Transcript Nr 2 - plantevern - Hedmark Landbruksrådgiving

nytt fra
Landbruksrådgivinga
nummer 2
mai 2014, årgang 1
Tema:
plantevern
Leder
Godt resultat krever innsats
«Nytt fra Landbruksrådgivinga»
er nå ute med sitt andre nummer.
Den vanskelige oppfølgeren. Dette nummeret er i stor grad viet til
plantevern.
Våronnforholdene denne våren har
for de aller fleste vist seg fra en svært
god side. Fjorårets opptørking har
gitt oss en god jordstruktur som krever at vi behandler matjorda vår med
den respekt den fortjener. Nå må vi
unngå all unødvendig jordpakking,
og legge alle forhold til rette for at
plantene skal trives. På den måten
legger vi et godt grunnlag for gode
avlinger, innenfor de faktorer vi selv
kan styre.
Gode resultater i jordbruket kommer
ikke gratis, og det meste fordrer en god
og målrettet innsats fra gårdbrukeren.
Det gjelder å være på rett plass, til rett
tid og med de rette tiltakene. Alle tiltak
som gjennomføres, må gagne planteveksten. Hvis ikke, kan man like gjerne
la tiltaket være ugjort. Dette gjelder så
vel kjemisk som mekanisk plantevern.
Vi håper at dette bladet gir deg som
gårdbruker god veiledning for årets
sesong. I et skriv som skal dekke store
deler av Østlandet, blir det lite rom for
lokale nyanser. Derfor er det viktig at
du, i tillegg til å lese dette skrivet, følger
med på de anbefalinger og råd som blir
gitt av din lokale rådgivingsenhet.
Vis stor aktsomhet ved bruk av
kjemiske plantevernmidler. Benytt
alltid verneutstyr. Husk å lese etiketten grundig før bruk av plantevernmidler!
Vi ønsker alle en god vekstsesong.
Redaksjonen:
Hanne Homb (NLR Oppland)
Unni Røed (NLR SørØst)
Morten Berntsen (Hedmark Landbruksrådgiving)
«Nytt fra Landbruksrådgivinga »
Sju enheter av Norsk Landbruksrådgiving, på Østlandet, samarbeider nå om å utgi felles medlemsblad, med navnet ”Nytt fra Landbruksrådgivinga”. Dette er nummer to av fire som skal utgis dette året.
Deltakende enheter er NLR Viken, NLR SørØst, NLR Oppland, NLR Østafjells, Solør-Odal Landbruksrådgiving, Romerike Landbruksrådgiving og Hedmark Landbruksrådgiving.
Hvert nummer inneholder fire sider med lokalt stoff, plassert i midten av bladet. Her finner du stoff, nyheter og informasjon fra din
lokale rådgivingsenhet.
2
nytt fra LandbruksrådgivingA
Innhold
Ugras
Rangeres som det tredje verste ugraset i verden. Nå er
den på tur innover i landet.
Side 12
Soppbekjempelse
Årets strategi i korn
Rett soppbekjempelse kan
bidra til merverdier i både
høst- og vårkorn.
Side 23
Tørråte
Strategi for 2014
Det ligger an til en sesong
med lite primærsmitte. Selv
sene angrep krever god oppfølging av potetåkeren.
Side 51
Det er et krav å føre sprøytejournal. Gode
notater kan være gull verdt. Ugras i korn
Side 6
I år er det lansert et nytt ugrasmiddel i korn.
Det kan være et godt alternativ for flere.
Side 14
Mekanisk ugrasbekjempelse
Side 17
Stoff fra lokal rådgivingsenhet
Side 27
Plantevern i åkerbønner
Side 34
Ensileringsmidler til grovfôr
Side 44
Næringsmangel i potet
Side 54
Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er
et effektivt tiltak mot frøugras.
Her finner du nyheter og stoff fra din lokale
rådgivingsenhet.
Ugras og sjokoladeflekk er hovedutfordringen. Hjelpemidlene er få, og å treffe de rette
valg er vitkig.
Mange faktorer er av betydning for å få til
godt grovfôr, men når skal vi bruke ensileringsmidler?
For lav gjødsling, utvasking, dårlig rotutvikling, surhet i jorda eller ubalanse i tilførsel
kan være årsak til mangel i planta.
Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet
Forsidefoto: Morten Berntsen
mai 2014, årgang 1
Sprøytejournal
Hønsehirse
Norsk Landbruksrådgiving Oppland
Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Solør-Odal Landbruksrådgiving
Romerike Landbruksrådgiving
nummer 2
Norsk Landbruksrådgiving Viken
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
Hedmark Landbruksrådgiving
1/2014-6500. Trykk: Printex Trykkeri – 62 52 14 92
Roundup tilpasset
tøffe forhold
— Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere
— Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs
jernbane- og vegkanter
— Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting
— Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent
— Meget raskt opptak
— Godt resultat ved krevende forhold
— Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding
Roundup® er et registrert varemerke fra Monsanto LLC.
BRUK UGRESSDREPERE ANSVARLIG. LES ALLTID
ETIKETTEN OG BRUKSANVISNINGEN FØR BRUK.
Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler!
Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller
www.plantekultur.no
Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag
www.norgesfor.no
Autorisasjonsbevis
Nytt opplegg for fornyingskurs plantevern er på trappene. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving
Fornyinga fornyes
Neste år er det 20 år siden kravet om plantevernautorisasjon ble innført. Mange står derfor foran en annengangsfornying av autorisasjonen.
For at kurset skal oppleves som matnyttig, og ikke bare bli en reprise av
forrige fornyingskurs, ønsker Mattilsynet nå å lage et nytt kursopplegg.
Meningsfylt
Opplegget er ikke klart, men Mattilsynet jobber med saken.
– Vi er helt i startfasen og vurderer
nå hvordan vi på best mulig måte kan
gjøre oppfriskningskurset meningsfylt, forteller rådgiver i Mattilsynet,
Marit Lilleby Kvarme.
E-læring
Målet er at det nye opplegget skal
være klart i 2015, slik at de som da
skal fornye autorisasjonen for andre
gang, kan gjøre dette via Internett,
såkalt E-læring.
– Vi ser for oss at det nye kurset vil
bestå av både E-læring og en kurs-
nummer 2, mai 2014, årgang 1
kveld. En samling hvor det er rom
for diskusjon, er det beste stedet for å
skape gode holdninger, derfor tenker
vi at det er aktuelt å opprettholde en
kurskveld, sier hun.
Lise Olavsdotter Lund
Romerike LR
901 88 368
[email protected]
Autorisasjon for bruk av plantevernmidler
Alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et
gyldig autorisasjonsbevis.
Autorisasjonen gjelder i ti år fra avlagt prøve.
Mattilsynet har ansvar for ordningen med krav til autorisasjonsbevis. Oppgavene med å
arrangere kurs og utstedelse av autorisasjonsbevis er delegert til fylket og kommunen.
De som kjøper eller bruker plantevernmidler har selv ansvaret for å ha gyldig bevis,
samt følge annet regelverk for bruk av plantevernmidler.
5
KSL og sprøytejournal
Gode notater er gull verdt
En sprøytejournal med gode notater er ikke bare krav, heft og herk, men kan være svært
nyttige når du for eksempel lurer på hvorfor sprøyteresultatet ikke ble som ønsket.
KSL, kvalitetssystem i landbruket, dekker alle typer matproduksjon på norske gårdsbruk, og stiller
krav til hvordan produksjonen skal
gjennomføres og hva som skal dokumenteres.
Sprøytejournal er en del av miljøplan
Ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler er det krav om føring av en
sprøytejournal. Alle som søker om
produksjonstilskudd skal ha en
miljøplan. Sprøytejournal inngår
i denne, sammen med blant annet
gjødselplan.
Hva skal den inneholde?
En sprøytejournal skal inneholde
opplysninger om:
• Skifte/område som sprøytes
• Kultur
• Skadegjører/problem
• Hvilke plantevernmiddel/
preparat som er brukt
• Dosering av middelet
• Sprøytetidspunkt
Notér gjerne litt ekstra
Værforholda har ofte stor innvirkning
på sprøyteresultatet, så det kan være
nyttig å notere seg temperatur (gjerne også dagen før og etter), vind,
luftfuktighet, jordfuktighet og eventuelt timer til nedbør etter sprøyting.
Utviklingsstadium og smittepress er
også viktig. Hvor store er ugrasplantene ved sprøyting? Hvor mye sopp
finner du? Etter ei tid bør du også
fylle på med opplysninger om hvordan resultatet ble. Hvilke ugrasarter
ble for eksempel stående igjen?
Nyttig
Det kan ligge stor egennytte i gode
notater. De er blant annet til hjelp når
du vil finne ut hvorfor resultatet ikke
ble som forventet, og om det dermed
kan være grunn til å endre noe på
praksisen. Ellers er det jo ikke minst
kjekt å vite hvilke forhold som gjorde
at sprøytinga klaffa hundre prosent.
Hvor kan du notere?
Det er helt opp til deg hvor du gjør
dine notater, bare du har med de
opplysningene som kreves.
En
del fører systematiske skiftenoteringer og bruker f.eks. «Notisbok
for planteproduksjoner» (den lille
grønne) eller en egen notatbok. Det
finnes ellers flere alternativer av
elektroniske noteringsmuligheter i
Word eller Excelformat. Programmet Skifteplan gir deg mulighet til å
holde oversikt over notatene og har
også en mobilløsning hvor du kan
taste inn opplysninger direkte på
din smart-telefon ute på jordet.
Blir du med og gjør 2014 til de gode
notaters år?
Unni Røed
NLR SørØst
481 63 072
[email protected]
Det finnes mange alternativer til noteringer av sprøytejobben som gjøres. Du må velge det som passer
deg best. Montasje: Unni Røed
6
nytt fra LandbruksrådgivingA
Sprøyteteknikk
Valg av sprøytedyse
All sprøyting handler om forstøving av sprøytevæska, transport av den forstøvete dusjen fra dysen og nedover til den plasser hvor man ønsker dråpene plassert. Det er derfor
viktig å velge den dysen som løser denne oppgaven best mulig i den aktuelle kulturen.
Spørsmålet om å minske avdriften har vesentlig betydning i
valg av dyser. Derfor bør alle nye
standarddyser være lavdriftsdyser,
og ikke flatsprededyser.
Dyser og forstøving
I virkelighetens verden er den
viktigste delen av sprøytevæskens
vei fra beholder til plante, den siste
meter av strekningen – fra punktet
rett før dysen, til væsken er forstøvet
og den er plassert der vi ønsker. For å
kunne velge så vel optimalt verktøy
til, som tidspunkt for, oppgaven, må
en ha litt innsyn i dysens funksjon.
Sprøytevæsken forstøves av dysene.
Særlig tre forhold påvirker dråpestørrelsen og størrelsesfordelingen
på dusjen. Det er:
• Dysetype.
• Dysestørrelse: Jo større ytelse per
minutt, desto større dråper.
• Væsketrykk ved dysen: Jo større
dysetrykk, jo mindre dråper.
Forstøvingsgraden
Dusjkvaliteten fra dysene beskrives
etter en gradert skala. Alle dysefabrikater har en tabell for den enkelte
dysetypen, hvor man kan se forstøvingsgraden for den enkelte dysestørrelsen, ved ulike dysetrykk.
Bemerk at for eksempel Hardi
bruker samme kvalitetsbetegnelse, men har valgt å bruke andre
farger til angivelse av den enkelte
dusjkvaliteten.
Dusjkvaliteten
De ulike dysetypers evne til å forstøve væsken i ulike dusjkvaliteter, er
vist på figuren til høyre.
Dråpestørrelsen endrer seg litt
ved endring av trykk, men den store
endringen i dråpestørrelsen oppnås
først ved å velge en annen dysetype.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Ulike dysetyper og den tilhørende forstøvingsgraden. Dråpestørrelse og dekning
Jo mindre dråper, jo større dekkingsevne av samme væskemengde per
dekar. Dråper kan også bli for små i
diameter. Dråper som er mindre enn
ca. 150 µ (0,15 millimeter), blir hengende i luften bak sprøyten veldig
lenge. Dersom det er vind, vil disse
dråpene ha stor risiko for avdrift.
Den inntil nå vanligste dysetypen,
har vært flatsprededyser. Denne
dysetypen produserer en god del
av væskemengden i dråper som er
mindre enn 150 µ.
Hvis man slutter å bruke
flatsprededyser og istedenfor velger
seg en lavdriftsdyse, kutter man bort
halvparten av de dråpene som har
størst potensiale for avdrift.
Reduser risikoen for avdrift
Per 2014 bør man som standarddyser
velge dyser av low drift-typen, da
disse har en ca. 97 prosent biologisk
Illustrasjon: Gunnar Schmidt
effekt – hvor effekten av den vanlige
flatsprededysen settes til 100 prosent. Vanlig flatsprededyser bør bare
velges til spesialsprøytinger, der fin
forstøving er særlig viktig.
Gunnar Schmidt
energi- og teknikrådgiver
Byggeri & Teknik I/S
Herning, Danmark
[email protected]
7
Sprøyteteknikk
Sprøytespor kan stikkes ut før sprøytejobben tar til, en kan legge sprøytespor ved såing eller en kan benytte GPS. I tillegg til å utføre selve sprøytejobben på
en god måte, er det viktig å sjekke resultatet av den jobben som er gjort. Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen
Hvor tok sprøytesporene vegen?
Rett kjøreteknikk og gode sprøytespor er med på å sikre et godt sprøyteresultat. Dette
kan løses på flere måter, men etter å ha fylt sprøyta og blandet i midler bør en ha lagt en
plan for hvordan kjøringa på jordet skal foregå. Dette for at en skal få full overdekning
av det du ønsker å få ut på plantene.
Vendeteigssprøyting
Ved igangkjøring må en forsikre seg
om at det er tilstrekkelig trykk i systemet, så en får ønsket dråpestørrelse med en gang. Stå stille så lenge at
en er sikker på at det er væske i alle
dysene. Kjør deretter rundt jordet,
så en får noe å stoppe sprøytingen
fra indre deler av jordet mot senere. Ved hjørner på jordet bør en ikke
velge den lettvinne måten og bare ta
svingen. Ved å gjøre det, vil en legge
mye sprøytevæske der bommen står
«stille», og lite væske der bommen
svinger fort rundt. Ta deg derfor tid
til å gjøre hjørnet ordentlig. Stopp
sprøytingen så langt fra hjørnet at
en får full dekning igjen, når en har
svingt rundt og rygget helt tilba-
8
ke. Ved å gjøre det slik, vil en få lik
dekning selv i hjørner. Dermed er en
klar for å sprøyte indre del av jordet.
Sprøyting uten kjørespor
Her er det mange forskjellige løsninger for hvordan en skal få gjort
sprøytejobben på en tilfredsstillende
måte. En god nummer én er å gjøre
seg flid med såretningen. Følg gjerne
den lengste rette kanten på jordet, og
så etter denne. Når en deretter skal
sprøyte, kan en velge å bare gå opp
avstanden mellom hvert drag. Husk
imidlertid at å gå i allerede sprøytet areal ikke er gunstig, selv med
egnet verneutstyr. For at dette skal
bli riktig må en ha presis såing og
følge et sådrag under sprøytejobben.
Det kan derfor være aktuelt å sette ut siktestikker før en begynner
sprøytinga. Ved å gjøre dette får du
en indikasjon på hvor du skal svinge
inn i nytt drag, og et siktepunkt i
andre enden av jordet. Noen jorder
krever mange stikker for å få et godt
resultat.
Sprøyting med kjørespor
Ved å legge kjørespor med såmaskina vil en ha et veldig godt
utgangspunkt når en skal sprøyte.
Utfordringen kan her være når en
sår, ettersom en må holde et fokus
på at såmaskina sperrer såfrøet på
riktig sted. Da har en et faktisk spor
å følge hele tiden, og kan dermed
legge et ekstra fokus på å få slått av
nytt fra LandbruksrådgivingA
Sprøyteteknikk
Flere benytter GPS-styrt seksjonsstenging ved sprøyting. Dette sikrer en mer optimal tildeling av sprøytevæske på jorder med mye trekanter og kiler. Systemet
muliggjør også automatisk regulering av sprøytemiddeltildeling etter behov. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving
og på seksjoner på sprøyta, ettersom
en kommer inn eller ut av allerede
sprøytet areal.
Sprøyting med GPS
Med en GPS som styreveileder legger du inn bredda på sprøyta og ei
linje du da kjører første gang. Deretter får du opp en veileder for hvordan de resterende kjøresporene skal
være, gjerne med lysdioder som
forteller deg om du ligger for langt
til høyre eller venstre. Utfordringen
nummer 2, mai 2014, årgang 1
med dette systemet er når en har fått
svingt ut i nytt drag. Da bør en skaffe
seg et siktepunkt mot enden av draget og prøve å holde dette, samtidig
som en kan benytte diodene til å holde seg helt rett.
Flere og flere kjører sprøyte med
seksjonsstyring, styrt ved hjelp av
GPS. Dette gjør at en får en ideell
tildeling av sprøytemiddel overalt,
selv med mye trekanter og kiler.
Med dette systemet er det også mulig å kunne legge inn ei styrefil, som
regulerer mengde og tildeling av
middel ettersom hvor det er behov
på jordet.
Gjermund Ruud Skjeseth
Hedmark LR
992 68 901
[email protected]
9
Resistens i ugras
Resistens oppstår som en genetisk mutasjon, i for eksempel en ugrasplante. Den resistens planten overlever sprøyting og sprer seg utover skiftet når den
stadig får formere seg og sette nye frø, og heller ikke blir begrenset av konkurranse fra noe annet enn kulturplanten. Illustrasjon: Åsmund Langeland
Ta resistens på alvor
Resistens oppstår når noen få enkeltindivider oppformeres ved ensidig bruk av bekjempingsmidler. Resistens kan unngås med en systematisk veksling mellom bekjempingsmidler med ulike virkningsmekanismer. Det er bortimot umulig å bli kvitt resistens hvis du først har fått det, og kostnadene kan firedobles.
Resistens mot kjemiske plantevernmidler er et økende problem blant
skadegjørere, spesielt i ugras. Det er
funnet resistens mot sulfonylurea
(SU) -midlene (Express, Ally, Harmony, Hussar m.fl.) i balderbrå, stivdylle,
då, hønsegras, linbendel og vassarve. Kjell Wærnhus ved Bioforsk
Plantehelse anslår at det finnes resistente enkeltplanter på nær halvparten av kornarealet i Norge, noe som
betyr at det dette ikke er et begrenset
problem for noen få dyrkere, men at
det må tas på alvor av alle.
Når oppstår resistens?
Resistens oppstår plutselig og kan
spre seg raskt med nye generasjoner
av den resistente planten. I en åker
10
med millioner av for eksempel vassarveplanter, kan det oppstå en mutasjon hos et enkelt individ som gjør det
resistent mot for eksempel Express/
Harmony. SU-midlene er rimelige,
gir god effekt og har vært førstevalget
for mange, i mange år. Den resistente
planten har fått en enorm fordel; den
overlever sprøyting og setter frø, som
spirer neste år. Med gjentatt bruk av
SU-midler overlever etterkommerne
og setter stadig flere frø som spres
med jordarbeidingsredskap, rundballepresser og treskere. Etter noen
år får vi mistanke om dårlig effekt av
midlet, men da er det ofte for sent.
økonomisk problem fordi kostnadene
til effektiv bekjempelse mangedobles.
Ufullstendig bekjemping reduserer
også avling når en del av ugraset får
stå. Med resistent vassarve eller då
dobles preparatkostnadene fra 7 kr/
daa for Express SX til 15 kr/daa for
Express SX + Spitfire. For resistent balderbrå firedobles preparatkostnadene
fra 7 kr/daa for Express til 30 kr/daa for
Hussar Tandem. I tillegg har alternativene til de billige SU-midlene flere
negative, miljømessig konsekvenser. (Du finner eksempler på midler,
virkninger og priser i katalogen fra
din lokale leverandør av driftsmidler.)
Økte kostnader
Resistent ugras er først og fremst et
Forebygging
Alle tiltak som øker konkurransen
nytt fra LandbruksrådgivingA
Resistens i ugras
mot ugraset, eller som reduserer
mengden ugras, er viktig for å hindre
oppformering og spredning av resistente planter. Allsidig vekstskifte
med eng eller protein og oljevekster
åpner for større variasjon i ugrasfloraen og gir flere muligheter for å
variere valg av effektivt plantevernmiddel. God etablering og vekst i
kulturplanten øker konkurransen
overfor ugraset. Mekanisk ugrasbekjempelse som ugrasharving reduserer ugrasmengden, uavhengig av
om den er resistent eller ikke.
