Transcript Skattebetaleren 3 2010

SKATTE
BETALEREN
3–2010
www.skattebetaleren.no
SPAR
ARVEAVGIFT
Slik støtter du barn
og barnebarn mens
de studerer
SJEKK SKATTEOPPGJØRET NØYE
PENSJONISTER KAN FÅ FREM MED
MÅLEBÅNDET!
HØYERE SKATT
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m.
I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
For mer informasjon om
Finales programmer send
kodeord Finale til
eller send e-post til
firmapost@finale.no
www.finale.no
INNHOLDH
Leder
4
Siste frist for livrente og IPA
31.desember er en dato som er
verdt å merke seg for deg med
livrente og/eller IPA.
5
Siden sist
6
- Må tåle forskjellsbehandling
14
Det er ikke gitt at du når frem hvis
du klager på eiendomsskatten
– til tross for at du kanskje har rett.
Frem med målebåndet!
I september må du måle opp hvor
stor boligen din er. Og du er ikke
alene om det – hele 2,4 millioner
nordmenn skal gjøre det samme.
16
Sjekk skatteoppgjøret ditt!
Enkelte bør sjekke skatteoppgjøret sitt nøyere enn andre. Det gjelder spesielt
disse gruppene.
Side 8
Skal hjelpe de svakeste
22
Skattehjelpen skal sørge for at
mennesker med høy skattegjeld har
en reell mulighet til å komme seg
ut av en fortvilet situasjon.
Mat for mons
Spiser du på jobbens regning er
det om å gjøre å holde tungen rett
i munnen.
25
Den nye sjefen
Karine Ugland Virik er ny
administrerende direktør i
Skattebetalerforeningen.
32
Fradraget studenter glemmer
Mange studenter går glipp av
store skattefradrag mens de har
sommerjobb.
34
Innfører kulturmoms
Den nye kulturmomsen blir innført
fra 1.juli. Men den ble ikke så
omfattende som først foreslått.
36
Skattefag
Hytteutleie
Gjestekommentar
Sylfest Lomheim
Gi studentene en god
start – uten
arveavgift
Følger du vår oppskrift
på hvordan du støtter
barn eller barnebarn
som studerer, kan det
være store summer å
spare.
Side 10
38
41
Vi svarer deg
42
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen
svarer på dine spørsmål
Oss skattebetalere imellom
44
Gry kommenterer
46
Må du betale mer?
En av tre pensjonister risikerer
kraftig skatteøkning. Regjeringen
møter kraftig motbør for forslag
om nye skatteregler for norske
pensjonister.
Side 28
SKATTEBETALEREN 3-2010
3
TALLENES TALE
SKATTEFRITT
FOTO: CRESTOCK.COM
1.100
Gjennomsnittlig lønnsøkning for norske lønnsmottagere fra tredje kvartal 2008
til tredje kvartal 2009.
67.900
Gjennomsnittlig månedslønn for en administrerende
direktør i 2008.
75.641
Grunnbeløpet i
folketrygden.
151.272
Minstepensjonen for
enslige.
513.241
Antall personer med
skattebegrensning i 2008.
238.000.000.000
Innbetalt skatt til staten fra
januar til april i 2010.
Kilder: SSB, regjeringen.no
SKATTE
BETALEREN
Øvre Vollgate 13
Postboks 213 Sentrum
0103 Oslo
Tlf. 22 97 97 00
[email protected]
4
SKATTEBETALEREN 3-2010
Høyere pensjonistskatt
Pensjonistene er kanskje den gruppen
som har opplevd mest hva gjelder skatteendringer i Norge de siste årene. Kildeskatten var det første grepet. Nå har regjeringen varslet nye endringer. Deler av
endringene er nødvendige, ikke minst for
fremtidige generasjoner, men samtidig
har forslaget som nå er lagt på bordet
klare mangler.
La oss begynne med det første - de
nødvendige endringene. En stadig oppmykning i reglene for når man kan pensjonere seg har gjort at veldig mange arbeidsføre har blitt pensjonister tidlig.
Dermed har vi rett og slett fått det slik
at mens levealderen har gått opp har pensjonsalderen gått ned - med den konsekvens at pensjonistene utgjør en stadig
større gruppe. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 1980 var under
800.000 pensjonister i Norge. I den
samme publikasjonen anslår SSB at det i
2020 vil være over 1,3 millioner pensjonister. Personer mellom 62 og 66 år arbeidet i 2000 40 prosent mindre enn i
1970. Det lar seg altså ikke gjøre å fortsette å tilrettelegge for at mennesker som
fortsatt kan jobbe ikke gjør det. Da vil vi
stå i fare for at det blir noen få yrkesaktive som betaler for svært mange pensjonister. Det regnestykket vil ikke gå opp.
Så langt er alt vel - også med regjeringens forslag. Vi må ta grep for å få folk til
å stå lenger i arbeid. Målet er å stimulere
til å arbeide mer, og en av de enkle måtene å gjøre dette på er gjennom skattesystemet.
Hva så med manglene? De finnes, som
nevnt. En av manglene har Skattebetalerforeningen nevnt i sin høringsuttalelse, at
man har redusert betydningen av renteutgifter. Det vil si at selv en pensjonist med
relativt lav pensjon, og renteutgifter på
REDAKTØR
Stig Flesland
[email protected]
ABONNEMENT:
Skattebetaleren inngår
i medlemskapet i
Skattebetalerforeningen.
Årsabonnement for
ikke-medlemmer koster
295 kroner.
noen tusen kroner, vil få en kraftig skatteskjerpelse. Dette kan umulig være intensjonen til regjeringen, og vi håper det blir
rettet opp.
Et slikt forslag hadde heller ikke trengt
å være provenynøytralt. Målet med forslaget er å få flere i arbeid i stedet for å forbli i pensjon, ikke at det ikke skal koste
regjeringen noe. Slik forslaget nå fremlegges virker det som om regjeringen skrur
skruen vel hardt igjen for store pensjonistgrupper.
I tillegg ligger det en iboende usikkerhet om man velger å stoppe her. Et naturlig neste steg for regjeringen vil nemlig
være å øke trygdeavgiften ytterligere.
ANNONSER:
HS Media
Telefon: 62 94 69 04
[email protected]
GRAFISK PRODUKSJON:
MacCompaniet as
Tlf. 22 03 80 90
TRYKK:
Norprint
Stig Flesland
UTGIVER
Skattebetalerforeningen
Opplag: 19.315
ISSN 0333–3868
Siste frist for livrente og IPA
31.desember er en
dato alle med livrente
og individuell
pensjonsavtale (IPA)
bør merke seg.
Av Kjell Magne Ryland
Livrente
Forsikringstakere med individuell livrentekontrakt inngått før 5. oktober 2006, kan
til og med 31. desember
2010 kreve gjenkjøp (innløsing) av livrenten uten at
det utløser ekstrabeskatning
selv om en ikke oppfyller
vilkårene om minste forsikringstid (12 år). Dette gjøres
ved å gi skriftlig melding til
ningen for å få utbetalt midler på IPA-kontrakter er at
innestående på kontrakten
utgjorde mindre enn 1,5
ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per 31. desember
2006, dvs. 94 338 kroner.
Utbetalingene fra IPAkontrakter beskattes som
pensjonsinntekt, med trygdeavgift lav sats (3 prosent).
Avtaler hvor samlet innestående oversteg 1,5 G per
31. desember 2006, kan ikke
kreves utbetalt etter overgangsregelen, men beskattes
på vanlig måte ved senere utbetalinger fra ordningen.
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
I februar 2007 fastsatte
Finansdepartementet overgangsregler i forbindelse
med endringer i skattefavoriseringen av IPA og livrenter.
Etter overgangsreglene er
siste frist for å kreve gjenkjøp av livrente uten ekstrabeskatning, eller få utbetalt
innestående på IPA-kontrakt,
31. desember 2010.
selskapet. Fra og med 2011
blir ekstraskatten ved gjenkjøp av livrenter hvor vilkårene ikke er oppfylt gjeninnført. Gjenkjøpte livrenter vil
da beskattes ved at 1/8 av
gjenkjøpsverdien legges til
avkastningen og beskattes
som inntekt. I realiteten vil
da ekstraskatten utgjøre 3,5
prosent av innbetalt beløp.
Selv om dette er en halvering
i forhold til tidligere regler,
kan det fort bli et betydelig
beløp.
Det er riktignok ikke helt
skattefritt å kreve gjenkjøp
av livrenten frem til årsskifte
heller. Tar du ut pengene, må
du betale skatt på eventuell
avkastning på samme måte
som for eksempel fond og
aksjer. Skatten er 28 prosent
av eventuell avkastning.
Individuell
pensjonsavtale (IPA)
Etter overgangsreglene er
31. desember 2010 også fristen for å gi melding til selskapet dersom en ønsker å få
utbetalt innestående midler
på IPA-kontrakter. Forutset-
UTEN EKSTRABESKATNING: Du må benytte muligheten før 31.desember dersom du har IPA eller livrente.
SKATTEBETALEREN 3-2010
5
SIDEN SIST
Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!
Egen blogg? Pass på skatten!
Hvis du tjener penger på å blogge kan
du havne i en skattefelle. Mange driver med for eksempel netthandel,
nettspill, salg av domener eller har
annonseinntekter via en egen blogg.
Ikke alle skal skatte av dette, det går
et skille mellom det som defineres
som næringsvirksomhet og det som
defineres som hobby, men skillet er
ikke alltid like klart.
Nå har Skattedirektoratet klargjort
reglene, og oppfordrer dem som er i
tvil om de er skattepliktige til å kontakte nærmeste skattekontor for å få
en vurdering.
- Vi ønsker å gi lettfattelig informa-
Jakter skjulte formuer
Årlig snyter nordmenn med
formue i utlandet staten for
mer enn to milliarder kroner
på skatten. Det mener skattedirektør Svein Kristensen.
I et leserinnlegg i Dagens
Næringsliv anslår han at
nordmenn har gjemt bort
200 milliarder kroner i utlandet - som ikke skattlegges i Norge.
Dersom anslaget til Kristensen stemmer, medfører
det altså at formuesskatten
skulle vært over to milliarder kroner høyere.
- Vi har brukt ulike meto6
SKATTEBETALEREN 3-2010
der for å regne oss frem til
dette. Det er basert på våre
egne skattekontroller og er
sammenholdt med funn fra
skattemyndigheter i andre
land, sier Kristensen til DN.
Ifølge Kristensen jobber
Skatteetaten nå med 330
saker hvor formue er skjult i
utlandet. Over 500 personer
har frivillig meldt inn sin
tidligere skjulte formue i løpet av de siste årene.
sjon om skattereglene på dette området. Er man i tvil om den aktiviteten
man har på nett er å regne som
hobby eller næringsvirksomhet, anbefaler vi deg å ta kontakt med nærmeste skattekontor, sier senior kommunikasjonsrådgiver Eva Karin Dahle
Rabben i Skattedirektoratet.
Skattemyndighetene skriver følgende i sin klargjøring:
For at en aktivitet skal anses som
næringsvirksomhet er kravet om at
den er egnet til å gi skattyteren økonomiske fordeler. Det avgjørende er
om aktiviteten objektivt sett er egnet
til å gi overskudd når en ser aktiviteten over en passende tid.
Gir aktiviteten økonomiske fordeler
over tid, er inntektene fra aktiviteten
over internett skatte- og avgiftsmessig
ansett som virksomhet, og inntekten
er dermed skatte- og avgiftspliktig.
Skatteplikten vil både gjelde inntekter som mottas fra betalere i
Norge og i utlandet.
Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.
12.000
bankkunder
risikerer
skattesmell
En feil i overføringen av
data fra Verdipapirsentralen
til Skatteetaten gjør at
mange bankkunder kan få
en uventet baksmell på
skatten.
Før påske prøvde Verdipapirsentralen (VPS) å overføre data til Skatteetaten,
men i overføringen skjedde
det en feil. Dermed kan
mange risikere en skattesmell.
- Det er 15.391 som ble
rammet av denne feilen, og
dermed har fått brev fra
oss. Det er i hovedsak
kunder i Sparebanken Vest
og i SR-Bank som er rammet av feilen, sier Gunnar
Haug, fagansvarlig for skatt
i VPS, til Skattebetaleren.
Feilen innebærer også at
mange av dem som er rammet av feilen risikerer å
måtte vente til oktober med
å få skatteoppgjøret sitt.
- Hvis skattyter gjør slik
vi har anbefalt i vårt brev,
kontrollerer og retter opp
feilene med utgangspunkt i
årsoppgavene og eventuelle
realisasjonsoppgaver, vil
det i de fleste tilfeller gå
bra. Saksbehandlerne i
Skatteetaten kan be om dokumentasjon, og i slike tilfeller kan ligningen likevel
bli utsatt til høsten, sier
Haug.
De fleste som blir rammet av feilen står i fare for
å bli lignet med for lav formue dersom de ikke korrigerer selvangivelsen.
Skylder ikke på skattelistene
Politidirektoratet mener det er vanskelig å påvise sammenheng mellom skattelister og ran.
Bortsett fra i enkelttilfeller. Det skriver Dagsavisen.
Undersøkelsen direktoratet har gjort omfattet Økokrim, Kripos og utvalgte politidistrikt.
Til sammen har svarene gitt politidirektør Ingelin Killengreen et godt fundament for rapporten som nå er sendt til Justisdepartementet.
- POD kan på grunnlag av de foreliggende opplysningene ikke se at det er grunnlag for å
anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomhet mot at vi har erfart noen få alvorlige enkelteksempler,
og at informasjonen fra skattelistene er ytterligere ett virkemidler til bruk for innhenting av
informasjon om aktuelle ofre for kriminalitet, skrives det i rapporten, ifølge Dagsavisen.
Bør ikke få suksess
Man skulle tro at en norsk regjering ville være forsiktig med nye lover og i det minste la
dem være kjønnsnøytrale. Det er ikke tilfellet med den nye momsloven. For dersom kvinneidrett vokser kraftig i tiden fremover må den nye momsloven skrives om. – Professor
Ole Gjems-Onstad har poengtert følgende besynderli poeng.
Innføringen av moms gjelder nemlig bare for lag som holder til i følgende divisjoner og
idretter:
For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for
menn gjelder første ledd.
Med andre ord: Kvinnelagene i de øverste divisjonene i fotball og eventuelt i ishockey
er ikke profesjonelle nok til at de kan komme inn under momsordningen.
SKATTEBETALEREN 3-2010
7
GRUNDIG GJENNOMGANG: Det er ikke sikkert du
finner igjen tallene fra selvangivelsen når skatteoppgjøret
kommer.
Sjekk
skatteoppgjøret
ditt!
Dersom du unnlater å
sjekke skatteoppgjøret
kan det koste deg
dyrt. Har du eksempelvis feilaktig blitt
lignet i skatteklasse
1, er skatter og avgifter sannsynligvis beregnet 11.424 kroner
for høyt.
Av Kjell Magne Ryland
De aller fleste lønnstakere og
pensjonister får skatteoppgjøret torsdag 24. juni. Har
du penger til gode vil disse
bli overført til den kontoen
du har oppgitt til skattemyndighetene i løpet av kort tid.
Får du restskatt er fristene
for å betale i august og september, litt avhengig av størrelsen på restskatten.
Sammen med skatteoppgjøret får du en utskrift av
ligningen, hvor det er satt
opp en sammenligning av de
8
SKATTEBETALEREN 3-2010
poster og beløp som du har
oppgitt i selvangivelsen og
de beløp som skattekontoret
har lagt til grunn ved ligningen.
Sjekklisten
Vi oppfordrer alle til å bruke
noen minutter på å gå igjennom denne utskriften. Gjorde
du endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen bør du
ha kopien av selvangivelsen
du leverte foran deg ved
gjennomgangen.
Dette bør du sjekke:
Har du fått de fradrag som
du førte opp i selvangivelsen?
Er inntekter, for eksempel
aksjegevinster, kommet
med?
Hvis du gjorde korreksjoner i noen av postene, er
disse tatt hensyn til?
Er gjeld og gjeldsrenter,
formue og inntekt av fast
eiendom fordelt mellom deg
og den du eier sammen med
slik dere hadde ført opp?
FOTO: BO MATHISEN
Er formuesgjenstander
(bil, båt, hus) du kjøpte eller
solgte i løpet av året tatt med
eller utelatt fra din formue?
Har du fått BSU-fradraget?
Har du fått fradrag for
skatt betalt i utlandet?
I tillegg til ovennevnte er
det viktig at du sjekker om
du er lignet i riktig skatteklasse. Ektefeller med én
inntekt og enslige forsørgere
skal lignes i skatteklasse 2.
Ektefeller med hver sin inntekt lignes i den skatteklasse
som gir lavest samlet skatt,
enten skatteklasse 2F eller
skatteklasse 1E. Hvilken
skatteklasse du er blitt lignet
i finner på skatteoppgjøret
oppe til høyre for navnet ditt.
De som ikke får skatteoppgjøret i juni, skal motta et
varsel om dette fra skattekontoret. Slikt varsel kan
komme i eget brev, eller du
kan ha fått opplysninger om
dette på den forhåndsutfylte
selvangivelsen din. Har du
ikke fått et slikt varsel, og
heller ikke fått skatteoppgjøret, bør du ta kontakt
skattekontoret for å høre hva
som har skjedd.
For de som ikke får skatteoppgjøret i juni, vil ligningen bli lagt ut i slutten av
oktober.
Klage på ligningen
Dersom det er feil ved ligningen, for eksempel feil
skatteklasse, inntekt, formue,
fradrag eller beregninger av
skatter og avgifter, må du
sende inn en skriftlig klage. I
klagen forklarer du skattekontoret hva du mener er feil
og gir en nærmere begrunnelse. Klagen kan sendes digitalt (RF-1117 ”Klage på
ligning”) eller som brev til
skattekontoret. Det er det
samme hvilket skattekontor
du sender klagen til.
Er grunnlaget for boligsparing for ungdom (BSU)
feil, må du i tillegg til å
klage til skattekontoret be
banken sende ny melding til
Skattedirektoratet.
Fristen for å klage på lig-
ningen er 10. august. Det er
tilstrekkelig at klagen poststemples denne dagen.
Du må også sende klage
om du i ettertid oppdager at
det er inntekter som burde
vært med. Unnlater du å si
fra, risikerer du tilleggsskatt,
som vanligvis er på 30 prosent.
Dersom du etter at du har
fått skatteoppgjøret har kommet på fradrag som du ikke
fikk med på selvangivelsen,
kan du sende inn klage og be
om å få dette fradraget.
Vær oppmerksom på at
restskatt må betales til fastsatt tid, selv om du har klaget på ligningen.
Rekker du ikke å få sendt
inn klagen før fristen går ut,
kan du be om utsettelse. Det
er imidlertid viktig at en slik
forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristen utløp, det vil si senest 10. august.
Forlenget klagefrist
Skattekontoret har i de fleste
tilfeller en lovpålagt plikt til
å varsle om endring av ligningen. Likevel skjer det at
skattemyndighetene stryker
fradragsposter eller forhøyer
inntektsposter uten å varsle
deg om det.
I så fall løper klagefristen
fra det tidspunkt du ble klar
over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker
fra du oppdaget feilen, men
ikke senere enn tre år etter
inntektsåret det gjelder.
Har du behov for flere
opplysinger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger.
Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere
opplysninger for å kunne
klage. Mener skattekontoret
at du har hatt tilstrekkelig
opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist. Hvorvidt det
foreligger tilstrekkelige opplysninger til å klage på ligningen, kan prøves både av
overordnet klageorgan og
domstolene.
