Transcript FARA ASA
FARA ASA ÅRSRAPPORT 2010 2 Fara ASA årsrapport 2010 NØKKELTALL (MNOK) 2010 2009 Driftsinntekter 124,6 130,8 1,0 -32,1 EBITDA FARA er den ledende leverandøren av teknologiløsninger til kollektivtransport i Norden INNHOLD CEO´s corner..............................3 Ledergruppen............................4 Markedene..................................6 Teknologi.....................................8 Styrets beretning....................10 Resultatregnskap....................16 Balanse........................................17 Kontantstrømanalyse............18 Egenkapitaloppstilling.......19 Noter...........................................20 Revisjonsberetning...............41 3 Fara ASA årsrapport 2010 CEO´s corner 2010 ET GJENNOMBRUDDSÅR FOR FARA Etter flere år med tunge investeringer, fikk FARA for første gang et positivt driftsresultat i 2010. Dette kom samtidig som selskapet investerte tungt i utviklingen av et felles nordisk billetteringssystem med integrering av billetterings- og RTI-løsningene. De første prosjektene for å migrere de svenske kundene over på FARA Ticketing er godt i gang og samtlige kunder forventes å være løftet over i løpet av 2011. Samtidig er selskapet i ferd med å levere de første RTI-løsningene som er fullt ut integrert med billetteringssystemet. FARA fortsatte i 2010 strategien med å forenkle organisasjonen og konsentrere selskapet på færre lokasjoner. Dette dels for å kutte kostnader, men kanskje enda viktigere for å etablere færre, tyngre og mer fokuserte kompetansemiljøer. FARA er Nordens desidert sterkeste kompetansemiljø innen denne sektoren, og er dessuten den største leverandøren av denne type systemer til de nordiske landene. FARA er stolt over å ha oppnådd denne posisjonen, på de relativt få år etter at selskapet oppstod sent i 2005. 2011 kommer til å være et år preget av migrasjonsprosjektene i Sverige, i kombinasjon med leveranser av sanntidssystemer til FARAs eksisterende billetteringskunder. Når det gjelder videreutviklingen av FARAs systemer vil selskapet nå i stadig større grad fokusere på å utvikle ny funksjonalitet for de eksisterende kundene. Samtidig er det slik at FARA nå har utviklet stabile og gode systemer for Norden, og derfor er klar til å ta spranget inn i nye markeder. Sett fra starten av 2011 virker Polen som det mest attraktive markedet for FARA utenfor Norden. Polen har over 38 millioner innbyggere, og kan potensielt bli et større marked for FARA enn det Norden er nå. FARA har etablert et partnerskap med Asseco, som har 13 000 ansatte og er det største IT-selskapet på børsen i Warszawa. Det er forventet at det i Polen blir iverksatt 5-7 anbudsprosesser innen FARAs område i løpet av året. Globalt vil det iverksettes en stor mengde anbud som FARA kunne deltatt i, men det å tilpasse systemene til et nytt marked, samt å etablere en service og vedlikeholdsorganisasjon i et nytt land er såpass krevende at FARA er avhengig av å fokusere innsatsen og bygge seg opp steg for steg. Etter et 2010 der FARA gjorde store fremskritt på produktsiden, samtidig som de økonomiske resultatene begynte å komme, er selskapet vel posisjonert ved inngangen til 2011. Selskapet forventer en vekst i omsetning i 2011, samtidig som kostbasen ved inngangen til året er lavere enn den var ved inngangen til 2010. Øivind Kirksæter CEO 4 Fara ASA årsrapport 2010 FARAs LEDERGRUPPE Øivind Kirksæter Ørjan Kirkefjord Beate Storhaug Konsernsjef Dir. produkt og salg / Finansdirektør HR & QA Manager Øivind Kirksæter har vært konsernsjef i FARA siden 2008. Tidligere har han hatt flere ledende stillinger i norske og internasjonale IT-virksomheter, deriblant som administrerende direktør i Visma Unique samt direktør i Computer Sciences Cooperation (CSC). Han er utdannet Sivilingeniør fra NTH og har også 4 års lederutdannelse fra forsvaret. Ørjan Kirkefjord er ansvarlig for produkt, marked og salg samt finans og IR i FARA. Han har tidligere innehatt ledende stillinger i børsnoterte Norske Skog ASA, samt vært finansdirektør i børsnoterte Voice ASA og konsernsjef for konsernet Neste Stopp AS. Han er utdannet revisor og har en Mastergrad innen finans og management. Beate Storhaug er ansvarlig for konsernets HR- og kvalitetssikringsfunksjoner i alle land. Hun er utdannet Master of Science i økonomi og administrasjon og har studieopphold fra Russland. Hun har erfaring fra operativ ledelse i SAS og har jobbet som administrasjonsassistent i Google. 5 Fara ASA årsrapport 2010 Elisabeth Rønning Torgeir Hofsli Frode M. Thulien Økonomidirektør Teknologidirektør Drifts- og leveransedirektør Elisabeth Rønning er ansvarlig for økonomi og regnskap i samtlige land konsernet opererer. Hun har hatt flere stillinger innen IT, deriblant som økonomidirektør i Visma Unique og som Business Controller i Capgemini. Hun har en cand.mag. innen økonomi, jus og engelsk. Torgeir Hofsli har ansvaret for selskapets R&D. Han har tidligere bred ledererfaring fra bank/finans (EDB), prosessindustri (ABB), sport (LOOC) og mobil/telekom (Visma og MMC). Hofsli har en Master of Science fra Kungliga Tekniska Högskolan og er bedriftsøkonom fra BI. Frode M. Thulien er ansvarlig for levering og drift av selskapets produkter og tjenester. Thulien har erfaring fra internasjonal produkt- og virksomhetsutvikling innen IS/ IT-løsninger, senest som produktansvarlig og Business Manager i Recall Inc. Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI. 6 KA L le MA ve R ra L ns än ek s on Tr tr afi ak k FA te AB R n le A m utv ve m ed id e r FA er i d an lde s en e r RA te r og om kn b u ol et tsa og y tt is de e p ke lig r pl e i osj FA at nv ek R tf e tA A or st rr i n m er en in fo iva ng ge r l Sc år r Lø ev an av sn eri di ta l n re in ng a e gi ge a vi på on n v en M bu sk RT A D ss al I o /S KK FA er in g i D 4 R på sta Inf a ,3 ek A n s si ig Fy ller ota m me av ste n n es inm ark d er r R e på e Tr TI nd er 10 nt. afi /In e en 1 k ks fo o ut el ta nt vi sk in ra de ab m kt ls e (N nt fo e a T) til r le v FA i D No ve R og A an rd ran r a m jyl se EB p op I p ar la k nd er TD ort i 1 as A er . k jo M er va ne N o rt ll OK ms al ko 0 e FA 20 nt ,2 tn RA 10 an m ing de ts ed p r f sig tr øm po å M op yl ne k si NO pg e re tiv lø ra på r a K sn d M v 34 m ing erin NO tale ,5 ed , s g K m bl F am av 1, ed e AR t e 5 le A k ks fo Ve ve s ny is r st rt b tte te sof -A i 2 ille d ren tw g00 tte en d ar 9 rin sa e R egs m TI lø m sn en in g so m Fara ASA årsrapport 2010 18/1 27/4 16/2 18/2 6/5 3/6 15/4 LEDENDE LØSNINGER I ALLE MARKEDER Det siste året har FARA vært mer aktive, tydeligere og mer proaktive både markedsog salgsmessig. Med et variert og prioritert fokus på ulike enkeltmarkeder, har FARA deltatt i anbuds- og salgsprosesser ut i fra egnethet for produktporteføljen, ressurser og kompleksitet. Norden er FARAs hjemmemarked, men selskapet vil trolig også vokse organisk gjennom å vinne markedsandeler i Øst-Europa, med fokus på Polen og Ungarn – hvor det vil komme flere anbud i 2011. Samtidig har FARA etablert et datterselskap i Polen for å styrke tilstedeværelsen i regionen, som forventes å representere et interessant potensial, bl.a. relatert til neste års fotball-EM. I Vest- og Sentral-Europa er strategien å vokse gjennom oppkjøp. Oppkjøpsstrategien baseres på kriterier for distribusjon, kryssalg og komplementære produkter. FARA har opplevd sterk vekst med tre virksomhetsoppkjøp og sammenslåinger siden 2005. Det har tilført sentral kompetanse og utvidet produkttilbudet. Gjennom oppkjøp og organisk vekst er FARA blitt Nordens største og ledende leverandør av intelligente IT-systemer til kollektivtransporten. Selskapets produktportefølje ved inngangen til 2011 bestod av; • Ticketing • RTI (Real Time Information) • Infotainment (not content) • Fleet management (incl security) • Traffic management 21/6 Si g M ne r en NO er de K av 2 t in so ,5 ale nt ft fo m ek wa r h e te re ar d T r f . I dw r ra ti a om se lleg re s rv g m fyl FA ic k ed ke fy e om t p ha lke RA og m ilh å rd sk si ve er ør w om gn dl øk pa are m er ik t e eh e u s r o i f sa g ne a ol vt y s s d FA lk je o på a R et, rinf ftw M le m A s o a N s am rm re O ed ek K si t k asj for 2 Op FA st ny o in ,3 p R er t n s . G la A en te på ta je nd ve si de de h lle ld dl gn o r ik er bi n s ld ing er pa eh er lle am ep a tt m la v r o e er e ss ek tne lds n o in n er si r p av pp gs m st å ta g lø ed er s le r sn H en erv m ade in SL d ic e r g d e (H b e o E t og i N el lle g F u si tt ve O tv nk e d , i i R rin lik so de eg gs eh m t Fi i lø o er nl on sn ld an T in a d ra g v på ns ho M po s N rt O ), K 10 A FA cc R A S en bi ec tu inn lle tio re gå tt n Tr r p er fo a a in r ve rt g an l ne og b & ra T p ud ra vt sy ass et ns ale st as på po m em je e rt e r l a d fo inf ekt tio r H or ro n el ma nis si sj k nk o i ( nsH SL ) 24/3 2010 20/5 Modulbaserte løsninger utgjør en teknologifordel både for FARA og kundene, ved at det er enklere å integrere og tilgjengeliggjøre ny funksjonalitet. Det gjør at FARA enklere kan tilby ny funksjonalitet innenfor eksisterende rammer for å dekke nye behov som dukker opp i takt med utviklingen i markedet. FARA utvikler funksjonalitet og nye produkter basert på en felles plattform med fokus på at nye løsninger og ny funksjonalitet skal kunne utnyttes av flere kunder og kundegrupper over tid. Det tilrettelegger for oppfyllelse av lovkrav og skaper innovative løsninger tilpasset dagens og fremtidens behov. Som en ledende løsningspartner for kollektivsektoren i Norden, hvor teknologikompetanse og kravene er høye i et europeisk og internasjonalt perspektiv, er også potensialet for utnyttelse av de samme løsningene store i andre markeder og på tvers av de nordiske landegrensene. SELVBETJENING PÅ NETT OG MOBIL Et godt eksempel på hvordan FARA utvikler nye løsninger, som kan utnyttes av kunder i flere land, er konseptet for å få kontantene ut av bussen. På dette området har FARA allerede utviklet flere moduler og ny funksjonalitet som er godt mottatt av flere aktuelle kunder i markedet. I Sverige har Riksdagen innført en ny lov som har til hensikt å redusere og fjerne oppbevaring av kontanter ombord i bussene, mens tilsvarende debatt pågår i flere land – deriblant Norge – etter bussran og manglende sikkerhet for kollektivansatte. For å imøtekomme dette, og samtidig utvikle nye løsninger og ny funksjonalitet for kunder i flere land, har FARA blant annet satset på utvikling av selvbetjeningsløsninger på nett og mobil for billettkjøp og oppfylling av reisekort. Denne funksjonaliteten forenkler hverdagen for kollektivreisende og effektiviserer selve kollektivdriften. I tillegg øker sikkerheten, ettersom kontantene kan flyttes ut av bussen. Det er kun i særtilfeller at FARA utvikler funksjonalitet for enkeltstående kunder, da dette er lite effektivt og det erfaringsmessig viser seg at kunden i de fleste tilfeller ikke ønsker å dekke utviklingskostnaden alene. I FARA er Produkt og Marked organisert i samme avdeling for å sikre sterk samhandling og effektiv kommunikasjon mellom produktutviklingen og markedsapparatet. Høy markedsaktivitet, i kombinasjon med et svært erfarent og kompetent team, skal bidra til at FARA fremover opprettholder den sterke posisjonen innen kvalitet med gode løsninger som møter dagens og morgendagens krav til kostnadseffektive og intelligente IT-produkter. FARA vil gjennom 2011 styrke markedsapparatet med fokus på nye markeder. Strategien innebærer at FARA selv står for direktesalg av medium til store prosjekter, mens selskapet søker partnere på de største prosjektene, og i tillegg etableres lang- 7 12/7 Si gn lø er sn er 1,1 ing or m t dr en illi il C e fo re one om r l kl r m ev am D u e r el KK te M an øs . C e se ni om d a i v ng m a s til u Ap an A te S p nti rr sk å d iv a c sA a ll a vt To ev a te le g er m fo e 11, til r le 9 Ø v bi for stf eri lle u ol ng tt tsk d f a er if y v in ti lke et gs ng s n lø a ko yt sn v m t b in de m ill g re un et s e te ek p ri si å c ng st a ss Si er M y gn en N sef er de OK e fe r til kti or v d A is r øk tB ere e fo e A p r lik sin S p as su eh e å sa pp ol fas ca sje ler d te M re in et i N n g te nn O es av r a te K o u t l kt 2,1. mb ts ev er I o ty er fra till rd r fo an s eg st r se er g ign å n vic FA in er e R g ut og A fø v vil rt ed - Si g fy ner lk er gj esk av el o ta in de mm le st r i u m på alle ha ne ed ho rin rdw på He ld g a a M dm ep v re N a la pa og OK rk ss ss s 2 er as o ,4 i f jer ftw , yl in a ke fo re t rm fo as r jo n Fara ASA årsrapport 2010 20/10 27/1 siktige partnerskap ved introduksjon på nye markeder. I 2009 besluttet FARA å gjennomføre et investeringsprogram med formål å integrere produktporteføljen på samme plattform samt redusere antall billetteringsløsninger fra fire til ett. I løpet av 2011 vil FARA som en av de få i bransjen ha levert 2 prosjekter hvor elektronisk billettering (Ticketing) og sanntidsinformasjon (RTI) er omforent på samme plattform som én integrert løsning. Dette er både drifts- og kostnadsmessig svært effektivt for kundene, som dermed kan bygge ut og oppgradere eksisterende løsninger for billettering. Kalmar Län og Länstrafiken i Jämtland er under oppgradering som de første kundene, hvor den integrerte løsningen allerede er i delvis drift. FARA stiller krav til hardware i forhold til ytelse og kvalitet, men er utover dette både hardware- og leverandøruavhengig, selv om FARA har en anbefalt HW-portefølje som tilbys som en del av løsningene. Bransjen står foran en restrukturering hvor antall tilbydere vil bli færre og større. Restruktureringen har naturlig nok og normalt kommet lengre på kundesiden hvor større aktører leverer anbud på tvers av landegrensene. FARA skal ta aktiv del i restruktureringen på tilbydersiden og vil med sin kompetanse og ledende teknologi spille en viktig rolle i årene fremover. 