Transcript Last ned fra Tekniske Nyheter (PDF)

Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Årgang 8 Nummer 10
Torsdag 24. mars 2011
ENERGIRAPPORTEN
I dette nummeret
Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:
Skal levere 2,6 GWh
varme
2
Konsesjon til bygging av ny 132 kV
kraftledning på SørHelgeland
3
Energibruk i lavenergi- og passivbygg:
Bruken av bygget
avgjørende for hvor
mye energi som går
til oppvarming
4
Prøveprosjekt med
LED-belysning
i Nannestad
5
Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:
Vil redusere strømforbruket
5
Skal levere 2,6 GWh varme
– Nå starter kampen
om sannheten om
hva som varmer opp
Norge
11
Husbanklån til svanemerkede hus
12
Langsiktige kraftavtaler inngått
12
Kraftkommentar
13
Ny studie av miljøog klimabelastninger
fra byggematerialer
Les mer!
13
– Nå starter kampen om sannheten
om hva som varmer opp Norge Les mer!
Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken!
Energioversikt
Spotpriser Nasdaq OMX og EEX
side 6
Sluttbrukerpriser
Terminpriser Nasdaq OMX og EEX
Prissammenligning standard
variabel kraftpris
side 6
Elektrisitet
side 9
Elektrisitetspris varmepumper side 9
Fyringsolje
side 9
Brent Blend (Nordsjø-olje)
Naturgass UK (Storbritannia)
side 7
side 7
Propan
Pellets
side 10
side 10
Kull
side 7
Briketter
side 10
Fyllingsgrader
side 8
Flis
side 11
Kraftutveksling
side 8
CO2-kvoter
side 8
side 6
Klikk på teksten, og du kommer
direkte til siden med tabellen!
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 2
Energisentralen i Vanse nærvarmeanlegg. Foto: Norsk Bioenergi
Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:
Skal levere 2,6 GWh varme
Tekst: Tekniske Nyheter
Fredag 18. mars ble Vanse nærvarmeanlegg åpnet. Anlegget er basert på flis, og skal levere varme
til Lista ungdomsskole, Listahallen, Lister videregående skole, avdeling Lista og Listaheimen.
Nærvarmeanlegget ble åpnet av fylkesordfører Thore Westermoen, VestAgder fylkeskommune, og ordfører
Stein A. Ytterdahl, Farsund kommune.
Kommunene kjøper varme av Norsk
Bioenergi AS, som eier anlegget.
– Vi får en pris per kWh med varme
som blir levert. Prisen vil bli regulert
i forhold til konsumprisindeksen og
en energindeks, sier markedsansvarlig Jan Topstad i Norsk Bioenergi AS.
– Det er inngått en avtale på 20 år,
hvor kommunene kan kjøpe seg ut av
den resterende del av avtalen hvert
femte år.
Norsk Bioenergi AS har etablert en
energisentral med tilhørende distribusjonsnett. Investeringen er på cirka 9
millioner kroner, og prosjektet får 1,7
millioner i tilskudd fra Enova.
I energisentralen er det plassert
en fliskjele fra østerriske KØB med
en effekt på 750 KW. For å ta seg av
backup og spisslast, er det installert en
gasskjele på 1500 KW. – Biokjelen er
beregnet til å levere minst 90 prosent
av varmebehovet, som totalt er på 2,6
GWh per år. Den tar flis med fuktighet på inntil 45 prosent. Det optimale
er nok å ha en fuktighet på 35 prosent,
sier Topstad.
Gasskjelen vil i realiteten være en
backup-løsning. – Vi har ikke vurdert
noen form for bioenergi som backup.
Investering ville da blitt så høy at anbudet vårt ikke ville blitt foretrukket,
sier Topstad.
Rørnettet fungerer som
akkumulator
Rørnettet i nærvarmeanlegget i Vanse
er på 1600 meter. – Det akkumuleres
så mye varme i rørnettet at det er ikke
behov for en egen akkumulatortank.
Rørnettet fungerer som en akkumulatortank i seg selv, sier Topstad. – I
og med at rørstrekket deler seg i tre
Forsetter neste side
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
fra energisentralen, er det en egen
fordelingstank. Den virker også som
en akkumulator.
Nedgravd silo
Flissiloen er på 170 m3, og er gravd
ned i bakken. Den ligger i en skråning, slik at det er mulig å se litt av
den ene siden. – Siloen er tilrettelagt
både for baktipp og sidetipp. Dette
har vi gjort for å kunne være fleksible, sier Topstad. – Vi har en lokal
flisleverandør som holder til rett borti
gata. Flisen blir transportert inn til
brenneren ved hjelp av transportskruer.
