Transcript Kvikksolvopptak pa tannklinikker

Kvikksølvopptak på tannklinikker
En oversikt og en rapport fra forholdene i Hordaland
Asbjørn Jokstad
Nils Wandcl
Tannhelsepersonell utsettes for ulike former av
kvikksølveksponering i arbeidsmiljøet. Kvikksølv i
urin gir indikasjon på grad
av eksponering. Rutinekontroll av kvikksølv i urin
av offentlig tilsatt tannhelsepersonell i Hordaland viser lave verdier. 93 "70 av
tannhelsepersonalet hadde
verdier under 100 nmol/l
som anslås som normalområdet for ikke yrkeseksponerte. Høyeste målte
verdi var 201 nmol/l. Den
metoden som ble brukt ved
urinanalysen, kan ha resultert i lave verdier. Tannhelsepersonell kan få utført
urinanalyser for å kontrollere at eksponeringen ikke
medfører helserisiko.
Den
nor~~e
tannlcgeforeninil' udende 1986; 96: 585-R.
Tannhelsepersonell utsettes for
b"j k ksolv av uli kr former i sitt
daglige arbeid. Kvi k ksoh' har en
viss rJyktighct allerede \'cd romtemperatur og den oker sterkt
med hoyerc temperar ur. Absorpsjon m' kvikksolv i dampform er høyt (80-100o/u) på
grunn av rask diffusjon gjennom alvcola~rmcmbrancll (l).
Viktigste årsak for okt eksponering er dårlig kvikksølvhygiene
og uhell f eks ved dosering i
amalgamatorer. Andre potensielle kilder er lekkasje fra
mekaniske amalgamatorer og
kapsler og sterilisering av kontaminerte instrumenter. Ved mangelfull vakulllllsug eller manglende vannad,.:joling ved revisjon av gamle fyllinger kan ogsa
lokal kvikksolnlamp registreres, Hudkontakt med nytriturert
amalgam bor unngås. I tillegg til
opptak fra innånding og eventuell hudkontakt kan kvikksølv
absorberes i mage/tarm ved at
!orurcnsede ringreoverforer finfordelt uorganisk kvikksølv til
mat eller sigaretter. Også neglebiting o I Illeu forurensede fingre
kan være kilde for h'ikksølvopptak (2-5). Tannhelsepersonell har i tillegg samme inntak
:w organiske og uorganiske
kvik ksolvforbindelser som andre via mat, drikke og luft.
Uorganisk kvikksøl\ ut,kille,
for cn stor dd i urinen (6).
Kvikksolvbelastning kan e\'alueres på gruppebasis ved å male
konsentrasjonen av uorganisk
h'ikksolv i urin (7). Analy,er av
har og negler er også blitt brukt
som indikasjon på yrkesmessig
kvikksolvcksponering. Det er
fordeler og ulemper ved de ulikc
teknikkene. Urinanalyse benyt-
tes rutinemessig pga en rcJatiq
cnkel innsamling og behandling
3\' prøvene samt en
relati\'t
ukomplisert analysemetode (8).
Kvikksølv i urin gir indikasjon
pa opptak 0\'Cr lengre tid. Utskilt mengde korrelerer med absorbert mengde. forutsatt normal nyrefunksjon (9). Yrkeshygienisk institutt har satt retningslinjer for vurdering av forskjellige eksponeringer (Tabell
I). Kvikksølvinnholdet i urin for
normalbefolkningen ligger vanligvis under 100 nmolll (20 Vg/l)
(10). Nittifcm prosent av befolkningen i Norge har verdier under
100 nmolll (11-12).
Tidligere undersøkelser av
tannhelsepersonell har vist cnkeltvcrdier som kan tyde pa forhøyet b'ik ksølveksponering i
arbeidsmiljoet. Freb'ensen av
forhoyde verdier varierer imidlerlid i de ulike undersokelsene
(Tabell 2).
