Transcript Hardangerakademiet for Fred, Utvikling og Miljø

Hardangerrådet
RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM
INNKALLING TIL RÅDSMØTE
Dato: Torsdag 07.11.2013
Klokka 13.30 -15.00
Stad: Kommunehuset i Jondal
Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent 14.09.2012 gjeld som møteinnkalling.
Agenda:
Klokka 09.30 Møte i Regionalt Næringsfond Hardanger
Klokka 12.30 Lunsj
Klokka 13.30 Hardangerrådsmøtet
Klokka 15.00 Møteslutt
Saker til Handsaming:
HR-sak 45/13 Meldingar
HR-sak 46/13 Tildeling av stimuleringsmidlar Hardanger 2014
HR-sak 47/13 Støtte Nordisk Fredsakademi
HR-sak 48/13 Breiband i Hardanger - Finansiering
HR-sak 49/13 Orienterings- og drøftingssaker. Lagt fram på møtet.
Mogelege andre saker melde i møtet.
Kinsarvik 31.10. 2013
Ingebjørg Winjum/s
Rådsordførar
Leiv Vambheim
Dagleg leiar
Støtte Nordisk Fredsakademi
Møtedato 07.11.2013
Saksansvarleg Leiv Vambheim
HR-sak 47/13 Støtte Nordisk Fredsakademi
Saksvedlegg:
Informasjon frå Nordisk Fredsakademi av 05.10.13
Saksutgreiing:
Hardangerrådet iks fekk eit informasjonsskriv frå Hardangerakademiet for Fred, Utvikling og
Miljø den 05.10.13 for at Hardangerrådet skal ha prosjektet til vurdering. Der dei peikar på at
dei er informerte om at Hardangerrådet disponerer Kraftlinemidlar som skal brukast til tiltak
som kjem Hardanger til gode. Nordisk fredsakademi er ein ideell organisasjon stifta av Leif
Galtung med fleire. Organisasjonen skiftar no namn til Hardangerakademiet for Fred,
Utvikling og Miljø. Fredsakademiet byggjer på dialogarbeida til professor Johan Galtung, som
har hatt symposier i Hardanger i 14 år.
Organisasjonen ønskjer no å overta og å etablera Jonatunet som eit Fredssenter. Dei vil
etablera organisasjonen som eit aksjeselskap og viser til kven ressurspersonar som jobbar
for akademiet. Dei peikar også på kva aktivitetar som er tenkt inn i bygget og meiner dette vil
ha ein symbolverdi for Hardanger med ei argumentliste i 9 punkt. Eg viser til vedlagde
informasjonsskriv.
Helse Fonna vil avhenda Jonatunet i løpet av 2013 og organisasjonen ha kort tid til å reisa
kapital. Planen er oppstart sommaren 2014.
Vurdering:
Eit fysisk Fredssenter i Hardanger er ei naturleg utvikling av dei 14 åra med Fredsymposier i
regionen, og ildsjelene bak dette har lagt eit godt grunnlag for eit interessant konsept for
Jonatunet. Dersom dette kan realiserast bygningsmessig og driftsmessig er eg samd i at det
vil setja fokus på Jondal og Hardanger nasjonalt og internasjonalt. Dette er avhengig av
mange gode støttespelarar og stor eigeninnsats i eit driftskonsept som ikkje er talfesta enno.
Men dette konseptet er bygd på ideelle verdiar og har liten eller ingen direkte næringsmessig
verdiskaping, slik eg forstår det
I følgje finansieringsplanen til ombygginga av Jonatunet til eit Fredssenter, er Regionalt
Næringsfond Hardanger omsøkt med 500.000 kr. av ein sum på 3,6 mill kr. Andre
finansieringskjelder er mellom andre Sparebankstiftinga Hardanger med 1 mill kr. Heile
investeringssummen er basert på støttemidlar og organisasjonen har ingen eigne midlar å
setja inn.
Regionalt Næringsfond kan, etter sin vedtekter, ikkje gå inn i med finansiering av
investeringar eller drift. Derfor er innstillinga mi der avslag.
Så viser eg til siste del av informasjonsskrivet det det står: «Det å etablere et akademi, er så
stort og omfattende at Nordisk Fredsakademi er avhengig av lokal forankring og støtte. Vi vil
be dere vurdere om Hardangerakademiet er verdig støtte frå Kraftlinjemidlene i
Hardangerrådet.» «Store tanker kan tenkes på små steder», Johan Galtung.
Dette oppfattar eg som ein alternativ søknad om midlar og fremjar dette derfor som sak til
Hardangerrådet.
Då er me tilbake til tidlegare handsaming av søknader til Kraftlinefondet. Eg har påpeika
tidlegare at når det gjeld finansiell støtte så kjem det mange søknader frå gode prosjekt som
treng medfinansiering. Hardangerrådet er i prinsippet ikkje eit finansieringsorgan og har ikkje
eigne midlar til slike føremål. Kraftlinefondet må trakka forsiktig i høve dei mange ønskje i
finansiering av store investeringar i Hardanger, og eg tilrår framleis at ein ikkje byrjar å ta del
i nye bygginvesteringar. Regionrådet som disponerer Kraftlinefondet i enkeltsaker har
bestemt bruk av noko av midlane til investering, men har vore restriktive. Av totalen 4 mill kr
er det til no disponert 2.850.000 kr. I tillegg er det disponibelt om lag 1 mill kr i
renteavkastninga. Eg viser også til at Regionrådet har gjeve signal om 1 mill kr i deltaking i
Ny Beibandsatsing i Hardanger frå 2013.
Framlegg til vedtak
1. Hardangerrådet iks er positivt til eit Fredssenter i Jondal som vil setja fokus på Jondal
og Hardanger nasjonalt og internasjonalt.
2. Hardangerrådet iks kan med sine avgrensa midlar ikkje prioritera støtte til investering
i Jonatunet.
Bergen, 5. oktober 2013
Til Hardangerrådet
Hardangerakademiet for Fred, Utvikling og Miljø
Vi er blitt informert om at Hardangerrådet disponerer kraftlinjemidler som skal brukes til tiltak som
kommer Hardanger til gode. Regionrådet bestemmer til enhver tid hvordan midlene skal brukes
For at Regionrådet skal kunne ha vårt prosjekt med i vurderingen når midler skal fordeles, tillater vi oss å
informere litt om planene for «Hardangerakademiet for Fred, Utvikling og Miljø»
Bakgrunnen
Nordisk Fredsakademi er en ideell organisasjon som ble opprettet av tidligere ordfører i Jondal, Leif
Galtung, med flere. Fredsakademiet er i ferd med å skifte navn til "Hardangerakademiet for Fred,
Utvikling og Miljø".
Organisasjonen har sitt grunnlag i Johan Galtungs dialogarbeid for konfliktløsning. Johan Galtung var
verdens første professor i fred og konfliktløsning og har sitt virke som fredsforsker på alle verdens
kontinenter. Han har sine røtter i Jondal og anser Hardanger som sitt hjemsted i Norge.
Nordisk Fredsakademi har hatt symposier i Hardanger gjennom 14 år. Arrangementene har vært avholdt
i ulike forsamlingslokaler. Det har lenge vært arbeidet for et permanent lokale som kan huse bibliotek og
helårsaktiviteter, - et akademi som kan bli et kraftsenter for nytenking i Hardanger.
Jonatunet
I Jondal finnes et monumentalt bygg som ikke er i bruk, det tidligere tuberkulosesanatoriet Jonatunet.
Med eiendommen følger fredet park, kapell og bygget ”kuren”. Nordisk Fredsakademi har tilsagn om å
overta eiendommen fra Helse Fonna via Jondal kommune for en symbolsk sum dersom organisasjonen
snarlig kan reise kapital til nødvendig istandsetting. Det er fattet vedtak i Kommunestyret om dette.
Målet er å etablere Jonatunet som et akademi, - et senter for studier, symposier, kurs og debatt om
viktige tema i vår tid.
1
Det ideologiske grunnlaget
Det ideologiske grunnlaget for akademiet er fremtidsrettet og viktig i vår tid, dette forsterkes av FNs
klimarapport som ble publisert nylig. Det har vært stor interesse for planene om Norges første akademi
tuftet på disse prinsippene. Mange ressurspersoner har gitt sin tilslutning om å bistå med kompetanse
og flere organisasjoner ønsker å legge sine aktiviteter til Hardangerakademiet så de kan bli en del av en
større referanseramme.
Vi referer til vår ”programerklæring”:
”Verden står foran store utfordringer, jordens beboere ved kanskje tidenes viktigste veivalg. Verdens
fredsorganisasjon FN har satt fokus på de mest sentrale problemer og har utpekt tre store mål: PEACE,
DEVELOPMENT, ENVIRONMENT. Satsing på FRED, UTVIKLING og MILJØ er en opplagt vei å gå i den
situasjonen verden nå står. Fredelige konfliktløsninger, rettferdig utvikling og bærekraftig bruk av
naturen er verdier som ikke bare er verd å satse på, men som er eksistensielt nødvendig for vår fremtid.”
”Nordisk Fredsakademis primære mål er fredsarbeid. Men vi ser hvordan vår klodens klima- og
miljøsituasjon og den tilsynelatende fastlåste økonomiske vekstideologien er tett sammenvevet og lett
kan føre til væpnede konfliktsituasjoner og ufred. Derfor er utvidelsen av Nordisk Fredsakademis
målsetting til de tre områdene Fred, Utvikling og Miljø en logisk prosess som åpner for større
perspektiver.”
Ressurspersoner arbeider for akademiet
Fra vi startet planlegging av akademiet, har nye dører åpnet seg som styrker realismen i prosjektet. Som
andre akademier, for eksempel Raulandsakademiet, starter dette med få midler. Men vi har et godt
utgangspunkt, et stort, egnet hus som vi får overta for en symbolsk sum.
Nordisk Fredsakademi har mange aktive medarbeidere etter hvert. På årsmøtet i Jondal i juli tok fire av
styremedlemmene, som hadde sittet i to år, ikke gjenvalg. Dette for å frigjøre tid og ressurser til
overtakelse av Jonatunet og igangsettelse av prosjektet. De fire nye styremedlemmene, Astrid Nygaard
Alfredsen (Odda), Wigdis Espeland (Jondal/Bergen), Johannes Vik Seljebotn (Voss) og Unni Sørensen
(Øystese), har mangfoldig kompetanse fra områdene fred, utvikling og miljø. Medlemmer som gikk ut av
styret, arbeider fortsatt for prosjektet. Professor emeritus Edvard Vogt ved Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Bergen, bistår i juridiske spørsmål. Han har i tillegg verdifull erfaring fra store
prosjekter: Han var initiativtager til etablering av Selegrendbevegelsen og Det norsk-italienske
studiesenteret i Tolfa, Italia. Sivilarkitekt MNAL Sondof Rabbe er ansvarlig for utformingen av
funksjonelle løsninger når Jonatunet skal settes i stand og tilpasses akademiets behov.
Johannes Vik Seljebotn er styrets leder og gjør nå ferdig sin formelle utdannelse som geolog ved UiB. Han
er også utdannet tømrer og har lang yrkeserfaring i faget. Han har blant annet medvirket til istandsetting
og utleie av gamle fjellstuer og har arbeidet sammen med Torgeir Garmo i 15 år med oppbygging og
utvikling av Fossheim Steinsenter i Lom. Driften av Fossheim Steinsenter er selvbærende og er ikke båret
av økonomiske støtteordninger privat, lokalt eller nasjonalt. Senteret er bygd opp rundt forskning og
formidling, - tilsvarende vårt akademi.
Senere har Johannes vært ansatt som vaktmester og sosialarbeider ved Voss statlige asylmottak. Ved
2
Voss ungdomsskole var han med på å utvikle praktisk valgfag og har også undervist grupper av elever
med spesielle adferdsbehov i snekkerverksted. Med støtte fra brannvesenet på Voss utviklet han
brannvernsrutiner for asylmottak. Dette ble videreført til nasjonalt nivå.
