Transcript Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i
elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold.
Utmarksavdelingen vil lansere et enkelt tidsskrift for elgvald, elglag, utmarkslag,
grunneiere og personer som er interessert i elg og hjort i de tre fylkene.
Hensikt: bedre kunnskap om hjorten, elgen og elgjakten.
Utmarksavdelingen har i lengre tid arbeidet med elg- og hjorteressursen. Her nevnes
noe av vårt engasjement:
 Vi har i en årrekke utviklet bestandsplaner og driftsplaner
 Vi har ansvar for all statistikkbehandling av elg i Oslo og Akershus
 Vi analyserer alder av elg
 Vi foretar og administrerer beitetakster
 Vi er faglige sekretær i mange elgregioner
Tema som vil bli berørt er:
 Nyheter fra offentlige og forskningen
 Analyser av elg og hjort på fylket, regioner eller vald
 Spørsmål om riktig bestandsnivå ut fra ulike samfunnshensyn
 Forvaltningsspørsmål og avskytning
 Kjøttbehandling
 Jakttekniske spørsmål
 Lokale nyheter/tips fra vald, elglag og enkeltpersoner vil få god plass
 Rovviltspørsmål vil gis plass men ikke hovedfokus
 Hjorten som ny art vil også få sin forholdsmessige plass
 Andre tema som er aktuelle
Abonnementet inneholder:
 3 utgivelser per år sendes per post
o Hver utgave vil ha en lengde på ca 10 sider med korte og praktisk retta
artikler
 Tilbud om minst et temamøte årlig
 Spesielle nyheter som haster sendes på e-post
 Tilbud om relevante kurs (egenbetaling)
Pris: 2014: kr.300,- Vedlagt følger informasjon om betaling.
I forbindelse med tilbudet om abonnement i 2014 følger et enkelt prøveeksemplar.
Med vennlig hilsen
Øystein Toverud
Pål Sindre Svae
Jørn Daltorp
Turid Rikheim
Nyheter høst/vinter 2013
Enmannsjakt på elg
Statskog vil gjøre elgjakt mer lik
småviltjakt. Derfor kan nå hvem som
helst registrerte og godkjente jegere
kjøpe jaktrettighet på elg uten å være
med i et jaktlag. Er dette noe som kan
utvikles også andre steder?
Statusoppdatering ulv
Rovdata har per 15.november registrert
13-21 ulver med helnorsk tilhold og 3-7
ulv med usikker geografisk tilhold i
forhold til riksgrensen. I Akershus, Oslo
og Østfold er det kun Østmarkaulvene
som er registrert. I følge statusrapporten
er det fem eller seks ulver i Østmarka,
hvorav tre eller fire av disse er valper.
Det må legges til at rapporten kun
inneholder ulv som er registrert vinteren
2013-14 til og med 15. november, og er
derfor kun en foreløpig status.
Bestandsvurdering Østfold 2012
Faun Naturforvaltning har utarbeidet en
rapport med grunnlag i ”sett elg data” og
”skutt elg data” i Østfold til og med jakta
2012. Denne rapporten vil vi ta for oss
mer detaljert i neste ”Elgnytt”.
Beitetaksering i Østfold
Faun Naturforvaltning gjennomførte
våren 2013 elgbeitetaksering
(overvåkingstakst etter «Solbraametoden») på 98 bestand i Østfold. Også
denne rapporten blir omhandlet i neste
utgivelse.
Beitetakseringer våren 2014
Utmarksavdelingen har fått tilsagn på
beitetakseringer i Vorma/Storsjøen og
Nord Odal kommune for 2014. Takstene
vil gjennomføres så fort snøforholdene
tillater det.
Elgvurdering Akershus og Oslo
Som tidligere år, skal Utmarksavdelingen
gjennomføre den årlige vurderingen av
elgstammen i Akershus og Oslo. Denne
vurderingen vil bli presentert i ”Elgnytt”.
Aldersanalyser 2013
Tenner som er samlet inn under jakta i
2013 skal aldersbestemmes i løpet av
vinteren. Utmarksavdelingen skal blant
annet analysere tenner fra Østmarka,
Vorma/Storsjøen, Romeriksletta Øst
Elgregion og Nes kommune.
Feltkontrollør av hjortevilt
Tidligere kunne den godkjente
feltkontrolløren kontrollere kjøtt ”lokalt”,
men dette har det kommet endringer på.
