Transcript Rundskriv skattedirektoratet

DIREKTØREN FOR SKATTEVESENET
Ligningsavdelingen
PMR-TA/WO
Rundskriv nr. 26/avd. I
Vedk. avgiftene til folketrygden
Oslo, 20 august 1975
Til ligningsmyndighetene, kommunekassererne m. fl.
SPØRSMÅL OM NÅR MUSIKERE/ORKESTRE ER Å ANSE SOM SELVSTENDIG
NÆRINGSDRIVENDE
1. Innledning
I skattedirektørens rundskriv nr. 17/avd. I vedkommende avgiftene til folketrygden, datert
13. november 1972 (ulv. 1972 side 706), er det gjort rede for Eidsivating lagmannsretts
dom ("Hybodommen") av 25. oktober 1972 (utv. 1972 side 635). Retten kom til at det forelå tjenesteforhold mellom musikerne og oppdragsgiveren og at det derfor skulle svares
arbeidsgiveravgift av og foretas skattetrekk i utbetalingene til musikerne.
Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett som avsa dom den 6. oktober 1973.
Dommen er inntatt i utv. 1973 side 570. Høyesterett kom til et annet resultat enn lagmannsretten, idet den fant at de angjeldende musikere gjennom sitt orkester drev selvstendig
næringsvirksomhet.
De i dommen omhandlede musikere hadde opptrådt som trio, kvartett eller kvintett med
instrumenter som er vanlige for fremførelse av moderne dansemusikk.
De hadde etter avtale med Hybo spilt på foreningens dansetilstelninger på forut bestemte tider for en bestemt
godtgjørelse:
Avtalene gjaldt gjerne for tidsrom på 2 á 3 måneder.
Innenfor den enkelte
gruppe var deltakerne likestillet, men lot seg representere overfor sine oppdragsgivere
med en, av og til to av deltakerne.
Repertoaret var gruppens valg.
Den måtte selv sørge
for å holde det på et breddenivå og så á jour som publikums krav ville tilsi. Etter også å
ha trukket frem en del andre momenter ved virksomheten uttalte førstvoterende i Høyesterett bl.a.:
"Samlet må dette etter mitt syn karakteriseres som selvstendig næringsvirksomhet,
Den enkelte gruppe driver en vedvarende, langvarig og regelmessig virksomhet,
rettet på økonomisk vinning. . . . . , .
De enkelte grupper driver sin virksomhet for egen regning i den forstand at de
gjennom de utgifter de må dekke til instrumentenes anskaffelse og vedlikehold,
uniformer, noter, transport osv, påvirker det økonomiske nettoresultat for deltakerne. Særlig vekt legger jeg på gruppens adgang til selv å sette inn vikarer etter
behov, det understreker sterkt engasjementets karakter av kjøp av musikkprestasjoner
ikke av tjenesteansettelser av de enkelte musikere."
Etter folketrygdlovens § § 16-3 og 6-4, første ledd, slik disse lyder etter lovendringen av
9. juni 1972, er det fra 1. januar 1973 sondringen mellom arbeidsgodtgjørelser i og utenfor
selvstendig næringsvirksomhet som er avgjørende for plikten til å svare arbeidsgiveravgift og
for om det skal svares medlemsavgift (pensjonsdelen) etter høyeste eller laveste sats.
Det er også denne sondring som er avgjørende for om det skal foretas forskuddstrekk i
godtgjørelsen. I praksis har det vist seg at spørsmålet om det foreligger selvstendig næringsvirksomhet har voldt særlig tvil når det gjelder musikere.
En musiker vil vanligvis bli ansett som selvstendig næringsdrivende når han driver en vedvarende virksomhet, for egen regning og med erverv for øye. Avgjørelsen må imidlertid
treffes etter en samlet vurdering av de foreliggende forhold. Med utgangspunkt i den nevnte
Høyesterettsdom skal skattedirektøren nedenfor under pkt. 2 peke på endel momenter som det
må legges vekt på ved vurderingen. Dommen angår direkte et spørsmål om avgiftsplikt for
tiden før 1. januar 1973, men særlig dens vurdering av næringsspørsmålet er fortsatt av
interesse etter lovendringen av 9. juni 1972.
- 2 2.
Momenter av betyding ved avgjørelsen av om det foreligger næringsvirksomhet
Hvis en musiker skal anses som selvstendig næringsdrivende, må hans virksomhet ha en
viss varighet, være av et ikke ubetydelig omfang og innebære en risiko for det økonomiske
resultat Et moment av betydning vil være om musikeren har instrumenter og annet utstyr
(forsterkere, transportmidler m. v.), og selv bærer visse utgifter f. eks. transportutgifter,
men avgjørende vil dette forhold ikke alltid være. Påtar vedkommende seg bare enkelts
mer tilfeldige oppdrag, foreligger det ikke selvstendig næringsvirksomhet:
Det er ikke noe vilkår at musikeren har musikkutøvelse som hovedbeskjeftigelse. En rekke
personer utøver musikk som bierverv i et så betydelig omfang at virksomheten må anses
som næring. Det var tilfellet i "Hybodommen" hvor musikerne hadde sine faste stillinger
i andre yrker. Det kan nok også forekomme at musikere, som er ansatt som sådanne i sitt
hovedyrke, tar egne engasjementer i fritiden i et slikt omfang at denne del av deres virksomhet må anses som næring, men dette vil høre til unntakene.
Selvstendig næring vil vanligvis bare foreligge når en musiker tar oppdrag hos forskjellige
oppdragsgivere.
Et fast engasjement på ubestemt tid vil derimot som regel falle utenfor
næringsbegrepet.
