Transcript Norsk Sjømat 1/2014

NUMMER 1 – 2014
Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6
– Fisk er råkult SIDE 16
Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34
Et hav av muligheter SIDE 48
Akvakultur
FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER
Val videregående skole
www.val.vgs.no
[email protected] – Tlf. 74 38 90 00
INNHOLD
Fersk laksefilet og levende hummer
6
ASKO kårer Årets produkt og Årets leverandører
8
NORSK SJØMAT gis ut av
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS
LANDSFORENING.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Norsk sjømatnæring – en global aktør
10
Årets Sjømatdager – en suksess
14
– Fisk er råkult
16
Asbjørns spalte: Klippfisk til fjells
18
Mer fisk, frukt og grønt – men mer mettet fett
20
Hvem skal produsere fryste torskefileter?
22
HiST kan gi deg kunnskapen du trenger!
26
Areal til begjær og besvær
28
Norges nye handelsplattform for fiskeprodukter
30
Muligheter for en nasjonal bærekraftsertifisering i Norge
32
Havbruksnæringen er mer enn laks!
34
Advokatens hjørne: Nye skritt mot avgjørelse av de grønne konsesjonene
37
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Ny samarbeidsavtale på telefoni
38
Web: www.nsl.no
Fellestur til ESE Brussel 2014
40
Rett fra rogna: Var det verdt tre milliarder?
42
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Fyrverkeri og varsellamper
44
Klippfisk 321 Ovn er kåret til Årets matfunn 2014
46
Kjøkkenbenken: Fish and chips
47
Et hav av muligheter
48
FIAS-NYTT
50
SJØMATNYTT
52
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Forsidefoto:
© NSL
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 NORSK SJØMAT 1-2014
LEDER
Advokatmat og annen mat
I juni i fjor utlyste Fiskeridirektoratet 45 såkalte grønne
konsesjoner. Søknadsfristen var
satt til 1. oktober, og hele 225
søknader hadde til da ramlet
inn i postboksen til direktoratet.
Så den 30. oktober publiserte
Fiskeridirektoratet på sine
nettsider at 118 av de 225
sakene ikke vil bli behandlet
fordi de formelle kravene til
søknadene ikke var oppfylt.
Årsakene til dette er sikkert mange, men noen feil som ble
nevnt var manglende innbetaling av behandlingsgebyr og at
flere søknader var underskrevet av personer uten prokura.
Så i stedet for å etterspørre mangelfulle opplysninger valgte
altså den nedsatte Faggruppen å avvise mere en halvparten
av søknadene. Uflaks for de det angikk, og kanskje også
uflaks for selve grunnlaget for de grønne konsesjonene. Det
er rimelig å tenke seg at det helt sikkert var mange søknader
med god miljøprofil blant de avviste. Statistisk sett må det
være slik.
Etter er runde med anke og påklaging over de 118
avvisningene ble det senhøsten 2013 klart at ingen av
klagene ble tatt til følge av Faggruppen. Nå er det opp til
Fiskeridepartementet hva skjebnen til de 118 skal bli. Signaler
vi fikk fra departementet før jul tyder på at de vil omstøte
mange av Faggruppens avslag, slik at kanskje de fleste av de
118 avviste vil komme inn i varmen på nytt. Klokt. Uansett
departementets avgjørelse er det minimum 107 søknader
på de 45 utlyste konsesjonene. Om tallet blir 107, 225,
eller noe i mellom vil ikke i seg selv skape ro rundt denne
konsesjonsrunden. Til det er grunnlaget som runden bygger
NSL
på for diffus. Hvordan skal Faggruppa få rimelig god styring
på hvem som er mest søkegod ut fra en teknologi som ennå
ikke finnes, og samtidig kunne styre, en sikkert opphisset
budrunde for de av konsesjonene det gjelder? Her er det
duket for mye synsing, samtidig med at det er involvert
store penger – da bruker det gjerne å gå galt i en eller annen
sammenheng.
Jeg tror det vil ta lang tid før vi kan få noe matnyttig i
form av økt produksjon i norsk oppdrettsnæring som følge
av den grønne konsesjonsrunden. Til det er det for mange
skjær i sjøen for Faggruppen. Jeg mener at de som i første
omgang vil profitere er vår advokatstand. Det er duket for et
bord med mye advokatmat, det er jeg temmelig sikker på. Var
jeg advokat ville jeg allerede nå forberede meg på dette og
kanskje ta en ekstra runde med spissing av blyanten.
Jeg mener i fullt alvor at hele runden med grønne
konsesjoner må kanselleres. Kanselleres ut fra flere forhold
som nevnt ovenfor, men det kanskje viktigste er at den duker
for at husfreden kan bli ødelagt. Jeg er personlig veldig glad
for at jeg ikke skal delta i Faggruppen, det er en vanskelig
oppgave de har foran seg når sant skal sies, og det skal det
jo. Det blir ikke bare enkelt å finne ut hvem som har hatt
best evne til å pynte bruda blant søkerne. Eller, kanskje er det
Keiseren og hans nye klær vi vil få se? Tiden vil vise. Uansett
tror jeg det vil gå lang tid før de grønne konsesjonene vil gi
noen effekt i form av økt produksjon.
I skrivende stund er det gjort vedtak i departementet at
113 av de 118 avslåtte søknadene er omgjort til å bli søkegode.
Kun 2 søknader ble ikke godkjent og 3 søkere lot være å anke.
Stemmer regnestykket mitt så har vi altså 220 søknader som
nå er til behandling i Faggruppen. Jeg ser fram til å følge
denne behandlingen videre da jeg tror det fortsatt er grobunn
for mye advokatmat i sakens adledning.
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
NORSK SJØMAT 1-2014
5
John er ute og røtkter torsken.
Fersk laksefilet
og levende hummer
Norsk hummer
smiler til fotografen.
Det er viktig at grossistene får varene tidsnok til å kunne distribuere de ut til sine
kunder. De har sett hvor hektisk det er om
morgenen når grossistene fyller varebilene
og skal distribuere flotte matvarer til butikk
og Horeca markedet, før folk flest har tenkt
å stå opp om morgenen.
- All den tid vi jobber med ferske matvarer og levende hummer er levering på
kort varsel et «must» for å overleve i et
6 NORSK SJØMAT 1-2014
Vågen Seafood holder til på Sotra like utenfor Bergen.
De produserer fersk og frossen laks- og ørretfilet av høy kvalitet.
Kunden står alltid i sentrum og de strekker seg langt for å levere
riktig vare til riktig sted til rett tid. Vågen Seafood ble etablert i 1996
og har en årlig omsetning er på om lag 100 millioner.
stadig tøffere marked, sier Idar i en en kommentar til Norsk Sjømat.
Det hele begynnte for 90 år siden i
Apalvågen på Sotra. Bestefaren, Konrad
Sekkingstad drev med hummermottak,
fryseri, salteri og notnaust til fiskebåtene
i området.
Etterhvert som de 3 sønnene Magne,
Olav og John overtok ble det også herme-
tikkfabrikk, smoltproduksjon, lakseoppdrett, slakteri og storstilt eksport av norsk
laks. Lakseslakteri og eksport vokste ut av
lokalene, og blir i dag drevet av sønnene
til Magne i nabokommunen. Firmaet Sekkingstad AS er godt kjent i lakseverden.
John, som er far til Idar, har også forsøkt
seg med torskeoppdrett. De var nok litt tidlig
ute men har tro på at det kan bli lønnsomt
på sikt. I dag er det mye villfisk i markedet
[©] TEKST: SVEIN REPPE. FOTO: VÅGEN SEAFOOD AS
og prisene på torsk er svært lave. Fordelen
med å oppdrette torsken selv er at de har full
sporing og kan ha en høy og jevn kvalitet.
Prosessen rundt slakting er svært viktig,
skånsom håndtering, hurtig nedkjøling er
avgjørende for kvaliteten på sluttproduktet.
Odd-Kåre og Idar Sekkingstad driver
filetfabrikken Vågen Seafood og hummerparken som bærer navnet Konrad Sekkingstad AS. - Det går med ca 20 tonn råstoff pr.
skift, men med mye spesialpakking er vi
nede i halvparten, sier Idar.
Olav, som er far til Odd-Kåre, er fortsatt
aktiv i hummerparken og kan tilby levende
norsk hummer store deler av året, og skotsk
hummer hele året når den norske hummeren er fredet. Smaken er den samme,
men den kan ha litt lysere farge på skallet
enn den norske.
Bedriften pakker det som kunden
ønsker, 3, 5, 10 og 20 kg i kasser med
kundens egen logo på emballasjen. Alt
fra vanlige isoporkasser til tette kasser og
flypakk. Det er unntaksvis de kjører store
serier, det er for vanskelig å konkurrere
med de store aktørene på pris. - Da er vi
glade i mindre røykerier og fiskegrossister
som ønsker litt ekstra service, legger OddKåre til med et smil.
Bedriften produserer også for eksport og
Oppdrettsanlegget på Sotra.
samarbeider med med både Sekkingstad og
Coast m.fl. De følger spent med på den store
økningen i etterspørsel etter norsk laks. Har
stor tro på at det er plass til mindre aktører
som oss også i fremtiden. De kan snu på en
femøring og levere de ekstra kiloene som
skal til på kort varsel.
Så haster de videre, Idar hopper på
trucken og Odd-Kåre noterer flittig ned
kassevekter på helfisk som skal lastes på
den ventende kjølebilen, som står klar til å
kjøre til Bergen for å rekke biler og tog for
videre forsendelse.
Til høyre:
Odd-Kåre med 2 flotte prima hummer.
Under: Igoris og Saulius hodekapper laks og
gjør klar for avsliming og filetering.
NORSK SJØMAT 1-2014
7
© TEKST OG FOTO: ASKO
Johnny Remø fra Brødrene Remø AS i midten tok i mot prisen for Årets produkt på ASKOs kunde- og leverandørdager.
Fra venstre Jonas Bye og Harald Alveid fra ASKO, Johnny Remø, Alex Rosén og markedssjef Morten Nilsen.
ASKO kårer Årets produkt
og Årets leverandører
På det årlige kunde- og leverandørtreffet for storhusholdning og servicehandel i regi av ASKO,
ble produktet «Røkt laks med chili og sesam» fra Brødrene Remø AS kåret til Årets produkt.
De nominerte produktene er lansert etter 1/5- 2012, og de må vise til vekst i minimum 50 % av
månedene de har vært for salg. Videre skal vinnerproduktet ha tatt andeler i sine respektive
undergrupper, og produktet må også være kjøpt av flere store og små kjedekunder.
- Vi er veldig glade for denne prisen, forteller daglig leder Johnny Remø. – Det var
overraskende og ikke minst veldig positivt!
Det viser at også små bedrifter kan drive
god produktutvikling, og det inspirerer til
ytterligere satsing. Vi har også godt håp om
at prisen kan bidra til økt interesse for vårt
øvrige sortiment, sier Remø.
8 NORSK SJØMAT 1-2014
Årets leverandør på storhusholdning
ble Nortura Proff, mens Stabburet/Orkla
Foods ble valgt til Årets leverandør på servicehandel.
Sentrale kriterier for kåringen av Årets
leverandører er bl.a. evnen til å skape vekst
for eksisterende produkter, og evnen til
å gjennomføre aktiviteter som skaper
mersalg. Videre legges det stor vekt på
leverandørens informasjon til markedet og
den oppfølging og opplæring som tilbys. I
tillegg vektlegges evnen til å komme med
nye produkter som bidrar til vekst og lønnsomhet.
NORSK SJØMAT 1-2014
9
Norsk sjømatnæring
– en global aktør
Fiskeriministerens tale til Sjømatdagene 2014
Kjære alle sammen!
Dette er mitt første møte med Sjømatdagene
på Hell. Men jeg har skjønt at dette er en
viktig møteplass for næringen. Slike årlige
samlingspunkter er viktige, og jeg er glad
for å være her sammen med dere i dag. Med
min bakgrunn fra utdannings- og forskningspolitikken vet jeg å verdsette verdien
av å utveksle både meninger, erfaringer og
ny forskning.
Det handler om å dele erfaringer og
kunnskap og på den måten bidra til videre
utvikling. Å lære av hverandre er ikke bare
nyttig, men faktisk helt nødvendig. I fremtiden er jeg sikker på at Sjømatdagene på
Hell blir enda viktigere og større enn i dag.
Hvis vi ser tilbake i tiden, hvem hadde for
10 NORSK SJØMAT 1-2014
tretti år siden trodd at norsk sjømatnæring
skulle ha den fremskutte posisjonen den
har i dag?
Regjeringsplattformen:
Den nye regjeringen har åtte viktige satsingsområder. Et av disse områdene er økt
konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Vi vil løfte konkurransekraften for
næringslivet i fastlands-Norge. Sjømatnæringen er viktig - ikke bare for kysten,
men for hele Norge. Derfor må vi bidra til
at næringen får tatt i bruk potensialet for
bærekraftig vekst i fremtiden. Regjeringen
vil arbeide for at sjømatnæringen vokser.
Samtidig vil det bidra til at Norge blir
mindre avhengig av olje- og gassnæringen
fremover.
Et annet viktig område er kunnskapsutvikling. Vi ønsker å satse stort på kunnskap. Ny kunnskap, blant annet gjennom
økt forskning er avgjørende for å løfte
konkurransekraften og legge grunnlaget
for fremtidige arbeidsplasser.
Dette arbeidet har regjeringen kommet
godt i gang med, og allerede i statsbudsjettet
for 2014 rakk vi å gjøre noen grep. Vårt
forslag om å fjerne arveavgiften i statsbudsjettet vil gjøre det lettere å gjennomføre
generasjonsskifter i bedrifter. Vi har redusert
formueskatten og investerer mer i transport
og infrastruktur. Vi har også oppnådd bedre
avskrivingssatser for små- og mellomstore
bedrifter og utvidet SkatteFunn-ordningen.
Dette er tiltak som vil øke konkurransekraften i sjømatnæringen.
© FISKERIMINISTER ELISABETH ASPAKERS TALE TIL SJØMATDAGENE 2014
Nye NFD:
Det er knappe tre uker siden det nye
Nærings- og fiskeridepartementet ble opprettet. Det nye departementet består av de
nå nedlagte departementene; Fiskeri- og
kystdepartementet (med unntak av kyst- og
miljøavdelingen) og Nærings- og handelsdepartementet. Vi har fått inn konkurransepolitisk avdeling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg
har det nye departementet nå ansvar for
selskapslovgivningen.
Vi har to konstitusjonelt ansvarlige
statsråder:
Sjømatnæringen vil fortsatt ha sin egen
statsråd. Den store gevinsten er tyngre
og bredere fagmiljøer som skal bidra til å
realisere verdiskapingspotensialet vi ser i
norsk sjømatnæring.
Statsråd Monica Mæland har ansvaret
for departementets øvrige saksområder i
tillegg til det administrative.
Med den nye departementsstrukturen signaliserer vi en mer næringsrettet
fiskeri- og havbrukspolitikk. Nærings- og
fiskeridepartementet skal fremme norsk
næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av marine ressurser.
Et av formålene med endringen var å se
innovasjons-, nærings- og handelspolitikk
i tettere sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken. Det nye departementet
har blitt et stort og slagkraftig departement
med mange virkemidler som har betydning for å ta i bruk potensialet i sjømatnæringen.
Eksporttall 2013 og marked:
2013 ble et rekordår for sjømateksporten
med en eksportverdi på 61 milliarder
kroner! Økningen er på over 13 prosent
fra den tidligere rekorden satt i 2010, eller
17 prosent mer enn 2012. Den viktigste
årsaken til veksten er økt etterspørsel etter
laks. Vi har hatt mindre laks å tilby, noe som
har medført en langvarig høy laksepris i hele
2013. Det er ingen tvil om at det har vært
et svært godt år for norske lakseoppdrettere! God inntjening gir muligheter for nye
investeringer i tiden fremover.
For torsken sin del har bildet vært
motsatt. I 2013 hadde vi en volumøkning
i torskeeksporten på 38 prosent. Et mye
større tilbud av torsk over kort tid har
medført lave priser i markedet. Vi ser det
tydelig på verdiøkningen som ble snaue 4
prosent i 2013. Det er ikke tvil om at loven
om tilbud og etterspørsel virker. Volumet
har økt betydelig mens viktige markedsland opplever eurokrise. Torsken kalles
ofte havets Rolls Royce, og er en sunn og
smakfull fisk som som fortjener å bli satt
bedre pris på i markedet. Her har næringen
mange muligheter. Jevne leveranser og god
kvalitet er viktig for kresne forbrukere, og
det vil kreve økt innsats for å finne bedre
løsninger fremover.
Så å si ”hele verden” har tilgang på
norsk sjømat. En så global næring stiller naturligvis krav til markedskunnskap
og kunnskap om de ulike forbrukernes
preferanser i de ulike markedene, når det
gjelder for eksempel utseende, form og
emballering. Kunnskapsbygging, strategisk markedsarbeid og forskning er derfor
viktig. Sjømatrådet i samarbeid med FHF
gjør en kjempeviktig jobb her. Jeg vil jobbe
for at markedsforskning og markedsretting
i sjømatbedrifter får enda større prioritet
gjennom de virkemidlene som kanaliseres
gjennom Forskningsrådet og Innovasjon
Norge.
Fremtidsutsikter i sjømatnæringen:
Nysgjerrige og kunnskapshungrige norske
aktører har i samarbeid med forskningsmiljøer skapt og utviklet en fantastisk
dynamisk næring langs kysten. Men jeg
tror at sjømatnæringen har enda mer å gå
på. Næringen kan strekke seg enda mer for
å bidra ytterligere til verdiskaping. Og ikke
minst, den kan bli en global aktør på flere
fronter enn å bare være råvarelevarandør.
Jeg vil minne om arbeidsgruppen, oppnevnt
av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, sin rapport: ”Verdiskaping basert på
produktive hav i 2050”. I analysen anslås
det at den norske sjømatnæringen i 2050
kan få en omsetningsverdi på 550 milliarder
kroner, noe som i så fall er en seksdobling
sammenlignet med 2010.
Hvordan skal vi klare det? Regjeringen
vil følge opp visjonen om en flerdobling av
verdiskapingen gjennom å tilby rammebetingelser som sikrer næringens konkurransekraft.
Flerdobling av verdiskapingen de neste
tiårene handler ikke bare om å øke lakseproduksjonen. Det må tenkes nytt, smart
og utvikles teknologi og løsninger for å få
mest mulig verdi ut av den fisken vi tar
opp av havet.
Teknologi og kunnskap kan også bli
en stor eksportvare i seg selv. Med den
kompetansen og kunnskapen som allerede
i dag fins hos leverandørsegmentet for sjømatnæringen i Norge, har leverandørsiden
uten tvil store muligheter til å kunne hevde
seg og stå på egne ben i internasjonal sammenheng.
Når vi konkurrerer med land som har
tilgang til billig arbeidskraft, vil kunnskapen vi legger i produktet være et viktig
konkurransefortrinn – i tillegg til opprinnelse og kvalitet. Forskning og utvikling
er derfor avgjørende for at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikle seg videre.
Regjeringen har understreket dette ved å
omdisponere fra mer tradisjonelle tilskuddsmidler til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2014. Målet er at forskning skal
utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, og at
to tredeler skal komme fra næringen.
Som jeg tidligere har sagt er kunnskap
en helt sentral del av regjeringsplattformen. Kunnskapssatsingen går som en ”blå”
tråd gjennom hele plattformen, og denne
tråden skal være synlig og sterk gjennom
den politikken som nå skapes. Jeg mener
forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har
vilje, men innsatsen må trappes opp. Skal
fremtidsambisjonene om vekst nås, må
det satses på forskning og utvikling i dag.
