Driftsplan Årdalselva. Årdals- vassdraget 2011-2016

Forord

Årdal Elveeigarlag (ÅE) vedtok våren 2011 å utarbeide Driftsplan for Årdalselva / Årdalsvassdraget Driftsplanen er ment å være et verktøy som skal sikre og utvikle den anadrome fiskebestanden, laks og sjøørret, samt forhåpentligvis stimulere til videreutvikling av næring tilknyttet vassdraget. Et fremlegg til driftsplan er utarbeidet av et Driftsplanutvalg: Per Birger Bringedal: Olaf Vestersjø: Leder i ÅE Styremedlem i ÅE Tom Dyrskog: Rettighetshaver Knut Ståle Eriksen: Stavanger og Rogaland Jeger og Fiskerforening (RJF) Dagfinn Hatløy og Sigve Hia har lest korrektur samt vært med å fullføre planen. Tore Wiers og Gunnar Lehman i UNI LFI har kommet med innspill til Driftsplanen. Disse er i store trekk innarbeidet i planen. Driftsutvalget takker alle som har hjulpet oss med nødvendige opplysninger i Driftsplanen. Vi håper rettighetshavere og brukere fremdeles kommer med innspill som kan innarbeides ved årlig rullering. Vi har alle et ansvar for å sikre en langsiktig og planmessig forvaltning av lakse- og sjøørretressursene i Årdalselva. Utgangspunktet til driftsplanen er omlegging til lokal forvaltning med utvidet selvstyre og muligheter for rettighetshavere. En forutsetning for dette er omforente mål og tiltak i en Driftsplan vedtatt av årsmøtet i Årdal Elveeigarlaget. 2

Innhold 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 5 5.1 5.2 5.3 5.4 Innledning

Bakgrunnen for driftsplan i Årdals vassdraget Målsetting Driftsplanområde Organisering Økonomi Oppsyn

Generell omtale av vassdraget

Lokalisering Områdeskildring Geomorfologi Klekkeri Vannstand – minstevannføring Fisketid og forskrifter Eventuell kalking av vassdraget

Biologiske forhold i Årdals vassdraget

Fangstrapportering - bestander laks og sjøaure Gyte og oppvekstområder Bonitering Kultivering Ungfiskeregistrering Skjellprøver Fettfinneklipping Bunndyr – annet dyreliv

Næring og rekreasjon

Grunneierorganisering Overnatting og servering i bygda Drift av Årdal Elveeigarlag Markedsføring Tilrettelegging langs elva/dalen Opparbeiding av gapahauker

Biologisk handlingsplan

Fangstrapportering - bestander laks og sjøaure Gyte og oppvekstområder Bonitering av hele vassdraget Kultivering

Side 5

Side 5 Side 5 Side 6 Side 6 Side 6 Side 6

Side 7

Side 7 Side 7 Side 8 Side 8 Side 8 Side 9 Side 9

Side 9

Side 10 Side 10 Side 11 Side 11 Side 11 Side 12 Side 12 Side 13

Side 13

Side 13 Side 13 Side 14 Side 14 Side 14 Side 14

Side 15

Side 15 Side 15 Side 16 Side 16 3

5.5 5.6 5.7 5.8 5.9 5.10 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 7

Ungfisketelling Skjellprøver Fisketid og forskrifter – midtveisevaluering. Prosjekt settefiskanl. i Tysdalsvannet. Gytefisktelling Minstevannføring

Handlingsplan næring og rekreasjon

Rettighetshavere Drift av ÅE Overnatting og servering i bygda Kortsalg og fangsrapporteringssystem Markedsføring Tilretteling langs elva og i dalen Opparbeiding av gapahauker Klekkeri – forskning – ”visning”

Ordliste – forklaring av ord og utrykk Årlig Handlingsplan

Side 16 Side 16 Side 17 Side 17 Side 17 Side 17

Side 18

Side 18 Side 18 Side 18 Side 19 Side 19 Side 19 Side 19 Side 20 Side 20

Side 21

Årdal sett fra Ullestad 4

1)Innledning 1.1 Bakgrunn

Driftsplanen for

Årdalselva

er utarbeidet med bakgrunn i nye retningslinjer fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) for regulering av fiske i elv. DN ønsker god lokal organisering og det er ønskelig at den fremtidige forvaltning av ressursene i elva skal være tufta på at det er utarbeidet en driftsplan. Omorganisering av den offentlige fiskeforvaltningen medfører økt ansvar til kommunen og rettighetshavere. Likeledes er driftsplanen utarbeidet med bakgrunn i de trusler som er både i forbindelse med regulert elv, uforutsette biologiske forhold i sjøfase samt lakselus - problematikken i fjordsystemene våre. Dette krever etter planutvalget sin mening ekstra tiltak vedrørende biotopforbedringer og kultivering som det er viktig å ha en plan for. I driftsplanen benytter vi begrepet rettighetshaver for alle som har rettigheter i elva. Begrepet grunneier blir kun brukt der grunneier ikke har rettighet i elva.