Hans kompetanse vil komme istandsettelsen av Jonatun til gode. Han er villig til å bo på Jonatun flere
dager i uken for å bidra til å reparere og istandsette huset. Vi har mange frivillige, vi har til og med
etablert en egen forening: ”Jonatunets venner”. Johannes har kompetanse til å fungere som
arbeidsleder og dugnadsleder. Han kan selv stå for arbeid som har med bygningsteknisk utførelse å
gjøre.
På et senere tidspunkt kan Johannes også etablere tilbud for ungdommer med behov for praktisk arbeid
som en del av vår virksomhet. Det vil kunne gi ungdommene arbeidserfaring og bygget vedlikehold.
Nordisk Fredsakademi vurderer at en relativt stor del av kostnadene kan finansieres gjennom
egeninnsats.
Selskapsform
Nordisk Fredsakademi har besluttet å opprette et ideelt aksjeselskap. Dette medfører lavere
oppstartkostnader og revisjonskostnader enn en stiftelse og gir mulighet for å bringe inn
samarbeidspartnere og interessenter som eiere.
Konkrete tilsagn om aktiviteter som vil fylle akademiet
Vi har fått flere konkrete henvendelser fra organisasjoner som, både i samtaler og skriftlig, har gitt
uttrykk for at de ønsker å bruke Jonatunet. (Se vedlegg.) Nordisk Fredsakademi ser at markedet for
denne typen senter er stor og at det er mindre risiko knyttet til driften enn vi opprinnelig tenkte.
Her er et knippe av tilsagn vi har fått:
Sosiolog og fredsforsker Johan Galtung vil holde kurs i blant annet Transcendmetoden på akademiet.
Organisasjonen Sabona vil holde kurs i konfliktløsingsmetode for lærere og familie- og
arbeidslivsterapeuter.
Når det gjelder "Miljø" har klimaforskning et godt utgangspunkt i Jondal. Bjerknessenteret har meldt sin
interesse for å holde kurs og seminarer på Jonatun. Daglig leder Åsmund Bakke, som driver Juklafjord og
leder Breførarlaget, vil også være medarbeider ved vårt akademi. Breførarlaget har tinget fast losji for
sine breførere gjennom fire måneder hver sommer. Dessuten vil Breførarlaget ha flere kurs i året
og også forskerkonferanser som foreløpig har vært lagt til Bergen.
Miljø vil også omfatte lokalmiljøet på andre måter med lokal matproduksjon og kulturarrangementer.
"Utvikling" vil stå for alt som omfatter en fremtidig samfunnsforbedring. Ove Jakobsen, professor i
Økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland, har bestilt tid for poenggivende kurs i økologisk
økonomi og også kurs i regi av organisasjonen "Norsk dialog".
Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, har meldt sin interesse for å holde kurs på Jonatun
3
og vi er i dialog med Universitetet i Bergen om flere kurs derfra.
Styremedlem Øystein Øgaard har gjort avtaler med Slettebakken menighet om helgekurs for kor og
konfirmanter og ungdomslederkurs som går over en uke. Alt med en vinkling ut fra fred, utvikling og
miljø. Han ser at det også vil være interesse for dette i andre menigheter i Bergen. Med eget kapell på
Jonatun, egner stedet seg godt for denne typen samlinger.
Og sist men ikke minst: Vi har fått forespørsel fra Dr. Jennifer M. Gidley, president i World Futures
Studies Federation (UNESCO Partner), om Hardangerakademiet kan være vertskap for en femdagers
konferanse i 2017 med 300 fremtidsforskere fra hele verden!
Uttalt behov for et frittstående akademi
Personer fra akademiske kretser har gjort oss oppmerksom på at det er et stort behov for et frittstående
akademi.
Ove Jakobsen, professor i Økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland, sier: ”Norge har
behov for et sted for nytenkning og kritisk refleksjon der tanker, ideer, praksis og kunst kan utvikles i
frihet.”
Wigdis Espeland, amanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved
Universitetet i Bergen, er nytt styremedlem i Nordisk Fredsakademi. Hun presiserer behovet for nye,
tverrfaglige konstellasjoner og nyskapende institusjoner som kan være senter for utøvende, praktisk,
lokal kunnskap satt inn i en akademisk og teoretisk sammenheng.
Symbolverdien for Hardanger
Som verdens første professor i fred og konfliktløsning, er Johan Galtung æresdoktor ved 11 universiteter
rundt om i verden og innehar utallige priser for sitt arbeid.
I sommer holdt Johan Galtung foredrag for italienske statsråder om mulighetene for alternativt forsvar i
Italia, impulser som senere skal videreformidles til EU.
Nylig ble det åpnet en fredspark i Alfaz del Pi i Spania. Parken har fått navnet «Parque de Johan
Galtung» for å hedre hans virke for fred og forsoning.
Om Hardangerakademiet blir etablert der han har sine røtter, et senter som viderefører arbeidet hans,
vil det være anerkjennelse av hans store internasjonale arbeid gjennom et langt liv. For Hardanger vil
det være en markering av noe som er særskilt i regionen.
Johan Galtung vil holde kurs i Transcendmetoden og sine erfaringer med internasjonalt
konfliktløsingsarbeid på akademiet.
Behov for midler
Helse Fonna vil avhende Jonatunet i løpet av 2013. Nordisk Fredsakademi har kort frist på å reise kapital.
Kjøpesummen er symbolsk, men vi trenger midler til istandsetting slik at bygget snarest mulig kan bli tatt
i bruk til inntektsgivende aktiviteter. Startkapital er satt som en forutsetning for at vi kan overta bygget.
4
Bygget er fredet utvendig. Vi er i dialog med Fylkeskonservator i Hordaland og kan søke midler til
merkostnad ved å sette i stand et fredet bygg.
Vi planlegger beskjedne endringer i huset. Dels fordi det er en fredet bygning, dels fordi vårt
verdigrunnlag tilsier en enkel standard uten unødvendig komfort.
Innvendig er bygget i relativt bra stand, bortsett fra frostskade som har ført til lekkasje gjennom tre
etasjer. Baderomskjerne i tre etasjer er kondemnert. Vi prioriterer å bygge opp igjen våtrommene.
Når bygget er ferdig reparert, regner vi med at aktiviteter ved akademiet skal dekke de løpende
kostnader til drift og vedlikehold.
Tidsplan
1. november 2013: Var satt som frist for å reise kapital til reparasjon. Dette som grunnlag for beslutning
om Nordisk Fredsakademi skal få overta Jonatun.
1. desember 2013: Helse Fonna har akseptert en måneds utsettelse. Dermed har Nordisk Fredsakademi
en måned lengre frist til å reise nødvendig kapital.
Januar 2014: Reparasjon av våtromskjerner starter.
Vår 2014: Maling av bygget utvendig, samt innvendig oppussing.
Sommer 2014: Bygget skal være klart til å ta i mot gjester.
Juli 2014: Sommersymposiet finner sted på Hardangerakademiet.
De etterfølgende år vil vi sette bygget i stand i etapper etter hvert som vi har finansiering til det.
Vi har søkt om midler
Vi har søkt om støtte til etablering fra følgende fond og stiftelser:
Næringsfondet i Jondal kommune – frist 01.07.2013 - søkt om 600.000,Regionalt næringsfond Hardanger – frist 01.09.2013 – søkt om 500.000,Fritt ord - frist 13.09.2013 - søkt om 500.000,Gjensidigestiftelsen - frist 15.09.2013 – søkt om 500.000,Sparebankstiftelsen SR-BANK – frist 19.09.2013 - søkt om 500.000,Sparebankstiftinga Hardanger – frist 30.09.2013 – søkt om 1.000.000,Til sammen har vi søkt om 3.600.000,Formannskapet har foreslått en tildeling på 500.000,- fra Næringsfondet i Jondal, men betingelsene er at
Hardangerakademiet stiller 5 mill i egenkapital innen 1.12.2013. Vi har bedt Jondal kommune revurdere
betingelsene, og saken skal behandles på neste Kommunestyremøte i november.
5
Et viktig prosjekt for Hardanger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Dette er et ikke-kommersielt allmennytting formål som kommer mange til gode.
Prosjektet er nyskapende og i tråd med viktige impulser i tiden.
Tiltaket er i stor grad preget av egeninnsats.
Prosjektet vil markere noe som er spesielt for Hardanger: Regionen der verdens første professor i
fredsforskning har sine røtter.
Prosjektet vil sette i stand og ta vare på et fredet, monumentalt bygg i regionen.
Prosjektet vil integrere og samarbeide med lokalsamfunnet og lokalt næringsliv. Det vil i stor grad
forsterke tiltak som allerede er i gang i regionen. Som eksempel vil en internasjonal
fremtidsforskerkonferanse med 300 deltagere, gi oppdrag til mange tilbydere av overnatting,
servering og reiselivsopplevelser i Hardanger.
Tiltaket vil trekke til seg ressurser og kompetanse og føre til flere besøkende både sommer og vinter.
Når det gjelder regional næringsutvikling, er dette konseptet unikt. Ingen av de andre kommunene i
Hardanger har et tilsvarende senter.
Akademiet vil føre til at det blir fokus på Jondal og Hardanger, nasjonalt og internasjonalt.
Det å etablere et akademi, er så stort og omfattende at Nordisk Fredsakademi er avhengig av lokal
forankring og støtte. Vi ber dere vurdere om Hardangerakademiet er verdig støtte fra Kraftlinemidlene i
Hardangerrådet.
I så fall vil vi nytte midlene til et tiltak som kommer Hardanger og fremtiden til gode.
”Store tanker kan tenkes på små steder”, Johan Galtung.
Med vennlig hilsen
Anne Helgedagsrud
på vegne av Nordisk Fredsakademi
Vedlegg:
Dokumentasjon: interessenter
6
Framtidsforskarkonferanse 2017
Frå professor Johan Galtung er Nordisk Fredsakademi blitt utfordra til å stå som arrangør for den store
framtidsforskarkonferansen som skal haldast i 2017 i regi av World Futures Studies Federation, WFSF.
World Futures Studies Federation, WFSF, vart stifta i Paris 1973 med støtte frå UNESCO, men forarbeidet
til det som seinare blei WFSF starta i 1967 med Robert Jungk’s Mankind 2000 og Johan Galtung’s studie
om det internasjonale systems fremtid.
WFSF vil no feira oppstarten i 1967 med eit 50-års jubileum i 2017, med ein studie om Mankind 2050,
gjerne i Noreg.
Johan Galtung som har vore fast gjest og foredragshaldar på Nordisk fredsakademi sine
sommarsymposium i Jondal dei siste 13 åra og som kjenner godt til Nordisk fredsakademi sine planar om
å overta Jonatunet og planane om å utvikla Jonatunet til eit senter for fred, utvikling og miljø, vil
anbefala oss overfor WFSF dersom me tek på oss denne store oppgåva.
Med nye vegsamband er Jondal blitt langt meir sentralt, og me vil kunna nytta nødvendige fasilitetar for
ein slik konferanse i heile Hardanger.
Før Nordisk fredsakademi kan ta stilling til utfordringa frå Johan Galtung, må fredsakademiet har
økonomisk grunnlag for å overta og utvikla Jonatunet i tråd med sine planar.
Jondal 27. august 2013
John Skogseth
E-post med spørsmål om når Jonatunet er klar til å huse poenggivende kurs i regi av Universitetet i
Nordland.
Fra: Ove Jakobsen <[email protected]>
Dato: 16. august 2013 kl. 11:05
Emne: Jonatun
Til: "[email protected]" <[email protected]>
Hei Johanne,
Jeg har diskutert mulighetene for å gjennomføre kurs på Jonatun med kolleger på Senter for økologisk
økonomi og etikk. Responsen er veldig positiv, spørsmålet blir dermed, når er det rimelig å anta at vi kan
ha et ukeskurs på Jonatun? Vi tenker oss poenggivende kurs med kursbevis fra Universitetet i Nordland.
