Vannbaserte oppvarmings og kjølesystemer DAVID ZIJDEMANS 2012

VANNBASERTE OPPVARMINGS- OG KJØLESYSTEMER

Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer

inneholder det teoretiske grunnlaget for prosjektering av oppvarmings- og kjølesystemer med vann som distribusjonsmedium.

Den er basert på Leif I. Stensaas’ bok med samme tittel, siste gang revidert i 1996. Den teknologiske utviklingen siden den gang har vært formidabel. Dette, samt strengere byggeforskrifter og økt fokus på bruk av alternativ energi, har medført at det var behov for en gjennomgående oppdatering av boka.

Redaksjon avsluttet juni 2012

Bidragsytere:

Stig Røed, Röed Engineering & Design Geir Skjevrak Arne Palm Grafisk formgiving og produksjon: Elin Barosen, BAROFORM Figurer: Stig Røed, Röed Engineering & Design Trykkeri: Prinfo Unique, Larvik (www.uniquetrykk.no) © Skarland Press AS Utgave 01.2012, 1. opplag ISBN 978-82-90033-31-1 Det må ikke kopieres av denne boka i strid med Åndverksloven og Fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utgiver:

Skarland Press AS Pb. 2843 Tøyen 0608 Oslo Tlf: 22 70 83 00 Faks: 22 70 83 01 E-post: [email protected]

Web: www.skarland.no

Denne boken er tilgjengelig i sin helhet i siste oppdaterte versjon på VVS- og byggebransjens Kompetansebibliotek, www.kompetansebiblioteket.no.

FORORD

Denne boka er basert på Leif I. Stensaas’ bok med samme tittel, siste gang revidert i 1996. Den teknologiske utviklingen siden den gang har vært formidabel. Dette, samt strengere byggeforskrifter og økt fokus på bruk av alternativ energi, har medført at det var behov for en gjennomgående oppdatering av boka. Noen temaer er fjernet eller redusert i omfang, slik som dampsystemer og oljekjeler. Andre, mer aktuelle temaer er innført eller gitt økt fokus, eksempelvis biokjeler, varmepumper, solvarme, varmegjenvinning og tappevannsoppvarming.

Jeg har tilstrebet et enkelt og konsist språk og forsøkt å gå rett på sak i de forskjellige emnene. Språket er også tilpasset vanskelighetsnivåene i stoffet, med tanke på forventet lesergruppe. Nesten 350 forklarende illustrasjoner er med på å formidle budskapet i teksten.

Kapitlene skal kunne leses uavhengige av hverandre. Det er derfor minimalt med henvisninger mellom dem. At det så er noen gjentagelser i enkelte av kapitlene, håper jeg leseren tilgir.

Så langt det har vært mulig er vanskelighetsnivået gradvis bygd opp innenfor hvert kapittel. Det vil si at i starten av et tema eller et kapittel brukes en forenklet beregningsmetodikk, som for eksempel tabeller og diagrammer tiltenkt installatører, eller kjappe overslagsberegninger. Vanskelighets nivået økes så gradvis med formler og utleding av disse, tiltenkt ingeniørstudenter og konsulenter. Samtidig som vanskelighetsnivået øker, innføres også termodynamiske og matematiske begrep og metoder som er kjent for denne lesergruppen.

Bokas mange regneeksempler er med for å vise praktisk bruk av gjennomgåtte formler, for å få frem et poeng, eller for å formidle selve budskapet.

Det har vært mye arbeid med denne boka og jeg har ikke gjort det alene:  Stig Røed, Röed Engineering & Design, har laget alle de flotte illustrasjonene og har hatt   en imponerende tålmodighet med min stadige pirking i hans arbeid.

Geir Skjevrak har skrevet teksten til biokapittelet (kap. 3.6).

Arne Palm har utarbeidet underlaget for el-, olje- og gasskjelkapitlene (Kap. 3.3-3.5).

Takk til Knut Olav Knudsen som gav meg muligheten til å skrive denne boka og som har inspirert meg til å stå på i arbeidet.

En stor takk rettes til min sjef Sigurd Braathen som har stilt kollegaer til disposisjon for korrektur lesing og gitt meg lov til å bruke arbeidstiden min til å skrive deler av boken.

En takk rettes også til forlaget, Skarland Press og alle som har vært involvert i produksjonen av boka.

