Transcript Høringssak fra Sjøfartsdirektoratet (Norway)

Vår dato
11.07.2014
Vår referanse
2014/35539
Vår sakshandsamar
Torhild Nordtveit
Arkivkode
Direkte telefon
52 74 52 40
Høyringsinstansar etter liste
Høyring – forslag om endringar i brannforskrifta
Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til forskrift om endring i forskrift om sikringstiltak mot brann og
eksplosjon på flyttbare innretninger på høyring. Høyringa vil også verte lagt ut på Sjøfartsdirektoratet sine
heimesider www.sjofartsdir.no.
Høyringsfråsegn kan sendast til Sjøfartsdirektoratet på e-post: [email protected]. Frist for å kome med innspel vert
sett til 10. oktober 2014.
Spørsmål om forslaget kan rettast til Torhild Nordtveit, fortrinnsvis på e-post [email protected], eller til Åse Waage
på [email protected].
Bakgrunnen for forslaget
Petroleumstilsynet sende 10. juli 2013 forslag til endringar i mellom anna forskrift 29. april 2010 nr. 634 om
utforming og utrustning av innretningar med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) på
høyring. Fleire høyringsinstansar meinte at somme av dei førelegne endringane heller burde gjennomførast i
Sjøfartsdirektoratet si brannforskrift.
Som følgje av høyringsinnspela sende Petroleumstilsynet ein førespurnad til Sjøfartsdirektoratet om å innføre
reglane som høyrer meir naturleg inn under det maritime regelverket enn petroleumsregelverket.
Sjøfartsdirektoratet gjekk så i gang med å tilpasse krava til direktoratet sitt gjeldande regelverk for flyttbare
innretningar.
Nærare om forslaget
Sjøfartsdirektoratet fremjar som nemnt endringsforslaga som følgje av Petroleumstilsynet sitt forslag til
endringar i innretningsforskrifta. Vi syner difor til kommentarar til §§ 1 i.f., 10a og 37 i forslaget om endringar i
innretningsforskrifta. Høyringa er tilgjengeleg under denne lenka: http://www.ptil.no/regelverk/hoeyring-avendringar-i-gjeldande-regelverk-article10040-696.html
Næringa meiner at somme av reglane Petroleumstilsynet føreslo ikkje passar for flyttbare innretningar. Dette
gjeld mellom anna krav som inneber at innretningane må følgje den såkalla ATEX-forskrifta, som uansett ikkje
gjeld for flyttbare innretningar. Vidare er etter vårt syn eit par av krava Petroleumstilsynet føreslo allereie
dekte i Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk. Det vil difor ikkje vere nødvendig å innføre alle dei føreslegne
Postadresse:
Tlf:
Faks:
Besøksadr.:
E-post:
Internett: www.sjofartsdir.no
Organisasjonsnr: NO 974 761 262 MVA
føresegnene frå Petroleumstilsynet for å oppnå den reguleringa tilsynet ønskte. Vi syner til
skipssikkerhetsloven §§ 9, 11 og 21, jf. § 6, og brannforskrifta § 4 nummer 1.
Sjøfartsdirektoratet har også gjort ei sjølvstendig vurdering av forslaget, for å tryggje at direktoratet sjølv kan
stå inne for dei endringane som eventuelt vert gjorte.
Endringane vil verte tekne inn der dei passar i Sjøfartsdirektoratet si forskrift om brann- og eksplosjonsvern.
Heimelsgrunnlaget treng ikkje endrast.
Reglane vil ikkje verte sett i verk for eksisterande innretningar før dei skal ha nytt sertifikat, jf. brannforskrifta §
2 andre ledd.
Kommentarar til dei einskilde føresegnene
§ 4 første ledd
Ved å endre overskrifta vert verkeområdet for kravet i første ledd endra frå å berre gjelde i brann- og
eksplosjonsfarlege rom og området, til å gjelde for heile innretninga. Endringane i ordlyden i sjølve føresegna er
gjort for å tilpasse den til det nye verkeområdet.
Risikoanalyse er definert i forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare
innretninger § 2 nummer 16.