Bytt til en resistensbryter hvert 3. år
Faren for å utvikle resistens reduseres betydelig ved å systematisk
veksle mellom midler med ulike
virkemekanismer. I praksis kan dette gjøres ved å blande to midler med
ulike virkemekanismer (for eksempel Express/Harmony med Spitfire/
Starane180) hvert år, eller kjøre et
system med en effektiv resistensforebygger (for eksempel Ariane S)
hvert 3. år. God kjennskap til din
lokale ugrasflora er avgjørende for
å velge riktig blandingspartner eller
resistensbryter. Bruk din lokale rådgiver til å få oversikt over ditt ugras,
og sjekk effekten av de ulike midlene
i virkningstabellene fra Norgesfôr eller Felleskjøpet.
Unngå spredning til andre arealer
Resistent ugras spres med frø og vil
primært spre seg innen det samme
skiftet, men det kan også spres med
redskaper og maskiner til andre
skifter. Treskere og rundballepresser
kan frakte med seg frø mellom arealer
og eiendommer, og effektivt spre resistente varianter av en ugrasart.
Fremmer reduserte doser resistens?
Bruk av reduserte doser forutsetter
full virkning av middelet. Behandlingsdoser kan reduseres når størrelsen på ugraset tillater det og under
ellers
optimale
sprøyteforhold.
Reduserte doser vil ikke øke faren
for resistens, men kan oppformere
individer med økt toleranse for bekjempingsmidler. Resultatet blir dårlig virkning av den reduserte dosen
og økt bruk av plantevernmidler på
sikt. Normale doser vil fortsatt vir-
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Vassarve utsatt for ulike doser med Express, fra halv til åtte ganger normal dose. Resistent type
(nederst) viser minimal påvirkning av doser helt opp til åtte ganger normal dose (8N), mens typen uten
resistens viser full virkning fra halv dose. FOTO: Erling Fløistad, Bioforsk
ke mot ugras med toleranse for lave
doser.
Langvarig problem
Resistens vil ikke gå over og kan ikke
kureres. Selv etter mange år med
midler som bekjemper de resistente
plantene vil det være en betydelig
frøbank i jorda, og en stor andel av
plantene vil fortsatt være resistente.
Kontroller effekten
Kontroller
effekten
av
alle
planteverntiltak. Står det igjen roser
av ugras etter sprøyting med redusert virkning bør det sprøytes på
nytt med alternative midler.
Resistens i sopp og skadedyr
De samme mekanismene gjelde også
for sopp og skadedyr. Det er funnet toleranse for og resistens mot
pyretroider (Karate, Fastac og Sumi
Alpha) i rapsglansbille, og mot strobiluriner (bl.a. Acanto Prima og Comet) i ulike soppsykdommer i korn.
En vesentlig forskjell fra ugras er
at insekter flyr og sopp kan fraktes
med vind. Utvikling av resistens
skjer derfor ikke bare på en enkelt
gård, men i en hel region. Det er
derfor svært viktig å veksle mellom
midler og bruke blandinger med ulike virkemekanismer.
Åsmund Langeland
Romerike LR
908 43 207
[email protected]
Bruk din lokale rådgiver!
Din lokale rådgiver hjelper deg med å
identifisere de viktigste ugrasene på
din gård.
Ugrasfloraen endrer seg lite fra år til
år og en oversikt over «dine» ugras
kan være til stor hjelp for å velge riktig
middel og blandingspartner for å
unngå resistens.
Resistent ugras spres mellom skifter og eiendommer med frø. Treskere kan være vesentlige syndere
ved spredning av ugras og dermed også resistent ugras. FOTO: Åsmund Langeland
11
Hønsehirse
Hønsehirse krever 15 grader for å spire, og spirer over en lang tidsperiode. FOTO: John Ingar Øverland
Et ugrasproblem med eksplosjonsfare
Den tid er forbi at hønsehirsa kun er å finne i kystområdene. Planta er nå observert på
god tur innover i landet. Holder du ikke øya oppe kan den fort bli et stort problem. På
verdensbasis er den rangert som det tredje verste ugrasproblemet i landbruket.
Historikk
Det finnes mange ulike typer
hirse. Noen er foredla og brukes til
matproduksjon i flere land, mens
hønsehirsa er en vill utgave som
opptrer som ugras. I Vestfold har det
vært fokus på hønsehirsa siden begynnelsen av 2000-tallet, men allerede på 70-tallet var den observert i
Norge. På verdensbasis er hønsehirsa rangert som én av de verste
ugrasartene. Tidligere ble det sagt
at hønsehirsa var et kystfenomen,
men den spres raskt og ser ut til å tilpasse seg forholda i innlandet også.
Hønsehirsa kommer fra Asia, og
noen av de antatte spredningsveiene
er via såfrø til grønnsaker, fuglefrø,
avfall fra fugler i bur, og ikke minst
maskiner og utstyr. Tidligere ble den
sett på som lett å utkonkurrere med
12
skyggende planter, men vi ser nå at
den raskt dominerer i kornåkrene
der den er representert. I Vestfold
ser vi den i kraftig spredning, og
den er på god tur innover i landet.
For eksempel er den observert på tre
lokaliteter på Romerike.
Hva er hønsehirse?
Hønsehirse er et grasugras. Planta er
storvokst, og kan bli over en meter
høy. Bladene er brede, opptil 2 cm, og
akset kan være både grønt og rødlig.
Stilken til hønsehirsa er øyeforma, i
motsetning til flere typer siv som har
rund stilk. Ugraset er sommerettårig,
det vil si at den spirer fra frø hvert
år om våren/sommeren, og spirer
ikke om høsten. Jordtemperaturen
må være 13-15 °C for at frøene skal
spire, noe som ofte tilsvarer første
halvdel av juni. Ett aks har ca 400 frø,
og det vil normalt være flere buskingskudd per plante. Normalt har
ei plante da 1000-2000 frø, men det
er verdt å merke seg at det i Vestfold
er observert plante med 50 buskingskudd. Den vil da fort produsere ca
20 000 frø. Hønsehirse kan forveksles med busthirse.
Kravet til jordtemperatur for å spire gjør at hønsehirse spirer så seint at
den vanlige ugrasbekjempinga kommer for tidlig til å kombineres med
hønsehirsebekjemping.
Samtidig
som hønsehirsa spirer over en lang
periode. Dette fører til at den stort
sett må bekjempes i egen behandling
for å være sikker på at flest mulig
planter har spira. Frø av hønsehirse
kan ligge 15 år i jorda, så kampen er
ikke
nytt fra LandbruksrådgivingA
Hønsehirse
Hvordan unngå invasjon?
Dyr og fugler er helt klart skyld i
at hønsehirsa sprer seg, og er vanskelig å forhindre. Hold derfor godt
øye med åkrene, for det er god økonomi i å luke et par planter! I tillegg
til dyr og fugler blir mye hønsehirse
spredd med treskerne. Frøene har
ei lita mothake som gjør at de fester seg godt inne i treskeren, og blir
lett med til neste skifte. Ofte kan vi
se at hønsehirsas inntog i åkeren er
der treskeren begynte. Det er derfor
svært viktig med god reingjøring av
treskeren dersom det var hønsehirse
på skiftet, samt hvilke rekkefølge
skiftene treskes i.
Hva kan gjøres?
Først og fremst er luking av enkeltplanter anbefalt, men i flere og flere
tilfeller er det så mye hønsehirse at
det ikke lar seg gjøre. Det er to midler
på markedet som vi vet bekjemper
hønsehirse, Axial og Puma Extra.
Dette er de samme midlene som brukes mot floghavre, og må ikke brukes
i havre. Sprøytetidspunktet bør ikke
være for tidlig i og med hønsehirsa
spirer over en lengre periode, men
det er også viktig at ikke plantene
blir for store. Store planter er vanskeligere å bekjempe! Axial kan brukes fram til kornet har flaggbladet
ute, dose 80-90 ml/daa. Puma Extra
kan brukes til kornets avsluttende
busking, dose 100-120 ml/daa. Husk
å lese etiketten før sprøyting!
Fra andre land i Europa er det
kjent resistens mot disse midlene, og
det er all grunn til å ha det i bakhode.
Midlene er veldig like hverandre i
virkning, og det vil sånn sett kunne
utvikle seg resistens sjøl om det byttes mellom midlene.
Glyfosat - en hjelp på veien
Høsten 2013 gjennomførte NLR
Viken et forsøk finansiert av Fylkesmannen i Vestfold hvor det ble
sprøyta med glyfosat i moden byggåker ala kvekesprøyting. Målet var
å finne ut om dette kunne redusere hønsehirsa sin spireevnen. Det
ble sprøyta ti dager før tresking, og
hønsehirsefrø ble høsta inn rett før
tresking. Frøa ble lagt til spiring på
vått papir, og antall spirte frø ble telt
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Sprøyting med glyfosat ti dager før tresking for å redusere spireevna til hønsehirse.
Tjodalyng
Andebu
Spireprosent
Behandling ca. 10 dager før tresking
etter 1 uke
etter 2 uker
Usprøyta
68
71
Glyfosat
5
7
Usprøyta
74
75
Glyfosat
4
7
opp etter en og to uker. Det var liten
forskjell i spireevne mellom de to
tidspunktene. I snitt for to lokaliteter var spireprosenten for ubsprøyta
frø 66 prosent høyere enn glyfosatsprøyta, og gjennomsnittlig spireprosent for sprøyta var sju prosent.
Med spireprosent på sju, tilsvarer
det 70 spirende frø dersom planta
hadde 1000 frø i utgangspunktet.
Glyfosatsprøyting er derfor ingen
god løsning aleine, men en hjelp på
veien. I hovedsak bør plantene bekjempes før de setter frø!
kunnskapen om hvordan ugraset
bekjempes best. I den sammenheng
vil det bli anlagt forsøk i Vestfold og
Østfold for å prøve ut to doser og to
tidspunkter for bruk av de tidligere nevnte midlene, Axial og Puma
Extra. Foreløpig har ikke resultatene ved bruk av midlene vært entydige, og vi håper på flere svar ved
å gjennomføre forsøkene.
Nytt forsøk i 2014
Sesongen 2013 ble et år hvor
hønsehirsa ble registrert på mange
nye steder. Det er viktig at vi øker
Ingvild Evju
NLR Viken
911 07 825
[email protected]
Hønsehirsa kan bli høy, men også lave utgaver er registrert. FOTO: John Ingar Øverland
13
Ugras i korn
Hussar Tandem OD er det eneste nye ugrasmidlet i år, og kan være et aktuelt alternativ for flere. Illustrasjonsfoto: Malin Teigen
Nytt middel med muligheter
Hussar Tandem det eneste nye ugrasmidlet i kornåkeren i år. Det kan være et godt
alternativ for flere. Prøv å veksle mellom midler med ulik virkningsmekanisme år for år.
Det sikrer deg mot at du får utviklet resistente ugras.
Temperatur
De ulike preparatene har forskjellig
krav til temperatur. Generelt har
fenoksysyrene (eks. MCPA og
Mekoprop) og fluroksypyr (eks.
Starane) større krav til temperatur
enn lavdosemidlene. Det er oppgitt
temperatur-minimum på de ulike preparatene, men man føler seg
ikke sikker på hva som ligger i dette.
Men, det er sikkert at det er temperaturen under og etter sprøyting som
er viktigst. Likevel, - har det vært så
kaldt og surt med kald jord, at alt har
stått i stampe, skal en prøve å vente
til litt etter væromslag, slik at plantene kan få tatt seg inn og satt i gang
veksten igjen.
Ugrasets kondisjon
Likeens som plantevernmidlene har
14
krav til temperatur, så har de ulike
ugrasene forskjellig krav til temperatur for å vokse. De har også ulik evne
til å utvikle vokslag for å beskytte
seg. Derfor kan et kjemisk middel
gi forskjellig og uventa dårlig effekt
på enkelte ugras, selv om middelet
ifølge katalogene skal være fullgodt.
Resistens
Enkelte ugrasarter har utviklet
resistens/motstandsdyktighet mot
lavdosemiddel. Det er også registrert
ett tilfelle av resistens mot mekoprop/Granstar Power. Resistens omtales grundig annet sted i bladet.
Frøugras
En del midler og blandingers
virkning mot frøugras er vist i
tabellen. Ugrasa som har utviklet
resistens noen steder er merket 1.
Tabellen viser kun et utvalg av de
vanligste frøugrasa og et utvalg av
blandinger. For fullstendig oversikt viser vi til plantevernmiddelforhandlerne sine kataloger. Vær
oppmerksom på at samme aktivstoff
kan ha forskjellig handelsnavn.
Ha også i bakhodet at det alltid er
en fordel å skifte mellom midler med
ulik virkningsmekanisme.
Resistensbryterne er ugrasmiddel
med en annen virkemekanisme enn
lavdosemidlene. De har ofte ikke
noen bred ugrasvirkning, og kan
også ha negative virkninger.
Banvel kan f.eks. gi hormonskade i
bygg ved største anbefalte dose og
under gitte sprøyteforhold. Banvel
er egentlig bare aktuell dersom då
og hønsegras er utfordringen.
nytt fra LandbruksrådgivingA
Ugras i korn
Virkningstabell for noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg.
Ariane S 3
MCPA +
Starane/
Tomahawk
MCPA +
StaraneXL
CDQ 3
+Starane/
Spitfire+
klebe
Express SX
+ Starane/
Spitfire +
klebemiddel
250 ml
50 ml +
40 ml
50 ml +
80 ml
3,5 g
0,1 tabl. +
25 ml
0,15 t +
40 ml
1,1 g +
40 ml
109 g
80 ml +
0,04 g
4 ml +
40 ml
50-70 ml
Vassarve1
1
1
1
1-42
1-42
1
1
1-42
1-42
1
1
1
Linbendel
2
3
Ettårig dylle1
1
1-2
2
1
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
1
1
1-2
1-42
1-42
1-42
1-42
1
2
2-42
1-2-42
Balderbrå 1
1
3
Då-arter
1
2-42
1-42
1-42
1-42
1-42
1-42
1-42
1-42
1
1
2
2
1
1
1
1
1-4
1
1
1-2-42
Hønsegras 1
2
3-42
3-42
1-42
1
1-42
1-42
1-42
1-42
1-42
1-42
Meldestokk
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Korsblomstrede
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Klengemaure
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
Preparat
Dose pr. daa
Ally
Class 3
Ally 50ST 3
+ Banvel 4
2
2
2
Granstar
Power
+klebemiddel
2
2
Starane XL
+ Express
SX
2
Hussar OD
345
+ Spitfire
+ Mero/
Renol/
klebe.
Hussar
Tandem 3 4 5
+ Mero/Renol klebe.
Stemor
3
4
4
1
1
2
2
3
4
2
1
Rødtvetann
2
4
3
1
1
1
1
1
3
2
1
Vindelslirekne
1
1
1
2
1
1
1
2
1
1
1
Jordrøyk
2
3
3
3
1
3
3
1
4
3
3
Tunrapp
4
4
4
4
4
4
4
4
4
2
1-2
Ca. pris pr. daa.
34
13
23
19
24
15
15
17
20
23
30-41
= Resistens kjent
= Virkning uten og med resistens
3
= Begrensning i etterkultur, se etikett
4
= Ikke i havre
5
= OD maks. 7 ml i bygg og maks 10 ml i vårhvete. Tandem maks. 70 ml i bygg og 80 ml i
vårhvete. Tidlig sprøyting er viktig.
1
2
Karfentrazon i Ally Class har god
virkning mot resistent linbendel og då.
Fluroksypyr i Spitfire/Tomahawk og
Starane 180 er god mot vassarve og
då. Dette stoffet er også en del av
ArianeS og Starane XL
Diflufenikan er et jordherbicid og er
den ene halvdelen av Hussar Tandem. Virker bl.a. på vassarve, då,
balderbrå, hønsegras og tunrapp.
Får man brukt det til rett tid, dvs.
tidlig og på godt fuktig jord, så kan
man forvente god virkning på tunrappen.
Mekoprop i Granstar Power gir effekt
på vassarve , og er det beste valget
på jordrøyk. Effekt på balderbrå og
gir også noe effekt på rotugras.
Grasugras
Mot tunrapp har Hussar OD vært
godkjent i bygg og hvete i noen
år. Nytt av året er Hussar Tandem.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
1 = 90-100 % virkning
2 = 75-89 % virkning
3 = 50-74 % virkning
4 = 90-100 % virkning
Doseringa bygget tåler er imidlertid ikke høg nok til sikker effekt på
tunrapp, så forebyggende tiltak er
viktig; god drenering og minst mulig jordpakking. Vær oppmerksom
på at Hussar også hører med til
lavdosemidlene, og må ha med en
blandingspartner i tillegg. Hussar
Tandem er ferdig komponert med
resistensbryter som også virker på
tunrapp.. For å få best mulig effekt på
tunrappen er det viktig å bruke begge
Hussar-produktene tidlig, og Hussar
Tandem må ha fuktig jord. Ligger
forholdene til rette for det, kan/skal
Hussar Tandem brukes allerede på
kornets 1-blad stadie. Begge Hussarproduktene skal tilsettes Mero eller
Renol klebe/spredemiddel.
De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle. Burot er også fleirårig I tillegg kan det
være en del løvetann og høymolsyre,
spesielt der det er eng i omløpet.
Alle disse bekjempes best når de er
på rosettstadiet. Dette vil være når
kornplantene er på et relativt seint
stadium slik at sprøytinga vil være
hard mot kornplantene. Derfor er det
en stor fordel om en kan ta «ondet
ved roten» og flekksprøyte før problemet blir dominerende i åkeren.
MCPA, Mekoprop, Granstar Power
og Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding med
et lavdosemiddel. Med burot i åkeren
vil Arianes S være førstevalget, men
er ikke fullgodt. Mot åkerdylle er
Granstar Power, CDQ + MCPA eller MCPA alene mest aktuelle. Mot
åkertistel er det samme preparat,
men her kan også mekoprop brukes.
Hønsehirse har egen omtale annet
sted i bladet.
To-frøblada rotugras
15
Ugras i korn
Mot høymolsyre og/eller løvetann
er CDQ eller Ally/Ally Class som
skreddersydd for oppgaven.
Floghavre
Floghavremidlet Axial kom i 2011,
og har flere fordeler framfor Puma
Extra. Det kan brukes over en lengre periode; helt fram til flagg-bladet er ute. Det er litt mer fleksibelt
når det gjelder blanding med andre
ugrasmidler; det kan blandes med
både Spitfire/Tomahawk og Starane
XL samt lavdosemidlene Express
og Harmony Plus. Puma Extra kan
ikke blandes med Starane XL eller
Spitfire/Tomahawk. Det må likevel
nevnes at praktisk erfaring tilsier
at en kan kjøre Spitfire/Tomahawk
sammen med Express/Harmony
Pluss og Puma Extra.
Ingen av
floghavremidlene kan blandes med
fenoksysyreholdige preparater som
Mekoprop og Ariane S. Velges en
sprøytestrategi med disse må det gå
10 dager mellom bruk av disse og
floghavremiddel
DP. Det er hipp som happ om du
bruker Mero eller Renol der en av
disse er foreskrevet.
Klebe/Spredemidler
Bruk klebe/spredemidler der det er
anbefalt. DP klebemiddel er kjent for
de fleste og skal brukes på mange
av ugrasmidlene. Renol og Mero er
oljebaserte og av en annen type enn
Jostein Skretting
NLR Oppland
900 57 041
[email protected]
LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUK PREPARATENE OG BLANDINGSPARTNERNE MEST MULIG RIKTIG
DuPont™
CDQ SX
™
®
ugrasmiddel
BRETT UGRASSPEKTER I KORN
MED FORSTERKET VIRKNING MOT
ÅKERSTEMORSBLOM OG ÅKERTISTEL
DuPonts nye patenterte formuleringsteknologi SX® innebærer at
produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon).
Dette gir effektivere opptak i ugraset, mindre risiko for rester
samt raskere tilberedning av sprøytevæska.
Bedre - kort og godt
DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66,
www.dupontagro.no
Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!
© 2014. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™,
and CDQ™ SX® are trademarks of DuPont or its affiliates.
CDQSX_A5lig.indd
16 1
10-04-2014 08:05:45
nytt fra LandbruksrådgivingA
Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster
Gammel teknikk i ny form
For å lykkes med ugrasharvinga må
man starte med riktig pløying. Alle
skjær må gå like djupt, og alle velter må være like store. Er det store
ujamnheter, vil ugrasharva grave
for djupt noen steder, og for grunt
andre steder, og effekten reduseres.
