Transcript Energiutredning 2012 Karmøy kommune

Energiutredning 2012
Karmøy kommune
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Forord
Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere
og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Etter revisjon i 2008 er dette endret til
annet hvert år.
Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Karmøy kommune.
Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet.
Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i
kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for
utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører.
Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om
energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper.
Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad
foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle.
Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den
lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning.
Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om
energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og
mer bruk av alternative energiløsninger.
For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye
interessant bakgrunnsstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen.
Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger,
utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon
av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører.
Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal
energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres
Energiutredningen skal oppdateres annethvert år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Hvert annet år inviteres
det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører
som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen.
Side 2 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Sammendrag
Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for
produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær
energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen.
I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike
brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet.
Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det
utarbeidet en prognose for årene frem til 2020.
Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på
kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi
til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m.
Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor
utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres.
Energibruk og utvikling
Ser en bort fra forbruket til Norsk Hydro ved Karmøy fabrikker var forbruk av elektrisk kraft i kommunen i 2009 på
ca 614 GWh, forbruket av gass var på 328,7 GWh og det totale energibruket uten Norsk Hydro var på 1048,7 GWh.
Forbruket av elektrisitet har dermed økt med 22,7 % fra 2001 til 2009, og det totale energibruken i kommunen har
økt med 22,1 % i samme periode. I 2008 var bruken av elektrisitet på 618 GWh.
Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2020
være på 1131,5 GWh, av dette vil 674 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er mange faktorer som påvirker slike
prognoser og tallene er derfor usikre.
Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen:
Utfordringer:
En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad
anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å
stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke
produksjonen av energi fra fornybare energikilder.
I 2011 hadde Enova 2 329 millioner kroner til disposisjon. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet,
må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder
seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom
strømregningen vår.
Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon:
Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Med dagens
effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på
transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Elektrisitetsnettet må likevel
hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen.
Fylkesdelsplanen for vindkraft i Rogaland viser at det spesielt på Sør-Karmøy, er et potensial for
vindkraft. Haugaland Kraft har vist interesse for å etablere vindkraftanlegg på Sør-Karmøy når
rammebetingelsene blir gunstige. Hydro er også interessert i vindmøllepark på Karmøy.
Side 3 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Karmøy kommune har i sin klima- og energiplan som mål å sette av egnet areal beregnet for
vindkraftanlegg, med basis i "Fylkesdelsplan for vindkraft i Rogaland".
Siden kommunen har tilgang på naturgass, har en også mulighet for kraftproduksjon i
kombinasjon med varmeproduksjon i et såkalt kogenereingsanlegg. Dette vil gi ny kraft levert på
nettet, og varme til nærliggende bygg via fjernvarme. Dette er god utnyttelse av energi, med en
virkningsgrad på over 90 %. Et slikt anlegg er allerede i drift på Bø.
Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak:
I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at
forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i
denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og
energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak
som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er
erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket.
Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å
begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange
tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi
og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket.
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål:
Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og
bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og
nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parametre blir med i beregningene. Det er mange
eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer.
Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå
foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for installasjon av slike anlegg i sine
nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er
et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative
varmeløsninger. I vurderingen må alle parametre tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk vurdering.
Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen
på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg,
samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg
med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra
investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme.
Det er i dag etablert infrastruktur for fjernvarme på Bø. I dette anlegget er det potensial for å levere mer
fjernvarme til bygg på Bø Vest, Bø Øst og mot Avaldsnes sentrum.
Bortsett fra anlegget på Bø er det i dag ingen fjernvarme distribusjon i kommunen. Det ble i 2001 laget en
utredning om fjernvarme i Haugesundsområdet på oppdrag fra Haugaland Kraft. Denne utredningen viser
at det er et stort kundegrunnlag i Norheimsområdet. Åkrehamn er også sett på som et spesielt interessant
område for etablering av fjernvarmenett, basert på for eksempel et biobrenselanlegg/varmepumpe.
Bakgrunnen for dette er at området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og
boligbygg.
For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av
infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som
vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også
motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon.
Bruk av naturgass i kommunen har et stort potensial. Bruk av gass i husholdninger til oppvarming av rom
og tappevann og til bruk i matlaging har store muligheter i nye byggefelt hvor gassrør blir lagt helt frem til
boligen. Også andre boliger har mulighet for å få tilknyttet naturgassnettet der dette er praktisk mulig.
Potensialet for bruk av naturgass i næringsbygg og industriprosesser er også stort. Det kan fortsatt erstatte
mange miljøbelastede oljekjeler, og det kan brukes til annen oppvarming som strålevarme i lagerhaller,
idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv. Mulighetene for bruk av naturgass til oppvarming, i prosesser og til
lokal kraft/varmeproduksjon er veldig mange.
Side 4 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Det må være en sammenheng mellom infrastruktur for fjernvarme og for naturgass. Det vil ikke være
lønnsomt å bygge ut begge deler i samme område. Vest- og Sør Karmøy vil ikke bli utbygd med naturgass i
rør i nær fremtid.
Selv om Karmøy ikke er noen stor ”ved-kommune”, så vil økte kraftpriser gi en økning i bruk av både ved
og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover.
Industriprosessen på Hydro Aluminium Karmøy og Gasnors LNG produksjon på Håvik genererer store
mengder spillvarme. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for
lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak, eller at avstanden til
eventuelle mottakere blir for lang. Ny aktivitet som kan nytte energien bør forsøkes å få etablert. Typiske
eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk.
Det bør undersøkes hvilke andre bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, temperaturforhold på denne, og
om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring som akvakultur og
veksthus.
Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til
oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er
den siste tiden blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av
disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av
varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i
hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør
installere.
I de delene av kommunen som har nærhet til sjø har næringslivet og kommunen mulighet for også
å satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et
relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange
bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må
foretas i hvert enkelt tilfelle
Samspill mellom kommune og energiaktører:
Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og
ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En
slik samhandling mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, og
resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene.
Side 5 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
INNHOLD
FORORD ..................................................................................................................................................................................................... 2
SAMMENDRAG ........................................................................................................................................................................................ 3
1
INNLEDNING.................................................................................................................................................................................. 7
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
2
BAKGRUNN ............................................................................................................................................................................... 7
BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET ................................................................................................................................... 8
SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING ........................................................................................................... 9
MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING ....................................................................................................................................... 9
FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET ........................................................................................................................... 9
BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM................................................................................................... 10
2.1
2.2
KORT OM KARMØY KOMMUNE ................................................................................................................................................ 10
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .................................................................................................................................................. 14
2.2.1
Infrastruktur for elektrisitet .............................................................................................................................................. 14
2.2.2
Infrastruktur for naturgass ............................................................................................................................................... 15
2.2
STASJONÆRT ENERGIBRUK ...................................................................................................................................................... 16
2.3
LOKAL ENERGIPRODUKSJON .................................................................................................................................................... 20
2.4
OMFANG AV VANNBÅREN VARME/KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE .................................................................................. 20
2.5
OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING ................................................................................................... 21
2.6
OMFANGET AV FJERNVARME ................................................................................................................................................... 21
2.7
OMFANGET AV GASS ............................................................................................................................................................... 21
3
FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I KARMØY KOMMUNE FREM MOT 2020 .................................... 23
4
FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER.................................................................... 24
4.1
4.1.1
4.1.2
4.1.3
4.1.4
4.1.5
4.1.6
4.1.7
4.2
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.3
4.3.1
4.3.2
4.3.3
4.3.4
4.3.5
4.3.6
4.3.7
4.3.8
4.3.9
4.4
SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON ............................................................ 24
Kapasitet i levering av elektrisk kraft ............................................................................................................................... 24
Småkraftverk..................................................................................................................................................................... 24
Bølgekraft ......................................................................................................................................................................... 24
Vindkraft ........................................................................................................................................................................... 24
Kombinert kraft og varmeproduksjon ............................................................................................................................... 25
Støtte til utbygging av energiproduksjon .......................................................................................................................... 25
Andre alternativer ............................................................................................................................................................ 25
REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ................................................................................................................................ 26
Industri og næringsbygg ................................................................................................................................................... 26
Boliger .............................................................................................................................................................................. 27
Finansiering ..................................................................................................................................................................... 28
Kommunedelplan for energi og klima .............................................................................................................................. 28
ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIVE ENERGI ...................................................................................................... 29
Generelt ............................................................................................................................................................................ 29
Energifleksible løsninger .................................................................................................................................................. 30
Fjernvarme / nærvarme .................................................................................................................................................... 31
Naturgass ......................................................................................................................................................................... 32
Bioenergi .......................................................................................................................................................................... 33
Avfall ................................................................................................................................................................................ 34
Spillvarme ........................................................................................................................................................................ 35
Varmepumper ................................................................................................................................................................... 36
Solvarme........................................................................................................................................................................... 37
SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER ...................................................................................................... 38
5
REFERANSER............................................................................................................................................................................... 39
6
DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON ................................................................................................................................... 40
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
ORDFORKLARINGER ................................................................................................................................................................ 41
ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER ....................................................................... 44
KART OVER KARMØY KOMMUNE MED ANGIVELSE AV HOVEDINFRASTRUKTUR FOR ENERGI ...................................................... 45
TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE ...................................... 47
TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK ............................................................................................................... 50
KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER ......................................................................................................................................... 51
KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET ................................................................................................ 65
LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI. ......................................................... 67
ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND .................................................................................................. 72
NORGES ENERGISITUASJON...................................................................................................................................................... 74
TABELLER FRA ENOVAS BYGGSTATISTIKK 2010 ...................................................................................................................... 79
Side 6 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
I henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i
energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i
forskrift om energiutredninger trådde i kraft 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets
områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver
kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen
skulle den gang oppdateres årlig. I 2008 kom forskrift om endring i forskrift om energiutredninger og fra da av skal
oppdateringene av energiutredningene utføres hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. I tillegg skal
det avholdes energiutredningsmøter med kommunene minimum hvert andre år.
Energipolitiske mål
April 2012 kom stortingsmelding 21 2011/2012 (klimameldingen), juni 2012 ble også et nytt klimaforlik vedtatt i
stortinget. Klimameldingen 2012 har følgende mål:
Norge skal være karbonnøytralt innen 2050
Innenfor Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med
10 prosentpoeng.
Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser
tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990.
Utfasing av oljefyr i husholdninger og i grunnlast (fjernvarme og store bygg) innen 2020, gjennom støtte
fra Enova.
Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og
aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre
grunnlag for å fatte riktige beslutninger.
Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til
transportformål.
Formell forankring
Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1
Energiloven
Forskrift til energiloven
Forskrift om energiutredninger
Kraftsystemutredninger
Lokale energiutredninger
Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE
Side 7 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet
Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Karmøy kommune.
I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike
brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet.
Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det
utarbeidet en prognose for årene frem til 2020.
Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på
kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi
til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m.
I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon
og noen av industribedriftene i kommunen.
Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor
utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres.
Selve prosessen med å utrede en lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2.
Prosess i utredningsarbeidet
Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE
Side 8 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning
Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal
utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres
av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske
områder (regioner).
Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og
investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i
etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig
informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett.
1.4
Målsetting med energiutredning
Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og
samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike
aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger.
Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale
energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle
aktører i varmemarkedet.
Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et
godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger.
Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil
være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et møte annet
hvert år mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale
energispørsmål.
Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i
kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for
utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører
Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om
energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper.
Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad
foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle.
1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet
Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data og statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall
ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer.
(Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig.
Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den
lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning.
Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om
energisituasjonen i kommunen idag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og
mer bruk av alternative energiløsninger.
Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som
kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis.
Side 9 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem
2.1 Kort om Karmøy kommune
Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått
sammen. Folketallet har steget med ca 50 % siden kommunen ble
sammenslått, og er i dag på over 40.000. Øy og fastland knyttes sammen
av Karmsund bru som ble åpnet i 1955. Det arbeides nå med en ny
forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et
tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy,
Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til
stamvegen mellom Bergen og Stavanger.
Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie,
vegen mot nord, eller Norvegen som etter hvert ble navnet på landet.
Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete, her hadde Harald Hårfagre
sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres
kongesagaer. På Avaldsnes står i dag Olavskirken som kong Håkon
Håkonson lot bygge i 1250.
Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært
sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen,
bautasteiner, to vikingskipsfunn - det ene på størrelse med Osebergskipet,
og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet.
Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. To
av disse, Kopervik og Skudeneshavn hadde bystatus også før kommunen
ble sammenslått. Åkrehamn fikk bystatus i 2002. Kommunen har bevisst satset på en desentralisert utbygging,
basert på barneskolekretsene. Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, nevnes
Norheim. Det er idag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.
Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de store
fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund fiskerihavn, som er en av de
største og mest moderne i landet. Karmsund fiskerihavn har tilgang på areal, dypvanns kaier og rimelig og
miljøvennlig energi.
Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Norsk Hydro, Karmøy
Fabrikker er den største bedriften. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim
virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets første gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for
naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store
rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gassco, kontrollsenteret på Karmøy, via avanserte
satteliter og datamaskiner.
Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterkt utvikling og ekspansjon. Det er store
investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de 3 "lokomotiver" i regionen, Statoil Kårstø, Hydro Aluminium
Karmøy og Aibel Haugesund.
Karmøy kommune har gode kommunikasjoner. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass med flere daglige
avganger til Oslo og Bergen.Det går også fly til London, København, Bremen og Alicante samt charterruter og
sommerruter med Ryanair. Av samband ellers nevnes hurtigbåtforbindelse til Bergen og Stavanger, ferge Skudenes
- Stavanger, helårsvei over Haukeli til Oslo med daglig ekspressbussrute, kystbuss til Bergen og Stavanger.
Arbeidsledigheten i kommunen var på 2,7 % i 2011.
Side 10 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Folketallet i Karmøy kommune i 1991 var 35 131, mens det i januar 2011 var på 40 536. Figur 2.1 viser utvikling og
fremskrivning i folketallet. Registrerte tall er brukt frem til og med 2011, fra 2012 er det brukt SSB sin statestikk for
fremskrevet folkemengde ved middels vekst.
Metrologiske data for kommunen (Kopervik):
Temperaturnormal (årsmiddel)
Nedbørsnormal (1961-90)
Folkemengde 1995-2010 og framskrevet 2011-2030
Folkemengde Karmøy
60000
50000
40000
30000
20000
10000
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
20
11
20
13
20
15
20
17
20
19
20
21
20
23
20
25
20
27
20
29
0
Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB
Side 11 av 80
7,4 C
1380 mm / år
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Figur 2.2 Kommunehuset en vinterdag. Foto Andrew C. Rohde
I 2011 hadde 14 780 sitt arbeidssted i kommunen. Av disse var 3 314 var pendlere fra andre kommuner. 8 563
personer hadde sitt bosted i kommunen men arbeidssted i en annen kommune.
Figur 2.3 viser hvordan fordeling av sysselsatte med bosted i Karmøy kommune var på ulike sektorer i 2011.
Sysselsatte fordelt på sektorer 2011
Uoppgitt
Jordbruk, skogbruk og
fiske
Personlig tjenesteyting
Bergverksdrift og
utvinning
Helse- og
sosialtjenester
Industri
Elektrisitet, vann og
renovasjon
Undervisning
Off.adm., forsvar,
sosialforsikring
Bygge- og
anleggsvirksomhet
Forretningsmessig
tjenesteyting
Varehandel,
motorvognreparasjoner
Teknisk tjenesteyting,
eiendomsdrift
Finansiering og
forsikring
Transport og lagring
Informasjon og
kommunikasjon
Overnattings- og
serveringsvirksomhet
Figur 2.3 Fordeling av sysselsatte med bosted i kommunen 2011 . Kilde: SSB
Side 12 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Type bebyggelse i kommunen:
Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i
ulike perioder. Tallene kommer fra folke- og boligtellingen i 2001, det eksisterer ikke nyere tall.
Type bebyggelse i kommunen
Bygningstype
Frittliggende enebolig, våningshus
Rekkehus, terassehus, vertikal tomannsbolig
Horisontaldelt tomannsbolig
Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer
Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger
TOTALT
Antall boenheter
12733
634
354
107
295
14123
Byggeår for boenhetene i kommunen
Byggeår
før 1900
1901-1921
1921-1940
1941-1945
1946-1960
1961-1970
1971-1980
1981-1990
1991-2001
TOTALT
Antall boenheter
1954
494
514
49
1610
2074
2852
2717
1859
14123
Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen 2001. Kilde: SSB
Side 13 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2.2
Infrastruktur for energi
2.2.1
Infrastruktur for elektrisitet
Dagens infrastruktur for energi er hovedsakelig bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft.
Energileveringer og folketall
Overført energi til nettkunder (GWh)
2001
512,6
2009
535,6
Folketall
2000
36.971
2010
39.624
Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen
Data for fordelingsnettet pr. 1.1.2010
Høyspent ledning (km)
Kabel
Luftledning
264,6 (22kV)
153,2 (22kV)
Nettstasjoner
Antall
Nettkunder
Antall
623
19.555
Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder
Leveringssikkerhet (dagens driftssituasjon)
Generelt kan altså sies at høyspent fordelingsnett (22 kV) nettet i Karmøy kommune har maskekarakteristikk med
mange omkoblingsmuligheter. Det betyr at en ved varige feil/utfall i 22 kV fordelingsnettet, etter at feilbefengt del
er lokalisert og fra koblet, raskt vil kunne gjenopprette strømforsyningen til hoveddelen av kundene. 22 kV nettet i
Skudeneshavn, Åkra, Kopervik, Avaldsnes, Vormedal og Nordheim består i hovedsak av kabel, mens nettet i de
mindre befolkede områdene er luftnett. Da kabelnett er mindre utsatt for feil, gir dette en ekstra sikkerhet i områder
der høy belastning (spesielt vinterstid) vil kunne redusere omkoblingsmulighetene.
Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på
transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen.
Ikke levert energi:
Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE )
Årstall
LE (GWh )
ILE i % av LE
2007
483,1
0,016
2008
512,3
0,012
2009
535,6
0,010
Tabell 2.4 Oversikt over ikke levert energi, ILE i kommunen fra 2007 til 2009
Tabell 2.4 viser at total mengde ikke levert energi til kundene i kommunen utgjorde henholdsvis 0,016, 0,012 og
0,010 % i årene 2007, 2008 og 2009. Prosentene er i forhold til levert energi til kommunen.
Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2007, 2008 og 2009 var henholdsvis 0,024, 0,015 og
0,038 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i 2009 0,012 %.. Karmøy ligger dermed under
gjennomsnittet for Haugaland Kraft sitt nett mht ILE i % av levert energi. Dette skyldes at mye av høyspentnettet i
kommunen er kabelnett, som er mindre utsatt feil enn luftnett.
Side 14 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2.2.2
Infrastruktur for naturgass
På Karmøy og i Haugesund er det et gassnett som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. (Gasnor ble stiftet i 1989
og har hovedkontor på Karmøy). Da Statpipe-rørledningene fra Statfjord til Kårstø og fra Kårstø til Draupner går
gjennom Karmøy lå mulighetene til rette for et gassnett, og i 1994 ble naturgassforsyninga til Hydro Aluminium på
Karmøy operativ. I dag består nettet av ca 135 km gassledning (60 km i Haugesund, 67 km i Karmøy og 8 km i
Tysvær), og i 2011 ble det omsatt 36,5 Sm³ gass tilsvarende et energiforbruk på 360 GWh.
