Transcript Les artikkel her - Norsk Landbruksrådgiving Agder

tema den kreative bonden
Faddersauer på
Sukkertoppen
Sukkertoppen er godt synlig fra hele beiteområdet hvor de populære sauene og geitene er kulturlandskapspleiere. Foto: Roger Skjerping Urstad
Hva gjør du når landskapet gror
igjen, og tradisjonelt husdyrhold
opphører? Da ber du folk som ikke
kan holde husdyr sjøl om å kjøpe
inn sauer og geiter og gi de til deg
mot at de får være fadder for sitt
dyr og følge det livet ut.
Inger Birkeland Slågedal | NLR Agder
Roger
Skjerping
Urstad
starta
Sukkertoppen Beite og Landskap DA
i 2009 for å motarbeide gjengroingen
av kulturlandskapet på Hidra og andre
småøyer utenfor Flekkefjord. Det er
her han er oppvokst, og kjærligheten
til det åpne kulturlandskapet formet
gjennom mange hundre år er drivkraften.
Sukkertoppen er et fjell på ei lita øy utenfor
Hidra, og med sin karakteristiske form er
Nr. 3
2011
den godt synlig fra hele beiteområdet.
Roger har nå en stor flokk med sauer av
rasen gammelnorsk, og en liten flokk med
kystgeit som gjør en fantastisk jobb i det
gamle kulturlandskapet.
Mye tilsyn
Sukkertoppen er et andelslag, der
halvparten eies av Roger personlig og
andre halvparten av at annet foretak han
eier som driver nettbutikken og andre
relaterte tjenester. Roger forteller at dette
er full jobb og vel så det. Å ha flere flokker
gående i utmarka krever mye arbeid når
de skal ha tilstrekkelig tilsyn. Faktisk blir
det i meste laget når han i tillegg skal ta
seg av både kunder og media.
Beiteområdet er en del av det
prioriterte kulturlandskapet i kommunen,
og Fylkesmannens landbruksavdeling
støtter opp om tiltaket. For å engasjere flest
mulig er det oppretta ei fadderordning der
folk kan kjøpe en sau eller ei geit for 1490
kr, altså det et livdyr koster i innkjøp.
På den måten blir flokken finansiert, og
hvert dyr holder vedlike rundt 20 daa
kulturlandskap. På spørsmål om folk synes
dette er dyrt, svarer Roger: –Vel, det er
livdyrprisen de betaler, hverken mer eller
mindre. Fordelt ut over 10 år med glede så
blir det ikke så mye. Det er jo et helt unikt
produkt.
Populære fadderbrev
Fadderne får et fadderbrev med bilde
og registreringsnummer for sitt dyr, og
de kan følge dyreflokken på internett.
Sukkertoppen har egen blogg for
oppdateringer og nyheter, og hver høst
kan fadderne kjøpe rabattpakker med
produkter fra dyreholdet. Det tilbys kjøtt,
spekemat, skinn, garn og hornprodukter.
Kortreist, økologisk mat med en lokal
profil. I tillegg kan fadderne besøke øyene
for å følge dyra på beite og samtidig oppleve
et flott landskap med vakker utsikt. På
tema den kreative bonden
spørsmål om dette er populært, svarer
Roger: - Ja, pågangen har vært stor og
jeg har hele tiden hatt folk på venteliste.
I fjor kjøpte jeg inn alle de økologiske
lammene av gammelnorsk sau som var å
få tak i, men fikk likevel ikke nok. Det
er nå faddere til 137 gammelnorsk sau
og 15 kystgeiter. Det er kun hodyra som
får fadder og de skal få lov til å bli gamle,
rundt 10 år.
Bæærta og Nina Hagen
Fadderne bestemmer sjøl navn på dyra,
gjerne med en begrunnelse, og de heter
mye forskjellig. Sauen som lyder navnet
Bæærta synes nok den har et greit
forståelig navn, mens den som heter
Alfakrøll kanskje må tenke seg om et par
ganger. Ellers går det i Erna (Solberg),
Märtha, Fårikål, Baronen (naboen), Bres
(gælisk) og Krokan (den beste isen).
Ei av geitene er oppkalt etter punkens
gudmor Nina Hagen, men om det er utfra
stemmeprakten eller utseende er uvisst.