For at kornet skal forstyrres minst
mulig, skal tindene på ugrasharva
gå grunnere enn der såkornet ligger.
Skal dette la seg gjøre, må tinder på
harv og sålabber være i orden. Hopp
nummer 2, mai 2014, årgang 23
av traktoren og kontroller at alle
arbeidsoperasjoner utføres rett. Er
maskinene stilt rett, er slitasjen på
utstyr og traktor jamnere, enn ved
feil innstilling.
Når skal man ugrasharve?
Det er umulig å si hvor mange dager etter såing man skal ugrasharve.
I normalt våronnvær er ei snau uke
rett, er det kaldt går det lengre. Har
det blitt god og varmt, vil spiring
av både korn og ugras skje raskt, og
ugrasharvinga må utføres etter for
eksempel fem dager. Vekstforholda bestemmer, og påvirkes av temperatur, jordart, sort, type ugras og
så videre. Man må rett og slett legge
seg på kne, og sjå hvordan det ser ut.
Finner man ugrasspirer, som synes
som kvite, tynne tråder, er tida der.
Kornplantene har perioder hvor
de lettere skades. Derfor er det viktig
at man sår alt korn på lik dybde og
17
Foto: Malin Teigen
Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er et effektivt tiltak mot frøugras. På
tilslemma jord har ugrasharva også svært positiv effekt som skorpebryter.
Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster
Et hjulspor på grunn av for høgt lufttrykk ved såing. Ugrasharva bør ikke gå djupere enn 2-3 cm, hvilket
blir vanskelig med 7 cm. djupe hjulspor.
Foto: Kari Bysveen
at det tromles for å gi jamn spiring.
Fortsatt gjelder regelen om at kornet
skal ligge på fire centimeter under
jordoverflaten etter tromling. Mest
vellykka harving oppnås når jorda
smuldrer etter ugrasharva. Da rives
ugras best opp, og moldes ned. Det
er dessuten mindre fare for at de slår
rot igjen, eller at det er mindre spireråme for nytt ugras. Dybdehjula
stiller dybden på harva, og tindevinkelen bestemmer aggressiviteten.
2-3 cm djupt er anbefalt. Har ugrasa
blitt litt store må aggressiviteten på
tindene justeres, og djubden kan
være ned til 3,5 (forutsatt at såkornet
ligger på fire cm).
Blindharving, det vil si ugrasharving før kornet stikker, er aktuelt, spesielt der det har blitt litt
skorpe. Harving når kornplanta har
utvikla ett blad er også effektivt. I
det man begynner å sjå kornplantas
andre blad, er den litt svak igjen. Må
man harve på dette tidspunktet, bør
farten reduseres. Er det spådd regn,
er det bedre å være utpå for tidlig
enn for seint. Mer enn 15-20 prosent
skadde og nedmolda planter bør
ikke aksepteres.
Kun effekt på frøugras
Ugrasharving har kun effekt på frøugras. Ugrasarter med små frøblad,
slik som stemor, vassarve og balderbrå, tas best når frøbladet er utfoldet. Arter med mellomstore frøblad,
slik som meldestokk, åkersennep og
rødtvetann tas best i det de bryter
jordskorpa. Då, hønsegras, tungras
og vindeslirekne er noen arter med
store frøblad, og disse tas best like
før ugraset spirer. Skal man få til dette, må man vite hva man har. Likevel – harv når det er lagelig framfor å
tenke på typer ugras.
For de som har større areal med
korn, vil man før eller siden oppleve at
man må ta valg mellom å så eller ugrasharve. Valget bør falle på ugrasharva.
Kontroller at harvedjupet er likt på alle tinder ved å stikke fingeren i bakken langs en harvetind.
Foto: Kari Bysveen
18
Type harver og tinder
Om alt ligger til rette for det, er
dagens lanfingerharver skånsomme
mot kulturplantene og effektive mot
ugraset. Skal man investere i ei ny
maskin, må man velge den maskina
som har best effekt på jordarten
den skal brukes på. De vanligste på
markedet i dag er Einböch og Hazenbichler. Disse er så å si like i effekt. De fleste velger 6-9 meter brede
harver, men kan leveres helt opp til
24 m. Tindeavstanden er 2,5 centimeter. Andre harver har tindeavstand på fem centimeter. På silt og
leirholdige jordarter bør man velge
langfingerharver med minst mulig
tindeavstand, mens dette har mindre
betydning på lette jordarter.
Har man mye stein, bør man
velge rette tinder, da disse plukker
opp mindre stein enn knekte tinder. Tjukkelsen på tindene er fra 7-9
millimeter.
Ekstra utstyr og fart
Støttehjul på sidene bør med fordel
settes på. På areal med «småkulete»
landskap, er støttehjul bak også
anbefalt. Dette for å sikre at harva
går jamt. Farten må justeres etter tilstanden på plantene, men bestemmes ofte av jamnheten på såbedet.
Kjør ikke fortere enn at harva går
jamt. Er såbedet ujamnt går harva
ujamnt. Dette fører til at man harver
for djupt noen steder, og for grunt
andre steder. Er såbedet optimalt,
er det ikke noe i veien for at man
kan kjøre i 12-15 km/t. Mer enn 15-20
prosent skadde eller nedmolda kornplanter skal ikke aksepteres. Må man
harve på litt ugunstig tidspunkt, må
farten også reduseres. Husk at når
farten er stor, går harva litt grunnere
enn det du kanskje stilte den inn på.
Kontrollerer med å stikke fingeren i
jorda langs en harvtind.
Skorpebryter
Noen jordarter danner skoper lettere enn andre. Kraftig regn etter såing på silt- og leirholdige jordarter
er ganske vanlig. Har man opplevd
problem med dette, bør knekte tinder velges framfor rette tinder. I forsøk har åtte millimeter knekte tinder
takla de fleste skorper. Spesielt på
nytt fra LandbruksrådgivingA
Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster
slik jord er blindharvinga svært positivt. År om anna vil man dessverre
oppleve at ugrasharva ikke løsner
skorpa godt nok, og s-tind harv er
eneste metode.
Gjenlegg
Langfingerharvene kan utstyres
med såfrøaggregat. Noen har god
erfaring med å bruke disse til såinga
av underkultur og gjenlegg, andre
har det ikke. Det er svært viktig at
gjenlegga, om det er til frø eller til fôr
blir sådd jamt, hvis ikke blir det oppformering av ugras som for eksempel kveke. Mange forsøk viser best
gjenlegg der dekkvekst og gjenlegg
ble sådd samtidig. Spireforholda har
avgjørende betydning. For at smått
frø skal spire må det tromles etter
såing. Utsettes såinga av gjenlegget
får de små gjenleggsplantene for
stor konkurranse med kornplantene.
Videre vil jo noen frø dette ned der
ugrasharvtinden har gått, nemlig på
2-3 centimeter, noe som er for djupt
for småfrøa arter.
Kan brukes til mangt
Kjernebelgvekster som erter og
åkerbønner kan også ugrasharves.
Tidspunktet når planten bryter jordskorpa bør unngås, da disse første
plantedelene kan være litt sprø. Potet
kan også harves 1-2 ganger. Men vær
påpasselig med å starte hyppinga før
begynnende knolldanning. Utløperne kan vokse langt utover om de ikke
begrenses i tide.
Ugrasharva har også vært prøvd
i noen planta grønnsaker med hell.
Har man knekte tinder er det viktig
at disse er stilt inn slik at de ikke
vipper opp pluggplantene. I forbindelse med bruk av falskt såbed til
sådde grønnsaker som gulrot og
kålrot, kan langfingerharva også
benyttes. Man kjører da opp såbedet,
ugrasharver etter ca ei uke – ca 4 cm
djupt. Venter ca ei uka til, og harver
da ca 2 cm djupt. Det er svært viktig
å ikke harve djupere, da man da vil
dra opp nytt ugrasfrø i spireposisjon.
Man bør så rett etter siste ugrasharving.
Tromling etter siste harving?
Tromling rett etter siste harving gjør
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Valg av ugrasharver etter jordtype
Lette jordarter uten stein: Velg knekte eller rette tinder, tindeavstand opp til 50 cm.
Tyngre jordarter: Velg knekte tinder, tindeavstand maksimalt 25 mm.
Jord som danner skorpe: Velg 8 mm knekte tinder, tindeavstand 25 mm.
Jord med stein: Velg rette tinder som plukker opp mindre stein.
at ugras man har dratt opp, lett kan
etablere seg igjen. Har man imidlertid mye stein, og er utsatt for legde så
bør man vel av omsyn til treskeren
tromle. Korn kan tromles fram til
busking uten nevneverdig avlingsnedgang.
Ugrasharving i høstkorn
Det er blandede erfaringer med å
harve i høstkorn. Som nevnt er det
viktig at jorda er smuldretørr når
man harver, hvilket er vanskeligere
å få til på høsten enn om våren. Både
korn og ugras vokser seinere om
høsten enn om våren. Høstkornplantene må være sterke til vinteren, så
her må man akseptere færre skadde
og nedmolda planter enn for vårkorn, altså i underkant av 15 prosent. Ugrasharving i høstkorn om
våren må også vurderes nøye. Har
det vært en vinter med mye frysing
og tining, bør man ikke ugrasharva,
før man eventuelt har tromla og latt
plantene komme i vekst igjen.
Hopp av traktoren og kontroller at alle arbeidsoperasjoner utføres riktig. Foto: Kari Bysveen
Kilder: Artikler er basert på Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark og Lars
Olav Brandsæther, Bioforsk sin forskning
innen ugrasharving fra 2004-2006
Kari Bysveen
NLR Viken
413 73 808
[email protected]
Når skal du ugrasharve?
Harving før kornet stikker er effektivt, spesielt dersom det er litt skorpe.
«Piggen» (koleoptilen) kan knekke under hjul på harv eller traktor. Hvete og bygg
begynner på vokse igjen, men ikke havre. Tidspunktet bør unngås uansett, da det
forsinker åkeren ett par dager.
Kornplanta tåler harving bra når det har ett blad.
Kornplanta er sårbar fra nå 2. blad så vidt synes. Opplagsnæring i frøet er brukt opp, og
det har ikke rukket å danne ny opplagsnæring.
Når planta har 3-4 blad, tåles kraftig harving.
Ugrassituasjonen kan være slik at man må ugrasharve når planta har to blad. Da bør
man ikke harve flere ganger.
19
To virkemåter
øker effekten!
• Diflufenikan – virker gjennom jorda på ugras
som ikke har spirt fram
• Jodsulfuron – virker på ugras som har spirt fram
• Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter
• Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning
• Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes
fra kornets toblad-stadium til
1. sideskudd er synlig.
• Skal i HØSTKORN brukes
så tidlig som mulig og
senest før strekning.
HUSSAR –
Ugrasmidlet som
kan det meste
Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/hussar tandem for mer informasjon.
Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.
Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.
www.bayercropscience.no
Insekter i korn
Behandling bør være siste stikk
Det er mange insekter som kan angripe korn. Vi tar for oss de mest vanlige og hvilke midler som er aktuelle. Det er heller ikke slik at alt som kravler i åkeren skal sprøytes vekk.
Gul dvergsjuke
Er en virussjukdom man skal være
oppmerksom på, som overføres med
lus. Viruset overvintrer på flerårig
gras, smitter med bladlus og gir «Gul
dvergsjuke» eller «Rødsott». Det gir litt
stive, opprette planter (også litt kortere
planter) og flaggbladet blir gult. Havre
blir ofte rødbrun og misfarger treskeren
under innhøsting. Spesielt seint sådd
åker kan få relativt kraftige angrep.
Havrebladlus
Overvintrer i hegg, og det er hver vinter
telling av egg for å kunne gi en prognose
for hvor sannsynlig det er med angrep
av havrebladlus. For sesongen 2014 på
Østlandet er prognosen stor sannsynlighet for angrep i Gudbrandsdalen, middels sannsynlig rundt Blaker, Øsaker,
Kirkenær, og i Buskerud, mens resten
av Østlandet har liten sannsynlighet. (se
mer på www.vips-landbruk.no)
Bladlusa flyr inn i åkeren når de får
vinger i begynnelsen av juni. Som voksen lus er den 2 mm lang, brunaktig til
olivengrønn.
De første lusene setter seg gjerne
nederst på stengelen. De angriper
nummer 2, mai 2014, årgang 1
først og fremst vårkorn og 15 til 20
dobles på en uke under varme og
tørre forhold. Skadeterskel: 60 %
angrepne strå på buskingsstadiet.
Kornbladlus
Egga overvintrer som egg på gras og
høstkorn. Voksen lus 2,5 til 3 mm. –
lysegrønne eller rødlige. Angriper
alle kornarter fra slutten av juni.
Etter skyting foretrekkes havre eller
hveteaks. Mye lus i akset fører til
kvitaks eller mindre utviklede kjerner. Skadeterskel: 5 til 10 bladlus pr.
aks. Bekjempes fram til gulmodning.
Kornbladbille
Overvintrer som voksen. Voksne
biller er 4 til 5 mm store og har et blåaktig metallisk utseende. Larvene er
5 til 6 mm lange og kan ligne snegler.
Angriper alle kornarter. De voksne
gnager hull i bladene, men det er av
liten betydning. Det er larvene som
skader plantene. De gnager oppover
på planten. Skadeterskel: 0,5 til 1 larve per strå medio juni.
Fritflue
Overvintrer som larve på gras. Voksen fluer er 2 til 3 mm store, glinsende svarte med teglstengrønne øyne
og gule føtter. Angriper særlig hav-
re men også hvete. Larven angriper
hovedskuddet og gnager det av ved
basis. Plantene kompenserer med
økt busking. Skadeterskel: Aktuelt
å bekjempe kun i sent sådd vårkorn
eller tidlig sådd høstkorn (annengenerasjon av fluene).
Trips
Overvintrer som voksen i bunnvegetasjon. Flere arter: korntrips, rugtrips og
hvetetrips. Voksen er den 1 til 2 mm lang,
smal og mørk av utseende. Larvene er
gule. Voksne og larver skraper og suger
på plantecellene. Skadeterskel: 1 til 2
voksne trips på 4 bladstadiet. Angrepne
planter blir til «korketrekkere».
Havrebladminerflue
Overvintrer som voksen utenfor
åkeren. Som voksen legger den egg
inni bladet. Se etter næringsstikk i
bladspissen i juni. Eggene klekkes etter
en uke. Angriper alle kornarter (særlig
bygg og havre). Skadeterskel: Når 20 %
av bladarealet er minert på 6 – 7 bladstadiet. Eller mange næringsstikk på et
tidlig stadie (omkring busking).
Erik Hørlück Berg
NLR Østafjells
951 31 761
[email protected]
Oversikt over midler mot skadedyr i korn. Husk behandlingsfristene!
Skadedyr
Middelgruppe
Middel
Fastac 50
Pyretroider
For å hindre resistens, skal insekter
bekjempes med ett middel om gangen og i riktig dose. Det er ikke slik
som med ugras- og soppmidler hvor
blanding av midler medfører mindre
sannsynlig for at det dannes resistens. Det er viktig å veksle mellom de
forskjellige middelgruppene, og når
de først brukes, så skal det brukes rett
dose. Insektsmidler skal ikke tas med
i tanken for «sikkerhets skyld».
Det er forskjellige behandlingsfrist (hvor lang tid det kan gå
fra bruk til innhøsting) på midlene
som brukes mot insekter. Les derfor
etiketten nøye, og er du i tvil så sjekk
med Landbruksrådgivingen, produsenten/importøren av middelet eller
på www.plantevernguiden.no.
Hveteflue
Fritflue
25-30 ml
Sumi-Alfa
Bladminerflue
Kornjordloppe
Kornbladbille
Havrebladlus
Kornbladlus
Trips
25-30 ml
25-30 ml
25-30 ml
25 ml
20 ml
15-25 ml
30 ml
30 ml
25 ml
30 ml
Karate 5 CS
15 ml
15 ml
10 ml
10 ml
10 ml
10 ml
DecisMega
EW 50
15 ml
15 ml
15 ml
15 ml
15 ml
15 ml
Biscaya OD
240
30-40 ml
30-40 ml
15-40 ml
15-40 ml
30-40
ml
Perfektion
500
80 ml
60-80 ml
21
Vekstregulering i korn
Vekstforholdene avgjør behovet
Vurdér vekstforholdene før du velger å bruke vekstregulering. Stråstive sorter, gjødslet moderat, klarer seg normalt uten korting. Midlene kan gi avlingsreduksjon under
ugunstige vekstforhold, men avlingsregistreringer og forsøk viser at avlingstapet ved
legde kan være 100-200 kg pr dekar.
Vekstforholdene under strekning er
avgjørende for behovet for stråforkortingsmiddel:
• Gode vekstvilkår, varmt og fuktig
– rask lengdevekst = stort behov
for stråforkorting
• Kjølig vær – seinere vekst = stivere strå og planter mer robuste mot
legde
En sent sådd åker (vårkorn) er mer utsatt for legde, siden høyere temperatur gir raskere vekst og utvikling.
Sjekk blandetabellen hvis du skal
kombinere stråforkorting med annen sprøyting.
kes når hovedskuddet har 4-5 blad
(plantehøyde 20-25 cm). Dette er på
et så tidlig stadium at en ikke vet
hvor stort legdepresset vil bli senere
i sesongen. Ved bruk av Moddus kan
en vente til flaggbladet er kommet.
Doser og ca priser pr dekar: Cycocel
750: 100-160 ml = 11-18 kr. Moddus:
15-30 ml = 8-17 kr
Vårhvete
Tyra, Iver, Helium, Gustav, Iron og
Fairytale er de mest stråstive, og vil
normalt klare seg uten stråforkorting
på gårder uten husdyrgjødsel. Flere
6-radsorter, og spesielt Edel, har dårlig stråkvalitet, og vil være utsatt for
aksknekk og stråknekk hvis de ikke
blir stråforkortet og soppsprøytet.
Doser og ca priser pr dekar: Moddus:
15-40 ml = 8-22 kr. Cerone: 20-50 ml
= 4- 11 kr.
Vårhvetesortene er stråstive! Vi
anbefaler derfor stråforkorting bare
i frodig åker med husdyrgjødsel, eller der en erfaringsmessig har legdeproblemer. Den nye sorten Mirakel
har dårligere stråstyrke, og stråforkorting er aktuelt i denne sorten.
Stråforkorting i vårhvete vil kunne
gi raskere oppsmitting av bladflekksjukdommer, og dermed behov for
større dose av soppmidler. Eventuell sprøyting skjer etter at åkeren
kan vurderes i forhold til frodighet.
Doser og ca priser pr dekar: Cycocel
750: 60-100 ml = 7-11 kr. Moddus: 1540 ml = 8-21 kr. Cerone: 20-50 ml =
4-9 kr
Havre
Høsthvete
Bygg
I havre står valget mellom Cycocel
750 og Moddus. Cycocel skal bru-
Avlingstapet kan bli stort ved legde. 22
Alle tre preparatene er godkjent.
Også her gjelder det at Cycocel blir
FOTO: Unni Røed
tidlig for å kunne vurdere sesongen
i forhold til legdepress. En sprøyting
med Cycocel blir mer å regne som
en forsikring vurdert ut fra tidligere
erfaring og gjødslingsnivå. Moddus
og Cerone brukes senere i sesongen, og en kan da mer vurdere det
faktiske legdepresset. Magnifik, Olivin, Finans, Ellvis og Kuban er alle
sorter med bra stråstyrke. Mjølner
og særlig Skagen er noe mer utsatt
for legde. Konvensjonelt dyrket spelt
bør behandles som rug.
Doser og ca priser pr dekar: Cycocel
750: 100-130 ml = 11-14 kr. Moddus:
20-40 ml = 11-21 kr. Cerone: 15-75 ml
= 4-16 kr.
Rug
To gangers vekstregulering er nær
obligatorisk i rug. Første behandling må være rett før begynnede
stråstrekking (åkeren 15-20 cm
høy) når det brukes CCC. En første
behandling med Moddus bør være
rett etter begynnede stråstrekking.
Effekten av Moddus eller Cerone
ved 2. gangs sprøyting er veldig lik.
Doser ved 2. gangs sprøyting er avhengig av frodighet på åkeren.
Doser og ca priser pr dekar: Cycocel
750: 130-160 ml = 14-18 kr. Moddus *):
20-50 ml = 11-21 kr. Cerone: 25-100 ml
= 5-22 kr. *) Høyeste dose i rug forutsetter at det ikke er brukt Cycocel
tidligere og at Moddus-dosen deles i
to behandlinger (30 ml + 20 ml) med
ca. 1 ukes mellomrom.