Høytrykksgass (ca.160 Bar) kommer inn til Snurrevarden (se kart i figur 2.4) via en T-avgreining fra Statpipetørrgassledningen fra Kårstø, og distribueres videre derfra i et lavtrykksnett (gasstrykk på under 4 bar). Totalt 170
industri- og næringsbedrifter er tilkoblet. De største brukerne av naturgass er næringsmiddelbedrifter, fiskeri,
kjemisk og energisektorer. Videre finnes en rekke bygg innen utdanning, helse, hotell og restaurant, varehandel,
kontorer, mv. som benytter naturgass til oppvarmingsformål. Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til
smelting av metall, homogenisering og til å holde aluminium flytende etter produksjon (holdeovner). For brukere
generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler.
Figur2.4 Gassnett i Karmøy og Haugesund kommune hentet fra Gasnor sine internettsider.
Større utgave av dette kartet er vist i vedlegg 6.3.
LNG, (Liquefied Natural Gas)
I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. I et LNG-anlegg mates gassen inn fra rør og
kondenseres til væskeform (LNG). LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og lagres i store tanker,
fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i Sør-Norge. LNG-fabrikken på
Snurrevarden kan produsere inntil 20.000 tonn LNG pr. år. I 2011 var produksjonen 17.600 tonn, dette tilsvarer 24,6
mill Sm³ naturgass, eller 240 GWh energi.
I mottakssentraler pumpes LNG inn i lagringstanker og fordampere brukes til å omgjøre væsken til gass igjen.
Størrelsen på mottakssentralene varierer, og lagringstanker og fordamper kan designes etter sluttbrukers ønske og
behov. Dette gjør at for eksempel industri og bebyggelse, som ligger langt utenfor rekkevidde fra en gassrørledning,
kan gjøre nytte av et slikt mottaksanlegg gjennom et lokalt gassdistribusjonsnett. Mottakssentralene kan også kobles
opp mot små kogenereringsanlegg.
Kogenereringsanlegg
I et kogenereringsanlegg er det en enkel gassmotor som generer elkraft og kjølevannet kan her brukes til
varmedistribusjon i fjernvarmenett. I tillegg kan eksosgassene nyttes i anlegg som allerede bruker CO2 i sin
produksjon, som gartnerier. Haugaland Kraft har allerede bygget et kogenereringsanlegg på Bø på Karmøy.
Distribusjon i 2011 var på 1,2 GWh fjernvarme.
Side 15 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2.2 Stasjonært energibruk
Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål.
Energibruket i Karmøy kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi, men bruken av naturgass,
spesielt i industri og næringsbygg, er nå blitt betydelig. Dette er spesielt som erstatning av oljeprodukter til
oppvarmingsformål, men også til mange andre bruksområder. Bruk av oljeprodukter har derfor blitt redusert mye de
siste årene. Til oppvarming i privatboliger blir det brukt mye bioenergi i form av vedfyring. Oversikt over
energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft.
Energibruket i dette kapittelet er temperaturkorrigert. Temperaturkorrigering viser hva forbruket ville vært i et
normalår, variasjoner som skyldes kalde og varme vintrer er korrigert bort. Det er brukt graddagstall fra
værstasjonen i Haugesund i korrigeringen. Graddagstallene er korrigert opp mot kommunenormalen for tidsperiode
1981-2010, denne ble utarbeidet i 2011. I tidligere utredninger ble det brukt normal for 1971-2000. Eldre
energiutredninger kan derfor avvike noe fra de historiske, temperaturkorrigerte forbrukstallene i denne utredningen.
Etter retningslinjer fra NVE er energibruket i husholdninger korrigert med 55%, tjenesteytende sektor med 50% og
primærnæringen med 50%. Energiforbruket til industrien er ikke temperaturkorrigert. I vedlegg 6.4 er det oversikt
over faktisk energiforbruk.
Totalt energibruk i Karmøy kommune
Figur 2.5 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Karmøy kommune fra 2000 og frem til
2009. Siden Hydro Aluminium Karmøy er en svært stor energibruker i forhold til kommunen ellers, er det valgt å
holde den utenom denne oversikten. Energibruket til Hydro Aluminium Karmøy vises i figur 2.9. Fra figur 2.5 ser en
at spesielt gassforbruket i Karmøy kommune har økt mye.
Totalforbruk fra ulike energibærere i kommunen
700,00
2000
600,00
2001
2002
500,00
GWh
2003
400,00
2004
300,00
2005
2006
200,00
2007
2008
100,00
2009
0,00
El.kraft
Biobrensel
Gass
Olje/parafin
Figur2.5 Totalt energibruk i Karmøy Kommune fra 2000-2009.Tallene for elkraftforbruk i 2007 og 2008 er stipulert.
Side 16 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Energibruk fordelt på ulike energibærere
I Figur 2.6 fremkommer det totale energibruket i Karmøy kommune, sett bort fra Hydro Aluminium Karmøy. Den
viser at forbruket har ligget over 1000 GWh de siste årene. I 2009 var det totale energibruket oppe i 1048 GWh, og
forbruket har økt mye spesielt de tre siste årene. El kraft er den dominerende energibæreren, men bruk av naturgass
øker sterkt. Forbruket av el.kraft var i 2009 på 614 GWh, mens forbruket av gass i kommunen i 2009 var på 328
GWh.
Energibruk i kommunen - fordelt på energibærere
(uten Hydro Aluminium Karmøy )
1200
1000
Gass
GWh
800
Olje/parafin
600
Biobrensel
400
El.kraft
200
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 2.6 Totalt energibruk i Karmøy Kommune eksklusiv Norsk Hydro fra 2000-2009.Tallene for elkraftforbruk i 2007 og 2008 er stipulert.
Energibruk fordelt på ulike brukergrupper
Fordeling av el.kraft
Figur 2.7 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergrupper
Forbruk av Elektrisk kraft i Karmøy kommune 2000-2009
(Uten Hydro Aluminium Karmøy)
700
600
500
Jord- og skogbruk
400
GWh
Industri
Tjenesteyting
Fritidsboliger
300
Private husholdninger
200
100
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Figur 2.7: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i
Kopervik.. Forbruket hos industri er stipulert for 2007 og 2008.
Side 17 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Fordeling av andre energikilder
Figur 2.8 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike
brukergruppene. Industrien fikk en nedgang i forbruket i 2008, men økte litt igjen i 2009. Tjenesteyting har økt mye
siden 2007, det er spesielt forbruket av naturgass som har økt.
GWh
Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper
(uten Hydro Aluminium Karmøy)
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Private husholdninger
Primær- næring
Tjenesteyting
Industri
Figur 2.8 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper.
Energibruk pr. innbygger
Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdninger
energibruk pr. innbygger.
Totalt energibruk pr. innbygger (kWh/år)
Årstall
Antall innbyggere
Energikilde
Elektrisitet
Olje/parafin
Gass
Biobrensel
TOTALT
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
37093 37199 37281 37567 37928 38349 38926 39354 39624
13495 13872 12265 12885 15444 16785 15708 15695 15498
1895 1599 1770 1340
891 1222 1310 1551 1222
6747 7100 5834 6061 7147 6712 6548 6746 8295
1012 1802 1706 1421 1492 1619 1398 1535 1452
23149 24373 21575 21707 24973 26338 24964 25528 26467
Tabell 2.5 Årlig total energibruk pr. innbygger, Energibruket til Hydro Aluminium Karmøy er ikke med. * eksklusiv kraftkrevende industri.
El.kraftforbruket for 2007 og 2008 er stipulert.
Husholdningers energibruk pr. innbygger (kWh/år)
Årstall
Antall innbyggere
Energikilde
Elektrisitet
Olje/parafin
Gass
Biobrensel
TOTALT
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
37093 37199 37281 37567 37928 38349 38926 39354 39624
7595
412
5
969
8981
7714
458
9
1793
9974
6777
532
17
1701
9027
7230
457
17
1407
9111
7371
335
87
1481
9274
7617
340
51
1604
9611
7697
222
53
1387
9360
Tabell 2.6 Årlig energibruk i husholdniger pr. innbygger. El.kraftforbruket for 2007 og 2008 er stipulert.
Side 18 av 80
7806
161
63
1518
9549
7983
114
65
1447
9610
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Energibruk i kommunale bygninger
Figur 2.9 viser energiforbruket i kommunale bygg fordelt på energikilder. Bygningene er hovedsakelig
publikumsbygg som skoler, barnehager, omsorgsboliger, kulturhus med mer.
Energiforbruk i kommunale bygg
30,00
25,00
20,00
15,00
2011
10,00
5,00
0,00
Olje
Gass
Elektrisitet
Figur 2.9: Energiforbruk i kommunale bygg, kilde: Karmøy kommune og Haugaland Kraft
Energibruk ved Hydro Aluminium Karmøy
Hydro Aluminium Karmøy er den største industrivirksomheten i Karmøy, og energibruket til denne bedriften er
holdt utenfor den ordinære forbruksoversikten for kommunen i figurene 2.5 til 2.8. Figur 2.10 viser imidlertid
forbruket av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved bedriften.
Det kommer fram av figur 2.10 at forbruket av elektrisitet økte mye ved Hydro Aluminum fra 2004 til 2008.
I 2009 ble imidlertid Søderberg- ovnene lagt ned på Karmøy, og forbruket av elektrisk kraft er dermed redusert
betraktelig. Elektrisk kraft er også her den dominerende energikilden.
Energibruk Hydro Aluminium Karmøy
5 500
5 000
LPG (Propan)
4 500
GWh
Naturgass
4 000
Oljeprodukter
3 500
Elektrisk
kraft
3 000
2 500
2 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 2.10 Bruk av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved Hydro Aluminium Karmøy fra 2000 til 2011..
Side 19 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2.3 Lokal energiproduksjon
Elektrisitetsproduksjon
I Karmøy kommune er det elektrisitetsproduksjon i kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft på Bø. Anlegget
består av en gassmotor som benytter naturgass som brensel. Denne motoren styrer en generator, som har en årlig
kapasitet på 2 GWh elektrisitet, i tillegg til bruk av varmen i et fjernvarmeanlegg tilsvarende 1 GWh.
Småkraftverk
Det er i dag ingen småkraftverk etablert i kommunen.
NVE har utført ei kommunefordelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne visar at det for Karmøy kommune
er et potensial for utbygging av 1 småkraftverk på ca 0,1 MW. Utbyggingsprisen for dette er beregnet til å ligge på
mellom 3-5 kr/kWh.
Bioenergi
I Karmøy kommune er det ikke noe større forbrenningsanlegg for bioavfall/flis og lignende. Forbruk av bioenergi i
kommunen er stort sett knyttet til vedfyring i husholdninger.
Annen energiproduksjon
Det har foregått forskning på bølgekraft utenfor kysten av Karmøy, men det er foreløpig ingen kraftverk i drift.
Det er planer for vindkraftutbygging på Sør-Karmøy.
2.4 Omfang av vannbåren varme/kjeler i eksisterende bebyggelse
Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til
oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg.
Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten.
En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder,
avfallsenergi og naturgass til oppvarming.
Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren
varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange
boliger i kommunen som i 2001 hadde mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene
er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i 2001. Siden 2000 har bruk av fjernvarme hatt en tredobling. En
kan derfor anta at tallene er mye høyere i dag. Dessverre har det ikke vært en ny folke- og boligtelling eller andre
undersøkelser til å kartlegge dette.
Antall boenheter med vannbåren varme i Karmøy kommune
Byggeår
før 1900
1901-1921
1921-1940
1941-1945
1946-1960
1961-1970
1971-1980
1981-1990
1991-2001
TOTALT
Vannbåren varme
87
22
30
5
73
124
185
126
150
802
Boenheter totalt
1954
494
514
49
1610
2074
2852
2717
1859
14123
Tabell 2.7: Oversikt over vannbåren varme i Karmøy kommune 2001. Kilde SSB
Side 20 av 80
Vannbåren varme i %
4,5
4,5
5,8
10,2
4,5
6,0
6,5
4,6
8,1
5,7
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Vannbåren varme er også i bruk hos en del store næringskunder i kommunen. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor
mye energi disse anleggene til sammen utgjør. Dette forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved
overføringsknapphet. Disse tallene er også fra 2001 og derfor litt udatert.
Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Karmøy kommune
Anlegg
Totalt 10 anlegg
Årsforbruk (kWh)
2 346 965
Tabell 2.8. Totalt antall anlegg som har vannbåren varme/ kjeler.
2.5 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring
Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i kommunen med mulighet til å bruke vedfyring som
oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi
utgjorde i 2009 ca 57,6 GWh, noe som tilsvarer ca 5,5 % av den totale energibruken.
Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Karmøy kommune
Byggeår
før 1900
1901-1921
1921-1940
1941-1945
1946-1960
1961-1970
1971-1980
1981-1990
1991-2001
TOTALT
Bioenergi
1165
325
310
27
957
1068
1474
1856
945
8127
Boenheter totalt
1954
494
514
49
1610
2074
2852
2717
1859
14123
Bioenergi i %
59,6
65,8
60,3
55,1
59,4
51,5
51,7
68,3
50,8
57,5
Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde NVE
2.6 Omfanget av fjernvarme
I Karmøy kommune er det i dag kun et mindre rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med
kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft. I dette anlegget blir elektrisk kraft produsert i en generator som er
tilknyttet en gassmotor, og hvor spillvarmen fra motoren blir levert til nærliggende bygg via fjernvarmerør. Det er
i tillegg en gasskjel basert på naturgass og en elektrokjel som også kan levere varme til fjernvarmesystemet.
2.7 Omfanget av gass
Naturgass
På Karmøy er det et gassnett for naturgass som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. I vedlegg 6.3 er det et kart
som viser infrastrukturen for naturgass i kommunen. Første kunde som tok imot naturgass i kommunen var Hydro
Aluminium, i 1994. I dag består nettet av ca 120 km gassledning (60 km i Haugesund, 67 km i Karmøy og 8 km i
Tysvær), og i 2011 ble det omsatt 36,5 Sm gass tilsvarende et energiforbruk på 360 GWh.
Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til støping, produksjon av anodemasse og til oppvarming av
verkstedhaller. For brukere generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler.
Andre viktige gassbrukere i kommunen er Silfas, Biomar, Heccet Multiserve, Asfaltverk og FMC Bipolymer for å
nevne noen.
CNG, (Compressed Natural Gas)
I tilknytning til gassnettet er det etablert to fyllestasjoner for CNG til kjøretøy, på Flotmyr og Hasseløy. CNG
(Compressed Natural Gas) er komprimert naturgass, og på fyllestasjonene blir naturgass komprimert til rundt 250
bar. Til sammen kjører nå ca 75 kjøretøy på naturgass i Haugesunds område, og av disse er 16 busser. Samlet
gassforbruk til kjøretøy utgjør årlig ca 650 000 Sm3. Overgang til CNG i transportsektoren vil få svært positive
konsekvenser både i forhold til miljø og økonomiske besparelser.
Side 21 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
LNG, (Liquefied Natural Gas)
I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og
lagres i store tanker, fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i Sør-Norge.
LNG-fabrikken på Snurrevarden kan produsere inntil 20.000 tonn LNG pr. år. I 2011 var produksjonen 17.600 tonn,
dette tilsvarer 24,6 mill Sm naturgass, eller 240 GWh energi.
LPG (Propan)
Propan blir i industri og har vært spesielt i bruk der naturgass ikke har vært tilgjengelig. Det vil i mange tilfeller,
spesielt i industrien, bli en overgang til bruk av naturgass der denne blir tilgjengelig.
Side 22 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
3 Forventet utvikling av energibruken i Karmøy kommune frem mot 2020
Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen
av disse faktorene kan være:
Befolkningsutvikling
Strukturelle endringer i lokalt næringsliv
Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass,
eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg.
Endring i bebyggelse
Prisutvikling og holdninger til bruk av energi
I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene fram mot 2020. Den
forventede utviklingen er basert på SSB sin prognose for befolkningsutvikling (alternativ MMMM, dvs. middels
nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring). Det er tatt utgangspunkt i
forbruket i 2009 og forbruket innen husholdning, tjenesteytende sektor og primærnæring er justert opp hvert år etter
antatt prosentvis årlig vekst i folketallet i kommunen for dette året (fram til 2011 er reell vekst i folketallet brukt som
justeringsparameter). Forbruket innen industri er holdt uendret gjennom hele perioden.
Figur 3.1 viser hvordan utviklingen i bruk av de ulike energibærerne i kommunen vil bli fram mot 2020 dersom en
baserer seg på prognosen for befolkningsvekst som er beskrevet over. Tallene fram til 2009 er faktiske verdier (med
unntak av tallene for elektrisitetsforbruk i 2007 og 2008 som er stipulert). Det må understrekes at figuren under ikke
er noe fasitdiagram.
I vedlegg 6.5 er det vist framskriving av energibruk i tabellform.
GWh
El.kraft
Biobrensel
Olje/parafin
Gass
1200
1000
800
600
400
200
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
20
18
20
19
20
20
0
Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Karmøy kommune basert på SSB prognose (alternativ MMMM ) for befolkningsvekst, eksklusiv
forbruk ved Hydro Aluminium Karmøy
Side 23 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter
I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og
kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen.
På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder:
1.
2.
3.
4.
Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/Lokal produksjon
Reduksjon av energibruk
Erstatning av elektrisitet med alternativ energi
Samhandling mellom kommunen og energiaktører
4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/Lokal produksjon
4.1.1
Kapasitet i levering av elektrisk kraft
Så godt som all elektrisk kraft som blir forbrukt i kommunen er vannkraft. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen
var i 2009 på ca 614 GWh. Det totale energiforbruket var på 1048 GWh. Elektrisk kraft er altså fortsatt den
dominerende energibæreren i kommunen, selv om forbruket av gass begynner å nærme seg i målestokk. I 2009 var
forbruket av gass i kommunen på 328 GWh.
Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Med dagens effekt- og
energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det
høyspente fordelingsnettet i kommunen.
Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Det
bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår
å ha energi- og effektflaskehalser i nettet også i fremtiden.
4.1.2
Småkraftverk
En annen mulighet for å avlaste elektrisitetsnettet, er å satse på å produsere elektrisiteten lokalt ved å installere miniog mikrokraftverk. Dette er ikke aktuelt i Karmøy kommune.
NVE har utført en kommunefordelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Karmøy kommune
er et potensial for utbygging av 1 småkraftverk på ca 0,1 MW. Utbyggingsprisen for dette er beregnet til å ligge på
mellom 3-5 kr/kWh.
4.1.3
Bølgekraft
Det har foregått forskning på bølgekraft ved Karmøy, men det er foreløpig ingen planer om å starte bygging av
anlegg.
4.1.4
Vindkraft
I september 2007 ble det utredet en fylkesdelsplan for vindkraft i Rogaland (godkjent av MD januar 2009). Her er
vindressurser og arealhensyn sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for
vindkraftutbygging. Det er også en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre
interesser. Åtte av de 128 aktuelle områdene ligger i Karmøy, to på Nord-Karmøy, fire på Sør-Karmøy og to på
fastlandet. Selv om kraftpotensialet her er målt til å være stort, gir analysene disse områdene en totalvurdering av
konfliktgrad på ”stor” til ”meget stor”.
Ved en eventuell satsing på vindkraft er en nødt til å forholde seg til:
Energipotensialet knyttet til vindresursene
Konflikterende plan-, ressurs- og miljøfaglige krav
Tilgjengelig areal
Økonomiske og energipolitiske rammebetingelser
Økonomi ved etablerings/driftskostnader
Side 24 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Ulike teknologiske utviklinger
Støy, synlighet, sikkerhet og avstander
Landbasert vindkraft
Alpiq Ecopower AG og Haugaland Kraft er partnere i utviklingen av vindkraftprosjektet Karmøy Vindpark. Parken
vil bestå av 20- 25 vindturbiner med total ytelse 60- 70 MW. Årlig produksjon estimeres til 180- 210 GWh. Parken
vil gi kraft til 7.000- 10.000 eneboliger og dekke 35- 40 % av Karmøys totale strømforbruk ekskl. Hydro Karmøy
Fabrikker. Konsesjonsøknad ligger inne til behandling hos NVE.
