Transcript styret - Vestlandsk Raudkolle

Vestlandsk
Raudkolle
“
”
...i gammal og ny tid...
Nr 16
Juli 2010
årgang 8
1
STYRET
Leiar:
Olav Svoen
6817 Naustdal
Tlf. 57 81 81 76
Nestleiar:
Gunnar Skadberg
4370 Egersund
Tlf. 979 89 142
Styremedlem:
Sigmund Åbjørsbråten
2910 Aurdal
Tlf. 61 36 46 68
Styremedlem:
Kirsti Ueland
4360 Varhaug
Tlf. 988 23 132
Forsiden: 4 flotte kviger som skal kalve til hausten. Den med kvite avtegn er etter
45000 Lureprinsen, ein okse som har gitt ein del kvite avtegn. Dei 3 andre er etter
45011, 45009, og gardsoksen 367 som hadde Fripan som far. Kviger som eg har
store forventningar til. Olav Svoen
INNHOLD:
Leiaren har ordet
Side
3
Barnas Dyrepark Lindesnes
Side
4
Årsmøteinnkalling
Side
6
Årsmelding
Side
8
Jærkokken Heine Grov
Side
9
Småbrev fra medlemmene
Side
11
Urfe
Side
12
Dølafelagets studietur til Jæren
Side
13
Flatbrød på gamlemåten + Råmelkskaker
Side
16
Seminokser
Side
18
Kvikk, gammel seminokse
Side
19
Påmelding til årsmøte
Side
20
LIVDYRFORMIDLING:
Ta kontakt med en av oss i styret enten du
har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr.
1. vara:
Agnes Varhaug Siqveland
4360 Varhaug
Tlf. 954 21 214
2
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
LEIAREN HAR ORDET
Ja, no lakkar og lir det igjen mot
nytt årsmøte i laget for Vestlandsk
Raudkolle. Årsmøtet er noko
mange av medlemane ser fram til
kvart år, det er eit høve til å kome
saman og utveksle erfaringar og
raudkolleprat, og ikkje minst er det
sosiale samkome kring møtet både
hyggeleg og inspirerande. Personleg
ser eg med glede fram til desse
dagane, som for oss vanlegvis er
starten på ferien etter førsteslåtten
er ferdig, og raudkollene er sendt på
fjellbeite i stølsmarka. Viktigheita
av det sosiale samværet på desse
møta vart så treffande skildra av
ein bygdemann: ”Det er svært
viktig etter ein lang sesong, å få
koma seg litt utfor eiga bygd på
sumaren for litt lufting av vitet!”
Landbruksforhandlingane i år gav
eit resultat til bonden om lag som
forventa. Det var ikkje mangel på
vakre ord frå våre styrande om
viktigheita av norsk landbruk og
levande bygder, men når resultatet
var lagt på bordet viste det seg
som det brukar å gjere
kvart
år - vi saktar akterut i forhold til
andre grupper. Den utviklinga vi
har sett dei seinare åra i form av
attgroing , nedlagde gardsbruk og
så vidare vil etter mitt syn dessverre
halde fram også i åra framover.
Ein kan spørje seg kva bygdene
eigentleg skal
leve av dersom
landbruksnæringa tek slutt. Har dei
som vel å busetje seg i bygdene
ei framtid, og kan nisjeproduksjon,
reiseliv og turisme snu den negative
trenden? Skal ein tru på enkelte
urbane personar med store visjonar,
er det nett denne utviklinga som
skal redde landbruket og bygdene.
Mitt svar på spørsmåla ovanfor er
NEI! Primærnæringa må til ei kvar
tid ligga i botnen i tradisjonelle
landbruksbygder der både dei små og
store bruka er like viktige. Interessa
for bondeyrket må stimulerast
gjennom positive signal både frå
kommune, fylke og stat. Her har
vi også som bønder og foreldre eit
stort ansvar for utviklinga framover.