K\'ikksølveksponeringen er
alltid tilstede pa et tannlegekontor. Et O\'erordnet malmå være a
redusere
eksponeringen
på
tannlegekontoret sa mye som
mulig. Ansatte i Folketannrøkta
i Hordaland har i flere år blitt
kont rollerl for a fastslå graden
av eksponering a\' kvikksolvdamp (upubl data fra Yrkeshygienisk institutt og 13). Ved innforing
av
fylkeskommunal
tannpleie i 1985 ønsket fylkeskommunen en vurdering 3\" eksponeringen ved de tidligere
kommunale skoletann k linik ker
i Bergen.
De undersoktc personer danner en referansegruppe for videre vurdering av kvikksølvopptak på tannklinikker i Norge.
585
Materiale og metode
Urinprøver fra 214 personer ble
undersokt. Detle tilsvarer 47%
m' alle an.latle i Den offentlige
'hthelll. Vurderinger av U-Hg-\'enJienL' ..,om Yrkeshygienisk institutt benyt
Il!l" vcd rutindonlroller
tannhelsetjenesten i Hordaland.
Hver enkelt klinikk ble tibcndt
cl sparrcskjema. et vdJednincs-
skjema og 2S ml pro\'cglas~ i
plast. For å ra ell standardisert
\\:nJil't
Vurdering a\'
ck,pollcring
I1Ino1/ I
Gruppe I <)00
Aksjon
In.gl'1l yrkcsmcs..,ig eksponering
LL'1t opptak k..m foreligge
provetaking ble det bcdt om
Sporrcskjl!ma
og provene ble returnert pr post
til Oslo. Urinprøvene ble anal)'sert med f1ammclos alol11absorpsjonsteknikk (14).
Kreatinininnhold i urin ble
millt (laffes metode) for il korrigere for mulige tilfeldige konscntrasjonsvaria"ijoncr ved de
Gruppe III 200-500
okt opptak
Ikke utelukke risiko for
e\t:lltucllc fosterskader
l;ir grunn til yrkl'shygieni<.;ke
og vernetekniske tiltak
urinprøver som hadde kvikk·
Gruppe IV > 500
Ikke yrkL'shygicni ... k akseptabelt Person bor tas ul
f\kdi . . in<.,k \'urdering hnr fOl"l."!tas il\' arbeid. Prover
for tilhakegang til arheid.
ror tilbakegang
f\1L'dfon:r direkte hl'berisiko
lil arbeid
ved lenger tids L'k<.,ponering
«morgcl1urin)).
sølvverdier O\'er 100 nmo[/[ (15).
Resultat
Urinprover fra 176 kvinner og
38 menn ble analysL'rl. V('rdicnc
av kvikksolvmalingcnc viste
stor spredning, fra 2 1111101/1 til
201 nmo[/1. Materialet hadde cn
tydelig skjev fordeling (lognormal fordeling) som fremgar
av Fig l.
CirUnJK'l1 JOO-200 yr\...c . . ml.' ...... ig CbpOH\!ring
Arlig prove
anbefales
med lett okt oppw!.;
yrkc . . hygieni ... J... aksL'ptabdt
l~'ddig
Gjennomfur tiltak
for reduksjon <1\
eksponering. Sjekk
mcd nye pro\'er
Prø\'ene tar ikke hensyn til krcatininmengdcn i urinpro\'ene. Forutsetter
imidlcrtiLl at krcatinininnhokkt liggLT mellom 5 og ~S Illlllol 'I.
Tids- og temperatur-aspekter
vcd innsamling, lagring og postforsendelse er ukontrollerte faklOrer. ]\'-1<1n må forvente at noe
kvikkso[v vil fordampe og/eller
danne umalbarc komplekser i
urin (21). Bakteriell kontaminasjon (22), diffusjon gjennom
lagringsmediet eller adhesjon til
oppsamlingsgla'iset kan ogsa
p;lvirkc
analyseresultat
av
~vikks,,[vmengde (23). Det Cl'
Resultatet viser ikke noen
tydelige kjonnsforskjeller. En
svak alders variasjon kan imidlertid registreres (Tabell 3).