Vindmyran AS har søkt konsesjon for et vindkraftverk på Arafjell med en installert effekt på 20 MW. Årleg
produksjon er estimert til å være opp mot 70 GWh. NVE fastsatte et utredningsprogram for prosjektet i 2008,
søknaden ligger inne til behandling (i 2012).
Solvind har planer om å bygge vindkraftverk på Storøya, helt nord på Karmøy. Kraftverket er planlagt å bestå av to
vindturbiner på 800 kW hver. Prosjektet er ikke konsesjonspliktig da det planlagte vindkraftverket ikke skal ha et
spenningsnivå over 1 kV.
Offshore vindkraft
StatoilHydros Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Røyrvika på Karmøy. Vindturbinen
har en makseffekt på ca. 2,3 MW og vil ha en prøvetid som løper ut 2012. I tillegg har NVE gitt SWAY konsesjon
til å bygge en flytende vindturbin, som er forankret til havbunnen, med en installert effekt på inntil 10 MW. SWAY
bygger nå en vindmølle med effekt på 5 MW, den er planlagt å settes i drift i 2013 med en prøveperiode på 5 år. Den
skal også stå utenfor Karmøy, et stykke vest for Hywind.
I juli 2010 ga også NVE konsesjon til Lyse Produksjon AS for å bygge og drive tre demonstrasjonsanlegg for
offshore vindkraft utenfor Rennesøy, Kvitsøy og Karmøy.
Karmøy kommune bør vurdere om det er mulig å avsette egnet areal beregnet for vindkraftanlegg i sitt planarbeid,
og eventuelt utarbeide en kommunedelplan for vindkraft.
4.1.5
Kombinert kraft og varmeproduksjon
Siden kommunen har tilgang på naturgass, har en mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon
i et såkalt kogenereringsanlegg. Dette vil gi ny kraft levert på nettet, og samtidig varme til nærliggende bygg via
fjernvarme. Dette er god utnyttelse av energi med en virkningsgrad på over 90 %, når varmen også blir nyttet. På Bø
er det allerede et slikt anlegg i drift, og her er mulighet for å tilknytte nye varmekunder. Anlegget er det første i sitt
slag i Norge og gir således både næringsområdet og regionen en positiv energi- og miljøprofil.
4.1.6
Støtte til utbygging av energiproduksjon
Enova gir støtte til prosjekter for fornybar energi der det utvikles ny teknologi. Det kan være teknologi som utnytter
energikilder som fra før er lite brukt, teknologi som utnytter ressursene bedre eller som gjør eksisterende anlegg mer
effektive.
I 2012 startet samarbeidet mellom Norge og Sverige om elsertifikater. Ordningen virker slik at elsertifikater deles ut
til kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, mens kraftleverandører og store strømkunder blir pålagt å
kjøpe elsertifikater. Dette skaper et marked for elsertifikater, og gir en ekstra inntekt til de som investerer i fornybar
energi. Målet er å sikre at årlig fornybar elektrisitetsproduksjonen i Norge og Sverige samlet skal øke med 26,4
TWh innen 2020.
4.1.7
Andre alternativer
Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til
oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3.
Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til
bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt
Side 25 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
og privat, samt effektive enøktiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak
kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel.
4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak
Med enøk-tiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en
mer effektiv energibruk.
Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare
energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi,
reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig.
Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik:
”Det finnes bare en miljøvennlig kWh, og det er den du har klart å la være å bruke”.
Muligheter
Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense
energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig
lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen.
Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på
energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike
situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme.
Enova har et bygningsnettverk. Hvert år publiseres en statistikk over energibruken i ulike bygg i dette nettverket,
som er basert på årlig innrapporterte data fra byggeiere som deltar i Enovas programmer. Energistatistikken er et
verktøy til bruk i arbeidet med planlegging og drift av bygninger hvor statistikken kan brukes som benchmark for
ulike typer bygg. I vedlegg 6.11 omhandles temaet energibruk i ulike bygg fra Enovas byggstatistikk 2010 nærmere.
Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I
Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca.
40 %. Energimerkeforskriften trådte i kraft i Norge 1. januar 2010 og fra 1. juli 2010 ble det pliktig å energimerke
alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut.
I 2010 kom det nye tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 10), bare 3 år etter sist forskriftsendring
(TEK 07). Endringene i TEK 10 fra TEK 07 er ikke like omfattende som de i 2007 var i forhold til forskriftene fra
1997. Blant annet er rammekravene for energibehov i bygninger er skjerpet, og kravet til alternativ og fornybar
energiforsyning til oppvarming av bruksareal. Det er forbudt å installere oljekjel til fossilt brensel som grunnlast.
Energikravene til TEK 10 er å finne i vedlegg 6.7.
4.2.1
Industri og næringsbygg
Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.1. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike
tiltak i Norge.
Tiltak
Etablering av energiledelse og
energioppfølgingssystemer, EOS
Bevisstgjøring og motivering av brukere.
Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og
industri.
Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og
pumper
Styringssystemer
Etterisolering
Bransjenettverk
Side 26 av 80
Potensiell energi-innsparing
( erfaringstall )
10 %
5-10 %
5-20 %
10-30%
5-10 %
5-15 %
5-10 % pr.
produsert kg.
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Tabell 4.1 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk
Enova har i sin rapport ’Potensial- og barrierestudie’ fra 2012 estimert et teknisk potensial for energieffektivisering
av næringsbygg til å være omtrent 19,4 TWh fra 2010-nivå frem til 2020. Da er det antatt at alle bygg som det er
teknisk mulig for oppgraderes til å oppfylle TEK 10 forskriftene. I 2010 var energiforbruket til næringsbygg 35
TWh, det er dermed et teknisk potensial til å redusere forbruket med 55,4 %. Det realistiske potensialet vil
naturligvis være mye lavere, mye på grunn av økonomiske vurderinger.
4.2.2
Boliger
Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer
opptatt av enøk, og enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene.
Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.2.
Hovedpunkter
1.) Reduser energibehovet
2.) Bruk varmen på nytt
3.) Varmestyring
4.) Lysvaner
4.) Alternative varmekilder.
Tiltak
Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr,
Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj.
Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten
å slippe ut varmen.
Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det
komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte.
Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke
oppholder deg i.
Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere
i alternative varmekilder.
Tabell 4.2 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk
Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene:
Figur 4.1 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB
Som en ser av fordelingen i figur 4.1 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse
områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt
styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort.
Enova har regnet ut et teknisk potensial for energibesparing i norske husholdninger til å være 13,4 TWh, forutsatt at
alle bygg det er teknisk mulig for oppgraderes etter TEK 10. Energiforbruket i norske husholdninger var 45 TWh i
2010, en slik oppgradering vil dermed redusere energiforbruket i husholdningene med 30%.
Side 27 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
4.2.3
Finansiering
Det er også mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike
programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer. I 2011
hadde Enova 2 329 millioner kroner til disposisjon.
Gjennom Enovas støtteprogram til bolig, bygg og anlegg kan det søkes støtte til både eksisterende og nye
næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova
prioriterer prosjekter som gir et høyt kWh-resultat, og mer informasjon om prosjekt som prioriteres finnes på Enova
sine hjemmesider. Som følge av regjeringens tiltakspakke etablerte Enova et nytt støtteprogram rettet mot offentlige
bygg tidlig i 2009, men dette ekstraordinære programmet er nå lukket fordi rammen er disponert.
Enova har også et eget støtteprogram for kommuner. Programmet gir støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og
klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til
utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Enova ønsker
at prosjekter fra kommuneprogrammet skal tjene som beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til Enovas
varmeprogram og BBA (bygg, bolig og anlegg)-program, og på den måten bidra til å få fram gode energiløsninger
lokalt og nasjonalt.
Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi
støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant
annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår.
4.2.4
Kommunedelplan for energi og klima
Karmøy kommune vedtok i 2010 en kommunedel plan om energi og klima. Kommunedelplanen gjelder for perioden
2010-2020, og den skal rulleres hvert fjerde år.
Energi- og klimaplanen har et mål om å redusere energiforbruket med 20 % innen 2020. Et kortsiktig mål er at
energiforbruket per innbygger reduseres med 15 %, i forhold til 2007, innen 2015. Energiforbruket er
temperaturkorrigert og inkluderer mobilt energiforbruk, energiforbruket til industri er ikke medregnet. Et delmål er å
redusere stasjonært energiforbruk (uten industri) med 15 % innen 2015.
Et annet mål er at 20 % av energiforbruket skal komme fra fornybare energikilder inn 2020 Med fornybare
energikilder menes det her alternativer til elektrisitet, som ikke er fossilt brensel. Et av delmålene er at innen 2012
skal bruk av olje, kull og parafin til forbrenning i offentlige publikumsbygg skal utfases. Et annet delmål er at for
nybygg over 1000 m2 og ombygging av kommunale bygg som involverer 1000m2 skal det benyttes vannbåren
varme.
Side 28 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
4.3 Erstatning av elektrisitet med alternative energi
4.3.1
Generelt
Mye av elektrisitetsforbruket i dag (over 65 % i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør
en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med
alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative
varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde.
Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag 60-70 % av oppvarmingsbehovet
blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Karmøy kommunen er også bygd opp rundt elektrisk
energi. De senere årene har deler av kommunen fått en infrastruktur for naturgass.
Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En
nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6.
Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den
eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering
av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig
vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger
for eksempel i:
Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring
Områder med betydelig netto tilflytting
Områder med forventet endring i næringssammensetning
Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet
Områder med miljøproblem
Forutsetninger for valg og prioritering av løsning
Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være
avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir
med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer.
Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er:
Investeringskostnad
Investeringsstøtte
Drift- og vedlikeholdskostnader
Skatter og avgifter
Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter
Rammer og krav fra myndighetene
Energipris
Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag
Miljøkostnader
Grønne sertifikater
Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv.
Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler:
1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen?
2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger?
3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene?
4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene?
Finansieringsstøtte fra Enova
Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle,
energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige
målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena.
Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er for
tiden (2012) 1 øre pr. kWh.
Side 29 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet:
Mindre behov for energi
Effektiv energibruk
Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme
Økt produksjon av fornybar energi
Miljøvennlig bruk av naturgass
Som tidligere nevnt organiserer Enova sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å
presentere sine aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av
prosjekter på gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre
prioriteringer.
Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er
mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store
direkte og indirekte energiresultater.
En investeringsstøtte på i størrelsesorden 15-25 % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av
varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og
solvarme.
Tekniske forskrifter for plan- og bygningsloven.
I forskriften om tekniske krav til byggverk (TEK 10) er kravene om energiforsyning skjerpet. Ved nybygg på inntil
2
500 m skal det prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med en annen
2
energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved nybygg på over 500 m er kravet på 60 %.
I vedlegg 6.8 er alle energikravene i TEK 10 listet opp.
4.3.2
Energifleksible løsninger
Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike
oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner.
Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder,
for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming.
Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med
mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer.
Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig
gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme.
Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å
regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur.
Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje,
gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi
har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst.
Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige
århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest
ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer
Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er
dette også den vanligste måten.
Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder.
Side 30 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg
med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt
forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike
tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme.
Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme
blir høyt totalt sett.
Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i
sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et
høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative
varmeløsninger. I vurderingene må alle parametre tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk vurdering.
4.3.3
Fjernvarme / nærvarme
System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som
forsyner flere bygg via et fjernvarme/nærvarmenett.
For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir
neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene.
Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral
varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien
(varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes
hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville
gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien.
I Karmøy kommune er det i dag et rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med
kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft.
Der forholdene ligger til rette for det, bør en vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg.
Spesielt bør dette vurderes når en har forhold som:
Det skal etableres nye utbyggingsområder
Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort
Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov
Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme
Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør)
Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere
denne energien til forbrukerne.
Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er
fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, olje elektrisk osv.
Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser
dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem,
næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er
effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt
kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider.
Ved lave kraftpriser, viser det seg i praksis at det er vanskelig å få til lønnsomme fjernvarmeanlegg.
Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme.
Infrastruktur for fjernkjøling i tilknyting til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet.
Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon.
Det er viktig å være klar over at hvis et område allerede har tilgang på naturgass, vil fjernvarme kunne bli en
”konkurrent” til bruk av naturgass til oppvarmingsformål hos de ulike varmekundene. Varmesentralen til
fjernvarmeanlegget kan imidlertid også være basert på bruk av naturgasskjel som grunnlast, eller som
reserve/spisslast i et anlegg for avfallsforbrenning eller annet.
Side 31 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Det må være en sammenheng mellom infrastruktur for fjernvarme og for naturgass. Det vil ikke være lønnsomt å
bygge ut begge deler i samme område. Gasnor har uttalt at det foreløpig ikke er aktuelt å gå lenger enn til Kopervikområde med naturgass i rør.
Det er flere områder i kommunen hvor installering av et fjernvarmeanlegg har vært vurdert.
Område Bø
I Karmøy kommune er det i dag et rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med
kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft hvor elektrisk kraft blir produsert i en generator som er tilknyttet en
gassmotor, og hvor spillvarmen fra motoren blir levert til nærliggende bygg via fjernvarmerør. Det er i tillegg en
gasskjel basert på naturgass og en elektrokjel som kan levere varme til fjernvarmesystemet.
Anlegget kan produsere 1 GWh elektrisitet, og 2 GWh varme. I dette anlegget blir ikke den installerte
varmemengden utnyttet tilstrekkelig, og det er derfor et potensial for å levere mer fjernvarme først og fremst til
næringskunder på Bø Vest og Bø Øst, men også mot Avaldsnes sentrum som har både skole, sykehjem og flere
næringsbygg, foruten boligfelt.
Område Åkrehamn
Åkrehamn er sett på som et spesielt interessant område for etablering av fjernvarmenett, basert på for eksempel et
biobrenselanlegg. Bakgrunnen for dette er at området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og
boligbygg. I dette område er det heller ikke aktuelt med infrastruktur for naturgass. Det er planlagt to større
sentrumsnære boligfelt med ca 330 boliger i småhus og blokk. Det er under oppføring flere større næringsbygg.
Eksisterende nærings og servicebygg utgjør ca 20 000 m2, og gjeldende reguleringsplan muliggjør utbygging av
anslagsvis 10 000 m2. I tillegg er det flere større offentlige bygg og institusjonsbygg etablert med kort avstand
imellom.
Ut fra erfarte lønnsomhetsberegninger bør et eventuelt biobrenselanlegg ha en minimum kapasitet på 10 GWh.
Område Norheim
Område på Norheim er gunstig med hensyn på fjernvarme. En tidligere undersøkelse kartla et område med 90
bedriftskunder, med et samlet elforbruk på 27 GWh. Av dette ble det antatt et eksisterende potensial for vannbåren
varme på 7,5 GWh, og i tillegg et estimert fremtidig potensial på 1,7 GWh
Deler av dette område har imidlertid tilgang på naturgass, og fjernvarme vil da i tilfelle bli en ”konkurrent” til
tilknytning til og bruk av naturgass til oppvarmingsformål.
Andre Områder
Andre aktuelle områder i kommunen når det gjelder å ta i bruk fjernvarme vil være områder i Kopervik,
Skudeneshavn, og Vedavågen. I de to siste områdene er det heller ikke aktuelt med infrastruktur for naturgass.
4.3.4
Naturgass
Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Haugalandet er en
foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors
nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2011 ble det omsatt 36,5 mill Sm gass tilsvarende et
energiforbruk på 360 GWh via gassnettet.
Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 °C) til steder som har store behov for
naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg,
såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende
naturgass til lagertanker.
I deler av Karmøy kommune er naturgass tilgjengelig via rørnett. Det kan også tas i bruk naturgass i form av
flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass (CNG). Mange bedrifter i kommunen har tatt i
bruk naturgass, hovedsakelig som erstatning av olje i kjeler, men naturgass er også tatt i bruk til andre formål som
tørkeprosesser, smelting, metallgjenvinning, dampproduksjon, skjærebrenning og lokal kraft/varmeproduksjon.
Bruk av naturgass i kommunen har et stort potensial. Bruk av gass i husholdninger til oppvarming av rom og
tappevann og til bruk i matlaging har store muligheter i nye byggefelt hvor gassrør blir lagt helt frem til boligen.
Også andre boliger har mulighet for å få tilknyttet naturgassnettet der dette er praktisk mulig.
Side 32 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
De nye tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven har imidlertid strengere krav for energibruk til
2
oppvarmingsbehov i nybygg. For bygg inntil 500 m kreves det tilrettelegging for at 40 % av energibruket til
2
oppvarming kommer fra alternative, fornybare energikilder. For bygg over 500 m er kravet på hele 60 %. I og med
at naturgass er en fossil energikilde kan disse kravene stå i fare for å bremse utbyggingen av naturgass til nye
husholdninger, dersom ikke naturgassen byttes ut eller blandes med biogass.
Potensialet for bruk av naturgass i næringsbygg og industriprosesser er også stort. Det kan fortsatt erstatte mange
miljøbelastede oljekjeler, og det kan brukes til annen oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller,
veksthus, kjøpesentre osv. Mulighetene for bruk av naturgass til oppvarming, i prosesser og til lokal
kraft/varmeproduksjon er veldig mange.
Område Vestheim industriområde
Vestheim industriområde er bygget med tanke på næringsliv med omfattende energibehov.
Karmøy kommune og Gasnor samarbeider om infrastruktur for naturgass. Virksomheter som etablerer seg her får
tilgang på gass til produksjon, oppvarming og andre tenkelige formål.
Område Karmsund fiskerihavn, Husøy
Et utstrakt samarbeid mellom privat virksomhet og det offentlige har i rekordfart fra starten i 1995 gjort Karmsund
fiskerihavn til et komplett anlegg for fiskeflåten. Dette er i dag den sentrale fiskerihavnen i Nord Rogaland og har
oppnådd status som Nasjonal havn.
Karmsund fiskerihavn er planlagt for bedrifter som har et stort energibehov, og som ønsker lavest mulig driftskostnader, havnen har tilgang på areal, dypvannskaier og rimelig energi i form av blant annet naturgass.
Her er også etablert industri med stort behov for damp, tilsvarende 20-30 GWh /år. Forbrenningsanlegg for
næringsavfall har derfor vært vurdert, for å dekke dette behovet.
Propan
Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men
gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en
aktuell energikilde for boligsektoren, og bruken av propan i vanlige boliger regnes å øke i omfang i kommunen.
Tanker blir gravd ned i hagen, og propan blir brukt til bl.a. oppvarming, og matlaging i boligen.
4.3.5
Bioenergi
Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor
andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel
vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer.
Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets
forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av
kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbårent system. Pelletskaminen varmer boligen på
samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte
parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet.
Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne
varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde
oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye
temperaturer i varmesystemet.
Ved større forbrenningsanlegg medfører lave lønnsomhetsmarginer at det må sikres kundekontrakter for større deler
av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i
form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden.
Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år.
Ofte må det offentlig støtte til.
Side 33 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Det er i dag svært mye treavfall som blir kastet. Dette kunne vært sortert ut og benyttet til energi/varmeformål. Dette
utgjør et stort potensial på landsbasis. Etablering av et biobrenselanlegg på et sentralt sted i kommunen med nærhet
til kunder med stort varmebehov, vil kunne benytte dette potensialet, og samtidig redusere avfallsmengden
betraktelig. Anlegget vil da også kunne ta imot annen bioavfall, flis og lignende fra kommunens innbyggere og
næringsliv. Ulempen er at bruk av sortert treavfall i bioanlegg krever strenge krav til utslipp. Det ser derfor ut for at
bioanlegg bør baserest på rent skogvirke.
