Transcript Rettelser til utgave 1 av Praktisk tømrerarbeid

F R A N K B E R G
Pra k t i s k
TØMRERARBEID
Lillestrøm, juni 2011
sider med rettelser til 2. utgave 2010
side: 12, 13, 40, 75, 87 og 122
1.2 Dimensjonering av bjelker
Legging av bjelkelag Kapittel 1
Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig
for et vellykket resultat med et stabilt og stivt bjelkelag.
I dette avsnittet ser vi på dimensjonering av bjelker av
konstruksjonsvirke. I neste avsnitt ser vi på limtrebjelker
og stålbjelker (HEB)
For trevirke har vi valget mellom å bruke
bjelkelagstabell med minimum stivhet eller høy stivhet
(tabell 1.2 og 1.3). Skal vi dimensjonere for gulv med påstøp
(ca. 5 cm), eller for lyd og/eller brannhimling, må vi bruke tabellen med høy stivhet. I vanlige oppholdsrom er
det ikke gulvets stivhet som er dimensjonerende, men gulvets evne til å motstå vibrasjoner. Høy stivhet er derfor
anbefalt i for eksempel oppholdsrom som stuer og kjøkkener der ”myke gulv” kan oppfattes som irriterende. Velger
du tabellene for høy stivhet, er du på den sikre siden.
Eksempel
Du har en lysåpning (LÅ) på 3200 mm og skal ha stubbloft, men har også bjelker uten skjøt (kontinuerlig). Det er bare
krav til minimum stivhet.
Vi kontrollerer for stubbloft og kontinuerlig bjelke:
Vi velger 48 x 198 (C18).
Fra tabell: 3250 mm x 0,95 (stubbloft) = 3087,5 mm.
3087,5 x 1.05 (kontinuerlig) bjelke = 3242 mm. Det betyr at vi har 42 mm å gå på i forhold til den valgte lysåpningen.
Resten av bjelkelaget har ikke kontinuerlige bjelker: Lysåpning her er 3300 mm.
Vi velger 48 x 198 (C24)
Fra tabell: 3500 mm x 0,95 (stubbloft) = 3325 mm. Det betyr at vi har 25 mm å gå på i forhold til den valgte lysåpningen.
Eksempel på utregning av lysåpning
I figur 1.5 har jeg laget et eksempel der den frie delen av bjelken blir målt. Som du ser, kan vi ”lure oss” til en
mindre lysåpning ved at vi legger inn en ekstra svill slik at lysåpningen blir mindre. Den andre løsningen med
bjelkelaget rett på mur er fortsatt en mulig løsning. Da vil en alltid få den minste lysåpningen.
148 mm
LÅ
LÅ = lysåpning
=3
37
Alt. A
8m
m
72
00
148
mm
LÅ
CA.600 mm
(23x173)
=3
37
8m
m
Alt. B
Utfylling
av svill
Vindtett papp
Grunnmurspapp
Pakning
Alt.:
«Alt i ett papp»
Alt. C
Bjelkelag
rett på mur
Figur 1.5 Beregning av lysåpning
Mål utvendig = Fratrekk 3 x 148 =
Figur 1.6 Alternativer for bjelkelag på mur
7200 mm
– 444 mm
= 6756 mm
= 3378 mm (LÅ)
2
12
Alt. B og C Fratrekk 3 x 250 =
7200 mm
– 750 mm
= 6450 mm
2 = 3225 mm (LÅ)
konstruksjonstype. Korreksjonsfaktorene nedenfor
multipliseres med lysåpningen i tabellen for den
aktuelle konstruksjonen.