Etter mitt syn har vi som bønder
ein privilegert arbeidsplass. Vårt
konkuransefortrinn i framtida er
natur og naturressursane den enkelt
grunneigar råder over. Men, også
her ser vi etter kvart døme på at det
er ei tilspissing når det gjeld kven
som skal forvalte ressursane våre
og på kva måte det skal gjerast. Eit
døme på dette er alle verneområda
som etter kvart er blitt oppretta
rundt omi landet. I mange tilfelle ser
ein her dessverre at bruksrettane til
den enkelte grunneigar vert sterkt
redusert, og det utan at det ein gang
blir gitt skikkeleg kompensasjon
eller
konsekvensanalyse
over
den
”psykologiske
verknaden”
dette kan ha for den enkelte
bonde og hans
etterkommarar.
Raudkollelaget har hatt eit godt
arbeidsår. Besøket på Tveita gard
sist haust var eineståande. Her
fekk eit samla styre sjå flotte
Vestlandskraudkoller,
kultur og
gardsdrift var samansveisa til ei
eining , og vi fekk oppleve eit fantastisk
vertskap som for meg står som ein
inspirasjon og tru på det vi driv med.
I tidligare leiarar har eg teke til orde
for det gode samarbeidet blant
tillitsvalde i laget. Dette arbeidsåret
er heller ikkje noko skuffelse i
så måte. Eg vil difor takke alle
for ein flott arbeidsår, ei spesiell
takk til Kjersti Ueland for det store
arbeidet ho legg ned i samband med
utgjeving av Raudkollebladet m.m..
Avslutningsvis vil eg ynskje alle
velkomen til årsmøtet i Vestlandsk
Raudkollelag den 24. juli på Varhaug.
Eg håpar at mange av medlemane
våre har høve til å kome saman
til eit hyggeleg treff denne helga.
Olav Svoen, leiar
www.raudkolle.no
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
3
BARNAS DYREPARK
LINDESNES
En park på barnas premisser
Tekst og bilder: Kirsti Ueland
Er du lei av fornøyelsesparker, lange
køer og unger som hyler? Da kan jeg
anbefale deg en tur til Lindesnes i
Vest Agder. Her i Barnas Dyrepark,
Lindesnes får både barn og voksne
oppleve mange forskjellige dyr og
fugler på nært hold.
Asbjørn Hansen overtok familiegården etter sin far for 6 år siden.Det
var melkeproduksjon på gården før.
Med Barnas Dyrepark har han fått
realisert barndomsdrømmen sin, og
er nå i gang med det femte driftsåret.
Parken er tilrettelagt slik at en kan ta
på og kose med dyra. Små kattunger,
og kyllinger kan du få holde hvis du
er veldig forsiktig. På spørsmål om
dette går godt, svarer Asbjørn at det
hittil ikke har vært noen problemer
med dette. Folk er så forsiktige og
dyra er så tamme at det er en fryd.
I parken kan du møte polar rev,
geiter, griser, sauer, villsau, hester,
hundevalper, katter, mus, kalver,
kaniner, hare, marsvin, chinchilla,
ekorn, eksotiske fugler, duer,
rasehøns, ender, gjess, kalkun,
fasan og påfugl. Du vil også finne
ridebane, lekeplass, høy-hopping på
låven, kiosk, suvenir, underholdning,
overbygget spiseplass, grill for
medbrakt mat og innvendig lokale
for bespisning.
Når du beveger deg rundt i parken
vil du møte forskjellig ting, slik som
Låvetrollet som snakker og ler fra en
dør i fjøsveggen, lekestuer hvor du
kan sitte og høre eventyr, et lekehus
som er aldeles mørkt inni, hvor du må
føle deg fram for å komme ut. Eget
tegnerom for barna. Bukkene bruse
har også fått plass.Nytt av året er
håndmelking av en ekte Vestlandsk
Raudkolle, eller Lyngdalsfe som
rasen opprinnelig het.
Det var denne Raudkolla jeg ville
ned å besøke. Den kom opprinnelig
fra Lyngheisenteret, som ung kvige.
Hun har vært hjemme hos oss i
melkeproduksjon på Jæren i 6 år,
før hun tok veien ned til Barnas
Dyrepark. Her har hun funnet seg vel
til rette. Hun har fått navnet Tine her,
og fikk sin 6. kalv nå nettopp. Den har
enda ikke fått noe navn.
