Transcript Får immigranter inn i en god sirkel

’’
Men alle som tok imot
ham, dem ga han rett til
å bli Guds barn.
EN!
Joh 1,12
TIRSDAG 12. NOVEMBER 2013
Menighet
satser på
pasta-messe
SIDE 4-5
ØKER IGJ
NR. 262 – 95. ÅRG. LØSSALG KR. 20,-
Filippinere
slåss om mat
og vann
www.dagen.no
Ulf Ekman
snakker om
katolsk tro
SIDE 10-11
SIDE 16-19
Markerte
Krystallnatten i
palestinaskjerf
■ Dialogprest Odd Kristian Reme var en av talerne i Stavanger i helgen under markeringen av 75-årsminnet for
Krystallnatten. Reme stilte opp ikledd et palestinaskjerf.
■ Ervin Kohn, leder i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo,
reagerer sterkt på symbolbruken. – Dette er et misbruk
av det som skjedde med jødene, sier han.
SIDE 7
FOTO: HILDE ØVREBEKK LEWIS, STAVANGER AFTENBLAD
Får immigranter inn i en god sirkel
For noen innvandrere går livet langt fra på skinner. Da er det godt at noen går sammen med dem, Skulder
ved skulder. Katef leKatef driver langsiktig oppfølging. Familiene følges opp av profesjonelle hjelpere og frivillige
med livserfaring og hjertelag. På et par år har 350 familier fått oppfølging. Deltakerne får orden på hverdagen.
Ni av ti er blitt økonomisk selvgående
Takk for din hjelp til vanskeligstilte immigranter!
Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave
til immigrantene på 3000 21 42828
Holbergs plass 4, 0166 OSLO. Tlf. 22 36 21 70
Fax: 22 36 33 74
E-post: [email protected] Web: www.hjhome.org
2
MENINGER
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Dagen
En politisk og kirkelig uavhengig, riksdekkende allmennkirkelig avis på hel sannhets grunn.
Hvor sitter du?
Hvem setter du deg ved siden av på bussen? Et pussig
spørsmål kanskje, men verdt å stille etter at det ble
kjent at en av seks norske menn ville ha flyttet seg
hvis de visste at personen i bussetet ved siden av var
homofil.
En av seks. En liten detalj i en undersøkelse gjort for
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), men
med mye informasjon om holdningen til homofile i
samfunnet vårt. Å flytte seg bort fra noen i avsky på
bussen er en sterk symbolhandling. Det er en handling som degraderer mennesker, som stigmatiserer, ja
faktisk som vekker assosiasjoner til apartheid.
Prøv å sette en person med kors rundt halsen eller
jødisk kalott inn i ligningen. Hvis kristne eller jøder
opplevde at folk flyttet seg bort fra dem på bussen,
hvordan ville vi da reagere?
Det er nærliggende å tenke på den
leder
amerikanske borgerrettskjempen
Rosa Parks. Hun valgte nettopp
bussen som demonstrasjonsarena
da hun nektet å gi fra seg setet
sitt til en hvit mann. Gjennom
sin stillferdige aksjon ble hun
en talsperson for svartes verdighet og rettigheter. Også vi kan
demonstrere menneskeverd gjennom måten vi oppfører oss. Om
arenaen er bussen, butikken eller
kinokøen er likegyldig.
Fremdeles opplever norske homofile å bli trakassert og diskriminert. Noen blir utsatt for
vold. Dagen skrev i sommer om lederen i de homofiles
organisasjon LLH, Bård Nylund, som ble slått ned på
åpen gate i Oslo fordi han var homofil. Dette er forferdelig. Slik vil vi ikke ha det.
Vi er stolte over at Norge fremdeles er et land der vi
stort sett kan ferdes trygt over alt. Selvsagt skal det
også gjelde for homofile. «Vi kan ikke akseptere at
folk i disse gruppene føler seg utrygge på hvordan de
blir møtt i hverdagssituasjoner», sier Mari Trommald,
direktør i Bufdir. Det er vi enige med henne i.
Holdningene våre kan ha blitt utfordret også i møte
med andre saker i nyhetsbildet. Hvem satte du deg ved
siden av på bussen – eller hvem flyttet du deg vekk
fra i dagene etter de forferdelige bussdrapene i Årdal?
Det skal ikke ha vært mye morsomt å være mørkhudet
busspassasjer i dagene etterpå, særlig ikke på ekspressbussene i distriktene.
Mens innbyggerne i Årdal sørget, var beboerne på det
lokale asylmottaket redd. De var redd for å bli stigmatisert og gjort kollektivt skyldige. «Det var én mann
som gjorde dette. Jeg vil fortelle dere at vi er ikke alle
som han», sa eritreiske Alam til NTB.
Det er en ærlig sak å være for en restriktiv innvandringspolitikk. Det er legitimt å diskutere sikkerhet i
forbindelse med tilbakesending av asylsøkere som har
fått avslag. I møte med enkeltmennesket må vi likevel
opptre med respekt og anstendighet, uansett hvilke
politiske standpunkter vi måtte ha.
Vi står fast på et klassisk kristent syn på homofilt
samliv. Vi mener homofilt samliv er i strid med Guds
vilje, og vi vil fortsatt kritisere homolobbyen for å
opptre militant og aktivistisk. Samtidig er det for oss
en selvfølge at kristne tar avstand fra diskriminering
og vold mot homofile. Vi vil aldri slutte å minne om
at enkeltmenneskets uendelige verdi forplikter oss til
å møte medmennesker med kjærlighet, respekt og
alminnelig folkeskikk.
”
Å flytte seg
bort fra noen i
avsky på bussen er en
sterk symbolhandling.
SVAKT: At kapitaltilskudd bare skal vurderes og bare til eldre bygninger, er svakt, skriver
Torgeir Flateby. Bildet er fra Danielsen Ungdomskole Osterøy. illustrasjonsfoto: hanne kristin dypedal
Hva vil regjeringen på friskolefeltet?
Lærersatsingen i regjeringsplattformen er det mye bra i:
«Lærerne er skolens viktigste
ressurs. (...) satse på lærernes
kompetanse. (...) vil at dyktige
lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å
stige i gradene som lærer og bli
spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen
(...) viktig for å tiltrekke flere
av de flinkeste elevene til lærerstudiet (...) Staten skal bidra
til finansieringen av nye karriereveier i skolen.»
Det kan være viktig for kommende generasjoner om de
lykkes med å gjenreise respekten for læreren og trekke mange dyktige unge inn i læreryrkene! I Tilleggsproposisjonen
siste uke ga de bevilgninger for
å begynne med etter- og videreutdanning. Egenandelene er
kappet slik at det blir lettere å
sette i gang tiltakene. Fra friskolehold er vi nå opptatt av at
det fra første stund blir mulig å
få de samme ressursene. Statlige myndigheter klarer ofte
ikke å gi prosjektbevilgninger
til friskolene fra starten.
Om friskolene står det i plattformen: «Regjeringen vil åpne
for at flere kan drive offentlig
finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående
skoler der kravet til formål
erstattes med krav til innhold
og kvalitet. Skoler (...) ha rett
til godkjenning, med mindre
en helhetsvurdering tilsier at
godkjenning vil gi negative
konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. (...) vurdere
kapitaltilskudd til etablerte
friskoler for oppgradering av
eldre bygningsmasse. (...) ikke
kunne betale utbytte til eierne.»
Noe av dette er bra, men flere
setninger kan diskuteres. Større åpning er bra, men «offentlig finansierte friskoler» kan
være noe annet enn gjeldende
regler. Dagens statstilskudd
ut fra et landsgjennomsnitt
er bedre enn kommunefinansiering slik det ble foreslått av
statsråd Clemet i sin tid, og slik
det er i Sverige. Uttrykket «rett
til godkjenning» stiller alle søkere likt, men hvis «negative
konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet», kan det sies nei.
Privatskolelovene siden 1970,
unntatt Friskoleloven 20032005, har gitt primat til reli-
giøse og alternative skoler. Vi
mener det er en menneskerett
å få opprette private skoler,
men det er en «dobbelt rett» å
opprette slike skoler fundert i
foreldrenes religiøse og moralske overbevisning. Vi vil derfor kjempe for de alternative
skolenes primat og særlig hvis
nå ikke alle får lik rett! Så er vi
fornøyd med at det ikke skal
betales utbytte. Kanskje holdes
da useriøse eiere vekk.
At kapitaltilskudd bare skal
vurderes og bare til eldre bygninger, er svakt. De har ment
noe tydeligere før, så vi får
håpe fortsatt. At det ikke ble
gitt noe i tilleggsproposisjonen
sist uke var skuffende. Kan vi
håpe på KrF og Venstre i vippeposisjon?
Torgeir Flateby
generalsekretær Kristne
Friskolers Forbund
I FOKUS
Ser du hele bildet?
ANDAKT
«Men dere skal få kraft i det
Den Hellige Ånd kommer over
dere. Og dere skal være vitner
om Meg i Jerusalem, og i hele
Judea og Samaria, og helt til
verdens ender.» Apostlenes
gjerninger 1,8
De siste ordene fra Jesus blir
sett på som spesielt viktige.
Hans befaling om å gå ut i hele
verden ble fulgt av de første
kristne og på kort tid var evangeliet gjort kjent over Europa,
Afrika og Asia. I skriftstedet over ser vi Jesus dele opp
misjonsbefalingen. Som me-
nigheter har vi et ansvar for
vårt lokalmiljø, men må ikke
glemme det videre ansvaret for
Judea og Samaria (vår region)
og hele verden.
En levende menighet har et
sterkt engasjement i sitt nærmiljø, men er også aktive i
forhold til å velsigne andre
menigheter i sitt nærområde.
Kanskje kan vår menighet
starte nytt arbeid på et nytt
sted? Vi har ressurser til å velsigne andre? Hva med misjon
rettet mot verdens ender?
Jeg tror vi trenger å våkne opp
for et større misjonsaspekt i
våre menigheter. Ikke minst i
forhold til å oppfylle Jesu ord
og befaling. Mesteparten av
mine krefter som pastor bruker jeg på å nå lokalsamfunnet.
Men for meg er det viktig å ha
et høyt blikk på regionen jeg er
en del av. Hva kan vi gjøre for
å utvide virksomheten? I forhold til misjon i utlandet. Kan
vi utvide vårt engasjement?
Leif Frode Svendsen
Pastor Klippen Vedavågen
3
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Tips oss: Tlf. 55 55 97 00
E-post: [email protected]
Sjefredaktør: Vebjørn Selbekk, Redaktør: Kari Fure, Redaktør: Tarjei Gilje, Nyhetsredaktør: Fred C. Gjestad,
Nyhetsleder: Kenneth Fjell Rasmussen, Adm. dir.: Geir Morten Nilsen
◗◗ Dette er mennesker som med sine handlinger ikke har gjort seg fortjent for noe heltestempel,
men heller burde sittet inne i fengsel på livstid, noe de også er dømt til av israelsk rettsvesen.
Fredsforhandlinger
med kraftig bismak
Bjarne Bjelland
Hafrsfjord
SYNSPUNKT
Mandag 29. juli og tirsdag 30. juli
startet nye fredsforhandlinger
mellom israelske og palestinske
myndigheter i Washington D.C.
De første som var ute med denne
nyheten var utenriksdepartementet i USA, etter at USAs utenriksminister John Kerry hadde snakket med palestinske myndigheters
president Mahmoud Abbas og
Israels statsminister Benjamin
Netanyahu og invitert dem til
Washington for å gjenoppta samtaler om fred. Det var da tre år siden det hadde vært forhandlinger
mellom partene. Samtidig ble det
også gjort kjent at 104 palestinske fanger skulle frigis av israelske
myndigheter.
Frigivelse av 104 palestinske fanger var forutsetningen for at Mahmoud Abbas i det tatt skulle sette
seg ned ved forhandlingsbordet.
Etter sterkt press fra USA gikk Israel med på dette for Israel smertefulle grepet som igjen skulle
foregå i fire runder med løslatelser. Runde to ble nylig effektuert, og onsdag i forrige uke ble 26
palestina-arabiske terrorister løslatt fra det israelske Oferfengslet
nord for Jerusalem. Alle de frigitte
fangene var dømt for mord på israelere.
Forsvarsløse jøder var valgt ut
av sine gjerningsmenn og blitt
drept fordi de er født som jøder
og har ønsket å bo i sitt eget hjemland.
Det er et makabert skue å se
hvordan folket i de palestinske
områdene hyller og applauderer
terroristene som helter. Dette er
mennesker som med sine handlinger ikke har gjort seg fortjent
for noe heltestempel, men heller burde sittet inne i fengsel på
livstid, noe de også er dømt til av
israelsk rettsvesen. «Terroristene
får av PA: en offisiell velkomstseremoni og en stor pengegave pluss
livslang pensjon på 5000 NIS (ca
9000 NOK) per måned. Dette be-
GRUFULLE: Abbas og hans ledere legitimerer forbryternes grufulle handlinger og godtar at drap på uskyldige mennesker er både
heltemodig og greit når det handler om jøder, skriver Bjarne Bjelland. illustrasjonsfoto: ABBAS MOMANI, afp photo/ntb scanpix
løpet er langt over en gjennomsnittslønn i palestinske områder.»
(Israel report fra Livets Ord, Uppsala 31.10.2013). Slike belønninger er nesten å betrakte som en
oppfordring til palestinske menn
og kvinner om å utføre flere slike
handlinger.
Feiringen av terroristene sender også ut sterke signaler til alle
verdens nasjoner. Abbas og hans
ledere legitimerer forbryternes
grufulle handlinger og godtar at
drap på uskyldige mennesker er
både heltemodig og greit når det
handler om jøder. Abbas og hans
ledere demonstrerer på denne måten at de bryter med de lands demokratiske normer og regler som
han selv mottar store pengesummer fra. Dette er ingen nyhet eller
overraskelse, men det aktualiserer
igjen at Norge og landene som gir
pengestøtte må stille krav til mottakeren av støtten.
Frigivelsen av drapsmennene har
vekket harme og avsky inne i Israel og skapt debatt og uro i det israelske folket og i Knesset. Israel har
selv godtatt fangefrigivelsene under sterkt press som en del av forhandlingene, men det er dermed
ikke gitt at vi etter frigivelsene skal
være ukritiske av denne grunn.
Norge bør selvfølgelig ikke blande
seg opp i de pågående forhandlingene, men det er helt betimelig at
den norske regjering bør vurdere å
ta en ny titt på Abbas og de palestinske selvstyremyndigheters bruk
av hvordan palestinerne forvalter
de bistandmidler de mottar og videre også spørre hvem som finansierer terroristene sine utbetalinger. Undertegnede ønsker ikke at
denne støtten skal oppheves, men
de siste tids begivenheter viser
behovet for eventuell øremerking
av midlene. Israel støtter også den
norske pengestøtten til de palestinske selvstyremyndightene.
Den norske befolkning er heller
ikke ukjent med hva slags praksis
onkel Sam selv håndhever når det
gjelder terror og drap på egen jord
og også i andre land. USA ville
nok aldri løslatt en fange som er
dømt for drap og terror, men når
det gjelder Israel ser det ut som
egne oppfatninger av lov og rett
ikke gjelder lenger for Obama
administrasjonen når det handler
om Israels fredsforhandlinger.
SAGT
Vi har en moralsk
forpliktelse til å
hjelpe.
Utenriksminister
Børge Brende (H),
om tyfonofrene på
Filippinene, til Vårt Land
Det eg er redd for, er at
den nye europaministeren ikkje blir ein forsvarer, men ein postkasse
for Brussel sine direktiv.
Det er ikke sånn at vi står og
tripper og lengter etter å komme
oss ut i streiker og aksjoner, men
blir vi utfordret, så er vi beredt til
å bruke våre kampmidler.
SV-leiar Audun Lysbakken, til
Klassekampen
Fagforbundets leder Jan Davidsen, ifølge
Aftenposten
Jeg tror Deila er typen
som kan åpne veien for
norske trenere i større
europeiske ligaer.
Tidligere landslagsspiller Jan
Åge Fjørtoft om Strømsgodsets
trener, til VG
4
NYHETER
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Tips oss: Tlf: 55 55 97 00 E-post: [email protected]
Trosopplæring som g
Hardt arbeid er suksessoppskriften bak et lederutviklingsprogram for ungdom
på Gjøvik. LupY er blant de
nominerte til trosopplæringsprisen som deles ut onsdag.
Johanna Hundvin Almelid
[email protected]
«Ringer i vann» er temaet på årets
trosopplæringskonferanse
som
går av stabelen i Lillestrøm 13. november. Ti år er gått siden reformen ble vedtatt i Stortinget. Da ble
den første konferansen holdt med
rundt 200 deltakere. Onsdag samles rundt 1800 for å få kunnskap
og bli inspirert til å drive lokal trosopplæring. Blant årets gjester er
advokat Geir Lippestad som skal
dele sine tanker om hvilke verdier
som er samlende i et livssynsåpent
samfunn, og hva som er veien videre for dette arbeidet.
Tre nominert
På konferansen skal det også deles
ut en pris til et arbeid som på en
særlig måte har fremmet trosopplæring og kirkelig undervisning.
Tre lokale aktører er nominert:
Fadderpakker i Nittedal og Hakadal menigheter, pastamesse i Hauketo/Prinsdal menighet og Trosopplæringen i Gjøvik. Der har syv
menigheter etablert en tverrfaglig
stab som samlet driver trosopplæringen, og sentralt i arbeidet står
LupY - et lederutviklingsprogram
for ungdom etter konfirmasjonstid.
Etter sju år med systematisk arbeid
har det vokst fram et pulserende
ungdomsmiljø som synes det er
greit å være leder i kirkelig sammenheng, opplyser Karsten Torp,
leder for trosopplæringen i Gjøvik.
Tall viser at rundt 20-30 prosent av konfirmantene ønsker å bli
med som ledere etter endt konfirmasjonstid. I løpet av en periode
på to år får de tilbud om systematisk opplæring.
– Noen kurs er obligatoriske,
som for eksempel «jeg - en leder».
Der undervises det om hva det betyr å være leder i en kristen sammenheng, opplyser Torp.
Prøving og feiling
Under årets trosopplæringskonfe-
FAKTA
Trosopplæringsprisen
◗◗ IKO – Kirkelig pedagogisk
senter deler årlig ut en pris til
menigheter, samarbeidsenheter,
organisasjoner eller grupper som
på en særlig måte har fremmet trosopplæring og kirkelig
undervisning.
◗◗ De ønsker blant annet å framheve aktiviteter som involverer barn
og unge, stimulerer til tverrfaglig
samarbeid i menighetene og kan
være til inspirasjon for andre. ◗◗ Vinneren får 20.000 kroner – og
et kunstverk av Helge Bøe.
PASTAMESSE: Pastamessen i Hauketo/Prinsdal menighet er
egentlig et dansk konsept. Pastamesse er en gudstjeneste for
barn i barns høyde. FOTO: Kristian Fjeldstad
◗◗ Prisen deles ut på Trosopplæringskonferansen i Lillestrøm 13.
november.
ranse har en gruppe ungdommer
fra Gjøvik fått ansvar for å filme
det som skjer på scenen, og vise
det på storskjerm. Opplæringen
har de fått gjennom trosopplæringsmidler.
Når menighetene på Gjøvik
arranger større felleskirkelige arrangement, er det i stor grad ungdomslederne som tar hånd om det.
– Det høres enkelt ut, men etter
flere års prøving og feiling har de
blitt drillet og lært opp. Vi bruker
våre krefter til å stå bak ungdomslederne, som produserer langt mer
enn det vi kan klare, sier Torp.
De har aldri foretatt noen måling på hvor mange som blir kristne gjennom arbeidet, men de ser
at mange får en styrket relasjon til
Gud.
– Når de har vært med i to-tre
år, er det alltid noen som bekjenner seg som kristne, forteller Torp.
Mangler midler
Ti år etter at trosopplæringsreformen ble vedtatt, mangler det
fortsatt 115 millioner til trosopplæring til alle landets døpte.
Fremdeles er det rundt 250.000
barn i menigheter som venter på å
gjennomføre reformen lokalt.
– Noen steder står de klare til å
bygge opp trosopplæringen men
blir skuffet år etter år fordi ressursene utebli, sa Kristine Aksøy, Kirkerådets seksjonsleder for barn,
unge og trosopplæring til Dagen
tidligere i år.
Pastamesse i Hauketo/Prinsdal
VAREMERKE: Et av varemerkene til pastamessen er en diger
papegøye som kommer på besøk for å snakke med barna og
predikanten. FOTO: Kristian Fjeldstad
menighet er blant de som aldri
har fått midler til sitt arbeid. Det
inneholder formidling av bibelfortellinger og sanger. Et av varemerkene til messen er en diger
papegøye som kommer på besøk
for å snakke med barna og predikanten. Etter messen spiser gudstjenestedeltakerne kjøttdeig og
pasta sammen.
– Foreldre og barn trives og
vil gjerne komme tilbake. Vi ser
at mange i området er positive til
kirken selv om de ikke kommer på
søndagsgudstjenesten, sier Ingrid
Louise Mehus, som er leder for arbeidet.
Fadderpakker i Nittedal og Hakadal menighet er den tredje nominerte. Siden 2010 har de delt ut
rundt 440 pakker som skal hjelpe
fadderne å følge opp dåpsbarn og
foreldre. Dagen
Vil ha raskere etikkvurdering i Oljefondet
Finansdepartementet somler og
bruker for lang tid på å vurdere
om selskaper skal kastes ut av
Oljefondet, mener miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner.
I en kronikk i Aftenposten mandag skriver Organisasjonene i Forum for Utvikling og Miljø at de
mener departementet bør bruke
maksimalt seks måneder på å bestemme seg for om Oljefondet bør
kvitte seg med et selskap.
De mener Oljefondets etiske arbeid er blitt svekket de siste årene,
blant annet fordi etikksaker er
blitt liggende stadig lenger til behandling i Finansdepartementet.
Tiden det tar fra Finansdepartementet mottar Etikkrådets tilrådinger til de blir offentliggjort
varierer sterkt fra sak til sak. Ved
siden av at prosessen i Etikkrådet
er omstendelig, blir mange saker
liggende i Finansdepartementet i
godt over ett år før beslutningen
offentliggjøres.
Saken det har tatt lengst tid å
vurdere var om Petro China skulle
utelukkes på grunn av grove krenkelser av menneskerettighetene.
Etter 559 dager konkluderte departementet med å gå imot Etikkrådets anbefaling. Det tok 370 dager
å avgjøre at selskapet Alstom skulle
utelukkes for grov korrupsjon.
– Det er uheldig at det går så
sakte. Det gjør at sakens opplysninger kan bli utdaterte. Det kan
også være situasjoner som i seg
selv gjør det viktig at man påpeker
forhold raskt, sier Etikkrådets leder, Ola Mestad. NTB
FADDERPAKKE: Fadderpakken
i Nittedal og Hakadal menigheter består av en pose med
tre innpakkede gaver som deles ut til alle faddere i kirken
etter dåpshandlingen.
FOTO: Kjell Asgeir Skartseterhagen
GJØVIK: Sju menigheter har etablert en
Mener fysisk aktivitet er viktigst
■■Foreldre med barn i barnehage mener det er viktigere å vektlegge fysisk aktivitet enn språk i barnehagen.
86 prosent av de spurte i en undersøkelse Opinion Perduco har
gjennomført, sier helse og fysisk aktivitet er det temaet de ønsker
at barnehagen skal ha størst fokus på. 77 prosent mener språkutvikling er viktigst, skriver Dagsavisen. NTB
Enklere regler for flypassasjerer
■■Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil forenkle reglene
for fortolling av flybagasje. Han ha slutt på at reisende fra utlandet må sjekke inn bagasjen på nytt når de skal fly videre i Norge.
– Vi må forsikre oss om at vi tar alle nødvendige hensyn til for
eksempel en forsvarlig tollbehandling. Men jeg kan si at dette er
en sak som vi absolutt må få løst, sier Solvik-Olsen til Aftenposten.