1.2 Målsettinger

Driftsplanen for Årdalselva skal ha fokus på sammenhengen mellom den biologiske fiskeproduksjonen og lokal verdiskapning. Det

biologiske

målet, utenom at det er ønskelig at bestanden skal klare seg selv, er å sikre og utvikle den anadrome fiskebestanden i vassdraget. Dette kan blant annet gjøres på følgende måter: - - - - Tiltak for å oppnå og øke gytebestandsmålet og derigjennom større fangstvolum. Ekstra prioritet av Bjørg / Tysså pga svak stamme Ordinært stamfiske på høsten jamfør konsesjonsbetingelser Lyse og klekkeri. Tidlig stamfiske. Vi må ha avtale/opplæring av fiskere for gjennomføring av dette tiltaket - - - - - - Rognplanting Sleping av smolt forbi lusebeltet, event andre slep / forskning Kartlegging av smoltutvandring Holdningsendringer fiskere/rettighetshavere/forvaltning Restriktive fiskeregler Biotopforbedrende tiltak: vurdering terskler/gytegrus/åpning kvitler Det

næringsmessige

målet er å utnytte ressursene slik at det gir økt økonomisk utbytte for landbrukseiendommene, rettighetshavere, grunneiere, bygda og kommunen. Ressursutnyttingen skal i tillegg gi grunnlag for positive ringvirkninger til rettighetshaver, grunneiere, og lokalsamfunnet samt at fiskeren skal kunne forvente et godt tilbud i vassdraget. Dette kan gjøres på følgende måter: - - - - - Utnytte potensialet til det nye Klekkeriet Arbeide for å etablere forskningsprosjekt i vassdraget/klekkeriet. Lage klare omsetningsmål for fiske i vassdraget og utvikle klare mål for utnyttelse av den næringsmessige verdien av ressursene i vassdraget Utvikle/samarbeide med potensielle kurs/fluekasting etc Vurdere bruk av sammensatte produktpakker. 5

- Kartlegge lokale ringvirkninger fra fiskeaktiviteter i vassdraget

1.3 Driftsplanområdet

Driftsplanområdet for både den biologiske og næringsmessige delen av planen er hele den laks-, og sjøaureførende (anadrome) delen av vassdraget inkl Bjørg/Øvre Tysdalsvann og Tysså.

1.4 Organisering

Driftsplanleggingen er gjennomført av et driftsplanutvalg satt sammen av styremedlemmer i ÅE og rettighetshavere (5 personer) og en representant fra RJF. En spesiell takk til representant fra RJF Knut Ståle Eriksen for fremragende arbeid i dette vassdraget samt andre representanter RJF i andre vassdrag i Hjelmeland kommune. Særlig takk også til Håvard Bjordal i Lyse for arbeidet med 5 årsplanen kalt ”Årdals prosjektet.” Organiseringen av driftsplanarbeidet har vært som følger:

1.

2.

- - Årsmøtet i ÅE Driftsplanutvalget Per Birger Bringedal/ansvarlig for plan Olaf Vestersjø /delaktig i plan - - -

3.

Tom Dyrskog /delaktig i plan Dagfinn Hatløy/ korrektur av plan Sigve Hia/ korrektur av plan Planen er ført i pennen av: Per Birger Bringedal

1.5 Økonomi

Det er stor aktivitet i vassdraget og dette koster penger. Mesteparten av aktiviteten betales i dag ev regulanten. Elveeigarlaget har ingen andre inntekter enn medlemskontingenten. Det er muligheter for å søke om eksterne midler. Laget må ha større fokus på dette framover!

1.6 Oppsyn og rettledning

Oppsynsordningen i Årdalselva er drevet av ÅE. Frem til i dag har det vært en person som har ivaretatt oppsynsjobben og som har fått en liten godtgjørelse for jobben. Dette ser for øvrig ut til å fungere godt I oppgaven til oppsynet inngår også rettledning og informasjon. Både kontrollfunksjonen og veiledning er viktig. For rettighetshavere og fiskere er det viktig med god informasjon. Det er derfor blant annet satt opp egne informasjonstavler på 8 plasser langs vassdraget hvor det informeres om fiskeregler og tiltak som er satt i gang i vassdraget. 6

Brukerne av elva skal føle seg velkomne i Årdalselva. Det stiller krav om ”høvisk og korrekt framferd” fra oppsynspersoner. Linjer med utsikt østover………………..