Forskning og utvikling gir gevinst i form
av lønnsomhet, og næringen må ta større
ansvar. Vel anvendt ny kunnskap gir penger
i kassen.
Men det er ikke til å stikke under en
stol at det er hard konkurranse om kloke
hoder. Det er avgjørende for sjømatnæringen å synliggjøre at næringen er spennende og interessant for personer med
ulik bakgrunn og utdanningsnivå. Denne
utfordring er reell, og vi er nødt til å tenke
strategisk rundt den. Jeg er mer enn åpen
for forslag til hvordan sjømatnæringen og
de etablerte sjømatregionene kan bli enda
mer attraktive for et bredt spekter av gode
kandidater.
Jeg er derfor veldig glad for at vi her i
dag har studenter tilstede som skal delta i
Marin Student Boot Camp under Sjømatdagene. Boot Campen er et rekrutteringsNORSK SJØMAT 1-2014
11
prosjekt akvARENA arrangerer på vegne av
Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En gruppe studenter
fra norske universiteter og høgskoler med
tverrfaglig bakgrunn skal få bryne seg på
en reell problemstilling i sjømatnæringen.
Vinnergruppen vil i løpet av konferansen
få presentere sine forslag. Vi vil gjerne se
flere rekrutteringsprosjekt som dette slik
at vi kan vise hvor spennende og viktig
sjømatnæringen er. Jeg ønsker studentene
lykke til med arbeidet, og håper å se dem
igjen i forskjellige yrkesposisjoner i sjømatnæringen.
Utfordringer og muligheter:
Selv om vi i dag har kommet langt, og fremtidsutsiktene er lyse, er det fortsatt mange
skjær i sjøen.
Regjeringen er positiv til vekst i havbruksproduksjonen. Vi tar sikte på å legge
til rette for vekst gjennom å øke produksjonskapasiteten på eksisterende laksekonsesjoner og ved å tildele nye. Nytildelinger
skal baseres på objektive tildelingskriterier.
Utforming av slike tildelingskriterier er et
arbeid som er i startfasen.
Vekst må imidlertid skje innenfor bærekraftige rammer. Næringen er nødt til å løse
utfordringene med lus og rømming. Her er
det blant annet viktig at leverandørene til
havbruksnæringen organiserer seg bedre,
og at leverandører og havbruksnæringen
samarbeider bedre og tettere i fremtiden.
På lengre sikt må utfordringer som tilgang
på de riktige lokalitetene og nye fôrkilder
løses om potensialet skal realiseres.
Det siste begynner å haste. For å løse
12 NORSK SJØMAT 1-2014
behovet for nye fôrkilder, vil også et tett
FoU-samarbeid være nødvendig.
Så kunne vi lese i Dagens næringsliv i helgen om at Staten fremstår som et
mangehodet troll, når det gjelder tilsyn i
havbruksnæringen. Slik skal det ikke være
og jeg vil se nærmere på om tilsynsarbeidet
inn mot havbruksnæringen kan innrettes
på en annen måte. Hvilke grep som skal
tas, må vi avklare i samarbeid med andre
berørte departementer.
Men det kan også være på sin plass
å minne om at Fiskeridirektoratet de
siste 4 årene har fått økt bevilgningen til
havbrukstilsyn med 20 mill kr, og at Mattilsynet fra om lag 1700 tilsyn i 2010 har
økt innsatsen og gjennomførte over 3200
tilsyn i 2012.
Når det gjelder de grønne konsesjonene, skal vi nå fullføre den pågående
tildelingsrunden. Før jul omgjorde departementet alle vedtakene i den første gruppen med avvisningsvedtak fra Faggruppen
(som behandler sakene i første instans). I
går ettermiddag sendte vi ut en ny gruppe
med vedtak om omgjøring av avvisningsvedtak. De siste klagesakene tar vi sikte på
å få vurdert i løpet av januar.
Areal er et knapphetsgode. Havbruksnæringen trenger tilgang på egnet sjøareal
for å kunne vokse. Derfor bør kommuner
som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, få sin del av inntektene
fra laksekonsesjonene. I forbindelse med
årets tildelingsrunde skal kommunene
motta en fast prosentvis del, 40 prosent,
av vederlaget for nye laksekonsesjoner og
ikke et forhåndsbestemt beløp pr konsesjon, slik regjeringen Stoltenberg II la opp
til. Hvilken sum kommunene vil motta,
vil først bli kjent etter at behandlingen er
gjennomført. Det er imidlertid anslagsvis
tale om et beløp i størrelsesorden 180
mill. kr.
Vi har hatt et forslag om å innføre gjennomsnittlig rullerende MTB på høring.
Høringsinnspillene vi har fått, er mange.
Jeg registrerer at innspillene avdekker stor
uenighet innad i havbruksnæringen. Vi vil
nå sette oss inn i synspunktene og gjøre
våre vurderinger, før vi tar endelig beslutning i denne saken.
En ny tøff sesong med torskefiske står
nå for døren. Også i år er kvoten rekordhøy. På grunn av torskens vandringsmønster landes mesteparten allerede før påske.
Det rapporteres stadig om at industrien
sliter med helårig produksjon. Grunnen
er mangel på råstoff i tiden utenom vinterfisket, og at mottakskapasiteten på landsiden er sprengt. Det rapporteres også om
varierende kvalitet på landingene, spesielt
i høysesongen.
Det er lite vi kan gjøre med torskens
vandringsmønster. Derfor har jeg fått
øynene opp for levendelagring av torsk.
Dette vil kunne gjøre det mulig å sikre en
jevnere tilgang på ferskt råstoff til markedet. Nasjonalt senter for fangstbasert
akvakultur ved Nofima har i flere år drevet
med forskning på levendelagring av torsk.
Forskningsresultatene viser at kvaliteten på
produkter av torsk som er levendelagret,
kan være høy. Denne kunnskapen er viktig
siden det innebærer høyere kostnader å
fiske for levendelagring.
En utjevning av markedstilbudet av
torsk vil kunne bidra til høyere priser, til
både fisker og industri. Jeg vil derfor denne
våren legge fram en strategi for økt levendelagring med vekt på forenkling og forutsigbare rammevilkår for levendelagring. Jeg
har i reguleringsopplegget for 2014 økt
avsetningen til kvotebonus for levendelagring fra 1 000 tonn til 4 000 tonn. Satsen
for kvotebonus på 50 prosent videreføres.
Med 4 000 tonn i avsetning gir dette rom
for at inntil 8 000 tonn kan fanges under
denne ordningen.
Det fins andre utfordringer som det
burde være enklere å gjøre noe med. Hvitfiskrapporten som Mattilsynet la frem i
fjor viser at det er store utfordringer i hvitfiskvirksomhetene. Jeg hadde i oktober et
møte med næringen om dette, og skal ha
et nytt møte i vinter. Jeg legger til grunn
av næringa tar dette på alvor og sikrer at
regelverket etterleves. Ansvaret ligger hos
næringsaktørene, men Mattilsynet har også
en viktig jobb med å føre tilsyn.
God råstoffkvalitet er avgjørende for
verdiskapingen, og dette er viktig å arbeide
med i hvitfisknæringen.
Som de fleste nå er kjent med, arbeides
det med sikte på at fiskesalgslagene, som
i dag har en viktig rolle i ressurskontrollen, også får en rolle i å se til at næringen
selv tar sitt ansvar for kvaliteten på råstoff
– både før og etter landing. Kvalitetskontrollen vil komme i tillegg til Mattilsynets
rolle som tilsynsmyndighet for regelverk
som skal ivareta mattrygghet m.v. etter
matloven. I tiden fremover vil vi i dialog
med berørte departementer, salgslagene og
næringen avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom
fiskesalgslagene og Mattilsynet.
Hjemmemarkedet har stor betydning
for produktutviklingen og som utstillings-
vindu for næringen. At næringen er synlig
også hjemme, er viktig. Regjeringen har et
mål om å øke sjømatkonsumet i Norge, ut
fra en helsemessig begrunnelse. Næringen
kan bidra til folkehelsen ved å fortsette å
presentere nye og forbrukervennlige produkter. Her syns jeg mye bra er gjort den
siste tiden, men det er fortsatt rom for mer
nytenking. Gode produkter vil kunne øke
hjemmekonsumet, men også bane vei for
eksport.
95 prosent av sjømaten vi produserer,
eksporteres til utlandet. Høy oppmerksomhet rundt markedsadgang for norsk
sjømat er derfor svært viktig. Vi vil jobbe
for å bedre markedsadgangen i etablerte
markeder og nye markeder – gjennom
bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA i tillegg til EØS.
Selv om vi har preferansetoll på flere
sjømatprodukter gjennom EØS-avtalen,
møter fortsatt norsk laks, makrell, sild og
reker høye tollsatser. Å bedre markedsadgangen et prioritert mål for regjeringen.
Denne våren skal Norge og EU forhandle
om vårt bidrag til økonomisk og sosial
utjevning i EU for 5-årsperioden 2014 til
2019. Parallelt med disse forhandlingene
vil vi fremme konkrete krav for bedret
markedsadgang for norsk sjømat.
I WTO vil vi arbeide for stabile og like
rammevilkår for global handel med sjømat.
I våre eksportmarkeder opplever vi oftere
veterinære og tekniske handelshindre. At
vi jobber mer målrettet med å eliminere
slike handelshindre, blir enda viktigere i
fremtiden. Ambisjonen må være å forhandle
frem gode bilaterale og multilaterale
avtaler med myndighetene i land som er
viktige for norsk sjømat. Samtidig må Mattilsynet fortsette arbeidet med det tekniske
og praktiske på det veterinære området.
Tett dialog med veterinære myndigheter
i betydningsfulle eksportland er en av de
viktige oppgavene Mattilsynet har.
Og her er det naturlig å dvele litt ved
markedsadgangen for norsk sjømat til
Russland.
Som dere vel er kjent med har vi over
lengre tid hatt utfordringer i eksporten til
Russland, og disse ble ytterligere forsterket
1. januar i år. De nye restriksjonene er
alvorlige for de eksportørene som inntil
videre er utestengt fra Russland. Men, det
er fortsatt slik at mange bedrifter er godkjent
av russisk veterinærtjeneste, og markedsadgangen er derfor delvis ivaretatt.
Det er forskjellen i norsk og russisk
tilnærming til kontroll med mattrygghet
som er hovedutfordringen i samarbeidet.
Jeg er opptatt av at vi så snart som mulig
skal få på plass et godt grunnlag for videre
dialog mellom Mattilsynet og deres russiske
kollegaer. Dette arbeider vi nå aktivt med.
I denne prosessen vil også næringen bli
konsultert og Mattilsynets tilsynsrutiner
og – omfang blir vurdert.
La meg med dette oppsummere med
å si på at mulighetene for norsk sjømatnæring er mange, selv om vi åpenbart har
en del utfordringer som må løses på veien.
Jeg innledet med å snakke om betydningen av kunnskap, og om at vi må lære
av hverandre. Sjømatnæringens posisjon i
dag er et eksempel på en næringsutvikling
drevet frem av kunnskap, men jeg vil minne
om at som all annen ferskvare er kunnskap en tander vare. Gårsdagens kunnskap
kan ikke være grunnlag for morgendagens
næring.
Takk for oppmerksomheten.
NORSK SJØMAT 1-2014
13
14 NORSK SJØMAT 1-2014
Årets Sjømatdager – en suksess
Med nærmere 400 deltaker, gode foredragsholdere og høy stemning er årets dager gått over i historien
som nok et vellykket arrangement.
Arrangementet samlet også i år deltakere
fra sjømatbedrifter, myndigheter, leverandører og forskningsinstitusjoner, med god
fordeling mellom disse grupperingene.
Sjømatbedriftene representerte alle deler
av næringen, som oppdrettere, hvitfiskprodusenter, foredlere, fiskematprodusenter og fiskehandlere. Målet med konferansen er jo akkurat å samle alle delene av
næringen under samme tak for utveksling
av erfaringer, diskutere felles problemstillinger og bidra til nettverksbygging.
Og hva er vel møteplassen for hele
sjømatnæringen uten (sjø)mat? En av
høydepunktene var da også festmiddagen.
Kokkene fra Rica Hell satte maten i midten og viste gjestene på en imponerende
måte sjømatens allsidighet: fersk, røkt,
marinert, kokt, eller stekt, den blå åkeren
fornektet seg ikke.
Mange gode foredragsholdere bidro til
både faglig påfyll og forslag til nye løsnin-
ger på gamle utfordringer i løpet av konferansens 2 dager. De innlagte pausene ga
i tillegg rom for både diskusjoner og sosial
omgang – med gamle og nye sjømataktører.
Vi i NSL, takker alle deltakere, sponsorer, foredragsholdere og utstillere for et
fantastisk arrangement. Vi sees i januar
2015 – Velkommen tilbake til Sjømatdagene på Hell!
NORSK SJØMAT 1-2014
15
– Fisk er råkult
På en marin studentbootcamp som ble arrangert under Sjømatdagene på Hell
fikk kreative studenter utarbeide og presentere spennende løsninger på hvordan innovasjon
kan bidra til økt videreforedling av sjømat i Norge.
- Fisk er råkult og hovedgrunnen til at fiskenæringen er så spennende er at det er så
sjukt mange utfordringer å ta tak i. Jeg har
lyst å løse alle sammen, sier en engasjert
Erle Saltvedt som studerer industriell kjemi
og bioteknologi ved NTNU.
Mangel på full utnyttelse
Som deltaker på marin studentbootcamp
har 16 studenter, med forskjellig studieretning, gjennomført en intens fem dagers
arbeidsøkt hvor de de har satt seg inn i
hele verdikjeden til sjømatnæringen og
16 NORSK SJØMAT 1-2014
dens utfordringer. Og mangel på full utnyttelse av råvaren var det som utpekte seg i
studentenes ferske øyner. Uten å ha diskutert seg i mellom valgte alle studentene å
arbeide med bærekraftige løsninger innen
foredling av restråvare som kan bidra til
økt lønnsomhet i sjømatnæringen.
Studentene har blitt presentert for
ulike metodikker til å løse problemstillinger på en kreativ og innovativ måte.
Etter opplæringsfasen og bedriftsbesøk ble
studentene delt opp i fire team. De fikk 48
timer til å komme opp med kreative og
innovative løsning som de presenterte for
en jury sammensatt av representanter fra
sjømatnæringen.
Marine Protein
– Byggesteiner fra havet
Vinnerløsningen Marine Protein – Byggesteiner fra havet, er basert på et ønske om
bedre utnyttelse av villfanget hvit fisk. De
så på mulighetene til å produsere proteinshake og -barer basert på høyverdig protein
fra de enorme mengdene restråstoff som
dumpes hvert år.
© TEKST: INNOVASJON NORGE. FOTO: NSL
- Vi var trygge på at vi leverte et godt
produkt, og at juryen viste seg å være enig
var veldig gøy. Når man jobber så intenst
med noe er det jo ekstremt gøy å vinne
og få bekreftelse på at man har gjort en
god jobb, sier det glade vinnerlaget bestående av Heidi Liljeblad, Gustav Gunnerud,
Inger Lise Breivik og Truls Victor Gjørtz.
Kompetent jury
Juryen bestod av Yngve Myhre, Vibecke
Bondø fra SalmoNor, Anne Sølvberg Breivik fra Norway Seafoods, Mari Didriksen
fra Nærings- og fiskeridepartementet og
representant fra Innovasjon Norge.
- Vi hadde en vanskelig oppgave å
velge i mellom fire spennende ideer. Alle
ideene ville latt seg gjennomføre. På grunn
av ulik bakgrunn har de stilt gode og uventede spørsmål som bekrefter at studenter
fra ulike studieretninger kan skape dynamikk og nye løsninger i en forholdsvis
tradisjonell næring, sier Vibecke Bondø fra
SalmoNor AS.
Ønsker flere
rekrutteringsaktiviteter
Ministeren tok seg også tid til å besøke
studentene for å hilse på og høre om deres
erfaringer fra bootcampen.
- Jeg er veldig glad for å møte alle disse
engasjerte studentene med mangfoldig
bakgrunn, som har søkt seg til studentbootcampen. Jeg vil gjerne se flere rekrutteringsaktiviteter som marin studentbootcamp, som kan synliggjøre og profilere
næringen som et spennende karrierevalg
for unge mennesker, sier fiskeriminister
Elisabeth Aspaker.
Fra Innovasjon Norges ståsted er
rekruttering og økt kompetanse viktig om
Norges sjømatnæring skal være verdensledende. Det trengs innovative løsninger
til å styrke næringens konkurranseevne og
øke næringens lønnsomhet. Løsningene
kan dreie seg om ny teknologi og prosesser
eller nye og markedsrettede forretningsmodeller.
- Denne bootcampen var en pilot, men
erfaringene og tilbakemeldingene så langt
tilsier at dette ikke er siste gang lignende
arrangement vil bli gjennomført. Vi trenger
å tenke innovativt i måten vi promoterer
sjømatnæringen på og det er viktig å bruke
de arenaene som fins i dag. Sjømatdagene
på Hell er en ypperlig arena til å få i gang
en aktiv dialog mellom studenter og
næringen. Ved å arrangere marin studentbootcamp ønsker Innovasjon Norge å
bidra med noe nytt og kreativt, sier Sigridur
Thormodsdottir i Innovasjon Norge.
Et filmteam fulgte studentene under
bootcampen og høydepunktene vil bli tilgjengelig på filmsnutter snart på Innovasjon
Norges hjemmesider.
For mer informasjon, kontakt:
Sigridur Thormodsdottir,
Innovasjon Norge, 915 76 577,
[email protected]
Lieneke Fjørtoft,
Innovasjon Norge, 913 97 427
[email protected]
Relevante Linker:
Innovasjon Norge sektor sjømat hjemmeside: www.innovasjonnorge.no/sjomat
NORSK SJØMAT 1-2014
17
© FOTO: ASBJØRN EKSE
Klippfisk til fjells
Renskåret klippfisk. Nok til mange gode måltider.
En velvalgt klippfisk i 4- kilos klassen fra
Dybvik ble med på hytta i Valdres i vinter.
Flaket hang vakkert ved inngangsdøren og
naboen var snart på døra, interessert som
han var. Klippfisk var heller ikke et vanlig syn i hans hjemtrakter i Østerdalen,
men han tok poenget og inviterte seg uten
blygsel på middagsbesøk. Det er en liten
utfordring å kaste seg over en hel klippfisk,
men med et solid spisebord som underlag
og en skarp kniv var det en overkommelig
oppgave å avkle skinnet fra fisken. Bukstykkene ble skåret av, og ryggfiletene var
18 NORSK SJØMAT 1-2014
Tilgangen på ferskfisk i hyttefjellet er som oftest fraværende
eller i beste fall begrenset.
Har du kjøleskap eller fryser
er problemet løst, men har du
ingen av delene er klippfisk
redningen. Rett nok må du ha
noen dager på deg slik at du får
vannet fisken godt ut, men det
rekker du med litt god planlegging. Vinterferie og påske er
velegnet til å lage retter av
klippfisk, og ”påskelammet”
kan gjerne få litt konkurranse.
”Klippfisk til fjells” var et tema
vi introduserte for våre kunder
gjennom ”Klippfiskens Venner
av 1993” på 90-tallet, og
budskapet er nå modent
for en påminnelse.
etterpå en sann glede å skjære ut. En aroma
av klippfisk spredte seg i hyttekjøkkenet,
og det glimtet vakkert av perlemor i fiskekjøttet. Resultatet ble etter hvert en anselig
mengde med renskåret, benfri klippfisk.
Fiskestykkene ble lagt i rikelig med vann,
og naboen som hadde fulgt prosessen takket ja til et glass portugisisk rødvin før han
trakk seg tilbake.