Samferdselsministeren sier han akter å gjennomføre forenklingen som en arbeidsgruppe med representanter fra Avinor, politi,
Tollvesenet, flyselskaper og Mattilsynet har bedt om. NTB
NYHETER
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
gir «ringer i vann»
n tverrfaglig stab som samlet driver trosopplæringen i Gjøvik. Bildet viser LupY-ledere i undervisning om Bibelen på konfirmantleir. FOTO: Andreas R. Pettersen
HJELP TYFONOFRENE
PÅ FILIPPINENE!
SMS NØDHJELP til 2468
(200,-)
benytt kontonummer 1602 40 26535, eller ring 820 44 004 (200,-)
5
6 Nyheter
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Varsler tøffe budsjettrunder på Stortinget
IGANG: Budsjettforhandlinger startet i Stortinget i går. Fra venstre Gjermund Hagesæter (Frp), Svein Flåtten (H), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V).
FOTO: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Frp advarer KrF og Venstre
mot for høye forventninger til
budsjettforhandlingene. De
to støttepartiene vil forhandle
om alt fra skatt til familiepolitikk, kollektivtrafikk og bistand.
En time varte det første av flere
møter i går mellom forhandlerne
fra de to regjeringspartiene og de
to støttepartiene. Da hadde de lagt
fram sine posisjoner, og de fire
gikk hver til sitt for å søke råd hos
sine partifeller.
– Det er altfor tidlig å si noe om
det materielle innholdet i dette, sa
Høyres finanspolitiske talsmann
Svein Flåtten.
På forhånd hadde regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjort sitt for å å dempe for-
ventningene hos KrF og Venstre.
– Avstanden er stor, og forventningene svært høye – kanskje urealistisk høye på enkelte områder, sa
finanspolitisk talsmann Gjermund
Hagesæter i Frp idet forhandlingene tok til mandag morgen.
Hagesæter er optimist, men advarer om tøffe forhandlinger.
– Det blir ikke lett. Det er skummelt hvis alle tror det blir lett, for
da kan det bli ganske tøft, sier han.
Familie og grønn skatt
Hans Olav Syversen har med seg
til forhandlingene lista over prioriteringer som sentralstyret til
Kristelig Folkeparti har utarbeidet
i helgen.
– Det går på en god sosial profil, en god familieprofil og at vi får
et grønt skatteskifte, oppsummerer han.
Partiet har selv antydet at det
kan bli en utfordrende kamp å
beholde skatteklasse 2 for ektepar, som sørger for lavere skatt
der den ene ektefellen har lav eller ingen inntekt. For KrF er det
også viktig å gi mer til familiene.
Økt kontantstøtte for ettåringene,
økt engangsstønad ved fødsel og
adopsjon og lavere barnehagesatser for familier med lav inntekt
står på ønskelista. Partileder Knut
Arild Hareide har også satt seg
fore å sikre støtte til yngre pleietrengende.
Venstres Terje Breivik har på
sin side med seg partiets alternative budsjett. Han blinker ut miljø,
klima, kollektiv- og jernbanesatsing og fattigdomssatsing som
viktige områder, men er forsiktig
med å spå om hvor de hardeste
kampene vil stå.
Både Venstre og KrF ønsker et
skattesystem som oppmuntrer til
mer miljøvennlige valg. Dessuten
har begge med seg en bønn fra
studentene om å redde 11 måneders studiestøtte, som Høyre/Frpregjeringen fjernet fra de rødgrønnes opprinnelige budsjettforslag.
Målet for samtlige er enighet
før torsdag klokka 10, når finanskomiteen etter planen skal møtes.
Men Syversen, som leder finanskomiteen, vil ikke sette så «strikte
grenser».
– Vi vet alltid hvordan forhandlinger kan ta litt lengre tid noen
ganger enn det man tror, sier Syversen, og viser i stedet til reglementet for Stortinget som sier at
finansinnstillingen skal være klar
20. november.
Holder fast ved profilen
De samme fire partiene har allerede vært gjennom tøffe forhandlinger sammen, som førte
til samarbeidserklæringen etter
valget. Regjeringen er etter denne
erklæringen forpliktet til å forhandle med de to partiene før de
eventuelt søker støtte hos andre
opposisjonspartier.
Frps Hagesæter viser til at regjeringspartiene allerede har tatt
hensyn til samarbeidserklæringen
i budsjettforslaget som finansminister Siv Jensen la fram fredag.
– Det som er viktig for regjeringspartiene, er at vi opprettholder profilen på budsjettet. Dette
er et budsjett for vekst og velferd
både på kort og lang sikt, og det
er viktig at man ikke rokker ved
at dette er et trendskifte og at man
opprettholder denne nye kursendringen som regjeringen har lagt
opp til i budsjettet, sier Hagesæter.
NTB
Nå kan du sjekke kvaliteten på sykehusbehandling
Med et enkelt tastetrykk kan vi
for første gang sjekke kvaliteten
på behandlingen som gis i norske
sykehus.
Sammen med ekspertise og sjefer på ulike nivåer i Helse-Norge
åpnet helseminister Bent Høie
(H) mandag nettstedet Nasjonalt
servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, der resultater fra
medisinske kvalitetsregistre of-
fentliggjøres for første gang.
– En viktig milepæl, men bare
en milepæl på veien mot noe som
er enda bedre, sier helseminister
Bent Høie.
Han forsikrer at han vil følge
det videre arbeidet nøye og sikre
gode rammevilkår.
Sverige først i løypa
Sverige og Danmark ligger foran
Norge både i etableringen og sys-
tematisk bruk av medisinske kvalitetsregistre.
Men heller ikke i Norge er registre for enkelte sykdommer noe
nytt. En rekke registre har vært i
drift i flere år og har resultater å
vise til, mens andre registre er i en
oppstartsfase og dermed ikke har
data tilgjengelig ennå.
I dag har 45 kvalitetsregistre fått
nasjonal status fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Ønsket om å forbedre helsetjenesten har vært en viktig drivkraft
ved opprettelsen av registrene,
som blant annet gir mulighet til
å avdekke eventuelle forskjeller i
kvalitet mellom sykehus og geografiske grupper.
Avdekker mye
Men data fra registrene kan
brukes til langt mer, blant annet
til forskning på behandlings­
metoder og resultater.
De kan også brukes til å følge
opp klinisk praksis for å avdekke
om faglige retningslinjer blir fulgt
og gir ønsket effekt. De gir også
mulighet for å sammenligne virkningene av ulike behandlingsopplegg og tiltak.
Målet er at resultater fra kvalitetsregistre skal gjøres tilgjengelig
årlig. NTB
Nyheter
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
7
MENINGSFULLT: – Jeg synes det var meningsfullt med en liten markering under dette arrangementet, sier dialogprest Odd Kristian Reme, som her holder appell under
markeringen i Stavanger. FOTO: Hilde Øvrebekk Lewis, Stavanger Aftenblad
Minnet jødeforfølgelse
med palestinaskjerf
Da dialogpresten Odd Kristian
Reme skulle tale på 75-årsmarkeringen for Krystallnatten,
brukte han Palestina-skjerf.
– Misbruk av det som skjedde
med jødene, sier Ervin Kohn.
Ove Eikje
[email protected]
– Jeg tar sterkt avstand fra at han
bruker minnet om Krystallnatten til å markere andre politiske
spørsmål, og dette er misbruk av
det som skjedde med jødene, sier
Ervin Kohn, leder av Det mosaiske trossamfund i Oslo, til Dagen.
Odd Kristian Reme er leder for
Kirkelig Dialogsenter i Stavanger.
Han var invitert av arrangøren
SOS Rasisme til å holde appell på
torget lørdag. Det gjorde han iført
et Palestina-skjerf rundt halsen.
Aktuelle utfordringer
I en kommentar til Kohns synspunkter, påpeker Reme at minnet
om Krystallnatten er viktig for han.
– Og det er ingen tvil om hva
som er og skal være hovedsaken:
Minnet om ofrene for antisemittis-
FAKTA
det var bedre om det ikke hadde
vært noen markering. Skamme
seg burde Reme gjøre,» skriver
Marit Vigdel.
Krystallnatten
◗◗ 9.-10. november 1938 ble tyske
jøder utsatt for et massivt angrep
i nazimyndighetenes regi.
Bevisst valg
◗◗ Angrepet ble framstilt som en
folkelig reaksjon på en tysk
diplomat i Paris.
◗◗ Denne natten innledet de såkalte
novemberpogromene, som regnes som oppløpet til Holocaust.
◗◗ I år var det 75 år siden dette
skjedde.
me, først og fremst dødsofrene for
Holocaust. For meg er det samtidig
riktig og naturlig å knytte Krystallnatten til aktuelle utfordringer, sier
Odd Kristian Reme til Dagen.
Han viser til kampen mot fortsatt antisemittisme og antijudaisme, og mot all diskriminering og
undertrykkelse.
– Den eneste formen for markering av at jeg var, er og fortsatt
forblir Palestinavenn, var et lite
skjerf! Med det ønsket jeg å formidle at også Palestinavenner må
stå opp mot antisemittisme. Og
MISBRUK: – Dette er misbruk
av det som skjedde med jøde­
ne, sier Ervin Kohn, som er
leder i Det mosaiske trossam­
fund i Oslo. FOTO: Ove Eikje
det må ærlig talt kunne gå an,
sier Reme. Kraftig debatt
Etter at bildet av ham med skjerfet
rundt halsen ble lagt ut på aftenbladet.no, har det ført til en kraftig
debatt på Facebook.
«Kvalmt», skriver Joatle Vehus.
«Markeringen var Krystallnatten, og da er Reme med Palestina-skjerf upassende», skriver Ole
Christian Maaland.
«Har besøk av et jødisk ungt
par. De fikk nesten sjokk, og de sa
Odd Kristian Reme legger ikke
skjul på at det var et bevisst valg at
han brukte Palestina-skjerf.
– Jeg synes det var meningsfullt
med en liten markering under
dette arrangementet, sier Reme til
Aftenbladet.
– Jeg mener det må være mulig både å markere og ta avstand
fra antisemittismen og det som
skjedde Krystallnatten – og samtidig støtte den palestinske saken
som handler om at begge folk må
få like rettigheter, sier Reme.
I sin appell var han opptatt av
å løfte fram at rasisme og etnisk
diskriminering er noe som gjelder
alle, enten det er snakk om jøder i
hele verden og for eksempel romfolk i Stavanger.
– Jeg ville få fram at det ikke har
noe å si hvem de er, men at det er
vår felles plikt å minnes ofrene for
denne type hendelser, sier Reme.
Misbruk
Ervin Kohn reagerer på at presten
trekker inn palestinernes sak i for-
bindelse med Krystallnatten.
– Det er en utnyttelse av denne
alvorlige hendelse, og forsøk på
politifisering av en viktig markering, sier Kohn.
Han legger til at flere steder i
landet har markeringen av Krystallnatten blitt noe helt annet enn
det var tenkt.
– Derfor har Det mosaiske trossamfund tatt over eierskapet av
markeringen i Oslo, og dagen ble
avviklet i samarbeid med Antirasistisk Senter og Ungdom mot rasisme, sier Ervin Kohn.
«November-pogromene»
Det var nazistene som gav den
navnet Krystallnatten. HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, bruker ikke denne benevnelsen, men
heller «november-pogromene».
Det var nemlig ikke bare materielle ødeleggelser som ble ødelagt
denne natten.
– Jøder ble drept og mange slått,
blant annet ble barn tatt ut av barnehager og påført vold. Et hundreårig kulturelt samarbeid mellom
jøder og Tyskland opphørte som
en følge av denne hendelsen, sier
Ervin Kohn. DAGEN
8 NYHETER
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Må skrive nynorsk på Twitter
Unge vil ha søndagsåpne butikker
■ I går melde Hordaland politidistrikt på mikrobloggtenesta Twitter
at det var «Alarm i Strusshamn
kirke: alt ok - Ikke tegn til innbrudd på stedet».
Men no kan det bli færre slike
meldingar. For Kulturdepartementet er klinkande klare til
politidistriktet: Dei må bruke nynorsk, også i sosiale medier, skriv
Bergensavisen.
■ Den nye regjeringen mener
butikkene selv må få bestemme
om de skal kunne holde åpent
på søndager. Unge og byfolk er
mest positive til forslaget. 48,8
prosent er imot regjeringens
forslag om søndagsåpne butikker, mens 46,3 prosent støtter
forslaget, viser en undersøkelse
Sentio har gjort for Nationen.
En større andel menn enn
Konklusjonen kom etter at
ein askøyværing hadde klaga til
Språkrådet på at operasjonssentralen bryt mållova i sosiale medier. Dei aller fleste meldingane er
på bokmål. Men sidan Hordaland
politidistrikt har eit geografisk
tenestedistrikt med nynorsk som
fleirtalsmål, skulle alle meldingane
vore skrive på nynorsk, heiter det i
brevet frå departementet. DAGEN
kvinner er åpne for forslaget.
Mens over 54 prosent av kvinnene sier nei, sier nesten 52
prosent av mennene ja. Mens
om lag 64 prosent av dem
under 30 år gjerne vil kunne
handle i de samme butikkene
på søndager som ellers i uka,
mener en like stor andel av
dem mellom 50 og 60 at dette
ikke er noen god idé. NTB
STØTTER: Israels president Shimon Peres (t.h) vendte tidligere i høst seg til leder i Europarådet, Thorbjørn Jagland, for å få hans støtte til omskjæring av guttebarn i
Europa. I brevet brukte han fornavn for å understreke den nære forbindelsen. Nå forsvarer Jagland omskjæring av guttebarn. Bildet er tatt under Peres sitt besøk i
Norge i 2008. FOTO: TERJE BENDIKSBY , NTB SCANPIX
Jagland forsvarer rett
til omskjæring
Torbjørn Jagland forsvarer
jøders rett til å omskjære gutter. For en måned siden skrev
president Shimon Peres brev
til Jagland med bønn om hans
støtte til dette.
JOHN SOLSVIK
ASTRID DALEHAUG NORHEIM
[email protected]
Generalsekretær i Europarådet,
Thorbjørn Jagland, skriver i et
leserinnlegg i Aftenposten at omskjæring av nyfødte gutter er med
på å sikre det jødiske folks fortsatte eksistens. Omskjæring er en
del av jødenes religiøse praksis,
og Jagland hevder han entydig
forsvarer jøders religionsfrihet og
rett til omskjæring. Ikke minst er
dette viktig sett i lys av det jødene
har vært utsatt for i Europa, skriver han.
– Jødene ser på retten til å utøve
sin religion som et spørsmål om
det i det hele tatt er mulig å leve
et jødisk liv i Europa, skriver Jagland.
Personlig brev
Israels president Shimon Peres
skrev et personlig brev til sin norske venn Thorbjørn Jagland for en
måned siden fordi Europarådet
hadde vedtatt en resolusjon 2. oktober der de
oppfordret
sine
medlemsland å
innføre lovforbud mot
omskjæring
av gutter. I
brevet
ber
han Jagland å
sørge for å få
omgjort vedtaket i Europarådet.
– Jødiske
samfunn i hele Europa vil bli
sterkt rammet om de skulle se sine
”
kulturelle og religiøse rettigheter
bli tråkket på av Europarådet, en
institusjon som er opptatt av å
beskytte disse rettighetene, skrev
Peres.
Grunn til varsomhet
Jagland har tydeligvis tatt brevet
til etterretning og skriver at det i
dagens Europa er
særlig grunn til å
være varsom med
å gripe inn i folks
religiøse følelser.
Han peker på at
nordmenn er flinke til å mene det
rette i forbindelse
med Krystallnatten.
– Men når det
kommer til reell
forståelse for jøTHORBJØRN JAGLAND,
denes religiøse føGENERALSEKRETÆR I
lelser og den frykt
EUROPARÅDET
de føler som følge
av historien her i
Europa, skorter det ofte.
– I stedet for forbud og begrens-
Jødene ser på
retten til å utøve
sin religion som
et spørsmål om
det i det hele tatt
er mulig å leve et
jødisk liv i Europa.
ninger burde vi
tilrettelegge for
at omskjæring
kan skje under
de beste medisinske forhold.
Det er det minste
vi kan gjøre for å
sikre en minoritet som også vårt
folk dessverre bidro til å forsøke
å
tilintetgjøre,
skriver Jagland.
Lovforslag
Helseminister Bent Høie (H) varslet før helgen at han før påske vil
ta stilling til hvorvidt regjeringen
kommer til å gå inn for omskjæring av guttebarn i det offentlige
helsevesenet. Den rødgrønne regjeringen tok opp det kontroversielle spørsmålet og sendte for mer
enn to år siden spørsmål om omskjæring ut på høring. De konkluderte aldri i saken. Nå vil Høie ha
fortgang i saken.
– Vi tar sikte på å legge frem en
FAKSIMILE DAGEN 9. OKTOBER 2013
proposisjon før påske, sa Høie til
Aftenposten før helgen.
Et flertall av partiene på Stortinget ønsker å regulere praksisen
med omskjæring av guttebarn,
ifølge Aftenposten.
Hvert år omskjæres et ukjent
antall muslimske og jødiske guttebarn av religiøse årsaker i Norden.
Omskjæringen skjer fra guttene er
noen dager gamle og opp til de er
ti-tolv år. Både Barneombudet og
Legeforeningen ønsker en aldersgrense på 16 år. DAGEN
ANNONSE
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
9
Frivillig
i kristen-Norge?
Samhold
Velkommen til Kristen-Norges
eget forsikringsselskap
Nå kan du tegne dine privatforsikringer hos oss!
Forsikring innebærer å være en del av et felles-
tillitsvalgt eller har tjeneste som frivillig i
skap. Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner
Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et
og kirkesamfunn, og deler deres kristne grunn-
forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær
syn og verdier. For oss er det viktig å tilby gode
med å styrke Kristen-Norge.
forsikringsløsninger til en konkurransedyktig
Knif Trygghet tilbyr gode forsikringer til konkurransedyktige priser.
pris. Vi hjelper deg med å avdekke hvilke
Vi er 100 % eid av kristen-Norge.
Overskuddet forblir i fellesskapet.
forsikringsbehov du har - og ikke har. All
avkastning fra forsikringsdriften forblir i KNIF-
Bestill forsikringene felleskapet,
dine på slik at mest mulig ressurser kan
til kristent
du ansatt,
www.kniftrygghet.noføres
ellertilbake
ring oss
på 23arbeid.
68 39Er00.
Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no
10
UTLAND
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Tips oss: Tlf: 55 55 97 00 E-post: [email protected]
Drap, ran og f
Det er døde overalt i byen og
folk slåss om det som finnes
av mat og rent vann. Organisasjonen Streetlight prøver å
få sine folk bort fra øya Leyte.
Stein Gudvangen
[email protected]
SELVBIOGRAFI: Pakistanske Malala Yousafzai har skrevet en
selvbiografi, men den får ikke benyttes i pakistanske privatskoler. FOTO: OLIVIA HARRIS, Reuters/NTB Scanpix
Pakistanske skoler forbyr
Malalas selvbiografi
Pakistanske privatskoler får
ikke ta i bruk Malala Yousafzais
selvbiografiske bok fordi den er
antipakistansk og antiislamsk,
opplyser pakistanske tjenestemenn.
– Ja, vi har forbudt Malalas bok
(«Jeg er Malala») fordi dens
innhold er imot vårt lands
ideologi og islamske verdier,
bekrefter lederen for Pakistans
privatskoleforbund,
Kashif
Mirza.
– Ingen av skolene kommer
til å kjøpe boken til sine biblioteker eller andre pensumrelaterte formål på skolens område,
fortsetter han og avviser at forbudet er innført som følge av
press fra militante grupper.
Tidligere har Taliban truet
med å angripe pakistanske
bokhandlere som selger Malalas bok. 16 år gamle Malala har
i flere år kjempet for pakistanske jenters rett til å gå på skole.
Hun ble kjent verden over etter
at hun ble skutt i hodet på en
skolebuss av Taliban i oktober
i fjor.
– Uakseptable holdninger
Forbudet er rettet mot boken
og ikke imot Malala, presiserer
Mirza. Han sier om lag 152.000
privatskoler over hele Pakistan
sto sammen om å støtte henne
etter skyteepisoden i fjor. Men
holdningene hun uttrykker i
boken sin, er «uakseptable»,
fortsetter Mirza.
– Hun er vår datter, og hun
er selv forvirret når det gjelder
boka. Hennes far har bedt om
at avsnittet som omhandler Salman Rushdie, blir fjernet, og
at det skrives «fred være med
ham» etter navnet på vår hellige
profet Muhammed, sier Mirza.
Salman Rushdie ble beskyldt
for blasfemi da han ga ut romanen «Sataniske vers» i 1988.
Han måtte gå under jorden da
Irans overhode ayatolla Khomeini året etter utstedte en
fatwa med ordre om å drepe
ham. Fatwaen ble senere trukket tilbake. NTB
– Nord-Korea skal ha henrettet
80 personer offentlig
Nord-Korea skal i begynnelsen
av november ha henrettet 80
personer offentlig. Mange ble
angivelig henrettet fordi de skal
ha smuglet sørkoreanske TVserier inn i det isolerte landet.
Det melder den konservative
sørkoreanske avisen JoongAng
Ilbo, som siterer en anonym
kilde. Minst en avhoppergruppe fra Nord-Korea bekrefter at
de har hørt rykter om henrettelsene.
Kilden, som nylig skal ha
kommet fra Nord-Korea, forteller at henrettelsene ble gjennomført i sju byer 3. november.
I byen Wonsan skal myndighetene ha mønstret 10.000
tilskuere på et stadion for å bevitne at åtte personer ble skutt
av en eksekusjonspelotong. De
fleste var anklaget for å ha sett
ulovlig på sørkoreanske TVserier, andre for prostitusjon.
Den Seoul-baserte nyhetssiden Daily NK, drevet av avhoppere fra nord, sier de ikke har
hørt om henrettelsene. Men en
annen nettside, North Korea
Intellectual Solidarity, som også
er drevet av avhoppere, meldte
for flere måneder siden at det
skulle være lagt planer for en
bølge av offentlige henrettelser
i Nord-Korea.
– Regimet frykter åpenbart
at folks tankesett skal endres
og forsøker derfor å skremme
folk, sier en kilde fra nettstedet
til avisen.
Det å se på utenlandsk TV,
særlig fra det kapitalistiske sør
– regnes som en alvorlig forbrytelse i Nord-Korea. NTB
Resultatene av supertyfonen Haiyans herjinger overskygger alt i de
hardest tyfonrammede områdene
i Filippinene.
Midt i kaoset er Erlend Johannesen som startet organisasjonen
Streetlight og driver et barnehjem.
Han og 100 andre oppholdt seg på
hjemmet og unnslapp nærmest mirakuløst, slik Dagen fortalte i går.
Vil evakuere
FAKTA
Supertyfonen Haiyan
◗◗ Tyfonen Haiyan, kalt en supertyfon, rammet det sentrale
Filippinene fredag 8. november.
Den tropiske stormen kom inn
fra Stillehavet i en fart av over
300 kilometer i timen og rammet
hardest i provinshovedstaden
Tacloban på øya Leyte.
◗◗ Haiyan er en av de verste
stormene man har registrert, og
det er ventet at dødstallene vil
overstige 12 000 mennesker.
◗◗ Store bølger slo inn over østkysten av øya og tok med seg hele
strøk med enkle hus og hytter
langt inn på land. 70-80 prosent
av husene skal være ødelagt der
og i omkringliggende landsbyer.
◗◗ I Tacloban meldes det om lik i
mengder i gatene og slåsskamper på grunn av knapt med mat
og rent vann. Ran og drap virker
også å være hyppige.
Nå vil ledelsen ha Johannesen og
flere andre ut.
– Etter forholdene har de det
greit, men vi prøver å få dem evakuert, forteller styreleder Robert
Hoven i hjelpeorganisasjonen til
Dagen.
Johannesen har vært i Filippinene i åtte år. Der har han giftet
seg med en filippiner, og han og
kona har to barn.
