Transcript Linda 2012.2 - Lindebergskogen Borettslag

LINDA
Avis for Lindebergskogen borettslag
l Parkering
l Områdeløft Lindeberg
l Informasjonsmøte om
diabetes
Nr 2/2012
Innhold
Leder
Leder .................................................................................................. 2
Avfall utenfor papirkonteiner’n igjen ................................................... 3
Informasjon fra Miljøutvalget .............................................................. 3
Nytt fra styrelederen ........................................................................... 4
Generalforsamling ............................................................................... 6
Litt av hvert i og rundt borettslaget ..................................................... 8
Barnesiden .......................................................................................... 11
Treffen på tur til Gaustadblikk ............................................................. 12
Bruk og kast ....................................................................................... 13
Dugnad .............................................................................................. 14
Områdeløft Lindeberg ........................................................................ 16
Informasjonsmøte om diabetes ........................................................... 18
Løsninger fra Barnesiden ..................................................................... 19
En innvandrerhistorie ......................................................................... 20
Aktuelle telefonnummer ..................................................................... 22
Parkering - ikke bare greit ................................................................... 23
Nye førerkort ..................................................................................... 23
Bankboksen forsvinner ....................................................................... 23
Lindeberg kulturfestival ...................................................................... 24
Lys og mørke - En kunstutstilling ......................................................... 25
Kunst - kaffe - innramming ................................................................. 26
Flere dugnadsbilder ........................................................................... 28
14
”
12
Dagens sitat
fra husordensreglene punkt 4,
BALKONGER OG VINDUER
Balkonger, vindusrammer o.l. inngår som en del
av fasaden og kan ikke forandres uten tillatelse fra
styret.
Rekkverk på balkonger, vinduskarmer og inngangsrepos må ikke benyttes til lufting eller risting av tøy,
tepper eller sengeklær.
Fluktlukene på balkongene må ikke stenges eller
sperres av faste installasjoner eller tunge gjenstander som skap, benker o.l.
Nå sitter du
med siste
nummer av
Linda fra denne
redaksjonen.
Vi håper du har
likt det vi har
lira av oss, og
vi håper at det framover også vil være
interessant å lese bladet.
Diskusjonen går stadig om vi skal
satse på internett og avvikle papirversjonen. Kanskje blir det uansett resultatet om det ikke kommer flere krefter
til i redaksjonen. Det er nok ikke så
mange borettslag som fortsatt har noe
på papir, men ut fra tilbakemeldingen
er det ønskelig at vi forsetter med slikt
i Lindebergskogen. Forresten er det
ikke noen motsettinger i det å ha papir
eller nett. Vi kan fint ha begge deler.
Linda har jo faktisk vært tilgjengelig på nettstedet til borettslaget i flere
år, og nå ser det ut til at det også vil
komme mer annet stoff der.
Vi står foran en ny sommer som du
forhåpentlig ser fram til. Noen skal
reise på langtur, mens noen kanskje
skal tilbringe sommeren i ei kolonihagehytte i byen eller ganske enkelt være
hjemme og slappe av. Er du skoleelev,
er muligens den største utfordringa å få
seg en sommerjobb og bygge opp litt
kapital til neste semester. Du bør i alle
fall uansett bevilge deg noen feriedager for å slappe helt av. Hva med
en tur i Oslomarka med fiskestang og
telt? Vi har faktisk de største mulighetene for opplevelser rett utafor
stuedøra, og rimeligere ferie skal det
godt gjøras å finne. Kanskje du til og
med støter på vilt. Om det ikke er ulv
eller gaupe, kan du fort se et hjortedyr
om du ferdes forsiktig, og er du heldig
kan du få øye på en hoggorm. Det skal
vært mange av dem i år, men husk
de er freda så bare trekk deg unna så
unngår du også å bli bitt.
Så håper vi du koser deg med dette nr.
av Linda, og at du får en fin sommer
med hyggelige opplevelser. Skriv
gjerne til oss (vi er jo fortsatt en liten
redaksjon) og fortell hvordan din sommer blei. Været får vi gjort lite med så
sørg for gode klær og kos deg uansett.
Sommerhilsen fra redaksjonen.
2
LINDA nr 2/2012
Informasjon fra
Avfall utenfor konteiner’n igjen...
Tekst og foto: Terje Lund
Det er oppservert at ”noen” igjen
var på ferde og satte fra seg avfall på
utsida av papirkonteiner’n. Det var
både papp, plast og isopor, men alt
altså plassert på utsida. Dagen etter
kom tømmebilen, og som vanlig tømte
han konteiner’n og lot det på utsida
stå. Der stod det forresten også annet
avfall som et bilbatteri. Det er merkelig at det skal være så vanskelig å
vite forskjell på papp, papir og annet
avfall, og at det selvfølgelig skal inn
Miljøutvalget:
i konteiner’n? Er den for full, er det
bare å ta med seg papiret hjem igjen
og vente til tømmebilen har vært der.
Ellers minner vi om at plast kan kastes
i sjakta i de blå posene som fås gratis
i butikken, og siden isopor er plastavfall, så kunne det vært brekt opp og
kastet i blå plastposer. Det er plass for
spesialavfall som malingsspann og
pensler nede på Statoilstasjonen, og at
det ikke koster noe å kaste det meste
på Haraldrud på Brobekk. Vær med å
hold uteområdene våre pene, det blir
så mye hyggeligere for oss alle!
Tekst: Lill Bakkeeiet
Kontaktperson for utleie av
fellesrommet: Lill Bakkeeiet.
NB! Nytt Tlf nr.: 468 61 366 SMS blir ikke besvart!
NB! Ny tid, ring kun mellom
10.00-20.00 på hverdager.
Det har i det siste kommet klager
vedrørende bråk i fellesrommet, både
utvendig og innvendig. Fellesrommet
skal være forlatt kl 23.00 på hverdager og kl 01.00 på fre/lør. Dører og
vinduer skal være lukket når musikkanlegget er i bruk. Det bor naboer
over og på hver side, ta hensyn til
disse. Husordensreglene gjelder for
fellesrommet også.
Bilkjøring på gangveien bak 51
blokka skal ikke forekomme. Alt som
skal inn og ut av fellesrommet skal
bæres i trappa. Gangveien bak blokka
er for barnevogner og rullestoler.
Gressplenen blir også ødelagt.
Annen nyttig informasjon:
Tilhenger kan lånes av borettslaget,
for eventuelt bortkjøring av avfall.
Ta kontakt med vaktmesteren.
LINDA
Avis for Lindebergskogen borettslag
Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag
Nr 2/2012
I redaksjonen:
 Parkering
 Områdeløft Lindeberg
 Informasjonsmøte om
diabetes
Terje Lund, 51C
' 22 30 03 11
e-post: [email protected]
Tone Sundsdal Hansen, 57B
' 957 23 112
e-post: [email protected]
Lis Pedersen, 57B
' 452 99 896
e-post: [email protected]
Forsidefoto: Lis Pedersen
Neste utgivelse: 3. kvartal 2012
Stoff til neste nummer må være levert senest 25. august 2012.
Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B eller e-post.
LINDA nr 2/2012
3
Nytt fra styrearbeidet
Jeg har vært styreleder i de siste åtte årene, og stilte
ikke til gjenvalg på årets generalforsamling. Det har
vært en krevende, men spennende og interessant tid,
hvor jeg har lært mye og forhåpentligvis også bidratt
med noe positivt til borettslaget. Etter åtte år fant jeg
at det krevde for mye å fortsette, og jeg ser fram til å
kunne få litt mer tid til meg selv og familien. Dessuten
har jeg mer enn nok å gjøre i min egentlige jobb i
departementet, så fritidsproblemer får jeg nok ikke.
Mange takk for samarbeidet i alle disse årene!
Selv om jeg har trukket meg tilbake fra styrearbeidet,
vil jeg likevel en siste gang gi en oversikt over hva
som ble behandlet i styret fram mot generalforsamlingen.
Fra styremøtet 22. mars 2012:
Det ble blant annet gitt informasjon om:
•
2 nye andelseiere (skal godkjennes av styret).
•
Årsmøte i Grønlihytta (vi har to andeler)
•
Nytt telefonnummer for utleie av fellesrommet
•
Datoer for vårdugnad og komprimatorbil
•
Resultat av radonmålinger i rekkehus (positive resultater)
•
Oppbevaring av sko i oppgangen
Saker til avgjørelse:
•
Styret fikk som vanlig en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i borettslaget. Saldo på
driftskonto samme dag ca 1, 8 million kroner.
•
Søknad om oppføring av tilbygg til et rekkehus ble godkjent på vanlige vilkår.
•
Det ble vedtatt å bygge nye boder i underetasjen inne i oppgangene 45 A og B for beboerne i første
etasje, og rydde plass i sykkelbodene i første etasje slik at det blir plass til flere sykler og barnevogner
der.
•
Det ble vedtatt å inngå serviceavtale på brannslokkingsutstyr, nye takstiger til rekkehus med piper, og
arbeide videre med branninstruks til beboerne.
•
Orientering om arbeidet med montering av elektrisk utstyr i sikringsskapene. Blokkene er ferdige,
planlegging av arbeidet for rekkehusene.
•
Strømbrudd på Lindeberg førte til at både avtrekksvifter og varmeelementer til varmtvann i blokkene
falt ut. Det tok ett døgn å oppdage og få rettet på feilen. Vedtatt å få et system med automatisk
melding til styremedlemmer når strømmen faller ut.
•
Kommunen har foreslått flere og større papircontainere i borettslaget, og en glasscontainer utenfor 43
(p-plassen).
•
Arbeidet med planlegging av generalforsamlingen startet opp.
•
Dessuten mange saker som gjelder enkeltbeboere (slik saker er konfidensielle). Dette gjaldt bl.a.
klager på støy, sjenerende oppførsel, hundemøkk, parkeringsgebyr, dessuten enkelte vannskader/
klager på vannleveranser.