Viktige
punkter
Sivilstand
Klasse 2, enslig forsørger,
delt omsorg, privat avtale,
barn 18 år, giftet seg
Inntekt
Leid ut bolig eller hytte
skattepliktig.
Næringsinntekt
Gevinst ved salg av aksjer,
valutagevinst, annen inntekt av spareprodukter
som ikke er forhåndsutfylt
Fradrag
Pendlere
Arbeidsreise hvis skiftet
jobb, jobben flyttet, du
flyttet
Foreldrefradrag, privat
barnehage, dagmamma
Rente: Privat, utland, arbeidsgiver, inkasso, refinansiering, samboere med
felles lån
Gaver
Tap ved salg av aksjer mv.
Fremførbart underskudd
fra tidligere år.
Sykdom (særfradrag på
grunn av store sykdomsutgifter). Er aldri forhåndsutfylt.
Formue
Fast eiendom utland
Festetomt
Ligningsverdi
– sjekk 30 %
Gjeld
Privat, utland,
arb.giver, inkasso
SKATTEBETALEREN 3-2010
9
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
SPAR PENGER: Hvis du tilpasser deg reglene for arveavgift er det mulig å gi barn og barnebarn en veldig god studietid rent økonomisk.
Gi studentene
en god start
– uten arveavgift
Følger du vår
oppskrift på hvordan
du støtter barn eller
barnebarn som
studerer, kan det
være store summer
å spare – både i
arveavgift og skatt.
Av Trond Olsen
Skattefrie leieinntekter og
lån fra foreldre og besteforeldre kan gjøre drømmen om
egen leilighet mulig allerede
som student. God planlegging er nøkkelen, og her gir
vi deg oppskriften på spart
arveavgift og skatt i studietiden.
Alle gaver – også forskudd på arv – fra foreldre
eller besteforeldre til barn og
barnebarn, er i utgangspunktet arveavgiftspliktige. Fribeløpet er 470.000 kroner
fra hver person du mottar
arv eller gave. Ved avgiftsberegningen skal det tas
hensyn til mottatte gaver og
arv fra samme arvelater og
giver.
Foreldre og besteforeldre
kan imidlertid utnytte det årlige fribeløpet for gaver og i
tillegg avgiftsfritt gi regelmessige pengebeløp til barn
og barnebarn under studiene.
På den måten kan de under
studietiden overføre betydelige avgiftsfrie beløp til sine
barn/barnebarn til dekning
av skolegang og regulære leveomkostninger under utdannelsen.
Når kan du gi?
Først skal vi se nærmere på
vilkårene for studiestøtte
uten at du må betale arveavgift.
Det kreves at ytelsene
skal være periodiske, hvilket
betyr at pengene må utdeles
under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en
viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. I praksis har Finansdepartementet godtatt at
pengene settes inn på en
bankkonto med instruks til
banken om at mottaker skal
disponere pengene etter regelmessige utbetalinger. Om
kontoen står i givers eller
mottakerens navn, har ingen
betydning.
På grunn av kravet til løpende ytelser, er engangsbeløp ikke unntatt fra avgiftsSKATTEBETALEREN 3-2010
11
plikt. Det vil si at støtte til
utdannelse med et større engangsbeløp, det være seg når
studiet påbegynnes, under
utdannelsen eller ved avslutningen til nedbetaling eller
ettergivelse av lån, er en avgiftspliktig gave. Det er altså
ikke særlig smart – avgiftsmessig – å kreve at studiene
må fullføres før det gis støtte
til dekning av studielånet.
For hvis mor eller far først
gir støtte ved fullførte studier, er det for sent.
Støtte kan gis både til
grunnutdannelse og etterutdannelse/omskolering, men
må utdeles under utdanning.
Det er nå blitt langt vanligere både å starte utdanningen senere, få barn under
studietiden, videreutdanne
seg og omskolere seg.
Støtte fra foreldre og besteforeldre er blitt mer vanlig
også overfor voksne barn.
Men: Utgifter til videre studier etter avsluttet fagstudium (embetseksamen eller
lignende) faller utenfor lovens uttrykk om utdannelse.
Hvor mye kan du gi?
12
SKATTEBETALEREN 3-2010
fritaket for støtte til utdannelse. Begrunnelsen er at
ytelsene ikke kan sies å referere seg til mottagerens studiesituasjon, men til anskaffelsen av et formuesobjekt.
Tilsvarende vil dessuten
gjelde regelmessige overføringer av for eksempel aksjer i stedet for kontanter.
Vær oppmerksom på at det
årlige fribeløpet for gaver i
stedet kan benyttes for ettergivelse av avdrag på lån.
Under utdannelse kan periodiske ytelser i form av regelmessige ettergivelse av
renter fritas for arveavgift.
Begrunnelsen er at så lenge
hovedstolen består, vil ikke
rentefritaket i seg selv innebære at giver kan overføre
selve leiligheten (boligen)
uten arveavgift. Fritaket for
arveavgift gjelder uavhengig
av om dette gjøres i form av
kontanter som benyttes til å
dekke rentekrav eller fritak
for renter. Det avgjørende er
altså at ytelsen er løpende
under utdannelsen, og forbrukes fortløpende til dekning av renter.
Hva hvis man ettergir
lån/renter?
Utnytt fribeløpet
for gaver
Ettergivelse av avdrag på lån
fra foreldre og besteforeldre
til bolig, er utenfor avgifts-
I tillegg til avgiftsfri støtte
under utdannelse, kan hver
av foreldrene og besteforelFOTO: BO MATHISEN
Med skolepenger menes
dekning av alle kostnader direkte knyttet til å gå på skole
eller å studere, så som semesteravgift, eksamensgebyr, skolemateriell og lignende. Mottager av pengene
må etter utdannelsestidens
utløp kunne fremlegge regnskap for disponering av midlene og dokumentasjon av
hva skolen krever. Det er betydelige beløp som kan gå til
dekning av skolepenger. For
eksempel har departementet
godtatt 500.000 kroner over
56 uker med månedlige innbetalinger i forbindelse med
flygerutdannelse i utlandet.
For penger som er ment å
dekke vanlige leveomkostninger under utdannelsen, er
det en beløpsgrense for avgiftsfriheten. Skattedirektoratet har i en uttalelse av 15.
august uttalt at beløpsgrensen må vurderes individuelt,
men at det kan være naturlig
å se hen til Lånekassens sat-
ser. En borteboende student
på et universitet eller lignende med fullt lån og stipend vil for skoleåret 2010
kunne motta rundt 87.000
kroner.
Det stilles ikke krav om at
mottageren benytter tilbud
om stipend eller lån fra Lånekassen eller at studenten
kunne arbeide ved siden av
studiene. Dette innebærer at
mottager kan motta løpende
ytelser fra for eksempel Lånekassen og avgiftsfritt
motta periodiske ytelser til
den samme utdannelsen fra
giver. Regelen er at midlene
er forbrukt når de er innbetalt til skolen. Mottager må i
en viss grad kunne spare opp
andre midler mens han forbruker midler ytet til utdannelse. Dersom mottager ikke
har andre inntekter eller
midler, er det ikke anledning
til å spare opp gaver til utdannelse.
Vær oppmerksom på at
det årlige fribeløpet for gaver, kan benyttes i tillegg til
avgiftsfri støtte under utdannelse.
drene gi årlige gaver innefor
det årlige fribeløpet for gaver. Det vil si at den som får
støtte fra foreldre og besteforeldre årlig til sammen kan
motta slike gaver på over
200.000 kroner.
Her følger reglene for det
årlige fribeløpet for gaver:
Fribeløpet for gaver følger kalenderåret, og utgjør
halvparten av folketrygdens
grunnbeløp (G) ved inngangen til året. Det vil si
grunnbeløpet per 1. januar i
gaveåret, per i dag 36.440
kroner.
Gaven trenger ikke være
gitt til en spesiell anledning
for å være avgiftsfri. Men
det må være snakk om en
gave, ikke arv, det vil si gitt
før giverens død. Dessuten
gjelder det bare gaver til en
fysisk person.
Fribeløpet gjelder for
hver giver. Hver av foreldrene - og også besteforeldrene - kan derfor gi gaver
inntil en halv G til hvert av
sine barn eller barnebarn
uten at det trekkes av det ordinære fribeløpet i arveavgiften eller at avgift påløper.
Eventuelt ubrukt årlig fribeløp for gaver kan ikke overføres til senere år.
Gaver innenfor det årlige
fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret.
Større gaver er oppgavepliktig, også om hele gaven blir
avgiftsfri på grunn av det ordinære fribeløpet på 470.
000 kroner.
Dersom det årlige fribeløpet et år er fullt utnyttet
gjennom en eller flere gavetransaksjoner tidlig i året,
blir det oppgaveplikt og
eventuelt avgiftsplikt på senere gaver samme år - også
fødselsdagsgaver og julegaver.
Overfør andre verdier
enn penger
GI LÅN: Et lån til barn eller barnebarn kan gjøre inngangen
på boligmarkedet smertefri for den unge, lovende.
Det er ikke bare penger som
tas med under fribeløpet.
Det samme gjelder gaver
som PC-er, reiser, stereoanlegg og så videre.
Fritaksregelen omfatter
ikke formuesobjekter som
verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap).
Fritaksregelen omfatter heller ikke andre typer verdipapirer som ikke er notert på
børs. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring
av fast eiendom.
Utover dette er det er fritt
frem for å overføre alle typer gaver - for eksempel å
overføre, børsnoterte aksjer
og aksjefond eller lignende.
Det er også slik at gjeld og
renter på lån fra foreldre og
besteforeldre kan ettergis
uten avgiftsplikt innenfor
det årlige fribeløpet.
Åpner for spandering
Såkalte spanderingstilfeller
holdes utenfor det årlige fribeløpet. Finansdepartementet har uttalt følgende: ”hvor
giverne betaler selskaplighet overnatting, billetter mv.
under ett holdes utenfor avgiftsplikt også om de påspanderte er selvforsørgende”.
Hva som anses som spanderingstilfeller må vurderes
konkret, men typiske tilfeller er hvor giveren betaler
bryllup, en felles middag,
eller en felles reise med
overnatting. I dette ligger
det at den kan forekomme
flere spanderingstilfeller i
løpet av året. Fellesnevneren
er at det dreier seg om naturalia som forbrukes ved anledningen, uten at regningen
deles mellom deltakerne.
Dersom giveren for eksempel bare betaler en reise
for mottaker, uten selv å
delta, skal betalingen ikke
anses som et spanderingstilfelle, men som en regulær
gave (bortsett fra i forsørgerforhold). Departementet
uttrykker videre at “gjenstandsgaver” som blir mottakerens eiendom faller
utenfor spanderingsbegrepet, selv om begrepet spandering blir brukt om gavesituasjonen.
Egen studentbolig en ”pengemaskin”
Tina skal studere i Trondheim fra høsten, og må begynne å planlegge studenttilværelsen.
Foreldre og besteforeldre ønsker å hjelpe henne økonomisk, men hvordan skal de gjøre det?
Det første Tina trenger er en leilighet. Etter litt leting finner hun en liten leilighet til salgs.
Kjøpesummen er 1 millioner kroner, og foreldre og besteforeldre er villig til å låne henne
pengene. Finansieringen er på plass, og hun kjøper leiligheten. På den måten slipper hun betydelig leieutgifter i studietiden, og boutgiftene blir i stedet egen sparing. Planen er at leiligheten skal selges med skattefri ”gevinst” etter fire års studier. For så lenge hun eier leiligheten selv, og har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene, kan boligen selges
med skattefri gevinst, men uten fradag for tap. Vær oppmerksom på at dette kan aldri foreldrene gjøre når de eier og lar barnet bruke boligen.
Hvis hun kjøper en leilighet som har et ekstra soverom, kan hun leie ut dette og i tillegg
sikre seg skattefrie leieinntekter, ettersom hun selv bruker mer enn 50 prosent av utleieverdien av leiligheten. En forutsetning for skattefrie leieinntekter er altså at studiekameraten
kun har tilgang til inntil 50 prosent av boligen, og det bør avtales skriftlig.
Gavmildt lån med ettergivelse av renter og gjeld
Foreldre og besteforeldre gir Tina rentefrie lån med 10 års løpetid til kjøp av leiligheten. Låneavtalene er skriftlige, og selve lånesummen er vanlig gjeld for Tina, og en fordring for foreldre og besteforeldre, som føres i selvangivelsen.
En mye brukt variant for å spare arveavgift er at foreldrene og besteforeldrene hvert år
ettergir renter og avdrag på lånet til barna innenfor det årlige fribeløpet for gaver, som i år er
på 36.440 kroner fra hver giver til hvert barn. Eventuelt at rentene ettergis som løpende
ytelse til utdannelse, og at avdragene i sin helhet ettergis innenfor det årlige fribeløpet for
gaver.
Skattemyndighetene godtar dette forutsatt at det foreligger en reell låneavtale hvor renteog avdragsbetingelser er klart definert.
Merk at Finansdepartementet har uttalt at rentefri gjeld for barnet vil kunne anses like reell som rentebærende gjeld, og at rentefritak mellom foreldre og barn i seg selv vil være en
gave som avkorter det årlige fribeløpet for gaver. Denne avklaringen gjør at mange foreldre
velger rentefrie låneavtaler. Husk at rentegaven først vil redusere det årlige fribeløpet, før
gjenværende beløp kan benyttes til reduksjon av gjeld. Ved slike avtaler må det i ettertid
kunne påvises hvordan fribeløpet hvert år er benyttet i forhold til rentegaven og avdrag. Foreldrene og besteforeldrene må derfor hvert år ta stilling til om renter og gjeld skal ettergis.
Hva så med Tina?
Hun låner 900.000 kroner fra foreldre og besteforeldre, og bruker 100.000 kroner av egne
sparepenger for å kjøpe leiligheten. Hvis foreldrene og besteforeldrene velger å ettergi rentegaven, som beregnes ut i fra normrentesatsen, hvor det skal gjøres et fradrag for de 28 prosent hun ville ha fått rentefradrag for på selvangivelsen dersom de rent faktisk var betalt.
Normrenten justeres hver andre måned, men for enkelhetsskyld si at normrenten er konstant
i hele 2010 på 2,5 prosent. Rentegaven utgjør dermed 22.500 kroner, som reduseres med
skatteeffekten på 28 prosent, slik at rentegaven til sammen blir 16.200 kroner. Her velger de
å ettergi rentegaven som en løpende ytelse til utdannelse. Hvis foreldre og besteforeldre i tillegg velger å ettergi gjeld innenfor det årlige fribeløpet, kan lånet reduseres med 218.640
kroner (1/2 G x 6 personer) allerede i 2010. I løpet av fire års studier kan hele lånet være
ettergitt, og Tina har fått en knallstart på boligmarkedet.
Hva med lånekassen?
Her er det viktig at Tina ikke har for høy nettoformue, for det kan føre til at Lånekassen ikke
vil gi fullt lån/stipend. Lånekassen går imidlertid etter skattepliktig nettoformue, og den må
ikke overstige 269.168 kroner i 2010. Når Tina eier leilighet, kan nettoformuen være så lav
at det ikke har betydning (bolig verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi).
Ettersom Tina har gjeld, vil hele boligformuen kunne spises opp av gjelden, og det at hun
eier en bolig vil ikke ha noen betydning i forhold til Lånekassen. Så det er alltid viktig å
sjekke ligningsverdien på den boligen som kjøpes, og husk at det gjelder nye regler for fastsettelse av ligningsverdi fra 2010!
Student uten bekymringer?
Ved hjelp av reglene om avgiftsfri støtte under utdannelse, og det årlige fribeløpet for gaver
kan altså Tina i løpet av fireårs studier få overført over en million kroner uten arveavgift. Det
ordinære fribeløpet på 470.000 kroner fra hver av foreldrene og besteforeldrene er dessuten
ubrukt, og hun kan dermed senere arve til sammen 2.820.000 kroner (470.000 kr x 6 personer) uten å betale en krone i arveavgift. Skattefrie leieinntekter vil også kunne bidra til hyggeligere studenttilværelse.
SKATTEBETALEREN 3-2010
13
- Må tåle forskjellsbehand
Det er ikke gitt at du
når frem hvis du klager på eiendomsskatten – til tross for at
du kanskje har rett.
Av Stig Flesland
Et stort antall nordmenn betaler årlig eiendomsskatt
fordi de eier en bolig eller en
hytte i en kommune som har
innført denne skattetypen. I
praksis risikerer de at naboen slipper unna med lavere skatt enn dem – til tross
for at eiendommene kanskje
har samme verdi.
Derfor må du tåle det
Det grunnleggende likhetsprinsippet i skatteretten gjelder også for eiendomsskatt,
det vil si at like tilfeller skal
behandles likt. Når det likevel kan oppstå ulikheter i
takstnivået, er dette fordi
takseringssystemet for eiendomsskatt er forholdsvis
grovmasket. Når et stort an-
tall eiendommer skal takseres, er det vanskelig å oppnå
millimeterrettferdighet, og
en godtar derfor ulikheter i
takstnivået, så lenge ulikhetene ikke er vesentlige.
- Det har ikke kommet
noen avgjørelser i form av
dommer som bekrefter hva
du må tåle av forskjell
mellom taksten din og taksten til naboen, altså hva
som er en vesentlig forskjell.
Dette spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering, men det er ikke usannsynlig at en i enkelte saker
må tåle at det er en forskjell
på opptil 20 – 30 prosent før
det er mulig å gjøre noe med
det, sier Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
- I andre saker vil det
være naturlig at langt mindre
forskjeller anses som vesentlige, for eksempel ved takseringen av to identiske leiligheter.
I tillegg til at systemet
godtar visse faktiske for-
skjeller i takstnivå, kan bevisspørsmål i mange saker
gjøre at det er vanskelig å nå
frem med sitt krav . Hvordan
kan en sannsynliggjøre at
ens egen takst er vesentlig
høyere enn det normale nivået i kommunen?
- Rent praktisk vil nok det
enkleste være å ta utgangspunkt i omkringliggende
eiendommer, men dette krever altså at en har en begrunnet oppfatning av takstnivået
på et antall eiendommer i
nærheten av sin eget, sier
Lothe.
- Dette kan være vanskelig nok, men en må strengt
tatt også påvise at det er ens
egen takst, og ikke naboens,
som er feil i forhold til kommunens normale nivå. Dette
er uten tvil en stor utfordring
i mange saker, fordi det altså
er et gjennomsnittlig takstnivå som er målestokken.
Hvordan takseres så eiendommene?
Kommunene står forholdsvis fritt når det gjelder
måten eiendommene takseres på, så lenge sluttresultatet er innefor lovens krav.
Mange kommuner benytter
såkalt sjablongtaksering,
mens andre kommuner takserer hver enkelt eiendom på
et friere grunnlag. Ved sjablongtaksering tar kommunen utgangspunkt i en gitt
kvadratmeterpris for en gitt
type eiendom, og justerer
denne ved takseringen av
hver enkelt eiendom i forhold til egenskaper ved den
aktuelle eiendom (for eksempel beliggenhet, alder,
standard, og lignende).
Uansett hvordan kommunen har kommet frem til
eiendomsskattetakstene, kan
disse aldri være høyere enn
virkelig verdi, det er et absolutt krav.
- Dersom din eiendomsskattetakst er høyere enn virkelig verdi på eiendommen,
gir dette klart et grunnlag for
å klage på taksten, sier
Lothe.
