Transcript Del på kystfolk

mandag
29. august
2011
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 100 Uke 35
EFFs holdning til Italia-spøkelset
er svært naivt. Leder side 2
Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke
næringens omdømme. Kommentar side 2
kystavisa
Beslagla fisketeiner side 6
– Bør avgjøres
lokalt side 12
tørrfisk på
menyen side 7
Soper inn
millioner
følg fiskerideBatten side 16
miljøgevinst
med
kasser
Behovet for fiskekasser er redusert
fra seks til tre trailere i uka for Grieg
Seafood Finnmark. Årsaken er en ny
«miljøfiskekasse». Side 14–15
Vil ikke endre
Fiskebåtredernes
Forbund vil ikke
endre på kvoteåret.
Side 3
matfest i Ålesund
Det ble mye klippfisk og skikkelig
fest i Ålesund da Matfestivalen ble
avsluttet i helga. Side 8–9
Havet bugner utenfor Nord-Norge, og millionene ruller inn til
kystsamfunnene. – Vi har aldri kjøpt så mye i én sommermåned
som nå, sier fiskehandler Helge Haug i Lofoten. Side 4
sjark manglet stabilitet Side 5
– et pyramidespill Side 10–11
ikke for nybegynnere Side 11
bfi.no
f
@
k
l
o
f
kyst
karen
Send til
Del på kystfolk
detFis en
keribla
rg
eller Fis o 2, 5003 Be
b
la
e
lk»
Bo nt
«Kystfo
n
e
t
t
lu
nvo
Merk ko
ne.
V i r e tu
rn e re r
bilde
2 MENINGER
Publisher:
Pål Korneliussen
Redaktør:
Øystein Hage
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
fiskeribladetfiskaren.no
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske
spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.
Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård
Redaktør: Nils Torsvik
En uavhengig avis for Kyst-Norge
EFF og Italia
F
orrige uke ble den norsk tørrfisken lansert
med brask og bram i Oslo. Målet er at
tørrfisk skal bli ny delikatesse i hele landet,
og ikke bare for nordlendinger og europeiske
handelspartnere i Italia. Norge har altfor lenge
vært et glemt marked, og det er med glede vi ser
at Eksportutvalget det siste året har jobbet mot
markedet her hjemme. Mange av oss har vært
på Skarven i Tromsø og nytt denne delikatessen,
og det er virkelig på tide at resten av Norge også
får muligheten. Vi tror også det er fornuftig av
Eksportutvalget og eksportørene å rette fokuset
mot andre og nye markeder, og ikke bare satse
på de sør-europeiske landene som nå skjelver i
sine økonomiske grunnvoller.
Verdens økonomer, politikere og analytikere
har spådd ny krise i Europa, og et av landene
som er verst stilt er Italia. Landet er skakkjørt
økonomisk, og de siste ukene har rentene på italienske statsobligasjoner kommet farlig nær syv
prosent, nivået som førte til at Hellas, Portugal
og Irland måtte be europeiske myndigheter om
hjelp. Samtidig vet vi at 70 prosent av den norske
tørrfisken eksporteres til dette landet. I kroner
utgjør dette nesten 500 millioner i eksportinntekter, et ikke
ubetydelig beløp
for en næring som
også fikk føle den
forrige krisen
i Europa. Det
ville derfor være
interessant å vite
hvordan Eksportutvalget og de
norske eksportørene tenker når vi vet at krisen
kan slå ut før en aner det. Selvsagt skal også italienerne ha mat, men det kan ikke være en god
følelse å vite hvor ensidig avhengig næringen
er av ett marked. En rekke økonomieksperter
tror også euro-samarbeidet vil være sterkt
forandret om to år. Sjeføkonom Knut Anton
Mork i Handelsbanken mener gjeldsproblemene
i Europa er så alvorlige at det er tvilsomt om
Euro-samarbeidet vil overleve. I dagens avis sier
EFF at problemene i Italia ikke er noe å tenke
på fordi landet aldri vil vrake Norge som tørrfiskleverandør.
Etter vår mening er EFFs holdning til Italiaspøkelset svært naivt, og vi spør oss hva som
skjer den dagen Italia bryter med Euro og satser
på å trykke opp igjen Lire. Har EFF en beredskap for en slik utvikling? Dette er sterke signaler som vi mener den norske tørrfisknæringen
bør ta med seg videre. Kanskje det er på tide å få
flere bein å stå på?
EFFs holdning til Italiaspøkelset er
svært naivt
Røkkes sjømat
R
økke er tungt inne i fiskeri, og det vil bli
spennende å følge Akers planer for nye kjøp i
sjømatsektoren, noe de varslet på kvartalsframleggingen nylig. Med dagens lave laksepriser,
og med fem milliarder på bok, så er det kanskje
ikke unaturlig å tenke at Røkke ser mot laksenæringen.
Debattarenaen
Etter å ha deltatt på alle fiskeri- og havbruksmessene i
Trondheim siden 1990, føler jeg meg berettiget til å reflektere over messenes utvikling og potensial.
z gjesten
Gjesteskribenter:
ANDREAS
Wiese
IvAN
Kristoffersen
RAgNAR
Tveterås
TRUDE
Olafsen
TRUDE OLAFSEN, SINTEF
INgE
Halstensen
Trude Olafsen er seniorrådgiver ved Sintef Fiskeri- og
havbruk.
M
essene har alltid vært
en viktig møteplass i
næringen, og i tidlige
år var det stort fokus på vise
fram nytt utstyr, nye fôrtyper og andre nyheter. Selve
utstillingen (og festligheter)
stod i fokus, og det var mye
metall, og håndfaste «duppeditter». Leverandørindustrien
var Stiftelsen Nor-Fishings
viktigste «kunder», det er
den fortsatt og det vil den
også være i fremtiden. Det er
derfor litt underlig at ingen
fra leverandørindustrien er
representert i styret i Stiftelsen Nor-Fishing, og det er
også litt underlig å se på de
markeringene som skjer fra
de store fôrfirmaene ved at
de ikke lenger har stand. Er
messeledelsen lydhør nok
overfor sin viktigste «kunder»
eller er det nykker fra store
selskap som ikke får det som
de vil? Jeg har ikke tenkt
å dra den debatten videre,
men heller fokusere på en
del viktige tilleggsfunksjoner
messene har fått.
Selve deltakerne er i endring – i tillegg til leverandørene er det en rekke aktører
innen både forvaltning ,
forskning og organisasjonsliv som bruker både tid og
penger på å være representert for å «selge» kunnskap
IAN
Kinsey
”
Aqua Nor
er en glimrende
anledning til å
styrke næringens
omdømme
og kompetanse. En enda
mer fremtredende endring
er den jungel av møter og
seminarer som har vokst
frem. Det er alt fra kjappe 2
timers seminarer med fokus
på hjemlige problemstillinger
til internasjonale konferanser
med tunge foredragsholdere
fra hele verden. Myndigheter,
næringsklynger, organisasjoner, forskningsmiljøer
og enkeltbedrifter benytter
anledningen til å sette på
dagsorden tema de er opptatt
av. I en del tilfeller blir det
kollisjoner og det er nesten
umulig å bestemme seg for
hva man skal delta på, men
hovedinntrykket fra årets
messe at de fleste arrangementene samler godt med
deltagere.
Inntrykket er også at møtene og seminarene ikke lenger
er rene «salgsstunt» som det
kunne være en tendens til
tidligere, men at det er vik-
tige tema som belyses – både
nasjonale og internasjonale.
Gode eksempler fra i år er
Fiskeri- og kystdepartementets verdiskapingsseminar og
næringsklyngen akvARENA
sin konferanse SEA 2011 med
fokus på hvordan verden skal
produsere nok og miljøriktig
sjømat.
Noe av det viktigste er
at flere og flere av disse
møteplassene legger opp
til viktige debatter der det
settes sammen interessante
paneler. Det er jo interessant
å ha Alf-Helge Aarskog fra
Marine Harvest i samme
panel som Chris Mann fra
PEW Foundation Group – en
av de virkelig mektige miljøorganisasjonene i USA (med
pengesterke interesser i ryggen) som tidligere har stått
bak kampanjer mot oppdrett.
På denne konferansen uttalte
han at PEW i framtiden vil
være en konstruktiv bidragsyter i å utvikle bærekraftig
oppdrett. Aqua Nor sin
betydning for Trondheim er
udiskutabel, men det er langt
igjen før man har utnyttet
potensialet i skjæringspunktet mellom byens befolkning
og messeaktiviteter.
Aqua Nor er en glimrende
anledning til å styrke næringens omdømme overfor folk
flest, men da må det gjøres
nye grep. Det er nye koster
i ledelsen i Nor-Fishing og
under årets messe så vi
tendensen til flere positive
initiativ. Gode eksempler var
Ravnklodagene og Omdømmeseminaret som ble lagt
til Ravnkloa – den slags må
det bli mer av. Samme helg
som Aqua Nor ble avsluttet
ble musikkfestivalen Pstereo arrangert på Marinen
nedenfor Nidarosdomen.
Arrangementet trekker 8 000
unge og «unge gamle» hver
dag. Kanskje Stiftelsen NorFishing skal bli hovedsponsor
til festivalen, og utnytte den
til å markedsføre verdens
beste sjømat?
3
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
NYHETER
Sjøsikkerhet: Sjøfartsdirektoratet inviterer til sjøsikkerhetskonferanse
28.-29.september 2011. Konferansen er en møteplass for alle som er opptatt
av sikkerhet til sjøs, og her diskuteres utfordringer og løsninger.
Vil ikke endre kvoteåret
z fiskeri
Fiskebåtredernes Forbund tviler på at det er
særlig gevinst av å endre
kvoteåret slik fiskeindustrien ivrer for, og
fiskerimyndighetene nå
har bedt om synspunkter på.
Terje Jensen
Harstad
Torsken er mindre tilgjengelig
om høsten. Det innebærer at
den blir dyrere å fange, det vil
bli fisket på mindre størrelser
og dessuten vil det gå med enda
mer av en trua kysttorskbestand, hevder Fiskebåt.
De mener dette på sikt verken
vil gavne fiskeindustrien eller
fiskerne.
Fiskeindustrien
Det er i første rekke fiskeindustrien som har tatt til orde
for å endre kvoteåret. Kronargumentet har vært jevnere
tilførsler gjennom året.
Forbundet innser at det vil
kunne være fordeler for enkelte
deler av landindustrien med en
større spredning av landingene. Men de viser samtidig til at
produktmiksen og kapasiteten
i landindustrien i stor grad er
tilpasset det etablerte landingsmønsteret. Derfor tar de det
ikke for gitt at verdiskapingen
selv i fiskeindustrien øker med
et annet landingsmønster.
Reguleringsendring
Da mener de at det kan være
enklere og kanskje også mer
verdiskapende å forandre på
reguleringene, og da først og
fremst i kystfisket hvor man pr.
i dag fisker opptil 80 prosent av
kvotene vinterstid.
I havfiskeflåten fiskes torskekvotene relativt jevnt fordelt
utover året. I år gjenstod det for
eksempel temmelig nøyaktig
50 prosent av trålkvotene halvveis i året.
Risiko
Logikken bak at så mange
SKEPTISK: Fiskeindustrien vil starte kvoteåret etter at vinterfisket er ferdig. Men Fiskebåtredernes Forbund er skeptiske.
ILL.FOTO
Fakta: kvoteår
QQKvoteåret følger i dag kalen-
deråret i Norge. Det samme er
tilfelle med Russland og EU, våre
medforvaltere i Barentshavet,
Norskehavet og Nordsjøen, mens
Island starter sitt kvoteår 1.
september.
QQArgumentet for å starte
kvoteåret etter vinterfisket, er at
flere da vil kunne la seg friste til
å fiske om høsten mens prisene
normalt sett er høyere enn om
vinteren.
QQDette er et uttrykt ønske fra
fiskeindustrien, mens fiskerne
er mer delt i synet på hva som vil
være best.
kystfiskere foretrekker å fiske
vinterstid, er at de sparer kostnader og at de får ekstrainntekter av for eksempel lever og
rogn. Dette kompenseres ikke
fullt ut med en forventet høyere
torskepris om høsten.
Men selv de som ellers kunne
vurdert å fiske mer torsk om
høsten, tør rett og slett ikke fordi de frykter å bli lurt av enten
regulerende myndigheter eller
av naturen selv i form av dårlig
vær. I begge tilfeller risikerer
de å tape store inntekter på å
spare kvote til høsten dersom
de ikke klarer å ta alt.
Enkle grep
Fiskebåt mener myndighetene
kan bøte på dette ved å avskaffe
overregulering og bifangstfiske,
i hvert fall for kystflåten over 15
meter, og så kombinere dette
med et kvotebanksystem slik
at fiskerne kan få ta inntil ti
prosent av kvota si året etter,
eventuelt at de kan forskuttere
fem prosent av neste års kvote
når forholdene ligger til rette
for det. «Dette er enkle grep
som kan legge til rette for at en
større del av torskelandingene
skjer om høsten», heter det i en
høringsuttalelse.
Miljøsiden
Fiskebåt peker også på at det
miljømessig vil være en stor
fordel om det meste av kvoten
fiskes når det er god tilgjengelighet, og fangstratene er
gode.
For store deler av fiskeflåten
er fangstratene størst på senvinteren og våren når det meste
av torsken landes, og en endring
av dagens landingsmønster kan
derfor gi økte utslipp av skadelige miljøgasser.
Avtalerot?
De alternative oppstartsdatoene for kvoteåret som har vært
nevnt, er 1. mai eller 1. september.
De landene som Norge har
fiskeriavtaler med, har alle
sammen kvoteår som følger kalenderåret. Dette har også vært
brukt som ei innvending mot å
snu kvoteåret. Fiskebåt tviler
på sin side på at noe sånt i det
hele tatt er gjennomførbart.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
”
Det er ikke gitt at
verdiskapingen selv i
fiskeindustrien øker
med et annet landingsmønster
Fiskebåtredernes Forbund i
høringsuttalelse.
Historien om notbasen Bjørn og kona Margit det året silda ble borte
Med Hallbjørn Rønning og Wenche Strømdahl
HELG
av Torvald Sund
SPILLES PÅ TRØNDELAG TEATER TIL 3. SEPTEMBER
TURNÉ I NORD- OG SØR-TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL
I SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER
Se nettsidene for spilletidspunkt og priser:
trondelagteater.no
nordtrondelagteater.no teatretvart.no
4 NYHETER
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Kystfiskefest i
nord
FANGST: Full fart på kaia hos
Nic Haug på Ballstad i Lofoten. ALLE FOTO: JON EIRIK OLSEN
Lofoten
Vestvågøya
X
Flakstadøya
Ballstad
Moskenesøya
E10
NORGE
0
20 km
SVERIGE
Ballstad
Fakta: Fisket i nord
QQNorges Råfisklag har holdt ei
omsetning på langt opp mot 100
millioner kroner i uka i sommer.
Over halvparten av dette er
kystfisk.
QQHyse er det viktigste fiskeslaget sommerstid, målt i omsetning. Rekorduke i uke 32 da det
ble landet 4500 tonn fryst og
fersk til en samlet verdi av 34
millioner kroner.
QQOmsetningen i Råfisklaget har
passert 4,7 milliarder kroner så
langt i år, opp over 700 millioner
sammenlignet med i fjor.
z fisket
Havet bugner utenfor
Nord-Norge, og millionene ruller inn til
kystsamfunnene. – Vi
har vel aldri kjøpt så mye
i en sommermåned som
nå i august, forteller
Helge Haug på Ballstad i
Lofoten.
Terje Jensen
Harstad
– Det virkelig
gledelige er at
det ser ut til å
bli litt ekstra
på alle. Det
er ikke bare
opptur i ett
område eller i Willy
enkeltfiskerier, Godtliebsen
forteller Willy
Godtliebsen som holder oversikten over omsetningen gjennom Norges Råfisklag.
