Samlevedtak - Studenttinget NTNU

Download Report

Transcript Samlevedtak - Studenttinget NTNU

UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER 1997-2012
Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59
14 44
Utdrag fra STi-referat over vedtak og utførelser.
STi-møte 01/97 (03.02)
«UU»-sak 1/97 Valg av Leder
Per Kristian Norddal ble foreslått som leder. Ingen andre ble fremmet. Han presenterte seg for forsamlingen, og
det ble deretter anledning til å stille spørsmål.
Per Kristian Norddal ble valgt som leder for UU ved akklamasjon. Ingen stemte imot.
Vedtak: Per Kristian Norddal ble valgt til leder for UU i valgperioden 01.01.97 til 31.12.97.
«UU»-sak 2/97 Valg av Nestleder
Kari Skogstad ble foreslått som Nestleder. Ingen andre kandidater ble fremmet. Hun presenterte seg selv for
forsamlingen, og det ble deretter gitt anledning til å komme med spørsmål.
Kari Skogstad ble valgt som nestleder ved akklamasjon. Ingen stemte imot.
Vedtak: Kari Skogstad ble valgt som Nestleder for UU i valgperioden 01.01.97 til 31.12.97.
«UU»-sak 3/97 Valg av 3 medlemmer til Arbeidsutvalg
Møteleder orienterte.
Kandidater som ble foreslått: Hilde Bøhn
Nina R. Kristoffersen
Odd Morten Hansen
Winifred Patricia Loum Ajok
Nina R. Kristoffersen og Hilde Bøhn ønsket ikke selv å stille til valg.
Patrik Pedersen kom med en oppfordring om at frie studenter burde stille til valg. Etter denne oppfordringen ble
det vedtatt 5 minutters pause.
Etter pausen ble følgende kandidater foreslått : Anders Finstad
Ingvild Overmo
Marianne Skår
Tilsammen 5 kandidater ble notert foreslått som medlemmer til arbeidsutvalget.
Etter en kort presentasjon åpnet møteleder for spørsmål.
Frode Lilledahl presenterte stemmeresultatene. 22 stemmer avgitt. 1,93 av stemmene var blanke.
Kandidatene fikk følgende antall av stemmene:
Ingvild Overmo 8,67
Odd Morten Hansen 8,53
Marianne Skår 7,33
Winifred Patricia Loum Ajok 3.8
Anders Finstad 3.47
Vedtak: Ingvild Overmoe, Odd Morten Hansen og Marianne Skår ble valgt til medlemmer av Arbeidsutvalget i
valgperioden 01.01.97-31.12.97. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa,
Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
«UU»-sak 4/97 Valg til «Velferdstinget»
Følgende kandidater ble foreslått som representanter til Velferdstinget:
Bjarne Solberg
Endre Jo Reite
Erlend Berg
Frank Robertsen
Gunnar Selleg
Janike Einerkjær
Patrik Pedersen
Pavel Sebastian Erlandsen
Ståle Olsen
Susanne Pettersen
Tiril J. G. Thompsen
Vidar Fjelde
Nina Kristoffersen og Hilde Bøhn foreslått, men ønsket ikke selv å stille til valg.
12 foreslåtte kandidater ble notert.
Møteleder ga hver av de tilsdedeværende kandidatene anledning til en kort presentasjon.
Det ble deretter åpnet for en kort spørsmålsrunde.
Susanne Pettersen fikk minst stemmer, men på grunn av kvoteringsregelen ble Susanne Pettersen valgt inn på
bekostning av Vidar Fjelde (0,582 stemmer).
Vedtak: Bjarne Solberg 0,903
Endre Jo Reite 4,693
Erlend Berg 3,355
Frank Robertsen 4,058
Gunnar Selleg 1,956
Janike Einerkjær 2,555
Patrik Pedersen 9,343
Pavel Sebastian Erlandsen 1,143
Ståle Olsen 3,546
Susanne Pettersen 0,510
Tiril J. G. Thompsen 6,184
ble valgt som representanter i Velferdstinget for valgperioden 01.01.97-31.12.97.
Møteleder foreslo at valg av vara ble utsatt til møte 4.12.96 på grunn av manglende oppmøte av kandidater.
Ingen innvendinger til dette notert.
UU-sak 05/97: Forretningsorden.
Vedtak: «Forretningsorden ble vedtatt med endringer, og tråtte i kraft umiddelbart.»
UU-sak 06/97: Møteplan.
Vedtak: «Møteplan ble godkjent uten endringer»
UU-sak 07/97: Fastsettelse av lønn/honorar.
Vedtak: «Enstemmig vedtatt med endringsforslag»
UU-sak 08/97: Fastsettelse av navn på organet.
Vedtak: «Studenttinget NTNU er det nye navnet på organet»
UU-sak 10/97: Varaordning til Velferdstinget. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse:
Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Vedtak: «Ved valg av vararepresentanter til Velferdstinget skal ordningen med listevara brukes. «UU» skal
velge 11 representanter til Velferdstinget. Dersom noen av NTNU´s faste representanter i VT trekker seg, vil
øverste vararepresentant rykke opp til fast plass.»
UU-sak 11/97: Valg til Velferdstinget.
Vedtak: «Hans Petter Fjæreide ble enstemming valgt inn i VT»
Vedtak: «Studenttinget NTNU gir AU fullmakt til å oppnevne eventuelle setterepresentanter til VT møtet
torsdag 6/2-97»
UU-sak 12/97: Kontrollkomité.
Vedtak: «Godkjent uten endringer»
UU-sak 13/97 Høringsuttalelse på prosjekt om damer og data
Det kom inn 15 forslag til vedtak.
Forslag 1: Ble fremmet av Henrik Malvik
«Stryke fra «vi vil heller se på det prinsipielle i saken» i avsnitt 4 til og med avsnitt 8»
Forslag 2: Ble fremmet av Kristian Tanum
«Beholde de 3 første avsnittet, endre 4 avsnitt til «Universitetsutvalget vil på grunn av det faktum at dette er en
sak som i hovedsak angår siv.ing-studentene ikke uttale oss om detaljene i prosjektet. Vi oppfordrer Kollegiet til
å vektlegge SiU´s høringsuttalelse.»»
Forslag 3: Ble fremmet av Anne Marit Holene
Tillegg til Kristian Tanums siste setning: «UU ønsker en dialog med universitetsledelsen om prinsipper for
forsvarlig saksbehandling som sikrer at studentenes stemme i fremtiden blir hørt.»
Forslag 4: Ble fremmet av Line Arild Sjo
Tillegg til 3.avsnitt etter siste linje: «En så viktig og prinsipiell sak krever en mer forsvarlig behandling, og burde
vært bedre dokumentert.»
Forslag 5: Ble fremmet av Ingvild Overmo
Foreslår at en del av første setning i 4 avsnitt strykes: «og det faktum at dette er en sak som i hovedsak berører
sivilingeniør studentene»
Forslag 6: Ble fremmet av Hilde Bøhn og Nina Ruth Kristoffersen
Foreslår at de 5 siste avsnittene strykes og at følgende føyes inn: UU ser det som viktig å presisere at det må
arbedes tettere ned på grunnskole/videregående nivå for å øke rekrutteringen til realfag. Men vi mener det må
igangsettes strakstiltak for å øke jenteandelen ved datateknikk. Dette innbefatter kjønnskvotering. Vi støtter
derfor forslaget om oppretting av et prøveprosjekt ved linjen for datateknikk ved NTNU, hvor det vil bli tatt opp
inntil 30 jenter i tillegg til det ordinære opptaket på 110 studenter.
Forslag 7: Ble fremmet av Ingvild Overmo
Stryk 6. avsnitt etter første setning og erstatt med: «Studenttinget NTNU er delt i synet på om kvotering er et
egnet virkemiddel for å nå de målene man setter seg.»
Forslag 8: Ble fremmet av Ingvild Overmo
Erstatte 1 setning i 7.avsnitt med: «Ved å innføre kvotering ønsker Studenttinget NTNU å påpeke at
fokuseringen på rekrutteringsarbeidet ikke må forsvinne.»
Forslag 9: Ble fremmet av Ingvild Overmo
Erstatte følgende i 2. setning i 7. avsnitt «framfor å iverksette brannslukking innen enkeltfag/emner» erstattes
med «og sette inn tiltak allerede i videregående skole».
Forslag 10: Ble fremmet av Erlend Berg
Føye til på slutten av 7. avsnitt: «Et eksempel på et slikt tiltak er å satse offensivt på å rekruttere jenter til realfag
i den videregående skolen. Studenttinget ved NTNU ønsker dessuten å vise til tidligere innspill fra SallT
vedrørende rekruttering av jenter til studier med lav kvinneandel.
Forslag 11: Ble fremmet av Erlend Berg
Føye til på slutten av 7. avsnitt: «Studenttinget ved NTNU ønsker å åpne for debatt rundt alternative tiltak som
egne jenteklasser uten særskilt opptaksgrenser; altså hvor jenter tas opp på lik linje med gutter, men får f.eks.
øvingsundervisning i egne grupper. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa,
Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Forslag 12: Ble fremmet av Ingvild Overmo
8. avsnitt strykes og erstattes med: «Studenttinget ved NTNU ønsker å støtte tilstrebelsene med å øke andelen av
det underrepresenterte kjønn på fagretninger der dette trengs. STi ønsker derfor å støtte prosjektet Damer og
Data som et prøveprosjekt. Vi forutsetter at prosjektet blir løpende evaluert og tett fulgt opp.
Forslag 13: Ble fremmet av Per Kristian Norddal
«Studenttinget ved NTNU gir leder fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i høringsuttalelsen om Damer og
Data».
Forslag 13: Ble fremmet av Endre Jo Reite
«Høringsuttalelsen omformes slik at forskjellen på øremerking og kjønnskvotering kommer klart frem».
Votering: 13 stemmer for heving av strek
Forslag 15: Ble fremmet av Marianne Skår
Beholde 1 setning i 6. avsnitt og legge til: «Studenttinget ved NTNU mener at kvotering er et godt egnet
virkemiddel for å nå de målene man setter seg», og å stryke avsnitt 7 og 8.
Det var ikke kommet inn noen endringsforslag på avsnitt 1 og 2, så de ble stående urørt.
Forslag 1: Fremmet av Henrik Malvik
Votering: 4 stemmer for, 11 stemmer imot og 6 avholdende
Vedtak: Forslag avvist
Forslag 2: Fremmet av Kristian Tanum
Votering: 9 stemmer for, 11 stemmer imot og 1 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 3: Fremmet av Anne Marit Holene ble trukket
Forslag 4: Fremmet av Line Arild Sjo
Votering: 18 stemmer for, 0 stemmer imot og 3 avholdende
Vedtak: Tillegg til 3.avsnitt etter siste linje: «En så viktig og prinsipiell sak krever en mer forsvarlig behandling,
og burde vært bedre dokumentert.»
Forslag 5: Fremmet av Ingvild Overmo
Votering: 8 stemmer for , 10 stemmer og 3 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 6: Fremmet av Hilde Bøhn og Nina Ruth Kristoffersen
Votering: 7 stemmer for, 14 stemmer imot
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 7: Fremmet av Ingvild Overmo
Votering: 7 stemmer for, 12 stemmer imot og 2 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 15: Fremmet av Marianne Skår
Votering: 7 stemmer for, 13 stemmer imot og 1 avholdende
Vedtak: Forslag avvist
Forslag 8: Fremmet av Ingvild Overmo
Votering: 7 stemmer for, 13 stemmer imot og 1 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 9: Fremmet av Ingvild Overmo
Votering: 8 stemmer for, 8 stemmer imot og 5 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 10: Fremmet av Erlend Berg
Votering: 10 stemmer for, 3 stemmer imot og 8 avholdende
Vedtak: Føye til på slutten av 7. avsnitt: «Et eksempel på et slikt tiltak er å satst offensivt på å rekrutere jenter til
realfag i den videregående skolen. Studenttinget NTNU ønsker dessuten å vise til tidligere innspill fra SallT
vedrørende rekruttering av jenter til studier med lav kvinneandel.
Forslag 11: Fremmet av Erlend Berg
Votering: 4 stemmer for, 8 stemmer imot og 9 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 12: Fremmet av Ingvild Overmo
Votering: 7 stemmer for, 14 stemmer imot
Vedtak: Forslaget avvist
Forslag 13: Fremmet av Per Kristian Norddal
Votering: 21 stemmer for
Vedtak: «Studenttinget ved NTNU gir leder fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i høringsuttalelsen om
Damer og Data». Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU.
Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Forslag 14: Fremmet av Endre Jo Reite
Votering: 4 stemmer for, 7 stemmer imot og 10 avholdende
Vedtak: Forslaget avvist
Helheten av høringen med de endringer som er vedtatt
Votering: 12 stemmer for, 7 stemmer imot og 2 avholdende
Vedtak: Høringuttalelsen ble vedtatt med de endringer som ble vedtatt på møtet
UU-sak 14/97 Nedsettelse av ad.hoc. grupper
Det ble fremmet et forslag fra Per Kristian Norddal om at AU får fullmakt til å supplere ad.hoc. gruppene.
Votering: Enstemmig vedtatt (20 stemmer)
Vedtak: AU har fullmakt til å supplere de 3 ad.hoc. gruppene
STi-møte 02/97 (13.02)
UU-sak 11/97 Valg til Velferdstinget
Vedtak: «Jørgen Stensvoll enstemmig innstilt som vara til Velferdstinget»
Vedtak: «AU i Studenttinget NTNU gis fullmakt til å utnevne vararepresentanter til Velferdstinget for perioden
1/1 - 31/12 1997»
STi-sak 13/97 Valg til Kontrollkomité
Vedtak: «Gunhild Rui ble valgt som leder i Kontrollkomitéen. Frode Lilledahl og Ståle Olsen ble valgt inn til
Kontrollkomitéen ved akklamasjon»
STi/sak 14/97 Valg til Sentralt Budsjettutvalg ved NTNU
Vedtak: «AU får fullmakt til å innstille vara til Sentralt Budsjettutvalg ved NTNU»
STi/sak 15/97 Budsjett 1997
Vedtak: «Saksbehandlers forslag ble enstemmig innstilt»
STi-møte 03/97 (27.02)
STi-sak 20/97 Idrettsbygget
Vedtak: «STi gikk enstemmig inn for saksbehandlers forslag til vedtak»
STi-sak 16/97 Samarbeidsavtale mellom STi og SU-siv.ing
Vedtak: «STi gikk inn for AU´s forslag til vedtak»
STi-sak 19/97 Suppleringsvalg
Vedtak: «STi gikk inn for saksbehandlers forslag til vedtak»
STi-sak 21/97 Valg til valgstyre
Vedtak: «Thor Are Helge, Kristel Helland-Hansen og Tor Åge Vårum ble valgt inn til Valgstyre ved
akklamasjon»
STi-sak 09/97 Suppleringsvalg AU
Vedtak: «Winifred Patricia Loum Ajok ble valgt inn i AU ved akklamasjon»
STi-sak 23/97 Informasjonsstrategi
Vedtak: «Enstemmig innstilt på saksbehandlers forslag»
STi-møte 04/97 (06.03) Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa,
Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
STi-sak 24/97 Reglementsendring
Vedtak: «Alle studenter som har betalt semesteravgift har stemmerett ved den valgkrets de er registrert. Den
enkelte student kan kun ha stemmerett ved en valgkrets.»
Vedtak: «Ved suppleringsvalget til HF-fakultetet våren 1997 brukes manntallsliste for våren 1997.»
Vedtak: «Ved valg til STi velges 3 varamedlemmer mer enn det ordinære antallet medlemmer fra hver
valgkrets. Varamedlemmene velges i nummerert rekkefølge.»
STi-møte 05/97 (13.03)
STi-sak 25/97 Utnevning til Det Sentrale Klagenemd ved NTNU
Vedtak:. «STi gikk enstemmig inn for utsette saken til neste STi-møte»
STi-møte 06/97 (03.04)
STi-sak 25/97 Utnevning til Den Sentrale Klagenemd
Kandidater: Elin Fredriksen
Knut Rist
Vara kandidater:Hans Kristian Sundt
Odd Harald Kvammen
Votering: Kandidatene ble valgt ved akklamasjon
STi-sak 27/97 Utnevning til Programstyret for Fellesemnet
Kandidater: Patrik Pedersen
Mona Døvik
Håvard Ravn Ottesen
Votering: Kandidatene ble valgt ved akklamasjon
STi-sak 28/97 Endring av Forretningsorden
Vedtak: «Referat fra MSU, SU-APB, SU-Cand.scient, SU-HSV, SU-Siv.ing og Velferdstinget»
STi-sak 30/97 Godkjenning av regnskap SallT-96
Vedtak: «Studenttinget NTNU godkjenner nøkkeltallene i vedlagt regnskap forutsatt ingen større endringer etter
godkjennelse av revisor»
STi-sak 23/97 Informasjonsstrategi
Hovedmål i informasjonsstrategien blir da lydende:
«Studenttinget (STi) skal jobbe for at studenter og ansatte tilknyttet NTNU skal få bedre kjennskap til STi, og
aktuelle saker det jobbes med. Dette for å øke kunnskap om, og engasjement for studentdemokratiet, særlig blant
studentene.»
Delmålene i informasjonsstrategien blir da lydende:
STi skal jobbe for å bedre kontakten med studentpolitiske organ, administrasjonen ved NTNU og NSU.
STi skal ha faste rutiner for å gjøre informasjon lett tilgjengelig for studenter og andre interesserte.
Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59
14 44
STi skal gjøre sakene vi jobber med kjent, for å engasjere studentene å komme med innspill.
STi skal legge forholdene til rette slik at det blir lettere for alle studentene å komme med innspill til
hvordan STi jobber, og hvilke saker vi bør ta opp.
STi skal jobbe for å øke rekrutteringen til studentdemokratiet.
STi-møte 07/97 (28.04)
STi-sak 32/97 Fellesemnet
Nestleder orienterte om saken.
Programstyret for Fellesemnet vil gjerne at STi skal komme med innspill angående eksamensform.
Det kom inn 2 nye forslag til vedtak i tillegg til de som ble utlevert.
Forslag 8: Fremmet av Marit Stranden og Erlend Berg.
«Fellesemnet igangsettes høsten 97 for siv.ing studenter, og våren 98 for de frie studentene»
Forslag 9: Fremmet av Marianne Skår.
«Skriftlig eksamen i modul 1 og (individuell) hjemme eksamen i modul 2»
Først ble det stemt over opprettholdelsen av forslagene.
Forslag 1, 2, 3, 7 og 9 ble opprettholdt, mens forslag 4, 5 og 6 ble strøket.
Møteleder redgjorde for stemme sekvensen.
Deretter ble det gått til votering over forslag 3 mot forslag 2.
Votering: 12 stemmer for, 9 stemmer mot og 1 avholdende.
Vedtak: «Skriftlig eksamen i begge moduler, samt at prosjektarbeidet i Modul 2 teller X% av karakteren i
Modul 2.»
Deretter ble det gått til votering over obligatoriske seminar mot ikke obligatoriske seminar.
Votering: 4 stemmer for, 17 stemmer mot og 1 avholdende.
Vedtak: «STi er ikke for obligatoriske seminar»
Til slutt ble det gått til votering over forslag 8.
Votering: 17 stemmer for, 1 stemme mot og 4 avholdende.
Vedtak: «Fellesemnet igangsettes høsten 97 for siv.ing studenter, og våren 98 for de frie studentene»
STi-sak 23/97 Informasjonsstrategi
Odd Morten Hansen orienterte angående saken.
Det ble oppfordret til å ta med Zenter under media, eller så kom det inn 1 tilleggsforslag som ble fremmet av
Erlend Berg.
Forslag 1: tillegg under nest siste punkt til vedtak: «AU skal jevnlig utarbeide informasjonsskriv om aktiviteter i
STi/Kollegiet. Skrivene deles ut til STi representantene på STi-møtene, slik at disse kan henge dem opp på
fakultetsvise tavler»
Votering: Enstemmig vedtatt
Vedtak: «AU skal jevnlig utarbeide informasjonsskriv om aktiviteter i STi/Kollegie. Skrivene deles ut til STi
representantene på STi-møtene, slik at disse kan henge dem opp på fakultetsvise tavler»
Det ble gått til votering over dokumentet.
Votering: Godkjent ved akklamasjon
Vedtak: «STi godkjente informasjonsstrategien med de endringer som ble vedtatt på møtet»
STi-sak 31/97 Studentutveksling
Winifred Patricia Ajok Loum redgjorde for saken. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse:
Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Votering: Godkjent ved akklamasjon
Vedtak: «Dokumentet godkjent uten endringer»
STi-møte 08/97 (22.05)
STi-sak 34/97 Økonomireglement
Det kom inn 1 tilleggsforslag til vedtak.
Forslag 1: Fremmet av Ove Rekstad.
Tillegg under pkt. 2.1.8. «Sekretær gies passasjer tillegg tilsvarende offentlige satser. For AU- medlemmer gies
ikke passasjer tillegg. Det gies ikke refundsjon av faktiske utgifter.»
Votering: 5 stemmer for, 10 stemmer mot og 3 avholdende
Forslaget falt
Det ble gått til votering over dokumentet.
Votering: 17 stemmer for og 1 avholdende
Vedtak: «STi godkjente økonomireglementet uten endringer»
STi-sak 35/97 Valgordning til Kollegiet og Kollegierådet
Nestleder redgjorde for saken.
Votering: 15 stemmer for og 3 avholdende
Vedtak: «Studenttinget NTNU går inn for at det avholdes urnevalg når det skal velges studentrepresentanter til
Kollegiet. Ved valg av studentrepresentanter til Kollegierådet skal Studenttinget NTNU være valgforsamling.»
STi-sak 36/97 Evaluering av Senerordningen
Leder redgjorde for saken.
Det kom inn 2 forslag til vedtak.
Forslag 1: Fremmet av Marianne Berge Skår.
Erstatte AU sitt forslag med: «STi foreslår at det opprettes en egen administrativ enhet i tilknytning til
tverrfaglige prosjekter og senter. Senter for Kvinneforskning, senter for Teknologi og Samfunn og senter for
Miljø og Utvikling knyttes opp imot denne»
Forslag 2: Fremmet av Odd Morten Hansen.
Tillegg til AU sitt forslag: «Det bør opprettes en sentral pott med midler for å stimulere til tverrfaglig
samarbeid»
Det ble gått til votering over forslag 1:
Votering: 7 stemmer for, 9 stemmer imot og 2 avholdende
Forslaget falt.
Det ble gått til votering over forslag 2.
Votering: 8 stemmer for, 6 stemmer imot og 4 avholdende
Vedtak: «Det bør opprettes en sentral pott med midler for å stimulere til tverrfaglig samarbeid»
Det ble gått til votering over helheten.
Votering: 10 stemmer for, 4 stemmer imot og 4 avholdende
Vedtak: «Senter for kvinneforskning, Senter for teknologi og samfunn og Senter for miljø og utvikling bør
organiseres innen rammene av fakultetene / instituttene ved NTNU. Vitenskapelig personale ved sentrene må
overføres til de fakultet og institutt hvor de naturlig hører hjemme.
NTNU må sørge for at det blir lettere å samarbeide om prosjekter på tvers av fakulteter og institutter.
Det bør opprettes en sentral pott med midler for å stimulere til tverrfaglig samarbeid.»
STi-sak 37/97 Rekrutteringsarbeidet ved NTNU Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse:
Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Nestleder redgjorde for saken.
Det kom inn 12 forslag til vedtak.
Forslag 1: Fremmet av Nina R. Kristoffersen.
Stryke hele det siste avsnittet under innledning.
Forslag 2: Fremmet av Erlend Berg og Ove Rekstad.
Stryke hele første avsnitt under målgrupper.
Forslag 3: Fremmet av Nina R. Kristoffersen
Bytte om avsnittene under målgrupper slik at det blir:
Primærmålgruppen for det generelle rekrutteringsarbeidet er elever og rådgivere i den videregående skolen. For
rekrutteringen til profesjonsstudiene er også elever og rådgivere i ungdomsskolen en primærmålgruppe.
Bakgrunnen for dette er at det er viktig å informere om de særkrav disse studiene setter utover generell
studiekompetanse på et tidlig tidspunkt.
En del av studentene ved NTNU rekrutteres fra de regionale høgskolene. Dersom NTNU har attraktive og
anerkjente fagmiljøer, vil rekrutteringen fra høgskolesektoren gå mer av seg selv. For å sikre seg studenter fra
høgskolene bør NTNU konsentrere seg om å vise hvilke studietilbud en har ved universitetet.
NTNU har et nasjonalt ansvar for å forvalte siv.ing.-graden, noe som også må gjenspeiles i det
rekrutteringsarbeidet som gjøres. Dette er også nevnt i Strategisk plan for studentrekruttering 1996/97, men det
er ikke gjennomført i praksis. På landsbasis bør NTNU hovedsakelig fokusere på studietilbudene NTNU gir
innen teknologi og naturvitenskap. Når det gjelder det rekrutteringsarbeidet som drives i regionen er det viktig at
NTNU presenterer hele studietilbudet som gis ved universitetet.
I tillegg til det arbeidet som gjøres for å sikre rekrutteringen de nærmeste årene, er det viktig at NTNU, som et
teknisk-naturvitenskapelig universitet, bidrar aktivt til å bedre rekrutteringsgrunnlaget til teknologi- og
realfagsstudiene i Norge. Dette kan gjøres ved å bedre undervisningen innen realfagene i skoleverket.
Målgruppen for denne typen arbeid er lærere i grunn- og videregående skoler.
Forslag 4: Fremmet av Erlend Berg og Ove Rekstad.
Under målsetninger skal det etter siste setning i første avsnitt skal det stå: «NTNU har et nasjonalt ansvar for å
forvalte siv.ing-graden, noe som også gjenspeiles i det rekrutteringsarbeidet som gjøres.»
Forslag 5: Fremmet av Erlend Berg og Ove Rekstad.
Mellom første og andre avsnitt under målsetninger: «Rekrutteringsarbeidet til samfunns- vitenskapelige,
humanistiske og kunstfaglige utdanninger ved universitetet må intensiveres. Det er viktig at disse miljøene får
utvikle seg, og at de får god søkning til studieplassene. En må motvirke den usynligjøring av disse miljøene som
ligger i universitetets navn.»
Forslag 6: Fremmet av Nina R. Kristoffersen
Omrokkering av 2 og 3 avsnitt under målsetninger slik at det blir:
Ved en del av studiene på universitetet er det en overvekt av det ene kjønn. For å gjøre noe med dette er det
viktig at man også i rekrutteringsarbeidet legger vekt på å få en jevnere fordeling mellom kjønnene i de enkelte
studiemiljøene.
Det blir stadig færre som velger fordypning innen realfagene på videregående skoler. Dette medfører at en får
dårligere rekrutteringsgrunnlag til studiene innen teknologi og realfag. Et ledd i prosessen for å skaffe seg godt
kvalifiserte søkere til teknologi og realfagene, vil være å øke interessen og kompetansen på realfagene i
skoleverket.
Forslag 7: Fremmet av Mona K. Døvik
Tillegg til første avsnitt under tiltak: «Studenttinget NTNU håper at Studieavdelingen vil se nærmere på en slik
ordning, og trekke vekster på den erfaringen som finnes ved de enheter som allerede praktiserer en slik ordning.»
Forslag 8: Fremmet av Kristian Tanum. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121,
Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Stryke 2, 3 og 4 setning i 2 avsnitt under tiltak og erstatte med: «Studenttinget NTNU mener at NTNU må ha en
brosjyre som presenterer alle studietilbudene ved universitetet. I tillegg bør fakultetene oppfordres til å lage
utdypende brosjyrer for sine fagområder.»
Forslag 9: Fremmet av Endre Jo Reite.
Stryke 4 setning i 2 avsnitt under tiltak.
Forslag 10: Fremmet av Erlend Berg og Ove Rekstad.
Stryke 8 og 9 avsnitt under tiltak og erstatte dem med: «Studenttinget NTNU mener at alle studentmiljøene bør
representeres når studentene sendes ut på skolebesøk. Spesielt viktig er det at det nasjonale ansvaret for
sivilingeniørutdanningen ivaretas, og at en fokuserer på å rekruttere ikke-teknologiske studenter fra andre
landsdeler. De ikke-teknologiske fagmiljøene må ikke reduseres til en slags distrikshøyskole for Trondheimsregionen. Etter vår mening skal kvinnelige studenter ha fortrinnsrett til å presentere studier som har lav
jenteandel.»
Forslag 11: Fremmet av Marit Stranden og Anders G. Finstad.
Erstatte nest siste setning i avsnitt 11 under tiltak med: «NTNU bør satse på lærerutdanning i realfag.»
Forslag 12: Fremmet av Odd Morten Hansen.
Nytt avsnitt under avsnitt 11 under tiltak: «Studenttinget NTNU mener at NTNU bør gå inn for at linjene
gjenninnføres i den videregående skolen.»
Møteleder satte strek og orienterte om hvordan voteringen ville skje.
Forslag 1 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 5 stemmer for, 13 stemmer imot.
Forslaget falt
Forslag 2 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 7 stemmer for, 9 stemmer imot og 2 avholdende.
Forslaget falt.
Forslag 3 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 16 stemmer for, 1 stemmme imot og 1 avholdende.
Vedtak:Målgrupper
Primærmålgruppen for det generelle rekrutteringsarbeidet er elever og rådgivere i den videregående skolen. For
rekrutteringen til profesjonsstudiene er også elever og rådgivere i ungdomsskolen en primærmålgruppe.
Bakgrunnen for dette er at det er viktig å informere om de særkrav disse studiene setter utover generell
studiekompetanse på et tidlig tidspunkt.
En del av studentene ved NTNU rekrutteres fra de regionale høgskolene. Dersom NTNU har attraktive og
anerkjente fagmiljøer, vil rekrutteringen fra høgskolesektoren gå mer av seg selv. For å sikre seg studenter fra
høgskolene bør NTNU konsentrere seg om å vise hvilke studietilbud en har ved universitetet.
NTNU har et nasjonalt ansvar for å forvalte siv.ing.-graden, noe som også må gjenspeiles i det
rekrutteringsarbeidet som gjøres. Dette er også nevnt i Strategisk plan for studentrekruttering 1996/97, men det
er ikke gjennomført i praksis. På landsbasis bør NTNU hovedsakelig fokusere på studietilbudene NTNU gir
innen teknologi og naturvitenskap. Når det gjelder det rekrutteringsarbeidet som drives i regionen er det viktig at
NTNU presenterer hele studietilbudet som gis ved universitetet.
I tillegg til det arbeidet som gjøres for å sikre rekrutteringen de nærmeste årene, er det viktig at NTNU, som et
teknisk-naturvitenskapelig universitet, bidrar aktivt til å bedre rekrutteringsgrunnlaget til teknologi- og
realfagsstudiene i Norge. Dette kan gjøres ved å bedre undervisningen innen realfagene i skoleverket.
Målgruppen for denne typen arbeid er lærere i grunn- og videregående skoler.
Forslag 4 ble trukket.
Forslag 5 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 11 stemmer for, 3 stemmer imot og 4 avholdende Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen
Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Vedtak: «Rekrutteringsarbeidet til samfunnsvitenskapelige, humanistiske og kunstfaglige utdanninger ved
universitetet må intensiveres. Det er viktig at disse miljøene får utvikle seg, og at de får god søkning til
studieplassene. En må motvirke den usynligjøring av disse miljøene som ligger i universitetets navn.»
Forslag 6 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 9 stemmer for, 6 stemmer imot og 3 avholdende.
Vedtak: Ved en del av studiene på universitetet er det en overvekt av det ene kjønn. For å gjøre noe med dette er
det viktig at man også i rekrutteringsarbeidet legger vekt på å få en jevnere fordeling mellom kjønnene i de
enkelte studiemiljøene.
Det blir stadig færre som velger fordypning innen realfagene på videregående skoler. Dette medfører at en får
dårligere rekrutteringsgrunnlag til studiene innen teknologi og realfag. Et ledd i prosessen for å skaffe seg godt
kvalifiserte søkere til teknologi og realfagene, vil være å øke interessen og kompetansen på realfagene i
skoleverket.
Etter denne avstemningen gikk Camilla Coldevin, slik at det kun ble 17 representanter med stemmerett på resten
av møtet.
Forslag 7 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 14 stemmer for, 1 stemme imot og 3 avholdende
Vedtak: «Studenttinget NTNU håper at Studieavdelingen vil se nærmere på en slik ordning, og trekke vekster på
den erfaringen som finnes ved de enheter som allerede praktiserer en slik ordning.»
Forslag 8 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 13 stemmer for, 1 imot og 3 avholdende
Vedtak: «Studenttinget NTNU mener at NTNU må ha en brosjyre som presenterer alle studietilbudene ved
universitetet. I tillegg bør fakultetene oppfordres til å lage utdypende brosjyrer for sine fagområder.»
Forslag 9 ble satt opp mot forslag 8.
Votering: 4 stemmer for, 12 stemmer imot og 1 avholdende.
Forslaget falt.
Forslag 10 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 10 stemmer for, 5 stemmer imot og 2 avholdende.
Vedtak: «Studenttinget NTNU mener at alle studentmiljøene bør representeres når studentene sendes ut på
skolebesøk. Spesielt viktig er det at det nasjonale ansvaret for sivilingeniørutdanningen ivaretas, og at en
fokuserer på å rekruttere ikke-teknologiske studenter fra andre landsdeler. De ikke- teknologiske fagmiljøene må
ikke reduseres til en slags distrikshøyskole for Trondheims- regionen. Etter vår mening skal kvinnelige studenter
ha fortrinnsrett til å presentere studier som har lav jenteandel.»
Forslag 11 ble satt opp mot forslaget til AU.
Votering: 11 stemmer for, 5 stemmer imot og 2 avholdende
Vedtak: «NTNU bør satse på lærerutdanning i realfag.»
Det ble gått til votering over forslag 12.
Votering: 6 stemmer for og 11 stemmer imot.
Forslaget falt.
Erlend Berg foreslo å heve strek.
Votering: 9 stemmer for og 8 stemmer imot.
Forslaget falt da det ikke fikk 2/3 flertall.
Det ble gått til votering over helheten i dokumentet med de endringer som var vedtatt.
Votering: 15 stemmer for og 2 stemmer imot.
Vedtak: «Dokumentet ble vedtatt med de endringer som var gjort på møtet.»
Dokumentet ble lydende slik:
Innledning
For NTNU er det viktig å få godt kvalifiserte søkere til studiene ved universitetet. For å sikre dette må
rekrutteringsarbeidet drives effektivt og være en sterkt prioritert oppgave ved universitetet. Studenttinget NTNU
Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
De siste årene har det vært en sviktende rekruttering innen realfagene. Dette gjør at man innen teknologi- og
realfagene stadig får færre søkere. Dette er en problemstilling NTNU, med hovedprofil innen teknologi og
naturvitenskap, må ta alvorlig.
Ut fra dette bør rekrutteringsarbeidet til NTNU deles i to; en må for det første drive med generelt
studentrekrutteringsarbeid til universitetet. Samtidig er det viktig at NTNU bidrar til å sette realfagene på
dagsorden i skoleverket, slik at man i framtiden sikrer et godt rekrutteringsgrunnlag til teknologi- og realfagene.
Målgrupper
Primærmålgruppen for det generelle rekrutteringsarbeidet er elever og rådgivere i den videregående skolen. For
rekrutteringen til profesjonsstudiene er også elever og rådgivere i ungdomsskolen en primærmålgruppe.
Bakgrunnen for dette er at det er viktig å informere om de særkrav disse studiene setter utover generell
studiekompetanse på et tidlig tidspunkt.
En del av studentene ved NTNU rekrutteres fra de regionale høgskolene. Dersom NTNU har attraktive og
anerkjente fagmiljøer, vil rekrutteringen fra høgskolesektoren gå mer av seg selv. For å sikre seg studenter fra
høgskolene bør NTNU konsentrere seg om å vise hvilke studietilbud en har ved universitetet.
NTNU har et nasjonalt ansvar for å forvalte siv.ing.-graden, noe som også må gjenspeiles i det
rekrutteringsarbeidet som gjøres. Dette er også nevnt i Strategisk plan for studentrekruttering 1996/97, men det
er ikke gjennomført i praksis. På landsbasis bør NTNU hovedsakelig fokusere på studietilbudene NTNU gir
innen teknologi og naturvitenskap. Når det gjelder det rekrutteringsarbeidet som drives i regionen er det viktig at
NTNU presenterer hele studietilbudet som gis ved universitetet.
I tillegg til det arbeidet som gjøres for å sikre rekrutteringen de nærmeste årene, er det viktig at NTNU, som et
teknisk-naturvitenskapelig universitet, bidrar aktivt til å bedre rekrutteringsgrunnlaget til teknologi- og
realfagsstudiene i Norge. Dette kan gjøres ved å bedre undervisningen innen realfagene i skoleverket.
Målgruppen for denne typen arbeid er lærere i grunn- og videregående skoler.
Målsetninger
Det overordnede målet for all rekrutteringsvirksomhet ved NTNU bør etter Studenttinget NTNUs mening være å
sikre seg godt kvalifiserte studenter til universitetet. Det er viktig å fokusere på posisjonen som Norges ledende
utdanningsinstitusjon innen teknologi og realfag. På denne måten kan en få fram hva som skiller oss fra de andre
universitetene og høgskolene, og dermed hvorfor en framtidig student skal søke seg akkurat hit.
Rekrutteringsarbeidet til samfunnsvitenskapelige, humanistiske og kunstfaglige utdanninger ved universitetet må
intensiveres. Det er viktig at disse miljøene får utvikle seg, og at de får god søkning til studieplassene. En må
motvirke den usynligjøring av disse miljøene som ligger i universitetets navn.
Ved en del av studiene på universitetet er det en overvekt av det ene kjønn. For å gjøre noe med dette er det
viktig at man også i rekrutteringsarbeidet legger vekt på å få en jevnere fordeling mellom kjønnene i de enkelte
studiemiljøene.
Det blir stadig færre som velger fordypning innen realfagene på videregående skoler. Dette medfører at en får
dårligere rekrutteringsgrunnlag til studiene innen teknologi og realfag. Et ledd i prosessen for å skaffe seg godt
kvalifiserte søkere til teknologi og realfagene, vil være å øke interessen og kompetansen på realfagene i
skoleverket.
Tiltak
Studenttinget NTNU synes det er svært viktig at man i rekrutteringsarbeidet bruker studentene aktivt, slik at man
får med studentperspektivet i arbeidet. Det er ikke så mange år siden studentene selv var søkere til universitetet,
og dette gjør at studentene kan ha mange nyttige erfaringer og innfallsvinkler til rekrutteringsarbeidet. Det er
foreslått å opprette egne stud.ass-stillinger innen rekruttering. Studenttinget NTNU håper at Studieavdelingen vil
se nærmere på en slik ordning, og trekke vekster på den erfaringen som finnes ved de enheter som allerede
praktiserer en slik ordning.
Det er viktig at det informasjonsmaterialet som blir sendt ut er god og gir riktig informasjon om studietilbudene
ved universitetet. Studenttinget NTNU mener at NTNU må ha en brosjyre som presenterer alle studietilbudene
ved universitetet. I tillegg bør fakultetene oppfordres til å lage utdypende brosjyrer for sine fagområder. Ved
eventuelle satsninger på visse fagområder bør det produseres eget informasjonsmateriell til bruk i
rekrutteringsvirksomheten.
I tillegg til de rent faglige aspektene, bør informasjonsmateriellet også presentere de sosiale aspektene ved
studenttilværelsen. Det er viktig å få fram at Trondheim er den beste studentbyen i Norge. I
rekrutteringsbrosjyrene bør man fokusere på betydningen av at studentmiljøet er god. En må vise at NTNU kan
tilby et godt helhetlig læringsmiljø. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa,
Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
For å sikre seg at det materiellet som blir sendt ut passer til målgruppen bør man teste det ut på en liten, men
representativ del av målgruppen. Det er dessuten viktig at alt tekstmateriale forfattes og kvalitetssikres i
fagmiljøene og hos de opptaksansvarlige.
Studenttinget NTNU synes det er viktig at informasjon om studietilbudene ligger lett tilgjengelig på
hjemmesiden til NTNU.
Alt informasjonsmateriell fra NTNU til ungdomsskoler, videregående skoler, høgskoler arbeidskontor og
aktuelle militærforlegninger bør sendes samlet i en forsendelse. I enkelte tilfeller kan det være lurt å sende
informasjonsmateriell om spesielle fagområder direkte til faglærere i den videregående skolen. På denne måten
kan man nå ut til den aktuelle målgruppen på en enkel måte.
Man har gode erfaringer med å sende NTNU-studenter på besøk i videregående skoler. Dette er en ordning som
må videreføres og forbedres i framtiden. I dag har man avgangselevene som målgruppe, men man bør vurdere å
gå mer aktivt ut mot de som går i 1. klassen på videregående skoler. For å sikre god rekruttering til studier med
opptakskrav ut over generell studiekompetanse, er det viktig at elevene tidlig får informasjon om de særkravene
som settes for opptak. På denne måten kan man minske muligheten for at elevene tar fagvalg som de senere vil
angre på.
Studenttinget NTNU mener at alle studentmiljøene bør representeres når studentene sendes ut på skolebesøk.
Spesielt viktig er det at det nasjonale ansvaret for sivilingeniørutdanningen ivaretas, og at en fokuserer på å
rekruttere ikke-teknologiske studenter fra andre landsdeler. De ikke-teknologiske fagmiljøene må ikke reduseres
til en slags distrikshøyskole for Trondheims-regionen. Etter vår mening skal kvinnelige studenter ha fortrinnsrett
til å presentere studier som har lav jenteandel.
Hvert år arrangeres det større utdanningsmesser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. På disse messene bør
man presentere det mangfoldet av studietilbud en har ved universitetet. Det er viktig at studenter fra de største
fagmiljøene/ studiekulturene på NTNU bemanner standen til NTNU på utdanningsmessene.
Det er mange ting som kan gjøres for å øke interessen for realfag i skoleverket. Studenttinget NTNU mener at
NTNU bør legge til rette for at undervisningen innen disse fagene forbedres. På kort sikt bør NTNU lage tips- /
oppskriftshefter til enkle forsøk lærerene kan utføre i sin klasse. Man kan også tenke seg løsninger der
lærerkrefter eller studenter fra NTNU er gjesteforelesere i grunn- og videregående skole. Ved slik undervisning
bør man vise teorien i praksis gjennom konkrete og morsomme forsøk. NTNU bør satse på lærerutdanning i
realfag. Det vil også være aktuelt å tilby spesielle etterutdanningskurs av kortere eller lengre varighet innen
realfagene.
I dag er det mange skoleklasser som besøker NTNU. Vi synes at universitetet bør gå ut å tilby ferdige
«pakkeløsninger» til skoler som ønsker å besøke oss. Det er også mange elever som besøker universitetet på de
åpne dagene som har vært arrangert. Studenttinget NTNU mener dette er arrangement som må videreføres i
framtiden.
I sommer åpner Vitensenteret i Trondheim. Etter Studenttinget NTNUs mening er dette et flott tiltak, som bør
benyttes aktivt i rekrutteringsarbeidet. Dersom NTNU har besøk av skoleklasser bør en omvisning på
Vitensenteret være en del av det programmet som tilbys. Informasjonsmateriell om NTNUs studietilbud innen
teknologi og realfag bør også være lett tilgjengelig i lokalene til det nye senteret.
Studenttinget NTNU mener at Studieavdelingen bør følge opp en del av søkerene til universitetet, både de som
takker ja og nei til en studieplass. Det vil være svært interessant å vite hva som er avgjørende for valg av
studieplass. Gjennom slike undersøkelser kan en også få signaler om hvilke rekrutteringstiltak som er vellykket.
Resultatene av analyser av denne typen vil være av stor betydning i det videre rekrutteringsarbeidet ved
universitetet. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73
59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Utdrag fra STi-referat over vedtak og utførelser.
STi-møte 11/97 (08.09)
STi-sak 38/97 Valg til SEUT og Budsjettutvalget
Vedtak: «Mari Belgum ble valgt inn i Budsjettutvalget ved akklamasjon»
Det kom inn 1 forslag til vedtak fra Frode Lilledahl
Forslag: «STi velger Mari Belgum som ny vararepresentant i Budsjettutvalget for perioden 09.09.97- 31.12.97,
med opprykk som fast representant fra 01.01.98-30.06.98. Lisbeth Evensen rykker opp som fast representant for
perioden 09.09.97-31.12.97.
Forslaget ble vedtatt ved akklamasjon
Vedtak: «Ståle Olsen og Håvard Ravn Ottesen ble valgt inn til SEUT ved akklamasjon»
Vedtak: «STi får fullmakt til å supplere den manglende kandidaten i SEUT»
Vedtak: «AU for STi får fullmakt til å velge inn vara kandidater i SEUT»
STi-sak 39/97 Valg til valgstyret
Vedtak: «Ole Jørgen Rød og Inge Haarstad ble valgt inn til Valgstyret ved akklamasjon»
Vedtak: «AU for STi får fullmakt til å supplere den manglende kandidaten i Valgstyret»
STi-sak 42/97 Karaktersetting i Fellesemnet
Vedtak: «Inntil etablering av nytt, felles karaktersystem ved NTNU, benyttes de karaktersystem som råder ved
de allmennvitenskapelige studieretninger for
karaktersetting av eksamen i Fellesemnet»
STi-sak 40/97 Studiefinansiering
Dokumentet ble da lydende slik:
Generelt
Studenttinget NTNU mener at:
Lånekassens informasjonsarbeid og kundeservice må bedres.
regelverket i Lånekassen må forenkles slik at det blir mer oversiktlig og forståelig for studentene.
tilgjengeligheten til Lånekassen må forbedres, spesielt ved semesterstart.
behandlingstiden for klagesaker i Lånekassen må reduseres.
det bør utredes fullstendige alternativer til dagens studiefinansiering på Regjeringsnivå, såvel som i
NSU.
Det nedsettes en komite med representanter fra Studentersamfundet og Studenttinget som utarbeider
retningslinjer for studentenes ønsker i forhold til studiefinansiering.
Studiefinansiering i utdanningsfasen
Studenttinget NTNU skal jobbe for at:
stipendandelen heves til 30% ved budsjettbehandlingene høsten 1997.
kostnadsnormen heves slik at etterslepet tas igjen i løpet av en 2 års periode.
grensen for inntekt ved siden av studiene økes til minimum 4 000, pr. mnd.
reduksjon av støtte må gjøres på grunnlag av den aktuelle formuen.
Tilbakebetalingsfasen
Studenttinget NTNU skal jobbe for at:
Lånekassen innfører et system der studielånsrenten bestemmes ut fra statens innlånsrente, tilsvarende
det systemet man har i Husbanken i dag.
det med det nye systemet er mulig å velge mellom flytende rente og bundet renten over 5 år.
studentene ikke skal dekke Lånekassens administrasjonskostnader.
INTB ordningen forbedres kraftig, eller erstattes med andre ordninger som oppfyller intensjonene bak
INTB bedre.
Lånekassen gir bedre informasjon om tilbakebetalingsfasen til sine kunder. Denne informasjonen må
komme tidlig, helst før studentene avslutter sin utdanning.
Studentene må få tilbud om å starte tilbakebetalingen med en gang etter endt utdanning. Der bør det
opplyses om hva det vil koste dersom man utsetter tilbakebetalingen.
Lånekassen må gå ut med informasjon om renteendring så snart beregningen av innlånsrente foreligger
for å gi studentene en størst mulig grad av forutsigbarhet.
STi-sak 41/97 Instruks for Arbeidsutvalget
Instruksen for Arbeidsutvalget ble da lydende:
Instruks for Arbeidsutvalget i Studenttinget NTNU
§1 Generelt
§1.1 Fravikelighet
Denne arbeidsinstruks viker for Reglement for Studenttinget NTNU, Forretningsorden for Studenttinget NTNU og
Økonomireglement for Studenttinget NTNU.
§1.2 Møtehyppighet
Arbeidsutvalget bestemmer selv sin møteplan. Det skal innkalles til ekstraordinært møte i arbeidsutvalget dersom
minst ett av arbeidsutvalgets medlemmer krever det.
§1.3 Innkallelse
Arbeidsutvalget avtaler selv dato og tidspunkt for det enkelte møte. Studenttingets leder har ansvaret for at alle
arbeidsutvalgets medlemmer har fått beskjed om neste møtedato og tidspunkt.
§1.4 Vedtaksdyktighet
Arbeidsutvalgets møter er vedtaksdyktige dersom minst tre av arbeidsutvalgets medlemmer er tilstede ved votering.
Vedtak fattes med simpelt flertall.
§1.5 Sakspapirer
Studenttingets leder har ansvaret for at arbeidsutvalgets øvrige medlemmer, samt kontrollkomiteen, får tilgang til
sakspapirene til førstkommende arbeidsutvalgsmøte senest en virkedag før dette møtet.
§1.6 Møterett
Arbeidsutvalgets faste medlemmer har møteplikt, Kontrollkomitéen har møterett. Studentrepresentantene i Kollegiet
møter på arbeidsutvalgets møter, såfremt arbeidsutvalget ikke ønsker noe annet. Studenttingets sekretærer har
møterett. Alle ovennevnte i dette punkt har tale- og forslagsrett.
Arbeidsutvalget kan med simpelt flertall vedta å gi andre personer møterett, tale- eller forslagsrett.
§1.7 Faste punkter på dagsorden
Godkjenning av innkalling til arbeidsutvalgsmøtet, referat fra forrige AU-møte og referat fra Kollegiet.
Det enkelte medlem av arbeidsutvalget skal redegjøre for det arbeidet som er gjort siden forrige arbeidsutvalgsmøte.
§1.8 Protokoll
Studenttingets sekretærer fører protokoll for arbeidsutvalget. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen
Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
§2 Arbeidsutvalgets kompetanse
§2.1 Kompetanse og ansvar
Arbeidsutvalget utgjør Studenttingets daglige ledelse, har ansvar for å kalle inn til møter, for at det utarbeides
sakspapirer og innstillinger, og for at Studenttingets vedtak blir formidlet og fulgt opp. Arbeidsutvalget behandler
henvendelser til Studenttinget, og avgjør hvorvidt henvendelser/saker skal behandles i Studenttinget eller i
arbeidsutvalget.
§2.2 Innstillinger til Studenttinget
Arbeidsutvalget har innstillingsrett i alle saker som skal behandles i Studenttinget. Arbeidsutvalget innstiller ikke
ved personvalg.
§2.3 Hastesaker
I hastesaker som normalt skal behandles av Studenttinget kan Arbeidsutvalget fatte vedtak på vegne av
Studenttinget. Slike vedtak må fattes med 2/3 flertall.
§2.4 Økonomiske disposisjoner
Arbeidsutvalget kan ved særlige vedtak bevilge et beløp begrenset oppad til kroner 10.000,- over posten «eksterne
bevilgninger» i Studenttingets budsjett. Slike vedtak må fattes med 2/3 flertall.
En bevilgning kan ikke deles opp i flere enkeltvedtak for å unngå reglene i denne paragraf.
§3 Informasjonsarbeidet
§3.1 Informasjon
Arbeidsutvalget er ansvarlig for den eksterne og interne informasjonsflyt og Studenttingets totale
informasjonsarbeid, spesielt overfor resten av studentmassen.
Arbeidsutvalget er ansvarlig for å kunngjøre de verv som Studenttinget skal velge til.
§3.2 Sosialt
Arbeidsutvalget er ansvarlig for å ta initiativ til sosiale arrangement internt i Studenttinget.
§4 Studenttingets leder
§4.1 Studenttingets leders oppgaver innad
Koordinere arbeidet i Studenttingets arbeidsutvalg. Ha ansvaret for iverksettelse av vedtak fattet i Studenttinget og
arbeidsutvalget. Ha kjennskap til de enkelte saker som hører til det enkelte arbeidsområde. Ha ansvar for at
arbeidsutvalget fungerer etter disse retningslinjer. Økonomiansvarlig i arbeidsutvalget.
§4.2 Studenttingets leders oppgaver utad
Ansvaret for ekstern informasjonsvirksomhet. Ansvaret for å holde kontakten med ledelsen ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og NSU. Ha ansvaret for de eksterne representasjonsoppgaver. Ha kontakt med
andre studentorganisasjoner, lokalt og nasjonalt.
§5 Endring
Instruks for arbeidsutvalget vedtas av Studenttinget med simpelt flertall.
Kontrollkomiteen skal uttale seg om forslag til endring av instruksen.
Endringer av instruksen trer i kraft etter at møtet de er vedtatt på heves
§6 Gyldighet
Denne arbeidsinstruks trer i kraft fra 09.09.97.
STi-møte 11/97 (22.09)
STi-sak 44/97 Prioriteringer til Statsbudsjettet - 98
Vedtaket til STi ble da lydende slik:
Studenttinget NTNU skal prioritere å jobbe med følgende saker:
IT-utstyr til NTNU-studentene
Rekruttering til realfag
Penger til Idrettsbygget
300 nye studentboliger
Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59
14 44
50 nye barnehageplasser i aldersgruppen 0-3 år
økte bevilgninger til hovedfag
STi-sak 43/97 Endring av Reglements §2.1
Vedtak: «Hvert fakultet tildeles det antall representanter som en får ved å dividere studenttallet ved fakultetet på
et gitt delingstall. Deretter rundes resultatet opp til nærmest heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet
som gir en sum på totalt 25 representanter for alle fakultetene.
Representantfordelingen regnes ut etter registrerte studenter i foregående høstsemester.»
Vedtak: «Studenter som bare er registrert på Ex.phil, kan stille til valg og stemme ved det fakultetet de selv
ønsker; blant de fakultetene som har frie studenter. Ved mandatfordelingen fordeles disse studentene i henhold
til antall frie studenter ved de enkelte fakultetene.»
Det kom inn 1 tilleggsforslag fra Håvard Ravn Ottesen:
«Studenttinget NTNU anmoder om at det ved studieregistrering fra og med våren 1998 skal
førstegangstudentene selv avgjøre sin fakultets tilhørighet når det gjelder HF- og SVT-fakultetene for de
allmennvitenskapelige studier»
Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt
STi-møte 12/97 (6.10)
STi-sak 45/97 Endring av Forretningsorden
Vedtak: «Representanter som kommer under votering, har ikke stemmerett før neste sak er påbegynt»
STi-sak 46/97 Omdisponering av studieplasser
Det ble gått til votering over helheten.
Votering: Enstemmig vedtatt
Helheten ble da lydende slik:
«Studenttinget stiller seg betinget positiv til omdisponering av studieplasser ved NTNU. Man må imidlertid først
sørge for en effektivisering ut fra prinsippet om ett fag - ett fagmiljø.
Et vedtak på å omprioritere studieplasser må være et uttrykk for en klar prioritering fra Kollegiet ved NTNU sin
side.
En må se på omprioritering av studieplasser i forhold til NTNU sine hovedsatsingsområder
Omprioritering av studieplasser skal kunne foretas både internt og på tvers av studiekulturene
Omprioritering av studieplasser må ikke skje på en slik måte at det medfører en generell utarming av fagmiljøene
og en svekkelse av studiekvaliteten.»
STi-møte 13/97 (27.10)
STi-sak 47/97 Student Tutoring
Det ferdige vedtaket ble da lydende:
MÅL:
Prosjektet skal øke engasjement og kunnskap innen realfag primært hos elever i grunnskolen, men også i den
videregående skole. Dette for på sikt å øke søkermassen til realfaglige utdannelser.
PROSJEKTET:
STi mener at det vil være riktig å satse på siste halvdel av grunnskolen som primær målgruppe. Studenttinget
NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
STi mener at tutor-prosjektet skal være et rekrutteringsmiddel, og bør således ikke komme inn under den
ordinære PPU-ordninga.
STi mener at det er viktig å få igang prosjektet så fort som mulig. Vi ønsker derfor å sette i gang et prosjekt med
studentassistenter, men mener at man på sikt også bør vurdere andre muligheter.
STi mener at NTNU må se på mulighetene for et eget fag som tutor. Dette må inneholde pedagogikk,
fagdidaktikk og en innføring i sin rolle som hjelpelærer på en skole. Studentene følger så en eller to klasser
gjennom et helt semester.
NTNU bør på sikt se på mulighetene for at prosjektet blir lagt opp slik at studentene reiser lenger enn
Trondheimsregionen, og deltar i undervisning gjennom en kortere periode, eksempelvis innenfor aktivitetsuka
foreslått av Virksomhetskomiteen. Man vil da nå ut til langt flere elever, ikke minst i distriktene.
STi mener at NTNU bør jobbe for at andre universitet og høyskoler innfører tilsvarende ordninger for å få et
landsomfattende nettverk av tutorer. Dette er svært viktig for å gjøre prosjektet virkningsfullt.
Trondheimsregionen er for lite til at rekrutteringsintensjonen skal kunne bære frukter.
STUDENTENE:
STi mener at studentene i utgangspunktet skal fungere som lærerens assistent. Læreren har altså ansvaret. Utover
dette bør studentenes rolle avgjøres gjennom en dialog mellom læreren og studenten.
STi mener at studentene må forberedes før de kommer ut i skolen. Det bør gis en kort innføring i pedagogikk og
fagdidaktikk, i tillegg til en informasjon om den praktiske gjennomgangen av prosjektet.
STi mener at man bør se på mulighetene for noe kompensering, som en ekstra motivasjonsfaktor. Det er
imidlertid viktig at denne ikke blir for stor med tanke på at det kan bli eneste motivasjonsfaktor
FINANSIERINGEN:
Man bør se seg om etter eksterne sponsorer som kan gå inn å dekke deler av prosjektet. Store deler av
næringslivet er interessert i at realfagsutdannelser styrkes, både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig. Stortinget
har signalisert en satsing på rekruttering til realfag, og bør også være interessert i prosjektet.
GENERELT:
STi mener studieadministrasjonen ved NTNU bør betenke seg før de går inn på nye virksomhetsområder, når de
ikke klarer å ivareta sine primæroppgaver på en forsvarlig måte.
Et eventuelt Student Tutoring opplegg bør derfor organiseres utenfor studieadministrasjonen.
STi-sak 48/97 Trondheim som vertskommune
Det ferdige vedtaket ble da lydende:
Studenttinget NTNU mener at Trondheim kommune, som vertskommune, har ansvar for å legge forholdene til
rette for NTNU. Med dette mener vi at kommunen må vise større vilje og forståelse til å løse problemer knyttet
til studentenes hverdag og studiemiljø. Dette innebærer også at NTNU som institusjon sikres forsvarlige
driftsforhold. Studenttinget NTNU krever at NTNU i samarbeid med SiT øver påtrykk ovenfor kommunen, slik
at den blir villig til å ta sitt ansvar for å tilrettelegge sine tilbud til studentene.
Studentsamskipnaden i Trondheim skal være et supplement til kommunens velferdstilbud. Studenttinget NTNU
ønsker at Trondheim kommune anerkjenner det lovpålagte ansvaret for studenter som er bosatt, men ikke
bostedsregistrert, i kommunen. Det er også viktig at kommunen legger til rette for at Samskipnaden kan drive sitt
velferdstilbud. Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf.
73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
STi-møte 14/97 (3.11)
STi-sak 50/97 Handlingsplan for rekruttering - Høring
Intensjonen i STi sitt vedtak ble da lydende:
Avsnitt 1:
Rekrutteringsarbeidet ved NTNU må drives effektivt, og være en sterkt prioritert oppgave.
Avsnitt 2:
Planer for studentrekruttering må ved en senere anledning legges fram for Kollegiet innen utgangen av
september.
Avsnitt 3:
Betenkelig at denne saken ikke kommer opp i Kollegiet før i desember, noe som fører til at det er
administrasjonen som prioriterer hvilke tiltak som skal settes i gang, og ikke Kollegiet.
Avsnitt 4:
Som underlagsmateriale for Handlingsplanen burde det ha vært lagt fram omfanget og budsjettet for de
enkelte tiltakene. Da ville det ha vært enklere å gjøre en reell prioritering mellom tiltakene.
Avsnitt 5:
Rekruttere på nasjonalt plan til siv.ing-studiet, samt andre studier hvor NTNU har et tilbud som skiller
seg fra de andre universitetene. I rekrutteringstiltak for lavere grad på allmennvitenskapelige studiene kan en i
langt større grad prioritere tiltak av en mer regional karakter. En må rekruttere på nasjonal basis til høyere grads
studier.
I alt rekrutteringsarbeid må det fokuseres på mangfoldet og hva som er spesielt ved studietilbudene her
på NTNU.
Avsnitt 6:
Rekrutteringsarbeidet til grunnutdanningen må prioriteres i forhold til etter- og videreutdanning.
Avsnitt 7:
Målsetningene er ikke fulgt opp i tiltaksplanen i stor nok grad.
NTNU bør innse og anerkjenne at studietilbudene ved universitetet ikke er helt like, og at målgruppene
er forskjellige. Dette bør også gjenspeiles i gjennomføringen av tiltakene.
Avsnitt 8:
For enkelte studieretninger kreves det spesiell studiekompetanse. Dette gjør at målgruppen for enkelte
av tiltakene ikke blir alle elever i videregående skoler, men bare de med riktig fagkombinasjon.
Avsnitt 9:
Faglærere i videregående skole bør også være en av målgruppene.
Avsnitt 10:
Potensielle hovedfagsøkere må også være en målgruppe.
Avsnitt 11:
I informasjonsmateriellet må man fokusere på Trondheim som studentby.
Avsnitt 12 og 13:
Materiellet må kvalitetssikres i fagmiljøene, hos de opptaksansvarlige og blant studentene. Det må også
testes ut på en liten, men representativ del av målgruppen.
Avsnitt 14:
Det er positivt at det arrangeres Åpen Dag. Dette må også gjøres de årene det ikke arrangeres UKA.
Man bør også vurdere å gjeninnføre Jentedagen
Avsnitt 15:
Å produsere en video som skal presentere studentmiljøet i Trondheim, må gis høyeste prioritet.
Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa, Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59
14 44
Avsnitt 16:
Skolebesøksordningen er et meget godt tiltak. Studenter fra studier som NTNU har et nasjonalt ansvar
for bør prioriteres ved utsendelse på nasjonal basis. I Midt-Norge kan man godt sende ut to studenter med ulik
studiebakgrunn på skolebesøk.
Planlegging og utføring av skolebesøksordningen er studieavdelingens ansvar, og dette arbeidet bør
prioriteres slik at studentene både får en bedre oppfølging før og etter skolebesøket, og er bedre forberedt til å
møte elevene. Studieavdelingen må gjøre et bedre forarbeid for ikke å oppta unødig mye av studentenes tid
under eksamensperioden. Studieavdelingen må utarbeide et materiell som er mer håndterlig for studentene.
Avsnitt 17:
Det bør arrangeres seminarer med faglærere som målgrupper.
Avsnitt 18:
I-siste-liten-kampanjen bør vurderes, fordi dette kan være et positivt tiltak, men ikke som et siste-litentiltak, da dette virker temmelig desperat. Praktisk gjennomføring bør diskuteres (bruk av gassbuss,
rektor/prorektor).
Før en setter i gang produksjon av en reklamefilm, må en absolutt vurdere kostnadene opp mot effekten
av tiltaket.
Avsnitt 19:
Spørreundersøkelser blant nye studenter bør gjennomføres med jevne mellomrom, da resultatet av en
slik undersøkelse vil være av stor betydning for prioriteringer mellom tiltakene.
En spørreundersøkelse er også viktig for å finne ut hvorvidt tiltak som diktsamlingen «ok, la oss snakke
om livet» fungerer etter intensjonen.
Avsnitt 20:
Student Tutoring-prosjektet bør komme med i Handlingsplanen som ett av tiltakene.
Avsnitt 21:
Det må vurderes om det er mulig å inkludere noen av tiltakene fra arbeidsgruppen som er satt ned av
KUF før saken legges fram for Kollegiet.
Nye avsnitt:
STi mener det er positivt med fokusering på likestilling i rekrutteringsplanen.
Det må være et mål å rekruttere flere studenter av det underrepresenterte kjønn, men andre virkemidler
enn kjønnskvotering må benyttet.
Til mottak av skoleklasser til NTNU
Studenter bør i større grad involveres i forbindelse ved mottak av skoleklasser til NTNU
Internett:
Bruk av Internett som informasjonskanal bør ha høyeste prioritet. Dette er særlig viktig på bakgrunn av
økende bruk av Internett, både i hjemmet og i de videregående skolene. Internett kan også brukes til opprettelse
av bransjenettverk, som vil ha effekt både på rekruttering og som informasjonskanal og nettverk for dagens
studenter ved NTNU.
STi-møte 15/97 (17.11)
STi-sak 52/97 Valg til Kollegierådet
De som ble valgt inn som faste representanter var:
Hulda B. Bernhardt 6,29 stemmer
Håvard Ravn Ottesen 7,72 stemmer
Gisle B. Tveit 4,87 stemmer
Geir Arnhoff 4,58 stemmer
Per Kristian Norddal 3,62 stemmer Studenttinget NTNU Postadresse: Alfred Getz' vei 3, 7034 Gløshaugen Kontoradresse: Rom 121, Flystripa,
Sentralbygg 1, Gløshaugen, NTNU. Tlf. 73 59 32 88 - Fax 73 59 14 44
Elin Salthaug 2,62 stemmer
Elin Fredriksen 2,58 stemmer
Guri Løberg 0,40 stemmer
Leif Bjarne Ersnes fikk 1,53 stemmer, men Guri Løberg ble kvotert inn slik at det ble riktig kjønnsfordeling i
Kollegierådet.
De som ble valgt inn som vararepresentanter var:
1. Endre Jo Reite 8,34 stemmer
2. Christian Pedersen 4,09 stemmer
3. Hilde Brandegg 3,93 stemmer
4. Sigrun Grutle 2,54 stemmer
5. Tormod T. Gjestland 1,95 stemmer
6. Sigrid Landgraff 1,74 stemmer
7. Ståle Olsen 0,97 stemmer
8. Anne Marit Holene 0,62 stemmer
Hulda B. Bernhardt fikk 4,98 stemmer, men hun var allerede valgt inn som fast representant.
STi-sak 53/97 Valg til Velferdstinget
Det var 11 kandidater til de faste plassene.
Kandidatene var: Marit Almvik
Jørgen Stenvold
Ole Martin Grimsrud
Per Helmer Skaarli
Gunnar Robert Sellæg
Hans Petter Fjæreide
Ståle Olsen
Sonja Sirnes
Tiril J. G. Thompson
Marius Haukeland
Anders Aune
Siden det kun var 11 kandidater til 11 plasser spurte møteleder om det var noen som krevde skriftlig votering.
Det var det ikke, og de 11 representantene ble valgt ved akklamasjon.
Resultatet av vara valget ble kunngjort av møteleder
1. Inger Anne Henriksen 13,1 stemmer
2. Inge Christoffer Olsen 8,3 stemmer
3. Ove Stapnes 6,1 stemmer
2 stemmer ble forkastet.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅREN 1998
STi-møte 01/98 den 22.januar
STi-sak 01/9
Valg av leder
Hver kandidat fikk 5 minutter til å presentere seg, og etter at alle kandidatene var presentert ble det bli åpnet for
en spørrerunde.
Kandidatene var:
Resultat:
Bjørn Bye
Håvard Ravn Ottesen
Det var avgitt 25 stemmer
Håvard Ravn Ottesen fikk 13 stemmer
Bjørn Bye fikk 12 stemmer
Håvard Ravn Ottesen ble valgt inn som ny leder for Studenttinget NTNU for perioden 1998.
STi-sak 02/98
Valg av nestleder
Hver kandidat fikk 5 minutter til å presentere seg, og etter at alle kandidatene var presentert ble det bli åpnet for
en spørrerunde.
Kandidatene var:
Elin Fredriksen
Bjørn Bye
Resultat: Det ble avgitt 25 stemmer
Bjørn Bye fikk 15 stemmer
Elin Fredriksen fikk 10 stemmer
Bjørn Bye ble valgt inn som ny nestleder for Studenttinget NTNU for perioden 1998.
STi-sak 03/98
Valg av 3 AU-medlemmer
Hver kandidat fikk 3 minutter til å presentere seg, og etter at alle kandidatene var presentert ble det åpnet for en
spørrerunde.
Kandidatene var:
Terje C. Svendsen
Kjerstin Tobiassen
Geir Arnhoff
Bjarne Solberg
Kirsti Jensen
Stine Kallestad
Sigbjørn Kolberg
Camilla Coldevin
Resultat:
Geir Arnhoff fikk 11 5/6 vektede stemmer
Stine Kallestad fikk 7 2/3 vektede stemmer
Camilla Coldevin fikk 6 1/3 vektede stemmer
STi-sak 04/98
Supplering av STi
Saken vil bli behandlet på det neste STi-møte.
STi-sak 09/98
Valg til vararepresentanter for NTNU studentene til Velferdstinget
Forslag 1: «AU oppnevner /innstiller på kandidater til Velferdstinget»
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak:
«AU oppnevner /innstiller på kandidater til Velferdstinget»
STi-sak 07/98
Valg til råd og utvalg som Studenttinget NTNU innstiller til
Rådet for Funksjonshemmede studenter
Vedtak
:«Morten Svendsen og Laila Bakke ble valgt ved akklamasjon»
AU fikk fullmakt til å velge inn vara representanter.
Det sentrale Utdanningsutvalget ved NTNU.
Stemmer: 14 stemmer til Tiril Gossé Thompson og 2 stemmer til Steinar Eilertsen.
Vedtak:
«Tiril Gossé Thompson ble valgt inn som representant til Det Sentrale
Utdanningsutvalg ved NTNU.»
AU fikk fullmakt til å velge inn vararepresentanter.
Universitetsavisas Redaksjonsråd
Vedtak:
«Gisle Glück Evensen ble valgt ved akklamasjon til Universitetsavisas
Redaksjonsråd»
AU fikk fullmakt til å velge inn vararepresentanter.
Vitenskapsteoretisk Forum
Stemmer: 10 stemmer til Jørund Buen, og 6 stemmer til Elisabeth Tapper.
Vedtak:
«Jørund Buen ble innstilt som representant til Vitenskapsteoretisk Forum»
AU fikk fullmakt til å velge inn vararepresentant.
Programstyret for Fellesemnet
Stemmer: Ruth Ingvild Aarebrot fikk 8 stemmer, Christian Baas fikk 7,5 stemmer og Johan Gunnerud fikk 7,5
stemmer.
Da det ble likt mellom to av kandidatene ble det et nytt valg mellom Christian Baas og Johan Gunnerud.
Stemmer: 12 stemmer til Johan Gunnerud og 4 stemmer til Christian Baas
Vedtak:
«Ruth Ingvild Aarebrot og Johan Gunnerud ble valgt inn som representanter til
Programstyret
for Fellesemnet.»
Styret for Universitetsbiblioteket
Vedtak:
«Elisabeth Tapper ble valgt inn i Styret for Universitetsbiblioteket ved akklamasjon»
AU fikk fullmakt til å velge inn vararepresentant
NTNU´s Etter- og videreutdanningsutvalg
Det var ingen kandidater til vervet.
AU fikk fullmakt til å velge inn vararepresentant
Idrettsutvalget
Vedtak:
«Ole Østlund ble valgt inn i Idrettsutvalget ved akklamasjon»
Programstyret for Lærerutdanning ved NTNU (PLUT)
Her hadde Studenttinget NTNU fått inn forslag fra studentgruppa på PPU del II kommet med forslag.
Vedtak:
«Studenttinget tok forslagene fra PPU gruppen til etterretning. Marit Olsen ble valgt
inn som fast
representant, mens Trine Leirvik Kristiansen ble valgt inn som
vararepresentant.»
Opptaksnemnda ved NTNU
Det var ingen kandidater til vervene.
AU fikk fullmakt til å velge inn representanter til vervet.
Arbeidsmiljøutvalget NTNU
Det var ingen kandidater til vervene.
AU fikk fullmakt til å velge inn representanter til vervet.
IT-utvalget ved NTNU
Vedtak
ved
«Vegar Bøthun og Ingar Pedersen ble valgt som vararepresentanter til IT-utvalget
akklamasjon.»
Verdensveven-utvalget ved NTNU
Vedtak:
STi-sak 06/98
«Carsten Wulff ble valgt inn som vararepresentant til Verdensveven-utvalget ved
akklamasjon.»
Møtedatoer
Forslag 1: «STi anmoder AU om å sette møteplan tilpasset den saksmengde som skal behandles.»
Votering: Enstemmig vedtatt.
Vedtak:
«STi anmoder AU om å sette møteplan tilpasset den saksmengde som skal
behandles.»
STi-sak 05/98
Arbeidsprogram
Per Kristian Norddal mente STi må infiltrere litt om ORGUT og Budsjettmodellen i Arbeidsprogrammet sitt, og
dette var forsamlingen enige i.
Det ble gått til votering om Studenttinget NTNU skulle ha en Handlingsplan og et Prinsipprogram.
Votering: Enstemmig vedtatt
Vedtak:
«STi deler arbeidsprogrammet inn i to deler: Prinsippprogrammet og
handlingsprogrammet. Prinsipp programmet gjelder for hele STi og
handlingsprogrammet gjelder for Arbeidsutvalget.
For den videre prosessen vil STi legge følgende tema til grunn:
Fagevaluering/ -utvikling
Sikring av demokratiet
Internasjonalisering
Likestilling
Miljøsatsing
Rekruttering
Studiekvalitet
IT satsing
Velferd og studiefinansiering
vedtar de
STi-sak 08/98
Vedtak:
Ovennevnte tema behandles i grupper på oppstartsseminaret. Gruppearbeidet
sammenfattes av saksbehandler og arbeidsutvalget gir sin innstilling før STi
endelige programmene.»
Valg til Studenttinget NTNU´s Kontrollkomité
«Inge Haarstad ble valgt inn som leder i STi´s Kontrollkomité ved akklamasjon.»
Stemmer: Gjesme Holm fikk 11 stemmer, Jin Egil Aas-Eng fikk 6,5 stemmer og Ståle Olsen fikk 5,5 stemmer.
Vedtak:
«Pia Gjesme Holm og Jin Egil Aas-Eng ble valgt inn i STi´s Kontrollkomite»
STI-møte 02/98 den 9.februar
STi-sak 04/98
Supplering av STi
Det ble gått til votering over AU´s innstilling. Her måtte det være 2/3 flertall for å bli vedtatt.
Votering: 17 stemmer for, 1 stemme mot og 2 avholdende.
Vedtak:
«Den personen som fikk 6. mest stemmer fra HF fakultetet gis status som representant
med tale, forslags- og stemmerett i STi så lenge Bjørn Bye er nestleder.
STi oppfordrer fremtidige kandidater til Sti om å stille til både fast- og varaplass.
Supplering av STi som skissert i vedtakets pkt. 1 bør ikke forekomme.»
Forslag 1
«Hele voteringssekvensen av STi-sak 05a/98 flyttes til STi-møtet den 16/2-98. Det gis heretter
ikke anledning til å komme med nye vedtaksforslag eller åpne for debatt.»
Votering:
19 stemmer for og 1 avholdende.
Vedtak: «Hele voteringssekvensen av STi-sak 05a/98 flyttes til STi-møtet den 16/2-98. Det gis
heretter ikke anledning til å komme med nye vedtaksforslag eller åpne for debatt.»
STi-møte 03/98 den 16.februar
STi-sak 10/98
Vedtak:
Supplering av Arbeidsutvalget
«Terje Christian Svendsen ble valgt inn i AU ved akklamasjon»
STi-sak 5a/98
Arbeidsprogram - Prinsipprogram
Vedtak: Prinsipprogrammet til Studenttinget NTNU ble da lydende:
Prinsipprogram for Studenttinget NTNU
Prinsipprogrammet er vedtatt slik det foreligger, og suppleres med vedtak i enkeltsaker der Studenttinget NTNUs
mening ikke fremgår.
Prinsipprogrammet revideres hvert tredje år.
Innledning
Studenttinget NTNU skal jobbe til studentenes beste. Lik rett til utdanning er Studenttinget NTNU sitt
overordna prinsipp. Utdanning er en ressurs både for samfunnet og for den enkelte. Alle skal ha lik rett til
utdanning uavhengig av kjønn, geografi eller sosial bakgrunn. STi mener at alle studier i prinsippet bør være
åpne.
Studenttinget NTNU vil fremme studentenes sak ut i fra prinsipper innen:
Sikring av studentdemokratiet
Utdanningssektoren
Studiekvalitet
Fysisk arbeidsmiljø
Psykisk arbeidsmiljø
Doktorgradskandiater
Fagevaluering/ -utvikling
Internasjonalt arbeid
Internasjonal solidaritet
Muligheter for utdanning i utlandet
Holding til og mottak av utenlandske studenter
Masterstudier for utenlandske studenter
Faglig internasjonalisering
Miljøsatsing
Universitetet som bidragsyter
IT-satsning
Opplæring
Infrastruktur
Fremtidig IT-organisering
Rekruttering
Likestilling
Likestilling blant studenter
Likestilling blant vitenskapelig tilsatte
Velferd og studiefinansiering
Vertskommunens ansvar
Universitetets ansvar
Studiefinansiering
Utdanningssektoren
STi ser det ikke som ønskelig med et 5. statlig universitet. STi mener at en styrking av den statlige
universitetssektoren bør komme som en satsing på de eksisterende universitetene. Det offentlige har hovedansvar
for utdanning, dette for å sørge at alle har reell mulighet til å ta den utdanningen de ønsker.
Sikring av studentdemokratiet
Studenttinget NTNUs overordnede styringsprinsipp er demokratiet. Dette innebærer at man i
studentdemokratiet må søke å høre alle studenters meninger og gi rom for fri meningsutveksling. For å
oppnå dette er det et krav at Studenttinget NTNU er i stand til kritisk å vurdere sin arbeidsform og
organisering kontinuerlig for å kunne møte de utfordringene måtte komme.
Det er videre viktig for Studenttinget at studentene har kjennskap til hvilke rettigheter og muligheter de har
for å fremme sine synspunkter og interesser samtidig som de føler sine synspunkter og interesser ivaretatt av
sine tillitsvalgte representanter i Studenttinget NTNU. Dette innebærer at informasjonen må flyte uhindret i
studentdemokratiet. Studenttinget NTNU mener at det er prinsipielt viktig at studentene har full innsynsrett i
organets virksomhet.
Studiekvalitet
For å stimulere til kunnskapssøkingen og erfaringsutvekslingen er det viktig at studiekvaliteten er optimal.
Dette gjelder både de fysiske og sosiale forutsetningene for studiet. Studiesituasjonen er vårt arbeide, og
universitetet bør sikre at alle studenter har tilstrekkelig gode forhold. Ingen studenter skal lide under en
ugunstig arbeidssituasjon. Fagene må organiseres slik at det ikke går ut over studiekvaliteten på det aktuelle
faget.
Fysisk arbeidsmiljø
Studenttinget NTNU mener at universitets bygningsmasse må utbedres slik at studieforholdene blir gode for
alle studentene. Dette gjelder spesielt tilpassing av arealer slik at funksjonshemmede studenter kan benytte
seg av universitetets tilbud på lik linje med funksjonsfriske.
Store deler av studietiden brukes i lesesaler av forskjellig art. Studenttinget NTNU mener at disse skal være
hensiktsmessig dimensjonert, slik at støy-, lys-, luftkvaliteten og temperatur gir en arbeidsplass som gir en
god studietid. Arbeidsforholdene på steder der det jobbes med skadelige materialer må være tilstrekkelig
sikret etter arbeidsmiljøloven.
Psykisk arbeidsmiljø
Trygghet og respekt ovenfor andre er en viktig forutsetning for å ha en god arbeidsplass på universitetet.
Studenttinget NTNU mener at alle studenter må få beskjed om en fremtidig omlegging av fagene i god tid før
denne trer i kraft. Dette for å slippe faglige blindspor som kan virke frustrerende i en utdanning.
Doktorgradskandiater
Studenttinget NTNU anser doktorgradskandidatene som arbeidstagere ved universitetet. Det er også viktig at
doktorgradskandidatene har god kontakt med studenter på lavere og høyere nivå, slik at en ferdig
doktorgradskandidat er kjent med undervisningssituasjonen.
Fagevaluering/-utvikling
Studenttinget NTNU støtter opp om at undervisningen ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
skal være forskningsbasert. Man vektlegger således betydningen av at forskningsresultater, -metoder, tankegang og -problemstillinger bringes inn i undervisningen. Dette innebærer at det må finnes en
kontinuerlig dialog mellom studentene og de vitenskapelige ansatte hvor betydningen av studentenes
deltagelse i utformingen og forbedringen av faglærers pedagogikk og fagplan/fagstruktur må være reell.
Studenttinget NTNU vil at universitetet skal aktivt motta signaler fra bedrifter i arbeidet med faglig utvikling
så lenge det ikke bryter med universitetets integritet. For at dette skal fungere forutsetter Studenttinget NTNU
autonome universiteter som vil gjensidig godkjenne tilsvarende kursenheter.
Studenttinget NTNU krever en bevisstgjøring blant de vitenskapelige ansatte på at undervisning er
universitetenes hovedansvar, og søker således at NTNUs ledelse prioriterer dette. Studenttinget NTNU mener
at samspillet mellom studenter og vitenskapelige ansatte om forskningsbasert undervisning vil være til gavn
for begge parter. Studentenes deltagelse i utarbeidelse av fagplaner og studiestruktur er av vesentlig
betydning for utviklingen av et godt og dynamisk læringsmiljø.
Studenttinget NTNU stiller seg kritisk til at norsk utdanning i dag er ensidig rettet mot vekttallsproduksjon
gjennom eksamen og mener at en slik fokusering skader læringsprosessen. Studenttinget NTNU stiller seg
bak prinsippet om at universitetets formål er å stimulere studentene til kritisk og selvstendig tenking.
Forelesningen som eneste undervisningsform motvirker dette prinsippet og Studenttinget NTNU ønsker at
alternative undervisningsformer, i tråd med prinsippet om forskningsbasert og kritisk undervisning, må
bringes inn i læringsprosessen. Viktige virkemidler her er en økt satsing på problembasert læring,
semesteroppgaver og øvinger, både i grupper og alene, som vil gjenspeile studentenes framtidige
arbeidssituasjon.
Internasjonalt arbeid
Kunnskapssamfunnet er ikke knyttet opp til geografiske avgrensinger. En bred og god fagutvikling må foregå på
tvers av landegrenser, og det er viktig at fagmiljøene har god kontakt med andre utenfor sitt hjemmeområde.
Internasjonaliseringen av universitetene må gjelde både studenter og vitenskapelig tilsatte. De vitenskapelig
tilsatte bør delta i internasjonale forum for å fremme sin viten og få impulser til nye faglig utfordringer.
Studentene må kunne ta deler eller hele studiet i utlandet for å få andre perspektiver enn de som gis gjennom det
nasjonale utdanningssystemet, samt at de får viktig kjennskap til andre kulturer og språk. For å sikre god service
til både studenter og vitenskapelig personell er det viktig at de har kontakt med samme støtteapparat.
Studentene skal ha samme prioritet som fagpersoner. Internasjonal kontakt bidrar til å øke samarbeide og
forståelse mellom kulturer, noe som er nødvendig for å løse internasjonal problemer. Vi må vise solidaritet med
studenter i andre land som har dårligere vilkår enn oss.
Internasjonal Solidaritet
Miljøkrise, fattigdomsproblemer og etniske konflikter kan bedre løses ved at studenter samarbeider.
Studenttinget NTNU ønsker å delta i slike samarbeid. Studenttinget NTNU tar avstand fra alle rasistiske,
nynazistiske og antidemokratiske organisasjoner. I tillegg ønsker Studenttinget NTNU å sette søkelys på
næringslivets og regjeringens investeringer og aktivitet i undertrykkede regimer.
Muligheter for utdanning i utlandet
Studenttinget NTNU mener at alle studenter som ønsker det skal kunne ta utdanning i et annet land enn
hjemlandet. Universitetet har et spesielt ansvar for å legge til rette for og å veilede de studentene som vil ta
utdanning i utlandet. Slik mener Studenttinget NTNU at studentene får en god fagbakgrunn gjennom
studiet. Internasjonal avdeling bør her være behjelpelig med å undersøke også andre alternativer enn de som
allerede finnes. For å få studentmobiliteten størst mulig, mener Studenttinget NTNU at det må opprettes
flere avtaler mellom NTNU og utenlandske universitet som gjør det gunstig å studere utenlands.
De som ønsker det bør kunne ta deler av semesteret i utlandet for så å komme tilbake for å avlegge ordinær
norsk eksamen. Innpassing av internasjonal utdanning bør være mulig å tilrettelegge før studentene kommer
tilbake til hjemlandet slik at studenter som reiser ut vet hva de får av uttelling.
Holding til og mottak av utenlandske studenter
Studenttinget NTNU anser alle mennesker, uansett rase, religion og annen bakgrunn som likeverdige og vil
praktisere dette i sitt arbeide. Studenttinget NTNU ser det som viktig at alle studentene ved universitetet
viser denne respekten ovenfor andre mennesker.
En viktig del av internasjonalisering er mottak av internasjonale studenter. STi mener at antallet
internasjonale studenter må økes og da spesielt studenter fra Øst-Europa og tredje verden.
Intergreringsarbeidet av internasjonale studenter i Universitetsmiljøet bør opp prioriteres både faglig og
sosialt. Det er vesentlig for å kunne utbytte erfaringer og kunnskap og berike hverandre.
Studenttinget NTNU mener at alle studenter som kommer til Norge for å ta utdanning må bli fulgt godt opp. I
forhold til fagene de internasjonale studentene følger er det viktig at det gis spesiell oppfølging slik at de får
et godt utbytte av det norske fagtilbudet.
Masterstudier for utenlandske studenter
Studenttinget NTNU ønsker at NTNU opprettholder masterstudier forbeholdt studenter fra land der det er
spesielt behov for den kompetanse universitetet rår over. Studenttinget NTNU vil at universitetet gjennom
denne ordningen skal være med på å bidra aktivt til å bedre landenes situasjon både når det gjelder demokrati
og økonomi.
Faglig internasjonalisering
Studenttinget NTNU ser det som viktig at de faglig tilsatte deltar i internasjonale fora for å styrke
fagmiljøene ved universitetet. Gode kontakter på tvers av landets grenser vil styrke universitetet som
forskningsaktør både når det gjelder resultater og rekruttering av vitenskapelig personale.
Miljøsatsing
Miljøforurensing er et globalt problem og et felles ansvar. Studenttinget NTNU mener derfor at hvert individ,
sammen med NTNU, har ansvaret for en bærekraftig utvikling. STi ønsker at NTNU skal få en sterk
miljøprofil, og vi i STi vil jobbe for at NTNU skal bli Norges ledende miljøuniversitet.
Universitetet som bidragsyter
Studenttinget NTNU mener at NTNU skal være premissleverandør i samfunnsdebatten og -utviklingen både
når det gjelder miljøteknologi og bevisstgjøring og anser derfor at alle ved universitetet har et spesielt ansvar.
I sammenheng med Studenttinget NTNU sitt syn på universitetene som en viktig bidragsyter til
samfunnsdebatten er miljøsatsing et område hvor NTNU har et spesielt ansvar. Det når det gjelder
miljøoppfølging av studentene som er under utdanning og for de teknisk- administrativt- og vitenskapelig
ansatte.
IT-satsning
Samfunnet er i ferd med et teknologisk paradigmeskifte. Gjennom en eksplosjonsaret vekst innen IT-relaterte
løsninger i dagliglivet, bringer fremtiden radikale nye muligheter. For å sikre at studentene ved universitetet
skal ta del i det nye paradigmet mener Studenttinget NTNU at IT-tilbudet skal være best mulig. Dette
omfatter både det faglige tilbudet som er tilgjengelig for studentene og tilretteleggingen i form av utstyr og
programvare. Studentene som utdannes ved universitetet bør beherske bruken av dataverktøy gjennom sin
egen faglige utvikling.
Studenttinget NTNU mener at det følger et ansvar med å kalle seg et IT-satsende universitet. Dette innebærer
at det må bevilges midler til en velutrustet IT-park. Studenttinget NTNU mener at dette ansvaret ligger hos
universitetet, regjering og storting.
Opplæring
Studenttinget NTNU mener det ved alle studieretninger bør være tilbud om grunnleggende kurs i bruk av den
informasjonsteknologien som finnes ved universitetet med fokus på maskinvare. Det må også være gode
tilbud hvor studentene kan få veiledning i forhold til faglig bruk av datakraft.
Infrastruktur
Studenttinget NTNU mener universitetet skal holde all programvare og lisenser som studentene har bruk for i
studiesituasjonen.
Studenttinget NTNU stiller seg i utgangspunktet positive til en ordning der studentene bruker egne
datamaskiner, under den forutsetning at det finnes en akseptabel finansieringsordning for disse maskinene.
Universitetet må også legge forholdene til rette for at studentene kan knytte sin egen datamaskin opp mot
nettverket for å ta del i de mulighetene som ligger der.
Når det gjelder tungt IT-utstyr og avansert programvare som trengs ved en del studier på NTNU, forutsetter
Studenttinget NTNU at dette er kostnader som dekkes av universitetet.
Fremtidig IT-organisering
Studenttinget NTNU krever at universitetet gir klart uttrykk for hvordan IT-situasjonen kommer til å bli ved
universitetet, slik at studentene vet hva de skal forholde seg til når det gjelder innkjøp av privat utstyr.
Rekruttering
Studenttinget NTNU vil at studenter skal søke seg til universitetet på grunn av dets særprofil, basert på faglig
tyngde og et aktivt studentmiljø. NTNU må ta et ansvar for å få unge til å velge NTNUs fagtilbud. NTNU
skal rekruttere studenter fra hele landet. Rekruttering til høyere nivå må også prioriteres da dette kan være
med på å opprettholde en god faglig kvalitet ved NTNU. Studenttinget NTNU mener at rekruttering av
fremtidige studenter bør starte før valg av studie-retning på videregående skole.
Likestilling
Studenttinget NTNU ønsker å gi alle like muligheter, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, økonomiske
eller geografiske forhold, alder, seksuell legning eller kjønn. Selv om den enkeltes muligheter må stå i
forhold til den enkeltes prestasjoner, vil Studenttinget NTNU understreke at manglende rekruttering av
underrepresenterte grupper til de respektive fag, både når det gjelder studenter og vitenskapelige personell,
ikke er et resultat av den enkeltes dårlige prestasjoner.
Studenttinget NTNU mener at rekruttering av underrepresenterte grupper, det være seg gutter til språkfag
eller jenter til realfag, må være en prioritert oppgave.»
Likestilling blant studenter
Det er viktig å rekruttere inn kvinner der de er underrepresentert i studiet og i fremtidig yrkessituasjon. Dette
er viktig for å sikre at det ikke blir en fremtidig kjønnsmessig skjevhet. Studenttinget mener denne jobben må
spesielt gjøres innen realfagene, men vil også be om at andre fag med markant kjønnsforskjell tas med i
likestillingsarbeidet.
For å få kvinner til å søke seg til å ta en realfaglig utdanning mener Studenttinget NTNU at det er viktig å
synliggjøre fagene på en slik måte at det appellerer til jenter som skal velge fagretning i grunn- og
videregående skole.
Kvinner som søker seg inn til teknologiske fag må være med på fagutviklingen slik at fremtidens realfag blir
best mulig utviklet i tråd med begge kjønns preferanser, og ikke ensidig dominert av det ene kjønnet.
Studenttinget NTNU vil jobbe for at det også på høyere grads studier skal være jevn representasjon mellom
kjønnene.
Likestilling blant vitenskapelig tilsatte
Studenttinget NTNU vil at kjønnsforskjellen blant de vitenskapelig tilsatte utjevnes. I den grad det ikke går ut
over universitetets faglighet bør det underrepresenterte kjønn ha fortrinnsrett.
Kvinner som er vitenskapelig tilsatt bør slik Studenttinget NTNU ser det ha muligheten til å prioritere
forskning og undervisning, slik at de kan fungere som gode rollemodeller for kvinner i utdanning .
For å gjøre kvinner best mulig kvalifisert til vitenskapelige stillinger, er det viktig at det legges til rette for
god barnehagedekning, og at kommunen studenten faktisk bor i bærer sin del av ansvaret. Videre er det
viktig at det opprettes tilstrekkelig med post.doc stipendiat er til at kvinner kan styrke sin egen kompetanse.
Velferd og studiefinansiering
Studenttinget NTNU har som prinsipp at velferdstilbudet og studiefinansiering for studentene skal bidra til å
fremme lik rett til utdanning. Muligheten til å starte og gjennomføre en utdanning må være like god for alle,
uansett sosial, geografisk eller etnisk bakgrunn, og uavhengig av kjønn, alder eller funksjonsnivå.
Studenttinget NTNU vil arbeide for å fjerne alle økonomiske barrierer som i dag hindrer lik rett til utdanning.
For at alle reellt skal ha denne mulighetene må forholdene legges til rette, særlig med tanke på
funksjonshemmede og småbarnsforeldre, især alenemødre.
Vertskommunens ansvar
Hovedansvaret for velferd skal prinsipielt ligge hos vertskommunen. Studentvelferden som organiseres
gjennom samskipnadene skal kun være et supplement til, og ikke en erstatning for det offentlige. Det faktum
at studentsamskipnadenes har et velferdstilbud til studenter skal heller ikke medføre at studentene ikke
behandles på lik linje med vertskommunenes øvrige innbyggere ved tildeling av sosiale ytelser.
Studenttinget NTNU anser det som prinsipielt feil når kommunen fraskriver seg sitt ansvar ovenfor alle sine
innbyggere ved å behandle studenter uten bostedsrett som andre rangs borgere. Studenttinget NTNU mener
således at studentene skal ha anledning til å melde flytting til lærestedskommunen.
Universitetets ansvar
Studenttinget NTNU mener universitetet har et moralsk såvel som lovhjemlet ansvar for det strategiske
planansvaret når det gjelder student velferden. NTNU må derfor, samarbeide med studentorganene, jobbe
opp mot kommune, fylke og stat for å sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar og er studentenes behov
bevisst.
Universitetets strategiske ansvar omfatter også at hensynet til studentvelferd må komme i første rekke i
utarbeidelse av universitetets strategiske planlegging, herunder utbygging av IT-infrastruktur, lokalisering av
undervisningsbygg og tomtedisponering.
Studiefinansiering
Studenttinget NTNU går inn for en studiefinansiering som legger til rette for studier på heltid, og som
gjennom en sosial profil i såvel tildeling som tilbakebetaling motvirker skjev rekruttering til høyere
utdanning. Dette innebærer at kostnadsnormen bør være på linje med de faktiske kostnadene en
heltidsstudent har.
Studenttinget NTNU mener det er viktig å stille spørsmål ved dagens studiefinansieringsordning for å finne
en mere rettferdig studiefinansiering.
Studenttinget NTNU har som prinsipp at studielån skal avskrives ved uførhet, dødsfall og fylte 65 år.
Språkvasken er ennå ikke gjort.
STi-sak 5b/98
Arbeidsprogram - Handlingsprogram
Handlingsprogrammet til Studenttinget NTNU ble da lydende (før språkvasken):
HANDLINGSPROGRAM FOR STUDENTTINGET NTNU
Handlings programmet ble vedtatt slik det foreligger, og suppleres med vedtak i enkeltsaker der Studenttinget
NTNUs mening ikke fremgår.
Handlings programmet revideres hvert år.
Sikring av Studentdemokratiet:
Studenttinget NTNUs Arbeidsutvalg skal i løpet av perioden følge opp og revidere organets vedtatte
«Informasjonsstrategi».
Studenttinget NTNUs medlemmer skal gjennom sine verv aktivt informere studentene, spesielt gjennom de fora
som finnes ved fakultetene.
Studenttinget NTNU skal jobbe utadrettet blant annet gjennom studentmedia og gjennom aksjoner og
markeringer i aktuelle saker.
Arbeidsutvalget skal innen vårens siste møte for Studenttinget NTNU ha utarbeidet et grunnlagsdokument for
medlemsskapsbekreftelsen i NSU.
Studiekvalitet:
Studenttinget NTNU skal i løpet av høsten starte planleggingen av en Fadderordning for førsteårsstudentene ved
NTNU som skal søkes igangsatt høsten 1999i samarbeid med linjeforeningene.
Studenttinget NTNU skal i løpet av høsten ha jobbet frem et forslag til «arbeidsmiljølov» som gjelder studentene
ved NTNU.
Doktorgradskandiater
Studenttinget NTNU vil bistå Doktorgradsstipendiatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION) for å gi de
fulle retter som arbeidstagere med de konsekvenser det måtte medføre for stipendiatene.
Fagevaluering/-utvikling:
Studenttinget NTNU skal søke å samarbeide med studentutvalgene for at fagevaluering blir en realitet ved alle
fag ved NTNU. Gjennom dette samarbeidet skal STi også sørge for oppretting av referanse grupper i alle fag
hvor studentene finner dette ønskelig. Studenttinget NTNU skal i løpet av våren be Kollegiet ta opp saken.
Studenttinget NTNU ønsker en utredning av alternative læringsformer, med tanke på en mulig gjennomføring
av Problembasert læring ved alle fakultetene.
Studenttinget NTNU skal jobbe for at det blir lettere å arbeide/studere tverrfaglig på universitetet.
Studenttinget NTNU skal jobbe for en grundig utredning i forbindelse med overgang til vekttall ved hele NTNU.
Internasjonalt arbeid:
Studenttinget NTNU skal følge opp NSUs internasjonale arbeid. Herunder SOLAK og ESIB.
Studenttinget NTNU skal sette søkelys på næringslivets og regjeringas investeringer og aktivitet i undertrykte
regimer.
Muligheter for utdanning i utlandet
Studenttinget NTNUs ledelse skal følge opp Internasjonal avdeling slik at denne blir en bedre service institusjon
for studenter som trenger assistanse og veiledning i forbindelse med utenlandsstudier.
Holding til og mottak av utenlandske studenter
Studenttinget NTNU skal i løpet av perioden søke samarbeid med ISU for å bedre oppfølgingen av utenlandske
studenter ved NTNU. Studenttinget NTNU skal gjennom perioden være antirasistisk og ta avstand fra
antidemokratiske foreninger og grupperinger.
Studenttinget NTNU vil jobbe for å erklære NTNU som antirasistisk sone.
Miljøsatsing:
Studenttinget NTNU vil jobbe aktivt for at NTNU skal bli landets ledende miljøuniversitet, og vil i perioden
jobbe for at NTNU følger opp Lokal Agenda 21.
Studenttinget NTNU vil være en pådriver for å få en klar mijløprofil på NTNU
Resirkulering
Studenttinget NTNU går inn for en satsing på resirkulering ved NTNU. NTNU skal legge press på Trondheim
kommune slik at resirkulering kan gjennomføres i nær fremtid.
IT-satsing
Infrastruktur
Studenttinget NTNU skal tidlig ta standpunkt til egen finansiering av datamaskin, og finne retningslinjer på
hvilke premisser som skal være tilstede før en slik ordning er aktuell. Vider skal Studenttinget NTNU påse at det
opprettholdes et datasaltilbud tilpasset de faktiske behovene.
Fremtidig IT-organsiering
STI skal motarbeide opprettelsen av et IT-senter på Fornebu.
Rekruttering:
Studenttinget NTNU skal i løpet av perioden følge opp at studentperspektivet blir tatt med i det
presentasjonsmateriellet som blir utformet ved universitetet. Studenttinget NTNU skal jobbe for at NTNU legger
vekt på mulighetene for tverrfaglig arbeid når det rekrutteres til universitetet.
STi skal arbeide for en bedre profilering av siv.ing - fakultet, som har lav søkning, i rekrutteringsarbeidet.
Likestilling:
Studenttinget NTNU stiller seg åpen til kjønnskvotering som en midlertidig løsning for å rekruttere inn det
underrepresenterte kjønn blant studentene.
Studenttinget NTNU ser det som et hensiktsmessig midlertidig virkemiddel å bruke moderat kjønnskvotering der
søker ellers står likt ved ansettelse av vitenskapelig personale.
Helhetlig læringsmiljø
Studenttinget NTNU skal i samarbeid med Velferdstinget arbeide for at NTNU skal ta konsekvensen av sitt
ansvar for det helhetlige læringsmiljøet.
Forhold til NSU
STi skal legge press på Velferdstinget, om at overføringene til NSU skal opprettholdes frem til
medlemsforholdet er avklart.
Velferd og studiefinansiering
Studenttinget NTNU skal i løpet av perioden følge opp det vedtaket STi gjorde i STi-sak 48/97 om
vertskommunens ansvar
Studiefinansiering
Studenttinget NTNU skal før det 44. ordinære Landsting i NSU ta opp studiefinansiering som egen sak.
STi-møte 04/98 den 2.mars
STi-sak 11/98
Oppnevning til styringsgruppen ORGUT
Kristian Pedersen ble valgt ved akklamasjon.
STi-sak 12/98
Vedtak:
Budsjett 1998
Note til budsjettet: «Denne posten er meget usikker. Studenttinget NTNU må
revurdere denne efter vedtak fattet i Velferdstinget»
Budsjettets nøkkeltall ble som følger:
Studenttinget NTNU godkjenner budsjettets nøkkeltall
Nøkkeltall for 1998:
Kontogruppe 3
Kontogruppe 5
Kontogruppe 6
Overføringer NTNU
Overføringer NSU
Sum inntekter
Personalkostnader
Andre driftskostnader
Sum kostnader
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
303.000
215.000
518.000
308.000
210.000
518.000
Denne posten er meget usikker. Studenttinget NTNU må revurdere denne efter vedtak fattet i Velferdstinget.
Studenttinget NTNU gir arbeidsutvalget fullmakt til å revidere budsjettet og sende det tilbake til Studenttinget
som referatsak.
Overføringer fra tidligere års regnskap i STi og SallT skal gå til oppgradering av kontorteknisk apparatur.
STi-sak 13/98
Høring - Strategi og handlingsplan 1998 - 2003 om NTNUs etter- og
videreutdanningsvirksomhet.
Innstillingen ble som følger:
1. «Studenttinget NTNU stiller seg positive til at det gjennom EVID etableres et tettere samarbeid mellom
grunnutdanningen og fagmiljøene i samfunnet. STi stiller seg positivt til at NTNU satser på EVU, så lenge
dette ikke på noen måte forringer studietilbudet ved grunnutdanningen.»
2. Studenttinget NTNU mener at etter- og videreutdanningstilbudet ved universtetet bør finansieres eksternt der
etter- og videreutdanningstilbudet ikke er en del av grunnutdanningen. Den økonomiske belastningen bør
falle på deltakerne ved kurset og ikke på universitetet for å unngå at andre av universitetets oppgaver
nedprioriteres. Det må også innarbeides rutiner som forhindrer at fagmiljøer baserer sin økonomi på ekstern
finansiering gjennom etter- og videreutdanningstilbud for å unngå en avhengighet som vil resultere i en
nedprioritering av hovedoppgavene.
3. Studenttinget NTNU stiller seg avvisende til at arbeid med gjennomføringen av etter- og
videreutdanningskurs skal kunne inngå i de vitenskapelig ansattes ordinære undervisningsplikt.
4. Studenttinget NTNU stiller seg positive til at enkelte fagtilbud som inngår i en ordinær grunnutdanning óg
skal kunne inngå i universitetets etter- og videreutdanningstilbud, da dette vil formidle impulser mellom
samfunn og universitet. Studenttinget NTNU vil allikvel understreke at disse kursene må organiseres slik at
de fortsatt passer naturlig inn i de ordinære studentenes studieplan.
5. Studenttinget NTNU krever at Kollegiet må utrede og ta stilling til problemstillingene rundt inntak basert på
realkompetanse. Studentinget mener Kollegiet skal være åpne for bruk av forpøver der grunn- og EVIDstundenter kan komme på samme kurs.
6. Studenttinget NTNU ser det som uaktuelt at studenter skal være nødt til å betale kursavgifter for vekttall som
inngår, eller kan inngå, i studieløp ved NTNU. Studenttinget mener at alle slike kurs, konferanser og
seminarer ved universitetet bør være åpne og gratis for universitetets studenter såfremt de materielle og
økonomiske rammene tilsier det.
7. Studenttinget NTNU krever at NTNU i samarbeid med SiT må avklare om deltagere ved etter- og
videreutdanningskurs ved NTNU skal betale semesteravgift på lik linje med vanlige studenter.»
STi-sak 14/98
IT satsing for studenter
IT-strategien ble som følger:
1
«Potensialet for IT bør i større grad utnyttes i undervisning, forskning og formidling.
2
Eierforhold til PC’er.
2.1 «STi ønsker at NTNU skal legge til rette for at studentene skal kunne bruke sine private PCer i
forbindelse til lærestedet.»
2.2 «Studenttinget ønsker at det jobbes for å få en tilfredsstillende finansieringsordning for PCer
som etter de studenter som ønsker dette i stand til å kjøpe sin egen PC til bruk i sin studiesituasjon.»
3
Tilbud til studentene.
3.1 «Studenttinget ønsker at studentene skal ha et IT-tilbud som er tilrettelagt den enkelte students
studiesituasjon.»
3.2 «NTNU skal utarbeide et tall for dekningsgraden for hvert enkelt fakultet/institutt som skal være
oppfylt. Dekningsgraden skal basere seg på de maskinene som er tilgjengelig for alle studentene ved
fakultetet/instituttet.»
3.3 Studenttinget krever at NTNU gjør det klart overfor studentene hvilke programmer som kommer
til å bli brukt i fagene god tid i forveien, slik at studentene har noe  forholde seg til når de kjøper
privat utstyr.
4
Ansvarsfordeling.
4.1 «Studenttinget mener det er naturlig at studenter ved høyere årskurs ved relevante studier skal
være med å bære noe av ansvaret for sitt eget IT-tilbud.»
4.2 Studenttinget mener NTNU skal ha et datasal-tilbud som skal gi alle studenter tilgjengelighet
og reell mulighet til  bruke stasjonere, NTNU-eide PCíer på lærestedet.
4.3 «STi mener NTNU skal tilby sine studenter all studie relevant programvare kostnadsfritt til bruk
på egen PC.»
5
Infrastruktur.
5.1 Studenttinget mener NTNU skal ha en slik kvalitet over sin infrastruktur at alle PCíer på alle
saler kan brukes samtidig.
5.2 Studenttinget går inn for ordninger der studentene skal ha en kvote på grønt nummer på
oppring tjenesten.
6
Opplæring.
6.1 NTNU skal gjentatte ganger gjennom semesteret arrangere kurs i bruk av de generelle
datatilbudene som finnes ved lærestedene.
STi-møte 05/98 den 16.mars
STi-sak 15/98
Valg til valgstyret for studentene
Vedtak:
«Inge Haarstad og Hanne Guro Lier ble innstilt i valgstyret ved akklamasjon»
Vedtak:
«AU får fullmakt til å innstille den tredje studenten til student valgstyret»
STi-sak 16/98
Vedtak:
STi-sak 17/98
Vedtak:
STi-sak 18/98
Vedtak:
Valg til den Sentrale Klagenemnda NTNU
«AU får fullmakt til å innstille representanter til Den Sentral Klagenemnd NTNU etter
forslag fra SUéne.»
Innføring av ECTS samlekarakter
«Studenttinget NTNU slutter seg til at det innføres en samlekarakter basert på ECTS
systemet som foreslått av SEUT, men vil allikevel understreke at dette må skje på en
fornuftig fundert omregningsordning fra dagens system med fastsettelse av
tallkarakterer.»
Studiefinansiering
«Studenttinget NTNU skal fatte et vedtak angående Studiefinansiering.»
Studenttinget NTNU ble enige om at de ikke trenger å fatte et vedtak på dette møtet.
STi-møte 06/98 den 27. april
STi-sak 20/98
Lokal Agenda 21 ved NTNU
Gruppearbeid
STi-sak 19/98
Fagevaluering ved universitetet
Votering:
Enstemmig
Vedtak: ”Studenttinget NTNU anser at undervisningen er Norges teknisknaturvitenskapelige universitets hoved-oppgave, og at denne undervisningen
skal stimulere studentene til selvstendig og kritisk tenkning. Som en
konsekvens av dette ser Studenttinget NTNU det som nødvendig at
mottakerne av undervisningen, studentene, har stor innflytelse på
undervisningsmetoder og fagplaner/-struktur.
Studenttinget NTNU vil også påpeke den betydning både Underdalsutvalget
(NOU 28: 1995, kapittel 6) og CRE rapporten la på evaluering av
undervisningen som et virkemiddel for gjennomføre den visjonen om Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Studenttinget NTNU støtter videre opp om NTNUs charter, og vil bidra til at
faglig dyktighet danner grunnlaget for et tverrfaglig, kritisk og konstruktivt
samspill mellom studenter og vitenskapelige ansatte, hvor man kan avdekke
sammenhenger, utvikle ny kunnskap og nye arbeidsformer.
Studenttinget NTNU vil derfor oppfordre Kollegiet til å ta opp dagens
ordninger for evaluering av fag/undervisning til en ny og grundig
gjennomgang. Målet for en slik gjennomgang bør være å skape en ordning
som vil fungere godt for alle fagmiljøene ved NTNU og som fungerer
forsvarlig i alle ledd av prosessen, fra det å innhente
tilbakemeldinger/evalueringer, til det punkt hvor faglærer tar eventuelle
forbedringer/mangler til følge.
En forutsetning for en slik gjennomgang, og for at fagevalueringen skal bli et
effektivt verktøy for både studenter og ansatte ved universitetet, må være at
alle grupper trekkes inn i arbeidet. Studenttinget NTNU vil derfor se det som
sterkt ønskelig at universitetet gjennomfører en evaluering av dagens
ordninger snarest mulig slik at man får et materiale å basere et videre arbeid
på.
Studenttinget NTNU forutsetter at studentene tas med i alle faser av
fagevalueringsprosessen.”
STi-sak 21/98
Vedtak:
Satsing på alternative læringsformer
”Studenttinget NTNU ønsker en utredning av alternative læringsformer ved Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet med tanke på at dette vil bli et satsingsfelt for
fakultetene. Studenttinget NTNU ønsker å etablere NTNU som et universitet hvor
undervisningens kvalitet er i fremste rekke. Studenttinget NTNU ber derfor at NTNUs
styringsorganer setter saken på dagsordenen.
Studenttinget NTNU er av den oppfatning at alternative læringsformer vil bidra til at
studentenes kunnskaper vil heves. Dette på grunnlag av at alternative læringsformer
bidrar til dybdekunnskap og i større grad gjenspeiler mange av de arbeidsformene som
studenter vil møte i arbeidslivet. Studenttinget NTNU vil hevde at universitetet
generelt fokuserer ensidig på forelesningen som eneste undervisnings-form ut fra
økonomiske hensyn. At forelesningen er den billigste måten å formidle store mengder
informasjon til en stor mengde mennesker på kortest mulig tid er et udiskutabelt
faktum. Men Studenttinget NTNU vil påpeke at dagens økonomisk begrunnede
satsing på kvantitet i undervisningen undergraver kravet om kvalitet.
Studenttinget NTNU vil følge opp temaet i forhold til sin vedtatte politikk, spesielt
med tanke på integrering av IT som et verktøy i undervisningen.”
STi-sak 22/98
Dekning av kontingent til NSU høsten 1998
Saken blir lukket og det vil bli tatt en prøvevotering på bekreftelse på NSU medlemskap før saken blir åpnet
igjen.
Det ble gått til direkte votering over AU’s tilrådning.
Votering:
16 stemmer for og 2 avholdende
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ber på sterkeste om at det for høsten 1998 blir overført midler
til Studenttinget NTNU tilsvarende den overføringen som ville vært gitt NSU i
henhold til den oppsagte avtalen mellom Velferdstinget og NSU.
Så fremt dette skjer ser Studenttinget NTNU frem til et konstruktivt samarbeide basert
på tillit mellom Studenttinget NTNU og Velferdstinget til beste for de studentene
organene representerer i fellesskap.”
STi-møte 07/98 den 18. mai
STi-sak 20/98
Vedtak:
Lokal Agenda 21 ved NTNU
”Studenttinget NTNU ønsker at NTNU skal satse mer på miljø og få en helhetlig
miljøprofil. Som er skritt på veien bør Lokal Agenda 21 følges opp på hele universitet.
I det ligger det at studenter og ansatte har en bevisst holdning til det globale
ressurssamfunnet. Handlinger og holdninger bygger på prinsippet om å tenke globalt
og handle lokalt.
For å få til dette må konkrete tiltak iverksettes i dialog mellom studenter,
vitenskapelig personell og andre ansatte og brukere av universitetet.”
STi-sak 26/98
Den norske regjeringas forhold til undertrykkende regimer
Det kom inn forslag om å gå til votering om STi ville ha diskusjon rundt AU’s innstilling eller leders dissens.
Votering:
9 stemmer for, 1 avholdende og 4 stemmer mot.
Arbeidsutvalgets innstilling ligger til grunn for den videre debatten.
Vedtak:
”Det er viktig at norsk utenriks politikk ikke blir ensbetydende med norsk
handelspolitikk. Hensynet til miljø, menneskerettigheter og utvikling må ofte vike for
norske selskaps krav om profitt. Dette er uheldig, fordi det må ikke bli tilfeldigheter
eller norsk næringsliv mulighet til fortjeneste som avgjør hvilke signaler norske
politiske myndigheter gir når det gjelder forholdet til menneskerettighets situasjonen
i det aktuelle land. Det norske næringslivets engasjement i utlandet er økende og i
mange landene det investeres i begås det grove brudd på menneskerettighetene.
Regjeringen bør stille krav om at menneskerettighetene respekteres når det gjelder
investeringer slik som den gjør det når det gjelder u-hjelp.
Studenttinget NTNU mener at en skal være svært forsiktig med å ta i bruk
boikottvåpenet mot land, også diktaturstater og land hvor menneskerettigheter brytes.
Samtidig er det viktig at vi ikke får et holdningsløst næringsliv som bare tenker på
kortsiktig profitt, og i dette arbeidet har både staten og næringslivet et ansvar.
Studenttinget NTNU mener at etiske retningslinjer for bedriftens aktivitet i utlandet
bør vedtas i alle bedrifter. Gjennom de fagorganiserte representanter i styret er det
fullt mulig å reise spørsmålet om å forplikte bedriften til å drive etisk forsvarlig
virksomhet i utlandet. Men i tillegg til at næringslivet setter opp retningslinjer for egen
aktivitet er det viktig at staten legger press på næringslivet. Staten er selv eier eller
deleier i en rekke bedrifter. Det er en selvfølge at disse bedriftene går foran som gode
eksempler både når det gjelder hvilke land enn bør investere i, og for hvordan en
driver disse selskapene i utlandet. Det er på denne bakgrunn Studenttinget NTNU
venter spent på regjeringens utforming av etiske retningslinjer for norske bedrifters
engasjement i utlandet. Studenttinget NTNU mener næringslivet bør ha følgende
overordnede retningslinjer:
Bedriften forplikter seg til å drive sin virksomhet i utlandet på en etisk forsvarlig
måte. Dette innebærer at bedriften forplikter seg til å følge retningslinjer i forhold til
menneskerettigheter , faglige rettigheter, avskaffelse av barnearbeid og hensynet til
miljøet.
For å fremme problemstillinger rundt norsk næringsliv og regjeringens forhold til
utlandet, legges dette teamet inn i f.eks innføringskurset.”
STi-sak 24/98
NTNU
Valgordning av studentrepresentanter til Kollegiet og Studenttinget
Det kom inn et endringsforslag.
Forslag 1:
Fremmet av Kari Skogstad
Stryk ”…den mest demokratiske gjennomføringen…” i 1 setning.
Vedtak:
STi-sak 25/98
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at høstens valg av studenter gjøres ved at valget til
studentrepresentanter i Kollegiet og Studenttinget NTNU avholdes som urnevalg.
Studenttinget NTNU vil vurdere postvalg etter at rektor/prorektor valget er evaluert”
Endring av Valgreglement
Ӥ8 i valgreglementet endres til:
Kandidater må skriftlig melde sitt kandidatur til valgstyret senest ti dager før valget.
Tilføyelse til §8 i valgreglementet:
Ordinære kandidater vil også bli ført opp som varakandidater, hvis de ikke reserverer
seg mot dette.
Kandidater som bare melder seg som varakandidater vil ikke føres opp som ordinære
kandidater.”
STi-sak 23/98
Bekreftelse av NSU medlemskap
Det kom inn 2 endringsforslag.
Forslag 1.
Fremmet av Kirsti Jensen
Stryk hele 2. Avsnitt
Forslag 2:
Fremmet av Ove Rekstad
Stryke ”UR” fra uravstemming i hele tilrådingen.
Vedtak: ”Studenttinget NTNU sender spørsmålet om universitetets studenter vil være tilknyttet Norsk
Studentunion eller ikke ut til uravstemming, og søker å gjennomføre det i forbindelse med
nyvalg av Studenttinget NTNU høsten 1998. Arbeidsutvalget til Studenttinget NTNU
godkjenner det endelige formuleringene til spørsmålet som sendes ut til uravstemming.
Studenttinget vil også søke å få til en uravstemming vedrørende finansiering av en eventuell
tilknytning til Norsk Studentunion i samarbeid med Velferdstinget. Studenttinget NTNU
aksepterer at Velferdstinget tar ansvaret for utforming av ordlyden av et spørsmål rundt
finansiering av en eventuell NSU tilknytning.”
STi-sak 27/98
Vedtak:
Forskrifter om Samskipnader
”Studenttinget NTNU mener at det er et riktig skritt på veien for at
doktorgradskandidatene skal kunne bli fullverdige arbeidstakere at de ikke defineres
som studenter i forbindelse med studentsamskipnader.
Studenttinget NTNU mener at det bør presiseres at driftstilskudd til
studentorganisasjoner ikke skal gå på bekostning av utdanningsinstitusjonenes plikt til
å sikre god forhold for et lokalt studentdemokrati. Ytelser til studentorganisasjoner bør
bare gis til dersom formålet er å sikre bedre velferd for studenter på et nivå som ikke
kan ivaretas av det lokale studentdemokratiet.
Studenttinget NTNUs ledelse plikter å tale denne saken ovenfor NSU og andre
aktuelle parter.”
STi-sak 28/98
Evaluering av Studenttinget NTNU
Skjemaene ble levert inn til sekretær.
STi-sak 29/98
Møteplan for Studenttinget NTNU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU har møter i for høstsemesteret 1998 som følger:
Studenttinget NTNU
Kollegiemøte
1. Møte høsten 1998 14. september
16. september
2. Møte høsten 1998 5. oktober
8. oktober
3. Møte høsten 1998 26. oktober
29. oktober
4. Møte høsten 1998 16. november
19. november
Denne møteplanen er veiledene og kan endres dersom det er et uttrykt ønske om det fra Studenttinget NTNU
eller dersom det innkalles til møter i henhold til reglement for Studenttinget NTNU.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØSTEN 1998
STi-møte 08/98 den 14.september
Før pausen ble det varslet om et ekstraordinært STi-møte mandag den 21.september for å velge
inn et nytt AU-medlem.
STi-sak 32/98
Alternativt budsjett for Studenttinget NTNU
Vedtak:
-
-
”Studenttinget NTNU mener det er rimelig at det ved en negativ uravstemning
vedrørende NSU medlemskap,
vil være behov for å opprettholde minimum dagens aktivitetsnivå innen de sentrale studentorganer i
Trondheim. Inndekking av de ekstra utgifter som kreves for å opprettholde dagens aktivitetsnivå er et
ansvar som påhviler universitetet.
at Velferdstinget bevilger midler for å ivareta interessene studentene ved universitetet har innen
velferdsspørsmål på et nasjonalt plan.
at det utredes en organiseringsmodell for studentdemokratiet i Trondheim som sikrer at studentene ved
NTNU blir hørt på et nasjonalt nivå.
at det som en midlertidig ordning for året 1999 er det rimelig at Studenttinget NTNU får tilført
ekstraordinære midler for å dekke bortfallet av NSU medlemskapet. Dette vil dekke
informasjonsmateriell og kampanjer mot studentene tilsvarende det tilbudet lokallaget mottar i dag,
samt økte driftsutgifter for å betjene den nødvendige representasjonen på nasjonalt plan.
Det søkes å fremme en egen sak om studentrepresentantene i Kollegiets rolle i forhold
til Studenttinget NTNU på Studenttinget NTNU s ordinære møte den 5. oktober.
Utfallet av denne saken bør gjøres gjeldende for studentrepresentantene som velges
inn i Kollegiet med virketid fra 01.01.99 uansett utfall av uravstemmingen”
STi-sak 33/98
Fordeling av mandater til kommende Landsting i NSU
Forslag: ”Representant fordelingen regnes ut fra det foregående høstsemesteret.
Ex.phil. studentene fordeles som ved valg til Studenttinget NTNU.”
Saken vil bli behandlet på neste STi-møte
STi-sak 34/98
Endring av Valgreglement
Saken vil bli behandlet på neste STi-møte.
STi-sak 30/98
Opprettelsen av multifakultært studieprogram
Vedtak: ”Studenttinget NTNU er av den klare oppfatning at et studieprogram i
naturressursforvaltning bør etableres, dog ikke før det er faglig fundament for å tilby
faget. STi stiller seg positiv til at det opprettes enkeltemner innen
naturressursforvaltning inntil et fullstendig studieprogram er etablert. Det er viktig å
nyttiggjøre seg den kompetasen som finnes på området for å gi studenter et godt
tilbud. Vi viser til innstilling datert 11.05.98 fra arbeidsgruppen og slutter oss i
hovedsak til denne. Dette programmet vil kunne være en måte å ta del i utviklingen av
den verden vi lever i på. Det vil bidra til å styrke miljøprofilen ved NTNU.
Det er et par momenter vi mener det er særlig viktig å vektlegge i denne sammenheng.
Særlig synes vi det er viktig at det legges til rette for felles fysiske lokaler for de
studenter og det fagmiljøet som skal være knyttet til studieprogrammet. Dette selv om
studentene skal ha hjemmehørighet ved sine respektive institutter og rekrutteres fra
disse silk at de får godkjent graden innenfor sine respektive fagmiljøer. Innenfor dette
er det også viktig at det gis felles kurs. I tillegg må det tverrfaglig potensialet søkes
utnyttet på dette feltet.
Studenttinget NTNU viser også til SU- siv.ings generelle kommentarer til
multifakultære studieprogrammer.”
Protokolltilførsel
Fremmet av Terje Christian Svendsen.
”Følgende personer i Studenttinget NTNU støtter ikke mistillit forslaget mot leder i NSU, David Baum:
Terje Christian Svendsen, Kjerstin Tobiassen, Ingvill Kvernmo, Carsten Wulff, Jøger Hansegård, Eivind M.
Paulsen, Kirsti Jensen, Mads Veiseth, Birgit Lien, Wenche Falk-Larssen, Anja Skoglund, Kari Svelle og Ruth
Ingvild Aarebrot.
STI-møte 09/98 den 21.september
STi-sak 34/98
Endring av Valgreglement
Vedtak:
Valgreglementet
§ 7. Valgbarhet endres til:
«Alle studenter ved NTNU er valgbare til STi. Studentene må være registrerte som
studenter og være manntallsført ved det fakultet de stiller ved valg til.»
STi-sak 33/98
Fordeling av mandater til kommende Landsting i NSU
Vedtak: § 2.3 Valg av representanter til Norsk Studentunions landsting.
Representanter til NSUs landsting velges ved de ordinære STi-valgene. De som får
flest stemmer innen en valgkrets ved valgene til STi er også representanter til NSUs
landsting.
Hver valgkrets til Studenttinget NTNU tildeles det antall representanter som en får
ved å dividere studenttallet ved fakultetet på et gitt delingstall. Deretter rundes
resultatet opp til nærmeste heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet som
tilsvarer det totale antallet representanter NSUs Landsstyre fastsetter at Studenttinget
NTNU har ved NSUs landsting. (Jevnfør NSUs statutter, Retningslinjene Kapittel II
pkt. 1). Alle valgkretser til Studenttinget NTNU skal minimum tildeles en (1)
representant til NSUs landsting.
Hvis antallet representanter til NSUs landsting overstiger valgkretsens mandater i STi,
vil de fremste vararepresentantene i valgkretsen være delegater til NSUs landsting.
Vararepresentanter til NSUs Landsting fordeles ut fra rekkefølge av de faste valgte
STi-representantene, deretter de valgte vararepresentantene i STi.
Representantfordelingen regnes ut fra det foregående høstsemesteret.
Ex.phil studentene fordeles som ved valg til STi.”
STi-sak 36/98
Valg av nytt AU-medlem
Vedtak:
”Kirsti Jensen ble enstemmig valgt til nytt Arbeidsutvalgs medlem.”
STi-møte 10/98 den 5.oktober
STi var ikke vedtaksdyktige
STi-møte 11/98 den 12.oktober
STi-sak 37/98
Studentrepresentantene i Kollegiets rolle
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener det er hensiktsmessig med en
rollebeskrivelse for studentrepresentantene i Kollegiets funksjon. En slik
rollebeskrivelse må synliggjøre og sikre representantenes autonomi i sin utøvelse av
vervet. Like fullt er det viktig at rollebeskrivelsen viser til behovet for
studentrepresentanter som arbeider på vegne av hele universitetet og er i stand til å
innhente meninger og fremme aktuelle saker for disse.
Studenttinget NTNU pålegger arbeidsutvalget å følge opp dette sammen med de
sittende studentrepresentanter i Kollegiet med sikte på å fremme et felles forslag til
riktig instans til godkjenning før innmeldingsfristen av kandidater til vervet.
Studenttinget NTNU forventer at arbeidsutvalget trekker med seg tidligere ledelse
av de sentrale studentorganene og kollegierepresentanter tas med på råd i saken.
STi anbefaler kollegierepresentantene å utarbeide en rapport til neste års
kollegierepresentanter.”
STi-sak 38/98
Vedtak:
Studiefinansiering
-
-
-
-
-
Generelt;
Lånekassens informasjonsarbeid og kundeservice skal alltid være optimal, og sette kunden hurtig i kontakt
med saksbehandler.
Gjennom det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede studiefinansieringen bør det arbeids for å lage et
kort og oversiktlig reglement for Lånekassen.
Behandlingstiden for klagesaker i Lånekassen må reduseres.
Lånekassen bør i større grad være i stand til å foreta skjønnsmessige vurderinger i klagesaker.
Lånekassen bør i større grad utvise skjønn ved vurdering av formue, slik at ordningen ikke medfører
uheldige konsekvenser i enkelttilfeller.
Studiefinansieringen i tildelingsfasen;
All utdanningsstøtte i videregående skole skal komme som behovsprøvd stipend (fullstipendiering).
Kostnadsnormen må heves til et nivå som muliggjør studier på heltid. Etterslepet bør tas igjen i løpet av en
kortes mulig periode. Etterslepet bør komme som stipend.
Kostnadsnormen må knyttes opp til en indeks som gjenspeiler den reelle utviklingen i kjøpekraft for
studenter. Dette kan blant annet gjøres gjennom utarbeidelse av en SIFO-norm for studenter.
At stipendandelen skal være 50%.
Studenter som ønsker det skal ha muligheten til å studere i sommerterminen og da motta støtte på lik linje
med resten av året.
Tilbakebetalingsfasen;
At hovedfagsavskrivingen videreføres, og at den tildeles automatisk. Videre at Studenttinget NTNU følger
opp at det 5 årige siv.ing studiet faller inn under ordningen.
At studielånsrenta skal være lik statens innlånsrente.
At det innføres skikkelige avskrivingsordninger for personer med liten betalingsevne. Denne må være bedre
enn dagens ordning der urovekkende mange blir inkassokunder i Lånekassen.
Diverse;
Grensen for gjennomsnittlig månedlig inntekt i studieåret (ved siden av utdanningsstøtten) bør heves økes
til 5.000,- .
At det ved sykdom også blir mulig å omgjøre lån til stipend i første semestermåned.
STi-sak 39/98
Statsbudsjettet 1999
Vedtak: ”Studenttinget NTNU bør ha et lokalt fokus i sine markeringer i forbindelse med
statsbudsjettet.
Den mangelfulle finansieringen av Realfagsbygget er derfor en sak Studenttinget
NTNU bør prioritere.”
Det kom fram at det ikke var noen som ville jobbe i en gruppe om statsbudsjettmarkeringen.
Det ble gått til votering over helheten med tillegget som var vedtatt: 8 stemmer mot, 5 avholdende og 1 stemme
for.
Helheten falt, og det ble ikke gjort noe vedtak i saken. Saken ble diskutert.
STi-sak 40/98
Vertskommunens ansvar for studentene
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener samspillet mellom studenter, kommune,
utdanningsinstitusjon og samskipnad er avgjørende for utviklingen av Trondheim som
studentby også i fremtiden. Dialogen som hittil har foregått mellom de forannevnte instanser
har i liten grad gitt resultater, og Studenttinget NTNU mener det er på høy tid at studentene i
Trondheim tar ansvar for at en slik dialog munner ut i reelle tiltak for å bedre Trondheim som
studiested.
-
-
-
Studenttinget NTNU forventer at det arbeides videre med følgende tre problemstillinger:
Næringsutvikling - Studentene i Trondheim utgjør en ressurs som er verdt å ta vare på. Til
tross for dette flytter mange bort fra regionen etter endt utdanning. Kommunen bør søke å
videreutvikle de allerede eksisterende tilbudene til å bli mere attraktive for studenter som har en
forretningside som de vil teste ut.
Kulturtilbud - Studentene i Trondheim er aktiv bidragsytere i byens kulturliv, men er i liten
grad tatt med i det offentlige kulturtilbudet. Det bør fremmes tiltak som sikrer at denne delen av
det utøvende miljøet i større grad blir tatt med på å fremme agendaen for byens kulturliv.
Sosiale ytelser - Studentene i Trondheim blir diskriminert i forhold til ordinære borgere i
Trondheim kommune, det være seg sosialstønad og tildeling av barnehageplasser. Studentene
som i Trondheim bør ha de samme rettene som andre innbyggere i Trondheim.
Studenttinget NTNU gir arbeidsutvalget i oppdrag å trekke med de relevante studentorganer i
Trondheim i det videre arbeidet. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å invitere eventuelle andre
samarbeidspartnere enn Velferdstinget og Studentparlamentet ved HiST til å artikulere
studentenes interesser.”
STi-sak 41/98
Finansiering av NSU
Det kom inn protokolltilførsel fra Endre Jo Reite og Gunnar Robert Sellæg.
”Vi fratrer med dette i sak 41/98. Grunnet at vi begge vil måtte behandle sak 41/98 i andre organer ser
vi det ikke som mulig å delta i behandlingen av denne saken på møte i STi den 12.10.98.”
Protokolltilførselen ble diskutert, og det ble enighet om at de var inhabile i denne.
Det vil si det samme som at Studenttinget NTNU ikke ble vedtaksdyktige i denne saken. Det ble åpnet for
diskusjon som råd til AU.
Saken ble diskutert, og det ser ut til at AU-STi og AU-VT er enige.
STi-møte 12/98 den 26.oktober
STi-sak 42/98
Premisser for en felles fadderordning ved NTNU
Votering:
Enstemmig
Vedtak: ”Studenttinget NTNU ser det som ønskelig å gjennomføre en felles
fadderordning med virkning fra høsten 1999. Denne må bygge på at de eksisterende
ordninger og sikre at det etableres varige strukturer der det i dag ikke er
eksisterende/dårlig fungerende ordninger.
En fadderordning på universitetsnivået må sikre en faglig trygghet og stimulere til
søking og formidling av kunnskap på siden av dens sosiale funksjon. Den sosiale
integrasjonen må skje under trygge omgivelser og ikke konkurrere med eksisterende
tilbud.
Studenttinget NTNU ser det som ønskelig om dette blir et av de tiltakene som
prioriteres gjennom Kollegiets strategiske satsinger for kommende periode. Gjennom
en slik satsing forutsettes det at det utvikles rutiner som gjør det enkelt å gjøre dette til
en varig integreringsordning for nye studenter ved universitetet”
STi-sak 43/98
ORGUT- hovedmodellen - høring
Votering: Enstemmig
Vedtak:
-
-
-
-
”Studenttinget NTNU slutter seg i store trekk til den foreslåtte hovudmodellen om ORGUT.
Ein gler seg over det arbeidet som er gjort for å betre ressurstilgangen til universitetet sine
primæroppgåver, forsking og undervisning. Studenttinget NTNU ynskjer å kommentera
følgjande punkter nærare:
Leiarmøtet - Studentane må være betre representert enn det som er foreslått. Eit absolutt minimum er
to studentar i den sentrale leiargruppa, men gjerne tre om det er rom for det. Ein slik representasjon må
og følgjast ned i universitetet si organisering, og på fakulteta og institutt som iverksett slike
leiargrupper er det ein føresetnad at studentane er minst like godt representert som i den sentrale
leiargruppa.
Dialogmøter med studentane - Gjennom endringa i dekanmøtesamansetninga bør det vurderast å
opprette ein dialogarena mellom studentane på studentutval- og fakultetnivået.
Instituttleiarnivået - Leiar av institutta må i si rolle ha ein klar forståing av at dei skal ha ein brei
kontakt med studentane. Dette må verta tilpassa kvart enkelt institutt, og vi ser det som naturleg at
fakulteta følgjer opp at dette skjer.
Utvalsstukturen - Ein kritisk gjennomgang av dei sentrale utvala sin funksjon synest frå studentane sitt
syn som eit godt grep for å betre effektiviteten i administrasjonen av universitetet. Dette må likevel
ikkje gå utover studentane sin moglegheit til å komme med innspel i saker som vedrører oss.
Studentutvala sine høyringar - Studenttinget NTNU slutter seg til dei moment som er komne fram i
deira handsaming av saka.
Fakultetstyrene og instituttstyrene sin sammensetning bør slik Studenttinget
NTNU ser det være
størst mulig mht. studenter. Det vil si 3 studenter
i et 13 mann stort styre og 2 i et 9-11 mann stort styre.
Studenttinget NTNU pålegg arbeidsutvalet å skriva ein endeleg uttale basert på punkta over.”
STi-sak 44/98
Arbeidsmiljølov for studenter
Votering:
Enstemmig
Vedtak: ”Studenttinget NTNU mener at studentene på lik linje med øvrige
samfunnsborgere har krav på visse minstestandarder i sitt arbeidsmiljø; og ønsker
derfor at Norsk Studentunion skal jobbe for en egen "arbeidsmiljølov for studenter".
-
I påvente av de nasjonale initiativene vil Studenttinget jobbe for at Norges teknisknaturvitenskapelige universitet tar ansvar for;
Rettighetene til de studenter som i dag faller inn under arbeidsmiljøloven ved praktisk opplæring; med andre
ord laboratoriearbeid og ekskursjoner.
At universitetet må ta en gjennomgang av dagens standarder for hovedfagskontrakter.
At universitetet må gjøre en undersøkelse av arbeidsforholdene for studenter; og utarbeider en forsvarlig
standard som skal iverksettes. Her vil vi spesielt peke på PC-saler, leseplasser og forelesningssaler.
Om det ikke blir innført noen nasjonal arbeidsmiljølov for studenter, skal STi ved AU
jobbe for at NTNU kjenner sitt ansvar for studentene og lager en lokal arbeidsmiljølov
for studenter. En slik arbeidsmiljølov bør, ved siden av det som allerede er nevnt
under den nasjonale delen, ha et innslag om faglig stimulering og trygghet for
studentene.”
STi-sak 45/98
Votering:
Innspill fra Kollegiets strategiske budsjettering
Enstemmig
Vedtak:
Studenttinget vedtar følgende punkter og gir AU i oppgave å bringe disse videre til de rette instanser.
•
•
Det må utarbeides rutiner som gjør det mulig for Studenttinget å komme med innspill til studieavdelingens
budsjett arbeid før denne oversendes til budsjett avdelingen.
Det er uheldig at driftsutgifter posteres over posten tiltak/satsninger og bidrar til å binde opp disse midlene i
lengre tid.
•
•
•
•
Kollegiet må følge opp budsjettpremissen i K-sak 249/97 pkt. 16.
Studenttinget legger særlig vekt på følgende momenter til årets budsjett behandling.
Behov for IT-utstyr er fremdeles stort. 8.000.000kr er å anse som en minimums investering i datasaler og
datautstyr til studentbruk.
Et ORIGO senter på Gløshaugen må opprettes snarest. Dersom det ikke er fysisk mulig å opprette et slikt
senter, skal det avsettes penger slik at man kan tilsette personale som kan ta fatt i de arbeidsoppgaver som
likevel kan gjøres.
Det må øremerkes penger til tiltak som skaper bedre læring ved NTNU.
Studenttinget finner det rimelig at det også settes av midler gjennom Kollegiets strategiske budsjettering til å
realisere en felles fadderordning for nye studenter etter premissene skissert i STi-sak 42/98.
STi-møte 13/98 den 16. november
STi-sak 52/98
Valg til Velferdstinget
Vedtak:
Disse er valgt inn som faste representanter for Velferdstinget 1999.
Navn
Vektede Stemmer
Odd Sverre Østlie
5,62
Bjørn Bye
4.90
Hulda B. Bernhardt
4,88
Ole Martin Grimsrud
4,50
Ole Anders Sandtrøen
2,93
Christian Fjellstad
2,87
Trine Viken Sumstad
2,83
Christopher Rolsdorph
2,61
Cathrine Tanø Bang
2,49
May-Linn Tollefsrud
2,22
Kari Anne Andersen
2,13
STi-sak 51/98
Valg til Kollegierådet
Vedtak:
Disse er valgt inn som faste representanter i Kollegierådet for 1999
Navn
Vektede Stemmer
Vegard Benterud
9,496
Per Kristian Norddal
6,544
Espen B. Larson
4,473
Kjersti T. Nergård
3,219
Tormod Gjestland
1,856
Ståle Olsen
1,732
Cathrine Christiansen
1,295
Geir Sørensen
1,022
Disse ble valgt inn som vararepresentanter
Stine Kallestad
Hans B. Aarhus
STi-sak 49/98
Retningslinjer for studentdemokratiets prosjektmidler
Votering:
Enstemmig
Vedtak:
Studenttinget NTNU gir arbeidsutvalget fullmakt til å disponere studentdemokratiets
prosjektmidler ut i fra følgende retningslinjer:
§ 1. Formål
1.1. Prosjektmidlene skal ikke inngå i noen studentorganers ordinære drift, men støtte opp under
ekstraordinære tiltak for å fremme en sak eller et tema som det søkende organet ønsker belyst
§ 2. Hvem kan søke
2.1. Alle organer i studentdemokratiet kan søke om midler gjennom prosjektmidlene.
§ 3. Saksgang
3.1. Studenttinget NTNU ved arbeidsutvalget er de som disponerer midlene, og før vedtak fattes skal alle
studentutvalg ha hatt mulighet til å uttale seg om tiltaket bør støttes eller ikke. Vedtak fattet i
arbeidsutvalget kan påklages til Studenttinget NTNU.
3.2. Det kan ikke deles ut mere enn maksimalt halvparten at de disponible midlene i første semester i
budsjettåret.
§ 4. Offentliggjøring
4.1. Studenttinget NTNU har ansvar for at det er mulig å søke om prosjektstøtte gjennom sin generelle
informasjon til studentorganene ved NTNU.
§ 5. Iverksetting
5.1. Disse retningslinjene trer i kraft fra og med 01.01.99
STi-sak 50/98
Nytt strategidokument for NTNU - høring
Vedtak:
1) Innledningen
a) Visjonen bør komme før historien og beskrivelsen av dagens NTNU
b)
Visjonens 2setnig endres til ”NTNU skal ha sterke disipliner og faglig mangfold, og skal gjennom
disse skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi.”
c)
Kollegiet bør utdype hva som ligger i kunnskapsforvaltningen til NTNU
Vedtak:
2)
Utfordringene
a) Det er en utfordring for de ikke teknologiske fagmiljøene å håndtere samfunnets stadige teknologi
tilpasning.
b) Universitetet har en utfordring i å sikre trygge rammer for en god grunnforsking
c) Rekruttering av dyktige og motiverte studenter en stor utfordring som må tas på alvor.
Vedtak:
3)
Hovedmålene
a) Det bør pekes på at studentene også skal stimuleres til å bidra i den faglige debatt og utvikling
Vedtak:
4)
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
Strategiene
Det bør presiseres at studentene er en del av fagmiljøet
Universitetsledelsen har et ansvar for at fagmiljøene får tilgang til å tilrettelegge for og blir motivert til å
delta i gode og konstruktive læring- og evalueringsformer
Universitetsledelsen må ta et overordnet ansvar for å drive effektiv rekruttering av studenter til NTNU
Fagmiljø som stimulerer studenter til å dra ut bør bli belønnet
Universitetsledelsen bør ta ansvar for å veilede og hjelpe fagmiljøene i tilrettelegging for
forskningsformidling
Fagmiljøene bør utvikle seg dynamisk for å tilby fag, lærings- og evalueringsformer som er ønsket av
samfunn og næringsliv
Gjennom økt eksternfinansiert virksomhet bør Universetsledelsen ta ansvar for at dette ikke skjer på
bekostning av grunnforskningen
Fagmiljøene bør tilpasse seg slik at det er mulig å gjøre dynamiske endringer så smertefritt som mulig
for å kunne virke i tiden
Vedtak:
Under ”Dette er NTNU” en ny 1.setning.: ”På NTNU er studentene i fokus”
Vedtak:
Under –”Dette er NTNU”: ”Vårt formål er å forvalte, fornye og formidle….” . Ordet
”fornye” bør erstattes med for eksempel ”tilegne”, fordi vi mener at man tilegner seg
ny kunnskap, man fornyer den ikke.
Studenttinget NTNU skal skrive en høringsuttalelse ut ifra følgende punkter.
1) Innledningen
a) Visjonen bør komme før historien og beskrivelsen av dagens NTNU
b)
Visjonens 2setnig endres til ”NTNU skal ha sterke disipliner og faglig mangfold, og skal gjennom
disse skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi.”
c) Kollegiet bør utdype hva som ligger i kunnskapsforvaltningen til NTNU
2)
Utfordringene
a) Det er en utfordring for de ikke teknologiske fagmiljøene å håndtere samfunnets stadige teknologi
tilpasning.
b) Universitetet har en utfordring i å sikre trygge rammer for en god grunnforsking
c) Rekruttering av dyktige og motiverte studenter en stor utfordring som må tas på alvor.
3)
4)
Hovedmålene
a) Det bør pekes på at studentene også skal stimuleres til å bidra i den faglige debatt og utvikling
Strategiene
a) Det bør presiseres at studentene er en del av fagmiljøet
b) Universitetsledelsen har et ansvar for at fagmiljøene får tilgang til å tilrettelegge for og blir motivert til å
delta i gode og konstruktive læring- og evalueringsformer
c) Universitetsledelsen må ta et overordnet ansvar for å drive effektiv rekruttering av studenter til NTNU
d) Fagmiljø som stimulerer studenter til å dra ut bør bli belønnet
e) Universitetsledelsen bør ta ansvar for å veilede og hjelpe fagmiljøene i tilrettelegging for
forskningsformidling
f) Fagmiljøene bør utvikle seg dynamisk for å tilby fag, lærings- og evalueringsformer som er ønsket av
samfunn og næringsliv
g) Gjennom økt eksternfinansiert virksomhet bør Universetsledelsen ta ansvar for at dette ikke skjer på
bekostning av grunnforskningen
d) Fagmiljøene bør tilpasse seg slik at det er mulig å gjøre dynamiske endringer så smertefritt som mulig
for å kunne virke i tiden
STi-sak 52/98
Valg til Velferdstinget - vara
Vedtak:
Disse ble valgt inn som vararepresentanter til Velferdstinget for 1999:
Navn
Vektede Stemmer
Anders Aune
10,01
Marianne Haug
6,56
Torgeir Holt
5,48
Andreas Heimdal
5,36
Anne Lise Aastad
3,46
Ståle Olsen
2,42
Jin Egil Aas-Eng
2,05
STi-sak 53/98 Uravstemming om Studenttinget NTNU s tilknytning til Norsk Studentunion
Votering:
11 stemmer for, 2 avholdende og 3 stemmer mot
Vedtak:
”Studenttinget NTNU tar til etterretning de punktene som er fremstilt i klagen.
Studenttinget NTNU avviser klagen da det ikke ser at klagegrunnlaget kan ha hatt
avgjørende innvirkning på valgresultatet.”
STi-sak 46/98
Oppfølging av uravstemmingsresultatet -Studenttinget NTNU s forhold
til Norsk Studentunion
Votering:
Vedtak:
STi-sak 47/98
15 stemmer for og 1 avholdende
”Studenttinget NTNU ønsker ikke å være medlem i Norsk Studentunion.”
Oppfølging av uravstemmingsresultatet – endring i reglement
Saken ble fremmet på dette møtet og vil bli vedtatt på det neste Studenttings møte.
STi-sak 48/98
1)
2)
Oppfølging av uravstemmingsresultatet – endring av forretningsorden,
instruks for arbeidsutvalget, økonomireglementet og
informasjonsstrategien
Forretningsorden ble fremmet på dette møtet og vil bli vedtatt på neste møte
Endring i instruks for arbeidsutvalget
Votering:
Enstemmig
Vedtak:
§4.2 Studenttingets leders oppgaver utad
Ansvaret for ekstern informasjonsvirksomhet og de eksterne representasjonsoppgaver. Ansvaret for å holde
kontakten med ledelsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Ha kontakt med andre
studentorganisasjoner, lokalt og nasjonalt.
3)
Endring i økonomireglementet
Votering: Enstemmig
Vedtak:
2.2
Driftsmidler
Posten om NSU strykes
[…]
2.3.1
Budsjett Studenttinget NTNU
Budsjettet legges frem på første møte i Studenttinget NTNU over nyttår, og ses i sammenheng med
arbeidsprogrammets innhold.
Inntektsposter:
Overføringer fra NTNU
Andre overføringer
Utgiftsposter:
Personalkostnader
Andre driftskostnader
Søknad om driftsmidler som sendes utarbeides på bakgrunn av foregående års regnskap. Det kan også
sendes søknad om ekstraordinære midler.