3/3 12/4 Si gn er til er M o te I t idt rdr kt ille -N e f er g o or fr g v rg su a e se il F A pp rv A tB ler Si ic RA p in gn e å g og øk ca a er v fo er ve e s M ut r V en dl ine NO st i e o l k ev e fa K yr fa MN stv rdr er ho st 1,4 st O ik e an ld e i . e K en fo se et nn in 2 K r nt ,3 o su n te er r ek . I lle p te til kt ple ut at l r f eg iv ri fø ra g tra ng rt et se v fik a te rv il F k v u r FA at ice AR AS tst le og A på yr R ve ø w A w eb sig ra ve ke ca e s ns dl si fo bsh ho ner en ike ne r p o p er er ho as pe til or ut ld sa n e At dr fø B e s rt re jer r å A fo du en øk S. r l bu s t e F ev o ut sse ere ilkn tilg rm eri vi n b yt je å ng de . V eh te n le a v o t g t lø t le ide ve bi elig me sn ve re t lle h d in ra ha fo ttk et g. n r r k jø en D sen He on p en d t o to av F ma ant g ta A rk er le R f i o As ylk er rdr EM e ca eve V M rd N ie O n K 2, 1 A v ek M tal si S e m st E er K ed en 14 J de ,5 äm FA for tla RA op nd p Ti gr Län ck ad p et er å in in ca g- g lø av sn in g 1/9 18/3 2011 KOSTNADSEFFEKTIVE LEVERANSER FARAs produktstrategi har resultert i et integrert rammeverk med modulbaserte løsninger som forenkler prosjektleveranser og reduserer kostnadene ved oppgradering av ny funksjonalitet. Det gjør det mulig å implementere og kjøre igang løsninger for elektronisk billettering (Ticketing) og sanntidsinformasjon (RTI) langt mer effektivt enn noen annen aktør på markedet i dag. Én felles teknologiplattform for Ticketing, RTI (Real Time Information) og Infotainment gir kostnadsreduksjoner ved anskaffelse, installasjon og drift. FARA har gjennom 2010 økt fokuset på kompetanseheving hos kundene. Kompetanse om bransjens operative prinsipper i relasjon til en praktisk tilnærming og anvendelse av FARAs løsninger vil bidra til bedrede resultater for samtlige aktører – og ikke minst en økt kvalitetsopplevelse for den reisende. EFFEKTIVISERT DRIFT Drift av FARAs løsninger er basert på en moderne virtualisert driftsarkitektur og er samlokalisert ved FARAs driftsenter i Trondheim. FARA har i 2010 utvidet kapasiteten, redundansnivået og robustheten til å innfri rigide SLA-krav. Eksterne og interne sikkerhetsrevisjoner med simuleringer bidrar til å sikre at FARA til enhver tid er i forkant av teknologien for å sikre kunders operative drift og data. I år vil FARA tilby Secondary Site med Disaster Recovery som en tjeneste til kunder for ytterligere økt redundans. Bruk av moderne og avanserte verktøy for overvåking samt fil- og datalagring gjør at FARA enkelt kan oppgradere eller bytte defekte komponenter og gjøre forbedringer uten driftsforstyrrelser for kunden. FARA vil også tilby et nytt testmiljø med oppdaterte produksjonsdata for test ved produktimplementering. STYRKET KUNDESTØTTE FARA har i 2010 gjennomført organisatoriske endringer relatert til support, service og drift for å sette kunden ytterligere i fokus. Supportsenteret er i løpet av 2010 sentralisert i Trondheim og organisasjonsenheten Customer Care er etablert for å dekke alle støtteprosesser. Det er et viktig grep for å sikre et kvalitativt og effektivt grensesnitt mellom kundens operative drift og FARAs støttefunksjoner. Samlokalisering av 1. og 2. linje i tilknytning til kjernekompetanse for produkt og utvikling er et av flere viktige tiltak for å øke kvaliteten og redusere respons- og løsningstiden på saker. På utstyrssiden har FARA hatt stort fokus på forbedring av service- og reparasjonstider fra selskapets underleverandører, noe som har medført vesentlige forbedringer både i tid og kvalitet. 8 Fara ASA årsrapport 2010 FARA Ticketing FARA Real Time Information På farten Kjøp billetter på nett eller fyll på reisekortet mens du er på vei til buss, trikk, ferge eller båt Få ruteinformasjon i sanntid på mobiltelefonen eller laptopen Nye selvbetjeningsløsninger på mobil og nett får kontantene ut av bussen FARA Ticketing FARA Real Time Information Ombord på transportmiddel Billettsalg Billettvalidering Ruteinformasjon i sanntid underveis og infotainment med nyheter og reklame FARA Ticketing FARA Real Time Information Hjemme eller på jobb Kjøp billetter på nett fra jobb eller hjemme i din egen sofa med PC eller mobiltelefon VALID Få ruteinformasjon i sanntid NY OG ENHETLIG TEKNOLOGIPLATTFORM De siste årene har FARA konsolidert produktporteføljen med videreutvikling og nyutvikling av en rekke nye løsninger, som historisk delvis har hatt sitt opphav i oppkjøpte virksomheter fra Danmark, Finland og Sverige. Det gjør at FARA går inn i 2011 med en helhetlig og tydelig produktportefølje basert på en konsolidert teknologiplattform - med en rekke ny funksjonalitet samlet i én helhetlig løsning – som allerede er levert svenske kunder. FARA har i dag vel 30 høyt kvalifiserte medarbeidere for utvikling og vedlikehold av våre løsninger. Dette arbeidet har foregått ved kontorene i Oulu (Finland), Nässjö (Sverige), Århus (Danmark) og Trondheim som en konsekvens av de oppkjøp FARA har gjort siden 2006. Det siste året har FARA etablert en avdeling i Warszawa (Polen) for å sikre tilgang ressurser, i tillegg til å sikre fotfeste i et nytt og spennende marked. Ressurspoolen i Polen består nå av nærmere 15 utviklere som er involvert i flere sentrale utviklingsprosjekter innen både billettering og informasjonssystemer. ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET Kostnadseffektiv teknologiutvikling er en del av FARAs strategi for lønnsom vekst. Basert på dette er arbeidet med å sentralisere utviklingsarbeidet på færre, men større enheter, videreført. På sikt vil dette gi reduserte kostnader og økt effektivitet innen teknologiutvikling. Som en konsekvens ble det i 2010 besluttet å avvikle utviklingsavdelingen i Århus, med tilhørende kompetanseoverføring til andre ressurser. FARA har også investert i utviklingsmiljøet på flere områder, noe som har gitt forbedrede testmiljøer og dedikerte test- ressurser samt forbedrede prosedyrer, metoder og verktøy. Testautomatisering har stått sentralt, noe som allerede har gitt positive resultater og som forventes å gi ytterligere forbedringer etter hvert som flere systemmoduler tilrettelegges for dette i løpet av året. Et annet sentralt element i FARAs teknologi- og produktstrategi omfatter redusering av antallet systemvarianter som vedlikeholdes, da det er lite hensiktsmessig å ha 3 til 4 ulike billetteringsløsninger med overlappende funksjonalitet. Migrering til én ny billetteringsløsning vil frigjøre ressurser som i dag er knyttet til vedlikehold og samtidig øke fleksibiliteten ved at det blir færre løsninger å vedlikeholde kompetanse på fremover. Utvikling på færre plattformer vil redusere ”time-to-market” for nye produkter. Målet er at det innen det kommende året 9 Fara ASA årsrapport 2010 FARA Ticketing FARA Real Time Information På holdeplassen Billettsalg på automat FARA FARA FARA FARA Ruteinformasjon i sanntid for reisende og infotainment med nyheter og reklame Ticketing Real Time Information Traffic Management Fleet Management Administrasjon Funksjonaliteten inkluderer oppsett og administrasjon av billettyper, priser, rute- og soneinformasjon samt status og overvåkning med rapportering, transaksjonsavregning og kundeadministrasjon, i tillegg til flåtestyring og trafikkovervåkning. FARA Ticketing På billettkontroll Effektiv kontroll med mobile enheter ombord eller på stasjon FARA Fleet Management FARA Ticketing FARA Real Time Information Flåtestyring av kjøretøy På billettkontoret Økt effektivitet og utnyttelse med eksakt oversikt over daglige ruter Ruteinformasjon i sanntid Salg og refusjon av reisekort og billetter FARA Traffic Management I trafikken Optimalisert trafikkflyt med styring av trafikklys skal være etablert ett felles billetteringssystem for alle kunder, da FARA Ticketing allerede i hovedsak dekker behovene for alle nordiske kunder. I 2011 ble det også besluttet å avvikle utviklingsavdelingen i Nässjö, som i hovedsak har arbeidet med vedlikehold av den svenske billetteringsløsningen. FREMTIDSRETTET TEKNOLOGI Sentralt i teknologistrategien er å ha “åpne løsninger” som lett kan integreres og samtidig benyttes på ulike teknologiplattformer. Våre kunder skal oppleve at løsningene for billettering (FTS) og sanntidsinformasjon (RTI) er integrert både på applikasjons- og maskinvaresiden. Kundene skal kun måtte registrere data én gang, ettersom alle FARAs løsninger skal benytte det samme datagrunnlaget med felles bruker- grensesnitt og én innlogging (single sign-on), slik at informasjonsutvekslingen foregår enkelt og effektivt. FARA Application Platform, som er et rammeverk og en utviklingsarkitektur, vil implementeres og lanseres i nye versjoner. Samtidig øker fokuset på leveranse av modulbaserte løsninger, noe som forenkler prosjektleveransene og reduserer kostnadene ved oppgradering av ny funksjonalitet. FARAs billetteringsløsning er i motsetning til konkurrerende løsninger bygget på internasjonale standarder. Det gjør løsningen meget fleksibel og rik på muligheter for å understøtte kundenes forretningsmessige behov ved setting av parametre. Det gjør at FARA kan gjennomføre leveranseprosjekter uten skreddersøm på om lag 6-12 måneder. Funksjonalitetsutvikling står sentralt i FARAs løsninger. Fokus tillegges forbed- ring av den teknologiske arkitekturen, noe som gir økt støtte for markedets behov for flere og nye nettbaserte tjenester samt økt ytelse og stabilitet. FARA er også involvert i utvikling av nye løsninger basert på NFC (Near Field Communication) og trådløs teknologi. På dette området deltar FARA i to forskningsprosjekter, “NFC City”, som er finansiert via Norsk Forskningsråd og, “Smart Urban Cities”, som er finansiert av TEKES (Finland). Hovedmålsettingen med deltagelsen i disse prosjektene at FARA skal ligge i front av utviklingen ved å identifisere de teknologiene og ferdighetene som er nødvendige for å stå klar med løsninger så snart infrastrukturen er på plass. 10 Fara ASA årsrapport 2010 STYRETS BERETNING 2010 Hovedtendensene i 2010 var: • Første hele driftsår med positiv EBITDA • Tung investering i ny produktplattform • Første installasjonen av den nye softwareplattformen i Kalmar Län i Sverige • Salg av flere sanntidsinformasjonssystemer med infotainment • Reorganisering av selskapet for å støtte den nye intergrete produktplattformen Konsernet FARA har sitt hovdedkontor på Sentralstasjonen, Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge, med en filial i Sandvika og datterselskaper i Danmark, Sverige og Finland. kommet så langt med dette arbeidet at styret bestemte at det var grunnlag for å integrere alle produktene til en ny løsning som favner over alt fra billettering til sanntidsinformasjon og flåtestyring. markeder skal betjenes av salgsteam som selger hele den nye løsningen. For å styrke fokuset på produktsalg er nå produktgruppen, markedsføring og salg organisert sammen. FARA har i 2010 styrket sin posisjon som den største leverandøren av intelligente IT-systemer til transportbransjen i Norden. Selskapet har en produkt- og teknologiplattform som gir grunnlag for videre vekst, både i og utenfor Norden. Dette store utviklingsprosjektet har vært et stort økonomisk løft for selskapet, spesielt gjennom 2009 men også i 2010. Første versjon av det nye systemet ble levert til Kalmar Län høsten 2010. Mot slutten av 2010 besluttet også Jämtlands Län seg for å oppgradere fra CPT-systemet til den nye FARA-plattformen. Dette viser at FARA nå kan levere en løsning som dekker behovene på tvers i Norden. Markedet for selskapets produkter har utviklet seg positivt i 2010. Mange byer, fylker og operatører er i markedet for å kartlegge hvilke teknologiske muligheter som finnes innen intelligente transportsystemer. Så langt har vår integrerte plattform fått mye oppmerksomhet internasjonalt. I 2007 kjøpte FARA det finske selskapet Buscom OY som var den ledende leverandøren av elektroniske billettløsninger i Finland. Sent i 2008 ble det ledende svenske selskapet innen samme segment, CPT Nordic AB, overtatt. Sammen med FARAs eget system hadde selskapet dermed fire forskjellige billettsystemer som alle hadde en sterk stilling i hjemmemarkedet, ved inngangen til 2011. Styret besluttet å integrere disse slik at drift- og vedlikeholdskostnadene kunne reduseres og at all utvikling skal komme alle kunder til gode. Gjennom 2010 har selskapet kommet langt i dette arbeidet. Det danske selskapet TNC Connect A/S som opererte innen sanntidsinformasjonssystemer og flåtestyring, ble også kjøpt opp i 2007. Rundt den danske produktporteføljen ble det i 2008 bestemt å etablere et team som skulle analysere og utvikle markedet for disse produktene. I løpet av 2009 var man Organisatorisk har selskapet vært gjennom en prosess hvor stabene, som håndterte de gamle produktene som nå er under utfasing, er bygget gradvis ned og hvor ressursene flyttes inn mot utvikling og salg av det nye systemet. Dette har innebært at utviklingsavdelingene i Danmark, Sverige og Finland er redusert og delvis avviklet. Styret besluttet i 2010 at selskapet på sikt skal konsentrere sin softwareutvikling til Trondheim og Warszawa i Polen. Arbeidet med å bygge opp et utviklingsmiljø i Warszawa har nå kommet langt. Selskapets aktivitet i Finland vil i tiden fremover fokusere på salg av hardware og support på prosjektbasis. Salgsavdelingen ble gjennom året bygget opp med et geografisk fokus hvor målet er at en del utvalgte REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET 2010 Totalt ble FARAs salgsinntekter for 2010 MNOK 124,6 (130,8), hvilket innebærer en nedgang på 4,7 %. Tilsvarende tall for morselskapet FARA ASA er MNOK 79,6 (77,3). FARA erfarte en noe lavere omsetning enn planlagt. Dette skyldes i all hovedsak introduksjon av nytt billettsystem som har forsinket salget. Driftsresultatet før avskrivinger ble for første gang i FARA’s historie positiv med MNOK 0,95 (-32,1). FARA ASA: MNOK -0,65 (-3,4). Kostnadssiden er preget av tung investering i ny produktplattform som er utgiftsført over driften med unntak av MNOK 2 millioner som er aktivert. Resultat per aksje etter finans var NOK -0,27 (NOK -0,30). Netto finansposter ble MNOK -1,2 ( -0,3). FARA ASA: MNOK -17,2 (0,4). 