Transcript NHV-nytt nr 1/2014 - Norsk helse

NHV
NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM
Nettverk for ledere og rådgivere i
helse-, velferds- og omsorgstjenester
NHV - NYTT
Nr. 1/2014 19. Årgang
1
Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum
19. årgang Nr 1 / 2014
Hovedstyret 2013 - 2015
Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse og Velferdsforums
landssmøte 27. mai 2013.
Hovedstyret sitter til landsmøtet våren 2015.
Konst. leder:
Kommunalsjef Kari Skive Stuvøy
Hurum kommune
Telefon: 32 79 71 35
Mobil: 91 66 27 72
E-post: [email protected]
Nestleder:
Sølvi Olrich Sørebø
Prosjektleder, KS
Mobil: 958 52 147
E-post: [email protected]
Kasserer:
Rådgiver Jan Hugo Hermansen
Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet,
Rådhuset, 9299 Tromsø
Telefon: 77 79 04 42
Telefaks: 77 79 00 01
Mobil: 90 17 32 48
E-post: [email protected] /
[email protected]
Sekretær:
Sigurd Paulsen
Kristiansand kommune, KRISTIANSAND
Telefon: 38 07 52 58
Mobil: 97 53 39 27
E-post: [email protected]
Styremedlem:
Reidun Trones Vikan
Ålesund kommune, team folkehelse og velferd
Telefon 7016 2822
Mobil 90 60 23 03
E-post: [email protected]
Varamedlemer
1. Kristian Hausken, Rogaland
2. Frode Guldahl, Hedmark/Oppland
3. Marit Botnen, Møre og Romsdal
4. Frode Wikne, Hordaland
Nytt fra hovedstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fylkesledersamling 14. februar 2014 i Oslo . .
Morgendagens sykehjem – hvis pasienten
fikk bestemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Årsmøtekonferansen NHV Rogaland
Quality Airport hotell, Stavanger . . . . . . . . . . . .
NHV Buskerud arrangerte vårkonferanse
på Lampeland hotell den 13. og 14. mars . . .
Aktivitet og friluftsliv fremmer god psykisk
helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rask psyksisk helsehjelp (RPH) i Hurum
kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Farmasøyt ansatt i Utviklingsenheten
Skap gode dager i Drammen kommune . . . .
Helhetlig pasientforløp – et samhandlingsprosjekt mellom Øvre Eiker kommune og
VVHF klinikk Kongsberg sykehus . . . . . . . . . . .
Besøk på Københavns nyeste sykehjem . . . . .
Kommunereformen i Danmark . . . . . . . . . . . . .
U-TURN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hverdagsrehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Boliger for psykisk utviklingshemmede . . . . .
Heile stillingar viktig for kvalitet i dei
kommunale tenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bokomtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
NHV
NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM
Nettverk for ledere og rådgivere i
helse-, velferds- og omsorgstjenester
Nr. 1/201 18. Årgang
NHV - NYTT
NHV-nytt
Innhold
Foto: Oddbjørn Herje
Redaksjon NHV-nytt:
Reidun Trones Vikan, tlf. 90 60 23 03/70 16 28 22
Ingve Kindervaag, tlf. 90 09 79 88/51 77 60 00
Stoff sendes til: [email protected]
Husk! NHSLs hjemmeside: www.nhvf.no
Trykk: Mariendal Trykkeri as, Gjøvik
2
4
4
4
5
7
8
10
11
12
14
15
16
17
18
19
20
I mars deltok 12 NHVère fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør på NHV`s studietur til København. Tema
for studieturen var hverdagsrehabilitering, tilbud til
unge rusmisbrukere, boliger for psykisk utviklingshemmede, omsorgstjenester i «sunnhetshus» og ny
kommunestruktur. Opplegget var en kombinasjon av
foredrag og besøk til boliger, team og institusjoner i
byen. Dette ga rom for diskusjon og refleksjon underveis. Det var en fornøyd gjeng som reiste heim med
nye ideer og tanker med seg i «bagasjen».
Kjære NHV-ere
«Fra rødgrønt til blåblått» - Helse og Velferds Norge i endring? Dette er den spennende tittel på årets
Fagdager i Bergen. Hva har vi vente? Endring i kommunestruktur? Hva skjer med samhandlingsreformen
og blir det en satsning på omsorgstjenestene? Vi går
en spennende framtid i møte og jeg ser fram til å høre
statssekretær Lisbeth Normann i HOD fortelle oss om
regjeringens reformtanker.
Vi sees i Bergen!
«Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn»
Mai er en fantastisk måned som gjør det langstrakte
landet vårt grønt og vakkert og alt vakner til liv igjen
etter vinterdvalen!
For Norsk Helse og velferdsforum er de årlige Fagdagene «vårens vakreste eventyr» og i år møtes vi i
Bergen i slutten av mai, - til faglig påfyll, kulturelle
opplevelser, sosialt og hyggelig samvær og nettverksbygging. Jeg gleder meg til å møte kollegaer og
NHV-venner!
I Fylkesledersamlingen i februar brukte vi mye tid på
en kreativ prosess knyttet til å gjøre NHV mere synlig
og attraktivt. Dette på bakgrunn av et synkende medlemstall og at flere fylkeslag melder at det er tungt å
holde aktiviteten i gang. Mange gode ideer ble luftet
og et av forslagene ble raskt realisert, nemlig å legge
NHV på Facebook. Hvis du ikke allerede er venn med
NHV, så bli med og bidra til et aktivt forum hvor vi deler nyheter og meldinger. Kan vi sammen skape mere
aktivitet i nettverket vårt?
Vennlig hilsen
Kari Skive Stuvøy, konstituert leder NHV
Kunnskap, fellesskap og glede
NHV
NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM
Nettverk for ledere og rådgivere i
helse-, velferds- og omsorgstjenester
Besøk vår hjemmeside
www.nhvf.no
eller på facebook
Et annet forslag er å fortsette å gi ut NHV-nytt, men
ikke på papir, kun elektronisk. Dette er altså siste papirutgave av NHV-nytt du holder i hendene! Jeg håper
at du som medlem blir fornøyd med å få nettbaserte
nyheter fra NHV som du kan dele med kollegaer og
venner.
En stor takk til alle dere som leverer stoff til bladet og
til redaktør Reidun Vikan og redaksjonsmedarbeider
Ingve Kindervåg som legger ned en stor innsats for
at vi får et interessant NHV-nytt med aktuelt nytt fra
mange kommuner!
3
Nytt fra hovedstyret:
Torild Lende Fjermestad har hatt permisjon fra vervet som leder for NHV fram
til 1.7.14, og tidligere leder Kari Skive
Stuvøy tok på seg ledervervet i denne
perioden. Torild har nå meldt at hun
trekker seg som leder og som medlem
av hovedstyret. Saken ble behandlet i
styremøte 23.4.14, og Kari Skive Stuvøy
har tatt på seg vervet som leder frem til
landsmøtet 2015 og nytt valg. Kristian
Hausken fra Rogaland rykker opp som
1.varamedlem og møter fast på hovedstyremøtene.
Kari Skive Stuvøy og Sigrid Askum.
Fylkesledersamling 14. februar 2014 i Oslo
Kasserer ga en oversikt over den
økonomiske situasjonen som viser at
organisasjonen har ca 340 000 på konto
før medlemskontingent innkreves.
Fagdagene i Tromsø ga et positivt og
godt resultat med et totalt overskudd
på 103 000 kr. Organisasjonen har 335
medlemmer pr i dag. Fylkeslagene vil
bli trekt med aktivt inn for å følge opp
personer på restanseliste og å hindre at
de melder seg ut.
Møtet hadde fokus på hvordan NHV
kan bli mer synlig. Laget har hjemmeside og egen profil på Facebook. Det ble
en del diskusjon omkring kostnadene
ved trykking og utsending av NHV-nytt.
Det ble vedtatt at neste nummer blir
det foreløpig siste som trykkes og at
det kommer ut før sommeren. Til høsten vil vi lage blad som bare bli sendt
ut elektronisk, og så får det bli sak til
landsmøtet neste år om hva som skal
skje med bladet.
Det var også gruppearbeid og ivrige
diskusjoner omkring satsingsområdet
for 2014-2015. Egen oppsummering fra
dette arbeidet ligger på www.nhvf.no.
De som var til stede på fylkesledersamlingen ble også orienert om saken ang
mulig korrupsjon som har vært mye i
media i Sør-Trøndelag der ledere har
fått finansiert studieturer som ikke har
hatt nødvendig faglig innhold. NHV
skal arrangere studietur til København,
men føler seg trygg på at programmet
der har et godt faglig innhold.