2) Generell omtale av Årdalselva 2.1 Lokalisering

Årdalselva ligger i Årdal i Hjelmeland Kommune i Ryfylke. Elva blir lokalt også kalt «Storåna». Årdalselva er regulert og har mistet 63 % av den ordinære vannføringen. Vassdraget har mistet mange av de viktige gytebekkene for sjøauren som er stengt. Bakgrunnen for stenging av disse var nok i sin tid basert på manglende kunnskap. Vassdraget har en laks-, og sjøaureførende strekning på 30km. Av disse er 15km strekning fra elvosen ved Svadberg og til Dypingen rett ovenfor Nes og om lag 15km som utgjør Bjørg og inn til og med Tysså i Trodla Tysdal.

2.2 Områdeskildring

Årdalselva renner som en hovedpulsåre gjennom hele bygda vår. Det ligger vei langs hele elva som gjør at det er god tilkomst for fiske og friluftsliv. Bort i mot hele den anadrome delen av elva renner gjennom en blanding av dyrka mark og beite. Bosettingen langs elva er spredte boliger og gårdstun fra elveosen til Nes og Trodla Tysdal. Hvorvidt vassdraget bør ha en buffer for kalking er under stadig diskusjon. 7

2.3 Geomorfologi

Årdalselva renner gjennom en relativt flat, slakt hellende dalbunn. Vannføring er da størst i yttersvingene og elva graver høler. Eksempel på slike høler er Kvalahøl, Krokhøl og Leirbergshølen. I innersvingene blir det avsatt materiale som sand, grus og stein på grunn av lav vannhastighet. Materialet i dalbunnen består hovedsakelig av elvesediment, avsatt på denne måten opp gjennom tidene. Vannføringen i elva er styrt av varierende nedbørsmengder og eventuelt smeltevann på våren. Elva er derfor omtalt som en flomelv.

2.4 Klekkeri

Det er bygget helt nytt topp moderne klekkeri i vassdraget. Det vil bli lagt ut informasjon om klekkeriet ved rullering av plan. Klekkeriet er bygd for å tilfredsstille konsesjonspålegget på utsetting av 11.500 smolt. Klekkeriet har et mye større potensial som allerede er tatt i bruk i form av 115.000 rogn(2012). Store deler av denne rognen bruker vi på rognplanting.

2.5 Vannføring og vannkvalitet

Det er kontinuerlig vannovervåking av vannkvaliteten via Lyse`s målestasjoner i elva på Leirberget og på Kaltveit (Kvalahøl).

Jfr rapporter under forvaltning ardalselva.no

Det er fra ÅE lagt ned stort arbeid i å påvirke myndighetene slik at vi kan få økt minstevannføring i vassdraget. Etter vassdragsreguleringslova fra 1992 kan vassdragskonsesjoner eldre enn 50 år få revidert konsesjonsvilkår i tråd med senere års konsesjoner. 19.11.98 var vassdragskonsesjonen for Årdalselva 50 år. Vår sak har vært behandla i NVE og har blitt liggende i OED ubehandla siden 2003. Elveeigarlaget har send flere klager til OED uten resultat og har sendt skriv til Sivilombudsmannen (SOM). Siste brev fra OED/SOM fikk ÅE i juni 2010. Saken ligger fortsatt i OED. Etter oversikt i Sægrov(undersøkelse fra 2009) som tar utgangspunkt i data fra Lyse energi forekommer tidvis svært lave vannføringer ned mot 1,38 m3/s i Årdalselva ved Leirberget, særlig om vinteren. Skauge (undersøkelse fra 2000) beregnet middels vannføring ved Tveid til 14,4 m3/s, ved Leirberget til 14,9 m3/s. Perioder med svært lav vannføring betraktes som ulempe for fiskeproduksjon i elven. Vanndekket areal ved 2 m3/s er bare 63 % av arealet ved 12,1 m3/s (referert til Tveit). Ungfiskehabitater og gyteområder kan da bli tørrlagt. 8

2.6

Fisketid og forskrifter

Fisketid blir i hovedsak fastsatt på årsmøtet og ligger innenfor de tider og anbefalinger som kommer fra Direktoratet for Naturforvaltning. Normalfisketid for vassdraget er fra 1.juni til 31.august. Det er ingen av deler av vassdraget som er fredet for laksefiske men det er en 400 meters sone på begge sider av fjorden som har begrenset fiskemuligheter. Dette er merket med soneskilt i fjorden.

Fiskeregler ligger ute på ardalselva.no samt opphengt på infotavler for hvert gjeldende år.