Nå kan feltkontrolløren kun kontrollere
og godkjenne kjøtt i eget jaktlag. Dette
for å sikre at feltkontrolløren har hatt
oversikt over viltet som kontrolleres helt
fra viltet ble skutt til det er flådd. Det
betyr at ethvert jaktlag som skal selge
viltkjøtt til lokal detaljist (restaurant eller
butikk) eller planmessig omsatt til
sluttforbruker skal ha en godkjent
feltkontrollør som kontrollerer kjøttet.
Feltkontrollørkursene arrangeres av
Skogkurs, Norsk Hjortesenter og
Matvanet på Mære.
Kort presentasjon av
noen av elgregionene i
våre områder
I Akershus, Oslo og Østfold har man
gjennom de siste 15 årene hatt et økende
fokus på etableringen av elgregioner for
lettere å kunne oppnå felles mål innen
elgforvaltningene. Man har sett
viktigheten av tilstrekkelige områder for
å kunne forvalte elgbestanden på et
bestandsnivå. I tillegg blir man et svært
tydelig talerør for elgforvaltningen i
området som ofte har langt større
gjennomslag enn et enkelt grunneierlag
eller vald. Samtidig får man et meget
godt datagrunnlag for sitt arbeid og
man blir oppfattet som en seriøs og
viktig aktør ikke bare lokalt, men også
regionalt.
På bakgrunn av dette, ønsker vi i
Utmarksavdelingen å gi en kort
presentasjon av noen av de elgregionene
som i dag er etablert innenfor våre
områder:
Øvre Romerike Elgregion
Øvre Romerike Elgregion (ØRE) er en
interesseorganisasjon for grunneiere som
driver med forvaltning av den
elgstammen som i hovedsak har
Romeriksåsene og tilgrensende områder
som sitt leveområde. ØRE har samlet et
forvaltningsområde på 1 million dekar
skog i 8 kommuner og to fylker.
Regionen dekker områdene vest for
E6/Mjøsa og øst for RV4
Nittedal/Lygnaseter i kommunene
Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll,
Hurdal, Lunner og Gran. Regionens
formål er felles stammevis elgforvaltning
for å opprettholde en elgbestand med
optimal produksjon og avkastning i
forhold til leveområdenes bæreevne,
skader på skog og innmark, samt
trafikale forhold.
ØRE ble etablert i 1999 på bakgrunn av
behovet for felles forvaltning av
elgbestanden som har felles
vinterbeiteområder. Har gjennomført 4
elgbeitetakseringer, siste våren 2013 hvor
rapporten nå snart er ferdigstilt.
Dagens leder er Per Almquist, Lunner
Allmenning
Vorma/Storsjøen Elgregion
Regionen ble etablert sommeren 2009 på
bakgrunn av samarbeidet man inngikk
ved gjennomføring av elgbeitetaksering
samme vår. Regionen dekker områdene
øst for Vorma og Nord for Glomma i
Akershus og det meste av områdene vest
for Storsjøen i Sør- Odal og Nord – Odal
kommune. Samlet er Regionen i overkant
av 400 000 dekar. Jens Magne Mømb fra
Nes er leder.
Romerikssletta øst Elgregion
Etablert i 2009 og dekker i grove trekk
områdene mellom E6 og Glomma/Vorma
innenfor kommunene Skedsmo, Fet,
Sørum, Nes og Ullensaker. Samlet
dekker regionen ca 220 000 dekar.
Regionen gjennomførte en
elgbeitetaksering våren 2012 som viste
en god beitesituasjon. Regionen har
relativt små sammenhengende
skogarealer og et typisk
kulturlandskapsområde. Sammen med
ØRE har regionen et svært høyt press på
utbygging. Nåværende leder er Paal
Berg, Nes.
Østmarka Elgregion
Østmarka elgregion ble etablert i 2005 i
forbindelse med gjennomføringen av
elgregionens første elgbeitetakseringer,
siden har de gjennomført 2
elgbeitetakseringer til i 2008 og 2013.
Regionens areal er ca 290 000 dekar og
dekker områdene tilhørende Østmarka
sør og øst for Oslo og nord for RV 120
Enebakk – Oslo. Elgregionen ledes av
Thore Egil Holthe, Rælingen.