Norsk Bioenergi har det overordnede ansvaret for drift- og vedlikehold. – Vi holder til på Skedsmo
utenfor Oslo, så det er litt langt ned
til Vanse. Derfor har vi engasjert
personer fra Vanse som tar seg av
vedlikeholdet, sier Topstad. – Vedlikeholdspersonellet er innom noen
ganger i løpet av uka, hvor de ser,
hører og lukter for å sjekke at anlegget er i orden. I tillegg er anlegget
overvåket digitalt 24 timer i døgnet 7
dager i uka.
Økonomisk besparelse
for kommunene
– I tillegg til å redusere CO2-utslippene med cirka 750 tonn per år,
gir løsningen også en økonomisk
besparelse for kommunen og fylkeskommunen i forhold til tidligere
løsninger, sier Jan Topstad.
Farsund kommune regner med å
kunne spare betydelige strømutgifter
og utgifter til olje når kommunale
bygninger skal varmes opp med
biomasse som energikilde, skriver
Farsunds Avis. – Nå kan flere av
oljefyrkjelene pensjoneres, og ved
siden av miljøgevinsten så betyr det
mer forutsigbare driftskostnader ved
flere tekniske anlegg, sier teknisk enhetsleder Sten-Otto Tjørve i Farsund
kommune til avisen.
Akkurat hvor stor besparelsen
blir i kroner og øre er til dels avhengig av strømprisene og oljeprisene,
men en økonomisk gevinst er vanskelig å unngå i dagens situasjon. – Vi
har gjort beregninger som antyder at
så lenge strømprisen på energileddet
Side 3
ligger over 20 øre
per kWh, er det ren
gevinst for kommunen å kjøpe energi til
oppvarming herfra,
sier Tjørve.
Tjørve antyder,
ifølge Farsunds Avis,
at det er planer for
minst tre nye nærvarmeanlegg. – Et ambisiøst mål er at innen
sommeren 2012 skal
80 prosent av varmebehovet til offentlige
bygninger i Farsund
være dekket av miljøvennlig oppvarming,
sier Tjørve. I denne
sammenhengen
nevner han Farsund
omsorgssenter, Farsund barne- og ungdomsskole og Sunde
barnehage, men også
Lister videregående
skole avdeling Eilert
Sundt kan bli aktuell.
Vanse nærvarmeanlegg ble åpnet av fylkesordfører Thore
Westermoen (til venstre) fra Vest-Agder fylkeskommune og
ordfører Stein A. Ytterdahl, Farsund kommune.
Foto: Norsk Bioenergi AS
Konsesjon til bygging av ny 132 kV
kraftledning på Sør-Helgeland
Olje- og energidepartementet har
gitt HelgelandsKraft AS endelig
konsesjon til bygging og drift av en
ny 132 kV kraftledning fra Tangvik
i Vevelstad kommune til Tilrem i
Brønnøy kommune. De ulike traséalternativer har vært vurdert meget
grundig. Departementets valg av
trasé er i tråd med NVEs vedtak og er
den traséen som har vært prioritert av
kommunene og kraftlaget.
– Forsyningssikkerheten på
Sør-Helgeland er ikke akseptabel.
Regionen har manglet tosidig forsyning, med risiko for strømbrudd
dersom den eksisterende kraftlednin-
gen faller ut. Den nye ledningen vil
forsterke regionalnettet og bidra til
at forsyningssikkerheten på Sør-Helgeland bedres vesentlig, sier olje- og
energiminister Ola Borten Moe i en
pressemelding.
Vedtaket innebærer at den eksisterende 132 kV kraftledningen mellom
Tangvik og Langfjord kraftstasjon i
verneområdet Lomsdal-Visten rives.
Rivingen vil frigjøre store arealer
med villmarkspregede områder og ha
en rekke positive effekter for natur,
landskap og friluftsliv.
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 4
Figuren viser en
skisse av OBOS´ passivhus som er under
bygging på Mortensrud i Oslo.
Kilde: OBOS
Energibruk i lavenergi- og passivbygg:
Bruken av bygget avgjørende for hvor
mye energi som går til oppvarming
Bruken av bygget er den
dominerende faktoren som
i fremtiden vil kunne bli
avgjørende for hvor mye
energi som går med til oppvarming.
”De skrur opp komforttemperaturen og dusjer
lengre, da de likevel har
et lavere energiforbruk
enn de hadde i tidligere
bolig av eldre dato.”
” Dette kan tyde på at vi
ikke får ut hele den potensielle energigevinsten
i disse boligene.”
Dette er konklusjonen til
Xrgia i rapporten ” Energibruk i lavenergi- og passivbygg – En sammenligning
av forventet og målt energibruk”. Rapportens oppdragsgiver er Energi Norge.