Fra styremøtet 21. april 2012:
Det ble blant annet gitt informasjon om:
•
7 nye andelseiere (skal godkjennes av styret)
•
Arbeidet med forprosjekt for våtromsrehabilitering
•
Foredrag om diabetes i regi av Miljøutvalget
•
Rensing av ventilasjonsanlegg i en blokk
•
Tillatelse til å starte opp med innglassing av kjøkkenterrasser i blokkene
•
Møte om Områdeløftet for Lindeberg (Groruddalssatsingen)
•
Status i flere saker som gjelder enkeltbeboere, blant annet om vannlekkasjer og naboklager.
Saker til avgjørelse:
•
Godkjenning av regnskapet for 2011, som forberedelse til generalforsamlingen. Gjennomgang av alt
som skal gjøres før generalforsamlingen, blant annet fem forslag til generalforsamlingen, ett fra styret og
fire fra beboere.
•
Planlegging av perioden der vaktmester skal ha sin siste pappapermisjon, i mai. Avtaler med naboboretts
laget om hjelp til blant annet søppelhåndtering og gressklipping.
•
Arbeidet med utskifting av vannrør i garasjeområdet i blokkene 43 til 47, på grunn av mange lekkasjer.
Foreløpig pris innhentet er 975 000 kroner. Flere pristilbud blir innhentet. Kan gjennomføres uten låne
opptak.
•
Bytte av lamper i oppgangen 47 A til LED-lamper med bevegelsesfølere.
•
Justering av timepris til daglig leder.
•
På grunn av klager om bråk i fellesrommet, bes Miljøutvalget om å justere på leievilkårene.
•
Dessuten som vanlig flere saker som gjelder enkeltbeboere av forskjellige grunner (slike saker er
konfidensielle).
Fra styremøtet 7. mai 2012:
Saker til avgjørelse:
•
Møtet var særlig satt opp for å snakke med Norconsult om forprosjekt for våtromsrehabiliteringen, og
diskusjon om hvordan gå videre med prosessen.
•
Informasjon om hva som kreves av arbeid for å skifte ut røropplegg i garasjeområdet i 43 til 47, der
det er mye lekkasjer. Dessuten orientering om rehabilitering av våtrom som er i gang i én leilighet, og
som vil bli et prøveprosjekt for det store prosjektet.
•
Orientering om utskifting av dekodere fra Get, og behovet for flere runder for å få med alle.
Fra styremøtet 31. mai 2012:
Det ble blant annet gitt informasjon om:
•
tre nye andelseier – hvorav en bruksoverlating (skal godkjennes av styret)
•
fortsettelse av malearbeid for gjerder og rekkverk
•
befaring av rekkehustak for eventuelt vedlikehold
Saker til avgjørelse:
•
Økonomisk status. Saldo på konto var 1,4 mill. kroner. •
Forberedelse av generalforsamlingen, fordeling av oppgaver m.v.
•
Informasjon om nytt møte med Norconsult 21. mai om forberedelser til våtromsprosjektet.
•
Godkjenning av søknad om montering av varmepumpe i rekkehus.
•
Dessuten som vanlig flere saker som gjelder enkeltbeboere av forskjellige grunner, som vann
lekkasjer, støy, krav om vedlikehold utenfor en bolig (slike saker er konfidensielle).
Egil Thorstensen
tidligere styreleder
4
LINDA nr 2/2012
LINDA nr 2/2012
5
Generalforsamling torsdag 7. juni
Aulaen på Lindeberg skole var full, og det var helt oppunder
100 stemmer til stede. Det er lenge siden jeg har sett så mange
interesserte, så det tyda på at det noe viktig på gang. En del var
nok kommet for å høre mer om renovasjonen av røropplegget,
men det blei bare nevnt med at saken var i gang, at forprosjekt
var gjennomført og at det igjen var påpekt nødvendigheten av å
gjøre noe. Vi blei lova at det skulle bli nye møter ut over høsten
der dette skal drøftes.
Tekst: Terje Lund
Foto: Tone Sundsdal Hansen
Generalforsamlinga starta etter
protokollen. Advokat Inger Johanne
Lund blei valgt som møteleder, og
hun loste oss ganske bestemt gjennom de obligatoriske punktene. 74
andelseiere var til stede og i tillegg
13 fullmakter.
Årsberetningen blei gjennomgått
med ganske mange saker en kunne
få info om. Du har vel lest gjennom
innkalling selv, og hvis ikke, er det
bare å sette i gang så får du et inntrykk av hvor mange saker det er å
stelle med i et borettslag som vårt.
Ved noen av sakene var det enten
spørsmål fra salen eller tilleggskommentarer fra styret.
Det blei påpekt at det ikke var fulgt
opp, at det var gjort nødvendig opprydding for å tilfredsstille brannsikring i f.eks. garasjer og verandaer.
Plassering av parabolantenner blei
også nevnt at ikke var fulgt opp.
Styret svarte at de var klar over
dette og holdt på med gjennomgang.
Oppgavene er fordelt innad i styret,
og endringer i styret i perioden har
ført til at oppfølging av sakene ikke
har blitt ferdig.
Lokalet var fylt til trengsel.
6
LINDA nr 2/2012
Bråk på ballplassen og bruk av
vaktselskapet blei tatt opp. Det var
tydelig litt forskjellig erfaring med
hvordan boligvakta fungerte, men
ring dem dersom det er noe uregelmessig. Styret er interessert i tilbakemeldinger på hvordan det funker.
Vedrørende radonmålingen som
er gjennomført for rekkehusa var
det noe uklart med hvordan det
blei fulgt opp. Styret har fått en del
tilbakemeldinger der det framgår at
det ikke er registrert noen for høye
verdier, men flere beboere savner
slike tilbakemeldinger. Saken sees
på, og det bør gis innfo til alle.
Vannlekkasjer var igjen et tema og
viser hvor nødvendig det er å gjøre
noe, og våtromsrehabiliteringa er
som nevnt satt i gang.
Ny TV-dekoder er utdelt; dvs. det er
bare ca halvparten av beboerne som
har henta sin ved utdelingene. En ny
runde skal gjennomføres, og dersom
noen fortsatt ikke avhenter sin dekoder, må de selv kontakte Get.
Dyrehold blei kommentert, og
påpekt hvor vanskelig det er å følge
opp hvor f. eks katter som beveger
seg i borettslaget ”hører til”. Det
måtte i tilfelle være om noen gjenkjente dem og meldte det til styret.
Dyrehold er ikke lett å handtere i
bofellesskap så kanskje vi skulle
begrense oss til gullfisk. Den holder
seg i ro hos eier’n.
Konflikten med barnehagen om
felling av trær ser ut til å ha funnet
en fornuftig form og samarbeid.
Styret vedgikk at det hadde blitt en
noe omfattende sak ikke minst pga
tidligere representant fra kommunen,
men behovet for trefelling har vært
åpenbart med vesentlige plager for
beboere.
Innkomne forslag
Styrets forslag om endring av husordensreglene vedr. navneskilt blei
vedtatt. Nå skal alle ha skilt. Dersom
en ikke ønsker å ”ødelegge” de nye
dørene, kan skiltet settes på veggen
ved ringeklokka.
Det var ellers kommet inn flere
svært omfattende forslag fra beboere
som generalforsamlinga blei bedt
om å ta stilling til. Noen av forslagene blei presentert av forslagstiller
før de blei tatt opp til diskusjon.
Problem med varmtvann er selvfølgelig noe vi skal unngå, og at det er
problematisk for de som plages er
sikkert.
Samtidig bør en være klar over at
det er et begrensa ”reservoar” av
varmt vann akkurat som du vil ha i
en egen varmtvannsbeholder i hver
leilighet.
Når mange bruker vann samtidig
må en være forberedt på at det er
begrensninger. I dette tilfelle er det
vel også avdekka at det kan være
feil ved anlegget. Det har vi jo hatt
tidligere i andre blokker. Ellers viser
vi til innlegg og oversikt over varmtvannsopplegget for blokkene i de to
foregående nr. av Linda.
Forslaget om erstatning blei naturlig
nok endra slik at det framsto som
generelt ved krav om erstatning ved
tilfeller der en, eller flere, beboere
er ”offer” for uheldige hendelser.
Forslaget blei nedstemt.
Ellers kan en lese hvilke forslag som
blei behandla, og vi viser igjen til
innkallinga til generalforsamlinga.
En god del av forslagene bar preg av
å være lite konstruktive og innholdt
bare ”nedlegging, avvikling og opphør” uten noe forslag om hva som
skulle til for å bøte på de mangler og
feil som lå bak forslagene.
Noen av forslagen blei trukket under
diskusjonene, mens de som kom til
avstemming blei nedstemt mot få
stemmer.
Klokka nærma seg 21:00, allerede
på overtid, og valget blei gjennomført uten noen kommentarer ut over
presentasjonen av de som stilte til
valg. Alle ”kandidatene” blei klappa
inn, og selv om det var oppbruddsstemning, fikk vi med oss at det blei
delt ut blomster til styremedlemmer
som gikk av.
Avgående formann delte ut til Jane
Harvåg og Mai Britt Andersen,
mens valgkomitéen, ved Kari Elton,
takka Egil Thorstensen for åra som
styreleder.
Lindaredaksjonen slapp ikke til, men
takker her Lis Pedersen og Tone
Sundsdal Hansen for mangeårig
utmerka jobb.
Det var ei engasjert forsamling som
rusla hjem. Bare synd at det ikke er
litt mer tid til selve valget. Ikke fordi
vi tror det ville komme så mange
benkeforslag, men slik det var er det
lite ”marked” for slikt. Linda håpa i
hvert fall på at det kunne dukke opp
et redaksjonsmedlem eller to med
litt mer tid til valget. Kanskje valget
kan holdes tidligere i møtet.
Til slutt la vi merke til at ”det er slutt
på” kringla. Sikkert ikke så dumt.
Ikke har vi godt av den, og den
koster sikker også penger som kan
spares, men savnet var der.