K .. ikksnh' i urin
Tuhell 2. Tidligere malinger pa tannlh:!scpcrsnnell
Farfal-
Ar
Icrc"
Ant.
rron.'r
(kalcg)
Diskusjon
Kdkksol\'utskillelscll i urin varierer i lopet av ct dogn med den
høyeste utskillch.cn 0111 morgenen og den laveste om cltcrmiddagen (16,17). Ved rutinekon(roll er det ikke praktisk
gjennom rørbart å benytte dogn-
BU •.:h\\altl
:\Dt\
indikasjon pa dognulskilIclsen
(19-20).
586
0':0
[\11)01
(
",
Nakwa~'
nmol! \
HOO
300
r96S
1970
57
,~
.0
::!<)
,5
1971
1973
1978
75-83
to
o
76
761nl
751111
251nl
7.
"
80
I:!O
7"'A~\
60
IDO
[S5
5
H'
H5
H9Tec
2-Jllnl
R9
255A~~
R9
2
-J272 1111
H(
(2
%
90
o
(,
(
(50
O-\S{KI
25- 330
10- 550
10- 30n
10-1500
10- "50
10-1150
0- 250
(l- (
((
()
31O·\SSO
50- 950
(7
4
7RIIlJ
Variasjan
nmol/I
(
51nl
:! 11111
2" 1\ v.
74A~~
Blurn
sm
HIIlI
6RAs~
Cit'bhard
So..:l1neiJer
Gj.sn.
0'70
20[)·
>
::!OO
500 nllllli
nmol/l nmol/ I
1(1(1·
1%(.
urinprø\'cr. Undcrsokclscr viser
at eIl heller kan benytte øyeblikkspw\'cr korrigert for egeIlvekt eller kreatinininnho[c! (lR).
«Morgenurim) gir el1 rdativ god
'I,
< 100
70
O·2ROU
·Dc referanser -;0111 bare forekommer i denne oversikten, er ikke inkludert
i litteraturlisten
Kvikksølv i urin
Taben 3, Gjennomsniltsverdier av målte verdier fordelt på alder og kjonn
Antall
Menn
Kvinner
Totalt
38
176
214
Født før
1940
nmolll
23
32
30
Fodt elter Gjennom1940
snitt
n11101/1
nmolll
44
57
39
37
42
38
Median
nmolll
30
27
27
Tabell 4. Verdier fra Horduland 1985 (denne undcr",økelsen) samt tidligere
utførte målinger av kvikksolvinnholdel i urinprøver (U-Hg) fra ansatte ved
offentlige tannlegeklinikker i Norge
Distrikt
NordHordaland
Oppland
More og
Romsdal
Hele landet
Hordaland
År
1979
1980
1981
1981
1981
1981
1982
1985
Andel ('lo)
Antall GjenMax
prover nom- < 100 nmolll verdi
snitt
1111101/1
nmol!1
14
22
19
59
58
37
239
214
50
45
30
38
40
40
38
mulig disse faktorer har innvirket på resultatene. De observerte
verdiene kan der ror anslås som
lave. I den amerikanske undersøkelsen ble urinprøvene innsamlet på et landsmøte og behandlet etter bestemte prosedyrer. En undersøkelse med bedre
kontroll av rutinene ved datainnsamlingen kan gi indikasjon
pa eventuelle feil verdier.
Konsentrasjonen av kvikksølvdamp på tannlegeklinikker
synker ved god ventilasjon (24).
De fleste prøver og analyser ble
utført om sommeren. Man kan
anta at klinikkene regelmessig
ble utluftet. Det er derfor mulig
at kvikksølvopptaket utviser sesongvariasjoner med lavest opptak under sommermånedene.