Videre må i utgangspunkFOTO: BO MATHISEN
BLIR IKKE LIKT: Systemet for kommunal eiendomsskatt er grovmasket, derfor blir ikke takstene nødvendigvis helt like.
14
SKATTEBETALEREN 3-2010
ling
tet takseringen av ulike eiendommer bli lik, altså slik at
taksten tilsvarer samme prosentsats av markedsverdi.
Det vil si at dersom taksten
på en bolig tilsvarer 50 prosent av markedsverdi, må
også andre boliger eller fritidseiendommer takseres til
50 prosent av markedsverdi.
- Etter at takseringen er
offentliggjort har du tre uker
på deg til å klage. Og du har
bare en klagemulighet, og
det er til kommunen. Får du
ikke medhold i klagen må
du gå til søksmål. Etter
eventuelt avslag på klage har
du seks måneder på deg til å
bringe saken inn for domstolen, sier Lothe.
Hva kan du gjøre?
Hva kan du så gjøre hvis du
mener at taksten er satt høyere enn markedsverdi? Du
må ganske enkelt innhente
bevis for det. Et slikt bevis
kan du finne hvis det nylig
er omsatt sammenlignbare
boliger i området – eller hvis
du selv nylig har kjøpt boligen. Men for mange vil det
være en stund siden kjøpet,
og dermed være vanskeligere å påvise en markedsverdi.
- Den beste måten å sannsynliggjøre verdien av en
eiendom på, er å innhente en
takst. Kostnadene ved dette
må en selvfølgelig ta i betraktning, men en skal være
klar over at når kommunen
takserer boliger til bruk for
eiendomsskattlegging blir
taksten stående i ti år, slik at
det kan bli dyrt å leve med
en for høy takst.
- Det holder ikke med megler?
- Det er nok tryggere med
takst, fordi dette nok ofte vil
bli oppfattet som en klarere
sannsynliggjøring av verdien
av boligen. Men hvis man
ikke vil bruke penger på
Når kan du klage?
dette, vil det nest beste være
å fremlegge en verdivurdering fra en eiendomsmegler.
Dersom kommunens
takstverdi er lavere enn markedsverdi, er det likevel
grunnlag for å klage på takseringen dersom taksten ligger vesentlig høyere enn taksten på sammenlignbare
eiendommer. En må i så fall
anføre dette i klagen, men i
realiteten er det ofte vanskelig å påvise en ulovlig forskjellsbehandling – dersom
denne ikke er åpenbar – ettersom man da ofte må sannsynliggjøre reell verdi for et
større antall boliger.
Dersom kommunen har
benyttet sjablongtaksering,
kan dette gi et tredje grunnlag for å påklage taksten.
Sjekk at sjablongen er benyttet riktig, altså at antall
kvadratmeter stemmer og at
satsen er justert korrekt for
boligens beliggenhet, standard, mv.
Overfladisk
begrunnelse
Det stilles små krav til begrunnelsen for verdsettelsen.
Hvis takstnemnden kommer
frem til en verdi, basert på
utvendig befaring, kreves
det ikke omfattende vurderinger.
Klager du på taksten vil
det være nok for kommunen
å begrunne taksten med veldig få linjer. En klage som
kom opp for Sivilombudsmannen gjaldt en eiendom i
Kragerø. Denne eiendommen fikk økt taksten med en
million kroner – fra seks til
syv millioner kroner – uten
nærmere begrunnelse enn
følgende setninger:
”Praktfull beliggenhet ved
sjøkant. Stor hytte og anneks. Omsetningsverdi for
lavt satt.”
Er taksten kommunen har kommet frem til høyere enn
virkelig verdi? Innhent takst fra takstmann eller et anslag fra megler.
Sammenlign med naboen: Ligger taksten min vesentlig over disse?
Sjabloner. Er sjablonen brukt riktig? Er boligen på
så mange kvadratmeter som det er lagt til grunn i taksten? Stemmer det man har sagt om ytre faktorer?
Hva er eiendomsskatten satt til? Første gang den
innføres i kommunen kan den maksimalt settes til 2
promille av taksten. Deretter kan den økes opp til 7
promille, som er maksimal skatt.
Utskriving av skatten skal som hovedregel være
gjort før 1. mars i skatteåret. Det finnes noen unntak,
blant annet kan fristen utsettes til 1. april det første
året kommunen benytter bunnfradrag.
En rekke bygningstyper er i loven unntatt fra reglene om eiendomsskatt. Samtidig kan kommunen
selv bestemme om en del andre samfunnsnyttige bygninger skal unntas fra eiendomsskatt.
Eiendomsskatt
i kommune-Norge
Kommunenes sentralforbund (KS) bistår årlig norske
kommuner med spørsmål om eiendomsskatt gjennom
et eget eiendomsskatteforum. Over 250 kommuner er
medlemmer av forumet, og i tillegg kommer henvendelser fra kommuner som ikke har meldt seg inn.
Det er flere ting man lurer på, og de mest typiske
spørsmålene er:
G Hvordan skal loven forstås?
G Hvordan bør man gå frem ved taksering?
G Hvordan skal skatten skrives ut?
I tillegg er det ekstra rush enkelte perioder i løpet
av et år. I forbindelse med budsjettbehandlingen må
norske kommuner fatte et nytt, årlig vedtak om utskriving av eiendomsskatt. Dette skjer som regel i november eller desember, og da er det mange i kommuneNorge som har spørsmål om prosessen.
Når fristen for utskriving går ut dukker det opp
spørsmål om utlegging av skattelista, utsendelse av
skattesedler og klagebehandling.
De siste årene har norske kommuner fått tilgang til
mer ekspertise, noe som formodentlig har bidratt til å
unngå feil i forbindelse med eiendomsskatten. Ifølge
KS har det generelle kunnskapsnivået om eiendomsskatt økt i norske kommuner de siste årene.
SKATTEBETALEREN 3-2010
15
Frem med
målebåndet!
I år skal alle boligeiere få ny ligningsverdi
på boligene sine. Dermed må vi måle opp
størrelsen på boligen - på ære og samvittighet. Samtidig vil nå boligprisene være
med på å påvirke ligningsverdien hvert år.
Av Gry Nilsen og Stig Flesland
16
SKATTEBETALEREN 3-2010
For å få riktig ligningsverdi
må man selv bidra. Ifølge
Skatteetaten vil alle boligeiere i Norge i månedsskiftet august/september bli bedt
om å oppgi areal, boligtype
og byggeår på boliger man
eier. Øvrige opplysninger,
som geografisk plassering,
sitter skattemyndighetene
allerede på gjennom eiendomsregisteret.
I og med at dette er en
standardisert verdsettelse, er
det ikke lagt opp til å innrapportere individuelle forhold ved eiendommen. Det
vil derfor ikke ha noen som
helst betydning hvor stor
tomten er - eller om boligen
er oppusset eller falleferdig.
Basert på statistikkmaterialet og opplysninger fra boligeierne skal skattemyndighetene så fastsette en ligningsverdi. Denne vil du se
igjen når du får skattekortet
for 2011, og når den forhåndsutfylte selvangivelsen
for 2010 kommer på vårparten neste år.
Kvadratmeterpris
I utgangspunktet skal systemet være svært enkelt, og
bygge på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ut
fra prisstatistikk for omsatte
boliger fastsettes kvadratmeterpriser som varierer med
boligens geografiske beliggenhet, alder og type (enebolig, småhus eller leilighet). Boligeierne vil i utgangspunktet kun måtte
rapportere boligens areal,
byggeår og eventuelt boligtype én gang. Imidlertid må
du melde fra hvis du bygger
på boligen.
Kvadratmetersatsene for
2010 blir basert på statistikk
fra siste kvartal i 2009, og
de tre første i 2010. Per i
dag er boligprisene, og der-
med ligningsverdiene, på vei
oppover, noe som er dårlige
nyheter for dem som betaler
formuesskatt.
Tommestokken
Hvordan skal man så måle
opp? Arealet som skal tas
med er såkalte primærrom
(p-rom). Det vil si alle beboelsesrom. Det som ikke skal
med er såkalte sekundærrom, for eksempel uinnredet
kjeller eller garasje. Se mer
om dette her:
http://www.ntf.no/page132
3637.aspx
Mange lurer på hvorfor
man ikke kan bruke andre
arealbegreper som finnes i
offentlige registre. Grunnen
er formålet med hele operasjonen, altså å finne en markedsverdi. Da er P-rom det
beste redskapet.
Det er ikke nødvendig å
innhente takst, har man
BOA eller P-rom fra tidligere takst kan det brukes,
hvis ikke – bruk tommestokken og mål opp, rom for
rom.
Dyrt med flere boliger
Det fastsettes en kvadratmeterpris for boligen som sådan. Kvadratmeterprisen
multiplisert med antall kvadratmeter er boligens stipulerte markedsverdi. For boliger man bor i (primærboliger) settes ligningsverdien
til 25 prosent av stipulert
markedsverdi. For alle andre boliger man eier (sekundærboliger) er ligningsverdien satt til 40 prosent av
markedsverdi.
I motsetning til i dag vil
ligningsverdien nå gå opp
og ned i takt med utvikling i
boligpriser, men også avhengig av eiers bruk.
Eksempel: Bolig med stipulert markedsverdi på 4
millioner. Familien bor i boligen, og dermed får den en
ligningsverdi på 1 million.
Eiendommen selges videre
til privatperson som kjøper
den for å leie den ut. Dermed øker ligningsverdien til
1,6 millioner kroner, som er
40 prosent av 4 millioner.
Den høye satsen gjelder
for alle andre boliger enn
der man har folkeregistrert
adresse. Flytter man til en
annen kant av landet eller
utenlands for å jobbe en periode, og leier bolig der, skal
ligningsverdien på boligen
man eier ligge på 40 prosent
av stipulert markedsverdi.
Det har altså ikke noe å si
om man kun eier denne ene
boligen. Primærbolig er den
boligen man har folkeregis-
trert bosted. Ved opphold på
institusjon beholder man
normalt sin folkeregistrerte
adresse, slik at boligen fortsatt er primærbolig og
verdsettes til 25 % av anslått
markedsverdi.
Ved sameie ses den enkelte eier for seg. Det er for
eksempel vanlig at foreldre
og barn (student) eier leilighet sammen. For den av eierne som bor der (studenten)
er boligen primærbolig, for
andre eiere (foreldrene) sekundærbolig. Den optimale,
om enn teoretiske, skattetilpasningen er altså å kjøpe
bolig med lite boareal, men
desto større og mer verdifull
tomt. Eier man flere boliger
er det skattemessig gunstigst
å bo i den boligen som er
mest verdt.
Også ved
omfattende utleie
Departementet foreslår i revidert budsjett for 2010 at
også boliger som blir leid ut
i næringsvirksomhet får fastsatt ligningsverdi som sekundærboliger. Bakgrunnen
er at det er enklere administrativt med et regelsett for
alle boliger som blir leid ut.
Både reglene om fastsetting
av ligningsverdi for næringseiendom (som baserer
seg på individuelle leieinntekter) og sekundærbolig
(som baserer seg på statistikk for solgte boliger i områder) er ment å treffe cirka
40 prosent av markedsprisen
for eiendommene. Grensen
for når skattyter kan kreve å
få satt ned ligningsverdien,
er også den samme for
begge regelsett. Ideelt sett
skal dermed en og samme
bolig få tilnærmet samme
likningsverdi med begge regelsett.
Endringen innebærer at
utleiere som leier ut boliger
som del av næringsvirksomhet også vil få tilsendt
skjema for å rapportere opplysninger om areal o.a. for
boligene de leier ut. De
samme utleierne slipper derimot årlig å regne ut ligSKATTEBETALEREN 3-2010
17
ningsverdiene for boligene i
skjemaet RF-1098, som er
ordningen i dag.
Eksempel: Utleier har
seks utleieleiligheter på 40
kvm, som alle leies ut for
7.000 kroner per måned.
Kvadratmeterprisen for leiligheter med samme alder i
området, basert på statistikk
for solgte boliger, er anslått
til 25.000 kroner. Ligningsverdi per leilighet i 2009 beregnes ut fra netto leieinntekt (kr 7000 – 10 %) / 0,09
x 40 %), og er 280.000 kroner. Ligningsverdien i 2010
beregnes ut fra kvadratmeterpris, (kr 25.000 x 40 kvm
x 40 %), og er 400.000 kroner.
Fritidsboliger er ikke omfattet av de nye reglene om
fastsetting av ligningsverdi
for boliger, og har samme
grensen for å kreve nedsatt
likningsverdi som gjelder
for primærboliger. Derfor
må fritidsboliger som blir
leid ut som del av næringsvirksomhet fremdeles få
fastsatt likningsverdi etter
reglene om næringseiendom.
Ny verdi for alle
boligeiendommer
Boliger i utlandet omfattes
ikke, og heller ikke våningshus på gårdsbruk. Hytter og
tomter beholder også sin
gamle ligningsverdi, men
som tidligere kan verdien
oppjusteres med en prosentsats..
Eksempel:
Familien har en hytte i
Strømstad. Ligningsverdien
er den samme, kun med en
10 prosent justering.
Når det gjelder sekundærbolig må det avgrenses mot
fritidsboliger, som ikke omfattes av det nye systemet.
Fritidsboliger omfatter hytter, sommerhus (altså ikke
beregnet på helårs bruk), og
leilighetskompleks på typiske feriesteder. Fritidsboliger vil altså omfatte alle tradisjonelle hytter, sjøboder,
leiligheter ved alpinanlegg
osv.
Alle boliger som fremtrer
18
SKATTEBETALEREN 3-2010
som en helårsbolig, som
man ikke bor i, er sekundærboliger. Det har altså ingen
betydning at vedkommende
bolig brukes som en fritidsbolig. Boliger som rent faktisk brukes som fritidsbolig,
for eksempel bolighus i en
sørlandsby, et rekkehus som
ligger ved sjøen og lignende
tilfeller, vil få en justering
av ligningsverdi ut fra nye
regler.
Legg merke til at skillet
mellom primær- og sekundærbolig har kun betydning
for verdsettelse for formuesskatt. Reglene for utleie og
salg er de samme som før.
Sikkerhetsventil
Mange vil oppleve at den
beregnede markedsverdien
på boligen ikke samsvarer
med hva den egentlig er
verdt. For noen vil dette gi
seg utslag i at den tenkte
verdien er lavere enn den
egentlige – og at de dermed
kommer heldig ut – mens
andre ikke er så heldige.
Hvis den nye ligningsverdien din overstiger 30 prosent av den reelle markedsverdien, kan du få satt ned
ligningsverdien. Dette er den
samme sikkerhetsventilen
som finnes i dagens system.
For sekundærboliger er
den tilsvarende grensen 60
prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.
Eksempel: Basert på statistikk om omsatte boliger i
ditt distrikt, og dine opplysninger om areal og byggeår,
fastsetter skattemyndighetene en ligningsverdi på boligen din. Boligen er på 120
kvadratmeter, Ligningsverdien settes til 900.000
kroner, altså 7.500 kroner
per kvadratmeter. Det er
dermed antatt at boligen vil
ha en markedsverdi på 3,6
millioner kroner. (900.000
kroner er 25 prosent av 3,6
millioner kroner.
Akkurat din bolig ligger
imidlertid tett ved motorveien, og tilsvarende eiendommer har vært solgt for
2,8 millioner kroner. Du innhenter en takst fra en takstmann eller verdivurdering
fra en megler som viser at
boligen bare er verd 2,8 millioner, og ber skattekontoret
sette ned verdien. Ligningsverdien settes ned til
840.000 kroner, altså (7.000
kroner per kvadratmeter),
som er 30 prosent av reell
markedsverdi på 2,8 millioner kroner.
Nedsettelsen gjennomføres som en rabatt i kvadratmeterprisen, i dette tilfellet
500 kroner, og vil gjelde for
fem år. Etter det må du
sende inn ny verdivurdering
eller takst.
Store utslag for
enkelte
Det er særlig de med eldre
boliger, boliger i de største
byene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim) og de
med dyre boliger som vil få
økt ligningsverdi. For de
med nyere boliger og/eller
boliger utover landet vil ikke
justeringen være så dramatisk.
Et par eksempler kan illustrere utslagene:
Eksempel 1: Enebolig i
Oslo, Nordstrand, fra 1970
på 200 m2: Ligningsverdi
2009 = 850.000 kr
Ny ligningsverdi 2010:
1,6 millioner kroner, altså en
økning på over 90 prosent.
Forutsetter en sjablonmessig
markedsverdi på 6,5 millioner kroner.
Eksempel 2: Rekkehus
tettsted Østlandet 100 m2,
Ligningsverdi 2009 =
500.000 kroner. Ny ligningsverdi 2010: 25 prosent:
400.000 kroner (sjablonmessig markedsverdi = 1,6 millioner). Ny ligningsverdi for
2010 medfører en nedsettelse på 100.000 kroner
Får du formuesskatt?
Formuesskatten slår inn hvis
netto formue overstiger
700.000 kroner. I motsetning til ektefeller regnes
samboere som to enslige
personer. Har den ene for-
FOTO: BO MATHISEN
TROR MANGE DROPPER Å LEVERE: Skattedirektoratet forbereder seg på at mange ikke kommer til å levere inn
opplysninger om størrelsen på boligen.
SKATTEBETALEREN 2-2010
19
Slik fastsettes ligningsverdien
Kvadratmeterprisen er fastsatt ut fra prisen
på omsatte boliger som er annonsert på
finn.no.
Det er lagt inn ulike elementer: boligtype, geografisk beliggenhet, alder. Fastsatt kvadratmeterpris multipleres med
areal for å finne boligens sjablonmessige markedsverdi.
Ligningsverdi settes til 25 prosent av denne markedsprisen.
Boligtype
Boliger er delt inn i tre grupper: Eneboliger, småhus og leiligheter.
Enebolig er bolig beregnet på en husholdning. Småhus er
rekkehus og tomannsbolig, og andre boligtyper beregnet på
minst to husholdninger og med minst en felles skillevegg.
Leiligheter omfatter blokkleiligheter og terrasseleiligheter.
Areal
Verdsettelsen er basert på boligens P-rom-areal, altså innvendig areal inklusive innvendige vegger. Uinnredet loft,
kjeller og boder skal ikke tas med. I en overgangsfase er
det mulig å benytte BOA i stedet for.
Beboelsesrom i anneks, over garasje og så videre tas
med hvis annekset og garasjen er med på å dekke eiendommens boligbehov.
Tomt
Verdien av tomten ligger inne i prisen på boligen, og det
differensieres ikke mellom stor eller liten tomt.
Geografisk beliggenhet
Norge er delt opp i geografiske soner, som hovedregel hver
kommune. Der hvor det er lite statistikkmateriale er flere
kommuner slått sammen. Enkelte bykommuner har flere
soner, for eksempel Oslo.
mue og den andre netto
gjeld, kan man spare skattekroner på et giftermål. (Eksempel: Den ene samboer
har nedbetalt gjeld, bolig
verdt 8 millioner, ingen annen formue. Den andre eier
en hytte med lav ligningsverdi, ingen annen formue
og har 1,5 millioner i gjeld.
Formuesskatt som samboere: 14.300 kroner. Som gift
vil formue og gjeld beregnes
under ett, ingen formuesskatt. ) Samboere med barn
fra tidligere forhold, som
regnes som enslige forsørgere, bør veie eventuell spart
formuesskatt mot tap av
klasse 2 hvis de gifter seg.