4)
Endring i informasjonsstrategien
Votering: Enstemmig
Vedtak:
Delmål
STi skal jobbe for å bedre kontakten med de andre studentpolitiske organ, administrasjonen ved NTNU,
og nasjonale studentorganisasjoner.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅREN 1999
Konstituerende møte den 23.november
STi-sak 01/99
Valg av leder til Studenttinget NTNU
Det var 1 kandidat til ledervervet
Kandidat:
Nina Ruth Kristoffersen
Votering:
21 stemmer for og 4 blanke
Vedtak: ”Nina Ruth Kristoffersen er valgt til leder for Studenttinget NTNU for 1999.”
STi-sak 02/99
Valg av nestleder til Studenttinget NTNU
Det var en kandidat til nestledervervet.
Kandidat:
Eivind Magnus Paulsen
Votering:
20 stemmer for og 5 blanke
Vedtak: ”Eivind Magnus Paulsen er valgt til nestleder for Studenttinget NTNU for 1999.”
STi-sak 03/99
Valg av 3 AU-medlemmer til Studenttinget NTNU
Det var 4 kandidater til AU
Kandidater:
Vedtak:
Ingvill Kvernmo
Rolf Arve Madsen
Gunnar F. Standal
Kristin Bingen
Disse ble valgt inn i Arbeidsutvalget
Navn
Kristin Bingen
Ingvill Kvernmo
Gunnar F. Standal
Vektede stemmer
14,5
9,0
8,5
STI-møte 01/99 den 8.februar
STi-sak 04/99
Valg til råd og utvalg som STi innstiller til
Styret for Universitetsbiblioteket:
Vedtak:
”Peter Haugseth ble valgt som fast representant i Styret for Universitetsbiblioteket, og
Hulda Bernhardt ble valg inn som vararepresentant.”
Opptaksnemnda:
Vedtak:
”Håvard Ravn Ottesen ble valgt inn som representant til Opptaksnemda fra de frie
studier.”
Vitenskapsteoretisk Forum:
Vedtak:
”Jørund Buen ble valgt som representant til Vitenskapsteoretisk Forum og Rolf Arve Madsen
ble vararepresentant.”
Etter- og videreutdanningsutvalget:
Vedtak:
”Ole Anders Sandtrøen ble valt inn som representant i Etter- og
videreutdanninsutvalget.”
Program for Lærerutdanningen (PLUT):
Saken oversendes til AU.
Rådet for Funksjonshemmede Studenter:
Vedtak:
”Trine Fissum ble valgt inn som representant til Rådet for Funksjonshemmede
Studenter..”
Vedtak:
”Saken vil bli tatt opp igjen på neste STi-møte den 22.februar..”
STi-sak 09/99
Vedtak:
Valg av Kontrollkomite til Studenttinget NTNU
”Inge Haarstad ble valgt inn som leder for Kontrollkomiteeen til Studenttinget
NTNU.”
Vedtak:
”Erik Rye Norgren ble valgt inn som medlem for Kontrollkomiteeen til Studenttinget NTNU.”
Saken vil bli tatt opp igjen på det neste STi-møte den 22.februar for å få valgt inn det siste medlemmet i
Kontrollkomiteen.
STi-sak 05/99
Vedtak:
Arbeidsgrupper i Studenttinget NTNU
”Arbeidsutvalget i Studenttinget NTNU stiller seg bak saksbehandlers vurdering, og
støtter opprettelsen av fire grupper med følgende navn og saksområder:
Gruppe nr.1:
Gruppe nr.2:
Gruppe nr.3:
Gruppe nr.4:
”Universitetet & Utdanning”
”Velferd, Likestilling, Miljø & Kommune”
”Informasjon og profilering ”
”Nasjonalt & Internasjonalt”
Gruppens målsetninger skal følge ut fra innholdet i handlingsprogrammet.
Gruppene skal ikke uttale seg utad på vegne av Studenttinget NTNU, da de ikke er formelle besluttende organer.
Arbeidsmåten i gruppene skal være uformell, med størst vekt på å øke engasjementet og kunnskapsnivået samt
og komme med innspill i saker innenfor sitt ansvarsområde. Gruppene trenger ikke å være like store, men må ha
minimum fire representanter fra Studenttinget NTNU. En fast person fra arbeidsutvalget vil ha ansvaret for å
innkalle gruppemøtene og utarbeide saksliste til hvert møte. Sammensetningen av gruppene skal være forsøkt
basert på interesse, kjønn og studiested.
Gruppen velger selv sin arbeidsform, og skal selv definere en strategi for å nå sine mål slik de er vedtatt i
Handlingsprogrammet.”
STi-sak 06/99
Burma aksjoen
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ønsker å støtte Burma aksjonen den 3.mars. Vi oppfordrer til at alle
representantene deltar aktivt i aksjonsarbeidet. Vi vil aktivt profilere Studenttinget NTNU
under aksjonen.
Gruppa som skal jobbe med demokrati, engasjement og aksjoner får et spesielt organisatorisk
ansvar i denne saken. De skal utarbeide en sak som gir retningslinjer for Studenttinget NTNU
sitt engasjement i saken til STi-møtet den 22.februar.”
STi-sak 47/98
Oppfølgning av uravstemmingsresultatet – endringer i reglementet
Vedtak:
§1
Funksjon og myndighet
§ 1.1 STi´s myndighet. STi er det øverste valgte organ for alle studentene ved Norges teknisknaturvitenskaplige universitet, jfr. Lov om universiteter og høgskoler, §27, pkt. 1. STi behandler
universitetspolitiske og nasjonale studentsaker. STi er valgorgan for Velferdstinget.
§ 1.2 STI´s oppgaver. STi drøfter og uttaler seg i saker som fremlegges fra NTNU eller som er
viktig for studentene ved NTNU.
STi sørger for en best mulig oppfølging av disse sakene.
[…]
§ 2.3 Slettes
§ 4.1 Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet. Arbeidsutvalget utgjør STi’s daglige ledelse, og
representerer STi mellom STi’s møter. Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet reguleres i egen
instruks.
STi-sak 48/98
Oppfølgning av uravstemmingsresultatet – endringer i forretningsorden
Vedtak:
Punkt 2 faste punkter på dagsordenen endres til
Faste punkter på dagsorden:
• Referat fra møter i Studenttinget NTNU og AU.
• AU-medlemmene refererer kort om arbeidet siden siste møtet.
• Referat fra møter i Kollegiet.
• Referat fra allmøtene/ fakultetene foretas kort og muntlig av en representant fra hvert
allmøte/ fakultet.
• Referat fra MSU, SU-APB, SU-Cand.scient, SU-HSV, SU-Siv.ing og Velferdstinget.
• Referat fra råd og utvalg STi innstiller til
• Eventuelt
Kritikk av møtet
STi-sak 08/99
Møteplan våren 1999
Vedtak:
Studenttinget NTNU skal våren 1999 ha følgende møteplan:
8. februar
22. februar
15. mars
19. april
10. mai
Møtene starter kl. 1800 og møtested vil bli gitt i møteinnkallinga. Det skal tilstrebes at møtene holdes rundt om
på de ulike campusene.
STi-sak 07/99
Handlings- og prinsipprogram
Voteringen vil foregå på møte den 22.februar. Da vil det ikke bli noen debatt eller anledning til å
komme med vedtaksforslag. Det vil kun bli en voteringssekvens på denne saken.
STi-møte 02/99 den 22.februar
STi-sak 04/99
Valg til råd og utvalg som STi innstiller til
Museumsstyret:
Vedtak:
”Steen Karlson ble innstilt som fast representant i Museumsstyret, og Frode V. Lium
ble innstilt som vararepresentant.”
Rådet for funksjonshemmede studenter:
Vedtak:
”Marte Oppedal Vale ble enstemmig innstilt til Rådet for funksjonshemmede
studenter.”
Opptaksnemnda ved NTNU:
”Tiril Thompson ble enstemmig innstilt til Opptaksnemnda ved NTNU, og Roy
Skoglund ble innstilt som vararepresentant.”
Vedtak:
Arbeidsmiljøutvalget:
Vedtak:
”Roar Grønhaug ble innstilt som representant til Arbeidsmiljøutvalget.”
STi-sak 09/99
Valg av Kontrollkomite til Studenttinget NTNU
Leder redegjorde kort om saken. Da kandidaten leder hadde fått tak i trakk seg i siste stund, så må saken taes opp
igjen på neste STi-møte som er den 15/3.
STi-sak 07/99
Handlings- og prinsipprogram
Vedtak:
Prinsipp- og Handlingsprogram
for Studenttinget NTNU
Et best mulig utgangspunkt for vellykkede studier for flest mulig studenter er Studenttinget NTNU sitt
overordnede prinsipp. Utdanning er en ressurs både for samfunnet og for enkeltmennesket. Alle skal ha
lik mulighet til høyere utdanning uavhengig av kjønn, funksjonshemming eller sosial bakgrunn. Fordeling
av kunnskap gir maktspredning i samfunnet, og det er til det beste både for samfunnet og den enkelte, at
enhver får mest mulig ut av sine evner. Studenttinget NTNU ønsker at flest mulig studenter skal kunne
studere det de vil hvor de vil. Kvaliteten på studiene skal likevel være høyest prioritert.
Studenttinget NTNU skal jobbe til studentenes beste når det gjelder faglige, økonomiske, kulturelle og
sosiale rettigheter. Vi skal bidra i utforminga av utdanningstilbudet og læringsmiljøet ved institusjonen. I
tillegg skal vi påvirke nasjonalt for å få økt satsning og fokus på høyere utdanning.
Vi er en del av samfunnet og skal ha de samme rettigheter som andre. Trondheim kommune må ta ansvar
for alle sine innbyggere. Det er viktig at vi behandles som en positiv ressurs i Trondheim.
Staten skal tilby en studiefinansiering som muliggjør det å være heltidsstudent
uavhengig av studentens bakgrunn.
Studenttinget NTNU er studentenes øverste organ ved NTNU. De skal bidra til at studentdemokratiet er
levende. Studenter må aktivt bruke sin mulighet til representasjon.
Universitet og Utdanning
PRINSIPP
Universitets og utdanningspolitikk
Studenttinget NTNU mener det er nødvendig med en styrking av den statlige universitetssektoren. Det offentlige
må ha hovedansvar for utdanning, og å sørge for at alle har en reell mulighet til å ta den utdanningen de ønsker.
NTNU må være åpen for innspill fra samfunnet og næringsliv, men skal ikke la seg styre av eksterne aktører.
Studiekvalitet
For å stimulere til kunnskapssøkingen og erfaringsutvekslingen er det viktig at studiekvaliteten er optimal. Dette
gjelder både de fysiske, pedagogiske og sosiale forutsetninger for studiet.
Bygningsmasse ved NTNU må utbedres slik at de fysiske studieforholdene blir gode for alle studentene. Dette
gjelder spesielt tilpassing av studenttilbud slik at funksjonshemmede studenter kan benytte seg av universitetets
tilbud på lik linje med funksjonsfriske. Hensynet til funksjonshemmede studenter må på samme måte veie tungt
ved prosjektering av nybygg og lignende.
Studentarealene ved NTNU skal være hensiktsmessig dimensjonert, slik at støy, lys, luftkvalitet og temperatur
gir en god arbeidsplass. Det må utarbeides en egen arbeidsmiljølov for studenter, og der dagens arbeidsmiljølov
er gjeldende må den følges opp.
Trygghet og respekt overfor andre er en viktig forutsetning for å ha et godt psykisk arbeidsmiljø på universitetet.
Både studenter og ansatte må ta ansvar slik at dette blir tilfelle.
Alle studenter må få beskjed om en fremtidig omlegging av fagene i god tid før denne trer i kraft.
Vi anser doktorgradskandidatene som arbeidstagere ved universitetet.
doktorgradskandidatene har god kontakt med studenter på lavere og høyere nivå.
Det
er
også
viktig
at
Karaktersystemet ved NTNU må ikke gå på bekostning av studentenes nasjonale mobilitet.
Fag og undervisning
Vi støtter opp om at undervisningen skal være forskningsbasert, og legge vekt på at forskningsresultater, metoder
og problemstillinger bringes inn i undervisningen. Studentene må delta i utformingen og forbedringen av
faglærers pedagogikk og fagplan/fagstruktur.
NTNU skal motta signaler fra samfunns og næringsliv i arbeidet med faglig utvikling så lenge det ikke bryter
med universitetets integritet. For at dette skal fungere, er selvstyrte universiteter som gjensidig godkjenner
tilsvarende kursenheter en forutsetning.
Samspillet mellom studenter og vitenskapelige ansatte om forskningsbasert undervisning vil være til gavn for
begge parter.
Vi stiller oss kritiske til at norsk utdanning er ensidig rettet mot vekttallsproduksjon. Universitetets formål er å
stimulere studentene til kritisk og selvstendig tenking. Forelesningen som dominerende undervisningsform
motvirker dette prinsippet. Alternative lærings- og evalueringsformer må brukes i stor grad. Økt satsing på
problembasert læring, semesteroppgaver og øvinger, både i grupper og alene er viktig. Samfunnet har endret seg
og det stilles større krav til evne til tverrfaglighet og samarbeid. Dette må gjenspeiles i læringsprosessen ved
universitetet.
Evaluering av studier
Studentene må ha gode muligheter til å evaluere undervisningen. Resultatet av evalueringen skal tas alvorlig av
ledelsen ved NTNU. Spesielt må studenter som nettopp er ferdige med et studium få muligheten til å evaluere
hele sin studiegang ved universitetet. Disse studentene har oversikt over hele studiet og er faglig kompetente nok
til at deres synspunkt bør veie tungt ved den videre utformingen av studiet.
I nform asjonsteknologi
For at studentene skal ta del i utviklingen innen informasjonsteknologi må fagtilbudet og tilrettelegging av utstyr
og programvare være best mulig.
NTNU skal holde all programvare og lisenser som studentene har bruk for i studiesituasjonen.
Det må finnes tilbud om grunnleggende kurs i bruk av de IT-verktøy som er tilgjengelige ved NTNU med fokus
på faglig bruk.
NTNU må legge forholdene til rette for at studentene kan knytte sin egen datamaskin opp mot nettverket. Det
må finnes en tilgjengelig strategi som sier hvilken retning vi går i faglig og teknisk, slik at studentene vet hva de
skal forholde seg til når det gjelder innkjøp av privat utstyr.
NTNU skal være et nasjonalt sentrum innenfor IT og data, både når det gjelder kompetanse og kapasitet.
Rekruttering
Vi ønsker at studenter skal søke seg til universitetet på grunn av dets særprofil, basert på faglig tyngde og et
aktivt studentmiljø. NTNU må ta et ansvar for å få unge til å velge NTNU sitt fagtilbud. NTNU skal rekruttere
studenter fra hele landet.
Det er viktig å få elever i videregående til å velge realfag i større grad. NTNU må satse på en økt markedsføring
overfor de elevene som skal velge fag i den videregående skolen.
Rekruttering til høyere grad må også prioriteres. Både ved rekruttering av studenter og ansatte må det
tilstrebes en kjønnsmessig balanse.
Undervisning er like viktig som forskning. Ved rekruttering av vitenskapelig personale må derfor pedagogiske
kompetanse vektlegges i like stor grad som den rent faglige.
Universitet og Utdanning
HANDLING
Studiekvalitet
Vi skal jobbe for en grundig utredning i forbindelse med overgang til vekttall ved hele NTNU.
Vi skal jobbe med et forslag til arbeidsmiljølov/studiemiljølov som gjelder studentene ved NTNU. I dette
arbeidet skal vi søke samarbeid med Velferdstinget.
Vi skal jobbe for økte bevilgninger til forskning og universitet.
Vi vil at NTNU skal ha et parallelt karaktersystem, inntil de andre universitetene eventuelt innfører et
bokstavkaraktersystem.
Fag og undervisning
Vi skal samarbeide med studentutvalgene for at fagevaluering blir en realitet ved alle fag ved NTNU. Gjennom
dette samarbeidet skal vi jobbe for oppretting av referansegrupper i alle fag. Vi skal også sikre at evalueringene
av fagene får innvirkning på det tilbudet som gis.
Vi vil følge opp utvalget som skal utarbeide en undervisningsstrategi for NTNU. Her mener vi det er viktig å
fokusere på lærings- og evalueringsformene som blir brukt.
Vi skal jobbe for at det blir lettere å arbeide og studere tverrfaglig på universitetet.
I nform asjonsteknologi
Vi skal jobbe for et større og bedre IT-tilbud ved NTNU. Vi må som et minimum kreve at datatilbudet er
tilpasset de faktiske behovene studentene har i forbindelse med studiet.
Vi skal jobbe for at ledelsen gir et klart signal om at de fortsatt ønsker NTNU som et sentrum for tungregning.
Rekruttering
Vi skal i løpet av perioden følge opp at studentperspektivet blir tatt med i det presentasjonsmateriellet som blir
utformet ved universitetet. Vi skal jobbe for at NTNU legger vekt på mulighetene for tverrfaglig arbeid når det
rekrutteres til universitetet.
Vi skal arbeide for en bedre profilering av fakultet med lav studentsøkning.
Vi vil jobbe for å få rekruttert inn det underrepresenterte kjønn, i de tilfeller hvor de er svært underrepresentert.
Vi vil jobbe for å styrke de frie studienes faglige profil.
Informasjon og Profilering
PRINSIPP
Sikring av studentdem okratiet
Demokrati er Studenttinget NTNU sitt overordnede styringsprinsipp. Dette innebærer at vi må søke å høre alle
studenters meninger, og gi rom for fri meningsutveksling innen studentdemokratiet. For å nå dette målet er det
et krav at vi kontinuerlig vurderer vår arbeidsform og organisering.
Det er viktig for Studenttinget NTNU at studentene har kjennskap til hvilke rettigheter og muligheter de har for å
fremme sine synspunkter og interesser, samtidig som de føler sine synspunkter og interesser ivaretatt av sine
tillitsvalgte representanter i Studenttinget NTNU. Det er viktig at studentene har full innsynsrett i organets
virksomhet.
Vi må ha en faglig valgt ledelse på alle nivåer. Vi mener det er viktig å ha maksimal studentrepresentasjon i
styret av universitetet.
Som studentrepresentanter er vår eneste mulighet til reell innflytelse i universitetspolitikken at avgjørelser tas i
de fora der vi er representert. Ved NTNU opplever vi derimot stadig at saker avgjøres på forhånd, eller at
premissene allerede er lagt. Dette gjelder særlig på instituttnivå. På denne måten mister vi reell innflytelse i
saker som angår oss. Vi mener derfor at all saksgang ved universitetet skal formaliseres, og at alle vitenskapelige
og administrativt ansatte i lederfunksjoner gis en grunnleggende innføring i møteledelse og saksgang.
Engasjem ent
Studenttinget NTNU skal være kjent blant alle studenter ved NTNU.
Studenttinget NTNU skal stimulere til økt engasjement blant studentene og ha ansvar for opplæring og
rekruttering til studentorganene.
Ak sjoner
Studenttinget NTNU skal ta initiativ til å synliggjøre oss gjennom aksjoner.
Informasjon og Profilering
HANDLING
Dem okrati
Studenttinget NTNU sitt Arbeidsutvalg skal i løpet av perioden følge opp og revidere organets vedtatte
informasjonsstrategi.
Vi skal samarbeide med andre studentorgan og sikre informasjonsflyten mellom oss.
Lederm øter
Vi vil jobbe for at studentene både på institutts- og fakultetsnivå får den representasjonen de har krav på.
Vi vil jobbe for at studentene får reell innflytelse både på institutt- og fakultetsnivå.
Vi skal også arrangere skolering for de nye tillitsvalgte i ledergruppene.
Engasjem ent
Vi skal satse på bruk av allmøtene for å få råd fra studentene.
Vi må utarbeide informasjonsmateriell for å informere studentene om aktuelle saker og rettigheter, samt
synliggjøre Studenttinget NTNU.
Studenttinget NTNU sine medlemmer skal gjennom sine verv aktivt informere studentene, spesielt gjennom de
fora som finnes ved fakultetene.
Vi skal synliggjøre oss aktivt i media, og da særlig i studentmedia.
Studenttinget NTNU skal engasjere studenter der de er, både i studiesituasjon og i fritid. Vi skal særlig jobbe
aktivt med Studentersamfundet og Studentbrygga.
Ak sjoner
Vi skal jobbe utadrettet gjennom aksjoner og markeringer i aktuelle saker.Vi skal arbeide aktivt ovenfor
nasjonale og lokale aviser for å spre informasjon og skape blest om aktuelle saker som berører studentene ved
NTNU. Det er viktig at Studenttinget NTNU som det øverste studentorganet ved NTNU, aktivt gir sin støtte til
aksjoner innenfor organets kjerneområder.
Nasjonalt og Internasjonalt
Internasjonalt
PRINSIPP
I nternasjonal Solidaritet
Internasjonal kontakt bidrar til å øke samarbeid og forståelse mellom kulturer, noe som er nødvendig for å løse
internasjonale konflikter. Studenttinget NTNU må vise solidaritet med studenter i andre land som har dårligere
vilkår enn oss. Vi ønsker å samarbeide med studenter på tvers av landegrenser for å sette fokus på miljø-,
fattigdom-, etniske- og andre internasjonale problemer.
Utdanning i utlandet
Vi ser på muligheten til å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet som en god anledning til å få andre
perspektiver og viktig kjennskap til andre kulturer og språk. Universitetet har et spesielt ansvar for å legge til
rette for og å veilede de studentene som vil ta utdanning i utlandet. Studentene skal ha samme prioritet som
fagpersoner. For å få studentmobiliteten størst mulig, må det opprettes flere avtaler mellom NTNU og
utenlandske universitet som gjør det gunstig å studere i utenlandet. Internasjonal avdeling må være behjelpelig
med å undersøke andre alternativer enn de som allerede er etablert.
Innpassing av internasjonal utdanning må være mulig å ordne før avreise.
Holding til og m ottak av utenlandske studenter
Studenttinget NTNU anser alle mennesker uavhengig av kjønn, religion, rase og politisk bakgrunn som
likeverdige. Alle studenter som kommer til Norge for å ta utdanning må få spesielt god oppfølging.
En viktig del av internasjonalisering er mottak av utenlandske studenter. Studenttinget NTNU mener at NTNU i
større grad må henvende seg utenlands for å søke studenter. Spesielt bør forholdene legges til rette for studenter
fra vanskeligstilte områder. Slike studenter med tilfredsstillende resultater bør tilbys studiefinansiering på meget
generøse vilkår. Integrering av utenlandske studenter i universitetsmiljøet bør prioriteres både faglig og sosialt.
M asterstudier for utenlandske studenter
NTNU bør opprettholde masterstudier forbeholdt studenter fra land der det er spesielt behov for den kompetanse
universitetet rår over. Vi vil at universitetet skal gjennomgå denne ordningen for aktivt å bidra til å bedre
landenes situasjon både når det gjelder demokrati og økonomi.
Faglig internasjonalisering
Det er viktig at de faglig ansatte deltar i internasjonale fora for å styrke fagmiljøene ved universitetet. Gode
kontakter på tvers av landegrenser vil styrke universitetet som forskningsaktør både når det gjelder resultater og
rekruttering av vitenskapelig personale.
Nasjonalt
Studenttinget NTNU er NTNU-studentenes øverste organ i Norge. Dette medfører en forpliktelse for
Studenttinget NTNU til å følge med på den nasjonale arena, og å påvirke de nasjonale beslutningsinstanser når
det er behov. Vi vil søke å bli hørt i riksdekkende media og fora. Det skal være en prioritert oppgave å få
representanter inn i relevante nasjonale råd og styringsorganer.
Nasjonalt og Internasjonalt
HANDLING
Internasjonalt
Vi skal følge opp Internasjonal avdeling når den nå blir lagt under de nye serviceseksjonene. Vi skal jobbe for at
studenter som trenger assistanse og veiledning i forbindelse med utenlands studier får den hjelp de har behov for.
Vi skal i løpet av perioden søke samarbeid med International Students Union (ISU) for å bedre oppfølgingen av
utenlandske studenter ved NTNU. Vi skal gjennom perioden opptre antirasistisk og ta avstand fra
antidemokratiske foreninger og grupperinger. Vi ønsker å delta i dagsaktuelle solidaritetsaksjoner.
Nasjonalt
Vi må arbeide aktivt for å få til et godt samarbeid med de øverste studentorganene ved andre universitet og
vitenskapelige høyskoler samt Norsk Studentunion.
Vi vil jobbe for å bli hørt på nasjonalt plan i de saker som angår oss. Vi vil søke å få plass i universitetsrådets
representantskap. I tillegg skal vi jobbe for representasjon i alle nasjonale utvalg som er relevante for NTNUs
studenter.
Det skal utarbeides prinsipper for vårt arbeid på nasjonalt plan
Velferd, Miljø, Likestilling og Kommune
PRINSIPP
Velferd
Velferdstilbudet og studiefinansiering for studentene skal bidra til å fremme lik mulighet til utdanning.
Muligheten til å starte og gjennomføre en utdanning må være like god for alle. For at alle reellt skal ha denne
muligheten, må forholdene legges til rette, særlig med tanke på funksjonshemmede og småbarnsforeldre, især
enslige forsørgere.
For å få til et godt velferdstilbud for studenter er det nødvendig at de som har ansvaret for dette møtes og
samarbeider til studentenes beste. Det bør dannes en arena hvor kommunen, utdanningsinstitusjonene og
studentene møtes.
Ansvaret for oppfølging av lokal og nasjonal studentvelferd ligger primært på Velferdstinget. Studenttinget
NTNU begrenser derfor sin velferdspolitiske virksomhet til de områder som ligger utenfor Velferdstingets
mandat.
Vertskom m unens ansvar
Hovedansvaret for velferd skal ligge hos vertskommunen. Studentvelferden som organiseres gjennom
samskipnadene skal kun være et supplement til, og ikke en erstatning for det offentlige. Studentene skal ikke
behandles annerledes enn vertskommunens øvrige innbyggere ved tildeling av sosiale ytelser.
De studenter som ønsker det, må få anledning til å melde flytting til den kommunen de studerer i.
Det er vertskommunens ansvar å ha et godt barnehagetilbud som også har rom for studenter. Det skal ikke være
noen forskjell i behandlingen av studenters barn og andres barn. Det bør være en lovfestet rett til gratis
barnehage for familier med lav eller ingen inntekt.
Kommunen må gi studentene det samme tilbudet om sosialhjelp som alle andre innbyggere. En lik behandling
innebærer også at studenter skal ha mulighet til å bli behandlet for sykdom i kommunen eller fylket de bor i
også når dette går ut over akutt behandling.
Universitetets ansvar
NTNU må ta sitt lovpålagte strategiske planansvar når det gjelder studentvelferd på alvor. NTNU må derfor
jobbe opp mot kommune, fylke og stat for å sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar og er
studentenes behov bevisst. Dette må skje i samarbeid med studentorganene.
Universitetets strategiske ansvar omfatter også at hensynet til studentvelferd må prioriteres i utarbeidelse av
universitetets strategiske planlegging, herunder utbygging av informasjonsteknologisk infrastruktur, lokalisering
av undervisningsbygg og disponering av tomter.
For at funksjonshemmede skal få et så godt velferdstilbud som mulig bør de integreres i det generelle
velferdstilbudet for studenter. Vi bør ha et godt samarbeid med rådet for funksjonshemmede studenter ved
NTNU. Denne organisasjonen bør være representert i planleggingen av nye velferdstilbud og ved
tilrettelegging av tilbud som allerede eksisterer.
Studiefinansiering
Studenttinget NTNU går inn for et statlig studiefinansieringssystem som er likt for alle studenter uansett
bakgrunn. Systemet skal yte studentene et rimelig studielån samt et utdanningsstipend. De årlige utbetalingene
skal være tilstrekkelige for at studenter kan være studenter på heltid.
Det er viktig at den enkelte student skal få en forutsigbar tilbakebetalingssituasjon. Studentene trenger
muligheten til å velge fastrente for en periode på 5-10 år i Statens Lånekasse.
Kostnadsnormen bør være på linje med de faktiske kostnadene en heltidsstudent har. Vi mener at
studiefinansiering bør knyttes opp til folketrygdens grunnbeløp.
Ved starten på høyere utdanning skal ingen ha studiegjeld fra videregående skole, og det må derfor innføres en
behovsprøvd fullstipendiering av videregående utdanning.
Studielån skal avskrives ved uførhet, dødsfall og fylte 65 år.
Stipendandelen bør være betraktelig høyere enn dagens 30 %, og den øvre grense for hvor mye man kan tjene
ved siden av fullt studielån og stipend må heves.
Miljø
Studenttinget NTNU ønsker at NTNU skal få en sterk miljøprofil, og at NTNU skal bli Norges ledende
miljøuniversitet.
NTNU skal sette dagsorden i samfunnsdebatten og lede utviklingen både når det gjelder miljøteknologi og
bevisstgjøring.
Det er nødvendig at NTNU får en overordnet faglig miljøstrategi når det gjelder hvilke tilbud som gis av
utdanning og hvilken forskning som skal prioriteres. NTNU skal på driftssida handle til det beste for miljøet.
Likestilling
Begge kjønn skal ha like muligheter. Rekruttering av det underrepresenterte kjønn må være en prioritert
oppgave.
Vi stiller oss åpne til positive særtiltak som en midlertidig løsning for å rekruttere inn det underrepresenterte
kjønn både blant studenter og ved ansettelse av vitenskapelig personale.
Likestilling blant studenter
Det er viktig å synliggjøre realfagene slik at de appellerer til jenter som skal velge fagretning i videregående
skole.
Kvinner ved universitetet må være med på fagutviklingen slik at begge kjønns preferanser blir tatt med.
Studenttinget NTNU vil jobbe for at det også på høyere grads studier skal være jevn representasjon mellom
kjønnene.
Likestilling blant vitenskapelig ansatte
Det bør være en kjønnsmessig balanse blant de vitenskapelig ansatte. I den grad det ikke går ut over
universitetets faglige kvalitet, bør det underrepresenterte kjønn ha fortrinnsrett.
For å gjøre det mulig for kvinner å kvalifisere seg til vitenskapelige stillinger må forholdene legges til rette. Det
skal være god barnehagedekning, og vertskommunen må bære sin del av ansvaret. Videre er det viktig at det
opprettes tilstrekkelig med post.doc-stipendiat, slik at kvinner kan styrke sin egen kompetanse.
Kommune
Studenttinget NTNU mener at studentene må stå sammen for å påvirke politikken i kommunen. Vi må jobbe
aktivt opp mot partier, media, kommuneadministrasjonen og politisk styring for at disse skal ta hensyn til
studenter behov.
Studenter bør ha stemmerett i den kommunen de bor i størstedelen av året
Velferd, Miljø, Likestilling og Kommune
HANDLING
Velferd
Vi skal jobbe aktivt for å bedre boligsituasjonen for studenter og unge.
Vi vil bistå Doktorgradsstipendiatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION) for å gi stipendiatene fulle
rettigheter som arbeidstakere.
Vi skal i samarbeid med Velferdstinget følge opp gruppa som jobber med fadderordning for
førstesemesterstudenter på Dragvoll.
Vi vil i det kommende året jobbe for at Stortinget følger Studenttinget NTNU sin politikk i studiefinansiering. I
tillegg skal vi jobbe for at vi får en utbetaling som er så stor at det blir mulig for flere å være heltidsstudent. En
økning av kostnadsnormen må komme som stipend.
Vi skal i samarbeid med Velferdstinget arbeide for at NTNU skal ta konsekvensen av sitt ansvar for det
helhetlige læringsmiljøet.
Vi skal bidra i opprettelsen av de nye serviceseksjonene på lærestedene og være med i oppfølgingen etter at de er
etablert.
Miljø
Vi vil jobbe aktivt for at NTNU skal bli landets ledende miljøuniversitet både innen utdanning, forskning og på
driftssida. Vi vil være en pådriver for å få en tydelig miljøprofil ved NTNU.
Vi går inn for en satsing på resirkulering ved NTNU. NTNU skal legge press på Trondheim kommune slik at
resirkulering kan gjennomføres i nær fremtid.
Likestilling
Vi stiller oss åpne til positive særtiltak som en midlertidig løsning for å rekruttere inn det underrepresenterte
kjønn både blant studenter og ved ansettelse av vitenskapelig personale.
Kommune
I forbindelse med at det er valg i Trondheim og Sør- Trøndelag i høst, vil Studenttinget NTNU stille kandidater
og politiske partier til ansvar for studentenes situasjoner i vertskommunen.
STi-sak 06/99b)
Vedtak:
Burma aksjonen - retningslinjer
”AU utarbeider punkter til løpeseddel som forklarer hvorfor Studenttinget NTNU
velger å støtte Burma-aksjonen. Dette legges frem for Studenttinget NTNU på møtet
mandag 22.februar-99.
Gruppa for informasjon og profilering utarbeider videre retningslinjer for
Studenttinget NTNU sin deltagelse i aksjonen, samt koordinerer denne deltakelsen. De
får i tillegg ansvaret for å utarbeide endelig tekst for løpesedlene. Denne teksten skal
godkjennes av leder eller nestleder før den trykkes.”
STi-sak 10/99
Service seksjoner - gruppearbeid
Det ble delt opp i 4 grupper. De jobbet i ca. 45 minutter før de fremførte sine synspunkter. Synspunktene ble
levert skriftlig, og det vil bli skrevet et brev som sendes til Studieavdelingen.
STi-sak 11/99
Vedtak:
Elbilen – et tiltak for å fremme et miljøvennlig universitet
”Studenttinget NTNU mener NTNU skal være en foregangsinstitusjon for å sette
miljøproblematikken på dagsorden. I dette ligger det et spesielt ansvar for å fremme
miljøvennlige løsninger internt i organisasjonen der det er mulig. Studenttinget NTNU
ber NTNU om å anskaffe Elbiler til å erstatte konvensjonelle kjøretøy der dette ansees
hensiktsmessig. Studenttinget NTNU ser også med velvilje på et eventuelt forslag om
å se på muligheten til å iverksette en bildelings ordning for å fremme Elbilen som et
miljøvennlig alternativ til nærtransport.”
STi-møte 03/99 den 15.mars
STi-sak 09/99
Valg til Kontrollkomiteen
Ingen kandidater. Valg utsatt.
STi-sak 15/99
Gruppearbeid om yrkesetiske retningslinjer for veileder
Innledning ved likestillingsrådgiver Anna Ølnes. Leder redegjorde for
gruppearbeidet.
NTNU skal utarbeide yrkestetiske retningslinjer for forholdet mellom veileder og
student. Gruppene ble bedt om å komme med synspunkter på hvordan disse skal
utformes. Gruppa for velferd, miljø, likestilling og kommune skal sammenfatte
resultatene av arbeidet.
STi-sak 12/99 Bruk av fri egenkapital (Navn på sak endret fra: Bruk av overskudd fra 1998)
Vedtak:
STi velger å ta inn den fri egenkapitalen fra tidligere år i budsjett for 1999 og
eventuelt vurdere avsetninger i denne behandlingen.
STi-sak 13/99
Vedtak:
Budsjett for Studenttinget NTNU 1999*
Forhandlinger mellom International Student Union og Velferdstinget
innledes uavhengig av Studenttinget NTNU.
De enkelte budsjettposter ble vedtatt ikke behandlet. Det endelige vedtaket
skal derfor bare inneholde nøkkeltallene. AUs forslag vil følgelig ligge til
grunn for disponeringen av pengene.
Vedtak:
AUs innstilling vedtatt og ble seende slik ut som en følge av
vedtak i foregående saken.
Budsjettets nøkkeltall:
Kontogruppe 3
Kontogruppe 5
Avrundet
Kontogruppe 6
Avrundet
Overføringer NTNU
Andre overføringer
Sum inntekter
Personalkostnader
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Budsjett 1998
303.000
215.000
518.000
308.000
Driftskostnader
Kr.
210.000
Sum kostnader
Kostnader avrundet
Kr.
Kr.
518.000
Budsjett 1999
356.000 1
497.000 2
853.000
330.196
331.000
521.909
522.000
852.105
853.000
Protokolltilførsel fra Håvard Ravn Ottesen
STi-sak 14/99
Vedtak:
Politisk styrt studielånsrente
Saken utsatt til neste møte.
STi-møte 04/99 den 19.april
STi-sak 19/99
Valg til råd og utvalg som STi innstiller til
Rådet for funksjonshemmede studenter:
Vedtak: ”Laila Bakke ble enstemmig innstilt som vara til Rådet for funksjonshemmede studenter.”
Undervisingsstrategiutvalget:
Vedtak:
”Eivind Magnus Paulsen ble enstemmig innstilt som vara til undervisningsstrategiutvalget.”
Den Sentrale Klagenemnd:
Vedtak: ”Tomas Levin og Christian Fjellstad ble innstilt som representanter til Den Sentrale Klagenemnd.”
Programstyret for Ex.phil:
Vedtak: ”Norunn Korsberg og Erling Paulsen ble innstilt som representanter til Programstyret for Ex.phil.”
Forskning- og undervisningsfondet:
Vedtak: ”Hulda B. Bernhardt ble innstilt som representant til Forsknig- og undervisningsfondet.”
Vedtak: ”AU gies fullmakt til å fremstille representanter til verv som står ledig fra STi-møte 19.04.99.”
STi-sak 09/99
Valg av Kontrollkomite til Studenttinget NTNU
Vedtak:
”Marie Miranda Holt ble enstemmig valgt inn i Kontrollkomiteen.”
STi-sak 20/99
Disponering av Investeringsfond
Votering:
3 stemmer for, 5 avholdende og 12 stemmer mot.
Forslaget falt
STi-sak 17/99
Økonomisk avtale med Velferdstinget
Vedtak:
Midlertidig økonomisk avtale
mellom
Velferdstinget
og
Studenttinget NTNU
1) Velferdstinget tildeler Studenttinget NTNU et økonomisk tilskudd på kr 297 000 for drifts -perioden 01.01.99
- 31.12.99.
2) Tilskuddets størrelse er basert på driftsregnskap 1998 til Studenttinget NTNU, indeksregulert til kr 178 000 i
driftsmidler 1999, med et ekstra tillegg på kr 68 000 til budsjettposten "Reisegodtgjørelse, ref. billetter" og kr
51 000 til budsjettposten "Kurs, reklame, møteutgifter m.m.".
3) Velferdstinget legger ingen føringer på Studenttinget sin interne fordeling av driftsmidler. Det er opp til
Studenttinget selv å fordele de tildelte driftsmidler slik det synes dem best.
4) Velferdstinget er uten økonomisk ansvar for de forpliktelser Studenttinget måtte påta seg
5) Velferdstinget overfører 50 % av tilskuddet ved kontraktsinngåelse. Resterende beløp utbetales 01.08.99
forutsatt at halvårsregnskap og revidert budsjett samt aktivitetsplan for høstsemesteret foreligger.
6) Studenttinget er forpliktet seg til å bruke av egne oppsparte midler (fri EK) samt eventuelt andre eksterne
midler som fremskaffes før det brukes av økonomiske midler overført fra Velferdstinget.
7) Et eventuelt overskudd (ubrukte midler) for regnskapsåret 1999 tilbakeføres Velferdstinget.
8) Studenttinget bekrefter ved undertegning av denne avtalen at de er innforstått med at det alene er NTNUs
ansvar å legge forholdene til rette for at Studenttinget skal kunne drive sitt arbeid på en tilfredsstillende
måte, slik det fremgår av Lov om Universiteter og Høgskoler § 27, pkt.3. Det vil som følge av dette være
naturlig å søke NTNU om økonomiske midler til fremtidig drift av Studenttinget. Studenttinget plikter å foreta
en god saksbehandling og levere en forsvarlig og velbegrunnet søknad innen de tidsfrister NTNU fastsetter.
STi-sak 14/99
Politisk styrt studielånsrente
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ønsker en subsidiert markedsstyrt rente.”
STi-sak 21/99
Gruppearbeid om undervisningsstrategi
Det ble enighet om å ha gruppearbeid fram til kl. 21.30, og i stedet for oppsummering av gruppearbeidet skulle
gruppene levere skriftlig tilbakemelding til Kirsti Jensen. Kirsti Jensen skal skrive et sammendrag til neste STimøte.
STi-sak 18/99
Regnskap 1998
Vedtak:
”Studenttinget NTNU tar Resultatregnskapet og Balansen for 1998 til etterretning.”
STi-sak 16/99
Yrkesetiske retningslinjer for studentassistenter
Vedtak:
”Studenttinget NTNU vil sende et brev til de ansvarlige
for yrkesetiske retningslinjer ved NTNU
Med utgangspunkt i punktene referert under saksbehandlers vurdering.”
Forslag til punker som bør være med i et slikt skriv er:
*God folkeskikk
*Vel forberedt til timen
*Til tide
*Vise respekt
*Ta hensyn til kunnskapsnivå
*Student /Studentassistent skal ikke trakasseres verken psykisk eller fysisk
STi-møte 05/99 den 10. mai
STi-sak 23/99
Vedtak:
STi-sak 24/99
Valgstyret for 1999
”Gunnar Standal, Tiril Thompson og Christian Tro ble valgt inn i valgstyret for 1999
ved akklamasjon.”
Diskusjonssak om arbeid nasjonalt
Momenter som kom fram i diskusjonen:
• Studenttinget NTNU sin ledelse må forankre sin politiske ryggrad og ta avgjørelser ut fra den når det ikke
blir tid til å ta opp sakene i Studenttinget NTNU.
• Studenttinget NTNU må prøve å få tingene ut til studentene, og ikke bare i studentdemokratiet.
• Vi må samarbeide med andre (NSU, andre universitet og høgskoler, HiST, andre studentorgan og NTNU sin
ledelse
• Studenttinget NTNU har et ansvar ovenfor Studentutvalgene
• Skal vi prioritere bort oppgaver? Skal vi være gratispassasjerer. Her var meningene veldig delte: Prioritere
sterkere og kjør på handlings- og prinsipprogrammet, av og til må vi være gratispassasjerer, skal leder eller
nestleder bare ha nasjonale saker?, vi bør også bidra der vi er enige og ikke være gratispassasjerer – vi må
også tørre å være annerledes.
STi-sak 26/99
Vedtak:
STi-sak 27/99
Vedtak:
STi-sak 28/99
Informasjonsmateriell for førsteårsstudenter
”Informasjonsgruppa skal utforme ei brosjyre retta mot førsteårsstudenter og forsøke å
få denne med i konvolutten som blir sendt ut til alle nye studentar.”
Budsjettsituasjonen til IDI
”STi ønsker at NTNU skal være landets ledende universitet på utdanning innen data
og informasjonsteknologi. STi mener bevilgningene til IDI ikke er i samsvar med
det ambisjonsnivået tidligere investeringer har antydet. Mer konkret mener STi at:
*Økt antall studieplasser ikke skal gå utover studiekvalitet
*Datautdanningen skal være et satsingsområdet ved NTNU.”
Moholt kjellerne
Det ble avstemming om forretningsorden skulle fravikes.
Votering:
8 stemmer for 2 avholdende og 5 stemmer mot
Det ble ikke 2/3 flertall så det ble ikke fattet vedtak i saken.
Saken ble drøftet og Studenttinget NTNU sin ledelse tok signalene med seg videre og vil ta dem med på
Velferdstinget sitt møte den 11.mai.
STi-sak 22/99
Evaluering av våren 1999
Skjemaene skal leveres inn før sommeren.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØSTEN 1999
STi - møte den 15.september
Studenttingssak 27/99 STi møteplan høsten 1999
Votering:
Enstemmig
Vedtak: Studenttinget NTNU skal høsten 1999 ha følgende møteplan:
Onsdag 15.september
Mandag 4.oktober
Mandag 25.oktober
Mandag 15.november – valgmøte
Møtene starter kl. 1800 og møtested vil bli gitt i møteinnkallingen. Det skal tilstrebes
at møtene holdes rundt om på de ulike campusene.
Studenttingssak 28/99 Budsjett 2000
Det ble en prinsipiell debatt om en ekstra person eller ikke, og ikke en debatt om tall størrelser.
Votering:
12 stemmer for, 2 stemmer mot og 2 avholdende.
Vedtak: ”Arbeidsutvalget innstiller på budsjett alternativ 2.”
Studenttingssak 29/99
Votering:
Vedtak:
Yrkesetiske retningslinjer for veiledere
Enstemmig
Yrkesetiske retningslinjer for veiledere
NTNU har et ansvar for å gi hovedfags- og diplomstudenter og doktorgradstipendiater veiledning av høy
kvalitet. Samtidig er det instituttenes og den enkelte veileders ansvar å forvalte og utøve denne veiledningen.
Veiledningen skal på best mulig måte være faglig tilfredstillende. NTNU forventer at den enkelte veileder utøver
sin virksomhet profesjonelt og at kandidaten også bidrar til at ordningen fungerer optimalt.
Instituttenes og veilederes forpliktelser ovenfor kandidatene
A Instituttene må kvalitetssikre veiledningen gjennom opplæring og bevisstgjøring om det å
veilede .
B Veilederen må utvise respekt for veiledningen som kompetansefelt. Veilederen må være klar over den
særegne utfordringen som veiledning representerer og føle en forpliktelse til å utvikle sin egen kompetanse på
dette området.
C Veileder må søke å være en god rollemodell for sine kandidater.
D Veiledere bør avsette tid i veiledningen til å drøfte hvordan arbeidet skal legges opp.
Arbeidsformen bør evalueres underveis og justeres.
Respekt for kandidatens personlige og faglige integritet
A Veileder må utvise respekt for kandidatens personlige og faglige integritet og avstå fra handling eller uttalelse
som kan innebære angrep på hans/hennes verdighet.
B Veileder må respektere kandidatens kjønn, etnisk tilhørighet , livssyn, seksuell legning, livssituasjon og
lignende.
C Veileder må ikke opptre på måter som kan virke krenkende og/eller seksuelt utfordrende på kandidaten.
D Veilederen må være åpen for reaksjoner fra kandidaten som påpeker usakligheter, uheldig språkbruk eller
utilbørlig adferd.
Asymmetri i veiledningsrelasjonen
A Veilederen må våre bevisst den asymmetri som eksisterer i veiledningsrelasjonen.
Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige/personlige fordeler på bekostning av andre.
Doble relasjoner
A Veileder må sørge for å holde en profesjonell avstand til kandidaten.
Tillit og fortrolighet
A Veiledere må ikke prioritere sine egne behov i veiledningen, f.eks ved å betro seg om sine egne faglige eller
personlige problemer med mindre betydning for kandidatens arbeid.
B Veileder bør være åpen for og lydhør med hensyn til personlige forhold hos kandidaten av betydning for
avhandlingsarbeidet.
C Veileder bør utvise stor forsiktighet og diskresjon i omtale av kollegaer i veiledningen.
Faglig redelighet
A Dersom veiledere ønsker å anvende kandidatens datamateriale eller forskningsresultater i egne publikasjoner
eller forskning, må veileder sørge for å innhente tillatelse fra kandidaten på forhånd. Veiledere må følge den
skikk og bruk som gjelder for kildeanvisning og kreditering av andres bidrag dersom materialet tas i bruk.
Gaver og honorar
A Veileder skal ikke motta noen form for honorar utover det som er avtalt med universitetet.
Veileder må nøye vurdere konsekvensene det kan få dersom han/hun mottar gaver eller andre ytelser fra
kandidaten.
Involvering av tredje part ved konflikter
A Dersom veileder eller kandidat finner en veiledningsrelasjon så vanskelig at et videre samarbeid virker
umulig , bør veileder/ kandidat vurdere å involvere en tredje person i avklaringen av hvorvidt
veiledningsforholdet bør opphøre eller reforhandles.
Som personalansvarlig har Instituttleder det overordnede ansvar for å løse slike konflikter.
Informasjon til kandidater
A Instituttet må informere kandidaten om innholdet i de yrkesetiske retningslinjene for veiledere når et
veiledningsforhold etableres. Kandidaten bekrefter ved undertegnelse av veiledningskontrakten at de har lest
retningslinjene.
Veileder bekrefter
A Instituttene har ansvar for å informere og innhente veileders skriftlige bekreftelse på at han/hun er kjent med
innholdet i de yrkesetiske retningslinjene.
Det vedlegges et appendix med kommentarer til yrkesetiske retningslinjer for veiledere.
Studenttingssak 32/99
Vedtak:
Fagområder der NTNU kan bli internasjonalt ledende
"Studenttinget NTNU mener at NTNU må satse på forskning innen IKT. IKT er
sentralt i nær sagt all teknologisk forskning og utvikling. Gode IKT-miljøer er derfor
avgjørende for at NTNU skal nå sitt mål om å være internasjonalt ledende innen
teknisk-naturvitenskapelig forskning. NTNU er, med sitt brede teknologiske miljø,
gode på anvendelse av IKT. Studenttinget NTNU foreslår at forskning i
skjæringspunktet mellom IKT og teknologi utpekes som et fagområde der NTNU kan
bli internasjonalt ledende.”
Studenttinget NTNU gir AU mandat til å endre frasen ”….skjæringspunktet mellom
IKT og teknologi….” til en forståelig formulering.
Studenttingssak 31/99 Salg av adresselister – gruppearbeid
Det ble et 30 minutters gruppearbeid, og notatene skulle leveres til sekretær.
Saken ble lukket.
Studenttingssak 30/99 Nasjonale prioriteringer
Vedtak: ”Studenttinget NTNU vil prioritere å jobbe på nasjonalt plan med
a) å få penger til tredje etasjen til Lerkendalsbygget
b) at Stortinget (i nasjonal budsjettet) godtar forslaget fra Lånekassa om at studenter kan tjene opptil
5.000 kroner i måneden uten å få reduksjon i utdanningsstøtten
I tillegg skal Studenttinget NTNU holde en god og jevnlig kontakt med NSU og de andre
universitetene.”
Studenttingssak 33/99
Vedtak:
Bussaksjonen 1999
”Arbeidsutvalget synes det er en fin måte å profilere Studenttinget NTNU på, og
støtter derfor aksjonen.
Det bør utarbeides egne løpesedler for aksjonen og det bør informeres aktivt om
aksjonen til studentene.
Informasjonsgruppa får i oppdrag å utarbeide detaljene i hvordan bussaksjonen 1999
skal gjennomføres i henhold til de kommentarer som kom fram på møtet.
Den endelige planen godkjennes av AU før den settes ut i livet.”
STI-møte den 4.oktober
Studenttingssak 27/99 Konstituerende møte
Vedtak: Studenttinget NTNU skal høsten 1999 ha konstituerende møte den 16.11.99..
Studenttingssak 36/99 Kontrollkomite – valg av en representant
Vedtak: Endre Jo Reite ble valgt ved akklamasjon.
Studenttingssak 31/99
Salg av adresselister
Vedtak:
Det er ønskelig med registre over studentenes adresser som studieadministrasjonen,
linjeforeninger og lignende kan dele ut eller selge ved forespørsel fra bedrifter.
Studenttinget mener at salg av adresselister bør foregå fakultets- eller instituttvis.
Studieavdelingen oppdaterer og ajourfører listene i FS som i dag. Salg bør skje i regi av
studentutvalg eller linjeforeninger. Det bør også utarbeides en felles liste for NTNU til intern
bruk. Studieavdelingen forestår salg for de som selv ikke ønsker dette. Registrering i slike bør
være frivillig.
I tillegg kan det vurderes å opprette en database hvor studenter skal kunne registrere seg med
ønsket informasjon til arbeidsgivere.
Studenttingssak 35/99 Etablering av studieprogram innen for allmennvitenskapelige fag ved NTNU
Innledning av Torbjørn Ljones, leder for arbeidsgruppen for etablering av studieprogram innenfor
allmennvitenskapelige fag ved NTNU.
Gruppearbeid.
Resultatene ble samlet inn for videre bearbeidelse.
Studenttingssak 34/99
Prinsipper om studentinformasjon på nett
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at NTNU må prioritere å utbedre sine egne nettsider.
I forbindelse med nye nettsider med generell studentinformasjon bør NTNU begrense seg til å bidra med/selge
informasjon. Drift og økonomisk ansvar for slike nettsteder bør i sin helhet overlates til kommersielle aktører.
Det bør utvikles retningslinjer for NTNUs bidrag til disse nettstedene. Disse bør utarbeides i samarbeid med
studenter.”
Studenttingssak 37/99 Oppgradering av server til Studenttinget NTNU
Vedtak:
STi-NTNU ønsker å oppgradere harddisken på serveren, men vil beholde en backupløsning v.h.a. magnettape og
evt. Oppgradere denne dersom dagens løsning ikke kan takle økt minne
STi-møte den 25.oktober
Studenttingssak 40/99
Langvarig økonomisk avtale med Velferdstinget
Vedtak:
Økonomisk avtale
mellom
Velferdstinget
og
Studenttinget NTNU
1. Studenttinget NTNU får tilskudd til sin nasjonale virksomhet fra Velferdstinget.
2. Tilskuddets størrelse regnes ut på grunnlag av antall studenter ved NTNU tilknyttet Studentsamskipnaden i
Trondheim.
3. Studenttinget NTNU får overført kr. 11 per student per år.
4. Studenttinget NTNU skal hvert år legge frem revidert regnskap og budsjett for Velferdstinget sammen med
en oversikt over antall studenter ved NTNU tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim. Det skal i regnskapet
tydelig fremgå hvordan tilskuddet til nasjonalt arbeid er benyttet.
5. Velferdstinget overfører 50% av tilskuddet 1. januar hvert år. De resterende 50% overføres når krav under pkt.
4 er oppfylt.
6. Overgangsbestemmelser:
6.1 Det vil for Vårsemesteret 2000 bli utbetalt et økonomisk tilskudd tilsvarende kr. 5.50,- per student ved
NTNU
6.2 Det vises til "Midlertidig øk. avtale mellom Velferdstinget og Studenttinget NTNU" pkt. 8
"Et eventuelt overskudd (ubrukte midler) for regnskapsåret 1999 tilbakeføres Velferdstinget."
7. Velferdstinget er uten økonomisk ansvar for de forpliktelser Studenttinget NTNU måtte påta seg.
8. Endringer i denne avtalen skjer etter forhandling og ved vedtak i de respektive organer.
9. Tilskuddet størrelse indeksreguleres årlig. Første gang ved årsskiftet 2001.
10. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 måneder.
11. Avtalen opphører dersom Studenttinget melder seg inn/vedtar tilknytning til en nasjonal
interesseorganisasjon
12. Denne avtalen trer i kraft 01.07.2000.
AU får fullmakt til å ferdig forhandle en økonomisk avtale med Velferdstinget.
Studenttingssak 38/99
Stemmer:
Utnevnelse av representant til gruppe for utarbeidelse av strategiplan for
rekruttering ved NTNU
Ida Knapstad
12 stemmer
Rasmus Karstad
1 stemme
Marianne L. Haug
1 stemme
Hulda B. Bernhardt
9 stemmer
Christian Fjellstad
5 stemmer
Vedtak: "Studenttinget innstiller på Ida K. Knapstad og Hulda B. Bernhardt til å sitte i gruppen
for utarbeidelse av strategiplan for rekruttering ved NTNU."
Studenttingssak 35/99
Etablering av studieprogram innenfor allmennvitenskapelige fag ved
NTNU
Det ble gått til votering over helheten med de endringer som allerede var vedtatt.
Votering:
12 stemmer for og 2 stemmer mot
Vedtak:
Kap. 2.2 Hovedpremisser (anbefaling side 5 – punkt 1 og punkt 2)
Studenttinget NTNU (STi) stiller seg positiv til en etablering av studieprogram og anbefalte studieløp innenfor
allmennvitenskaplige studier ved NTNU, som et supplement til de mer fritt sammensatte gradsstudiene.
Hovedtyngden av de frie, allmennvitenskaplige studier må derfor fortsatt tilbys i henhold til dagens system; dvs.
at de fortsatt skal være basert på den enkelte studentens frie fagvalg.
Kap. 2.2 Hovedpremisser (anbefaling side 5 – punkt 3)
STi mener at studieprogrammer og anbefalte studieløp vil kunne gi positive rekrutteringsgevinster ved at
studiene gies en tydeligere kompetanseprofil, og følgelig lettere kan formidles. Dette er viktig i forhold til den
stadig økende konkurransen mellom universitetene i Norge, både når det gjelder primærsøkere til cand.mag.utdanningen, og bevilgningene til NTNU over statsbudsjettet.
Kap. 2.2 Hovedpremisser (anbefaling side 5 – punkt 3)
STi mener at studieprogrammer og anbefalte studieløp kan bidra til å øke gjennomstrømningen ved de frie
studier, som en følge av at studentene blir garantert plass på adgangsbegrensede fag og enkeltemner i et gitt
semester. Det er imidlertid viktig å sørge for en rettferdig fordeling av slike studieplasser, og det er ikke
ønskelig at alle studieplasser forbeholdes programstudentene. STi stiller seg kritisk til at norsk utdanning ensidig
er rettet mot vekttallsproduksjon, og ønsker å understreke at universitetets mål bør være å stimulere studentene
til kritisk og selvstendig tenkning.
Kap. 2.2 Hovedpremisser (anbefaling side 5)
STi mener at studieprogrammer kan styrke samholdet og følelsen av tilhørighet i studentgruppa, og slik sett kan
bidra til å styrke både studiemiljøet og studiekvaliteten. STi ønsker å understreke at studentene må ha gode
muligheter til å evaluere undervisningen, og at evalueringen skal taes alvorlig av ledelsen ved NTNU. Spesielt
må studenter som er ferdige med et studium få mulighet til å evaluere hele sin studiegang ved universitetet.
Disse studentene har oversikt over hele studiet og er faglig kompetente nok til at deres synspunkt bør veie tungt
ved den videre utforming av studiet.
Kap. 4.3 – Studieprogram; krav og forutsetninger (anbefaling side 12 – punkt 6)
Studieprogrammer vil kunne være en fin ramme rundt bruken av nye læringsmetoder, slik som
gruppeundervisning, dialogbaserte undervisningsformer, samt innføring av flere tverrfaglige prosjektarbeid.
Samfunnet har endret seg og det stilles større krav til erfaring fra tverrfaglig samarbeid. Dette må gjenspeiles i
læringsprosessen ved universitetet.
Studenttinget NTNU mener at et studieprogram bør være begrunnet utfra synliggjøring av behovet for vår
kompetanse i samfunnet. Det må være et viktig prinsipp at utdanningen ikke styrets av antatte samfunnsbehov,
da disse er vanskelig å forutsi. Det er i stedet nødvendig å synliggjøre vår kompetanse overfor næringslivet.
Kap. 6 – Eksempler på eksisterende ordninger
Studenttinget NTNU mener at arbeidsgruppens definisjon av studieprogram er for snever. Studenttinget NTNU
mener at NTNU bør utarbeide anbefalte studieløp og studieløp etter modell av IKS-graden ved UIO, samt etter
modell av "grønne studieveier" ved UIO ved de allmennvitenskapelig fag ved NTNU.
Kap. 7.1.4 – Interfakultær grad ved NTNU (anbefaling side 16)
Studenttinget støtter arbeidet med å etablere en interfakultær grad ved NTNU som tilsvarer dagens cand.mag.grad. Den interfakultære graden bør knyttes opp mot studieprogrammer, fordi dette vil gjøre at graden lettere blir
anerkjent ved andre universiteter.
Kap. 7.3 – Interfakultær grad ved NTNU
Studenttinget NTNU mener at det må settes av midler sentralt i forbindelse med etablering og drift av
studieprogam. Dette er svært viktig for å kunne tilby studentene tverrfaglige prosjektarbeid, gruppearbeid og
dialogbaserte undervisningsformer.
Studenttingssak 39/99
Votering:
•
Revidering av økonomireglementet til Studenttinget NTNU
Enstemmig
Vedtak:
Under pkt. 1.2 endres setningen ”Etter at leder har anvist bilagene bringes bilagene til regnskapsfører”…
til …. ”Etter at leder har anvist bilagene sørger sekretær for at regningene blir betalt”.
•
Under pkt. 2.1.2 andre setning : ”Hvis ikke særskilte forhold tilsier det bruker Studenttinget NTNU samme
revisor som regnskapsfører.” strykes.
•
Tillegg til pkt. 2.1.3, setningen som avsluttes …. å godkjenne fakturaer/regninger for utbetaling.” …
”sammen med sekretær”.
•
” For AU og sekretær gis kjøregodtgjørelse med kr.3,05 pr. kilometer. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for
passasjerer, eller ved refundsjon av faktiske utgifter.” endres til "Studenttinget NTNU følger statens
regulativ når det gjelder kjøregodtgjørelse."
•
Første setning under 2.1.9 utgifter til mat endres til: ”Ved reiser av minimum 1 døgns varighet for
AU/sekretær og de studenter som sendes på Studenttinget NTNU sin regning dekkes utgifter til mat med
inntil kr 175,- pr.døgn, mot kvittering.”
•
Siste setning under pkt. 2.1.10 Bestilling av billetter over konto endres fra ”Det gis ikke reiseforskudd.” til
”Som hovedregel gis det ikke reiseforskudd. Leder kan i hvert enkelt tilfelle vurdere om det kan gis”.
•
Hele pkt 2.4.1 endres til: 2.4.1 Regnskap STi: Regnskapet føres av Studenttinget NTNU sin sekretær etter
anvisninger fra Studenttinget NTNU. Regnskapsfører legger frem økonomirapporter for STi etter
forespørsel.
Studenttingssak 42/99
Utvalg som skal se på organisering og ressursutnyttelse i
studentdemokratiet
Det ble gått til votering over helheten med endringer.
Votering:
10 stemmer for, 1 stemme for og 3 avholdende
Vedtak:
MANDAT FOR OMORGANISERINGSUTVALG
”Utvalget skal:
• skissere dagens organisering og ressursutnyttelse i studentdemokratiet ved NTNU
• innhente kunnskap om hvordan om hvordan de andre universitets- studentdemokratiene er organisert
• kunne trekkes inn i et eventuelt samarbeid med andre studentorganer i Trondheim om organisering i
studentdemokratiet
• vurdere hvorvidt og hvordan de oppgaver Norsk Studentunion tidligere utførte skal utføres
• vurdere hvordan de nye oppgaver som er kommet som en følge av ORGUT skal følges opp.
• se alt i lys av hvordan man kan få økt deltagelsen ved valg
• vurdere om det er nødvendig å se om intensjonene ved opprettelsen av dagens studentdemokrati i 1997 er
ivaretatt
• legge særlig fokus på menneskelige ressurser og økonomi
Utvalget står fritt med henhold til struktur, antall møter og arbeidsform. Utvalget skal selv velge en leder som
har ansvar for progresjon og kontakt eksternt.
Hvis det påløper utgifter ut over det rent kontortekniske, må disse godkjennes i forkant av arbeidsutvalget i
Studenttinget NTNU.
Utvalget må være åpen for innspill fra ulike aktører det være seg grupperinger, studentorganer og alle studenter
generelt.
Utvalget bør komme med flere løsningsforslag i forhold til de overnevnte problemstillinger. Fordeler og ulemper
må komme frem. I særlig grad bør forslagene vurderes i forhold til å øke oppslutningen ved studentdemokratiske
valg.”
TIDSFRISTER
Utvalget bør presentere sine foreløpige tanker på Studenttinget NTNU sitt oppstartsseminar. Her skal
studenttinget ha mulighet til å komme med tilbakespill.
Den endelige rapporten skal legges frem innen 10. 03 2000.
SAMMENSETNING AV OMORGANISERINGSUTVALG
”Utvalget skal bestå av 5 til 6 personer.
Ved sammensetning bør det tas hensyn til at ulik organisasjonserfaring kommer frem.
Både frie studier og profesjonsstudier må være representert.
Ulike politiske grunnholdninger bør være representert.
Studenttinget NTNU ønsker å avvike reglementet og ber AU innstille på personer til å sitte i utvalg for
omorganisering i hen hold til vedtak i saken. AU bes fremlegge innstillingen på neste møte.
Studenttinget NTNU ønsker å ta initiativ til en opprettelse av et utvalg som skal se på den helhetlige
ressursutnyttelsen og organiseringen av studentdemokratiet i Tronheim. AU får fullmakt til å invitere
studentdemokratiet i Trondheim til et slikt møte.
Studenttingssak 41/99
Votering:
Endring av arbeidsinstruks for Arbeidsutvalget
0 stemmer for, 9 stemmer mot og 5 avholdende
Forslaget falt
STi-møte den 15.november
Studenttingssak 45/99
Vedtak:
Innstilling av representanter til Museumsstyret
"Hulda B. Bernhardt ble enstemmig innstilt som fast representant fra Arkeologi og
kulturhistorie med Silje Fretheim som vararepresentant. Nils Oskar Buskquist ble
enstemmig innstilt som fast representant fra naturhistorie med Sten Karlsson som
vararepresentant."
Studenttingssak 47/99
Vedtak:
Innstilling av representanter fra Programstyret for IndEcol
"Margit Hermundsgård og Anders Hermansen ble enstemmig innstilt som
representanter for Programstyret for IndEcol."
Studenttingssak 43/99
Valg av representanter til Velferdstinget
Stemmene ble som følger:
Navn
Stemmer
1) Bjørn Johan Bye
7,53
2) Eivind Magnus Paulsen
5,72
3) Rolf Arve Madsen
5,69
4) Gro Anita Lohne
3,79
5) Anne Lise Aastad
3,58
6) Hanne Pedersen
3,08
7) Einar Stølevik
3,06
8) Merete Ihler
2,91
9) Roger Beite
2,41
10) Christian Fjellstad
2,31
11) Silje Marie Skeie
12) Cathrine Tanø Bang
13) Oddvar A Kjelset
Vara
Stemmetallene ble følgende:
Navn
1) Steinar Eilertsen
2) Anne Sofie R. Risnes
3) Oddvar A. Kjelset
4) Karianne R. Andersen
5) Marita Hessjedal
Studenttingssak 46/99
Vedtak:
1,67
1,44 - Ikke valgt
0,94 - Ikke valgt
Stemmer
7,92
7,70
7,58
4,67
4,62
Representasjon på Dekanmøtene
"Studenttinget NTNU legger igjen føring på representasjonen på dekanmøtet. AU i
Studenttinget NTNU står fritt til å vurdere hvem som skal møte for å sikre en best
mulig representasjon."
Studenttingssak 48/99 Tillegg til ledersoppgaver i arbeidsinstruksen for AU
Vedtak: Nytt punkt inn under §4.1 Studenttingets leder oppgaver innad
"Leder skal levere en skriftlig årsrapport til det nyvalgte Studenttinget NTNU på det
første STi-møte etter at regnskapet er godkjent av revisor."
Studenttingssak 49/99
Votering:
Vedtak:
Videre arbeid med den helhetlige ressursutnyttelsen og organisering av
studentdemokratiet i Trondheim
16 stemmer for og 2 avholdende
"Arbeidsutvalget får fullmakt til å utarbeide et forslag til mandat og sammensetning av
et utvalg som skal se på den helhetlige ressursutnyttelsen og organiseringen av
studentdemokratiet i Trondheim. Dette skal skje i samarbeid med de andre lovfestede
studentorganer på institusjonsnivå som er tilknyttet Samskipnaden i Trondheim.
Velferdstinget skal konsulteres i saken."
Forslag til mandat for utvalg som skal se på ressursbruk og organisering av Studentdemokratiet i
Trondheim. (Tas med som orientering)
Utvalget skal:
• Ta utgangspunkt i hvordan det helhetlige Studentdemokratiet i Trondheim er organisert , gjennomgå denne
og ta stilling til om dagens organisering og ressursutnyttelse er den mest hensiktsmessige.
• Innhente kunnskap om hvordan andre studentdemokrati er organisert, spesielt med tanke på den unike
sammensetning som finnes i Trondheim.
• Vurdere om dagens Studentdemokrati fungerer i tråd med intensjonene ved opprettelsen i 1996.
• Se på hvilke utfordringer Studentdemokratiet står overfor på nasjonalt plan og skissere løsninger som kan
bidra til at Studentdemokratiet får størst mulig innflytelse på nasjonalt plan.
• Foreslå og vurdere måter Studentdemokratiet kan oppnå en tilnærmet optimal ressursutnyttelse på.
Menneskelige ressurser og økonomi skal i særlig grad vektlegges.
Utvalget står fritt med tanke på struktur, antall møter og arbeidsform. Utvalget velger selv en leder som har
ansvar for progresjon og rapportskriving.
Utvalget skal være åpen for innspill i prosessen frem mot ferdig rapport.
Utvalget er sammensatt med tanke på forskjellig bakgrunn og kompetanse, og med tanke på løpende kontakt
med oppnevnelsesorganet. Utvalget står fritt og uavhengig i sitt arbeid og medlemmene skal ikke ha særlig
ansvar overfor sitt oppnevnelsesorgan.
Det bør være en målsetning for utvalget å ha et helhetlig perspektiv i arbeidet.
Tidsfrister
Utvalget skal ved Leder presentere sine foreløpige tanker primo febr. 2000. Dette kan skje på Studenttingets - ,
Studentparlamentets - og Velferdstingets oppstartsseminar.
Endelig rapport fremlegges medio mars 2000.
Utvalgets sammensetning
Utvalget bør bestå av 5 personer, medlemmene bør utpekes ut i fra et mål om å finne konstruktive løsninger og
så langt som mulig fungere i best mulig relasjon til hverandre. Det bør tas hensyn til at bred og ulik
organisasjonserfaring skal representeres i utvalget.
Velferdstinget :
STi-NTNU:
SP-HiST:
Ekstern:
1 rep.
1 rep.
1 rep.
2 rep.
Referansegruppe:
Referansegruppen skal ha bred representasjon fra alle deler av Studentdemokratiet i Trondheim.
Referansegruppen kan ha følgende sammensetning:
STi-NTNU
HiST
DMMH
TjSF
Eksterne
Velferdstinget
5 rep.
3 rep.
1 rep.
1 rep.
2 rep.
2 rep.
Studenttingssak 44/99 Valg av representanter til Kollegierådet.
Resultatet ble: Navn
Stemmer
Marit Borten Lunde
5,57
Bjørn Bye
5,39
Odd Marius Aakervik 5,22
Kristin Bingen
4,96
Stine Kallestad
4,63
Christian Stuebø
2,88
Jens Tore Holene
1,97
Øyvind Strand
1,78
Vara representanter:
Navn
Lars Høgås
Vegard Benterud
Eivind M. Paulsen
Studenttingssak 40/99
Vedtak:
Stemmer
10,50
6,43
5,57
Langvarig økonomisk avtale med Velferdstinget
"Studenttinget NTNU kritiserer på det sterkeste at Velferdstinget ikke ønsker å inngå
en økonomisk avtale som sikrer NTNU studentenes interessearbeid på nasjonalt plan."
"Studenttinget NTNU ønsker likevel å inngå en økonomisk avtale utfra Velferdstinget
sitt forslag, dvs 6 kr pr. student for år 2000."
Vedtak:
"Studenttinget NTNU vil ikke akseptere eventuell forskjellsbehandling mellom ulike
studentorgander i Trondheim ved tildeling av økonomisk støtte fra Velferdstinget."
Studenttingssak 42/99
Utvalg som skal se på organisering og ressursutnyttelse i
studentdemokratiet
Vedtak: Ramnath Ambathy
Hulda B. Bernhardt
Bjørn Bye
Inge Haarstad
Trude Rakvåg
Hans Kristian Sundt
Det kom et innspill til gruppen fra Kari Svelle, Gry S. Høijord og Christian Fjellstad.
Forslag til omstrukturering:
"Urnevalg av Velferdstinget. Øke oppslutningen og engasjementet rundt
valget. Man når flere studenter mht. kandidater (valget/vervet blir bedre
kjent.)
Dette er bare et forslag, hvordan forholdet skulle bli mellom STi/VT/SiT er da
en utfordring. Saker som Velferdstinget behandler er saker som virkelig
engasjerer og berører studentene mer direkte og i større grad enn STisakene. En slik løsning vil dermed også øke oppslutningen rundt STi-valget
og Kollegievalget hvis disse blir avholdt samtidig."
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅREN 2000
Konstituerende møte den 16.november
Studenttingssak 01/00 Valg av leder til Studenttinget NTNU
Kandidater:
Frode Olav Drevland
Christer Heimtoft
Stemmene ble som følger: Navn
Christer Heimtoft
Frode O. Drevland
Stemmer
18
5
Christer Heimtoft ble valgt som leder for Studenttinget NTNU 2000
Studenttingssak 02/00
Kandidater:
Valg av nestleder til Studenttinget NTNU
Frode Olav Drevland
Frode Olav Drevland ble valgt som nestleder for Studenttinget NTNU ved akklamasjon
Studenttingssak 03/00
Stemmene ble som følger:
Valg av 3 AU-medlemmer til Studenttinget NTNU
Navn
Vektede stemmer
Tora Langseth
12
Anne Sofie R. Risnes
11,5
Anne E. Brandt
6 2/3
Ida Hasting
Ragnhild Solvang
Inger Marie Hauger
4,5
3 5/6
2/3
STi-møte 01/00 den 27.januar
Studenttingssak 04/00 Råd, verv og utvalg som STi innstiller til
Arbeidsmiljøutvalget:
1 kandidat
Eirik Albrechtsen
Vedtak: "Eirik Albrechtsen ble enstemmig innstilt til Arbeidsmiljøutvalget."
Opptaksnemnda ved NTNU: 1 kandidat
Håvard Ravn Ottesen
Vedtak: "Håvard Ravn Ottesen ble enstemmig innstil til Opptaksnemnda ved NTNU."
Vitenskapsteoretisk Forum: 1 kandidat til fast
Jørund Buen
1 kandidat til vara
Rolf Arve Madsen
Vedtak:
"Jørund Buen ble enstemmig innstilt som fast representant til Vitenskapsteoretisk
Forum, og Rolf Arve Madsen ble innstilt som vara representant."
Rådet for Funksjonshemmede studenter: 1 kandidat
Trine Fissum
Vedtak: "Trine Fissum ble enstemmig innstilt til Rådet for Funksjonshemmede studenter."
Forsknings- og undervisningsfondet:
1 kandidat
Nina Ruth Kristoffersen
Vedtak:
"Nina Ruth Kristoffersen ble enstemmig innstilt til Forsknings- og
undervisningsfondet."
Program for Medisinsk teknologi - rådet: 1 kandidat
Bente Konst
Vedtak: "Bente Konst ble enstemmig innstilt til rådet for Program for Medisinsk teknologi."
Program for Medisinsk teknologi - styret: 1 kandidat
Magnus Hakvåg
Vedtak:
"Magnus Hakvåg ble enstemmig innstilt til styret for Program for Medisinsk
teknologi."
Programstyret for Ex.phil:
1 kandidat
Erling Paulsen
Vedtak: "Erling Paulsen ble enstemmig innstilt som representant til Programstyret for Ex.phil."
Vedtak: "AU får fullmakt til å innstille representanter til de utvalgene som ikke ble fylt."
Studenttingssak 05/00
Valg til STi sin Kontrollkomite
Vedtak: "Ida Matilde Falch ble enstemmig valgt til leder for STi sin Kontrollkomite."
Studenttingssak 06/00 Møtedatoer våren 2000
Vedtak: Studenttinget NTNU skal våren 2000 ha følgende møteplan:
24. februar
16. mars
30. mars
12. april
3. mai
Møtene starter kl. 1800 og møtested vil bli gitt i møteinnkallinga. Det skal tilstrebes at møtene holdes rundt om
på de ulike campusene.
STi-møte 02/00 den 24.februar
Studenttingssak 05/00 Valg til STi sin Kontrollkomite
Vedtak: "Ingerid Pegg ble enstemmig valgt inn til Kontrollkomiteen."
Vedtak: "Maria Miranda Holt ble enstemmig valgt inn til Kontrollkomiteen."
Studenttingssak 09/00
Valg av ny representant til Velferdstinget
Vedtak: "Steinar Eilertsen ble valgt inn som fast representant til Velferdstinget."
Studenttingssak 10/00
Vedtak:
Valg til Den Sentrale Klagenemnd
"Christian Fjellstad ble enstemmig innstilt som representant til Den Sentrale
Klagenemnd ut år 2000."
Studenttingssak 08/00
Vedtak:
Fadderordningen
"Utvalget er selvkonstituerende, Studenttinget NTNU har ingen representanter i det,
men vedtar budsjettet."
Vedtak:
Mandat for Fadderutvalget 2000
"Studenttinget NTNU nedsetter med det følgende Fadderutvalget. Utvalget har til oppgave å arrangere, i samarbeid
med linjeforeningene og andre berørte parter, en fadderordning for studenter som opptas høsten 2000 til studier på
Dragvoll. Det overordnede målet med ordningen er å forberede nye studenter på studiehverdagen ved Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet samt å bidra til sosial integrasjon i studiemiljøet. Utvalget står ellers fritt til
å gjennomføre ordningen, men skal holde Studenttinget NTNU løpende informert arbeidet.
Utvalget disponerer selv de midler det tildeles. Utvalget har også ansvar for å evaluere gjennomføringen av
fadderordningen samt i samarbeid med Studenttinget NTNU og Studieavdelingen å utarbeide en budsjettsøknad for
år 2001.
Fadderutvalget skal bestå av 7 personer inkludert sekretær.
Fadderutvalget er selvkonstituerende, Studenttinget NTNU har ingen representanter i det, men vedtar budsjettet.
Ledervervet er kompensert.
Studenttinget NTNU skal i løpet av høstsemesteret 2000 vedta et nytt mandat og nedsette et nytt utvalg som skal
arrangere fadderordningen i år 2001.
Leder er økonomisk ansvarlig for Fadderutvalgets budsjett."
Vedtak: "Studenttinget NTNU ber AU oppnevne representanter til Fadderutvalget."
Studenttingssak 07/00
Prinsipprogram 2000
Vedtak:
STUD EN TTI N GET N TN U
Det øverste studentorgan for studentene på N TN U
PRIN SIPPROGRA M
FORKORTELSER
STi – Studenttinget NTNU
VT - Velferdstinget
OVERORDNEDE MÅL – INFORMASJON OG PROFILERING
Studenttinget NTNU er studentenes øverste organ ved NTNU. Studenttinget NTNU ser det da som en av sine viktigste oppgaver å fremme
engasjementet ved økt informasjon og profilering.
Informasjon og profilering er også Studenttinget NTNUs viktigste påvirkningsmulighet ovenfor samfunnet.
Informasjon og profilering ligger til grunn for alle prinsippene. Studentene ved NTNU skal vite hvem Studenttinget NTNU er, og hvilke
saker vi jobber med.
UNIVERSITET, LÆRINGSMILJØ OG UNDERVISNING
Den statlige universitetssektoren må bemidles slik at alle som er kvalifisert har mulighet til å ta den utdanningen de ønsker. For å sikre den
enkelte studiums anerkjennelse og status, må antall studieplasser reflektere både antall søkere på studiet og det ønskede kvalitetsnivå på
studentene.
2.1 Studiekvalitet
NTNU har ansvaret for å skape et godt læringsmiljø i samarbeid med studentene og de vitenskapelige ansatte. Dette gjelder både de fysiske,
pedagogiske og sosiale forutsetninger for studiet.
2.1.1 Fagtilbud
Fagtilbudet ved NTNU skal gjenspeile både den faglige bredden og spisskompetansen ved universitetet. For å ivareta dette er det nødvendig
med samarbeid på tvers av fagmiljøer. Det må være et nettverk for kunnskapsutveksling til bruk både i undervisning og forskning, spesielt
gjelder dette mellom de teknologiske og ikke-teknologiske fagmiljøene.
2.1.2 Læring og undervisning
Studenttinget NTNU støtter opp om forskningsbasert undervisning der det pedagogiske opplegget vektlegges. NTNU har da ansvaret for å
bringe forskningsresultater, metoder og problemstillinger inn i undervisningen. NTNU må bedre det pedagogiske opplegget i basisfag.
Universitetets formål er å stimulere studentene til kritisk og selvstendig tenkning gjennom læringsprosessen. Det må satses på alternative
undervisningsformer som problembasert læring, semesteroppgaver og gruppeoppgaver. Det er viktig at læringa ved universitetet gjenspeiler
de krav som samfunnet stiller til tverrfaglighet og samarbeid.
2.1.3 Evaluering av studenter
Universitetet skal forberede studentene på en framtidig arbeidssituasjon, og må derfor vektlegge relevant kunnskap i
evalueringssammenheng.
Karaktersystemet må brukes likt på hele universitetet. Studentenes interne, nasjonale og internasjonale mobilitet må ikke hindres av
karaktersystemet ved NTNU.
2.1.4 Evaluering av studiet
Studentene og de vitenskapelig ansatte, skal i samarbeid forme det pedagogiske og faglige ved undervisningen. Det skal være
referansegrupper i alle fag. Studenter som er ferdige med ett studium, skal ha muligheten til å evaluere sin studiegang ved universitetet.
Der fag naturlig hører sammen, skal det være et samarbeid der målet skal være å bedre det faglige samsvaret og unngå overlapp.
2.1.5 Informasjon og kommunikasjons teknologi
NTNU skal ha et sterkt fagmiljø og alltid være en av de sentrale aktørene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Norge.
NTNU skal ha et IT-tilbud som dekker hver students behov i studiesituasjonen. Dette gjelder spesielt tilgang på programvare, utstyr og
infrastruktur.
Grunnleggende kurs i bruk av informasjonsteknologi skal tilbys alle studenter ved NTNU også utenom ordinær undervisning.
Alle fag som undervises ved NTNU skal bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi som er relevant for fagområdet i undervisningen.
NTNU skal sørge for rimelig innkjøpsordninger av private PCer til studentene.
2.1.6 Bygningsmasssen
Det skal være nok forelesningssaler, grupperom, laboratorier, datasaler og fellesarealer på lærerstedene til å tilfredsstille studentenes behov
under studiet. Studentarealene ved NTNU skal være riktig dimensjonert med hensyn på støy, lys, luftkvalitet, temperatur og
framkommelighet.
Det skal være tilstrekkelig med arealer til kantinedrift.
2.1.7 Tverrfaglighet
NTNU-studenter skal ha muligheten til å benytte seg av Universitetets brede fagtilbud. NTNU skal satse på tverrfaglige studieprogrammer
og tverrfaglige prosjekter. Et bredt fagmiljø med solide grunnmiljøer må da ligge til grunn for å fremme samspill på tvers av disiplingrenser.
Samtidig må tverrfaglige programstudier ikke bli hemmet av organisatoriske eller administrative problemer.
Oppretting av nye tverrfaglige studieprogrammer skal ikke gå på bekostning av valgmulighetene til de eksisterende studier.
2.2 Universitetet utad
NTNU skal søke å imøtekomme behovet for utdanning i samfunnet. Men dette skal ikke gå på bekostning av universitetets integritet og
selvråderett. Universitetet skal delta aktivt i samfunnsdebatten.
2.3 Organiseringsstruktur
Studenter og administrativt og vitenskapelige ansatte må få beskjed om studierelaterte endringer i god tid før disse trer i kraft.
2.4 Representasjon
Studentene skal være representert på alle beslutningstagende og rådgivende nivå som angår studenter ved NTNU.
2.5.1 Forskning
Økt grunnforskning må være plattformen for den anvendte forskning. NTNU må, på bakgrunn av sitt brede fagmiljø, ta ansvar for
grunnforskningen og hovedfag- og forskerutdanning. En prosentsats av midler fra oppdragsforskning skal settes av og brukes til
grunnforskning.
2.5.2 Fordeling av forskningsmidler
NTNU må fordele forskningsmidlene slik at fagmiljø som ikke kommer inn under satsningsområdene blir ivaretatt.
2.6 Rekruttering
NTNU har ansvaret for å øke rekrutteringen til sine fagtilbud. NTNU skal rekruttere studenter fra hele landet.
NTNU må drive kontinuerlig oppfølging og vurdering av senteret for realfagsrekruttering.
2.7 Høyere grad
NTNU må satse mer på hovedfagsstudenter. Det må være tilstrekkelig med studieplasser for hovedfagsstudenter. Kvaliteten på
hovedfagsnivå skal sikres og prioriteres.
NTNU skal satse mer på rekruttering til doktorgrad og må evaluere oppfølgingen og rekrutteringen av stipendiater og doktorgradsstudenter.
2.8 Markedsføring av faglig kompetanse
NTNU skal synliggjøre de forskjellige gradene ved NTNU, og spesielt ved de frie studier.
2.9 Internasjonal tilrettelegging
Fagmiljøer ved NTNU skal oppretter gode kontakter med relevante utdanningsinstitusjoner i utlandet.
Eksamensresultater fra eksamener i relevante fag tatt i utlandet, skal spesifiseres i vitnemålet utsendt ved NTNU.
Internasjonal seksjon må gi et godt tilbud til alle studenter ved NTNU med spesielt hensyn kompetanse, utøving av service og lokalisering.
VELFERD
3.1 Forholdet til Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Trondheim
Studenttinget NTNU skal søke et samarbeid med Velferdstinget i saker som omhandler studentvelferd. Studenttinget NTNU kan overlate
ansvaret for oppfølging av saker som omhandler studentvelferd til Velferdstinget. Det er Velferdstinget som er Samskipnadens
referanseorgan.
Studenttinget NTNU må innta en aktiv rolle ovenfor sine representanter i Velferdstinget
3.2 Vertskommuneansvar
Hovedansvaret for velferd skal ligge hos vertskommunen. Studentvelferden som organiseres gjennom Samskipnaden, skal være et
supplement og ikke en erstatning for det offentlige tilbudet.
Studenter skal ha flere og bedre rabattordninger på offentlig tilbud og kollektivtrafikk.
Studenttinget NTNU skal ha høringsrett ovenfor Trondheim kommune i saker som angår studentene ved NTNU.
3.3 Sosial Stønad
Studenter skal ha krav på å få utbetalt full sosialstønad på like vilkår med alle andre.
3.4 Studentvelferd
NTNU må ta ansvar for studentvelferden.
Alle studenter ved NTNU skal ha et faddertilbud i starten av studiene ved NTNU.
Ved de frie studier må fadderordningen styrkes og utbedres til å gjelde alle studenter.
3.5 Utenlandske studenter
Utenlandske studenter skal integreres i universitetsmiljøet både faglig og sosialt.
NASJONALT
4.1 Studiefinansiering
Studiefinansiering skal være et statlig ansvar. De årlige utbetalinger skal være tilstrekkelig slik at alle skal kunne være heltidsstudent.
Studiefinansieringen skal være knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp.
Studenttinget NTNU setter følgende prinsipper for studiefinansiering:
Stipendandelen skal være 60% av studiefinansieringen.
Studielånsrenta skal være politisk styrt med en lovfesting på at studielånsrenta alltid må være lavere enn husbankrenta.
Så lenge studielånsrenta ikke er politisk styrt, skal det være mulighet til å binde renta i en periode på 5-10 år i statens lånekasse.
Hovedfagsavskrivning, avskrivning for studium av høyere grad og kunstfagstipend må opprettholdes.
Studiefinansieringen må bedres i forhold til kostnadsnormen.
Det skal eksistere en behovsprøvd fullstipendiering av videregående skole.
Lånekassen skal utvise skjønn ved vurdering av formue, med tanke på arv og odelsarv.
Studielånet skal avskrives ved uførhet, dødsfall eller fylte 65 år.
4.2 Representasjon
Studentene ved NTNU skal være representert i alle nasjonale råd, komiteer og styringsorgan som behandler saker der NTNUs studenter har
særinteresser. Der studentene ved NTNU har sammenfallende interesser med andre universitet, høgskoler eller landsdekkende
studentorganisasjoner må Studenttinget NTNU søke samarbeid for å ha større gjennomslagskraft.
4.3 Samarbeid
Det skal tilstrebes et godt samarbeid mellom Studenttinget NTNU og studentorganer ved andre universitet og høyskoler, samt andre
interesseorganisasjoner.
4.4 Arbeidsmiljø
Studenter skal ha lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø.
4.5 Demokrati
Studenter skal ha rett til å melde flytting til den kommunen de studerer i.
INTERNASJONAL SOLIDARITET
5.1 Internasjonal solidaritet
International studentsolidaritet er viktig, og Studenttinget NTNU vil støtte tiltak som vil øke den internasjonale bevisstheten blant studentene
ved NTNU.
NTNU må bidra til å øke den faglige kompetansen ved utdanningsinstitusjoner i utviklingsland.
5.2 Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Studenttinget NTNU er institusjonelt medlem av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), og må i den
sammenheng være en støttespiller for deres arbeid.
LIKESTILLING OG LIKEVERD
Alle skal ha lik mulighet til høyere utdanning.
6.1 Likestilling
Rekruttering og oppfølging av det underrepresenterte kjønn må være en prioritert oppgave. Det skal tilstrebes en kjønnsmessig lik fordeling
blant studenter, undervisningspersonell, vitenskapelig ansatt og veiledere. NTNU skal se på hvorfor enkelte studier har en skjev
kjønnsfordeling før eventuelle særtiltak igangsettes.
6.2 Funksjonshemmede studenter
NTNU skal gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at ulike grupper funksjonshemmede studenter skal kunne følge undervisningen og
avlegge eksamen. Det skal åpnes for bruk av alternative hjelpemidler, men det er en forutsetning at gjeldende kvalitetskrav opprettholdes.
6.3 Rasisme
NTNU skal være antirasistisk sone, og jobbe aktivt mot rasisme.
MILJØ
NTNU skal framstå som et miljøuniversitet. Dette skal gjenspeiles både på driftssiden, gjennom undervisningstilbudet og i
forskingsvirksomheten. NTNU skal være ledende i utviklingen av miljøteknologi, og har ansvar for å øke bevisstheten om
miljøproblematikken.
7.1 Lokal Agenda 21
Lokal agenda 21 skal følges opp gjennom konkrete tiltak på hele universitetet.
STi-møte 03/00 den 16.mars
Studenttingssak 18/00 Valg av ny representant til Velferdstinget
Vedtak: "Kristin Holmgren ble valgt inn som fast representant til Velferdstinget."
Studenttingssak 17/00
Interngruppene i Studenttinget NTNU
Vedtak:
”Arbeidsutvalget i Studenttinget NTNU støtter opprettelsen av tre interngrupper med følgende navn og
saksområder:
Gruppe nr.1:
Gruppe nr.2:
Gruppe nr.3:
”Informasjon og profilering ”
”Velferd”
” Studiekvalitet”
Gruppens målsetninger skal følge ut fra innholdet i handlingsprogrammet.
Gruppene skal ikke uttale seg utad på vegne av Studenttinget NTNU, da de ikke er formelle besluttende organer.
Arbeidsmåten i gruppene skal være uformell, med størst vekt på å øke engasjementet og kunnskapsnivået samt
og komme med innspill i saker innenfor sitt ansvarsområde. En fast person fra arbeidsutvalget vil ha ansvaret for
å innkalle gruppemøtene og utarbeide saksliste til hvert møte. Sammensetningen av gruppene skal være forsøkt
basert på interesse, kjønn og studiested.
Gruppen velger selv sin arbeidsform, og skal selv definere en strategi for å nå sine mål slik de er vedtatt i
Handlingsprogrammet.”
Studenttingssak 19/00
Arbeidsgruppe, høringsuttalelse til NOU 1993:33 Nytting Lærepenger
Vedtak:
Frode Drevland
12 5/6 stemmer
Åshild Nygård
9 stemmer
Torbjørn Amundsen
6 2/3 stemmer
(Daniel C. Doublet
6 1/2 stemmer)
Studenttingssak 15/00 Sammenslåing av NSU/STL
Leder og nestleder tar med seg innspill på Landsmøtene til STL og NSU.
Etter pause informerte Cathrine Tanø Bang fra Velferdstinget.
Leder for VT, Rolf Arve Madsen, har gått av - og Cathrine Tanø Bang er da fungerende nestleder fram til nytt
valg blir avholdt.
Studenttingssak 14/00 Fadderutvalget 2000
(Kl. 22.50)
Leder redegjorde kort for hvem som var valgt inn i fadderutvalget.
Det var:
Bjørn Bye
Ida K. Hasting
Per Jørgen Indregaard
Morten Ødegaard
Cecilie Grøtte Johansson (Kandidat fra Samfundet)
Camilla Rokstad
Stefan H. Utne
Vedtakssekvensen i STi - sak 11/00 Handlingsprogram 2000 startet kl. 23.00
Vedtak:
Det øverste studentorgan for studentene på N TN U
STUD EN TTI N GET N TN U
H A N DLIN GSPROGRA M
1. OVERORDNEDE MÅL – INFORMASJON OG PROFILERING
Mål: Øke engasjementet blant studentene
1.1
Mål: Gjøre studentdemokratiet kjent.
Lage en oversikt over studentdemokratiet ved NTNU
Denne skal klargjøre hvilke saker/problemer som kan rettes til de ulike nivå i Studentdemokratiet.
Oversikten skal også inneholde kontaktpersoner.
Oversikten skal gjøres så tilgjengelig som mulig, ved å:
henge på egne studentdemokrati-tavler der man får til det, ellers på Stis tavler.
Trykkes bak på ”Under Dusjen”
Legges ut på ny fellesside for Studentdemokratiet.
Være med i info.-filmen
Henge oppe under stands
Opprette egen hjemmeside for Studentdemokratiet.
Få opp tavle for studentdemokratiet på ”Stripa”-Gløshaugen og ”Gata”-Dragvoll.
1.2
Mål: Bleste om STi og sakene vi jobber med.
Lage Informasjonsfilm, vise denne på forelesninger, på stands i
begynnelsen av semestrene og som forfilm på filmframvisninger på Studentersamfundet.
Tavler
Lage Sti-tavler på Dragvoll, Lade, Realfagsbygget og
medisin.
Holde de nye tavlene, pluss den som allerede eksisterer på Gløshaugen oppdatert og levende.
Stands
Aksjoner
Plakater
provoserende plakater som får studentene til å tenke og engasjere seg.
om aktuelle saker
”Under Dusjen”
Jevnlige utgivelser av Studentdemokratiets egen ”blekke”
Legge de ut sammen med ”Under Dusken”
Spre dem i stud.post
Bruke politisk 5-minutt på Samfundet aktivt.
Bruk av annen media(aviser, Studentradioen, ”Under Dusken”, Tv m.m)
Fadderordningenes omvisninger i begynnelsen av semestrene bør gå innom STI-kontoret.
Prøve å få i gang et samarbeid med studentnett.no
Spre info om Studenttinget NTNU og sakene vi jobber med. Kanskje spalte?
Spre sti-brosjyrer/penner/løpesedler
Legge de ved når studentene henter studielånet
Gi dem ut under aksjoner, forelesninger og stands
Prøveprosjekt med å sende ut mailer vedrørende Studenttinget NTNU-saker, verv/utvalg, valg til organene og aksjoner
Opprette mail alias med navn [email protected] med mulighet til reservasjon for distribusjon av informasjon fra STi og andre
studentorganer. Alle studentene bør være innmeldt ved opprettelsen
1.3
Mål: Ta pulsen på lærerstedene
Høre hva studentene er opptatt av, hvilke problemer de har
Stands. Snakke med studentene direkte
Lage klagemur ( både på tavlene og på nett)
1.4
Mål: Samarbeide med de andre studentorganisasjonene ved NTNU
Observatører ved aktuelle møter
Bruke formelle og uformelle kanaler
Oppfølging og vurdering av omorg-utvalget
1.5
Mål: Gjøre Studenttinget NTNU mer tilgjengelig for den jevne student
Tavler som fungerer
Bruke nettet mer (egne sider + studentnett.no)
Sitte på Edgar/Selskapssiden etter enkelte lørdagsmøter for spørsmål og innspill(sammen med kollegierepresentantene)
1.6.
Gjøre kontoret mer tilgjengelig.
Flytte inngangsdøra lenger ut
Flytte STi-tavla til ved siden av inngangsdøra
Få flere arbeisplasser på kontoret
1.7.
Mål: Øke kompetansen i Studenttinget NTNU
Holde ulike kurs for representantene. For eksempel plakat, retorikk, leserinnlegg, universitet og høyskoleloven etc.
Som et ledd i å øke kompetansen vil STi samarbeide med de andre studentdemokratiene og andre relevante instanser i Trondheim
2. UNIVERSITET, LÆRINGSMILJØ OG UNDERVISNING
2.1.1 Fagtilbud
Mål: Undersøke muligheten til å inkludere de allmennvitenskapelige studier i faget ”Eksperter i team”
Undersøke dagens ”Eksperter i team”
Søke samarbeid med alt.und.
Undersøke muligeheter/hindringer ved innføring ved de allmennvitenskapelige studier.
Mål: Få opprettet en informasjonsbase til bruk for kunnskapsutvikling. Det vil på denne måten bli enklere å undersøke hvilke metoder andre
fagfelt har benyttet seg av i lignende saker.
Undersøke muligheten og interessen blant fagmiljøene for å opprette en slik ”kunnskapsbank”
2.1.2 Læring og undervisning
Mål: Studenttinget NTNU skal aktivt følge opp NTNUs undervisningsstrategi.
Vi vil søke samarbeid med SUene, FTRene, og studentrådene. Vi vil også oppmuntre og støtte dem i deres arbeid med å følge opp
sine lokale strategiplaner
Jobbe for økte bevilgninger på studiekvalitet, både på nasjonalt plan og ved universitetet
Bruke media aktivt!!
Mål: Arrangere seminar for personale som underviser grunnleggende fag ved universitetet. Dette seminaret skal sette fokus på pedagogikk og
tverrfaglige problemstillinger.
Søke samarbeid med alt.und.
Jobbe for sponsormidler for å dekke utgiftene ved seminaret
2.1.3 Evaluering av studenter
Mål: Øke prosentandelen hjemme-, åpen-bok- og prosjekteksamener. Vurder om det er hensiktsmessig å bruke bestått, ikke bestått ved
enkelte eksamener.
Undersøke dagens ordninger og tall
Spørre arbeidslivet hvilke eksamensformer de mener er mest relevante
2.1.4 Evaluering av studiet
Mål: Alle fag skal ha fagråd og referansegrupper som har reell innflytelse
Utarbeide et mandat for referansegrupper som vi skal få alle fakultetene til å binde seg til
2.1.5 Informasjon og kommunikasjons teknologi
Mål: Jobbe for at NTNU skal komme frem til en innkjøpsordning for billige PCer til studentene.
Sjekke lignende ordninger ved universitet og høgskoler
Få NTNU til å lage kostnadsoverslag og kartlegge interessen blant studentene
Mål: Alle fag skal ha egen hjemmeside
Hvert fakultet må utarbeide en egen mal for hjemmesidene som skal være enkel å oppdatere
Fakultetene er ansvarlig for at sine ansatte følger opp
Mål: Jobbe for at alle studenter ved NTNU skal ha tatt et grunnleggende obligatorisk IT-fag.
Faget skal være praktisk rettet, og tilpasset fremtidige studieplaner.
Undersøke om faget kan bli en del av ex-phil ordningen
2.1.6 Bygningsmasssen
Mål: Passe på at en tilstrekkelig del av arealer ved nybygging er studentarealer.
Følge opp flyttinga til realfagsbygget (internflytting på gløshaugen)
Finne ut hvor mange kollokvierom det blir ved bygg-11
2.1.7 Tverrfaglighet
Mål: Ved opprettelse av nye studieprogramm ved de allmennvitenskapelige studiene skal studenttinget gi innspill til retningslinjene for
etableringen.
2.2 Universitetet utad
Mål: Få undervisningspersonalet ved NTNU til å markere seg i media
Oppfordre NTNU til å arrangere mediekurs for professorene
Studenttinget inviterer media til å komme og viser dem rundt på universitetet
Opprette og dele ut ”Mediaprisen år 2000 ”
Oppmuntre kollegiet til å uttale seg mer politisk. Gå aktivt ut i media og si at bevilgningene ikke er nok.
2.3 Organiseringsstruktur
Mål: Studenttinget NTNU skal følge opp de konkrete saker og problemstillinger som dukker opp i forbindelse med studierelaterte endringer.
2.4 Representasjon
Mål: Øke studentrepresentasjonen ved fakultet og institutt
Samarbeide med studentrepresentantene i kollegiet om å utarbeide en klar oversikt over hvilke fora ved fakultet og institutt som
skal ha studentrepresentasjon
Passe på at alle FTR-ene har ett eksemplar av ”Universitet- og høgskoleloven”
2.5.1 Forskning
Mål: Oppmuntre instituttene til å synliggjøre forskningen sin til studentene
2.6 Rekruttering
Mål: Følge opp rekruteringsansvarlig ved NTNU
2.7 Høyere grad
Mål: Se på inntaket og kvalitetsnivå på hovedfagsstudiet
Kartlegge antall plasser i forhold til antall søkere
Se på behovet samfunnet har for hovedfagskompetanse
2.8 Markedsføring av faglig kompetanse
Mål: Jobbe for å synliggjøre can.mag graden
Få ordentlige fagbeskrivelser som kan brukes som dokumentasjon på utdanningen i en jobbsøkersituasjon
Presse administrasjonen til å utarbeide ett godt skriv som beskriver oppbygningen av en can.mag grad utstedt ved NTNU
2.9 Internasjonal tilrettelegging
Mål: Det skal være gode muligheter for studieopphold i utlandet.
Undersøke dagens utvekslingsprogram
Internasjonal avdeling skal gi studenter som vil studerer i utlandet, den hjelpen studentene den hjelpen de har behov for
Mål: Det skal være lett å få info om utenlandsopphold
Følge opp internasjonal avdeling
VELFERD
3.1 Forholdet til Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Trondheim
Mål:
Utforme nytt mandat til Velferdstinget.
•
Lage nytt mandat i samarbeid med berørte parter
3.2 Vertskommuneansvar
Mål: Billigere kollektivtransport.
•
Aksjon; Alternativ buss.
•
Leserbrev
Mål: Bedre og billigere helsetjenester.
•
Opprette dialog med Velferdstinget.
Mål: Høringsrett i alle saker som angår studentene.
•
Opprette og vedlikeholde kontakt med representantene i bystyret, spesielt de som er studenter.
•
Innta en aktiv rolle ovenfor bystyret.
Mål: Få kommunen til å ta ansvaret for sine innbyggere.
•
Vurdere aksjonsformer for å tvinge kommunen til å ta et større ansvar.
3.3 Sosial Stønad
Mål: Full sosialstønad til studenter på like vilkår som andre.
•
Undersøke hva som er vanlig i resten av norske kommuner.
•
Ta kontakt med bystyrerepresentanter
3.4 Studentvelferd
Mål: NTNU må ta ansvar for studentvelferden, slik som faddertilbudet, spesielt ved de frie studier.
•
Følge opp Fadderutvalget 2000, og få utvalget og ordningen evaluert.
3.5 Utenlandske studenter
Mål: Integrere utenlandske studenter i universitetsmiljøet både faglig og sosialt.
•
Søke samarbeid med Internasjonal Students Union (ISU) for å bedre oppfølgingen av utenlandske studenter ved NTNU.
Opptre antirasistisk og ta avstand fra antidemokratiske foreninger og grupperinger. Vi ønsker å delta i/arrangere dagsaktuelle
solidaritetsaksjoner.
NASJONALT
Målsetninger:
* Prøve å opprette en best mulig kontakt med KUF-departementet og -komiteen.
Lobbyvirksomhet
Holde løpende kontakt i form av notater, email, telefon og ikke minst besøk.
Representanter fra Studenttinget bør ha jevnlige besøk på Stortinget.
Ta en aktiv holdning ovenfor Mjøs-utvalgets innstilling.
*Skape en god dialog og et fruktbart samarbeid med studentorganer ved andre universitet og høgskoler, samt andre interesseorganisasjoner
Delta på landssamlinger for lokallag i NSU.
Ha en aktiv ideutveksling og erfaringsdeling for å hindre dobbeltarbeid
Se på muligheten for å arrangere en egen konferanse for andre universitet og vitenskapelige høgskoler.
Foreta en vurdering om STi skal være medlem i NSU eller fortsette å stå utenfor.
Studenttinget skal opparbeide seg en aktiv holdning til sammenslåingen av NSU og StL.
Besøke andre universitet og vitenskapelige høgskoler for å se på forskjellige organiseringer av studentdemokrati i Norge.
4.1 Studiefinansiering
Mål: KUF-departementet og –komiteen skal ta Studentttingets interesser til etterretning.
Ta utgangspunkt i Aamodt-utvalgets rapport om studiefinansiering og Studenttingets prinsipprogram i lobbyvirksomhet mot Stortinget, i
særlig grad når det gjelder statsbudsjettet.
Samarbeide med ulike studentorganisasjoner og –organer i studiefinansieringssaker der hvor man er enig.
4.2 Representasjon
Mål: NTNU må få formell representasjon i råd, utvalg og komiteer som direkte kan knyttes opp til NTNUs særskilte kompetanseområder.
Studenttinget NTNU må arbeide for å få representasjon i Nasjonalt Fakultetsråd for teknologi.
Arbeide for å fortsatt være representert i nasjonalt råd for sivilingeniørutdanningen.
Aktivt arbeide for å fremme kandidater for råd, verv og utvalg NSU blir tildelt, der NTNU studentene har særskilte interesser.
4.4 Arbeidsmiljø
Mål: Utarbeide forslag til en egen arbeidsmiljølov for studenter.
Søke samarbeid med NSU Bergen, som har kommet et stykke på vei i denne saken.
Søke samarbeid med NSU Bergen og STLs sentralkontor.
INTERNASJONAL SOLIDARITET
5.1 Internasjonal solidaritet
Mål: Det skal bli mer attraktivt å for utenlandske studenter å komme til NTNU
Oppfordre til engelske versjoner på nettstedet av informasjonen om studieprogrammene
Mål: Øke studentenes internasjonale bevissthet
Gjennomføre en solidaritetsaksjon
Samarbeide med ISFiT
5.2 SAIH
Mål: flere studenter skal betale SAIH-tierne.
En giro med beløp påført, som inkluderer SAIH-tieren
•
Mer informasjon til studentene
LIKESTILLING OG LIKEVERD
6.1 Likestilling
Mål : Rekruttering av det underrepresenterte kjønn til de ulike fagområdene.
Få NTNU til å utrede årsakene til den skjeve kjønnsfordelingen på enkelte studier
Få NTNU til å evaluere Jenter og Data
Få NTNU til å utrede årsaken til den skjeve kjønnsfordelingen hos de vitenskapelige ansatte
6.2 Funksjonshemmede studenter
Mål: NTNU må sørge for at funksjonshemmede studenter skal ha like studiemuligheter som funksjonsfriske studenter.
•
Sette søkelys på klagesaker fra funksjonshemmede studenter
•
Sette søkelys på rapporten "Universitet og studentbyen Trondheim" som er utarbeidet av Jon Christophersen og Karine
Dinizou
6.3 Rasisme
Mål: Antirasistisk sone skal ikke være en floskel som NTNU kan gjemme seg bak.
• Ettersom NTNU har erklært seg som antirasistisk sone, burde de arrangere en flerkulturell dag e.l.
• Oppfordre NTNU til å stenge hjemmesider med rasistisk innhold
MILJØ
Mål: NTNU skal bli mer miljøvennlig og innføre kildesortering ved hele universitetet.
Få i gang innsamling av tomflasker
Studenttingssak 16/00 Utvalg som skal se på studentdemokratiet i Trondheim
Ledelsen vil ha innspill og diskusjon på neste Studenttingsmøte.
STi-møte 04/00 den 30.mars
Studenttingssak 22/00
Vedtak:
Internasjonalt studentsenter i Trondheim
"STi støtter forslaget om opprettelse av et Internasjonalt Senter på gamle
Studentbrygga."
Vedtak: "AU får fullmakt til å utforme en støtteerklæring til Internasjonalt Studentsenter."
Studenttingssak 10/00 Valg til Den Sentrale Klagenemnd
(Kl. 19.05)
Da det ikke var noen kandidater ble saken utsatt.
Studenttingssak 20/00
Vedtak:
Valg til Det Sentrale Likestillingsutvalg
"Anne Grete Haugen og Endre Jo Reite ble valgt inn i Det Sentrale
Likestillingsutvalg."
Håvard Ravn Ottesen leverte inn en protokolltilførsel.
Vedtak:
"Trine Viken Sumstad ble enstemmig valgt inn som vara til Det Sentrale
Likestillingsutvalg."
Studenttingssak 23/00 Situasjonen i Velferdstinget
Vedtak:
"Studenttinget NTNU ber Velferdstinget komme med en detaljert uttalelse
om situasjonen rundt leders fratredelse.
Forklaringen skal foreligge innen neste STi-møte."
Vedtak:
"Dersom Velferdstinget nekter å gjøre dette velger STi å fremme sak om
mistillit mot sine representanter i Arbeidsutvalget til Velferdstinget."
Studenttingssak 16/00 Utvalg som skal se på studentdemokratiet i Trondheim
Det kom inn noen innspill:
• Spesifiser hva som er velferdspolitikk
• Må se på problemene, forbedringspotensial og løsninger samtidig.
• Øke nestlederstillingen i Velferdstinget
• Forslag på sammensetning: 2 fra STI, 1 fra SP, 1 fra DMMH, 1 fra TJSF og en fra VT.
• Tilbakekallelseretten når det gjelder Velferdstingets representanter må avklares
• Økonomi. En må finne en permanent løsning på hvordan spørsmålet om finansiering av medlemskap i
nasjonale studentorganisasjoner og finansiering av nasjonalt arbeid skal løses. Også andre deler av den
studentpolitiske virksomheten bør diskuteres
Saken ble diskutert og AU tok med seg innspillene videre.
Studenttingssak 10/00
Vedtak:
Den Sentrale Klagenemnd
"Daniel C. Doublet ble valgt inn for 1 år i Den Sentrale Klagenemnd med Torbjørn
Amundsen som vara, og Inge Haarstad ble valgt inn som vara ut året for Christian
Fjellstad."
Studenttingssak 21/00 Omorganiseringsutvalget for Studentdemokratiet på NTNU
Det ble foretatt en veiledende votering:
1) Skal AU samarbeide med kollegierepresentantene? JA
2) Skal AU lage tidsplan? JA
3) Skal berørte parter dras inn? JA
4) Skal interngruppene ta seg av arbeidet på lavere nivå? 10 for
Eller skal SU'ene ta seg av dette? 7 for
Protokolltilførsel
"Med så stor differanse i stemmetallene i valget av studentrepresentanter i Det Sentrale Likestillingsutvalg,
fordres det at stemmetallene gjengis i innstillingsbrevet til universitetet."
Protokolltilførselen ble levert av Håvard Ravn Ottesen.
STi-møte 05/00 den 12.april
Studenttingssak 28/00 Debatt om utredning til en mulig fremtidig sammenslåing av
NSU og StL
Vedtak:
"Leder og nestleder av Studenttinget NTNU utreder hvilke behov STi har
vedrørende nasjonalt arbeid. De skisserer så opp mulige arbeidsmåter for å
bedre STi's innflytelse på nasjonalt plan."
Studenttingssak 29/00
Saken var trukket
Mistillit mot STi's representanter i VT-AU
Studenttingssak 24/00 Undervisningsstrategi ved NTNU
Vedtak:
Studenttinget NTNU ønsker å gjøre oppmerksom på at denne høringsuttalelsen er basert på Student utvalgenes
høringsuttalelser som ligger vedlagt
Studenttinget NTNU stiller seg svært positive til arbeidet NTNUs undervisningsstrategiutvalg har gjort.
Dokumentet bærer preg av nytenking og av å sette studentenes læringssituasjon i søkelyset.
Studenttinget NTNU ønsker imidlertid å påpeke at dersom NTNU mener alvor med denne strategien, så må det
settes av tilstrekkelige økonomiske midler slik at den kan gjennomføres. Studenttinget NTNU ser det som
uheldig å kutte i midler til studiekvalitetsarbeid.
1.Målformulering
Studenttinget NTNU stiller seg kritisk til målformuleringen, der målet med studiene ved NTNU får en ensidig
instrumentell begrunnelse. NTNU børe ha større mål med sin utdanningspolitikk enn bare å gi det "samfunnet og
en fremtidig arbeidssituasjon vil kreve". Universitetet må også ha som mål å lære sine studenter å stille kritiske
spørsmål til etablerte sannheter i det samfunnet vi er en del av.
2. Undervisningsmetoder
2.1 Læringsaktiviteter
Studenttinget NTNU er enig med utvalget at skriving i større grad må integreres i studiene. Universitetet må
også i større grad gi studentene opplæring og øvelse i muntlig fremføring.
For at studentene i større grad skal dra nytte av læringsprosessen, bør det holdes studieteknikk kurs ved starten
av hvert semester.
Ved de allmennvitenskapelige studier, bør det fra mellomfagsnivå åpnes for større bruk av selvvalgt
pensum.
Studenttinget NTNU stiller seg positive til bruk av PBL. Studenttinget NTNU ønsker at PBL også innføres i fag
der PBL ikke er i bruk i dag.
2.2 Undervisningskulturer
Et viktig virkemiddel for oppfølging og veiledning av den enkelte student er opprettelsen av flere
studentassistentstillinger(stud.ass.). Man må forsikre seg om at hver stud.ass har den nødvendige faglige
bakgrunnen til å drive undervisning på en tilfredsstillende måte. Fakultetene har ansvar for at studentassistent
stillingen besettes av studenter som innehar de nødvendige kvalifikasjoner.
Det er samtidig viktig at det blir fokusert på den pedagogiske siden ved arbeidet som stud.ass. Alle stud.asser må
tilbys lønnet pedagogisk opplæring.
Det bør eksistere en studentevaluering av stud.asser. Slik kan fagansvarlig få tilbakemelding om hvilke
stud.asser som fungerer godt i undervisningen. Disse bør da få tilbud om videre engasjement med en evt.
lønnsøkning. Det er også viktig at faglærer tar større ansvar for å følge opp sine stud.asser. På den måten tar man
vare på gode stud.asser og hever kvaliteten på øvingsopplegget.
Det eksisterer i dag store forskjeller mellom undervisningskulturene ved de forskjellige fagområdene. Denne
forskjellen markeres særlig i øvingsoppleggene ved sivilingeniørutdanningen, og de allmennvitenskapelige
fagene. Denne forskjellen bør reduseres. Siv.ing.-studenter bør i større grad få ansvar for egen læring, mer frihet
og selvstendige oppgaver. Denne friheten bør øke etterhvert som den enkelte student stiger i årskursene. Selv om
øvingsopplegget bør få større preg av frivillighet er det fortsatt viktig at studentene følges opp gjennom frivillige
øvingssopplegg med stud.asser. Studenter ved de allmennvitenskapelige fagene, derimot, må få tettere
oppfølging og mer faglig veiledning allerede på grunnfagsnivå. Det bør bli et prinsipp ved NTNU å ha en tett
oppfølging av alle ”ferske” studenter.
I øvingssammenheng må alternative øvingsopplegg (og øvingsevaluering) benyttes i større grad. Det bør også
legges opp til erfaringsutveksling slik at øvingsopplegg som blir godt mottatt av studentene ved et fag, også kan
komme studentene ved andre fagområder til nytte.
2.3 Nettbaserte læringsmetoder
Studenttinget NTNU støtter utvalgets innstilling
2.4 Eksamen
Studenttinget stiller seg bak undervisningsstrategiutvalgets vurdering om at valg av eksamensform må ta
utgangspunkt i hvilken kompetanse studentene skal ha oppnådd. Eksamens- og evalueringsformen må dermed
baseres på hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmetoder som reflekterer fagets innhold på best mulig måte.
Studenttinget NTNU stiller seg bak innføring av mer fortløpende evaluering av enkeltstudenter og evt.
arbeidsgrupper.
Studenttinget NTNU stiller seg i utgangspunktet positive til en vurdering av bruk av karakteren bestått/ikke
bestått i enkelte fag. Studenttinget NTNU gjør oppmerksom på at det er forskjellige ønsker innenfor de
forskjellig studiekulturene ved NTNU med tanke på bestått/ikke bestått som evalueringsform. Vi referer til
Studentutvalgenes høringsuttalelser med tanke på ønskene innenfor de forskjellige studiekulturene. Dette må
imidlertid vurderes nøye i forhold til fagets innhold og formål, og må ikke være til hinder for opptak til høyere
studier verken internt eller ved andre studiesteder.
Med endrede eksamens- og evalueringsformer, innser vi at det ikke alltid er behov for eksterne sensorer. NTNU
kan derfor søke om fritak fra dette punktet i universitetsloven, selv om dette må vurderes nøye i de respektive
fagmiljøene og ikke føre til en svekking av fagets anerkjennelse eller studentenes tillit til evalueringsprosessen.
Fag som utpeker seg til en slik ordning er først og fremst der hvor man kan sette 2 strek under svaret. Pengene
NTNU sparer ved eventuelle unntak for bruk av ekstern sensor må settes av til studiekvalitetsfremmende tiltak.
NTNU bør i større grad bruke kvalitativ tilbakemelding i tillegg til karakterer, når det gjelder evaluering av
eksamen. Dette vil utvide læringspotensialet som er forbundet med selve eksamen samtidig som hver enkelt
student vil få en mye mer nyansert forståelse av sine styrker og svakheter innen de respektive fag. Slik kvalitativ
tilbakemelding er spesielt viktig ved evaluering av fag hvor man ikke kan gi et entydig fasitsvar.
3. Undervisningspersonale
Studenttinget NTNU er enig i utvalgets innstilling om å øke den pedagogiske kompetansen og
fokuseringen ved universitetet. Det er viktig at dokumenterte pedagogiske evner og
undervisningsutvikling skal telle positivt ved ansettelse og opprykk av vitenskapelige ansatte.
I et system hvor de ansatte kan utarbeide undervisningsmapper som skissert i utvalgets
innstilling, må rapporter fra referansegrupper legges ved.
NTNU bør evaluere og videreutvikle de pedagogiske kursene de holder for sine ansatte.
Nye og kreative undervisningsformer som gir et godt resultat, bør belønnes. Det er også viktig at informasjon om
disse undervisningsformene kommer ut til andre fagmiljøer slik at flere får nytte av dem.
Studenttinget NTNU mener at fordelingen mellom forskning og undervisning i fremtiden skal foregå på
instituttnivå. Det må imidlertid være en forutsetning at undervisning belønnes på en annen møte en i dag.
Vitenskapelig ansatte som viser gode pedagogiske evner og som engasjerer sine studenter faglig, må premieres.
Studentitnget NTNU frykter at hvis ikke statusen på undervisningsdelen øker, så vil dyktige forelesere ønske å
prioritere forskningen.
4. Rammefaktorer og organisering
Studenttinget NTNU støtter utvalgets innstilling.
4.2 Infrastruktur
4.2.1 Fysisk infrastruktur
Studenttinget NTNU støtter utvalgets innstilling og vil understreke viktigheten av økt satsing på studentarealer
som kollokvierom og lesesalplasser både i nybygg og eksisterende bygningsmasse.
4.2.2 Datainfrastruktur
Studenttinget NTNU støtter utvalgets innstilling. Det er viktig at det legges vekt på å bedre studentenes tilgang
til datamaskiner. Først og fremst, må det, som utvalget foreslår, fastsettes et minimumstilbud av arbeidsplasser
med datamaskin, men det må også legges til rette for at flest mulig kan skaffe seg egen datamaskin. Tilbudet må
omfatte både muligheter for bruk og sikker oppbevaring av disse i NTNUs lokaler, og at det arbeides for gode
finasierings- og innkjøpsordinger, for studentene med tanke på anskaffelse av egen datamaskin.
4.3 Tverrfakultære studieprogram
Studenttinget NTNU støtter utvalgets innstilling men ønsker å tilføye følgende.
-
Det må opprettes et system for interfakultært samarbeid slik at det blir lønnsomt for fakultetene å
låne ut sine ansatte til andre fakulteter.
-
Studenttinget NTNU ønsker å spesifisere tverrfaglighet. Med tverrfaglighet forstår Studenttinget
NTNU en reel fagutveksling for alle studenter ved NTNU, på tvers av fakulteter og studiekultur.
4.4 Kontinuerlig studiekvalitetsarbeid
4.4.1 Fagevaluering
En kontinuerlig evaluering av undervisningen også underveis i semesteret, er viktig for å oppnå en optimal
studiekvalitet. Studenttinget NTNU mener derfor at bruken av referansegrupper
og dybdeevaluering av fag bør utvides til å gjelde alle fag ved NTNU. Samtidig vil vi understreke at det ikke er
nok å bare opprette referansegrupper. Det er viktig at de får en reell innflytelse og at det eksisterer en instans
som referansegruppene kan gå til hvis det skulle bli problemer. Det bør også utarbeides klare retningslinjer for
referansegruppenes mandat. Dette mandatet bør vedtas ved alle institutt og fakultet.
For å sikre det kontinuerlige studiekvalitetsarbeidet, bør det opprettes studentkoordinator-stillinger. Denne bør
ha bestemmende myndighet slik at man sikrer at studentenes tilbakemeldinger på undervisningen blir hørt.
4.4.2 Oppfølging av studiekvalitetsarbeidet ved NTNU
Studenttinget NTNU setter spørsmålstegn ved gjennomføring og tidsperspektivet for gjennomføring av
undervisningsstrategien dokumentet åpner for. Vi er bekymret for at
gjennomføring og oppfølging av undervisningsstrategien skyves frem i tid da strategien for NTNU, ”Kreativ,
konstruktiv, kritisk”, går frem mot 2010. Studenttinget NTNU ser at noen av løsningene som skisseres i utkastet
til strategi ligger lengre frem i tid enn andre. Det bør derfor lages en handlingsplan for som setter tidsrammer på
gjennomføringen av strategien.
Studenttinget NTNU er enig med utvalget i at det må opprettes ett utvalg med ansvar for
oppfølging av studiekvalitetsarbeidet i de forskjellige miljøene. Dette utvalget bør i tillegg til
å se på oppfølgingen av den sentrale strategiplanen, være et organ som også kan gå inn å se på
hvordan fakultetene følger opp sine lokale strategiplaner.
Studenttinget NTNU ønsker en tilleggssetning til 4.4.1, bombepunkt 1, underbombepunkt 2 i
Undervisningsstrategien: "Dette utvalget må videre kunne pålegge fagmiljøene til å følge opp bestemmelsene."
Studenttingssak 27/00
Vedtak:
Problemer med semesteravgifta i forbindelse med HiST sitt medlemskap
i Studentenes Landsforbund (StL)
"Å melde seg inn i en nasjonal studentorganisasjon er en rettighet det øverste
studentorganet ved hver utdanningsinstitusjon har. Dette medlemskapet skal betales av
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), uavhengig av om de andre øverste
studentorganene tilknyttet SiT er medlem av en nasjonal studentorganisasjon.
Betalingen skal skje slik Samskipnadsrådet, NSU og StL har avtalt og KUF har
anbefalt.
De øverste studentorgan som ikke melder seg inn i en nasjonal studentorganisasjon
skal kunne få de midlene de selv ønsker til å drive nasjonalt arbeid fra SiT, innefor de
rammene av den eventuelle medlemskapsavgiften i en nasjonal studentorganisasjon.
KUF har det endelig ansvar for å vurdere om behovet er godt nok dokumentert, da
bevilgningen indirekte vil belaste semesteravgifta."
Vedtak:
"Studenttinget NTNU anbefaler Velferdstinget at utgitene til Studentparlamentet ved
HiST sitt medlemskap i StL finansieres med en flat økning av semesteravgiften for
alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim. Studenttinget NTNU
mener økningen også må ta høyde for de andre studentorganenes behov for
finansiering av nasjonalt interessearbeid innenfor de rammer organene selv ønsker.
Studenttinget NTNU ønsker at det skrives langsiktige økonomiske avtaler mellom
Velferdstinget/Studentsamskipnaden i Trondheim og de innvolverte studentorganene.
Studenttinget NTNU er klar over at en løsning som her skissert vil innebære at NTNU
studentene bærer en stor del av kostandene"
Studenttingssak 26/00 Universitetsavisas rolle
Studenttinget NTNU ble oppfordret til å sende mail til kollegierepresentantene før Kollegiemøte dersom de
hadde noen meninger om saken.
STi-møte 06/00 den 03.mai
Studenttingssak 25/00
Valg til Valgstyret
Vedtak: "Anne Elisabeth Brandt og Ørjan Vårdal ble valgt inn i Valgstyret ved akklamasjon."
Vedtak: "AU får fullmakt til å innstille siste representant i Valgstyret."
Studenttingssak 30/00 STi sin arbeidsform
Vedtak: "Saken vil bli lukket."
Vedtak: "Kollegierepresentanten får være tilstede under den lukkede saken."
Studenttingssak 33/00 Møteplan for høsten
Vedtak: Studenttinget NTNU skal høsten 2000 ha følgende møteplan:
24. august
7. september
28.september
12. oktober
26. oktober
09. november - Konstituerende
16. november - Valgmøte
Møtene starter kl. 18.00 og møtested vil bli gitt i møteinnkallinga.
Studenttingssak 34/00
Vedtak:
Endring av økonomiregelement
Første avsnitt i punkt 2.1.9 endres til: ”Ved reiser av minimum 1 døgns varighet for
AU/sekretær eller andre som reiser på Studenttinget NTNU sin regning, dekkes
utgiftene til mat med 80% av Statens satser uten at det trenger å foreligge kvittering.
Ved utenlandsreiser, dekkes utgiftene til mat med 100% av Statens innenlandske
satser, uten at det trenger å foreligge kvittering.
Nå skulle egentlig JusHjelpa i Midt - Norge ha vært her, men da ingen var tilstede ble ikke saken
behandlet.
AU fikk fullmakt til å fortsette prosessen
Studenttingssak 32/00
Budsjett for Fadderutvalget 2000
Vedtak: "Budsjettforslaget til Fadderutvalget ble vedtatt som forelagt.
Lønn sekretær
kr. 39.205,16
Lønn leder
kr. 39.205,16
Sum Fadderlønn
kr. 100.000,Rekvisita
kr. 29.000,Pr-info-opplæring
kr. 10.872,Servering infomøte
kr. 9.300,T-skjorter
kr. 17.000,Evaluering
kr. 2.200,Fadderaktiviteter
kr. 63.269,68 (udisponerte midler)
SUM
kr. 310.052,Studenttingssak 31/00 Sommerarbeid i STi
Det ble spørsmål om buss saken, og den vil også bli fulgt opp. Lederparet fikk noen innspill på buss saken og
andre ting det kan jobbes med i sommer.
Studenttingssak 12/00 Budsjett 2000
Vedtak: "Studenttinget NTNU godkjenner budsjettets nøkkeltall.
Kontogruppe 3
Kontogruppe 5
Kontogruppe 6 og 7
SUM kostnader
Overføringer NTNU
Overføringer VT
SUM inntekter
Personalkostnader
Driftskostnader
Budsjett 1999
Kr. 397.500,-1
Kr. 297.500,-3
Kr. 695.000,Kr. 331.000,Kr. 502.300,Kr. 833.300,-4
Regnskap 1999
Kr. 397.500,Kr. 297.500,Kr. 695.000,Kr. 331.000,Kr. 320.016,31
Kr. 651.016,31
Budsjett 2000
Kr. 681.000,-2
Kr. 110.000,-5
Kr. 791.000,Kr. 323.100,Kr. 464.500,Kr. 787.600,-
1
Denne summer er lønn/ honorar, prosjektmidler på 40.000,-, og 25.000,- til bedring av fysisk arbeidsmiljø for
sekretær.
2
Her er personalkostnader, driftsmidler og prosjektmidler på 40.000,- inkludert.
3
Her kommer den midlertidige avtalen med Velferdstinget inn.
4
Studenttinget NTNU hadde en egenkapital på 132.600,-, men i henhold til den økonomiske avtalen med
Velferdstinget, så vil de ikke ha noen egenkapital i år 2000.
5
Her kommer den nye avtalen med Velferdstinget inn.
Kommentar:
Studenttinget NTNU har budsjettert med et overskudd på :
Totalt budsjettert overskudd er
791.000,-787.600,+ 20.000,- (overskudd prosjektmidler fra 1999)
23.400,-
Disse pengene vil gjerne AU holde utenfor budsjettet for å dekke uventede utgifter som kan dukke opp, for
eksempel i forbindelse med flere arbeidsplasser på kontoret."
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØSTEN 2000
STi-møte 07/00 den 24. august
Studenttingssak 39/00
Vedtak:
Utvidelse av skoleåret
"Studenttinget NTNU stiller seg i utgangspunktet negativ til en tvungen forlengelse av
studieåret for å bedre studieprogresjonen. En bedring av studieprogresjonen kan
oppnås ved økt
Studenttingssak 36/00
Endring av Valgreglement
Vedtak:
Suppleringsvalg-reglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt den 24.august 2000.
Siste endringer i suppleringsvalg-reglementet ble gjort den 24.august 2000.
§ 1 Reglementets virkeområde
Dette reglement gjelder ved suppleringsvalg til Studenttinget NTNU. Hvorvidt det skal avholdes suppleringsvalg
er regulert i ordinært valgreglement.
§ 2 STI´ s sammensetning, størrelse og funksjonstid
STI´ s sammensetning, størrelse og funksjonstid er regulert i «Reglement for Studenttinget NTNU».
§ 3 Valgmåte
Suppleringsvalg av representanter skjer kun i de valgkretser der det ikke er tilstrekkelig med ordinære
representanter. Det avholdes ikke suppleringsvalg kun for vararepresentanter. Valget avholdes med urnevalg
under allmøte i den enkelte valgkrets.
§ 4 Valgstyret
Det skal opprettes ett eksternt valgstyre som skal administrere valget og forberedelsene til dette. Medlemmer av
valgstyret kan ikke stille til valg til STi.
§ 5 Dato for avholdelse av valg
Valg til STi avholdes ved den enkelte valgkrets hver høst, og senest 15.11. Valg til STi avholdes samtidig som
valg av studentrepresentanter til Kollegiet, så sant dette er mulig.
§ 6 Stemmerett
Alle studenter som har betalt semesteravgift har stemmerett ved den valgkrets de er registrert. Den enkelte
student kan kun ha stemmerett ved én valgkrets.
Valgstyret kontrollerer studiebevis ved inngang til allmøte.
§ 7 Valgbarhet
Alle studenter ved NTNU er valgbare til STi. Studentene må være registrerte som studenter og være
manntallsført ved det fakultet de stiller ved valg til.
§ 8 Innmelding av kandidater
Kandidater kan melde sitt kandidatur på allmøtet.
Ordinære kandidater vil også bli ført opp som varakandidater, hvis de ikke reserverer seg mot dette. Kandidater
som bare melder seg som varakandidater vil ikke føres opp som ordinære kandidater.
§ 9 Plikt til å fungere i verv
Student som tar i mot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han
eller hun er valgbar. STi´s arbeidsutvalg kan etter søknad frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet
eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i vervet.
§ 10 Varamedlemmer
Ved valg til STi velges 3 varamedlemmer mer enn det ordinære antallet medlemmer fra hver valgkrets.
Varamedlemmene velges ved egen stemmeseddel.
Varamedlemmene velges i nummerert rekkefølge.
§ 11 Suppleringsvalg
Ved frafall av representanter kan Studenttinget NTNU velge å avholde suppleringsvalg i de aktuelle valgkretser.
Det avholdes ikke suppleringsvalg såfremt det finnes vararepresentanter som er villige og har mulighet til å
rykke opp. Suppleringsvalg er regulert i eget reglement.
§ 12 Valg av STi
På stemmeseddelen rangerer hver velger i nummerert rekkefølge inntil så mange kandidater som det skal velges
for vedkommende valgkrets.
Stemmene vektes i følge rangeringen ved å dele på tallene 1, 3, 5, 7 etc. Antall plasseringer som nr. 1 deles med
1, antall plasseringer som nr. 2 deles med 3 osv.
De kandidater er valgt innen hver valgkrets som har høyest stemmetall etter vektingen. Rekkefølgen av
varamedlemmer regnes ut på samme måte som for faste representanter.
§ 13 Forhåndsstemme
Det er ikke mulig å forhåndsstemme ved suppleringsvalg.
§ 14 Rett til å avgi stemme ved tvist om stemmerett
Den som ved inngang til allmøte ikke kan forevise studiebevis, gis ikke adgang til å stemme ved
suppleringsvalg.
§ 15 Klage
Den som har stemmerett ved et valg kan klage over feil som er begått ved dette. Klagen må være fremsatt
skriftlig overfor valgstyret senest en to dager at resultatet av valget er gjort kjent.
Valgstyret kan bestemme at det skal holdes ny opptelling eller nytt valgoppgjør, hvor dette er tilstrekkelig til å
rette opp eventuelle feil. Det nye valgoppgjør kan påklages etter reglene i foregående ledd.
Mener Valgstyret at det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg
rette opp ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør, skal det holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig.
Inntil nytt valg har funnet sted, betraktes de som er valgt ved det ugyldige valg som lovlig valgt.
Valgstyrets avgjørelser i ankesaker skal foreligge skriftlig. Avgjørelsen kan ankes til universitetets klagenemd.
§ 16 Gyldighet
Dette reglement trer i kraft fra 25.08.2000
Studenttingssak 37/00
Avholdelse av Suppleringsvalg
Reglementet trer ikke i kraft før neste møte, så AU får det som hastesak.
Studenttingssak 35/00
Vedtak:
Valg av 1 representant til pilotprosjekt om kvalitetssikring
av høgere utdanning i Norge
"Frode Olav Drevland ble valgt inn som representant til pilotprosjekt om
kvalitetssikring av høgere utdanning i Norge."
Studenttingssak 40/00
Valg av representant til Styret i stiftelsen ISFiT
Saken blir utsatt til møte den 7.september.
Studenttingssak 41/00
Vedtak:
Bemanningsproblemer i Studentservice
"Studenttinget NTNU mener at studentenes hovedinnfallsport til administrasjonen er
studentservice. NTNU må derfor sørge for at tilbudene ved studentservice
opprettholdes og styrkes."
Da Studenttinget NTNU ikke var vedtaksdyktige etter pause ble resten av sakene diskusjonssaker.
Studenttingssak 38/00
Utfordringer på Nasjonalt plan
Her er momenter som kom opp:
• Evaluere valgordning for å sikre mot fraksjonering - preferansevalg vs enkelt flertallsvalg.
• Forholdet mellom Studenttinget NTNU og studentrepresentantene i Kollegiet.
• Hva er egentlig lederens oppgave? Den må defineres bedre
• Arbeidinstruks til leder og andre
• Hvor mye ansvar? Må veies opp mot nasjonalt ansvarlig. Leder bør være U & H -ansvarlig.
• Ikke overbelaste AU-medlemmene
• Leder bør ha ansvar mot kommune og fylke.
• Hvor er fagpolitikken, studiekvalitet og ressursbruken? Leder U & H, mens AU-medlem tar studiekvalitet.
• Er lederen en gallionsfigur? Jobb i team - felles ansvar, men leder på toppen.
• Behov for en ny tredjestilling?
Studenttingssak 16/00b)
Utfordringer på Nasjonalt plan
Saken ble utsatt pga for lite vedtaksdyktige.
STi-møte 08/00 den 07. september
Studenttingssak 40/00
Valg av en representant til Stiftelsen ISFiT
Vedtak: "Christer Heimtoft ble valgt inn som representant til Stiftelsen ISFiT."
Studenttingssak 42/00
Valg av 1 representant til Studentenes Fredspris
Vedtak: "Sigvart Eriksen ble valgt inn som representant til Studentenes Fredspris"
Studenttingssak 43/00
Valg av representanter til Velferdstinget
Vedtak: "Eirik Berntsen ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon"
Studenttingssak 44/00
(Kl. 20.05)
Studenttingssak 47/00
Vedtak:
Valg av representant til STi's Kontrollkomite
Saken ble utsatt da det ikke var noen kandidater
Valg av 2 representanter til Redaksjonskomiteen i
Universitetsavisa
"Erling Paulsen ble valgt inn i Redaksjonskomiteen i Universitetsavisa ved
akklamasjon. AU får fullmakt til å oppnevne kandidat nr. 2 og bestemme
funksjonsperioden for kandidatene."
Studenttingssak 16/00c)
Utvalg som skal se på ressursbruk og organisering av
studentdemokratiet i Trondheim
Det kom en oppfordring fra Ivar Munch Clausen om at en av de første tingene utvalget gjør er å lage en
definisjon av ord som blir brukt slik at alle vet betydningen av ulike ord og legger det samme i dem, som for
eksempel "velferdspolitkk".
Vedtak:
"Studenttinget NTNU vedtar å sette ned et utvalg som skal se på og vurdere
studentdemokratiet i Trondheim. Utvalget skal også skissere mulige løsninger for en
bedre og mer hensiktsmessig modellering av studentdemokratiet etter
styringssignalene gitt i vedlagte dokument og diskusjonen underveis i de respektive
organ.
Ledelsene har ansvaret for å holde en løpende kontakt mellom de respektive organ og
utvalget."
Studenttingssak 45/00
Vedtak:
Valutakompensasjon for studenter i utlandet
"Studenttinget NTNU krever at det snarest innføres en permanent ordning der
studenter i utlandet skal få full kompensasjon for de tap studentene er påført som følge
av svingningene på valutamarkedet."
Studenttingssak 46/00
Valgform ved valg av AU representanter
Prøvevotering for direkte valg til AU: 7 stemmer for og 7 stemmer mot.
STi-møte 09/00 den 20. september
Studenttingssak 48/00
Bolk 1 var delt opp i :
Mjøs høring - Frihet med ansvar
a)Høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv
b)Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning
c)Kvalitet og effektivitet i læringsmiljøet
d)Gradsstruktur i høyere utdanning
e)Dimensjonering av kapasitet i høyere utdanning
f)Evaluering og akkreditering i høyere utdanning
STUDIER
Høgere utdanning i et internasjonalt perspektiv
Vedtak:
«Undervisningen skal etter behov kunne tilrettelegges på engelsk. Likevel er det viktig
å unngå en situasjon der norsk ikke lenger duger som
undervisningsspråk.Universitetene har en viktig rolle som premiss leverandør til et
levende og godt norsk språk.»
Vedtak:
«Om enkelte fag skal undervises på engelsk, er det viktig å allikevel beholde/utvikle
en norsk terminologi.»
Vedtak:
«Det bør settes krav til internasjonalisering av høyere utdanning som sentralt ledd i
lærerstedenes strategiplan.»
Informasjon- og kommunikasjonsteknologiens betydning
Vedtak:
«Vi støtter økt satsing på IKT, men innser at det også finnes negative sider ved økt
bruk av IKT-basert læring, og ønsker at dette blir sett nærmere på.»
Vedtak: « «Økt satsing på IKT» presiseres ikke nærmere.»
Vedtak: «Vi har ikke forutsetninger for å uttale oss om dette (punktet strykes).»
Kvalitet og effektivitet i læringsmiljøet
Vedtak:
«Studenttinget NTNU mener at Studentsamskipnadene er et hensiktsmessig verktøy
for å ivareta studentenes velferdsbehov. Samskipnadene bør inngå et tettere samarbeid
med institusjonene med sikte på å få bedret det helhetlige læringsmiljø.
Samskipnadene bør sørge for et likeverdig tilbud til studentene ved alle tilknyttede
institusjoner.»
Vedtak:
«Vi er positive til at det blir opprettet egne undervisningsstillinger i basisemner, men
poengterer at prosentandelen på forskning- og undervisningtid bør opprettholdes på
instituttet. Gode pedagogiske egenskaper skal være opprykksgrunnlag.»
Gradsstruktur i høyere utdanning
Vedtak:
«Vi stiller oss positiv til en ny struktur som i grunnprinsipp bør omfatte så mange
utdanninger som mulig.»
Vedtak:
«Det er en forutsetning at de midlene som frigjøres ved at den lavere graden reduseres
til 3 år tilbakeføres studentene i form av høynet studiekvalitet.»
Vedtak:
«Selv om normert studietid skal være 3+2 år, og normert vekttallsproduksjon 60+40,
er det viktig at friheten til å videreutdanne seg utover dette opprettholdes. I praksis vil
det si at Lånekassen følger opp med videre studiefinansiering inntil et gitt
maksimumsnivå. Studenttinget NTNU mener at det med en normert studietid på 3+2
år, er behov for å opprette studieprogram og ordninger med anbefalt studieløp på laver
grad. Det er viktig at også de små fagtilbudene opprettholdes, derfor må det
fremlegges konkrete forslag for å sikre at de marginale fagene ivaretas ved en kortere
grad.
Før en endring av gradsstrukturen skal innføres, må alle fag utredes nøye, slik at
kvaliteten på de ulike fagene sikres.»
Vedtak:
FORSKNING
Vedtak:
«Dagens ex.phil/Ex.fac ordning bør videreutvikles til et førstesemesterstudiet . Dette
førstesemesterstudiet før ikke bare omhandle filosofihistorie og vitenskapsteori, men
også ta for seg det å lære og lære, det å studere på høyre grad og det fagspesifikke ved
de forskjellige studiene.»
«Studenttinget NTNU mener norske universiteter må opp på et gjennomsnittlig
skandinavisk nivå, både når det gjelder forskning og undervisning, før det opprettes
flere universitet i Norge.»
Vedtak:
«Samfunnets behov for forskning og høgere utdanning bør i hovedsak være kriteriene
for å opprette nye universitet, og ikke sterke forskningsmiljø og kvalitet i institusjonen
alene.»
Vedtak:
«Punktet strykes».
FINANSIERING
Vedtak:
«Studenttinget NTNU støtter dagens ordning med fast pris per student. Denne
bevilgningen må tilsvare de faktiske kostnadene ved god studiekvalitet for enhver
student.»
Organisering og tilknytningsformer i høgre utdanning
Vedtak:
«En av de store utfordringene for universitetene i fremtiden vil være å administrere og
organisere seg selv for å kunne henge med i den raske samfunns - og
markedsutviklingen.»
Vedtak:
«Universitetenes autonomi bør styrkes gjennom en større fristilling og mindre
detaljestyring fra KUF-departementet. Dette er kritisk for universitetenes evne til
omstilling og effektivisering.»
Vedtak:
«Universitetene og høgskolene har forskjellige samfunnsroller og arbeidsoppgaver
som bør ivaretas. Da er det viktig å opprettholde skillet i universitetshøgskolesektoren.»
LEDELSE OG STYRING
Kapittelet er delt opp i 3 bolker:
1) Styrets sammensetning
2) Faglig kollegium
3) Rektor
Vedtak:
«Studenttinget NTNU mener det er viktig å skille strategisk styring fra faglig - og
administrativ styring. På denne måten kan man oppnå et mer profesjonelt styre og få
en heldig arbeidsdeling mellom styret og det faglige kollegium.»
Vedtak
«Vi mener det er en fordel med et lite styre, men understreker samtidig
nødvendigheten av minst 2 studentrepresentanter med stemmerett blant annet for å
kompensere for studentenes kortere virkeperiode i styret. For å ivareta dette bør styret
i tillegg til 2 studenter, settes sammen av 1 teknisk-administrativ, 3 eksterne og 3
vitenskapelige representanter.
Studentrepresentantene skal velges blant og av studentene på de respektive
institusjonene.»
Faglig Kollegium
Vedtak:
Vedtak:
«Det er meget viktig å holde størrelsen på det faglige kollegium så liten som mulig for
å oppnå en dynamisk arbeidsform.»
«Vi ser positivt på et faglig kollegium i en rolle som rektors ledergruppe. Kollegiet
bør være sammensatt av minst 2 studenter i tillegg til alle dekanene.»
Rektor
Vedtak: «Rektor bør ansettes av styret etter nominasjon fra det faglige kollegium.»
Vedtak: «Vi tar ikke stilling til om rektor bør komme fra akademia eller ikke.»
Vedtakssekvensen var ferdig kl. 00.50, og på bakgrunn av disse vedtakene vil det bli skrevet en høring som vil
bli sendt til NTNU.
STi-møte 10/00 den 12. oktober
Studenttingssak 43/00
Vedtak:
Valg av en representant til Velferdstinget
"Marita Hesjedal og Lasse Wilhelmsen ble valgt inn til Velferdstinget ved
akklamasjon."
Studenttingssak 55/00
Valg til utvalg som skal se på ressursbruk og organisering av
studentdemokratiet i Trondheim
Vedtak: "Hege Hoem Spjøtvold ble valgt inn ved akklamasjon."
Studenttingssak 51/00
Resolusjonsvedtak:
Studenttingssak 49/00
Kommunalt Studentråd
"Studenttinget NTNU ønsker å ha et kommunalt studentråd som et formelt
talerør for studentene til kommunen og et samlet møtefora mellom studentog kommunalpolitikk."
Øremerking av stillinger
Vedtak:
"Studentinget NTNU oppfordrer Kollegiet NTNU til i større grad å ta i bruk
øremerking av vitenskapelige stillinger som kjønnspolitisk virkemiddel."
Vedtak:
"Vi ser på dette som en overgangsordning som skal rettes mot fagmiljøer med særlig
skjev kjønnsfordeling."
Studenttingssak 53/00
Vedtak:
Valgperiode for leder og nestleder
"Studenttinget NTNU ser det som ønskelig at organets valgperiode følger skoleåret.
Arbeidsutvalget utreder dette nærmere."
Studenttingssak 56/00
Endring av Studenttinget NTNU sitt reglement
Reglementet:
Vedtak:
§6.3.1
”Leder og Nestleder velges ved separate valg. De tre AU-medlemmene velges samlet ved preferansevalg. Alle
studenter ved NTNU er valgbare til leder- og nestledervervene. De tre AU-medlemmene velges blant STis
representanter.”
§6.3.2
” Dersom Leder eller Nestleder trekker seg fra sitt verv skal nyvalg foretas på påfølgende møte, minimum 14
dager etter at den tillitsvalgte har bekjentgjort at han/hun vil trekke seg.
Hvis et av de øvrige AU-medlemmene trekker seg fra sitt verv foretas nyvalg på påfølgende møte .
Det samme gjelder ved misstillit.”
§6.3.3
”Dersom leder eller nestleder trekker seg etter den 01.09, kan STi konstituere et nytt AU-medlem og en ny
sammensetning av AU. Det kan gjøres på følgende måte:
Dersom leder trekker seg konstitueres nestleder som leder og et AU-medlem som nestleder.
Dersom nestleder trekker seg konstitueres et AU-medlem som nestleder.”