Tabell 1.2 Lysåpning i meter, avhengig av trelastkvaliteter og bjelkeavstand –
minimum stivhet
Tabell 1.3 Lysåpning i meter, avhengig av trelastkvaliteter og bjelkeavstand –
høy stivhet
Bjelkedimensjon
mmxmm
36 x 148
42 x 148
48 x 148
36 x 198
42 x 198
48 x 198
61 x 198
73 x 198
36 x 223
48 x 223
73 x 223
Trevirke C18
Bjelkeavstand
c/c i mm
300 400 600
2,65 2,40 2,15
2,75 2,50 2,25
2,90 2,60 2,30
3,70 3,35 2,95
3,85 3,55 3,10
4,00 3,70 3,25
4,30 3,95 3,50
4,55 4,20 3,70
4,20 3,85 3,40
4,55 4,25 3,70
5,20 4,80 4,25
Trevirke C24
Bjelkeavstand
c/c i mm
300 400 600
2,85 2,60 2,30
2,95 2,70 2,40
3,10 2,80 2,50
3,95 3,60 3,20
4,15 3,80 3,35
4,30 3,95 3,50
4,60 4,25 3,75
4,90 4,50 4,00
4,50 4,15 3,65
4,90 4,55 4,00
5,55 5,15 4,55
Trevirke C30
Bjelkeavstand
c/c i mm
300 400 600
2,95 2,65 2,35
3,05 2,80 2,50
3,20 2,90 2,60
4,10 3,75 3,30
4,25 3,95 3,45
4,45 4,10 3,60
4,80 4,40 3,90
5,05 4,70 4,15
4,65 4,30 3,80
5,05 4,70 4,15
5,75 5,35 4,70
Korreksjonsfaktorer
I beregning av bjelkedimensjoner tar vi utgangspunkt i
tabellverdier fra bjelkelagstabeller (tabell 1.2 og 1.3). Disse
verdiene må korrigeres med korreksjonsfaktorer. Ved å
gange tabellverdien med en valgt korreksjonsfaktor tar
vi hensyn til hva slags konstruksjon og hvor stiv vi ønsker
denne. Hvis vi ikke hadde benyttet korreksjonsfaktorer
måtte vi hatt mange tabeller for de ulike formålene.
Eksempler på korreksjonsfaktorer:
• Frittbærende parkett eller ulimte plateskjøter = 0,95
• Lydhimling med f.eks. bøyler, stubbloftgulv = 0,95
• Kontinuerlige bjelker med tilnærmet like spenn = 1,05
• 23 mm bord + plater eller 28 mm gulvbord = 1,10
• Gulvplatene limt til bjelkelaget = 1,03
Har vi et ekstra stivt gulv med tykke gulvbord, så kan
vi ha litt mindre bjelkedimensjoner. Vi kan ha en faktor
større enn 1,0, det vil si 1,1 i tabell. Har vi for eksempel
en lydhimling som henger fritt under bjelkene, får vi ikke
den stivheten som om himlingen var direkte på bjelkene og
derav en faktor mindre enn 1,0 det vil si 0,95 i tabell.
Legging av bjelkelag Kapittel 1
Tabellene er basert på vanlig etasjeskiller med
gulvplater og himling mot underetasje. Du går alltid
først inn i tabellen med utgangspunkt i standardforutsetningene, og deretter korrigerer du for
Trevirke C18
Trevirke C24
Trevirke C30
Bjelkeavstand
Bjelkeavstand
Bjelkeavstand
c/c i mm
c/c i mm
c/c i mm
300 400 600 300 400 600 300 400 600
36x148
2,05 1,85 1,70 2,20 2,00 1,85 2,30 2,10 1,90
42x148
2,15 1,95 1,80 2,35 2,10 1,90 2,45 2,20 2,00
48x148
2,25 2,05 1,85 2,45 2,20 2,00 2,55 2,30 2,10
36x198
2,90 2,65 2,35 3,15 2,85 2,55 3,25 2,95 2,65
42x198
3,05 2,75 2,50 3,30 3,00 2,70 3,40 3,10 2,80
48x198
3,20 2,90 2,60 3,45 3,10 2,80 3,55 3,25 2,90
61x198
3,45 3,10 2,80 3,70 3,35 3,00 3,85 3,50 3,15
73x198
3,65 3,30 2,95 3,90 3,55 3,20 4,05 3,70 3,30
36x223
3,35 3,05 2,75 3,60 3,25 2,95 3,70 3,40 3,05
48x223
3,65 3,30 2,95 3,95 3,60 3,20 4,05 3,70 3,30
73x223
4,15 3,80 3,40 4,50 4,10 3,65 4,65 4,25 3,80
Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kN/m2 og maksimum 3,0 kN/m2
nyttelast.