(Legg merke til at skattekortet for 2010, som du fikk
i postkassen din i desember
2009, ikke tar hensyn til nye
ligningsverdier på boligen
eller det økte bunnfradraget.
Hvis du ser at du vil få økt
formuesskatt, selv etter økt
bunnfradrag, bør du altså be
om nytt skattekort.)
Bunnfradraget øker
Hvorvidt økt ligningsverdi
på boligen vil ha noen effekt
på formuesskatten eller ikke
avhenger av hva vedkommende ellers, og hvor stor
gjeld man har.
Netto formue beregnes
slik: Brutto formue (det man
eier per 31.12, bolig, hytte,
bankinnskudd, aksjer etc.)
minus gjeld er netto formue.
Hvis netto formue overstiger
700.000 kroner betales 1,1
% formuesskatt. Ektepar har
tilsammen to fribeløp, og betaler formuesskatt hvis netto
formue overstiger 1,4 millioner kroner.
Fra 2010 økes bunnfradraget til 700 000 kroner for
enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Samboere
har hvert sitt fribeløp på
700.000 kroner. Det nye nivået på bunnfradraget betyr
at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 5,6
millioner kroner uten å måtte
betale formuesskatt, mens
enslige kan ha en gjeldfri
primærbolig til en verdi av
2,8 millioner kroner uten å
måtte betale formuesskatt,
forutsatt at ligningsverdien
er 25 % av markedsverdi.
Byggeår
Det er lagt inn differensiering ut fra alder i følgende grupper: 1-10 år, 10-19, 19-34, og over 34 år. Det tas ikke hensyn til at boligen er pusset opp.
KAN GI STORE UTSLAG: Mennesker som ikke har betalt
formuesskatt før kan plutselig stifte bekjentskap med denne.
Hvis du tror du er blant dem, sjekk skattekortet ditt!
20
SKATTEBETALEREN 3-2010
Eksempel: Enslig person
med enebolig i Oslo. Ligningsverdi enebolig 2009 er
600.000 kroner. I 2009:
Samlet netto formue:
700.000, betaler 2.530 kroner i formuesskatt. Ny ligningsverdi enebolig i 2010
er 1, 5 millioner kroner.
Netto formue øker med
900.000 kroner. Imidlertid
øker også bunnfradraget, fra
470.000 kroner til 700.000
kroner. Formuesskatten øker
fra 2.530 kroner til 8.800
kroner. Hvis det gjaldt et
ektepar, ville ikke økningen
i ligningsverdi medføre økt
formuesskatt.
Pensjonister
Skattleggingen av pensjonister mv. med lavere og midlere inntekter gjøres gunstigere ved at ligningsverdien
av egen bolig ikke lenger
skal påvirke beregnet skatt
etter skattebegrensningsregelen.
Eksempel på skattebegrensning – virkning av at
ligningsverdien av bolig holdes utenfor tillegget for formue
2009: Skattyter (enslig)
har pensjon på kr 140.000
og renteinntekter på 6.250
kroner. Ingen fradrag utover
minstefradrag på 36.400
kroner. Bankinnskudd utgjør 200.000 kroner. Ligningsverdi bolig 200.000
kroner. Nettoinntekten utgjør kr 109.850
(140.000+6.250-36.400).
Netto formue kr 400.000.
Etter skattebegrensning
vil skatt- og avgift utgjøre kr
1.650.
2010: Skattyter (enslig)
har pensjon på kr 145.000
og renteinntekter på kr
6.400. Ingen fradrag utover
personfradrag, særfradrag,
og minstefradrag på kr
37.700. Bankinnskudd utgjør kr 200.000. Ligningsverdi bolig økt til kr
500.000. Nettoinntekten utgjør kr 113.700 (145 000+6
400-37 700). Netto formue
kr 700.000, hvorav bolig
500.000 kroner. Etter skattebegrensning utgjør skatt og
avgift kr 0.
Tror mange dropper å levere
FOTO: TROND J. STRØM (AFTENPOSTEN), SCANPIX
På Helsfyr i Oslo sitter flere prosjektgrupper i Skattedirektoratet og jobber med å få alt på plass før slutten av august.
Da skal 2,4 millioner brev sendes ut til boligeierne i Norge.
Når alle norske boliger skal takseres for å fastsette nye ligningsverdier er det nemlig du og jeg som får jobben med å
samle inn opplysningene.
Fristen for å levere er 15.oktober, og du kan levere på
internett, i vanlig post og via sms. Da vil du både få med den
nye ligningsverdien på selvangivelsen neste år – og være
trygg på at den blir hensyntatt når du får skattekortet for 2011.
Men med unntak av denne ”trusselen” kan imidlertid
ikke skattemyndighetene kreve at du sender inn skjemaet
innen fristen. Det vil imidlertid lette arbeidet for deg, og du
bør derfor måle opp og sende inn innen fristen.
- De som ikke leverer inn dette skjemaet nå vil ikke få
med ligningsverdien av boligen på selvangivelsen neste år.
Det vil i sin tur si at de ikke kan benytte seg av leveringsfritaket - de må da måle opp og fylle ut skjemaet når selvangivelsen kommer, sier Bjørn Paulsen, seksjonssjef i Skattedirektoratet og leder av styringsgruppen for prosjektet.
- Hvis de ikke leverer nå, vil de uansett måtte levere når
selvangivelsen kommer neste år. Dermed lønner det seg å
få sendt inn opplysningene i høst.
Det finnes en liten mulighet for deg som er treg. Fristen
som er satt er satt for at skattekortene for 2011 skal bli riktige. Får skattemyndighetene informasjon om boligen din
innen 1.februar vil dette komme med på selvangivelsen –
og du vil kunne benytte deg av leveringsfritaket.
Hvilken type skjema er det så som møter oss?
- Det er et enkelt skjema som kommer i høst. Vi ber om
tre opplysninger, og det er boligstørrelse, boligtype og byggeår. I tillegg vil det følge med veiledning.
Og det nytter neppe å lure seg unna skatt ved å rapportere inn feil bevisst.
- Vi kan kontrollere eiendomsregisteret, og sjekke dette
opp mot opplysningene vi får fra hver enkelt. Ved store avvik vil vi få dette opp hos oss. Ellers vil det bli vanlige kontrollrutiner for å sikre at vi får riktige tall, sier Kenneth Andreassen, seniorrådgiver i Skattedirektoratet, og fortsetter:
- De største utfordringene våre blir å nå ut til alle med
budskapet vårt. Vi må sørge for at opplysningene er tilgjengelig på flere språk, og at vi klarer å forklare hva vi er
ute etter på en god måte. Det er ikke alle som er kjent med
begrepet P-rom, og det er heller ikke alle som rent fysisk
kan gå fra rom til rom og måle opp antall kvadratmeter.
Hovedvekten av kommunikasjonen kommer til å skje
gjennom Skatteetatens hjemmesider, media, annonser og
annet kampanjemateriell. Samtidig kommer man også til å
benytte seg ”nye kanaler” som sosiale medier.
- Vi kommer i stor grad til å benytte sosiale medier som
kommunikasjonskanal. Det vil si at vi skal bruke Facebook,
Twitter og Youtube i ganske stor skala. I tillegg skal vi benytte oss av det regionale og lokale apparatet vi har. Vi må
møte folk der folk er, og det gjelder både på nett og i virkeligheten, sier Paulsen.
- Hvor mange forventer dere at kommer til å levere?
- Vi har forberedt oss på mange mulige scenarioer, men
vi regner med at minst 70 prosent av dem som mottar skjemaet svarer innen fristen for å få med opplysningene på
selvangivelsen.
SKATTEBETALEREN 2-2010
21
Mange sliter kraftig
med selvangivelsen.
Nå vil Skatteetaten nå
frem til dem som har
mest problemer og
har pådratt seg høy
gjeld.
Av Stig Flesland
- Jeg har måttet slutte å ta
imot henvendelser fra skattytere som har problemer og
ikke lenger snakker med
Skatteetaten. I begynnelsen
fikk jeg flere i uken, og fra
jeg stod frem og til nå har
jeg vel mottatt flere hundre
henvendelser. Nå er det bare
et par ganger i måneden jeg
får telefoner eller e-post, sier
Jon Schau.
- Og dette er desperate
mennesker. Det er mennesker som dør fordi alt vokser
over hodet på dem. Det er
tragiske skjebner, fortsetter
den tidligere komikeren.
Han holdt selv på å dø
mens skattekravet vokste.
Da han lå på sykehuset, alvorlig syk, opplevde han at
skattemyndighetene praktisk
talt stod utenfor døren hans
og skulle sikre seg eiendelene han hadde. I tiden
etterpå ble han på mange
måter en talsmann for mennesker som har hatt problemer med skattemyndighetene, og han laget også et
eget standup-show om det
som skjedde.
Oppretter egne team
Nå vil Skatteetaten unngå at
flere havner i det samme
uføret som Schau gjennom
22
SKATTEBETALEREN 3-2010
opprettelsen av Skattehjelpen.
- Vi oppretter et team i
hver region som får hver sin
leder med ansvar for teamene og som rapporterer
sentralt. Disse teamene vil
være tverrfaglige og blant
annet bestå av ansatte med
kompetanse innen innkreving, veiledning og fastsettelse, sier Øivind Strømme,
direktør i Skatteetaten.
- Teamene skal ha som
oppgave å få frem saker med
vanskeligstilte skattytere og
se over dem på nytt. Dette
handler ofte om fortvilte
mennesker som ikke har
gjort opp krav som har oppstått, og hvor kontakten med
oss kanskje har vært dårlig
eller ikke-eksisterende, sier
Strømme videre.
- Vil teamene ha fullmakter til å realitetsbehandle sakene på nytt, slik at gamle
feil eventuelt kan bli rettet
opp?
- Det vil de ha. Vi har jo
sett saker i media hvor det
har blitt gjort endringer, og
teamene vil få muligheten til
å gå noen år tilbake i tid.
Flere saker
Saken til Jon Schau fikk mye
medieomtale da den var oppe,
og Strømme mener skattemyndighetene lærte mye av
den saken, men at den dessverre ikke er enestående.
- Saker som blant annet
den med Jon Schau lærte
etaten mye av. Men det er
ikke den eneste saken. Vi
har hatt flere saker, også saker som ikke har vært kjent i
media, som vi har lært av,
sier Strømme, og fortsetter:
FOTO: WENCHE GERHARDSEN (AFTENPOSTEN), SCANPIX
Skal hjelpe
de svakeste
- I fjor hadde vi 1.924 saker eller kontakter inn til
etaten og forskjellige skatteoppkreverkontor, og i 420
av sakene ble det innstilt på
endringer.
- Det vil si at dere gikk
inn i sakene og så på realitetene, for så å rette opp
gamle opplysninger?
- Det stemmer.
- Hvordan får dere inn
saker?
- Vi er ute og driver forebyggende og informerende
arbeid i blant annet fengsler,
på sykehus og psykiatriske
institusjoner. Det er, som
sagt, mennesker som ikke
har levert selvangivelse de
siste årene eller betalt restskatt vi spesielt ser etter.
Samtidig prøver vi å jobbe
forebyggende.
- Kan skattytere ta kontakt med dere også dersom
de mener de har en sak som
passer?
- Kontakten kan gå begge
veier, så ja. Men det er ingen
garanti for at saken faktisk
passer som en sak vi be-
FÅR FORTSATT TELEFONER: Jon Schau havnet i
problemer med skattemyndighetene mens han var alvorlig
syk. Nå håper han en ny ordning vil hjelpe vanskeligstilte
skattytere.
handler i Skattehjelpen.
Ifølge Strømme arbeider
12-14 personer i Skattehjelpen i Skatt øst, mens det er
noe færre i de andre regionene.
- I fjor hadde dere knappe
2.000 henvendelser. Er det
grunn til å tro at dette tallet
vil stige i år og fremover?
- Vi håper at vi nå får tatt
unna de gamle sakene, og at
vårt forebyggende arbeid
mot utsatte grupper skal gi
resultater, slik at vi får færre
slike saker fremover.
- Menneskebehandlere
Etter at Jon Schau stod frem
med sin sak, var han i en
lang rekke møter med både
forskjellige foreninger, privatpersoner og ikke minst
skattemyndighetene. Han
mener mange har et feil fokus – både blant dem som
jobber i Skatteetaten og
blant dem utenfor.
- Skatteetaten består av
mennesker, og det er feil å
se på hele etaten som noen
uten sans for rettferdighet.
Disse kan henvende seg
Ifølge finansminister Sigbjørn Johnsen skal Skattehjelpen i
første rekke fokusere på skattytere som har gjeldsproblemer
eller redusert betalingsevne. I tillegg er det en forutsetning
at dette strekker seg over en viss periode, og at kravene har
oppstått på grunn av uforutsette hendelser som for eksempel sykdom, samlivsbrudd, fengselsopphold eller tap av
inntekt.
I tillegg til å få henvendelser fra skattytere, skal også andre kontorer sende informasjon om aktuelle personer som
trenger hjelp til Skattehjelpen. Det dreier seg om kommunale skatteoppkrevere, eksterne gjeldsrådgivere, sosialkontor, kriminalomsorg og lignende instanser.
SKATTEBETALEREN 3-2010
23
24
SKATTEBETALEREN 3-2010
– Tatt for lang tid
Stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) mener det har tatt for lang tid å få på plass en
ordning som hjelper vanskeligstilte skattytere. Han har selv sett hvordan det er å leve med
høy skattegjeld.
- En person i nær familie hadde for noen år siden problemer med selvangivelsen og var en
av de som går under benevnelsen vanskeligstilt skattyter. Jeg tilbød meg derfor å bistå fordi
jeg politisk har jobbet med tilsvarende saker. Vi i Frp har i mange år fått mange henvendelser av skatteytere som av ulike grunner har kommet i en situasjon der de ikke lenger kan
betale sin skatt. Det medførte at vi for om lag tre år siden fremmet et omfattende representantforslag som blant annet gikk på å bedre situasjonen for vanskeligstilte skatteytere og personer med gjeldsproblemer, sier Rytman.
- Derfor ble jeg overrasket hvor lang tid det i det hele tatt tok før vi fikk svar fra Skatteetaten i saken jeg engasjerte meg. I mens vokste gebyrene, strafferenten og kemneren beslagla
penger til vedkommende sin konto, noe som forverret situasjonen ytterligere. Parallelt var
det veldig enkelt å komme til en gjeldsordning med øvrige kreditorer. Sånn sett er staten helt
klart den verste kreditoren man kan ha.
Til slutt engasjerte Rytman en egen skatteadvokat for å ordne opp i problemene, og advokaten kunne fortelle at han hadde hørt om mange flere saker av samme type. Halvannet år etter første kontakt med skattemyndighetene fikk Rytman kontakt med Skattehjelpen.
- Det er dessverre veldig mange fortvilte skatteytere som trenger hjelp, og som tar kontakt
med oss på Stortinget. Det er nok mange mørketall her, og jeg blir litt oppgitt når man - bare
innen Skatt øst - regner med at det er omtrent 10-11.000 skatteytere som trenger hjelp. Bare
et fåtall av disse har ressurser eller ork til å kjempe.
- Hva mener du kan gjøres for å bedre situasjonen for de vanskeligstilte?
- Det bør omprioriteres internt i Skatteetaten og følge opp det vi på Stortinget har sagt.
Dette er de aller svakeste i samfunnet, de trenger alt annet enn å kjempe mot staten. Når vi
vet hvor mye regjeringen og Skatteetaten bruker av ressurser på å kontrollere uskyldige skatteytere, både personer og bedrifter, synes jeg det hele blir tragikomisk. Videre burde denne
tjenesten markedsføres. Det virker for meg at denne avdelingen har blitt hemmeligholdt
fordi man frykter at hvis man markedsfører at vanskeligstilte kan få hjelp vil man synliggjøre hvor mange det er som trenger hjelp.
FOTO: BØRGE SANDNES
Likevel er det et paradoks at
man har saksbehandlere.
Man burde hatt menneskebehandlere, ansatte som faktisk
behandlet motparten som et
menneske, sier Schau.
- En kamerat av meg jobbet i SAS, og der ble man
belønnet hvis man oppdaget
egne feil. Fokuset var på sikkerhet og tanken er da at
man lærer av feil. Jeg skulle
ønske at man hadde denne
type holdning flere steder.
Gjør man det lettere å innrømme feil i offentlige instanser, vil vi samtidig få et
system som er tryggere for
deg og meg, sier Schau videre.
Erfaringene han har gjort
seg er at den lille mann ofte
blir et lett bytte for stivbeinte regler.
- Dersom en offentlig
myndighet gjør en feil, kan
man for eksempel skylde på
omstruktureringer. Men
dette gjelder ikke den andre
veien. Du som skattyter møter ikke forståelse hvis du er
for sent ute med å levere, til
tross for at du kanskje er
midt oppe i en skilsmisse,
har mistet moren din eller er
alvorlig syk. De aller fleste
som har tatt kontakt med
meg har vært i en slik situasjon, sier Schau – og fortsetter:
- Man tar veldig mange
som har vært i vanskelige situasjoner og sett at alt vokser over ørene. Samtidig ser
vi at de største skattesnyterne slipper unna. For meg
er det veldig vanskelig å se
at de som har hatt formuer
utenlands nå kan ta disse
med hjem og unngå straff.
Man gjør ikke det samme
grepet med mennesker som
har trådt feil uten å ha gjort
det med vilje. Hadde jeg fått
være skattedirektør for en
dag, ville min første gjerning
vært å si at vi nullstiller alt,
sletter alt som er gjort. Så
prøver vi å gjøre alt riktig
herfra og videre. Men det vil
nok ikke la seg gjøre.
TROR MANGE LIDER: Jørund Rytman (Frp) tror mange har problemer med høy skattegjeld.
Mat for mons
Spiser du på jobbens
regning er det om å
gjøre å holde tungen
rett i munnen.
Av Gry Nilsen
Utgifter til mat, og forhåpentligvis spise seg mett, er
en privat utgift. I utgangspunktet vil dermed mat fra
arbeidsgiver regnes som
lønn.
I to tilfeller er det likevel
skattefritt:
G Hvis det går under reglene for velferdstiltak.
G Hvis den ansatte har høyere utgifter til mat enn
han ellers ville på grunn
av jobben.
Rimelig lunsj
= velferd
Velferdstiltak er tiltak som
tar sikte på å øke trivselen
og samhørigheten på jobben.
Det forutsettes at tiltaket retter seg mot alle, eller en betydelig gruppe, og er rimelig
og vanlig ellers i arbeidslivet.
Arbeidsgiver subsidiering
av Bedriftskantiner regnes
som skattefritt velferdstiltakhvis den er rimelig, altstå
ikke altfor kostbar. Vurde-
ringen går både på standraden og de ansattes egenbetaling.Ved en felles lunsjordning i bedriften der arbeidsgiver dekker vanlig norsk
hverdagsmat for de ansatte,
er det tilstrekkelig at den ansatte dekker ca halvparten av
selvkost på innkjøpt mat.
Eksempel: Arbeidsgivers
utgifter til lunsjordningen
(utenom kaffe, te, juice,
melk) er 300 kroner per måned. Den ansatte betaler 150
kroner per måned via trekk i
SKATTEBETALEREN 3-2010
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
25
lønn, og arbeidsgivers subsidiering er da skattefri.
Hvis bedriften har en mer
påkostet lunsjordning, med
dyrt pålegg, varm mat eller
lignende må den ansattes
egenbetaling dekke hele arbeidsgivers selvkost.