Sigrid Askum fra KS holdt en orienering om siste nytt fra helsesatsningen
i KS med tema samhandlingsreformen, pasientsikkerhet og ny helse- og
sykehusplan. De hadde på trappene en
stor helselederkonferanse som ble arrangert 19.2, så gå inn på hjemmesiden
www.ks.no og bli oppdatert!
Morgendagens sykehjem – hvis pasienten fikk bestemme
Rokilde sykehjem, utviklingssenter
for sykehjem i Møre og Romsdal, er i
gang med en omfattende endringsprosess, nemlig å skape en ny organisasjonsmodell for Morgendagens
sykehjem. Arbeidet skjer i samarbeid
med endringsagenter fra Designit.
Designerne har spesialkompetanse på
4
å forstå kundebehov, og her er kunden
pasienten.
Hvordan skal sykehjemmet organiseres
dersom pasientens ønsker og behov
legges til grunn? Rokilde sykehjem
arbeider målrettet med brukerinvolvering. Brukerrådet ble etablert i 2009 i
forbindelse med deltakelse det nasjo-
nale prosjektet Med pasientens øyne.
Samtidig ble pasient- og pårørendesamtaler innført som fast ordning ved
alle avdelinger. Det er nå også etablert
pasientråd. Brukerinvolveringen er ikke
bare nyttig, men også helt avgjørende
for kontinuerlig kvalitetsforbedring.
Følg med på www.ogbedreskalvibli.
com
Årsmøtekonferansen NHV Rogaland
Quality Airport hotell, Stavanger
Av Vigdis Førland og Ingve Kindervaag
Hvordan påvirker endringene forholdet mellom politikk og forvaltning?
Politikkformidling tar stadig mer plass,
medienes logikk slår inn i departementenes arbeid som viser seg i et økende
tempo der det langsiktige taper for det
kortsiktige og faglige innspill forenkles.
Bjørg Leinum Seim tok til slutt for seg
noen betraktninger om at det til en
hver tid er en utvikling som påvirker
balansepunktet i forvaltningsverdiene lojalitet, faglig uavhengighet og
nøytralitet. Det er viktig med kunnskap
og bevisstgjøring om forvaltningsverdiene og hun refererte til slutt at
det er viktig med bedre opplæring av
statsråder og statssekretærer.
Norsk Helse og Velferdsforum, NHV Rogaland, hadde sin årsmøtekonferanse
på Sola 6. og 7. februar 2014. Temaet
for konferansen var forholdet mellom
politikk og administrasjon: «Å lede og
leve i spenningsfeltet mellom administrasjon og politikk».
77 deltakere på konferansen fikk
presentert et tettpakket og svært interessant program etter at leder Marit
Waldeland hadde ønsket alle hjertelig
velkommen.
Bjørg Leinum Seim
Konferansen ble innledet av Bjørg
Leinum Seim fra First House. Seim har
sin arbeidserfaring fra Helse- og omsorgsdepartementet, NAV, Husbanken
og Vinmonopolet og har lang erfaring
fra å jobbe i spenningsfeltet mellom
politikk og forvaltning.
Tema for Seim sitt foredrag var et
teoretisk grunnlag for forholdet mel-
lom politikk og forvaltning. Dette tok
utgangspunkt i den norske parlamentariske styringsmodellen der makten
er tredelt mellom en folkevalgt, en utøvende og en dømmende myndighet.
Skillet mellom politikk og forvaltning
går mellom statsråd/statssekretærer
(folkevalgte) og det faste embetsverket
for øvrig. Hun tok utgangspunkt i de
tre forvaltningsverdiene som er lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet.
Lojalitet: Forvaltningen skal lojalt
forberede, iverksette og informere den
sittende politikk.
Nøytralitet: Forvaltningen skal være
partipolitisk nøytral.
Faglig uavhengighet: Forvaltningen
skal være faglig uavhengig og gi sine
råd basert på faglige vurderinger og etterrettelighet. Her viser historien at det
kan oppstå utfordringer og Bjørg Seim
viste til ”Lysbakken-saken”
Det har vært en del endringer de siste
tiårene som påvirker forholdet mellom politikk og forvaltning. Dette er
samfunnsendringer som er skapt av en
ny mediehverdag med økende mediepress og kamp om dagsorden. I tillegg er det blitt et stadig mer krevende
storting og en større og mer aktiv riksrevisjon. Av interne endringer er det
blitt flere og større direktorater, styrket
kapasitet i den politiske ledelsen og
jevn vekst i departementene i form av
mange flere ansatte.
Kåre Reiten
Per Haarr
Lege og politiker Kåre Reiten og kommunaldirektør for levekår og oppvekst
i Stavanger kommune Per Haarr tok for
seg i sin praksis hvordan de opplevde
5
spenningsfeltet mellom administrasjon og politikk. De var begge opptatt
av jevnlige møter der saker kunne bli
fremlagt på et tidligst mulig tidspunkt.
De understreket betydningen av å
skape et konstruktivt klima for samarbeidet.
• Trygge rammer fremmer kreativitet.
• Kjenne hverandres rammebetingelser.
• Kommunisere mellom nivåene
gjenre tidlig i saksbehandlingen.
• Kunnskap er ingen ulempe!
• Være resultatorientert
• Unngå media tidlig i saksgangen
De var opptatt av at samspillet som
fungerer beste når det griper litt over i
hverandre. Samarbeidet bør være preget av struktur og systematikk, respekt
for rollene og de politiske beslutningene og en må tåle uenighet på et saklig
grunnlag. Det er også viktig at beslutninger som fattes er forpliktende og at
det er forståelse for at gjennomføring
kan ta tid. Samarbeid mellom politikk
og administrasjon må være løsningsorientert der prestisje legges bort og der
det er plass til humor og smil :-)
skal avvikles, men ikke bestemt når.
Prioriterte områder er psykisk helse, rus
og rehabilitering.
Videre sier Therese noe om de følgeforskningene til samhandlingsreformen som er startet: ”Samhandling
og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)”
og ”Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler,
kommunale innovasjoner”. Refererer til
Nasjonal helsekonferanse 9. januar der
også flere av medlemmene i NHV var
til stede. Det ligger streamede foredrag
på www.ks.no.
To kommunale prosjekt ble presentert.
Ressursteamet i Sandnes kommune
ved rådgiver i fagstab for oppvekst
barn og unge Birthe Holm og Margretha Hauge Clementsen fra Klepp
kommune med tema ”Heltid og Deltid”.
Ressursteamet i Sandnes er et tilbud
til familier med barn og unge (0-18)
med omfattende psykiske vansker som
påvirker både familie og oppvekst. Mål
for arbeidet er å styrke foreldre i omsorgsarbeidet/foreldrerolle slik at de
selv kan hjelpe barnet sitt over tid og
familien opplever en god hverdag.
Therese Sivertsen
6
Til middag fikk vi servert en herlig
treretters middag. God stemning rundt
bordene og etter hvert superfin underholdning med Kjell Inge Torgersen.som
fremførte sanger av Sting på norsk.
Rett og slett nydelig.
Innimellom alle gode innlegg fikk
utstillerne presentere seg. I år var disse
vikarfirmaene Adecco, Orange og
Vacant, samt det firmaet Assistermeg
som gir tilbyr ulike omsorgtjenester.
Prosjektet «Heltid og Deltid» er en
del av satsingen innen det KS-baserte
tiltaket «Sammen om en bedre kommune». Prosjektet ble gjennomført i
Time kommune og førte til en økning
i antallet større stillinger og en reduksjon i antall småstillinger. Prosjektet er
videreført til andre kommuner og det
er laget en sluttrapport om prosjektet
som kan lastes ned fra Time kommunes
hjemmeside time.kommune.no
Etter lunsj, startet Therese Sivertsen, seniorrådgiver i KS avd region
Vest Norge, sitt innlegg med nytt fra
KS. Alltid like innspirende og ingen
vanskeligheter for noen å følge med i
timen. Temaet var Kommunereformen
og fra ”samhandlingsreformen” til
”helse og velferd” Samhandlingsreformen skal videreføres med full styrke.
Utfordringsbildet er i all hovedsak
uendret. Kommunal medfinansiering
valg: Grethe Jæger Anglevik fra Suldal
kommune gikk inn som varamedlem
for 2 år.
Før vi alle tok en velfortjent pause før
middag ble de avholdt styremøte. 30
medlemmer deltok der. Endringer etter
June K Bru
Dag to ble innledet av June K Bru. Hun
presenterte seg selv på en flott måte
og ikke minst sin bok som har tittelen
”Den norske ledelsesmodellen” Hun
sier at ”etter mange år med utenlandske teorier om ledelse, er endelig boken her om den norske ledelsesmodellen. Den belyser hvordan vi her i landet
har utviklet en egen måte å lede på og
hvordan den skiller seg fra det store
utland. Norsk næringsliv er lønnsomt
og har hatt en eventyrlig utvikling de
siste 60 årene. En viktig bit er hvordan
disse foretakene ledes.