Elgregionråd øst
Regionen dekker et samlet areal i
overkant av 2 100 000 dekar, fordelt på 7
kommuner i 2 fylker. Regionen dekker
områdene øst og sør for Glomma i
Akershus og Hedmark med arealer i
kommunene Fet, Sørum, Nes, Aurskog –
Høland, Sør – Odal, Kongsvinger og
Eidskog. Regionen ble formelt etablert
2001, etter at man hadde hatt felles møter
og samarbeid i området bla for å øke
andelen store okser helt siden 1992.
Oppgaver Elgregionråd Øst har i dag er
kontakt og informasjon til og mellom
elgvaldene med avskyting og
forvalting, produksjon, utsending og
analyse av sett-elg skjemaer og
kontaktorgan for flere prosjekter
tilknyttet bla. annet Veterinærinstituttet
og NINA. Kontaktperson er Lars Ole
Jørgensen, sekretær.
Ytre Østfold vest Elgregion
Ytre Østfold elgregion vest ble etablert i
2009 for å kunne jobbe mot felles mål i
området mellom E6, Glomma og sjøen
ved utbyggingen av E6 gjennom Østfold
i kommunene Fredrikstad, Råde og
Rygge. Regionens samlede areal er ca
120 000 dekar. Man har gjennom felles
møter tatt grep for å nå ønsket målsetting
og for å kunne bevare en god elgstamme
i området, noe man mener å ha oppnådd.
Follo Elgregion
Arbeidet med etablering av Regionen er
godt i gang og man ser et klart behov for
en felles forvaltning innenfor området
både på bakgrunn av elgstammens
kvalitet og i forhold til et stadig økende
utbyggingspress og fragmentering av
landskapet og skogområdene.
Utmarksavdelingen deltar som faglig
rådgiver innenfor dette arbeidet.
Innmarkselg fra Elgregionråd Øst, nærmere bestemt Aurskog-Høland.
Kalvevekter på elg?
Vekten på kalv har mye å si for seinere
vektutvikling av elgen. Hvilke faktorer
påvirker vekten på elgkalven? Kan vi
påvirke vektene av elgkalven?
Kvalitet på føde?
Dette er den faktoren som betyr mest for
kalvens vekt. Kuer som har tilgang til
god kvalitet på beiteplantene og
beiteområdene får tyngre kalver.
Forfatterne av boka «Elg i Norge»,
Reidar Andersen og Bernt-Erik Sæther,
har sett på faktorer som påvirker
elgkalvens vekt. I Troms ble det blant
annet funnet eksempler på elgkalver som
ble født i slutten av juni, kunne oppnå
stor vekt allerede den første høsten, så
fremt mora stod i et godt
sommerbeiteområde. Det konkluderes
med at god tilgang til
sommerbeiteplanter av høy kvalitet er av
avgjørende betydning for at kalven skal
bli stor.
Klima
Gjennomsnittstemperaturen i april, mai
og juni er viktig for vektene på kalv. En
forklaring kan være at en varmere vår gir
tidligere start på veksten av elgens
sommerbeite og en tilsvarende tidligere
reduksjon i beiteverdien på de samme
plantene utover sommeren. Kalv som
ikke går over på fast føde før på
sensommeren påvirkes derfor spesielt
sterkt av reduksjon i plantenes
fòrkvalitet.
Konklusjon: En kald vår/forsommer kan
gi høye kalvevekter.
Kalvetidspunkt
Tidspunktet for når kua får kalven om
våren er viktig. Jo tidligere jo bedre. En
tidlig født kalv får flere vekstdøgn og det
viser seg at den også vokser raskere.
Kalvetidspunkt påvirkes igjen av når kua
parres. Dette kan ha noe med antall okser
og alder på oksen i bestanden.
Det er svært viktig at kua parres i første
brunstperiode. Må den gå om igjen vil
det si automatisk 3 uker seinere fødsel.
Det viser seg at eldre okser får kua i
parringsmodus tidligere på høsten enn en
ung okse. De tyngste oksene vil også
parre flere kuer. (Hjeljord 2008). Dette er
en av årsakene til at vi bør ta vare på en
del eldre okser i bestand.
Kua er i utgangspunktet stabil. Men
mangel på riktig okse kan føre til kua
vandrer rundt for å finne den «rette»
oksen.
Kondisjon på kua
Store kuer i god kondisjon produserer
ikke bare mer avkom men også kalver
med god kondisjon.
Blant annet fordi førstegangsfødene kuer
ofte blir seinere brunstige og kalver
seinere enn eldre kuer.