Hvis det ikke finnes kantine på arbeidsplassen kan
arbeidsgiver i stedet gi tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte trekk- og
skattefritt.
Overtid
Er den ansatte borte fra
hjemmet i over 12 timer, kan
arbeidsgiver skattefritt sørge
for overtidsmat. Det er da
ikke rimelig å vente med
middag til etter den ansatte
kommer hjem fra arbeid. I
stedet påløper det da merutgifter til innkjøp/servering
av tilberedt mat ved arbeidsstedet. I ”gamle dager”
brukte skatteetaten, ut fra det
daværende kjønnsrollemønster, kriteriet ”kommer så
sent hjem at det ikke med rimelighet kan forlanges å bli
servert middag for dem i
hjemmet”.
Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan man i
praksis gjør dette. Dersom
den ansatte kjøper mat – for
så å få refundert regningen,
gjelder det en grense på 81
kroner. Hvis arbeidsgiver tar
regningen direkte gjelder
ikke den samme grensen –
vel å merke dersom måltidet
er ”rimelig”.
Skattereglene skiller
mellom
a) naturalytelse, dvs. når arbeidsgiver tar regningen,
b) refusjon, når den ansatte
betaler, og leverer kvittering, og
c) utgiftsgodtgjørelse, dvs.
når den ansatte betaler,
men ikke leverer kvittering, men mottar et standardisert beløp, f eks bestemt i tariffavtale.
For b) og c) gjelder beløpsgrense. Det er ganske
spesielt at det gjelder beløpsgrense for en refusjon –
det er det eneste tilfellet med
26
SKATTEBETALEREN 3-2010
slik beløpsgrense skattemessig.
Er regningen fra den ansatte eksempelvis på 100
kroner, er 19 kroner å regne
som skattepliktig inntekt.
Arbeidsgivere har ikke hatt
plikt til å innberette dette i
2009. I kodeoversikten har
skattemyndighetene likestilt
refusjon og utgiftsgodtgjørelse, og sier at arbeidsgiver
må innberette overskytende i
begge tilfelle (i kode 149A). Det man imidlertid har
glemt, eller oversett, er at
det ikke er noen hjemmel i
loven for pålegge arbeidsgiver å innberette en refusjon.
Dermed er det du selv som
arbeidstaker som må føre
opp beløpet i refusjonstilfellene. Dette kan du også lese
om på følgende nettadresse:
http://www.skatteetaten.no/no/Artikler/2010/Lo
nnsinnberetning-ved-refusjon-av-utgifter-til-overtidsmat-matpenger/
Mobilt arbeidssted
Skattytere som utfører sitt
ordinære arbeid om bord på
et transportmiddel (mobilt
arbeidssted), anses ikke å
være på tjenestereise/yrkesreise. .
For eksempel vil togpersonell, flypersonell, sjåfører,
loser,. ikke anses å være på
tjenestereise eller yrkesreise
under sitt daglige virke.
De vil derfor ikke ha krav
på fradrag for merkostnader
til kost under sitt arbeid om
bord på transportmiddelet.
De vil følge vanlige regler,
altså de nevnte reglene om
bedriftskantine, eventuelt
matkuponger og overtidsmat.
Rutinemessige reiser
Samtidig er det yrkesgrupper
som reiser mye i jobben,
uten at det kalles tjenestereiser:
«Reiser som utføres som
en fast del av arbeidet og
som inngår som faste rutinemessige oppdrag, er ikke tjenestereiser».
Med dette menes ordinær
tjeneste ved eller under utførelse av rutinemessige og/eller faste tjenesteoppdrag
som ikke trenger spesiell
godkjennelse av arbeidsgiver. Av den grunn er det
eget regulativ for de som har
reising som en fast del av
jobben. Det ordinære reiseregulativet gjelder for ansatte som vanligvis ikke er
på reise.
Hjemmesykepleiere, revisorer og andre som har reiser
for eksempel til kunder som
en rutinemessig del av job-
ben sin, er ikke på tjenestereise og har ikke krav på
kostgodtgjørelse på dagsreiser etter det vanlige reiseregulativet.
I stedet følger disse gruppene en egen særavtale som
åpner for at legitimerte utgifter til kost refunderes av
arbeidsgiver, så sant de er på
oppdrag i over seks timer og
oppholder seg mer enn 15
kilometer fra det ordinære
arbeidsstedet.
For reiser fra og med 6 timer inntil 9 timer er legiti-
mert sats på inntil 100 kroner.
For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer er legitimert sats på inntil 175 kroner.
For reiser over 12 timer er
legitimert sats på inntil 270
kroner.
Maksimalbeløpene gjelder bare for statsansatte. For
ansatte i private bedrifter
gjelder ingen maksimalgrense. Men i begge tilfelle
må altså den ansatte ta vare
på kvitteringer, som leveres
arbeidsgiver, og den skattefrie dekningen gjelder bare
det som er legitimert med
kvitteringer.
Når enkeltmåltider er
dekket av arbeidsgiver, oppdragsgiver eller av arrangør,
dekkes ikke legitimerte utgifter etter de to første punktene i listen over.
For reiser over 12 timer
trekkes det 170 kroner for
påspandert lunsj og 212,50
kroner for middag. Arbeidsgiver kan dekke legitimerte
utgifter utover disse beløp
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
HA KONTROLL: Det er ikke alltid like lett å ha oversikt
over hva som er skattepliktig og hva som er skattefritt når du
spiser på jobbens regning.
med inntil 260 kroner. For at
arbeidsgiver skal kunne utbetale satsene trekk- og avgiftsfritt, og den ansatte
motta det skattefritt, er det
som før en forutsetning at
det blir levert korrekt utfylt
reiseregning.
Ofte er det slik at man er
ute på kundebesøk i over 6
timer, men så kommer man
inn igjen på kontoret for å
jobbe overtid. Da er man
ikke lenger omfattet av dette
reiseregulativet men av de
ordinære reglene om overtidsmat. Særavtalen for rutinemessige reiser gjelder
bare for selve reisen.
Reiser
Reiseregulativet gjelder når
den ansatte er på tjenestereise, noe som er definert
slik:
«Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.»
Er du på tjenestereise med
overnatting på hotell er satsen på 580 kroner. For reiser
som varer mer enn ett døgn,
regnes seks timer eller mer
inn i det nye døgnet som et
nytt, helt døgn. Kostsatsen
forutsetter også at den ansatte selv betaler alle måltider. Blir den ansatte påspandert måltider, eller disse ligger innbakt i hotellregningen
(for eksempel frokost), reduseres satsen.
Måltidstrekket, altså reduksjon av beløpet for måltider den ansatte ikke betaler
for, beregnes slik:
Frokost: 10 prosent
Lunsj: 40 prosent
Middag: 50 prosent
Ved overnatting på hotell
hvor frokost er inkludert i
romprisen er diettsatsen dermed 522 kroner (580 minus
58 kroner). Reglene for måltidstrekk er de samme innenlands og utenlands.
Eksempel:
Er du på tjenestereise,
overnatter, og blir påspandert middag, kan du få 290
kroner i skattefri diettgodtgjørelse. Er i tillegg frokos-
ten inkludert i romprisen på
hotellet på samme reise, kan
du få 232 kroner i skattefri
godtgjørelse.
Som før er det bare måltidstrekk for «fullverdige»
måltider, altså måltider en
normal person blir mett av.
Selv om du serveres et lett
måltid på flyet, kan du altså
likevel kreve full diettgodtgjørelse.
Bruspenger kan utbetales
skattefritt i de tilfellene hvor
arbeidsgiver sørger for alle
måltider ved oppholdet (såkalt «administrativ forpleining»), slik at den ansattes
merutgifter begrenser seg til
avis og lignende. Satsen er
80 kroner per 24 timer utenlands, og 60 kroner per 24
timer innenlands.
Også for tjenestereiser
uten overnatting er diettsatsen økt. Men er reisen på
inntil fem timer, får du kun
dekket legitimerte utgifter
(inntill kr 155).
Varighet 5-9 timer: 175
kroner
Varighet 9-12 timer: 270
kroner
Varighet over 12 timer:
445 kroner
Når enkeltmåltider er
dekket av arbeidsgiver eller
oppdragsgiver skal det foretas måltidstrekk slik: for påspandert lunsj trekkes 175
kroner og for påspandert
middag trekkes 222,50 kroner.
Arrangementer
Enkeltstående tilstelninger,
som julebord, årsfest, jubileumsfest for runde år i bedriften mv. er regnet som
velferdstiltak for de ansatte.
Fordelen er skattefri hvis
den er rimelig og tilbys alle
eller en betydelig gruppe ansatte.
Skattefritaket omfatter
også den ansattes families
deltakelse, innenfor rammen
av hva som er rimelig, og
fritaket gjelder også servering av alkohol.
SKATTEBETALEREN 3-2010
27
Må du
betale
mer?
En av tre pensjonister må belage
seg på høyere skatt hvis forslaget til regjeringen går igjennom.
Av Joachim Johannessen
og Stig Flesland
SKAPT USIKKERHET: Forslaget om at pensjonister med ”høy” pensjonsinntekt skal betale for skatteletten til dem med lav inntekt har møtt motbør og
skapt usikkerhet blant dagens pensjonister.
28
SKATTEBETALEREN 3-2010
leggingen av pensjonister,
og forslaget har skapt ganske store bølger. Hvis det
blir gjennomført, kan det få
konsekvenser allerede fra
neste år.
Som et ledd i pensjonsreformen er det vedtatt nye regler
om alderspensjon fra folketrygden som blant annet
innebærer nye opptjeningsregler, levealderjustering,
fleksibelt uttak av pensjon
fra 62 år og nye regler for
regulering av pensjon.
Et av hovedformålene
med ny alderspensjon er at
det skal bli mer lønnsomt å
arbeide – også etter fylte 62
år. Derfor er det lagt opp til
at alderspensjonister ikke vil
få noen avkortning i pensjonen - selv om de samtidig
mottar arbeidsinntekt.
Samtidig har regjeringen
villet gjøre endringer i skatt-
Ny regel om
skattefradrag
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
En regel om skattefradrag
skal erstatte dagens skattebegrensningsregel for alderspensjonister. Pensjonister som får skattebegrensning og samtidig ønsker å
jobbe ved siden av, vil i dag
kunne få en marginalskatt på
arbeidsinntekten på opptil
55%. Denne konsekvensen
av skattebegrensningsregelen motvirker et av pensjonsreformens mål om å gi
bedre insentiver til å arbeide.
Skattefradraget skal tilpasses slik at de som i dag
ikke betaler skatt (minstepensjonister) heller ikke skal
betale skatt etter de nye reglene. Med økende pensjonsinntekt noe over nivået
for garantipensjon (minstepensjon), avkortes skattefradraget med 17 prosent av
overskytende pensjonsinntekt - inntil fradraget faller
bort. Denne prosentsatsen
gir omtrent tilsvarende avkortningsprofil som med
gjeldende skattebegrensningsregel.
Brutto pensjon i kr
De endelige beløpsgrensene fastsettes imidlertid
først i statsbudsjettet for
2011, altså i oktober, men
med 2010-regler vil et skattefradrag på 28.000 kroner
innebære at en samlet pensjonsinntekt inntil 156.500
kroner er skattefri. I forslaget settes inntektsgrensen
for avkortning til dette beløpet. Med 2010-regler blir
skattefradraget helt utfaset
når samlet pensjonsinntekt
for en enslig skattyter er på
321.200 kroner. Skattefradraget avkortes bare mot
pensjonsinntekt – ikke mot
kapitalinntekt eller formue.
Skattefradraget fastsettes
individuelt, uavhengig av
eventuell ektefelles inntekt.
Endringen gjelder ikke for
uførepensjonister eller mottakere av behovsprøvde pensjonsytelser (overgangsstønad, etterlattepensjon mv.) –
disse følger fortsatt dagens
skattebegrensningsregel.
Det nye skattefradraget
vil gi en skattelette for de
som omfattes. Haken med
forslaget er imidlertid at
denne skatteletten dekkes
inn ved at regjeringen strammer inn på andre kanter.
Skattefradraget er tenkt finansiert ved å oppheve særfradraget for alder og øke
trygdeavgiften for pensjonsinntekt. I tillegg skal øvre
beløpsgrense for minstefradraget for pensjonsinntekt
økes til samme nivå som for
lønnsinntekt.
Særfradrag for alder
fjernes
Særfradraget for alder har,
ifølge Finansdepartementet,
en svak fordelingsmessig
begrunnelse – noe som er årsaken til at man nå foreslår å
fjerne det fullstendig. Da
særfradraget ble innført var
dette for å sikre skattefritak
for minstepensjonister. Etter
at skattebegrensningsregelen
kom i 1988 har ikke lenger
særfradraget hatt annen
funksjon enn å gi skattelette
til pensjonister med såpass
høy inntekt og formue at de
ikke omfattes av skattebegrensningsregelen.
Endringene som er foreslått vil isolert sett medføre
en skatteøkning for alderspensjonister som ikke omfattes av dagens skattebegrensningsregel. Men flere
av disse har likevel så lav
pensjonsinntekt at de vil få
det nye skattefradraget. I tillegg vil disse pensjonistene
også få nytte av økt minstefradrag.
Den øvre grensen for
minstefradraget foreslås øket
til tilsvarende nivå som for
lønnsinntekter. Samtidig beholdes dagens forskjell i
Netto endring i årlig utbetaling
(etter skatt)
Antall personer
0-150.000
+ 7 749 kr
91 445
150-200.000
+ 5 063 kr
162 075
250-300.000
+
661 kr
96 305
300-350.000
- 3 406 kr
65 793
400-450.000
- 5 755 kr
26 912
450-500.000
- 6 069 kr
16 540
500-600.000
- 6 523 kr
17 027
600-750.000
- 6 927 kr
10 599
Over 750.000
- 9 347 kr
10 610
Kilde og metode: Beregningen er gjort av Finansdepartementet med bakgrunn i 2007-tall fra Statistisk sentralbyrå,
fremskrevet til 2010-nivå og hensyntatt trydeoppgjøret for 2008. Beregningene er utført i skattemodellen,
LOTTE-Skatt.
SKATTEBETALEREN 3-2010
29
prosentsatser. For 2010 utgjør minstefradraget 26 prosent av pensjonsinntekt inntil maksimalt kr 60.950 (minimum kr 4.000) og 36
prosent av lønnsinntekt inntil maksimalt kroner 72.800
(minimum kr 31.800).
Med denne endringen
prøver regjeringen å oppheve dagens samordningsregler, som kan være litt kompliserte - særlig for dem som
har en kombinasjon av lave
pensjons- og lønnsinntekter.
Samtidig opprettholder man
en viss forskjell i minstefradragene, i alle fall for lavere
inntekter.
Sammen med fjerningen
av særfradraget for alder, vil
en økning av trygdeavgiften
være med på å finansiere
den skatteletten som det nye
skattefradraget fører med
seg. Det er ikke foreslått
hvor mye trygdeavgiften
skal økes med, men med
2010-regler anslås det at
trygdeavgiften må økes fra 3
prosent til 4,7 prosent for at
forslaget skal finansieres
fullt ut over tid.
Hva innebærer
endringen for deg?
I følge beregninger foretatt
av Finansdepartementet vil
omtrent halvparten av pensjonistene betale mindre
skatt, mens en tredjedel vil
få økt skatt fra 2011. For
resten vil skatten være tilnærmet uforandret.
Grensen mellom skattereduksjon/skatteskjerpelse går
ved en bruttopensjon på
cirka 280.000 kroner. Dette
innebærer at de som har
brutto pensjon under
280.000 vil få en lettelse i
beskatningen, mens de som
har høyere pensjon enn dette
vil få høyere skatt med de
nye reglene. I tabellen side
29 kan du se hvordan de nye
skattereglene vil kunne slå
ut for deg.
30
SKATTEBETALEREN 3-2010
Møter motstand
Forslaget om ny
pensjonistskatt møter
sterk motstand fra
flere grupper.
Høringsrunden etter at regjeringen sendte ut forslaget
om ny skatt for pensjonistene har møtt kraftig motstand fra flere hold. 28 høringsinstanser hadde merknader til forslaget, og flere
av røstene var kritiske.
En av røstene tilhører
NAV, og høringssvaret til
NAV kan være med på å utsette innføringen av de nye
skattereglene med ett år.
Grunnen er at NAV ikke kan
garantere at data som skal
leveres til Skatteetaten er
gode nok hvis de blir
tvunget til å levere allerede i
år.
- Administrativt vil reglene kreve utvidet samhandling mellom Skatteetaten og NAV for å gi skatteetaten nødvendige opplysninger for beregning av
skatten. NAV kan ikke nå si
hva som er mulig å levere
før vi har drøftet Skatteetatens behov nærmere med
Skatteetaten. Vi kan imidlertid allerede nå si at det ikke
vil være mulig å levere fullgode data i 2010, skriver
NAV i sin høringsuttalelse.
NAV mener også at det er
et problem at ansvarsforholdet mellom etaten og skattemyndighetene ikke er godt
nok avtalt i forkant. I brevet,
signert av NAV-direktør Tor
Saglie, skrives det at enkelte
av oppgavene regjeringen
mener NAV skal utføre "etter vår oppfatning er klart
utenfor NAVs ansvarsområde".
- Dersom departementet
ønsker at NAV skal innberette opplysninger til Skatteetaten om den enkeltes pensjonsgrad like før forskudds-
utskrivingen gjennomføres
vil dette få administrative
konsekvenser for NAV. (...)
Etter vår oppfatning vil en
fullverdig løsning for en slik
overføring av data fra NAV
til Skattedirektoratet tidligst
kunne være klar fra og med
utskriving av skattekort for
2012, skriver NAV, og fortsetter:
- NAV vil heller ikke ha
tilgang til opplysninger om
brukers forventede lønnsinntekt ved siden av pensjonen.
Dette innebærer at Skatteetaten uansett må ha en dialog
med bruker for å få skrevet
ut rett skattekort for forskuddstrekk.
Kan gi mange feil
NAV åpner imidlertid for at
"enklere uttrekk av data som
kan være til nytt for Skatteetaten" kan gjøres i løpet av
2010. Imidlertid vil 2011 bli
et spesielt år når det gjelder
pensjoner, og NAV advarer
mot at svært mange vedtak
om alderspensjon med virkning fra januar 2011 vil bli
gjort etter at skattekortene
skal skrives ut. Det vil
kunne føre til store feil på
skattekortene.
Også når det gjelder informasjon til de vordende
pensjonistene, mener NAV
at Skattedirektoratet bør få
mer ansvar enn hva Finansdepartementet legger opp til,
og mener det er urealistisk å
tro at NAV kan gi informasjon om de skattemessige sidene i pensjonsreformen.
- NAV har ikke ansvar for
å gi veiledning om skatt utover å henvise til Skatteetaten. Vi er enige med Finansdepartementet i at bruker
skal ha god informasjon om
nødvendigheten av å få nytt
skattekort dersom pensjonsgraden endres i løpet av året.
Vi kan likevel vanskelig se
for oss muligheten for "skattesimulering" i Din Pensjon.
Både prinsipielt og praktisk
ser vi dette som svært vanskelig gjennomførbart. Vi
legger således til grunn at
NAV ikke har ansvar for å
veilede om skattespørsmål,
skrives det i brevet.
Også andre organisasjoner er skeptiske. Fagforeningene Unio og NTL har
begge vært kritiske på vegne
av sine medlemmer. Og det
er spesielt at de med pensjon
over 280.000 må belage seg
på et aldri så lite skattesjokk
som setter sinnene i kok hos
de to fagforeningene.