§ 5.1:
Vedtak:
Paragrafen strykes.
Økonomireglementet
§2.3.1
Vedtak:
”Budsjettet legges frem på første mulige møte hvor nøkkeltallene for overføringene fra NTNU er kjent.
Budsjettet ses i sammenheng med arbeidsprogrammets innhold. ……”
Valg og suppleringsvalgs reglement
§ 1:
Vedtak:
"Dette reglementet gjelder ved valg til Studenttinget NTNU.
Reglementet er underlagt "Reglementet for Studenttinget NTNU"."
Forretningsorden
Tale- og forslagsrett
Vedtak:
"Alle studenter ved NTNU og alle faste observatører har tale- og forslagsrett på Studenttinget NTNU sine
møter."
Dagsorden
Vedtak:
"Studenttinget NTNU kan med 2/3 flertall endre dagsorden."
Protokolltilførsel og stemmeforklaring
Vedtak:
"Studenttinget NTNUs medlemmer og kontrollkomiteen kan for å erklære uenighet i vedtak gjort av
Studenttinget NTNU, eller forklare årsaken til en bestemt stemmegivning, levere hhv., protokolltilførsel eller
stemmeforklaring til møteleder. Disse må meldes før Studenttinget NTNU hever møtet."
Studenttingssak 52/00
Vedtak:
Studenttingssak 57/00
Vedtak:
Mål uten mening
"Studenttinget NTNU ønsker at alle fag ved NTNU skal ha et meningsdokument. Et
meningsdokument skal være en beskrivelse av hvorfor man skal lære de ulike
elementene i et fag, hvilken kompetanse man skal ha oppnådd ved å ta dette faget, og
hvilken relevans dette har til andre fag og næringsliv."
Forlengelse av virkeperiode for prinsipprogram
"Studenttinget NTNU forlenger virkeperioden for prinsipprogrammet til å gjelde i tre
år. For årets prinsipprogram vil det bety at perioden forlenges til å gjelde for 2000,
2001 og 2002.
Endringer i prinsipprogrammet kan gjøres ved 2/3 flertall av tilstedeværende
representanter. Tilføyelser kan gjøres ved at halvparten av tilstedeværende
representanter stemmer for.
Det forutsettes at hvert sittende Studentting oppfordres til en revidering av
prinsipprogrammet."
Studenttingssak 54/00
De som kan telle er:
Studenttingssak 50/00
Vedtak:
Tellekorps til valgoppgjør
Torbjørn Amundsen, Christer Heimtoft, Frode Olav Drevland, Anne Herstad, Marit
Olave Gunnerød, Christian R. Hemmingsen, Marte Helene Sølvberg, Elin S. Bakås,
Ivar Munch Clausen, Ragnhild B. Solvang, Fredrik R. Sellevold, Thomas A. Hope?,
Tora Langseth, Daniel Chr. Doublet, Dag Liodden? Og Hans Aarhus (bare STi).
Nedleggelse av posten på lærestedene
"Studenttinget NTNU stiller seg svært negativ til en nedleggelse eller en nedbygging
av Postkontorene på Dragvoll og Gløshaugen. Det finnes i dag ingen gode argumenter
for å legge ned postkontorene på Dragvoll og Gløshaugen. Salgsresultater, overskudd,
kundepågang, kundetilfredshet og tetthet av studenter og ansatte er aspekter som
tilsier at filialene må opprettholdes med samme status som de har i dag. Studenttinget
NTNU ønsker derfor ikke at postkontorene bygges ned til kassaordninger med
skrankestatus.
Hvis det derimot blir mulig å ha post-i-butikk skal en slik løsning ikke gi dårligere
posttilbud en hva dagens situasjon gir. Samtidig skal alle aspekter med å innføre en
slik ordning være avklart med NTNU, Tapir og Studenttinget NTNU før en endelig
nedleggelse av postkontorene på lærestedene. Her kan arealsituasjonen nevnes som
den viktigste faktor for å kunne håndtere et større kundepress. "
Studenttingssak 58/00
Vedtak:
Åpent brev om kollektivrabatt
"Studenttinget NTNU vil sende dette åpne brevet på vegne av seg selv."
Studenttingssak 60/00
Søknad om støtte i forbindelse med kollektivkampanjen
Saken var trukket da den var en hastesak og allerede var blitt vedtatt i AU
STi-møte 11/00 den 26. oktober
Studenttingssak 65/00
Vedtak:
Studenttingssak 63/00
Forslag 1:
Nestleder blir Nasjonalt ansvarlig
"Heltidsstillingen som nestleder gjøres fra og med neste periode om til nasjonalt
ansvarlig. Stillingen skal fortsatt være tillagt ansvaret som leders stedfortreder."
Stillingsinstrukser til AU og lederparet
Fremmet av Kontrollkomiteen
”vedtak utsatt i hht reglementet.
Alle forslag fremmes i dag.”
Studenttinget fulgte KK sin innstilling, og det ble åpnet for debatt.
Studenttingssak 46/00b)
Valgform til AU
Forslaget om å utsette saken til neste møte ble enstemmig vedtatt.
Studenttingssak 64/00
Teknologi for ikke teknologer
Vedtak:
”Studenttinget NTNU støtter opp om NTNUs visjoner om å være et tverrfaglig
universitet. For å oppnå dette anser vi det som nødvendig at man har en mye større
grad av utveksling av studenter mellom campusene enn det man har i dag. De
teknologifagene som eksisterer i dag er tungt tilgjengelig for studentene ved de
humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Studenttinget NTNU ønsker derfor at
teknologifakultetene oppretter teknologifag for ikke-teknologer. Der hovedfokus i
fagene ikke er beregningsmetoder, men gir en grunnleggende og bred innføring og
viser hvilke muligheter og begrensninger som finnes innen området.
Studenttinget NTNU ønsker at teknologi – fakultetene oppretter nye teknologifag for
ikke teknologer, samt at adgangen til dagen teknologifag blir mer åpen.”
Studenttingssak 61/00
Reglementsendring vedrørende prinsipprogrammet
Vedtak:
"§ X: Studenttinget NTNU skal ha til enhver tid et prinsipprogram som ligger til grunn for sine
saker.
§ X.1.
Prinsipprogrammet skal gjelde for 3 år.
§ X.2:
Studenttinget NTNU kan åpne prinsipprogrammet for endringer ved 2/3 flertall av tilstedeværende
representanter. Endringer kan vedtas av at over halvparten av tilstedeværende representanter stemmer
for. Intensjonen om hvilke punkt i prinsipprogrammet som ønskes endret skal bekjentgjøres i
sakspapirene til møte.
Studenttingssak 62/00
Dyrere å ta toget
Resolusjons vedtak:
”Studenttinget NTNU stiller seg svært kritiske til nedprioriteringen av kollektivtransporten som
statsbudsjettet legger opp til. Forslaget legger opp til en miljø- og studentfiendtlig
samferdselspolitikk som ikke kan godtas.
Studentene er en økonomisk presset gruppe som er avhengig av et godt og billig reisetilbud
både ved studiestedet og ved hjemreiser. Studenttinget NTNU ser med stor bekymring på
momspålegg som vil ramme langdistanserutene for buss, og at NSB ikke får økte tilskudd.”
STi-møte 12/00 den 16. november
Studenttingssak 67/00
Valg av representant til Den Sentrale Klagenemnd
Vedtak:
"Christian Fjellstad ble valgt inn til Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon."
Vedtak:
”Inger Marie Hauger ble valgt inn som vara til Den Sentrale Klagenemnd ved
akklamasjon.”
Begge skal sitte fra 01.01.2001 til 31.12.2001.
Studenttingssak 69/00
Valg til Velferdstinget 2001
Vedtak:
”Lasse Wilhelmsen, Kjersti Marie Steensrud, Guro Sandnes, Anne Lise Aastad,
Torgeir Holt, Stian Simensen, Eirik Berntsen, Ingvill Kvernmo, Daniel Doublet,
Hanne Pedersen og Andreas Urdal ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon.”
Vedtak:
Varakandidater:
1.Jonathan Ogilvy Millar
2.Roger Beite
3.Christer Heimtoft
4.Torbjørn Amundsen
5.Christian Fjellstad
6.Ole Marius Løfsnes
7.Anne Sofie Ravndal Risnes
Studenttingssak 70/00
Vedtak:
Valg Kollegierådet 2001
”Endre Jo Reite, Alf Reidar Sandstad, Stian Loholt, Inge Fløan, Anne Grethe Haugan,
Marte Fodstad, Marit Olave Gunnerød og Christer Heimtoft ble valgt ved
akklamasjon.”
Vedtak Varakandidater
1.Christian Hemmingsen
2.Ivar Munch Clausen
3.Lasse Wilhelmsen
Studenttingssak 46/00b)
Vedtak:
Valgform til AU
Paragraf 6.3.1 beholdes som i dag:
”Leder og nasjonalt ansvarlig velges ved separate valg. De tre AU-medlemmene
velges samlet ved preferansevalg. Alle studenter ved NTNU er valgbare til leder- og
nestledervervene. De tre AU-medlemmene velges blant STis representanter.”
Studenttingssak 63/00
Stillingsinstruks til AU og lederparet
Vedtak: Ny paragraf X i Studenttinget NTNUs reglementet:
"Det skal til enhver tid finnes en arbeidsinstruks for arbeidsutvalgets medlemmer,
dette skal inkludere en spesifikk instruks for hvert arbeidsområde. Instruksen forevises
studenttinget på årets første ordinære møte. Enhver endring av instruksene skal
forevises studenttinget ."
Studenttingssak 68/00
Vedtak
Lønnsnivå til leder og nasjonalt ansvarlig 2001
”Leder/nasjonalt ansvarlig:
Vervet er en heltidstilling og lønnes etter ltr.5 i statens lønnsregulativ. Det utbetales
feriepenger. Lønn utbetales for 11 måneder. Feriepenger utbetales påfølgende år. Det
blir gitt rentekompensasjon for studielånet.”
Denne endringen er avhengig av at den totale budsjettrammen ikke reduseres, og at
det ikke går på bekostning av driftsmidler.”
Studenttingssak 71/00
Vedtak:
Miljøstrategi ved NTNU
”Studenttinget NTNU ønsker at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skal
bli et miljøvennlig Universitet, og at vi jobber strategisk med miljøarbeid.
Studenttinget NTNU oppfordrer Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til
umiddelbart starte arbeidet med en Miljøstrategi, og en handlingsplan for
implementering av strategien.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅREN 2001
Konstituerende møte den 20.november
Studenttingssak 01/00
Studenttingssak 02/00
Valg av leder til Studenttinget NTNU
Valg av nasjonalt ansvarlig til Studenttinget NTNU
Kandidater til leder:
Ivar Munch Clausen
Votering:
Ivar Munch Clausen
23 stemmer for og 2 blanke
Vedtak: ”Ivar Munch Clausen er valgt som ny leder av Studenttinget NTNU”
Kandidater til NA:
Anne Sofie Ravndal Risnes
Votering:
Anne Sofie Ravndal Risnes:
24 stemmer for og 1 blank
Vedtak: ”Anne Sofie Ravndal Risnes er valgt som Nasjonalt ansvarlig i Studenttinget NTNU.”
Studenttingssak 03/00
Kandidater:
Valg av 3 AU-medlemmer til Studenttinget NTNU
Jonathan Ogilvy Millar
Bjørnar Holmem
Christian R. Hemmingsen
Marianne Eidem Pettersen
Marit Olave Gunnerød
Stemmene ble som følger:
Navn
Jonathan O. Millar
Marianne E. Pettersen
Christian R. Hemmingsen
Marit O. Gunnerød
Bjørnar Holmem
Vektede stemmer
9,40
8,47
7,87
6,27
4,27
STi-møte 02/01 den 24.januar
Studenttingssak 04/01
Valg til Kontrollkomite
Kandidater til leder:
Jon Kolstad
Vedtak: ”Jon Kolstad ble valgt inn som leder av Kontrollkomiteen ved akklamasjon.”
Kandidater til vanlige medlemmer:
Tor Einar Dørum
Daniel Hirsch
Vedtak: ”Tor Einar Dørum og Daniel Hirsch ble valgt inn i Kontrollkomiteen ved
akklamasjon.”
Studenttingssak 05/01
Valg til Råd, verv og utvalg
Styret i Universitetsbiblioteket:
Kandidater:
Tord Lien
Vedtak: ”Tord Lien ble valgt inn i universitetsbiblioteket ved akklamasjon”
Det var ingen som stilte som varakandidat.
Arbeidsmiljøutvalget ved NTNU:
Kandidater:
Alf Reidar Sandstad
Varakandidater: Lars Kristian Skårberg
Vedtak:
”Alf Reidar Sandstad ble valgt inn i Arbeidsmiljøutvalget ved akklamasjon og Lars
Kristian Skårberg ble valgt inn som vara.”
Opptaksnemnda ved NTNU:
Kandidater:
Elin Sundmoen Bakås
(siv.ing)
Anne Herstad
(fri)
Vedtak:
”Elin Sundmoen Bakås og Anne Herstad ble valgt inn i Opptaksnemnda NTNU ved
akklamasjon.”
Det var ingen som stilte som varakandidater.
Vitenskapsteoretisk Forum:
Kandidater:
Jørund Buen
Varakandidater: Daniel Hirsch
Vedtak:
”Jørund Buen ble valgt inn i Vitenskapsteoretisk Forum ved akklamasjon og Daniel
Hirsch ble valgt som vara.”
Museumsstyret:
Kandidater:
Ingen kandidater
Forskning- og undervisningsfondet:
Kandidater:
Marianne Eidem Pettersen
Tarjei Kristiansen
Vedtak: ”Marianne Eidem Pettersen ble valgt inn i Forskning- og undervisningsfondet”
Programstyret for Ex.phil:
Kandidater:
Marit Olave Gunnerød
Daniel Hirsch
Erling Paulsen
Vedtak:
”Daniel Hirsch ble valgt inn i Programstyret for Ex.phil fra de frie studier.”
Vedtak:
”Erling Paulsen ble valgt inn i Programstyret for Ex.phil fra siv.ing studiet ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”AU fikk fullmakt til å supplere inn til de vervene STi ikke klarte å fylle opp på dette
møtet.”
Studenttingssak 06/01
Vedtak:
Vedtak:
Representasjon av studenter ved ansettelser i
Studieavdelinga
”Studenttinget NTNU ønsker en snarlig innføring av en ordning som sikrer studentene
ved NTNU representasjon i ansettelsesprosesser i Studieavdelingens seksjon for
studentservice. Studenttinget NTNU vil at denne avtalen også sikrer studentene
representasjon ved ansettelse av ny studiedirektør.”
Studenttingssak 07/01
24.01
19.02
12.03
02.04
07.05
(fri)
(fri)
(siv.ing)
Møtedatoer våren 2001
Dette gir møte ca. hver 3. uke. Noe særlig hyppigere gjør at arbeid i interngruppene blir vanskelig.
STi-møte 03/01 den 19.februar
Studenttingssak 08/01 Fadderutvalget 2001
Kandidater til ledervervet:
Ingen kandidater
Kandidater til sekretær:
Ellen Hagness
Vedtak:
”Studenttinget NTNU nedsetter med det følgende Fadderutvalget. Utvalget har
til oppgave å arrangere, i samarbeid med linjeforeningene og andre berørte
parter, en fadderordning for studenter som opptas høsten 2001 til studier på
Dragvoll. Det overordnede målet med ordningen er å forberede nye studenter på
studiehverdagen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet samt å bidra
til sosial integrasjon i studiemiljøet. Utvalget står ellers fritt til å gjennomføre
ordningen, men skal holde Studenttinget NTNU løpende informert arbeidet.
Utvalget disponerer selv de midler det tildeles.
Fadderutvalget består av 5 medlemmer samt sekretær og leder. Leder- og
sekretærvervet er kompensert
Studenttinget NTNU har ingen representanter i Fadderutvalget, men vedtar budsjettet.
Budsjettet revideres av AU.
Studenttinget 2001 skal i løpet av høsten 2001 nedsette Fadderutvalget 2002
Leder er økonomisk ansvarlig for Fadderutvalgets budsjett.”
Vedtak: ”AU får fullmakt til å finne og velge inn medlemmer til Fadderutvalget 2001.”
Studenttingssak 09/01
Stillingsinstrukser
Hver stillingsinstruks ble kommentert, og innspill kan rettes til AU.
Et innspill som kom inn var: ”Hvem har ansvaret for trivsel og motivasjon?”
Studenttingssak 11/01
Vedtak:
Forsinkelser som følge av flytting til Realfagsbygget
”Studenttinget NTNU ønsker at NTNU bekjenner det ansvaret de har overfor
studenter som blir forsinket fordi nødvendig utstyr ikke er tilgjengelig over lengre tid.
NTNU skal gi økonomisk kompensasjon til studentene som blir forsinket. Med
økonomisk kompensasjon menes refusjon av studielån og stipend i forsinkelses
perioden.
Studenttinget NTNU ønsker også at NTNU formaliserer dette ansvaret, samt at NTNU
uoppfordret informerer studenter som kan bli rammet av slik forsinkelse om denne
ordningen.”
Studenttingssak 10/01
Prinsipprogrammet
Vedtak:
STUDENTTINGET NTNU
Det øverste studentpolitiske organ for studentene på N TN U
PRI N SI PPROGRAM
0.FORKORTELSER
STi – Studenttinget NTNU
VT - Velferdstinget
1.OVERORDNEDE MÅL – INFORMASJON OG PROFILERING
Studenttinget NTNU er studentenes øverste organ ved NTNU. Studenttinget NTNU ser det som en av sine viktigste oppgaver å fremme
engasjementet ved økt informasjon og profilering.
Informasjon og profilering er også Studenttinget NTNUs viktigste påvirkningsmulighet ovenfor samfunnet.
Studentene ved NTNU skal vite hvem Studenttinget NTNU er, og hvilke saker vi jobber med.
2.UNIVERSITET, LÆRINGSMILJØ OG UNDERVISNING
Den statlige universitetssektoren må bemidles slik at alle som er kvalifisert har mulighet til å ta den utdanningen de ønsker. For å sikre det
enkelte studiums anerkjennelse og status, må antall studieplasser reflektere både antall søkere på studiet og det ønskede kvalitetsnivå på
studentene.
2.1.Studiekvalitet
NTNU har, i samarbeid med studentene og de vitenskapelige ansatte, ansvaret for å skape et godt læringsmiljø. Dette gjelder både de fysiske,
pedagogiske og sosiale forutsetninger for studiet.
2.1.1.Læring og undervisning
Studenttinget NTNU støtter opp om forskningsbasert undervisning der det pedagogiske opplegget vektlegges. NTNU har da ansvaret for å
bringe forskningsresultater, metoder og problemstillinger inn i undervisningen. NTNU må bedre det pedagogiske opplegget med de
grunnleggende fagene tilbudt ved universitet.
Universitetets formål er å stimulere studentene til kritisk og selvstendig tenkning gjennom læringsprosessen. Det må satses på alternative
undervisningsformer som problembasert læring, semesteroppgaver og gruppeoppgaver. Det er viktig at læringen ved universitetet gjenspeiler
de krav som samfunnet stiller til tverrfaglighet og samarbeid.
2.1.2.Evaluering av studenter
Universitetet skal forberede studentene på en framtidig arbeidssituasjon, og må derfor vektlegge relevant kunnskap i
evalueringssammenheng.
Karaktersystemet må brukes likt på hele universitetet. Studentenes interne, nasjonale og internasjonale mobilitet må ikke hindres av
karaktersystemet ved NTNU.
2.1.3.Evaluering av studiet
Studentene og de vitenskapelig ansatte, skal i samarbeid forme det pedagogiske og faglige ved undervisningen. Det skal være
referansegrupper i alle fag. Studenter skal ha muligheten til å evaluere sin studiegang ved universitetet etter endt studium.
Der fag naturlig hører sammen, skal det være et samarbeid der målet skal være å bedre det faglige samsvaret og unngå overlapp.
2.2.Læringsmiljø
2.2.1.Informasjon og kommunikasjons teknologi
NTNU skal ha et sterkt fagmiljø og alltid være en av de sentrale aktørene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Norge.
NTNU skal ha et IT-tilbud som dekker hver enkelt students behov i studiesituasjonen. Dette gjelder spesielt tilgang på programvare, utstyr
og infrastruktur.
Grunnleggende kurs i bruk av informasjonsteknologi skal tilbys alle studenter ved NTNU, også utenom ordinær undervisning.
Alle fag som undervises ved NTNU skal bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi som er relevant for fagområdet i undervisningen.
NTNU skal sørge for rimelig innkjøpsordninger av private PCer til studentene.
2.2.2.Bygningsmasssen
Det skal være nok forelesningssaler, grupperom, laboratorier, datasaler, lesesaler og fellesarealer på lærerstedene til å tilfredsstille
studentenes behov under studiet. Studentarealene ved NTNU skal være riktig dimensjonert med hensyn på støy, lys, luftkvalitet, temperatur
og framkommelighet.
Det skal være tilstrekkelig med arealer til kantinedrift.
2.3.Fagtilbud
Fagtilbudet ved NTNU skal gjenspeile både den faglige bredden og spisskompetansen ved universitetet. For å ivareta dette er det nødvendig
med samarbeid på tvers av fagmiljøer. Det må være nettverk for kunnskapsutveksling til bruk både i undervisning og forskning, spesielt
gjelder dette mellom de teknologiske og ikke-teknologiske fagmiljøene.
Studenter og administrativt og vitenskapelige ansatte må få beskjed om studierelaterte endringer i god tid før disse trer i kraft
2.3.1.Tverrfaglighet
NTNU-studenter skal ha muligheten til å benytte seg av Universitetets brede fagtilbud. NTNU skal satse på tverrfaglige studieprogrammer
og tverrfaglige prosjekter. Et bredt fagmiljø med solide grunnmiljøer må da ligge til grunn for å fremme samspill på tvers av disiplingrenser.
Samtidig må tverrfaglige programstudier ikke bli hemmet av organisatoriske eller administrative problemer.
Oppretting av nye tverrfaglige studieprogrammer skal ikke gå på bekostning av valgmulighetene til de eksisterende studier.
2.4.Universitetet utad
NTNU skal søke å imøtekomme behovet for utdanning i samfunnet. Dette skal ikke gå på bekostning av universitetets integritet og
selvråderett. Universitetet skal delta aktivt i samfunnsdebatten.
2.5.Representasjon
Studentene skal være representert på alle beslutningstagende og rådgivende nivå som angår studenter ved NTNU.
2.6.Forskning
2.6.1.Grunnforskning
Økt grunnforskning må være plattformen for den anvendte forskning. NTNU må, på bakgrunn av sitt brede fagmiljø, ta ansvar for
grunnforskningen og hovedfag- og forskerutdanning. En prosentsats av midler fra oppdragsforskning skal settes av og brukes til
grunnforskning.
2.6.2.Fordeling av forskningsmidler
NTNU må fordele forskningsmidlene slik at fagmiljø som ikke kommer inn under satsningsområdene blir ivaretatt.
2.7.Rekruttering
NTNU har ansvaret for å øke rekrutteringen til sine fagtilbud. NTNU skal rekruttere studenter fra hele landet.
NTNU må drive kontinuerlig oppfølging og vurdering av senteret for realfagsrekruttering.
2.8.Høyere grad
NTNU må satse mer på hovedfagsstudenter. Det må være tilstrekkelig med studieplasser for hovedfagsstudenter. Kvaliteten på
hovedfagsnivå skal sikres og prioriteres.
NTNU skal satse mer på rekruttering til doktorgrad og må evaluere oppfølgingen og rekrutteringen av stipendiater og doktorgradsstudenter.
2.9.Ivaretakelse av sivilingeniørgraden
NTNU har ansvar for å opprettholde et høyt nivå på sivilingeniørutdanningen, samt videreutvikle den . NTNU skal være ledende i landet
innen teknologiutdanning. ”
2.10.Markedsføring av faglig kompetanse
NTNU skal synliggjøre de forskjellige gradene ved NTNU, og spesielt ved de frie studier.
2.11.Internasjonal tilrettelegging
Fagmiljøer ved NTNU skal opprette og ivareta gode kontakter med relevante utdanningsinstitusjoner i utlandet.
Studenter som tar fag/emner i utlandet som en del av sin grad ved NTNU, skal ha muligheten til å få eksamensresultatene spesifisert i
vitnemålet.
Internasjonal seksjon må gi et godt tilbud til alle studenter ved NTNU, med spesielt hensyn på kompetanse, utøving av service og
lokalisering.
3.VELFERD
3.1.Forholdet til Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Trondheim
Studenttinget NTNU skal søke et samarbeid med Velferdstinget i saker som omhandler studentvelferd. Studenttinget NTNU kan overlate
ansvaret for oppfølging av saker som omhandler studentvelferd til Velferdstinget. Det er Velferdstinget som er Samskipnadens
referanseorgan.
Studenttinget NTNU må innta en aktiv rolle ovenfor sine representanter i Velferdstinget
3.2.Vertskommuneansvar
Hovedansvaret for velferd skal ligge hos vertskommunen. Studentvelferden som organiseres gjennom Samskipnaden, skal være et
supplement og ikke en erstatning for det offentlige tilbudet.
Studenttinget NTNU skal påse at kommunalt studentråd fungerer i henhold til intensjonen fra studentorganisasjonene i Trondheims vedtak.
3.3.Sosial Stønad
Studenter skal ha krav på å få utbetalt full sosialstønad på like vilkår med alle andre.
3.4.Studentvelferd
NTNU må ta ansvar for studentvelferden.
Alle studenter ved NTNU skal ha et faddertilbud i starten av studiene ved NTNU. Studenttinget NTNU
3.5.Utenlandske studenter
Utenlandske studenter skal integreres i universitetsmiljøet både faglig og sosialt. Det bør opprettes et internasjonalt senter som innehar
kontorplass til internasjonal seksjon og alle internasjonale studentorganisasjoner så vel som å ha vrimlearealer som kan brukes av alle
studenter ved NTNU.
4.NASJONALT
4.1.Studiefinansiering
Studiefinansiering skal være et statlig ansvar. De årlige utbetalinger skal være tilstrekkelig slik at alle skal kunne være heltidsstudent.
Studiefinansieringen skal være knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp.
Studenttinget NTNU setter følgende prinsipper for studiefinansiering:
•
Stipendandelen skal være 60% av studiefinansieringen.
•
Studielånsrenta skal være politisk styrt med en lovfesting på at studielånsrenta alltid må være lavere enn husbankrenta.
•
Så lenge studielånsrenta ikke er politisk styrt, skal det være mulighet til å binde renta i en periode på 5-10 år i statens lånekasse.
•
Hovedfagsavskrivning, avskrivning for studium av høyere grad og kunstfagstipend må opprettholdes.
•
Studiefinansieringen må bedres i forhold til kostnadsnormen.
•
Det skal eksistere en behovsprøvd fullstipendiering av videregående skole for å sikre alle en reell lik rett til høyere utdanning.
•
Lånekassen skal utvise skjønn ved vurdering av formue, med tanke på arv og odelsarv.
•
Studielånet skal avskrives ved uførhet, dødsfall eller fylte 65 år.
•
Studenttinget NTNU ønsker inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån
4.2.Representasjon
Studentene ved NTNU skal være representert i alle nasjonale råd, komiteer og styringsorgan som behandler saker der NTNUs studenter har
særinteresser. Der studentene ved NTNU har sammenfallende interesser med andre universitet, høgskoler eller landsdekkende
studentorganisasjoner må Studenttinget NTNU søke samarbeid for å få større gjennomslagskraft.
4.3.Samarbeid
Det skal tilstrebes et godt samarbeid mellom Studenttinget NTNU og studentorganer ved andre universitet og høyskoler, samt andre
interesseorganisasjoner.
4.4.Arbeidsmiljø
Studenter skal ha lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø.
4.5.Demokrati
Studenter skal ha rett til å melde flytting til den kommunen de studerer i.
4.6.Kollektivtilbud
Studenter skal ha flere og bedre rabattordninger på offentlig tilbud og kollektivtrafikk.
5.INTERNASJONAL SOLIDARITET
5.1.Internasjonal solidaritet
Internasjonal studentsolidaritet er viktig, og Studenttinget NTNU vil støtte tiltak som vil øke den internasjonale bevisstheten blant studentene
ved NTNU.
NTNU må bidra til å øke den faglige kompetansen ved utdanningsinstitusjoner i utviklingsland.
5.2.Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Studenttinget NTNU er institusjonelt medlem av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), og må i den
sammenheng være en støttespiller for deres arbeid.
6.LIKESTILLING OG LIKEVERD
Alle skal ha lik mulighet til høyere utdanning.
6.1.Likestilling
Rekruttering og oppfølging av det underrepresenterte kjønn må være en prioritert oppgave. Det skal tilstrebes en kjønnsmessig lik fordeling
blant studenter, undervisningspersonell, vitenskapelig ansatt og veiledere. NTNU skal se på hvorfor enkelte studier har en skjev
kjønnsfordeling før eventuelle særtiltak igangsettes.
6.2.Funksjonshemmede studenter
NTNU skal gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at ulike grupper funksjonshemmede studenter skal kunne følge undervisningen og
avlegge eksamen. Det skal åpnes for bruk av alternative hjelpemidler, men det er en forutsetning at gjeldende kvalitetskrav opprettholdes.
6.3.Rasisme
NTNU skal være en antirasistisk sone, og jobbe aktivt mot rasisme.
7.MILJØ
NTNU skal framstå som et miljøuniversitet. Dette skal gjenspeiles både på driftssiden, gjennom undervisningstilbudet og i
forskingsvirksomheten. NTNU skal være ledende i utviklingen av miljøteknologi, og har ansvar for å øke bevisstheten omkring
miljøproblematikken.
7.1.Lokal Agenda 21
Lokal agenda 21 skal følges opp gjennom konkrete tiltak på hele universitetet.
7.2.Miljøstrategi
Studenttinget NTNU skal påse at NTNU vedtar en miljøstrategi og følger den opp.
Studenttinget NTNU har ikke lov til å sette til side reglementet, så det vil si at Studenttinget NTNU brøt
reglementet når de tok inn endring i pkt. 2.2.2.
STi-møte 04/01 den 12.mars
O-sak 01/01
Studenttinget som delvis valgforsamling
Saken ble diskutert og den vil bli tatt opp i sin helhet på et ekstraordinært møte som blir onsdag den 28. mars.
Studenttingssak 15/01
Vedtak:
Endring av stillingsbetegnelse, Fadderutvalget
”Studenttinget endrer permanent stillingsbetegnelsen "sekretær" i fadderutvalgetNTNU til "nestleder".
Studenttingssak 14/01
Vedtak:
Oppdeling av studielån
”NTNU Studenttinget NTNU er kritisk til utdanningsminsterens forslag om oppdeling
av studielånet. Studenttinget mener at endringer i studiefinansieringen bør komme i
form av økt kostnadsnorm og ikke i form av endrede utbetalingsrutiner.”
Studenttingssak 13/01
Vedtak:
Oppfølging av undervisningsstrategien
”Studenttinget NTNU ser med bekymring på den mangelfulle planen for
implementering av Undervisningsstrategien ved NTNU. Studenttinget NTNU mener
det skal settes ned gruppe som skal følge opp Undervisningsstrategien. Denne gruppen
kan bestå av studenter, pedagogisk fagpersonale og en representant fra den politiske
ledelsen ved Universitetet. Gruppen bør utarbeide en oversikt over gode
undervisningstiltak som eksisterer ved NTNU. Denne oversikten skal brukes for å gi
innspill til de miljøer som enda ikke har startet oppfølgingsarbeidet.
Gruppen bør på lang sikt disponere midler som kan deles ut til planlagte prosjekt.”
Studenttingssak 12/01
Måldokument for interngruppene
Måldokument for Informasjon- og profileringsgruppa:
Vedtak:
1. Informasjon
- Den jevne student skal enkelt ha tilgang til kontinuerlig oppdatert informasjon ved bruk av:
o Internettsidene
o Informasjonstavlene
o Stands (faste)
- Samarbeid med studenter som har andre tillitsverv, eksempelvis FTR
2. Tilgjengelighet
- Den jevne student skal enkelt kunne finne frem i studentdemokratiet.
- Den jevne student ska lett kunne ta kontakt med de som innehar forskjellige aktuelle verv.
3. Øke valgdeltakelsen ved neste valg til STi og Kollegiet
- 20 % til Studenttinget
- 30 % til Kollegiet
- Bruk av elektronisk valg.
Måldokument for Studiemiljøgruppa
Vedtak:
Dette dokumentet er ment å være en styring for interngruppa for Studiemiljø (SM) 2001 sitt fremtidige arbeid.
Dokumentet inneholder en prioritert liste over de aktuelle sakene gruppa vil arbeide med. Arbeidet som gjøres i
interngruppa er utelukkende på vegne av Studenttinget ved NTNU.
1. Internasjonal seksjon:
SM skal jobbe for at internasjonal seksjon skal gi studenter som ønsker utveksling, og studenter som er på
utveksling på NTNU, god service, og tilstrekkelig informasjon. SM ønsker at internasjonal seksjon skal
oppfylle følgende punkter:
-
-
Klare definisjoner av internasjonal seksjons arbeidsfelt, og hvilke tilbud de skal tilby.
Alle studenter ved NTNU skal gjøres kjent med internasjonal seksjon, og hva de har å tilby.
Generell kompetanseheving hos internasjonal seksjon. Da spesielt med hensyn til hva slags
utvekslingsmuligheter studentene har, og hvor annen informasjon kan hentes, dersom
internasjonal seksjon ikke selv kan svare på spørsmål.
Internasjonal seksjon skal være et godt servicetilbud, og et knutepunkt for studenter ved
NTNU som ønsker, eller er på, utveksling.
Gjennomføre en evaluering av internasjonal seksjon blant studentene ved NTNU, der de
ovennevnte punktene dekkes.
Lage en serviceavtale overfor studentene ved NTNU.
2. Miljøstrategi:
SM og Sti krever at NTNU utarbeider en miljøstrategi som inneholder bl.a. tiltak for energieffektivisering
og håndtering av avfall.
-
Arbeide for at Kollegiet ved NTNU vedtar å utarbeide en miljøstrategi.
Se til at vedtaket blir fulgt opp, og delta aktivt i prosessen.
Følge opp pilotprosjekt for miljøstyring ved fakultet for Bygg og Miljøteknikk
3. Studiefinansiering:
SM vil jobbe for at de prinsippfestede målene innen studiefinansiering i Sti sitt prinsipprogram nåes.
4. Arbeidsmiljø for studenter:
SM krever at NTNU skal gi studentene en arbeidsmiljøavtale.
5. Kollektivrabatt:
Studenter må få lovfestet rett til rabatt på kollektiv transport på lik linje med honnørrabatten for
pensjonister.
6.
Flytting til studiekommunen:
SM vil jobbe for at studenter skal ha muligheten til å melde flytting til vertskommunen ved
gjennomføring av studier.
Måldokument for Studiekvalitetsgruppa
Vedtak:
1. Undervisningsstrategi
- Sørge for oppfølgning av undervisningsstrategien
- Særlig fokus på delen om undervisningspersonell
- Vurdere innføring av universitetslærere på ”grunnleggende fag”
- Fokusere på alternative evalueringsformer, eksempelvis:
o Mappeevaluering
o Gruppekarakterer
2.
IKT
- Innkjøpsordning
”Alle studenter skal ha bærbar PC fra dag én - med brukerstøtte fra NTNU. NTNU
forplikter seg til å opprette en sterkt subsidiert innkjøpsordning slik at innkjøpsprisen ikke
blir ureimelig for den enkelte student”
3.
Tverrfaglighet
- Fokus på å senke de administrative barrierene mellom fakultetene.
Studenttingssak 16/01
Gruppearbeid om Fakultetsstrukturen
Det ble delt opp i 4 grupper, som skulle være tilbake kl. 22.30.
STi-møte 05/01 den 28.mars
Studenttingssak 17/01
Avvikling av Rektorvalg
Votering over helheten: 15 stemmer for og 1 stemme mot.
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ønsker elektronisk valg. Siden datatilgangen ved universitetet ikke er lik
for alle studenter, må det være en overgangsperiode der det er mulig å stemme både pr. post og
pr. internett. Dersom dette ikke er mulig, ønsker Studenttinget NTNU at rektor velges ved
urnevalg.
Studenttinget NTNU ønsker primært at årets rektorvalg skal foregå ved postvalg/urnevalg der
alle studentenes stemme blir hørt.
Studenttinget NTNU ser på en valgforsamling opprettet for alle velgergrupper ved
Universitetet som en god løsning.”
STi-møte 06/01 den 02.april
STi-sak 19/01 Valg til Klagenemnda
Kandidater:
Mai Gøril Glåmen
Torbjørn Amundsen
Varakandidat: Torbjørn Amundsen - akklamert
Vedtak:
”Mai Gøril Glåmen ble valgt inn som representant til Klagenemnda, mens Torbjørn
Amundsen ble valgt inn som varakandidat.”
Studenttingssak 20/01
Kandidater:
Vedtak:
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Torbjørn Amundsen
”Torbjørn Amundsen ble enstemmig supplert inn i Velferdstinget".
Studenttingssak 21/01
Kandidater til leder:
Kandidater til repr:
Valg til Valgstyret
Christian Fjellstad
Ingen
Vedtak:
”Christian Fjellstad ble enstemmig valgt inn som leder til Valgstyret”
Da det ikke hadde kommet inn noen kandidater på slutten av møtet fikk AU beskjed om å finne kandidater til
neste møte som STi skal godkjenne.
Studenttingssak 23/01
Kandidater:
Vedtak:
Studenttingssak 18/01
Kandidater:
Vedtak:
Valg av representanter til Institusjonsevaluering
Liv Marit Rønning
Ivar Munch Clausen
”Liv Marit Rønning og Ivar Munch Clausen ble valgt inn som representanter til
Institusjonsevalueringa ved akklamasjon”
Valg til Det Sentrale Likestillingsutvalg
Marianne Eidem Pettersen
Anne Grete Haugan
”Marianne Eidem Pettersen og Anne Grete Haugan ble valgt inn til Det Sentrale
Likestillingsutvalg ved akklamasjon.”
Varakandidater: Endre Jo Reite
Anne Herstad
Vedtak:
”Endre Jo Reite og Anne Herstad ble valgt inn som vara til Det Sentrale
Likestillingsutvalg ved akklamasjon.”
Studenttingssak 24/01
Møteplan for høsten 2001
Vedtak:
Torsdag 6. september
Torsdag 27. september
Torsdag 18. oktober
Torsdag 8. november – valgmøte
Torsdag 22. november – konstituerende møte for STi 2002
Torsdag 29. november
Studenttingssak 22/01
Fakultet- og instituttstrukturen
Vedtak:
Overordnet
Studenttinget NTNU ønsker at endring i fakultetsstrukturen skal gi studentene en bedret
hverdag i form av mer oversiktig struktur og administrasjon. Studentene vil likevel komme med en
høringsuttalelse, fordi en ønsker å få fram elementer som det er spesielt viktig for studentene at det blir lagt vekt på. Det er
viktig at administrasjonen holder studentene kontinuerlig informert om prosessen vedrørende ny fakultetsstruktur.
Studenttinget NTNU har den formelle høringsretten ovenfor kollegiet på vegne av studentene. Studenttinget NTNU har
likevel valgt å legge ved høringsuttalelser fra Studentutvalgene for cand.scient., sivilingeniør og humaniora og
samfunnsvitenskap. Studentutvalgenes høringsuttalelser berører egne områder som oppfattes som spesielt viktig blant
studentene innen disse fagområdene. Det er viktig å understreke at en ikke vil få en helhetlig oppfatning av studentene ved
NTNUs syn kun ved å lese Studenttingets høringsuttalelse.
Tilhørighet
Det er viktig for studentene å føle tilhørighet til en enhet ved universitetet. I dag er tilhørigheten forskjellig for de forskjellige
studiekulturene. Ved enkelte av studiene føler studentene tilhørighet til fakultet, mens andre har tilhørighet til studieprogram
og/eller institutt. De fakultetene som vil få en endret struktur og sammensetning, har et spesielt ansvar for å fortelle
studentene om hvilke personer som i framtiden vil være deres mest naturlige kontaktperson i studierelaterte og administrative
spørsmål.
Faglig bredde
Studentene ønsker i fremtiden større bredde og tverrfaglighet. Fakultetsstrukturen er ikke nødvendigvis det viktigste
hjelpemiddel for å oppnå tverrfaglighet, men kan bidra til lavere terskler for samarbeid mellom disipliner. I arbeidet med
endring av fakultetsstrukturen må man ta hensyn til det tverrfaglige.
Hovedprofil
Fakultetsstrukturen er et viktig verktøy for å ta vare på og fremme NTNUs hovedprofil. Studenttinget NTNU mener man i
arbeidet med fakultetsstrukturen må jobbe aktivt for å ta vare på de fag og studiekulturer som faller utenfor NTNUs
hovedprofil.
Studenttinget NTNU tror at forskjellige studiekulturer kan lære mye av hverandre, og at det er viktig også i fremtiden og
etterstrebe forskjellige studiekulturer ved samme fakultet. Det er i denne sammenheng viktig for Studenttinget NTNU å
understreke at man må påse at det ved slike fakultet ikke blir en tilnærming mellom gradene.
Studenttinget NTNU er skeptiske til nye disiplinorienterte fakultet, somfor eksempel IKTfakultet og lignende. Slike fag har hovedelementer som inngår i mange fag som blir utelukket
fra disse fakultetene
Robusthet
Studenttinget NTNU mener omorganiseringen ved NTNU må resultere i en langsiktig og stabil fakultetsstruktur. En
omorganisering koster mye tid og krefter. Det er derfor helt nødvendig at den løsningen en kommer fram til er robust og
stabil. Robuste fakultet kan oppnås ved at en får en fleksibel struktur med god omstillingsevne. Stabile fakulteter med en
sterk administrasjon sammen med fleksible institutter, vil gjøre fakultetene robuste nok til å bestå, samtidig som en kan
fornye seg. Denne fleksibiliteten vil gjøre det lettere å fornye fagtilbudet.
Størrelse
Størrelsen på fakultetene er ikke et mål i seg selv. Allikevel er det viktig at alle fakultetene ved NTNU har en størrelse som
gjør dem i stand til å utføre de samme administrative oppgaver. Slik det fungerer i dag er det vanskelig for studentene å vite
hvilke enheter en skal forholde seg til i ulike spørsmål. En må i framtiden få en lik ansvarsfordeling over hele NTNU.
Identifikasjon
Fakultetsnavnets viktigste oppgave er ekstern identifikasjon. Fakultetsnavnet skal gjenspeile den virksomheten som foregår
på fakultetet. NTNU bør velge strategiske fakultetsnavn som kan hjelpe fagmiljøene med ekstern profilering.
Studentene må kunne identifisere seg med institutt- eller studieprogramnavn.
Grader
Universitetet sentralt må ta ansvar for de gradene der graden omfatter flere fakultet.
STi-møte 07/01 den 07.mai
O-sak 02/01
Årsrapport 2000
Christer Heimtoft redegjorde for rapporten
Studenttingssak 27/01
Kandidater:
Vedtak:
Valg av ny representant til ISFiT-stiftelsen
Ragnhild Nordaas
”Ragnhild Nordaas ble valgt inn i ISFiT-stiftelsen ved akklamasjon".
Studenttingssak 21/01
Kandidater:
Valg til Valgstyret
Arne Harstad
Ivar Ørstavik
”Arne Harstad og Ivar Ørstavik ble valgt inn i valgstyret ved akklamasjon”
Vedtak:
Studenttingssak 28/01
Vedtak:
Legatgruppe til Nordisk Kontaktstipend
”Studenttinget nedsetter en legatgruppe som skal fordele ”Nordisk kontakt stipend”
etter de, til enhver tid, gjeldende regler.
Denne legatgruppen skal bestå av minst en sivilingeniørstudent og minst en student fra
de allmennvitenskapelige studier. Det er ønskelig at den tredje studenten i
legatgruppen kommer fra medisin eller arkitekt. Det er også ønskelig at begge kjønn
er representert i legatgruppen.
Kandidater:
Erik Riis Johansen
Marte Fodstad
Christian Hemmingsen
Vedtak:
”Erik Riis Johansen, Marte Fodstad og Christian Hemmingsen ble valgt inn som
representanter til Legatgruppa ved akklamasjon”
Studenttingssak 30/01
Vedtak:
Referansegruppe for implementering av Undervisnings- strategien. Valg
av studentrepresentanter
”Studenttinget NTNU velger en representant fra frie fag, og en fra profesjonsstudiene
til denne gruppa”
Kandidater:
Anne Sofie Ravndal Risnes
Inger Siri Johansen
Marit Olave Gunnerød
Lillian Uthus
siv.ing
siv.ing
frie studier
siv.ing
Vedtak:
”Marit Olave Gunnerød ble automatisk valgt inn i denne gruppa da hun var den eneste
frie studenten.”
Det ble foretatt skriftlig valg:
Anne Sofie Ravndal Risnes
Inger Siri Johansen
Lillian Uthus
Blank
Vedtak:
15 stemmer
1 stemme
1 stemme
4 stemme
”Anne Sofie Ravndal Risnes ble valgt inn som representant i Referansegruppa for
implementering av Undervisningsstrategien.”
Studenttingssak 25/01 Høringsuttalelse om Fusk
Høringen til Studenttinget NTNU ble da som følger:
Vedtak:
1. Innledning
Siste avsnitt presiserer at studenten har rett til å få dekket utgifter til advokat fra sak om utestegning er reist. Studenttinget
NTNU tolker dette til at studenten ikke har rett til å få dekket slike utgifter så lenge saken kun dreier seg om annullering.
Studenttinget NTNU mener at i saker vedrørende hovedoppgaver eller andre avsluttende eksamener bør slike utgifter dekkes
uavhengig om det dreier seg om utestengning eller annullering. Annullering av en hovedoppgave eller avsluttende eksamen
har meget store konsekvenser for studenten, og STi mener universitetet i slike tilfeller har et særlig ansvar for at studenten
har best mulig rådgivning gjennom hele saken.
2. Universitetsloven §§ 42 og 54
I femte avsnitt defineres alt obligatorisk arbeid som kreves for å gi adgang til eksamen som en del av eksamen, og omfattes
således av reglementet om fusk til eksamen. STi er i prinsipp enig i dette, men ønsker likevel å påpeke at dette inkluderer alle
obligatoriske øvinger. Særlig på siv.ing. studiet er det en utbredt praksis at man ”koker” (kopierer) øvinger av hverandre. Ved
å definere dette som fusk på lik linje med fusk på eksamen vil man få store kontrollproblemer. En slik definisjon av fusk vil
også gjøre det vanskelig for studenter å vite hvor grensen går mellom fusk og samarbeid.
Studenttinget NTNU foreslår derfor at intensjonen i avsnittet endres slik at kun arbeid som er karraktergivende blir betraktet
som en del av eksamen.
3. Reaksjonsmåter etter universitetsloven
Ingen kommentarer
4. Forskjellige typer eksamen
A) Skriftlig eksamen under tilsyn.
Her bør det presiseres hva som er tillatt i eksamenslokalet før eksamen tar til. Det er i dag store forskjeller på hva som
tillates i eksamenslokalet før eksamensstart. Studenttinget NTNU ønsker at alle eksamener avlagt ved NTNU har samme
retningslinjer for hva som er og hva som ikke er tillat i eksamenslokalet også før eksamen tar til.
B) Eksamen uten tilsyn.
Ingen kommentarer
5. Eventuell fullføring av eksamen ved mistanke om fusk før eller etter eksamen.
Andre setning ”Eksamen skal normalt gå som…” Studenttinget NTNU er skeptisk til bruk av ordet normalt. STi mener
eksamen alltid skal gå som planlagt dersom studenten ønsker det, ved å bruke ordet normalt åpnes det for at en mistenkt
student kan nektes å gjennomføre eksamen. Dette gir i praksis studenten ingen rettsikkerhet mot feilaktige anklager.
Studenttinget NTNU mener i tillegg at om en student blir mistenkt for fusk men frikjent må det være opp til studenten selv
om han/hun ønsker å bruke den eksamen som et forsøk. Belastningen ved å bli mistenkt for fusk er så stor at det ikke kan
forventes at studenten yter sitt beste under eksamen. Det er derfor rimelig at en frikjent student for muligheten til gjentak så
raskt som mulig, på lik linje med studenter som er sykemeldt under eksamen, dersom studenten selv ønsker det.
6. Dokumentasjon
Studenttinget NTNU mener det i dette avsnittet bør presiseres at sikringen av bevis ikke må gå utover den mistenktes
mulighet til å gjennomføre eksamen uforstyrret. Dokumentasjon av fusk må heller ikke være forstyrrende for de andre
eksamenskandidatene.
Dersom vesentlig forstyrrelse oppstår i eksamenslokalet i forbindelse med mistanke om fusk, skal eksamenstiden utvides for
alle kandidatene i lokalet.
Det må være frivillig for kandidater som ikke er mistenkte for fusk om de ønsker å avgi forklaring i forhold til mistanker om
fusk.
Dersom andre kandidater ønsker å avgi forklaring skal de få velge om de vil avgi forklaring umiddelbart eller vente til
eksamen er ferdig. Dersom kandidaten velger å avgi forklaring under eksamen skal kandidaten få utvidet tid.
7. Påklaging og domstolsprøving
Ingen kommentarer
8. Universitetets plikt til å innformere – studentens plikt til å vite
Studenttinget NTNU mener det bør informeres spesielt i studiehåndboken om at man har rett til advokatbistand når
utestengelsessak er reist.
Studenttingssak 26/01
Representativitet
Det ble gått til votering over AU’s forslag: 3 stemmer for, 1 avholdende og 17 stemmer mot
Forslaget falt
Nasjonalt Ansvarlig ville ha en prøvevotering på om hun skulle jobbe med en ny valgordning i sommer, men det
var det ikke stemning for da de vil vente til Fakultet- og institutthøringen er lagt fram.
Studenttingssak 29/01
Arbeidsform for Studenttinget NTNU – gruppearbeid
Det ble delt opp i 4 grupper og en fra hver gruppe fikk ansvar for å notere det som ble sagt.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØSTEN 2001
STi-møte 08/01 den 6.september
Studenttingssak 36/01 Handlingsplan for Funksjonshemmede Studenter
STi ble enige i at høringen var bra slik at de ikke vil komme med en høringsuttalelse.
Studenttingssak 31/01
Vedtak:
Valg av representanter til Rådet for Studenter med Funksjonshemming.
”Roger Andås ble enstemmig valgt inn i RFSF.”
AU fikk fullmakt til å velge inn den andre representanten til RFSF.
Studenttingssak 32/01
Sommerbelegg SiT Bolig
Vedtak:
”Det er for få studentboliger i Trondheim. Så lenge dette er et problem er Studenttinget NTNU
svært kritisk til SiT Boligs ”Ta Sjansen” ordning. Studenttinget NTNU mener ordningen
forskjellsbehandler studenter på bakgrunn av økonomisk situasjon og tidligere akademiske
prestasjoner. Studenttinget NTNU mener SiTs tilbud skal være utformet på en slik måte at alle
studenter, uavhengig av økonomisk situasjon eller tidligere akademiske prestasjoner, bli
behandlet likt. På bakgrunn av dette anmoder STi VT til å ta VT-sak 40/00 opp til evaluering,
og samtidig oppfordre SiT Bolig om å gå tilbake til den gamle loddtrekkingsmetoden, eventuelt
finne en annen ordning for tildeling av hybler til førsteårsstudenter som behandler alle
studenter likt.”
Studenttingssak 34/01
Vedtak:
Lektorstatus for sivilingeniører
”Studenttinget mener at sivilingeniørutdanning samt fullført praktisk-pedagogisk
utdanning bør kvalifisere til lektorstatus”.
Studenttingssak 30/01
Vedtak:
Forslag om endring av § 1.3
”AU vil ikke realitetsbehandle denne saken nå, da det er store endringer som kan skje
i fakultetsstrukturen på universitetet.”
Studenttingssak 33/01
Vedtak
Antall studentrepresentanter i Kollegiet
”Studenttinget NTNU vurdere at NTNU er bedre tjent med 3 studenter og 3 eksterne i
Kollegiet, i stedet for fire eksterne og to studenter vedtatt av Kollegierådet torsdag 23
august d.å. Studenttinget ber Kollegierådet ta opp saken på nytt i Kollegierådet den
12. september d.å. med sikte på å vedta å søke departementet om en
Kollegiesammensetning med tre studenter og tre eksterne.”
STi-møte 09/01 den 27.september
Studenttingssak 39/01 Valg til Kontrollkomiteen
Vedtak: ”Ida Mathilde Falch ble enstemmig valgt inn i kontrollkomiteen.”
Studenttingssak 40/01
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Vedtak: ”Linda Prestegaard ble enstemmig supplert inn i Velferdstinget.”
AU fikk fullmakt til å velge inn de andre representantene til Velferdstinget.
Studenttingssak 30/01
Vedtak:
Forslag om endring av §1.3
”Reglementet beholdes som i dag inntil videre, men tas opp til behandling igjen i løpet
av 2002, når man har større klarhet i hvordan Universitetsstrukturen blir seende ut.”
Studenttingssak 41/01
Vedtak:
NTNUs rolle i samfunnsdebatten
”Studentinget NTNU etterlyser synlig samfunnsengasjement fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Vi tror at et universitet som aktivt ytrer seg i saker vil
kunne fremme politisk og samfunnsmessig engasjement blant så vel ansatte som
studenter. Studenttinget minner Kollegiet om at de har rett og plikt til å uttale seg også
om saker som angår samfunnet forøvrig, spesielt på områder som ytringsfrihet,
menneskerettigheter og vitenskapens vilkår og rolle i samfunnet.”
Studenttingssak 42/01
Vedtak:
Bruk av ekstern sensor
”Studenttinget NTNU mener at vi kan ha èn sensor ved skriftlige eksamener,
forutsetningen er at det foreligger et gjennomarbeidet sensor
veiledning/løsningsforslag til alle eksamener. Ved alle muntlige og praktiske
eksamener samt eksamener i skapende fag, skal det være minst to sensorer hvor minst
èn er ekstern. Videre mener Studenttinget NTNU at det skal være to sensorer hvor èn
ekstern ved all vurdering av selvstendig arbeid i høyere grad.”
STi-møte 10/01 den 18.oktober
Studenttingssak 35/01 Holdning til Rektorvalg
Vedtak:
”Saksbehandler mener det beste er om Studenttinget fatter vedtak om å støtte et av
rektorparene.
Et slikt vedtak bør fattes med 2/3 flertall, for å sikre at det er en bred enighet i
Studenttinget.
Studenttingets medlemmer står selvfølgelig fritt til å utrykke sin eventuelle uenighet,
og er ikke på noe måte bundet til Studenttingets vedtak.”
Studenttingssak 43/01
Mandat til Velferdstinget
Vedtak:
Det nye mandatet til Velferdstinget skal se ut på følgende måte:
1. Sammensetning
Referanseorganet skal ha følgende sammensetning:
11 studenter fra Norges Teknisk - Naturvitenskaplig Universitet
4 studenter fra Høgskolen i Sør Trøndelag
1 student fra Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning
1 student fra De juridiske studier i Trondheim
+ Leder og nestleder uten stemmerett
Blant representantene skal det velges tre arbeidsutvalgs medlemmer
Det skal totalt være 17 representanter med stemmerett i referanseorganet.
Institusjonenes øverste student organ bestemmer selv hvordan representantene skal velges.
2. Mandat
Nytt mandat for referanseorganet må vedtas av alle valgforsamlingene. Dette bør skje i henhold til gjeldende
reglement for valgforsamlingenes vedtektsendringer.
Referanseorganet skal fungere som premissleverandør overfor Studentsamskipnaden i Trondheim.
Valgforsamlingene har det overordnede ansvar for studentvelferdssaker.
Saker som omhandler eller berører Studentsamskipnaden i Trondheims virkeområde regnes som studentvelferd.
Saker som ikke omhandler eller berører Studentsamskipnaden i Trondheims virkeområde, men som
valgforsamlingene anser som studentvelferd, kan delegeres til referanseorganet.
Referanseorganet skal fungere som valgforsamling for studentrepresentantene i Konsernstyret i
Studentsamskipnaden i Trondheim, og har innstillingsrett i Studentsamskipnadens øvrige konsern.
Referanseorganet har ansvaret for fordeling av midler fra kulturstyret.
Referanseorganet skal være selvstendig og uavhengig fra valgforsamlingene.
I saker hvor referanseorganet og valgforsamlingene har divergerende meninger, har referanseorganet ansvar for å
innhente alle meninger og ta en avgjørelse på bakgrunn av en helhetlig vurdering.
I større/nasjonale saker skal referanseorganet etterstrebe samarbeid med valgforsamlingene.
Referanse organet har ansvaret for å fungere som det samlende organet hvis det skulle oppstå konflikter mellom
valgforsamlingene.
Referanse organet skal fungere som det samlende organet for valgforsamlingene, og legge til rette for god
kommunikasjon og samarbeid mellom de øverste studentorganene i Trondheim.
3. Vedtekter
Det skal tilstrebes en bred representasjon i SiTs konsernstyre med hensyn på lærested.
Det bør etterstrebes en minimum 40/60 kjønnsmessig fordeling i utvalg nedsatt av referanseorganet.
Referanseorganet vedtar selv sine vedtekter på et konstituerende møte. Endringer i vedtektene kan deretter kun
gjøres med 2/3 flertall av representantene som har stemmerett.
Saksbehandler ønsker i tillegg at det utarbeides en samarbeidsavtale mellom Studenttinget og Velferdstinget når
det nye mandatet trer i kraft.
STi-AU får mandat til å utarbeide en samarbeidsavtale med VT. STi-AU får fullmakt til å utnevne personer til en
eventuell samarbeidsavtalegruppe
Studenttingssak 43/01
Saken ble utsatt pga tidsmangel
Mandat til Velferdstinget
Studenttingssak 46/01
Evaluering av Måldokumentene
Anne Herstad informerte om at Infogruppa er veldig fornøyd med sin jobb i forhold til måldokumentet
Jonathan informerte fra studiemiljøgruppa.
Pkt. 1 Internasjonal seksjon: Dette punktet jobber de framdeles med, og det er en stor utfordring. De rekker ikke
å evaluere internasjonal seksjon i år, så de må konsentrere seg om å prøve å endre ting.
Pkt. 2 Miljøstrateti: Kan ikke gjøre så mye her, da det foregår et prosjekt på bygg.
Pkt. 3 Studiefinansiering: Her må det jobbes litt mer.
Pkt. 4:Arbeidsmiljø for studenter: Den er på gang
Pkt. 5 Kollektivrabatt: Den jobbes det fremdeles med, men der er det ikke mye de kan bidra med
Pkt. 6 Flytting til studiekommunen: Den er i boks
Marianne informerte fra studiekvalitetgruppa.
Pkt.1 Undervisningsstrategi: De har jobbet mye med referansegruppene og skal fortsatt fokusere på det.
Pkt. 2 IKT: Den ordnet seg av seg selv, men den bør nok evalueres.
Pkt. 3 Tverrfaglighet: Den delen har vært nedprioritert. De har snakket mye om den, men ingenting er gjort.
STi-møte 11/01 den 1.november
Studenttingssak 48/01
Universitets- og Høgskoleloven
Vedtak:
Studenttinget NTNU forstår at ledelsen må forholde seg tidligere vedtatte uttalelser.
Studenttinget er i all hovedsak enig i forslag til høringsuttalelse fra NTNU. Studenttinget ønsker å kommentere
forslaget til høringsuttalelse på følgende punkter:
Kallelser / Tilsettning uten utlysning.
Studenttinget NTNU ønsker å påpeke at kallelser og andre former for tilsettning uten utlysning må brukes med
forsiktighet. Når man ved kalleleser går utenom normale ansettelsesprosedyrer risikerer man å ikke få full
informasjon om alle aktuelle kandidater til stillinger. I en slik situasjon frykter Studenttinget NTNU at formelle
krav som kjønnskvotering og lignende kan bli oversett.
Læringsmiljø
Studenttinget mener at studentenes fysiske læringsmiljø må lovreguleres. Dersom det er opp til institusjonene
selv å definere hva som er akseptabelt læringsmiljø frykter Studenttinget NTNU at læringsmiljøet kan bli en
salderingspost i en vanskelig økonomisk situasjon. Studenttinget NTNU ønsker seg et eget
læringsinstitusjonsvalg med tilsynsmyndighet som rapporteres direkte til styret. I dagens arbeidsmiljøutvalg
(AMU) har Studenttinget kun observatørstatus. Studenttinget mener det er nødvendig med formell
studentrepresentasjon i det utvalget som skal vurdere læringsmiljøet. Et eget læringsmiljøutvalg er etter vår
oppfattning mer hensiktsmessig enn å inkludere studentene formelt i AMU. AMU har i dag en relativt stor
saksmengde som ikke er læringsmiljøorineter, Studenttinget tror det vil være uheldig å øke arbeidsmengden til
AMU i særlig grad og vil derfor ha et eget læringsmiljøutvalg som kun fokusere på slike saker.
Videre vil Studenttinget påpeke at § 44.2 e-f er av en annen art enn resten av paragrafen. Studenttinget NTNU
mener formuleringen ”skal det så langt det er mulig og rimelig” ikke er tilstrekkelig til å garantere for studenters
sikkerhet på arbeidsplassen.
Studenttinget NTNU ønsker i tillegg å kommentere følgende temaer som ikke er nevnt i forslaget til
høringsuttalelse, men som Studenttinget NTNU mener bør inkluderes i uttalelsen.
Sensorordning
Studenttinget NTNU mener at vi kan ha èn sensor ved skriftlige eksamener, forutsetningen er at det foreligger et
gjennomarbeidet sensor veiledning/løsningsforslag til alle eksamener. Ved alle muntlige og praktiske eksamener
samt eksamener i skapende fag, skal det være minst to sensorer hvor minst èn er ekstern. Videre mener
Studenttinget NTNU at det skal være to sensorer hvor èn ekstern ved all vurdering av selvstendig arbeid i høyere
grad. Ved eventuell klage skal klagekommisjonen bestå av minst to sensorer, med minst en ekstern.
Institusjonens ledelse.
Studenttinget NTNU mener det er for lite fleksibilitet i lovforslaget. Forskjellige styresammensetninger vil gi
bredere erfaringer i forhold til styring av høgre utdanningsinstitusjoner i Norge. Studenttinget viser til brev sendt
til Kollegierådet 10.09.01 i denne saken.
En større fleksibilitet i sammensetning av institusjonenes øverste styre samsvarer med NTNUs ønske om større
fristilling av institusjonen
§ 40 Rett til å gå opp til eksamen.
Studenttinget NTNU tror fremtidens lærings og evalueringsordninger kommer til å skape reelle
kompetanseforskjeller mellom privatister og heltidsstudenter. Ordningen med privatisteksamen må videreføres,
men studentenes vitnemål må klart utrykke eventuelle forskjeller mellom en heltids studiesituasjon og en
privatistsituasjon. Studenttinget NTNU frykter at dersom man ikke skiller mellom privatist og heltidsstudent på
vitnemålet vil man kunne risikere at privatister får en utdannelse som i praksis skiller seg fra heltidsstudenten,
mens vitnemålene er identiske.
Studieavtaler
Studenttinget ønsker å påpeke at en bindende avtale mellom institutt og studenten ikke skal minke fleksibiliteten
mellom fagområdene studenten kan velge. Kontrakten må ha som mål å øke forutsigbarheten i
utdanningssystemet.
Studenttinget NTNU stiller seg skeptisk til studieavtaler som innebærer at studentenes valgfrihet blir redusert.”
§ 30 A Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet
Studenttinget NTNU støtter § 30 A Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet.
§ 30 punkt 5: Ved ansettelse av vitenskapelige ansatte skal kandidatenes praktiske pedagogiske kompetanse være
av avgjørende betydning.
STi-møte 12/01 den 8.november
Studenttingssak 50/01
Valg til ulike råd, verv og utvalg
Vitenskapsteoretisk Forum:
Vedtak:
”Marianne Urdshals ble valgt inn i Vitenskapsteoretisk Forum ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Anne Grete Haugen ble valgt inn som vara i Vitenskapsteoretisk Forum ved
akklamasjon.”
Styret for Universitetsbiblioteket:
Vedtak:
”Christian Hemmingsen ble valgt inn i Styret for Universitetsbiblioteket ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”Fredrik Sellevold ble valgt inn som vararepresentant til Styret for
Universitetsbiblioteket ved akklamasjon.”
Arbeidsmiljøutvalget:
Vedtak: ”Guro Sandnes ble valgt inn i Arbeidsmiljøutvalget ved akklamasjon.”
Vedtak: ”Elin Sundmoen Bakås ble valgt inn som vara til Arbeidsmiljøutvalget ved
akklamasjon.”
Opptaksnemnda:
Vedtak: ”Ivar Munch Clausen og Anne Sofie Ravndal Risnes ble valgt inn i Opptaksnemnda
ved akklamasjon.”
Vedtak: ”Anne Herstad og Elin Sundmoen Bakås ble valgt inn som vara til Opptaksnemnda
ved akklamasjon.”
Museumsstyret:
Vedtak: ”Anne Herstad ble valgt inn i Museumsstret fra Arkeologi og kunsthistorie ved
akklamasjon.”
Forskning- og undervisningsfondet:
Vedtak: ”Einar Sagberg ble valgt inn i Forskning- og undervisningsfondet ved akklamasjon.”
Programstyret for Ex.phil:
Vedtak: ”Hans Bøhle Aarhus og Marit Olave Gunnerød ble valgt inn i Programstyret for
Ex.phil.”
Den Sentrale Klagenemnd:
Vedtak: ”Ivar Munch Clausen ble valgt inn i Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon.”
Vedtak: ”Erik Riis Johansen ble valgt inn som vara i Den Sentrale Klagenemnd ved
akklamasjon.”
NTNU’s Etter- og videreutdanningsutvalg:
Vedtak: ”Anne Grete Haugan ble valgt inn i EVID ved akklamasjon.”
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa:
Vedtak: ”Hans Bøhle Aarhus og Erik Riis Johansen ble valgt inn i Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa ved akklamasjon.”
Innovasjonssenter på Gløshaugen:
Vedtak: ”Ingrunn Sveegården ble valgt inn i Innovasjonssenteret på Gløshaugen ved
akklamasjon.”
Studenttingssak 49/01
Vedtak:
Valg til Velferdstinget
Guro Sandnes
Ivar Munch Clausen
Anne Sofie Ravndal Risnes
Anne Grete Haugan
Ida Matilde Falch
Thorbjørn Amundsen
Knut Bjørnar Wålberg
Andreas Urdal
Kjersti Marie Stensrud
Merete Flod
Per Anders Eidem ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon
Vedtak:
Hans Bøhle Aarhus
Roger Færestrand Beite
Bjørnar Holmem
Anne Lise Aastad
Anne Herstad
Ragnhild Nordås
Liv Marit Rønning
Elin Sundmoen Bakås
Marte Fodstad
Studenttingssak 51/01
Vedtak: Navn
Stemmer
7,37
6,22
5,72
5,64
3,66
3,56
3,50
3,11
2,97
Valg til Fadderutvalget for 2002
Stemmer
Bjørnar Holmem
20
Maria H. Furseth
1
Blanke
1
Vedtak:
”Maria H. Furseth ble valgt som nestleder ved akklamasjon”
Vedtak:
”Marianne Holand ble valgt inn i Fadderutvalget ved akklamasjon.
AU og det nye lederparet i Fadderutvalget fikk fullmakt til å finne nye representanter.”
STi-møte 13/01 den 19.november
Studenttingssak 52/01 Ny heltidsstilling i Studenttinget NTNU
Vedtak:
Disse punktene vil ses på som retningslinjer fra STi for utarbeiding av ny stillingsinnstruks:
STILLINGSINNSTRUKS FOR NY STILLING
1. Navnet på stillingen er Informasjonsansvarlig (IA)
2. IA har ansvaret for å lede en interngruppe for informasjon og profilering
3. IAs arbeidsområder er
a. IA kan representere Sti i dekanmøtet
b. Kommunikasjon i studentdemokratiet
i. Arbeide med utviklingen av gode strukturer og rutiner blant studentrepresentantene
på fakultets- og instituttnivå, for å sikre informasjons- og kompetanseflyt.
ii. Koordinering av arbeid med felles saker som Undervisningsstrategien
c. Informasjon og profilering
i. Informasjon om Studentdemokratiet til studenter og media
Reglementsendringer:
ENDRING AV ARBEIDSINNSTRUKS FOR ARBEIDSUTVALGET Nytt punkt
§ 1.5 Stemmelikhet
Ved stemmelikhet kan leder aktivt velge å benytte seg av dobbeltstemme, eller AU kan forevise Studenttinget en
delt innstilling.
ENDRINGER AV REGLEMENTET
§ 4.2 Sammensetning av arbeidsutvalget.
Paragrafen endres til. Arbeidsutvalget består av Stis leder, Nasjonalt ansvarlig, Informasjonsansvarlig, samt tre
AU medlemmer.
§ 6.3 Valg til arbeidsutvalget.
§ 6.3.1 1. setning endres til. Leder, Informasjonsansvarlig og Nasjonalt Ansvarlig velges ved separate valg.
§ 6.3.2 1.setning Endres til. Dersom leder, Nasjonalt ansvarlig eller Informasjonsansvarlig trekker seg fra sitt
verv skal nyvalg foretas på påfølgende møte, ….
§ 6.3.3 Paragrafen endres til. Dersom leder, Nasjonalt ansvarlig eller Informasjonsansvarlig trekker seg etter
den 01.09, kan Sti konstituere et nytt AU-medlem og en ny sammensetning av AU. Det kan gjøres på følgende
måte:
Dersom leder trekker seg konstitueres Nasjonalt ansvarlig som leder og et AU medlem som Nasjonalt ansvarlig.
Dersom Informasjonsansvarlig eller Nasjonalt ansvarlig trekker seg konstitueres et AU medlem som Nasjonalt
ansvarlig eller Informasjonsansvarlig.
Tileggsvedtak:
Studenttinget ønsker å oppfordre ledelsen for Studenttinget 2002 om å ta hensyn til både kjønnsmessig balanse
og representasjon fra flere studiekulturer når man skal fordele plassene i dekanmøtet.
STi-møte 14/01 den 29.november
Studenttingssak 53/01 Nasjonal organisering
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ser positivt på at NSU og StL søker å danne en nasjonal
organisasjon. Hvis resultatet blir en nasjonal organisasjon som arbeider for
studentenes fellesinteresser vil det være naturlig for Studenttinget NTNU å starte en
prosess som tar sikte på medlemskap i denne organisasjonen.
Studenttinget 2001 oppfordrer Studenttinget 2002 å avholde uravstemning angående
nasjonal organisering. Dette valget bør ikke avholdes før resultatet av
sammenslåingsprosessen mellom NSU og StL er klart. Denne uravstemningen bør
derfor avholdes høsten 2002.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅREN 2002
STi møte 01/01 den 22.11.01
Studenttingssak 01/02
Vedtak:
Studenttingssak 02/02
Vedtak:
Valg av leder til Studenttinget NTNU
Christian Fjellstad ble valgt til leder for Studenttinget NTNU i 2002
Valg av nasjonalt ansvarlig til Studenttinget NTNU
Elin S. Bakås ble valgt til Nasjonalt ansvarlig i Studenttinget NTNU i 2002
Studenttingssak 03/02
Vedtak:
Studenttingssak 04/02
Vedtak:
Valg av informasjonsansvarlig til Studenttinget NTNU
Øystein E. Thorvaldsen ble valgt til informasjonsansvarlig i Studenttinget NTNU i 2002
Valg av AU-medlemmer til Studenttinget NTNU
Anne Herstad, Sven Andreas Collet og Håkon Olav Iglebæk ble valg til AU.
STi møte 02/02 den 24.01.02
Studenttingssak 05/02
Vedtak:
Studenttingssak 06/02
Vedtak:
Suppleringsvalg til råd, verv og utvalg STi innstiller til
”AU får fullmakt til å fylle vervene.”
Studenttingssak 10/02
Vedtak:
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Kristin Holmgren og Lars Håkon Søraas ble valt til representanter i Velferdstinget.
Studenttingssak 07/02
Vedtak:
Valg til Kontrollkomite
”Anette Pettersen ble valgt inn som vanlig medlem av Kontrollkomiteen ved
akklamasjon”
Møtedatoer
Møteplan for Studenttinget våren 2002:
24.01: Samfundet Klubben
14.02: Kjel 3, Gløshaugen
07.03: Samfundet, Sangerhallen
08.04: Ukjent møtested
25.04: Samfundet, Knaus
Studenttingssak 08/02
Introduksjon om hensikt med prinsipprogram,
handlingsprogram og reglement
Leder orienterte
Studenttingssak 09/02 Introduksjon om Studenttinget s interngrupper
Interngruppenes ledere orienterte.
STi møte 03/02 den 14.02.02
Studenttingssak 05/02
Vedtak:
Valg til Kontrollkomite
”Henrik Madsen ble valgt inn som leder av Kontrollkomiteen”
”Gunnar H. Johannessen ble valgt inn som vanlig medlem av Kontrollkomiteen”
Studenttingssak 11/02
Lokalisering av universitetsklinikken og konsekvenser for
NTNU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at den nye universitetsklinikken bør
bygges på Dragvoll,
og at NTNUs lokaliteter på Dragvoll flyttes til Øya.
Dette vil være positivt for
gjøre det lettere for NTNU å realisere sin
majoriteten av studentmassen, og det vil
satsing på tverrfaglighet.”
Studenttingssak 13/02
Promotering av private aktører på NTNUs hjemmesider
Vedtak:
”Studenttinget ønsker ikke at NTNU skal promotere private aktører i
boligmarkedet på sine hjemmesider. Det kan bli oppfattet som en anbefaling
fra NTNU, noe som kan
reflektere negativt på NTNU ved et senere
tidspunkt. Studentinget mener videre at hvis NTNU fortsatt vil promotere Voll
studentby, bør de også promotere hele det private boligmakedet.”
Studenttingssak 12/02
Vedtak:
Mandat for Prinsipprogramgruppen
”Studenttinget ønsker å sette ned en gruppe som skal revidere Studenttingets prinsipprogram.
Gruppen skal gå gjennom samtlige vedtak som er fattet i Studenttinget siden 1997 og samtlige
høringer som Studenttinget har skrevet i den samme tidsperioden. I tillegg skal gruppen
revidere prinsippene med tanke på hvilke som er utdaterte, gjøre redaksjonelle endringer og
eventuelt spisse noen av formuleringene. Gruppen skal formulere nye prinsipper som de synes
bør komme inn i prinsipprogrammet, men gruppen skal ikke forandre meningsinnholdet i de
allerede vedtatte prinsippene.
Gruppen skal også diskutere hvorvidt endringer i prinsipprogrammet skal følge dagens praksis.
Arbeidet bør være ferdig til påske 2002 og det forventes presentert senest på Studenttingets
siste møte for vårsemesteret den 25. april.
Gruppen skal bestå av fire til fem medlemmer, hvorav Studenttingets leder fungerer som
medlem samt som gruppens sekretær. Studenttinget legger til grunn vanlige prinsipper for
kjønn og studiekulturfordeling, men ønsker et innslag av vanlige Studenttingsmedlemmer og
eksterne kompetansepersoner.”
De som ble valgt inn i gruppen er Kjerstin Tobiassen, Lars Kristian Skårberg, Liv Marit
Rønning og Sverre Gullikstad Johnsen.
Studenttingssak 14/02
Måldokument og arbeidsliste for Studenttinget NTNU
Måldokumentene ble vedtatt.
STi møte 04/02 den 07.03.02
Studenttingssak 15/02
Resolusjon til støtte for studentene i Zimbabwe.
Vedtak:
Studettinget NTNU uttrykker sin støtt og solidaritet med med studentene i
Zimbabwe og støtter SAIH sitt opprop og underskriftskampanje. Vi støtter
studentenes krav om akademisk frihet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og
politifrie utdanningsinstitusjoner, og vi ønsker at norske myndigheter skal sette
situasjonen i Zimbabwe på dagsorden.
Studenttinget NTNU krever at den norske regjering innfører sanksjoner mot
Zimbabwe på samme måte som EU. Studenttinget NTNU hadde videre ønsket
at NTNU kommer på banen i denne saken.
Studenttingssak 17/02
Ex.Phil – gruppearbeid.
Saken ble diskutert og behandlet i gruppearbeid.
Studenttingssak 16/02
Økonomireglementet.
Vedtak:
Økonomireglementet for Studenttinget NTNU endres slik:
§ 1.2 Ansvarsforhold
Leder:
Økonomiansvarlig i AU. Leder har det overordnede ansvar for å holde de økonomiske
disposisjoner innenfor vedtak fattet av Studenttinget NTNU.
Leder har også ansvaret for å anvise alle bilag i regnskapet og godkjenne alle fakturaene for
utbetaling.
Sekretær:
Sekretær kan ikke på egen hånd binde organisasjonen på noen måte uten etter særskilt fullmakt
fra AU.
Sekretær er ansvarlig for å klargjøre alle typer bilag for regnskapsføring. Bilagene påføres
kontonummer, forklarende tekst, dato og sted. Etter at leder har anvist bilagene sørger sekretær
for at regningene blir betalt.
Sekretær er ansvarlig for klargjøring av bilag for utbetaling av lønn og ordner/lager
utbetalingsanvisninger. Det vises til økonomiske avtaler eller enkeltvedtak.
Bakgrunnsdokumentasjon må alltid ligge ved.
Sekretær skal foreta budsjettkontroll i henhold til god regnskapsskikk og gjeldende lovgivning
og legge frem regnskapsrapporter for AU.
Sekretær kan gjøre innkjøp til daglig drift.
§ 2.1.6 Lønning av tillitsvalgte og ansatte.
Leder/Nasjonalt ansvarlig/Informasjonsansvarlig:
Vervet er en heltidsstilling og lønnes tilsvarende 100% av årslønn ltr.11. Det utbetales
feriepenger.
Lønn utbetales for 11 måneder. Feriepenger utbetales påfølgende år.
§ 2.1.6 Lønning av tillitsvalgte og ansatte.
AU medlemmer:
Vervet godtgjøres tilsvarende 10 % av lønnstrinn 6.
Honorar utbetales for de månedene vedkommende sitter aktivt i vervet og maks 10 måneder.
§ 2.1.9 Utgifter til mat.
Fjerde avsnitt, første setning:
På arrangementer i Studenttinget NTNU’s regi hvor det er felles bespisning på restaurant eller
lignende, dekker Studenttinget NTNU utgifter med inntil 350.- pr. person.
§ 2.1.10 Bestilling av billetter over konto
Første setning; ”AU og sekretær kan bestille billetter over Studenttinget NTNU´s konto hos
«Kilroy» reisebyrå.”, strykes.
STi møt 05/02 den 08.04.02
Studenttingssak 18/02
Valg til Det Sentrale Likestillingsutvalget
Vedtak:
”Saken oversenders AU for videre behandling og endelig vedtak.”
Studenttingssak 19/02
Valg til Den Sentrale Klagenemnd
Vedtak:
” Øyvind Strand ble valgt til studentrepresentant i den sentrale Klagenemnd.
Valg av vara oversendes AU for videre arbeid og endelig vedtak. ”
Studenttingssak 20/02
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Vedtak:
Saken oversenders AU for videre behandling og endelig vedtak.
Studenttingssak 21/02
Radikal kjønnskvotering ved opptak til høyere utdanning
Vedtak:
” Med økende krav til faglig åpenhet, kreativitet og innovasjon, vil
kunnskapsutviklingen avhenge av en bred diskusjon og dialog om
kjønnsbestemte hindre og muligheter i læringsmiljøet. Studenttinget NTNU
støtter derfor regjeringens forslag om å åpne for radikal kjønnskvotering ved
opptak til høyere utdanning som et midlertidig virkemiddel for å oppnå en
bedre kjønnsbalanse ved studier dominert av ett kjønn. Bruk av radikal
kjønnskvotering som et virkemiddel må følges opp av kontinuerlig evaluering
for å sikre at det virker etter sin hensikt.
Dette må være en del av et større prosjekt, hvor en bør legge vekt på
holdningsskapende arbeid og rekruttering av det underrepresenterte kjønn.”
Studenttingssak 22/02
Høring vedr. forskrift om krav til mastergrad
Vedtak:
”Saksbehandlers vurdering omformes til et brev og avgis som Studenttinget
NTNUs høring til utkast til forskrift om krav til mastergrad.”
Studenttingssak 23/02
Strukturelle rammer ved STis Prinsipprogram.
Vedtak:
”Prinsippene skal ligge til grunn for Studenttinget NTNUs arbeid.
Studenttingets prinsipper skal være åpne og konkretiseres i måldokumentene.
Studenttingets arbeid vil dermed også gjennomsyres av en linje fra prinsipp til
mål til sak.
Et kortfattet og åpent prinsipprogram vil bære preg av tidløshet og minske
behovet for revideringer.
Endringer i prinsipprogrammet skjer med 2/3 flertall. Tillegg er å regne som
endringer. ”
Studenttingssak 24/02
Utsettelse og frivillig gjentak av eksamen for folkevalgte.
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at NTNU skal la §15.3 og §17.3 i ”Forskrift om
graden sivilingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet” også
gjelde for folkevalgte i kommunestyrer, fylkesting samt Stortinget og
Sametinget.
Studenttinget NTNU synes også det er naturlig at andre enn siv. ing. studenter
som tar siv. ing. fag får samme rettigheter til frivillig gjentak.
Studenttinget NTNU ønsker at administrasjon ved NTNU skal, i nært
samarbeid med studentdemokratiet, gå igjennom praksis i utøvelsen av
gradsforskriftens §15.3 og §17.3.”
Studenttingssak 25/02
Evaluering av våren 2002
Det ble gitt 10 minutter for at representantene i Studenttinget fikk fylle ut
”Evalueringsskjema for Studenttinget våren 2002”
STi møte 06/02 den 25.04.02
Studenttingssak 26/02
Høring vedr. utkast til gradsforskrift for de
allmennvitenskaplige studiene ved NTNU
Vedtak:
”Saksbehandlers vurdering omformes til et brev og avgis som Studenttinget
NTNUs høring vedrørende utkast til gradsforskrift for de allmenvitenskapelige
studiene ved NTNU.”
Studenttingssak 27/02
Høring vedr. lærerutdanningen ved NTNU
Vedtak:
”Saksbehandlers vurdering omformes til et brev og avgis som Studenttinget
NTNUs høring til forslag til modeller for fremtidig lærerutdanning ved NTNU.
”
Studenttingssak 28/02
Valg til Valgstyret
Vedtak:
”Valgstyret for studentvalget høsten 2002 bestå av Anne Sofie Ravndal Risnes,
Marit Olave Gunnerød og Kristen Hagen.”
Studenttingssak 29/02
Suppleringsvalg til STi sin kontrollkomitè
Det var ingen kandidater til vervet som medlem av kontrollkomiteen til
Studenttinget.
Saken utsettes til neste møte.
Studenttingssak 30/02
Høring vedr. studieårets inndeling under kvalitetsreformen.
Vedtak:
”Saksbehandlers vurdering omformes til er brev og avgis som Studenttinget
NTNUs høringsuttalelse til ”Studieårets inndeling under kvalitetsreformen ”
Studenttingssak 31/02
Resolusjon til støtte for studentene i Palestina
Vedtak:
”Studenttinget NTNU vil uttrykke solidaritet med palestinskestudenter i deres
vanskelige situasjon og tar avstand fra vold og krigshandlinger fra alle
impliserte parter. Studenttinget NTNu fordømmer den siste tids israelske
krigshandlinger meduniversitetet og studentene i Bir Zeit og ellers i de
okkuperte områdene på Vestbredden og på Gaza, og krever at NTNU gå ut
med et aktivt standpunkt i denne saken.”
Studenttingssak 32/02
Vedtak:
Møtedatoer høst 2002
”STi seminar 30/08 – 01/09.
Møter:
5. september
19.september
10.oktober
24. oktober
7.november
21. november”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØSTEN 2002
STi møte 07/01 den 05.09.02
Studenttingssak 33/02
Nasjonal organisering
Vedtak:
”Studenttinget NTNU vil høsten 2002 gjennomføre en uravstemning blant
NTNUs studenter om innmelding i NSU”
Studenttingssak 34/02
Studenttinget NTNU sin sammensetning
Votering:
Det ble 2/3 flertall for å utsette saken.
Studenttingssak 35/02
Lukking av studier
Forslaget falt og Studenttinget NTNU har ikke fattet noe vedtak på sak 35/02 Lukking av
studier.
Studenttingssak 36/02
Opptakskrav
Votering:
Saken ble utsatt
STi møte 08/02 den 19.09.02
Studenttingssak 39/02
Ja eller nei til NSU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU anbefaler studentene å stemme ja til at STi kan søke om
medlemskap i NSU. STi forutsetter at NSU innvilger oss fulle
rettigheter på landsting
i 2003, hvor endringer i organisasjonen og
behandlingen av NSUs politikk foretas.
Studenttinget NTNU vil utarbeide
et dokument som presenterer STis ønsker for NSU
medlemskap til studentene
før valget slik at studentene vet hva de stemmer på. Dette
dokumentet skal
brukes til videre evaluering hvis NTNU studentene melder seg inn i
NSU.
Studenttinget NTNU ønsker en kontinuerlig evaluering av sitt medlemskap.”
Studenttingssak 38/02
Studenttinget NTNU sin størrelse
Vedtak:
” STi må i større grad jobbe med å forberede sine representanter til å
yte også en innsats rundt
bordet på STi-møtene og ikke bare opprettholde et høyt
engasjement i foraene utenfor selve
STi-møtene. STi er likevel ikke av den oppfatning
at en reduksjon i antall representanter rundt
bordet er løsningen for å få opp
engasjementet i STi, og vil derfor beholde dagens 25”
Studenttingssak 37/02
Opptakskrav
Vedtak:
” Det helhetlige læringsmiljøet ved universitetet må preges av et mangfold
blant studentene. Studenttinget NTNU ønsker at NTNU i større grad også
vurderer alternative opptaksformer til sine studier.
Studenttinget NTNU ber ledelsen ved NTNU om å utrede sammenhengen
mellom opptakskrav og kvaliteten på studentene.
Studenttinget NTNU støtter forslag om en minimumskarakter i fagene som
kreves som spesiell studiekompetanse for siv.ing. studiene. Studenttinget NTNU
kan ikke støtte en innføring av en generell nedre grense på opptak på lukkede
studier som krever spesielle opptakskrav før det er fremlagt analyser som viser
klare korrelasjoner mellom karakterer på videregående og karakterer i høyere
utdanning.
Studenttinget NTNU støtter en ordning hvor kandidater som får karakteren 5
eller 6 i matematikk og fysikk får ekstrapoeng.”
STi møte 09/02 den 10.10.02
Studenttingssak 42/02
Valg til kontrollkomiteen
Roar Wold og Ketil Stadskleiv ble valgt til kontrollkomiteen ved akklamasjon.
Studenttingssak 40/02
TV_aksjonen 2002
Vedtak:
” STi oppfordrer studentene i studentdemokratiet i Trondheim, så vel som i
hele Norge, å støtte
opp om årets TV-aksjon. Studenttinget NTNU ønsker å gi et
bidrag på 5.000 til årets TVaksjon.”
Studenttingssak 41/02
Det nye prinsipprogrammet
Det nye prinsipprogrammet blir etter dette:
Studenttinget NTNU
Studenttinget NTNU er det øverste studentpolitiske organ ved NTNU.
Studentene skal være representert på alle beslutningstagende og rådgivende nivå som angår dem ved NTNU. De
skal være representert i alle nasjonale råd, komiteer og styringsorgan som behandler saker der NTNUs studenter
har særinteresser. Studenttinget NTNU skal samarbeide med andre organisasjoner der det er naturlig.
Studenttinget NTNU skal fremme engasjement gjennom informasjon og profilering og skal i sitt virke søke å
påvirke universitetet og samfunnet.
Overordnede prinsipper
Alle skal ha lik rett og lik mulighet til høyere utdanning.
Heltidsstudenten skal finansieres av staten og ha høy stipendandel og etter endt studie ha lav studielånsrente.
Studenter skal ha lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø.
Vertskommunen har hovedansvaret for studentenes velferd. Studentene skal ha de samme rettighetene som
vertskommunens øvrige innbyggere. Studentene skal ha flere og bedre rabattordninger på offentlige tilbud og
kollektivtrafikk.
Læring
NTNU skal tilby et godt læringsmiljø med en forskningsbasert undervisning der det pedagogiske opplegget
vektlegges, og studentene og de vitenskaplige ansatte i samarbeid former undervisningen.
Lærings- og evalueringsprosessen skal stimulere studentene til kritisk og selvstendig tenkning, og forberede
studentene på en fremtidig arbeidssituasjon.
NTNU
NTNU må øke rekrutteringen til alle sine fagtilbud og må rekruttere studenter fra hele landet, samt være et
attraktivt studiested for utenlandske studenter. NTNU må satse mer på rekruttering til doktorgrad og øke
satsningen på forskerutdanning.
Det skal tilstrebes en kjønnsmessig lik fordeling blant studenter, undervisningspersonell, vitenskapelig ansatte og
veiledere. Det skal legges til rette for at ulike grupper funksjonshemmede studenter skal kunne følge
undervisningen og avlegge eksamen. Utenlandske studenter ved NTNU skal integreres, både faglig og sosialt.
Fagtilbudet ved NTNU skal gjenspeile den faglige bredden og spisskompetansen ved universitetet, og alle
studenter skal kunne benytte seg av dette tilbudet.
NTNU må ta ansvar for grunnforskningen, og må fordele forskningsmidlene slik at fagmiljø som ikke kommer
inn under NTNUs satsningsområder blir ivaretatt. NTNU skal være ledende i landet innen teknologiutdanning og
satse på tverrfaglige studieprogrammer og tverrfaglige prosjekter. NTNU skal ha sterke fagmiljø og alltid være
ledende innenfor IKT.
NTNU må legge til rette for studentenes interne, nasjonale og internasjonale mobilitet og videre ta ansvar for
studentvelferden.
Samfunnsengasjement
NTNU skal aktivt delta i samfunnsdebatten og imøtekomme behovet for utdanning i samfunnet. Dette skal ikke
gå på bekostning av universitets integritet og selvråderett.
NTNU skal være et miljøbevisst universitet.
Studenttinget NTNU vil støtte tiltak som vil øke den internasjonale bevisstheten og vil jobbe aktivt mot rasisme.
NTNU skal være en antirasistisk sone.
NTNU må bidra til å øke den faglige kompetansen ved utdanningsinstitusjoner i utviklingsland.
Studenttingssak 45/02
Avlysning av Studenttingsmøte
Vedtak:
”Studenttinget NTNU sitt møte 24. oktober avlyses.”
Studenttingssak 44/02
Vedtak: :
Forventninger og krav til NSU
”Dersom Studenttinget NTNU blir medlem av NSU, har det noen forventninger og krav til
organisasjonen.
Disse kravene stilles:
• NSU må sette større fokus på fagpolitikk, spesielt innen profesjonsstudier og realfagsstudier.
• NSU må få mer oppegående fagråd.
• NTNU-studentene må få tilbud om representasjon i råd og utvalg som angår NTNU spesifikt.
• Det må gjøres mer attraktivt å sitte i NSU-AU.
• NSU må se på tilbakeføringsordningen.
• NSU må se på hvordan den eksterne inntjeningen kan økes.
Dette forventes:
• STi- NTNU finner det ønskelig at fagrådene får legge føringer for NSUs politikk innen de
forskjellige fagfelt.
• NSU bør bedre informasjonsflyten mellom sentralledd og lokallag.
• Sentralleddet i NSU bør være et kompetansesenter for lokallagene, og avholde kursing i
lobbyvirksomhet og mediehåndtering.
• Terskelen for å stille til NSU-AU selv om man kommer fra andre steder enn Oslo bør senkes.
• NSU bør opprette flere møteplasser for medlemmene.
• NSU bør gjøre sine politiske grunnprinsipper mer synlige.
•
NSU bør på lang sikt ta opp igjen sammenslåingsdebatten med StL.
STi kan bruke disse punktene når NTNU-studentene skal informeres om NSU og NSUvalget, og som bakgrunnsmateriale i samtaler med NSU. Punktene må også brukes til
en kontinuerlig evaluering av NSU-medlemskapet dersom STi blir medlem av NSU.”
Studenttingssak 43/02
Stillingsinstrukser/ ledelsesstruktur
Vedtak: :” Tredelingsprinsippet bak stillingsinstruksene vedtas, men selve instruksene forblir
åpne for
revisjon, med forutsetning om at det ikke endres på tvers av inndelinga i leder,
fagpolitisk og organisatorisk ansvarlig. Ledelsen av STi -03 oppfordres til å evaluere denne
strukturen underveis og
ved slutten av sin periode.”
Stillingsinstruksen er etter dette som følger:
Stillingsinstruks leder
Politisk
Leder har det overordnede ansvar, med dette følger visse plikter. Leder skal:
- Vite hva Studenttinget NTNUs prinsipper er, og sørge for at de er kjent blant Stis medlemmer
- Til enhver tid være oppdatert på alle politiske områder som angår studentene ved NTNU
- Til enhver tid være oppdatert på alle saker det arbeides med i studentdemokratiet
- Påse at ansvaret for de ulike politiske områdene blir ivaretatt av de respektive AU-medlemmer
- Følge opp NTNUs arbeid med forskningspolitikk
- Sammen med fagpolitisk nestleder følge opp NTNUs arbeid med fagpolitikk, herunder implementering av
undervisningsstrategien
- Sammen med organisatorisk nestleder følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon,
gradsforvaltning, interne reglement og forskrifter
- Delta på Dekanmøter og møter i Styret for sivilingeniørutdanningen
- Følge opp det politiske arbeidet som dannes i prosjektet ”Nå ut sammen”
Nasjonalt plan
Har ansvaret for å tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeide på nasjonalt plan. I den forbindelse skal
vedkommende:
- Knytte og følge opp kontakter på Stortinget, i partigrupper og i departement
- Knytte og følge opp kontakter ved andre universiteter og nasjonale organisasjoner
- Til enhver tid holde seg oppdatert om hva det arbeides med av saker av interesse i de ovennevnte organer.
Internasjonalt plan
Har ansvaret for å finne ut hvilken politikk på internasjonalt plan som vil påvirke norsk utdanningspolitikk, og
skal tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid i disse sakene. I den forbindelse skal vedkommende:
- delta på NordTeks årlige konferanse
Økonomisk
Leder har det økonomiske ansvaret i henhold til økonomireglementet
Generelt
Leder skal, med mindre gode grunner tilsier det motsatte:
- Delta på alle studenttingsmøter
- Delta på alle AU-møter
- Regelmessig lese post
- Ha ansvaret for å utarbeide årsrapport
Representasjon
Leder er Studenttinget NTNUs ansikt utad, og har ansvaret for både intern og ekstern representasjon. Leder skal
være tilgjengelig for studenter som ønsker å kontakte Studenttinget NTNU
Media
Leder er Studenttinget NTNUs talsperson overfor media, leder taler Studenttinget NTNUs sak. I den forbindelse
skal leder:
-
Konferere med det AU-medlem som er ansvarlig for området, før han/hun uttaler seg
Holde seg til enhver tid orientert, ved hjelp av AU, på hva som er Studenttinget NTNUs syn
Prøve å skape gode kontakter med ulike media
Langsiktighet
Leder har ansvar for langsiktig planlegging. Leder har ansvaret for at erfaringer blir overført til neste års
Studentting.
Personalansvar
Leder har personalansvar for sekretæren. Leder skal avholde personalsamtaler med sekretær og AU-medlemmer.
Stillingsinstruks organisatorisk nestleder
Generelt
Organisatorisk nestleder skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Regelmessig lese post
Politisk
Organisatorisk nestleder har ansvar for saker av organisatorisk karakter.
I den forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp og koordinere arbeidet i de forskjellige studentpolitiske organene, særlig Suene
- Arbeide med utviklingen av gode strukturer og rutiner blant studentrepresentantene på fakultets- og
instituttnivå, for å sikre informasjons- og kompetanseflyt
- Delta på møter med studiedirektøren
- Arrangere FTR-seminar sammen med Styrerepresentantene
- Være STis kontaktperson for Valgstyret
- Sammen med leder følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon, gradsforvaltning, reglement og
forskrifter
Media/informasjon
Organisatorisk nestleder har ansvaret for:
- Å holde seg selv og Studenttinget orientert om aktuelle saker i media
- Å holde STi-medlemmene oppdatert om hva som skjer mellom STi-møtene
- Å stille på Allmøter, Studentrådsmøter o.l. dersom Studenttingets ledelse er ønsket
- Utarbeiding av info-materiell og innholdsmessig oppdatering av tavler/hjemmesider
- Legge til rette for blesting av valg til råd, verv og utvalg
- Være saksbehandler på fordeling av økonomiske midler til trykking (repromidlene) og fordelingen av
studentdemokratiets prosjektmidler
- Møte med leder i prosjekt ”Nå ut sammen” og følge opp arbeidet av organisatorisk art
Nestleder
Organisatorisk nestleder er leders stedfortreder i administrative og organisatoriske saker.
Ved leders eller fagpolitisk nestleders fravær er organisatorisk nestleder vara i Dekanmøte og FOS.
Organisatorisk nestleder er leder for interngruppa for informasjon og profilering og skal påse at strategier for
slikt arbeid blir fulgt opp.
Stillingsinstruks fagpolitisk nestleder
Generelt
Fagpolitisk nestleder skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Regelmessig lese post
Politisk
Fagpolitisk nestleder har ansvar for saker av fagpolitisk karakter. I den forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp arbeidet med Kvalitetsreformen
- Følge opp studentutvalgenes arbeid med fagpolitikk, og i den forbindelse få innspill til høringer av
fagpolitisk karakter
- Følge opp NTNUs arbeid med undervisningspolitikk
- Sammen med leder følge opp NTNUs arbeid med fagpolitikk, herunder implementering av
undervisningsstrategien
- Følge opp arbeidet som skjer i FOS/FUS og GRUCS
- Delta på Dekanmøter og møter i Styret for sivilingeniørutdanningen
Nasjonalt plan
Ansvar for å tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid med fagpolitikk på nasjonalt plan. I den
forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer i KUF-komiteen
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer ved andre universiteter og i nasjonale organisasjoner
- Følge opp hvilket arbeid som gjøres med implementeringen av Kvalitetsreformen i nasjonale fora
Internasjonalt plan
Har ansvaret for å finne ut hvilken politikk på internasjonalt plan som vil påvirke norsk utdanningspolitikk, og
skal tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid i disse sakene. I den forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp og holde seg oppdatert på hva som skjer i europeiske og internasjonale utdanningsfora
- Følge opp implementeringen av Bologna-erklæringen
- Følge opp GATS’ innvirkning på norsk utdanningspolitikk
- Delta på SUNTU-møter og SEFIs årlige konferanse
Nestleder
Fagpolitisk nestleder er leders stedfortreder, unntatt i administrative saker.
STi møte 10/02 den 07.11.02
Studenttingssak 48/02
Vest - Sahara
Vedtak: ” Studenttinget NTNU skriver under på følgende støtteerklæring:
“The Student Parliament of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in
Trondheim, hereby declare our support to the students of West-Sahara and UJSARIO.
The struggle for a free and independent Western Sahara demands great resilience, a lot of hope and a
strong will. Western Sahara has gone from occupation to occupation and is still waiting for the
referendum which was promised to be held more than 10 years back.
We are deeply concerned about the deadlock of the current situation. As time goes by, the dream of
independence is gradually eclipsed by the Moroccon strategy of exhaustion.”
In the view of the Student Parliament of NTNU, education is the gateway to social, economic and
cultural liberation. The Student Parliament of NTNU wants to express solidarity with the students of
Western Sahara in their struggle for independence, a democratic and just society and human rights.”
Studenttingssak 51/02
Vedtak:
Engelsk som undervisningsspråk
” Studenttinget NTNU ønsker at alle institutter skal utvide sitt engelskspråklige
undervisningstilbud, både i kvalitet og omfang. Undervisning på lavere grad og i lavere
årskurs bør fortsatt hovedsakelig foregå på norsk. Det bør også gå klart frem av studieplanen
hvorvidt et fag tilbys på norsk, engelsk eller begge språk.
Studenttinget NTNU ønsker at NTNU skal tilby kurs til faglig ansatte og studenter som ønsker
å forbedre sine engelskkunnskaper, samt aktivt forsøke å rekruttere flere internasjonale
forelesere. Studenttinget NTNU påpeker at det er viktig det er viktig at studenter med spesielle
funksjonshemminger i forhold til engelsk som undervisningsspråk skal få forholdene lagt til
rette for seg.”
Studenttingssak 46/02
Studiefinansiering
Vedtak:
”Videregående skole:
Mange elever i den videregående skole er tvunget til å ta opp lån for å ha mulighet til å fullføre
opplæringen. Gjeld fra videregående skole skal ikke være et hinder for dem som vil ta høyere
utdanning.
Studenttinget NTNU mener det skal eksistere en behovsprøvd fullstipendiering av videregående
skole for å sikre alle en reell lik rett til høyere utdanning.
Kostnadsnormen:
Studenttinget mener et av kvalitesreformens mål må være å gjenreise heltidsstudenten. For at
dette skal bli en realitet er det viktig med en god studiefinansiering.
Studenttinget NTNU mener kostnadsnormen må økes til 2G. Inntil dette skjer, må
kostnadsnormen årlig reguleres årlig etter konsumprisindeksen.
Stipendandel:
Utdanning er en investering for samfunnet og den enkelte, der utgiftene deles av staten og den
enkelte student.
Studenttinget NTNU mener stipendandelen må være 60% og den skal ikke knyttes til
progresjon inntil kvalitetsreformen er implementert..
Reisestipend:
Ordningen med reisestipend skal sikre at alle kan studere hva de vil, uavhengig av hvor de bor.
Dette er en sosialt og geografisk utjevnende tilskuddsordning.
Alle studenter, uavhengig av alder og studiested skal ha et reisestipend som dekker tre turretur reiser med hensiktsmessig transport til hjemstedet i løpet av et kalenderår. Videre bør
taket på reisestipendet fjernes for å sørge for at alle skal ha like muligheter for hjemreise.
Reisestipendet må fordeles etter en rettferdig modell som tar hensyn til de reelle
reisekostnadene.
Lønnet arbeid:
Studenttinget NTNU mener ordningen med inntektsgrense på 100 000 for heltidsstudenter og
250 000 for deltidsstudenter uten kutt i stipendet eller lån er tilfredsstillende. Denne grensen
må årlig reguleres etter konsumprisindeksen.
Behovsprøving mot formue:
Studenttinget NTNU ønsker å avvikle ordningen med behovsprøving mot
formue.
Hjemmeboere:
Hjemmeboende studenter vil ha utgifter som bør stipendieres, som utgifter til pensum-litteratur
og lignende. Studenttinget NTNU mener hjemmeboere skal få konverteringsdelen av stipendet.
Denne delen er ment som en gulrot for at studenter skal studere mer effektivt og fullføre
studiene på normert tid. Dette bør også komme hjemmeboere til gode.
Særordninger:
En del studenter har særskilte behov som må ivaretas for at alle skal lik rett til utdanning.
Studenttinget NTNU mener det må opprettes gode studiefinansieringsordninger for studenter
med funksjonshemming og særskilte behov, som har behov for mer enn normert tid for å
fullføre en utdanning.
Studier i utlandet:
Den økonomiske støtten studenter i utlandet får må ta hensyn til utenlandsstudentenes spesielle
situasjon, og studiefinansieringen må dekke de reelle studie- og levekostnader.
Studenttinget NTNU mener at innenlands reisestipend for studenter som studerer i utlandet må
gjeninnføres.
Studenttinget NTNU mener gebyr-, tilleggs- og språk-stipendene må opprettholdes. Dagens tak
på stipendene bør beholdes, men indeksreguleres ved behov.
Tilbakebetaling:
Studenttinget NTNU ønsker inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
Studielånsrenta:
Studenttinget NTNU mener rentepåslaget må fjernes. Renta må ligge under markedsnivå. Det
må fortsatt være mulig å binde renta som i dag.
Hovedfagsavskrivning:
Studenttinget NTNU mener hovedfagsavskrivingen må opprettholdes for studier normert til ti
semestre og mer.
Avskrivning av studielånet:
Studenttinget NTNU mener at studielånet skal avskrives ved uførhet, dødsfall eller ved
alderspensjonering. Ved uførhet avgjøres andelen som avskrives av graden av uførhet.
Informasjon og kundebehandling:
Studenttinget NTNU mener Lånekassen må ha gode og oversiktlige støtterordninger. God
informasjon om ulike ordninger er viktig. Kundebehandlingen må være god og effektiv.”
Studenttingssak 47/02
Vedtak:
Fordeling av råd, verv og utvalg
” Følgende verv ”øremerkes”:
Arbeidsmiljøutvalget(AMU) og læringsmiljøutvalget(LMU).
• 1 representant konstitueres i AU, det anbefales at enten studiemiljøansvarlig eller organisatorisk
nestleder har dette vervet.
• 1 representant innstilles fra studiemiljøgruppen og velges av AU.
•
•
1 representant velges av STi på ordinært møte og har funksjonstid fra sommer til sommer til
sommer. Denne personen skal også sitte som observatør i AMU.
En representant innstilles fra rådet for studenter med funksjonshemming. Denne representanten
har funksjonstid fra sommer til sommer
Studenttingets arbeidsutvalg er legatgruppen for Nordisk Kontaktstipend og organisatorisk nestleder er
innstiller over for AU.
Et av medlemmene i AU konstitueres som representant i det sentrale likestillingsutvalget.
To av personene på heltid konstitueres i AU som henholdsvis representant og vararepresentant i Etterog videreutdanningsutvalget.”
Studenttingssak 53/02
Vedtak: :
Endring av valgperiode til Velferdstinget
” Studenttinget NTNU endrer sin valgperiode for VT fra ett til to år. Ved valget til
representanter for 2003 velges seks representanter for ett år, og fem representanter for to år.”
Studenttingssak 50/02
Søknad om medlemsskap i NSU
Vedtak:
” Dersom flertallet av NTNUs studenter stemmer ja i avstemmingen om NSU
4.-8. november 2002, så sendes vedlagte søknad pronte til NSUs landsstyre for
behandling.
Brevet lyder som følger: ” Studenttinget NTNU søker med dette om
medlemskap NSU. Studenttinget NTNU ber om å få stemmerett på NSUs
Landsting 2003”.
Studenttingssak 49/02
Vedtak:
Styrestillingene i fremtiden
” Arbeidsutvalget ber Studenttinget NTNU sette sammen en gruppe som skal se på
Styrerepresentantene sin rolle. En rapport skal være ferdig før sommeren 2003.
Gruppen skal bestå av fem personer, hvorav fire skal ha sittet på heltid, og de fleste sittet i
enten studentutvalg, Studenttinget eller som fakultetstillitsrepresentant. En av
studentrepresentantene i Styret 2003 skal også sitte der.”
STi møte 11/02 den 07.11.02
Studenttingssak 52/02
Politisk plattform for studenter med funksjonshemminger.
Politisk plattform for studenter med funksjonshemminger blir etter dette:
” NTNU
Alle studenter ved NTNU er først og fremst studenter, men noen trenger tilrettelegging for å kunne gjennomføre
studiene på lik linje med andre. NTNU må derfor være:
- tilgjengelig for alle potensielle søkere og arbeide for at opptak og mottak ikke hindrer funksjonshemmede i å ta
utdanning ved NTNU.
- fysisk tilgjengelig og arbeide for at alle lokaler ved NTNU skal være tilgjengelige.
- pedagogisk tilgjengelig og arbeide for at alle studenter skal ha lik mulighet til å tilegne seg kunnskap.
- sosialt tilgjengelig og arbeide for at alle studenter skal ha mulighet til å delta i aktiviteter og sosialt liv tilknyttet
studiemiljøet.
- følge opp de offentlige etatenes arbeid med tilrettelegging for funksjonshemmede
NTNU må gjennomføre administrative og organisatoriske tiltak knyttet til informasjon, bevisstgjøring, rutiner,
saksbehandling, veiledning og karriererådgivning. NTNU må utvikle gode rutiner for søknadsprosedyrer og
saksbehandling i forbindelse med tilrettelegging av studier og eksamen, og sikre at informasjon om dette når
frem til studenter og ansatte. Det er viktig at NTNU synliggjør dette og fører en aktiv rekrutteringspolitikk
overfor potensielle søkere med funksjonshemminger.
NTNU må legge til rette for at rådgivningstjenesten fungerer optimalt og med dette legge de økonomiske
forholdene til rette. Rådet for studenter med funksjonshemminger bør utvides med flere studenter slik at rådet
kan favne en større bredde av ulike funksjonshemminger.
NTNU må sikre god tilgjengelighet til læringsmedier slik at studenter med funksjonshemming kan ta del i
læringsprosesser på lik linje med andre studenter. Relevant studielitteratur skal være tilgjengelig for alle og
studenter med funksjonshemming må være sikret tilgang til nødvendige hjelpemidler i studiesituasjonen.
NTNU må sikre alle sine studenter like muligheter for relevant evaluering av læring og sikre muligheten for
funksjonshemmede til å ta utenlandsstudier. Spesielt økonomisk tilrettelegging med studiefinansiering er viktig.
Også studentene ved NTNU må være seg sitt ansvar bevisst som en del av det helhetlige læringsmiljøet. En
holdningsendring blant studentene er viktig for at studenter med funksjonshemminger integreres i den vanlige
studenthverdagen.
Studenttinget NTNU må legge til rette for at også studenter med funksjonshemminger kan representere studenter
i vanlige råd, verv og utvalg, og da ikke i bare de råd, verv og utvalg som er av spesiell interesse for denne
gruppen. Studenttinget NTNU må følge opp arbeidet i rådet for studenter med funksjonshemminger. Det må
legges til rette for at sakspapirer, møteinnkallinger, referater og generell informasjon er tilgjengelig.
Lånekassen
Studiefinansieringsordningen må utbedres til også å gjelde studenter med funksjonshemminger som ikke klarer å
gjennomføre studiene sine på normert tid. Studenter som er delvis arbeidsuføre skal ikke straffes og skal ha rett
på full støtte.
Studenter med funksjonshemminger skal også ha et likeverdig tilbud ved finansiering av studier i utlandet.”
Studenttingssak 54/02
Råd, verv og utvalg STi innstiller til 2003
Vedtak:
”Roar Wold ble valgt inn i Styret for Universitetsbiblioteket ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Ragnhild Skagestad ble valgt inn som vararepresentant til Styret for
Universitetsbiblioteket ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Guro Sandnes ble valgt inn i Arbeidsmiljøutvalget ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Elin Sundmoen Bakås ble valgt inn som vara til Arbeidsmiljøutvalget ved
akklamasjon.”
Vedtak:
” Anne Herstad og Elin Sundmoen Bakås ble valgt inn i Opptaksnemnda
ved akklamasjon.”
Vedtak:
” Ivar Munch Clausen og Anne Sofie Ravndal Risnes ble valgt inn som vara til
Opptaksnemnda ved akklamasjon.”
Vedtak:
”AU får fullmakt til å finne en studentrepresentant til Vitenskapsteoretisk Forum.”
Vedtak:
”Anne Grete Haugen ble valgt inn som vara i Vitenskapsteoretisk Forum ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”Einar Sagberg ble valgt inn i Forskning- og undervisningsfondet ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Torbjørn Amundsen og Fredrik Sellevold ble valgt inn i Programstyret for
Ex.phil.”
Vedtak:
”Ivar Munch Clausen ble valgt inn i Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Marte Strickert ble valgt inn som vara i Den Sentrale Klagenemnd ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”Øystein E. Thorvaldsen og Elin Sundmoen Bakås ble valgt inn i Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Marte Oppedal Vale og Norunn Langmoen ble valgt inn rådet for studenter med
funksjonshemminger”
Studenttingssak 55/02
Valg av representanter til Velferdstinget
Vedtak:
”Kjersti Marie Stensud
Sverre Midhjell ble valgt ved akklamasjon (valgt for 2 år)
Knut Bjørnar Wåhlberg
Eva Cathrin Lindseth
Kristin Holmgren
Kristian Johnsen
Marius Blanke
Elin Bakås
Camilla Pettersen
Hanne Pedersen ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon (valgt
for 1 år)
STi-AU får fullmakt til å finne den siste representanten til
Velferdstinget”
Varakandidater:
Vedtak:
Ikke valgt
Stemmer:
Norunn Langmoen 15,77
Anne Herstad
7,78
Ida Bjørkum
4,77
Anne Sofie R. Risnes 4,00
Egil Rokstad
3,71
Stian C. Alsos
3,66
Guro Sandnes
3,34
Ingrid E. Mathisen 3,17
Fredrik Sellevold
2,49
Eirik R. Johnsen
2,28
Marthe Strickert
1,80
Ragnhild Skagestad 1,65
Jørgen Taule Foss
1,39
Rakel Svae
1,33
Maren Hegland Gullaksen.
Studenttingssak 56/02
Høringsuttalelse til NSU sitt organisasjonsutvalg.
Forslag 1”Dette er et ansvar som først og fremst må være opp til det enkelte lokallag, da dette er en viktig del av
kompetanseoverføringen i lokallagene. Dersom lokallagene ønsker det, bør NSU-AU gi nødvendig støtte, siden
det er de som har meste kompetanse på området.”
Forslag 2”Lokallagene i NSU skal ha ett navn. Dette navnet skal benyttes i alle sammenhenger.”
Forslag 3 fra Ivar Munch Clausen 7.4: ”Studenttinget NTNU ønsker å avvikle dagens tilbakeføringsordning.
Studenttinget NTNU ønsker at NSU opprettholder støtte til dårligstilte lokallag.”
Votering:
Forslag 2 ble enstemmig vedtatt.
Forslag 1 ble enstemmig vedtatt.
Forslag 3 ble enstemmig vedtatt
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2003
STi møte 01/01 den 18.11.02
Studenttingssak 01/03
Valg av leder til Studenttinget NTNU
Kandidater:
Åge Halvorsen
Christian Hemmingsen
Resultat: 25 stemmer var avgitt
Åge Halvorsen
13 stemmer
Christian Hemmingsen
12 stemmer
Studenttingssak 02/03
Valg av fagpolitisk nestleder til Studenttinget NTNU
Kandidater:
Ingrid Ertshus Mathisen
Resultat: Det ble avgitt 25 stemmer
Ingrid Ertshus Mathisen
Blanke
22 stemmer
3 stemme
Studenttingssak 03/03
Valg av organisatorisk nestleder til Studenttinget NTNU
Kandidater:
Morten Svendsen
Maria Furseth
Resultat: Det ble avgitt 25 stemmer
Morten Svendsen
Maria Furseth
Blanke
15 stemmer
9 Stemmer
1 stemmer
Studenttingssak 04/02
Valg av tre medlemmer til AU i Studenttinget NTNU
Kandidater:
Marthe Strickert
Hilde Hjemdal
Eirik Grønli Åm
Svein T. Brembo
Jan Helge Maurtvedt
Resultat:
Svein T. Brembo
Marthe Strickert
Hilde Hjemdal
Jan Helge Maurtvedt
Eirik Grønli Åm
Stemmer
12,5
11,16
8,5
8,3
5,5
STi møte 02/03 den 30.01.03
Studenttingssak 06/03
Endringer i Forretningsorden
Vedtak:
Punkt 2:
Studenttinget NTNU´s representanter eller vararepresentanter har møteplikt. Dersom representanter kommer etter at
møte er satt eller går før møtet er hevet, skal dette meldes skriftlig til møteleder.
Faste punkt på dagsorden:
AU-medlemmene refererer kort, via e-post før møtet om arbeidet siden siste møtet.
Punkt 4: Votering
Representanter som kommer etter en sak har startet, har ikke stemmerett før neste sak er påbegynt.
Punkt 5: Valg Generelt
Ved valg skal benyttes skriftlig avstemming dersom en representant krever det. Ved personvalg, hvor det er flere
kandidater enn antall plasser, benyttes preferansevalg.
Studenttingssak 08/03
Økonomireglement
Vedtak:
Økonomireglement, punkt 0.3 Endringer
Økonomireglementet vedtas med 2/3 flertall. Forslag til endringer i Økonomireglementet skal gjøres kjent for Studenttinget NTNU minst to
uker før møtet. Kontrollkomiteen skal før møtet forelegge og uttale seg om forslag til endringer av Økonomireglementet.
Økonomireglementet, punkt 1.2 Ansvarsforhold. STi:
Disponerer over Studenttinget NTNU’s midler gjennom å vedta budsjett og godkjenne regnskap.
Setningen settes ned til AU under samme punkt om ansvarsforhold.
Økonomireglementet, punkt 2.1.2 Valg av revisor
AU velger revisor.
Økonomireglementet, punkt 2.1.6 lønning av tillitsvalgte og ansatte
Tillitsvalgte:
Leder/ fagpolitisk nestleder/ organisatorisk nestleder:
Vervet er en heltidsstilling og lønnes tilsvarende ltr. 12. Det utbetales feriepenger. Lønn utbetales for 11
måneder.
AU medlemmer:
Vervet godtgjøres tilsvarende 10% av lønnstrinnet til leder.
Honorar utbetales for de månedene vedkommende sitter aktivt i vervet og maks 10
måneder.
Økonomireglementet, punkt 2.1.7 Utbetalinger har man setningen:
Sekretær har anledning til å opprette konto hos leverandør i samråd med Leder.
Økonomireglementet, punkt 2.3.1 Budsjett Studenttinget NTNU har setningen
Budsjettet legges frem på første møte i Studenttinget NTNU, ses i forhold til arbeid kommende år.
Økonomireglementet, punkt 2.5.2 Økonomirutiner Studenttinget NTNU
Sekretær: Bilagene påføres kontonummer og tekst.
Ordner/lager utbetalingsanvisninger. Det vises til økonomiske avtaler eller enkeltvedtak.
Utbetalingsanvisninger signeres av både leder og sekretær.
Leder:
Har ansvaret for å godkjenne alle fakturaer/utbetalingsanvisninger i regnskapet før utbetaling.
Nestleder:
Signerer refusjonsbilag som gjelder utlegg foretatt av leder.
Studenttingssak 09/03
Møtedatoer
Vedtak:
30.01, Samfundet, klubben.
20.02, K-5
13.03, K-5
03.04, K-5
07.05, K-5
Det vil i tillegg være interne gruppemøter som gruppene selv vil kontrollere møtetiden til.
Studenttingssak 07/03
Valg til landsstyrerepresentanter NSU
Kandidater:
Caroline Hild Jakobsen (stiller til 1 år)
Christian Fjellstad (stiller til ½ år)
Elin Sundmoen Bakås (stiller til ½ år)
Vedtak: ”Caroline Hild Jakobsen, Christian Fjellstad og Elin Sundmoen Bakås er valgt som
Landsstyrerepresentanter til NSU.”
Varakandidater for Caroline Hild Jakobsen:
1.vara Eirik Paulsen
2. vara Karina Standahl Olsen
Varakandidater for Christian Fjellstad:
1.vara Erik Madssen
2. vara Åshild Odeen
Varakandidater for Elin Sundmoen Bakås:
1. vara Stian Cornelis Alsos
2. vara Svein Brembo
Vedtak: ”Varakandidater til Landsstyre er:
Varakandidater for Caroline Hild Jakobsen:
1.vara Eirik Paulsen
2. vara Karina Standahl Olsen
Varakandidater for Christian Fjellstad:
1.vara Erik Madssen
2. vara Åshild Odeen
Varakandidater for Elin Sundmoen Bakås:
1. vara Stian Cornelis Alsos
2. vara Svein Brembo”
Studenttingssak 05/03
Valg av Kontrollkomite
Kandidater:
Sindre Balas
Kjetil Stadskleiv
Øystein Thorvaldsen
Vedtak: ”Kontrollkomiteen til STi for 2003 består av:
Sindre Balas
Ketil Stadskleiv
Øystein Thorvaldsen”
Studenttingssak 10/03
Leder kandidat:
Nestleder kandidat:
Fadderutvalget
Jonathan O. Millar
Hanne S. Pedersen
Vedtak:
”Leder for Fadderutvalget 2003 er Jonathan O. Millar, og nestleder er
Hanne S. Pedersen.”
STi møte 03/03 den 20.02.03
Studenttingssak 11/03
Kandidater til fast plass:
Valg av representanter til Landstinget NSU
Ingrid Mathisen
Morten Svendsen
Eirik Paulsen
Karina Standahl Olsen
Ole Petter Talgø
Jan Helge Maurtvedt
Marthe Strickert
Torbjørn Houge
Ingvild Sand
Hilde Espelid Thorvaldsen
Svein Brembo
Kjersti Marie Stensrud
Maria Serafia Fjellstad
Bente Halvorsen
Sverre Midhtjell
Eirik Åm
Torhild Kvam Fiskeaune (ikke til stede, meldte sitt kandidatur før møtet)
Guro Sandnes (ikke til stede, meldte sitt kandidatur før møtet)
Stian Simensen (ikke til stede, meldte sitt kandidatur før møtet)
Vedtak: ”Studenttinget NTNU sine representanter til Landstinget NSU er følgende:
Ingrid Mathisen
Morten Svendsen
Eirik Paulsen
Karina Standahl Olsen
Ole Petter Talgø
Jan Helge Maurtvedt
Marthe Strickert
Torbjørn Houge
Ingvild Espelid Thorvaldsen
Hilde Hjemdal
Svein Brembo
Kjersti Marie Stensrud
Maria Serafia Fjellstad
Bente Halvorsen
Sverre Midhtjell
Eirik Åm
Torhild Kvam Fiskeaune
Guro Sandnes
Stian Simensen ”
Kandidater til vara:
Anne Herstad
Ingvild Sand
Knut Andreas Blankholm
Øyvind Harridsleff
Nina Viten
Elise Bakke
Liv Hilde Lødøen
Odin Fauskevåg
Sjur Usken
Stian C. Alsos
Øystein Leivestad
Rune Resell
Vedtak: Vararepresentantene til Landstinget NSU er som følger:
1.vara Ingrid Sand
2.vara Knut Andreas Blankholm
3.vara Liv Hilde Lødøen
4.vara Nina Viten
5.vara Elise Bakke
6.vara Øyvind Harridsleff
7.vara Sjur Usken
8.vara Rune Resell
9.vara Øystein Leivestad
10.vara Odin Fauskevåg
11.vara Anne Herstad
12.vara Stian C. Alsos
”AU får fullmakt til å finne de resterende 7 vararepresentantene.”
Studenttingssak 13/03
Vedtak:
Trondheim som sykkelby
” Studenttinget NTNU oppfordrer Trondheim kommune til å tenke mer sykkelvennlig, og legge til rette for
alle studenter og innbyggere som ønsker å benytte sykkel.
Studenttinget NTNU tror at en tilrettelagt sykkelby vil være sikrere, og på lang sikt vil kunne føre til mindre
forurensning da flere vil kunne benytte sykkelen i stedet for bil.
Studenttinget NTNU vil også jobbe for å redusere biltrafikken i Trondheim.”
Studenttingssak 12/03
Private institusjoners rolle i høyere utdanning
Vedtak: ”Studenttinget NTNU mener at private institusjoner er et supplement til de utdanninger som tilbys av det offentlige. Dermed bør
studenter som velger å ta utdanningen sin på en privat institusjon selv betale denne utdanningen gjennom gunstige tøtteordninger
fra Lånekassen. Studenttinget NTNU ser på konkurranse som en av flere gode måter å sikre kvaliteten i utdanninger, både i det
private og det offentlige.”
STi møt 04/03 den 13.03.03
Studenttingssak 15/03
Adgangsbegrensning
Vedtak:
” Prinsipielt mener STi at flest mulige fag bør være åpne, men i enkelte tilfeller vil vi åpne for at man kan innføre
adgangsbegrensning på studieprogram. Dette gjelder studieprogram der studenttallet er så stort at man ikke får nok
ressurser til å gi den kvalitet på utdanningen som kvalitetsreformen krever.”
Studenttingssak 14/03
Vedtak:
Endringer reglement
Reglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96
Siste endringer i reglementet ble gjort den 13.03.2003
§1
Funksjon og myndighet
§ 1.1 STis myndighet. STi er det øverste valgte organ for alle studentene ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, jfr. Lov om
universiteter og høgskoler, §27, pkt. 1. STi behandler universitetspolitiske og nasjonale studentsaker. STi er valgorgan for Velferdstinget.
§ 1.2 STis oppgaver. STi drøfter og uttaler seg i saker som fremlegges fra NTNU eller som er viktig for studentene ved NTNU.
STi sørger for en best mulig oppfølging av disse sakene.
§ 1.3 Forholdet til studentorganene mot gradsutvalgene. STi anerkjenner de studentorganene som er opprettet mot gradsutvalgene for
siv.ing. og cand.scient. og herunder deres høringsrett mot Styret i de saker som spesifikt angår graden. I disse sakene viker STi den
høringsrett det er gitt i Lov om universiteter og høgskoler § 27.4 til fordel for disse studentorganene.
Forholdet mellom STi og studentorganene mot gradsutvalgene utdypes videre i egen samarbeidsavtale.
§2
Sammensetning
§2.1 Valgkretser: Fakultetene ved NTNU er valgkretser for STi. Alle fakulteter skal ha minst en representant i STi. STi består av 25
representanter, leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder ikke medregnet.
Hvert fakultet tildeles det antall representanter som en får ved å dividere studenttallet ved fakultetet på et gitt delingstall. Deretter rundes
resultatet opp til nærmeste heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet som gir en sum på totalt 25 representanter for alle fakultetene.
Representantfordelingen regnes ut etter registrerte studenter i foregående høstsemester.
Studenter som bare er registrert på Ex.phil, kan stille til valg og stemme ved det fakultetet de selv ønsker; blant de fakultetene som har frie
studenter. Ved mandatfordelingen fordeles disse studentene i henhold til antall frie studenter ved de enkelte fakultetene.
§ 2.2 Valgmåte og valgperiode. Valg av STis representanter skjer ved urnevalg i hver enkelt valgkrets. Valgperioden følger kalenderåret.
§ 2.3 Utfyllende retningslinjer. Utfyllende retningslinjer for valg finnes i eget valgreglement.
§ 3 STis møter
§ 3.1 Innkalling. STis møter innkalles av Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget fastsetter tid og sted for møtene dersom dette ikke følger av
tidligere vedtak i STi. Innkallingen skal være sendt representantene minst 6 dager før møtedato.
§ 3.2 Vedtaksdyktighet. For at STi skal være vedtaksdyktig, må innkalling til STi skje i henhold til § 3.1, og minst halvparten (50 %) av
representantene i STi må være tilstede.
§ 3.3 Stemmerett på STis møter. Leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder har ikke stemmerett på STis møter.
§ 3.4 Tale- og forslagsrett på STis møter.
Alle studenter ved NTNU har tale og forslagsrett på STis møter.
§ 3.5 Stemmelikhet. Ved tilfeller av stemmelikhet i STi vedtas det forslaget som ligger til grunn.
Ved stemmelikhet i personvalg foretas først omvalg før loddtrekning gjennomføres.
§ 3.6 Protokolltilførsel og stemmeforklaring
Studenttinget NTNUs medlemmer og kontrollkomiteen kan for å erklære uenighet i vedtak gjort av Studenttinget NTNU, eller forklare
årsaken til en bestemt stemmegivning, levere hhv., protokolltilførsel eller stemmeforklaring til møteleder. Disse må meldes før Studenttinget
NTNU hever møtet
§ 3.7 Møte for lukkede dører. STis møter er åpne, men STi kan vedta å lukke møtet i spesielle saker. Debatten om hvorvidt møtet i STi skal
lukkes holdes for lukkede dører.
STi kan vedta at enkeltpersoner kan være tilstede ved lukking av møtet hvis dette er nødvendig for behandlingen.
§ 3.8 Kontrollkomitè. STi skal ha en Kontrollkomitè bestående av tre medlemmer, valgt av STi. Kontrollkomiteens funksjon reguleres i egen
instruks.
§ 4 Arbeidsutvalget
§ 4.1 Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet. Arbeidsutvalget utgjør STis daglige ledelse,
og representerer STi mellom STis møter. Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet reguleres i egen instruks.
§ 4.2 Sammensetning av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget består av STis Leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder, samt tre
AU-medlemmer.
§ 4.3 Arbeidsutvalgets funksjonstid. Arbeidsutvalgets medlemmer har en funksjonstid på 1 år fra 1.1 til 31.12. AU velges på konstituerende
møte. Dersom nytt arbeidsutvalg ikke er valgt innen funksjonstidens utløp, forlenges valgperioden for det sittende arbeidsutvalg inntil nytt
arbeidsutvalg er valgt.
§ 4.4 Stemmelikhet. Ved tilfeller av stemmelikhet i STis arbeidsutvalg avgjør leders stemme.
§ 4.5 Observatører. Studentrepresentantene i Styret møter på Arbeidsutvalgets møter, såfremt AU ikke ønsker noe annet.
§5 STis arbeidsform
§.5.1.1. Prinsipprogrammet
Studenttinget NTNU skal ha til enhver tid et prinsipprogram som ligger til grunn for sine saker.
§ 5.1.2 Prinsipprogrammet skal gjelde for 3 år.
§ 5.1.3: Studenttinget NTNU kan åpne prinsipprogrammet for endringer ved 2/3 flertall av tilstedeværende representanter. Endringer vedtas
ved simpelt flertall.
§ 5.2 Økonomireglement
Studenttinget NTNU skal til enhver til ha et økonomireglement
§ 5.3 Stillingsinstruks til AU
Det skal til enhver tid finnes en arbeidsinstruks for arbeidsutvalgets medlemmer, dette skal inkludere en spesifikk instruks for hvert
arbeidsområde. Instruksen forevises Studenttinget NTNU på årets første ordinære møte. Enhver endring av instruksene skal forevises
Studenttinget NTNU ."
§ 6 Om valg
§ 6.1 Personvalg. Ved personvalg, hvor det er flere kandidater enn antall plasser, benyttes preferansevalg.
Utfyllende regler for valg skal stå i forretningsorden.
§6.2 Fordeling av tillitsverv. Til samtlige tillitsverv som Studenttinget NTNU velger eller innstiller til, skal det være en 40-60%
kjønnsmessig fordeling dersom det er mulig.
§6.3. Valg til Arbeidsutvalget.
§6.3.1
Leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder velges ved separate valg. De tre AU-medlemmene velges samlet ved preferansevalg.
Alle studenter ved NTNU er valgbare til Leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder vervene. De tre AU-medlemmene velges
blant STis representanter.
§6.3.2
Dersom Leder, Fagpolitisk nestleder og Organisatorisk nestleder trekker seg fra sitt verv skal nyvalg foretas på påfølgende møte, minimum
14 dager etter at den tillitsvalgte har bekjentgjort at han/hun vil trekke seg.
Hvis et av de øvrige AU-medlemmene trekker seg fra sitt verv foretas nyvalg på påfølgende møte .
Det samme gjelder ved misstillit.
§6.3.3
Dersom Leder, Fagpolitisk nestleder eller Organisatorisk nestleder trekker seg etter den 01.09, kan STi konstituere et nytt AU-medlem og
en ny sammensetning av AU. Det kan gjøres på følgende måte:
Dersom Leder trekker seg konstitueres Fagpolitisk nestleder som Leder. Resterende verv fordeles etter innstilling fra AU, og vedtas av STi.
§ 7 Mistillit
§ 7.1 Vedtak om mistillit. STi kan med mer enn 50% oppslutning blant de tilstedeværende representanter på to etterfølgende møter vedta
mistillit til leder og nestledere i STi.
STi kan med 2/3 flertall blant de tilstedeværende representanter vedta mistillit mot andre tillitsvalgte som STi velger inn i råd og utvalg. Den
som får mistillit mot seg fratrer umiddelbart som tillitsvalgt for STi.
Forslag om mistillit skal være bekjentgjort med møteinnkallingen.
§ 8 Utfyllende retningslinjer
§ 8.1 STis Forretningsorden. STi skal vedta en forretningsorden som er gjeldende for organets møter. Forretningsorden skal inneholde
utfyllende retningslinjer til reglementet, samt retningslinjer for debatt og vedtak.
§ 9 Endring av reglementet
§ 9.1 Vedtak om endring av reglementet. Reglementet kan endres av STi med 2/3 flertall blant tilstedeværende representanter.
§ 9.2 Forhåndsuttalelse. Ved endring i reglementet eller andre reglementer og instrukser underlagt dette reglementet, skal AU gi innstilling
på forhånd, etter å ha innhentet uttalelse fra Kontrollkomiteen.
§ 9.3 Tidsfrist for endringsforslag. Endringsforslag til reglement varsles på STi-møte, og kan ikke realitetsbehandles før på neste møte i
STi. Endringsforslag til øvrige reglement og instrukser underlagt dette reglementet må gjøres kjent for STi minst to uker før møtet.
§ 9.4 Ikrafttredelse. Endringer av reglementet, og andre reglement og instrukser underlagt dette reglementet, trer i kraft først etter at møtet
de er vedtatt på er hevet.
§ 10 Oppløsning
§ 10.1 Oppløsning. Oppløsning av STi behandles på samme måte som reglementsendring
etter § 9.
Allmøtene skal høres ved fremsatt forslag om oppløsning.
§ 11 Gyldighet
§ 11.1 Gyldighet.
Reglementet trer i kraft 01.01.1997.
Valg til og konstituering av STi for høsten 1996 skjer i henhold til dette reglement.
Dette reglement viker for lov og forskrift gitt av offentlig myndighet.
Økonomireglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på STi-møte 22.05.97
Sist endret på møte 13.03.2003
0
Innledning
0.1 Mål
0.2 Informasjon
0.3 Endringer
0.4 Gyldighet
1
Organisasjonens økonomi
1.1 Definisjoner/forkortelser
1.2 Ansvarsforhold
2
Regnskapsførsel
2.1 Regnskapsførsel
2.1.1 Regnskapsår
2.1.2 Valg av revisor
2.1.3 Fullmakter
2.1.4 Ansettelser
2.1.5 Tilsetting og lønning av ekstrahjelp
2.1.6 Lønning av tillitsvalgte og ansatte
2.1.7 Utbetalinger
2.1.8 Reisekostnader
2.1.9 Utgifter til mat
2.1.10 Bestilling av billetter over konto
2.2 Driftsmidler
2.3 Budsjett
2.3.1 Budsjett Studenttinget NTNU
2.4 Regnskap
2.4.1 Regnskap Studenttinget NTNU
2.5 Økonomirutiner
2.5.1 Regskapsrapporter
2.5.2 Økonomireglement Studenttinget NTNU
2.5.3 Kontoplan
0
Innledning
0.1
Mål
Holde Studenttinget NTNUs tillitsvalgte og ansatte orientert om de til enhver tid gjeldende økonomirutiner.
0.2
Informasjon
Alle nyvalgte AU-medlemmer og nytilsatte sekretærer skal bli informert om disse reglene og underskrive et eksemplar av dem, som blir
oppbevart i personalarkivet.
Når nytt AU tiltrer tas økonomirutinene opp som sak på første AU-møte.
0.3
Endringer
Økonomireglementet vedtas med 2/3 flertall.
0.4
Gyldighet
Økonomirutiner er underlagt «Reglement for Studenttinget NTNU».
Økonomirutinene ble vedtatt på STi-møte den 22.05.97.
1
Om organisasjonens økonomi
1.1
STi:
AU:
KK
Sekr:
Definisjoner/forkortelser
Studenttinget NTNU
Studenttinget NTNUs arbeidsutvalg
Studenttinget NTNUs kontrollkomitè
Studenttinget NTNUs sekretær
1.2
STi:
Ansvarsforhold
Vedtak med økonomiske konsekvenser for organisasjonen skal vise til hvordan kostnadene skal dekkes inn innenfor gjeldene
budsjett. Dersom vedtak gjort av Studenttinget NTNU strider mot Studenttinget NTNUs budsjett, går budsjettet foran.
KK:
Skal kontrollere organisasjonens bruk av midler. KK skal se til at økonomiske disposisjoner er i samsvar med lovlige vedtak i
organisasjonen. KK skal ha tilsendt regnskapsrapporter som blir lagt frem for AU. KK gir innstilling til Studenttinget NTNU om
godkjenning av regnskap, og skal følge opp AU og sekretariatets disposisjoner.
Revisor:
AU:
Den som skal se til at regnskapet er ført i samsvar med eksterne lover og forskrifter, og at plikter overfor det
offentlige blir fulgt. Revisor ser også til at regnskapet blir ført i samsvar med god regnskapsskikk. Revisor gir
innstilling om regnskapet. Regnskapet revideres en gang om året.
Disponerer over Studenttinget NTNUs midler gjennom å vedta budsjett og godkjenne regnskap. Studenttinget NTNUs utøvende
organ. AU disponerer STis midler etter retningslinjer (budsjett). AU-vedtak som har økonomiske konsekvenser skal ha med
henvisning til hvordan dette kan dekkes inn innenfor gjeldene budsjett. AU har ansvaret for å se til at vedtak som er gjort i organet
blir fulgt opp.
Leder:
Økonomiansvarlig i AU. Leder har det overordnede ansvar for å holde de økonomiske disposisjoner innenfor vedtak fattet av
Studenttinget NTNU.
Leder har også ansvaret for å anvise alle bilag i regnskapet og godkjenne alle fakturaene for utbetaling.
Sekretær:
Sekretær kan ikke på egen hånd binde organisasjonen på noen måte uten etter særskilt fullmakt fra AU.
Sekretær er ansvarlig for å klargjøre alle typer bilag for regnskapsføring. Bilagene påføres kontonummer, forklarende tekst,
dato og sted. Etter at leder har anvist bilagene sørger sekretær for at regningene blir betalt.
Sekretær er ansvarlig for klargjøring av bilag for utbetaling av lønn og ordner/lager utbetalingsanvisninger. Det vises til
økonomiske avtaler eller enkeltvedtak. Bakgrunnsdokumentasjon må alltid ligge ved.
Sekretær skal foreta budsjettkontroll i henhold til god regnskapsskikk og gjeldende lovgivning og legge frem
regnskapsrapporter for AU.
Sekretær kan gjøre innkjøp til daglig drift.
2
2.1
Regnskapsførsel
Regnskapsførsel
2.1.1
Regnskapsår
Regnskapet følger kalenderåret.
2.1.2
Valg av revisor
AU velger revisor.
2.1.3
Fullmakter:
Leder:
Har fullmakt til å godkjenne fakturaer/regninger for utbetaling sammen med sekretær.
Sekr.:
Sekretær har etter fullmakt rett til å bestille varer eller tjenester på Studenttinget NTNUs vegne som angår den ordinære driften.
Denne fullmakten gis ved særskilt vedtak i AU hver gang man skifter personale i sekretariatet, og hver gang et nytt AU tiltrer.
Dersom denne tilvisningsretten skal endres eller midlertidig overføres til noen annen i AU, skal dette gjøres i egne vedtak.
Sekretær som har fullmakt til å foreta disposisjoner på vegne av Studenttinget NTNU, kan ikke overføre denne retten uten
vedtak i AU.
Studenttinget NTNUs bankkonti disponeres av leder og sekretær til Studenttinget NTNU.
2.1.4
Ansettelser:
AU ansetter ekstra og midlertidig personalhjelp. AU gir disse fullmakt i samsvar med instruks og disse regler.
2.1.5
Tilsetting og lønning av ekstra personalhjelp:
Tilsetting av ekstra og midlertidig personalhjelp skal gjøres etter vedtak i AU.
Det skal i hvert enkelt tilfelle der tilsetting finner sted, settes opp arbeidskontrakt jfr. Arbeidsmiljøloven. Arbeidsoppgavene skal også
defineres gjennom en stillingsinstruks. Kontrakten skal signeres av den tilsatte og leder.
Ved større utrednings- og oppdragsarbeid lønnes dette under ett, vurdert ut fra arbeidsmengde.
2.1.6
Lønning av tillitsvalgte og ansatte:
Lønn og honorar utbetales pr. 12. i måneden, lønn med 10 dagers forskudd.
Ansatte:
Sekretær:
Studenttinget NTNU har en ansatt sekretær i full stilling.
Sekretær lønnes i henhold til egen arbeidsavtale.
Tillitsvalgte:
Leder/fagpolitisk nestleder/ organisatorisk nestleder:
Vervet er en heltidsstilling og lønnen fastsettes av Universitetsdirektøren. Det utbetales feriepenger.
Lønn utbetales for 11 måneder.
AU medlemmer:
Vervet godtgjøres tilsvarende 10 % av lønnstrinn til leder.
Honorar utbetales for de månedene vedkommende sitter aktivt i vervet og maks 10 måneder.
2.1.7
Utbetalinger:
Innkjøp og andre disposisjoner som medfører økonomiske forpliktelser for Studenttinget NTNU må være hjemlet i vedtak gjort av
Studenttinget NTNU eller AU. Dette er enten en fullmakt til sekretær, et spesifikt vedtak om å foreta en slik disposisjon eller som en del av
et større hele. (Eksempel på dette siste er vedtak om å sette i gang en kampanje med et budsjett. Sekretær har da anledning til å handle
innenfor dette budsjettet.)
Sekretær har anledning til å opprette konto hos leverandør i samråd med leder.
2.1.8
Reisekostnader:
Alle reiser og reisemåte må på forhånd godkjennes av leder i hvert enkelt tilfelle.
Ved reiser dekker Studenttinget NTNU normalt kostnader tilsvarende billigste reisemåte. Eventuelt andre reisemåter må godkjennes av leder.
Dette gjelder for: AU, sekretær og de studenter som sendes på Studenttinget NTNUs regning.
Studenttinget NTNU følger Statens regulativ når det gjelder kjøregodtgjørelse.
Reiseutgifter refunderes etterskuddsvis, og når nødvendig dokumentasjon og gyldig billag forelegges sekretær.
2.1.9
Utgifter til mat:
Ved reiser av minimum 1 døgns varighet for AU/sekretær eller andre som reiser på Studenttinget NTNU sin regning, dekkes utgiftene til mat
med 80% av Statens satser uten at det trenger å foreligge kvittering. Ved utenlandsreiser, dekkes utgiftene til mat med 100% av Statens
innenlandske satser, uten at det trenger å foreligge kvittering.
Utgifter til mat dekkes ved reiser i forbindelse med Studenttinget NTNUs virksomhet.
Utgifter til mat dekkes ikke ved møter/kurs/arrangementer dersom dette dekkes av arrangøren eller er inkludert i en evt. deltakeravgift.
På arrangementer i Studenttinget NTNUs regi hvor det er felles bespisning på restaurant e.l., dekker Studenttinget NTNU utgifter med inntil
kr. 350.- pr. person. Det er AU som i hvert enkelt tilfelle bestemmer hvorvidt utgiftene skal dekkes av Studenttinget NTNU. Utgifter til
alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke av Studenttinget NTNU.
Ved pålagt sammenhengende arbeidstid utover 10 timer dekker Studenttinget NTNU utgifter til mat for AU/sekretær med inntil kr. 100,- pr.
gang pr. person. Utgifter dekkes mot kvittering, og gis ikke som diett. Med pålagt arbeidstid menes faste møter som AU har besluttet å delta
på samt perioder med særlig stort arbeidspress hvor leder har besluttet at arbeidstid utover 10 timer er nødvendig.
2.1.10
Bestilling av billetter over konto:
Ved flyreiser som er dekket over Studenttinget NTNUs konto, skal billettstammen returneres til Studenttinget NTNU innen to uker etter
reisens slutt sammen med utfylt reiseregning. Dersom denne ikke returneres innen fristen skal Studenttinget NTNU føre reisens kostnad som
skattepliktig lønn til vedkommende.
Sekretær skal varsle vedkommende før billettkostnad føres som lønn. Er en reise først ført som lønn, kan dette ikke omgjøres.
Som hovedregel gis det ikke reiseforskudd. Leder kan i hvert enkelt tilfelle vurdere om det kan gis.
2.2
Driftsmidler
NTNU:
Studenttinget NTNU søker om driftsstøtte til Styret på lik linje som fakultetene.
Studenttinget NTNU får tilskudd etter behandling i Styret, under budsjettbehandlingen. «Bevilgningen skal nyttes til den
daglige driften av Studenttinget NTNU, som lønnsutgifter, kontorutgifter, møteutgifter o.l.».
Studenttinget NTNU får kvartalsvise tilskudd.
2.3
Budsjett
2.3.1
Budsjett Studenttinget NTNU
Budsjettet legges frem på første møte i Studenttinget NTNU, og ses i sammenheng med arbeid kommende år.
Inntektsposter:
Overføringer fra NTNU
Andre overføringer
Utgiftsposter:
Personalkostnader
Andre driftskostnader
Søknad om driftsmidler som sendes utarbeides på bakgrunn av foregående års regnskap. Det kan også sendes søknad om ekstraordinære
midler.
2.4
Regnskap
2.4.1
Regnskap STi
Regnskapet føres av Studenttinget NTNU sin sekretær etter anvisninger fra Studenttinget NTNU.
Regnskapsfører legger frem økonomirapporter for STi etter forespørsel.
2.5
Økonomirutiner
2.5.1
Regnskapsrapporter
For at de tillitsvalgte skal klare å følge med i hva som skjer på økonomisiden i organisasjonen, settes det opp regnskapsrapporter med jevne
mellomrom. Sekretær tar disse opp på møter i AU.
2.5.2
Økonomirutiner Studenttinget NTNU
Utbetalingsanvisninger og anvisninger av regninger:
Sekretær: Bilagene påføres kontonummer og tekst.
Ordner/lager utbetalingsanvisninger. Det vises til økonomiske avtaler eller enkeltvedtak.
Utbetalingsanvisninger signeres av både leder og sekretær.
Leder:
Har ansvaret for å godkjenne alle fakturaer/utbetalingsanvisninger i regnskapet før utbetaling.
Nestleder
Signerer refusjonsbilag som gjelder utlegg foretatt av leder.