Den største takken fortjener Siri, min forlovede og mor til mine to fantastiske barn. Med stor tålmodighet har hun latt meg jobbe utallige sene kveldstimer, helger og ferier. Takk, Siri!

Jeg håper denne boka blir et nyttig verktøy for deg og at du får glede av den i mange år. God lesning!

Hokksund, juli 2012

1 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV 1.1

Generelt

1.2

Varmeeffektbehov

1.2.1 Transmisjonstap 1.2.2 Ventilasjonsvarmetap 1.2.2.1 Infiltrasjon 1.2.2.2 Ventilasjon 2 VARME- OG KJØLEAVGIVERE 2.1

Termisk inneklima

2.2

Varmeavgivere

2.2.1 Bygningsflater 2.2.1.1 Gulvvarme 2.2.1.2 Veggvarme 2.2.1.3 Takvarme 2.2.2 Punktvarme 2.2.2.1 Radiator 2.2.2.2 Konvektor 2.2.2.3 Varmelist 2.2.2.4 Strålevarmepaneler 2.2.2.5 Ventilasjonsvarme 2.2.3 Oppsummering og sammenligning av varmeavgivere 2.3

Kjøleavgivere

2.3.1 Bygningsflater 2.3.1.1 Takkjøling 2.3.2 Punktkjøling 2.3.2.1 Kjølebafler 2.3.2.2 Viftekonvektor 2.3.2.3 Ventilasjonskjøling 3 ENERGIKILDER 3.1

Varmepumpe

3.1.1 Historisk tilbakeblikk 3.1.2 Varmepumpens virkemåte 3.1.2.1 Ulike varmepumpetyper 3.1.2.2 Innføring i termodynamikk for varmepumper 3.1.2.3 Komponenter 3.1.2.4 Arbeidsmedier og oljer 3.1.2.5 Log PH diagrammet og COP 3.1.3 Forbedringsalternativer 3.1.4 Varmekilde for varmepumper

INNHOLD

63 63 63 64 65 66 68 78 82 86 92 18 18 20 1 1 3 3 23 23 25 25 53 53 54 55 56 56 59 59 25 36 44 47 47 51 51 60 61

INNHOLD

3.1.5 Karbondioksidvarmepumper 3.1.6 Dimensjonering 3.2

Solvarme

3.2.1 Introduksjon 3.2.1.1 Solinnstråling på jorden 3.2.1.2 Energimengde fra solen 3.2.1.3 Omgjøring av solenergi til anvendbar energi 3.2.1.4 Solfangers orientering 3.2.2 Solvarmeanleggets ulike komponenter 3.2.2.1 Solfangeren 3.2.2.2 Overoppheting i væskefylte lukkede solvarmesystemer 3.2.2.3 Solfangers virkningsgrad 3.2.2.4 Solkretsen 3.2.2.5 Akkumulering av solvarme 3.2.3 Prosjektering av solvarmeanlegg 3.2.3.1 Systemløsninger 3.2.3.2 Dimensjonering av solvarmeanlegg 3.3

Elektrokjel

3.3.1 Elementkjel 3.3.2 Elektrodekjel 3.3.3 Induksjonskjel 3.3.4 Sikkerhetsfunksjoner for elektrodekjeler 3.4

Oljekjel

3.4.1 Oljekjelen 3.4.1.1 Støpejernskjeler 3.4.1.2 Platekjel 3.4.1.3 Utstyr på kjel 3.4.1.4 Fyringsformer 3.4.1.5 Feiing av kjel 3.4.1.6 Lavtemperaturkjeler 3.4.2 Oljebrennere 3.4.3 Dyser 3.4.4 Brennerautomatikk 3.4.5 Oljetanken 3.4.6 Lufttilførsel og skorsteiner 3.4.7 Bioolje 3.5

Gasskjel

3.5.1 Gasskjeler 3.5.2 Gasstyper 3.5.3 Transport og oppbevaring av gass 3.5.4 161 166 167 169 171 172 172 177 181 97 99 104 104 104 105 106 109 113 114 121 151 153 153 153 154 155 155 156 157 159 123 126 129 130 130 137 146 146 149 151