LINDA nr 2/2012
7
Hos tannlegen
Litt av hvert
Tekst og foto: Terje Lund
50-øring og pant
Ny Get-boks
Så har vi fått nye HD-dekodere i leie
hos Get. De er flinke til å overbevise
oss om hva vi trenger av dingser. Jeg
tror vel ikke så mange er i stand til å
se forskjellen på high density og det
vi har hatt fra før, men en skal vel
følge utviklinga. Nettverket i borettslaget er det vi selv som eier så vi kan
velge hvilken leverandør vi vil, men
om det er andre som er bedre eller
billigere veit jeg ikke. Ved å velge
egne kanaler i tillegg kan de som i
dag har paraboler kanskje få inn det
de vil over nettet slik at de store ”tallerkenene” kan fjernes.
Ellers er det vel en del som har andre
bredbåndsleverandører som nå får
internett fra Get enten de ”vil eller
ei”. Prisen på oppgradering hos Get
er i alle fall ikke noe å skryte av så
kanskje det er like billig å beholde det
gamle. Ha du en mailadresse fra en
annen leverandør er det også noen tilpassinger som må gjøres for å få sendt
fra mailprogrammet på pc’n.
Noen har på forespørsel til Get fått til
svar at de må skifte til Getmail, men
det er IKKE riktig. Det skulle bare
mangle.
Personlig har vi fordel av tilbudet om
å beholde den gamle boksen for kr.
19,- pr.mnd, for nå kan kona og jeg
sitte i hvert vårt rom hele døgnet og ta
opp de programma vi sjøl vil. Vi sees
fortsatt til middag.
Snø i mai
Jeg har riktignok gått på ski i Nordmarka i mai den gangen det var lange,
kalde, vintre, men det var i regnvær.
5. mai i år snødde det på Lindeberg,
og det blei jammen liggende, i alle
fall til jeg fikk tatt et bilde. ”Vi hadde
nok våren i mars” har vært en gjennomgangstone i år. Da var det sol og
varme, mens påska glimra med kulde
og vind selv om sola også da titta
fram. Snø i mai er vel ikke noe sensasjon, men så pass spesielt at det er
”verdt et bilde i bla”.
8
LINDA nr 2/2012
Så var ørene borte fra det norske
pengesystemet. Med bortfall av
50-øringen er den minste enheten vi
kan handtere i cash ei krone. Fortsatt
priser selvfølgelig forretningen med
ører. Det ser jo billigere ut med 6,95
enn 7,-, og handler du 11 varer som
koster noe med 95 øre kan du spare
ei hel krone, for tradisjonelle forhøyingsregler gjelder jo selvfølgelig
og de elektroniske penga har fortsatt
ører med.
Jeg har ved flere anledninger nevnt
et av familiemedlemmenes bevisste forhold til flaskepant, og fortalt
om diverse episoder der dette kan
ha avstedkommet noe ubehagelige situasjoner. Bortfall av ører, og
forhøyingsregler som før, har også
ført til ny adferd ved flaskepanting.
Fortsatt er det kr. 2,50 i pant for
store flasker, men som en selvfølgelig følge av nevnte regler blir det
altså kr. 3,- når en kjøper eller panter
ei flaske. Familiemedlemmet, som
eller ikke har utmerka seg som noe
matematisk geni, har med sunn økonomisk sans regna ut at ved å kjøpe
et like antall flasker (2, 4, 6…) vil
forhøyingsreglen ikke ”slå til”, og en
betaler altså kr. 2,50 i pant. Ved retur
er det derimot mulig å oppnå ”full
pott” ved å trykke på panteknappen
for hver flaske og levere ”enkeltbilletter” i kassa. Kanskje ikke så populært for forretningen, men her er det
altså penger å tjene nettopp på grunn
av de gode, gamle, forhøyingsregla.
Så nå gjelder det å ”stå på” før ”hølet
er tetta”.
Tannlegebesøk er sjelden noe en
gjør med glede. Om en ikke plages
så mye av selve behandlinga, svir
det som oftest godt i lommeboka, og
denne plaga blir sjelden mindre med
åra når behovet for ”substitutter”
gjerne øker. Dagens unge har vokst
opp med fluor og har antakelig et
bedre grunnlag enn oss som vokste
opp med sukker og sirup på brødskiva, og litt utpå femtitallet blei det
også mulig å få tak i godterier helt
uten søtningsstoff. Svenskene begynte tidlig på 1900-tallet til og med
å tilsette sukker i brødet (noe de nå
etter hvert prøver å slutte med) for å
øke forbruket. Ikke rart at svenskebrødet smaker søtt.
Jeg vokste opp i Oslo med skoletannlege og oppfølging alt fra barneåra, men tannpussen har tydeligvis
ikke vært tilstrekkelig. I tillegg har,
forhåpentlig velment, boring med
reimbor uten vannkjøling bidratt til
at mesteparten av tannsubstansen
blei fjerna når amalgam’n skulle
trøkkes inn. Jeg fikk ei
gulltann allerede som
15-åring som har holdt
seg fint i 50 år, men i
det opprinnelige ”spisebestikket” er det store
mangler, for ikke å si
hull. Erstatninger i form
av bro og kroner har vært nødvendig
med dertil medfølgende kostnader.
Jeg mener vi skal støtte eget næringsliv, men da det oppsto behov
for tre nye ”byggverk” i kjeften, og
vi samtidig var på 3 uker tur i Tyrkia, lot jeg meg friste til å oppsøke
en tannlege der. Dama, for det var
en kvinnelig tannlege, hadde godt
rykte, og anbefalingene var mange
om at jeg burde ta en tur å sjekke
hva det ville koste.
På venteværelset var det bare nordmenn, et godt tegn, og alle skrøyt
av dama med skautet. Riktignok
blei det noe timer på venteværelset
før hele behandlinga var ferdig,
men hva gjør vel det når resultatet
Ulv i Lindebergskogen??
Jeg veit det er oppservert ulv i
Østmarka og ganske nær Lindeberg også. Kan den ha vært i
borettslaget hos oss? Ingen har
vel sett den der, men jeg har
oppservert spor som kan tyde på
besøk fra ”gråbein”.
Vi har hatt en del besøk fra barnebarn i det siste, og de synes det er
fint å leike på leikeplassen vår, og
ikke minst å gå på oppdagelse i krattet opp mot ballplassen. Der er det
fint å gjemme seg og liksom ”gå seg
bort”. Og skulle du sett på maken,
blei veldig bra og prisen
1/5 av hva jeg hadde måttet betale
hjemme. Språket var ikke noe stort
problem for hun beherska viktige
fraser som ”bit sammen”, ”skyll ut”
og ”fra side til side” på norsk og ellers tilstrekkelig med engelsk.
Er du på tur til Tyrkia kan jeg anbefale et tannlegebesøk. Du trenger jo
noe tid, men det kan sikkert tilpasses etter ditt besøk. Jeg har sett en
del på nettet og det er ganske store
prisforskjeller så det kan være lurt å
sjekke dette før du bestemmer deg,
og skulle du ta en tur til Alanya, kan
jeg jo komme med ei anbefaling.
to ganger i løpet av bare noen få
dager kom de inn med ”mulige
ulvespor”. Jeg har ikke så veldig
god peiling på ekskrementer fra
de forskjellige dyreartene, men
det var ingen tvil om at det var
møkk de hadde tråkka i. Bikkjer
luftes jo bare i band, og selvfølgelig plukkes ”etterladenskaper” opp
i plastposer og kastes forsvarlig.
Katt kan det jo heller ikke ha vært
for siden den egner seg lite for å
gå i band, holdes den selvfølgelig innendørs. Nei, her måtte være
snakk om villdyr, og siden ulv har
vært oppservert i nærheten skal vi
ikke se bort fra at den har avlagt et
besøk i krattet i Lindebergskogen.
Så som en advarsel til dere som har
unger som benytter lekeplassene
våre, pass på så de ikke tråkker
med seg ulvemøkk hjem.
LINDA nr 2/2012
4
9
3
Barnesiden v/Terje
Lys i ”rørgata”
Elforbruk
Heldigvis har det vært en ganske
mild vinter, og strømprisen har også
”holdt seg i skinnet” så når avregninga kommer til høsten, kan det
være håp om noen kroner tilbake.
På den annen side tar vi stadig i
bruk nye dubbeditter som krever
el. Jeg reagerte på fjorårets avregning som viste ei vesentlig øking på
strømforbruket selv om vi ikke så
noe grunnlag for det. Her måtte det
gjøres undersøkelser. Jeg logga inn
på nettet for å sjekke mitt forbruk,
og her var det litt av hvert av info.
Det logges daglig så du kan følge
forbruket ganske nøye. Jeg fant et
noe under høyt forbruk når vi var
bortreist og ikke annet en fryser og
kjøleskap var på. Diverse kommunikasjon med leverandøren avdekka
at det nok ikke var så nøyaktig og
at det minste de målte var 10 kw pr
dag, men over tid var det riktig.
Det var i alle fall nok til at jeg blei
nysgjerrig på hva som brukte strøm
i hjemmet. Måler til kr. 150,- blei
innkjøpt på Clas Ohlson, og jeg
gikk i gang med å måle det som
”gikk på strøm” i hjemmet. Fryser og kjøleskap blei avslørt som
”storbrukere”. De litt tilårskomne
10
LINDA nr 2/2012
modellene vi har hadde et forbruk
på over 1,5 kw i døgnet. Jeg sjekka
med nye skap og der sto det at de
skulle bruke fra 250 – 400 kw i
året. Kanskje litt skryt, men våre
skap trakk altså mellom 600 og
700. Det kan kanskje lønne seg og
bytte ut noe gammalt for å få ned
strømforbruket. Varmeovnene blei
også sjekka og viste seg å trekke
det de var ment å gjøre, så her er
det bruken som er avgjørende.
Størst blei overraskelsen da jeg
sjekka stålampa med halogenpærer.
Jeg visste vel egentlig hva det var
snakk om, men hadde ikke regna
på det. Pæra som lyste opp i taket
var på 300 watt og leselyset 45
watt. Riktignok kan de dimmes,
men det gjøres sjelden siden det
durer ganske sjenerende i dem.