Formålet med rapporten
er å få en bedre oversikt over
reell energibruk i lavenergiog passivbygg, sett i forhold
til hva som blir beregnet i
prosjekteringsfasen.
I rapporten er det hentet
inn 64 observasjoner av
forventet og målt energibruk
i lavenergi- og passivbygg.
Noen av disse observasjonene er et gjennomsnitt av
flere boliger i samme felt.
Datagrunnlaget viser at
målt energibruk i byggene i
gjennomsnitt er høyere enn
forventet energibruk. Rapporten viser at det er store avvik
i faktisk forbruk sammenlignet med beregnet energibruk
i passiv- og lavenergibygg.
Gjennomsnittlig avvik er omlag 50 prosent i absolutte verdier, men opptil flere hundre
prosent i enkeltobservasjoner
(enkelte leiligheter eller hus).
Avvikene viser både overforbruk og underforbruk, men i
sum bruker likevel byggene
vesentlig mer energi enn
beregnet, målt i prosent.
I følge Xrgia er det følgende fem hovedårsaker til
avvik som går igjen:
- feil i bygningskroppen
- feil i tekniske anlegg
- feil design av bygget
- høyere innetemperatur enn
beregnet
- feil bruk av bygget
– De tre første årsakene
bør det være relativt enkelt
å redusere effekten av,
gjennom økt opplæring og
kunnskap hos utbygger, bedre
oppfølging av energibruken,
og ikke minst gjennom kommunikasjon mellom utbygger
og beboere/driftsansvarlige,
heter det i rapporten.
Mange av dem Xrgia har
vært i kontakt med, mener å
kunne bygge “riktigere” ved
neste anledning. De to siste
årsakene, innetemperatur og
bruk av bygget, vil i stor grad
være personavhengig.
Endrer bruksvanene i lavenergiboliger
Erfaringer OBOS har gjort
samsvarer med konklusjonen
i rapporten til Xrgia. – Vi har
gjort noen undersøkelser av
energibruken i lavenergihusene vi har bygd på Mortensrud
i Oslo. De husene som bruker
mest energi, bruker dobbelt
så mye som dem som bruker
minst, sier prosjektleder Hans
Dahl i OBOS.
– Det er bare et fåtall som
bruker den mengden energi
man kan forvente i et lavenergihus.
– Det eneste vi kan tilskrive de store forskjellene
i energibruk, er forskjellige
vaner. Det kan tyde på at folk
endrer bruksvanene sine når
de bor i slike hus. De skrur
opp komforttemperaturen og
dusjer lengre, da de likevel
har et lavere energiforbruk
enn de hadde i tidligere bolig
av eldre dato. Dette kan tyde
på at vi ikke får ut hele den
potensielle energigevinsten i
disse boligene, sier Dahl.
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Tilbake til første side
Side 5
Prøveprosjekt med LED-belysning
i Nannestad
Nannestad kommune har
satt i gang et prøveprosjekt
for å vurdere overgang
til armaturer med LEDbelysning på store deler av
veilysnettet.
Dette skriver kommunen på
sine web-sider. Kommunen
har satt i gang planarbeid
for å sanere og oppgradere
det eksisterende veilysnettet.
Totalt har kommunen over
1700 veilys, og det er behov
for å bytte ut store deler av
ledningsnettet, både for å
tilfredsstille netteieiers krav
og for at det skal kunne tas i
bruk ny styringsteknologi.
Det meste av veilysnettet
har ikke strømmålere, og
kommunen må betale etter
stipulert forbruk med påslag
på 20 prosent for å dekke tap
i de gamle armaturene og i
ledningsnettet.
Kommunen har satt i gang
et prøveprosjekt ved kommunehuset i Nannestad sentrum,
ifølge nannestad.kommune.
no. Det er montert seks armaturer med 50 watts LED-lys.
Enkelte av punktene senkes
til 40 prosent av styrken,
det vil si 20 watt, om natta.
Kommunens eksisterende
armaturer har som regel en
125-watts pære og ved overgang til LED og nattesenkning kan kommunen spare
500-600 000 kWh i året.
Brenntiden for LED er
på 50 000 timer i forhold til
16 000 timer for de tradisjonelle pærene. Dette tilsier
også store besparelser på
vedlikeholdsutgiftene.
Kommunen skriver, på
sine websider, at foreløpige
erfaringer viser at lysstyrken
på de nye armaturene er
meget tilfredsstillende, og at
det er viktig å vurdere dette i
forhold til veilys som trafikksikkerhetstiltak.
Prosjektet er også viktig
i forhold til kommunens
plan for energi og klima.
Nannestad kommune skal
gjennomføre enøktiltak og
bidra til at strømforbruket
kan stabiliseres, og på sikt
redusere bruken av ren energi
til lys og oppvarming.