2.5.3
Kontoplan
Kontoene er delt inn i ulike nivåer. Dette med hensyn på å gi ulike regnskapsrapporter.
Forretningsorden for Studenttinget NTNU
Denne forretningsorden ble vedtatt på STi-møte 03.02.97.
Siste endringer i forretningsorden ble gjort 13.03.2003
1 Innledning
Denne forretningsorden viker for «Reglement for Studenttinget NTNU».
Studenttinget NTNU (STi) kan fravike denne forretningsorden med 2/3 flertall.
2 Studenttinget NTNU
Rett til å melde saker:
Tale- og forslagsrett:
Innleveringsfrist:
Frammøte:
Møteledelse:
Dagsorden:
Alle studenter ved NTNU har rett til å melde saker til Studenttinget NTNU sine møter.
Alle studenter ved NTNU og alle faste observatører har tale- og forslagsrett på Studenttinget NTNU sine
møter.
Vedtaksforslag fra den som melder en sak må være innkommet senest kl 12.00, 11 dager før møtet.
Studenttinget NTNUs representanter eller vararepresentanter har møteplikt. Dersom representanter kommer
etter at møte er satt eller går før møtet er hevet, skal dette meldes skriftlig til møteleder.
Studenttinget NTNU velger møteleder før dagsorden vedtas.
Saker kan ikke stemmes inn på dagsorden etter at møtet er satt. Studenttinget NTNU kan med 2/3 flertall
endre dagsorden.
Faste punkter på dagsorden:
• Referat fra møter i Studenttinget NTNU og AU.
• AU-medlemmene refererer kort, via e-post før møtet om arbeidet siden siste møtet.
• Referat fra møter i Kollegiet.
• Referat fra allmøtene/ fakultetene foretas kort og muntlig av en representant fra hvert allmøte/ fakultet.
• Referat fra MSU, SU-APB, SU-Cand.scient, SU-HSV, SU-Siv.ing og Velferdstinget.
• Referat fra råd og utvalg STi innstiller til
• Eventuelt
• Kritikk av møtet
Alle med talerett kan stille spørsmål og gi korte kommentarer til referatene. Det gis ikke anledning til generell debatt under referatsakene.
Det kan ikke foretas vedtak i saker som er reist under eventuelt. Før møtet heves skal alle innkomne protokolltilførsler og
stemmeforklaringer leses opp.
3
•
•
•
•
•
•
Debatten
Tale og forslagsrett kan innvilges med simpelt flertall ved møtets start.
Under debatten kan møteleder begrense taletida. Likevel kan ikke taletida begrenses til mindre enn 2 minutters innlegg, og replikk og
svarreplikk til 1 minutt hver. Dersom det tillates mer enn en replikk, økes svarreplikkens lengde tilsvarende.
Møteleder og/eller referent fører taleliste og setter strek. Strek kan ikke settes før alle forslag er fremmet, og det skal opplyses før strek
settes. Strek oppheves ved simpelt flertall.
Forslag og endringsforslag skal fremsettes skriftlig og leveres møteleder. Saksopplysninger og innlegg til forretningsorden, dagsorden og
voteringsorden gis 1 minutts taletid uten adgang til replikk. Deretter fortsetter en på taleliste/ replikker.
I kollisjonstilfeller går saksopplysninger foran forretningsorden som går foran dagsorden som går foran voteringsorden.
Forslag om å gå til votering realitetsbehandles umiddelbart. Eventuelle vedtaksforslag leses opp før en stemmer over forslaget om å gå
til votering. Det kreves 2/3 flertall av de tilstedeværende for å gå direkte til votering.
For å begrense lengden på Studenttinget NTNUs møter påbegynnes ingen vedtakssaker etter 23.00. Gjenværende punkter på dagsordenen
utsettes.
4
•
•
•
•
•
•
Votering
For at et vedtak skal fattes, kreves simpelt flertall.
Ved stemmelikhet legges arbeidsutvalgets forslag til grunn (se § 3.5 i reglementet).
Votering skjer ved håndsopprekning. Det kan stemmes for, mot og avholdende.
Voteringsorden fastsettes av møteleder.
Under voteringen er det ikke anledning til å framsette nye forslag, eller forslag til voteringsorden. Det er heller ikke anledning til å holde
innlegg til saksdebatten under voteringen.
Representanter som kommer etter en sak har startet, har ikke stemmerett før neste sak er påbegynt.
5 Valg
Generelt
Ved valg skal benyttes skriftlig avstemming dersom en representant krever det. Ved personvalg, hvor det er flere kandidater enn antall
plasser, benyttes preferansevalg.
•
•
•
•
Det er anledning til å avgi blanke stemmer.
Ved stemmelikhet holdes omvalg. Resulterer også dette i stemmelikhet skal loddtrekning benyttes.
Det avholdes en valgomgang, og den / de kandidater som får flest stemmer er valgt. De kandidatene føres opp i prioritert rekkefølge og
man kan kun stemme på inntil det antall kandidater som skal velges. Vekting av stemmer er som følgende: Første oppførte får 1/1
stemme, nest oppførte får 1/2 stemme, tredje oppførte får 1/3 stemme og så videre.
Personer valgt av STi, trer ikke inn i sine verv før møtet er hevet.
Når valgene skal avholdes
• Leder/Fagpolitisk nestleder/Organisatorisk nestleder/AU-medlemmer:
Det avholdes valg på konstituerende Studenttinget NTNUs møte.
• Kontrollkomiteen: Velges for ett år på det første ordinære møtet i Studenttinget NTNU.
6 Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen assisterer møteleder med fortolkning av reglement, forretningsorden, rutiner og praksis.
7 Grupper
Studenttinget NTNU kan nedsette grupper med myndighet som saksforberedende organ for Studenttinget NTNU.
8 Endringer
Studenttinget NTNUs forretningsorden vedtas ved simpelt flertall.
Arbeidsinstruks for Kontrollkomiteen
til
Studenttinget NTNU
Vedtatt på møte i Studenttinget NTNU 03.02.97
Siste endringer ble gjort på STi-møte den 13.03.03
Fravikelighet
Denne arbeidsinstruks viker for Reglement for Studenttinget NTNU og Forretningsorden for Studenttinget NTNU.
Sammensetning
Kontrollkomiteen har 3 medlemmer, hvorav en leder, som ikke kan være representanter i STi eller Styret.
Myndighetsområde
Kontrollkomiteen er STis kontrollorgan, og skal rapportere til STi.
Kontrollkomiteen skal:
• Påtale vedtak gjort i arbeidsutvalg og STi dersom de strider mot vedtekter, retningslinjer og arbeidsprogrammet til STi.
• Kontrollere at rammene og vedtektene fastsatt av STi blir fulgt. Med rammene menes arbeidsprogram, møteprotokoll og
budsjett som gjelder for studentene ved NTNU.
• Uttale seg om fortolkning av reglementer, forretningsorden, instrukser o.l. etter forespørsel fra STi eller arbeidsutvalget.
• Følge aktivt opp arbeidet i arbeidsutvalget og STi slik at de også kan ha en støttefunksjon for organet og arbeidsutvalget.
Valg
Representantene i Kontrollkomiteen har en valgperiode på 1 år. Leder i komiteen velges ved separat valg.
Endringer i arbeidsinstruksen
Arbeidsinstruks for Kontrollkomiteen vedtas av STi med simpelt flertall blant de tilstedeværende representantene. Forslag til endringer
behandles av arbeidsutvalget og vedtas av STi.
Studenttingssak 19/03
Kandidater:
Vedtak:
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Anne Kirstine Eskeland
”Anne Kirstine Eskeland ble valgt inn som representant til Velferdstinget ved akklamasjon.”
Studenttingssak 16/03
Politisk plattform i realfag
Vedtak:
”Studenttinget NTNU stiller seg bak handlingsplanen ”Realfag naturligvis”, og vil jobbe for at statusen til realfagene blir høynet.
1. Verdiskapning
Studenttinget NTNU mener at fremtidens næringsvirksomhet i Norge må være bygget på kunnskap og teknologi. For å kunne bygge dette
opp må rekrutteringen til realfagene bedres.
2. Nasjonal satsing på forskning og utvikling
Studenttinget NTNU mener at for å kunne bygge opp et kunnskapssamfunn trengs en massiv satsing på forskning og utvikling. Dette
innebærer økte bevilgninger til de offentlige forskningsinstitusjonene, og bedring av kårene til forskning og innovasjon i næringslivet.
3. Rekruttering
Studenttinget NTNU mener at dårlig rekruttering til realfag er et problem, og det må settes inn tiltak. For å endre holdningen til realfag i
samfunnet må fagfolkene bli flinkere til å formidle faget sitt på en slik måte at samfunnet forstår hvorfor realfag er viktig. Særlig gjelder
dette matematikk, som er et unikt verktøy for realfag og andre fag.
4. Realfag i skolen
Studenttinget NTNU mener at rekrutteringen av realister til læreryrket må bedres. Lærerne må kunne sitt fag, og kunne formidle dets
relevans. For å få til dette må lærernes vilkår bedres.
Studenttinget NTNU mener også at rådgivernes kompetanse i realfag skal økes.
5. NTNUs rolle
Studenttinget NTNU mener at NTNU har et særskilt ansvar for realfagene i Norge. For å bedre kunnskapen og holdningene til realfag i
samfunnet må NTNU formidle realfag og teknologi på en god måte, samt etablere og drive et samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner
og næringsliv for å bringe kunnskap om teknologi ut i hverdagen.”
Studenttinget vil at denne saken skal fremmes for NSUs Landsting
Studenttingssak 17/03
Studieveiledning
Vedtak:
”Studenttinget NTNU vil jobbe sammen med SU-ene og FTRene for å bedre veiledernes holdninger, kunnskap og
innstilling.”
Studenttinget vil ta opp denne saken i STi igjen senere.
Studenttingssak 18/03
Måldokumenter
Vedtak: Gruppene får frihet til redaksjonelle endringer
Måldokument for internasjonal gruppe
1. Internasjonal seksjon (Int.sek)
Følge opp Internasjonal Seksjon, slik at de holder seg synlige ovenfor studentene.
Eks på et konkret tiltak:
Studass-stilling(er) hos internasjonal seksjon, som kan besvare ”enkle” spørsmål.
Internasjonal Seksjon må være behjelpelige ovenfor utvekslingstudenter som kommer til NTNU. Studentene som kommer bør få god
informasjon på minst engelsk, fransk og tysk om ”universitetsrutiner” ved NTNU.
2. Fagmiljø
Fagmiljøene må være mer aktive med å opprette utvekslingsavtaler med andre studieinstitusjoner. Utvekslingsavtalene må videre registreres
hos Internasjonal Seksjon.
3. SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond)
Internasjonal gruppe skal holde seg oppdatert i forbindelse med SAIH.
Sørge for at det fortsatt gis informasjon om SAIH i forbindelse semesteravgiften.
4. ISU
Internasjonal gruppe skal ha kontakt med ISU.
5. ISFIT
Internasjonal gruppe skal holde seg oppdatert i forbindelse med ISFIT.
6. Internasjonale spørsmål
Internasjonal gruppe skal jobbe for at STi setter internasjonal spørsmål på dagsorden, men med et spesielt fokus på studentrettigheter.
Arbeidspunkt:
* Jobbe for at Internasjonal Seksjon forbedrer sin tjeneste og profilering for alle studenter
* Jobbe for mer kontakt mellom STi og internasjonale organisasjoner (f.eks. ISU, SAIH osv)
* Jobbe for mer engelskspråkelig informasjon fra NTNU.
* Jobbe for at NTNU/Int.sek forbedrer sin oppfølgning av internasjonale studenter (spesielt når det gjelder språkkurs).
MÅLDOKUMENT FOR STUDIEKVALITETSGRUPPA 2003
Generell målsetning
Studiekvalitetsgruppa skal arbeide med å følgje opp Kvalitetsreformen og syte for at den blir implementert etter føremålet. Vi vil også
følgje opp undervisningsstrategien til NTNU.
Konkret målsetning
•
Evaluering
a)
Av studentar
i)
Kvalitetsreformen opnar for alternative evalueringsformer. Studiekvalitetsgruppa vil arbeide for at desse blir
tekne i bruk i størst mogleg grad.
ii)
Rettferdig evaluering er ein av dei grunnleggjande rettane til studentane. Studiekvalitetsgruppa vil arbeide for at
dei nye evalueringsformene ikkje fører til at kvaliteten på evalueringa blir svekka.
b)
Av forelesarar
i)
Det må bli oppretta referansegrupper på alle fag. Oppfølginga av gruppene må bli betre. Som arbeidsgjevar skal
NTNU ta omsyn til tilbakemeldinga frå referansegruppene.
•
ii)
Det må setjast krav til forelesar om pedagogisk kompetanse i tillegg til den faglege.
iii)
Ved tilsetting etter prøvetid bør evalueringa til referansegruppa bli teken omsyn til.
Studierådgjeving
a)
Kompetansen til rådgjevingstenesta må betrast.
b)
Ansvarsforholdet til studierådgjevar må bli klarare definert.
c)
Rådgjevingstenesta må ha faste opningstider og sørge for å bli meir synleg blant studentane.
Måldokument for Studiemiljøgruppa
Arbeidsmiljø for studenter
Studiemiljøgruppa vil jobbe for at studentene ved NTNU får sin egen arbeidsmiljøavtale og jobbe videre med arbeidet som er satt i gang på
dette området.
Studiemiljøgruppa vil sette fokus på lesesalsplasser og foreta undersøkelser rettet mot dette.
Miljøstrategi
Studiemiljøgruppa vil jobbe for at NTNU vedtar en miljøstrategi.
Studiemiljøgruppa skal arbeide for at NTNU følger opp Lokal Agenda 21.
Studiemiljøgruppa skal følge opp pilotprosjektet ”NTNU og miljøstyring.”
Kollektivrabatt og kollektivtilbud
Studiemiljøgruppa krever at studenter må få en lovfestet rett til rabatt på kollektiv transport på lik linje med honnørrabatten for pensjonister.
Studiemiljøgruppa krever at studentene har krav på kollektiv transport som gjør det lett for studentene å komme seg til lærestedene.
Studiefinansiering
Studiemiljøgruppa vil jobbe med å følge opp den nye studiefinansieringen og se denne i forhold til kvalitetsreformen.
Flytting til studiekommunen
Studiemiljøgruppa vil sørge for at studenter får informasjon om muligheten til å melde flytting til studiekommunen.
Måldokument Informasjon og profilerings gruppa.
Vi har satt ned to mål for info- og profilerings- gruppa. Gruppa vil konsentrere seg om relativt få oppgaver for å kunne utføre disse skikkelig.
Måldokumentet skal ligge som en basis for arbeidet vårt. Gruppa vil underveis sette seg delmål når vi ser problemstillingene klarere.
Mål 1
Intern profilering - Vi ønsker å utarbeide informasjonsmateriell til alle studentene i studentdemokratiet. Vi tror denne
informasjonen er en forutsetning for informasjonsflyt, samarbeid og felles oppgaveløsning i studentdemokratiet, og at dette hjelper å sette
studentdemokratiets oppgaver i perspektiv.
Mål 2
Ekstern profilering – Studentdemokratiet har et sterkt behov for å vise hva vi faktisk gjør. Dette vil vi prøve å få til ved å lage
klart og entydig informasjonsmateriell med layout, språk og innhold som kan appellere til studentmassen. Dette er materiell som vi ønsker å
sende ut til nye studentene sammen med ”velkomstpakken” fra NTNU. Vi tror dette kan øke kunnskapen og interessen om arbeidet i
studentdemokratiet og gi sekundæreffekter som høyere valgdeltakelse.
STi møte 05/03 den 03.04.03
Studenttingssak 20/03
Vedtak:
Valgkomité
” Det opprettes en valgkomité på tre personer fra forskjellig studiekulturer. Minst en bør ha sittet på heltid i
studentdemokratiet ved NTNU, og en bør være representant i Studenttinget NTNU. Begge kjønn skal være representert.
Valgkomiteens har ansvar for å skaffe kandidater til heltidsstillingene i Studenttinget NTNU og studentenes
representanter i Styret. Valgkomiteen er ikke innstillende. Oppgavene i valgkomiteen kan ikke kombineres med eget
kandidatur. Det vil bli utarbeidet en egen instruks for valgkomiteen.”
Studenttingssak 22/03
Valg til valgstyret
Kandidater til leder for valgstyret:
Torbjørn Houge (kandidaten presenterte seg selv)
Kandidater medlemmer:
Stian Alsos (kandidaten presenterte seg selv)
Nina Viten (kandidaten presenterte seg selv)
Vedtak:
” Valgstyret 2003 består av leder Torbjørn Houge og medlemmene Nina Viten og Stian Alsos.”
Studenttingssak 21/03
Kandidater
Kandidater til vara:
Vedtak:
Studenttingssak 25/03
Kandidater:
Valg til den sentrale klagenemnd
:Øyvind Strand (kandidaten presenterte seg selv)
Øystein Thorvaldsen.
”Øyvind Strand ble valgt inn som studentrepresentant til den sentrale klagenemnd, med Øystein
Thorvaldsen som vararepresentant”
Valg til det sentrale likestillingsutvalget
Kjersti Marie Stensrud (kandidaten presenterte seg selv)
Kandidater til vara: Sjur Eivind Usken.
Vedtak:
”Kjersti Marie Stensrud ble valgt inn som studentrepresentant til det sentrale likestillingsutvalg ved
akklamasjon, med Sjur Eivind Usken som vararepresentant”
Studenttingssak 26/03
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Kandidater:
ingen
Da det ikke var noen kandidater ble saken satt åpen til slutten av møtet.
Studenttingssak 24/03
Vedtak:
Høring: PhD-forskrift
” Studenttinget NTNU ble den 07.03.03 bedt om å komme med en høringsuttalelse vedrørende utkast til
ph.d.-forskrift.
Skrivemåten for graden ph.d. er fastsatt av departementet, at Universitets- og Høyskolerådet vil fremme et
forslag på ph.d. erstattes med PhD er noe Studenttinget NTNU stiller seg bak.
Da mange ph.d. kandidater senere vil arbeide på universitetet og drive forskning og undervisning ser
Studenttinget NTNU det naturlig at pedagogikk kurs også bør inngå i graden.
Vi har ingenting å utsette på forskriften. Vi er meget godt fornøyd med at man foreslår en endring i vilkår
for opptak (§ 5).”
Studenttingssak 23/03
Vedtak:
Midlertidig forskrift om utvidete sensurfrister
” Studenttinget NTNU er i brev, mottatt 19. februar 2003, bedt om å uttale seg om midlertidig forskrift om
utvidede sensurfrister. Høringsfristen er satt til 28. april. Studenttinget NTNU vedtok høringen på bakgrunn
av innspill fra studentutvalgene den 4. april.
I lov om Universiteter og Høgskoler § 50 punkt 4 står det: ”Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke
særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.” I kommentaren til denne paragrafen står det at
forskriften må være midlertidig og bør under ingen omstendigheter være lenger enn 5 år.
Styret vedtok midlertidig forskrift om sensurfrist ved NTNU den 25.03.99. Den opphører etter studieåret
2002/2003. Hvis man igjen vedtar en midlertidig forskrift, så vil man i praksis ikke kunne kalle denne
midlertidig.
Siden det ikke lenger er krav til ekstern sensor i de fleste emner, ser Studenttinget NTNU ingen grunn til at
den midlertidige forskriften skal forlenges.
Med tanke på at kvalitetsreformen også legger opp til andre vurderingsformer, og mindre ”store”
eksamener så vil dette også føre til mindre behov for å utvide sensurfristene..”
Studenttingssak 27/03
Møtedatoer høsten 2003
Vedtak: ”Forslag til møtedatoer:
Høstseminar:
29 – 31. august
Torsdag 04.09
Torsdag 25.09
Torsdag 16.10
Torsdag 30.10
Torsdag 20.11 (Valgmøte)
(Onsdag 26.11 – konstituerende møte)
Det vil i tillegg være interne gruppemøter som gruppene selv vil kontrollere møtetiden til. ”
Studenttingssak 28/03
Kandidater til fadderutvalget:
Bianca Nymo
Svanhild Lyngved
Ørjan Sakariassen
Bjørn Tyldum Fredriksen
Vedtak:
Fadderutvalget
”Medlemmene i fadderutvalget 2003 er som følger: Bianca Nymo
Svanhild Lyngved, Ørjan Sakariassen og Bjørn Tyldum Fredriksen. Arbeidsutvalget i Studenttinget NTNU
får fullmakt til å finne det siste medlemmet til fadderutvalget”
Studenttingssak 29/03
Vedtak
Læringsmiljøutvalg
” Saksbehandler mener at man skal opprettholde tidligere vedtak angående LMU, men vi bør legge
følgende til. Teknisk direktør og studiedirektør skal ha en fast plass i utvalget. LMU bør også ha en sekretær
med det organisatoriske ansvaret. Det skal fakultetsvis rapporteres til LMU årlig. Det sammen gjelder
studentdemokratiet, hvor Studenttinget leverer en årlig rapport for hele studentdemokratiet. Rådet for
studenter med funksjonshemming gjør da tilsvarende. LMU tar i bruk alle rapportene og leverer en samlet
rapport til styret en gang i året. LMU bør i tillegg ha mandat til å legge frem saker for Styret (kollegiet) som
LMU mener er viktige.”
___________________________________________________________________________
STi møte 06/03 den 07.05.03
Studenttingssak 36/03
Arbeidsinstruks for valgkomité
Vedtak:
Arbeidsinstruks for valgkomitè
•
Valgkomiteen skal sørge for at det er reelle valg til alle heltidsstillinger i Studenttinget og til studentrepresentantene i Styret.
•
Valgkomiteen skal søke blandt alle NTNUs studenter for å finne gode kandidater til stillingene.
•
Valgkomiteen har ansvar for at alle studiekulturer og begge kjønn er representert blant kandidatene.
•
Valgkomiteen skal presentere styrekandidatene på allmøter/informasjonsmøter.
•
Valgkomiteen skal oppfordre kandidater til å stille.
•
Valgkomiteen er ikke innstillende.
•
Valgkomiteen velger sin egen leder.
•
Valgkomiteen skal samarbeide med FTRer og SUer for å få oversikt over mulige kandidater.
Studenttingssak 31/03
Kandidater:
Vedtak:
Valg til valgkomitè
Ivar Munch Clausen
Ingrid Sand
Håvard Hamnaberg
”Ivar Munch Clausen, Ingrid Sand og Håvard Hamnaberg ble valgt inn i valgkomiteen ved akklamasjon.”
Studenttingssak 26/03
Kandidater:
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Anne Lise Aastad
Vedtak: ”Anne Lise Aastad ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon.”
Studenttingssak 30/03
Kandidater:
Vedtak:
Valg til Stiftelsen ISFiT
Harris Utne
Ingrid E. Mathisen
Svein Brembo
Åge Halvorsen
”Harris Utne ble valgt inn til Stiftelsen ISFiT”
Studenttingssak 32/03
Kandidater:
Vedtak:
Valg av representant til Innovasjonssenteret Gløshaugen
Jan Helge Maurtvedt
Hilde Hjemdal
Rune Resell
”Rune Resell ble valgt inn som representant til Innovasjonssenteret
Gløshaugen.”
Studenttingssak 37/03
Kandidater:
Vedtak:
Valg Landsstyre NSU
Christine Strømhylden
Erik Madssen
Eirik Paulsen
Elin Bakås
”Erik Madssen og Christine Strømhylden er valgt inn som LS representanter fra 1/7-03 til 30/06-04.”
Varakandidater til Christine:
Varakandidater til Erik:
Vedtak:
Elin Bakås 1.vara
Eirik Grønli Åm
2.vara
Sindre Balas
Svein Brembo
1.vara med 11 stemmer
2.vara med 9 stemmer
Valgt ved akklamasjon.
”Elin Bakås ble valgt som 1 vara til Christine Strømhylden, og Eirik Grønli Åm ble valgt som 2
vara til Christine Strømhylden. Sindre Balas ble valgt som 1 vara til Erik Madssen og Svein
Brembo ble valgt som 2 vara til Erik Madssen.”
Studenttingssak 40/03
Studentrepresentant i Styret
Vedtak: ”Saken utsettes og utredes videre.”
Studenttingssak 34/03
Idrettsbygg
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ønsker at NTNU prioriterer idrettsbygg på Gløshaugen i budsjettplanene
for 2004.”
Studenttingssak 33/03
Samarbeidsavtale mellom Studenttinget NTNU og Studentutvalgene ved NTNU
Vedtak:
Samarbeidsavtale mellom Studenttinget NTNU og studentutvalgene ved NTNU
1.
Innledning
Denne samarbeidsavtalen fastsetter rammene for samarbeidet mellom Studenttinget NTNU og de fem studentutvalgene ved NTNU, og
omfatter intensjoner for holdning til samarbeid, samt konkrete tiltak.
1.1
Hvorfor denne avtalen
Samarbeidet mellom studentdemokratiets to organer Studentutvalg og Studenttinget har tidvis vært preget av uklare ansvarsforhold. Denne
avtalen klargjør disse forhold
1.2
Begreper
-Studenttinget NTNU
Det øverste lovpålagte studentdemokratiske organ ved NTNU. Avgjørelser fattet her er endelige, og skal respekteres av alle
studentpolitiske organer omfattet av
avtaleverket.
-Studentutvalg…”
1.3
Rolleforståelse
Studenttinget er det øverste lovpålagte studentdemokratiske organet ved NTNU. Avgjørelser fattet av Studenttinget er endelige, og skal
respekteres av alle studentpolitiske organer omfattet av avtaleverket. Dette avhenger av at de relevante studentutvalgene har vært involvert i
det dynamiske samarbeidet.
Studentutvalgene ligger nærmere fagmiljøenes kunnskaper og egenart. Disse verdiene bør utnyttes på best mulig måte for å øke
studentenes gjennomslagskraft.
Studentutvalgene står fritt til å jobbe med egne saker så lenge de ikke bryter med de formelle linjene.
1.4
Forutsetninger
Dynamisk samarbeid forutsetter en stor grad av åpenhet, koordinering og tillit mellom Studenttinget og studentutvalgene.
•
Studenttinget må aksepteres som det overordnede studentpolitiske organet. Når vedtak er fattet i Studenttinget etter felles
behandling skal dette vedtaket respekteres av alle involverte parter.
•
Studentutvalgene skal ha en reell medvirkning i beslutningsprosessene i saker som angår dem.
•
Studenttingets forpliktelser ovenfor studentutvalgene må synliggjøres.
•
Det må etableres noen enkle mekanismer for å sikre at studentutvalgenes meninger kommer klart til uttrykk i Studenttingets
saksbehandling og møter.
1.5
Forventet virkning
Det overordnede målet med det dynamiske samarbeidet er å styrke studentdemokratiets gjennomslagskraft og innflytelse mot de
organene det jobber opp mot. Forslaget er ment å øke den samlede kunnskapen og forståelsen ved å utnytte de synergiene som ligger
uutnyttet i dagens system. Studentdemokratiet bør samle kreftene mot et felles mål heller enn indre splid.
2.
Tiltak
Ledermøtet
Studenttingets innkaller til et ukentlig ledermøte for Studenttingets og studentutvalgenes ledelse. Dette møtet er ment å være et
styringsverktøy for det dynamiske samarbeidet. Partene er likeverdige og møteledelsen går på rundgang. Dersom en av partene ønsker en
spesifikk sak behandlet skal den behandles i eget møte hvor de berørte parter møter. Disse møtene er også åpne for de andre studentutvalgene
dersom de ønsker å møte.
Møtene skal være koordinerende, løsningsorienterte og fremtidsrettede og danne grunnlag for den gjensidige respekt og tillit det
dynamiske samarbeidet er avhengige av. Partene av denne avtalen plikter å informere åpent om det pågående arbeidet. Det skal i dette møtet
bestemmes hvilke saker som skal behandles i fellesskap, med vedtak i Studenttinget som formål. Ved uenighet om ansvarsområder skal
ledermøtet bestemme de rette fora for saksbehandling.
Dersom et studentutvalg ønsker å ta formell kontakt med sentraladministrasjonen eller politisk ledelse ved NTNU i politiske
saker, skal ledermøtet informeres i forkant.
Det føres ikke offentlige referat fra ledermøtene.
2.2
Studenttinget
Vedtak fattet av Studenttinget etter et dynamisk samarbeid er endelige og respekteres av alle involverte parter.
•
•
•
•
•
•
•
2.3
Studentutvalgene
•
•
•
•
•
•
•
3.
Dersom ett eller flere studentutvalg har vesentlige kommentarer til en Studenttingsak, skal disse komme frem som eget punkt i
sakspapirene.
Høringer fra studentutvalgene skal legges ved saksdokumentene til Studenttingets møter.
Studenttinget velger representanter til NSUs fagråd, fortrinnsvis etter de respektive SUenes innstiling.
Studenttingets ledelse skal i ledermøtene redegjøre for sitt arbeid, i tråd med intensjonene i dynamisk samarbeid, og innhente
kompetanse fra Studentutvalgene i sin saksbehandling. Dersom ledermøtet finner det ønskelig bør Studenttinget ta med
saksbehandlere fra studentutvalgene.
Studenttinget skal koordinere det ukentlige møtet med Studiedirektøren og Studentutvalgenes ledelse, og forberede
studiedirektøren på saker fra Studentutvalgene.
I de saker studentutvalgene jobber opp mot sentraladministrasjon eller politisk ledelse, skal Studenttinget videresende
korrespondanse de mottar angående saken til de respektive studentutvalg.
Der Studenttingets ledelse arrangerer formøter for sine delegater til Norsk Studentunions landsting skal studentutvalgenes ledere
også delta.
Studentutvalgenes ledelse skal i ledermøtene redegjøre for hvordan de kan bidra til Studenttingets arbeid, med kunnskap og
saksbehandlere.
Studentutvalgene skal i ledermøtet redegjøre for arbeidet sitt. Der ledermøtet finner det ønskelig å løfte sakene opp et nivå,
behandler de dem sammen med Studenttinget.
Saker som behandles gjennom prinsippene for dynamisk samarbeid bør behandles i studentutvalgene underveis.
Studentutvalgene respekterer Studenttingets avgjørelser i de sakene som har vært behandlet i fellesskap.
Studentutvalgene er ansvarlige for å innstille representanter til NSUs fagråd.
Studentutvalgene for humaniora og samfunnsvitenskap, realfagutdanningen medisin og arkitekt skal som i dag levere
høringsuttalelser til de aktuelle fakultetene når de blir invitert til det.
Studentutvalget for sivilingeniørutdannelsen er de eneste som skal svare på høringer fra forvaltningsutvalget for
sivilingeniørutdannelsen (FUS.) Studenttinget legger ved et brev hvor man aksepterer SU-Siv.ings uttalelse.
Ikrafttredelse og revisjon
Avtalen trer i kraft umiddelbart.
Avtalen skal revideres dersom en av partene ønsker det.
Avtalen er vedtatt og godkjent i de respektive utvalgene.
__________________
Sted/Dato
__________________
Leder Studenttinget
____________________
Leder SU-siv.ing
__________________
Leder SU-Realfag
____________________
Leder SU-HSV
__________________
Leder MSU
____________________
Leder SU-AB
Studenttingssak 39/03
Handlingsplan for innovasjon og nyskaping
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at det er viktig å sette fokus på innovasjon og nyskaping, for å sikre kunnskap og
kompetanse som kan føre til økt verdiskaping i samfunnet. Studenttinget NTNU vil jobbe for å blant annet
gjennomføre:
-Utvikle holdninger og kultur for nyskaping, for eksempel ved hjelp av NTNUs informasjonsavdeling og ved
samarbeid med FTRene.
-Følge opp igangsettingen av Entrepenørskolen fra høsten 2003 med hensyn på Kvalitetsreformen.
-Informere og stimulere studentene, for eksempel ved hjelp av START NTNU.
-Nyskaping inn i breddeundervisningen. For eksempel burde ”Entreprenørskap og nyskaping” bli et av emnene en kan
velge mellom i ”Emne 2”.
-Legge forholdene til rette for studenter som ønsker å starte opp egen bedrift, for eksempel ved hjelp av TTO.
-Markedsføre Trondheim og NTNU som et nyskapningssentrum, politisk, lokalt og nasjonalt.
-støtte opp under en egen informasjonsportal for innovasjon rettet mot studenter.”
Studenttingssak 35/03
Hva skal STi uttale seg om?
Vedtak:
”Studenttinget NTNU er det øverst studentpolitiske organet ved NTNU, og skal dermed kun
uttale seg i velferdspolitiske, fagpolitiske og utdanningspolitiske saker.
Men Studenttinget skal oppfordre fagmiljøene til å aktivt uttale seg i media i saker som angår dem.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2003
STi møte 07/03 den 21.08.03
Studenttingssak 40/03
Styrestillingene
Vedtak:
”Det velges to studentrepresentanter til Styret ved NTNU. Valget gjennomføres ved urnevalg. Representantene velges for en periode på to år.
Stillingene kompenseres på samme måte som resten av medlemmene i Styret. Studentrepresentantene i Styret beholder sin kontorplass i rom
121, sentralbygg I. Styrestillingen, og den møtevirksomhet det innebærer, er oppgaven til studentrepresentantene i Styret.
Dette innføres som en prøveordning over to valgperioder.
Studenttinget forventer videre at
-
Studentrepresentantene i Styret har fast kontortid.
-
Studentrepresentantene i Styret møter på de AU-møtene hvor det tas opp saker relatert til Styrets arbeid. Samtidig vil det være
-
Studentrepresentantene møter som observatører ved studenttinget sine møter, og refererer saker fra Styret.
naturlig at styrerepresentantene er tilgjengelige for både STi og Studentutvalg ved behandling av relevante saker.
-
Studentrepresentantene i Styret deltar på Studenttingets oppstartseminar.
-
Studentrepresentantene i Styret har ansvar for opplæring/oppfølging av Fakultetstillitsrepresentantene.
Forutsetning for iverksettelse av vedtaket skal være at det foreligger en skriftlig avtale om overføring av ressursene til
studentdemokratiet”
STi møte 08/03 den 25.09.03
Studenttingssak 41/03
Valg av representanter til Rådet for Studenter med Funksjonshemming
Vedtak: ”Vegard Djuvsland og Karin Brøske ble valgt inn i RFSF ved akklamasjon”
Vedtak: ”Svein Brembo ble valgt inn som vara i RFSF ved akklamasjon.”
Studenttingssak 42/03
Vedtak:
Valg til FAROS
”Kjersti Marie Stensrud og Åge Halvorsen ble valgt inn i FAROS ved akklamasjon.”
Studenttingssak 43/03
Valg til oppfølging av strategi for økt nyskaping
Vedtak: ”Fredrik H. Wiesløff ble valgt inn til vervet ved akklamasjon.”
Studenttingssak 46/03
Vedtak:
Vedtak:
Studenttingssak 44/03
Vedtak:
Valg til Læringsmiljøutvalget
”Marthe Strickert, Eirik Åm og Ingrid Mathisen ble valgt inn til Læringsmiljøutvalget”
”Guro Sandnes ble valgt inn som vara i LMU ved akklamasjon”
Evalueringsmetoder
”Studenttinget NTNU mener bruk av midtsemestereksamen ikke alene tilfredsstiller
Kvalitetsreformens krav til kontinuerlig evaluering av studentene. STi mener at ressurser bør
settes inn for å stimulere faglærere til å ta i bruk andre evalueringsmetoder som for eksempel
øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, rapporter, semesteroppgaver og/eller problem-basert-læring i
evaluering av studentene.
Alle dager med obligatorisk oppmøte oppgis i studiehåndboka.
STi presiserer nødvendigheten for at alle former for evaluering kvalitetssikres”
STi møte 09/03 den 15.10.03
Studenttingssak 48/03
Ryssdalutvalget (gruppearbeid)
Det ble utført et gruppearbeid angående Ryssdal. Det refereres fra dette arbeidet senere.
STi møt 10/03 den 06.11.03
Studenttingssak 49/03
Møtedatoer våren 2004
Vårens møtedatoer blir som følger:
Seminar 30. januar til 1. februar
Torsdag 12.02
Torsdag 04.03
Mandag 22.03
Torsdag 22.04
Torsdag 13.05
Det vil i tillegg være interne gruppemøter som gruppene selv vil kontrollere møtetiden til.
Studenttingssak 50/03
Stillingsinstrukser
Instruksene tatt til etterretning.
Studenttingssak 48/03
Ryssdalutvalget
Helheten med endringer:
Enstemmig vedtatt
Høring – NOU ”Ny lov om universiteter og høyskoler”
Studenttinget er i brev 27.10.03 bedt om å komme med merknader til innstillingen til ny lov om Universiteter og Høgskoler. Høringsfristen
er satt til 19. desember.
Studenttinget NTNU (STi) sin høringsuttalelse er bygd opp etter departementets ønske om mal.
Del I: Generelle kommentarer
Studenttinget NTNU støtter mindretallet i de fleste paragrafene. En av grunnene er at Studenttinget mener flertallet går alt for langt når det
gjelder fristillingen av offentlig høyere utdanning. STi er ikke enig i at offentlige universitet og høgskoler skal organiseres som stiftelser. Det
må også presiseres at den stiftelsesmodellen som flertallet har valgt, ikke er en rendyrket modell, men en innviklet blanding av flere modeller
som Studenttinget ikke finner god.
STi mener at ingen grupperinger i styret skal ha flertall alene, og ser på det som et paradoks at et eksternt styreflertall skal greie å ”dra lasset”
i samme retning uten instruks fra departement, når man argumenterer med at et vitenskapelig flertall ikke greier det. Flertallets forslag om et
selvsupplerende eksternt styreflertall stiller saksbehandler seg sterkt kritisk til.
Med tanke på at eksterne representanter ble innført i styret for å komme med nye tanker og innspill som ikke var så utbredt i akademia, er det
dermed en merkelig ordning at man nå ønsker at institusjonen selv skal få velge eksterne styremedlemmer.
Mindretallets forslag er i så måte bedre, men de holder for mye på det som er dagens ordning. Studenttinget NTNU er derfor meget glad for
at muligheten til å velge mellom en ansatt og en valgt rektor legges til institusjonene selv. En annen grunn til at Studenttinget støtter
mindretallet er at flertallets prosess er irreversibel, og vi ser heller en løsning der man tar utgangspunkt i mindretallets forslag og endrer det
som er ønskelig ifra sektoren.
STi er delvis enig med flertallets argumentasjon om at Universitet og høgskolene trenger større frihet og handlingsrom for å ta blant annet
strategiske valg de ikke kan ta i dag, men mener at en overgang som flertallet foreslår går alt for langt.
STi vil også presisere at det fortsatt skal være et skille mellom offentlig og private institusjoner, med tanke på at private fortsatt skal være et
supplement til offentlig utdanning. Høyere utdanning er et offentlig anliggende.
Flertallet argumenterer for at deres modell vil føre til at institusjonene jobber hardere for å skaffe ekstern inntjening, men fortsatt skal ha
statlige overforinger. Problemet her blir at staten fortsatt har det overordnede ansvar, og vil selvfølgelig ikke la en institusjon som ikke
skaffer tilstrekkelig med ekstern inntjening gå konkurs. Altså intensivordningen med ekstern finansiering kommer ikke til sin rett.
Studenttinget NTNU stiller seg kritisk til å bruke studentvelferd som et konkurransemoment mellom institusjonene. Fokus må være på
studentenes behov, og ikke på utdanningsinstitusjonenes ønsker. STi ønsker derfor at tilknytting til en studentsamskipnad blir obligatorisk for
alle utdanningsinstitusjoner som får støtte av det offentlige. Alternativt må det stilles krav om et tilbud minst på nivå med det samskipnadene
tilbyr.
Del II Kommentarer til de enkelte lovbestemmelser
Det er kun kommentert på de paragrafer der Studenttinget NTNU har noen tilføyelser eller strykninger. Der flertallet og mindretallet har hver
sine paragrafer har Studenttinget NTNU konsekvent gått for mindretallets forslag.
§ 2-8
”Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det
nødvendig å bruke mer tid.” Studenttinget NTNU mener ”hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid” bør strykes.
§2-10
”Vitnemål og utskrift kan utstedes på norsk, latin eller annet språk.” Studenttinget NTNU mener ”latin” bør strykes, da dette går under
definisjonen som annet språk.
§ 3-1
Første setning i § 3-1 omformes til: ”Ved høyere utdanningsinstitusjoner skal det opprettes et studentorgan for å ivareta studentenes
interesser og fremme studentenes synspunkt overfor institusjonenes styre.”
Siste setning i §3-1 forandres til ”studentorganene skal høres i alle saker hvor de ønsker det.”
I merknaden til paragrafen foreslåes det at ”institusjonen ikke skal ha plikt til å finansiere egne studentorgan ved samtlige avdelinger og
grunnenheter”. Dette foreslås strøket.
Det står også skrevet i merknaden: ”Dette vil innebære at institusjonene vil være forpliktet til å opprettholde et nivå tilsvarende det som er i
dag” Dette foreslås forandret til ”Høyest aktuelle nasjonale studentorgan skal høres på hva som er tilfredstillende for den enkelte institusjon.”
Ellers viser Studenttinget NTNU til Lov om Universiteter og Høgskoler 01.05.1995: Kommentarer til §27, punkt 4.
”Det følger av de alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling at studentorganene skal høres før det treffes vedtak i saker som angår
studenters studie- og arbeidsvilkår, jf. Forvaltningsloven § 17 første ledd som gitt uttrykk for et generelt prinsipp som gjelder for alle typer
avgjørelser. Nå blir dette sagt uttrykkelig i Universitets og høyskoleloven. Det innebærer at saker som berører viktige studentinteresser, må
sendes ut på høring til studentorganene så lang tid i forveien at disse har mulighet til å behandle og uttale seg om disse. Hvis så ikke har
skjedd, og saken ikke er enkel og ukontroversiell, vil styremedlemmene kunne kreve saken utsatt til studentene har fått uttalt seg, subsidiert
at saken legges frem for styret på nytt når slik uttalelse foreligger.”
Dette mener Studenttinget NTNU fortsatt bør være gjeldene i ny lov om Universiteter og Høgskoler.
§ 3-3
Her bør ”så langt det er mulig og rimelig” strykes begge steder dette er nevnt.
§3-5
Paragrafens tekst: ”skal studentene alltid ha rett til å møte med to representanter hvorav minst en skal møte med stemmerett.” Bør etter
Studenttinget NTNU sin mening forandres til: ”Det skal være minst 20 % representasjon av studenter i institusjonens organer med 8 eller
flere medlemmer. I utvalg med 7 eller mindre, skal det være minst en student, og det øverste studentorgan skal høres angående møtende vara
med tale og forslagsrett. ” I tillegg ser Studenttinget NTNU det som hensiktsmessig at det øverste studentorganet skal ha mulighet til å si fra
seg plasser i utvalg som etter deres skjønn ikke omhandler studenter.
§4-1
Når det gjelder studentenes representasjon i klagenemnda, vises det til Studenttinget NTNU sin påpekning i § 3-5.
§4-3
Her vil Studenttinget NTNU påpeke at gjennom hele paragrafen bør ”karakterfesting” erstattes med ”vurderingen” og ”karakteren” erstattes
med ”vurderingsuttrykket”.
§6-3
STi mener at det må nedfelles i lov at prøveforelesning og intervju skal gjennomføres som en del av ansettelsesprosessen til stillinger med
undervisningsplikt. Dette er viktig for å sikre at forelesere har en god pedagogisk kompetanse, og er i stand til å gjennomføre en av
primæroppgavene i jobben.
§7-1
Studenttinget NTNU mener at all offentlig utdanning skal være gratis, dette bør taes inn i lovs form og uttrykkes klarere enn både flertallsog mindretallsinnstillingen. Studenttinget NTNU foreslår at departementet utarbeider en forskrift som utdyper og forsterker dette.
§9-1 (mindretallet)
Studenttinget NTNU støtter mindretallet, men med endring i at institusjonenes høyeste studentorgan avgjør valgperioden for
studentrepresentantene i styret.
Det må åpnes i lovs form for at studentene, ved det høyeste studentorganet, selv kan avgjøre sin egen valgperiode. Dette fordi ved enkelte
læresteder har man i dag studentrepresentanter som sitter i to år, en ordning som ble innført for å sikre kontinuitet.
STi møte 11/03 den 20.11.03
Studenttingssak 51/03
Valg til ulike råd, verv og utvalg som STi innstiller til
•
Styret for Universitetsbiblioteket:
Vedtak:
”Eirik Grønli Åm ble valgt inn i Styret for Universitetsbiblioteket ved akklamasjon”
Vedtak:
•
”Åshild Ø. Odeen ble valgt inn som vara i Styret for Universitetsbiblioteket ved akklamasjon”
Arbeidsmiljøutvalget
Vedtak:
”Hilde Hjemdal ble valgt inn i Arbeidsmiljøutvalg ved akklamasjon”
Vedtak:
•
”Morten Svendsen ble valgt inn som vararepresentant i Arbeidsmiljøutvalget ved akklamasjon”
Vitenskapsteoretisk Forum
Vedtak: ”Bjørn Utgård ble valgt inn i Vitenskapsteoretisk Forum ved akklamasjon”
Vedtak:
•
”Ola Edvin Vie ble valgt inn som vararepresentant til Vitenskapsteoretisk Forum ved akklamasjon.”
Forskning- og undervisningsfondet
Vedtak: ”Bjørn Utgård ble valgt inn i Forskning- og undervisningsfondet ved akklamasjon”
•
Den Sentrale Klagenemnd
Vedtak:
”Morten Svendsen ble valgt inn i Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon”
Vedtak:
•
”Sverre Midthjell ble valgt inn som vararepresentant til Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon”
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa:
Vedtak:
•
”Eirik Paulsen og Vegard Austmo ble valgt inn i Redaksjonsrådet for Universitetsavisa ved akklamasjon”
Det Sentrale Likestillingsutvalg
Vedtak:
”Morten Svendsen ble valgt inn i Det Sentrale Likestillingsutvalg ved akklamasjon”
Vedtak:
”Maria Serafia Fjellstad ble valgt inn som vararepresentant til Det Sentrale Likestillingsutvalg ved
akklamasjon”
•
Museumsstyret
Da det ikke var noen kandidater fikk AU fullmakt mot 1 stemme til å oppnevne representanter til Museumsstyret
Studenttingssak 52/03
Valg til Fadderutvalget 2004
Vedtak:
”Håvard Hamnaberg ble valgt som leder av Fadderutvalget 2004”
Vedtak:
”Einar Solstad ble valgt som nestleder til Fadderutvalget 2004”
Vedtak:
”Stefan H. Uten og Per Øyvind Hansen ble valgt inn til Fadderutvalget ved akklamasjon. AU fikk fullmakt
til å velge inn de 3 siste medlemmene av Fadderutvalget 2004”
Studenttingssak 55/03
Endring av valgregelement
Vedtak:
§11 Suppleringsvalg
Suppleringsvalg til STi avholdes kun ved mangel på vararepresentanter. Disse velges på allmøter ved hver enkelt valgkrets. Varamedlemmer
valgt på allmøter får varaplass etter de som er valgt ved ordinært valg. Dersom representanter i STi får fritak, rykker den vararepresentant
som står øverst på varaliste for den gjeldene valgkrets opp som fast representant.
Vedtak:
”Suppleringsvalgreglement for Studenttinget NTNU” strykes.”
Studenttingssak 53/03
Vedtak:
Valg til Velferdstinget
”Martin Gustavsen, Sverre Midthjell og Vegard Austmo ble valgt inn i Velferdstinget for 2 år ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”Mari Husand, Jan Trygve Borlaug, Erling Wegger Linde, Camilla Pettersen, Svein Brembo, Marit
Brockmann, Marius Blanke og Line Mari Bjørgen ble valgt inn i Velferdstinget ved akklamasjon”
Vedtak:
Vara VT 2004
1. Marthe Strickert
2. Maria Serafia Fjellstad
3. Eirik Paulsen
4. Åge Halvorsen
5. Eirik Grønli Åm
6. Carl Fredrik Tjeransen
7. Karina Standahl Olsen
8. Hilde Hjemdal
9. Sindre Balas
10. Morten Svendsen
11. Anne Kirstine Eskeland
Studenttingssak 54/03
Vedtak:
Vennskapsuniversitet
”Studenttinget skal, i samarbeid med SAIH, jobbe for at det blir opprettet et vennskapsuniversitet.
Vennskapsuniversitetet bør ha en faglig profil som ligner NTNUs
___________________________________________________________________________
Intern arbeidsform/deling – Evaluering 2012 (Anja/Jon Mikkel)– Ansvarsområder,
samarbeid/kontakt. Hvordan fungerte det i 2012? ++
• Intern arbeidsform/deling 2013 (Simon)
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2004
STi møte 08/04 den 02.09.04
Studenttingssak 31/04
Ivaretakelse av studentenes anonymitet
Vedtak:
”Studenttinget krever at studentenes anonymitet ved vurderinger blir ivaretatt.
Ved bortfall av ordningen med ekstern sensor er anonymiteten studentenes viktigste vern mot at utenomfagelige kriterier skal
spille inn ved fastsettelse av karakter eller om besvarelsen er bestått. Dette er viktig for å bevare en fri dialog mellom
studentene og foreleseren. Særlig viktig er det for studenter som sitter i referansegrupper og har tillitsverv å beholde
anonymiteten for at det ikke skal oppstå tvil om at faglæreren klarer å skille mellom studentens faglige prestasjoner og
uttalelser i forbindelse med tillitsvervet.
Generelt mener Studenttinget at alle delvurderinger som er karaktergivende skal ivareta studentenes anonymitet, for eksempel
ved bruk av studentnummer. En kombinasjon av både navn og studentnummer må ikke forekomme på vurderingen.
Hvis elektroniske lærestøttesystemer skal kunne benyttes ved innleveringer av arbeider som skal gi karakter må systemet
garantere at studentenes anonymitet ivaretas.
Ved delvurderinger hvor det ikke er praktisk mulig å levere en anonym besvarelse, må karakteren fastsettes ved at det
benyttes minst to sensorer ved karakterfastsettelsen, hvorav den ene ikke er faglærer. I praksis vil dette kunne gjennomføres
ved å samle vurderingene i en mappe, hvor studentene får tilbakemelding på hver innlevering, men først får en endelig
karakter og sensur på slutten av semesteret.”
Studenttingssak 35/04
Valg av representant til LUCAS-styret
Vedtak:
”Åshild Odeen ble valgt inn som representant til LUCAS-styret ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Maria Serafia Fjellstad ble valgt inn som vararepresentant til LUCAS-styret ved
akklamasjon”
Studenttingssak 36/04
Høring om studieveiledning ved NTNU
Vedtak:
Punkter som innstilles innbakes i en helhetlig høringstekst:
•
”Det er riktig at veiledningstilbudet ved NTNU er bredt, men studentene nyter ikke i tilstrekkelig grad godt av
dette.
•
Veiledningssystemet er for lite samordnet – noe som må bøtes på ved kompetanseheving hos veiledere, spesielt i
forhold til et overblikk på det systemet de er en del av.
•
Forbedret helhetlig veiledning av studenter skal være et samarbeid innad ved NTNU – dette krever at veilederne i
større grad har oversikt og kompetanse på videre henvisning
•
Viktigst for studenter er at rettssikkerheten må ivaretas - ingen skal både være saksbehandler og veileder til samme
student.
•
Dispensasjonssaker bør behandles sentralt
•
Ansvaret for veiledning ved NTNU bør sentraliseres i større grad, og Studentservice må i så måte få et mer
framtredende ansvar. (Et eksempel på et område der praksis varierer svært er behandling av dispensasjonsaker.)
Dette sikrer studenten i større grad helhetlig veiledning omkring sin studiesituasjon
•
Karriereveiledningen er for lite synlig, og bør bli mer samfunnsrettet.
•
God og effektiv veiledning av studenter er lønnsomt for NTNU, og tilbudet bør i større grad bli studentenes tilbud
og ikke en buffer for institusjonen. Her bør en økt fokus på serviceinnstilling komme inn. Studentene er
studieveilederens kunder, og disse må føle at de får en grundig og rettferdig saksbehandling.
•
Veiledning i forhold til utenlandsopphold må forbedres betydelig gjennom å bedre samarbeidet mellom
Internasjonal Seksjon og fakultetene og instituttene dersom NTNU skal være sitt ansvar for internasjonalisering
bevisst.
•
Studieplaner kreves – veiledning i forhold til å sette opp dette bør tilbys
•
Plassering av ansvar på internasjonale studier.
Fakultetet har liten eller ingen kompetanse om studiene, men vedtar i forhold til innstilling fra institutt. Også sprike
mellom behandler og ”vedtaker”. Internasjonal seksjon kjenner skoler, men kan ikke kjenne alle studier. Bør finnes
en veileder som vet hvilke papirer som trengs, og hvordan de behandles, men som også kjenner studiet”
Studenttingssak 34/04
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Vedtak: ”Ingjerd Lindeland og Brit Logstein ble valgt inn i Velferdstinget”
Studenttingssak 37/04
Helheten med endringer:
Egenbetaling kopi- og papirpenger
”Studenttinget ønsker å beholde dagens holdning hvor fri kopiering og printing er en servicetjeneste til studentene fra
universitetet, og bidrar til et godt og effektivt læringsmiljø. Det kan også fungere som et konkurransefortrinn for NTNU i
kampen om de nye studentene.
Studenttinget ser problemet med ressurssløsing, spesielt ved utskrift på datasaler. Likevel mener Studenttinget at innføring av
papirpenger ikke vil løse dette problemet.
Hvis en ordning med egenbetaling allikevel innføres må motivasjonen bak dette være å begrense unødvendig papirforbruk.
Studenttinget går inn for en modell med en stor og gratis printerkvote. Størrelsen på kvoten må differensieres etter behov.
Denne kvoten må kunne søkes utvidet gratis hvis den enkelte student kan dokumentere at behovet for utskrifter i
studiesammenheng er større. Kvoten kan utvides ved dokumentert behov En slik ordning vil både redusere forbruket, og
dekke inn noe av universitetets kostnader ved overforbruk. Uansett vedtak bør vedlikehold og oppfølging av printere
forbedres, for på denne måten å redusere antall feil og mislykkede utskrifter. En begrensning av printerkøer bør også
vurderes for å unngå ”evige” køer der studenten har forlatt salen før utskriften er ferdig
En må ha muligheten til å følge undervisningen, ha full tilgang på materiale som ligger digitalt tilgjengelig, samt kunne gå
opp til eksamen, uten å betale. Studenttinget menet at enhver flat avgift som pålegges studentene er en studieavgift, og derfor
uakseptabel.
Det må utvikles et system for sikker elektronisk levering av øvinger, oppgaver og hjemmeeksamener, som et fullgodt
alternativ til levering på papir i alle emner.
Studentforeninger, studentaviser og studentpolitiske organisasjoner må unntas fra en eventuell egenbetalingsordning basert
på forbruk.
Studenttinget oppfordrer universitet til å være kritiske til dagens kopinoravtale og påpasselige ved reforhandling av avtalen.
NTNU bør forbedre sine rutiner for bruk av kopieringsutskrift. Studenttinget ber NTNU legge frem forslag om hvordan man
kan redusere forbruket av papir, uten at det går utover faglig aktivitet og studentenes økonomi”
Votering over helheten med endringer: 11 stemmer mot, 1 avholdende og 8 stemmer mot
Forslaget falt
Votering over AU sin innstilling:
13 stemmer for, 1 avholdende og 6 stemmer mot
Vedtak:
”Studenttinget ønsker å beholde dagens holdning hvor fri kopiering og printing er en servicetjeneste til studentene fra
universitetet, og bidrar til et godt og effektivt læringsmiljø. Det kan også fungere som et konkurransefortrinn for NTNU i
kampen om de nye studentene.
Hvis en ordning med egenbetaling allikevel innføres må motivasjonen bak dette være å begrense unødvendig papirforbruk.
Studenttinget går inn for en modell med en stor og gratis printerkvote. Størrelsen på kvoten må differensieres etter behov på
master og bachelor nivå. Denne kvoten må kunne søkes utvidet gratis hvis den enkelte student kan dokumentere at behovet
for utskrifter i studiesammenheng er større. For forbruk utover dette bør kvoten kunne utvides ved betaling.
En slik ordning vil både redusere forbruket, og dekke inn noe av universitetets kostnader ved overforbruk.
Da eventuell egenbetaling for forbruk av papir ikke er en studieavgift, må en ha muligheten til å følge undervisningen, ha full
tilgang på materiale som ligger digitalt tilgjengelig, samt kunne gå opp til eksamen, uten å betale.
Det må utvikles et system for sikker elektronisk levering av øvinger, oppgaver og hjemmeeksamener, som et fullgodt
alternativ til levering på papir i alle emner.
Studentforeninger, studentaviser og studentpolitiske organisasjoner må unntas fra en eventuell egenbetalingsordning basert
på forbruk.
Studenttinget oppfordrer universitet til å være kritiske til dagens kopinoravtale og påpasselige ved reforhandling av avtalen.”
STi møte 09/04 den 30.09.04
Studenttingssak 38/04
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Vedtak: ”Axel Hammer ble supplert inn i Velferdstinget ved akklamasjon”
Studenttingssak 39/04
Opptak til doktorgradsutdanning før avsluttet
masterutdanning - høring
Vedtak:
”Studenttinget NTNU er positive til organisering av Forskerskoler (3+1+4) som et supplement til hovedmodellen (3+2+3).
Det er imidlertid noen momenter vi vil be Studieavdelinga se nærmere på. Vi vil be NTNU sikre klaret klare avtaler med
Lånekassen for studentene ved Forskerskolen. I tillegg vil vi be NTNU klargjøre hvorvidt disse studentene har studentstatus
eller ansattstatus gjennom Forskerskolen.”
Studenttingssak 43/04
Fusk og uredelighet
Vedtak:
”Studenttinget ønsker en debatt som involverer flest mulig om hva det vil si å være universitetsstudent i dag, og hvilke
kunnskaper en høyere utdannelse skal gi i tillegg til faget.
Studenttinget mener at undervisningen bør være slik at studenter med vitnemål fra NTNU ikke bare går ut med papirer på et
godt faglig nivå men også med holdninger som sikker et en holder en god etisk standard.
Studenttinget ønsker å sette fokus på de økte problemene med fusk på innleveringsoppgaver ved universitet, og går inn for at
universitetet setter i gang en del konkrete informasjons og kontrolltiltak. Studenttinget ønsker også å løfte diskusjonen om
fusk opp på et prinsipielt nivå.
1) Kontrolltiltak:
Studenttinget ønsker et system med elektronisk kontroll av innleverte oppgaver for å avsløre fusk. Systemet må imidlertid
ikke brukes ukritisk av faglærerne og hvert tilfelle av mulig fusk som oppdages må vurderes enkeltvis av faglærer. Det er
viktig at prosessen kan skille mellom dårlige akademiske prestasjoner og fusk. Studentene må informeres om at oppgavene
blir kontrollert elektronisk.
2) Studentenes ansvar
Studenttinget mener at studentene har et ansvar for å selv gjøre det de kan for å opptre i henhold til universitetets normer og
sette seg inn i de reglene som gjelder. Det er viktig at hver enkelt student blir bevisst på at en har en vesensforskjellig
situasjon som student ved et universitet enn som elev.
3) Universitetets ansvar
Studenttinget NTNU mener NTNU har et ansvar for å gi studentene opplæring i riktig kildebruk. Studentene må informeres
om alvorligheten av det å fuske og om konsekvensene hvis en blir tatt. Dette bør integreres i ett av de obligatoriske emnene
man møter i
1.semester, og fokus på kildebruk bør følge studenten gjennom hele studiet
4) Studenttinget foreslår at NTNU utarbeider et sett med akademiske retningslinjer, som alle studenter mottar, og som for
eksempel leses opp som en del av immatrikuleringsseremonien.”
Studenttingssak 40/04
NSU – LT 2005 i Trondheim
Vedtak:
”Studenttinget setter av 100 000,- til Landsting NSU 2005 i Trondheim, og NSU ønskes velkommen til
Trondheim”
Studenttingssak 42/04
Forsikring
Vedtak:
”Fordi studentenes svake rettigheter ved yrkesskader er et nasjonalt problem, tar Studenttinget initiativ
ovenfor NSU med ønske at det utredes en nasjonal studentforsikring gjerne i samarbeide med StL”
Studenttingssak 41/04
Saken var utsatt
Reglementsendring
STi møte 10/04 den 14.10.04
Studenttingssak 41/04
Reglementsendring
Vedtak: Paragrafene blir slik den er i dag:
Ӥ6.2 Fordeling av tillitsverv.
Til samtlige tillitsverv som Studenttinget NTNU velger eller innstiller, skal det være en 40 - 60 % kjønnsmessig fordeling
dersom det er mulig.
§3.5
Ved tilfeller av stemmelikhet i STi vedtas det forslaget som ligger til grunn.
Ved stemmelikhet i personvalg foretas først omvalg før loddtrekning gjennomføres.”
Studenttingssak 46/04
Diverse vedtak i forbindelse med STi-sak 41/04
Vedtak: ”Studenttinget skal utarbeide en likestillingspolitisk plattform”
Studenttingssak 44/04
Vedtak:
Studiemiljøpolitisk plattform
”Politisk plattform for studiemiljø
Innledning
Studenttingets politiske plattform for studiemiljø omfatter både det fysiske og psykososiale studiemiljøet.
For studenter er studiemiljøet sentralt, både når det gjelder trivsel, mestring av studiet og kvaliteten på utdanningen
For universitetet er studentenes læringsmiljø en viktig del av institusjonens kvalitetssikring av utdanningen.
Studenttingets målsetting er å sikre et læringsmiljø som gir studentene full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,
og med en verneteknisk, hygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og
sosiale utvikling i samfunnet
Arbeidsstasjoner for studenter
Lesesaler
•
Det er viktig at alle studenter ved NTNU har en lesesalsplass å gå til. Antallet lesesalsplasser må derfor stå i forhold
til behovet blant studentene
•
Alle studenter ved høyere grads studier må få tilbud om en fast lesesalsplass.
•
I hektiske perioder, som f.eks. før eksamen, er det ønskelig at det settes i stand flere midlertidige lese- og
arbeidsplasser. Tomme forelesningssaler og ubrukte seminarrom er eksempler på steder hvor slike midlertidige
plasser kan innredes.
•
Det er en forutsetning at alle lese- og arbeidsplasser har god ventilasjon og at de er utformet slik at det er minimal
risiko for belastningsskader.
•
Det er viktig at både stol og bord kan reguleres for den enkelte student, at hver lesesalsplass har eget lys og at
lesesalen utelukker støy utenfra
•
Studenttinget ønsker at flere store lesesaler blir seksjonert og gjort om til mindre enheter, slik at mer fleksibel bruk
er mulig.
•
Enkelte lesesaler bør tilrettelegges spesielt for bruk av bærbar PC. Disse bør også utformes med fast internettilgang,
ikke bare trådløst nett.
•
Alle lesesaler og grupperom må utstyres med kortlåser, slik at kun de som skal ha tilgang får tilgang.
Grupperom
Studenter arbeider ikke alltid alene. En konsekvens av kvalitetsreformen er at mye læring skjer gjennom grupperarbeid.
Stadig flere oppgaver skal løses i fellesskap med andre studenter. Det er viktig at NTNU legger forholdene til rette for gode
samarbeidsgrupper.
•
Lese- og datasaler er ikke egnet til diskusjoner og en åpen samtale. Behovet for ro og stillhet hos andre studenter
skal selvsagt respekteres.
•
Flere gruppe- og kollokvierom må etableres og disse må være knyttet til et datanettverk eller ha dekning i det
trådløse nettverket.
Datasaler og pc avtaler
Etter kvalitetsreformen har det blitt stilt større krav til studentene når det gjelder mengden skriftlig arbeid. Dette viser seg og
i behovet for gode datasaler.
•
Godt oppdaterte datamaskiner må være tilgjengelige for flere studenter. Samtidig må datamaskinene ha den
programvaren som behøves. Ved valg av programvare er det sentralt at studentenes behov blir tatt hensyn til, og at
studenters meninger veier tungt.
•
I arbeidstiden bør all form for dataundervisning som ikke er fagrelatert være på et minimum. Datasalene skal da
først og fremst være arbeidsrom for studenter.
•
Presset på datasalene, krav fra enkelte fakultet og ønsket om å arbeide i ro fører ofte til at studenter selv kjøper
datamaskin. PC avtaler som er økonomisk gunstige for en heltidsstudent er derfor noe som det vil være behov for,
og i fremtiden.
•
Det trådløse nettverket er godt bygget ut på NTNU. Men det er ønskelig at det blir mulig å arbeide med bærbare
datamaskiner de aller fleste steder på campus. Derfor må det trådløse nettverket utbygges, forbedres og
vedlikeholdes.
Inneklima
Studentene oppholder seg mye på arbeidsstasjonene. Et godt inneklima kan derfor ha mye å si for den enkelte students
allmenntilstand, og mestring av studiet.
•
Alle rom som brukes ved NTNU må være tilpasset slik at læringsmiljøparagrafen § 44 i universitets og
høyskoleloven overholdes.
3
•
Ventilasjonsforholdene skal være tilpasset et varierende antall personer.
•
Temperaturen i rom studenter oppholder seg i skal ikke ha en temperatur som gjør det ugunstig å arbeide i lange
perioder.
•
I undervisningsrom der det er påvist skader som går direkte på inneklima, må det finnes midlertidige løsninger til
det er gjort noe med forholdene.
•
Det er viktig å påpeke at midlertidige løsninger ikke må bli permanente, og at kritikkverdige forhold må forbedres
umiddelbart.
3
For inneklima gjelder dette punkt 2 a-f
Et universitet for alle.
Lik rett til utdanning er et begrep som står sentralt i norskutdanningspolitikk. For at dette skal bli noe mer enn et rent
honnørord må NTNU være bevisst på å legge forholdene til rette for alle studenter.
•
Prinsippet bør være at alle som tilfredstiller kravene til opptak ved NTNU skal ha mulighet til å følge undervisningen.
Forelesere har et spesielt ansvar her og må tilrettelegge sin undervisning slik at studentene kan følge dem. En student
som trenger tilrettelegging må ikke føle at han eller hun er en byrde for foreleseren eller NTNU.
•
NTNU må iverksette programmer som gjør foreleser bevisst på hvordan de best kan tilrettelegge sin undervisning
for studenter med og uten tilretteleggingsbehov, f.eks etter modell av ”Teachability-programmet".
•
Læringsverktøyene, som f.eks. It's learning, må også utvikles slik at det er tilpasset studenter med nedsatt
funksjonsevne.
•
Datasaler, seminarrom og auditorier må tilrettelegges slik at det er mulig for alle studenter å benytte seg av dem.
Det betyr at de må ha universell utforming og være mest mulig tilpasset studenter med nedsatt funksjonsevne,
•
Rullestolbrukere skal ha mulighet til å ta seg fram og teleslynge bør være installert i alle undervisningsrom - uten
unntak. Det må også være mulig å gjøre bruk av tolketjeneste i undervisningsrommene.
•
Tilgjengelighet til datasaler, seminarrom og auditorier er ikke bare et spørsmål om fysiske hindringer. Mange
allergikere opplever et plagsomt inneklima. Røykfrie innganger er like viktige som friske arbeidsrom. Det bør ikke
være slik at studenter må forventes å oppholde seg i rom hvor plagene forverres.
NTNU må være bevisst sitt ansvar og sette midler til disposisjon for å utbedre feil og mangler slik at alle kan få mest mulig ut
av sin studietid.
Det psykososiale læringsmiljøet
Det psykososiale læringsmiljøet kan ha mye si for læringsmiljøet.
•
NTNU skal være et inkluderende universitet.
•
•
NTNU bør erklæres rasismefrisone
Dersom en student får problemer som går direkte på det psykiske skal forholdene legges til rette for at studiet
likevel kan gjennomføres for den enkelte. Studenter med slike problemer må heller ikke straffes økonomisk, eller
miste studieretten pga. for lav progresjon.
•
Både studenter og vitenskapelige ansatte har ansvaret for å bidra til at læringsmiljøet blir så bra som mulig.
•
Studenter må vite hvem de kan henvende seg til om de trenger hjelp. Dette er en oppgave instituttene må være seg
bevisst.
Arbeidsmiljølov og hovedverneombud.
Slik det er i dag er ikke studenter med under arbeidsmiljøloven.Et resultat av dette er at studenter har få rettigheter i saker
som omhandler læringsmiljø.
Det finnes per i dag heller ikke noe hovedvernombud for studenter.
•
Studenttinget vil at også studenter skal inkluderes i arbeidsmiljøloven .
•
Det må etableres ordninger med lokale verneombud for studenter ved alle fakultet. Disse skal ha samme myndighet
som ansattes verneombud. Studenter har på lik linje med de ansatte behov for et hovedvernombud.
•
Studentene må inkluderes i universitetets ordinære HMS arbeid på institutt og fakultetsnivå. Studentenes
tillitsmannsapperat skal ikke overta HMS oppgaver som er universitetets ansvar.
Læringsmiljøutvalget
•
Studenttinget er positiv til læringsmiljøutvalget og ønsker å ha et tett samarbeid med medlemmene.
•
Referansegrupper er blitt etablert ved nesten alle studier på NTNU, og disse er en ressurs som og kan brukes og i
forbindelse med læringsmiljøutvalget. Kommunikasjonen mellom referansegruppene og læringsmiljøutvalget bør
være tosidig. Dette kan gjøres ved at læringsmiljøutvalget gir referansegruppene konkrete oppgaver som omfatter
læringsmiljø, og referansegruppene skal kunne bruke læringsmiljøutvalget som en ressurs i konkrete
læringsmiljøsaker.
•
Læringsmiljøutvalget må ha en klar forankring til Styret, fakultetene, og administrative avdelinger som det er
naturlig å trekke inn i saker som omhandler læringsmiljø.
•
Læringsmiljøutvalget skal ha åpne kanaler til myndigheter som sanksjonerer brudd på eksisterende lover og regler.
Veiledningstjeneste
For å kunne evaluere studentene i selve lærings og utdanningsprosessen er veiledningstjenesten sentral.
•
En felles veiledningstjeneste skal ikke være tilknyttet bestemte fagmiljø. Deres oppgave er å gi informasjon om
ulike studietilbud, og hjelpe studentene til å ta valg som føles riktig for den enkelte student. Veiledningstjenesten
må derfor være så uavhengig som mulig.
•
Studenttinget mener at hovedansvaret for en felles veiledningstjeneste ved NTNU bør ligge under studentservice.
•
Den faglige veiledningen må skje nært fagmiljøet. Her er det viktig at studentene får all den informasjonen de
trenger for å kunne gjøre seg opp sin egen mening om studiet.
•
Alle studenter må få informasjon om hvem de kan hevende seg til i forbindelse med faglig veiledning og andre
faglige spørsmål.
•
Det må opprettes/drives yrkesveiledning for studentene.
Studentenes ansvar
Det er ikke bare de ansatte og styret ved NTNU som skaper et godt studiemiljø. Også studentene har et ansvar.
•
Det skal være klart for alle hvor det er lov eller ikke lov å røyke.
•
Uryddige fellesareal gir et negativt bilde av campus for besøkende. Alle har ansvar for at alle arbeidsstasjoner og
fellesarealene er ryddige, slik at vaskepersonale ikke får problemer med å utføre jobben sin.
•
Dersom en ser at noen studenter har problemer som går utover egen og andres læringssituasjon (som rusproblemer)
er det viktig å melde fra. Studenter kan henvende seg til sin instituttleder eller fakultetstillitsrepresentanten.
Møteplasser, fadderordning og frivillig studentkultur
Ved flere fag er det like naturlig å møtes etter som under forelesninger. Møteplasser der studenter og ansatte kan møtes mer
uformelt ser vi på som positivt både for studentenes studiemiljø og de ansattes arbeidsmiljø
•
Ved nye byggeprosjekt og ved ombygging bør fellesarealer innredes slik at de blir naturlige samlingspunkter for
fagmiljøene.
•
Det er en fordel om linjeforeninger og studentforeninger har sitt eget ”fritidsområde” på campus som
studentkjellere eller ”hybler”. Ved utførelse av nye byggeprosjektet er det derfor ønskelig at studentorgan og
studentsosiale foreninger høres.
•
Fadderordningen er et tiltak studenttinget ser svært positivt på En fadderordning er med på å gi nye studenter en
trygg start på studietiden, og er ofte et bra utgangspunkt for å etablere nye bekjentskaper.
•
I fremtiden er det viktig at fadderordningene beholdes. Universitetet må ikke hindre fadderutvalget og
linjeforeningene i å kunne profilere seg, og gjøre et godt arbeid.
•
En allsidig frivillig studentkultur er essensiell for studiemiljøet, og NTNU skal verne om, og tilrettelegge for dette
både økonomisk og gjennom utforming av studieprogrammer og fagtilbud.
•
Studentersamfundet i Trondheim og NTNUI har vist gjennom generasjoner at de er helt essensielle for studenters
trivsel i Trondheim. Vi vil derfor også i framtiden bidra til størst mulig vern og disse institusjonene.
Studenttingssak 45/04
Opptak til høyere utdanning
Vedtak: ”Saken ble utsatt til neste STi-møte”
PROTOKOLLTILFØRSEL til STi-sak 41/04
”NTNU har pr. dags dato ca 19.000 studenter. Å si at man ikke kan finne bra nok kandidater av begge kjønn virker på meg
merkelig. Problemet er ikke den radikale kjønnskvotering, om man mot all formodning ikke skulle få gode nok kandidater av
begge kjønn, noe som jeg ikke har opplevd. Problemet er da heller rekruttering, Kandidatene finnes der ute, finner man dem
ikke, er det min oppfatning at man ikke har tatt sitt rekrutteringsansvar alvorlig nok.”
Jan Richard Laursen
SVT
STi møte 11/04 den 28.10.04
Studenttingssak 45/04
Vedtak:
Opptak til høyere utdanning
”Studenttinget stiller seg positive til bruk av alternative opptaksordninger (eks. opptaksprøver) til studier med høy
søkning, der opptak på bakgrunn av karakterer har problemer med å skille ut de beste søkerne. I tillegg til
alternative opptaksordninger må det minimum kreves generell studiekompetanse.
Studenttinget er også positive til opptaksprøver som et supplement til opptak basert på karakterer som et tiltak for å
bedre rekrutteringen til studier med lav søkning som for eksempel sivilingeniørutdanningene. Bestått opptaksprøve
gir da fritak fra krav om fordypningsemner, og opptaksprøven inngår som en del av opptaksvurderingen sammen
med karakterene fra videregående.
Studenttinget mener at uansett må generell studiekompetanse ligge i bunnen ved inntak på bakgrunn av
opptaksprøver.
For asylsøkere og andre uten formelle kompetansebevis og som faller uten for ordningen med realkompetanse, bør
det vurderes å utvikle en opptaksprøveordning som helt erstatter krav om generell studiekompetanse. En slik
opptaksprøve må være relativt omfattende og skal ikke være åpen for alle.
Universitet må foreta markedsundersøkelser for å finne ut om det er et marked for alternative inntaksordninger.”
Studenttingssak 51/04
Vedtak:
Valgperiode Velferdstinget
” Velferdstingets valgperiode endres til et år. Representanter allerede valgt for to år
skal selvsagt sitte ut valgperioden.”
Studenttingssak 50/04
Vedtak:
Valg til LT-komite
”Ingrid Sand og Kjetil Kvist ble valgt inn i LT-komiteen ved akklamasjon. AU får fullmakt til å
supplere komiteen.”
Jasmin Jahre trakk seg fra Valgkomiteen.
Studenttingssak 48/04
Vedtak:
Evaluering av NSU-medlemskap
”Rapporten tas til etterretning. Studenttinget 2005 må ta tak i forslagene til forbedring
og følge opp disse.”
Studenttingssak 49/04
Fordeling av råd, verv og utvalg
Vedtak: ” Følgende verv beholdes ”øremerket”:
- Studenttingets arbeidsutvalg er legatgruppen for Nordisk Kontaktstipend og organisatorisk nestleder er innstiller over for
AU.
- Et av medlemmene i AU konstitueres som representant i det sentrale likestillingsutvalget.
- To av personene på heltid konstitueres i AU som henholdsvis representant og vararepresentant i Etter- og
videreutdanningsutvalget.
Videre tilbakeføres 3 av plassene i LMU til Studenttinget – og velges på ordinær måte. Den fjerde plassen i LMU øremerkes
AU.
Plassen i AMU øremerkes AU.
Plassene i de politiske komiteene i NSU velges av AU.
I NSUs Velferdskomite er det viktig for STi at Velferdstinget, som organet med delegert myndighet i velferdssaker, er
representert. Dette bør sikres gjennom en ordning der leder av VT enten har observatørstatus eller blir valgt som NTNUs
representant”
Studenttingssak 47/04
Reglementsendringer og endringer i forretningsorden
Vedtak:
Reglementsendringer:
•
§9.1 etter punktum: ”Slikt vedtak må fattes på to påfølgende Studenttingsmøter.”
•
§6.2 Til samtlige tillitsverv som Studenttinget NTNU velger eller innstiller til, skal det være følgende fordeling
mellom kjønnene, hvis mulig:
1. Innstiller/velger Studenttinget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
2. Innstiller/velger Studenttinget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med
minst
to.
3. Innstiller/velger Studenttinget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
4. Innstiller/velger Studenttinget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har utvalget
flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.
Endringer til forretningsorden:
•
3, Debatten: ”Tale og forslagsrett kan innvilges ved simpelt flertall.”
•
(3, Debatten: Nytt punkt: ”Det kreves 2/3 flertall for å utsette en sak før debatt, Ved forslag om å gå til votering
eller utsettelse av saken tillates en kort ordveksling til forslaget før man umiddelbart voterer over det. Ved forslag
om utsettelse etter at debatten har startet, behandles forslaget som et hvilket som helst annet forslag til vedtak, med
unntak av at dette forslaget settes opp mot resterende forslag.)
Det må voteres om dette punktet skal inn eller ikke på neste møte
•
Voteringsorden fastsettes av møteleder, med følgende retningslinjer lagt til grunn:
•
Generelt skal det mest ytterliggående forslaget settes opp mot de resterende.
•
Forslag som ikke lenger er relevante som en konsekvens av voteringen faller automatisk bort.
•
Strykningsforslag behandles generelt før endringsforslag som behandles før tilleggsforslag.
Hvis Studenttinget ønsker det, kan det nedsettes en redaksjonskomité for å sette voteringsorden, og foreta
redaksjonelle endringer Redaksjonskomiteen er ikke innstillende. Redaksjonkomiteen skal ikke endre
meningsinnholdet i forslagene.
STi møte 12/04 den 11.11.04
Studenttingssak 56/04
Valg til Velferdstinget
Vedtak: Representanter valgt inn til Velferdstinget 2005 fra NTNU:
Edina Ringdal
Eirik Sandaas
Per Kristian Helland
Axel Hammer
Per Fjelddalen
Mari Husan
Einar Tommelstad
Carl Fredrik Tjeransen
Ingjerd Lindeland
Cathrine Veide Valsø
Vedtak: Varalisten for Velferdstinget 2005 fra NTNU:
1.Per Øyvind Hansen
2.Audun Vindøy
3.Marius Blanke
4.Erlend Bø
5.Liv Hilde Lødøen
6.Pål Ivar Brekke
7.Jasmin Jahre
8.Sveinung Alsaker
9.Ingrid Sand
10.Maria Serafia Fjellstad
11.Anders Windsor
12.Trond Blesvik
13.Bjørn Utgård
14.Christian Melby Bjørn
Studenttingssak 52/04
Tilrettelegging for toppidrettsutøvere
Vedtak:
Punktene under omformuleres til et høringssvar til SA:
- Studenttinget NTNU mener NTNU bør se på problemstillingen med tilrettelegging av studiene for studenter med særskilte
behov
- Studenttinget NTNU er positiv til tilrettelegging av studier for toppidrettsutøvere.
- Dette må aldri gå på bekostning av faglig kvalitet.
- Studenttinget NTNU mener alle fagmiljøer bør ha likt fokus på tilrettelegging for toppidrettsutøvere
Studenttingssak 47/04
Vedtak:
Reglementsendringer og endringer i forretningsorden
Forretningsorden for Studenttinget NTNU
Denne forretningsorden ble vedtatt på STi-møte 03.02.97.
Siste endringer i forretningsorden ble gjort 11.11.2004
1 Innledning
Denne forretningsorden viker for «Reglement for Studenttinget NTNU».
Studenttinget NTNU (STi) kan fravike denne forretningsorden med 2/3 flertall.
2 Studenttinget NTNU
Rett til å melde saker:
Tale- og forslagsrett:
Alle studenter ved NTNU har rett til å melde saker til Studenttinget NTNU sine møter.
Alle studenter ved NTNU og alle faste observatører har tale- og forslagsrett på
Studenttinget NTNU sine møter.
Innleveringsfrist: Vedtaksforslag fra den som melder en sak må være innkommet senest kl 12.00, 11 dager før møtet.
Frammøte:
Studenttinget NTNUs representanter eller vararepresentanter har møteplikt. Dersom representanter
kommer etter at møte er satt eller går før møtet er hevet, skal dette meldes skriftlig til møteleder.
Møteledelse:
Studenttinget NTNU velger møteleder før dagsorden vedtas.
Dagsorden:
Saker kan ikke stemmes inn på dagsorden etter at møtet er satt.
Studenttinget NTNU kan med 2/3 flertall endre dagsorden.
Faste punkter på dagsorden:
• Referat fra møter i Studenttinget NTNU og AU.
• AU-medlemmene refererer kort, via e-post før møtet om arbeidet siden siste møtet.
• Referat fra møter i Styret.
• Referat fra allmøtene/ fakultetene foretas kort og muntlig av en representant fra hvert allmøte/ fakultet.
• Referat fra MSU, SU-AB, SU-Realfag, SU-HSV, SU-Siv.ing og Velferdstinget.
• Referat fra råd og utvalg STi innstiller til
• Eventuelt
• Kritikk av møtet
Alle med talerett kan stille spørsmål og gi korte kommentarer til referatene. Det gis ikke anledning til generell debatt under
referatsakene. Det kan ikke foretas vedtak i saker som er reist under eventuelt. Før møtet heves skal alle innkomne
protokolltilførsler og stemmeforklaringer leses opp.
3
•
•
•
•
•
•
•
Debatten
Tale og forslagsrett kan innvilges med simpelt flertall.
Under debatten kan møteleder begrense taletida. Likevel kan ikke taletida begrenses til mindre enn 2 minutters innlegg,
og replikk og svarreplikk til 1 minutt hver. Dersom det tillates mer enn en replikk, økes svarreplikkens lengde
tilsvarende.
Møteleder og/eller referent fører taleliste og setter strek. Strek kan ikke settes før alle forslag er fremmet, og det skal
opplyses før strek settes. Strek oppheves ved simpelt flertall.
Forslag og endringsforslag skal fremsettes skriftlig og leveres møteleder. Saksopplysninger og innlegg til
forretningsorden, dagsorden og voteringsorden gis 1 minutts taletid uten adgang til replikk. Deretter fortsetter en på
taleliste/ replikker.
I kollisjonstilfeller går saksopplysninger foran forretningsorden som går foran dagsorden som går foran voteringsorden.
Ved forslag om å gå til votering tillates en kort ordveksling til forslaget før man umiddelbart voterer over det. Eventuelle
vedtaksforslag leses opp før en stemmer over forslaget om å gå til votering. Det kreves 2/3 flertall av de tilstedeværende
for å gå direkte til votering.
Det kreves 2/3 flertall for å utsette en sak før debatt. Ved forslag om å gå til votering eller utsettelse av saken tillates en
kort ordveksling til forslaget før man umiddelbart voterer over det. Ved forslag om utsettelse etter at debatten har startet,
behandles forslaget som et hvilket som helst annet forslag til vedtak, med unntak av at dette forslaget settes opp mot
resterende forslag.
For å begrense lengden på Studenttinget NTNUs møter påbegynnes ingen vedtakssaker etter 23.00. Gjenværende punkter på
dagsordenen utsettes.
4
•
•
•
•
•
Votering
For at et vedtak skal fattes, kreves simpelt flertall.
Ved stemmelikhet legges arbeidsutvalgets forslag til grunn (se § 3.5 i reglementet).
Votering skjer ved håndsopprekning. Det kan stemmes for, mot og avholdende.
Voteringsorden fastsettes av møteleder, med følgende retningslinjer lagt til grunn:
•
Generelt skal det mest ytterliggående forslaget settes opp mot de resterende.
•
Forslag som ikke lenger er relevante som en konsekvens av voteringen faller automatisk bort.
•
Strykningsforslag behandles generelt før endringsforslag som behandles før tilleggsforslag.
Under voteringen er det ikke anledning til å framsette nye forslag, eller forslag til voteringsorden. Det er heller ikke
anledning til å holde innlegg til saksdebatten under voteringen.
•
•
Representanter som kommer etter en sak har startet, har ikke stemmerett før neste sak er påbegynt.
Hvis Studenttinget ønsker det, kan det nedsettes en redaksjonskomité for å sette voteringsorden, og foreta redaksjonelle
endringer. Redaksjonskomiteen er ikke innstillende. Redaksjonkomiteen skal ikke endre meningsinnholdet i forslagene.
5 Valg
Generelt
Ved valg skal benyttes skriftlig avstemming dersom en representant krever det. Ved personvalg, hvor det er flere kandidater
enn antall plasser, benyttes preferansevalg.
•
•
•
•
Det er anledning til å avgi blanke stemmer.
Ved stemmelikhet holdes omvalg. Resulterer også dette i stemmelikhet skal loddtrekning benyttes.
Det avholdes en valgomgang, og den / de kandidater som får flest stemmer er valgt. De kandidatene føres opp i prioritert
rekkefølge og man kan kun stemme på inntil det antall kandidater som skal velges. Vekting av stemmer er som følgende:
Første oppførte får 1/1 stemme, nest oppførte får 1/2 stemme, tredje oppførte får 1/3 stemme og så videre.
Personer valgt av STi, trer ikke inn i sine verv før møtet er hevet.
Når valgene skal avholdes
• Leder/Utdanningsansvarlig nestleder/Organisatorisk nestleder/AU-medlemmer:
Det avholdes valg på konstituerende Studenttinget NTNUs møte.
• Kontrollkomiteen: Velges for ett år på det første ordinære møtet i Studenttinget NTNU.
6 Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen assisterer møteleder med fortolkning av reglement, forretningsorden, rutiner og praksis.
7 Grupper
Studenttinget NTNU kan nedsette grupper med myndighet som saksforberedende organ for Studenttinget NTNU.
8 Endringer
Studenttinget NTNUs forretningsorden vedtas ved simpelt flertall.
Studenttingssak 55/04
Valg til Fadderutvalget
Vedtak: ”Ingrid Ødegaard ble valgt som leder av Fadderutvalget 2005”
Vedtak: ”Bodil Andersen ble valgt som nestleder av Fadderutvalget 2005”
Vedtak:
”Ingrid Sand ble valgt inn som medlem av Fadderutvalget 2005. AU har fullmakt til å supplere
inn resten av fadderutvalget 2005”
Studenttingssak 54/04
Vedtak:
Innstilling til ulike styrer, råd og utvalg
”Studenttinget ønsker å innstille kandidater fritt, og se bort fra rektors føringer for
innstillingen.”
Arbeidsmiljøutvalget
Delegert til Arbeidsurvalget
Vitenskapsteoretisk forum
Vedtak:
”Ingrid Sand ble innstilt som fast representant til Vitenskapsteoretisk forum, og Bjørn Utgård
som vararepresentant.”
Forskning- og undervisningsfondet
Vedtak:
”Bjørn Utgård ble innstilt som representant til Forskning- og undervisningsfondet”
Den Sentrale Klagenemnd
Vedtak:
”Morten Svendsen ble innstilt som fast representant til Den Sentrale Klagenemnd.”
Vedtak:
”Sverre B. Midthjell ble innstilt som vararepresentant til Den Sentrale Klagenemnd.”
Redaksjonsråd for Universitetsavisa
Vedtak: ”Audun Kristoffersen og Andreas Istad ble innstilt til Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa”
Museumsstyret – arkeologi
Vedtak:
”Wenche Storvik ble innstilt som fast representant til Museumsstyret fra arkeologi, med Trond
Aurmo som vara.”
Museumsstyret – naturhistorie
Vedtak: ”Kjetil Kvist ble innstilt som fast representant til Museumsstyret fra naturhistorie, med
Maria Serafia Fjellstad som vara.”
Rådet for studenter med funksjonshemming (RFSF)
Vedtak: ”Vegard Djuvsland og Axel Hammer ble innstilt til RFSF som representanter for 1 år”
Vedtak: ”Magne Sivert Berg ble innstilt til RFSF som representant for 6 mnd.”
Vedtak: ”AU fikk delegert myndighet til å oppnevne 2 vararepresentanter til RFSF”
Vedtak: ”Andreas Istad ble innstilt til vararepresentant til RFSF for 6 mnd.”
Læringsmiljøutvalget (LMU)
Vedtak: ”Andreas Istad og Åsmund Haugseth ble innstilt som representanter til LMU”
Vedtak: ”Carl Fredrik Tjeransen ble innstilt som vararepresentant til Andreas Istad i LMU, og Eirik Sandaas ble
innstilt som vararepresentant til Åsmund Haugseth i LMU.”
Vedtak: ”AU fikk myndighet til å supplere inn en fast representant og 1 vararepresentant til
LMU”
Studenttingssak 53/04
Vedtak:
Informasjonsstrategi for Studenttinget NTNU 2005-2008
Informasjonsstrategi for Studenttinget NTNU
2005-2008
Innledning
Denne strategien er et ledd i en mer helhetlig tenkning om informasjons- og profileringsarbeid i Studenttinget (STi).
Dette arbeidet har vært satt i mer system siden den tredje heltidsstillingen som organisatorisk nestleder ble innført i
2002. Etter nærmere tre år er det dermed naturlig at tanker man har gjort seg blir samlet i ett dokument, slik at man kan
legge føringer for arbeidet i årene som kommer.
Dette må også ses i lys av STis ønske om mer oppegående interngrupper, og dermed et mer systematisk arbeid innen de
områdene interngruppene representerer. Interngruppa for informasjon og profilering er spesiell da det er den eneste
gruppa med en gruppeleder på heltid, og samarbeidet kan bære preg av dette. Strategien pålegger både gruppa og
organisatorisk nestleder å være seg dette mer bevisst.
Innenfor de arbeidsområdene som informasjonsstrategien legger opp til, skal hver ny informasjons- og
profileringsgruppe lage sitt eget måldokument for det inneværende året. På denne måten får man en forankring både i
de spesifikke utfordringene det året gruppa skal virke i, og i den helhetlige tenkningen som er blitt gjort før.
Informasjonsstrategien består av følgende deler:
1)
Visjon - Hvorfor informasjon og profilering?
2) Målgrupper for informasjon
2.1 Generelt
2.2 Studenter
2.3 Ansatte og administrasjon
2.4 Media
3) Budskap
3.1 Generelt
3.2 Studenter
3.3 Ansatte og administrasjon
3.4 Media
4) Hvordan skal informasjons- og profileringsarbeidet skje
4.1 Generelt
4.2 Studenter
4.3 Ansatte og administrasjon
4.4 Media
4.5 Økonomi
5) Evaluering
6) Studentdemokratiet generelt
1) Visjon - Hvorfor informasjon- og profilering?
”Alle studenter ved NTNU skal vite at STi er det øverste politiske studentorganet ved NTNU, og hva vi gjør for dem”.
Meningen bak alt informasjons- og profileringsarbeidet til STi er å ivareta den rollen organet har som informasjonskanal
til studentene, og å samtidig få innspill fra studentene om deres meninger. Dette arbeidet skal derfor først og fremst
handle om hva STi faktisk gjør for studentene. Det bidrar også til å definere arbeidsoppgavene til STi, og fungerer
dermed som en korreksjon. En viktig effekt av et slikt godt informasjons- og profileringsarbeid er god valgdeltakelse og
sikring av at nye studenter ønsker å engasjere seg i organet.
2)
Målgrupper for informasjon
2.1 Generelt
•
STi skal være målrettet i forhold til hvem man ønsker å nå, og det er organisatorisk nestleders
•
oppgave å påse at man ved ethvert tilfelle av blæsting har en sammenheng mellom hvem man vil nå,
og hvordan man går fram for å gjøre det.
STi skal finne ut i grove trekk hva som er reelt og mulig angående de målene man setter seg.
2. 2 Studenter
•
•
STi skal konsentrere seg om å få ut informasjon til de studentene som ønsker å få det, i stedet for å
prøve å nå alle. Dette gjøres gjennom målgruppetenkning i enkeltsaker.
STi skal konsentrere seg om å få personer med tillitsverv i studentdemokratiet generelt til å kjenne
STis oppgaver og rolle, og klargjøre sine egne roller i forhold til det.
Det er vanskelig å nå alle studenter, men der man når noen, har man gjerne nådd flere enn bare dem i seg selv. Forslag
til kategorisering: studenter med tillitsverv i studentdemokratiet, studenter med tillitsverv ellers, engasjerte i frivillige
studentaktiviteter, nye studenter, gamle studenter, osv.
2. 3 Ansatte og administrasjon
•
STi skal sørge for at ansatte og administrasjon kjenner til STis posisjon og arbeid, ved å i enkeltsaker
se hvilke muligheter som finnes til å kontakte dem og opprette dialog.
De fleste her har enda lavere kunnskap om STi enn studentene; dette angår ikke dem. Samtidig er ansatte og
administrasjon nært knyttet til besluttende organ og ledelsen - og er viktige støttespillere når noen skal overbevises.
2. 4 Media
•
Det skal for lokale media i Trondheim være en selvfølgelighet at det er STi som skal kontaktes når det
gjelder studentsaker ved NTNU og gjerne ellers i Trondheim også.
Media er ikke bare en kanal for STi, men også en målgruppe i seg selv. Hvordan STi fremstår for media er avgjørende for
i hvilken grad STi blir tatt kontakt med i ulike saker.
3) Budskap
3. 1 Generelt
•
•
3. 2 Studenter
•
•
•
•
•
•
•
•
STis bevissthet i forhold til hvilke budskap som skal formidles må heves, og i mindre grad være basert
på ”antatte sannheter” om målgruppene.
Å endre holdninger til studentpolitikk gjøres, i den grad det er mulig, gjennom å fremme sak.
STi skal både få ut informasjon om sitt eget arbeid, OG generell informasjon om studenters
rettigheter og plikter.
STi skal være fokusert på enkeltsaker, også der det ikke er opp i dagen at man kan være det.
STi skal unngå å fronte all informasjon som beskriver struktur og samarbeidsforhold internt, men
denne informasjonen skal være enkelt tilgjengelig til enhver tid.
STi må sørge for at ulike verdier i studentpolitikken kommer fram.
STi skal være bevisst på forholdet mellom interne og eksterne oppfatninger av saker.
STi må være klar over hvilket tidsaspekt ulike saker har, og dermed tilpasse målgrupperettingen
deretter.
Organisatorisk nestleder må i større grad trekke ut saker, og, med hjelp fra informasjons- og
profileringsgruppa, ha et blikk for hva som kan egne seg til å blæste.
Organisatorisk nestleder må også trekke essensen ut av sakene – og presentere saken på en enkel
måte.
STi har et ansvar for å gjøre ting interessante, altså relatere dem til studentenes hverdag. Hvordan vi ligger i forhold til
andre studentorgan sier ikke studenten noen ting, hvis ikke informasjonen er knyttet til en spesifikk sak.
Studentdemokratiet og STi oppfattes som enhetlig. Det bør være rom for uenighet og konfliktorientering uten at det går
ut over samarbeid. Dette er likevel et vanskelig punkt, da det fort kan gå utover samarbeid, studentenes oppfatning av
hvem som er hvem i studentpolitikken og overbevisningskraft ovenfor ledelsen. Det er viktig å huske på at når det
gjelder hvem som taler ”studentenes sak” ved NTNU kan det være både kun STi, og akkumulasjonen av alle
studentorganene.
3. 3 Ansatte og administrasjon
•
STi skal behjelpe å få fram sammenhengen og samarbeidet i studentdemokratiet.
•
STi skal sørge for at studentene fremstår som profesjonelle og løsningsorienterte.
Der man skal få ut informasjon om STis holdning i enkeltsaker, må disse være av en slik art at de er interessante også for
ansatte og administrasjon. Her kjenner man ikke sammenhengen innad i studentdemokratiet og det kan være lurt å få
fram dette som et budskap ovenfor akkurat denne målgruppen. Videre er studentpolitikken avhengig av denne
målgruppens velvilje, og bør fremstå enhetlig.
3.4 Media
•
•
STi må sørge for at ulike verdier i studentpolitikken kommer fram, og at det er lov til å være uenig.
STi må tilpasse budskapet sitt mer til medias tenkemåte. Samtidig er det viktig at man ikke gir opp,
men fortsetter å forsøke å sette studentpolitikk på den medierte agendaen.
•
4)
Hvordan skal informasjons- og profileringsarbeidet foregå?
Hvordan informasjons- og profileringsarbeidet skal foregå er avhengig av hvem som er målgruppa i det spesielle tilfellet,
og hva budskapet er. Dette ligger til grunn for alt godt informasjonsarbeid, og dette bør STi ha et mer bevisst forhold til.
4. 1 Generelt
•
•
•
•
•
•
STi skal hvert år avholde kurs for sine medlemmer der man bevisstgjør de på hvordan man
presenterer sitt verv og fremstår som representant ovenfor andre, og på den måten sørger for at
profileringen som kommer direkte fra egne medlemmer er god.
Organisatorisk nestleder skal ha klare opplegg for hvilke daglige rutiner han/hun har for informasjon
– og følge disse nitidig.
Informasjonsarbeidet fra NSU skal innpakkes i STis eget opplegg og ikke bare passivt distribueres.
STi skal i større grad få fram hvem de vanlige representantene er og bruke de eksternt.
STi skal i mye større grad blæste til verd, råd og utvalg STi innstiller/velger til, og til økonomiske
midler som man kan søke STi om.
Informasjon- og profileringsgruppa skal hvert år ha et kurs tidlig i sin periode der man innhenter
ekstern kompetanse på denne typen arbeid – og gjerne følge opp med et kurs på høsten.
STi tyr gjerne til enkle løsninger på grunn av dårlig tid, men disse skal man ikke nødvendigvis kimse av. De små tingene
blir til sammen store. Her må organisatorisk nestleder ha gode rutiner basert på erfaring fra tidligere år, og følge disse
rutinene svært nøye opp – det spiller en rolle at tavla ikke er oppdatert!
4. 2 Studenter
Kategoriene under er kanaler for å nå studenter
Trykksaker og informasjonsmateriell
•
Informasjonsmateriellet skal brukes over flere år for å sikre et helhetlig inntrykk.
•
STi skal ha en helhetlig strategi for utforming av alt trykt materiell, og påse at det står i sammenheng
•
med hvordan ”merket” STi også blir brukt i andre fora.
Det kan være små personlige endringer fra år til år, men totalt skal inntrykket være det samme.
STi må være mer bevisst på hvilke trykte produkt man lager. Enten ved å kjøpe inn kompetanse som kan utforme dette
med små endringer for hvert nytt AU, eller ved å selv ha et ryddig system der overganger fra år til år ikke skaper nye
produkt.
Studentmedia
•
•
•
STi skal selv kontakte Under Dusken for å få inn saker. Minst én sak i hver Dusk er et minstekrav.
STi skal være velvillig der man selv blir kontaktet av media.
STi skal i ethvert tilfelle be om sitatsjekk.
Man må være seg bevisst på hvilke media man vil bruke tid på å få inn saker hos. For å selv kunne ta kontakt og ha god
gjennomslagskraft i studentmedia, er det uhyre viktig å opptre velvillig der man selv blir kontaktet, samtidig som man
stiller krav.
Andre studentorganer
•
STi skal etablere samarbeid – helst faste fora – med andre studentorgan/grupper der det ikke
•
eksisterer i særlig grad.
STi skal forbedre/tydeliggjøre de fora som allerede eksisterer, og vurdere hvorvidt samarbeidet tjener
STis målrettete informasjonsarbeid.
Handling betyr noe, aksjoner vises godt hvis man kan opprette et ordentlig apparat rundt det. STi må også finne ut hvor
studentene faktisk er, det er ikke sikkert at slik det alltid har vært er like gjeldende lenger. STi kan lære mye av de andre
studentorganene – vi er ikke så forskjellige som vi vil ha det til.
Lengre tiltak som kampanjer, valg, semesterstart, Studentdemokratiets Dag
•
STi skal ha ansvaret for gjennomføringen av Studentdemokratiets Dag hvert år.
•
STi skal være prosjektbasert i forhold til informasjon- og profilering, og være tilpasningsdyktig til å
•
•
sette i gang prosjekter basert på enkeltsaker raskt, og det skal lages helt klare rutiner for dette.
STi skal samarbeide med Valgstyret og være involvert i deres arbeid.
STi skal ha en ledelse ved alle prosjekt som gjør at informasjonsflyten er god.
Tiltak som går over lengre tid krever ressurser, og STi må finne nye måter å samle hjelp på slik at ikke dette blir for mye
for representantene. Samtidig bør man kunne kreve mer av representantene enn man hittil har gjort.
Hjemmeside
•
•
•
•
•
•
•
•
Hjemmesiden skal være et ressurssted for både studenter generelt og studenter engasjert i
studentpolitikk spesielt.
Hjemmesiden skal være ryddig og oppdatert til enhver tid.
Det som legges ut skal oppfattes som relevant for studenter.
For å sikre mer bruk av hjemmesiden og at studenter får med seg nyheter, skal aktive deler som
avstemming og forum tas i bruk.
Hjemmesiden skal estetisk vise en sammenheng med resten av informasjonsmateriellet.
Den felles oversikten over studentdemokratiet skal forbedres og vedlikeholdes av organisatorisk
nestleder, og det bør være et mål at man har en nyhetsboks på denne sida som genereres fra siste
nyhet på hjemmesida til STi.
De tekniske løsningene for hjemmesida må være tilpasset slik at så mange som mulig kan lese den, og
samtidig at publiseringen ikke krever store forhåndskunnskaper i data fra redaktørens side.
Samarbeidet mellom datadrifter for STi og organisatorisk nestleder må fungere slik at idéene fra
organisatorisk nestleder kan bli utviklet gjennom de tekniske løsningene.
Hjemmesiden er det som folk lettest går til når man bare har sett navnet ”STi” og ønsker å vite mer. Der veldig lett å
glemme at mange ser den, fordi brukerne er usynlige.
Diskusjonsforum
•
STi skal opprette et diskusjonsforum hvor høringer og andre politiske saker STi jobber med skal
legges ut, og studenter kan komme med kommentarer og innspill.
•
Diskusjonsforumet skal senke terskelen for å delta i studentpolitikken både for studenter flest og
studenttillitsvalgte. Formålet er å sikre flere innspill til de tillitsvalgte, og å engasjere flere studenter i
studentdemokratiet.
•
Forumet skal også kunne opprette sider for de enkelte fakulteter, studieprogrammer, institutter eller
liknende.
•
Organisatorisk nestleder i STi skal ha redaktøransvar for forumet.
Møter
•
•
•
STi skal arrangere større, åpne møter for alle studenter ved store enkeltsaker, og blæste godt for disse.
Det skal komme tydelig fram at STis møter er åpne for alle, og at alle studenter ved NTNU har taleog forslagsrett. Informasjon rundt møtene må blæstes godt på forhånd.
STi skal delta, der det er hensiktsmessig, på andre studentmøter.
4. 3 Ansatte og administrasjon
•
STi må delta på arrangement som trekker mange mennesker, der det er hensiktsmessig. Det være seg
•
offisielle arrangement fra NTNU eller offisielle studentarrangement.
Universitetsavisa skal brukes flittig som medium for STis saker.
STi nyter godt av det forholdet man har til ledelsen ved NTNU, men de ansatte og administrasjonen på mer grasrotnivå
har ikke like god oversikt og inntrykk av studentpolitikerne. Disse nås best ved å være tilstede der ting skjer og være
synlige i debatter som oppfattes som viktige for ansatte. Samtidig må STi tenke over hvilke arrangement man vil bruke
tid på.
4. 4 Media
•
•
•
•
•
STi skal ha diskutert på forhånd hvem det er som tar kontakt med media.
STis informasjons- og profileringsgruppe skal være med og evaluere det som gjøres av mediearbeid.
STi skal i større grad sørge for at personer som uttaler seg på vegne av STi i media, konsekvent
henviser til: ”Studenttingets mening er at…”.
STis interngrupper og representanter bør i større grad komme frem i mediebildet der det er naturlig
for saken, dette bør imidlertid vurderes fra sak til sak.
STi skal i ethvert tilfelle kreve sitatsjekk.
Media kjøres mye av leder, det bør være mer arbeid i gruppa og organisatorisk nestleder i forhold til hva kjører vi hvor.
I forhold til media ligger det også en del politiske avveininger; skal STi først kjøre en sak i Under Dusken for å nå flest
mulig studenter om hva som skjer, eller først bruke kanaler til ledelsen for å påvirke? STi stiller sterkere med hele
studentmassen bak seg der det er gitt på forhånd hvilket synspunkt studentene kommer til å ta, men svakere der
studentene kan være en joker. Mange studenter har overfor STi pekt på at de ønsker et større fokus på hva vi har gjort og
gjennomført, altså å gå ut med ting som skjer etter vedtak. Samtidig er det vanskelig for STi å ikke gå ut på forhånd til
studenter med saker som er på agendaen, da STi er avhengig av å lodde studentenes mening. Her er det en viktig
balanse.
4. 5 Økonomi
•
•
STi skal ha god oversikt og god utnyttelse av midlene til informasjons- og profileringsarbeid, og dette
skal presenteres for hver ny interngruppe på området.
STi må vurdere effekten som oppnås ved innkjøpte effekter.
Det er viktig at STi bruker de økonomiske midlene til informasjons- og profileringsarbeid, og skal ikke være redd for å
virke profesjonelle ved å bruke penger på trykk og liknende. Midlene ligger fortrinnsvis under budsjettpostene:
informasjon, reklame og annonser og trykksaker. Men dette må ses i sammenheng med at god bruk er bedre enn hvilken
som helst bruk av penger.
5) Evaluering
•
•
•
Det skal hvert år skrives en fyldig og relevant rapport fra organisatorisk nestleder. Denne skal følge
en ferdig mal.
STi skal i større grad ta i bruk spørreundersøkelser som et innspill i evalueringa av informasjons- og
profileringsarbeidet. Disse kan enten utarbeides på egen hånd, med hjelp fra studenter med kunnskap
i slik metode, eller henge seg på spørreundersøkelser far SiT eller Velferdstinget. De skal ha enkle
spørsmål som gir svar på hva i informasjonsstrategien som blir fulgt opp og ikke.
STi, ved informasjons- og profileringsgruppa skal ha en løpende evaluering hva som virker/ikke
virker i mer konkrete tilfeller og vurdere informasjonsstrategien deretter. Dette skjer gjennom
organisatorisk nestleders rapport.
6) Resten av Studentdemokratiet
•
Organene som STi samarbeider mest med er Velferdstinget, de studenttillitsvalgte ved fakultetene og
Studentutvalgene.
•
Når det gjelder koordinering av informasjons- og profileringsarbeid i studentdemokratiet, har STi det
øverste ansvaret for Studentdemokratiets Dag.
•
Samarbeid foregår primært ved:
o Slå sammen krefter i enkelte prosjekt, og ved promotering av enkelte saker. Her varierer det
hvem som er aktuelle å samarbeide med.
o Hjelpe hverandre med blæsting til ulike valg.
•
STi skal i større grad oppmuntre til slikt samarbeid gjennom at prosjektene er relevante og
interessante for de andre organene.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2005
STi møte 01/05 den 25.11.04
Studenttingssak 01/05
Kandidater:
Valg av leder til Studenttinget
Jasmin Jahre
Ronny Sødahl Furunes
Vedtak: ”Ronny Sødahl Furunes ble valgt inn som leder av Studenttinget 2005”
Studenttingssak 03/05
Kandidater:
Valg av utdanningsansvarlig nestleder til Studenttinget
Torgar Haugen
Trond Sørgjerd
Carl Fredrik Tjeransen
Vedtak:
”Carl Fredrik Tjeransen ble valgt inn som utdanningsansvarlig nestleder av
Studenttinget 2005”
Studenttingssak 02/05
Kandidater:
Valg av organisatorisk nestleder til Studenttinget
Andreas Wisth Istad
Martin Gustavsen
Vedtak: ”Martin Gustavsen ble valgt inn som organisatorisk nestleder av Studenttinget 2005”
Studenttingssak 04/05
Valg av AU-medlemmer til Studenttinget
Kandidater:
Ivar Vigdenes
Kjetil Kvist
Victoria Uwonkunda
Lillfrid Annie Sakshaug
Vedtak:
”Kjetil Kvist, Ivar Vigdenes og Victoria Uwonkunda ble valgt inn som AUmedlemmer til Studenttinget 2005.”
STi møte 02/05 den 27.01.05
Studenttingssak 06/05
Kandidater:
Valg til NSUs Landsstyre
Eivor Laugsand
Sverre Bugge Midthjell
Sindre Balas
1 år
½ år
½ år
Vedtak:
”Eivor Laugsand ble valgt inn ved akklamasjon”
Vedtak:
”Sindre Balas ble valgt inn i Landsstyret fram til 30/6 – 2005”
Vedtak:
”Carl Fredrik Tjeransen ble valgt inn som 1. vara for Ronny Furunes, og Martin
Gustavsen ble valgt inn som 2. vara for Ronny Furunes. Begge ble valgt ved
akklamasjon.”
Vedtak:
”AU fikk fullmakt til å supplere inn 1 og 2 vara til Eivor Laugsand.”
Studenttingssak 10/05
Samlokalisering NTNU – NTNU 2020
Vedtak:
” Spørsmål 1: Hva er de viktigste faglige utfordringene NTNU står overfor dersom vi skal kunne profilere oss
som et attraktivt og konkurransedyktig universitet i 2020?
Studenttinget mener at NTNU for å kunne profilere seg som et attraktivt og konkurransedyktig universitet må ha
en sterk identitet universitetet kan markedsføre. Flere prosesser pågår i dag for å globalisere, og ikke minst
eurofisere, utdanningssektoren. Utdanning og forskning vil i langt større grad krysse nasjonale grenser enn før.
På samme tid får utdanningsinstitusjonene sine bevilgninger i henhold til antall produserte studiepoeng. Dette
betyr økt konkurranse om studentene, og at flere norske studenter vil søke seg til utlandet, samtidig som man må
legge til rette for å få kvalifiserte utenlandske studenter til Norge. Høyskole- og universitetssektoren er også i
ferd med å nærme seg hverandre, og man vil også merke på nasjonalt plan en skjerpet konkurranse om
studentene. For at studenter i en slik situasjon skal velge NTNU er det viktig at NTNU er en kvalitativ
merkevare som forteller studentene hva slags universitet NTNU er, og hva slags kompetanse universitetet har.
I konkurransen om studenter vil også studentenes krav til utdanningsinstitusjonene bli viktigere. Alle grupper
skal i dag i dag ha muligheten til å ta utdanning, det gjelder for eksempel: handicapede, alenemødre,
toppidrettsutøvere og så videre. Dette stiller helt nye krav til institusjonenes tilpasning for disse gruppene.
Trendanalyser viser også at undervisningsformene endres, man går i stor grad bort fra forelesninger i store
auditorier, og selvstudietiden reduseres noe. Kontakttiden mellom professor og student økes og mer samarbeid i
grupper er fremtidens undervisningsformer. For universitetet stiller dette nye krav om langt større individuell
tilpassning enn tidligere og de nye undervisningsformene krever nye bygningsløsninger, blant annet langt flere
grupperom. Allikevel, ulike tiders skiftende pedagogikk tilsier at man, etter Studenttingets mening, for framtiden
satser på romløsninger som er fleksible. Den stadig mer digitaliserte studiehverdagen krever også en helt annen
infrastruktur når det gjelder tilgang og muligheter for bruk av IKT-hjelpemidler.
Kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet er i endring. I fremtiden må NTNU kunne tilby spisset faglig
kompetanse innenfor de klassiske disiplinene, men vi må også følge utviklingen og utvide den tverrfaglige
kompetansen. Tverrfaglighet må her forstås som en utvidelse av faglig dybde, ikke som en motsetning til
særegenhet og spissing. Dette åpner muligheten for å opprette nye studieprogrammer, som i dag ikke eksisterer,
mellom dagens disipliner. Innenfor dagens allerede eksisterende studieprogrammer vil det også bli et økt krav
om helhetsforståelse. Kunnskap utenfor sitt eget fagfelt blir viktigere. Kompetansen som universitetene forventes
å levere vil etter stor sannsynlighet endres raskt, det blir derfor viktig at institusjonene er organisert slik at de er i
stand til å omstille seg slik at man til enhver tid kan tilby relevant utdanning. Det er også svært essensielt at
fagene får utvikle sin dybde og særegenhet, og universitetene må finne en riktig balanse her.
For å kunne bli et konkurransedyktig universitet er det viktig å ha godt samarbeid med flere institusjoner både i
og utenfor utdanningssektoren. Innenfor utdanningssektoren vil samarbeid med andre universiteter både i og
utenfor Norge være svært viktig. Et utvidet samarbeid mellom universitetet og St. Olavs hospital er viktig,
spesielt for psykologimiljøet - som i dag er lokalisert på Dragvoll. Det er også viktig at samarbeidet med HiST,
mellom tilgrensende fagfelt utvikles, slik at begge institusjoner kan dra nytte av hverandres styrker og fagtilbud.
Fremtidens universiteter vil stille krav om godt samarbeid med andre institusjoner i samfunnet som; kulturliv,
næringsliv og offentlig sektor. NTNUs tette samarbeid med Sintef og randsonesektoren må bevares og
videreutvikles.
Samfunnets økte fokus på nyskapning og anvendt kunnskap gjør at universitet i langt større grad enn tidligere må
vise nytteverdien av sin virksomhet. Den anvendte forskningen har alltid vært viktig for NTNU, men NTNU må
også hegne om sin basisforskningen som legger grunnlaget for den anvendte forskningen. Det er viktig at ikke
verdiskapningsperspektivet blir for kortsiktig.
Spørsmål 2: Hvordan kan en samlokalisering av NTNUs fagmiljøer bidra til å møte disse utfordringene?
Studenttinget mener det er viktig at man operer med et utvidet samlokaliseringsbergrep som innebærer mer enn
fysisk flytting av bygg. Samlokaliseringbegrepet må også innbefatte en vilje til å tenke nytt i sammensetningen
av studieprogrammer og innslag av andre fag i allerede eksisterende studieprogrammer. Studenter og ansatte må
bli mer bevisstgjort overfor helheten universitetet representer og bli bedre kjent med andre fagfelter enn sine
egne. De viktigste endringene ved en samlokalisering bør ikke være de fysiske, men de mentale.
NTNU vil med ett samlet campus bedre sine forutsetninger for å bygge en tydelig, sterk og felles NTNUidentitet. For studentenes del, og studentene bidrar i særdeleshet til å skape en slik identitet, vil man ved et
samlet campus få flere uformelle møteplasser, bedre et sosialt studentliv på campus i nærheten av byen og derfor
i større grad forbedre studentenes muligheter til å identifisere seg med hverandre og byen. Denne identiteten
skal brukes utad for å markedsføre universitetet i den økte konkurransen om studenter og forskere. NTNU må ha
som mål at NTNU skal være en merkevare på utdanningsmarkedet både nasjonalt og internasjonalt
Tverrfaglighet og geografisk avstand har ikke samme korrelasjon for forskning og utdanning. Erfaring tilsier at
forskning er mulig på tross av store avstander. Studenttinget mener imidlertid at geografisk avstand har langt
større betydning for utdanning enn for forskning. Å studere på to campus er en utfordring som har vist seg å
være for stor for mange. Studenttinget mener at NTNU bør sikre og legge til rette både for de formelle og de
uformelle møteplassene mellom studentene. Ved å samle fagmiljøene på ett campus vil man legge bedre til rette
for at man kan lage nye og spennende studieprogrammer som ligger i skjæringspunktene mellom dagens
disipliner. Og man vil legge til rette for at man kan ha innslag av andre fag i dagens studieprogrammer. Slik kan
NTNU tilby relevant undervisning i forhold til hva markedet etterspør, og man vil ha større fleksibilitet til å
fjerne og opprette nye studieprogrammer i tråd med utviklingen. Slike grep forutsetter imidlertid også
fleksibilitet i oppbygningen av studieprogrammene, noe som i seg selv ikke endres av en fysisk samlokalisering.
Et universitet som tilbyr relevant undervisning for arbeidsmarkedet, vil også være et attraktivt universitet for
studentene.
Samfunnets økte etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse må ikke føre til at man på universitetene utvanner de
opprinnelige disiplinene. Det er etter Studenttingets mening ingen motsetning mellom å bevare fagenes dybde og
egenart, og det å satse på økt tverrfaglighet, her gjelder kun å finne den riktige balansen.
Like ved Gløshaugenområdet er i dag flere nyskapingsmiljøer lokalisert, ved å flytte Dragvollaktivitetene ned i
det samme området kan HF og SVT-fagene knyttes nærmere dette nyskapingsmiljøet. Samlokalisering i seg selv
vil heller ikke her lede til økt fokus på nyskapende og innovativ virksomhet fra de almennvitenskapelige fagene,
men man vil legge bedre til rette for det.
Ved en samlokalisering vil man måtte bygge minst tilsvarende bygningsmasse som i dag er på Dragvoll, dette
åpner mulighetene for at de nye byggene kan tilpasses de krav som studentene har til fremtidens
undervisningsformer, mer grupperom og en god digital infrastruktur. Likedan vil man kunne bygge rom,
korridorer, fellesarealer og brannrømningsveier som er tilpasset studenter med særskilte behov. Arkitektoniske
løsninger kan være med å stimulere til gjennomføring universitets strategier – som for eksempel økt
tverrfaglighet. Det nye arealet må også utformes på en fleksibel måte, slik at det kan endres og tilpasses
eventuelle nye læringsformer i fremtiden
For studentene vil også en fysisk samlokalisering, gitt en ny og moderne bygningsmasse, kunne innebære en
vesentlig forbedring hva angår infrastruktur og servicetilbud. Det store flertall av studenter bor i dag nært
sentrum, og vil få kortere reiseavstand til campus enn i dag. I tillegg kommer de studenter som i dag studerer på
Dragvoll nærmere viktige servicefunksjoner i og rundt sentrum i hverdagen. Dragvolls beliggenhet, infrastruktur
og mangel på grupperom vanskeliggjør studentinitiert samarbeid, med en ny og tilrettelagt campus vil alle disse
behovene kunne møtes.
Ved en storstilt nybyggig ligger også store muligheter for å legge et godt grunnlag for en levende campus hvor
studenter også tilbringer tid utenfor selve studietiden. Ved en lokalisering nært byen vil man også som student ha
mulighet for å kunne dra inn i byen, for så tilbake på campus igjen uten behov for transport. Slik vil en
samlokalisering legge til rette for både en mer levende campus og økt interaksjon mellom studenter og byen.
Høyskolen i Sør-Trøndelig har uttrykt at de ønsker å samle seg sentrumsnært og sammen med NTNU, dette
betyr at et samlet NTNU også vil ha et samlet HiST-miljø i nærheten, dette gir økte muligheter for samarbeid
mellom tilgrensende fagområder på HiST og NTNU. Sammen vil disse to institusjonene kunne utfylle
hverandres fagtilbud, og tilnærmet hele det høyere utdanningsmiljøet i Trondheim vil være lokalisert sammen.
Spørsmål 3: Hvordan kan utfordringene møtes dersom NTNU fortsatt er lokalisert på to hoved-campuser?
Ved å fortsette med to hoved-campuser som i dag vil det bli spesielt viktig å jobbe for å utvikle en felles NTNUidentitet. Man må gjennomføre tiltak på begge campus for å bevisstgjøre om de andre fagenes verdi og
samfunnsrelevans. Det vil være av stor betydning for universitetet at det har en kjent og velrenommert profil.
Arbeidet med NTNU-profilen må intensiveres hvis man velger å fortsette med en to-campus-løsning.
Kravet om økt fleksibilitet vil være det samme om man samler NTNU på ett hovedcampus, dette gir et behov for
å bygge en organisasjon som er i stand til å møte det økte kravet om omstilling for å til enhver tid kunne tilby
relevante studier.
Da en fortsatt virksomhet på dagens campus vil innebære få nybygg er det viktig at dagens bygg tilpasses de
krav som de nye læringsformene stiller, både med tanke på flere grupperom og en utbygging av den digitale
infrastrukturen. I tillegg må man fortsette å tilpasse byggene for de studenter som har særskilte behov. Nybygg
som vil komme på Dragvoll vil kunne tilpasses alle nye krav til større fleksibilitet og tilpasning. Ved en
tocampusløsning må det klargjøres om NTNU kan selge eiendommer på Dragvoll for å kunne utvikle campus på
Dragvoll raskere enn bevilgninger over statsbudsjettet kan gjøre.
For å møte samfunnets krav om større grad av helhetsforståelse og tverrfaglig kompetanse er det viktig at
allerede eksisterende programmer som ”Eksperter i Team” må videreutvikles. For å tilrettelegge for at studenter
kan ta tverrfaglige studieprogrammer som innebærer fag fra begge hovedcampus må infrastrukturen utbedres.
Det må opprettes transporttilbud som kan frakte studenter og ansatte raskt og billig mellom campusene. Dessuten
må studieveiledningen på de to campusene bedres, slik at man kan få tilfredstillende informasjon om fag og
studieretninger på de fag og studieretninger som ikke tilhører den respektive campus, og hvordan det er mulig å
eventuelt kombinere.
For å stimulere flere til å samarbeide på tvers av hovedcampusene må det være hensiktsmessig å øke fokus på og
antallet tverrfaglige prosjekt. For å imøtegå kravet om økt nyttetenkning av virksomheten er det viktig at både
Gløshaugen- og Dragvollmiljøene knytter seg tettere til; byen, næringslivet, randsonesektoren og offentlig
sektor. Slik vil man kunne stimulere til økt samfunnsrelevans. For at dette kan la seg gjennomføre må det
tverrfaglige fokuset øke slik at studenter og ansatte fra forskjellige fagkulturer omgås daglig. Derfor må ikke
campus være knyttet til spesifikke fagmiljø.
Da HiST har uttalt at de ønsker å samlokalisere seg med NTNU og sentrumsnært, vil en vedvarende to-campusløsning for NTNU gi en usikkerhet om hvordan HiST vil forholde seg til dette. Samarbeidet med HiST må
imidlertid uansett videreføres og utvikles mellom de aktuelle fagmiljøer. For å legge til rette for dette vil man
også her måtte opprette en tilstrekkelig god infrastruktur mellom institusjonene.
Spørsmål 4: Andre kommentarer
Studenttinget ønsker en samlokalisering, hvor Dragvollmiljøene flyttes til Gløshaugenområdet. Studenttinget
ønsker at den videre prosessen legger vekt på å løse den prekære plassmangelen på Dragvoll uavhengig av
spørsmålet om samlokalisering. Utfordringen videre vil være å hindre at en flytteprosess får negative
konsekvenser for NTNUs faglige kvalitet og utvikling.
Trusler mot kortsiktig rekruttering av studenter, og en strategi for å unngå dette, må utredes. En mediestrategi for
å unngå negativ omtale må utarbeides, da søkere lett fanger opp eventuell ufordelaktig omtale i media. Et
attraktivt og konkurransedyktig NTNU i 2020 forutsetter at man lykkes med rekruttering hvert eneste år gjennom
en samlokaliseringsprosess.
Studenttinget anser det videre som en helt avgjørende forutsetning at samlokaliseringsprosessen blir kjørt helt ut
slik at man kan fatte en endelig beslutning.
Studenttinget forutsetter at studenter vil være med i utformingen av utbyggingen, og at man ved utbygging gjør
dette i sammenheng med de andre utdanningsinstitusjonenes prosesser, samt ser dette i et helhetlig
byutviklingsperspektiv.
Studenttinget vil se samlokaliseringen som et positivt bidrag i å utvikle Trondheim til en enda bedre studieby ved
at man samler alle studentene nærmere byen og institusjoner som Samfundet, UKA og ISFiT. NTNU må alltid
fokusere på å legge til rette for å videreføre tradisjonene som ligger i byen for et godt studentliv, og man må søke
å involvere alle utdanningsmiljøene i disse tradisjonene i størst mulig grad. ”
Vedtak:
”I lys av enkelte fakulteters helomvending i verdien av et samlokalisert campus i
høringssvarene om lokalisering av universitetsklinikken i 2002 og høringsuttalelsene
om samlokalisering i 2005, ber Studenttinget AU om å konfrontere fakultetene med
dett og undersøke mulighetene for å bygge et tillitsfullt forhold i framtiden.”
Studenttingssak 07/05
Valg til NSUs Landsting
Vedtak:
Kjetil Kvist
1
Edina Ringdal
2
Victoria Uwonkunda
3
Maria Serafia Fjellstad
4
Carl Fredrik Tjeransen
5
Åge Halvorsen
6
Sverre Bugge Midthjell
7
Per Øyvind Hansen
8
9
Martin Gustavsen
Bjørn Utgård
10
Lars Weydahl
11
Gøril Forbord
12
Christian Melby Bjørn
13
Eirik Sandaas
14
Gard E. Jørgensen
15
Trond Blesvik
16
Roger Matberg
17
Vegard Austmo
18
Sverre Magnus Selbach
19 Kvotert ut
20 Kvotert ut
Daniel Haugstvedt
1.vara
2.vara
Kjetil Teige Ulbaasen
21 Kvotert inn
22
3.vara
Ola-Edvin Vie
23
Renate F. Sandvær
24 Kvotert inn
20
25
5.vara
fikk ingen stemmer
og er derfor heller
26
ikke vara
Elin Altø
Michael Johansen
Tony Håland Gundersen
4.vara
Studenttingssak 08/05
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Kandidater:
Audun Vindøy
Elin Altø
Pål Ivar Brekke
Vedtak:
19
”Audun Vindøy, Elin Altø og Pål Ivar Brekke ble supplert inn i Velferdstinget ved
akklamasjon.”
Studenttingssak 05/05
Valg til Kontrollkomite
Saken utsettes
Studenttingssak 09/05
Valg til vararepresentant til Læringsmiljøutvalget (LMU)
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å velge inn en vara til LMU”
Studenttingssak 11/05
Saken ble utsatt
Valg til komite for evaluering av styrestillingene
STi møte 03/05 den 14.02.05
Studenttingssak 05/05
Kandidater:
Vedtak:
Kandidater:
Valg til Kontrollkomite for STi
Ingrid Sand
”Ingrid Sand ble valgt inn som leder av Kontrollkomiteen ved akklamasjon”
Sindre Balas
Sverre Bugge Midthjell
Vedtak:
”Sindre Balas og Sverre Bugge Midthjell ble valgt inn som medlemmer i
Kontrollkomiteen ved akklamasjon.”
Studenttingssak 11/05
Valg til komite for evaluering av styrestillingene
Vedtak:
”Studenttinget opphever deler av vedtaket i sak 40/03, og velger å evaluere ordningen
nå. Komiteen skal levere innstilling til dato som blir satt av AU”
Kandidater:
Sindre Balas
Ronny Sødahl Furunes
Ingrid Sand
Vedtak:
Ingrid Sand, Ronny Sødahl Furunes og Sindre Balas ble valgt inn i gruppen.
AU fikk fullmakt til ¨oppnevne inntil 3 personer i tillegg til disse”
Studenttingssak 12/05
Valg til NTNU - Alumni
Kandidater:
Martin Gustavsen
Vedtak:
”Martin Gustavsen ble valgt inn NTNU-Alumni ved akklamasjon”
Studenttingssak 13/05
Suppleringsvalg til Rådet for studenter med
Funksjonshemming - vara
Kandidater:
Ivar Vigdenes
Vedtak:
”Ivar Vigdenes ble valgt inn som vara til RFSF ved akklamasjon.”
Studenttingssak 18/05
Valg til Valgstyre
Lederkandidater:
Jan Richard Laursen
Lars Weydahl
Kandidater:
Jan Richard Laursen
Renate Furre Sandvær
Trond Blesvik
Vedtak:
Lars Weydahl ble valgt som leder av Valgstyret, og Jan Richard Laursen og
Renate Furre Sandvær ble valgt inn som medlemmer. Alle representantene
skal sitte fram til sommeren.”
Studenttingssak 14/05
Kandidater:
Varakandidater:
Valg til representanter til FUL
Magne Søby
Helge Restad
Vedtak:
Studenttingssak 16/05
Vedtak:
”Magne Søby ble valgt inn som fast representant til FUL, og Helge Restad
ble valgt inn som vara. Begge representanten ble valgt ved akklamasjon. AU
fikk fullmakt til å oppnevne en representant m vara fra PLU”
Adgangsbegrensning ved Studieprogrammer
”Studenttinget er for at flest mulig studier er åpne for søkere med studiekompetanse. Videre mener Studenttinget
at studieretten prinsipielt sett en rett som ikke kan fravikes. Studenttinget ser nødvendigheten av at
profesjonsutdanningene fremdeles er lukkede for å kunne gi studentene nødvendig oppfølging.
Høyere utdannelse er et gode som det er ønskelig at flest mulig unge får ta del i. Landet har ordninger som gir
mange unge en finansiell mulighet til å prøve seg på et studium. Det er heller ingen tvil om at et høyt
utdanningsnivå i befolkningen er et gode for landet og en sikker investering i fremtidens næringsgrunnlag.
Dessuten er adgangen til en god utdannelse er kjennetegnet på et demokratisk styresett – og en forutsetning for
det. Universitetets idealer om opplysning, kunnskap og dannelse er ikke lenger noe som skal være forbeholdt en
sosial eller økonomisk elite.
I den økende nasjonale og internasjonale konkurransen om søkere til høyere utdanning må NTNU vurdere måter
å skille seg ut fra konkurrentene på, og lukking av alle eller flere tidligere åpne studier er et mulig virkemiddel.
Det bør være opp til hvert enkelt fakultet eller studieprogram å vurdere hvilke studier det er hensiktsmessig å
lukke, da det kun er fagmiljøene som kan svare for hvor mange studenter de har kapasitet til å betjene, og
hvordan en eventuell lukking vil kunne påvirke rekrutteringen til studiene. Det forutsettes at fakultetstillitsvalgte
studenter er med på en slik avgjørelse.
Lukking av tidligere åpne studier må evalueres, med tanke på reell framgang i studiekvalitet, studiemiljø eller
andre viktige forhold ved faget. Studenttinget forutsetter at studentene trekkes med i evalueringen.
Studenttinget forutsetter også at NTNU har en fleksibel holdning til virkemidler for adgangsbegrensning på
studier. Et eksempel på dette kan være å vurdere særskilte karakterkrav i enkeltfag fra videregående skole.
Studenttinget ønsker også at NTNU får muligheten til å gi tilleggspoeng for gode karakterer i fag som er spesielt
relevante for utdanningen det søkes opptak til, slik ordningen var for opptak til sivilingeniørstudiet fram til 2000.
Studenttinget NTNU mener at NTNU må arbeide aktivt for at NTNUs visjon blir økonomisk gjennomførbart,
dvs økonomisk kompensasjon for å produsere de beste, og ikke nødvendigvis de fleste.”
Studenttingssak 17/05
Resolusjon: Studentarbeidsplasser på Dragvoll
-
Vedtak:
”Ledelsens planlegging i forhold til det økte behovet for arbeidsplasser ved innføring av
kvalitetsreformen, og flytting av psykologisk institutt.
-
Ledelsens lovnader som ikke har blitt fulgt opp.
-
Studenttinget forventer konkrete planer på bordet i form av konkrete bygg, og tidspunkter for når disse
skal stå klare.
-
i mellomtiden må universitet se på midlertidige løsninger i form av bedre utnyttelse av den eksisterende
bygningsmassen, samt se på muligheter for å leie egnede lokaler ”
AU gis fullmakt til å skrive ut intensjonserklæringene, gitt i punktform, til en helhetlig resolusjonstekst
Studenttingssak 15/05
Gjentak av bestått eksamen - høring
Vedtak:
”Studenttinget NTNU har sett de problemene dagens ordning med gjentak av bestått eksamen har hatt
og stiller seg derfor positiv til å endre Studieforskriftens § 30 nr 3. gjentak av bestått eksamen.
Studenttinget ønsker en ordning med gjentak av bestått eksamen inntil tre ganger i hvert emne uten begrensning i
antall emner hvert semester.
Studenttinget foreslår følgende tekst:
Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å framstille seg inntil tre ganger i hvert emne for å forbedre
karakteren. Det er da beste karakter som teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger,
må alle vurderingene tas opp igjen.
Endringen gjelder for alle studenter.”
STi møte 04/05 den 24.02.05
Studenttingssak 23/05
Resolusjon om praksis på siv.ing
Vedtak:
” – Høyere krav til praksis gir NTNU et ansvar
- NTNU må skape kontakter i næringslivet som resulterer i praksisplasser
- NTNU må formidle disse praksisplassene til studentene.”
AU gis fullmakt til å skrive ut intensjonserklæring, gitt i punktform, til en helhetlig resolusjonstekst
Studenttingssak 24/05
Supplering av vara til Landstinget NSU
Vedtak: ”Navn
Sindre Balas
Ivar Vigdenes
Jasmin Jahre
Marthe Strickert
Erik Madssen
Erlend Bø
Ragnhild Birgitte Slettebø
Siri Nesbakken
Christine Strømhylden
Axel Sandaas
Torgar Haugen
Ingrid Ertshus Mathisen
AU fikk fullmakt til å supplere
varaplass
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17”
Studenttingssak 22/05
Høring Valgregelement
Vedtak:
”Studenttinget mener det er naturlig at studentene også er representert ved det sentrale valgstyret.
Studenttinget mener at valgkomiteen ikke bør innstille på hvem som skal velges til styret.
Studenttinget mener at det vil medføre så store praktiske problemer å gjennomføre valg til fakultetsråd og
instituttråd ved elektronisk avstemming, så vi foreslår isteden en prøveordning for utvalgte organ.
Studenttinget mener at studenttillitsvalgt ved fakultetet eller fakultetstillitsrepresentant skal stå for
gjennomføringen av valg til fakultetsråd og instituttråd.
Studenttinget mener det er fordelaktig at faste representanter og vara velges hver for seg
Studenter bør få stemmerett ved de institutt som danner det studieprogram de studerer ved.”
Studenttingssak 20/05
Valg av 2 representanter til Veiledningsgruppe
Kandidater:
Christine Strømhylden
Maria Serafia Fjellstad
Vedtak:
”Christine Strømhylden og Maria Serafia Fjellstad ble valgt inn til Veiledningsgruppa
ved akklamasjon.”
Studenttingssak 21/05
Kandidater:
Vedtak:
Valg av representant til rådgivende gruppe for utlysning
av rektorstillingene
Ronny Sødahl Furunes
”Ronny Sødahl Furunes ble valgt inn i rådgivende gruppe for utlysning av
rektorstillingene ved akklamasjon.”
STi møte 05/05 den 10.03.05
Studenttingssak 26/05
Diskusjonssak - Valgprosedyrer
Noen av innspillene som kon inn var:
 Rekruttering
 Bedre hjemmeside med f. Eks link til vervene
 Hjelp fra Studentutvalgene og bruk tavlene bedre
 Rekrutteringsutvalg
 Opprykk av vara
 Melding av kandidater på forhånd
 Ha noen som går rundt og direkte oppfordrer folk til å stille
 Utvide Valgkomiteen
 Kartlegging av hva som blir gjort i disse utvalgene
 Få gamle representanter inn i saksbehandlingen
 Hva slags valgkomité vil vi ha?
 Mailingliste man kan melde sin interesse på
Studenttingssak 25/05
Politisk plattform - Studiekvalitet
Vedtak:
1. Innledning
1.1 Studiekvalitet;
Studiekvalitet, herunder den kvaliteten på studiet, kvaliteten på evalueringssystemene og kvaliteten på
undervisningen.
1.2 Dokumentets funksjon
Den politiske plattformen for studiekvalitet er det politiske grunndokumentet som legger retningslinjer for
Studenttinget NTNU og sine undergrupper i sitt arbeid på områder som har utvirkning på studiekvaliteten ved
NTNU.
2 Studenten
2.1 Studiekostnader
All utdannelse ved offentlige universitet og høyskoler i Norge skal være gratis. En eventuell innføring av
studieavgifter vil undergrave utdanningsmulighetene for flere av samfunnets grupper og bidra til økning av
sosiale skiller. Samfunnet blir i stadig økende grad avhengig av et høyt utdanningsnivå i den generelle
populasjonen. Gratis utdanning er en måte å sikre dette på.
Med unntak av semesteravgiften skal det ikke kreves inn noen form for avgifter, verken direkte eller indirekte,
være det seg papirpenger, materialavgifter eller lignende.
Mye kursinformasjon publiseres kun på internett og biblioteksarbeid, og litteratursøk er vesentlig elementer i
mange studier. Muligheten til å gratis kunne benytte printere og kopimaskiner innenfor rimelighetens grenser er
derfor et særdeles viktig gode. Overforbruk er et relevant problem, men kan løses med en kvoteordning, hvor
studentene kan få utvidet kvoten ved legitimt behov.
I de tilfeller hvor det er behov for dyrt ekstrautstyr i tillegg til nødvendig pensumlitteratur, som for eksempel
datamaskiner med nødvendig programvare, bør universitetet tilby studentene dette gjennom særdeles gunstige
leasingavtaler eller kraftig subsidiering til kjøp.
2.2 Studieforløp
Studentene skal ha økt innflytelse på oppbygging/sammensetningen av egen grad. Det skal i større grad
vektlegges studentenes frihet til selv å utforme/definere sin egen studieprogresjon. Man bør også ha muligheten
til å omrokkere plasseringen av fag innenfor et studieår der dette er gjennomførbart, med eksempelvis fem fag ett
semester, og tre fag neste semester, for selv å balansere studiebelastningen.
Obligatorisk oppmøte bør unngås såfremt det ikke dreier seg om spesielle kurs hvor selv selvstudium ikke er
tilstrekkelig, som for eksempel lab øvelser.
Alt pensum bør foreligge ved semesterstart.
3 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet
3.1 Informasjonsflyt
3.1.1 Språk
Institusjonen plikter å til enhver tid å sørge for at all informasjon til enhver tid er lett tilgjengelig og oppdatert,
men studentene har selv ansvar for å sette seg inn i hvilke lover og regler som til enhver tid er gjeldende.
Med tanke på det stadig økende nivået av utvekslingsstudenter og internasjonaliseringen av NTNU er det
nødvendig å vektlegge at informasjon skal være tilgjengelig på både norsk og engelsk. Undervisningsspråket ved
norske, statlige utdanningsinstitusjoner skal i hovedsak være norsk. Et utvalg emner innenfor de ulike
studieretningene bør allikevel tilbys på engelsk der hvor språkkompetansen hos foreleserne tillater dette, samt at
det ikke fører til en forringelse av studiekvaliteten.
Utover alternativt undervisningsspråk, har institusjonen også et ansvar for å tilrettelegge for utvekslingsstudenter
fra utlandet, og norske studenter som skal til utlandet gjennom språkkurs og alternative leselister på flere språk.
3.1.2 Faginformasjon
I tråd med universitetets formidlingstradisjon bør faginformasjon, pensumslister, forelesningspresentasjoner,
øvinger, eventuelle løsningsforslag, tidsplaner og lignende gjøres tilgjenglig for offentligheten via internett
Det er viktig å opprettholde skillet mellom intern og ekstern informasjon for å bevare læringsrommet og
personvernet. Dette kan for eksempel ved en tonivåløsning hvor man velger om man vil publisere til internett,
eller til NTNU’s intranett løsning. Timeplaner, forelesningspresentasjoner og faginformasjon vil da høre hjemme
på internettnivå, mens diskusjoner, oppgavebesvarelser og tilsvarende hører hjemme på det lukkede intranett.
3.1.3 Studieveiledning:
Studieveiledningstjenesten må holde et høyt kvalitetsnivå, være tilgjengelige for alle studenter, og være
oppdaterte til enhver tid.
3.2 Studietilbud og Fagbredde
3.2.1 NTNU – et breddeuniversitet
Det er viktig at universitet skal levere kunnskap til samfunnet, men samtidig så må man ikke fokusere
utelukkende på de øyeblikkelige behov. NTNU er, og skal forbli, et breddeuniversitet, som kan tilby studentene
ett stort omfang av studier og kvalitativt sterke fagmiljøer.
3.2.2 Adgangsbegrensning
Studenttinget ønsker at flest mulig studier og fag er åpne, men STi mener adgangsbegrensning kan være et godt
virkemiddel for å heve kvaliteten på enkelte studier og fag.
3.2.3 Studentenes forkunnskaper
Det er ett stadig økende problem at nivået på forkunnskapene til studentene som kommer fra videregående er for
lavt, de møter ikke de krav og standarder som forventes på universitetsnivå. Universitetet bør øke antallet og
omfanget av introkurs på sommeren for å løfte studentene opp på ett akseptabelt nivå. Vi mener det viktig at
universitetet ikke under noen omstendigheter skal kompromittere sine egne kvalitetskrav og forventninger.
Universitetet har det endelige ansvaret for å levere et ordentlig sluttprodukt.
3.2.4 Annen kursing
Det er ønskelig at NTNU skal arrangere kurs av varierende lengde innen felt som er relevante for studentene, da
alt fra oppfriskningskurs innen fagene og kurs i kildebruk, til lengre kurs over tid, og språk og kulturkurs for de
som skal til andre land.
3.3 Kvalitetssikring
3.3.1 Kvalitetssikringssystemet ved NTNU (UKS):
NTNU er fra 1. januar 2004 pålagt å ha et kvalitetssikringssystem for å sikre kvaliteten, fremme
kvalitetsutvikling og påvise eventuell kvalitetssvikt ved utdanningen. Utvalget for Kvalitetssikringssystem
(UKS) arbeider med å utvikle et sammenhengende system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved NTNU.
Gjennomføringen av et slikt system krever studentrepresentasjon i alle ledd, og referansegruppene må legges til
grunn for kvalitetssikring. Det er hensiktsmessig med en sentralisert løsning som kan brukes til interne og
eksterne evalueringer, både på kort sikt, og over lengre tid.
Det skal være en kvalitetssikring av forelesere, veiledere, kollokvieledere osv. på alle nivå ved
utdanningsinstitusjonen, slik at studenten får best mulig utbytte av studiet. Undervisningen må til enhver tid
evalueres slik at den viser relevans ovenfor forskning, nærings- og samfunnsliv.
3.3.2 Hva forventes av kvalitetssikringssystemet:
• Kvalitetssikringssystemet ved NTNU må begynne på bunnen og ta utgangspunkt i referansegruppene
og tillitsvalgte.
• Kvalitetssikringssystemet må være et verktøy for at studentene i større grad skal bli hørt, og at deres
innspill kan bidra til faglig og pedagogisk utvikling og forbedring av undervisningen.
• Kvalitetssikringssystemet bør brukes som et hjelpemiddel til meritering av undervisning.
• Kvalitetssikringssystemet skal omfatte det helhetlige læringsmiljøet.
• Det avsettes tilstrekkelige midler til innføring av kvalitetssikringssystemet.
•
Kvalitetssikringssystemet må evalueres og utvikles kontinuerlig. Studentene må sikres aktiv påvirkning
i dette arbeidet.”
3.3.3 Fokus på god pedagogikk
Det må legges mer status ved det å være en god underviser. Å være en god underviser bør være et kriterium som
vektlegges i mye større grad enn i dag ved opprykk og ansettelser. Pedagogisk kompetanse må ved siden av
forskning få sin egen plass som en akademisk karriere vei. Forelesere som kan vise til god undervisningspraksis,
gode tilbakemeldinger og gode faglige resultater bør premieres på en måte som inspiserer til økt fokus på
pedagogikk.
Den nåværende ordning med pedagogisk kursing av vitenskapelig ansatte må utvides og forbedres. Det må være
obligatoriske kurs i pedagogikk med jevne mellomrom, og for alle ansatte må pedagogisk basiskompetanse være
et absolutt minimumskrav. Nyansettelser bør ikke gjøres endelige før kravene til pedagogisk basiskompetanse er
tilfredsstilt. Det bør settes klare tidsfrister for når dette skal gjennomføres for den enkelte ansatte i samarbeid
med instituttleder. For vitenskapelig ansatte som ikke evner, eller velger å ikke etterfølge pålegg om kurs innen
de gitte tidsrammer, vil det være nødvendig å iverksette sanksjoner mot de ansatte, og evt. fakultetet.
4. Evaluering og merittering
4.1 Evaluering
Kvalitetsreformen legger opp til jevnlige tilbakemeldinger gjennom studieåret, nye og varierte evalueringsformer
og mindre bruk av store eksamener ved semesterslutt.
Vurderingsformene som brukes av institusjonene skal være varierte, og gi en objektiv, utfyllende og rettferdig
beskrivelse av studentenes mestring av faget. Videre skal vurderingsformene oppfattes som relevante av
studentene, fagmiljøet og eventuelle arbeidsgivere.
Det er hensiktsmessig av normen blir noen obligatoriske innleveringer og noen frivillige, og man bør, hvis
praktisk gjennomførbart, kunne velge hvilke oppgaver som er hvilke, dette vil medføre at studentene får bedre
kontroll over sin egen arbeidsmengde, og selv kan vurdere hva de har størst behov for å få evaluert.
Oppgaver og eksamener mellom de ansvarlige for fagene underveis i semesteret skal være godt koordinert, på
tvers av fag for å sikre jevn arbeidsbelastning for studentene.
4.2 Karakterer
Bestått/ikke bestått bør brukes der hvor differensiering mellom studentene er vanskelig.
Fastsettelsen av karakterer i et emne skal alltid baseres på hvordan en enkelt besvarelse ligger i forhold til
kravene for faglig mestring. Studenttinget NTNU stiller seg sterkt kritisk til å innføre C som en
gjennomsnittskarakter både på bachelor og masternivå.