Endringar i § 10
Forbod mot bruk av karbondioksid og andre giftige gassar i sløkkjeanlegg
Det har lenge vore tale om å forby bruk av karbondioksid som sløkkjemiddel, grunna faren bruk av
karbondioksid inneber for menneskeliv. I rapporten etter brannen på hurtigruteskipet Nordlys tilrådde Statens
havarikommisjon for transport Sjøfartsdirektoratet å „fremme forslag om forbud mot å benytte slukkemiddel
som kan sette menneskeliv i fare om bord i skip”. Flyttbare innretningar er rett nok ikkje skip, men det er
naturleg å tolke tilrådinga som ei oppmoding om å fase ut karbondioksid som sløkkjemiddel på alle fartøy som
vi har tilsyn med.
Nærare grunngjeving for forslaget går fram av forslaget som vart fremja av Petroleumstilsynet, som
ville innføre endringar i § 1 siste ledd bokstav f for å gjere forbodet mot karbondioksid som allereie gjeld på
faste innretningar gjeldande også på flyttbare.
Krav om trykktank
Kravet om trykktank som kan syte for vassforsyning til sløkkjeanlegg, og nærare krav til tanken, går i dag fram
av tilvisinga til MSC/Circ.668. Sjøfartsdirektoratet ønskjer å presisere at dette kravet framleis skal gjelde, særleg
av di det er teke ut i siste konsoliderte utgåve av SOLAS. Brannforskrifta § 26 nummer 2.5 set framleis krav om
at sløkkjesystemet skal kunne utløysast etter straumbrot. Det vil i praksis seie at ein må ha slik trykktank som
nemnt i forslaget til ny § 10 nummer 2.2.
Utforminga av krava til trykktanken er gjort med utgangspunkt i MSC/Circ.668.
Krav om automatisk utløysing
SOLAS, som ikkje gjeld for flyttbare innretningar, set i utganspunktet forbod mot automatisk utløysing.
Ettersom sløkkjegassar som utgjer helsefare no er forbodne, kan utgangspunktet vere motsett i forskrifta her.
Med «sikring for feilkilder» er meint at deteksjonssystemet skal fungere slik at brannslokkingsanlegget
ikkje vert utløyst før det er sikkert at det er brann. Kravet kan mellom anna oppfyllast ved deteksjonssystem
med såkalla «voting». I eit slik system er det plassert til dømes to eller fleire detektorar i eit avgrensa område, i
staden for berre éin. Brannslokkingsanlegget vert først utløyst når minimum to detektorar oppdagar teikn på
brann. I dag er nye branndetektorar så pålitelege at det vil vere tilstrekkeleg med to detektorar på kvart punkt.
2
Forbod mot automatisk utløysing i særlege tilfelle
For å tryggje menneskeliv er det gjort unntak frå regelen i ny nummer 3.1 i dei tilfella der det er nødvendig.
Endringar i §§ 13 og 14
Kravet i gjeldande § 14 fjerde ledd første strekpunkt er overflødig, og vert i praksis ikkje handheva.
Sjøfartsdirektoratet ønskjer difor å oppheve det. Samstundes er det viktig å syte for at krava til
brannvernutstyret er tilstrekkelege til å tryggje tilsette om bord på flyttbare innretningar dersom dei vert
nøydde til å drive røykdykking. Det nye kravet i§ 13 skal oppfylle dette målet. Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap syner i rettleiinga til regelverk for brannfolk til EN 469.
Ny § 25 a – Tennkildekontroll
Første ledd i Petroleumstilsynet sitt forslag til ny innretningsforskrift § 10 a er dekt av skipssikkerhetsloven §§
9, 11 og 21, jf. § 6. Andre ledd vert dekt som følgje av endringane i brannforskrifta § 4 første ledd. Tredje ledd
vert teke ut av di ATEX-forskrifta ikkje gjeld for flyttbare innretningar, og heller ikkje skal gjere det.
Sjøfartsdirektoratet føreslår difor å berre innføre fjerde ledd i Petroleumstilsynet sitt forslag, men har gjort
endringar i innhaldet.
Første punktum
Høyringsinnspela til Petroleumstilsynet si høyring gjekk mellom anna ut på at krav om sentral utkopling av
tennkjelder er vanskeleg å oppfylle. Bruken av formuleringa «og/eller» gjer det heller ikkje nærliggjande å tolke
forslaget frå Petroleumstilsynet som at dette kravet skulle vere absolutt, men derimot alternativt ved sida av
krava om automatisk eller manuell utkopling. Sjøfartsdirektoratet har i § 25 a første punktum valt ei ny
formulering som etter vår meining dekkjer kravet i Petroleumstilsynet sitt forslag til § 10 a fjerde ledd. Rett nok
har vi ikkje teke med tilvisinga til strategien for brann og eksplosjon. Grunnen til dette er at krav om
strategiplanar gjeld sjølvstendig, og at ei slik tilvising etter vår meining berre bidreg til unødvendig forvirring om
kva som faktisk gjeld.