Vil redusere strømforbruket
Elverum kommune vil foreta en bred gjennomgang
av sitt strømforbruk. Både
enøktiltak og innsparinger
og endringer av rutiner vil
bli belyst.
”I første omgang må det
arbeides med rutiner og
holdninger – ut fra at
summen av mange mindre
tiltak også er betydelig.”
– Målsettingen er en 20
prosents reduksjon av forbruket. Om vi når dette, og
hvor lang tid en slik prosess
vil ta, er det for tidlig å si
noe om, sier eiendomssjef
Ingebrigt Henningsen til
avisen Østlendingen. – Vi
skal ha planen på bordet i
løpet av høsten, og da vil
det også framgå hva vi kan
gjøre på kort sikt, og hva som
eventuelt må tas over flere
budsjetter.
Elverum kommune hadde
i fjor et strømforbruk på 17,8
GWh i den kommunale byg-
ningsmassen. I tillegg kom et
forbruk på 1,8 GWh i kommunalteknisk sektor. Dette
er noe over gjennomsnittet,
og forklares med den kalde
vinteren, ifølge ostlendingen.
no.
– Vi starter med å gjennomgå hele den kommunale
bygningsmassen, og vil vurdere både små og store tiltak.
Noe kan sikkert gjøres omgående, andre ting vil være dyre
og dermed mer tidkrevende,
sier Henningsen.
Han ser blant annet for
seg en sentral styring av
inneklimaet i mange av de
kommunale bygningene.
– Dette er noe som ligger
fram i tid, fordi investeringene vil være betydelige. I første omgang må det arbeides
med rutiner og holdninger
– ut fra at summen av mange
mindre tiltak også er betydelig, sier Henningsen ifølge
ostlendingen.no.
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
*
Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nasdaq OMX:
Mandag Tirsdag
Onsdag Torsdag
Fredag
Lørdag
50,0
49,5
51,5
53,6
54,1
53,3
Gjennomsnitt for uke 11
NO2**
52,8
NO3**
51,6
Søndag
52,7
2006
***
****
Prisene er oppgitt i
øre per kilowattime
(kWh).
For oversikt over
elspotområdene,
klikk her!
EEX (European
Energy Exchange)
APX Nederland
Elterminmarkedet
2007
90
2009
April 11
Nasdaq
OMX
EEX
48.9
43,6
2010
Mai 11
Juni 11
Juli 11
August 11
September 11
2012
2013
2014
42,3
41,1
40,2
41,1
43,0
38,5
37,0
36,3
2008
70
50
51
46
41
36
31
26
21
EEX 2011
16
10
11
2011
6
30
1
Øre/kWh
**
Systempris
NO4** NO5** Nasdaq OMX EEX*** APX ****
51,6
52.9
52,1
42,6
42,6
Spotpris
APX 2011
Uke
Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nasdaq OMX i årene 2006 til
2011, og prisen på EEX og APX i 2011.
Kilde: Nasdaq OMX, EEX og APX
Sam m enligning av NO1, NO2, NO3,
NO4 og NO5
100
Øre/kWh
Side 6
Elkraft
Spotpris uke 11*
NO1**
52,9
Tilbake til første side
NO1
NO2
NO3
NO4
NO5
80
60
40
20
12 17 22 27 32 37 42 47 52 5 10
Diagrammet viser
utviklingen i prisene
for elspotområdene
NO1, NO2, NO3,
NO4 og NO5.
For oversikt over
elspotområdene,
klikk her!
45,7
43,1
43,2
42,3
45,0
45,5
46,0
46,1
Prisene er oppgitt i øre/kWh og
er innhentet tirsdag i utgivelsesuken.
Omregningen fra EURO til
NOK er basert på siste ukes
gjennomsnittskurs fra Norges
Bank.
Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og
EEX (European Energy
Exchange)
Uke
Prissammenligning
tirsdag i uke 14 - 2011
Sam m enligning av standard variabel kraftpris
2006
Øre/kWhk
85
2007
70
2008
55
2009
40
2010
25
2011
49
43
37
31
25
19
13
7
1
10
Uke
Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2006 til 2011.
Listen over viser oppdaterte priser hos de
leverandørene som har de laveste prisene
på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge
Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er
oppgitt for et forbruk på 20 000 kWh i øre
per kWh, og inkluderer moms.
Telinet Energi AS
59,95
Hafslund Strøm AS
60,90
Fjordkraft AS
62,20
Gudbrandsdal Energi
62,25
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 7
Olje (Brent Blend)
Gjennomsnittspris uke 11*: 112,01
Oljepris Brent Blend
2005
2006
2007
Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer
prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen
over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er
en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet.