Utvanning av klippfisk er viktig. De
minste og tynneste stykkene fra buken fikk
ett døgn mens ryggfiletene fikk to, og med
skifte av vann 2-3 ganger under utvanningen ble fisken passe salt.
Fiskestykkene som ikke skulle brukes
ved denne anledningen ble pakket inn og
lagt i fryseren til senere bruk. Ferdig utvan-
net klippfisk er lett tilgjengelig råvare hvis
du har fryser til rådighet. Utvannet klippfisk
har kort holdbarhet og må lagres kaldt.
Fra nettet hentet vi en portugisisk oppskrift ”Bolinos de Bacalhau” som så overkommelig ut. De minste stykkene ble kokt
og finrenset før de ble blandet sammen med
moste mandelpoteter, melk, persille, eggeplommer og stivpisket eggehvite, en skvett
portvin og nykvernet pepper. I mangel av
frityrgryte ble det små fiskekaker stekt i olje
i stekepannen, og resultatet ble som bildet
viser riktig bra og klippfisk i fiskekaker
smaker godt.
Hovedretten ble kokt klippfisk servert
med kokte poteter, ertestuing og baconbiter. Ganske maskulin og enkel mat, og
Kokt klippfisk – rett på sak men du blir tørst.
Små klippfiskkaker stekt i olje i stekepannen.
ASBJØRNS SPALTE
Carpaccio – fin forrett.
kaldt fjellvann demper jo tørsten om det
er mangel på annet tilbehør. Kokt klippfisk
servert på denne måten er på høyde med
lutefisk.
Som en ekstra forrett laget vi carpaccio
fra ryggfileten. Lette å skjære hvis fileten
er litt fryst, men med en god kniv går det
greit å skjære tynne skiver. Raskt å lage og
tilbehøret er olivenolje, finstrimlet basilikum, revet parmesan og grovmalt pepper.
Dette finnes selvsagt på ethvert norsk hyttekjøkken.
Det ble en hyggelig middag et par dager
senere, og det skulle ikke forundre meg
det minste om jeg snart ser en klippfisk
på naboens hyttevegg. Det er mange hytter i kongeriket, og budskapet må jo være
”hver hytte sin klippfisk”. Klippfisk finnes
i handelen i forbrukervennlige pakninger
som er et godt alternativ, men det er likevel
noe eget ved å bli kjent med en hel fisk.
Eierskapet til ferdigretten blir litt sterkere
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
på et vis, og på hytta har du jo tid til slike
øvelser. Lykke til.
Hilsen Asbjørn ([email protected])
Klippfiskens Venner av 1993
(KV93) ble unnfanget på Matfestivalen i Ålesund i august
1993.
Astri Salicath Schøning og Jon Schøning
som drev Jon Schøning AS og som solgte
kjøkkenutstyr til restaurantmarkedet,
hadde designet en klippfiskbolle med Jan
Otto Johansens bacalaooppskrift påtrykket bollen. ”Astri-bollen” ble lansert med
pressekonferanse på Rica Parken Hotel,
og hele pressekorpset var samlet. Så kom
spørsmålet fra salen: ” Men hvor får vi
kjøpt god klippfisk? Det er ikke mulig å
få den i butikkene!”. Spørsmålet førte til
at samme kveld ble ”Klippfiskens Venner av 1993” stiftet. Jan Otto Johansen
ble formann med et styre bestående av
Karin Haagensen, Tor Morten Myrseth,
Astri Salicath Schøning, Jon Schøning
og Asbjørn Ekse, og formålet var mer og
bedre klippfisk til det norske folk.
Allerede i september ble matpressen
og bransjefolk invitert til storartet klippfiskmeny på Hotel Stefan i Oslo, som var
tidlig ute med å satse på norske råvarer.
De gode intensjoner var i gang, og det
ble et presseoppslag som satte spor.
Klippfisk er matkultur, og KV 93 fulgte
opp allerede i oktober med klippfisk-
samling i Gamle Logen I Oslo under
profilen ”Klippfisk og Kultur”. Kokkelauget stod for menyen, den italienske
ambassadøren med følge kastet ekstra
glans over et 100-talls gjester behørig
antrukket i blådress og fine kjoler, Ivar
Eskeland kåserte over klippfisk og
kultur, Louis Jacobi sang vakre viser,
en strykertrio spilte klassiske toner til
taffelet og det ble kort sagt en storartet
aften. KV 93 lå ikke på latsiden, og i
årene etter fulgte en rekke arrangementer. ”Klippfisk og kunst” på Sonja Heniemuseet på Høvikodden/Bølgen & Moi,
”Klippfisk til Sjøs” på Oslofjorden for
å nevne noen og ikke minst ”Klippfisk
til fjells” på ærverdige Frognerseteren
Hovedrestaurant. Flere samlinger fant
sted på Aker Brygge i fiskebutikken/
sjømatbaren til Køltzow, med populær
klippfiskauksjon der gjestene vandret
hjem langs bryggene med hel uinnpakket klippfisk i hånden. KV93 hadde en
medlemsmasse på vel 200 personer, og
oppslutningen rundt arrangementene
bekreftet en stor og ekte interesse for
dette genuine kulturproduktet.
KV93 drev sin idealistiske virksomhet helt frem til år 2000, og gjennomførte nærmere 20 ulike arrangementer
før idealistene gav seg. Foreningen ble
avviklet i en mollstemt klippfiskmiddag
på Oslo Militære Samfunn der Ingrid
Espelid Hovig holdt minnetalen.
NORSK SJØMAT 1-2014
19
Utviklingen i norsk
kosthold 2013:
Mer fisk,
frukt og
grønt
– men mer
mettet fett
Det har over lang tid skjedd en
positiv utvikling i det norske
kostholdet. Forbruket av
grønnsaker og frukt har
økt betydelig over tid, og
forbruket av sukker og sukkerholdig
brus har gått ned de siste ti årene.
Men fremdeles bruker vi tre ganger så mye penger
på søtsaker som på fisk, og inntaket av mettet fett øker.
Saltinntaket er dessuten dobbelt så høyt som det bør være.
Fra midten av 1970-årene til begynnelsen
av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold.
Kostens fettsyresammensetning endret seg
i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer i kosten
minsket. Siden tidlig 90-tall har imidlertid
nedgangen i kostens innhold av mettede
fettsyrer stoppet opp og økt igjen til samme
nivåer som rundt 1980. Økningen skyldes
særlig inntak av rødt kjøtt, fløte, smør og ost.
– Innholdet av mettet fett er nå
vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10
energi-prosent. Det er bekymringsverdig,
sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet,
Knut-Inge Klepp.
20 NORSK SJØMAT 1-2014
– Ved å bytte ut mettede fettsyrer med
flerumettede fettsyrer i kosten reduserer
man risikoen for koronar hjertesykdom.
Dette gjøres hovedsakelig ved å bruke
matoljer og myk margarin foran smør,
bytte ut fete meieriprodukter med magrere
varianter, og å spise mindre av fete kjøttprodukter og heller øke inntaket av fisk
ytterligere.
Det er nemlig en tydelig positiv endring i fiskeinntak. Nordmenn har økt fiskeforbruket med 7 prosent siden 2011.
Saltbruken må reduseres
Det gjennomsnittlige inntaket av salt er
anslått til cirka 10 gram per person daglig. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt.
Man regner med at omtrent tre firedeler av
saltet kommer fra ferdigmat. Det er derfor
ønskelig at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i sine produkter.
Riktige karbohydrater og kostfiber
Kostens fiberinnhold har økt de siste ti
årene; fra 24 til 26 gram per innbygger om
dagen. I 2012 inneholdt kosten 2,3 gram
kostfiber per MJ. Dette er betydelig lavere
enn anbefalt nivå 3 g/MJ. Kornforbruket
som økte betydelig fra 1979-2007 har
minsket i senere år. Det samlede forbruket
© TEKST: HELSEDIREKTORATET
av hvete, rug og havre er nå på omtrent
samme nivå som det var i begynnelsen
av 1990-årene. Forbruket av ris som steg
betydelig i 1980- og 1990-årene, har stabilisert seg. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde
37 prosent av det samlede kornforbruket
i 2012.
– Andelen sammalt mel av melomsetningen fra norske møller har økt de senere
år. Men ettersom vi ikke har opplysninger
om andelen sammalt mel i importerte
bearbeidede kornprodukter, er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt
mel av totalt kornforbruk, sier Klepp.
– Vi arbeider nå for et økt forbruk av
grove typer av brød og kornvarer fordi det
er sammenheng mellom inntak av fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike
matvarer og redusert risiko for hjerte- og
karsykdommer, type 2-diabetes og kreft.
Sukker fremdeles en utfordring
– Det er gledelig at folk stadig spiser mer
frukt og grønnsaker, sier divisjonsdirektør
Knut-Inge Klepp.
– Siden 1999 har grønnsakforbruket
på engrosnivå økt med drøyt 20 prosent,
og fruktforbruket har steget med nesten
30 prosent. Samtidig ser vi at inntaket av
brus reduseres, noe som er positivt gitt
at vi vet at høyt inntak av sukkerholdig
drikke kan øke risikoen for overvekt. Det
betyr imidlertid ikke at jobben er gjort, det
drikkes fortsatt altfor mye brus i Norge.
Omsetningen av sukkerholdig brus økte
mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå i
1997. Omsetningen har minsket de to siste
årene, og var 59 liter per innbygger i 2012.
Sukkerforbruket har minsket fra 44
til 29 kilo per innbygger i perioden 19992012. Kostens innhold av tilsatt sukker har
minsket fra 17 til 13 prosent av kostens
energiinnhold i den samme perioden. Dette
er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som
er høyst 10 prosent av energiinnholdet i
kosten.
kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres.
Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til
nevnte helseproblemer.
– De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket
av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet
fett og salt i befolkningen samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge.
Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike
kostforandringer bedre folkehelsen. Det er
videre en meget stor utfordring å utjevne
forskjeller i kostholdsvaner som fører til
sosiale helseforskjeller i befolkningen, sier
Klepp.
Store utfordringer
På tross av flere positive utviklingstrekk i
matvareforbruket de siste årene, har store
deler av befolkningen fortsatt et kosthold
som medvirker til utvikling av hjerte- og
karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel.
Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for
Du lærer best i et trivelig
og aktivt miljø!
Derfor har vi lagt vekt på:
• særpreg
• nærhet
• medbestemmelse
• elevaktiviteter
• høy faglig standard
• gode utviklingsmuligheter
• opplæring tilpasset behov i regionalt næringsliv
• å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov
• mangfold
AKTUELLE KURS FOR MARINE FAG:
«Blå» Naturbruk
Vg1 Naturbruk
Vg2 Akvakultur
Vg2 Fiske og fangst
Vg1 Restaurant og matfag med vekt på sjømat
Vg2 Matfag som rekrutterer blant annet til sjømatfaget
Vg1 Teknikk og industriell produksjon
Vg2 Maritime fag:
Rekrutterer til
- matros
- motormann
Les mer på: http://froya.vgs.no/
NORSK SJØMAT 1-2014
21
Foto: © Audun Iversen/Nofima
Økte lønnskostnader truer
lønnsomheten til flere kinesiske
filetbedrifter. Manglende fortjeneste kan flytte deler av filetproduksjonen tilbake til Europa.
Det vil øke konkurransen for
norsk filetindustri fordi bedrifter
lokalisert nærmere fangstfeltene også kan produsere
fryste filetprodukter av ferskt
råstoff. Tilgang på ferskt råstoff
er det viktigste konkurransefortrinnet til norsk filetindustri i
en global industri.
Hvem skal produsere
fryste torskefileter?
Kina er et stort marked for norsk hvitfisk.
Norske bedrifter eksporterte 68 000 tonn
fryst sløyd og hodekappet torsk, sei og hyse
til Kina i 2012. Eksporten hadde en verdi
på NOK 960 millioner. Foreløpige tall viser
at norske bedrifter eksporterte hvitfisk for
nesten NOK 1,2 milliarder til Kina i 2013.
Kina videreforedler hvitfisken de importerer til fryste filetprodukter og eksporterer
den tilbake til EU og USA. Norsk industri
møter dermed igjen råstoffet som ferdige
fileter i sine viktigste marked. Importert
råstoff fra både Norge, Russland, USA og
Island gjør Kina til en betydelig konkurrent for norsk foredlingsindustri.
Produksjonen av fryste torskefileter i
Norge har falt dramatisk etter at råvaremar-
22 NORSK SJØMAT 1-2014
kedet for fryst torsk ble globalt. Kina har i
dag rollen som den største eksportøren av
fryste torskefileter til EU – det største og
viktigste markedet for norsk filetindustri.
Kinesisk filetindustri møter imidlertid flere
utfordringer som truer lønnsomheten i
foredlingsleddet. I denne artikkelen skal
vi derfor se nærmere på forhold som kan
flytte produksjonen av fryste torskefileter
fra Kina til EU. Vi diskuterer likeledes hva
en slik endring vil kunne bety for fangst og
foredling av hvitfisk i Norge.
Artikkelen er basert på samtaler med
både norske produsenter og eksportører
av fryste torskefileter, britiske innkjøpere
og kinesiske produsenter. Parallelt er det
gjort observasjoner av vareutvalget av
fryste torskeprodukter i dagligvarebutikker og supermarked i Norge, Storbritannia,
Frankrike og Spania. Vi har også gjennomført analyser av internasjonal handelsstatistikk. En slik kombinasjon av flere metoder for å studere samme fenomen kalles
triangulering. Triangulering gir detaljrike
analyser og en grundigere forståelse for
funn i forskningsarbeidet; enn hvis en kun
bruker én metode. Det styrker validiteten
i studien og gjør at vi er tryggere på resultatene som presenteres.
Globalt råvaremarked
Moderne fryse- og tineteknologi kombinert med lave transportkostnader globaliserte markedet for fryst torsk på slutten
© AV FORSKER FINN-ARNE EGENESS, NOFIMA, FØRSTEAMANUENSIS JINGHUA XIE, UIT, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET & PROFESSOR ØYSTEIN
MYRLAND, UIT, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
av 90-tallet. Fryst torsk kunne dermed
videreforedles uavhengig av hvor og når
den var fanget. Kineserne kunne dermed
utnytte sine lave lønnskostnader til å
produsere fryste filetprodukter av torsk
fanget i Nordøst-Atlanteren manuelt. Det
ga et høyere utbytte enn konkurrentene
i Europa som hadde en mer maskinell og
automatisert produksjon. De økonomiske
gevinstene av et høyere utbytte var større
enn fraktkostnadene fram og tilbake til
Kina fra Europa. Det alene forklarer
hvorfor Kina allerede i 2003 ble en større
eksportør av fryste fileter til EU enn Norge.
Håndfiletering gir også bedre kvalitet enn
maskinellproduksjon når en produserer
fileter av tint råstoff.
Marked
Framveksten til kinesisk industri kunne
ikke skjedd uten at markedet aksepterer
filetprodukter som har vært fryst to
ganger. En viktig årsak til denne aksepten er at pris er et sentralt kjøpskriterium
for fryste filetprodukter i det europeiske
markedet, både på industrielt- og på forbrukernivå. Forhold både i markedet og
produksjonen forklarer dermed hvorfor
Kina er den største eksportøren av fryste
torskefileter til EU.
Mister fortrinn
Våre strategiske analyser tyder på at
kinesisk filetindustri mister ett av sine
viktigste fortrinn, en unik tilgang på billig arbeidskraft. Landet er i ferd med å
gå fra et overskudd til et underskudd på
billig arbeidskraft. Den nye generasjonen
migrantarbeidere stiller høye krav til helse,
miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. De
siste årene har lønningene til kinesiske
filetarbeidere økt med 20-30 % i året.
Kinesisk industri forventer en dobling av
lønnsnivået fram mot 2020 sammenlignet
med 2010. Dette er kritisk siden lønnskostnadene i dag utgjør nærmere 70 % av
totalkostnadene i den kinesiske filetproduksjonen, dersom en holder råstoffkostnadene utenfor. Kinesiske fiskeindustriarbeidere tjener i dag mellom RMB 2600
– 6000 i måneden avhengig av hvilken
jobb de utfører, tilsvarende NOK 2650 –
6100. Lønnskostnadene for å produsere et
tonn torskefilet i Kina i dag er estimert til
USD 650 – 750 per tonn.
Filetindustrien
i Kina er basert på
manuelt arbeid og en
unik tilgang på billig
arbeidskraft. Deres
viktigste konkurransefortrinn vil forvitre
dersom lønnskostnadene øker og industrien
responderer Forsker Finn-Arne
med en automatisert Egeness, Nofima
produksjon. Kinesisk
filetindustri oppnår i
dag et filetutbytte på
cirka 65 – 70 % i produksjonen av fryste
filetprodukter av torsk. En automatisert
produksjon vil kunne redusere utbyttet
med 5-7 %. Til sammenligning er utbyttet
i norsk filetindustri på cirka 55 %. Dersom kineserne bruker flere maskiner til å
produsere fryste fileter av tint råstoff vil
kvaliteten også falle sammenlignet med
manuell produksjon.
Leieproduksjon
Historisk har det vært kinesiske selskaper
som har kjøpt fryst hvitfisk fra NordøstAtlanteren, videreforedlet denne og
eksportert fryste fileter til EU eller USA. I
2008 var nesten 70 % av produksjonen i
Kina egenproduksjon. Bare 30 % var såkalt
leieproduksjon, hvor kinesiske bedrifter
produserte for europeiske bedrifter uten å
eie fisken. I dag har dette bildet endret seg
til 45 % egenproduksjon og 55 % leieproduksjon. Det er primært nasjoner som allerede er store på produksjon av fryste fileter
globalt, som for eksempel Island, som nå
produserer fryste filetprodukter i Kina.
Kina
Leieproduksjon for europeiske bedrifter
generer imidlertid begrensede inntekter
til den kinesiske staten. De relativt lave
lønningene gjør at skatten på arbeidsinntekt er beskjeden. Importen av råvarer til
videreforedling bidrar heller ikke til store
tollinntekter for kinesiske myndigheter.
Tollsatsene på importert fryst torsk i Kina
i 2013 er på kun 2 %. Bedriftene unngår
imidlertid denne tollsatsen når råstoffet
videreforedles og eksporteres ut av landet.
Produksjonen av fryste filetprodukter krever
også betydelig med vann- og elektrisitetsressurser, begrensede ressurser i Kina.
Førsteamanuensis
Jinghua Xie, UiT,
Norges Arktiske
Universitet
Professor Øystein
Myrland, UiT, Norges
Arktiske Universitet
Disse forholdene kan bidra til at Kina ikke
ønsker tilstedeværelsen av en slik produksjon, fordi den genererer lite inntekter og
legger beslag på begrensede ressurser.
Tollbarrierer
En annen utfordring for kinesiske filetindustri er tollsatsene for enkelte videreforedlede produkter som eksporteres til
EU. Fileter som er marinerte eller «breaded» i Kina møter høye tollsatser i EU.
Produksjon av slike produkter i Kina for
eksport til EU er derfor ikke lønnsomt.
Filetindustrien har tilpasset seg med å
eksportere en stor andel av filetene i bulk.
Parallelt ønsker mange at Kina ikke skal
være opphavslandet til maten de spiser.
Markedsobservasjoner i Storbritannia viser
at mange supermarkedskjeder ikke merker
at filetene er produsert i Kina. Forbrukerne
får kun informasjon om at fisken er fanget
i Nordøst-Atlanteren (FAO-27) og pakket
i EU eller i konsumlandet. Siden en del av
videreforedlingen av enkelte fryste filetprodukter allerede skjer i Europa, vil det
kunne være enklere å flytte større deler av
produksjonen til EU dersom Kina reduserer sin produksjon.