Det eksplisitte kravet om fullstendig oversyn over tennkjelder og plan for utkopling i krisesituasjonar er
nytt, men er etter Sjøfartsdirektoratet si meining mindre inngripande enn Petroleumstilsynet sitt forslag.
Andre punktum
Ved tilsyn har vi fått inntrykk av at det er eit aukande problem at tilsette på innretningane tek med seg privat
elektronisk utstyr, som t.d. nettbrett, også utanfor bustadkvarteret. Dette medfører auka eksplosjonsfare. I
utgangspunktet kan ein seie at reiarlaget sjølv er ansvarleg for å syte for at eksplosjonsfaren om bord vert
redusert i så stor grad som mogleg, og difor sjølv bør syte for å fastsetje reglar som er nødvendige for å unngå
at private gjeremål aukar ulukkesfaren om bord. Likevel ønskjer direktoratet å innføre eit regelverkskrav om å
halde talet på unødvendige tennkjelder om bord så lågt som mogleg, for å kunne reagere mot reiarlag som
ikkje tek dette ansvaret alvorleg nok. I somme tilfelle vil nok også dei tilsette motsetje seg innskrenkingar i
retten til å ha med seg slikt utstyr, som av mest alle reknast som ein nødvendig ting i kvardagen. Det kan då
vere til støtte for reiarlaga å kunne syne til krav i forskriftene som er fastsett med sikte på å auke tryggleiken
om bord.
Nytt § 26 siste ledd
Petroleumstilsynet fremja forslag om å innføre dette kravet i innretningsforskriften § 37 andre ledd andre
setning. Innhaldet i Sjøfartsdirektoratet er det same som i Petroleumstilsynet sitt forslag, men ordlyden er
tilpassa plasseringa i brannforskrifta § 26.
Sjøfartsdirektoratet presiserer at endringa ikkje inneber noko krav om at fastmonterte brannanlegg
skal verte nytta til å redusere eksplosjonstrykk. Kravet gjeld berre dersom reiarlaget sjølv vel å nytte anlegget
også til reduksjon av eksplosjonstrykk.
3
Administrative og økonomiske konsekvensar
Petroleumstilsynet sitt kostnadsoverslag for endringane dei føreslo fekk til dels kritikk for å vere urealistiske.
Representantar for næringa meinte at den faktiske kostnaden ville vere mykje høgare. Forslaget frå
Sjøfartsdirektoratet er heller ikkje fullstendig samsvarande med forslaget Petroleumstilsynet fremja i si høyring.
Difor har direktoratet utført ein eigen konsekvensanalyse.
§4
Endringa utvider verkeområdet for nummer 1, noko som vil inneber ein kostnad. Det er likevel berre tale om
utarbeiding av nye risikovurderingar, noko som slik Sjøfartsdirektoratet ser det ikkje burde medføre store
kostnadar for reiarlaga.
Sjøfartsdirektoratet og andre som skal føre tilsyn med innretningane vil få fleire dokument å føre tilsyn
med.
§ 10
Utfasing av CO 2 -gass som sløkkjemiddel
Sjøfartsdirektoratet sine undersøkingar tyder på at kostnadane for fullstendig utskifting av faste
brannsløkkingsanlegg kan kome opp i 35-40 millionar for innretningane med dei største anlegga. Etter det vi
har fått opplyst finst det berre éi norsk flyttbar innretning som har CO 2 som einaste sløkkjemiddel i dei faste
anlegga, men denne innretninga kan truleg få dispensasjon frå forbodet for nokre av romma det er tale om.
Det same gjeld dei to som vi har fått opplyst at delvis nyttar CO 2 som sløkkjemiddel. Alle innretningar har
framleis CO 2 som sløkkjemiddel i ventilasjonssystemet i byssa, men dette kan dei halde fram med, jf. § 11.
