Transcript Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Forord 1

Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Forord
1
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Forord
2
Innholdsfortegnelse
1.
2.
3.
4.
Forord .................................................................................................................................. 4
Elgvaldets avgrensing og størrelse ......................................................................................... 5
Planperiode .......................................................................................................................... 5
Status ................................................................................................................................... 6
Arealbruk og ernæring: ....................................................................................................................... 6
Arealbruk: ........................................................................................................................................ 6
Beite: ............................................................................................................................................... 7
Fallvilt: ................................................................................................................................................. 8
Rovvilt: ............................................................................................................................................. 8
Sykdom/skade: ................................................................................................................................ 8
Trafikkskade..................................................................................................................................... 9
Bestandsutvikling: ............................................................................................................................. 10
Beskatning: .................................................................................................................................... 10
Avskyting 2007-2009: .................................................................................................................... 11
Bestandsstørrelse: ......................................................................................................................... 12
Vektutvikling: ................................................................................................................................. 13
Bestandssammensetningen .......................................................................................................... 15
Oppsummering av dagens situasjon og mål med videre forvaltning ............................................ 19
5. Avskyting i planperioden 2009-2012 .................................................................................... 20
Bestandsstruktur: .......................................................................................................................... 20
Bestandsstørrelse: ......................................................................................................................... 20
Tilleggsdyr:..................................................................................................................................... 21
Avskytingsmodell:.......................................................................................................................... 21
6. Organisering ....................................................................................................................... 22
Elgforvaltningsrådet .......................................................................................................................... 22
7.
Regler for bestandsplanområdet ......................................................................................... 22
Utvidet jakttid.................................................................................................................................... 22
Kommunen (offentlig part) ............................................................................................................... 22
Deling av fellingskvoten..................................................................................................................... 24
Feilskyting ...................................................................................................................................... 25
Dyr som ikke belaster kvoten ........................................................................................................ 25
Jaktlagenes-/ledernes ansvar ............................................................................................................ 26
Varsling og ettersøk av skadeskutt elg .............................................................................................. 26
Rapportering.................................................................................................................................. 26
Kontroll .............................................................................................................................................. 27
8.
9.
Referanser .......................................................................................................................... 27
Godkjenning av bestandsplan.............................................................................................. 28
Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne ................................................................... 28
Godkjenning av bestandsplanen av kommunen ........................................................................... 28
Vedlegg 1. Avskytingsavtale 2010-2012 ....................................................................................... 29
Vedlegg 2. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet. ............................................................................ 30
Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet............................................................................. 32
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Forord
3
1. Forord
D
ette er en bestandsplan for elg for Aurskog-Høland elgvald i Aurskog-Høland kommune for
treårsperioden 2010 til 2012. Den er, med unntak av avskytingsmodellen, på de fleste områder
en videreføring av planen for foregående treårsperiode.
Ansvarlig for planen er Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland kommune bestående av: Harethon
Jaktfelt (Ole Edward Hagen, arbeidsutvalget), Kjølen Jaktfelt (Lars Henrik Sundby), Mangenskogen
Jaktfelt (Bjørn Toverud), Setta Jaktfelt (Rolf Th. Holm), Setskog Jaktfelt (Mads Wiel, arbeidsutvalget),
Soprim-Skullerud Jaktfelt (Jørn Skullerud, arbeidsutvalget), Hølvannet Jaktfelt (Kai Næss,
arbeidsutvalget), Langstranda Jaktfelt (Johan Arthur Torp, arbeidsutvalget), Snartjernåsen Jaktfelt
(Leif Reier Tønneberg), Dalsroen Jaktfelt (Jan Sofus Haugen), Tunnsjøen Jaktfelt (Bjørn Lybæk),
Elgheia Jaktfelt (Didrik Holmsen, leder rådet og arbeidsutvalget), Setten og Mjermen Jaktfelt (Fredrik
Gedde) og Linken Jaktfelt (Kasper Hanneborg).
Sten Ivar Tønsberg er etter avtale med hans arbeidsgiver, Stangeskovene AS, sekretær i
Elgforvaltningsrådet, og har vært veileder samt ført planen i pennen.
Bjørkelangen, Aurskog-Høland, 1.4.2010.
Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland
Didrik Holmsen
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Forord
4
2. Elgvaldets avgrensing og størrelse
Området begrenses i hovedsak av AurskogHøland kommunes kommunegrense. Elgvaldet
grenser mot Eidskog i Hedmark og Sverige i
øst, mot Østfold-kommunene Rømskog,
Marker og Trøgstad i sør og Akershuskommunene Fet, Sørum og Nes i vest og nord.
Elgvaldet inngår sammen med Eidskog og de
deler av kommunene Kongsvinger, Sør-Odal,
Nes, Sørum og Fet med beliggenhet øst for
Glomma, i ERRØ (Elgregionråd Øst).
Elgvaldet er delt inn i 14 jaktfelt med et
tellende areal for valdet på 815.245 daa. I
tellende areal inngår skogsarealer inklusiv
tjern under 100 daa, samt dyrka mark under
100 daa med skog på alle sider (jfr. mål og
retningslinjer). Kommunen må søkes om
godkjenning av elgvaldet dersom det har blitt
endringer.
Det bor flest mennesker i tilknytning til
jaktfeltene Harethon, Elgheia, Snartjernåsen,
Dalsroa og Langstranda. Det er også her vi
finner det meste av åkerlandet og et
mosaikkpreget skoglandskap med til dels små
eiendomsenheter. I øst får vi mer
sammenhengende skogområder, preget av
større eiendommer og gjennomgående lavere
boniteter.
Figur 1. Aurskog-Høland elgvald med jaktfelter.
3. Planperiode
Planen gjelder for 3 års perioden 2010 – 2012
med mindre det i planperioden skulle
inntreffe uforutsette hendelser som gjør en
revisjon nødvendig.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Elgvaldets avgrensing og størrelse
5
4. Status
Arealbruk og ernæring:
Arealbruk:
Registreringer fra et nylig avsluttet
merkeprosjekt viser at trekkdistansen mellom
sommer- og vinterområdet er svært kort
(Solberg mfl. 2003). Dette stemmer bra med
tidligere vurderinger av jegerne. Allikevel
opplever man flokker på opptil 15-20 okser i
enkelte åkre sommerstid. Samme området er
tilnærmet tømt for okser i brunsten et par
måneder senere.
Om vi ser på Figur 2, daa bak elg skutt 20072009, får vi et bilde av hvordan elgstammen
fordeler seg ut over kommunen.
Utgangspunktet for fordeling av kvoten var et
fast areal bak hver elg for hele kommunen. De
siste 3 år har det blitt tildelt tilleggsdyr
underveis i jakta, hovedsakelig til de mest
elgtette områdene vest og sentralt i
kommunen. Dette faller sammen med
jordbruksareal og generelt mer høyproduktive
områder.
Et annet forhold her er eiendomsstrukturen.
Skogeiendommene i øst er generelt større og
mer aktivt drevet enn de mer sentrale
arealene. På 60, 70 og 80 tallet var mye av
skogområdene i øst preget av yngre skog og
hogstflater, bla. annet etter stormene i 1969.
Disse flatene produserte en stor andel elgmat,
men har i dag kommet opp i en skogtype som
produserer lite elgmat mot hva som var
tilfellet for 10-30 år siden. Dette stemmer
også med Elgregionråd Øst sitt vektprosjekt
hvor jaktfeltene Setta, Mangenskogen, Kjølen
og Linken har lave vekter sammen med
valdene Stangeskovene i Eidskog, Sagstuen i
Nes og Maarud i Sør-Odal.
Figur 2. Daa bak hver elg skutt 2007-2010 og påkjørsler.
Det er å anta at andelen elgmat i øst vil øke
etter hvert som mer av skogen kommer opp i
en eldre skogtype og tynning og hogst lysner
opp, og gir mer elgbeite tilgjengelig enn hva
som er dagens situasjon.
En dreining av elgstammen mot
befolkningstette områder som vi ser i dag, gir
utfordringer som påkjørsler og andre møter
mellom menneske og elg som kan virke
provoserende. Elgen blir lettere ”sett” i andre
deler av året enn i elgjakten, og menneskelige
faktorer må i større grad tas hensyn til ved
forvaltningen.
Disse variasjonene i bestandstettheten
nødvendiggjør en differensiert avskyting hvor
det som praktiseres i dag, ikke vil stemme om
5, 10 eller 20 år.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
6
Beite:
Det ble i 2006 foretatt en
elgbeiteundersøkelse (Hjeljord m.fl. 2007)
over tre områder i Aurskog-Høland. Områdene
kan grovt deles inn i Tunnsjøen/Elgheia
jaktfelt, Kjølen/Mangenskogen jaktfelt og
Setskog jaktfelt.
Generelt om beitet kan sies at løv fra selje,
rogn, osp, bringebær og vier foretrekkes som
sommerføde i tillegg til grasarter og urter. Vi
skal heller ikke se bort fra åkerbeitets
betydning for den del av elgstammen som
benytter seg av dette. Det beites også en del
på bjørk. Blåbærlyng er en viktig beiteplante
og denne beites i stor grad om høsten.
Vinterstid går elgen over på kvistbeite som
består av furu, osp, bjørk, vier, rogn og einer.
I følge elgbeiteundersøkelsen finner vi de
frodigste elgbeitene i Setskog. Derimot er
arealet med mange av de aktuelle
beiteplantene mindre i Setskog enn i
Tunnsjøen/Elgheia, hvilket gjør at samlet
skuddproduksjon for disse to områdene er
noenlunde likt, med unntak av mer furu og
høyest tilgang av urter i Setskog. I
Kjølen/Mangenskogen er boniteten lavere enn
i de to andre områdene, noe som spesielt gir
utslag i langt lavere forekomst av urter. Det er
imidlertid påvist lite sammenheng mellom
bonitet og slaktevekt på kalv (Hjeljord,
foredrag på Kongsvinger 11.02.2009).
