Transcript ENERGIRAPPORTEN

Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Årgang 8 Nummer 19
Fredag 3. juni 2011
ENERGIRAPPORTEN
I dette nummeret
Pilotprosjekt innen
rensing av vannbårne anlegg:
Gjennomsnittlig nedgang i energibruken
på 10 prosent
2
– Overraskende godt
resultat
3
Testbygg produserte
80 prosent mer energi enn det brukte
4
En milliard til fornybar energi og energieffektivisering
5
Norske vannmagasiner kan bli lagringsplass for europeisk
strøm
11
Danmark:
– I år blir det etablert
like mange solvarmeanlegg som de siste
10 årene
12
Lovende start på driften i Bergen Travpark 12
Kraftkommentar
13
Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg:
Gjennomsnittlig nedgang i
energibruken på 10 prosent Les mer!
Skal installere 450 000 m2
med solceller
Les mer!
Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken!
Energioversikt
Spotpriser Nasdaq OMX og EEX
side 6
Sluttbrukerpriser
Terminpriser Nasdaq OMX og EEX
Prissammenligning standard
variabel kraftpris
side 6
Elektrisitet
side 9
Elektrisitetspris varmepumper side 9
Fyringsolje
side 9
Brent Blend (Nordsjø-olje)
Naturgass UK (Storbritannia)
side 7
side 7
Propan
Pellets
side 10
side 10
Kull
side 7
Briketter
side 10
Fyllingsgrader
side 8
Flis
side 11
Kraftutveksling
side 8
CO2-kvoter
side 8
side 6
Klikk på teksten, og du kommer
direkte til siden med tabellen!
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 2
Sagene skole i Oslo reduserte energibruken med 28 prosent etter rensing av vannbårne anlegg.
Foto: Tekniske Nyheter
Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg:
Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 10 prosent
Undervisningsbygg Oslo KF har i samarbeid med Enøketaten i Oslo kommune gjennomført et
forsknings- og utviklingsprosjekt innen rensning av vannbårne anlegg, på 4 skoler. Prosjektet
viser en gjennomsnittlig nedgang i energiforbruket på 10 prosent.
Tekst: Tekniske Nyheter
– Hensikten med pilotprosjektet er å
bevise eller avkrefte energibesparelse i vannbårne anlegg ved kun
rensing, fordi det har vært mye
usikkerhet i markedet om dette, sier
energi- og miljøingeniør Rita Næssén
i Undervisningsbygg Oslo KF.
– Vi har hatt et forholdsvis lite utvalg
på bare 4 skoler hittil, og de viser
veldig gode resultater, sier Næssén.
– Prosjektet vil ikke bli avsluttet før vi
har renset anlegget på 10 til 12 skoler,
for å ha et representativt utvalg og for
å få tiltro til resultatene. Når anleggene er renset og resultatene målt, vil
skolene gjennomgå en innregulering,
som mest sannsynligvis vil gi en yt-
terlig reduksjon i energibruken.
Skolene som har deltatt i prosjektet
er Bjølsen, Bolteløkka, Sagene og
Ila. – Disse skolene er 100 til 120 år
gamle. Det er sentrumsskoler med
gamle anlegg. Alle skolene har hatt
oljefyring inntil 2009, da de ble konvertert til fjernvarme. Dette som en
følge av Oslo kommunes utfasing av
fossilt brensel.
Vi har hatt et så likt utvalg som
mulig på de testskolene som har deltatt, sier Næssén.
– Enøketaten ønsker at vi fremover
skal ha et større utvalg av skoler med
forskjellige grunnlaster som biofyringsolje, varmepumper etc., slik at
vi får et mer representativt utvalg. – I
fortsettelsen vil vi derfor ha flere og
forskjellige anlegg, sier Næssén.
Sagene skole reduserte energibruken med 28 prosent
– Resultatene på de fire skolene var
ikke like. Det var en gjennomsnittlig energinedgang på 10 prosent, noe
vi er veldig godt fornøyd med, sier
Næssén. – Sagene skole var best,
med 28 prosent reduksjon i energibruken etter rensing. Men det var også en
skole som brukte mer energi etter at
varmeanlegget ble renset.
Fortsetter neste side
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
– At det er mulig å spare energi på
rensing av vannbårne anlegg, virker
det ikke som det er så mange som
tenker over i bransjen, sier energi- og
miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg Oslo KF.
Foto: Undervisningsbygg Oslo KF
Ifølge Næssén skyldes dette at det
har vært så mye skitt i anlegget at det
ikke har fått avgitt varme.
– Hvis radiatorkretsen er tett i klasserommet kommer ikke varmen frem.
Det blir kaldt, og folk klager. Når
vi renser anlegget, kommer varmen
frem til klasserommet, fordi varmeanlegget begynner å fungere. Da vil
energibruken øke, og vi får fornøyde
brukere, sier Næssén.