I boken er det med åtte profilerte norske ledere som sier at den norske ledel-
sesmodellen er en suksessfaktor som vi
med stolthet kan eksportere”. Boka gir
oss oppskrifta – løp og kjøp!
Synneva Erland
øyekontakt noe av det viktigste av alt.
Hun gjennomgikk på en engasjert
måte litt av innholdet i boken der hun
blant annet har definert en norsk definisjon på ledelse. Denne sier på en kort
og grei måte hva den norske ledelsesmodellen går ut på:
«Ledelse er en prosess hvor et individ
påvirker en gruppe av individer til å nå et
felles mål».
Temaet hennes var «Tillit og ærlighet i
kommunikasjon» og hvordan en i alle
livets roller har innvirkning på andre
sitt liv. Hun gjennomgikk hva kjente
og mindre kjente ledere sa om viktige
sider og egenskaper for å være en
god leder. «Vær lydhør og se den du
snakker med» var hennes gode råd
til forsamlingen og avsluttet dermed
konferansen på en personlig og fin
glimrende måte.
En vitamininnsprøytning før lunch og
hjemreise, er alltid en suksess. Synneva
Erland som blant mye annet er lærer
og skuespiller åpnet sitt innlegg med
nydelig sang og direkte blikk inn i alle
sine øyne. For å oppnå god kontakt er
Det var flere medlemmer som var på
årsmøtekonferansen for første gang.
De var imponert over det gode og interessante programmet og ønsket seg
virkelig en neste års konferanse. Så da
sier vi bare til alle - Velkommen igjen!
NHV Buskerud arrangerte vårkonferanse
på Lampeland hotell den 13. og 14. mars
34 påmeldte opplevde to spennende
dager med fokus på ledelse.
effektive for å oppnå påvirkningskraft,
hvilke personlige egenskaper må man
ha. Og ikke minst fokus på en leders
evne til å bruke makt galt – ruset på
makt!
NHV Buskerud arrangerer to konferanser i året, vårkonferanse og høstkonferanse. Denne gang var det fokus
på ledelse, mens høstkonferansen
forsøker å ha fokus på utviklingsarbeid
som skjer i mange kommuner.
Hilsen Kari B Smith – styremedlem i
NHV avdeling Buskerud
Leder Hege Rokke ønsket velkommen.
Morten Emil Berg
mellom tradisjonelt foredrag og gruppearbeid som engasjerte alle. Fokus
var en leders kjerneoppgaver, hva som
fører til god ledelse og store resultater, lederens verktøykasse, fallgruver,
situasjonsbestemt ledelse og my mer.
Morten Emil Berg har en spesiell måte
å formidle budskapet på, som ikke
minst gjør det lett å forstå.
Leder Hege Rokke ønsket velkommen
Dag en var det Morten Emil Berg,
amanuensis ved Handelshøyskolen
BI, utdannet siviløkonom og cand.
mag. i samfunnsfag som hadde fokus
på «Når ledelse er krevende, er det
viktig å ha en stor verktøykasse» Det
var et spennende tema med veksling
Dag to holdt Linda Lai, professor i
organisasjonspsykologi ved institutt
for ledelse og organisasjon, handelshøyskolen BI, og forsker og underviser
et spennende foredrag om «Ruset på
makt».
Momenter var hva som gir makt og hva
makt gjør med oss, personlig makt og
sosial makt. Hvilke teknikker er mest
Linda Lai
7
Aktivitet og friluftsliv fremmer god psykisk helse
Fra Anne Dalheim, Troms - Foto: Tom Willy Einebakken
Friluftsaktivitetene varierer gjennom
årstidene. Dette kan være alt fra fisketurer, sykkelturer, isfisketurer, skogs/
fjellturer kombinert med grilling, til
utforsking av spøkelseshus og andre
lokale severdigheter. Brukerne får også
kunnskap om lokal kulturhistorie gjennom å utforske naturen i nærområdet.
Aktivitetsgruppa disponerer nødvendig utstyr som deltagerne kan låne når
de skal ut på tur. Riktig bekledning og
bra utstyr er viktig for at turen skal bli
en positiv opplevelse, og ikke minst
forsvarlig å gjennomføre. Vi har også
har hatt flere fine overnattingsturer og
helgeturer. Havfisketurene til Sørøya
bør spesielt nevnes som noen av de
mer minneverdige og vellykkede. Ellers
har vi blant annet vært på hyttetur på
Senja, og ”Sjøørret-camp” i Alta, hvor
vi bodde i lavvo hele helga, forteller
Tom Willy. - Vi har også siden gruppas oppstart, deltatt flere ganger på
et årlig ”Psykisk helse-arrangement” i
nabokommunen Balsfjord. Variasjon i
tilbudet er uansett viktig, og må ikke
undervurderes.
Ronny Johansen med fin fangst ved Sør-Øya i Finnmark.
I Storfjord kommune i Troms ble det
i 2008 startet en aktivitetsgruppe for
brukere av tjenesten for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mange
bodde spredt og kunne lett bli sittende alene. De hadde ikke noe tilbud.
Aktivitetsgruppa har hovedfokus på
friluftsliv og fysisk aktivitet og har fått
navnet Utegruppa. Målet er en aktiv
og meningsfull fritid hvor deltagerne
kan føle mestring, glede og personlig
utvikling. Fokuset er på de positive
ringvirkningene fysisk aktivitet og
sosialt samspill gir.
Ved hjelp av prosjektmidler fra Sametinget, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms har det vært mulig
8
å anskaffe en god del fritidsutstyr som
brukes nå brukes aktivt på turer og
utflukter, prosjektmidlene har også
vært kjærkommen til oppstart og drift
av tilbudet. Uten disse prosjektmidlene
har det vært vanskelig å kunne starte
opp med et slikt tilbud.
Variert fritidstilbud er viktig
Tom Willy Einebakken og Oddmund
Nilsen-Soul jobber i Utegruppa. De
forteller at det i dag er ni brukere av
begge kjønn som benytter seg av
tilbudet i varierende grad. Brukerne
har gjennom hele prosessen vært med
på å utforme aktivitetene. De er på
treningsstudio to ganger i uka, samt
fritidsaktivitet i gruppe på torsdager.
Blir sprek og glad
Ronny Johansen er en av de ni som
deltar på aktiviteter i Utegruppa. –
Trening på treningssenter og turer er
kjempeflott, sier han. Jeg har blitt i
bedre form og fått bedre kondisjon. Vi
er på dagsturer om vinteren og sykler
om sommeren. Mye båtliv også om
sommeren, og fisking. Ronny er vant
til båtliv fra tidligere, så dette er noe
han mestrer. - Friluftslivet er en fin avveksling fra hverdagen, det at man kan
gjøre annerledes ting enn til vanlig.
Kjempeflott å ha et slikt tilbud. Hvis
man går i det samme dag ut og dag
inn, da går du lei.
Nina Hansen har også vært med i Utegruppa noen år. – Jeg har vært med på
grillturer, spaserturer, treningssenter
og båtturer. Hva syns du om det tilbudet? – Det er bra, det er bra å komme
seg ut å være med i en gjeng, jeg blir
glad av det. Jeg er ikke sporty av meg,
men liker å røre på meg. – Lettere å
komme seg ut når en er sammen med
flere. Nina synes ikke det er vanskelig å
komme seg ut nå, men det var det for
en stund siden, sier hun var mye alene
da. - Jeg er glad for at Utegruppa kom,
så slapp jeg å sitte alene. Hva liker du
best av tilbudet? Jeg liker grillturene
best, og det å gå i fjæra. Koselig å
samle seg med venner. Tom Willy og
Oddmund ser jeg på som turkamerater
forteller Nina.
Mestring og ansvarliggjøring
Det er viktig at brukerne kan oppleve
mestring, og utfordrer seg på å gjøre
noe som de ikke har gjort før. Noen
har ikke sovet i telt eller i sovepose
tidligere. Det er bra å oppleve at man
kan, og å vise at man kan. Det å være i
naturen og i friluft har vi god erfaring
med virker fremmende på helsen, både
fysisk og mentalt. Det er positivt at
brukerne kan oppleve det samme som
andre, og til og med være med på noe
som ikke alle andre får være med på,
for eksempel havfiske . Det å ha noe
å fortelle, noe å prate om, til foreldre
eller venner, gir en god følelse.
Det er også viktig at den enkelte bruker blir bevisst på å ta ansvar for egen
psykiske helse. Vi snakker om at vi blir
i bedre humør dersom vi er i aktivitet.