I Norge har den lille organisasjonen med tilknytning til Levanger i Nord-Trøndelag et styre på
fire samt ti frivillige medarbeidere, men ingen ansatte.
I tillegg til familien Johannesen, ønsker organisasjonen å få ut
tre unge norske frivillige og de 23
guttene som har bodd på barnehjemmet.
Dessuten søkte ansatte på barnehjemmet og deres nærmeste,
i alt et syttitalls mennesker fra
slummen, seg til barnehjemmet
like før tyfonen feide inn over
Leyte og den østvendte kystbyen
Tacloban som er provinshovedstad og har 2-300 000 innbyggere.
Det meste av byen er rasert, og det
er knapt infrastruktur igjen. Hytter, hus og alle slags bygninger er
helt eller delvis ødelagt. Her må
alt bygges opp fra grunnen, barnehjemmet også.
met via en datamaskin lokale
myndigheter har stilt til rådighet.
Den har Erlend Johannesen brukt
i to korte økter på til sammen en
halv time og i korte trekk meldt
fra hjem om situasjonen.
Én datamaskin
Drap og epidemifare
Telesamband og internett er også
nede. Den lille informasjonen
Streetlight har fått tak i, er kom-
Det er først og fremst helsemessige
årsaker til at Streetlight ønsker å få
grunnleggeren, hans familie og de
◗◗ Den lille norske hjelpeorganisasjonen Streetlight prøver å få sine
folk ut blant annet av frykt for
epidemier.
EVAKUERES?: Streetlight-ledelsen i Norge håper å kunne få
Erlend Johannesen og familien samt de tre norske frivillige
ut av katastrofeområdet etter
at tyfonen Haiyan traff øya
Leyte i Filippinene. FOTO: Streetlight
VANSKELIG: Forholdene er begredelige
begrensede mengder. FOTO: ROMEO RANOCO, Reut
norske frivillige ut av området.
– Det flyter av lik i gatene, så faren for en epidemi er stor. Det er
også en psykisk påkjenning å være i
et slikt Harmageddon der folk drepes over nødrasjoner, sier Hoven.
I restene av barnehjemmet kan
de ikke engang oppbevare mat eller vann til eget bruk. Til det er
Skip med norsk nødhjelp på vei
Et treningsskip som brukes av
Norwegian Training Centre
(NTC) på Filippinene, er satt inn
i nødhjelpsarbeidet etter tyfonen
Haiyans herjinger.
NTC lærer opp og utdanner filippinsk mannskap som skal jobbe
på norskeide skip. Senteret ble
etablert i 1990 av Norges Rederiforbund.
– For kort tid siden chartret
vi skipet «Kapitan Felix Oca» for
å bruke det til trening og opplæring av våre kadetter. Da tyfonen
rammet Filippinene hardt var det
klart at det er behov for umiddelbar nødhjelp, sier kaptein og leder
for senteret, Erik Freberg Blom, til
NTB.
– Stort behov
Det tar rundt to døgn fra Manila
til den hardt rammede havnebyen
Tacloban.
– Skipet skulle etter planen dra
til Tacloban uansett. Det ligger nå
i Manila og drar med en gang det
er fylt opp, sier Blom, som ikke
kan si noe nærmere om når skipet
er klar til å dra. Men det kommer
bidrag hele tiden.
– Mens jeg snakker med deg nå
har jeg fått inn en melding om at
energidepartementet her på Filippinene bidrar med fire tonn med
nødrasjonspakker, sier han.
Blom tok kontakt med det lokale filippinsk-norske handelskammeret i Manila søndag og ba om
støtte til å fylle skipet med nødhjelp og raskt få hjelpen av gårde.
– Det er et stort behov for nødhjelp i hele det østlige Filippinene,
forklarer Blom og sier at NTC stilte opp med 1 million pesos (rundt
140.000 kroner) som en begynnelse.
Det norske næringslivet stiller
også opp, samt at lokale myndigheter, WHO og FNs matvareprogram deltar for å fylle skipet med
nødhjelp. NTB
UTLAND
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
11
frykt for epidemi
for svært mange i byen Tacloban etter Haiyans herjinger. Køen er lang i retning av hjelpesenteret i byen der det er muligheter for å få utldelt mat og rent vann, men bare i
ters/NTB Scanpix
risikoen for ran altfor stor.
– De 100 som er der, balanserer
på tynn tråd, sier Hoven som ellers vektlegger at man i Norge vet
lite om situasjonen.
Tre ungdommer
Selv ikke alt av det lille han vet,
kan Hoven dele med offentlighe-
ten, av hensyn til de nærmeste.
– Vi sier ikke noe om dem, men
vi har tatt kontakt med de pårørende, og de er godt orientert om
situasjonen. De frivillige må eventuelt selv stå fram offentlig hvis de
ønsker det, sier Hoven som ikke
vil si hvem de tre er. Han opplyser
at de kom til Filippinene en uke
før syklonen rammet.
– Men dette er yngre folk som
har reist ut for dere?
– Jeg ber deg respektere at vi
ikke vil gå ut med noen informasjon om disse tre, sier Hoven som
sier at Streetlight ikke er primærkontakt for dem.
I Utenriksdepartementet er det
også lite informasjon å hente. Der
har man navn på en del nordmenn
i området, men slett ikke alle, så
nordmenn bes kontakte ambassaden i hovedstaden Manila så UDs
arbeid kan gå lettere.
Uansett vil ikke UD navngi noen
nordmenn eller si hvor mange som
kan være berørt av tyfonen.
– Det er mange nordmenn der,
men situasjonen er uoversiktlig,
sier Astrid Sehl i UD til Dagen.
Utenrikstjenesten har som alle
andre en vanskelig oppgave så lenge telenettet i stor grad er ute av
funksjon, opplyser hun. DAGEN
Hjelpeløse mot uværet
Myndighetene trodde at evakuering av en million mennesker
skulle hindre høye dødstall. Men
tyfonen Haiyan var så kraftig at
folk i deler av landet var totalt
hjelpeløse.
HARDT RAMMET: Et luftfoto av den hardt rammede byen Tacloban. FOTO: ERIK DE CASTRO, Reuters/NTB Scanpix
Filippinene blir stadig rammet av
naturkatastrofer, og president Benigno Aquino prioriterer høyt forberedende tiltak for å hindre høye
dødstall når uvær rammer
Før tyfonen Haiyan traff land
ble nesten en million mennesker
evakuert fra høyrisikoområder.
Det ble også etablert et varslingssystem. Aquino trodde derfor at
de denne gangen var godt nok
forberedt. Men styrken på tyfonen
var så kraftig at tusenvis av mennesker likevel mistet livet da bølger på opp til 5 meter skyllet inn
over land.
Ifølge eksperter er det umulig
for å myndighetene å beskytte befolkningen mot så sterke tyfoner,
noe som betyr at det samme kan
skje igjen.
– Hvor kunne de dratt?
– Denne stormen har ikke noe sidestykke så langt. Dette er utenfor
menneskelig kontroll. De gjorde
det de kunne. Mange liv ble reddet, sier Lawrence Jeff Johnson i
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) til AFP.
Jori Loiz ved det nasjonale
meteorologiske instituttet sier
det flate terrenget ved den hardt
rammede byen Tacloban betyr at
folk ikke har noe sted å gjemme
seg når stormen og vannmassene
kommer.
– Alle disse menneskene, hvor
kunne de dratt? Om jeg var guvernør der, hadde jeg ikke klart å
finne ut av hvor disse menneskene
skulle bli evakuert til, sier Loiz. NTB
12 Utland
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Hvordan Frankrike
stanset Iran-avtalen
Frankrike motsatte seg avtalen
med Iran i Geneve lørdag
fordi et fransk parlamentsmedlem hevdet at Israel ville
angripe Iran dersom avtalen
ble undertegnet.
korrespondent
JOHN SOLSVIK
I ISRAEL
Det var den franske folkevalgte
Meyer Habib som lørdag hindret
avtalen med Iran å bli undertegnet
i Geneve. Habib, som er en venn
av den israelske statsministere
Benjamin Netanyahu, ringte den
franske utenriksminister Laurent
Fabius og advarte ham mot israelsk angrep mot Irans kjernefysiske anlegg dersom avtalen ble
undertegnet. Dette meldte israelsk
tv søndag.
– Det blir krig
– Jeg vet det vil skje, sa den franske folkevalgte Meyer Habib til
Fabius på telefonen. Han fortalte
at Netanyahu ville bruke makt
dersom avtalen ble godkjent slik
den forelå.
– Dersom dere ikke stiller
strengere krav, vil Netanyahu angripe Iran. Jeg vet det kommer til
å skje. Jeg kjenner ham. Dere må
stille strenger krav dersom dere vil
unngå krig, sa Meyer Habib.
Søndag ble det kjent at Laurent
Fabius avviste å sluttføre avtalen
sent lørdag kveld. Det førte til en
stans i forhandlingene med Iran
og en plan om å møtes igjen 20.
november.
Teheran sa nei
Fabius forklarte sine innvendinger
i Geneve ved å hevde at Teheran
satte seg imot krav om å stanse reaktoren i Arak der de produserer
plutonium, og å redusere sitt lager
med enriket uran.
– Jeg har kjent Meyer Habib i
mange år, og han er en god venn
både for meg og Israel. Han kjemper for Israel, om hva folk mener,
han bryr seg svært mye om Israel
og Jerusalem, og han har hjulpet
meg til å styrke forbindelsene mellom Israel og Frankrike, sa Netanyahu i en video som ble lagt ut på
YouTube i mai i år.
I en pressemelding fra regjeringsmøtet søndag karakteriserte
FAKTA
Geneve-forhandlingene
◗◗ P5+1-forhandlingene i Geneve
◗◗ 8.-9. november
◗◗ Begrensning av Irans kjernefysiske produksjon
◗◗ Avtale klar lørdag ble stanset av
Frankrike
◗◗ Netanyahu kaller avtalen dårlig
og farlig
◗◗ Nye forhandlinger 20. november
Netanyahu avtalen i Geneve som
både dårlig og farlig.
Farlig avtale
– Den er ikke bare farlig for oss,
men også for dem. Den er farlig
for verdensfreden fordi den reduserer presset og sanksjonene
som det tok år å bygge opp, samtidig som Iran har opprettholdt
sin kjernefysiske kapasitet og har
styrket evnen til å utvikle plutonium-sporet, sa Netanyahu.
Han sa at han i helgen hadde
snakket med USAs president Barack Obama, Russlands president
Vladimir Putin, Frankrikes president Francois Hollande, den tyske
kansleren Angela Merkel og den
britiske statsministeren David Cameron.
– Jeg er klar over det sterke ønske om en avtale, men hvorfor slik
hast? Ikke en eneste iransk sentrifuge vil bli stengt, ikke en eneste,
sa Netanyhu til disse lederne.
Skuffet over USA
I følge The Times of Israel hevder
kilder i Jerusalem at Netanyahu
og ministre som står ham nær,
er oppgitt over USAs iver etter å
oppnå en avtale.
– Washington virker nærmest
redd for en konfrontasjon med
Iran. Det er ikke slik man forhandler. Amerikanerne gir opp
sine krav, og iranerne avslører
USAs svake punkter, sier kildene.
Israel regner med at den foreliggende avtalen ville gitt Iran muligheter til å enrike uran og dermed
sette dem i stand til å produsere
kjernefysiske våpen når de selv
måtte finne det for godt. Dagen
FRANSK NEI: Nær venn av Benjamin Netanyahu, den franske parlamentarikeren Meyer Habib,
ringte lørdag Frankrikes utenriksminister som dermed hindret avtalen med Iran å bli undertegnet
i Geneve, i følge israelsk tv. Netanyahu kaller avtalen både dårlig og farlig fordi ikke en eneste
iransk sentrifuge vil bli avviklet, sier Netanyahu. FOTO: David Buimovitch, REuters/ NTB Scanpix
Israel med medisinsk hjelp til Filippinene
Israels største humanitære organisasjon sendte lørdag sju leger til
katastroferammede Filippinene,
og søndag dro eksperter på leting,
redning og medisin fra Den israelske hær til landet.
John Solsvik
[email protected]
Direktør Shahar Zahavi i organi-
sasjonen IsraAID sier det er vanskelig å få oversikt over omfanget
av katastrofen, som mange sammenligner med tsunamien i Det
indiske hav i 2004 der mellom
230.000 og 280.000 ble drept i 14
land.
Få oversikt
– Først må vi skaffe oss oversikt
over skadeomfanget ved katastrofen. Det er ingen medisinsk hjelp
å få, så vårt første mål er å gi slik
hjelp, sier Zahavi til Jerusalem
Post.
Søndag kveld sendte Israel et
team på seks personer til Filippinene som er eksperter innen
leting, redning og medisin. Fire
av hjelpearbeiderne kommer fra
Hjemmefronten til Den israelske hær (IDF) og to fra Utenriksdepartementet, og de skal vurdere
behovene på bakken før Israel sender en større delegasjon til landet.
De nærmeste dagene vil Is-
raAID sende spesialister innen
traumebehandling og innen behandling av barn ved katastrofer.
– Traumebehandling og hjelp
til barn er vanligvis noen av de
mest prekære behovene i slike situasjoner, sier Zahav.
Infrastrukturen ødelagt
Ekspertene skal også se på infrastrukturen etter tyfonherjingene
og vurdere hvordan IDF på best
mulig måte kan hjelpe rednings-
arbeidet til regjeringen i Filippinene. Hjelpen fra Israel skjer etter
direktiver søndag fra IDFs stadssjef Benny Gantz og regjeringen i
Israel.
Israel har flere ganger tidligere
gitt slik hjelp ved katastrofer, som
ved jordskjelvet i Haiti i januar
2010 og ved jordskjelvet i Tyrkia i
2011. Dagen
Utland
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
13
I FOKUS: Oslo Freedom Forum setter fokus på situasjonen for menneskerettighetene på sitt årlige møte. Cuba og Kina var blant hovedområdene på årets møte. Fra
venstre: Ali Ferzat Syria), Berta Soler (Cuba), initiativtaker Thor Halvorssen, generalsekretær Amnesty Norge, John-Peder Egenæs, og menneskerettsforkjemper Chen
Guangcheng (Kina). FOTO: Berit Roald, NTB/Scanpix
«Versting-land» skal
vokte menneskeretter
Natt til onsdag velges land
som Cuba, Vietnam, Kina og
Russland inn i FNs Menneske­
rettighetsråd. De skal passe
på at andre land ikke bryter
menneskerettene.
Tor Weibye
[email protected]
Menneskerettighetsrådet har 47
medlemsland og FNs generalforsamling skal nå velge 14 nye. I følge
politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Folkvord,
har valget svært liten betydning.
Det meste er avgjort på forhånd:
– Da rådet ble etablert var ideen
at det skulle være et reelt valg og
at generalforsamlingen kunne si
at enkelte land ikke var egnet som
medlem i rådet.
– Nå er det blitt slik at landene
lager avtaler seg imellom. Det skal
velges fire land fra Asia, og det er
fire land som er kandidater. Alle
fire kommer til å bli valgt. Det er
en veldig uheldig praksis som er
blitt etablert.
– Landene sikrer seg mot ydmykelsen det er ikke å bli valgt
inn. Særlig for et stort land ville et
slikt nederlag være alvorlig, påpeker Folkvord.
Press etterpå
Han legger til at siden valget dessverre har liten betydning, er det
FAKTA
FNs MR-råd
◗◗ FNs Menneskerettighetsråd skal
gjennomgå menneskerettighetssituasjonen i medlemslandene og
utarbeide en landrapport
◗◗ Tirsdag kveld, New York tid, skal
det velges 14 nye medlemmer til
rådet som har 47 medlemsland til
enhver tid
◗◗ Hvert land velges inn i rådet for
en periode på tre år. Norge var
medlem av rådet fram til 2012
◗◗ Blant årets 17 kandidatland er
Kina, Saudi-Arabia, Vietnam, Algerie, Cuba, Russland og Jordan
desto viktigere hvordan man utfordrer landene etter at de er valgt
til en plass i rådet.
– Vi vil ikke fraråde Norge å
stemme på noen. At Kina, Russland og USA er med i rådet er viktig, for hvis de boikotter det vil det
ikke ha noen betydning lenger.
– Siden USA har inntatt en konstruktiv rolle ser vi at rådet fungerer. Kina er bedre innenfor enn
utenfor. Da er Norges rolle viktig,
at man går til land som Kina, Vietnam og Russland og minner dem
om at de har gitt løfter, de har tatt
systemet på alvor og da forventer
vi at de følger opp også, understreker rådgiveren.
Alvorlige problemer
Gerald Folkvord er klar over at
RÅDGIVER: Gerald Folkvord
er politisk rådgiver i Amnesty
International, Norge.
FOTO: Amnesty International
listen over kandidatland inkluderer mange land som har alvorlige menneskerettighetsproblemer
selv og at det er en utfordring at
et land viser manglende respekt
for menneskerettighetene selv skal
kritisere andre land for brudd på
de samme rettighetene.
– Det å være medlem i menneskerettighetsrådet betyr jo at
landene går med på å underkaste
seg internasjonal kontroll og at de
lover å ta menneskerettighetene
på alvor.
Forrige gang Kina var medlem av MR-rådet var det ikke
spesielt synlig at de brukte rollen
for å bedre situasjonen på hjemmebane. Men Folkvord ser at det
har skjedd noe i forkant av dette
valget:
– Internasjonalt støtter de nå
ideen om universelle menneskeretter, at alle gjelder for alle. Slik var
det ikke tidligere. Kineserne har
ment at menneskeretter var et vestlig prosjekt og rettigheter knyttet
til fattigdom var det viktigste.
– At de anerkjenner at alle menneskeretter gjelder for alle, er et
viktig skritt som ikke ville skjedd
dersom de ikke hadde villet være
medlemmer i MR-rådet, påpeker
Folkvord.
Han legger til at den kinesiske
nyorienteringen ikke vil bety mye
for mennesker i Kina. De vil ikke
bli utsatt for mindre forfølgelse
og tortur.
– Men hvis en tenker på at Kina
er en viktig aktør i forhold til land
i sør, et forbilde som et utviklingsland som er blitt supermakt, så er
det viktig at Kina vil være en del
av prosessen.
Sterk oppfordring
Den New York-baserte organisasjonen Human Rights Watch
(HRW) har også engasjert seg i
valget til menneskerettighetsrådet.
I et brev til samtlige kandidatland, ber direktør Philip Lynch,
innstendig om at de 17 landene
følger opp 11 konkrete krav i forhold til egen praktisering av menneskerettighetene.
Et av hovedpunktene er at landene slutter å legge hindringer i
veien for organisasjoner og personer som kjemper for menneskerettighetene, og som rådet er
avhengig av når de skal utarbeide
sine landrapporter. DAGEN
Hundrevis av overgrep mot kristne i Tyskland
■■Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
melder om 414 tilfeller av overgrep mot kristne og kristne institusjoner i Tyskland i 2012. Det dreier seg om voldshandlinger,
kirkeskjending og tyverier, melder avisen Die Welt. Av de 414
overgrepene var 18 voldshandlinger, fire tilfeller var skjending
av gravplasser, og i 19 tilfeller ble kirker skjendet og ramponert.
Ett overgrep skjedde mot en ortodoks kirke, mens tre ganger
gikk det ut over evangeliske gudshus, og ti ganger var det katolske kirker som ble rammet. I 16 tilfeller ble kirker eller kristne
institusjoner utsatt for tyveri eller tilgriset av slagord og graffiti.
Dagen
14
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Menighet
Bibelskole gir god
rehabilitering
Evangeliesenterets bibelskole på
Varna kan vise til svært gode resultater. Bladet «Ennå er det håp»
forteller at 80 prosent av elevene
som går to år ved skolen, gjennomfører hele løpet. Rektor Hanne Sørmo er selvsagt strålende
fornøyd med dette.
– Jeg må jo si at det er bra når
80 prosent av dem som gjennomfører to år hos oss, ikke har noe
tilbakefall til rus. Vi skulle selvsagt ønsket oss et tall på hundre
prosent, men 80 prosent skal vi
ikke kimse av, sier hun.
Da rektoren overtok roret for
noen år siden, gikk hun gjennom
elevlistene for å undersøke fakta.
Og kartleggingen viser ar Evangeliesenterets bibelskole på Varna i
Østfold er en suksess i rusomsorgen. Dagen
Studentprestene
betyr mye
Sjømannskirken sine fem studentprester har en viktig funksjon
overfor norske studenter som studerer i utlandet. Studentorganisasjonen ANSA sin levekårsundersøkelse viser stor tilfredshet blant
studentene, men at ikke alle har
det like bra. De største utfordringene er økonomi, boforhold, men
også fysisk og psykisk helse. For
mange er studentprestene et viktig holdepunkt.
– Vi har en tett og god dialog
med studentprestene. Vi opplever
at de er en ressurs for studentene,
og spesielt i beredskapssituasjoner er Sjømannsirken en essensiell samarbeidspartner for Ansa,
sier ANSA-president Vibeke
Munthe-Kaas til Bud & Hilsen.
Dagen
Mangler
bevaringsplan for
kirkegårder
■■Bare en av ti kirkegårder har
en bevaringsplan. Nå mener
kirkegårdsekspert at vi står i
fare for å miste mange viktige
kulturminner. Av de 2000 kirkegårdene som finnes i Norge,
regner man med at under ti
prosent har laget en bevaringsplan.
– I verste fall vil vi miste
viktige kulturminner. Når
festeavtalen opphører så skal
gravminnene normalt fjernes
fra kirkegården. Hvis de blir
fjernet og knust, så har man
mistet dem for evig og alltid,
sier rådgiver i gravplassaker i
Den norske kirke, Åse Skrøvset
til NRK Sørlandet. Dagen
Fikk ny lisens i Dubai
■■Sjømannskirken i Dubai har
endelig fått fornyet lisens fra
myndighetene sin side til å drive videre, men daglig leder og
sjømannsprest Gisle Meling sier
til Bud & Hilsen at det har vært
en lang prosess. – Vi har jobbet
med godkjennelseskravene de
siste to årene, sier han. Dagen
Tips oss:
Tlf: 55 55 97 00
E-post:
[email protected]
Leter etter kirker
Konvertering er en av grunnene til at Den katolske kirken
i USA beholder sin posisjon.
Birgit Opheim
[email protected]
– Noe av det mest frustrerende
ved å være protestant, er at det
ikke er noe sted å vende seg mot
når du er klar til å avslutte en samtale om et kontroversielt tema,
skrev Mark Galli, seniorredaktør
i bladet Christianity Today for et
par år siden. Han etterlyser autoritetspersonen eller institusjonen
som kan «stilne kjetteriet» og bekjenner at han er en av de som har
kjent seg lokket av katolisismen.
Den katolske kirken i USA har
den fjerde største i verden med
sine godt og vel 75 millioner medlemmer. I flere tiår har en fjerdedel av amerikanerne tilhørt Den
katolske kirke. Bak tallene skjuler
det seg likevel bevegelser som er
usynlige i statistikken.
Dropper barnetroen
Å forandre religiøs tilknytning
er ikke uvanlig i USA. Tvert om.
Hver fjerde amerikaner har forlatt troen de har vokst opp med
til fordel for en annen religion
eller «ingen religion». Sistnevnte
gruppe har økt jevnt og trutt siden
1972 og er på nærmere 20 prosent
i 2012.
Den katolske kirke har opplevd
størst mannefall nettopp som følge av denne religiøse vandringen, ifølge tall
fra Pew Forum’s
U.S Religious
Landscape Survey. Mens en
av tre amerikanere (31 prosent) har vokst
opp i et katolsk
hjem, vil bare
en av fire (24
prosent) beskrive seg selv som katolikker. En av ti voksne amerikanere er tidligere katolikker.
Om det ikke hadde vært for
konvertering, og at det er uforholdsmessig mange katolikker
blant de som immigrerer til USA,
ville det sett mørkere ut for kirken
som bygger på apostolisk suksesjon og peker tilbake til Jesu disippel, Peter som sin grunnlegger.