– Vi er svært fornøyde med
resultatene, og vi ønsker å få det inn
som en standard i våre bygg. Der vi
utfaser fossilt brensel og gjør noe
med primærsiden til fyringsanlegget,
skal vi også gjøre noe med sekundærsiden. Vi må rense og oppgradere
sekundærsiden, slik at den fungerer
så bra som mulig, sier Næssén.
– At det er mulig å spare energi på
rensing av vannbårne anlegg, virker
det ikke som det er så mange som
tenker over i bransjen. Når anlegget
er nybygd, så er det rent. Skitne
anlegg vil merkes på vedlikeholdskostnadene og fyringsutgiftene, sier
Næssén.
Side 3
Viktig å skifte filter
I tillegg til den intensive renseprosessen blir det også installert et delstrømsfilter for vannbehandling. Det
er for å kunne opprettholde det gode
resultatet etter renseprosessen, og
forhindre at anlegget på nytt blir tett.
Næsséns erfaring er at filtre i
vannbårne anlegg ikke blir skiftet
regelmessig. – Filtrene blir fulle, og
dermed fjerner de ikke forurensning i
anlegget, og anleggene blir tette. Filtrene må skiftes minimum to ganger
i året, og helst oftere ved behov, sier
Næssén.
– Vi i Undervisningsbygg ønsker
å sette skifting av filter inn i våre
faste rutiner, slik at det ikke rekker å
bli tett. Er vi nøye med å skifte filter,
skal det ikke være nødvendig med en
renseprosess, sier energi- og miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg Oslo KF.
– Overraskende godt resultat
– At Undervisningsbygg Oslo
KF klarte å spare 10 prosent
i gjennomsnitt ved fire skoler,
var en overraskelse. Det hadde vi ikke forventet. Vi hadde
regnet med 3 til 5 prosent i
besparelse ved rensing av de
vannbårne varmeanleggene.
– Ekspertene i bransjen mener at
en reduksjon i energibruken på tre
prosent er normalt etter rensing, fem
prosent er veldig bra og ti prosent
synes de er ekstremt bra, sier teknisk
sjef for vannsystemer Per Eivind
Larsen i GK Norge AS til Tekniske
Nyheter.
– At de klarte 28 prosent på Sagene skole er veldig spesielt. Hvorfor
besparelsen ble så stor akkurat der,
har vi ikke klart å avdekke, sier
Larsen.
– Det vi ser med forurensede
anlegg er at de sliter med å utnytte
energien riktig. Alle beregninger i
forhold til VVS-anlegg og nytt utstyr
er knyttet til rene flater. Pumpene
som skal transportere væsken rundt i
anlegget, vil bruke mindre energi når
vannet blir rent i forhold til når de
skal transportere forurenset vann som
inneholder mye partikler, sier Larsen.
Når anlegget er forurenset blir
det belegg i utstyret. – Vi har termofotografert en del radiatorer, og det vi
ser etter rensing er at vi får en bedre
og mer fullstendig varmeoverflate,
sier Larsen. – Etter rensing blir hele
flaten varmere. Varmen fra radiatoren
blir overført på en bedre måte, sier
Larsen.
– Dermed vil eierne av varmanlegget spare energi ved at temperaturen i
anlegget kan senkes. Det blir mindre
tap i røranlegget, hvor man før rensing måtte ha høyere temperatur for
å få riktig varme til omgivelsene, sier
Larsen.
For å hindre forurensning i et
anlegg bør man passe på å ha høy phverdi, holde oksygennivået på et lavt
nivå og i tillegg ha filtre med god finhetsgrad, slik at partikkelnivået holdes på omtrent null. – Gjør man dette,
unngås sementering i radiatorene når
vannet står stille, og dermed vil det
oppstå få problemer med vannbårne
anlegg, sier Per Eivind Larsen i GK
Norge AS.
”For å hindre forurensning i et
anlegg bør man passe på å ha
høy ph-verdi, holde oksygennivået på et lavt nivå og i tillegg
ha filtre med god finhetsgrad,
slik at partikkelnivået holdes på
omtrent null.”
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 4
Testbygg produserte 80 prosent mer
energi enn det brukte
Etter over et år med måling av energiforbruk og energiproduksjon ved Hydros testsenter for
byggsystemer i Bellenberg i Tyskland, viser resultatene at bygget produserer 80 prosent mer
energi enn det bruker.
– Vi har hatt en drøm om å vise
markedet at energipositive bygg er
mulig. Derfor bygde vi et testsenter i
Bellenberg, for å prøve ut våre egne
teknologier i samspill med komplementerende løsninger. I en verden
med mange gode intensjoner er vi
stolte av å kunne vise at det faktisk er
mulig å bygge energipositive bygg,
sier Lars Hauk Ringvold, leder av
Hydros virksomhet innenfor byggsystemer til hydro.com.