Ha en god helg!
Vennlig hilsen Ove
Professor Dr. Oecon. Ove Jakobsen
Centre for Ecological Economics and Ethics
Bodø Graduate School of Business
Norway
Tildeling av stimuleringsmidlar Hardanger 2014
Møtedato 07.11.2013
Saksansvarleg Leiv Vambheim
HR-sak 46/13 Tildeling av stimuleringsmidlar Hardanger 2014
Saksvedlegg:
1. Utlysingsannonse
2. Søkjarliste
3. Innstilling frå Prosjektleiar Arne Kristian Glück-Teigland
Saksutgreiing og vurdering:
Som del av markeringa av Hardanger 2014 er det samla inn midlar i prosjektet som er
øyremerka til kulturproduksjonar i løpet av kalenderåret 2014. Målsetjinga var å få i
sponsorinntekter til Stimuleringsmidlar på 2 mill kr. Så langt har prosjektet fått tilsagn om
650.000 kr. Det er derfor desse midlane me har å forhalda oss til med omsyn på utdeling av
Stimuleringsmidlar i prosjektet Hardanger 2014. Midlane vart utlyste med søknadsfrist
01.10.2013 Slik:
«Hardanger var sentral i nasjonsbygginga i Noreg i åra etter 1814. I 2014 vil Hardanger også vera
sentral i nasjonal samanheng med ei arrangementsrekkje som formidlar det beste frå kulturlivet i ein
region i vekst. Det er i samband med dette Hardangerrådet lyser ut stimuleringsmidlar som avlar
kulturproduksjonar i regionen i 2014.
Det er stort engasjement omkring for å fronta Hardanger som ein kraftregion med fokus på folka,
dugnaden og den energien som ligg i det etablerte kulturlivet.
Av dei tre retningane som det nasjonale prosjektet frontar, vil me i Hardanger vektleggja ”Folkefest”
tyngst, men også ha innslag av ”Kunnskap” og ”Debatt”
Me er samde om at innovasjon og samarbeid skal premierast. Hardanger skal vera regionen som ser
200 år fram i tid i staden for å sjå seg attende. Innovasjon og nye uttrykk samstundes som ein skal
fronta det tradisjonelle. Tematikken er Hardangerkrafta 2014-2214: Organisasjonslivet, folkelivet,
kulturlivet, kunsten, kreativiteten, moderniteten.
Såleis vil grunnstomnen i Hardanger 2014 vera:
Innovasjon – Samarbeid – Evna å utfordra det etablerte
Grunnlovsjubileet i Hardanger vil framstå som ei heilskapeleg arrangementsrekkje gjennom
jubileumsåret 2014 og vert marknadsført samla gjennom www.hardanger2014.no. «
Det er innan fristen komne inn 39 søknader . Desse har fordelt seg på fleire område: Musikk 13,
mat/drikke 2, sport 3, litteratur 2, lokalsamfunn 3, generell kunst/kultur 9, handverk 2 og debatttilstellingar 5. Prosjektleiar AK GT har handsama søknadane og gjeve sine vurderingar og sine
tilrådingar på alle 650.000 kroner med grunngjeving. Eg forheld meg til dette som vidare tilråding til
Hardangerrådet. I sine vurderingar har Prosjektleiar lagt vekt på å gje litt støtte til mange aktivitetar i
staden for mykje til få. Han tilrår støtte til 24 søknadar. Desse fordeler seg slik : Musikk 6, Sport 3,
Litteratur 2, kunst 8, handverk 2 og debatt 3. Støtta er mellom 10.000 kr og 50.000 kr. Ut frå
søknadane er det ein del smålåtne som seier at litt støtte er kjærkome for å ha med Hardanger 2014
som fokus , medan det også er fleire som forventar 150.000 kr. Korleis arrangementa vert
gjennomførte om ikkje dei er fullfinansierte etter søknaden, vil ein nok koma tilbake til.
Prosjektleiar er sjølv søkjar med 2 søknader frå Bygdagnist , og dei har han helde heilt utanfor. Han
overlet til meg som Prosjektansvarleg å vurdera dette. Desse 2 er Bygdalarm og Siderfestivalen i
Øystese. Eg har sett på søknadane hans og meiner det er riktig å tildela ein sum til Bygdalarm som
viser stadig nye sider ved Hardanger som kreativ og spenstig distriktsregion. Siderfestivalen er ein
mat/drikkefestival med meir som ikkje vil gje same marknadseffekten og ein må prioritera. Sidan eg
her også må prioritera bort for å finansiera Bygdalarm tilrår eg å ikkje gje tilskot til «Hardanger
Symposium» i Standebarm og omprioritera 20.000 kr frå dei til Bygdalarm.
Framlegg til vedtak
1. Hardangerrådet iks løyver 650.000 kr som stimuleringstilskot for Hardanger 2014
fordelt til desse arrangementa:
2. AKTØR
Xreid Norway AS
Granvin ungdomslag
Harding Puls
Hardinglaget i Oslo
Stiftinga Hardanger Kunstskule
Kunstnarhuset Messen
Handverksmessa i Jondal
Folgefonni breførarlag
Hardangerakademiet
Stiftinga Hardingtonar
Kunsthuset Kabuso
Kvammakoret
Fosse-­‐stiftinga
Kunstnarhuset Messen
Bygdalarm
Hardanger Musikkfest
Røldal NedOpp
Hardanger Folkemuseum
Kunstnemnda i Agatunet
Hardanger Folkemuseum
Olav H. Hauge-­‐senteret
Kvemmadokkje husmannsplass
Ulvik idrottslag
SUM
PROSJEKT
KOMMUNE INNSTILLING
Xreid Hardangervidda
17. mai-­‐tale frå 1909
Landskapskunst i Hardanger
Hardanger i 100
HAKU i Hardanger
Møte med internasjonal kunst og
kunstarar i Hardanger
Innovativ saum
Folgefonni 2214
Hardangerakademiets symposium 2014
Hardingfela og felemakarane på
Botnen
Vi er det som er av det som var
2014-­‐konsertar
HAV Strandebarm
Hardanger ute i verda -­‐ og verda til
Hardanger
Traktorkonsert Steinsdalen
Gi meg en G
Ultra-­‐Hardingen
Utstilling og opningsprogram
Ungdomskuleutstilling i Agatunet
Hardangersaumparkering
Landskapsdikt og dikt i landskapet -­‐ ei
reise i poesi og tid
Utandørskonsert i Kvemmadokkje
Kvasshovden Opp
Eidfjord
Granvin
Hardanger
Hardanger
Hardanger
25000
25000
40000
50000
20000
Hardanger
Jondal
Jondal
Jondal
20000
30000
30000
25000
Kvam
Kvam
Kvam
Kvam
40000
30000
35000
25000
Kvam
Kvam
Odda
Odda
Ullensvang
Ullensvang
Ullensvang
25000
20000
40000
30000
35000
20000
10000
Ulvik
Ulvik
Ulvik
40000
20000
15000
650000
3. Tilsegn vert administrert av prosjektansvarleg søkjar.
4. Prosjektrekneskap og sluttrapport skal leggjast fram ved fullført tiltak.
5. Dersom prosjektet ikkje vert fullfinansiert, vil ein be om at revidert budsjett i samsvar
med endra budsjettrammer vert lagt fram før prosjektstart.
6. Tilsegn fell bort om det ikkje er kravd utbetalt innan utgangen av 2014.
7. Hardangerrådet ber om skriftleg tilbakemelding om aksept av vedtekt seinast ein
månad etter motteke tilsegn med stadfesting av tilfredsstillande, oppnådd
finansiering.
8. Tildelte midlar kan krevjast tilbakebetalt dersom dei ikkje er nytta etter føresetnadene
i søknaden. Hardangerrådet iks vil ta endeleg avgjerd i slike saker.
9. Avgjerda kan ikkje ankast
Vil du setja preg på
Hardanger 2014?
Søk stimuleringsmidlar no.
Utlysing på
www.hardangerraadet.no
SØKJARAR
01 2014
02 2014
03 2014
04 2014
05 2014
06 2014
07 2014
(08 2014)
09 2014
10 2014
11 2014
12 2014
13 2014
14 2014
15 2014
16 2014
17 2014
18 2014
19 2014
20 2014
21 2014
22 2014
23 2014
24 2014
25 2014
26 2014
27 2014
28 2014
29 2014
30 2014
31 2014
32 2014
33 2014
34 2014
35 2014
36 2014
37 2014
38 2014
39 2014
40 2014
Odda konsertane
Bygdalarm
Siderfestivalen i Øystese
Harding Puls
Kunstmenda i Agatunet
Mannskoret Laudamus
Kvammakoret
Duplikat av 11 2014
Galleri Puls
Hardingtonar
Hardanger Musikkfest
Røldal Ned OPP
Hardanger Matkulturfestival
Ulvik Idrottslag
Kvemmadokkje
Handtverksmessa
Hardange Symposium
Hardangersaumparkering HVM
Opningsarrangement HVM
Messen
Messen II
Fossestifitinga
Kabuso
Odda Songlag
Granvin Ungdomslag
Hardangerakademiet
Haugesenteret
Hardager Kunstskule
Real Ones
Folgefonni Breføraralag
Internasjonalt kor
eit lite stykke Hardanger
Stiftinga Grannahjelpa
NVIM
Hardinglaget i Oslo
Hardanger Regionkorps
Bokbua Røldal
Borealis
Grannahjelpa
Xreid Norway
Innstilling stønad ”Hardanger 2014”
Storeteigen, Øystese, Hardanger 23.10.13
BAKGRUNN:
Fylgjande kriterium er vektlagt i vurderinga:
Kriterium
Vurderingspunkt
Innovasjon
Ville arrangementet funne stad uavhengig av H2014?
Unik idè?
Samarbeid
Antal involverte lag og organisasjonar. Di breidare
forankring, di tryggare står prosjektet.
Utfordra det etablerte Forløyst energi i ideutviklinga?
Vil publikum få oppleva noko uventa?
Har arrangøren utfordra seg sjølv?
Gjenomføringsgrad
Søkjar sin resultatgrad/soliditet? Basert på røynsle
Potensiell folkefest?
Målgruppetenkjing i både lokal/nasjonal/internasjonal
Publikumsappell
målestokk?
Frontar arrangementet Hardangerkrafta: folkelivet,
kreativiteten, moderniteten?