Det vil si at i en ung kubestand har
kalvene færre vekstdøgn den første
sommeren og blir sannsynligvis mindre.
Dårlig vinterbeite gir forsinket
kalving?
I boka «Elg i Norge» er det pekt på at
elgkyrene i Gausdal Vestfjell har ca 14
dager seinere kalvingstidspunkt enn
ellers i landet. Forfatterne antar at det
dårlige beitet om vinteren er årsaken.
Forstyrrelse og barriere kan påvirke kalvevektene. Denne lastebilen har dog forstyrret
seg ferdig for lenge siden.
Oksekalv og kukalv
Oksekalven er i gjennomsnitt tyngre en
kukalven. Når tvillingkalver følger kua
vil oksekalven ofte gå lengst bak og er
derfor mest utsatt for å bli skutt.
Hva er våre kalvevekter?
Under vises eksempel på forskjell i
kalvevekter mellom kjønnene, for
Akershus fylke samlet.
80
75
Slaktevekt (kg)
Har tvillingkalv lavere vekt en singel
kalv?
I en undersøkelse i Troms fant man at
tvillingkalver var i gjennomsnitt 20 kg
lettere enn enslige kalver. Årsaken det
pekes på er konkurranse om melken den
første tiden.
70
65
Oksekalv
60
Kukalv
55
50
Årstall
Forstyrrelse og barrierer
I Akershus og Østfold kan bebyggelse,
veier m.m. bety et fragmentert tilbud av
beite for elgen. Ved første øyekast ser
beiteforholdene gode ut, men det kan
samtidig være slik at elgen ikke har lett
tilgang til disse beitene pga infrastruktur.
Kilder:
Hjeljord, O. 2008. Viltet - biologi og
forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun
forlag AS 2008
Andersen, R & Sæther, B.-E. Elgen i Norge –
Biologi, atferd og forvaltning, ISBN: 82-5120448-8, N.W. Dam & Søn AS, Teknologisk
Forlag.
Kondisjon i
elgbestanden
Knyttet til elgforvaltning og våre
elgbestander benytter man kondisjon
som et samlebegrep for beskrivelse av
bestandens tilstand og produktivitet.
Gjennom dagens datagrunnlag fra sett
elg og ved registreringer av slaktevekter
er det fire parametere man i hovedsak
benytter til vurdering av bestandens
kondisjon.
-
Andelen kalv per ku
Kalv per kalvku(tvillingraten)
Slaktevekter for kalv
Slaktevekter for ungdyr
Definisjon
Kalveraten viser gjennomsnittlig antall
kalver per ku, og gis som et forhold i
kommatall. 0,6 betyr at kuene har
gjennomsnittlig 0,6 kalver hver, eller 60
% av kuene har kalv. Kubestanden i
denne sammenhengen inkluderer også
kviger, da det ikke skilles på alder på
hodyr uten kalv.
Tvillingraten er hvor stor andel av
kalveførende ku som har to kalver. Også
her er tallet et forholdstall. 1,30 betyr at
30 % av kalveførende ku har to kalver.
Kubestanden som ligger bak tvillingraten
inkluderer naturlig nok ikke kviger.
Stor andel kalv per ku og høy tvillingrate
sammen med høye gjennomsnittsvekter
for kalv og ungdyr viser at man har en
bestand med god kondisjon. Slik gir
kondisjonsfaktorene et godt bilde på
hvordan beitetilstanden og
alderssammensetningen i elgbestanden
er.
Som beskrevet i artikkelen om kalvevekt
har kua stor betydning for kalvens vekt,
og kalvens vekt har stor betydning for
hvordan dens videre utvikling blir. I
forhold til tilstand på beite ser man derfor
gjerne litt ekstra på ungdyrvektene da
dette er elgens første år alene, altså uten
kua. Ungdyrene må klare seg selv og
finne de optimale beiteplassene uten
følge for første gang.
Innenfor våre områder har man et stort
spenn i produksjon og vekter. For
kalvevekter har man i gjennomsnitt fra
55 kg – 75 kg når man tar et utvalg av 4
ulike kommuner. I figuren til slutt i
artikkelen er det data fra et utvalg av
kommuner og fylker i våre områder for å
kunne vise forskjellene mellom ulike
områder. Her ser man at Hurdal skiller
seg ut med klart lavere slaktevekter
gjennom hele perioden 2003 – 2012, men
utviklingen til kurvene er mye lik for de
ulike områdene. Hurdal har hatt en
nedgang i vekt gjennom perioden, mens
de øvrige områdene har hatt en stabil
utvikling.