Diploma Supplement er et viktig verktøy for å gi et mer helhetlig bilde av studenten og bør følge med hvert
vitnemål.
4.3 Eksamen
4.3.1 Eksamensformer
En enkelt skriftlig eksamen gir ikke nødvendigvis gir et godt bilde av en students evner. Studenttinget stiller seg
positive til bruken av alternative løsninger, da gjerne i form av flere karaktertellende øvinger og prosjekt
underveis, samt mappeevalueringer og hjemmeeksamener.
4.3.2 Utsatt eksamen
Muligheten til utsatt eksamen etter sommerferien er et viktig verktøy for å opprettholde studieprogresjonen ved
NTNU, og det er i studentenes og institusjonens beste interesser at den benyttes til det fulle, ved hele NTNU. ”
4.3.3 Målformer
Eksamensoppgaver skal foreligge på begge målformer. Hvor fremmedspråklige studenter har deltatt må den også
foreligge på engelsk
4.3.4 Eksamenstidspunkt
Høstsemesteret skal avsluttes før jul..
___________________________________________________________________________
STi møte 06/05 den 04.04.05
Studenttingssak 27/05
Organisering av Styrestillingene
Vedtak:
AU instiller på at STi slutter seg til gruppens anbefaling som går ut på følgende:
• Styrerepresentantene blir valgt for ett år og sitter på heltid, lønnet av STi med nye tilførte midler
Gjennom dette skal STi:
• Kreve at de møter på STis AU-møter
• Utarbeide en detaljert stillingsinstruks som også omtaler forholdet til STi
• Utrede muligheten til å avholde valg til Styret og STi i samme periode
___________________________________________________________________________
STi møte 07/05 den 21.04.05
Studenttingssak 29/05
Budsjett Fadderutvalget
Vedtak:
Budsjett Fadderutvalget Dragvoll 2005
Konto
Utgifter
1. Lønn
2. Kontordrift
3. Trykksaker
4. Fadderutgifter
Spesifisering
Timelønnssats
Timer pr måned
Antall måneder
Brutto lønn
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Sum lønn + sosiale utgifter
Delsum lønn for to ansatte
Porto:
Kopiering, papir, permer, tape o.l.
Telefon:
Kontor
Delsum
4.1.1 Kampanje
Grafisk materiell til kampanje
3.1.2 Materiell til fadderuka
Materiell til Immatrikuleringsdag
Fadderhåndbok 300 stk
Fadderbarn håndbok, 2000 stk
Delsum
4.1. Rekruttering
4.1.1 Linjeforeninger
Tilskudd til linjeforeninger:
Verdi
Delsum
99,3
150
3
44685
5362,2
6255,9
56303,1
1
112606,2
500
5000
7000
400
12900
7000
1000
1500
7500
17000
15000
Mrk
4.1.1. Andre rekrutteringsutgifter
Planleggingsseminar Februar
Fadderfilm
4.2. Fadderforpleining
Insentiver til faddere
Fadderarrangement
Fadderkurs i august
Premiering
Mat
4.3. T-skjorter
Antall t-skjorter
Pris per stykk
Sum t-skjorter:
Delsum
5. Fadderuka
5.1. SMS
Pris pr.sms
Antall sms
Totalutgift sms
5.2. Servering
Fadderfrokost Imm.dag
Servering immatrikuleringa
5.3. Arrangement
Stands på Imm.dagen
Diverse arrangement (Balansering)
Delsum
Sum utgifter
Inntekter
2500
3000
10000
15000
5000
2000
6000
400
87,5
35000
2
90500
0,2
40000
8000
16000
20000
15000
9993,8
3
68993,8
302000
1. Tilskudd
2. Sponsorinntekter
Sum inntekter
Balanse
300000
2000
302000
0
4
Merknader
1 Stud.ass.-lønn er utgangspunktet, ln.tr.12
Økt pris pga. ny grafisk profil som krever mye trykk/mange farger.
2 Inkl.MVA
3 Pott til spontane og planlagte arrangement i regi av andre/faddere
4 Sponsing fra SiT til seminar i februar
Studenttingssak 28/05
Høring: kopi- og papirpenger
Vedtak:
•
•
•
•
STi er enige med arbeidsgruppen når det gjelder kopinorvederlaget.
STi ønsker ikke å innføre en ordning med betaling for utskrifter.
STi mener at det må innføres tiltak for å begrense utskriftene. Blant annet ved å utvide muligheten for
elektronisk innlevering og tosidige utskrifter.
STi mener NTNU bør vente med å ta stilling til betaling for utskrifter til UFD har utformet forskrifter til
ny Universitets- og Høyskolelov og kostnadene ved utskrifter og administrering av betaling er nærmere
utredet.
Arbeidsutvalget gis fullmakt til å utforme en helhetlig høringstekst.
Studenttingssak 31/05
Måldokument Studiekvalitetsgruppa
Vedtak:
MÅLDOKUMENT FOR STUDIEKVALITETSGRUPPA 2005
Studiekvalitetsgruppa skal i arbeidsåret 2005 (i uprioritert rekkefølge):
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Følge nøye med-, være faglig oppdatert på- og jevnlig diskutere samlokaliseringssaken.
Utrede hvor bestått/ikke bestått skal brukes som vurderingsform.
Utarbeide en resolusjon på belønning av gode forelesere i samarbeid med Alt.Und.
Gjøre en utredning knyttet til eksamenstidspunkt.
Sette søkelys på studiekvalitet og tverrfaglighet i samlokaliseringsprosessen.
Arbeide for å sikre kvalitetssikringssystemer, deriblant økt fokus på referansegrupper.
Studenttingssak 32/05
Måldokument Studiemiljøgruppa
Vedtak: Måldokument for Studiemiljøgruppa 2005
Saker i prioritert rekkefølge:
Bærbar pc
Beskrivelse: Det er et misforhold mellom antallet plasser på NTNUs datasaler og det behovet de fleste studenter
har for pc-bruk. Dette fører til trengsel i hektiske studieperioder, særlig i forkant av oppgaveinnlevering og
eksamen. Det har allerede blitt lansert forslag om å gjøre bærbar pc til en forutsetning for å ta studier og dermed
legge ned datasalene.
Printere
Beskrivelse: Behovet for utskrifter har økt i omfang de siste årene. Dette viser et stort behov blant studenter for
tilgang til printere. Bruken av bærbar pc stiller også flere krav til printere flere steder. Det er flere steder det er
naturlig for studenter å arbeide og det burde derfor være unødvendig å bevege seg over lange avstander for å
hente utskrifter.
Utrede muligheter for å kunne begrense unødvendig utskrifter, f.eks holdningsskapende aktiviteter blant
studenter.”
Dette gir oss følgende arbeidsoppgaver:
1.
2.
3.
4.
5.
Undersøke om det trådløse nettverket er tilfredstillende ved NTNU. Dersom det trenger eventuelle
utbedringer: Foreslå disse.
Undersøke behovet for printere blant studenter og foreslå for NTNU at det settes opp ”printerclustere” i
egnede rom.
Undersøke pc-avtaler som er fordelaktige ved andre læresteder og foreslå disse for NTNU.
Gjennom NSU arbeide for et rimelig matrialstipend i lånekassa.
God, bedre, best PC-avtale
Grupperom
Beskrivelse: Det er en almen oppfatning at det er behov for flere grupperom ved NTNU. Særlig melder det seg et
behov for steder å i fred og ro arbeide sammen om løsning på ulike gruppeoppgaver.
Dette gir oss to arbeidsoppgaver:
1.
2.
Henstille til studentutvalgene å kartelegge behovet for grupperom etter mønster av SU-HSVs
undersøkelse høsten 2004.
Bistå i en slik undersøkelse.
Røykfritt universitet
1. Fremme forslag om røykfri sone ved inngangspartiene ved NTNU
2. Foreslå passende sanksjoner ovenfor overtredene.
Studenttingssak 33/05
Måldokument Informasjons- og profileringsgruppa
Vedtak: Måldokument informasjon og profilering
Alle studenter skal vite hva Studenttinget gjør, hvordan de kan påvirke oss og hvem vi er.
Nettside
Studenttinget skal utvikle en ny nettside som inviterer til debatt om aktuelle saker og informerer om det
studentene vil vite.
Arbeide med å gjøre STi’s nettsider tilgjengelige på engelsk
Relasjoner
Studenttinget skal utvikle en relasjonsstrategi for å synliggjøre seg selv og for å fastslå hvordan kontakt skal
foregå.
Valg
Det skal komme klart frem hva kandidatene står for og hva de vil med sitt engasjement, gjennom mer
oppmerksomhet skal vi ha en høyre valgdeltakelse enn det var ved forrige valg.
Blæsting
Studenttinget skal lage en ”teaser-film” om studentdemokratiet og en rekrutteringsfilm for å få opp interessen
rundt valg.
Studenttinget skal jobbe med å synliggjøre kontoret som en møteplass for studenter.
Studenttingssak 30/05
Stillingsinstruks Styrerepresentanten
Vedtak: Veiledende stillingsinstruks Studentrepresentantene i Styret
Generelt
Studentrepresentantene i Styret skal:
- Være tilgjengelig for og i kontakt med studentene på NTNU
- Delta på Styremøtene
- Delta på Studenttingets møter
- Delta på Arbeidsutvalgets møter
- Regelmessig lese e-post og post til styrerepresentantene
Politisk
Studentrepresentantene i Styret har ansvar for å :
- Søke informasjon om hva studentene mener om enkeltsaker
- Holde seg og studentdemokratiet orientert om saker som kommer opp i Styret
- Holde seg og studentdemokratiet orientert om hvilke saker ledelsen ved universitetet jobber med
- Holde seg oppdater på ønsker og forslag fra Studenttinget og Fakultetenes tillitsrepresentanter
- Om mulig hjelpe og avlaste Studenttingets ledertrio i saker hvor de har kompetanse, og dette ikke kommer i
konflikt med vervet som styremedlem
Organisasjon
Studentrepresentantene i Styret skal ha en god kontakt med resten av studentdemokratiet på NTNU. I den
forbindelse skal vedkommende:
- Ha daglig kontakt med ledelsen i Studenttinget NTNU.
- Ha god kontakt med studenttillitsvalgte på fakultetene.
- Være i kontakt med andre organ i studentdemokratiet.
Nasjonalt og internasjonalt
Studentrepresentantene i Styret skal være oppdaterte om hva som skjer innefor høyere utdanning i Norge og
resten av verden. I den forbindelse skal vedkommende:
- Holde seg oppdatert på hva som skjer i nasjonale og internasjonale utdanningsfora
- Holde seg oppdatert om hva som skjer ved de andre universitetene.
- Arbeide for positiv oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt om NTNU som universitet
Studenttingssak 26/05
•
•
•
•
•
Valgprosedyrer
Vedtak:
Ved fremtidige valg innstiller Studenttinget vara slik at de automatisk rykker opp til fast plass, dersom
de ønsker det
Det skal utarbeides en oversikt over verv det velges til og hva de faktiske arbeidet og ansvaret disse
vervene fører med seg.
Den nye nettsiden skal legge til rette for kontakt mellom Studenttinget, mulige kandidater til verv og
studenter.
Medlemmer av prosjektgrupper av admistrativ eller kortvarig art kan velges av arbeidsutvalget.
Nettsiden vil også legge ut informasjon om disse valgene, slik at andre får mulighet til å komme med
ytringer rundt slike valg
Det skal opprettes en egen referatsak på STi-møtene som omhandler hvilke valg som har blitt foretatt i
AU.
___________________________________________________________________________
STi møte 08/05 den 09.05.05
Studenttingssak 34/05
Måldokument Internasjonal gruppe
Vedtak:
Måldokumentet til Internasjonal Gruppe:
1. IG skal følge opp internajonalt studenthus saken i samarbeid med Internasjonal Seksjon
2. IG skal utøve press for at informasjon skal finnes lett tilgjengelig på både norsk og engelsk. Dette skal gjelde
spesielt It's Learning, websider, forelesningsnotater og StudentService
3.IG skal jobbe for å få til et godt fadderopplegg for internasjonale studenter
4. skal opprette et forum for utvekslingsstudenter som skal fungere som et referansegruppe
5. IG skal etterspørre informasjon om utveksling fra Internasjonal Seksjon og vurdere om denne er god nok
6. IG skal undersøke hva som har skjedd med ideen om et vennskapsuniversitet
7. IG skal sørge for at STi er representert ved SAIH arrangementer
8. IG skal viderebringe studiespesifikke resolusjoner fra SAIH til avstemning i STi-05
9. IG har et ansvar å følge opp henvendelse fra internasjonale studentorganisasjoner
10. IG skal kontakte Under Dusken for å få til noe informasjon på engelsk.
Studenttingssak 38/05
Kandidater:
Innstilling til Det Sentrale Likestillingsutvalg
Gøril Forbord
Vedtak: ”Gøril Forbord ble innstilt til Det Sentrale Likestillingsutvalg ved akklamasjon”
Arbeidsutvalget fikk fullmakt til å supplere inn en vararepresentant.
Studenttingssak 39/05
Kandidater:
Varakandidater:
Valg til NSUs Landsstyre
Trond Blesvik
Ingrid Ødegaard
Sverre Bugge Midthjell
Axel Sandaas
Sverre Bugge Midthjell
Axel Sandaas
Vedtak:
”Trond Blesvik og Ingrid Ødegaard ble valgt inn som nye representanter til
Landsstyre. Sverre Bugge Midthjell ble 1.vara og Axel Sandaas ble 2. vara”
Studenttingssak 40/05
Kandidater:
Supplering av Velferdstinget
Per Øyvind Hansen
Yngvil Holt
Michael Johansen
Kjetil Kvist
Vedtak: ”Yngvil Holt og Kjetil Kvist ble valgt inn i Velferdstinget og Per Øyvind Hansen ble
valgt inn fra 1/7”
Varakandidater: Tony Håland Gundersen
Vegard Austmo
Solveig Stokkeland
Vedtak:
”Vegard Austmo, Solveig Stokkeland og Tony Håland Gundersen ble valgt inn som
vararepresentanter til Velferdstinget”
Studenttingssak 35/05
Vedtak:
Høring: Revisjon av IT-reglement
”AU bør utarbeide en høring om IT-reglement, med tanke på de innskrenkninger og
urettmessig forfølgelse av studenter som den foreslåtte endringen av pkt. 5.7 vil medføre.
STi mener det gjeldende IT-reglementet er godt nok. Vi synes det er greit at brukere stenges
ned for en kort periode til dataene er fri for virus. Vi er imot en karantene, eller straff for å
ufrivillig spre virus.”
Studenttingssak 37/05
Kandidater:
Innstilling til Rådet for Studenter med
Funksjonshemming
Per Øyvind Hansen
Gunn Heidi Jentoft
Vedtak: ”Per Øyvind Hansen og Gunn Heidi Jentoft ble valgt inn i RFSF ved akklamasjon”
Da det ikke var noen varakandidater ble det delegert til AU
Studenttingssak 41/05
Kandidater:
Valg til styret i Stiftelsen ISFiT
Kjersti Lysne Sanden
Vedtak: ”Kjersti Lysne Sanden ble valgt inn i styret til Stiftelsen ISFiT ved akklamasjon”
Studenttingssak 42/05
Valg til Valgkomité
Kandidater:
Tony Håland Gundersen
Edina Christin Ringdal
Vedtak:
”Edina Christin Ringdal og Tony Håland Gundersen ble valgt inn i valgkomiteen ved
akklamasjon”
AU supplerer inn et medlem
Studenttingssak 43/05
Leder kandidater:
Valg til Valgstyret
Marthe Stickert
Vedtak: ”Marthe Strickert ble valgt inn i styret som leder av Valgstyret ved akklamasjon”
Da det ikke var noen kandidater til vanlige medlemmer ble resten av saken utsatt
Studenttingssak 44/05
Supplering av Kontrollkomité
Kandidater:
Kristin T. Kjøglum
Vedtak:
”Kristin T. Kjøglum ble valgt inn i Kontrollkomiteen ved akklamasjon”
Studenttingssak 47/05
Valg til rådgivende gruppe for tilsetting av Dekaner
Kandidater:
Ronny Sødahl Furunes
Vedtak:
”Ronny Sødahl Furunes ble valgt inn i rådgivende gruppe for tilsetting av Dekaner
ved akklamasjon”
Studenttingssak 46/05
Innstilling til FAROS
Vedtak: ” Perioden forlenges frem til jul for de som sitter i dag ”
Studenttingssak 45/05
Innstilling til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater:
Thor Grosås
Øystein Thorvaldsen
Vedtak:
” Thor Grosås ble innstilt til Den Sentrale Klagenemnd”
Varakandidater: Øystein Thorvaldsen
Vedtak:
ӯystein Thorvaldsen ble innstilt som vararepresentant til Den Sentrale
Klagenemnd”
Dette valget er senere blitt underkjent, og det vil bli nytt valg den 1. september (jmf
vedlegg fra Kontrollkomiteen)
”Da en av de som satt rundt bordet ikke hadde stemmerett, må Kontrollkomitéen se seg
nødt til å underkjenne valget i STi-sak 45/05, Valg til den Sentrale Klagenemnd.
Dette gjaldt hele møtets varighet, men Kontrollkomitéen har undersøkt alle valgene og
konkluderer med at det kun får konsekvenser for valget nevnt ovenfor.
Det var i dette valget kun en stemmeovervekt på én stemme, noe som gjør at resultatet
ville vært et annet dersom den ikke-stemmeberettigede ikke hadde fått avlagt en
stemme.
Kontrollkomitéen foreslår ovenfor AU at det gjennomføres et nytt valg i denne saken
ved neste STi-møte. Kontrollkomitéen anbefaler, ut i fra gjeldende reglement, på
generelt grunnlag ikke at valg av denne typen skjer i AU, og anser heller ikke denne
saken som en hastesak. Da neste STi-møte ikke finner sted før til høsten, har
Kontrollkomitéen videre anbefalt at gjeldende representant i den Sentrale Klagenemnd
får forlenget sitt verv til nytt valg har blitt gjennomført.
Med vennlig hilsen
Kontrollkomitéen
v/ Ingrid Sand (leder)”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2005
STi møte 09/05 den 01.09.05
Studenttingssak 43/05
Valg til Valgstyret
Vedtak: ”AU får fullmakt til å velge leder av Valgstyret”
Studenttingssak 45/05
Kandidater:
Innstilling til Den Sentrale Klagenemnd
Thor Grosås
Øystein Thorvaldsen
Vedtak: ” Øystein E. Thorvaldsen ble innstilt til Den Sentrale Klagenemnd”
Varakandidater: Thor Grosås
Vedtak: ”Thor Grosås ble innstilt som vararepresentant til Den Sentrale
Klagenemnd ved akklamasjon”
Studenttingssak 48/05
Høring: Forskrift om opptak til grunnutdanninger ved
U&H
Vedtak:
”STi ønsker:
- at man beholder kravet om 3MX til søkere fra 2-årig teknisk fagskole
- at man utvidere ordningen med realfagspoeng iht alt. 3b sekundert alt 3a
- at man åpner for å gi særlige tilleggspoeng i ord kvote i § 7-20”
Studenttingssak 47/05
Omorganisering av studentdemokratiet
Vedtak:
”Studenttinget ønsker en helhetlig omorganisering av studentdemokratiet, og ønsker at:
Det opprettes fakultetsvise studentråd bestående av studieprogramtillitsvalgte/instituttillitsvalgte,
studentrådene skal ledes av FTRene (de studenttillitsvalgte på fakultetene).
Studentrådene erstatter de multifakultære studentutvalgene (SU), som legges ned, og SUenes oppgaver
og ressurser overføres studentrådene.
Studentdemokratiet på fakultets-, studieprogram- og instituttnivå gis navnet ”Studentrådet” med
påfølgende navn på fakultet, studieprogram eller institutt. For eksempel ”Studentrådet IME”,
”Studentrådet HF” etc.
Studenttillitsvalgte på fakultets-, studieprogram- og instituttnivå gis navnet ”Studenttillitsvalgt” med
påfølgende navn på fakultet, studieprogram eller institutt. For eksempel ”Studenttillitsvalgt IVT”,
”Studentrådet SVT” etc.
Studentdemokratiet profileres enhetlig, der Studenttingets logo skal være utgangspunktet for felles logo
på fakultets, studieprogram og instituttnivå.”
STi møte 10/05 den 15.09.05
Studenttingssak 50/05
Kandidater:
Valg til Innovasjonssenter Gløshaugen
Sverre Magnus Selbach
Vedtak: ”Sverre Magnus Selbach ble valgt inn til Innovasjonssenter Gløshaugen ved
akklamasjon”
Studenttingssak 49/05
•
Høring: Handlingsplan for Karrieretjenesten ved NTNU
Vedtak:
”Studenttinget er meget fornøyd med at NTNU legger frem en plan for karrieretjenesten
•
•
•
•
•
Studenttinget er også stort sett meget fornøyd med innholdet, men mener at det finnes mangler
o Studenttinget NTNU ber om at man utreder hvorvidt karrieretjenesten også bør ta på seg ansvaret
for tilrettelegging for at studenter skal få seg relevant praksis under studiet..
Studenttinget NTNU ser positivt på at Studentservice blir ”navnet” til karrieretjenesten
Studenttinget mener det bør arbeides frem en ny visjon som er mer konkret, konsis og lettfattelig, for
eksempel: Vi gjør smakfulle studenter til elleville ansatte.
:Studenttinget forventer at karrieretjenestens arrangementer ikke vil konkurrere med eksisterende
arrangement i regi av linjeforeninger og andre studentorganisasjoner.
Samarbeid med Aetat er viktig.”
Studenttingssak 52/05
Spørsmål knyttet til NTNU 2020
Vedtak:
1. Hva gjør NTNU attraktivt for å rekruttere nye studenter? Er det noen prioriterte oppgaver man ønsker
å rette aktiviteten imot?
o NTNU skal være attraktivt for nye studenter fordi
1. NTNU er kjent for kvalitet på sine utdanninger
2. NTNU har gode undervisere
3. NTNU tilbyr unik utdanning
4. NTNU har relevante utdanninger
5. Studentene er etterspurte i arbeidsmarkedet når de er ferdig utdannet
6. NTNU har et godt tilrettelagt studentmiljø
o Man ønsker i denne anledning å rette aktiviteten imot:
1. NTNU tilbyr unik utdanning
2. NTNU har relevante utdanninger
2.
3.
4.
5.
Sentralt eller desentralt – støttefunksjoner som spisesteder/kafer, bibliotek, idrettsannlegg,
driftsfunksjoner, næringsvirksomhet med mer
o Universitetets bibliotek bør være midtpunkt på campus.
o Studenttinget ønsker at spisestedene ligger der studentene er. Der dette innebærer
desentralisering støtter STi dette, og STi vektlegger for øvrig variasjon som et viktig krav.
o Idrettsanlegg trenger ikke ligge i universitetets smørøye, men kan ligge noe mer i utkanten av
campus
o Universitetets driftfunksjoner bør ligge sentralt i den grad studenter og ansatte har stort behov
for å kontakte disse ofte. Driftfunksjoner uten stor grad av brukerkontakt kan plasseres mindre
sentralt.
o I den grad man ønsker næringsvirksomhet på campus bør denne ligge sentralt og lett
tilgjengelig for studenter og ansatte. Studenttinget ønsker at man utøver kontroll i forhold til
hvilken type kommersiell virksomhet man ønsker på campus.
Hvordan vil ny teknologi påvirke hvor mange studenter som vil være til stede på campus? Andel heltids
nettstudenter?
o Ny teknologi vil endre studentenes arbeidsvaner, og studentene vil være mer mobile på
campus.
o PÅ den annen side vil den undervisning / tilrettelegging studentene tilbys på NTNU føre til at
studentene fremdeles vil bruke stor andel av sin tid på campus. NTNUs studenter vil i
hovedsak ikke være nettstudenter.
Antall studenter som oppholder seg på campus vs studenter som benytter nettilbud utenfor campus (i
byen, hjemme etc.)
o Hvis studentene blir mer mobile vil det være en utfordring for NTNU å holde studentene på
campus.
o Et levende og stimulerende campus krever god tilrettelegging med tanke på elektronisk
infrastruktur, bibliotektjenester, veiledere og gode servicetjenester.
Hvordan vil ny teknologi påvirke studenters arbeidsmåter på campus? Brukes alle areal til
studentarbeidsplasser? Er konsekvensen at det ikke er behov for datasaler og lesesaler?
o Til tross for at hele campus i større grad tas i bruk vil det fremdeles være et stort behov for
studentarbeidsplasser i form av lesesaler og datasaler. Lesesalene vil fremdeles være studenters
primære studentarbeidsplass og datasalene vil ha gode muligheter for utskrift fra egne bærbare
PC-er, på samme tid som det fremdeles skal være et tilbud om stasjonære PC-er.
Behovet for studentarbedsplasser beregnet for flere studenter som arbeider sammen
(grupperom) vil øke eksplosivt.
o Men det vil være et økende behov for mindre steder rundt om på campus i nærheten av kafeer,
fagmiljøene, grøntarealer etc. hvor studenter også kan jobbe.
Hva betyr sentrumsnærhet mht servicefunksjoner som er ønskelig på campus?
o Jo lengre campus ligger bysentrum, jo større vil behovet være for servicefunskjoner på
campus.
o På den enes siden ønsker man at studenter og byen integreres sammen, og på den annen side
ønsker man at studentene er på campus i størst mulig grad. De mest daglige behov må kunne
dekkes på campus, men det er viktig at studentene er klar over hva byen har å by på.
Blir universitetet ”åpnet mot byen” – får det noen betydning for dimensjoneringen? Skal menigmann
benytte bibliotek, kafe etc.?
o Universitetet bør åpnes i større grad mot befolkningen og ivareta sin oppgave som formidler
av kunnskap på en annen måte enn i dag. Campus må utfores slik at det innbyr så vel
skoleklasser som byborgere å avlegge universitetet et besøk av se hvilken virksomhet som
bedrives. Universitetet bør ha et sentralt formidlingssenter på samme tid som de enkelte
fagmiljøer lokalt har anledning til å vise seg frem, som f.eks forelesninger for de som ikke er
studenter.
o
6.
7.
Studenttingssak 51/05
Diskusjonssak: Organisering av AU
Saken ble diskutert, og AU tar med seg innspillene videre i behandlingen.
Taes som orientering på neste møte eventuelt som regelendring.
STi møte 11/05 den 06.10.05
Studenttingssak 53/05
-
Idéportalen
Vedtak: ” Studenttinget ønsker:
at professorer viser åpenhet til ”nye forskningsprosjekt”
at det settes ned en arbeidsgruppe som ser på styringen av Ideportalen.
at NTNU aktivt bruker Idéportalen for å gi studenter praksisplasser.
at man har et spesielt fokus på å skaffe relevante problemstillinger til humaniora- og
samfunnsfagsstudenter, og mobilisere denne studentgruppen.”
Studenttingssak 54/05
Høring: Studierett – endring i studieforskriften
Vedtak:
Studenttinget:
- beklager at Studenttinget ikke var invitert med i gruppen som skulle se på ikke aktive studenter.
- Studenttinget forutsetter at det innføres hensiktsmessige dispensasjons- og permisjonsordninger, der det
taes hensyn til sykdom og andre tungtveiende grupper for studiefravær, slik at ordningen ikke rammer
”uskyldige” studenter.
- Studenttinget er positive til at NTNU prøver å få ordnet problematikken rundt ”ikke reelle” studenter.
- Studenttinget finner det problematisk at man vurderer å utestenge studenter på livstid fra et gitt
studieprogram om studenten har brukt opp studietiden i hht § 4.3, og mener en tidsbegrenset karantene
for studenten kan søke nytt opptak burde være tilstrekkelig.
Resolusjon:
Alle studenter skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av funksjonshemming, sykdom eller nedsatt helse.
Hvis funksjonshemming eller sykdom, enten det er fysisk eller psykisk sykdom, forhindrer studenten fra
normal studieprogresjon, skal ikke dette ha innvirkning på studieretten hennes/hans.
Når studentene er funksjonshemmet, er syk eller på annen måte har nedsatt helse, plikter fagmiljøet hun/han
tilhører å legge opp en individuell studieplan sammen med studenten. Denne skal utarbeides på bakgrunn av
studentens helsesituasjon. Studenten skal ha rett til samtale med sitt fagmiljø, sitt fakultet eller institutt, for å
forklare sin helsesituasjon. Hun/han skal her ha rett til å ta med lege/psykolog, eller annen fagperson, som
kan orientere om studentens helse. Alternativt kan hun/han ta med attest fra slikt fagpersonell.
På bakgrunn av samtaler mellom studenten og hennes/hans fagmiljø, skal det da utarbeides en individuell
studieplan for studenten.
Studenttingssak 55/05
Mulig obligatorisk laptop ved NTNU
Vedtak:
- Studenttinget mener at utdanning skal være gratis. Gratisprinsippet er lovhjemlet i Universitet- og
Høyskoleloven §7-1. Å pålegge studentene obligatorisk laptop er i så måte lovstridig, og noe
Studenttinget tar avstand fra.”
- Studenttinget NTNU (STi) foreslår at det blir satt i gang en utredning omkring ”den digitale
hverdagen” ved NTNU. Vurderingene i denne saken bør bringes videre og utvikles i en slik
utredning.
- Studenttinget mener at det bør være opp til den enkelte student å avgjøre hvorvidt innkjøp av eget
EDB-utstyr er nødvendig for å møte kravene studieprogrammene setter.
- STi mener NTNU må gi studenter tilgang til hensiktsmessige datamaskiner og skrivere på campus.
- Dersom NTNU skulle gjøre laptop obligatorisk for studentene bør universitetet fremme argumenter
i linje med økt faglig kompetanse og bedre undervisning.
- Dersom kravet om obligatorisk laptop skal virke troverdig, må Universitetet også yte mer i forhold
til programvare, maskinvare og brukerstøtte enn de gjør i dag, samt gi betydelig økonomisk støtte
- Dessuten må en slik politikk følges av en minimumsstandard tilpasset ulike studieprogrammer og
godt fremforhandlede innkjøpsavtaler med leveringsdyktige markedsaktører.
- STi foreslår at det innføres en ordning der Lånekassen gir et ekstra stipend/studielån ved studiestart.
Dette sikrer finansiering av laptop for de som ønsker det
- Ved eventuell innføring av obligatorisk laptop, må dette defineres som studiemateriell (på lik linje
med bøker), slik at det blir tatt høyde for dette i studiestøtten
- Med dagens økende bruk av bærbart utstyr må NTNU gi nødvendig opplæring i backuprutiner, og
sørge for tilgang til gode backup-løsninger
STi møte 12/05 den 20.10.05
Studenttingssak 58/05
Høring: Egenbetaling
Vedtak:
Studenttinget vil:
- at studiepoeng avlagt av privatister kommer inn i inntektsgrunnlaget til institusjonene og at det også blir
gratis. (§ 2-1)
- at institusjonene ikke kan fastsette betaling for grupper av studenter, i det minste må gruppe defineres.
(§ 3-3)
- at studentene ikke skal betale vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen. Dette bør
dekkes kollektivt på lik linje med de lisenskostnadene universitetsbibliotekene i dag dekker for digital
informasjon. (§ 3-3)
- at man vurderer om bærbare PCer bør anses som en del av studiematerielle på lik linje med bøker slik at
dette blir tatt høyde for dette i studiestøtten fra lånekassen.
Studenttingssak 56/05
Studenttingets arbeidsmåte og organisering
Vedtak: ”Saken utsettes, og sendes ut til høring i resten av studentdemokratiet”
Studenttingssak 57/05
Strategidokument for tverrfaglighet
Vedtak:
Sakspapiret blir oppdatert med følgende ordbokdefinisjon av tverrfaglighet: ”som går på tvers
av faggrensene”
”Studenttinget ønsker med dette at ledelsen ved NTNU initierer en strategiprosess for tilretteleggelse av
tverrfaglighet. Tverrfaglighet griper inn i alle nivå av, og sider ved, kunnskapsutvikling. Tverrfaglighet angår
således både NTNUs utdannningsprofil, våre stipendiaters handlingsrom og forskeres arbeidshverdag.
Studenttinget mener strategiske tiltak for tilretteleggelse for tverrfaglighet er av absolutt nødvendig karakter for
at NTNU skal være troverdig i sine visjoner.
Å legge til rette for tverrfaglighet er avgjørende for at NTNU skal følge med i den internasjonale utviklingen av
nye forskningsfelt. Studenttinget ser på NTNUs vektlegging av tverrfaglighet som en styrking av hovedprofilen,
i den forstand at tilretteleggelse for tverrfaglighet vil utgjøre en forløsning av forestående fagmiljøer
læringspotensiale.
Studenttinget tar saksbehandlers rapport om tverrfaglighet ved NTNU til etterretning, og ber om at arbeidet med
tverrfaglighet henholdsvis tar innover seg både de finansielle, administratoriske og organisatoriske aspektene.
Studenttinget mener at en Strategi for tverrfaglighet ved NTNU er på sin plass, men at denne må suppleres med
konkrete institusjonelle grep.
Studenttinget ber AU om aktivt å jobbe opp mot NTNUs ledelse for å iverksette en slik prosess. En
prosjektgruppe skal nedsettes av AU, som skal drive arbeidet. Studenttinget forventer regelmessig rapport om
prosjektet. AU har ansvar for at studenter representeres i alle utredende og besluttende organ. Prosjektgruppa
skal levere en arbeidsplan for Studenttinget ved første møte i januar 2006. ”
STi møte 13/05 den 16.11.05
Studenttingssak 58/05
Innstilling til ulike råd, verv og utvalg
Vitenskapsteoretisk forum:
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille 1 representant med vara”
Forskning- og undervisningsfondet:
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille 1 representant”
Den Sentrale Klagenemnd:
Vedtak: ”Martin Gustavsen ble innstilt ved akklamasjon”
Vedtak: ”Sverre Bugge Midthjell ble innstilt som vararepresentant ved
akklamasjon”
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa:
Vedtak: ”Eirik Sandaas og Trond Sørgjerd ble innstilt ved akklamasjon”
Museumsrådet – Naturhistorie:
Vedtak: ”Guro Sylling ble innstilt ved akklamasjon”
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille vararepresentant”
Rådet for Studenter med Funksjonshemming (RFSF):
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille 2 representant med 4 vara”
Læringsmiljøutvalget (LMU):
Vedtak: ”Kristin Kjøglum, Rikard Johannesen og Axel Sandaas ble innstilt ved
akklamasjon”
Vedtak: ”Bodil Andersen ble innstilt som 1 vara ved akklamasjon og Per Øyvind
Hansen ble innstilt som 2 vara ved akklamasjon. AU fikk fullmakt til å
innstille 3 vara og 4 vara.”
Faros:
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille 2 representanter”
Studenttingssak 59/05
Oppnevning til FUS
Vedtak: ”Edina Christin Ringdal ble oppnevnt til FUS ved akklamasjon”
Studenttingssak 60/05
Oppnevning til FUL
Kandidater fra PPU (1/2-års-verv):
Ingen kandidater
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille 1 representant med vara”
Kandidater fra integrert Lærerutdanning (Dragvoll): Sine Marie Måren
Vedtak: ”Stine Marie Måren ble innstilt ved akklamasjon”
Varakandidater: Magen I. Søby
Vedtak: ”Magen I. Søby ble innstilt som vara ved akklamasjon”
Varakandidater fra intergrert lærerutdanning:
Ingen
Vedtak: ”AU fikk fullmakt til å innstille vararepresentant”
Studenttingssak 61/05
Valg til Fadderutvalget
Vedtak: ”Kim Benjamin Broberg Boue ble valgt som leder ved akklamasjon”
Vedtak: ”Renira Angeles ble valgt inn som nestleder ved akklamasjon”
Studenttingssak 63/05
Høring: Ekstern Sensor
Vedtak:
Studenttinget ønsker at man sender en uttalelse med følende momenter:
1. Det bør vedtas felles veiledende retningslinjer for bruk av ekstern sensor på NTNU
2. Det bør tas utgangspunkt i FUS’ forsalg.
3. Minst 5 oppgaver på alle emner skal vurderes av bedømmersensor.
4. Sensorveiledningen bør innholde løsningsforslag, men skal inneholde bedømmingskriterier og
vektleggingen av de enkelte delene
5. Sensorveiledningen må oppdateres når det gjøres endringer
6. Som en ekstra kvalitetssikring skal alle strykresultat bedømmes av en bedømmersensor.
Studenttingssak 62/05
Høring: Sensurfrist - Masteroppgaver
Vedtak:
”Studenttinget ønsker at man sender en uttalelse med følende momenter:
1. Det er viktig for studentene å få sensur så raskt som mulig for å kunne søke jobb.
2. Sensuren kommer i dag allerede for sent og en utvidelse av fristen vil ikke være til det bedre
3. Forskerforbundets argumentasjon om utvidelse av teknologistudiet stemmer ikke.
4. Forskerforbundets framstilling av en ekstremt uheldig faglærer er feil all den tid det skal lages to
eksamener til ordinær eksamen og trekke hvilken som skal brukes når.
5. Styrer bør heller vurdere om det bør være kortere sensurfrist enn lengre, særlig med tanke på at omfanget
av en masteroppgave er mindre enn en hovedoppgave.
6. En utvidelse av sensurfristen vil kunne gå ut over undervisning og veiledning”
Studenttingssak 64/05
Stillingsinstruks AU
Vedtak:
Studenttinget ønsker at:
- Studenttinget organiseres i disse tre interngruppene:
-
o Internasjonalgruppe
o Studiekvalitetsgruppe
o Likestillings og profileringsgruppe
Vedlagte stillingsinstrukser blir vedtatt.
Det oppfordres i forhold til nytt arbeidsutvalg at dette tar en grundig diskusjon over de vedtatte
stillingsinstruksene når AU trer sammen. Instruksene vil må kunne tilpasses de ny AU-medlemmene
sine respektive preferanser
STILLINGSINSTRUKSER:
Stillingsinstruks leder
Generelt
Leder skal, med mindre gode grunner tilsier det motsatte:
- Delta på alle Studenttingsmøter
- Delta på alle AU-møter
- Delta på møte i Internasjonalgruppe
- Sitte som fast medlem i Trondheim Studentråd
- Ha ansvaret for å utarbeide årsrapport
Politisk
Leder har det overordnede ansvar, med dette følger visse plikter. Leder skal:
- Vite hva Studenttinget NTNUs prinsipper er, og sørge for at de er kjent blant STis medlemmer
- Til enhver tid være oppdatert på alle politiske områder som angår studentene ved NTNU
- Til enhver tid være oppdatert på alle saker det arbeides med i studentdemokratiet
- Påse at ansvaret for de ulike politiske områdene blir ivaretatt av de respektive AU-medlemmer
- Følge opp NTNUs arbeid med forskningspolitikk
- Sammen med nestlederne følge opp NTNUs arbeid med utdanningspolitikk, herunder implementering av
undervisningsstrategien
- Sammen med nestlederne følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon, interne reglement og
forskrifter
- Delta på Dekanmøter.
- Ansvar for å koordinere STi’s velferdspolitikk
Nasjonalt plan
Har ansvaret for å tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeide på nasjonalt plan. I den forbindelse skal
vedkommende:
- Sitte som lokallagsleder i NSU
- Knytte og følge opp kontakter på Stortinget, i partigrupper og i departement
- Knytte og følge opp kontakter ved andre universiteter og nasjonale organisasjoner
- Til enhver tid holde seg oppdatert om hva det arbeides med av saker av interesse i de ovennevnte organer.
Internasjonalt plan
- Har ansvaret for å finne ut hvilken politikk på internasjonalt plan som vil påvirke norsk utdanningspolitikk,
og skal tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid i disse sakene.
Økonomisk
Leder har det økonomiske ansvaret i henhold til økonomireglementet
Representasjon
Leder er Studenttinget NTNUs ansikt utad, og har ansvaret for både intern og ekstern representasjon. Leder skal
være tilgjengelig for studenter som ønsker å kontakte Studenttinget NTNU
Media
Leder er Studenttinget NTNUs talsperson overfor media, leder taler Studenttinget NTNUs sak. I den forbindelse
skal leder:
- Konferere med det AU-medlem som er ansvarlig for området, før han/hun uttaler seg
- Holde seg til enhver tid orientert, ved hjelp av AU, på hva som er Studenttinget NTNUs syn
-
Prøve å skape gode kontakter med ulike media
Langsiktighet
Leder har ansvar for langsiktig planlegging. Leder har ansvaret for at erfaringer blir overført til neste års
Studentting.
Personalansvar
Leder har personalansvar for sekretæren. Leder skal avholde personalsamtaler med sekretær og AU-medlemmer.
Stillingsinstruks utdanningsansvarlig nestleder
Generelt
Utdanningsansvarlig nestleder skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Delta på Dekanmøter
- Delta på møter i Studiekvalitetsgruppen
Politisk
Utdanningsansvarlig nestleder har ansvar for saker av utdanningspolitisk karakter. I den forbindelse skal
vedkommende:
- Følge opp arbeidet med Kvalitetsreformen
- Følge opp NTNUs arbeid med undervisningspolitikk
- Sammen med leder følge opp NTNUs arbeid med utdanningspolitikk (herunder implementering av
undervisningsstrategien)
- Følge opp arbeidet som skjer i Utdanningsutvalget og underliggende organ
- Følg opp de sakene som det skal jobbes med nedover i studentdemokratiet, og sørge for at de blir behandlet
på rett instans
Nasjonalt plan
Ansvar for å tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid med utdanningspolitikk på nasjonalt plan. I den
forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer i KUF-komiteen
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer ved andre universiteter og i nasjonale organisasjoner
- Følge opp hvilket arbeid som gjøres med implementeringen av Kvalitetsreformen i nasjonale fora
- Delta på utdanningspolitisk arbeid og møter gjennom NSU
Internasjonalt plan
Har ansvaret for å finne ut hvilken politikk på internasjonalt plan som vil påvirke norsk utdanningspolitikk, og
skal tilrettelegge og koordinere Studenttingets arbeid i disse sakene. I den forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp og holde seg oppdatert på hva som skjer i europeiske og internasjonale utdanningsfora
- Følge opp implementeringen av Bologna-erklæringen
- Følge opp GATS’ innvirkning på norsk utdanningspolitikk
- Delta på SUNTU og SEFI-møter
- Delta på Nord Teks årlige konferanse
Nestleder
Utdanningsansvarlig er leders stedfortreder i politiske og administrative saker.
Er sammen med organisatorisk nestleder, leders vara i Trondheim Studentråd.
Stillingsinstruks organisatorisk nestleder
Generelt
Organisatorisk nestleder skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Delta på møter i Likestillings og profileringsgruppen
Politisk
Organisatorisk nestleder har ansvar for saker av organisatorisk karakter.
I den forbindelse skal vedkommende:
- Følge opp og koordinere arbeidet i de forskjellige studentpolitiske organene, særlig Studentrådene
- Arbeide med utviklingen av gode strukturer og rutiner blant studentrepresentantene på fakultets- og
instituttnivå, for å sikre informasjons- og kompetanseflyt
- Delta på møter med studiedirektøren
- Arrangere FTR-seminar sammen med Styrerepresentantene
- Være STis kontaktperson for Valgstyret, og samarbeide tett med dem.
- Sammen med leder følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon, gradsforvaltning, reglement og
forskrifter
Media/informasjon
Organisatorisk nestleder har ansvaret for:
- Å holde seg selv og Studenttinget orientert om aktuelle saker i media
- Å holde STi-medlemmene oppdatert om hva som skjer mellom STi-møtene
- Å stille på Allmøter, Studentrådsmøter o.l. dersom Studenttingets ledelse er ønsket
- Utarbeiding av info-materiell og innholdsmessig oppdatering av tavler/hjemmesider
- Legge til rette for blesting av valg til råd, verv og utvalg
- Være saksbehandler på fordeling av økonomiske midler til trykking (repromidlene) og fordelingen av
studentdemokratiets prosjektmidler
Nestleder
Organisatorisk nestleder er leders stedfortreder i politiske, administrative og organisatoriske saker.
Ved leders eller utdanningsansvarligs fravær er organisatorisk nestleder vara i Dekanmøte. Er sammen med
utdanningsansvarlig nestleder, leders vara i Trondheim Studentråd
Stillingsinstruks Internasjonalt ansvarlig
Generelt
Internasjonaltansvarlig er leder for interngruppa for internasjonalt arbeid i Studenttinget.
Internasjonaltansvarlig skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Arrangere jevnlige interngruppemøter hvorav minst ett møte i forkant av hvert STi-møte
- Ha kontortid på STi kontoret
- Vedta et måldokument for interngruppa i STi før 1. mars.
- Skrive erfaringsdokument når året er omme
- Ha overlapp med ny internasjonaltansvarlig
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på internasjonalt område
- Vite hva denne politikken til enhver tid er
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har
ansvar for sakene følges opp.
Lokalt plan
- Delta på ISU-Trondheim sin generalforsamling
- Holde kontakt med ISU, SAIH , ISFiT og andre internasjonal grupper av interesse
- Holde kontakt med internasjonal seksjon
Nasjonalt plan
- Møte i NSUs Internasjonale komité
- Delta på SAIH sine vår- og høstsamlinger
Stillingsinstruks likestillings og profileringsansvarlig
Generelt
Likestillings og profileringsansvarlig er leder for interngruppa for likestilling og profilering i Studenttinget.
Likestillings og profileringsansvarlig skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Arrangere jevnlige interngruppemøter hvorav minst ett møte i forkant av hvert STi-møte
- Ha kontortid på STi kontoret
-
Vedta et måldokument for interngruppa i STi før 1. mars
Sitte som medlem i NTNUs sentrale likestillingskomité
Skrive erfaringsdokument når året er omme
Ha overlapp med ny likestillings og profileringsansvarlig
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på områder som berører likestilling.
- Vite hva denne politikken til enhver tid er
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har
ansvar for sakene følges opp.
Informasjon / profilering
Likestillings og profileringsansvarlig skal:
- Påse at STi har strategier for informasjon og profilering
- Påse at disse strategiene blir fult opp.
- Sammen med organisatorisk ansvarlig legge til rette for blesting av råd verv og utvalg
Nasjonalt plan
- Møte NSUs Likestillingskomité
Stillingsinstruks studikvalitetsansvarlig
Generelt
Studiekvalitetsansvarlig er leder for interngruppa for studiekvalitet i Studenttinget.
Studiekvalitetsansvarlig skal, med mindre gode grunner tilsier noe annet:
- Delta på alle STi-møter
- Delta på alle AU-møter
- Arrangere jevnlige interngruppemøter hvorav minst ett møte i forkant av hvert STi-møte
- Vedta et måldokument for interngruppa i STi før 1. mars
- Skrive erfaringsdokument når året er omme
- Ha overlapp med ny studiekvalitetsansvarlig
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på områder som berører studiekvalitet
- Vite hva denne politikken til enhver tid er
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de som har
ansvar for sakene følges opp.
Lokalt plan
- Sørge for at SK-gruppa aktivt søker mangler ved NTNU studiekvalitetsmessig som kan
rettes opp i.
- Følge opp arbeidet med kvalitetsikring på NTNU
- Sitte i Læringsmiljøutvalget
- Sitte i Arbeidsmiljøutvalget
Studenttingssak 65/05
Vi vil ha èn studentorganisasjon i Norge
Vedtak: ” Studenttinget ønsker å initiere en prosess for å slå sammen NSU og StL.”
___________________________________________________________________________
STi møte 14/05 den 29.11.05
Studenttingssak 66/05
Votering:
Valg til Velferdstinget
Kandidat
Kjetil Kvist
Eirik Sandaas
Siri Nesbakken
Gard Jørgensen
Marte Sendstad
Pål Ivar Brekke
Tone Torgersen
Ingjerd Lindeland
Einar Winter-Larsen
Per Fjelddalen
Vidar Krovik
Marit Størseth
Stemmer
10,4
9,5
5,5
4,3
4,1
4,0
3,9
3,43
2,4
1,8
1,7
1,4
-
Kvotert ut
Kvotert inn
Vedtak: Faste representanter til VT – 2006:
Kjetil Kvist
Eirik Sandaas
Siri Nesbakken
Gard Jørgensen
Marte Sendstad
Pål Ivar Brekke
Tone Torgersen
Ingjerd Lindeland
Einar Winter-Larsen
Per Fjelddalen
Marit Størseth
Varakandidater: Einar Tommestad
Magnus Sivertsen
Vedtak: ”1. vara er Magnus Sivertsen og 2. vara er Einar Tommestad. Arbeidsutvalget
fikk fullmakt til å supplere”
Studenttingssak 67/05
Internasjonalisering/Språkbevissthet
Vedtak:
”Studenttinget ønsker en styrking av fremmed-språklig kompetanse blant ansatte og studenter
ved NTNU. ”Det bør derfor settes som krav ved nyansettelser av vitenskapelig ansatte at de
kan forelese på engelsk. Samtidig som det i større grad legges til rette for at studenter kan
levere oppgaver på engelsk ved at det tilbys god språklig veiledning.”
Studenttingssak 68/05
Diskusjonssak om forretningsorden, vedtekter mm
Vedtak: ” Saken ble utsatt.”
___________________________________________________________________________
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2006
STi møte 01/2006, den 01.12.05
Studenttingssak 01/06
Kandidater:
Valg av leder til Studenttinget
Trond Blesvik
Trond Håkon Andreassen
Vedtak:
”Trond Håkon Andreassen ble valgt inn som leder av Studenttinget 2006”
Studenttingssak 03/06
Kandidater:
Valg av organisatorisk nestleder til Studenttinget
Siri Nesbakken
Marius Lervåg Aasprong
Vedtak:
”Marius Lervåg Aasprong ble valgt inn som organisatorisk nestleder av Studenttinget
2006”
Studenttingssak 02/05
Kandidater:
Valg av utdanningsansvarlig nestleder til Studenttinget
Trond Blesvik
Siri Nesbakken Una M. Halvorsen
trakk seg
Vedtak: ”Una Myklebust Halvorsen ble valgt inn som utdanningsansvarlig nestleder av Studenttinget
2006”
Studenttingssak 04/06
Valg av AU-medlemmer til Studenttinget
Kandidater:
Ingrid Oline Ødegaard
Axel Sandaas
Morten Kongsgaard
Vedtak: ”Ingrid Oline Ødegaard, Axel Sandaas og Morten Kongsgaard ble valgt inn som AUmedlemmer til Studenttinget 2006 ved akklamasjon.”
STi møte 02/2006, den 19.01.06
Studenttingssak 05/06
Valg til Kontrollkomite for STi
Kandidater til leder:
- Kristin T. Kjøglum
Vedtak:
”Kristin T. Kjøglum ble valgt inn som leder til KK ved akklamasjon.
Kandidater til medlemmer:
Ingen
Vedtak: AU fikk fullmakt til å supplere inn medlemmer til KK
Studenttingssak 06/06
Valg til NSUs Landsstyre
Kandidater:
- Rikard Johannesen
- Una Halvorsen
Vedtak: ”Una Myklebust Halvosen ble valgt inn i NSUs Landsstyre for 2006”
Vara (fire gutter og jenter)
Kandidater:
- Gard Jørgensen
- Sverre Bugge Midthjell
- Rikard Johannesen
- Sindre Balas
- Vidar Krovig
- Hilde Kristine Iglebæk
- Kristin T. Kjøglum
- Siri Nesbakken
- Vigdis Hjertaker
1 vara
2 vara
3 vara
4 vara
Vedtak:
Sindre Balas
Rikard Johannesen
Gard Jørgensen
Sverre B. Midthjell
Hilde Kristine Iglebæk
Siri Nesbakken
Vigdis Hjertaker
Kristin T. Kjøglum
Studenttingssak 08/06
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Kandidater:
- Trond Blesvik
- Christer Betten
- Vidar Krovig
10,5
9
8,5
1
2
3
(ikke valgt)
Vedtak: ”Nye faste representanter til Velferdstinget er Trond Blesvik og
Christer Betten. Magnus Holla Sivertsen rykker opp fra varaplass”:
Vara-kandidater og votering:
- Marius Blanke
- Helge Gårdsvoll
- Vegard Austmo
- Kristian Ødegaard
- Ingrid Ødegaard
- Marius Aasprong
- Trond Håkon
- Axel Sandaas
4,2
11,54
5,66
5,87
3,80
5,52
3,97
7,33
Vedtak:
- ”Helge Gårdsvoll
- Axel Sandaas
- Kristian Ødegaard
- Vegard Austmo
- Marius Aasprong
- Marius Blanke
- Trond Håkon Andrassen
- Ingrid Ødegaard
6
1
4
3
8
5
7
2
1
2
3
4
5
6
7
8
AU får fullmakt til å supplere varalisten”
Studenttingssak 07/06
Kandidater:
-
Valg til NSUs Landsting
Arne Ersvik
Ingjerd Lindeland
Lars Jørgen Saaghus
Hilde Kristine Iglebæk
Vidar Krovik
Bjørnar Tøndel
Martin Sværen
Kristian Ødegaard
Rikard Johannesen
Axel Sandaas
Karen Vatnamot
Morten Kongsgaard
Marius Aasprong
Eirik Sandaas
Ronny Furunes
Pål Ivar Brekke,
Sindre Balas
Lars Weydahl
Carl Fredrik Tjeransen
Vegard Austmo
Maria Serafia Fjellstad
Edina Ringdal
STi
Vedtak:
Navn
Furunes, Ronny Sødahl
Balas, Sindre
Lindeland, Ingjerd
Ringdal, Edina Christin
Krovik, Vidar
Ødegaard, Kristian
Plass
1
2
3
4
5
6
Stemmer
4,681005
4,011483
3,683427
3,526874
3,482479
3,282875
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Sværen, Martin
Johannesen, Rikard
Ersvik, Arne Mærk
Weydahl, Lars
Tøndel, Bjørnar
Saaghus, Lars Jørgen
Sandaas, Axel
Vatnamot, Karen T
Fjellstad, Maria Serafia
Kongsgaard, Morten
Iglebæk, Hilde Kristin
Tjeransen, Carl Fredrik
Brekke, Pål Ivar
Sandaas, Eirik
Aasprong, Marius Lervåg
Austmo, Vegard
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
2,414322
2,393755
2,337338
2,295833
2,236742
2,218229
2,153012
2,065451
2,018290
1,942402
1,786257
1,760556
1,544893
1,370003
1,338005
0,987325
1 vara
2 vara
3 vara
4 vara
5 vara
9,933333
9,933333
8,85
8,283333
5,933333
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Ikke valgt
Ikke valgt
Varakandidater
- Marius Aasprong
- Vegard Austmo
- Martin Gustavsen
- Ingrid Sand
- Kjell Rohde
Vedtak:
Varakandidater
Aasprong, Marius Lervåg
Austmo, Vegard
Gustavsen, Martin
Rohde, Kjell
Sand, Ingrid
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Omvalg på Marius og Vegard: Marius 1. vara.
Studenttingssak 09/06
Høring: Handlingsplan for Studenter med
Funksjonshemming 2006-2009
Vedtak: ”Studenttinget støtter handlingsplanen som er lagt fram fra
Studieavdelinga”
Studenttingssak 10/06 Høring: Opptaksrammer for lærerutdanningsprogrammer
fom høsten 2006
Vedtak:
”Studenttinget ønsker ikke at det opprettes nye studietilbud for høst 2006 på det nåværende tidspunkt.
Dette er fordi vi er bekymret for kvaliteten på studietilbud opprettet på så kort varsel. Det er viktig for
studentene at de studietilbud NTNU gir er godt gjennomarbeidet og strategisk forankret slik at studentene
unngår store omveltninger under studieløpet, og for å sikre at NTNU prioriterer studiene.
For å fylle plassene over statsbudsjettet på 5-årig master, anbefaler studentene at dagens fordeling
beholdes, og at FUL får fullmakt til å fordele de resterende studieplassene når tall fra samordna opptak er
kjent.”
STi møte 03/2006, den 16.02.06
Studenttingssak 12/06
Kandidater:
Valg til Kontrollkomite for STi
Martin Gustavsen
Andreas Bach
Vedtak:
akklamasjon.”
”Andreas Bach og Martin Gustavsen ble valgt inn i KK ved
Studenttingssak 13/06
Valg til Valgstyret
Det var ingen kandidater
Vedtak: ”Arbeidsutvalget fikk fullmakt til å velge inn leder og medlemmer”
Studenttingssak 14/06
Kandidater:
Vedtak:
Valg til Valgkomité
Daniel Haugstvedt
Ingrid Ødegaard
”Ingrid Ødegaard og Daniel Haugstvedt ble valgt inn ved til Valgkomiteen ved
akklamasjon. AU fikk fullmakt til å supplere.”
Studenttingssak 15/06
Paneldebatt - Adgangsbegrensing
Kl. 20.00 – 22.00 PANELDEBATT
Studenttingsmøte 04/2006, den 02.03.06
Studenttingssak 11/06
Sammenslåing av NSU og StL
Vedtak:
”Prinsipielt ønsker Studenttinget NTNU én organisasjon på nasjonalt nivå som kan fremme studentenes
interesser bedre enn i dag. Studenttinget NTNU ser på sammenslåing av NSU og StL som en mulighet til å
oppnå dette. Studenttinget NTNU ønsker derfor at NSUs 52. Landsting setter ned et utvalg som skal komme med
forslag til alternative modeller for nasjonal studentorganisering. Utvalgets forslag bør danne grunnlaget for
forhandlinger mellom de to organisasjonene, og resultatet av forhandlingene presenteres NSUs 53. Landsting der
man fatter endelig vedtak angående sammenslåing av NSU og StL.”
Studenttingssak 15/06
Adgangsbegrensning – NTNUs studentopptak
Vedtak:
”Studenttinget NTNU stiller seg kritisk til regjeringens bevilgningspolitikk og konsekvensene av den, men ser i
lys av dette det som nødvendig at Styret ved NTNU vedtar å redusere oppptakstallene for studieåret 06/07 med
det antall studenter som kuttet i bevilgningen til NTNU tilsier.
Studenttinget vil fremheve at slike vedtak må fattes på bakgrunn av en del grunnleggende prinsipper om hvordan
vi ser for oss NTNU og høyere utdanning i Norge i fremtiden. Studenttinget mener at i den kommende debatten
er følgende områder viktig å belyse nøye:
- Opptakskriterier til de ulike utdanningstilbudene.
- Hvilke faglige satsningsområder NTNU skal ha.
- Bevilgingsstrukturer knyttet opp mot studenttall.
Studenttinget NTNU mener avgjørelser om hvilke studenter som får gå ved NTNU bør fattes ut ifra en helhetlig
vurdering. Når avgjørelsen kun fattes på bakgrunn av økonomi viser dette en likegyldighet omkring hvilke
studenter som skal studere ved NTNU. Dette signaliserer ikke at NTNU oppfatter studentene som en faglig
ressurs.”
Studenttingssak 19/06
Tilrettelegging for frivilling studentarbeid
Vedtak:
” Studenttinget NTNU mener NTNU må støtte opp under det frivillighetsarbeidet som drives av studenter i
Trondheim. NTNU bør fortsette å tilby fag som gir studenter med frivillige lederverv muligheter til å utvikle seg
i de vervene de innehar og samtidig tilføre organisasjonen kompetanse. Studenttinget NTNU mener det vil være
essensielt for fremtidig rekruttering til frivillighetsarbeid at det finnes forutsigbare støtteordninger fundert i
universitets- og høyskolemiljøene i Trondheim.”
Studenttingssak 16/06
Måldokument Profilering og likestilling
Vedtak: ”Saken ble utsatt”
Studenttingssak 17/06
Måldokument Internasjonal gruppe
Vedtak: ”Saken ble utsatt”
Studenttingssak 18/06
Måldokument Studiekvalitetsgruppa
Vedtak: ”Saken ble utsatt”
STi møte 05/2006 – Ekstraordinært, den 10.03.06
Studenttingssak 20/06
Kandidater:
Valg av leder til Studenttinget NTNU
Harris Utne
Axel Sandaas (stilte lang ut i møtet)
Vedtak:
”Harris Utne ble valgt til ny leder av Studenttinget NTNU 2006”
STi møte 06/2006, den 30.03.06
Studenttingssak 16/06
Måldokument Profilering og likestilling
Vedtak:
Måldokument for Likestilling- og profileringsgruppen
1. Fadderukeprosjekt:
LP-gruppen vil jobbe opp mot fadderuken og øke bevisstheten om Studentdemokratiet blant
studentene. Målet blir å synliggjøre studenttingsrepresentanter og hva STi jobber med.
Dette skal gjøres gjennom;
- Bedre kontakt med linjeforeninger, fadderutvalg og et samarbeid om
gjennomførelsen av fadderuken
- Produksjon av egnet profileringsmateriell
- Stands og uformell møtevirksomhet under fadderukene.
2. Kartlegging av frivillighetskultur ved NTNU:
LP-gruppen vil samarbeide med andre organ og foreninger tilknyttet NTNU (som f.eks.
NTNUi, linjeforeninger, Samfundet m.m.) om en kartlegging av studentenes syn på
frivillighetskulturen ved NTNU.
Dette skal gjøres gjennom;
- Utarbeidelse av en spørreundersøkelse rettet mot studentene sammen med de
aktuelle samarbeidspartnerne
- Samarbeid med administrasjonen ved NTNU for selve gjennomførelsen av
undersøkelsen
Resultatene av undersøkelsen skal legges til grunn for det videre profileringsarbeidet ved STi.
LP-gruppen ser for seg at undersøkelsen blir gjennomført jevnlig blant studentene for å
kartlegge eventuelle endringer i studentenes inntrykk.
3.
Profileringskampanje
LP-gruppen vil bedre kontakten mellom representanter av studentdemokratiet ved NTNU og
den vanlige studenten.
Dette skal gjøres gjennom;
- Utarbeidelse av en helhetlig grafisk layout av oppslag ved tavler o.l.
- Benyttelse av bl.a. instituttenes egne oppslagstavler der plakater med aktuelle
representanter synliggjøres gjennom navn/bilde/kontaktinformasjon.
LP-gruppen vil også aktivt samarbeide med valgstyret i forbindelse med profilering av kandidater til valg, og
være en ressurs for valgstyret i sitt arbeid.
Studenttingssak 17/06
Måldokument Internasjonal gruppe
Vedtak:
Måldokument for internasjonal gruppe
1. Internasjonalt fremragende
IG skal undersøke hva som kjennetegner internasjonalt fremragende universiteter og bruke dette til å bidra i
debatten rundt utvikling av NTNU.
IG skal ha ansvar for å informere Studenttinget om hva som skjer i den internasjonale utdanningssektoren og
holde studenttinget oppdatert på debatten rundt NTNU som internasjonalt fremragende.
IG skal skissere hvilke tjenester studentene mener at Internasjonal seksjon bør tilby og hvordan de skal fungere,
og være en aktiv pådriver for forbedringer og utvikling av seksjonen.
IG skal utøve press for at informasjon om studier og studentmiljø skal finnes lett tilgjengelig på både norsk og
engelsk. Dette skal gjelde spesielt It's Learning, websider, forelesningsnotater og Studentservice.
2. Internasjonale studenter
IG skal jobbe for å få til et godt fadderopplegg for internasjonale studenter
IG skal jobbe for å øke mulighetene for internasjonale studenter til å komme med innspill til NTNU.
IG skal jobbe for å få flere nyheter som angår studenter på engelsk, i for eksempel Under Dusken og
Universitetsavisa.
IG skal samarbeide med Studentsamskipnaden i Trondheim og Velferdstinget for å sikre at internasjonale
studenter ved NTNU får et tilfredsstillende velferdstilbud.
IG skal jobbe for at NTNU i større grad legger til rette for integrering av utenlandsopphold i sine
studieprogrammer.
3. Internasjonalt samarbeid
IG skal samarbeide med NTNU i forbindelse med prosjektet Polen 2006
IG har et ansvar å følge opp henvendelse fra internasjonale studentorganisasjoner og skal bruke enhver anledning
til å knytte kontakter med studentorganisasjoner i andre land.
IG skal følge opp internajonalt studenthus saken i samarbeid med Internasjonal Seksjon
IG skal sørge for at STi er representert ved SAIH arrangementer
Studenttingssak 21/06
NTNU 2020 – eventuell samlokalisering
Vedtak:
”Innledning
Dette er Studenttingets svar på invitasjonen til innspill i forbindelse med NTNU2020 – eventuell
samlokalisering, datert 3. mars 2006. I dette svaret tar Studenttinget utgangspunkt i hvordan valg av
campusløsning vil påvirke studiehverdagen på lang sikt og hvilke følger valget har for NTNU og Trondheim i et
studentperspektiv. Studenttinget har ikke forutsetninger for å gå inn på detaljplan når det gjelder de økonomiske
beregningene og legger størst vekt på hvordan de ulike campusalternativene kan kobles opp mot NTNUs visjon,
mål og strategier. Studenttingets meninger går frem av punktmerkingene.
Punkt 1: Utredningens svar på Styrets krav
Studenttinget NTNU mener at utredningen til en viss grad tilfredsstiller de krav som Styret la til grunn i sitt
vedtak. Statens rolle er klarlagt så langt det lar seg gjøre, og de private partene er identifisert. Det er imidlertid
uheldig at Trondheim kommunes bidrag ikke er spesifisert, og at en verifikasjon forelegger.
Punkt 2: Alternativene opp mot visjon, mål og strategier
De tre scenariene med en en-campusløsning behandles her stort sett samlet ettersom de strategiske
betraktningene ikke skiller seg i vesentlig grad på dette tidspunktet. Følgende momentene tas opp:
- Visjon og mål om samspill mellom ulike fagdisipliner
- Læringsmiljø, velferdstilbud og Trondheim som studieby
- Fokus på kjernevirksomhetene
Visjon og mål om samspill mellom ulike fagdisipliner
I visjonen til NTNU står det at "NTNU skal skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og
teknologi". Blant hovedmålene finner vi også at "NTNU skal være et foregangsuniversitet når det gjelder
samspill og samarbeid på tvers av disiplingrenser" og at "vi vil bygge ned faglige og administrative barrierer som
hindrer tverrfaglig samarbeid, og legge til rette for nye initiativer". En utfordring det pekes på er nettopp
"kobling av kunnskap fra forskjellige disipliner vil bli stadig viktigere for å skape nye produkter og tjenester". I
Hestnesutvalgenes rapporter er det også pekt på at det finnes et uutnyttet potensial for tverrfaglig samarbeid.
- Studenttinget mener at valg av en en-campusløsning vil være det riktige alternativet for å imøtegå disse målene.
En samlokalisering vil ikke automatisk medføre at dette oppnås, men vil være et nødvendig steg i en
strategiprosess. Studenttinget mener geografisk nærhet mellom ulike fagmiljøer vil gjøre det lettere for studenter
å ta fag på tvers av fagdisipliner og dermed kunne utvikle mer allsidige ferdigheter, samt få et mer helhetlig bilde
av samfunnets utfordringer. En samlokalisering vil kunne bidra til å skape større respekt, vilje til samarbeid og
utveksling av fagkunnskap hos studenter gjennom møte med andre fagmiljøer. Samlokalisering vil også bidra til
å bygge en felles identitet for studenter ved NTNU mer enn dagens løsning med flere store campuser gjør.
En en-campusløsning vil gi NTNU større muligheter til å dyrke frem særegenhet relatert til hovedprofilen i alle
fagmiljøer, og kan bidra til økt konkurransekraft ved at NTNUs tilbud skiller seg fra tilbud hos de andre norske
universitetene.
I rapporten fra Hestnes II blir også infrastruktur og administrative forhold omtalt i forbindelse med
campusløsning.
- Studenttinget mener at valg av en en-campusløsning vil være den beste løsningen for å imøtekomme de
administrative og organisatoriske faktorene for faglig samarbeid.
Læringsmiljø, velferdstilbud og Trondheim som studieby
Blant mål og utfordringer nevnes også at NTNU skal "skape et lærings- og arbeidsmiljø som gjør det attraktivt å
være ved institusjonen" og at "universitetets samlede tilbud må tilpasse seg skiftende behov og tilgjengelige
ressurser". I rapporten legges det til grunn at valg av en en-campusløsning vil gi bedre muligheter til å utnytte
NTNUs arealer totalt sett. Nye bygg vil gi muligheter til å skreddersy arealer til dagens og fremtidens behov.
Studenttinget NTNU mener det er viktig at en eventuell encampusløsning har et tydelig fokus på å imøtegå
eventuelle negative konsekvenser for de fagmiljøene som i dag er lokalisert på Dragvoll. Dette innebærer blant
annet at en samlokalisering er reell, og at disse miljøene får en plassering og infrastruktur som skaper en reelt
integrert campus. Det er også viktig at prosessen ivaretar at dagens arealsituasjon på Dragvoll langt i fra er
tilfredsstillende, både med tanke på størrelse og innretning i forhold til moderne undervisningsmetoder.
- Studenttinget mener at en en-campusløsning er det beste alternativet for å skape et attraktivt lærings- og
arbeidsmiljø og større muligheter for tilpassing til skiftende behov.
I rapporten behandles to scenarier av en videreutvikling av en to-campusløsning. 1A innebærer en
videreutvikling av NTNU i henhold til gjeldende planer mens 1B innebærer en bydelsutvikling på Dragvoll. I
tillegg til de planlagte læringssentrene vil det i 1B bygges ut for å gi tilstrekkelige arealer for HF- og SVTfakultetene.
- Uavhengig av valg av en- eller tocampusløsning er det et absolutt krav at det velges en løsning hvor dagens
arealbehov er dekket.
I rapporten fremheves det også at for SiT vil en kompakt, samlet campus gi store muligheter for å effektivisere
arealbehovet og følgelig kan ressurser legges i å heve kvaliteten og utvide velferdstilbudet.
- Studenttinget mener at SiTs muligheter for å heve av kvaliteten på tilbudene og utvidelse av velferdstilbudet
ved en en-campusløsning vil være et veldig viktig bidrag for å tilrettelegge studiehverdagen bedre for studentene
og for å gjøre NTNU mer attraktiv for nye studenter.
- Studenttinget mener at en løsning med en samlet campus nær bykjernen vil bidra positivt til å gjøre Trondheim
enda mer attraktiv som studieby. Det er overveiende sannsynlig at denne løsningen vil fremme rekruttering og
øke kontakten mot byens øvrige befolkning, næringslivet og andre samfunnsinstitusjoner.
Fokus på kjernevirksomhetene
- Studenttinget NTNU mener det er viktig at alle fagområder som tilbys av NTNU holder høyt faglig nivå og at
satsning på enkelte fagområder ikke medfører at andre fagområder nedprioriteres. Strategisk prioritering av
studieporteføljen og faglige satsningsområder er avgjørende for at kvaliteten på kjernevirksomhetene, utdanning
og forskning, opprettholdes og utvikles og det vil være viktig at slike prosesser føres parallelt med en eventuell
samlokaliseringsprosess. For Studenttinget er det viktig at faglig kvalitet i alle fagområder vektlegges uansett
valg av campusløsning.
- Videre vil Studenttinget NTNU presisere at en samlokalisering vil gi større muligheter til strategisk
dimensjonering av studieporteføljen. Dette mener Studenttinget NTNU vil bidra til NTNUs evne til å møte
framtidige endringer
Studenttinget registrer at Hestnesutvalget prinsipielt mener at en en-campusløsning er det beste for NTNU. I
tillegg til at en slik løsning vil være en positiv faktor for utviklingen av mer tverrfaglig samarbeid pekes det på
behovet for å bygge opp en felles identitet for NTNU. Mindretallet i utvalget frykter midlertidig at fokus dreies
bort fra kjernevirksomhetene i en lengre periode. Studenttinget har også tidligere stilt seg bak flertallet i utvalget
som er overveiende positive til en samlokalisering hvis den er økonomisk realiserbar.
- Studenttinget ser faren med at fokus kan dreies bort fra kjernevirksomhetene i en periode og er opptatt av at en
videre prosess etter en eventuell avgjørelse om samlokalisering skal være godt planlagt og at en kontinuerlig skal
ha høyt fokus på utvikling av kjernevirksomhetene. Studenttinget mener imidlertid at det langsiktige, strategiske
hensynet for utviklingene av NTNU bør veie tungt for selve avgjørelsen om fremtidig lokalisering.
NTNU må ved en eventuell samlokalisering ha en plan og være bevisst på at prosjektet i minst mulig grad
påvirker andre prosesser for å nå målene i 2020.
Punkt 3: De økonomiske aspektene i utredningen
Det er utenfor Studenttingets kompetanseområde å gjennomgå alle de økonomiske beregningene. Studenttinget
har ikke foretatt omfattende økonomiske analyser av de ulike scenariene, men har lagt til grunn de beregningene
som utredningen presenterer hvor alle alternativene som er skissert presenteres som økonomisk realiserbare.
- Studenttinget mener at uansett valg av alternativ må økonomien ivaretas slik at en ikke risikerer at
campusutviklingen går utover kjernevirksomhetene utdanning og forskning på lang sikt.
Punkt 4: Samlet vurdering
- Studenttinget mener at en samling av virksomheten på/ved Gløshaugen representerer den beste løsningen for å
skape best mulig studiekvalitet og læringsmiljø, samt å imøtegå NTNUs visjon og målsetninger.”
STi møte 07/2006, den 20.04.06
Studenttingssak 18/06
Måldokument for Studiekvalitetsgruppa
Vedtak:
MÅLDOKUMENT FOR STUDIEKVALITETSGRUPPEN 2006
Studiekvalitet
-
Revidering av studieforskriftene
o Jobbe for at studieforskriftene får den revideringen det er behov for
o Jobbe for at gjentaksreglen revideres
o Bruk av 100 % eksamen bør reduseres
-
Legge primisser for saker som angår studiekvalitet i STi
-
Fungerende bruk av KVASS på alle nivåer
o Jobbe for at KVASS blir obligatorisk i alle fag
o Jobbe for at studentene vet at systemet finnes
o Jobbe for at manglende bruk av KVASS får økonomiske konsekvenser for instituttene
-
Samarbeid med andre organer som behandler studiekvalitetssaker
Studiemiljø
-
Røykfrie innganger på campus
Vi ser at det for enkelte kan være et problem å komme seg inn på campus på grunn av at det røykes ved
alle innganger. Vi vil jobbe for å komme frem til effektive virkemidler for å bedre situasjonen for dette
problemet.
-
Kvalitet på eksamenslokaliteter
Ikke alle lokaler i Trondheim Spektrum egner seg for eksamen. Vi vil jobbe for at man finner alternative
lokaler der miljøet er tilfredsstillende som eksamenslokale.
-
Tilgang på gode arbeidsplasser/lesesalsplasser for alle studenter
På enkelte fakulteter og institutter er det elendige forhold når det gjelder leseplasser for studentene. Vi
vil jobbe for at det settes i gang et arbeid for å utbedre denne situasjonen.
Studenttingssak 22/06
Forholdet mellom universitet og høyskole
Vedtak:
”Det norske utdanningssystemet har tidligere blitt klassifisert som et todelt system med universiteter og
høyskoler. Dette skillet var fundert i ulike mål og vitenskapelige og pedagogiske tradisjoner. I den senere tid ser
det ut til at skillet mellom sektorene er på vei til å viskes ut og at dersom denne utviklingen får fortsette vil det
norske systemet kunne klassifiseres som enhetlig. Studenttinget NTNU uttrykker bekymring over den økende
mangelen på praktisk yrkeskompetanse innenfor områder som tradisjonelt skal utdannes ved høyskolene.
Studenttinget NTNU er redd for at et enhetlig utdanningssystem, med økende grad av teoretisering, vil forsterke
og videreføre de manglene som allerede eksisterer i arbeidsmarkedet. Studenttinget NTNU savner en avklaring
av statens forventninger og forhold til sektoren.
Studenttinget NTNU mener at det skal kunne forskes ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Vi ser det likevel
som hensiktsmessig med en viss ansvarsfordeling i henhold til institusjonstype. Her er det nærliggende at
universitetssektoren i hovedsak har ansvar for grunnforskning og annen forskning der en teoretisk tilnærming er
hensiktsmessig. Forskning ved høyskolene bør sees i sammenheng med institusjonens utdanninger og ha fokus
på å utvikle praksiskompetansen i utdannelsen. Studenttinget NTNU er kritiske til at høyskolene akademiseres
og at praksiskomponenten i høyskoleutdanningene svekkes.
Studenttinget NTNU forventer høy kvalitet i utdanningen og vitenskapelig fundert forskning både fra
universiteter og høyskoler. Vi ser på sektorene som likeverdige, men med ulike samfunnsoppdrag. Studenttinget
NTNU mener at universitetene, de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene skal ha hovedansvaret for å
utdanne kandidater på et teoretisk og analytisk plan, mens høyskolene skal ha et spesielt ansvar for praktisk
orienterte yrkesutdanninger.
Departementets nåværende bevilgningsmodell legger opp til en konkurranse om studentene mellom
institusjonene, hvilket kan føre til en skjev søkning til enkelte fagområder og studieprogram. Studenttinget
NTNU ytrer bekymring over den sviktende søkningen til høyskolene og den økende pågangen til universitetene,
og mener at Kunnskapsdepartementets bevilgningsmodell, sammen med de utdannings- og forskningspolitiske
strategier, bør revideres.
Studenttinget NTNU mener at:
• Departementets bevilgningsmodell bør stimulere institusjonene til å oppfylle sine samfunnsoppdrag
• Arbeidsfordelingen mellom institusjonene og de statlige forventninger til sektoren må avklares
•
•
•
Kravene for å bli akkreditert som universitet bør innskjerpes
På det nåværende tidspunkt skal det ikke opprettes flere universiteter i Norge
Kravene for å ta høyere utdanning bør skjerpes”
Studenttingssak 23/06
Adgangsbegrensning
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at dimensjonering av studentantall ved adgangsbegrensning er et nødvendig
virkemiddel for å kunne føre en effektiv utdanningspolitikk. Udanningssektoren bør dimensjoneres ut i fra
samfunnets behov for mangfold i kompetansen hos arbeidsstyrken og med tanke på å utnytte de menneskelige
ressursene på best mulig måte.
-
Adgangsbegrensning gir et bedre utgangspunkt for å tilby utdanning av høy kvalitet for de som blir tatt
opp på studieprogrammer.
Styring av opptaksrammer er nødvendig for å sikre best mulig utnyttelse av midler satt av til høyere
utdanning
Adgangsbegrensning vil kunne virke positivt på arbeidsinnsatsen både i grunnskolen og videregående
skole ettersom man kan stille høyere krav.
Studenttinget NTNU mener norsk utdanningspolitikk bør styres med det mål om å tilby kvalitativt gode
utdannelser innen alle fagområder. Adgangsbegrensning vil gi mulighet for staten og institusjonene til å allokere
ressurser dit det er ønskelig i stedet for at dimensjoneringen styres av søkermassens kortsiktige preferanser.
Dimensjonering bør balansere samfunnets behov mot studentenes ønsker, og høyere utdanning bør fortsatt ha en
viktig rolle med å utvikle, forvalte og formidle kunnskap på alle områder.”
STi møte 08/2006, den 11.05.06
Studenttingssak 24/06
Kandidater:
Innstilling til Likestillingsutvalget
Stine Bøe
Vedtak: ”Stine Bøe ble innstilt som representant til Likestillingsutvalget ved
akklamasjon”
Varakandidater: Sindre Balas
Vedtak: ”Sindre Balas ble innstilt som vararepresentanttil Likestillingsutvalget
ved akklamasjon”
Studenttingssak 25/06
Innstilling til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater:
Siri Nesbakken
Varakandidater: Kristian Ødegaard
Vedtak: ”Siri Nesbakken ble innstilt som fast representant til Den Sentrale
Klagenemnd, og Kristian Ødegaard ble innstilt som vararepresentant
akklamasjon”
Studenttingssak 26/06
Kandidater:
ved
Valg til NSUs Landsstyre
Vegard Austmo
Hilde Kristine Iglebæk
Terje Arnøy
Eirik Sandaas
Kristian Ødegaard
Vedtak: ”Vegard Austmo og Hilde Kristine Iglebæk ble valgt inn i Landsstyret
til Norsk Studentunion”
Studenttingssak 27/06
Kandidater:
Valg til Rådet for Studenter med Funksjonshemming
(RFSF)
Kine Bakke
Vedtak: ”Kine Bakke ble valgt inn som representant i Rådet for Studenter med
Funksjonshemming ut 2006. AU fikk fullmakt til å supplere inn
representanter til RFSF”
Studenttingssak 28/06
Karakterkrav fra vgs
Vedtak:
”Studenttinget er bekymret over nivåsenkningen i videregående skole og den fallende gjennomføringsgraden på
studier ved NTNU. Det er viktig at studentene som begynner på et studie vet hva studiet innebærer og krever av
innsats, og at de har de nødvendige forkunnskaper for å gjennomføre studiet. Mye tyder på at det i dag ikke er
god nok sammenheng mellom hva som er tilegnet av kunnskap ved fullført videregående skole og det som man
skal ha lært når man starter på enkelte grader ved NTNU.
Studenttinget mener det bør være et klart mål for NTNU å tiltrekke seg de studentene som har de rette
forutsetningene og er mest motiverte for å gjennomføre de studiene de blir tatt opp på. Frafallet bør i størst mulig
grad begrenses til de som endrer studieønsker og ikke til studenter med feil forventinger eller manglende
forkunnskaper. Studenttinget mener det er på sin plass å stille krav ved opptak og underveis i studiene både til
studentene og til utdanningsinstitusjonen.
Studenttinget mener at den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre opptak til studier er vedvitnemål fra vgs,
med mulighet for karakterkrav i spesifikke fag. På denne måten kan en sikre større grad av samsvar mellom
forventet kompetanse og det kandidaten faktisk kan.
Studenttinget mener at fordi behovet for å sikre den nødvendige kompetansen hos studentene som blir tatt opp er
stort, er karakterkrav i spesifikke fag en hensiktsmessig løsning. Studenttinget mener at NTNU, ved opptaket av
nye sivilingeniørstudenter, derfor bør kunne sette et karakterkrav på karakteren 4 i matematikk.”
Studenttingssak 29/06
Endring av reglement og Forretningsorden
Vedtak:
Reglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96
Siste endringer i reglementet ble gjort den 10.05.2006
§0
Definisjoner
Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke
Kvalifisert flertall
:Mer enn 50% av de tilstedeværende representanter stemmer for
Absolutt Flertall :Mer enn 50% av representantene må stemme for
Kvalifisert 2/3flertall
:Mer enn 2/3 av de tilstedeværende representantene stemmer for
Absolutt 2/3flertall
:Mer enn 2/3 av representantene må stemme for
STi-medlemmer :De 25 representantene som sitter rundt bordet og har stemmerett
STi-ledelse
:Leder, Utdanningsansvarlig nestleder og Organisatorisk nestleder
§1
Myndighet og oppgaver
§ 1.1 Myndighet
Studenttinget NTNU (STi) er studentene ved NTNU sitt øverste valgte organ, og er opprettet for å ivareta
studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. 4
§ 1.2 Oppgaver
Studenttinget NTNU uttaler seg i alle saker som fremlegges fra NTNU og saker som er viktige for studentene
ved NTNU.
Studenttinget NTNU er medlemmer av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og fremmer studentene
på NTNU sin sak i disse fora.
Studenttinget NTNU er valgorgan for alle styrer, råd og utvalg hvor studentene på NTNU skal være representert.
Studenttinget NTNU er innstillende organ der Rektor velger studentrepresentanter.
§2
Sammensetning
§ 2.1 Valgkretser
Fakultetene ved NTNU er valgkretser for Studenttinget NTNU, og alle valgkretser skal ha minst en representant.
STi består av 25 medlemmer. I tillegg til den ene representanten alle valgkretser er sikret fordeles
representantene ved å dividere studenttallet ved hvert fakultet på ett gitt delingstall. Deretter rundes resultatet
opp til nærmeste heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet som totalt gir 25 representanter. Manntallet fra
foregående høstsemester brukes for definere antall studenter ved hvert fakultet.
Studenter som bare er registrert på Ex.phil, kan stille til valg og stemme ved det fakultetet de selv ønsker.
§ 2.2 Valgmåte og valgperiode
STis representanter blir valgt ved urnevalg i hver enkelt valgkrets.
4
Lov om universiteter og høyskoler (2005-08-01) § 4.1
Valgperioden følger kalenderåret.
§ 2.3 Utfyllende retningslinjer
Studenttinget NTNU vedtar utfyllende retningslinjer for gjennomføringen av valg til Studenttinget NTNU i
valgreglement.
§3
Møter
§ 3.1 Rett til å melde saker
Alle studenter på NTNU har rett til å melde saker.
§ 3.2 Innleveringsfrist
Forslag til vedtak skal være levert til AU senest 8 dager før møtet saken skal behandles på.
§ 3.2 Innkalling
STis Arbeidsutvalg kaller inn til møter.
Innkallingen med innstilling fra AU i alle saker skal være sendt medlemmene av Studenttinget NTNU senest 4
dager før møtedato.
§ 3.3 Vedtaksdyktighet
Studenttinget NTNU er vedtaksdyktig når minst 50 % av medlemmene er tilstede.
§ 3.4 Stemmerett
STis 25 medlemmer eller vara som møter for faste medlemmer har stemmerett i alle saker.
§ 3.5 Tale- og forslagsrett
Alle har talerett på STis møter.
Alle Studenter ved NTNU og faste observatører har forslagsrett på STis møter.
§ 3.6 Vedtak
Alle vedtak blir gjort med simpelt flertall. Votering skjer normalt ved håndsopprekning, men hvis en
representant krever det, så skal voteringen skje skriftlig. Det kan stemmes for, mot og avholdende.
§ 3.7 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet vedtas det forslaget som ligger til grunn.
§ 3.8 Protokolltilførsel og stemmeforklaring
STi-medlemmer, STi-ledelse og kontrollkomiteen kan for å kommentere ett vedtak, eller forklare årsaken til en
bestemt stemmegivning, levere hhv. protokolltilførsel eller stemmeforklaring til møteleder, disse må meldes før
møtet heves.
§ 3.9 Møte for lukkede dører
I utgangspunktet er det kun STis medlemmer som har møterett på lukkede møter. Leder, nestledere,
Kontrollkomiteen, ordstyrer og referent vil også ha møterett, såfremt ikke Studenttinget NTNU aktivt fjerner
den. Studenttinget NTNU kan også innvilge andre møterett. Debatten om hvorvidt møtet skal lukkes holdes for
lukkede dører.
§ 3.10 Faste Observatører
•
•
•
§4
Studentrepresentantene i Styret
Studentrepresentantene i fakultetsrådene
En representant fra:
o Alle Studentrådene ved fakultetene
o Medisinsk Studentutvalg
o Velferdstinget
o Studentparlamentet HiST
o Studentrådet DMMH
o NSU
o Alle styrer, råd og utvalg STi velger/innstiller til
Arbeidsutvalget (AU)
§ 4.1 Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet
AU utgjør STis daglige ledelse, og representerer Studenttinget NTNU mellom STis møter. AU innstiller i alle
vedtakssaker som blir lagt frem for Studenttinget NTNU, AUs innstilling blir lagt til grunn på møtet. AU kan
vedta hastesaker, saker som er delegert gjennom tidligere vedtak i Studenttinget NTNU og saker de mener det
ikke er nødvendig å ta opp med ett fulltallig Studentting.
§ 4.2 Sammensetning av arbeidsutvalget
AU består av Leder, Utdanningsansvarlig nestleder, Organisatorisk nestleder og tre AU-medlemmer, disse tre blir
valgt blant medlemmene av Studenttinget NTNU.
§ 4.3 Arbeidsutvalgets funksjonstid
AUs medlemmer har en funksjonstid på 1 år fra 1.1 til 31.12. AU velges på konstituerende møte. Leder fungerer
til ny leder er valgt.
§ 4.4 Stillingsinstruks
AUs medlemmer skal ha en spesifikk arbeidsinstruks for deres arbeidsområde. Endringer i denne vedtas av
Studenttinget NTNU.
§ 4.5 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet i STis arbeidsutvalg avgjør leders stemme.
§ 4.6 Observatører
Studentrepresentantene i Styret møter på AUs møter, såfremt AU ikke ønsker noe annet.
§5
Valg
§ 5.1 Valgbarhet
Så langt noe annet ikke er spesifisert er alle studenter på NTNU valgbare.
§ 5.2 Valgmåte
Ved valg, hvor det er flere kandidater enn antall plasser eller noen av STi-medlemmene krever skriftlig votering
benyttes preferansevalg. Stemmene vektes på følgende måte:
• 1. prioritet: 1/1 stemme
•
•
•
2. prioritet: 1/2 stemme
3. prioritet: 1/3 stemme
OSV
Man kan stemme på inntil det antall kandidater som skal velges.
Ved valg der det er færre eller likt antall kandidater som plasser kan kandidatene velges ved akklamasjon.
§ 5.3 Fordeling av tillitsverv
Til samtlige tillitsverv som Studenttinget NTNU velger eller innstiller til, skal det hvis mulig være følgende
fordeling mellom kjønnene:
1.
2.
3.
4.
5.
Innstiller/velger Studenttinget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
Innstiller/velger Studenttinget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst
to.
Innstiller/velger Studenttinget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst
tre.
Innstiller/velger Studenttinget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har
utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av vara-medlemmer.
§ 5.4 Valg til Arbeidsutvalget
§ 5.4.1 Funksjonstid
Valg av representanter til AU skjer på konstituerende møte og AU-medlemmene velges for ett kalenderår om
gangen.
§ 5.4.2 Gjennomføring av valget
Leder, Utdanningsansvarlig nestleder og Organisatorisk nestleder velges ved separate valg, og det skal kvoteres i
henhold til § 5.3 samlet på de tre stillingene.
Det rulleres annethvert år hvilken nestleder som velges sist, og så langt det er mulig skal den posisjonen det
velges til sist kjønnskvoteres i forhold til de to andre.
De tre AU-medlemmene som velges blant STis medlemmer, velges samlet.
§ 5.4.3 Nyvalg i perioden
Dersom Leder, Utdanningsansvarlig nestleder eller Organisatorisk nestleder trekker seg eller får vedtatt mistillit
mot seg i henhold til § 6, skal nyvalg foretas på førstkommende møte, men tidligst 14 dager etter at vervet ble
ledig.
§ 5.5
Stemmelikhet
Ved stemmelikhet holdes omvalg mellom de representantene som fikk like mange stemmer. Resulterer også
dette i stemmelikhet åpnes talelisten igjen før det igjen holdes omvalg. Ved stemmelikhet også denne gangen
skal det holdes nytt valg på neste møte.
§ 5.6 Funksjonstid
Så langt noe annet ikke er spesifisert trer representanter valgt av Studenttinget NTNU inn i sine verv når møtet
de er valgt på heves og sitter ut den perioden de er valgt for.
§6
Mistillit
§ 6.1 Leder og Nestledere
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert flertall på to etterfølgende møter vedta mistillit til leder og nestledere
av Studenttinget NTNU.
§ 6.2 Andre
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert 2/3 flertall vedta mistillit mot andre tillitsvalgte som Studenttinget har
valgt inn i et styre, råd eller utvalg.
§ 6.3 Offentliggjøring og ikrafttredelse
Forslag om mistillit skal være bekjentgjort i møteinnkallingen.
Den som får vedtatt en mistillit mot seg fratrer umiddelbart som tillitsvalgt av Studenttinget NTNU.
§7
Kontrollkomiteen
§ 7.1 Myndighetsområde
Kontrollkomiteen er STis kontrollorgan, og skal rapportere til STi.
§ 7.2
1.
2.
3.
4.
§8
Oppgaver
Påtale vedtak gjort i arbeidsutvalg og STi dersom de strider mot vedtekter, retningslinjer og
arbeidsprogrammet til STi.
Kontrollere at rammene og vedtektene fastsatt av STi blir fulgt.
Uttale seg om fortolkning av reglementer, forretningsorden, instrukser o.l. etter forespørsel fra Sti, AU,
Leder eller møteleder.
Følge aktivt opp arbeidet i arbeidsutvalget og STi slik at de også kan ha en støttefunksjon for organet og
arbeidsutvalget.
Utfyllende retningslinjer
§ 8.1 Forretningsorden
Studenttinget NTNU vedtar en forretningsorden som gir retningslinjer for gjennomføringen av Studenttingets
møter.
§ 8.2 Økonomireglement
Studenttinget NTNU vedtar ett økonomireglement som gir retningslinjer for den økonomiske driften.
§ 8.3 Valgreglement
Studenttinget NTNU vedtar ett valgreglement som gir retningslinjer for gjennomføring av valg til Studenttinget
NTNU.
§ 8.4 Prinsipprogrammet
Studenttinget NTNU skal ha til enhver tid et prinsipprogram som ligger til grunn for sine saker.
§ 8.4.1
Studenttinget NTNU kan åpne prinsipprogrammet for endringer ved 2/3 kvalifisert flertall. Endringer
vedtas ved simpelt flertall
§ 8.5 Endring av utfyllende retningslinjer
Endringer av de utfyllende retningslinjene skal vedtas ved absolutt flertall.
Forslag til endringer til de utfyllende retningslinjene skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før møtet de skal
vedtas. Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§9
Endring av reglementet
§ 9.1 Ikrafttredelse
Endringer i reglementet skal vedtas med 2/3 kvalifisert flertall på to etterfølgende møter. Endringen trer i kraft
etter at det andre møtet er hevet.
§ 9.2
Innlevering av endringsforslag
Forslag til endringer av reglementet skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før det første møte de skal behandles.
Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§ 10
Oppløsning
Oppløsning av Studenttinget NTNU behandles på samme måte som reglementsendring etter § 8, med unntak av
tidsfristen i § 8.2 som settes til 4 uker. Allmøtene ved NTNUs fakulteter skal komme med en uttalelse.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2006
STi møte 09/2006, den 31.08.06
Studenttingssak 29/06
Endring av reglement og forretningsorden
Vedtak:
Reglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96
Helhetlig endring i reglementet ble gjort den 31.08.2006
§0
Definisjoner
Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke
Kvalifisert flertall
:Mer enn 50% av de tilstedeværende representanter stemmer for
Absolutt Flertall :Mer enn 50% av representantene må stemme for
Kvalifisert 2/3flertall
:Mer enn 2/3 av de tilstedeværende representantene stemmer for
Absolutt 2/3flertall
:Mer enn 2/3 av representantene må stemme for
STi-medlemmer :De 25 representantene som sitter rundt bordet og har stemmerett
STi-ledelse
:Leder, Utdanningsansvarlig nestleder og Organisatorisk nestleder
§1
Myndighet og oppgaver
§ 1.1 Myndighet
Studenttinget NTNU (STi) er studentene ved NTNU sitt øverste valgte organ, og er opprettet for å ivareta
studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. 5
§ 1.2 Oppgaver
Studenttinget NTNU uttaler seg i alle saker som fremlegges fra NTNU og saker som er viktige for studentene
ved NTNU.
Studenttinget NTNU er medlemmer av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og fremmer studentene
på NTNU sin sak i disse fora.
Studenttinget NTNU er valgorgan for alle styrer, råd og utvalg hvor studentene på NTNU skal være representert.
Studenttinget NTNU er innstillende organ der Rektor velger studentrepresentanter.
§2
Sammensetning
§ 2.1 Valgkretser
Fakultetene ved NTNU er valgkretser for Studenttinget NTNU, og alle valgkretser skal ha minst en representant.
STi består av 25 medlemmer. I tillegg til den ene representanten alle valgkretser er sikret fordeles
representantene ved å dividere studenttallet ved hvert fakultet på ett gitt delingstall. Deretter rundes resultatet
opp til nærmeste heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet som totalt gir 25 representanter. Manntallet fra
foregående høstsemester brukes for definere antall studenter ved hvert fakultet.
Studenter som bare er registrert på Ex.phil, kan stille til valg og stemme ved det fakultetet de selv ønsker.
§ 2.2 Valgmåte og valgperiode
STis representanter blir valgt ved urnevalg i hver enkelt valgkrets.
Valgperioden følger kalenderåret.
§ 2.3 Utfyllende retningslinjer
Studenttinget NTNU vedtar utfyllende retningslinjer for gjennomføringen av valg til Studenttinget NTNU i
valgreglement.
§3
Møter
§ 3.1 Rett til å melde saker
Alle studenter på NTNU har rett til å melde saker.
§ 3.2 Innleveringsfrist
Forslag til vedtak skal være levert til AU senest 8 dager før møtet saken skal behandles på.
§ 3.2 Innkalling
STis Arbeidsutvalg kaller inn til møter.
Innkallingen med innstilling fra AU i alle saker skal være sendt medlemmene av Studenttinget NTNU senest 4
dager før møtedato.
5
Lov om universiteter og høyskoler (2005-08-01) § 4.1
§ 3.3 Vedtaksdyktighet
Studenttinget NTNU er vedtaksdyktig når minst 50 % av medlemmene er tilstede.
§ 3.4 Stemmerett
STis 25 medlemmer eller vara som møter for faste medlemmer har stemmerett i alle saker.
§ 3.5 Tale- og forslagsrett
Alle har talerett på STis møter.
Alle Studenter ved NTNU og faste observatører har forslagsrett på STis møter.
§ 3.6 Vedtak
Alle vedtak blir gjort med simpelt flertall. Votering skjer normalt ved håndsopprekning, men hvis en
representant krever det, så skal voteringen skje skriftlig. Det kan stemmes for, mot og avholdende.
§ 3.7 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet vedtas det forslaget som ligger til grunn.
§ 3.8 Protokolltilførsel og stemmeforklaring
STi-medlemmer, STi-ledelse og kontrollkomiteen kan for å kommentere ett vedtak, eller forklare årsaken til en
bestemt stemmegivning, levere hhv. protokolltilførsel eller stemmeforklaring til møteleder, disse må meldes før
møtet heves.
§ 3.9 Møte for lukkede dører
I utgangspunktet er det kun STis medlemmer som har møterett på lukkede møter. Leder, nestledere,
Kontrollkomiteen, ordstyrer og referent vil også ha møterett, såfremt ikke Studenttinget NTNU aktivt fjerner
den. Studenttinget NTNU kan også innvilge andre møterett. Debatten om hvorvidt møtet skal lukkes holdes for
lukkede dører.
§ 3.10 Faste Observatører
•
•
•
§4
Studentrepresentantene i Styret
Studentrepresentantene i fakultetsrådene
En representant fra:
o Alle Studentrådene ved fakultetene
o Medisinsk Studentutvalg
o Velferdstinget
o Studentparlamentet HiST
o Studentrådet DMMH
o NSU
o Alle styrer, råd og utvalg STi velger/innstiller til
Arbeidsutvalget (AU)
§ 4.1 Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet
AU utgjør STis daglige ledelse, og representerer Studenttinget NTNU mellom STis møter. AU innstiller i alle
vedtakssaker som blir lagt frem for Studenttinget NTNU, AUs innstilling blir lagt til grunn på møtet. AU kan
vedta hastesaker, saker som er delegert gjennom tidligere vedtak i Studenttinget NTNU og saker de mener det
ikke er nødvendig å ta opp med ett fulltallig Studentting.
§ 4.2 Sammensetning av arbeidsutvalget
AU består av Leder, Utdanningsansvarlig nestleder, Organisatorisk nestleder og tre AU-medlemmer, disse tre blir
valgt blant medlemmene av Studenttinget NTNU.
§ 4.3 Arbeidsutvalgets funksjonstid
AUs medlemmer har en funksjonstid på 1 år fra 1.1 til 31.12. AU velges på konstituerende møte. Leder fungerer
til ny leder er valgt.
§ 4.4 Stillingsinstruks
AUs medlemmer skal ha en spesifikk arbeidsinstruks for deres arbeidsområde. Endringer i denne vedtas av
Studenttinget NTNU.
§ 4.5 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet i STis arbeidsutvalg avgjør leders stemme.
§ 4.6 Observatører
Studentrepresentantene i Styret møter på AUs møter, såfremt AU ikke ønsker noe annet.
§5
Valg
§ 5.1 Valgbarhet
Så langt noe annet ikke er spesifisert er alle studenter på NTNU valgbare.
§ 5.2 Valgmåte
Ved valg, hvor det er flere kandidater enn antall plasser eller noen av STi-medlemmene krever skriftlig votering
benyttes preferansevalg. Stemmene vektes på følgende måte:
• 1. prioritet: 1/1 stemme
• 2. prioritet: 1/2 stemme
• 3. prioritet: 1/3 stemme
• OSV
Man kan stemme på inntil det antall kandidater som skal velges.
Ved valg der det er færre eller likt antall kandidater som plasser kan kandidatene velges ved akklamasjon.
§ 5.3 Fordeling av tillitsverv
Til samtlige tillitsverv som Studenttinget NTNU velger eller innstiller til, skal det hvis mulig være følgende
fordeling mellom kjønnene:
6.
7.
Innstiller/velger Studenttinget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
Innstiller/velger Studenttinget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst
to.
8. Innstiller/velger Studenttinget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst
tre.
9. Innstiller/velger Studenttinget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har
utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
10. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av vara-medlemmer.
§ 5.4 Valg til Arbeidsutvalget
§ 5.4.1 Funksjonstid
Valg av representanter til AU skjer på konstituerende møte og AU-medlemmene velges for ett kalenderår om
gangen.
§ 5.4.3 Nyvalg i perioden
Dersom Leder, Utdanningsansvarlig nestleder eller Organisatorisk nestleder trekker seg eller får vedtatt mistillit
mot seg i henhold til § 6, skal nyvalg foretas på førstkommende møte, men tidligst 14 dager etter at vervet ble
ledig.
§ 5.5
Stemmelikhet
Ved stemmelikhet holdes omvalg mellom de representantene som fikk like mange stemmer. Resulterer også
dette i stemmelikhet åpnes talelisten igjen før det igjen holdes omvalg. Ved stemmelikhet også denne gangen
skal det holdes nytt valg på neste møte.
§ 5.6 Funksjonstid
Så langt noe annet ikke er spesifisert trer representanter valgt av Studenttinget NTNU inn i sine verv når møtet
de er valgt på heves og sitter ut den perioden de er valgt for.
§6
Mistillit
§ 6.1 Leder og Nestledere
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert flertall på to etterfølgende møter vedta mistillit til leder og nestledere
av Studenttinget NTNU.
§ 6.2 Andre
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert 2/3 flertall vedta mistillit mot andre tillitsvalgte som Studenttinget har
valgt inn i et styre, råd eller utvalg.
§ 6.3 Offentliggjøring og ikrafttredelse
Forslag om mistillit skal være bekjentgjort i møteinnkallingen.
Den som får vedtatt en mistillit mot seg fratrer umiddelbart som tillitsvalgt av Studenttinget NTNU.
§7
Kontrollkomiteen
§ 7.1 Myndighetsområde
Kontrollkomiteen er STis kontrollorgan, og skal rapportere til STi.
§ 7.2
5.
6.
7.
8.
Oppgaver
Påtale vedtak gjort i arbeidsutvalg og STi dersom de strider mot vedtekter, retningslinjer og
arbeidsprogrammet til STi.
Kontrollere at rammene og vedtektene fastsatt av STi blir fulgt.
Uttale seg om fortolkning av reglementer, forretningsorden, instrukser o.l. etter forespørsel fra Sti, AU,
Leder eller møteleder.
Følge aktivt opp arbeidet i arbeidsutvalget og STi slik at de også kan ha en støttefunksjon for organet og
arbeidsutvalget.
§8
Utfyllende retningslinjer
§ 8.1 Forretningsorden
Studenttinget NTNU vedtar en forretningsorden som gir retningslinjer for gjennomføringen av Studenttingets
møter.
§ 8.2 Økonomireglement
Studenttinget NTNU vedtar ett økonomireglement som gir retningslinjer for den økonomiske driften.
§ 8.3 Valgreglement
Studenttinget NTNU vedtar ett valgreglement som gir retningslinjer for gjennomføring av valg til Studenttinget
NTNU.
§ 8.4 Prinsipprogrammet
Studenttinget NTNU skal ha til enhver tid et prinsipprogram som ligger til grunn for sine saker.
§ 8.4.1
Studenttinget NTNU kan åpne prinsipprogrammet for endringer ved 2/3 kvalifisert flertall. Endringer
vedtas ved simpelt flertall
§ 8.5 Endring av utfyllende retningslinjer
Endringer av de utfyllende retningslinjene skal vedtas ved absolutt flertall.
Forslag til endringer til de utfyllende retningslinjene skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før møtet de skal
vedtas. Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§9
Endring av reglementet
§ 9.1 Ikrafttredelse
Endringer i reglementet skal vedtas med 2/3 kvalifisert flertall på to etterfølgende møter. Endringen trer i kraft
etter at det andre møtet er hevet.
§ 9.2
Innlevering av endringsforslag
Forslag til endringer av reglementet skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før det første møte de skal behandles.
Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§ 10
Oppløsning
Oppløsning av Studenttinget NTNU behandles på samme måte som reglementsendring etter § 8, med unntak av
tidsfristen i § 8.2 som settes til 4 uker. Allmøtene ved NTNUs fakulteter skal komme med en uttalelse.
Studenttingssak 32/06
Endring av Studenttinget NTNUs valgreglement
Vedtak:
Valgreglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU 25.10.96
Siste endringer i valgreglementet ble gjort 31.08.2006
§ 1 Reglementets virkeområde
Dette reglement gjelder ved valg til Studenttinget NTNU.
Reglementet er underlagt ”Reglementet for Studenttinget NTNU.”
§ 2 Valgstyret
Det skal opprettes ett eksternt valgstyre som skal administrere valget og forberedelsene til dette. Medlemmer av
valgstyret kan ikke stille til valg til STi.
§ 3 Dato for avholdelse av valg
Valg til STi avholdes ved den enkelte valgkrets hver høst, og senest 15.11. Valg til STi avholdes samtidig som
valg av studentrepresentanter til Kollegiet, så sant dette er mulig.
§ 4 Stemmerett
Alle studenter som har betalt semesteravgift har stemmerett ved den valgkrets de er registrert. Den enkelte
student kan kun ha stemmerett ved én valgkrets.
Studentene må selv kontrollere manntallet for å finne ut hvilken valgkrets de tilhører.
Doktorgradsstudenter som ikke har stemmerett som tilsatt (jfr. Valgreglement for Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, §8) har stemmerett til STi.
§ 5 Innmelding av kandidater
Kandidater må skriftlig melde sitt kandidatur til Valgstyret senest 10 dager før valget.
Ordinære kandidater vil også bli ført opp som varakandidater, hvis de ikke reserverer seg mot dette. Kandidater
som bare melder seg som varakandidater vil ikke føres opp som ordinære kandidater.
§ 6 Plikt til å fungere i verv
Student som tar i mot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han
eller hun er valgbar. STi´s arbeidsutvalg kan etter søknad frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet
eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i vervet.
§ 7 Varamedlemmer
Ved valg til STi velges 3 varamedlemmer mer enn det ordinære antallet medlemmer fra hver valgkrets.
Varamedlemmene velges ved egen stemmeseddel.
Varamedlemmene velges i nummerert rekkefølge.
§ 8 Suppleringsvalg
Suppleringsvalg til STi avholdes kun ved mangel på vararepresentanter. Disse velges på allmøter ved hver enkelt
valgkrets. Varamedlemmer valgt på allmøter får varaplass etter de som er valgt ved ordinært valg. Dersom
representanter i STi får fritak, rykker den vararepresentant som står øverst på varaliste for den gjeldene valgkrets
opp som fast representant.
§ 9 Rett til å avgi stemme ved tvist om stemmerett
Den som blir nektet stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. Slik stemmeseddel skal
ikke legges i valgurnen, men i en særskilt lukket konvolutt påført navn og adresse for velgeren. Stemmeseddelen
skal oppbevares på betryggende måte med tanke på eventuell klage.
§ 10 Klage
Den som har stemmerett ved et valg kan klage over feil som er begått ved dette. Klagen må være fremsatt
skriftlig overfor valgstyret senest en uke etter at resultatet av valget er gjort kjent.
Valgstyret kan bestemme at det skal holdes ny opptelling eller nytt valgoppgjør, hvor dette er tilstrekkelig til å
rette opp eventuelle feil. Det nye valgoppgjør kan påklages etter reglene i foregående ledd.
Mener Valgstyret at det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg
rette opp ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør, skal det holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig.
Inntil nytt valg har funnet sted, betraktes de som er valgt ved det ugyldige valg som lovlig valgt.
Valgstyrets avgjørelser i ankesaker skal foreligge skriftlig. Avgjørelsen kan ankes til universitetets klagenemd.
Studenttingssak 31/06
Endring av Studenttinget NTNUs forretningsorden
Votering over helheten med endringer:
Enstemmig vedtatt
Vedtak:
Forretningsorden
for
Studenttinget NTNU
Denne forretningsorden ble vedtatt på STi-møte 03.02.97.
Siste endringer i forretningsorden ble gjort 31.08.2006
§1
Innledning
Studenttinget NTNU (STi) kan fravike denne forretningsorden med simpelt flertall.
§2
Gjennomføring av møte
§ 2.1
Formalia
Møteledelse
:Studenttinget NTNU velger møteleder før dagsorden vedtas
Dagsorden:
Dagsorden vedtas som første sak
Faste punkter på dagsorden
• Referat fra møter i Studenttinget NTNU og AU
• Referat fra AU-medlemmene
• Referat fra studentrepresentantene i Styret
• Referat fra fakultetene
• Referat fra Studentrådene og Medisinsk Studentutvalg
• Referat fra Velferdstinget
• Referat fra Studentparlamentet HiST, Studentrådet DMMH og NSU
• Referat fra styrer, råd og utvalg STi velger/innstiller til
• Eventuelt
• Kritikk av møtet
§ 2.2 Debatten
1. Forslagsrett kan innvilges med simpelt flertall.
2. Under debatten kan møteleder begrense taletiden. Taletiden kan ikke begrenses til mindre enn 2
minutters innlegg, og replikk og svarreplikk til 1 minutt hver. Dersom det tillates mer enn en replikk,
økes svarreplikkens lengde tilsvarende.
3. Møteleder og/eller referent fører taleliste og setter strek. Strek kan ikke settes før alle forslag er
fremmet, og det skal opplyses før strek settes.
4. Forslag og endringsforslag skal fremsettes skriftlig og leveres møteleder.
5. Saksopplysninger og innlegg til forretningsorden, dagsorden og voteringsorden gis 1 minutts taletid, det
åpnes for en kort replikkveksling etter innlegg til forretningsorden, dagsorden og voteringsorden.
Deretter fortsetter en på talelisten.
6. Ved forslag om å gå til votering skal eventuelle vedtaksforslag leses opp før en stemmer over forslaget
om å gå til votering.
7. Ved forslag om å gå til utsette en sak skal eventuelle vedtaksforslag leses opp før en stemmer over
forslaget om å utsette saken.
8. For å begrense lengden på Studenttinget NTNUs møter påbegynnes ingen vedtakssaker etter 23.00.
Gjenværende punkter på dagsordenen utsettes.
§ 2.3 Votering
1. Voteringsorden fastsettes av møteleder, med følgende retningslinjer lagt til grunn:
2. Det mest ytterliggående forslaget settes opp mot de resterende.
3. Forslag som ikke lenger er relevante som en konsekvens av voteringen faller automatisk bort.
4. Strykningsforslag behandles generelt før endringsforslag som behandles før tilleggsforslag.
Studenttingssak 33/06
Utveksling ved NTNU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU anerkjenner viktigheten av økt satsning på internasjonalisering, og mener det er
avgjørende
at NTNU legger til rette for at alle studenter skal ha reell mulighet til å dra på utveksling.
Studenttinget NTNU mener følgende punkter bør kjennetegne internasjonaliseringarbeidet ved NTNU:
•
•
•
•
•
•
•
•
Ved veiledning av studenter skal det være fokus på det faglige utbyttet ved utenlandsoppholdet.
Primærrådgivning om valg av institusjon og emner i utlandet bør ligge på institutt/studieprogramnivå
mens sekundærrådgivning om søknadsprosess og formaliteter hos Internasjonal seksjon.
Alle faglærere må oppfordres til å informere studentene om hva de forsker på, hvem de samarbeider
med i utlandet og hvor de er flinke på nettopp dette fagområdet internasjonalt.
Det bør være en kontaktperson ved Internasjonal seksjon for hvert institutt/studieprogram med ansvar
for formaliteter rundt avtalene og ansvar for å registrere disse i et sentralt, offentlig register.
Det må utarbeides gode avtaler med lite byråkrati som har rot i samarbeid på insituttnivå.
Det bør opprettes av flere joint degrees sammen med anerkjente institusjoner.”
Det bør på hvert studieprogram tilbys et knippe fats utvekslingsavtaler til studentene, slik at de letter
kan velge ferdige pakker fra universitetene man vet holder god kvalitet.”
Studenttinget ber om en særskilt evaluering av utvekslingstilbudet ved NTNU”.
Studenttingssak 34/06
Kandidater:
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Gunn Irja Wålberg
Thomas F. Gaarder
Vedtak: ”Gunn Irja Wålberg og Thomas F. Gaarder
ble innstilt som representanter til Velferdstinget ved akklamasjon”
Vedtak:
Studenttingssak 35/06
Vedtak:
Valg til Valgstyret
Kandidater til medlemmer:
Trond Sørgjerd
Helmut Herzberg
Pål Tore Vedeld
Vedtak: ”Pål Tore Vedeld og Trond Sørgjerd ble valgt til representanter i Valgstyret”
Studenttingssak 36/06
Kandidater:
Valg til Valgkomiteen
Ingrid Ødegard
Asle Opsahl
Vegard Austmo
Vedtak: ”Ingrid Ødegaard, Vegard Austmo og Asle Opsahl
ble innstilt som representanter til Valgkomiteen ved akklamasjon”
Studenttingssak 37/06
Kandidater:
Valg til vara til Landsstyret
Bjørg Eva Aaslid
Vedtak: ”Bjørg Eva Aaslid ble valgt som førstevararepresentant til Landsstyret NSU ved akklamasjon:”
Studenttingssak 30/06
Strategidokument NTNU
STi møte 10/2006, den 28/09.06
Studenttingssak 41/06
Kandidater:
Vedtak:
Miljøutvalget”
”Ingrid Rushfeldt Krüger ble oppnevnt som representant til
Studenttingssak 42/06
Kandidater:
Valg til NTNUs miljøutvalg
Thorbjørn Kveim
Ingrid Rushfeldt Krüger
Alasdair McLellan
Silje Eik Kalve
Eirik Sandaas
Valg til vararepresentant til Styret i Stiftelsen ISFiT
Una M. Halvorsen
Vedtak: ”Una Myklebust Halvorsen ble oppnevnt som vararepresentant til Styret
i Stiftelsen ISFiT”
Studenttingssak 39/06
•
•
•
Godkjenning av AU-oppnevning til Utdanningsutvalget og
Forskningsutvalget
Vedtak:
Studenttinget stiller seg bak Arbeidsutvalgets oppnevning av Nicolas Elvemo som studentrepresentant i
Det sentrale Utdanningsutvalget høsten 2006.
Studenttinget stiller seg bak Arbeidsutvalgets oppnevning av Marit Schou Hauger som
studentrepresentant i Det sentrale Forskningsutvalget for 2006.
Dersom en i fremtiden trenger å oppnevne nye personer til Utdanningsutvalget, skal STi konsulteres
Studenttingssak 38/06
NTNUs evaluering av Kvalitetsreformen
Vedtak:
”Studenttinget etterlyser en evaluering av Kvalitetsreformen på NTNU.
Studenttingssak 40/06
Evalueringsrapport om Velferdstinget – prosessen videre
Vedtak: ” Studenttinget tar rapporten om Velferdstinget til etterretning.
STi møte 11/2006, den 18.10.06
Studenttingssak 43/06
Undervisningskompetanse ved NTNU
Vedtak:
” Studenttinget NTNU mener at utdanningen som tilbys på et universitet skal være
forskningsbasert.
Studenttinget NTNU
• slår fast at det fortsatt må være et krav at faste vitenskapelige ansatte både forsker og underviser
• mener en ordning med økonomiske insentiver for høy utdanningskvalitet må på plass for å øke fokus på
kvalitet kontra kvantitet
• mener det skal legges langt større vekt på pedagogiske evner i ansettelsen av vitenskapelig ansatte, og at
NTNU skal ha en mer aktiv arbeidsgiverpolitikk når det gjelder oppfølging av de pedagogiske og faglige
kvalitetene hos sine ansatte.
• tror ikke økt bruk av rene undervisningsstillinger er et steg i riktig retning for å høyne
undervisningskvaliteten på NTNU.
• vil kun åpne for innhenting av særskilt undervisningskompetanse for å bedre undervisningskvaliteten i
emner der relasjonen til nyere forskning er liten. Dette vil først og fremst gjelde for basisemner.”
Studenttingsmøte 12/2006, den 09.11.06
Studenttingssak 45/06
Valg av faste representanter til Velferdstinget
Kandidater:
Pål Ivar Brekke
Thomas F. Gaarder
Ingjerd Lindeland
Rune Gilberg Jensen
Gunn Irja Wålberg
Sebastian Eidem
Runar Andersen
Vedtak:
Følgende representanter ble valgt inn til Velferdstinget:
Ingjerd Lindeland
9,43 stemmer
Gunn Irja Wålberg
7,71 stemmer
Pål Ivar Brekke
7,34 stemmer
Thomas F. Gaarder
6,04 stemmer
Sebastian Eidem
4,89 stemmer
Runar Andersen
3,66 stemmer
Rune Gilberg Jensen
2,75 stemmer
Studenttingssak 46/06
Valg til Fadderutvalget
Vedtak:
”Marit Flinder Johannessen ble valgt inn som leder av Fadderutvalget
2007 ved akklamasjon.”
Vedtak:
”Knut Erik Fotland ble valgt inn som nestleder av Fadderutvalget
2007 ved akklamasjon.”
Studenttingssak 48/06
Lærerutdanningen
Kandidater fast:
Vedtak:
Oppnevning til Forvaltningsorganet for
Yngvil Holt
Anne-Cecilie Haugstvedt
James Arnfinsen
”Anne-Cecilie Haugstved ble valgt inn som fast representant til FUL for
2007.”
Varakandidater: Yngvil Holt
Vedtak:
”Yngvil Holt ble valgt inn som møtende vararepresentant til FUL for
2007 ved akklamasjon”
Vedtak:
”AU fikk fullmakt til å supplere FUL”
Studenttingssak 51/06
Oppnevning til ulike råd, verv og utvalg
Kandidater:
Terje Arnøy
Varakandidater: Ingrid Sand
Vedtak:
”Terje Arnøy ble valgt inn som fast representant til
Vitenskapsteoretisk Forum for perioden 2007, og Ingrid Sand
ble valgt inn som vararepresentant for perioden 2007. Begge
representantene ble valgt inn ved akklamasjon.”
Kandidater:
Eirik Sandaas
Vedtak:
”Eirik Sandaas ble valgt inn som representant til
Forsknings- og undervisningsfondet for perioden 2007 ved
akklamasjon.”
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Axel Sandaas
Vedtak:
”Ingjerd Lindeland og Axel Sandaas ble valgt inn i
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa for perioden 2007 ved
akklamasjon.”
Kandidater:
Varakandidat:
Arild Skjæveland Vivås
Trond Aurmo
Vedtak:
”Arild Skjæveland Vivås ble valgt inn som fast representant til
Museumsrådet (arkeologi) for perioden 2007, Trond Aurmo
ble valgt inn som vararepresentant for perioden 2007. Begge
representantene ble valgt inn ved akklamasjon.”
Kandidater:
Kirsti Stengrundet
Maria Wike Olsen
Vedtak:
”Kirsti Stensgrundet ble valgt inn som fast representant til
Museumsrådet (naturhistorie) for perioden 2007 og Maria Wike
Olsen ble valgt inn som vararepresentant for perioden 2007.”
Kandidater:
Vedtak:
Torun Hegre
Bjørnar Tøndel
Tor Toftøy
Terje Arnøy
”Torun Hegre, Bjørnar Tøndel, Tor Toftøy og Terje Arnøy ble
valgt inn som faste representanter til RFSF for perioden 2007
ved akklamasjon.”
Varakandidater: Eirik Sandaas
Axel Sandaas
Morten Kongsgaard
Gunn Irja Wålberg
Vedtak:
” Følgende representanter ble valgt inn som vara for RFSF for perioden 2007:
1 vara:
Gunn Irja Wålberg
2 vara:
Morten Kongsgaard
3 vara:
Axel Sandaas
4 vara:
Eirik Sandaas”
Kandidater:
Axel Sandaas
Varakandidater: Terje Arnøy
Vedtak:
”Axel Sandaas ble valgt inn som fast representant til Styret i Stiftelsen Lucas
for perioden 2007 og Terje
Arnøy ble valgt inn som vararepresentant
for perioden 2007. Begge representantene ble valgt ved akklamasjon.”
Studenttingssak 45/06
Valg av vararepresentanter til Velferdstinget
Varakandidater: Anne-Cecilie Haugstved
Terje Arnøy
Tor Toftøy
Martin Aspebakken Sværen
Øyvind Aass
Marius L. Aasprong
Una M. Halvorsen
Morten Kongsgaard
Vedtak:
Følgende representanter ble valgt inn som vara til Velferdstinget:
1. vara
Anne-Cecilie Haugstved
2. vara
3. vara
4. vara
5. vara
6. vara
7. vara
8. vara
Una Myklebust Halvorsen
Tor Toftøy
Øyvind Aass
Martin Aspebakken Sværen
Terje Arnøy
Marius L. Aasprong
Morten Kongsgaard
Studenttingssak 49/06
Oppnevning til Læringsmiljøutvalget
Kandidater:
Axel Sandaas
Martin Aspebakken Sværen
Morten Kongsgaard
Bodil Andersen
Ida B. Gundersen
Vedtak:
”Ida B. Gundersen, Bodil Andersen og Martin Aspebakken Sværen ble valgt inn som
representanter til LMU for perioden 2007.”
Varakandidater: Axel Sandaas
Morten Kongsgaard
Ingjerd Lindeland
Vedtak:
”Følgende representanter ble valgt inn som vara til Læringsmiløutvalget for
perioden 2007:
Studenttingssak 50/06
Kandidater:
Oppnevning til Den Sentrale Klagenemnd
Eirik Sandaas
Bjørnar Tøndel
Bodil Andersen
Gabriel Bouvier
Vedtak:
”Bodil Andersen ble valg inn som fast representant til Den Sentrale
Klagenemnd for perioden 2007”
Varakandidater: Vegard Austmo
Bjørnar Tøndel
Eirik Sandaas
Vedtak:
”Vegard Austmo ble valgt inn som vara representant til Den Sentrale
Klagenemnd for perioden 2007”
Studenttingssak 47/06
Valg til Valgstyret
Vedtak: ”Saken ble utsatt”
STi møte 13/2006, den 22.11.06
Studenttingssak 55/06
Suppleringsvalg til Velferdstinget
Kandidater:
Asbjørn Hammervik Flie
Terje Arnøy
Trond Blesvik
Birgit Segtnan
Lars Gunnar Tellnes
Marit Størseth
Kine Bakke
Vedtak:
”Birgit Segtnan, Trond Blesvik, Asbjørn Flie og Kine Bakke ble supplert inn til
Velferdstinget.”
Studenttingssak 52/06
Kandidater:
Vedtak:
Oppnevning til Forvaltningsutvalget for
sivilingeniørutdanningen
Edina Christin Ringdal
”Edina Christin Ringdal ble valgt inn til Forvaltningsutvalget for
sivilingeniørutdanningen for 2007 ved akklamasjon.”
Studenttingssak 53/06
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Eksperter i Team
Vedtak:
”Studenttinget støtter intensjonen med Eksperter i Team, men mener fellesemnet har et klart
forbedringspotensial.
Det bør settes høyere krav til det faglige nivået på prosjektet, oppgavene må kreve anvendelse av kunnskap
på masternivå av alle gruppedeltakerne.
Oppgavene bør være faktiske og konkrete problemstillinger som krever anvendelse av flere fagfelt og det
faglige arbeidet bør kobles opp mot de relevante fagmiljøene.
En forutsetning for forståelse av gruppeprosesser er kunnskap om prosessteori. Undervisning, både gjennom
forelesninger og ved tilrettelegging i gruppearbeider, må foretas av kvalifisert opplæringspersonell.
Vurderingsmåten bør bli bestått/ikke bestått og følges av en tilbakemelding på gruppas arbeid.
Tilbakemeldinger fra både eksterne og interne aktører tyder på at intensjonen bak Eksperter i Team, om å
trene studentene i samarbeid på tvers av fag og personligheter, fremdeles er relevant kompetanse for alle
studentene på NTNU. Emnet bør derfor være obligatorisk for alle.
Eksperter i Team kan bli et konkurransefortrinn for NTNU-studentene, men dette krever at kvaliteten på
emnet er fremragende.
Studenttinget mener at et eget styre for Eksperter i Team bør opprettes. Da Utdanningsutvalget ikke klarer å
følge opp og utvikle faget i den retning intensjonen i Styret’s vedtak gir.
Eksperter i Team må få en klarere styring og emnets styre må føre en klarere og mer tydelig personalpolitikk
Studenttinget gir en tidsfrist for disse forandringene. Eksperter i Team skal evalueres igjen i 2010. Dersom
faget da ikke er godt ønsker Studenttinget å gjøre det valgbart.”
Studenttingssak 55/06
Supplering av vara til Velferdstinget
Varakandidater: Lars Gunnar Tellnes
Trond Sørgjerd
Bjørnar Tøndel
Ingrid Oline Ødegaard
Harris Utne
Axel Sandaas
Vedtak:
8 vara:
9.vara:
10.vara:
11 vara:
12 vara:
13 vara:
Lars Gunnar Tellnes
Ingrid Oline Ødegaard
Harris Utne
Trond Sørgjerd
Bjørnar Tøndel
Axel Sandaas
Studenttingssak 54/06
Høring fra KD om nytt regelverk for opptak til høyere
utdanning
Vedtak:
Nedenfor er momentene i forslaget til nytt regelverk for opptak til høyere utdanning som Studenttinget ønsker å
kommentere.
Kapittel 2: Generell studiekompetanse
Departementet ber om innspill på det som er omtalt som 23/5-regelen. Studenttinget er kritisk til en svekkelse av
kravene til generell studiekompetanse, da nivået i dag allerede ligger på et minimum for hva som er nødvendig
grunnlag for å gjennomføre en universitetsutdannelse. Ut ifra de to alternativene støtter vi derfor dagens ordning.
Kapittel 4: Spesielle opptakskrav
Departementet har åpnet for at NTNU fra opptaket 2007 skal kunne stille krav om karakteren 4 i matematikk til
opptak til sivilingeniør- (teknologi) og arkitektutdanningen og spør samtidig om dette er en ordning som bør
innføres som et generelt krav for slike studier. Studenttinget hadde kravet om 4 i matematikk til
sivilingeniørstudiene ved NTNU oppe som sak 11. mai 2006. Etter grundig vurdering og inkludering av
studentene på fakultetene vedtok Studenttinget å støtte et slikt krav:
”Studenttinget mener at fordi behovet for å sikre den nødvendige kompetansen hos studentene som blir tatt opp
er stort, er karakterkrav i spesifikke fag en hensiktsmessig løsning. Studenttinget mener at NTNU, ved opptaket
av nye sivilingeniørstudenter, derfor bør kunne sette et karakterkrav på karakteren 4 i matematikk.”
Det er også foreslått å innføre samme krav til arkitektutdanningen. Selv om kravet til matematikk og fysikk ved
opptak er det samme for arkitektutdanningen og teknologistudiene i dag, er studiekulturen forskjellige og det
stilles andre krav til de som går på arkitekt enn de som går på teknologistudiet. Sammenhengen mellom krav til
kunnskaper i matematikk og evnen til å gjennomføre studiet er derfor ikke det samme. Studenttinget stiller seg
derfor ikke bak kravet om karakteren 4 i matematikk til arkitektutdanningen.
Departementet foreslår å harmonisere karakterkravene i norsk og matematikk som gjelder for
allmennlærerutdanningen i dag til også å gjelde 5-årig integrert lærerutdanning. Studenttinget er positive til dette
forslaget.
Kapittel 7: Rangering av kvalifiserte søkere ved opptak
§ 7-2 Kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote
Det er foreslått å øke kvoten for førstegangsvitnemål til 50 % for alle studier i fremtiden. En 50/50-deling gjør at
en både ivaretar at det er plasser tilgjengelig for de som er unge og kommer rett fra videregående og at det er
plasser for de som ikke begynner direkte fra videregående. Dette vil også kunne være et virkemiddel for å
oppfordre elevene til å starte rett på høyere utdannelse. En effekt av dette kan være at flere starter uten å gjøre et
bevisst karrierevalg, og derfor bruker lengre tid på studiet grunnet frafall eller bytte av studie. Studenttinget har
få innvendinger mot denne endringen, såfremt man legger vekt på å bedre kvaliteten på veiledningstjenesten i
grunn- og videregående skole.
§ 7-3 Spesielle kvoter
Det spørres spesielt om synspunkter for kvotebestemmelser for de som kommer inn på ingeniørutdanningene fra
forkurs. På generelt grunnlag er det positivt at de som ikke har de formelle kravene fra videregående skole har
gode muligheter til å ta de fagene som mangler for så å begynne på en ingeniørgrad. Dette vil kunne være
positivt for rekrutteringen til disse utdanningene.
§ 7-8 Tilleggspoeng for realfag
Studenttinget synes det er positivt at ordningen med realfag videreføres og har forståelse for at antall poeng
reduseres noe som følge av at fordypningspoengene tas bort.
Studenttinget ønsker også å understreke at de som tar utenlandske utdanninger med fordypning i realfag, for
eksempel International Baccalaureat eller fransk videregående skole, ikke skal komme dårligere ut enn de som
oppnår tilsvarende kompetanse ved norsk videregående skole. Studenttinget ønsker at en skal se nærmere på
ordningen slik den er foreslått, det er for eksempel vanskelig å se hvorfor full realfagsfordypning fra fransk
videregående skole skal telle mindre enn fordypning i realfag fra norsk skole.
§ 7-11 Tilleggspoeng for høyere utdanning, ett år på folkehøyskole, siviltjeneste eller militær
førstegangstjeneste
Departementet mener det ikke lenger er behov for et eget regelverk for opptak til medisin, men i stedet gi søkere
alderspoeng som til andre studier. Dette vil gjøre regelverket enklere, men tar bort insentivene for å studere eller
opparbeide seg relevant arbeidserfaring. Dette vil være en uønsket effekt og Studenttinget er derfor negativ til
forslaget til endring.
Departementet foreslår å beholde ordningen med tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste og siviltjeneste,
noe Studenttinget stiller seg bak.
Når det gjelder ordningen med tilleggspoeng for folkehøyskole er en derimot kritisk. Det er stor forskjell mellom
de ulike skolene, og det stilles tvil ved om relevansen av deres fagtilbud er slik at denne poengtildelingen kan
kalles rettferdig.
Noe som i dag ikke er en del av regelverket og som ikke er foreslått tatt inn, er tilleggspoeng for utveksling på
videregående skole. Den erfaringen disse elevene tar med seg kulturelt, språklig og faglig er noe som det norske
skolevesenet og det norske samfunnet burde verdsette. Ett år i utlandet gir også automatisk dispensasjon til å
bruke fire og ikke tre år på videregående skole på lik linje som verneplikt og folkehøyskole (jamfør § 7-2).
Dersom det gis tilleggspoeng for folkehøyskole må det også gis for utveksling.
Opptaksprøver
Studenttinget har diskutert det å ha opptaksprøver som en del av opptaket fra videregående skole til høyere
utdanning, utover de studiene som har denne ordningen i dag (musikk, arkitekt). Studenttinget stiller seg positive
til bruk av alternative opptaksordninger (eks. opptaksprøver), der opptak på bakgrunn av karakterer har
problemer med å skille ut de mest egnede søkerne. I tillegg til alternative opptaksordninger må det minimum
kreves generell studiekompetanse.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2007
STi - møte 01/2007, den 14.11.06
Studenttingssak 01/07
Valg av leder til Studenttinget 2007
Kandidater:
Magnus Aaen Holst
Ida Bjørkelund Gundersen
Martin Aspebakken Sværen
Vedtak:
”Martin Aspebakken Sværen ble valgt som leder for Studenttinget
2007”
Studenttingssak 02/07
2007
Valg av Utdanningsansvarlig nestleder Studenttinget
Kandidater:
Torun Hegre
Tonje Sommerli
Ida B. Gundersen (benket kl. 21.20)
Vedtak:
”Torun Hegre ble valgt som Utdanningsansvarlig nestleder for
Studenttinget 2007”
Studenttingssak 03/07
Valg av Organisatorisk nestleder Studenttinget 2007
Kandidater:
Trond Sørgjerd
Vedtak:
”Trond Sørgjerd ble valgt som Organisatorisk nestleder for
Studenttinget 2007”
Studenttingssak 04/07
Valg av AU-medlemmer Studenttinget 2007
Kandidater:
Nisrin Daroische
Terje A. Arnøy
Tonje Sommerli
Anne-Cecilie Haugstvedt
Marius Lervåg Aasprong – trakk seg kl. 23.20
Einar Faanes
Martine Horn Gjernes
Berit Johanne Vorpbukt
Vedtak:
”Martine Horn Gjernes, Nisrin Nadine Daroische og Terje A. Arnøy ble
valgt inn til Arbeidsutvalget for Studenttinget 2007”
STi - møte 02/2007, den 01.02.2007
Studenttingssak 06/07
Valg til Landsstyrerepresentant til NSU
Kandidater:
Torun Hegre
Vedtak:
”Torun Hegre ble valgt som fast representant til Landstyret NSU”
Valg av vara til faste representanter i Landsstyret NSU.
Vara til Martin Sværen
Kandidater:
Trond Sørgjerd
Vedtak:
” Trond Sørgjerd ble valgt som vara for Martin Sværen”
Vara til Hilde Kristine Iglebæk
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Vedtak:
Vara til Vegard Austmo
” Ingjerd Lindeland ble valgt som vara for Hilde Kristine Iglebæk”
Kandidater:
Eivind Saga
Pål Ivar Brekke
Vedtak:
” Pål Ivar Brekke ble valgt som vara for Vegard Austmo ”
Vara til Torun Hegre
Kandidater:
Siri Nesbakken (ikke tilstede)
Nisrin Daroische
Vedtak:
” Nisrin Daroische ble valgt som vara for Torun Hegre ”
Studenttingssak 10/07
Valg av Valgstyre
Valg av leder
Kandidater:
Axel Sandaas
Vedtak:
”Studenttinget valgte Axel Sandaas til leder for valgstyret”
Valg av medlemmer
Kandidater:
Elin Marie Haltø
Morten Kongsgaard
Vedtak:
”Elin Marie Haltø og Morten Kongsgaard ble valgt til medlemmer av valgstyret”
Studenttingssak 07/07
Kandidater:
Valg av delegater til Landstinget
Martine Horn Gjernes
Nisrin Daroische
Terje Arnøy
Tonje Sommerli
Vegard Austmo
Ida B. Gundersen
Sverre Bugge Midthjell
Bjørn Utgård
Trond Blesvik
Ingjerd Lindeland
Pål Ivar Brekke
Sebastian Eidem
Morten Kongsgaard
Axel Sandaas
Marius Lervåg Aasprong
Eirik Sandaas
Helge L. Andersen
Einar Faanes
Ingrid Oline Ødegaard
Magnus Holst
Sylvia Rognvik
Siri Nesbakken
Una Myklebust Halvorsen
Vedtak:
Navn
Gjernes, Martine Horn
Halvorsen, Una Myklebust
Ødegaard, Ingrid Oline
Arnøy, Terje
Aasprong, Marius Lervåg
Daroische, Nisrin
Sandaas, Eirik
Kongsgard, Morten
Sandaas, Axel
Midthjell, Sverre Bugge
Austmo, Vegard
Andersen, Helge L.
Eidem, Sebastian
Nesbakken, Siri
Gundersen, Ida B.
Holst, Magnus
Blesvik, Trond
Lindeland, Ingjerd
Utgård, Bjørn
Rognvik, Sylvia
Faanes, Einar (kvotert ut)
Brekke, Pål Ivar (kvotert ut)
Sommerli, Tonje
Studenttingssak 05/07
Plass
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
Stemmer
9,2
7,01
5,57
4,77
4,58
4,32
3,31
3,28
3,09
2,71
2,69
2,65
2,59
2,50
2,44
2,21
1,73
1,60
1,51
0,9
1,21
1,05
0,75
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Ikke valgt
Ikke valgt
Ikke valgt
Valg av Kontrollkomité
Endring av dagsorden ved simpelt flertall
Kandidater til leder:
- Kristin T. Kjøglum
Vedtak:
”Studenttinget valgte Kristin T. Kjøglum til leder av KK vad akklamasjon.”
Kandidater til medlemmer:
Vedtak:
”Studenttinget valgte Yngvil Holt og Knut Erik Vedahl til medlemmer av
KK ved akklamasjon.”
Studenttingssak 09/07
Kandidat:
Knut Erik Vedahl
Yngvil Holt
Oppnevning til Forskningsutvalget
Harris Utne
Vedtak:
”Studenttinget oppnevner Harris Utne til studentrepresentant i Det sentrale
Forskningsutvalget.”
Vara til studentrepresentant i Det sentrale Forskningsutvalg
Kandidat:
Martin Sværen
Vedtak:
”Studenttinget valgte Martin Sværen som vara for Harris Utne.”
Studenttingssak 11/07
Kandidater:
Vedtak:
Valg av Valgkomité
Einar Hallgren
Vegard Austmo
Eirik Sandaas
”Studenttinget valgte Einar Hallgren, Vegard Austmo og Eirik Sandaas til
Valgkomiteen.”
Studenttingssak 12/07
Tilrettelegging for frivillig studentengasjement
Vedtak:
”Studenttinget NTNU ønsker at det blir satt et større fokus på verdien av studentfrivillig arbeid, både som en
viktig bidragsyter til studiemiljøet i Trondheim og som en viktig gevinst for studentene selv – da studentene
tilegner seg egenskaper som ikke kan læres på NTNU.
Studenttinget NTNU mener at NTNU bør se nærmere på hvilke fleksible løsninger de kan tilby sine studenter,
slik at de kan engasjere seg i studentfrivillig arbeid på siden av studiene, uten at det går ut over studentenes
skolearbeid og studieprogresjon.
Tiltak for å tilrettelegge for den frivillige studentkulturen må inngå i en handlingsplan for godt studiemiljø.
Handlingsplanen bør utarbeides i samarbeid med STi og de frivillige studentorganisasjonene i tråd med vedtak i
NTNUs strategiplan.
Studenttinget NTNU mener at NTNU bør:
• Gi studenter med tunge frivillige verv rett på ett ekstra år permisjon utover det som gis etter gjeldende
forskrifter.
• Bekrefte arbeidet som legges ned i de studentfrivillige organisasjonene som rekrutterer fra hele
studentmassen ved NTNU. Dette for å gi større tyngde til studentenes attester i miljøer der
organisasjonene ikke nødvendigvis er godt kjent.
• Styrke emnet ”Ledelse i praksis” og studenter i ledelse, og se på mulighetene for å etablere flere
lignende emner som kan tilbys studenter i frivillige verv. I tillegg bør flere få tilbud om å ta ”ledelse i
praksis”, slik at flere av de som legger inn betraktelig innsats i organisasjonene også får nytte og glede
av emnet.
• Studenttinget NTNU ser at enkelte ting må være obligatorisk og at frivillighetskulturen må tilpasse seg
dette, men mener at det i størst mulig grad bør tilrettelegges for egen disposisjon av tid.
• Etterstrebe fleksible løsninger i systemet og at dette erklæres som et mål fra NTNU sentralt. Studentene
må tilbys større frihet, bl.a. ved å styre egen studiehverdag tidsmessig og selv kunne velge
evalueringsform (f.eks. muligheten til å velge om midtsemesterprøver skal telle på sluttkarakter eller
bare bestås).
• Nye studenter ved NTNU bør ved studiestart få informasjon om at det er mye de ikke kan lære på
NTNU som universitetet forventer at de tilegner seg kunnskap om på egenhånd. Dette slik at noe av
fokuset på frivillig arbeid flyttes fra moro til læring, samt at NTNU eksplisitt anerkjenner også
læringsaspektet ved frivillig arbeid.”
Studenttingssak 08/07
Varakandidater
- Martin A. Sværen
Valg av vara til delegater til Landstinget
-
Sindre Balas
Ingrid Sand
Harris Utne
Hilde Kristine Iglebæk
Torun Hegre
Trond Sørgjerd
Astrid E. Pihl
Kine Bakke
Pål Ivar Brekke
Bodil Andersen
Einar Faanes
Vedtak:
Varakandidater
Faanes, Einar
Sværen, Martin
Utne, Harris
Hegre, Torun
Andersen, Bodil
Sørgjerd, Trond
Pihl, Astrid E.
Iglebæk, Hilde Kristin
Brekke, Pål Ivar
Sand, Ingrid
Bakke, Kine
Balas, Sindre
Vedtak:
1 vara
2 vara
3 vara
4 vara
5 vara
6 vara
7 vara
8 vara
9 vara
10 vara
11 vara
12 vara
9,04
8,36
5,99
5,68
5,38
4,76
4,51
4,33
3,37
3,16
2,83
1,59
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
Valgt
”STi gir AU fullmakt til å supplere ved behov.”
Protokolltilførsel
Til sak 09/07 Oppnevning til Forskningsutvalget
Levert av Nicolas Elvemo fra DMF
”Jeg vil påpeke at jeg stemte for AUs innstilling slik den var, og forventer derfor at Studenttinget ved en senere
anledning avgjør om det skal gjøres til sedvane å la STi-leder få automatisk plass i Forskningsutvalget.”
STi - møte 03/2007, den 01.03.2007
Studenttingssak 13/07
siving.
Valg av vararepresentant til Forvaltningsutvalget for
Kandidater: Trond Blesvik
Vedtak: ”Trond Blesvik ble valgt inn som vara til FUS ved akklamasjon.”
Studenttingssak 15/07
Kandidater:
Supplering av vararepresentanter til Velferdstinget
Pernille Lund Hoel
Torun Hegre
Eirik Kristoffersen
Thomas Jacobsson
Martine Horn Gjernes
Nisrin Nadine Daroicshe
Tonje L. Sommerli
Vedtak:
”Pernille Lund Hoel
Thomas Jacobsson
Eirik Kristoffersen
Torun Hegre
Martine Horn Gjernes
11 vara med 10,97 stemmer
12 vara med 9,37 stemmer
13 vara med 8,2 stemmer
14 vara med 4,67 stemmer
15 vara med 3,93 stemmer
Det ble avgitt 4 blanke stemmer”.
Studenttingssak 14/07
NSU/StL eventuell sammenslåing (diskusjonssak)
Per Anders Tovik Langerød og Ronny Sødahl Furunes innledet saken.
Det ble spørsmål og debatt.
STi - møte 04/2007, den 20.03.2007
Studenttingssak 14/07
NSU/StL – eventuell sammenslåing
Vedtak:
”Studenttinget NTNU er prinsipielt for ein studentorganisasjon i Noreg, Studenttinget NTNU meiner at det
forhandlingsresultatet som føreligg er eit godt utganspunkt for ein ny studentorganisasjon og at NSU og StL bør
slå seg saman.”
Studenttingssak 16/07
Høring om godkjenning av utdanning
Det kom inn 1 forslag fra Bodil Andersen, Eirik Sandaas og Vegar Austmo om å utsette saken
Votering over å utsette saken:
Studenttingssak 17/07
Vedtak:
11 stemmer for, 4 stemmer mot og 5 avholdende
Saken ble utsatt til neste STi-møte
Prinsipper for fellesgrader
”Studenttinget NTNU er positive til at NTNU søker samarbeid med internasjonale institusjoner om felles
studieprogrammer. Studenttinget NTNU innser imidlertid at det kan være vanskelig å gjennomføre dette uten å
delta i programmer der andre institusjoner krever egenbetaling fra studentene. Dette må ikke gå på bekostning av
gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.
Ordinære studier ved NTNU skal ikke være finansiert ved skolepenger. Dette innebærer at NTNU heller ikke
kan motta slike midler fra andre institusjoner, selv for å dekke direkte kostnader knyttet til studieprogrammet.
Dette betyr at NTNU må jobbe for lavest mulig egenbetaling i de programmene man deltar i. I det minste må det
medføre en reduksjon i egenbetaling tilsvarende den andelen NTNU ellers ville ha mottatt.
Der det opprettes fellesgrader med egenbetaling, er det viktig at dette ikke går på bekostning av eksisterende
gratis tilbud.
Studenttinget NTNU mener staten må dekke skolepengene for norske studenter som studerer til en felles grad
der norske utdanningsinstitusjoner deltar, da vi anser disse som norske utdanninger”
STi - møte 05/2007, den 19.04.2007
Studenttingssak 21/07
Valg av faste representanter til Velferdstinget
Kandidater:
Gjertrud Røe Hammeren
Rune Gilberg Jensen
Gunn Irja Wålberg
Asbjørn Flø
Runar Andersen
Rolf Erik Tveten
Kristoffer Jarum
Bjørnar Kvernevik
Axel Sandaas
Helge L. Andersen
Renira Angeles
Ingjerd Lindeland
Vedtak:
”Gjertrud Røe Hammeren, Gunn Irja Wålberg, Bjørnar Kvernevik, Axel Sandaas,
Asbjørn Flø, Rune Gilberg Jensen, Ingjerd Lindeland, Helge L. Andersen, Rolf Erik Tveten,
Kristoffer Jarum og Renira Angeles ble valgt inn til Velferdstinget 2007/2008”
Studenttingssak 20/07
Fadderutvalgets budsjett for 2007
Vedtak:
”
Budsjett Fadderutvalget Dragvoll 2007
Konto
Spesifisering
Verdi
Utgifter
1. Lønn
Timelønnssats ltr 16
Timer for 6 uker
Brutto lønn
Feriepenger (12 %)
107,90
225,00
24 277,50
2 913,30
Delsum
Arbeidsgiveravgift (14,1%)
Arbeidsgiveravgift feriepenger (14,1%)
Sum lønn + sosiale avgifter
3 423,13
410,78
31 357,60
Delsum lønn for to ansatte
2. Kontordrift
Porto
62 715,21
-
Kontorrekvisita
2 000,00
Telefonutgifter
4 000,00
Kontor
500,00
Delsum
3. Trykksaker
6 500,00
4.1.1 Kampanje
Grafisk materiell til kampanje
2 000,00
3.1.2 Materiell til fadderuka
Materiell til immatrikuleringsdag
Fadderhåndbok 300 stk.