Lengst øst er det kongekrabben som dominerer. Og det har
vært en fest for seg selv med en
tredjedel av kvota oppfisket på
tre uker og mange fiskere med
kvoteverdier på over 300.000
kroner på bok allerede.
Optimisme
Men også der øst har kystfiskerne i tillegg kunnet glede seg
over usedvanlige forekomster
av spesielt hyse, men også torsk
inne på fjordene.
Regiondirektør Hermod Larsen kunne i forrige uke fortelle
om usedvanlig optimisme, og
økende interesse for å satse
på fiskeriene i Øst-Finnmark.
De har fått langt over 50 nye
fiskefartøy i aktivitet bare det
siste året.
30.000 kroner
Også lenger vest er det godt å
være kystfisker i godværet som
har preget sommeren i nord.
Refordelinga av sei til notflåten har holdt aktiviteten i gang
også med de store volumene på
fiskebrukene.
Men også den minste flåten
har fine tider.
– Jeg har vel aldri dratt så
mye fisk sommerstid som nå,
mener Paul Jensen som leder
kystfiskarlaget. På to drøye
”
Det er kort og godt
mye positivt å se. Og nå
starter bifangstfisket.
Da vil aktiviteten ta seg
ytterligere opp
Willy Godtliebsen, omsetningssjef
Norges Råfisklag.
sjøvær i forrige
uke landet han
fisk for 30.000
kroner, det aller meste stor
sei, men også
200 kilo torsk
hadde rotet seg
innimellom.
Paul Jensen
Sommer
Torsken vises nemlig på kysten
også sør for Finnmark denne
sommeren. Det er temmelig
uvanlig. Til og med utenfor
Lofoten har fiskerne sett sorten
innimellom fine forekomster av
hyse, sei, uer og breiflabb.
– Det er kort og godt mye
positivt å se. Og nå starter bifangstfisket.
Da vil aktiviteten ta seg ytterligere opp, spår Godtliebsen
på Råfisklaget, til tross for at
Nå er det sei som gjelder
I selve Lofoten
har det vært
hysefest i
sommer, og
spesielt først
i august. Men
den festen er
nå stort sett
Helge Haug
over. Nå er det
snakk om det årlige fløytlinefisket etter sei som begynner
i august og normalt varer
ved utover høsten. I forrige
uke fikk de 200–300 kilo på
stampen av fin sei. Denne uka
var det slakkere. – Men det er
normalt med variasjoner på
seien, forklarer fiskehandler
Helge Haug på Ballstad. Han
har også fått mye fin uer nå i
sommer. Til å begynne med
kunne han betale 15 kroner
kiloen. Men nå er han nede på
minstepris (9.50) etter hvert
som fisket har tatt seg opp, og
kundene i utlandet skylder på
mye tilgjengelig islandsuer.
I uke 33 ble det landet over
150 tonn uer fra kystflåten i
Råfisklagets distrikt. Men fra
torsdag er det slutt. Da inntrår
fredningsperioden som varer
i hele september.
LEVERANSE: Levering og utfrakt av sild fra Norway Pelagic
sitt anlegg i Lødingen. Fremst «Olagutt», bak lastebåten
«Green Auste voll».
september er viden kjent for å
være den svarteste av svartmånedene for kystfiskerne.
Breiflabb
De siste årene har breiflabben
vært de store lyspunktet for
kystfiskerne i Nord-Troms. Og
flabbfangstene øker fortsatt på
hele kyststrekningen nord for
Lofoten, mens det har stabilisert seg lenger sør.
I fjor så man nye eksempler
på at dette fisket flytter seg sta-
dig lenger nordover, og at dette
nå kan bli et ekstra bein å stå på
også for flåten i Vest-Finnmark.
Den tendensen har forsterket
seg i år. 54 tonn fram til uke
32 i fjor har blitt til 170 tonn
så langt i år. Totalt sett er det
fisket 300 tonn breiflabb mer
enn på samme tid i fjor. Hele
økningen har kommet nord for
Lofoten.
Sild og makrell
Innimellom hvitfisk- og
kongekrabbefesten nordpå,
så har til alt overmål deler av
kystflåten kunnet boltre seg i
først makrell, og seinere finfin sild nå i sommerhalvåret,
da i første rekke på torskefeltene utenfor Lofoten.
Makrellfesten synes i all hovedsak å være over for denne
gang. Men her har sommeren
markert et aldri så lite gjennombrudd for dette fiskeriet i
nord. For tiden er det et titalls
båter som fisker fin sild på
300 gram pluss utenfor Lofoten, og så en gjeng utenfor
Bodølandet som må nøye seg
med noe mindre størrelser.
I sum har dette bidratt til
sjelden tidlige sildeoppstart
for sildeanleggene i området.
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
Kritisk til fiskerikyndig
Møte i Bodø
Evaluering
reaksjon: Fiskerne reagerer på at en fiskerikyndig ombord
på et seismikkfartøy hevder at «en av feilene er at fiskeflåten
ikke er fornøyd med» at seismikkfartøyer er i området de fisker.
På nettestedet til FiskeribladetFiskaren (www.fbfi.no) blir
den fiskerikyndige kritisert for sin beskrivelse av fiskerne og
seismikkskytingen. Samme fiskerikyndige var ikke tilgjengelig
for å snakke med makrellfiskerne da seimikkfartøyet «Oceanic
Phoenix» var på kurs rett mot 15 - 20 makrelldorgere som fisket
vest av Stad i forrige uke. Les mer på vårt nettsted www.fbfi.no.
Møte: Fiskeriministeren inviterer til sitt andre samråd om
hva sjømatnasjonen Norge må
gjøre nå for å være på topp om
fem eller 30 år. – Det ønsker
jeg innspill på fra miljøene i
og rundt Bodø, sier fiskeriministeren. Det skjer i dag, og
møtet er åpen for alle.
rask: Havforsker Ingolf
Røttingen er klar på at det bør
gjøres ei rask evaluering av
det nye minstemålet på torsk
og hyse, og at man blant annet ser dette i sammenheng
med reglene for åpning og
stenging av fiskefelt som et
ledd i ungfiskvernet.
Sjark manglet stabilitet
z sikkerhet
Fakta: sjarkkontroll
«Holmen»-havariet i
Svolvær havn i april er
nok et eksempel på at
småsjarkene trenger
stabilitetskontroll, mener Sjøfartdirektoratet.
midt i mars ut til høring et forskriftsforslagkalt «Forskrift om
konstruksjon, utstyr og drift av
fiske- og fangstfartøy under 15
meter største lengde».
QQHøringen skal vare fram til 15.
juni, og planen er iveksettelse fra
1. januar 2012.
QQTotalt finnes det rundt 5.900
fiskefartøyer under 15 meter i
den norske kystfiskeflåten. Av
disse er rundt 4.500 under 10,67
meter, og av dem igjen rundt 500
under seks meter.
QQI størrelsesklassen mellom
seks og åtte meter er det ca
1.600 fartøyer.
Terje Jensen
Harstad
I kjølvannet
av forliset anmoder de nå
fiskerne om å
få utført stabilitetstester på
eget initiativ.
Direktoratet Yngve Folven
har ute på hø- Bergesen
ring et forslag
om å gjøre slike tester obligatoriske for denne flåtegruppa,
det vil si sjarker på under 35
fot som er bygget før 1992. Det
er dette forslaget som har skapt
storm blant fiskerne.
Bråttsjø
«Holmen» var bygget i 1987. Da
den gikk ned på vei inn Svolvær
havn etter fiske i Austnesfjorden, var det lite å utsette på
været selv om det var tendenser
til bråttsjø i området.
Det er dette havarikommisjonen nå i en foreløpig rapport
frykter har blitt fatalt. Da båten
fikk vind og sjø på tvers, samtidig som pådraget på motoren
var liten, er det mye som tyder
på at bruk og fisk på dekk kan
ha forskjøvet seg under store
rullinger. Og da skjer ting
fort.
Marginal stabiltet
I etterkant har havarikommisjonen testet stabiliteten
på båten. Den var marginal i
forhold til kriteriene i Nordisk
Båstandard. dermed hadde den
også svært begrenset evne til å
ta ombord fangst.
I tillegg var dreneringslukene
ut fra arbeidsdekket små, slik
at fartøyets evne til å kvitte seg
med vann fort før båten gikk
rundt, var liten. Havarikommisjonen antar dessuten at lukene
i stor grad ble tettet av lø fisk
på dekk.
– Sjekk
– Dårlig stabilitet og manglende
drenering av arbeidsdekk er
igjen vesentlige faktorer til at
mindre fiskefartøy forliser. Vi
oppfordrer alle fiskebåteiere
til å vurdere fartøyets last og
stabilitet, og sjekke at dreneringsåpninger fra dekk er store
QQSjøfartsdirektoratet sendte
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 13. mai 2011
Høres ikke om sikkerhet
z sjarkkontroll
– Målet med den nye
forskriften er å høyne
sikkerheten i fiskeflåten.
Hvis det kan gjøres på
andre og bedre måter,
så er vi selvfølgelig åpen
for alle konstruktive
innspill.
Jon Eirik Olsen
Harstad
Underdirektør
Yngve Folven
Bergesen i
Sjøfartsdirektoratets fiskefartøyavdeling
er skuffet og
litt undrende Yngve Folven
over at både Bergesen
Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag allerede i utgangspunktet stiller
seg negativ til forslaget om nye
forskrifter for fiskeflåten under
15 meter.
Viktig høring
– Det dreier seg om et forslag
som er sendt ut på høring. Før
den endelige forskriften fastsettes skal selvfølgelig alle
høringsuttalelser vurderes.
Sluttresultatet vil ganske sikkert bli preget av høringen, og
vi skal ikke legge noen prestisje
i denne saken, forsikrer Bergesen.
Direktoratet velger imidlertid å kjøre høringsrunden
som planlagt, og håper både
Fiskarlaget og Kystfiskarlaget
følger opp med konstruktive
uttalelser til selve forslaget
innen høringsfristen går ut 15.
juni. Noen ny saksbehandlingsrunde, og ny høring, slik Norges
Fiskarlag ønsker, ser ikke direktoratet som praktisk mulig.
Det ville i så fall ha ødelagt alle
muligheter for iverksettelse av
den nye forskriften 1. januar
2012.
– Når det gjelder forslaget
NYE KRAV: Fiskefartøyer i gruppen under 10,67 meter kan oppleve en rekke nye krav og kostnader hvis Sjøfartsdirektoratets
forskriftsforslag blir vedtatt. På tross av sterke protester kjører Sjøfartsdirektoratet høringsprosessen etter programmet.
FOTO: JON EIRIK OLSEN
3
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 27. april 2011
NYHETER
som er ute til høring, så har vi
som sagt tatt utgangspunkt i
det jeg håper er et felles ønske
om bedre sikkerhet i fiskeflåten. Konkret har vi i stor grad
basert oss på ulykkesstatistikken, erfaringer fra våre egne
kontrollaksjoner, samt innspill
fra blant andre Havarikommisjonen, oppsummerer Bergesen.
– Ut over dette er forslaget
i stor grad en samordning av
eksisterende forskrifter, men
med en del nye krav til flåten
under 10,67 meter. Det dreier
seg blant annet om periodisk
kontroll ned til ni meter, og
nye krav om stabilitetsberegninger i denne flåtegruppen,
sier han.
Ber om arbeidsgruppe
Både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har i sine brev
til myndighetene bedt om at det
oppnevnes en arbeidsgruppe
som kan vurdere konsekvensene av at den nye forskriften
innføres. Begge organisasjoner mener det er grunn til å
frykte at mange i den minste
sjarkflåten ikke har økonomisk
ryggrad til å takle de krav og
påbud som kan forventes. Og
at de dermed i praksis presses
ut av yrket.
Ikke formålstjenlig
Sjøfartsdirektoratet finner det
ikke formålstjenlig med en slik
arbeidsgruppe nå, og viser i sitt
svar til Fiskarlaget til at det allerede finnes en representativ
arbeidsgruppe med et lignende
mandat. Direktoratet påpeker
imidlertid at man ikke har
motforestillinger mot at Norges Fiskarlag i egen regi foretar en konsekvensutredning i
forbindelse med høringen. Og
man kan i en slik sammenheng
vurdere å utsette høringsfristen en del.
Lovbrudd: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har avdekket lovbrudd hos en rekke forhandlere som selger biocider, det vil si kjemikalier som
rottegift, insektmidler, bunnstoff til båter og desinfeksjonsmidler.
Fakta: sjarkkontroll
QQSjøfartsdirektoratet sendte
midt i mars ut til høring et forskriftsforslag kalt «Forskrift om
konstruksjon, utstyr og drift av
fiske- og fangstfartøy under 15
meter største lengde». Høringen
skal vare fram til 15. juni, og planen er iveksettelse fra 1. januar
2012.
QQTotalt finnes det rundt 5.900
fiskefartøyer under 15 meter i
den norske kystfiskeflåten. Av
disse er rundt 4.500 under 10,67
meter, og av dem igjen rundt
500 under seks meter. I størrelsesklassen mellom seks og åtte
meter er det ca 1.600 fartøyer.
QQ(Kilde: Fiskeridirektoratet og
Sjøfartsdirektoratet)
KNEKKES: Den minste sjarkflåten har ikke økonomisk
ryggrad til å takle stadig nye
krav og pålegg fra myndighetene, mener Norges Fiskarlag,
og krever tenkepause og
konsekvensutredning.
FOTO: JON EIRIK OLSEN
Krever omkamp om krav
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 4. april 2011
z nye KRAV
Norske sjarkfiskere
har ikke muligheter til
å dekke utgiftene de
pålegges av myndighetene. Nå krever Norges
Fiskarlag omkamp om
Sjøfartsdirektoratets
siste forskriftsutspill.
Jon Eirik Olsen
Harstad
Det er høringsnotatet om nye
krav til fiskefartøyer under
15 meter som har fått begeret
til å renne over for Fiskarlaget. Men også andre krav til
fiskerne bidrar ifølge organisasjonen til en regningsbunke
som ikke lenger kan dekkes
med normale fiskeriinntekter
i denne flåtegruppen. Dette
er ikke måten å løse fiskerienes
utfordringer på, mener Fiskarlaget, og har nå sendt et brev til
Fiskeri- og kystdepartementet
der man krever at konsekvensene av strømmen av krav og
pålegg nå vurderes. Konkret
ber man om at det opprettes
en representativ arbeidsgruppe
som kan gå gjennom foreslåtte
tiltak og de følgene disse kan få
for næringsutøverne.
Trekkes tilbake
For øvrig et arbeid Fiskerlaget
mener myndigheten allerede
selv burde gjort. «For å få forhåndsvurdert best mulig både
tilsiktede og utilsiktede effekter av så omfattende krav som
det her legges opp til», som det
heter i brevet.
Og laget ber samtidig om at
høringssaken om den såkalte
sjarkkontrollen trekkes tilbake
inntil den nevnte arbeidsgruppen har vurdert saken. Fiskarlaget antyder i brevet at en slik
prosess bør kunne ende opp i et
revidert høringsutkast.
”
det omfattende dokumentet om
saken er for lengst sendt ut til
behandling i organisasjonen.
Men underveis er man altså
kommet til at konsekvensene
uansett vil bli av et slikt omfang
at det kreves en «time out» før
man går videre.
Norges Fiskarlag
Ulykkesutsatt
Fiskarlaget understreker i
brevet at laget slutter fullt og
helt opp om sikkerhetsarbeidet i fiskeflåten, og at man er
klar over nettopp den minste
flåtegruppens sterke bidrag til
den mest alvorlige ulykkesstatistikken.
Sjøfartsdirektoratets reaksjon med å foreslå stadig flere
formelle krav til fiskere og båter, slutter Fiskarlaget derimot
ikke opp om.
Flere fiskere har allerede
signalisert at de må melde pass
av økonomiske grunner hvis
hovedtyngden av de foreslåtte
kravene blir en realitet, melder laget. «Det betyr at de står
I realiteten oppleves dette av mange
som et yrkesforbud i
forhold til den valgte
yrkeskarrieren
Dette må regnes som et helt
ekstraordinært utspill fra fiskerorganisasjonens side. Laget har lenge vært klar over
at det allerede sterkt forsinkede forslaget var ventet fra
Sjøfartsdirektoratet. Og laget
har også hatt en representant
i en arbeidsgruppe som har
fulgt arbeidet i direktoratet på
nært hold fram til det endelige
høringsnotatet forelå.