Selv om Karmøy ikke er noen stor ”ved-kommune”, så vil det ved økte kraftpriser gi en økning i bruk av både ved
og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover.
Område Åkrehamn
Dette området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og boligbygg og kan være et egnet sted
for et forbrenningsanlegg basert på bioavfall. Det har vært undersøkt muligheter for fjernvarme i området, og funnet
at det er mange potensielle kunder.
I dette området er det heller ikke tilgang på naturgass, slik at det ikke vil bli noen konflikt med andre alternative
energikilder for oppvarming.
Det bør utredes nærmere vedrørende størrelse og omfang på et slikt forbrenningsanlegg med fjernvarmenett, og om
dette kan bli lønnsomt å bygge og drive.
4.3.6
Avfall
Karmøy kommune leverer avfallet sitt på Borgaredalen Avfallsanlegg som er etablert i kommunen. Kommunen
innførte kildesortering i desember 1998. Innføringen skjedde med bakgrunn i pålegg fra fylkesmannen og statlige
organer. Formålet er å sikre gjenbruk av råstoff og redusere belastningen på miljøet.
Da forbudet mot deponi ble innført i juli 2009, fikk Borgaredalen dispansasjon fra forbudet frem til juli 2010, da det
ble besluttet å sende avfall til forbrenningsanlegg i Sverige.
Avfallsforbrenning
Avfall kan energigjenvinnes gjennom forbrenning. Det er mindre belastende på miljøet å forbrenne avfall enn å
deponere det. I 2009 ble det forbudt å deponere avfall, noe som førte til en økning av avfallsforbrenning og eksport
av avfall til forbrenningsanlegg i utlandet. Energiinnholdet i avfall er omtrent 2,9 kWh/kg, men avhenger av
sammensetningen av avfall. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kWh/kg.
Forbrenningsanlegget kan produsere elektrisitet, hettvann og damp. Ved produksjon av hettvann er det mest aktuelt
at energien distribueres som fjernvarme, men det kan også leveres en delstrøm som lavtrykksdamp til industrielle
mottakere i nærområdet. Dampproduksjon er mer fleksibelt, og kan brukes til varmeveksling med fjernvarmenett,
levering av høytrykksdamp til industrikunder eller til produksjon av elektrisitet ved bruk av dampturbin. Generelt er
varmeproduksjon en noe billigere investering, men dampkjel og turbin vil være mest økonomisk i gitte tilfeller, bl.a.
dersom varmeavsetningen er usikker eller tar noe lengre tid å utvikle.
Det er vanlig å dimensjonere energigjenvinningsanlegget for avfall til å dekke ca 40 % av effektbehovet i
fjernvarmenettet. Det vil likevel klare å dekke ca 80 % av energibehovet i fjernvarmenettet ved en driftstid på 7500
timer. Varmen som til tider ikke leveres fjernvarmeanlegget kan brukes til kraftproduksjon.
De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er:
Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av
sentralens inntektsgrunnlag.
Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder.
Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering.
Tidkrevende planleggingsprosess.
For at energigjenvinning med brensel basert på sortert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at
røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt
minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredsstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge
miljøkravene.
Side 34 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Selskapet Sørvest Varme AS ble etablert for å se på mulighetene for forbrenningsanlegg i regionen. Selskapet består
av Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk, Karmøy kommune,
Haugesund kommune og Haugaland Kraft. Selskapet har gjort flere utredninger, men ingen av sakene har gått
videre. Av de utredningene som ble gjort var det forbrenningsanlegget på Spanne som viste seg å ha størst potensial,
dette prosjektet avslått. Det er foreslått å legge ned Sørvest Varme AS i 2013.
Biogass
Biogass dannes naturlig ved anaerob nedbryting av våtorganisk avfall og slam. Gassen består av 50-80 % metan, og
er et fornybart alternativ til naturgass. Restproduktene av biogassproduksjonen kan brukes som gjødsel. Biogass kan
erstatte naturgass i eksisterende rørnett, eller den kan blandes med naturgassen for å få inn en andel fornybar energi.
Noen av de største barrierene for å etablere biogassanlegg i dag er:
Høye investeringskostnader og driftskostnader.
Krever store, sikre leveringer av våtorganisk avfall. Det er bare kommunene som kan forplikte seg til å
levere til anlegget.
Problemer med tungtransport og eventuelle luktutslipp gjør det vanskelig å finne egnet sted for anlegget
som likevel er nær gassnettet.
4.3.7
Spillvarme
En del av energien som industrien bruker, slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass.
Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur.
Det kan være store muligheter for utnyttelse av spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes
ved hjelp av varmepumpe, eller i veksthus og akvakultur. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av
bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse.
Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette
rørnett.
Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over
lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden.
Område Håvik
Industriprosessen på Hydro Aluminium Karmøy på Håvik genererer enorme mengder spillvarme. Utfordringen er
her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål
som kan redusere annet energiuttak. Ny aktivitet som kan nytte energien bør forsøkes å få etablert. Typiske
eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk.
På Hydro Aluminium Karmøy representerer spillvarmen en effekt på om lag 160 MW omtrent likt fordelt mellom
kjølevann og røykgass. Kjølevannstemperaturen ligger i underkant av 20 º. C. Energimengden her kan grovt
stipuleres til 100-150 GWh pr. år ved å hente ut 2 º. C.
Røykgasser kan, pga. høye temperaturer, være mer anvendbar. Da enten til prosess- eller oppvarmingsformål, eller
produksjon av kraft vha. damp og dampturbin. Røykgasser er imidlertid forurenset slik at å nytte energien vil ofte by
på kostbare løsninger.
LNG fabrikken til Gasnor på Håvik generer også store mengder varme i forbindelse med prosessen med å nedkjøle
gassen til – 162 grader for å gjøre den flytende. I dag blir varmeoverskuddet sluppet ut i friluft.
I Karmøy kommune bør det uansett undersøke hvilke bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, mengde og
temperaturforhold på denne, og om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring
som akvakultur og veksthus.
Side 35 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Varmepumper
Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av
varmepumper i kommunen.
Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til
varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av
varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til
luft varmepumper som blir installert.
Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del
forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig.
Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til
oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en
beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget (kapittel 6.6) er disse fem faktorene nærmere beskrevet.
Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg.
Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker
begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer.
I Karmøy kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til
oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid
blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger
nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens
komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om
bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere
Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta
opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er fire ganger så høy
som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Eksempel her kan være FMC
Biopolymer på Vormedal som i 1986 installerte en varmepumpe med en varmeeffekt på 6800 kW i stedet for
oljekjeler. Varmepumpen har vist seg å være meget effektiv og driftsikker, og har en årsvarmefaktor på 3,5. Andre
muligheter er å hente varme fra jord, borrehull mv. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle.
Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal
varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på 40-60 % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste
dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til ca
90 % av energibehovet til oppvarming fordi det ikke er så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel
på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.2. Arealet under kurven representerer energibehovet.
Varighet av effektbehov
100
Ekkfektbehov %
4.3.8
80
60
40
Energibehov
20
0
0
50
100
150
200
250
300
350
Antall dager
Figur 4.2 Eksempel på varighetskurve for effektbehov.
Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette
gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor.
Side 36 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
4.3.9
Solvarme
Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon.
Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på
gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå
overoppvarming.
Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av,
samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for
tilført energi.
Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i
solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er
behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er kun få slike anlegg i bruk i dag.
Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være
lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning.
Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige
produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell
sammenheng.
I Karmøy kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og solceller vil for
det meste kun bli brukt i hytter og lignende. Men ved bevisst tanke på holdning til utforming og plassering av, samt
materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført
energi.
Side 37 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
4.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører
Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og
ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk.
I Karmøy kommune har en nå Haugaland Kraft som leverer elektrisk kraft og fjernvarme, og en har Gasnor som
leverer naturgass til sluttbrukere, mens kommunen står for planarbeid og tilrettelegging av energiløsninger.
En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med
statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidelsen av planene. Det er spesielt viktig å stimulere til
medvirkning fra berørte parter og til offentlig debatt om planene før de endelig vedtas.
Samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, som avholdes
minimum hvert andre år, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen
eller energiaktørene.
Side 38 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
5 Referanser
NVE – Forskrift om energiutredninger av 16. desember 2002 (revidert 1. juli 2008 )
NVE, Veileder for lokale energiutredninger (Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005)
NVE – 2008: Energi i kommunene
NVE Faktahefte 2011
NVE – Tilgang til fornybar energi i Norge 2010
STATISTISK SENTRALBYRÅ, kommunestatistikker
STATISTISK SENTRALBYRÅ, folketellingen 2001, ulike oppvarmingsmetoder
SFT, Veileder i lokale Klima- og energiplaner
SKL – Regional kraftsystemplan 2009– 2019
KOMMUNEPLANER
NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020
METEOROLOGISK INSTITUTT – klimaforhold, graddagsstatistikk
ENOVA – Bygningsnettverkets energistatistikk. Årsrapport 2008
ENOVA – Resultatrapport 2009
ENOVA – Varmestudien 2003
ENOVA – Potensial- og barrierestudie (Energieffektivisering i norske bygg) 2012
ERAMET NORWAY AS – Miljørapport 2009
FYLKESDELPLAN ENERGI HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2001–2012
HAUGALAND ENØK Enøk-håndboka
NORSK VARMEPUMPEFORENING
KANENERGI AS – Nye fornybare energikjelder–2001
REN – Mal for lokale energiutredninger
REGIONALPLAN FOR ENERGI OG KLIMA I ROGALAND 2009 (høringsutkast)
KLIMAPLAN FOR HORDALAND 2010-2020 (høringsutkast)
ENERGINORGE – Fjernvarme potensial og utbyggingstakt 2010
FORNYBAR.NO – Solenergi
KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET – Bygg for framtida, miljø- og
handlingsplan 2009-2012
KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA – Karmøy kommune 2010-2020
Side 39 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
Ordforklaringer
Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler
Kart over kommunen med angivelse av hovedinfrastruktur for energi
Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere
Tabell over forventet utvikling i energibruk
Kort om aktuelle teknologier
Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet
Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi.
Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland
Norges energisituasjon
Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2008
Side 40 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.1 Ordforklaringer
Bioenergi/ Biobrensel – energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall, deponigass;
fornybare energikilder (kort reproduksjonstid)
Bygningsnettverk - Nettverk som skal stimulere til samarbeid mellom byggeiere om effektiv energibruk. Organisert
av NVEs byggoperatør.
Bærekraftig utvikling - En samfunnsutvikling med økonomisk vekst hvor uttak og bruk av alle slags ressurser
tilpasses Jordas økologiske forutsetninger slik at livsgrunnlaget for dagens og kommende generasjoner kan
opprettholdes og forbedres.
Deponigass - Gass som dannes i avfallsdeponier ved anaerob nedbrytning (liten tilgang på oksygen). En blanding av
metan, karbondioksid (CO2), fuktighet og andre gasser (i mindre mengder).
Drivhuseffekten - Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget
stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt.
Drivhusgasser – se klimagasser.
Effekt - Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, enhet watt (W)
Elektrolyse - Kjemisk reaksjon som kommer i stand ved å lede strøm gjennom en elektrolytt, det vil si en
forbindelse som i smeltet form eller som løsning inneholder ioner. Aktualisert i forbindelse med H2-produksjon
(Utsira prosjektet).
Energi - Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kWh) eller joule (J).
Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc.
Energibruk - Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks. et byggs, en bedrifts eller en stats
energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og "bruker" til å avgi varme eller utføre
arbeid av ulike slag.
Energibærer – Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være
energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium for eksempel glykol) og luft også være
energibærere.
Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som
brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate
og energibruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energibruket synker, er det energieffektivisering. Dersom
boligflaten samtidig blir utvidet kan energibruket likevel øke.
Energiforbruk - Energi kan fysisk sett ikke forbrukes, bare gå inn i alternative former. Vi har derfor gått mer og
mer bort fra begrepet energiforbruk og benytter energibruk i stedet.
Energiforvaltning - Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet.
Energikilde – energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer
Energikvalitet - Evnen til å utføre mekanisk arbeid. Nyttigheten av ulike energiformer.
Energiledelse - Energiledelse er den del av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien utnyttes
effektivt.
Energiplaner – fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et
nærmere definert område (geografisk)
Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker
romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak.
Side 41 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Energitjeneste - Den tjeneste vi ønsker utført ved hjelp av vår energibruk. Eks.: oppvarming, belysning, framdrift,
produksjonsvolum etc.
Energiøkonomisering (ENØK) oppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Dersom
etterisoleringen reduserer energiutgiftene så mye at det dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det altså som enøk.
På bakgrunn av den vide definisjonen, kan enøk betraktes som:
«alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere
energiproduktivitet, mer fleksibilitet og som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken omfatter de tiltak, virkemidler og
programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer.»
I en del sammenhenger er lønnsom opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen også blitt regnet som enøk. Men
det vanlige er å bruke begrepet enøk om tiltak på forbrukssiden.
Enøkpolitikk - Tiltak, virkemidler og programmer som myndigheter eller virksomheter iverksetter med sikte på å
utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak.
Enøkpotensial - Hvor mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert
komfort. Enøk-potensialet kan beregnes helt fra det enkelte sparetiltak, til de enkelte bygg og for hele samfunnet.
Enøktiltak - Atferdmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk.
EOS - Forkortelse for energioppfølgningssystem.
Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg – større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til
varmebrukere. (tettsteder, byer etc.)
Fordelingsnøkler – her: Matematisk fordeling av klimagassutslippet etter visse kriterier
Fornybare energikilder – energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol-,bio- og vindenergi)
Fossile brensel – energi som kommer fra hydrokarboner (olje, kull, gass – produseres over relativt svært lang tid)
Føre-var-prinsippet - Betyr at tvil skal komme miljøet til gode. Alt skal ikke bevises vitenskapelig før tiltak settes
iverk.
Framskriving – Prognoseform basert på visse, forutsatte kriterier
Graddag - Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur.
Graddagstall - Summen av antall graddager i en periode.
GWh – gigawattime = 3 600 000 000 000 J = 1.000.000 kWh [energimengde]
Kogenerering – Produksjon av elektrisk kraft med tilhørende prosessvarme (som utnyttes i fjernvarmesystem)
Kyoto-protokollen - Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasser vedtatt under FNs Klimakonferanse i Kyoto i
desember 1997. Enda ikke ratifisert og derfor ikke juridisk bindende.
LA 21 - Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992 der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret
om å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundre.
LNG - Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas)
LPG - Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).
Miljø - I økologien betyr miljø alle de faktorer som levende organismer lever i og påvirkes av. Eksempler på slike
faktorer er temperatur, vann, lys, gasser, andre organismer og sykdom.
Miljøkonsekvens - Helhetlig vurdering av et eller flere tiltaks virkning på miljøet.
Naturgass - Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes.
Side 42 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat.
Nye fornybare energikilder - Samlebetegnelse for energikilder som kontinuerlig fornyes. Begrepet "nye" brukes for
å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Eksempler er solenergi, bioenergi,
vindkraft, vannkraft, varmepumpe m.fl.
OED - Olje- og energidepartementet
Oppvarmingssystem - Et system som produserer, overfører og distribuerer varm.
Strøm - Vanlig betegnelse for elektrisk energi (se også kraft).
Sm3 - Standardkubikkmeter, 1 m3 gass ved 15 °C og 1 atmosfære trykk.
SSB – Statistisk Sentralbyrå .
SFT – Statens forurensningstilsyn.
TWh – terawattime = 3 600 000 000 000 000 J [energimengde] = 1.000.000.000 kWh.
Vannbåren varme – varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann /andre medier og luft; eksempelvis vannrør i golv.
Vannkraft - Elektrisk energi som har sitt utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) og overføres til
bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv.
Varmeanleggsordningen – støtteordning underlagt NVE for fremme bruken av fornybare energikilder og utnyttelse
av spillvarme.
Varmeplan - Kan og bør være del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer som; lokale
klimaforhold, lokale energiressurser, el.forsyningen, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av
energiplaner.
Varmepumpe - En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere
temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde
elektrisitet som tilføres.
Økosystem - avgrenset naturområde som inkluderer dyre- og plantesamfunnet og deres omgivelser.
Side 43 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler
Enheter for energi
Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J)
1 MJ, megajoule
= 106 J
= 1 million J
1 GJ, gigajoule
= 109 J
= 1 milliard J
1 TJ, terajoule
= 1012 J
= 1 1000 milliarder J
1 PJ, petajoule
= 1015 J
= 1 million milliarder J
1 EJ, exajoule
= 1018 J
= 1 milliard milliarder J
For elektrisk energi brukes bl.a. også:
1 kWh, kilowattime
= 103 Wh
1 MWh, megawattime
= 103 kWh
1 GWh, gigawattime
= 106 kWh
1 TWh, terawattime
= 109 kWh
= 1 000 Wh
= 1 000 kWh
= 1 million kWh
= 1 milliard kWh
PJ fås ved å multiplisere TWh med 3,6.
1 MWh er omtrent den elektriske energimengde som trengs til oppvarming av en el-oppvarmet villa i en vinteruke.
1 TWh tilsvarer omtrent ett års elforbruk i en by med om lag 50 000 innbyggere.
Effekt er energi per tidsenhet
Grunnenheten for effekt er watt, og følgende enheter brukes:
1 W, watt
= 1 J/s
1 kW, kilowatt
= 103 W
= 1 000 W
1 MW, megawatt
= 103 kW
= 1 000 kW
Tabell 6.1 Omregningsfaktorer for bergning av energiinnhold. Kilde: Faktahefte 2002 NVE
Side 44 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.3
Kart over Karmøy kommune med angivelse av hovedinfrastruktur for
energi
Naturgass:
Fig 6.1: Gassnett i Karmøy og Haugesund kommune hentet fra Gasnor sine internettsider.
Side 45 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Fjernvarme Bø:
Fig 6.2: Infrastruktur for fjernvarme ved Bø, Avaldsnes. Kilde Haugaland Kraft
Side 46 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.4 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og
energibærere
Temperaturkorrigert energiforbruk
Tabell 6.2 viser en oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Karmøy Kommune for årene 2001 til 2009.
Energihistorikk elektrisk kraft Karmøy kommune 2001-2008
Brukergruppe
Private
husholdninger
Fritidsboliger
Tjenesteyting
Industri
Jord- og skogbruk
SUM (GWh)
2001
2002
277,57
4,13
108,38
101,27
9,22
500,57
2003
2004
2005
2006
282,65 248,85 267,59 275,26 287,26
4,30
3,82
4,02
4,29
4,85
116,33 105,19 110,62 112,26 124,41
103,55 92,42 94,82 187,30 221,60
9,21
6,97
7,01
6,63
5,57
516,04 457,25 484,07 585,75 643,69
2007
2008
2009
294,66
4,95
122,57
182,55
6,70
611,44
302,16
5,04
123,95
180,01
6,51
617,67
310,96
5,37
123,84
167,80
6,14
614,11
Andel
temp.korr.
55 %
55 %
50 %
0%
50 %
Tabell 6.2 Graddagskorrigert energihistorikk basert på Haugaland Kraft sine salgstall. Deler av forbruket er graddagskorrigert med
den prosentsatsen som er oppført i andels-kolonnen. Graddagstall for Kopervik værstasjon er benyttet. Røde tall er stipulert.
Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene fra 2001 til 2009.