Etter å ha regna på bruken og tatt
hensyn både til lyse somre og lange
netter med tv-gloing av kona, fant
jeg ut at lampa kosta rundt 700,kroner i året i forbruk. Vi gikk til
innkjøpa av ei stålampe med vanlig
pærer og gikk over til sparepærer
i alle lamper. Nå er det 10 Watt i
hver og vi klarer oss med det.
Det meste blei målt, og verken
radio eller tv blei glemt. Selv om
de var slått av trakk de 3 watt hver
og Get-boksen sto alene for 14 watt
døgnet rundt. Med et par tv’er, 2
- 3 radioer get-boks og dvd er det
altså et forbruk på over 260 watt i
året. Penger som kunne vært spart
om du tar ut kontakten eller slår av
strømmen med en bryter.
Jeg skal innrømme at ut over et par
brytere på radioer og utskifting til
sparepærer, har vi ikke gjort så mye
mer, men det finnes altså muligheter om en ser over hva en har og
vurderer om hva som kan gjøres.
Du vil vel gjerne også ha noen kunnskapsspørsmål nå som skolen er slutt for sesongen.
Kan du noe om gamle måleenheter?
Oppgaver
Langs veggen innerst i garasjen er det noen dører. Jeg har selvfølgelig
lurt på hva de skjuler, men har ikke fått meg til å undersøke. En dag ”sto
lykken” min nysgjerrighet bi, og det var aktivitet bak ei av dørene. Ute i
garasjen sto det en bil som tydelig avslørte at det var elektriker på besøk.
Jo da, her var det behov for lys. Bak døra skjulte det seg en gang langs
hele garasjen, og der så jeg røra som forsyner oss med vann, og sikkert
også sørger for at vi blir av med det. Men det mangla altså lys. Det er lett
å forstå at det er kjekt med lys når en skal jobbe her, noe som visstnok
ikke er så uvanlig skal en dømme etter alle lekkasjene vi hører om. Hittil
har altså rørlegger’n måttet klare seg med lommelykt. Ganske rart at det
ikke blei lagt opp lys her da bygningene blei satt opp, men som kjent,
Selvaag sparte på alt.
Nå blei det i alle fall satt opp lysarmatur, og gutta (og kanskje også jentene) som skal inn å fikse rør får mulighet til å slå på bryter’n i stedet for
å leite seg fram med lykt.
1. Hvor mange stykker er det i en tylft?
2. Hvor mange er et snes?
3. Hva med et gross?
4. Og et dusin kan du vel?
5. Når det er snakk om papirark er det
noe som heter et ris?
6. Hva med solsystemet, kan du ramse
opp planetene?
OG SÅ NOEN MATTEOPPGAVER.
Fortsett tallrekkene:
7: 1, 2, 4, 8…….
8: 1, 4, 6 ……
9: 1, 8, 27……
Svarene finner du på side 19
Sudoku
Denne er ganske vanskelig.
8 5 3
1 7
9
6
9
1
2
1
5
4
1
3
5
7
2
3
2
9
8
9
5 3
2 6 4
Skriv inn tall i
rutene slik at alle
de loddrette og
vannrette rekkene
pluss alle boksene på 3x3 ruter
inneholder tallene
1,2,3,4,5,6,7,8+9.
Et tall kan bare
stå en gang i
hver loddrette
og vannrette rad,
og en gang i hver
boks.
Vitser
Ha ha!!
Og væra nevenyttig er kjekt, men noen driver det
kanskje litt for langt:
- Mannen min starta et sagbruk med to tomme
hender, sa kjerringa.
- Og når har’n bare ei.
Kjerringa kom inn fra, hu hadde vært i vedskjulet.
- Jeg fant et par fingrer bortved hoggestabben, er
det dine?
- Få se! Sa mannen.
Pettersen hadde jobb på et offentlig toalett, men
så ble’n sjukmeldt og det hangla og skrangle med
helsa, og til slutt måtte han søke kommunen om
invalidepensjon.
Søknaden begynte som følger:
Jeg har sitti på det kommunale WC i åtte og en
halv måned, men deretter har jeg ikke gjort noe på
et halvt år……
- Nå veit jeg i alle fall hvor han holder til om
kvelda, sa Gerda til ei venninne.
- I går kom jeg tidligere hjem, og der satt’n!
- Du finner på den ene unnskyldinga verre enn den
andre hver gang du kommer
Hjem på denna tida av døgnet. Hva har du å si
til ditt forsvar denna gangen? sa kjerringa.
- Ingenting! sa mannen.
- Og det vil du jeg skal tru? sa kjerringa.
Lag 5 romber ved å flytte 6 fyrstikker.
(To mulige løsninger.)
LINDA nr 2/2012
11
En glad gjeng
stilte litt
motvillig opp
da fotograften
ønsket seg et
bilde av de
gode hjelperne.
Formiddagstreffens
tur til Gaustadblikk
Første stopp var på Langebru Gjestegård i Hoksund. Rundstykker
og kaffe ble fortært, og vi dro videre mot Tuddal. Vi passerte Heddal stavkirke og dro videre mot Bondal Bygdetun.
Tekst: Wanda Fransrud
Foto: Bente Lund
Vi trodde dette var et stort tun med
flere hus, men det var kun et stort
hus som var bygget på dugnad av
bygdas folk. Muséet var innholdsrikt med flere tusen ting av stort og
smått. Alt kom fra en gard, Bondal.
Guiden var Sondre Bondal som
gikk en runde med oss i muséet.
Her var alt fra mynter til vaskemaskiner, og landbruksmaskiner.
Det var en tur tilbake i tid for oss
som hadde opplevd krigen i Norge
1940-1945. Alt som fantes hadde
en gang vært i bruk på Bondal
Gård. I taket hang det bøtter og
melkespann. Veggene var dekket
av bruksgjenstander og gammelt
strikketøy. Etter en times tid går
turen videre til Gaustadblikk. Her
inntas dagens middag. Alt man
kunne ønske seg av varme og
kalde retter og velfylt dessertbord.
Vel nede i Rjukan passerer vi Mår
Kraftverk. Veien hjem går via
Tinnsjø over fjellet fra Tinnoset
mot Kongsberg.
Bruk og kast
Numedaslågen gikk stor og fin
med sine fosser. Veien hjem gikk
fort og greit uten stopp. Det har
vært en flott og opplevelsesrik tur.
Ansvarlig for turen var Anne-Britt,
formiddagstreffens primus motor.
Takk for en fin tur!
Så var det klart for en ny
runde med komprimatorbilen.
Ingen tvil om at vi fortsatt har
nok av ting som vi vil kvitte
oss med. Heldigvis var det
mange hjelpere som stilte opp
også denne gangen!
Bunader fra Telemark.
Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen
Dagen startet ikke helt uten dramatikk i borettslaget vårt. Vaktmesteren
fortalte om tilløp til brann i haugen
med søppel øverst ved enden av
57-blokka. Der lå det en madrass
og ulmet på morgenen. Heldigvis
var han tidlig ute med traktoren og
fikk avverget en mulig påsatt brann.
Barnehagepersonellet i Havnehagen
barnehage var behjelpelig med vann
slik at han fikk slukket dette raskt
før det ble noe mer ut av det. Med
litt vind og en stor haug som hadde
begynt å brenne kunne det vært fare
for blokka. Heldigvis gikk det bra
denne gangen. En stor takk rettes til
alle som hjalp til under opprydningen!
Nå kan du også kvitte deg med elektriske artikler, men de skal legges
i en egen haug og blir ikke kastet i
komprimatorbilen.
Gaustadblikk ligger vakkert til
med utsikt mot Gaustadtoppen
som på denne dagen hadde snø på
topper og fjellsider og badet i sol.
Fortsatt var det høye brøytekanter
med snø langs veien.
Hjemveien gikk via Svineroiveien
ned til Rjukan. Her var veien så
bratt og svingete at flere gjemte
seg bak det de hadde for hånden,
det var for skummelt til å nyte,
mens andre syntes det var spennende.
Stort og smått fra Bondal gård var utstilt på muséet.
12
LINDA nr 2/2012
Det er stadig mye å kaste i borettslaget.
Bilen ”tygger” før neste ladning blir hivd oppi.
LINDA nr 2/2012
13
DUGNAD
- ble det også i år, nærmere
bestemt onsdag 25. april.
Tekst og foto: Lis Pedersen
I fjor var det varmt og mye sol. Vi
var nok litt tidligere ute i år. Det var
kjølig og lett regn. Men tross været
hadde relativ mange innsatsvillige i
alle aldersgrupper stilt opp.
Som vanlig hadde vår eminente
vaktmester gjort et stort forarbeid
og han hadde satt opp en ønskeliste
over det han ønsket vi skulle gjøre.
Og vi fikk gjort det.
Etter noen timer var det et nypyntet
borettslag som var klar til 1. og 17.
mai.
Takk til alle for innsatsen!
Flere bilder på siste side i bladet!
14
LINDA nr 2/2012
LINDA nr 2/2012
15
Postkasse
Lindebergskogen
borettslag
Beskjeder til styret,
miljøutvalget,
redaksjonen
eller vaktmester
kan legges i
borettslagets postkasse utenfor
fellesrommet
i Lindebergveien 47 B.
Telefon/e-post
styret
Først tenkte hver enkelt så det knaket...
Styret kan kontaktes på kontoret
ved siden av fellesrommet
Kontoret er
bemannet mandager
kl. 08.00-10.00
og onsdager
kl. 15.00-18.00.
Telefonnummeret er
Områdeløft
Lindeberg
I slutten av april var det stor sammenkomst på Lindeberg skole.
Bydelens innbyggere var invitert til å være med på å bestemme
hvilke prioriteringer de ønsket for området Lindeberg som nå skal
rustes opp.
Tekst: Lis Pedersen
Foto: Tone Sundsdal Hansen
Representanter fra bydelen var
naturligvis her og de skulle lose oss
gjennom dette.
I fjor var det området rundt Furuset
som skulle ha et løft, og nå blir det
vår tur.
Mange, forbausende mange unge
som eldre og alle de midt imellom
hadde møtt opp. Det var lettere servering av gode rundstykker og god
kaffe frem til møtet begynte.