Utviklingen i ungdyrvektene viser
sammenhengen som er beskrevet mellom
kalvevekt og ungdyrvekt. Innenfor våre
områder varier ungdyrvektene mye, fra
95 – 160 kg i gjennomsnitt vekter for
begge kjønn. Normalt vil man vise
fordeling av hann og hunn kjønn pga
vektforskjellen, men for å kunne vise
sammenligningen mellom 4 områder har
vi valgt å benytte gjennomsnittsvekter.
Forskjellene mellom kurvene i
diagrammene viser at det er store
forskjeller på relativ små avstander, og
betydningen av de naturgitte forholdene
og konkurranse virker tydelig.
Det er viktig å huske at i mange områder
er datagrunnlag lite og man får store
tilfeldige utslag, noe som også gjelder for
denne figuren. Hurdal ligger klart lavere i
ungdyrvekter enn de øvrige kommunene
i figurene, men man ser også at man
feller få ungdyr i Hurdal sammenlignet
med de øvrige kommunene. For
Rakkestad og Ullensaker er kurven i
vektutvikling for ungdyr mye lik, mens
Hurdal avviker noe. Her kan en del av
forskjellene skyldes tilfeldigheter.
Ungdyrene o Hurdal hatt en stabil
utvikling frem til 2010 og så en sterk
nedgang, mens Ullensaker har hatt en
svak økning i ungdyrvekt gjennom
perioden.
Hvis man setter sammen dagens
datagrunnlag innenfor elgforvaltningen
og sammenligner dette over tid er det
sannsynlig at man i de aller fleste
områder kan øke kondisjonen i
elgbestanden fra dagens nivå. Dette i
hovedsak på bakgrunn av data fra de
første årene med sett elg registreringer og
slaktevekter. Utviklingen i elgbestanden
har i mange områder vært naturlig da
man i de fleste områdene i dag har
gjennomført en reduksjon av bestanden
over noen år for slik å kunne senke
beitepress, faren for trafikk ulykker og
som tilpasninger av en stadig økende
utbygging av infrastruktur og således en
innskrenkning av årsleveområdene for
mange elgbestander.
Produksjonen i bestandene fordelt på de
ulike områdene viser at det er relativt
store årlige svingninger også i tallene
som gjelder hele fylkene. Andelen kalv
per ku i Østfold har sunket klart siden
midt på 1990 tallet, men den er fortsatt
bra. I Akershus har man hatt en relativt
stabil utvikling gjennom perioden.
Hurdal har lavest produksjon av de som
er vist i figur 3, mens Ullensaker og
Rakkestad har relativt lik produksjon.
Det er allikevel interessant å se at
svingningene til kurvene både på
kommunalt og fylkesnivå i grove trekk er
relativt like.
Vi tror at en del områder vil kunne nå
sine mål om en bedret kondisjon over tid,
men at man fortsatt må holde fokus på
alle faktorene som påvirker bestandens
kondisjon og ta de grepene som er
nødvendig for å opprettholde en sunn
elgstamme over tid.
I kommende Elgnytt vil dette bli et stadig
tilbakevendende tema som det allerede
har vært i elgforvaltningen i mange år.
Gjennomsnittsvekt ungdyr
Akershus n 452
Rakkestad n 49
Hurdal n 12
Ullensaker n 35
160
150
140
130
120
110
100
90
80
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Gjennomsnittsvekt kalv
85
2009
2010
2011
2012
Akershus n 436
Rakkestad n 36
Hurdal n 39
Ullensaker n 13
80
75
70
65
60
55
50
45
40
2003
2004
Kalv per ku
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Østfold
Akershus
Ullensaker
Rakkestad
2012
Hurdal
Kan vi benytte andre
målinger for endring av
elgbestanden?
Kalv per ku og kalv per kalvku viser
godt produksjonen i bestanden, men kan
suppleres med andre observasjonstall
for å utfylle dataene. De siste årene har
Utmarksavdelingen sett på alternative
måter å vurdere elgbestanden på,
spesielt i områder med ulverevir.
antall kuer og antall kalver umiddelbart,
mens kalveraten og tvillingraten ikke
økte like raskt og tydelig. For å få med
seg raske endringer i elgbestanden kan
man derfor også se på andre målinger
enn kun de tradisjonelle.