11 Fara ASA årsrapport 2010 Jan Pihl Grimnes Styreleder Jan Pihl Grimnes (født 1961) har vært styremedlem siden september 2006 og styreleder siden mai 2007. Jan er sivilingeniør petroleumsteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har over 25 års erfaring fra petroleums- og IT-industrien. Jan har tidligere arbeidet i Norsk Hydro ASA og Saga Petroleum ASA. Han har også vært administrerende direktør i Geomatic AS, i tillegg til at han var grunnlegger, styreleder og konsernsjef i Technoguide AS - som ble kjøpt opp av Schlumberger. Jan er styreleder i FARA ASA og Abbon AS samt styremedlem i Q-Free ASA, SPT Group AS samt en rekke unoterte selskap. Jan er norsk statsborger og bor i Oslo. Årets skattekostnad MNOK 0,0 (0,0). ble i 2010 Konsernets årsresultat ble MNOK -8,7 ( -40,7). FARA ASA: MNOK -30,2 (-12,3). FORTSATT DRIFT I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for dette ligger resultatprognoser for år 2011 og konsernets prognoser for årene fremover. Disse er basert på backlog, pipeline vurderinger gjort av ledelsen og markedsutsiktene i årene fremover. Det er etablert trekkrammer på MNOK 20 og en garantifasilitet på MNOK 20 med selskapet sin bankforbindelse. Ikke benyttet garantifasilitet kan etter avtale konverteres til kassekreditt. FARA konsern har pr. 31.12.2010 benyttet MNOK 7,8 (9,6) av kassekreditten. Tilsvarende tall for FARA ASA er MNOK 7,9 (11,9). Det er knyttet en covenant til finansieringen hvor egenkapital målt mot den totale balanseverdi skal utgjøre 25%. FARA har fokus på oppfølgning av kapitalbruk og kapitalbinding. Totale aktiva ble til tross for økt aktivitet og oppkjøp, redusert med MNOK 26 fra 31.12.2009 til 31.12.2010. For FARA ASA er tilsvarende tall MNOK -42,5. Siden kundeporteføljen i hovedsak er offentlig eid og/eller styrt, er det liten risiko knyttet til tap på krav. Gjenstående aktivert egenutvikling og goodwill i balansen som følge av produktutvikling og oppkjøp utgjør MNOK 22,2 (27,9). FARA ASA: MNOK 27,2 (37,0). Av dette ble det aktivert utviklingskostnad for MNOK 2 i 2010. FARA ASA har som en naturlig del av strategien knyttet til å videreutvikle kun en billetteringsplattform, samt integrere produktporteføljen, foretatt nedskrivinger i dertil tilhørende eiendeler knyttet til datterselskapene. Egenkapitalen ble MNOK 25,6 (33,2) som gir en egenkapitalandel på 41,2 % (37,4 %). Tilsvarende tall for FARA ASA er MNOK 29,6 (58,4), som gir en egenkapitalandel på 42,3% (51,9%). Kortsiktig finansiering av aktiva gjennom leverandørkreditter og annen ikke rentebærende kortsiktig gjeld utgjorde 46,2% (51,3%). For FARA ASA er tilsvarende tall 34,3% (30,2%). FARA hadde en netto kontantstrøm i 2010 fra drift på MNOK 4,5 (-47,6) For FARA ASA var tilsvarende tall MNOK 14,6 (-23,4). YTRE MILJØ Styret er ikke kjent med at FARA direkte forurenser det ytre miljø. FARA har ingen egenproduksjon og FARA sine produkter, samt emballasje er i hovedsak basert på resirkulerbart materiale. FARA har ingen produkter som under normal bruk er helsefarlig for forbruker. FARA innretter seg etter de miljøkrav selskapet blir stilt overfor. MEDARBEIDERE FARA sysselsatte i 2010 i gjennomsnitt totalt 80 personer (88). For FARA ASA var tilsvarende tall 46 (42). Lønns- og personalkostnader i 2010 utgjorde for FARA MNOK 52,2 (60,0), og i FARA ASA MNOK 33,5 (34,6). FARA har ikke registrert ulykker eller skader som direkte følge av medarbeidernes virke i bedriften. I 2010 hadde FARA en fraværsprosent pr. timeverk på 1,8 % sammenlignet med 1,4 % i 2009. Dette samsvarer med tilsvarende tall for FARA ASA. Det er viktig for FARA å videreutvikle medarbeidere og tilpasse organisasjonen til FARAs behov. LIKESTILLING OG DISKRIMINERING Pr. 31.12.2010 var det ansatt 10 (9) kvinner i selskapet. 6 av dem jobbet i FARA ASA. To av seks personer i FARAs ledergruppe er kvinner. I styret et to av fire medlemmer kvinner. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Ingen ansatte forskjellsbehandles pga. kjønn eller etnisitet mht. lønn, utviklingsmuligheter, opplæring/ skolering eller fordeling av arbeidsoppgaver. Det forskjellsbehandles ikke ved rekruttering, da medarbeiderne ansettes etter interesse for fagområde, faglig dyktighet og tidligere erfaring. Det er få kvinnelige søkere til våre ulike stillinger 12 Fara ASA årsrapport 2010 Svein Ramsay Goli Styremedlem Svein Ramsay Goli (født 1940) har vært styremedlem siden mai 2008. Svein er siviløkonom fra Handelshøjskolen i København og har omfattende erfaring fra IT-industrien. I mer enn 20 år hadde han ulike stillinger i IBM, deriblant fem år som direktør med ansvar for salg i IBM Norge. Deretter var han 10 år i Oracle, som leder av Oracle Norge, i tillegg til å inneha rollen som visepresident med ansvar for Oracle i Norden i 4 år. Svein har tidligere vært styreleder i Visma ASA, Tandberg Data ASA, DataRespons ASA og Norman ASA. For tiden har han styreverv i flere ikke-børsnoterte selskaper. Svein er norsk statsborger og bor i Sandefjord. FARA jobber kontinuerlig for å fremme et likestilt arbeidsmiljø hvor diskriminering ikke forekommer. Det gjelder uansett kjønn og etnisitet. QA OG INTERNKONTROLL FARA er ISO sertifisert og det betyr at selskapet må arbeide i forhold til de retningslinjer som gis der, ISO 9001:2008. Selskapet jobber derfor hele tiden med kontinuerlig forbedring av interne prosedyrer og prosesser. FARA har i løpet av det siste året hatt et stort fokus på kvalitetsarbeidet og har jobbet mye med å få nye prosesser og prosedyrer på plass. Denne jobben føres videre i 2011. Det gjennomføres internrevisjoner 2 ganger i året. Ved internrevisjon blir deler av en avdeling, et prosjekt, en spesifikk arbeidsposisjon gjennomgått, og resultatet gir en pekepinn på hvordan arbeidet med kvalitet er gjennomført og om fokuset er bra nok. EIERSTRUKTUR Styremedlemmer og selskaper tilknyttet disse eier 27,3% pr. 21.03.2011 av FARAs aksjekapital. Pr. samme dato var det 1.148 aksjonærer i FARA med til sammen 31.561.515 aksjer. Det har i 2010 vært aksjespleis i FARA med forholdet 5 til 1. Dvs at fra og med 6. desember 2010 handles aksjen med nytt antall, ved at fem aksjer er omgjort til 1. EIERSTYRING OG LEDELSE AV FARA (CORPORATE GOVERNANCE) Styret ser utvikling og implementering av rutiner og kontrollorganer som bygger opp under god eierstyring og selskapsledelse, som en av bærebjelkene for å skape et fremtidsrettet, konkurransedyktig og tillitsvekkende selskap. Alle beslutninger tatt av FARA skal kunne offentliggjøres uten at FARA rammes av kritikk som følge av brudd på lover og regler, eller brudd på prinsipper om god forretningsdrift. FARA har innledet et arbeid med å utarbeide etiske retningslinjer tilpasset selskapets drift og internasjonale konsernstruktur. Styring og ledelse av FARA er delt og skjer gjennom flere organ og på ulike nivå. FARA har tro på at en hensiktsmessig rollefordeling vil være en av faktorene som bidrar til langsiktig verdiskapning. Eksempelvis har alle aksjonærer på generalforsamling lik rett til å bruke sin stemme for blant annet å velge styre, bruk og tilgang på kapital, og de velger FARAs revisor som uavhengig institusjon. Generalforsamlingen godkjente i 2010 retningslinjer for avlønning av administrerende direktør og ledende ansatte. Utdrag av retningslinjene for avlønning er inkludert i FARAs årsrapport, og vil i sin helhet bli lagt frem på generalforsamlingen i 2011. FARA skal ledes av et kompetent og effektivt styre som har et kollektivt ansvar for FARAs suksess. Som en av oppgavene skal styret arbeide med og beslutte den strategiske retningen og målene for FARA. Disse skal kunne måles og følges opp. Styret skal videre legge opp rutiner som sikrer en effektiv oppfølgning og vurdering av FARAs øverste ledelse, samt sørge for en finansiell posisjon som sikrer fremtidig utvikling av FARA. Kommunikasjon mot aksjonærer, myndigheter og Oslo Børs skal være rettidig, gyldig og i tråd med de til enhver tids gjeldende lover og regler. FARA vil årlig publisere finansiell kalender slik at aksjonærer og investormarkedet kan planlegge sin oppfølgning av viktige hendelser så som regnskapsrapportering, generalforsamling og åpne presentasjoner. Likeledes vil FARA bruke sin hjemmeside www.FARA.no aktivt for å distribuere informasjon som ytterligere kan bidra til likebehandling av FARAs aksjonærer. FARA skal til enhver tid være godt organisert og driften skal være i henhold til lov og forskrift. Administrerende direktør leder den løpende drift gjennom sin ledergruppe og sin deltagelse på ulike interne fora knyttet til sentrale områder i FARAs drift. Ledergruppen består av de personer som rapporterer direkte til ham. Administrerende direktør skal sørge for en etterlevelse av policy som legger opp til frihet under ansvar for den enkelte leder, med korresponderende 13 Fara ASA årsrapport 2010 Anne Cecilie U. Marstein Styremedlem Anne Cecilie Underthun Marstein (født 1952), har vært styremedlem siden mai 2007. Hun er Plan- og utviklingsdirektør for region øst i Jernbaneverket. Anne har over 20 års erfaring fra Statens vegvesen og nesten 10 år fra private konsulentfirmaer, sist som strategisjef for samferdsel i Rambøll Norge AS. Hun har også erfaring fra Miljøverndepartementet og fra prosjekter sammen med OECD, EU og WHO. For tiden er hun styremedlem i FARA og styremedlem i kontrollutvalget i Oslo kommune. Anne er norsk statsborger og bor i Oslo. konsekvens for de ulike beslutninger som taes. For å redusere risiko og koordinere driften er det etablert rutiner for rapportering og beslutningsveier for alle nivå i FARA. Ledermøtene avholdes ukentlig og styres av administrerende direktør. Som fast agenda er en gjennomgang av de ulike områder og status i henhold til korte og langsiktige mål i relasjon til forretningsplan. Styret skal i henhold til vedtektene bestå av 3 til 8 personer og skal konstituere seg selv. Vedtektene er utformet slik ut ifra en vurdering om at styret selv, etter egen gjennomgang, vil være best kompetent til å velge styrets leder. Ved frafall av styrets leder vil styret komme sammen og konstituere seg på nytt. Det er etablert en egen styreinstruks. Gjennom 2010 bestod styret av 4 personer. Styremedlemmene blir valgt for 2 år av gangen og sammensettingen skal gi tillit til at alle aksjonærers interesser blir ivaretatt og vurdert, samt dekke FARAs behov for kompetanse og mangfold. Sammensettingen er i henhold til pkt 8 i anbefalingen til god eierstyring og selskapsledelse. Det oppfordres til at styret og ledende ansatte har aksjer i FARA. Styret har gjennomført 12 styremøter gjennom 2010. Styremøtene ble avholdt i Oslo eller pr. telefon hvis dette var forsvarlig sett opp mot agenda. Før et nytt år starter legges plan og innhold for gjennomføring av de enkelte ordinære styremøtene. Styret har utarbeidet retningslinjer for rapportering av finansiell informasjon og en egen instruks for administrerende direktør. Styret har videre beskrevet fullmakter til administrerende direktør som skal bidra til at styret blir orientert og eventuelt fatter beslutning på vesentlige saker for FARA. Styret mottar minimum hver måned gjennom selskapets månedlige statusrapportering en evaluering av selskapets drift. Styret har vedtatt retningslinjer for risikostyring og anvisningsreglement. FARA er sertifisert etter ISO 9001:2008. Styret skal gjennom god planlegging, informasjon, tilstedeværelse av revisor/ øvrig nødvendig kompetanse, fullmaktsordninger og rettidig utsendelse av gyldig dokumentasjon sørge for at alle aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta på FARAs generalforsamling. Generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere, styret og administrasjon i FARA. Møteledelse av generalforsamlingen skal gjennomføres på en slik måte som sikrer en uavhengig behandling av saker på agendaen. Det er i vedtektene besluttet hvilke saker som minimum skal opp til behandling på hver generalforsamling. Styret har videre etablert rutiner som sørger innkalling til generalforsamling for saker som etter lov og forskrift skal behandles av dette organ. Honorar til styret besluttes av generalforsamlingen for inneværende år og skal bygge på ansvar, tidsforbruk, FARAs art og medlemmenes kompetanse. Styret har av generalforsamlingen fått tildelt fullmakt til forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av aksjer til ledende ansatte og nøkkelspersoner, samt aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ved utgangen av 2010 ikke etablert et opsjonsprogram for aksjonærvalgte styremedlemmer. Styret foretar årlig en gjennomgang av sitt arbeid, sammensetning og kompetanse, samt hver enkelt styremedlems bidrag og mulighet til å fremme FARAs suksess. FARAs vedtekter skal gi en klar definisjon av virksomheten. Vedtektene er videre grunnlaget for mål og strategier som etableres for FARA. FARAs formålsparagraf 3 er definert slik; ”Selskapets virksomhet er å utvikle, produsere og selge IT løsninger for transportbransjen, med tilhørende tjenester.” FARA har ved utgangen av 2010 en egenkapitalandel av totale aktiva på 41,2 % (37,4 %). Tilsvarende tall for FARA ASA er 42,3% (51,9%). Styret anser egen- 14 Fara ASA årsrapport 2010 Kristine B. Eiken Styremedlem Kristine B. Eiken (født 1973), har vært styremedlem siden mai 2007. Hun er miljøog kvalitetssjef for Nettbuss AS. Kristine er sivilingeniør fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har 11 års erfaring fra offentlig transport, bl.a. som sikkerhetssjef i Trikken/Oslo Sporvognsdrift AS. Kristine er norsk statsborger og bor i Oslo. kapitalandelen som forsvarlig. Styrets mål for hva som gjelder investorenes totale avkastning er at denne over sykluser som minimum skal ligge på samme nivå som tilsvarende selskap i samme bransje. FARA skal vise en forsvarlig og varig inntjening før aksjonærene får avkastning på sin investering gjennom utbytte. FARA har kun en aksjeklasse og aksjene er fritt omsettelige. Fullmakten som ble gitt til styret fra generalforsamlingen vedrørende emisjon inneholder en klausul som gir styret rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Hvis dette skjer så vil styret begrunne beslutningen om fravikelse. FARA har ingen fullmakt i dag til å gjennomføre transaksjoner i egne aksjer. Gjennom 2010 har ikke selskapet handlet i egne aksjer. Hvis det skjer transaksjoner mellom FARA og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse vil det bli oppnevnt en uavhengig instans for å gi en objektiv verdivurdering av transaksjonen. Det påligger den enkelte å meddele styret hvis ovennevnte personer har en vesentlig interesse, direkte eller indirekte, i en avtale og/eller transaksjon som inngås/gjennomføres av FARA. Av hensyn til aksjonærfellesskapets interesser og som generalforsamlingens forlengede arm skal det av generalforsamlingen velges en valgkomité som skal foreslå medlemmer til styret og styrets honorar. Forslagene skal være beg- runnet. Valgkomitéen skal gjenspeile aksjonærsammensettingen og være uavhengig av FARAs styre og administrasjon. Generalforsamlingen skal velge komitéens leder som har hovedansvaret for komitéens arbeid. Ut ifra styrets evalueringsrapport vurderer komitéen behov for endringer i styrets og valgkomitéens sammensetning. Styret har utarbeidet prinsipper for sitt arbeide ved mottak av eventuelle overtagelsestilbud. Generalforsamlingen velger en uavhengig revisor. Styret og ledelse skal sørge for at det legges til rette for en effektiv, gyldig og fullstendig revisjon av FARA. Revisor skal som minimum delta på styremøter som omhandler årsregnskapet. Videre skal styret sammen med revisor, FARAs administrerende direktør og finansdirektør vurdere behovet for en gjennomgang av FARAs interne kontroll. Revisor fremlegger for styret hvert år en plan for revisjon for inneværende år. Styret skal ha et møte i året med revisor hvor ikke representanter fra administrasjonen er til stede. MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER FARA forventer en god utvikling i årene som kommer. Omset¬ning og resultat vil fortsatt variere gjennom året fordi prosjektene vil være på ulike stadier i leveransen. Styret forventer en bedret ordreinngang nå som den nye løsningen gradvis introduseres i markedet og sel- skapet etablerer referansekunder i de ulike landene. Aktiviteten i sentral- og øst-Europa er økende og det forventes at FARAs satsning i regionen også vil lede til en økt ordreinngang. Migrasjon av kundene i Sverige over til den nye generasjonen billetter¬ingssystem startet i 2010 og vil fortsette gjennom 2011. Kundene i Norge vil følge etter og selskapet søker å starte migrasjon av alle kunder i 2011 med forventet ferdigstillelse i 2012. Organisasjonen er fortsatt i endring og den fleksibilitet og evne til omstilling