Området var delt inn i syv undergrupper: Lindeberglia, Skjønnhaug,
Lindebergåsen, Søndre Lindeberg
16
LINDA nr 2/2012
22 32 65 01
og e-postadressen er
[email protected]
Hjemmeadresse:
www.borettslag.net/
lindebergskogen
Lone Sin
gs
om strate tad Pålshaugen
fo
gien for
området. rteller
(som er vårt område), Kløfterhagen,
barne- og ungdomsgrupper samt arrangementer og møtesteder. Vi gikk
hver for oss til den gruppen som vi
var mest interessert i.
I gruppen fikk vi utlevert gule post-it
lapper og hver person skulle skrive
3 ønsker. Deretter trakk vi etter tur
en lapp og så diskuterte vi emnet.
Gruppen besto av 10-15 personer.
Du trakk ikke egen lapp og det ble
derfor enklere å diskutere emnet og
komme med kommentarer. Hvert
punkt fikk en brainstorming og så ga
hver person 3 stemmer til det som
han/hun mente var det viktigste.
Noen punkter/emner fikk maaaange
stemmer, andre færre. Men resultatet ga et bilde av hva beboerne på
Lindeberg ønsket seg. Emner kunne
være støy, trafikk, senteret, trimpark,
.... så samlet vi alle forslagene på et stort ark.
sosiale aktiviteter, park, beplantning
i borettslagene, ungdomsgjenger,
møteplasser med kafé, stikk-innomkontor.
Lone Singstad Pålshaugen var programleder for Lindeberg. Hun sier
det er viktig å gjennomføre tiltak
som har en langvarig effekt. Hun
tror også det er mulig å utnytte allerede eksisterende muligheter.
Man ønsker å forbedre det fysiske og det sosiale miljøet. Viktige
stikkord er Gode oppvekst- og
miljømuligheter i utsatte områder, for eksempel Lindeberglia, ha
attraktive møteplasser som for
eksempel Jerikobakken (som ble
rustet opp siste år), Lindeberg skole
Telefon
vaktmester
og Lindeberg senter samt å styrke
norskferdigheter. Man snakket om
at ballbanen ved Skjønnhaug skole
skal rustes opp, man snakket om
Lindebergparken og man snakket
om en grønn forbindelse fra Rødtvedt til Lindeberg. Man snakket om
bedre belysning og om utskifting av
lysarmaturer.
Beboerne kan
ta kontakt med
vaktmester
Stig-Lasse Klemetsen
på mobiltelefon
Man snakket om underganger som
skal få bedre belysning og kunst
på veggene, om markedsdager og
gjerne med mat, om stikk-innomkontorer – kanskje i forbindelse
med en kafé på Lindeberg hvor man
kunne møtes uforpliktende og uten
at det skulle være så dyrt.
Telefon
OBOS Tveita:
40 22 51 45
mellom
kl. 07.00 og 15.00
mandag til fredag
Forvaltning:
22 98 14 60
Megleren:
22 98 14 20
LINDA nr 2/2012
17
Diabetes infomøte
Diabetes er jo en av de store folkesykdommene og ”type2” som
det kalles er den varianten som kan dukke opp når vi kommer litt
opp i åra. Jeg mener jeg fikk med meg at det er over 300.000
tilfeller i Norge, og at det stadig dukker opp nye samtidig som en
regner med at det er like mange som ikke er klar over at de har
sykdommen.
Tekst og foto: Terje Lund
Visstnok er det vårt velferdssamfunn som kan være årsak til denne
utviklinga. Sykdommen har vært
kjent siden oldtida og blei for inntil
noen få tiår siden kaldt ”sukkersyke”
som vel fortsatt er vanlig å bruke i
dagligtale for mange. Tilbake i historisk tid blei sykdommen kaldt ”honningsyke”. Dette har vel ikke minst
sammenheng med at sukker slik vi
kjenner det ikke var kjent på den
tida og at honning var det søtstoffet
en benytta. Det blei også fortalt at
diagnosen blei stilt ved at ”legen”
smakte på urinen til pasienten for å
konstantere sykdommen. For en som
har diabetes er det ikke vanskelig å
tenke seg dette, for det er umisskjennelig en søtdunst på urinen.
Professor, overlege Trond Jenssen ved Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet tok seg tid til å
besøke Lindebergskogen en mandag
i slutten av april. Han la ikke skjul
på at han opprinnelig var tromsøværing og dialekta hørtes ut til å være
intakt.
Diabetes er egentlig to ”forskjellige”
sykdommer hvor ”type1” er vanligst
å få i ung alder og som oftest krever
behandling med insulin som er det
”stoffet” det er mangel på. Insulinet
produseres i bukspyttkjertelen og er
med på å bryte ned sukker i kroppen.
Behandling for ”type1” er da ofte
å tilføre kroppen insulin gjennom
sprøyter.
I dag var det ”type2” diabetes som
var hovedemne for ”proffen’s” forelesning. Mens ”type1” ofte er arvelig
skyldes ”type2” ofte det vi populært
omtaler som livsstil. Inntak av mye
søt mat, overvekt og lite mosjon er
vesentlige årsaker og stikkordet er
forebygging. For har du først fått
denne sykdommen går behandlinga
ut på å holde den i sjakk. Foruten di-
Diabetes
•
Diabetes type 1: Immunsykdom
- Insulincellene ødelegges
- 25.000 personer i Norge
•
Diabetes type 2: Ikke immunsykdom
- Kun delvis ødeleggelse av insulincellene
- Insulinet virker dårligere (insulin restistens)
- 300.000 personer i Norge
•
Prediabetes: I risiko for å få diabetes type 2.
18
LINDA nr 2/2012
verse type medisiner, og ikke minst
kontroll over hva du ”putter i deg”,
er det viktig og holde seg i bevegelse. Finn fram til en aktivitet du
”behersker” og gjør det fast kanskje
hver dag. Stillesitting foran tv med
”godis” er i alle fall det verste du
kan finne på.
Professor Jenssen ”dro oss” gjennom
en del plansjer med info om sykdommen og behandlingsmuligheter
og det var ikke til å ta feil av at det
var forbygging som var det beste.
Samtidig påpekte han at det er viktig
å være klar over at en har sykdommen. Det er som nevnt mange som
går rundt uten å vite at de er syke,
og det øker faren for komplikasjoner
om en ikke er oppmerksom nok og
tar nødvendige hensyn. Et besøk hos
legen for å avklare er en enkel sak,
og for en som har fått diagnosen er
det viktig med oppfølging som bl. a.
innebærer å måle sitt eget blodsukker. Om en ikke blir kvitt sykdommen kan en ved riktig behandling
og endring av livsstil oppnå og være
symptomfri og minske risiko for følgesykdommer som kan være svært
alvorlige.
Medlemskap i diabetesforeningen
mente Jenssen var fornuftig om en
Hva skjer når vi blir endre?
Løsninger fra Barnesiden:
hadde plagen både for å støtte og
ikke minst for tilgang på informasjon. Det finnes også en del nettsteder som en kan ha nytte av å
”besøke”.
Miljøutvalget, som sto for arrangementet, serverte kaffe, men som seg
vel hør og bør i en slik sammenheng
var det uten kaker denne gangen.
Det var spørsmål både underveis
og etter den interessante timen. Vi
takker for seansen som var besøkt av
drøyt 20, godt voksne, noe som nok
var litt lite for det er vel flere der ute
som med fordel kunne ha hatt nytte
av slik informasjon.
Vi har fått materiale fra foredragsholderen og har plukket ut noen
bilder som vi vedlegger.
Anbefalinger fysisk aktivitet blant eldre
•
Eldre anbefales å være moderat fysisk aktiv i minimum 150 minutter per uke, en økning utover dette
vil gi ytterligere helsegevinst
•
Eldre som av ulike grunner ikke kan komme opp i
denne ”dosen” rådes å være i så mye aktivitet som
mulig
•
Aktiviteten(e) kan deles opp i mindre bolker
gjennom dagen, for eksempel av 10-15 minutters
varighet
1: 12,
2: 20,
3: 144,
4: 12
5: 500
6: Merkur, Venus, Tellus (Jorda), Mars, Jupiter,
Saturn, Uranus, Neptun.
Utafor ligger Kuiperbeltet
hvor Pluto er med og nå
ikke lenger regnes med blant
planene.
7: Det neste er tallet pluss
seg selv.
8: Heltallsrekka ganga med
seg selv. (n*n).
9: Heltallsrekka ganga med
seg selv 3 ganger (n*n*n).
Fyrstikkoppgaven:
Sudokuoppgaven:
2 9 1
6 4 8
5 3 7
4 6 5
1 2 3
8 7 9
4 8
3 1
2 6
7 2
5
7
9
3 6
5 9
8 4
7
2
1
9 1
4 7
2 3
8
5
6
8
9
1
5
3
6
4
Personer med innvandrerbakgrunn
3 5
7 8
6
4
9
7
2
1
8 4
5
3
1
6
•
9
2
6
4
8
7
2
5
•
•
Reduksjon i fysisk form/kondisjon
Endringer i kroppssammensetning:
- Reduksjon i muskelmasse og
økning i fettmasse
- hvilestoffskifte går ned
- muskelstyrke og muskelkraft går ned
- aktivitetsnivå går ned
•
Muskelstyrke og muskelkraft er kritiske
komponenter i gangevne hos eldre
•
•
Nedsatt glukose (sukker) toleranse
•
•
•
•
Diabeteslinjen på urdu/punjabi, punjabi, tyrkisk og
arabisk
5 ulike faktaark om diabetes på urdu og somali
Dvd om diabetes på arabisk og tyrkisk som også
er tilgjengelig på you-tube. Skriftlig info på disse
språkene er også tilgjengelig.
Motivasjonsgrupper videreutvikles på frisklivssentre
og der det er interesse for det
Stand i bydeler og på festivaler der det gis informasjon og måles blodsukker
Mer informasjon: www.diabetes.no/innvandrere
1
9
3
!