Kalveratene og tvillingraten kan få
kunstig lav nedgang ved økt dødelighet
på kvige, som man ofte får ved etablering
av ulverevir. Ulvens predasjon dreier seg
hovedsakelig om kalv, men også en del
ungdyr blir tatt. Ved også å se på antall
observerte kuer og kalver fordelt på
jegerdagsverk, kan endringene komme
bedre frem.
I Vestfjella i Aremark/Halden/Rakkestad
gikk totalt antall kuer observert pr
jegerdagsverk kraftig ned ved etablering
av ulverevir, det samme gjorde kalven.
Antall sett singel ku (ku uten kalv eller
kvige) per jegerdagsverk gikk derimot
ikke ned. Ved at kubestanden ble
redusert, ble nedgangen i kalverate og
tvillingraten underestimert. Det var en
klar nedgang i begge ratene, men ved å
se på den totale kubestanden, singel ku
og antall kalver ble det observert en
kraftigere nedgang enn hvis ikke de
elementene hadde blitt tatt med.
I Vestfjella var det tydelig at en del
kviger ble tatt av ulv, i tillegg til kalver.
Det førte til at en stor andel av den
produktive kubestanden gikk uten kalv,
og ville kommet frem i statistikken som
kviger. Ved oppløsning av reviret økte
Enslig hodyr, men ikke kvige! Stor ku
som gikk uten kalver.
Hvordan skille ku og
kvige
For å ha en fornuftig og målbevisst
avskytning av elg må jaktlagene følge
tildelt kvote under elgjakta. Det skjer
derimot til tider at det felles feil dyr. En
av de vanligste feilfellingene er at
voksen ku (2,5 år og eldre) skytes
istedenfor kvige (1,5 års hodyr). Dette
er en feilfelling som lar seg rette opp de
fleste steder, da det gjerne er flerårige
planer, men uansett er det uheldig når
feil må rettes opp året etter.
Å skille voksen ku og kvige er svært
vanskelig for de aller fleste. En ting er å
skille de på bilder eller når de ligger
skutt. Ved vurdering av tannutvikling kan
det relativt enkelt bestemmes om det er ei
eldre ku eller ei kvige som er skutt.
Utfordringen kommer når jegeren sitter
på post, det kommer elg og pulsen og
stressnivået øker. Hva skal jegeren se
etter i slike situasjoner?
 Størrelse: Kviga er mindre enn
kua. Logisk, men det er ikke så
lett å skille størrelsen når det
kommer et dyr aleine.
 Generelt utseende: Kvigene ser
rett og slett yngre ut.
 Kroppsform: Kviga ser kortere og
mer butt ut enn elgkua. Voksen
elgku virker også betydelig lengre
enn kviga enn den faktisk er, og
har lengre bein.
 Hodeform: Kviga har et kortere
hode og nakke enn voksen ku.
Eldre kuer har utpreget langt
snuteparti.
 Manken: Kviga har gjerne mer
utpreget bustete og stri manke.
Den beste måten å bli bedre på å skille
kvige og voksen ku er rett og slett å se
mer elg. Erfaring er en viktig bit av dette.
Bruk tid i skogen også utenom jakta, slik
at du kan se elg i ulike positurer og ikke
minst sammenligne med andre elger.
Selv med mye erfaring er det ikke lett i å
skille kvige fra ku. Det er et faktum at de
aller fleste oftest ikke klarer å skille
kvige og ku under jakt. Det oppfordres
derfor å holde igjen skuddet om man er
usikker, og ikke har ku på kvota. I
ulverevir er det spesielt viktig å ikke
skyte kuer, da ulven ofte har tatt kalvene.
Da er muligheten stor for at det skytes
høyproduktive kuer som man tror er
kviger når skuddet går, og det er uheldig.
Det sies at hvis man er usikker på om det
er kvige eller voksen ku, så er det ei
voksen ku.
Ku eller kvige? Usikker? La den gå
videre..
Beitetaksering
Østmarka 2013
Utmarksavdelingen gjennomførte en
beitetaksering i Østmarka, på oppdrag
fra Østmarka Elgregion. Dette var den
tredje taksten i rekken, da det også er
utført takster i 2005 og 2009.
Elgbeitetakseringen i 2013 viser at
situasjonen er forverret fra forrige takst i
2009. Det er et kraftig overbeite i
Østmarka, samt at beitetilgangen er
mindre enn tidligere.