FiskeribladetFiskaren
Ute til høring
Fiskarlaget har tidligere uttalt
seg positivt til å delta konstruktivt i den høringsprosessen som
skal gå fram mot sommeren, og
– Kontroversielt forslag
KONTROLL: Den minste sjarkflåten vil komme til å oppleve omfattende pålegg og utgifter hvis Sjøfartsdirektoratet får det som de vil med sitt nye forslag.
ILLUSTRASJONSFOTO: JON EIRIK OLSEN
onsdag
z sikkerhet
– Greit nok at det etableres et kontrollregime
for sjarkflåten. Men
da må kostnadene for
fiskerne stå i forhold
til nytten de kan ha av
Sjøfartsdirektoratets
opplegg.
23. mars
2011
Enhver landsdel kjemper for sine interesser og hevder sin plass i verdiskapningskjeden. Gjest side 2
Japan trenger hjelp. Men den må gis i rett form.
Leder side 2
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 35 Uke 12
Fakta: Sjarkkontroll
QQSjøfartsdirektoratet har nylig
sendt ut et omfattende høringsnotat under navnet «Forskrift om
konstruksjon, utstyr og drift av
fiske- og fangstfartøy under 15
meter største lengde».
kystavisa
rift om hengetorsken side 3
tester fløytgarn side 11
politisk debatt vil bedre østerpå is side 7
sjøen side 5
Store utgifter
venter flåten
Akseptabel behandling
Fiskeridirektoratet mener 18 måneders saksbehandlingstid på konsesjonsrunden i 2009 er akseptabelt.
Side 16–17
QQDette er en samling av sikker-
hetskrav og kontrollordninger for
denne delen av fiskeflåten, men
det er kravene som gjelder flåten
under 10,67 meter som er nye, og
som vil kunne bety omfattende
pålegg og utgifter for flere tusen
sjarkeiere.
Strømmer inn
Penger til Japan
strømmer inn på
hjelpekonto. Side 4–5
Uvante isforhold
Oljen etter «Godafoss» frøs fast i isen
og krever andre typer løsninger enn
verneutstyret er beregnet for. Side 7
n Nye og endrede krav til sikkerhetsutstyr og dokumentasjon.
n Kostnader ved kontroll og investeringer.
pålegg uten fornuft Side 12
loddefiske mot slutten Side 11
rekord av gytetorsk Side 5
helse uten fisk Side 14–15
FiskeribladetFiskarendårlig23.3.11
Sjarkfiskerne må punge ut. Side 8–9
Skreddersydd for sjømat
høringsbrevet påpeker direktoratet selv at en innføring av
forskriften kan bety betydelige kostnader. Til dels i form
av engangsinvesteringer i sikkerhetsutstyr og dokumentasjon etter nye krav, og til dels
i form av gebyrer og kontrollkostnader.
Norge eksporterer fisk for nærmere
40 milliarder i året. Visste du det?
Nå får du gode råd gjennom et abonnement på
FiskeribladetFiskaren og nettavisen www.intrafish.no
Dette bestiller du på:
Jon Eirik Olsen
Harstad
Det sier Torleif Paasche
i Norges Fiskarlag, fagsjef
og ansvarlig
for sikkerhetsspørsmål i organisasjonen. Torleif
Han er nå i ferd Paasche
med å gjennomgå Sjøfartsdirektoratets
omfattende forslag til «Forskrift
www.fiskeribladetfiskaren.no
Tlf. 55 21 33 00 - Faks. 55 21 33 40
E-post: [email protected]
om konstruksjon, utstyr og drift
av fiske- og fangstfartøy under
15 meter største lengde».
Sjarkkontroll
Forskriften er en samling av
tidligere og nye forskrifter, der
det nye er omfattende sikkerhetskrav og etablering av en
fast kontrollordning for flåten
under 10,67 meter.
Sjøfartsdirektoratets forslag
er i disse dager sendt ut på en
høringsrunde i næringa, og i
Målrettet
Direktoratet mener imidlertid
at de har differensiert pålegg og
kostnader, slik at den tyngste
belastningen rammer de som
myndighetene mener har økonomisk ryggrad til å tåle den.
Skeptisk til gruppe-samarbeid
Sjøfartsdirektoratet har
under arbeidet med de nye
forskriftene for fiskeflåten under 15 meter, vist til at forslag
og innspill på forhånd skulle
luftes for en arbeidsgruppe
med medlemmer fra næringa.
som noen form for høringsinstans, og at Fiskarlagets
representant ikke har hatt
noe formelt mandat opp mot
arbeidet med den nye forskriften.
samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet.
– Det er riktig at vi ikke
hadde noen formell status,
men fikk inntrykk av at vi
skulle være en samtalepartner og komme med innspill
underveis. Men tonen i
direktoratet endret seg en del
etter hvert. Jeg har imidlertid
ikke fått satt meg inn i det
endelige høringsforslaget, og
kan derfor ikke kommentere
resultatet av samarbeidet mer
detaljert ennå, sier Aas.
Bakgrunnen for det hele, er det
sjøfartsmyndighetene mener
er en helt nødvendig heving av
sikkerhetsnivået i den minste
og mest ulykkesutsatte delen
av fiskeflåten.
Ikke imot
– Vi er selvfølgelig ikke imot
bedre sikkerhet i fiskeflåten.
Men nye krav – og ikke minst
utgifter - må stå i et noenlunde
realistisk forhold til den flåtegruppa det her er snakk om, og
de fiskeriene dette gjelder. En
ny ordning må være til å leve
med, understreker Paasche.
”
Man trenger neppe
å være synsk for å slå
fast at vi vil komme til å
høre mer om dette forslaget i tiden framover
Torleif Paasche, Norges Fiskarlag
Kontroversiell
– Uten å ha satt meg inn i alle
detaljer ennå, så er det tydelig
at den nye forskriften vil berøre
svært mange fiskere. Og den vil
åpenbart være kontroversiell,
selv med overgangsordninger
og differensiering av regler og
kostnader.
Allerede nå ser jeg for meg at
mange sjarkfiskere vil måtte
vurdere om de i det hele tatt
vil fortsette i yrket hvis pålegg
og utgifter i dette formatet blir
vedtatt.
Konstruktivt
– Norges Fiskarlag har bedt om
– og fått – god tid til å gjennomføre høringsrunden. Perioden
fram til 15, juni skal bli brukt
til en grundig gjennomgang i
hele organisasjonen. Og vi skal
opptre konstruktivt overfor
Sjøfartsdirektoratet. Følgelig
er det for tidlig å antyde noe
resultat nå.
Og man trenger neppe å
være synsk for å slå fast at vi
vil komme til å høre mer om
dette forslaget i tiden framover,
sier Paasche.
[email protected]
Telefon: 77059022
Vi leverer:
Sikkerhetsstyring m/ vedlikehold for
alle fartøysstørrelser som omfattes
av skipssikkerhetsloven.
Vi kjører:
47
45
42
00
FiskeribladetFiskaren 4.4.11
Usikker
Torleif Paasche i Fiskarlaget
er usikker på hvilken rolle
arbeidsgruppen egentlig har
spilt i denne saken.
Men han understreker at
den ikke har vært oppfattet
Skeptisk
Etter det FiskeribladetFiskaren får opplyst fra Charles
Aas og Kjell Olav Halland,
representanter i arbeidsgruppen fra henholdsvis Fiskarlaget og Kystfiskarlaget, er
begge i ettertid skeptisk til
Verneombudskurs og
risikovurderingskurs
Stand på LofotFishing
Ring
Miniseminar:
Sikkerhetsstyring
Risikovurdering
9020 Tromsdalen
www.sirkel-vs.no
[email protected]
- trygghet til havs
uten godkjent fartøy. At fartøyet
ikke vil være salgbart, og at
vedkommende dermed har tapt
sin egenkapital med tanke på å
eventuelt kjøpe ny båt. I realiteten oppleves dette av mange
som et yrkesforbud i forhold
til den valgte yrkeskarrieren»,
skriver Norges Fiskarlag til Fiskeri- og kystdepartementet.
[email protected]
Telefon: 77059022
Havforskningsinstituttet fastholder toktkutt
En av de viktige konsekvenser for fiskeflåten, kostnadene,
mener imidlertid Sjøfartsdirektoratet allerede er belyst gjennom høringsnotatet.
Her har direktoratet laget
en oversikt over beregnede
kostnader ved innføring av de
enkelte punkter i forskriftsforslaget.
Grunnlaget for å beregne
kostnadene ved innføring av
Ledelsen
på Havforskningsinstituttet holder
fast på at
sommertoktet
på pelagiske
bestander i
Norskehavet
må ut av årets
Tore Nepstad
toktprogram. – Vi har ikke fått
noe i dialogen med departementet som tilsier en omgjørelse
av vedtaket fra i høst. Det skal
derfor svært mye til for at vi
skal kunne ta toktet inn igjen,
forteller HI-direktør Tore Nepstad dagen før påske.
Det som har vært avgjørende
for beslutningen, er i følge Ne-
pstad at dette sommertoktet
ikke regnes som spesielt viktig
når det gjelder bestandsberegningene av disse pelagiske
artene.
–Det er lite data fra dette
toktet som brukes direkte i
bestandsanslagene, påpeker
direktøren.
– Utgangspunktet er at vi
ikke har penger til alt. Og når
vi tar ut noe, så vil det gå ut over
noe. Det kommer vi ikke unna,
fastslår Nepstad.
Når det gjelder øvrige tokt
som har vært i faresonen, som
for eksempel kysttorsktoktet
nordpå og arbeidet til referanseflåten, så er instituttledelsen
fortsatt i dialog med myndig-
hetene om ei løsning, og det
er ikke tatt noen endelig avgjørelse. Denne aktiviteten er
knyttet opp mot inntektene fra
forskningskvotene som i år er
redusert med i størrelsesorden
22 millioner kroner.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Fakta: sjarkkontroll
QQSjøfartsdirektoratet QQ sendte
QQmidt i mars ut til høring et
forskriftsforslagkalt «Forskrift
om konstruksjon, utstyr og
drift av fiske- og fangstfartøy
under 15 meter største lengde».
Høringen skal vare fram til 15.
juni, og planen er iveksettelse fra
1. januar 2012.
QQTotalt finnes det rundt 5.900
fiskefartøyer under 15 meter i
den norske kystfiskeflåten. Av
disse er rundt 4.500 under 10,67
meter, og av dem igjen rundt
500 under seks meter. I størrelsesklassen mellom seks og åtte
meter er det ca 1.600 fartøyer.
hele eller deler av forskriftsforslaget er dermed allerede på
plass, mener direktoratet.
FiskeribladetFiskaren 13.5.11
Fortsetter arbeidet
– Norges Fiskarlag er i godt
gang med høringsprosessen
når det gjelder forskriftsforslaget. Men arbeidet har
vist seg så omfattende at vi
nå kommer til å be om utsatt
høringsfrist, slik Sjøfartsdirektoratet åpner for..
Fagsjef
Torleif Paasche i Norges
Fiskarlag
bekrefter
dermed at
laget kommer
til å fortsette
Torleif
den organisaPaasche
sjonsmessige
behandlingen av forskriften
for fiskefartøyer under 15
meter. På tross av de sterke
innvendingene Fiskerlaget i
”
brevs form har uttrykt overfor
både Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet.
-Det arbeides med saken ute
i lokallag og fylkeslag. Men
det er tidkrevende, og vi har
fått tilbakemeldinger om at
enkelte mener dette rett og
slett blir for mye. Det er det vi
håper på å avhjelpe litt med
utsatt høringsfrist, forteller
Paasche.
Også hos Norges Kystfiskarlag bekreftes det at arbeidet
med høringen ufortrødent
går videre. –Vi har uttrykt
våre meninger og ønsker i
den uttalelsen som allerede
er sendt fra vårt styre. Men
høringsforslaget er allerede
ute i organisasjonen, og som
en «plan b» vil
vi kjøre høringen fram
mot en samlet
høringsuttalelse innen
fristen 15.
juni, forteller
Arne R. Hole
daglig leder
Arne R. Hole i
Kystfiskarlaget.
Han kan melde om stort
engasjement i saken blant
medlemmene, med svært
klare tilbakemeldinger til
administrasjonen på en del av
forslagene. Men samtidig er
også mange, som i Fiskarlaget, oppgitt over hvor omfattende og arbeidskrevende
denne høringsprosessen har
vist seg.
[email protected]
77059022
”
Sluttresultatet vil ganske sikkert bli
preget av høringen, og vi skal ikke legge noen
prestisje i denne saken. Yngve Folven Bergensen
Dårlig stabilitet og
manglende drenering
av arbeidsdekk er igjen
vesentlige faktorer til
at mindre fiskefartøy
forliser
Godkjent sjømannsleGe
i Veiviser´n bht as
Har du behov for helseattest i forbindelse med ditt yrke som
sjømann (sjømannsattest). Da har vi et tilbud til deg!
Vår bedriftslege Ulf Maxhall er godkjent sjømannslege.
Ta kontakt for timebestilling: Tlf: 91 00 95 50
e-post: [email protected]. Vårt kontor ligger i Namsos,
nærmere bestemt: 1. etg, i Namdalshagen
Yngve Folven Bergesen,
Sjøfartsdirektoratet.
nok, sier Yngve Folven Bergesen, underdirektør i avdeling
for fiskefartøy i Sjøfartsdirektoratet. Forholdene som er påpekt
i den foreløpige rapporten fra
havarikommisjonen, har også
ved flere andre forlis de senere
år vist seg å være sterkt medvirkende årsaker til at det gikk
galt
– Uavhengig av utfallet av
høringsprosessen som nå er i
gang, vil Sjøfartsdirektoratet
anbefale alle fiskebåteiere å
kontrollere om dreneringen
av arbeidsdekket er tilstrekkelig. Spesifikasjoner finnes i
Nordisk Båtstandard, som ble
gjort gjeldende for fartøy bygget
eller vesentlig ombygget etter
1992.
For å hindre lignende ulykker vil vi også understreke hvor
viktig det er å ha kunnskap om
fartøyets begrensinger i forhold
til last og redskap på dekk og
i rom, sier Folven Bergesen i
Sjøfartdirektoratet. Direktora-
NED: «Holmen» av Melbu i Vesterålen gikk ned like utenfor Svolvær havn mandag 4. april i år.
Fisker Sverre Andreas Madsen omkom. FOTO: JON EIRIK OLSEN
tet har ved flere tilfeller sett at
mindre fiskefartøy overlastes
ved å ta for mye last i rom og på
dekk, og rigges med for tungt
utstyr og bruk.
Dette er svært avgjørende for
fartøyets stabilitetsmarginer,
påpeker de.
Nå ber de også fiskere som
skal kjøpe nye fartøy, eller som
skal bygge om sitt eksisterende
fartøy, om å forsikre seg om at
last- og utstyrsbehov blir tatt
hensyn til ved prosjekteringen.
Når man har mål på disse tingene, så vil man også kunne
ta hensyn til de begrensningene som finnes under fiske
og frakt.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 15
direct electric propulsion
by
Telephone: +47 911 52 100
e-mail: [email protected]
www.inpower.no
6 NYHETER
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
HAR KUNNSKAP: Mens Fiskeridirektoratets oppsynsbåt «Munin» vet hva de skal kontrollere ved yrkesfisket, mangler både politiet og Statens Naturoppsyn
denne kompetansen. ILL.FOTO: GUNN HEDBERG
Beslagla leppefiskteiner
3
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 25. juli 2011
NYHETER
z oppsyn
Fakta: REGLER
Yrkesfisker Odd Kristiansen fra Hobøl er lite
fornøyd over at politiet
tok opp 50 teiner for
ham og tømte ut all leppefisken, uten at han har
fått erstatning til nå.