- For offentlig sektor vil
samlet alderspensjon ligge
på 2/3 av inntekten, pluss
samordningsfordeler. Med
en samordningsfordel på 1/4
G vil en pensjon på 280.000
kroner tilsvare en sluttlønn
på 390.000 kroner. Dette er
ikke et uvanlig høyt lønnsnivå, skriver NTL i sitt høringssvar, og fortsetter:
- Det er derfor ikke rimelig å anse alle med en sluttlønn på og over dette nivået
som så rike at det er fordelingsmessig helt greit å øke
skattene.
NTL mener også at endringene vil være med på å
ramme de svakeste pensjonistene, selv om det er de
med lav pensjon som rent
skattemessig tjener på endringene.
- Det er dessverre ikke
slik at arbeidsmarkedet har
åpne armer rettet mot alle eldre arbeidstakere. Den reelle
muligheten for å stå i arbeid
utover normal pensjonsalder,
er markant større for grupper
med høy utdannelse, høy
inntekt, god helse og lite belastende arbeid. De samme
parametrene gir også en betydelig redusert risiko for
uførhet. Samlet sett innebærer forslaget om endringer i
pensjonistbeskatningen et
nytt skritt i retning av å favorisere og begunstige de
mest privilegerte i vårt samfunn på bekostning av uføreog alderspensjonister.
I sitt svar til Finansdepartementet hevder NTL at forslaget går for langt i å premiere dem som kan jobbe
når de når pensjonsalder.
- Det må fortsatt være legitimt å avslutte yrkeskarrieren, og det må være økonomisk mulig for vanlige arbeidstakere å leve av sin
pensjon, skriver NTL.
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
Kritiske til forslaget
Også Skattebetalerforeningen stiller seg kritiske til
deler av forslaget fra regjeringen. Det er spesielt poenget om at endringene skal
KAN MÅTTE UTSETTE
INNFØRINGEN: I høringsuttalelsen til NAV fremgår det at etaten ikke kan levere de dataene som trengs
for å skrive ut skattekort for
2011. Det kan forsinke innføringen av nye regler.
være provenynøytrale, altså
at skattelettelsene for de
med lav pensjon skal dekkes
inn med tilsvarende skjerpelser for de med høyere
pensjon, som møter motbør.
- Slik Skattebetalerforeningen oppfatter departementet, er det usikkert hvor
mye skatten øker for gruppen med høyere pensjon,
fordi det synes uavklart hvor
mye trygdeavgiften må økes
for at forslaget over tid skal
finansieres fullt ut. Trygdeavgiften blir altså en salderingspost, noe som gir lite
forutsigbarhet for den enkelte. Skattebetalerforeningen er på denne bakgrunn kritisk til forutsetningen om at endringene
samlet sett skal være provenynøytrale. En økning av
trygdeavgiften vil kunne
bety en forholdsvis kraftig
skjerping av beskatningen
for pensjonister med noe
høyere pensjon. Skattebetalerforeningen er uansett av
den oppfatning at det er rimelig at også høye pensjonsinntekter skattlegges vesentlig lavere enn lønn, all den
tid pensjonsinntekter ikke
gir opptjening av pensjonsrettigheter, skriver foreningen i sin høringsuttalelse.
Foreningen mener også at
personer med relativt lave
pensjoner og for eksempel
renteutgifter kan komme
dårligere ut enn i dag.
En person med pensjonsinntekt på 190.000 kroner og
renteutgifter på 25.000 kroner får en skatteskjerpelse på
omtrent 6.000 kroner. Med
gamle regler må personen ut
med litt over 1.000 kroner,
mens dette øker til litt over
7.000 med de foreslåtte reglene.
For en person med pensjonsinntekt på 250.000 og
renteutgifter på 40.000 kroner, øker skatten fra 19.400
kroner til 28.400 – altså en
skjerpelse på 9.000 kroner.
- Forslaget til endrede regler innebærer altså at personer med lav pensjon kan
komme betydelig dårligere
ut enn i dag, dersom de har
rentekostnader. Skattebetalerforeningen er sterkt kritisk til dette. Ut i fra skatteevnesynspunkter er det urimelig at denne gruppen skal
få økt skatt - for noen også
betydelig. Det må antas at en
større andel i denne gruppen
av ulike årsaker ikke har
noen reell mulighet til å øke
inntekten gjennom arbeid,
skriver foreningen videre i
sitt svar.
Grunnen til at disse pensjonistene kommer svakere
ut er at rentefradraget tidligere hadde en skattereduserende effekt på 55 prosent.
Ifølge det nye forslaget skal
rentene nå holdes utenfor
skattefradraget, slik at den
skattereduserende effekten
begrenses til 28 prosent.
Skattebetalerforeningen
vil også at Finansdepartementet informerer bedre om
denne skatteendringen enn
man gjorde da kildeskatten
ble innført rundt nyttår.
- Det er viktig at de berørte skattyterne informeres i
god tid. Informasjon lagt ut
på departementets eller skatteetatens egne hjemmesider
er etter vårt syn klart ikke
tilstrekkelig. Det kan ikke
forventes at den enkelte pensjonist oppsøker slike nettsteder, slik det synes som Finansdepartementet forutsatte
i forbindelse med innføring
av kildeskatt på pensjon.
Grundig informasjon må
sendes den enkelte, og berørte organisasjoner bør få
tildelt kontaktpersoner de
kan forhold seg til i sin informasjonsvirksomhet overfor egne medlemmer, avslutter foreningen i sitt brev til
Finansdepartementet.
SKATTEBETALEREN 3-2010
31
Den nye sjefen
Du kommer ikke til å
se henne veldig ofte i
media, men den nye
sjefen for Skattebetalerforeningen
lover å gjøre sitt til at
foreningen fortsatt
skal bli hørt.
Av Stig Flesland
- Jeg vil ikke komme med
noen omfattende programerklæring etter så kort tid i
jobben. Men en ting kan jeg
si: En av mine viktigste oppgaver blir å synliggjøre
hvilke fordeler man har av å
være medlem i Skattebetalerforeningen. Får noen
spørsmålet "Hvorfor skal jeg
melde meg inn?", skal det
være enkelt å komme med et
svar på dette, sier Karine
Ugland Virik.
Hun har akkurat begynt i
stillingen som administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, og snakker
seg mer enn gjerne varm om
fortid og fremtid. Hun vil
imidlertid neppe bli så synlig i media som forgjengeren. Det vil hun overlate til
andre i organisasjonen.
- Jeg vil jobbe for å få
frem andre, og heller bruke
min tid på å jobbe internt
med å utvikle organisasjonen og medlemstilbudet. Det
skal være gunstig å være
medlem i foreningen, og det
skal være lett å se hvem vi er
og hvor vi er for medlemmene. Organisasjonen er til
32
SKATTEBETALEREN 3-2010
for medlemmene, og det må
gjenspeiles i tilbudet. For å
lykkes trenger vi både å se
på hva vi selv kan tilby og
hva andre foreninger gjør. Et
nøkkelord fremover vil nok
være allianser.
Etter kun tre hele dager i
stillingen som administrerende direktør har Virik
knapt nok rukket å komme i
gang i sin nye jobb. Men
hun er likevel ikke helt
fremmed for hva som møter
henne. De siste fem årene
har hun sittet som styremedlem i Skattebetalerforeningen, og dermed kjenner
hun foreningen godt - praktisk talt fra innsiden. Men
det var likevel mer eller
mindre en tilfeldighet at hun
i det hele tatt ble en kandidat
til jobben som administrerende direktør.
- I januar overhørte to av
styremedlemmene at jeg var
på vei ut av min forrige
jobb. På dette tidspunktet
hadde styret relativt nylig
fått beskjed om at Jon H.
Stordrange hadde sagt opp,
og dermed kom mitt navn
opp på blokken blant kandidatene til jobben som ny administrerende direktør, sier
Virik.
- Frykter du at det kan
komme kritikk mot selve ansettelsesprosessen ettersom
du har bakgrunn fra styret?
- Jeg har selvfølgelig
tenkt på det, men håper plussene er flere og større enn de
eventuelle minusene som
måtte være der. Jeg kjenner
godt til det indre livet i for-
eningen, og er godt forberedt
på det som møter meg. Dermed kan jeg fortere ta tak i
det som faktisk er viktig, og
ikke måtte bruke lang tid på
å sette meg inn i problemstillinger jeg møter, sier Virik, og legger til:
- I tillegg mener jeg det er
viktig å se tilbake litt i tid –
jeg har litt på spøk kalt meg
selv det kommersielle alibiet
i styret ettersom jeg har en
bred markedsbakgrunn. Det
er noe jeg også håper å
kunne dra nytte av i jobben
som administrerende direktør – og som jeg tror foreningen har bruk for.
Hvem er så Karine
Ugland Virik? Privatlivet
definerer hun selv som typisk A4 – med stasjonsvogn,
valp på 13 uker, mann og to
barn.
Det samme ordet kan
imidlertid ikke brukes om
karrieren hennes. Som 14åring bestemte hun seg for at
hun ville studere ved Berkeley i USA – en prestisjefylt
utdanning. Men Lånekassens
manglende godkjenning
gjorde utdanningen så dyr at
hun måtte velge universitetet
i San Francisco i stedet. Da
hun kom tilbake til Norge
var det jappetid, og hun fikk
telefoner på kveldstid med
jobbtilbud.
- Det å ha en utdanning
fra USA har på mange måter
hjulpet meg senere, blant annet fordi jeg fikk god erfaring med teamarbeid med
mange forskjellige mennesketyper, sier Virik.
1980-tallet gav henne
kjennskap til flere forskjellige bransjer, men stillingene
var nesten alltid markedsorienterte. Så kom 1990-tallet –
og en ny utfordring: Dagbladet.
I løpet av en tiårsperiode
hadde hun flere stillinger på
administrasjonssiden, og de
siste årene var hun også administrativ redaktør i Dagbladet.
- Det er ikke så ofte økonomer er i redaktørkollegiet
i en norsk avis, og det var
noe helt eget å være med på
å balansere børs og katedral
i Dagbladet, sier Virik, og
fortsetter:
- Jeg kom fra en jappetid
på 1980-tallet inn i en høykonjunktur for norske medier på 1990-tallet. Generelt
sett kan man vel si at journalister og redaktører ikke
hadde et hellig forhold til
budsjetter på den tiden.
Samtidig er Dagbladet definitivt det arbeidsstedet jeg
har vært mest stolt av.
Tiden i Dagbladet inneholder imidlertid også sine
mørke øyeblikk. Det var
mens Virik var administrativ
redaktør at Dagbladet havnet
midt oppe i den såkalte
Tønne-saken. Den tidligere
næringslivstoppen og politikeren Tore Tønne tok sitt
eget liv like før jul 2002 etter å ha måttet se seg selv på
forsidene av mange aviser i
lengre tid.
Og det var spesielt Dagbladet som ble skyteskive,
ettersom det var denne avi-
TO SIDER: Foreningen skal fortsatt bli
hørt, insisterer Karine Ugland Virik, ny
adm. dir. i Skattebetalerforeningen. Men
den viktigste jobben blir å utvikle organisasjonen og medlemstilbudene, mener
hun.
sen som hadde de første avsløringene om Tønne.
- Tilbakemeldingene var
svært sterke fra mange hold,
og mange av oss ble flere år
eldre i løpet av kort tid, sier
Virik.
Etter tiden i Dagbladet
gikk hun videre til en stilling
som direktør i TNS Gallup.
Hun mener selv at det er en
svært tydelig tråd i jobbene
hun har hatt.
- Likheten består i at det
er en blanding mellom børs
og katedral – mellom fagpersoner og kommersiell
tenkning. Jeg er vant med å
jobbe med veldig flinke folk
som kan faget sitt. Jobben
min blir å sørge for at vi har
den nødvendige balansen vi
trenger, og der tror jeg at erfaringene fra mine tidligere
jobber er svært viktige å ha
med seg i bagasjen.
CV
Navn:
Karine Ugland Virik
Født: 1962
Aktuell:
Ansatt som ny adm. dir. i
Skattebetalerforeningen
FOTO: BO MATHISEN
Utdanning:
Økonomi ved
Universitetet i
San Francisco
SKATTEBETALEREN 3-2010
33
Fradraget studenter
Mange studenter går
glipp av store skattefradrag hvert eneste
år. Men det er enkelt
å få det “hemmelige”
fradraget.
Av Stig Flesland
SOMMERJOBB – OG
FRADRAG: Studenter som
jobber på studiestedet sitt
kan ha krav på både kostfradrag og pendlerfradrag
mens de har sommerjobb.
34
SKATTEBETALEREN 3-2010
En rekke studenter kan gå
glipp av store skattefradrag
årlig. Studenter som har
sommerjobb på studiestedet
sitt, kan nemlig ha rett på
både kostfradrag og pendlerfradrag. Til sammen kan
dette utgjør flere tusen kroner – bare i løpet av en hektisk sommer.
Det er særlig et kostfradrag på 182 kroner per døgn
(2009) mange studenter kan
få. I løpet av en sommer kan
dette utgjøre flerfoldige tusen kroner. I tillegg kan også
enkelte ha krav på pendlerfradrag, men dette er det
sannsynligvis færre som kan
benytte seg av.
Pendler og jobber
Hva skal så til for å dra nytte
av dette fradraget?
De viktigste vilkårene er
at du må ha lønnsgivende arbeid som hovedgeskjeft, det
nytter altså ikke å kreve fradrag dersom du har en bijobb ved siden av studiene,
og du må være pendler – i
skattemessig forstand.
For de fleste studenter vil
det første vilkåret være oppfylt kun i sommermånedene
– når de har en sommerjobb
glemmer
og ikke studerer. Resten av
året, altså i løpet av semestrene, vil du bli regnet som
student og ikke lønnsmottaker.
Det neste vilkåret som må
være oppfylt er at du er
pendler. Det vil si at du med
en viss hyppighet må reise
mellom det som blir betegnet som hjemmet ditt og boligen du har på arbeidsste-
Hvor bor du?
det. I utgangspunktet er det
en hjemreise minst hver tredje uke som er kravet. Er
reiseavstanden kort, kreves
det at du reiser hjem oftere.
Er du 21 år eller yngre, eller
har svak økonomi, er syk eller har andre spesielle forhold som gjør at det er vanskelig å reise hjem ofte, kan
du bli regnet som pendler
med færre hjemreiser.
FOTO: HANS KRISTIAN RIISE (AFTENPOSTEN), SCANPIX
Er du 21 år eller yngre regnes du som hjemmeboende –
altså at du fortsatt bor
hjemme hos dine
foreldre/der du vokste opp.
Dersom du er eldre enn 21
år blir du ansett, rent skattemessig, å bo der du har en
selvstendig bolig. Hva regnes så som ”selvstendig bolig”?
Ifølge regelverket må en
selvstendig bolig være minst
30 kvadratmeter i P-rom, ha
innlagt vann og avløp og du
må ha tilgang på den hele
uken og i minst ett år.
Mange studenter vil typisk
bo sammen med andre i leiligheter eller i hybelhus. For
disse gjelder det et ekstra
sett med regler for å finne ut
størrelsen på det de faktisk
disponerer. I utgangspunktet
fungerer dette slik at dersom
flere personer bor i den aktuelle leiligheten eller boligen
legger man til 20 kvadratmeter på kravet for hver ekstra
person over 15 år. I praksis
vil derfor en leilighet på 90
kvadratmeter bli regnet som
selvstendig dersom det bor
fire personer i hvert sitt rom
i leiligheten
(30+20+20+20=90).
Imidlertid kan du kreve å
bli behandlet på en annen
måte, nemlig ved at du tar
utgangspunkt i størrelsen på
rommet du leier og deretter
legger til din andel av fellesarealet. Gitt at hver hybel i
det forrige eksemplet er på
10 kvadratmeter og fellesarealet er på 50 kvadratmeter, vil det arealet du disponerer være 22,5 kvadratmeter. Boligen regnes da som
uselvstendig.
Hva kan man
få i fradrag?
Som nevnt er det kostfradraget, eller ”merkostnader ved
å bo utenfor hjemmet”, som
er mest relevant å kreve for
studenter.
Kostfradraget er på 182
kroner døgnet for 2009, og
du kan få fradraget den tiden
jobben er hovedbeskjeftigelse. Du kan altså ikke få
fradraget hele året når du er
student.
Men i løpet av sommeren
får du benyttet det. Har du
for eksempel en sommerjobb
i åtte uker, og reiser hjem
hver helg, har du rett til over
7.000 kroner i kostfradrag.
Regnestykket blir slik: 5
arbeidsdager hver uke i 8
uker, til sammen 40 arbeidsdager. For hver av dagene
kan du få kostfradrag på 182
kroner, noe som til sammen
gir 7.280 kroner i fradrag på
skatten.
I tillegg kommer altså
mulige utgifter til pendling.
Her er imidlertid bunnfradraget på 13.700 kroner, og
dermed skal det mer til for at
du får benyttet deg av det. I
praksis vil det være vanskelig for en student å komme
over denne grensen. Det er
imidlertid viktig å huske å ta
med reisekostnadene du har
mellom hybel/leilighet og
arbeidssted i tillegg til reisekostnadene mellom hjemsted og hybel/leilighet.
Her – som ellers – husk å
ta vare på kvitteringer dersom du skal kreve fradrag.
Dersom du ikke kan sannsynliggjøre at du faktisk
oppfyller kravene, får du
heller ikke fradraget!
SKATTEBETALEREN 3-2010
35
MOMS PÅ INNGANGSPENGER: Fra og med
første juli blir det åtte
prosent moms på inngangspengene i blant annet
museer.
Innfører
kulturmoms
Etter høringsrunden bestemte regjeringen
seg for å gjøre flere endringer i kulturmomsen.
Av Hilde Alvsåker
36
SKATTEBETALEREN 3-2010
Fra 1. juli 2010 blir det innført moms på deler av kultur- og idrettsområdet. Forslaget er mindre omfattende
enn det som ble lagt fram
høsten 2009. Det blir ikke
moms på trening og foreløpig heller ikke på guidetjenester.
Kulturområdet
For muséer, gallerier, opplevelsessentra og fornøyelsesparker blir det innført 8 prosent moms på inngangspengene, til gjengjeld får de rett
til fradrag for inngående
moms på kostnader med 25
prosent.
Noen muséer krever ikke
inngangspenger, og oppfyller da ikke vilkårene for å bli
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
også akvarier og dyreparker
omfattet av forslaget om 8
prosent moms på inngangspenger. Det samme gjelder
for omvisning i nedlagte
gruver og fabrikker, og for
åpne gårder hvor publikum
kan oppleve gårdsdrift.
Omreisende tivoli og sirkus skal fortsatt ikke være
momspliktige.
I vinter foreslo Finansdepartement moms på guidetjenester. Etter mange negative høringsinnspill er forslaget foreløpig lagt på is,
men departementet vil
komme tilbake til dette i
statsbudsjettet for 2011, som
legges fram i oktober 2010.
Sport og trening
momsregistrert og få fradrag
for inngående moms. Det
åpnes allikevel opp for at
disse kan få fradragsrett for
kunstgjenstander og antikviteter som kjøpes inn til
muséet.
Med galleri menes utstiling av kunst og presentasjon av kunst, enten det er
salgsutstilling eller ikke.