Lokalisering
Lønnsøkningene i kinesisk filetindustri
har kommet samtidig med økonomiske
problemer i de viktigste markedene for
kinesisk industri; EU og USA. Det har
redusert etterspørselen og gjort at flere
kinesiske filetbedrifter har gått konkurs.
Det er primært de minste og minst effektive bedriftene som har gått konkurs eller
avviklet sin virksomhet. Hvem skal produsere fryste filetprodukter av hvitfisk til EU
hvis enda flere kinesiske bedrifter avvikler
NORSK SJØMAT 1-2014
23
Foto: © Audun Iversen/Nofima
sin virksomhet på grunn av manglende
lønnsomhet?
Polen
Våre analyser tyder på at Polen vil kunne
bli en større produsent av fryste hvitfiskfileter. Det er flere årsaker til dette. En av
de viktigste årsakene er at Polen har blant
de laveste industriarbeiderlønningene i EU.
Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) estimerte at lønnskostnadene i polsk industri i 2011 var
NOK 38 per time. Det tilsvarer kun 12 %
av lønnskostnadene i Norge. Våre analyser
antyder at Polen og Kina vil få det samme
lønnsnivået i industrien en gang mellom
2015-2020. Parallelt har landet en gunstig
geografisk lokalisering med relativ nærhet
til både fiskefeltene og særlig konsummarkedene i EU.
Lønnsøkningen sammenlignet med
konkurrentene er ikke den eneste eneste
utfordringen for kinesisk filetindustri.
Bedrifter lokalisert i EU har mindre kapitalbinding, flere råvarealternativer og større
produktfleksibilitet når de produserer
filetprodukter. Videre i artikkelen skal vi se
nærmere på disse forholdene, og hvordan
det kan påvirke konkurransen mellom
Kina og Polen.
24 NORSK SJØMAT 1-2014
Kapitalbinding
En utfordring for kinesisk filetindustri er
den store avstanden mellom råstoffbasen,
produksjonslokalitetene og konsummarkedet. Torsken som kineserne bruker som
råstoff er fanget i Nordøst-Atlanteren og
konsumeres primært i EU eller USA. Ofte
bindes kapitalen i nesten seks måneder fra
kjøp av råstoff til salg av sluttproduktet.
Finanskostnadene er dermed betydelige.
Bedrifter i Europa er lokalisert nærmere
både fangstfeltene og markedet. Kapitalbindingen skjer dermed over en kortere
periode. Polske bedrifter forteller at ferdige
fileter kan være på vei ut av fabrikken kun
2-3 dager etter at råstoffet er kjøpt inn.
Lokalisering nært sluttmarkedet gir
også muligheter for raskere distribusjon.
Kundene behøver mindre varelager og
kan enklere korrigere bestillingene dersom
etterspørselen er større enn forventet. Det
kan være særlig verdifullt i forbindelse
med salgskampanjer.
Produktfleksibilitet
Avstanden mellom Kina og Europa gjør
at kinesiske filetbedrifter kun eksporterer
fryste produkter til EU. Filetbedrifter i
Polen kan produsere ferske, tinte eller
fryste produkter avhengig av hva som gir
best lønnsomhet. Det gir en langt større
produktfleksibilitet og skaper grunnlaget
for et betydelig konkurransefortrinn sammenlignet med kinesisk industri.
Flere råvarealternativer
Kina bruker utelukkende fryst sløyd og
hodekappet fisk som innsatsfaktorer i produksjonen. Bedrifter lokalisert nærmere
fangstområdene har større råvarefleksibilitet. De kan benytte både ferskt og fryst
råstoff. De store sesongvariasjonene i de
norske torskefiskeriene bidrar til at prisen
på første hånd ofte faller fra februar til
april/mai fordi tilbudet øker. I perioder vil
det derfor være mer lønnsomt å produsere fryste fileter av ferskt enn tint råstoff.
I dag ser vi for eksempel at portugisisk
klippfiskindustri henter ferskt råstoff fra
Nord-Norge som innsatsfaktor i sin produksjon, når prisen på dette råstoffet er
konkurransedyktig med andre alternativer.
Denne prisdifferansen kan ikke kinesiske
filetbedrifter utnytte.
Prisforskjeller
Ferskt råstoff er ikke bare billigere enn
fryst råstoff i perioder, markedet betaler
også bedre for fileter produsert av ferskt
enn fryst råstoff. Våre estimater antyder at
prisdifferansen har vært NOK 11,2 kroner
per kilo i perioden fra 2001 til 2011. I dag
koster det omtrent NOK 27 per kilo å produsere en kilo med filetprodukter i Kina
og eksportere det til EU. Til sammenligning er kostnadene i Norge NOK 36 per
kilo. Prisgevinsten har vært forutsetningen for produksjon av fryste produkter i
den norske filetindustrien. Våre analyser
viser imidlertid at denne prisgevinsten i
markedet tilsvarer differansen i produksjonskostnadene mellom Norge og Kina.
Dersom produksjonen av fryste filetprodukter basert på ferskt råstoff øker, vil
norsk industri få økt konkurranse. Det vil
være kritisk fordi tilgang på ferskt råstoff
er et av de viktigste fortrinnene til norsk
filetindustri.
Avslutning
Kinesisk filetindustri har en god infrastruktur, effektive arbeidere og lange relasjoner
med både europeiske og amerikanske
kunder. Kinas fremste fortrinn har imidlertid vært lave lønninger og rikelig tilgang
på arbeidskraft. Dette fortrinnet er truet
av en betydelig lønnsvekst. Så lenge Kina
kan tilby konkurransedyktige priser på
sine filetprodukter vil de fortsette å være
en betydelig leverandør av slike produkter
til EU.
Våre analyser tyder på at deler av
filetproduksjonen kan flyttes fra de minst
effektive bedriftene i Kina til områder i EU;
til Polen eller andre områder i EU med lave
lønninger og tilstrekkelig infrastruktur. Det
vil i perioder av året kunne redusere etter-
spørselen av fryst hvitfisk fra den norske
havfiskeflåten. Først og fremst fordi ferskt
råstoff vil være en billigere innsatsfaktor i
produksjonen.
Norsk industri har ikke klart å konkurrere med Kina på kostnader. Vi kan heller
ikke konkurrere med Polen på kostnader.
Norske bedrifter har oppnådd bedre priser
enn kineserne i segmenter som foretrekker
fryste produkter basert på ferskt råstoff.
Konkurransen i disse segmentene vil kunne
bli enda større fordi europeisk industri
vil ha muligheten til å produsere fryste
filetprodukter produsert av ferskt råstoff.
Norsk filetnæring må derfor forsøke å
identifisere andre konkurransefortrinn
som kan sikre en lønnsom produksjon av
fryste filetprodukter i Norge.
Artikkelen er skrevet som en del av prosjektet «Produksjon i Kina: Faktorer som påvirker markeder for hvitfisk». Prosjektet
er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges Råfisklag, Norges Sjømatråd og Nordea Bank.
NORSK SJØMAT 1-2014
25
© AV HØGSKOLELEKTORENE NILS V. JUUL OG HANNE KARLSEN, HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST)
HiST kan gi deg
kunnskapen du trenger!
Praktisk (og teoretisk) mikrobiologi og hygiene er viktig kompetanse for en MATteknolog. Ved vakum-/MAP-pakkemaskina i Prosesslaboratoriet.
Program for MATteknologi
er ett av studieprogrammene ved HiSTs
Avdeling for teknologi og er lokalisert på
Tunga i Trondheim. Vi har to bachelorløp
og utdanner MATteknologer og Yrkesfaglærere i restaurant- og matfag. Våre studenter
lærer produksjon av trygg mat (hygiene,
mikrobiologi, kvalitetsstyring) basert på
ulike råstoffer (fisk/marint, kjøtt, melk
og vegetabiler) for industriell produksjon (prosessteknologi, ernæringskvalitet,
konserveringsmetoder). Spisekvalitet er
også viktig og vår kompetanse i sensorisk
analyse benyttes i forskning og oppdrag.
På oppdrag fra Norske Sjømatbedrifters
Landsforening (NSL) har både studenter
og ansatte i flere år bidratt til gjennomføring av ”NM i røkt og gravet laks” og
”NM i Sjømatprodukter”.
26 NORSK SJØMAT 1-2014
I begge utdanningene legger vi vekt på
samarbeid med næringsliv og offentlige
virksomheter for å supplere de teoretiske
fagene med praktisk bransjeinnsikt. Vi er
fremdeles interessert i å benytte gode gjesteforelesere fra bransjen og å kunne tilby
studentene gode ekskursjonsmål, men viktigst for utdanningen er praksisperioden
på 5 måneder og at matbransjen bidrar med
utfordrende tema for bacheloroppgaver.
Derfor vil i her utdype disse to søylene i
utdanningen:
Praksisstudier
Praksisperioden er på 5 måneder i vårsemesteret 2. studieår. Da jobber studentene
i en næringsmiddelvirksomhet – alt fra fiskeog kjøttforedling, sjokoladeproduksjon og
meieri til mattilsyn og forskningsinstitu-
sjoner – spredt over hele landet. Et par
studenter velger årlig praksis utenlands.
Gjennom praksisperioden blir studentene
kjent med matbransjen og får praktisk erfaring å vise til ved jobbsøking. Slik legges
et godt nettverksgrunnlag for et yrkesaktivt
liv som MATteknolog. Vi har mange gode
praksisplasser, men er alltid interessert i
nye muligheter som bidrar til utvikling for
studenter og fagmiljø. Ta gjerne kontakt
med [email protected].
Bacheloroppgaver
Som avslutning på tre års MATteknologisk
utdanning gjennomfører studentene et
prosjektarbeid (bacheloroppgave). Dette
arbeidet skal omfatte en aktuell problemstilling for næringsmiddelbransjen og
gjennomføres i vårsemesteret. Eksempler
på aktuelle problemstillinger kan være:
Utprøving av resepter og/eller ingredienser, analyse av kjemiske, fysiske og
mikrobiologiske egenskaper, fargemåling,
sensoriske undersøkelser, ernæringsspørsmål og produksjonsplanlegging. Her har
forslagsstiller en unik sjanse til å få utredet
en aktuell problemstilling, få nye innspill
samt idéer og forslag til løsninger. Våre
fagpersoner vil indirekte være ressurser
i det arbeidet studentene gjør. Forslagsstillers oppfølging av studentene er ikke så
tidkrevende som det kan høres ut for: Det
vil erfaringsvis være størst behov i begynnelsen mens problemstillingen konkretiseres. Tidsforbruket kan anslås til 5-10
timer. I tillegg vil det, avhengig av oppgavens art, være nødvendig med bidrag
til råvarer og produkter og/eller reise- og
oppholdskostnader. I noen tilfeller finnes
det finansieringsordninger som kan dekke
slike kostnader.
Kontakt: [email protected].
det arbeides med ulike råvarer og mål.
Eksempler: Kvalitet av laks, optimalisering
av laksefôr, fruktvin av nyper produsert
ved spontan fermentering, mikrobiologisk
kvalitet på spiseklare salater og salatblandinger innkjøpt fra butikk. I samarbeid
med NTNU jobber en doktorgradsstipendiat hos oss med mikrobiologisk kvalitet
på sushiråvarer og sushiprodukter. FoUprosjekter gir også studentene våre interessante tema for bacheloroppgaver.
FoU-arbeid
Rekruttering
Fagmiljøet har over lang tid utviklet forskningsaktiviteter i samarbeid med andre
nasjonale forskingsaktører, matindustri og
småskala-/nisjeprodusenter av mat samt
regionale utviklingsaktører. Dette har gitt
oss viktige faglige utfordringer, stimulanser og nettverk. Trygg matproduksjon og
matkvalitet har vært hovedfokus, men
De senere årene har søkingen til MATteknologstudiet ikke vært så god som
ønskelig og som de fleste andre utdanninger bekymrer vi oss over frafallet i løpet
av studiets første år. I år synes det heldigvis å være markert bedring i søkertallene.
Kanskje gir et godt rekrutteringsarbeid over
år omsider uttelling? Kanskje har også syn-
Arbeid på sensorikk-labben
Matdetektiver; teoretisk, praktisk – og humørfyllt innfallsvinkel….
Internasjonale studenter
beriker miljøet
Studiemiljøet vårt har de senere årene vært
beriket med mange utvekslingsstudenter
knyttet opp mot vår laboratorievirksomhet. De siste to årene har 18 studenter fra
Nederland, Frankrike, Bosnia og Serbia
vært positive miljøskapere hos.
Vi er nå i siste året av et treårig samarbeids-/utviklingsprosjekt med universitetene i Tuzla og Novi Sad på Balkan.
liggjøring gjennom samarbeid med FEED,
matindustriens kompetanseprosjekt gitt
effekt. Vi håper at effekten også vil vise
seg i framtidig økt interesse og søking til
yrkesfagene rettet mot matindustrien.
En profesjonell felles presentasjon/synliggjøring vil kunne vekke interesse og utvikle
holdninger som gjør det mer attraktivt
med utdanning rettet mot matindustrien;
se http://jobbimatbransjen.no/.
La oss gjerne få høre hva DU kan bidra
med for å sikre at vi utdanner riktige og
tilstrekkelig mange medarbeidere for
din matbransjeframtid!
MATteknolog eller
næringsmiddelteknolog?
Studiets navn var før 2006 Næringsmiddelteknologi. De uteksaminerte studentene
brukte tittelen Næringsmiddelteknolog og
denne tittelen er godt innarbeidet i bransjen. Men det er ikke noe i veien for å
kalle seg MATteknolog, Matingeniør eller
Næringsmiddelingeniør!
Lokalisering
Det går mot slutten av vår satellittilværelse
på Tunga. Mot årsskiftet 2016 skal vi etter
planen flytte inn i nytt teknologibygg
samlokalisert med resten av ingeniørutdanningene på Kalvskinnet i sentrum av
Trondheim.
NORSK SJØMAT 1-2014
27
© AV OTTO ANDREASSEN, ROY ROBERTSEN OG KINE MARI KARLSEN, NOFIMA. BJØRN HERSOUG OG JAHN PETTER JOHNSEN, NORGES FISKERIHØGSKO
Areal til begjær og besvær
– Hvordan kan havbruksnæringen skaffe seg
tilgang til lokalitetsressurser?
Havbruksnæringen, FoU-miljø og politikere peker på potensialet for en betydelig vekst i produksjon og
verdiskaping. På den andre siden argumenteres det for at produksjon bør bygges ned eller flyttes på
land. Havbruksnæringens framtid er avhengig av hvordan nasjonale og lokale myndigheter agerer og
regulerer i spenningsfeltet mellom de ulike samfunnsinteressene. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er: Hvilke rammer har næringen for å få tilgang til nødvendige lokalitetsressurser?
Lokalitetsbehov og -tilgang
i endring
Foto: © Per Eide Studio/EFF
Havbruksnæringen er i ferd med å etablere
en tredjegenerasjons lokalitetsstruktur i
tråd med nyere kunnskap og prinsipper for
smitte- og miljøforebygging. Her er områdedrift og koordinerte smitte- og miljøtiltak sentrale elementer, som sammen
med økende industrialisering av næringen
innebærer behov for endrede og nye oppdrettslokaliteter. Dette skjer samtidig som
det kan se ut til at næringens lokalitetstilgang vanskeliggjøres. Det eksemplifiseres
gjerne ved at flere kommuner er mindre
positive til å avsette areal til akvakultur. I
tillegg ser vi eksempler på at noen sektormyndigheter tolker regelverket på en måte
som innebærer vesentlige arealbegrensinger.
28 NORSK SJØMAT 1-2014
Ny kunnskap er nødvendig
Næringens videre utvikling og realisering
av vekstambisjonene vil utvilsomt avgjøres
av tilgangen på gode lokaliteter, og det vil
derfor være vesentlig å ha mer kunnskap
om hva som skal til for å få tilgang på nok
og egnete lokaliteter. I denne sammenheng
har FHF initiert prosjektet "Lokalitetstilgang for havbruk (- del 1)". Prosjektet er et
samarbeid mellom Nofima, Sintef Fiskeri
og Havbruk, Norges Fiskerihøgskole, UiT
og Bygdeforskning. Det er i tillegg etablert
en styringsgruppe med representanter fra
laksenæringen og næringsorganisasjonene,
som deltar og bidrar i prosjektet.
Formålet med prosjektet er å bidra til
kunnskap om tilgangen på lokaliteter med
hensyn til havbruksnæringens utviklingsmuligheter. Dette søkes gjennomført ved å:
- Synliggjøre laksenæringens framtidige
lokalitetsbehov
- Få oversikt over potensielle lokalitetstyper for matfiskoppdrett av laks i sjø
- Klargjøre hva som er til hinder for at
næringen kan ta i bruk ulike lokaliteter
Arbeidet startet opp i oktober 2013
og vil avsluttes i løpet av våren 2014.
Resultatene fra prosjektet vil presenteres
på en konferanse våren 2014. I prosjektets
første periode har det vært fokus på behov,
ønsker og egenskaper til lokaliteter som
kreves for å kunne tredoble lakseproduksjonen. For å få en oversikt over tilgjengelige lokalitetsressurser langs norskekysten,
og hva som eventuelt er til hinder for bruk
av disse, har vi gjennomført tre regionale
møter i Bergen, Trondheim og Bodø hvor
næringen og myndigheter har arbeidet
både parallelt og i fellesskap.
Ulike behov og løsninger
Innspillene fra de regionale arbeidene er
nå under bearbeiding, men noen klare
konklusjoner kan allerede trekkes ut. En
samstemt tilbakemelding fra næringen er
at tilgangen til gode lokaliteter ses som
en viktig flaskehals for videre utvikling og
vekst. Til tross for at det i enkelte regioner
er en tendens til å ta i bruk mer eksponerte
lokaliteter, uttrykkes det et klart behov for
å få tilgang til lokalitetsressurser i alle deler
OLE, UIT. KNUT TORSETHAUGEN OG LEIF MANGE SUNDE, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK. KATRINA RØNNINGEN OG SVEIN FRISVOLD, BYGDEFORSKNING.
av kystsonen. Vi ser at det er regionale
forskjeller i både eksisterende lokalitetsstruktur, ønsker, tilgang og utfordringer.
Forvaltningsmessig synes det også å være
klare forskjeller. Næringen peker også på
at sektormyndighetenes lokalitetsbeslutninger innebærer et for stort rom for enkeltbyråkraters skjønnsmessige vurderinger.
Næringen etterlyser mer forutsigbarhet
og stiller også spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for lokalitetsdisponeringene.
Blant annet savnes det bedre kunnskap
om næringens positive ringvirkninger og
at slik kunnskap også legges til grunn for
myndighetenes lokalitetsbeslutninger.
I tillegg til utfordringene i både sektorog kommuneforvaltning er det klart at
næringsinterne forhold også er en utfordring for lokalitetstilgangen. Næringens
fysiske arealbeslag, inklusive forankringsareal på sjøbunnen for alle lakselokalitetene,
utgjør ca. 420 km2. Det er i seg selv er forholdsvis lite arealbeslag og gir grunnlag for
å stille spørsmål om utfordringene relatert
til næringens lokalitetstilgang primært er
et kunnskaps- og prioriteringsspørsmål.
Ved å legge til smittehygieniske avstandskrav rundt samtlige lakselokaliteter i sjø,
mangedobles areabeslaget til over 20 000
km2. Dermed fremstår de næringsinterne
arealbeslagene som en hovedutfordring,
men her sitter også næringen selv på vesentlige løsningsmuligheter i forhold til økt
samarbeid og koordinering om lokalitetsutfordringene.