Gunn Hedberg
Hvaler
– Politiet kjenner ikke reglene som gjelder
for yrkesfiskere, sier Odd
Kristiansen, nå
tilbake som rekefisker i indre
Oslofjord.
Tømmer: Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen vil ha krigsvraket
HMS Bittern i Trøndelag tømt for olje. Hun frykter oljen kan true lakseoppgangen i Namsen, som er en av Norges viktigste lakseelver.
Fakta: leppeFisk
QQFisket fra svenskegrensa til og
med Vest-Agder åpnet 30. mai.
QQFra Rogaland til og med Sogn
og Fjordanene startet de 20. juni.
QQFiskere fra Møre og Romsdal
og videre nordover måtte vente
til 4. juli.
QQFram til denne datoen er det
bare tillatt med 100 teiner eller
ruser per fartøy.
QQFra 4. juli er det ingen grense
for mengden redskap.
QQYrkesfiskere kan nå fiske med
så mange teiner de vil, inntil 1. juli
en grense på 100 teiner.
QQFritidsfiskere kan bare bruke
20 teiner.
QQBegge grupper må merke teinene sine, slik at de som kontrollerer kan ta kontakt ved behov.
QQSiden det er lov å bruke teiner
til leppefisk, er det lett å mistenke dem for ulovlige hummerteiner.
GODE PRISER: Om ikke fisket
er på topp, er Kåre Andersen strålende fornøyd med
prisene på leppefisken i år.
FOTO: GUNN HEDBERG
Mindre leppefisk i år
z leppefisk
Fisket etter leppefisk
er atskillig dårligere i år
enn i fjor, blant annet
på grunn av seinere
fiskestart og høyere
minstemål. Nedgangen
for grønngylt er størst.
Gunn Hedberg
Hvaler
– Jeg har fått mye mindre
grønngylt i år, selv om hovedfisket på den foregår i august
og september, sier Håkon Gundersen fra Arendal, med lang
erfaring på leppefisk.
Intenst fiske
Ifølge Gundersen er det fisket
intenst på grønngylt de siste tre
årene, uten at han kan si om det
er årsak til nedgangen. Det er
også mindre både av bergnebb
og berggylte i år, sammenlignet
med fjoråret.
Gundersens fiskefelt er på
Tømte ut fisken
Til vanlig tråler Kristiansen
reker og selger dem ved kai i
Drøbak. Men tidligere i som-
Seint for berggylt
Kollega Jan Ivar Olsen fra
Grimstad har samme erfaring,
betydelig dårligere fiske i år
enn i fjor. Seinere fiskestart
medvirker også til det.
– Den beste tiden for berggylt var over da vi startet fisket
30. mai. Samtidig var det midt
i gytetida for bergnebb, sier
Olsen. Gyteklar fisk slippes ut
igjen. Kjøperne vil heller ikke
ha den, fordi kvaliteten blir atskillig dårligere på leppefisk
”
Mer enn en tredjedel av fisken har
forsvunnet med økt
minstemål
Håkon Gundersen, leppefiskfisker
fra Arendal
med rogn. Startfisket i Østfold
har også vært dårligere i år.
Kåre Andersen på Hvaler er
likevel fornøyd, fordi prisene
er så vidt gode.
– Fem kroner for bergnebb og
20 kroner for berggylt er vi godt
fornøyde med, sier han.
Tallene fra salgslagene i sør
viser den samme trenden. Mindre fisk og høyere priser i år
enn i fjor. Mens snittprisen i
2010 lå på 129 kroner per kilo,
er den i år 159 kroner kiloen.
Minstepris for berggylt er fem
kroner, for grønngylt åtte og
berggylt 14 kroner per kilo.
Nettfirma
Firmaet Leppefisk.com AS er et
nytt kjøperfirma på Skagerrakkysten denne sesongen, med
hovedsete i Lindesnes kommune i Vest-Agder. De har 50
fiskere som leverer leppefisken
sin via dem, pluss en ungdomsgruppe. Deres erfaring til nå er
dårligere fiske i østre Skagerrak enn vestover.
– Vi tror årsaken er flommen
på Østlandet før sommeren,
sier Knut Ramberg, ansvarlig
for Oslofjorden.
Kan levere
Daglig leder Tom Petter Olsen
føler at de likevel har kunnet
levere fisken oppdretterne etterspør. – Nå ønsker de først
og fremst stor leppefisk, som
berggylt og grønngylt. Få områder har så stor leppefisk som
Skagerrak, påpeker Olsen.
Ifølge Olsen har det vært bra
med berggylt fra Langesund til
Kragerø. Ellers har de fiskere
som leverer via dem spredt
langs hele Skagerrakkysten.
[email protected]
Telefon: 69 37 75 54
Nye regler for leppefisk i 2011
Minstemål for leppefisk er 11
centimeter fra svenskegrensa
til Trøndelag, lenger nord er
det ni centimeter. Det er også
et krav at teinene skal røktes
hver dag.
Fritidsfiskere har i utgangs-
punktet forbud mot å fiske
leppefisk, men de kan søke
hvis de har leveringsavtale
med kjøper. Årets erfaring viser at enda flere fritidsfiskere
fanger leppefisk i år, fordi det
er lett å få leveringsavtale.
Alle skal levere fangstrapport, slik at forskerne har
grunnlagstall for sin videre
forskning. Men 2011 er et
prøveår. Deretter skal fisket
evalueres for eventuelle
endringer neste år.
FiskeribladetFiskaren 25.7.11
KYSTTORGPAkken
Ekstra
innrykk
Odd
kristiansen
utsiden av
Tromøya ved
Arendal. Der
står havet rett
på, uten en
s k j e r me n d e
skjærgård, og
s o m m e r e n s Håkon
ruskevær har Gundersen
g jort fisket
mer besværlig
enn vanlig.
Hovedårsaken til nedgangen
er likevel klar. I år økte minstemålet for leppefisk fra ti til
11 centimeter.
– Mer enn en tredjedel av
fisken har forsvunnet med økt
minstemål, sier Gundersen.
I hele juli måned for du 2 gratis innrykk
ved bestilling av Kysttorg-pakken
Ekstra
innrykk
mer fisket han leppefisk, og alle
teinene var korrekt merket.
I midten av juli satte han 50
teiner fra Drøbak og sørover.
Én time etter at han satte dem
ut dro politiet dem opp.
Ifølge Kristiansen manglet
det fire teiner blant dem han
fikk tilbake. I tillegg tømte politiet ut fisk for mellom 5.000
og 6.000 kroner.
men ikke hørt ett ord ennå, sukker Kristiansen. Lensmannen
i Røyken og Hurum innrømmer feilen, etter å ha kontaktet
Fiskeridirektoratet om reglene
som gjelder for yrkesfiskere.
Kristiansen har latt være å
purre foreløpig, siden dette
lensmannskontoret har hatt
hendene fulle med Utøya-saken
etter beslaget.
Innrømmer feil
– Jeg har sendt dem regning,
Mangler kompetanse
– Men det er utrolig at politiet
ikke kurses i
reglene som
gjelder for yrkesfisket før
de beslaglegger redskap,
mener han.
Indre Os- Helene
l o f j o r d e n Kristoffersen
fiskerlag har
henvendt seg til Fiskeridirektoratet region sør i saken.
– De som kontrollerer yrkesfiskerne må ha nødvendig
kompetanse for å utføre kontrolloppgavene sine, mener
leder for lokallaget, Helene
Kristoffersen. Hun sier at oppsynet som drives av politiet og
Statens Naturoppsyn SNO får
store følger for fiskerne i indre
fjorden. Når de drar i redskapen blir ofte fisken ødelagt, og
fiskerne taper penger.
– Redskap som kontrolleres
må settes skikkelig tilbake, slår
Kristoffersen fast.
Oftere kontrollert
Fisket med bunngarn er et tradisjonsfiske i Indre Oslofjord.
”
De som kontrollerer yrkesfiskerne må ha
nødvendig kompetanse
for å utføre kontrolloppgavene sine
Helene Kristoffersen, leder Indre
Oslofjorden fiskerlag
Likevel blir redskapen stadig
kontrollert av SNO, fordi de mistenker fiskerne for å ta sjøørret
i garnet. Kristoffersen reagerer
også på at yrkesfiskerne stadig
blir kontrollert. Langt mer enn
fritidsfiskerne, har fiskerne i
indre fjorden følelsen av.
Odd Kristiansen vil uansett
droppe leppefisk og holde seg til
reker og hummer heretter.
– Alt for mange nysgjerrige
drar opp teinene våre for å se
hva de inneholder, og vi mister
mye redskap på denne måten,
sukker han.
[email protected]
Telefon: 69 37 75 54
Krav om økte torskekvoter
Båter under
15 meter
Stabilitetsberegning og sertifisering av
kraner (A-mann) utføres til fast pris.
Kontaktperson: Bjarne Hamre
Telefon 906 05 166
[email protected] - www.flexibulk.no
Norges Fiskarlag har sendt en
formell henvendelse til Fiskeridirektoratet hvor de ber om
ny refordeling av torskekvotene for fartøygruppa under 11
meter og fartøyene på mellom
15 og 21 meter. Disse to gruppene har pr. i dag restkvoter på
henholdsvis 3700 tonn og 4500
tonn, i tillegg til at de kan delta
i bifangstfisket som åpner 29.
august på ei kvote ut året på til
sammen 6500 tonn. Fiskarlaget mener dette er et betydelig
restkvantum, og at det derfor
er grunnlag for å øke de enkelte
fartøykvotene for disse fiskerne
ytterligere.
Når det gjelder de øvrige lengdegruppene i kystflåten, så har
Fiskarlaget bestemt seg for å
vente med eventuelle krav til
nye reguleringsendringer til
landsstyret har fått diskutert
saken i september.
Nordland Fylkes Fiskarlag
har blant annet bedt om at den
største kystflåten på over 21 meter også får et visst bifangstkvantum å fiske på ut året. De er
holdt utenfor bifangstordninga
som det skal fiskes på fra 29.
august. Dette ønsket synes arbeidsutvalget i Fiskarlaget er av
såpass prinsipiell karakter, at
de først vil ha en gjennomgang
i landsstyret av status for alle
kvotekomponenter i kystfisket.
– Her blir det spørsmål hvor et
eventuelt kvantum skal tas fra.
Det kan for eksempel medføre
overføringer fra ei kvotegruppe
til ei annen, forklarer assisterende generalsekretær Jan
Birger Jørgensen.
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
AMBASSADØRER: Ansgar Pedersen, Gunnar Andersen og
Halvor Hansen slo et slag for tørrfisken sammen med EFF.
Nasjonalskatten er
servert
3
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 24. august 2011
z tørrfisk
NYHETER
Rettssak: Rettssaken mellom hvalfanger Jan Kristiansen og staten ble i
vår anket til lagmannsretten. Saken var til behandling i Hålogaland lagmannsrett i går. Kristiansen ble frifunnet i Ofoten tingrett i vår.
Tørrfisk er ikke lengre
en hemmelig delikatesse for hunder og
nordlendinger. Nå går en Tørrfisk er festmatvinner
svenske i bresjen for å
”
servere nasjonalskatten
til pengefolket på Aker
FiskeribladetFiskaren 24.8.11
Brygge.
TRADISJONSFISK: Noen av landets beste tørfiskkokker sørget for å vise mange ulike varianter av tørrfiskrenter under Eksportutvalget for fisk sitt arrangement
på Tjuvholmen Sjømatsenter på Asker Brygge i Oslo i går. FOTO: EINAR LINDBÆK
z forbruk
Tørrfisken tar restaurantveien inn til
norske forbrukere.
Omsetningen øker og
nå er tørrfisken blitt
en vinner på mange
restaurantmenyer.
Einar Lindbæk
Oslo
I går fikk tørrfisken en opptur
på Tjuvholmen Sjømagasin på
Aker Brygge i Oslo. Fagfolk og
andre fiskekjennere fikk servert de lekrest og mest smakfulle retter av tørrfisk, tilberedt av noen av landets beste
tørrfiskkokker og lansering av
årets tørrfisk.
Årlig lansering
– Vi legger opp til en årlig lansering av den urnorske tørrfisken.
Fakta: tørrFisk
QQTørrfisk er usaltet fisk som er
naturlig tørket av sol og vind på
hjell eller (mer sjeldent) tørket i
egne tørkerier.
QQÅ tørke mat er verdens eldste
kjente konserveringsmetode, og
tørket fisk er holdbar i årevis.
QQMetoden er også billig,
arbeidet kan gjøres av fiskeren
selv og den gjør fisken enklere å
transportere til markedet.
QQTørking av fisk er gammelt i
Norge, ordet «torsk» kommer av
det gammelnorske turskr som
betyr turrfiskr (tørrfisk).
Det har vært
en eksportvare i over
tusen år og
er høyt elsket
i de latinske
landene, sier
Tove Sleipnes Tove
i Eksportutval- Sleipnes
get for fisk.
– Tørrfisk er et sesongpro-
dukt som kan sammenlignes
med ost og vin, sier hun.
Vraker og tørrfiskprodusent,
Ansgar Pedersen i Glea på Røst
har fulgt tørrfiskkvaliteten som
vraker i 33 år. Han kontrollerer
en fisk ut fra 20 kvaliteter og
sier dette om årets tørrfisk:
– Lill varierende standard. Å
få fram en god tørrfisk krever
først et godt ferskt og bløgget
råstoff som behandles riktig og
kommer rask på hjell. I tørkeprosessen er det klimaet som er
med på å bestemme kvaliteten
og klimaet i år har ikke vært
optimalt. Det er mange faktorer
som spiller inn for å bestemme
kvaliteten på sluttproduktet,
sier Pedersen.
Mest til Italia
70 prosent av den norske tørrfisken på mellom 10.000 og
15.000 tonn eksporteres til
Italia. Kroatia er et annet land
som kjøper mye tørrfisk. Norge
har ingen konkurrenter til den
konserverte fisken etter at Island har gitt opp å produsere
god tørrfisk. Norge eksporterte
i fjor tørrfisk for 700 millioner
kroner.
Restauranthuset Skarven i
Tromsø var første norske restaurant som satset på retter
av tørrfisk i 1994.
Tørrfisk er et sesongprodukt som kan
sammenlignes med ost
og vin.
Tove Sleipnes
– Tørrfisk er mest populær
blant det vi kaller for moden
fisk. Vi selger 15.000-20.000 retter av tørrfisk årlig i tillegg til
6.000 retter av lutfisk. Det gir
et råstoffbehov på 4000 kilo,
sier resturanteier Gunnar Andersen, som tror restauranter
i andre byer kan gjenta suksessen de har hatt.
En av få
Halvors Tradisjonsmat i
Tromsø driver en bedrift som
utvanner tørrfisken og gjør den
Stevner staten i etterspill om skattekrav
Einar Lindbæk
Ålesund
– Tørrfisk er kanskje det mest
typisk norske råstoffet som
finns. Bare Norge lager tørrfisk.
Jeg ser frem til å introdusere
vår tørrfiskmeny tidlig i september, sier sjefskokk Tobias
Gustavsson på Tjuvholmen
Sjømagasin på Aker Brygge.
Restauranten er ellers profilert som fiskerestaurant og har
i tillegg sin egen fiskebutikk.
Sunnmøringen Bjørn Tore Furset eier denne og flere restauranter som profilerer seg med
fisk i Oslo, med god lønnsomhet
som belønning.
Pendler til Oslo
Svenske Gustavsson bor i
Tromsø men pendler til Oslo for
å jobbe. Han er selv tilhenger av
tørrfiskrettene på Verftshuset
Skarven, men sier at det blir
andre retter på Tjuvholmenrestauranten.
– Det blir mye nytt. Vi har
mange ideer som vi setter ut
i livet. Vi er en litt annen type
restaurant enn Skarven, i minimalistisk stil, men vi håper
at våre retter skal bli like popluære som Skarven sine.