Det er inngangspengene
som skal momsberegnes
med 8 prosent. Hvis inngangspengene også skal
dekke undervisning, omvisning eller andre tilbud som
er et naturlig ledd i muséer
og gallerier, skal det beregnes 8 prosent selv om undervisning og guidetjenester
egentlig er uten mva. Tas det
derimot særskilt vederlag for
slike ytelser, må det vurderes konkret. Kioskvarer,
servering og garderobe er
ikke omfattet av den reduserte satsen på 8 prosent,
men skal faktureres med 25
prosent. Souvenirer og andre varer av ubetydelig verdi
som muséer mv. selger, skal
fortsatt være unntatt fra
momsplikt.
Det blir ikke moms på
billetter til teater og konserter. Striptease er derimot
momspliktig med 25 prosent.
Hva regnes som fornøyelsespark?
I tillegg til fornøyelsesparker som for eksempel Tusenfryd og Hunderfossen, er
Idrettsarrangementer blir
også omfattet av kulturmomsen. Fra 1. juli blir det
8 prosent moms på inngangspenger til idrettsarrangement. Dette er imidlertid begrenset til de profesjonelle
aktørene med store billettinntekter. Det vil si at det
bare gjelder fotballkamper
for menn i de to øverste divisjonene, ishockeykamper
for menn i første divisjon,
samt arrangører som har mer
enn 3 millioner i billettinntekter i løpet av en 12-måneders periode.
Det blir ingen overgangsregler når det gjelder fradrag
for inngående moms. Det
betyr at det kun er kostnader påløpt etter 1. juli 2010
man får fradrag for.
Billetter, sesongkort, årskort mv som allerede er
solgt, og som gjelder for
siste halvdel av 2010, skal
ikke etterfaktureres moms.
Den frivillige delen av
idretten skal holdes utenfor
momssystemet. Med det
menes lag og foreninger
hvor den frivillige innsatsen
utgjør 80 prosent eller mer
av grunnlaget, og det vil i
praksis si idrettslag.
Formidling av billetter til
både kultur- og idrettsarrangement skal avgiftsberegnes med 8 prosent. Dette
gjelder uansett om billettene
som formidles selges med
eller uten moms.
Formidling av spillere er
momspliktig omsetning. Det
har hittil vært lagt til grunn
at retten til å benytte spillere
ikke er momspliktig omsetning. Finansdepartement
mener dette ikke er riktig og
vil presisere i momsloven at
retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig med 25
prosent. Dette gjelder imidlertid ikke for idrettslag,
som også her skal være
skjermet.
Ikke moms på trening
Opprinnelig foreslo Finansdepartementet at adgang til
treningsstudio, golfbaner,
bowling og svømmehaller
skulle momsbelegges. Dette
forslaget frafalles nå. Treningsstudioene har vært
sterkt imot moms, fordi de
til tross for en redusert sats
på 8 prosent har ment at det
ville bety en økning i prisen
og dermed skatt på trening.
Breddeidretten skal fortsatt være utenfor momsområdet. Lokale idrettslag, kor,
korps og andre frivillige organisasjoner kan søke om
momsrefusjon ved kjøp av
varer og tjenester. Fra 1. januar 2010 er potten ca 400
millioner kroner, og den skal
økes til 1 milliard innen
2014.
I tillegg kan idrettslag
søke om momskompensasjon for anlegg som er påbegynt etter 1. januar 2010.
Søknadsfristen er 1.oktober
2010. Potten er her 50 millioner for 2010. Denne ordningen er ment å gjelde
idrettslag som mottar spillemidler til idrettsanlegg. Før
det kan søkes om kompensasjon må det foreligge en
godkjent spillemiddelsøknad. Kommuner, fylkeskommuner og kommunale
foretak er ikke omfattet av
denne ordningen, fordi de
kommer inn under den generelle kompensasjonsordningen som gjelder for kommuner.
SKATTEBETALEREN 3-2010
37
FOTO: BO MATHISEN
Av Hilde Alvsåker
Hytteutleie
Fra 2008 ble det
innført generell
momsplikt på utleie
av hytter med 8 prosent. Når man samtidig kan få fradrag for
inngående moms
med 25 prosent på
kostnader, er det attraktivt å bli momsregistrert, særlig ved
oppføring av hytta.
Det er tre vilkår som alle
må være innfridd for å bli
momspliktig. Det ene er at
man omsetter varer og tjenester som er momspliktige
(som for eksempel utleie av
hytte), det andre er at omsetningen er over 50 000
kroner i løpet av en 12- måneders periode, og det tredje vilkåret er at omsetningen skjer som ledd i næringsvirksomhet.
Det er det siste vilkåret
som har vært vanskelig i
mange saker når det gjelder
hytteutleie.
Næringsvirksomhet
Om utleien er næringsmessig må vurderes konkret i
hvert enkelt tilfelle. Det er
38
SKATTEBETALEREN 3-2010
den generelle vurderingen
av næringsvirksomhet som
skal legges til grunn. Utleien må være av en viss
varighet og omfang og den
må objektivt sett være egnet
til å gå med overskudd.
Ved vurderingen er det
en rekke momenter som er
relevante. I tillegg kom
Skattedirektoratet den 10.
mars 2010 med nærmere
retningslinjer for hvem som
vil bli ansett som næringsdrivende ved utleie av hytter og ferieleiligheter.
Privat bruk
Siden det er attraktivt å
være momsregistrert, ønsker skatteetaten å avgrense
mot privat bruk. Hensikten
med momsreglene er ikke
at private skal få fradrag for
inngående moms. Det skal
ikke være mulig å bygge
seg en privat hytte, leie den
ut for en periode og få
momsfradrag, før hytta deretter kun brukes privat.
Som utgangspunkt blir
det ikke momsplikt for en
hytte som er anskaffet til
privat bruk, selv om den
leies ut for mer enn 50 000
kroner. Hytta leies for eksempel ut for 120 000 kro-
ner pr år, men den brukes
samtidig privat. Da vil det
antakelig ikke bli ansett
som næringsmessig utleie.
Hvis enten eieren selv
bruker hytta eller leietakerne består av en begrenset krets av venner, bekjente eller familie, taler det
i mot å anse utleien som
næringsvirksomhet.
Det er realiteten som avgjør. Hvis et aksjeselskap
leier ut hytta til eneaksjonæren vil denne bruken bli
ansett som privat. Dette må
gjelde selv om aksjonæren
betaler markedsleie. Skattedirektoratet forutsetter da at
et aksjeselskap ikke driver
næring, fordi bruken er privat.
Varighet og omfang
Utleien må være av en viss
varighet. Hytter kan leies ut
på langtidskontrakter eller
fortløpende korttidsutleie.
Hvis utleien er mer sporadisk, vil kravet til varighet
ikke være oppfylt.
Samtidig må også utleien
være av et visst omfang,
men det er ikke krav om et
bestemt antall hytter som
leies ut.
I skatteretten er det
gjennom ligningspraksis
lagt til grunn at man normalt må leie ut minst fem
boligenheter for at det skal
anses som næringsvirksomhet. Ved høyt aktivitetsnivå,
for eksempel ved kortidsutleie, kan også utleie av
færre enheter regnes som
næring. Dermed kan utleie
av så lite som en til to fritidseiendommer regnes i
næring. Skatte- og avgiftsreglene ligger altså ikke så
langt fra hverandre. Forskjellen er at man skattemessig legger stor vekt på
aktivitetsnivået, mens det
avgiftsmessig er størrelsen
på overskuddet og eventuell
privat bruk som er avgjørende.
Hvis hytta også brukes
privat kan det tyde på at
hensikten er å skaffe seg en
privat hytte mer enn å drive
utleie. Skattedirektoratet
mener det da kan stilles
strengere krav til omfanget
og antyder tre enheter for at
utleien skal anses som næring. Det understrekes at
dette kun er veiledende.
Overskudd
Den aktuelle utleien må
SKATTEFAG
være innrettet på en slik
måte at den kan gå med
overskudd. Det er derfor
ikke tilstrekkelig at utleien
gir inntekter, hvis utgiftene
overstiger inntektene.
Hvis hensikten er å gå
med overskudd, vil utleien
anses som næring selv om
den hittil ikke har gått med
overskudd, men utleier må
da sannsynliggjøre at virksomheten vil kunne gå med
overskudd etter en viss tid.
For nystartede virksomheter må sannsynlige inntekter og kostnader vurderes. Dette vil være en
skjønnsmessig vurdering
basert på usikre tallstørrelser, fordi det er antakelser og ikke bygger på erfaring. Dette må vurderes
opp mot andre momenter.
For utleiere som har stor
aktivitet og leier ut mange
hytter, regner man med at
økonomisk overskudd er
hensikten. Det settes derfor
ikke de samme krav til utleien og til vurderingen av
om den er objektivt sett egnet til gå med overskudd.
Kravet til overskudd
kommer særlig på spissen i
de tilfeller hvor omfanget
og aktiviteten av utleien er
lav og hvor eieren av hytta
bruker den privat.
Avskrivninger og
vedlikehold
I tillegg til direkte utgifter
til vedlikehold mv. regnes
avskrivninger og rente som
kostnader ved utleien.
Det er de konkrete vedlikeholdsutgiftene som skal
vurderes.
Investeringen må fordeles over forventet levetid
(avskrives). Avskrivning er
et uttrykk for det økonomiske tap ved slit og elde.
Som utgangspunkt mener
Skattedirektoratet at det kan
legges til grunn en avskrivningssats på 2 prosent for
hytter, altså det samme som
for forretningseiendommer.
Tomten skal ikke avskrives,
for den er ikke utsatt for slit
og elde. Innbo forventes
ikke å ha samme levetid
som hytta og avskrivningssatsen blir derfor en annen,
20 prosent. Utleier må opplyse om de forskjellige avskrivningsgrunnlagene.
Byggeregnskap, verditakster og forsikringssummer
på eiendom og innbo, kan
her gi veiledning.
Renter på lån for å finansiere hytta må også regnes
med som kostnad. Det er
den konkrete låneavtalen
som skal legges til grunn.
Forrenting av
egenkapital
Overskuddet må dekke en
rimelig forrenting av kapita-
len og en rimelig eierlønn.
Dette må vurderes konkret.
Hvis utleien er passiv kapitalforvaltning vil avkastningskravet vurderes etter
andre investeringsformer
som f.eks. statsobligasjoner
eller plassering i bank.
Norske statsobligasjoner
har de siste årene hatt en
gjennomsnittlig avkasting
på 4,5 prosent. Skattedirektoratet antar derfor at en avkastning på mellom 4,5 – 5
prosent vil være rimelig å
forvente.
Dette vil for eksempel
gjelde en hytteeier som kun
leier ut hytta via et utleieselskap og som aldri bruker
hytta privat.
Eksempel:
Hytta koster kr 5 millioner å føre opp.
Årlige driftsutgifter er kr
45.000
2 % avskrivning utgjør kr
100.000
Krav om avkastning med
4,5 % er kr 225.000
Til sammen kr 370.000.
Årlige leieinntekter må
da være høyere enn 370.000
kroner for at utleien skal anses som næringsvirksomhet.
Verdistigning
Hva med verdistigning på
hytta – skal den regnes med
i vurderingen av om virksomheten drives i næring?
En forventet gevinst ved
salg av hytta vil kunne være
en del av regnestykket før
man investerer i hytta.
Skattedirektoratet hevder
imidlertid at det bare er de
inntekter og kostnader som
gjelder utleien som skal
regnes med. Før hytta er
solgt vil en eventuell gevinst bare være en latent gevinst, og inntekten er for
usikker til at de kan inngå i
vurderingen.
Ikke tilbakevirkende
kraft
Hytteutleie var ikke momspliktig før 2008, unntatt
hytteutleie fra hoteller.
Moms på kostnader som er
påløpt før 2008 kan derfor
ikke trekkes i fra. Det
samme gjelder for kostnader som er påløpt etter
2008, men før momsregistrering hvis hytta har vært
brukt privat eller har vært
leid ut før registreringen.
Har utleier fått fradrag
for inngående moms, må
noe av fradraget tilbakeføres hvis hytta selges eller på
annen måte omdisponeres
på en slik måte at man ikke
har krav på momsfradrag,
og det skjer mindre enn 10
år etter at hytte ble oppført.
SKATTEBETALEREN 3-2010
39
Gjestekommentar
”Skatten min!”
Sylfest Lomheim
Sylfest Lomheim er
utdannet filolog, og
var i mange år tilknyttet Høgskolen i Agder.
Han har blant annet
vært rektor ved
høgskolen, i tillegg til
å ha undervist. Siden
2003 har Lomheim
vært direktør i
Språkrådet, statens
rådgivende organ for
språkspørsmål
i Norge.
Seier eg ”skatten min” til ei kvinne, er det
ingen som mistenker meg for å snakka om
sjølvmeldinga. Då er kvinna kjær og dyrebar.
Men skatten me alle skal betala med glede, er
jo som alle veit ikkje nett det kjæraste me
veit om. Me betaler fordi det er ei samfunnsplikt. Alle skal vera med, som det heiter i politikken.
Korleis heng dette i hop? Har skatt fleire
meiningar i norsk? Ja, det har det. Og om nokon skulle tru at det er pussig, må dei tru om
att. For det er slik i språket at det er svært
mange ord som har meir enn ein bruksmåte.
Det er eit trekk ved alle språk i verda at
mange ord kan brukast på fleire måtar, for
ved det blir språket meir praktisk og fleksibelt. Tenk om me skulle ha det slik at eit
ord berre kunne brukast om ein ting eller eitt
fenomen. At alle ord var eintydige. Då hadde
det i røynda vorte svært tungvint å skriva og
snakka!
Så skatt har to hovudtydingar i norsk – den
eine er ’verdifull samling; pengesum”, den
andre er ’avgift, yting til det offentlege’. Ordet er svært gamalt i norsk. Det går beint
bakover til gamalnorsk, urnordisk, germansk
– ja, like til indoeuropeisk. Med andre ord
fleire tusen år bakover. Kva kjem det av, eigentleg? Visst nok eit ord for ’kveg’ eller
’fe’. Som nokre vil vita, finst det tilfelle der
’kveg’ eller ’fe’ i gamle språk etter ei stund
har fått den meir abstrakte tydinga ’eigedom,
gods’ og deretter ’pengar’.
Takst høyrer òg til skattevokabularet. I
norsk brukar me det om ’verdifastsetjing’, i
engelsk finn me ordet att i forma tax/taxes,
og då med meininga ’skatt/avgifter’. Både
takst, taxes og taksameter (i drosjane!) går
tilbake til eit felles ord, det latinske ordet
taxa, som tyder ’vurdering’. Dermed blir det
jo samanheng i saka. Det franske ordet for
skatt er impôt. Dei som er gode i engelsk, vil
kjenna verbet ’to impose’ (å påtvinga), og det
er same ordet. (Opphavet er som ein kan
venta, latin.) Franskmennene nyttar altså eit
ord som tyder ’tvang’, og det kan få oss til å
tru at dei betaler skatt med litt mindre glede
enn det me skandinavar gjer. Så fiskalitet og
fiskal. Det kjem frå latin ’fiscus’, som tyder
’flettekorg’, til å samla inn myntar i.
Skattefuten er velkjend og akta, om ikkje
nett elska. Fut er eit ord og ein tittel som
nordmenn har måtta forholda seg til sidan
dansketida. Fogd (og fogderi) er det same, i
reinare dansk drakt. Alt kjem frå det tyske
Vogt (som me faktisk òg har som norsk familienamn), og det igjen kjem frå latin ad-vocatus. Som via ein annan innlånsveg har gitt
oss ’advokat’. Ordet betyr rett og slett den
’tilkalla’ (i ei sak).
Likning har vore brukt i meir enn hundre
år. Bakgrunnen er ’utlikning’ (utrekning) av
skatten. Ei likning i matematikken er jo eit
reknestykke, ei oppgåve. Som alle andre
brukte òg amtsmannen på Agder det danske
’Kommissionen’ på 1800-talet. Men setesdølene i Hylestad tok til å føra protokollen på
landsmål alt i november 1878 – med ordet
’likningsnemndi’. Dei hadde nok ikkje vore
lite byrge om dei hadde visst at på totusentalet kom ordet ’likning’ til å vera einerådande
i norsk!
Interessa for skattar er ikkje av nyare dato,
om nokon skulle ha slike tankar. Alt den jødiske rabbien Jeshua hadde meiningar om fenomenet, ifølgje journalisten Matteus (kapittel 6, vers 19 – 21): ”Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og makk øydelegg og
tjuvar bryt seg inn og stel. Men samla dykk
skattar i himmelen. For der skatten din er, vil
hjartet ditt òg vera!”
SKATTEBETALEREN 3-2010
41
VI SVARER DEG
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i
Særfradrag for alder
Tap på aksjer
Jeg har tapt på aksjer i
inntektsåret 2009 og får
et underskudd ved ligningen. Ved fremføring av
underskuddet til neste år,
er det noe skjema jeg må
fylle ut og vedlegge ligningspapirene?
?
Et underskudd vil fremgå
av skatteoppgjøret for
2009 (som du vil motta i
juni eller oktober i år), men
vil også være markert ved at
!
det står et minustegn etter
tallet for alminnelig inntekt
i utskrift av ligningen. Dette
beløpet (underskuddet) må
du selv føre opp i selvangivelsen for 2010 i post
3.3.11. Det skal ikke leveres noe ekstra skjema eller
lignende i tillegg.
Skattedirektoratet jobber
med å få til en løsning hvor
fremførbart underskudd er
forhåndsutfylt i selvangivelsen.
Fradrag for pensjonssparing
Jeg er deltaker i et ANS.
Hvordan er reglene for
fradragsrett for premie til
tjenestepensjon og uføreforsikring.
?
Næringsdrivende kan
opprette en innskuddsbasert pensjonsavtale. Du kan
spare inntil 4 % av mottatt
arbeidsgodtgjørelse (personinntekt) mellom 1 G og 12
G (75.641 – 907.692), og
du får fradrag for beløpet i
!
alm. inntekt.
Ved utbetaling beskattes
alderspensjon på vanlig
måte, med trygdeavgift og
eventuell toppskatt.
Når det gjelder uførepensjon mv., er det åpnet for at
også premie til uføre- og
etterlattedekninger kan fradragsføres. Det forutsetter at
uføreforsikringen er knyttet
til din innskuddspensjonsavtale. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap om dette.
Jeg er uførepensjonist,
men blir snart alderspensjonist. Kan jeg da motta
særfradrag for alder og
samtidig også motta særfradrag på grunn av uførhet?
?
Nei dessverre. Særfradrag
på grunn av sterkt nedsatt ervervsevne (uførhet)
og fullt særfradrag på grunn
av alder gis ikke for samme
måned.
Ektefeller, hvor begge har
krav på særfradrag, har som
hovedregel krav på ett særfradrag til sammen, altså
ett halvt særfradrag hver. Å
bli alderspensjonist kan
altså bety en halvering av
særfradraget.
Men for uføre ektefeller
der begge har særfradrag
for uførhet ved overgang til
alderspensjon er det imidlertid gjort unntak fra hovedregelen overfor(tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere). Dersom du
er gift og dere hadde rett på
særfradrag på grunn av
uførhet før måneden etter
!
at den eldste av ektefellene
fylte 67 år, vil dere beholde
de samlede månedlige særfradrag. Eksempel: du er
gift og du har rett til et helt
særfradrag på grunn av
uførhet per måned og din
ektefelle har også rett til
fullt særfradrag for uførhet.
Har dere krav på dette frem
til noen av dere blir alderspensjonister, vil dere også
etter at dere er blitt alderspensjonister ha rett til
samme månedlige særfradrag.