Historisk energiforbruk fordelt på ulike brukergrupper
2001
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2002
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2003
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2004
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
1,20 246,00 101,27
40,10
0,39
4,09 108,38
14,51
0,00
0,00
9,22
0,39
Totalt
GWh
388,57
127,37
9,61
35,93
0,19 281,70
15,29
37,52 250,28 500,57
70,29
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,10 257,30 103,55
24,00
0,22
6,48 116,33
18,13
0,00
0,00
9,21
0,33
333,12
858,67
Totalt
GWh
384,95
141,16
9,54
66,70
0,33 286,95
17,03
67,02 264,11 516,04
59,49
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 210,80
92,42
22,00
0,21
6,06 105,19
23,82
0,00
0,00
6,97
0,31
371,01
906,67
Totalt
GWh
325,22
135,27
7,28
63,41
0,63 252,67
19,85
63,62 217,49 457,25
65,98
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 201,10
94,82
12,60
0,54 19,40 110,62
20,26
0,00
6,54
7,01
0,32
336,55
804,33
Totalt
GWh
308,52
150,82
13,87
52,85
0,64
53,39 227,69
Side 47 av 80
271,62
484,07
17,15
50,34
342,27
815,48
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2005
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2006
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2007
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 229,70 187,30
7,20
0,41 33,93 112,26
13,76
0,00
4,14
6,63
0,10
Totalt
GWh
424,20
160,36
10,87
56,16
3,31 279,55
12,72
56,58 271,07 585,75
33,78
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 243,90 221,60
18,30
0,57
8,23 124,41
15,43
0,00
3,31
5,57
0,11
351,74
947,18
Totalt
GWh
483,80
148,64
9,00
61,50
1,94 292,11
13,03 368,59
62,07 257,39 643,69
46,88 1010,03
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt
GWh
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 242,20 182,55
25,90 450,65
0,44
7,23 122,57
16,32 146,56
10,21
0,00
3,40
6,70
0,11
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2008
53,99
2,08 299,61
8,65
54,43 254,90 611,44
50,98
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 201,00 180,01
36,80
0,68 58,60 123,95
17,79
0,00
3,40
6,51
0,11
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
2009
364,34
971,75
Totalt
GWh
417,81
201,02
10,02
59,73
2,49 307,20
6,35 375,77
60,41 265,49 617,67
61,05 1004,62
Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt
GWh
GWh
GWh
GWh
GWh
0,00 237,00 167,80
29,30 434,10
0,22 86,16 123,84
14,47 224,69
9,16
0,00
2,92
6,14
0,11
Industri
Tjenesteyting
Primærnæring
Privat husholdning +
fritidsboliger
Totalt:
57,33
2,59
57,55 328,66
316,33
614,11
4,53 380,78
48,41 1048,73
Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene 2001 til 2009. Røde tall er stipulert.
Registrert energiforbruk
Tabell 6.4 viser en oversikt over faktisk registrert elektrisk energiforbruk i perioden 2001-2009
Virksomhetsområde
Husholdninger
Fritidsboliger
Tjenesteyting
Industri
Jord- og skogbruk
SUM (GWh)
2001
281,63
4,19
109,82
101,27
9,34
506,25
2002
268,08
4,08
110,85
103,55
8,78
495,34
2003
242,88
3,73
102,89
92,42
6,82
448,75
2004
257,39
3,87
106,77
94,82
6,77
469,62
2005
270,16
4,21
110,37
187,30
6,52
578,57
2006
2007
2008
2009
266,30 280,00 281,50 289,70
4,50
4,70
4,70
5,00
116,10 117,00 116,20 119,10
221,60 0,00
0,00 167,80
5,20
6,40
6,10
5,90
613,70 408,10 408,50 587,50
Tabell 6.4: viser faktisk energiforbruk av elektrisk energi 2001-2009.
Side 48 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Tabell 6.5: viser det faktiske energiforbruket av fossile og bioenergikilder.
Energiforbruk fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert
Oppgitt i GWh
Industri
Biobrensel Gass
Olje /Parafin
SUM
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Tjenesteyting
2,20 147,60
27,30
1,2
246
40,1
0,1
257,3
24
0
210,8
22
0
201,1
12,6
0
229,7
7,2
0
243,9
18,3
0
242,2
25,9
0
201
36,8
0
237
29,3
SUM
Biobrensel Gass
Olje /Parafin
177,1
287,3
281,4
232,8
213,7
236,9
262,2
268,1
237,8
266,3
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Primærnæring
0,30
3,10
13,90
0,4
4,2
14,9
0,2
5,9
16,5
0,2
5,8
22,8
0,5
18,1
18,9
0,4
32,8
13,3
0,5
7,2
13,5
0,4
6,6
14,9
0,6
51,7
15,7
0,2
79,8
13,4
SUM
Biobrensel Gass
Olje /Parafin
17,3
19,5
22,6
28,8
37,5
46,5
21,2
21,9
68
93,4
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Private husholdninger
inkl fritidsboliger
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Biobrensel
41,70
36,9
60,7
60,7
49,3
54,3
53,8
49,3
52,7
53,1
0
0,5
0
0,4
0
0,3
0
0,3
6,1
0,3
4
0,1
2,9
0,1
3,1
0,1
3
0,1
2,7
0,1
SUM
Gass
Olje /Parafin
0,00
0,2
0,3
0,6
0,6
3,2
1,7
1,9
2,2
2,4
13,10
15,7
15,5
19
16
12,3
11,4
7,9
5,6
4,2
Tabell6.5: Registrert energiforbruk, ikke temperaturkorrigert.
Side 49 av 80
0,5
0,4
0,3
0,3
6,4
4,1
3
3,2
3,1
2,8
54,8
52,8
76,5
80,3
65,9
69,8
66,9
59,1
60,5
59,7
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.5 Tabell over forventet utvikling i energibruk
Tabell 6.6 viser en prognose for energibruken av ulike energibærere frem mot 2020. Sorte tall i tabellen er faktiske
data, mens røde tall er stipulerte data ut fra trend og forventet utvikling (jevn vekst).
Forventet utvikling i energibruken fram mot 2020
Årstall
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
El.kraft
GWh
532,25
500,57
516,04
457,25
484,07
585,75
643,69
611,44
617,67
614,11
619,21
624,38
629,03
633,74
638,49
643,29
649,32
655,44
661,63
667,89
674,24
Biobrensel
GWh
48,49
37,52
67,02
63,62
53,39
56,58
62,07
54,43
60,41
57,55
58,21
58,87
59,47
60,08
60,69
61,31
62,09
62,88
63,67
64,48
65,30
Gass
GWh
151,02
250,28
264,11
217,49
227,69
271,07
257,39
254,90
265,49
328,66
329,71
330,77
331,73
332,70
333,67
334,66
335,90
337,15
338,42
339,71
341,02
Olje/parafin
GWh
57,61
70,29
59,49
65,98
50,34
33,78
46,88
50,98
61,06
48,41
48,63
48,85
49,05
49,25
49,45
49,66
49,92
50,18
50,45
50,71
50,99
Totalt
GWh
789,36
858,67
906,67
804,33
815,48
947,18
1010,03
971,75
1004,63
1048,73
1055,76
1062,87
1069,29
1075,76
1082,31
1088,92
1097,23
1105,65
1114,17
1122,80
1131,54
Tabell 6.6 Prognose for energibruket for ulike energibærere frem mot 2020. Data merket med sort er tilgjengelige tall, mens de røde tall er stipulert ut fra
trend og forventet utvikling (jevn vekst).
Side 50 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.6 Kort om aktuelle teknologier
I dette kapittelet er det tatt med en oversikt over ulike teknologi vedrørende energi. Selv om ikke alt av dette er
aktuelle i denne kommunen, kan det være nyttig med litt informasjon om de ulike teknologiene som finnes.
Kapittelet er tatt med som orienteringsstoff. Hvis noen av teknologiene er aktuelle som alternativer for dagens
varmeløsninger i kommunen, er disse blitt nærmere beskrevet i kapittel 4.
Elektrisk kraft – vannkraft
Elektrisitet er ingen energikilde i seg selv, men
energi omgjort til en form som gjør overføring og
bruk mer hensiktsmessig. Vannkraften står for 99
prosent av samlet elektrisitetsproduksjon i Norge.
Med vannkraft menes energi produsert av
stillingsenergi i form av vann lagret i
høydebasseng. Vannmengden og fallhøyden
bestemmer den potensielle energien i et vannfall.
Magasinfyllingen angir hvor mye vann (potensiell
energi) det er i magasinet til enhver tid.
Det kan oppnås en økonomisk gevinst ved å pumpe
vann opp til magasiner med større fallhøyde fordi
vannets potensielle energi øker proporsjonalt med
denne. Ved lave kraftpriser kan det være lønnsomt
for produsentene å bruke kraft til å flytte vannet til
et høyere magasin slik at vannet kan nyttes til
produksjon i perioder når prisene er høye.
Låtefoss i Odda – en av Norges flotteste fosser
I perioder med lite vann og høye norske priser importeres kull-/gass-/atomkraft fra utlandet. I de senere år er det blitt
eksportert mindre elektrisk kraft enn det ble importert. Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i norske
vannkraftverk er anslått til om lag 123,4 TWh/år. (1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh)
Tilgangen på elektrisk kraft begrenses kun av overføringskapasiteten inn til og i kommunen. Selv om det i
høylastperioder kan bli knapphet på overføringskapasitet, vil økt behov etter hvert løse ut forsterkninger i nettet.
Tilgangen kan derfor betegnes som "ubegrenset" selv om det forbindes høye kostnader ved en slik utvikling. Å
begrense veksten i forbruket gjennom energiøkonomisering og konvertering til andre energiformer vil være mer
fornuftig. Et annet tiltak er å produsere elektrisk kraft lokalt. Dette f.eks. vha. gassturbiner, kogenereringsanlegg
samt ved lokale mikro- minikraftverk.
I Etne har Haugaland Kraft AS to kraftstasjoner, Litledalen og Hardeland, som i år 2009 produserte 215 GWh.
Små-, mini- og mikrokraftverk
Det er ingen fast internasjonal definisjon på små-, mini- og mikrokraftverk, men i Norge benyttes følgende
definisjoner:
Småkraftverk
1 -10 MW
1000 – 10 000 kW
Minikraftverk
0,1 – 1 MW
100 – 1000 kW
Mikrokraftverk
0 – 0,1 MW
0 – 100 kW
Småkraftverk skiller seg fra de to andre kategoriene blant annet ved at de krever behandling i Samlet Plan.
Det er i de senere årene registrert en betydelig interesse for bygging av mini- og mikrokraftverk blant private
grunneiere, og denne interessen må en regne med vil vedvare i årene framover. Med standardiserte løsninger og flere
leverandører på markedet, er utbyggingskostnadene presset nedover.
Både kraftselskap, grunneiere, utstyrsleverandører og konsulenter går nå flere steder gjennom vassdragene for å
vurdere muligheter for kommersielle småprosjekter. De små kraftverkene utnytter som regel en begrenset strekning i
elven. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraftinstallasjoner, og det finnes dessuten et stort behov for økt
elforsyning på avsidesliggende steder. Dette kan spare utbygging eller forsterkninger i det eksisterende kraftnettet.
Forenkling av regelverk og ny teknologi gjør at bruken av mikrokraftverk vil bli mer og mer aktuell i tiden som
kommer. På Vestlandet har en mange elver og bekker som kan utnyttes med slike lokale kraftverk.
Side 51 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Bioenergi
Bioenergi produseres ved forbrenning av flis, briketter, pellets, sortert trevirke, organisk avfall biogass, deponigass
fra avfallsdeponier osv. Bioenergi er en fornybar energikilde, og omdannes typisk til varme.
En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for
eksempel vedhogst.
Av det norske energiforbruket har ca. 17 TWh biologisk opprinnelse (NVE 2010). Dette er i hovedsak biomasse fra
jordbruk, skogbruk og bioavfall. NVE har undersøkt mulighetene av å øke uttaket av tilgjengelig bioenergiressurser.
Det viser seg at ut fra økologiske og tekniske forhold kan ytterligere ca. 30 TWh av biomassetilveksten brukes til
energiformål. Det er et politisk målsetning å øke energien fra biomasse med 28 TWh innen år 2020, og det ytes
offentlige midler for bidra til å nå dette målet.
Ved er som annen biobrensel en fornybar energikilde, og regnes som klimagassnøytral (Forbrenning av trevirke vil
forårsake utslipp av blant annet CO2, men en tilsvarende mengde CO2 bindes opp i trevirkets vekstfase). Dette
forutsetter et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog. Å erstatte oppvarming med fossile energikilder
som olje, parafin eller gass med vedfyring gir derfor en reduksjon i klimagassutslipp. Det samme gjelder erstatning
av elektrisk oppvarming med vedfyring, dersom en inntar et globalt perspektiv.
Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne
varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde
oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye
temperaturer i varmesystemet.
Biobrensel til småforbrukere og næringsbygg i tettbebygde områder antas å leveres i form av foredlet biobrensel,
pellets, briketter ol. Biobrensel er voluminøst, og krever større lagringsvolum enn olje for samme energimengde.
Det forutsettes at det i tillegg til biokjel, monteres en elektrokjel i småhus og en gasskjel i næringsbygg/blokker, da
det er mest lønnsomt å installere en biokjel som dekker ca 50 prosent av effektbehovet.
Potensialet for økt vedfyring er forholdsvis begrenset. For å øke bioenergibruken i Norge må det derfor etableres
markeder for biobrensel innenfor nye sektorer. Økt energifleksibilitet gjennom utbygging av vannbåren
varmedistribusjon er derfor en vesentlig forutsetning for ekspansjon av biobrenselmarkedet i Norge.
Varmesentraler basert på biobrensel bygges typisk som mindre og mellomstore anlegg dvs. med kapasitet under 10
MW. Siden usikkerheten knyttet til plassering er relativt lav er det normalt langt enklere å bygge ut varmesentraler
for biobrensel enn avfallsbaserte gjenvinningsanlegg, såfremt prosjektet i utgangspunktet er lønnsomt. Lave
lønnsomhetsmarginer medfører at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging
igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med
kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris
på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til.
Figur 6.3 viser biokjel med skruemating av flis
Side 52 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Naturgass
Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en
alternativ energikilde med mange bruksområder. Forbruk av gass i Norge er svært lavt i forhold til andre land. I
Norge er det olje- og gassektoren som bruker mest naturgass, i 2011 utgjorde forbruket til denne sektoren 73% av
det totale forbruket. Figur 6.4 viser en oversikt over forbruket av naturgass for Norge og noen andre land i 2008 og
2009.
Figur 6.4 viser forbruk av gass i noen land i år 2008 og 2009. Kilde SSB
Bruk av naturgass i vår region
Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket
gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2011 ble det omsatt 36,5 mill Sm³ gass,
tilsvarende et energiforbruk ca 360 GWh via gassnettet. (257,4 GWh av dette forbrukes av Hydro Aluminium.)
Fordi gassen i hovedsak har erstattet fyringsolje, er lokale utslipp av svovel og nitrogenforbindelser sterkt redusert
samtidig som klimagassutslippene har gått ned med ca. 13.000 tonn CO 2 ekv./år. Tidligere var naturgass på land
fritatt for CO2-avgift, men i 2010 ble det innført CO2-avgift på naturgass også.
Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 °C) til steder som har store behov for
naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg,
såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende
naturgass til lagertanker. Slike lagertanker kan ha et volum på opptil 120 m3, noe som energimessig tilsvarer 800000
kWh. Den flytende naturgassen varmes opp og går over i gassfase, før den distribueres til forbruker i lokale rørnett.
Bruksområder for stasjonære anlegg:
Konvertering fra oljefyrt til gassfyrt kjelanlegg
Bruk av naturgass ved konvertering av de energibærerne som allerede er i bruk til oppvarmingsformål
anses å være det mest realiserbare potensialet, bl.a. fordi mange energibrukere har oppvarming som største
energikostnad og fordi potensialet baseres på et allerede eksisterende energibehov.
Bruk i industri
Naturgass kan benyttes i industrien som råstoff i prosesser, til tørking, kjøling, dampproduksjon,
skjærebrenning, overflatebehandling osv.
Bruk i gartnerier
Det som gjør naturgass spesielt gunstig i gartnerier er muligheten for å bruke avgassen til vekstøkning. Ved
kunstig tilførsel av CO2 , som plantene bruker i fotosyntesen, øker veksthastigheten med 30%.
Gasskraft
Side 53 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Gasskraftverk brukes som betegnelse der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuell
varme. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan
startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt høye.
Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen. El-produksjon i gassturbiner medfører
samtidig produksjon av varme.
I kombinerte kraftverk ( CCGT) og kraftvarmeverk ( CHP / Kogenereringsanlegg) utnyttes i tillegg
varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte
kraftverk utnytter varmen i avgassen fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av
dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en el-virkningsgrad opp mot 60 prosent.
Et kogenereringsanlegg produserer elektrisk kraft, og i tillegg utnyttes varmen til oppvarmingsformål (fjernvarme).
Overskuddsvarmen fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til varmevekslere i et
fjernvarmesystem. I et kogenereringsanlegg er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme
gassforbruk. I et kogenereringsanlegg omformes imidlertid en større del av energiinnholdet i gassen til nyttbar
energi (over 80 prosent).
Kogenereringsanlegg er derfor gunstig på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å
nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Figur 6.3 viser en skisse over et slikt anlegg.
Forventet vekst
I Europa forventes stor økning i bruken av naturgass i årene fremover. Dette først og fremst pga. at gassen her vil
nyttes som erstatning for kull i store kraftverk. Også i Norge regnes det med en økning i forbruket av gass, spesielt i
nærområde til ilandføringsstedene. Gass blir også hevdet å være den energikilden som skal dekke overgangen til
reinere energikilder og -bærere som sol og hydrogen.
Fra gasskraftdebatten kjenner vi problemstillingen omkring naturgassens miljømessige fortrinn. Som et fossilt
brensel vil den bidra til utslipp av klimagasser, men som erstatning for lokalt forbruk av olje til stasjonært forbruk
og diesel i transportsektoren vil den gi en vesentlig gevinst i form av redusert utslipp av nitrogen, svovel og
partikler. Som erstatning for elektrisk kraft bidrar den positivt dersom en sier at den kraften som erstattes kommer
fra kraftverk utenfor landets grenser der kull eller olje benyttes.
Propan
Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men
gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en
aktuell energikilde for boligsektoren.
Figur 6.5 viser skisse over et kogenereringanlegg. Kilde Haugaland Kraft
Side 54 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Fjernvarme
Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral
varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ingen energikilde i seg selv, men overfører den energien (varmen) som
blir produsert i en varmesentral. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til
oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og
som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien.
Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje,
flis og kull. Om lag halvparten av nettoleveransen av fjernvarme blir produsert i avfallsforbrenningsanlegg. Figur
6.6 viser oppbygning av et fjernvarmeanlegg.
Figur 6.6 Oppbygging av fjernvarmeanlegg. Kilde Soma Miljøkonsult
Bruk av fjernvarme i Norge
Det har vært stor utbygging av fjernvarme i Norge de siste årene. I år 2000 hadde Norge et fjernvarmenett på 329
kilometer som leverte 1,6 TWh energi. I 2010 hadde fjernvarmenettet en utstrekning på 1 144 kilometer og leverte
4,8 TWh. Dette tilsvarer en tredobling av både energiproduksjon og rørnett over 10 år.
Om lag 65 prosent brukes innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri bruker henholdsvis rundt
24 og 11 prosent hver (2010).
Myndighetenes mål med energipolitikken er økt energifleksibilitet og økt bruk av alternative energikilder. Økt bruk
av vannbåren varme, eller fjernvarme er en forutsetning for å få dette til. I Norge finner vi de største
fjernvarmesystemene i Oslo og Trondheim, og stadig nye områder utbygges.
Potensial for fjernvarme i Norge
En analyse utarbeidet av Xrgia for Energi Norge, viser at det er et identifisert realiserbart potensial på 4-6 TWh nytt
volum fjernvarme frem til 2020. Med dagens utbyggingstakt er det mulig å realisere ca 3 TWh ny fjernvarme i løpet
av 10 år. Fjernvarme kan erstatte deler av oljeforbruket og el-forbruket til elektrokjeler. Det kan også erstatte
veksten i energibruket til oppvarming dersom flere bygg utrustes med vannbårne systemer.