”
Vi bør lære av Italia
forhold til tørrfisk. Vi
har råvarene i Norge,
men har lagt igjen før vi
utnytter dem like godt
som i Italia
Halvar Hansen, Halvors
Tradisjonsfisk
klar for grytene. Han er en av få
tørrfiskbløytere i landet. Tørrfisken selges som frossen produkt og skal i prinsippet være
tilgjengelig over hele landet.
– Vi lagde 150.000 porsjoner
med utvannet tørrfisk i fjor og
ser en økning i år på 20 prosent.
Tørrfisk er i medvind over hele
landet. Kvaliteten er like god på
frossen tørrfisk som for tørrfisk som ikke har vært innom
fryseren, sier bedriftseier og
gründer Halvor Hansen.
Fornøyd
Han er særlig glad for Eksportvalget for fisk og Norges Råfisklag sine offensiver på tørrfisk
mot det norske markedet.
– Jeg tror tørrfisk har store
muligheter til ytterligere vekst
og ser at veksten kommer, sier
Hansen.
Ut fra det som ble servert på
den fasjonable restauranten i
Oslo i går, bør tørrfisken få et
godt løft.
[email protected]
Telefon: 93256323
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 9. februar 2011
ØKONOMI
13
Jobb: Tommy Torvanger er ansatt som økonomidirektør i Nergård AS.
Torvanger kommer fra stilling som driftssjef ved Hansen Dahl Fiskeri AS i
Bodø. Før dette har han arbeidet i Sparebanken Nord-Norge
Avviser skattesnusk
z skattesmell
Fakta: kvoter og skatt
Lær av Italia
– Vi bør lære av Italia forhold
til tørrfisk. Vi har råvarene i
Norge, men har lagt igjen før
vi utnytter dem like godt som
i Italia, men vi må lage våre
retter med vår egenart, sier
Halvar Hansen som driver selskapet Halvors Tradisjonsfisk i
Tromsø og blant annet vanner
ut tørrfisken til å bli gryteklar.
I Italia tar det gjerne mange
timer å koke en middag av
tørrfisk.
– Enkelte retter må kokes i 36
timer før de er spiseklar. Vi har
mye å lære av italienerne, sier
vraker og tørrfiskprodusent
Ansgar Pedersen fra Røst.
Åtte fiskebåtrederi stevner nå
staten for retten etter at de før
jul i fjor mottok gedigne skattekrav i forbindelse med salg
av fiskekvoter.
I følge Ulf Sørdahl i advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange, vil saken komme opp
for Nord-Hordaland Tingrett
enten seint på høsten i år eller
tidlig neste år. Rederne mener
at måten handelen er gjennomført på, ble klarert som skattefri
med Skattedirektoratet så langt
tilbake som i 2005. Rederne har
solgt kvotene som aksjeandeler. På den måten utsetter de
beskatningen av verdiene til
et seinere tidspunkt. Det er til
sammen snakk om å spare 28
prosent skatt på kvotesalg for
milliardbeløp. Sørdahl ønsker
enn så lenge ikke å oppgi verken navn på rederi eller eksakte skattekrav før saken blir
offentlig gjennom rettsvesenet.
Rederiene har en tilsvarsfrist
i september på skattekravene
fra myndighetene. I februar i
år karakteriserte Sørdahl skattekravet som en omkamp fra
myndighetenes side utelukkende for å få spørsmålet rettslig
belyst - en omkamp han mente
det var overveiende sannsynlig
at rederne vil vinne.
Fiskeriadvokat Kenneth
Mikkelsen i Tromsø er
sjokkert påstander om
at fiskerne nærmest
driver organisert kriminalitet for å unngå skatt.
Terje Jensen
Harstad
–Her kan det
virke som at
det har vært
nok å ha spist
fisk for å bli
stemplet som
fiskerikriminell, mener Kenneth
Tromsø-advo- Mikkelsen
katen som selv
har vunnet en rekke klagesaker mot skattemyndighetene på
vegne av fiskebåtredere.
I oppslaget i Dagens Næringsliv er det i tillegg til reine skattesaker tatt med alt fra ulovlig
kaiomsetning til svart arbeid
og brudd på bokføringsloven.
Oppblåst
–Man har dratt inn alt mulig,
også forhold som har lite spesifikt med fiskerinæringa å gjøre,
tilsynelatende for å danne et
inntrykk av at ulovlighetene
har et stort omfang i denne
næringa. Det kan virke som
at saken er blåst opp nærmest
med det for øye å ramme fiskerinæringa.
–Det er ei slags suppe av alt
som eksisterer av skattesaker
og andre type saker med den
minste tilknytning til fiskerinæringa. Dette er naturligvis
uheldig, sier Mikkelsen.
QQDet har stått mye strid de siste
årene om de skattemessige sidene av kjøp og salg av fiskebåter
og kvoter.
QQYtterstad-dommen fastslo at
rederiene skattemessig sett bare
kan avskrive verdien av selve
båten, ikke kvoteverdien.
QQEn dom i tingretten fra i
februar i fjor, Ervik-dommen,
fastslo at fiskekvotene ikke kan
formuesbeskattes.
QQMyndighetene unnlot å anke
denne saken, slik at den står som
gjeldende rett.
QQNå krever myndghetene ordinær skatt av inntektene på kvotesalg, selv om rederne formelt
sett selger aksjer i rederier.
8 NYHETER
fredag 4. februar 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Ulykkelig
Myten om 40 års lykkelig
samliv eller sameksistens
stemmer ikke.
«Fiskebåt-leder» Tore Roaldsnes er inderlig lei av påstandene fra oljeindustrien
og regjeringa.
– Vi er kraftig provosert
av olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen som
nå i januar kom med ekstra
tildeling av blokker tett opp
til gytefelta, sa Roaldsnes
da han åpnet representantskapet i Fiskebåtredernes
Forbund onsdag
Fiskerne jages
– Fiskerne er jaget fra sine
felt i alle år. Vi hadde håpet
at industrien og myndighetene hadde lært noe av
dette: vise mer vilje til å
endre praksis og holdning
til fiskerinæringa før de
starter opp i nye områder.
Men Møre-tildelingene lover
ikke godt for samhandling
og sameksistens i framtida,
sa Roaldsnes.
Nå frykter «Fiskebåt» for
utfallet av ei eventuell konsekvensutredning for Lofoten
og Vesterålen senere i år.
Og forbundet ser med
minst like stor uro på ei åpning som vil berøre viktige
gytefelt på Møre der verdens
største sildebestand legger
grunnlaget for nye, sterke
generasjoner.
Katastrofer
Roaldsnes omtalte oljekatastrofen i Mexico-golfen som
en påminnelse om risikoen
for ulykker, og tror ikke at
riskoen er mindre på norsk
sokkel.
Han trakk fram nestenulykkene på Gullfaks C og
Snorre A det siste året som
eksempel på at flaksen en
dag kan ta slutt. Konklusjonene i Petroleumstilsynets
Gullfaks-rapport bekrefter
dette.
Dobbel ild
I åpningstalen varslet
«Fiskebåt»-lederen behov
for en intern strukturpause
for ringnotflåten.
Saka som førte til at 18
medlemmer gikk ut siste
høst blir nå liggende i ro
inntil et klart flertall ønsker
å ta den opp på nytt.
Bakgrunnen var sterke
reaksjoner på at styret i
«Fiskebåt» åpnet for altfor
mange basistonn og store
strukturkvoter i pelagisk
sektor i et forslag til Fiskeriog kystdepartementet.
– Våre råd i saka førte til
protester og utmeldelser fra
ringnotflåten, men ble godt
mottatt i torskesektoren.
Dette viser hvor vanskelig
strukturspørmålet er for
medlemsmassen vår, sa Roaldsnes .
T
300 TONN
T
Sildefisk AS
100 TONN
Stålbas AS
300 TONN
100 TONN
100 TONN
Fuglebas AS
Kvitbas AS
100 TONN
100
100 TONN
Sildefisk I AS
Sildefisk II AS
Tenker man seg at rederiet Sildefisk ASTONN
eier snurperen M/S «Sildefisk» som er tildelt ringnotkonsesjon med basis på 300 tonn, og konsesjonen ønskes strukturert likt med 100 tonn på hver av fartøySildefisk
AS Stålbas
ASsom Fuglebas
AS Stålbas
Kvitbas
AS AS og vitbas AS,
ene
«Stålbas», «Fuglebas»
og «Kvitbas»
eies av henholdsvis
AS, Fulebas
så vil den ordinære måten å gjøre dette på være å søke om å få tildelt strukturkvote direkte til disse
farøtøyene, og gjøre opp ovenfor Ringnot AS som ved et ordinært kjøp. Slikt kjøp er skattemessig å
regne
som en transaksjon
utløser skatt.
Sildefisk
Holdingsom
AS
Sildefisk Holding AS
T
300 TONN
T
Sildefisk AS
KRAV: Nå har Magnus Ytterstad (lite bilde) og resten av den strukturerte fiskeflåten fått ei ny skattesak på nakken. ILL.FOTO
Møtes av skattekrav
i milliardklassen
z fiskekvoter
En rekke fiskebåtredere
risikerer nå en skattesmell som til sammen
kan beløpe seg til milliardbeløp etter å ha
solgt fiskekvoter som
aksjeandeler i rederiene.
Terje Jensen
Harstad
Aksjesalg er skattefritt. Kvotesalg er skattbart. Det er snakk
om å spare 28 prosent skatt på
kvotesalg for milliarder av kroner de fem siste årene.
Rederne hevder at metodene
som nå er brukt for å fordele
kvoteandeler på flere kjøpere,
ble klarert med Skattedirektoratet allerede i 2005, og at de til
og med fikk bindende forhåndsuttalelse fra direktoratet om at
dette var en skattefri og lovlig
måte å løse dette på.
St or d r a n ge,
en av flere juridiske rådgivere som har
belaget seg på
at forsikringene fra Skattedirektoratet
i 2005 var til å
stole på. Men
nå ønsker skattemyndighetene å få dette
spørsmålet
rettslig belyst.
”
Magnus
Ytterstad
Balansering
– Her bruker vi Tor
hundretusener Østervold
på å balansere
vanskelig fiskerilovgivning og skattelovgivningen, bare for å oppleve
noe sånt. Her er det et akutt
behov for å tilpasse reglene
slik at ikke skattesystemet
tapper rederiene for egenkapital fullstendig, alarmerte
Lødingen-reder Magnus Ytterstad på Fiskebåt-årsmøtet
i Oslo onsdag.
Ytterstad er en av de som har
fått varsel om at Skattedirektoratet kommer tilbake på denne
saken. Han fikk forhåndsvarsel
fra Skattedirektoratet i 2005
om at et kvotesalg det året var
mulig å gjennomføre på denne
måten uten å måtte betale skatt.
Men nå krever Skattedirektoratet ham for skatt på et tilsvarende salg i 2006.
Vi har prøvd å
gjøre dette etter boka.
Da er det fullstendig på
viddene å komme i ettertid med slike krav
Tor Østervold, fiskebåtreder
Austevoll.
– Vi vil vinne
– Det er snakk om en regulær
omkamp fra skattemyndighetenes side. Etter vår oppfatning
handler det om dårlig håndverk
fra deres side med flere «kokker» involvert og nærmest panisk rettsbruk. Og i den grad
rådgivere kan være sikre på
noe som helst, så vil jeg si at
det er overveiende sannsynlig
at vi vil vinne når denne saken
ender opp i rettssystemet, formodentlig til høsten,
Det sier Ulf Sørdahl i advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange.
Fakta: kvoter og skatt
QQDet har stått mye strid de siste
årene om de skattemessige sidene av kjøp og salg av fiskebåter
og kvoter.
QQYtterstad-dommen fastslo at
rederiene skattemessig sett bare
kan avskrive verdien av selve
båten, ikke kvoteverdien.
QQEn dom i tingretten fra i februar i fjor, Ervik-dommen, fastslo at
fiskekvotene ikke kan formuesbeskattes. Myndighetene unnlot
å anke denne saken, slik at den
står som gjeldende rett.
QQNå krever myndghetene ordinær skatt av inntektene på kvotesalg, selv om rederne formelt
sett selger aksjer i rederier.
300 TONN
1
2
Sildefisk AS
100 ITONN
Sildefisk
AS
100 II
TONN
Sildefisk
AS
Stålbas AS
100 TONN
FiskeribladetFiskaren 4.feb.
Kommer nå
De aller fleste, for ikke å si alle
de som har solgt fiskekvoter de
fem siste årene, risikerer å få
et lite hyggelig brev fra skattemyndighetene med det aller
første. Det første vedtaket om
innkreving skal allerede være
gjort i Skattedirektoratet. Mens
flere redere har fått signaler om
at de står for tur.
For de aller fleste rederne i
havfiskeflåten vil det handle om
skattekrav på flere titalls og opp
mot hundre millioner kroner.
I sum er det trolig snakk om
milliardbeløp.
– Drepende
– Dette vil være drepende for
et hvert rederi, fastslo Tor Østervold, en annen av fiskebåtrederne som nå har fått hilsen
fra skattemyndighetene.
– Vi har prøvd å gjøre dette
etter boka. Da er det fullstendig
på viddene å komme i ettertid
med slike krav, mener han.
som realisasjon av aktivaene i
selskapene
(konsesjonen) men
Velkommen
til LofotFishing
salg
av aksjer.
8.-10. april
2011 i Kabelvåg
Så har lovgiver samtidig
bestemt at salg av aksjer i
datterselskap er unntatt fra
beskatning.
Omkamp
– Nå prøver de seg på omkamp.
Men den kommer de til å tape,
akkurat som de tapte spørsmålet om formuesbeskatning
av fiskekvotene i tingretten i
februar.
Det sier en nokså skråsikker
Ulf Sørdahl hos Steenstrup og
Stålbas AS
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Sildefisk III AS
3
Fuglebas AS
100III
TONN
Sildefisk
AS
Kvitbas AS
100 TONN
Fuglebas AS
100 TONN
Kvitbas AS
SPONSORER:
Kong Øysteins Hall,
Kabelvåg
Telefon 76 07 23 77
. Telefaks 76 07 20 70 . Mobil 908 71299 . E-post: [email protected] . Internet: www.lofotstand.no
Utsettelse
– De har brukt eksisterende
regelverk etter først å ha klarert dette med myndighetene.
Fusjon og fisjon er nemlig
ikke realisering av verdier, og
konsesjonsverdiene kommer
derfor ikke til beskatning ved
en slik prosess.
Det er sånn sett snakk om
utsettelse av beskatning, ikke
unndragelse fra beskatning.
Man endrer ikke mengde skatt
som betales inn, bare tidspunktet for når skatten betales, forklarer Mikkelsen.
Når kvotene selges på denne
måten, betales skatten ved at
kjøper ikke får økt sitt avskrivningsgrunnlag; han får altså et
mindre skattemessig fradrag
enn hva som ville være tilfelle
dersom han kjøpte konsesjonen
på ordinær måte.
Dersom Sildefisk AS eies at et morselskap, så kan man ved å først fisjonere (dele) Sildefisk AS i 2
selskap som senere fusjoneres (slås sammen) inn i de rederi som skal overta strukturkvoten, unngå
at strukturering skattemessig blir å betrakte som en transaksjon som utløser skatt. I vårt tilfelle
må man da først fisjonere Sildefisk AS i tre selskap, for deretter å fusjonere disse inn i overtakende
selskap. Overtakende betaler da konsesjonen ved kjøp av aksjer i de utfisjonerte selskap. kattedirektoratet ga i 2005 forhåndsuttalelse på at dette er lovlig. Nå har de varslet omkamp om dette, og
fiskebåtredere som har solgt fiskekvoter på denne måten risikerer milliardkrav i skatt.
”
FiskeribladetFiskaren
9.2.11
Harde påstander
Han reagerer spesielt på at
en saksbehandler på et skattekontor nå karakteriserer
skatteplanlegging som er gjort
i henhold til regler fastsatt av
Stortinget, som ulovlig.