Målingene viser at bygget
produserer nok energi til å være
selvforsynt, også når de innendørs
testaktivitene i bygget regnes med.
Over året har bygget eksportert energi
til det tyske strømnettet.
– En supereffektiv fasadeløsning
er det viktigste bidraget for å realisere
et energipositivt bygg. For å komme
på plussiden må tilleggselementer
som solenergi eller varmepumper
også være en integrert del av løsningen, sier Ringvold.
Bedre resultat i tiden fremover
I Bellenberg benytter Hydro en
jordvarmepumpe og solceller for å
produsere den nødvendige energien.
Like fullt mener Ringvold at det er et
betydelig potensial for å øke energioverskuddet.
– Det første året er vanligvis å
regne som et innkjøringsår. Erfaringen viser at bruken av bygget kunne
vært en del smartere, blant annet ved
å bruke dagslys i forhold til lampelys
mer optimalt. Mer optimal bruk av
radiatorvarme i den kalde årstiden
vil også gi et positivt bidrag, sier
Ringvold.
– I tillegg trenger man litt tid til
å bli kjent med hvordan systemene
virker for å få dem til å fungere optimalt. Vi er derfor veldig godt fornøyd
med at bygget allerede det første året
produserer hele 80 prosent mer energi
enn det bruker.
Og vi regner med
at resultatene blir
betydelig bedre
i tiden fremover,
sier Ringvold til
hydro.com.
Energiforbruket
kan følges på
egen nettside
Hydro har målt
energiforbruket
på testsenteret i
Bellenberg fra
april 2010 og frem
til i dag. Alle som
ønsker kan også
følge energiforbruket og energiproduksjonen fra dag
til dag på en egen
internettside.
På denne
nettsiden kan man Testsenteret for energieffektive byggløsninger ble innviet av
følge hvordan
Hydros merkevareselskap Wicona i Bellenberg i Tyskland i
energibalansen ved juni 2009. Foto: Hydro
bygget har endret
seg siden august
skal vise vei, slik at Norge ikke bare
i fjor, da de første dataene ble lagt
får ett, men mange energipositive
inn i internettløsningen, og gjennom
bygg. Powerhouse tar sikte på å
vinteren frem til i dag.
offentliggjøre det første prosjektet i
løpet av sommeren.
Også i ”kalde” Norge
Ringvold viser til at klimabelastningen i Bellenberg er den samme som
langs kysten i Norge, for eksempel i
Porsgrunn.
Hydro gikk nylig inn i en allianse,
Powerhouse, sammen med Entra
Eiendom, Skanska, Snøhetta og miljøstiftelse Zero med formål å bygge
Norges første energipositive bygg.
Powerhouse skal vise at energipositve
næringsbygg er mulige – også i kalde
Norge.
Målet er at et vellykket signalbygg
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 5
En milliard til fornybar energi og
energieffektivisering
Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova går sammen om et krafttak for å fremme forskning og teknologiutvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.
− Denne felles utlysningen er statens
bidrag til den norske satsningen på
fornybar energi og energieffektivisering. Nå utfordrer vi næringslivet til å
gripe de mulighetene dette gir, er de
tre partnernes budskap til bedrifter og
investorer.
Samarbeid i hele utviklingskjeden
Gjennom program som utfyller hverandre, finansierer Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Enova hvert
sitt ledd av prosjekter som fremmer
fornybar energi og energieffektivisering. Programmene støtter ulike trinn
i utviklingen, fra idé til ferdig utviklet
teknologi. Samlet sett finnes det nå
finansieringsmuligheter for alle faser
i utviklingen av ny fornybar energi.
Forskningsrådets RENERGI-program lyser ut midler til forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter
i en tidlig fase. Prosjektene kan for
eksempel ha form av modellering
og laboratorieforsøk. Utlysningen
dekker både prosjekter som handler
om fornybar energi og prosjekter mer
rettet mot energieffektivisering. Målgruppen for programmet er bedrifter
og forskningsmiljøer. Årets utlysning
er på om lag 250 millioner kroner.
Innovasjon Norges miljøteknologiordning er et landsdekkende tilbud
som finansierer pilot- og små og
større demonstrasjonsanlegg innen
miljøteknologi, herunder fornybar
energi. Programmet ble satt i gang
i 2010 og videreføres i perioden
2011-2013. Årets budsjett for miljøteknologiordningen er på 257 millioner kroner. Innovasjon Norge kan
i tillegg tilby risikolån og industrielle
forsknings- og utviklingskontrakter.
Enovas program for teknologiintroduksjon støtter demonstrasjon
av nye energiteknologier. Dette
programmet har en ramme på om
lag 150 millioner kroner. Enova har
også en målrettet satsning som lyser
Nils Kristian Nakstad (Enova), Gunn Ovesen (Innovasjon Norge) og Arvid
Hallén (Forskningsrådet) Foto: Forskningsrådet
ut midler til fullskala demonstrasjon av nye teknologier innen marin
kraftproduksjon gjennom ”Program
for marin fornybar kraftproduksjon”.