ØKONOMI:
Dei totale rammene er på kr 650.000. Funderane er som fylgjer:
Instans
Sum
Merknad
Sparebankstiftinga Hardanger
400000
Visjon Vest
50000
Hardanger kulturråd
100000 Omdisponert 2014-­‐budsjett
Hardangerrådet
100000 Omdisponert budsjett 2015
TOTALT
650000
INNSTILLING:
AKTØR
PROSJEKT
KOMMUNE INNSTILLING
Xreid Norway AS
Granvin ungdomslag
Harding Puls
Hardinglaget i Oslo
Stiftinga Hardanger Kunstskule
Xreid Hardangervidda
17. mai-­‐tale frå 1909
Landskapskunst i Hardanger
Hardanger i 100
HAKU i Hardanger
Møte med internasjonal kunst og
kunstarar i Hardanger
Innovativ saum
Folgefonni 2214
Hardangerakademiets sympoium 2014
Hardingfela og felemakarane på
Botnen
Vi er det som er av det som var
2014-­‐konsertar
HAV Strandebarm
Hardanger ute i verda -­‐ og verda til
Hardanger
Hardanger Symposium 2014
Gi meg en G
Ultra-­‐Hardingen
Utstilling og opningsprogram
Ungdomskuleutstilling i Agatunet
Hardangersaumparkering
Landskapsdikt og dikt i landskapet -­‐ ei
reise i poesi og tid
Utandørskonsert i Kvemmadokkje
Kvasshovden Opp
Eidfjord
Granvin
Hardanger
Hardanger
Hardanger
25000
25000
40000
50000
20000
Hardanger
Jondal
Jondal
Jondal
20000
30000
30000
25000
Kvam
Kvam
Kvam
Kvam
40000
30000
35000
25000
Kvam
Kvam
Odda
Odda
Ullensvang
Ullensvang
Ullensvang
25000
20000
40000
30000
35000
20000
10000
Ulvik
Ulvik
Ulvik
40000
20000
15000
Kunstarhuset Messen
Handverksmessa i Jondal
Folgefonni breførarlag
Hardangerakademiet
Stiftinga Hardingtonar
Kunsthuset Kabuso
Kvammakoret
Fosse-­‐stiftinga
Kunstarhuset Messen
Hardanger Symposium
Hardanger Musikkfest
Røldal NedOpp
Hardanger Folkemuseum
Kunstnemnda i Agatunet
Hardanger Folkemuseum
Olav H. Hauge-­‐senteret
Kvemmadokkje husmannsplass
Ulvik idrottslag
SUM
650000
Eg har vektlagt breidde. Dvs eg har fordelt ut midlane på flest mogeleg aktørar. Eg har
ikkje vurdert søknadar som eg sjølv har ført i pennen (Bygdalarm + Siderfestivalen),
men overlate til dagleg leiar Leiv Vambheim å handsama desse og evt omfordela
innanfor ramma på dei innstilte prosjekta.
Prosjekt som ikkje vert innstilt å få stønad vert ikkje gjort greie for.
GRUNNGJEVING:
SØKJAR
Eidfjord:
Xreid Norway AS
Granvin:
Granvin Ungdomslag
Hardanger
(regionsprosjekt)
Harding Puls
Hardinglaget i Oslo
Stiftinga Hardanger Kunstskule
Kunstarhuset Messen
Jondal:
Handverksmessa i Jondal
Folgefonni breførarlag
Hardangerakademiet
GRUNNGJEVING
Arrangement med nasjonal appell i ein europeisk marknad.
Det finst få/ingen ultraløp i Noreg. Bør setja krav til at skal
inngå i prosjektet til Røldal NedOpp om kåring av Ultra-­‐
Hardingen. Også mogelegheit for å gjenskapa noko historie
langs trasèen.
Prosjektet går ut på å dramatisera ein reell 17. mai-­‐tale frå
1909. Det vert på eit vis å setja liv i tema, stemning og
ordskifte frå farne tider. Ein ide er å festa talen til film slik at
den kan publisreast på nett og udøyeleggjerast for framtida.
Prosjektet går ut på å installera kunst i landskapet. Dette vil
vera eit visuelt svært fint prosjekt, både for lokale og tilreisande.
Regional appell, all den tid installasjonane skal stå i heile
regionen.
Sjølvaste opningsarrangementet av jubileet går føre seg i Oslo
konserthus med potensielt 1400 tilhøyrarar. Breidt forankra
og heile ”Hardanger 2014” i miniatyr – eit kulturelt postkort
som markerer starten på jubileumsåret.
Ny aktør med friske krefter og regional appell. Flinke på å
kopla på presse og SoMe, så den opplevde effekten av at
kunstnarar vert utplasserte i ulike heimar i Hardanger og
hentar inspirasjon til dei store tankane i det rurale og
domestiske bør vektleggjast.
Prosjekt med internasjonal appell. Her får me høve å betrakta
oss sjølve med internasjonale kunstnarar sitt blikk på
Hardanger. Kostnadseffektivt prosjekt som brukar Internett
som kanal.
Unik prosjektide om å formidla gamle handverkstradisjonar på
nytt vis. Svært breid forankring i bygda ei helg med mange
tilreisande. Ny arena vert utvikla og nokre av installasjonane
skal stå også etter arrangementet.
Mogeleg ny festival med fonna som tema og arena med
aktivitetar og musikk. Ein mogelegheit å stø oppunder eit
dyktig fagmiljø som ynskjer å få til eit nytt bidrag til
kulturscena i Hardanger og som har eit dedikert publikum.
Tung fagleg aktør med eit veletablert arrangement som vert
tilpassa grunnlovsjublieet. Skal ta føre seg Hardanger i Noreg
1814 – 1914 – 2014. Nordisk Fredsakademi ynskjer å bidra til
ei positiv utvikling innan områda Fres, Utvikling og Milj ved å
Kvam:
Stiftinga Hardingtonar
Kunsthuset Kabuso
Kvammakoret
Fosse-­‐stiftinga
Kunstarhuset Messen
Hardanger Symposium
Odda:
Hardanger Musikkfest
Røldal NedOpp
tilby eit forum for utvikling a vnye idear, ei arena for
samarbeid og fokus på rettvise, kunnskap og debatt.
Prosjektet skal tematisera hardingfela og historia om
felemakarane på Botnen. Kunnskap og kulturell historie vert
formidla av nasjonalt vidgjetne aktørar. Freistnad å nytta
hardingfela på utradisjonelle måtar. Både festframsyning,
masterclass og seminar inngår i prosjektet.
Kunsthuset Kabuso legg vekt på biletkunsten med ei utstilling
basert på sentrale verk knytt til Nasjonsbygginga, men og ei
utstilling som kan minna oss på det samfunn me lever med i dag.
Det vert ikkje ei rein nasjonalromantisk utstilling, men eit
prosjekt som også syner Noreg i samtida. Eit konsertprogram i
denne tradisjonen er også i kjømda – frå folkemusikk til new-­‐
age. Eit Noreg i dag er eit heilt anna land og samfunn enn det
grunnlovsfedrene såg for seg. Imidlertid ligg fundamentet for
det me er vorte i det som ein gong var.
Eit breidt samansett prosjekt. Bergensbandet Real Ones fyller
20 år i 2014 og skal spela inn film på spektakulær venue. Dei
valde Breidablik, ei hytteperle av dei sjeldne i
kvammafjella som no er overteke av Bergen Turlag. Dei
ulike lokallaga til Bergen Turlag set opp fellesturar for å
sikra folkefesten på toppen. Arrangementet vert knytt til
musikkfestivalen Bygdalarm som går av stabelen i Øystese
Den ihuga gjengen i Fosse-­‐stiftinga ynskjer å gjennomføra nye
Fosse-­‐dagar ultimo mai meg eit nyskrive teaterstykke med
premiere i 2014. Språket, identiteten og litteraturen til Jon
Fosse skal aktualiserast med perpektiv fram mot 2214. Då er
Fosse større enn Ibsen!
Gjestekunstnarhuset Messen har etterkvart fått eit svært godt
ry og ei rekkje vidgjetne nasjonale og internasjoanle
kunstnarar har funne vegen til Ålvik. Prosjektet går ut på å
invitera dei mange kunstnarane til å formidla sitt inntrykk av
Hardanger. Her får me høve til å verta betrakta med
kunstnaraugo med internasjonalt tilsnitt.
Eit tungt fagleg drøs basert på kunnspap og formidling.
Særtema for 2014 er å samanhalda dei djupkulturelle
karaktertrekka i Hardanger med brennaktuelle globale tema,
ref menneskerettigheiter og den økonomiske stoda.
Gjesteførelesarar med nordisk tilsnitt er tiltenkt symposiet.
Breidt forankra prosjekt som involverer fleire aktørar. Unik
arena og tematiserer 1814 – 2214 på moderne vis. Involverer
kjernemålgruppa born og unge. Høg kunstnerisk kvalitet.
Kjernen bak arrangementa i Røldal er nasjonale kapasitetar på
tevlingar og poengrekning. Røldal NedOpp ynskjer å initiera ei
sams tevling i eksisterande kraftarrangement i regionen om å
Ullensvang:
Hardanger Folkemuseum
Kunstnemnda i Agatunet
Hardanger Folkemuseum
Ulvik:
Olav H. Hauge-­‐senteret
Kvemmadokkje husmannsplass
kåra Årets Ultra-­‐Harding. Dette kan vera starten på eit breidt
samarbeid mellom skitevlingar, fjellmaratonlaup
Hovudutstillinga til Hardanger folkemuseum dreier seg om
kulturhistoria og dennes plass i dagens samfunn. Som samfunn
stør me oss på dei historiske røtene, og element frå tidlegare
tider er stadig med oss og finn nye uttrykk og nye tydingar. I
utstillinga Symbol og samfunn vil prosjektet sjå nærare på
nokre av symbola knytt til Hardanger, og undersøkja korleis
desse er verksame i dag. Prosjektet inngår i Hardanger og Voss
museum sitt program for 2014 som omhandlar dei nasjonale
kulturelle symbola. Opninga av utstillinga vert ein breid
folkefest med lokale arrangørsamarbeid.
Kunstnemnda ved Agatunet utfordrar i høve Hardanger 2014
ungdomskulane i regionen til eitt sams prosjekt – ei utstilling i
Agatunet. Kvar skule eller klasse vel eit kjent norsk kunstverk
som er sentralt i samand med identitetsbygginga i Noreg som
skal vera inspirasjon til eit nytt verk. Fortida og notida skapar
noko for framtida. Utstilling frå medio mai – medio august.
Prosjektet Hardangersaumparkering er knytt til
hovudutstillinga Symbol og samfunn på Hardanger
folkemuseum, og til HardingPuls sitt prosjekt om
landskapskunst der ei av kunstløypene skal leggast til
Hardanger folkemuseum. Prosjektet vert utført under ei
vekesamling i mai der dei kunstnarane HardingPuls inviterar,
bur og arbeidar i museumstunet og området ikring. Denne
samlinga vil vera ope for publikum der dei kan sjå kunstnarane i
arbeid, og verka vil vera glede for alle som nyttar området i lang
tid etterpå. Varigheiten og prosjektets unikheit veg tungt sidan
båe søknadane til HFU vert innstilte.
Svært breidt samansett prosjekt med samarbeidsavtalar med
HAKU, ungdomsskulanei Hardanger, programnemnda i H-­‐
2014, Ulvik poesifestival. Prosjektet er delt i to deler. Ein del
der ein arbeider tekstbasert, og ein del der ein arbeider
kunstnarleg med å uttrykka tekst visuelt i det offentlege rom.
Ungdomsskulane i Hardanger skal laga tekst og formgje den
kunstnarlege delen. Poesitematikken er Hardanger 2214 –
framtidsvon! I heilskap styrkjer prosjektet medvitet kring
dikting, språk og identitet. Resultatet av satsinga er ei mengd
utstilte installasjonar i landskapet, også i samband med
motbakkeløpet Kvasshovden opp.
Kvemmadokkje Husmannsplass har utandørskonsert om
kvelden og skipar til folkefest i bygda. Det er om lag 200 år
sidan den fyrste husmannen, kvemmingen Johannes Arnesen
kom frå Ytre Ålvik og vart husmann i Kvemmadokkje. Det er
ein fin stad å markera 200 års jubilèet på. Ein stad der tronge
Ulvik idrottslag
Kontaktinfo:
Prosjektleiar:
AK Glück-­‐Teigland
Storeteigen 20
5610 Øystese Tlf
91394506
[email protected]
kår prega kvardagen. Dette er ein heider til dei som synte
tiltak og iver for å livberga seg og sine i åra då Grunnlova vart
vedteken. Kombinert arrangement med motbakkeløp og
samarbeid med Haugesenteret.