Slik jeg forstår faktum så har
Fiskebåtrederne, blant annet
etter bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet,
delt sine selskap gjennom fisjon
og deretter solgt aksjepostene
i de utfisjonerte selskap. Slike
fisjoner og senere salg av aksjer
er skatterettslig ikke å betrakte
Her kan det virke
som at det har vært
nok å ha spist fisk for å
bli stemplet som fiskerikriminell
Kenneth Mikkelsen, advokat
Tromsø.
Dette skattemessige tapet for
kjøpet får han på sin side kompensert gjennom en reduksjon
i kjøpesummen som betales for
aksjene.
800 millioner
–Det er nærmest uforståelig at
skattemyndighetene nå går ut
og karakteriserer dette, ikke
som omgåelse eller misforståelse en gang, men som direkte
ulovlig. Det er en drøy påstand,
for å si det forsiktig.
I oversikten fra Skatt Nord,
som det vises til i Dagens Næringsvliv, er det snakk om 1,2
milliarder i inntekter og 1,8
millarder i formue som skal
være unndratt beskatning.
800 millioner kroner av de 1,2
milliardene skriver seg fra omsetning av fiskekvoter.
–Forbauset
«Vi ser at mange ikke tar
hensyn til at når de gjør noe
fiskerirettslig, altså overdrar
tillatelsene, så får det også skat-
terettslige konsekvenser. Vi er
forbauset over at næringen ikke
etterlever regelverket på en
bedre måte på dette området
til tross for at vi har forsøkt å
legge til rette», sier underdirektør Sølvi Åmo Albrigtsen i
Skatt Nord i intervjuet i Dagens
Næringsliv.
–Det er snakk om fortolkninger fra Skattedirektoratet som
til og med har forandret seg
over tid.
Dette har nok også bidratt
til å forvirre skattekontorene,
mener Tromsø-advokat Kenneth Mikkelsen.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Krevde moms «mot bedre vitende»
I en sak fra 2009 krevde
Skatt Nord momsinnbetaling
i forbindelse med salg av et
fiskefartøy med rettigheter
selv om Finansdepartementet
tidligere hadde kommet med
klare uttalelser om at slik
virksomhetsoverdragelse
ikke er momspliktig.
Simonsen Advokatfirma DA
påklaget vedtaket for fiskeren
inn for Skattedirektoratet, og
fikk fullt medhold. I klagebehandlingen heter det: «Hensett til den klare uttalelse fra
Finansdepartementet, som
skattekontoret etter alminnelige forvaltningsrettslige
prinsipper var forpliktet til
å følge, kan skattekontorets
rettsvillfarelse neppe betraktes som unnskyldelig. Det
vises til den strenge norm
som er oppstilt i rettspraksis
vedrørende det offentliges ansvar for rettsanvendelsesfeil».
Skattedirektoratet omgjorde
ikke bare Skatt Nord sitt
ulovlige krav på moms, men
påla også Skatt Nord å betale
saksomkostningene i denne
saken. Saken kan sies å være
relevant og sammenlign-
bar med struktursaken og
spørsmålet om beskatning av
kvotesalg fordi den omhandler Skatt Nord sin forståelse
av konsesjonsregelverket og
de skatte- og avgiftsmessige
regler dette er underlagt.
Skattedirektoratet mente
at Skatt Nord her hadde
opptrådt uaktsomt når man
ikke tolket eget regelverk kor-
rekt, og at Skatt Nord derfor
måtte erstatte alle kostnader
fiskeren hadde hatt i sakens
anledning. Advokat Kenneth
Mikkelsen og advokatfullmektig Markus Leistad ved
Simonsen Advokatfirma DA
i Tromsø mener nå at Skatt
Nord kan være i ferd med å
gjøre den samme brøleren på
nytt igjen.
Vraker alt
Vrakeryrket er ikke blant de
mest kjente i landet. I Oslo
måtte Pedersen oppklare at
vraking av hver tørrfisk ikke
betyr at hver tørrfisk ble vraket
som ødelagt fisk. Pedersen må
ha sansene med seg når han
vraker tørrfisk:
– Luktesans, godt syn, følelse,
kjenne vekta og vurdere tykkelsen på tørrfisken, er avgjørende
for god vraking, sier Pedersen
som har vraket tørrfisk i 33 år.
– Naturen ga oss ikke optimale
forhold for tørrfisk i år, men
markedet kjemper den til rett
pris. Den finansielle krisen i
Italia har til nå ikke gått ut over
årets tørrfiskeksport dit, sier
Pedersen.
Det er tvilsomt om Italia vraker Norge som tørrfiskleverandør. Det finns ikke alternativ, og
tørrfisk må italienerne ha.
[email protected]
Mobil: 932 56323
PÅ MENYEN: Kjøkkensjef
Tobias Gustavsson på Tjuvholmen Sjømatsenter på Aker
Brygge serverer nye smaksopplevelser av tørrfisk. ALLE
FOTO: EINAR LINDBÆK
SMAKFULL: Smaken av tørrfisk går rett hjem, også i Oslo.
SALG: En brsiliansk småbarnsmor ble nyskjerrig på
tørrfisk hun aldri hadde sett
før. Halvor Hansen forklarte.
FOTO: EINAR LINDBÆK
8 NYHETER
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Rett til topps med smak i fok
z matfest
Adam Bjerck feiret med
noen øl i Ålesund fredag
kveld. 22-åringen fra
Bergen er landets beste
klippfiskkokk.
Einar Lindbæk
Ålesund
– Jeg foretrekker å jobbe med
fisk, men har jobbet lite med
klippfisk.
Hjalp Årets kokk
– Det er bare to uker siden det
ble klart at jeg skulle til Ålesund på NM i klippfisk, sa en
litt overrasket men desto mer
fornøyd Bjerck etter å ha blitt
utropt tilvinner under Den Nor-
Fakta: matFestivalen
QQDen Norske Matfestivalen i
Ålesund skal formidle matkultur
og inspirere til nyutvikling og
rekruttering for profesjonelle
aktører og det matinteresserte
norske folk.
QQ Ble første gang arrangert i
1984/85 av noen bønder, har
senere blitt en full matfestival og
fikk navnet Den Norske Matfestivalen.
QQArrangementet startet onsdag
og ble avsluttet i går.
ske Matfestivalen i Ålesund.
22-åringen jobber ved Gastronomisk Institutt i Stavanger,
som har tradisjoner for å gå til
topps i kokkekonkurranser.
Adam Bjarck var commis, eller
medhjelper, da Ørjan Johannessen (25), også han fra Gastro-
nomisk Institutt, ble kåret til
Årets kokk i februar i år.
– Målet er å vinne Bocuse
dÒr. Jeg er ung og må sikkert
jobbe noen år til før jeg kan gå
til topps der, men jeg satser mot
dette, sier Bjerck.
Tur til Lisboa
I over fire timer jobbet Bjerck
fram rettene ”klippfisk nord”
og ”klippfisk sør”, som viste
seg å falle best i smak hos de
fem dommerne. Premien for
seieren er en tur til Lisboa for
to personer, for å besøke restauranten til den TV-kjente kokken
Henrique Sà Pessoa som var
hoveddommer i Ålesund.
”Klippfisk nord” bestod av
melkeposjert klippfisk røyk
brandad, rug og variasjon på erter med sprøtt bacon, eggkrem
og glaserte beter smørsaus med
smak av norsk sopp.
”Klippfisk sør” fikk vinneren
fram med syltede artiskokker
og kompott på fennikel – og tomat sprø krutong og majones.
Vel bekommen! Sett av noen
timer og prøv på det samme.
”
Jeg foretrekker å
jobbe med fisk, men
har jobbet lite med
klippfisk.
Adam Bjerck, vinner NM klippfisk.
Smaken viktigst
– Jeg hadde en god følelse, selv
om jeg ikke var helt fornøyd,
sier Bjerck som mener det er en
ting som teller når man lager
mat, også i en konkurranse:
– Smaken. Den betyr 100
prosent.
Blant ekspertene hevdes det
likevel at smaken bare teller
halvparten. Konsistens, varme
og hele presentasjonen, hevdes
og utgjøre den andre halvparten.
Ung og erfaren
Til tross for sin unge alder
har Bjerke allerede jobbet ved
kjente restauranter i Oslo,
Bergen og New York før han
nå jobber ved Gastronomisk
Institutt i Stavanger. Den første
telefonen etter seieren fikk han
fra sjefen.
Adam Bjerck er blant de talentfulle kokkene på det norske
juniorlandslaget.
Ny suksess
Mads Andrè Hansen fra Strand
restaurant i Oslo og Odd Ivar
Haglund fra Kleivstua i Krokkleiva tok sølv- og brosemedaljene.
Den Norske Matfestivalen ble
arrangert for 27. gang i Ålesund
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
KONKURRANSEN: Adam Bjerck (t.h.) og medhjelper i aksjon
under NM i klippfisk i Ålesund fredag.
URL: fbfi.no/oppskrifter
POPULÆR: Kvalkjøttgrytene til Myklebust Trading er et trekkplaster under Matfestivalen.
PALLEN: Adam Bjerck
(midten) vinner av NM for
klippfiskkokker sammen
med sølvvinner Mads Andre
Hansen (t.h.) og brosevinner
Odd Ivar Haglund.
Les mer
på fbfi.no
FOTOS: EINAR LINDBÆK
kus
22 FREDAGSLOTTEN
fredag 28. august 2009 FISKERIBLADETFISKAREN
z ukens navn
Arve Tonning
Arve Tonning loser denne uken matfestivalen i Ålesund i havn. Tonning er
gift med Liv på 41.året nå, har to døtre og
seks barnebarn.
Han var oppe «gørrtidlig»
i dag, Arve Tonning. Det
må man når 62.000 besøkende banker på døren
i løpet av en bitteliten uke.
Det er tid for matfestival i
Ålesund...
Fisk, fest og fag
Ann Eileen D. Nygård
Bergen
Arve Tonning, tidligere ordfører i Ålesund, er styreleder for hele festivitasen for
andre året på rad. og i år et det til og med
25-årsjubileum for Den norske Matfestivalen, som er festivalens fulle navn.
– 05:30, svarer Tonning på spørsmål om
når han sto opp på festivalens første dag.
en time senere var Tonning på plass på
festivalområdet. Her er telt som skal inspiseres og spørsmål som skal besvares.
når FiskeribladetFiskaren ringer klokken 10 onsdag formiddag er det fortsatt
to timer igjen til festivalen offisielt åpnes
av Ålesund nåværende ordfører. Likevel
er det full «trøkk» i arrangementet. nM i
institusjonskokkefaget er allerede godt i
gang og utstillerne er på plass.
– Hvordan er pulsen din nå, Tonning?
– Joda - vi har alt under kontroll, været er
nydelig og stemningen stor! nå bare venter
vi på hva som kan gå galt, humrer Tonning.
Han skryter av gjengen han har med seg.
Det er mange som må dra lasset sammen
under et så stort arrangement.
– vi har for eksempel fått hjelp av Ålesund videregående skole, hvor markedsføringslinja bruker denne festivalen som
en «case» i sin undervisning. Så her har vi
masse skoleelever som svarer på praktiske
spørsmål og hjelper til. De er veldig flinke
og vi har brukt skolen mange ganger før
også, understreker Tonning.
vi på trappene noe vi kaller Det norske
klippfiskakademi - som vi håper skal
være oppe å gå neste år. Dette skal være
et undervisnings-og oppleveseskjøkken
som er ment å være årsbasert, kan Tonning avsløre.
”
Det var et
hektisk liv, ikke
mange helger og
kvelder du fikk
bestemme over
selv. Men du verden
for en opplevelse
av den totale eksporten av fisk og sjømat
fra norge går ut av Ålesund. vi er landets
fiskerihovedstad, slår Tonning fast.
Han husker godt at han rekte rundt på
kaiene som guttunge, «lånte» ei og anna
sild fra ei last ved kai, tredde «fangsten» på
streng og banket på dørene til husmødrene
i byen.....
– Av og til fikk vi hendene under presseningen på Lofotbåtene og «fikk» oss en
tørrfisk. Det var jo helt fantastisk å banke
og spise den, husker Tonning. i dag reker
ikke ungene på kaiene lenger, og Tonning
er kommet så langt i livet at han har anskaffet seg landsted utenfor Ålesund. Her
bor han om sommeren og nyter det gode
liv - med båt og fiske og barnebarn - seks
i tallet.
Men ForeLøPig er 62-åringen bare halvt
pensjonert. Andre halvdelen jobber han
«freelance», blant annet som skipsagent
for cruisebåter. Det gjør at Tonning går
rett fra «Sambakveld» i regi av matfestivalen i morgen, til mottak av cruiseturister
søndag.
– Søndag morgen 08:00 møter jeg på kaia.
kona har truet med å reise inn på hytta, så
hun gjør vel det, konstaterer Tonning.
– Typisk ja-menneske du, sier ja til for
mye?
– Alfor mye ja, men jeg får jo oppleve mye
da! og blir kjent med mange, sier Arve
Tonning fornøyd. Han har et langt politisk
liv å se tilbake på, men politikken føler han
seg ferdig med. Åtte år som ordfører var
akkurat passe. i dag har Tonning trukket
seg ut av all politisk virksomhet - inklusive
årets valgkamp.
– Det var et hektisk liv, ikke mange helger
og kvelder du fikk bestemme over selv.
Men du verden for en opplevelse, alt fra
samba i rio til oppdrettsanlegg i kina,
sier Tonning.
– noe du savner?
– nei, jeg tror både jeg og byen hadde
godt av en pause. etter åtte år er du godt
brukt. Det ligger en fare ved det at ting kan
bli rutine, mener Tonning. Han slår gjerne
et slag for ordførervervet på åremål.
– For å si det slik; har du vært ordfører
et sted i 24 år skal det godt gjøres å fornye
seg! Man skal vokte seg for å bli en syvende
far i huset. Det vil ikke jeg være.
Hvem er den beste representanten for norsk
fiskerinæring?
– Det er den sunnmørske
fiskeren, og da vil jeg nevne
John Longva som på 1960-tallet
bygde den første fabrikktråleren
i Norge og startet en ny æra.
Hvem er den beste
fiskeriministeren?
– Jeg har sansen for Svein Ludvigsen som startet en nødvendig
prosess i fiskerinæringa.
Hva gleder deg mest for
tiden?
– At jeg har klart å slutte å røyke!
Hva er din favorittrett av
fisk?
Det er baccalao i forskjellige
varianter.
Hvilken fisk ville du ha
vært?
– Det må bli en Lofottorsk. Han
virker avslappet i forhold til sine
omgivelser.
FiskeribladetFiskaren 28.8.09
Tonning overTok stafettpinnen som
styreleder for festivalen i fjor, fra ikke
ukjente Per kristian Foss. De to er også
partifeller. Som styreleder skal Tonning
sørge for at det økonomiske fundamentet
for festivalen er best mulig.
– For da kan vi konsentrere oss om det vi
egentlig skal; nemlig å eksponere landbruk
og sjømat, sier Arve Tonning.
For matfestivalen i Ålesund handler både
om kjøtt og fisk. Her finner vi både Bondens marked og smaksprøver av sjømat.
Festivalen skal favne bredt.
– vi ønsker at sjømat skal ha en mer sentral rolle i festivalen enn det den tidligere
har hatt, ikke på bekostning av landbruk
men i tillegg, understreker Tonning.
– vi har prøvd å vekke opp klippfisknæringa spesielt, og i den forbindelse har
SoM STyreLeDer er Arve Tonning tydelig på at matfestivalen i Ålesund er noe
mer enn en «brød og sirkus»-festival. Det
faglige innholdet skal ligge i bunnen av
festivalen. og det var dette som engang
var starten i 1984 - da festivalen begynte
som en ren bransjesamling.
– Det faglige innholdet står i hovedsetet
hos oss, sier Tonning og viser blant annet
til nordea-seminaret med fisk i fokus. Men
det betyr ikke at ikke publikum får sitt. Det
blir folkefest også lover Tonning.