Trond Gunnarstorp
NLR SørØst
481 63 082
[email protected]
nytt fra LandbruksrådgivingA
Soppsprøyting i vår- og høstkorn
I bygg dominerer grå øyeflekk og byggbrunflekk sjukdomsbildet. Behandling er aktuelt fra begynnende strekningsvekst. FOTO: Morten Berntsen
Årets soppsprøytingsanbefalinger
Etter flere år med store avlingsøkninger for soppsprøyting i vårkorn, ble fjorårets utslag
langt mindre, opptil 10 %. Dette viser at soppsprøytingsstrategi må vurderes fra sesong
til sesong. Rett soppbekjempelse kan dermed bidra til merverdier i både høst- og vårkorn. Viktig i år: Soppsprøyting kan gi redusert proteininnhold i hvete.
Soppbehandling gir økt avling
Soppsprøyting vil svært ofte gi positivt økonomisk resultat. Størst utslag får en når avlingspotensialet er
stort. Før årets sesong kan vi forvente et redusert smittepress grunnet
den tørre sommeren og høsten.
I snitt for fem felt på Østlandet
i 2013, ble meravlingen for soppbehandling i vårhvete over 100 kg/
daa, selv om ettersommeren ble
tørr og smittepresset redusert. For
Østlandet i snitt for årene 20112013, har soppbekjempelse gitt en
avlingsøkning i høsthvete på 16
prosent. I tillegg til redusert sykdomsangrep, forsinket modning og
økt kornavling, har soppbekjempelse gitt en betydelig økning både
nummer 2, mai 2014, årgang 1
i hektolitervekt og kornstørrelse,
men lavere proteininnhold. Stor
avlingspotensiale krever mer nitrogengjødsel for å oppnå tilstrekkelig
proteininnhold. Alle høst- og vårhvetesorter, må i 2014 ha proteininnhold på minimum 11,5 % for å bli
avregnet som mathvete. Spesielt for
vårhvetesorter i proteinklasse 2 og 3
betyr det mye.
Soppbehandling lønner seg
Kostnader til preparat for soppbehandling ligger på 25-50 kr/daa. ,
to overkjøringer med åkersprøyte à
20 kr/daa. Total kostnad, inkludert
kjøring, blir da 45-75 kr/daa. Vi må
oppnå en meravling på ca 20-30 kg
korn per dekar for å dekke utgifter
til middel og kjøring. Soppbehandlingen kan dessuten være det som
avgjør om du får mathvete pris 2,93
kr/kg eller 35 øre lavere pris for fôrhvete (2013/14-priser).
I flere år på rad har soppsjukdommer gjort skade for store beløp
i kornåkrene. Jo større avlingspotensialet er, jo større er også det
potensielle tapet, dersom en tar feil
avgjørelser i sjukdomskampen. De
siste 5-10 årene har soppbekjempelsen gitt avlingsøkninger fra å dekke
kostnader (20 kg/ daa) til nær 200 kg
pr dekar.
I tillegg er kornprisen de siste
årene innrettet mer og mer på kornkvaliteten. Rett soppbekjempelse
kan dermed også bidra til merverdi-
23
Soppsprøyting i vår- og høstkorn
er, utover avlingsøkning. Et par eksempler på verdiøkningen:
• Hl-vekt-økning i bygg fra 64 til 68
kg og 500 kg/ dekar: 23 kr/ dekar
• DON-verdi i hvete, ned fra > 1250
til < 1250 (grense for mat) og 500
kg/ dekar: 165 kr/ dekar
(Alle tillegg og trekk hentet fra fjorårets kornveiledere)
Smittepress
Et annet utgangspunkt foran årets
sesong er smittepresset fra forgrøden: Grunnet mye sein såing
og tørr ettersommer i 2013 vil det
være mindre smitte på planterester
i år enn normalt. Samtidig er det
mindre smitte som følger såkornet,
enn normalt. Ved ensidig bygg- eller
hveteproduksjon kan vi derfor forvente mindre bladflekksjukdommer
i år. Forhåpentligvis kan vi dra nytte av dette med en eventuelt seinere
oppsmitting.
Været i vekstsesongen har stor betydning for soppstrategi. 10-20 dager
etter starten på en nedbørepisode må
en være på vakt. Regn i blomstringen øker risiko for oppblomstring av
fusarium. Jordboende sykdommer
vil lettere blomstre opp ved en kjølig
og fuktig vår/forsommer. Ved tidlig
VIPS-varsel og vedvarende «soppvær» er det viktig med ny soppsprøyting rundt blomstring. Hveten
blomstrer ca en uke etter skyting.
Vekstskifte
Hvete gir vanligvis god respons på
godt vekstskifte. Et godt vekstskifte
er av stor betydning for smittepresset, spesielt av jordboende sjukdommer som rotdreper og stråknekker.
En forsøksserie i regi av Bioforsk
i 2011-2013 ga 70-80 kg mer hvete
med gode forgrøder enn ved ensidig hvete. Avlingsøkningene i
2013 var på høyde med tidligere, til
tross for lite «soppvær». Mest optimal kombinasjon av god forgrøde, og soppbehandling ga en netto
merverdi i vårhveteavling på ca 350
kr/daa
Forsøk og erfaringer har vist at
bygg gir mindre respons enn hvete,
på vekstskifte. For de som veksler
mellom bygg og vårhvete vil imidlertid bygg som forgrøde være like
lite gunstig som hvete.
Ensidig havreproduksjon gir ikke
store negative konsekvenser på
avling, i tørre år. Fusarium kan
imidlertid gjøre store innhogg i
havreavlinger. Vekstskifte gir derfor
en trygghet også i havredyrkingen.
Midler
Bumper 25 EC (samme virksomme
stoff som i Tilt) er nytt soppmiddel av
året. Bumper er tenkt i blanding med
andre soppmidler. I andre enden er
det siste salgsår for Comet. Zenit har
siste bruksår i 2014.
De midlene vi har til rådighet i år er
dermed: Acanto Prima, Bumper, Comet
Pro, Proline, Stereo, Talius, Forbel, Zenit
og Delaro. Ved flere gangers sprøyting er
det viktig å unngå å bruke Proline eller
Delaro mer enn én gang i løpet av sesongen.
Det finnes fire blandingsprodukter
på markedet. Acanto Prima og Delaro
inneholder et strobilurin + et annet virksomt stoff, mens Zenit og Stereo inneholder to stoffer der ingen er strobilurin.
Comet Pro vil kun være aktuell i
hvete, og da som en blandingspartner. Unngå å sprøyte på etablert
angrep. I snitt for 15 felt i to år har
30 ml vært riktig Comet Pro dose i
blanding med Proline.
I en oversikt fra Bioforsk Apelsvoll, har Stereo, Proline og Delaro
nær samme effekt brukt alene. I
blanding har Stereo kommet hakket
bedre ut enn Comet Pro og Acanto
Prima, som blandingspartner til
Proline (Jord- og Plantekultur 2013,
s 109).
Bygg
I bygg har vi to dominerende sjukdommer: Grå øyeflekk og byggbrunflekk. Sjukdommene spragleflekk
og bipolaris brunflekk skal vi også
se opp for i fuktige somre. For alle
sjukdommene gjelder at åker med
redusert jordarbeiding og bygg etter
bygg er mest utsatt. Antall dager
med regnvær vil spille like stor rolle
som smittepresset.
Soppsprøyting i bygg
På Østlandet er det lite å hente på
å blande i soppmiddel ved ugrassprøyting. Generelt er været lite ideelt
for soppsjukdommer så tidlig i se-
Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i bygg og estimert pris i kroner per dekar.
Stereo
Stereo
Bumper
Acanto
Prima
Proline
Proline
Delaro
Delaro
Bumper +
Proline
Stereo +
Proline
70 ml
150 ml
50 ml
100 ml
40 ml
60 ml
60 ml
80 ml
20 ml +
40 ml
50 ml +
40 ml
Stråknekker
3
1-2
3
2-3
3
2
2-3
2
2-3
2
Mjøldogg
2
2
2-3
1-2
2
1-2
1-2
1-2
2
2
Grå øyeflekk
1
1
2
1
1
1
1
1
1-2
1
Byggbrunflekk
2
1
1-2
1
2
1-2
1-2
1
1-2
1-2
Spragleflekk
3
3
3
2
2-3
1-2
1-2
1-2
2-3
2
Aksfusarium
4
4
4
4
3
2
3
2
3
3
Ca kr pr dekar
20
43
21
33
27
41
35
47
36
48
Fargeforklaring til alle tabeller
om soppsprøtying:
24
1 = svært god
2 = god
3 = mindre god
4 = ikke tilfredsstillende
nytt fra LandbruksrådgivingA
Soppsprøyting i vår- og høstkorn
songen, selv om enkelte år avviker.
Soppsprøyting i bygg blir først aktuelt fra begynnende strekning, dersom det har vært mange nedbørsdager etter ugrassprøyting.
Stereo og Proline vil være
førstevalg i bygg. I de fleste sorter og
fleste år vil en gangs sprøyting rundt
skyting være tilfredsstillende.
Dersom det er aktuelt å soppsprøyte
to ganger, er aktuell strategi:
1. gang (fra begynnende strekning –
begynnende skyting): Hvis god vekst
– bland halv dose Stereo, alternativt
Acanto Prima, med Moddus. Hvis
tørt vær fra ugrassprøyting – utsett
sprøyting nr 1 og vurder helt fram
mot skyting.
2. gang (hvis tidlig 1. gangs
sprøyting): Ca en uke etter skyting.
Dette er også tidspunktet for fusariumsprøyting. Bruk dose etter
hvilket smittepress det har vært i
mellomtiden.
Følg med på anbefalinger fra din
NLR-enhet.
Hvete
Erfaringer fra tidligere år medfører
følgende generelle anbefalinger:
• Fuktig periode fra midten av juni:
Sprøyt ved begynnende skyting.
• Fuktig periode fra etter 1. juli:
Sprøyt etter full skyting
• Sein sprøyting (ved blomstring) er
aktuelt ved regnfull periode etter
skyting.
• Det er variabel økonomi i to
gangers sprøyting i vårhvete,
men: Ved tidlig VIPS-varsel, og
vedvarende «soppvær» - følg
Til venstre: Hveteaksprikk (Septoria Nodorum). Til høyre: Hvetebladprikk (Septoria Tritici).
I Norge har vi mest hveteaksprikk. Hvetebladprikk gir tidligere symptomer enn hveteaksprikk. Det er
vanligvis mer hvetebladprikk i høsthvete, den er resistent mot strobiluriner, allikevel ser vi en tilleggseffekt ved bruk av strobiluriner.
FOTO: Åsmund Langeland
DON-innholdet kan bli avgjørende
for om partier går til mat eller fôr.
Følg derfor med på meldinger om
risiko fra din rådgivingsenhet. Aller
viktigste tidspunkt: Fra skyting og
10-14 dager framover.
Ved kraftige angrep av septoria
begunstiger det angrep av DTR,
hvetebrunflekk hvis værforholdene
er gunstige for sopp. En aksbehandling vil ofte være nok for å hindre
kraftige angrep av DTR.
opp med ny soppsprøyting rundt
blomstring
Av de nye vårhvetesortene er Mirakel, Krabat og Laban sterke mot mjøldogg, mens Demonstrant er svakest
av alle. Bjarne og Zebra har mistet
det meste av resistensen de engang
hadde. Bjarne ga i 2013 best avlingsrespons ved soppsprøyting. Mot
hveteaksprikk er Zebra og Mirakel
sterke, mens mot fusarium er sortene svært like, dvs like mottakelige.
Høsthvetesortene Bjørke og Finans
er svake mot mjøldogg og hveteaksprikk. Ellvis og Skagen er sterke mot
mjøldogg. Mjølner har dårlig stråstyrke.
Soppsprøyting i vårhvete
Dersom det blir en fuktig og kjølig
værtype framover bør en følge med
på utviklingen av stråknekker. Med
bygg og hvete som forgrøde kan
Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i hvete og rug, samt estimert pris i kroner per dekar.
Stråknekker
Mjøldogg
Stereo
Proline
Proline
Delaro
Delaro +
Proline
Comet +
Proline
Delaro +
Bumper
Delaro +
Stereo
Stereo +
Proline
Bumper +
Proline +
Talius
100 ml
60 ml
80 ml
80 ml
50 ml +
25 ml
35 ml +
60 ml
50 ml +
37 ml
60 ml +
60 ml
60 ml +
50 ml
25 ml +50 ml
+10 ml
2-3
2
1-2
2
2
2
3
1-2
1-2
3
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1
Rust
3
2-3
2-3
2
2
1-2
2
2
2
2
Hveteaksprikk
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Hvetebladprikk
2-3
1-2
1
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1
2
1-2
1
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
Aksfusarium
4
2-3
1-2
2-3
2-3
2-3
3
3
3
3
Ca kr pr dekar
29
41
56
47
46
56
45
53
52
58
DTR
nummer 2, mai 2014, årgang 1
25
Soppsprøyting i vår- og høstkorn
blomstring. Dose: 80-100 %, deriblant
Proline 60-80 ml (25 ml i blanding
med Delaro).
For å unngå for mange alternative doser ved blanding, vil vi komme
tilbake til dette i kornmeldinger i forkant av soppbekjempelsen.
Soppsprøyting i høsthvete
For høsthvete er det viktig med en soppsprøyting fra begynnende busking, mot
eventuell stråknekker. Andre sprøyting
bør skjer rundt aksskyting. Alternativt
ved lavt smittepress, en soppbekjempelse rundt aksskyting. Det er viktig å beskytte flaggbladet, da det bidrar til rundt
60 prosent av matingen av kornet.
Stereo er aktuell i tidlig sprøyting
alene ca 70 ml/daa eller i blanding
med Comet Pro.
Bumper, tidligere solgt som Tilt, er
et propikonazol og et godt alternativ
til blanding med Proline og Delaro for
å redusere fare for resistens sent i sesong. Propikonazol finnes også i Stereo,
sammen med cyprodinil.
Hovedutfordringen i høsthvete er
hveteaks- og bladprikk. Proline og Delaro er viktige i bekjempelsen av fusarium og bør prioriteres til etter skyting.
Viktig at dosen av Proline ikke er for lav,
minimum 60 ml/daa, for å få lang nok
virkningstid.
Talius, et rent mjøldoggmiddel,
som skal brukes ved begynnende angrep, beskytter også ved nye
angrep, inntil seks uker. For å slå
ned mjøldoggangrep er Forbel mer
effektivt. Forbel og Talius kan også
blandes.
Comet Pro har en tilleggseffekt
ved at den øker stråstyrken. Det skal
ikke brukes for høye doser på grunn
av utsatt modning.
Mjøldogg i Magnifik høsthvete. Aktuelle midler
er Talius og Forbel.
FOTO: Stine Vandsemb
avlingsutslagene bli betydelige. Stereo er det aktuelle midlet. Dose: 120150 ml/daa. Mot rotdreper (mer vanlig enn stråknekker) har vi dessverre
ingen midler.
Proline og Delaro er de mest aktuelle midlene mot fusarium, og
må derfor spares til etter skyting.
Baser eventuell tidlig sprøyting på
Stereo, alene eller i blanding med
Comet Pro, eller Acanto Prima,
hvis hveteaksprikk er mest utbredt.
Ved hvetebladprikk byttes Stereo
ut med Bumper. Effekt av Comet
Pro er avhengig av at det sprøytes
forebyggende. Sprøyting kan være
aktuelt fra flaggbladet er under utvikling.
Sprøyting før skyting: Stor
sannsynlighet for at en må komme
igjen etter skyting. Ca 50 % dose av
Stereo vil være mest aktuell.
Sprøyting etter skyting: Vurder
risiko for fusarium, og vent på
Havre
DON-innholdet
er
avgjørende
for kvalitet og havreoppgjøret.
Sprøyting ved blomstring ser ut til
å redusere DON-innholdet nok til
å sikre god kvalitet, samtidig med
at vi får en sikker avlingsøkning de
årene DON-innholdet kan bli høyt.
Dermed ligger det til rette for godt
havreoppgjør. Aktuelle midler er
Proline og Delaro + Proline. Det er
viktig å følge anvisninger for dose,
da for liten dose ikke har ønsket effekt på hverken soppen eller soppgiften.
Følg med på VIPS-landbruk.no
for å finne ut om havreåkeren din
blomstrer.
Soppsprøyting i havre ga sikre avlingsutslag på Romerike (55
kg/daa), men ikke andre steder på
Østlandet. Lønnsomheten kan sees
i forhold til andre hensyn, som for
eksempel at man driver med såkorn
og vil sikre god spireevne/lite mykotoksiner. Tidligere forsøk med bruk
av Proline i blomstring har vist en
halvering av DON-innholdet i havre.
Rug
Det er lite aktuelt å kjøre soppmiddel
alene i rug. Innblanding av soppmiddel i siste stråforkorting har gitt noe
avlingsøkning. Sesongen må legges
til grunn for vurdering av soppstrategi i rug.
Stine M. Vandsemb, Harald Solberg
Romerike LR, Hedmark LR
992 70 389, 957 69 860
[email protected]
[email protected]
Virkningstabell for soppmidler mot sjukdommer i havre, samt estimert pris i kroner per dekar.
Havre
Talius
Acanto
Prima
Proline
Stereo
Bumper
Delaro
Comet +
Proline
Delaro +
Bumper
Dose
20 ml
100 ml
80 ml
100 ml
30 ml
80 ml
30 ml +
60 ml
40 ml +
40 ml
Kronrust
4
1
2
2
2
1
1
1
Havrebrunflekk
4
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1
1-2
Mjøldogg
1
2
2
2
2
2
1
2
Aksfusarium
4
4
4
4
4
2
2
3
Ca kr pr dekar
26
33
56
29
13
47
54
40
26
VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere (www.vips-landbruk.no)
VIPS-varsel gir beslutningstøtte i valg
av soppstrategi mot hveteaksprikk,
fusarium, byggbrunflekk og grå
øyeflekk, basert på lokale værdata og
utviklingststadiet for din åker.
Modellene gir også råd ved ugrassprøyting og vanning i sesongen.
nytt fra LandbruksrådgivingA
Telefon: 62 55 02 50
E-post: [email protected]
Nyheter fra din lokale rådgivingsenhet
HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING
Tilbud i vekstsesongen
HLR har flere tilbud for deg som ønsker å følge opp egen planteproduksjon gjennom
sesongen. Lokale dyrkingsgrupper gir deg dagsaktuell informasjon og en kollegial
møteplass for erfaringsutveksling. BAMSE kombinerer agronomi og økonomi, og gir muligheten til å både analysere og forbedre plantedyrkinga.
Dyrkingsgrupper
Vi tilbyr lokale dyrkingsgrupper i korn, grovfôr og potet. Medlemskap i ei slik
gruppe gir deg tilgang til lokale markvandringer gjennom sesongen, der aktuelle temaer som gjødsling og plantevern blir diskutert. Inkludert er også epostmeldinger gjennom hele sesongen, og invitasjoner til fagmøter.
Du har også mulighet til å abonnere på e-postmeldinger uten å delta i ei dyrkingsgruppe. Dette koster 350 kr per år for korn- og grovfôrmeldinger, og 450
kr per år for potetmeldinger.
Grunnkontingent
Arealkontingent
Lokal korngruppe
kr 100,-
kr 2,-
Lokal grovfôrgruppe
kr 200,-
kr 2,50
Lokal potetgruppe
kr 1 500,-
kr 15,-
Bladprøver
Uttak av bladprøver gir informasjon om plantenes næringsstatus, og kan gi
svar på årsaker til dårlig plantevekst, eller en pekepinn om muligheter for å ta
ut større avlinger. Denne sesongen tilbyr vi uttak av bladprøver i korn og oljevekster. Etter uttak sendes prøven til Yaras laboratorium i England for analyse.
Du vil motta et analysesvar, med oversikt over innhold av makro- og mikronæringsstoffer i planta. Følg med i kornmeldingene framover for pris.
BAMSE
Dette er et nytt grupperådgivingstilbud til korndyrkere. Agronomi og økonomi i
kornproduksjonen sees i sammenheng, og det jaktes på høyere avlinger og bedre
inntjening. Kompetanseoverføring og det sosiale i gruppa er også viktig. Unge gårdbrukere oppfordres spesielt til å delta. Målet for deltakerne i BAMSE-grupper, er:
• Øke gjennomsnittsavlingene på gården med minst 5 %, sammenlignet med
gjennomsnittsavlinger.
• Forbedre lønnsomheten i kornproduksjon med minst 50 kr/daa.
• Økt interesse, økt motivasjon og økt yrkesstolthet blant kornprodusenter.