Samla meiner Sjøfartsdirektoratet at kostnadane ein kan vente som følgje av det nye forbodet vil vere mindre
enn vinsten for tryggleiken.
Dei administrative konsekvensane med å føre tilsyn med at forbodet vert overheldt er venta å vere
minimale.
Krav om trykktank
Sjølv om krava knytt til trykktank ikkje har vore ein del av sjølve forskriftsteksten tidlegare, har dei golde som
følgje av tilvisinga til SOLAS. I praksis er det altså ikkje tale om å innføre eit nytt krav. Difor har alle norske
flyttbare innretningar med fast vannsløkkjeanlegg allereie trykktankar som oppfyller krava. Ny § 10 nummer
2.1 vil difor ikkje få økonomiske eller administrative konsekvensar.
Krav om automatisk utløysing med sikring for feilkjelder
Nye branndetektorar kostar ca. 1 500 kroner. Truleg må det installerast minst ein ekstra detektor i små rom,
medan det i større rom allereie må ventast å vere tilstrekkeleg tal på branndetektorar til at kravet om sikring
for feilkjelder kan verte oppfylt med dei som allereie er der. I tillegg må datasentralen omprogrammerast, noko
som truleg vil koste vel 10 000 kroner. Ut over dette må det truleg påreknast utgifter til kabling. Den samla
kostnaden ved dette tiltaket kan difor ikkje ventast å verte høg, også om ein tek høgd for tilleggsutgifter.
Kravet vil medføre at tilsynet med innretningane må utvidast noko i ein periode, men ettersom
brannsløkkingssystemet allereie vert kontrollert, ventar Sjøfartsdirektoratet ikkje at desse konsekvensane vil
verte store.
§ 13
Kostnaden for ein ny drakt av den typen det er tale om her, ligg ifølgje opplysningar Sjøfartsdirektoratet har
fått på ca. 5 000 kroner. Dersom ein ønskjer gore-tex-drakter, som er enklare å reingjere, vil prisen auke med
ca. 3 000 kroner. Sjøfartsdirektoratet meiner behovet for drakter som enklare kan gjerast reine er mindre på ei
flyttbar innretning enn for brannvesenet på land, som brukar draktene sine jamleg. Summen for 8 drakter vert
då ca. 40 000 kroner.
4
§ 25 a
Kravet til tennkjeldekontroll inneber at reiarlaga må utarbeide rutinar for utkopling av tennkjeldene ved
eksplosjonsfare og reduksjon av talet på tennkjelder utanfor bustadkvarteret, om ikkje dette allereie er gjort.
Arbeidet vil sjølvsagt ha ein kostnad, men Sjøfartsdirektoratet meiner at den ikkje vil vere særleg stor. Det
same gjeld for gjennomføringa av eventuelle rutineendringar, til dømes oppslag om bord og kontrolltiltak.
Direktoratet vil tru at dette enkelt kan innarbeidast i andre tryggleiksrutinar, slik at heller ikkje desse
kostnadane kan tale mot innføring av kravet.
Sjøfartsdirektoratet og andre som skal føre tilsyn med innretningane vil også som følgje av dette kravet
få fleire dokument å føre tilsyn med.
§ 26
Fastmonterte brannsløkkingsanlegg vert i hovudsak berre nytta til reduksjon av eksplosjonstrykk på
produksjonsinnretningar i dag. Etter det vi har fått opplyst vil desse allereie oppfylle det føreslegne kravet. Det
vil difor ikkje vere nødvendig å gjere endringar på eksisterande innretningar for å oppfylle kravet. Dei
administrative følgjene vil grunna den låge utbreiinga vere små.
§ 31
Den gjeldande dispensasjonsheimelen i forskrifta er vagt formulert, noko som gjer det vanskeleg for brukarane
å vurdere om dei oppfyller krava for å få dispensasjon. Dette bidreg til uføreseieleg rettsstode, og aukar
risikoen for ulik handsaming av like tilfelle. Sjøfartsdirektoratet har difor utarbeidd ei ny formulering som set
klårare vilkår for dispensasjon. Denne er nytta i alle forskrifter for flyttbare innretningar som er sendt på
høyring sidan april 2014. Nærare kommentarar om føresegna er tilgjengelege i høyringsbrevet til ny forskrift
om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretningar.