– Publikum kan få kjøpt fantastisk god
mat for en grei penge, ungene er invitert til
å lage sin egen sjømat i et eget telt og vi skal
avvikle hele seks norgesmesterskap av ulik
art, kan Tonning entusiastisk opplyse.
og ble nok en suksess både for
publikum og fagfolk.
Det var igjen godt vær under
Matfestivalen. Arrangørene anslår at 50.000 mennesker besøker Matfestivalen i løpet av de
fire dagene den arrangeres.
ÅLeSunDeren Tonning har selvsagt
et nært forhold til fisk.
– Det er ikke mulig å vokse opp i Ålesund,
samt være ordfører i byen, uten å være
opptatt av fiskeribransjen. Fisk er selve
grunnlaget for Ålesund. over 30 prosent
[email protected]
93256323
SILD: Hollandsk matjessild er ikke hverdagskost i sildebyen
Ålesund
500 fiskeretter på
din mobiltelefon
10 MIDTSKIPS
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
TORSKEPRIS 2010 –2011
Gjennomsnitt NRL 2010-2011 u/15 m
20
2010 2,5-5
2010 >5
2011 2,5-6,5
2011 >6,5
*Størrelsesgradering for torsk
2,5-5kg og over 5 kg ble endret
2,5-6,5kg og over 6,5kg
fra uke 53 i 2010
15
10
1
52
UKE
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5
pris (SUH)
pris (SUH)
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
Øst-Finnmark
18,84
16,28
9,99
Vest-Finnmark
18,57
15,74
10,18
10,55
10,1
Troms
18,50
15,52
10,92
10,25
Vesterålen
18,50
15,53
10,93
10,31
Lofoten
18,50
16,4
10,87
9,97
Øvrig Nordland
18,50
15,5
10,74
10
Trøndelag&Nordmøre
24,34
18,49
11,76
10,19
Totalt
19,18
16,08
10,56
10,14
Tonn
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
0
50
100
150
LEVERT KVANTUM I TONN
200
250
fartøy under 15 meter
HEVE: Fiskeridepartementet vil heve lasteromsgrensa på trålere fra 1500 til 4000 kubikkmeter. Kystfiska
Øst-Finnmark
Torsk
31
Hyse
101
Sei
28
Totalt
160
Vest-Finnmark
40
78
95
214
Troms
45
41
103
190
Vesterålen
13
84
40
138
Lofoten
28
38
82
148
Øvrig Nordland
12
3
8
24
Trøndelag&Nordmøre
Total
ANTALL FARTØY
11
9
60
80
180
356
418
954
under 15 meter i fiske
Øst-Finnmark
Antall Fartøy
34
Fangstrater i tonn
4,71
Vest-Finnmark
73
2,92
Troms
151
1,25
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
69
1,99
144
1,03
55
0,42
Trøndelag&Nordmøre
129
Total
651
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Autoline
Garn
0,62
Tonn
Torsk
4
Hyse
4
Sei
4
Totalt
12
48
20
203
271
Juksa
59
2
146
206
Line
49
287
41
377
Snurrevad
21
43
24
87
180
356
418
954
TOTALT
Kilde: Norges Råfisklag
– Pyramidespill om
z struktur Interesseorganisasjonene krangler om
Fiskebåtredernes Forbund ønsker lasterom
på inntil 4000 kubikk
i trålerflåten. Norges
Kystfiskarlag protesterer
vilt.
Terje Jensen
Harstad
Fiskeridepartementet har
innvilget ønsket fra Fiskebåtredernes Forbund og foreslår
lovendring. Norges Fiskarlag
gir sin tilslutning, mens Norges Kystfiskarlag nærmest er
oppgitt over utviklingen.
Lange linjer
«Samme gamle leksa», mener
styreleder i kystfiskarlaget,
Paul Jensen.
– Dette er enda et skritt i
retning av ei slags sluttløsning hvor 25–30 fabrikkskip
Fakta: størrelse
6 NYHETER
10 MIDTSKIPS
2009 2,5-5
2010 >6,5
52
UKE
Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5
pris (SUH)
pris (SUH)
17,03
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
14,28
17,00
10,58
14,23
17,00
9,27
14,25
8,5
8,5
10,12
8,61
14,25
11,65
8,59
17,00
14,25
11,26
8,51
17,00
14,25
10,51
8,5
Trøndelag&Nordmøre
17,00
14,3
8,41
8,6
Totalt
17,02
14,26
10,65
8,56
17,00
Tonn
Øst-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
kan ta alle norske kvoter, slik
den islandske handelshøyskoleprofessoren Ragnvaldur Hannesson i sin tid talte varmt for,
hevder han.
50
100
150
LEVERT KVANTUM I TONN
200
250
fartøy under 15 meter
Torsk
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Hyse
124
82
40
51
17
Vesterålen
2
8
Lofoten
36
55
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
Total
22
13
2
12
1
270
195
Sei
3
11
13
20
34
14
44
138
Totalt
209
102
32
63
111
29
57
604
Et tankekors
– Måten Fiskebåt behandler
spørsmålet om taket på basistonn i ringnot, bør være et
tankekors for alle. Jeg synes
at de som mener at Fiskebåtredernes Forbund ikke tar
hensyn til medlemmene i
denne eller andre saker, bør
vurdere å melde seg ut, sier
Ola Olsen.
Olsen betegner saksbehandlingen i basistonntaket
for ringnot, som skandaløst.
Han tror signaleffekten med å
melde seg ut kan være nyttig
indremedisin for Fiskebåt
som organisasjon.
– Utmeldelser vil tvinge
noen i fiskebåt i å gå i seg selv.
Jeg tror en slik markering
kan være en god vekker for
å gjøre Fiskebåt mer demokratisk og medlemsstyrt. En
moderne nasjonal organisasjon som Fiskebåt, kan ikke
fortsette med uakseptable
prosesser, sier Olsen.
Ringnotmedlemmene anså
kvotetakdebatten for avsluttet
og lagt død etter sterkt fokus
på den i 2008 med flertall
for å beholde dagens tak på
650 basistonn. I stedet har
flertallet sett at Fiskebåt har
fortsatt arbeidet for å heve
basistonntaket.
– Styret og administrasjonen er ikke en arena for å
kjøre et løp mot majoriteten
av medlemmene sine ønsker.
Strukturering av ringnot
er blitt gjort til et tema i alt
fra møter i organisasjonen
til 17. maitaler og taler på
idrettsarrangement. Fiskebåt
GJELDA
TYNGER.
Det
de største
rederiene
er mest
lysten
å heve
basistonntaket
på 650
basistonn.
få forøyet
basistonngrensa
for hvert
fartøy,
vilkunne
de kunne
ta egne
fartøy
GJELDA
TYNGER.
Det er
deerstørste
rederiene
medmed
mestmest
gjeldgjeld
somsom
er mest
lysten
på åpå
heve
basistonntaket
på 650
basistonn.
Ved Ved
å få å
forøyet
basistonngrensa
for hvert
fartøy,
vil de
ta egne
fartøy
ut avut av skal være en organisasjonen
ILL.FOTO:
KVAMME
fisket.
som ivaretar medlemmenes
ILL.FOTO:
RUNERUNE
KVAMME
fisket.
onsdag 16. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
Oljeadvarsel
under 15 meter i fiske
Antall Fartøy
Øst-Finnmark
Fangstrater i tonn
97
Vest-Finnmark
2,15
65
Troms
1,57
105
Vesterålen
0,30
81
Lofoten
0,79
146
Øvrig Nordland
0,76
49
Trøndelag&Nordmøre
0,59
127
Total
0,45
668
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Autoline
Garn
Tonn
Torsk
0
Hyse
2
Sei
0
Totalt
2
35
4
56
95
z ringnot
Ola Olsen meldte seg
ut av Fiskebåtredernes
Forbund. Nå ber han
ringnotmedlemmene
i Fiskebåt vurdere om
de er tjent med å stå i
organisasjonen.
Einar Lindbæk
Ålesund
Det er rederiene med størst
gjeld og flere ringnotfartøy
i samme rederi, som er de
sterkeste pådriverne for å få
hevet brasistonntaket på 650
basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy,
vil de kunne ta egne fartøy ut
av fisket.
Rederiene som presser hardest på for å få puttet større
kvoter på hvert enkelt fartøy,
har i hovedsak allerede utnyttet dagens mulighet med 650
basistonn fullt ut.
Ti fartøy ut
Ni av de største ringnoteierne,
har tilsammen 23 fartøy og kan
redusere antallet til 13-14 fartøy
ved at basistonngrensa heves
til 900 basistonn for hvert fartøy.
Re der iene
som er oppe i
650 basistonn,
har brukt betydelige midler
til å kjøpe basistonn til en
markedspris Ola Olsen
på opp mot 55
millioner kroner for hvert hundre basistonn
før avkortning.
De 23 fartøyene innenfor flerbåtsrederiene, har en samlet
gjeld på over 2,8 milliarder i
regnskapene fra 2008. Av dette
var over 2,3 milliarder langsik-
”
«Strukturering av
ringnot er blitt gjort til
et tema i alt fra møter
i organisasjonen til 17.
maitaler og taler på
idrettsarrangement.»
Ringnotreder Ola Olsen, Austevoll.
Juksa
85
Line
103
Snurrevad
Kilde: Norges Råfisklag
5
127
76
4
165
235
46
59
2
107
270
195
138
604
Dilla på pudding
OLJE: Petroleumstilsynet
advarer om beredskap til
oljeindustrien. Petroleumstilsynet ber OLF om å vurdere
beredskapen ved norske oljebrønner. OLF må også utrede
strategiene som er på plass
for å begrense skadene fra en
eventuell utblåsing.
Henter agn fra Asia
fOrbruk: Ville barn velge
farget eller hvit fiskepudding?
I en test utført av Nofima
Marin, fikk 75 barn fra tre forskjellige barnehager i Oslo og
Stavanger bli med på å velge,
skriver Nofima i en pressemelding. Det oppfordres stadig til
økt konsum av sjømat.
fOrbruk: Ikke akkurat kortreist mat. Domstein importerte
4000 tonn agn fra Asia i fjor.De siste årene har den sørasiatiske
småfisken Pacific Saury blitt pakket pent i kartonger for å bli
brukt på norske linebåtar på torskefiske.- Det er ypperleg agn.
Topp kvalitet. Den ser ut som en mellomting av sild og makrell,
sier daglig leder i Domstein Fish, Kjell Oldeide, til NRK.I fjor importerte Domstein alene 4000 tonn fra Taiwan. Oldeide mener
gevinsten er verd all transporten.- En torsk kan lukte kring 800
meter under vatn. Det er merkbart, sier han.
Flertallet av ringnotmedlemmene i Fiskebåtredernes Forbund vil ikke
ha løftet kvotetaket på
fartøyene. Ledelsen tar
ikke hensyn til dette.
Slikt blir det opprør av.
Einar Lindbæk
Molde
Stopp kvotejakten under falsk
flagg. Flertallet av medlemmene
mener hvert enkelt ringnotfartøy har store nok kvoter.
Dette er en klar beskjed fra
flertallet av ringnotrederne til
administrasjonen, styret og
storrederne i Fiskebåtredernes
Forbund. Minst 41 av 80 fartøy
har gitt beskjed om at de ikke
ønsker en heving av maksimalgrensa på 650 basistonn.
– Fiskebåtredernes Forbund
setter hele organisasjonen på
spill med sitt kontinuerlige arbeid for å heve maksimal basistonngrense. Vi kan komme til et
punkt hvor vi må ta stilling til
om vi er tjent med å være medlemmer av organisasjonen hvis
de overser ønsket til flertallet
av medlemmene, sier Lodve
Gjendemsjø på ringnotbåten
«Inger Hildur».
han en avstemming blant ringnotmedlemmene om de ønsket
dagens kvotetak eller ikke.
– Vi kom ut med et flertall for
dagens maksgrense den gang
og har gjennomført en oppdatert undersøkelse nå, som
bekrefter at det fortsatt er et
flertall for å beholde 650 basistonn som maksimal grense,
sier Gjendemsjø.
Jobber mot flertallet
– Det som irriterer mest er at
organisasjonen fortsetter å legge press på myndighetene om
å heve grensen for basistonn,
til tross for klare beskjeder fra
flertallet av medlemmene. Administrasjonen sier de skal roe
ned saken, men fortsetter sin
offensiv. Nå må de høre på medlemmene, sier Gjendemsjø.
”
De som reiser til
Oslo for å påvirke ministeren til å øke basistonngrensa på vegne av
hele flåtegruppa, gjør
det under falsk flagg
Lodve Gjendemsjø, ringnotreder
Islands EU-søknad stilles i bero
Manetmuligheter
Opp i fylkestinget
eU: Et forslag om at Island trekker tilbake søknaden om EUmedlemskap er fremmet på Althingi.Dette av representanter
fra alle partier unntatt Samfylking (sosialdemokratene). Hvis
beslutningen blir vedtatt må regjeringen trekke tilbake søknaden som ble sendt Brussel for ett år siden, skriver Nei til EU i en
pressemelding. Av fem partier på Althingi er det kun ett, Samfylking, som vil at Island går inn i EU. Samfylking fikk 29 prosent
ved valget våren 2009, og satte som vilkår for regjeringsdannelse med (venstre-grønne) at EU-søknad skulle fremmes.
maneter: Maneter er ikke
lenger kun et sviende problem, men en ressurs innen
helsekost, farmasi og fiskeför.
Havforskningsinstituttet er
i gang med å se nærmere på
manetens muligheter. En del
steder i verden har vi allerede
sett at manetoppblomstring.
forskning: Nofimas
nedleggings-planer kan bli en
het potet i fylkestinget. Styret
i Nofima Marin vil at alternativ
drift ved forskningsstasjonen
på Ekkilsøy skal utredes.
Ordfører Jarle Haga ber om
å få tilsendt styrets samlede
beslutningsgrunnlag i saken.
Fakta: basistonn
QQBasistonn er et paramater
for hvor mye fisk hvert enkelt
ringnotfartøy kan fiske av flere
pelagiske fskeslag.
QQMaksimal basistonngrensea
hvor hvert fartøy i riinnot er 650
basistonn.
QQ26 av de 80 ringnotfartøyene
har nådd maksimal basistonnrense. Gjennomsnittlig har
ringnotfartøyene 520 basistonn.
14 fartøy har mindre enn 400
basistonn
QQEt mindretall av rederne
Både redere og ansatte på
ringnotbåter er mostandere
av å utvide grensa for basistonn på hver enkelt ringnotbåt nå.
Ringnotveteranen Lars
Sandtorv, sier eier «Brennholm» med 450 basistonn,
mener at det er for tidlig å øke
maksimalgrensa for basistonn.
– Jeg tror ikke noen av oss
er i mot strukturering, men
jeg liker ikke utviklingen i
retning av å øke basistonngrensa nå. Vi lever godt med
ønsker å heve grensen til minst
900 basiistonn, noen til 1300 og
et fåtall til 2000 basistonn.
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 2. juni 2010
Redere og fiskere i mot
forholdsvis lav basistonngrense i ringnot, sier Sandtorv.
En ringnotfisker mener
dette er noe næringen trenger
minst med tanke på lønnsomhet og rekrutering.
– Hvis kvotene blir økt,
blir de så store at de ikke vil
bli fisket til best pris. Lønnsomheten i forhold til investeringene blir mye dårligere,
skriver ringnotfiskeren i et
anonymt leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren.
– Vi som jobber på disse
båtene i dag ligge på over
700 tusen hvert år i inntekt
så det er ingen ønske fra oss
om mer strukturering. Hvis
det blir øket til 900 basistonn
vil flåten minke drastisk og
det minker på mange gode
arbeidsplasser, skriver ringnotfiskeren.
Ringnot vil ha enda mer
Her er
flertallet
z Kvotegrense
Storrederne i ringnot
har gitt seg selv første
klarsignal om å gå inn
for økte ringnotkvoter
på hvert enkelt fartøy.
Einar Lindbæk
Ålesund
Men striden om den maksimale
basistonngrensa, er neppe
skrinlagt etter en prøveavstemming i ringnotgruppa i
Fiskebåtredernes forbund på
Gardermoen for noen dager
siden.