Fadderbarnhåndbok 3000 stk.
1 000,00
8 000,00
13 000,00
Delsum
4. Fadderutgifter
24 000,00
4.1 Rekruttering
Tilskudd til linjeforeninger
15 000,00
4.2 Fadderforpleining
Incentiver til faddere
15 000,00
Fadderarrangement i april
15 000,00
Fadderkurs august/møtekveld
Premiering
Mat
3 000,00
2 000,00
10 000,00
4.3 T-skjorter
Rekr.kampanje - Styret, SiT
10 000,00
Faddere
43 000,00
Sum t-skjorter
53 000,00
4.4 Armbånd
Fadderarmbånd og fadderbarnarmbånd
16 000,00
Delsum
5. Fadderuka
129 000,00
5.1 SMS og kommunikasjon
Starts- og driftsutgifter
Pris per sms
3 750,00
0,44
Antall sms
90 000,00
Totalutgift sms
39 600,00
Leie av samband
3 000,00
5.2 Servering
Fadderfrokost Imm.dag
5.3 Arrangement
-
Stands på imm.dagen
Rebusløpet
5 000,00
5 000,00
Diverse arrangementer (balansering)
50 000,00
Delsum
102 600,00
Sum utgifter
Inntekter
324 815,21
1. Tilskudd
2. Sponsorpenger
Sum inntekter
280 000,00
65 000,00
345 000,00
Balanse
20 184,79
STi-sak 22/07
Valg til Stiftelsen ISFiT.
Kandidater til Styret:
Jens Maseng
Torun Hegre
Vedtak: ”Torun Hegre ble valgt inn til Styret i ISFiT for en periode på 2 år”
Kandidater til Rådet:
Vedtak:
STi-sak 21/07
Martin A. Sværen
Eirik Sandaas
Marius L. Aasprong
Rune G. Jensen
Trond Sørgjerd
Torun Hegre
”Martin A. Sværen, Eirik Sandaas, Marius L. Aasprong, Rune G. Jensen, Trond
Sørgjerd og Torun Hegre ble valgt inn i Rådet for en periode på 1 år!
Valg av vararepresentanter til Velferdstinget.
Kandidater:
Runar Andersen
Torun Hegre
Trond Sørgjerd
Terje Schjelderup
Lars Jynge Alvik
Eirik Sandaas
Nisrin Nadine Daroische
Vedtak:
Runar Andersen 1 vara med 8,73 stemmer
Torun Hegre
2 vara med 7,58 stemmer
Nisrin N. Daroische
3 vara med 7,25 stemmer
Terje Schjeldrup 4 vara med 7,20 stemmer
Lars J. Alvik
5 vara med 7,09 stemmer
Eirik Sandaas
6 vara med 5,49 stemmer
Trond Sørgjerd 7 vara med 5,16 stemmer
Det ble avgitt 2 blanke stemmer
STi-sak 18/07
Examen philosopicum
Vedtak:
”Studenttinget oppfordrer Rektor til å nedsette et utvalg som går igjennom ex.phil.-emnets form og innhold.
Studenttinget NTNU mener at:
• Emnet må legges opp på en slik måte at studentene føler at de har et faglig- og dannende utbytte av å ta
emnet, både i forhold til videre utdanning og i arbeidslivet.
• Etikk, argumentasjonslære og logikk, samfunnsforståelse, kritikk, innovasjon, vitenskapsteori og
vitenskapelig metode må få et større fokus, enn det får slik emnet er i dag. Undervisningen må legges
opp på en slik måte at viktigheten av disse temaene blir tydelig for studentene, og ikke forsvinner i
filosofihistoriens navn og årstall.
• Etikk bør være en vesentlig komponent, både ut i fra et individuelt og et kollektivt perspektiv, slik at
studentene får innsikt i hvilke etiske problemstillinger de kan møte underveis i studiet og ute i
arbeidslivet.
• Argumentasjonslære og logikk i emnet må gi studentene evnen til å bryte ned en tekst, og bygge den
opp igjen basert på samme fakta, men med studentenes egne budskap.
• Samfunnsforståelse må være sentralt for at studenten skal få forståelse for hvordan samfunnet er bygd
opp og gi studentene innblikk i universitetets plass i samfunnet.
• En nyskapende og kritisk holdning er viktig for at studenten skal få en forståelse av hvordan ny
vitenskap utvikles.
• Vitenskapsteoriens og vitenskapsmetodens grunnproblemer og anvendelse bør behandles mer grundig.
• Undervisningen må legges opp slik at selve filosofihistorien og vitenskapshistorie benyttes som
grunnlag for å gi studentene den forståelsen og kunnskapen de skal tilegne seg gjennom emnet, i stedet
for at de kun lærer selve historien.
• Ordningen med felles innlevering av øvingsoppgaver må evalueres og endres slik at studentene må
arbeide med hver oppgave for å få dem godkjent.
• Både øvingsoppgaver og eksamensoppgaver må lages på en slik måte at det kreves et større perspektiv
og en dypere forståelse fra studentens side.
• Ex.phil. skal fremdeles være obligatorisk, slik at man bygger på felles holdninger på tvers av fakulteter
og institutt, men gjennomføringen må vinkles mot de ulike fagretninger.
• Man må vurdere å gi studenter muligheter til å velge en ex.phil.-variant på 10 studiepoeng, slik at
studenter sitter igjen med et fag som kan brukes ved andre utdanningsinstitusjoner. Eventuelt bør det
opprettes et 2,5 poengs påbygningsfag ved NTNU.
STi-sak 16/07
Høring om godkjenning av utdanning
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at:
• Prosess og saksbehandling ved godkjenning og godskriving av utdanning må styrkes og at en
inkludering av disse i kvalitetssikringssystemet er positivt.
• Det er negativt med tiltak som begrenser studenters mobilitet og åpner for forskjellsbehandling av
akkrediterte institusjoner.
• Læringsinnholdet må sammen med alder og lengden på utdanningen opprettholdes som
vurderingskriterium i GSU-listen
• Det er viktig at man har gode ordninger for personer som trenger supplerende utdanning, og at dette
følges opp.”
Formatert: Punktmerking og
nummerering
STi-sak 19/07
Handlingsplan for likestilling ved NTNU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU synes det er bra at det utarbeides en handlingsplan for likestilling ved NTNU. Samtidig
må det påpekes at likestilling også omfatter andre underrepresenterte grupper, som for eksempel grupperinger ut
fra seksuell legning, religion og livssyn, etnisitet, og ikke bare kjønn. Forslaget til handlingsplan som nå
foreligger omfatter kun kjønnsbalanse, og navnet burde derfor endres til ”handlingsplan for jevn kjønnsbalanse
ved NTNU”.
Samtidig mener Studenttinget NTNU at den forelagte handlingsplanen og tiltakene i for stor grad fokuser på
kvinner og ikke framstår som kjønnsnøytral. Handlingsplanen er til for å bedre skjevheter i kjønnsbalansen ved
NTNU, uavhengig av hvilket kjønn som er underrepresentert. Mange av de foreslåtte tiltakene bør derfor på
generelt grunnlag utvides til også å gjelde for menn der dette er aktuelt.
Studenttinget NTNU mener at:
• Kalling skal ikke brukes som virkemiddel for å oppnå kjønnsbalanse ved NTNU.
• NTNU skal utarbeide forslag til kjønnsnøytrale virkemidler for å nå målene i NTNU 2020.
• Tiltak som startpakker ikke skal differensieres etter kjønn og fagområder.
• Det er positivt med mentorordning og mener denne skal videreføres i utstrakt grad.
• Tiltak som skal øke interessen og ønsket om å ta høyere utdanning, og søke vitenskapelige stillinger
skal utvides til å tilbys både kvinner og menn.
• Det mangler tiltak for å bedre kjønnsbalansen i stillingskategorier der menn i dag er i mindretall.
• Det også bør utarbeides egne tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant de administrativt ansatte.
• Studenttinget NTNU ønsker at tilsvarende handlingsplaner som omhandler andre underrepresenterte
grupper utarbeides og at disse kommer med egnede tiltak for likestillingsarbeid rettet for disse
gruppene.”
STi - møte 06/2007, den 09.05.2007
Studenttingssak
Kandidater:
24/07 Valg til FUS
Øyvind Aass
Kandidaten presenterte seg
Vedtak:
ӯyvind Aass ble valgt inn som representant til FUS ved
akklamasjon”
Studenttingssak 26/07
Kandidater:
Valg til Den Sentrale Klagenemnd
Ingen
Vedtak: ”Saken ble utsatt til møte den 15 mai”
STi-sak 31/07
Miljøsatsing ved NTNU
Vedtak:
”I NTNUs strategi frem mot 2020 står det at: ”NTNUs forskning er internasjonalt orientert og kjennetegnes ved
teknologisk spisskompetanse, faglig spennvidde og tverrfaglig tilnærming. NTNU har prioritert seks tverrfaglige
satsingsområder. De adresserer sentrale samfunnsmessige utfordringer der NTNU har spesielt gode
forutsetninger for å bidra.” Et av disse satsningsområdene er energi og miljø. Studenttinget NTNU mener at
NTNU i tillegg til å forske på, utvikle og eksportere miljøteknologi lokalt må følge opp egne strategier i praksis.
NTNU må bli et mer miljøvennlig universitet, der både studenter, ansatte og besøkende må gis muligheten til å
ta et miljøansvar på campusene.
Studenttinget NTNU mener at:
• NTNUs arbeid med miljøsertifisering i henhold til ISO 14001 er en viktig prosess og at dette arbeidet
må fortsette for å få hele NTNU fullsertifisert snarest.
• Det må jobbes med å få Studentdemokratiet ved NTNU miljøsertifisert som Miljøfyrtårn. Dette bør
også andre aktuelle studentorganisasjoner med tilknytning til NTNU oppfordres aktiv til å følge opp.
• Velferdstinget skal oppfordres til å jobbe for at Samskipnaden i Trondheim miljøsertifiseres
• På steder der studenter ferdes må det settes opp miljøstasjoner for avfallsortering.
• Alle aktører på NTNUs campus må gis mulighet til en miljøvennlig drift og blant annet prioritere
tilrettelegging for resirkulering av avfall og energisparende tiltak.
• Tekniske løsninger for strømsparing, spesielt i forhold til varme og lys, må fortsatt prioriteres i alle
nybygg og ved renovasjon av eksisterende bygningsmasse.
• Tidligere planlagte papirbesparende tiltak må iversettes snarest, først når dette er gjort kan man vurdere
å innføre miljøavgift på papir for studenter og ansatte. Det understrekes at miljøavgiften ikke under
noen omstendighet skal fungere som salderingspost på NTNUs budsjetter, men skal brukes til
miljøtiltak.
• Digital innlevering av oppgaver må brukes i alle situasjoner der det er hensiktsmessig. NTNU skal aldri
kreve innlevering av oppgaver på papir.
• All informasjon som sendes ut til studenter og ansatte skal foregå digitalt.
• NTNU bør søke Trondheim kommune om å få inngå i bysykkelordningen med en egen ”stasjon” på
campus Gløshaugen.
• NTNU bør ta initiativ ovenfor Trondheim kommune for å få på plass et bedre kollektivtrafikktilbud for
både ansatte og studenter, slik at dette kan ta over for den økende mengden biltrafikk på og mellom
campus.
• NTNUs bil-og maskinpark i så stor utstrekning som mulig. skal bruke biodrivstoff, være seg planteolje
eller etanolblandet bensin. Ved utskiftninger i bil- og maskinparken bør miljøvennlige biler/maskiner
prioriteres.
•
•
•
NTNU bør innføre en parkeringsavgift for alle parkeringsgodkjenninger. Avgiften må kunne ettergis
ved spesielle behov. Videre må all gjesteparkering avgiftsbelegges. Inntektene må tilfalle miljøtiltak
ved NTNU.
Ved utskifting av møbler og kontorutstyr skal linjeforeninger og andre frivillige studentorganisasjoner
forespørres om de har behov for utstyret og resten skal tilbys Fretex.
Alle fakulteter, institutter, verksteder og laboratorier må få større kontroll over sin materialbruk, ved
hjelp av for eksempel materialflytskjemaer, for å minske sitt totale avfall”
Studenttingsmøte 07/2007, den 15.05.2007
Studenttingssak
29/07 Tilrettelegging for studenter med spesielle
tilretteleggingsbehov
Vedtak:
”Det er et grunnleggende prinsipp at alle skal ha lik rett til utdanning i Norge, uansett bakgrunn – deriblant
fysiske forutsetninger. Studenttinget NTNU mener at NTNU må ta innover seg det ansvaret det påfølger å ha
rollen som nasjonal pådriver for universell utforming av høyere norsk utdanning, og følge opp dette i praksis.
Det er uakseptabelt at denne studentgruppen blir en salderingspost i budsjettet og dermed mest utsatt under
budsjettkutt.
Studenttinget NTNU mener at:
• NTNU fortsatt må prioritere universell utforming som grunnleggende prinsipp i nybygg, samt i
renovering av eksisterende bygningsmasse. Særlig gjelder dette områder som bibliotek,
studentarbeidsplasser, auditorium og andre læringsarealer, samt studieadministrative lokaler der
studenter ferdes.
• Det må øremerkes midler som skal gå til innkjøp av utstyr til to ”tilgjengelighetsrom” på NTNUs
hovedcampuser, og at etableringen av disse må få høy prioritet blant utbedringstiltakene ved NTNU.
• Alle informasjonsskilt og henvisninger i publikumsarealer må utformes slik at informasjonen blir
tilgjengelig for alle.
• NTNU må utvikle standarder og retningslinjer for utsendelse av informasjon til studenter som tar høyde
for at ikke alle studenter kan lese samme format.
• NTNU snarest må gjøre noe med de eksterne nettsidene. Disse er ikke tilpasset brukere med
synshemming, og forhindrer denne studentgruppen i å gjøre seg kjent med nødvendig informasjon som
kun legges ut på nett.
• Fristene for kunngjøring av pensumlitteratur må settes slik at studenter med behov for tilrettelagt
læringsmateriell får muligheten til å skaffe dette før undervisningsstart.
• Det må legges bedre til rette for at de studentene med behov for det kan få en alternativ eksamensform.
I dag er det store forskjeller mellom fagmiljøene, her må det komme på plass retningslinjer for hvem
som har rett til hva, slik at alle blir likt behandlet.
• Det må komme på plass et tydeligere linjeansvar i ledelsen med tanke på dette området.
• Rådgivningstjenesten for studenter med tilretteleggingsbehov må styrkes, slik at de blir i stand til å
tjene den studentgruppen de skal arbeide for enda bedre. I dag tillater ikke ressursene at
rådgivningstjenesten jobber for å endre systemene ved NTNU, noe de både ønsker og burde gjøre.
• Det må utarbeides klare retningslinjer i forhold til hvem som har ansvar for hva (fakultet, institutt,
eksamenskontor, rådgivningstjenesten mm.) med tanke på ulike typer informasjon, slik at studentene
ikke behøver å henvende seg flere ulike steder for å få den hjelpen de trenger. Samtidig som det må bli
en tydeligere rollefordeling mellom Læringsmiljøutvalget (LMU), Rådet for studenter med
funksjonshemming (RFSF) og Likestillingskomiteen, samt en utbedring og styrking av disses mandat.
• NTNU må satse på universell utforming av undervisning. Enkle tiltak som fører til at flere studenter kan
følge undervisning som normalt må ha høy prioritet. Et eksempel på dette er podkasting av
forelesninger.
• NTNU må utnytte egne akademiske ressurser for å utvikle gode tekniske og praktiske løsninger som
kan lettte studiehverdagen for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. For eksempel gjennom
relevante oppgaver i Ekspert i Team, samt master- og bacheloroppgaver
Studenttinget NTNU vil samtidig oppfordre andre studentorganisasjoner tilknyttet NTNU å universelt utforme
sine organisasjoner. Studenttinget NTNU vil så langt som mulig bistå i dette arbeidet.”
Studenttingssak 25/07
Kandidater:
Valg til Likestillingskomité
Axel Sandaas
Vedtak: ”Axel Sandaas ble valgt inn som representant til Likestillingskomiteen ved
akklamasjon”
Studenttingssak 23/07
Valg til Landsstyredelegater til NSU
Kandidater:
Helge L. Andersen
Ingjerd Lindeland
Terje A. Arnøy
Anne Karine Nymoen
Vedtak:
”Helge L. Andersen og Anne Karine Nymoen valgt som faste representanter til LS”
Valg av varakandidater til LS representantene.
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Terje A. Arnøy
Vedtak:
”Terje A. Arnøy og Ingjerd Lindeland ble valgt som vara representanter til LS ved
akklamasjon
STi-sak 26/07
Kandidater:
Vedtak:
Valg til Klagenemnda
Siri Nesbakken
”Siri Nesbakken ble valgt som studentrepresentant til Klagenemnda ved
akklamasjon.”
Valg av vara til Klagenemnda
Kandidat:
Eirik Sandaas
Vedtak:
”Eirik Sandaas velges til vara ved akklamasjon”
STi-sak 30/07
Fortsatt internasjonalisering
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at:
- All informasjon som gis ut skriftlig skal være tilgjengelig på engelsk. Dette må gjelde eksempelvis
skilting på campusene (også samskipnadens lokaler), til oppslag ved instituttene og all informasjon på
nettsidene til NTNU.
- De forskjellige typene norskkurs som tilbys må organiseres under en avdeling. Det økonomiske og
administrative ansvaret må ligge under den sentrale administrasjonen og ikke belastes det enkelte
fakultet eller institutt.
- Norskkursene må ha et klart faglig opplegg. Det er viktig at kapasiteten utvides slik at alle som ønsker
får muligheten til å delta på kursene. Tilbudet må ha fleksible løsninger tilpasset ulike studenters behov.
- NTNU bør utarbeide en velkomstordning for internasjonale studenter, i samarbeid med SiT og
Internasjonale studenter, inspirert av de ordningene man har ved blant annet HiST og UiS. Dette er ikke
noe som utelukkende kan overlates til SiT eller studentene. NTNU bør også i større grad følge opp
integreringen av internasjonale studenter gjennom resten av studieåret.
- Kompetansen innen engelsk språk blant de ansatte må økes. Dette slik at det kan gis god veiledning
også på engelsk og at foreleserne er like gode når de bruker engelsk som undervisningsspråk. Dette vil
gjøre at NTNU i større grad er beredt til å ta imot internasjonale studenter og kan tilby flere og bedre
studier som går på engelsk
-
-
Velferdstinget oppfordres til å jobbe videre med SiT for å sikre at alle skjemaer og all informasjon fra
Studentsamskipnaden er tilgjengelig på engelsk.
Studenttinget NTNUs hjemmeside skal holdes oppdatert med all relevant informasjon også i engelsk
språkdrakt, et minimum vil være kontaktinformasjon, informasjon om møtetid og sted, samt
sammendrag av sakspapirene.
Studenttinget oppfordrer også studentmediene til å i større grad satse på å tilby informasjon og nyheter
på engelsk.”
STi-sak 27/07
Oppnevning til Forskningsutvalget
Kandidater:
Trond Sørgjerd
Nicolas Elvemo
Vedtak:
”Nicolas Elvemo oppnevnes som vara i Det sentrale Forskingsutvalget for 2007.”
STi-sak 28/07
Oppnevning til Utdanningsutvalget
Kandidater:
Trond Blesvik
Vedtak:
”Studenttinget oppnevner Trond Blesvik til studentrepresentant i Det sentrale
Utdanningsutvalget for 2007.
Protokolltilførsel
Til sak 27/07 og 28/07 Oppnevning til Forsknings- og Utdanningsutvalget
Levert av Vegard Austmo, HF
”Jeg beklager at STi –AU legger svært sterke og helt unødvendige føringer på studenttinget ved valg til
forsknings og utdanningsutvalget. Dette bryter med de demokratiske tradisjonene som STi tradisjonelt har stått
for. Jeg håper disse valgene ikke skaper presedens for senere valg.”
Til sak 27/07 og 28/07 Oppnevninger til Forsknings- og Utdanningsutvalget
Levert av Eirik Sandaas, IVT
”Jeg mener det var riktig av STi – AU å ta opp sak 27/07 og 28/07 i studenttinget. Men jeg mener og at det var
riktig av AU å innstille, siden dette var valg til disse oppnevningene som ordinært tas av AU.”
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2007
STi - møte 08/2007, den 13.09.07
Studenttingssak 32/07
Supplering av AU
Kandidater:
Eirik Sandaas
Morten Kongsgaard
Vedtak:
”Morten Kongsgaard ble valgt inn som nytt AU-medlem for 2007”
Studenttingssak 39/07
Suppleringsval til Velferdstinget
Kandidater:
Tor Toftøy
Susanne Wasa Hagen
Vedtak:
”Tor Toftøy ble supplert inn som 6 vara og Susanne Wasa Hagen ble supplert
inn som 7 vara. AU fikk fullmakt til å supplere varalisten”
Studenttingssak 33/07
Høring – Eksperter i Team
Vedtak:
” Studenttinget NTNU støtter Strategiutvalget for Eksperter i Teams forslag til tiltak, og vil spesielt
trekke fram momentene om vurderingsordning, relevans og sammensetning av studentgruppen. I
tillegg ønsker Studenttinget NTNU at følgende forslag inkluderes i utviklingen av emnet:
• Eksperter i Team får en tidsfrist for disse forbedringene, og skal evalueres igjen innen 4 år
etter iverksettelsen av disse forbedringene.. Dersom emnet da ikke er godt nok i tråd med
intensjonen ønsker Studenttinget NTNU å gjøre det valgbart.
• Innleveringsfristen for rapporten må være så tidlig i eksamensperioden at studentgrupper som
får karakteren ”ikke bestått” har mulighet til å møtes for å utarbeide revidert/ny rapport innen
3 uker etter ordinær sensur.
• Det må utarbeides faste retningslinjer for hvordan lister over relevante studentgrupper for de
ulike landsbyene skal bestemmes. Dette er viktig for å sikre en viss tverrfaglighet i samtlige
landsbyer.
• Spesielle regler knyttet til Eksperter i Team må vurderes tatt inn i Forskrift for studier ved
NTNU. Dette gjelder blant annet vurderingsform og studentenes rett til levere revidert/ny
rapport innen 3 uker etter ordinær sensur.
• Det må etterstrebes at også studenter med særskilte tilretteleggingsbehov skal kunne delta på
så likt grunnlag som andre studenter i landsbyene og i gruppene som mulig.
Samtidig har Studenttinget NTNU følgende innspill til tiltak vi ikke finner hensiktsmessige i en videre
utvikling av Eksperter i Team:
• Det bør ikke sendes ut en egen undersøkelse om Eksperter i Team til uteksaminerte studenter,
men tas inn som en egen bolk i en jevnlig kandidatundersøkelse.
• Det er lite hensiktsmessig å gjøre Eksperter i Team til en del av NTNUs
studentrekrutteringsstrategi før ”det nye emnet” er implementert.”
STi-sak 37/07
Val til Valstyret
Kandidater til leder:
Eirik Sandaas
Marius Lervåg Aasprong
Vedtak:
”Marius Lervåg Aasprong ble valgt som leder av Valgstyret.”
Kandidater til medlemmer:
Vedtak:
Eirik Sandaas
Thor Richard Isaksen
”Eirik Sandaas og Thor Richard Isaksen ble valgt inn i Valgstyret ved
akklamasjon”
STi-sak 36/07
Val til Forvaltningsutvalet for Lærerutdanninga
Kandidat til PPU:
Ellen Eriksen
Vedtak:
”Ellen Eriksen ble valgt inn i PPU ved akklamasjon”
Kandidat til 5-årig:
Maja Hansen
Vedtak:
”Maja Hansen ble valgt inn som fast møtende vara for 5-årig
lærerutdanning ved akklamasjon”
STi-sak 35/07
Val til Skikkethetsnemnda
Kandidater fra PLU:
Arild Aunet
Varakandidat fra PLU Ane Havnegjerdet
Kandidat fra Medisin:
Varakandidat fra Medisin:
Vedtak:
STi-sak 34/07
Kandidater:
Vedtak:
”Arild Aunet ble valgt inn til Skikkethetsnemnda fra PLU med Ane
Havnegjerdet som vararepresentant. Bjørn Mørkedal ble valgt inn i
Skikkethetsnemnda fra Medisin med Fredrik Nilsen som vararepresentant.
Alle representantene ble valgt ved akklamasjon.”
Suppleringsval til Læringsmiljøutvalget
Pål Ivar Brekke
”Pål Ivar Brekke ble valgt inn som representant i LMU ved akklamasjon”.
Varakandidater:
Vedtak:
STi-sak 38/07
Kandidater:
Vedtak:
Eirik Sandaas
”Eirik Sandaas ble valgt inn som vararepresentant i LMU ved akklamasjon”.
Val til Innovasjonssenter Gløshaugen
Siri Holm Lønseth
”Siri Holm Lønseth ble valgt inn som representant til Innovasjonssenter
Gløshaugen ved akklamasjon”.
Varakandidater:
Vedtak:
Bjørn Mørkedal
Fredrik Nilsen
Helge Lundvoll Andersen
”Helge Lundvoll Andersen ble valgt inn som vararepresentant til
Innovasjonssenter Gløshaugen ved akklamasjon”.
STi - møte 09/2007, den 27.09.2007
Studenttingssak 40/07
Omfang av likestilling ved NTNU
Vedtak:
” Studenttinget NTNU mener det er nødvendig med en endring av mandat for, og
sammensetning av, NTNUs likestillingskomité. Studenttinget NTNU krever at NTNU jobber for et
bredere perspektiv på likestilling, og gir Likestillingskomiteen mandat og sammensetning som
inkluderer følgende aspekter:
• Kjønnsbalanse blant studenter og ansatte i alle stillingsgrupper ved NTNU.
• Rekruttering og inkludering av personer med minoritetsbakgrunn.
• Tilrettelegging for studenter og ansatte med særskilte tilretteleggingsbehov.”
Studenttingssak 44/07
Øremerking av vitenskaplige stillinger
Vedtak:
” Studenttinget NTNU mener at øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner ikke skal brukes
som virkemiddel i likestillingsarbeidet, i det øremerking:
- Vil være et tiltak som kun midlertidig bedrer den statistiske kjønnsbalansen, og
ikke vil bidra til å løse de reelle likestillingsproblemene ved institusjon.
- Ikke vil sikre åpne og kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser, og ikke bidra til den
holdningsendringen som er nødvendig for langsiktig likestilling innen akademia.
- Vil være et uheldig likestillingstiltak i det tiltaket ikke vil benyttes på andre
underrepresenterte grupper, og heller ikke bedrer situasjonen for disse.
Studenttinget NTNU mener derfor at NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjonene ikke skal
benytte seg av øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner.
Studenttinget NTNU mener at en av de største utfordringene for å bedre kjønnsbalansen i akademia er
å øke rekrutteringen av kvinner inn i vitenskaplige stillinger. Men NTNU må i første rekke sørge for at
det er kvinnelige kandidater å rekruttere fra. Studenttinget NTNU oppfordrer derfor NTNU til å
fortsette å øke satsningen på dette området.
Studenttinget NTNU mener NTNU må gjennomføre tiltak for å sikre åpne og kjønnsnøytrale
ansettelsesprosesser ved institusjonen. Dette kan for eksempel gjøres ved å se på sammensetningen av
ansettelseskomiteene, kursing og opplæring av medlemmene i slike komiteer, og utforming av sentrale
retningslinjer for hva man skal vurdere hos søkerne og hvordan denne vurderingen gjennomføres.
Det er ønskelig at Arbeidsutvalget følger opp denne med en sak som favner prinsipielle holdninger
ovenfor ansettelsesprosesser ved NTNU.”
Studenttingssak 45/07
Valg til læringsmiljøutvalget
Det var ingen kandidater til vervet, så Studenttinget NTNU ga AU fullmakt il å finne representanter.
STi-sak 41/07
Informasjonsstrategi for Studenttinget
Saken ble diskutert og AU tok med seg forslagene/punktene som kom frem inn i videre arbeid.
STi-sak 46/07
Mediaarbeid høsten 2007
Votering over helheten med endringer: ikke vedtatt
STi-sak 42/07
Valg til Museumsrådet
Vedtak:
Studenttinget følger Allmøtet ved Arkeologis innstilling, og velger Kirsti Dammen Otterholt som
fast representant og Arild Viviås som vara for 2008.
Studenttinget følger Allmøtet ved Naturhistories innstilling. Dersom denne ikke foreligger innen
Studenttingets møte 27. September, gis arbeidsutvalget fullmakt til å velge representant fra
naturhistorie etter innstilling fra Allmøtet.
STi-sak 43/07
Organisering av Arbeidsutvalget
Saken ble diskutert og ledelsen tar med seg Studenttinget NTNUs innlegg videre.
Protokolltilførsel til STi-sak 44/07
”Jeg trekker meg fra Studenttinget NTNU i protest mot vedtaket mot øremerking av vitenskaplige
stillinger til kvinner.”
Tonje Sommerli HF
STi - møte 10/2007, den 25.10.2007
Orienterigssak 05/07
Statsbudsjettet 2008
(Kl. 18.25 )
Knut Ø. Høgtveit og Ragnhild Buch Sivertsen fra NSU orienterte om Statsbudsjettet.
Hvilke prioriteringer NSU har, og hvordan Statsbudsjettet vil innvirke på NTNU
Studenttingssak 48/07
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Axel Sandaas
Vedtak:
Oppnevning til Redaksjonsrådet for Universitetsavisa
”Ingjerd Lindeland og Axel Sandaas ble innstilt til Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa ved akklamasjon”.
Studenttingssak 49/07
Oppnevning til Vitenskapsteoretisk Forum
Kandidater:
Terje A. Arnøy
Vedtak:
”Terje A. Arnøy ble innstilt til Vitenskapsteoretisk Forum ved akklamasjon”.
Orienterigssak 06/07
Kvotestudenter
Torun Hegre orienterte
Terje A. Arnøy orienterte fra General Assembly til ISU
Det ble en liten spørsmålsrunde før saken ble avsluttet
Studenttingssak 50/07
Lederkandidater:
Vedtak:
Valg til Fadderutvalget
Kamilla Tørlen
”Kamilla Tørlen ble valgt inn som leder av Fadderutvalget 2008 ved
akklamasjon”
Nestlederkandidater:
Studenttingssak 42/07
Vedtak:
Ingen
Informasjonsstrategi for Studenttinget NTNU
Studenttingets informasjonsstrategi 2008 - 2012
Studenttinget NTNU - studentenes stemme
Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse
for å bedre studentenes hverdag på NTNU.
Studenttinget skal bli sett på som en seriøs interesseorganisasjon og en naturlig debattant i saker hvor
studenter er part.
Innledning
Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er studentene
ved NTNUs øverste lovpålagte organ. Studenttinget NTNU representerer og ivaretar NTNUstudentenes interesser overfor styret ved NTNU og Norsk Studentunion (NSU).
STis informasjonsstrategi for 2008 - 2012 er vedtatt på møte i STi den 25.10.07. STis
informasjonsstrategi gjøres gjeldende fra 01.01.08 til 31.12.12.
STi informasjonsstrategi skal angi hvilke målgrupper STi skal rette seg mot og hvilke
informasjonskanaler man ønsker å satse på.
Det nyvalgte arbeidsutvalget (AU) skal sammen med avtroppende STi-AU utarbeide en
informasjonsplan for det kommende året. Denne skal behandles på første møte i STi hvert kalenderår.
Informasjonsstrategien skal ligge til grunn for utarbeidelsen av informasjonsplanen. Denne skal
inneholde:
- mediestrategisk plan over hvordan man skal profilere aktuelle saker i media
- prioritering av det materiale og de publikasjoner man skal produsere
- avklaring på ansvarsfordeling innad i arbeidsutvalget i forhold til informasjons og mediearbeid
Informasjonsstrategien er delt inn i fire målgrupper som STi har for sin informasjonsvirksomhet:
Studentene
Studentdemokratiet
Beslutningstakere
Opinionen
Studentene ved NTNU.
Medlemmene av STi, resten av studentdemokratiet av i Trondheim og NSU
Ledelse på NTNU på alle nivå, Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag
Fylkeskommune, Stortinget, regjeringen, departement og Universitets- og
høgskolesektoren.
Andre relevante samfunnsaktører
Hvert kapittel viser hvilke målsetninger STi har, og deretter hvilke virkemidler som er
hensiktsmessige i forhold til målgruppen.
Ansvarsfordeling og samarbeid
Mellom medlemmene og ledelsen
Denne strategien er ikke bare for arbeidsutvalget, da medlemmene av STi også har et stort ansvar for
informasjonsarbeidet i STi. I forbindelses med alle arrangementer og annet informasjonsarbeid
forventes det at medlemmene i STi bidrar.
Ledelsen er valgt av STi til å ivareta STi sin rolle som studentenes stemme mellom møtene. I saker der
det ikke finnes vedtatt politikk kan ledelsen uttale seg på vegne av STi så lenge dette ikke er i strid
med tidligere vedtak eller omhandler områder utenfor hva en naturlig skal behandle. Klare politiske
utspill uten vedtaksforankring må senere opp til egen behandling på et møte.
Medlemmer av STi kan gå ut i media i kraft å være medlem og ha meninger om studentpolitiske saker.
Dette er et viktig verktøy for å skape og få i gang en debatt om saker som opptar studentene. Det er
viktig at ledelsen støtter opp under og bidrar til at medlemmene kan gå ut i media med egne innspill.
Medlemmene av STi oppfordres til i så stor grad som mulig å holde AU oppdatert om eventuelle
utspill i media.
Mellom STi og resten av studentdemokratiet
STi må samarbeide med resten av studentdemokratiet for å sikre at studentenes stemme blir hørt. Det
er like naturlig med samarbeid på informasjonsarbeidet som på andre områder.
STi har gjennom mandatet til Velferdstinget delegert deler av sitt ansvarsområde, noe som også må
gjenspeiles i informasjons- og mediearbeidet.
Studentene
Med studentene mener vi studenter ved NTNU.
Målsetting:
STi skal bidra til å styrke studenters kunnskap om egne rettigheter og muligheter. Videre skal
organisasjonen øke studentenes kunnskap, interesse og engasjement om STi og studentpolitikk.
Virkemidler:
STi skal alltid søke de tiltak som vil gi studentene størst nytteverdi av organisasjonen. STi skal legge
hovedvekten på følgende virkemidler:
Lokale studentmedia
STi må være godt synlig i lokale studentmedia og burde ha gode relasjoner til alle redaksjonene.
Internett
STis hjemmesider skal være organisasjonens ansikt utad. Denne skal inneholde presseklipp,
informasjon om STi og annet studentrelevant informasjon. Det er viktig at informasjonen er lett
tilgjengelig for alle studentene.
Tavler
STi disponerer informasjonstavler ved de to største campusene. Disse skal holdes oppdatert og alltid
ha informasjon om kommende møter, valg og annen studentrelatert informasjon. Tavlene skal
oppfordre studenter til å oppsøke STis hjemmesider.
Faste arrangement: Valg og immatrikulering
Det er viktig at STi er synlig i forbindelse med immatrikuleringen for å opplyse nye studenter om vår
rolle og det tilbudet vi kan gi. I forbindelse med valget til både Styret og STi er det viktig at STi er
godt synlig for å skape best mulig oppslutning.
Generell synlighet
Det er viktig for STi at medlemmene og ledelsen aktivt deltar på arrangementer og viser synlighet
ovenfor studentene på NTNU. For eksempel med deltagelse og informasjon på linjeforeningsmøter,
Samfundsmøter, 17. mai og lignende. STi kan arrangere egne og delta i andre kampanjer.
NSU materiell
Som medlem av Norsk Studentunion (NSU) får STi tilsendt mye informasjonsmateriell som er nyttig
for studentene. Dette bør distribueres til studentene på mest hensiktsmessig måte. Vårt medlemskap i
NSU bør også synliggjøres i forbindelse med annet informasjonsmateriell.
Annet materiell
STi bør sørge for at det produseres informasjonsmateriell, opplegg for arrangement, kurs, konferanser
o.l. som også kan brukes av resten av studentdemokratiet.
Studentdemokratiet
Med studentdemokratiet mener vi her medlemmene av STi, de fakultetvise studentråd, Velferdstinget
(VT), andre studentdemokratiske organ i Trondheim og NSU.
Målsetting:
STi skal bidra til å heve kompetansen til alle tillitsvalgte for på den måten å skape bred deltakelse i
alle beslutningsprosesser. STi skal fungere som et serviceorgan for resten av studentdemokratiet.
Arbeidet i studentråd og andre deler av studentdemokratiet er viktig for at STi skal få gjennomslag for
sin politikk.
STi skal sørge for god flyt av informasjon mellom STi og resten av studentdemokratiet.
Virkemidler:
Studentrådsmøter, allmøter m.m.
STis ledelse skal søke å delta på alle studentrådsmøter til de fakultetsvise studentråd for å kunne gi
informasjon og bidra i sakene som blir tatt opp. STis medlemmer skal også søke å delta på allmøter og
andre arrangement for studentene på NTNU for å være synlig.
Seminarer, kurs og konferanser
Seminarer
STi skal hvert semester avholde seminar for STi med deltakelse fra resten av Studentdemokratiet.
Det er også viktig at STis ledelse er representert på seminar til de fakultetsvise studentråd.
Seminarer er svært viktige for å bidra til økt kompetanse og til økt informasjonsflyt innad i
studentdemokratiet.
Kurs
STi bør arrangere kurs for å lære opp de tillitsvalgte på alle nivå i studentdemokratiet.
Konferanser
STi skal informere om og tilrettelegge for deltakelse på relevante konferanser.
Internett
STis hjemmeside skal linke opp mot de andre internettsidene til studentdemokratiet ved NTNU. AUreferat og andre relevante dokumenter bør ligge tilgjengelig på internettsidene.
NSU infomail
NSU infomail er en utsending fra NSU til tillitsvalgte, media og nøkkelpersoner med enten
egenprodusert innhold eller videresending av andre viktige utspill fra sektoren. Denne bør man forsøke
å få medlemmene i STi og resten av studentdemokratiet til å bruke da denne gir veldig mye nyttig
informasjon om hva som skjer i utdanningssektoren.
Beslutningstakere
For STi er det viktig å kunne påvirke og utøve innflytelse ovenfor Styret og NTNU sentralt. Samtidig
er det mange andre beslutningstakere STi ønsker å påvirke. Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag
Fylkeskommune, Storting og regjering er viktige premissleverandører for studenthverdagen og man
må også påvirke disse beslutningstakerne, både alene og i samarbeid med andre. Det nasjonale presset
er ivaretatt i stor grad gjennom medlemskapet i NSU der STi har en viktig rolle med å få fram NTNUstudentenes mening.
Målsetning:
Det er viktig at STi er tilgjengelig og samarbeidsvillig overfor beslutningstakerne. STi skal være en
saklig aktør som representerer et legitimt syn på studentenes interesser og som alltid bidrar i debattene
på en konstruktiv, men samtidig kritisk måte.
Virkemidler:
Nettverksbygging
Det er viktig at også kunnskap om organisasjoner og relevante personer er en del av en overlapp
mellom AU. Et godt kontaktnettverk er av den viktigste kunnskapen som man kan overføre til et nytt
AU.
Personlig og jevnlig kontakt.
For å være orientert er det viktig at STi AU har en god kontakt med ledelsen på NTNU, og ansatte i de
avdelinger i administrasjonen STi har mest interaksjon med; for eksempel Studieavdelingen,
Studentservice og Internasjonal avdeling.
Representasjon
Det er viktig at studentrepresentantene i alle råd, verv og utvalg er informert om STi sine vedtak for å
kunne spre disse og at STi følger opp de som er valgt for å sikre at studentene til en hver tid er
representert på en god måte.
Oppfølging av vedtak
Vedtak fattet i STi skal spres til aktuelle avdelinger og organisasjoner på NTNU, men det er også
viktig at en følger opp vedtakene ovenfor mottakerne for å sikre at studentenes stemme blir hørt.
Spesielt ledelsen har en viktig rolle i å formidle og sikre gjennomslag for STis vedtatte politikk.
Opinionen
STi er avhengig av å markedsføre seg selv og sine saker ikke bare overfor studenter og
beslutningstakere, men også overfor andre grupper.
Målsetning:
Opinionen skal ha en positiv holdning til høyere utdanning generelt og studentene i Trondheim
spesielt. STi skal være godt profilert i både nasjonal og lokal presse.
STi skal skape egne saker og ikke bare har en kommentatorrolle i forhold til andres meninger.
Virkemidler:
Mediekurs
Arbeidsutvalget, medlemmer av STi og studenttillitsvalgte på fakultetsnivå skal så tidlig som mulig
inviteres på mediekurs i regi av STi.
Media
Media skal inviteres på alle arrangement i regi av STi. På møter i STi der medieaktuelle saker skal opp
må det tas kontakt med media på forhånd slik at STi i større grad når gjennom i media.
Kronikker, leserbrev og pressemeldinger
Aktiv bruk av leserbrev og kronikker er en god måte å nå ut til både studenter og opinion for å fronte
studentenes meninger.
Pressemeldinger
Skal STi være med på å sette politisk dagsorden gjennom regional og nasjonal presse, så krever det
godt mediearbeid. Avisen som budskapet skal selges inn til kan loves eksklusivitet.
Profil
For å sikre en klar og enhetlig profil bør STi alltid brukes som betegnelse. STi skal ha en enhetlig
grafisk profil over tid, beskrevet i form av en grafisk håndbok. Denne skal dekke STi’s grafiske profil
og også beskrive mulig felles profil med det øvrige studentdemokratiet ved NTNU
Internett
Internettsidene skal være STis ansikt utad, med en ekstern del som skal inneholde eget pressesenter
med journalister som målgruppe. Denne skal inneholde presseklipp, informasjon om STi og
arrangementer. STi skal til enhver tid ha oppdaterte hjemmesider, med relevant innhold, innbydende
grafikk og oversiktlig struktur.
Orienteringssak 07/07
Martin A. Sværen orienterte
STi-sak 43/07
Vedtak:
Gjentaksregelen og Studieforskrift
Organisering av Arbeidsutvalget
”Stillingsinstruks for Arbeidsutvalget
Vedtatt på STi-møte den 25 oktober 2007
Studenttinget NTNU (STi) er studentene ved NTNU sitt øverste valgte organ, og er opprettet for å
ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre.
AU utgjør STis daglige ledelse, og representerer Studenttinget NTNU mellom STis møter. AU
innstiller i alle vedtakssaker som blir lagt frem for Studenttinget NTNU, AUs innstilling blir lagt til
grunn på møtet. AU kan vedta hastesaker, saker som er delegert gjennom tidligere vedtak i
Studenttinget NTNU og saker de mener det ikke er nødvendig å ta opp med ett fulltallig Studentting."
Arbeidsutvalget har sammen et ansvar for gjennomføringen av Studenttinget NTNUs politiske
meninger blir fremmet for Administrasjonen, studentene, NSU og Media.
Arbeidsutvalget skal, hvis der ikke er gyldig grunn til det:
- Delta på alle Studenttingsmøtene.
- Delta på alle AU-møtene.
- Arrangere Formøter.
- Ledelsen skal fordele kontakten med Studentrådene mellom seg.
- Holde Studenttinget informert om saker og prosesser som de anser som aktuelle, og som tar opp
mye av Arbeidsutvalgets tid.
Stillingsinstruksen for Arbeidsutvalget skal avklare hvordan oppgavene og pliktene til Arbeidsutvalget
er fordelt. Arbeidsutvalget kan velge å fordele oppgavene forskjellig fra stillingsinstruksen, men
Studenttinget skal da informeres om dette. Ved større endringer av oppgavefordelingen må dette
vedtas av Studenttinget.
Leder
Representasjon
Leder har som hovedoppgave å være Studenttingets representant, både i interne og eksterne organer.
Og skal på de forskjellige nivåene sørge for
Generelt
- Å vite hva Studenttinget NTNUs prinsipper er, og sørge for at de er kjent blant STis medlemmer.
- Til enhver tid være oppdatert på alle politiske områder som angår studentene ved NTNU.
- Til enhver tid være oppdatert på alle saker det arbeides med i studentdemokratiet.
- Til enhver tid ha oversikt over STis politikk.
NTNU
- Å møte i Dekanmøtet.
- Sammen med nestlederne følge opp NTNUs arbeid med utdanningspolitikk, herunder
implementering av undervisningsstrategien.
- Sammen med nestlederne følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon, interne
reglement og forskrifter.
- Leder skal være tilgjengelig for studenter som ønsker å kontakte Studenttinget NTNU.
Lokalt
- Sitte som fast medlem i Trondheim Studentråd.
- Være Studenttingets kontakt opp mot Velferdstinget.
Nasjonalt
- Sitte som lokallagsleder i NSU.
- Knytte og følge opp kontakter på Stortinget, i partigrupper og i departement.
- Knytte og følge opp kontakter ved andre universiteter og nasjonale organisasjoner.
- Til enhver tid holde seg oppdatert om hva det arbeides med av saker av interesse i de ovennevnte
organer.
Media
Som Studenttingets representant er Leder den som skal skape god kontakt med media og sørge for at
Studenttingets synspunkter er kjent blant studentene, NTNU, kommunen og nasjonalt. Leder skal da:
- Støtte seg på Arbeidsutvalget i saker som han/hun skal uttale seg i.
- Arbeide aktivt med å ha god kontakt med media.
- Arbeide aktivt med Studenttingets Informasjonsstrategi.
Økonomi og Personal ansvar
- Leder har ansvaret for at økonomien i henhold til Økonomireglementet.
- Leder har personalansvar ovenfor konsulent.
- Leder skal gjennomføre medarbeidssamtaler med AU-medlemmene.
Planlegging og Rapportering
Leder har ansvar for langsiktig planlegging og rapportering og skal i forbindelse med dette:
- Ha ansvaret for at erfaringer blir overført til neste års Studentting.
- Ha ansvaret for å utarbeide årsrapport.
Organisatorisk Nestleder
Organisasjon
Organisatorisk Nestleder ansvaret for organisatoriske og administrative saker:
Studentdemokratiet
- Følge opp og koordinere arbeidet i de forskjellige studentpolitiske organene, særlig Studentrådene.
- Arbeide med utviklingen av gode strukturer og rutiner blant studentrepresentantene på fakultetsog instituttnivå, for å sikre informasjons- og kompetanseflyt.
- Delta på møter med studiedirektøren.
-
Arrangere FTR-seminar sammen med Styrerepresentantene.
Studenttinget
- Være Studenttingets kontaktperson for Valgstyret, og samarbeide tett med dem.
- Koordinere arbeidet internt i Arbeidsutvalget.
- Påse at ansvaret for de ulike politiske områdene blir ivaretatt av de respektive AU-medlemmer.
NTNU
- Representere Studenttinget i Utvalg som tar for seg organisatoriske og administrative endringer
ved institusjonen.
- Sammen med leder følge opp saker som tar for seg NTNU sin organisasjon, gradsforvaltning,
reglement og forskrifter.
Nasjonalt
- Skal møte i NSUs Velferdskomite.
Informasjonsarbeid
Som et ledd i Studenttingets informasjonsarbeid skal Organisatorisk Nestleder:
- Å holde seg selv og Studenttinget orientert om aktuelle saker i media.
- Å holde STi-medlemmene oppdatert om hva som skjer mellom STi-møtene.
- Å stille på Allmøter, Studentrådsmøter o.l. dersom Studenttingets ledelse er ønsket.
- Utarbeiding av info-materiell og innholdsmessig oppdatering av tavler/hjemmesider.
- Legge til rette for blesting av valg til råd, verv og utvalg.
- Være saksbehandler på fordeling av økonomiske midler til trykking (repromidlene) og fordelingen
av studentdemokratiets prosjektmidler.
Nestleder
- Hvis leder ikke er i stand til å utføre sitt virke over lengre tid har Organisatorisk nestleder i ansvar
for at Leders plikter blir fordelt og ivaretatt. Dette skal gjøres i samarbeid med resten av
Arbeidsutvalget. Studenttinget skal informeres om hvordan denne ansvarsfordelingen blir.
- Leders stedfortreder.
- Organisatorisk Nestleder er leders stedfortreder i administrative og organisatoriske saker.
- Ved Leders eller Fag- og Forskningspolitisk Nestleders fravær er Organisatorisk Nestleder vara i
Dekanmøte.
- Leders vara i Trondheim Studentråd.
- Leders stedfortreder i Velferdssaker og kontakt med Velferdstinget
Fag- og Forskningspolitisk Nestleder
Utdanningspolitisk
Som en del av det fagpolitiske arbeidet skal Fag- og Forskningspolitisk Nestleder:
Lokalt
- Følge opp arbeidet med Kvalitetsreformen.
- Følge opp NTNUs arbeid med undervisningspolitikk.
- Sammen med leder følge opp NTNUs arbeid med utdanningspolitikk, herunder implementering av
undervisningsstrategien.
- Følge opp arbeidet som skjer i Utdanningsutvalget og underliggende organ.
- Følg opp de sakene som det skal jobbes med nedover i studentdemokratiet, og sørge for at de blir
behandlet på rett instans.
- Delta på Dekanmøtet.
- Delta på møter i Utdanningsutvalget
Nasjonalt
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer i KUF-komiteen.
- Følge opp utdanningspolitisk arbeid som skjer ved andre universiteter og i nasjonale
organisasjoner.
- Følge opp hvilket arbeid som gjøres med implementeringen av Kvalitetsreformen i nasjonale fora.
- Delta på utdanningspolitisk arbeid og møter gjennom NSU, herunder ved å møte i Fag- og
Forskningspolitisk Komité.
Internasjonalt
- Skal i samarbeid med AU-medlemmet med ansvar for Internasjonale saker, vite hvilken politikk
som påvirker norsk utdanningspolitikk.
- Følge opp og holde seg oppdatert på hva som skjer i europeiske og internasjonale utdanningsfora
- Følge opp implementeringen av Bologna-erklæringen
- Følge opp GATS’ innvirkning på norsk utdanningspolitikk
- Delta på SUNTU og SEFI-møter
- Delta på Nord Teks årlige konferanse
Forskningspolitisk
Som en del av det forskningspolitiske ansvaret skal Fag- og Forskningspolitisk Nestleder:
- Følge opp NTNUs arbeid med forskningspolitikk.
Nestleder
- Fag- og Forskningspolitisk Nestleder er leders stedfortreder i politiske saker.
AU- medlemmene
Generelt
AU-medlemmene har ansvaret for:
- Å skrive erfaringsdokument når året er omme.
- Å ha overlapp med de nye AU-medlemmene.
Internasjonalt ansvar, Læringsmiljøansvar, Likestillingsansvar og Profileringsansvar. Studenttinget
skal informeres om hvem av AU-medlemmene som har ansvar for hvilke områder.
Arbeidsutvalgets medlemmer kan også arbeide med andre prosjekter og interesseområder, så lenge
dette er avklart med Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets ansvarsområder kan endres hvis Studenttinget
finner dette ønskelig, og det skal da vedtas på et Studenttingsmøte.
Internasjonalt ansvar
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på internasjonalt område.
- Vite hva denne politikken til enhver tid er.
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de
som har ansvar for sakene følges opp.
- Kunnskap om utviklingen av Bologna-prosessen.
Lokalt
- Delta på ISU-Trondheim sin generalforsamling.
- Holde kontakt med ISU, SAIH , ISFiT og andre internasjonal grupper av interesse.
- Holde kontakt med Internasjonal Seksjon.
Nasjonalt
- Møte i NSUs Internasjonale komité.
- Delta på SAIH sine vår- og høstsamlinger.
Læringsmiljø ansvar
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på områder som berører læringsmiljøet og
studiekvalitet.
- Vite hva denne politikken til enhver tid er.
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de
som har ansvar for sakene følges opp.
Lokalt
- Følge opp arbeidet med kvalitetssikring på NTNU.
- Sitte i Læringsmiljøutvalget.
- Sitte i Arbeidsmiljøutvalget.
Likestillingsansvar
Politisk
- Se til at Studenttinget har en klart definert politikk på områder som berører likestilling.
- Vite hva denne politikken til enhver tid er.
- Ha oversikt over de saker det arbeides med innenfor eget område og status i disse, og påse at de
som har ansvar for sakene følges opp.
Lokalt
- Sitte som medlem i NTNUs sentrale likestillingskomité.
- Sitte som medlem av RFSF.
Nasjonalt
- Møte NSUs Likestillingskomité.
Profileringsansvar
Informasjon og profilering
Profileringsansvarlig skal:
- Påse at Studenttinget har strategier for informasjon og profilering.
- Påse at disse strategiene blir fulgt opp.
- Sammen med organisatorisk ansvarlig legge til rette for blesting av råd, verv og utvalg.
- Gi innspill til Leder angående profilering av saker.”
Studenttingssak 47/07
Innstilling til Rådet for studenter med
Funksjonshemming
Kandidater:
Torun Hegre
Eirik Sandaas
Gunn Irja Wålberg
Vedtak:
Varakandidater:
”Torun Hegre, Eirik Sandaas og Gunn Irja Wålberg ble innstilt til
RFSF ved akklamasjon”
Bjørnar Kvernevik
Morten Kongsgaard
Axel Sandaas
Thomas Jacobsson
Vedtak
”1 vara – Bjørnar Kvernevik
2 vara – Thomas Jacobsson
3 vara – Morten Kongsgaard
4 vara – Axel Sandaas”
Protokolltilførsel til STi-sak 50/07
Valg til Fadderutvalget
”Studenttings AU bes fremme en sak i løpet av høsten 2007 om innspill til Fadderutvalgets budsjett.”
Eirik Sandaas IVT
STi - møte 11/2007, den 22.11.2007
Studenttingssak 60/07
Karrieresenter
Jan-Erik Tangen fra Studentservice orienterte om sin jobb som karriererådgiver
Vedtak etter språkvask:
”Studenttinget NTNU etterlyser ei strategisk satsing på karriererettleiing på NTNU og krever en minst
like stor karrieresatsning som man har i Oslo og Bergen.
Studenttinget NTNU krever at NTNU legger til rette for at alle studenter kan få nødvendig rådgivning
i forhold til karriere. I tillegg skal det gjennomføres undersøkelser hvor det videre behovet for
karrieresatsning på NTNU kartlegges.
Studenttinget NTNU ønsker styrket studentveiledning på fakultetene, som dekker både studiesituasjon
og karrieremuligheter. Fakultetene bør vurdere egne rådgivere med dette som fokusområde, disse bør
gjerne samarbeide tett med et felles karriereorgan ved NTNU.
Studenttinget NTNU meiner at dette best kan oppnåast ved å:
• Gjere Karrieretenesta til ei prioritering ved NTNU, båe økonomisk og politisk. I første
omgang gjennom å utvide bemanningen ved karrieretjenesten med minst 2 nye 100%
stillinger.
• På lengre sikt opprette eit Karrieresenter for alle studentane på NTNU der aktuelle
samarbeidspartnarar samlokaliseres.
• Vidareføre erfaringane med førebyggjande rettleiing til andre studium ved NTNU.
• Gi karrieretjenesten ressurser til å bidra i KNUS-prosjektet, og dermed styrke satsningen på
karriereveiledning på fakultetsnivå.
• Styrke samarbeidet med andre organisasjoner som jobber med karriere”
Studenttingssak 50/07
Kandidater:
Vedtak:
Val til Fadderutvalget
Kristine Taraldsen
”Kristine Taraldsen ble valgt til nesteleder av Fadderutvalget ved
akklamasjon”.
Studenttingssak 51/07
Kandidater til fast:
Vedtak:
Val til Forvaltningsutvalet for lærarutdanninga
Anne – Cecilie Haugstvedt
”Anne – Cecilie Haugstvedt ble oppnevnt ved akklamasjon”.
Det var ingen kandidater til vara, så AU fikk myndighet til å supplere inn til FUL
Studenttingssak 55/07
Val til Forvaltningsutvalet for sivilingeniørutdanninga
Kandidater:
Ane Christophersen
Vedtak:
”Ane Christophersen ble oppnevnt til FUS ved akklamasjon”
Studenttingssak 53/07
Val til Klagenemnda
Kandidater:
Trond Ågesen Sørgjerd
Vedtak:
”Trond Ågesen Sørgjerd ble oppnevnt til Klagenemnda ved
akklamasjon”
Varakandidat: Martin Aspebakken Sværen
Vedtak:
”Martin Aspebakken Sværen ble oppnevnt som vara i Klagenemnda
ved akklamasjon”
STi-sak 57/07
Kandidater:
Vedtak:
Val til Forskning- og undervisningsfondet
Axel Sandaas
Terje Arnøy
”Terje Arnøy ble oppnevnt som representant til Forskning- og
undervisningsfondet”
Studenttingssak 54/07
Kandidater:
Torun Hegre
Vedtak:
Val til Styret i Stiftelsen Lucas
”Torun Hegre ble oppnevnt til Styret i Stiftelsen Lucas ved
akklamasjon”
Det var ingen varakandidater, så AU fikk fullmakt til å supplere inn en fra AU 2008
Studenttingssak 52/07
Val til Læringsmiljøutvalet
Kandidater:
Pål Ivar Brekke
Berit Johanne Vorpbukt
Marie Ledsaak
Vedtak:
”Pål Ivar Brekke, Berit J. Vorpbukt og Marie Ledsaak ble valgt inn til
LMU ved akklamasjon”
Varakandidater:
Vedtak:
Martin A. Sværen
Martine H. Gjernes
Morten Kongsgaard
”Martin Sværen ble 1 vara, Morten Kongsgaard ble 2 vara og Martine H.
Gjernes ble 3 vara i LMU”
Studenttingssak 56/07
Kandidater:
Tor Toftøy
Vedtak:
Val til Miljøutvalet
”Tor Toftøy ble oppnevnt til Miljøutvalet ved akklamasjon”
Studenttingssak 59/07
Vedtak:
VT-mandat
“Mandat for Velferdstinget
Sammensetning
Det er de øverste studentorganene ved de tilknyttede utdanningsinstitusjonene som er ansvarlig for å
velge de respektive kandidater.
Velferdstinget (VT) skal ha følgende sammensetning:
11 representanter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
4 representanter fra Høyskolen i Sør-Trøndelag
1 representant fra Dronning Mauds Minne høyskole
1 representant fra Trondheim Jusstudenters Forening
VT velger selv leder og nestleder. Valgforsamlingene forbeholder seg retten til å ha hver sin
observatør til stede ved ledelsens møter fra hvert av de øverste studentorganene.
Velferdstingets møter skal være åpne for alle studenter tilknyttet SiT, men kan i særskilte tilfeller
lukkes. Valgorganene forbeholder seg også i slike tilfeller retten til å ha en representant til stede under
forhandlingene.
Ansvarsområde
VT er referanseorganet for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). VT er delegert retten til å velge
og tilbakekalle representanter og vararepresentanter til konsernstyret i SiT i tråd med "Lov om
studentsamskipnader".
VT har i tillegg det overordnede ansvaret for å forvalte studentenes innflytelse over studentvelferden i
Trondheim.
Studentvelferd anses å være alle saker om berører SiTs virksomhet, samt andre saker som påvirker alle
studenter i Trondheim og ikke har en klar tilknytning mot en eller flere utdanningsinstitusjonene. VT
har i slike saker det overordnede ansvaret mot alle aktører, både lokalt og nasjonalt. VT kan ikke
representere studentene opp mot utdanningsinstitusjonene med mindre de har blitt gitt eksplisitt
tillatelse av det respektive studentorganet. VT skal ikke initiere kontakt med nasjonale studentorgan
som NSU eller STL med mindre dette er klarert med det respektive eierorganet.
Valgforsamlingene har rett til å delegere andre ansvarsområder til VT dersom det er hensiktsmessig.
VT er i alle saker selvstendig og uavhengig av valgforsamlingene, og er ansvarlig for å forvalte de
ressurser som er tilgjengelig.
Referanseorganet vedtar selv sine vedtekter, og er ansvarlig for tilstrekkelig bekjentgjøring av og
rekruttering til valg som foretas.”
Studenttingssak 58/07
Vedtak:
Verv
Valg i STi
Innovasjonssenter på
Gløshaugen
ISFiT rådsmøte
Fadderutvalget
FAROS Forskning- og
undervisningsfondet
Fordeling av råd, verv og utvalg
2005
Valgt av STi
Valgt av STi
Forvaltningsutvalget for
Sivilingeniørutdanningen
Klagenemnda
Kontrollkomite
Miljøutvalget
Museumsrådet
Valgt av STi
NSUs Landsting
Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa
Skikkethetsnemnd
Styret i Stiftelsen ISFiT
STi
Velferdstinget
Vitenskapsteoretisk Forum
Valgt av AU
Valgt av STi
Valgt av STi
Forvaltningsutvalget for
Lærerutdanningen
Styret i Stiftelsen Lucas
Valgkomite
Valgstyret
2006
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi,
PPU supplert
av AU med
fullmakt fra STi
Valgt av STi,
og valgt av AU
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
STi
Valgt av STi
Valgt av AU
Valgt av STi,
vara supplert av
AU
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi,
supplert av AU
på fullmakt fra
STi
Valgt av STi
Valgt av STi
2007
Framtida
Valgt av STi
STi
Valgt av AU
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av AU på
fullmakt fra
STi
Valgt av STi
STi
STi
STi
STi
Valgt av STi
STi
Valgt av STi
Valgt av STi
STi
STi
STi
STi
Valgt av STi,
supplert av AU
på fullmakt fra
STi
STi
Valgt av STi
STi
STi
STi
Valgt av STi
STi
STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
STi
STi
STi
Valgt av STi
STi
Valgt av AU på STi
fullmakt fra
STi
Blanding av AU og STi, pga stillingsinstruks
Likestillingsutvalget
1 fra AU og 1
valgt av STi
Læringsmiljøutvalget
1 fra AU resten
valgt av STi
Leder fra AU
resten valgt av
STi
Valgt av STi
1 fra AU og 1
valgt av STi
1 fra AU og 1
valgt av STi
1 fra AU resten
valgt av STi
Leder fra AU
resten valgt av
STi
Valgt av STi
1 fra AU resten
valgt av STi
NSUs Landsstyret
Leder fra AU
resten valgt av
STi
Rådet for studenter med
Valgt av STi,
funksjons-hemming
supplert av AU
(RFSF)
på fullmakt fra
STi
Valt og fordelt i AU, i tråd med stillingsinstruks. Blir orientert om i STi
Arbeidsmiljøutvalget
AU
AU
AU
EVID (Etter- og
AU
AU
AU
videreutdanningsutv)
Forskningsutvalget
Innstilt av AU,
Valgt av AU
AU
valgt av STi
NSU – komiteer
AU
AU
AU
Studieby 1
AU
AU
Trondheim Studentråd
AU
AU
AU
Utdanningsutvalget
Valgt av AU,
Valgt av AU
Valgt av AU,
supplert vara av
supplert STi
STi
Prosesrådet
Alumnirådet
AU
AU
AU
Prosjektgrupper
1 fra AU og valgt
av STi (1/2 år
fast/vara)
1 fra AU, resten
valgt av STi
Leder fra AU,
resten STi
1 plass AU,
resten valgt av
STi
AU
AU
AU
AU
AU
AU
AU
AU
AU
AU
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2008
STi - møte 01/2008, den 08.11.07
Studenttingssak 01/08 Valg av leder til Studenttinget NTNU 2008
Kandidater:
Vedtak:
Rolf Erik Tveten
Anne Karine Nymoen
”Anne Karine Nymoen ble valgt som leder for Studenttinget
2008”
Studenttingssak 02/08 Valg av Organisatorisk nestleder Studenttinget NTNU 2008
Kandidater:
Vedtak:
Magne Rabben
Tor Toftøy
Axel Sandaas
” Axel Sandaas ble valgt som Organisatorisk nestleder for
Studenttinget 2008”
Studenttingssak 03/08 Valg av Fag-og forskningspolitisk nestleder for Studenttinget NTNU 2008
Kandidater:
Vedtak:
Vegard Austmo
Anne-Cecilie Haugstvedt
Terje A. Arnøy
”Vegard Austmo ble valgt som Fag- og forskningspolitisk nestleder for
Studenttinget 2008”
Studenttingssak 04/08 Valg av AU-medlemmer Studenttinget 2007
Kandidater:
Vedtak:
Rim Ghebremariam
Margrethe Gaassand
Anne-Cecilie Haugstvedt (IME)
Morten Olimb
Tor Toftøy
Bjørnar Kvernevik
(SVT)
(SVT)
(SVT)
(SVT) – Trakk seg
(NT) – ble benket under spørsmålsrunden
”Bjørnar Kvernevik, Margrethe Gaassand og Rim Ghebremariam ble
valgt inn til Arbeidsutvalget for Studenttinget 2008”
STi - møte 02/2008, den 30.01.08
Studenttingssak 07/08 Valg av representanter til Landsstyret i NSU
Kandidater:
Vedtak:
Torun Hegre
Martin Aspebakken Sværen
Terje Andrè Arnøy
”Torun Hegre ble valgt inn til NSU sitt Landsstyre for perioden
2008”
Studenttingssak 05/08 Valg av Kontrollkomitè
Lederkandidater:
Vedtak:
Eirik Sandaas
Knut Erik Vedahl
”Knut Erik Vedahl ble valgt som leder av Kontrollkomitè”
Kandidater til medlemmer:
Vedtak:
Eirik Sandaas
Daniel Georg Weber
”Eirik Sandaas og Daniel Georg Weber ble valgt inn i Kontrollkomiteen
ved akklamasjon.”
Studenttingssak 07/08 Valg av vara representanter til Landsstyret ved NSU
Kandidater til vara i 1 år: Martin Aspebakken Sværen
Kandidater til vara i ½ år: Pål Ivar Brekke
Vedtak:
”Martin Aspebakken Sværen ble valgt som vara for Landsstyret til NSU for 2008, mens Pål
Ivar Brekke ble valgt som vara fram til 30/6- 2008”
Studenttingssak 08/08 Valg av representanter til NSUs Landsting
Kandidater:
Isak Kjerpeseth
Asbjørn Fossmark
Trond Blesvik
Øyvind Norby Bjørgo
Daniel Hammergren
Martine Horn Gjernes
Bjørnar Kvernevik
Rim Ghebremariam
Margrethe Gaassand
Marie G. Rolandsen
Lars Kristian Holgersen
Arnt-Inge Enoksen
Ingjerd Lindeland
Tor Toftøy
Marianne Moseng Breigutu
Berit Johanne Vorpbukt
Marie O. Ledsaak
Morten Kongsgaard
Morten Olimb
Kjetil H. Tufteland
Pål Ivar Brekke
Martin Gustavsen
Marius Lervåg Aasprong
Marte Sendstad
Terje Andrè Arnøy
Astrid Elisabeth Pihl
Hilde Kristine Iglebæk
Marit Flinder Johannesen
Eirin Bøe
Kandidatene presenterte seg også ble det en spørrerunde.
Vedtak:
Følgende ble faste representanter til Landstinget:
Bjørnar Kvernevik
Margrethe Gaassand
Marie O. Ledsaak
Tor Toftøy
Rim Gherbremariam
Pål Ivar Brekke
Astrid Elisabeth Pihl
Morten Kongsgaard
Lars Kristian Holgersen
Berit Johanne Vorpbukt
Marianne Moseng Breigutu
Terje Andrè Arnøy
Marte Sendstad
Ingjerd Lindeland
Morten Olimb
Marius Lervåg Aasprong
Arnt-Inge Enoksen
Marie G. Rolandsen
Isak Kjerpeseth
Martine Horn Gjernes
Studenttingssak 12/08 Valg av vararepresentanter til Styret i Stiftelsen ISFiT
Kandidater:
Vedtak:
Helge Lundsvoll Andersen
”Helge Lundsvoll Andersen ble valgt inn som vararepresentant til Styret i Stiftelsen ISFiT ved
akklamasjon”
Studenttingssak 09/08 Valg av Valgkomitè
Kandidater:
Vedtak:
Ingjerd Lindeland
Martin Aspebakken Sværen
Martin Gustavsen
”Ingjerd Lindeland, Martin Aspebakken Sværen og Martin Gustavsen ble valgt inn i
Valgkomiteen ved akklamasjon”
Studenttingssak 06/08 Supplering av vararepresentanter til Velferdstinget
Kandidater:
Margrethe Gaassand
Marianne M. Breigutu
Marie O. Ledsaak
Magne Brekke Rabben
Daniel Hammergren
Anne Karine Nymoen
Kristine Torgersen
Sinead McClafferty
Vedtak:
”Kristine Torgersen
7 vara
Magne Brekke Rabben
Sinead McClafferty
Marianne M. Breigutu
Marie O. Ledsaak
Anne Karine Nymoen
Margrethe Gaassand
Daniel Hammergren
8 vara
9 vara
10 vara
11 vara
12 vara
13 vara
14 vara
AU fikk fullmakt til å supplere inn eventuelle nye vara med 11 stemmer for, 10 stemmer mot og 2 avholdende”
Studenttingssak 08/08 Valg av vararepresentanter til Landstinget
Kandidater:
Martin Gustavsen
Martin Aspebakken Sværen
Helge Lundsvoll Andersen
Eirik Sandaas
Torun Hegre
Axel Sandaas
Vegard Austmo
Marit Flinder Johannesen
Hilde Kristine Iglebæk
Daniel Hammergren
Øyvind Norby Bjørgo
Vedtak:
”Marit Flinder Johannesen
Hilde Kristine Iglebæk
Martin Gustavsen
Helge Lundsvoll Andersen
Daniel Hammergren
Martin Aspebakken Sværen
Vegard Austmo
Torun Hegre
Øyvind Norby Bjørgo
Axel Sandaas
Eirik Sandaas
1 vara
2 vara
3 vara
4 vara
5 vara
6 vara
7 vara
8 vara
9 vara
10 vara
11 vara
Studenttinget fikk fullmakt til å supplere varalisten med 20 stemmer mot 3 avholdende”
Studenttingssak 10/08 Valg til Valgstyret
Kandidater leder: Morten Kongsgaard
Vedtak:
”Morten Kongsgaard ble valgt som leder for Valgstyret ved akklamasjon”
Kandidater medlemmer: Magne Brekke Rabben
Jon Forbord
Morten Olimb
Vedtak:
”Magne Brekke Rabben og Morten Olimb ble valgt inn som vanlige medlemmer i Valgstyret”
Studenttingssak 11/08 Informasjonsplan for Studenttinget NTNU
Vedtak:
”Informasjonsplan for Studenttinget NTNU 2008
Studenttinget NTNU – studentenes stemme
Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse
for å bedre studentenes hverdag på NTNU
Studenttinget skal bli sett på som en seriøs interesseorganisasjon,
og en naturlig debattant i saker hvor studenter er part 6
Informasjonsplanen gir oversikt over prioritering og disponering av Studenttinget NTNU (STi) sine ressurser til
informasjonsarbeid. Planen er laget med bakgrunn i økonomi, STis struktur og våre målgrupper.
Informasjonsplanen er, og skal være, en konkretisering og videreføring av STis Informasjonsstrategi vedtatt som
STi-sak 42/07.
STis målgrupper
STis informasjonsarbeid knyttes til 4 målgrupper
Studenter
Studentdemokratiet
Beslutningstakere
Opinionen
STis informasjonsarbeid hensikt er å være med å realisere STis mål om å sikre rettigheter og felles interesser for
studentene ved NTNU. Et viktig delmål i dette er å gjøre STi kjent blant målgruppene. Studentene er STis
primære målgruppe.
Ansvarsfordeling
STi skal svare på henvendelser fra media angående studenter ved NTNU, samt arbeide for å tiltrekke medias
oppmerksomhet til de sakene som er viktig for studentene. For å øke gjennomslagskraften i media og opinionen
for øvrig er det viktig at STi uttaler seg i forsknings- og utdanningssaker som også ikke direkte berører
studentene. Leder har til daglig hovedansvar for kontakt med og henvendelser fra media. Profileringsansvarlig
skal gi innspill til leder angående profilering av saker, samt påse at STi følger opp vedtatt informasjonsstrategi.
Hvis det er hensiktsmessig kan andre medlemmer av Arbeidsutvalget (AU) kontakte og svare på henvendelser
fra media.
Ledelsen skal støtte opp under og bidra til at enkeltmedlemmer av STi samt andre engasjerte studenter kan
opptre i media med egne utspill. Dette er spesielt viktig i saker der enkeltpersoner har et sterkt personlig
engasjement. Det er hvert enkelt STi-medlems rett og mulighet å profilere seg og sin politikk, men
profileringsansvarlig har et overordnet og koordinerende ansvar i forhold til å tipse folk om saker og lignende.
Informasjon og oppfølging av saker
Saker som skal behandles i STi skal så langt det er mulig formidles til våre målgrupper i forkant av møtene for å
bidra til å skape interesse for vår saker. Ledelsen har det overordnede ansvaret for å formidle og profilere
politiske vedtak i etterkant av møtene. Samtidig har STi 2008 også et ansvar for å følge opp viktige pågående
saker ved NTNU, og jobbe for gjennomslag for både gamle og nye vedtak. Hvis STi 2008 er uenig tidligere
vedtatt politikk må dette behandles som ny sak.
STi 2008 skal i tillegg til egne saker spesielt følge opp:
Miljøfokus i Studenttinget NTNU og på NTNU.
6
Informasjonsstrategi for Studenttinget NTNU STi-sak 42/07
Oppfølging av kvalitetsreformen (STi-sak 38/06)
Gjentaksregelen (STi-sak 15/05)
Personalpolitikk ved NTNU (STi-sak 44/07)
Karriere- og studieveiledningstilbud ved NTNU (STi-sak 60/07)
Stjernø-utvalgets rapport
Informasjonsflyt i studentdemokratiet
AU skal informere STi om hvilket informasjonsarbeid som utføres. Medlemmene av STi oppfordres til i så stor
grad som mulig å holde AU oppdatert om eventuelle utspill i media som angår STi. Samtidig skal STi søke å
holde de fakultetsvise studentrådene informert om de prosessene som pågår ved NTNU, samt aktivt søke innspill
til politiske saker fra disse. STi skal innhente innspill direkte fra studentrådene gjennom formelle høringer minst
4 ganger i løpet av året
STi skal arbeide med å ivareta og utvikle gode møteplasser, både formelle og uformelle, der de ulike delene av
studentdemokratiet kan utveksle erfaringer og ideer.
STi ønsker i år å jobbe mer målrettet mot å få ut informasjon om hva Studenttinget jobber med og får til, i
hovedsak for å få opp engasjementet rundt studentdemokratiet. STi har som mål å oppnå en valgoppslutning på
minst 15% ved neste Studenttingsvalg
Trykt materiell:
STi vil i 2008 konsentrere seg om følgende trykksaker:
Lage vervhåndbok som skal inneholde informasjon om aktuelle verv som STi velger eller innstiller til.
Vervhåndboka skal deles ut til studentrådene og øvrige studentdemokratiske organ i Trondheim for promotering
av STi, samt for å stimulere til økt engasjement blant studentene.
Utgi informasjonsbrosjyre om studentdemokratiet som deles ut til nye studenter under immatrikuleringen ved
NTNU. Brosjyren skal være tilgjengelig både på norsk og engelsk.
Utdeling av Studiehåndbok fra NSU til studentene om denne er ankommet til immatrikuleringsdagen.
Andre informasjonskanaler, produkter & kampanjer
STi disponerer informasjonstavler på de to hovedcampusene. Disse må framstå ryddige og oppdatert. Tavlene
skal inneholde informasjon om kommende møter, ulike valg og nyhetssaker som angår studentene.
Informasjonen på tavlene må speile innholdet på nettsidene og spesielt fremheve STis seneste medieutspill.
STi skal også tenke kreativt i forhold til andre kanaler som kan benyttes i arbeidet med å informere og stimulere
til engasjement. Kampanjer kan være et riktig virkemiddel for å få gjennomslag for vår politikk og fremstå som
synlige blant målgruppene. Det samme gjelder for ulike reklameprodukter brukt til å promotere STi. Alle
potensielt ressurskrevende tiltak trenger godt forarbeid for å kunne lykkes.
Web
Det viktigste for STi sine nettsider på www.studenttinget.no er at de fremstår som oppdaterte, informative og
relevante for målgruppene. AU ønsker å videreutvikle nettsidene gjennom å opprette blant annet
”tillitsvalgtsiden” hvor hver enkelt medlem oppfordres til å legge ut informasjon om seg selv.
Vedtakstekst i politiske saker skal legges ut fortløpende som egne nyheter på forsiden, der man lenker til selve
sakspapirene. STi skal også utforme et godt pressesenter der pressemeldinger og annen relevant informasjon skal
være lett tilgjengelig for media. Nettsidene skal også informere om utspill STi har hatt i andre mediekanaler.
Informasjon om forestående møter i STi med saksliste, sakspapirer og lenker til våre nettsider bør publiseres i
forkant av møtene på NTNUs intranettportal (Innsida).
STi sin ”Vervhåndbok” skal være tilgjengelig digitalt via nettsidene. Samtidig skal nettsidene lenke til andre
viktige ressurssider for studenter, for eksempel www.studieboka.no
Generell informasjon om STi, vårt arbeid og de verv vi velger til skal være lett tilgjengelig på norsk og engelsk.
På forespørsel skal også vedtak eller annen informasjon oversettes til engelsk.
Mediestrategi 2008
STi vil prioritere å jobbe opp mot studentmediene, siden disse når ut til målgruppene best. Når sakene angår
både studentene og regionen generelt, vil det være naturlig å benytte seg av lokalmedia. I de store
studentpolitiske sakene er det viktig at STi opptrer som en synlig aktør bl.a. gjennom å selge egne
pressevinklinger til nasjonale medier. STi skal også søke å opprette egne effektive mediekanaler som for
eksempel campusskjermer.
STi ønsker å tilby et mediekurs til sine medlemmer og andre tillitsvalgte ved NTNU. Ledelsen i STi vil være
ansvarlig for at et slikt kurstilbud blir arrangert. Et mer intensivt mediekurs bør organiseres og rettes spesielt mot
ledelsen og AU.
STi oppfordrer sine medlemmer til å synliggjøre og diskutere politikk i åpne fora i forkant av behandling i STi.
Ledelsen i STi skal legge til rette for dette ved å fastsette sakskart tidlig.
STi må aktivt søke samarbeid med naturlige interessepartnere om felles medieutspill. Velferdstinget (VT) og
Studentparlamentet ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er de studentpolitiske organ som står STi nærmest og
et godt mediesamarbeid med disse må være høyt prioritert. ”
STi - møte 03/2008, den 14.02.08
Studenttingssak 14/08
Diskusjon Stjernø
Kathrine Skretting innledet fra Stjernørapporten
Det ble spørsmålsrunde og en kort diskusjon. Studenttinget skal ha opp saken igjen på neste møte.
Studenttingssak 13/08
Forskning ved NTNU
Prorektor Astrid Lægreid innledet i saken
Vedtak:
”Forskningspolitisk dokument for Studenttinget NTNU
Studenttinget ønsker med dette dokumentet å være en premissleverandør for at NTNU skal nå målene i våre
forskningsstrategier.
Tverrfaglighet
Studenttinget vil holde fast på at NTNU ikke skal øke i antall fagmiljø, men vi ønsker en gjennomgang for å
kunne legge ned noen før andre opprettes. Studenttinget mener at ønsket om tverrfaglighet ikke må gå på
bekostning av grunnforskningsmiljøene, og at det er grunnforskningsmiljøene som skal legge føringen for
tverrfagligheten.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Opprette tverrfaglige stipendiatprogrammer, herunder også økt satsning på tverrfakultær veiledning.
• Ha et godt samarbeid med offentlige og private institusjoner, organisasjoner og næringsliv for å se
hvilke behov disse har for kompetansehevning.
• Belønne fakulteter som samarbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser gjennom flere midler til
strategisk utvikling.
• Belønne institutter som oppretter internasjonale stipendiat- og forskningsprogrammer, som medfører
både at ansatte hospiterer ved NTNU og at ansatte får fri for å forske ved andre forskningsinstitusjoner.
•
•
•
Fakultetene må ha en tydelig politikk på hvilke fagmiljøer som kan fases ut før vedtak om opprettelse
av nye programmer vedtas.
Satse på grunnforskningsmiljøer som klarer å kombinere god grunnforskning sammen med andre
fagmiljøer.
NTNU bør videreutvikle og styrke sine tematiske satsningsområder
Stipendiatpolitikk
Studenttinget anser NTNUs stipendiatpolitikk for å være et av de viktigste midlene for å nå målet om å bli
internasjonalt fremragende.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Krav om pedagogisk basisutdanning tidlig i stipendiatperioden
• Krav om å vektlegge personlige egenskaper via intervju før endelig ansettelse
• Alle stipendiater skal ha krav på årlig personalsamtale med instituttleder, og all veiledning skal
loggføres
• Stipendiater bør ikke ha hovedansvar for emner
• Stipendiater skal ha samme rettigheter som andre vitenskapelig ansatte
• Gode velferdsordninger, eksempelvis fleksible barnehageordninger og gode lokaler
•
•
Stipendiatene må gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser herunder
laboratorieutstyr til gjennomføring av doktorgradsopplegget, samt ressurser til
forskningsopphold i utlandet
Stipendiatene må ansvarliggjøres i forhold til ønsket om normert tidsbruk
Emeritus/seniorpolitikk
Studenttinget ønsker en bevisst strategisk utnyttelse av emeritus-stillinger ved NTNU.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Hovedveileder må være ansatt under hele veiledningsperioden.
• Instituttene må ta et større strategisk valg om hvorvidt emerituser skal erstattes av faste vitenskapelig
ansatte.
Ansettelsespolitikk
Studenttinget mener NTNU trenger en mer aktivt ansettelses- og personalpolitikk.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• En resultatorientert gjennomgang av alle vitenskapelig ansattes forskningsinnsats
• En resultatorientert gjennomgang av alle vitenskapelige ansattes forskning-, formidlings- og
undervisningsinnsats
• God forskning og undervisning skal i større grad gi uttelling ved tildeling av stipendiater og
forskningsmidler.
• Personalsamtaler skal avholdes hvert år
Studentaktiv forskning
Studenttinget mener studentene må tidlig involveres og oppfordres til å ta del i forskningen ved NTNU.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Studentaktiv forsking må være en del av hvert enkelt fakultets FoU-strategi.
• Studentene må gjøres oppmerksomme på deres rettigheter angående eierskap til ideer,
forskningsresultater og kunnskap de har ervervet gjennom sin innsats i forskningsprosjekter.
• Fakultetenes studieplaner og undervisningsopplegg må bli tilrettelagt for studentaktiv forskning.
Vitenskapelig ansatte må få støtte til å utforme forskningsprosjekter med studentdeltakelse.
• Flere mastergradsprosjekter skal kunne gjennomføres i samarbeid med næringslivet.
Innovasjon og nyskaping
Studenttinget mener en utvikling av dagens tilbud innen innovasjon og nyskaping ved NTNU er essensielt for å
nå våre mål om å bli internasjonalt framragende.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Eierskap til resultater skapt av forskning skal tilfalle den virksomhet, FoU-institusjon eller bedrift som
skaper resultatene.
• NTNU må fortsette arbeidet med å lage en god rettighetspolitikk for institusjonen.
• NTNU bør fokusere på studentene som en ressurs i sin nyskapingsvirksomhet, blant annet gjennom
utdanningstilbud som Venture Cup og Entreprenørskolen.
• Styrking av NTNU Technology Transfer Office (TTO) som et strategisk verktøy for NTNU og NTNUs
ansatte, i saker som angår kommersialisering av forskningsresultater.
Rekruttering
Studenttinget mener at en stor utfordring for NTNUs forskningssatsning er å sikre god rekruttering blant
studenter, og at mer ressurser til å bedre rekrutteringen er svært viktig.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• At ordninger med forskerskoler utvides fordi dette er en god måte å styrke forskerrekrutteringen på. Det
er viktig at forskerskolene er tett knyttet opp til institusjonene.
• Administrative og økonomiske vilkår for forskningen må styrkes. Fakulteter uten forskerlinjer bør
utrede om denne rekrutteringsveien kan være tjenelig.
• En todelt mastergrad med tidligere fokus på hvem som kan tenke seg en forskerkarriere. Dette bør også
være mulig innen de 5-årige integrerte masterne. Sommerstipend til studenter som starter på disse
linjene.
• Bruken av gode forskere og undervisere er spesielt viktig i store grunnemner for å inspirere studenter til
en videre forskerkarriere. Det er i denne sammenhengen også å viktig at Ph.D. studenter benyttes i
undervisning på bachelor-nivå.
• Å utvikle veiledningstilbudet etter mønster og med de gode erfaringene fra Pilot-prosjektet ved kjemi
for å kunne gi studentene karriereveiledning med hensyn på en fremtidig forskerkarriere tidlig i
utdanningsløpet.
• Økt bruk av mentorordninger
Realfagene
Studenttinget er bekymret for den manglede nasjonale rekrutteringen til realfagene. NTNU må være seg sin
posisjon bevisst og utvikle sin rolle som formidler av realfagskompetanse.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Tiltakspakke for å sikre nasjonal rekruttering innenfor realfagene. Dette kan eksempelvis være at
NTNU samarbeider med næringslivet om forskerutdanning, økt lønn til gode forskertalenter,
barnehageplass og gode forskerlaboratorier.
• Et sterkere nasjonalt fokus på grunnforskning innenfor realfagene.
• En egen plan for hvordan NTNU skal bli det beste nordiske miljøet for forskere innenfor realfagene.
Forskning innenfor utøvende estetiske fag
De utøvende estetiske fagene ved NTNU ofte er underfinansiert, og Studenttinget mener dette må rettes opp.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• FoU-virksomhet innenfor utøvende estetiske fag må anerkjennes på lik linje med forskning innenfor
andre fag.
• NTNU må jobbe for å få inn en formidlingskomponent i dagens finansieringssystem
Kjønnsbalanse
Studenttinget mener det er viktig å bedre kjønnsbalansen ved NTNU, men at dette ikke må gå på bekostning av
den faglige begrunnelsen som må ligge til grunn ved ansettelser.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Kalling skal ikke brukes som virkemiddel for å oppnå kjønnsbalanse ved NTNU, og kalling som
virkemiddel er heller ikke egnet for å innhente forskerkompetanse.
• Handlingsplaner som omhandler forskningssatsningen ved NTNU må også ivareta ønsket om en bedre
kjønnsbalanse.
Undervisningskompetanse ved NTNU
Studenttinget mener at en av de viktigste oppgavene for en forsker som er ansatt ved universitetet er å formidle
sine resultater gjennom undervisning. Derfor er undervisningskompetanse en helt sentral del av
forskerkompetansen. Studenttinget vedtok i STi-sak 43/06 følgende:
•
•
Det må fortsatt være et krav at faste vitenskapelig ansatte både forsker og underviser.
En ordning med økonomiske insentiver for høy utdanningskvalitet må på plass for å øke fokus på
kvalitet kontra kvantitet.
• Det skal legges langt større vekt på pedagogiske evner i ansettelsen av vitenskapelig ansatte, og NTNU
skal ha en mer aktiv arbeidsgiverpolitikk når det gjelder oppfølging av de pedagogiske og faglige
kvalitetene hos sine ansatte.
• Økt bruk av rene undervisningsstillinger er ikke et steg i riktig retning for å høyne undervisnings- og
forskningskvaliteten ved NTNU.
Forskningsetikk
NTNU har som forsknings- og utdanningsinstitusjon vært rammet av fusk og forsøk på juks. Studenttinget er
opptatt av å fjerne omfanget av dette.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Nullvisjon innenfor fusk og uetisk forskning
• Styrke opplæringen av vitenskapelig personale innenfor forskningsetiske problemstillinger
• Vern av varslere
• Opprettelse av et eget etikk råd for å bistå NTNU i behandlingen av saker om fusk og uetisk forskning
• Strengere straff for de som dømmes for juks
Oppdragsforskning/Ekstern inntjening
Studenttinget ønsker en sterk strategisk styring over NTNUs oppdragsforskning og forskningsmiljøenes
muligheter for ekstern inntjening
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• En kartlegging av mulighetene NTNU har for mer oppdragsforskning.
• En tettere kontakt med miljøer som kunne tenke seg å sponse professorater.
• En klar bevissthet om at oppdragsforskning skal være uavhengig fra oppdragsgiver, slik at det ikke gis
inntrykk av at det er bestilte resultater.
• Eksterne inntekter må fortsatt tilfalle det eller de aktuelle institutt eller fagmiljø, fratrukket nødvendig
overhead.
• Den sterke favoriseringen av miljøer, som tiltrekker seg eksterne inntekter, ved utdeling av
resultatbevilgning på NTNU må reduseres.
EUs rammeprogrammer
Studenttinget mener at EUs rammeprogram må være et viktig satsningsområde og at NTNU som institusjon må
aktivt arbeide opp mot slike internasjonale rammeprogram.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• NTNU skal ha en klar strategi for å skaffe EU-midler
• Utvikle større kompetanse blant de vitenskaplige ansatte og administrasjonen om hvordan EUs
rammeprogram fungerer
• Større internasjonal utveksling av vitenskaplige ansatte
Tid til forskning
Studenttinget mener det er viktig å sikre at vitenskapelig ansatte får tid og mulighet til å bedrive forskning.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Bedre tilrettelegging for bruk av bi-veiledere, og øke bruken av disse
• Et campusuavhengig bygg for forskere i forskningstermin
• Avtalefestet mulighet for opphold utenfor NTNU hvert fjerde semester
•
Styrking av den forskningsadministrative staben ved fakultetene
Publisering/formidling
Studenttinget etterlyser klarere tiltak for hvordan NTNU skal kunne klare å ivareta sitt formidlingsansvar overfor
omverdenen.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Alle forelesningsdokumenter skal være offentlig tilgjengelig
• Fagmiljøer som dokumenterer at de prioriterer allmennrettet formidling skal gis insentivmidler som kan
disponeres av fagmiljøene og de ansatte
• Etablering av et eget mediesenter som kan produsere materiale til offentlig bruk
• At NTNU i større grad bruker Vitenskapsmuseet for å formidle forskningsaktivitetene ved NTNU
• At NTNU gjør kunnskap tilgjengelig gjennom å støtte open access-publisering.
Det kom inn forslag om å ta opp diskusjonen på Stjernø, men det var det ingen rundt bordet som ville.
STi - møte 04/2008, den 06.03.08
Studenttingssak 17/08
Valg til Rådsmøtet i ISFiT
Axel Sandaas orienterte
Kandidater:
Marit Flinder Johannessen
Margrethe Gaassand
Svein Halvor Halvorsen
Ingjerd Lindeland
Trond Blesvik
Marianne Breigutu
Vedtak:
” Marit Flinder Johannessen, Margrethe Gaassand, Svein Halvor
Halvorsen, Ingjerd Lindeland, Trond Blesvik og Marianne Breigutu ble
valgt inn til Rådsmøtet i ISFiT ved akklamasjon.”
Studenttingssak 19/08
NTNU
Valg til gruppe som skal jobbe med språkpolitikk ved
Vegard Austmo orienterte
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Marianne Breigutu
Vedtak:
”Ingjerd Lindeland og Marianne Breigutu ble valgt inn ved
akklamasjon”
Studenttingssak 15/08
Høring om gjentaksregelen
Vegard Austmo orienterte
Vedtak:
”Studenttinget beklager Studieavdelingens mangelfulle saksbehandling av saken, og vi ber særlig om at det
utarbeides et kostnadsoverslag over hvor mye dagens klager koster, og at Studieavdelingen sørger for en
eksamensordning som i minst mulig grad bruker 100 % eksamen som eneste tellende eksamen.
Studenttinget ønsker at studieforskriften §30 endres til: Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å
framstille seg inntil tre ganger i hvert emne for å forbedre karakteren. Det er da siste beståtte karakter som
teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må alle vurderingene tas opp igjen. Ikkebestått og ikke-møtt regnes inn i antall forsøk. Studenten kan framstille seg et ubegrenset antall ganger i
semesteret innenfor disse rammene.”
Studenttinget ber Studieavdelingen vurdere behovet for at studieforskriften paragraf 30 bør differensiere mellom
profesjonsutdanning og disiplinære utdanninger.”
Studenttingssak 16/08
Oppdatering av økonomireglementet
Axel Sandaas orienterte
Vedtak:
ӯkonomireglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på STi-møte 22.05.97
Sist endret på møte 06.03.2008
0 Innledning
0.1 Mål
0.2 Informasjon
0.3 Endringer
0.4 Gyldighet
1 Organisasjonens økonomi
1.1 Definisjoner/forkortelser
1.2 Ansvarsforhold
2 Regnskapsførsel
2.1 Regnskapsførsel
2.1.1 Regnskapsår
2.1.2 Valg av revisor
2.1.3 Fullmakter
2.1.4 Ansettelser
2.1.5 Tilsetting og lønning av ekstrahjelp
2.1.6 Lønning av tillitsvalgte og ansatte
2.1.7 Utbetalinger
2.1.8 Reisekostnader
2.1.9 Utgifter til mat
2.1.10 Bestilling av biletter over konto
2.2 Driftsmidler
2.3 Budsjett
2.3.1 Budsjett Studenttinget NTNU
2.4 Regnskap
2.4.1 Regnskap Studenttinget NTNU
2.5 Økonomirutiner
2.5.1 Regskapsrapporter
2.5.2 Økonomireglement Studenttinget NTNU
2.5.3 Kontoplan
0
Innledning
0.1
Mål
Holde Studenttinget NTNUs tillitsvalgte og ansatte orientert om de til enhver tid gjeldende økonomirutiner.
0.2
Informasjon
Alle nyvalgte AU-medlemmer og nytilsatte konsulenter skal bli informert om disse reglene og underskrive et
eksemplar av dem, som blir oppbevart i personalarkivet.
Når nytt AU tiltrer tas økonomirutinene opp som sak i løpet av januar.
0.3
Endringer
Økonomireglementet vedtas med 2/3 flertall.
0.4
Gyldighet
Økonomirutiner er underlagt «Reglement for Studenttinget NTNU».
Økonomirutinene ble vedtatt på STi-møte den 22.05.97.
1
Om organisasjonens økonomi
1.1
Definisjoner/forkortelser
STi:
Studenttinget NTNU
AU:
Studenttinget NTNUs arbeidsutvalg
KK
Studenttinget NTNUs kontrollkomite
Kons:
Studenttinget NTNUs konsulent
1.2
STi:
Ansvarsforhold
Vedtak med økonomiske konsekvenser for organisasjonen skal vise til hvordan kostnadene skal dekkes
inn innenfor gjeldene budsjett. Dersom vedtak gjort av Studenttinget NTNU strider mot Studenttinget
NTNUs budsjett, går budsjettet foran.
KK:
Skal kontrollere organisasjonens bruk av midler. KK skal se til at økonomiske disposisjoner er i
samsvar med lovlige vedtak i organisasjonen. KK skal ha tilsendt regnskapsrapporter som blir lagt
frem for AU
Revisor: Den som skal se til at regnskapet er ført i samsvar med eksterne lover og forskrifter, og at plikter
overfor det offentlige blir fulgt. Revisor ser også til at regnskapet blir ført i samsvar med god
regnskapsskikk. Revisor gir innstilling om regnskapet.
AU:
AU gir innspill til budsettsøknad og blir orientert via månedsrapporter i forhold til den økonomiske
situasjonen. AU disponerer STis midler etter retningslinjer (budsjett). AU-vedtak som har økonomiske
konsekvenser skal ha med henvisning til hvordan dette kan dekkes inn innenfor gjeldene budsjett. AU
har ansvaret for å se til at vedtak som er gjort i organet blir fulgt opp.
Leder:
Økonomiansvarlig i AU. Leder har det overordnede ansvar for å holde de økonomiske disposisjoner
innenfor vedtak fattet av Studenttinget NTNU.
Leder har også ansvaret for sikre at alle bilag i regnskapet blir anvist og godkjenne alle fakturaene for
utbetaling.
Konsulent:
Konsulent kan ikke på egen hånd binde organisasjonen på noen måte uten etter særskilt
fullmakt fra AU.
Konsulent er ansvarlig for å klargjøre alle typer bilag for regnskapsføring. Etter bilagene er ansvist
sørger konsulent for at regningene blir betalt.
Konsulent er ansvarlig for å lage utbetalingsanvisninger. Konsulent skal foreta budsjettkontroll i
henhold til god regnskapsskikk og gjeldende lovgivning og legge frem regnskapsrapporter for AU.
Konsulent skal revidere halvårsbudsjett innen utgangen av juli.
Konsulent kan gjøre innkjøp til daglig drift.
2
2.1
Regnskapsførsel
Regnskapsførsel
2.1.1 Regnskapsår
Regnskapet følger kalenderåret.
2.1.2 Valg av revisor
AU velger revisor.
2.1.3 Fullmakter:
Leder:
Har fullmakt til å godkjenne fakturaer/regninger for utbetaling sammen med konsulent.
Kons.:
Konsulent har etter fullmakt rett til å bestille varer eller tjenester på Studenttinget NTNUs vegne som
angår den ordinære driften. Dersom denne tilvisningsretten skal endres eller midlertidig overføres til noen annen
i AU, skal dette gjøres i egne vedtak. Konsulent som har fullmakt til å foreta disposisjoner på vegne av
Studenttinget NTNU, kan ikke overføre denne retten uten vedtak i AU.
Studenttinget NTNUs bankkonti disponeres av leder og konsulent til Studenttinget NTNU.
2.1.4 Tilsetting og lønning av personalhjelp:
Tilsetting av ekstra og midlertidig personalhjelp skal gjøres etter vedtak i AU.
Vernepliktskontakt ansettes etter vedtak i AU. Datadrifter ansettes i samråd med Velferdstinget og
studentrådene.
Det skal i hvert enkelt tilfelle der tilsetting finner sted, settes opp arbeidskontrakt jfr. Arbeidsmiljøloven.
Arbeidsoppgavene skal også defineres gjennom en stillingsinstruks. Kontrakten skal signeres av den tilsatte og
arbeidsgiver.
2.1.5 Lønning av tillitsvalgte og ansatte:
Lønn og honorar utbetales pr. 12. i måneden, lønn med 10 dagers forskudd.
Ansatte:
Konsulent:
Studenttinget NTNU har ansatt konsulent i full stilling.
Konsulent lønnes i henhold til egen arbeidsavtale gjennom NTNU.
Tillitsvalgte:
Leder/fag- og forskningspolitisk nestleder/ organisatorisk nestleder:
Vervet er en heltidsstilling og lønnen fastsettes av NTNU. Det utbetales feriepenger.
Lønn utbetales for 11 måneder.
AU medlemmer:
Vervet godtgjøres tilsvarende 25 % av lønnstrinn til ledelsen.
Honorar utbetales for de månedene vedkommende sitter aktivt i vervet og maks 10 måneder.
2.1.7 Utbetalinger:
Innkjøp og andre disposisjoner som medfører økonomiske forpliktelser for Studenttinget NTNU må være
hjemlet i vedtak gjort av Studenttinget NTNU eller AU. Dette er enten en fullmakt til konsulent, et spesifikt
vedtak om å foreta en slik disposisjon eller som en del av et større hele.
Konsulent har anledning til å opprette konto hos leverandør i samråd med leder.
2.1.8 Reisekostnader:
Alle reiser og reisemåte må på forhånd godkjennes av leder i hvert enkelt tilfelle.
Ved reiser dekker Studenttinget NTNU normalt kostnader tilsvarende billigste reisemåte. Eventuelt andre
reisemåter må godkjennes av leder.
Dette gjelder for: AU, konsulent og de studenter som sendes på Studenttinget NTNUs regning.
Studenttinget NTNU følger Statens regulativ når det gjelder kjøregodtgjørelse.
Reiseutgifter refunderes etterskuddsvis, og når nødvendig dokumentasjon og gyldig bilag forelegges konsulent.
2.1.9 Utgifter til mat:
Ved reiser av minimum 1 døgns varighet for AU/konsulent eller andre som reiser på Studenttinget
NTNU sin regning, dekkes utgiftene til mat med 80 % av Statens satser uten at det trenger å foreligge
kvittering. Ved utenlandsreiser, dekkes utgiftene til mat med 100 % av Statens innenlandske satser,
uten at det trenger å foreligge kvittering.
Utgifter til mat dekkes ved reiser i forbindelse med Studenttinget NTNUs virksomhet, men bare der dette
allerede ikke er dekket i selve arrangementet
På arrangementer i Studenttinget NTNUs regi hvor det er felles bespisning på restaurant e.l., dekker
Studenttinget NTNU utgifter med inntil kr. 350.- pr. person. Det er AU som i hvert enkelt tilfelle bestemmer
hvorvidt utgiftene skal dekkes av Studenttinget NTNU. Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke av
Studenttinget NTNU.
Ved pålagt sammenhengende arbeidstid utover 10 timer dekker Studenttinget NTNU utgifter til mat for
AU/konsulent med inntil kr. 100,- pr. gang pr. person. Utgifter dekkes mot kvittering, og gis ikke som diett. Med
pålagt arbeidstid menes faste møter som AU har besluttet å delta på samt perioder med særlig stort arbeidspress
hvor leder har besluttet at arbeidstid utover 10 timer er nødvendig.
2.1.10 Reiser
Som en hovedregel skal reiser i forbindelse med Studenttinget NTNU eller NSU bookes gjennom konsulent.
Ved reiser som skal dekkes av Studenttinget NTNU, skal kvitteringer returneres til Studenttinget NTNU innen to
uker etter reisens slutt sammen med utfylt reiseregning. Dersom dette ikke returneres innen fristen må
vedkommende dekke utgiftene sine selv.
Som hovedregel gis det ikke reiseforskudd. Leder kan i hvert enkelt tilfelle vurdere om det kan gis.
2.2
Driftsmidler
NTNU:
Studenttinget NTNU søker om driftsstøtte til Styret ved NTNU på lik linje som fakultetene.
Studenttinget NTNU får tilskudd etter behandling i Styret, under budsjettbehandlingen. «Bevilgningen
skal nyttes til den daglige driften av Studenttinget NTNU, som lønnsutgifter, kontorutgifter, møteutgifter o.l.».
2.3
Budsjett
2.3.1 Budsjett Studenttinget NTNU
Budsjettet utarbeides av Leder og AU i samarbeid med konsulent. Budsjettet legges frem som orienteringssak for
Studenttinget NTNU når driftsmidlene er mottatt, og ses i sammenheng med arbeid kommende år.
Inntektsposter:
Overføringer fra NTNU
Tilbakeføring fra NSU
Andre overføringer
Utgiftsposter:
Personalkostnader
Andre driftskostnader
Søknad om driftsmidler som sendes utarbeides på bakgrunn av foregående års regnskap med justering i forhold
til planlagt aktivitet. Det kan også sendes søknad om ekstraordinære midler.
2.4
Regnskap
2.4.1 Regnskap STi
Regnskapet føres av Studenttinget NTNU sin konsulent etter anvisninger fra Studenttinget NTNU.
Regnskapsfører legger frem økonomirapporter for AU etter forespørsel.
2.5
Økonomirutiner
2.5.1 Regnskapsrapporter
For at AU skal klare å følge med i hva som skjer på økonomisiden i organisasjonen, settes det opp
regnskapsrapporter hver måned. Konsulent tar disse opp på møter i AU.
2.5.2 Økonomirutiner Studenttinget NTNU
Utbetalingsanvisninger og anvisninger av regninger:
Konsulent:
Bilagene påføres kontonummer og tekst.
Ordner/lager utbetalingsanvisninger. Det vises til økonomiske avtaler eller enkeltvedtak.
Utbetalingsanvisninger signeres av både leder og konsulent.
Leder:
Har ansvaret for å godkjenne alle fakturaer/utbetalingsanvisninger i regnskapet før utbetaling.
Nestledere
Signerer refusjonsbilag som gjelder utlegg foretatt av leder.
2.5.3
Kontoplan
Det er utarbeidet en felles kontoplan for Studenttinget NTNU og studentrådene ved NTNU.”
Studenttingssak 18/08
Høring om Stjernø
Anne Karine Nymoen orienterte for AU’s innstilling og Vegard Austmo orienterte om
dissensen
Vedtak:
”Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling
Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til
strukturendringer og forslagene som angår finansieringssystemet. Disse vil derfor bli kommentert innledningsvis.
Herunder vil også de direkte konsekvensene som utvalgets forslag vil ha for NTNU berøres. Deretter følger en
kapittelvis redegjørelse for Studenttinget NTNUs mening om Stjernø-utvalgets innstilling.
Generelle betraktninger
Studenttinget NTNU støtter i all hovedsak Stjernø-utvalgets virkelighetsbeskrivelse av norsk høyere utdanning i
dag. Likevel kan ikke Studenttinget se at forslaget om en storstilt sammenslåing av institusjoner vil løse
utfordringene som sektoren står overfor. Kostnadene knyttet til utvalgets forslag vil bli svært høye, både dersom
man går inn for fysiske sammenslåinger og dersom man går inn for en geografisk spredt flercampusmodell.
Studenttinget frykter at disse kostnadene vil tappe sektoren for ressurser til institusjonenes primære oppgaver,
nemlig utdanning, forskning og formidling. Videre ser Studenttinget at det vil bli svært vanskelig å styre store,
geografisk spredte institusjoner. Studenttinget er skeptisk til hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre utvalgets
forslag uten også å innføre flere styringsorganer.
Studenttinget anser det som mer hensiktsmessig å stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene.
Studenttinget anser det som essensielt å stimulere til økt faglig samarbeid mellom de ulike institusjonene. Dette
vil, slik Studenttinget ser det, være mer hensiktsmessig enn fusjoner. NTNU har i dag et utstrakt samarbeid med
flere ulike institusjoner, og i særdeleshet med Høyskolen i Sør-Trøndelag. Det ligger muligheter for samarbeid
mellom HiST og NTNU både innenfor teknologi, helsefag og lærerutdanningen. Dette samarbeidet kan med
fordel styrkes. Det vil også være gode samarbeidsmuligheter mellom NTNU og UMB, samt mellom NTNU og
enkelte av miljøene ved UiO og UiB. For de økonomiske fagene vil det også være gunstig med et samarbeid med
NHH. Videre er det gode muligheter for samarbeid med enkelte høyskoler, særlig innenfor teknologiområdet.
For å oppnå økt samarbeid er det viktig at det også gis økonomiske insentiver til samarbeid og arbeidsdeling.
Studenttinget støtter derfor utvalgets anmodninger i forbindelse med en revidering av finansieringsmodellen. Det
er også viktig at det gis økte insentiver for god undervisningskvalitet, og at undervisning sidestilles med
forskning i finansieringsmodellen. Studenttinget stiller seg bak utvalgets forslag på dette punktet.
Studenttinget mener at NTNU aktivt bør søke samarbeid med andre institusjoner, både nasjonale og
internasjonale, der det er faglige grunner for det. Studenttinget mener likevel at det for NTNU sin del er mest å
hente i et mer strategisk samarbeid internt ved institusjonen og i en samlokalisering mellom de ulike fagmiljøene
ved NTNU. Studenttinget anser at dette vil være et viktig skritt på veien til å nå strategien om å bli internasjonalt
fremragende. Studenttinget mener derfor at dette bør være førsteprioritet for NTNU i tiden fremover.
Studenttinget ønsker derfor ingen ny struktur som den utvalget skisserer for NTNU sin del.
Studenttinget NTNU mener det er uheldig at studentvelferdsaspektet ikke er tatt med i utvalgets innstilling.
Studentvelferd er en viktig del av studentenes helhetlige læringsmiljø, og således en viktig del av norsk høyere
utdanning. Konsekvensene for studentvelferden, og studentsamskipnadene spesielt, som følger av en eventuell
gjennomføring av utvalgets forslag, bør utredes som en del av den videre prosessen. Dette gjelder økonomiske,
så vel som andre konsekvenser.
Kapittel 5: Utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning
Studenttinget NTNU
 Slutter seg i all hovedsak til situasjonsbeskrivelsen utvalget fremlegger og de utfordringene som
utvalget skisserer.
 Er kritiske til og svært bekymret over akademiseringen av høyskolene og svekkelsen av
praksiskomponenten i høyskoleutdanningene.


Mener at et todelt utdanningssystem vil være det beste for Norge på sikt og at man i større grad skal
vurdere muligheten for å kunne trekke tilbake universitetstitler.
Ønsker ikke at det skal opprettes flere universiteter i Norge på det nåværende tidspunkt.
Kapittel 6: Institusjonsstruktur
Studenttinget NTNU
 Ser at sammenslåinger kan være et godt tiltak for å sikre robuste fagmiljøer og stordriftsfordeler, men
understreker at eventuelle sammenslåinger må skje basert på faglige hensyn.
 Mener at vi trenger en økt arbeidsdeling innen høyere utdanning i Norge.
 Mener at sammenslåinger til store institusjoner ikke automatisk løser problemene sektoren står overfor,
og at slike fusjoner vil føre med seg store utfordringer og kostnader.
 Er særlig skeptisk til hvordan store institusjoner med stor geografisk spredning og med mange ulike
typer utdanning skal styres.
 Mener at frivillig samarbeid basert på faglige vurderinger vil være mer hensiktsmessig, og at det derfor
er behov for økte insentiver for samarbeid mellom institusjonene.
 Mener at et tettere samarbeid mellom institusjonene er essensielt, uavhengig av en eventuell
sammenslåingsprosess. Dette gjelder samarbeid med nasjonale, så vel som internasjonale institusjoner.
 Mener at en samlokalisering og sammenslåing av enkelte fagmiljøer kan skje uten at de enkelte
institusjonene slås sammen i sin helhet.
 Mener at universitetene, de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene fremdeles skal ha
hovedansvaret for å utdanne kandidater på et teoretisk og analytisk plan, mens høyskolene skal ha et
spesielt ansvar for praktisk orienterte yrkesutdanninger.
 Mener at Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU skal ha et særlig ansvar for
grunnforskning, men at andre institusjoner kan ha et ansvar der de har et komparativt fortrinn.
Kapittel 7: Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
Studenttinget NTNU
 Har en positiv innstilling til enhetlig ledelse, og støtter derfor utvalgets forslag om å lovfeste denne
styringsformen.
 Ønsker å styrke den politiske styringen og at det skal skje en ansvarliggjøring av de vedtak som fattes
ved institusjonene.
 Ønsker å lovfeste ansatt ledelse på alle nivåer.
 Støtter forslaget om bruk av nominasjonskomité eller søkekomité
 Er totalt uenig i at rektor, som daglig leder, skal være medlem av styret
 Støtter forslaget om lovfesting av ekstern styreleder
 Mener at statlige universiteter og høyskoler skal ledes av et styre på minst 5 og maks 11 medlemmer.
Styret skal bestå av eksterne representanter, samt representanter valgt av og blant institusjonens ansatte
og studenter. Ingen av disse tre gruppene skal alene ha flertall i styret. Styret fastsetter selv nærmere
regler om sammensetning og størrelse.
 Mener at institusjonene skal ha innflytelse over hvem de ønsker i styret og at både offentlig og privat
sektor skal være representert
 Er redd for at en omfattende sammenslåingsprosess vil tvinge frem opprettelsen av flere styringsnivåer
og organ ved institusjonene, som ikke vil samarbeide godt nok med hverandre.
Kapittel 8: Kriterier for akkreditering som universitet
Studenttinget NTNU
 Er enig i at dagens kriterier for å akkrediteres som universitet fører til unødvendig akademisk drift ved
høyskolene, og at kravene bør endres og skjerpes.
 Mener at kriteriene for å kunne bli akkreditert som universitet må gjenspeile det man forventer at et
universitet skal produsere, både av uteksaminerte kandidater og av forskning.
 Mener at stabilitet bør telle mer i akkrediteringsprosessen enn hva tilfellet er med dagens system, og at
dette er viktigere enn antall master- og doktorgradsutdanninger. Endret status bør først kunne gis etter
uteksaminering av andre generasjons doktorander.
 Ønsker at NOKUT, i tillegg til å vurdere kvantitative kriterier, i større grad skal kunne utøve faglig
skjønn i akkrediteringsprosessen.
 Mener at en stor nok studentmasse, i tråd med utvalgets innstilling, uansett skal gjelde som
akkrediteringskriterium for universitetsstatus
Kapittel 9: En styrket forskerutdanning
Studenttinget NTNU
 Mener at det er svært viktig å styrke forskerutdanningen og å motvirke fragmentering og for stor
spredning av ressursene.
 Støtter utvalgets forslag om at forskerutdanning primært bør skje innenfor strukturerte opplegg med
minstekrav til størrelse og robusthet.
 Støtter utvalgets forslag om opprettelse av flere forskerskoler og at nye ph.d.-programmer med utspring
i små miljøer skal knyttes til tverrinstitusjonelle forskerskoler eller tilsvarende, gjennom forpliktende
avtaler der en institusjon står som ansvarlig. Den ansvarlige institusjonen bør ha et særlig ansvar for
dette forskningsområdet eller ha et meget sterkt forskningsmiljø på dette området.
 Støtter utvalget i at bevilgningene til forskerutdanning og forskerrekruttering bør økes.
Kapittel 10: Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
Studenttinget NTNU
 Støtter forslaget om at basiskomponenten bør blir mer gjennomsiktig
 Støtter en reduksjon i de resultatbaserte bevilgningene, men ønsker at basisbevilgningene opprettholdes
på minst samme nivå som i dag
 Støtter forslaget om innføring av en strategisk undervisningskomponent i tillegg til dagens
forskningskomponent
 Mener at de strategiske komponentene bør baseres på dialog mellom institusjon og departement, og at
de i all hovedsak bør brukes for å realisere utdanning og forskning av høy kvalitet på områder som er
viktige for samfunnet.
 Er redd for at dersom for mange andre formål søkes løst gjennom strategiske bevilgninger, så vil dette
undergrave disse virkemidlene
 Ser behovet for mer langsiktighet i finansieringssystemet, og støtter derfor forslaget om langsiktige
avtaler mellom institusjonene og KD.
 Støtter utvalget i at det bør vurderes å innføre et tydeligere skille i systemet mellom bevilgningene til
utdanning og forskning (inkludert forskerutdanning).
Kapittel 11: Små studiesteder
Studenttinget NTNU
 Mener at dersom kvaliteten er høy nok, så kan det forsvares å opprettholde små, desentraliserte
utdanningsinstitusjoner i Norge.
 Mener at en alternativ organisering og konsentrering av fagtilbudet bør vurderes ved enkelte av de små
høyskolene.
Kapittel 12: Dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag
Studenttinget NTNU
 Mener dette området bør utredes nærmere, da utvalgets forslag ikke synes tilstrekkelige til å løse
utfordringene knyttet til dimensjonering og ansvar for små fag.
 Er skeptisk til utvalgets forslag om at studentenes etterspørsel fortsatt skal være styrende for den
samlede kapasiteten av studieplasser, og ønsker en større bevissthet fra institusjonene og departementet
i forhold til hvilke utdanninger som skal tilbys.
 Mener at kapasiteten ved institusjonene skal være tilstrekkelig til at Norge kan ligge i verdenstoppen
når det gjelder andelen av befolkningen som tar høyere utdanning, og ser det derfor som naturlig at de
større institusjonene i hovedsak tar ansvar for små og utsatte fag.
 Mener at departementet bør gripe inn og tilføre nye studieplasser til områder som er sentrale for
samfunnet, for eksempel innenfor realfag og teknologi.
 Støtter forslaget om en prosess for å oppnå klarere fordeling av ansvaret for små og utsatte fag. Som en
følge av dette må det opprettes økonomiske insentiver for denne type samarbeid og arbeidsdeling, samt
at de økonomiske konsekvensene som et nasjonalt ansvar for små fag innebærer må innlemmes i
departementets tildelinger til institusjonene.
Kapittel 13: Universitet på internasjonalt nivå?
Studenttinget NTNU
 Støtter utvalgets forslag om at det ikke skal opprettes én eliteinstitusjon i Norge, men heller satses på de
fremragende miljøene ved ulike institusjoner
 Støtter forslaget om videreføringen av ordningen med sentre for fremragende forskning, og mener at
alle ansatte ved sentrene skal bidra i institusjonens undervisnings- og veiledningsvirksomhet.
 Støtter forslaget om å styrke satsningen på forskningsmiljøer på områder der Norge bør ligge langt
fremme, spesielt innenfor teknologi og realfag.
 Støtter utvalget i at man bør søke å støtte opp under de ”nest beste” forskningsmiljøene på en bedre
måte enn hva tilfellet er i dag.
Kapittel 14: Styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene
Studenttinget NTNU
 Deler utvalgets bekymring for kvaliteten i profesjonsutdanningene og støtter utvalgets forslag til tiltak.
 Mener det særlig er grunn til å styrke praksisdelen av profesjonsutdanningene og at dette også gjelder
profesjonsutdanningene ved universitetene.
 Støtter utvalgets medlem Marianne Harg i at kravene til førstekompetanse ved høyskolene bør vurderes,
jfr. Hargs særuttalelse i kapittel 23.
 Mener at opprettelse av masterutdanninger på høyskolenivå skal akkrediteres av NOKUT for å sikre
kvaliteten i disse og demme opp for akademiseringen av profesjonsutdanningene.
Kapittel 15: Sentre for fremragende undervisning
Studenttinget NTNU
 Mener at det er et stort behov for økte insentiver for undervisningskvalitet.
 Ser på utvalgets forslag om sentre for fremragende undervisning som en interessant løsning som bør
utredes nærmere.
 Mener at slike sentre bør fremheve gode forskningsbaserte og praksisbaserte utdanninger, slik at man
fremhever forskjellen ved utdanningene.
Kapittel 16: Universitetenes og høyskolenes regionale betydning
Studenttinget NTNU
 Anser det som en del av universitetenes og høyskolenes samfunnsansvar å ha god kontakt og
samhandling med lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv, og at dette er særlig viktig for å styrke
innovasjon og nyskaping.
 Mener at det er svært viktig at studentene kommer i kontakt med lokalt og regionalt arbeidsliv i løpet av
studiene, gjerne gjennom praksisopphold og oppgaveskriving.
 Støtter forslaget om å utvikle ordningen med nærings-ph.d.
 Støtter forslaget om at samarbeidet mellom institusjonene og samfunns- og arbeidsliv bør bli mer
systematisk, og at indikatorer og målsetninger for dette bør innarbeides i institusjonenes
kvalitetssikringssystemer.
Kapittel 17: Internasjonalisering i høyere utdanning
Studenttinget NTNU
 Støtter forslaget om å styrke bevilgningene til internasjonalisering for å imøtekomme kravene om økt
internasjonalisering som institusjonene blir stilt overfor.
 Mener at institusjonene i større grad skal utvikle avtaler med utenlandske institusjoner som omfatter
både studentmobilitet og forskningssamarbeid.
 Mener at det må legges bedre til rette for at studenter kan ta hele eller deler av graden sin i utlandet,
både gjennom studiefinansiering, studieveiledning og gjennom gode rutiner for godkjenning av
utdanning fra utlandet.
Kapittel 18: Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning
Studenttinget NTNU




Anerkjenner utvalgets redegjørelser og konklusjoner angående etniske minoriteters tilgang til høyere
utdanning.
Stiller seg tvilende til at kvoteringstiltak og andre særordninger vil bidra til å sikre en bedre inkludering
av etniske minoriteter ved institusjonene, og tror heller at holdningsskapende og oppfølgende tiltak er
mer egnet for å sikre en bedre deltakelse i høyere utdanning.
Vil særlig understreke behovet for at innvandrere med høyere utdanning kan få supplert sin utdanning i
Norge for å få godkjent denne som likeverdig med den tilsvarende norske utdanningen.
Mener at inkludering av etniske minoriteter bør inngå i det generelle likestillingsarbeidet ved
institusjonene.
Kapittel 19: Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning
Studenttinget NTNU
 Støtter utvalgets forslag til tiltak.
 Vil særlig understreke viktigheten av at studenter på attføring får samme rettigheter til
studiefinansiering som andre studenter og av at ansvarsdelingen mellom Lånekassen og NAV avklares.
 Mener at inkludering av og tilrettelegging for funksjonsnedsatte skal inngå i det generelle
likestillingsarbeidet ved institusjonene.
 Mener at universell utforming av for eksempel undervisning og bygningsmasse skal være et krav for å
bli akkreditert som en høyere utdanningsinstitusjon.
Kapittel 20: Likestilling
Studenttinget NTNU
 Støtter utvalgets ønske om kjønnsbalanse i akademia, både blant studenter og vitenskapelig ansatte.
 Støtter utvalgets anmodning til Kunnskapsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om årsakene til
frafall blant doktorgradsutdanning og stimulere til økt gjennomføring både blant kvinner og menn.
 Støtter utvalget i at likestilling er et lederansvar
 Støtter utvalgets forslag om forlenget stipendtid for kvinner som føder barn i stipendperioden, mentorog veiledningsordninger, vikarstipend og sentrale likestillingspotter
 Ønsker ikke at kallelser skal benyttes som et likestillingsverktøy ved institusjonene.
 Understreker at likestillingsarbeid ikke bare inkluderer kjønnsbalanse, men også inkludering av etniske
minoriteter og tilrettelegging for studenter og ansatte med funksjonsnedsettelser.
Kapittel 21: En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk
Studenttinget NTNU
 Støtter utvalgets påstand om at det er behov for mer kunnskap om og forskning på høyere utdanning, og
støtter utvalgets forslag til tiltak.
 Understreker at det må tilføres sektoren tilstrekkelig med friske midler til dette formålet.
 Ser behovet for flere uavhengige og geografisk spredte forskningsmiljøer på dette feltet.
Kapittel 22: Økonomiske og administrative konsekvenser
Studenttinget NTNU
 Støtter utvalget i at dersom det skal gjennomføres store strukturelle endringer innenfor norsk høyere
utdanning, så må disse endringene følges opp med tilstrekkelige omstillingsmidler.
 Frykter at utvalgets kostnadsoverslag er altfor lavt, og at man har undervurdert de kostnadene en
strukturendring vil medføre, herunder kostnader til administrasjon, bygningsmasse og eventuelle
samlokaliseringer.
 Mener at kostnader knyttet til studentvelferd også må beregnes inn i de eventuelle
strukturendringskostnadene og at dette er en utfordring som må utredes nærmere.
 Støtter forslaget om økte bevilgninger til forskerutdanningen for å dekke kostnader forbundet med
forskerskolene. Disse bevilgningene må komme i tillegg til flere stipendiatstillinger.
 Støtter forslaget om bevilgninger til ”Sentre for fremragende undervisning” eller lignende, samt til å
styrke de forskningsmiljøene som nesten nådde opp i søknadsprosessen til SFF-ordningen.
 Mener at det er viktig å ha tilstrekkelig med midler til å drive forskning på samfunnsaktøren ”høyere
utdanning”, med tanke på å forstå hvordan sektoren som helhet reagerer og omstiller seg etter ulike
politiske reformer og samfunnsendringer for øvrig.”
Protokolltilførsel til sak 15/08 Høring om gjentaksregelen
”Vi ytrer oss mot å legge for store begrensninger i forslaget til ny gjentaksregel, gjennom debatten ved å stemme
mot endelig vedtak.
Vi mener det er svært beklagelig å legge vekt på siste i stedet for beste karakter ved gjentak av bestått eksamen,
slik vedtaket sier nå.
Studenttingets vedtak vil virke sterkt begrensende på studentenes mulighet til å styre eget studieløp. Dermed har
Studenttinget ikke oppfylt sin rolle som studentenes stemme. Dette viste seg gjennom at økonomi og hva
administrasjonen og vitenskapelig ansatte mener er bra ble vektlagt i for stor grad under debatten.”
Terje A. Arnøy (HF), Morten Olimb (SVT), Helge L. Andersen (SVT), Martine Horn Gjernes (NT) og Martin A.
Sværen (STi-leder 2007).
STi - møte 05/2008, den 03.04.08
Studenttingssak 20/08
Valg til Velferdstinget – faste representanter
Axel Sandaas orienterte
Kandidater:
Marit Flinder Johannessen
Runa Nilssen
Kristine Brun Ugstad
Rune Gilberg Jensen
Rolf Erik Tveten
Bjørnar Kvernevik
Ingvill Marie Moen
Gunn Irja Wålberg
Kristine Torgersen
Axel Sandaas
Runar Andersen
Vedtak:
”Marit Flinder Johannessen, Runa Nilssen, Kristine Brun Ugstad, Rune Gilberg
Jensen, Rolf Erik Tveten, Bjørnar Kvernevik, Ingvill Marie Moen, Gunn Irja Wålberg,
Kristine Torgersen, Axel Sandaas og Runar Andersen ble valgt inn som faste
representanter til Velferdstinget ved akklamasjon.”
Studenttingssak 24/08 Buttonmaskin
Helge Lundsvoll Andersen orienterte om saken.
Resolusjonsforslag fremmet av Helge L. Andersen
”Ja til økt profilering!
Studenttinget NTNU har i lengre tid jobbet for å øke gjenkjenningsfaktoren av STi og studentdemokratiet i
Trondheim, og har lyktes godt med det. Men enda er det mer å hente! Det er ønskelig for alle parter at vi blir
enda bedre kjent. Et godt tiltak for dette er å investere i en buttonmaskin, da man har gode erfaringer med dette
ved Universitetet i Tromsø. Dette er en langsiktig investering for å øke STi’s synlighet i studentmassen.
Investeringen kan kanskje gjøres i fellesskap med SP-HiST og VT, da dette er en utømmelig kilde for
profilering.”
Saken ble diskutert, og det ble ikke votert over forslaget.
Studenttingssak 23/08
Resolusjon Internasjonal utveksling
Vegard Austmo orienterte
Vedtak:
”Studenttinget ønsker bedre tilrettelegging for studier i utlandet”
”I 2006 reiste 605 studenter for å studere i utlandet, mens det i fjor bare var 472 studenter som
benyttet seg av denne muligheten. Studenttinget reagerer svært negativt på denne utviklingen,
og Studenttinget forlanger at NTNU aktivt gjør noe for å endre på denne utviklingen.
Studenttinget ønsker følgende tiltak:
- Alle studenter skal ha mulighet til å ta minst et semester ved et utenlandsk
universitet og dette skal ikke måtte bestå av valgfrie emner.
- Alle avtaler skal samles i et sentralt register.
- Alle institutter skal ha et sett faste utvekslingsavtaler med institusjoner av god
kvalitet innenfor relevante fagfelt å tilby studentene.
- Alle institutter må ha en internasjonalt ansvarlig som har hovedansvar for å veilede
studenter som ønsker å dra på utenlandsopphold og sørge for god faglig forankring
i studieveiledningen gjennom å videreføre kontakt med de vitenskapelig ansatte
der det er ønskelig.
- Instituttene har et ansvar for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig gjennom
nettsider, informasjonsmateriell og forelesninger der hvor det er relevant.
- NTNU må arbeide opp mot Kunnskapsdepartementet for at de skal endre de
finansielle vilkårene knyttet til utveksling.
- Instituttene må ansvarliggjøres i større grad enn i dag angående studentene som skal/er/har vært ute
på utveksling”
Studenttingssak 25/08
Valg til Velferdstinget – vara representanter
Axel Sandaas orienterte
Kandidater:
Marie Oust Ledsaak
Anne Karine Nymoen
Marie Gjerde Rolandsen
Steinar Hagen
Jørgen Kristoffersen
Marianne Moseng Breigutu
Ingjerd Lindeland
Vedtak:
1. vara
2. vara
3. vara
4. vara
5. vara
6. vara
7. vara
Vedtak:
”Studenttinget gir Arbeidsutvalget fullmakter til å supplere inn vararepresentanter til
Velferdstinget 08/09”
Studenttingssak 21/08
Marie Oust Ledsaak
Anne Karine Nymoen
Marie Gjerde Rolandsen
Steinar Hagen
Jørgen Kristoffersen
Marianne Moseng Breigutu
Ingjerd Lindeland
Budsjett Fadderutvalget
Axel Sandaas orienterte
Vedtak:
”Resultatlinjen legger føring for Fadderutvalgets arbeid. Fadderutvalget gis mulighet til å omdisponere
innenfor budsjettets grenser.
Budsjett Fadderutvalget Dragvoll 2008
Konto
Utgifter
1. Lønn
2. Kontordrift
3. Trykksaker
Spesifisering
Timelønnssats ltr 16
Timer for 6 uker
Brutto lønn
Feriepenger (12 %)
Arbeidsgiveravgift (14,1%)
Arbeidsgiveravgift feriepenger (14,1%)
Sum lønn + sosiale avgifter
Delsum lønn for to ansatte
Porto
Kontorrekvisita
Telefonutgifter
Kontor
Delsum
4.1.1 Kampanje
Grafisk materiell til kampanje
3.1.2 Materiell til fadderuka
Materiell til immatrikuleringsdag
Fadderhåndbok 300 stk.
Fadderbarnhåndbok 3000 stk.
Verdi
Delsum
119,80
225,00
26 955,00
3 288,51
3 800,66
463,68
34 852,64
69 705,29
2 000,00
4 000,00
500,00
6 500,00
4 000,00
1 000,00
10 000,00
25 000,00
Mrk
40 000,00
Delsum
4.
Fadderutgifter
5. Fadderuka
4.1 Rekruttering
Tilskudd til linjeforeninger
4.2 Fadderforpleining
Incentiver til faddere
Fadderarrangement i april
Fadderkurs august/møtekveld
Premiering
Mat
4.3 T-skjorter
Rekr.kampanje - Styret, SiT
Faddere
Sum t-skjorter
4.4 Armbånd
Fadderarmbånd og fadderbarnarmbånd
Delsum
5.1 SMS og kommunikasjon
Starts- og driftsutgifter
Pris per sms
Antall sms
Totalutgift sms
Leie av samband
5.2 Servering
Fadderfrokost Imm.dag
5.3 Arrangement
Stands på imm.dagen
Rebusløpet
Diverse arrangementer (balansering)
Delsum
Sum utgifter
Inntekter
15 000,00
5 000,00
15 000,00
3 000,00
2 000,00
10 000,00
16 000,00
35 000,00
51 000,00
19 000,00
120 000,00
3 750,00
0,44
100 000,00
44 000,00
3 000,00
5 000,00
5 000,00
50 000,00
110 750,00
346 955,29
1. Tilskudd
2. Sponsorpenger
280 000,00
80 000,00
360 000,00
Sum inntekter
13 044,71
Balanse
Studenttingssak 22/08
Elektroniske læringssystemer
Axel Sandaas orienterte
Vedtak:
”Studenttinget mener at et godt e-læringssystem er meget viktig for å sikre så gode emner og studier som mulig,
og at dagens bruk av slike systemer i liten grad samsvarer med NTNUs ambisjoner om å hevde seg
internasjonalt. Studenttinget mener at det må gjennomføres en evaluering og en endring av dagens praksis, der
man spesielt vektlegger studentenes behov og ønsker.
Studenttinget mener:
• Det er essensielt at studentene får et felles system å forholde seg til med informasjon om emnene sine
• Det er viktig at et slikt system har et sterkt fokus på brukervennlighet både for ansatte og studenter
• Det må være et krav at ansatte faktisk benytter seg av e-læringssystemet og at opplæring i systemet
gjøres obligatorisk
• Karaktergivende arbeider må kunne leveres anonymisert, med studentnummer i stedet for navn.
• Funksjoner for å overvåke enkeltstudenter arbeidsvaner og aktiviteter må unngås og erstattes av
funksjoner som gir mer generell statistisk informasjon.
• NTNU som eier må stille større krav til stabilitet og sikkerhet for sitt e-læringssystem, samt at det må
kunne håndtere den tiltenkte brukermassen.
• Det må være enkelt å velge synlighet på informasjonen i systemet, slik at mye av informasjonen på
emnesidene kan gjøres allment tilgjengelig, samtidig som f. eks personopplysninger og løsningsforslag
kan skjules.
• NTNU bør tilstrebe at mest mulig av informasjonen i læringssystemet er åpent tilgjengelig.
• Tilgjengeligheten til nettsider og innhold publisert i e-læringssystemet må være uavhengig av brukerens
programvareplattform. Dette kan oppfylles i stor grad ved å bruke åpne IT-standarder som er anbefalte
av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
• Ved å benytte åpen og fri kildekode i e-læringssystemet vil det bli enklere å tilpasse og videreutvikle
systemet til universitetets behov. Dette vil for eksempel gjøre det enklere å gjennomføre
studentprosjekter for å utvikle ny funksjonalitet til systemet ved at studentene har fri tilgang til koden
bak systemet. Åpen kildekode skal være et kriterium som vurderes ved valg av e-læringssystemer, men
ikke gå på bekostning av kvaliteten på systemet.
• Det er viktig å prioritere prosjekter som er med å gjøre e-læringssystemet ved NTNU enda bedre, for
eksempel gjennom video- og lydopptak av forelesninger.
• NTNU bør jobbe for å sterkere integrere og utvikle sine ulike e-systemer og utforme felles
retningslinjer for hvordan slike systemer skal brukes.”
Protokolltilførsel til sak 23/08
Resolusjon Internasjonal utveksling
”Studenttinget NTNU har gode tradisjoner for godt begrunnede vedtak med utfyllende bakgrunnsinformasjon.
Studenttinget har i denne saken for liten bakgrunnskunnskap til å vurdere om det vedtatte forslagene til tiltak kan
bedre situasjonen. Studenttinget ender dermed opp med et ”synsevedtak” uten tyngde.”
Morten Kongsgaard (IME) og Ingjerd Lindeland (HF vara)
STi - møte 06/2008, den 30.04.08
Studenttingssak 26/08
Oppnevnelse av studentrepresentant til FUS
Axel Sandaas orienterte om saken.
Kandidat: Øyvind Aass
Vedtak: ”Øyvind Aass ble valgt til studentrepresentant til FUS for studieåret 08/09”
Studenttingssak 25/08
Referansegrupper/emneevaluering
Vegard Austmo orienterte
Vedtak:
”Studenttinget anerkjenner at NTNU har forsøkt å følge sine visjoner om å etablere
referansegrupper/emneevalueringer som en del av NTNUs kvalitetssikringssystem, men beklager at målene ikke
er nådd.
Studenttinget foreslår derfor følgende tiltak.
• NTNU, sammen med Studenttinget, bør klart definere arbeidsoppgaver, krav og forventinger til
referansegruppene
• Alle emneansvarlige skal være pålagt å lage referansegrupper og alle gruppene skal møtes tre ganger
per semester.
• Alle fakulteter innfører en ordning med en overordnet ansvarlig på fakultetet og en hovedansvarlig ved
alle instituttene. Den fakultetsansvarlige får også ansvaret for kontakt med emneansvarlige der emner er
obligatoriske for flere fakulteter/institutter.
• I store emner som inkluderer flere klasser og/eller tilsvarende utvalg av studenter, skal alle disse være
representert i referansegruppen.
• Studieavdelingen er ansvarlig for opplæring av studenter som skal sitte i referansegrupper, i samarbeid
med studentdemokratiet. Opplæring må tilbys hvert semester.
• Tillitsvalgte ved instituttene skal ha mulighet til å ta del i referansegruppearbeidet ved sitt institutt.
• Det bør oppmuntres til at referansegrupper i større grad kommuniserer kontinuerlig gjennom
semesteret, for eksempel gjennom e-post.
• Studentene bør ha mulighet til å sende anonyme tilbakemeldinger til forelesere og referansegruppe.
• Det må sørges for at klare tilbakemeldinger fra referansegruppene raskt følges opp, også tidlig i
gjeldende semester.
• Referansegrupperapporten skal underskrives av studentene som satt i referansegruppen.
• Alle rapporter legges ut på NTNU sine interne hjemmesider. Rapportene skal følge emnet, og alle
referansegruppepersoner skal få tilgang til all relevant informasjon om faget i det de velges.
• Alle rapportene bør følge en standardisert mal. Malen bør være tilgjengelig for tillitsmannsapparatet og
referansegruppepersoner.
• For å få tilgang til rapportene må man først inngå en avtale om å ikke spre informasjonen i rapportene.
• Foreslåtte tiltak fra referansegruppene skal følges opp, og det skal begrunnes skriftlig dersom instituttet
ikke velger å følge opp de gitte anbefalingene.
• NTNU må lage et system som straffer fagmiljøer som ikke følger opp sine forpliktelser, på linje med
dagens ordning med straff for forsinket sensur.
• NTNU må lage retningslinjer for hvordan avvik knyttet til pedagogisk svake forelesere skal håndteres.
• Studenter som har sittet i referansegrupper skal få en attest dersom de ber om det.
Studenttinget ber Arbeidsutvalget følge opp denne saken og holde Studenttinget orientert om fremdriften i dette
arbeidet. Studenttinget ber Arbeidsutvalget fremme en egen sak om Læringsmiljøutvalgets funksjon ved
NTNU.”
O-sak 02/08
Møtedatoer høsten 2008
Axel Sandaas orienterte om saken.
Oppstartseminar:
29. aug - 31. aug
Onsdag 27.08
Torsdag 18.09
Torsdag 9.10
Torsdag 30.10
Torsdag 20.11
Konstituerende møte for 2009 blir onsdag den 12. november”
O-sak 03/08
Årsrapport 2007
Martin A. Sværen orienterte.
Saken ble orientert, bla statistikk over fravær og samarbeid med andre organ.
Studenttingssak 27/08
Valg av landsstyrerepresentanter NSU
Anne Karine Nymoen orienterte.
Kandidater:
Ingjerd Lindeland
Bjørnar Kvernevik
Pål Ivar Brekke
Vedtak:
”Ingjerd Lindeland og Bjørnar Kvernevik valgt som faste representanter til LS”
Studenttingssak 28/08
Klagenemd
Valg av studentrepresentanter til Den sentrale
Axel Sandaas orienterte
Kandidat: Ingjerd Lindeland
Vedtak:
”Ingjerd Lindeland ble valgt til studentrepresentanter i Den sentrale
Klagenemd ved akklamasjon”
Vara kandidat: Lars Kristian Holgersen
Vedtak:
”Lars Kristian Holgersen ble valgt til vararepresentanter i
Den sentrale Klagenemd ved akklamasjon”
Studenttingssak 27/08
Valg av vara landsstyrerepresentanter NSU
Anne Karine Nymoen orienterte.
Vara til Ingjerd Lindeland
Kandidater:
Axel Sandaas
Marit F. Johannessen
Vedtak:
”Marit Flinder Johannessen ble valgt til vara for Ingjerd Lindeland”
Vara til Bjørnar Kvernevik
Kandidater: Pål Ivar Brekke
Vedtak: ”Pål Ivar Brekke ble valgt til vara for Bjørnar Kvernevik ved akklamasjon”
Studenttingssak 30/08
Supplering av nytt AU-medlem
Anne Karine Nymoen orienterte.
Kandidater:
Pål Ivar Brekke
Karl Falch
Vedtak:
Studenttingssak 29/08
”Karl Falch ble valgt til nytt medlem Arbeidsutvalget for
Studenttinget 2008”
Valg til NTNUs likestillingskomité
Axel Sandaas orienterte om saken.
Kandidater: Marit Flinder Johannessen
Vedtak:
”Marit Flinder Johannessen ble valgt til studentrepresentant i NTNUs
likestillingskomité ved akklamasjon”
Protokolltilførsel til sak 25/08
Referansegrupper/emneevaluering
”Undertegnede ser det som viktig for kvalitetsikringsarbeidet ved NTNU at ansvar for oppfølging av
referansegruppene plasseres i organisasjonen. Undertegnende ber arbeidsutvalget leggevekt på dette i videre
arbeid med denne saken.”
Pål Ivar Brekke NT, Pål B. Lande IVT, Lars Kristian Holgersen IVT, Tor Toftøy SVT og Morten Kongsgaard
IME.
Vedtaksoversikt STi høsten 2008
Studenttingssak 35/08
Handlingsplan – Helse og trivsel for studenter i Trondheim
- høring
Vedtak:
”Studenttinget stiller seg bak hovedmålene foreslått av arbeidsgruppen.
Studenttinget:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Mener at arrangement som bedriftspresentasjoner allerede fremstår som
alkoholfokusfrie.
Ønsker en klarere markedsføring av NTNU der de faglige kvalitetene ved studiene
fremheves og at studentene trekkes aktivt inn i dette arbeidet.
Mener samarbeidsarenaer som StudiebyEN bedre kan koordinere hvordan Trondheim
skal fremstå og bedre synligheten av det brede kulturtilbudet studentene faktisk har.
Ønsker å synliggjøre allerede vellykkede alkoholfokusfrie arrangement og benytte
disse som ”best practice” i utforming av nye tiltak.
Mener at studieveiledere, studentforeninger, linjeforeninger og tillitsmannsapparat bør
tilbys kursing i å oppdage alkoholmisbruk og i å håndtere dette
Mener det bør opprettes et lavterskeltilbud for studenter med problemer og
bekymringer for egen og andres alkoholforbruk.
Ønsker at utforming og vurderinger av fysisk arbeidsmiljø og fasiliteter skal skje i tett
samarbeid med tillitsvalgte studenter.
Støtter ideen om tilgang til hverandres intranett, da særlig faglig informasjon.
Støtter ønsket om å styrke Læringsmiljøutvalgene, og vil komme tilbake med egen sak
om dette spesifikt for NTNU.
Stiller seg kritisk til den foreslåtte mentorordningen, da denne oppgaven kan løses
bedre gjennom tiltak som for eksempel det frivillige pilotprosjektet og
tillitsmannsordningen.
Stiller seg positive til forslaget om mastergrupper, men ønsker en lignende ordning
også tidligere i studiene. Denne bør spesielt ta for seg spesifikke emner med høy
strykprosent.
•
•
•
•
Ønsker at utdanningsinstitusjonene bidrar til å synliggjøre tillitsmannsapparatet bedre
for studentene.
Er allerede i gang med oppfølgingen av STi-sak 60/07 – Karrieresenter. Studenttinget
støtter forslagene til et Studentsenter, siden disse ikke er i konflikt med vedtaket.
Ønsker et mer formelt samarbeid mellom rådgivingstjenestene ved
utdanningsinstitusjonene og samskipnaden.
Gir arbeidsutvalget fullmakt til å utforme et høringssvar med utgangspunkt i
vedtaket.”
Studenttingssak 34/08
Innstilling av studentrepresentanter til FUL
Vedtak:
”Cecilie Therese Berntsen ble valgt inn som ny PPU-representant i FUL ved akklamasjon”
Vedtak:
”AU fikk fullmakt til å supplere inn vararepresentant til FUL”
Studenttingssak 32/08
Valg til Valgstyret
Vedtak:
”Saken er utsatt til neste Studenttingsmøte ”
Studenttingssak 33/08
Fullmakt til å supplere vararepresentanter
Vedtak:
” Studenttinget gir Arbeidsutvalget fullmakt til, ved behov, å gjennomføre
suppleringsvaravalg til de verv Studenttinget velger til. Alle slike suppleringsvalg skal
informeres om minst 1 uke før til Studenttingets medlemmer og vara, og det skal ligge
informasjon om valgene på Studenttingets nettsider. AU skal referere fra alle slike
suppleringsvalg under Studenttingsmøtene. Fullmakten gjelder inntil Studenttinget NTNU
vedtar å trekke den tilbake”
Studenttingssak 31/08
Endring av STi-reglement
Vedtak:
” Det gjøres følgende 3 endringer ved Studenttingets reglement.
1) Endre § 5.3 Fordeling av tillitsverv til:
§ 5.3 Kjønnsbalanse
Ved samtlige tillitsverv som Studenttinget velger eller innstiller 2 eller flere personer til, skal
det tilstrebes en jevn kjønnsbalanse. Ved valg som omfattes av likestillingsloven skal det om
nødvendig kvoteres.
2) Det legges til følgende setning i § 5.3:
Kvoteringen gjennomføres over en valgomgang.
3) Ny § 5.7 Blanke stemmer:
§ 5.7 Blanke stemmer
Ved et kvalifisert flertall av blanke stemmer i valgsaker skal talelisten åpnes, før det holdes et
omvalg.. Om det fremdeles er et kvalifisert flertall av blanke stemmer også denne gangen skal
det holdes nytt valg ved neste møte.”
Studenttingssak 36/08
Valg til Skikkethetsnemnda
Vedtak:
”Bjørn Mørkedal er innstilt som fast representant og Ane Kristine Finsbråten som
vararepresentant. Representantene fra SVT blir innstilt på neste STi-møte”
Studenttingssak 38/08
Akademisk solidaritet og Scholars at Risk
Vedtak:
”Studenttinget mener det er viktig å øke bevisstheten hos studenter og forskere ved NTNU om
akademisk undertrykkelse og retten til ytringsfrihet. Studenttinget oppfordrer NTNU til å vise
solidaritet med sine internasjonale kollegaer og bidra til å fremme akademisk frihet både
nasjonalt og internasjonalt. Studenttinget oppfordrer studentrepresentantene i NTNU-styret til
å spesielt følge opp arbeidet med å melde NTNU inn i nettverket Scholars at Risk.
Studenttinget mener:
- NTNU skal melde seg inn i solidaritetsnettverket Scholars at Risk
- Det må umiddelbart komme på plass et godt mottaksapparat ved NTNU som sikrer
at internasjonale forskere og studenter ikke opplever unødvendige byråkratiske
hinder og flaskehalser.
- NTNU må utvikle sine egne nettsider til å bli en viktig ressurs både for
internasjonale studenter og forskere og internt for NTNUs ansatte, spesielt
gjennom utarbeidelse av en mer synlig og forbedret vertshåndbok.