Hvor hardt elgen beiter i et område kan
vurderes ut fra hvilken grad den hindrer
viktige beitetrær fra å vokse i høyden.
Beiteundersøkelsen konkluderer med at
elgbeitingen har vært tilstrekkelig til å hemme
tilveksten noe på furu i deler av kommunen.
Det ble funnet ut at om lag halvparten av
furutrærne i Kjølen/Mangenskogen og
Tunnsjøen/Elgheia viser mer enn ubetydelige
beiteskader mot bare en tredjepart i Setskog.
Det konkluderes også med at den harde
beitingen på rogn viser at kvalitetsbeitet her,
som andre steder på Østlandet, er hardt
belastet.
Hjeljord konkluderte på årsmøtet i ERRØ 2009
at ROS-artene (Rogn, Osp, Salix (Selje og Vier))
etter hvert er blitt kraftig kuet og av mindre
betydning som elgbeite nå enn før. Elgens
vinterbeiting har de siste 50 årene blitt dreid
mer mot bjørk, uten at dette har gitt særlig
utslag for vektene. Bjørka gir imidlertid noe
dårligere vinterbeite enn ROS-artene.
Sommerstid er det imidlertid liten forskjell i
kvaliteten mellom bjørk og ROS.
Elgbeiteundersøkelsen konkluderer med at
elgbestanden i kommunen i alle fall ikke bør
økes, og at dette bør praktiseres sterkere
spesielt i Kjølen/Mangenskogen området.
Hva gjelder åkerbeite, så sier undersøkelsen at
en svært liten andel at elgstammen benyttet
seg av dette. Hvor vidt dette stemmer må det
gjøres en større undersøkelse for å fastslå,
men det registreres en økning i antall
meldinger om ”elgflokker” i ulike områder av
kommunens åkerland. Det er rimelig å anta at
enkeltområder kan oppleve en svært høy
andel elgbeite på åkerland. Dette vil imidlertid
svinge mellom områder, alt etter hvilke
vekster som dyrkes, tilgang til annen mat,
tilgang til skjul o.l. Det antas at en sterk
konkurranse om ”naturlig” beite, vil drive mye
av elgstammen ut på åkrene og at en
minskning av konkurransen vil virke motsatt
(Hjeljord pers. med.). Det har også blitt
observert en overrepresentasjon av okser på
åkrene, dette henger antagelig sammen med
oksenes større vandringer og grense for
eksponering, som naturlig vil være annerledes
enn for ku med kalv(er). Det ser imidlertid ut
til å være en klar sammenheng mellom kalv og
ungdyrs slaktevekt og prosentandel dyrka
mark i området (Hjeljord, foredrag på
Kongsvinger 11.02.2009).
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
7
Fallvilt:
Rovvilt:
Det er ikke registrert fast tilhold av ulv
innenfor grensene til Aurskog-Høland vald
siden 2005 (Rovviltkontakt SNO Oslo og
Akershus pers. med). Vi ligger imidlertid utsatt
til for å få en etablering, og streifulv blir årlig
observert. Av bjørn er det også gjort årlige
observasjoner, men fraværet av binner gjør at
vi ikke kan regne med å ha helårs tilhold av
bjørn. Streifdyr av både ulv og bjørn vil kunne
ta enkeltdyr av elg, men tettheten av rovvilt
anses som så lav, at dette ikke tas hensyn til i
den kommende periodes forvaltning av elg.
Skulle vi imidlertid få en etablering av ulv
innenfor valdet grense, kan det bli aktuelt å
holde tilbake dyr av tilleggskvota i de aktuelle
områdene, dersom ulvens predasjon blir
problematisk for å opprettholde
bestandsmålene. Valdet har imidlertid i dag en
svært høy elgstamme med en hyggelig
produksjon, noe som vil virke begrensende på
ulvens påvirkning (Viltet - biologi og
forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun
forlag AS 2008, s. 195).
Sykdom/skade:
Det ble vinter og vår 2007 funnet og / eller
avlivet 25 elger i Aurskog-Høland og Rømskog
med et betydelig håravfall pga hjortelusflue,
noe som tydelig fremgår i fallviltstatistikken. I
etterkant er det skutt to elger (en i 2007 og en
i 2008) med samme symptom. Flere av dyrene
er oversendt veterinærinstituttet for analyse
og på ett av dyrene ble det funnet over 15.000
hjortelusfluer (Om hjortelusflue og flått på
hjortevilt, Presentasjon 12. April på Hjortevilt
2007, Bjørnar Ytrehus, veterinær, dr. med. Vet.
Seksjon for vilthelse). Det ble også registrert
lignende tilfeller andre plasser i Østfold,
Akershus og Sverige. Lignende tilfeller fra
andre deler av verden og i tidligere tider er
foreløpig ikke kjent, men veterinærinstituttet,
folkehelseinstituttet sammen med Statens
Veterinärmedicinska Anstalt (Sverige) følger
saken videre. De har også opprettet en
hjemmeside, www.flattogflue.no , hvor man
kan gå inn for mer informasjon om
hjortelusflue, og å registrere egne funn. Det vil
fra 2010 bli egen rubrikk for registrering av
hjortelusflue på Sett-elg skjemaene.
Det blir hvert år funnet eller skutt elg med
skader/sykdom av ymse slag. Av de vanligste
kan nevnes stangskader etter brunstkampene,
fallskader (knekte bein og lignende, eller
gamle skader etter påkjørsel) og alder. Det er
imidlertid ingenting som skiller seg spesielt ut
om vi ser bort fra tilfellene med hårløshet i
2007. Vi holder utviklingen under oppsikt og
kommunens fallviltregister er et nyttig
hjelpemiddel i så måte. Fallviltstatistikken
viser imidlertid en oppgang i antall fallvilt som
følge av andre forhold enn påkjørsel. Dette er
urovekkende, men i og med at ingen spesiell
sykdom / skade peker seg ut, kan dette tas
som tegn på en generell høy elgstamme.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
8
Figur 3. Fallvilt 2002 til 2009 fordelt på årsak.
Trafikkskade
Antall påkjørsler har økt i hele kommunen og
var i 2009 oppe i totalt 27 tilfeller. Det er
fortsatt noe igjen til toppåret 2006, men ikke
mye. Vegholder har foretatt vegkantrydding i
flere omganger i de mest utsatte områdene.
Flere av disse strekningene gror imidlertid nå
igjen med elgmat som ROS (Rogn, Osp, selje
og vier). Flere jaktfelt, jaktlag og grunneiere
fòrer elg for om mulig å holde elgen unna
hovedvegene, dels finansiert av det
kommunale viltfondet og dels av egen lomme.
I april 2008 sendte kommunen sammen med
viltnemda og elgforvaltningsrådet en
henvendelse til Statens Vegvesen hvor det ble
poengtert viktigheten av frisikt-rydding og et
ønske om at Vegvesenet vurderte viltgjerde
og/eller lyssetting av de mest utsatte
strekningene.
trafikkpåkjørsler. Gjennom ordningen med
tilleggsdyr har deler av avskytningen blitt styrt
mot de jaktfelt som har flest påkjørsler (se
Figur 2).
Antall påkjørsler påvirkes også av andre
faktorer. Fullmåne, kombinert med mye snø
og kulde øker antall påkjørsler (Viltet - biologi
og forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun
forlag AS 2008, s. 278-279).
Elgforvaltningsrådet er forpliktet gjennom sitt
forvaltningsansvar å ta hensyn til
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
9
Bestandsutvikling:
Beskatning:
Figur 4 viser sett-elg pr jegerdøgn og antall elg
skutt over en periode på 20 år. Disse to
kurvene er interessante å sammenligne fordi
sett-elg pr jegerdøgn ikke styres av gitte
kvoter mens skutt elg styres av nettopp kvote.
Sammenligner vi disse kan det se ut som om
elgstammen gikk tilbake på starten av 1990,
avskytingen var på over 500 dyr årlig og settelg pr jegerdøgn gikk nesten ned mot 0,3 midt
på 90-tallet. Avskytningen ble redusert ganske
så kraftig over en 3-4 års periode og sett-elg pr
jegerdøgn begynte å stige igjen relativt kjapt
Det gjorde imidlertid ikke avskytingen. I
perioden 1995-2005 ble det skutt mellom 300
og 400 elg årlig i valdet, først i 2006 var vi over
400 dyr, og vi beveget oss stødig mot 500 dyr
årlig uttak. Dette kan tyde på at produksjonen
har vært høyere enn uttaket siden siste
halvdel av 90-tallet. Vi har til tross for økt
avskyting, bygd opp elgstammen pent og
pyntelig til den størrelsen vi ser i dag.
Figur 4. Bestandsutvikling 1990-2009.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
10
Avskyting 2007-2009:
Oppsummering, felt elg i 2007, 2008 og 2009, Aurskog-Høland elgvald.
Jaktfelt
navn
Skutt, reell alder
Herav nedklassifisert
1 1/2 års okse
1,5-åringer
pga. pigg/vekt/div
av ungdyrandel
Kalver
Oksekalv
Ku- Okse-
Ku-
Voksne
Total
Total
Daa pr.