Det er viktig at man forstår sammenhengen, og erfarer dette selv. Selv om
noen kan være litt umotivert når vi drar
av gårde, ser man at fysisk aktivitet og
sosialt samvær som oftest hjelper på
humøret. Vi ser positive endringer, slikt
som økt selvbilde og økt sosial kompetanse. Det at man har noe å se fram til,
fremmer også psykisk helse.
Positive opplevelser gir selvtillit og
forebygger
Hvorfor friluftsliv? Tom Willy og Oddmund forteller at deres personlige
erfaringer med hvor bra det er med
friluftsliv og fysisk aktivitet, har vært
noe man har ønsket å bringe videre til
brukerne. Det er velkjent at fysisk aktivitet har mange helsegevinster både
psykisk og fysisk. Det forebyggende
aspektet i forhold til psykisk helse og
livsstilssykdommer, må anses som en
viktig grunnpilar for driften av aktivitetsgruppa. Fokus på psykisk helse er
viktig, da vår brukergruppe er spesielt
sårbar.
Vi prøver i størst mulig grad å benytte
oss av naturen som omgir oss. Da vi
bor i et område med nærhet til en
fantastisk natur, som hele tiden er
tilgjengelig og dessuten gratis å bruke,
blir dette naturlig. Andre aktiviteter og
tilbud er begrenset i vårt lokalmiljø.
Det å benytte naturen som en arena for
mestring, gir muligheter for en rekke
positive opplevelser, noe som er viktig
for alle mennesker. Dette er vår enkle
filosofi, sier Tom Willy.
Når vi er ute på tur, har den som vil
også mulighet til å stikke seg litt bort.
Dette er naturlig ute, og likevel gjør du
noe sammen med noen andre. De som
ikke liker å fiske, kan passe bålet, hente
ved, lage kaffe eller gjøre det de måtte
ønske. Ved å være ute i naturen kan
man også oppdage sider ved seg selv
som en kanskje ikke så lett oppdager
ellers. Flere har erfaring med å være på
tur fra de var små, og kan vise ferdigheter til de andre i gruppa, andre har
kanskje ikke like stor erfaring men har
igjen stor glede av å lære noe nytt.
Mange lever beskyttet og monotont.
Uforutsette ting og skremmende opplevelser, kan i ettertid vise seg å være
positivt. Flytting av egne grenser kan gi
økt følelse av mestring og samhold.
Å gjøre noe sammen og snakke
sammen
Tom Willy forteller at det er viktig med
forutsigbarhet og kontinuitet i tilbudet.
Ved at man er mye sammen på turer
og gjør aktiviteter sammen, og er på
helgeturer sammen, blir man kjent.
Kjent på en annen måte enn å sitte på
et kontor å prate. Mange har gått rundt
og vært bekymret for ulike ting og de
har ikke har fått til eller tort å prate
med noen om dette. Vi får en tett relasjon til brukerne, og kommer således i
en posisjon hvor brukerne lettere kan
åpne seg for oss. Praten kommer naturlig, også temaer som er vanskelige å
prate om. At brukerne viser trygghet
og tillit er for oss en indikator på at
tilbudet er viktig og har betydning for
den enkelte.
Ronny forteller at han har deltatt på
temagruppe om psykisk helse tidligere.
– Vi møttes en gang i måneden. Det
var god hjelp i samtaler med psykolog
som hadde disse timene,
men har ikke behov for
det nå. Jeg snakker med
Tom Willy og Oddmund
når vi er på tur. - Må bare
skryte de opp i skyene.
De er helt fantastisk.
og tull. Psykisk helse, er det noe dere
snakker om? - Jeg snakker mye med
Tom Willy, om alt egentlig, om meg
selv. Også om psykisk helse. Jeg har
lite problemer nå. Hva tror du et tilbud
som dette betyr for psykisk helse? –
Det betyr veldig mye. Tom Willy og
Oddmund går ikke etter psykisk problemer folk har, de er mer kompiser og
det blir lett å snakke med dem, forteller
Nina.
Kompetanse viktig
Tom Willy og Oddmund er utdannet vernepleiere, i tillegg til dette er
kunnskap og interesse for friluftsliv,
fysisk aktivitet og trening nødvendige
forutsetninger for å drive Utegruppa.
Hvis vi ikke har hatt kunnskap og
tro på at dette tilbudet er bra for den
enkeltes helse – psykisk så vel som
fysisk, så hadde det ikke gått, sier Tom
Willy. Også må man heller ikke glemme
humor , vi må by på oss selv, være
deltagende og gjøre ting gøy!
Avdelingsleder Anne Lena Dreyer, legger vekt på at vernepleiefaglig kompetanse er viktig, for å sikre at tilbudet
holder et høyt faglig nivå – faglig
kunnskap og kvaliteten i det konkrete
daglige arbeide er en forutsetning for
god tjenesteyting. Vi bruker aktivt
støtteapparatet vi har rundt oss, der
viktige samarbeidspartnere blant annet er den kommunale rus og psykiatritjenesten, veiledning fra lege og
habiliteringstjeneste. – Vi har et tett og
godt samarbeid med habiliteringstjenesten ved Universitetssykehuset Nord
Norge. Godt samarbeid med dagsenter, fritidskontakter og kommunens
øvrige hjelpeapparat, er også viktig. Vi
tilstreber å gi et helhetlig hjelpetilbud
til den enkelte.
Reportasjen har tidligere stått i http://
naku.no/node/518, og at heftet kan
bestilles gratis hos [email protected] .
Vi spør Nina om hun
snakker med Tom Willy
og Oddmund? - Ja jeg
snakker mye med dem,
de er greie karer, og de er
artig å være i lag med. De
har humor, kan prate tøv
9
Rask psyksisk helsehjelp (RPH) i Hurum kommune
v/Nina Terese Riis
Tverrfaglig team: fra v.: psyk.spl. Birgitte Gløersen, merkantil Nina Mikkelsen, psykolog Tobias Lindstad, psykomotorisk fysioterapeut
Christian Meyer, virksomhetleder Nina Terese Riis, psyk.spl. Anne Jorun Lundstein. Bak fra v. fagleder Kirsten Willett Jansen. Psyk.spl.
Rita Dahlmann
Rask psykisk helsehjelp (RPH)
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et
pilotprosjekt over tre år i regi av Helsedirektoratet, hvor Hurum kommune er
en av pilotkommunene i Norge. I tråd
med samhandlingsreformen er målsetningen forebygging og tidlig intervensjon i forhold til mild til moderat angst
og depresjon, samt forebygging av
langtids sykefravær.
Behandlingen er kognitiv terapi, som
er en godt dokumentert behandlingsmetode for bl.a. mild til moderat
angst og depresjon. Hjelp gitt som
lavintensivtilbud utgjør grunnlaget
i BEON-prinsippet (Beste Effektive
Omsorgs Nivå), som vektlegges i samhandlingsreformen, hvor budskapet er
at pasienter skal få lettere og raskere
tilgang på hjelp. I en tiltakskjede bestående av forebygging, diagnostikk,
intervensjon og oppfølging vil satsing
tidlig i kjeden begrunnes som viktig i
et brukerperspektiv fordi det bidrar til å
unngå at problem og sykdom oppstår
og utvikles.
I Folkehelseinstituttets rapport «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelse10
perspektiv» fremgår det at depresjon
og angst er en av hovedårsakene til
sykefravær og redusert livskvalitet.
Rapporten viser at tiltak, mange av
dem i form av kognitiv terapi, vil lønne
seg – problemet er at tilbudet ikke
kommer ut til folk.
Rask psykisk helsehjelp i Hurum
kommune
Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) er et
prosjekt som startet i januar 2013 i
Hurum kommune, med utdanning av
fem terapeuter innen kognitiv terapi
som behandlingsmetode. Prosjektet
vil bli evaluert av Folkehelseinstituttet. Tilbud om behandling kom i gang
høsten 2013.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et
tilbud til personer over 18 år som av
ulike årsaker strever i sin hverdag med
bekymringer og nedstemthet, slik at
daglige gjøremål kan oppleves som
«uoverkommerlige». Det er viktig at
de det gjelder, får hjelp så raskt som
mulig slik at det som er vanskelig
ikke får utvikle seg til å bli ytterligere
forsterket. Under behandlingen lærer
man nye mestringsstrategier for å takle
utfordringer i livet.
RPH er et lavterskeltilbud, og man trenger ikke henvisning fra lege. Mange tar
kontakt selv, men vi får også mange
henvisninger fra fastlegene. Tilbakemeldingene er foreløpig veldig positive. Prosjektet har ført til et nærmere
samarbeid med fastlegene.