• Bygge faglige nettverk mellom gårdbrukere.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Bedre økonomi
Agronomi
Målrettet
Sosialt
Eiermedvirkning
27
Fra styreleder
Produsere mat og mette munner
På årsmøtet i Hedmark Landbruksrådgiving ble styreleder gjennom seks år, Bjarne Kjøs,
takket av. Svein-Helge Sperrud ble valgt til ny styreleder, og deler her noen tanker på
startstreken av årets vekstsesong.
få rett betalt for det vi gjør. Å ha tilsvarende godtgjøring for det vi gjør
som andre ellers i samfunnet.
For meg er det slik at jeg har et tett
og nært forhold til banken. Men det
fungerer godt. Vi kjøpte gården for
ti år siden, og i 2011 tok vi i bruk ett
nytt grisehus samtidig som vi renoverte det gamle. Så nå har vi et godt
hus både for dyr og for mennesker.
Planlagt for å kunne nyttiggjøre seg i
mange år fremover.
Jeg ser optimistisk på framtida.
Jeg er sikker på at vi skal fortsette å produsere mat her i landet. Og
vi skal være med! Vi har håndtert
mange utfordringer og omstillinger,
og det tror jeg vi også kommer til å
gjøre framover. Det er en naturlig og
viktig del i et moderne landbruk og
dagens samfunn.
Styreleder i Hedmark Landbruksrådgiving Svein-Helge Sperrud.
Nå rett før påske og rett før det
braker løs for fullt med våronn her
over Hedemarken, tenker jeg at vi er
privilegerte som kan gjøre det vi gjør;
å produsere mat. Ja definitivt; det er
mange utfordringer, men overordnet
mener jeg at vi er privilegerte i det vi
gjør og det vi har. Vi kan stå opp om
morgenen og vite at det vi gjør og det
vi produserer, er en av de viktigste
faktorene i dagens samfunn: Produsere mat og mette munner.
28
FOTO: Malin Teigen
Det er avgjørende at vi har rett fokus,
og spesielt nå når vi står foran en ny
situasjon med en helt annen farge
på politikken, som vi skal forhandle
med i årets jordbruksforhandlinger.
Jeg tror at for oss alle er det mange
ulike tanker som går gjennom hodet
i denne situasjonen. Mange av oss
har en stram økonomisk situasjon
med sterke bånd til banken vår. Vi
vet at vi må få denne relasjonen til
å fungere, også framover. Samtidig
gjelder det for oss alle at vi ønsker å
Avslutningsvis vil jeg referere til
en foredragsholder som snakket
om at det i stor grad er politikere
og samfunnet som lager og utgjør
rammene våre. MEN det er deg og
meg som skal fylle innholdet innenfor rammen. Da er det avgjørende
hvilke tanker og holdninger vi har,
som gir bildet et utrykk som vi kan
glede oss over hver dag.
Ha en god dag, og lykke til med våronna og alt det viktige arbeidet.
Hilsen
Svein-Helge Sperrud
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
Erfaringer fra kornsprøyting 2013
2013 – lite ga mest
De foregående sesongene har gitt oss kunnskap om nødvendigheten av soppsprøyting
i fuktige sesonger. I fjor kom tørrværet slik at effekten av soppbekjempelse ble langt
mindre.
Våronna kom seint i gang i fjor og
ble i tillegg svært langdryg. Tele i
starten og regnvær i mai og juni var
hovedårsak. Resultatet ble at mye
sprøyting skjedde, eller ville skje,
seinere enn normalt.
Ugrassprøytinga kom dermed på
et tidspunkt med god jordfuktighet
og grei temperatur. Det ble svært
få reaksjoner på dårlig virkning,
uansett hvilke midler som ble brukt.
Temperaturkrav til de enkelte ugrasmidler hadde blitt mye vektlagt tidligere, så resultatene var derfor forventet, utfra temperaturen.
Soppsprøyting
Soppsprøytingsforsøkene i årene
før 2013 viste store avlingsøkninger for riktig behandling. Økt intensitet ga også i all hovedsak økt
avlingsøkning. Avlingsøkningene
i forhold til ubehandlet, ga 80-120
kg mer korn pr dekar. I tillegg økte
hl-vekta, legdepresset ble redusert
og netto inntekt pr dekar økte betraktelig.
I fjor stoppet det å regne i vårt
område helt i starten av juli. I noen
få byggåkrer så vi tydelige angrep
av grå øyeflekk. Dette var de åkrene
som var sådd tidligst, og gjerne
med bygg som forgrøde. Vi var derfor ikke i tvil om at juni hadde gitt
smittespredning.
I hvete så vi svært lite sjukdom
på nevnte tidspunkt. Soppsjukdommene, med hveteaksprikk i spissen, var ikke synlige da godværet
startet. Hvetesjukdommene har også
i hovedsak lenger inkubasjonstid
(tid fra smitte til synlig angrep) enn
byggsjukdommene.
Det regnet ikke igjen før månedsskiftet juli-august. Tørken ble så
betydelig at vi heller ikke fikk
nattedogg store deler av perioden.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
I havremesterskapet var det om å gjøre å sprøyte minst mulig for å få størst mulig netto økonomisk
resultat.
FOTO: Harald Solberg
Bladflekksjukdommene, som trenger
fritt vatn for å overleve, fikk dermed
dårlige forhold. Resultatet av soppbekjempelsen ble derfor, for de flestes vedkommende, vesentlig mindre
avlingsøkning i fjor enn tidligere år.
Konklusjon
Stråforkortinga ga også lite effekt
i fjor da vatn ble mangelvare flere steder. Samlet betyr erfaringene
fra i fjor at sesongen bestemmer
strategien. Om en legger opp hele
sprøytinga i forkant av sesongen,
kan det både bli for mye og for lite.
Kjøp derfor gjerne inn middel, men
gjør de endelige valgene løpende
gjennom sesongen.
Harald Solberg
Hedmark LR
957 69 860
[email protected]
29
Fagmøte
Planteverndag 21. mai
I samarbeid med Strand Unikorn arrangerer
Hedmark Landbruksrådgiving planteverndag
Onsdag 21. mai kl 9.45 – 14.00
på Blæstad
Møteleder: Jostein Fjeld, Strand Unikorn
PROGRAM
Kaffe 9:45 - 10:00
Hussar Tandem - mot frøugras og grasugras i korn
v/ Svein Bakken, Bayer Crop Science
Supplerende anbefalinger om frø- og rotugrasbekjempelse
v/ Hedmark Landbruksrådgiving
Årets kvalitetskrav til fôrkorn og mathvete
- endret kvalitetsbetaling for mathvete
v/ Tore Swensen, Strand Unikorn
Bladgjødslingsprodukter
- hvorfor - når er det aktuelt - utslag - ulike preparat
- blandanalyser - Megalab
v/ Anders Rognlien, Yara
Lunsj
Yara N-sensor
- erfaringer fra gjødsling
- erfaringer fra soppsprøyting
v/ Svein Bovim, bonde og plantekulturansvarlig Norgesfôr
Soppsprøyting i vårkorn - hvordan oppnå maksimal økonomisk effekt
- erfaringer fra praksis og forsøk
v/ bonde på Hedmarken og Hedmark Landbruksrådgiving
Betydning av GPS i sprøyting
Riktig areal bak investering i ny åkersprøyte
v/ maskinteknisk rådgiver Gjermund Ruud Skjeseth og rådgiver økonomi, Arne Ingvar Dobloug,
Hedmark Landbruksrådgiving
Vel møtt!
30
nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving
STEREO + Proline virker
Helt enkelt
Stereo og Proline er en sterk kombinasjon
• Bekjemper effektivt bladflekksjukdommer
• Reduserer risiko for utvikling av resistens
• Sikrer kvalitet og avkastning
Syngenta Crop Protection A/S
www.syngenta.no
Tlf: 41 93 44 43
Les alltid etiketten før bruk.
Kontakt din nærmeste Norgesfôr-forhandler!
Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller
www.plantekultur.no
www.norgesfor.no
Plantevern i oljevekster og erter
Større omfang krever oppfølging
I oljevekstene kan spesielt glansbilla og storknolla råtesopp gi store avlingstap. I ertene
kan sprøyting mot soppsykdommer og insekter bli mer aktuelt etter at omfanget av dyrkingen har økt.
Stort angrep av storknolla råtesopp i ubehandla rute i soppsprøytingsfelt i oljevekster. Angrepne planter tvangsmodnes og noen visner helt. FOTO: Bjørn Inge Rostad
Oljevekster
Ugras
En tett og fin oljevekståker dekker
godt i mot ugras og sprøyting mot
frøugras er kun aktuelt hvis en har
mye vassarve(resistent) og balderbrå.
Centium ble godkjent i fjor mot frøugras i våroljevekster. Middelet
har god effekt mot både vanlig- og
lavdoseresistent vassarve. Centium
er et jordherbicid og skal sprøytes
seinest 3 dager etter såing og før
ugraset og oljevekstene spirer. For å
få god effekt må det være god jordfuktighet. Pris 33 kr pr daa. Det er
også aktuelt å bekjempe kveke, floghavre og hønsehirse i oljevekster
Skadeterskel for rapsglansbille i oljevekster.
Plantestadium
Antall rapsglansbiller
Tidlig knoppstadium
0,5-1,0 i gj.snitt
per plante
Middels tidlig knoppstadium
1-2 i gj.snitt per
plante
Sent knoppstadium
2-3 i gj.snitt per
plante
32
med Agil (70-150ml, 29-59 kr). Er det
en del tunrapp, er det Select + Renol
(40-50 ml +40-50ml) som er mest aktuelt. Dette middelet har også effekt
mot kveke og floghavre. Det er også
mulighet for å bekjempe balderbrå,
dylle og tistel med Matrigon (100120ml). Dette er et svært kostbart
middel(80-96 kr pr daa) og er kun
aktuelt hvis det er så mye ugras at
det er fare for at det vil utkonkurrere
oljevekstplantene.
Skadedyr
Såfrø av oljevekster blir ikke lenger
beiset mot rapsjordloppe og det er
derfor viktig å passe på etter såing.
Jordloppa angriper spirende planter
og gjør mest skade under tørre og
varme forhold og spesielt hvis det
er dårlige vekstforhold. Jordloppa er
sort eller gulstripet ,ca 5 mm lang og
den hopper. Den kan bekjempes med
et pyretroid (Fastac, Sumi alpha eller
Karate) når den observeres i felten.
Rapsglansbilla er et annet insekt som kan gjøre stor skade i oljevekstene. Den er ute etter pollenet
på oljevekstplanta og gnager seg
inn i blomsteranlegget. Glansbilla
gjør størst skade ved tidlig knoppstadie. Det er derfor viktig å følge
med i åkeren når plantene har satt
blomsteranlegg. De siste årene har
rapsglansbilla fått stor grad av resistens mot pyretroider, så det er derfor
viktig å bruke resistentbrytende insektsmidler som Steward og Biscaya.
De kan brukes kun 1 gang hver i
løpet av sesongen.
Anbefalt strategi for bekjemping
av glansbiller er dermed følgende:
Første behandling; så snart det
observeres antall biller over skadeterskel i åkeren. Bruk Steward eller
Biscaya. Andre behandling; når det
igjen er glansbiller over skadeterskel.
Sopp
Storknolla råtesopp er en viktig sykdom i oljevekstdyrkingen og kan gjøre stor skade og gi store avlingstap.
Smitte av storknollet råtesopp kan
komme fra sklerotier(hvileknoller)
som ligger i bakken fra tidligere dyrking eller sklerotier som følger med
såfrø. Soppen kan overleve mange år
i jorda dersom det ikke er forhold for
spiring. Sklerotiene spirer ved fuktige forhold om våren og danner fruktlegemer. Sporer fra fruktlegemene
spres i luft. Dersom sporespredningen sammenfaller med blomstringen til oljevekstene og det samtidig
er fuktig vær, kan infeksjon skje. Er
det fuktig når kronbladene faller av,
fester mange av kronbladene seg på
forgreininger på planten. Soppen vil
da kunne utvikle seg på kronblader
og vokse inn i stengelen. Angrepet
fører til at deler eller hele stengelen
visner. Dette påvirker vanntransporten i planten og fører til redusert
mating av frøene. Inne i stengelen
dannes det nye sklerotier. Disse føl-
nytt fra LandbruksrådgivingA
ger med frøene ved tresking og noe
blir spredd på bakken og vil være
smittekilde i seinere år. Faktorer
som vil påvirke angrepet, er antall
år siden det er dyrket oljevekster
eller andre mottakelige arter, f.eks.
erter, angrepsgrad sist det ble dyrket oljevekster, bestandstetthet og
nedbør før og under blomstring. Det
er en varslingsmodell for storknolla råtesopp som ligger under www.
vips-landbruk.no. Aktuelle soppmidler er Proline 70 ml pr daa(49
kr) eller Amistar 80-100 ml(40-53
kr). Bruk gjerne økte vannmengder
for å få økt fordeling av soppmiddelet nede i plantebestandet. I år
med angrep av storknolla råtesopp
har en soppbehandling gitt 25-30 %
avlingsøkning i forsøkene.
Erter
Ugras
Frøugras kan enten bekjempes
kjemisk eller ved ugrasharving. En
god og tett erteåker dekker forholdsvis bra og ugrassprøyting kan sløyfes hvis det er lite ugras. Siden ertene
ikke blir tilført nitrogen vil ugraset
bli mindre aggressivt. Det er viktig
å se hvilke ugras en har i åkeren,
har en mye «problemugras» som
balderbrå, klengemaure, då og oljevekster, bør en bekjempe disse. Basagran SG og Fenix er aktuelle midler i erter. Basagran SG er best mot
balderbrå, klengemaure, vassarve og
oljevekster. Fenix er best mot meldestokk, hønsegras og rødtvetann.
Aktuell blanding; Basagran SG 4060g + Fenix 80-100 ml når ertene er
5-8 cm(4nodier). Kveke, floghavre
og hønsehirse kan bekjempes med
Agil(se oljevekster) . Aktuelt tidspunkt er når kveka har 3-5 blader.
Hvis en har en del tunrapp, er det
aktuelt å bekjempe denne med Select
+ Renol(se oljevekster) Mye tunrapp
kan gro igjennom erteåkeren på
slutten av vekstsesongen og vanskeliggjøre treskingen. Select har effekt mot kveke og floghavre.
Sykdommer og skadedyr
Sprøyting mot soppsykdommer og
insekter er nå mer aktuelt i ertedyrkingen etter at omfanget av dyrkingen har økt.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
FOTO: Åsmund Langeland
Plantevern i oljevekster og erter
Erteflekk vises ved at blad, skolmer
og stengler får lysebrune til brune
flekker med en lys sone omkring.
Vekstskifte og beising har effekt.
Gråskimmel, storknolla råtesopp
og erteflekk er de viktigste soppsykdommene i erter.
Vedvarende fuktig vær før og
under blomstring fremmer disse
sykdommene. Ved slike værforhold,
er
sprøyting med midler som
Signum, Amistar, Switch og Rovral
75 WG aktuelt som forebyggende tiltak. Vekstskifte har også stor betydning for storknollet råtesopp. Har en
hatt oljevekster eller erter i omløpet
tidligere, øker dette smittefaren.
En skal være mer oppmerksom på
denne sykdommen hvis en kjører
oljevekster og erter i et 6-8 årig omløp.
Skadedyr
Ertebladlus kan gjøre skade fra begynnende blomstring og utover.
Skadeterskelen for behandling er 1520 % angrepne planter. Aktuelt insektsmiddel er Biscaya(30-40ml)
Ertevikleren gjør skade ved at
larvene gnager hull i ertene inne
i belgen. De kan gjøre stor skade
på avlingen og forringe kvaliteten
på høstet vare. Ertevikleren er en
sommerfugl som er ca. 15 mm stor
og har en gråbrunfarge. Den har 1
generasjon i året. Overvintrer i jorda
i en kokkong som den forpupper seg
i, svermer og legger egg på bladene
i juni og juli. I utlandet brukes feromonfeller for å se når ertevikleren
svermer. Det er størst fare for angrep
i områder hvor det har vært dyrket
erter forrige år. Den beste måten vi i
dag har å observere insektet på, er å
se om en finner svermende ertevik-
Erteviklerlarvene gjør skade ved å gnage seg inn
i ertene. I tillegg til avlingstap, forringes kvaliteten på høstet vare.
Voksen ertervikler i åkeren, ca. 15 mm stor.
lere i åkeren. Eventuell kjemisk
behandling må skje på larvestadiet
før de borer seg inn i belgen. Aktuelt middel er Biscaya(30-40ml).
Sprøytingen må kun skje mellom
kl.23.00-04.00!
Bjørn Inge Rostad
NLR SørØst
481 63 071
[email protected]
33
Plantevern i åkerbønner
Sjokoladeflekk på blader. Legg merke til gnag av ertesnutebille i bladkantene.
FOTO: John Ingar Øverland
Hold ugras og sopp i sjakk
Plantevernet i åkerbønner har to hovedutfordringer, ugras og sjokoladeflekk. Hjelpemidlene er ikke så mange, og det er viktig å ta de rette valgene. Skadedyr opptrer også i åkerbønner, men de er av mindre betydning.
Ugrasbekjempelse
Både kjemisk og mekanisk ugrasbekjempelse er aktuelt i åkerbønner.
Få kjemiske midler kan benyttes og
for en stor del er effekten av de tilgjengelige midlene dårlige mot flere ugras. Med dette blir mekanisk
ugrasbekjempelse i konvensjonell
produksjon også aktuelt.
Kjemisk ugrasbekjempelse
Mot tofrøblada ugras har vi tre midler som kan benyttes, glyfosat og
Fenix før oppspiring, og Basagran
SG etter oppspiring. Fenix er godkjent med «off-label» etikett, men
kun for medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving. Dette middelet har
både blad- og jordvirkning, og kan
blandes med glyfosat. Glyfosat er
kun aktuelt når det har spirt ugras.
Åkerbønner tåler kun små doser
Basagran SG. Sprøyting må skje
på frøbladstadiet av ugraset med
gjentatte behandlinger, start med
20 gram og øk dosen litt på neste
sprøyting.
Kjemisk bekjemping av ugras i åkerbønne før og etter oppspiring.
Før oppspiring
Dose per dekar
Etter oppspiring
Dose per dekar
Glyfosat, f. eks. Roundup Eco
150 ml
Basagran SG
20 gr. + 30 gr. (maks 40 gr)
Fenix
150 ml
34
Ugrasarter som kan bekjempes med Fenix men dårlig med lav
dose Basagran SG er hønsegras,
rødtvetann, stemorsblom, tungras og
tunrapp dessuten stor meldestokk.
Fenix krever god jordfuktighet for å
oppnå tilfredsstillende ugraseffekt.
Basagran SG har bedre effekt
enn Fenix mot balderbrå, tunbalderbrå, då, linbendel, vindeslirekne
og åkersvineblom. Lav temperatur
under 10 grader ved sprøyting gir
dårlig effekt, det er også viktig at det
ikke er lav temperatur om natta.
Kveke og annet grasugras kan bekjempes med Agil eller Focus Ultra.
Tunrapp bekjempes med Select + Renol, dette midlet tar også mye annet
grasugras som ikke har jordstengler
(kveke).
nytt fra LandbruksrådgivingA
Plantevern i åkerbønner
Mekanisk ugrasbekjemping
Åkerbønner tåler ugrasharving
godt. Noen fylker gir tilskudd til
mekanisk ugrasbekjempelse Det gjør
det mer interessant å satse på ugrasharving, særlig om ugrasfloraen i
åkeren er vanskelig å bekjempe med
Fenix eller Basagran SG.
Grunnlaget for et godt resultat er
planering av jorda før såing slik at
ugrasharva arbeider jevnt på 2,5 cm
dybde. Dersom arealet ikke er tilstrekkelig jevnt bør en heller velge
kjemiske midler.
Ugrasharving tynner bestandet
litt, såmengden bør derfor økes med
10 prosent. Jorda må smuldre når
ugrasharva kjøres, dersom en skal
oppnå et godt resultat. Blindharving
er viktigest, da er ugrasplantene lettest å bekjempe. Blindharving må
gjøres før spiring, og unngå å harve
når bønnene er i ferd med å bryte
jordskorpa. Åkerbønnene kan ugrasharves inntil de er 15 cm høye.
Sjukdommer
De soppsjukdommene som
oftest opptrer i åkerbønner er sjokoladeflekk (Botrytis fabae), bønnebladflekk (Ascochyta fabae) og
skimmel, (Peronospora viciae). Alle
angriper blad og stengler, i tillegg
finnes det sjukdommer som angriper
røttene. Phytophthora rotråte har
i Sverige vist seg å være et alvorlig
problem.