Fordeler ved økt bruk av fjernvarme
Frigjør elektrisitet til andre formål enn oppvarming
Sparer effektutbygginger i kraftnettet
Utnyttelse av fornybar energi
Fleksibilitet med hensyn til valg av oppvarmingskilde
Redusert CO2 – utslipp
Side 55 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Anvendelse
Områder som egner seg for fjernvarme er områder hvor energitettheten er høy, dvs. der vi finner flere større bygg
med høyt varmebehov.
Problemet med å oppnå både miljøvennlige og lønnsomme fjernvarmeanlegg, vil i praksis begrense utbredelsen av
slike anlegg. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller
mindre fjernvarmeanlegg. Sjansen for lønnsom fjernvarme øker når:
Det skal etableres nye utbyggingsområder
Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort
Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov
Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme
Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør)
Et fjernvarmesystem er nødvendig for å nytte energien dersom det vedtas bygging av et forbrenningsanlegg på
Haugalandet / Sunnhordland. Ved siden av avfall og bioenergi vil naturgass være en aktuell energikilde for et
fjernvarmesystem.
Tabell 6.7 viser en oversikt over fordelingen av varmekilder i fjernvarmeanleggene i Norge. Fjernvarmeproduksjon
fra avfall dominerer, men anlegg med flisfyring, bioolje, oljekjeler og gass har økt mye de siste årene.
Fjernvarmeproduksjonen er i 2010 tredoblet i forhold til 2000.
Nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på varmesentraler
2000-2010 (GWh)
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
2010
Avfallsforbrenning
757 803 824 964 1053 1043 1042 1259 1418
1313 1564
Oljekjeler
147 178 357 560 202 121 191
186
131
251
684
Flisfyring- og
biooljeanlegg
67 166 213 240 312 386 427
431
452
550
899
Elektrokjeler
384 538 421 188 547 633 517
623
544
703
662
Varmepumpeanlegg
86 105 126 139 139 154 256
249
336
385
414
Gass
34
54
57 115
99 107 164
170
228
270
403
Spillvarme
130 152 123
63
86 119 149
149
152
174
208
Netto produksjon i alt
1605 1996 2121 2269 2440 2563 2745 3066 3260
3645 4833
Tabell 6.7 : Nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på varmesentraler. Kilde: SSB
Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser
dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem,
næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er
effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt
kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider.
Avfall
Stortingsmelding 26 06/07 har et mål om 80 % avfallsgjenvinning etter 2010. Avfallsgjenvinning inkluderer både
materialgjenvinning og energigjenvinning gjennom avfallsforbrenning eller produksjon av biogass. I 2009 ble det
forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som førte til at en mye større del av avfallet blir sendt til
forbrenningsanlegg. Mye av avfallet i Norge blir sendt til forbrenningsanlegg i Sverige.
Deponiforbud, økt mål om avfallsgjenvinning og samtidig økte avfallsmengder skaper et potensial for utbygging av
forbrenningsanlegg i Norge. Statens forurensningsdirektorat utarbeidet i 2009 en utredning om energipotensialet i
nedbrytbart avfall i Norge. Utredninga kom frem til et teoretisk potensial for å øke energigjenvinning av nedbrytbart
potensial med 3,7 TWh. I denne betraktninga ble alt nedbrytbart avfall som i 2009 ble deponert regnet med. En del
av dette avfallet kunne også blitt materialgjenvunnet. Dersom en trekker fra den delen av avfallet som kunne blitt
materialgjenvunnet blir potensialet på 1,98 GWh. Mye av dette potensialet blir brukt i Sverige, da mange kommuner
begynte å sende avfallet sitt til Sverige etter at deponiforbudet ble innført.
Side 56 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Biogass
Biogass dannes naturlig ved anaerob nedbryting av våtorganisk avfall og slam. Gassen består av 50-80 % metan, og
er et fornybart alternativ til naturgass. Restproduktene av biogassproduksjonen kan brukes som gjødsel.
Noen av de største barrierene for å etablere biogassanlegg i dag er:
Høye investeringskostnader og driftskostnader.
Krever store, sikre leveringer av våtorganisk avfall. Det er bare kommunene som kan forplikte seg til å
levere til anlegget.
Problemer med lukt gjør det vanskelig å finne egnet sted for anlegget som likevel er nær gassnettet.
Kompostering er et alternativ metode for å gjenvinne våtorgansik avfall og slam. Kompostering er en aerob
nedbrytningsprosess og der det ikke dannes metangass. Utslippsmessig er kompostering like miljøvennlig som et
biogassanlegg, men det blir ingen energigjenvinning. De økonomiske investeringene for et komposteringsanlegg er
bare en brøkdel av investeringskostnadene til et biogassanlegg.
Avfallsforbrenning
Avfall kan energigjenvinnes gjennom forbrenning. Det er mindre belastende på miljøet å forbrenne avfall enn å
deponere det. I 2009 ble det forbudt å deponere avfall, noe som førte til en økning av avfallsforbrenning og eksport
av avfall til forbrenningsanlegg i utlandet. Energiinnholdet i avfall er omtrent 2,9 kWh/kg, men avhenger av
sammensetningen av avfall. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kWh/kg.
Forbrenningsanlegget kan produsere elektrisitet, hettvann og damp. Ved produksjon av hettvann er det mest aktuelt
at energien distribueres som fjernvarme, men det kan også leveres en delstrøm som lavtrykksdamp til industrielle
mottakere i nærområdet. Dampproduksjon er mer fleksibelt, og kan brukes til varmeveksling med fjernvarmenett,
levering av høytrykksdamp til industrikunder eller til produksjon av elektrisitet ved bruk av dampturbin. Generelt er
varmeproduksjon en noe billigere investering, men dampkjel og turbin vil være mest økonomisk i gitte tilfeller, bl.a.
dersom varmeavsetningen er usikker eller tar noe lengre tid å utvikle.
Det er vanlig å dimensjonere energigjenvinningsanlegget for avfall til å dekke ca 40 % av effektbehovet i
fjernvarmenettet. Det vil likevel klare å dekke ca 80 % av energibehovet i fjernvarmenettet ved en driftstid på 7500
timer. Varmen som til tider ikke leveres fjernvarmeanlegget kan brukes til kraftproduksjon.
De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er:
Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av
sentralens inntektsgrunnlag.
Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder.
Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering.
Tidkrevende planleggingsprosess.
For at energigjenvinning med brensel basert på sortert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at
røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt
minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredsstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge
miljøkravene.
Spillvarme
Utnyttelse av spillvarme
Industrien i Norge står for ca 50 % av all stasjonær energibruk i Norge. Det meste av denne energien blir benyttet i
kraftintensiv industri og treforedling. Industrien benytter elektrisitet, olje og gass. I tillegg utnytter treforedling
biobrensel.
En del av energien som inngår i de ulike prosessene bindes i produktene, mens det resterende slippes ut i form av
oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen
få grader over omgivelsestemperatur.
Det er derfor store teoretiske muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet
utnyttes ved hjelp av varmepumpe eller i varmevekslere, eller i forbindelse med akvakultur og veksthus.. Spillvarme
med høyere temperaturer kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et
fjernvarmeanlegg.
Side 57 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Kostnad
Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette
rørnett.
Markedsmuligheter
Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over
lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden.
Som regel ligger industri med mye tilgjengelig spillvarme langt fra store tettbebygde strøk, og kun en liten prosent
av spillvarmen fra industrien i Norge blir utnyttet i fjernvarmeanlegg. 50 % av all varmeproduksjon i norske
fjernvarmeanlegg fra spillvarme kommer fra avfallsforbrenning (2008).
Studier har vist at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig
energimengde. Energimengden er dessuten sterkt avhengig av konjunktursvingningene i samfunnet, og aktiviteten
av industrien som produserer spillvarme som biprodukt.
Vindkraft
Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der
vindkraftverket består av flere turbiner kalles det gjerne en vindkraftpark.
Teknologi
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi
overføres via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk
energi som overføres videre i kabler som kan kobles til et eksisterende nett.
Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk kraft når vindhastigheten i navhøyde er i området 4 til 25 m/s (lett
bris til full storm). Energien varierer med vindhastigheten og begrenses av aggregatets merkeeffekt. Ved vindstyrke
over 25 m/s bremses og låses bladene. Effektinnholdet i vinden som blåser gjennom en flate er proporsjonal med
vindhastigheten i tredje potens.( Energi i strømmende luft = lufttettheten * vindhastighet i tredje potens) Maksimal
teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent. En vindturbin utnytter i praksis opp til 35 prosent av
vindeffekten som passerer rotorarealet. Den samlede utnyttelsesgraden reduseres ytterligere ved tap både i giret og
generatoren.
Potensial
I Norge regner man med at antall brukstimer for en vindturbin bør kunne ligge i overkant av 3 000 timer på godt
egnede steder. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder mellom 6 og 8 m/s i 10 meters høyde over
bakken. I aktuell arbeidshøyde for vindturbiner (for eksempel 60 m) vil vindhastigheten typisk være 10-20 prosent
høyere, avhengig av den lokale topografien.
Det fantes ved utgangen av 2009 18 etablerte vindkraftanlegg (totalt 200 vindturbiner). Disse har en total installert
effekt på ca 430 MW og produserte i 2009 ca. 980 GWh. Det er i tillegg gitt ytterligere konsesjoner på til sammen
1500MW og mange konsesjonssøknader er til behandling. Vindkraften stod i 2010 for 0,7 prosent av landets
samlede kraftproduksjon.
Teknologiutviklingen og større produksjonsserier bidro til en betydelig reduksjon i investeringskostnadene for
vindkraft. Rundt året 2006 ble derimot bunnen nådd, og investeringskostnadene har økt vesentlig etter det. Samtidig
er ytelsen også økt betydelig. Dagens produksjonskostnader antas å ligge i området 45,3-68,8 øre/kWh.
I Stortingsmelding nr. 11 (2006-2007) fastsatte regjeringen et nytt mål om økt fornybar energiproduksjon og
energieffektivisering på 30 TWh per år i 2016 sammenlignet med 2001. Det viktigste virkemiddelet for å stimulere
vindkraftutbyggingen er Enovas vindkraftprogram hvor en kan søke om investeringsstøtte til nye
vindkraftprosjekter.
Vindkraften kan ikke reguleres slik som vannkraften. Den må nødvendigvis produseres når det blåser og kan derfor
bare gi tilskuddsenergi til en kraftforsyning som allerede har et godt regulerbart basissystem slik som vi har det i
Norge.
Side 58 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Vindkraft og miljø
Vindkraft er en fornybar energikilde som ikke gir forurensende utslipp.
Vindkraftverk kan imidlertid forstyrre leveområder for planter og dyr. Det
kan være kollisjonsfare for fugl, og det kan være fare for nedbygging og
forringelse av biotoper. Anleggene kan også forringe opplevelsen av
landskapet, og komme i konflikt med vern av kulturminner.
Lokale planer
I Rogalands fylkesdelsplan for vindkraft, vedtatt av fylkestinget i september
2007 (godkjent av MD januar 2009), er vindressurser og arealhensyn
sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for
vindkraftutbygging. Det er også en klargjøring av konfliktpotensialet mellom
vindkraftetablering og andre interesser. Planen leder fram til et realistisk
produksjonspotensiale på 3 TWh, som utgjør 10 % av det nasjonale målet på
30 TWh ny fornybar energiproduksjon innen 2016.
Basert på fylkesdelsplanen, er det i regionalplanen for energi og klima i
Rogaland 2009 foreslått en målsetning på 2,5 TWh årlig produksjon fra
vindkraft. Dette skal oppnås ved å arbeide for bedre rammebetingelser og
støtteordninger for realisering av vindkraftverk. Andre tiltak er rullering av
fylkesdelsplanen, oppfølging i kommunal planlegging og støtte fra FoU og
vindkraftteknologi.
Økonomi
Utbygging av vindkraft er i dag lite lønnsomt. Utbyggerne har derfor foreløpig vært avhengig av støtte for å kunne
forsvare utbygging. Enova hadde frem til 2011 et støtteprogram for vindkraft. I 2012 trådte loven om elsertifikater i
kraft. Elsertifkater deles ut til kraftprodusenter som investerer i ny, fornybar kraftproduksjon, mens
strømleverandører og store strømkunder er pålagt å kjøpe elsertifikater. Dette skaper et marked for elsertifikater og
gir ekstra inntekter til blant annet vindkraftprosjekter.
NVE har i sin rapport ’Tilgang til fornybar energi i Norge’ fra 2010 gjort beregninger for produksjonskostnader for
vindkraft. Investeringskostnadene for vindkraft lå i 2010 på rundt 13-14 mill kr/MW avhengig av turbintype og
påkostninger i nettet.
Produksjonskostnadene inkluderer investeringskostnader, rentekostnader, kapitalkostnader, og driftkostnader.
Brukstida for vindkraftproduksjon ligger vanligvis mellom 2200 og 3000 timer/år. I rapporten er det regnet ut
produksjonskostnadene for et lavt og et høyt kostnadseksempel, dette er gjengitt i tabell 6.8.
Kostnader
Brukstid (timer/år)
Investeringskostnader (kr/kW)
Kapitalkostnader (kr/kW/år) for 6,5% rente i 20 år
Kapitalkostnader (kr/kWh)
Driftskostnader (kr/kwh)
Sum produksjonskostnader (kr/kWh)
Lave kostnader
3000
13 000
1 180
0,393
0,06
0,453
Høye kostnader
2200
14 000
1 271
0,578
0,11
0,688
Tabell 6.8: Produksjonskostnader for vindkraft. Kilde: NVE
Produksjonskostnadene for vindkraft ligger mellom 45,3 og 68,8 øre/kWh, med dagens strømpriser er
vindkraftanlegg betydelig avhengig av økonomisk støtte. For offshore vindkraft vil produksjonskostnadene være
enda høyere.
Solenergi
Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I Norge gir solen 1500 ganger mer energi enn dagens energibruk.
Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom
måte. Solinnstrålingen kan nyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet.
Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Sola tilfører den
norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola
gir når den skinner inn gjennom vinduene.
Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem.
Side 59 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Solceller for å produsere elektrisk strøm er
foreløpig mest økonomisk å ha på hytta, båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom
en kabel.
Passiv utnyttelse av solvarme
Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år, eller 2-3 %
av den stasjonære energibruken i landet. Dette er passiv solvarme, altså den
oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Dette
representerer 10 - 15 % av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder
kroner med dagens energipris!
Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus.
Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er
orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming.
Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for å
nyttiggjøre innstrålt solenergi til oppvarming, lys eller kjøling. For utnyttelse av
passiv solenergi til oppvarming er det viktig med størst mulig vindusflate mot sør.
Solvinduer og solvegg er eksempler på muligheter for utnyttelse av passiv og
indirekte solvarme.
For dagens norske bygningsmasse har en estimert at energitilskuddet fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15
% av oppvarmingsbehovet.
Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av,
samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for
tilført energi. Spesiallagde vinduer for maksimal utnyttelse av solenergien og -lyset finnes på markedet.
Aktiv soloppvarming
Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i
solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er
behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Solvarmeanlegget kan være et frittstående anlegg som
leverer varme via et rørsystem til industri, bygninger eller eksempelvis badeanlegg. Anlegget kan også være en
integrert del av bygningen. Aktiv solvarme kan brukes som tilskudd til oppvarming av bygninger eller eksempelvis
forvarming av tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig.
Solvarmeanlegg er lite utbredt i Norge. Ved utgangen av 2007 var det beregnet en samlet installert kapasitet på ca
9,9 MWh. Til sammenligning hadde våre naboland Danmark 308,6 MWh og Sverige 232,4 MWh. (Fornybar.no). I
NVE-studien ”Solenergi for varmeformål – snart lønnsomt?” utført av KanEnergi AS i 2008, estimeres potensialet
for solvarme i Norge innen 2030 til ca 5-25 TWh. Det store gapet kommer av at det er stor usikkerhet i fremtidige
kostnader for konvensjonell energi, teknisk utvikling og konkurransedyktige alternativer.
Solceller
Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være
lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Det antas at det er om lag 150 000 solcelleinstallasjoner i
Norge, hovedsakelig i hytter/fritidseiendommer, som ikke er tilkoblet nettet. Ved utgangen av 2008 var total
kapasitet estimert til 9 MW.
Utvikling
Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige
produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell
sammenheng. Men de firmaene som allerede nå forbereder seg til salg av solenergiteknologi vil etter all
sannsynlighet kunne oppnå gode resultater de nærmeste årene. Firmaet SolarNor AS har utviklet et system der man
selv under norske klimaforhold kan produsere solvarme til en kostnad som er konkurransedyktig med el.kraft.
Også dette systemet forutsetter installasjon av vannbåren varme for oppvarming. SolarNor AS gikk konkurs i 2009,
alle patentene og rettighetene ble kjøpt opp av Catch Solar Energy.
Særlig interessant er solenergi for bruksområder hvor det er behov for oppvarming om sommeren, som for eksempel
badeanlegg og varmtvann i hotellanlegg og på campingplasser. Ellers er det aktuelt å installere solcelleanlegg i
hytter og fritidseiendommer.
Side 60 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Hydrogen
Naturgass er en energibærer med høy kvalitet som kan brukes direkte til varmeformål, eller omdannes til andre
energibærere med høy kvalitet som elektrisitet, metanol og hydrogen. De ulike energibærerne kan erstatte hverandre,
men krever hvert sitt tilpassede transportsystem. Hydrogen benyttes i liten grad i dag, men har flere egenskaper som
tilsier at dette kan bli en aktuell energibærer i fremtiden:
Den vanligste hydrogenkilden er vann. Vann utgjør i praksis en uutømmelig kilde for hydrogen.
Hydrogen kan produseres/skilles ut fra naturgass, men da med bl.a. CO2 som biprodukt
Hydrogen er en ren energibærer som ikke fører til utslipp av klimagasser
Forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann
Hydrogen kan brukes akkurat som konvensjonelle brensler (brennes i kjeler eller motorer for å skaffe
varme eller kraft) Hydrogen kan reagere elektrokjemisk med oksygen i en brenselcelle og produsere
elektrisitet direkte
Firmaet Carbontech gjør forsøk med å fremstille hydrogen og karbon i en ufullstendig forbrenningsprosess av
naturgass. Det som gjør denne metoden spesielt interessant er at her ser en for seg et marked også for salg av
karbonet, i tillegg til hydrogenet som blir produsert. Karbon er verdifullt på markedet i dag.
Utsira-prosjektet: Vindkraft og hydrogen i samspill
Statoils demonstrasjonsprosjekt på Utsira har vært i drift siden 2004 og avvikles, etter en utsatt prøveperiode, i 2010.
Ideen er å fremstille hydrogen ved å benytte den overskuddsenergien vindmøllene skaper. Hydrogenet fremstilles
ved hjelp av en elektrolysør. Ved behov brukes det lagrede hydrogenet til å produsere strøm for øyboerne ved hjelp
av en 55 kW brenselcelle, eller ved hjelp av en hydrogenbasert generator, til vinden tiltar igjen. Utsira-anlegget
produserte ca 5,1 GWh/år og ti husstander er tilknyttet systemet. Statoil er fornøyde med resultatene og mener at
anlegget demonstrerte at bruk av hydrogen som energibærer sammen med vindkraft er mulig, men ikke økonomisk
lønnsomt på dette tidspunkt.