2.7 Kalking

Sandvatnet i Lyngsheia ble kalka i perioden ca 1995-2005. Vassdraget er pr. dags dato ikke med i noen form for kalkingsprogram. Elveeigarlaget vurderer på tross av dette fortløpende å arbeide for å etablere et kalkningsanlegg og å legge dette inn i driftsplanen for vassdraget.

3) Biologiske forhold i Årdalselva 3.1 Fangstrapporter – bestander laks og sjøaure

Årstall 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Laks kg 1129 1714 1267 1391 1162 2059 3171 2595 3126 1283 2389 2359 2427 1308 1050 1066 2130 Sjøaure kg 329 429 286 267 274 495 190 302 141 105 683 70 79 68 130 Fredet Fredet Snittvekt laks kg 3,8 4,5 3,0 4,7 2,4 3,2 4,1 4,3 5,0 4,6 4,7 4,5 5,2 5,3 5,4 3,5 4,3 Snittvekt sjøaure kg 0,9 0,95 0,9 0,9 0,9 0,9 0,6 0,8 0,9 0,95 0,9 1,0 1,0 0,9 0,65 Fredet Fredet C&R Stk laks - - - - - - - - - - - - 159 - - - - C&R Stk Sjøaure - - - - - - - - - - - - - - - - - Oppdrett Antall - - - - - - - - - - - - - - - - -

9

Johan Austigard med fangst fra Årdalselva Gjennomsnittlig årsfangst i perioden 1977-2010 var 313 laks (snittvekt 4,2 kg) og 189 sjøaurar (snittvekt 1,1 kg). Laksefangstene har variert mye frå 1990-tallet og utover, og fangsten i 2001 (780 laks) var den beste som er registrert. Fangstene i 2008 og 2009 var dårlige, og selv om det var en klar økning igjen i 2010 (304 laks), er dette et relativt svakt resultat i forhold til de fleste årene på 2000-tallet. Sjøaurefangstene har gått nedover siden tidlig på 1990-tallet, og i 2010 ble det ikke registrert fangst av sjøaure. Utviklingen av både laks- og sjøaurefangstene de siste 10 årene er mye den samme i som i resten av fylket, og viser at situasjonen ikke er særegen for Årdalselva

3.2 Gyte- og oppvekstområder.

Store deler av elva og sidelever er/har vært egnet for gyting for både laks og sjøørrett. 12.august 2011 etablerte vi et nytt gyteområde. Det ble lagt ut ca 80m3 gytegrus rett ovenfor Halshøl. 10

Bilde av gytegrusområde lagt ut 12.august 2011

3.3 Bonitering

Det foretas en total bonitering av hele vassdraget. Boniteringen utføres av LFI Uni Miljø som en del av Årdalsprosjektet.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning

3.4 Kultivering.

Regulanten, Lyse Produksjon, har et årlig utsettingspålegg på 11.500 smolt. Det er stamfiske på høsten hvor vi ved hjelp av håv og lykter får tak i den stamfisken vi trenger. Denne strykes og rognen blir utklekt i klekkeriet. Vi rognplanter(

Jfr rapporter på ardalselva.no

) i løpet av vinteren. I 2010 slepte vi smolt ut til ”havs” for å unngå lakselusa.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning.

Kameraovervåking av utvandrende smolt 2011.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning.

3.5

Ungfiskregistrering.

Siden 2010 er det fisket 11 el-fiskestasjoner i Storåna og Bjørg, mens det tidligere er fisket 6 stasjoner. Seks av disse har vært fulgt opp siden 1997. I tillegg blir tre stasjoner i Tusso undersøkt. 11

For å vurdere effekten av inngrep og tiltak, er det utført flere ulike undersøkelser av fiskebestanden i Årdalsvassdraget. Det ble gjort grundige undersøkelser i perioden 1997 2000 av Statkraft Engineering/ Grøner (Gravem m. fl. 2000, Gravem og Jensen 2001). Lyse Produksjon AS finansierte arbeidet. Fylkesmannen i Rogaland overvåket ungfiskbestanden i elva i perioden 1992-2000 på 2-5 stasjoner (Espen Enge pers.med.), og siden 2001 har Ambio miljørådgivning utført ungfiskundersøkelser. Årdalsprosjektet ble opprettet i 2011, og prosjektet legger opp til ytterligere undersøkelser og habitatforbedrendre tiltak. Gytefisketellinger, bonitering, ungfiskundersøkelser m.m. er tatt inn i denne planen. Overlevelsen til smolten i havet er tetthetsuavhengig (Jonsson m. fl. 1998). Derfor vil antall returnerende laks i en elv normalt være direkte avhengig av antall smolt som går ut. En overvåkning av smoltproduksjonen er derfor en god måte å følge bestandsutviklingen i et vassdrag. For å beregne presmolttettheten anbefaler Sægrov m. fl.(1998, 2001) et elfiske om høsten eller vinteren kombinert med aldersbestemmelse av fisk større enn 9 cm. For å kunne beregne smoltutgangen påfølgende vår, ble undersøkelsene i Årdalsvassdraget lagt om i henhold til disse anbefalingene fra og med høsten 2003. jfr rapporter lagt ut på ardalselva.no under forvaltning. Kart over prøvestasjoner

3.6

Skjellprøvetaking.