Tine fikk en liten knekk etter
fødselen: Først fikk ho besøk av
dyrlegen som måtte hjelpe til å
få ut etterbyrden, så fikk hun jurbetennelse. Men nå er hun på
bedringens vei etter en antibiotikakur. Både Tine og oksekalven har
det som ”plommen i egget” med
god tumleplass, mykt underlag og
fri tilgang på høy. Når Asbjørn bøyde
seg ned og tok gryta som fungerer
som matfat (kraftfor), så fikk Tine
fart på seg. På et blunk var ho oppe
o
og stod klar når Asbjørn kom tilbake
m
med gryta full av godsaker. Ikke noe
å si på appetitten her. Kalven har fri
ttilgang på godsaker fra mor hele
ttiden.
Asbjørn har laget til en bås ute i
parken, hvor Tine skal få kraftfor
mens hun håndmelkes av barna.
Melken kan så gis tilbake til kalven,
med flaske. Det er allerede en liten
kalv av rasen Telemarkfe, som daglig
får melk fra flaske.
Det er lagt opp til mest mulig normal
aktivitet for dyra. De har kjempegod
plass og kan trekke seg litt tilbake
hvis de ønsker det. Polarreven har
eget hi, med innsyn for besøkende,
og underjordisk gang fra hi og
ut i den store innhegningen. På
foringsrundene får barna være med
å ta del arbeidet. Selv om det er mye
kos og gøy, så må jobben gjøres.
Det er mye jobb, jeg er jo bonde
sier Asbjørn med et smil. Han har
godt lag med dyra, og et våkent øye
med alt fra blomster og dyr som
mangler vann, til påfylling av mat
og strø. Her er ingenting overlatt til
tilfeldighetene.
Det er 9 ansatte i tillegg til Asbjørn.
Parken har åpent fra 1. mai til 31.
august. Med 400 besøkende på
en god dag, så er det nok å henge
fingrene i. Ca. 12.000 besøkende
var innom parken i 2009. Skoler og
barnehager er ofte på besøk, det er
juletilstelninger på loven fra 1. helga
i advent. Servering av julegrøt og
kanskje kommer nissen.....! Og nå på
sommeren kommer kanskje trollet
også på besøk i parken.
Det blir garantert ikke siste besøket
mitt i Barnas Dyrepark, neste gang
skal jeg ha med hele familien.
Flott oksekalv etter 1430 Y-sæberg
4
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Fra E39, ta av mot Lindesnes fyr.
Barnas Dyrepark finner du på venstre side
ved Svennevik. Ca.7 km før Spangereid
www.barnasdyrepark.no
950 71 405
Tine, Raudkolle etter 6494 Lurekongen
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
5
ÅRSMØTEINNKALLING 2010
Det vert med dette kalla inn til årsmøte i laget for Vestlandsk Raudkolle.
Tid:
Laurdag den 24. juli 2010 kl. 16.00.
Stad: Holmavatn på Jæren.
Årsmøtesaker:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Val av møteleiar
Val av referent
Val av to til underskrift av møtebok
Godkjenning av innkalling og sakliste
Styret si årsmelding
Rekneskap og revisjonsmelding
Budsjett
Arbeidsplan for 2011
Saker medlemane vil ta opp (må vere styret i hende innan 10.07.10)
Val
Styret sitt forslag til budsjett for 2011
Inntekter
Tilskot Genressurssenteret
Medlemskontigent
Sponsorinntekter
Omsøkte prosjektmidlar
Inntekter
kr. 30.000 –
kr. 17.500 –
kr. 1.500 –
kr. 15.000 –
kr. 64.000 –
Utgifter
Bladet
Reiseutgifter
Ktg. Norsk Bufe
Tilskot oksekalvar til semin
Andre driftsutgifter
Utgifter
kr. 15.000 –
kr. 20.000 –
kr. 350 –
kr. 4.000 –
kr. 20.000 –
kr. 59.350-
Overskot
kr. 4.650 –
Styret sitt forslag til arbeidsplan for 2011:
Vere aktive å få rekruttert gode oksekalvar til semin
Samarbeide med Genressurssenteret ved uttak av oksar til oksekatalogen
Forsette arbeidet med medlemskontakt / oppsøkande virksomheit
Utvikle heimesida til laget
Bruke aktivt tenestene til Norsk Genressurssenter / Norsk Bufe
Prioritere livdyromsetnaden
6
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
ÅRSMØTET 2010
24. - 25. juli
Holmavatn er eigd og vert driven av Norsk Lutersk Misjonssamband. Staden ligg idyllisk og lunt på
“Jærens tak” nær Varhaug i Hå kommune. Med Holmavatnet, og tur-terrenget på Høgjæren som
næraste naboar er det mange muligheter for rekreasjon og oppleving. Ta en times tur og nyt utsikten frå
Synesvarden, eller sjå “Steinkjerringa”, mor Noreg.