Etter et år i arbeid med prosjektet har
92 personer fått tilbud om behandling/
konsultasjon. Behandlingstilbudet til
disse har i hovedsak vært samtaleterapi, og veiledet selvhjelp. KID-kurs (Kurs
i depresjonsmestring) har også vært
tilbudt der det har vært mest hensiktsmessig og noen av de 20 som årlig
deltar på KID kurs er henvist direkte
videre fra Rask psykisk helsehjelp.
NAV er også en viktig henvisningsinstans, og resultater så langt viser at ca.
1/3 av de som har mottatt tilbud om
Rask psykisk helsehjelp (RPH) har kommet seg tilbake i jobb. Mange opplever
økt mestring med utfordringene i dagliglivet ved hjelp av nye teknikker.
Behandlingstilbudet er i dag knyttet
til psykisk helsetjeneste i kommunen.
Det er et nært samarbeid med Frisklivssentralen, da kognitiv tilnærming og
behandlingsmetode også anvendes
på KID-kurs (Kurs i depresjonsmestring), BRA MAT kurs, røykesluttkurs og i
motiverende samtaler om livsstilsendring. Erfaring fra andre kommuner
viser at tett samarbeid mellom RPH og
frisklivsentral / friskvernsklinikker gir et
godt helhetlig behandlingsforløp.
Etter prosjektperioden er det tenkt at
dette skal bli et varig tilbud som gis i
kommunen.
KID-kurs:
Det gjennomføres i hovedsak 2 KIDkurs i løpet av året, ett på våren og ett
på høsten. Kommunen samarbeider
med Røyken kommune om et tilgjengelig tilbud. Røyken kommune holder
kurs på kveldstid, og dette bidrar til at
de som av ulike årsaker ikke kan delta
på dagtid kan få tilbud på kveldstid.
I noen få tilfeller har klientene også
ønsket kurs et annet sted enn i egen
kommune pga. ønske om diskresjon.
Hva ønsker Hurum kommune med
dette?
Hurum kommune ønsker å bidra til at
de som er i en livssituasjon hvor store
utfordringer hemmer eller reduserer
arbeidsevne, livsglede og livskvalitet,
raskt kan få hjelp til å ta kontroll over
situasjonen og eget liv igjen. Målsetting er å forebygge/ redusere angst og
depresjon i befolkningen.
Ved mer informasjon vises til våre
nettsider i kommunen:
www.hurum.kommune.no/rask-psykisk-helsehjelp.html
[email protected]
Farmasøyt ansatt i Utviklingsenheten
Skap gode dager i Drammen kommune
Av Cathrine B. Vilhelmshaugen Farmasøyt
Utviklingsenheten Skap gode dager
i Drammen kommune har ansatt
farmasøyt i 80 % stilling fra 1. januar
2014 som en prøveordning over to
år. Drammen kommune er den tredje
kommunen i landet som ansetter egen
farmasøyt.
Tidligere kjøpte Drammen kommune
farmasøyttjenester fra Sykehusapoteket Drammen, men har lenge ønsket å
ansette farmasøyt for å kunne utnytte
denne fagkompetansen på en enda
bedre måte. Farmasøyt Cathrine B.
Vilhelmshaugen har tidligere jobbet
ved Sykehusapoteket Drammen og har
permisjon derfra.
Arbeidsoppgavene er mange og varierte. Erfaringer så langt er at kommunen
har behov for farmasøytkompetansen
til flere oppgaver enn de oppgavene
farmasøytene ved Sykehusapoteket
tradisjonelt har ivaretatt.
Farmasøyten jobber på systemnivå med å utarbeide og oppdatere
retningslinjer for legemiddelhåndtering samt videreformidle innhold
og bidra til implementering av disse.
Dette arbeidet gjøres i samarbeid med
Legemiddelutvalget i kommunen der
farmasøyten deltar. I forbindelse med
at kommunen tar i bruk elektroniske
legemiddelkort skal f. eks farmasøyt
og sykehjemsleger samarbeide om
prosedyrer og opplæring. Det skal som
tidligere, også gjennomføres intern-
revisjoner i legemiddelhåndtering i
utvalgte enheter hvert år.
I tillegg jobber farmasøyten på individnivå med legemiddelgjennomganger i
tverrfaglige team med lege og sykepleier både i hjemmesykepleie og sykehjem. Farmasøytkompetansen kommer
også til nytte ved Utviklingssenter for
hjemmetjenester som ligger til Skap
gode dager. Utviklingssenter for hjemmetjenester fikk status som ”Demensfyrtårn” i 2012. Hensikten med prosjekt
Demensfyrtårn er å innføre tverrfaglig
legemiddelgjennomgang som metode
i hjemmesykepleien med utgangspunkt i tiltakspakkene fra Pasientsikkerhetskampanjen. Det er gjennomført
piloter i tre hjemmetjenesteavdelinger i samarbeid med farmasøyter fra
Sykehusapoteket Drammen. I 2014
videreføres dette til de resterende seks
hjemmetjenestebasene, og nå er det
kommunens egen farmasøyt som ved
behov deltar på legemiddelgjennomganger hos fastlege for denne pasientgruppen. Farmasøyten har videre
ansvar for registrering av resultater og
rapportering for prosjektet.
Utviklingsentrene i Buskerud startet
med læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i januar 2014. Nettverkarbeidet
er knyttet til legemiddelgjennomganger for informasjonsspredning og
rådgivning, og her er også farmasøyten
trukket inn i arbeidet. Alle kommu-
nene i Buskerud ble invitert til å delta
og det gjennomføres tre parallelle,
regionsvise læringsnettverk. Det gjennomføres to regionsvise samlinger på
våren og en fellessamling i september.
Utviklingssenter for hjemmetjenester
har ansvaret for læringsnettverket for
Drammensregionen.
Kompetansehevende tiltak innen
legemiddelhåndtering er en veldig
sentral oppgave for farmasøyten, som
arrangerer og foreleser på legemiddelmiddelhåndteringskurs for helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere
sammen med sykepleiere i kommunen.
Farmasøyten har også fått i oppgave å
utvikle nye metoder bl a e-læring for
kompetanseutvikling innen legemiddellære og legemiddelbruk.
Det er viktig for Drammen kommune
at farmasøyten har kontakt med eget
fagmiljø, og det er lagt tilrette for et
godt samarbeid med farmasøytene på
Sykehusapoteket Drammen.
Farmasøyten er lettere tilgjengelig for
de som arbeider i kommunen, og er et
lavterskeltilbud ved behov for rådgivning om legemidler og legemiddelhåndtering.
Virksomhetsleder Lisbeth Bakken forteller at dette er et innovativt grep fra
Drammen kommune sin side. Dette er
noe ”nytt” og nyttig, som skal nyttiggjøre farmasøytkompetanse i kommunen!
11
Helhetlig pasientforløp – et samhandlingsprosjekt
mellom Øvre Eiker kommune og
VVHF klinikk Kongsberg sykehus
”Kan styrket samhandling
gjennom helhetlig pasientforløp gi forbedret kvalitet
på tjenestene?”
I forbindelse med Samhandlingsreformen fikk Øvre Eiker kommune midler
fra Helsedirektoratet til gjennomføring
av prosjektet “Helhetlig pasientforløp”.
Dette er et samhandlingsprosjekt mellom Øvre Eiker kommune og Kongsberg sykehus. Formålet er å utvikle
god pasientflyt i Helse- og omsorgstjenesten i Øvre Eiker kommune med
overgang til/fra spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres ved å utvikle nytt
helhetlig pasientforløp. Prosjektet ble
igangsatt i oktober 2012 og avsluttes
august 2014.
Bak fra venstre: Mariann Burås, Kvalitet Rådgiver Klinikk Kongsberg sykehus, Anne
Kolseth Martinsen, Kvalitetsrådgiver Øvre Eiker, Kristin Naug, Saksbehandler Koordinerende Enhet, Ann Kristin Dramdal, Avdelingsleder Øvre Eiker, Kristin Bogen Bakkene,
Tjenesteleder Øvre Eiker.
Foran fra venstre: Marianne Nymo, Prosjektleder Øvre Eiker, Trine Lise Mørk, Daglig
leder hjemmetjenesten, Ann Flåten, Tjenesteleder Øvre Eiker. Anne Grete Raaen, HTV
Fagforbundet Øvre Eiker var ikke tilstede da bildet ble tatt.
“Forløp er den kronologiske kjeden
av hendelser som utgjør pasientens
møter med ulike deler av helse- og
omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er
satt sammen på en rasjonell og koor-
dinert måte for å møte pasientens ulike
behov.” (St.mld. nr. 47 Samhandlingsreformen)
Hjem
Sykehjem
Fastlege
Legevakt
AMK
«En helhetlig sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakter med de
ulike deler av helsevesenet i løpet av en
sykdomsperiode.»