Tall fra 2007 viser at nærmere
tre prosent av den voksne befolkningen i USA har konvertert til
katolisismen.
’’
– De hadde band, den kuleste
ungdomspastor,
profesjonelle
barnevakter for alle kvinner som
fulgte menighetens bibelstudieopplegg og et kirkebibliotek fullt
av de nyeste kristne romanene.
Forfatteren spør:
– Hvorfor skulle man bytte jeans, rettferdig handel-kaffe, bibel
og moderne lovsanger med kirkeklær, faste, bibel og en prest? Det
gir ingen mening å ønske å ville
knele på et steingulv i stedet for
å sitte i en behagelig stol. Dersom
du hører om Jesus uansett, har det
noen betydning?
Fire kriser
Ifølge Scot McKnight, professor i
Det nye testamentet ved Northern
Seminary, Illinois har det en mening.
– Inntil de evangeliske kirkene
forstår betydningen av autoritet,
enhet, historie, liturgi og en rimelig sikkerhet i forhold til bibeltolkningen vil det forsatt være mange
som konverterer til katolisismen,
sier Scott i et foredrag med tittelen
«From Wheaton to Rome: Why
evangelicals become Roman Catholic». Han legger også til estetikk
til listen.
Scot McKnight har, med utgangspunkt i 28 enkeltmenneskers liv, studert årsaker til at protestantiske kristne konverterer til
katolsk tro, og mener å ha funnet
et mønster: Konvertitten er i en
krise som berører særlig fire forhold: trossikkerhet, kirkehistorisk
sammenheng, enhet i kirken og
autoritet i bibeltolkningen.
– Det er
snakk om en
omvendelse til
det konvertitten
oppfatter som
«fylden av kristen tro», forklarer Mc Knight
som også har
scot mcknight
oppdaget
at
mange
som
konverterer gjør det på bakgrunn
av en «dynamisk relasjon» til en
tilhenger av romersk katolsk tro.
Ett av eksemplene han nevner
er Tim Drake, som har konvertert
fra luthersk tro.
– At teologiske temaer ble gjort
til gjenstand for stemmegivning
ledet ham til Roma og bort fra
Wittenberg, forklarer McKnight.
Det er snakk om en
omvendelse til det
konvertitten oppfatter som «fylden
av kristen tro».
Ikke band og kule pastorer
The Christian Pundit, en blogg
som et anglikansk ektepar står
bak, la i sommer ut et innlegg
kalt «Young Evangelicals Are Getting High» (Unge evangelikale er i
ferd med å bli høykirkelige). Der
skriver forfatteren at for 10 til 15
år siden var det de evangeliskkristne forsamlingene som var banebrytende.
Få i Norge
Lutheranerne i Norge har ikke
fulgt etter USA i nevneverdig
grad så langt. Andreas Dingstad,
informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme forteller at det
i Norge var 71 konvertitter i Oslo
og Trondheim i 2011. I fjor var tallet enda lavere. Da konverterte 52
personer.
Ottar Myrseth i Den nordiskkatolske kirken i Ålesund har heller ikke merket mye bevegelse:
– Det er ikke noen ny bølge.
Det virker som det er en del som
sitter på gjerdet og venter på utfal-
KATOLISISME: «Hvorfor skulle man bytte jeans, rettferdig handel-kaffe, bi
den voksne befolkningen konvertert til katolisismen. Bildet viser katolske
steskapets klær. Messen ber om velsignelse og visdom for rettsvesenet og
let av vigselsliturgien for homofile
i Den norske kirke, sier Myrseth.
Han tror det kan komme konverteringer dersom Den norske kirke
skifter syn.
Forundret
Det tror ikke Harald Hegstad,
professor ved Menighetsfakultetet
i Oslo.
– Jeg har ikke noen tro på en
stor medlemsflukt. Det vil være
noen markerte enkeltpersoner,
men mye av medlemsflukten er
tatt ut allerede, sier han.
Hegstad opplever at det er en
paradoks at det er autoritet og
fasthet konvertittene er ute etter.
– Ja, den katolske kirke er en
autoritet, men samtidig er det en
valgt autoritet. Du må velge hvilken tradisjon du vil holde. Å følge
en absolutt autoritet vil likevel
basere seg på individualitet, sier
Hegstad.
MF-professoren har problemer med å forstå at protestanter
går over til en kirke som tror på
pavens ufeilbarlighet, helgendyrkelse og Maria-forbønn:
– Det er noe som har forundret
meg med de markante, konfesjonelle lutheranerne som plutselig
er blitt katolikker. Jeg skjønner det
ut fra etiske og fellesdogmatiske
spørsmål som de ønsker å ivareta,
men de har ikke redegjort godt
nok for hvordan de kan ta med seg
det andre de får med på kjøpet.
DAGEN
MENIGHET
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Nytt tema hver dag:
15
Les i morgen:
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag:
Familie
Menighet Misjon Kultur
Fredag:
FreDagen
Temasider om
misjon og
fadderskap
røtter
ibel og moderne lovsanger med kirkeklær, faste, bibel og en prest?» spør en blogger i USA og viser til at unge evangelikale blir katolikker. I USA har nærmere tre prosent av
prester som går inn i St Matteus katedralen i Washington, USA, til den årlige «røde messen», som i år ble holdt 6. oktober. Den røde messen har navnet fra rødfargen på premyndighetspersoner før starten på Høyesteretts nye virksomhetsperiode. FOTO: JONATHAN ERNST
– Kaffen smakte tynt
I bønneboken som Andrea Palpant
Dilley leser i hver søndag, står ikke
ordet «kompis» en eneste gang.
Birgit Opheim
[email protected]
Da hun var 21 år, forlot amerikanske Andrea Palpant Dilley barndomstroen og reiv Jesus-fisken
av bilen sin som et symbolsk avskjedstegn. I boken «Faith and
Other Flat Tires: Searching for
God on the Rough Road of Do-
ubt» (Tro og punkterte dekk: Å
søke etter Gud på tvilens humpete
vei) som kom ut i 2012 forteller
hun om sin trosvandring bort fra
den høykirkelige presbyterianske
kirken.
«Kompis, jeg døper deg»
– Da jeg kom tilbake til kirken etter en troskrise tidlig i 20-årene,
begynte jeg å gå jevnlig i en forsamling som het Praxis. Det var
en type kirke der den unge, hippe
pastoren løftet et spedbarn i armene sine og sa med oppriktighet:
«Kompis, jeg døper deg i navnet
til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd» ,forteller hun i en artikkel i «Faith and
Leadership» fra
juli i år.
Gudstjenesten
var uformell. Forsamlingen satt i
sammenleggbare
stoler, sang rockete lovsanger og
andrea
mottok «buffetpalpant dilley
stil»-nattverd uten
at prester var involvert i handlingen.
– Etter to år smakte kaffien
tynt. Jeg savnet flergenerasjonsfellesskapet. Jeg savnet salmer og
historie, sakramenter og estetikk,
begrunner hun.
Tilbake til prosesjon
Da Andrea Palpant Dilley og familien flyttet til Texas, fant de seg
en anglikansk kirke. Der begynner
gudstjenesten med at de geistlige
går i prosesjon opp kirkegulvet til
alteret mens de bærer på et stort
kors. En prest deler ut nattverd.
Han velsigner også barna med
håndspåleggelse.
– Vår Far blir sunget og det blir
lest fra «the Book of Common
Prayer» hvor ordet «kompis» ikke
står en eneste gang på de 1.001 sidene, sier hun.
Nå som hun er over 30, ønsker
Dilley «å være del av en institusjon
som er mye større og eldre enn
henne selv, en kirke som begynte
før hun ble født og vil fortsette etter hun dør».
– Jeg hviler i tryggheten om at
jeg har noe å lene meg mot, sier
Dilley, som presiserer at det folk
vil ha når de er i 20-årene ikke
nødvendigvis er det samme som
de vil ha ti år etter. DAGEN
16 Menighet
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Sakramenter: I Ulf Ekmans siste artikkel i Keryx argumenterer han for viktigheten av sakramenter. Han tar også til orde for apostolisk suksesjon.
FOTO: livets ord
Ekman om enhet, katol
Han mener vi har tilgang til
syv sakramenter, og tror på
apostolisk suksesjon. For
første gang gir Ulf Ekman et
intervju om sin reorientering
mot de historiske kirkene.
Bjørn Olav Hammerstad
[email protected]
Ulf Ekmans yngste sønn, Benjamin Ekman, tok steget over i Den
katolske kirke nylig. Redaktøren
for Livets Ord teologiske tidsskrift, Keryx, har også bestemt seg
for å bli katolikk. Grunnlegger av
Livets Ord og sjefredaktør for det
teologiske tidsskriftet, Ulf Ekman,
har de siste årene vist stor interesse for teologien innen de historiske kirkene.
– Blir ikke katolsk kirke
I sin seneste artikkel i Keryx tar
Ulf Ekman opp temaet kirkesyn,
altså hvordan vi ser på kirkene fra
Jesu tid og frem til i dag. Artikkelen har vekket en debatt i Sverige
om hvor Ulf Ekman og Livets Ord
er på vei.
I helgen rykket hovedpastor,
Joakim Lundqvist, ut med en sak
på Livets Ords nettsider og slo fast
at menigheten ikke er i ferd med å
bli en katolsk kirke.
FAKTA
Ulf Ekman
◗◗ Svensk teolog og pastor.
◗◗ Ble ordinert til prest i Svenska
kyrkan i 1979.
◗◗ Startet Skandinavias største frimenighet, Livets Ord, i 1983.
◗◗ Har drevet et omfattende misjonsarbeid, startet en rekke bibelskoler
og har utdannet 10.000 elever ved
bibelskolen på Livets Ord i Uppsala.
Har også startet friskoler.
I neste uke skal Ulf Ekman
selv tale for 2000 katolikker i Polen. Hva har skjedd med mannen
som tidligere tok et oppgjør med
etablissementet i kristenheten og
reise opp en radikal selvstendig
pinsekarismatisk forsamling i
Uppsala? I sitt første intervju om
prosessen svarer Ulf Ekman til
Dagen om hvor han står teologisk
og om han vurderer å konvertere
til Den katolske kirke.
Vil øke bevissthet
– Din siste artikkel i Keryx har
skapt debatt. Du peker på en rekke områder frikirkeligheten bør
tenke over. Kan du si litt om artikkelen?
– Artikkelen min er en refleksjon over nødvendigheten av et
◗◗ Har fire sønner. Den yngste har
konvertert til Den katolske kirke.
◗◗ De senere årene har Ulf Ekman
beveget seg i retning de historiske
kirkene, blant annet Den katolske
kirke.
◗◗ I mai 2013 overlot han pastoransvaret for Livets Ord til Joakim
Lundqvist.
dypere kirkesyn, ikke et oppgjør
med detaljene i reformasjonen.
Det ser jeg også professor Jensen
(se intervju neste side, red anm)
observerer. I flere år har jeg studert både nye karismatiske bevegelsen og historiske kirker fra et
kirkemessig perspektiv og fra et
enhetsperspektiv. Hva har vi som
skiller, hva forener, hva har vi å gi,
hva behøver vi av andre? Dette er
bakgrunnen for artikkelen som
bunner i et behov for en større bevissthet rundt kirkesyn i karismatiske miljøer.
Egen mening
– På hvilken måte har din reorientering mot de historiske kirkene
preget menigheten Livets Ord?
– Denne artikkelen er et ut-
trykk for mine egne høyst personlige teologiske refleksjoner og
har ikke noen normerende funksjon i forhold til Livets Ords teologi. Den (Livets Ord, red anm.)
er fortsatt en protestantisk karismatisk menighet. Det er likevel
viktige spørsmål som må stilles og
som jeg mener angår oss alle.
– Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx
fyller ti år i
år.
Hvilken
funksjon
opplever du
at tidsskriftet
har hatt disse
årene?
– Å hjelpe
pastorer og
ledere til å bli
bredere og dypere i sin teologi og
å oppdage nye horisonter.
’’
å håndtere vekkelser, våre egne
reaksjoner og vår delaktighet i alt
dette.
Menigheter og isolasjon
– Hvilke strukturer og lederskap
trenger pinsekarismatiske forsamlinger?
– For meg er dette prinsipielle spørsmål, ikke i første hånd
spørsmål
om
praktiske detaljer
selv om det må
settes i funksjon
i det praktiske.
Det er lett for at
innslag av forakt
ulf ekman
for
ordninger,
form og historisk
kontinuitet blir
ødeleggende for
det langsiktige arbeidet. Åndens
vann må tross alt ha kar og former for ikke å spilles. Selvstendige
menigheter pleier iblant å være
modellen for den nytestamentlige
menighet. Det mener jeg at det
ikke nødvendigvis er. Det er ingen
tvil om at NTs menigheter til tross
for mye lokal frihet hadde et nært
samfunn med apostoliske tjenester som hadde en overvåkende
funksjon. En selvstendig menighet blir en isolert øy.
Personlig synes jeg
at vi har tilgang til
syv sakramenter.
Splittelser
– Vil du si at tidsskriftet er en teologisk veiviser?
– Ja, spesielt når det gjelder å
våge og oppdage vår historiske
arv og søke historiske koblinger. Å
se mer av kontinuitet i historiske
hendelser, ikke bare diskontinuitet, samt å ta et oppgjør med tanker som plasserer det nyeste innen
kristenheten som automatisk
det beste. Å reflektere over arven
av splittelser som fins i kristenheten og fundere over vårt måte
Må ta et oppgjør
– Hvordan vil dette gjøre seg praktisk gjeldende i Livets Ord som jo
Menighet
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
17
Teologi: Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx har de
siste ti årene vært et blad som har trykket artikler fra ulike
kirkesamfunn. Her har Ulf Ekmans yngste sønn, Benjamin,
vært redaktør. I dag er Henrik Engholm redaktør i Keryx.
Begge har tatt steget over i Den katolske kirke.
Nødvendig: – Jeg er overbevist om at vi var ledet av Gud til å starte Livets Ord.
Det var nødvendig, men naturligvis ikke nok. Uten dette arbeidet ville ikke 10.000
personer ha gått på vår bibelskole i Uppsala og cirka 55.000 personer gått på våre
skoler rundt omkring i verden, sier Ulf Ekman. foto: livets ord
lisisme og sakramenter
er en selvstendig pinsekarismatisk
forsamling?
– Vi har alltid hatt en tydelig
vektlegging av oversyn, lederskap
og til og med nettverk hvor vi har
ansvarlighet overfor hverandre.
Det alle karismatiske menigheter
er svake på er å søke den historiske
arven og å arbeide mer sammen.
– Hvordan kan frimenigheter
komme inn i en riktig, altså en
bibelsk ordning i forhold til Kristi
kropp, en ordning som innebærer
blant annet apostolisk lederskap?
– Disse spørsmålene må vokse
fram ut i fra en indre nød og kjærlighet til en større enhet i Kristi
kropp. Deretter bør man utvide
sitt fellesskap med andre sammenhenger og søke enhet der man
er enige. Det begynner ikke med
spørsmål om lederskapsstrukturer
som skal settes sammen, men med
hjertets fellesskap og en økt åpenhet for hverandre. Og så må man
ta et oppgjør med en slags menighetsindividualisme.
Fordommer
– På hvilken måte kan vekkelsesbevegelser få hjelp fra de historiske kirkene?
– Vi må ikke se på de historiske kirkene som en trussel, som
frafall eller som noe vanskelig. Vi
må også innse at det vi selv har
fått som gave, som en levende tradisjon, ikke er fullheten i Kristi
kropp, men et bidrag til hele
kroppen. Eksklusivitet blir alltid
et hinder for å komme nærmere
Jesus. Vi må først og fremst se på
hva vi har til felles, ikke hva som
skiller oss. Vi må spørre oss selv
om vi virkelig har oppfattet de andre rett, eller om vi faktisk ser på
dem gjennom nedarvede fordommer. Vi må ikke bygge vår egen
teologi på en reaksjon. Samtidig
skal vi være glad for vårt eget bidrag og forvalte dette. Dypest sett
tror jeg at vekkelsesbevegelser
og gamle kirker hører sammen,
men historiske årsaker har skapt
splittelser slik at liv og form ikke
har utfylt hverandre og det har på
sikt skap utarming. I dag er det en
annen tid og vi dras mot hverandre og skal kunne utfylle hverandre.
Biskopsembetet
– Du sier at biskopsembetene
trengs i hver generasjon. Hvordan
fungerer dette embetet på Livets
Ord?
– I frikirkelige og karismatiske
sammenhenger har det eksistert
en utpreget redsel for all form for
embetssyn. Her må vi tenke på
nytt. Hos oss har det delvis vært
slik, og derfor har vi betonet og
undervist om behovet av et tydelig lederskap, men som må være
tjenende og stå i relasjon til andre.
Episkope-funksjonen (biskops-
funksjonen, red anm.) vokser
både ovenfra og nedenfra, horisontalt og vertikalt.
Peter som klippen
– Har Gud gitt oss hellige strukturer, en hellig liturgi, som mange
frimenigheter går glipp av?
– En menneskekropp har faste
funksjoner og en fysisk struktur. NTs primære bilde av kirken
er en kropp. Å bare gjøre kirken
usynlig og forlate det praktiske og
konkrete til et allment pragmatisk
tankesett skaper svakhet og kan i
sin ytterste
konsekvens
bli en fornektelse
av den fysiske siden
av
Kristi
kropp. Det
kan i det
lange
løp
også skape
overfladiskhet,
forvirring og
usunnhet i
kristne miljø der mye kan bli flytende og relativt. Innen visse rammer leder Ånden og skaper mangfoldighet, men man kjenner alltid
igjen visse grunnmønster.
– Når Jesus sier til Peter: På
denne klippe vil jeg bygge min
menighet. Mener han da på be-
’’
kjennelsen av Jesus som Messias,
eller mener han også at han vil
bygge sin menighet på personen
Peter?
– Det er nok ingen tvil om at
det handler om begge deler, både
personen Peter og hans bekjennelse i Matteus 16:18. Allerede
protestanten Oscar Cullman, som
skrev en berømt bok om dette for
lenge siden, innså dette.
Syv sakramenter
– Du peker på skillelinjen mellom
dem som omfavner en sakramental teologi og den
som ikke gjør det.
På de som ser på
sakramentene som
en formidler av
Guds nåde, og de
som ikke gjør det.
Hvor mange sakramenter vil du si at
vi har?
– Jeg synes man
først og fremst bør
øke forståelsen for
ulf ekman
hva sakramentene
er og hva de inneholder. Da faller en del fordommer og man oppdager en skatt. Så
kan man begynne å telle. Personlig synes jeg at vi har tilgang til syv
sakramenter.
Denne uken skal
jeg til en konferanse med 2000
katolikker, både
prester og lekmenn
i Polen.
Katolikk?
– Hvor går din egen vei? Er det ak-
tuelt for deg å konvertere til Den
katolske kirke?
– I det siste har vi vært inne i
en herlig veksling av pastorskap på
Livets Ord og jeg bruker nå mer
tid på det internasjonale arbeidet
og det å skrive. Gradvis kommer
jeg til å trappe ned på arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet
tilbake fra en reise til Yongi Chos
menighet i Sør-Korea hvor jeg har
forkynt. Denne uken skal jeg til en
konferanse med 2000 katolikker,
både prester og lekmenn i Polen.
Her skal jeg tale om Åndens kraft
i evangelisering. Dette og lignende
ting er min horisont nå.
Nødvendig med Livets Ord
– Hvis du hadde hatt ditt nåværende ståsted for 30 år siden, ville
du da ha etablert Livets Ord, eller
forblitt i Svenska kyrkan?
– Jeg er overbevist om at vi var
ledet av Gud til å starte Livets Ord.
Det var nødvendig, men naturligvis ikke nok. Uten dette arbeidet
ville ikke 10.000 personer ha gått
på vår bibelskole i Uppsala og
cirka 55.000 personer gått på våre
skoler rundt omkring i verden.
Vårt store misjonsarbeid hadde
ikke blitt til. Så er det slik at vi
startet ut i fra de forutsetningene
vi hadde for 30 år siden. Det har
vært en fascinerende reise. dagen
18 Menighet
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
– Kan bli krevende å r
– Skal man konvertere til Den
romersk katolske kirke, melde
seg inn i en folkekirke eller
bygge en ny svensk frikirke?
spør professor etter å ha lest
Ulf Ekmans seneste artikkel.
Bjørn Olav Hammerstad
[email protected]
Professor Oddvar Johan Jensen
ved NLA Høgskolen i Bergen har
lest Ulf Ekmans artikkel i Keryx.
Jensen har forsket
på kirke- og teologihistorie, og skrev
sin doktorgrad om
Martin
Luthers
teologi. Han finner Ekmans artikkel spørrende og
søkende.
oddvar johan
– Realitetene
jensen
peker likevel mot
et generaloppgjør med kirkesynet i hele den frikirkelighet han
selv har vært en markant leder av
gjennom mange år, sier Jensen til
Dagen.
– Etter å ha lest artikkelen
spør jeg meg om hvor så løsningen ligger? Skal man konvertere
til «moderkirken» (Den romersk
katolske kirke), melde seg inn i en
folkekirke eller bygge en ny svensk
frikirke som i større grad tilfredsstiller de krav han peker på?
Avgjørende veivalg
– Hva er det store bildet i Ekmans
artikkel?
– I det store bildet fremstår reformasjonen som det skjebnesvangre veivalg. Han
maler utviklingen med heller
bred pensel og
gir liten plass
til nyanser. Det
avgjørende poeng finner han
i reformasjonens betoning
av den usynlige kirke og den individualistiske
kristendomsform. Mot dette står
et kirkesyn der kirken som Kristi
legeme er en form for fortsettelse
av inkarnasjonen. Han kaller dette
et sakramentalt kirkesyn hvor nåden blir formidlet gjennom ytre
”
midler (det skapte), vann, brød,
vin osv.
– Må rydde opp
– Hvilken vei er dette? Hvor står
Ulf Ekman?
– Det er ikke vanskelig å se hvilken vei Ekman her har slått inn
på. Han vil tilbake til den klassiske
kirke, det han forstår som Jesu og
apostlenes kirke. Slik han ser det
var dette en kirke med sakramenter og embeter. Denne kirke hadde
en «kropp» i denne verden som
var Kristi kropp. Saken er imidlertid den at det ville også reformatorene. Det betyr at Ekman har
et betydelig opprydningsarbeid
fremfor seg om hans reformutspill
skal kunne forstås mer presist i et
økumenisk og reformatorisk perspektiv. Den oppgaven har han
knapt begynt på.
– Kan vi si at Ekmans syn på
embetene er et luthersk syn?
– Det oldkirkelige embetssyn
som Ekman viser til er også langt
på vei det lutherske.
– Ny menighet?
– Du nevner at Ekman har et
opprydningsarbeid å gjøre. Kan
du utdype det?
– På bakgrunn av de observasjoner jeg har gjort meg er det
gode grunner til å spørre om Ekman har satt seg inn i den lutherske gren av reformasjonen. Det er
flere forhold som peker i den retningen. Han omtaler knapt noen
av de sentrale forskjeller mellom
katolsk og luthersk teologi. Det
betyr at luthersk profil versus katolsk blir heller uklar. Det er klart
at det ikke er de konfesjonelle
forskjeller mellom luthersk og katolsk teologi Ekman har satt som
tema for sin artikkel, men den
utfordring han
har tatt innover
seg krever like
fullt at han gjør
nettopp det. Så
blir det spenOddvar Johan Jensen
nende å se hvor
veien går videre. Mulighetene
er absolutt til stede for at den enten kan ende i Rom eller i en ny(e)
frikirkedannelse(r). Alternativet
er å «reformere» egen menighet.
Det tror jeg blir en krevende oppgave, antakelig for krevende. dagen
Ekman har et betydelig opprydningsarbeid fremfor seg.
LUTHERSK?: – På bakgrunn av de observasjoner jeg har gjort meg er det gode grunner til å spørre om Ekman
– Jeg gleder meg over utviklingen
– Jeg tror ikke Ulf blir katolikk,
men om det skulle skje ville han
skrive historie, sier Leif Jacobsen,
teolog og tidligere leder innenfor
trosbevegelsen.