Det er spesielt overbeite på rogn, osp og
selje, samt furu i Østmarka. Likevel
observeres det ikke en nedgang i
slaktevektene. Resultatene fra
beitetakseringen indikerer at
elgbestanden i Østmarka bør reduseres,
men siden det er ynglende ulv i området
bør det ikke utføres tiltak for å redusere
elgbestanden før evt effekter av
ulvereviret observeres og registreres. Et
ulverevir tar 80-150 elg årlig, noe som vil
ha sterk påvirkning på elgbestanden i
Østmarka. I 2012 ble det skutt 105 dyr i
Østmarka, slik at effektene i et svært lite
revir som Østmarka (trolig ca 300 km2)
vil være kraftige for elgbestanden.
Det ble anbefalt å vurdere elgbestanden i
løpet av og etter jakten for å se på tiltak
underveis. Tiltak ble gjennomført de
fleste steder. I skrivende stund er ikke
data fra årets elgjakt kommet inn, slik at
det er vanskelig å se de eksakte
påvirkningene i elgstammen.
Osp som har både gammelt beite og
beite fra siste vinter.
Hjort i Østfold 2013
Utmarksavdelingen skal, i samarbeid
med Østfold Fylkeskommune og lokale
grunneiere, vurdere hjortebestanden i
Østfold. Prosjektet er todelt, ved at vi
skal analysere sett-hjort fra elgjakta og
vurdere antall hjort på innmark. Sett
hjort fra elgjakta gir oss et bilde av hvor
det er hjort, hvor mye som blir sett og
alder/kjønnsfordeling i bestanden. Del
to består i å registrere hjort på innmark
i form av tellinger planlagt utført av
frivillige.
det, er det ønskelig at du tar kontakt med
Pål Sindre Svae i Utmarksavdelingen på
e-post [email protected]
eller tlf 90 55 09 82.
Bakgrunnen for bestandsvurderingen er
at bestandstørrelsen av hjort er svært
usikker. Det er åpnet for hjortejakt i
Hobøl, og det har vært ønskelig fra flere
kommuner å åpne. For og eventuelt åpne
for jakt må det foreligge informasjon om
bestandstørrelsen.
I denne sammenhengen trenger vi hjelp
fra elgjaktlaga. Vi trenger informasjon
om hvor det ses hjort, både relativt fast
og sporadisk. Det er spesielt interessant
med lokaliteter hvor hjorten kan relativt
enkelt telles fra f eks bil. Hvis det er
rådyrforinger eller lignende som hjorten
besøker, ønsker vi å komme i kontakt
med den som står for foringen.
Samtidig ønsker vi å komme i kontakt
med personer som ønsker å hjelpe til med
registreringen av hjort på innmark.
Registreringen vil utføres enten med bil
eller av folk som bor der hjorten ses
regelmessig.
Hvis du har informasjon om hvor det ses
hjort, eller kjenner til personer som gjør
Hvor mye hjort har vi? Og dukker den
opp på elgposten slik at den blir
registrert?
Prosjektets resultater vil vises i en
rapport med estimat av bestandsstørrelse,
bestandsstruktur og kart over
forekomstene.
Samtidig med Utmarksavdelingens
arbeid skal Faun Naturforvaltning merke
10 hjort med GPS-halsbånd i Østfold.
Dette for å kartlegge områdebruken til
hjorten. Våre tellinger og registreringer
vil bli satt i system med Fauns data
underveis.
Øns
ke
rduåabonne
r
epå“El
gny ”,kandu
be
t
al
e300krt
i
lkont
onr10500511740,
i
nne
n15.
1.
2014.
Vit
r
e
nge
rnavn,adr
e
s
s
e
,j
akt
l
ag/
val
dog
kommune
.“El
gny ”s
e
nde
sutipapi
r
f
or
m.
Øns
ke
rduåf
åf
akt
ur
at
i
l
s
e
ndt
,t
akont
akt
me
dØys
t
e
i
npå
oys
t
e
i
n.
t
ove
r
ud@havas
s
.
s
kog.
no,
e
l
l
e
rt
l
f91396674.
Påf
or
håndt
akk!
Neste ”Elgnytt”
 Jaktregler – forslag til jaktlag
 Hvorfor beholde storoksen?
 Elgvurdering Oslo og Akershus
 + mye mer..
Kommer februar 2014.
Utmarksavdelingen ønsker deg en god jul og et godt
nyttår!