Bjelkedimensjon
mmxmm
Tenker vi oss begge disse tilfellene, en med stivt gulv og
lydhimling, har vi en fast lysåpning vi må forholde oss til, i
eks. B på side 12 i boka er det oppgitt lysåpning på 3,225
m.
Tar vi med i regnestykket LÅ 3,225 m og prøver i
tabellen vet vi at vi kan velge en med litt mindre oppgitt
LÅ en det vi har målt.
Eksempel 1. Vi tar 36 x 223 C30 med c/c 600 mm og
finner at den prøver vi ved å gange med faktor 1,1 og vi
får da: 3,05 x 1,1 = 3,355 m den er da god nok der vi har
ekstra stift gulv (eks. 28 mm gulvbord).
Eksempel 2. Vi skal ha lydhimling i en kjellerstue under
og trenger da en dimensjon som er sterkere enn den vi kan
ta rett ut av tabellen. Vi har fortsatt LÅ på 3,225 m å gå
ut i fra og vi prøver en som tåler litt mer og prøver med
dimensjon: 48 x 223 mm, kvalitet: C30 og c/c 600 mm og
vi får da: 3,3 x 0,95 = 3,135 m – og den dimensjonen går
ikke. Vi prøver med dimensjon: 73 x 223 mm, kvalitet C30
og c/c 600 mm som skal kunne tåle 3,8 m i LÅ. 3, 8 x 0,95
= 3,6 m – den dimensjonen er mer en god nok.
Tabell 1.4 Lysåpning i meter avhengi av stivhetskrav og bjelkeavstand – I-bjelker
I-bjelker, kerto og gitter er andre typer bjelker som
brukes. Her er et eksempel på en bjelkelagstabell for
I-bjelker. Tabell 1.4 viser orienterende spennvidder
for bjelkelag av I-bjelker med flenser av a. 45 mm
x 45 mm konstruksjonsvirke. Detaljerte tabeller er
vist i de enkelte produktgodkjenningene for de ulike
bjelketypene.
Høy stivhet
Minimum stivhet
BjelkeBjelkeavstand c/c i mm
Bjelkeavstand c/c i mm
høyde
mm
300
400
600
300
400
600
200
3,5
3,2
2,8
4,3
4,0
3,5
220
3,8
3,5
3,1
4,7
4,4
3,8
250
4,3
3,9
3,5
5,3
4,9
4,3
300
5,1
4,7
4,2
6,2
5,8
5,2
350
5,9
5,4
4,8
7,1
6,7
5,9
I-bjelker. Minimum stivhet Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kN/m2
og maksimum 2,0 kN/m2 nyttelast.
13
Takkonstruksjoner
Saltak
Valmtak
Takkonstruksjoner Kapittel 3
Saltak
med ark
Delvalmtak
Saltak
med opplett
Vi har nå bygd veggene, og toppsvillen er merket for plassering av sperre eller takstoler. Men før
vi kan bygge taket, må vi gjøre en del forarbeider. Kapitlet tar for seg de fleste av de forarbeidene
som er nødvendige, enten en skal bestille ferdige takstoler eller vi skal skjære sperrer på byggeplass.
Dimensjonering og hvilke opplysninger en må gi leverandører/produsenter, er en del av dette.
Videre beskrives praktiske løsninger for bygging og for innfesting og sikring av takkonstruksjon. Et
bredt utvalg av ulike konstruksjoner er presentert: Valmtak, delvalm, arker og opplett.
HMS-tips
Ved montering av takkonstruksjoner skal du være
spesielt oppmerksom på følgende punkter:
•
•
•
•
40
Sikker anhuking og løfting av takstoler.