Kort avstand til gode fiskevatn, Me sel fiskekort. Kano-utleige, ein kanotur på Holmavatnet er ei oppleving
i seg sjølv. Det er anlagt fotballbane, minigolf og aktivitetsrom med bordtennis og biljard.
Holmavatn er velegna til kurs og konferansar. Me har tre kurs-salar, den største kan utstyrt med bord,
ta inntil 90 personar. I tillegg har me grupperom. Flott turterreng rett utanfor døra dersom ein vil ha eit
avbrekk i kurset. Gode overnattingsmuligheter.
- kjent for god servering
w w w. h o lm a v a tn .n o
~ VELKOMMEN ~
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
7
ÅRSMØTET 24. - 25. juli
Program
Fredag:
For de som ankommer fredag, er det muligheter for kveldsmat og frokost i tillegg til overnatting. Flott
turterreng, bademuligheter og andre aktiviteter mens dere venter på resten av deltakerene.
Lørdag:
Enkel servering ved ankomst; kaffe og rundstykker.
Årsmøtet starter kl 16:00.
Olav Sunde, leder i Norsk Bufe blir med oss.
Middag ca. kl 20. Raudkolle kjøtt, tilberedt av Jærkokken Heine Grov + herlig dessert fra Holmavatn.
Sosialt samvær ut i de små timer.
Søndag:
Frokost fra kl. 08 -10
Gardsbesøk.
Hjemreise.
Veibeskrivelse
Fra RV44 mellom Stavanger og Egersund:
Ta av ved Varhaug og kjør 5 km oppover på 504/Bueveien. Ta inn til høyre ved skilt mot Holmavatn. Hold
mot venstre i neste sving/kryss, og følg veien videre oppover til du kommer til Holmavatn.
E39 Nordover: ca. 19 mil fra Kristiansand, ta inn til venstre på 504 ved Bue.
E39 Sørover: ca. 40 km fra Stavanger. Ta til høyre inn på 504 ved Bue.
Følg skilt mot Varhaug. Etter 18 km, sving til venstre ved skilt mot Holmavatn.
Hold mot venstre i neste sving/kryss, og følg veien videre oppover til du kommer til Holmavatn.
Tog: Tog mellom Stavanger og Oslo (Jærbanen). Varhaug Stasjon evt. Bryne eller Nærbø.
Ca. 5-10 min. med bil til Holmavatn. Vi kan ordne med henting på stasjonen.
Fly: Stavanger lufthavn, Sola. Ca. 3/4 time med bil til Holmavatn. Vi kan ordne med henting/bringing.
8
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Vi har invitert Jærkokken Heine Grov til å komme
og lage et fantastisk måltid av Raudkolle-kjøtt til
årsmøtet på jæren. Han skal holde et foredrag for
oss, og han vil også si noe om sine erfaringer med
nettopp Raudkolle kjøttet som han har brukt og
fått testet ut. I etterkant vil vi lage et intervju med
han, som får plass i medlemsbladet vårt. Vi i styret
mener at gammelrasekjøttet har sine fordeler, og bør
markedsføres for dette. Men for å få litt mer ”kjøtt
på beinet” så må vi få testet ut produktet vårt. Og
den beste til å teste ut dette, er vel nettopp en som
er ekspert på mat – en kokk med sans for kvalitet og
lokale råvarer.