Eldre Eldre Sum Kvote Fellings- felt dyr.
kalv 1,5 år 1,5 år okse
ku
3 år
prosent
Hanndyr
Hunndyr
Totalt
Harethon
15
21
17
12
24
20
109
113
96,5 %
1650
9
5
60 %
Kjølen
15
11
19
11
20
28
104
111
93,7 %
1932
6
16
48 %
Mangenskogen
13
13
24
14
21
23
108
111
97,3 %
1842
4
10
54 %
Setta
13
13
16
12
22
20
96
104
92,3 %
2023
6
7
54 %
Setskog
20
12
19
15
22
19
107
112
95,5 %
2196
8
5
57 %
Soprim / Skullerud
13
16
19
10
15
24
97
94 103,2 %
1651
2
11
50 %
8
10
16
12
15
19
80
82
97,6 %
1548
2
9
46 %
Hølvannet
Langstranda
14
7
6
9
10
11
57
59
96,6 %
1661
2
2
42 %
Snartjernåsen
10
14
16
15
21
23
99
99 100,0 %
1409
5
12
44 %
Dalsroen
14
8
23
21
29
30
125
126
99,2 %
1482
12
14
50 %
Tunnsjøen
24
20
28
19
35
36
162
165
98,2 %
1609
10
12
55 %
Elgheia
6
9
27
20
25
33
120
123
97,6 %
1483
8
17
49 %
Setten og Mjermen
11
5
10
11
22
18
77
80
96,3 %
1828
9
9
49 %
Linken
15
10
12
9
18
16
80
82
97,6 %
1755
5
4
57 %
Sum reell alder
191 169
252
190
299
320 1421
1461
97,3
1712
88
133
Sum etter nedklassifisering
191 169
340
323
211
187 1421
Felling i forhold
til bestandsplan
Kvote ut i fra i best.plan
51 %
11/2 års okse
Ungdyr/kalv
Eldre okse
Eldre ku
av ungdyr
min. 70%
maks 15%
maks 15%
Kjønnsfordeling felte dyr
Hann
andel
Antall
%
Antall
%
Antall
%
maks 60%
1019
70
221
15
221
15
Sum
1461
Antall
Prosent
Antall felte - reell alder
57 %
802
56
299
21
320
23
1421
Antall felte - etter nedklas.
51 %
1023
72
211
15
187
13
1421
dyr
742
52,2 %
Figur 5. Avskytningen 2007-2009 samlet.
I avskytingsplanen for 2007-2009 ble det lagt
opp til felling av 1461 dyr fordelt mest mulig
jevnt over planperioden. Det ble skutt 1421
dyr, noe som gir en avskytingsprosent på hele
97,3 %. Videre kan det nevnes at det ble
nedklassifisert totalt 221 dyr i perioden, noe
som spesielt i 2007, førte til debatt rundt
vektgrense på 160 kg for nedklassifisering av
ku.
Verdt å merke seg er også antall daa bak hver
elg som er skutt. Dette varierer mellom 1409
daa (Snartjernåsen) og 2196 daa (Setskog). I
kommunens mål og retningslinjer er det sagt
at hensyn til bl.a. annet påkjørsel skal
prioriteres. Av figur 2 går det frem at
Elgforvaltningsrådet har fulgt opp denne
henstillingen
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
11
Hunn
dyr
679
47,8 %
Bestandsstørrelse:
En måte å få et grovt mål på
vinterbestanden (VB) er å benytte følgende
formel: VB=JU/(KA-NDR/1-KA) (hentet fra
forslag til Hjorteviltplan, Kongsvinger
kommune, 2010-2014, NINA naturdata as),
hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte
kalveandelen og NDR er den naturlige
dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i
snitt omkring 5 % i norske bestander. Setter
vi her inn data for Aurskog-Høland vald får
vi 473/(0,28-0,05/1-0,28) = 1500 dyr.
Valdet tellende areal er 815.245 daa. Vi ser
da at vi har en elgstamme på 1,84 elg per
km² (gjennomsnittstall for 2007-2009).
Hjeljord har en annen modell som vi, ved å
legge inn noen av de samme dataene,
kommer frem til 1,59 elg per km² og en
vinterstamme på 1300 dyr.
tonn mat i året, noe som gir en belasting på
5,15 kg fòr per daa skog. Dette lyver litt, da
en del elg benytter åkerland sommerstid
som beite, men det gir et bilde. Senkes
vinterstammen til f. eks. 1000 dyr vil disse
trenge 3000 tonn elgmat, noe som medfører
på 3,7 kg fòr pr daa skog. Altså en reduksjon
på 1,45 kg fòr per daa. Kanskje kan dette
være nok til få opp mer høyverdig beite i
skogen, minske åkerbeitet og redusere
trafikkpåkjørsler. En minskning av den
generelle konkurransen i skogbeitet vil etter
all sannsynlighet gi et avtagende åkerbete
(Hjeljord pers. med). Andre bonuser på sikt
kan være høyere slaktevekter og høyere
produksjon (flere kalver pr. ku).
Hva gjelder skogskader så har skoglovens §
9, 2. ledd noe å si om dette:
Ut fra dette kan vi anta en vinterbestand på
ca. 1400 dyr.
Begge disse modellene forutsetter av
stammen er stabil.
I en undersøkelse av hva elgens beite kan
tåle (Viltet - biologi og forvaltning, ISBN:
978-82-529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s.
290), kommer forfatterne frem til en
anbefaling på 0,8-1,5 elg per. km² på
landskapsnivå. I forhold til denne
anbefalingen ligger vi høyt i AurskogHøland.
Forutsetter vi at hver elg i gjennomsnitt
trenger 3 tonn beite i løpet av et år (Elg i
Atndal og naboområder - Forvaltning av elg
og skog, Knut Solbraa, HIHM
oppdragsrapport nr. 4 - 2008, s 45), Vil en
vinterbestand på 1400 dyr trenge ca. 4200
” Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege
skadar på skog som er under forynging, eller
der beitinga er ei vesentleg hindring for å
overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i
denne lova, skal kommunen som viltorgan
vurdere om det er behov for å regulere
bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir
redusert.”
Diskusjonen om elgstammens størrelse og
det målet med bestandsutviklingen som
valdet har satt, må også ses ut fra aksepten
for de skader en såpass stor elgstamme gir.
Og da tenkes det ikke kun på de økonomiske
tap beiteskadene medfører, men også
utarming av et biologisk mangfold og ikke
minst ulykker forvoldt ved påkjørsler. Det
må til en hver tid aksepteres noe skade, men
for at rettighetshaverne i fremtiden skal
beholde forvaltningsansvaret over
elgstammen, må skadene holdes innenfor
det samfunnet rundt oss aksepterer.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
12
Vektutvikling:
Ungdyr og kalv
Vektutvikling benyttes i mange tilfeller som
parameter på kondisjon og utvikling i
elgstammen. Vektutviklingen kan også si noe
om beitet og kvaliteten på dette. I AurskogHøland har vi nå vektdata tilbake til 1999.
Dette blir mer og mer verdifullt da man ved å
se på utviklingen over tid kan fange opp
trender og utvikling. Av vektene på kalv og
ungdyr kan vi konstatere en relativt stabil
utvikling, spesielt på kalv, men også på ungdyr
om vi ser fra 2002 og fremmover. 2002 var et
år med spesielt dårlige vekter på samtlige
kategorier dyr, og er blitt brukt i kommunens
mål og retningslinjer som et bunnmål for
vektene på kalv og ungdyr.
Elgforvaltningsrådet følger nå med på
gjennomsnittstemperaturen i april, mai og
juni, da denne ser ut til å påvirke vektene, og
da spesielt vektene på kalv. Den nederste
kurven er temperaturkurve og vi ser at den
samsvarer svært godt med vektene på kalv.
Konklusjon: En kald vår/forsommer gir høye
kalvevekter.
Figur 6. Vektutvikling ungdyr og kalv med gjennomsnittstemperatur.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
13
Ku og okse
Vektene for okse i 10 års perioden er økende.
Det har blitt registrert en økning av store
okser, noe som antagelig henger sammen med
en generell økning i alderen på oksene
gjennom perioden. Vektutviklingen forsterkes
ytterligere ved at flere og flere av lagene har
satt et minimum på antall tagger av okse som
skytes, noe som igjen fører til at det er de
store oksene i god kondisjon som skytes.
Vektene for ku er svakt synkende gjennom 10
års perioden. Ikke drastisk mye, men det bør
være et mål å snu denne trenden. Store kuer
er kuer i god kondisjon som igjen kan
produsere, ikke bare mer avkom, men også
avkom i god kondisjon. Vi er imidlertid inne i
en positiv utvikling de to siste årene.
Figur 7. Vektuvikling okse og ku med gjennomsnittstemperat
Hva bestemmer kondisjonen?
Her er antagelig mange faktorer inne i bildet.
Alder vil være en av dem, opp til et visst nivå.
Beite er tradisjonelt brukt som begrensende
faktor. Det diskuteres om det er vinter- eller
sommerbeite som har størst betydning.
Undersøkelser har vist at vinterstid er tap i
kroppsvekt for elg, sommerstid er økning.
Både på figur 6 og 7 er det tatt med
temperaturkurve for april-juni de ulike år.
Spesielt kalvevektene ser ut til å være påvirket
av temperaturen, men i år som 2002 og 2007
med spesielt varm vår, ser samtlige kategorier
dyr ut til å ha blitt påvirket i negativ retning.
Hvorfor dette skjer er usikkert, men en teori
er at en varmere vår gir tidligere start på
veksten av elgens sommerbeite og en
tilsvarende tidligere reduksjon i beiteverdien
på de samme plantene utover sommeren. Kalv
vil være spesielt utsatt for denne effekten, da
de ikke går over på fast føde før på
sensommeren og plantenes forkvalitet vil
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
14
derfor påvirke disse spesielt sterkt. En åring
eller eldre dyr, vil kunne få en positiv effekt av
tidligere vekstsesong i skogen etter en vinter
på lavkvalitets beite. I Elg i Norge av Reidar
Andersen og Bernt-Erik Sæther har forfatterne
sett på faktorer som påvirker elgkalvens vekt. I
Troms ble det blant annet funnet eksempler
på elgkalver som ble født i slutten av juni,
kunne oppnå stor vekt allerede den første
høsten, så fremt mora stod i et godt
sommerbeiteområde. Det konkluderes med at
god tilgang til sommerbeiteplanter av høy
kvalitet er av avgjørende betydning for at
kalven skal bli stor.