(Vær klar over at det fra
1.januar 2011 er foreslått
endringer i skattereglene for
alderspensjonister og som
en del av dette er det foreslått at særfradrag for alder
fjernes).
Særfradrag for sykdom
Jeg har en mindreårig
sønn som er kronisk syk
og jeg har en rekke utgifter
i forbindelse med hans sykdom. Jeg mottar samtidig
hjelpe- og grunnstønad fra
NAV - er det noe i denne
forbindelse jeg bør være
klar over ved beregning av
mine kostnader knyttet til
særfradraget for varig sykdom?
?
42
SKATTEBETALEREN 3-2010
Man kan ha krav på særfradrag for store sykdomsutgifter for forsørget barn
i.h.t reglene i skatteloven §
6-83. Det er imidlertid
visse vilkår som må være
oppfylt. For det første må
det bekreftes fra lege at
den forsørgede har en varig
sykdom/lidelse. Med varig
menes i denne sammenheng minst to år. For det
andre får man kun særfradrag for konkrete sannsynliggjorte utgifter knyttet til
!
sykdommen f. eks. egenandeler, medisiner mv. Summen av sykdomskostnadene
må videre minst utgjøre
9180 kroner. Sykdomskostnader som dekkes av NAV,
herunder grunn- og hjelpestønad, skal redusere de sykdomskostnadene stønaden
gjelder. Men det følger av
Lignings-ABC s. 1048 at
stønader ikke skal redusere
andre kostnader enn de
kostnadene tilskuddene er
ment å skulle dekke. Det er
med andre ord vesentlig å
vite hvilke kostnader både
grunn- og hjelpestønaden er
ment å skulle dekke. Lag
en oppstilling over dine utgifter, reduser krone for
krone de kostnadene du har
hatt som er ment å bli dekket av offentlige tilskudd.
Legg denne oppstillingen
ved selvangivelsen dersom
vilkårene for særfradrag
som sådan er oppfylt.
Hilde Alvsåker
Avgiftsrådgiver
Joachim K. Johannessen
Advokatfullmektig
Torbjørg Kylland
Skatterådgiver
Rolf Lothe
Advokatfullmektig
Gry Nilsen
Advokat
Trond Olsen
Advokat
Mette Riise
Advokatfullmektig
Kjell Magne Ryland
Skatterådgiver
Skattebetaleren
Eiendom i Frankrike
Jeg har en eiendom i
Frankrike som jeg betaler eiendomsskatt på til
Frankrike, såkalt taxe Foncière og taxe d´habitationkan jeg få fradrag for dette i
RF-1147 som vedlegges
min norske selvangivelse?
?
Dersom en eiendom skattelegges både i Norge og i
utlandet kan man kreve den
utenlandske skatten fradratt i Norge på visse vilkår.
Det gis imidlertid ikke fradrag for avgifter og andre
indirekte skatter, herunder
såkalt eiendomsskatt. Det
følger også direkte av Lignings-ABC 2009/10
s.1279 at “taxe d’habitation” og “taxe foncière”
ikke gir rett til kredittfra-
!
drag. Skatten til Frankrike
må altså være en direkte
skatt, det vil si en utenlandsk inntektsskatt, formuesskatt eller tilsvarende
type skatt. Eksempel: betaler du formuesskatt på
eiendommen til franske
skattemyndigheter kan du
få fradrag for betalt formuesskatt til Frankrike i den
formuesskatt du evt. må
betale på eiendommen i
Frankrike til norske skattemyndigheter (kreditfradrag).
Hva er forskjellen mellom
skatt på pensjon og lønn?
Skattelegges pensjonsinnekter og lønnsinntekter ulikt?
?
Pensjon og lønnsinntekt
skattelegges etter dagens
regler tilnærmet likt. Både
pensjon og lønn går inn i
grunnlaget for toppskatt.
Imidlertid er trygdeavgiftssatsen på pensjonsinntekt
lavere enn for lønnsinntekt,
henholdsvis 3 prosent for
pensjon og 7,8 prosent for
lønn. Skattereglene for pensjon vil endres noe fra
2011. Finansdepartementet har foreslått en omlegging som vil gjøre at skatt
av pensjon nærmer seg
skatt av lønn: Maksimalt
!
minstefradrag økes til
samme nivå som lønnsinntekt, men satsen holdes
uendret. Særfradrag for alder fjernes. Trygdeavgiften
økes; departementet antyder at den vil ligge på cirka
4,7 prosent.
Utgifter til fysioterapeut
Jeg har hatt utgifter til
behandling hos kiropraktor og treningsveiledning
hos fysioterapeut. Kan jeg
fradragsføre noen av disse
utgiftene? For å få hjelp så
raskt som mulig har jeg
ikke benyttet meg av henvisningen jeg har fått fra
fastlegen min, men henvendt meg til private klinikker.
?
En skattyter som har
usedvanlige store utgifter
på grunn av varig sykdom
eller varig svakhet kan ha
krav på særfradrag etter
nærmere angitte vilkår. Er
vilkårene oppfylt, og utgiftene overstiger 9180 kroner, så kan du kreve særfradrag i selvangivelsens post
3.5.4.
!
Når det gjelder behandlingsutgifter, er det strenge
vilkår for fradrag. Blant annet stilles det som utgangspunkt krav til at behandlingsutgiftene er pådratt
innenfor norsk helse- og sosialvesen. Institusjoner i
Norge er innenfor norsk offentlig helsetjeneste dersom de er eid og/eller drevet av norske offentlige
myndigheter og/eller finansiert av regionalt helseforetak eller av kommunene.
En privatpraktiserende
fysioterapeut er innenfor
norsk offentlig helsetjeneste dersom vedkommende har avtale om driftstilskudd med
kommunen/regional helseforetak. Kontakt derfor din
fysioterapeut for å høre om
vedkommende har slik avtale. Vær imidlertid klar
over at kostnader til fysisk
trening i utgangspunktet
ikke er en sykdomskostnad.
Men det kan likevel gis fradrag for merkostnader knyttet til spesielt tilrettelagt
treningsopplegg som følge
av sykdommen eller svakheten, hvis dette foreskrives
av lege.
Utgifter til kiropraktorbehandling derimot vil alltid
anses som utgifter knyttet
til helsepersonell utenfor
norsk helsevesen (dette selv
om vedkommende kiropraktor får refusjon fra NAV etter fastsatte takster).
Selv om behandlingsutgiftene anses pådratt utenfor norsk helse- og sosialvesen, så kan man likevel ha
krav på særfradrag dersom
enkelte tilleggsvilkår er
oppfylt i tillegg hovedvilkårene. Det må for det første
ikke foreligge tilsvarende
tilbud fra offentlig norsk
helse- og sosialtjeneste, og
for det andre må det oppsøkte helsetilbud anses faglig forsvarlig. Disse vilkår vil
nok i denne sak trolig ikke
være oppfylt, blant annet
ettersom du skriver at din
lege hadde henvist deg til
behandling (som jeg vil tro
er innenfor det offentlige
helsevesen i Norge), men
som du ikke valgte å benytte deg av.
SKATTEBETALEREN 3-2010
43
OSS SKATTEBETALERE IMELLOM
Postboks 213 Sentrum
Øvre Vollgate 13
0103 OSLO
Telefon: 22 97 97 00
Telefaks: 22 33 71 80
E-post: [email protected]
Nettadresse: www.skatt.no
ADMINISTRASJON:
Grethe Bagger Ekrol,
markedskoordinator
Trond Erik de Flon,
markedsansvarlig
Astri Fyrand,
økonomikonsulent
Birgitte Fleischer Hjelle,
markedskoordinator
(permisjon)
Wenche Jacobsen,
administrasjonskoordinator
Stig Flesland,
redaktør
Magne Moe,
økonomiansvarlig
Bjørn Erik Skjefstadhagen,
ekspeditør
Inger Vik,
kursansvarlig
Karine Ugland Virik
Administrerende direktør
SKATTEFAGLIG AVDELING:
Hilde Alvsåker,
avgiftsrådgiver
Joachim Johannessen,
advokatfullmektig
Torbjørg Kylland,
skatterådgiver
Rolf Lothe,
advokatfullmektig
Gry Nilsen,
avdelingsleder
Trond Olsen,
advokat
Mette Riise,
advokatfullmektig
Kjell Magne Ryland,
skatterådgiver
SKATTETELEFONEN:
Telefon: 22 97 97 10
(hverdager, kl. 12–15)
Medlemsnummer må oppgis
44
SKATTEBETALEREN 3-2010
Bruk medlemsfordelen din!
Skattebetalerforeningen og
Fokus Bank har i flere år
hatt et samarbeid som har
gitt medlemmene i foreningen fordeler i banken.
Nå er samarbeidsavtalen fornyet - og blitt bedre. Både
dem med lån og dem som
har penger i banken kan nyte
godt av avtalen.
- Det skal lønne seg å
være medlem i Skattebetalerforeningen. Benytter du
deg av medlemsfordelen du
har i Fokus Bank, kan du
fort spare inn medlemskontingenten for mange år fremover. Har du et boliglån på
en million kroner er besparelsen hele 3.500 kroner i
året, sier markedsansvarlig
Trond Erik de Flon.
Dette er fordelene som nå
ligger i den nye avtalen:
• Boliglån til en av markedets beste lånerenter - se
tabell under
• 0,- i etablering og depotgebyr for nye lån og sikkerheter
• Gratis kundeprogram 24/7
med 0,- i gebyr på varekjøp og minibankuttak i
Norge og utlandet.
• 50,- i rabatt på månedsavgift på kundeprogrammet
Platinum Privat – Fokus
Banks mest eksklusive
kundeprogram.
• Sparekonto med beste
rente i banken.
• Gode betingelser på og 50
prosent rabatt ved etablering av personforsikring
hos Danica.
Klikk deg inn på
fokus.no/skattebetalerforeningen og se hvordan du
kan benytte deg av medlemsfordelen.
I tillegg arrangerer Fokus
Bank og Skattebetalerforeningen flere ganger i året
skatteseminarer både i og
utenfor Oslo. Seminarene er
populære og er godt besøkt.
Rabatt på boliglån:
Utlånsprodukt
Boliglån/kreditt fra kr 2 mill
Boliglån/kreditt fra kr 1 mill
Boliglån/kreditt fra kr 500 000
Boliglån/kreditt under kr 500 000
Seminarene har ofte dagsaktuelle temaer i kombinasjon
med emner som alltid opptar
folk.
– Dette vil vi også i fremtiden fortsette med, da er det
en viktig kanal for foreningen å møte våre medlemmer, sier administrerende direktør Karine
Ugland Virik.
Medlemspris
0,10 prosentpoeng under laveste lånerente
0,35 prosentpoeng under laveste lånerente
0,30 prosentpoeng under laveste lånerente
0,30 prosentpoeng under laveste lånerente
MEDLEMSKAP
2010
Medlemsservice
Selvangivelsesperioden er nå over for de
fleste, og det som gjenstår er selve skatteoppgjøret. Og det har – tradisjonen tro – vært en
travel april måned for den skattefaglige avdelingen i Skattebetalerforeningen. 1.223 medlemmer fikk svar på sine spørsmål via e-post
eller telefon i løpet av april, mens 119 medlemmer valgte å få personlig hjelp og kom
innom lokalene for å få bistand fra en skatterådgiver.
- April er en hektisk måned for oss i for-
eningen, men det er givende for oss å se hvor
fornøyde medlemmene våre blir, sier skattefaglig leder Gry Nilsen.
I tillegg til konkrete råd til medlemmene
har også media vist stor interesse for foreningens meninger i selvangivelsesmåneden.
I tillegg til å ha deltatt i flere nettmøter, blant
annet på nrk.no, tv2.no og aftenposten.no,
har foreningen vært i media svært ofte – både
i riksmedia og lokalmedia.
Sydenkurs
Personlig medlemskap:
435 kroner
Bedriftsmedlemskap:
1100 kroner
Studentmedlemskap:
220 kroner
Medlemsfordeler i
Skattebetalerforeningen
Seks nummer av Skattebetaleren –
vårt medlemsblad med aktuelle
saker og temaer.
Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste
publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post,
utgis årlig og er skrevet på en
lettfattelig måte. Medlemmer kan
få tilsendt Skatte-Nøkkelen i
bokform mot porto.
Skattefolder`n – En liten folder
med utvalg av aktuelle skatte- og
avgiftssatser.
Gratis telefonbistand inntil
30 minutter per år vedrørende
skattespørsmål.
Skriftlig bistand til utredning av
skattespørsmål og utarbeidelse av
klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene.
Tilgang til våre lukkede sider på
nett – www.skatt.no – med et
fyldig arkiv og elektroniske utgaver
av bøker og tidsskrifter.
Rabatter på praktiske skatte- og
avgiftskurs, diverse bøker og
blader.
Fokus Bank-avtalen – meget
gunstige betingelser på lån,
innskudd og kundeprogram.
Esso-avtalen – fordelaktig
drivstoffavtale.
Nordnet-avtalen – handle aksjer
til gunstig pris og delta gratis på
aksjekurs.
For niende året på rad arrangerer Skattebetalerforeningen kurs i varmere strøk når høsten
slår innover Norge. I år går turen til Las Meloneras på Gran Canaria, nærmere bestemt
Hotell Lopesan Costa Meloneras Resort, Spa
& Casino. Dette er et flott hotellanlegg med
elegant innredning og luksuriøs atmosfære
beliggende nær sanddynene i Maspalomas.
Det er satt opp 5 dager fellesundervisning,
noe som gir totalt 24 oppdateringstimer.
Reise og kostnader knyttet til kurs og opphold er fradragsberettiget.
For å lese mer om kurset kan du klikke
deg inn på www.skatt.no/kurs.
Betalte tidlig - vant
Blant dem som betalte medlemskontingenten
tidlig – før 10.januar 2010 – ble det trukket ut
en vinner av et reisegavekort på 4.500 kroner
fra Solfaktor. Flere tusen medlemmer var
med i trekningen, og den heldige vinneren ble
Knut Lundbye fra Oslo. Vi gratulerer!
20 % rabatt på daTax-produkter
og andre programvarer om
økonomi.
15 % rabatt på Grunnpakken i
Norsk Elektronisk Skattebibliotek
første år.
Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil).
Bestilles på tlf: 23 03 66 00.
Mer informasjon om dine
medlemsfordeler finnes på vår
hjemmeside www.skatt.no.
SKATTEBETALEREN 3-2010
45
Gry kommenterer
Mister rettmessig fradrag
Gry Nilsen, advokat
I dette nummeret av Skattebetaleren har vi
skrevet om hvor viktig det er å sjekke skatteoppgjøret. Det er sikkert ikke den eneste
gangen du kommer til å høre dette rådet,
men det er svært gode grunner til at det gis.
Sjekk skatteoppgjøret opp mot de endringene du selv har gjort i selvangivelsene,
og sjekk om alt er hensyntatt. I tillegg kan
du bruke skatteoppgjøret til å kontrollere at
du husket på alle beløp da du leverte selvangivelsen.
Nordmenn flest er av den oppfatning at
skattemyndighetene ordner opp for oss, slik
at skatten blir riktig. Den oppfatningen bør
man ikke ha. En rekke beløp er riktig nok
forhåndsutfylt, men du har selv ansvar for å
få med deg alle fradragene og inntektene.
Sannsynligvis vil mange miste et rettmessig fradrag i år. Etter finanskrisen i 2008
var det langt flere enn vanlig som kunne
trekke fra tap knyttet til aksjer, boligsalg,
valuta og så videre i selvangivelsen for
2008.
Ifølge tall nettavisen DN.no har fått fra
Skatteetaten hadde 82.234 skattytere så
store tap og andre fradrag i 2008 at de
endte opp med negativ inntekt, det vil si at
fradragene på selvangivelsen var større enn
inntekten. Av disse hadde over 2.000 en
negativ inntekt på over en million kroner.
De får dermed ikke brukt alle fradragene
de har krav på, og har et såkalt fremførbart
underskudd. Dette kan de benytte seg av
året etter – altså i selvangivelsen for 2009,
som ble levert for snart to måneder siden.
Hvis de ikke krever fradraget i år mister de
retten til å benytte det senere.
Til tross for at dette er et viktig fradrag
for så mange som 80.000 i år, får ikke
skattyter noen egen påminnelse om dette
fradraget. Skatteetaten sitter med tallene i
sine systemer, men det er likevel ikke lett å
finne noe informasjon om det for dem som
har krav på fradraget. Slik burde det ikke
46
SKATTEBETALEREN 2-2010
være, og gledelig nok jobber Skattedirektoratet med en løsning slik at fremførbart
underskudd forhåpentligvis vil være forhåndsutfylt i selvangivelsen neste år.
Men selv om akkurat dette fradraget for
fremtiden muligens vil være forhåndsutfylt
gjenstår mange andre beløp du selv må føre
opp. Stoler du for mye på den forhåndsutfylte selvangivelsen betaler du for mye i
skatt. For mange vil det være snakk om betydelige beløp.
Det er derfor vi, enda en gang, kommer
med rådet om at du må sjekke skatteoppgjøret nøye, og sende inn klage hvis du har
glemt noe.
BØKER OG TIDSSKRIFTER fra
Rita Granlund
Bokføringsloven
Anders Gøbel
Sjur Holseter
Kjetil Rimstad
Konsernregnskap
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS
Kr 325,–
Kr 490,–
ISA PÅ NORSK
Kr 445,–
Internasjonale standarder for
revisjon og kvalitetskontroll
5. utgave
INTERNATIONAL FEDERATION OF ACCOUNTANTS
DEN NORSKE REVISORFORENING
Bokføringsloven
Konsernregnskap
ISA på norsk
En praktisk veiledning i bokføringsreglene
med konkrete eksempler og gjengivelse av lov,
forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk.
Femte utgave er oppdatert med vårens
forskriftsendringer. Mai 2010.
Boken omhandler gjeldende internasjonale
regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og
IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter
juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel
hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F)
Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert
mars 2010). Annen utgave april 2010.
Internasjonale standarder for revisjon og
kvalitetskontroll
En samling av de internasjonale revisjonsstandardene
(ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som
erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden (SK) fra og med revisjonen av
regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010
og senere. Mai 2010.
NORWEGIAN
VAT Act
Merverdiavgift
i regnskapet
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
Kr 325,–
pr. 1. januar
10
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
Merverdiavgift i regnskapet 2010
Norwegian VAT Act
Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig
supplement til lover, forskrifter, meldinger og
uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i
januar 2010.
Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk
oversettelse, i kombinert papir-elektronisk
format. Januar 2010.
NORWEGIAN
En praktisk og nyttig presentasjon av den
nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder
også lovspeil, lov og forskrift. Annen utgave
februar 2010.
Kr 390,–
Kr 210,–
STYRETS
aksje
Kr 240,–
Kr 275,–
Company
Legislation
Kr 500,–
lovgivningen
arbeid og ansvar
8. utgave
Styrets arbeid og ansvar
Aksjelovgivningen
Norwegian Company Legislation
Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november
2009.
Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten
finnes bakerst i boken. Åttende utgave er
ajourført med lovendringer pr. september
2009.
Aksjeloven og allmennaksjeloven i engelsk
oversettelse, i kombinert papir-elektronisk
format. Niende utgave er ajourført pr. mars
2010.
Bestill bøkene på revisorforeningen.no
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
B-BLAD
Returadresse:
Skattebetaleren
Postboks 213, 0103 OSLO
Ettersendes ikke ved varig adresseendring
men sendes tilbake til senderen med
opplysning om den nye adressen