Skjellprøvetaking er et viktig virkemiddel for å aldersbestemme laksen, sjekke ut om det er innblanding av oppdrettslaks samt feilvandring.

Det er som et ledd i å overvåke bestanden plikt å ta skjellprøver av all fangst i elva. Vi er vist best i klassen på dette området da vi de tre seneste årene har ligget på over 70 % levert av total fangst.

3.7 Fettfinneklippet fisk.

All kultivert fisk er fettfinneklippet.

Jfr rapporter ardalseva.no under forvaltning/kultivering.

12

3.8 Bunndyr

Kan eventuelt hentes data fra Arne Fjellheim LFI Helge Norås med fin laks på 14 kg tatt på flue 2011

4 ) Næring og rekreasjon 4.1 Grunneigarorganisering

Årdalselva er delt på 64 rettighetshavere. Pr. dags dato er ikke alle rettighetshavere til vassdraget medlemmer i ÅE. Dette er noe som laget vil arbeide videre med i driftsplanperioden, og laget vil ha som målsetting å samle alle før planperioden er over. Dvs å organisere ÅE i et lag med vedtekter og mulighet for gradert avstemning.

4.2 Overnatting og servering i bygda.

Årdal Elveeigarlag har ikke egne overnattingstilbud. Det er flere overnattingsmuligheter i bygda. Høiland Gard, Linjer, Tjentland og Svadberg kan nevnes. Det er gode muligheter for telting langs elva. Årdal har egen båthavn med gjesteplasser hvis det kommer fiskere sjøveien. I fremtiden vil det trolig komme flere overnattingssteder på gårdsbruk i dalen som en del av gårdsturisme. Det er flere overnattingsmuligheter i kommunen ellers både med SPA hotellet og Nøkling Gjestegiveri på Hjelmeland.

13

4.3 Drift av Årdal Elveeigarlag.

Inntektsgrunnlaget for Årdalselva er medlemskontigent fra de av rettighetshaverene som betaler. For 2011 var dette tallet 44 noe som det har ligget på de siste årene.

Laget skal drives med utgangspunkt i denne driftsplan. Utleiepraksis

Noen av valdene er leid ut til faste lag og på noen av valdene blir det solgt enkle fiskekort. Fiskekortene blir solgt på vår hjemmeside og vi arbeider videre med det nye rapporteringssystemet vårt.

4.4 Markedsføring.

Hovedmarkedsføringen av elva skjer via vår hjemmeside. Markedsføringen av elva er ikke satt i system. Vi har vår egen hjemmeside (ardalselva.no) som ble lansert foran sesongen 2011 og denne bidrar bra for markedsføringen. Styret mener alle tiltak jfr 5 års planen kalt ”Årdalsprosjektet” gjør at flere og flere får øynene opp for arbeidet vi gjør i elva og at dette er bra omdømmebygging og markedsføring. Elva og arbeidet som pågår bør gjøres mer kjent i regionen og i fylket – gjennom Hjelmeland kommune sine hjemmesider, gjennom reiselivsnæringen i kommunen og som en del av Hjelmeland kommune bygdeutviklingsarbeid. Årdalselva er medlem i Norske Lakseelver.

4.5 Tilrettelegging langs elva

I løpet av driftsplanperioden vil ÅE prøve å få de forskjellige vald til å legge bedre til rette for tilkomst til og langs elva. Sti langs elvebredden der dette kan la seg gjøre, sette opp flere benker, rydde litt mer langs elva så som kratt etc, uten at dette går på bekostning av fiskens biotoper og gårdsdrift i bygda. Planutvalget mener at det absolutt burde vært flere plasser som var tilrettelagt for turgåere langs elva. Dette kan gjøres i samarbeid med turgruppa, bygdarådet og evt. kulturseksjonen i kommunen. Vi ser at både stier, gapahauker og bålplasser blir brukt av bygdas befolkning blant annet på Svadberg i nedre deler av elva. Det vil også, i samarbeid med grunneiere, være ønskelig å opparbeide og skilte parkeringsplasser for å redusere evt. konflikt med gårdsdrift og parkering på uønskede plasser.