Naturgass
25
2007
2008
15
2009
50
43
36
29
22
2010
15
5
50
2009
2010
2011
Futures*
Uke 11: 18,1 øre/kWh
8
43
Uke
Naturgass
1
36
29
22
15
8
2008
* Prisene er oppgitt i US dollar per fat.
Øre per kWh
2004
135
115
95
75
55
35
15
1
US dollar per fat
Gjennomsnittspris 2010: 80,27
Gjennomsnittspris 2009: 62,18
Gjennomsnittspris 2008: 98,96
Gjennomsnittspris 2007: 72,27
Gjennomsnittspris 2006: 64,88
Gjennomsnittspris 2005: 53,54
Gjennomsnittspris 2004: 38,14
Gjennomsnittspris 2003: 28,72
2011
Uke
Mai 11
Juni 11
Juli 11
August 11
September 11
Oktober 11
November 11
Desember 11
19,4
19,6
19,5
19,7
19,4
20,9
21,9
23,0
* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra
flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point),
og er oppgitt i øre/kWh. Prisene er omregnet fra
pence/therm. En therm = 29,31 kWh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Kull
Kull
2007
2008
2009
Uke
49
43
37
31
25
19
13
2010
7
Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/
kWh. Energiinnhold: 7 kWh/kg. Omregningen
fra US dollar til NOK er basert på siste ukes
gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
19
17
15
13
11
9
7
5
1
Prisen gjelder kull levert Rotterdam,
Amsterdam og Antwerpen.
Øre pr. kWh
Uke 11: 10,3 øre/kWh
2011
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 8
Vannmagasinenes fyllingsgrad
Uke 11
80
2007
60
40
2008
20
2009
Diagrammet viser
en sammenligning av fyllingsgradene i årene
fra 2006 til 2011,
samt median fra
1990 til og med
2005.
2010
49
43
37
31
25
19
For oversikt over elspotområdene, klikk her.
13
0
7
17,5
15,1
30,8
18,5
1
Elspotområde NO2
Elspotområde NO3
Elspotområde NO4
Elspotområde NO5
100
Fyllingsgrad
i prosent
Hele landet
20,6
Elspotområde NO1 17,5
Median
90-05
2006
Kilde: SSB/NVE
2011
Uke
Kraftutvekslingen med utlandet
Totalt 2004
Totalt 2003**
Totalt 2002 **
Totalt 2001 **
Totalt 2000 **
Totalt 1999 **
-10000
-15000
-3000
2010
2011
-8000
UKE
CO2-kvotehandel
Uke 11
Kvotehandel CO2
133,3
Uke
8
2
48
2013
42
Omregningen fra EURO til NOK er
basert på siste ukes gjennomsnittskurs
fra Norges Bank.
2012
36
Kilde: Nasdaq OMX
2011
30
Prisene er i NOK per tonn CO2 og
viser prisen for fredag i gjeldende uke.
170
150
130
110
90
70
24
147,8
18
138,9
NOK
Desember 2011:
Desember 2012:
Desember 2013:
2000
50
-5000
2007
2008
2009
7000
43
0
12000
36
5000
12
GWh
10000
+ = Eksport – = Import
* Kilde: Statnett ** Kilde: NVE
Kraftutveksling
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
15000
Diagrammet under til høyre viser utviklingen i 2010, sammenlignet med utviklingen i 2007, 2008, 2009 og 2010.
29
Kraftutveksling
– 11 473 GWh
– 7 811 GWh
+ 9 781 GWh
– 3 598 GWh
+ 19 055 GWh
+ 1 919 GWh
22
– 7 600 GWh
+ 9 200 GWh
+ 13 600 GWh
+ 10 000 GWh
– 800 GWh
+ 12 037 GWh
15
Totalt 2010**
Totalt 2009**
Totalt 2008**
Totalt 2007**
Totalt 2006**
Totalt 2005**
8
– 435 GWh
Forklaring på diagrammene
Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2002 til og med
2010, og utvekslingen hittil i 2011.
2009*
+ 1 TWh
1
Uke 11
2010*
– 1,5 TWh
GWh
Uke 1 - 11
2011**
– 5,5 TWh
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 9
Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet
Elektrisitetspris
Pris uke 11: 85,11 øre/kWh
Elektrisitet
Prisen er basert på:
- Siste ukes gjennomsnittspris fra
NO1(Øst-Norge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre per kWh
- Forbruksavgift 11,21 øre per kWh
Øre/kWh
120
105
2009
90
Merverdiavgift er ikke medregnet.
75
2010
60
2011
50
43
36
29
22
15
8
1
45
UKE
Energipris ved bruk av varmepumper
Priser uke 11 COP 2,5*: 34,0 øre/kWh
COP 3** : 28,4 øre/kWh
Energipris varm epum per
Prisen er basert på:
- COP luft til luft 2,5*
- COP væske/vann til vann 3**
- Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre/kWh
- Forbruksavgift 11,21 øre per kWh
Øre/kWh
55
Merverdiavgift er ikke medregnet.