Programmet retter seg hovedsakelig
mot offshore vind, samt bølge- og
tidevannskraft. Årets budsjett for programmet er på om lag 250 millioner
kroner.
Utfordrer næringslivet
Staten kan gjennom sitt virkemiddelapparat bidra med gode rammer
for medfinansiering. Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Enova vil
sammen skape en attraktiv arena
for innovasjon og teknologiutvikling, og ønsker å komme i dialog
med næringsaktører som vil investere i energiprosjekter. Arvid
Hallén (administrerende direktør for
Forskningsrådet), Gunn Ovesen (administrerende direktør for Innovasjon
Norge) og Nils Kristian Nakstad
(administrerende direktør for Enova)
er samstemte i hva de opplever som
en av hovedutfordringene.
− Vi trenger flere selskaper og
investorer som vil satse kapital på
innovasjon for fremtidens energi- og
miljøutfordringer. Dette er et viktig
satsningsområde for staten, og vi tilbyr nå en betydelig medfinansiering,
sier de tre direktørene.
”Vi trenger flere selskaper og
investorer som vil satse kapital
på innovasjon for fremtidens
energi- og miljøutfordringer.”
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - 2011
*
Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nasdaq OMX:
Mandag Tirsdag
Onsdag Torsdag
Fredag
Lørdag
42,0
40,9
41,7
42,0
41,1
39,8
Gjennomsnitt for uke 21
NO2** NO3**
40,8
40,7
Søndag
37,4
EEX*** APX ****
43,4
43,3
2006
2007
90
2008
70
2009
50
2010
51
46
41
36
31
26
21
EEX 2011
16
10
11
2011
6
30
1
Øre/kWh
**
***
Systempris
NO4** NO5** Nasdaq OMX
40,7
40,8
40,7
Spotpris
APX 2011
Uke
Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nasdaq OMX i årene 2006 til
2011, og prisen på EEX og APX i 2011.
Kilde: Nasdaq OMX, EEX og APX
Sam m enligning av NO1, NO2, NO3,
NO4 og NO5
Øre/kWh
100
NO1
NO2
NO3
NO4
NO5
80
60
40
20
Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO1, NO2, NO3, NO4
og NO5.
For oversikt over elspotområdene, klikk her!
22 27 32 37 42 47 52 5 10 15 20
Uke
Sam m enligning av standard variabel kraftpris
2006
85
Øre/kWhk
2007
70
2008
55
2009
40
2010
25
2011
49
43
37
31
25
19
13
7
10
1
Side 6
Elkraft
Spotpris uke 21*
NO1**
40,8
Tilbake til første side
Uke
Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2006 til 2011.
****
Prisene er oppgitt i
øre per kilowattime
(kWh).
For oversikt over
elspotområdene,
klikk her!
EEX (European
Energy Exchange)
APX Nederland
Elterminmarkedet
Nasdaq
OMX
Juli 11
40,7
42,0
August 11
September 11 44,6
EEX
45,3
43,4
46,9
Oktober 11
November 11
2012
2013
2014
50,4
53,2
52,0
46,8
47,0
44,7
45,6
39,6
38,2
38,1
Prisene er oppgitt i øre/kWh og
er innhentet tirsdag i utgivelsesuken.
Omregningen fra EURO til
NOK er basert på siste ukes
gjennomsnittskurs fra Norges
Bank.
Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og
EEX (European Energy
Exchange)
Prissammenligning
tirsdag i uke 24 - 2011
Listen over viser oppdaterte priser hos de
leverandørene som har de laveste prisene
på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge
Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er
oppgitt for et forbruk på 20 000 kWh i øre
per kWh, og inkluderer moms.
Gudbrandsdal Energi
46,70
Eidsiva Marked AS
46,75
NorgesEnergi AS
46,79
Hafslund Strøm AS
46,80
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 7
Olje (Brent Blend)
Oljepris Brent Blend
Gjennomsnittspris uke 21*: 112,30
2005
2006
2007
Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer
prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen
over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er
en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet.
Naturgass
25
2007
2008
15
2009
50
43
36
29
22
2010
15
5
50
2009
2010
2011
Futures*
Uke 21: 17,5 øre/kWh
8
43
Uke
Naturgass
1
36
29
22
15
8
2008
* Prisene er oppgitt i US dollar per fat.