Vi gleder oss til årsmøtemiddagen på Holmvatn. Hilsen
Styret i Laget for Vestlandsk Raudkolle
w w w. j æ r k o k k e n .n o
Om Jærkokken:
Heine Grov vart kjøkkensjef allereie som 21-åring ved Noregs første fiskerestaurant, Enhjørningen. Sidan har
han arbeidd som kjøkkensjef mellom anna på Thime Station Mad og Vinstove på Bryne, Hotel Admiral i Bergen,
Solstrand Fjordhotell i Os, og har i tillegg vore med på oppstarten av restauranten Nummer Sytten på Bryne. Heine
er likevel mest kjend som Jærkokken og drivkrafta bak Det jærske kjøkken. Han har tidlegare gitt ut matheftet NY:T
i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland.
I 2006 fekk han Bryne Vels trivselspris og i 2009 vart han heidra av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å
løfta fram lokale råvareprodusentar og setja søkelys på kvalitet. Heine Grov arbeider nå som freelance kokk under
namnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledningar.
Foredraga mine handlar om korleis me kan lyfta fram lokale råvareprodusentar, marknadsføra Jæren som
turistmål ved å bruka desse produsentane, og korleis eg bygde opp merkevara Det jærske kjøkken. Foredraga vil ha
eit skrå-blikk på dei muligheitene som finnes. Eg vil med dette venda meg til alle som er opptekne av kva som skjer
på matfronten i nærmiljøet vårt.
Og det er sanneleg både nok og godt nok: Kryddene frå Horpestad og Vigrestad, osten frå Voll, aroniasafta frå Sele,
tomatane frå Vik, kyllingen frå Hå, den jærske Jarlsbergosten og mange fleire jærprodukt av aller beste kvalitet.
Her er det berre å forsyna seg!
Bøker:
JÆRKOKKEN. I Jærkokken lagar Heine Grov maten med enkle grep, faktisk så enkle at mange av rettane kan
lagast ute. Men alltid med tanke på dei lokale produsentane. I tillegg til å gi eit vell av nye og utradisjonelle
oppskrifter med utgangspunkt i lokale råvarer viser boka fram dei mange sidene ved Jæren: frå lune bygdetun til
dundrande storhav i det breie og varierte jærlandskapet.
DET JÆRSKE KJØKKEN. Flott bok kor du lærer nokre kokkeknep og får tips til korleis du skal gå fram når
du skal velja ut gode råvarer. Oppskriftene er baserte på råvarer frå Jæren, Noregs største og mest moderne
jordbruksregion, men rettane kan òg lagast med andre råvarer.
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
9
www.raudkolle.no
Bilder til kukalenderen:
Anne trenger alltid gode bilder til kukalenderen. Så har du noen gode blinkskudd liggende, så ikke nøl med
å ta kontakt med Anne Saglien på [email protected] eller 481 48 286
Bilder til hjemmesiden vår:
Det samme gjelder hjemmesiden vår, der er plass til mange gode bilder og historier, ikke vær redd for å ta
kontakt med Kirsti på [email protected] eller 988 23 132
Innmelding av oksekalver til semin
Vi vil oppfordre dere til å melde inn aktuelle
oksekalver til semin.
Mødrene må ha god avdrått og godt eksteriør.
Ta kontakt med en av oss i styret.
Vi vil vurdere mor og kalv, og evt. instille kalven
til Landbruksmuseet for videre inntak til Geno.
Viktig at vi klarer å fylle kvoten på tre oksekalver
i året.
10
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Oksekalver kjøpt hos Olav Svoen i Naustdal
Kalvene kom til oss rundt kl.17:00 i går. De fulgte villig ut av dyrebilen til
Kåre. Vi hadde halsbånd på de i starten og de sto bundet en liten stund (for å
bli litt bedre kjent med oss). Halsbåndene skal av senere. Utrolig rolige dyr.
Etter litt raslet vi me bøtte med litt godter i, det falt i smak. Vann fikk de, og
tørste var de nok etter lang biltur.
Etter at vi slapp de løs, var de nyskjerrige på omgivelsene. Gikk rundt og
smakte på markens grøde. Prøvde å rasle med bøtten igjen for å se om de
kom til den. Ja, det var vellykket. De kom i tur og orden. Tror nok dyrene
kommer til å trives på Sæbø.
Hilsen Terje og Sissel , Solheim, 5938 Sæbøvågen
Hei!
Sender deg noen bilder jeg har tatt nylig av
Ulla og stut kalven Gosen etter Oliver.