45
COP 2,5
35
25
COP 3
9
2
47
40
33
26
12
19
15
COP/Varmefaktor
Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen
i forhold til tilført elektrisitet.
Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt.
UKE
Tabellen er utarbeidet i samarbeid med Geoenergi AS.
Fyringsolje
Fyringsolje
Pris uke 12*: 65,4 øre/kWh
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
2005
2006
2007
2008
70
Øre per kWh
* Prisen er basert på 22 prosents rabatt på
veiledende pris til bedriftskunder hos de største
leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift,
men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg.
60
50
2009
2010
2011
40
30
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
UKE
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Tilbake til første side
Energioversikt
Side 10
Propan
Pris uke 11*: 53,2 øre/kWh
Propan
2007
2008
2009
2010
2011
50
43
36
29
22
15
8
1
Øre per kWh
* Prisen er basert på tall fra flere byråer som
refererer den internationale propanprisen.
Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett
55
sammenfallende med prisene i Platts-indeksene
50
som er hovedreferansen i det norske markedet,
men i enkelte måneder vil det være merkbare
45
forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale
40
leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan
variere i forhold til prisen som oppnås hos norske
35
leverandører.
30
Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1,20 per kilo, og
tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400 tonn.
25
Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde.
Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kWh.
Energiinnhold: 12,87 kWh per kg.
Uke
Fra 1.9.2010 inkluderer prisen CO2-avgift på
kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kWh).
Omregningen fra US dollar til NOK er basert på
siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.
Pellets
Pellets
Pris uke 11*: 33,5 øre/kWh
34
2009
2010
33
2011
50
43
36
29
22
15
8
32
1
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører på Østlandet.
Energiinnhold 4,8 kWh per kilo.
Øre per kWh
* Prisen gjelder bulkleveranser til kunder
innenfor en radius på 250 km.
Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka
30 tonn).
35
Uke
Prisen er eksklusiv mva.
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
Briketter
Pris uke 11*: 23,1 øre/kWh
Briketter
* Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet
ved fabrikk og i fulle lastebillass.
26
2009
24
2010
22
2011
Uke
49
43
37
31
25
19
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
13
20
1
Prisen er eksklusiv mva.
28
7
Energiinnhold: 4,5 kWh per kg
Øre per kWh
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører i Sør-Norge.
30
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Side 11
Flis
Pris uke 11:
9
2
47
40
33
Grot
26
* Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35
prosent og under 35 prosent,
og grotflis som normalt har en
fuktighet på 40 til 50 prosent.
Prisen er basert på informasjon fra leverandører i SørNorge, og inkluderer transport
inntil 5 mil.
Prisene er eksklusiv mva.
Stammevedflis
> 35 prosent
fuktighet
19
17 øre/kWh
Stammevedflis
< 35 prosent
fuktighet
40
35
30
25
20
15
12
Grotflis
Øre per kWh
Flis
Stammevedflis
Fuktighet:
< 35 prosent: 25 øre/kWh
> 35 prosent: 21 øre/kWh
Uke
– Nå starter kampen om sannheten
om hva som varmer opp Norge
I det første ordinære årsmøtet for den nystiftede
bransjeforeningen Norsk
Varme, ble Grethe S. Bachmann enstemmig valgt til
styreleder.
” Ingen annen energikilde kan erstatte vedfyring, men kampen
om sannheten er tøff
for tiden.”
Foreningen organiserer produsenter, forhandlere og montører av ildsteder, skorsteiner og
tilbehør – altså de som leverer
den viktigste varmekilden i
Norge etter elektrisk strøm.
– Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp
Norge, sier Bachmann i en
pressemelding.
Vedfyring står for 6 TWh
i Norge, og er en avgjørende
del av de 30 TWh som brukes
på å varme opp norske hjem.
– Ingen annen energikilde
kan erstatte vedfyring, men
kampen om sannheten er tøff
for tiden, sier Grethe S. Bachmann. – Varmepumper og
pelletsovner presenteres som
gode enøkløsninger, og får
offentlig støtte, mens rentbrennende vedovner som gir mer
varme og er billigst å skaffe
seg, ikke involveres i Enovas
arbeid. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og misforstått
miljøpolitikk, sier Bachmann.
Av 1 280 000 ovnene i Norge
var ved siste telling 660 000
ovner fortsatt basert på gammel teknologi (laget før 1998).
Ved å bytte ut disse ovnene
oppnår man to ting; mer energi
og mindre miljøbelastning.