ERRØ`s vektprosjekt
Elgregionråd Øst startet i 2008 opp et prosjekt
som går ut på å følge vektutviklingen på
ungdyr og kalv over tid og mellom de ulike
vald og jaktfelt. Vi får dermed en enkel
mulighet til å sammenligne med
nabokommunene. Som eksempel her kan
nevnes at jaktfelt Kjølen og Mangenskogen
har tilnærmet like vekter som Stangeskovene
elgvald i Eidskog. De tre områdene ligger tett
inntil hverandre. Ellers er vi representert i alle
sjikt på skalaen, fra de laveste til de høyeste
vekter. Dette prosjektet følges opp videre og
data legges årlig ut på ERRØ`s hjemmeside,
www.elgregion.no.
Bestandssammensetningen
Ku per okse
Ku per okse beskriver endringer av
kjønnssammensetning i stammen. Når
registrert ku pr okse indeks er skjev, har
undersøkelser (Vefsen) vist at det faktiske
forholdet kan være enda skjevere. Er det
mangel på okser i en bestand, vil de som er
vandre mer og dermed eksponere seg
hyppigere for jegerne, man kan derfor oppleve
at ku / okse forholdet som blir registeret ikke
gjenspeiler det faktiske forholdet.
Aurskog-Høland kommune har i mål og
retningslinjer satt et mål på 1,85 ku per okse.
På dette nivået har vi ligget siden 2003. Med
en relativt lav avskytingsprosent for okser, ser
ut til å ha lykkes i å bygge opp en hyggelig
bestand med store okser. Det kan her nevnes
at gjennomsnittlig gevirstørrelse på okser
skutt i 2008 og 2009 er 7 tagger. For fremtiden
vil det også bli lettere å følge med på denne
utvilklingen da antall tagger fra 2010 får en
egen rubrikk i sett-elg skjemaet.
Endringer av kjønnssammensetningen i en
elgstamme kan også henge sammen med
andre forhold enn endringer av hanndyruttaket. På øya Vega har man påvist
sammenheng mellom andel og alder på
oksene og kjønnsfordeling av fødte kalver.
Økende antall og økende alder på oksene gav
økende andel fødte oksekalver. I bestander
med mangel på store okser vil dette kunne gi
en akselererende effekt på forholdet ku per
okse selv om hanndyrandelen i jaktuttaket er
konstant og stammen stabil.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
15
Figur 8. Ku per okse fra 1999-2009. (Foto: Bjørn Lybæk)
Om vi ser på litteraturen så beskrives blant
annet effekten av elgkalver som er unnfanget i
første brunstperioden og er født tidlig av kuer
i god kondisjon. Disse er tyngre og vokser
raskere enn kalver født senere. Videre slås det
fast at andelen av eldre hanndyr i en bestand
kan ha betydning for brunsttidspunktet. Eldre
okser ”inspirerer” kuene til tidligere brunst.
Og; med redusert antall store okser i stammen
vandrer elgkuene mer omkring under
brunsten, øyensynlig på utkikk etter eldre
okser. Vi har altså, i hvertfall delvis., også å
gjøre med et aktivt valg fra kuenes side.
Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer.
(Viltet - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s. 152).
Av forhold vi har observert og fått inn
meldinger om fra Aurskog-Høland, er en
tendens til flokkdannelse av okser i åkre
sommerstid kanskje den mest iøynefallende.
Dette får naturlig negative konsekvenser for
bygdens kornprodusenter, mens andre ser ut
til å finne glede i å observere oksene på til dels
nært hold. Disse ansamlinger av okser ser ikke
ut til å være fast innslag på samme plass hvert
år og de opptrer i ulik grad år i mellom (Pers.
observert). Oksene vandrer som kjent mer enn
kuer, spesielt ku med kalv, og ser heller ikke ut
til å være i samme grad sky og viser større vilje
til å eksponere seg. Dette virker naturlig da en
ku med kalv vil være mer påpasselig og ha
mindre evne til å forflytte seg, spesielt i
sommermånedene når kalven er ung.
Det bør uansett være et mål å opprettholde
en stamme med god variasjon i alder og
kjønnssammensetning. Store dyr med god
kondisjon, med en god fordeling mellom
kjønnene og en riktig alderssammensetning vil
gi en stamme som lettere behersker de
utfordringer de får ved
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
16
temperatursvingninger, ulikt beitegrunnlag og
sykdom/parasitter. Produksjonsevnen og
evnen til å produsere store avkom vil naturlig
komme inn her. Når det gjelder store okser,
finner mange jegere glede i å ha muligheten til
å komme på skuddhold av disse. I
næringsøyemed er et innslag av store, kapitale
dyr, svært viktig. Samtidig har vi andre
brukergrupper som flittig benytter seg av skog
og mark. Bare muligheten til å kunne
observere en flott elgokse har så absolutt sin
verdi for disse. At noen grupper imidlertid
føler seg og sin næring truet av store oksers
nærvær skal så absolutt tas på alvor. Et tiltak
her vil kunne være å senke den generelle
konkurransen om skogbeitet
Kalv per ku
Figur 9. Kalv per ku 1999-2009.
Kommunen har i mål og retningslinjer satt et
nedre mål for kalv per ku på 0,65. Antall kalv
per ku påvirkes av ulike parametre. Kyrnes
kalveproduksjon er i stor grad styrt av alder og
kroppsstørrelse. I alle stammer vil det være
årlig variasjon i kalveproduksjonen som følge
av endringer i kvalitet av elgbeite. Slike
sammenhenger er velkjente fra husdyrhold og
skyldes gjerne klimatiske variasjoner
(temperatur og nedbør). Fra tidligere grafer
ser vi at 2002 var et år med relativt høy
forsommertemperatur og lette kuer
påfølgende høst. Ser vi på kalv per ku finner vi
antagelig et resultat av dette i 2003 med et
lavt antall kalver. I 2007 var det igjen høye
temperaturer og lette kuer, men dette ser ikke
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
17
ut til å ha påvirket produksjonen nevneverdig.
Utslaget på kalveproduksjonen av årlige
klimaeffekter vil variere med elgkuas
kondisjonsstatus. Har kua et dårlig
utgangspunkt vil selv små klimatiske effekter
kunne spille en rolle for om kua blir drektig
eller ei. Har kubestanden god kondisjon vil
utslagene bli mindre.
Andre forhold som har stor betydning for
kalveproduksjon er kyrnes relative andel av
bestanden og gjennomsnittsalder. Dette er
bedre illustrert under kapitlet om vektuvikling.
Noe annet å ha i bakhodet er
avskytingsmodellen. Aurskog-Høland har i
siste 3 års periode lagt opp til å beholde en
høyere vinterstamme av kalv, og heller legge
opp til en hardere avskyting av ungdyr. I
perioden 2007-2009 ble det skutt 25 % kalv
mot 32 % i 2004-2006. Det kan også virke som
om mye av avskytingen av kalv nå foregår i
siste halvdel av jakta, for å fylle kvota. Dette
kan igjen føre til at kalv eksponerer seg mer i
sett-elg dataene, og vil igjen påvirke sett kalv
per ku i positiv retning uten at produksjonen
egentlig har økt.
I 2005 ble det samlet inn ovarier og kjever fra
bla. annet Aurskog-Høland (E. J. Solberg, M.
Heim, B.E. Sæther. NINAS elgmerkingsprosjekt
i grenseområdet Akershus, Hedmark og
Østfold, 2006). Undersøkelsen omfattet 225
hunndyr og 37 okser, til sammen 262 elger.
Blant 61 kuer 3 år og eldre som det var tatt
korrekte prøver av, hadde 3 stk (5 %) ikke hatt
kalv. To av disse var 15 år og ei var 16.
Snittvekta på dem var 149 Kg. Videre ser vi at
ytterligere to ennå ikke har vist brunst som
henholdsvis 3- og 4 åring. En gikk først i brunst
som 6 åring. En annen tar seg et hvileår som 7
åring etter å ha født tvillinger året før. To som
ikke veier mer enn 135 og 149 kg, har gått på
igjen med tvillingkalver etter å ha tatt et
hvileår som 4- og 6 åringer. Men det som er
virkelig verdt å merke seg er at samtlige 5 kuer
mellom 12 og 15 år som det er tatt korrekte
prøver av, har hatt tvillingkalver og går på med
ny brunst videre. Snittvekta på disse var 198
kg, altså klart høyere enn for de kuene over
som aldri hadde hatt kalv. Men også ei ku på
16 år og ei på 19 år viser ny brunst, men disse
har redusert kalveproduksjonen til en hver seg
det siste året.
Som et bilde på sammenhengen mellom alder og evne til å produsere avkom, refereres det til
erfaringer fra prosjekter i Nord-Trøndelag 1987-1991, bl.a. lagt frem under Hjorteviltseminaret
2008.
-
100 elgkyr på 2 år produserer ca. 17-18 kalver årlig
-
100 elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig
-
100 elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig
-
100 elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig
-
100 elgkyr på 11 år og eldre produserer ca. 120 kalver årlig
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
18
Oppsummering av dagens situasjon og mål med videre forvaltning
Mål-parameter
Dagens tilst.
Korts. Mål
2012
Bestandsstørrelse Vinterbestand Ca. 1300 dyr
Ca. 1400 dyr
Langs. Mål
Styringsverktøy
Måloppnåelse
Stabilisere på ca.
1100 dyr
Økt jaktuttak
midlertidig
Elgforv. rådet.
vurderer
fortløpende.
Øke jaktuttak
midlertidig
Redusere
best.
Kvotetildeling.
Jaktuttak pr. År
474 dyr
535 dyr
420 dyr
Beitetrykk
(kvistprod. Furu)
25 - 40 %
Redusere
beitetrykket.
< 30 %
Ku pr. okse i settelg.
Kalv pr. ku i settelg.
1,87
1,85
< 1,85
Slaktevekter kalv
Slaktevekter
ungdyr
Høy beskatning
av 1,5 åringer.
Differensiering
Fallvilt - Trafikk
Fallvilt Sykdom/alder
Fallvilt - Rovvilt
Justere vha.
kvotetildeling.