MER
M
O
S
D
O
G
LINDA nr 2/2012
19
En innvandrerhistorie
Cigdem er en sterk jente som
står på. Drømmen videre er nå
jobb som apotektekniker i en
50 % stilling.
Tekst: Lis Pedersen
Foto: Tone Sundsdal Hansen
Bestefar/farfar var en mann med stor
anseelse, en slags ordfører i landsbyen.
Han drev med forretninger og han eide en
mølle. Bøndene kom til ham fra nabolandsbyene og fikk kvernet kornet sitt
til mel. Han eide mye jord. Han var en
rettferdig og klok mann og derfor godt
likt. Han var tyrker og gift med en kurdisk
kvinne. Den gangen var det mulig og
kurdere og tyrkere levde som gode naboer.
Han døde i 1966.
Det var en vanskelig tid for Hatice. Hennes mann var i Norge og hun hadde to
små barn. Hun måtte forholde seg til hans
foreldre, mange svigerinner og det var
mye å gjøre inne i huset og ute på markene. Det var den tiden hvor man gjorde
det meste selv. Ingen butikker eller fast
food. Hun var byjente og i ni år var hun
og barna avhengig av andre. Det ble også
20
LINDA nr 2/2012
I 1979 kom Cahit og Hatice til Oslo med
sine fem jenter. Cigdem som nå var 8
år, måtte motvillig skilles fra sin elskede
bestemor. Mor og jentene følte seg veldig
fremmede i Oslo. Ny kultur, nytt språk,
nye omgivelser, ny matkultur. Lite frukt
og grønnsaker. De bodde nå i en liten
toroms leilighet på Tøyen.
Cigdem begynte i en innføringsklasse på
Tveita for å venne seg til det nye landet og
dets skikker. Hun husker at det var barn
fra mange nasjonaliteter, det var gratis
melk som hun ikke likte og det var besøk
hos tannlege for første gang! Så ble det
Lilleborg skole. Her var det en ren tyrkisk
klasse med tyrkisk og norsk som språk og
en fantastisk lærer som het Ingeborg. Det
var få norsk etniske barn i klassen, men
naboer og lærere gjorde alt for at de skulle
trives.
Deretter Tøyen skole i vanlig norsk 4.
klasse. Læreren Hans Bramsebakken
gjorde et uutslettelig inntrykk. Han tok seg
av henne i skolen så hun kunne lære norsk
og føle seg hjemme.
Jeg møtte henne første gang på Lindeberg skole da det var invitert til idémøte
angående Områdeløft Lindeberg. Hun var
engasjert, reflektert, velformulert og hadde
flere gode idéer.
Faren til Cigdem het Cahit. Han var en utadvendt mann som igjen lignet på sin far.
Han ville også ut, videre i livet. Han tilbrakte sin ungdomstid i Istanbul og kunne
ikke leve på landet i en landsby. Han var
ung, pen og faren hans hadde penger så
han var ombeilet. Han hadde åtte søsken.
Familiene var store da. En av hans søstre
hadde møtt den jenta som skulle bli hans
kone. Han hadde lapper med ni jentenavn
og trakk navnet Hatice tre ganger. Hennes
far var skomaker i byen. Skjebnen? I alle
fall så ble de gift. Men da hadde ikke
Cahit jobb og de måtte da flytte tilbake til
landsbyen. Her hadde farfar sitt eget hus
og et hus til hver av sine seks sønner, men
ikke til døtrene for de skulle jo flytte etter
å ha blitt gift. Så den lille familien, foreldrene til Cigdem, flyttet hjem til landsbyen. Og her ble mor og to barn boende
da Cahit flyttet til Norge.
å flytte fra landsbyene til de større byer.
For bestefar betydde det at han mistet innflytelse og at verdien på jorden gikk ned.
Familien vokste og 1980 kom enda en
søster, og enda en til. I 1983 døde farmor
av kreft, men de fikk snakket sammen
før hun døde. Det var dog ikke så enkelt.
Telefon hadde de ikke, så de måtte ned til
Oslo sentrum, til hovedpostkontoret og så
kunne de ringe derfra.
I 1984 var toroms leiligheten for liten for
to voksne og syv barn. Far kjøpte da en
stor 5-roms leilighet i Lindebergv. 57A.
Nå følte familien seg rike. En liten rik,
men fattig familie.
flere barn, for Cahit var hjemme på besøk
etter ett år og da ble hun gravid. Det var
begynnelsen til Cigdem!
Cahit kom til Norge i 1970 sammen med
en mengde andre tyrkere. Christiania
Spikerverk hadde invitert arbeidskraft fra
Tyrkia. Faglærte og ufaglærte. Som de
fleste innvandrere arbeidet Cahit nesten
dag og natt for å få opp sin familie. Tok alt
det ekstra han kunne få. Han ble sliten.
Cigdem bodde sine første seks år i landsbyen og hun husker det som en veldig god
tid. Hun var yndlingsbarnet til farmor, Naciye, som hadde mange barnebarn. Naciye
var analfabet, men hadde kunnskaper om
mange ting, praktiske så vel som menneskelige. En sterk kvinne.
Datidens iskrem var spesiell. Cigdem
husker at de gikk til et fjell og samlet
noe spesielt kornet snø i en lite spann.
Hjemme ble den spist med fruktsirup over.
Det var godt!
Cigdem gikk på det som tilsvarer førskole
i landsbyen. I 1976 kom far igjen på besøk
og tvillinger ble født året etter. Nå hadde
han fem jenter.
To år senere flyttet mor og jentene til en
større by. Mor leide en leilighet for penger
som faren sendte til dem. Året etter så
Cigdem plutselig en fremmed mann i
leiligheten. Det var Cahit som hadde kommet for å hente dem til Oslo.
På den tiden (1977-78) begynte ufreden
mellom tyrkere og kurdere. Folk begynte
Igjen nye omgivelse for Cigdem som
trives best med vante, kjente omgivelser.
Faren jobbet stadig mye, de så ham nesten
aldri, og hun savnet hans nærvær. Selv om
helsen ble dårligere gikk Cahit på jobb.
Han var innvandrer og han sykemeldte
seg aldri. Man gjorde ikke det den gangen.
Han ble utslitt som så mange andre av de
som kom tidlig til Norge. Mange jobbet
seg nesten i hjel for å kunne gi sin familie
bedre muligheter enn de selv hadde hatt.
De fleste av jentene begynte så på Lindeberg skole, men ikke Cigdem og en annen
søster som hadde gått på Kampen skole.
Der var det mange tyrkere så der ville de
gå, og fikk omsider lov av pappa. Cigdem
sier i dag at det var et av hennes dårligste
valg. Hun gikk i tyrkisk klasse i tre år, hun
var blant sine egne. Men hun lærte verken
norsk eller engelsk for da hun kom fra en
norsk klasse på en annen skole, snakket
hun veldig godt norsk. Derfor brukte de
henne som hjelpelærer – men hennes egen
utvikling gikk i stå.
restaurant. Eierne kjente hun fra tiden i
bakerbutikken. Hun måtte sende penger
hjem, for far hadde skadet seg på jobben
slik at han nå var uføretrygdet. Trygden
strakk ikke til for den store familien.
Etter 9. klasse begynte søsteren på
frisørlinjen. Hun trivdes ikke og valgte
noe annet. Cigdem arvet hennes bøker og
begynte da på frisørlinjen på Sogn videregående skole. Hun trivdes heller ikke,
men fullførte. Cigdem er sta. Hvis hun har
begynt på noe, så skal det fullføres! Det
er imidlertid ikke alltid så klokt har hun
senere funnet ut.
I 1996 kom mor tilbake til Lindeberg
på ferie, sammen med lillesøsteren som
ikke ville bo i Tyrkia. Cigdem påtok seg
ansvaret for å forsørge henne. Da flyttet
storesøster ut og kjøpte egen leilighet også
på Lindeberg.
Fra skolen fikk hun arbeidspraksis i Meny
og hun var godt likt. Hun var 14-15 år
og arbeidet fem ettermiddager i uken på
Meny med alt mulig. I helgene jobbet hun
i bakerbutikk – samtidig med at hun gikk
på skolen.
I løpet av læretiden gikk eieren konkurs
og hun mistet sin læreplass. Hun ble
arbeidsledig, men fikk ny læreplass i en
salong eid av to homser. De snilleste mennesker hun har møtt, sier hun. Der fikk
hun svennebrev, men de hadde ikke råd til
å betale en utlært.
Hun sto uten jobb. Hun søkte jobber,
men navnet var ikke norsk og hun brukte
hodeplagg. I Norge er ikke det så lett. Via
NAV fikk hun jobb på sengesentralen på
Ullevål. Der var hun 1 år og så ble det
renhold. Men hun likte ikke det og søkte
en portørstilling som hun fikk.
Som sin far jobbet hun nesten døgnet
rundt. De var en stor familie, hun følte et
stort ansvar og hun ble – sammen med sin
far – familiens hovedforsørgere.
I 1992 fikk mor omsider en sønn og
foreldrene bestemte seg for å returnere til
Tyrkia for godt. Cigdem var veldig knyttet
til sine foreldre og gjorde som de sa. Foreldre, Cigdem, en yngre søster og lillebror
reiste og de bodde hos en tante.
Eldste søster med familie overtok leiligheten på Lindeberg. Men Cigdem som nå
var 22 år forstod at hun ikke kunne bli.
Hun hadde ikke penger og reiste tilbake til
Norge etter noen måneder. Far hadde tilbudt seg å åpne en frisørsalong for henne,
men hun følte at hennes tyrkisk ikke lenger var godt nok!! Hun er 2. generasjons
innvandrer i Norge og føler seg fremmed i
begge verdener. Hun flyttet inn i leiligheten på Lindeberg.
Hun fikk tilbake sin jobb på Ullevål på
dagtid og på Meny når de trengte henne.
I tillegg ble hun servitør på en japansk
Så kom enda en gift søster tilbake til Oslo
og flyttet inn hos Cigdem og lillesøster.
Cigdem fant en jobb til henne og en
leilighet hun kunne leie. Året etter kom to
andre gravide søstre til Oslo og flyttet inn.