4.6 Gapahauker

Det er etablert flere gapahauker langs elva. Det er ønskelig med bygging av flere der dette blir avklart med rettighetshaverene på de forskjellige valdene. 14

Kyr i elveosen

5 ) Biologisk handlingsplan

Det overordnede målet er å øke bestanden av anadrome laksefisk i vassdraget. Dette er tenkt gjort på forskjellige måter. Det primære mål er at elva i fremtiden skal klare seg selv uten ”menneskelig” innblanding, men basert på naturgitte egenskaper og forhold. Økt minstevannføring er avgjørende for en robust og bærekraftig lakse/ørretbestand. Fortsatt er likevel en rekke avbøtende tiltak nødvendig for å optimalisere laksens og sjøørretens naturlige oppvekst og levevilkår.

5.1

Fangstrapportering - bestander laks og sjøaure Beskatningen av oppvandrende laks var for 2011 på ca 25 %.1650/340 Det har aldri tidligere vært bedre kontroll på vassdragets anadrome fiskebestand. Fangsrapportene er de siste årene er blitt mer og mer korrekte. Dette sammen med den årlige gytebestandstellingen i november gjør at vi har rimelige god kontroll på størrelsen av bestanden. Det vil selvfølgelig alltid være fisk i sjøen som vi ikke har kontroll på.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning og fiskeregler.

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Lyse – Uni LFI Årdal Elveeigarlag Kvoter – C&R – redskapsbegrensing – info. Utføres av UNI Miljø hver høst

5.2 Gyte og oppvekstområder.

Det er tatt inn i ”Årdalsprosjektet” en total bonitering av hele den lakseførende delen vassdraget. I tillegg er det planlagt å åpne forskjellige kvitler i vassdraget. Elveeigarlaget har også i samarbeid med UNI miljø og på regning for regulanten etablert et nytt gyteområde i utløpet av Tysdalsvann og innløp til Halshøl. Det er videre planlagt å etablere flere gyteområder i Bjørg.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning – 5års plan ”Årdalsprosjektet”

15

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Lyse Årdal Elveeigarlag Åpning av kvitler – utlegging av gytegrus Utføres av UNI Miljø og ÅE

5.3 Bonitering av vassdraget.

Det vil i løpet av planperioden 2011 – 2016 bli foretatt en total bonitering av vassdraget gjennom Årdals Prosjektet.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning.

Ansvarlig: Lyse Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Total bonitering av vassdraget Utføres av UNI Miljø i hele planperioden

5.4 Kultivering

Det gode arbeidet med kultivering i elva skal fortsette. I tillegg til ordinært stamfiske om høsten skal det settes i gang ”tidlig stamfiske”. Rognplanting av ”overskuddsrogn” fra klekkeriet skal gjennomføres.. All kultivert fisk blir fettfinneklippet. Det er også laget plan for å slepe smolt, dette som en del av Årdals Prosjektet.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: ÅE ÅE og JJF Stamfiske – rognplanting – slep av smolt Utføres av ÅE og JFF

5.5 Ungfisketelling

Siden 2010 er det fisket 11 el-fiskestasjoner i Storåna og Bjørg, mens det tidligere er fisket 6 stasjoner. Seks av disse har vært fulgt opp siden 1997. I tillegg blir tre stasjoner i Tusso undersøkt.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Lyse Årdal Elveeigarlag Ungfisketelling Utføres av Ambio

5.6 Skjellprøver

Det skal også i planperioden tas skjellprøver av all fangst. Styret i ÅE vil stresse dette da det er veldig viktig informasjon – historikk. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: ÅE Årdal Elveeigarlag Skjellprøver – kontroll oppdrettslaks (500,-) Utføres av hver enkelt fisker 16

5.7 Fiskeregler, fisketid og forskrifter – midtveisevaluering.

Fiskeregler blir i hovedsak vedtatt på årsmøtet men er alltid innenfor myndighetenes anbefalinger.

Det skal fra og med sesongen 2012 foretas midtveisevaluering av bestanden

. Dette skal baseres på fangstrapportering og hvis mulig ved hjelp av dykking/telling.

Fiskeregler for gjeldende år ligger på ardalselva.no

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag JJF Overvåking av bestand - midtveisevaluering En gang hvert år midt i sesongen.

5.8 Prosjekt settefiskanlegg i Tysdalsvannet.

ÅE med andre har vært på studietur til Vossoprosjektet og arbeider med planer om å realisere tilsvarende prosjekt i Tysdalsvannet. Det vil i praksis si å etablere merdanlegg i Tysdalsvann med påfølgende sleping av smolt. DN har i første omgang gitt negativ tilbakemelding vedr merdanlegg men har vært positive til slep av smolt. ÅE ønsker å fortsette prosessen med å få dette til. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Så mange som mulig Settefiskanlegg for slep av smolt Planperioden

5.9 Gytefisktelling

Det skal hver høst foretas gytefisketelling i vassdraget.