INNHOLD

3.6

Biokjel

3.6.1 Generelt om biobrensel 3.6.2 Konvertering av biobrensel til varme 3.6.3 Valg av forbrenningsteknologi 3.6.4 Lagring av brensel 3.6.5 Dimensjonering av biokjeler 185 185 191 196 198 201 4 VARMEAKKUMULERING, EKSPANSJON OG SIKKERHET I VANNBÅRNE ANLEGG 207 4.1

Varmeakkumulering

207 4.2

Ekspansjonssystemer

4.2.1 Åpne ekspansjonssystemer 4.2.2 Lukkede ekspansjonssystemer 213 213 217 4.3

Sikkerhetsventiler

4.3.1 Sikkerhetsinnretninger 4.3.2 Funksjon, typer og oppbygning av sikkerhetsventiler 4.3.3 Dimensjonering av sikkerhetsventiler 4.3.4 Plassering og montering av sikkerhetsventiler 223 223 224 227 229 5 6 DIMENSJONERING OG ISOLERING AV RØRNETT 5.1

Trykktapsberegning

5.1.1 Volumstrøm og hastighet i rør 5.1.2 Forenklet dimensjonering av rørnett 5.1.3 Friksjonstap i rør 5.1.4 Støttap 5.1.5 Reguleringsventiler 5.2

Varmesystemer

5.2.1 Torørs oppdriftssystem 5.2.2 Torørs system med pumpedrift 5.2.3 Torørs system med vendt retur 5.2.4 Ettrørs system 5.3

Isolering av rør

5.3.1 Generelle krav og typer isolasjon 5.3.2 Dimensjonering EFFEKTREGULERING 6.1

Innledning, terminologi og grunnleggende begrep

6.2

Reguleringsmetoder

6.2.1 Tostillingsregulering 6.2.2 Flytende regulering 6.2.3 Modulerende regulering 6.2.4 Adaptiv regulering 6.2.5 Fuzzy regulering 271 271 273 273 274 275 277 277 233 233 233 235 237 240 242 246 247 249 257 257 262 262 263

6.3

Reguleringsprinsipp

6.3.1 Behovstyrt effektregulering 6.3.2 Temperaturregulering 6.3.2.1 Utekompensert turtemperatur og utekompenseringskurve 6.3.2.2 Varme- og kjølebatteri i ventilasjonsanlegg 6.3.3 Mengderegulering 7 VARMEGJENVINNING OG KJØLING 7.1

Ventilasjonsvarmegjenvinning

7.1.1 Passiv ventilasjonsvarmegjenvinning 7.1.2 Aktiv ventilasjonsvarmegjenvinning 7.1.3 Kombinert aktiv og passiv varmegjenvinning 7.2

Kjøling

7.2.1 Passiv kjøling 7.2.1.1 Regulering av varmeanlegg og varmegjenvinner 7.2.1.2 Redusere varmetilskudd 7.2.1.3 Nattkjøling og varmeforflytning 7.2.1.4 Jordvarmeveksler 7.2.1.5 Passiv kjøling i kombinasjon med varmepumpe 7.2.2 Aktiv kjøling 7.2.2.1 Utnytting av varme fra kjøleanlegg 7.2.3 Kombinert passiv og aktiv kjøling 7.3

Gråvannsvarmegjenvinning

7.3.1 Passiv gråvannsvarmegjenvinning 7.3.2 Aktiv gråvannsvarmegjenvinning 7.3.3 Kombinert aktiv og passiv gråvannsvarmegjenvinning 8 VANNVARMERE 8.1

Historisk tilbakeblikk

8.2

Innføring i- og oppbygningen av dagens varmtvannsberedere

8.2.1 Innertank 8.2.2 Anslutninger 8.2.3 Yttermantel 8.2.4 Isolasjon 8.2.5 Komponenter 8.3

Overordnede hensyn for varmtvannsberedere

8.3.1 Vannkvalitet og korrosjonsbeskyttelse 8.3.2 Tappevannstemperatur og Legionella 8.3.3 Beredertemperatur og varmetap 8.3.4 Ekspansjon og tilbakestrømning 8.3.5 Plassering av varmtvannsbereder og tiltak mot vannskader 277 277 284 285 289 292 341 341 348 348 350 351 352 352 356 356 359 363 369 371 321 323 324 325 327 328 329 336 337 299 300 300 310 316 317 318 318 318 319

INNHOLD

8.3.6 Sirkulasjonsledning, varmekabel og ettervarmer 8.3.7 Varmetapsberegning av varmtvanns- og sirkulasjonsledninger 8.4