Sjokoladeflekk overføres med smittet såfrø eller fra planterester. Pløying
etter dyrking av åkerbønner er viktig
for å redusere smittepresset av sjokoladeflekk på neste års arealer med
åkerbønner. Sjukdommen utvikler
seg svært hurtig i fuktig varmt vær,
optimumstemperatur for smitte er 20
ºC og for utvikling av flekkene 15-22
º C. Angrep tidlig i sesongen, like før
og ut blomstringa, kan gi total skade
om klimaet er gunstig for soppen.
Bønnebladflekk starter med smitte
i hovedsak fra smittet såfrø, men også
noe fra planterester. Den utvikler
seg best i fuktig vær ved temperatur
rundt 20 ºC.
Friskt såfrø er det viktigste
forebyggende tiltaket, i tillegg til nedpløying av planterester fra tidligere
dyrking.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Angrep av åkerbønneskimmel ses
oftest i fuktige år. Den har temperaturoptimum ved 20-22 ºC. Sjukdommen kan overleve mange år i
jorda, og vekstskiftet er viktig for å
unngå oppformering. Det er ukjent
hvor god effekt soppmidler har mot
denne sjukdommen.
Phytophtora rotråte bekjempes
ikke, men må forebygges; Godt
drenert jord og godt vekstskifte er
avgjørende.
Soppmidlene i åkerbønner er
Amistar og Signum, men det er
Signum som gir best effekt mot sjokoladeflekk og er derfor det eneste
aktuelle midlet. På det meste har en
oppnådd mer enn 30 % meravling for
soppbekjempelse.
Vi anbefaler at det sprøytes med
Signum, 75 g/daa, i slutten av blomstringa, i midten av juli, eller tidligere ved synlig angrep. Signum fører
imidlertid til forsinka modning og
dermed større risiko for svært sein
høsting. Dersom en frykter at modningen kan bli svært forsinket kan
det være aktuelt å kutte ut soppsprøytingen og godta en redusert
avling på grunn av soppangrep.
Et annet alternativ, er å redusere
dosen Signum til 50 g/daa og/eller
gjennomføre behandlingen noe tidligere, i overgangen juni-juli i stedet
for i midten av juli.
John Ingar Øverland
NLR Viken
958 80 143
[email protected]
Effekten av Fenix vises godt etter høsting. Fenix brukt til venstre i bildet. FOTO: John Ingar Øverland
35
Plantevern i frøavl
Bekjemp grasugraset i høstkornet. FOTO: John Ingar Øverland
Grasugras er hovedutfordringen
Ugras, og grasugras spesielt, er viktig årsak til store rensetap, og noen ganger også til kasserte frøpartier. Bekjemp derfor grasugraset også de årene du ikke har frø.
Start med forebygging
Grasugras i grasfrøavlen er en av
de store utfordringene i produksjonen, spesielt der det har vært dyrka grasfrø lenge og i kombinasjon
med høstkorn. Bekjempelsen starter i kulturene mellom frøårene, og
spesielt viktig er grasugraskampen
i høstkorn og ved avslutting av eng
til fôr.
I høstkorn har vi noen få muligheter og de bør benyttes. Grausgraskampen bør starte om høsten
med bruk av Atlantis og/eller Boxer. Dette kan være tilstrekkelig til
at du ikke får oppformering i kornåra. Dersom disse midlene ikke er
benyttet om høsten bør et Hussarmiddel benyttes, eventuelt Atlantis.
Atlantis bekjemper et noe smalere
ugrasspekter enn Hussar-midlene,
og må ikke brukes i sorten Magnifik.
36
Andre alternativer er å benytte floghavremidlene Puma Extra eller Axial litt seinere i sesongen, men disse
er ikke effektive mot tunrapp og kanskje heller ikke mot knereverumpe.
I gjenlegg og frøeng
De fleste midlene vi kan benytte mot
grasugras i grasfrøeng er godkjent
med off-label etikett, det kreves da at
den som benytter midlet har tilleggsetikett og ansvarserklæring. Midlene
det gjelder er Hussar OD, Select + Renol, Axial og Puma Extra.
Rødsvingel tåler alle grasugramidler og grasugras skal ikke være
noen stor utfordring, men ikke bruk
Select seint i gjenleggsåret (september og seinere), og aldri i frøåret.
I de andre artene er utfordringene større, men de siste årene har
vi fått flere midler som kan benyt-
tes. Flere arter tåler Hussar OD tilstrekkelig til at det kan benyttes i
bekjempelse av tunrapp, knereverumpe og markrapp. Dosen bør over
5 ml/daa for å få en nyttig effekt mot
grasugras. Ugraset bør bekjempes
tidlig, utsatt sprøyting reduserer effekten.
I engrapp, rødsvingel, sauesvingel, bladfaks og strandrør starter
bekjempelse med bruk av glyfosat
før såing i falskt såbed. Etter oppspiring kan en i engrapp, rødsvingel, sauesvingel og bladfaks benytte
Hussar OD, 5 - 10 ml/daa. Sprøytetidspunkt er når gjenlegget har
minst 2,5 blad, og husk at det gjelder
de minste plantene. Dersom mange
planter kun har et blad vil disse bli
drept. I engrapp og sauesvingel skal
ikke Renol olje tilsettes dersom de
største dosene Hussar OD brukes.
nytt fra LandbruksrådgivingA
Plantevern i frøavl
Markrapp utgjør det største problemet i timotei. Timotei tåler Hussar
OD i frøåret, men ei svekka eller tynn
førsteårs eng kan ta mer skade enn
det som er akseptabelt. Alternativet
er å utsette sprøyting til enga er ca
20-25 cm høy før sprøyting, eller
vente til neste år med behandling.
Engrapp tåler Hussar OD bedre
enn timotei, og normalt vil det ikke
være noe problem å benytte største
dose Hussar OD, 10 ml/daa, i første
års eng tidlig. Timotei kan være en
utfordring i engrapp, men den vil
ikke bli bekjempet med Hussar OD.
Myrrapp er også blitt et problem i
noen enger, foreløpig vet vi ikke om
den er vanskeligere å bekjempe med
Hussar OD enn markrapp.
I rødsvingel og sauesvingel brukes Hussar OD i frøåret mot tunrapp,
men mot andre grasugras er Agil
eller Focus Ultra bedre alternativer. Disse midlene skal brukes så
snart plantene er i god vekst om
våren, men mot kveke må en vente
til den har 3-4 blad for å få en god
bekjempelse. Dersom en seinere i sesongen ser at det er igjen grasugras
så kan disse midlene benyttes uten at
det gir problemer for frøenga.
Bladfaks tåler Hussar OD relativt godt men også den må være i
god kondisjon for å unngå uønska
vekststans. Sprøyt tidlig for å få
god bekjempelse av tunrapp, knereverumpe og markrapp. Axial kan
benyttes i bladfaks i frøåret og bekjemper markrapp svært effektivt,
dosen ca 90 ml/daa. Tidspunktet er
når plantene er i god vekst om våren.
Axial har dårlig effekt mot tunrapp
og knereverumpe.
Engsvingel og raigras tåler Puma
Extra relativt godt og bekjempelse
av grasugras kan starte allerede ved
ugrassprøyting i gjenlegget. Puma
Extra kan gi noe skade på kulturen
og vi anbefaler derfor at en venter
til etter tresking av dekkveksten før
behandlingen gjøres. Dosen om høsten er oppgitt til 50 - 100 ml/daa men
bør være nærmere 100 ml for å få
tilfredsstillende effekt. Samme dose
kan også benyttes om våren i frøåret,
det gir litt vekststagnasjon, men har
i forsøk med mye grasugras likevel
gitt stor meravling. Hundegras er et
nummer 2, mai 2014, årgang 1
uønsket ugras i engsvingel, men vi
kan ikke regne med god effekt av
Puma Extra mot denne arten.
I hundegras har vi ingen godkjente midler foreløpig. Fra dansk rådgiving ser vi at Puma Extra kan brukes
i lav dose tidlig på høsten, om dette
vil bli aktuelt å benytte i norsk frøavl
vet vi ikke.
Både Axial og Hussar OD har
vært forsøkt i engkvein. Axial med
total skade, mens Hussar OD har vist
Markrapp er et problem i timoteifrøeng. seg å gi gode resultater i frøåret. Foreløpig har vi ikke en godkjent off-label etikett for Hussar OD i engkvein,
og kan derfor ikke anbefale bruk av
denne enda.
John Ingar Øverland
NLR Viken
958 80 143
[email protected]
FOTO: John Ingar Øverland
37
Plantevern i grovfôrproduksjon
Høymole på gang i attlegget. FOTO: Randi Jarstad
Ta ugraset frå start
Betre fôrkvalitet og større avlingar ligg til grunn for å fornye enga. Det er eit samspel av
fleire innsatsfaktorar som til slutt gjev ei produktiv og god eng, og ugraskontroll i attlegget skal ha høg prioritet.
Strategi
Terskel for å setje inn tiltak mot brysame artar skal vere lågare enn for
artar som er enkle å få bukt med.
Eldre eng er som regel artsrik og har
stort omfang av rot- og grasugras
samanlikna med eng i korte omløp.
Val av strategi ved fornying, må skje
på grunnlag av plantesamansetnaden i siste engår.
Med innslag av gras- og rotugras er brakking med glyfosat
eit alternativ før fornying av enga.
Tofrøblada ugras som høymole krev
dobbel dose glyfosat samanlikna
med grasugraset.
Høymola har skaffa seg ei særstilling på mykje engareal. Våronn
med pløying eit eller to år, med isåing
av t.d. eitårig raigras, er eit tiltak for å
rette opp stoda. Dei kraftige røtene på
38
ugraset vert utarma av kuttinga og ei
god pløgsle som snur plogfårene, gjer
at vekstpunktet for nye rotskot vert
liggande djupt ned mot plogsålen. På
høymola sit vekstpunkta i hovudsak
på dei øvre 5 cm av planta.
Djup harving som dreg planterøtene opp igjen, vil øydeleggje ei god
pløgsle. Røtene vil på nytt setje skot
og preparatdosen i attlegget greier
ikkje å ta knekken på desse.
Kjennskap til ugraset er viktig for
å velje rett tiltak. Vareleverandørane
har katalogar som er til god hjelp for
å bestemme dei viktigaste artane.
Sprøyting på eit tidleg utviklingsstadium og god vekst i ugraset, opnar
for å kunne redusere preparatdosen.
Graset må ha 2-4 blad ved sprøyting.
I attlegget kostar ei runde med åkersprøyta langt mindre enn i engåra.
Om kulturvekstane får førsteretten til
vekseplass, næring og vatn ved etablering, har du eit godt grunnlag for å
nå eit betre avlingsmål.
Attlegg med kløver
I attlegg med ein allsidig ugrasflora
i moderate mengder, vil blandinga
Harmony Pluss/Express SX + MCPA
gje godt resultat og er det rimelegaste valet. Mot frøplanter av høymole
er Gratil best , men middelet har litt
smalt verknadsområde. Bruk halv
dose Harmony P./Express, samt
halv dose Gratil i blanding med 50
ml MCPA. Då får du god effekt mot
høymola og tek det meste som elles
måtte vere av ugras.
I attlegg med kvitkløver er det
ingen gode breispektra alternativ.
MCPA og Basagran er begge ok
nytt fra LandbruksrådgivingA
Plantevern i grovfôrproduksjon
Med rødkløver
Vanlege og «enkle»
ugras
Nokså vanlege
«problemugras»
Utan kløver
Express SX /
Harmony Pluss +
MCPA
Gratil WG
+ MCPA
MCPA
Basagran M 75
Ariane S
Harmony P.
/ Express +
Starane / Spitfire
Harmony P.
/ Express +
klebemiddel
0,75 g / 0,15 tabl
+ 50 ml
2-3 g +
50 ml
100 ml
350 ml
200-250 ml
0,1 tabl / 0,75 g
+ 35 ml
0,15 tabl. /
0,75 g
Balderbrå
1
2
4
1
1
1
1
Meldestokk,
pengeurt,
gjetertaske,
oljevekster
1
1
1
1
1
1
1
Vassarve*
1
2
3
2
1
1
1-4*
Klengemaure
4
1
4
1
1
1
4
Maks dose per dekar
Frøplanter av
rotugras
Med kvitkløver
Stemorsblomst
4
4
4
3
3-4
4
4
Rødtvetann
2
4
4
3
2-3
2
2
Då-arter
2
2
2
3
1-2
1
2
Hønsegras
2
3
4
2
1-2
1
1
Åkertistel
2-3
4
3
4
1
2
2
Høymole
3
2
3
4
1-2
2
3
Løvetann
Ca. pris (maks. dose)
1
2
2
2
1-2
1
1
10
25
12
82
27-34
12
5
* = virkning ved resistent vassarve.
mot frøplanter av løvetann, men
dei har jamt over dårleg verknad på
dei vanskelege frøugrasa. Express/
Harmony P. + klebemiddel er tøffare mot graset i attlegget enn med
MCPA som klebemiddel. Merk at
MCPA ikkje er godkjend for bruk i
attlegg utan kløver.
Attlegg utan kløver
I attlegg utan kløver kan ei blanding
av Express /Harmony Plus og
Starane 180/Tomahawk/Spitfire gje
god verknad på ein allsidig frøugrasflora, også frøplanter av høymole og
løvetann. Ariane S har tilnærma lik
effekt, men prisen er over det dobbelte. Ver obs på fare for resistens
på vassarve ved bruk av Express
åleine.. Attlegg som vert sådde seint
(seinsommar/haust) må også sprøytast når veksten har kome langt nok
på hausten eller til våren.
Eitårig raigras og andre grønfôrvekstar
For eitårig raigras til slått eller beite
gjeld preparatval som for attlegg
utan kløver. Der det er sådd med
perserkløver for å beite raigraset,
er det tillate å bruke MCPA, men i
nummer 2, mai 2014, årgang 1
1 = svært god
2 = god
3 = mindre god
4 = ikkje tilfredsstillande
praksis vert det for lenge å vente i
21 dagar frå sprøyting til dyra kan
sleppast utpå. Ein liten dose med eit
lågdosemiddel (+ klebemiddel) går
bra. Pussing for å bli kvitt høgvakse
enkle ugras er aktuelt når graset er
rundt 20-25 cm. Dette vil også gjelde
for attlegg.
I andre grønfôrvekstar er det få
middel å velje mellom. Kva du kan
akseptere av ugras må setjast opp
mot pris på preparatet. I fôrmargkål
er alternativa Lentagran eller Matrigon, mens det er berre Matrigon
som er godkjend i fôrraps. I grønfôrblandingar med erter og vikker er
det ingen godkjende ugrasmiddel.
Randi Jarstad
NLR Oppland
913 19 457
[email protected]
Kløverplanta på ulike utviklingsstadier. Kløver må ha kom emed spadebladet før det er aktuelt å sprøyte
med rein MCPA. Med Express/Harmony P. i tillegg, skal den ha utvikla 1-2 trekopla blad. Illustrasjon fra
FKs plantevernkatalog.
39
Plantevern i grovfôrproduksjon
Bekjemping i etablert grasmark
I etablert eng er det rotugras som er utfordringen. Disse kan bekjempes fra ugraset er
på rosettstadiet, til ei uke før slått. Sprøyting om våren gir best resultat, men også størst
avlingsreduksjon. Sprøyting om høsten krever planter i vekst og temperatur på minst 8 °C.
Jo senere i vekstsesongen en sprøyter, jo
mindre avlingsreduksjon blir det. Sein
sprøyting med lavdosemidler har heller
ingen negativ effekt for overvintring.
Sprøyting seint i sesongen forutsetter
imidlertid at du har kontroll på ugraset.
Virkning av de ulike midlene mot
de mest aktuelle rotugrasa er vist i
tabellen. Tallene for virkningsgrad
bygger i hovedsak på firmaenes tabeller, men noen er justert på grunnlag av
egne erfaringer for distriktet. 1 gir best
virkning, mens 4 ikke er tilfredsstillende.
Det er ikke alle godkjenninger av
plantevernmidler som er like gode å forstå. Express og Harmony Pluss er tillatt
i permanent beite, men ikke i eng som
høstes maskinelt. Argumentasjonen
er avlingsreduksjon. Express/ Harmony Pluss brukes når løvetann og/eller
engsoleie er problemet. Når engsoleie
og hundekjeks er utfordringen, vet vi
at sprøyting med alle godkjente midler
du undertegner ei erklæring om ansvar. Dyrkeren påtar seg altså alt ansvar for eventuell skade på kulturen.
Preparatet skal brukes i henhold til
en tilleggs-etikett som gjelder i tillegg til ordinær etikett. Du må betale
ei ”avgift” til Norsk Landbruksrådgiving, som har utgifter med å søke
godkjenning hos Mattilsynet. For
Allys del er dette kr 200, og dekker
godkjenningsperioden for Ally 50 ST.
Erklæring, tilleggsetikett og ekstra
veiledning får du ved henvendelse til
din lokale NLR rådgivingsenhet.
Førstevalg
Kun Høymolsyre.
Uten kløver :Ally best og billigst- eller Starane XL?
Med kløver: Gratil eller Harmony 50 SX
Høymolsye og løvetann
Uten kløver: Ally (med off-label godkjenning) eller Starane XL
Med kløver: Gratil eller Harmony +
MCPA (kløver svekkes merkbart*)
har negativ effekt på første slått etter
sprøyting.
Off-Label
Ally mot høymole i grasmark. Ally
50 ST er ikke ordinært godkjent i eng
og beite, men har fått såkalt off-label godkjenning for bekjemping
av høymole og noe annet problemugras. Det er viktig å holde seg til
doseringa på tilleggsetiketten. Den
låge doseringa betyr at Ally er svært
prisgunstig, og samtidig relativt
lite miljø- og helsebelastende. Ally
er først og fremst et spesialmiddel
mot høymolas mange varianter, og
mot løvetann. Erfaringer fra i fjor
viser at man skal være forsiktig med
bruken, opp i mot tørke og veldig
varmt vær. I vårt distrikt stagnerte
eller stoppet veksten helt opp, når
det ble sprøytet etter 1. slått.
Ved
bruk av off- label godkjente preparat,
som for eksempel Ally, kreves det at
Virkningstabell ugras i varig eng.
Med kløver
Preparat
Skader Kløver / uten kløver
Harmony 50 SX
+ klebemiddel
Gratil +
klebemiddel
Express SX/ Harmony
Pluss 1 + klebemiddel
MCPA
Nufarm
Mekoprop
Spitfire /
Tomahawk +
MCPA
Starane XL
Gratil +
MCPA
Harmony 50SX
+ MCPA
5-8 gram
3 - 3,5 gram
1,5 gram / 0,3 tabl
400ml
400 ml
150 ml + 200 ml
180 ml
5 gram
+ 100
ml
2,5 gram +
200 ml
Dose
Engsoleie
2
2
1
2
1
2
2
2
2
1-2
2
3
3
1
1
1
2
2
Hundekjeks
2
1
2
3
1
2
4
2-3
3
1
Løvetann
4
2-3
1
1
3
1
1
1
1
Stornesle
3
3
2-3
3
2
1
1-2
3
3
Vassarve
2
3
1
3
1
1
1
3
2
Høymolesyre
Åkertistel
1
2
3
4
2
2
2
3
3
3
2
Ca pris
40-46
70-75
12-15
45
52
50
40
58
54
Behandlingsfrist
7/212
7/212
7
7
14
7
7
21
21
= Kun tillatt i varig beite
= 7 dager til beite eller silo. 21 dager til høy
40
nytt fra LandbruksrådgivingA
Plantevern i grovfôrproduksjon
Punktsprøyting i beite
Husdyr som går på kulturbeite er eit verdifullt skjøtselstiltak for å halde areal i hevd. Ugrasplanter som dyra vrakar, gjer at kulturplantene må konkurrere om både vekseplass og næring. Flekksprøyting med ryggsprøyte kan vere vegen å gå for å halde ugraset under kontroll.
Fleirårige tofrøblada ugras set i
første rekkje ned kvalitet og beiteproduksjon. Viss det er uråd å bruke
traktorsprøyte på arealet, kan ryggsprøyte vere eit godt alternativ, eventuelt lang slange med sprøytepistol
frå traktorsprøyta. Du er meir fristilt med val av preparat og kløver i
beitet ikkje er til hinder når du skal
velje middel. Eit lågare forbruk av
plantevernmiddel er også positivt
for miljøet. Viss fersk eng ikkje er fri
for rotugras, vil punktsprøyting vere
eit alternativ for å ta enkeltplanter og
såleis sleppe å sprøyte heile arealet.
