Transcript Håvard Midtskogen og Halvor Westerns innelgg

Gårdsvarmeanlegg basert på
Ved / Flis / Halm
Salg av varme, Bondevarmeselskap
Varmedistribusjon / Infrastruktur
Å plante mer skog vil være positivt for å kunne binde mer CO2.
Tilveksten i Norge er på ca 25 mill m3
Avvirkningen er på ca 10-12 mill m3
Ved som energikilde
Har alltid vært Norges viktigste bioenergikilde
I dag ligger forbruket av
ved på ca 3,5 til 4 mill. m³
Ved gir 7 til 8 Twh av Norges
totale forbruk av energi til
oppvarming som er
på ca. 55 Twh
Vedanlegg
Akkumulatortank på 2 ganger 4000 liter
Vedfyrt sentralvarmeanlegg må ha
akkumulatortank, jo større jo bedre
Mye brukt regel:
100 l pr. KW effekt på kjelen
70KW kjele = 7000 l. vann
Akkumulatortank på 4000 liter
Vedforbruk
Skal anlegget gi ca. 15000 kWh er
det 53favner
eller
ca liter
15-16 europaller med ved
gange
1500
Plassering av anlegget
I kjellere
I egne bygg
I eksisterende bygg
1 europall gir ca 1000 til
1100 KWh
God logistikk
på vedhåndtering
Lett tilgang til ved og kjele
Unngå trapper og terskler
Ved på paller og bruk av jekketralle er en
god løsning
Kombinasjonsanlegg
Sol/Bio
Erfaringstall fra
Østerrike viser at 1m2
solfanger fanger 800
kWh pr. år
Halm som råstoff
Innovasjon Norge har så lenge Bioenergiprogrammet har
holdt på gitt støtte til ca 90 halmanlegg, som gir ca 20 GWh
Halm
r fersk halm, mens grå halm har ligget på åkeren.
er. Dette er bra for jordsmonnet, og det blir en betydelig bedre halm for forbrenningsanle
ta på en rundball er 85-125 kg
15% fuktighet gir halm ca.4 Kwh/kg
Lager under tak eller i pølser
Halmanlegg i tett bebygd strøk kan
være en utfordring
Norges første automatiserte halmanlegg
kom i 2006 og ligger ved Drøbak
Lagerhall på 60x18 m. med
transportbånd
Flis som råstoff
og flisanlegg
Innovasjon Norge har så lenge Bioenergiprogrammet har
holdt på gitt støtte til noe over 400 flisanlegg, som gir ca 50 GWh
Virkestilgang av flis til biobrensel
Tømmerdrifter
Massevirke
Energivirke
Hogstavfall (GROT)
Bestandspleie
Tynningsvirke
Ungskogpleie
Løvskog
Gjengroingsarealer
Norge gror igjen
Vik i Sogn før og etter rydding
Veikantrydding/jordkantrydding
Grot:
grener og topp
d til uttak av bioenergivir
Tilskudd til energiiflis
Sortiment
Tiltak
Tilskuddssatser
Rundvirke
Førstegangstynning
20kr/fm3
rundttømmer
Heltre
Førstegangstynning 52 kr/lm3 skogsflis
Ungskogpleie
Løvskoghogst
Kulturlandskapspleie
Veikantrydding
Grot
Uttak ietter
hogst
Kontaktperson
er skogbruksjefen
kommunen
30 kr/lm3 skogsflis
Restprodukt sagbruk og
avfall fra trearbeidende
industri
Bakhon
Avkapp
Bark
Rivningsavfall
Brennverdi for biobrensler
kWh/kg
6,00
1 kg. ved gir 5,32 Kwh
5,00
4,00
Pellets
Briketter
3,00
Tørr flis og bark
Rivnings-virke
2,00
Vann
Fuktig flis og bark
1,00
0,00
Ved
0
5%
10
15%
20
30
35%
40
50
60
Vanninnhold (% av råvekt)
65%
70
80
Tyngde og brennverdi for treslag
Treslag
Bøk
Eik
Ask
Rogn
Lønn
Bjørk
Furu
Svartor
Selje
Osp
Gran
Gråor
Basisdensitet
kg/fm3
570
550
550
530
530
510
440
440
430
405
405
360
Brennverdi kWh/fm3 ved fuktighet:
Fr = 0 %
Fr = 20 %
3030
2925
2925
2820
2820
2713
2340
2340
2288
2155
2155
1915
2348
2265
2265
2183
2183
2100
1812
1812
1771
1668
1668
1482
Flis
Fliskvalitet er viktig
Tørr flis 25%-35% fuktighet
Homogen flis
Flishoggere
En skivehogger på 1050 Hk.