Videre undersøkelser i prosjektet
I det videre arbeidet vil funnene fra de
regionale møtene bearbeides og analyseres
nærmere. Videre arbeides det nå med
å klargjøre den faktiske situasjonen for
næringens lokalitetstilgang, og i hvilken
grad forvaltningen begrenser lokalitetstilgangen. Herunder kartlegges også hvilke
interesser og hvilken kunnskap som
legges til grunn for beslutninger
om lokalitetstilgang. I den
forbindelse gjennomføres
Arealet av innmarka på et nedlagt småbruk er omtrent det samme som et middels stort oppdrettsanlegg. Oppdrettsanlegget har et større produksjonskvantum enn samlet kjøttproduksjon
i landbruksnæringen i Troms og Finnmark, og illustrerer en meget arealeffektiv matproduksjon.
Tilgangen til produksjonsarealer i kystsonen kan likevel være en vesentlig flaksehals for videreutvikling av havbruksnæringen.
det nå en landsomfattende spørreundersøkelse til samtlige selskap som driver matfiskproduksjon av laks i sjø. For å sikre et
best mulige faktagrunnlag, håper vi at flest
mulig tar seg tid til å svare på undersøkelsen (som tar ca. 10 minutter på telefon).
I prosjektet er det også viktig å klargjøre om det er forhold i regelverk og
forvaltning som kan forbedres for å sikre
næringens lokalitetstilgang. Her vil både
utførte regionale møter og spørreundersøkelser legges til grunn, men det vil også
utføres konkrete caseundersøkelser hvor
det gis anledning til å gå mer i dybden
på problemstillingene. I undersøkelsene
vil det rettes et særskilt fokus på kommunenes vilje og evne til å avsette areal
til havbruksnæringen. Her vil kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealbeslutninger være sentralt. Vi har i forbindelse
med tidligere undersøkelser registret at
kommunene er opptatt av havbruksnæringens ringvirkninger ved disponeringen
av arealressursene. I caseundersøkelsen
vil vi undersøke forholdet mellom lokale
og regionale ringvirkninger av næringen
og kommunal tilrettelegging, og i hvilken
grad kunnskap om ringvirkninger har vært
tilgjengelig og lagt til grunn ved arealbeslutningene. Kommuner med betydelige
ringvirkninger ser ut til å være mer positive
til økt oppdrett, enn kommuner med små
ringvirkninger. Samtidig har nettverket
av fjord og kystkommuner (NFKK) reist
spørsmålet om en kompensasjonsordning
for å avsette lokaliteter til havbruksnæringen, noe den nye regjeringen i prinsippet
har stilt seg positiv til. Næringens lokalitetsutfordringer går imidlertid ofte på tvers
av kommunegrenser, og vi ønsker også å
undersøke hvilken betydning interkommunalt planarbeid kan ha for næringens
lokalitetstilgang. Gir interkommunale løsninger, slik det nå jobbes med en rekke
steder i landet, bedre løsninger for oppdrettsnæringen?
NORSK SJØMAT 1-2014
29
Foto: © Kjell Ove Storvik/Norges sjømatråd
Desember 2013 ble www.nfa.no
lansert som Norges nyeste og mest
fremtidsrettede plattform for kjøp og
salg av fiskeprodukter. Etter lengre tids
utvikling og utprøving kunne endelig
ideen settes ut i live og presenteres for
leverandører og kunder.
Norges nye
handelsplattform
for fiskeprodukter
30 NORSK SJØMAT 1-2014
© TEKST: ROBERT OTTESEN, STYRELEDER NFA AS
Bakgrunn:
Erik I Larsen (Daglig leder NFA AS) hadde
den opprinnelige ideen og hadde i lengre
tid undret seg over hvorfor ingen andre
hadde tenkt på dette. I en rekke andre
bransjer så hadde fremveksten av nettbaserte handelsplattformer skutt fart de
siste årene. Hans tanke var at det måtte
da være mulig å gjøre dette også innenfor
omsetningen av fiskeprodukter.
Helt konkret så er ideen og tankene bak
NFA AS at den tradisjonelle verdikjeden fra
fisker til sluttbruker ute i verden er lang og
kan i noen tilfeller være for kostbar. Hvert
ledd i denne kjeden skal naturlig nok ha
sin del av kaken for å dekke sine kostnader. Resten av verden rundt oss har endret
seg og det har innenfor en rekke andre
bransjer blitt utviklet nettbaserte handelsplattformer. En konsekvens av dette er at
transaksjonskostnadene for verdikjedene
som en helhet har blitt redusert.
Gjennom NFA vil vi i første omgang
fokusere på ferske fiskeprodukter fra
de ulike hvitfiskartene vi har tilgang til i
Norge, men rent prinsipielt vil alle produktformer og fiskearter kunne omsettes
via denne portalen.
Figurene nedenfor viser på en enkel
måte at man via NFA AS vil kunne redusere antall ledd i denne verdikjeden og
dermed også redusere kostnadene.
Hva er gjort:
NFA har utviklet en slik nettbasert handelsplattform hvor man søker å skape en
arena der en leverandør av et fiskeprodukt
møter den kunden som er villig til å betale
den til enhver tid beste prisen for dette
produktet. NFA kan gjennom denne platt-
formen tilby leverandørene og kundene en
sikker arena som ved hjelp av et auksjonsprinsipp sørger for:
– Tilgang til et ubegrenset antall kunder
– Tilgang til kunder i alle de markedene
som finnes
– Sikker på at prisen er den beste som
markedet er villig til å betale den
aktuelle dagen
– Sikret oppgjør fordi kundene vil være
kreditt sikret før de får adgang til NFA
– NFA AS tar hand om alle aspekter ved
en slik handel
• Logistikk
• Dokumenter
• Avgifter
• Forsikringer
• Oppgjør
• Reklamasjoner
Hvem står bak:
Omsetningen foregår ved at en produsent som er registrert på www.nfa.no legger
ut et parti som han ønsker å selge via NFA.
Her fremkommer det alle relevante opplysninger som f.eks. kvantum, størrelser, kvalitet, emballasje, fangstredskaper osv. I tillegg
kan produsenten legge inn en minimumspris som han ikke vil selge produktet under.
Etter at informasjonen er kontrollert av
NFA så legges dette ut på «nettet» slik at
alle kundene som er registrert får tilgang til
denne informasjonen.
Deretter starter budgivingen og den
pågår helt frem til tiden utgår og man har
oppnådd den høyeste prisen som markedsaktørene er villige til å betale for dette
produktet akkurat denne dagen.
I etterkant sørger NFA for at fisken blir
levert til korrekt sted til korrekt tid med
korrekte dokumenter og sørger til slutt for
at korrekt oppgjør finner sted.
Fremtiden:
Vi som står bak NFA i dag er privatpersoner og er per i dag både eiere og styret
i selskapet:
Erik I Larsen
daglig leder
og styremedlem
Robert Ottesen styreleder
Tommy Warastyremedlem
Vegard Danielsen styremedlem
NFA AS ble stiftet høsten 2012 og er
er frem til i dag finansiert via Innovasjon
Norge og private midler.
Denne første tiden har fokuset vært på
å utvikle NFA med tilhørende programvare
og nettløsninger slik at vi kunne være sikre
på at det vi tilbydde markedet fungerte tilfredsstillende.
Selv etter kort tids
drift så ser vi helt
klart at dette er et
tilbud som aktørene har savnet. Det
har vært en jevnt
økende tilgang på
produsenter som
har ønsket å prøve
Robert Ottesen,
ut dette nye feno- Styreleder NFA AS
menet som har
dukket opp.
Vi ser også at tilstrømmingen av kunder har vært stor siden lanseringen og det
kommer nye kunder til hver eneste dag.
For de som fortsatt er skeptiske til denne måten å drive kjøp og salg av fiskeprodukter på så kan vi bare si at de får komme
å prøve så skal vi forsøke å overbevise dem
om det positive.
Figur 1: Tradisjonell verdikjede
Figur 2: NFA verdikjede
NORSK SJØMAT 1-2014
31
Muligheter for en nasjonal
bærekraftsertifisering i Norge
Økt fokus på bærekraftig sjømat har skapt
et marked for tredjeparts bærekraftsertifisering. MSC (Marine Stewardship Council) er uten sammenligning den største
og best kjente. I tillegg til de internasjonale tredjeparts sertifiseringsprogram har
noen land, som Island og Alaska, valgt
en alternativ strategi for å dokumentere
sin bærekraft og utviklet egne nasjonale
sertifiseringsprogram. Island har etablert
«Iceland Responsible Fisheries» og Alaska
har etablert «Seafood from Alaska». Begge
fungerer både for å framheve opprinnelsesland og som bærekraftsertifisering.
Kan man gjøre det samme i Norge? I FHF
prosjektet “Marketing and value added
effects for whitefish and pelagic industries
of different eco-labelling schemes” har vi
vurdert mulighetene for å lage en norsk
bærekraftsertifisering?
32 NORSK SJØMAT 1-2014
For å belyse spørsmålet har vi intervjuet produsenter, supermarkedkjeder,
nøkkelinformanter og tradere i Sverige
og Storbritannia, samt intervjuet sertifiserere og miljøorganisasjoner. I tillegg har vi
studert faglitteratur og fulgt utvikling og
diskusjoner i internasjonale fiskerimedier.
Vi har også gjennomført en langtidsbutikkstudie for å avdekke eventuelle prispremier
i Britiske supermarkeder.
Nasjonale sertifiseringsprogram
Iceland Responsible Fisheries (IRF) ble
etablert sommeren 2010 og skulle oppfylle
Islandsk fiskeindustris ønske om et opprinnelsesmerke og et nasjonalt bærekrafts
program. I 2012 valgte de største produsentene av Alaska Laks å trekke seg ut av
MSC og etablere sin egen bærekraftordning. Begge programmene er basert på det
irske sertifiseringsbyrået Global Trust Certification Ltd og deres program «Responsible Fisheries Management» for bærekraftig
og ansvarlig fiske. For begge var det viktig
å ha på plass en uavhengig tredjeparts sertifiserer.
Et norsk program?
Vår studie viser at alternative tredjepartsertifiseringer godtas i markedet. Vi tror etableringen av et nasjonalt bærekraftprogram
kan gi nye muligheter. Det kan imidlertid
også gi noen utfordringer å velge bort MSC.
Fordelen med MSC er at de er internasjonalt anerkjent og godt etablert i mange
av våre viktigste markeder. De tilbyr også
forbrukerlogo med tilhørende reklamekampanjer. Med et nasjonalt program må
man gjøre alt arbeidet selv. Tid, kostnader
og god planlegging blir derfor nøkkelord
© AV BJØRG NØSTVOLD OG INGRID KVALVIK
om man skal vurdere å etablere en nasjonal
strategi.
All erfaring viser at det tar tid å etablere
et program, både før sertifiseringen starter
og for å få aksept hos kundene. Kundene
og aktørene i markedet som er mest opptatt
av bærekraftdokumentasjon må lære programmet å kjenne og akseptere dette som
et fullverdig alternativ. Dialog før, under og
etter etableringen vil derfor være viktig for
å skape aksept. Dette er noe Alaska har fått
kritikk for å ha vært for dårlig på.
Man må også ha på plass en strategi for
å handtere motstand og kritikk, særlig fra
MSC og de som aktivt støtter deres arbeid
og posisjon. En god mediestrategi er derfor viktig. Om man velger å bruke Global
Trusts modell vil samarbeid med Island og
Alaska være gunstig. De har også gjort mye
av jobben med å introdusere nasjonale
bærekraftstandarder i de markedene norske
aktører opererer i.
Det vil være en stor fordel om norsk
næring står samlet, eller i hvert fall en stor
nok del av næringen til å gi programmet
styrke og troverdighet. I praksis ser vi at
dette kan bli vanskelig. Både på Island og
i Alaska har man i dag både MSC og et
nasjonalt program. Dette lar seg selvsagt
også gjøre i Norge, og flere fiskerier er også
i dag sertifisert med både KRAV, Friends of
the Sea og MSC. Det synes likevel som lite
hensiktsmessig og er med på å drive opp
prisen på fisk og kostnaden for næringa.
Man bør derfor ha som mål og bare bruke
det nasjonale programmet, selv om det
mest sannsynlig vil være nødvendig å
beholde MSC sertifiseringen i en mellomperiode. Dette kan imidlertid også være
praktisk da noen aktører kan møte kunder
som krever MSC, særlig før det nasjonale
programmet er fullt ut akseptert.
Like viktig som støtte i næringa og en
god kommunikasjonsstrategi er å etablere et
solid og godt program, som sertifiseres av
en uavhengig tredjepart. Om man velger å
bruke Global Trusts RFM modell løses en
del av de praktiske utfordringene. Løsningen må likevel tilpasses norske forhold og
man må i forkant undersøke at modellen
kan sertifisere norsk fiskerier. Erfaringer
fra Island hvor bare torsken ble sertifisert i
2010, og hysa og seien først ble godkjent
i oktober 2013 var lite gunstig og gjorde
IRFs gjennomslag i markedet svakere enn
ønsket. I Norge kan vi få utfordringer med
kysttorsk og bifangst av arter som uer og
breiflabb som må løses på en fornuftig måte
for å tilfredsstille kriteriene. MSC åpner for
sertifisering med forutsetninger om gjennombygningsplaner og relevante tiltak, ikke
alle ordninger gjør dette i like stor grad.
En nasjonal strategi vil gi større kontroll over pris og sertifiseringskriterier, og
ikke minst lavere driftskostnader da man
kan klare seg uten forbrukerlogo. Supermarkedkjedene sier selv at forbrukerne er
lite opptatt av logoen og ønsker å stole på
kjøpmannen eller supermarkedet. Dette
støttes også av forskning. Og selv om vår
undersøkelse har avdekket en prispremie
i britiske supermarkeder på MSC merket,
har vi ingen indikasjoner på at denne prispremien fordeles videre nedover i verdikjeden. Det finnes også en rekke merkevarer,
supermarkeders egne merker og andre
segmenter, slik som HoReCa, som ikke har
behov for en forbrukerlogo. En industriell
dokumentasjon vil både forenkle og redusere kostnadene ved et nasjonalt program,
fordi man fjerner logoavgiften og ikke har
behov for kampanjer ut til forbruker.
For nasjoner som Norge, Island og
Alaska, hvor bærekraftig fiskeri har vært
et fundament i årtier og forvaltningen er
eksempel til etterfølgelse av andre nasjoner, kan nasjonale strategier brukes for å
differensiere og kapitalisere ekspertisen.
Også i MSCs vurdering kommer de norske
sertifiserte fiskeriene bedre ut enn de fleste
andre, uten at dette gir noen ekstra fordeler
i programmet. Med et nasjonalt bærekraftprogram er man heller ikke sårbar for
kritikk mot sertifiserte produkter fra andre
land eller andre sider ved de internasjonale
programmene. Store programmer settes
under lupen av flere forskningsmiljø, og
om det skulle komme en skandale basert
på dette vil alle som assosieres med programmet kunne bli rammet.
En nasjonal strategi gir også muligheter
til å inkludere norsk opprinnelse og sosial
bærekraft. Flere europeiske bedrifter nevner sosial bærekraft som det nye og i tillegg
kan det virke som om Fairtrade har økende
suksess. Sikkerhet og gode arbeidsvilkår er
noe norsk industri lett kan dokumentere.
Om man oppnår høyere pris er usikkert,
men man vil klart vinne en del kunder og
et forbedret image.
På tross av utfordringer med å etablere
og få aksept for et nasjonalt bærekraftprogram kan ønsket om nasjonal kontroll være
sterkt nok til at fordelene ved en nasjonal
strategi er verdt å vurdere. Markedet for
bærekraftsertifisering er ikke statisk, men
under kontinuerlig utvikling. MSC tilbyr
i dag en god og komfortabel løsning for
norsk fiskerinæring, men om denne på sikt
er den beste er det opp til norsk næring å
vurdere. Vi har vist at selv om det å etablere
en nasjonal strategi vil innebære kostnader
i oppstartsfasen og kreve en del arbeid,
har det også sine absolutte fordeler – hvis
næringa vil.
NORSK SJØMAT 1-2014
33
Val videregående skole ligger i
Nærøy kommune, helt nord i
Nord-Trøndelag. Val er en privat
skole, eid av Norsk Luthersk
Misjonssamband. De 125
elevene ved skolen kommer fra
hele landet, og i tillegg til
akvakultur tilbyr Val utdanning
innen landbruk og hestefag.
Mange velger også å ta et
tredje studie-spesialiserende
påbygningsår etter 2 år med
yrkesutdanning, og får da studiekompetanse for videre studier.
De fleste elevene bor på skolens
internat, noe som gir tette bånd
både til medelever og ansatte i
løpet av 2-3 års skolegang.
Havbruksnæringen
er mer enn laks!
Ytre Namdal, hvor Val ligger, er en av de
største oppdrettsregionene i landet, med
en produksjon på ca 50 000 tonn laks
pr år. I tillegg er det flere settefiskanlegg,
kveiteanlegg, torsk og blåskjellanlegg. Tre
moderne slakteri/videreforedlingsanlegg
sørger for at det meste av fisken blir slakta
i regionen, og hver dag går det ca 20 vogntog med laks som skal ut i verden.
34 NORSK SJØMAT 1-2014
Val eier og driver eget fullskala oppdrettsanlegg for laks, i tillegg til et blåskjellanlegg. Dette gir de ca 40 akvaelevene gode praksisfasiliteter, og det er kort
vei ut til anlegget når smolten kommer
eller det er avlusing på gang! Da må bare
teorifag være teorifag, til elevenes glede
(og noen lærere sin fortvilelse!). Ellers er
elevene ca 2 dager i uka ute på skolens
anlegg, og deltar i daglige gjøremål som
fôring, notskifte, lusekontroll etc. I tillegg
til dagspraksis på eget anlegg har også
elevene flere praksisuker gjennom skoleåret. Da reiser de gjerne tilbake til sine
hjemsteder, og har praksis på akvakulturbedrifter der. Slik kan de holde kontakten
med hjemplassen selv om skolen for mange
ligger en dagsreise unna. Mange sikter seg
inn på lærlingeplass når de er ferdige med
2 år på Val, og da kan det være godt å ha
muligheten til å vise seg fram for aktuelle
bedrifter. Det er mangel på lærlinger i
akva-Norge, så er man på hugget gjennom
praksisperiodene, kommer gjerne tilbudet
om lærlingeplass også!
Noen av elevene på VG2 Akvakultur
får også tilbud om et 4-ukers praksisopp-
© TEKS OG FOTO: HALVOR MORTENSEN, VAL VGS.
hold i Irland, finansiert av EU-programmet
Leonardo da Vinci. Praksisoppholdet har
etter hvert blitt en tradisjon, og Val har
knytta gode kontakter med havbruksnæringen i Irland. Elevene har praksis
både på bedrifter og på institutter, og får
et godt innblikk i hvordan det jobbes med
andre arter enn laks. Gjennom opphold
på Martyn Ryan Institute nær Carna i det
nord-vestlige Irland fikk Val kjennskap
til dyrking av makrolager. Både elever og
lærere synes dette var spennende, ikke
minst med tanke på alle bruksområdene
alger har og algedyrking som en svært
bærekraftig form for akvakultur. Vel tilbake i Norge startet prosessen med å se på
mulighetene for å starte med algedyrking
også på Val, og en ønska samtidig å tilby
dette som et 56-timers fordypningsfag for
elevene på VG1. Denne høsten har derfor
8 elever fra VG1 Naturbruk jobba med
ting som klassifisering av ulike algearter og
sporedyrking, samt besøk hos SINTEF og
deres tang- og taresenter. Like før jul fikk
Val også innvilga konsesjon for algedyrking
i sjø, så nå starter prosessen med å legge ut
sjøanlegg og prøve å få sporene til å vokse
videre. I tett dialog med gode samarbeidspartnere (Bellona, Bioforsk, Norges Vel og
SINTEF) planlegges det en videreutvikling
av kurstilbudet om alger, og Val håper å
kunne tilby neste års VG2-elever et eget
fordypningstilbud innen alger, blåskjell og
andre marine arter. Målet er at en også skal
kunne tilby algedyrkingskurs for interesserte mulige makroalgedyrkere, og også
jobbe med praktisk relatert FoU-arbeid i
tilknytning til algeanlegget.