Med helsing
Bjørn E. Pedersen
fung. sjøfartsdirektør
Haakon Storhaug
fung. avdelingsdirektør regelverk
og internasjonalt arbeid
Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og vert sendt utan signatur.
Vedlegg:
- Utkast til forskrift om endringer i forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann
og eksplosjon på flyttbare innretninger
- Liste over høyringsinstansar
Kopi til:
Nærings- og fiskeridepartementet
5
Høyringsliste
American Bureau of Shipping
BP Norge
CEFOR
ClassNK
De sjøkyndiges forbund
Det Norske Maskinistforbund
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DNV GL
GARD
Global maritime
Hovedredningssentralen Nord-Norge
Hovedredningssentralen Sør-Norge
I.P. Huse AS
Industri energi
Intertanko
Island Offshore
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Knutsen OAS Shipping
Kystverket
Lloyd's Register
Luftfartstilsynet
Marathon
Miljødirektoratet
Moss Maritime
NHO Sjøfart
Norges Rederiforbund
Norshore Management AS
Norsk Industri
Norsk Losforbund
Norsk olje og gass
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
North Atlantic Drilling
Nærings- og fiskeridepartementet
Odfjell Drilling
Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet
SAFE
Seadrill
Sjømannsforeningens Landsforbund
Skuld
Songa Offshore
Statoil
Talisman
Teekay
Telenor radioinspeksjonen
Forskrift [dd.mm.åååå] om endringer i forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om
sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger
I.
I forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare
innretninger gjøres følgende endringer:
§ 4 nummer 1 skal lyde:
1. Brann- og eksplosjonsfare
Det skal utføres en risikovurdering av de branntekniske forholdsreglene for alle rom og
områder. Risikovurderingen kan være en feilmodi-/feileffektanalyse (FMEA).
Endringer i § 10 Brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med høy
brannrisiko:
Nummer 2 skal lyde:
2.1 Faste brannslokkingsanlegg skal oppfylle kravene i SOLAS 1974, konsolidert utgave
2009, kapittel II-2 regel 10 avsnitt 4.1.1. Gasslokkeanlegg skal ikke bruke gasser som nevnt i
SOLAS kapittel II-2 regel 10 avsnitt 4.1.3, karbondioksid eller andre gasser som er giftige for
mennesker i de konsentrasjoner som er nødendig for å slukke brann.
2.2 Vannslokkeanlegg skal ha en trykktank som kan forsyne slokkeanlegget med den
vannmengden som er nødvendig for å oppnå fullstendig brannbeskyttelse av det området som
trenger den største mengden slokkevann i minst ett minutt, jf. § 26 nummer 2.5. Volumet av
tanken skal være dobbelt så stort som vannbehovet for å oppfylle kravet i første punktum.
Tanken skal kunne utløses manuelt.
Ny nummer 3 skal lyde:
3.1 Brannslokkingsystemet skal være tilknyttet et deteksjonssystem. Slokkesystemet skal
utløses automatisk ved brann med sikring for feilkilder fra deteksjonssystemet, og i tillegg
kunne utløses manuelt.
3.2 I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en kritisk situasjon eller fare
for liv og helse, skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
Nummer 3 blir ny nummer 4. Nummer 4 blir ny nummer 5.
§ 13 nummer 2.5 skal lyde:
2.5 En egnet beskyttelsesdrakt for brannslokking og røykdykking som oppfyller kravene i EN
469.
§ 14 nummer 4 første strekpunkt oppheves.
Ny § 25 a Tennkildekontroll skal lyde:
§ 25 a
Det skal føres fullstendig oversikt over mulige tennkilder utenfor klassifisert område som kan
eksponeres for eksplosjonsfarlig gass på avveie, og utarbeides rutiner for umiddelbar
utkobling av disse tennkildene ved gassdeteksjon. Antall tennkilder i slike områder skal holdes
på et minimum.
Ny § 26 nummer 1.6 skal lyde:
1.6 Ved gassdeteksjon skal brannslokningsanleggene utløses automatisk dersom de benyttes
for å redusere eksplosjonstrykk. I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en
kritisk situasjon eller fare for liv og helse, skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
§ 31 får ny tittel: «Dispensasjon». Bestemmelsen skal lyde:
1. Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i
forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:
a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig
forsvarlig.
b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som
kravet i forskriften.
c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når slike vil
opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
2. Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
II.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.