Diameter inntil 75 cm
Kapasitet på 60 – 70 m3 tømmer/t
Ny generasjon flishuggere,
med solding av flisa
Lesja
P.A. Rognerud
Dokka
Hesle gård i Spydeberg
Brenselsiloer
Husk at dette skal fungere over flere år
Jon Erik
Ronglan
Siloene bør utformes slik at de mist rommer
1,5 ganger det en har tenkt å bruke å fylle de med
Flis blir ”stående”
Rasvinkel - biobrensel
Store, åpne
og lett
tilgjengelige
siloer
Per Braas anlegg i Stadbygd
Flere innmatingsystemer
Fyringsanlegg
Anlegg i eksisterende bygg
Anlegg i frittstående bygg
Anlegg med nedsenket silo
Brenselinnmating
Store anlegg, alltid stangmatere
Tåler flis med høyere fuktighet
Innmating i mindre anlegg
sirkelmater med skrue
Vesentlig billiger enn stangmater
Passer best til brensel
med maks 35% fuktighet
Fliskvalitet er avgjørende for
driftssikkerheten
Akkumulatortank på flisanlegg
Hvorfor?
5
Effekt og energi dekning
Effekt
Spisslast
Sommarlast
Grunnlast
Grunnlast
De
c
No
v
Ok
t
Se
p
Au
g
Ju
li
Ju
ni
Ma
i
Ap
ril
Ma
rs
Fe
b
Ja
n
0
Aske
fra 0,6 til 3 % av volum flis
Aske fra biobrensel – fra avfallsproblem til
miljøvennlig ressurs
Bondevarmeanlegg
Salg av varme rom
Innovasjon Norge har så langt gitt støtte til over 100
bondevarmeanlegg, dette har gitt over 80 Gwh.
Varmen selges til skoler,idrettsanlegg, alders og sykehjem,
eneboliger, industribygg og hoteller
Dokka biovarme AS
Morgedal biovarme
Bonden som ”varme rom” leverandør
=
Råstoff
10
Gardbrukeres eller varmeselskapets kapital- og/eller
arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen
Brenselproduksjon
20
Varmeproduksjon
30
40
50 øre/kWh
Varmepris
Kilde: Energigården
Gitte konsesjoner i Hedmark
Pr 1.12.11
Sted
Brumunddal
Moelv
Mosanden
Løten
Tynset
Åsnes
Kongsvinger
Hamar
Elverum
Trysil
Brumunddal
Rena
Eier
Eidsiva Bioenergi AS
Eidsiva Bioenergi AS
Eidsiva Bioenergi AS
Opplanske Bioenergi AS
Holmen Biovarme AS
Åsnes Fjærnvarme AS
Eidsiva Bioenergi AS
Eidsiva Bioenergi AS
Elverum Fjærnvarme AS
Eidsiva Bioenergi AS
Moelven Industrier ASA
Rena Fjærnvarme AS
Produksjon
33,6 Gwh
18,4 Gwh
13,28 Gwh
12,8 Gwh
15,78 Gwh
16.8 Gwh
68,8 Gwh
218,4 Gwh
68,8 Gwh
31,04 Gwh
96 Gwh
11,28 Gwh
Sum
604.98 Gwh
Hvor mye tømmer/flis trenger disse anleggene?
For å få 1 Gwh (1 mill. Kwh) trenger
vi 714 fm3 tømmer
1fm3 gir 2000 kWh (ved 0% fuktighet)
2000*0,7 = 1400 kwh
1 mill kWh:1400 kWh =714 fm3
90 % av energien kommer fra
biokjelen.
Det betyr at vi trenger ca 650 fm3
tømmer pr. 1 mill. kWh
Det betyr at de anleggene som det er gitt konsesjon
til trenger ca. 310 tusen m3 tømmer
Pluss alle nærvarmeanlegg og gardsanlegg
Tilvekst og hogst i Hedmark
Tilveksten på ca. 4,1 mill. m3
Hogst de siste årene på rundt 2,3 mill m3
Marka alders-sykehjem
Gran kommune
Viktige momenter for å lykkes ved etablering av
varmeselskaper
stand fra kjele til kunde
nsport av flis
vtaler på leveranse av varme
eranser til nybygg - komme inn tidlig i prosessen
Nærvarmeanlegg må ikke komme i
skyggen av fjernvarme
Loe Betongelementer Eiker bioenergi
Nærvarmeanlegg er et nødvendig og
utmerket
supplement til de store
fjernvarmeanleggene
Varmedistribusjon/
Infrastruktur
Nannestad sentrum
Fyrsentralen
Fjernvarmerør
Stål eller plast
Plast tåler maks
90°C
Fjernvarmerør
Tilleggsisolasjon reduserer varmetapet
Desto høyre temp. på vannet desto mer tap,
Rørleggeren er en viktig person
Store prisforskjeller på fjernvarmerør og rørleggertjenster
Innhent pris fra flere leverandører
Varmedistribusjonssentral
Oppbygging av fordelingssentral i bygning
Fordelingssentral i fyrhuset, mulighet for utbygging
Varmemålere
Turføler
Integreringsverk
(avlesingsenhet)
Returføler
Vannmengdemåler
Varmeveksler
70
50
75°C
Varmeveksler
Varme rom
Tradisjonelt
Muligheter
Flere muligheter
Vifteradiator
1350 til 5400
W