0,71
Opprettholde > 0,65
Spare eldre
kuer. Justere
vha.
kvotetildeling
70 kg
Opprettholde > 68 kg
Opprettholde
en andel
store okser.
135 kg
Opprettholde > 132 kg
Opprettholde
en andel
store okser.
Skutt 30 % 1,5 35 % 1,5
40 % 1,5 åringer. Forenkle
åringer.
åringer.
ungdyrskyting
1409-2196
Øke noe.
Opprettholde
Tilleggsdyr
daa bak hvert
differensieringen fordelt i jakta.
dyr.
71
Redusere
Bør ikke
Redusere
overstige 5 % av best.
antatt bestandsstørrelse.
131
Redusere
Redusere
best.
0
Overvåke
Overvåke
Justere med
tilleggskvote
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Status
Beitetakst.
Sett-elg
Sett-elg
Registrering av
vekter
Registrering av
vekter
Skutt elg
statistikk
Skutt elg
statistikk
Fallviltstatistikk
Fallviltstatistikk
Fallviltstatistikk
19
5. Avskyting i planperioden
2009-2012
Ved valg av avskytingsstrategi legges følgende
forhold til grunn:
Bestandsstruktur:
Vinterbestanden bør bestå av en høy andel
kalv. Dette vil redusere beitepresset samtidig
som kjøttavkastningen vil øke.
Forskningprosjektet Elg-Skog-Samfunn
(Sæther m.fl. 1992) viste at en voksen elg på
vinterstid beiter 10 – 15 kg kvist per døgn
mens kalven bare eter halvparten. Videre vet
vi at kjøttproduksjonen er desidert størst det
første leveåret. I en avskytingsmodell
utarbeidet av Knut Solbraa, og som nylig er
tatt i bruk i Atndalen/Sollia, har han beregnet
at ved å redusere kalvskytingen fra 37 % til
10 % vil man ved et uttak på 200 dyr kunne
øke kjøttavkastningen med 6 tonn (23 %)
samtidig som fòruttaket reduseres med 11 kg
(22 %) per produsert kg kjøtt.
Andel skutt kalv har i elgvaldet de siste årene
utgjort ca. 25 %, noe som er en nedgang på
kun 5 % fra perioden 2004-2006. Dette til
tross for en henstilling om å legge
kalv/ungdyravskytingen på ungdyr. Årsaken til
fortsatt relativt høy avskyting av kalv skyldes
antagelig flere faktorer, bla. annet frykten for
å skyte ku i stedet for kvige samt den pålagte
maksimumsgrensen på 60 % piggokse av totalt
skutte 1,5 års dyr. I den kommende
planperioden med ny avskytingsmodell, vil vi
får en enklere jakt som trolig vil medføre at
flere kalver spares.
Det tas sikte på å senke elgstammen generelt
innad i valdet, og elgforvaltningsrådet ønsker
å føre videre de erfaringer som tilleggsdyrordningen har gitt. Elgforvaltningsrådet følger
årlig med på avskytingen og vil fortløpende
vurdere situasjonen gjennom planperioden og
om avskytingen skal bremses i noen grad.
Dette vil i så fall foregå ved å dele ut færre
eller ingen tilleggsdyr.
På bakgrunn av dette legges det opp til en
årlig avskyting på 535 dyr, og det søkes om en
total kvote på 1605 dyr i løpet av 3årsperioden. Dette gir et arealgrunnlag på
1523 daa per dyr for hele kommunen.
For å kunne foreta den ønskede
differensiering av tildelingene innenfor valdet,
deles det imidlertid ut en grunnkvote til
jaktfeltene ut fra et arealgrunnlag på 1700 daa
per elg. Grunnkvoten blir da på 1438 dyr og vi
sitter da igjen med 167 tilleggsdyr for
perioden.
Man ser det ikke som ønskelig med store
sprang i bestandsstørrelsen fra år til år.
Jaktfeltene anmodes derfor om en mest mulig
jevn avskyting av grunnkvota tilsvarende 479
dyr per år. Som tidligere vil man imidlertid ha
anledning til å overskride med inntil 25 %.
Tilleggsdyra utgjør 55 stk. per år og vil som
nevnt foran tildeles under jakta av
Elgforvaltningsrådet.
Bestandsstørrelse:
Elgbeiteundersøkelsen og sett-elg data viser at
elgbestanden holder et høyt antall, antagelig
det høyeste siden starten av 1990. Det samme
inntrykket kan man få av fallviltstatistikken og
av konfliktnivået som åkerbeite medfører.
Sett- og skutt-elg statistikken viser imidlertid
at det er forskjeller innad i valdet, og at det i
noen jaktfelt er et akseptabelt nivå på
elgstammen.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Avskyting i planperioden 2009-2012
20
Tilleggsdyr:
- Tilleggsdyr fordeles til jaktlag eller jaktfelt etter at jaktlagsleder har meldt ønske om
tilleggsdyr til jaktfeltleder i forkant av et fordelingsmøte i Elgforvaltningsrådet.
- Fordelingsmøtet skal finne sted første mandag etter tredje helg med jakt. Kan avvikes,
men dette skal gjøres kjent før jakta.
- Ved tildeling av tilleggsdyr til jaktlag/jaktfelt skal dette skje etter en vurdering av
trafikkpåkjørsler, beiteskader, andel av grunnkvota som er skutt, innstilling fra
jaktfeltleder, areal og eventuell feilskyting for det aktuelle lag/jaktfelt.
- Spesifikke dyr, som f.eks. problemdyr, fallvilt til fordeling eller andre dyr som rådet enes
om å prioritere uttak av, fordeles først.
- Type tilleggsdyr fordeles gjennom loddtrekning i henhold til avskytingsmodellen for
grunnkvoten, men kan justeres underveis i planperioden dersom dette anses påkrevde.
- Et lag kan ikke tildeles og felle mer en 1 stor okse i 3 års perioden.
- Et lag kan ikke tildeles mer enn 75 % av grunnkvota i 3 års perioden.
- Det er frivillig å søke om tilleggsdyr for det enkelte lag. Elgforvaltningsrådet kan også
velge ikke å dele ut tilleggsdyr ved eventuelle endringer i elgstammen.
- Felles ikke tildelt tilleggsdyr, trekkes dette tilbake etter jakta og inngår i restkvoten for
neste år.
- Har laget igjen dyr på grunnkvoten utover hva en jevn avskyting i planperioden tilsier av
samme kategori som tilleggsdyret, felles grunnkvotedyret-/dyrene først. Deretter felles
tilleggsdyret.
- Etter endt jakt og sammen med sett-elg skjema, skal det rapporteres til jaktfeltleder og
valdet om tilleggsdyr ble skutt.
Avskytingsmodell:
17 % Stor okse (med mer enn en pigg på den minst utviklede gevirsiden)
35 % Piggokse (med kun en pigg på den minst utviklede gevirsiden)
48 % Enslig hunndyr.
Kalv kan felles i stedet for dyr i de foran nevnte kategorier. Kvotemessig kan den i så fall
byttes med hvilket som helst av disse dyrene (den er altså kjønns- og aldersnøytral).
-
-
-
Det skal tilstrebes en jevn avskyting i perioden, men jaktfeltet har anledning hvert av de
2 først årene til å overskride tredjeparten av tildelingene med 25 % før bestandsplanes
retningslinjer for feilskyting trår i kraft. For valdet samlet vil jevn avskyting tilsi 479 dyr
på grunnkvoten og 56 dyr fra restkvoten per år.
Jaktlagene skal prioritere å skyte små, enslige hodyr.
Dersom det skytes dyr med skader som ikke medfører kassering av hele dyret, klasses
det ikke ned. Felling av et slikt dyr kan imidlertid komme laget til gode ved senere
tildelinger. Kjøttsvinnet må i så fall være dokumentert av kommunal kontrollør.
Dyr med slaktevekt under 40 kg, eller dyr som etter attest fra veterinær eller annen med
kontrollmyndighet godkjent av kommunen, ikke er folkemat skal ikke belaste kvoten.
Disse skal heller ikke registreres som skutt i sett-elg skjemaet, men skal nevnes i
kommentarer på sett-elg fra jaktfeltet. Kasseringsattest skal sendes kommunen snarest
etter kassering.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Avskyting i planperioden 2009-2012
21
April 2007 til og med 31. Mars 2012, § 3, 2, a.
Søknaden om 14 dager utvidet jakt fra og med
6. Organisering
Elgforvaltningsrådet
Elgforvaltningsrådet representerer
jaktrettighetshaverne og består av lederne for
de 14 jaktfelt som kommunen er inndelt i.
Arbeidsutvalget i Elgforvaltningsrådet består
av 5 personer, valgt blant de 14
jaktfeltlederne på årsmøtet. Arbeidsutvalgets
medlemmer velges for 1 år av gangen, og
funksjonstiden for de enkelte medlemmene
bør ikke overstige 6 år (jfr. Vedtekter for
Elgforvaltningsrådet).
Elgforvaltningsrådet skal være et
kontaktorgan mellom jaktrettshaverne og
kommunens ansvarlige viltforvalting. Dette
innebærer å sette opp og inngå
avskytningsavtale med kommunen med
bakgrunn i godkjent vald, rapportere utfallet
av jakta og henstille til kommunen med
hensyn til kvotestørrelser og andre
forvaltingsspørsmål. Videre skal
Elgforvaltningsrådet ha kontakt med
jaktlagene.
7. Regler for
bestandsplanområdet
Det enkelte jaktfelt er forpliktet overfor
Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland elgvald i
henhold til Elgforvaltningsrådets vedtekter og
vedtak fattet av rådet.
Utvidet jakttid
Elgforvaltningsrådet anmodet i 2007 AurskogHøland kommune om å søke Fylkesmannen i
Oslo og Akershus om utvidet jakttid på elg
etter forskrift om jakt- og fangsttider samt
sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1.
Etter fastsatte regler skal Elgforvaltningsrådet
fordele kvote mellom jaktfeltene innen
elgvaldet og holde jaktlagene orientert om
arbeidet.