Kontroller at stillaser er stabile.
Vær oppmerksom på at det jobber folk i ulike høyder.
Bruk personlig verneutstyr.
5.3 Alternative løsninger for vannbrett og tetting
Beslag opp
bak kledning
A
tre tett hvis vi ikke bruker metallbeslag, men det tilsier
helst impregnerte materialer, i hvert fall i vannbrettet.
Slik var det alltid utført fra gammelt av, og det var lite
råteskader ved slike overganger.
Figur B viser nesten samme tilfelle, men her har vi
ført øvre beslag til bakkant av utfôringslekten, og vi
har da lettere for å kunne lufte bak kledningen. Denne
løsningen er ofte brukt på gavlvegger der vi har vinduer
over hverandre. Her fører vi papp fra underkant av øvre
vindu og ut på beslaget og unngår innslag av fukt fra
øvre del av vegg.
Figur C viser en forblendet vegg, det vil si en vegg
med murstein som kledning. Her danner normalt
øvre steinskift overkant av dekning, og vannbrett
med beslag i bunn er 1 til 2 cm utenfor muren, men
med innstøpte oppbretter på sidene. Figur D viser
inntrukket vindu med foring både ute og inne (bedring
av isolasjon) (ikke så stor nedkjøling av vindusflaten).
PS. vindusprodusenter bør ta høyde for ferdig utvendig
foring.
Beslag bak papp
over vindu
Fra overkant
av syntetisk
vindsperre
B
Fuge rundt vindu på tre
sider, ikke over vannbrett
C
Innsetting av dører og vinduer Kapittel 5
Som vi ser på de fire tegningene i figur 5.4, er det
ikke bare én løsning, men mange. Vi har her valgt de
mest vanlige løsningene, og begynner med figur A.
Det nederste vannbrettet skal ligge med innerkant og
oppbrett for beslag ca. 19 mm innenfor ytterkanten av
kledningen fordi standardvinduer er basert på 19 mm
kledning.
På tømmermannspanel (under- og overligger) går vi
normalt ut fra overligger som belistning, og derfor blir
ytterkanten av vinduet plassert jevnt med ytterkanten
av underliggeren.
Det øvre vannbrettet ligger an på kledningens
underlag (utfôringslekte), og vi fører derfor beslaget bare
opp i bakkant av kledningen. Før vindtetting har vi
lagt inn en syntetisk papp som går ut på vinduskarmen
og fanger opp eventuelt fuktinnslag fra øverste del
av vindusveggen. Det samme er satt på sidene av
vinduet tidligere. Kledning og listverk som støter mot
metallbeslag, må ha en klaring på minimum 5 mm.
Hvis den ligger an på beslaget, får vi ikke luftet ut og
tørket enden av treverket. Vi kan derimot bruke tre mot
Inntrukket vindu
med foring både
ute og inne.
D
Figur 5.4 Ulike vannbrettutførelser. Løsningen til venstre er best egnet på en skjermet vegg hvor innslag av fuktighet er lite sannsynlig. Nummer to fra venstre er en løsning som er sikrere på
åpne vegger.
75
Kalde tak
Isolasjonstykkelser må
velges i hvert enkelt
tilfelle.
Figur 7.1 viser tradisjonell isolering av loftsrom med lufting. Etter dagens krav til tetthet
er denne krevende å utføre. Les mer om de ulike prinsippene i vedlegg 1 på side 122.
Se også i SINTEF - Byggforskserien: Nr. 525.106, Skrå tretak med kaldt loft, Nr.
525.107, Skrå tretak med oppholdsrom på deler av taket.
50 mm
luft
Damptett (plast)
Dampåpen vindtetting
Nye krav 2007
300–350 mm isolasjon
(1997 krav 270 mm isolasjon)
300–350 mm
Nye isolasjonskrav 2007
Nye krav 2007
200 mm isolasjon
(150 mm krav 1997)
+20°
(soverom etc. +10°?)