Bjørn Olav Hammerstad
[email protected]
Leif S. Jacobsen har selv vært pastor og bibellærer i trosbevegelsen,
blant annet i Oslo Kristne senter,
Sørlandet bibel- og misjonssenter (nå Sørlandskirken), Bergen
Kristne Senter og Levende Ord
bibelsenter.
Utenkelig
Jacobsen har nå landet i Metodistkirken, et kirkesamfunn med
BRØDRE OG SØSTRE: – Vi har
godt av å lære å se på gjenfødte kristne i Romerkirken
– og Ortodokse kirker for den
saks skyld – som våre brødre
og søstre i Herren, sier Leif
Jacobsen. FOTO: Bjørn Olav Hammerstad
tradisjonell liturgi, biskopelige
ordninger og utsmykning. Men å
vurdere å ta steget inn i Den katolske kirke ville vært utenkelig for
ham.
– Personlig har jeg vanskelig
for å forstå at en person med et
bevisst
protestantisk/reformert
ståsted kan konvertere til Romerkirken. For meg er læren og synet
på kirken så annerledes fra det jeg
står for at jeg må søke forklaringen
på dette andre steder. Benjamin
Ekman forklarer dette for sin del
med en personlig reise. Det handler altså om utvikling hos ham. Og
det må man bare respektere, sier
han til Dagen.
Ja til katolikker
Han synes likevel at det er viktig
at frikirkekristne lærer seg respekt
for kristne i andre samfunn, også i
de katolske og ortodokse kirkene.
– Vi har godt av å lære å se på
gjenfødte kristne i Romerkirken og Ortodokse kirker for den saks
skyld - som våre brødre og søstre
i Herren. I frikirkeligheten har vi
hatt altfor lett for å definere Den
Katolske kirke ut av det kristne
fellesskap. De er jo den store skjøgen i Åpenbaringen. Så dersom
det som nå skjer kan få oss til å
senke skuldrene og ankerkjenne
hverandre som kristne også i den
katolske kirkefamilie, så vil mye
være vunnet.
Historisk
– Hva synes du om Ulf Ekmans
reise i retning av de historiske kirkene?
– Når det gjelder den utviklingen som Ulf og Livets Ord har
vært igjennom de senere årene, så
er jeg blant dem som opplever dette som noe gledelig og positivt. Jeg
har også vært på en reise. Og jeg
har landet. Om Ulfs reise fortsetter inn i Romerkirken, så vil vi stå
overfor noe som savner sidestykke
i moderne vekkelseshistorie, så
langt jeg kjenner til. Det nærmeste
vil vel være Michael Harper som
var en fremtredende anglikansk
prest under den karismatiske fornyelse og som senere konverterte
til den Ortodokse kirke. Men han
hadde ikke noe i nærheten av den
plattformen som Ulf har gjennom
Livets Ords globale arbeid.
Ulf Ekman katolikk?
– Tror du Ulf Ekman kommer til å
ende opp som katolikk?
– Personlig tror jeg ikke at Ulf
kommer til å konvertere til Ro-
Menighet
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
19
reformere Livets Ord
n har satt seg inn i den lutherske gren av reformasjonen. Det er flere forhold som peker i den retningen, sier Oddvar Johan Jensen. FOTO: LIVETS ORD
Pastor rykker ut for å skape klarhet
merkirken. Noe slikt ville jeg
stille meg svært undrende til. Slik
jeg kjenner Ulf, opplever jeg hans
utvikling som en utvidet forståelse for Guds kirke på jorden og en
oppdagelse av mangfoldigheten
man her møter. Dette har vært en
berikelse for ham og de som står
omkring ham, slik det alltid er
(bør være) å lære familien bedre
å kjenne. Dersom - mot alle mine
antagelser - Ulf skulle konvertere
til Romerkirken, vil han fortsette
å skrive vekkelseshistorie på en
måte som ingen kunne forestille
seg. Da begynner ting virkelig å
bli spennende! dagen
Holder Livets Ord på å bli katolsk?
spør pastor Joakim Lundqvist på
menighetens hjemmeside.
Pastoren som tok over hovedansvaret for Livets Ord i mai etter
Ulf Ekman har sett behovet for
å klargjøre menighetens standpunkt. I en kronikk på livetsord.se uttrykker Lundqvist stor
takknemlighet for at menigheten
har nærmet seg andre kirkesamfunn.
Han tar også opp spørsmålet
om Livets Ord holder på å bli katolsk.
Nei, nei
«La meg ut i fra disse tankene
svare tydelig på et par direkte
spørsmål. Holder Livets Ord på
å bli en katolsk kirke? Nei. Finns
det en agenda for å føre Livets Ord
inn i en katolsk organisasjon og
tar man til orde for at alle burde
konvertere til den? Nei.»
Han skriver videre at enhet
handler mer om mennesker og
mindre om system.
Opp av skyttergraven
«Jeg har flere ganger møtt Jesuselskende, åndsfylte og bibeltroende
brødre og søstre både fra Den
katolske kirke og fra andre kristne sammenhenger i Sverige og i
andre land. Møter, samtaler og
bønner med disse søsknene har
ikke gjort med til noen annen
enn den jeg er, men det har fordypet meg og beriket meg, hjulpet
meg til å forlate en og annen fordom, til å stige opp av skyttergraven og se høyden, bredden,
FOTO: Livetsord.se
lengden og dypet...»
Pastoren forsikrer menighetsmedlemmene om at Livets Ord
fortsatt vil stå i en pinsekarismatisk tradisjon, og at menigheten vil
bevare sitt åndelige DNA.
Ønsker fordypning
Til slutt skriver han:
«Samtidig er det en bønn at vår
kirke alltid må bli bredere, at vi må
fordype oss utvikle oss og vokse,
og at vår relasjon til andre må bli
preget av mer kjærlighet, respekt
og genuin ambisjon om å oppdage
Kristus i hverandre.» dagen
20
DEBATT
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
Debattredaktør :
Tarjei Gilje
E-post:
[email protected]
La ikke utslippskuttene
blåse oss hus forbi
Klima
Martha Wilhelmine
Revheim
Natur og Ungdom
Vår lange forblåste kyst gjør at vi
her i Norge har et av Nord-Europas beste potensialer for å drive
med vindkraft. Vindkraftpotensialet bare langs kysten av NordNorge, er 1,5 ganger så stort som
hele Norges årlige produksjon
av vannkraft. I motsetning til så
mye annen energiproduksjon, gir
vindkraft null klimagassutslipp og
vindparkene er reversible, som vil
si at de fjernes uten å ha satt spor
på natur og omgivelser.
Det betyr likevel ikke at vi
MILJØVENNLIG: Oljeindustrien må fases ut, flere må over på tog, buss og bane, el-biler må priori-
teres over bensin og diesel, landets tusen hjem og industribygg trenger miljøvennlig oppvarming,
skriver Martha Wilhelmine Revheim. illustrasjonsfoto: jan-morten bjørnbakk, ntb scanpix
ønsker vindkraft for enhver pris.
Hensynet til naturmangfoldet
går alltid foran, da det tross alt
er naturens sårbare samspill vi
ønsker å bevare ved å begrense
klimaendringene.
Dette betyr som oftest også at det
er bedre å legge parkene nært
allerede eksisterende inngrep,
uavhengig om dette betyr at vindmøllene blir synlige for folk flest
eller ei. Uansett smak, behag og
estetisk sans, vil det å se den rene,
fornybare energien som produseres, være et vakrere syn enn det
klimaendringene vil forårsake.
Over halvparten av Norges
energiforbruk kommer i dag
fra fossile energikilder, og hva
utslipp angår, står petroleums- og
transportsektoren tilsammen for
om lag 60 prosent av Norges klimagassutslipp. Oljeindustrien må
fases ut, flere må over på tog, buss
og bane, el-biler må prioriteres
over bensin og diesel, landets tusen hjem og industribygg trenger
miljøvennlig oppvarming. For å
få til dette trenger vi miljøvennlig
energi fra fornybare energikilder,
og per i dag, er vindkraft et av de
beste alternativene vi har.
Vi har verken tid eller råd til å la
utslippskutt blåse oss hus forbi –
klimahandling kreves nå, og det
inkluderer vindmøller.
Hvem går fri fra skyld?
Abort
Gunvor Sørlie Tangerås
Hovet
For å bli utdannet til operasjonssykepleier måtte jeg, i sin tid,
innom mange slags spesialavdelinger og nå var turen kommet til
gynekologisk avdeling.
Hvilke operasjoner skulle vi ha i
dag tro? Det føltes jo både spennende og nyttig å få hjelpe pasienter til å få helsen sin tilbake. Men
denne dagen stod navnet Abortus
provocatus øverst på operasjonsprogrammet. Alle operasjonssykepleierne følte et mer eller
mindre ubehag når dette ordet
stod på programmet. Vi sa høyt at
dette likte vi ikke!
Og denne morgen var det min
tur til å sterilisere instrumentene,
dekke operasjonsbordet og legge
Siv Kristin Sællmann fikk forbud mot å bære kors på TVskjermen i NRK. Dette er et
nytt eksempel på ateister og
humanetikeres «korstog» mot
de kristne. Den rødgrønne
regjeringen har bidratt nok
til avkristningen av landet.
Det er underlig at man ikke
tåler å se vårt viktigste kristne
symbol i vårt land. Det skulle
være overflødig å minne om
at Norges og hele den vestlige
kultur er bygget på de kristne
verdier.
Et diskret kors eller en muslimsk halvmåne for den saks
skyld burde ikke provosere
noen. Hijab eller turban som
offentlige uniformer i politi,
fengsel, toll, militære eller
rettsvesen er en helt annen
sak. NRKs driftredaktør Anders Sårheim mener at NRK
må fremstå nøytralt. NRK
formidler det som er politisk
korrekt og har bevist utallige
ganger at de ikke er nøytrale.
Det beste eksempelet på dette
er NRKs dekning av midtøstenkonflikten.
Det er opplest og vedtatt at
verdens klimagassutslipp må være
redusert med 40 prosent innen
2020, om vi vil nå togradersmålet
og unngå de verste klimaendringene. Norge har forpliktet seg til å
kutte med tilsvarende 40 prosent
her hjemme. Tiden er inne for å
slutte å småspise utslipp, og ta vår
del av kaken på alvor.
En viktig og helt nødvendig ingrediens i dette kakestykket vårt er
å satse på fornybare energikilder.
De fleste er enige om at man skal
gjøre dette ved å øke midlene til
forskning på fremtidens finurlige
løsninger. Det en del ser ut til å
glemme, er at klimaet ikke har tid
til å vente – klimahandling og utslippskutt må skje nå. Vi er derfor
nødt til å benytte oss av den gode,
fornybare teknologien vi allerede
har, noe som i aller høyeste grad
innebærer å ta i bruk vinden og
bygge ut vindparker rundt omkring i vårt langstrakte land.
NRK og korset
sterile kleder over den sovende
pasienten som ble trillet inn på
operasjonsstuen. Jeg skulle også
assistere legen som skulle foreta
inngrepet.
Snart var vi «i gang»! Jeg glemmer aldri denne formiddagen!
Operatøren fortalte at han hadde
seks egne, friske barn hjemme
og «nå sitter jeg her for å utføre
denne heslige jobben. De (øvrigheten) som har bestemt at vi skal
gjøre det, skulle bare vært her,
sett med egne øyne hva det er vi
egentlig driver på med», sa han.
Dette skjedde for snart 50 år siden. I våre dager snakkes det om
«fri abort» og det å «ta abort».
Forstår folk med hjertet sitt
og hodet sitt virkelig innholdet
i denne språkbruken? At dette
i fritekst, ganske enkelt, betyr
lemlesting og drap av uskyldige
små barn som trenger en livmor
for å vokse seg stor. Man snakker
gjerne om den svake part, at det
er kvinnen. Ja, så får mannen som
har besvangret henne sannelig
«manne seg opp» og støtte henne!
Den virkelig svake part er da
utvilsomt barnet.
Det er lenge siden antallet
500.000 ble nevnt om mennesker
som er fjernet på denne måten.
Men med de utleverte «hjemmepillene» der kvinnene på egen
hånd kan ta seg «av saken»
(stakkars arme kvinner) må da
antall barn, tatt av dage, være mye
høyere enn dette?
Kunne vi et øyeblikk klare å se for
oss alle disse barna, dersom de
hadde fått lov til å leve, stå på rad
og rekke, som 10 – 15 – 20 – 30
– åringer. De aller fleste friske og
raske. Noen klare til å gå inn på
skoler, universiteter og andre til
arbeidsliv og eget familieliv.
Forstår vi ikke at dette er helt
meningsløst? Det må da finnes
andre løsninger enn å ta menneskeliv?
Nå går diskusjonen om legers
reservasjonsrett. SV-politikerne
på Stortinget mener det er stor
prinsipiell forskjell på det å utføre
et inngrep, og det å henvise pasienter til et lovpålagt tilbud.
Ja, si det? Alle ting henger nøye
sammen. Jeg la alt til rette på
operasjonsbordet og jeg leverte
de nødvendige instrumenter til
operatørens hånd. Hvem har ikke
blod på hendene? Hvem går fri?
Dessuten mener legene som
ønsker å reservere seg at dette
lille problemet kan løses på enkel
måte.
Statssekretær Astrid Nøklebye
Heiberg mener at den svakeste
part er kvinnen som søker hjelp.
Barnet glemmes helt i diskusjonen.
Kanskje kunne det vært en idé
å la Stortingets representanter få
se filmen «Det tause skriket»?
Dette er en prinsipiell viktig
sak. Har vi trosfrihet og
demokrati i Norge? NRK er
vår statskanal og man må
forvente et spesielt ansvar for
at de også tar vare på våre
kulturelle og kristne verdier
og ikke motarbeider dem.
Trosfrihet gir rett til å la
være å tro, men ikke rett til
intoleranse overfor de som er
kristne.
Korsnekt er et overtramp og
et angrep på vår tro og vår
personlige frihet. NRK bør
beklage dette!
Frode A. Filseth
Arendal
Bispe-krøll
Biskopene i Den norske kirke
diskuterte vigsel av homofile og lesbiske. Det er høyst
underlig at kirkens øverste
tjenere i det hele tatt gir seg
inn på en slik diskusjon. Selv
i vår tid preget av idealer som
frihet og toleranse, burde
biskopene holde seg for gode
til å kverulere med Guds ord!
De burde være de fremste til
å etterleve det Bibelen sier om
nettopp dette! Og de biskoper
og prester som synes det er
greit å vie to menn eller to
kvinner, tar ikke Guds ord på
alvor!
Er det da rart at folk rømmer fra Dnk og over til andre
kirkesamfunn, hvor hyrdene
forkynner og etterlever Guds
ord? For mennesker som tar
Bibelens budskap på alvor, er
nettopp dette med homofili
et tema hvor det ikke tillates
vingling. I hvert fall ikke fra
dem som har hyrdefunksjon
i trossamfunn. Det anbefales
herved at de «liberale» hyrdene leser 3. Mosebok, 20:13,
og Johannes’ åpenbaring,
22:18 og 19 en gang til!
Terje Haugom
kirkemusiker
Rådal
DEBATT
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
21
Debattredaksjonen prioriterer korte innlegg. A-debatt: Maks lengde 4.000 tegn, C-debatt: Maks lengde 1500 tegn, Kronikk: Maks lengde 6.500 tegn. Innlegg skal
undertegnes med fullt navn. Redaksjonen skal alltid ha navn og adresse på forfatteren. Redaksjonen forbeholder seg retten til å kvalitetssikre og forkorte innlegg.
Hvor er Lindø og Aano?
I artikkelen «Dagen, Den norske
kyrkja, Israel og Palestina» 3.
oktober etterlyste dere «perspektivutvidelse». «Vi er dessverre
kommen i ein situasjon i vårt
land der det er djupe motsetningar mellom mennesker som har
eit sterkt engasjement for Israel,
for Palestina…». Artikkelen var
gjenstand for en rekke reaksjoner.
Jeg kan ikke se at Lindø og Aano
har vist tydelighet i etterkant. Jeg
hadde et innlegg 9. oktober som
inneholdt blant annet følgende to
spørsmål som jeg nå, igjen, forventer saklig og relevant svar på –
siden det også faktisk har et annet
«perspektiv» enn Lindø/Aano:
I henhold til deres artikkel kan
vi lese at dere kun «ser det uheldige i at det vi gjorde lett kunne
tolkast som om at vi tilrådde bruk
av ei politisert tekst. … Vi tar
sjølkritikk på det». Hvordan utøver dere «sjølkritikk» vedrørende
politisert bønn, når samarbeidet
med Fredsuken skal fortsette?
«Og i tråd med verdssamfunnet
meiner vi at Israel på lovstridig
måte okkuperer landområde som
tilhøyrer andre.»
Nøyaktig hvilken internasjonal
lov er det Israel bryter – som gjør
at Balfour, San Remo, Folkeforbundet og FN-paktens artikkel
80 er satt ut av kraft?
Lisa Berg
Sandefjord
Vi må Ikke glemme
Vi er flinke til dugnad her i landet. TV-aksjonen i høst til fordel
for demente er et utmerket eksempel på det. Men det er nå det
virkelig gjelder ikke å glemme.
Det er nå det skal forskes «for
fullt». Det er nå det skal utvikles
gode lokale tiltak. Det er nå det
skal bli lettere å snakke om denne
tabubelagte sykdommen. Ja, like
lett som å brekke et ben.
Stor forventning til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kan
vi vente en spennende veiledende
kommunepakke med noe innbakt
økonomi?
Odvar Omland
Asker
Kjapp erkjennelse?
I Politisk kvarter oppfordrer Jonas
Gahr Støre (Ap) regjeringen til å
ikke lenger investere oljeformuen
i kullkraft i utlandet. Etter åtte
år med regjeringsmakt sier Støre
som nå er i opposisjon at «Dette
er en modning av et standpunkt»
– siden kull veier for tungt i
verdens energiproduksjon. Han
mener at vårt store pensjonsfond
ikke bør være investert i kullselskaper, og derfor må vi gradvis
avslutte det engasjementet vi nå
har der, cirka en prosent. Det vil
sende et stort signal. Grunnen til
at dette forslaget ikke har kommet
før, er ifølge Støre selv: «tiden
går – erkjennelsen kommer
på». Så nå spørs det hvor lang
modningstid Støre trenger for å
innse dobbeltmoralismen ved at
vi i Norge samtidig importerer
kullkraft i såkalte tørre år, og at
vi eksporterer kull fra Svalbard til
kullkraftverk i utlandet.
Jane Sivertsen
Sola
NLA bør besinne seg
NLA Høgskolen
Atle Buanes
Ostereidet
Det har i det siste vært noen
innlegg i Dagen om teologien
ved NLA Høgskolen. Det er fint
at noen tar opp dette emnet for å
belyse hva studentene der lærer.
Selv tok jeg mellomfag på NLA i
1980. På den tiden var det et obligatorisk innføringskurs for nye
studenter for at vi skulle bli kjent
med NLAs bibelforståelse. Helt på
slutten av dette kurset reiste Nils
Olav Breivik seg, en av lærerne
ved NLA, i protest for å gi utrykk
for at det også var andre måter å
forstå/tolke Bibelen på enn hva
som var blitt undervist.
Student Asbjørn Berland skriver
i et innlegg i Dagen 01.11.13 om
sitt møte med NLAs teologi. Han
viser blant annet til et seminar
som ligner på hva vi hadde på
80-tallet. Ifølge Berland deltok
lærerne Peder Solberg og Arve
Brunvoll og gav utrykk for et
bibelsyn som sterkt svekker
forståelsen av Bibelens framstilling av Israels historie. Denne
liberaliserende prosessen på NLA
som allerede var satt i gang da jeg
studerte der, har nå virkelig ballet
på seg.
Berland skriver også: «Jeg er
takknemlig for flere bibellærere
på skolen som ønsker å være
bibeltro» Om det virkelig finnes
slike lærere på NLA, hadde det
vært fantastisk om disse kunne få
mot og styrke som Breivik, å stå
opp og forsvare alternative tolkninger av Bibelen. Sammen med
konservative lærerkrefter kunne
eierorganisasjonene forsøke å argumentere for en mer tradisjonell
Bibel-forståelse. Om liberaliseringen på NLM bare fortsetter, bør
ImF og NLM forsøke å komme
seg ut av NLA-prosjekt de en
gang startet. Slik det nå er blitt, er
UNDERVISNING: NLA bør informere om hva de mener med at undervisningen bygger på Guds ord,
skriver Atle Buanes. illustrasjonsfoto: dagen-arkiv
læren derfra i økende grad blitt et
problem for troens folk.
På Dagens debattsider er det
kommet fram flere forhold som
kunne kommenteres. Men for å
holde meg til seminaret Berland viser til, vil ikke Solberg og
Brunvoll stå ved dette slik de er
blitt referert. Om likevel Berland skulle ha rett, ønsker jeg å
kommentere det han mener er
blitt sagt: «Under et seminar på
NLA i fjor skulle lærerne Peder
Solberg og Arve Brunvoll forklare
hvordan Gud kunne ha befalt
Israelsfolket å gå til krig mot hedningene. De bortforklarte det ved
å hevde at Bibelens ord om disse
krigene ikke var historiske». Har
jeg oppfattet rett, var begrunnelsen til tolkningen NLA-lærerne
gav kort forklart at Gud som i Det
nye testamentet blir forstått som
kjærlighet ikke samtidig kunne
oppfordre til krig i Den gamle
pakt.
Er det slik, er jeg veldig for-
undrer over er at lærere/forskere
ved NLA så ensidig viser til at
Gud er kjærlighet uten også å vise
til hans hellighet og strenghet. I
GT finner vi mange eksempler
på hvordan Gud grep inn når
syndens mål var nådd.
Dette gjaldt for hedningene på
lik linje med sitt eget pakts-folk,
og det gjelder i prinsippet også
i dag. Om det siste kan en lese
1Kor 11:30: «Derfor er det mange
svake og syke blant dere, og ikke
få som sovner inn». Eksempel på
Guds kriger i GT var da Kanaans
innbyggere ble beseiret av israelittene, dette var først og fremst
en doms-handling fordi deres
synders mål var nådd.
Alle mennesker er Guds skapninger. Ifølge Rom 2.14f har Gud
satt sitt stempel om godt og ondt i
alles hjerter, ikke bare i de 10 bud.
Gud, som er kjærlighet, viser sin
hellighet og strenghet når tiden er
kommet for å ta et oppgjør med
synden. En annen sak som også
bør nevnes er at om Gud ensidig
blir framstilt som kjærlighet, er
det lett for at en også tar ett steg
videre og begynner å argumentere for at det heller ikke kan være
noen fortapelse.
Siden det er mange måter å
tolke Bibelen på, er det interessant å legge merke til at i alle
tilfellene Jesus viser til i GT, er det
ingen tvil om at han betrakter det
han siterer som reelle hendelser.
NLA bør informere om hva de
mener med at undervisningen
bygger på Guds ord. Berland
nevner studenter som har fått
åndelige problemer gjennom
studier ved NLA. Akademiet har
et ekstra ansvar for studenter som
har tillit til NLAs eierorganisasjoner men som møter en helt annen
læremessig virkelighet når de
begynner å studere ved høyskolen
deres.
Trosbekjennelsen
Tredje trosartikkel
Olav Bergene Holm
Kvelde
Trosbekjennelsen slik vi har hatt
den i Norge i flere hundre år har
vært en viktig del for den bevisste
kristne. Men for omtrent 300 år
siden fant kirkens menn ut at ordet «katolsk» ga feil «signal» selv
om ordet betyr allmenn. Første
del av tredje trosartikkel lød den
gang slik: «Jeg tror på Den Hellige
Ånd, en hellig, katolsk kirke, de
hellige samfunn» og så videre.
Dette ble endret til slik vi nå kjenner den: «Jeg tror på Den Hellige
Ånd, en hellig, allmenn kirke, de
hellige samfunn» og så videre.