Hilsen Nina Bråthen
Hesthagen i Tvedestrand
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
11
URFE
Urfe as driver foredling, markedsføring og salg av kjøtt fra gamle,
opprinnelige,
stedegne
norske
melkeferaser. Vi selger dette kjøttet
til en høyere pris enn vanlig storfekjøtt
på grunnlag av en bedre spisekvalitet
og en verdifull historie. På denne
måten pløyer vi merverdier tilbake til
produsentene. For første gang siden
oppstart i 2005 har vi et regnskap
som går i balanse økonomisk og har
i 2010 en budsjettert omsetning på
ca. 3 mill. kr. Kundene er hoteller
og restauranter i Trøndelag, Oslo/
omegn og begynnende salg i
Gudbrandsdalen. Vårt hovedfokus
er på rasen Sidet Trønderfe og
Nordlandsfe, men vi tar også imot
slakt fra de andre gamle kurasene.
Urfe as er deleid av Innherredbønder og Coop-fondet (et lokalt
næringsfond i Snåsa) samt Nortura
BA (Gilde). Stykking og foredling
skjer på Meråker Kjøtt as (deleid
av Nortura ba) og Rendalen kjøtt as
(heleid datterselskap av Nortura sa).
Vi prioriterer de produkter og
stykkingsdeler
som
gir
best
dekningsbidrag, og har en unik
ordning ved at Nortura lar oss ta ut
og videreselge de deler av slaktet
som for oss er mest lønnsomt og
lettest å videselge til våre kunder
(dvs. stort sett biffkjøtt).
kvige i fettklasse 3– eller feitere,
uansett alder, slaktevekt 150-230
kg. Avtaletillegg 5 ukers / 7 ukers
(Nortura) : 1,75,-/ 2,25 kr pr kg.
Produktspekteret er hovedsaklig
stykkingsdeler. I tillegg lages nå
grovpølse av bratwurst type, resa
kjøtt (saltet og langtidssteikt høyrygg
eller ribbe), roastbeef, pastrami,
burger og spekepølser.
I tillegg til merprisen så er det
godt å vite at Urfe markedsfører
de gamle mjølkeferasene gjennom
salg av kjøtt og at det blir satt stor
pris på og virkelig lagt merke til
der kjøttet serveres. For eksempel
fikk 3-400 mennesker fra regjering,
storting og andre ”høyheter” med
vår norske statsminister og den
russiske presidenten med følge
forleden servert høyrygg av Urfe som
hovedrett under gallamiddagen på
Slottet. Vi er nå fast ”hoffleverandør”.
Den økonomiske nedturen i markedet
i fjor er stort sett over og vi merker et
marked som igjen er mer offensivt
ifht. spesialiteter som Urfe.
Urfe as har gjennom en fornyet
avtale med Nortura sa fått store
muligheter for videre utvikling. Det
tilbudet vi nylig har fått fra konsernet
innebærer følgende at vi får mulighet
for tilførsler av slakt fra hele Norge,.
Det betales pr i dag følgende Slakt
fra Midt- og Nordnorge
pristillegg på Urfe slakt: 2,70,- kr (unntatt Rørosregionen) stykkes på
pr kg (Urfe tillegget) for kalv, ung Meråker kjøtt, mens alt fra resten av
okse, okse, kastrat, 4,00,- kr pr kg Sørnorge (inkludert Røros regionen)
(Urfe tillegget) for ku, ung ku og går til Rendalen kjøtt. Mulighet for
hoftehenging
Ola Hammer Langleite
og
hengende
og Litagod (STN-ku)
mørning, som
Foto: Privat
betyr at Nortura
gir oss tilgang
på de aller beste
prosessene. Det
gir oss mulighet
for et betydelig
sprang i volum
på sikt og en
enda høyere og
jevnere kvalitet
på kjøttet.
12
Hvor høyt volum vi skal ha i
første omgang er et spørsmål
om balanse mellom tilgang på
råvarer og marked, inntjening og
administrasjon/ organisering. Det er
avgjort økonomiske fordeler ved å ta
inn større mengder, men samtidig
må vi passe oss så vi ikke vokser for
fort.