Elgforvaltningsrådet står for innsamling av
sett-elg skjemaer fra lagene gjennom
jaktfeltlederne. Elgforvaltningsrådet har
ansvar for at samtlige skjemaer er tilstrekkelig
utfylt av riktig data før videre distribusjon
foregår til kommunen. En fin ordning her er at
representanter fra Elgforvaltningsrådet deltar
på møte med kommunens elgkontrollører
etter endt jakt.
Elgforvaltningsrådet skal også representere
rettighetshaverne i Elgregionråd Øst.
Kommunen (offentlig part)
Kommunen skal godkjenne bestandsplan og
vald, og kontrollere skutte dyr.
8.november til og med 21.november ble
innvilget like før jakta samme år. Søknaden ble
bla. annet begrunnet med lik jakttid for
samtlige elgvald tilknyttet Elgregionråd Øst, og
i perioden 2007-2009 er det bare Fet og
Sørum jaktvald som ikke har hatt utvidet
jakttid. Andre begrunnelser var; roligere og
sikrere jaktutøvelse, lettere uttak av elg i
forhold til nærvær av store rovdyr og økte
muligheter rundt næringsutvikling tilknyttet
elgjakt. Det ble også beskrevet viktigheten av
å legge til rette for annen bruk av utmarka, og
at ulike elementer som i visse tilfeller, før har
kunnet virke forstyrrende på utøvelsen av
elgjakta, nå ville få mindre konsekvenser, da
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Organisering
22
man hadde bedre tid på seg til selve
jaktutøvelsen.
Av erfaringer har det ikke innenfor
Elgregionråd Øst sitt område, blitt registrert
klager på den utvida jakttida. Det har
imidlertid blitt registrert ”lett murring” fra
flere hold, spesielt med tanke på forhold rundt
samjakt med andre jaktutøvere. Rundt selve
jaktutøvelsen ble i november 2009; 16,3 % av
elgen observert, 13,7 % av totalt antall elg
skutt og 71 % av alle jaktlag var på jakt. Noe
som vitner om en god utnyttelse av den totale
jakttida.
Figur 10. Sett elg per skutt.
Forholdet med bedre tid til blant annet
utvelgelse, støttes av kurven sett elg per skutt
elg. Vi ser tydelig at dataene gjør ett hopp i
2007, noe som etter all sannsynlighet henger
sammen med den utvida jakttiden.
Vi har i dag utvida jakttid frem til og med mars
2012 og det vil antagelig være ønskelig å
fortsette med denne ordningen også
framover. I hvilken grad, må det tas en
evaluering av før en eventuell søknad sendes.
Vi er imidlertid avhengige av at jaktutøvelsen
foregår etter de intensjoner som er beskrevet
i søknaden. Selv om dette i det store og hele
foreløper bra, ville det være svært synd om
enkeltepisoder skulle ødelegge for hele
kommunen eller fylket, slik vi har sett
eksempler på i andre jaktsammenhenger.
Elgforvaltningsrådet råder derfor samtlige
jegere til å vise hensyn og være gode
eksempler, ovenfor andre brukergrupper av
utmarka. Videre anmodes rettighetshaverne å
pålegge samjakt etter f.eks. to uker med
elgjakt i de terreng der elgjakt og småviltjakt
bedrives av ulike jegere. Om en slik ordning
kommer frem i skriftlig form vil det være
lettere å forholde seg til for alle, enn muntlige
avtaler med hver og en.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Regler for bestandsplanområdet
23
Deling av fellingskvoten
Det er Elgforvaltningsrådet som fatter vedtak om deling av fellingskvoten i Aurskog-Høland vald
mellom jaktfeltene. Kvoten, inndelt i kategori dyr, skal i hovedprinsippet fordeles med bakgrunn i
tellende areal, men Elgforvaltningsrådet kan fatte vedtak om avvik fra dette hovedprinsippet når en
eller flere av nedennevnte forutsetninger er til stede:
-
Et jaktfelt ønsker mindre kvote
Et jaktfelt overholder ikke kvoten eller elgvaldets målsetninger om alders- og kjønnsfordeling
i uttaket i forrige bestandsplanperiode.
Ved en økning i antall viltpåkjørsler.
Ved at det dokumenteres uakseptable skader på skog og innmark.
Dersom det skjer endringer i elgtettheten innen området, synliggjort gjennom sett-elg
registreringer, fellingsstatistikk eller andre forhold.
Tabell 1. Fordeling av grunnkvote på jaktfelt.
Jaktfelt nr. / navn
1. Harethon
2. Kjølen
3. Mangenskogen
4. Setta
5. Setskog
6. Soprim-Skullerud
7. Hølvannet
8. Langstranda
9. Snartjernåsen
10. Dalsroa
11. Tunnsjøen
12. Elgheia
13. Setten og Mjermen
14. Linken
Sum Grunnkvote
Restkvote til fordeling
Totalt
48 % enslig hunndyr
51
57
56
57
68
44
35
27
39
52
74
50
40
41
691
80
771
17 % Stor okse
18
20
20
20
24
15
12
9
14
20
26
18
14
13
243
28
271
35 % Piggokse
37
41
41
42
50
32
26
19
29
38
54
37
29
29
504
59
563
Total kvote
106
118
117
119
142
91*
73
55
82
110
154
105
83
83*
1438
167
1605
* Kvotene til jaktfelt 6 og 14 er justert slik at feilskyting i foregående planperiode rettes opp.
Hvert jaktfelt får tildelt en spesifisert grunnkvote for hele bestandsplanperioden samlet. Jaktfeltene
oppfordres til å ha en mest mulig jevn årlig avskyting, men har anledning til å variere kjønns- og
alderssammensetningen i uttaket mellom år så lenge fordelingen i det totale uttaket i løpet av
bestandsplanperioden er i overensstemmelse med Elgforvaltningsrådets målsetning. Jaktfeltene kan
også overskride antall dyr i uttaket det aktuelle år med inntil 25 % av en jevn avskyting så lenge
sluttsummen stemmer med tildelt kvote for perioden.
Selv om grunnkvoten tildeles jaktfeltene for hele bestandsplanperioden samlet, har
elgforvaltningsrådet anledning til å redusere kvotene underveis i perioden hvis dette er
bestandsmessig fornuftig. Det kan også besluttes å øke kvotene underveis, men til dette kreves
godkjenning fra kommunen. Om forhold tilsier det kan også Elgforvaltningsrådet godta avvik fra
prosentsatsen mellom de ulike kategorier dyr i tildelt kvote.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Regler for bestandsplanområdet
24
Feilskyting
Det jaktlag som feller feil dyr i forhold til tildelt
kvote, skal umiddelbart melde dette til
jaktfeltsleder. Det henstilles om at følgende
retningslinjer blir fulgt:
1. Er det et annet jaktlag innad i
jaktfeltet som har igjen tilsvarende dyr
på planperiodens kvote, plikter dette
å belaste sin kvote med det feilskutte
dyret. Dette laget kan velge om det vil
motta dyret fysisk eller ved bytte av
kvote senere år. Er det flere jaktlag
innad i jaktfeltet som har igjen slikt
dyr og ingen ønsker å inngå i en
bytteordning, avgjøres tildeling ved
loddtrekning.
Dyr som ikke belaster kvoten
Dyr med slaktevekt under 40 kg, eller dyr
som etter attest fra veterinær eller annen
med kontrollmyndighet godkjent av
kommunen, ikke er folkemat, belaster ikke
kvoten og registreres heller ikke som skutt i
sett-elg, men skal nevnes i kommentarer på
sett-elg fra jaktfeltet. Kasseringsattest skal
sendes kommunen snarest etter kassering.
Det refereres videre til § 28 i Forskrift om
utøvelse av jakt, felling og fangst:
”Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid
eller fellingsperiode
Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid
eller fellingsperiode treffer på storvilt som er
såret eller skadet slik at det er påført store
lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal
avlive dyret for å hindre unødige lidelser.
Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt
og bever har fellingstillatelse på tilsvarende
kategori dyr, skal vedkommende straks ta
stilling til om dyret skal tas på egen
fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin
fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever
kommunen, mens annet storvilt tilfaller
2. Dersom feilskytingen resulterer i at
man i jaktfeltet overskrider 25 % jevn
avskyting innenfor perioden, eller går
utover jaktfeltets totale kvote på
denne type dyr i
bestandsplansperioden, byttes dyret
med det nærmest beliggende
jaktfeltet som har igjen tilsvarende dyr
etter det samme prinsippet som nevnt
under pkt. 1.
Om et dyr må overleveres fysisk, står jaktlaget
som har forårsaket feilskytingen, ansvarlig for
fullført flåing og slakting. Skinn, hode m.
event. gevir, hjerte samt det som er
nødvendig for veterinærkontroll, følger dyret.
Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at
kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt
må ikke foretas før melding er gitt etter tredje
ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det
plasseres slik at det skjemmer terrenget minst
mulig.
Melding om avlivingen skal så snart som
råd gis til kommune og valdansvarlig
representant.”
Og videre til rundskrivet som er gitt ut i
forbindelse med denne forskriften:
” Vilt som etter felling viser seg å være skadet,
magert eller på annen måte oppfattes
som mindreverdig skal som hovedregel tas på
kvoten på ordinær måte. Et unntak fra
dette er dyr som ved attest fra offentlig
kjøttkontroll, dokumenteres å være uegnet til
menneskeføde, og som blir kassert i sin helhet.
Slike dyr skal ikke belastes valdets
kvote, men innrapporteres av kommunen som
irregulær avgang. Hele dyret, også
gevir, tilfaller da kommunen. Det forutsettes
at felling av nytt dyr skjer innenfor den
ordinære jakttid.”
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Regler for bestandsplanområdet
25
Jaktlagenes-/ledernes ansvar
Elgforvaltningsrådet pålegger jaktlagene og deres ledere følgende ansvar:
-
Sørge for at fellingsavgiften innbetales til jaktfeltleder i rett tid.