Kvasshovden Opp tek folk ut i naturen til 1030 moh og til eit
storfelt utsyn. Eit folkehelsetiltak på dugnad av UIL sine
medlemer, om lag 60 friviljuge under tilskipinga. Unge og
eldre, med og utan tidtaking. Ein passerer fleire gardstun,
husmannsplass og stølar. Ulvik IL har også samarbeid med
Haugestiftinga om å plassera ut 8 -­‐ 10 dikt av Olav H. Hauge
langs trasèen. Haugestiftinga vel ut dikt og har ansvar for den
tekniske løysinga av skilta. UIL set opp skilta og har ansvar
for vedlikehaldet. Desse vert permanente for seinare år. Mange
går trasèen utanom løpsdagen.
Breiband i Hardanger Finansiering
Møtedato 07.11.2013
Saksansvarleg Leiv Vambheim
HR-sak 48/13 Breiband i Hardanger - Finansiering
Saksvedlegg:
• Prosjektplan 10 G redundant fiberring i Hardanger
• Søknad til Hordaland Fylkeskommune om breibandsmidlar
• Tilsegn frå Hordaland Fylkeskommune om breibandsmidlar
• OPS-avtale mellom Hardangerrådetiks og Hardanger Breiband
• Sak 27/13 om Fiberstamnett
Saksutgreiing:
Eg viser til HR-sak 63/12 og HR-sak 27/13 der Hardangerrådet har prioritert å få til ein
redundant fiberbreibandsring i regionen. Det betyr at me vil ha fiber frå Kvinnherad gjennom
Folgefonntunnelen, frå Odda og Ullensvang til Eidfjord på austsida av fjorden gjennom den
nye kabelen som heng på stolpane til Hardanger Energi (investert 18 mill kr) og vidare frå
Eidfjord til Ulvik Granvin Kvam på Mastene Sima-Samnanger, samt kabel frå Jondal
gjennom Jondalstunnelen til Kvinnherad (nye behov ca 6 mill kr.). Det er først når denne
ringen er fullt på plass ein kan få nytte av fibernettet til husveggen. Tettstadane i Kvam,
Jondal og Odda har fiberløysingar.
I samarbeid med Hardanger Breiband AS har Hardangerrådet søkt Hordaland
Fylkeskommune om midlar til å fullføra denne fiberringen og tilretteleggja for nedtak til
kommunesentra og tettstader etter slik finansieringsplan slik:
Breiband i Hordaland
2 972 430
Hardanger Breiband AS
535 037
Hardangerrådet + kommunane
2 437 393
Sum finansiering
5 944 860
Etter drøfting med Hardanger Breiband er me komne fram til slik fordelingsmodell:
Andre midlar 50,1%
Hardangerrådet
Hardanger Breiband AS
Kommunane
Totalt
kr 1 000 000
kr 714 860
kr 1 330 000
kr 3 044 860
Fylket 49,9%
kr 2 900 000
kr 2 900 000
kr 5.944.860
Hordaland Fylkeskommune har løyvd 2.9 mill kr til prosjektet av arbeidssummen. Att står
3.044.860 kr å finansiera lokalt
Vurdering:
Når Hordaland Fylkeskommune i sine prioriteringar finn å løyva 49 % av Hardanger sitt
behov for ein sikker breibandsteneste i regionen, så er utfordringa å finansiera 51 % lokalt.
Det er tenkt vel 1 million kr frå Kraftlinefondet og då står att 1,5 mill kr å samla saman frå
kommunane. Korleis kommunane vel å henta sine bidrag er ikkje avgjerande for den lokale
medfinansieringa. Det kan vera Kraftlinemidlar, Næringsfond, Konsesjonskraft,
Kompensasjonsmidlar, Lån, Løyving over driftsmidlar……
Eg meiner at innbyggjarane og næringslivet i alle Hardangerkommunane vil ha svært stor
nytte av ein redundant fiberring med 10 G kapasitet og med 99.99 % oppetid. Det er
nærmast ei føresetnad at breibandsinfrastrukturen i Distriktsnorge er av dei beste i landet.
No vil Hardanger få dette for 33 % av reell kostnad og det er dette som no skal fianansierast.
Sjølv om kanskje investering og oppgraderinga i denne siste fasen er ulik innanfor
kommunegrensene, så vil ein tilpassa modell vera fornuftig i denne finansieringa. Det kan bli
slik:
Fordeling mellom kommunane
Eidfjord
Ullensvang
Odda
Ulvik
Granvin
Kvam
Jondal
Sum
2014/2015
kr 300 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 230 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 1 330 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2014
150 000
80 000
80 000
115 000
80 000
80 000
80 000
665 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2015
150 000
80 000
80 000
115 000
80 000
80 000
80 000
665 000
Sjølvsagt kan ein tenkja seg andre modellar og eg legg det fram til drøfting.
Framlegg til vedtak
Hardangerrådet iks viser til saksutgreiinga med vedlegg og gjer slike vedtak:
• Hardangerrådet iks godkjenner OPS-avtalen med Hardanger Breiband.
• Hardangerrådet iks løyver 1 million kroner til Breibandsatsing i Hardanger 2013 frå
Kraftlinefondet.
• Hardangerrådet iks tilrår kommunane/herada i Hardanger å medfinansiera
restløyvinga på 1.330.000 kroner fordelt på 2014 og 2015 etter følgjande modell:
Fordeling mellom
kommunane
Eidfjord
Ullensvang
Odda
Ulvik
Granvin
Kvam
Jondal
Sum
2014/2015
kr 300 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 230 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 160 000
kr 1 330 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2014
150 000
80 000
80 000
115 000
80 000
80 000
80 000
665 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2015
150 000
80 000
80 000
115 000
80 000
80 000
80 000
665 000
Hardanger Breiband AS
Prosjektplan
Tittel
Postadresse:
Telefon
epost
Postboks 135
5786 Eidfjord
5366 53 00
10G redundant fiberring i Hardanger
[email protected]
Mobiltelefon
Forfattar
Sjur Ove Svartveit
Rapportnummer
Oppdragsgjevar
SBHB201302
Hardanger Breiband AS
Dato
Referanse hos oppdragsgjevar
16. august 2013
Gunvall Medhus
Arkivkode
Prosjektnummer
Gradering
Prosjektledar
Begrenset
Antall sider
Godkjent av
17
Sammendrag
Hardanger Breiband AS (HB) vart skipa i 2003 med føremål om bl.a. å byggja ein
breibandsring i Hardanger. Selskapet er eigd av: Okapi AS, Kvamnet Holding AS, Kinsarvik
Breiband AS, Kvinnherad Breiband AS og Hardanger Energi AS (alle med 20% kvar).
Auka krav til kapasitet har gjort at HB i dei siste 2-3 åra har arbeidd med å oppgradera
stamnettet. Først gjennom deltaking i å byggja fiber frå Odda til Simadal
(prosjektkostnad NOK 18 mill), og vidare gjennom opsjon på å leiga fiber mellom
Simadal og Samnanger når denne står ferdig.
For å nyttiggjera seg nye fiberføringsvegar har Hardanger Breiband i 2013
gjennomført eit forprosjekt som har
 Klarlagt aktuelle føringsvegar
 Oppretta kontaktar med aktuelle samarbeidspartar
 Planlagt hovudprosjekt (denne rapporten med vedlegg)
Dette syner at ved å ta i bruk ny elektronikk, nytta eksisterande føringsvegar samt bygga
nokre få nye, vil HB kunna tilby 10 G redundant samband på sine nodar i Hardanger.
Byggetid frå anleggsstart vil vera ca eitt år og prosjektet vil ha ein totalkostnad på NOK 6
mill.
10G redundant fiberring i Hardanger
1 av 17
SOS-2013
INNHALD.
1.
MÅL OG RÅMER. .......................................................................................................... 4
1.1.
1.2.
1.3.
2.
OMFANG. ......................................................................................................................... 5
2.1.
3.
BAKGRUNN. ................................................................................................................ 4
PROSJEKTMÅL. ............................................................................................................ 4
RÅMER ........................................................................................................................ 4
OPPGÅVEORGANISERING OG AVGRENSING. ................................................................. 5
GJENNOMFØRING. ...................................................................................................... 6
3.1.
GENERELT. .................................................................................................................. 6
3.2.
ELEKTRONIKK. ............................................................................................................ 6
3.3.
NODER ........................................................................................................................ 6
3.3.1 Eidfjord................................................................................................................... 6
3.3.2 BU........................................................................................................................... 6
3.3.3 Kinsarvik. ............................................................................................................... 6
3.3.4 Odda. ...................................................................................................................... 6
3.3.5 Eitrheim. ................................................................................................................. 7
3.3.6 Sunndal/Mauranger. .............................................................................................. 7
3.3.7 Furudalen. .............................................................................................................. 7
3.3.8 Innstranda. ............................................................................................................. 7
3.3.9 Dimmelsvik. ............................................................................................................ 7
3.3.10 Jondal. ................................................................................................................ 7
3.3.11 Granvin............................................................................................................... 7
3.3.12 Ulvik. .................................................................................................................. 8
4.
ORGANISERING. ........................................................................................................... 9
4.1.
4.2.
5.
BESLUTNINGSPUNKT OG OPPFYLGING............................................................. 10
5.1.
5.2.
6.
RISIKOEVALUERING PROSJEKT. ................................................................................. 11
KVALITETSSIKRING ................................................................................................. 13
7.1.
7.2.
8.
KRAV TIL STATUSMØTER ........................................................................................... 10
KRAV TIL BESLUTNINGSPUNKT.................................................................................. 10
RISIKOANALYSE ........................................................................................................ 11
6.1.
7.
ANSVARSTILHØVE. ...................................................................................................... 9
ANDRE ROLLER OG BEMANNING .................................................................................. 9
ORGANISERING AV KVALITETSSIKRING ..................................................................... 13
KVALITETSSIKRING AV KRITISKE SUKSESSFAKTORAR ............................................... 13
GJENNOMFØRING. .................................................................................................... 14
8.1.
HOVUDAKTIVITETAR ................................................................................................. 14
8.1.1 Prosjektplanlegging ............................................................................................. 14
8.1.2 Furudalen. ............................................................................................................ 14
8.1.3 Granvin................................................................................................................. 14
8.1.4 Ulvik. .................................................................................................................... 14
8.1.5 Eidfjord................................................................................................................. 14
8.1.6 Bu ......................................................................................................................... 14
8.1.7 Sundal ................................................................................................................... 14
10G redundant fiberring i Hardanger
2 av 17
SOS-2013
8.1.8 Dimmelsvik. .......................................................................................................... 14
8.1.9 Etablering av elektronikk Kinsarvik, Odda, Eitrheim, Jondal, Innstranda. ........ 14
8.1.10 Prosjektleiing ................................................................................................... 14
8.2.
MILEPÆLAR .............................................................................................................. 14
8.2.1 Når detaljert prosjektplan er ferdig ..................................................................... 14
8.2.2 Kvartalsrapportering ........................................................................................... 14
8.2.3 Ved sluttrapport.................................................................................................... 14
8.3.
TIDS- OG RESSURSPLAN ............................................................................................. 15
8.4.
TIMEFORBRUK. .......................................................................................................... 15
8.5.
ANDRE UTGIFTER. ..................................................................................................... 16
8.6.
FINANSIERING. .......................................................................................................... 16
9.
VEDLEGG. ..................................................................................................................... 17
9.1.
9.2.
OVERSYN 10 G RING I HARDANGER .......................................................................... 17
NESTE GENERASJON NETT. ........................................................................................ 17
10G redundant fiberring i Hardanger
3 av 17
SOS-2013
1. Mål og råmer.
1.1. Bakgrunn.
Hardanger Breiband AS (HB) vart skipa i 2003 med det føremål å byggja ein breibandsring i
Hardanger. Selskapet er eigd av: Okapi AS, Kvamnet Holding AS, Kinsarvik Breiband AS,
Kvinnherad Breiband AS og Hardanger Energi AS (alle med 20% kvar). 1 2004 inngjekk HB
eit offentleg privat samarbeid (OPS) med Hardangerrådet etter å ha tatt midlar frå Høykom til
utbygging av ein breibandsring i Hardanger.