Øre per kWh
2004
135
115
95
75
55
35
15
1
US dollar per fat
Gjennomsnittspris 2010: 80,27
Gjennomsnittspris 2009: 62,18
Gjennomsnittspris 2008: 98,96
Gjennomsnittspris 2007: 72,27
Gjennomsnittspris 2006: 64,88
Gjennomsnittspris 2005: 53,54
Gjennomsnittspris 2004: 38,14
Gjennomsnittspris 2003: 28,72
2011
Uke
August 11
September 11
Oktober 11
November 11
Desember 11
Januar 12
Februar 12
Januar 12
18,2
18,2
19,8
21,6
22,4
22,8
22,6
22,4
* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra
flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point),
og er oppgitt i øre/kWh. Prisene er omregnet fra
pence/therm. En therm = 29,31 kWh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Kull
Uke 21: 9,5 øre/kWh
Kull
19
17
15
13
11
9
7
5
2007
2008
2009
Uke
49
43
37
31
25
19
13
7
2010
1
Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/
kWh. Energiinnhold: 7 kWh/kg. Omregningen
fra US dollar til NOK er basert på siste ukes
gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Øre pr. kWh
Prisen gjelder kull levert Rotterdam,
Amsterdam og Antwerpen.
2011
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 8
Vannmagasinenes fyllingsgrad
Uke 21
2007
60
40
2008
20
2009
Diagrammet viser
en sammenligning av fyllingsgradene i årene
fra 2006 til 2011,
samt median fra
1990 til og med
2005.
2010
49
43
37
31
25
19
For oversikt over elspotområdene, klikk her.
13
0
7
36,2
45,3
37,8
36,1
80
1
Elspotområde NO2
Elspotområde NO3
Elspotområde NO4
Elspotområde NO5
100
Fyllingsgrad
i prosent
Hele landet
37,9
Elspotområde NO1 39,6
Median
90-05
2006
Kilde: SSB/NVE
2011
Uke
Kraftutvekslingen med utlandet
5000
0
-5000
-10000
-15000
Uke 21
2007
2008
2009
7000
2000
-3000
2010
2011
-8000
UKE
Kvotehandel CO2
131,9
Uke
18
12
6
2013
52
Omregningen fra EURO til NOK er
basert på siste ukes gjennomsnittskurs
fra Norges Bank.
2012
46
Kilde: Nasdaq OMX
2011
40
Prisene er i NOK per tonn CO2 og
viser prisen for fredag i gjeldende uke.
170
150
130
110
90
70
34
147,9
28
137,7
NOK
Desember 2011:
Desember 2012:
Desember 2013:
12000
CO2-kvotehandel
22
GWh
10000
Kraftutveksling
50
15000
+ = Eksport – = Import
* Kilde: Statnett ** Kilde: NVE
43
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Diagrammet under til høyre viser utviklingen i 2010, sammenlignet med utviklingen i 2007, 2008, 2009 og 2010.
36
Kraftutveksling
– 11 473 GWh
– 7 811 GWh
+ 9 781 GWh
– 3 598 GWh
+ 19 055 GWh
+ 1 919 GWh
29
Totalt 2004
Totalt 2003**
Totalt 2002 **
Totalt 2001 **
Totalt 2000 **
Totalt 1999 **
22
– 7 600 GWh
+ 9 200 GWh
+ 13 600 GWh
+ 10 000 GWh
– 800 GWh
+ 12 037 GWh
15
Totalt 2010**
Totalt 2009**
Totalt 2008**
Totalt 2007**
Totalt 2006**
Totalt 2005**
8
– 90 GWh
Forklaring på diagrammene
Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2002 til og med
2010, og utvekslingen hittil i 2011.
2009*
+ 1,3 TWh
1
Uke 21
2010*
– 5,2 TWh
GWh
Uke 1 - 21
2011**
– 7,9 TWh
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 9
Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet
Elektrisitetspris
Pris uke 21: 74,01 øre/kWh
Elektrisitet
Prisen er basert på:
- Siste ukes gjennomsnittspris fra
NO1(Øst-Norge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre per kWh
- Forbruksavgift 11,21 øre per kWh
120
Øre/kWh
105
2009
90
Merverdiavgift er ikke medregnet.
75
2010
60
2011
50
43
36
29
22
15
8
1
45
UKE
Energipris ved bruk av varmepumper
Priser uke 21 COP 2,5*: 29,6 øre/kWh
COP 3**: 24,7 øre/kWh
45
COP 2,5
35
25
COP 3
19
12
5
50
43
22
36
15
COP/Varmefaktor
Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen
i forhold til tilført elektrisitet.
Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt.
29
Merverdiavgift er ikke medregnet.
55
Øre/kWh
Prisen er basert på:
- COP luft til luft 2,5*
- COP væske/vann til vann 3**
- Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre/kWh
- Forbruksavgift 11,21 øre per kWh
Energipris varm epum per
UKE
Tabellen er utarbeidet i samarbeid med Geoenergi AS.
Fyringsolje
Fyringsolje
Pris uke 22*: 63,4 øre/kWh
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
2005
2006
2007
2008
70
Øre per kWh
* Prisen er basert på 22 prosents rabatt på
veiledende pris til bedriftskunder hos de største
leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift,
men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg.