En opplever for tiden en økt interesse
for algedyrking i Norge. Det jobbes svært
aktivt på mange fronter, der flere FoUinstitusjoner har et sterkt fokus på alger
og algedyrking, og det er nå også flere
næringsaktører som jobber med etablering
av dyrkingsanlegg, prosessering og ulik
utnyttelse av alger. Med tanke på at havbruk generelt pekes på som den viktigste
næringen etter oljeindustrien her til lands,
er det viktig at også morgendagens aktører
får et innblikk i den bredden som sjømatnæringen representerer, og blir kjent med
arter som i dag ikke er «vanlige» i Norge.
Å være elev på Val (og de andre videregående skolene som tilbyr utdanning i
sjømatrelaterte fagområder) betyr en spennende og variert hverdag. Om du har fokus
innen produksjon, foredling eller matdelen
av næringen er det et utall muligheter,
både for videre utdanning/studier og ikke
minst jobbmuligheter. Næringen selv er
absolutt kommet på banen, og en ser nå at
det kommer opp mange spennende samarbeidsprosjekter mellom skole og næringsliv. Og hva er vel bedre enn en skole som
går i takt med næringen selv, det er den
beste måten for å sikre både rekruttering
og en fremtidsretta utvikling av næringen!
NORSK SJØMAT 1-2014
35
36 NORSK SJØMAT 1-2014
advokatens hjørne
Nye skritt mot avgjørelse av
de grønne konsesjonene
Spenningen rundt de grønne konsesjonene
er nå til å ta og føle på i norsk sjømatnæring. Praktisk talt alle søknadene blir nå
tatt under realitetsbehandling. Faggruppen
har avgjort hvem som blir prekvalifisert i
gruppe B, og det kan allerede nå slås fast
at Staten som konsesjonsgiver vil få en økonomisk kjempegevinst ut av denne konsesjonsrunden. Det skyldes først og fremst
at de store oppdrettsselskapene nå er blitt
godkjent som tilstrekkelig ”grønne” til å
delta i budrunden om de 15 konsesjonene i
gruppe B. Og når havbruksnæringens store,
ekspansjonshungrige aktører får anledning
til å konkurrere om et begrenset og ettertraktet gode som laksekonsesjoner, vet vi at
det blir gode priser. Staten – Norges eneste
kapitalist i superklassen - blir enda rikere.
Etter at Nærings- og fiskeridepartementet
i begynnelsen av februar ferdigbehandlet
de siste klagene (gruppe C) på faggruppens avvisning av å behandle søknadene
om grønne konsesjoner, er situasjonen slik:
Alle avvisningene er omgjort, med unntak av to som dreide seg om utilstrekkelig
dokumentasjon av evne til å betale vederlag for konsesjonene. Tre avvisningsvedtak
er ikke påklaget. Faggruppen avviste 118
av 255 søknader, hovedsakelig på grunn
av mindre formalfeil knyttet til kvittering
for saksbehandlingsgebyr som beviselig
var innbetalt. Vi har tidligere i ”Advokaten
Hjørne” begrunnet hvorfor vi mente at faggruppen ikke hadde rettslig grunnlag for
sine avvisninger. Etter å ha omgjort 113 av
faggruppens avvisninger har departementet
her fullt ut sluttet opp om våre vurderinger
av både regelverket og skjønnsutøvelsen.
De 5 søknadene som nå står igjen som
avviste dreier seg, etter det som fremgår av
pressens dekning, om selskaper som ikke
har oppfylt kravene om dokumentasjon av
evnen til å betale vederlaget for konsesjonene. Vi kjenner ikke de konkrete sakene,
men vi kan i hvert fall slå fast at adgangen
til å avvise søknader som mangler denne
dokumentasjonen er helt klar i forskriften
for tildelingsrunden. Det er derfor grunn til
å tro at sluttresultatet etter avvisningssakene
har blitt korrekt. Det eneste som gjenstår
rundt disse spørsmålene er behandling av
de avviste søkernes krav på saksomkostninger. Etter forvaltningslovens regler har alle
som får medhold i en klagesak krav på å få
dekket rimelige kostnader for å vinne frem.
Når det gjelder behandlingen av søknadene i gruppe B er status nå at vedtak om
prekvalifisering er gjort og at de aller fleste
søknadene er godkjent. Spenningen er her
knyttet til hvem som har gitt de 15 høyeste
budene, og dermed får tildelt konsesjonene.
Budene vil åpnes når eventuelle klager over
de avslåtte prekvalifiseringene er avgjort.
Tidsmessig er det to alternativer. Dersom
det ikke kommer klager kan budene åpnes
tidlig i mars (når klagefristen har gått ut).
Kommer det klager skal disse først behandles av faggruppa og deretter av Fiskeridepartementet. Da kan budene neppe åpnes
før i mai, forutsatt at klagebehandlingen gis
høy prioritet.
En nærmere gjennomgang av faggruppens
vedtak om prekvalifisering av søknadene i
gruppe B gir et interessant innblikk i hva
faggruppen mener bør kreves for å oppfylle
minstekravene i § 13 i tildelingsforskriften.
For å kvalifisere til å delta i budrunden
må søkeren forplikte seg til å ta i bruk
teknologiske eller driftsmessige løsninger
som, sammenliknet med løsninger som er
i alminnelig kommersiell bruk, vil redusere
miljøutfordringene knyttet til rømming og
lakselus. Faggruppen har i sine avgjørelser
akseptert den nye merdkonstruksjonen
Midgard som tilstrekkelig beskrevet til at
den fyller forskriftens krav til redusert risiko
for rømming. Videre aksepterer faggruppen
bruk av oppdrettet rognkjeks som et til-
Advokatene Harald Ellefsen og Halfdan
Mellbye, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange
strekkelig tiltak til å gjøre bruken av rensefisk mer effektiv enn de løsningene som er i
alminnelig bruk i dag, og som er mye basert
på villfanget rensefisk.
På den annen side er det grunn til å merke
seg at flere potensielt banebrytende miljøtiltak som ”el-not” og ”luselaser” etter faggruppens mening ennå ikke er tilstrekkelig
utprøvd til å fylle forskriftens kriterier for å
bli godkjent for deltakelse i budrunden.
Det må antas at dette er vurderinger som
faggruppen også vil bringe med seg ved
behandlingen av søknadene i gruppene
A og C. På den annen side vil det i disse
gruppene bli foretatt en prioritering mellom de ulike søkerne i de to gjenværende
gruppene, mens gruppe B gjelder oppfyllelse av minstekrav for å delta i budrunde.
Ved en slik prioritering må det forventes at
faggruppen foretar en samlet vurdering av
de løsninger og metoder som fremsettes
i den enkelte søknad. Det er her viktig å
merke seg at forskriftens §§ 10 sjette ledd
og 14 sjette ledd legger opp til en konkret
vektlegging av den dokumentasjon søker
har levert. Nye løsninger som presenteres
i søknadene skal gi positiv uttelling, men
den positive uttelling kan reduseres dersom
søkerens dokumentasjon ikke er god nok.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om
juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange, og vil inneholde
aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange
har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no
NORSK SJØMAT 1-2014
37
Ny samarbeidsavtale på telefoni
FIAS har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale med Phonero,
som gir alle medlemsbedrifter betydelige besparelser på både mobiltelefoni, mobilt bredbånd
og telefoni. Selskapet ble etablert i 2008 og tilbyr bedrifter et rimeligere alternativ til kostbare hussentraler, har moderne og fleksible telefoniløsninger, kombinert med et kompromissløst fokus på
kundetilfredshet. I dag er mer enn 12.000 norske bedrifter kunde hos Phonero, 100 ansatte jobber
på hovedkontoret i Kristiansand, og selskapet har avdelingskontorer i de fleste store, norske byene.
Hver måned velger over 200 bedrifter Phonero som ny leverandør av telefoniløsninger.
Sikrer tilgang til viktige tjenester
For mange bedrifter er mobilen det viktigste arbeidsverktøyet, og man er derfor
avhengig av en leverandør som kan levere
tilfredsstillende datahastighet, og suveren
dekning, over hele landet. Som kunde får
du full Telenor-dekning på både tale og
data, både i Norge og også med Telenors
dekningsavtaler i utlandet.
4G-dekning
I tillegg til en høy utbygningstakt på
4G, har det også blitt gjort store utbedringer og forsterkninger på både 2G og
38 NORSK SJØMAT 1-2014
3G-nettet. Det betyr at selv om du ikke har
4G-dekning, kan du oppnå hastigheter på
opptil 15 Mbit/s med en 3G-telefon eller
nettbrett. Mer enn 50% av Norges befolkning har nå tilgang til 4G og Telenor vil øke
dette betraktelig gjennom 2014.
HD Voice
De leverer også HD (High Definition)
Voice, det vil si bedre lydkvalitet på mobilsamtaler. I tillegg vil bakgrunn-støy bli
fjernet, slik at du oppnår lydkvalitet som
om du står i samme rom med den du snakker med. Har du en mobil som støtter HD
© TEKST: FRODE KVAMSTAD
Voice, vil du automatisk bli koblet til tjenesten. Det forutsetter imidlertid at den du
snakker med også har en mobil som støtter
HD Voice.
BankID
Som bedriftskunde, kan du også ta i bruk
BankID på mobilen. Med BankID har du
alltid tilgang til din nettbank, og du kan
raskt og sikkert benytte deg av tjenester, uten bruk av kodebrikke. BankID på
mobilen fungerer også fra utlandet.
Sentralbord
Med Phonero Bedriftsnettet kan bedriften håndtere alle inngående samtaler, og
det nettbaserte sentralbordet gir utvidet
funksjonalitet og forenkler håndteringen
av samtalene. Sett over samtaler, søk opp
ansatte, send SMS m.m.
Mobil App
Phonero Mobil App gir deg mulighet til
å styre bedriftens sentralbord på farta.
Du har blant annet mulighet for å søke
etter ansatte i bedriftskatalogen, enkelt
sette over samtaler som er kommet via
bedriftens hovednummer og se din egen
forbruksoversikt for inneværende måned.
Mobil IP
I Phoneros Mobil App er det en integrert
IP-telefon, som gir store besparelser på
samtaler fra Norge til utland, og ved bruk
i utland. Den kan brukes til både utgående
og inngående samtaler. I Norge er tjenesten
tilgjengelig på 3G/4G og WiFi. I utlandet er
tjenesten tilgjengelig med WIFi-dekning,
og kan helt eliminere roamingkostnader på
samtaler.
på bedriftens telefoniløsning. Det være seg
kostnadskontroll, utstyrsoversikt, rapporter, skatt- og lønnstrekk, administrasjon av
brukere, innholdstjenester og visuell administrasjon av Phonero Bedriftsnett.
Portalen er moderne, enkel og funksjonell og kan brukes på alle plattformer.
Det vil si at den fungerer like godt på en
PC, som via en smarttelefon eller et nettbrett, uten at innhold eller funksjonalitet
er redusert. I tillegg er hele portalen bygd
opp hierarkisk, etter ulike roller internt i
bedriften. Det gjør at daglig leder, IT-sjefen,
regnskapsansvarlig, lønnsansvarlig og hver
enkelt bruker har tilgang til sine funksjoner i Bedriftsportalen, og som er relevant
for den rollen de innehar i bedriften.
Bedriftsnett
– både for liten og stor
For å sikre en profesjonell håndtering av
alle inngående samtaler benytter stadig
flere seg av tjenesten Phonero Bedriftsnett,
neste generasjons mobilløsning, tilpasset
alle type bedrifter, uavhengig av antall
ansatte eller størrelse.
Bedriftsnett fra Phonero kan tilpasses
alle type virksomheter, det er et nettbasert
sentralbord som håndterer all telefoni for
bedriften. Samtidig er det svært kostnadseffektivt, med en prismodell som tar
utgangspunkt i antall brukere.
Med Bedriftsnett kan du styre bedriftens sentralbord fra mobiltelefonen. Dette
er integrert med et nettbasert sentralbord
som gir utvidet funksjonalitet. Grensesnittet er meget enkelt å forstå og håndtere.
Det gir høy presisjon på videreformidling
av samtaler og full kontroll på tilgjengelighet. Bedriftsnett fra Phonero kan sømløst
integreres med andre kjente systemer som
Lync, Exchange og AD.
Maritim sektor
Phonero har et samarbeid med Redningsselskapet på telefoni, og en rekke bedriftskunder innen maritim sektor:
• Knutsen OAS
• Bergen Tankers
• Orange Group
• Fjell Industries
• Green Reefers
• Umoe AS
Ta i bruk avtalen
Ta kontakt med: Arild Steinsland,
daglig leder forhandler
Tlf 940 06 300
Fakta om Phonero:
•
•
•
•
•
12.000 bedriftskunder
75.000 brukere
360 MNOK omsetning i 2014
Hovedkontor i Kristiansand
Største aksjonær er Kistefos
En unik Bedriftsportal
I disse dager lanserer de en komplett, unik
og gratis portal for alle sine bedriftskunder.
Portalen inneholder alt man trenger for å
holde orden på bedriftens telefoniløsninger, og inkluderer en rekke nyttige moduler
som bedrifter normalt må kjøpe fra tredjepartsleverandører. Løsningen har vært
testet hos flere kravstore og viktige kunder,
med meget positive tilbakemeldinger.
Brukervennlighet har vært i fokus
under utviklingen av Phonero Bedriftsportal, og portalen inneholder nyttige
moduler som sikrer kundene full kontroll
NORSK SJØMAT 1-2014
39
Fellestur til ESE Brussel 2014
Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til European Seafood
Exposition (ESE) 6.- 8. mai 2014. ESE er
fremdeles Europas største sjømatmesse
som ”alle” besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood
Processing Europe.
Informasjon om messene finner du her:
www.euroseafood.com og
www.europrocessing.com
Hotell
Vi har rom på Thon Hotel Brussel City
senter, Avenue du Boulevard 17, 1210
Brussels. Telf.: +32 2 205 15 11
Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved
byens største handlegate og 10 minutter fra
Grand Place og Manneken Pis. Det er lett
tilgang til offentlig transport fra hotellet.
www.thonhotel-citycenter.com
Transport fra flyplassen
Fly
Priser
Vi har booket følgende flyreise tur/retur
med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel:
Mandag 5. mai:
Oslo - Brussel 16:25 - 18:25
Torsdag 8. mai:
Brussel - Oslo 10:45 - 12:40
Pris pr. person i enkeltrom er kr. 11 900.
Prisen inkluderer:
• Flyreise t/r Oslo-Brussel
• Busstransport fra flyplassen
• Hotellopphold i 3 døgn
• Frokost
• Flyskatter
Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg.
Tilslutningsfly
Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for
dere. Vi booker rimeligste alternativ.
NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv
må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene.
Vi organiserer en felles buss som går direkte
til hotellet.
Påmelding på vedlagte skjema.
Frist for påmelding er 20. mars
Påmeldingen er bindende.
PÅMELDING – Frist for påmelding er 20. mars
Vi ønsker å melde på følgende personer til European Seafood Exposition 2014 i Brussel:
1. ____________________________________________________________
2. _____________________________________________________________
3. ____________________________________________________________
4. _____________________________________________________________
n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett:
n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva
Tilslutningsflyplass:____________________________________________
Bedriftens navn: _______________________________________________________________________________________________________________________
Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________
Telefon: ____________________ Faks: ____________________ Mobil: ____________________ E-post: _____________________________________________
Forpliktende underskrift: _______________________________________________________________________________________________________________
Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader.
Påmeldingen er bindende og sendes til: Epost: [email protected] eller Fax: 73 84 14 01
40 NORSK SJØMAT 1-2014
NORSK SJØMAT 1-2014
41
Var det verdt tre milliarder?
Her skal du få tre store tall du skal huske gjennom denne artikkelen: Seks millioner. 100 millioner.
Tre milliarder. Og en gåte: Hvilket tall er viktigst?
Vi skal begynne med det største tallet, tre
milliarder. Det er summen vi de siste årene
skal ha svidd av på torskeoppdrett, inkludert konkurser og nedskriving av verdier.
Foreløpig er det ikke blitt noen Mongstadskandale av tallet, det er da også betydelig
mindre enn den sagnomsuste oljeskandalen
på Vestlandet, men kloke hoder kan fort
fortelle hvor mange meter vei, bru, tunnel,
havn eller skipsled vi kunne bygget om
vi hadde brukt disse pengene annerledes.
Selv er jeg ingen tallknuser, men antar at
summen for eksempel kunne gitt nesten
to skipstunneler gjennom Stadtlandet. Så
langt har vi ikke bygget noen.
er summen fisker André Reinholdtsen og
Nofima-forsker Kjell Midling vil satse dette
året for å bygge «hotell» for torsk som skal
fanges levende utenfor Vesterålen og VestFinnmark, og som først skal slaktes når
vintersesongen er over og markedet renset
for fersk torsk. Om det blir realisert er i
skrivende stund et åpent spørsmål, detaljene skal ikke gjentas her, men pengesummen er altså mikroskopisk i forhold til de to
andre summene. En annen viktig forskjell
er at en fisker uten doktorgrad står i bresjen
for prosjektet, samt at problemstillingene
som skal løses er av praktisk art, ikke akademisk som de to andre.
ende, mye fordi det var forut for sin tid. For
mange spørsmålstegn stod igjen, for lite
forskningsinnsats var lagt ned, blant annet
var ennå ikke trampolinemerden, som er
så avgjørende for torskens akklimatisering
etter fangst, oppfunnet.
Så til neste tall: 100 millioner kroner.
Det er summen vi brukte på å gjøre kveita
til oppdrettsfisk. En betydelig del gikk til å
knekke kveitas babykode; beherske kunstig
utklekking av kveiteeggene og finne startfôr
som kunne omskape de ørsmå krekene til
levedyktige småfisk. Bragden får fortsatt
rosende omtale blant forskerne og deres
venner, da er det langt mindre hyggelig å
snakke om markedet, som i siste instans
skulle finansiere det hele – men som ikke
fantes. For i gleden over de vellykkede kveitekuvøsene på Ringvassøya var det ingen
som spurte våre venner nedover i Europa
om de faktisk var interessert i å kjøpe den
kuriøse flatfisken fra nord, langt mindre
påvirket dem i den retninga. Da forskerne
hadde knekket koden og næringa klar for
storskalaproduksjon, var kveiteeventyret i
realiteten over. Forskerbragden var grei nok,
men i forhold til innsatsen er det lite etterbruk å spore av genistrekene fra Tromsø.
Så hva har disse tre tallene med hverandre å gjøre, og hva forteller de?
Og like snart ble det klart at det ikke
var for lite torsk som var problemet, men
for mye. På feil årstid. Problemet gjentok
seg, år etter år; markedet flommet over av
torsk i årets fire første måneder, mens resten
av året var det for lite. Heller ikke trålerne,
som var tiltenkt rollen som råstoffleverandør når kystflåten ikke fikk tak i torsken,
fant det lønnsomt å fylle gapet, og i 2001
mente Råfisklagsdirektør Trygve Myrvang
det var på tide med en storstilt satsing for å
få kystflåten til å ta torsken levende på land,
og spare den til senere. Han ble ikke hørt,
i stedet fikk vi en ny bølge med torskeoppdrett som førte til det største av de tre
ovenstående tallene, samt en strukturering
i kystflåten som gjorde at de største kystfartøyene med de beste mulighetene til å satse
på levendefangst ikke hadde tid til å holde
på med den slags småtteri. Kvotene stod i
kø, året var kort og gjelda høy, siden det
hadde kostet skjorta å kjøpe disse kvotene.