Varmepumper
Teknologi
Varmepumpeanlegg er vanligvis en integrert del av et fleksibelt oppvarmingssystem som representerer en mulighet
for å utnytte varme fra jord, grunnfjell, grunnvann, sjøvann, prosessvarme og uteluft. Norske varmepumper drives i
dag med elektrisitet. Elkraftprisen vil derfor ha betydning for lønnsomhet i bruk av varmepumper. Varmepumper er
den eneste teknologi som kan dekke både et oppvarmings- og kjølebehov fra en og samme maskin.
Varmepumper for bygningsoppvarming bør levere varme med moderate temperaturer, gjerne i området 35-50 °C.
Den årlige utnyttelsestiden bør være lengst mulig.
I forhold til oppvarmingssystemer basert på olje, elektrisitet eller gass, vil anlegg med varmepumpe redusere
forbruket av elektrisitet til oppvarming med 60-80%. Temperaturløftet fra varmekildens temperatur og til
temperaturen på ønsket varmeleveranse påvirker effektfaktoren direkte og er ofte utslagsgivende på en
varmepumpes lønnsomhet.
En varmepumpe transporterer energi fra ett sted til et annet. Det skjer ved at kjølemediet i varmepumpen sirkulerer
på en bestemt måte gjennom et lukket rørsystem. En varmepumpe består av to varmevekslere, en på varmesiden og
en på kjølesiden, en pumpe og en strupeventil. Se figur 6.5
Kjølemediet tar opp temperatur (energi) fra for eksempel uteluften og leverer den til rommet vi skal varme opp. På
den måten får vi gratis varme, vi må bare tilføre energi til å drive pumpen som sirkulerer og komprimerer
kjølemediet.
Ideelle forhold for varmepumper
Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av
varmepumper. Varmekilden bør ha en stabil temperatur, men ikke for lav. Sjø er derfor en optimal varmekilde.
Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til
varmepumpen. Mens det i 2000 ble solgt rundt 1000 varmepumper årlig, ble det i 2007 solgt 73 000 varmepumper i
Norge. I 2010 var det registrert over 500 000 varmepumper i norske bygg. Varmepumpeteknologien har kommet
langt, og vi ser i vårt område en klar økning i bruken av varmepumper.
Side 61 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Potensialet
Forventet utbygging av anlegg med varmepumper i Norge antas å ville gi rundt 10 TWh pr. år opp mot 2020.
Gir 3 kW varme
til oppvarming
Henter 2 kW
varme fra naturen
Tilfører 1 kW
el.
Figur 6.7: Virkemåte varmepumpe
I dag installeres det flest varmepumper med uteluft som lavtemperatur varmekilde i boliger. En varmepumpe som
bruker denne varmekilden, får lavere varmefaktor og leverer mindre varmeeffekt ved lav utetemperatur når
oppvarmingsbehovet er størst. Slike varmepumper har imidlertid lave investeringskostnader og kan være gunstige
hvis ikke tilleggskostnaden for spisslasteffekt blir for stor.
Sjøvann er en velegnet varmekilde for varmepumper. Golfstrømmen sørger for at vi har en stabil og høy
sjøvannstemperatur gjennom hele året. Store deler av Norges bebyggelse ligger også i rimelig avstand fra sjøen.
Gode resultater er oppnådd i store varmepumpeanlegg. Det har imidlertid vært en del driftsproblemer på grunn av
begroing og erodering av vitale komponenter.
Begrepet grunnvarmeanlegg brukes i dag om varmepumpeanlegg som utnytter lavtemperatur varme fra berggrunn
og/eller grunnvann. Brønner i fjell bores vanligvis ned til 100-180 m. I brønner med lite eller intet grunnvannstilsig
installeres alltid en kollektorslange med frostsikker væske for varmeopptak fra grunnen. I grunnvannsmagasiner
dypere enn 10 m er temperaturnivået relativt konstant gjennom året. Grunnvann kan være en stabil og god
varmekilde med temperatur omkring 1-2 °C høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. Det kan pumpes opp og
transporteres til varmepumpeanlegget. I visse områder er man nødt til å bruke indirekte varmeopptak med
kollektorslanger for å unngå driftsproblemer knyttet til utfelling av metall i pumper og varmevekslere.
I jordvarmesystemer legges plastslanger ned i jorden (kollektorslanger) hvor det sirkuleres en frostsikker væske.
Slike systemer er lite utbredt i Norge, men kan likevel benyttes hvis anleggene dimensjoneres riktig slik at en unngår
for store problemer med tilfrysing av anlegget som følge av nedkjølingen av jorda rundt sirkulasjonssløyfen.
Varmepotensialet i myrområder inngår også under jordvarme.
Lønnsomhet
Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til
oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en
beregning tilpasset egen bolig.
1.
Energi- og effektbehov. Det er viktig å skille mellom energi- og effektbehov når man skal dimensjonere en
varmepumpe. Effektbehov er det behovet man har for energi til oppvarming den kaldeste dagen i året.
Energibehov er det totale behov for energi til oppvarming gjennom året. En varmepumpe vil ofte kun dekke 50%
av effektbehovet, men vil likevel kunne dekke opptil 90% av energibehovet gjennom året. Hvis man har
varmepumpe må man samtidig ha andre varmekilder tilgjengelig for de kaldeste dagene når oppvarmingsbehovet
er størst.
2.
Investeringskostnad. En varmepumpe vi i de aller fleste tilfeller innebære en høyere investering enn andre
alternative oppvarmingsløsninger. Den må derfor gi en årlig innsparing i forhold til alternativene for at det skal
Side 62 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
være aktuelt å investere i varmepumpe. Investeringskostnaden i forhold til årlig besparelse vil sammen med
kalkulasjonsrente være viktige parametere for å beregne lønnsomhet ved investering i et varmepumpesystem.
3.
Levetid. Antatt levetid er et viktig parameter fordi dette angir hvor lenge man kan oppnå en besparelse i forhold
til alternative oppvarmingsløsninger. Under enkelte av de dyrere varmepumpene kan man forlenge levetiden ved
kun å erstatte deler av systemet. Dette gjør utregning av lønnsomhet noe mer komplisert, men bør likevel tas
hensyn til da det kan ha stor betydning for resultatet.
4.
Årsvarmefaktor. Årsvarmefaktor angir hvor mye en varmepumpe i løpet av et år avgir av varme i forhold til hvor
mye energi som tilføres. En del luft-til-luft varmepumper har en virkningsgrad på 3,6 ved 7 grader utetemperatur
og 20 grader innetemepratur. Vær likevel klar over at årsvarmefaktoren vil ligge betydelig under dette da
varmembehovet er størst når varmepumpen avgir minst varme.
5.
Energipris. Energiprisen har stor betydning på vurderingen av lønnsomheten i en varmepumpe. Selv om man har
opplevd en vinter med svært høye priser bør man være forsiktig med å legge for høy energipris til grunn ved
vurdering av en varmepumpeinstallasjon. Et alternativ er f. eks. å legge til grunn hva det vil koste å binde
strømprisen i en 3 års fastprisavtale. I tillegg må man ta med den variable delen av nettprisen.
Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg.
Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker
begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer.
Bølgekraft
Bølgeenergien som hvert år skyller inn mot norskekysten er beregnet å ha et energiinnhold på omlag 400 TWh
Bølgeenergi kan benyttes på flere måter. Noen land har satset sterkt på forskning og utvikling, og på gode
rammebetingelser. Storbritannia og Portugal er eksempler på dette, og Storbritannia er ledende på feltet. I Norge har
Wave Energy AS har utviklet et bølgekraftkonsept som utnytter bølger på alle nivå. Tester viser at bølgekraftverket
kan utnytte 50 % av energien i bølgene. Konseptet kan brukes i så vel strandsonen som i flytende innretninger.
Wave Energy planla et fullskala prototypanlegg på Kvitsøy i Rogaland, men prosjektet ble stoppet på grunn av
klager fra en nabo. Wave Energy vurderer nå andre muligheter.
Det norske selskapet Fobox AS har utviklet et bølgekraftverk integrert i en flytende plattformkonstruksjon. Innunder
plattformen ligger en rekke plastpongtonger som beveger seg med bølgene. Pongtongene driver et hydraulisk system
som igjen genererer elektrisk energi.
Kostnadene ved bølgekraft er i størrelsesorden 80-100 øre/kWh. På grunn av det høye kostnadsnivået regner en ikke
med at bølgekraft vil bidra med mer enn 0,5 TWh i norsk energiforsyning i 2020.
Energi fra tidevann
Forskjellen mellom flo og fjære kan utnyttes til energiformål på forskjellige måter. Norske Andritz Hydro
Hammerfest(tidligere Hammerfest Strøm) ligger langt fremme i utviklingen av tidevannsteknologi, og har installert
den første tidevannsturbinen som leverte strøm til det nasjonale kraftnettett. Teknologien baserer seg på
horisontalakslede propeller, lik en vindturbin. Pilotprosjektet ble satt i drift i 2003 og leverte strøm til nettet uten
vedlikehold i 5 år. I samarbeid med ScottishPower installerterte de i 2011 en tidevannsturbin på 1 MW. Den
gjennomgikk en kort testperiode før den i mai 2012 begynte å levere elektrisitet til kraftnettet på øya Eday.
Et annet norsk selskap, Hydra Tidal Energy Technology, har utviklet et konsept basert på en flytende, forankret
stålstruktur som produserer elektrisk kraft ved at tidevannstrømmen driver fire store turbiner. En fullskala prototype
ble satt i drift august 2010. Prototypen har installert effekt på 1,5 MW.
Energi fra saltgradienter
Saltloppløsninger trekker til seg rent vann, og dette prinsippet kan benyttes til å produsere energi ved elveutløp der
store mengder ferskvann renner ut i saltvann. Et prinsipp er å føre ferskvann og saltvann inn i et trykkrør på hver sin
side av en membran som slipper igjennom vann, men ikke salt. Ferskvann vil strømme over til den siden der det er
saltvann, og slik blir det bygd opp et trykk som videre kan benyttes til å drive en turbin (trykkretardert osmose). Det
blir forsket på å utvikle gode nok membraner til å utnytte prinsippet til energiforsyning. Teoretisk kan hver m 3
Side 63 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
ferskvann som renner i havet generere 0,7 kWh elektrisitet. De 22 største elvene i Norge har et teknisk potensial på
25 TWh per år.
I 2009 åpnet Statkraft et pilotanlegg for produksjon av saltkraft på Tofte i Hurum. Pilotanlegget på Tofte har
maksimal ytelse på 10 kW og skal først og fremst brukes til testing og utvikling de neste to til tre årene. Deretter vil
Statkraft vurdere å bygge et større pilotanlegg, med målsetting om at man i 2020 kan man ha tilstrekkelig kunnskap
til å bygge et kommersielt anlegg.
Brenselceller
Brenselceller gjør kjemisk energi om til elektrisk energi. Energien (brenselet) blir tilført kontinuerlig under drift, og
brenselet kan være hydrogen, naturgass, eller andre hydrokarboner og alkoholer som kan gjøres om til hydrogenrik
gass. Lavtemperatur brenselceller med hydrogen som brensel slipper bare ut vann. I brenselceller for høytemperatur
med naturgass eller andre hydrokarboner blir det laget CO2 og noe NOx, men vesentlig mindre enn i
forbrenningsmotorer. For høytemperatur-brenselceller har det vært visse teknologiske utfordringer særlig på
materialsiden. Brenselceller kan benyttes både i transportsektoren og til stasjonære formål, og en regner at en først
får gjennombrudd innen transportsektoren. Lave
strømpriser, manglende fjernvarmenett og gassnett gjør
at en ikke venter at brenselceller vil spille en vesentlig
rolle i norsk energiforsyning de nærmeste 10-20 årene.
Figur 6.6 viser prinsippet for virkemåten til en
brenselcelle.
2008 ble Norges første høytempererte brenselcelle satt i
drift på Kollsnes i Øygarden. Brenselet er naturgass
omdanna til hydrogen. Brenselcellen leverer 3 kW
effekt og 3kW varme i form av damp. Det er i første
omgang et forskings- og demonstrasjonsanlegg som
BKK og Protech Bergen samarbeider om.
På Utsira har Statoil hatt et pilotprosjekt hvor
vindmøller produserer kraft og i tider med lavt
energibruk brukes kraften til å produseres hydrogen.
Denne hydrogen blir så brukt som brensel i en
brenselcelle og produserer energi når vindstyrken er lav
og energibehovet er stort. Prosjektet ble avsluttet i 2010 med gode resultater.
.
Side 64 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.7 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet
Plan- og bygningsloven, forurensningsloven (utslipp til luft og vann og avfallshåndtering), og kommunehelseloven
(forbrenning) er energirelaterte lovverk med forskrifter der kommunene er delegert myndighet og skal følge opp
statlig politikk. I byggesaksbehandling kan kommunen aktivt benytte byggeforskriftene for å sikre at energihensyn
blir ivaretatt, f.eks. ved å etterspørre energi- og effektbudsjett.
Påvirkingsmyndighet
Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de
forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil
dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen
utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle
relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. Energi er et sektorovergripende tema og vil gripe inn i blant annet
arealplanlegging, reguleringsplaner, byggesaksbehandling og driftsrutiner for kommunenes egne bygg.
Kommunen har gjennom arealplanleggingen ulike virkemidler som kan påvirke energibruk i bygninger. Dette
omfatter både geografisk plassering og orientering av bygg, samt plassering av utbygningsområder i forhold til solog vindforhold. Kommunen kan også sette begrensninger på areal i den enkelte bolig og sette krav til de boligtyper
som bygges. I planlegging av nye utbyggingsområder bør kommunen blant annet beskrive hvordan
energiforsyningen forventes løst.
Den nye plan- og bygningsloven fra 2008 gir kommunene lov til å stille krav om miljøvennlige energiløsninger. I
plandelen slås det fast at kommunene kan stille krav til vannbåren varme i nye bygg og anlegg. Kommunene kan
pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det
aktuelle området. I § 29-5 stilles det tekniske krav til nye bygg, de må blant annet tilfredsstille krav til energi. Loven
gir departementet hjemmel til å gi utfyllende krav til valg av energiløsninger i forskrifter. § 12-7 slår fast at
kommunen kan stille krav til rekkefølgen av gjennomføring av tiltak, og at utbyggingen av et område ikke kan finne
sted før blant annet energiforsyningen er tilstrekkelig etablert.
I egenskap av å være tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som
vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål
innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral
rolle. Kommunen sine styremedlemmer i energiselskap kan medvirke til at også andre moment enn økonomisk
utbytte blir lagt til grunn for drift og tiltak i regi av energiselskapene. Kommunen kan medvirke til å øke kunnskap
gjennom å sende ut informasjon og arrangere egne seminar om energitema for ulike målgrupper.
Forvaltingsstyresmakt
Retningslinjer for energi i kommunen kan f. eks være :
Kommunen skal ha en effektiv energibruk med bruk av rett energitype til rett oppgave.
Energi som tema skal inngå i kommuneplanleggingen.
Større infrastruktur for energiforsyning skal inngå i arealdel til kommuneplan. Planlagde nye korridorer for
høgspentnett, gassrør og fjernvarme bør også inngå.
Område som egner seg for vindkraft bør ikke omdisponeres til andre formål, men bevares for mulig
vindkraftutbygging i fremtiden. Aktuelle område for vindkraft bør synliggjøres i kommuneplanen.
I nybygg over 1000 m2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m2 skal det benyttes
vannbåren varme, og alternativ til oljefyring og elektrisk oppvarming skal vurderes.
I alle større nybygg og ved større ombygginger skal det utarbeides energi- og effektbudsjett. Offentlige
byggeprosjekt bør planlegges slik at forbruk av effekt/energi blir lagt etter anbefalte måltall.
Energibruker i egen virksomhet
Kommunen har en stor bygningsmasse som trenger energi, og fornuftige energivalg vil både være til nytte og være
gode eksempler for resten av kommunen. Å kartlegge energipotensialet og prioritere arbeid med konkrete tiltak
innenfor ENØK og effektivisering er aktuelle tiltak. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel i egne
eiendommer når det gjelder å ta i bruk energifleksible varmeløsninger, sentrale driftsanlegg og andre ENØK tiltak.
Det å etablere energiledelse i kommunen er en bra start. Videre kan kommunen sette krav til energibruk og
energisystem for egne bygg, gi opplæring av driftspersonell, og etablere kommunale pilotanlegg for bærekraftig
energibruk og nye energikilder.
Side 65 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Mulige mål for energi i kommunale bygg kan for eksempel være:
De kommunale bygg skal til en hver tid drives på en energieffektiv måte, der en skal tilstreve lavt
energibruk sammenlignet med gjeldende normtall og potensialet for det enkelte bygg.
Lavt energibruk må ikke skje på bekostning av virksomheten i bygget eller til vesentlig ulempe for
brukerne av bygget
Driftspersonell skal gjennom målrettet rekruttering, opplæring og motivering være i stand til å drive de
respektive bygg slik at en oppnår målsettingen om energieffektiv drift av de kommunale bygg.
Energioppfølging skal gjennomføres på alle bygg.
Nybygg skal planlegges så energiøkonomisk rett som mulig innenfor gitte rammevilkår.
Det skal benyttes energirammer med energi- og effektbudsjett i planlegging av nybygg.
Energifleksible system skal velges om det ikke er spesielle grunner for andre valg, og
alternative energikilder skal vurderes.
Innenfor vedtatte økonomiske rammer skal en benytte, eller legge til rette for, framtidsrettet teknologi i den
grad dette er fornuftig.
Eier av produksjons- og distribusjonsverk for elektrisitet
Forutsetningene for å drive forvaltning av energi ble betydelig svekket med den nye energiloven som kom i 1991.
Før 1991 kunne kommunene, som eiere av det lokale kraftselskapet, bruke det som et virkemiddel til å fremme en
regional energiforvaltning og utvikling. De nye rammebetingelsene som kom etter 1991 åpnet for fri konkurranse
mellom kraftleverandørene, omlegging av prinsippene for regulering av nettvirksomheten og internasjonalisering. I
praksis førte dette til en veldig fokus på økonomiske krav og målsettinger. Kraftselskapet kan nå i mindre grad
benyttes til å drive energiforvaltning i samsvar med en bærekraftig utvikling til det beste for innbyggerne.
Økonomi
Kommunen kan gjennom egne midler eller søknad om sentrale støttemidler medvirke økonomisk til å finansiere
energiprosjekt. Oppretting av eget kommunalt ENØK-fond f.eks. finansiert gjennom inntekter fra energisektoren
kan medvirke til langsiktig bedring av energibruken i kommunen.
Side 66 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.8 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen
energi.
1. Plan- og bygningsloven
§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og
regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport
fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom
samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og
kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være
mer omfattende enn nødvendig.
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.
§ 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet
Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen
gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av
kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og
bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og
reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og
oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse.
§ 11-1. Kommuneplan
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte
alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge
retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer,
og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Side 67 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Kongen kan gi forskrift om:
a)
b)
c)
d)
innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf. § 11-9
underformål av arealformål, jf. §§ 11-7 og 12-5
behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11-12 til 11-17
samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf. §§ 11-2 til 11-12.
§ 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan
I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende
forhold:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet,
vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder
byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller
av hensyn til forhold utenfor planområd
grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og
pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense
funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse,
miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal,
antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens
utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov,
bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av
fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur,
trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre
grense for parkeringsdekning,
krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27-5,
retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5,
krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan
finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og
sosialtjenester, barnehager, friområder, s
krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan,
krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke
og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved
gjennomføring av planen og enkelttiltak i
krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til
jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd,
hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.
§ 29-5. Tekniske krav
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og
energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.
Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk,
planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir
oppfylt.
For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig
hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til
energiløsninger.
Side 68 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
2. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK )
Fra 1. juli 2010 gjelder følgende energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK ).
§ 14-1. Generelle krav om energi
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes.
Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).
(2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS-3031
Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike
bygningsdeler.
(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
(4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske
verdier, gjelder kravene så langt de passer.
§ 14-2. Energieffektivitet
(1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i § 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i
§ 14-4. Minstekrav i § 14-5 skal oppfylles enten § 14-3 eller § 14-4 legges til grunn. For boligbygning og
fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun § 14-5 annet ledd og § 14-6.
(2) For bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke § 14-3 til § 14-8 med unntak av § 14-5 første og annet
ledd.
(3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er
tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.
§ 14-3. Energitiltak
(1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter:
a) Transmisjonsvarmetap:
1. Andel vindus- og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA
2. U-verdi yttervegg ≤ 0,18 W/(m2 K)
3. U-verdi tak ≤ 0,13 W/(m2 K)
4. U-verdi gulv ≤ 0,15 W/(m2 K)
5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K)
6. Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA:
- småhus ≤ 0,03 W/(m2 K)
- øvrige bygninger ≤ 0,06 W/(m2 K).
b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap:
1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:
- småhus ≤ 2,5 luftvekslinger pr. time
- øvrige bygninger ≤ 1,5 luftvekslinger pr. time.
2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg:
- boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte ≥ 70 %
- øvrige bygninger og arealer ≥ 80 %.
c) Øvrige tiltak:
1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP):
- boligbygning ≤ 2,5 kW/(m3 /s)
- øvrige bygninger ≤ 2,0 kW/(m3 /s)
2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur
3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling.
Side 69 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
(2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.
(3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.
§ 14-4. Energirammer
(1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell:
Totalt netto energibehov (kWh/m2 oppvarmet BRA pr. år)
Bygningskategori
Småhus, samt fritidsbolig over 150 m
oppvarmet BRA
2
120 + 1600/m2 oppvarmet BRA
Boligblokk
115
Barnehage
140
Kontorbygning
150
Skolebygning
120
Universitet/høyskole
160
Sykehus
300 (335)
Sykehjem
215 (250)
Hotell
220
Idrettsbygning
170
Forretningsbygning
210
Kulturbygning
165
Lett industri/verksteder
175 (190)
(2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning
av forurensning/smitte.
(3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive
energirammene oppfylles for hver sone.
§ 14-5. Minstekrav
(1) Følgende minstekrav skal oppfylles:
U-verdi yttervegg [W/(m2 U-verdi tak [W/(m2 K)]
K)]
U-verdi gulv på grunn
U-verdi vindu og dør,
og mot det fri [W/(m2 K)] inkludert karm/ramme
[W/(m2 K)]
Lekkasjetall ved 50 Pa
trykkforskjell
(luftveksling pr. time)
≤ 0,22
≤ 0,18
≤ 3,0
≤ 0,18
≤ 1,6
(2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig
varmetap.
(3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus:
a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens
oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24
b) Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan
dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.
§ 14-6. Bygninger med laftede yttervegger
For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende:
Bygningskategori
Dimensjon
yttervegg
U-verdi tak
[W/(m2 K)]
U-verdi gulv
på grunn og
mot det fri
[W/(m2 K)]
U-verdi,
vindu og dør,
inkludert
karm/ramme
[W/(m2 K)]
Boligbygning, samt fritidsbolig med én
boenhet og oppvarmet BRA over 150
m2
Fritidsbolig med én boenhet og
oppvarmet BRA under 150 m2
≥ 8″ laft
≤ 0,13
≤ 0,15
≤ 1,4
≥ 6″ laft
≤ 0,18
≤ 0,18
≤ 1,6
Side 70 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
§ 14-7. Energiforsyning
(1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast.
(2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov
kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov
kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør
det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom
netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens
livsløp.
(5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for
bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller
passivhusnivå.
Tilføyd ved forskrift 11 mai 2010 nr. 683 (i kraft 1 juli 2010).
§ 14-8. Fjernvarme
Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, skal
nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og
varmtvann.
Side 71 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.9 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland
Oversikten under viser noe av den energiaktivitet som for tiden foregår i Nord Rogaland og Sunnhordland. Enkelte
prosjekt er på utredningsstadiet, noen er vedtatt gjennomført, enkelte er under bygging, mens noen er ferdigstilte.
Kogenerering, Bø, Karmøy.
Her har Haugaland Kraft bygd Norges første kogenereringsanlegg, dvs. samproduksjon av varme og elektrisk kraft.
Energikilde er naturgass. Anlegget er også unikt i europeisk sammenheng ved at det er konstruert for lave
vanntemperaturer og med en kondenserende gasskjel som spisslast. Dette gir 5-10% større energiutnyttelse av
naturgassen enn i et konvensjonelt anlegg. Systemet leverer 2 GWh/år varme og 1 GWh/år elektrisk kraft.
LNG-anlegg, Snurrevarden, Karmøy.
Et LNG anlegg med kapasitet 60 tonn/døgn er satt i drift. Her er det tilstrekkelig kapasiteten til å dekke leveranse
både til fergene som trafikkerer Boknafjorden, og til andre forbrukere av naturgass.
Fjernvarme i Skåredalen, Haugesund
Haugaland Kraft har etablert et fjernvarmenett i Skåredalen. Anlegget er basert på naturgass- og elkjeler. Bygging av
forbrenningsanlegg på Spanne ble avslått av Karmøy kommune, og Haugaland Kraft har derfor valgt å avstå fra
videre utbygging av fjernvarmenettet.
Eramet Norways gasskraftverk, Sauda
Eramet Norway har arbeidet med å utnytte energien i CO-gassen, som i dag fakles. Et prosjekt med Statkraft om
varmekraftverk ble skrinlagt i 2009. Nå har Eramet utarbeidet en annen løsning, å generere elektrisistet ved å bruke
gassmaskiner i stedet for turbiner. Søknad om et pilotanlegg på 8 GWh er sendt inn til Eramet sitt hovedkontor. Et
fullskala anlegg er planlagt til å levere rundt 85 GWh.
Elkem AS Saudefaldene elkraftutbygging i Indre Ryfylke, Sauda
Saudefaldene har gjennomført en omfattende opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda. Opprustningen førte
til en økning på 650 GWh produsert energi, total energiproduksjon ligger på rundt 1850 GWh årlig. Prosjektet stod
ferdig i 2009.
Elkraftutbygging i Imslandsområdet, Vindafjord
I Imslandsområdet er det bygget tre nye småkraftverk, Ølmedal (i drift mars 2010), Imsland (i drift april 2010) og
Vågaåna (idriftsettes sommeren 2012 ). De tre småkraftverkene eies av henholdsvis Småkraft AS, Fjellkraft AS og
seks lokale fallrettighetseiere, og vil til sammen ha en produksjon på ca. 45 GWh. For å kunne knytte småkraftverkene til nettet foregikk det en omfattende ombygging av høyspentnettet mellom Vikedal og Imslandsområdet.
Nettombyggingen er finansiert gjennom et spleiselag mellom Haugaland Kraft og småkrafteierne.
Bordalsbekken småkraftverk, Tysvær
Bordalsbekken småkraftverk i driftsettes sommeren 2012. Kraftverket vil ha en årlig energiproduksjon på 6 GWh.
Juvsåna kraftverk, Suldal
Haugaland Kraft AS har fått konsesjon til bygge Juvsåna Kraftverk. Kraftverket vil ha en årlig energiproduksjon på
24 GWh og er planlagt å stå ferdig i 2014.
Gismarvik vindkraftverk, Tysvær
Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables samarbeider om et prosjektet med vindkraftverk i Gismarvik.
Vindkraftverket bestå av 5 vindturbiner og gi en årlig energiproduksjon på 35-40 GWh. Vindkraftverket vil stå inne
på området til Haugaland Næringspark. Prosjektet er konsesjonssøkt.
Døldarheia vindkraftverk, Vindafjord
Haugaland Kraft AS planlegger sammen med Fred. Olsen Renewables å bygge vindmøllepark i Døldarheia Tysvær.
Den planlagte parken vil ha 30 vindturbinar og en årlig energiproduksjon på rundt 320 GWh. Prosjektet er
konsesjonssøkt.
Tysvær Vindpark
Tysvær Vindpark AS har konsesjon på å bygge og drive et vindkraftverk med installert effekt opptil 39 MW.
Side 72 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Dalbygda vindkraftverk
Dalbygda Kraftsenter AS meldte i 2011 inn et vindkraftprosjekt til NVE med plassering i Dalbygda, nordøst for
Skjoldastraumen. NVE fastsatte juni 2012 et utredningsprogram for prosjektet. Vindparken er planlagt å ha 10-14
vindturbiner, og installert effekt opp mot 42 MW.
Offshore vindkraft, utenfor Karmøy
Statoils Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Karmøy. Vindturbinen har en makseffekt på
ca. 2,3 MW.
Haugaland Næringspark, Tysvær
Et stort næringsområde med forsyning av naturgass fra Haugaland Gass. Det er blant annet planer om et å etablere et
CNG-kompresjons- og utskipingsanlegg i næringsparken for å levere til skipstransport av komprimert naturgass.
Annet
Det foregår en kontinuerlig utbygging av naturgass- og kraftnettet samt kartlegging av aktuelle nærvarme- og
fjernvarme prosjekter flere steder i regionen.
Side 73 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.10 Norges energisituasjon
Kapitelet om Norges energisituasjon er et sammendrag av fakta og statistikk om Norges energiproduksjon, og
forbruk. Energi finnes i mange former. Omformet til ulike bærere, som f. eks elektrisitet og varme, brukes de til å
produsere de tjenestene som dagens samfunn har behov for. Omforming av ressursene til bærere og den videre
distribusjonen av energien blir til sammen et energisystem. Dette sammendraget retter seg inn mot forbruk og
produksjon av elektrisitet og fjernvarme.
Energiproduksjon i Norge
Energisystemet i Norge utnytter både fornybar og ikke-fornybar ressurser til produksjon av energien. De sentrale
energiressursene i Norge er vann i magasin og elver, bioenergi, naturgass og råolje. I følge foreløpige tall i fra
Statistisk Sentralbyrå øker produksjonen av elektrisitet, mens oljeproduksjonen minker.
På verdensbasis er Norge den sjette største vannkraftprodusenten. Norsk elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak
basert på vannkraft, som er en fornybar energiressurs. Utnyttingen av fornybare energi ressurser i Sverige og
Danmark er til sammenlikning 50 og 27 prosent.
Men i motsetning til disse landene som Norge ble sammenlignet med f. eks mht vannkraft, har Norge en relativt
liten utnytting av vindkraft. Sammenlignet med vannkraft utgjør vindkraft en relativt liten del av den totale
energiproduksjonen i Norge. Men vindkraft er under utbygging og utvikling.
Varmekraft, energiproduksjon som tar i bruk naturgass og råolje og avfallsforbrenning, har vært liten fram til 2007.
Igangsetting av nye gasskraftverk på Kårstø, og energianlegget til Snøhvit i Hammerfest, fører med seg endring i
bruken av disse ressursene.
Produksjon av fjernvarme øker stadig. Tall fra 2010 viser en tredobling siden 2000. Likevel utgjør dette bare en
liten prosentandel av det totale forbruket i Norge.
Fjernvarmeproduksjon.
Produksjon av varme foregår i forbrenningsanlegg og i industrien. Den distribueres igjennom et fjernvarmenett, og
kan f. eks unyttes til oppvarming av bygninger. Figur 6.8 viser nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på
varmekilder.
6000
5000
Spillvarme
4000
Gass
Varmepumpeanlegg
3000
Elektrokjeler
Flisfyring- og biooljeanlegg
Oljekjeler
2000
Avfallsforbrenning
1000
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Figur 6.8: Nettoproduksjon av fjernvarme, i GWh.
I 2010 ble det produsert 4 833 GWh i form av varme.
Side 74 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Elektrisitetsproduksjon 2010
Samlet elektrisitetsproduksjon i 2010 var 123,6 TWh. Produksjonen er fordelt slik:
117 152 GWh vannkraft
879 GWh vindkraft
5599 GWh varmekraft
I 2010 økte maksimal stasjonsyting med 433 MW, en økning på 1,4 %. Gjennomsnittlig økning de siste 10 år har
vært 1,1 % p.a.
Registrerte vann, vind og varmekraftstasjoner hadde pr. 31. desember 2010 en maksimal stasjonsyting på 31 688
MW, hvor 93,7 % er vannkraft.
Figur 6.9 viser en oversikt over produksjon av elektrisitet. Vannkraft er den dominerende energikilden, men en kan
se en betydelig økning av vindkraft de siste årene.
160000
140000
120000
100000
Vindkraft
80000
Varmekraft
Vannkraft
60000
40000
20000
0
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 6.9 Årlig produksjon av elektrisitet i Norge (GWh). Kilde: SSB
Energibruket i Norge i dag
Det totale sluttforbruket av energi til stasjonære formål i Norge, utenom energisektoren, var i 2010 på ca. 151 TWh.
Energibruk til stasjonære formål er all energibruk utenom det som går til transportformål.
Til oppvarming av boliger og næringsbygg blir det brukt et estimat i størrelsesorden 45-50 TWh. Elektrisitet dekker
om lag 30 TWh av dette behovet.
Produksjonen av primære energibærere var i 2008 på 2 694 TWh. Av dette ble 2 386 TWh eksportert til utlandet. I
2007 var disse tallene tilsvarende 2 637 TWh og 2 349 TWh. Dette viser at Norge bruker bare en liten del av den
primære energiproduksjonen til innenlands energibruk. Primære energibærere betyr at de er produsert uten
råstoffinnsats av andre energibærere.
Side 75 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Elektrisitetsforbruk
I 2010 var stasjonært forbruk av elektrisk kraft på landsbasis 113 TWh. Dette er en økning på 7 % i fra året før. Det
er det høyeste forbruket i perioden 2000-2010. Gjennomsnittet i denne perioden er 109 GWh, i 2000 var forbruket
110 GWh.
Maksimalbelastninga for det innenlandske forbruket inntraff 14. desember 2007 og var på 21588 MW referert
kraftstasjon.
Fjernvarmeforbruk
Forbruket av fjernvarme var 4300 GWh i 2010. Forbruket har tredoblet seg siden 2000.
5000
4500
4000
3500
3000
Jordbruk og fiske
Tjenesteyting
2500
Industri og bergverk
Husholdninger
2000
1500
1000
500
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Figur 6.10 Fordelingsbalanse av fjernvarme i Norge (GWh) Kilde: SSB
Side 76 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Vannkraftpotensialet per 1. januar 2010 i TWh
Sektordiagrammet nedenfor viser vannkraft som utbygd og potensiell energikilde.
Figur 6 .11 Vannkraftpotensialet i Norge. Kjelde: NVE
Utvikling i energibruk med ulike bærere
Figur 6.12 viser utviklingen av nasjonalt energiforbruk av ulike energibærere.
Figur 6.12 Utvikling i energibruk. Kilde: SSB, Energiregnskapet
Gass har hatt en kraftig økning de siste årene, totalt 93 % fra 1990 til 2009. Fjernvarme har hatt en firedoblet
økning i samme periode, men utgjør en liten del av det totale energiforbruket.
Side 77 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Omlegging av energiforvaltning
Hovedutfordringen ligger i å få redusert den økende energibruken samtidig som vi benytter overskuddsvarme og
andre alternative energiformer. Velger vi dagens utvikling, må vi kompensere med økt kraftimport, som ofte er
elektrisk kraft generert av fossil brensel.
Styresmaktene sine mål
Igjennom Soria Moria- erklæringen har regjeringa lagt opp til et løft i satsinga på omlegging av energibruk og
energiproduksjon. Norge skal være et foregangsland for utvikling og bruk av miljøvennlig energi. Sentrale element i
denne politikken er energieffektivisering og satsting på fornybare energikilder.
Regjeringa har fastsatt et mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og effektivisering i 2016.
Det er og blitt etablert et Grunnfond for fornybar energi på 10 milliarder kroner, som et ledd i en opptrapping av
energiomlegging i Norge. Fondet forvaltes av Enova.
Årsaker til den norske energibruken, samt økningen vi har hatt de siste 20 årene:
Lange, kalde mørkeperioder
Tredobling av tallet på husholdninger de siste 70 åra
Økonomisk vekst: Tjenesteytende sektor har økt relativt sett i forhold til industrien
Spesifikk stor økning i elektrisitetsforbruket til privat husholdning pga. stor økning i bruk av elektriske
apparat
Lave priser på elektrisk kraft
Levesettet er orientert mot større krav til energibruk
Årsaker til at energibruken ikke har hatt en proporsjonal økning i forhold til økonomisk vekst:
Nasjonal Byggstandard stiller strenge krav til isolasjon av bygninger
Introduksjon og bruk av mer energieffektivt utstyr
Omstrukturering i næringsliv: Forskyving frå industri til tjenesteyting
Norske særpreg i energisammenheng:
Eksportnivået på olje og gass er omtrent 10 gonger innenlands energibruk.
Vannkraft elektrisitet.
Vannkraft er nesten 50 % av forbruk. ( Ellers i verden 2 %.)
Vannkraftproduksjonen kan variere fra 90–145 TWh.
Vi bruker elektrisk energi til oppvarming, vi er lite energifleksible.
Side 78 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
6.11 Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2010
Energibruk i ulike bygningstyper
Teksten, figurene og tabellene under er hentet fra Enovas byggstatistikk 2010 (hovedsakelig fra kapitelet energibruk
i ulike bygningstyper). Statistikken bygger på innrapporterte tall for 2 091 bygninger som tilfredstilte
minimumskravene til energirapportering i Enovas bygningsnettverk i 2010.
Figur 6.13 viser gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert (Oslo) spesifikk tilført energi i 2010 for de 10 største
bygningsgruppene. Tallene gjelder tilført (kjøpt) energi og det er ikke tatt hensyn til virkningsgrader i
varmeanleggene og varme som tilføres fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe. De enkelte andelene av
energibærere er faktiske andeler av totalt tilført energi og er ikke temperaturkorrigert separat. Flytende brensel
omfatter fyringsoljer og parafin. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir totalt gjennomsnittlig
temperatur- og spesifikk tilført energi gitt i kWh/m².
Figur 6.13 Energibruk i ulike bygningstyper i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk 2010.
En mer detaljert oversikt over tilført spesifikk energibruk i 2010 (kjøpt/tilført) per m² i de ulike bygningstypene er
vist i tabell 6.9 under. I tabellen vises både temperatur- og stedskorrigert (Oslo), faktisk brukt i kWh/m2 oppvarmet
areal, og prosentvis bruk av de ulike energibærerne etter bygningstype. ”Flytende” omfatter fyringsoljer og
parafin. Grupper med tre eller færre energibærere er ikke vist pga liten relevans, men de er tatt med i summeringer
på høyere nivå.
I både figur 6.13 og tabell 6.9 er det bygningens hovedbruksområde som bestemmer bygningskategorien. En skole
med svømmehall vil f. eks ligge under skole og ikke under svømmehall.
Energitallene kan om ønskelig omregnes til egen kommune for å sammenligne mer nøyaktig med egne bygninger.
Omregningen skjer ved hjelp av forholdet mellom kommunens og Oslos normalgradtall som er 4041. Delen av
energibruken som skal temperaturkorrigeres for de ulike bygningstypene finnes i Enovas byggstatistikk 2010
under kapittelet definisjoner. Når en kjenner normalgradtallet for egen kommune blir utregningen slik:
Temp.korr. spes.energibruk lokalt= Ebygg x (1-Avhengig del ) + Ebygg x Avhengig del x Normalgradtall
kommune/4041.
Side 79 av 80
Energiutredning Karmøy kommune 2012
Tabell 6.9 Energibruk i ulike bygningstyper, detaljert oversikt, i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk 2010.
Side 80 av 80