Auka krav til kapasitet har gjort at HB i dei siste 2-3 åra har jobba med å oppgradera
stamnettet gjennom deltaking i eit prosjekt med Hardanger Energi, Statnett og
Tyssefaldene om å byggja fiber frå Odda til Simadal. Totalkostnad på dette prosjektet
var på om lag NOK 18 mill. Vidare viI HB leiga fiber frå Statnett når den nye kraftlinja
mellom Simadal og Samnanger står ferdig.
Hardanger Breiband har til no i 2013 gjennomført eit forprosjekt som har
 Klarlagt aktuelle føringsvegar
 Oppretta kontaktar med aktuelle samarbeidspartar
 Planlagt hovudprosjekt (denne rapporten med verdlegg)
Forprosjektet vil også sikra finansiering før ein hentar inn tilbod.
1.2. Prosjektmål.
Etablering av 10 G redundant fiberring i Hardanger som skissert i kapittel 3
Herunder:
 Få bygt ut beskrivne framføringsvegar med tilhøyrande fiberframføringar.
 Etablera og testa nytt utstyr.
1.3. Råmer
Gjennomføringstid: eitt år.
Total kostnad
NOK 5 944 860
10G redundant fiberring i Hardanger
4 av 17
SOS-2013
2. Omfang.
2.1. Oppgaveorganisering og avgrensing.
Prosjektet er todelt:
 Etablera og testa nye framføringsvegar.
 Etablera og testa nytt nodeutstyr.
10G redundant fiberring i Hardanger
5 av 17
SOS-2013
3. Gjennomføring.
3.1. Generelt.
Dette kapittelet syner kva val som er gjort på kva node og kva utstyr som må installerast. For
detaljer om kvar node syner ein til vedlegg 9.1 10 G ring i Hardanger.
3.2. Elektronikk.
Det er gjort ei intern vurdering når det gjeld val av utstyr (Sjå vedlegg 9.2 Neste generasjon
nett).
På nodane som handterer trafikk inn/ut av nettet (Dimmelsvik og Furudalen) er det vald
ASR-9001 Chassis, 4x10GE + Redundant Power –
170.000 NOK pr. stk.
Og til interne nodar i nettet er det valt
ME3600X-24CX, redundant power, 2x10GE lisens
67.000 NOK pr stk.
Dette utstyret har utvidingsmoglegheiter som gjer at ein kan dekka opp forventa auka bruk.
3.3. Noder
(Sjå også skisse over samband).
3.3.1 Eidfjord.
Lokal node plassert i NVE-bygg i Okapi sine lokale med fibermating frå LTS ( lina Tyssedal Sima) Kløvet. Planlagt utviding forlenga fiber frå Rådhuset til LTS på Hereid.
Redundant 10G er ivaretatt.
3.3.2 BU.
I dag fungerer Bu som eit koplingspunkt. To fiberstrekk frå Kinsarvik. Eitt vert kopla vidare
til Eidfjord og eitt vert kopla vidare til Ulvik.
Ny node her vil ha kopling til Kinsarvik, Eidfjord og Ulvik, og frigje eitt fiberpar mellom
Kinsarvik og Bu.
Som ei framtidig forsterking av redundans vert det også vurdert å leiga fiber hjå Statens Vegvesen
frå Bu til Granvin (over Hardangerbrua og gjennom Vallaviktunellen).
Dette er ikkje med i dette prosjektet.
3.3.3 Kinsarvik.
Lokal node plassert i IT-rom i Heradshuset. Ingen planlagde endringar utover elektronikk
Redundant 10G er ivaretatt med det avgrensinga at det berre går ei line frå koplingspunkt hjå
Hardanger Energi og ned til heradshuset.
3.3.4 Odda.
Lokal Node i IT-rom i Rådhuset i Odda. Ingen planlagde endringar utover elektronikk.
Redundant 10G er ivaretatt.
10G redundant fiberring i Hardanger
6 av 17
SOS-2013
3.3.5 Eitrheim.
Lokal node ved Folgefonntunellen. Ingen planlagde endringar utover elektronikk.
Denne noden har ingen funksjon utover at fiberkvalitet i Folgefonntunellen er ustabil. Noden
utgår når fiberkvalitet er sikra gjennom tunellen.
3.3.6 Sunndal/Mauranger.
Ny lokal node.
Skal sikra 10 redundans til Jondal via Jondalstunellen. Fiber er eigd av Kvinnherad Energi og
Hardanger Energi.
3.3.7 Furudalen.
Sentral node plassert på toppstasjonen til Furudalen Skitrekk. Handterer trafikk inn/ut av
nettet. Det vert etablert fibersamband fram til koplingspunkt LSS (Lina Sima-Samnanger)
Etter oppgradering vil alle lokale framføringar liggja i jord og er såleis godt sikra mot ytre
påverknader.
For å auka redundans til Ålvik er det også vurdert samband frå Furudalen til Ålvik. Fellesføring på
lågspent (Kvam Kraftlag)frå Furudalen nedre stasjon til koplingspunkt 132 Kw (BKK) og vidare til
Ålvik. Estimert kostnad ca NOK 3,3 mill.
Dette er ikkje med i dette prosjektet.
3.3.8 Innstranda.
Lokal Node. Ingen planlagde endringar utover elektronikk. Ingen planlagde endringar utover
elektronikk.
3.3.9 Dimmelsvik.
Sentral node plassert i IT-rom hjå Kvinnherad Energi som handterer trafikk inn /ut av nettet.
Ingen planlagde endringar utover elektronikk.
3.3.10 Jondal.
Lokal Node som får eit nytt koplingspunkt til Sundal i tillegg til Innstranda.
3.3.11 Granvin.
Lokal node som ligg i Haugsåsen. I dag mata trådlaust via Ålvik/Svartveit.
Vert flytta til Granvin sentrum (trafostasjon) og mata via fiber på BKK 132 KW til LSS (lina
Sima Samnanger).
Redundans etablert med atterhald om at fiber på BKK 132 Kw er eit kritisk strekk.
For å auka redundans til Granvin er det også vurdert å leiga samband hos Statens Vegvesen frå Bu
via Hardangerbrua/Vallaviktunellen.
Ein er også klar over at Hardanger Energi planlegg oppgradering av høgspent frå Folkedal til Granvin
herunder OPGW på strekninga samt tilkopling til LSS. Dette kan vera eit alternativ til å leiga hjå
Statens Vegvesen.
Vidare er det vurdert fiber til Folkedal (med avtapping til mast i Øvre Folkedal) Frå LSS via høgspent
10G redundant fiberring i Hardanger
7 av 17
SOS-2013
tilhøyrande Hardanger Energi. Estimert kostnad ca NOK 1,1 mill
Ingen av alternativa er med i dette prosjektet.
3.3.12 Ulvik.
Lokal node plassert i rådhus. I dag mata via leigd fiber (Telenor) over Bu/Vallavik til gamalt
Rådhus og vidare delt samband til Rådhuset. Det er planlagt ny fiber frå gamalt Rådhus til
nytt rådhus i asfalt. Ulvik har også alternativ framføring via trådlaust samband.
Vidare er det planlagt OPGW langs høgspent til Hardanger Energi fram til kryssing med LSS
(Lina Sima – Samnanger) og kabel i asfalt frå endepunkt høgspent til Rådhuset.
Redundans er med dette etablert.
Det er også vurdert fiber til Osa frå LSS via Statkraft si line frå Osafjellet og ned. På sikt vurderer
Statkraft oppgradering av denne linja og kostnadsdeling kan då vera meir gunstig. Estimert kostnad
ca NOK 400 000.
Dette er ikkje med i dette prosjektet.
10G redundant fiberring i Hardanger
8 av 17
SOS-2013
4. Organisering.
4.1. Ansvarstilhøve.
Prosjekteigar
Hardanger Breiband AS
Prosjektansvarleg Trygve Baggegård Myrlid Styreleiar Hardanger Breiband
Styringsgruppe
Trygve Baggegård Myrlid Styreleiar Hardanger Breiband
Prosjektleiar
Vert utpeika seinare
Prosjektgruppe
Vert utpeika seinare
4.2. Andre roller og bemanning

Referansegrupper vert, etter trong, tatt inn på kompetanseområde som ikkje vert dekka
av prosjektgruppa.
10G redundant fiberring i Hardanger
9 av 17
SOS-2013
5. Beslutningspunkt og oppfølging.
5.1. Krav til statusmøter
- Ved kvar milepæl
- ved behandling av sluttrapport
5.2. Krav til beslutningspunkt
Ved sluttrapport
10G redundant fiberring i Hardanger 10 av 17
SOS-2013
6. Risikoanalyse
6.1. Risikoevaluering prosjekt.
Risikoområde
Planverk
Er ferdigdato ein absolutt frist
Prosjekt har ofte ein treg start –
kva skjer dersom vi misser
tempo i starten
Faglege
vurderingar
Estimat på
ressurstrong
Avgjerder –
eller mangel
på slike
Vurdering og tiltak
Nei. Men utsetjing kan medføra høgare
kostnader.
Deler av arbeidet er sesongavhengig og
utsetjing av slike aktivitetar kan medføra
inntil eit års utsetjing
Er framdriftsplanen basert på eit Etter beste skjønn og med romsleg slakk
realistisk syn når det gjeld
mellom aktivitetar som kan ha usikkerheit
ressursinnsats, ressurstilgang og m.o.p. ferdigstilling (typisk linjebygging) .
kalendertid.
Stor arbeidstilgang for entreprenørar kan
medføra at ein på enkelte strekk kan
risikera å vera utan tilbod og må såleis
utsetja bygging.
Har vi klart å beskriva og
Avgrensa til utbygging av linjer og
avgrensa prosjektet på ein slik
utplassering av utstyr.
måte at det ikkje bles seg opp
Har vi basert prosjektet på, for
Alt utstyr er standard utstyr frå kjente
oss, ukjent teknologi.
leverandørar
Er prosjektet spesielt sårbart
dersom ein ikkje får tilgang på
nødvendig/ynskt kompetanse.
Det er sikra tilgang til ekstern kompetanse
gjennom samarbeidspartnarar.
Kva estimat er mest kritiske i
forhold til bruk av kalendertid.
Ligg det ein uttrykt tankegang
om framgangsmåte bak estimat
eller er det berre – tenk på eit
tall
Kan det tenkjast at prosjektet har
fått låge estimat av omsyn til
godkjenningsprosessen
Kva avgjerder er viktige i
prosjektet
Byggetid nye liner. Ver og temperatur kan
spela inn.
Basert på erfaringstal
Kva avgjerder er dei mest
kritiske i prosjektet
Ingen spesielle under normal drift, men
utsetjingar kan medføra økonomiske
konsekvensar.
Ingen slike problemstillingar er kjente
Er nokon av avgjerdene
kjenslevare og/eller
konfidensielle, og kan dei skapa
vanskar for ein open
kommunikasjon i prosjektet
10G redundant fiberring i Hardanger 11 av 17
Nei
Godkjenning av detaljplanen
SOS-2013
Risikoområde
Ressurstilgang Kva deler av planen er mest
kritisk når det gjeld
ressurstilgangen
Har deler av organisasjonen for
vane ikkje å stilla opp med
avtalte ressursar til avtalt tid
Kostnader /
Er kostnader realistiske
finansiering
Vurdering og tiltak
Kapasitets hjå lineeigarar.Avtale bør
sikrast i førekant.
Nei
Kostnader er på søknadstidspunkt for
finansiering basert på erfaringstall frå
tidlegare prosjekt i Hardanger samt nyare
tall for Norge innhenta frå Jøsok Prosjekt.
Vidare er det nytta tall frå øvre del av
prisskalaen.
Grunna mykje arbeid for
masteentreprenørar framover er det ei otte i
marknaden for at mastearbeid skal stiga
monaleg meir enn prisindeksen. Då
mastearbeid i prosjektet berre utgjer ca 25
% av totalkostnadene samt at vi har lagt inn
15 % uføresett så vurderer vi dette til å
vera under kontroll.