60
50
2009
2010
2011
40
30
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
UKE
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Tilbake til første side
Energioversikt
Side 10
Propan
Pris uke 21*: 52,4 øre/kWh
Propan
2007
2008
2009
2010
2011
50
43
36
29
22
15
8
1
Øre per kWh
* Prisen er basert på tall fra flere byråer som
refererer den internationale propanprisen.
Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett
55
sammenfallende med prisene i Platts-indeksene
50
som er hovedreferansen i det norske markedet,
men i enkelte måneder vil det være merkbare
45
forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale
40
leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan
variere i forhold til prisen som oppnås hos norske
35
leverandører.
30
Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1,20 per kilo, og
tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400 tonn.
25
Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde.
Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kWh.
Energiinnhold: 12,87 kWh per kg.
Uke
Fra 1.9.2010 inkluderer prisen CO2-avgift på
kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kWh).
Omregningen fra US dollar til NOK er basert på
siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.
Pellets
Pellets
Pris uke 21*: 33,5 øre/kWh
34
2009
2010
33
2011
50
43
36
29
22
15
8
32
1
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører på Østlandet.
Energiinnhold 4,8 kWh per kilo.
Øre per kWh
* Prisen gjelder bulkleveranser til kunder
innenfor en radius på 250 km.
Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka
30 tonn).
35
Uke
Prisen er eksklusiv mva.
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
Briketter
Pris uke 21*: 23,1 øre/kWh
Briketter
* Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet
ved fabrikk og i fulle lastebillass.
26
2009
24
2010
22
2011
Uke
49
43
37
31
25
19
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
13
20
1
Prisen er eksklusiv mva.
28
7
Energiinnhold: 4,5 kWh per kg
Øre per kWh
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører i Sør-Norge.
30
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Side 11
Flis
Pris uke 21:
19
12
5
50
43
Grot
36
* Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35
prosent og under 35 prosent,
og grotflis som normalt har en
fuktighet på 40 til 50 prosent.
Prisen er basert på informasjon
fra leverandører i Sør-Norge,
og inkluderer transport inntil
5 mil.
Prisene er eksklusiv mva.
Stammevedflis
> 35 prosent
fuktighet
29
17 øre/kWh
Stammevedflis
< 35 prosent
fuktighet
40
35
30
25
20
15
22
Grotflis
Øre per kWh
Flis
Stammevedflis
Fuktighet:
< 35 prosent: 25 øre/kWh
> 35 prosent: 21 øre/kWh
Uke
Norske vannmagasiner kan bli lagringsplass for europeisk strøm
”Planen er at når det
er overskudd på kraft
i Nord-Europa, kan
denne vindkraften
overføres til norske
vannmagasiner ved at
vannet pumpes opp i
magasinene og lagres
der til det er behov for
kraften.”
EUs fornybardirektiv vil
ha store konsekvenser for
Norge, fordi vi må øke vår
allerede høye andel fornybar
energi og fordi flere europeiske land ønsker å bruke
norske vannmagasiner som
kraftlager.
Muligheten for å bruke Norge
som et ”grønt batteri” nevnes
oftere og oftere når EU-landene diskuterer sin fornybarpolitikk, skriver Cicero på sine
websider.
Vannmagasiner som ”grønne
batterier”
Utfordringen for EU ligger i at
fornybar energi ikke nødvendigvis produseres på de tidene
av året og av døgnet som
forbrukerne trenger energi. For
å kunne utnytte fornybarpotensialet ser derfor EU-landene,
ikke minst Tyskland, etter lagringskapasitet. Den håper de å
ha funnet i norske vannmagasiner, som de ønsker å bruke
som såkalt grønne batterier.
Norge fungerer allerede i
dag som et slags grønt batteri for Danmark. Når det
blåser og vindmøllene går i
Danmark, blir vindkraften
brukt både der og som import i
Norge. Når det er vindstille, er
det norsk vannkraft som sørger
for kraftforsyningen.
Planene om å utvikle norske vannmagasiner som grønne batterier er imidlertid langt
mer ambisiøse enn dagens
fleksible bruk av kraft, ifølge
Cicero. Det er ikke lenger bare
snakk om å bruke vindkraft fra
kontinentet når det blåser og
vannkraft fra Norge når det er
vindstille. Planen er at når det
er overskudd på kraft i NordEuropa, kan denne vindkraften
overføres til norske vannmagasiner ved at vannet pumpes
opp i magasinene og lagres der
til det er behov for kraften.
Ideen om Norge som Europas grønne batteri baserer seg
imidlertid på en forutsetning
om langt bedre overføringskapasitet både innad i Norge og
mellom Norge og kontinentet.
Det trengs flere såkalte monstermaster på fastlandet og flere
sjøkabler til Storbritannia og
kontinentet, ifølge Cicero.