Norge vil, ifølge Sintef, få
tilført opptil 2 TWh i ekstra
energi. I tillegg ville det totale
svevestøvutslippet i Norge gått
ned med 36 prosent. Disse ovnene gir også 30 prosent mer
effekt per vedkubbe, og kunne
tatt unna de store strømtoppene i kuldeperioder. Behovet
for kostbar oppgradering av
flere strømkabler kunne revurderes flere steder i landet.
Norsk Varme vil fremover
arbeide med å forenkle arbeidet med søknadsprosesser og
montering av ovner, sette en
bransjestandard og gjøre seg
synlige i energi- og miljødebatten.
Dette er det nye styret i
Norsk Varme:
Styremedlemmer:
Grethe Bachmann, Contura
(tidligere Nibe), leder
Rene Christensen, Jøtul
Kari Sorknes, Granit-Kleber
Anette Solheim, Dovre
Sindre Baardson, Varmefag
Jens Christian Mikkelsen,
Ildstedet
Geir Vernan, Schiedel
Vara er:
Jan Olav Hjermann, Weber
(Leca)
Inge Holt, Peisselskapet
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Tilbake til første side
Side 12
Administrerende direktør i
Husbanken, Bård Øistensen,
og direktør i Miljømerking,
Alvhild Hedstein signerer
samarbeidsavtalen som sikrer
dem som vil bygge svanemerkede hus grunnlån i Husbanken. Foto: Miljømerking
Husbanklån til svanemerkede hus
”Et svanemerket hus tar
hensyn til miljøet gjennom
hele byggeprosessen, fra
råvare til ferdig hus. Huset tilfredsstiller strenge
krav til materialer, ventilasjon og kvalitet.”
Alle som ønsker å bygge et
svanemerket hus, leilighetshus eller barnehage kan nå
få grunnlån i Husbanken,
dersom bygget også tilfredsstiller kravene til universell
utforming. Dermed blir det
mulig for flere til å bygge
landets best miljøtilpassede
boliger.
– Dette er en god dag
for norske boligbyggere, sier administrerende
direktør i Husbanken, Bård
Øistensen, ifølge ecolabel.no.
– Vi tror at samarbeidet med
Svanemerket kan bidra til at
vi når et av de overordnede
målene i boligpolitikken:
Flere miljøvennlige boliger
og bygg. Her har vi helt sammenfallende interesser.
– Nå gjør vi det enklere å
realisere forbrukernes ønske
om mer bærekraftige boliger,
der hensynet til natur, miljø
og egen helse forenes, sier
Alvhild Hedstein, direktør i
Miljømerking. – Bolig er en
stor investering, og nå har
vi også sterkere økonomisk
incitament til å gjøre boligbyggingen mer bærekraftig.
Et svanemerket hus tar
hensyn til miljøet gjennom
hele byggeprosessen, fra
råvare til ferdig hus. Huset
tilfredsstiller strenge krav
til materialer, ventilasjon
og kvalitet. Huset er godt
isolert, slik at varmetapet
er lite. Energikravene til et
svanemerket hus kan sammenlignes med kravene
til lavenergihus klasse 1.
Dermed behøver du mindre
energi til oppvarming, og kan
glede deg over lavere energiregning.
Bolig- og byggsektoren
står i dag for nærmere 40
prosent av energibruken og
40 prosent av materialbruken
i Norge. Å bidra til mindre
bruk av energi og helse- og
miljøfarlige kjemikalier på
denne sektoren, er derfor et
viktig miljøtiltak.
Langsiktige kraftavtaler inngått
Statkraft har inngått en
langsiktig kraftkontrakt
med papirmassefabrikken
Södra Cell Folla i Verran
kommune i Nord-Trøndelag. Avtalen strekker seg
frem til og med 2018, og
omfatter et kraftvolum på
om lag 100 GWh per år.
Avtalen mellom Statkraft
og Södra Cell Folla AS
sikrer hjørnesteinsbedriften i
Follafoss stabile og forutsigbare priser ut 2018.
– Vi gleder oss over å
komme i mål med en kommersiell kraftavtale som
sikrer oss konkurransedyktige
priser og forutsigbarhet, og
som trygger arbeidsplassene
ved fabrikken på Follafoss,
sier Olav Vold, fabrikksjef
ved Södra Cell Folla i en
pressemelding fra Statkraft.
Det er også inngått en
langsiktig kraftkontrakt mellom Washington Mills og
Statkraft. Avtalen strekker
seg frem til og med 2018, og
omfatter et samlet volum på i
overkant av 500 GWh.
– Denne avtalen bidrar til
å trygge arbeidsplassene ved
fabrikken i Orkdal. Det er en
god kommersiell avtale som
sikrer oss forutsigbarhet og
konkurransedyktige kraftpriser i flere år framover, sier
administrerende direktør Ole
Johan Svorkdal ved Washington Mills.