På innkjøp av elektronikk føreligg det ikkje
signal om prisauke.
Etablering av elektronikk er kjende
arbeidsoppgåver og skal vanlegvis ikkje
føra med seg noko overraskingar.
10G redundant fiberring i Hardanger 12 av 17
SOS-2013
7. Kvalitetssikring
7.1. Organisering av kvalitetssikring
Prosjektet vert gjennomført strengt formalisert med
 Jamlege prosjektmøte,
 Rapportering på beslutningspunkt
 Rapportering på milepælar
 Finansieringsoppfølging
 Sluttrapportering
7.2. Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorar
Kritiske suksessfaktorar er
 Økonomi – rapportering av kostnader og medgåtte timer – fylgjer opp på bakgrunn av
timelister og regnskap
 Framdrift – Oppdeling i aktivitetar som kan fylgjast opp.
10G redundant fiberring i Hardanger 13 av 17
SOS-2013
8. Gjennomføring.
8.1. Hovudaktivitetar
8.1.1 Prosjektplanlegging
Spissa mandat, laga framdriftsplan og bemanna prosjektet med rett kompetanse.
8.1.2 Furudalen.
Ny elektronikk samt etablera framføringsveier til nodepunkt frå LSS.
8.1.3 Granvin.
Ny elektronikk samt etablera ny node samt framføringsvegar til LSS (via BKK høgspent).
8.1.4
Ulvik.
Ny elektronikk samt etablera framføringsveier frå gamle rådhus og tilknyting til LSS (via
Hardanger Energi høgspent).
8.1.5
Eidfjord.
Ny elektronikk samt etablera framføringsvei frå rådhus til LTS – Hereid
8.1.6
Bu
Etablera ny node Bu med kopling mot Ulvik, Eidfjord og Kinsarvik
8.1.7 Sundal
Etablera ny node i Sundal med kopling mot Eitrheim, Jondal og Dimmelsvik.
8.1.8 Dimmelsvik.
Ny elektronikk i Dimmelsvik
8.1.9 Etablering av elektronikk Kinsarvik, Odda, Eitrheim, Jondal, Innstranda.
Løpande etablera ny elektronikk i takt med utbygging av framføringsvegar.
8.1.10 Prosjektleiing
Syta for framdrift, økonomistyring og rapportering i samsvar med planar samt syta for å få
utarbeidd eventuelle avtalar mellom samarbeidspartnarar.
8.2. Milepælar
8.2.1 Når detaljert prosjektplan er ferdig
8.2.2 Kvartalsrapportering
8.2.3 Ved sluttrapport
10G redundant fiberring i Hardanger 14 av 17
SOS-2013
8.3. Tids- og ressursplan
Start og
Utlegg / innkjøp slutt
Timeressursar uføresett
Ukenummer
Aktivitet
i NOK
Prosjektplanlegging
Furudalen
Eidfjord
Granvin
Ulvik
Bu
Sundal
Dimmelsvik
Øvrige 5 lokasjonar
i NOK
63 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
84 000
512 600
792 600
Prosjektleiing
Totalt
Start
Total
kostnad
Slutt
2 000
919 250
601 150
509 850
2 151 360
175 650
175 650
202 100
405 250
10 000
5 152 260
65 000
938 250
620 150
528 850
2 170 360
194 650
194 650
221 100
489 250
522 600
5 944 860
8.4. Timeforbruk.
Timeprisar:
Prosjektleiar (PL)
Prosjektmedarbeidar (PM)
Styringsgruppe (SG)
Aktivitet
Prosjektplanlegging
Furudalen
Eidfjord
Granvin
Ulvik
Bu
Sundal
Dimmelsvik
Øvrige 5 lokasjonar
Prosjektleiing
SUM
700
600
600
PL
PM b = teknisk
PM a
60
10
10
10
10
10
10
10
60
650
840
PM b
PM c
10
10
10
10
10
10
10
10
20
10
10
10
10
10
10
10
10
50
100
0
130
10G redundant fiberring i Hardanger 15 av 17
SG
0
i NOK
15
63 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
19 000
84 000
96
111
SOS-2013
512 600
792 600
8.5. Andre utgifter.
Aktivitet
Prosjektplanlegging
Furudalen
Eidfjord
Granvin
Ulvik
Bu
Sundal
Dimmelsvik
Øvrige 5 lokasjonar
Reiser
2 000
5 000
2 000
5 000
5 000
2 000
2 000
2 000
20 000
Prosjektleiing
SUM
10 000
55 000
Innkjøpte
tenester
795 000
521 000
439 000
1 866 400
151 000
151 000
174 000
335 000
4 432 400
Uføresett
119 250
78 150
65 850
279 960
22 650
22 650
26 100
50 250
664 860
i NOK
0
2 000
919 250
601 150
509 850
2 151 360
175 650
175 650
202 100
405 250
10 000
5 152 260
8.6. Finansiering.
Deltakar
Fylket
Hardangerrådet + kommunane
Eigen finansiering
Totalt
Andel i NOK
Andel i %
2 972 430
2 437 393
535 037
5 944 860
10G redundant fiberring i Hardanger 16 av 17
50 %
41 %
9%
100 %
SOS-2013
9. Vedlegg.
9.1. Oversyn 10 G ring i Hardanger
9.2. Neste generasjon nett.
10G redundant fiberring i Hardanger 17 av 17
SOS-2013
RF13.50 – www.regionalforvaltning.no
Søknad
Søknadsnr.
2013-0205
Søknadsår 2013
Støtteordning
Breiband i Hordaland
Prosjektnavn
10 Gbit redundant fiberring i Hardanger
Arkivsak
Kort beskrivelse
Etablera 10 Gbit redundant fiberring mellom 8 kommunar i Hardanger og Kvinnherad.
Prosjektbeskrivelse
Hardangerrådet har inngått ein OPS-avtale med Hardanger Breiband AS med intensjon om å byggja
10 Gbit fiberring i Hardanger og Kvinnherad.
Hardanger Breiband AS har med støtte frå Hardangerrådet og Regionalt Næringsfond Hardanger
gjennomført eit forprosjekt som har hatt som mål å avklara ulike faktorar knytt opp mot utbygging av
10 Gbit redundant fiberring mellom 8 kommunar i Hardanger og Kvinnherad.
Ein utfyllande prosjektbeskrivelse er å finna i vedlegget:
"PLP 10G redundant fiberring i Hardanger 2013-04-30 v04.pdf"
Kontaktopplysninger
Funksjon
Navn
Adresse/poststed
Mobil
Søker /
Prosjekteier
Kontaktperson
Prosjektleder
Hardangerrådet iks
Org.nr:NO980045412
Leiv Vambhiem
Kjobergbygget
5780 KINSARVIK
Kjobergbygget
5780 KINSARVIK
Pb 135
5786 EIDFJORD
48954550
Gunvall Medhus,
Hardanger Breiband AS
90944980
97534817
Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei
Spesifikasjon
Bakgrunn
I 2003 gjekk kommunane i Hardanger ved Hardangerrådet ut med ein AOI (anmodning om
informasjon) for å sjå på mogelegheitene til å byggja eit stamnett mellom dei 7
hardangerkommunane. På bakgrunn av dette valde Hardangerrådet å inngå ein OPS-avtale med
Hardanger Breiband AS om utbygging. Stamnettet vart bygd hovudsakleg ved hjelp av radiolinje
hopp. Denne utbygginga førte til at lokale breibandsselskap i området bygde ut breiband lokalt til
ulike bygder og grender og at kommunane fekk eit stamnett mellom rådhusa. I tillegg til å gje
-1-
RF13.50 – www.regionalforvaltning.no
internettaksesse til tilnærma heile Hardanger, vert stamnettet brukt til samarbeid mellom dei ulike
kommunane.
IKT er under stadig utvikling og krav til båndbredde, stabilitet og oppetid er stadig aukande. Stamnett
basert på radiolinje er "sprengt". På bakgrunn av dette har Hardanger Breiband AS dei siste 2-3 åra
arbeidd med å oppgradera stamnettet. Først gjennom deltaking i å byggja fiber frå Odda til Simadal
(prosjektkostnad NOK 18 mill), og vidare gjennom opsjon på å leiga fiber mellom Simadal og
Samnanger når denne står ferdig.
For at det ikkje skal verta eit alt for stort digitalt klasseskille mellom by og land, er det viktig at det
offentlige er med på å finansiera utbygging i områder som ikkje er kommersielt interessant å byggja
ut.
Hardanger Breiband AS har i samarbeid med Hardangerrådet gjennomført eit forprosjekt for
utbygging av 10Gbit redundant fiberring. No søkjer me om midlar for å få gjennomføra
hovedprosjektet.
Prosjektmål
Målet med prosjektet er å fullføra bygginga av 10Gbit redundant fiberring i Hardanger og
Kvinnherad. Viser elles til den vedlagde forprosjektrapporten.
I kravet frå KRD vert det sagt at tilskotet skal nyttast til å tryggje at husstandar, næringsliv og
offentleg sektor blir dekte i utbyggingsområda. Ved å byggja dette fiberstamnettet, vil rådhusa i
kommunane vera direkte knytt opp mot fiberringen. Dette vil sikre kommunikasjonen for det
samarbeid som er i dag, og for framtidig samarbeid mellom kommunane. Når forrige stamnett basert
på radiolinje vart bygd i 2004, var det eit insitament for dei lokale breibandsselskapa til å byggja ut
breiband lokalt til næringsliv og private. Dette har ført til at dekninga på trådlaust breiband i dag er
på tilnærma 100% i desse områda. Det har vorte bygd breiband til "der du skulle tru at ingen kunne
bu".
Basert på erfaring og på samtalar med dei lokale selskapa, så føler me oss tryggje på at fiberbygging
lokalt til bedrifter og private vil skje når fiberstamnettet står klart.
I utlysingsteksten heiter det at tilskotet må tryggje at det blir høve til konkurranse på tenester og
innhald. Hardangerrådet bygde i samarbeid med Hardanger Breiband AS radiobasert stamnett i
Hardanger i 2004. På dette nettet er det ulike aktørar som leverer innhald og tenester i dag.
Oppgradering til redundant 10 Gbit fiberstamnett vil ikkje endra på det. Ekomlova vil også regulere
deler av dette.
Forankring
Hardangerråder har inngått ein OPS-avtale med Hardanger Breiband AS. Sjå vedlegg: "OPS-avtale
Hardangerrådet og Hardanger Breiband.pdf"
Hardangerrådet har påtatt seg ein koordinerande rolle for kommunane. Sjå vedlegg: "Melding om
vedtak sak 27 13 Fiberstamnett.pdf"
-2-
RF13.50 – www.regionalforvaltning.no
Basert på erfaringar frå tidlegare utbyggingar og frå samtaler med ulike kommunar, så er det stor
vilje til å leggja til rette for at ein skal få føra fram fiberkabel enten det er i luft, bakke eller asfalt.
Prosjektorganisering
Prosjektet er organisert som OPS mellom Hardangerrådet og Hardanger Breiband AS. Sjå elles
vedlagde OPS-avtale.
Prosjektleiar, Gunvall Medhus, har vore dagleg leiar i Hardanger Breiband AS sidan oppstarten i 2003.
Han var også prosjektleiar for den utbygginga som vart gjennomført i 2004. Andre
prosjektmedarbeidarar vert rekrutert ut i frå behov og kva kompetanse ein treng. Blandt Hardanger
Breiband AS sine eigarar er det mange med god kompetanse innanfor dette fagfeltet.
Samarbeidspartnere
Hardanger Breiband AS, Hardangerrådet og kommunane i Hardanger.
Aktiviteter
Viser til forprosjektrapporten.