Påse at jaktlagene og jegerne oppfyller kravene for utøvelse av storviltjakt.
Lede den daglige jakten slik at sikkerheten ivaretas på best mulig vis.
Påse at avskyting skjer i henhold til tildelt kvote.
Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil
prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted.
At jakten utføres så humant som mulig i henhold til viltlovens forskrifter.
At retningslinjene for vedkommende jaktlag, jaktfelt og vald blir gjort kjent for alle
jaktdeltakerne i jaktlaget.
Gi melding om felt dyr til kommunal kontrollør samme dag som dyret er felt.
Fylle ut sett-elg skjema fortløpende under jakten, og overlevere dette til jaktfeltleder senest
3 dager etter endt jakt, sammen med tilbakemelding om eventuelle skutte tilleggsdyr.
Varsling og ettersøk av skadeskutt
elg
Hvert jaktlag er ansvarlige for varsling og
ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til
gjeldende lover og forskrifter. Jaktlagene er
ansvarlige for at de har skriftlig avtale med
godkjent ettersøksekvipasje, eller har egen
ekvipasje.
Utdrag av forskrift om utøvelse av jakt, felling
og fangst:
§ 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving
av såret storvilt
”….Jegerne og jaktlaget som har skadeskutt
storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye
dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets
grenser (Kommentar: Aurskog-Høland elgvald)
skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen
etter skadeskytingen. På annet vald opphører
retten til ettersøk og felling ved utgangen av
den dag skadeskutt storvilt kom inn i valdet.”
”Dersom pliktig ettersøk første dag er uten
resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold
underrette jaktrettshaver og kommunen eller
nærmeste politimyndighet om de faktiske
forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved
skadeskytingen av viltet, skal uten
godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i
det videre ettersøk.”
Rapportering
Under jakta skal det raskest mulig (samme
dag) rapporteres til jaktfeltansvarlig/jaktleder i
berørte nabolag dersom det har skjedd
skadeskyting med resultatløst ettersøk, og til
ansvarlige for skadefelling i kommunen.
Ettersøk skal dokumenteres på skjema
utarbeidet av Elgregionråd Øst (ERRØ). Dette
skal oversendes jaktfeltleder og vald.
Etter jakt og senest innen 3 dager etter siste
jaktdag, skal jaktlagene sende sett-elg skjema,
fullstendig utfylt, til jaktfeltleder. Sett-elg
skjemaene må være kommunen i hende
senest 10 dager etter endt jakt.
…….
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Regler for bestandsplanområdet
26
Kontroll
Kommunen gjennomfører kontroll av felte dyr. Kommunens kontrollør, veterinær og mattilsynet har
myndighet til å kassere felt dyr. Laget skal da motta en rapport som oversendes kommunen. Det er
bare utsending fra mattilsynet som kan godkjenne slakt for offentlig salg. Kontrollør skal også
vurdere dyr med kjøttsvinn (se punkt under Avskytingsmodell).
Elgforvaltningsrådet forlanger at alle felte dyr skal veies, dette utføres av jaktlaget.
Elgforvaltningsrådet skal informere jaktlagene ved innsamling av organer eller annet, iverksatt av
myndighetene eller Rådet selv.
Merk: Det jobbes våren 2010, med å få til en utdanning av jegere innen godkjenning av kjøtt.
Eventuelle endringer vedrørende godkjenning av kjøtt og myndighet til å kassere dyr etter
bestandsplanen, vil følge etter at utdanningsplanen for et slikt kurs er klart.
8. Referanser
E. J. Solberg, M. Heim, B. E. Sæther. 2006. NINAs elgmerkingsprosjekt I grenseområdet Akershus,
Hedmark og Østfold i 2006. NINA Rapport 237.
O. Hjeljord. 2006. UMB-rapport. Elgbeiteundersøkelse i Aurskog-Høland Kommune 2006. Foreløpig
utgave av 01.03.07.
Veterinærinstituttet, hjorteviltovervåkningen. www.vetinst.no
Aurskog-Høland kommune. Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog-Høland kommune.
Vedtatt av kommunestyret 26.02.07. Sak nr: 0009/07.
B.-E. Sæther, K. Solbraa, D. P. Sødal & O. Hjeljord. 1992. Sluttrapport Elg – Skog – Samfunn. NINA
Forskningsrapport 028: 1-153.
Viltet - biologi og forvaltning. ISBN:978-82-529-3140-2. Tun Forlag AS. 2008.
K. Solbraa, 2008, Høgskolen i Hedmark, oppdragsrapport nr. 4. Elg i Atndalen og naboområder forvaltning av elg og skog. ISBN: 978-82-7671-688-7.
Hjorteviltseminaret kompendium 2006, 2007, 2008 og 2009.
R. Andersen, B.E. Sæther. 1996. Elg i Norge, biologi, atferd og forvaltning. ISBN 82-512-0448-8. N.W.
Damm&Søn AS - Teknologisk forlag.
Alle bilder er tatt av Sten Ivar Tønsberg der annet ikke er oppgitt.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Referanser
27
9. Godkjenning av bestandsplan
Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne
Bestandsplanen er godkjent av Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd og danner grunnlag for å søke
kommunen om godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytingsavtale.
____________
Dato
_____________________________________
For Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd
Godkjenning av bestandsplanen av kommunen
Aurskog-Høland kommune v/viltnemda har ved vedtak av ____________sak_____________ godkjent
foreliggende bestandsplan for elg for Aurskog-Høland elgvald i henhold til Hjorteviltforskriftens
§ 14.
_____________________________________
Aurskog-Høland kommune
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald |
28
Vedlegg 1. Avskytingsavtale 2010-2012
I henhold til godkjent bestandsplan inngås følgende avtale mellom Aurskog-Høland kommune
v/viltnemnda og Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd:
1. Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd tildeles 1605 valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om
forvaltninga av hjortevilt og bever, § 14. Tildelinga gjelder for planperioden 2010-2012
2. Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd har følgende plan for avskyting og tildeling av kvoten i
planperioden 2010-2012:
Bestandstetthet og beitepress varierer innenfor planområdet. For å oppnå en ønsket differensiering i
avskytningen splittes kvoten i en grunnkvote og en restkvote. Grunnkvoten fordeles på de enkelte
jaktfelt i forhold til tellende areal, mens restkvoten fordeles i løpet av jaktperioden av
Elgforvaltningsrådet. Arealkravet bak hver tildeling fra grunnkvoten er 1700 daa.
For planperioden samlet, fordeler grunnkvoten og restkvoten seg slik:
Sum Grunnkvote
Restkvote til
fordeling
Totalt
48 % enslig
hunndyr
690
80
17 % Stor okse
244
28
35 %
Piggokse
504
59
Total
kvote
1438
167
770
272
563
1605
Tabellen angir hvor mange dyr som maksimalt kan felles. Kalv kan skytes i stedet for dyr i de
angitte kategorier. Man kan fritt velge hvilken kategori av kvoten dette i så fall skal belastes.
3. Kommunen kan ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av
avskytingsavtalen tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny bestandsplan. Vesentlige avvik vil bl.a.
inntreffe når det felles mer enn 3 % over det som er tildelt.
4. Kommunens viltansvarlig kan gjennomføre kontroll av felte dyr.
5. Bestandsplanområdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver/sett-elg skjema til kommunen og
følge opp event. organ innsamlinger etter initiativ fra Direktoratet for Naturforvaltning,
fylkesmyndighet eller kommunen.
6. Det enkelte jaktfelt kan ikke pålegges å felle elg. Jaktfeltet kan derfor selv avgjøre om det skal felles
færre dyr enn hva tildelingen legger opp til. Dette skal i så fall i god tid rapporteres til
Elgforvaltningsrådets leder slik at disse dyrene kan påplusses restkvoten.
______________________________________
Sted/Dato
______________________________________
For Elgforvaltningsrådet
__________________________________
For Kommunen/Viltnemda
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald |
29
Vedlegg 2. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet.
Vedtekt for Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland
Vedtatt , 18.03.2010
§ 1 Formål:
Elgforvaltningsrådet har som oppgave å forvalte jaktretten på elg i overensstemmelse med
kommunens vedtatte mål og retningslinjer for viltforvaltningen. Til grunn for denne forvaltningen har
Rådet ansvar for at det til enhver tid foreligger en godkjent bestandsplan med avskytingsavtale.
Rådet skal være et kontaktorgan mellom den enkelte jeger/jaktlag/jaktfelt og kommunens ansvarlige
viltforvaltning.
Rådet skal arbeide for et utstrakt praktisk og nært samarbeid jaktlagene imellom samt legge
forholdene til rette for en human, sikkerhetsmessig og effektiv jakt.
§ 2 Medlemmer:
Medlemmene i Elgforvaltningsrådet er de 14 jaktfelt som kommunen er inndelt i. De enkelte jaktfelt
er forpliktet overfor Rådet i henhold til disse vedtekter og vedtak fattet av Rådet. Sentralt i denne
sammenheng vil være den sist vedtatte bestandsplan.
§ 3 Organer:
3.1.
Elgforvaltningsrådet
Rådet består av lederne i elgvaldets 14 jaktfelt. Nyvalgte jaktfeltledere tiltrer som medlemmer av
Rådet ved første årsmøte.
3.2.
Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget består av 5 personer, valgt blant de 14 jaktfeltlederne på årsmøtet.
Arbeidsutvalgets medlemmer velges for 1 år. Det bør tilstrebes en god geografisk spredning, samt en
viss kontinuitet ved valgene. Maksimum funksjonstid i Arbeidsutvalget bør ikke overstige 6 år.
Arbeidsutvalget holder møte så ofte som leder og/eller 2 utvalgsmedlemmer ønsker det. Det har
blant annet ansvar for å foreberede saker til Elgforvaltningsrådet. Det har ikke beslutningsmyndighet
som binder Rådet i saker av prinsipiell art eller som overskrider budsjettets rammer med mindre
dette er utrykkelig delegert.