Roger sier at han er imponert over folks
fantasi. Hans favoritt er Priscilla Cortina.
Siden tiltaket har fått så god respons,
tilbyr han også andre dyreeiere å formidle
fadderskap i prioriterte områder i sin
kommune.
Fadderne bestemmer sjøl navn på dyra, og mottar nyhetsbrev om sauene sine. Linn
Tjernsland mater Nelly og Krokan. Foto: Roger Skjerping Urstad
Kystgeita Borgny får som faddergeit leve et langt liv med mye beiting.
Foto: Roger Skjerping Urstad
Utegangere på verdensveven
Dyra går ute hele året og de har god plass,
får mye mosjon og spiser variert. De lever i
sitt naturlige miljø og de er sjeldent sjuke.
Dyra holder seg i flokker der enkeltdyr har
gps som sender sin posisjon via mobilnettet
og de kan følges på verdensveven. Dette er
moro for fadderne, men også nyttig for de
som driver virksomheten. Det er dermed
mulig å følge flokkens vandringer, og føre
et effektivt tilsyn med enkeltdyr. I enkelte
områder som på småøyene i skjærgården
og ved gamle ødegårder blir det holdt
et relativt stort beitepress. Dyr som er
tamme og altfor menneskekjære blir holdt
vekk fra typiske rekreasjonsområder i
sommerhalvåret.
I tillegg til beiting driver Sukkertoppen
også med lyngbrenning, rydding, slått
og vedlikehold av turstier. Sviing er en
effektiv måte å skjøtte kulturlandskapet
på. Med rydding og aktiv beiting ser det
ut til å lykkes med å reetablere et åpent
kulturlandskap til glede og nytte for alle
brukere.
Urdyr i framgang
Gammelnorsk
sau
eller
villsau/
steinaldersau/ursau/utegangersau er rester
av den opprinnelige norske/europeiske
landrasen. De kalles stuttrovesau
(kortromper) fordi de har kort hale.
Denne sauerasen hadde vikingene med
seg når de reiste ut, og den er stamfar til
bl. a sauene på Island og Færøyene. Rasen
Nr. 3
2011
Sukkertoppens fadderordning er populær. Det er nå faddere til 137 gammelnorsk sau og 15 kystgeiter. Foto: Roger Skjerping Urstad
var nesten utdødd i Norge for noen ti-år
siden, men aktiv bevaring har ført til at
det nå fins 15.000-20.000 gammelnorske
søyer i Norge.
Sauene er små med horn, og de har
finfibra bunnull og litt lenger, grovfibra
dekkull. Ulla løsner og kan trekkes av,
og dermed beholdes de hole fibrene hele,
og ulla blir ganske vanntett. Denne ulla
førte til at våre forfedre kunne kle og fø
seg, lage garn og seil, og i det hele tatt alt
som trengtes for å befolke vår ugjestfrie
kyst. Rasen er svært nøysom og hardfør,
og har et sterkt flokkinstinkt og gode
moregenskaper.
Bedre tider for kystgeita
I gammel tid var det tradisjon, spesielt
på kysten av Vestlandet, også med
utegangergeit eller kystgeit som den
kalles. Inntil nylig var kystgeita nesten
utrydda, men det er stadig flere som har
den, og det fins i dag rundt 150 avlsdyr.
Denne geita ligner mye på vanlig norsk
Nr. 3
2011
melkegeit, men den produserer mindre
melk og har mer kjøttfylde. Geitene går
ute hele året og klarer seg stort sett på
busker, kratt, lyng og er derfor flinke til å
holde landskapet åpent. Geitene er lette
på foten i det bratte terrenget, har gode
og sterke bein og tett ull og ragg.
Lønnsomt på sikt
På spørsmål om dette er lønnsomt, svarer
Roger: - Dersom man ikke regner på hvor
mange timer som går med så kan det bli
lønnsomt etter et år eller to, forutsatt
at man får med seg hele verdikjeden og
selger kjøtt og ull selv. Når en stor del av
inntektene kommer som statlige tilskudd
med over et halvt års forsinkelse er det
ikke lett å komme i gang.
Lenker
- www.sukkertoppen.com
- [email protected]
[email protected]
Slik kan en furu se ut etter at sauen har
gnagd fra seg. Foto: Roger Skjerping Urstad