Jfr rapporter ardalselva.no under forvaltning

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Kostnader: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag/Uni Miljø LFI Så mange som mulig Ukjent hver høst

5.10 Minstevannføring

Minstevannføring er et av de viktigste tiltak for å forbedre biotopen til fisken i vassdraget. Det har i mange år vært en høyt prioritert sak for styret i ÅE. Styret mener fremdeles at dette tiltaket er særdeles viktig. Saken ligger for tiden i OED og det vil i løpet av vinteren 2011/2012 bli sendt et nytt brev til Sivilombudsmannen. Hovedformålet med økt minstevannføring er å øke vanndekt areal i vassdraget for på denne måten få større produksjon av lakse- og sjøaureyngel. Vinter er en kritisk periode dersom det er lite vannføring. Men økt vannføring om sommeren er også viktig for å sikre jevn oppgang av fisk. Opphoping av laks gående i fjorden gir økt risiko for flere trusler mot laksen. Det er også engasjement fra kommunen/ordfører gjennom LVK. 17

Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Hjelmeland Kommune Arbeide for å oppnå minstevannføring. Planperioden

6) Handlingsplan næring og rekreasjon

Målsetting Fiskekort salg og bortleie av vald skal innen år 2016 gi en økt årlig avkastning for rettighetshaveren. I planperioden er ønsket fra styret at vi skal ha organisert oss slik at styret har bedre arbeidsbetingelser samt at forvaltningen krever dette.

6.1 Rettighetshavere

Av hensyn til økonomien i laget er det ønske om at alle rettighetshavere er med og betaler kontingent for at vi skal kunne fortsette det gode arbeidet. Det er også et ønske fra styret å få til en bruksordning i elva. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Få alle rettighetshavere til å betale kontingent. 2012

6.2 Drift av Årdal Eleveeigarlag

Årlige møter vår og høst (fagrådsmøter) med Lyse, Hjelmeland Kommune og Fylkesmannen. Det må opprettes et eget fagråd for Årdalsvassdraget. Det kan være aktuelt å få næringslivet lokalt engasjert i vassdraget. Driften av laget er medlemmene og styret sitt ansvar. Styret er ansvarlig for oppfølging av driftsplan og ellers alle løpende gjøremål. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring:

6.3 Overnatting og servering i bygda.

Alle som har overnattingsplasser oppfordres til å profilere dette på vår hjemmeside. Ansvarlig: Årdal Elveeigarlag Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Opprette fagråd – skape engasjement. 2012 Rettighetshavere Verdiskapning - profilering 2012 18

6.4 Kortsalg og fangsrapporteringssystem

ÅE har sammen med eksterne krefter utviklet et sms og webbasert system for rapportering av fangst samt salg av kort. Vi har fått mye god tilbakemelding både fra brukere av systemet samt fra forvaltningen. Det er et ønske fra styret at alle som selger kort bruker dette systemet. Dette vil samtidig gi en veldig god profilering via hjemmesiden vår. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Videreutvikle rapporterings/kortsalg program. 2012

6.5 Markedsføring

For å få elva bedre profilert må ÅE vende seg til Hjelmeland kommune med spørsmål om plass på kommunen sin hjemmeside og få plass i turist-info i regi av kommunen. Hjemmesiden vår er god reklame samt det gode arbeidet vi forhåpentlig utfører er bra omdømmebygging for elva. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Hjelmeland Kommune Samarbeid – verdiskaping. Planperioden

6.6 Tilrettelegging langs elva

Flere av områdene langs elva trenger rydding og tilrettelegging av blant annet sti , oppsetting av benker og eventuell grillplass. Det oppfordres til større aktivitet fra rettighetshavere på dette området. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Prosjekt: Gjennomføring: Engasjement fra rettighetshavere - kommune Planperioden

6.7 Gapahauker

Det er flere steder langs elva etablert gapahauker. Dette fører til et hyggelig møte med elva både for fiskeren og de mange turgåere som bruker disse både i sesongen og utenom sesongen. Det oppfordres fra styret i ÅE at rettighetshavere ser på muligheter for gapahauker på deres vald. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Engasjement fra rettighetshavere - kommune Planperioden 19

6.8 Klekkeri – forskning – ”visning”

Det er bygget et fantastisk flott klekkeri som har ”store” muligheter. Styret har drøftet muligheten for å etablere ”forskning” i denne forbindelse. Dette er en sak styret vil arbeide med i planperioden. Ansvarlig: Samarbeidspartner: Prosjekt: Gjennomføring: Årdal Elveeigarlag Rettighetshavere Verdskaping – forskning – GEN Bank Planperioden