÷
÷
200 mm isol.
+20°
+20°
270 mm isolasjon
Figur 7.1 Tetting av A-takstol
Nye krav 2007
300–350 mm isolasjon
(1977-krav 270 mm)
Damptett (plast)
Dampåpen vindtetting
50 mm luft fra
gesims til møne
+20°
+20°
Innvendige arbeider Kapittel 7
Lettvegg.
Kan isoleres
+20°
Figur 7.2. Isolasjon av sperretak med drager i møne
Figur 7.3 Detalj av møneutlufting med isolert tak, samme spalting ved uisolert tak. Bruk beslag av metall over mønekam.
87
VEDLEGG 1
Lite loftrom. Luftes
med undertaket
Dampåpent undertak
Dampåpent undertak
Dampåpen
vindtett papp
122
Isolerte, ikke-luftede loftsrom
En løsning der vindtett undertakspapp legges over
utvendige sperrer og som også føres ned på vegg og
overlapper vindtettpappen. Påforing, 48 eller 68 mm,
til luftet tak vil kunne bære langs gesimsene. I dette
tilfellet er det ingen annen lufting på trekantloftet enn
det dampåpne undertaket. Selve luftåpningen mellom
det ytre og det indre taket 48–73mm, blir luftet i møne
slik det er forklart på side 87. Detalj av gesims og tilluft,
på side 49 og 89.
Dette er en løsning i tråd med de nye kravene til
tetthet, se vedlegg 7 side 133. Her kapsler vi inn hele
takkonstruksjonen med et dampåpent undertak som
luftes i møne. I dette tilfellet er det ingen lufting fra
kottrom som forringer isolasjonen, men vi må være
særdeles nøye med montering av dampsperre. Den må
gå helt ut slik at det ikke blir luftlekkasjer. Dette gjelder
særlig rundt taksperrer/knevegger og hanebjelker. I
kottveggen kan vi la være å montere dampsperre.
Isolerte, luftede loftsrom (gammel type)
Valgfri
takkledning
Dette er den tradisjonelle løsningen med lufting i
kott- og loftsrom. Vi kan oppnå full tetthet ved å ha
dampåpen papp rundt og helt ned på veggen. Etter
dagens forskriftskrav er denne krevende å utføre,
men kan i prinsippet utføres på denne måten. Her
er det tettheten i ytterkant av isolasjonen som blir
utfordringen ved utførelsen.
VEDLEGG 7
Krav til lufttetthet for småhus
I våre dager er lufttetthet en viktig del av energisparingen for bolighus. Har det huset du bygger for
store utettheter vil kald vind trenge inn i isolasjonen og
redusere isolasjonsevnen. Men ofte ligger utetthetene i
områder der det ikke er isolasjon, slik som overganger
mot grunnmur, rundt vinduer og dører og så videre. Vi
kan teste husets tetthet ved å bruke spesielle vifter og
utstyr for måling av lufttransporten. På denne måten
vil vi kunne se om huset er tett. Kravet til tetthet
er: Maksimum 2,5 luftveksling pr. time ved 50 Pa
trykkforskjell, figur 1.
Mange tester huset når vindsperren utvendig er
montert, huset er ferdig kledd og vinduer og dører er
satt inn, figur 2. Hvis en i tillegg da bruker målinger
med termofotografering vil en se hvor utetthetene er.
Det er viktig å presisere at her måler du kun lufttetthet
og ikke diffusjonstetthet.
Prinsipptegninger, måling av lufttetthet
Blå – vindtett
Rød – damptett
Tett Leca
pipe før
måling
Leca er utett
Varedør hvor det
monteres en vifte
for å måle tetthet
Figur 1 Måling av tetthet med alle tetteskikt. Foto viser utstyr for måling av tetthet. Foto: Øivind Ørnevik
Tett Leca
pipe før
måling
Figur 2 Måling av tetthet med kun vindtetting utvendig. Man kan på denne måten oppdage svakheter før innvendig tetting.
133