Dermed var misforståelsen om at
rester av katolisismen 200 år etter
reformasjonen fortsatt heftet ved
vår lutherske kirke fjernet.
Dagens ordlyd i den tredje
trosartikkel har tidligere ikke
voldt meg besvær, men i de senere år har jeg fått større og større
vansker med «å tro på en hellig,
allmenn kirke».
Jeg vet meget godt at i utgangspunktet sikter disse ordene ikke
til Den norske kirke!
Men problemet ligger i hva
ordene «en hellig, allmenn kirke»
signaliserer i dag. Og for de aller
fleste i dagens Norge signaliserer
ordene «en hellig, allmenn kirke»
«Den norske kirke»!
Den hadde jeg tillit til i tidligere tider hvor prest og biskop i
all hovedsak lærte og levde etter
Skriften og de læresetninger som
ligger til grunn for vår luther-
ske lære og tro. Men i dag er den
situasjonen totalt forandret. Det
blir derfor direkte feil å bekjenne
at jeg tror på en hellig, allmenn
kirke som har prester og biskoper som lever og lærer i åpenbar
motsetning til Skriftens ord!
Noe mer utdypende forklaring
og dokumentasjon for dette
skulle være helt unødvendig for
den som følger noenlunde med i
utviklingen i Dnk.
Men jeg forventer ikke at Dnk
vil forandre ordlyden på en så
gammel læresetning, men en må
kunne forvente at de kristelige
organisasjonene vil se nøyere på
ordene og de signalene disse ordene sender ut i dagens samfunn.
Den enkleste endringen ville
være å stryke «en hellig, allmenn
kirke» slik at tredje trosartikkel
ble lydende slik: «Jeg tror på Den
Hellige Ånd, de helliges samfunn,
syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.»
Nå vil vel «kirkens menn»
motsette seg en slik endring og
skulle det likevel finne gehør, ville
de nok sette som en forutsetning
at ordene «de helliges samfunn»
også måtte strykes.
Dette er det en viss logikk i og
det er ikke til å unnslå at vi i de
kristelige organisasjoner i redsel
for «kirkens ritualer» fjernet både
klokkerbønn og trosbekjennelsen
i våre sammenhenger. Det bør vi
beklage og søke å rette opp – ikke
minst i denne læreforvirrede tid.
Det å bli seg bevist hva som
faktisk er vårt trosgrunnlag, kan
være en god hjelp i en ond tid.
22 Debatt
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
◗◗ Hvis synet på Israel, landløftet eller endetiden blir spørsmål som
handler om frelse eller fortapelse, mister Jesu frelsesverk sin betydning.
Karmel, bibelsyn og endetid
det jødiske folk har rett til ein
stat og eit nasjonalt heimland».
I den betydningen er også jeg en
kristen sionist.
Dette er langt fra første gang
kristensionismens teologiske
grunnlag blir debattert. Jeg mener
det er en viktig debatt, av to grunner:
Atle Sommerfeldt
biskop i Borg
KRONIKK
Gro Faye-Hansen Wenske reagerer
i Dagen 5. november på mine
artikler om kristensionismen.
Hun beskylder meg for å spre
løgnaktige forestillinger om Per
Faye-Hansens teologi, og utfordrer meg til å dokumentere mine
påstander. Det gjør jeg gjerne.
Først av alt: Per Faye-Hansen
var en av pionerene på norsk
kirkemark når det gjelder å mane
til kjærlighet og ansvarsfølelse
for det jødiske folk. Han var også
tidlig ute med å ta et oppgjør med
kirkens antijudaistiske arv, og forstod tidlig betydningen av jødiskkristen dialog i årene etter andre
verdenskrig. Dette er det grunn
til å takke ham for. Det forhindrer ikke at jeg er grunnleggende
uenig med Faye-Hansens teologi.
Dette handler selvsagt ikke om at
jeg «slynger ut» påstander mot en
som ikke «er i stand til å forsvare
seg», som Wenske skriver. FayeHansen er interessant nettopp
fordi han har lagt grunnlaget for
den tenkningen om Israel som
i dag preger Karmelbevegelsen,
men også en rekke miljøer innen
både bedehusbevegelsen og i frikirkene. Slik har han hatt – og har
fortsatt – en betydelig innflytelse i
norsk Israel-debatt.
GJENKOMST: Når den sterke vektlegging av å ha et rett syn på Israel, landløfter og profetier blir
knyttet opp mot en sterk forkynnelse av Jesu snarlige og usynlige gjenkomst, skapes det en grunnleggende angst hos mange kristne for å falle utenfor Guds nåde, skriver Atle Sommerfeldt.
illustrasjonsfoto: Ronen Zvulun, reuters/ntb scanpix
Som tidligere påpekt er jeg kritisk
til Faye-Hansens ekklesiologi
(lære om kirken). Det er en teologisk grunnsetning at det er bare
én Frelser, én vei til Gud og ett
evangelium mennesker blir frelst
ved (1Tim 2,5-6). Av dette følger
at også kirken er én; ett hellig folk
som har fått nåde og er hellighet
gjennom Jesu død og oppstandelse (Gal 3,26-28). Dette ene
Gudsfolket består av de fra Israel
og hedningene som er døpt og
tror på Jesus (Ef 2,11-22).
net aktør, og må forstås som en
forberedelse til hovedsaken, som
er Israels kollektive frelse (FayeHansen: «Israel i Bibelen», side
52-53). For Guds primære frelsesplan står fast og skal oppfylles
etter at kirken har blitt rykket
opp ved Jesu usynlige gjenkomst:
Etter den store trengsel skal da
Guds rike etableres som et jordisk
teokrati for Israel, med sentrum
i Jerusalem (Faye-Hansen: ibid,
side 42 og 60). Det er Israel frelse,
både før og etter kirken, som er
sentrum i Guds frelsesplan.
I Karmelbevegelsens teologi blir
dette forstått helt annerledes. Hovedlinjene ser i all hovedsak slik
ut: Guds frelseshistorie har Israels
kollektive frelse som overordnet
mål. Denne frelsen består i at Gud
skal opprette et jordisk, teokratisk
kongedømme der Jesus regjerer
fra Jerusalem. Dette både var og
er Guds grunnleggende plan, og
det var dette jordiske «riket for
Israel» Jesus kom for å opprette.
Men da det jødiske folk forkastet evangeliet og ikke innsatte
Jesus som konge i et messiansk
rike, iverksatte Gud en annen og
hemmelig frelsesplan som verken
apostlene kjente til eller var forutsagt i GT: Han kalte en menighet fra folkeslagene. Dette er oss
som i dag utgjør kirken (FayeHansen: «Israel – Guds vitne»,
side 10-11). Kirkens tid er, ifølge
Faye-Hansen, en kortvarig og
«innskutt parentes i Israels direkte
kallstjeneste» (Faye-Hansen: ibid,
side 10). Kirken blir nærmest
en «nødløsning», en underord-
Dette får store følger for ekklesiologien: Riktignok presiserer FayeHansen at det er Kristus som i
siste instans skal frelse også Israel.
Men det er åpenbart at Jesus
frelser Israel og kirken på ulike
måter: Israel skal frelses kollektivt
som folk ved inngangen til tusenårsriket, mens i kirkens periode
blir enkeltindivider, inkludert
jøder som bekjenner troen, frelst
gjennom nådemidlene. Det er
med andre ord snakk om to ulike
frelsesplaner: en kollektiv og en
individuell. Gud har ett mål for
kirken (som er himmelen), og et
annet mål for Israel (som er et
messiansk-jordisk rike). Israel og
kirken er med andre ord to ulike
folk i Guds frelseshistorie. Dette
er, etter min oppfatning, direkte
i strid med sentrale bibeltekster
som Galaterbrevet 3 og Efeserbrevet 2. Hele Bibelen lærer konsekvent at Gud i endetiden vil skape
seg ett folk av jøder og hedninger,
og at dette folket samlet skal få
del i frelsesgodene. Denne tiden
begynte med Jesu verk i hans
første komme, og det er nettopp
i tiden før Jesu gjenkomst at
kirken av jøder og hedninger skal
bygges. Det er ikke slik at Gud
etter Jesu komme opprettet et nytt
Gudsfolk ved siden av Israel. Det
er de Jesus-troende jødene som
utgjør stamme i Guds folk, og vi
som ikke er jøder har blitt innpodet i dette folket gjennom Kristus
(Rom 11,16ff.).
Karmelbevegelsens forståelse
av frelseshistorien henger nøye
sammen bibelsynet, som i stor
grad virker basert på dispensasjonalismens husholdningslære.
Tolkningsnøkkelen synes ikke
å være skjelningen mellom lovevangelium, men å skille rett mellom skriftord som gjelder Israel
og ord som gjelder kirken.
Et premiss i tolkningen av Det
nye testamente synes å være at
den delen av Jesu forkynnelse
som henvendte seg til et jødisk
publikum, også for ettertiden er
et budskap som er begrenset til
jødene, men da i det fremtidige
«riket for Israel». Jesu forkynnelse
kan derfor i all hovedsak ikke forstås som et budskap til ikke-jøder.
Dette får, etter min oppfatning,
noen ganske oppsiktsvekkende
følger: Siden Jesus gav misjonsbefalingen i Matteus 28 til sine
jødiske disipler, gjelder den
altså ikke kirken, men må forstås
som jødenes misjonsoppdrag
i tusenårsriket (Faye-Hansen:
«Israel i Bibelen», side 20. Dette
synet bekreftes for øvrig også av
både John Skånland og Gro FayeHansen Wenske). Videre er heller
ikke Bergprekenen ord til kirken,
men er ment å være en slags
«grunnlov» for jødene i deres
fremtidige, jordiske rike (FayeHansen: «Israel i Bibelen», side
25). Først i brevlitteraturen er det
bibelske budskap rettet til oss som
utgjør kirken, siden Paulus i all
hovedsak forkynte for ikke-jøder
(Faye-Hansen: «Israel – Guds
vitne», side 14).
Jeg mener derfor det er solid belegg for min påstand om at i kristensionismen opererer man med
et skriftsyn der Israel konkurrerer
med Jesus. Det er dispensasjonalismens husholdningslære som i
stor grad legger premissene for
bibeltolkningen. Men Skriften må
leses ut fra sitt midtpunkt i Jesus
Kristus om den skal forstås rett.
Det som kjennetegner de ulike
kristensionistiske organisasjonene
og miljøene, er en klar tendens
til å begrunne den politiske støtten til staten Israel med sterke
teologiske argumenter. Som vi har
sett, kan dette gå på bekostning
av Jesu universelle frelsesgjerning
og befalingen om at evangeliet
skal forkynnes både i Jerusalem
(for det jødiske folk) og i like til
jordens ender (for alle andre folkeslag). Dette må ikke forveksles
med det å være en kristen med
sionistisk overbevisning, slik redaktør Vebjørn Selbekk definerer
det i Vårt Land 5. november: «Eg
er kristen fordi eg trur på Jesus
Kristus, og sionist sidan eg trur
1. Hvis ikke Skriften tolkes i lys av
Jesu forkynnelse, død og oppstandelse risikerer vi at perifert
materiale får stor frelseshistorisk
betydning. Det kan føre til en
svært spekulativ bibeltolkning,
som for eksempel påstanden
om at jødeforfølgelsene under
andre verdenskrig er «detaljert og
bokstavelig forutsagt (Jer 24,9)».
(Faye-Hansen: «Oppfylte profetier om Israel og folkene», side
11f.). Fortsatt lever forestillingen
om at profetene taler klart om
at jødene også i fremtiden skal
gjennom en grusom massakre.
Det er et særdeles dårlig vern mot
å bekjempe antisemittisme i alle
dens avskygninger. Hvorfor skal
vi det, hvis jødehatet er en del av
Guds frelsesplan og vilje? En annen variant av denne tenkningen
er at pengeinnsamling og støtte til
bosetninger på Vestbredden er en
avgjørende del av Guds frelsesplan og fører frelseshistorien
nærmere menighetens bortrykkelse, den store trengsel for Israel
og verden og tusenårsriket. Dette
kan vanskelig forstås på en annen
måte enn finansiering av en stor
humanitær katastrofe. Jeg vil heller oppfordre kristne Israelsvenner til å gi økonomisk støtte til
Den Norske Israelsmisjon som på
en god måte kombinerer omsorg
for det jødiske folk med kamp
mot antisemittisme og forkynnelse av evangeliet.
2. Når den sterke vektlegging av å
ha et rett syn på Israel, landløftet
og endetiden blir knyttet opp mot
en sterk forkynnelse av Jesu snarlige og usynlige gjenkomst, skapes
det en grunnleggende angst hos
mange kristne for å falle utenfor
Guds nåde. Det er ikke alle troende som er like ufølsomme for
denne retorikken som undertegnede. For noen, som enten er
usikre eller ikke deler kristensionistenes sterke og detaljerte overbevisning om Israels rolle i endetiden, oppleves det faktisk svært
anfektende når flere av Midtøstenkonfliktens mange kompliserte
politiske vurderinger, blir gjort til
sentrale åndelige spørsmål som
handler om frelse eller fortapelse.
Blant annet i erklæringen fra Den
fjerde internasjonale kongress om
bibelsk sionisme i 2001, sies dette
eksplisitt: De som ikke står fast
ved landløftene, slik ICEJ forstår
dem, vil «falle inn under Guds
uopprettelige dom».
Hvis synet på Israel, landløftet
eller endetiden blir spørsmål som
handler om frelse eller fortapelse,
mister Jesu frelsesverk sin betydning. Da forkynnes det et annet
budskap enn evangeliet «om Jesus
Kristus og ham korsfestet» (1Kor
2,2).
ANNONSE
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
KUNNGJØRING
STILLING LEDIG
23
STILLING LEDIG
Jubileumshelg i Oslo,
16.- 17. november
Åpne arrangement:
Lørdag: Debatt i Litteraturhuset
12.30–14.00 Debatt : Global mental helse
- en ny form for vestlig kulturimperialisme?
14.10–14.30 Minikonsert med Jenny Moe
15.30-17.00 Debatt: Energi og utvikling
- hvilken effekt ser vi om 50 år?
Den Norske Israelsmisjon
søker misjonssekretærer
DNI har arbeid i Israel, Ungarn, Ukraina, Romania
og Russland. Vi driver evangelisering og menighetsbygging, diakoni, hjelpearbeid og freds- og
forsoningsarbeid. Vi trenger en ny misjonssekretær med adresse Trøndelag (50% stilling)
og i Sogn og Fjordane (20% stilling).
Søndag kl. 19: Storbymesse i Trefoldighet kirke
Bønnevandring.
Offer til HimalPartner. ”Kirkekaffe”.
Detaljert program på
www.himalpartner.no
konto nr 3000 15 47107
tlf. 22 76 90 10
Førjulsfest på Raknestunet
Laurdag 23. november kl. 18.00
Julebord og mykje godt program
Ingebrigt S. Sørfonn er festtalar
Knut Inge Røen syng
Pris kr. 600,-
Påmelding til Raknestunet på tlf. 56 39 42 35
eller e-post: [email protected]
Raknestunet ligg på Raknes på Osterøy
og er Nordhordland Indremisjon sin leirstad.
Arbeidsoppgaver
•
Koordinere aktiviteter i kretsen, herunder
innsamlingsarbeider og vervekampanjer
•
Nettverkbygging, særlig rettet mot Den norske
kirke og samarbeidende organisasjoner
•
Forkynnelse
•
Rekruttering, oppfølging og utvikling av frivillige medarbeidere
Vi søker en kreativ og selvstendig medarbeider
som deler vår visjon.
Se for øvrig www.israelsmisjonen.no.
For mer info: Kontakt ass.gen.sekr. Jorunn A
Langmoen, tlf 40 43 24 43
Søknadsfrist: 15. desember 2013
Tiltredelse: Snarest
KUNNGJØRING
Ring André 4761 2323,
Tove Helene 4133 7634.
profetisktjeneste.com
KUNNGJØRING
INNTRYKK
Høsten er moden,
men hvor er arbeiderne?
- Jeg tror ikke man kan ta inn over seg hvordan fattigdom
ser ut og oppleves. Det treffer deg i magen, og hvis man
aldri har sett det før så kan man ikke forbedre seg helt,
sier fadderansvarlig i Misjonsalliansen Solveig Skaug
De roper til Gud
om noen til
å sende
dem!
Les temasidene om bistand og misjon på onsdag, der får du blandt
annet tips og råd når du skal besøke «ditt fadderprosjekt».
LÆRAR
- i realfag og spesialundervisning
Vi søkjer etter ein lærar som kan undervise i kjemi og
biologi og spesialundervisning . Det er eit vikariat og kan
eventuelt kombinerast med andre fag. Vi vil drøfte fagfordeling og stillingsprosent nærare med aktuelle søkjarar.
Vi ser etter personar som vil ta del i eit pedagogisk opplegg med vekt på tverrfagleg samarbeid, aktivt læringsmiljø og målretta vurdering. Søkjarar må aktivt kunne
gje si tilslutting til den kristne målsetjinga til skulen.
For tilsetjinga gjeld verdidokumentet for tilsette i NLM.
Dei tilsette er òg med i det sosialpedagogiske arbeidet
ved skulen. For stillingane gjeld medlemskap i Statens
Pensjonskasse. Skulen kan hjelpe til med å finne eigna
bustad.
For fast tilsetting må søkjarar ha den kompetansen som
vert kravd etter Privatskulelova § 4-2.
Velkomen som søkjar!
Ta gjerne kontakt for meir informasjon. E-post: rektor@
kvitsund.vgs.no, tlf: 35 06 87 00. Søk via mail eller post til:
Rektor, Kvitsund Gymnas, 3850 Kviteseid.
Søknadsfrist: 22. november 2013
FORBØNN
FORBØNN
STERKE
Kvitsund Gymnas (www.kvitsund.vgs.no) er ein kristen vidaregåande skule
med utdanningsprogram for studiespesialisering. Skolen har om lag 190
elevar frå heile landet. 180 av desse bur i internatet til skulen. Norsk Luthersk
Misjonssamband eig og driv skulen. Kvitsund ligg i vakker telemarksnatur
nær Kviteseid sentrum. Skulen har satsa på eit godt læringsmiljø og breitt utval av programfag. Dette har gjeve skulen motiverte elevar og gode resultat.
WWW.MISJON1040.NO
KUNNGJØRING
Mentortjenesten for Trosopplæringsreformen i Den norske kirke
har nå 80 mentorer. Mentor er en ekstern ressursperson for
menigheten/enheten i tre år mens de utvikler sin lokale plan
for trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år.
MENTORER
Trosopplæringsreformen trenger flere mentorer
I forbindelse med at mange nye menigheter innlemmes i reformen i
2014 er det behov for flere mentorer. Vi søker personer som kan være
gode prosessveiledere, pådrivere og faglige rådgivere.
Arbeidets omfang er ca. 20-25 timer veiledning per semester med
hovedvekt på møter med medarbeidere i menighetene. I tillegg
kommer kontakt over e-post og telefon og en årlig fagdag for mentorer.
Dette utgjør totalt en ukes omfang per semester. Mentor får et årlig
bruttohonorar (inkl. feriepenger) på kr 17 000 for et helt oppdrag.
I tillegg dekkes reise - og oppholdsutgifter.
RELEVANT KOMPETANSE:
•
•
•
•
Kjennskap til grunnverdiene i Trosopplæringsreformen
Erfaring med veiledning
Innsikt i organisering og ledelse av prosesser
Evne til å lytte og stille gode spørsmål
Søknaden må inneholde en kort beskrivelse av deg selv, din
motivasjon for å være mentor, CV og en referanseperson.
Oppstart våren 2014.
Det er en samling for nye mentorer i Oslo 10.-11. mars 2014.
IKO – kirkelig pedagogisk senter er operatør for
mentortjenesten på oppdrag fra Kirkerådet.
Mer informasjon om mentortjenesten se www.iko.no
Eventuelle spørsmål kan rettes Jorunn Blindheim, til tlf.96627047
Søknaden sendes til [email protected]
Søknadsfrist 22.november 2013
TOUR DATES
Halden
Fredrikstad
DEN
NORSKE
KIRKE
KIRKELIG PEDAGOGISK SENTER
STØRST AV ALT
14. - 17. november
20. - 24. november
(Mission Possible Fredikstad Edition 2013)
Ønsker du å støtte vårt arbeid?
Gi en gave til kontonr: 3000.19.27090
Ta kontakt med oss for gode tilbud på:
Ta kontakt for info og booking:
Tlf: 92 88 74 53
E-post: [email protected]
www.txvikings.com
Tlf: 477 73 775
E-post: [email protected]
STILLING LEDIG
24
I DAG
JUBILANTER
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
E-post:
Kontakt oss :
[email protected]
Tlf. 55 55 97 00
VIET
NOE Å GÅ PÅ
Kvinnefestival
i januar
Hipp hurra for bakergutten vår,
Sakarias Bye fyller 4 år! Gratulerer så mye med dagen! Du er en
skikkelig god gutt, og vi er veldig
glad i deg. Bursdagsklemmer
fra Samuel, Simon, mamma og
pappa.
Vi giftet oss 6. juli i Heddal Stavkirke. Lisa Amalie Elle og Eyvind
Johannes Vang Odland. Tusen takk til alle som var med og gjorde det
til en fantastisk helg.
DIKT
Misjonsforbundet arrangerer
Kvinnefestival i Oslo misjonskirke
Betlehem like over nyttår. Helgen
24.–26. januar samles kvinner
under mottoet «All you need is
love! Kvinnefestivalen vil ha fokus
på den sterke, sarte, vanskelige,
krevende, fantastiske og grunnleggende nødvendige kjærligheten, skriver arrangøren på kirkesamfunnets nettside. Anne May
Holme Abrahamsen, Anne-Lie
Andersson, Marie Farstad, Solveig
Johansen, Hildegunn Marie T.
Schuff, Kristin Lie og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen er noen
av kvinnene som bidrar under
festivalen. DAGEN
NYTT OM NAVN
Tankar i livet
Då ser eg fram, mot ei Adventstid,
ein bodskap som har, so mykje å gi.
Det er om vår Frelsar, som ned til oss kom,
som tok på seg liding, vår skuld og dom.
Det er Guds son, vår Redningsmann,
om syner vegen til den Himmelske strand.
Og Jesus Krist – hos deg er mi tru.
Ja du må alltid, i hjarta mitt bu.
Ei skinnande gåva, kvar dag som vi får.
Takk kjære Gud, at det er du som rår.
Sentralbord: 55 55 97 00
Åpningstid: Kl. 10.00-15.00
Administrasjon og Redaksjon:
Fjøsangerveien 45
Postboks 2394 Solheimsviken,
5824 BERGEN
Ab.konto: 3000.16.67196
Direktelinjer:
Nyhetsleder:
Deskleder:
Sjefredaktør:
Redaktør:
Adm. dir.:
I dag:
Abonnement:
Annonse:
Andre henv.:
Abonnementspriser:
2 år
18 mnd
1/1 år
1/2 år
1/4 år
1 mnd
Avtalegiro/mnd
Student:
1/1 år
1/2 år
1/4 år
Avtalegiro/mnd
47 77 37 78
47 77 05 18
47 77 37 74
47 77 37 74
47 77 05 17
47 77 05 19
47 77 37 76
47 77 37 75
47 77 05 16
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
5635,4300,3390,1860,1025,355,279,-
kr
kr
kr
kr
1695,1246,687,139,-
FOTO: BLÅ KORS
Nye direktører i Blå Kors
En ny divisjonsinndeling av Blå
Kors Norge blir en realitet fra
nyttår av. Nylig ble direktørene
for henholdsvis Divisjon Barn,
Omsorg og Frivillighet og Divisjon
Opplæring ansatt. Magnar Lie
og Jan-Erik Sundby blir de første
direktørene i de to nyopprettede
divisjonene, melder blakors.no.