Det tredje tallet, seks millioner kroner,
Jo, at forskere har større inngang i
politiske miljøer enn fiskere. Og at det
fører til en forkjærlighet for det kompliserte, det som krever avansert forskning,
doktorgrader, stipendiater og bevilgninger.
Mens praktiske problemstillinger som er
for enkle til at forskerne trenger å løse dem,
blir nedprioritert. De tre tallene forteller
også at oppdrett har en høyere stjerne i
offentlige organer enn tradisjonelt fiskeri,
og at utvikling og samarbeid i grenselandet
mellom de to delene av fiskerinæringa er en
problematisk greie.
Til daglig regner vi 2001 som året da
såkalt fangstbasert akvakultur for alvor
kom på våre lepper. Men i realiteten kan
vi gå tilbake til slutten av 80-tallet, da en
gruppe fiskere fra Vesterålen gikk sammen
i selskapet Arsea, og bygde om fartøyene
sine for levendefangst. Selskapet gikk over
Torskekrisa i 1989 ga støtet til den
første bølgen med torskeoppdrett. Det ble
satset stort, oppdrettstorsken skulle fylle
gapet som oppstod med villfiskens sorti.
Men, ergelig nok, torsken kom tilbake,
raskere og sterkere enn noen havforsker
hadde forutsett, og snart raste torskeprisen
til bunns, og torskeoppdretterne med den.
Ikke var det noen hjelp å få i Fiskeri-
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
42 NORSK SJØMAT 1-2014
rett fra rogna
direktoratet, heller. Direktoratet syntes
mindre opptatt av utvikling, mer opptatt av
innvikling, med størst fokus på at levendefangst kunne bli en ny arena for juksemakerne. - Norge er verre enn Sovjet, uttalte
gründer og fiskerinestor Hallvard Lerøy jr.
på et seminar om levendefisk under NorFishing i 2007. Mange pekte på oljenæringa og mente at Fiskeridirektoratet påtok seg
den stikk motsatte rollen av Oljedirektoratet, men det er jo en helt annen historie.
Salige Arne Bye, bror av mangeårig fiskarlagsleder Oddmund Bye, gjentok gang på
gang at den offentlige satsinga på levendefangst var altfor puslete i forhold til det store
potensialet som lå for dagen. Og at i det
minste de store forskningskvotene kunne
brukes til levendefangst. Han ble heller ikke
hørt. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen
uttalte gang på gang at hun ville satse på
denne sektoren, men gjorde det knapt, bortsett fra å opprette bonuskvoter for dem som
brakte levende torsk på land, en mulighet
som bare i liten grad blir brukt. Samt uttale
at man trenger mer forskning.
- Det er forsket nok, men Berg-Hansen
er hjertelig velkommen til å komme og
spørre oss få fiskere og kjøpere som fortsatt
holder på med dette, uttalte fisker Håkon
Gullvik. Med en sarkastisk tilføyelse: - Det
vil i tilfelle gjøre henne unik, det er nemlig
ingen andre som spør…
Så hva er det viktigste tallet; tre milliarder, 100 millioner eller seks millioner?
Spør du meg, satser jeg på det siste…
Dag Erlandsen
Journalist i Kyst og Fjord
Tilgjenglighet og Tjenester
•
•
•
•
•
•
Norges beste kundeservice
Kutt kostnader fra dag en
Mer enn 75000 fornøyde brukere
Landets beste 3 G og 4 G dekning
Bank ID på mobil
HD voice for bedre talekvalitet
Bedriftsnett
•
•
•
•
Skreddersydd løsning for din bedrift
Sentralbord på PC/Mac, nettbrett og Mobil
Ingen installasjoner
Mobil app
Bedriftsportal
•
•
•
•
•
•
Dashbord for kostnadskontroll
Rapportgenerator for flere ulike rapporter
Visuell amdinstrasjon av Phonero bedriftsnett
Adminstrasjon av abonnementer og tilleggsprodukter
Integrert håndtering av mobilskatt og lønnstrekk
Utstyrsmodul
Telefon: 51303061 • E-post: [email protected]
NORSK SJØMAT 1-2014
43
Fyrverkeri og varsellamper
Lakseåret 2013
Lakseåret 2013 utviklet seg som et velregissert fyrverkeri, med en finale hvor markedet
ga en femtilapp per kilo for laks i den mest travle delen av året. Oppdretterne fikk en fantastisk
julepresang i form av voldsom inntjening. Spørsmålet er om det etter den søte kløe
kommer den sure svie. Tidligere erfaringer tilsier det.
Mangel på laks i 2013 er vel neppe noe
som kan tillegges dyktig planlegging hos
norske oppdrettere, men heller gi grunn
til å takke værguder og andre guder som
normalt ikke er snille.
Selv oppdrettere og eksportører pakker
frem svineribbe og pinnekjøtt, etter å ha
spist utallige pliktmiddager og lunsjer med
laks i løpet av året. Har markedets desperate priskamp for å sikre laks i butikkdiskene
medført at kundene, straks januar kommer
med smalhans, bestemmer seg for å la laks
være laks?
For på ett tidspunkt må importører og
røykerier tjene penger. I juletiden selges
så mye annet, at da må billig laks være på
44 NORSK SJØMAT 1-2014
plass i hyllene. Ellers kan kunder gå tapt.
Og laksen må selges til en pris kundene er
villig til å betale.
I fjor ble det eksportert 1.138.653 tonn
laks rund vekt. I år er kvantum til samme
tid 1.099.904 tonn. En svak nedgang.
Dette kvantumet økte nok oppdretternes
fortjeneste mer enn hva en produksjonsøkning på ti prosent ville gjort. Omsetning og
fortjeneste er ikke det samme.
Hva viser tallene når vi nå går inn i det
nye året? I jubelen over flotte bunnlinjer, er
det mye som burde kjøle ned jubelen. Etter
en trend hvor land utenfor EU har tatt stadig større andel av norsk lakseproduksjon,
har EU igjen økt sin andel. Nye markeder
som er skapt ved hjelp av dyr og langvarig
markedsinnsats har blitt ofret.
Det er ikke mange ukene siden enkelte
eksportører, med Marine Harvest i teten,
klaget over problemene i det kinesiske
markedet. Har de noe å klage over? Eksporten av fersk laks til Polen økte med over
6000 tonn til nesten 113.394 tonn, og skal
jeg gjette på at mye av laksen er råstoff til
Marine Harvest-kontrollerte Morpol? Verdens største lakserøykeri. Hadde Marine
Harvest noe laks å selge til Kina? Eller er det
irriterende at mye laks går bakveien inn i
Kina. Denne leveres i stor grad av andre enn
Marine Harvest. Mens importen av fersk
laks til Kina falt fra 10.840 tonn til 7.393
tonn, økte importen til Vietnam fra 8.628
© AV TERJE ENGØ, JOURNALIST KYSTMAGASINET/NORTHERN SEAFOOD
tonn til 16.492 tonn. Doblingen av importen til Vietnam skyldes ikke økt konsum i
Vietnam, men en porøs grensekontroll mellom Vietnam og Kina.
I festtaler og ulike viktige fora har det
blitt fokusert på at det må satses mer på
foredling av laks i Norge. Det skilles mellom foredling og høyforedling. Teknologisk
utvikling har gjort det enkelt å filetere laks
pre-rigor. I fjor ble det eksportert 104.763
tonn fryst og fersk filet. Hele 2045 tonn mer
enn i fjor. Økning i produksjonen av høyforedlede produkter skal vi i all høflighet
ikke trekke frem.
Kan norsk fiskeforedlingsindustri slå
seg selv på skulderen og si seg fornøyd
med en økning på 2045 tonn filet? Eller
må en innrømme at norsk lønnsnivå gjør
foredling, både simpel filetering og høyere
grad av foredling lite lønnsomt?
Vi har en næring dominert av store
selskaper, lokomotiver som politikerne for
få år siden likte å kalle dem. De overlater
til gründere å etablere lite lønnsom høyforedling. Når et produkt eller en merkevare
er etablert, er de fleste lokomotiver mest
opptatt av å kjøpe opp og flytte arbeidskrevende virksomhet ut av landet.
Det er helt forståelig. Lite er gjort for å
tilrettelegge for lønnsom produksjon i Norge.
Mye er gjort, både fra ulike regjeringer og
fagbevegelse for å fjerne håpet om lønnsom
foredling i Norge. Alle har forklaringer, men
det meste er bortforklaringer. EUs toll på
bearbeidede produkter er en av bortforklaringene som gir ro i sjelen. Så lenge det er toll
på foredlede produkter er det ingen grunn til
å markedsføre norskproduserte produkter.
Det er jo så mye lettere å fylle kasser med hel
slaktet laks, eller filet for å spare litt volum.
Markedsføring er mye mer komplisert.
En takk burde i det nye året gå til de
få som fortsatt forsøker å vise at det mulig
Terje Engø, Journalist Kystmagasinet/Northern
Seafood
å drive med foredling, skape produkter og
etablere markeder!
Det er grenser for hvor mye produktivitet kan økes. Men lavt lønnede arbeidstakere i andre land kan også øke sin produktivitet. Teknologi og kunnskap kjenner
ingen grenser. Norge, som i fjor eksporterte
over en million tonn laks, eksporterte bare
1965 tonn røykt laks. Dette tallet burde
dempe stemningen i festtaler når det jubles
over nye lakserekorder i Lakseåret 2013.
NORSK SJØMAT 1-2014
45
© TEKST: SMAK 2014
En fagjury ledet av Harald
Osa har kåret Jakob & Johan
Dybviks Klippfisk 321 Ovn til
«Årets matfunn 2014».
Prisen på 50.000 ble delt ut
under bransjefesten After8 i regi
av Smak 2014 torsdag kveld.
Foto: © Frode Kvamstad, NSL
Jakob og Sindre Dybvik med vinnerporoduktet.
Foto: © Kristian Tjessem
En glad gjeng fra Dybvik mottok
prisen Årets matfunn for Klippfisk 321 Ovn.
Klippfisk 321 Ovn
er kåret til Årets matfunn 2014
«Klippfisk 321 Ovn er basert på en tradisjonsrik norsk råvare i et nytt konsept der
nye forbrukere og enkelhet er satt i fokus»,
heter det blant annet i jurybegrunnelsen
Bak prisen står Innovasjon Norge og
Smak 2014. Juryen har lagt vekt på produktets smak, aroma og konsistens, emballering og design og at produktet har en
historie å fortelle.
Når nye forbrukere
Klippfisk 321 Ovn er et av flere produkter
i det nye klippfisk-konseptet til Dybvik.
Konseptet skal hjelpe forbrukerne å lage
klippfisk på nye måter, og produsenten
ønsker også å fange nye målgrupper, blant
annet barn og unge.
Det var én av Dybviks ansatte, Nils
Henning Nesje, som kom på ideen til det
nye produktet. Han testet det på sine små
barn i 3-4-årsalderen, som satte stor pris på
det de fikk servert. Dermed ble ideen satt i
produksjon – med god respons i markedet.
Nå finner du Klippfisk 321 Ovn innpakket i 280 grams ståposer i mange av
landets dagligvareforretninger.
46 NORSK SJØMAT 1-2014
Fem kandidater
Innovasjon som tema
Juryen hadde et vanskelig valg med fem
gode kandidater. De representerer fem vidt
forskjellige produktgrupper, og det gjorde
sluttarbeidet ekstra spennende og utfordrende, sier juryleder Harald Osa.
– Formålet med konkurransen er å vise
fram det ypperste av norsk mat og drikke,
og skape mer oppmerksomhet om norske råvarer, sier spesialrådgiver Arne Rød
i Innovasjon Norge, som har samarbeidet
med Smak 2014 om "Årets matfunn". Innovasjon har vært den røde tråden gjennom
hele Smak 2014.
– Norsk mat og drikke er i vinden som
aldri før – det er trendy med det autentisk
norske. Vi har da også råvarer i verdensklasse her i landet, noe denne konkurransen har vist, poengterer prosjektleder for
Smak 2014 Torill Engelberg.
Innovasjon Norge bidrar til nyskapning
i næringslivet og utvikling i distriktene ved
å hjelpe frem konkurransedyktige norske
bedrifter. Norges Varemesse, som står bak
Smak 2014, er en stiftelse med oppgave å
fremme norsk næringsliv.
• Jakob & Johan Dybvik AS: Klippfisk 321
Ovn – «Tradisjonsrik norsk råvare i nytt
konsept hvor nye forbrukere og enkelhet
er satt i fokus.»
• Fjordland AS: Byggrynsgrøt – «Kvalitet i
særklasse og en nyskapning som treffer
trender som tradisjonelt, enkelt, bærekraftig og tydelig geografisk opprinnelse.»
• Egge Gård AS: Egge Gård ISEPLE –
«Nyskapning hvor kombinasjon av
råvarer, prosess, klima og kunnskap har
resultert i et produkt i verdensklasse.»
• Trondheim Slaktehus AS: Dry aged ytrefilet med fett – «Målrettet arbeid tar smaksopplevelsen på storfekjøtt til nye høyder.»
• Ryfylke Smak AS: Krydra Tomatsaus –
«Smaksrik norsk tomatsaus fra Finnøy i
Ryfylke hvor bærekraft og lokal tilhørighet står sentralt.»
Påkalte stor oppmerksomhet
De fem nominerte produktene er stilt ut på
Smak 2014, og har påkalt stor oppmerksomhet.
Foto: © Kari H. Bachke Andresen
Kjøkkenbenken
Fish and chips
Årlig arrangeres «the national fish & chips award» i England. 22. januar ble den 26. prisutdelingen
holdt på London Lancaster Hotel hvor en norsk delegasjon med blant annet Norges Sjømatråd og
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker deltok. Norsk Sjømat har derfor denne gang valgt å ta med en
oppskrift på fish & chips for å hylle den britiske tradisjonsretten.
Fremgangsmåte:
800 g torskefilet, eller annen hvitfisk
Ca 20 ss mel
2 ss tørrgjær
8 dl øl, her kan du gjerne velge
en sort med litt smak
Salt
Faste poteter
Nøytral olje til fritering
Malteddik
Start med å salte fisken. Bruk godt med grovt salt og la filetene ligge med saltet på i ca 10
minutter før de skylles og tørkes. Filetene skjæres så i passe store biter.
Frityrrøres lages ved å røre sammen mel, tørrgjær og øl. La røren hvile og utvikle bobler før
bruk.
Chips lages ved først å koke potetene nesten ferdig. De skjæres så i staver, tørkes godt av og
friteres i olje. Pass på at de ikke klistrer seg sammen mens de friteres. Når de har fått gylden
farge og er sprø, tas de opp.
Før fiskebitene skal friteres vendes de i mel, slik at de får et jevnt, tynt lag før de dyppes i
røren. Fisken has så i oljen hvor temperaturen bør være 140-150 grader. Bitene skal bli gylne
og sprø.
Fish and chips serveres tradisjonelt med malteddik og en dipp. Her kan du lage den dippen
som du selv liker.
Foto: © Margouillat | Dreamstime.com
Ingredienser til 4 personer:
NORSK SJØMAT 1-2014
47
Et hav av muligheter
Frøya videregående skole ligger ytterst i øyriket på Trøndelagskysten.
Skolens visjon er; Vi vil være kreative og fremtidsrettet med sterk forvaltning i havkultur.
Hos oss skal det være plass for alle. Vi gir unge og voksne trivelige og meningsfulle hverdager
med læring og kunnskap i sentrum.
Frøya vgs tilbyr mange spennende
utdanningsmuligheter, og gir grunnlaget for
en god utdanningsplattform. På Trøndelagskysten har det etter hvert blitt et stort behov
for kunnskap. Vår skole kan derfor gi våre
elever en utdanning der de senere har store
muligheter til å sikre seg lærlingeplasser og
jobber i nye spennende opplæringsmiljøer.
Behovet for kompetanse er stort, og vil
i fremtiden bli enda større. Vi trenger både
gode fagarbeidere og høyere utdannede for
å forvalte ressursene i havrommet.
Frøya videregående skole er en «blå skole»,
der alle utdanningsprogrammene er rettet mot vår blå åker. Målet er å bli best på
utdanning i havrommet, med fokus på
bærekraftig og god forvaltning.
48 NORSK SJØMAT 1-2014
Skolen har mange års erfaring med
marin utdanning. Vi samarbeider tett med
regionalt næringsliv, har partnerskapsavtaler med innovative bedrifter, og har
inngått flere avtaler med ulike forsknings
og utdanningsinstitusjoner. Internasjonale
samarbeidsavtaler har også blitt utarbeidet.
I tillegg har skolen nye tilpassede
undervisningsfartøyer, samt driftssamarbeid med havbruksbedrifter.
Høsten 2014 flytter vi inn i nye lokaler,
og Sør Trøndelag fylkeskommune har også
et blått kompetansesenter under utvikling.
Det utdanningsprogrammet vi vil presentere her er vg 2 matfag, med fordypning i
sjømat.
Vanlig løp er vg 1 Restaurant og matfag,
og videre velge matfag på vg 2. Etter to års
læretid i bedrift blir man fagarbeider i et
av fordypningsområdene i matfag. Vil man
videre kan man fortsette på fagskole. En
annen mulighet er Y-veien til universitet/
høgskole, eller gå studieforberedende påbygging, vg 3 for å nå samme mål.
© AV ELLEN M. JOHANSEN, RANDI TANEM HØYEM, ELISABETH JENSEN, KRISTIN KVÆRNØ GRØTTAN
Av aktiviteter og prosjekter vi på Frøya vgs har gjennomført de siste årene
kan vi nevne:
• Produktutvilklingsprosjekt (metode PDL) som resulterte i en kokebok; Rett fra Havet
• Årlige studieturer til utlandet med vg 2 (Spania, Italia, Portugal)
• Elevbedrift som fikk mange priser på Fylkesmessen, og gikk videre til NM
• Fisk i trend og tradisjon, også etter PDL metoden, – med LUR arter
Dykking/innhøsting og produktutvikling av lite utnyttede arter
• Servering av sjømat til «Trøndelagsbenken» i Trondheim
• Deltagelse og innlegg på Nordisk matmesse i Oslo
• Ansvar for lunsj til 400 stk i forbindelse med Kongebesøket i 2013
• Restaurantuke med a la carte hver vår
• Sildeprosjekt, der vi søkte i gammelt og skapte noe nytt
• Julemesse arrangeres hvert år med salg av elevprodukter
• Ungdomsbedriften tar på seg små og store oppgaver med matlaging og servering
• Partnerskapsavtaler og samarbeidsavtaler med lokalt næringsliv, der vi er på besøk
og tar i mot besøk av bedriftene
• Vi jobber etter entreprenørielle arbeidsmetoder
• Sterkt involvert i deltagelse/forpleining av en utenlandsk TV innspilling
(pressemelding om dette vil komme sannsynligvis i februar, foreløpig «hemmelig»)
• Elevene var sjømatambassadører under Matfestivalen i Trondheim sommer 2013
For de elevene som velger sjømat er
det mange karriereveier, og det er mange
muligheter for utvikling.
Skolen kan være behjelpelig gjennom
sine samarbeidspartnere å skreddersy opplegg for hver enkelt elev. På denne måten
kan elevene få en allsidig utdannelse på
ulike opplæringsarenaer, der man kombinerer skole og praksis.
Stipendmuligheter finnes også.
Yrkesmulighetene kan være:
• Fagarbeider fiskeindustri
• Mellomleder fiskeindustri
• Sjømathandler/butikkslakter
• Ettertraktet kokk med dybde i sjømat
• Kvalitetsleder
• Eksportsjef
• Markedsanalytiker
• Markedssjef
• Kundekonsulent
• Forsker og mye mere…….