Varianter og systemløsninger

8.4.1 Gjennomstrømningsvarmer 8.4.2 Direkte oppvarmet varmtvannsbereder 8.4.3 Indirekte oppvarmet varmtvannsbereder 8.4.4 Kombinert direkte og indirekte oppvarmet varmtvannsbereder 8.4.5 Sammenkobling av flere beredere 8.4.6 Direkte ladende systemer 8.5

Dimensjonering av varmtvannsberedersystem

8.5.1 Forenklet berederdimensjonering ved hjelp av tabeller 8.5.2 Berederdimensjonering for enkeltboliger og større anlegg med kort dimensjoneringsperiode 8.5.3 Dimensjonering av større berederanlegg 9 ANLEGGSUTFØRELSER OG SYSTEMLØSNINGER 9.1

Reguleringsventiler

9.1.1 Toveis reguleringsventiler 9.1.2 Treveis reguleringsventiler 9.2

Sammenkobling av energikilder

9.3

Systemløsninger

10 INNREGULERING OG IGANGKJØRING 10.1

Generelt

10.2

Utlufting

10.3

Innregulering

Litteraturliste 372 377 382 383 385 387 388 391 392 394 395 396 405 417 417 417 423 429 431 435 435 437 442 455

Innledning

Denne boken inneholder det teoretiske grunnlaget for prosjektering av oppvarmings- og kjølesystemer med vann som distribusjonsmedium.

Kapitlene skal kunne leses uavhengige av hverandre. Det er derfor minimalt med henvisninger mellom dem.

Vanskelighetsnivået bygges gradvis opp innenfor hvert kapittel. Det vil si at i starten av et tema eller et kapittel brukes en forenklet beregningsmetodikk, som for eksempel tabeller og diagrammer tiltenkt installatører, eller kjappe overslagsberegninger. Vanskelighetsnivået økes så gradvis med formler og utleding av disse, tiltenkt ingeniørstudenter og konsulenter. Samtidig som vanskelighetsnivået øker, innføres også termodynamiske og matematiske begrep og metoder som er kjent for denne lesergruppen. Bokas mange regneeksempler er med for å vise praktisk bruk av gjennomgåtte formler, for å få frem et poeng, eller for å formidle selve budskapet.

Kort beskrivelse av innholdet i de ulike kapitlene:

1. Bygningers varmeeffektbehov

Dette kapittelet gir en grunnleggende innføring i hvordan man beregner et byggs effektbehov. Det fokuseres primært på varmeeffektbehov og varmetap. Varmetap deles opp i transmisjons-, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap. Kapittelet viser også hvordan temperaturen i uoppvarmede rom beregnes.

2. Varme- og kjøleavgivere

Utstyr som avgir eller mottar varme kaller vi henholdsvis varme- og kjøleavgivere. Vi skiller mellom to hovedgrupper. 1: Punktvarme og -kjøling, som radiatorer og kjølebafler og 2: Bygningsflater som brukes som varme- eller kjøleavgivere. Det fokuseres primært på oppbygning og dimensjonering av de mest vanlige varme- og kjøleavgiverne, som gulvvarme og radiatorer. Varme- og kjøleavgivere som er mer aktuelle for bygninger med lavt effektbehov, som eksempelvis passivhus, gjennomgås også. Takvarme og tilførsel av overtemperert luft fra ventilasjonsanlegget er eksempler på dette.

3. Energikilder

Energikilder defineres her som den enheten som gir eller produserer varme til det vannbaserte oppvarmingssystemet. Det kan være i form av forbrenning, omforming av elektrisitet til varme, konvertering av termisk stråling til varme eller heving og utnytting av temperaturen for en ellers unyttig varmekilde ved hjelp av varmepumpe. Energikildene som gjennomgås er varmepumpe, solvarme, elektrokjel, oljekjel, gasskjel og biokjel.

4. Varmeakkumulering, ekspansjon og sikkerhet i vannbårne anlegg

Dette er et tredelt kapittel hvorav første del omhandler varmeakkumulering der varme akkumuleres ved hjelp av vann. Her vises det hvordan effektbelastningen kan stabiliseres ved å lagre overskuddskapasitet fra natt til dag, og hvordan nødvendig akkumuleringsvolum for en

varmepumpe beregnes. Den andre delen dreier seg om ulike ekspansjonssystemer og den tredje om sikkerhetsventiler for varme- og kjøleanlegg.