- NTNU må jobbe lokalt og nasjonalt for en endring av gjeldende lovverk for å
forenkle det å kunne forske og studere i Norge for ikke-norske statsborgere.
Studentene må inkluderes i dette arbeidet
- Trondheim kommune bør opprette et servicesenter for å sikre et bedre mottak av
internasjonale studenter og forskere til Trondheim”
Studenttingssak 37/08
LMU - Læringsmiljøutvalget
Vedtak:
”Studenttinget beklager at NTNU ikke har tatt hensyn til NOKUTs
evaluering av NTNU. Studenttinget forutsetter at NTNU for fremtiden
retter seg etter de anbefalinger som kommer fra NOKUT angående
læringsmiljøutvalget.
LMU må få et budsjettansvar over alle de utbredringene som teknisk
avdeling skal gjøre. Det vil si at alle nybygg og ombygninger skal være
godkjent i LMU. LMU må også få egne midler slik at de kan bevilge disse
til studentrelaterte prosjekter.
LMU må få mandat og mulighet for å reagere med sanksjoner mot brudd
mot godt læringsmiljø. Dette kan gjøres gjennom innstillingsrett til AMU
LMU må bestå av teknisk direktør, prorektor for undervisning,
velferdsdirektør i SiT og økonomidirektør. Fra studentene må to av
stillingene knyttes til AU, og det er en person i AU som skal lede utvalget de
gangene utvalget skal ledes av studentene. For å sikre kontinuitet følger
valgperioden studieåret for de to studentene som ikke tilhører AU.
Utvalget må ha møtefrekvens med minst tre møter hvert semester
LMU må i større grad benytte seg av de fakultetsvise Studentrådene til å få
innspill angående de respektive fakultets læringsmiljø, og nødvendige tiltak.
Studenttillitsvalgte i LMU pålegges å ha formøter til LMU. En person i AU
får ansvaret for å kalle inn til disse. Arbeidsutvalget pålegges å gi
medlemmene av LMU et eget kurs om hvordan man skal jobbe i LMU.
Arbeidsutvalget bestemmer selv hvem som skal være leder av LMU når
studentene skal ha lederen av organet.
LMU må ha et årlig dialogmøte med Arbeidstilsynet
Informasjonsavdelingen får ansvaret sammen med leder av LMU og
Studenttinget med å gjøre LMU kjent.”
Studenttingssak 32/08
Valg til Valgstyret
Vedtak:
”Sissel Schølberg Halse ble valgt inn i Valgstyret”
”Studenttinget gir AU fullmakt til å velge resterende medlemmer i Valgstyret høsten 2008
Studenttinget forventer at lemen-temaet blir brukt under Studenttingsvalget 2008
Studenttinget ber AU vurdere alternative måter å organisere Studenttingsvalgene enn ved bruk
av et valgt valgstyre”
Studenttingssak 40/08
Valg til Forsknings- og undervisningsfondet
Vedtak:
”Knut Lerhol ble valgt til Forskning- og undervisningsfondet.”
Studenttingssak 36/08
Valg til skikkethetsnemnda
Vedtak:
”AU får fullmakt til å supplere inn en fast og en vararepresentant til Skikkethetsnemnda.”
Studenttingssak 41/08
Oppnevning til vitenskapsteoretisk forum
Vedtak:
”AU får fullmakt til å supplere en student til Vitenskapsteoretisk forum.”
Studenttingssak 46/08
Resolusjonsforslag om NTNUs tilknytning til utvinning av
oljesand
Vedtak:
"AU ser det som svært positivt at studenter fremmer saker til Studenttinget på eget initiativ.”
Studenttingssak 39/08
Valg til miljøutvalget
Vedtak:
Johan Amund Karlsen ble valgt til Miljøutvalget
Studenttingssak 42/08
Lette emner, emne-2, perspektivemner
Vedtak:
1. Studenttinget mener det er uakseptabelt at NTNU tilbyr emner som kan betraktes som lette
Studiepoeng.
2. Studenttinget ber fakultetene endre de emnene som i dag oppfattes som lette. Og dersom
dette
ikke lar seg gjøre, bør disse emnene fases ut.
3. Multiple choice skal ikke brukes som eneste evalueringsform.
4. Studenttinget mener man i all hovedsak ikke trenger egne emner som er særlig laget for
andre
studiekulturer.
5. Studenttinget ønsker at NTNU tar en helhetlig vurdering av perspektivemne/emne 2problematikken.
6. Studenttinget mener emner som tilbys andre studiekulturer må holde et faglig nivå slik at
det gir utbytte på det nivå studenten er på.”
Studenttingssak 43/08
Høring om lærerutdanningen
Vedtak:
Det er viktig at arbeidsgruppene som blir nedsatt for de 3 linjene tar ansvar for å sikre
relevante emner innenfor lærerutdanningen. Studenttinget ønsker med dette at arbeidsutvalget
skal vektlegge følgende punkt i sitt endelige høringssvar om lærerutdanning:
Studenttinget mener det er positivt at:
• Man forsøker å få til en mer integrert løp i utdannelsen.
• Det kommer praksis i 5 semester
• Man styrker realfagslærerutdanningen
• At man får et fagdidaktisk emne/seminar per semester
Studenttinget vil påpeke følgende negative trekk ved forslaget:
• Synes at utredningen ikke er sterkt nok forankret blant studenter og deltagende
institutter
• At man ikke har klare nok referanser knyttet til instituttene og fakultetenes strategier
• At utredningen ikke drøfter konsekvensene for de fagligmiljøene som har stor andel av
ikke
lærerstudenter
• Faren for emnekollisjoner, og at emner ikke går begge semestre.
• Faren for manglende klassefølelse blant studenter ved språk, samfunnsfaglinjene for
lærerstudenter
Studenttinget vil spesifisere:
• Det nye lærerrettede emnet skal ikke være en del av de allerede eksisterende emnene.
Sluttmerknader:
• Studenttinget forutsetter at programmet blir fullfinansiert, og at studenter ved disse
programmene blir inkludert
innenfor FORVEI-prosjektet.
Studenttingssak 45/08
Høring Campuskortprosjektet
Vedtak:
Studenttinget NTNU
• støtter det videre arbeidet med et felles campuskort
• mener at et felles kort vil kunne gjøre hverdagen enklere for den enkelte student
• mener at kortet også vil bidra til å styrke samarbeidet mellom NTNU, HiST, SiT og
Sintef, samt underbygge Trondheim som Norges studieby nummer 1 og som landets
teknologihovedstad
• støtter prosjektgruppens forslag til hvilke funksjoner som bør ligge i et slikt kort
• mener at man i første omgang bør konsentrere seg om de funksjonene som
administreres av de ulike partene i prosjektet, så som adgangskontroll, identifikasjon,
semesterkort, lånekort på biblioteket og tilgang til SiTs tilbud
• ønsker at man på sikt også forsøker å inkludere kollektivkort og rabattordninger i
kortet
•
•
•
•
understreker at det er svært viktig å fokusere på sikkerhet dersom så mange funksjoner
og opplysninger skal ligge i ett kort
mener det er viktig å lage gode rutiner og retningslinjer for hvordan man skal håndtere
tapte eller stjålne kort
støtter forslaget om å benytte seg av studenter og studentoppgaver i det videre arbeidet
med campuskortprosjektet
ber om at man går i dialog med St. Olavs Hospital for å også kunne gi det samme
tilbudet til NTNU og HiST-studenter på Øya campus.
Studenttingssak 44/08
Fordeling av verv, råd og utvalg mellom Sti og AU
Vedtak:
Studenttinget vedtar vedlagt fordeling av råd, verv og utvalg mellom STi og AU.
Studenttinget vil spesifisere følgende:
•
Studenttinget velger i høst 2 studenter + vara til LMU med valgperiode 01.01.0931.06.09 og der 2 plasser i LMU vil bli fordelt blant AU-09. Det gjennomføres et nytt
LMU valg i april/mai der det velges 2 studenter + vara til LMU med valgperiode
01.07.09-31.06.10.
•
Studenttinget gjennomfører på høsten 1 valg til FUL der det velges 1 fast, 1 møtende
vara + vara til FUL fra studenter ved 5LU. PPU-plassene i FUL følger de
programtillitsvalgte fra PPU.
•
Studenttinget gjennomfører valg på 1 student til UU på årets første ordinære
studenttingsmøte.” AU fordeler den andre plassen samt vara til UU i tråd med
gjeldende stillingsinstruks.
•
Som et prøveprosjekt vil valgstyret 2009 bestå av organisatorisk nestleder og
profileringsansvarlig i AU. Organisatorisk nestleder vil fungere som leder for
valgstyret. Ressursene som i dag brukes til å lønne valgstyret vil brukes til
valgrelaterte utgifter, og kan brukes til å ansette ekstra personell i valgperiodene og til
å lønne datadrifterne for eventuelt ekstraarbeid i forbindelse med drift av valgsidene
på nett. Studenttinget vedtar i sin informasjonsplan retningslinjer for den overordnede
profileringen av STi, samt retningslinjer for gjennomføringen av valg i perioden. Det
er forventet at hele AU bistår valgstyret i valgperioden. Prøveordningen skal evalueres
av STi senest høsten 2010.
•
Det er viktig å utvikle en bedre møtekultur angående hvordan valgsaker skal håndteres
spesielt med tanke på bruk av valgkomiteen, kandidatpresentasjoner og selve
utspørringen av kandidater under møte. STi vil jobbe for å tydeliggjøre hva de ulike
vervene faktisk innebærer av arbeid og ansvarsområder.
•
De følgende valgene vil heretter bli avholdt på AU-møter: Vitenskapsteoretisk forum,
museumsrådet og forsknings- og undervisningsfondet.
Verv
Fordeling av valg mellom STi og AU
2006
2007
2008
Framtiden
Fadderutvalget
Kategori 1: Valg i Studenttinget NTNU
Valgt av STi
Valgt av STi
Velges i STi
Valgt av STi
Velges i STi
ISFiT rådsmøte
Valgt av AU
Valgt av AU
Klagenemnda
Valgt av STi
Valgt av STi
Kontrollkomité
Valgt av STi
Valgt av STi
Miljøutvalget
Valgt av STi
Museumsrådet
Valgt av STi
NSUs Landsting
STi
Valgt av STi,
på fullmakt
supplert av
AU
STi
STi velger bare
Valgt av STi
og på fullmakt 5LU
supplert i AU representantene i
FUL
Samme ordning
Valgt av STi
som 2008
(innstilling)
Samme ordning
Ikke på valg
vara supplert som 2008
av AU
Samme ordning
Valgt av STi
som 2008
Samme ordning
Valgt av STi
som 2008
Samme ordning
Valgt av STi
som 2008
Samme ordning
Velges i STi
som 2008
AU (innstilling)
Velges i STi
(innstilling)
Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa
Skikkethetsnemnda
Valgt av STi
Valgt av STi
Velges av STi
Styret i Stiftelsen ISFiT
Valgt av STi, vara
supplert av AU
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
(innstilling)
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgstyret
Valgt av STi,
supplert av AU på
fullmakt fra STi
Valgt av STi
Valgt i STi,
supplert på
fullmakt i AU
Velferdstinget
Valgt av STi
Valgt av STi
Vitenskapsteoretisk
Forum
Valgt av STi
Valgt av AU
på fullmakt
fra STi
Valgt av STi
vara supplert
i AU
Valgt av STi
Forsknings- og
undervisningsfondet
Forvaltningsutvalget for
Lærerutdanningen
Forvaltningsutvalget for
Sivilingeniørutdanningen
Innovasjonssenter på
Gløshaugen
Valgkomité
Valgt av AU
på fullmakt
fra STi
Valgt av STi, PPU Valgt av STi
supplert av AU
med fullmakt fra
STi
Valgt av STi, og
Valgt av STi
valgt av AU
(innstilling)
Valgt av STi
Samme ordning
som 2008
AU
Valgt av AU
Valgt av STi
Kategori 2: AU (stillingsinstruks) og STi
Samme ordning
som 2008
Samme ordning
som 2008
Samme ordning
som 2008
Samme ordning
som 2008
Samme ordning
som 2008
Prøveprosjekt
m/org.nest og
profileringsansvarlig
Samme ordning
som 2008
AU
2 fra AU, resten
1 fra AU
1 fra AU,
valgt av STi
resten valgt av resten valgt
STi
av STi
Leder fra AU
Leder fra AU Leder fra AU, Samme ordning
NSUs Landsstyret
som 2008
resten valgt av
resten valgt av resten STi
STi
STi
1 fra AU
1 fra AU og 1
1 fra AU og 1 1 fra AU og
NTNUs
valgt av STi
valgt av STi
valgt av STi
Likestillingskomité
(1/2 år
(1/2 år
fast/vara)
fast/vara)
Samme ordning
Valgt av STi
Valgt av STi,
1 plass AU,
Rådet for studenter med
som 2008
supplert av
resten valgt
funksjonshemming
AU på
av STi
(RFSF)
fullmakt fra
STi
1 velges i STi, 1
Valgt av AU
Valgt av AU,
AU
Utdanningsutvalget
fra AU
supplert STi
Kategori 3: Valgt og fordelt i AU (stillingsinstruks). Blir orientert om i STi
Samme ordning
AU
AU
AU
Arbeidsmiljøutvalget
som 2008
Samme ordning
Valgt av AU
AU
AU
Forskningsutvalget
som 2008
Samme ordning
AU
AU
AU
NSU – komiteer
som 2008
Samme ordning
AU
AU
Studieby 1
som 2008
Samme ordning
AU
AU
AU
Trondheim Studentråd
som 2008
Samme ordning
AU
Prosessrådet
som 2008
Samme ordning
AU
Alumnirådet
som 2008
Samme ordning
AU
AU
AU
Prosjektgrupper
som 2008
Læringsmiljøutvalget
1 fra AU resten
valgt av STi
Studenttingssak 52/08
Oppnevning til Rådet for studenter med
funksjonshemming
Vedtak:
”Nora Ford og Line Bryntesen Lund ble valgt inn i Rådet for studenter med
funksjonshemning. AU får fullmakt til å supplere inn en representant til RFSF.”
Studenttingssak 49/08
Høringssvar NTNUs språkpolitikk
Vedtak:
Studenttinget støtter i all hovedsak tilrådningen som utvalget har fremmet, og vil særlig gi
honnør for at studentperspektivet er så tydelig.
Studenttinget vil spesielt fremheve punkt 1 under Språkopplæring, da Studenttinget mener
NTNU må satse på en massiv språkopplæring av sine ansatte.
Studenttinget vedtar følgende endringer til det språkpolitiske dokumentet, ”NTNUS
språkpolitiske retningslinjer (forslag)”:
Språkopplæring
Endre punkt 4 til:
•
I NTNUs tilsettingsavtale for fremmedspråklige vitenskapelig tilsatte er det
satt følgende krav om å beherske norsk eller et annet skandinavisk språk: ”Det forutsettes
at den tilsatte innen en periode på tre år kan vise kunnskaper i norsk, eller et annet
skandinavisk språk, på linje med trinn tre i kurset for fremmedspråklige holdt ved Institutt
for språk- og kommunikasjonsstudier. Den forutsettes videre at den tilsatte innen en
periode på tre år skal beherske engelsk, dersom den tilsatte ikke allerede gjør det ved
tilsettingen.” Studenter og tilsatte skal derfor sikres opplæring i norsk språk, kultur og
samfunnsforhold, samt engelsk. For fremmedspråklige ansatte og studenter bør tilbudet
også omfatte de tilsattes ektefeller eller partnere.
Nytt punkt 5:
•
NTNU har ansvar for å gi opplæring i engelsk også til teknisk- og administrativt
ansatte.
Studenttingssak 47/08
Styring og ledelse ved NTNU*
Vedtak:
Studenttinget NTNU
• mener at NTNUs ledere (rektor, dekaner og instituttledere) skal
ansettes
• vil at enhetlig ledelse skal videreføres og at tittelen fakultetsdirektør og
kontorsjef fjernes og erstattes med tittelen administrativt ansvarlig
• mener det bør være én ordning for hele NTNU og at det dermed ikke
bør åpnes for at noen institutter kan velge sine ledere
• mener at alle lederstillinger ved NTNU skal utlyses eksternt, også
dersom lederne skal velges.
Institutt- og fakultetsråd
Studenttinget NTNU
• mener at fakultets- og instituttråd skal finnes ved hver enhet og at det
ikke skal finnes noen unntak fra dette
• mener at fakultets- og instituttrådene skal gi ledelsen råd vedrørende
strategi og faglige prioriteringer, økonomi og hovedfordeling, saker av
stor strategisk eller prinsipiell betydning, samt enhetens utvikling i lys
av vedtatte mål og strategier
• mener at møteinnkalling, sakspapirer og referater må gjøres lett
tilgjengelig både for ansatte og studenter. Møtereferat skal alltid sendes
til lederen på nivået over
•
•
•
mener at rådene skal møtes ved faste intervaller og minimum tre ganger
i semesteret
mener at rådene, både på institutt og fakultet, skal bestå av ansatte,
studenter og eksterne representanter etter samme fordelingsnøkkel som
i dag
mener at ledernes ansvar for å bruke rådene sine aktivt må forankres i
stillingsinstruksen
Andre råd, verv og utvalg
Studenttinget NTNU
• ønsker en standardisering av formelle fora på institutt- og
fakultetsnivå og klare retningslinjer for foraenes ansvarsområder
• ønsker at det skal være ledermøter og utdannings- og
forskningsutvalg ved hvert institutt. Studentene skal være representert
i disse foraene.
• mener at det skal finnes ledermøter, utdannings- og forskningsutvalg
og ansettelsesutvalg ved hvert fakultet. Bare ansettelsesutvalget skal
ha besluttende myndighet. De andre skal ha saksforberedende ansvar
for saker som skal behandles i fakultetsrådet
• mener det skal finnes et studieprogramråd for hvert studieprogram.
Studieprogramrådet skal bestå av ansatte, studenter og eksterne
representanter etter samme fordelingsnøkkel som i institutt- og
fakultetsrådene. Leder for vertsinstitutt/vertsfakultet har ansvar for at
rådet
fungerer.
Vedkommende
leder
skal
ikke
lede
studieprogramrådet.
• ønsker å unngå at samme person sitter i utvalg som rapporterer til
hverandre
Kommunikasjon og informasjon
Studenttinget NTNU
• mener at det må utvikles retningslinjer for saker som skal høres ut i
organisasjonen
• understreker at fakultetene har ansvar for å sende saker på høring til
sine lokale studentråd, selv om studentene er representert i foraene
som diskutere sakene
• mener at studentene skal ha mulighet til å fremme saker i de organene
der de er representert
• mener at sakspapirer og møteprotokoller må finnes tilgjengelig på nett
i et allment tilgjengelig format
• mener at NTNUs bruk av det lukkede systemet e-phorte får uheldige
konsekvenser for studentenes muligheter for innflytelse. Systemet må
enten erstattes av et åpent system eller åpnes for studenter
Studenttingssak 53/08
Oppnevning til Redaksjonsrådet for Universitetsavisa*
Vedtak:
Ingjerd Lindeland og Axel Sandaas ble valgt til Redaksjonsrådet for Universitetsavisa.
Studenttingssak 48/08
NTNUs utdanningstilbud i innovasjon og entreprenørskap*
Vedtak:
Studenttinget NTNU mener at
• Det må tilbys emner ved NTNU som gir komplementær kompetanse
for studenter som ønsker mer kunnskap om entreprenørskap og
innovasjon. Slike emner kan omhandle salg, markedsføring, IPR og
lignende. Disse emnene må kunne tas som perspektiv eller ikketekniske emner.
• Entreprenørskolen skal åpnes slik at også studenter fra ikketeknologiske fag kan søke opptak. Det forutsettes at det opprettes to
studieretninger: En for teknologistudenter og en for andre studenter.
Det forutsettes videre at opptakskravene er minst like strenge som de
er i dag.
• Venture Cup og Take-off må godkjennes som perspektivemne eller
ikke-tekniske emne.
• Flere landsbyer i Eksperter i Team skal la studentene levere en
forretningsplan som produkt
• NTNU bør ha som måt at alle studenter i løpet av studiet vurderer det å
starte egen virksomhet som karrierevei
Studenttingssak 50/08
Tid til læring*
Vedtak:
1. Studenttinget
mener
det
er
uakseptabelt
at
NTNU
har
undervisningsopplegg som medfører at studenter føler seg presset til å
gjøre uselvstendig arbeid (koking), da dette ofte kan regnes som fusk, og
heller ikke i stor grad gir det ønskede læringsutbytte
2. Studenttinget ber NTNU gjennomføre en justering av antatt arbeidsmengde
i samtlige emner slik at denne i større grad gjenspeiler faktisk
arbeidsmengde. Studenttinget mener at en total studiebelastning bør
normeres til 40 timer per uke.
3. Studenttinget forventer at NTNU tilbyr emner som oppfordrer til
selvstendig refleksjon, har prosjektbaserte oppgaver og at flere emner tar
utgangspunkt i problembasert læring.
4. Studenttinget ber NTNU jobbe for at flere emner tilbyr flere fleksible
vurderingsformer.
5. Studenttinget ønsker at det skal settes begrensninger på mengden av
obligatoriske aktiviteter. Studenttinget mener at obligatoriske aktiviteter i
hovedsak skal være tellende på karakteren.
6. Studenttinget mener at all obligatorisk aktivitet må få
tilbakemeldinger slik at studenten vet hva som kan gjøres bedre.
gode
7. Studenttinget ber NTNU sørge for at fakultetene får midler til å
gjennomføre de pedagogiske virkemidlene som kvalitetsreformen legger
opp til.
Studenttingssak 51/08
Studentenes likestillingspris*
Vedtak:
Studenttinget oppretter likestillingsprisen, og vedtar de vedlagte statuttene.
Første pris deles ut i 2009.
Statutter:
Kandidater
Enkeltpersoner og organisasjoner som har gjort en stor innsats for
studenter eller studentgrupperingers likestilling. Likestilling vil i denne
sammenheng ha en bred definisjon, som vil favne alt fra integrering av
minoriteter eller personer med funksjonsnedsettelse til en jevnere
kjønnsbalanse i miljøer med stor kjønnsubalanse.
Nominasjon
Alle NTNU-studenter kan nominere til likestillingsprisen.
Nominasjonen skjer via skjema på Studenttingets hjemmeside,
www.studenttinget.no.
Utdeling
Prisen deles ut på første Studenttingemøte hvert
Nominasjonsperioden blir fra 1. november til 20. desember.
år.
Utdelingskomite
Utdelingen av prisen vil bli gjort av en komité bestående av
likestillingsansvarlig i AU fra året med nominasjonsperiode, og
likestillingsansvarlig i AU det påfølgende året (denne blir valgt rundt 1.
des), 1 studentmedlem fra RFSF, et studentmedlem fra LMU, samt
internasjonalt ansvarlig i AU fra året med nominasjonsperiode.
Prisen
Prisen er på 20 000 kr og et kunstverk.
Studenttingssak 58/08
Oppnevning til FUS
Vedtak:
”Lotte M.B. Skolem ble innstilt til FUS ved akklamasjon”
Studenttingssak 59/08
Oppnevning til FUL
Vedtak:
”AU har fullmakt til å supplere inn representanter til FUL”
Studenttingssak 56/08
Valg til LMU
Vedtak:
”Magdalon Inge Opdahl ble valgt inn til LMU ved akklamasjon. AU fikk fullmakt til å
supplere inn representanter til LMU.
Tor Toftøy ble valgt inn som 1 vara, og Axel Sandaas ble valgt inn som 2 vara.
Representantene ble valgt ved akklamasjon”
Studenttingssak 57/08
Den Sentrale Klagenemnd
Vedtak:
”Torun Hegre ble innstilt til Den Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon.
AU får fullmakt til å supplere inn vara”
Studenttingssak 54/08
Regnskap Fadderutvalget
Saken ble tatt til orientering
Studenttingssak 55/08
Valg til Fadderutvalget
Vedtak:
”Mariam Monsen ble valgt inn som leder av Fadderutvalget 2009. AU får fullmakt til å velge
inn en nestleder”
Studenttingssak 62/08
Innovasjon og nyskaping ved NTNU
Vedtak:
”Studenttinget NTNU mener at:
• NTNU må jobbe aktivt for å skape en kultur for nyskaping blant både studenter og
ansatte ved alle NTNUs fakulteter
• NTNU må i større grad tenke flerfaglighet i sitt nyskapingsarbeid og aktivt koble
forskere og studenter fra ulike fagmiljøer sammen
• NTNU må fokusere ytterligere på å spre informasjon om allerede eksisterende
nyskapingstilbud til studenter og ansatte
•
•
•
•
NTNU må jobbe for å integrere nyskaping og entreprenørskap i
breddeundervisningen, for eksempel gjennom ordningen med perspektivemner/ikketekniske emner og eksperter i Team
NTNU må styrke NTNU Entrepreneurship Centre og stille krav om at senteret skal
være en ressurs for hele NTNU
NTNU må støtte opp om arbeidet til Start NTNU og andre studentorganisasjoner som
er aktive innen nyskapning, innovasjon og entreprenørskap
NTNU må jobbe sammen med Trondheim kommune og andre aktører for å
opprettholde Trondheims posisjon som Norges nyskapingsby nummer 1”
Studenttingssak 60/08
Fordeling av råd, verv og utvalg – IP-utvalget
Vedtak:
”Valg til IP-utvalget gjøres av Arbeidsutvalget. IP-utvalget legges inn i vedlegget til STi-sak
44/08 Fordeling av valg mellom STi og AU, under Kategori 3: Valgt og fordelt i AU.”
Studenttingssak 64/08
NSU og StL’s felles Statsbudsjettprioriteringer
”Vedtak” etter prøvevotering:
Alt 2:
Fikk 18 stemmer
1)
11 mnd studiestøtte
2)
Basis bevilgninger
3)
Bolig
Studenttingssak 61/08
Markedsføring, profilering og formidling ved NTNU
Vedtak:
”Markedsføring og profilering
Studenttinget mener:
•
•
•
•
•
Den nasjonale profileringskampanjen av NTNU som ble startet i mai 2007 må legge
grunnlaget for den videre profileringen av universitetet.
Det er viktig å fylle dagens profil med mer innhold, og at dette gjøres i nært samarbeid
med de ulike fagmiljøene for å vise NTNUs spekter av forskning og utdanningstilbud.
Team NTNU og tilsvarende tiltak er med å styrke NTNUs profil, men Studenttinget
oppfordrer samtidig NTNU til å bedre koordinere og ha et internt samarbeid rundt
slike prosjekt.
Det er prinsipielt riktig å bruke penger på utradisjonelle tiltak så lenge disse passer inn
i den generelle profileringskampanjen, samt er med og generer mer kunnskap om
NTNU blant potensielle studenter og samfunnet forøvrig.
Kjøp av ren reklameplass alltid stemme overens med den øvrige profileringen av
NTNU.
•
•
•
•
NTNUs avtaler med næringslivet og andre institusjoner må speile den profilen NTNU
selv har valgt.
NTNU må være mer aktiv i den generelle samfunnsdebatten og ytre seg i forhold til
hendelser som berør de avtaler og samarbeid NTNU deltar i.. Studenttinget oppfordrer
Rektor til, i samarbeid med studentene, utforme felles utspill vedrørende temaer som
basisbevilgning, forskning, internasjonalisering og økt studiestøtte for studenter i lys
av kvalitetsreformen.
NTNU må bruke tilgjengelige lokale ressurser på utvikling av en velfungerende
nettside og oppdatert og relevant digital informasjon for potensielle studenter. Dette
mener Studenttinget i første omgang kan gå på bekostning av produksjon av trykt
materiell.
Studenttinget NTNU mener at effekten av jentedagen bør kartlegges. HiST sin løsning
med å ringe opp potensielle kvinnelige studenter er et ressurs- og miljøbesparende
tiltak i forhold til NTNUs Jentedagen der kvinner flys inn til Trondheim. Studenttinget
mener dette er tiltak som må vurderes som en erstatning til dagens ordning.
Formidling
Studenttinget mener:
•
•
•
•
•
•
•
NTNU har et formidlingsansvar og at man må bygge ut de lokale støttefunksjonene
som legger til rette for at ansatte kan drive formidling.
Ansatte i større grad skal tilbys kursing og oppfordres til å drive formidling
NTNU må utrede muligheten for å belønne ansatte som driver formidling
NTNU må legge til rette for at studenter i større grad kan lære om kommunikasjon og
formidling av kunnskap. Dette kan for eksempel gjøres gjennom tilbud om kurs eller
egne perspektivemner.
NTNU må sette fokus på formidling internt ved universitetet og særlig sørge for at det
enkelte institutts studenter tidlig blir kjent med den forskning som foregår ved
instituttet
Nettsidene til NTNU må utbedres kraftig med hensyn på å bedre synligheten av
forskningen ved NTNU. Denne informasjonen må knyttes direkte opp mot
informasjon om studietilbudene.
NTNU må synliggjøre den forskningen som skjer på universitetet i større grad enn hva
som gjøres i dag. Studenttinget mener at populærevitenskapelig sammendrag av
doktorgradsoppgaver og andre større publikasjoner kan være et godt virkemiddel for å
synliggjøre forskning utenfor forskningens egne fagmiljø”
Studenttingssak 63/08
Læringsmiljø ved NTNU
Vedtak:
Studenttinget er svært positivt til NTNUs ønsker om å formulere overordene teser vedrørende
læringsmiljøet, og ser frem til en grundig læringsmiljøundersøkelse blant studentene i 2009.
Studenttinget krever at NTNU tar det videre ansvaret for at resultatet blir objektivt fulgt opp
etter Læringsmiljøprosjektet er fullført.
Studenttinget har følgende kommentarer til tesene:
•
•
•
•
•
•
•
Tese 1: Stryk ordet positiv i ”..positiv interesse for andre erfaringer..”
Tese 2: Tilleggssetning: ”Studentenes tilbakemeldinger gjennom referansegruppene
om læringsarbeid og undervisning følges opp og gjøres tilgjengelig for senere
referansegrupper”.
Tese 5: Tilleggssetning: ”Pensum må være tilgjengelig i god tid før emneoppstart”
Tese 5 – endre tilleggssetning (pkt 3)
Pensum må være tilgjengelig for alle studenter senest ved semesterstart”
Tese 8 - tillegg 1 linje ”….relevant, tilgjengelig, søkbar og kvalitetssikret
informasjon”
Tese 9: Tilleggspunkt: ”NTNU legger til rette for at studenter kan gå tungt inn i
frivillighetsarbeid, uten at dette går på bekostning av studieprogresjonen”
Tese10: Det må utformes klarere setninger som synliggjør ansvarsfordelingen mellom
NTNU, SiT og studentene gjennom Velferdstinget. Studenttinget oppfordrer
prosjektgruppen til å kontakte Velferdstinget i utforming av teksten til denne tesen.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER VÅR 2009
Studenttingsmøte 01/2009 den: 12.11.08
Studenttingssak 01/09
Valg av leder til Studenttinget NTNU 2009
Kandidater:
Bjørnar Kvernevik
Drago Bergholt
Vedtak:
”Bjørnar Kvernevik ble valgt som leder for Studenttinget
2009”
Studenttingssak 02/09
Valg av Fag-og forskningspolitisk nestleder for
Studenttinget NTNU 2009
Kandidater:
Marie Gjerde Rolandsen
Vedtak:
” Marie Gjerde Rolandsen ble valgt som Fag- og forskningspolitisk nestleder
for Studenttinget 2009”
Studenttingssak 03/09
2008
Valg av Organisatorisk nestleder Studenttinget NTNU
Kandidater:
Pål Ivar Brekke
Vedtak:
”Pål Ivar Brekke ble valgt som Organisatorisk nestleder for
Studenttinget 2008”
Studenttingssak 04/09
Valg av AU-medlemmer Studenttinget 2009
Kandidater:
Sheila Woetsa Zotorvie
Lars Kristian Holgersen
Pål William Sandvik Andersen
Lars Erik Alstad Aas
Vedtak:
”Pål William Sandvik Andersen, Sheila Woetsa Zotorvie og Lars
Kristian Holgersen ble valgt inn til Arbeidsutvalget for Studenttinget 2009”
Studenttingsmøte 02/2009 den: 21.01.2009
STi-sak 10/09
Valg til Kontrollkomiteen*
Kandidater:
Leder:
Medlem:
Vedtak:
STi-sak 09/09
Kandidater:
Vedtak:
STi-sak 07/09
Kandidater:
Vedtak:
Axel Sandaas
Olav Reppen Breivik
”Axel Sandaas velges som leder av kontrollkomiteen, Olav Reppen Breivik
velges som medlem. AU får fullmakt til å supplere inn et KK-medlem.”
Valg til Valgkomiteen*
Daniel Hammergren og Marie Sigursdatter Stølen
Daniel Hammergren og Marie Sigursdatter Stølen velges inn i valgkomiteen.
AU får fullmakt til å supplere inn medlemmer til valgkomiteen.
Valg til Utdanningsutvalget (UU)
Nikolai Hydle Rivedal
Nikolai Hydle Rivedal velges fram til 31.06.09. AU og studenter i UU skal
utarbeide arbeidsinstruks for studentmedlemmer i UU og dette skal behandles
i STi innen august 2009.
STi-sak 05/09
Pål Ivar orienterte
Informasjonsplan for Studenttinget 2009*
Vedtak:
Informasjonsplan for Studenttinget
Forslag fra Arbeidsutvalget, Studenttingsmøte 21.01.2009
Informasjonsplanen bygger på ”Studenttingets informasjonsstrategi 20082012
Informasjonsplanen inneholder oversikt over det kontinuerlige
informasjonsarbeidet studenttinget skal gjøre i 2009 og de store kampanjene
som skal gjøres i løpet av året. Det legges spesiell vekt på styrevalget og
studenttingsvalget.
Informasjonsplanen har mest vekt på hvordan Studenttinget skal nå ut til
studentene og til opinionen, mindre vekt på hvordan vi skal forholde oss til
beslutningstakere ved NTNU. Dette står beskrevet i informasjonsstrategien og
i andre samarbeidsavtaler.
Kontinuerlig arbeid
Synlighet på campus
Studenttinget skal primært informere gjennom nettsiden. Annet
profileringsmateriale skal henvise til nettsiden. Nettsider, tavler og
infoskjermer skal fremstå som ryddige, strukturerte og oppdaterte.
Rekrutteringsarbeid skal foregå kontinuerlig, med vekt på å legge ut
informasjon om verv som skal fylles i løpet av kommende måned. Nettsidene
skal være tospråklige så langt det er mulig.
•
•
•
Studenttinget.no og infoskjermene skal oppdateres minst to ganger per uke.
Hovedansvaret for dette ligger hos organisatorisk nestleder.
Oppslag på tavler og infoskjermene skal inneholde liste over saker og aktuelt
for neste møte.
Økt synlighet for studenter gjennom bruk av universitetets IT-system
(Bakgrunner på datasal-PCer og lignende).
Aktivitet i media
Studenttinget skal være synlige i studentmedia og lokalmedia gjennom hele
året, både i redaksjonelt stoff og i offentlig debatt.
•
•
•
•
Studenttinget skal henvende seg til pressen både gjennom pressemeldinger og
ved å ta kontakt med journalister for å selge inn saker.
Studenttinget skal være aktive i offentlig debatt gjennom kronikker og
leserinnlegg.
Studenttinget.no skal ha en egen presseside med oversikt over tidligere
pressemeldinger, pressebilder og kontaktinformasjon.
Studenttinget skal forsøke å skape debatt blant studentene om sakene før de
kommer opp i studenttingsmøtene. Her har individuelle medlemmer av STi
ansvar.
Informasjonsflyt i tillitsmannsapparatet
Alle tillitsvalgte skal ha kunnskap om sitt eget verv, og om hvilke personer de
kan kontakte. Informasjon fra Studenttinget skal spres nedover i
tillitsmannsapparatet ved NTNU.
•
•
•
•
Studenttingsledelsen skal følge samarbeidsavtalene med studentrådene.
Stillingsinstrukser og beskrivelser av verv skal være tilgjengelig på nettsidene.
Alle nyvalgte tillitsvalgte skal få informasjon om sitt verv rett etter valget.
Studenttinget skal ha dialog med tillitsvalgte i verv der vi velger eller
innstiller.
•
•
•
•
Informasjon for internasjonale studenter
Nettsiden skal være tospråklig, og sammendrag av aktive saker skal være
tilgjengelig på engelsk. Alle vedtak skal være tilgjengelige på engelsk.
Nettsiden skal oppgraderes til en versjon med støtte for tospråklig publisering.
Studenttinget skal ansette oversettere for nøkkelsider og tidligere vedtak.
Plakater skal brukes i både norsk og engelsk versjon
Informasjonsplanen og arbeidsprogrammet skal være tigjengelig på engelsk.
Faste arrangement
Styrevalget
Styrevalget foregår i april. Organisatorisk nestleder og profileringsansvarlig
fungerer som valgstyre, og ansetter valgarbeidere som bistår med profilering
og praktisk arbeid.
•
•
•
•
Valgarbeidere ansettes i mars.
Det lages plakater, valgavis og flyers om valget
Valgkomiteen bistår med kandidatkontakt
Alle medlemmer av Studenttinget skal stå på stand i to timer for å øke
valgoppslutningen.
Valg til Velferdstinget
Studenttinget velger representanter til Velferdstinget i april. Arbeidet med
dette valget er regulert av samarbeidsavtalen med Velferdstinget og de andre
eierorganene.
•
Studenttinget bidrar til Velferdstingsvalget i tråd med samarbeidsavtalen
Studenttingsvalget
Kandidatfristen for å stille til studenttinget er i slutten av september, valget
gjennomføres i oktober og konstituerende møte er i november.
•
•
•
•
•
•
Valgarbeidere ansettes senest i september
Det lages plakater, valgavis og flyers om valget
Valgkomiteen bistår med kandidater til arbeidsutvalget
Lemendraktene brukes på stands og stunt
Alle medlemmer av Studenttinget skal forsøke å skaffe én kandidat til
studenttingsvalget
Alle medlemmer av Studenttinget skal stå på stand i to timer.
Immatrikulering
Under immatrikuleringen skal studenttinget være synlige på stand sammen
med Velferdstinget og studentrådene. Til immatrikuleringen må det finnes
profileringsmateriale og informasjonsmateriale om studentdemokratiet.
Studenttinget skal også ha informasjon rettet mot fadderne, både på Dragvoll
og Gløshaugen.
•
•
Stands på Gløshaugen ved immatrikuleringen, og på Dragvoll under
vrimledagene.
Studenttinget skal ha materiell og profileringsartikler til utdeling der
www.studenttinget.no profileres
•
•
Informasjon på trykk i fadderhåndboka
Leder presenterer studenttinget under mottaksmøtet for internasjonale
studenter.
Stortingsvalget 2009
Stortingsvalget er i september, men valgkampen begynner i vårsemesteret.
Det er viktig å sette utdanning på dagsorden. Her skal Studenttinget være
aktive gjennom sitt medlemskap i NSU og i samarbeid med andre regionale
aktører. Det er også viktig å få frem hva partiene mener i utdannings- og
forskningsspørsmål, og hvilke konsekvenser dette vil ha for NTNU og norske
studenter.
•
•
•
•
•
Studenttinget skal arbeide for at alle studenter bruker stemmeretten sin, og for
at det blir adgang til å forhåndsstemme på campus.
Studenttingsledelsen skal utfordre partiene og lokale kandidater på
utdanningspolitikk.
STi skal koordinere arbeidet sitt med Norsk Studentunion, Studentparlamentet
HiST, Studentrådet DMMH og Velferdstinget
Studentdemokratisk dag
Dette er et tiltak som skal gjennomføres en gang i året på hvert av de to store
campusene, for å synliggjøre arbeidet og møte studenter ansikt-til-ansikt.
Dette bør gjøres i to ulike semestre for å spre arbeidsbelastningen, og ikke for
tett opp mot periodene der vi profilerer de store valgene. For å holde det
nødvendige trykket konsentrerer vi alle ressursene om bare ett campus om
gangen. Lokale studentråd inviteres til å delta.
Studentdemokratisk dag gjennomføres to ganger, i en gang på hvert campus,
og en gang i hvert semester.
Studenttingsmedlemmene må delta aktivt i forarbeidet og gjennomføringen av
studentdemokratisk dag.
Ansvarsfordeling
Leder
Leder har medieansvaret, og er den som skal uttale seg til media om
Studenttingets mening i saker. Leder har også hovedansvar for
pressemeldinger.
Organisatorisk nestleder
Organisatorisk nestleder har ansvar for daglig profileringsarbeid, spesielt med
vekt på tavlene, infoskjermene og nettsidene.
Arbeidsutvalget
Medlemmene i arbeidsutvalget skal bistå leder i mediesaker innenfor sitt
ansvarsområde.
Studenttingsmedlemmene
Alle studenttingsmedlemmer har mulighet til å bidra til at studentdemokratiet
er synlig, og til å bruke media fritt for å få ut sine synspunkter i saker.
Studenttingsmedlemmene skal også delta i profileringsarbeidet som beskrevet
i informasjonsplanen.
STi-sak 08/09
Valg til Landsstyret NSU
Kandidater:
Ett år fast:
Halvt år fast:
Ett år vara:
Halvt år vara:
Amund Aarvelta og Åshild Tungen
Martin Sværen og Åshild Tungen
Marie Gjerde Rolandsen
Torun Hegre
Vedtak:
AU velger følgende personer i følgende stillinger til Landsstyret NSU:
Ett år fast:
Halvt år fast:
Ett år vara:
Halvt år vara:
STi-sak 06/09
Amund Aarvelta
Martin Sværen
Marie Gjerde Rolandsen
Torun Hegre
Arbeidsprogram for Studenttinget 2009 (Diskusjonssak)*
Innspill:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tafatt å ta tak i forskningspolitiske spørsmål etter at forskningsmeldingen
kommer.
Ingen grunn til å binde seg til å følge opp NSU sin likestillingsplattform.
NTNU sin kommer til å være like god.
Må prioritere i arbeidsprogrammet og ha målbare mål.
Hvordan få med resten av studentdemokratiet?
Hvordan følge opp vedtak?
Er vi missfornøyd med makten til LMU i dag?
Anonymisering i forhold til eksamen
Informasjon og formidling. Studenttingets skryteliste. Må prioriteres høyt
Internasjonale studenter og prosentandel som får norskopplæring
Hva gjør man når man ser at AU ikke når målene sine?
Gjennomført en omdømmeundersøkelse
Organisasjonskart
Studenttingsmøte 03/2009 den: 05.02.2009
STi-sak 11/09
Valg av Landstingsdelegater til NSU
Kandidater:
Morten Kongsgaard
Cecilie Horvei
Ingvill Marie Moen
Marthe Pande-Rolfsen
Lars-Erik Alstad Aas
Edvard Falch
Jone Rivrud Rygg
Daniel Hammergren
Silje Helene Waagaard
Benedicte A. Markussen
Marthe Abelsen Strømmen
Lars Kristian. Holgersen
Pål William Andersen
Axel Sandaas
Martine H. Gjernes
Marie Oust Ledsaak
Åshild Tungen
Martin Gustavsen
Elisabeth Ofstad
Runa Nilssen
Torun Hegre
Amund Aarvelta
Andreas Olden
Marius L. Aasprong
Vedtak:
Navn
1.Lars Kristian Holgersen
2.Amund Aarvelta
3.Lars Erik Alstad Aas
4. Pål William Andersen
5. Jone Rivrud Rygg
6. Edvard Falch
7. Daniel Hammergren
8, Cecilie Horvei
9. Torun Hegre
10. Morten Kongsgaard
11. Silje Helene Waagaard
12. Marius L. Aasprong
13. Ingvill Marie Moen
14. Axel Sandaas
15. Andreas Olden
16. Benedicte A. Markussen
17. Marthe Pande-Rolfsen
18. Marthe A. Strømmen
19. Marie Oust Ledsaak
20. Martin Gustavsen
Elisabeth Ofstad
Martine Horn Gjernes
Stemmetall
6 49/244
5 303/475
4 111/142
4 198/313
4 443/868
3 918/943
3 278/289
3 267/344
3 349/493
3 143/205
3 229/552
3 304/787
3 32/167
3 8/43
3 1/40
2 9/10
2 279/379
2 456/835
2 106/685
1 563/781
1 274/421
1 372/649
Åshild Tungen
Runa Nilssen
STi-sak 11/09
28/33
391/630
Valg av vararepresentanter til Landstinget NSU
Kandidater:
Magdalon Inge Opdahl
Ingjerd Lindeland
Marie G. Rolandsen
Pål Ivar Brekke
Bjørnar Kvernevik
Nora Ford
Sara U. Mjelva
Vegar Lein Ausrød
Marit F. Johannessen
Runa Nilssen
Elisabeth Ofstad
Eirik Sandaas
Martin A. Sværen
Åshild Tungen
Kristoffer Kåsin
Vedtak:
1. Elisabeth Ofstad
2. Ingjerd Lindeland
3. Sara Mjelva
4. Runa Nilssen
5. Nora Ford
6. Magdalon Inge Opdahl
7. Bjørnar Kvernevik
8. Martin A. Sværen
9. Marit Flinder Johannesen
10. Eirik Sandaas
11. Vegar Ausrød
12. Pål Ivar Brekke
13. Marie Gjerde Rolandsen
14. Åshild Tungen
15. Kristoffer Kåsin
STi-sak 12/09
Vedtak:
13 211/840
7 195/277
5 163/420
4 85/88
4 297/689
4 71/237
4 96/617
4 2/107
3 228/229
3 185/191
2 827/840
2 29/73
2 107/840
1 266/509
1 59/180
Arbeidsprogram Studenttinget 2009
”Arbeidsprogram Studenttinget 2009
Studenttinget NTNUs Arbeidsprogram inneholder de politiske prioriteringer
som Studenttinget skal jobbe for i løpet av 2009.
Utdanning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i Utdanningsutvalget,
Dekanmøtet og ved å bruke lokaldemokratiet sitt sette studentenes synspunkter
i sentrum for NTNUs utdanningspolitikk.
•
•
•
•
•
•
Studenttinget skal jobbe med kvalitetssikring av
eksamensgjennomføringen, eksempelvis utarbeidelsen av
eksamensoppgaver, innføring av en eventuell tosensorordning,
sensorordningen og vil legge dette frem som en egen sak i løpet av
2009. Dette inkluderer også forhold rundt anonymitet ved eksamen og
krav til intern/esteren sensor.
Studenttinget skal følge opp gjeldende politikk for å sikre god kvalitet i
utdanningen, og at undervisningen er tilfredsstillende.
Studenttinget skal jobbe for å styrke bachelorgraden som selvstendig
grad og for å heve kvaliteten i bachelorutdanningen ved å sette fokus på
behovet for god tilbakemelding og oppfølging av studentene. Dette vil
bli tatt opp som en egen sak i Studenttinget i løpet av 2009.
Studenttinget skal følge opp evalueringen av sivilingeniørutdanningen, i
tett samarbeid med studentrepresentantene i Sivilingeniør rådet (SiR)
og i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS).
Studenttinget skal følge op gjennomføringen og evalueringen av
Eksperter i Team
Studenttinget skal se nærmere på prosedyrene rundt klaging på
eksamenskarakterer, og eventuelt forbedringspotensiale her.
NTNU-prosesser
Studenttinget skal være med på å sette studentenes preg i den daglige driftingen
av universitetet og sikre at man er med på å forme NTNUs fremtid.
•
•
•
Studenttinget skal være en aktiv premissleverandør i NTNUs
budsjettprosess, på bakgrunn av konkrete budsjettprioriteringer vedtatt i
Studenttinget.
Studenttinget skal bidra til å utarbeide gode medvirkningsprosesser ved
NTNU og særlig sørge for at studenter har like muligheter for
medvirkning som ansatte.
Studenttinget skal følge opp vedtaket om styring og ledelse. Videre skal
Studenttingets ledelse være en ressurs for studentdemokratiet ved
innføringen av nye styringsorganer i institusjonen.
Læringsmiljø og rammevilkår
Studenttinget skal jobbe for at NTNU bedrer studentenes læringsmiljø og at
man selv er med på å påvirke sine fysiske arbeidsrammer.
•
•
•
•
Studenttinget skal gjennom studentrepresentantene i
Læringsmiljøutvalget sikre at utvalget tar et større ansvar for det fysiske
læringsmiljøet ved NTNU i samarbeid med studentrådene og HMSavdelingen.
Studenttinget skal sikre gjennomføringen av
læringsmiljøundersøkelsen, og følge opp resultatene av denne.
Studenttinget skal være aktivt deltagende med å definere godt
læringsmiljø ved NTNU
Studenttinget skal følge opp gjeldene politikk for å skaffe økte ressurser
til karrieretjenesten blant annet ved å sette det på dagsorden i
Utdanningsutvalget.
Likestilling og tilgjengelighet
Studenttinget skal arbeide for at alle NTNUs studenter opplever en god
studietilværelse og at universitetets fasiliteter er universelt utformet.
• Studenttinget skal sikre at den nye diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven følges opp av NTNU.
• Studenttinget skal jobbe for økt likestilling i akademia, både på NTNU og
nasjonalt, og at dette skal omhandle mer enn kjønn
• Studenttinget skal følge opp gjeldene politikk for å utbedre NTNUs
nettsider og sikre at de digitale læremidlene skal være universelt
utformet.
• Studenttinget skal ha kontakt med aktuelle interessegrupper og
organisasjoner og fange opp eventuelle likestillings- og
tilgjengelighetssaker.
• Studenttinget skal følge opp gjeldende politikk for å skaffe økte
ressurser til Rådgivningstjenesten for studenter med
funksjonshemming, blant annet ved å sette det på dagsorden i relevante
fora som Utdanningsutvalget
Studentfrivillighet
Studenttinget skal sette fokus på frivillighetskulturen ved NTNU og jobbe for
at studenter som er frivillig engasjerte skal kunne ta del i organisasjonskulturen
uten at dette påvirker studiene negativt.
• Studenttinget skal sikre at det er mulig å være engasjert ved siden av
studiene.
• Studenttinget skal følge opp gjeldende politikk for å gjøre NTNUs
studieprogram fleksible slik at det muliggjører tunge engasjement i
perioder ved siden av studiene.
• Studenttinget skal arbeide for å sikre fortsatt støtte til
frivillighetskulturen i Trondheim.
Internasjonalisering
Studenttinget skal sikre at internasjonale studenter får like rettigheter og
forutsetninger for et godt studieopphold som enhver annen student, og at det
skal være enklere for norske studenter å reise til utlandet.
•
•
•
•
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet rundt studieadministrative
prosesser (SAP).
Studenttinget skal arbeide for NTNU hever kvaliteten og kapasiteten
ved norskkursene.
Studenttinget skal ansvarliggjøre NTNU slik at all studieinformasjon
gjøres tilgjengelig på engelsk.
Studenttinget vil oppfordre NTNU til å arbeide med og utvide sine
internasjonale samarbeidsavtaler.
Studenttinget skal sikre at NTNU har god faglig oppfølging av norske
studenter som er utenlands underveis i oppholdet”
Forskning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i Forskningsutvalget,
Dekanmøtet og ved å bruke lokaldemokratiet sitt sette studentenes synspunkter
i sentrum for NTNUs forskningspolitikk.
•
•
•
•
Studenttinget skal følge opp den kommende Stortingsmeldingen om
forskning, i tråd med vedtatt politikk
Det må opprettes flere Ph.D.- og Post.doc-stillinger i
Universitetssektoren
Det etterlyses et mer helhetlig syn på rekruttering til akademiske
stillinger, også ovenfor for studenter på lavere nivå
Arbeide for mer og bedre tilpasset studentaktiv forskning”
Studenttingsmøte 04/2009 den: 26.02.2009
STi-sak 14/09
Sensurordning ved NTNU
Marie Gjerde Rolandsen orienterte.
Vedtak:
”Studenttinget mener at:
• I emner hvor det foretas en skjønnsmessig vurdering av skriftlig
eksamensbesvarelse som teller 100% av endelig karakter, skal NTNU
benytte seg av to sensorer, hvorav én er ekstern sensor eller intern
bedømmelsessensor. Denne personen skal ikke ha utarbeidet
oppgavespørsmålene og skal primært bistå emneansvarlig i
karaktersetting.
•
•
Kvalitetssikringen av underveisvurdering må bli bedre. Det må gjøres lettere
for studenten å klage på vurdering av midtsemesterprøver og mapper
Ved sensur av bacheloroppgave eller lignende faglig vurdering skal
NTNU benytte seg av to sensorer, hvorav én er ekstern sensor eller
intern bedømmelsessensor. Denne personen skal ikke ha utarbeidet
oppgavespørsmålene og skal primært bistå emneansvarlig i
karaktersetting
•
•
•
•
•
•
•
Alle emner skal ha en formell sensorveiledning eller løsningsforslag og
denne skal gjøres kjent for studentene like etter avlagt besvarelse.
Sensorveiledningen skal inneholde faglige krav satt av emneansvarlig.
I emner med fasitsvar skal den prosentvise karakterskalaen og
vektingen av oppgavene fastsettes av ekstern sensor og emneansvarlig i
fellesskap.
Det er positivt å benytte seg av økonomiske sanksjoner ved forsinket
sensur.
Klagesensur og annen gangs karaktersetting burde ha samme sensurfrist
som ordinær sensur, ved forsinkelser burde også disse straffes med
bøter.
Korrespondanse mellom sensor og student i forbindelse med klager og
spørsmål om begrunnelse skal foregå skriftlig
Studenttinget innstiller til relevante styret og utvalg at de sikrer at ekstern
sensor er ekstern i praksis så vel som i teori
Studenten skal beholde sin anonymitet ved begrunnelse/klaging”
STi-sak 13/09
Stillingsinstruks til studentrepresentantene i Styret
Pål Ivar Brekke orienterte.
Vedtak:
”Stillingsinstruks for styrerepresentanter
Studentrepresentantene i NTNU-styret er urnevalgt av alle studenter ved NTNU, og
sitter i Styret som selvstendige medlemmer. Styrerepresentantene er politisk
uavhengig av studentdemokratiet ved NTNU, men Studenttinget (STi) stiller
lønnsmidler til disposisjon for at styrerepresentantene kan sitte på heltid. Dette gjør at
STi forventer at deler av styrerepresentantenes tid brukes for STi, så lenge dette ikke
kommer i konflikt med vervet som styrerepresentant. Styrerepresentantene er uansett
ikke bundet av STis politikk.
1) Veiledende liste over arbeidsoppgaver
-
Delta på Styremøtene
Delta på kurset ”Styrekompetanse” på BI
Arrangere formøter til styremøter med FTR’ene
Holde seg oppdatert på hva som skjer i nasjonale og internasjonale
utdanningsfora
Holde seg oppdatert på hva som skjer ved de andre universitetene i Norge, ved
blant annet å delta på, og arrangere, Kollegieforum (KoF)
Opptre som ambassadør nasjonalt og internasjonalt for NTNU som universitet
Holde seg og studentdemokratiet orientert om saker som kommer opp i Styret
Gjøre seg kjent med eierorganet til NTNU, Kunnskapsdepartementet (KD), og
jobbe for at representanter fra KD bli invitert på et av KoF-arrangementene.
Sørge for tilstrekkelig erfaringsoverføring til etterfølgerne, herunder blant
annet et grundig erfaringsdokument
Påse at kandidatene til styrevalget setter seg inn i denne instruksen før valg til
Styret
Evaluere og bidra til eventuell revidering av denne stillingsinstruksen ved endt
periode
2) Styrerepresentantens arbeid for Studenttinget
- Være en sterk bidragsyter ovenfor Valgstyret ved gjennomføring av valg til
Styret og Studenttinget
- Følge opp ønsker og forslag fra STi og studenttillitsvalgte på fakultetet, så
langt dette er mulig
- Hjelpe og avlaste STis ledelse så lenge dette ikke kommer i konflikt med
vervet som styremedlem. Arbeidsfordelingen mellom STis ledelse og
styrerepresentantene skal avklares i begynnelsen av hvert semester
- I fellesskap med ledelsen i STi ha særskilt god kontakt med og være en ressurs
for de fakultetstillitsvalgte
- Å sammen med relevante studentorgan arrangere studentpolitiske samlinger
når dette finner sted i Trondheim
- Holde seg oppdatert på hva som skjer i andre studentorgan i Trondheim
- Sammen med ledelsen i STi arrangere FTR-seminar
- Ha god kontakt og holde seg oppdatert på aktuelle saker i studentdemokratiet
ved NTNU
- Tilgjengeliggjøre informasjon om, og formidle betydning av, vedtak gjort i
Styret
-
De to siste punktene skal gjennomføres ved blant annet å:
Delta som observatør på Studenttingets møter
Delta som observatør på Studenttingets AU-møter
Delta og bidra på Studenttingets seminar
Delta på studentrådsmøter, og på seminarer der Studentrådene ønsker dette.
Endringer i instruksen
Punkter under kapittel 1) kan oppdateres av Arbeidsutvalget etter innstilling fra
studentrepresentantene i Styret.
Annet endres ved vedtak i Studenttinget”
Eventuelt
*Bjørnar Kvernevik ønsket innspill på om Studenttinget ønsket formøter til
STi-møtene, og hva som kunne gjøres for å øke oppmøte til formøtene for LT
og engasjement i ulike arbeidsgrupper
*Ingjerd Lindeland minnet om søknadsfristen til Kulturkræsj som er den 1
mars.
Studenttingsmøte 05/2009 den: 12.03.2009
STi-sak 16/09
Valg til Styret i Stiftelsen ISFiT
Kandidater til fast:
Runa Nilssen
Kandidater til vara:
Torun Hegre
Vedtak:
”Runa Nilssen ble valgt inn som fast representant for Styret i Stiftelsen ISFiTmed
Torun Hegre som vara. Begge representantene har funksjonsperiode fra 1 juli 2009 til
30 juni 2011.”
STi-sak 17/09
Valg til Velferdstinget – faste representanter
13 kandidater til 11 plasser:
Sheila Woetsa Zotorvie
Lars Erik Alstad Aas
Kine Myre
Runa Nilssen
Marianne Årvik
Steinar Hagen
Ingvill Marie Moen
Mari Aarbakke (stilte halvveis ut i spørsmålsrunden)
André Almås Christiansen
Ingrid Berg Johnsen
Jørgen Nafstad Møller
Ragne Katrine Ågnes Hansmoen
Mariam Johnson
Vedtak:
Følgende ble valgt:
1. Lars-Erik Alstad Aas
2. Mari Helenedatter Aarbrekke
3. Ingvill Marie Moen
4. André Christiansen
5. Kine Myre
6. Sheila Woetsa Zotorvie
7. Ragne Katrine Ågnes Hansmoen
8. Steinar Hagen
9. Marianne Årvik
10. Jørgen Nafstad Møller
11. Ingrid Berg Johnsen
Stemmer
(10.40)
(7,33)
(5,98)
(5,82)
(5,45)
(4,65)
(4,28)
3,67)
(3,11)
(2,69)
(2,61)
Mariam Johnson
Runa Nilssen
(2,29)
(2,20)
STi-sak 17/09
Valg til Velferdstinget – vara
Kandidater til vara: 8 kandidater til 14 plasser
Daniel Hammergren
Magdalon Inge Opdahl
Jone Rivrud Rygg
Olav Reppen Breivik
Runa Nilssen
Cecilie Horvei
Knut Ola Naastad Strøm
Mariam Johnson
Vedtak:
”Vara
1. Daniel Hammergren
2. Runa Nilssen
3. Magdalon Inge Opdahl
4. Olav Reppen Breivik
5. Mariam Johnson
6. Cecilie Horvei
7. Knut Ola Naastad Strøm
8. Jone Rivrud Rygg
Stemmer
12 5/6
12 8/105
9 1/15
7 281/840
5 163/168
5 149/420
4 51/70
3 67/70
AU har fullmakt til å supplere inn vara”
STi-sak 15/09
Marie orienterte.
Stillingsinstruks studentrepresentant i Utdanningsutvalget ved NTNU
Vedtak:
”Stillingsinstruks for studentrepresentant i NTNUs Utdanningsutvalg
Studentrepresentanten er valgt av Studenttinget og representerer sammen med Fag-, og
Forskningspolitisk nestleder NTNUs studenter i Det Sentrale Utdanningsutvalget.
Studentrepresentanten er valgt for et år og sitter fra 01.07. til 30.06
Arbeidsoppgaver
-
Delta på Utdanningsutvalgets møter
Delta som observatør på Studenttingets møter der utdanningspolitiske saker
blir diskutert
Sammen med Fag- og Forskningspolitisk nestleder arrangere formøter med
Fakultetstillitsrepresentantene forut for møtene i Utdanningsutvalget
Delta på Studenttingets seminar
Bistå i arbeidet med å finne kandidater til Utdanningsutvalget
Holde seg og studentdemokratiet orientert om saker som behandles i
Utdanningsutvalget. Representanten skal gi påtroppende Fag- og
Forskningspolitisk nestleder en innføring i relevante saker i UU.”
Eventuelt
* Pål Ivar Brekke orienterte om styrevalget
- kandidatfrist 26.mars
- STi har forpliktet seg til å bidra under valget
*Knut Ola Naastad Strøm hadde spørsmål vedrørende Fadderutvalget og Fadderuka på
Dragvoll. Bjørnar Kvernevik svarte på henvendelsen.
Studenttingsmøte 06/2009 den: 02.04.2009
STi-sak 19/09
Rettsikkerheit munnlege vurderingar
Ingjerd Lindeland orienterte.
Vedtak:
”Studenttinget NTNU meiner det er bekymringsverdig at det i praksis ikkje er
mogleg for studentar å klage på formelle og faglege feil ved munnlege
vurderingar. Dette er heilt klart ei svakheit ved studentane si rettssikkerheit
som Studenttinget NTNU meiner ein ikkje lenger kan leve med. Studenttinget
NTNU foreslår derfor følgjande for å betre dette:
•
•
•
•
Studenttinget NTNU meiner at videofilming av munnlege vurderingar er
den beste måten å sikre studentane si rettssikkerheit på.
Studenttinget NTNU ber NTNU setje i gong eit prøveprosjekt med
videofilming av munnlege vurderingar hausten 2009. Prøveprosjektet må
omfatte munnlege vurderingar både på lågare og høgare grad, og på fleire
ulike fakultet. Det bør være frivillig for studenten om eksamen skal filmast.
NTNU kan hovudsakleg nytte seg av eksisterande ressursar i
gjennomføringa av prøveprosjektet. Det skal evaluerast i løpet av våren
2010, slik at ei eventuell innføring av videofilming som normalordning kan
byrje hausten 2010. Tilbakemeldingar frå dei involverte studentane i
prøveordninga skal nyttast i evalueringa, og Studenttinget skal involverast i
denne.
Studenttinget NTNU krev at det lages ei samtykkeerklæring før dette blir
teke i bruk, som beskriv kva opptaket skal brukast til, og som signeres av
eksaminator, sensor og student.
Studenttinget NTNU oppfordrer NTNU til å søkje om støtte nasjonalt ved
eventuell innføring av videofilming av munnlege prøver som ei
normalordning.”
STi-sak 18/09
Budsjettprioriteringer NTNU
Bjørnar Kvernevik orienterte.
Vedtak:
”Studenttinget mener at følgende tre punkter er hovedprioriteringer i
budsjettprosessen:
1. En økt satsning på faglig oppfølging av studenter med tanke på
underveisevaluering
2. Midler til minst to ekstra stillinger ved karrieretjenesten
3. Bedre kapasitet på norskkursene for studenter”
Eventuelt
*Kristoffer Kåsin og Axel Sandaas presenterte seg kort som kandidater til Styret ved
NTNU
*Morten Kongsgaard stilte spørsmål og bekymring over profileringsarbeidet gjort i
AU. Hvordan er fordelingen av arbeidsoppgavene i AU og hvilke prioriteringer har
AU gjort?
Det kom inn forslag om å lukke møtet
Møtet ble lukket kl. 21.20 – 22.00
Studenttingsmøte 07/2009 den: 30.04.2009
STi-sak 24/09
Oppnevning til Læringsmiljøutvalget
Pål Ivar Brekke orienterte.
Kandidater:
Line B. Lund
Marthe Pande-Rolfsen
Vedtak:
”Line B. Lund og Marthe Pande-Rolfsen ble valgt inn som representanter til
Læringsmiljøutvalget ved akklamasjon.”
Varakandidater:
Kristine Gilje
Vedtak:
”Kristine Gilje ble valgt inn som vararepresentant til Læringsmiljøutvalget ved
akklamasjon.”
STi-sak 21/09
Oppnevning til Den Sentrale Klagenemnd
Pål Ivar Brekke orienterte.
Kandidater:
Lars Kristian Holgersen
Vedtak:
”Lars Kristian Holgersen ble valgt inn som representanter til Den Sentrale
Klagenemnd ved akklamasjon.”
Varakandidater:
Kaja Sofie Fallsen Berg
Vedtak:
”Kaja Sofie Fallsen Berg ble valgt inn som vararepresentanter til Den Sentrale
Klagenemnd ved akklamasjon.”
STi-sak 22/09
Valg til NSU sitt Landsstyre
Bjørnar Kvernevik orienterte.
Kandidater:
Ingvill Marie Moen
Martin Gustavsen
Marie Gjerde Rolandsen
Vedtak:
”Martin Gustavsen og Marie Gjerde Rolandsen ble valgt inn til NSU sitt Landsstyre”
Varakandidat for Martin Gustavsen:
Elisabeth K. Ofstad
Ingvill Marie Moen
Vedtak:
”Elisabeth K. Ofstad ble valgt inn som vararepresentant for Martin Gustavsen i NSU
sitt Landsstyre”
Varakandidat for Marie Gjerde Rolandsen:
Ingvill Marie Moen
Gunn-Marit Fosshaug
Vedtak:
”Ingvill Marie Moen ble valgt inn som vararepresentant til Marie Gjerde Rolandsen til
NSU sitt Landsstyre”
Varakandidat for Amund Aarvelta:
Martin Aspebakken Sværen
Gunn-Marit Fosshaug
Vedtak:
”Gunn-Marit Fosshaug ble valgt inn som vararepresentant for Amund Aarvelta til
NSU sitt Landsstyre”
STi-sak 20/09
Oppnevning av studentrepresentant til FUS
Pål Ivar Brekke orienterte.
Kandidater:
Ole-Christen Enger
(forslag fra SiR)
Kristoffer Kåsin ble benket, men takket nei
Vedtak:
”Ole-Christen Enger ble valgt inn som representant til FUS ved akklamasjon”
STi-sak 25/09
Oppnevning av studentrepresentant til Utdanningsutvalget
Marie Gjerde Rolandsen orienterte.
Kandidater:
Helge Lundsvoll Andersen
Kristoffer Kåsin
Vedtak:
”Kristoffer Kåsin ble valgt inn som studentrepresentant til Utdanningsutvalget”
STi-sak 26/09
Budsjett til Fadderutvalget
Mariam Johnsen fra Fadderutvalget orienterte.
Vedtak
”Studenttinget NTNU forventer at et eventuelt overskudd for Fadderutvalget i størst
mulig grad overføres til neste års Fadderutvalg, slik at man i fremtiden blir mindre
avhenging av bevilgninger til NTNU
Budsjett fadderutvlaget 2009
Konto
Spesifisering
Delsum
1. Lønn Timelønnssats ltr 16
- Timer for 6 uker
- Brutto lønn
- Feriepenger (12 %)
- Arbeidsgiveravgift
- Arbeidsgiveravgift feriepenger (14.1 %)
- Sum lønn + sosiale avgifter
- Delsum lønn for to ansatte
2.
-
Kontordrift
Porto
Kontorrekvisita
Telefonutgifter
Kontor
Ny mobiltlf.
Delsum
3.
-
Trykksaker
Grafisk materiell til kampanje
Materiell til fadderuka
Materiell til immatrikuleringsdag
Fadderhåndbok (300 stk)
Fadderhåndbok (3000 stk)
Delsum
Verdi
122,20
225
27 495
3299,50
4280,50
465
35540
71080
2500
2500
5000
700
10700
4000
1000
10000
25000
40000
4. Fadderutgifter
4.1 Rekruttering
Tilskudd til linjeforeninger
4.2 Fadderforpleining
15000
Konto
-
Incentiver til faddere
Spesifisering
Premier til faddere
(under fadderuka)
Fadderkurs august/møtekveld
3000
Premiering
Mat /Faddergalla
Rekr. Kampanje styret
5000
Fadder t-skjorter
Fadderarmbånd og fadderbarnarmbånd 10000
Delsum
5. Fadderuka
Start og driftsutgifter
Pris per sms
Antall SMS
Totalutgift SMS
mva)
5.3 Arrangement
Stands på imm.dagen
Rebusløpet
Diverse leker
Diverse arrangementer
Stand up
Delsum
Minus fra i 2008:
6. Leie av bankterminal
5000
Verdi
10000
Delsum
2000
30000
20000
100000
0,35
50000
21875 (eks.
3000
10000
5000
50000
25000
93000
10000
7000
Delsum
Sum utgifter:
7000
353655
Inntekter
1. Tilskudd
2. Sponsorpenger
3. Salg av fadderbarnbånd
Sum
-
205000
100000
80000
385000
Overskuddet av fadderbåndene går til faddergallaen og div.
arrangementer under fadderuka”
STi-sak 23/09
Supplering til AU
Bjørnar Kvernevik orienterte.
Kandidater:
Mari Aarbakke
Magdalon Inge Opdahl
Vedtak:
”Magdalon Inge Opdahl er valgt inn som nytt AU-medlem i Studenttinget NTNU”
Eventuelt
*Bjørnar Kvernevik ville vite hvem som slutter til høsten.
UTDRAG FRA STi-REFERAT OVER VEDTAK OG
UTFØRELSER HØST 2009
Studenttingsmøte 08/2009 den: 27.08.09
Sti-sak 26/09
Innovasjonssenter Gløshaugen
Vedtak:
Arbeidsutvalgets innstilling ble vedtatt med de endringer som fremkom på
møtet.
Kandidat:
Petter Jacob Jacobsen
Magdalon Opdahl ble benket, takket nei.
Vedtak:
STi-sak 27/09
Petter Jacob Jacobsen ble valgt ved akklamasjon
Eksamensreglement
Vedtak:
”Studenttinget krever:
• Et tillegg til studieforskriftens § 24, med krav om at eksamensdato i alle emner
med avsluttende eksamen må kunngjøres før studiestart. For adgangsbegrensende
emner skal eksamensdato kunngjøres to uker før oppmeldingsfristen for emnet
utgår.
• Regelverk for endring av eksamensdato eller eksamensform som stiller krav til at
alle endringer må kunngjøres dersom de gjøres før 1. september / 1. februar, og at
de må godtas skriftlig av alle registrerte studenter i emnet dersom de skjer etter
denne datoen.
• At det i alle emner med skriftlig eksamen utarbeides to forskjellige oppgavesett til
eksamen, og at loddtrekning avgjør hvilket av settene som gis til ordinær eksamen
og hvilket som gis til utsatt eksamen / kontinuasjonseksamen.
•
•
•
Eksamenskollisjon på grunn av endret eksamensdato etter oppmeldingsfrist skal
automatisk gi adgang til kontinuasjonseksamen.
Studenter skal ha mulighet til å melde seg opp i kontinuasjonseksamen før
eksamenskarakter/klagesaksgang er ferdig, for så automatisk meldes av om
eksamen blir bestått.
Eksamensform (muntlig/skriftlig) på kontinuasjonseksamen skal være
bestemt/offentliggjort senest 5 virkedager før eksamensdagen.”
STi-sak 28/09
Bachelorgraden NTNU
Vedtak:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
For å gjøre bachelorgraden mer relevant for både videre studier og arbeidsliv, burde
alle studenter ha muligheten til å avgi et større selvstendig arbeid, eksempelvis
bacheloroppgave eller et tilsvarende sluttprodukt.
Studenter ved lavere grad må tilbys god faglig veiledning og oppfølging, og samtidig
tilbys god karriereveiledning.
NTNU burde opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) eller
Arbeidslivspaneler ved alle fakultet. Disse bør blant annet jobbe for å anskaffe
relevante sommerjobber for bachelrostudenter.
Samarbeid med næringslivet og offentlig sektor må danne grunnlaget for endringer i
innholdet i bachelorgraden.
Studiene må struktureres slik at man har en gradvis stigning i vanskelighetsnivå
gjennom alle 3 årene, og at studentene føler at emnene er relevante.
Fagmiljøene og veiledere bør ha tilstrekkelig informasjon om ulike andre relevante fag
som kan være aktuelle for det enkelte studiet.
Emnetilbudet innen det enkelte fagområdet må være omfattende nok til å gi studentene
den dybden de ønsker på bachelorgraden.
Studenttinget oppfordrer Studentrådene til å ta opp tittel på bachelorgradene i NSUs
fagråd og evt. i nasjonale fakultetsmøter.
Det er et mål, at alle studenter skal ha god innsikt i egen kompetanse for å lettere
komme ut i arbeidslivet
STi-sak 29/09
Valg til Kontrollkomiteen
Kandidater:
Hanne Tresselt
Vedtak:
Hanne Tresselt ble valgt ved akklamasjon
Studenttingsmøte 09/2009 den: 17.09.09
STi-sak 30/09
Ex.phil
Vedtak:
”Studenttinget gir arbeidsutvalget fullmakt til å utforme høringssvar med forslag til endring av
gjeldende styrevedtak på bakgrunn av Studenttingets vedtak.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Studenttinget støtter utvalgets forslag om endring av fellesemnet Ex.phil til et antall
studiespesifikke varianter, med pensum tilrettelagt til disse fagområdene.
Studenttinget mener at forslaget om antall varianter må vurderes på nytt i tett
samarbeid med fagmiljøene.
Studenttinget stiller seg positive til å dele opp Ex.phil i en kjernedel (⅔) og en
studieområdespesifikk del (⅓).
Studenttinget mener det skal foreleses i vitenskapelige arbeidsmetoder.
Studenttinget mener at NTNU må stille med tilstrekkelig areal og lokaler til
undervisning.
Studenttinget støtter forslaget om obligatorisk oppmøte på fire av seks seminar.
Studenttinget mener at dagens ordning med godkjente øvinger bør videreføres, men at
det bør settes inn større ressurser til tilbakemeldinger som gis til studentenes arbeid.
Studenttinget mener at Ex.phil-kontaktene aktivt skal bidra i forelesninger, øvinger o.l,
og at disse skal være kompensert.
Studenttinget mener det er NTNUs oppgave å sørge for at NTNUs Ex.phil er godkjent
ved alle læresteder i Norge.
Studenttinget foreslår at det nye overordnede læringsmål skal lyde
«I Ex.phil skal studentene gjennom en historisk og systematisk innføring i
filosofiske, etiske og vitenskapsteoretiske emner bli stand til å forholde seg reflektert
til sitt eget fagområde samt til vitenskapene generelt. Studentene skal øves opp i
vitenskapelig og kritisk tenkemåte og i vitenskapelige arbeidsmåter»
Studenttinget krever at styret ved NTNU øremerker nødvendige midler til endringer
og drift av Ex.phil emnet, slik at dette ikke blir en ekstra kostnad for det Humanistiske
Fakultet”
STi-sak 31/09
Siv.ing
Vedtak:
”Studenttinget støtter prinsippet om mulighet for opptak til 2-årig mastergrad utenfor NTNU
etter fullførte 3 år på sivilingeniørstudiet. Studenttinget gir AU fullmakt til å utforme
høringssvar på bakgrunn av Studenttingets vedtak.
Studenttinget mener:
• Så lenge NTNU beholder ordningen med 5-årige siv.ing-grader bør det tilbys et
kompetansebevis som skal danne grunnlag for opptak til masterstudier.
• NTNU må få på plass avtaler med andre universiteter som gjør at disse godtar
kompetansebevis som opptaksgrunnlag.
• Det bør være mulig å søke om kompetansebevis til og med 5. semester.
• Det skal være mulig å fortsette på det integrerte løpet om man skulle ombestemme seg
før utgangen av 3.året, med tilbakemelding innen en gitt frist.
• NTNU har et særskilt ansvar for at studenter som vurderer å ta utgang etter 3 år, må
være tilstrekkelig informert om de begrensingene dette medfører.”
STi-sak 32/09
Oppnevning til Skikkethetsnemnda
Kandidater:
Vedtak:
Marthe Pande-Rolfsen
Gunnar Gotaas
Bjørn Mørkedal
Kristin S. Berg
Andrea Dobloug
Cecilie Horvei
”Gunnar Gotaas og Cecilie Horvei ble valgt inn som faste
representanter til Skikkethetsnemnda”
Varakandidater:
Vedtak:
STi-sak 33/09
Marthe Pande-Rolfsen
Kristin S. Berg
Bjørn Mørkedal
Andrea Dobloug
”Marthe Pande-Rolfsen og Kristine S. Berg ble valgt inn som vara
representanter til Skikkethetsnemnda”
Oppnevning til FUL
Kandidater:
James Alexander Arnfinsen
Vedtak:
”James Alexander Arnfinsen ble oppnevnt som fast representant til
FUL for 2010. ”
Arbeidsutvalget fikk fullmakt til å supplere inn vararepresentant
Studenttingsmøte 10/2009 den: 08.10.2009
STi-sak 340/09
Vedtak:
STi-sak 35/09
Endring av Studenttinget NTNU sitt reglement
”Reglementsendringene blir tatt opp til vedtak igjen på neste møte, og vil da
bli endelig vedtatt”
Redusere eller utvide – Internasjonalisering ved NTNU
Vedtak:
•
”Studenttinget mener at NTNU ikke har innfridd
sine delmål tilstrekkelig i internasjonaliseringsstrategien fra 2001.
•
Studenttinget mener at alle internasjonale studenter
må få tilbud om minst ett språkkurs fra NTNU.
•
Studenttinget mener at NTNUs språkkurstilbud for
utvekslingsstudenter må være av samme faglige kvalitet som de trinndelte kursene for å
kunne gi en høyere norskkompetanse enn kun på grunnleggende nivå.
•
Studenttinget mener at studenter som ønsker det
fortsatt skal kunne søke seg til de trinndelte kursene etter kort eller langt innføringskurs.
•
Studenttinget mener at et kurs innen norsk kultur
må utfylle språktilbudet slik at innreisende studenter får en grunnleggende forståelse av
norsk kultur.
•
Studenttinget mener at NTNU må ta et større
ansvar for boligsituasjonen til internasjonale studenter. NTNU må respektere og overholde
SiTs grense på 30 % internasjonale studenter i SiTs boliger, og internasjonale studenter
må i rekrutteringsfasen opplyses om det faktiske botilbudet ved NTNU.
•
Studenttinget mener at NTNU må operere med
årsbaserte prognoser og opptaksrammer for antall internasjonale studenter slik at behov
kan kartlegges og tilbudene tilrettelegges det faktiske antall studenter.
•
Studenttinget mener at dagens antall internasjonale
studenter må begrenses, slik at tilbudene til bolig, språkkurs og faglig innhold står i
samsvar med antall internasjonale studenter. ”
STi-sak 36/09
Oppnevning til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater:
Marie Gjerde Rolandsen
Kristine Gilje
Vedtak:
”Kristine Gilje ble valgt inn som faste representant til Den Sentrale
Klagenemnd”
Varakandidater: Marie Gjerde Rolandsen
Vedtak:
STi-sak 37/09
”Marie Gjerde Rolandsen ble valgt inn som vara representant til Den
Sentrale Klagenemnd ved akklamasjon”
Oppnevning til Miljøutvalget
Kandidater:
Lars Martin Hytten
Ingvill Marie Moen
Vedtak:
”Lars Martin Hytten ble oppnevnt som fast representant til
Miljøutvalget for 2010. ”
Varakandidater:
Ingvill Marie Moen
Vedtak:
”Ingvill Marie Moen ble oppnevnt som vararepresentant til
Miljøutvalget for 2010 ved akklamasjon”
.
Studenttingsmøte 11/2009 den: 29.10.2009
STi-sak 34/09
Endring av Studenttinget NTNU sitt reglement
Forslag 1: skal ikke stemmes over, falt ved forrige møte
Forslag 2: vedtatt enstemmig
Forslag 3: vedtatt, 15 stemmer for
Forslag 4: skal ikke stemmes over, falt ved forrige møte
Forslag 5: vedtatt enstemmig
Vedtatt:
Reglement
for
Studenttinget NTNU
Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96
Siste endring av reglementet ble gjort den 29.10.09
§0
Definisjoner
Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke
Kvalifisert flertall
:Mer enn 50% av de tilstedeværende representanter stemmer for
Absolutt Flertall
:Mer enn 50% av representantene må stemme for
Kvalifisert 2/3flertall :Mer enn 2/3 av de tilstedeværende representantene stemmer for
Absolutt 2/3flertall
:Mer enn 2/3 av representantene må stemme for
STi-medlemmer
STi-ledelse
§1
:De 25 representantene som sitter rundt bordet og har stemmerett
:Leder, Utdanningsansvarlig nestleder og Organisatorisk nestleder
Myndighet og oppgaver
§ 1.1 Myndighet
Studenttinget NTNU (STi) er studentene ved NTNU sitt øverste valgte organ, og er opprettet for å
ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. 7
§ 1.2 Oppgaver
Studenttinget NTNU uttaler seg i alle saker som fremlegges fra NTNU og saker som er viktige for
studentene ved NTNU.
Studenttinget NTNU er medlemmer av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og fremmer
studentene på NTNU sin sak i disse fora.
Studenttinget NTNU er valgorgan for alle styrer, råd og utvalg hvor studentene på NTNU skal være
representert. Studenttinget NTNU er innstillende organ der Rektor velger studentrepresentanter.
7
Lov om universiteter og høyskoler (2005-08-01) § 4.1
§2
Sammensetning
§ 2.1 Valgkretser
Fakultetene ved NTNU er valgkretser for Studenttinget NTNU, og alle valgkretser skal ha minst en
representant.
STi består av 25 medlemmer. I tillegg til den ene representanten alle valgkretser er sikret fordeles
representantene ved å dividere studenttallet ved hvert fakultet på ett gitt delingstall. Deretter rundes
resultatet opp til nærmeste heltall. Det delingstallet som brukes, er det tallet som totalt gir 25
representanter. Manntallet fra foregående høstsemester brukes for å definere antall studenter ved hvert
fakultet.
Studenter som bare er registrert på Ex.phil, kan stille til valg og stemme ved det fakultetet de selv
ønsker.
§ 2.2 Valgmåte og valgperiode
STis representanter blir valgt ved urnevalg i hver enkelt valgkrets.
Valgperioden følger kalenderåret.
§ 2.3 Utfyllende retningslinjer
Studenttinget NTNU vedtar utfyllende retningslinjer for gjennomføringen av valg til Studenttinget
NTNU i valgreglement.
§3
Møter
§ 3.1 Rett til å melde saker
Alle studenter på NTNU har rett til å melde saker. Saker der AU ikke er saksbehandlere skal være
levert til AU senest 8 dager før Studenttingsmøtet der saken skal behandles.
§ 3.2 Innkalling
STis Arbeidsutvalg kaller inn til møter.
Innkallingen med innstilling fra AU i alle saker skal være sendt medlemmene av Studenttinget NTNU
senest 4 dager før møtedato.
§ 3.3 Vedtaksdyktighet
Studenttinget NTNU er vedtaksdyktig når minst 50 % av medlemmene er tilstede.
§ 3.4 Stemmerett
STis 25 medlemmer eller vara som møter for faste medlemmer har stemmerett i alle saker.
§ 3.5 Tale- og forslagsrett
Alle har talerett på STis møter.
Alle studenter ved NTNU og faste observatører har forslagsrett på STis møter.
§ 3.6 Vedtak
Alle vedtak blir gjort med simpelt flertall. Votering skjer normalt ved håndsopprekning, men hvis en
representant krever det, så skal voteringen skje skriftlig. Det kan stemmes for, mot og avholdende.
§ 3.7 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet vedtas det forslaget som ligger til grunn.
§ 3.8 Protokolltilførsel og stemmeforklaring
STi-medlemmer, STi-ledelse og kontrollkomiteen kan for å kommentere ett vedtak, eller forklare
årsaken til en bestemt stemmegivning, levere hhv. protokolltilførsel eller stemmeforklaring til
møteleder, disse må meldes før møtet heves.
§ 3.9 Møte for lukkede dører
I utgangspunktet er det kun STis medlemmer som har møterett på lukkede møter. Leder, nestledere,
Kontrollkomiteen, ordstyrer og referent vil også ha møterett, såfremt ikke Studenttinget NTNU aktivt
fjerner den. Studenttinget NTNU kan også innvilge andre møterett. Debatten om hvorvidt møtet skal
lukkes holdes for lukkede dører.
§ 3.10 Faste Observatører
• Studentrepresentantene i Styret
• Studentrepresentantene i fakultetsrådene
• En representant fra:
o Alle Studentrådene ved fakultetene
o Velferdstinget
o Studentparlamentet HiST
o Studentrådet DMMH
o NSU
o Alle styrer, råd og utvalg STi velger/innstiller til
§4
Arbeidsutvalget (AU)
§ 4.1 Arbeidsutvalgets ansvar og myndighet
AU utgjør STis daglige ledelse, og representerer Studenttinget NTNU mellom STis møter. AU
innstiller i alle vedtakssaker som blir lagt frem for Studenttinget NTNU, AUs innstilling blir lagt til
grunn på møtet. AU kan vedta hastesaker, saker som er delegert gjennom tidligere vedtak i
Studenttinget NTNU og saker de mener det ikke er nødvendig å ta opp med ett fulltallig Studentting.
§ 4.2 Sammensetning av arbeidsutvalget
AU består av Leder, Fag- og forskningsansvarlig nestleder, Organisatorisk nestleder og tre AUmedlemmer, disse tre blir valgt blant medlemmene av Studenttinget NTNU.
§ 4.3 Arbeidsutvalgets funksjonstid
AUs medlemmer har en funksjonstid på 1 år fra 1.1 til 31.12. AU velges på konstituerende møte. Leder
fungerer til ny leder er valgt.
§ 4.4 Stillingsinstruks
AUs medlemmer skal ha en spesifikk arbeidsinstruks for deres arbeidsområde. Endringer i denne
vedtas av Studenttinget NTNU.
§ 4.5 Stemmelikhet
Ved tilfeller av stemmelikhet i STis arbeidsutvalg avgjør leders stemme.
§ 4.6 Observatører
Studentrepresentantene i Styret møter på AUs møter, såfremt AU ikke ønsker noe annet.
§5
Valg
§ 5.1 Valgbarhet
Så langt noe annet ikke er spesifisert er alle studenter på NTNU valgbare.
§ 5.2 Valgmåte
Ved valg, hvor det er flere kandidater enn antall plasser eller noen av STi-medlemmene krever
skriftlig votering benyttes preferansevalg. Stemmene vektes på følgende måte:
• 1. prioritet: 1/1 stemme
• 2. prioritet: 1/2 stemme
• 3. prioritet: 1/3 stemme
• OSV
Man kan stemme på inntil det antall kandidater som skal velges.
Ved valg der det er færre eller likt antall kandidater som plasser kan kandidatene velges ved
akklamasjon.
§ 5.3 Kjønnsbalanse
Ved samtlige tillitsverv som Studenttinget velger eller innstiller 2 eller flere personer til, skal det
tilstrebes en jevn kjønnsbalanse. Ved valg som omfattes av likestillingsloven skal det om nødvendig
kvoteres. Kvoteringen gjennomføres over en valgomgang.
§ 5.4 Valg til Arbeidsutvalget
§ 5.4.1 Funksjonstid
Valg av representanter til AU skjer på konstituerende møte og AU-medlemmene velges for ett
kalenderår om gangen.
§ 5.4.2 Nyvalg i perioden
Dersom Leder, Fa- pg forskningsansvarlig nestleder eller Organisatorisk nestleder trekker seg eller får
vedtatt mistillit mot seg i henhold til § 6, skal nyvalg foretas på førstkommende møte, men tidligst 14
dager etter at vervet ble ledig.
§ 5.5 Stemmelikhet
Ved stemmelikhet holdes omvalg mellom de representantene som fikk like mange stemmer. Resulterer
også dette i stemmelikhet åpnes talelisten igjen før det igjen holdes omvalg. Ved stemmelikhet også
denne gangen skal det holdes nytt valg på neste møte.
§ 5.6 Funksjonstid
Så langt noe annet ikke er spesifisert trer representanter valgt av Studenttinget NTNU inn i sine verv
når møtet de er valgt på heves og sitter ut den perioden de er valgt for.
§ 5.7 Blanke stemmer
Ved et kvalifisert flertall av blanke stemmer i valgsaker skal talelisten åpnes, før det holdes et omvalg..
Om det fremdeles er et kvalifisert flertall av blanke stemmer også denne gangen skal det holdes nytt
valg ved neste møte.
§6
Mistillit
§ 6.1 Leder og Nestledere
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert flertall på to etterfølgende møter vedta mistillit til leder og
nestledere av Studenttinget NTNU.
§ 6.2 Andre
Studenttinget NTNU kan med kvalifisert 2/3 flertall vedta mistillit mot andre tillitsvalgte som
Studenttinget har valgt inn i et styre, råd eller utvalg.
§ 6.3 Offentliggjøring og ikrafttredelse
Forslag om mistillit skal være bekjentgjort i møteinnkallingen.
Den som får vedtatt en mistillit mot seg fratrer umiddelbart som tillitsvalgt av Studenttinget NTNU.
§7
Kontrollkomiteen
§ 7.1 Myndighetsområde
Kontrollkomiteen er STis kontrollorgan, og skal rapportere til STi.
§ 7.2 Oppgaver
9.
Påtale vedtak gjort i arbeidsutvalg og STi dersom de strider mot vedtekter, retningslinjer
og arbeidsprogrammet til STi.
10.
Kontrollere at rammene og vedtektene fastsatt av STi blir fulgt.
11.
Uttale seg om fortolkning av reglementer, forretningsorden, instrukser o.l. etter forespørsel
fra Sti, AU, Leder eller møteleder.
12.
Følge aktivt opp arbeidet i arbeidsutvalget og STi slik at de også kan ha en støttefunksjon
for organet og arbeidsutvalget.
§8
Utfyllende retningslinjer
§ 8.1 Forretningsorden
Studenttinget NTNU vedtar en forretningsorden som gir retningslinjer for gjennomføringen av
Studenttingets møter.
§ 8.2 Økonomireglement
Studenttinget NTNU vedtar ett økonomireglement som gir retningslinjer for den økonomiske driften.
§ 8.3 Valgreglement
Studenttinget NTNU vedtar ett valgreglement som gir retningslinjer for gjennomføring av valg til
Studenttinget NTNU.
§ 8.4 Endring av utfyllende retningslinjer
Endringer av de utfyllende retningslinjene skal vedtas ved absolutt flertall.
Forslag til endringer til de utfyllende retningslinjene skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før møtet
de skal vedtas. Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§9
Endring av reglementet
§ 9.1 Ikrafttredelse
Endringer i reglementet skal vedtas med 2/3 kvalifisert flertall på to etterfølgende møter. Endringen
trer i kraft etter at det andre møtet er hevet.
§ 9.2 Innlevering av endringsforslag
Forslag til endringer av reglementet skal gjøres kjent for AU senest 2 uker før det første møte de skal
behandles. Innstilling fra AU og uttalelse fra Kontrollkomiteen skal sendes med innkallingen.
§ 10
Oppløsning
Oppløsning av Studenttinget NTNU vedtas med 2/3 kvalifisert flertall på to etterfølgende møter, og
trer i kraft etter at det andre møtet er hevet. Forslag om oppløsning skal gjøres kjent for
Arbeidsutvalget fire uker før første behandling. Allmøtene ved NTNUs fakultetet skal komme med en
uttalelse.
STi-sak 38/09
Fremtidens fadderuke på Dragvoll
Vedtak:
Fremtidens fadderuke på Dragvoll
- Prinsipper for fadderuka
”En fadderordning på universitetsnivået må sikre en faglig trygghet og
stimulere til søking og formidling av kunnskap på siden av dens sosiale
funksjon. Den sosiale integrasjonen må skje under trygge omgivelser og ikke
konkurrere med eksisterende tilbud.” 8
Organisering
Leder og nestleder av fadderuka velges av Studenttinget i oktober måned året før
Fadderuka starter. Leder konstituerer, i samråd med Nestleder, sitt eget styre.
Fadderutvalget disponerer et kontor i perioden 15. Juni – 1. september i Studenttingets
lokaler.
Fadderutvalget skal tilstrebe en bred og god dialog med aktuelle samarbeidsaktører
både før, under og etter avviklingen av fadderuka.
Kontakt med kommunale aktører skal primært foregå gjennom Trondheim Studentråd.
Fadderutvalget skal tilrettelegge for og støtte opp fremveksten av en bedre
linjeforeningskultur. Fadderutvalget har ansvar for den overordnede koordineringen av
mottaket og gjennomføringen av de store fellesarrangementene.
Fadderutvalget må tidlig i planleggingsfasen gå i dialog med linjeforeningene og
fakultetene HF og SVT for å koordinere mottakelse av nye studenter med den faglige
oppstarten, henholdsvis HumStart og lignende opplegg ved SVT. Fadderuka skal være
et mottaksapparat med kunnskapen i fokus.
Fadderutvalget skal hvert år utforme en rapport om sitt arbeid. Fadderutvalget har
ansvar for å gjennomføre en god overlapp og kompetanseoverføring med neste års
fadderutvalg. Fadderuka skal være dynamisk og endringsvillig, med fokus på de
prinsipper man kan bli bedre på å følge.
Økonomi
Studenttinget NTNU fakturerer Studentservice for driftsmidler til fadderuka og foretar
utbetalinger på vegne av fadderutvalget.
Budsjett og regnskap vedtas og godkjennes av Studenttinget NTNU. Budsjettet skal
utformes i samråd med Studenttingets Leder og følge fadderukas prinsipper som
beskrevet i dette dokument. Budsjettet skal revideres av Studenttingets Arbeidsutvalg
dersom større uforutsette inntekter eller utgifter oppstår, etter anbefaling fra
fadderutvalget. Studenttinget skal orienteres om eventuelle revideringer.
Leder av fadderutvalget er økonomisk ansvarlig for de midlene fadderutvalget
disponerer og skal anvise alle utbetalinger. Nestleder signerer refusjonsbilag som
gjelder utlegg foretatt av leder.
Et eventuelt overforbruk av fadderukas midler skal dekkes inn over neste års budsjett.
Underforbruk av midler settes av til neste års budsjett.
Leder og Nestleder lønnes 225 timer hver etter gjeldende sats for studentassistenter
satt av NTNU. Lønnsutbetalingene foretas av Studentservice.
Omfang
Fadderuka skal primært omfavne studenter tilknyttet fakultetene HF & SVT, men det
skal være åpent for studenter tilknyttet NTNU som ikke har et eksisterende
mottakstilbud.
Fadderuka skal ha en varighet på minst 7 dager etter immatrikulering. Fadderuka skal
ikke gå på bekostning av studiene til de nye studentene.
Det overordnede målet med fadderuka skal være å forberede nye studenter på
studiehverdagen ved NTNU samt å bidra til sosial integrasjon i studiemiljøet.
Ambisjonene for fadderuka bør tilpasses heretter.
Tilgjengelighet
Som prinsipp bør fadderuka favne videst mulig innenfor de begrensninger for omfang
som er beskrevet. Nye studenter skal kunne delta uavhengig av kjønn, alder, seksuell
orientering, funksjonsevne, etnisitet og religion. Arrangementer i regi av fadderuka
8
STi-sak 42/98 Premisser for en felles fadderordning ved NTNU
skal gjenspeile dette og faddere og fadderutvalget må legge til rette for at alle skal
kunne delta.
Rus
Fadderuka skal ikke forbindes ensidig med fest og fyll. Det skal aldri oppleves som
nødvendig å konsumere alkohol for å kunne delta på fadderuka og det skal alltid
finnes et alternativ til å konsumere alkohol. Arrangementer i regi av fadderuka skal
tilstrebe å ha et alkoholfritt fokus og fadderukas budsjett skal ikke dekke utgifter
knyttet til alkoholholdig drikke. Det er ønskelig at samtlige faddergrupper organiserer
enkelte ”hvite dager”, for å tydeliggjøre dette fokuset.
Fadderutvalget skal ha ansvar for at alle faddere har et bevisst forhold til studenters
alkoholforbruk.
Fadderuka har nulltoleranse for narkotiske stoffer.
Internasjonale studenter
Internasjonal seksjon skal fortsatt ha hovedansvaret for mottak av internasjonale
studenter, men det bør legges til rette for at disse også skal kunne delta på
arrangementer i regi av fadderuka. Fadderutvalget skal ha et tett samarbeid med
Internasjonal seksjon for å samkjøre planer for mottak av internasjonale studenter.
STi -sak 39/09
Valg til Fadderutvalget 2010
Saken utsettes til neste STi-møte
Studenttingsmøte 12/2009 den: 19.11.2009
STi -sak 39/09 Valg til Fadderutvalget 2010
Leder kandidater: Ingen kandidater
Vedtak:
STi-sak 41/09
”Studenttinget NTNU ber Studentrådene på HF og SVT om assistanse til å
gjennomføre et Allmøte for HF og SVT-studenter på Dragvoll, der det
innstilles på leder og nestleder for Fadderutvalget 2010. Valget gjennomføres
ved at AU får fullmakt.”
Oppnevning til Redaksjonsrådet for Universitetsavisa
Kandidater:
Magdalon Inge Opdahl
Knut Ola Naastad Strøm
Bjørnar Kvernevik
Ingvill Marie Moen
Vedtak:
”Bjørnar Kvernevik og Ingvill Marie Moen ble valgt til
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa”
STi-sak 42/09
Oppnevning av studentrepresentant til FUS
Kandidater:
Torstein Skår
Edvard Falch
Vedtak:
”Torstein Skår ble valgt inn til FUS”
STi-sak 43/09
Vedtak:
STi-sak 44/09
Regnskap Fadderutvalget 2009
”Regnskapet til Fadderutvalget 2009 ble godkjent”
Oppnevning til Rådet for Studenter med Funksjonsnedsettelse
Kandidater:
Line B. Lund
Rune Smalås
Vedtak:
”Line B. Lund og Rune Smalås ble valgt til RFSF”
AU fikk fullmakt til å supplere
Varakandidater:
Vedtak:
Marthe Pande-Rolfsen
Lars Kristian Holgersen
André Christensen
”Marthe Pande-Rolfsen, Lars Kristian Holgersen og André Christensen
ble valgt som vararepresentanter ved akklamasjon”
UTDRAG FRA STUDENTTINGSREFERAT OVER VEDTAK OG UTFØRELSER
VÅR 2010
Studenttingsmøte 01/2010 den: 17.11.09
Studenttingssak 01/10
Kandidater: Amund Aarvelta
Valg av leder til Studenttinget NTNU 2010
Vedtak: ”Amund Aarvelta ble valgt inn som leder for Studenttinget 2010”
Studenttingssak 02/10
Kandidater:
Valg av Organisatorisk nestleder Studenttinget
NTNU 2010
André Almås Christiansen
Eivind Rindal
Vedtak: ”André Almås Christiansen ble valgt inn som Organisatorisk nestleder av
Studenttinget NTNU 2010”
Studenttingssak 03/10
Kandidater:
Valg av Fag-og forskningspolitisk nestleder for
Studenttinget NTNU 2010
Lars Kristian Holgersen
Vedtak: ”Lars Kristian Holgersen ble valgt inn som Fag- og Forskningspolitisk
nestleder av Studenttinget NTNU 2010”
Studenttingssak 04/10
Kandidater: Cecilie Horvei
Vegard Solberg
Eivind Rindal
Maren Mæland
Kristine Gilje
Valg av AU-medlemmer Studenttinget 2010
Vedtak: ” Cecilie Horvei, Eivind Rindal og Vegard Solberg ble valgt inn til
Arbeidsutvalget for Studenttinget 2010”
Studenttingsmøte 01/2010 den: 21.01.2009
Studenttingssak 07/10
Valg til Kontrollkomiteen
Kandidater: Leder: Olav Reppen Breivik
Vedtak: ”Olav Reppen Breivik ble valgt inn som leder av Kontrollkomiteen”
Kandidater:
Grete Roaldset
Hanne Tresselt
Magdalon Inge Opdahl
Vedtak: ”Magdalon Inge Opdahl og Hanne Tresselt ble valgt inn som medlemmer til
Kontrollkomiteen”
Studenttingssak 10/10
Valg til Valgkomiteen
Kandidater: Gunhild Foss Heggem
Pål Ivar Brekke
Johanne Marie Iversen
Ole Amund Brørby
Leiv Erik Ødegaard
Vedtak: ” Gunhild Foss Heggem, Pål Ivar Brekke, Johanne Marie Iversen,
Ole Amund Brørby og Leiv Erik Ødegaard ble valgt inn i Valgkomiteen”
.
Studenttingssak 09/10
Valg til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater til ½-års verv: Torun Hegre
Vedtak: ” Torun Hegre ble valgt inn som representant for Den Sentrale Klagenemd
fram til 30/6-2010”
Kandidater til 1 års verv: Marie Gjerde Rolandsen
Christer Løkås
Edvard Falch
Vedtak: ”Edvard Falch ble valgt inn som representant for Den Sentrale Klagenemnd for
2010”
Studenttingssak 05/10
Informasjonsplan for Studenttinget 2010
Vedtak: Informasjonsplan for Studenttinget
Forslag fra Arbeidsutvalget, Studenttingsmøte 21.01.2010
Informasjonsplanen bygger på ”Studenttingets informasjonsstrategi 20082012”
Informasjonsplanen inneholder oversikt over det kontinuerlige
informasjonsarbeidet studenttinget skal gjøre i 2010 og de store kampanjene
som skal gjøres i løpet av året. Det legges spesiell vekt på styrevalget og
studenttingsvalget.
Informasjonsplanen har mest vekt på hvordan Studenttinget skal nå ut til
studentene og til opinionen. Det er mindre vekt på hvordan vi skal forholde oss
til beslutningstakere ved NTNU. Dette står beskrevet i informasjonsstrategien
og i andre samarbeidsavtaler.
Kontinuerlig arbeid
Synlighet på campus
Studenttinget skal primært informere gjennom nettsiden. Annet
profileringsmateriale skal henvise til nettsiden. Nettsider, tavler og
infoskjermer skal fremstå som ryddige, strukturerte og oppdaterte.
Rekrutteringsarbeid skal foregå kontinuerlig, med vekt på å legge ut
informasjon om verv som skal fylles i løpet av kommende måned. Nettsidene
skal være tospråklige så langt det er mulig.
•
•
•
Studenttinget.no og infoskjermene skal oppdateres minst to ganger per uke.
Oppslag på tavler og infoskjermene skal inneholde liste over saker og
aktuelt for neste møte.
Studenttinget skal jobbe aktivt med å bli en mer kjent merkevare på
campus, blant annet gjennom mer utadrettet virksomhet, også utenfor de
tunge profileringsperiodene.
Aktivitet i media
Studenttinget skal være synlige i studentmedia og lokalmedia gjennom hele
året, både i redaksjonelt stoff og i offentlig debatt.
• Studenttinget skal henvende seg til pressen både gjennom pressemeldinger
og ved å ta kontakt med journalister for å selge inn saker.
• Studenttinget skal være aktive i offentlig debatt gjennom kronikker og
leserinnlegg.
• Studenttinget.no skal ha en egen presseside med oversikt over tidligere
pressemeldinger, pressebilder og kontaktinformasjon.
• Studenttingets arbeidsutvalg skal sette seg mål for aktivitet i media.
• Studenttinget ledelse skal forsøke å skape debatt blant studentene om
sakene før de kommer opp i studenttingsmøtene.
• Studenttingets medlemmer har et ansvar for å skape og delta i debatt i det
offentlige rom.
Informasjonsflyt i tillitsmannsapparatet
Alle tillitsvalgte skal ha kunnskap om sitt eget verv, og om hvilke personer de
kan kontakte. Informasjon fra Studenttinget skal spres nedover i
tillitsmannsapparatet ved NTNU.
• Studenttingsledelsen skal følge samarbeidsavtalene med studentrådene.
• Stillingsinstrukser og beskrivelser av verv skal være tilgjengelig på
nettsidene.
• Alle nyvalgte tillitsvalgte skal få informasjon om sitt verv rett etter valget.
• Studenttinget skal ha dialog med tillitsvalgte i verv der vi velger eller
innstiller.
Informasjon for internasjonale studenter
Nettsiden skal være tospråklig, og sammendrag av aktive saker skal være
tilgjengelig på engelsk. Det er viktig for Studenttinget å ha god kontakt med
internasjonale studenter.
• Andelen informasjon som også er tilgjengelig på engelsk skal økes.
• Plakater bør brukes i både norsk og engelsk versjon.
• Studenttinget skal samarbeide med internasjonal seksjon med spredning av
informasjon rundt rettigheter og studentdemokratiet.
Faste arrangement
Styrevalget
Styrevalget foregår i april. Organisatorisk nestleder og profileringsansvarlig
fungerer som valgstyre, og ansetter valgarbeidere som bistår med profilering
og praktisk arbeid.
• Valgarbeidere skal ansettes senest i mars.
• Det skal lages plakater, valgavis, flyers og annet valgmateriell om valget.
• Valgkomiteen skal bistå med kandidatkontakt
• Alle medlemmer av Studenttinget skal stå på stand i minst tre timer for å
øke valgoppslutningen.
• Det skal arrangeres en debatt med kandidatene på campus Gløshaugen og
på campus Dragvoll.
• Det skal legges til rette for at kandidatene i større grad kan presenteres på
nett, som i videosnutter og lignende.
Valg til Velferdstinget
Studenttinget velger representanter til Velferdstinget i mars. Arbeidet med
dette valget er regulert av samarbeidsavtalen med Velferdstinget og de andre
eierorganene.
• Studenttinget bidrar til Velferdstingsvalget i tråd med samarbeidsavtalen
(ref. Avtalen )
Studenttingsvalget
Kandidatfristen for å stille til Studenttinget er i slutten av september, valget
gjennomføres i oktober og konstituerende møte er i november.
• Valgarbeidere ansettes senest i september
• Det lages plakater, valgavis og flyers om valget
• Valgkomiteen bistår med kandidater til arbeidsutvalget
• Alle medlemmer av Studenttinget skal skaffe minst én kandidat til
studenttingsvalget
• Alle medlemmer av Studenttinget skal stå på stand i minst tre timer under
studenttingsvalget.
• Markedsføring av Studenttingsvalget skal være i tråd med den generelle
markedsføringen av Studenttinget.
• Det skal legges til rette for at kandidatene i større grad kan presenteres på
nett, som i videosnutter og lignende.
• Profilering av Studenttingsvalget skal starte ved immatrikuleringen 2010.
Immatrikulering
Under immatrikuleringen skal studenttinget være synlige på stand sammen
med Velferdstinget og studentrådene. Til immatrikuleringen må det finnes
profileringsmateriale og informasjonsmateriale om studentdemokratiet.
Studenttinget skal også ha informasjon rettet mot fadderne, både på Dragvoll
og Gløshaugen.
• Stands på Gløshaugen ved immatrikuleringen, og på Dragvoll under
vrimledagene.
• Studenttinget skal ha materiell og profileringsartikler til utdeling der
www.studenttinget.no profileres
•
•
•
Informasjon på trykk i fadderhåndboka
Leder presenterer Studenttinget under mottaksmøtet for internasjonale
studenter.
Skal samarbeide med studentrådene om informasjonsmateriell til de nye
studentene på forskjellige fakultet.
100-årsfeiring
Jubileet på NTNU er en mulighet til å profilere Studenttinget til mange aktører
på og utenfor NTNU. Dette bør gjøres gjennom å synliggjøre den posisjon
Studenttinget har og har hatt på NTNU.
• Studenttinget skal utnytte oppmerksomheten rundt jubileumsfeiringen til å
profilere seg selv.
• Studenttinget skal samarbeide med ”Studentenes 100-års feiring”.
Studentdemokratisk dag
Dette er et tiltak for å synliggjøre arbeidet og møte studenter ansikt-til-ansikt.
Dette gjennomføres to ganger i året på hvert av de to store campusene, det bør
gjøres i to ulike semestre for å spre arbeidsbelastningen, og ikke for tett opp
mot periodene der vi profilerer de store valgene. For å holde det nødvendige
trykket konsentrerer vi alle ressursene om bare ett campus om gangen. Dette
skal gjøres i samarbeid med de lokale studentrådene.
• Studentdemokratisk dag gjennomføres minst to ganger hver hovedcampus,
og en gang i hvert semester.
• Studenttingsmedlemmene må delta aktivt i forarbeidet og gjennomføringen
av studentdemokratisk dag.
• Studentdemokratisk dag skal ha et overordnet tema.
Opinionpåvirkning og samarbeid med beslutningstakere
Det er viktig å sette utdanning på dagsorden. Her skal Studenttinget være aktive
gjennom sitt medlemskap i NSU (NSO fra 1. juli) og i samarbeid med andre regionale
aktører. Det er også viktig å få frem hva partiene mener i utdannings- og
forskningsspørsmål, og hvilke konsekvenser dette vil ha for NTNU og norske
studenter.
•
•
Studenttingsledelsen skal utfordre partiene og lokale politikere på
utdanningspolitikk.
Studenttinget skal koordinere arbeidet med nasjonal og lokal politisk
påvirkning med Norsk Studentunion og Velferdstinget
Ansvarsfordeling
Leder
Leder har det overordnede medieansvaret, og er den som skal uttale seg til
media om Studenttingets mening i saker. Leder har også hovedansvar for
pressemeldinger. Leder har hovedansvar for å representere Studenttinget i
offentlige sammenhenger.
Organisatorisk nestleder
Organisatorisk nestleder har ansvar for daglig profileringsarbeid, spesielt med
vekt på tavlene, infoskjermene og nettsidene. Organisatorisk nestleder har også
ansvar for gjennomføringen av de store årlige arrangementene.
Fag- og forskningspolitisk nestleder
Fag- og forskningspolitisk nestleder har ansvar for den faglige kontakten med
studentdemokratiet.
Arbeidsutvalget
Medlemmene i arbeidsutvalget skal bistå leder i mediesaker innenfor sitt
ansvarsområde. Profileringsansvarlig har også et særskilt ansvar for å bistå
organisatorisk nestleder i koordineringen av de store årlige arrangementene, og
hjelpe leder med en helhetlig mediestrategi.
Studenttingsmedlemmene
Alle studenttingsmedlemmer har mulighet til å bidra til at studentdemokratiet
er synlig, og til å bruke media fritt for å få ut sine synspunkter i saker.
Arbeidsutvalget skal bistå medlemmene med dette arbeidet.
Studenttingsmedlemmene skal også delta i profileringsarbeidet som beskrevet i
informasjonsplanen.
Endringer i informasjonsplanen
Hvis Studenttingets ledelse ikke finner at det er økonomisk forsvarlig å
gjennomføre alle punkter i informasjonsplanen skal Studenttinget informeres
om dette.”
Studenttingssak 08/10
Valg til Landsstyret NSU
Kandidater: Elisabeth K. Ofstad
Lars Kristian Holgersen
Vedtak: ”Lars Kristian Holgersen ble valgt inn som ny Landsstyrerepresentant til NSU
fram til 1/7-2010”
Studenttingssak 06/10
Arbeidsprogram for Studenttinget 2010
Vedtak: ” Arbeidsprogram for Studenttinget 2010
Studenttinget NTNUs Arbeidsprogram inneholder de politiske prioriteringer
som Studenttinget skal jobbe for i løpet av 2010. Arbeidsprogrammet revideres
etter et halvt år.
Utdanning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i Utdanningsutvalget,
Dekanmøtet, og ved å bruke det lokale studentdemokratiet sette studentenes
synspunkter i sentrum for NTNUs utdanningspolitikk. Studenttinget skal
arbeide for å sikre god kvalitet i utdanningen, og at undervisningen er god.
• Studenttinget skal jobbe for en evaluering av Eksperter i Team i 2010.
•
Studenttinget skal vurdere perspektivemnene på NTNU, spesielt
avveiningen av emnets omfang, størrelse og nytteverdi.
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNUs tilbud i OpenCourseware og
ItunesU skal øke i omfang, og skal være et godt tillegg i
undervisningsarbeidet.
•
Studenttinget skal arbeide for å heve kvaliteten på bachelorgraden som
selvstendig grad.
•
Studenttinget skal jobbe for at kvaliteten og rettsikkerheten rundt
vurderinger er god.
•
Studenttinget skal følge opp den kommende studentveksten, og sørge for at
det ikke undergraver kvaliteten på utdanningene på NTNU.
Læringsmiljø og rammevilkår
Studenttinget skal jobbe for at NTNU bedrer studentenes læringsmiljø og at
man selv er med på å påvirke sine fysiske arbeidsrammer. Læringsmiljøet på
NTNU er de samlede fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som
tilrettelegger for den enkeltes studiesituasjon. Studenttinget skal være aktivt
deltagende med å definere godt læringsmiljø ved NTNU.
• Studenttinget skal gjennom studentrepresentantene i Læringsmiljøutvalget
sikre at utvalget tar et større ansvar for det fysiske læringsmiljøet ved
NTNU i samarbeid med studentrådene og HMS-avdelingen
•
Studenttinget skal se på mulighetene for å opprette en rapporteringsvei for
læringsmiljøforhold slik at studentene selv kan rapportere på en effektiv
måte.
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet med læringsmiljøundersøkelsen ved å
sikre gode analyser for å kartlegge pressområder, og være en pådriver for
iverksettelse av gode tiltak på disse områdene.
•
Studenttinget skal arbeide for økt fokus på studieveiledning på alle nivå.
•
Studenttinget skal sørge for at studenttillitsvalgte blir inkludert i HMSrunder og prosesser som angår læringsmiljø på fakultets- og instituttmiljø
ved å belyse dette i riktige fora. Studenttinget skal ha ansvar for opplæring
av studentrepresentanter i HMS-utvalg på NTNU.
NTNU-prosesser
Studenttinget skal være med på å sette studentenes preg i den daglige driftingen
av NTNU, og sikre at en er med på å forme universitetets posisjon og framtid.
•
Studenttinget skal være en aktiv premissleverandør i NTNUs
budsjettprosess, på bakgrunn av konkrete budsjettprioriteringer vedtatt i
Studenttinget.
•
Studenttinget skal bidra til å utarbeide gode medvirkningsprosesser på
NTNU, slik at studentene har reell påvirkningskraft på alle nivåer.
•
Studenttinget skal sørge for at studenttillitsvalgte blir inkludert i
kvalitetssikringen av emner og studieprogram, ved å belyse viktigheten av
dette i relevante fora.
Likestilling og tilgjengelighet
Studenttinget skal arbeide for at alle NTNUs studenter opplever en god
studietilværelse, og at universitetets fasiliteter er universelt utformet. Dette
gjøres blant gjennom god dialog med aktuelle interessegrupper og
organisasjoner.
• Studenttinget skal sikre at den nye diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven følges opp av NTNU.
•
Studenttinget skal jobbe for økt likestilling i akademia, både på NTNU og
nasjonalt, og at dette skal omhandle mer enn likestilling mellom kjønn.
•
Studenttinget skal se på ordningen med kjønnspoeng, og vurdere effekt og
nødvendighet av dette.
•
Studenttinget skal arbeide for at all digital informasjon og læringsverktøy
skal være universelt utformet.
•
Studenttinget skal sikre at prinsippene for universell utforming skal ligge
til grunn ved alle nybygg og restaureringer på NTNU.
Studentfrivillighet
Studenttinget skal sette fokus på frivillighetskulturen ved NTNU og jobbe for
at studenter som er frivillig engasjerte skal kunne ta del i organisasjonskulturen
uten at dette påvirker studiene negativt.
• For å sikre studentenes mulighet til å engasjere seg ved siden av studiene,
vil Studenttinget arbeide for at NTNU skal legge til rette for
studentfrivillighet i sine studieprogram..
•
Studenttinget skal arbeide for å sikre fortsatt støtte til frivillighetskulturen i
Trondheim
•
Obligatorisk undervisning og øving skal legges slik at det tilrettelegges for
skeiv studiebelastning
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU prioriterer nybygg på Fengselstomta.
Internasjonalisering
Studenttinget skal sikre at internasjonale studenter får like rettigheter og
forutsetninger for et godt studieopphold som enhver annen student.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU skal ha et fleksibelt og bredt tilbud av
avtaler for norske studenter som ønsker å dra til utlandet.
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet rundt studieadministrative prosesser
(SAP).
•
Studenttinget skal oppfordre NTNU til å arbeide med og utvide sine
internasjonale samarbeidsavtaler.
•
Studenttinget skal sikre at NTNU har god faglig oppfølging av norske
studenter som er utenlands i studiet.
•
Studenttinget skal jobbe for at alle internasjonale studenter skal få tilbud
om minst ett språkkurs fra NTNU, og at internasjonale studenter gjennom
kurs får grunnleggende forståelse av norsk kultur.
•
Studenttinget skal arbeide for at NTNU skal ta et større ansvar for
boligsituasjonen til internasjonale studenter.
•
Studenttinget skal jobbe for at hvert institutt skal utarbeide ferdige
fagplaner til studenter som ønsker å ta studier i utlandet.
Forskning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i forskningsutvalget,
Dekanmøtet og ved å bruke det lokale studentdemokratiet sette studentenes
synspunkter i sentrum for NTNUs forskningspolitikk.
• Studenttinget skal jobbe for et mer helhetlig syn på rekruttering til
akademiske stillinger, blant annet også ved å begynne tidlig i en students
utdanningsløp.
•
Studenttinget skal arbeide for mer og bedre tilpasset studentaktiv
forskning.
•
Studenttinget skal delta i debatten omkring forskningsformidling og
popularisering av vitenskap.
•
Studenttinget skal arbeide for at økt fokus på forskning ikke skal gå på
bekostning på utdanningskvalitet.
Nasjonalt og regionalt
Det vil i 2010 være stort fokus på nasjonalt politisk og organisatorisk arbeid,
særlig ved opprettelsen av Ny Nasjonal Studentorganisasjon (NSO).
• Studenttinget skal aktivt arbeide med opprettelsen av
studentorganisasjonen NSO.
• Studenttinget skal tilstrebe god representasjon i råd, verv og utvalg i NSO.
•
Studenttinget skal aktivt samarbeide med studentorganisasjonene i
Trondheim og resten av landet for å ivareta Studenttingets interesser.
•
Studenttinget skal ha en aktiv rolle i Trondheim Studentråd, og jobbe for et
godt samarbeid med kommune, fylke, lokale politikere og aktuelle
interesseorganisasjoner.
•
Studenttinget skal følge opp arbeid med samarbeid og arbeidsdeling med
utdanningsinstitusjoner nasjonalt og regionalt.
Profilering
Studenttinget skal arbeide aktivt med profilering og informasjon som beskrevet
i Informasjonsplanen til Studenttinget 2010 (STi-sak 05/10).”
Studenttingsmøte 03/2010 den: 18.02.2010
Studenttingssak 13/10
Valg til Stiftelsesmøte NSO – faste representanter
Kandidater:
Edvard Falch
Eivind Rindal
Vegard Solberg
Cecilie Horvei
Christer Løkås
Pål Ivar Brekke
Julia Iablokova
Silje Helene Waagaard
Marthe Pande-Rolfsen
Bjørnar Kvernevik
Gunhild Foss Heggem
Bjarte Åstveit Nygård
Elisabeth Kathleen Ofstad
Ingvill Marie Moen
Kristine Gilje
Lars-Erik Alstad Aas
Andreas Nilsen Kosmo
Julian Houmb
Eirik B. Olsen
Abi Banik
Marius L. Aasprong
Marie Gjerde Rolandsen
Morten Olimb
Vedtak:
Bjørnar Kvernevik
Abhijit Saha Banik
Kristine Gilje
Morten Olimb
Vegard Solberg
Bjarte Åstveit Nygård
Eivind Rindal
Cecilie Horvei
Gunhild Foss Heggem
Ingvill Marie Moen
Edvard Falch
Silje Helene Waagaard
Eirik Birkelund Olsen
Lars-Erik Alstad Aas
Andreas Nilsen Kosmo
Christer Løkås
Pål Ivar Brekke
Elisabeth Kathleen Ofstad
Marius Lervåg Aasprong
4,1548
3,9205
3,7923
3,6583
3,5714
3,4024
3,3261
3,2909
3,2518
3,2062
3,0769
2,7887
2,6611
2,5857
2,5210
2,4818
2,2784
2,2600
2,0699
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Julia Iablokova
2,0548
20
Studenttingssak 13/10
Valg til Stiftelsesmøte NSO – vararepresentanter
Kandidater: Marthe Pande-Rolfsen
Julian Houmb
Marie Gjerde Rolandsen
Martin Aspebakken Sværen
Magdalon Inge Opdahl
Amund Aarvelta
André Christiansen
Lars Kristian Holgersen
Sissel Halse
Vedtak:
Marthe Pande-Rolfsen
Sissel Halse
Julian Houmb
Magdalon Inge Opdahl
Martin Aspebakken Sværen
Marie Gjerde Rolandsen
Lars Kristian Holgersen
Amund Aarvelta
André Almås Christiansen
Studenttingssak 11/10
13,1917
9,4417
6,5333
5,7000
4,6762
3,2694
1,6131
1,3635
1,1151
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
vara
vara
vara
vara
vara
vara
vara
vara
vara
Høring navn NSO
Vedtak: ” Studenttinget mener at navnet på den nye nasjonale studentorganisasjonen
skal være ”Norsk Studentorganisasjon (NSO)”
Studenttingssak 12/10
Høring Arbeidsprogram NSO
Vedtak: ” Studenttinget vedtar at følgende fem politiske områder er prioriter til
arbeidsprogrammet til NSO. De politiske områdene står i uprioritert
rekkefølge.
• Studenthelse
• Styrkning av bachelorgraden
• Entreprenørskap og nyskapning
• Studentvekst
• Veiledning og tilbakemelding”
Studenttingsmøte 04/2009 den: 18.03.2010
Studenttingssak 16/10
Valg til Velferdstinget – faste representanter
Kandidater: Ragne Katrine Ågnes Hansmoen
Runa Nilssen
Ola Magnussen Rydje
Sissel S. Halse
Ingvill Marie Moen
Marion Andresen
Anine Andresen
Lars-Erik Alstad Aas
Torgeir Haugstulen
Kine Myre
Vedtak: Følgende ble valgt inn som faste representanter til Velferdstinget for
2010/2011:
Ingvill Marie Moen
7, 10
Kine Myre
6, 1429
Lars-Erik Alstad Aas
5, 4119
Ola Magnussen Rydje
5, 2262
Sissel Schjølberg Halse
3, 9389
Ragne Katrine Ågnes Hansmoen
3, 8873
Torgeir Haugstulen
3, 6548
Marion Andresen
3, 6139
Anine Andresen
2, 9250
Runa Nilsen
2, 6095
Studenttingssak 15/10
Internhusleie
Vedtak: ” Studenttinget mener at
• det er positivt at man gjennomgår arealbruken på NTNU for å sikre en mer
rettferdig fordeling.
• NTNU skal anerkjenne at studentarbeidsplasser er en vesentlig faktor for
kvalitet i utdanningen, og prioritere studentarbeidsplasser som tiltak for å
møte den kommende studentveksten.
• ordningen med internhusleie skal ta hensyn til fagområder med spesielle
behov for studentarbeidsplasser.
• internhusleia skal gjøre det lønnsomt for fakultetene å legge til rette for
studentforeninger.
Areal
Studenttinget mener at
• dimensjoneringen av studentarbeidsplasser skal reflektere de faktiske
arealmessige behov en student har.
• det skal åpnes for en differensiering av areal for lavere og høyere nivå.
• areal som blir frigjort skal tilfalle de grupper og enheter som har størst
behov for det.
Dekningsgrad
Studenttinget mener at
•
•
•
•
dekningsgrad på studentarbeidsplasser ikke skal reduseres, men økes.
studentarbeidsplasser skal holde høy kvalitet med tanke på læringsmiljø.
antallet studentarbeidsplasser på lavere nivå skal dekke det behovet som
blir synliggjort gjennom tellinger.
alle studenter på høyere grad som ønsker det skal få tildelt fast
arbeidsplass.
Bruk og effektivisering av areal
Studenttinget mener at
• NTNU skal sørge for at studentene er godt informert om hvor de åpne
arbeidsplassene er.
• NTNU utrede muligheter for et elektronisk registreringssystem for bruk av
studentarbeidsplasser.
• NTNU bør gjennomføre flere tellinger i samarbeid med studentene for å
kartlegge bruken av de åpne studentarbeidsplassene.
• det skal lages en plan for omdisponering av undervisningslokaler til åpne
studentarbeidsplasser mellom undervisningsslutt og semesterslutt.
• NTNU skal utrede behovet for dataarbeidsplasser for å se på muligheter til
å omdisponere disse til ordinære studentarbeidsplasser.
Organisering
Studenttinget mener at
• studentarbeidsplasser på lavere grad skal være studieprogramspesifikke.
• studentarbeidsplasser på høyere grad skal være organisert på fakultetene og
instituttene, og lokaliseres nær studentenes fagmiljø, slik at studenter
knyttes til samme studieprogram sitter samlet og at studentene blir sterkere
knyttet til sitt fagmiljø.
• alle studentarbeidsplasser på lavere grad skal være åpne og tilgjengelige for
alle studenter på NTNU.
• det skal være klarere ansvarsforhold overfor hvem som har drift- og
vedlikeholdsansvar for studentarbeidsplasser. Møblering av arealene skal
optimalisere kvalitetsmessige og kvantitetsmessige hensyn ved
studentarbeidsplasser.
• ordningen med frie stasjoner på campus skal være som i dag. Fristasjoner
skal sikres en god forvaltning, slik at disse arealene ikke forringes eller
prioriteres ned til fordel for annen bruk.
• antallet undervisningsrom skal dekke behovet slik at all ordinær
undervisning kan ligge mellom 08:00 og 16:00 på det campus studenten
har tilhørighet til.”
Studenttingssak 16/10
Kandidater: Eivind Rindal
Martin Gjelten
Valg til Velferdstinget – faste representanter
Vedtak: ”Martin Gjelten ble valgt inn som 1 vara til Velferdstinget og Eivind Rindal
ble valgt inn som 2 vara.”
Vedtak: ”AU får fullmakt til å supplere faste representanter til Velferdstinget”
Studenttingssak 14/10
Kjønnspoeng og rekruttering
Vedtak: ”Likestilling og rekruttering
Studenttinget mener at
• NTNU bør ha et spesielt fokus på oppfølging av studenter på studie det er
et sterkt underrepresentert kjønn, som et tiltak for å forhindre frafall.
• Navnebytter på studieprogrammer er gode tiltak dersom de rekrutterer flere
studenter. Dette selvsagt betinget av at de forstsatt har en sterk forankring i
det faglige innholdet i studiene.
• At NTNU skal ta en gjennomgang av studieprogramporteføljen med tanke
på navnebytter på studieprogrammer.
• NTNU i større grad bruker ressurser på rekrutteringsprosjekter som
rekrutterer potensielle studenter på et gunstig tidspunkt i forhold til valg av
studier og yrke. Dette med utgangspunkt i å skape interesse, og å påvirke
elever på grunnskolen og videregåendes til valg av studier som er
skeivfordelte på NTNU.
• NTNU skal legge til rette for mentorprogram, slik at det kan bli bedre
rekruttering av det underrepresenterte kjønn på NTNU
• NTNU bør drive rekruttering på flere arenaer enn i dag. Eksempler kan
være folkehøyskoler og andre arenaer
Kjønnspoeng
Studenttinget mener at
• Kjønnspoeng ikke skal være en sovepute for likestilling på NTNU. Et
helhetlig syn på rekruttering til studier skal ligge til grunn for tiltak.
• Kjønnspoengordningen kan være et av mange tiltak for å rekruttere og
levere kandidater av underrepresenterte kjønn til yrker og fagområder.
Kjønnspoengordningen bør likevel benyttes ved forsiktighet.
• Kjønnspoengordningen bør vurderes brukt på flere studier som også lider
under skeivfordeling.
• Kjønnspoengordningen bør falle bort over en gitt andel
kjønnsrepresentasjon.
• NTNU skal vurdere å innføre kjønnspoeng også ved studier hvor det er
underrepresentasjon av menn på studie og arbeidsliv.
Studenttinget foreslår følgende endringer til Kjønnspoengordningen ved
NTNU:
• Ordningen med kjønnspoeng skal gjelde opptak til studier hvor
kjønnsrepresentasjonen av ett kjønn er mindre enn 1/4 og denne
skeivfordelingen gjenspeiler seg i den yrkesgruppen studiet leverer til
• Kjønnspoeng skal bortfalle som ordning når forholdet mellom kjønn over
tre år er mellom 25 % og 75 %
NTNU bør i samarbeid med Studenttinget utarbeide en øvre poenggrense hvor
kjønnspoeng ikke bør slå inn”
Studenttingsmøte 05/2010 den: 15.04.2010
Studenttingssak 18/10
Studentvekst
Vedtak: Finansiering
Studenttinget NTNU mener at
• KD må sørge for at enhver utdanningsinstitusjon er økonomisk, materielt
og faglig rustet til å møte studentveksten
• NTNUs øverste prioritet må være å opprettholde og øke den faglige
kvaliteten
• Alle som er kvalifisert til å ta høyere utdanning bør få muligheten til dette,
men ikke nødvendigvis hvor de ønsker
• Det skal være 100 % finansiering av studieplasser, helt frem til den
resultatbaserte bevilgningen kommer, ved oppretting av et stort antall
studieplasser
• Studieplasser ikke skal øremerkes når dette er motstridende med
institusjonenes egne ønsker
• NTNUs øverste prioritet må være å opprettholde den faglige kvaliteten
Studieplasser og inntakskvalitet
Studenttinget NTNU mener at
• NTNU må lytte til både fagmiljøene og studentenes innspill ved opprettelse
av nye studieplasser
• Inntakskvaliteten på NTNU ikke skal reduseres som følge av økt
studentantall
• NTNU skal opprette nye studieplasser i forhold til samfunnets behov og
etterspørsel
• Videoforelesninger og fjernundervisning er ikke godt nok som et
selvstendig undervisningstilbud for å møte den kommende studentveksten.
Dette er tiltak som er egnet som supplement til øvrig undervisning, eller
innen etter- og videreutdanning
Faglige ressurser
Studenttinget NTNU mener at
• Man i større grad kan benytte seg av universitetslektorer i grunnleggende
emner, dersom dette ikke berører den faglige kvaliteten.
• Det bør utarbeides et system som i større grad kan dokumentere forholdet
mellom undervisning og forskning, og administrasjonsarbeid knyttet til
dette. Spesielt i forhold til søknadsskriving
• Alle enheter på NTNU bør ha en gjennomgang av bruken av faglige
ressurser
Utveksling
Studenttinget NTNU mener at
•
•
•
•
Arbeidet for å øke antallet studenter som drar på utveksling må få et økt
fokus gjennom en årlig internasjonal handlingsplan
NTNU bør jobbe målrettet for å lage flere pakkeløsninger for utveksling på
alle studieprogram, som holder en god faglig kvalitet
Hvert institutt på NTNU skal dokumentere vellykkede utvekslingsopphold
for kommende studenter. Det bør også jobbes for å opplyse studenter tidlig
i studieløpet om muligheter for utveksling
NTNU skal ikke ta imot flere internasjonale studenter enn det NTNU har et
godt mottaksapparat for
Infrastruktur
Studenttinget NTNU mener at
• NTNU som strategisk ansvarlig for studentvelferd og helhetlig
læringsmiljø, må stille krav om at hensyn til kapasitet og kvalitet på
studentvelferdstilbud blir ivaretatt med hensyn til økt studentvekst
•
NTNU kan akseptere en reduksjon i sin andel av studenter som studerer
i Norge, dersom antallet studenter vokser slik som anslått
•
Dimensjoneringen av antall studieplasser skal samsvare med
tilgjengelig areal, uten at det går utover den faglige kvaliteten på
utdanningen
•
Campusplanen må ta større høyde for at den kraftigste studentveksten
kommer innen de neste 5 årene. NTNU bør styrke samarbeidet med
kommunen, fylket, SiT og HiST i campus- og byutvikling
Frafall og gjennomstrømning
Studenttinget NTNU mener at
• NTNU må satse på Forvei-tilbudet og et godt karriereveiledningstilbud for
å minke frafall og øke gjennomstrømmingen
• NTNU bør ta initiativ til et felles frafalls- og gjennomstrømmingsbegrep i
sektoren og jobbe aktivt for å bedre dokumentere frafall
• Det bør være større muligheter for å ta studier på deltid”
Studenttingssak 17/10
Forsikringsrettigheter for studenter
Vedtak: ”Hovedprinsipper
• at studenter skal ha like god forsikringsdekning som ansatte på
utdanningsinstitusjonen når man er i studiesituasjon
• at en slik forsikringsdekning skal være allmenn og ikke bryte med
gratisprinsippet
Forsikringsdekning nasjonalt og lokalt
Langsiktig
Studenttinget mener
• at man på nasjonalt og lokalt plan må jobbe for å finne en løsning som
oppfyller hovedprinsippene
Kortsiktig
•
•
•
at NTNU skal se på strakstiltak for å gi forsikringsdekning for studenter i
særlige risikogrupper fram til en permanent løsning er på plass
at NTNU skal jobbe for å få mulighet til å ta lokalt initiativ for å skaffe
forsikring for studenter
Studenttinget NTNU oppfordrer Velferdstinget til å utrede muligheten for å
opprette en felles forsikring for studenter
HMS-arbeid
Studenttinget mener
• at NTNU må informere tydeligere om situasjonen rundt forsikringsdekning
for studenter i HMS-opplæringen hvert semester
• at NTNU hele tiden må forbedre rapporteringsrutinene
• at NTNU må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig
sikkerhetsopplæring til studentene
• at Arbeidstilsynet må sørge for et mer systematisert tilsyn med at UH-loven
§ 4-3 blir fulgt opp”
Studenttingssak 19/10
Budsjett Fadderutvalget 2010
Vedtak:
Konto
101
102
103
104
105
106
201
201-0
201-1
201-2
201-3
Navn
Budsjett 2010
INNTEKTER
Overføringer/Inntekter
Tilskudd fra NTNU
Sponsorpenger
Salg av Fadderbarnbånd
Overskudd 2009
Cover
Annonsesalg
210 000,00
140 000,00
200 000,00
80 094,52
20 000,00
15 000,00
SUM INNTEKTER
665 094,52
UTGIFTER
Lønn
Lønn
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift feriepenger
80 000,00
80 000,00
Kontordrift
301
301-0
301-1
301-2
301-3
Porto
Kontorrekvisista
Telefonutgifter
Kontor
Mobiltlf
0,00
5 000,00
5 000,00
0,00
1 700,00
301-4
301-5
Mobil ab
150,00
11 850,00
302
302-0
302-1
302-2
302-3
302-4
302-5
302-6
Trykksaker
Grafisk materiell til kampanje
Materiell til fadderuka
Materiell til immatrikuleringsdagen
Fadderhåndbok (350 stk)
Fadderbarnhåndbok ( 3300 stk)
1 000,00
1 000,00
2 000,00
15 000,00
30 000,00
49 000,00
401
401-0
401-1
Fadderutgifter
Rekruttering
Tilskudd til linjeforeninger
20 000,00
20 000,00
402
402-0
402-1
402-2
402-3
402-4
402-5
402-6
402-7
402-8
Fadderforpleining
Incentiver til faddere
Snacks for alle under faddergalla
Fadderkurs august/møtekveld
Premiering
Mat faddergalla til fadderne
Utgifter Fadderstyret
Fadder t-skjorter
Fadderarmbånd og fadderbarnarmbånd
5 000,00
10 000,00
6 000,00
2 000,00
80 000,00
20 000,00
27 000,00
12 000,00
162 000,00
501
501-0
501-1
Fadderuka
Totalutgift SMS
mva
35 000,00
0,00
35 000,00
502
502-0
502-1
502-2
502-3
502-4
502-5
502-6
Arrangementer
Stands på Immatrikuleringsdagen
Rebusløp
Ulike leker
Ulike arrangementer
Stand up
Forhåndskjøp av billetter på vista for fadderne og alle med bånd
5 000,00
15 000,00
5 000,00
60 000,00
85 000,00
0,00
170 000,00
503
503-0
503-1
503-2
503-3
Minus fra 2008
Leie av bankterminal
Leiebil
Drivstoff/ parkering
0,00
10 000,00
8 000,00
3 000,00
21 000,00
701
701-0
Diverse
Kosthold
3 000,00
3 000,00
801
801-0
802
802-0
Finansinntekter-/kostnader og gebyrer
Gebyrer og avgifter
1 500,00
Renter av innskuddskonti
0,00
553 350,00
Studenttingssak 20/10
Lokal avtale om Landsstyret i NSO
Vedtak: ”Studenttinget godkjenner at den vedlagte avtalen kan signeres leder”
Studenttingssak 21/10
Utsatt eksamen
Vedtak: ”Studenttinget ønsker å avvise saken”
Studenttingssak 22/10
Kandidater: Morten Olimb
Oppnevning til Utdanningsutvalget
Vedtak: ”Moten Olimb ble innstilt som fast representant til Utdanningsutvalget.”
Varakandidater: Elisabeth Kathleen Ofstad
Vedtak: ”Elisabeth Kathleen Ofstad ble innstilt som vara representant til
Utdanningsutvalget”
Studenttingsmøte 06/2010 den: 05.05.2010
Studenttingssak 23/10
Valg av Landsstyrerepresentant NSO
Kandidater: Marie Gjerde Rolandsen
Eirik Korsnes
Eivind Rindal
Varakandidater: Lars-Erik Alstad Aas
Eivind Rindal
Torun Hegre
Morten Olimb
Vedtak: ” Studenttinget velger to (2) representanter i Landsstyret til Norsk
Studentorganisasjon med funksjonstid 01.07.10 – 30.06.11, samt to
rekkefølgevara for disse.
Studenttinget vedtar at leder av Studenttinget skal ha fast plass i Landsstyret i
kraft av sitt verv med funksjonstid 01.01.10 – 31.12.10. Studenttinget valgte
inn Eirik Korsnes og Marie Gjerde Rolandsen inn til Landstyret NSO, med
Torun Hegre og Morten Olimb som rekkefølgevara.. ”
Studenttingssak 27/10
Utskriftskvoter
Vedtak: ” Saken utsettes”
Studenttingssak 26/10
Oppnevnelse til FUS
Vedtak: ” Lotte Skolem ble oppnevnt til FUS”
Studenttingssak 25/10
Oppnevning til Læringsmiljøutvalget
Kandidater: Hanne Tresselt
Christer Løkås (trakk seg under spørsmålsrunden)
Kjetil Klakegg Bergheim
Cecilie Horvei
Vedtak: ” Cecilie Horvei og Hanne Tresselt ble innstilt som fast representant til
Læringsmiljøutvalget.”
Varakandidater: Kjetil Klakegg Bergheim
Vedtak: ”Kjetil Klakegg Bergeheim ble innstilt som vara til Læringsmiljøutvalget.”
Studenttingssak 28/10
Budsjettprioriteringer
Vedtak: ” Studenttinget 2010 skal ha følgende budsjettprioriteringer:
1. De foreslåtte endringene i Ex.phil skal realiseres, og midler til å
gjennomføre dette skal tilføres.
2. ForVei skal utvides til et fast veiledningstilbud, og skal være
et tilbud for alle studenter på NTNU.
3. En økt satsning på bedre faglig oppfølgning av studenter med
tanke på underveisevaluering.”
Studenttingssak 24/10
Oppnevning til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater: Espen S. Olsen (stiller på papir)
Olav Reppen Breivik
Christer Løkås
Vedtak: ”Olav Reppen Breivik ble valgt som fast representant til Den Sentrale
Klagenemnd.”
Varakandidater: Christer Løkås
Espen S. Olsen
Vedtak: ”Christer Løkås ble valgt som vararepresentant til Den Sentrale Klagenemnd.”
Orienteringssak 01/10
Saken ble debattert.
Listevalg
UTDRAG FRA STUDENTTINGSREFERAT OVER VEDTAK OG UTFØRELSER
HØST 2010
_____________________________________________________________
Studenttingsmøte 07/2010 Dato: 01.09.10
Studenttingssak 29/10
Revisjon av Arbeidsprogrammet 2010
Vedtak: Arbeidsprogram for Studenttinget 2010
Studenttinget NTNUs Arbeidsprogram inneholder de politiske prioriteringer
som Studenttinget skal jobbe for i løpet av 2010. Arbeidsprogrammet revideres
etter et halvt år.
Utdanning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i Utdanningsutvalget,
Dekanmøtet, og ved å bruke det lokale studentdemokratiet sette studentenes
synspunkter i sentrum for NTNUs utdanningspolitikk. Studenttinget skal
arbeide for å sikre god kvalitet i utdanningen, og at undervisningen er god.
•
Studenttinget skal jobbe for en evaluering av Eksperter i Team i 2010.
•
Studenttinget skal vurdere perspektivemnene på NTNU, spesielt
avveiningen av emnets omfang, størrelse og nytteverdi.
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU fortsetter å ta i bruk nye, tilrettelagte
og supplerende undervisningsmetoder i sin undervisning. Dette kan være
løsninger som podcast, videoforelesning og andre teknologiske løsninger
som øker tilgjengeligheten og læringsutbyttet.
•
Studenttinget skal arbeide for å heve kvaliteten på bachelorgraden som
selvstendig grad.
•
Studenttinget skal jobbe for at kvaliteten og rettsikkerheten rundt
vurderinger er god.
•
Studenttinget skal følge opp den kommende studentveksten, og sørge for at
det ikke undergraver kvaliteten på utdanningene på NTNU.
Læringsmiljø og rammevilkår
Studenttinget skal jobbe for at NTNU bedrer studentenes læringsmiljø og at
man selv er med på å påvirke sine fysiske arbeidsrammer. Læringsmiljøet på
NTNU er de samlede fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som
tilrettelegger for den enkeltes studiesituasjon. Studenttinget skal være aktivt
deltagende med å definere godt læringsmiljø ved NTNU.
•
Studenttinget skal gjennom studentrepresentantene i Læringsmiljøutvalget
sikre at utvalget tar et større ansvar for det fysiske læringsmiljøet ved
NTNU i samarbeid med studentrådene og HMS-avdelingen
•
Studenttinget skal se på mulighetene for å opprette en rapporteringsvei for
læringsmiljøforhold slik at studentene selv kan rapportere på en effektiv
måte.
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet med læringsmiljøundersøkelsen ved å
sikre gode analyser for å kartlegge pressområder, og være en pådriver for
iverksettelse av gode tiltak på disse områdene.
•
Studenttinget skal arbeide for økt fokus på studieveiledning på alle nivå.
•
Studenttinget skal sørge for at studenttillitsvalgte blir inkludert i HMSrunder og prosesser som angår læringsmiljø på fakultets- og instituttmiljø
ved å belyse dette i riktige fora. Studenttinget skal ha ansvar for opplæring
av studentrepresentanter i HMS-utvalg på NTNU.
NTNU-prosesser
Studenttinget skal være med på å sette studentenes preg i den daglige
driftingen av NTNU, og sikre at en er med på å forme universitetets posisjon
og framtid.
•
Studenttinget skal være en aktiv premissleverandør i NTNUs
budsjettprosess, på bakgrunn av konkrete budsjettprioriteringer vedtatt i
Studenttinget.
•
Studenttinget skal bidra til å utarbeide gode medvirkningsprosesser på
NTNU, slik at studentene har reell påvirkningskraft på alle nivåer.
•
Studenttinget skal sørge for at studenttillitsvalgte blir inkludert i
kvalitetssikringen av emner og studieprogram, ved å belyse viktigheten av
dette i relevante fora.
Likestilling og tilgjengelighet
Studenttinget skal arbeide for at alle NTNUs studenter opplever en god
studietilværelse, og at universitetets fasiliteter er universelt utformet. Dette
gjøres blant gjennom god dialog med aktuelle interessegrupper og
organisasjoner.
•
Studenttinget skal sikre at den nye diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven følges opp av NTNU.
•
Studenttinget skal jobbe for økt likestilling i akademia, både på NTNU og
nasjonalt, og at dette skal omhandle mer enn likestilling mellom kjønn.
•
Studenttinget skal se på ordningen med kjønnspoeng, og vurdere effekt og
nødvendighet av dette.
•
Studenttinget skal arbeide for at all digital informasjon og læringsverktøy
skal være universelt utformet.
•
Studenttinget skal sikre at prinsippene for universell utforming skal ligge
til grunn ved alle nybygg og restaureringer på NTNU.
Studentfrivillighet
Studenttinget skal sette fokus på frivillighetskulturen ved NTNU og jobbe for
at studenter som er frivillig engasjerte skal kunne ta del i organisasjonskulturen
uten at dette påvirker studiene negativt.
•
For å sikre studentenes mulighet til å engasjere seg ved siden av studiene,
vil Studenttinget arbeide for at NTNU skal legge til rette for
studentfrivillighet i sine studieprogram..
•
Studenttinget skal arbeide for å sikre fortsatt støtte til frivillighetskulturen i
Trondheim
•
Fleksible ordninger når det kommer til obligatorisk undervisning og
aktivitet, slik at dette lettere kan kombineres med studentfrivillig arbeid.
•
Studenttinget skal jobbe for at Samfundet får realisert sitt nybygg på
Fengselstomta.
Internasjonalisering
Studenttinget skal sikre at internasjonale studenter får like rettigheter og
forutsetninger for et godt studieopphold som enhver annen student.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU skal ha et fleksibelt og bredt tilbud av
avtaler for norske studenter som ønsker å dra til utlandet.
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet rundt studieadministrative prosesser
(SAP).
•
Studenttinget skal oppfordre NTNU til å arbeide med og utvide sine
internasjonale samarbeidsavtaler.
•
Studenttinget skal sikre at NTNU har god faglig oppfølging av norske
studenter som er utenlands i studiet.
•
Studenttinget skal jobbe for at alle internasjonale studenter skal få tilbud
om minst ett språkkurs fra NTNU, og at internasjonale studenter gjennom
kurs får grunnleggende forståelse av norsk kultur.