De registrerte verdier tyder på
at eksponeringen var lav, og på
samme niva som ved tidligere utførte målinger av urin-Hg hos
offentlig tannhelsepersonell i
Norge (12,25,26). Alle undersø-
12/14 (85%)
21/22 (95 % )
18/19 (95 010)
51/59 (86070)
48/58 (83%)
34/37 (92%7
216/239 (900,'0)
199/214 (93°,'0)
Antall
klinikker
18/21
22/36
14/36
190
200
160
365
201
kclsene viser imidlertid at en·
kelte fortsatt har forhøyde verdier (Tabell 4). Det sporreskjemaet som de fleste retur25
2
"
t
'"wz
>
'"c:
w
10
nerte sammen med urinprøvene,
viste seg å være uegnet til å vurdere de ulike årsaker til eksponering, spesielt ved de større kli·
nikker. Årsakene vil bli forsøkt
klarlagt i en undersøkelse hvor
kvikksølvmålinger kan korreleres med daglige amalgamrutiner
og/eller aktiviteter.
I forhold til tilsvarende
undersøkelser i USA (3) kan det
fastslås at verdiene er lave.
Kvikksølvhygienen ved de tidligere skoletannklinikker innen
Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland er meget god.
Man kan imidlertid spørre om
gruppen er representativ for alt
norsk tannhelsepersonell. Arbeidsmiljøet på de offentlige
tannklinikker er underlagt tilsyn av sonetillitsmenn og verneombud. Samme forhold eksisterer i Sverige, noe som kan være
forklaringen til at målte konsentrasjoner av kvikksølv i
dampform oftest er høyere i private klinikker enn i de offentlige
(27). I Hordaland ble det i tillegg
gjort kvikksølvmålinger i 1979,
1980 og 1981. Dette kan ha økt
bevisstheten av korrekt kvikksølvhygiene på klinikkene.
l perioden 1920 til 1950 har 50
tilfeller av kvikksølvforgiftning
på tannlegekontorer blitt rapportert på verdensbasis (28).
Alvorligheten av kvikksølvdamp på tannlegekontorer vurderes forskjellig. Den registrerte
kvikksølvbelastning ser ikke ut
til å innebære noen helserisiko
ut rra vår nåværende viten
(29-31).
"
u.
5
"
, , ,
50
150
100
KVIKKSØLV
200
(nmol/l)
Fig I. Fordeli,,!!, al' k vikksol\'kon5efllr(J.~j()nen i 2/4 urinproverfru personell
i Den ojfellflige tallllhelsetjenesren i Hordaland sommeren 1985. Tallene
over }n'er slo/pe ung;,.
antall prol'er.
587
Kvikksølvtest under
landsmøtet
Ved årets landsmøte i NTf-' \'il
alle deltakere få tilbl/cI om
måling av kvikksølv i IIrin.
Hver enkelt vil dermedfå anledning lil å konlrollere sin
kvikksølvl/Iskillelse. For å
vl/rdere kvikksolvbelastllingen av norske tannleger og
forhåpemligvis
forebygge
IInødige helseskader ønsker
vi al flesl ml/lig vil delta i undersøkelsen.
Rl.'t't.'r.ms(·r
Jonc~ D\\', Suto\\, EJ, ~\'liln(' EL.
Surve)' of mcrcllry V<lpour in dental
officcs in Atlami, Canau;-a. J Can
Dent Assoc 1983: 6: 378 - 94.
3. Na1cway C. SUk~lgu,hi R, ;'\ 'Iilthcll
E. Muller T. Urinary mcn;ury lc\'cl~
in USdcnti sts 11J75-1983. Rcvicwof
hcalth a~ scss mcnl program. J '\Ill
DeJU Assoc 1985; Il: 31--1.2.
2.
4. \Virt. J. Valent I. Qucd;~ilbcr­
dampfc in def lahnarl:lpraxis. Schw
r-.hdlf Z'lhnmcd 1985; 95: 261-80.
5. Rao GS. Hcffcn:n JJ. ToxidlY of
Illcfcury. In: Smith De. WiIliam<;
OF. C'1.h. Biocompatibility of l.kntal
maleriab-. Ho,a Ralon Fia: eRe
Prc~s. 1982; 3: 19- -Hl.