Scandic får Nordisk Råds Miljøpris
Scandic belønnes for sin
innsats for å fremme bæredyktig turisme i Norden og
verden over.
En bevisst miljøpolitikk har
ført til store gevinster gjennom
mange små og enkle tiltak.
Scandic er den kjeden som har
flest svanemerkede hoteller i
Norden.
Dette skriver miljømerking
på sine websider. Nordisk
Råds Natur- og Miljøpris
belønner i 2011 bæredyktig
turisme. Prisen på 350 000
danske kroner tildeles en næringsdrivende, organisasjon el-
ler enkeltperson som har gjort
reiselivet i Norden mindre
miljøskadelig.
Vinneren av prisen Scandic
Hotels har i snart 20 år stått
som en foregangsvirksomhet
og trendsetter innenfor bærekraftig turisme.
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Tilbake til første side
Side 12
Danmark:
– I år blir det etablert like mange solvarmeanlegg som de siste 10 årene
”Dette er et marked, som
er interessant både for
store produsenter, rådgivere og entrepenører.”
Både de danske fjernvarmeselskapene og den
danske solvarmebransjen
forutsetter en eksplosjon i
antall nye solvarmeanlegg
de kommende årene.
Dette skriver Erhvervsbladet
i følge Norsk Fjernvarme.
– Bare i år blir det etablert
like mange solfangere som
de seneste ti årene, og det
skaper selvfølgelig jobber,
men ikke bare til oss. Dette er
et marked som er interessant
både for store produsenter,
rådgivere og entrepenører,
sier Anders Otte Jørgensen,
formann for produsentsammenslutningen Solvarme
Foreningen.
– Store solvarmeanlegg
(over 1 000 m2 solfangere)
er en god idé sammen med
desentraliserte fjernvarmeanlegg, og det er store planer
på gang mange steder, sier
Torben Øllegaard Sørensen,
pressesjef i Dansk Fjernvarme.
Nå er det cirka 137 000
kvadratmeter solfangeranlegg
i drift i større fjernvarmeanlegg, men ifølge foreningen
er tallet fordoblet innen
utgangen av året. I tillegg
kommer en rekke prosjekter
som stadig er i en prosjekteringsfase og dermed ligger
ett til to år frem i tid, samt
en langsiktig forventning om
flere millioner kvadratmeter
solfangere i løpet av de neste
ti årene.
Det optimistiske synet
på utviklingen bunner blant
annet i en beslutning om å
senke den såkalte kalkula-
sjonsrenten fra seks til fem
prosent. Renten inngår som et
vesentlig parameter, når det
regnes på de samfunnsøkonomiske gevinstene ved
store prosjekter. Jo lavere
kalkulasjonsrente, desto bedre økonomi kan det påvises
i anlegg som krever store
investeringer, men som til
gjengjeld er billige i drift.
– Det er et langt skritt i
riktig retning, og det betyr,
at noen av de prosjektene,
som man har valgt ikke å
gjennomføre, nå har en sjanse
for å bli tatt frem igjen, sier
Torben Øllegaard Sørensen.
Han understreker at kalkulasjonsrenten helst skal enda
lengre ned, gjerne til omkring
tre-fire prosent.
Lovende start på driften i Bergen
Travpark
Resultatene etter en måneds drift av Bergen Travparks nye varmesentral er
lovende. Varmesentralen
er basert på fyring med
hestemøkk. Det har vært
litt innkjøring og tilpasning
blant annet med mating
og innslag av spon/flis i
møkka.
Dette kom frem under et
bioenergimøte i Bergen
Travpark. Initiativtakere til
møtet var Hordaland fylkeskommune og Osterfjord
Næringssamarbeid. De 30
deltakerne på møtet fikk
omvisning i varmesentralen
til Bergen Travpark, skriver
rup.no.
Travparken har i tillegg til
egne oppvarmingsbehov
også fått det fylkeskommunale Skyss som bygger et
stort bussanlegg i nærheten,
som kunde. De arbeider nå
også med et forprosjekt for
tørking og pelletering av hestemøkk, slik at de kan tilby
møkkhåndtering for flere og
utnytte energiproduksjonen
om sommeren.
På møtet orienterte blant
annet Lars Mjøs i Osterfjord
Næringssamarbeid om
pilotprosjekt for å utløse en
bioenerginæring i Hordaland,
og om Magne Kleiveland AS´
satsning på flisfyringsanlegg
i Bergensregionen.
Karl Ludvig Aadland
i Vestskog inviterte, med
bakgrunn i erfaringer fra
Telemark og Rogaland, til
dannelsen av et bioenergiforum i Hordaland. I følge rup.
no var forsamlingen veldig
interessert i å holde frem med
å møtes og utveksle erfaringer for å få til et løft for bioenerginæringen i Hordaland.