Landsstyret har tidligere i år
vedtatt at Blå Kors Norge skal gå
over fra å være regionalt basert
til å være divisjonsbasert etter
faglige kriterier. Fag- og arbeidsområde, ikke geografi, vil avgjøre
den framtidige samhandlingen i
organisasjonen. DAGEN
3555,1985,1060,659,165,-
E-post-adresser:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Annonse: Tlf. 47 77 37 75
[email protected]
www.knms.no
Dagen arbeider
etter Vær Varsomplakatens
regler for god
presseskikk. Den
som mener seg
rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et
klageorgan som behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål.
Dagen blir produsert etter de
strengeste krav til miljøhensyn som
tilfredstiller miljømerket Svane.
Sats/paste:
Dagbladet Dagen A/S
Trykk: Schibsted Trykk Flesland
f. Magerøy
døydde frå oss i dag,
96 år gammal
Ålvundeid 7. 11. 2013
Gunlaug - Ola
Ola - Mai
Kari Gullbjørg Hallvard - Sigrid Tone
Ann Edel - Karl Johan
Ane Marte, Ellisiv,
Einar, Hallgrim, Anna
Mette, Gunnhild, Olav,
Pim. Thorleif, Einar,
Anne, Yngve, Ingeborg,
Ingrid, Einar og Jon †
(barnebarn)
Alle som vil følgje Anna
til grava er velkomne
til Ålvundeid kyrkje
måndag 18. nov. kl 11.00
og til minnesamvær
på Solhøgda leirstad.
Like kjært som blomster
er ei minnegåve til
Solhøgda.
Send bursdagshilsener, møteomtaler og bryllupsbilder til e-post:
[email protected]
kr
kr
kr
kr
kr
Anna Hals
(Johs 14,6.)
DIREKTØRER: Magnar Lie og Jan-Erik Sundby.
NESTTUN
Weekend:
2 år
1/1 år
1/2 år
1/4 år
Avtalegiro/mnd
Vår kjære omsorgsfulle og
oppofrande mor, svigermor,
Besta, oldemor,
søster, svigerinne og tante
Jesus Kristus er vegen
sanninga og livet.
Erling Wanvik
Utgitt av: Dagbladet Dagen A/S
†
31 oldebarn
Erling (bror)
Familien elles
Sjå hausten, som gyllar skogar og li,
då er vi nett – i ei fargerik tid.
Der fer det med vinden, «Gull over land»
Raud-gule bladar, fell stilt ned i vann.
Og lufta er klår, so rein og god.
Då er da gilt å vera her no.
So er da no haust, mot vinter det går,
og gras-strå omkring, rimfrosne står.
Ja skogen er still, so fint eit ver,
på høge fjell, eg nysnø ser.
Der sit eg då fredsamt, med ljos på mitt bord,
og åpnar ei bok, med dei Heilage ord.
DØDSFALL
KNØTTENE
PROFESSOREN
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
ANNONSE
25
26 RADIO OG TV
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
TIRSDAG 12. NOVEMBER
20.15: Ikke gjør dette hjemme
07.00 Morgennytt 10.15 Sjakk-VM 2013. Parti
3: Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.
Direkte. 12.00 NRK nyheter 12.10 Sjakk-VM
2013 15.00 NRK nyheter 15.10 Gardsjentene
16.00 NRK nyheter 16.10 Galapagos (r)
17.00 NRK nyheter 17.10 Høydepunkter Morgennytt 17.30 Oddasat 17.45 Tegnspråknytt
17.50 Livsfarlege dyr 18.20 Sjakk-VM 2013.
Oppsumering. 18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.45 Ut i naturen
Naturdokumentarserie.
20.15 Ikke gjør dette hjemme
(5) Underholdningsserie. Går det an å bruke
pipa på huset som kanon, er det mulig å
pumpe så mye luft i et trailerdekk at det
eksploderer og hva skjer når man slipper ut
gass i et rom med levende lys?
20.45 Extra-trekning
20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21
21.30 Krigens unge hjarte
(1) Ty. dramaserie. Fem tyske ungdommer
tar farvel sommeren 1941 og lover hverandre å møtes igjen når krigen tar slutt. Men
de ander ikke at krigen kommer til å vare
lenge, og at de kommer til å forandre seg på
grunn av de ufattelige erfaringene, savnet og
redslene som den fører med seg.
23.00 Kveldsnytt
23.15 Nasjonalgalleriet (r)
23.45 Historier frå verdas museum (r)
00.30 Krigens unge hjarte
02.00 Gardsjentene
02.45 Murdoch – mediemogulen
03.35 Brakkefolket (r)
04.05 Galapagos (r)
04.55 Norge rundt (r)
05.20-05.50 Livsfarlege dyr (r)
20.00: Kokkenes kamp
06.00 Alarm 112 (r) 06.30 Nyhetene 06.55
God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r)
11.45 Ettermiddagen (r) 13.10 Supernanny (r)
14.00 Mitt drømmehjem 15.00 Farmen (r)
16.00 Home and Away 16.30 Home and Away
16.55 Karl & Co (r) 17.30 Ettermiddagen
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Ettermiddagen
19.30 Hotel Cæsar
(72) Norsk såpeopera.
20.00 Kokkenes kamp
(5) Norsk realityserie. To kokker må i sausduell, men først skal vi finne ut hvem som
skjærer flest agurkskiver på 10 minutter og
hvem som er raskest å rense ryper. Programleder: Silje Stang.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.45 Farmen
(17) Norsk realityserie. Avtaler inngås som
kan være med på å sikre enkelte deltagere
en lettere vei mot finalen.
22.45 Else
20.55: Bokprogrammet
07.25 Oddasat 07.35 Distriktsnyheter (r) 10.05 Med hjartet på
rette staden (r) 10.55 Margaret
Thatcher – et politisk liv
11.40 Muntert kokketreff
12.40 Hjelp, vi flytter sammen! (r)
13.40 Eit land i brun saus (r)
14.10 Aktuelt (r) 14.50 Urix (r)
15.10 Arkitektens hjem (r)
15.40 Den stille kampen (r)
16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r)
18.00 Dagsnytt atten
19.05 Dialektriket (r)
19.45 Status Norge:
Eldreboomen (r)
20.15 Aktuelt
Fra studio om politikk, kultur
og samfunnsliv. Programleder:
Ole Torp.
20.55 Bokprogrammet
Erlend Loe.
21.25 Oddasat – nyheter på
samisk
21.30 Folkeopplysningen (r)
(6) Norsk dokumentarserie.
22.00 NRK nyheter
(6) Norsk talkshow.
23.45 Jakten på kjærligheten (r)
(11) Norsk underholdningsserie.
00.45 Farmen (r)
(17) Norsk realityserie.
01.45 Mord og mysterier (r)
(13) A Sacred Trust 1. Br. spenningsserie.
Del 1 av 2.
02.45 Mord og mysterier (r)
(14) A Sacred Trust 2. Br. spenningsserie.
03.40 Numbers (r)
04.25 Sons of Anarchy (r)
05.10-06.00 Alarm 112 – På liv og død
21.30: LIVE: Helkveld med ...
06.00 Perfect Couples (r) 06.20
Shake It Up (r) 06.45 Wipeout (r)
07.35 America's Funniest Home
Videos (r) 08.00 Happy Endings
(r) 08.25 Den syvende himmel (r)
09.15 Real Housewives of New
York (r) 10.05 Millionær søker
kjæreste (r) 11.00 Millionær
søker kjæreste (r) 11.50 The Big
Bang Theory (r) 12.20 The Big
Bang Theory (r) 12.45 Cougar
Town (r) 13.15 Happy Endings (r)
13.45 Christine (r) 14.15 Den
syvende himmel (r) 15.10 Melissa & Joey (r) 15.40 Cougar Town
(r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10 Two and a Half
Men 17.40 Two and a Half Men
18.05 The Big Bang
Theory (r)
19.00 America's Funniest
Home Videos (r)
19.30 Sinnasnekker'n (r)
20.30 The Big Bang Theory
21.00 Asbjørn Brekke-show
21.30 LIVE: Helkveld med
Ylvis
22.10 Urix
22.30 Saudi-Arabia i ei ny tid
23.20 Korrespondentane
23.50 Murdoch –
mediemogulen (r)
00.40 Frankrikes hemmelige
agenter (r)
01.30 Ut i naturen (r)
02.00 Oddasat (r)
02.15-04.40 Distriktsnyheter (r)
23.30 Castle (r)
00.25 CSI: Miami (r)
01.25 Special Victims
Unit (r)
02.20 CSI (r)
03.15 CSI: NY (r)
04.00 48 timer (r)
04.45 The Listener (r)
05.35-06.00 Christine (r)
18.30 MasterChef Norge (r)
19.30 MasterChef Norge
(30) Norsk underholdningsserie.
Bouillabaisse er en kjent fransk
fiskesuppe, og deltakerne skal
smake på denne og gjette seg
frem til ingrediensene.
20.30 Svenske Hollywoodfruer
(8) Sv. realityserie.
21.30 Charterfeber – turretur Gran Canaria
(11) Norsk realityserie.
22.30 Gordon Ramsays
hotelleksperiment
Norsk underholdning. Målet er
å mobilisere flest mulig faddere til UNICEF.
Siste nytt.
22.30: Gordon Ramsays ...
06.00 Til Death (r) 06.30 Til
Death (r) 07.00 TV-shop 07.30
Ellen DeGeneres Show (r) 08.20
Homsepatruljen (r) 09.15 MasterChef Norge (r) 10.10 Dr. Phil (r)
11.05 Dr. Phil (r) 12.00 Ellen
DeGeneres Show 13.00 Ekstreme
samlere (r) 14.00 Supersize vs.
Superskinny (r) 15.00 Hell's Kitchen USA (r) 16.00 Kongen av
Queens (r) 16.30 NCIS (r) 17.30
Bones (r)
(1) Br. realityserie.
23.30 Sex og singelliv (r)
(79) Am. komiserie.
00.15 Sex og singelliv (r)
00.50 Kongen av Queens (r)
01.20 Bones (r)
02.10 NCIS (r)
03.00 Hell's Kitchen USA (r)
03.45 Sex og singelliv (r)
04.15 Sex og singelliv (r)
04.45 Ekstreme samlere (r)
05.30-06.00 Til Death (r)
RADIO
04.50 Morgensending
11.15 Sommarpratarna (r)
12.15 Settman på plats (r)
13.15 Svensk humor (r)
13.45 The Big C (r)
14.15 Sångpärlor
14.25 När mörkret faller
Sv. långfilm från
1960.
16.15 Gomorron Sverige
sammandrag
16.45 Work of Art
17.30 Sverige idag
17.55 Sportnytt
18.00 Rapport
18.10 Regionala nyheter
18.15 Go'kväll
19.00 Kulturnyheterna
19.15 Regionala nyheter
19.30 Rapport
20.00 Det stora matslaget
21.00 Veckans brott
22.00 Dox: The act of killing
23.35 Rapport
23.40 Leo
00.55 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.30 Her bor Daniel Tiger
09.40 Katten med
hatten (r)
09.55 Diverse sendinger
14.10 Scouts Safari (r)
14.30 Mitt liv og meg (r)
14.40 Mitt liv og meg (r)
14.55 M.I. High (r)
15.25 iCarly (r)
15.45 iCarly (r)
16.10 Big Time Rush (r)
16.35 Monstermas (r)
17.00 Mánáid-tv – Samisk
barne-tv
17.15 Roboten og eg
17.30 Lille Charley
bjørn (r)
17.40 Sarah og Kvakk (r)
17.45 Virre Nøff (r)
18.00 Robot Rob (r)
18.10 Brannmann Sam (r)
18.25 Klart eg kan (r)
18.35 Madagaskarpingvinene (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.30 Leonardo (r)
08.10 Morgensending
16.05 SVT Forum
16.20 Vetenskapens värld
(r)
17.20 Nyhetstecken
17.30 Oddasat
17.45 Uutiset
18.00 Akuten
18.50 Gå fint i koppel
19.00 Vem vet mest?
19.30 Deadly 60
20.00 Korrespondenterna
20.30 Skarpa streck –
satirteckningens historia
21.00 Aktuellt
21.40 Kulturnyheter
21.45 Regionala nyheter
21.55 Nyhetssammanfattning
22.00 Sportnytt
22.15 Enlightened
22.40 Jämna plågor
23.10 En film om Jenny
Wilson (r)
00.05 Det röda bandets
sällskap (r)
00.50 Nattsending
06.00 Morgensending
11.00 Nitro Circus Live (r)
11.30 Ridiculousness (r)
12.00 Hushaiene Vegas (r)
13.00 Big Spender (r)
13.30 Smallville
14.30 Scrubs (r)
15.00 That '70s Show (r)
15.30 Svinaktig vilt
16.00 South Park (r)
16.30 Cleveland Show
17.00 Nitro Circus Live (r)
17.30 Ridiculousness (r)
18.00 Alarm 112 – På liv
og død (r)
19.00 Hushaiene Vegas (r)
20.00 Torsdag kveld fra
Nydalen
21.00 Nårje
21.30 På innsiden: Illegal
poker
22.30 Sons of Anarchy
(8) Los Fantasmas.
23.30 Criminal Minds (r)
00.25 Las Vegas Jailhouse
(r)
00.55 Nattsending
06.00 På kroken
06.15 Engstelig Eddie
06.30 Jessie
06.55 Dog With a Blog
07.20 Phineas og Ferb
07.45 Lykke til Charlie!
08.10 Austin & Ally
08.35 Art Attack
09.00 Diverse sendinger
14.20 Lykke til Charlie!
14.45 Jessie
15.10 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
15.35 Austin & Ally
16.00 Dog With a Blog
16.25 Lykke til Charlie!
16.50 Phineas og Ferb
17.15 Shake It Up
17.40 Lykke til Charlie!
18.05 Jessie
18.30 Violetta
19.20 Phil fra fremtiden
19.45 Dog With a Blog
20.10 That's So Raven
20.35 På tampen
21.00 Code 9
21.25 Hannah Montana
21.50 Nattsending
06.00 Morgensending
09.05 Top Model UK (r)
10.00 My Fair Wedding (r)
10.50 My Big Fat Operation (r)
11.45 The Talk
12.30 Judging Amy (r)
13.20 Home and Away (r)
13.50 Home and Away (r)
14.20 Glee (r)
15.15 Make It Or Break It
16.10 Grey's Anatomy (r)
17.05 Amazing Race (r)
18.00 Amazing Race (r)
19.00 Top Model UK (r)
20.00 Prins Williams nye
liv
20.55 Svigermonster (r)
21.25 Supernanny (r)
22.25 Pretty Wicked
Moms
23.20 Hotel Cæsar
23.50 Det uforklarlige (r)
00.45 Dollhouse (r)
01.40 Privat praksis (r)
02.35 Frustrerte Fruer (r)
03.30 Svigermonster (r)
04.00 Nattsending
06.00 Morgensending
07.20 Mythbusters
08.15 Livsfarlig fangst
09.05 Finding Bigfoot
10.00 The Liquidator
10.30 Property Wars
11.00 Fast and Loud
12.00 Bilfikserne
13.00 Gold Divers
14.00 X-Machines
15.00 World's top 5
16.00 Moonshiners
17.00 Fast and Loud
18.00 Bilfikserne
19.00 Mythbusters
20.00 The Liquidator
20.30 Property Wars
21.00 Jungle Gold
22.00 Livsfarlig fangst
23.00 Moonshiners
24.00 Hvalkrigen
01.00 Sons of Guns
02.00 Fast and Loud
03.00 Street Outlaws
03.55 Mann mot natur
04.45 Finding Bigfoot
05.35-06.00 Hvordan gjør
de det?
06.00 Morgensending
08.40 Hundehviskeren (r)
09.35 Fødeavdelingen (r)
10.30 Judge Judy (r)
10.55 One Tree Hill (r)
11.45 Switched at Birth
12.40 Gossip Girl (r)
13.30 Gilmore Girls (r)
14.20 One Tree Hill (r)
15.15 Unge mødre (r)
15.50 Judge Judy
16.20 Bortskjemte prinsesser (r)
16.50 Kakekrigen (r)
17.55 Ryddehjelpen (r)
18.55 Unge mødre (r)
19.30 Friends
20.00 Friends
20.30 Kakekrigen
21.30 Slankekrigen
22.30 Slankekrigen
23.30 Kakekrigen (r)
00.30 Medium (r)
01.30 The Closer (r)
02.30 Cold Case (r)
03.25 Vampire Diaries (r)
04.15 Familiehjelpen
05.10 Nattsending
06.00 Morgensending
09.15 Himmelens port
10.10 Cesar Millan's Leader of the Pack
11.05 Svindlerbyen
12.05 Test hjernen
12.35 Test hjernen
13.05 Fengslet i utlandet
14.05 Kvinnelige fengselsbetjenter
15.05 Megafabrikker
16.05 Doomsday Preppers
17.05 Bid & Destroy
17.30 Skattegraverne
18.00 Richard Hammonds
reise
19.00 Overlevelse i Alaska
20.00 Test hjernen
20.30 Test hjernen
21.00 Slagmarkens brødre
22.00 Vinnie Jones: Russlands tøffeste jobber
23.00 Tabu
24.00 Luftens krigshelter
01.00 Slagmarkens brødre
02.00 Vinnie Jones: Russlands tøffeste jobber
03.00 Nattsending
06.10 Morgensending
13.20 Pantelånerne i
Detroit (r)
13.50 Top Gear (r)
15.00 Two and a Half
Men
16.00 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
16.30 Fikserne (r)
17.00 Pantelånerne i Louisiana (r)
17.30 Nattpatruljen (r)
18.00 Politiet UK (r)
19.00 Inntauerne på
South Beach (r)
19.30 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
20.00 Pantelånerne i Louisiana (r)
20.30 Nattpatruljen
21.00 Skattejegerne
22.00 Mann mot mat
23.00 The Big Bang Theory
24.00 Verdens dummeste
(r)
00.55 Nattsending
07.30 Volleyball: World
Grand Champions Cup
Gruppespill damer:
USA – Brasil. Direkte.
09.45 Watts (r)
10.00 Eurogoals (r)
11.00 Volleyball: World
Grand Champions Cup
Damer: Japan – Russland. Direkte.
13.15 Bowls (r)
14.00 Bowls
Scottish International
Open i Perth. Direkte.
18.15 Fotball: U17-VM (r)
Finale: Nigeria –
Mexico.
19.30 Fotball: Kvinnenes
Champions League (r)
20.30 Boksing (r)
22.30 Bilsport: World
Endurance Championships
23.00 Motorsport: GTA
Next Level
23.15 Rally: Inside ERC
23.45 Bilsport: Porsche
Super Cup
00.15 Nattsending
06.00 Morgensending
13.00 Kongen av Queens
(r)
14.00 Two and a Half
Men (r)
14.30 Family Guy (r)
15.30 Simpsons (r)
16.30 Kongen av Queens
(r)
17.30 How I met Your
Mother (r)
18.00 How I met Your
Mother (r)
18.30 Family Guy (r)
19.00 Simpsons (r)
20.00 How I met Your
Mother (r)
20.30 How I met Your
Mother (r)
21.00 Two and a Half
Men (r)
21.30 Anger Management (r)
22.00 Storage Hunters
22.30 Storage Hunters
23.00 The Rock’s helter
24.00 Cops (r)
00.30 Nattsending
11.00 UEFA Champions
League
12.45 UEFA Champions
League
14.30 UEFA Champions
League
Manchester City –
CSKA Moskva.
16.15 UEFA Champions
League
Plzen – Bayern
München.
18.00 Futbol Mundial
Fotballmagasin.
18.30 UEFA Champions
League
Chelsea – Schalke 04.
20.15 UEFA Champions
League
Barcelona – AC Milan.
22.00 Ligue 1
Monaco – Evian.
23.45-00.15 UEFA Champions League Weekly
Fotballmagasin.
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time unntatt 17.00 og 18.00. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03
Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Superblokka 19.03 Kveldsåpent 20.30 Værmelding med
2-dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Herreavdelingen
00.05 Nattønsket 02.03 På dansefot 04.03
Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time, unntatt kl. 17.00, 18.00 og 20.00.
09.03 Ekko 11.03 Dagens avis 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Spillerom 13.30 NRK Sápmi 14.03
Kulturhuset 16.30 Kulturnytt 17.30 Ekko 18.00
Dagsnytt atten 19.03 Bok i P2 19.30 Musikk i
P2 – Jazzklubben 21.30 Diktafon 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05
Notturno
Dagsnytt kl. 06.00, 20.00, 21.00
og 23.00, samt kl. 02.00, 04.00
og 05.00. 09.00 Miksteip 11.00
Radioresepsjonen 13.00 P3nyheter 13.05
Christine 15.00 Verdens Rikeste Land 17.00
Hallo P3 20.03 Lydverket 21.03 Pyro 23.03 DJ
Friendly 24.00 P3natt 02.03 Radioresepsjonen
04.03 P3natt 05.03 P3natt
Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00. Ellers
hver time frem til 20.00. 10.00
Hege Tepstad 12.00 Anders Høglund 15.00 Kim
Nygård 18.00 Norge direkte 20.00 3 fra 1 med
Kroken 22.00 Musikkåret 23.00 Musikk fra
1970 til i dag 01.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00
og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30. P4-kultur kl. 12.45 og
14.45. P4-sport kl. 07.03, 08.03, 09.03,
15.03 og 16.03. Nyheter på samisk kl. 19.58.
10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt på
80 sekunder 13.00 Michael direkte 15.00 Midt
i Trafikken 17.30 Sytten Tretti 18.00 Taxi 19.30
Barnas Beste 20.00 Download 21.00 Kveldsshowet 23.00 Meggene 24.00 Lyden av P4
02.30 Sytten Tretti 03.00 Download 04.00
Lyden av P4
©Universum
19.30 Bondi Beach (r)
(2) Austr. dokumentarserie.
19.55 Adils hemmelige
dansere (r)
(3) Norsk underholdningsserie.
20.55 Typen til (r)
(1) Underholdningsprogram.
21.25 Sex og pinlege sjukdomar
(1) Br. dokumentarserie. Hvordan takler
helsepersonellet i
Exeter at ungdom har
usikker sex?
22.25 Norges tøffeste
(6) Norsk realityserie.
Det verst tenkelige
scenario; å bli senket
levende ned i vann,
innestengt og
panikkslagen.
23.05 Broen (r)
(8) Sv./da. krimserie.
24.00 Top Gear (r)
00.55 Nattsending
RADIO OG TV
DAGEN - tirsdag 12. november 2013
27
ONSDAG 13. NOVEMBER
19.45: Bør de gifte seg
20.00: Ingen grenser
07.00 Morgennytt 10.15 Sjakk-VM 2013. Parti
4: Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.
Direkte fra Chennai, India. 12.00 NRK nyheter
12.10 Sjakk-VM 2013. Parti 4 fortsetter.
15.00 NRK nyheter 15.10 Gardsjentene
16.00 NRK nyheter
06.00 Alarm 112 (r) 06.30 Nyhetene 06.55
God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r)
11.45 Ettermiddagen (r) 13.10 Supernanny (r)
14.00 Mitt drømmehjem 15.00 Farmen (r)
16.00 Home and Away 16.30 Home and Away
16.55 Karl & Co (r) 17.30 Ettermiddagen
16.10 Galapagos (r)
17.00 NRK nyheter
17.10 Høydepunkter Morgennytt
17.30 Oddasat - nyheter på samisk
17.45 Tegnspråknytt
17.50 Livsfarlege dyr
18.20 Sjakk-VM 2013
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Ettermiddagen
Oppsummering. Parti 4.
18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.45 Bør de gifte seg
(1) Norsk realityserie. Går det an å forutse
hvilke par som vil holde sammen?
20.45 Vikinglotto
20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21
21.35 Lilyhammer
(4) Norsk dramaserie. Frank kåres som årets
ildsjel og får «Flammeprisen».
22.20 Norsk nok?
(4) Norsk realityserie. Mona fra Holmenkollen besøker alenemoren Rama på Sagene.
22.50 Smilehullet
23.00 Kveldsnytt
23.15 Bokprogrammet (r)
23.45 Broen (r)
00.45 Lewis (r)
02.15 Gardsjentene (r)
03.05 The Pacific (r)
04.05 Galapagos (r)
04.55-05.55 Bør de gifte seg (r)
(55) Norsk underholdningsprogram.
