Transcript Hælgange brukes som en del av de nevrologisk

Hælgange brukes som en del av de nevrologisk orienterende prøvene. Testen
brukes sammen med tågange som en "kvikk–test" for vurdering av L4, L5 og S1
nerverotaffeksjon.
Tågange utføres ved at pasienten bes om å gå på hæl ca 10 skritt. Kliniker
observerer hvor høyt pasienten kan løfte fotbladet av underlaget, og om det er
sideforskjeller i utførelse eller styrke mellom høyre og venstre ben. Testen som
nevrologisk orienterende prøve er ikke valid hvis pasienten har smerter i legger,
knær, føtter eller ankler i løpet av testen.
Ved hælgange gjøres dorsalfleksjon av ankelen, og hælgange vil derfor være afisert
ved nedsatt kraft hovedsaklig i M. Tibialis anterior, men også i Extensor Hallucis
longus og M. Extensor digitorum longus.
Alle de tre musklene Tibialis anterior, extensor hallucis longus og extensor digitorum
longus er innervert av nerverot L4, L5 og S1 (Travell og Simons,1993).
I følge Butler (2000) tester dorsalfleksjon av ankelen alle tre nerverøtter L4, L5 og S1.
Solberg og Kirkesola (2007) anngir krafttesting av tibialis anterior ved dorsalfleksjon
av ankelen som en test for L4 nerverot.
Kerr et al. (1988) fant nedsatt kraft i dorsalfleksjon av ankelen hos 60% av
pasientene med L4 prolaps og 49% av pasientene med L5 prolaps.De fant samtidig
at 13% av pasientene med L5 prolaps hadde nedsatt kraft i plantarfleksjon av
ankelen.
Hvis pasienten har nedsatt kraft uten smerter i leggen på den ene eller den andre
siden tolkes dette til mulig affeksjon av en av nerverøttene som innerverer tibialis
anterior, extensor hallusis longus eller extensor digitorum longus.Testen
gjennomføres sammen med tågange og tolkes sammen med denne.
Body Examination foreslår følgende tolkning av hælgange:
Markert kraftsvikt i hælgange og uafisert tågange peker mot L4 nerverot affeksjon.
Redusert kraft ved hælgange og tågange peker mot L5 nerverot affeksjon.
Uaffisert hælgange, men kraftsvikt på tågange peker mot S1 nerverot affeksjon.
Hælgange er indisert som en "kvikk-test" for nerverotaffeksjon ved alle
korsryggsundersøkelser. Hælgange kan brukes som innledende del av nevrologisk
orienterende prøver hvis kliniker vurderer det nødvendig å gjennomføre disse.
Indikasjon for å gjennomføre nevrologisk orienterende prøver kan være anamnese
med kraftsvikt, nummenhet, skytende eller stikkende smerter eller andre tester
tidligere i undersøkelsen som peker mot nerverotaffeskjon lumbalt.
2




Butler DS. (2000): The Sensitive nervous system. Adelaide: Noigroup
Publications
Kerr RS, Cadoux-Hudson TA, Adams CB. The value of accurate clinical
assessment in the surgical management of the lumbar disc protrusion. J Neurol
Neurosurg Psychiatry. 1988 Feb;51(2):169-73
Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg.
Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
Travell JG og Simons DG (1993): Myofascial Pain and Dysfunction, The Trigger
Point Manual, Vol 2: The lower extremities. Philadelphia: Lippincott Williams &
Wilkins
3