Håkon Jordet, Arnfinn Trøen,
Lars Mjøs, Magne Kleiveland og Gunnar Hernborg ble
med i en støttegruppe som
har planer om å lage to til tre
treff per år.
EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 19 - 2011
Tilbake til første side
Side 13
Kraftkommentar
Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Fjellveien 24
1678 Kråkerøy
Telefon: 69365770
Telefaks: 69365771
E-post:
[email protected]
Foretaksnr.:
NO 990 600 570 mva
Antall utgaver pr. år:
40
Abonnementspris:
Kr. 630,- per år
Bestill abonnement her!
Ansvarlig redaktør:
Stig Granås
E-post:
[email protected]
Salgsansvarlig:
Annelen Granås
E-post:
[email protected]
ISSN 1891-6562
Vår internettadresse:
www.tekniskenyheter.no
Neste utgave
utgis torsdag
9. juni
Fyllingsgraden et prosentpoeng over
fjorårets nivå
Fyllingsgraden i de norske
vannmagasinene gikk opp
med 3,7 prosenpoeng i løpet
av uke 21. Ved slutten av
uken var fyllingsgraden oppe
i 37,9 prosent. Det er 6,8
prosentpoeng under gjennomsnittet for uken, men
1,0 prosentpoeng høyere enn
fjorårets nivå.
Ved starten av uke 21
var det rundt 65 prosent av
normale snømengder i Norge,
men noe mer snø enn fjoråret
melder NVE. Det fører til at
vi kan forvente lavere tilsig
enn normalt i den resterende
smelteprioden.
Den nordiske systemprisen
gikk ned med 4 prosent i
løpet av uken. Det var særlig
i lavlasttimene om natten og
i helgen at prisene var lavere
enn uken før.
Også i uke 21 var det liten
prisdifferanse mellom de ulike områdene. Midt- og NordNorge hadde samme pris som
Sverige og Finland gjennom
hele uken. I disse områdene
sank prisen med 4 prosent, og
snittet for uken var på 40,7
øre/kWh. I Norges tre sørlige
elspotområder sank også
prisene med 4 prosent. I disse
områdene var snittet for uken
40,8 øre/kWh.
Juni- og julikontraktene, for levering av kraft i
Norden, gikk i løpet av uken
ned med 4 og 3 prosent. Den
nordiske tredjekvartalskontrakten gikk ned med 3
prosent i løpet av uken og
ble i slutten av uken handlet
for 42,3 øre/kWh. Også fjer-
Skal installere 450 000 m2
med solceller
For å få ned sine CO2-utslipp, har Renault besluttet
å montere solceller ved alle
sine franske fabrikkanlegg.
Tiltaket skal redusere CO2utslippene med 30 000 tonn
i året.
Dette skriver VG. Det er utleverings- og parkeringsområder ved anleggene i Douai,
Maubege, Flins, Batilly,
Cleon og Sandouville som
skal dekkes med solpaneler.
Dermed oppnår man samtidig
at bilene står under tak mens
de ansatte arbeider.
Det gir en samlet flate på
450 000 kvadratmeter, noe
som tilsvarer hele 63 fotballbaner. Anlegget har en effekt
på 60 MW.
Prosjektet er en del av
”Renault 2016 - Drive The
Change” hvor konsernet har
forpliktet seg til å redusere
sine CO2-utslipp med 10
prosent innen 2013, og ytterligere 10 prosent i perioden
2013-2016.
Installeringen av solcellepanelene starter i midten
av juni og skal være fullført
innen februar 2012, i følge
VG.
dekvartalskontrakten hadde
en nedgang på 3 prosent, og
hadde en sluttpris på 45,3
øre/kWh.
Enklere å søke
Enovas varmeprogram
Enova endrer nå sitt
program for lokale varmesentraler slik at det blir
lettere å søke om støtte.
Endringene vil slå spesielt
positivt ut for selvstendig
næringsdrivende og små
virksomheter. Dette er
viktig for å sikre at flere
søker.
– Nå blir det lettere for
små virksomheter å søke
støtte gjennom Enovas
varmeprogram. Jeg håper
dette vil gjøre at flere
ser mulighetene og eget
potensial. Mange flere
virksomheter kan spare
verdifulle kilowattimer
og konvertere fra fossil til
fornybar energi – det er
bra for både økonomien
og miljøet, sier olje- og
energiminister Ola Borten
Moe (Sp) i en melding fra
departementet.
Enovas nye programm
for varmesentraler er oppdelt i fire deler for å ivareta
målgruppene på en god
måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg,
Varmesentral Industri og
Varmesentral Utvidet.
EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme arbeidssted. Den
kan også distribueres til avdelingskontorer og medarbeidere på et annet arbeidssted mot
et tillegg i abonnementsprisen på kr. 157,50 per avdelingskontor/arbeidssted per år.
Du bestiller videredistribusjon til avdelingskontorer/arbeidsteder ved å klikke her!