19.30 Hotel Cæsar
(73) Norsk såpeopera. Albert har forsvunnet
og Mie må gå på kontroll hos jordmor alene.
20.00 Ingen grenser
(7) Norsk realityserie. Døve Hanne og blinde
Marie har de siste dagene hatt store samarbeidsproblemer.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.45 Dokument 2: Himmeljegerne
Norsk dokumentar. De satte seg et stort mål
– de skulle krysse Nordvestpassasjen sammen. For brødrene Simen og Lars Martin
Tannæs-Fjeld, ble denne reisen noe langt
mer enn forberedelser og gjennomføring av
en farlig og krevende ekspedisjon.
22.30: En sterk historie
07.20 Oddasat 07.35 Distriktsnyheter (r) 10.00 Muntlig spørretime. Direktesending fra Stortinget.
11.00 Med hjartet på rette staden 11.50 Lindmo 12.50 Margaret Thatcher - et politisk liv
13.40 Eit land i brun saus (r)
14.10 Aktuelt (r) 14.50 Urix (r)
15.10 Korrespondentane (r)
15.40 Status Norge: Eldreboomen (r) 16.10 Med hjartet på
rette staden (r) 17.00 Derrick (r)
18.00 Dagsnytt atten
19.00 Silkeveien på 30
dager (r)
19.45 Underveis
(18) I pakt med naturen. Dokumentarserie. Bjørn Birkebæk
driver landbruk på økologisk
vis i Lyngen i Troms.
20.15 Aktuelt
20.55 Studio 1
(3) D'Sound. Musikkprogram.
21.25 Oddasat
21.30 En sterk historie (r)
Bjørn Hansen i Los Angeles. I
1992 eksploderte Los Angeles
i raseopptøyer.
23.45 Hostages
22.00 NRK nyheter
22.10 Urix
22.30 Ei jente i krig
00.45 Blue Bloods
23.10 Ekte superhelter (r)
01.40 Arrow (r)
00.30 Saudi-Arabia i ei ny
tid (r)
01.25 Korrespondentane (r)
01.55 Oddasat (r)
02.10-04.35 Distriktsnyheter
22.45 Kokkenes kamp (r)
(5) Norsk realityserie.
(6) Am. spenningsserie.
(21) Am. dramaserie.
(21) Am. dramaserie.
02.40 Mord og mysterier (r)
04.30 Numbers (r)
05.10-06.00 Sons of Anarchy (r)
Am. dokumentar.
Am. dokumentar.
20.30: Årets hjem
20.30: Luksusfellen Sverige
06.00 Perfect Couples (r) 06.20
Shake It Up (r) 06.45 Wipeout (r)
07.35 America's Funniest Home
Videos (r) 08.00 Happy Endings
(r) 08.25 Den syvende himmel (r)
09.15 Real Housewives of New
York (r) 10.05 Millionær søker
kjæreste (r) 11.45 The Big Bang
Theory (r) 12.45 Cougar Town (r)
13.15 Happy Endings (r) 13.45
Christine (r) 14.15 Den syvende
himmel (r) 15.10 Melissa & Joey
(r) 15.40 Cougar Town (r) 16.10
Friends (r) 17.10 Two and a Half
Men
06.00 Til Death (r) 06.30 Til
Death (r) 07.00 TV-shop 07.30
Ellen DeGeneres Show (r) 08.20
Hellstrøm inviterer: Stig Henrik
Hoff (r) 08.45 Hellstrøm inviterer:
Jon Almaas (r) 09.15 MasterChef
Norge (r) 10.10 Dr. Phil (r) 11.05
Dr. Phil (r) 12.00 Ellen DeGeneres
Show 13.00 Ekstreme samlere (r)
14.00 Supersize vs. Superskinny
(r) 15.00 Hell's Kitchen USA (r)
16.00 Kongen av Queens (r)
16.30 NCIS (r) 17.30 Bones (r)
18.30 MasterChef Norge (r)
(30) Norsk underholdningsserie.
18.05 The Big Bang
Theory (r)
18.30 The Big Bang
Theory (r)
19.30 MasterChef Norge
19.00 America's Funniest
Home Videos (r)
19.30 Sinnasnekker'n (r)
21.30 Boligjakten
(31) Norsk underholdningsserie.
20.30 Luksusfellen Sverige
(1) Am. komiserie.
(3) Sv. livsstilsprogram.
(12) Norsk livsstilsprogram.
(7) Norsk underholdningsserie.
20.30 Årets hjem
(9) Norsk realityserie.
21.30 CSI
(22) Am. krimserie.
22.30 Castle (r)
(1) Am. krimserie.
23.30 Åndenes makt (r)
00.30 Castle (r)
01.25 CSI: Miami (r)
02.25 Special Victims
Unit (r)
03.20 CSI (r)
04.05 CSI: NY (r)
04.55 Smallville (r)
05.35-06.00 Christine (r)
22.30 Top Model Norge (r)
(9) Norsk realityserie.
23.30 Sex og singelliv (r)
(81) Am. komiserie.
00.15 Sex og singelliv (r)
(82) Am. komiserie.
00.50 Kongen av Queens (r)
(171) Am. komiserie.
01.25 Bones (r)
(79) Am. krimserie.
02.15 NCIS (r)
(108) Am. krimserie.
03.05 Hell's Kitchen USA (r)
(12) Am. realityserie.
03.50 Sex og singelliv (r)
04.50 Ekstreme samlere (r)
05.35-06.00 Til Death (r)
RADIO
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.30 Dinosaurtoget (r)
09.40 Kråkeklubben (r)
10.00 Dora utforskeren
10.30 Drømmehagen (r)
11.00 Superstrekar
13.30 Supernytt (r)
13.40 Dyrevenn (r)
14.10 Scouts Safari (r)
14.30 Mitt liv og meg (r)
14.55 M.I. High (r)
15.25 iCarly (r)
15.45 iCarly (r)
16.10 Big Time Rush (r)
16.35 Monstermas (r)
17.00 Mánáid-tv – Samisk
barne-tv
17.15 Roboten og eg
17.30 Lille Charley
bjørn (r)
17.40 Sarah og Kvakk (r)
17.45 Virre Nøff (r)
18.00 Kråkeklubben
18.20 Dykk Olli, dykk (r)
18.35 Superkviss (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.30 Dyrevenn
06.00 Morgensending
11.00 Nitro Circus Live (r)
11.30 Ridiculousness (r)
12.00 Hushaiene Vegas (r)
13.00 Big Spender (r)
13.30 Smallville
14.30 Scrubs (r)
15.00 That '70s Show (r)
15.30 Svinaktig vilt
16.00 South Park (r)
16.30 Bob's Burgers (r)
17.00 Nitro Circus Live (r)
17.30 Ridiculousness (r)
18.00 Alarm 112 – På liv
og død (r)
19.00 Hushaiene Vegas (r)
20.00 Strongman Champions League
Styrkesport.
21.00 Rottejegerne (r)
21.30 Haijegerne
22.30 The Killing
23.25 Criminal Minds (r)
00.20 Las Vegas Jailhouse
(r)
00.50 Las Vegas Jailhouse
(r)
01.20 Nattsending
06.00 Morgensending
09.05 Top Model UK (r)
10.00 My Fair Wedding (r)
10.50 Pretty Wicked
Moms (r)
11.45 The Talk
12.30 Judging Amy (r)
13.20 Home and Away (r)
13.50 Home and Away (r)
14.20 Glee (r)
15.15 Make It Or Break It
16.10 Grey's Anatomy (r)
17.05 Amazing Race (r)
18.00 Amazing Race (r)
19.00 Top Model UK (r)
20.00 The Voice US
20.55 Svigermonster (r)
21.30 The Jane Austen
Book Club
Am. drama fra 2007.
(11 år)
23.35 Hotel Cæsar
00.05 Det uforklarlige (r)
01.00 Judging Amy (r)
01.55 Privat praksis (r)
02.50 Frustrerte Fruer (r)
03.45 Svigermonster (r)
04.15 Nattsending
06.00 Morgensending
10.30 Judge Judy (r)
10.55 One Tree Hill (r)
11.45 Switched at Birth
12.40 Gossip Girl (r)
13.30 Gilmore Girls (r)
14.20 One Tree Hill (r)
15.15 Unge mødre (r)
15.50 Judge Judy
16.20 Bortskjemte prinsesser (r)
16.50 Kakekrigen (r)
17.55 Ryddehjelpen (r)
18.55 Unge mødre (r)
19.30 Friends
20.00 Friends
20.30 Kakekrigen
21.30 Unge mødre – litt
eldre
22.00 Unge mødre – litt
eldre
22.35 Trinny & Susannah
– oppdrag Norge (r)
23.35 Kakekrigen (r)
00.35 Medium (r)
01.35 The Closer (r)
02.35 Cold Case (r)
03.30 Nattsending
06.05 Morgensending
13.50 Top Gear (r)
15.00 Two and a Half
Men
16.00 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
16.30 Fikserne (r)
17.00 Pantelånerne i Louisiana (r)
17.30 Nattpatruljen (r)
18.00 Politiet UK (r)
19.00 Inntauerne på
South Beach (r)
19.30 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
20.00 Pantelånerne i Louisiana (r)
20.30 Nattpatruljen
21.00 Richard Hammond's
Crash Course
22.00 Grensevakten
22.30 Trav: V65
23.00 The Big Bang Theory
24.00 Verdens dummeste
(r)
00.55 Nattsending
06.00 Morgensending
13.00 Kongen av Queens
(r)
14.00 Two and a Half
Men (r)
14.30 Family Guy (r)
15.30 Simpsons (r)
16.30 Kongen av Queens
(r)
17.30 How I met Your
Mother (r)
18.30 Family Guy (r)
19.00 Simpsons (r)
19.30 Simpsons (r)
20.00 How I met Your
Mother (r)
20.30 How I Met Your
Mother (r)
21.00 Two and a Half
Men (r)
21.30 Anger Management (r)
22.00 American Pie 2
Am. komedie fra
2001.
24.00 Anger Management (r)
00.30 Nattsending
04.50 Morgensending
13.25 Allt för Sverige (r)
14.25 Baron Münchhausens äventyr
Eng./ty. långfilm från
1988.
16.30 Gomorron Sverige
sammandrag
17.00 Vid lägerelden
17.30 Sverige idag
17.55 Sportnytt
18.00 Rapport
18.10 Regionala nyheter
18.15 Go'kväll
19.00 Kulturnyheterna
19.15 Regionala nyheter
19.30 Rapport
20.00 Uppdrag granskning
21.00 Alla är fotografer
21.30 Kobra
22.00 Fatta katastrofen
22.30 Liv med autism
23.00 Normal galenskap
23.40 Rapport
23.45 Dox: The act of killing (r)
01.20 Nattsending
07.40 Morgensending
16.00 Rapport
16.05 SVT Forum
16.20 Jämna plågor (r)
16.50 Korrespondenterna
(r)
17.20 Nyhetstecken
17.30 Oddasat
17.45 Uutiset
18.00 Akuten
18.50 Gå fint i koppel
19.00 Vem vet mest?
19.30 Deadly 60
20.00 Två på resa
20.30 Döden, döden,
döden
21.00 Aktuellt
21.40 Kulturnyheter
21.45 Regionala nyheter
21.55 Nyhetssammanfattning
22.00 Sportnytt
22.15 Babel (r)
23.15 Maram al-Masri –
barfotapoeten från
Syrien (r)
00.10 Enlightened (r)
00.35 Nattsending
06.00 På kroken
06.15 Engstelig Eddie
06.30 Jessie
06.55 Dog With a Blog
07.20 Phineas og Ferb
07.45 Lykke til Charlie!
08.10 Austin & Ally
08.35 Art Attack
09.00 Diverse sendinger
13.10 Engstelig Eddie
13.25 En god latter!
13.30 To konger
13.55 Gravity Falls
14.20 Lykke til Charlie!
14.45 Jessie
15.10 A.N.T.
15.35 Austin & Ally
16.00 Violetta
16.50 Phineas og Ferb
17.15 Shake It Up
17.40 Lykke til Charlie!
18.05 Jessie
18.30 Teen Beach Movie
Am. komedie fra
2013.
20.05 Austin & Ally
20.30 Violetta
21.20 Kveldssending
06.00 Morgensending
07.20 Mythbusters
08.15 Livsfarlig fangst
09.05 Finding Bigfoot
10.00 The Liquidator
10.30 Property Wars
11.00 Fast and Loud
12.00 Bilfikserne
13.00 Gold Divers
14.00 X-Machines
15.00 World's top 5
16.00 Moonshiners
17.00 Fast and Loud
18.00 Bilfikserne
19.00 Mythbusters
20.00 The Liquidator
20.30 Property Wars
21.00 Amish Mafia
22.00 Bear Grylls: Escape
From Hell
23.00 Moonshiners
24.00 Hvalkrigen
01.00 Sons of Guns
02.00 Jungle Gold
03.00 Livsfarlig fangst
03.55 Mann mot natur
04.45 Finding Bigfoot
05.35 Nattsending
06.00 Morgensending
09.15 UFO Europa: Ukjente historier
10.10 Cesar Millan's Leader of the Pack
11.05 Svindlerbyen
12.05 Test hjernen
12.35 Test hjernen
13.05 Fengslet i utlandet
14.05 Kvinnelige fengselsbetjenter
15.05 Megafabrikker
16.05 Doomsday Preppers
17.05 Bid & Destroy
17.30 Skattegraverne
18.00 Richard Hammonds
reise
19.00 Overlevelse i Alaska
20.00 Test hjernen
20.30 Test hjernen
21.00 Kongen av fiske
22.00 Bilstripperne
23.00 Tabu
24.00 Luftens krigshelter
01.00 Kongen av fiske
02.00 Bilstripperne
03.00 Tabu
04.00 Nattsending
08.15 Volleyball: WGCC
Russland – Den dom.
republikk. Direkte.
10.15 GTA Next Level (r)
10.30 Porsche Super Cup
11.00 Volleyball: WGCC
Gruppespill damer:
Japan – USA. Direkte.
13.20 Test Drive (r)
13.25 Bowls (r)
14.00 Bowls
Scottish International
Open i Perth. Direkte.
15.45 Fotball: VM-kval.
Play-off: Jordan –
Uruguay. Direkte.
18.00 Fotball: Kv. CL (r)
19.00 Fotball: Kv. CL
Wolfsb. – Malmö. Dir.
21.00 Wednesday Sel.
21.05 Polo: Hurlingham
Open
22.05 Riders Club
22.10 Golf
23.45 Month Selection
23.50 Seiling: Yacht Club
23.55 Wednesday Sel.
00.10 Nattsending
11.00 UEFA Champions
League
12.45 UEFA Champions
League
14.30 UEFA Champions
League
Dortmund – Arsenal.
16.30 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Botafogo – Al Ahli.
17.45 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Corinthians – Peñarol.
19.00 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Flamengo – AC Milan.
20.15 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Vasco da Gama – Barcelona.
21.30 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Botafogo – Al Ahli.
22.45 Strandfotball: Mundialito de Clubes 2013
Corinthians – Peñarol.
24.00-11.00 END
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time unntatt 17.00 og 18.00. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03
Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Superblokka 19.03 Kveldsåpent 20.30 Værmelding med
2-dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Espen Thoresen
møter Marie Simonsen 00.05 Nattønsket 02.03
Herreavdelingen 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for
fiskebankene
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time, unntatt kl. 17.00, 18.00 og 20.00.
09.03 Ekko 11.03 Dagens avis 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Spillerom 13.30 NRK Sápmi 14.03
Kulturhuset 16.30 Kulturnytt 17.30 Ekko 18.00
Dagsnytt atten 19.03 Kurer 19.30 Musikk i P2
– Ukas anbefalinger 21.03 Musikk i brennpunktet 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s
Blå Mix 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00, 20.00, 21.00
og 23.00, samt kl. 02.00, 04.00
og 05.00. 09.00 Miksteip 11.00
Radioresepsjonen 13.00 P3nyheter 13.05
Christine 15.00 Verdens Rikeste Land 17.00
Hallo P3 20.03 Lydverket 21.03 Urørt 23.03 DJ
Friendly 24.00 P3natt 02.03 Radioresepsjonen
04.03 P3natt 05.03 P3natt
Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00. Ellers
hver time frem til 20.00. 10.00
Hege Tepstad 12.00 Anders Høglund 15.00 Kim
Nygård 18.00 Norge direkte 20.00 90-tallskveld med Kroken 22.00 Musikkåret 23.00
Musikk fra 1970 til i dag 01.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00
og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30. P4-kultur kl. 12.45 og
14.45. P4-sport kl. 07.03, 08.03, 09.03,
15.03 og 16.03. Nyheter på samisk kl. 19.58.
10.00 Radiokompaniet 12.00 Jorda rundt på
80 sekunder 13.00 Michael direkte 15.00 Midt
i Trafikken 17.30 Sytten Tretti 18.00 Taxi 19.30
Barnas Beste 20.00 Download 21.00 Kveldsshowet 23.00 Misjonen 24.00 Lyden av P4
02.30 Sytten Tretti 03.00 Download 04.00
Lyden av P4
©Universum
19.30 Urban freestyler
Br. livsstilserie.
19.35 Bondi Beach (r)
(3) Austr. dokumentarserie. Få fester blir
større enn Bondis
nyttårsfester.
20.00 Hjelp, jeg skal bli
bonde
(2) Br. dokumentarserie. Hvordan er det å
være ung og jobbe i
jordbruket?
20.50 Standup: Live fra
Apollo (r)
(4) Br. show.
21.35 Ein idiot på tur –
meininga med livet
(1) Br. dokumentarserie. Det første reisemålet er India.
22.20 Fylla
(3) Populærvitenskapelig serie.
22.50 Sex og pinlege
sjukdomar (r)
23.45 House (r)
00.30 Nattsending
TIPSTELEFON: 55 55 97 00
Hverdager 08.30-15.00, lørdager stengt
OSLO: 22 99 76 93
VÆRET
Norge i dag
Temp kl 13
11
Norge
i morgen
i dag
Oslo
Lillehammer
Hamar
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Ålesund
Kristiansund
Trondheim
Bodø
Tromsø
Longyearbyen
+6
+3
+6
+9
+10
+8
+7
+8
+4
+4
+2
-13
KUNDESENTER: 55 55 97 00
Hverdager 08.30-15.00, lørdager stengt Hverdager 10.00-15.00, lørdager stengt
Europa i dag
+1
+3
-6
-4
Tromsø:
Skyet eller delvis
skyet og snøbyger.
Tor
Bodø:
Skyet og perioder
med regn.
0
+2
+6
+11
+5
+3
+6
+2
+15
+15
+18
+5
+7
+1
+1
Stavanger:
Overskyet vær og
noe regn.
+18
Solens oppgang og nedgang
+3
Kristiansand:
Skiftende skydekke
og noen regnbyger.
13
+4
+6
+11
+7
+8
+10
Bergen:
Skiftende skydekke
og noen regnbyger.
7
+2
-3
Trondheim:
Overskyet, men mest
opphold.
Oslo:
Delvis skyet og
opphold.
Fre
-1
+7
+6
+22
+16
I dag
I morgen
Oslo
Opp kl
Ned kl
08.07
15.52
08.09
15.49
Kristiansand
Opp kl
Ned kl
08.08
16.14
08.11
16.12
Stavanger
Opp kl
Ned kl
08.21
16.19
08.24
16.17
Bergen
Opp kl
Ned kl
08.31
16.13
08.33
16.11
Ålesund
Opp kl
Ned kl
08.41
15.56
08.44
15.53
Bodø
Opp kl
Ned kl
08.51
14.41
08.55
14.37
Tromsø
Opp kl
Ned kl
09.09
13.49
09.14
13.43
Europa i morgen
+21 °
+18 °
+16 °
+19 °
+8 °
+9 °
+7 °
+8 °
+9 °
+7 °
+8 °
+6 °
+22 °
Algarve
Alicante
Athen
Barcelona
Berlin
Brussel
Budapest
Dublin
Edinburgh
Frankfurt
Geneve
Helsingfors
Jerusalem
+4 °
+20°
+8°
+19°
+8 °
+16°
+8°
+6 °
+4°
+17°
+7°
+4 °
+6°
Kiev
Kreta
København
Lisboa
London
Nice
Paris
Praha
Reykjavik
Roma
Stockholm
Warszawa
Wien
Langtidsvarsel
Oslo
+6
Kristiansand Stavanger
Bergen
Ålesund
Trondheim
Bodø
Tromsø
Vadsø
Torsdag
+1
+8
+9
+7
+6
+3
-3
-1
-1
Fredag
+1
+5
+7
+5
+7
+2
+5
+2
-5
Lørdag
+4
+7
+9
+7
+6
+3
+5
+3
+1
Søndag
+3
+7
+7
+5
+4
+1
+1
-2
+2
Mandag
0
+5
+7
+4
+4
-1
-1
-3
-3
+5
Flo og fjære
Oslo
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Ålesund
Bodø
Tromsø
I dag I morgen I dag I morgen I dag I morgen I dag I morgen I dag I morgen I dag I morgen I dag I morgen
kl 00:42 01:44 12:10
13:09 14:10 --:--
00:48 05:16
13:10 17:42
06:30 06:15
18:54 18:33
07:25
19:40
06:33
18:47
07:40 07:50
19:52 20:07
09:02 08:49
21:13 21:09
09:56
22:12
Fjære kl 06:10 07:13 05:25
18:52 19:55 18:18
06:28 11:38
19:17 --:--
00:28 00:00
12:50 12:26
01:09
13:31
00:21
12:43
01:29 01:49
13:49 14:13
02:54 02:27
15:18 14:56
03:37
16:04
Flo
10
+7
8
Data fra Statens kartverk Sjø. Tnr 11/G679
Gode nyheter
I forbindelse med lanseringen av
barneboken – Løvenes fjell – fikk
jeg muligheten til å komme på NRK
Vestfold tidlig en morgen. Jeg ble så
glad når de ringte og sa at de likte
det de hadde sett og at de gjerne
ville ha en prat. Jeg kunne knapt
vente til mannen min kom hjem og
ungene kom hjem med å fortelle de
gode nyhetene.
Det som er så fantastisk
med å dele slike nyheter er at gleden smitter over på alle som
hører på og entusiasmen sprer seg.
Selv om effekten
avhenger litt av
innholdet i den
gode nyheten, så
opplever vi som
oftest at gode
TONE DALHAUG
nyheter gir økt tro, bygger opp og
gir håp. Det fremmer troen på å se
muligheter og at ting lett kan gå bra.
Her i familien har vi verken vært
flinke til å undervise barna målrettet fra Bibelen eller lese høyt fra
Guds ord i plenum. Men vi har vært
gode på å fortelle de gode nyhetene.
Vi gir veldig raskt Gud æren
for det gode som skjer. Vi
forteller ivrig om bønnesvar og hendelser som
vi hører eller erfarer,
og som bygger opp og
bekrefter Guds ord
og bibelske sannheter. Frukten av
dette er glede,
og vi ser nå at
ungdommene
våre
også
kopler Gud
www.livtilord.com
inn i de gode nyhetene. Vi ser at de
har fått med seg en praktisk tro, en
tro på en Gud som lever og virker
i livene våre. På tross av at de også
opplever vonde ting, på tross av at
de ikke alltid forstår, så regner de
med Gud.
Vi har alle en eller annen god nyhet
å dele, hver eneste dag. Min dag er
så vidt begynt når jeg skriver dette,
og jeg tenker at jeg sikkert ikke får
en ny himmelsk nyhet å dele med
deg så tidlig på dagen. Men så plinger det plutselig inn en e-post fra en
person som hadde blitt så oppmuntret av noe jeg delte på min blogg.
Oppmuntret av det budskapet jeg
hadde kjempet slik med å få ut.
Så se deg rundt etter himmelske nyheter i dag. Gode nyheter du kan gi
videre.
illustrasjonsfoto: yaymicro