Cigdem forsørget dem alle noen måneder
til de flyttet ut til egne bosteder.
Mor hadde i Tyrkia funnet en mann som
hun mente kunne være noe for Cigdem.
Hun reiste ned og familiene ble kjent med
hverandre. Cigdem ble forlovet. I Oslo
begynte hun jobben med å skaffe papirer,
oppholds-/arbeidstillatelse etc til ham og i
1998 giftet de seg i Tyrkia.
Som gift kvinne kunne hun ikke lenger ha
ansvaret for sine søstre, ifølge foreldrene
– og de fikk leid en leilighet og flyttet ut.
Cigdem kjøpte så en USBL-leilighet i
Lindebergåsen til seg og Hakan. Hun ble
senere vara i styret i borettslaget.
Livet som nygift ble vanskelig. Hakan
snakket ikke norsk, han hadde ikke arbeid
– så Cigdem fikk enda en jobb. Hakan
fikk en vaskejobb til å begynne med.
Hjemme i Izmir hadde han vært leder på
en fabrikk. Så fikk han jobb som pizzakokk. Cigdem ble gravid og de fikk en
datter, Izel.
I 1998 søkte og fikk hun jobb på apoteket
på Ullevål. Hun er godt likt og fikk jobb
som ufaglært apotektekniker. Det var mye
lettere arbeid enn å være portør.
Etter fødselen søkte hun jobb som
lærerassistent på Skjønnhaug skole. Det
var i nærheten, men hun fikk kun en
60 % stilling. Hakan fikk også ny jobb.
Økonomien ble strammere. Hun tjente
6.500 per mnd og strømregningen var på
7.500,-. Hun gikk da til NAV for å få hjelp
til å komme over kneiken, men de sendte
henne på sosialkontoret. Der fikk hun vite
at hun måtte selge leiligheten før de kunne
hjelpe! Hun glemmer det aldri! Hun fikk
lånt noen penger – og de klarte seg.
Hakan begynte så på Posten. Han jobbet 6
dager og fikk betaling for 5. Han begynte 4
LINDA nr 2/2012
21
3 å venne seg til det norske arbeidsmarked,
men fikk stadig ikke betalt for overtiden.
Cigdem kontaktet LO og fikk omsider
ordnet opp, og Hakan fikk en liten etterbetaling.
Cigdem jobbet deretter ett år som førskolelærer. Hun opplevde at norske foreldre
bare snakket med kollegaen som var
norsk. Hun følte seg oversett og slet med
helsen. Hun arbeidet da som morsmållærer på skolen, men på skoleavslutningen
i 2003 fikk hun vite at skolen ikke hadde
økonomi til å beholde henne. Hun ble
igjen arbeidsledig. Hun var nedkjørt på
alle områder og begynte å bli fysisk og
psykisk syk. Hakan ble også syk. Begge
var uten jobb og begge havnet på NAV!
Cigdem hadde ennå ikke lært å ta det med
ro og hun hadde stadig sine drømmer. Hun
kunne tenke seg å åpne kafé på Lindeberg.
Lokalet hvor det i dag er Trafikkskole,
var ledig da. Hun snakket med sentersjefen – alt var ok – og hun så på møbler og
forberedte seg. Hun tok bl.a. etablererkurs.
Da tiden for kontraktskriving nærmet seg,
fikk hun vite at man allikevel ikke kunne
leie ut.
Så ble lokalene til veterinærene ledig.
Hun snakket igjen med sentersjefen, men
da hadde andre igjen fått lokalene. Hun
mener selv at hun ikke fikk lokalene fordi
hun bærer hodeplagg, har et fremmed
navn og ikke vil servere alkohol. Selvtilliten fikk enda en knekk.
Hakan hadde fått prolaps. Han fikk store
smerter og måtte på Legevakten, men
de sendte ham hjem. Senere kom han på
Aker sykehus som også sendte ham hjem.
Cigdem fant omsider en spesialist som
sendte ham på sykehuset hvor han ble
hasteoperert. Men operasjonen var ikke
vellykket. Hakan ble ikke frisk og sliter nå
psykisk og fysisk. Han blir innesluttet og
litt bitter.
Alt var kaos. Faren ble syk og døde noen
måneder senere. Cigdem må stadig holde
sammen det hele.
Oppe i alt dette begynner hun på utdannelse som apotektekniker. Hun prøver
å unngå å drukne. Hun har, mens dette
skrives, tatt eksamen med et godt resultat
og håper å finne en jobb. I starten tror hun
ikke hun klarer mer en 50 %.
Parkering
- ikke bare greit
Pga. helsen måtte de også flytte fra Lindebergåsen til leiligheten her i 57 C i oktober
siste år.
Cigdem har to døtre, Izel på 12 år og
Edalinn på 3 år. Hun sier hun er en streng
mor. Hun er veldig stolt av sine barn. Det
er sterke og friske unger. Men det er tøft å
være alenemor. Hakan har ikke så mange
krefter og han synes ikke at livet har vært
snill mot ham.
Alle barna – søsknene til Cigdem – er nå
tilbake på Lindeberg i sine hus og leiligheter. De utgjør et nettverk som stiller opp
for hverandre. Mor bor fortsatt i leiligheten i 57A, sammen med sin sønn og en
ugift datter.
Til sist spør jeg Cigdem om hun møter
problemer som muslim. Ja, hun gjør det
Cigdem med døtrene Izel og
Edalinn.
fordi hun bærer hodeplagg og da har
mange nordmenn ”plassert” henne. Men
hun skaper også forvirring for hennes
norsk er flytende og ”sånne” som henne
snakker jo ikke alltid flytende.
Cigdem ønsker stadig å utvikle seg, men
begynner å forstå at hun må ta ett skritt om
gangen. Hun ønsker at vi viser hverandre
mer respekt og at vi kan lære av hverandre
i en positiv atmosfære.
Aktuelle telefonnummer:
Bomiljø
Rørlegger
Forsikring
Elektriker
VVS, bl.a. varmtvann
Garasjeportene
TV, telefoni
Lindebergskogen borettslag
Garasjeleie
Leie av fellesrom
Vaktmester
Parkering
Securitas
Rørleggervakten AS
OBOS Forsikringsavdeling
Datelco AS
Ringside AS
Hørmann
Get
Styrerommet (mandag kl. 8 - 10, onsdag kl. 15 - 18)
Styrerommet (samme tid som over)
Lill Bakkeeiet (kl. 10 - 20 hverdager) SMS blir ikke besvart!
Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. 7-15
InterPark
Glass
Glassmester Svendsen
22
LINDA nr 2/2012
22 97 10 70
23 12 65 50
22 86 55 00
22 67 20 62
22 06 89 00
92 05 40 96
02123
22 32 65 01
22 32 65 01
468 61 366
40 22 51 45
22 05 33 94 eller
959 23 797
22 64 00 68
Vi har behov for oppfølging av parkeringa i borettslaget. Det parkeres både på de plassene som er avsatt til dette og rundt om i borettslaget. Jeg tror nok ikke all kjøringa inn til boligene er nødvendig, men om en kjører inn og lesser av, for raskt å kjøre bilen tilbake
til en ”lovlig” parkeringsplass, er det vel greit. Greit er det ikke å la
bilen stå inne i borettslaget over tid.
Tekst og foto: Terje Lund
Samtidig har vi også en del regler for
parkering på de avsatte gjesteplassene.
Og her er det snakk om gjesteplasser.
De er ikke beregna på beboere, som
har sine plasser i garasjene, og heller
ikke på firmabiler, taxier og liknende.
Riktignok er det fra tid til annen håndverkere som jobber i borettslaget som
nødvendigvis må parkere rundt om,
men ellers er det altså gjester som skal
kunne benytte plassene som er merka
for detta. Skal du ha gjester som har
behov for parkering ut over 3 dager er
det også nødvendig og gjøre en avtale
på forhand med borettslaget ved f.
eks daglig leder som treffes på faste
kontortider.
Til å følge opp de parkeringsreglene
som er vedtatt blir det som vanlig
benytta et parkeringsselskap. Disse
”lever” av å skrive ut bøter, eller
kontrollavgift, som det heter så de er
ganske aktive i å skrive ut slike. Hos
oss er det nå A/S Parkering som har
denne oppgaven som bl.a. innebærer å
sjekke at vi som beboere ikke parkerer
på gjesteplassen. Dette gjøres ved å
sjekke hvem som er eier av kjøretøyet
ved hjelp av en sms tjeneste. Skulle
du være offer for en kontrollseddel
på ruta, er det antakelig fordi du ikke
har parkert etter de regler som er
vedtatt i Lindebergskogen. Men det
skal innrømmes at det også forekommer feil utstedelse av avgiften, og er
du offer for det er det ikke bare enkelt
å ”slippe fri”. A/S Parkering sender
saken til Perako A/S som driver med
innkreving og det er disse som følger
opp saken videre.
Jeg har selv vært utsatt for en slik sak.
En i familien parkerte på en plass der
det er tillatt å parkere for gjester, men
hvor en riktignok kan velge å ikke
innse dette. Ledelsen i borettslaget
har gjennomgått med parkeringsselskapet hvor parkering kan skje, men
Nye førerkort
Tekst: Lis Pedersen
EU har bestemt at alle land i EU
og EØS (Norge) skal ha identiske
førerkort. Første januar 2013 begynner
utfasingen. Da skal kortet være gyldig
15 år om gangen. Det trengs ikke ny
førerprøve, men kortet må byttes ut.
Overgangen skjer gradvis og overgangsordningen eksisterer frem til
2033. Du har god tid.
i dette tilfelle var
antakelig parkeringsvakta ikke
klar over dette.
Og siden inntjeninga antakelig er
avhengig av at det
skrives kontrollsedler og kreves inn
penger, velger de
nok sjelden å la tvilen komme ”tiltalte”
til gode. For øvrig
skal det nevnes at det
er flere som har fått
samma ”behandlinga”
for å ha parkert lovlig på samma plassen.
Har du så først kommet inn i en slik
sak er det ikke lett å få den omgjort
selv om du har rett.