Sykehus
TLF: Telefon inn til kommunen
(kommunekontakter)
IM: Inntaksmøte
TLF
IM
Hjemmesykepleie
Sykehjem
K: Korttid R: Rehabilitering
L: Lindrende FP: Fast plass
UT KL
K
Rehabiliteringsinstitusjoner
Marianne Nymo
Pasientforløpet slik det var i desember 2012
12
Det brukes ulike begreper på pasientflyten. Spesialisthelsetjenesten bruker
ofte begrepet “behandlingslinjer” om
diagnosefokusert forløp internt i sykehuset. Prosjektet har valgt å benytte
Helse- og omsorgsdepartementets
definisjon på pasientforløp:
R
L
FP
Denne definisjonen avgrenser prosjektet til å gjelde de innbyggere i Øvre
Eiker kommune som får/har behov
for en medisinsk vurdering, enten
vedkommende bor hjemme eller på
sykehjemmet. Det vil si at starten
på pasientflyten vil være enten hos
fastlege, legevakt eller sykehjemsoverlegen.
Prosjektet handler om å etablere god
struktur. Dette skal sikre at:
-de som har behov for spesialisthelsetjenesten kommer inn på sykehus
-de som ikke har et definert behov for
spesialisthelsetjenester blir behandlet i
eget hjem/sykehjem
-kommunen utvikler sine tjenester og
kvalitetssikre at overgangen mellom
tjenester/nivåer blir så god som mulig.
Dette vil sikre en helhetlig og et sammenhengende tjenestetilbud.
Trondheim kommune er referansegruppe inn i prosjektet, på bakgrunn av
“Helhetlig pasientforløp i eget hjem”,
som er et strukturert utskrivelses- og
oppfølgingsprogram for hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Vi har
hentet nyttig erfaringer fra Trondheim
og tatt utgangspunkt i det som kan
passe for oss ut fra lokale forhold og
organisering.
Nytt og forbedret pasientforløp
sikrer gode overganger
-pasientforløpet knyttes sammen med
pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten
-system som sikrer at nødvendig
kompetanse- og opplæringsbehov blir
ivaretatt
Med utgangspunkt i pasientforløpet slik det fremstod pr. desember
2012 ble flaskehalser identifisert for å
optimalisere pasientflyten. De kritiske
overgangene ble definert, og det ble
utarbeidet sjekklister som skal brukes i
disse overgangene. I prosjektet kaller vi
disse overgangene for “Pit stop”. I motorsporten innebærer dette som oftest
skifte av dekk, mens det i denne sammenheng innebærer å stoppe opp, gå
gjennom sjekklisten og på den måten
Alle sjekklistene har vært utprøvd som
en pilot i et avgrenset tidsrom. Det ble
foretatt noen endringer etter denne
perioden og nå er alle sjekklistene i
bruk i hele Helse- og omsorgsseksjonen. Det gjennomføres systematisk evaluering. Implementering av
Helhetlig pasientforløp er den store
jobben som ligger både over og foran
oss. Hvorvidt vi lykkes med denne
jobben vil tiden vise, men gjør vi det
er prosjektgruppen enige i at samhandling gjennom helhetlig pasientforløp
vil gi forbedret kvalitet på tjenestene!
Marianne Nymo
Vi har helsepersonell klar for oppdrag
Ta kontakt med Orange Helse dersom din organisasjon trenger
dyktig fagpersonell til oppdrag av kortere eller lengre varighet.
Kvalitet
Vi leverer fagpersonell eller
assistenter med erfaring fra
sykehjem, hjemmesykepleie og
bokollektiv. Viktige kriterier for
våre medarbeidere er at de skal
være pålitelige og ansvarsbevisste. De må i tillegg kunne jobbe
selvstendig og være fleksible.
Det er også viktig at de har
erfaring fra eldreomsorgen.
Kontinuitet
Kontinuitet skaper forutsigbarhet for deg, dine kollegaer og
pasienter. Kontinuitet gir også
kvalitetssikring
Leveringsdyktighet
I vår ansattbase har vi kvalifisert helsepersonell som kan
bemanne ledige poster på svært
kort varsel både til korte oppdrag og løse vakter
Samarbeid
Vårt mål er å være en god samarbeidspartner for helsevesenet,
og finne den beste bemanningsløsningen for våre kunder.
Vi ser frem til samarbeid med
dere.
Kontakt oss:
E-mail:
[email protected]
Tlf.: 55 38 50 11
Web:
http://www.orangehelse.no
13
13
Besøk på Københavns nyeste sykehjem
v/Reidun Vikan
Vi skulle besøke et Sunnhetshus i
København, men de måtte dessverre
melde avbud i siste liten. Vi besøkte i
stedet Københavns nyeste «sykehjem».
Det lå sentralt plassert mot traffikert gate, med skole som nærmeste
nabo og kjøpesenter i gangavstand.
En ypperlig beliggenhet fordi de
eldre kunne komme seg med gåstol
til kjøpesenteret, og det var meget
populært. Huset var bygd av private
og inneholdt kommunale tilbud i de 2
nederste etasjene og utleieleiligheter,
også for barnefamilier, i de to øverste
etasjene. Gitte som orienterte om de
kommunale tjenestene, var veldig
14
fornøyd med denne ordningen fordi
de betalte husleie, mens utleier hadde
ansvar for alt vedlikehold, og det ble
raskt utført. Den kommunale delen av
huset inneholdt et dagtilbud for eldre
med mange ulike gruppeaktiviteter,
og et stort treningssenter primært for
hjemmeboende. De hadde også en
sykepleieklinikk der personer kunne få
hjelp til feks sårstell, medisinregulering,
hjelp til å legge i dosett og influensavaksinering. Sykehjemsdelen var
origanisert med egene små leiligheter
med inngang fra korridor og med
mulighet til felles bespising og aktiviteter for dem som ønsket det. De betaler
Gitte orienterer om det nye sykehjemmet
i København
ikke vederlag, men vanlig husleie for
sykehjem i Danmark og bemanningen
blir mer tilpasset den enkeltes behov.
De hadde derfor svært varierende
brukere i sykehjemsdelen og med
stort aldersspenn. Sykehjemsbeboerne
kunne benytte aktivitetstilbudene på
huset, men de la også vekt på egne
aktivteter som avviker litt fra de norske:
Kvelden før vi kom på besøk hadde det
vært herrekveld på TV-rommet med
Olsenbanden, øl og pølser, og hver
fredag var det felles bar i fellesarealet
i 1.etg.
Kommunereformen i Danmark
Det er mye snakk om kommunereform
og kommunesammenslåing i landet
vårt for tiden, og i København benyttet
vi anledningen til å få et foredrag om
den danske kommunalreformen – og
erfaringene etter gjennomføringen.
Peder Gorm Hansen, tidligere direktør i danske KL snakket engasjert om
temaet.
Han poengterte at en slik reform må ha
langsiktighet og at det holdet med en
slik stor reform pr generasjon. Han mener at det kommunale selvstyret ville
vært dødt i løpet av få år om de ikke
hadde hatt denne reformen. I Norge
blir det lett opplevd som om man i
Danmark bare endret kommunegrensene og fikk større kommuner, men
reformen var mye mer omfattende enn
som så. Den handlet om gjennomgang
og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene stat, fylke og kommune.
Arbeidet var langt mer krevende
enn de forutså, og de fikk mer statlig
innblanding og andre overraskelser
underveis som kompliserte oppgaven.
Reformen førte til 57 nye lover, 300
000 ansatte som skiftet arbeidsgiver
og overføring av en rekke oppgaver til
kommunene. I tillegg så man at kommunene måtte ha en viss størrelse – ca
50 000 - for å være robust nok til å takle
de nye oppgavene, og antall kommuner ble da redusert fra 285 til 92.
Gjennomsnittskommunen har 65 000
innbyggere. Man ønsket ikke bare en
overføring av oppgavene, men også at
oppgavene ble utført på andre måter
for å få til en endring, og det har skjedd
mye positivt i kommunene som følge
av det.
Da reformen startet, så man for seg
en fortsatt økning i velstanden. Det
økonomiske krakket kom derfor som
en stor overraskelse, og man var ikke
forberedt på at det skulle bli store økonomiske innstramminger. Han mener
de ikke ville greid den omstillingen hvis
det ikke var for kommunereformen,
men samtidig har kommunereformen
hos folk flest fått mye av skylden for
de dårlige tidene. Budsjettdisiplinen er
blitt stor i Danmark; systemet er slik at
om noen kommuner bruker for mye, så
blir det tatt fra de andre kommunene,
og det vil ingen ha på seg.