I slike 'tilfeller vil det i alminnelighet foreligge et tjenesteforhold:
Særlig gjelder det hvis oppdragsgiveren (f. eks. kaféen eller restauranten) også holder
instrumentene.
Det skal imidlertid pekes på at også engasjementer av lengre varighet,
f. eks. i 3-4 måneder eller over en sesong, kan være ledd i en næringsvirksomhet. Det
er neppe mulig å fiksere noen bestemt tidsgrense her. En ellers næringsdrivende musiker
vil også kunne bli ansett som selvstendig næringsdrivende selv om han gjennom nye avtaler
engasjeres av den samme oppdragsgiver.
Det siste var tilfellet i "Hybodommen" hvor
orkesteret ved gjentatte engasjementer å 2-3 måneder, spilte for samme oppdragsgiver i
flere år.
3.
Utøves næringsvirksomheten av musikeren eller orkesteret
I ”Hybodommen" kom retten til at det var den enkelte musiker om drev næringsvirksomhet
gjennom sin deltakelse i orkesteret.
Det forekommer også at orkesteret som sådant er
den næringsdrivende. Hvis det f.eks. er organisert som aksjeselskap, vil det være et
eget skattesubjekt. 1 andre tilfeller kan det være orkesterlederen som driver næringsvirksomheten. Hvis det kan være tvil om det er den enkelte musiker eller orkesterlederen
som er den næringsdrivende, bør det innhentes opplysninger ora hvordan overskuddet og
eventuelt tap fordeles.
4.
Lønnsoppgaveplikt
Oppdragsgiveren har plikt til å sende lønnsoppgave også når musikerne er selvstendig
næringsdrivende, forutsatt at han har krav på fradrag i inntekten for det utbetalte beløp eller
er en skattefri offentlig eller privat institusjon.
Oppdragsgiveren skal foreta innberetning
på hver enkelt :musiker, så sant det ikke er orkesterlederen som mottar og fordeler godt~
giørelsen.
I så. fall innberettes hele vederlaget på lederen, og denne har på sin side oppgaveplikt for utbetalingene til de enkelte musikere. Hvis orkesteret er et eget skattesubjekt
(organisert som aksjeselskap), innberettes beløpet på, dette. Orkestret har da oppgaveplikt
for utbetalingene til de enkelte medlemmer.
Den omstendighet at honorarer utbetales gjennom en impresario fritar ikke oppdragsgiveren for plikt til å sende lønnsinnberetning. Likeledes påhviler eventuell plikt til å
betale arbeidsgiveravgift fortsatt oppdragsgiveren.
Det salær som det vites at impresario vil beregne seg, kan i tilfelle bringes til fradrag i avgiftsgrunnlaget. Etter
sktl. 65/57, nr. 1, første ledds bokstav a, påhviler lønnsoppgaveplikten også dem som
foretar utbetalingen.
Inngivelse av dobbelt lønnsoppgave kan i slike tilfeller unnlates,
slik at oppgave bare leveres av den som må anses som den egentlige arbeidsgiver.
Om oppgaveplikten vises det for øvrig til 3. utgave av "Trekk- og lønnsoppgaveregler m.v.”,
utgitt av skattedirektøren i september 1973, med tillegg i rundskriv nr. 323/avd. I datert
10. juni 1974 (utv. 1974 side 390).
- 3 -
5.
Utenlandske musikere
Spørsmålet om plikt til å svare arbeidsgiveravgift avgjøres etter de samme retningslinjer
som angitt foran når det engasjeres utenlandske musikere. Det er uten betydning om det
foreligger plikt til å svare honoraravgift eller om vedkommende musiker er skattepliktig
til Norge.
6.
Plikt til å føre regnskap/noteringer
Det er hittil ikke gitt særlige regler om regnskapsføring når musikervirksomhet som
nevnt foran drives som næring.
Generelt gjelder imidlertid at personer som utøver næringsvirksomhet, har plikt til
sammen med selvangivelsen å sende inn årsoppgjør og utskrift av de konti som viser
hvordan bruttoinntekten er kommet frem, jfr. sktl. § 63/55, første ledd. Med hjemmel
i samme paragraf har Riksskattestyret fastsatt regler for innsendelse av årsoppgjør
som vedlegg til selvangivelsen. Etter disse regler er det fastsatt "alminnelig oppgjørsskjema" for personlige næringsdrivende.
Side 1 og 2 i dette skjema skal fyiles ut av
musikere som driver personlig næringsvirksomhet. De bør dessuten fylle ut side 3
og 4 (tap- og vinningskonto og balanse) når det passer. Dersom ikke sidene 3 og 4
fylles ut, skal den næringsdrivende vedlegge selvangivelsen særskilte oppstillinger over
tap- og vinningskonto og balanse som er minst like spesifisert som i oppgjørsskjemaet.
For å oppfylle disse kravene er det nødvendig for den næringsdrivende i det minste å føre
noteringer over alle næringens inntekter - med angivelse av oppdragsgiverens navn og
adresse - og utgifter som i nødvendig utstrekning må kunne dokumenteres.
Foruten til ligningskontorene er rundskrivet sendt direkte herfra til fylkesskattesjefene
skattefogdene, ordførerne, kommunekassererne og kommunerevisorene, fylkesmennene
er tilsendt fem eksemplarer hver hvorav fylkesrevisor og fylkeskasserer forutsettes levert
hver sitt eksemplar. Videre er rundskrivet sendt Norsk Hotell- og Restaurantforbund
og Norsk Musikerforbund.
Oslo, 20. august 1975
S. Fagernes
P. M. Reehorst