Perako, som altså står for innkrevinga,
har tydelig som prinsipp å avvise alle
klager uten å vurdere saksinnholdet.
Dette er antakelig ut fra at det krever
en del jobb for ”offeret” å følge opp,
og at policyen derfor er utmattelse slik
et du ikke orker mer, og betaler. Jeg
har vært inne på nettet og sjekka på
firmaet og der framgår akkurat dette i
innlegg i diverse kommentarer.
Ikke akkurat et ”vakkert” forretningsprinsipp, men dette er bedrifter
antakelig med ganske kort ”horisont”
som dukker opp og lever ”så lenge det
går”.
Jeg ga ikke opp, returnerte saken og
tok også kontakt med parkeringsselskapet som var utsteder. Det ga resultat og avgiften blei tilbaketrukket.
Om du parkerer ”ulovlig”, har du nok
fortjent kostnaden, men om du mener
det er feil, må du bare stå på
– om du orker.
Bankboksen
forsvinner
Årsaken er at dokumenter mer og
mer lagres elektronisk og at det er
mulig å kjøpe safer til hjemmene.
Enkelte banker vil likevel gi deg
muligheten til å leie en bankboks.
Spør din bank – Nordea har lagt ned
de fleste – eller du kan også finne
oversikten på dinside.no.
LINDA nr 2/2012
23
Mange småbarnsfamilier hadde funnet veien til Jeriko.
Mat hører med på kulturfestivalen.
Lindeberg kulturfestival
Lørdag 2. juni var det kulturfestival på Lindeberg. Jerikobanen var området der aktiviteter og salgsboder var
satt opp. LSK (Lindeberg sportsklubb) arrangerte femmanns fotballturnering, det var korpsbesøk fra Østre
Aker musikkorps og en mengde grupper og personer
som bidro med innlegg. Invitasjonsplakaten var fargerik
og inneholdt ei lang liste over deltakere og aktiviteter,
samt oversikt over sponsorer.
Tekst og foto: Terje Lund
KFUM speidere fra Furuset hadde satt opp lavvo
og en kunne grille pinnebrød.
Fengende rytmer fra Sør-Amerika.
24
LINDA nr 2/2012
Det var en kald junidag, men regnværet holdt seg unna så oppmøtet så ut til å være bra. Innimellom fotballkampene blei det
gjort opphold slik at flere dansegrupper kunne ta i bruk kunstgresset for å glede oss med sine kunster. Her var det dansere fra
både ungdomsklubben på Lindberg og fra Sør-Amerika sammen
med en gjeng småjenter som fikk vist seg fram for publikum. På
den oppsatte scenen var det for uten lydanlegget, som de fleste
benytta, også flere artister. Jeg la spesielt merke til sangkoret fra
Jeriko skole.
I bånn av Jerikobakken var det satt opp hoppetårn som tydelig
var populært blant de minste, og rundt skiheisen var det mulig
å få kjøpt mat, både børek fra Tyrkia og vårruller fra Kina. Ved
siden av sto et par jenter med maskiner som ”spydde” ut popkorn
og sukkerspinn, og ellers var det mulig å få grilla egen medbrakt
mat.
KFUM fra Furuset hadde satt opp lavvo og tilbød grilling av pinnebrød på sin grill, og jammen hadde kunst og rammebutikken på
senteret også satt opp en liten stand hvor det så ut til at en kunne
få malt eller tegna litt. Rundt om i nærmiljøet var det mulig å få
seg en tur med hest og kjerre med to fjordinger som trekkdyr.
Festivalen så ut til å bli svært vellykka, og vi håper besøket var
bra og takker initiativtakerne som får det til ”å skje” her på Lindeberg.
Lys og mørke
Liten utstilling på Furuset bibliotek i april/mai.
Tekst og foto: Lis Pedersen
For tre år siden stiftet vi for første
gang bekjentskap med en gruppe
utstillere fra Banken aktivitetshus.
Som dere sikkert husker så ligger det
sentralt på Lindeberg senter. Det er
et værested med aktiviteter for personer med psykiske helseproblemer
eller for personer i en livskrise.
Folk derfra var med på utstillingen
på Oslo rådhus i påsken 2009 som
var et samarbeidsprosjekt mellom
11 bydeler i Oslo og Oslo voksenopplæring Åsen. Det var den første
utstillingen med kunst fra aktivitetshus og sentre innen psykisk helse i
Oslo.
Tittelen på utstillingen kommer fra
en spesiell teknikk som får frem lys
i bilder ved å legge på mørke farger.
Gruppen har arbeidet med denne
teknikken i godt over et halvt år.
Hvis ikke du fikk sett det på biblioteket, så er dette et utvalg.
Kreativt verksted og malegruppe fra
Aktivitetshuset har i disse april- og
maidagene hatt utstilling på biblioteket. Det er syv deltakere som
presenterer sine flotte resultater.
Silkemaling, søm- og strikketøy er
representert og noen produkter er
også for salg.
Det er amatørkunstnere, og amatør i
ordets beste forstand.
LINDA nr 2/2012
25
Et nytt og spennende bidrag til
butikkene på Lindeberg senter.
Tekst og foto: Lis Pedersen
Kunst – kaffe – innramming
Inne i butikken har du i en tid kunnet møte en hyggelig mann. Det
er kunstneren Ingebrigt Gaare, nå
pensjonist som kommer fra Melhus i
Sør-Trøndelag.
Han svarer på dine spørsmål om
maleriene på veggene, tar imot bestillinger på innramming og gir gode
råd. Han har også god kaffe hvis du
ønsker det, mens dere får en snakk
og ser på maleriene.
Ingebrigt Gaare begynte som ung
mann i reklamebransjen, hvor han
Ingebrigt Gaare.
arbeidet med litografier. Han har alltid vært opptatt av maling, men den
gangen mer som en interesse.
Så ble det studier på universitetet
innen farmakologi, bakteriologi og
patologi – alt som privatist. Og han
arbeidet i flere år på sykehus og i
laboratorier. Deretter arbeidet han i
den farmaseutiske industrien og var
med på å utvikle nye legemidler.
Han arbeidet og bodde i flere land;
blant noen kan nevnes Stockholm,
Frankfurt og Paris; også USA, Canada, nordlige Russland og nordlige
Afrika. I mange land med forskjellige kulturer og styresett. Han gikk på
mange muséer og på konserter. Han
omgikks menneskene dér de var.
Han var kosmopolitt i nesten 25 år.
Han reiste mye, men ble ikke rotløs.
Jeg er hjemme der jeg til enhver tid
befinner meg, sier han.
De mange årene ute har først og
fremst lært ham toleranse. Han har
respekt for de mennesker som til
enhver tid er rundt ham. Han sammenligner aldri, men finner alltid det
positive. Han ser imidlertid også at
det er maktmenneskene som setter
26
LINDA nr 2/2012
tempoet i politikken og han ser at
politikken mer og mer får religiøse
undertoner. Da han selv er oppvokst
i et pietistisk miljø, både kjenner og
forstår han disse undertonene.
I sine år i utlandet måtte han holde
mange foredrag. Som kunstinteressert var det da enkelt for ham å lage
sine egne illustrasjoner. Og på denne
måten kunne han holde sin interesse
for kunsten vedlike.
Utstillingen nå – for det kommer
flere – består av hans egne malerier.
Og det er spennende malerier. I noen
av dem bruker han mørke farger,
men disse malerier er ikke dystre for
hans arbeider har et indre lys som
gjør dem levende.
Hans malerier har et motiv, men
også noe mer. Du kan reise i dem og
lage dine egne fantasier og drømmer.
Det kan minne om science fiction.
Men de er også her og nå. Og så
dette lyset i landskapene!
Vi har alle i våre liv – via vår oppvekst – med oss opplevelser som
preger oss som voksne. Denne bagasjen hos Gaare gjør at han ønsker
å være tidløs og han er opptatt av en
treklang som han ønsker å vise i sine
verker. Den består av ”Her og nå”,
”Av noe du ser” og av ”Et perspektiv” som vi ikke har noe forhold til
og som han kaller fremtid.
Han kaller maleriserien for Bergtatt.
Han sier at samlingen er en projeksjon av Sigrid Undsets roman om
Kristin Lavransdatter.
Gaares mentor er den kjente trøndermaleren Øien Farmen som han har
kjent i mer en 30 år. Farmens verker
er etterspurte og Gaare forsøker å få
til en utstilling med Farmens akvareller og andre arbeider i akryl og
olje.
Når du leser dette, kan du stadig
møte Gaare i butikken. Så vel Bydelen som Lindeberg skole har snakket
med ham og ønsker et nærmere samarbeid fra høsten, og han er interessert. Han synes det er fint å kunne
være med å berike lokalsamfunnet.
Én dag i uken kommer Aladdin –
elev på Jeriko skole – og får undervisning og hjelper Gaare i butikken.
De ser ut til å trives i hverandres
selskap.
Gaare ønsker å undervise i forståelse
av perspektiv. Når du har forstått
dette, sier han, så kommer sansen for
fargebruk nesten av seg selv!
Han skal ha 10 undervisningstimer
for 12 damer på Lørenskog, 3 timer
en gang i uken i 10 uker på Lørenskog Hus. Det er kunstforeningen
Paletten som står for dette.
Han har allerede hatt en prøvedag
med dem, for de ønsket å komme i
gang. Han underviser ut fra det han
ser de vil kunne få til. De har allerede fått en oppgave. Alle får samme
oppgave og det blir utstilling til jul.
De skal ikke bare male, men også
sette ord på sin egen vandring frem
mot målet. Og underveis skal han
lære dem om sin tredeling.
Gaare maler også portretter, men
leverer ikke slike som du kanskje
forventer å få. Jeg maler deg ikke
slik du tror at du ser ut, men slik jeg
ser deg her og nå!
Ta en tur i butikken, se på maleriene
og få en snakk med en spennende og
helt igjennom ekte person.
LINDA nr 2/2012
27
DUGNAD
2012
28
Alle foto: Lis Pedersen
LINDA nr 2/2012