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 10 - 2011
Tilbake til første side
Side 13
Kraftkommentar
Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Terminprisene opp 14 prosent
Fjellveien 24
1678 Kråkerøy
Telefon: 69365770
Telefaks: 69365771
E-post:
[email protected]
Foretaksnr.:
NO 990 600 570 mva
Den nordiske terminkontrakten for levering av kraft
i april, gikk opp med 14 prosent i løpet av uken, og ble
fredag handlet for 55,1 øre.
Også de nordiske spotprisene gikk opp i løpet av uke
11. Systemprisen gikk opp
med 7 prosent, og ukesnittet
lå på 52,1 øre/kWh. I alle de
norske elspotområdene økte
prisene med 6-8 prosent.
Midt- og Nord-Norge hadde
samme pris hele uken og
ukesnittet i disse to områdene
lå på 51,6 øre/kWh. Ukesnittet var på 52,9 øre/kWh i
Vest-Norge, mens det var
52,9 øre/kWh i Øst-Norge.
Sørvest-Norge hadde noe
lavere pris med et ukesnitt på
52,7 øre/kWh.
Antall utgaver pr. år:
40
Abonnementspris:
Kr. 630,- per år
Bestill abonnement her!
Ansvarlig redaktør:
Stig Granås
E-post:
[email protected]
Salgsansvarlig:
Annelen Granås
E-post:
[email protected]
ISSN 1891-6562
Vår internettadresse:
www.tekniskenyheter.no
Neste utgave
utgis torsdag
31. mars
NVE mener grunnen til
prisoppgangen kan være
den tyske forbundskansleren
Angela Merkels kunngjøring,
tirsdag 15. mars, om at alle
tyske kjernekraftreaktorer
bygget før 1980 skal stenges
ned over en periode på tre
måneder for sikkerhetssjekk.
Bakgrunnen for kunngjøringen var jordskjelvet
i Japan og de påfølgende
problemene ved japanske
atomanlegg. Dette var også
med på å øke etterspørselen
etter kull, naturgass og CO2kvoter.
Norden, med sitt høye
hydrologiske underskudd,
er avhengig av import fra
kontinentet. Denne importen
kan bli dyrere som følge av at
flere tyske kjernekraftreaktorer ikke vil være tilgjengelige
for markedet.
Fyllingsgraden i norske
vannmagasiner gikk ned med
2,2 prosentpoeng i løpet av
uken, mot 2,0 prosentpoeng
uken før. Ved slutten av uken
var fyllingsgraden på 20,6
prosent. Det er 23,7 prosentpoeng under normalen for
uken, og 4,3 prosentpoeng
under tidligere registrert
minimumsverdi for uken.
Ny studie av miljø- og klimabelastninger fra byggematerialer
Klimabelastningen fra dagens byggverk er i stor grad
knyttet til drift, vedlikehold
og utvikling av bygg. Når
byggene blir mer energieffektive, vil klimabelastningen fra byggematerialene
utgjøre en relativt større
del av den totale klimabelastningen til bygget.
Det kommer frem i en
ny litteraturstudie fra
Østfoldforskning. Studien
ble bestilt i forbindelse med
arbeidet med stortingsmeldingen om bygningspolitikken, og sammenligner de
ulike byggematerialenes
klimabelastning gjennom å
bruke livsløpsanalyse, melder
Kommunal- og regionaldepartementet.
Studien viser også at
klima- og miljøbelastningen
fra bygg er sammensatt, og
at de ulike faktorene må
sees i sammenheng for å se
den totale miljøbelastningen. Undersøkelsen gir ikke
grunnlag for å hevde at en
type bygningsmateriale skal
ha prioritet fremfor en annen,
ut fra hensynet til klima- eller
miljøbelastninger.
Østfoldforskning anbefaler
forslag til videre oppfølging
på to hovedområder:
1. Videreutvikle beregningsmetodikk for livsløpsanalyser av byggevarer, for
eksempel gjennom utvikling
av like produktkategoriregler for byggevarer og for
sammensatte bygningsdeler
som for eksempel ytterveggsløsninger, takkonstruksjoner
og etasjeskiller.
2. Stimulere til økt bruk
av livsløpsanalyser i beslutningsprosesser og politikkutforming.
Departementet vil vurdere
hvordan man skal følge opp
anbefalingene i forbindelse
med arbeidet med stortingsmeldingen om bygningspolitikken som etter planen blir
lagt frem høsten 2011.
EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme arbeidssted. Den
kan også distribueres til avdelingskontorer og medarbeidere på et annet arbeidssted mot
et tillegg i abonnementsprisen på kr. 157,50 per avdelingskontor/arbeidssted per år.
Du bestiller videredistribusjon til avdelingskontorer/arbeidssteder ved å klikke her!