5. Dimensjonering og isolering av rørnett

Første del av dette kapittelet gjennomgår trykktapsberegning av rør og komponenter og bruk av strupe-/innreguleringsventiler. Deretter gjennomgås ulike systemtyper, som selvsirkulerende og pumpedrevne anlegg, og ett- og torørssystemer. Et regneeksempel viser hvordan et komplett varmeanlegg trykktapsberegnes og hvordan anlegget skal innreguleres for å oppnå riktig sirkulert vannmengde til de ulike varmeavgiverne (mer om dette i kap. 10). Til slutt presenteres ulike isolasjonsmaterialer for rør og fremgangsmåte for beregning av varmetapet fra rør.

6. Effektregulering

Effektregulering vil si at varme- og/eller kjøleavgiver tilpasser effekten slik at ønsket romtemperatur oppnås. Effektregulering av vannbaserte varme- og kjøleavgivere gjøres ved endring av gjennomstrømmet vannmengde og/eller endring av vannets temperatur. Ulike reguleringsmetoder og -prinsipp gjennomgås i dette kapittelet, samt beregning av temperaturforløp ved nattsenking av romtemperatur og komponering av en utekompenseringskurve.

7. Varmegjenvinning og kjøling

Dette kapittelet omhandler hvordan et byggs energibehov kan reduseres ved å gjenvinne varme fra brukt ventilasjonsluft og avløpsvann, og hvordan kjøling kan gjøres på en mest mulig energieffektiv måte. Dette gjelder både for nybygg og ved rehabilitering. Ulike passive og aktive tiltak og hvordan disse kan kombineres for å oppnå best mulig resultat, blir nøye gjennomgått.

8. Vannvarmere

Dette kapittelet vil gi en grundig innføring i vannvarmeres historie, oppbygning, varianter og systemløsninger, samt dimensjonering av beredersystem fra mindre boliganlegg og opp til større industrianlegg. Det fokuseres primært på norskproduserte beredere og aktuelle utfordringer knyttet til det norske markedet.

9. Anleggsutførelser og systemløsninger

Energikilder, akkumuleringstanker, varmtvannsberedere, varme-/kjøleavgivere og reguleringsventiler kan kobles sammen på forskjellige måter. Særlig for større anlegg er det mange mulige koblingsvarianter. I dette kapittelet tar vi for oss de mest vanlige av disse.

10. Innregulering og igangkjøring

Innregulering av kjøle- og varmeanlegg går ut på å sørge for at samtlige rørkretser får de vannmengder som er beregnet. I dette kapittelet beskrives ulike innreguleringsmetoder og praktisk gjennomføring av disse, samt hvordan et anlegg skal utluftes og sikres mot fremtidige driftsproblemer med luftansamlinger.

1

1 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV

Norsk Standard NS 3031: 2007 erstatter 4. utgave av Norsk Standard fra mai 1987. Revisjonen er utført av flere grunner. Det er kommet en serie europeiske standarder for beregning av bygningers samlede totale energibehov, behovet for levert energi, primærenergibehov og det resulterende CO 2 utslipp. NS 3031 kompletterer de europeiske standardene ved å benytte reglene som er beskrevet i de normative referansene, og legger til grunn nasjonale valg og verdier for beregningene. I revisjonen er det lagt vekt på at den nye utgaven skal være tilpasset energikravene i Forskrift om krav til byggverk, til Plan- og bygningsloven (TEK) og en energiordning med energisertifikat for bygninger.

Omfanget er endret til å omfatte alle bygningens energiposter for å kunne beregne bygningens totale årlige energibehov. Den lengste beregningsperioden er én måned. Standarden omfatter ikke regler for å sette opp et effektbudsjett. Derfor vil ikke dette kapittelet følge NS 3031, men gi en grunnleggende innføring i bygningers effektbehov. Eksempler i dette kapittelet følger gjeldende forskriftskrav (TEK 10).

1.1 Generelt

Et byggs varmeeffektbehov sammensettes av følgende ledd: • • • Transmisjonstap Infiltrasjonstap Ventilasjonstap

Transmisjonstap

Transmisjonstapet beskriver varmetransport gjennom en begrensningsflate. Det kan være gjennom en innervegg mellom to rom, eller gjennom et byggs klimaskjerm. Klimaskjermen beskriver alle flater som grenser mot det ytre klima. Det vil si gulv, vegg og tak.