1.1.07 var datoen for alt nytt: nye lover,
nye arbeidsgivere, nye kommunegrenser, nye oppgaver osv., og det ble
klart undervurdert hvor lang tid det
tok å implementere alt det nye. Hans
opplevelse er at kommunalpolitikerne
i dag har fått klart større arbeidsbyrde
og vanskeligere arbeidsfelt fordi det
er større faglig uenighet om hva som
er de beste løsningene, og da er det
vanskelig å være den som skal vedta.
Han mener også at det hersker en viss
beslutningsvegring i form av at man
f.eks. styrker eldreomsorgen i kommunene med 5 mill kr, men at man ikke
vil bestemme hva pengene skal gå til,
og derfor i ettertid kan gi kritikk for at
pengene ikke er brukt som forutsatt.
Hans opplevelse er også at kommunene har fått overført mange oppgaver,
men at staten styrer som før.
I ledelsen av kommunene er det nå
blitt en direksjon og ikke bare en leder
på toppen. Det er fortsatt utvalgsmodellen som rår, og det blir stadig
mindre partipolitikk og mer fagpolitikk
(som eldepolitikk). Han mener det ikke
var brukt nok tid på det politiske systemet i prosessen, slik at en del manglet
forståelsen for hva som skulle skje og
hvorfor. I tillegg fikk de utfordringen
med å måtte prioritere og skjære ned
på bevilgninger, der de tidligere bare
hadde hatt debatter om hvem som
skulle få de økte midlene. Det har nok
gjort det mindre populært å være
politiker.
Peder Gorm Hansen
15
U-TURN
v/Reidun Trones Vikan
I forbindelse med studietur til København, så besøkte vi U-turn som er
København kommunes tilbud til unge
med rusmiddelproblem. Tilbudet er
klassifisert som institusjon, men er
lokalisert i en leiegård midt i sentrum
og bar lite preg av institusjon. Tilbudet
er 10 år gammelt, men er utvidet siden
oppstarten. De hadde ca 40 i behandling og 1500 i rådgivning siste året. De
er 23 ansatte med tverrfaglig bakgrunn
som har solid kunnskap om rusmidler.
Selv om de er en rusinstitusjon, så er
de opptatte av at brukerne ikke skal
stemples som rusmisbrukere, og de
tar utgangspunkt i det som personen
selv opplever som vanskelig. De krever
ikke rusfrihet mens de er i tilbudet. De
har et omfattende dokumentasjonssystem, og de unge blir intervjuet ved
inntak, utskriving og etter 1 år. 75 % av
brukerne har hatt opphør eller redusert
tilbudet etter 1 år. Tilbudet omfatter:
Tilbud til unge:
Daggruppe for unge 15-18 år som ikke
har skole- eller arbeidstilbud. De garanterer innsats innen 24 timer denne
gruppen. Tilbudet består av felles måltid, trening i treningsstudio, gruppebehandling og skole 2 dager i uken.
med ukentlig samling med hovedvekt
på samtaler og felles måltid, og en type
som møtes 2 ganger i uken med gruppesamtaler, måltid og deltakelse i et
kreativt prosjekt. Det er 6-8 deltakere
i en gruppe som varer i 3-4 måneder.
Det tilbys støttesamtaler i ettertid.
Individuelt tilrettelagt tilbud for ungdom
som har større utbytte av individuelle
samtaler
Aftengrupper både for unge som ikke
har skole- eller arbeidstilbud og for
dem som holder på med en utdannelse
eller er i arbeid. De har en type gruppe
Rådgivningstelefon
U-turn har en rådgivningstelefon som
er åpen 3 dager i uken fra 12-20 der
alle er velkommen til å ringe, både
personer som har problemer, foreldre,
venner og fagpersoner. De er et lavterskel tilbud som alle kan stikke innom
i åpningstiden, men de anbefaler at
man ringer og får avtale om personlig
samtale.
Tilbud til foreldre
U-turn er også opptatt av foreldre,
og tilbyr rådgivning via telefon eller
personlige samtaler ved behov, og de
kan også komme på et hjemmebesøk
for å gi støtte og råd. De arrangerer
også kurs for foreldre: «Kurs for foreldre
som bor i København og som har barn
mellom 15-23 år som bruker hasj eller
andre stoff « og «Kurs for foreldre som
har barn som deltar i U-turns daggruppe».
På disse kursene gis det informasjon
om rusmidler, de presenterer «beste
praksis» fra andre unge som har greid
å slutte med rusmidler, de får verktøy
til videre arbeid på egen hånd, og de
legger vekt på den gode samtalen i
gruppen og at medlemmene deler sine
erfaringer med hverandre. Det er maks
10 deltakere pr kurs.
De ansatte stiller også på foreldremøter på skoler, ungdomsklubber,
institusjoner mv der det er bekymring
i forhold til hasjrøyking eller bruk av
stoff.
Nærmere informasjon finnes på www.
uturn.dk
16
Hverdagsrehabilitering
Innlegg ved forsker Pia K. Kjellberg.
Hun har forsket på hverdagsrehabilitering og spesielt fulgt Fredericia kommune, men også Odense kommune
etter at Helene Bækmark flyttet dit.
Det hele startet i 2007 da man hadde
gjennført kommunereformen, og
hadde skapt forventninger om at ting
skulle gjøres på andre måter av nye
nivå. I tillegg viste den demografiske
utviklingen en økning i eldrebefolkningen og færre unge, og det ga
store utfordringer med hensyn til å
skulle opprettholde velferdssamfunnet.
FOA(organisasjon for sosial- og sunnhetspleie) arrangerte et eldretoppmøte
for å diskutere eldreomsorgen, og med
man skiftet motto fra» Lengst mulig
i eget hjem»(1980) til «Lengst mulig i
eget liv». Tanken var å gi folk hjelp til å
klare seg selv, slik at man fikk penger til
overes til å ta seg av dem som trenger
pleie.
Helene Bækmark var en av dem som
deltok på møtet, ble inspirert og dro
tilbake til Frederica og solgte inn ideene. De ble enige om en modell med
følgende innhold:
1. Oppsøkende hjemmebesøk for 65
åringer, ikke 75 som tidligere
2. Tidlig oppsporing av akutt sykdom
3. Ny teknologi
4. Hverdagsrehabilitering.
Fredericia modellen er godt kjent i
Norge, men den har endret seg mye
siden oppstarten også i Fredericia.
Konklusjonen i 2012 er at det er 95
ulike modeller for hverdagsrehabilitering i Danmark, fordelt på 92 kommuner. Men grunnprinsippene er mye
de samme ved at alle får individuelle
rehabiliteringsplaner der fysio-og/eller
ergoterapeut ofte er med og utarbeider, ved at det er fokus på brukerens
mål og ved at det settes inn mye hjelp i
en kortere periode. Utfordringen i modellen ligger i å få de ansatte til å tenke
og handle annerledes, og det ser ut til
å lykkes bedre der ansatte har søkt seg
inn i jobber med fokus på hverdagsrehabilitering.
Forskningen viser at forventningene
om store økonomiske innsparinger
må nedjusteres. Den økonomiske
gevinsten som har vært hentet inn, har
skjedd der nye brukere har fått mye
og målretta hjelp for å klare seg selv
når hjelpen trekkes ut. For personer
som allerede har mottatt hjelp over
tid, har det vært vanskeligere å hente
ut økonomisk gevinst, men man har
oppnådd en dreining av tjenestene i
tråd med brukerens mål dvs: Man har
fått brukeren til å gjøre ting selv, men
har måttet tilby andre tjenester i stedet
som en motivator. Forskeren forventer
en mindre gevinst for denne gruppen
på sikt, men det er mange ansatte og
brukere som må få endret tankesettet før man ser den. Suksesskriterier i
hverdagsrehabiliteringen blir derfor
den faglige og personlige kompetanse
hos personalet, nødvendig redesign av
omsorgstjenestene og god ledelse!
Engasjert Pia K. Kjellberg
17
Boliger for psykisk utviklingshemmede
v/Reidun Trones Vikan
Vi besøkte et tilbud i København for
godt fungerene utviklingshemmede.
De hadde Spisekafe som samlingspunkt der det ble servert felles frokost
noen dager og fells kveldsmat andre
dager, og der personalet hadde sin
base. Lokalet var lite med inngang
rett inn fra gaten. Det var knyttet 19
brukerne til dette tilbudet; 13 bodde
i selvstendige leiligheter i nabolaget
og 6 bodde i bofellesskap med 3 i hver
leilighet. Tilbudet har vart i 25 år, og
det har vært flere nedskjæringer av
bemanningen underveis. I dag var de
6 ansatte, men skulle reduseres til 5 fra
sommeren, og de arbeider i hovedsak
på dagtid, men med noen faste tilbud
på kveld/helg. Alle de 19 brukerne hadde dagtilbud, men fikk fri 3 timer hver
pr uke for å kunne utføre praktiske ting
som husvask, nettbank ol. sammen
med personalet. Sammenlignet med
norske forhold, så var bostandarden
lavere, og vi fikk inntrykk av at de la
Besøk på Spisekafeen
18
større vekt på selvstendiggjøring/normalisering av brukerne. Siden det ikke
var nattevakt eller bemanning tilgjengelig fullt ut i helgene, hadde brukerne
fått opplæring både i brannøvelser og
i å kontakte legevakt om noe skulle
skje, og de hadde kontanter liggende i
felleskasse for felles innkjøp. Personalet
ga noe råd og veileding i forhold til
«fornuftig» innkjøp og hadde ansvaret
for å føre regnskap.