som har vært utvist så langt, vil være en viktig byggestein for FARA også i 2011. Bemanningen forventes å forbli på nivå som i dag, men krav til kompetanse og geografisk lokalisering vil endres. Selskapet vil i løpet av 2011 etablere en ny grunnstruktur i organisasjonen med fokus på produktutvikling. I tillegg vil salg og support bygges ut slik at det blir enkelt å etablere lokale salg- og supportsentra i de nye markedene selskapet etablerer seg i. Bransjen som helhet står foran en restrukturering hva gjelder både produkt, teknologi og antall leverandører. FARA som en total¬leverandør av IT-systemer til kollektivbransjen vil fortsatt være en aktiv aktør i denne endringsprosessen. Selskapet ser aktivt etter nye produkter som kan komplettere den eksisterende løsningen. De tre selskapene som er 15 Fara ASA årsrapport 2010 kjøpt opp så langt er nå ferdig restrukturert og blitt godt innlemmet i FARA. Disse oppkjøpene sikret FARA en utvidet produktportefølje og god markedstilgang i Skandinavia. FARA vil forfølge denne strategien også i tiden fremover. Således er selskapet nå klart for å ta neste skritt i sin internasjonaliseringsprosess. FARA har gjennom 2010 forsterket arbeidet med risikostyring. Konsernet har løpende rapportering og analyse av risikoeksponeringen. Det legges vekt på gjennomføring av tiltak som reduserer selskapets samlede risikoeksponering. Gjennom sitt arbeid får styret løpende rapportering på utviklingen i risiko. Det vises til nærmere redegjørelse av risikoprosessen i årsrapporten, samt beskrivelse av selskapets viktigste risikoområder og tiltak for å redusere risiko. FARAs børsverdi var pr 31.12.2010 MNOK 71,6 (148,3) noe som tilsvarer en endring på -51,7 % sammenlignet mot børsverdi pr. 31.12.2009. FARAs børsverdi utgjorde pr. 31.12.2010 261% (447 %) av bokført verdi av egenkapitalen. DISPONERING AV RESULTAT Styret foreslår at underskuddet for FARA ASA på MNOK 8,7 dekkes fra annen egenkapital. FARAs frie egenkapital årsskiftet MNOK 0. utgjør ved Trondheim, 13. april 2011 Jan Pihl Grimnes Styreleder Svein Ramsay Goli Kristine B. Eiken Anne Cecilie U. Marstein Øivind Kirksæter Adm. dir. 16 Fara ASA årsrapport 2010 RESULTATREGNSKAP (NOK 1000) FARA - Gruppen 2010 FARA ASA 2009 Note 124 641 130 777 Driftsinntekter -30 406 -52 172 Varekostnad 94 236 78 605 -52 159 -59 950 Lønn og andre personalkostnader -8 423 -8 312 Avskrivninger -41 124 -50 782 Andre driftskostnader -7 470 -40 439 Driftsresultat 0 1 223 2 475 3 871 2010 2009 6, 7, 8 79 602 77 286 10 -17 060 -31 009 62 542 46 277 12, 13, 14 -33 524 -34 565 15 -12 403 -9 244 11 -29 672 -15 083 -13 057 -12 615 Bruttofortjeneste Renteinntekter 16 513 925 Annen finansinntekt 16 948 2 988 -1 191 -2 155 Rentekostnader 16 -1 310 -1 335 -2 474 -3 238 Finanskostnader 16 -17 323 -2 215 -8 659 -40 738 -30 229 -12 252 Resultat før skatt 0 4 0 0 -8 659 -40 734 Skattekostnad Resultat etter skatt 21 -30 229 -12 252 -8 659 -40 734 Årets resultat -30 229 -12 252 8 659 40 734 30 229 12 252 -0,274 -0,302 Ordinært resultat pr aksje (NOK) -0,283 -0,325 Utvannet resultat pr aksje (NOK) -8 659 -40 734 -30 229 -12 252 -376 1 500 -9 035 -39 234 -30 229 -12 252 Disponering av årsresultat Overført fra Annen EK Fortjeneste per aksje: Årets resultat Omregningsdifferanse Totalresultat 17 Fara ASA årsrapport 2010 BALANSE (NOK 1000) FARA - Gruppen 31.12.2010 FARA ASA 31.12.2009 Note 31.12.2010 31.12.2009 37 018 EIENDELER Anleggsmidler 11 510 17 261 Immaterielle eiendeler 15 27 167 10 7 1 1 10 711 Goodwill 15 0 0 1 906 2 341 Inventar og kontormaskiner 15 1 703 1 948 Investering i datterselskaper 1, 3 0 0 24 127 30 313 5 633 8 079 10, 19 3 433 3 710 24 716 30 749 Kundefordringer 9, 19 24 615 20 343 3 742 14 260 Opptjent, ikke fakturert inntekt 8, 19 3 932 5 229 Sum anleggsmidler 5 242 15 442 34 112 54 408 Omløpsmidler Varelager Andre kortsiktige fordringer 428 13 886 2 899 12 694 0 0 Konsernfordringer 4 475 7 426 38 023 58 317 Sum omløpsmidler 35 850 58 059 62 150 88 630 Sum eiendeler 69 963 112 467 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital 3 1 5 6 3 156 63 720 63 719 Aksjekapital 1, 22 3 156 3 156 Overkursfond 22 63 720 63 719 Annen innskutt egenkapital 22 5 222 3 787 72 098 70 662 -46 520 -37 486 Annen egenkapital -46 520 -37 486 Sum opptjent egenkapital 25 578 33 176 Sum innskutt egenkapital 5 222 3 787 72 098 70 662 -42 482 -12 252 -42 482 -12 252 29 616 58 410 Opptjent egenkapital 1, 4 Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser 8 8 Pensjonsforpliktelser 0 0 8 8 Sum avsetning for forpliktelser 0 0 0 0 8 430 8 223 0 424 Rentebærende langsiktig gjeld 0 424 Sum langsiktig gjeld 7 834 9 596 Kassakreditt 11 666 11 709 Leverandørgjeld 4 757 4 092 Skyldige offentlige avgifter 10 407 28 122 Langsiktig gjeld Langsiktig konserngjeld 0 0 8 430 8 223 7 892 11 918 10 872 9 831 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld 25 Avsetninger 20 3 835 2 971 7 418 19 613 1 900 1 500 1 900 1 500 36 565 55 019 Sum kortsiktig gjeld 31 917 45 834 36 573 55 451 Sum gjeld 40 346 54 057 62 150 88 630 Sum gjeld og egenkapital 69 963 112 467 Trondheim, 13. april 2011 Jan Pihl Grimnes Styreleder Kristine B. Eiken Svein Ramsay Goli Anne Cecilie U. Marstein Øivind Kirksæter Adm. dir. 18 Fara ASA årsrapport 2010 KONTANTSTRØMANALYSE FARA - Gruppen 01.01 31.12.2010 Note 01.01 31.12.2009 FARA ASA 01.01 31.12.2010 01.01 31.12.2009 Likvider tilført / brukt på virksomheten 1 197 -31 154 6 033 3 339 +/- Tilført fra årets virksomhet +/- Endring i kunder +/- Endring i lager 2 445 6 599 10 519 -12 694 -43 -5 626 +/- Endring i leverandørgjeld 0 -7 536 +/- Endring i annen kortsiktig gjeld -15 659 -510 4 492 -47 582 *) +/- Endring i opptjent ikke fakturert -16 392 -1 741 7 971 -5 126 278 356 13 457 -13 886 9 471 1 381 0 -800 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter -227 -3 614 = Netto likviditetsendring fra virksomheten 14 556 -23 430 -30 715 Likvider tilført / brukt på investeringer -2 306 -715 - Investering i varige driftsmidler -2 306 0 -79 +/- Endring i andre investeringer 0 0 -2 306 -794 -2 306 -30 715 0 0 -8 223 0 -424 -3 600 0 -424 = Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering Opptak av ny gjeld + Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig) 0 0 54 467 + Innbetaling / tilbakebetaling av egenkapital 0 54 467 50 867 = Netto likviditetsendring fra finansiering -8 223 54 467 1 762 2 491 -9 596 -12 087 Netto endring likvider gjennom året -7 834 -9 596 -8 659 -40 733 1 434 1 267 + Opsjonskostnad 8 423 8 312 + Ordinære avskrivinger og nedskrivninger 1 197 -31 154 + Likviditetsbeholdning pr 01.01.2010 = Likviditetsbeholdning pr 31.12 18 4 027 322 -11 918 -12 240 -7 892 -11 918 -30 229 -12 252 *) Dette tallet fremkommer slik; Resultat før skattekostnad = Tilført fra årets virksomhet 1 434 1 267 12 403 9 244 -16 392 -1 741 19 Fara ASA årsrapport 2010 EGENKAPITALOPPSTILLING Egenkapitaloppstilling FARA - Gruppen ( NOK 1000) Egenkapital pr. 01.01.2009: Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital 2 023 10 385 2 520 Årets totalresultat Annen Omregningsegenkapital differanser Sum egenkapital 4 631 -2 883 16 676 -40 733 1 500 -39 234 Kapitalutvidelse 933 45 702 Kapitalutvidelse 200 9 800 10 000 -2 168 -2 168 Emisjonskostnader Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2009: 46 635 1 267 3 156 63 720 3 788 Årets totalresultat Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis 0 -1 383 33 179 -8 659 -376 -9 035 0 Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2010: 1 267 -36 102 0 1 434 3 156 63 720 5 222 Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital 2 023 10 385 2 520 1 434 -44 761 -1 759 25 578 Annen Omregningsegenkapital differanser Sum egenkapital Egenkapitaloppstilling FARA ASA ( NOK 1000) Egenkapital pr. 01.01.2009: Årets totalresultat 0 0 -12 253 14 928 -12 253 Kapitalutvidelse 933 45 702 46 635 Kapitalutvidelse 200 9 800 10 000 Emisjonskostnader -2 168 Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2009: -2 168 1 267 3 156 63 720 3 788 Årets totalresultat Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis 0 -30 229 0 0 1 434 3 156 63 720 58 411 -30 229 0 Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2010: 1 267 -12 253 5 222 1 434 -42 482 0 29 616 20 Fara ASA årsrapport 2010 NOTER Note 1 Generelt Konsernet FARAs konsoliderte regnskap for 2010 ble behandlet av morselskapets styre 13. april 2011. Morselskapet, FARA ASA, er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Sentralstasjonen, Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge - og med kontorer i Sandvika/Norge, Sverige, Danmark og Finland er FARA tilstede på flere markeder. FARA er en ledende leverandør av innovativ teknologi og kommunikasjonsløsninger for den nordiske kollektivsektoren og leverer løsninger for elektronisk billettering, passasjerinformasjon, infotainment, samt trafikk- og flåtestyringssystemer. Dette omfatter alt fra leveranser av enkeltprodukter til å kunne opptre som kundens hovedleverandør og systemintegrator. De produkter som tilbys inkluderer programvare og maskiner for kjøretøy, i tillegg til øvrige tilknyttede produkter og tjenester. Datterselskapene er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Alle interne transaksjoner er eliminert i konsernregnskapet. Det vises for øvrig til note 4 vedr. effekter av valutakursendringer, og note 5 for redegjørelse av transaksjoner innen konsernet. Note 2 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipp Konsernregnskapet til FARA Gruppen og selskapsregnskapet til FARA ASA er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er vedtatt av EU. Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. endelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser og betingede vederlag. Oppkjøpsutgifter ut over emisjons- og låneopptaksutgifter skal kostnadsføres etter hvert som de pådras. Ikrafttredelsestidspunktet for revidert IFRS 3 er satt til 1. juli 2009. FARA ASA anvender IFRS 3 (R) fra og med 1. januar 2010. Endringen i standarden vil ikke medføre vesentlige påvirkning på regnskapet for 2010. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon Classification of Rights Issues Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egenkapitalinstrumenter. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar 2010. Konsernet forventer å anvende endringene fra og med 1. januar 2011. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt. Alle tall er presentert i NOK 1.000 hvis ikke annet er opplyst. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPENE De anvendte regnskapsprinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år med følgende unntak: Selskapet har anvendt følgende nye og justerte IFRS og IFRIC for tolkninger gjennom året. Endring til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling - Eligible Hedged Items Endringene i IAS 39 innebærer en klargjøring av reglene når et finansielt instrument (sikringsobjekt) er sikret med henhold til utvalgte risikoer eller komponenter av kontantstrømmer. De vedtatte endringene gir i første rekke ytterligere retningslinjer for sikring av ensidig risiko (sikring med opsjoner) og sikring av inflasjonsrisiko, men klargjør også retningslinjene om at de utpekte risikoene og kontantstrømmene må være identifiserbare og pålitelig målbare. Ikrafttredelsesdato er 1. juli 2009. FARA ASA anvender endringen i IAS 39 fra og med 1. januar 2010. Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling – Group Cash-settled Share-based Payment Transactions Endringene i IFRS 2 medfører mer veiledning knyttet til aksjebasert betaling gjort opp i kontanter. Også definisjonen av aksjebasert betaling er noe endret. Veiledningen i IFRIC 8 Virkeområdet for IFRS 2 og IFRIC 11 IFRS 2 – Transaksjoner med konsernets aksjer og egne aksjer innarbeides i standarden og IFRIC 8 og 11 trekkes tilbake. FARA ASA anvender endringen fra og med 1. januar 2010. IFRS 9 Financial instruments IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. IFRS 3 (revidert) Virksomhetssammenslutninger I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anv- IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående par- 21 Fara ASA årsrapport 2010 ter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011. IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap I forhold til tidligere IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterforetak og utgang datterforetak. Innføringen av den reviderte standarden innebærer at når konsernet mister kontroll med et datterforetak skal den eventuelle gjenværende eierandel i det tidligere datterforetaket måles til virkelig verdi og gevinsten eller tapet innregnes i resultatregnskapet. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet slik at underskudd skal belastes ikkekontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser) selv om balanseført verdi av minoritetsinteressen blir negativ. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. juli 2009. Konsernet anvender IAS 27 (R) fra og med 1. januar 2010. Endringen i standarden vil ikke få betydning for regnskapet til FARA ASA i 2010. IFRIC 12 - Tjenesteutsettingsordninger Tolkningsuttalelsen gjelder tjenesteutsettingsordninger knyttet til offentlig infrastruktur, som er gitt av en offentlig myndighet til private operatører. Den offentlige myndigheten regulerer eller kontrollerer hvilke tjenester operatøren skal yte, til hvem tjenestene skal ytes, og til hvilken pris. Den offentlige myndigheten kontrollerer gjennom eierskap, bruksrett eller på annen måte en betydelig residualinteresse i infrastrukturen ved utløpet av ordningens løpetid. I den grad ordningen strekker seg over infrastrukturens økonomiske levetid er det i prinsippet ingen residualinteresse ved utløpet av ordningen, men arrangementet er like fullt innenfor tolkningens virkeområde. Aktuell infrastruktur kan være veier, broer, tunneler, sykehus, flyplasser, vannkraftanlegg, telekommunikasjonsanlegg mv. Tolningsuttalselsen får ikke vesentlig invirkning på regnkapet til Fara for 2010. IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet Tolkningen omhandler regnskapsføring av sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter. Fortolkningen klargjør hvilke typer sikringer som vil kunne kvalifisere for sikringsvurdering og hvilke risikoer som vil kunne sikres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2009. FARA ASA anvender IFRIC 16 fra 1. januar 2010. IFRIC 15 Avtaler om bygging av fast eiendom Tolkningen omhandler inntektsføring av eiendomsprosjekter, og gir veiledning om hvorvidt et byggeprosjekt er innenfor IAS 11 Anleggskontrakter eller IAS 18 Driftsinntekter. Endringen innebærer at en rekke prosjekter ikke lenger vil kunne anses som anleggsprosjekter etter IAS 11 Anleggskontrakter, og at man dermed ikke kan anvende løpende avregnings metode for regnskapsføring av prosjektene. Tolkningen er godkjent av EU, og har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2010. FARA AS anvender IFRIC 15 fra 1. januar 2010. IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2010, men er fortsatt ikke godkjent av EU. FARA ASA forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar 2011. IFRIC 18 Transfers of Assets from Customer Tolkningen gjelder regnskapsføring hos selger når kunden overdrar varige driftsmidler til selger som en del av avtalen. Selger skal regnskapsføre driftsmidlet til virkelig verdi og inntektsføre verdien i tråd med den underliggende substansen i overdragelsen. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. november 2009. FARA ASA anvender IFRIC 18 fra 1. januar 2010. IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners Tolkningen omhandler regnskapsføring av utdelinger til eiere som gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. november 2009. FARA ASA anvender IFRIC 17 fra 1. januar 2010. Endring til IFRIC 14 IAS 19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem – Prepayments of a Minimum Funding Requirement Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra 1. januar 2011. IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger IFRIC 12 gjelder offentlige tjenestebevillinger knyttet til infrastruktur gitt til private sektor når den offentlige myndigheten regulerer eller kontrollerer hvilke tjenester som ytes, til hvem tjenestene skal ytes og til hvilken pris. Tolkningen regulerer hvordan slike ordninger skal regnskapsføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 29. mars 2009. FARA ASA anvender IFRIC 12 fra 1. januar 2010. Årlig forbedringsprosjekt IFRS 2 Aksjebasert betaling Innskudd av virksomhet ved etablering av felles kontrollert enhet og virksomhetssammenslutninger under samme kontroll er utenfor virkeområdet til IFRS 2. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Det er foretatt en presisering av at et planlagt salg av en kontrollerende eierandel i et datterselskap innebærer at man skal klassifisere alle eiendeler og forpliktelser i dette datterselskapet som holdt for salg dersom kriteriene i IFRS 5 for å holde noe som ”holdt for salg” eller ”avviklet virksomhet” er tilfredsstilt. Dette gjelder selv om foretaket har til intensjon å beholde en ikke-kontrollerende del (minoritetsandel) etter nedsalget. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Det tas inn en presisering av at det kun er opplysningskravene i IFRS 5 som gjelder for anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. Opplysningskrav i andre standarder gjelder ikke med mindre det fremgår særlig at de også gjelder for eiendeler og virksomheter som inngår i virkeområdet til IFRS 5. IFRS 8 Driftssegmenter Det tas inn en presisering av at det bare er segmenteiendeler og gjeld som rapporteres særlig for interne beslutningsformål som må opplyses om i segmentinformasjonen. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Det tas inn en presisering om at dersom långiver til enhver tid har rett til å konvertere et konvertibelt lån til egenkapital, påvirker det ikke klassifiseringen av lånet. 22 Fara ASA årsrapport 2010 IAS 7 Oppstilling av kontantstrømmer Det tas inn en presisering av at bare utgifter som balanseføres skal inngå i kontantstrøm fra investeringsaktiviteter IAS 17 Leieavtaler Den særlige omtalen av kriterier for klassifisering som finansiell leieavtale for tomter tas ut. De generelle kriteriene gjelder. IAS 18 Driftsinntekter Det tas inn mer veiledning til vurdering av om et selskap er agent eller selger på egen regning og risiko som prinsipal. Følgende kriterier inkluderes i standarden: • Primæransvar for vare- eller tjenesteleveranse • Varelagerrisiko • Innflytelse på prisfastsettelse • Kredittrisiko IAS 36 Verdifall på eiendeler. Det tas inn en presisering om at driftssegment før sammenslåing til rapporterbare segmenter er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en nedskrivningsvurdering. IAS 38 Immaterielle eiendeler Det tas inn en presisering om at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan de to presenteres som én eiendel forutsatt at brukstiden er tilnærmelsesvis lik. Det tas inn en presisering av at de verdsettelsesteknikkene som omtales i standarden kun er eksempler, og at andre verdsettelsesteknikker også kan anvendes. IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling 01.jan.10 Det presiseres at en forskuddsbetalingsopsjon anses å være nær knyttet til vertskontrakten når utøvelsesprisen er tilnærmelsesvis lik nåverdien av gjenstående rentebetalinger i vertskontrakten. Det tas inn en presisering av at unntaket for avtaler mellom overtaker og overdrager i virksomhetssammenslutninger som vedrører fremtidige overdragelser av eierandeler i målselskapet, kun gjelder terminkontrakter. Det tas inn en presisering om at gevinster og tap på instrumenter i kontantstrømsikringer der den forventede fremtidige kontantstrømmen vil lede til balanseføring av et finansielt instrument, først skal resultatføres når de sikrede fremtidige kontantstrømmene påvirker resultatet. IFRIC 9 Revurdering av innebygde derivater Det tas inn en presisering om at IFRIC 9 ikke gjelder revurdering av innebygde derivater i virksomhetssammenslutninger mellom selskaper under samme kontroll eller ved etablering av felles kontrollerte enheter. IFRIC 19 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet Det tas inn en presisering om at sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter kan gjennomføres ved sikringsinstrumenter i ethvert konsernselskap. Det er således ikke krav om at morselskapet selv anskaffer sikringsinstrumentet. 1) Prinsipper for inntektsføring ved estimatusikkerhet. Selskapet benytter løpende avregning med fortjeneste for leveranseprosjekter i arbeid. Estimatusikkerhet/ledelsesvurderinger ift inntekter Bruk av metoden for løpende avregning krever at ledelsen estimerer fullføringsgraden av kontrakten på balansetidspunktet og også utfallet av kontraktene. De underliggende estimatene som ligger til grunn for inntektsføring avhenger av forskjellige variabler som lønnsnivå, kost av komponenter, evnen til å fullføre i følge tidsplanen og avtalte fullførelses garantier. Begivenheter og endringer i forutsetninger og ledelsens vurderinger vil påvirke beregningen av inntekter i den gjeldende perioden. 2) Nedskrivning immaterielle eiendeler. Immatrielle eiendeler med udefinert økomisk levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Immatrielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at disse kan ha en redusert verdi. Vurderingsenheten for nedskriving av imaterielle eiendeler er fremtidig inntjening på produkter, kunder og kontrakter ervervet ved oppkjøp av virksomheter. Estimatusikkerhet/ledelsesvurderinger ift immaterielle eiendeler Estimering av gjenvinnbart beløp av eiendeler baseres delvis på vurderinger foretatt av ledelsen, som inkluderer estimater av fremtidige forventninger, eiendelenes evne til å generere inntekter og en vurdering av fremtidige markedsforhold. Endringer i forhold og i ledelsens vurderinger og forutsetninger kan resultere i nedskrivningsbehov i de aktuelle periodene. Balanseført verdi av immaterielle eiender for konsernet var pr. 31. desember 2010 og 2009 henholdsvis TNOK 22.221 og 27.972. Av dette utgjorde goodwill pr. 31.12 2010 og 2009 TNOK 10.711. Balanseføring vurderes på bakgrunn av fremtidig inntjening. Dersom fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseføring, nedskrives de immaterielle eiendelene til virkelig verdi. VALUTA Morselskapets funksjonelle valuta er norske kroner (NOK). Konsernets rapporteringsvaluta er norske kroner (NOK). Datterselskapene har hhv. euro (EUR), svenske kroner (SEK) og danske kroner (DKK) som funksjonell valuta. Annen funksjonell valuta enn presentasjonsvaluta som brukes i datterselskapene omregnes i resultatregnskapet ved en gjennomsnitt av valutakurs slik den offentliggjøres av Norges Bank, som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. I balansen omregnes valutaeffekter til balansedagens kurs. Se for øvrig note 4. Dersom morselskapet handler i annen valuta enn NOK, så omregnes dette til dagskurs på transaksjonstidspunkt. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. SEGMENTRAPPORTERING Selskapets format for segmentrapportering er produktnivå ettersom risiko og avkastningsnivå i hovedsak påvirkes av forskjeller knyttet til produkter og tjenester. Hvert segment representerer et strategisk virksomhetsområde som tilbyr produkter med ulike egenskaper til ulike markeder. Selskapets har også segmentrapportering på geografiske markeder. De geografiske markeder er de ulike landene hvor man har datterselskap. KOSTNADER VED LÅNEOPPTAK Ved opptak av gjeld føres direkterelaterte utgifter (transaksjonskostnader) som en økning av gjelden. Kostnader knyttet til langsiktig lån periodiseres over lånets løpetid basert på effektiv rentesmetode. SKATT Utsatt skatt eller utsatt skattefordel oppstår som følge av midlertidige forskjeller mellom den skattemessige verdien av en eiendel eller en forpliktelse og dens balanseførte verdi på balansedagen. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen innfris, basert på skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i hovedsak 23 Fara ASA årsrapport 2010 vedtatt på balansedagen. Utsatt skattefordel sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening, som kan motregnes mot skatteøkende midlertidige forskjeller regnskapsføres som immaterielle eiendeler. Den balanseførte verdien av utsatt skattefordel gjennomgås ved hver balansedag og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at det vil være en tilstrekkelig skattepliktig inntekt tilgjengelig til at skattefordelen helt eller delvis kan utnyttes. Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet vil regnskapsføre tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk inntjening og størrelsen på kontraktsreserver bli lagt til grunn. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og klassifiseres som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER FARAs inntekter kan splittes i fem hovedkategorier: timer, varer, lisenser, service & vedlikehold og andre inntekter. Andre inntekter kan være viderefakturerbare reisekostnader, husleieinntekter, renteinntekter etc. FARAs virksomhet består i prosjektrettet utførelse av systemleveranser innenfor selskapets basisområder med varighet fra 0 – 2 år. Systemleveransene regnskapsføres etter løpende avregnings metode. Fullføringsgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventede totale prosjektkostnader. Totalkostnaden vurderes løpende. Driftsinntekter fra salg av varer resultatføres i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper. Driftsinntekter fra utførte tjenester/ timer innregnes i resultatregnskapet i forhold til transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Inntektsføring av lisenser knyttet til sentralsystem skjer den måned kunden har tatt i bruk lisensen. Disse lisensene er en påkoblingsavgift, og vil ikke bli refundert dersom kunde ikke lenger ønsker å benytte systemet. Service og vedlikehold faktureres hovedsakelig forskuddsvis pr kvartal. Avtalene er løpende helt til de sies opp. Inntektene periodiseres per måned for den perioden de gjelder Dersom det antas at det er usikkerhet ift betaling, vil det bli gjort en individuell vurdering, og man avsetter det forventede tapet. Kreditnota vil bli utstedt dersom kunden har innsigelser mot leveransen som medfører prisavslag. Fakturering i prosjektene skjer hovedsakelig ved passering av kontraktsfestede milepæler. Forskjellen i tidspunkt mellom fakturering og inntektsperiodiseringen kommer til uttrykk som opptjent ikke fakturert inntekt i selskapets balanse. Forskudd fra kunder er presentert i balansen under kortsiktig gjeld. Prosjektinntekter er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifsiert som langsiktig. Langsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. IMMATRIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives over eiendelens antatt økonomiske levetid og blir vurdert med hensyn til mulige nedskrivninger hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Avskrivningsperiode og metode for en immateriell eiendel med begrenset levetid vurderes som et minimum i forbindelse med hver årsavslutning. Endringer i forventet økonomisk levetid regnskapsføres ved å endre avskrivningsperiode eller metode og behandles som endring av et regnskapsestimat. Avskrivninger på immaterielle eiendeler med begrenset levetid belastes resultatregnskapet på en regnskapslinje som samsvarer med arten av den immaterielle eiendelen. Nedskriving av imaterielle eiendeler testes årlig basert på fremtidig inntjening på produkter, kunder og kontrakter på de ervervede merverdier. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene og andre forhold. Dette kan medføre endringer i den estimerte levetiden og dermed avskrivingene. Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall, jfr. note 15. FORSKNING OG UTVIKLING Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Kostpris for en internt generert immateriell eiendel omfatter alle nødvendige kostnader som er direkte knyttet til å skape, produsere og kunne benytte eiendeler i henhold til ledelsens intensjoner. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler oppføres i balansen til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger beregnes på lineær basis og korrigeres for nedskrivninger hvis dette er aktuelt. Balanseført verdi av varige driftsmidler representerer kostpris fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Dersom driftsmiddelets virkelige verdi er lavere enn balanseført verdi er det foretatt nedskriving. Avskrivningsperiode og metode vurderes som et minimum i forbindelse med årsavslutningen. AKSJER I DATTERSELSKAPER Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene 24 Fara ASA årsrapport 2010 med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. VARELAGER Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse. LEASING KONSERNET SOM LEIETAKER - FINANSIELLE LEIEAVTALER Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen klassifiseres som finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eiendomsretten ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den forventede økonomiske levetid eller leieperioden dersom denne er kortere. Det er lagt til grunn følgende vurderinger ved klassifiseringen av leasingavtalen som finansiell:1) Det foreligger en rett til å kjøpe objektet til en pris frikoblet markedspris, 2) det foreligger en estimert leieperiode, og 3) leietaker bærer risiko ved å si opp avtalen. KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall. Vurdering av verdifall gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Tap på kundefordringer vurderes individuelt, dog uavhengig av alderssammensetting. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kassebeholdninger, bankinnskudd, andre kortsiktige og meget likvide investeringer som skal innløses innen 3 måneder. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. KONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen består av kontante midler og bundne midler. Som kontante midler regnes folioinnskudd i bank eller tilsvarende finansieringsinstitusjon. Innvilget, ikke opptrukket kassekreditt regnes ikke som likvider. AVSETNINGER En avsetning regnskapsføres når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. En avsetning for garantiforpliktelser innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. ANSATTEYTELSER 1) Innskuddsbaserte pensjonsordninger Selskapene tilbyr sine ansatte innskuddsbaserte pensjonsordninger. En tilskuddsbasert ordning er en pensjonsavtale der selskapet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Selskapet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om fondet ikke har tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp i den aktuelle eller tidligere perioder. Selskapet betaler tilskudd til et forsikringsselskap som administrerer pensjonsordningen. Innbetalingene resultatføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. 2) Aksjebasert avlønning Nøkkelmedarbeidere og medlemmer av styret i selskapet har av generalforsamlingen fått mulighet til å inngå i selskapets opsjonsordning for å kunne kjøpe aksjer i selskapet. Styret foretar tildeling og virkelig verdi av tildelte opsjoner blir målt på tildelingstidspunktet og kostnadsført over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. IFRS og IFRIC fortolkninger som enda ikke har blitt tatt i bruk Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012. IFRS 9 Financial Instruments IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi-opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. Endringer til IAS 12 Inntektsskatt Endringen i IAS 12 innebærer at utsatt skatt på investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40 Investeringseiendommer i utgangspunktet skal fastsettes basert på en 25 Fara ASA årsrapport 2010 forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Forventningen kan gjendrives dersom to nærmere angitte kriterier er oppfylt. Endringen omfatter også en innarbeiding av SIC 21- Inntektsskatt – gjenvinning av ikkeavskrivbare verdiregulert eiendeler som angir at utsatt skatt på ikke-avskrivbare eiendeler som måles i henhold til verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr alltid skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 12 er satt til 1. januar 2012, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012. IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011. Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon Classification of Rights Issues Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egenkapital. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar 2010. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2011. Endring til IFRIC 14 IAS 19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem – Prepayments of a Minimum Funding Requirement Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende den endrede tolkningen fra 1. januar 2011. IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig verdi og anses som et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført verdi på gjelden og virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal resultatføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2010. Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar 2011. IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010 Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det tas inn en presisering om at endringene i IFRS 7, IAS 32 og IAS 39 som fjerner unntaket for betinget vederlag, ikke gjelder for betinget vederlag i forbindelse med virksomhetssammenlutninger hvor oppkjøpstidspunktet er tidligere enn anvendelsen av IFRS 3 (revidert i 2008). Videre innføres det en begrensning av omfanget av målealternativer for komponenter av ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser). Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning. Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til de nye opsjonsordningene klassifiseres som ikke-kontrollerende eierinteresser. IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfant av omgang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger om kredittrisiko. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011. IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS 31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter på eller etter 1. juli 2009, eller tidligere dersom IAS 27 er tidliganvendt. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet. IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning i forhold til anvendelsen av opplysningskravene i IAS 34, og det angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkelige verdien av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter i virkeligverdi hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i betingede forpliktelser og eiendeler. IFRIC 13 Kundelojalitetsprogrammer: Det klargjøres at når virkelig verdi av bonuspoeng måles basert på verdien av varen/tjenesten som poengene kan innløses i, skal rabatter mv. som også gis til kunder som ikke er en del av kundelojalitetsprogrammet hensyntas i beregningen. 26 Fara ASA årsrapport 2010 Note 3 Datterselskaper Selskap Lokasjon Land Eierandel Stemmerettsandel Kostpris Bokført verdi 01.01.10 FARA Finland OY Oulu Finland 100% 100% 11 939 11 306 5 242 FARA Danmark A/S Sønderborg Danmark 100% 100% 17 908 4 048 0 FARA Sweden AB Nässjö Sverige 100% 100% 88 88 0 Selskapene er konsolidert i konsernregnskapet. Bokført verdi 31.12.10 dikjeden. Dette har medført at FARA etter balansedagen har besluttet å legge ned virksomheten i FARA Sverige AB. Av samme årsak gjøres nedskrivinger på mellomværende morselskapet FARA ASA har mot døtre. FARA ASA eier alle IPR rettigheter knyttet til produktporteføljen. FARA har investert i og arbeidet mot å integrere produktporteføljen og konsolidering av fire billetteringssystem til ett billetteringssystem. Dette arbeidet går nå mot slutten og FARA iverksetter tiltak for å hente ut synergier og effektivisere ver- Note 4 Virkning av valutakursendringer Valutakurser 01.01.2010 Gjennomsnittlige valutakurser 01.01.2010 - 31.12.2010 Valutakurser 31.12.2010 Selskap Funksjonell valuta FARA Finland Oy Euro 8,32 8,01 7,81 FARA Danmark A/S Danske kroner 111,73 107,51 104,80 FARA Sverige AB Svenske Kroner 80,99 83,94 87,07 Ved konsernkonsolidering gjennom året, er det for resultatregnskapet lagt til grunn gjennomsnittlige månedskurser. Balansen er utarbeidet med utgangspunkt i den aktuelle månedens sluttkurs. Note 5 Transaksjoner med nærstående parter Alle transaksjoner mellom selskaper i konsernet, og konsernselskapene og øvrige definert som nærstående parter, skjer til markedspris basert på “armlengs avstand-prinsippet”. FARA har utarbeidet prinsipper for konsernintern handel basert på skattelovgivning og OECDs retningslinjer for internprising. Transaksjonene mellom selskapene defineres som kjøp av administrative tjenester samt relatert til utvikling av produkter og leveranse av prosjekter. FARA ASA inngikk en avtale med FARA Danmark AS i juni 2009 om kjøp av IPR rettigheter, samt en lisensavtale hvor FARA Danmark AS har rettigheter for salg av produkter i Danmark. Kjøpet av IPR rettighetene ble etter en vurdering mot markedsverdi hensyntatt neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer, satt til MNOK 30. Disse avskrives over 5 år. Rest bokført verdi pr. 31.12.2010 er MNOK 21. Note 6 Inntekter Konsernet har hovedsakelig inntekter fra prosjekter og service- og vedlikeholdskontrakter. FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 83 034 90 607 38 461 37 363 3 146 2 808 124 641 130 777 2010 2009 Prosjekter 53 962 55 014 Service og vedlikehold 23 790 20 862 Øvrige inntekter* Sum inntekter 1 850 1 410 79 602 77 286 2009 splitten er korrigert iht nye prinsipper for kategorisering *Øvrige inntekter består hovedsakelig av royalties lisenser som FARA ASA fakturerer FARA DK og remleieinntekter for utleie av kontorlokaler i Sandvika samt offentlige tilskudd til FoU i Finland 27 Fara ASA årsrapport 2010 Note 7 Segmentinformasjon KONSERN Segmentinformasjon presenteres for driftssegmenter og selskapsregnskap. mentene. Prising mellom segmentene er basert på prinsippet om armlengdes avstand. Ledelsen følger opp det operasjonelle resultatet for sine segmenter separat med den hensikt å vurdere ressursallokering samt å få et overblikk over segmentenes inntekter. Segmentenes prestasjoner evalueres på bakgrunn av omsetning. Konsernfinansiering (inkludert finanskostnader og -inntekter) og skatt er behandlet på selskapsnivå og er ikke fordelt på seg- Selskapet har primært to hovedprodukter, som følges opp separat; RTI / Infotainment og billettering. Billettering er det produktet som selskapet selv har utviklet, og selges primært fra det norske selskapet. Uavhengig av hvilket land disse selges i, rapporteres dette på produktnivå. FARA Konsern Forretningssegmenter Billettering RTI/infotainment Totalt (NOK 1000) Inntekt fra eksterne kunder 2010 2009 2010 2009 2010 2009 106 420 122 413 18 222 8 364 124 642 130 777 Fordelingen pr selskap i FARA konsernet fordeler seg som følger Selskapsregnskap FARA ASA FARA Danmark AS FARA Finland Oy FARA Sverige AB (NOK 1000) Inntekt fra eksterne kunder 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 78 205 77 286 18 504 2 009 13 887 21 491 14 046 23 635 Note 8 Opptjent, ikke fakturert inntekt FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 3 742 14 260 3 742 14 260 2010 2009 Opptjent, ikke fakturert inntekt 428 13 886 Sum opptjent, ikke fakturert inntekt 428 13 886 Prosjekter inntektsføres i henhold til ferdigstillelsesgrad. Prosjektene har betaling etter oppnådde milepæler. Størrelsen på denne posten vil være avhengig av i hvilken fase prosjektet er inne i. FARA ASA hadde pr 31/12/2010 flere prosjekter som var inne i siste fase av prosjektet. 2010 2009 83 034 90 607 0 0 Prosjektomsetning i perioden Estimert gjenværende produksjon på tapsprosjekter 2010 2009 53 962 55 014 0 0 28 Fara ASA årsrapport 2010 Note 9 Kundefordringer FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 2010 26 989 33 809 Kundefordringer 2009 26 889 23 403 -2 273 -3 060 Avsetning for tap -2 273 -3 060 24 716 30 749 Sum kundefordringer 24 615 20 343 Avsetning for tap på krav er klassifisert under andre driftskostnader i resultatoppstillingen. Av kundefordringene for konsernet pr. 31.12.2010 var MNOK 7,7 (28,8 %) ikke forfalt til betaling, MNOK 4,5 (16,9 %) forfalt med mindre enn 30 dager, MNOK 0,5 (2 %) forfalt med mellom 30 og 60 dager, mens MNOK 14,1 (52,4 %) var forfalt med mer enn 60 dager. Forfalte beløp som ikke er betalt ut over avsetning for tap på krav skyldes bl.a. avtale om utsatt betaling, milepælsfaktura hvor det er en dialog om leveransene og andre dialoger med kunden som vi har under kontroll. Det er ikke snakk om manglende betalingsevne hos kunden. Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i kundefordringene, se for øvrig note 19. Spesifikasjon av avsetning for usikre fordringer: FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 3 060 1 053 Beløp pr 01.01. -744 2 007 Årets endring i avsetning -43 0 2 273 3 060 Konstaterte tap Beløp pr 31.12. 2010 2009 3 060 1 053 -744 2 007 -43 0 2 273 3 060 Note 10 Varelager og varekost FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 2010 2 761 4 371 Råmaterialer og halvfabrikata, til kost 1 284 1 042 3 182 4 258 Ferdigvarer, til kost 2 381 3 218 5 943 8 629 Sum Ferdigvarer, til kost 3 665 4 260 -310 -550 5 633 8 079 Avsetning ukurans Sum 2009 -232 -550 3 433 3 710 Varekostnad består av følgende: FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 27 960 58 771 2 446 -6 599 30 406 52 172 Kjøp av råvarer, halvfabrikata Endring i varelager Sum varekostnad 2010 2009 16 782 31 365 277 -356 17 060 31 009 Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i varelageret, se for øvrig note 19. 29 Fara ASA årsrapport 2010 Note 11 Andre driftskostnader FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 22 784 26 302 4 718 7 353 351 285 2 015 2 435 1 1 256 14 407 Eksterne tjenester 2010 2009 20 974 21 207 3 448 4 664 Reisekostnader Frakt 315 226 Driftsmateriell/kontorutgifter 1 724 1 744 Andre driftskostnader 3 211 Tilbakeføring tidligere avskrevet fordring 41 124 50 782 2010 2009 731 681 16 - 327 558 39 0 1 113 1 239 Andre driftskostnader Spesifikasjon revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjon Skatterådgivning Totalt -576 -12 182 29 672 15 083 2010 2009 448 398 16 - 327 558 39 - 830 956 Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret. Note 12 Kostnader ved ytelser til ansatte og ytelser til ledende ansatte FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 39 655 38 529 1 434 1 267 Verdien av opptjente opsjoner 713 1 788 Bonus/overskuddsdeling 6 268 6 851 3 285 804 52 159 59 950 Lønn 2010 2009 25 575 20 124 1 434 1 267 751 1 528 Arbeidsgiveravgift 4 443 3 997 3 622 Pensjonskostnad tilskuddsplaner / forsikring 1 690 1 711 7 893 Andre sosiale kostnader -369 5 938 33 524 34 565 2010 2009 44,8 42 Totale lønnskostnader Antall årsverk som har vært sysselsatt i regnskapsåret: 2010 2009 78,7 88 Totalt 30 Fara ASA årsrapport 2010 Ytelser til ledende ansatte Tall i hele NOK 2009 Styrehonorar Stilling Lønn Bonus 2 102 439 - Naturalytelser Innbetalt Virkelig verdi pensjonsav tildelte premie opsjoner Samlet godtgjørelse Ledende ansatte Øivind Kirksæther CEO 59 960 686 446 2 848 845 Styret Jan Pihl Grimnes Styrets leder 150 000 150 000 Kristine Eiken Styremedlem 100 000 100 000 Anne Cecilie Underthun Marstein Styremedlem 100 000 Svein Ramsay Goli Styremedlem 100 000 Samlet godtgjørelse 450 000 100 000 2 102 439 Styrehonorar 2010 - - Lønn Bonus Naturalytelser - 100 000 686 446 3 298 845 Innbetalt Virkelig verdi pensjonsav tildelte premie opsjoner Samlet godtgjørelse 59 960 Ledende ansatte Øivind Kirksæther Konsernsjef 2 003 584 - 9 279 59 810 1 372 892 3 445 565 Ørjan Kirkefjord Dir prod, salg, finans 1 194 810 - 11 857 59 970 823 735 2 090 372 Torgeir Hofsli Teknologidirektør 999 500 - 11 857 57 330 305 087 1 373 774 Elisabeth Rønning Økonomidirektør 743 333 - 11 857 52 433 - 807 623 Frode Thulien Drifts- og levdir. 