•
Studenttinget skal arbeide for at NTNU skal ta et større ansvar for
boligsituasjonen til internasjonale studenter.
•
Studenttinget skal jobbe for at hvert institutt skal utarbeide ferdige
fagplaner til studenter som ønsker å ta studier i utlandet.
Forskning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i forskningsutvalget,
Dekanmøtet og ved å bruke det lokale studentdemokratiet sette studentenes
synspunkter i sentrum for NTNUs forskningspolitikk.
•
Studenttinget skal jobbe for et mer helhetlig syn på rekruttering til
akademiske stillinger, blant annet også ved å begynne tidlig i en students
utdanningsløp.
•
Studenttinget skal arbeide for mer og bedre tilpasset studentaktiv
forskning.
•
Studenttinget skal delta i debatten omkring forskningsformidling og
popularisering av vitenskap.
•
Studenttinget skal arbeide for at økt fokus på forskning ikke skal gå på
bekostning på utdanningskvalitet.
Nasjonalt og regionalt
Det vil i 2010 være stort fokus på nasjonalt politisk og organisatorisk arbeid,
særlig ved opprettelsen av Norsk Studentorganisasjon (NSO).
•
Studenttinget skal aktivt arbeide med opprettelsen av
studentorganisasjonen NSO.
•
Studenttinget skal tilstrebe god representasjon i råd, verv og utvalg i NSO.
•
Studenttinget skal aktivt samarbeide med studentorganisasjonene i
Trondheim og resten av landet for å ivareta Studenttingets interesser.
•
Studenttinget skal ha en aktiv rolle i Trondheim Studentråd, og jobbe for et
godt samarbeid med kommune, fylke, lokale politikere og aktuelle
interesseorganisasjoner.
•
Studenttinget skal følge opp arbeid med samarbeid og arbeidsdeling med
utdanningsinstitusjoner nasjonalt og regionalt.
Profilering
Studenttinget skal arbeide aktivt med profilering og informasjon som beskrevet
i Informasjonsplanen til Studenttinget 2010 (STi-sak 05/10).”
Studenttingssak 30/10
Kandidater: Runa Nilssen
Supplering til Kontrollkomitéen
Vedtak: ”Runa Nilssen ble supplert inn til Kontrollkomitéen ved akklamasjon”
_______________________________________________________________
Studenttingsmøte 08/2010 Dato: 23.09.10
Studenttingssak 32/10
Kandidater: Anette Opheim
Innstilling til FUL
Vedtak: ”Anette Opheim ble valgt inn til FUL ved akklamasjon”
Varakandidat: Ingrid H. Kalstad (var ikke tilstede)
Vedtak: ”AU supplerer inn vararepresentant til FUL”
Studenttingssak 23/10
Supplering til Landsstyret NSO
Kandidater til 4 vara: Eivind Rindal
Lars-Erik Alstad Aas
Vedtak: ”Lars-Erik Alstad Aas ble valgt inn som 4 vara til Landsstyret i NSO”
Studenttingssak 33/10
Handlingsplan for likestilling
Vedtak: Studenttinget mener at:
• NTNU må fortsette arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i alle deler av
organisasjonen
•
NTNU bør bruke en bredere definisjon enn i dagens handlingsplan av
likestilling i sitt arbeid
•
Tiltakene bør være kjønnsnøytrale.
•
Kalling eller kvotering skal ikke brukes ved ansettelser
•
Det er positiv med mentorordninger eller opprykkskurs der dette er
nødvendig for å rekruttere et underrepresentert kjønn.
•
NTNU skal også fokusere på det kvalitative likestillingsarbeidet, for å sikre
alle reell likestilling i hverdagen.
•
NTNU skal prioritere studentrekruttering som en viktig del av det
langsiktige likestillingsarbeidet
Studenttingssak 31/10
Kandidater: Eivind Breiby
Valg til Styret i Innovasjonssenter Gløshaugen
Vedtak: ”Eivind Breiby ble valgt inn til Styret i Innovasjonssenter Gløshaugen ved
akklamasjon”
________________________________________________________________
Studenttingsmøte 09/2010 Dato: 14.10.10
Studenttingssak 35/10
Samarbeidsavtale SR siving og STi
Vedtak: ” Studenttingets ledelse får mandat til å utarbeide en ny samarbeidsavtale
mellom Studenttinget og SR Siving der følgende prinsipper for valgordning
legges til grunn:
•
STi kan kun velge FUS-representanter som har stilt sitt kandidatur ved
Allmøtet for siving studenter
•
Studenttinget NTNU innstiller til Rektor på studentrepresentanter til FUS
•
Kun sivilingeniørstudenter er valgbare som studentrepresentant i FUS
•
Forhandlinger om ny avtale skal ta utgangspunkt i eksisterende avtale med
SIR ”
•
Det ble levert inn protokolltilførsel fra Torun Hegre.
Protokolltilførsel til STi-sak 35/10 Samarbeidsavtale mellom SR-siving og STi
”Det er uheldig at de demokratiske rettigheter og plikter tillagt Studenttinget NTNU svekkes
gjennom å begrense hvem som er valgbare til de råd og utvalg Studenttinget er bedt av Rektor
å velge til”
Torun Hegre, SVT
Espen Olsen, IME
Cecilie Horvei, DMF
Emil Danielsen, SVT
Espen Sande, IME
Mariam Johnsen, SVT
Gunhild Foss Heggem, SVT
Studenttingssak 34/10
Miljøsatsningen på NTNU
Vedtak: ” Studenttinget mener at
•
NTNU NTNU må søke å begrense papirforbruket gjennom
holdningsskapende arbeid, både gjennom en informativ kampanje og
innføring av papirbesparende tiltak som kortlesere og kodebekreftelse.
Studenttinget bør være en del av kampanjen rettet mot studenter.
•
2-ark per A4-side som standard eller eventuelt at øvinger legges ut i PDF
med 2-ark per A4-side som standard.
•
printerparken må oppgraderes der det er nødvendig slik at man kan snarest
mulig kan fullføre tiltakene med innføring av kortleser og kodebekreftelse,
standard dobbeltsidig utskrift.
•
arbeidet med klimaregnskap for en bedre kartlegging av NTNU sitt
klimafotavtrykk er positivt, og Studenttinget ser på det som særdeles viktig
at dette følges opp med krav og dertil ansvarliggjøring av tiltak
•
det må føres en miljøvennlig policy på bruk av tjenestereiser.
Videokonferanser eller andre digitale verktøy må brukes i mye større grad
for å minske utslipp og frigjøre ressurser
•
Studenttinget NTNU ber AU kartlegge Studenttingets miljøregnskap og se
på muligheter for miljø- (og økonomiske) besparelser i sin daglige drift.
Dette skal søkes gjort med lokal kompetanse og rapporteres til
Studenttinget i løpet av våren 2011.
•
innkjøp av varer og tjenester må følge strenge standarder for å
imøtekomme høye miljømessige krav. NTNU må satse på økt
bestillerkompetanse og inngåelse av flere rammeavtaler som legger bedre
til rette for et gjennomført miljøfokus i innkjøpsprosesser.
•
NTNU bør legge til rette for økt gjennomsiktighet rundt universitetets
klimakostnader. Gjennom økt synlighet og profilering av en grønn profil
bygge opp miljøbevissthet blant ansatte og studenter
•
ved nybygg og restaureringer av bygningsmasse skal NTNU ha fokus på
energieffektivisering
•
det er for få muligheter for studenter til å drive aktiv sortering av avfall.
NTNU drift må få på plass flere miljøstasjoner med mulighet for sortering.
•
NTNU må innføre lys, ventilasjon og oppvarmingsstrukturer som
korrelerer med bruk, som sikrer besparelser av lys og varme når det er
mulig, uten at dette går ut over læringsmiljøet.
•
NTNU skal søke samarbeid med SiT og andre nærliggende organisasjoner
for å samkjøre prosesser og prosjekter med miljøfokus der det er
hensiktsmessig.
•
man legger til rette for, og oppfordrer til, økt bruk av IKT i utdanningen og
i samspill mellom student-student og ansatt-student
•
NTNU vurderer bruk, dimensjonering og oppetid på elektronisk utstyr som
datamaskiner og skrivere for å optimalisere forholdet mellom behov og
strømforbruk”
Studenttingssak 36/10
Valg til Fadderutvalget 2011
Kandidater til leder: Knut Anders Gjersøe
Vedtak: ”Knut Anders Gjersøe ble valgt inn som leder for Fadderutvalget 2011 ved
akklamasjon”
Kandidater til nestleder: Veronica Borgerud Bjerkan
Vedtak: ”Veronica Borgerrud Bjerkan ble valgt inn som nestleder for Fadderutvalget
2011 ved akklamasjon”
Studenttingssak 37/10
Omorganisering av AU
Vedtak: ” Studenttinget vedtar at:
•
Stillingen som profileringsansvarlig fjernes som en posisjon i
Arbeidsutvalget, og at arbeidsoppgavene deles mellom leder,
organisatorisk nestleder, styrerepresentantene og valgstyret.
•
Organisatorisk nestleder har det koordinerende ansvaret for profilerings og
rekrutteringsarbeidet.
•
Styrerepresentantene får større ansvar for profilerings og
rekrutteringsarbeidet.
•
Valgstyret gjenopprettes med organisatorisk nestleder som leder. Det
ansettes en administrativ stilling av valgstyrets budsjett med ansvar for å
drifte valgene, henholdsvis en for styrevalget på våren og en for
Studenttingsvalget på høsten
•
Arbeidsutvalget vil fra og med 2011 bestå av posisjonene: Internasjonalt
ansvarlig, Læringsmiljøansvarlig og Likestilling- og inkluderingsansvarlig.
•
Arbeidsutvalget styrkes i sin posisjon som et politisk organ, og
styrerepresentantene blir tildelt en større andel organisatoriske oppgaver.
•
Endringene gjelder fra 01.01.2011
Konsekvens av vedtaket:
Revisjon av Stillingsinstruks for Arbeidsutvalget
• Fjerne linjenummer 123-124, 170-171. 229 og 259
Endre NSU til NSO i linjenummer 74
•
Nytt punkt før linje 129: ”Ha et koordinerende ansvar for profilerings og
rekrutteringsarbeidet.”
•
Linjenummer 263-272 fjernes
•
Ny punkt linje 87: ”Påse at Studenttinget har strategier for informasjon og
profilering, samt se til at disse følges opp”
•
Endre linje 204 til ”Internasjonalt ansvar, læringsmiljøansvar og
likestillings- og inkluderingsansvar”
Tillegg linje 246 og 249: ”og inkludering
•
Revisjon av Stillingsinstruks for Styrerepresentantene:
•
Nytt punkt i stillingsinstruksen: ”Arbeide med profilering av og
rekruttering til Studenttinget i samarbeid med organisatorisk nestleder”
Studenttingssak 38/10
Valg av representanter til Den Sentrale Klagenemnd
Kandidater: Edvard Falch
Espen Olsen
Vedtak: ”Edvard Falch ble valgt inn som fast representant for Den Sentrale
Klagenemnd for året 2011”
Varakandidater: Ingvill Marie Moen
Espen Olsen
Vedtak: ”Espen Olsen ble valgt inn som vararepresentant for Den Sentrale Klagenemnd
for året 2011”
________________________________________________________________
Studenttingsmøte 10/2010 Dato: 04.11.10
Studenttingssak 41/10
Oppnevning til Redaksjonsrådet for Universitetsavisa
Kandidater: Bjørnar Kvernevik
Amund Aarvelta
Vedtak: ”Bjørnar Kvernevik og Amund Aarvelta ble valgt inn som representanter til
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa ved akklamasjon”
Studenttingssak 42/10
Oppnevning til RFSF
Kandidater til 1-års verv: Marius Rokstad
Rune Smalås
Vedtak: ”Rune Smalås ble valgt inn som fast representant til RFSF for perioden
01.01.2011 – 31.12.2011”
Kandidater til ½-års verv: Marius Rokstad
Kjetil K. Bergheim
Vedtak: ”Marius Rokstad og Kjetil K. Bergheim ble valgt inn som faste
representant til RFSF for perioden 01.01.2011 – 30.06.2011”
Varakandidater: Jon Mikkel Haugen
Vedtak: ”Jon Mikkel Haugen ble valgt inn som vara representant til RFSF for
perioden 01.01.2011 – 31.12.2011 ved akklamasjon”
AU har stående fullmakt til å supplere vara
Studenttingssak 39/10
Til utlandet med NTNU på 1-2-3
Vedtak: ” Studenttinget NTNU anerkjenner viktigheten av økt satsning på
internasjonalisering, og mener det er avgjørende at NTNU legger til rette for at
alle studenter skal ha reell mulighet til å dra på utveksling. Studenttinget
NTNU mener at:
•
NTNU bør ha som ambisjon at antallet utreisende studenter skal minimum
være på samme nivå som antall innreisende studenter.
•
Studenten har krav på faglig veiledning fra instituttet før han/hun drar på
utveksling. Det bør legges til rette for at studenter også kan be
vitenskapelig ansatte om råd og innspill om gode og interessante
institusjoner å utveksle til, basert på faglige interesser
•
Primærrådgivning om valg av institusjon om emner i utlandet skal ligge på
institutt/ studieprogramnivå, mens formaliteter skal ligge hos Internasjonal
seksjon. Internasjonal seksjon skal ha en database med oppdatert
informasjon om alle faste utvekslingsavtaler. Denne skal oppdateres av de
enkelte professorer og institutter ved universitetet. Databasen skal være en
ressurs for både ansatte og studenter, og skal søke å skape forutsigbarhet og
klarhet rundt muligheter for utveksling
•
Internasjonal seksjon skal ha en database over kontaktpersoner ved de
forskjellige instituttene.
•
Hvert institutt skal utarbeide en oversikt på sine nettsider over
utvekslingsavtaler og –muligheter ved sine studietilbud. Det bør også
arrangeres informasjonsmøter i regi av instituttet hvert semester om disse
mulighetene..
•
Instituttene skal med jevne mellomrom oppdatere sine lister om
utvekslingsavtaler og veileder(e).
•
Oversikten fra Internasjonal seksjon over hvilke utvekslingsavtaler som
finnes bør være klar til 01.01.2011.
•
Det bør på hvert studieprogram tilbys et antall faste utvekslingsavtaler til
studentene, slik at de lettere kan velge ferdige pakker i fagmiljøer som
holder god kvalitet. Disse utvekslingsavtalene skal ha vid geografisk og
kulturellspredning, slik at studentene har gode valgmuligheter til å velge
hvor de vil studere.
•
NTNU skal i alle studieplaner for bachelor-, master og profesjonsløp legge
til rette for minst 30 studiepoeng med utveksling, det skal fortsatt være
frivillig å dra på utveksling for den enkelte student.
•
Ingen studieprogram på to år eller mer skal ha en struktur som utelukker
muligheten for minst et semester utveksling.
•
Alle avtaler som inngås angående forskning med andre universiteter, skal
også omhandle utveksling av studenter.
•
Det skal tilrettelegges for studenten på utveksling at han/hun kan holde
kontakt med veileder/ faglærer og få oppfølging under oppholdet ved
behov.
•
Instituttene skal pålegges å arkivere vellykkede utvekslingsopphold
•
Ved akkreditering av studiepoeng for utenlandsopphold fra Internasjonal
seksjon skal det ved forhåndsgodkjenning av fagportefølje opplyses hvor
mange studiepoeng som blir akkreditert ved endt utenlandsopphold. Det
bør også finnes en oversikt over studiepoengsutregning fra ulike land, slik
at prosessen med å få forhåndsgodkjenning blir enklere og mer forutsigbar
•
Ettergodkjenning av utenlandsopphold skal foreligge før 1. november
•
NTNU må sikre at veiledere på lokalt nivå har den nødvendige
kompetansen for å møte studentenes behov. Det må være et krav om
kontinuerlig kompetanseutvikling for å kunne veilede studenter for et
utvekslingsopphold”
Studenttingssak 43/10
Oppnevning til NTNU’s Miljøutvalg
Kandidater: Anders O. Teigset
Eivind Rindal
Vedtak: ”Eivind Rindal ble valgt inn som fast representant til NTNU’s Miljøutvalg for
2011”
Varakandidater: Anders O.Teigset
Ingvill Marie Moen
Vedtak: ”Ingvill Marie Moen ble valgt inn som vararepresentant for NTNU’s
Miljøutvalg for 2011”
Studenttingssak 40/10
Evaluering av ressursbruken i studentdemokratiet
Vedtak: ”Studenttinget vedtar å sette ned et utvalg som skal vurdere organisering og
ressursbruk i studentdemokratiet. En rapport med anbefaling skal være klar
innen 15.mars. Uvalget konstituerer seg selv.
Utredningen bør i det minste inneholde følgende momenter:
•
Stillingsressurser (heltid og deltid Studenttinget, samt lønn til verv som;
Vernepliktskontakt, FUS, FUL, UU osv.)
•
Konsulentbehov (arbeidsoppgaver på konsulent, dimensjonering)
•
Styrerepresentantene (heltid/deltid, 1år periode/2 år periode, valgordning)
•
Valgstyret (ressursbruk, organisering)
•
Fristasjon (er lokalene egnet for best mulig drift, størrelse)
•
Studentrådene skal høres på det som kommer frem under utredningen til
utvalget før Studenttinget NTNU skal diskutere eller fatte vedtak i en
videre prosess
Arbeidsutvalget får i oppgave å velge en representant fra årets arbeidsutvalg til
utvalget.
Arbeidsutvalget får i oppgave å arrangere et møte med samtlige FTRer der 2
representanter velges.
Arbeidsutvalget får i oppgave å innstille en kandidat ovenfor Studenttinget
som velges på neste møte.
Arbeidsutvalget får i oppgave å ta kontakt med NTNU, for å se om man kan få
en ekstern ressursperson som medlem i utvalget.”
Studenttingssak 44/10
Oppnevning til Skikkethetsnemnda
Kandidater: James A. Arnfinsen
Cecilie Horvei
Vedtak: ”James A. Arnfinsen og Cecilie Horvei ble oppnevnt til Skikkethetsnemnda for
året 2011 ved akklamasjon”
Varakandidater:
Ingen kandidater
Vedtak: ”AU har fullmakt til å supplere inn vararepresentanter”
____________________________________________________________
Studenttingsmøte 10/2010 Dato: 04.11.10
Studenttingssak 49/10
Oppnevning av studentrepresentant til FUS
Kandidater:
Jon Mikkel Haugen
Vedtak:
”Jon Mikkel Haugen ble valgt inn som ny studentrepresentant til FUS
ved akklamasjon”
Studenttingssak 48/10
Resolusjon om forsikringsdekning for
studenter
Vedtak:
” Studenttinget vedtar følgende uttalelse:
”Studenttinget NTNU er kjent med at studenter i dag mangler tilfredsstillende
forsikringsdekning ved ulykke / sykdom som oppstår i undervisningssituasjonen, for eksempel
ved arbeid i laboratorium. Studenter har i dag ikke rett til yrkesskadeforsikring som vanlige
arbeidstagere har. Studenter er heller ikke ulykkesforsikret som elever i norsk skole er.
Studenter vil derfor ende opp med kun uførepensjon, som for unge under 26 år er litt over
vanlig minstepensjon dersom de blir syke eller skader seg i studiene.
Studenttinget NTNU krever:
at alle studenter skal ha rett til yrkesskadeforsikring, som dekker tap av fremtidig inntekt
ved studierelaterte skader og sykdommer.
at staten sørger for at alle studenter også er ulykkesforsikret.”
Resolusjonen sendes til Tora Aasland.
Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo
eller [email protected]
Resolusjonen oversendes også til stortingsbenken (Sør-Trøndelag). Kopi sendes til media,
NSO og Tekna Studentene ved NTNU.”
Studenttingssak 46/10
Vedtak:
DRIFTSINNTEKTER
Regnskap Fadderutvalget 2010
”Det vedlagte regnskapet godkjennes”
2010
2009
Tilskudd fra NTNU
210 000,00
205 000,00
Sponsorpenger
175 500,00
92 500,00
Salg av fadderbånd
317 253,00
236 025,00
27 506,00
0,00
Cover
Annonsesalg
Div
13 000,00
730 259,00
546 525,00
Lønn
65 157,00
81 657,41
Konotrdrift
37 362,13
40 338,75
158 776,72
113 122,08
46 925,81
157 536,14
DRIFSKOSTNADER
Fadderutgifter
Fadderuka mms
Fadderuka div
146 387,30
17 501,00
Diverse
567,50
2 825,10
Gebyrer og avgifter
150,00
3 450,00
455 326,46
416 430,48
2 056,00
0,00
DRIFTSRESULTAT
276 988,54
130 094,52
Fond
150 000,00
50 000,00
0,00
0,00
126 988,54
80 094,52
0,00
SUM DRIFTSKOSTNADER
Totale renteinntekter
Bruk av EK
ÅRSRESULTAT
Studenttingssak 45/10
Veiledning
Vedtak:
” Studenttinget mener at
• All veiledning innen studie- og studentveiledning skal være gratis og ha en lav terskel
• NTNU skal foreta en utredning som vurderer kapasitet, tilbud og kompetanse i
veiledningstilbudet til studenter
• NTNU må stille krav til ledere lokalt om at det legges til rette for at den ansatte gis tid
og mulighet for å kunne utvikle seg som studieveileder
• Det skal ansettes egne studieveiledere på fakultetene og instituttene, og de skal ha
tilstrekkelig kapasitet til veiledning
• Det skal settes et måltall for hvor mange veiledere det skal være per student på
fakultet- og instituttnivå, slik at en studentvekst ikke medfører redusert
veiledningskapasitet
• Det skal settes en norm for hvor mange timer hvert semester studieveileder skal bruke
på veiledning, basert på studentantall på aktuell enhet
• Det skal opprettes en formell linje mellom studenttillitsvalgte og studieveiledere
• Utdannelsesbakgrunn til veiledere sentralt skal gjenspeile studentpopulasjonen på
NTNU
• Det skal startes opp en veiledningstjeneste av og for studenter
• All student- og studieveiledning bør fysisk samles på en felles veiledningsarena, men
det er viktig at veiledere på instituttnivå har nærhet til fagmiljøet på instituttet.
All informasjon om student- og studieveiledning bør samles på en felles nettside for
NTNU
• Alle ansatte som veileder studenter på NTNU skal ha høyere utdanning som tilsvarer
minimum bachelor. Man kan også bli ansatt som veileder på NTNU dersom man har
god realkompetanse innen veiledningsfeltet
• KNUS skal videreføres som ordning, og alle studie- og studentveiledere skal være
med i samarbeidet
• PEDUP-kurs og andre pedagogiske utviklingskurs skal inneholde
veiledningsmetodikk og de skal være obligatoriske
• Studentprestene er et positivt tilskudd i veiledningstilbudet
• NTNU bør søke å opprette tilsvarende livssynsnøytrale veiledningstilbud som
Studentprestene tilbyr
• ForVei skal utvides til å bli et fast veiledningstilbud til alle NTNUs førsteårsstudenter
• NTNU skal opprette en veiledingstjeneste for internasjonale studenter, slik at de følges
opp på en ansvarlig måte. Normer for akademisk redelighet i Norge bør bli veiledet
aktivt for internasjonale studenter.
• Tilrettelegging for studenter med funksjonshemming skal være sentralt organisert,
men tilbudet mot studentene skal være lokalisert rundt på de ulike campus
•
Det bør utarbeides gode rutiner på håndtering av konflikter mellom student og
faglig veileder”
Studenttingssak 47/10
Kandidat:
Oppnevnelse av representant til evaluering av
ressursbruken i studentdemokratiet
”Martin Gustavsen”
”Martin Gustavsen ble valgt inn som representant til gruppa som skal evaluere
i studentdemokratiet ved akklamasjon”
Vedtak:
Studenttingssak 35/10
Samarbeidsavtale mellom STi og
Studentrådet siv.ing
Vedtak:
• ” Studenttingets ledelse får mandat til å utarbeide en ny samarbeidsavtale mellom
Studenttinget og SR Siving der følgende prinsipper for valgordning legges til grunn:
o Studentrådet siving arrangerer et allmøte blant siv.ing-studentene der man
innstiller en kandidat til Studenttinget NTNU
o Studenttinget NTNU innstiller til Rektor på studentrepresentanter til FUS
o Kun sivilingeniørstudenter er valgbare som studentrepresentant i FUS
Forhandlinger om ny avtale skal ta utgangspunkt i eksisterende avtale med SIR”
MØTEREFERAT - KONSTITUERENDE
Studenttingsmøte 01/2011
Dato: 16.11.10
STi-sak 01/11
Valg av leder til Studenttinget NTNU 2011
Kandidater:
Per Martin Sandtrøen
Eivind Rindal
Votering:
Per Martin Sandtrøen
Eivind Rindal
Vedtak:
”Per Martin Sandtrøen ble valgt inn som leder for Studenttinget 2011”
STi-sak 03/11
Valg av Organisatorisk nestleder av Studenttinget NTNU 2011
Kandidater:
Martine Firing
Votering:
Martine Firing
Blanke stemmer
Vedtak:
” Martine Firing ble valgt inn som Organisatorisk nestleder
av Studenttinget NTNU 2011”
STi-sak 02/11
Valg av Fag-, og Forskningspolitisk nestleder
av Studenttinget NTNU 2011
Kandidater:
Knut Jørgen Vie
Emil Danielsen
Votering:
Knut Jørgen Vie
Emil Danielsen
Blanke stemmer
Vedtak:
”Knut Jørgen Vie ble valgt inn som Fag- og Forskningspolitisk
nestleder av Studenttinget NTNU 2011”
STi-sak 04/11
Valg av AU-medlemmer Studenttinget 2011
Kandidater:
Vegard Solberg
Eivind Rindal
Inger Strøm Monstad
Anja Ziolkowski
Edvard Falch
Votering:
Vegard Solberg
11,83 stemmer
Anja Ziolkowski
10,33 stemmer
Edvard Falch
8,5 stemmer
Eivind Rindal
6 stemmer
Inger Strøm Monstad 4,66 stemmer
22 stemmer
2 stemmer
24 stemmer
0
14 stemmer
5 stemmer
5 blanke
Vedtak:
” Vegard Solberg, Anja Ziolkowski og Edvard Falch ble valgt inn til
Arbeidsutvalget for Studenttinget 2011”
Eventuelt
*Møte i Studenttinget 2010 den 25 november
*Juleverksted den 4/12 på STi-kontoret
*Presentasjon av bakbenken
____________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 02/2011
Dato: 27.01.11
STi-sak 07/11
Valg til Kontrollkomiteen
Kandidater til KK- leder: Christer Løkås
Votering:
Christer Løkås
Blanke:
22 stemmer
3 stemmer
Vedtak:
”Christer Løkås ble valgt som leder til Kontrollkomiteen.”
Kandidater til KK-medlem: Andreas Nilsen Kosmo
Lone Camilla Auganes
Votering:
Vedtak:
Andreas N. Kosmo
17 stemmer
Lone Camilla Auganes
11.33 stemmer
Blanke
2 stemmer
”Andreas Nilsen Kosmo og Lone Camilla Auganes ble valgt inn i
Kontrollkomiteen.”
STi-sak 10/11
Valg til Styret i Innovasjonssenter Gløshaugen
Kandidater:
Alexander Nietzold
Votering:
valgt ved akklamasjon
Vedtak:
”Alexander Nietzold ble valgt inn som fast representant til
Innovasjonssenter Gløshaugen for 2011 ved akklamasjon”
Varakandidater: Kenneth Hole
Votering:
valgt ved akklamasjon
Vedtak:
”Kenneth Hole ble valgt inn som vara representant til Innovasjonssenter
Gløshaugen for 2011 ved akklamasjon”
STi-sak 08/11
Valg til Valgkomiteen
Kandidater:
Jørgen Westrum Thorsen
Jens Sveen Frogner
Maja Østbye
Mari Normann
Cathinka Thyness (ble benket og sa ja)
Votering:
Akklamasjon
Vedtak:
” Jørgen Westrum Thorsen, Jens Sveen Frogner, Maja Østbye, Mari
Normann og Cathinka Thysness ble valgt inn til Valgkomiteen for
perioden 01.02.11 – 01.02.12 ved akklamasjon”
STi-sak 09/11
Innstilling av studentrepresentanter til FUL
Kandidater til fast: Therese Høstad
Vedtak:
”Therese Hørstad ble valgt inn som fast representant til FUL for 2011
ved akklamasjon”
Kandidat til vara: Fredrik Mørk Røknes
Vedtak:
”Fredrik Mørk Røknes ble vagt inn som fast møtende vararepresentant
til FUL for 2011 ved akklamasjon”
STi-sak 06/11
Arbeidsprogram for Studenttinget 2011
Forslag 1:
Fremmet av Morten Olimb
Linje 9 – stryk linja
Forslag 2:
Fremmet av Kjell Anders Tutvedt og Espen S. Olsen
Linje 12-14 – endre til: ”Studenttinget skal jobbe for at rettssikkerheten
rundt vurderinger er god.”
Forslag 3:
Fremmet av Morten Olimb
Linje 18-19 – endre til ”Studenttinget skal jobbe for å evaluere
øvingsopplegget på NTNU, både når det gjelder omfang, kvalitet og
organisering”
Forslag 4:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt punkt etter linje 19: ”Studenttinget NTNU skal arbeide for å sikre at
gratisprinsippet skal gjelde for alle studenter på NTNU”
Nytt punkt etter linje 127: ”Arbeide aktivt inn i NSO og opp mot politiske
beslutningstakere for å sikre gratisprinsippet for høyere utdanning i
Norge.”
Forslag 8:
Fremmet av Johanne S Borch
Linje 26/27 – endre til ”Studenttinget skal jobbe for at NTNU tar større
ansvar for læringsmiljøet, herunder spesielt opplæring av studenter som
jobber med HMS, og at studenter skal opplyses om HMS og de
rettigheter de har derunder.”
Forslag 5:
Fremmet av Bjarte Å. Nygård
Linje 28 – endre siste ord ”veiledere” til ”akademisk og administrative
ansatte.”
Forslag 6:
Fremmet av Runa Nilssen
Linje 29-30 – endre til ”Studenttinget skal arbeide for å øke bevisstheten,
spesielt blant studenter, om viktigheten av referansegrupper. Dette
gjøres blant annet ved hvert semester å arrangere kurs om studiekvalitet
for referansestudenter.”
Forslag 7:
Inger Strøm Monstad
Nytt bombepunkt etter linje 35 – ”Studenttinget skal jobbe for at alle
studenter skal ha god tilgang på lesesalsplasser.”
Forslag 10:
Cathinka Thyness
Stryk linje 41-42 – foreslått trukket
Forslag 11:
Morten Olimb
Linje 41-44 endre til ”Studenttinget skal sørge for at studentene ved
NTNU fortsatt blir inkludert i medvirkningsprosesser og har reell
medvirkningskraft, samt at man blir inkludert i nye prosesser.”
Forslag 9:
Eivind Rindal
Stryk linje 51-52
Forslag 12:
Bjarte Å. Nygård
Endre linje 58 fra ”både på NTNU og nasjonalt” til ”… på NTNU”
Forslag 13:
Eivind Rindal
Stryke punkt 60-61
Forslag 14:
Fremmet av Kjell Anders Tutvedt og Espen S. Olsen
Tillegg linje 61 ”…og i åpne formater.”
Forslag 22:
Fremmet av Jon Mikkel Haugen
Linje 71-72 – stryk siste setning.
Linje 70-71 endre ”… i sine studieprogram” til ”for alle sine studenter.”
Forslag 23:
Fremmet av Jon Mikkel Haugen
Stryk bombepunkt linje 73-76
Forslag 15:
Fremmet av Eivind Rindal
Endre punkt 80-81 til ”Studenttinget skal jobbe for at studentforeninger
får tilgang til områder og arenaer hvor de kan drive sin virksomhet.”
Forslag 18:
Fremmet av Morten Olimb
Stryk linje 87, og legg til på linje 90 ”… og begrense byråkratiet rundt
utveksling.”
Forslag 16:
Fremmet av Runa Nilssen
Tillegg på linje 90 ”… samt tilby bedre veiledning og hjelp til studenter
som velger å dra til universiteter hvor det ikke allerede foreligger
avtaler.”
Forslag 17:
Fremmet av Eivind Rindal
Slå sammen 96-97 og 100-101 til ”Studenttinget NTNU skal arbeide for
at NTNU skal ta ansvar for boligsituasjonen for internasjonale studenter,
og ikke øke antall inntatte internasjonale studenter før boligsituasjonen
er bedret.”
Forslag 20:
Fremmet av Jørgen Skatland
Stryk punkt linje 100-101
Forslag 19:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt punkt etter linje 101 ”Studenttinget NTNU skal undersøke de
praktiske utfordringene knyttet til ulike forventninger til faglige krav og
mål og språk i undervisning, veiledning og vurdering.”
Forslag 21:
Fremmet av Eivind Rindal
Stryke linje 110-111
Forslag 24:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt bombepunkt etter linje 113: ”Studenttinget NTNU skal arbeide for at
studenter på alle nivåer på NTNU skal få muligheten til å delta på
dagsaktuell forskning.”
Forslag 25:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt bombepunkt linje 128: ”Studenttinget NTNU skal samarbeide tett
med arbeidstakerorganisasjoner som organiserer studenter på NTNU.”
Forslag 26:
Fremmet av Eivind Rindal
Tillegg linje 125 – ”opprette en lokal forpliktende avtale mellom
folkevalgte i Trondheim og Sør-Trøndelag lokalt etter modell fra
politikeravtalen.”
Votering over forslag 1:
13 stemmer for, 1 avholdende og 10 stemmer mot
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 2:
Forslaget falt
Votering over forslag 3:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 4 – del 1:
Votering over forsalg 4 – del 2:
Forslaget falt
Forslaget falt
Votering over forslag 8:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 5:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 6:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 7:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 10: Forslaget falt
(Trukket av forslagsstiller, men opprettholdt av andre)
Votering over forslag 11: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 9:
Forslaget falt
Votering over forslag 12: Forslaget ble vedtatt
Votering over forsalg 13: Forslaget falt
Votering over forslag 14: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 22 – del 2 linje 70-71:
Votering over forslag 22 – del 1 linje 71-72:
Forslaget ble vedtatt
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 23: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 15: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 18: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 16: Forslaget falt
Votering over forslag 20: Forslaget falt
Votering over forslag 17: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 19: Forslaget falt
Votering over forslag 21: Forslaget falt
Votering over forslag 24: Forslaget falt
Votering over forslag 25: Forslaget falt
Votering over forslag 26: Forslaget falt
Votering over helheten med endringer: Vedtatt
Vedtak:
” Arbeidsprogram for Studenttinget 2011
Studenttinget NTNUs Arbeidsprogram inneholder de politiske
prioriteringer som Studenttinget skal jobbe for i løpet av 2011.
Arbeidsprogrammet revideres etter et halvt år.
Utdanning
Studenttinget skal sette studentenes synspunkter i sentrum for NTNUs
utdanningspolitikk, og jobbe for at kvaliteten i utdanningene ved
universitetet har høy kvalitet og god undervisning. Dette skal oppnås
ved å røste studentenes meninger i de fora der studenttinget er
representert, og ved å samarbeide med det lokale studentdemokratiet.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU i større grad tar i bruk fleksible
undervisningsformer som for eksempel podcasting og videofilming av
forelesinger.
Studenttinget skal jobbe for at et emnes vurderingsform er mest mulig
optimal med tanke på læringsutbytte, og for at kvaliteten og
rettsikkerheten rundt vurderinger er god.
Studenttinget skal jobber for å øke kontakten mellom forelesere og
studenter.
Studenttinget skal følge opp den kommende studentveksten, og sørge
for at det ikke undergraver kvaliteten på utdanningene ved NTNU.
Studenttinget skal jobbe for å evaluere øvingsopplegget på NTNU, både
når det gjelder omfang, kvalitet og organisering
Læringsmiljø og rammevilkår
Studenttinget skal jobbe for at NTNU bedrer studentenes læringsmiljø
og for at studentene selv er med på å påvirke sine fysiske
arbeidsrammer. Læringsmiljøet på NTNU er de samlede fysiske,
psykososiale og organisatoriske forhold som tilrettelegger for den
enkeltes
studiesituasjon. Studenttinget skal være aktivt deltagende når det
gjelder å definere godt læringsmiljø ved NTNU.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU tar større ansvar for
læringsmiljøet, herunder spesielt opplæring av studenter som jobber
med HMS, og at studenter skal opplyses om HMS og de rettigheter de
har derunder. Studenttinget skal jobbe for klare retningslinjer for
håndtering av konflikter mellom studenter og akademisk- og
administrative ansatte.
Studenttinget skal arbeide for å øke bevisstheten, spesielt blant
studenter, om viktigheten av referansegrupper. Dette gjøres blant annet
ved hvert semester å arrangere kurs om studiekvalitet for
referansestudenter.
31  Studenttinget skal følge opp arbeidet med
læringsmiljøundersøkelsen ved å sikre gode analyser for å kartlegge
pressområder, og være en pådriver for iverksettelse av gode tiltak på
disse områdene.
Studenttinget skal arbeide for økt fokus på veiledningene på alle nivå.
Studenttinget skal jobbe for at alle studenter skal ha god tilgang på
lesesalsplasser
NTNU-prosesser
Studenttinget skal være med på å sette studentenes preg i den daglige
driftingen av NTNU, og 38 sikre at studentene er med på å forme
universitetets posisjon og framtid.
Studenttinget skal være en aktiv bidragsyter i NTNUs budsjettprosess,
på bakgrunn av konkrete budsjettprioriteringer vedtatt i Studenttinget.
Studenttinget skal sørge for at studenter ved NTNU fortsatt blir inkludert
i medvirkningsprosesser og har reell medvirkningskraft, samt at man
blir inkludert i nye prosesser.
Studenttinget skal sørge for at studentperspektivet ivaretas i det som
gjenstår av strategiarbeidet ved NTNU. Studenttinget skal følge opp
strategien når denne blir vedtatt i styret og aktivt bruke den til
studentenes fordel. Studenttinget skal være aktiv når det gjelder
opprettelsen av mål og indikatorer for studiekvaliteten ved NTNU.
Studenttinget skal sørge for at studentene kommer best mulig ut av
internhusleieprosessen.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU iverksetter flere miljøbesparende
tiltak. Slike tiltak må ikke gå utover universitetets daglige virksomhet.
Likestilling og tilgjengelighet
Studenttinget skal arbeide for at alle NTNUs studenter opplever en god
studietilværelse, og at universitetets fasiliteter er universelt utformet.
Dette gjøres blant annet gjennom god dialog med aktuelle
interessegrupper og organisasjoner.
Studenttinget skal jobbe for økt likestilling i akademia på NTNU, og at
dette skal omhandle mer enn likestilling mellom kjønn
Studenttinget skal arbeide for at all digital informasjon og læringsverktøy
skal være universelt utformet og i åpne formater
Studenttinget skal sikre at prinsippene for universell utforming skal ligge
til grunn ved alle nybygg og restaureringer ved NTNU.
Studentfrivillighet
Studenttinget skal sette fokus på frivillighetskulturen ved NTNU og jobbe
for at studenter som er frivillig engasjerte skal kunne ta del i
organisasjonskulturen uten at dette påvirker studiene negativt.
For å sikre studentenes mulighet til å engasjere seg ved siden av
studiene, vil Studenttinget arbeide for at NTNU skal legge til rette for
studentfrivillighet for alle sine studenter.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU i større grad skal viser at de
verdsetter studentfrivilligheten og forsår at studentfrivilligheten består av
mer enn bare miljøene som er tilknyttet NTNU.
Studenttinget skal jobbe for at studentforeninger får tilgang til områder
og arenaer hvor de kan drive sin virksomhet.
Internasjonalisering
Studenttinget skal sikre at internasjonale studenter får like rettigheter og
forutsetninger for et godt studieopphold som enhver annen student.
Studenttinget skal jobbe for at NTNU skal ha et fleksibelt og bredt tilbud
av avtaler for norske studenter som ønsker å dra til utlandet.
Studenttinget skal oppfordre NTNU til å arbeide med og utvide sine
internasjonale samarbeidsavtaler, spesielt på utdanningssiden ved å
inngå flere utvekslingsavtaler og å opprette flere pakkeløsninger og
begrense byråkratiet rundt utveksling
Studenttinget skal sikre at NTNU har god faglig oppfølging av NTNU
studenter som er på utveksling.
Studenttinget skal jobbe for at alle internasjonale studenter skal få tilbud
om minst ett norskkurs fra NTNU, og for at internasjonale studenter
gjennom kurs får grunnleggende forståelse av norsk kultur.
Studenttinget skal arbeide for at NTNU skal ta ansvar for
boligsituasjonen for internasjonale studenter, og ikke øke antall inntatte
internasjonale studenter før boligsituasjonen er bedret.
Studenttinget skal arbeide for at internasjonale studenter bedre
integreres i
studiemiljøet, både faglig og sosialt.
Forskning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i forskningsutvalget,
Dekanmøtet og ved å bruke det lokale studentdemokratiet sette
studentenes synspunkter i sentrum for NTNUs forskningspolitikk.
Studenttinget skal jobbe for et mer helhetlig syn på rekruttering til
akademiske stillinger. Dette oppnås blant annet ved at
bachelorstudenter i større grad informeres som muligheten for en
karriere innen akademia.
Studenttinget skal arbeide for mer og bedre tilpasset studentaktiv
forskning.
Studenttinget skal arbeide for at økt fokus på forskning ikke skal gå på
bekostning på utdanningskvalitet.
Studenttinget skal jobbe for at studentene får bedre innsikt i den
forskningen som foregår ved sitt program/institutt.
Nasjonalt og regionalt
Studenttinget skal jobbe aktivt på nasjonalt nivå når det gjelder saker
som påvirker studentene på NTNU.
Studenttinget skal aktivt arbeide med videreutviklingen av NSO.
Studenttinget skal tilstrebe god representasjon i råd, verv og utvalg i
NSO.
Studenttinget skal aktivt jobbe opp imot de øvrige
studentorganisasjonene i
Trondheim og resten av landet for å ivareta Studenttingets interesser.
Studenttinget skal ha en aktiv rolle i Trondheim Studentråd, og jobbe for
et godt samarbeid med kommune, fylke, lokale politikere og aktuelle
interesseorganisasjoner. 
Studenttinget skal jobbe aktivt med høstens valg. Studenttinget skal
påvirke politikken igjennom høringsrunder og under
partiprogramutvikling. Studenttinget skal aktivt oppfordre studenter til å
bruke stemmeretten. 
Studenttinget skal følge opp arbeid med samarbeid og arbeidsdeling
med
utdanningsinstitusjoner nasjonalt og regionalt”
STi-sak 05/11
Informasjonsplan for Studenttinget 2011
Forslag 1:
Fremmet av Bjarte Å. Nygård
Tillegg linje 33 ”… aktivitet i media. Målene fremlegges på neste
studenttingsmøte for godkjenning.”
Forslag 2:
Fremmet av Eivind Rindal
Stryk linje 49
Forslag 3:
Fremmet av Morten Olimb
Stryk linje 60
Forslag 4:
Fremmet av Bjarte Å. Nygård
Tillegg linje 60 ”på hver av hovedcampusene.”
– foreslått trukket
Forslag 5:
Fremmet av Eivind Rindal
Endre linje 61 til ”Medlemmer av Studenttinget oppfordres til å stå på
stand for å profilere styrevalget.”
Forslag 6:
Fremmet av Eivind Rindal
Endre ”skal” til ”bør” på linje 77 og 78
Forslag 7:
Fremmet av Cathinka Thyness
Tillegg linje 105-106 ”på sin campus.”
Forslag 8:
Fremmet av Eivind Rindal
Linje 102 endre ”to” til ”tre”
Linje 104 endre ”i året” til ”en gang i semesteret”
Forslag 9:
Fremmet av Eivind Rindal
Tillegg linje 132 ”Fag- og forskningspolitisk nestleder har et ansvar for å
gjøre sitt virke synlig for den jevne student blant annet gjennom
leserbrev og medieutspill i samråd med leder.”
Votering over forslag 1:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 2:
Forslaget falt
Votering over forslag 4:
Forslaget falt
Votering over forslag 3:
Forsalget falt
Votering over forslag 5:
Forslaget falt
Votering over forslag 6:
Forslaget falt
Votering over forslag 7:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 8-del 1: Forslaget falt
Votering over forslag 8-del 2: Forslaget falt
Votering over forslag 9:
Forslaget falt
Votering over helheten med endringer: Vedtatt
Vedtak:
”Informasjonsplan for Studenttinget
Informasjonsplanen bygger på ”Studenttingets informasjonsstrategi
2008-2012
Informasjonsplanen inneholder oversikt over det kontinuerlige
informasjonsarbeidet studenttinget skal gjøre i 2011 og de store
kampanjene som skal gjøres i løpet av året. Det legges spesiell vekt på
styrevalget og studenttingsvalget.
Informasjonsplanen har mest vekt på hvordan Studenttinget skal nå ut til
studentene og til opinionen. Det er mindre vekt på hvordan vi skal
forholde oss til beslutningstakere ved NTNU. Dette står beskrevet i
informasjonsstrategien og i andre samarbeidsavtaler.
Kontinuerlig arbeid
Synlighet på campus
Studenttinget skal primært informere gjennom nettsiden. Annet
profileringsmateriale skal henvise til nettsiden. Nettsider, tavler og
infoskjermer skal fremstå som ryddige, strukturerte og oppdaterte.
Rekrutteringsarbeid skal foregå kontinuerlig, med vekt på å legge ut
informasjon om verv som skal fylles i løpet av kommende måned.
Nettsidene skal være tospråklige så langt det er mulig.
Studenttinget.no og infoskjermene skal oppdateres før og etter hvert
Studenttingsmøte. Studenttinget.no og infoskjermene skal også brukes
til å ta opp saker som er aktuelle i media.
Studenttinget skal jobbe aktivt med å bli en mer kjent merkevare på
campus, blant annet gjennom mer utadrettet virksomhet, også utenfor
de tunge profileringsperiodene
Studenttinget skal bli mer synlig blant studentene ved at
styrerepresentantene og ledelsen presenterer seg i forelesninger.
Aktivitet i media
Studenttinget skal være synlige i studentmedia og lokalmedia gjennom
hele året, både i redaksjonelt stoff og i offentlig debatt.
Studenttinget skal henvende seg til pressen både gjennom
pressemeldinger og ved å ta kontakt med journalister for å selge inn
saker.
Studenttinget skal være aktive i offentlig debatt gjennom kronikker og
leserinnlegg.
Studenttinget.no skal ha en egen presseside med oversikt over tidligere
pressemeldinger, pressebilder og kontaktinformasjon.
Studenttingets arbeidsutvalg skal sette seg mål for aktivitet i media.
Målene fremlegges på neste Studenttingsmøte for godkjenning.

Studenttinget ledelse skal forsøke å skape debatt blant studentene om
sakene før de kommer opp i studenttingsmøtene.
Studenttingets medlemmer har et ansvar for å skape og delta i debatt i
det offentlige rom.
Studenttinget skal aktivt ta i bruk sosiale medier.
Informasjonsflyt i tillitsmannsapparatet
Alle tillitsvalgte skal ha kunnskap om sitt eget verv, og om hvilke
personer de kan kontakte.
Informasjon fra Studenttinget skal spres nedover i tillitsmannsapparatet
ved NTNU.
Studenttingsledelsen skal følge samarbeidsavtalene med
studentrådene. 
Stillingsinstrukser og beskrivelser av verv skal være tilgjengelig på
nettsidene.
Alle nyvalgte tillitsvalgte skal få informasjon om sitt verv rett etter valget.
Studenttinget skal ha dialog med tillitsvalgte i verv der vi velger eller
innstiller.
Informasjon for internasjonale studenter
Nettsiden skal være tospråklig, og sammendrag av aktive saker skal
være tilgjengelig på engelsk.Det er viktig for Studenttinget å ha god
kontakt med internasjonale studenter.
Andelen informasjon som også er tilgjengelig på engelsk skal økes.
Studenttinget skal samarbeide med internasjonal seksjon med spredning
av informasjon rundt rettigheter og studentdemokratiet.
Faste arrangement
Styrevalget
Styrevalget foregår i april. Organisatorisk nestleder fungerer som leder
for valgstyret, og kan ansette valgarbeidere som bistår med profilering
og praktisk arbeid.
Det skal promoteres, eksempelvis ved plakater, valgavis, flyers og annet
valgmateriell om valget.
Valgkomiteen skal bistå med kandidatkontakt.
Det skal arrangeres en utspørring av styrekandidatene.
Alle medlemmer av Studenttinget skal bidra til profilering av valget i
minst tre timer. 
Det skal legges til rette for at kandidatene i større grad kan presenteres
på nett, som i videosnutter og lignende. 
Valg til Velferdstinget
Studenttinget velger representanter til Velferdstinget i mars. Arbeidet
med dette valget er regulert av samarbeidsavtalen med Velferdstinget
og de andre eierorganene.
Studenttinget bidrar til Velferdstingsvalget i tråd med samarbeidsavtalen
(ref. Avtalen ) 
Studenttingsvalget
Kandidatfristen for å stille til Studenttinget er i slutten av september,
valget gjennomføres i oktober og konstituerende møte er i november.
Det skal promoteres, eksempelvis ved plakater, valgavis, flyers og annet
valgmateriell om valget.
Valgkomiteen bistår med kandidater til valgene.
Alle medlemmer av Studenttinget skal skaffe minst én kandidat 77 til
Studenttingsvalget.
Alle medlemmer av Studenttinget skal bidra til profilering av valget i
minst tre timer.
Markedsføring av Studenttingsvalget skal være i tråd med den generelle
markedsføringen av Studenttinget.
Det skal legges til rette for at kandidatene i større grad kan presenteres
på nett, som i
videosnutter og lignende.
Profilering av Studenttingsvalget skal starte ved immatrikuleringen
2011. 
Immatrikulering
Under immatrikuleringen skal studenttinget være synlige på stand
sammen med Velferdstinget og studentrådene. Til immatrikuleringen må
det finnes profileringsmateriale og informasjonsmateriale om
studentdemokratiet. Studenttinget skal også ha informasjon rettet mot
fadderne, både på Dragvoll og Gløshaugen.
Stands på Gløshaugen ved immatrikuleringen, og på Dragvoll under
vrimledagene.
Studenttinget skal ha materiell og profileringsartikler til utdeling der
www.studenttinget.no profileres.
Studenttinget skal profileres ved informasjon i fadderhåndboka. Det skal
også tilstrebes profilering i tilsvarende informasjonsmateriell.
Leder presenterer Studenttinget under mottaksmøtet for internasjonale
studenter.
Skal samarbeide med studentrådene om informasjonsmateriell til de nye
studentene på forskjellige fakultet.
Studentdemokratisk dag
Dette er et tiltak for å synliggjøre arbeidet og møte studenter ansikt-tilansikt. Dette gjennomføres minst én gang i året på hvert av de to store
campusene. Dette skal gjøres i samarbeid med de lokale studentrådene.
Studentdemokratisk dag gjennomføres minst én gang i året på hver
hovedcampus. 
Studenttingsmedlemmene må delta aktivt i forarbeidet og
gjennomføringen av studentdemokratisk dag på sin campus.
Studentdemokratisk dag skal ha et overordnet tema. 
Opinion påvirkning, samarbeid med beslutningstakere og
samarbeidsorganer
Det er viktig å sette utdanning på dagsorden. Her skal Studenttinget
være aktive gjennom sitt medlemskap i NSO og i samarbeid med andre
regionale aktører. Det er også viktig å få frem hva partiene mener i
utdannings- og forskningsspørsmål, og hvilke konsekvenser dette vil ha
for
NTNU og norske studenter.
Studenttingsledelsen skal utfordre partiene og lokale politikere på
utdanningspolitikk, spesielt i forbindelse med kommune- og
fylkestingsvalget 2011.
Studenttinget skal koordinere arbeidet med nasjonal og lokal politisk
påvirkning med Norsk Studentorganisasjon og Velferdstinget
Ansvarsfordeling
Leder
Leder har det overordnede medieansvaret, og er den som skal uttale
seg til media om Studenttingets mening i saker. Leder har også
hovedansvar for pressemeldinger. Leder har hovedansvar for å
representere Studenttinget i offentlige sammenhenger.
Organisatorisk nestleder
Organisatorisk nestleder har overordnet ansvar for profileringsarbeid,
spesielt med vekt på tavlene, infoskjermene og nettsidene.
Organisatorisk nestleder har også ansvar for gjennomføringen av de
store årlige arrangementene.
Fag- og forskningspolitisk nestleder
Fag- og forskningspolitisk nestleder har ansvar for den faglige kontakten
med studentdemokratiet. Fag- og forskningspolitisk nestleder har også
ansvar for å formulere politikken på en måte slik at den er forståelig for
alle.
Arbeidsutvalget
Medlemmene i arbeidsutvalget skal bistå leder i mediesaker innenfor sitt
ansvarsområde.
Studenttingsmedlemmene
Alle studenttingsmedlemmer skal bidra til at studentdemokratiet er
synlig, og kan bruke media fritt for å få ut sine synspunkter i saker.
Arbeidsutvalget skal bistå medlemmene med dette arbeidet.
Studenttingsmedlemmene skal også delta i profileringsarbeidet som
beskrevet i informasjonsplanen.
Endringer i informasjonsplanen
Hvis Studenttingets ledelse ikke finner at det er økonomisk forsvarlig å
gjennomføre alle punkter i informasjonsplanen skal Studenttinget
informeres om dette.
Eventuelt
Per Martin Sandtrøen orienterte om ”klem en professor-dagen”
____________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 03/2011
Dato:10.02.11
STi-sak 12/11
Valg av Landsmøtedelegater til NSO - faste
Kandidater:
Rune Smalås
Edvard Falch - trakk seg i løpet av utspørringen
Christer Løkås
Nils Kristen Sandtrøen
Andreas Olden
Lars-Erik Alstad Aas
Amund Aarvelta
André Almås Christiansen
Myrth Andresen
Jørgen Blix Nicholaysen
Espen S. Olsen
Anja Ziolkowski
Runa Nilssen
Johanne S. Borch
Eivind Rindal
Knut Jørgen Vie
Eirik Korsnes
Maja Østbye
Torstein Lerhol
Marte Eik Isaksen
Marit Wæhre
Kenneth Hole
Are Haug
Kjetil Veium
Emil Danielsen
Votering:
Rune Smalås
Espen Olsen
Christer Løkås
Lars Erik Aas
Amund Aarvelta
Andrè Christiansen
Jørgen Nicolaysen
Anja Ziolkowski
Runa Nilsen
Johanne Bork
Eivind Rindal
Knut Jørgen Vie
Eirik Korsnes
Maja Østbye
Marthe Isaksen
Nils Kristen Sandtrøen
Andreas Olden
Myrth Andresen
Marit Være
Are Ludvik
Kjetil Veium
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
VALGT
IKKE VALGT
IKKE VALGT
17
8
21
7
1
4
14
6
16
11
2
13
12
10
19
3
20
5
9
23
22
2,230442
3,447161
1,393108
3,463131
10,1125
4,548846
2,680227
3,867796
2,402077
3,018092
4,999578
2,772991
2,996368
3,122161
1,747076
4,573485
1,582948
4,503279
3,382013
0,754769
1,165675
Kenneth Hole
Emil Danielsen
Torstein Lerhol
VALGT
IKKE VALGT
VALGT
15
24
18
2,47123
0,190727
1,81005
Vedtak:
”Følgende representanter reiser til Landsmøte for NSO fra NTNU:
Rune Smalås
Christer Løkås
Nils Kristen Sandtrøen
Andreas Olden
Lars-Erik Alstad Aas
Amund Aarvelta
André Almås Christiansen
Myrth Andresen
Jørgen Blix Nicholaysen
Espen S. Olsen
Anja Ziolkowski
Runa Nilssen
Johanne S. Borch
Eivind Rindal
Knut Jørgen Vie
Eirik Korsnes
Maja Østbye
Torstein Lerhol
Marte Eik Isaksen
Marit Wæhre
Kenneth Hole”
STi-sak 13/11
NTNUs strategi - høringssvar
Forslag 1:
Fremmet av Cecilie Horvei
Nytt punkt mellom linje 27 og 28
”Studenttinget ser at det i noen sammenhenger kan være vanskelig for
studentene å identifisere seg med det hyppig forekommende ”vi”. Derav
mener Studenttinget at en tydeliggjøring kan være formålstjenlig”
Forslag 2:
Fremmet av Eivind Rindal
Endring av linje 31,5
Ta ut under overskriften og pkt: ”Respektfull og omtenksom”, da dette er
verdier som bør innarbeides i andre punkter og ledd i plattformen.
Verdiene kritisk, konstruktiv og kreativ er godt innarbeidet, og viktige
punkter. Punktet respektfull og omtenksom virker i den nåværende
formen relativt selvfølgelig og fungerer derfor ikke som et eget punkt
under verdier”
Forslag 3:
Fremmet av Nils Kristen Sandtrøen
Mellom linje 35 og 36:
Prekær knapphet på naturressurser og et stort tap av biologisk mangfold
vil kombinert med klimaendringer kunne resultere i stor internasjonale
konflikter Studenttinget NTNU mener at avsnittet: Vårt demokratiske og
solidariske oppdrag fra andre setning kan endres til:
”Vi skal engasjere oss i noen av verdenssamfunnets store utfordringer.
Energi- klima- og miljøutfordringer med knapphet på naturressurser og
tap av biologisk mangfold. Å løse disse vil danne grunnlag for velferd,
menneskerettigheter og fredlig sameksistens på tvers av kulturer”
Forslag 4:
Fremmet av Johanne
Tillegg til Samfunnsoppdrag etter linje 41:
”Studenttinget mener første setning under ”Vårt spesielle oppdrag” burde
endres til: ”Vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil gir oss et særskilt
oppdrag om å bygge det sosioteknologiske grunnlaget for framtidens
samfunn”
Forslag 5:
Fremmet av Johanne
Nytt kapittel etter linje 41:
”Overordnede mål og veivalg
Studenttinget mener strategien burde inkludere samfunnsvitenskapelige
og humanistiske fag i NTNUs spisskompetanse på teknologi og
naturvitenskap all den tid NTNU er et breddeuniversitet. Strategien
framstår nå som selvmotsigende og delvis fremmedgjørende for disse
fagretningene når man både snakker om mangfold og
spisskompetanse.”
Forslag 6:
Fremmet av Cecilie Horvei
Linje 54: Endre ”eller” til ”og”. Setning blir da:
”….internasjonalisering og studentmobilitet”
Forslag 7:
Fremmet av Morten Olimb
Tillegg etter linje 55:
”Studenttinget NTNU mener det er viktig å kvalitetssikre utdanningen
gjennom å måle opplevd studiekvalitet på NTNU. Det bør være et tydelig
mål for NTNU at studentene opplever sin utdanning som god, mens de
er studerende ved NTNU, og at de opplever utdanning som relevant og
god også etter endt utdanning. Kandidater som opplever sin utdanning
som relevant og god både under og etter utdanning vil gi en god
indikasjon på om utdanningen holder høyt internasjonalt nivå”
Forslag 8:
Fremmet av Rune Smalås
Under avsnitt Formidling og kommunikasjon linje 56 –sett inn:
Forandre bombepunkt 3 under veivalg; sette inn ”samlende” mellom ”en”
og NTNU-identitet. Slik at punktet lyder:
”Vi skal øke innsatsen for å skape en samlende NTNU-identitet hos
studenter, ansatte og alumni”
Forslag 9:
Fremmet av Rune Smalås og Vegard Solberg
Stryk linje 66-71
Forslag 10:
Fremmet av Eivind Rindal
Stryk linje 72-83 i høringsbrevet
Forslag 11:
Fremmet av Runa Nilssen
Erstatte linje 78-80
Setningen ”vi skal sette inn særlige tiltak for å ta i bruk kvinners
kompetanse i større grad” bør strykes, da likestilling omfavner flere
grupper i samfunnet uavhengig av kjønn”
Forslag 12:
Fremmet av Anders Gjermstad
Stryk linje 82-83
Forslag 13:
Fremmet av Amund Aarvelta
Endre linje 111 til:
”Studenttinget NTNU presenterer her en rekke mulige indikatorer. Det er
viktig at man har en bred og kreativ prosess før en innføring av disse
som mål for kvalitet på utdanningen og læringsmiljøet. Studenttinget
forventer å bli inkludert i denne prosessen, men mener at de forslag
presentert under vil være et godt utgangspunkt for en slik diskusjon. Det
er viktig for NTNU å finne indikatorer man kan sammenligne seg med
andre på, men samtidig ha et fokus på indikatorer man kan bruke til
egen utvikling for å nå de mål man setter seg.”
Forslag 14:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt kulepunkt linje 118,5:
”Antallet studenter som fullfører påbegynt studieløp”
Forslag 15:
Fremmet av Morten Olimb
2 tilleggspunkter linje 125:
*Andel studenter på NTNU som opplever høy kvalitet på studiene
*Andel uteksaminerte kandidater som opplever sin utdanning som
relevant for sin jobb
Forslag 16:
Fremmet av Knut Jørgen Vie
Nytt punktlinje 126:
”Antall kandidater som selv eller i samarbeid med andre etablerer
bedrifter”
Forslag 17:
Fremmet av Cecilie Horvei
Legge til/nytt punkt
”Antall studenter med studentarbeidsplasser”
Forslag 18a:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt punkt:
”Aktuelle tverrfaglige møteplasser mellom studenter fra ulike fagmiljø”
Forslag 18b:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt punkt:
”Antallet studenter med relevant jobb etter 2 år”
Forslag 18c:
Fremmet av Eivind Rindal
Nytt punkt:
”Kjennskap til studentdemokratiske institusjoner”
Forslag 19:
Fremmet av Nils Kristen Sandtrøen
Nytt punkt:
”Antall studenter som har fått kurs i studieteknikk og motivasjon”
Votering over forslag 1:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 2:
Falt mot 3 stemmer
Votering over forslag 3:
Forslaget falt
Votering over forslag 4:
Forslaget falt
Votering over forslag 5:
Forslaget falt
Votering over forslag 6:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 7:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 8:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 9:
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 10: Falt mot 1 stemme
Votering over forslag 11: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 12: Falt mot 8 stemmer
Votering over forslag 13: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 14: Forslaget falt
Votering over forslag 15a):Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 15b) Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 16: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 17: Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 18a):Forslaget falt
Votering over forslag 18b):Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 18c): Forslaget falt
Votering over forslag 19: Forslaget ble vedtatt
Strek ble åpnet igjen med 13 stemmer for
Votering over linje 122 opp mot forslag 17:
Forslag 17 ble vedtatt
Votering over helheten med endringer: Forslaget ble vedtatt mot 1 avholdende
Vedtak:
”Høringssvar til Rektor – NTNU strategi”
Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs
strategiprosess. Strategien skal legge føringene for NTNU i mange år
fremover, og denne høringen har derfor blitt høyt prioritert av
Studenttinget. Studenttinget har jobbet for at flest mulig studenter ved
universitetet skal ha hatt muligheten til å påvirke strategiprosessen.
Strategiutkastet har blitt sendt ut for innspill til alle studentrådene, og
Studenttingets høringsbrev har blitt vedtatt av Studenttinget 10.02.11.
Dette betyr at svært mange studenter har blitt bedt om å uttale seg om
strategien, noe som igjen betyr at dette høringssvaret i stor grad
representerer studentenes syn.
Studenttingets generelle syn på dokumentet slik det foreligger i
dag:
Studenttinget ser mye godt i strategidokumentet slik det foreligger i dag.
Studentperspektivet er godt ivaretatt, og mange punkt i dokumentet kan
brukes som grunnlag for å forbedre utdanningskvaliteten og
læringsmiljøet ved universitetet. Studenttinget vil gjøre mye etterarbeid
med strategien, og sørge for at den ikke blir glemt. Studenttinget
forventer at resten av NTNU har samme holdningen og at strategien
fører til gode tiltak.
Studenttinget slutter fra dokumentet slik det foreligger i dag at studenter
som går ut av NTNU etter år 2020, skal ha studert i landets beste
studentby på et universitet preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå,
både faglig og pedagogisk. De er reflekterte og har bidratt til forskning
og innovasjon allerede før de er ferdige med sine grader. Studentene
har stilt krav og blitt stilt krav til, og slik bidratt til å bringe universitetet
videre. Studentene ender opp med grader som er relevant for det
samfunnet de lever i.
Å utdanne slike studenter er krevende, og NTNU har en lang vei å gå for
å nå dette målet. Studenttinget mener likevel at universitetet burde gjøre
alt det kan for å nå det. Når en student velger NTNU så er dette en
tillitserklæring til universitetet, og denne tilliten må ikke brytes. Med
bakgrunn i dette kan studentene kreve at universitetet tilbyr så god
utdanning som mulig i et eksellent læringsmiljø. NTNU kan på sin side
stille krav til studentenes innsats og progresjon.
Studenttinget ser at det i noen sammenhenger kan være vanskelig for
studentene å identifisere seg med det hyppig forekommende ”vi”. Derav
mener Studenttinget at en tydeliggjøring kan være formålstjenlig
Kommentarer til noen kapitler:
Verdier
Studenttinget mener det er viktig å bygge på de verdiene som allerede
er kjent for aktørene på NTNU. Dette mener vi blir ivaretatt og forklart på
en god måte i strategien slik de står i dag.
Samfunnsoppdrag
Studenttinget setter spørsmålstegn ved det sterke fokuset på høyere
grads studier, og stiller seg spørrende til om satsingen på dem vil gå på
bekostning av kvaliteten i bachelorgraden. Studenttinget mener det vil
være uheldig da all utdanning ved NTNU skal være av høy internasjonal
kvalitet.
Studenttinget legger også vekt på samarbeid med næringslivet som en
viktig del av samfunnsoppdraget, og mener dette er ivaretatt under ”Vårt
generelle oppdrag”. Det er viktig at det stimuleres til samarbeid med
nærings- og samfunnsliv i hele bredden av vår virksomhet.
Studenttinget etterlyser et tydeligere tverrfaglig fokus, og ønsker en
tydeliggjøring av de ulike miljøers verdi for hverandre. Studenttinget
ønsker at det i større grad tilrettelegges for at studenter og ansatte kan
samarbeide på tvers av fakulteter.
Utdanning og læringsmiljø
Studenttinget mener det er riktig at kapitlet om utdanning og læringsmiljø
fokuserer på høy internasjonal kvalitet i alle våre utdanninger, selv om
det er et ambisiøst mål. Studenttinget mener det er viktig med fokus på
kvalitetssikringsprosesser, og det er positivt at referansegrupper er
nevnt.
Studenttinget savner fokus på fysisk arbeidsmiljø og ønsker at NTNU
skal tilstrebe å tilby alle sine studenter tilfredsstillende studielokaler.
Læringsmiljøet for studenter skal prioriteres på lik linje med
arbeidsmiljøet for ansatte. Tilgangen på studentarbeidsplasser er så
viktig for studentene ved NTNU at dette burde nevnes eksplisitt.
Studenttinget mener det som står om internasjonalisering under
utdanningskapitlet er svakt, og det er nødvendig med et enda sterkere
fokus på mobilitet for NTNUs studenter. Helt konkret kan det gjøres ved
å føye til ”Ønsket om økt studentmobilitet krever bedre veiledning og
tilrettelegging for studenter som vil reise på utveksling.” eller en lignende
setning i nest siste avsnitt. Det burde også finnes et mål eller veivalg
som går på internasjonalisering og studentmobilitet når NTNU ønsker å
bli internasjonalt fremragende.
Studenttinget NTNU mener det er viktig å kvalitetssikre utdanningen
gjennom å måle opplevd studiekvalitet på NTNU. Det bør være et tydelig
mål for NTNU at studentene opplever sin utdanning som god, mens de
er studerende ved NTNU, og at de opplever utdanning som relevant og
god også etter endt utdanning. Kandidater som opplever sin utdanning
som relevant og god både under og etter utdanning vil gi en god
indikasjon på om utdanningen holder høyt internasjonalt nivå
Formidling og kommunikasjon
Det å skape en NTNU-identitet blant alle involverte parter er viktig.
NTNU bør bygge videre på sin styrke som et spisset breddeuniversitet
for å oppnå det, og søke å skape en tilhørighet til institusjonen på likt
grunnlag for alle, uavhengig av fag- og campustilhørighet.
Ledelse og medvirkning
Under kapittelet om ledelse og medvirkning står følgende om NTNUs
rekrutteringspolitikk: ”Vi må ha en bevisst rekrutteringspolitikk der vekten
legges mer på høy kompetanse til prioriterte områder enn
på å fylle kortsiktige kapasitetsbehov” Her bør det nevnes at pedagogisk
evne er viktig ved rekruttering. Dette er viktig for at vi skal nå følgende
mål under kapittelet om utdanning og læringsmiljø: ”All utdanning er
preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå, faglig og pedagogisk”
Studenttinget vil fremheve at likestilling må omfatte flere grupper enn
bare kjønn. Studenttinget mener at likestillingens mål skal være å sikre
individer like muligheter og at det er kompetanse som skal stå i fokus.
NTNU skal tilstrebe en bedre kjønnsbalanse i hele organisasjonen, som
betyr at det skal jobbes aktivt for å rekruttere kvinner i mannsdominerte
miljøer, men også omvendt. Det er viktig at strategien utformes slik at
den kan brukes i alle deler av universitetet uavhengig av hvilke
utfordringer den enkelte enhet har.
Setningen ”vi skal sette inn særlige tiltak for å ta i bruk kvinners
kompetanse i større grad” bør strykes, da likestilling omfavner flere
grupper i samfunnet uavhengig av kjønn”
Studenttinget mener at NTNU bør fremme likestillingsarbeidet gjennom
studentrekrutteringen. Studenttinget mener videre at kalling eller
kvotering ikke skal brukes ved ansettelser av vitenskapelig ansatte.
Det er også viktig å trekke frem styrkingen av det systematiske HMSarbeidet hvor studenter også skal være en naturlig inkludert part.
Indikatorer:
Rektor ber i sitt høringsbrev om at det spilles inn indikatorer på vår
bedrift. Studenttinget er enige i at slike indikatorer er viktig for å måle om
vi når våre mål, men Studenttinget sette fokus på at slike indikatorer aldri
vil gi et absolutt bilde av virkeligheten. Det er samtidig viktig å sette sin
tillit til kvalitetssikringssystemene. Det er studentene og foreleserne som
har den beste innsikten i undervisningskvaliteten, og dette bør
reflekteres i strategien. Dette forutsetter naturligvis at man kontinuerlig
arbeider for at systemene fungerer.
Et annet viktig punkt er et helhetlig syn på indikatorer. Hvis universitetet
går for å ha forskjellige indikatorer på de forskjellige nivåene, er det
viktig at det er en sammenheng mellom dem og at de ikke strider imot
hverandre.
Studenttinget ønsker i denne omgang å komme med forslag til
indikatorer for utdanning og læringsmiljø (studiekvalitet) da det i størst
grad vil påvirke oss studenter.
Om indikatorer for studiekvalitet
Studenttinget mener at indikatorer som går på gjennomstrømming og
studiepoengproduksjon er dårlige indikatorer for studiekvalitet.
Indikatorer som dette gir ikke et riktig bilde av studiekvaliteten, og kan
virke mot sin hensikt. Vi ønsker heller indikatorer som beskriver hvor
godt undervisningstilbud studentene møter. Eksempler på dette kan
være antall studenter per vitenskapelig ansatt i et emne, antallet timer
studenter har tilgang på faglig veiledning eller antall undervisningstimer
med færre enn 25 studenter per emne. Indikatorene kan knyttes opp mot
ønsket aktivitet ved at man for eksempel bruker antall studenter involvert
i forsknings- eller nyskapingsprosjekter som en indikator.
Studenttinget mener det også er viktig å ha indikatorer som går på det
fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Herunder kan man bruke
indikatorer som antall arbeidsplasser per student og antall studenter som
er aktiv i frivillig arbeid eller en studentorganisasjon. I tillegg bør det
være en indikator som går på HMS, for eksempel hvor stor andel av
instituttene som har med de tillitsvalgte studentene på HMS-runder, eller
hvor mange studenter som har vært gjennom et HMS-kurs.
Studenttinget NTNU presenterer her en rekke mulige indikatorer. Det er
viktig at man har en bred og kreativ prosess før en innføring av disse
som mål for kvalitet på utdanningen og læringsmiljøet. Studenttinget
forventer å bli inkludert i denne prosessen, men mener at de forslag
presentert under vil være et godt utgangspunkt for en slik diskusjon. Det
er viktig for NTNU å finne indikatorer man kan sammenligne seg med
andre på, men samtidig ha et fokus på indikatorer man kan bruke til
egen utvikling for å nå de mål man setter seg.
Antall veiledningstimer med vitenskapelig ansatt per student
Antall undervisere som er vurdert av kollegaer
Andel studenter som tar deler av graden i utlandet
Antallet timer studenter har tilgang på faglig veiledning
Antall bachelor-/masterstudenter tilknyttet forsknings- eller
nyskapingsprosjekter
Ansettelser til undervisningsstillinger hvor den ansatte har pedagogisk
basiskompetanse
Antall studenter som fullfører på normert tid
Antall studenter med tilbud om praksis i studieløpet
Antall innleveringer med tilbakemelding per student
Penger bevilget til faglig-sosiale studenttiltak
Andel studenter involvert i frivillig arbeid
Andel enheter som inkluderer studenter i vernerunder
Antall studenter som har vært gjennom HMS-kurs
Antall studenter på NTNU som opplever høy kvalitet på studiene
Andel uteksaminerte kandidater som opplever sin utdanning som
relevant for sin jobb
Antall kandidater som selv eller i samarbeid med andre etablerer
bedrifter
Antall studenter med studentarbeidsplasser
Antall studenter med relevant jobb etter 2 år
Antall studenter som har fått kurs i studieteknikk og motivasjon
STi-sak 12/11
Valg av representanter til Landsmøte NSO -vara
Kandidater:
Anders Gjermstad
Per Martin Sandtrøen
Helge L. Andersen
Martine Firing
Vegard Solberg
Andreas Kosmo
Lars Kristian Holgersen
Gunhild Foss Heggem
Edvard Falch – trakk seg under utspørringen
Votering:
Gunhild Foss Heggem
Lars Kristian Holgersen
Anders Gjermstad
Helge L. Andersen
Andreas Kosmo
Vegard Solberg
Martine Firing
Per Martin Sandtrøen
18, 62 stemmer
9,49 stemmer
7,65 stemmer
6,41 stemmer
6,03 stemmer
5,09 stemmer
4,86 stemmer
3,01 stemmer
Vedtak:
” Vara til Landsmøte fra NTNU er:
Gunhild Foss Heggem
1 vara
Lars Kristian Holgersen
Anders Gjermstad
Helge L. Andersen
Andreas Kosmo
Vegard Solberg
Martine Firing
Per Martin Sandtrøen
STi-sak 11/11
2 vara
3 vara
4 vara
5 vara
6 vara
7 vara
8 vara”
Målsetting for medieoppslag fra Studenttinget
Det ble debattert kort om å utsette saken eller ikke.
Votering: Flertall for å utsette saken
Vedtak:
”Saken er utsatt til neste STi-møte”
Protokolltilførsel: ”Vi synes at det prinsipielt er galt å åpne strek etter at debattsesjonen
er avsluttet og votering er påbegynt. Selv om Studenttinget kan gjøre feil
som man ønsker å korrigere, er det en mulighet for at en praksis med å
tillate nye forslag etter voteringssesjonen har startet kan misbrukes. Vi
håper for fremtiden at dette ikke blir en vanlig praksis.”
Eivind Rindal
Rune Smalås
Espen S. Olsen
Ola Gjønes
Nils K. Sandtrøen
-SVT
-NT
-IME
-SVT
-HF
____________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 04/2011
Dato:03.03.11
STi-sak 14/11 Valg av representanter til Velferdstinget - faste
Kandidater:
Eivind Rindal
Lise Fjell
Tina Melfjord
Anine Andersen
Henning Farmann
Tonje K. Kristoffersen
Alexandra Løvland
Stian Glomvik Rakke
Stig André Christiansen
Øystein Glåmseter
Alexander Frostis
Aravinda Perera
Kine Nilsen
Ola Magnussen Rydje
Sjur Øyen
Torstein Lerhol
Laurens Bijl
Votering:
1. Kine Nilsen
2. Aravinda Perera
3. Ola Magnussen Rydje
4. Anine Andersen
5. Tina Melfjord
6. Sjur Øyen
7. Tonje K. Kristoffersen
8. Alexandra Løvland
9. Eivind Rindal
10. Henning Farmann
11. Stian Glomvik Rakke
12. Alexander Frostis
13. Laurens Bijl
14. Lise Fjell
15. Stig André Christiansen
16. Øystein Glåmseter
17. Torstein Lerhol
Vedtak:
10,05
6,939683
5,470635
4,603968
4,528968
4,105556
3,758766
3,742929
3,3921
3,293723
3,212302
2,963492
2,844444
2,742857
2,088492
1,19412
1,088889
”Følgende representanter er valgt inn fra NTNU til Velferdstinget
2011/2012:
1. Kine Nilsen
2. Aravinda Perera
3. Ola Magnussen Rydje
4. Anine Andersen
5. Tina Melfjord
6. Sjur Øyen
7. Tonje K. Kristoffersen
8. Alexandra Løvland
9. Eivind Rindal
10. Henning Farmann
11. Stian Glomvik Rakke
STi-sak 11/11
Målsetting for medieoppslag for Studenttinget NTNU
Forslag 1:
Fremmet av Eivind Rindal
Tillegg:
Legge til etter punktum. ”Samt få publisert minst ett/en leserbrev
eller kronikk i en regional avis eller publikasjon.”
Forslag 2:
Fremmet av Eivind Rindal
Endre ”mindre en politisk markering” til minst ”3 individuelle politiske
saker i”
Forslag 3:
Fremmet av André Almås Christiansen
”STi skal bruke media aktivt og være synlig på hensiktmessig måte i
alle saker hvor det er naturlig å påvirke opinionen.”
Votering over forslag 1:
Votering over forslag 2:
Votering over forslag 3:
Forslaget falt mot 6 stemmer
Forslaget falt mot 8 stemmer
Forslaget ble vedtatt
Votering over helheten med endringer: Helheten ble vedtatt
Vedtak:
” Arbeidsutvalget innstiller på følgende kvantitative
målsetninger for medieoppslag hvor STi er omtalt:
• Lokalt: STi skal være omtalt i minst en sak i Under Dusken i hvert
nummer.
• Regionalt: STi-ledelsen skal være i kontakt med regionale media
månedlig, for eksempel zAdresseavisa, NRK Midtnytt eller
liknende.
• Nasjonalt: I løpet av året skal STi skal ha formidlet minst en politisk
markering i toneangivende nasjonale media, for eksempel
Aftenposten, Dagens Næringsliv eller NRK.
Arbeidsutvalget innstiller på følgende kvalitative målsetninger
formedieoppslag hvor STi er omtalt:
• Det skal gå tydelig frem i hvert oppslag i media hvorfor det aktuelle
oppslaget er viktig og hva som er STi sin politikk på dette. Dette
forutsetter selvsagt at det er naturlig for STi å komme med politiske
markeringer i de aktuelle sakene.
• Mediearbeidet skal evne å påvirke opinionen i den retning STi
ønsker.
•STi skal bruke media aktivt og være synlig på hensiktmessig måte i
alle saker hvor det er naturlig å påvirke opinionen.”
STi-sak 14/11
Valg av representanter til Velferdstinget -vara
Kandidater:
Vegard Solberg
Espen S. Olsen
Alexander Frostis
Stig André Christiansen
Runa Nilssen
Torstein Lerhol
Votering:
Stig André Christiansen
Alexander Frostis
Espen S. Olsen
Torstein Lerhol
Runa Nilssen
Vegard Solberg
13,33333333
11,98333333
8,316666667
7,516666667
5,950000000
4,916666667
Vedtak:
” Vara til Velferdstinget er:
Stig André Christiansen
Alexander Frostis
Espen S. Olsen
Torstein Lerhol
Runa Nilssen
Vegard Solberg
1. vara
2. vara
3. vara
4. vara
5. vara
6. vara”
”AU fikk fullmakt til å supplere vararepresentanter”
STi-sak 15/11
Studieavgift for Internasjonale studenter
Forslag 1:
Fremmet av Eivind Rindal
Stryk linjene: 181-191
Erstattes med:
Studenttinget NTNU mener at:
- Offentlig høyere utdanning i Norge og på NTNU skal også i
fremtiden være gratis, for norske og internasjonale studenter.
- Utfordringene med å behandle økende søkertall på
internasjonale studenter bør forsøkes løst ved å få en bedre
nasjonal samordning og kommunikasjon mellom de ulike
institusjonene, samt utrede mulighetene for et felles nasjonalt
opptakskontor.
- Dagens system for behandling av søknader på NTNU må
evalueres med tanke på mer bruk av standardløsninger og
automatisering og andre muligheter for effektivisering.
- Det er ikke heldig å innføre en søkeravgift for internasjonale
studenter. Da dette bryter med prinsippet gratis høyere utdanning i
Norge.
Forslag 2:
Fremmet av André Almås Christiansen
”STi mener at det må iverksettes tiltak for å imøtekomme den
økende mengden internasjonale studenter.
STi mener at:
- Internasjonal seksjon må sikres tilstrekkelige ressurser for å takle
den økte mengden studenter og søkere.
- Man bør se på en modell med ett nasjonalt opptakskontor for å
spare ressurser og dobbeltarbeid på institusjonene.
- NTNU bør innføre søknadsavgift for internasjonale søkere som
ikke faller inn under automatisk fritatte grupper.
Forslag 3:
Fremmet av Amund Aarvelta
Endre linje 182-183:
Det skal ikke innføres en søkeravgift for internasjonale studenter
Forslag 4:
Fremmet av André Almås Christiansen
Stryke linje 184 – første setning
Forslag 5:
Fremmet av Amund Aarvelta
Stryk siste setning linje 184-186
Stryk: ”Dersom man ikke oppnår….”
Forslag 6:
Fremmet av Amund Aarvelta og Runa Nilssen
Stryk linje 187-188
Forslag 7:
Fremmet av Cathinka Thyness
Linje 187-188
Endre punkt 3 til:
”Hvis det innføres en søkeravgift for internasjonale studenter skal
denne kun brukes til bearbeiding av søknader fra internasjonale
studenter”
Forslag 8:
Fremmet av David Zhu Leiva og Ola Gjønnes
Linje 187-188: Erstatt med
”Hvis det innføres en søkeravgift for internasjonale studenter skal
denne settes så lavt at det aldri vil bli snakk om overskudd”
Forslag 9:
Fremmet av Anders Gjermstad
Erstatt linje 189-190 med:
”Utfordringene med å behandle økende søkertall på internasjonale
studenter bør forsøkes løst ved å få en bedre nasjonal samordning
og kommunikasjon mellom de ulike institusjonene, samt utrede
muligheter for et felles nasjonalt opptakskontor.”
(Rindals endringsforslag 2. punkt
Forslag 10:
Fremmet av André Almås Christiansen
Endring av linje 189-190:
Man bør utrede om en modell med nasjonalt opptakskontor
kanspare ressurser og dobbeltarbeid på institusjoner”
Ble senere trukket
Forslag 11:
Fremmet av Johanne Borch
Tillegg:
”Man bør se på alternative silningsmetoder, som høyere
engelskkunnskaper og høyere karakterkrav, som kan brukes av et
nasjonalt opptakskontor for å sile ut ukvalifiserte søknader, og at
arbeidsmengden ved internasjonal seksjon dermed lettes.”
Votering over forslag 1:
11 stemmer for, 14 stemmer mot
Forslaget falt
Votering over forslag 2:
7 stemmer for
Forslaget falt
Votering over forslag 3:
13 stemmer for, 11 stemmer mot 1 avholdende
Forslaget ble vedtatt
Votering over forslag 4:
Falt mot 3 stemmer
Votering over forslag 5:
Vedtatt med 14 stemmer for
Votering over forslag 6:
Vedtatt med 16 stemmer for
Votering over forslag 9:
Forslaget ble vedtatt
Forslag 7 og 8 falt som følge av forslag 6
Votering over forslag 11: Forslaget ble vedtatt
Votering over helheten med endringer: Vedtatt med 18 stemmer for og 7 stemmer
mot
Vedtak:
” Studenttinget NTNU mener at:
• Det skal ikke innføres en søkeravgift for internasjonale studenter
• Norge bør ikke innføre studieavgifter for internasjonale studenter.
• Utfordringene med å behandle økende søkertall på
internasjonale studenter bør forsøkes løst ved å få en bedre
nasjonal samordning og kommunikasjon mellom de ulike
institusjonene, samt utrede muligheter for et felles nasjonalt
opptakskontor.
• utdanningsinstitusjonene bør få innsyn i hverandres
studentsystemer
• Man bør se på alternative silningsmetoder, som høyere
engelskkunnskaper og høyere karakterkrav, som kan brukes av et
nasjonalt opptakskontor for å sile ut ukvalifiserte søknader, og at
arbeidsmengden ved internasjonal seksjon dermed lettes”
Eventuelt
*Kjell Anders Tutvedt orienterte om at de skal ha ITR og FTR
valg
samtidlig med Styrevalget
*Amund Aarvelta orienterte fra utvalget som ser på
ressursbruken i Studentdemokratiet. Jobben går videre og håper
rapporten blir levert i mars
____________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 05/2011
Dato: 31.3.11 kl.
STi- sak 20/11 Kontakttid
Forslag 1:
Stryk linje 202. Fra Cathinka Thyness- Falt
Forslag 2:
Nytt kulepunkt linje 202: Forelesere skal ha studentveiledning
knyttet til enhver forelesning de holder.Fra Cathinka Thyness- Falt
Forslag 3:
Stryk linje 206- 207- Fra Gunhild. - Falt
Forslag 4:
Endring linje 212: Legge til før punktum: ”på It’s learning eller annen
nettbasert læringsplattform”. Fra Eivind Rindal - Vedtatt
Forslag 5:
Primærforslag: Endre linje 214: Sette inn” For høyere grad.”- Fra
Johanne og Runa- Falt
Forslag 6:
Sekundærforslag: Stryke linje 214-215. – Johanne og Runa. Vedtatt
Forslag 7:
Nytt kulepunkt: Alle studenter skal få tilbud om faglig
veiledningstime fra faglærer i alle fag”. – Fra Eivind Rindal - Falt
Forslag 8:
Nytt kulepunkt: Foreleser oppfordrer så fremt det er mulig å være
tilgjengelig for spørsmål og tilbakemeldinger i pauser i forelesninger.
– Fra Eivind Rindal– Falt
Helheten: 16 for, 7 mot- Vedtatt.
Vedtak
•
•
•
•
•
Forelesere skal ha fast kontortid i alle fagmiljø der det er praktisk mulig.
I eksamensperioder må det være tilstrekkelig tilgang på veiledning fra
vitenskaplig ansatte. Dette kan løses ved spørretimer,
diskusjonsforum på e-læringssystemer, øvingsforelesinger eller
lignende.
Studenter som søker kontakt med forelesere skal være forberedte. Med
dette menes det at man vet hva man vil ha svar på og hva man vil
ha ut av samtalen.
Forelesere skal være tilgjengelig for spørsmål på e-post. Forelesere
skal svare på slike henvendelser innen rimelig tid.
Forelesere oppfordres til å være tilstede på noen øvingstimer og lab
hvert semester.
•
•
•
Informasjon om alle muligheter for kontakttid skal formidles tydelig til
alle studentene på It’s learning eller annen nettbasert
læringsplattform.
Studenter skal involveres mer i forsking.
Fagmiljø burde holde arrangement for sine ansatte og studenter der
disse kan møtes for å diskutere fag .
STi- sak 17/11: Oppnevning til Læringsmiljøutvalget.
2 plasser: 2 kandidater:
Henning Firman og Inger Strøm Monstad- begge ble valgt.
Vara: 1 plass 1 kandidat:
David (SVT)- Valgt.
STi- sak 16/11: Oppnevning til den sentrale klagenemnd
1 plass 2 kandidater:
Espen Olsen og Christer Løkås
Espen: 15 - Valgt
Christer: 6
Forkastet 2
Vara 1 plass 1 kandidat:
Jørgen Blix Nicholaysen – Valgt
STi- sak 18/11 Valg til styret i stiftelsen ISFiT
1 plass 1 kandidat:
Martine Firing – Valgt
Vara: 1 plass 1 kandidat:
Runa- valgt.
STi- sak 19/11: Budsjett fadderutvalget
Vedtak:
Budsjett godkjent 22 mot 1 stemme.
Eventuelt:
*Nils opplyste om at han kommer til å skrive en sak om Smartboard
*Martine opplyser om Sti- medlemmenes bidrag i Styrevalget. Hun
oppfordrer Sti til å bidra da de har forpliktet seg til å hjelpe til
gjennom vedtak.
*Haakon og Åsa tok opp at de kom uheldig ut i Under Dusken i
sammenheng med styrevalget. De vil ikke fremstå som om de går i
mot Sti.
*Lars Erik: Hold av 12. april: Halvdagskonferanse som handler om
Shot- undersøkelsen.
_______________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 06/2011
Dato: 05.05.11
STi- sak 23/11 Valg av landsstyrerepresentanter til NSO - faste
Det skal velges to faste representanter.
Følgende stilte til valg:
André Almås Christiansen
Marie Gjerde Rolandsen
Eivind Rindal
Valgresultat:
André Almås Christiansen
15 stemmer Valgt
Marie Gjerde Rolandsen
10,5 stemmer Valgt
Eivind Rindal
5 stemmer
1 blank stemme, ingen forkastede stemmer
STi- sak 21/11: Oppnevning av studentrepresentant til FUS
Følgende stilte til valg:
Anders Ulvestad
Valgresultat:
Anders Ulvestad
Valgt ved akklamasjon.
STi- sak 23/11: Valg av landsstyrerepresentanter til NSO - vara
Det skal velges to vararepresentanter – én 2. vara og én 4. vara
Benkeforslag:
Jon Mikkel Haugen
Jørgen Blix Nicolaysen
Cathinka Thyness
Følgende stilte til valg:
Eivind Rindal
Jon Mikkel Haugen
takket ja
takket nei
takket ja
Cathinka Thyness
Valgresultat:
Eivind Rindal
Jon Mikkel Haugen
8 stemmer
13,5 stemmer
Valgt – 2. vara
Cathinka Thyness
9,5 stemmer
Valgt – 4. vara
STi- sak 22/11: Oppnevning av studentrepresentant til Utdanningsutvalget
Det skal velges en representant med vara.
Fast:
Følgende stilte til valg:
Marianne Årvik
Haakon Bakka
Valgresultat:
Marianne Årvik 0 stemmer
Haakon Bakka 22 stemmer
Valgt
Vara:
Følgende stilte til valg:
Eivind Rindal
Martine Firing
Valgresultat:
Eivind Rindal 8 stemmer
Martine Firing 13 stemmer
1 blank stemme
Valgt
STi- sak 24/11: Vurderingsformer ved NTNU
Arbeidsutvalgets innstilling
- Vurderingsformene i et emne ved NTNU bør i størst mulig grad
reflektere hva studentene har tilegnet seg av kunnskap. Det skal
være en tydelig sammenheng mellom læringsutbytte og vurdering
gjort ved NTNU.
- Alle vurderingsformer ved NTNU skal være pedagogisk
begrunnet
- I emner der eksamen i dag teller 100 % av sluttkarakteren, skal
det være mulig å velge en eller flere alternative vurderingsformer.
- Alle studenter ved NTNU skal ha fått tilbud om flere forskjellige
vurderingsformer i løpet av sitt studium.
Endringsforslag fra Ola Gjønnes: VEDTATT
Linje 193
Erstatte ”kunnskap” med ”kompetanse”.
Tilleggsforslag fra Eivind Rindal: VEDTATT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”NTNU skal hele tiden arbeide aktivt for å utvikle og implementere
nye og alternative vurderingsformer.”
Tilleggsforslag fra Eivind Rindal: FALT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”Studenter skal gjøres kjent med kriteriene for vurdering, samt
forventninger til f.eks. selvstendighet, faglig dybde/bredde og
viktighet av faget/vurderingen i et tidsmessig perspektiv utover
avsluttende vurdering i det aktuelle emnet.”
Tilleggsforslag fra André Almås Christiansen: VEDTATT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”NTNU skal tilrettelegge for bruk av PC på skriftlige eksamener.”
Tilleggsforslag fra Haakon Bakka: VEDTATT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”Vurderingsformen skal i størst mulig grad reflektere en reell
anvendelse av faget.”
Tilleggsforslag fra Inger Strøm Monstad: VEDTATT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”I de emner det er hensiktsmessig og mulig, skal øvinger og
semesteroppgaver telle på endelig karakter.”
Tilleggsforslag fra Michael Johansen: FALT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”Obligatorisk aktivitet i et emne bør være relevant for eventuell
eksamen.”
Tilleggsforslag fra Michael Johansen: FALT
Linje 200 – nytt bombepunkt
”Studenter som tar programmeringsemner, der kode skal skrives på
eksamen, skal få mulighet til å benytte PC på eksamen.”
Vedtak:
- Vurderingsformene i et emne ved NTNU bør i størst mulig grad
reflektere hva studentene har tilegnet seg av kompetanse. Det skal
være en tydelig sammenheng mellom læringsutbytte og vurdering
gjort ved NTNU.
- Alle vurderingsformer ved NTNU skal være pedagogisk begrunnet
- I emner der eksamen i dag teller 100 % av sluttkarakteren, skal det
være mulig å velge en eller flere alternative vurderingsformer.
- Alle studenter ved NTNU skal ha fått tilbud om flere forskjellige
vurderingsformer i løpet av sitt studium.
- I de emner det er hensiktsmessig og mulig, skal øvinger og
semesteroppgaver telle på endelig karakter.
- Vurderingsformen skal i størst mulig grad reflektere en reell
anvendelse av faget.
- NTNU skal tilrettelegge for bruk av PC på skriftlige eksamener.
- NTNU skal hele tiden arbeide aktivt for å utvikle og implementere
nye og alternative vurderingsformer.
Eventuelt:
- Lars-Erik: Velferdstinges Studentpris skal snart deles ut!
Nominasjoner kan sendes til [email protected].
- Per Martin: Så fort det blir bekreftet at Edvard drar på utveksling,
må det velges et nytt AU-medlem. Når Edvard har bekreftet dette,
skal det holdes et kort STi-møte med valg av nytt AU-medlem før
sommeren.
- Per Martin: 25. mai skal Studenttingets sommerfest holdes! Grilling
og sosialt med feiring av Merete og Hege. Møt opp for å feire!
- Luften i rommet var så dårlig at det frister mer å ta trappene opp
til R10 på neste møte
- Sure druer.
___________________________________________________________________
___
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 07/2011
Dato: 12.05.11
STi-sak 25/11 Valg av nytt AU-medlem til STi
Det skal velges en representant.
Følgende stilte til valg:
Ola Gjønnes
Jørgen Blix Nicolaysen
Votering kl 18.50. Rolf Erling byttet ut med Lars-Erik i tellekorpset.
Valgresultat:
Jørgen Blix Nicolaysen
13 stemmer Valgt
Ola Gjønnes
7 stemmer
Jørgen Blix Nicolaysen ble valgt til nytt AU-medlem.
Eventuelt:
Rolf Erling takket for året som har vært.
___________________________________________________________________
___
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 08/2011
Dato: 15.09.11
Arbeidslivets kompetanse
Per Martin beklaget ettersending av sak og skrivefeil i dokumentet
linje 60: Her skal “saksbehandler” byttes ut med “jeg”.
STi- sak 31/11
Dissens Knut Jørgen Vie til:
• Punktet på linje 139-140: Ovenfor endres til følgende setning:
Fagmiljøene oppfordres til å holde ekstraordinære forelesninger
der
gjesteforelesere foredrar om linjerelevante tema fra et anvendt
perspektiv.
• Punktet på linje 146-148: ovenfor endres til følgende setning:
• I løpet av graden burde studenter kunne velge mellom anvendte
og
rene teoretiske problemstillinger i innleveringsoppgaver.
Forslag til vedtak:
Forslag 1:
Fremmet av Jon Mikkel Haugen (IVT)
Stryk linje 146 – 148
Forslag 2:
Fremmet av Espen (IME), Ola (SVT), Tri (IME)
Linje 139 – 144: Endring
Studenter bør i løpet av graden kunne velge seg emner med
anvendelsesrettet fokus av sitt fagfelt, eller kunne velge seg
anvendelsesrettede oppgaver i emnene sine.
Forslag 3:
Fremmet av Morten Olimb (SVT)
Første bombepunkt (linje 136): Stryk andre setning.
Forslag 4:
Fremmet av Espen (IME), Ola (SVT), Tri (IME)
Linje 146 – 152: Endring
I profesjonsrettede utdanninger burde det i løpet av graden være
forelesninger med fokus på anvendelse av fagfeltet, og i
disiplinrettede utdanninger burde det være tilbud om
ekstraordinære forelesninger med anvendelsesfokus.
Forslag 5:
Fremmet av Anders Ulvestad (IVT)
Todelt:
- Flytt bombepk på linje 154 fremst (før linje 135)
- Endre kulepkk på linje 139 til “fagmiljøene oppfordres til å holde
forelesninger der gjesteforelesere underviser i pensumrelaterte
tema fra et arbeidsrelevant perspektiv.
Forslag 6:
Fremmet av Lars K. Holgersen (IVT)
To tillegg, delt:
- NTNU skal ha en aktiv ansettelsespolitikk ovenfor professor IIstillinger. Disse kan eksempelvis brukes som forelesere som deler
av pensum og veiledere i oppgaver.
- Ideportalens oppgave som formidler av problemstillinger og
oppgaveideer og kobler mellom universitetet og partnere utenfor
skal styrkes. Alle fagmiljøer på NTNU, hvor det er relevant skal ha
mulighet til å søke kontakt utenfor universitetet gjennom
ideportalen.
(Sekundert tillegg/separat avstemning) Det er et lederansvar på
NTNU å fasilitre for dette.
Forslag 7: Fremmet av Johanne (SVT)
Endring:
- linje 139: Legge til “eller forelesere” etter “gjesteforelesere”.
- Linje 139-140: Fagmiljøene oppfordres til å holde forelesninger
der gjesteforelesere eller forelsere foredrar om linjerelevante temaa
fra et arbeidsrelevant perspektiv.
- Linje 140: Erstatte arbeidsrelevant med “anvendt”, Slik at det lyder
“...linjerelevante tema fra et anvendt perspektiv”
Votering over helheten med endringer: Innstilling består med endringsforslag 3 og 5
(første punkt), samt 2 tillegg i tilleggsforslag 6.
Vedtak:
• NTNU må jobbe aktivt med å gjøre studentene bevisste på deres
kompetanse og dens relevans for arbeidslivet
• Studenttinget mener at Studenter ved NTNU skal få flere mulighet
til å se sine enge fags relevans i arbeidslivet.
• Fagmiljøene oppfordres til å holde forelesninger der
gjesteforelesere foredrar om linjerelevante tema fra et
arbeidsrelevant perspektiv
• Flere innleveringsoppgaver og case-studies bør gi studentene
arbeidsrelevant kompetanse. Det er derfor hensiktsmessig at
oppgavene likner eller er hentet fra oppgaver man møter eller har
møtt i arbeidslivet
• NTNU skal ha en aktiv ansettelsespolitikk ovenfor professor IIstillinger. Disse kan eksempelvis brukes som forelesere som deler
av pensum og veiledere i oppgaver.
• Ideportalens oppgave som formidler av problemstillinger og
oppgaveideer og kobler mellom universitetet og partnere utenfor
skal styrkes. Alle fagmiljøer på NTNU, hvor det er relevant skal ha
mulighet til å søke kontakt utenfor universitetet gjennom
ideportalen.
Det er et lederansvar på NTNU å fasilitere for dette.
STi- sak 29/11: Oppnevning av representant til FUL til
Det skal velges inn 1 representant
kandidater:
Bjørnar Settem
Ble valgt.
Vedtak:
”Bjørnar Settem ble valgt inn som PPU representant i FUL fram til
30.06.2012.”
Velges i AU
Vara:
STi- sak 30/11: Oppnevning til RFSF
Det skal velges inn 2 representanter
kandidater:
Mait Wæhre og Synne Lerhol
Begge valgt ved akklamasjon
Vara
Det skal velges inn 2 representanter
Anja Benket Jon Mikkel (IVT) og Ola (SVT), men begge takket nei.
Per Martin benket Guro, takket nei
kandidat:
Cathinka Thyness
Valgt
Vedtak:
Marit Wæhre og Synne Lerhol ble valgt inn som faste
representanter i RFSF og Cathinka Thyness ble valgt inn som vara.
Perioden er fram til 30.06.2012”
STi- sak 27/11: Klagesak
Forslag til vedtak:
Forslag 1:
Fremmet av Anders G. (IME), Anders Ulvestad og Jon Mikkel (IVT)
Strykningsforslag: Stryk andre bombepunkt.
Forslag 2:
Fremmet av Cathinka Thyness (DMF)
Endre: punkt 2 til “Alle studenter som ønsker det skal få
begrunnelse for sensurvedtak .“
Forslag 3:
Fremmet av Anders Ulvestad og Jon Mikkel Haugen (IVT).
Tillegg(kulepunkt): Studentene må be om begrunnelse før det kan
leveres klage på sensur.
Forslag 4:
Fremmet av Lars Kristian Holgersen (IVT)
Tillegg1:
Studenttinget skal arbeide for at det skal innføres en sensurfrist på
klage over karakterfastsetting. Svar på klage bør være samme som
ved ordindær eksamen, eller innen rimelig tid. Dette arbeidet bør
gjøres lokalt og nasjonalt, og bør fastsettes i Universitets- og
Høyskoleloven eller Studieforskriften.
Forslag 5:
Tillegg 2:
Fremmet av Lars Kristian Holgersen (IVT)
Det skal arbeides for å innføre reell klagerett på muntlig eksamen.
Sti-sak 19-09 rettsikkerhet ved muntlig vurderinger og dens innhold
skal videreføres.
Votering over helheten med endringer: Instilling består med endringsforslag 2 og
tilleggsforslag 4
Vedtak
• Emnets læringsmål skal legges til grunn for enhver sensur. Kun
læringsmål, sensurveiledning og/eller løsningsforslag skal være
tilgjengelig for ny sensor ved klage.
• Alle studenter som ønsker det skal få begrunnelse for
sensurvedtak .
• Studenttinget er positiv til ressursbesparende tiltak hvis de ikke
går utover studentenes rett og mulighet til å klage på eksamen
• Studentene må informeres bedre om sine rettigheter og
konsekvenser når det gjelder klage på sensur
• Studenttinget skal arbeide for at det skal innføres en sensurfrist
på klage over karakterfastsetting. Svar på klage bør være
samme som ved ordindær eksamen, eller innen rimelig tid.
Dette arbeidet bør gjøres lokalt og nasjonalt, og bør fastsettes i
Universitets- og Høyskoleloven eller Studieforskriften.
STi- sak 28/11: Revidert arbeidsprogram
Forslag til vedtak/program:
Forslag 1:
Fremmet av Jon Mikkel Haugen (IVT)
Nytt kulepunkt i arbeidsprogram under LMU og Rammevilkår, linje
93 : Internhusleieprosessen og lesesalplasser bør prioriteres av
Studenttingsledelsen høsten 2011.
Forslag 2:
Fremmet av Andre A. Christiansen
Endrings linje 68: Bytte “Spesielt blant studenter” til “studenter og
faglærere”, og legge til “og faglærere” til slutt.
Votering over helheten med endringer: Arbeidsprogram består med de endringer som
fremgår fra tilleggsforslag 1 og endringsforslag 2
Vedtak
Arbeidsprogram for Studenttinget 2011
Studenttinget NTNUs Arbeidsprogram inneholder de politiske
prioriteringer som Studenttinget skal jobbe for i løpet av 2011.
Arbeidsprogrammet revideres etter et halvt år.
Utdanning
Studenttinget skal sette studentenes synspunkter i sentrum for
NTNUs utdanningspolitikk, og jobbe for at kvaliteten i
utdanningene ved universitetet har høy kvalitet og god
undervisning. Dette skal oppnås ved å røste studentenes
meninger i de fora der studenttinget er representert, og ved å
samarbeide med det lokale studentdemokratiet.
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU i større grad tar i
bruk fleksible
undervisningsformer som for eksempel podcasting og
videofilming av forelesinger.
(Studenttinget har fremmet viktigheten av fleksible
undervisningsformer i sentrale fora. Postkortkampanjen har blitt
referert til hyppig.)
•
Studenttinget skal jobbe for at et emnes vurderingsform er
mest mulig optimal med tanke på læringsutbytte, og for at
kvaliteten og rettsikkerheten rundt vurderinger er god.
(Studenttinget har jobbet mye med dette punktet. Studenttinget har
vedtatt politikk om det, og jobbet for det i dekanmøte, i
Utdanningsutvalget og i strategiprosessen. Det gjenstår å sørge for
at ord blir satt om til handling)
•
Studenttinget skal jobber for å øke kontakten mellom
forelesere og studenter.
(Studenttinget har holdt kampanjen ”Klem en professor”, og har
fremmet saken i fakultetenes ledermøter. Institutter ved nesten
samtlige fakulteter har eller er nå i ferd med å innføre faste
kontortider for sine forelesere. Enda viktigere er likevel fokuset
man har satt på at forelesere skal oppfordre studentene til å ta
kontakt.)
•
Studenttinget skal følge opp den kommende
studentveksten, og sørge for at det ikke undergraver kvaliteten
på utdanningene ved NTNU.
(Dette har ikke Studenttinget jobbet aktivt med, men det har
trukket det fram i saker der det har vært relevant)
•
Studenttinget skal jobbe for å evaluere øvingsopplegget
på NTNU, både når det gjelder omfang, kvalitet og organisering
(Studenttinget har røstet, både i møter og i media, at omfang
burde gjennomgås, det har ikke aktivt jobbet for en sentral
gjennomgang og analyse)
• Studenttinget skal arbeide for at NTNUs gode samarbeid med
arbeids- og næringslivet i større grad når studentene.
Læringsmiljø og rammevilkår
Studenttinget skal jobbe for at NTNU bedrer studentenes
læringsmiljø og for at studentene selv er med på å påvirke sine
fysiske arbeidsrammer. Læringsmiljøet på NTNU er de samlede
fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som
tilrettelegger for den enkeltes studiesituasjon. Studenttinget skal
være aktivt deltagende når det gjelder å definere godt
læringsmiljø ved NTNU.
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU tar større ansvar for
læringsmiljøet, herunder spesielt opplæring av studenter som
jobber med HMS, og at studenter skal opplyses om HMS og de
rettigheter de har derunder. Studenttinget skal jobbe for klare
retningslinjer for håndtering av konflikter mellom studenter og
akademisk- og administrative ansatte.
(Studenttinget har vært aktivt når det gjelder HMS-arbeid, men
har så langt ikke jobbet med retningslinjer for konflikthåndtering)
•
Studenttinget skal arbeide for å øke bevisstheten, spesielt
blant studenter og faglærere, om viktigheten av
referansegrupper. Dette gjøres blant annet ved hvert semester å
arrangere kurs om studiekvalitet for referansestudenter og
faglærere.
(Studenttinget har holdt kurs på vårparten, og vil holde kurs i
høst. Studenttinget er involvert i utvikling av NTNUs
kvalitetssikringssystem, og røster ofte viktigheten av
referansegrupper når det er i dialog med universitetets ledelse)
•
Studenttinget skal følge opp arbeidet med
læringsmiljøundersøkelsen ved å sikre gode analyser for å
kartlegge pressområder, og være en pådriver for iverksettelse av
gode tiltak på disse områdene.
(Studenttinget har aktivt brukt læringsmiljøundersøkelsen for å få
gjennomslag hos ledelsen, men har samtidig kommet frem til at
de fakultetsvise forskjellene er såpas store at det ikke har noen
hensikt å iverksette sentrale tiltak. Ansvaret for oppfølgingen har
blitt flyttet ned på fakultetsnivå)
•
Studenttinget skal arbeide for økt fokus på veiledningene
på alle nivå.
(Studenttinget har vært i dialog med Studentservice og drøftet
sine vedtak med dem. Det er fremdeles mye som kan gjøres når
det gjelder dette punktet)
•
Studenttinget skal jobbe for at alle studenter skal ha god
tilgang på lesesalsplasser
(Studenttinget røster ofte viktigheten av tilgang på lesesaler.
Dette er noe Studenttinget har jobbet med i
internhusleieprosessen)
•
Internhusleieprosessen og lesesalplasser bør prioriteres
av Studenttingsledelsen høsten 2011.
NTNU-prosesser
Studenttinget skal være med på å sette studentenes preg i den
daglige driftingen av NTNU, og sikre at studentene er med på å
forme universitetets posisjon og framtid.
•
Studenttinget skal være en aktiv bidragsyter i NTNUs
budsjettprosess, på bakgrunn av konkrete budsjettprioriteringer
vedtatt i Studenttinget.
(Budsjetter har ikke vært oppe på sentralt plan enda)
•
Studenttinget skal sørge for at studenter ved NTNU
fortsatt blir inkludert i medvirkningsprosesser og har reell
medvirkningskraft, samt at man blir inkludert i nye prosesser.
(Studenttinget har sørget for at studentenes medvirkningskraft
har blitt ivaretatt. Momentene som omhandler medvirkning i
strategien er et eksempel på dette)
•
Studenttinget skal sørge for at studentperspektivet
ivaretas i det som gjenstår av strategiarbeidet ved NTNU.
Studenttinget skal følge opp strategien når denne blir vedtatt i
styret og aktivt bruke den til studentenes fordel. Studenttinget
skal være aktiv når det gjelder opprettelsen av mål og indikatorer
for studiekvaliteten ved NTNU.
(Strategien har blitt vedtatt, og den inneholder mange
studentvennelige punkter. Studenttinget er aktivt i oppfølgingen
av strategien og bruker den hyppig i sin argumentasjon ovenfor
ledelsen. Studenttinget jobber aktivt med indikatorer frem imot
styremøtet i desember da disse skal vedtas)
•
Studenttinget skal sørge for at studentene kommer best
mulig ut av
internhusleieprosessen.
(Studenttinget har vært aktivt i høringsrundene og i møtene der
internhusleie har vært tema)
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU iverksetter flere
miljøbesparende tiltak. Slike tiltak må ikke gå utover
universitetets daglige virksomhet.
(Studenttinget har ikke jobbet aktivt med dette punktet)
Likestilling og tilgjengelighet
Studenttinget skal arbeide for at alle NTNUs studenter opplever
en god studietilværelse, og at universitetets fasiliteter er
universelt utformet. Dette gjøres blant annet gjennom god dialog
med aktuelle interessegrupper og organisasjoner.
•
Studenttinget skal jobbe for økt likestilling i akademia på
NTNU, og at dette skal omhandle mer enn likestilling mellom
kjønn
(Studenttinget er aktivt i likestillingsutvalget, og har fremmet
likestilling som viktig i dekanmøtet når dette har vært relevant)
•
Studenttinget skal arbeide for at all digital informasjon og
læringsverktøy skal være universelt utformet og i åpne formater
(Studenttinget er representert i de fora der dette diskuteres, og
har fremmet dette synet)
•
Studenttinget skal sikre at prinsippene for universell
utforming skal ligge til grunn ved alle nybygg og restaureringer
ved NTNU.
(Studenttinget har jobbet aktivt med dette i relevante fora)
Studentfrivillighet
Studenttinget skal sette fokus på frivillighetskulturen ved NTNU
og jobbe for at studenter som er frivillig engasjerte skal kunne ta
del i organisasjonskulturen uten at dette påvirker studiene
negativt.
•
For å sikre studentenes mulighet til å engasjere seg ved
siden av studiene, vil Studenttinget arbeide for at NTNU skal
legge til rette for studentfrivillighet for alle sine studenter.
(Studenttinget har fremmet at det er viktig at studentene får tid til
å engasjere seg.)
•
Studenttinget skal jobbe for at NTNU i større grad skal
viser at de verdsetter studentfrivilligheten og forstår at
studentfrivilligheten består av mer enn bare miljøene som er
tilknyttet NTNU.
(I strategien til NTNU har det kommet med at NTNU skal sikre at
Trondheim er Norges beste studieby)
•
Studenttinget skal jobbe for at studentforeninger får tilgang
til områder og arenaer hvor de kan drive sin virksomhet.
(Dette jobbes det med igjennom internhusleieprosessen.
Studenttinget har gjennom dialog med studieavdelingen sikret
Teknastudentene tilgang på areal. I forum for campusutvikling
har studenttinget røstet behovet for tilbygg til samfundet. I vår
var saken oppe i dekanmøte, og senere i styret til NTNU. Rektor
har nå fått fullmakt av styret til å forhandle fram en avtale med
Studentersamfundet om kjøp av fengselstomta og avtale om
tilskudd til vedlikehold av Studentersamfundet. Dette vil gi
Samfundet finansielle ressurser til å realisere et sårt tiltrengt
nybygg til sitt eksisterende bygg)
• Studenttinget skal evaluere organiseringen av fadderutvalget,
og se om fadderutvalget og fadderuken på Dragvoll kan
organiseres på en bedre måte.
Internasjonalisering
Studenttinget skal sikre at internasjonale studenter får like
rettigheter og forutsetninger for et godt studieopphold som
enhver annen student. Studenttinget skal jobbe for at NTNU skal
ha et fleksibelt og bredt tilbud av avtaler for norske studenter
som ønsker å dra til utlandet.
•
Studenttinget skal oppfordre NTNU til å arbeide med og
utvide sine internasjonale samarbeidsavtaler, spesielt på
utdanningssiden ved å inngå flere utvekslingsavtaler og å
opprette flere pakkeløsninger og begrense byråkratiet rundt
utveksling
(Studenttinget har jobbet aktivt med internasjonal handlingsplan.
I den nå vedtatte handlingsplanen står det at hvert fagmiljø skal
identifisere samarbeidspartnere som de skal anbefale sine
studenter å reise til)
•
Studenttinget skal sikre at NTNU har god faglig oppfølging
av NTNU studenter som er på utveksling.
(I internasjonal handlingsplan har det kommet med at
utvekslingstilbudene skal være av høy faglig kvalitet. Mye takket
være god innsats fra tidligere studentting fikk Internasjonal
Seksjon dette året styrket sin stab med to ekstra ansatte
rådgivere)
•
Studenttinget skal jobbe for at alle internasjonale
studenter skal få tilbud om minst ett norskkurs fra NTNU, og for
at internasjonale studenter gjennom kurs får grunnleggende
forståelse av norsk kultur.
(Alle internasjonale studenter er sikret tilgang på norskkurs)
•
Studenttinget skal arbeide for at NTNU skal ta ansvar for
boligsituasjonen for internasjonale studenter, og ikke øke antall
inntatte internasjonale studenter før boligsituasjonen er bedret.
(NTNU har fått forståelse for at boligmangelen er stor, og at
dette er et problem. Alle internasjonale studenter har for første
gang blitt sikret bolig fordi kommunen har lånt ut sykehjemmet
på Persaunet som boliger)
•
Studenttinget skal arbeide for at internasjonale studenter
bedre integreres i studiemiljøet, både faglig og sosialt.
(Studenttinget har vært i dialog med linjeforeninger om dette
temaet. Studenttinget bidro aktivt under immatrikuleringen for å
sikre at samtlige internasjonale studenter ble tatt opp av
linjeforeningen for sitt studie)
Forskning
Studenttinget skal gjennom sin tilstedeværelse i
forskningsutvalget, Dekanmøtet og ved å bruke det lokale
studentdemokratiet sette studentenes synspunkter i sentrum for
NTNUs forskningspolitikk.
•
Studenttinget skal jobbe for et mer helhetlig syn på
rekruttering til akademiske stillinger. Dette oppnås blant annet
ved at bachelorstudenter i større grad informeres om muligheten
for en karriere innen akademia.
(Studenttinget har jobbet aktivt med at studenter skal tidligere inn
i forskning. Studenttinget har vært en aktiv medvirker til
oppstarten av pilotprosjektet til IVT-fakultetet; Studenter inn i
forskning. Studenttinget har aktivt oppsøkt ledermøter ved de
forskjellige fakultetene, og presentert pilotprosjektet til IVTfakultetet, og forklart hvorfor dette burde innføres ved andre
fakulteter. Man har også sørget medieomtale av dette prosjektet)
•
Studenttinget skal arbeide for mer og bedre tilpasset
studentaktiv forskning.
(Se punktet over)
•
Studenttinget skal arbeide for at økt fokus på forskning
ikke skal gå på bekostning på utdanningskvalitet.
(Studenttinget tar opp dette temaet i nært sagt hvert dekanmøte
og seminar. Dette vil være en sak Studenttinget må jobbe med
kontinuerlig)
•
Studenttinget skal jobbe for at studentene får bedre innsikt
i den forskningen som foregår ved sitt program/institutt.
(Studenttinget har i dekanmøtet argumentert for at det ikke er
noen nødvendig motsetning mellom forsking og utdanning, og for
at undervisningen må være forskingsbasert. Man har oppfordret
dekaner og instituttledere om å inspirere forelesere ved NTNU til
å aktivt fortelle studentene om aktuelle forskningsprosjekt ved
NTNU)
Nasjonalt og regionalt
• Studenttinget skal jobbe aktivt på nasjonalt nivå når det gjelder
saker som påvirker studentene på NTNU.
• Studenttinget skal aktivt arbeide med videreutviklingen av NSO.
(Studenttinget jobber aktivt opp imot NSO)
• Studenttinget skal tilstrebe god representasjon i råd, verv og utvalg
i NSO. (Nær 40 % av representantene i NSOs råd og komiteer var
fra NTNU umiddelbart etter valget på LS.)
• Studenttinget skal aktivt jobbe opp imot de øvrige
studentorganisasjonene i Trondheim og resten av landet for å
ivareta Studenttingets interesser. (NTNU har et godt samarbeid
med UiB, UiS og UiT. Studentdemokratiene ved disse
institusjonene har møter tre ganger i året. Studenttinget er i jevnlig
dialog med de øvrige studentdemokratiene i Trondheim)
• Studenttinget skal ha en aktiv rolle i Trondheim Studentråd, og
jobbe for et godt samarbeid med kommune, fylke, lokale politikere
og aktuelle interesseorganisasjoner. (Studenttinget er aktivt når det
gjelder kommunalt arbeid)
• Studenttinget skal jobbe aktivt med høstens valg. Studenttinget
skal påvirke politikken igjennom høringsrunder og under
partiprogramutvikling.
• Studenttinget skal aktivt oppfordre studenter til å bruke
stemmeretten. (Studenttinget har i samarbeid med VT og
Studentparlamentet HIST jobbet med en politikeravtale. Denne ble
signert tirsdag 6. september. Avtalen forplikter Trondheims
politikere til å jobbe for flere idrettsbygg, støtte til SiTs
psykososiale helsetjeneste, barnehagetilbud til barn av studenter,
og fortsatt subsidiering av boligtomter til SiT.)
• Studenttinget skal følge opp arbeid med samarbeid og
arbeidsdeling med utdanningsinstitusjoner nasjonalt og regionalt
(Studenttinget har fremmet viktigheten av dette opp imot ledelsen,
og har sørget for at det har blitt en eksplisitt del av rektors arbeid
med studieporteføljen)
STi- sak 26/11: Fordeling av valg mellom Studenttinget og AU
Særskilt:
Hva saksbehandler mener:
Forvaltningsuvalget for lærerutdanningen
Hensiktsmessig for studentene å velge inn representanter så fort
som mulig etter sommerferien, og behandling i AU vil kunne
framskynde valget inntil en måned
Innovasjonssenteret Gløshaugen
Ikke strategisk viktig.
Redaksjonsrådet for Universitetsavisa
Ikke strategisk viktig
Skikkethetsnemda
Få kandidater og nemda har ingen strategisk posisjon
Styret i stiftelsen ISFiT
Styret sees ikke som å ha en særlig viktig strategisk posisjon
Valgkomitéen:
Dissenser tilknyttet:
1 fra Jørgen Blix og Vegard Solberg:
”Valgkomiteen velges i AU”
1 fra Per Martin Sandtrøen:
”Skikkethetsnemda velges i STi”
Forslag til vedtak/program:
Forslag 1:
Fremmet av Per Martin Sandtrøen. Endringsforslag :
PPU-representant velges av Sti
Studentrepresentant i redaksjonsrådet for Universitetsavisa velges
av Studenttinget
Studentrepresentant u styret i stiftelsen ISFiT
Forslag 2:
Fremmet av Anders Ulvestad og Jon Mikkel (IVT), Endring
De 4 representantene til RFSF velges i AU.
Votering over helheten med endringer:
Instilling består med endringsforslag 2, og begge dissensene.
VALG I STUDENTTINGET
Vedtak
Fordeling av valg mellom STi og AU
Organ
Fadderutvalget
Forvaltningsutvalget for
Lærerutdanningen
Nåværende
Valgt av STi
Valgt av STi
Forvaltningsutvalget for
Sivilingeniørutdanningen
Klagenemnda
Kontrollkomité
NSOs Landsmøte
NSOs Landsstyre
VALG I AU
Velferdstinget
Forsknings- og
undervisningsfondet
Innovasjonssenter på
Gløshaugen
ISFiT rådsmøte
Miljøutvalget
Museumsrådet
Redaksjonsrådet for
Universitetsavisa
Endring?
Nei
Ja
Valgt av STi
(innstilling)
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Leder valgt i
funksjon av sin
stilling, 2 valgt av
STi
Valgt av STi
Forslag
Velges i STi
5LU-repr.
velges av STi,
PPU-repr.
velges av AU
Velges i STi
(innstilling)
Velges i STi
Velges i STi
Velges i STi
Leder velges i
funksjon av sin
stilling, 2
velges i STi
Velges i STi
Valgt av AU
Velges i AU
Nei
Valgt av STi
Velges i AU
Ja
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av STi
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
VALG I AU PÅ GRUNN AV
STILLINGSBESKRIVELSER
Skikkethetsnemnda
Styret i Stiftelsen ISFiT
Valgkomité
Valgstyret
Vitenskapsteoretisk
Forum
Læringsmiljøutvalget
Likestillingskomiteen
Rådet for studenter med
funksjonshemming
(RFSF)
Utdanningsutvalget
Arbeidsmiljøutvalget
Forskningsutvalget
Studieby1
Trondheim Studentråd
Prosessrådet
Alumnirådet
Dekanmøtet
Arbeidstakerregisteret
Dekanmøtet
Diverse prosjektgrupper
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av STi
Valgt av AU
Valgt av AU
Velges i STi
Velges i AU
Velges i STi
Velges i AU
Velges i AU
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
2 valgt av AU, 2
valgt av STi
1 valgt av AU
2 valgt av AU, 2
valgt av STi
2 velges i AU,
2 velges i STi
1 velges i AU
4 velges i AU
Nei
1 valgt i AU, 1
valgt i STi
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
Valgt av AU
1 velges i AU,
1 velges i STi
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Velges i AU
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Eventuelt:
• Lars Kristian oppfordrer STi-ledelsen til å ta saken om
internhusleien opp i Dekanmøtet
• Sverre Lindseth orienterte om Referansegruppeseminaret som
skal
holdes 13.oktober kl 11-12 i Kjelhuset på Gløshaugen, og
14-15 i hovedbygget Dragvoll.
___________________________________________________________________
___
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 09/2011
Dato: 06.10.11
STi-sak 32/11
Vekst og bærekraftig utvikling
Dissenser: 2 dissenser ble vedlagt innkalling
Per Martin orienterte kort om sin:
Endre bombepunkt på linje 156 til: Studenter som studerer i
vekstøkonomier bør sikres 100% stipend under sitt studieopphold.
Knut Jørgen orienterte kort om sin dissens:
Endre linje 155 (skal være 158) til:
"Det bør gjøres grep for å få flere studenter til å ta hele eller deler av
graden i land som er eller kommer til å bli viktige for vekst i Norge.
Det burde analyseres hvorfor få studenter fra Norge studerer i
BRIC-landene, Tyskaland, Afrika og andre viktige områder.
Analysene bør legges til grunn for grep som gjøres"
Forslag til vedtak:
Forslag 1:
Fremmet av Bjørnar Kvernevik (DMF)
Endre linje 150
“.. i teknologi og realfagsstudier” til “innen flere fagdisipliner”
Forslag 2:
Fremmet av Johanne (SVT)
Gjøre Knut Jørgens dissens om endring av linje 158 om til et
tilleggsforslag.
Forslag 3:
Fremmet av Johanne (SVT)
Strykningsforslag
Stryk pkt. 158
Forslag 4:
Fremmet av Johanne (SVT)
Tilleggsforslag etter pkt 160:
“Studenter på utveksling burde få stipend til språkkurs i vertsland i
forkant, eller som en del av utveksling.”
Forslag 5:
Fremmet av Johanne Søfting (SVT)
Endringsforslag pkt. 152–154:
“Universitetene må tilrettelegge for at studenter kan ta
språkundervisning som en del av sin grad.”
Forslag 6:
Fremmet av Espen Olsen (IME)
Tilleggsforslag
“Kostnadsrammene for 5-årig teknologiutdanning bør økes.”
Forslag 7:
Fremmet av Knut Jørgen Vie (FaFo.Nest), se dissens
Endringsforlag pkt 158:
“Det bør gjøres grep for å få flere studenter til å ta hele eller deler av
graden i land som er eller kommer til å bli viktig for vekst i Norge.
Det burde analyseres hvorfor få studenter fra Norge studerer i
BRIC-landene, Tyskland, Afrika og andre viktige områder.
Analysene bør legges til grunn for grep som gjøres.”
Forslag 8:
Fremmet av Knut Jørgen Vie (FaFo.Nest)
Tilleggsforslag
“Tverrfaglighet og helhetlig syn på vekst er viktig for en bærekraftig
utvikling. Fokus på kritisk tekning, inovasjon og entrepenørskap gjør
Norge konkuransedyktig i internasjonal sammenheng”
Forslag 9:
Fremmet av Knut Jørgen (FaFo)
Tilleggsforslag
“Det bør forskes mer på optimal dimensjonering av forskning og
utdanning med tanke på vekst i Norge, slik at man kan anslå hvor
mye man bør investere i hvert fagfelt.”
Forslag 10:
Fremmet av Martine (Org.nest)
Tilleggsforslag
Vekst skal ikke skje for vekstens skyld. Norge bør bruke veksten til å
fremme demokrati, menneskerettigheter, bistand og miljø for å
skape en bedre verden.
Forslag 11:
Fremmet av Steffen F. Jensen (SVT)
Strykningsforslag:
Stryk bombepunkt på linje 158
Forslag 12:
Fremmet av Morten Olimb (SVT)
Tilleggsforslag:
a) NTNU må på samme måte som man systematisk rekruterer
studenter, jobbe med rekkrutere fremtidige arbeidstakere.
b) Den frie grunnforskningen må styrkes gjennom en kraftig økning i
basisbeviligningen.”
Forslag 13:
Fremmet av Morten Olimb (SVT)
Tilleggsforslag slutten av pkt.158:
“.. som et prøveprosjekt.”
Votering:
Votering over forslag 1:
Forslag vedtatt
Votering over forslag 5:
Forslag Falt
Votering over forslag 3 og 11:
Forslag Falt
(to like forslag)
Dissens
Votering over forslag 7:
Forslag falt
Dissens 1:
Forslag falt
Tilleggsforslag
Votering over forslag 2:
Forslag vedtatt
Votering over forslag 10:
Forslag vedtatt
Votering over forslag 9:
Forslag falt
Votering over forslag 8:
Forslag vedtatt
Votering over forslag 4:
Forslag falt
Votering over forslag 6:
Forslag vedtatt
Votering over forslag 12:
a) Forslag vedtatt
Votering over forslag 12:
b) Forslag vedtatt
Votering over forslag 13:
Forslag vedtatt
Vedtak
Studenttinget NTNU mener at:
•
Det er avgjørende for Norges velstand at utdanning og
forskning i Norge holder høy kvalitet
•
Vekst skal ikke skje for vekstens skyld. Norge bør bruke
veksten til å fremme demokrati, menneskerettigheter, bistand
og miljø for å
skape en bedre verden.
•
Tverrfaglighet og helhetlig syn på vekst er viktig for en
bærekraftig utvikling. Fokus på kritisk tekning, inovasjon og
entrepenørskap gjør
Norge konkuransedyktig i
internasjonal sammenheng.
•
Spissen i norsk forskning og høyere utdanning må sikres
tilstrekkelige midler slik at de opprettholder kvaliteten.
•
NTNU må sikres tilstrekkelig midler slik at det kan
utdannes flere
sivilingeniører.
•
Laboratoriefasilitetene må til enhver tid ha tilfredsstillende
standard
med dagsaktuell teknologi, og universitetene må
sikres midler til å drifte disse.
•
Det bør gjennomføres forsøk med forskerlinjer innen flere
fagdisipliner.
•
Nærings-phd må sikres videre finansiering.
•
Universitetene må tilrettelegge for at studenter kan ta noe
språkundervisning som del av sin grad. Det bør særlig
satses på
språk som snakkes i vekstøkonomier.
•
NTNU må på samme måte som man systematisk
rekruterer studenter, jobbe med rekkrutere fremtidige
arbeidstakere.
•
NTNU bør i sine utvekslingsavtaler med utenlandske
universiteter se til at studentene får tilgang til språkkurs
•
NTNU bør inngå flere samarbeidsavtale med universiteter
i
vekstøkonomier.
•
Studenter som vil avlegge en hel grad i vekstøkonomier
bør sikres 100% stipend, som et prøveprosjekt.
•
Prosessen med samarbeid, arbeidsdeling og
konsentrasjon (SAK)
må fortsette slik at konkurransen
rettes mot utlandet fremfor internt i
Norge.
•
Kostnadsrammene for 5-årig teknologiutdanning bør økes
•
Det bør gjøres grep for å få flere studenter til å ta hele
eller deler av
graden i land som er eller kommer til å bli
viktige for vekst i Norge. Det burde analyseres hvorfor få
studenter fra Norge studerer i
BRIC-landene, Tyskaland,
Afrika og andre viktige områder. Analysene bør legges til grunn
for grep som gjøres
•
Den frie grunnforskningen må styrkes gjennom en kraftig
økning i
basisbeviligningen.
Eventuelt:
Morten Olimb: Informerte om Værnesseminaret 5.-6.oktober, og
oppfordret studenttingets medlemmer om å søke. Invitasjon vil bli
sendt ut på mail.
Martine Firing: STi-valget nærmer seg: Alle som vil stille til
gjenvalg må sende mail til Martine om
dette.
Eivind Rindal: Plattformutforming. Studenttingsrepresentanter som
ønsker å komme med inspill kan sende disse på mail til Eivind
Rindal.
Anders Ulvestad: Prosess rundt samlokaliseringen. Alle Studentråd
med tilknyttning til Gløshaugen må være obs på å melde inn hva
man ønsker av fasiliteter, areal osv.
__________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 10/2011
Dato: 27.10.11
STi-sak 34/11
Bruk av studenter i undervisningsrelaterte aktiviteter ved
NTNU*
Forslag til vedtak:
Forslag 1:
Fremmet av Ingvill&Marthe (NT)
Endre punkt på linje 172 til:
“Alle studentassistenter anbefales å gjennomføre LAOS”
Forslag 2:
Fremmet av Rune Smalås (NT)
Stryk bombepunkt på linje 182
Forslag 3:
Fremmet av Anja Ziolkowski (IME)
Stryk punktene på linje 171 og 172 og erstatt med:
“LAOS skal være et obligatorisk, lønnet kurs som alle
studentassistenter må gjennomføre, med mindre man har annen
relevant kompetanse”
Forslag 4:
Fremmet av Anders Ulvestad (IVT)
Stryke linje 171
Forslag 5:
Fremmet av Per Martin Sandtrøen (Leder)
Tilleggsforslag, linje 198, bombepunkt:
“Foreleser oppfordres til å være tilstede på noen øvingstimer hvert
semester. Foreleser burde her gjøre en vurdering av
studentassistentenes arbeid, og gi vedkommende tilbakemelding
fra vurderingen.”
Forslag 6:
Fremmet av Ola Gjønnes (SVT)
Endre punkt på linje 172 til:
a)“Alle studentassistenter skal gjennomføre fagspesifikk del av
LAOS, og generell del med mindre man har annen relevant
kompetanse”
Forslag 7:
Fremmet av Ola Gjønnes (SVT)
Tilleggsforslag, punkt på linje 174:
“Fagspesifikk del bør altså utgjøre en større del av LAOS”
Forslag 8:
Fremmet av Cathinka (DMF)
Tillegsforslag linje 182:
“..eller tilsvarende.”
Forslag 9:
Fremmet av David Leiva (SVT)
Tillegsforslag linje 182:
“..så fremt det er praktisk mulig.”
Forslag 10:
Fremmet av Johanne&Runa (SVT)
Endre punkt på linje 182 til:
“Student- og læringsassistenter skal representeres på
referansegruppemøter”
Forslag 11:
Fremmet av Martine Firing (Org.nest)
Endre punkt på linje 176 til:
“NTNU sentralt bør fortsette å finansiere den pedagogiske
opplæringen”
Forslag 12:
Fremmet av Martine Firing (Org.nest)
Endre punkt på linje 177-178 til:
“En student- eller læringsassistent skal ikke ha mulighet til å
underkjenne større oppgaver uten at det eksisterer enighet med
faglærer.”
Forslag 13:
Fremmet av Martine Firing (Org.nest)
Endre punkt på linje 179-181 til:
“I emner hvor det er multiple choice på midtsemesterprøver el. eller
entydig riktig eller galt svar på øvingene, bør det innføres
prøveprosjekter hvor student- og læringsassistentene setter
karakter.”
Votering:
Votering over forslag 3:
Votering over forslag 4:
Votering over forslag 6a):
Votering over forslag 6b):
Votering over forslag 1:
Votering over forslag 7:
Forslag falt (10 for, 12 mot)
Forslag vedtatt (13 for)
Forslag vedtatt (14 for)
Forslag vedtatt (14 for)
Faller som følge av forslag 6
Forslag vedtatt (flertall)
Votering over forslag 11:
Votering over forslag 12:
Votering over forslag 13:
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag vedtatt (flertall)
Votering over forslag 2:
Votering over forslag 10:
Votering over forslag 9:
Votering over forslag 8:
Forslag falt (ingen for)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag falt (ingen for)
Forslag falt (6 for, 7 mot, 9 avholdende)
Votering over forslag 5:
Forslag vedtatt (flertall)
Helhet vedtatt ved overveldende flertall
Studenttinget mener at:
• det er viktig at ansettelse ikke kun skjer på bakgrunn av
karakterer.
• Søknader på studentassistentstillinger skal alltid inneholde en
skriftlig søknad.
• alle studentassistenter skal gjennomføre fagspesifikk del av
LAOS, og generell del med mindre man har annen relevant
kompetanse.
• LAOS skal styrkes og tilpasses hvert enkelt studieprogram, slik
at student- og læringsassistentene får mest mulig relevant
pedagogisk opplæring. Fagspesifikk del bør altså utgjøre en
større del av LAOS.
• NTNU sentralt bør fortsette å finansiere den pedagogiske
opplæringen.
• en student- eller læringsassistent skal ikke ha mulighet til å
underkjenne større oppgaver uten at det eksisterer enighet med
faglærer.
• i emner hvor det er multiple choice på midtsemesterprøver el.
eller entydig riktig eller galt svar på øvingene, bør det innføres
prøveprosjekter hvor student- og læringsassistentene setter
karakter.
• student- og læringsassistenter skal representeres på
referansegruppemøter.
• det er viktig å ha en jevn oppfølging av student- og
læringsassistentene over hele NTNU, selv i emner hvor det er
mange studenter.
• faglærer bør presentere emnet sitt for student- og
læringsassistentene ved starten av hvert semester. Dette vil
føre til en lavere terskel for kontakt mellom faglærer og studentog læringsassistentene og dermed en bedre dialog.
• faglærer skal motta tilbakemelding fra student- og
læringsassistenter om hvilke områder av emnet studentene ikke
mestrer.
• evaluering av student- og læringsassistentenes arbeid bør bli en
del av referansegruppearbeidet på lik linje som evaluering av
faglærers.
• alle studenter skal få mulighet til å evaluere sine student- og
læringsassistenter ved semesterslutt. Det skal være individuelle
evalueringer av student- og læringsassistentene. Disse skal
holdes evalueringene skal holdes mellom faglærer og den
enkelte studentassistent.
• det skal, sammen med relevante aktører, ses på muligheten til å
gi fremragende studentassistenter en belønning.
STi-sak 33/11
Oppnevning til Skikkethetsnemnda*
Det skulle velges to studenter til skikkethetsnemda ved NTNU.
Det var to forhåndsmeldte kandidater:
Kaia Stray (Medisinutdanningen) og Cathinka Thyness (Medisinutdanningen).
Eivind Rindal fremmet benkeforslag på Marit Wæhre (Lærerutdanningen)
Vedtak:
Kaia Stray og Cathinka Thyness valgt som studenter til
skikkethetsnemda ved NTNU.
STi-sak 35/11
Organisering av Fadderuka*
Forslag til vedtak:
Forslag 1:
Fremmet av Anders Ulvestad (IVT)
Flytte tekst etter “(2)” frem foran “(1)” i kulepunkt på linje 192-200
Forslag 2:
Fremmet av Per Martin Sandtrøen (Leder)
Tilleggsforslag etter linje 219:
“Linjeforeningskoordinator og ledelsen av fadderutvalget skal jevnlig
rapportere til, og vurderes av, ledelsen av STi om hvordan man har
lagt til rette for framveksten av linjeforeninger som tar ansvar for
egen fadderuke.”
Forslag 3:
Fremmet av Ola Magnussen Rydje (Student) og Morten Olimb
(SVT)
Tilleggsforslag etter setningsslutt på linje 198:
“Fadderutvalget skal aktivt jobbe for egen nedleggelse ved å
overføre, samt bistå linjeforeninger og studieretninger med
arrangering og gjennomføring av linjespesifikk fadderuke.
Fadderutvalgets størrelse og aktivitetsnivå skal krympes
proporsjonalt med overføringen helt til alle har et tilbud.”
Forslag 4:
Fremmet av Ola Magnussen Rydje (Student) og Morten Olimb
(SVT)
Endre bombepunkt på linje 218-219 til:
“Fadderutvalget skal planlegge sin aktivitet på bakgrunn av hva
linjeforeningen ønsker å ha av egen aktivitet. Fadderutvalget
Dragvoll skal i dette arbeidet ta ansvar for at linjeforeningen setter i
gang dette arbeidet på et tidlig tidspunkt! Dette kan gjøres gjennom
for eksempel et seminar.”
Forslag 5:
Fremmet av Cathinka Thyness (DMF)
Endre punkt på linje 212-213 til:
“Nestleders primære arbeidsoppgave skal være å hjelpe
linjeforeninger og potensielle linjeforeninger med å planlegge og
gjennomføre linjespesifikt fadderopplegg”
Forslag 6:
Fremmet av Cathinka Thyness (DMF)
Tilleggsforslag, nytt bombepunkt:
“For hvert år skal mer av pengene gå til linjespesifikke opplegg, og
mindre til fadderutvalgets fellesaktiviteter. Det skal tilstrebes at om
fem år er fadderutvalgets egne utgifter kun de som går til
administrasjonen som kreves for å støtte linjeforeningene og
linjespesifikke opplegg for årsstudiestudenter. Dette bør revurderes
om to år.”
Forslag 7:
Fremmet av Cathinka Thyness (DMF)
Tilleggsforslag, nytt bombepunkt:
“Fadderutvalget skal hvert år trappe ned fellesarrangement slik at
det er minst ett arrangement mindre enn foregående år.”
Forslag 8:
Fremmet av Marit Wæhre (SVT)
Tilleggsforslag, nytt bombepunkt etter 27 i vedlegget:
“Det skal jobbes mot at alle linjeforeninger skal opprette et verv som
“linjefadder” som jobber mot fadderuka med fokus på sin
linjeforening.”
Forslag 9:
Fremmet av Marianne Årvik (Student)
Tilleggsforslag, nytt bombepunkt til slutt:
“Fadderutvalget Dragvoll skal jobbe for å opprette og vedlikeholde et
samarbeid mellom linjeforeningene på Dragvoll og studentrådene
HF og SVT.”
Forslag 10:
Fremmet av Eivind Rindal (SVT)
Tilleggsforslag, nytt bombepunkt, under formål med fadderuka:
“Hvis linjeforeningene blir sterke nok til å i praksis tilby egne
fadderuker bør Fadderuka Dragvoll fortsette som en paraply for
koordinering mellom disse fadderukene. Dette for å sikre kultur og
bygge en felles studentidentitet. Fadderuka Dragvoll bør søke
tettere samarbeid med fadderarrangementer på Gløshaugen og
fortsette å ha et tett samarbeid med Quaak!”
Votering:
Votering over forslag 1:
Votering over forslag 3:
Votering over forslag 5:
Votering over forslag 4:
Votering over forslag 2:
Votering over forslag 6:
Votering over forslag 7:
Votering over forslag 8:
Votering over forslag 9:
Votering over forslag 10:
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag vedtatt (10 for, 9 mot, 3 avholdende)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag falt (9 for, 9 mot, 4 avholdende)
Forslag falt (3 for, flere mot)
Forslag vedtatt (11 for, 3 mot)
Forslag vedtatt (flertall)
Forslag falt (2 falt, flere mot)
Helhet vedtatt ved overveldende flertall
Studenttinget mener at:
• (Settes inn rett under overskrift: Organisering) (1) Fadderutvalget
skal støtte opp under fremveksten av linjeforeninger og
tilrettelegge for de som vil arrangere egen fadderuke. (2)
Fadderutvalget har to hovedprinsipper å jobbe etter.
Fadderutvalget har i oppgave å arrangere i samarbeid med
linjeforeningene en fadderordning for studenter som ikke
allerede har et eksisterende tilbud under fadderuken.
Fadderutvalget har ansvaret for den overordnete koordineringen
av mottaket og gjennomføringen av de store
fellesarrangementene. Fadderutvalget skal aktivt jobbe for egen
nedleggelse ved å overføre, samt bistå linjeforeninger og
studieretninger med arrangering og gjennomføring av
linjespesifikk fadderuke. Fadderutvalgets størrelse og
aktivitetsnivå skal krympes proporsjonalt med overføringen helt
til alle har et tilbud.
• (erstatte linje 20-22)
Det er viktig at linjeforeningene på Dragvoll og Fadderutvalget
utarbeider en god dialog med hverandre. Hovedfokuset skal
•
•
•
•
•
•
•
være å tilby en best mulig inngang på studietiden slik at nye
studenter skal bli kjent med sitt studie- og fagmiljø.
(legge til etter linje 52)
Fadderutvalget skal arrangere arrangementer for nye
masterstudenter. Denne gruppen har ofte andre behov enn
bachelorstudenter og bør få tilbud som passer deres
studiesituasjon. Disse arrangementene kan være åpne flere
eller alle masterprogrammer, grunnet begrenset antall studenter
på enkelte studier.
Nestleders primære arbeidsoppgave skal være å hjelpe
linjeforeninger og potensielle linjeforeninger med å planlegge og
gjennomføre linjespesifikt fadderopplegg.
Fadderutvalget skal tidlig på våren invitere linjeforeningene til å
møtes. Møtet kan fungere som et forum for utveksling av
informasjon, koordinering og forventninger til hverandre. Dette
kan for eksempel være gjennom et seminar.
Fadderutvalget skal planlegge sin aktivitet på bakgrunn av hva
linjeforeningen ønsker å ha av egen aktivitet. Fadderutvalget
Dragvoll skal i dette arbeidet ta ansvar for at linjeforeningen
setter i gang dette arbeidet på et tidlig tidspunkt! Dette kan
gjøres gjennom for eksempel et seminar.
Linjeforeningskoordinator og ledelsen av fadderutvalget skal
jevnlig rapportere til, og vurderes av, ledelsen av STi om
hvordan man har lagt til rette for framveksten av linjeforeninger
som tar ansvar for egen fadderuke.”
Fadderutvalget Dragvoll skal jobbe for å opprette og vedlikeholde
et samarbeid mellom linjeforeningene på Dragvoll og
studentrådene HF og SVT.
(nytt bombepunkt etter linje27 i vedlegget)
Det skal jobbes mot at alle linjeforeninger skal opprette et verv
som “linjefadder” som jobber mot fadderuka med fokus på sin
linjeforening
Eventuelt:
•
•
•
•
•
•
Martine: Julebord i Kjelhuset
Per Martin: Paintball 13. november – STi, SP-HiST,VT
Mariann: Karrieredag på Dragvoll 14. mars
Eivind: Utfordring til STi-ledelsen som arbeider for en sakte
død for fadderutvalget på Dragvoll og henstiller at det jobbes
for å få en felles fadderuke for hele NTNU.
Haakon: UU jobber med indikatorer håper å få to av de
gjennom i styret. KVASS – personfokus er fjernet, nå sees
det på hvor vidt studentene når sine læringsmål. Nettsidene
for KVASS under forbedring.
Johanne: Har laget sjokoladepai til de som blir med på å
male banner til STi-valg i helgen.
___________________________________________________________________
MØTEREFERAT
Studenttingsmøte 11/2011
Dato: 16.11.11
STi-sak 37/11
Oppnevning til FUS
Det skulle velges en student til Forvaltningsutvalget for
sivilingeniørutdanningen (FUS) ved NTNU.
Det var en forhåndsmeldt kandidat, innstilt på Allmøte for Sivilingeniørstudentene 26.
oktober 2011:
Martine Firing (Bygg- og miljøteknikk, IVT)
Vedtak:
”Martine Firing valgt som student i FUS ved NTNU”
STi-sak 36/11 Oppnevning av studentrepresentant til Den sentrale klagenemd
Det skulle velges to studenter til skikkethetsnemda ved