Velkommen som elev hos oss.
Vi har ET HAV AV MULIGHETER å tilby deg.
NORSK SJØMAT 1-2014
49
TESS i vekst – også hos FIAS
Dette førte til uendret økonomisk resultat.
Summen av dette ble noe lavere marginer
for slangegiganten.
F.v.: Daglig leder Erik Jølberg kunne feire at TESS passerte 45 år i fjor. Næringsminister Monica
Mæland (H) var en av gjestene han tok i mot i bedriften.
Den helnorske handels- og servicebedriften
TESS, landets største slangeleverandør,
oppnådde jevn vekst i 2013. Omsetningen
økte med ni prosent til totalt 2,61 milliarder kroner. Det er den høyeste omsetning
noensinne i den 45 år gamle bedriften.
Salgsveksten kom i distrikter med stor
offshorerelatert aktivitet, nærmere bestemt
Vestlandet, Møre og til dels Sørlandet. I tillegg er TESS representert på alle oljebasene.
Det har gitt, og vil fortsatt gi mye arbeid,
på grunn av vekst i vedlikeholdsmarkedet
og behovet for tilhørende produkter og
tjenester. Samtidig unnlater ikke TESS å
nevne at det er blitt tiltakende russerhandel
via Kirkenes. I Finnmark har TESS sikret
seg egen eiendom i Vardø, i forkant av den
utviklingen som vil komme der også!
Det todelte Norge
- Omsetningen i distriktene som har mest
tradisjonell industri går tilbake, også for
TESS, med enkelte unntak der staten har
iverksatt store prosjekter innen bygg og
anlegg. Todelingen i norsk industri er tydelig også for TESS, opplyser gründer og daglig leder Erik Jølberg.
Valutautviklingen har ikke vært gunstig for TESS som handelsfirma. Innkjøpene skjer for en stor del i euro og US dollar.
Samtidig har TESS inngått en rekke fastprisavtaler med større kunder. I tillegg lot
TESS prisene forbli uregulert i hele 2013.
Oppkjøp og nyetableringer
Det ble i 2013 åpnet nye servicesentre i
Bodø, Vinstra, Måløy og på Tau. I tillegg ble
det åpnet Partnershop i prosessbedriftene
Boliden i Odda og Norske Skog Saugbrugs
i Halden. Ny satsning på oppkjøp ble en
realitet da TESS overtok J.D. Sveise Service
AS i Skien og overtok også aksjemajoriteten
i rørleggerbedriften Rørtek AS i Ålesund.
Stort aktivitetstempo
-2014 vil bli et år med ytterligere fokus på
vekst. Minst 20 prosent økning. Beslektede
bedrifter i samme bransje som TESS har
begynt å registrere stagnasjon og nedgang.
Skulle noen begynne å snakke om dårligere
tider, ja da gjør vi som før, vi deltar ikke,
poengterer daglig leder Erik Jølberg.
Reinvesterer for ny vekst
Foreløpige regnskapstall viser at TESS oppnådde et samlet resultat før skatt på 121
millioner kroner. Bokført egenkapital er i
løpet av 2013 styrket med 15 prosent og er
i underkant av 1 milliard kroner.
Kontaktperson:
Kommunikasjonsansvarlig Reidar Heieren.
Mob 481 51 782. Dir: 32 05 68 51.
Ny administrerende direktør i Skala
Steinar Spydevold (44) er ansatt som
administrerende direktør i Skala fra 1.
februar. Han kommer fra stillingen som
administrerende direktør i Ingeniør Compagniet AS, med ansvar for et av Norges
største selskap innen ingeniørbemanning.
Styreleder i Skala, Lars Aashammer,
er fornøyd med å kunne få på plass en
administrerende direktør for Skala. “Skala
står foran mange spennende muligheter og
utfordringer framover og trenger en leder
som kan engasjere og bygge selskapet
videre som kompetansvirksomhet. Jeg er
50 NORSK SJØMAT 1-2014
sikker på at Steinar har den rette kombinasjonen av erfaring til å lykkes med dette
arbeidet.”
Steinar er utdannet sivilingeniør fra
NTNU, maskinlinjen og ved den tekniske
høyskolen i Aachen (RWTH) i Tyskland.
Etter endt utdannelse ble han fabrikksjef
for plastkork fabrikken Ecorc AS før han
fortsatte som rådgiver og gruppeleder på
materialavdelingen til Teknologisk Institutt. Steinar var deretter site manager
for Promens (Polimoon), før han kom til
IndustriConsult AS der han hadde flere
stillinger før han
ble daglig leder.
“Jeg er spent og
ydmyk for posisjonen og gleder med
til å få jobbe i tett
kontakt med prosjekter og kunder. Skala
har mange spennende muligheter forretningsmessig og ikke minst mange flinke
ansatte med lang og unik kompetanse” sier
en fornøyd administrerende direktør.
Vi ønsker Steinar velkommen og lykke
til i sin nye stilling!
FIAS - NYTT
NSL
YARAPRAXAIR – SnoWin®Snøstasjon
Automatisk dosering av tørris (snø) direkte på produktene. YaraPraxair deltok på næringsmiddelmessen Mat og Emballasje på Lillestrøm i februar.
SnoWin®Snøstasjon reduserer manuelt
arbeid ved at maskinen sørger for automatisk dosering av snøen. Maskinene er
konstruert for å produsere snø direkte på
produktene som ligger i kassene. Snøstasjonen tilpasses kassestørrelsen, og dosert
snømengde tilpasses produktvolumet.
Dette er jo en ypperlig doseringsenhet i
slaktelinjen for laks. Denne doseringsenheten har en kapasitet på ca. 10 kasser
med f.eks. sløyd laks pr. minutt.
Fordeler man oppnår er:
• Superkjøling
• Ubrutt kjølekjede ved transport
– f.eks flyfrakt
• Rask produktnedkjøling
• Hemmer bakterievekst
• Temperaturkontroll der mellomlagring
av råstoff/produkt er nødvendig
• Tørris fordamper direkte og
man unngår vannsøl
Doseringseneheten var utstillt på messen på
Lillestrøm. Her flankert av Åse Spangelo og
Bjørn Franzvaag.
Etikettering og merking av fisk
PSI System er en viktig leverandør til FIAS.
De har nå nylig invistert i en bedrift som
kan produsere digital-etiketter. Digitaltrykk av etiketter er en ypperlig løsning
for nye produkter i mindre partier som
skal testes ut i markedet. Man er jo også
kjent med at dagligvarekundene stadig
skal endre på etiketter med f.eks. nøkkelmerke, MSC og andre merkeordninger
på etiketten. Denne avdelingen hos PSI
ligger på Rælingen ved Lillestrøm og har
mulighet til å levere mindre kvantum med
etiketter over natten i verste fall.
Børsnoterte PSI Group er også en global
aktør innen lukkede og sikre kontanthåndteringsløsninger fra datterselskapene CashGuard AB og SQS Security Qube System
AB. I tillegg leverer konsernet detaljhandels-teknologi innen elektronisk prismerking og veiing/pakking til det norske og
svenske markedet. PSI Group har totalt ca
320 ansatte.
Kontaktinformasjon om produkter og
løsninger ta kontakt med Erik Steinland på
mob: 91321491 eller e-post: [email protected]
Her er markedssjef Erik Steinland foran
den nyeste digitale trykkemaskinen.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
NORSK SJØMAT 1-2014
51
Sjømatnytt
Sjømatnytt
SVENSKE REKER UT – NORSKE
INN n Flere matvarekjeder vil
slutte å kjøpe inn svenske reker etter
at WWF 4. februar rødlistet reker som
fiskes utenfor vestkysten av landet.
Dermed kan norske ta over.
i januar måned. I tillegg bidrar økning i
eksporten av fryst torsk til Kina og fersk
torsk til EU til en meget sterk måned
for sjømateksporten, sier Egil Ove
Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Norges sjømatråd.
OPPHAV ER VIKTIG! n Friesenkrone er en av de store leverandørene
av sild til restauranter og hotellkjeder
i Tyskland. Nå legger de en brosjyre
sammen med hvert produkt som forteller om det norske opphavet og om
foredlingen.
Rekene rødlistes fordi fisket ikke
har vært ansvarsfullt eller bærekraftig,
melder Dagens Nyheter.
Mangel på kontroll og at småreker
kastes tilbake i havet trekkes videre
fram som årsaker til at den svenske
reka har havnet på WWFs rødliste.
– Det er ikke lov å kaste tilbake
småreker, de reglene har gjeldt siden
2009, men ingenting har skjedd. Vi
håper dette blir en vekker for bransjen. Det skjer for lite og for langsomt,
sier presseansvarlig Marie von Zeipel
i WWF.
Flere matvarekjeder vil etter rødlistingen slutte å kjøpe inn rekene,
skriver Dagens Nyheter. De norske
rekene omtales derimot foreløpig som
«ok».
– Det er totalt stopp for nordsjøreka, noe som betyr Skagerrak og Kattegat, og der de svenske rekefiskerne
fisker. Derimot importerer vi 8.000
tonn reker fra Norge som fiskes i
Barentshavet. Der er det fortsatt ok, de
er gullistede, sier Zeipel. (dn.no)
JANUARREKORD FOR NORSK
SJØMATEKSPORT n Norge
eksporterte sjømat for 5,9 milliarder
kroner i januar. Det er en økning på
1,2 milliarder kroner eller 25 prosent
sammenlignet med januar i fjor, viser
tall fra Norges sjømatråd.
- Den høye lakseprisen fortsetter
inn i 2014 og bidrar til at eksportverdien av norsk laks vokser med en milliard
52 NORSK SJØMAT 1-2014
Hvert år bearbeider Friesenkrone
6000 tonn norsk sild. Det gjør dem
til en av de store leverandørene av sild
til restauranter og hotellkjeder i Tyskland. De rundt 250 000 produktene
som forlater Friesenkrone er tydelig
merket med den norske opphavslogoen. I tillegg følger en brosjyre som
forteller om det norske opphavet og
om foredlingen av silda gjennom Friesenkrone. Ideen er at det beste fra to
land skal forenes til et perfekt kvalitetsprodukt.
Når Friesenkrone gjør det norske
opphavet enda tydeligere, er begrunnelsen enkel: Sild er ikke bare sild for
produsentene. Leverandørnasjon spiller også en rolle.
- For kunder som legger vekt på
bærekraft og korrekt produkthåndtering i alle ledd, er Norge et klart valg
for oss. Vi i Friesenkrone, som legger vekt på dette og som fremfor alt
ønsker kvalitet, ser på Norge som den
perfekte partneren, sier innkjøpssjef
Marianne Steuber om hvorfor de kun
kjøper fra Norge og har inngått et samarbeid med Norges sjømatråd.
Norge eksporterte sild for 368 mil-
lioner kroner til Tyskland i 2013, og
landet er vårt tredje viktigste sildemarked og største marked for fryst filet.
IKKE BARE NORSK FISK
RUSSERENE SIER "NJET" TIL
n Det er ikke bare norsk fisk som får
avslag av russiske veterinærmyndigheter.
Ifølge DN er amerikansk kylling,
tysk svin og vietnamesisk pangasius
blant varene som utestenges av russiske
veterinærmyndigheter.
Lørdag 1. februar trykket avisen
dokumenter offentliggjort av Wikipedia, som viser at USAs viseutenriksminister William Burns, da han var
ambassadør i Moskva i 2008, betegnet
sjefveterinær Jevgenij Nepoklonov i
den russiske veterinærtjenesten som
"notorisk korrupt". Daværende amerikanske ambassaderåd Daniel Russell,
kalte hele veterinærtjenesten for "legendarisk skurkeaktig".
- Ikke uventet, sier Geir Hønneland om uttalelsene fra de amerikanske toppdiplomatene. Han er forsker
ved Fridtjof Nansens Institutt med
Russland og nordområdene som sitt
spesialfelt.
- Korrupsjon er ikke noe en samfunnsforsker normalt kan dokumentere, men det er en alminnelig oppfatning i den norske fiskeribransjen, at
det er korrupsjon det dreier seg om
når en rekke norske fiskeribedrifter er
utestengt fra Russland. Blant russerne
er det allment antatt som en selvfølgelig
forklaring, sier Hønneland til DN.
Han sier at enkelte har antatt at
utestengelsene handler om motreaksjoner på for eksempel arrest av russiske
båter, men Hønneland støtter ikke den
teorien.
- Jeg tror nettopp økonomiske
interesser og deler av det russiske
byråkratiet ser muligheter for felles fortjeneste og benytter seg av det. Det er
spesielt for Russland at de som er oppe
i byråkratiet har god tilgang og benytter seg av det, sier samfunnsforskeren
til avisen.
Sjømatnytt
SJØMATNYTT • NR 1
HEDERSPRISER TIL LOFOTPRODUKT n Under Annonsørfor-
eningens prisutdeling ANFO Effekt i
Januar stakk Lofotprodukt AS av med
en av to hederspriser. Med reklamekampanjen «Hold i torsken» fikk de
tildelt årets Innsiktspris for grundig,
strategisk markedsarbeid.
Prisutdelingen ANFO Effekt er
Annonsørforeningens virkemiddel til
å fremme fremragende, målrettet og
dokumenterbart markedsføringsarbeid.
På utdelingen var Lofotprodukt en av
over 100 ulike bedrifter som konkurrerte om heder og ære for sine markedsføringscase.
En av kveldens to hederspriser var
årets Innsiktspris. Over hundre markedscase var vurdert til prisen, som
hedrer grundig strategisk forarbeid i
markedskampanjer.
- Jeg ble overveldet da Lofotprodukt
ble ropt opp som vinner av årets Innsiktspris. Som «førstereisgutt» på Anfo
Effekt, med kun ett års fartstid på tv og
i konkurranse med betydelige bedrifter
som Tine, DNB, Mills, Lilleborg med
flere, er det fantastisk gøy for oss å få
en slik tungtveiende anerkjennelse.
Dette viser viktigheten av det arbeidet
som er lagt ned gjennom mange år for
å bygge merkevaren Lofoten. Vi føler
nå at vi virkelig er med i «eliteserien»
av markedsførere, forteller en fornøyd
markedssjef i Lofotprodukt AS, Camilla
Beck Sætre.
I forkant av prisutdelingen var Lofotprodukts reklamekampanjen «Hold i
torsken» nominert til pris i kategorien
«SMART». SMART-prisen gis til den
virksomheten eller det merket som
best har klart å oppnå og dokumentere svært gode resultater fra sin markedsføringsinnsats.
Blant 45 innsendte case, stakk
Lofotprodukt av med bronsemedaljen.
«Med det humoristiske, modige og differensierende caset «Hold i torsken»
står Lofoten ut som en befriende underdog i konkurransen» heter det i juryens
begrunnelse for tildelingen.
Kommunikasjonsbyrået MEC, reklamebyrået Try/Apt og produksjonsselskapet Pravda har bistått Lofotprodukt AS i ulike stadier av utforming
og produksjon av reklamekampanjen
for Lofoten. Markedssjef Beck Sætre
sendte dem en stor takk under prisutdelingen.
- En genuin tro på det vi gjør og
produktene vi lager, i kombinasjon med
å velge de beste samarbeidspartnerne,
har vist seg å være suksessformelen
nok en gang. Dette er kjempegøy! Og
bare vent; «The show has just begun»,
avslutter Beck Sætre.
TILSYN AV MATKONTAKTMATERIALER n I det daglige er
vi alle i kontakt med matkontaktmaterialer. Maten vi spiser er pakket inn i
plast, glass eller papir, vi legger maten
på en asjett og drikker melk av et
glass som vi heller fra en kartong. Før
maten kommer hjem til oss, er den
gjennom en produksjonsprosess. Alle
maskinene som brukes til å produsere maten er matkontaktmaterialer.
Et nordisk tilsynsprosjekt skal nå se
nærmere på noen av materialene som
kommer i kontakt med maten vår.
Et nasjonalt tilsynsprosjekt inngår
i det nordiske tilsynsprosjektet. I Norge
skal Mattilsynet gjennomføre tilsyn i
minst 25 virksomheter som produserer eller importerer materialer som
er ment for kontakt med mat. I hver
av disse virksomhetene skal Mattilsynetvurdere 1-2 produkter. Tilsynet
vil bli gjennomført i perioden 1. mai
til 30. november 2014. Den endelige
rapporten eies av Nordisk ministerråd
og publiseres i mai 2015.
Skal sjekke samsvars-erklæringer
I tilsynsprosjektet skal inspektørene
se på dokumenter som følger plastmaterialer som er ment for kontakt
med mat. I Norge er det et krav at alle
matkontaktmaterialer skal følges av
en samsvarserklæring gjennom hele
produksjonsprosessen. Dette er en
skriftlig erklæring, fra leverandør til
kunde, om at produktet er laget slik
regelverket krever. Samsvarserklæringen gir også svar på hva produktet er
laget av, hvor det er laget og hva det
kan brukes til.
- Det er et viktig prinsipp for mattryggheten at et produkt skal kunne
spores et ledd tilbake og et ledd frem
i produksjonskjeden. Når det gjelder
matkontaktmaterialer, er samsvarserklæringene viktige for å gi god
sporbarhet, sier Ågot Li i Mattilsynet,
prosjektleder for både det norske og
det nordiske prosjektet.
OPTIMISME I TASKEKRABBENÆRINGEN GIR ØKT MINSTEPRIS n Norges Råfisklag og NSL er
enig om nye minstepriser for taskekrabbe for sesongen 2014. Minsteprisen blir hevet med hele 1 krone som
betyr at taskekrabben minimum skal
betales med 10.- kr pr kg.
Forhandlingsresultatet bekrefter
optimismen som kom til uttrykk
under krabbe- og skalldyrkonferansen i
Trondheim 8. og 9. januar. Produsentene av krabbe etterlyste mer råstoff
i 2013 og mente at markedet tåler
et vesentlig større volum. I Norges
Råfisklags distrikt ble det i 2013 landet
3517 tonn med taskekrabbe til en førstehåndsverdi av 31.8 millioner kroner. Dette er en kvantumsøkning på 4
% og en økning i verdi på 6 % i forhold
til 2012. Sett i et lengre tidsperspektiv
var 2013 en sesong på det jevne.
Minsteprisen på taskekrabbe har
vært stigende fra 2010 da prisen var
kr 7.50 pr kg. Sist sesong deltok 210
fartøy i krabbefisket. Dette antallet har
vært forholdsvis stabilt de siste 5 åra.
Det blir spennende å se hvordan den
økte minsteprisen vil slå ut i deltakelsen i fisket for kommende sesong.
NORSK SJØMAT 1-2014
53
BRANSJEREGISTER
totalleverandør
totalleverandør
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
tilsetningsstoffer
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Alt i fisk og skalldyr
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no | [email protected]
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Tlf. 55 33 24 00
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 02028
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 MOSS
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS
REDUSER KOSTNADENE
– bli medlem i FIAS
www.fhias.no | tlf.: 73841400
54 NORSK SJØMAT 1-2014
BRANSJEREGISTER
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Sjømat og landmat
FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
HVITFISK & SKALLDYR
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
sildeprodukter
konsulentvirksomhet
ØKT KOMPETANSE GJENNOM
PRAKTISK TILNÆRMING!
Kvalitet og mattrygghet!
Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140
[email protected] • www.sikker-mat.no
H.J. KYVIK A/S
utdanning
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
NORSK SJØMATSKOLE
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
NORSK SJØMAT 1-2014
55
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim
Din saltleverandør til
fiskeindustrien
• BERGEN
• DRAMMEN
• FLORØ
• HAUGESUND
• OSLO
• TRONDHEIM
• VANNØY/TROMSØ
• ÅLESUND
SALTIMPORT AS • P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen
tlf.: 55 33 24 00 e-post: [email protected] web: www.salt.no