Sprøytetid-dose
Best verknad av sprøyting mot tofrø-
blada ugras er når dei er i god vekst
på vår/tidleg sommar. Sluttresultatet
er også avhengig av kor langt ugraset har kome i utvikling, råme og
temperatur. Ved optimalt samspel
mellom nemnde faktorar, kan dosane reduserast. Sein sprøyting, når
ugraset er avblomstra, vil gje minimal effekt. Lågdosemidla er vanskelegare å dosere til ryggsprøyta. Gå
vegen om å løyse opp preparatet på
flaske eller kanne først for å få rett
konsentrasjon.
Ved sprøyting med Gratil er det ein
frist på 7 dagar for gras til surfôr og
beiting, men 21 dagar for gras til
høy. MCPA og Duplosan Super har
21 dagar til slått og beite. Mekoprop, Starane 180/Spitfire/Tomahawk,
Harmony 50 SX og Ally 50 ST har
alle 7 dagars frist. For sprøyting med
Express SX og Harmony Plus gjeld
også 7 dagar, men begge midla er
berre tillate i varige beiter.
Behandlingsfristar
Beste sprøytetid og tid for beiteslepp kan kome i konflikt med
kvarandre pga behandlingsfristar.
Randi Jarstad
NLR Oppland
913 19 457
[email protected]
Dei vanlegaste ugrasartane, effektive plantevernmiddel, sprøytetid og dosering.
Ugras
Borre
Einstape / bregne
Middel
Starane 180/Spitfire/Tomahawk
MCPA
Gratil WG 75 + klebemiddel
Mekoprop
Engsoleie
Mekoprop + MCPA
Harmony P / Express + kl. m. (kun varig beite)
Krypsoleie
Hundekjeks
MCPA
Starane 180/Spitfire/Tomahawk + MCPA
Harmony 50 SX + klebem.
Mekoprop
Beste sprøytetid
Rosettar
Blada fullt utvikla
Rosettstadiet, før blomstring
Etter pussing
I god vekst
Store rosettar, beg. stengelstrekning
Ally 50 ST (Off Label)
Starane 180/Tomahawk/Spitfire
Store rosettar, beg. stengelstrekning
Harmony 50 SX/Gratil + klebem.
Stornesle/brennesle
Tistel
Starane 180/Spitfire/Tomahawk
Starane 180/Spitfire/Tomahawk
Mekoprop
MCPA
Duplosan Super
På grønt bladverk
Rosettar, inntil stengel 15-20 cm
Store rosettar, før strekning
Tyrihjelm/lushatt
MCPA
Store rosettar til blom.knopp utvikla
Vassarve
Express + klebem (varig beite)
Tidleg vår
nummer 2, mai 2014, årgang 1
180 ml
45 ml
400 ml
150 ml
8g
2g
400 ml
85 ml
175 ml + 175 ml
35 ml + 35 ml
0,15 tabl/1,5 g
400 ml
85 ml
150 ml + 200 ml
30 ml + 45 ml
3,5 g
0,7 g
450 ml
100 ml
180 ml
Mekoprop
Hyll, lauvkratt, bringebær
Dose i 10 liter vatn
0,05 tabl
Starane XL
Høymole
Normal dose/daa
45 ml
180 ml
45 ml
400 ml
85 ml
3,5 g/8 g
0,7 g/2 g
350-450 ml
100-125 ml
180 ml
45 ml
400 ml
85 ml
400 ml
100 ml
400 ml
100 ml
450 ml
110 ml
1,5 g
0,3 g
41
Høymole i eng
Høymole er en av de største ugrasutfordringene i grovfôrproduksjon. Ved en gjennomtenkt strategi, lar den seg bekjempe. FOTO: Kari Bysveen
Ta det onde ved roten
Har man latt høymola sette frø år etter år, så har man tusenvis at potensielle problem.
Som med alt anna, start bekjempelsen i tide, for med list og lempe lar ugraset seg bekjempe!
Høymole synes å være et økende problem også på Østlandet. Sannsynligvis fordi engene blir eldre, og at
høymola har fått frødd seg over ei
tid.. Alle bør luke de første plantene
som synes. Avlingene reduseres,
samtidig som foret blir lite smakelig. Frødyrkere risikerer trekk i
frøoppgjøret fordi frø av høymole
og andre syrearter er vanskelige å
rense vekk fra timotei og kløverfrøproduksjon.
før gjenlegget dekker godt og blir
konkurransedyktig mot høymola.
Dekkveksten bør heller ikke være for
tjukk, og må slås/treskes i tide slik at
gjenleggsplantene er solide før vinteren kommer.
Vi ser mest høymole der det er
mye dyretråkk. Mest fordi det ikke
er så mange andre planter som liker
seg der på grunn av strukturskader,
men også fordi det er ei lyselskende
plante.
Ei lysglad plante
En master oppgave av Åshild
Irene Lie fra 2009, viste at høymola
stimuleres til spiring av lys, samt
vekslende temperaturer i døgnet
og tilførsel av nitrogen. Gjenlegg
uten bruk av dekkvekst er uheldig
der det er mye høymole. Det tar tid
Overlever ikke ensilering
En bacheloroppgave utført av Jan
Frode Vedvik ved Høgskolen i Hedmark i 2010, viste at om man ikke fortørka graset til mer enn 30 prosent
tørrstoff, så overlevde ikke frø av
høymole i rundballer. God gjæring
med pH ned mot 4 gjør at frøet ikke
42
overlever. I rundballer med tørrstoffprosent på 45, hvor pH også var
høgere, overlevde frøa. Tidligere har
man vist at frø i liten grad overlever
en vinter i en silokum.
Slå før frøa blir brune
Fra gammelt av visste man at om man
tørker enga til høy, så ettermodnes
høymolefrøet på stengelen.
Pussing med beitepusser kan hindre
at mange frø rekker fram til modning,
men er stort sett en kosmetisk løsning.
En enkel undersøkelse utført på Hedemarken, av Thomas Cottis, Høgskolen
i Hedmark 2009, viste at høymolefrøet
ikke er spiredyktig før det begynner
å bli mørkfarga. Det betyr at om en
grønn høymolefrøstengel kommer
i siloen, så skal ikke frø fra denne
kunne spres videre i fôr og gjødsel.
nytt fra LandbruksrådgivingA
Høymole i eng
Slik bekjempes høymole best
Pløying to år på rad er effektivt mot
eldre planter. Pløy riktig. Finner du
høymole med frøstengler i åker du
har pløyd det bestemte året, så har du
rett og slett pløyd for dårlig.
Sørg for gode gjenlegg. Høymola
trenger lys for å spire, og stimuleres til
vekst i glissen eng.
Luk planter før det blir for mange.
Start i tide, plutselig er det uoverkommelig. Høymola spirer i hovedsak
fra de øvre 5 cm. Det er viktigst å få
opp øvre del av rota.
Luking rundt St. Hans eller etter litt
regn letter lukejobben. Høymolespett
er også nyttig.
Varme må til
I forsøk fra tidlig 1900, viste Korsmo
at 90 prosent av høymolefrø som
passerer fordøyelsen til kua fortsatt
er spiredyktige. Dersom gjødsellageret oppnår en temperatur på 30 °C i
tre uker vil de fleste frøa være knekt,
eventuelt 40-45 °C i tre til seks døgn.
Det må presiseres at en gjødselhaug
som ikke snus eller komposteres på
forsvarlig vis, ikke oppnår slik temperatur i ytre lag.
Toppen av rota og djup pløying
I en omfattende undersøkelse i
Sveits tidlig på nittitallet, sammenligna man resultat av alle tiltak som
tenkes kan. Nedslåing av planta
gav ekstra liv i planta, og det ble
faktisk mer plantemasse 14 dager
etter registrering og året etter, enn
der høymoleplantene ikke ble rørt.
Grasbrenning gav heller ingen effekt. Det som hjalp mest, var faktisk
at man kutta de øvre 10 cm av rota,
eller rykka opp rota. Nå skal det
nevens at det var Byhøymola som
var med i dette prosjektet, og den er
hakket vanskeligere å luke da den
har mer greina rot. Videre viste det
seg at rotbiter fra øvre del av rota bør
moldes ganske djupt ned før det har
effekt. Rotbiter fra øvre del av rota,
gav 40 prosent færre planter når de
ble lagt på 20 cm djup.
40 prosent effekt er ikke godt nok!
Dette betyr at man må pløye enda
djupere, men også at pløying ikke er
eneste tiltak alene. I en undersøkelse
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Høymole lar seg bekjempe kjemisk. Midler virker allikevel ikke på uspira frø, og ved store bestand vil
frøbanken være betydelig. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving
i Norge rundt 2010, viste at pløying
på 24 cm djup gav 65 prosent reduksjon kontra 16 cm djup pløying.
Praktisk erfaring viser at pløying to
år på rad er effektivt. På areal som
ikke kan pløyes, må man bare bite i
graset, og starte luking.
Konvensjonell drift
Driver du konvensjonelt er det jo
sjølsagt muligheter for å bruke
kjemiske ugrasmidler. I eng uten
kløver finnes flere midler med god
effekt, men litt færre muligheter om
du ønsker å ha kløver i enga. Midlene virker ikke på uspirte frø, så om
skiftet har opparbeida seg betydelig
høymolebestand, så har man allikevel en utfordring.
Hvorfor blir det bare mer og mer?
Vi vet altså ganske mye om hvordan
unngå at frø modnes og spres. Men
hvorfor blir det mer og mer høymole
i engene da? Vi må huske at det er
særdeles livskraftige planter vi har
med å gjøre. I snitt danner ei plante
9000 frø. Jo eldre planta blir, jo flere
sideskudd danner den, og flere og
flere blir det. Frø kan ligge i jorda i
opptil 80 år. Får ei plante stå urørt
i noen år, så har man dratt på seg
tusenvis av problem. Kutting og silolegging før frøa blir brune, hindrer
ny frødanning og spredning. Rota
vil imidlertid fortsette å produsere
nye frøstengler år etter år. Det beste
hadde nok derfor vært å ta det onde
ved roten.
Undersøkelsene utført i Norge de siste åra, er alle tiltak i Bioforsk sitt prosjekt: «Kontroll av høymole (Rumex
spp.) i økologisk forproduksjon - en
flaskehals ved økologisk melke- og
kjøttproduksjon» som pågikk fra
2006-2010.
Kari Bysveen
NLR Viken
413 73 808
[email protected]
43
Grovfôrproduksjon
Å bruke ensileringsmidler gir bedre styring på surfôrgjæringa. Artikkelen gir en oversikt over aktuelle ensileringsmidler. FOTO: Dagfinn Ystad
Optimal ensilering
Topp fôrkvalitet er avhengig av mange ledd i innhøstinga. Her har vi sett nærmere på
selve ensileringen av grovfôret. Når skal vi bruke ensileringsmidler og når kan vi la det
være?
Slå enga til fortørking når graset har
tørka opp fra morgenen. Etter 2-3
dager med godvær/ oppholdsvær
vil sukkerinnholdet nå et bra nivå
på formiddagen, og det er viktig å
utnytte den beste tida på døgnet til
fortørking. Fôret tørker lite på natta, mens åndings- og nedbrytingsprosessene fortsetter.
Optimal tørrstoffprosent med
tanke på samla næringstap ligger
på ca 30 prosent, men fortørkinga
bør ikke gå over mer enn ett døgn,
det vil si éi overnatting. Kommer du
over 40 prosent tørrstoff i løpet av
ett døgn, er det få ulemper – du får
mer fôr i rundballen, men husk å ta
hensyn ved valg av ensileringsmiddel og plastmengde. I tørt vær og
med gode fortørkingsforhold kan det
være aktuelt å starte innhøsting på
44
ettermiddagen for å unngå for høgt
tørrstoff, få god pakking og begrense
muggproblemer.
Rask og jevn fortørking er viktig,
særlig med rundballeensilering, og
kan best oppnås ved å breispre graset med slåmaskina. Med éi raking
medfører ikke hjul trakkinga på fôret
vesentlig økt fare for innblanding av
jord og sporer, forutsatt rimelig tørr
jord. Med stor slåmaskinbredde og
avling blir det mye fôr i strengen,
og stor variasjon i tørrstoffprosent
gjennom strengen.
Bedforma streng er bedre enn
«kompostranke» men det kan likevel være som nyslått i botn mens
det er høstetørt på toppen av strengen. I rundballepressa legger vi da
inn lagvis tørt og blautt fôr, mens
det blandes og jevner seg ut ved
silolegging. Med seint hausta fôr
(regna som utvikling av plantene)
bør vi begrense fortørkinga, med
tanke på å få god pakking – hvis
da ikke målet er høyensilasje med
60-70 prosent tørrstoff. Skyldes sein
hausting vanskelige hausteforhold,
vil også sukkerinnhold være lågt
og utgangspunktet for godt surfôr
vanskelig.
Ensileringsmiddel
Bruk av ensileringsmiddel gir bedre
styring på surfôrgjæringa og tar vare
på mer av fôrverdien. Fôringsforsøk
viser økt fôropptak og tilvekst på
dyra når fôr tilsatt ensileringsmiddel sammenlignes med ubehandla
fôr. Sukker er en bedre energikilde
for drøvtyggerne enn mjølkesyre
og andre «gjæringssyrer», samtidig
nytt fra LandbruksrådgivingA
Grovfôrproduksjon
som høgt innhold av organiske syrer
reduserer fôropptaket. Begrensa gjæring gir mindre forbruk av næringsstoff, men vi må få såpass gjæring
at fôret blir lagringsstabilt. Ensileringsmiddel er heller ingen garanti
for godt surfôr – resten av jobben må
også gjøres godt. Sliter du med fôrkvaliteten, kan imidlertid riktig valg
og dosering av ensileringsmiddel
være et meget lønnsomt tiltak.
Vi har mange ensileringsmidler å
velge blant, tilpassa ulike behov og
ønsker. Fôrets tørrstoff- og sukkerinnhold er de viktigste faktorene,
sammen med ønske om kjemisk eller bakteriebasert preparat. Innafor
økologisk drift er det noen ekstra
begrensninger, og det kan lønne seg
å sjekke med leverandør for å unngå
overraskinger i ettertid. Her har vi
imidlertid prøvd å merke øko-godkjente middel med (Ø).
Med gode forhold, der du når 30
prosent tørrstoff på ett døgn står du
temmelig fritt – da vil de aller fleste
ensileringsmidler gi godt resultat, så
sant du/entreprenøren gjør jobben
ordentlig. Til fôr med under 25 prosent tørrstoff og under vanskelige
høsteforhold (blautt, lite sol, sukkerfattig fôr) er de kjemiske midlene
sikreste valg, dvs. enten syrebasert
(eks Ensil 1, GrasAAT Lacto (Ø),
FôrSil) eller Kofasil LP. Dessverre
er det altfor mange som sløyfer ensileringsmiddel også under slike
forhold, men av og til ubevisst fordi
tørrstoff innholdet blir overvurdert.
Over 25 prosent tørrstoff og med bra
sukkerinnhold bør også preparater basert på mjølkesyrebakterier gi
godt resultat, men har du 26-27 prosent tørrstoff etter mislykka fortørking av hundegras /engsvingel bør
kjemiske middel foretrekkes pga. lite
sukker.
Bakteriepreparatene gir kraftigere og mer langvarig mjølkesyregjæring, og ofte låg slutt-pH når det er
nok sukker tilgjengelig. Når vi kommer over 30 prosent tørrstoff, og i alle
fall over 35, må vi vurdere å bruke
ensileringsmidler som kan hemme
varmgang og vekst av gjærsopp. På
den kjemiske sida snakker vi da om
propionsyre og benzosyre, evt. i saltform: Ensil Pluss, GrasAAT Plus, Fôr-
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Sil Plus, Silage 2000 og Kofasil Ultra.
Vi har også egne bakteriepreparater
med tilsvarende tilsetninger: Sil-All
Fireguard, Feedtech Silage F22, Kofasil Kombi,, Sil-All 4x4+(Ø) og SiloSolve EF.
Mot varmgang og for økt lagringsstabilitet gjør en annen type mjølkesyrebakterier en bedre jobb: Feedtec
Silage F 3000, Animal Biosa ensilering (Ø), Bonsilage Plus(Ø), Kofasil
Lac(Ø), Kofasil Life Lalsil Dry (Ø),
SiloSolve AS200, SiloSolce MC og
Topsil max (nytt middel i Norge).
Enkelte har opplevd sporeproblemer uten å ha fått smørsyregjæring
i bra fortørka fôr (godt over 30 prosent tørrstoff), og dette skyldes innblanding av jord/-støv. Kjemiske
Kofasil produkt er de eneste med
direkte sporehemmende virkning,
og Kofasil Ultra kan være aktuell
som tiltak for bedre hygienisk kvalitet på godt fortørka fôr. Over 40 prosent tørrstoff blir gjæringa uansett
svært begrensa, og tilsvarende effektene av ensileringsmidler mot
feilgjæring (inkl. etanol) og varmgang. Forekomsten av mugg øker
generelt med økende tørrstoff, men
nye norske forsøk har vist begrensa
effekt av syrepreparater mot mugg.
Når mugg er hovedutfordringa skyldes det tilgang på oksygen, dvs. innpakninga er ikke tett nok. Løsningen
blir altså å legge på mer plast.
Dosering og fordeling
For at vi skal få ønska effekt av ensileringsmidlene, må vi bruke stor
nok dose og vi må få ei jevn og god
fordeling av preparatene. Doseringa
varierer for ulike preparat, så vi vil
bare understreke at vi i alle fall ikke
skal gå under anbefalt dosering fra
produsenten. Med dagens høstekapasitet må vi også være nøye på at
vi får ei doseringspumpe med evne
til å levere stor nok væskemengde,
og det har ikke alltid vært tilfelle.
Artikkel forfattet av:
Oddbjørn Kval-Engstad
Tilrettelagt av:
Dagfinn Ystad
468 16 848
[email protected]
Dype kjørespor i enga gjør det vanskelig å unngå jord i fôret ved høsting.FOTO: Dagfinn Ystad
Viktige punkt for godt ensilert fôr
Rett slåttetid
Tilpassa husdyrproduksjonen
God vær
Reint gras
Husdyrgjødsla i jorda, ikke på graset
Rett stubbehøgde; 8-10 cm
Ikke jord i fôr
Bruk ensileringsmidler for bedre
resultat
Valget avhenger av tørrstoffprosent
Rett/nok dosering og fordeling
Syrepreparat best ved normal tørrstoffprosent
Hold lufta ute
God pakking og tetting
Høg tørrstoffprosent krever mer plast
Vær varsom med flytting av rundballer. Dette gjøres helst rett etter
pakking eller rett før bruk.
45
Liten tue kan velte store lass – og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr
Ta ikke unødvendig risiko
med grovfôret
GrasAAT ® ensileringsmidler
ler gir deg:
• Raskt lav pH
• Lite tap av sukker
– gir mer fett i melka
•
•
•
•
Økt fôropptak og produksjon
God effekt mot smørsyre
Effekt mot gjær- og muggsopp
Dobbel verdi tilbake
Tørrstoffprosent i graset
0
15
20
25
30
35
40
45
50
55
60
65
Silo og rundballer
Silo og rundballer
Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler!
Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller
www.plantekultur.no
www.norgesfor.no
Potet
Ugraskampen i potet
Potetplantene bruker flere uker på å dekke fårene, og effektiv ugraskamp må til for å hindre
at ugraset reduserer avlinger og kvalitet gjennom direkte konkurranse om lys, fuktighet og
næringsstoffer. Mye ugras kan i tillegg gjøre potetopptakingen mindre effektiv.
Ugraskamp uten kjemi
En mekanisk ugraskamp er mulig å
gjennomføre i potet med ukentlige
kjøringer fra setting til slutthypping.
Det bør veksles mellom lett hypping
og ugrasharving, men nedbørsforholdene er avgjørende for resultatet. Er det for mye råme i jorda vil
ugraset lettere feste seg igjen, og det
kan bli pakking og klumpdannelse.
Kjemisk ugrasbekjempelse
Sencor WG i blanding med enten
Titus WSB eller Fenix er den vanligste strategien å velge. Sencor WG
+ Fenix tar flere ulike frøugras enn
Sencor WG + Titus WSB, og virker
godt mot meldestokk.. En fordel
med Sencor WG + Titus WSB er at
blandingen kan brukes etter at potetene har spirt.