Aksjeemisjon
Vi står foran en fortsatt kraftig
økning i omsetning og tilgang på
råvarer. Dette vil kreve mer tilgang
på arbeidskapital og vi vil derfor øke
aksjekapitalen gjennom en rettet
emisjon. Vi vil rette emisjonen mot
eksisterende
aksjonærer
samt
produsenter og deres nettverk.
En rettet emisjon mot produsenter
er også naturlig for et slikt selskap
da hele virksomheten er basert på
en spesiell type råvarer. Vi ønsker
også en tydeligere lokal forankring
gjennom at produsenter i flere
områder av landet er med og eier
bedriften.
Vi har tatt ut regnskap for første
kvartal i år, og for første gang har vi
et regnskap i balanse. Samtidig kan
vi opplyse at selskapet ikke får en
krone utbetalt i offentlig støtte eller
tilskudd, samtidig som daglig leder tar
ut lønn fra selskapet. Hvilket betyr at
bedriften er økonomisk selvgående.
Det er vi fornøyd med etter en
meget krevende etableringsfase.
Et aksjeinnskudd vil kunne gi visse
fordeler. Foruten deling av framtidig
overskudd så er det også naturlig at
man i evt. perioder med overskudd
på slakt, prioriterer å ta imot slakt
fra de av produsentene som har
aksjeinnskudd i bedriften.
Ola Hammer Langleite er daglig
leder i Urfe as og driver også gården
Nordre Hammer.
[email protected]
[email protected]
916 09 081
www.u r fe .no
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
13
14
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
15
Flatbrødbaking på gamlemåten
i Naustdal
Gamle tradisjonar lever vidare i inste Naustedalen. På bildet
ser vi leiaren i bygdekvinnelaget Jofrid Fimland i full sving
med flatbrødbaking. Det er flott at nokon framleis held gamle
tradisjonar i hevd.
Marie Svoen
16
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Foto: Sigmund Svoen
Rå-melks kaker av Raudkolle
Oppskrift
0,5 liter råmelk
1 kilo sukker
5 teskjeer hjortetakksalt
1,250 gram mel
250 gram smør (smeltet).
Deigen kjevles, stikk så ut runde kaker vha. en stor
kopp eller liten skål. Stekes på 175 grader.
Jorunn Skadberg
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
17
Okser
45015 Fjellpan
45016 Elgane
18
Foto: Geno
(denne ville ikke ri, det finnes derfor ingen sæd etter ham)
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
Foto: Geno
1420 Kvikk
Oksen er 75% VR og 25% Finsk Ayrshire.
Styret har fått frigitt 20 doser av denne
oksen, som er tenkt brukt på reinrasa kyr.
Dette for å få inn litt nytt blod i avlen.
Kvikk er føreløpig brukt på 2 kyr hos
Tormod Ueland, Varhaug og 2 kyr hos
Gunnar P. Skadberg, Egersund
Det blir spennende å se resultatet av disse
til vinteren.
Er vi ikkje flotte vel?
Framtidige melkekyr på Svoa.
2 av kalvane er etter 6444 Heggar. Dei andre har 6497, 45012 og 45013 som far.
Olav Svoen
Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8
19
RETUR:
Laget for Vestlandsk Raudkolle
v/ Kirsti Ueland
Ualand 41,
4360 Varhaug
Påmelding Årsmøtet 2010
Tid:
Sted:
Lørdag 24.juli 2010 kl. 16.00
Holmavatn, Varhaug på Jæren
Årsmøtet 2010 blir arrangert på Holmavatn, en liten time med bil, fra Stavanger.
Styret ønsker velkommen til en opplevelsesrik helg på Jæren, og vi håper at
mange av våre medlemmer tar turen dit.
Priser:
Overnatting inkl. frokost
kr. 450,- for enkelt rom
kr. 700,- for dobbelt rom
Frokost
kr. 60,- pr. pers.
Rundstykker og kaffi
kr. 100,- pr. pers.
Middag, dessert, med kaffi og kaker senere
kr. 250,- pr. pers.
Mer info på side 6-9 i bladet.
Bindende påmelding til
Kirsti Ueland
988 23 132
eller
Gunnar Skadberg
979 89 142
eller
[email protected]
INNEN 15. Juli