Heile stillingar viktig for kvalitet i dei kommunale tenestene
Dei som har fått til ordningar med
større grad av heiltid, melder om auka
kvalitet i tenestene og gunstig effekt
på arbeidsmiljøet. Dette seier rådgjevar
i KS, Astrid Paulsen, som er sentral i
utviklingsverkstaden «Det store heiltidsvalet».
Frå KS si side er det eit mål å få fleire
kommunar til å arbeide
med heiltid-/deltidstematikken.
- Kommunesektoren står overfor store
utfordringar når det gjeld tenesteutvikling og rekruttering av kompetente
medarbeidarar. Då er det viktig å ta i
bruk arbeidskraftreserven som ligg i
at fleire vil velje heiltid framfor deltid,
hevdar Astrid Paulsen i KS Sogn og
Fjordane. Også i Hordaland er KS i
gong med ein utviklingsverkstad rundt
heiltidstematikken, medan ein i Rogaland legg til rette for at kommunane
driv eigne prosjektarbeid rundt temaet.
Heiltid i sjukeheimsektoren
- Utfordringa med å få på plass fleire
heile stillingar er stor, det gjeld for heile
samfunnet, men særleg for omsorgstenestene i kommunesektoren. Dette er
eit tema som «skrik» etter utviklingsarbeid, vilje og mot til å gå nye vegar,
meiner dagleg leiar ved KS Hordaland,
Astrid Toft. Toft har valt å løfte fram
heiltidstemaet i sjukeheimsektoren,
då ho hevdar det er her det er mest
ugjort og uprøvd. Dei sju deltakande
Hordaland-kommunane har gjort unna
første samling i utviklingsverkstaden,
og Toft melder at desse kommunane
har klare planar eller allereie er i gang
med utprøving. – Målet er at alle som
er med, prøver ut nye ordningar som
gir større stillingar som resultat.
Ønskjer kultur for heile stillingar
I Sogn og Fjordane er heile pleie- og
omsorgssektoren målgruppa for
utviklingsarbeidet. Seks kommunar er
med i verkstaden. - Deltakarane har
eit stort engasjement i dette arbeidet,
seier Astrid Paulsen. - Frå ein brukar sin
ståstad er det meir gunstig å ha færre
pleiarar rundt seg. Heiltid gir meir
stabilitet for brukarane. Særleg viktig
er dette i høve personar med demens,
legg ho til. – Deltakarane i verkstaden
ønskjer ein kultur for å arbeide i større
stillingar. Det er også enklare å rekruttere kompetente medarbeidarar om
stillingane er større.
Astrid Toft er samd: - For alle som
brukar kommunale tenester er det
viktig med kontinuitet, færrast mogleg personar å halde seg til, og at så
mange som råd av desse er faste . I
tillegg må tilsette ha god kompetanse.
Difor er heile stillingar eit avgjerande
verkemiddel for å få kvalitet i tenestene, understrekar Toft.
Stor politisk vilje
Frode Ingvaldstad i KS Rogaland
fortel at det i lang tid har vore arbeidd
godt med heiltidsspørsmålet i mange
kommunar også i Rogaland. – Både
Stavanger, Sola og Karmøy er døme på
kommunar som har teke problemstillinga på alvor, seier han. – Dei kan vise
til gode resultat kring alternative turnusordningar, så vel som stor politisk
vilje til å leggje til rette for større og
heile stillingar.
Heiltid må vere norma
Etter framlegginga av felleserklæringa
«Det store heltidsvalget» i februar
2013, inviterte KS Rogaland til eit møte
med dei tre partane frå arbeidstakarsida for ei idémyldring om korleis
ein skal bringe vidare intensjonen
i felleserklæringa lokalt. Arbeidstakarorganisasjonane erkjenner at den
enkelte arbeidstakar må påverkast til å
endre haldningane til deltid. - Ein må
skape kultur for at heiltid er norma,
og vere villig til lokale utprøvingar av
alternative ordningar. Samstundes må
arbeidsgjevar søkje å legge til rette for
heile stillingar, noko som er krevjande,
understrekar Ingvaldstad.
Eigne prosjektarbeid i kommunane
I haust blei det arrangert to konferansar i Rogaland, med god deltaking av
tillitsvalde, sektorleiarar, avdelingsleiarar, personalleiarar, rådmenn og
politikarar. – Konferansane var til stor
inspirasjon for fleire kommunar som
har ønske om å skape ein heiltidskultur,
fortel Frode Ingvaldstad. – Her i vårt
fylke har vi valt å la den einskilde kommune setje i gong eigne prosjektarbeid
der KS og dei tre organisasjonane kan
bidra.
Seinast denne veka inviterte Gjesdal
kommune KS og arbeidstakarorganisasjonane til eit møte der ein ønskte
å presentere eit komande prosjekt.
Målsetjinga er å auke storleiken på
stillingane, auke kompetansen hos dei
tilsette og fremje kommunen som attraktiv arbeidsgjevar. – Det vart fremja
ønskje om at KS og organisasjonane
kan bidra, og det blir spennande å sjå
kva resultat prosjektet kan gje, seier
Ingvaldstad.
Tent på saka
I Sogn og Fjordane og i Hordaland er
utviklingsverkstadane godt i gang.
I Hordaland vil siste samling vere til
hausten, medan ein held fram til neste
vår i Sogn og Fjordane. – Vi håpa på ei
forsamling som var tent på saka, og det
fekk vi, fortel Astrid Toft fornøgd etter
første samling. Deltakarane deltok i
plenum, og gav mange gode tilbakemeldingar.
- Kommunane hadde gjort ein god
jobb lokalt på førehand. Dei var klare
for denne satsinga, rosar Toft.
Deltakarane som var samla i Bergen
har gitt seg sjølv oppgåver til neste
samling i juni. Blant anna skal deltakarane frå Ullensvang legge personalmøtet sitt på ferja over Hardangerfjorden,
slik at alle kan møtast for å få ut informasjon. To kommunar skal ha lokale
«konferansar» der Astrid Toft skal bidra.
Forankring er viktig
I Sogn og Fjordane er utviklingsarbeidet organisert som eit prosjekt der
KS, Delta, Norsk Sykepleierforbund og
Fagforbundet er prosjekteigarar og
styringsgruppe.
- Partssamarbeidet er viktig for at vi
skal lukkast i å nå ein kultur for heiltid,
fortel Astrid Paulsen. – Forankring av
arbeidet er like viktig mellom partane
ute i den enkelte kommune der det
reelle endringsarbeidet skal skje, legg
ho til. - Vi ser at fleire kommunar har
behov for å gå fleire rundar rundt kva
dei vil med dette. Både dei tilsette i
organisasjonen og det politiske nivået
må involverast, og ein må ha eit felles
mål om kva ein vil oppnå. Det er viktig
at kommunane tek seg tid til dette, då
det er avgjerande for å lukkast, avsluttar Paulsen
Sølvi Olrich Sørebø KS,
Prosjektveileder, Bli helsefagarbeider
19
Returadresse:
Reidun Trones Vikan,
Anton Alvestadsgt 24,
6006 Ålesund
Bokomtale:
Bok: Samhandling, gevinst eller tap?
Forfattere Ballo, Dahl, Fjeld, Knudsen og Unstad. 2014
Kommuneforlaget. ISBN: 978-82-446-2134-2.
Veldig interessant og lærerikt for de som jobber i kommunal sektor. Jeg personlig liker mest kapitel 1 Samhandling, 4 Styringens galskap og 5. samhandling fag og
politikk – er det mulig? Kapitel 2 Når lederoppgaven er
å skape en tverrfaglig organisasjon, og kap 3 læring og
kompetanseoverføring i et samhandlingsperspektiv er
også veldig bra, men for meg var innholdet kjent.
Hun anbefaler også en link:
http://edition.cnn.com/video/?/video/international/2013/07/30/wus-dementia-village.cnn&video_referrer=#/video/international/2013/07/30/wus-dementiavillage.cnn
Marjolein Verplak
Vi ønsker alle en riktig god sommer!
NHV
NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM
Nettverk for ledere og rådgivere i
helse-, velferds- og omsorgstjenester
20