For å beregne transmisjonstapet må begrensningsflatens varmemotstand (isolasjonsegenskapene), areal og temperaturdifferanse være kjent.

Infiltrasjonstap

Infiltrasjonstapet beskriver uønsket luftstrømning gjennom begrensningsflatene, såkalt

utilsiktet ventilasjon

. Dette tapet oppstår på grunn av trykkdifferanse som blant annet oppstår ved forskjeller mellom inne- og utetemperatur og utvendig vindpåvirkning.

For å beregne infiltrasjonstapet må byggets tetthet, dimensjonerende vindbelastning og temperatur differanse være kjent.

2 1

BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV

Ventilasjonstap (tilsiktet ventilasjon)

Ventilasjonstapet beskriver varmetap i forbindelse med utskiftning av luft i et bygg. Det vil si at når kald uteluft tilføres et rom/bygg må denne luften varmes opp til ønsket romtemperatur. For å beregne ventilasjonstapet må luftmengde, eventuell varmegjenvinners virkningsgrad og temperaturdifferanse være kjent.

Et bygg tilføres også varme. Denne varmetilførselen deles inn i: • • • Internlast Personbelastning Soltilskudd

Internlast

Internlasten beskriver varme som tilføres inne i bygget. Slike interne varmekilder kan være lys, datamaskiner, hvite- og brunevarer, elektriske motorer og annet elektronisk utstyr.

For å beregne internlasten må summen av avgitt effekt fra varmekildene fastsettes ved dimen sjonerende forhold.

Personbelastning

Personbelastning er varme som tilføres fra personer som befinner seg i bygget. Varmeavgivelsen fra en person varierer avhengig av aktivitetsnivå og størrelse.

For å beregne personbelastningen må antall personer, deres aktivitetsnivå og størrelse være kjent ved dimensjonerende forhold.

Soltilskudd

Soltilskuddet beskriver varme som tilføres fra sola. Denne varmen tilføres bygget i hovedsak gjen nom vinduer, men også ved utvendig oppvarming av fasader og tak. For å beregne soltilskuddet må geografisk plassering og orientering av bygget, vindusflater, grad av solavskjerming og skygge fra omliggende bygg og natur være kjent.

Et rom har et

varmeeffektbehov

når varmetapene er dominerende, og et

kjøleeffektbehov

når varmetilførselen er dominerende. Det er å tilfredsstille disse behovene som er et varme- og kjøleanleggs oppgave. Om et bygg har varme- eller kjøleeffektbehov kan variere gjennom døgnet og gjennom året. Det er ikke uvanlig at et bygg har begge behovene samtidig. For eksempel kjølebehov i sørvendte rom og datarom og varmebehov i entreer og nordvendte rom.

Definisjon av effektbehovene

Brutto varmeeffektbehov: Dette er summen av varmetapene uten hensyn til varmetilførsel ved dimensjonerende vinterforhold. Dette effektbehovet er som oftest lagt til grunn ved dimensjonering av varmeanlegg.

L

Netto varmeeffektbehov: Kjøleeffektbehov:

BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV

1 3 Dette er brutto varmeeffektbehov når varmetilskuddene er trukket fra ved dimensjonerende vinterforhold. Netto effektbehov kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag for enkelte varmekilder som for eksempel varmepumper. Dette er summen av varmetilskuddene ved dimensjonerende sommerforhold. Dette effektbehovet er ofte dimensjonerings grunnlaget for kjøleanlegget.

1.2 Varmeeffektbehov

 

 

1.2.1 Transmisjonstapet

Transmisjonstapet kan uttrykkes slik:

(1.mai

2012) 1.

Bygningers varmeeffektbehov

n n

 

Formel   1.1

 

  U n : A n : ∆

 

Τ

 

:

Eksempel   1.1

 

  Varmegjennomgangskoeffisient for flate nr. n R   Temperaturdifferanse over bygningsdelen  

Arealet A Formel   1.3

  n :

Avgitt

  Figur 1.1 viser plan og snitt av et rom.

B

x

b

x [W/(m 2 · K)] [m 2 ] [K]

Formel 1.1

H h Vindu PLAN SNITT X-X

Figur 1.1