Sencor WG egner seg best i
kombinasjon med andre ugrasmidler som Fenix, Titus WSB, Boxer eller
Centium 36 CS. Sencor WG frarådes brukt i tidligpotet etter oppspiring, da forsinket utvikling ikke
kan utelukkes. Noen sorter er følsomme ovenfor Sencor WG (Innovator, Arielle, Mozart). I disse sortene
bør Sencor WG ikke benyttes, men
Centium 36 CS + Fenix er et aktuell
blanding. Husk at Centium 36 CS må
brukes minst 5 dager før potetene
stikker igjennom. Ved store nedbørsmengder kan Centium vaskes ned og
gi gulfarging av bladverket, så sjekk
værmeldingen før du skal bruke
middelet.
Svartsøtvier
I de områdene der svartsøtvier har
vært et problem, har det vært mulig
å bruke Boxer på off-label de to siste sesongene. Fra 2014 er Boxer godkjent på vanlig etikett. Herbicidet
har jord‐ og bladvirkning, og tas opp
i vekstpunktene slik at ugraset bekjempes fra spiringsfasen. I tillegg
til svartsøtvier har Boxer også god
effekt mot klengemaure og tunrapp,
og kan være blandingspartner med
Sencor WG. Boxer har smalspektret
ugrasvirkning, og er vanligvis ikke
aktuell for bruk alene. Middelet er
ikke tillatt å bruke etter at potetene
har spirt. Centium 36 CS har også
effekt på svartsøtvier, og er aktuell
som et alternativ til Boxer.
Flerårige ugras
Åkertistel, åkerdylle og kveke i moderate mengder kan tas med en todelt Titusbehandling, eventuelt bare
én maksdose på 5 g. Er det mye kveke og en vil unngå tepper med kveke
inn i potetopptakeren, bør heller Agil
100 EC eller Focus Ultra velges. Tistel
og dylle på rosettstadiet er vanskelige å få knekt, men vil uansett bli
noe redusert ved hypping.
Sprøyteforhold
Sprøyt om morgenen, da er luftfuktigheten høy og ugrasplantene i god vekst. Jordherbicidenes
spirehemmende virkning er best ved
god jordråme. Hypping like etter
sprøyting kan redusere virkningen
av behandlingen.
Eva Cecilie Gihle
NLR Oppland
971 54 385
[email protected]
HUSK!
Les alltid etiketten før bruk. Noen
midler har begrensing i etterkultur.
Strategier for ugrasbekjempelse i potet.
Ugras
Preparat og dose pr. dekar
Frøugras. For Sencorfølsomme sorter
10 - 12,5 ml Centium 36 CS + 150-165 ml Fenix
Frøugras normalflora + svartsøtvier
5-10 g Sencor WG + 60 ml Fenix + 12,5 g Centium 36 CS
Frøugras normalflora, vindelslirekne
15-20 g Sencor WG + 130-165 ml Fenix
Frøugras normalflora + svartsøtvier
20 g Sencor WG + 200-400 ml Boxer
Delt strategi, frøugras normalflora,
frøbladstadiet dylle + tistel, samt moderate kvekemengder
1. behandling: 2 eller 3 g Titus WSB + 15- 20 g Sencor WG
potetriset maks. 5 cm høyt
2. behandling: 3 eller 2 g Titus WSB (Maksdose Titus: 5 gram/sesong)
ca 7 - 12 dager etter forrige behandling
Kveke
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Agil 100 EC 100 - 150 ml
Focus Ultra 400-600 ml
Merknad
ca 7 dager før potetene spirer
ca 5 dager før potetene spirer
Kveka skal ha 3-5 blader. Større potetplanter
47
EXPRESS SX
®
®
MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE
Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler
SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten
til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer
effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt
raskere tilberedning av sprøytevæsken.
Bedre - kort og godt
Den perfekte blandingspartner
DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no
Bruk plantevernmidler sikkert.
Les alltid etiketten før bruk!
© 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™,
The miracles of science™, and Express® are trademarks of DuPont or its affilates.
DuPont™
Express SX
®
®
ugrasmiddel
Potet
Insektsbekjempelse i potet
For uten bladlus som overfører virus, er tege og potetsikade de to skadeinsektene som oftest opptrer i potetåkeren i vårt område. Disse to skadegjørerne fører år om annet til store
avlingstap hvis en ikke setter inn tiltak. Vi skal i denne artikkelen se på hvilke tiltak
man har mot disse skadegjørerne.
Tege opptrer først og fremst under
spiring av potetene, men kan også
kommen inn i åkeren igjen i juli.
Ved angrep ved oppspiring, vil
sprøyting med insektmiddel føre
til at mesteparten av sprøytevæska
kommer på bar bakke. Erfaring tilsier at beising av settepotetene med
Prestige er mest effektivt mot tege
under oppspiring. Ved angrep av
tege etter 10.juli må det behandles
med et pyretroid eller Biscaya.
Skade etter teger ses som misfarging rundt stikkpunktene. I stikkpunktet dannes det et korkvev som
faller ut ved bladets videre vekst,
dette fører til blad med uregelmessige hull, som etter hvert vil få skjev
og forkrøpla vekst. Angrepet er verst
nær skogkanter og frukthager o.l.
Potetsikade
Potetsikade kan opptre i to perioder.
Første «innflyving» er avhengig av
temperatur, og kan i tidlig-områdene
være allerede i slutten av mai, mens
i seinere områder så blir det juni.
Det kan være noen sortsforskjeller
mellom hvor sterkt angrepet oppleves, men oftest ser vi at potetplanter
som er tørkestresset viser sterkere symptom på sikadeskade enn
planter med god vannhusholdning.
Behandlingsterskel ved dette første
angrepet er avhengig av vannhusholdningen, men ved 3-5 individer
pr plante som flyr opp ved berøring
vil en behandling i de fleste tilfeller
forsvare seg økonomisk. Middelvalg
ved sprøyting er et av pyretroidene
eller Biscaya.
Beising med Prestige virker mot
den første innflyvingen, mens fra
ca.10.-20 juli klekker en ny generasjon potetsikade. Denne er vingeløs
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Potetblad med tydelige skader etter sikade- og lusangrep. og sitter oftest nede i bladbestanden
og er vanskelig å oppdage hvis enn
ikke fysisk «dukker» ned i bestanden for å se etter insektet. Her er det
litt mer ulike erfaringer hvor vidt
Prestige holder. For Mjøsområdet
sin del må vi inn med en behandling
med et pyretroid eller Biscaya. Ved
sprøyting i juli vil en kunne kombinere med tørråtesprøyting, og kostnaden med sprøytingen kan en si er
kun middelkostnaden.
Bladlus
Bladlus fører hvert år til oppsmitting av virus, PVA og PVY, og noe
avhengig av sort kan disse virusene
føre til betydelige avlingstap. Om
ikke annet blir det vært år «vraket»
settepotetpartier på grunn av for
høyt virusinnhold etter oppsmitting
av bladlus.
Foruten avstand fra andre potetfelter
så har det vært begrenset hvor ef-
Arkivfoto: Hedmark LR
fektiv kjemiskbekjempelse har vært
mot bladlus etter at Pirimor ble borte.
Fra og med i år har vi fått godkjent et nytt lusmiddel, Teppeki, og
i settepotetproduksjonen bør dette
brukes i perioder med stor lusaktivitet. Teppeki forventes å ha effekt i
3-4 uker. Bruk mye vann i frodige
bestand.
Ole Morten Nyberg
Hedmark LR
995 46 504
[email protected]
Merk
En kan oppleve at det er levende tege
rundt potetspirene selv om det er
beiset med Prestige. Men tega er lite
aktiv og gjør svært liten skade.
49
Potet
Tørråtestrategi 2014
Etter den relativt tørre vekstsesongen i 2013 bør vi forvente at det er lite primærsmitte av
tørråte i de settepotetene som nå skal brukes. Men vi har sett flere eksempler på det før at en
tidlig første sprøyting mot tørråte har effekt selv om «tørråteværet» først kommer i august.
Middelvalg
Ridomil Gold Pepite MZ er det beste
midlet mot primærsmitte av tørråte i
settepotetene og evt. jordsmitte. Pga
av risiko for utvikling av resistens,
bør Ridomil Gold Pepite MZ brukes
ved én av de to første sprøytingene.
I sorter med jevn spiring brukes
Ridomil Gold Pepite MZ ved første sprøyting da plantehøyden er på
15-20 cm. I sorter med ujevn spiring
brukes Ridomil Gold Pepite MZ ved
andre sprøyting da de minste plantene har nådd ca. 15 cm. Dette er for at
det skal være nok bladoverflate som
fanger opp midlet og transporterer
den systemiske delen av Ridomil
Gold Pepite MZ rundt i planta.
Ridomil Gold Pepite MZ har også
en effekt på smitte av rødråte.
nummer 2, mai 2014, årgang 1
Ved første sprøyting i sorter med
ujevn spiring brukes Ranman eller
Revus.
Videre utover i sesongen brukes
fortrinnsvis Ranman eller Revus,
men avhengig av potetsortens veksttid bør det brytes en eller to ganger
med Consento, da Consento virker
mot flere sopper enn bare tørråte.
Skulle planlagt sprøyteintervall bli
forlenget på grunn av nedbør eller andre uhell, så benytt Consento
ved første anledning. Dette for å
begrense smitte som kan ha etablert
seg siden siste sprøyting. Consento
kan brukes 3 ganger per sesong.
Middelvalg inn mot høsting
Revus har 3 dagers behandlingsfrist
og er et svært aktuelt middel i de si-
tuasjoner det skal høstes på grønt ris.
Ranman har noe bedre effekt på
«bevegelsesevnen» til tørråtesporer
enn Revus, og bør ved normal
vekstavslutningsprosedyre
brukes 3-5 dager før første Reglonesprøyting. Ranman har 7 dagers
behandlingsfrist.
En effektiv vekstavslutning med
Reglone alene eller i kombinasjon
med knusing reduserer risikoen for
å overføre tørråtesporer fra ris til
knoller under innhøsting. Videre
sikrer også en god vekstavslutning
en bedre skallkvalitet som etter
hvert har blitt svært viktig i konsumproduksjonen.
51
Potet
Effekt av tørråtemidler i potet 2014. Basert på oppfatninger til Europeisk tørråteeksperter ved en workshop i Kypros i 2013 (kilde: EUROBLIGHT.net oppdatert
4. februar 2014), flettet sammen med listen over godkjente tørråtemidler i Norge i 2014.
Effektivitet
Preparat
Aktivt stoff1
Blad
Nytilvekst
Stengler
Knoller
Acrobat WG
dimetomorf(t) + mankozeb(k)
3,0
?
+(+)
++
Sereno WG
fenamidon(t)+ mankozeb(k)
2,6
?
+(+)
++
Electis
zoksamid(k) + mankozeb(k)
2,8
?
+3
++
Tyfon = Consento
propamokarb-HCL(s) +
fenamidon(t)
2,5
+(+)
++
++
Ridomil Gold MZ Pepite
mealaksyl-M(s) + mankozeb(k)
++
++
ikke aktuelt
Revus
mandipropamid(t)
4,0
++
+(+)
++3
Ranman
Cyazofamid(k)
3,8
++
+
+++
2
3
: k=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel
: Basert på EuroBlight feltforsøk i 2006-2012, 2-5 skala (5 er best)
3
: Basert på begrenset mengde data
1
2
Behandlingsintervaller og bruk av VIPS
Mange velger å kjøre mer eller
mindre et fast opplegg mot tørråte,
mens andre benytter seg av de ulike
modellene i VIPS.
På VIPS så er det modell for tidpunkt for første sprøyting, og det
modell for når det er fare for utvikling av tørråtesmitte. Modellene
beregner ut fra data hentet fra lokale
klimastasjoner rundt i landet, og en
har også mulig for å følge med på når
det blir funnet tørråte i andre deler
av landet og Norden.
Behandlings- eller sprøyteintervallene
påvirkes mye av været og fuktighetsforhold. Under de seinere års fuktige
forhold har vi i Mjøsområdet vært nede i
7-8 dager, mens vi nærmere Oslo-fjorden
har vært ned i bare 4-5 dager.
Risvekst på elleve dager. Det gjelder å følge med i perioder med god vekst.
52
FOTO: Ole S. Dahlen
Normalt skal de nye midlene tåle
mye nedbør mht avvasking, men i
den tiden da potetplanta vokser mye
(frem til blomstring), vil faktisk selv
under tørre forhold være aktuelt
med 10- 12 dager intervall. Er det
fuktigere reduserer antall dager slik
vi har praktisert de siste årene.
Tørrflekksjuke og storknolle råtesopp i potet
Tørrflekksjuke opptrer i en del sorter, og kan i mange tilfeller føre til
stor skade. Ingen av de tørråtemidlene som i dag brukes har noe effekt,
og det er da Amistar som har effekt
mot denne sjukdommen. I vekstskifte med erter og korsblomstre
vekster han også Storknolle råtesopp
gjøre skade. Tidligere hadde vi Epok
og Shirlan som hadde effekt mot
denne sjukdommen, men nå er det
bare Amistar vi var å bruke.
Mot begge sjukdommene blandes Amistar inn sammen med
tørråtemidlet. Mot storknolle råte
sopp må behandlingen gjøre tidlig.
Ole Morten Nyberg
Hedmark LR
995 46 504
[email protected]
nytt fra LandbruksrådgivingA
Sterk alene –
God i blanding
Protiokonazol –
hjørnesteinen i en effektiv
soppbekjempelse
Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk!
Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/delaro for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.
Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!
Se også advarselsetninger og faresymboler.
www.bayercropscience.no
Næringsmangel i potet
Tidlig symptom på mangesiummangel – dessverre ikke et uvanlig syn. FOTO: Siri Abrahamsen
Hvordan har potetplanta det?
Næringsmangel kan skyldes for lav gjødsling i forhold til sortens krav og jordanalyseverdier. Men også utvasking, dårlig rotutvikling, surhet i jorda eller ubalanse i
tilførsel av ulike næringsstoffer kan være årsak til mangel i planta. Mangel på magnesium er ikke uvanlig å se i potet i slutten av juli.
God jordstruktur er alfa og omega
For at potetene skal gi stor avling er
det viktig med en allsidig og balansert næringstilførsel, men vel så
viktig er det at jorda er ideell for rotutvikling. Her inngår veldrenert jord
uten pakkingsskader og tette sjikt og
at jorda ikke er blitt sortert og arbeidet
for mye før setting. God rotutvikling
gir robuste planter både med hensyn
på vannbehov og næringsmangler.
54
Styring av nitrogengjødslinga
Potetplanta har stort behov for nitrogen (N) og kalium (K) og veksten
stopper opp om det blir mangel på
en av disse. Både for avlingsmengde
men ikke minst for kvalitet er riktig
N-tilførsel særdeles viktig. For mye
N kan gi dårlig skallfasthet, skallmisfarging, lavt tørrstoffinnhold,
dårlig stekefarge og utvasking av N
til vassdragene. For lav tilførsel gir
for tidlig avmodning og liten knollstørrelse. Noen sorter krever høy
N-mengde tidlig (eks. tidlige sorter,
Innovator, Bruse, Lady Claire), mens
andre bør ha mer moderat N-gjødsling om våren (eks. Pimpernell, Mandel, Oleva). NLR er nå i gang med
utprøving av måleutstyr gjennom
vekstsesongen hvor vi sjekker nitratinnholdet i saft fra bladstilken
på øverste fullt utvikla blad. Dette
nytt fra LandbruksrådgivingA
Næringsmangel i potet
Nitratmåler kan hjelpe til å vurdere behovet for tilleggsgjødsling. kan brukes for å korrigere N-gjødslinga i de ulike sorter og gir info om
behovet for tilleggsgjødsling. Slikt
måleutstyr finnes også til kalium i
plantesaft.
Kalsium og magnesium
Ulik jord har ulike næringsreserver. Leirholdig jord har oftest gode
reserver av kalium (K), magnesium
(Mg) og kalsium (Ca) i tillegg til ulike mikronæringsstoffer. Mer sandholdig jord har mindre reserver og
har større behov for tilførsel. Her
bør kalksalpeter/ nitrabor/ Flex N9(Ca9) inn i gjødslingsplanen sammen
med kalimagnesia for å få tilstrekkelig Ca og Mg. For å unngå at høy
K-konsentrasjon i jorda hemmer
opptak av Ca og Mg på lett jord bør
K-gjødslinga deles slik at kun 60-70
% gis om våren, mens resten gis ved
radlukking.
Bladgjødsling
De to siste sesongene har NLR
Viken i samarbeid med Yara og
Megalab i England utført en del
analyser av næringsinnhold i
potetblader rundt hypping fram
mot blomstring. Dette har gitt nyttig informasjon om eventuelle
mangler i den enkelte åker og muligheter for å korrigere gjødslinga
før skaden er uopprettelig. Spesielt
i sesongen 2013 så vi en del lavt
innhold av Mg, men også åkre med
lite sink (Zn) og lav status på P.
Lite P skyltes trolig sein setting og
rask planteutvikling under fuktige forhold, og det ville trolig vært
nummer 2, mai 2014, årgang 1
FOTO: Siri Abrahamsen
positivt å bladgjødsle med P under
knolltilveksten (eks Solatrel).
Bladgjødsling med Mg i juli gir
svært ofte positivt avlingsutslag. I
enkelte åkre får en også utslag for
bladgjødsling med mangan (Mn),
men av bladanalysene vi tok i Vestfold var det svært få med lavt innhold av Mn og kun der jorda hadde
pH over 6,2. Mulig bør bladgjødsling
med sink gjøres oftere, men dette vil
mer utbredt uttak av bladanalyser
kunne avsløre. Yaravita Magtrac
(Mg), Mantrac (Mn) og Zintrac (Zn)
er aktuelle produkter, men også Flex
N18 (eks. nr 386 m/Mg, Ca, Mn og
Zn) er aktuell om du også har behov
for nitrogen.
Kontakt oss (din rådgivingsenhet)
for mer info om bladanalyser eller
plantesaftmålinger.
Siri Abrahamsen
NLR Viken
948 40 250
[email protected]
55
B
Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU
– beslutningsstøtte for planteverntiltak
Norsk
Landbruksrådgiving
og
Bioforsk har i mange år arbeidet
sammen om å utvikle VIPS (Varsling
Innen PlanteSkadegjørere) som et
verktøy for å oppnå et mer optimalt
plantevern. VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare
for angrep og skader av sjukdommer, skadedyr og ugras i de viktigste
jord- og hagebrukskulturene.
VIPS har varsling for frukt, kålvekster, løk, salat, selleri, gulrot, potet, korn og oljevekster.
Varslene
Varslene er basert på værdata,
observasjoner i felt, skadeterskler og
modeller for utvikling av skadegjørerne. Gjennom VIPS får du også tilgang på aktuelle klimadata gjennom
den Landbruksmeteorologiske tjenesten (LMT), som har mer enn 80
lokale målestasjoner – lmt.bioforsk.
no.
Varslene
som
presenteres i VIPS blir beregnet i ulike varslingsmodeller. Flere av
varslingsmodellene bruker også
værprognoser og kan dermed vise
varsler for noen dager fram i tid.
Modellene
Varslingsmodellene regner ut skaderisiko på grunnlag av værdata,
observasjon av forekomst, mengde
og utviklingsstadium for skadegjørere, og utviklingen til kulturplantene. Enkelte modeller krever også
data om vekstskifte, jordarbeiding
og sådato.
Varslingsmodeller er laget for:
Bladflekksjukdommer i hvete, grå
øyeflekk, byggbrunflekk, storknolla
råtesopp, potettørråte, kålfluer, kålfly, salatbladskimmel, løkbladskimmel, selleribladflekk, håra engtege,
gulrotflue, epleskurv, eplevikler og
rognebærmøll.
Skadeterskler er laget for: Potetsikade, bladlus i korn, havrebladminerflue og rapsglansbille.
Ugras-siden i VIPS er en versjon
av det danske Planteværn Online
tilpasset norske forhold. Det er et
hjelpemiddel for å beregne behandlingsbehov (kjemisk middel og dose)
mot ugras som finnes i den enkelte
kornåker.
Annen informasjon i VIPS
I tillegg til varsler og informasjon
om skadegjørere har VIPS en omfattende «portalside» med linker til
verktøy som Grovfôrmodellen (valg
av høstetid) Plantevernleksikonet,
Plantevernguiden, beregning av nitrogenstatus og beregning av varmesum, nedbørsmengde og vanningsbehov.
Bruk VIPS!
Informasjonen er gratis tilgjengelig
på internett via mobiltelefon, pc og
nettbrett.
internett:
www.vips-landbruk.no
mobiltelefon:
www.vips-landbruk.no/mobil