Sjå vedlegg: "PLP 10G redundant fiberring i Hardanger 2013-04-30 v04.pdf"
Målgrupper
Målgruppa vil som ein direkte konsekvens av utbygginga vera kommunane og dei som leverer
breiband i desse områda. Som ein indirekte konsekvens av utbygginga vil målgruppa vera verksemder
og private.
Resultat
Fiberstamnett mellom 8 kommunar med høg oppetid og kapasitet tilrettelagt for framtida og for
noverande og framtidig samarbeid mellom kommunane.
Effekter
Eit godt og framtidsretta fiberstamnett vil føra til at lokale breibandsselskap byrjar å byggja ut fiber
lokalt til private og verksemder. Eit god fiberstamnett vil også leggja til rette for auka samarbeid
mellom dei ulike kommunane.
Det viktigaste kriteriet for å oppnå dette, er at ein får finansiert utbygginga av stamnettet.
Hardangerrådet og kommunane har intensjon om å stilla med midlar. Sjå vedlegg: "Intensjonsbrev
om finansiering av Fiberbreiband 19.08.2013.pdf". Hardanger Breiband AS har tidlegar vore med med
ca 3 millionar kroner i utbygginga mellom Odda og Eidfjord. Dei kan no bidra med ca 0,5 millionar
kroner.
Sjå elles punkt 6 "Risikoanalyse" i forprosjektrapporten (vedlagt).
Tids- og kostnadsplan
Tidsplan
10 Gbit redundant fiberstamnett skal vera ferdig innan utgangen av 2014. Sjå elles vedlagde
forprosjektrapport.
-3-
RF13.50 – www.regionalforvaltning.no
Straks finansiering er på plass, vil arbeidet med å utarbeida grunnlag for anbodsinnhenting starta.
Innkomne anbod vil gje oss meir grunlag for ein detaljert tidsplan for gjennomføringa.
Kostnadsplan
Tittel
2013
2014
2015
2016
2017
SUM
Innkjøpte varer/tenester
Prosjektleiing
Prosjektmedarbeidarar
Reiser
Styringsgruppe
Uføresett
4 432 400
588 000
138 000
55 000
66 600
664 860
4 432 400
588 000
138 000
55 000
66 600
664 860
Sum kostnad
5 944 860
5 944 860
Finansieringsplan
Tittel
2013
Breiband i Hordaland
Hardanger Breiband AS
Hardangerrådet +
kommunane
2 972 430
Sum finansiering
2014
2015
2016
2017
SUM
535 037
2 972 430
535 037
1 000 000
1 437 393
2 437 393
3 972 430
1 972 430
5 944 860
Geografi
1224-Kvinnherad, 1227-Jondal, 1228-Odda, 1231-Ullensvang, 1232-Eidfjord, 1233-Ulvik, 1234Granvin, 1238-Kvam
Vedleggsliste
Dokumentnavn
Filstørrelse Dato
Intensjonsbrev om finansiering av Fiberbreiband 19.08.2013.pdf
31 017 20.08.2013
Melding om vedtak Breiband i Hordaland 13.12.12.pdf
20 763 20.08.2013
Melding om vedtak sak 27 13 Fiberstamnett.pdf
33 158 20.08.2013
PLP 10G redundant fiberring i Hardanger 2013-04-30 v04.pdf
-4-
631 746 20.08.2013
OFFENTLEG-PRIVAT SAMARBEIDSAVTALE (ops)
MELLOM
HARDANGERRÅDET IKS
OG
HARDANGER BREIBAND AS
Det er i dag inngått følgjande avtale (Avtalen) mellom Hardangerrådet iks og Hardanger Breiband AS:
1. Bakgrunn:
Hardangerrådet iks er eit interkommunalt samarbeidsselskap eigd av Eidfjord kommune, Granvin
herad, Jondal kommune, Kvam herad, Odda kommune, Ullensvang herad og Ulvik herad.
Hardangerrådet søkjer 3.000.000 kr i støtte frå Hordaland Fylkeskommune til vidare utbygging av
breiband i Hardanger. Ein føresetnad for støtta er mellom anna at støtta utgjer maks 50 % av godkjent
prosjektkostnader.
Hardangerrådet iks og Hardanger Breiband bygde i 2004 gjennom OPS samarbeid eit stamnett
mellom 8 kommunar. Stamnettet var i all hovudsak basert på radiolinje-samband. Krav til auka
kapasitet og til stabile linjer gjer at det er naudsynt å byggja 10G fiberstamnett mellom desse
kommunane. Hardanger Breiband AS har vore deltakar i eit utbyggingsprosjekt som har investert ca
18 millionar i fiber frå Odda til Simadal. Statnett har bygd fiber frå Simadal til Samnanger. Utbygginga i
denne fasen skal syte for at tidlegare utbyggingar vert sydd i saman med nye utbyggingar i eit
heilskapleg nett. Dette er ein del av bygginga av ein redundant ring i Hardanger og Kvinnherad og skal
koplast saman med eksisterande linje frå Odda gjennom Ullensvang til Eidfjord. Det skal hentast
fiberliner frå Kraftmastene til Statnett Sima-Samnanger.
2. Føremål:
Føremålet med avtalen er å regulera samarbeidet mellom partane om utbygging av fiberbreiband i
Hardanger.
3. Prosjektbeskriving:
Hardanger Breiband AS skal byggja eit fiberstamnett som knyter saman kommunehusa i
Hardangerregionen og Kvinnherad. Deler av nettet er allereie bygd. Nettet består av fiberlinjer og
elektronikk som gjer at ein kan køyra 10Gbit i heile stamnettet. Kapasiteten kan ved seinare behov
aukast ved å oppgradera/skifta ut elektronikk i stamnettet.
Full utbygging av fiberstamnettet føreset fullfinansiering i samsvar med punkt 6 i denne avtalen.
Dersom ein ikkje får fullfinansiert prosjektet, fastset Hardanger Breiband AS kva deler av prosjektet
som skal byggast ut.
4. Rollefordeling:
Hardanger Breiband AS skal gjennomføra utbygging av breibandsnettet. Dette inneber blant anna:
a) Hardanger Breiband AS tek på seg byggjeherrerisikoen.
b) Hardanger Breiband AS skal gjennomføra konkurranse om utbygginga av breibandsnettet
etter reglane for offentlege innkjøp..
c) Hardanger Breiband AS skal vera part i dei kontraktane som vert inngått med tredjepartar om
bygginga av breibandsnettet.
d) Hardanger Breiband AS skal stå for den praktiske byggherreadministrasjonen, herunder syta
for at kontraktsforpliktelsane i avtalen mellom Hardangerrådet iks og Hordaland
Fylkeskommune vert oppfylte, herunder også stå for rapportering i tråd med avtalen.
5. Drift
Hardanger Breiband skal stå som eigar av nettet samt stå for drifta av nettet. Dette er godgjerdsle for
utbygginga.
6. Finansiering.
Prosjektet vert finansiert ved mellom anna 3.000.000 kr frå Hordaland Fylkeskommune som er 50 %
av prosjektkostnader.
Anna finansiering:
Hardangerrådet iks
kr 2.500.000 (Kraftlinefondet kr 1 mill, andre midlar kr 1,5 mill)
Hardanger Breiband AS
kr 500.000
1
7. Innsyn i prosjektet sin økonomi m.v.
Hardangerrådet skal ha rett til innsyn i prosjektet sin økonomi, herunder rett til å sjå rekneskap, bilag
mm. knytt til prosjektet.
Hardangerrådet skal ha innsyn i dokumentasjon knytt til konkurransen om utbygging av breiband i
Hardanger.
8. Framdrift
Prosjektet med bygging av breiband i Hardanger skal vera avslutta innan utgangen av 31.12. 2014
9. Varigheit
Avtalen varer til 31.12.2019
10. Endra forhold
Inntrer det forhold eller endringar av vesentleg betydning for gjennomføring av avtalen, herunder
finansieringa, skal partane møtast for å drøfta problemstillingane.
Kvar endring og/eller tillegg av Avtalen skal føreliggja skriftleg.
11. Mishald
Dersom ein av partane mislegheld sine plikter etter Avtalen, kan den andre parten heva avtalen.
12. Tvistar
Oppstår det usemje mellom partane om Avtalen og slike tvistar ikkje vert løyste ved forhandlingar, vert
tvisten avgjort ved dei vanlege domstolane. Rett verneting skal vera Hardanger Tingrett.
Denne Avtalen er skriven i to eksemplar, eitt til kvar av partane.
Eidfjord/Kinsarvik
19.08.2013
Hardanger Breiband AS
Hardangerrådet iks
_____________________
Gunvall Medhus
Dagleg leiar
______________________
Leiv Vambheim
Dagleg leiar
2
Samarbeid om Fiberstamnett i Hardanger
Møtedato 20.06.2013
Saksansvarleg Leiv Vambheim
HR-sak 27/13 Samarbeid om Fiberstamnett i Hardanger
Saksvedlegg:
Sak 63/12 Breiband i Hordaland Fase 3
Breiband i Hordaland retningsliner 2013
Tilskot til utbygging av breiband i Hordaland 2013
Saksutgreiing og Vurdering:
Eg viser til vedlegg og ser at me har kort tid på oss til dette arbeidet. Breibandsmidlane som
tilskot frå Hordaland fylkeskommune vart lyste ut 05.05.2013 med søknadsfrist 20.08.2013.
Hardangerådet har finansiert eit prosjekt for Hardanger Breiband til å utgreia nedtak av fiber
frå den redundante stamlina som no ligg rundt Hardangerfjorden frå Kvinnherad til Kvam.
Denne utgreiinga vil danna grunnlaget for korleis me kan ta ned fiber frå stamnettet til
kommunesenter og grender.
Førebels antydar denne utgreiinga ein kostand på 5 mill kr. Med 50 % tilskot frå Stat/Fylke
stå det att 2,5 mill kr å finansiera lokalt. Eg ser for meg ½ mill frå mastemillionane til
Hardangerrådet og då må kommunane nok finna resten. MEN heile det moderne framtidsHardanger er heilt avhengig av at me får dette til. Radiolineframtida har store avgrensingar
og kostnader.
I utlysinga står det at
Det er ein føresetnad at kommunane og/eller andre aktørar er med og
finansierer aktuelle prosjekt og tiltak. Dette skal dokumenterast i form av
intensjonsavtaler eller politiske vedtak i kommunen.
Kommunen skal stå som ansvarleg søkjar for utbyggingsprosjektet, men
utbygginga kan gjerne skje i samarbeid med andre privateigde eller offentlege
selskap.
Det er også mogleg for andre aktørar å søkja på vegne av fleire
samarbeidande kommunar. I slike tilfelle er det ein føresetnad med bindande
avtaler mellom kommunane og utbyggjar.
Dette kan bety at Hardangerrådet kan søkja på vegne av kommunane, men må avklarast.
Det må då etablerast bindande avtalar om dette. Hardangerrådet iks kan tilby kommunane å
koordinera søknadane til Hordaland fylkeskommune om Breibandsutbygging slik det er opna
for. Kven kommunar som eventuelt ønskjer dette har eg ikkje oversyn over.
I Fase 1 etablerte me eit OPS (offentleg-privat-samarbeid) mellom Hardanger Breiband og
Hardangerrådet for utbygginga i Hardanger. Dette fungert framifrå og HB ser for seg eit slik
samarbeid i Fase 3 også. Viss EØS-regleverk og kommunane tillet det, kan eg jobba for
dette også i denne fasen. Men eg treng ein legitimitet som eg ber om i denne saka.
•
•
Vedtak
• Hardangerrådet iks tilbyr kommunane/herada å koordinera søknadane til Hordaland
fylkeskommune om Breibandsutbygging slik det er opna for.
• Dagleg leiar får fullmakt til i samarbeid med dei aktuelle kommunane å inngå OPSavtale om utbygging for kommunar/herad.