7, Ikllcrrcll .Il. ~\'tcrcury ~ur \'c)'~ of
the dClllal office: equipmcllt, mc:thodology and phiJmophy. J Am
Dellt A~ .\oC 1974; 89: 902-4.
Il. Lie A, Gundersen N, Korsg.l<lru KJ.
Mc:rcury in urine-Se, age and gcographie differences in a refcrcllcl!
popu];\lion. Sca.nd J \\'ork Envir
HcaJth 19K2; 8: 129-33.
13. Lc\'y F, St'].!)l:Id J. \\'andcl N. Kontroll av Io.. vikksø lvopptalo.. ved tannklinikker. Yrkeshygienisk In st Publi~a~jon HD 890/ 83. Oslo: 19H3.
21. Berlin M. Mcn:ury. In: Friberg L,
Nordberg F, Vouk V. ed~. Handbook on Ihl' IOxieolog)' or melab-.
Am sterdam: Elscvier. 1979: 503 - 30.
23. Und",h:dt G. Skerf\'ing S. ~klhod s
of analp.is. In: Friberg L. Vo",!<tI J.
ed~. Men:ury in Ihe environment.
Cleveland: CRC Prl·"''''. 1972: 3-14.
24. Haui\!One Ci. Heffen."n J. Miller R.
l\1en::ury: It !> n:lalion to dellli~t
11I:altl1 and del11al practkc ch.t1<\I.:te-
risties . .I Am lxnt A",soc 1976; 92:
1182-8.
26. Gundersen N, Lie A. Kvikk sol\'eksponering \"t-d tannlegekontorer.
En cpidemiologisk I\'cmmittsun ·
dersokd",c. Nor Tannlcgcrorcn tid
1981; 91: 219-26.
27. Nil!>soll 13. Nils",oll 13. i\lcrcury in
dental praclke. Swed Delll J 1986;
10: 1-14.
28. Bauer J. Action of men:ury in den·
tal expo~urc", to mercury. Oper Dent
1985; Ill: 104 - 13.
29. Skcrfving S. Vostal J. Symptom ~
amhigns of illl Ox ic31ion In: Friber~
L. Voslal J. cd). Mcrcur y in Iheell\,j·
ronment. C Il'\'cJand: C RC Pr("llo s.
1972.
31. Skerfving S. Berlin ~1. Nordi s ka el\[lertgruppcn for granscvardesdokulllcnWlion. Oorgani~k kvick sil vcr.
Stockholm: Arbeta m:h halsa: 20,
1985: 1-80.
Komplett referanselis te kan ras ved hell\l·IH.klse lil ror~tcrorraller.
Adresser; ," h-bjom Juksfad.
Odol/lofogisk insfifulf for anatomi.
Postboks 1052 B/inc/af/. 0316 Oslo
3. Ni/s Wunde/, Yrkeshygienisk i,,·
slillllf. Gydas vei 8. 0363 Ds/o 3.
Arets store komposit nyhet!
KERR HERCULITE
Lysherdende posterior komposit i 4 farger og stor rø ntgen kontrast
Herculite lysherdende materialer er tilgjengelige i to typer forpakninger: sprøyter og ampuller.
Herculite tilbyr et .... alg av materiale som tilfredsstiller dine krav.
både til teknikk og plassering i munnen . Begge typer av
Herculite har følgende egenskaper:
• Binder seg til tannvev
• Bevaring av tannstruktur
• Estetikk
• Mange farger
• Aøntgenkontrast
• Kliniker kontroll ved lys herding
• Lett å presse ut av beholde r
For kvalitets restaureringer anbefales Kerr Bondelite lys·
aktiverende dentin/emalje adhesiv, såvel som Kerr Luster Paste
(p6Ierpasta). Oetaljert informasjon er tilgjengelig ved
forespørsel.
Jacobsen dental as
ill])
588
OSLO
BERGEN
Haraldrudvn.7
Boks 267 Økern
Fjøsangervn.66
5000 Bergen
Oslo 5
Tlf. (05) 29 1328
Tlf. (02) 64 26 42