738 532 - 11 857 50 004 305 087 1 105 480 Beate Storhaug HR/QA 490 692 - 5 843 24 127 - 520 662 Styret Jan Pihl Grimnes Styrets leder 150 000 - 150 000 Kristine Eiken Styremedlem 100 000 - 100 000 Anne Cecilie Underthun Marstein Styremedlem 100 000 - Svein Ramsay Goli Styremedlem 100 000 - 450 000 6 170 451 Samlet godtgjørelse 100 000 - 62 550 303 674 - 100 000 2 806 802 9 793 477 Styret er av generalforsamlingen gitt fullmakt til å kunne forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer og opsjonsprogram mot ledende ansatte og medlemmer av styret. Denne fullmakten er ikke utøvd. CEO har en avtale om 6 mnd. etterlønn ut over normert oppsigelsestid på 6 mnd. Beholdn. opsjoner IB Spleis av opsjoner 6/12-2010 2 250 000 (1 800 000) Tildelte opsjoner Bortfalte opsjoner Utøvde opsjoner Gj.sn. Beholdn. utøvelsespris opsjoner UB Ledende ansatte Øivind Kirksæter 450 000 Ørjan Kirkefjord 270 000 Torgeir Hofsli 100 000 Elisabeth Rønning - Frode Thulien 40 000 Beate Storhaug Sum 2 250 000 - - - 860 000 RETNINGSLINJER FOR FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE 1. INNLEDNING I samsvar med allmennaksjeloven (asal) § 6-16a avgir styret følgende erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte til FARA ASAs ordinære generalforsamling i 2011. Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse, herunder hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk det kommende regnskapsåret. Videre skal erklæringen inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er gjennomført. Det vises dessuten til note 12 Ytelser til ledende ansatte, til årsregnskapet for 2010. 31 Fara ASA årsrapport 2010 2. RETNINGSLINJER FOR SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK FARA er en innovativ og ambisiøs kunnskapsbedrift som er avhengig av å rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse. FARA er videre lokalisert i et geografisk område med stor etterspørsel etter medarbeidere og ledere med høy kompetanse særlig innenfor teknologiske fag. Dette er forhold som generelt må hensyntas ved fastsettelse av selskapets lønnspolitikk, herunder ved fastsettelse av lønnspolitikk for selskapets ledere. FARA har videre som målsetting å styrke sin posisjon som en ledende nasjonal og internasjonal aktør innenfor utvikling og levering av løsninger innen elektronisk billettering, informasjon/infotainment, samt styringssystemer innenfor transportbransjen. Selskapet er derfor avhengig av å tilby lønninger som kan rekruttere de mest kompetente lederne. Styret for FARA finner derfor at selskapet, for å sikre seg det best mulige lederskap, må tilby lønninger innenfor de ulike ledende stillinger som den enkelte leder er fornøyd med, og som vil være konkurransedyktige i et nasjonalt marked. 3. LØNN OG ANDRE GODTGJØRELSER 3.1. PRINSIPPER FOR ORDINÆR LØNN Styret for FARA har som utgangspunkt for selskapets politikk at lederlønningene i all hovedsak skal komme til uttrykk i en fast månedslønn som reflekterer det nivå vedkommendes stilling, kompetanse, ansvar og praksis innebærer. Dette innebærer også at selskapet skal søke å begrense individuelle avtaler om tilleggsytelser til den faste månedslønnen, med unntak for det som følger av de generelle incentivordninger. Programmet løper over en periode på tre år for ledende ansatte og nøkkelmedarbeidere, og utløper 01.07.2012. 3.4. PRINSIPPER FOR ETTERLØNN Styret legger til grunn at det ordinært ikke inngås avtaler med selskapets ledere som inkluderer etterlønn, og viser til at kun selskapets adm. direktør i dag har en avtale som inkluderer etterlønn. I den grad det oppstår behov for å avtale en ordning som inkluderer etterlønn, typisk ved avtale om fratreden for en ledende medarbeider, vil dette bli vurdert i sammenheng med evt konfidensialitets- og konkurranseklausul for vedkommende leder, slik at ordningen i hovedsak gis for å kompensere for slike begrensninger. Det skal i så vidt mulig avtales at det skal gjøres fradrag for andre arbeidsinntekter som vedkommende fratrådte leder måtte oppebære i etterlønnsperioden. 3.5. LØNNSFASTSETTELSE FOR ADM. DIREKTØR OG LEDERGRUPPEN Lønn og annen godtgjørelse for adm. direktør fastsettes generelt av styret, i forbindelse med styrets ansettelse av adm. direktør. Lønnsjustering for adm. direktør skal i utgangspunktet følge de prinsipper som kommer til uttrykk i denne erklæringen. Lønn og annen godtgjørelse for øvrige medlemmer av ledergruppen fastsettes i utgangspunktet av adm. direktør i samråd med styrets leder. Lønnsfastsettelse og lønnsjustering for øvrige medlemmer skal i utgangspunktet følge de prinsipper som kommer til uttrykk i denne erklæringen. 3.2. PRINSIPPER FOR PENSJONER Pensjonsordningen for ledere skal i utgangspunktet være den samme som for selskapets øvrige ansatte; ledere er omfattet av selskapets pensjonsordning, hvor sparingen pr ansatt tilsvarer en andel av vedkommendes lønn, avhengig av lønnsnivå. 4. LEDERLØNNSPOLITIKKEN I FOREGÅENDE REGNSKAPSÅR (2010) Lønnspolitikken i 2010 har vært utøvet i samsvar med de prinsipper som styret har besluttet skal være gjeldende også for 2011, jf pkt 2 og 3. En avtale om førtidspensjon kan eventuelt inngås med ledende ansatte, i så fall med gjensidig rett til å kreve fratreden som utløser førtidspensjon ved fylte 62 år. Slik pensjonsordning vil i så fall bli finansiert over selskapets løpende drift. 5. OPPFØLGING Det følger av asal § 5-6 tredje ledd at generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemming over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Generalforsamlingen kan da godkjenne retningslinjene, eventuelt forkaste disse. 3.3. PRINSIPPER FOR INCENTIVORDNINGER Bonusordninger for ledere skal i utgangspunktet også baseres på de samme prinsipper som for selskapets øvrige ansatte; bonusordninger skal gi et effektivt incentiv til å nå/øke den enkeltes og selskapets definerte resultatmål. Styret vil som ledd i dette også vurdere behovet for et visst element av diskresjonær, individuell tildeling av bonus. Det følger også av asal § 5-6 tredje ledd at styrets retningslinjer for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser (aksje- og opsjonsprogrammer mv, jf asal § 6-16a første ledd tredje punktum nr 3), skal godkjennes av generalforsamlingen. Denne ordningen ble godkjent av generalforsamlingen i 2008, men etablert i 2009, og utløper 01.07.2012. Som ledd i selskapets incentivordning inngår også - med de samme formålsbetraktninger - den opsjonsordning som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2008, men iverksatt i 2009. Selskapets valgkomite har innstilt på at det etableres et tilsvarende opsjonsprogram, gjeldende for en periode på to år, rettet mot selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer. Note 13 Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser Morselskapet FARA ASA har en innskuddsbasert pensjonsordning gjennom Danica Pensjon. Ordningen tilsvarer maksimalt innskudd innenfor skattelovens grenser, dvs. 5 % innskudd mellom 1 og 6G, og 8 % mellom 6 og 12G. Arbeidsgiver betaler hele beløpet. Det er ingen ansatte som har avtaler om førtidspensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Datterselskapene har innskuddsordninger normale for sine respektive land. Årets pensjonskostnad fremgår av note 12. 32 Fara ASA årsrapport 2010 Note 14 Opsjoner til ansatte Oversikt over utestående opsjoner: Utestående opsjoner 01.01 Tildelte opsjoner 2010 2009 5 000 000 1 300 000 200 000 5 000 000 900 000 1 300 000 Utøvde opsjoner 0 Utgåtte opsjoner Spleis av opsjoner 6/12-2010 -3 440 000 Utestående opsjoner 31.12 860 000 5 000 000 VOLITALITET Volitaliteten ble satt til 50% utifra andre selskaper i samme bransje Årets resultatførte opsjonskostnad er TNOK 1.434. Virkelig verdi på opsjonene er estimert ved hjelp av Black -Scholes opsjonsprisingsmodell. Opsjonene ble tildelt i styremøte 16. februar 2009. Opsjonene har totalt 36 måneder løpetid for nøkkelmedarbeider. Opsjonene kan utøves med 1/3 hver år. Det vil si 1/3 del hvert år fra 01.07.2009 til 01.07.2012. Man kan utsette utøvelse av alle opsjonene til slutten av perioden. Opsjonene kan utøves to ganger i året. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen OPSJONENS LEVETID Opsjonene løper til og med 01.07.2012. UTBYTTE Forventet utbytte per aksje er NOK 0 per år. RISIKOFRI RENTE Risikofri rente som er lagt til grunn for beregningene av opsjoner er tilsvarende rente på statsveksler over opsjonens levetid. AKSJEKURS PÅ TILDELINGSTIDSPUNKT Aksjeprisen er satt lik børskursen på Oslo Børs på tildelingstidspunktet INNLØSNINGSKURS PR. OPSJON Innløsingsprisen er satt til 2 kroner pr aksje ved tildelingstidspunktet. Etter emisjoner og spleis av aksjen er innløsningskursen matematisk endret til 6,4 kroner Note 15 Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler FARA ASA Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2009 Egenutviklet immaterielle eiendeler Inventar Kontor-maskiner og datautstyr Sum Anskaffelseskost 32 453 1 125 1 095 34 673 Tilgang 30 000 0 715 30 715 Avgang 0 0 136 136 Historisk anskaffelseskost 31.12 62 453 1 125 1 674 65 252 Akkumulerte av-nedskrivninger 01.01 -16 584 -182 -276 -17 042 Av- og nedskrivninger gjennom året -8 851 -112 -281 -9 244 Netto bokført verdi pr 31.12. 37 018 831 1 117 38 966 0 0 Økonomisk levetid Avskrivning 5 år 10 år 4-5 år Lineært Lineært Lineært 33 Fara ASA årsrapport 2010 Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2010 Egenutviklet immaterielle eiendeler Inventar Kontor-maskiner og datautstyr Sum 59 574 1 125 1 674 62 373 Tilgang 2 000 104 202 2 307 Avgang 0 0 0 0 Historisk anskaffelseskost 31.12 61 574 1 229 1 876 64 680 Akkumulerte av-nedskrivninger 01.01 -22 556 -294 -557 -23 407 Av- og nedskrivninger gjennom året -11 851 -115 -437 -12 403 Netto bokført verdi pr 31.12. 27 167 820 883 28 870 Anskaffelseskost Økonomisk levetid Avskrivning 5 år 10 år 3-5 år Lineært Lineært Lineært Morselskapet leaser driftsmidler til en verdi av MNOK 1,1 Morselskapet balansefører kostnader knyttet til utvikling forutsatt at definisjonen og kriterier for balanseføring er tilfredsstilt. Selskapet forventer å få fremtidig inntekter som dekker balanseført beløp. Selskapet har ingen finansielle leieavtaler FARA - Gruppen Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2009 Egenutviklet Øvrige immaterielle immaterielle eiendeler eiendeler Anskaffelseskost Sum immaterielle Goodwill eiendeler Inventar og kontor maskiner Sum immaterielle eiendeler og inventar 62 814 36 877 11 689 10 711 59 277 3 537 Tilgang 0 0 0 0 715 715 Avgang 3 099 0 0 3 099 0 3 099 33 778 11 689 10 711 56 178 4 252 60 430 -17 400 -3 034 0 -20 433 -1 372 -21 805 Historisk anskaffelseskost 31.12 0 Akkumulerte av-nedskrivninger 01.01 Av- og nedskrivninger gjennom året Akkumulerte av-nedskrivninger pr 31.12 Netto bokført verdi pr 31.12. Økonomisk levetid Avskrivning -6 118 -1 655 0 -7 773 -539 -8 312 -23 518 -4 688 0 -28 206 -1 911 -30 117 10 260 7 001 10 711 27 972 2 341 30 313 5 til 10 år 5 til 10 år Avskrives 10 år Lineært Lineært ikke Lineært Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2010 Egenutviklet Øvrige immaterielle immaterielle eiendeler eiendeler Anskaffelseskost Sum immaterielle Goodwill eiendeler Inventar og kontor maskiner Sum immaterielle eiendeler og inventar 30 822 11 689 10 711 53 221 3 826 57 047 Tilgang 2 000 0 0 2 000 307 2 307 Avgang 0 0 0 0 0 0 32 822 11 689 10 711 55 221 4 132 59 354 -20 562 -4 690 0 -25 252 -1 552 -26 804 Historisk anskaffelseskost 31.12 0 Akkumulerte av-nedskrivninger 01.01 Av- og nedskrivninger gjennom året Akkumulerte av-nedskrivninger pr 31.12 Netto bokført verdi pr 31.12. Økonomisk levetid Avskrivning Konsernet har ingen finansielle leieavtaler -6 092 -1 656 0 -7 748 -675 -8 423 -26 654 -6 346 0 -33 000 -2 226 -35 227 6 167 5 343 10 711 22 221 1 906 24 127 5 år 5 år Avskrives 5 år Lineært Lineært ikke Lineært 34 Fara ASA årsrapport 2010 I forbindelse med årsregnskapet i 2010, ble det foretatt en nedskrivningstest av den goodwill og de immaterielle eiendeler som relaterer seg til oppkjøpet av aksjene i TNC Connect AS (FARA Danmark AS) og Buscom OY (FARA Finland OY). Det ble lagt til grunn samme metodikk som ved oprinnelig merverdiallokering: Estimering av kontantstrømmer for virkelig verdi justert for kostnader, som ble neddiskontert til nåverdi. Det ble benyttet en diskonteringsrente på 11,7% og en vekst på 2,5% i terminalleddet. Tidshorisonten er 5 år med beregning av terminalverdi. Tallene tar utgangspunkt i budsjett for 2011-2015, med tilhørende forventet ordrereserve. Beregningene viser at forventet inntjening relatert til de merverdier som stammer fra oppkjøpene av TNC Connect AS og Buscom OY forsvarer den bokførte merverdier. Kostnadssiden er tilpasset de forventede inntekter. Diskonteringsrenten må være på 15,5% dersom bokført verdi i konsernregnskapet skal være likt gjennvinbart beløp. Tabell under viser en oversikt over bokførte verdier på de immaterielle eiendeler som ble testet i konsernregnskapet. Det ble i forbindelse med nedskrivningstesten benyttet et avkastningskrav på FARA ASA på 11,7% etter skatt, og en vekst på 2,5% i terminalleddet. Diskonteringsrenten må være på 15,5% dersom bokført verdi i konsernregnskapet skal være likt gjennvinbart beløp. Tabell under visre en oversikt over bokførte verdier på de immaterielle eiendeler som ble testet i konsernregnskapet FARA Danmark Egen utviklet immaterielle eiendeler Øvrige immaterielle eiendeler FARA Finland 0 0 1 134 4 212 Goodwill 10 711 0 Sum Immaterielle eiendeler som er testet 11 845 4 212 Sensitivitet i verdien av EK ved endring i forutsetninger for avkastningskrav FARA Danmark FARA Finland 11,7 % 12,7 % 13,7 % 25 967 24 376 22 989 11,7 % 12,7 % 13,7 % 14 169 12 868 11 746 Note 16 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets totale finansiering. I tillegg vil usikrede valutaeffekter av konsernets fordringer og gjeld i utenlandsk valuta rapporteres som agio/disagio. I 2011 har FARA ASA som en naturlig del av strategien knyttet til å videreutvikle kun èn billetteringsplattform, samt integrere produktporteføljen, foretatt nedskrivinger i dertil tilhørende eiendeler knyttet til datterselskapene. Finansinntekter FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 0 1 223 Renteinntekter 2 475 3 785 Sum agio -0 86 2 475 5 094 2010 Andre finansinntekter Total 2009 513 925 948 2 988 0 1 461 3 913 Finanskostnader FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 1 191 2 155 Rentekostnader 1 310 1 335 2 471 3 238 Sum disagio 1 116 2 215 2 3 664 5 393 2010 Andre finanskostnader 16 208 Total 18 633 2009 3 550 35 Fara ASA årsrapport 2010 Note 17 Finansielle instrumenter FARA har etablert retningslinjer for risikostyring som omfatter både finansiell og operasjonell risiko. Retningslinjene angir ansvar, virkemidler, rapportering, oppfølging og rammer for de ulike risiki. FARA skal som prinsipp være finansiert over ordinær drift, men er pr. 31.12.2010 i en situasjon hvor dette skjer ved trekk på kassekreditt. FARAs finansielle instrumenter består utelukkende av de fordringer og den gjeld som skapes av konsernets drift, og pr. 31.12.2010 er dette utelukkende kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt. Instrumentene er verdsatt til amortisert kost, som er lik bokført verdi. Som en del av gjeldende låneavtale pr. 31.12.2010, foreligger det eksterne krav til kapitalen (“covenants”). Denne angir minstekrav til egenkapital, samt maksimal trekk på kassekreditt og andre etablerte garantier målt i prosent av nærmere spesifiserte poster i balansen. De risiki som oppstår som en følge av FARAs drift, er likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, valutarisiko, og operasjonell risiko. De ulike risiki omtales i det følgende. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er FARAs evne til å håndtere avvik mellom inn- og utbetalinger til en akseptabel pris. Dette er FARAs sentrale risikokilde all den tid konsernet har vært gjennom en etableringsfase hvor det er investert betydelig i FoU. FARAs produkter er også av en slik karakter at det kan være en lang periode fra påbegynt markedsarbeid til ferdigstilt leveranse og sluttoppgjør. FARAs mål er til enhver tid å ha tilgjengelig minimum to måneders forventede utbetalinger i form av kontanter og kontantekvivalenter. Likviditetssituasjonen rapporteres på ukentlig basis til adm. dir. Selskapet remitterer 2 ganger i uken og har standard betalingsbetingelser på 30 dager netto. For noen leverandører avviker betalingsbetingelsene fra standard. FARA betaler sine forpliktelser knyttet til personal, leverandører og offentlige myndigheter ved forfall, hvilket medfører at forpliktelsene har en gjennomsnittlig forfallstruktur på tilnærmet 30 dager. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er hvor robust FARA er mot svingninger i faktor- og produktmarkedene. Produktmarkedene følges opp gjennom månedlig oppfølging av ordrereserve, samt oversikt over potensielle forretninger. Det foreligger ingen særskilte strategier for oppfølging av arbeidskraft ut over daglig utøvelse av ledelse. RENTERISIKO Renterisiko er risikoen for økte kostnader som en følge av endringer i markedsrenter. Langsiktige lån i FARA ble i sin helhet nedbetalt i 2010. FARAs kassekreditt følger utviklingen i NIBOR, og oppfølgingen følger av konsernets likviditetsstyring. 1% endring i rentebetingelser vil føre til ca TNOK 80 i endret kostnad. Selskapet har et konsernkonto system, hvor all likviditet styres fra morselskap i Norge, og fordeles til døtre ved behov. Renterisikoen for konsernet blir således lik renterisikoen for morselskapet. KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risikoen for at motparten i en kommersiell avtale ikke er i stand til å overholde sine forpliktelser. FARAs kunder er offentlige instanser, eller selskaper som har driftsavtaler med offentlige myndigheter. Risikoen for at disse ikke skal kunne overholde sine forpliktelser, er svært begrenset. I de tilfeller hvor kunden ikke er offentlig myndighet eller finansiert av det offentlige, skal kredittvurdering finne sted, og det skal vurderes innhentet bankgaranti fra kunden på minimum 10 % av kontraktssummen. For de tilfeller hvor kontraktssummen overstiger 5 MNOK, skal det som regel kreves bankgaranti. FARA har pr. 31.12.2010 ingen kundeforhold hvor dette er aktuelt. Maksimal risikoeksponering er pr. 31.12.2010 lik de bokførte verdier av kundefordringene. Andre kortsiktige fordringer er i stor grad konsernintern for morselskapet. Konsernet vil også være eksponert for kredittrisiko ift andre kortsiktige fordringer mot eksterne parter lik det bokførte beløpet for andre fordringer. Se note 9 om kundefordringer. VALUTARISIKO Valutarisiko er risikoen for endringer i valutakurser. FARA har pr. 31.12.2010 en balansert valuta eksponering. De fleste av kontrakter med kunder og leverandører er inngått på nasjonalt plan, med nasjonale aktører i lokal valuta. Feks har FARA ASA (Mor) hovedsaklig kjøp og salg med norske kunder og leverandører. Man vil på konsernnivå være eksponert for valuta i og med at man har utenlandske døtre. OPERASJONELL RISIKO Operasjonell risiko er faren for teknisk eller menneskelig svikt i selskapet. Dette håndteres ved FARAs system for kvalitetssikring og internkontroll. FARA er sertifisert etter ISO 9001:2008, og gjennomgår periodisk, ekstern revisjon av interne rutiner. STYRING AV KAPITALSTRUKTUR FARA er et selskap i vekst hvor det har vært naturlig med en kapitalstruktur som har en relativ balanse mellom egenkapital og trekkfasilitet fra finansinstitusjon. Etterhvert som selskapet vokser og får en mer industriell basis vil langsiktig fremmedkapital være en naturlig del av FARA sin kapitalbase. Hovedmålet med konsernets kapitalstyring er å sikre god kredittvurdering og gode kapitalmessige forholdstall med det formål å støtte driften og maksimere aksjeverdi. Konsernet forvalter kapitalstrukturen etter endringer i økonomiske forhold. For å påvirke kapitalstrukturen har konsernet muligheter til å endre utbytte til aksjonærene, kapitalavkastning til aksjonærene, utstedelse av nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. Konsernet ser på utviklingen i egenkapitalprosenten. Dette forholdstallet beregnes på grunnlag av bokført egenkapital i forhold til totalkapital. Målet for konsernet er å holde denne på et nivå med god margin ift bankens covenantskrav om EK på minst 25% 36 Fara ASA årsrapport 2010 Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 2010 2009 0 0 Kontanter i bank og kasse 0 0 0 0 Avsatt på skattetrekkskonto 0 0 0 0 Kontanter og kontantekvivalenter i balansen 0 0 -7 834 -9 596 Kassekreditt -7 892 -11 918 -7 834 -9 596 Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømsanalysen -7 892 -11 918 Selskapet har for skattetrekk etablert en bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk. Døtre hadde innestående TNOK 57 mens FARA ASA hadde trukket på kassekreditten TNOK 7.892 pr 31.12.2010. Skattetrekksmidler er sikre ved bankgaranti. Note 19 Pantstillelser Morselskapet har pantsatt varelager, kundefordringer, driftstilbehør og varer i arbeid som sikkerhet for en trekkrettighet. Ved utløpet av 2010 var det trukket TNOK 7.892. Se for øvrig også og note 24. Bokført verdi pantsatte driftsmidler; Varelager Kundefordringer 12/31/2010 12/31/2009 3 433 3 710 24 615 20 343 428 13 886 Andre kortsiktige fordringer 2 899 12 694 Varige driftsmidler 1 703 1 948 Immaterielle eiendeler 27 167 37 018 Total 60 246 89 599 Opptjent, ikke fakturert inntekt Note 20 Avsetninger Morselskapet har avsatt TNOK 400 til eventuelle fremtidige garantiforpliktelser knyttet til levering av hardware og software. Det tilsvarende beløp pr. 31.12.2009 var TNOK 1.500. Avsetningene er innregnet under andre driftskostander i resulatatregnskapet, og som annen kortsiktig gjeld i balansen. Estimatet på fremtidige garantiforpliktelser er basert på gjenværende garantitid på FARAs leveranser. Det er tillegg avsatt TNOK 1500 som andre driftskostnader for et avsluttet partnerskap i Frankrike hvor vi tapte rettsaken. 37 Fara ASA årsrapport 2010 Note 21 Skatt FARA - Gruppen 2010 FARA ASA 2009 2010 2009 -30 229 -12 252 -8 464 -3 431 0 0 -8 464 -3 431 8 464 3 431 0 0 Avstemming av effektiv nominell til faktisk skattekostnad -8 659 -40 734 Resultat før skatt -2 424 -11 406 Skatt beregnet til skattesats 0 4 -2 424 -11 410 Skattekostnad i regnskapet Forskjell mellom forventet skattekostnad og skattekostnad i regnskapet Forskjellen består av 2 424 11 410 0 0 2010 2009 -8 659 -40 734 Endring i ikke balanseført utsatt skattefordel Differanse Resultat før skatt 24 631 -2 058 -4 808 -30 425 Endring i midlertidig forskjeller 11 164 -73 217 Grunnlag for betalbar skatt 0 0 Balanse 2010 Permanente forskjeller Betalbar skatt på årets resultat Utsatt skatt og utsatt skattefordeler: 2009 2010 2009 -30 229 -12 252 24 631 -2 060 -895 -27 176 -6 493 -41 488 0 0 Balanse 2010 2009 51 678 50 280 Utsatt skattefordel 56 470 53 151 2 2 Ubenyttet godtgjørelse utbytte Underskudd til fremføring 2 2 0 0 Pensjonsforpliktelser 0 0 -3 193 -6 176 -3 193 -6 176 636 13 52 154 Anleggskontrakter Fordringer Varebeholdning 112 3 705 Avsetninger 1 754 2 493 Annet 55 832 53 342 1 781 1 709 1 781 1 709 636 13 52 154 112 3 667 0 140 49 287 48 080 Varige driftsmidler 1 872 1 813 Utsatt skatt forpliktelse – brutto 1 872 1 813 Utsatt skattefordel – brutto Utsatt skatt forpliktelse 54 051 51 633 Utsatt skattefordel - netto 47 415 46 267 54 051 51 633 Ikke balanseført utsatt skattefordel 47 415 46 267 0 0 0 0 Netto balanseført utsatt skattefordel Morselskapet har totalt MNOK 184,6 i underskudd til fremføring pr. 31.12.2010 (2009: 179,6). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 47,4 er ikke balanseført pr. 31.12.2010 (2009: 46,3) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt. Gruppen har totalt MNOK 201,7 i underskudd til fremføring pr. 31.12.2010 (2009:189,8 ). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 54,1 er ikke balanseført pr. 31.12.2010 (2009: 51,6) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt. De skattemessig fremførbare underskuddene knytter seg til Norge og Danmark. På bagrunn av en endring i skattelovgivingen i begge land i 2005, kan underskuddene fremføres ubegrenset. 38 Fara ASA årsrapport 2010 Note 22 Aksjekapital, overkurs og annen innskutt egenkapital 2010 2009 Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,1 31 562 157 807 Sum antall aksjer 31 562 157 807 Endringer i aksjekapital og overkurs: Antall aksjer Aksje-kapital Overkurs Annen innskutt egenkapital (1000) (NOK 1000) (NOK 1000) (NOK 1000) 101 172 2 023 10 385 2 520 46 635 933 43 534 Ordinære aksjer Pr. 01.01.09 Opsjonsavtaler 1 267 Emisjon 20 mai 2009 Emisjon 19 juni 2009 Pr. 31.12.09 10 000 200 9 800 157 807 3 156 63 719 0,000 0,001 31 562 3 156 63 720 5 222 0 0 0 0 Opsjonsavtaler 1 434 Emisjon 30.november 2010 (2 aksjer) Spleis 1 aksje til 5 3 787 -126 245 Pr. 31.12.10 Egne aksjer til pålydende For 2010 er det ikke foreslått utbytte. Stemmerett reguleres av den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Aksjer eid av styremedlemmer eller selskaper kontrollert av disse; Antall aksjer Jan Pihl Grimnes Styrets leder 6 620 199 Svein Ramsay Goli Styremedlem 1 990 400 Kristine Eiken Styremedlem 10 000 Anne Underthun Marstein Styremedlem 5 000 CEO 80 000 Aksjer eid av ledende ansatte Øivind Kirksæter Selskapets 20 største aksjonærer pr 08.03.2011 REDBACK AS Andel av total 6 620 199 20,98 2 800 000 8,87 SABARO INVESTMENTS L JOHN CASELY 2 578 426 8,17 RAMS AS 1 990 400 6,31 KLP AKSJE NORGE VPF 1 379 940 4,37 KOMMUNAL LANDSPENSJO 1 330 000 4,21 VPF NORDEA VEKST JPMORGAN EUROPE LTD, 1 024 300 3,25 MP PENSJON PK 848 000 2,69 WARRENWICKLUND NORGE 744 600 2,36 POLAR ELECTRO OT-PAL 602 000 1,91 DANSKE INVEST NORGE 600 000 1,90 TERRA NORGE VPF 510 400 1,62 VPF NORDEA SMB C/O JPMORGAN EUROPE 476 740 1,51 KIKUT AS ARNE NILSEN 465 000 1,47 HANDELSBANKEN MARKET MARKET-MAKING DERIVA 400 000 1,27 OLE JOHAN OLSEN INVE 353 000 1,12 LOGIKA AS 350 000 1,11 313 500 0,99 307 200 0,97 UBS (LUXEMBOURG) S.A ORDINARY ACCOUNT SEB ENSKILDA ASA EGENHANDELSKONTO DER JPMBLSA NORDEA LUX LENDING A VPF NORDEA AVKASTNIN C/O JPMORGAN EUROPE 245 105 0,78 23 938 810 75,86 39 Fara ASA årsrapport 2010 Note 23 Resultat per aksje Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat på MNOK -7,2 og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 31.561.515 stk. I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig ut- estående aksjer justert for alle utvanningseffekter knyttet til aksjeopsjoner. Utvanningseffekten er beregnet som forskjellen mellom gjennomsnittlig markedsverdi av aksjene og summen av utøvelseskursen og den delen av opsjonene som enda ikke er kostnadsført. 2010 2009 Årets resultat -8 659 -40 734 Resultat per aksje, ordinært (NOK) -0,274 -0,302 Resultat per aksje, utvannet (NOK) -0,283 -0,325 2010 2009 Årets resultat -8 659 -40 734 Årets resultat til ordinære aksjonærer -8 659 -40 734 2010 2009 Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av regnskapsmessig resultat per aksje 31 562 134 977 Effekt av utvanning / innvanning Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer korrigert for innvanningseffekten 936 1 783 32 498 136 760 157 807 101 172 Avstemming vektet snitt Aksjer IB Emisjon 20. mai 2009 46 635 Emisjon 19. juni 2009 10 000 Emisjon 30.nov 2010 - Spleis 6/12-2010 (126 245) Sum aksjer UB 31 562 157 807 Vektet snitt 31 562 134 977 Utvannet resultat pr aksje Gjennomsnittlig kurs på en ordinær aksje i perioden Antall opsjoner Utøvelseskurs Innbetalt til foretaket ved utøvelse av opsjonen 3,06 1,06 930 000 4 552 747 6,40 2,00 5 952 000 9 105 495 Antall ordinære aksjer antatt å være utstedt til markedsverdi 1 945 728 8 611 226 Økning i antall ordinære aksjer for å representere utvanning (1 015 728) -4 058 479 Antall ordinære aksjer brukt ved beregning av utvannet res pr aksje 30 545 787 Utvannet resultat pr aksje (0,283) 125 431 594 (0,325) Note 24 Fortsatt drift Til grunn for fortsatt drift forutsetningen ligger resultat- og likviditetsprognoser for år 2011 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Det er etablert trekkrammer på 20 millioner og en garantifasilitet på 20 millioner med selskapet sin bankforbindelse. Ikke benyttet garantifasilitet kan etter avtale konverteres til kassekreditt. FARA konsern har pr. 31.12.2010 benyttet 7,8 millioner av kassekreditten. Ut i fra prognoser avgitt er regnskapet avlagt etter prinsippet for fortsatt drift. 40 Fara ASA årsrapport 2010 Note 25 Annen Kortsiktig gjeld FARA - Gruppen FARA ASA 2010 2009 2010 97 6 585 2009 0 6 585 4 709 10 102 3 907 8 386 Avsetning lønn 3 290 8 414 Forskuddsfakturerte inntekter 3 870 1 693 3 049 Annen kortsiktig gjeld 1 780 258 2 834 10 407 28 122 7 418 19 613 Omstillingskostnader Sum kortsiktig gjeld Erklæring fra styret og konsernsjef Vi erklærer etter beste overbevisning at; • konsernregnskapet for 2010 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at • regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at • årsregnskapet for morselskapet for 2010 er avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at • årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomhetene står overfor. Trondheim, 13. april 2011 Jan Pihl Grimnes Styreleder Kristine B. Eiken Svein Ramsay Goli Anne Cecilie U. Marstein Øivind Kirksæter Adm. dir. Fara ASA årsrapport 2010 41 42 Fara ASA årsrapport 2010 43 Fara ASA årsrapport 2010 ISLAND FINLAND FÆRØYENE NORGE SVERIGE DANMARK ENGLAND NEDERLAND POLEN INSTALLASJONER FARAs KONTORER TYSKLAND FRANKRIKE SVEITS ISRAEL JORDAN NIGERIA UNGARN FARA Norge, FARA ASA, Sentralstasjonen Fosenkaia 3, NO-7010 Trondheim, Norge, Tlf: +47 40 00 33 66, Fax: +47 73 52 44 88, E-mail: [email protected], Web: wwww.fara.no FARA Oslo, FARA ASA, Leif Tronstads plass 6, NO-1337 Sandvika, Norge, Tlf: +47 40 00 33 66, Fax: +47 73 52 44 88, E-mail: [email protected], Web: wwww.fara.no FARA Finland, FARA Oy, Elektroniikkatie 4, FIN-90570 Oulu, Finland, Tlf: +358 8 551 3800, Fax: +358 8 551 3870, E-mail: [email protected], Web: wwww.fara.fi FARA Danmark, FARA Danmark A/S, Augustenborg Landevej 19, DK-6400 Sønderborg, Danmark, Tlf: +45 8224 8000, Fax: +45 8224 8080, E-mail: [email protected], Web: wwww.fara.dk Idé, foto, tekst, design og illustrasjon // Coxit Public Relations (coxit.no) Enjoy your journey!