Transcript Sykdommer i urinveier

STCW
Modellkurs 1.15
Nyrer og urinveier
Nyrene
 Bønneformede organer
som veier ca 200 g hver
 Ligger på hver sin side av
ryggsøyla i øvre kvadrant
av mageregionen omtrent
på nivå med nederste
ribbein.
 Ligger beskyttet i fettvev,
skades sjelden utenom
ved alvorlige traumer
Nyrenes anatomi
Nyrenes anatomi
Nyrebark
Nyrearterie
Nyrebekken
Nyrevene
Urinleder
Nyrenes fysiologi
 Renser blodet
 Opprettholder væske- og elektrolytt-balanse i
blodet.
 Lager 180 liter preurin som konsentreres og
”behandles” underveis til ca 1 til 1,8 liter urin
daglig.
 Når nyrene svikter, forgiftes kroppen av
avfallsprodukter som ikke kan utskilles (uremi,
nyresvikt).
 Nyrene lager også hormoner som har betydning
for blant annet blodtrykksregulering
Urinlederen - Ureter
 Ca 25-30 cm langt muskuløst
rør
 Tre snevre steder:



Ved overgang til nyrebekken
I bekkenet (ved linea terminalis)
Ved passasjen gjennom
blæreveggen
 Urinlederen lar seg ikke palpere
med hendene.
Urinblæren (vesica urinaria) og
urinrøret (urethra)
 Blæren: Muskuløs sekk.
 Ligger i bekkenet når tom, bak og under
pubis-beinet.
 Kan stige helt til navlenivå når sprengfull.
 Kan lett skades p.g.a. sin beliggenhet
ved slag mot magen, eller brudd i
bekkenbeinet (os pubis).
Urinblæren
 Kapasitet 300-500 ml
 Adskillige liter ved




urinretensjon.
Blæreveggen ca 1 cm
tykk
Tømmemuskel blæren
(Lukkemuskel blæren)
Lukkemuskel urethra
Mannlige urehthra
 15-20 cm
 S-formet forløp



Pars prostatica (gjennom prostata)
Pars membranacea (gjennom bekkenbunnen
Pars spongiosa (i penis)
 3 snevre steder:



Indre munning
Pars membranacea (under prostata)
Ytre munning
 3 vide steder:



Pars prostatica (gjennom prostata)
Pars bulbosa (gjennom glans penis)
Fossa navicularis (like innenfor ytre munning)
Kvinnelige urethra
 Ca 3-4 cm langt
 Nærmest vertikalt
forløpende, svakt
buet fremover.
 Ingen spesielt trange
eller vide steder
Undersøkelsesmuligheter -1
 Urinundersøkelse:

Kjemisk:
 Protein
(albumin)
 Blod (røde blodlegemer)
 Hvite blodlegemer
 Sukker
 Ketoner
 Nitritt

Mikroskopisk
 Celletyper,
sylindre, bakterier, sopp, m.m.
Undersøkelsesmuligheter -2
 Ultralydundersøkelse
 Rtg urografi
 Renal angiografi
 CT, MR
 Cystoscopi
Nyrestein 1






Krystaller fra salter m.m. kan
dannes i nyrene.
Kan bli liggende i
nyrer/nyrebekken
Kan sette seg fast i
urinlederens trange partier.
SMERTE (se figur)
Klarer ikke være i ro, beveger
seg hele tida, stønner ved hver
smertebølge, som kan vare
opptil 10 minutter med
tilsvarende pause. Varighet
flere timer, inntil steinen
passerer.
Ledsagende KVALME og
SVETTE.
Nyrestein 2
 Utredning ombord:

Sjekk urin for blod og
eggehvite.
 Behandling ombord:


Rikelig å drikke.
Bevege seg. Sengeleie
hvis nødvendig.
 Kontakt lege.
 Medikamenter:



Morfin 10-15 mg i.m.
Atropin 0,5 mg i.m.
Repetert ved behov
inntil x4/døgn
Nyrestein 3
 Filtrer urin for å se
etter stein
 Hvis feber oppstår:
Betyr infeksjon. Må
ha antibiotika.
(Trimetoprim+sulfa
f.eks.) Kontakt lege.
Nyrestein 4
 Utredning på
sykehus





Røntgen
Ultralyd
CT/MR
Urografi
Cystoscopi
 Behandling


Steinknusing
Operasjon
Blærebetennelse
 Mange ganger så vanlig hos kvinner
som hos menn
 Hyppig vannlatning, svie ved
vannlatning, verk over urinblæren.
 Feber er sjelden, men kan forekomme.
 Urin: Blod, hvite bl.leg., eggehvite, evt.
Nitritt. Mikro viser mange hvite bl.leg.
 Behandling: Antibiotika. (Trimetoprim,
sulfa, m.fl.)
Nyrebekkenbetennelse
 Høy feber.
 Smerter i nyrelosjene.
 Ofte medtatt pasient.
 Kan ha blærebetennelsessymptomer,
menikke nødvendig.
 Bankeøm over nyrelosjene.
 Behandling: Sengeleie. Antibiotika.
 Komplikasjon: UROSEPSIS
Urinretensjon
 Ute av stand til å late vannet, selv om
urinblæren er full
 Vanligvis hos menn (prostata)
 Kjenner blæra ved perkusjon og palpasjon av
magen.
 Behandling:




Varmt bad, forsøke å slappe av
Gi Morfin hvis store smerter
IKKE noe å drikke!
Hvis ikke hjelper på ½ time: Kateterisering!
Kateterisering - 1
 Utføres vanligvis av
lege!
 Av andre bare hvis
ingen annen
mulighet!
Kateterisering - 2
Liggende pasient – avkledt nedentil.
Åpne kateteret etter bruksanvisningen.
Sterile hansker!
Hold penis med venstre hånd – forhud trukket tilbake.
Vask sterilt glans og uretramunninen.
Ha bedøvelses-gel på kateterets siste 15 cm
Hold ovenfor gel-området.
Strekk penis oppover og trekk i retning av magen.
Før kateteret inn. En anelse motstand når du passerer
blæremunningen – ca 15-20 cm inne.
 Ikke bruk makt!
 Konsulter RADIO MEDICO så sant det går an!
 Fjern kateteret når urinflommen begynner å avta.









Akutt glomerulonefritt
 Urinmengden avtar
 Hevelse i anklene,
 Blek hud
 Sykdomsfølelse, smerte i ryggen,
hodpeine, feber, kortpust, kvalme,
oppkast.
 BLOD og EGGEHVITE i urin.
 Årsaker: toxiner, kjemisk forgiftning,
alkoholskader, brannskader m.m.
Kronisk glomerulonefritt
 Hevelse i anklene
 Hevelse under øynene
 Blek og deigaktig hud, sykdomsfølelse,
hodepine, kvalme, oppkast, redusert
urinmengde.
 NB! Viktig med urinundersøkelse!