3.3.
Valgkomite
Årsmøtet velger Valgkomite bestående av 3 medlemmer, valgt for 1 år. Det bør også her tilstrebes
god geografisk spredning.
3.4.
Revisor
Det velges revisor for Elgforvaltningsrådet blant jaktfeltlederne eller andre med god kjennskap til
Elgforvaltningsrådets virksomhet.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Vedlegg 2. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet.
30
§ 4 Årsmøte:
Årsmøtet avholdes hvert år innen utgangen av februar.
Frist for innkalling er 14 dager før årsmøtet.
Årsmøtet behandler:
1. Godkjenning og innkalling og dagsorden.
2. Konstituering med valg av møteleder og referent.
3. Årsberetning og regnskap.
4. Presentasjon av nye medlemmer og takk til avtroppende.
5. Valg
a. Arbeidsutvalg, herav leder og 4 utvalgsmedlemmer.
b. Valgkomite.
c. Revisor.
d. Representant til styret i Elgregionråd Øst.
6. Aktuelle saker foreslått av Arbeidsutvalget, eller innkomne forslag mottatt 1 uke før
årsmøtet.
§ 5 Ekstraordinært Årsmøte:
Ekstraordinært årsmøte avholdes når arbeidsutvalget eller 50 % av medlemmene ønsker dette.
§ 6 Sekretariat:
Elgforvaltningsrådet tilsetter sekretær og vedtar avtale for drift av sekretariatet, herunder
godtgjørelse. Blant sekretærens arbeidsoppgaver er også føring av regnskapet.
§ 6 Avtale med Aurskog-Høland kommune:
Kommunens forvaltningsoppgaver knyttet til elg er i følge kommunestyrevedtak av 26.02.07 overført
til elgforvaltningsrådet på visse betingelser. Partene plikter å holde tett kontakt og det er en
forutsetning at Rådet til enhver tid baserer sin forvaltning på en godkjent bestandsplan. Ansvaret for
å utarbeide og å få den godkjent av kommunen, tilligger Rådet. Denne skal ha 3 års varighet og
omfatter bl.a også en avskytingsavtale.
§ 7 Økonomi:
Elgforvaltningsrådets løpende drift forutsettes dekket av de midler som Aurskog-Høland kommunes
viltfond stiller til disposisjon. Arbeidsomfang og godtgjørelse avklares gjennom egen økonomiavtale.
I konkrete prosjekter utenom den løpende drift, forutsettes det søkt om tilskudd både fra
kommunens viltfond, fylkesmyndigheter og andre aktuelle kilder.
§ 8 Vedtektsendringer:
Endringer av vedtektene skal skje etter forslag fra Arbeidsutvalget eller tilsluttede jaktfelt og krever
2/3 flertall på årsmøtet.
Endringsforslaget skal foreligge senest 1. januar og behandles på årsmøtet.
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Vedlegg 2. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet.
31
Harethon
Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet.
Jaktfeltleder:
Ole Edward Hagen
Areal:
Østsiden j.l.
Einar Berger
2 049
Ulviken / Aasnes j.l.
Nils Halvor Krog
10 770
Hareton j.l.
Edgar Harethon
7 279
Sletner j.l.
Ole Edward Hagen
8 742
Ekeberg / Killingmo j.l.
Åge Kristensen
11 297
Borstad / Ullerud j.l.
Sverre Sletner
2 125
Loxhaug j.l.
Asle Bjelland
9 840
Dingsrudåsen j.l.
Tore Hedum
8 265
Kjølen
Sum for Jaktfeltet
60 367
Jaktfeltleder:
Lars Henrik Sundby
Areal:
Toverud j.l.
Lars Toverud
6 670
V. Nordby j.l.
Lars Henrik Sundby
N. Berger Seterskog j.l.
Lars Henrik Sundby
N. Nordby j.l.
Terje Trætteberg
Lundberg j.l.
Georg Stang
Ovlien j.l.
Kjell Tore Skedsmo
Husmo j.l.
Tor Melby
Mangenskogen
Sum for Jaktfeltet
Setta jaktfelt
9 700
24 653
66 990
Jaktfeltleder:
Bjørn Toverud
Areal:
Nordre Mangen j.l.
Bjørn Toverud
12 864
Søndre Mangen j.l.
Aksel Odd Haneborg
22110
H. Haneborgs barn j.l.
Åge Merli
25 605
Vislie sameie j.l.
Odd Vislie
5 748
Sum for Jaktfeltet:
66 327
Jaktfeltleder:
Rolf Th. Holm
Areal:
Eidsverket j.l.
Freddy Bakker
20 584
Tanum/Holm (Setskog j.l.)
Øyvind Eriksen
33 575
Ringsbu j.l.
Thor Ringsbu
Bunæs j.l.
Kjell Bunæs
3 695
Aurset j.l.
Henry M. Ødegaard
5 284
Kjelle V.G.S.
Stig Helge Basnes
4 061
Gudrun Bunes j.l.
Leif Skullerud
Sum for Jaktfeltet:
Setskog
25 967
67 199
Jaktfeltleder:
Gløtta / Tangen j.l.
Mads Wiel
Hans Gåsvik
Areal:
31 509
Mads Wiels j.l.
Mads Wiel
40 394
Tukkensetra j.l.
Truls Holthe
8 181
Sum for Jaktfeltet:
80 084
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet.
32
Soprim/
Skullerud
Jaktfeltleder:
Jørn Skullerud
Areal:
Søndre Skullerud j.l.
Jørn Skullerud
14 813
Søndre Soprim j.l.
Kjetil Simonsen
17 644
Tresjøen j.l.
Bjarne Dalen
13 444
Nordre Skullerud j.l.
Øistein Lundberg
7 478
Hølvannet
Sum for Jaktfeltet:
53 379
Jaktfeltleder:
Kai Næss
Areal:
Thorstein Øiseths j.l.
Thorstein Øiseth
5 321
Skarabøl j.l.
Ansgar Heyerdahl-Simonsen
5 256
Johan Østrengs j.l.
Knut Gangnes
3 503
Bergsjø j.l.
Ole Jørgen Koldstad
7 321
Østreng j.l.
Bengt Håkan Thorængen
14 366
Tøyen j.l.
Kai Næss
5 500
Snartjernåsen
Langstranda
Sum for Jaktfeltet:
41 267
Jaktfeltleder:
Per Steinar Slang
Areal:
Trinnberg/Kragtorp j.l.
Arild Olsen
13 487
Stomperud j.l.
Johan Arthur Torp
7 464
Stenersby j.l.
Lars Østby
10 144
Sum for Jaktfeltet:
31 095
Jaktfeltleder:
Leif Reier Tønneberg
Areal:
Auten og Naddum j.l.
Nils Henry Trovåg
7 766
Øsken j.l.
Odd Lintho
5 766
Halhorn j.l.
Per Erik Nilssen
4 229
Klava I og II j.l.
Terje Borstad
6 491
Ihlebæk j.l.
Magne Aamodt
7 410
Sandem j.l.
Leif Reier Tønneberg
10 381
Thor Heyerdahl j.l.
Sten Heyerdahl
4 626
Dalsroa
Sum for Jaktfeltet:
46 669
Jaktfeltleder:
Jan Sofus Haugen
Areal:
Bjørnebråten j.l.
Svein Fossbråten
10347
Ensrud j.l.
Arne M. Pettersen
7050
Mørk j.l.
Reidar Granerud
13232
Klaput og Solberg j.l
Per Fjeld
8871
Vardåsen og Vestreng j.l.
Rune Havnås
7924
Grepperud og Gangnæs j.l.
Jahn Arvid Svendsen
10441
Hellesjø og Enger j.l.
Roy Hellesjø
3884
Sum for Jaktfeltet:
61 749
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet.
33
Tunnsjøen
Jaktfeltleder:
Bjørn Lybæk
Areal:
Prestegårdsskogen j.l.
Bjørn Lybæk
10274
Lomsnes og Tønsberg j.l.
Jon A. Sunby
10938
H. R. Astrup j.l.
Fredrik Aalerud
22464
Mo j.l.
Frode Solheim
7516
Stangeskovene/Høland j.l.
Bjørn Lybæk
35677
Stangeskovene Gullerud
Knut Løken
Stangeskovene Ensrud
Erling Stokkebæk
Stangekovene Thunsberg/Midtskog
Bjarne Tønsberg
Elgheia
Sum for Jaktfeltet:
86 869
Jaktfeltleder:
Didrik Holmsen
Areal:
Lier j.l.
Stein Lier
3699
Ruud og Halvorsrud j.l.
Magne Gromsrud
11601
Ruud og Skrepstad j.l.
Ragnar Heide
9238
Hornåseng j.l.
Jahn Helge Svendsen
10512
Botner j.l.
Hroar Braathen
5463
Logn j.l.
Didrik Holmsen
9706
Brangerud j.l.
Ove Merli
3037
Rakstad j.l.
Willy Fosskaug
2010
Sultan j.l.
Øyvind Nitteberg
4269
Linken
Setten og Mjermen
Sum for Jaktfeltet:
Jaktfeltleder:
Snarholt/Holmbro j.l.
59 535
Areal:
10065
Holmedahl j.l.
Fredrik Gedde
Terje Sørdal
Sigurd Martin Holmedahl
Mjermenområdet j.l.
Bjørn O. Kyhen
16183
Tromåsen j.l.
Kristian Holmedahl
3093
Bolstad j.l.
Fredrik Gedde
15159
Sum for Jaktfeltet:
2411
46 911
Jaktfeltleder:
Kasper Hanneborg
Areal:
J. Matheson j.l.
Knut E A Lundin
18584
Haneborg j.l.
David Foss-Haneborg
13857
S. Hanneborgs j.l.
Kasper Hanneborg
14363
Sum for Jaktfeltet:
Aurskog-Høland elgvald:
46 804
Areal:
815 245
Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald | Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet.
34