6.9 Ordliste – begrepsforklaringer Ord/begrep

Habitat

Forklaring Habitat

brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. OED DN LVK Presmolttetthet El-fiskestasjon Geomorfologi Bonitering Olje og Energi Departementet Direktoratet For Naturforvalting Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Presmolttetthet er et mål på hvor mye fisk som går ut som smolt og blir regnet ut som estimat etter standard metode ved elektrofiske. Hver elfiskestasjon er på omlag 100 m2 stort område i elva Biotop Kultivering vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem. Feltarbeid i elva for å bestemme av elvas verdi som oppvekstplass og evne til å ”produsere” På samme måte som habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et spesielt samfunn av arter fins Med laksekultivering, mener vi vanligvis utsetting av kunstig klekket og eventuelt oppforet lakseyngel. En vid definisjon vil innbefatte flytting av fisk fra et sted til et annet og også tiltak som forbedrer laksens leveforhold, så som utlegging av gytegrus og steiner, laksetrapper og lignende Gytebestandsmål Tidlig stamfiske Rognplanting Anadrome SOM Sægrov 2009 Skauge 2000 Gravem 2000 Måles i egg/rogn pr.m2. Bestanden må telles for å få dette til. Uttak av stamfiske i april/mai. Denne laksen må oppbevares i merd/kar og strykes så på høsten i forbindelse med ordinær stryking. Graver ned plastbokser med rogn / ca 1000rogn pr boks. Anadromi er et vandringsmønster hos fisk som gyter og har yngelstadiet i ferskvann, men som vanligvis lever hele sitt voksne liv i saltvann Sivilombudsmannen Ungfiskeregistrering Ungfiskeregistrering Ungfiskeregistrering Jensen 2001 Gytefisketelling Smoltutgang Ungfiskeregistrering Fysisk telling av gytelaks på høsten. Utføres vha tørrdrakter/dykking. Når smolten vandrer ut av elva Midtveisevaluering Evaluere fangst og bestand (telling) midtveis i sesongen 20

GEN – Bank Januar

Måned

Genbank for laks er et viktig virkemiddel for å sikre arvematerialet fra norsk villlaks. Direktoratet for naturforvaltning startet i 1986 arbeidet med å etablere slike genbanker. Ta vare på gener fra de forskjellige stammer i landet.

7 ) Handlingsplan 2011-2016 m/årlig rullering.

-

Oppgaver

Sluttføre arbeidet med Driftsplanen -

Ansvarlig

Styret ÅE - -

Styret ÅE

Februar - - -

Utarbeide/videreutvikle fangsrapportering/kortsalg

Bonitering hele vassdraget gjennom hele året. Årdalsprosjektet

Sende ut innkalling til årsmøtet.

Utarbeide årsmelding - - - Lyse - Uni LFI

Sekretær/ÅE

Mars - - -

Rognplanting

- - Sekretær/ÅE

Lyse - ÅE- RJF - frivillige

Styret April - - - - - - - Årsmøte 19 mars Starte arbeidet med organisering-vedtekter

Få inn sponsoravtaler til hjemmeside

Sjekke ut eksterne midler fra f.eks kommunen

Oppdatere infotavler ihht regelverk gjeld. Info

Torvtak nye infotavler Montere kameraer for kontroll på utvandrende smolt

Optimalisere hjemmeside

Profilering overnatting - - - - - - - - Styret ÅE

Ole Bergeland ÅE

Formann ÅE

Øyvind Ullestad ÅE

Lyse / Terje Lyse - Uni LFI – RJF – ÅE

Styret ÅE

Den enkelte 21

April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember - - - - - - -

Opprette fagråd og avholde møte

Profilering på kommunens hjemmeside/link/turistinfo

Tidlig stamfiske

Sleping av smolt -

Styret ÅE formann

- - - Formann ÅE

ÅE – RJF- Fiskere

Lyse – Uni LFI – RJF - ÅE - - - -

Rydde langs elva og se etter tilretteleggingstiltak.

Skjellprøver

Fangsrapportering

Midtveisevaluering - - - -

Etablering av gyteområde i Bjørg

Åpning av kvitler

Kreve kontingent

Avholde fagrådsmøte

Gytefisktelling

Ungfisketelling Stamfiske - - - - - - - - - -

Rettighetshavere

Fiskere – ÅE

Fiskere - ÅE

Lyse-ÅE-RJF-Uni LFI

Lyse - Uni LFI – RJF –ÅE

Lyse – Uni LFI – RJF -ÅE

Kasserer ÅE

Styret ÅE- formann

Lyse - Uni LFI – RJF – ÅE

Lyse - Ambio -

Rapportere fangst

- - Lyse - ÅE

Fossum IT

22