Her gikk knapt 60 prosent av
rederiene inn for å øke basistonngrensa over dagens masknivå på 650 basistonn.
Mindretallet mener likevel
avstemningen ikke gir et riktig
bilde av stemningen i flåtegruppa fordi så mange tilhengere av
dagens maksimalgrense ikke
var til stede på møtet.
Første gang
Det var på et lukket gruppemøte på Gardermoen nylig det
for første gang ble registrert et
flertall for å øke taket på antall
basistonn, som i dag er på 650.
Basistonn er et parameter for
hvor stor andel av gruppens
kvote av de ulike fiskeslagene
som kan fiskes på ett fartøy.
Av de drøyt 80 ringnotfartøyene, er det
nå om lag en
tredjedel av
fartøyene som
har nådd 650
basistonn eller
nesten er ved
denne maksi- Inge
malgrensa.
Halstensen
De største
rederne, anført
Ledelsen i Fiskebåtredernes
Forbund har flere ganger de
siste årene fått beskjed fra
medlemmene om at flertallet av ringnotfartøyene ikke
ønsker en hevning av maksimal basistonngrense på hvert
enkelt fartøy.
Fiskebåt har nå satt i gang
en ny prosess for å lodde
interessen for å heve taket på
650 basistonn.
Her er flertallet av ringnotfartøyene som ikke ønsker at
taket på 650 basistonn skal
heves:
ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE.
Fiskebåt vil slanke flåten
2000 basistonn som grense, i
tillegg til 650 basistonn.
40 prosent av de rederiene
som var representert, skal ha
stemt for å beholde dagens
grense på 650 basistonn.
Galt bilde
I følge tilhengerne av dagens
basistonngrense, gir avstemningen ikke et riktig bilde av
den totale stemningen i ringnotflåten. 61 fartøy var representert.
De over 20 fartøyene som
manglet var i all hovedsak mindre fartøy hvor rederne var ute
på matjessildefisket og derfor
ikke hadde anledning til å møte
opp på Gardermoen.
– Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen
er representativ for hele flåtegruppen. Nå går denne saken
videre i en demokratisk prosess
i lokalforeningene, sier Inge
Halstensen.
basiskvoter som i hovedsak
manglet under avstemningen,
fordi de driver med fiske etter
matjessild?
– Vi driver alle med matjessildfisket. Det tror jeg ikke
stemmer, sier han.
Halstensen har vanskelig
for å forstå eller se argument
for å stoppe struktureringen i
ringnot. – Dette handler ikke
om hver enkelt reder sitt behov, men hele virksomheten i
fangstleddet, sier Halstensen.
Han var selv ikke til stedet på
Gardermoen, men rederiet var
representert. FKD har siste ord
i spørsmålet om økte ringnotkvoter på enkeltfartøy.
FiskeribladetFiskaren 02.06
”
Med 61 fartøy
representert, mener
jeg avstemningen er
representativ for hele
flåtegruppen
Inge Halstensen, reder
FiskeribladetFiskaren 19.05
fartøy med lav eller middels
høy basistonn, har stått på at
grensa ikke må heves over 650
basistonn.
Knapt 60 for
Under gruppemøtet på Gardermoen skal knapt 60 prosent av
fartøyenes rederier som var
representert ha gått inn for å
heve basistonngrensa over 650
basistonn.
I prøveavstemmingen var det
flere alternativ; 900, 1300 og
[email protected]
Telefon: 93256323
– Bør være solid
– Det bør
være et solid
flertall for å
gå inn for en
heving av basistonngrensa
i ringnot,
før FiskeAudun
båtredernes
Maråk
Forbund som
organisasjon går inn for dette,
sier administrerende direktør
Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund.
– Vi har en demokratisk
prosess som gjør at alle i
organisasjonen vil bli hørt.
De som ikke var til stedet
på Gardermoen, får anledning til å gi sitt syn gjennom
behandling av struktursaken
i lokallagene, sier han.
Maråk har ikke analysert
sammensetningen på møtet
sist uke. Han minner om at
alle var invitert til møtet og at
det var forhåndsvarslet om en
prøveavstemming der.
tonn, som vi har nå. Dersom det
er fartøy som ikke får lønnsomhet med å ha 650 basistonn, har
de ikke noe i ringnotfiskeriet å
gjøre, sier Gjendemsjø.
av Inge Halstensen med to ringnotfartøy som har 650 basistonn hver, har i flere år jobbet
for å heve grensen fra dagens
nivå på 650 tonn. Flertallet av
ringnotrederne, hovedsakelig
Alle driver matjes
– Var det motstanderne av økte
Kvaliteten på spill
Gjendemsjø mener økning
av maksimalkvoter på hvert
enkelt fartøy vil påvirke hele
flåten. Han avviser miljøargumentet og minner om at pelagisk fiske er sesongavhengig
og at det ikke er mulig å fiske
lønnsomt året rundt.
– Jeg mener større kvoter på
fartøy også vil sette kvaliteten
på spill og påvirke at landanleggene må bli stadig større og dermed færre. Jeg tror de som vil
ha frihet til å ha så mye fisk de
ønsker på hvert fartøy, ikke har
tenkt konsekvenser på kvalitet
og strukturen i landindustrien,
sier han.
– Jeg er ikke i mot strukturering, men det må skje til rett tid.
Nå er ikke tiden inne for ringnot. De som reiser til Oslo for
å påvirke ministeren til å øke
basistonngrensa på vegne av
hele flåtegruppa, gjør det under
falsk flagg, sier Gjendemsjø.
Medlemmene bestemmer
Gjendemsjø har vært aktiv
medlem av fiskerorganisasjoner i 44 år.
– Jeg er interessert i å fortsette, men ikke for enhver pris.
Hvis styret og administrasjonen i en organisasjon ikke følger flertallet av medlemmene,
er det de som må gå og ikke
oss som er medlemmer, sier
Gjendemsjø til FiskeribladetFiskaren.
For to år siden gjennomførte
Den pågående striden i ringnot
viser et skille mellom enbåtsrederi og særlig de med basistonn
under maksimalgrensa på den
ene siden, og flerbåtrederi og
enbåtsrederi med maksimal
basistonngrense som pådrivere
for forhøyet basistonngrense.
De med laveste kvoter vil ikke
at grensen på 650 basistonn
skal heves. De som har mest
ønsker grensen hevet.
– Vi er i praksis gjeldfrie og
greier oss godt med 408 basis-
[email protected]
Telefon: 93256323
FOTO: EINAR LINDBÆK
– Vi forholder
oss til innspill
fra medlemmene gjennom organisasjonen, sier
administrerende direktør Audun
Maråk i Fiskebåtredernes
Forbund på veg til styremøtet
i går.
– Hvis flertallet går inn for
å ikke heve basistonngrensa,
blir det ikke jobbet for dette.
Det må et solid flertall til for
at vi skal gå inn for en slik
heving, sier Maråk og overla-
ter til styret å avgjøre hva som
er solid flertall.
– Flertallet av ringnotfartøy
vil ikke heve kvotetaket for
hvert fartøy, viser den private
undersøkelsen til Fiskebåtmedlem Lodve Gjendemsjø.
Hvorfor jobber Fiskebåt for å
heve dette taket da?
– Vi kan ikke forhold oss til
enkeltmedlemmers galluper.
Nylig avholdt vi et møte på
Gardermoen hvor det ble
60-40 til fordel for å heve
basistonntaket. Her deltok
60 prosent av rederiene. Vi
avventer nå et grundigere
resultat gjennom at alle får
StøtterGjendemsjø
Gjendemsjø
Støtter
OPPRØR: Ringnotreder Lodve
Gjendemsjø på «Inger Hildur»
i Molde kan dokumentere et
flertall blant medlemmene for
dagens maksimalgrense.
FiskeribladetFiskaren
16. juni 2010
Medlemmene avgjør
Gjeldsbyrden må sees i sammenheng med inntektene samme år, som var 177 millioner
for K. Halstensen. Det betyr at
gjelda var over 3,5 ganger så
stor som inntekten i Halstensens fiskeriselskap.
Audun
Maråk
– Grensa er
høg nok som
den er. Struktureringen
må roes ned.
Vi har 450 basistonn og en
Roy Arne
halv industritrålkonsesjon Skår
og lever godt
av det. Alle i
rignot greier seg godt. Vi må
heller påse at flåten ikke blir
stort mindre i antall enn i
dag, sier Roy Are Skår i Skår
Senior.
Rederiegjeld
Det samlede gjelda til ringnotredernes selskap, er vesentlig
over 2,8 milliarder, når man
Daglig leder Svein Lyder i
Bjarne Nilsen AS i Hammerfest
frykter for at ringnotgruppa
svekker seg selv med å bygge
ned antall fartøy.
– Struktureringen går litt for
fort.
Dessuten oppstår det flere
problemer om de største skal
bli større.
Jeg tror vi trenger antall fartøy som vi har i dag og ser for
meg at det fort kan gå ut over
kvalitet på fisk og antall kjøpere
av fisken, hvis vi bygger ytterligere ned, sier Lyder.
Ja fra Vestnorges Rederiforening
Mandag tok medlemmene i
Vestnorges Rederiforening
stilling til om foreningen
ønsker økt basistonn i ringnotflåten.
Mens 42,4 prosent mente
dagens masknivå på 650 tonn
var nok, ville 57,6 prosent
av medlemmene heve denne
grensen.
Men de var ikke enige om
hvor taket skal gå. 30 prosent
ville ha et tak på 900 tonn,
12,1 prosent ville ha 1.200
tonn basistonn, mens 15,2
ville ha 2.000 tonn.
Under sist avstemming var
en god del av medlemmene
ikke tilstede, fordi de var ute
på fiske. Avstemmingen ga
derfor et riktig bilde av den
totale stemningen i ringnotflåten, mente kritikerne.
Dette gjaldt ikke for mandagens avstemming. Av 35
medlemmer var 33 til stedet
og avga stemme.
– Vi kan derfor si at avstemmingen er rimelig representativ for Vestnorges Rederiforeningen sier formann Knut
Kleppsvik i en kommentar til
FiskeribladetFiskaren.
Ålesund Rederiforening og
Nord-Norges Rederiforening
skal også stemme over forslaget om grensen for basistonn i
ringnot, og alle svar skal være
inne hos Fiskebåtredernes
Forbund innen 14. august.
Det er Fiskeri- og Kystedpartementet som tar den
endelige avgjørelsen.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 28
Havsnurp
Inger Hildur
Fonnes
Maron AS
Nordervon
Norderveg
Røttingøy
Havglans
Vea
Svanaug Elise
Frantzen Jr. Vestfart
Ketlin
Norfisk
Krossfjord
Endre Dyrøy
Straumberg
Leinebjørn
Vestviking
Skår Senior
Havdrønn
Brennholm
Bjarne Nilsen
Elisabeth
Smaragd
Gunnar Langva
Stormfuglen
Roaldsen
Rogne
Hundvåkøy
Odd Lundberg
Nybo
Dyrnesvåg
Harmoni
Herøyhav
Hargun
Sæbjørn
Tromsbas
Havskjær
Fiskebas
Ingrid Majala
Vendela
legger til regnskapene til hele
fiskerivirksomhheten i selskapene.
Strandrederiet i Ålesund,
som har to ringnotfartøy og to
fabrikktrålere, har en samlet
gjeld på rundt 550 millioner
kroner.
Ytterstad Fiskeriselskap, som
eier Rødholmen og Kanstadfjord, har 557 millioner kroner
i gjeld.
Fakta: basistonn
QQBasistonn er et paramater
for hvor mye fisk hvert enkelt
ringnotfartøy kan fiske av flere
pelagiske fiskeslag.
QQMaksimal basistonngrensea
hvor hvert fartøy i riinnot er 650
basistonn.
QQ26 av de 80 ringnotfartøyene
har nådd maksimal basistonnrense. Gjennomsnittlig har
QQringnotfartøyene 520 basis-
tonn. 14 fartøy har mindre enn
400 basistonn
QQEt mindretall av rederne
ønsker å heve grensen til minst
900 basiistonn, noen til 1300 og
et fåtall til 2000 basistonn.
Flere av enbåtsrederiene i
ringnot, med lave og middels
kvoter, drives nå med minimal
gjeld. «Stormfuglen» fra Averøy,
med 317,5 basistonn, står bokført helt uten langsiktig gjeld.
Syv tilfeldig utvalgt rederi,
som er i mot heving av basistonntaket, har gjennomsnittlig
en langsiktig gjeld på 16 millioner kroner. Dette er om lag
mandag 14. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: Basistonn
QQDet er hundre basistonn som
er parametret for prisnivået på
kvoter i ringnot.
QQEn ringnotbåt kan med dagens
regler maksimalt ha 650 basistonn.
QQFartøyets basistonn danner
grunnlag for hvor mye det kan
fiske av de ulike pelagiske fiskeslagene årlig.
QQEnkelte grupper innen ringnot
ønsker å øke basistonn kvoten
per båt.
QQFiskeri- og kystdepartementet
avgjør om kvotene skal økes
Fakta: Bestmann
QQBestmann er et gammelt,
norsk maritimt uttrykk. Det blir
ofte brukt om en erfaren sjømann, eller nestkommanderende
på en båt.
QQBestmann er ofte sett på som
skipperens nærmeste rådgiver.
QQOmbord i seilskipene bodde
bestmann sammen med skipper
og styrmann akterut, mens resten av mannskapet bodde forut.
Uttrykket bestmann er brukt
over hele Norge.
GRÅDIGHET: Ønsket om å øke
til mer basistonn i ringnot har
ingenting med økt lønnsomhet å gjøre, mener ringnotreder Andreas Leine.
FOTO; KJERSTI SANDVIK
Må være med på racet
Gjeld i rinGnotrederi
Selskap Fartøy for strukturering
Langsiktig Kortsiktig
gjeld
gjeld
Pådrivere for høgere basistonngrense
K. Halstensen Holding Manon, Gardar,Slåtterøy
519
108,6
Liegruppen Fiskeri AS Libas, Ligrunn, Liafjell
487,1
47,3
Nyholmen AS Kvannøy, Senior
295,3
52,7
Teigenes AS og Teigebris AS Teigenes, Sjøbris
290,2
32,7
Rødholmen AS og Kanstadfjord AS Rødholmen, Kanstadfjord
199,7
32
Torbas AS Torbas, Staaløy
185,6
26
Møgster Havfiske Møgsterfjord, Møgsterhav Tabor, Birkeland 133,6
75,7
Eros AS Eros, Kings Bay, Herøy
119
43
Strand-rederiet Strand Senior, Fiskeskjer
137,1
28,7
SUM
2366,6
446,7
Tilhengere av 650 basistonngrense
Partsrederiet Stormfuglen Stormfuglen
Dyrnesvåg Dyrnesvåg
Havglans Havglans
Harmoni Harmoni
Straumberg Straumberg
K. Roaldsen Fiskebåtrederi Roaldsen
Inger Hildur Inger Hildur
6 NYHETER
Advarer
Han advarer mot å løfte taket
også fordi det ikke kan omgjøres. – Økt strukturering betyr
færre eiere, økt kapitalbehov
og økte problemer i forhold
til eierskap og generasjonsskifter. Å tappes ytterligere
for menneskelige ressurser,
vil også være med å svekke
flåtegruppa.
Bankene har signalisert et
sterkt ønske om ytterligere
strukturering i ringnot.
– Hvis bankene presser på
for at enkeltredere har investert seg i hjel, bør dette være
likegyldig for utformingen av
fiskeripolitikken.
Olsen tror det er noen og
enhver som kan merke at de
har strukturert seg for dyrt
allerede. Det er ikke bedriftsøkonomisk forsvarlig å kjøpe
hundre basistonn for opp til
55 millioner kroner.
– Jeg mener videre strukturering med å heve basiskvotegrensa rett og slett er feil
politikk. Noen velger å ha en
for kort horisont på fiskeri.
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 16. juni 2010
Medlemsopprør
brer om seg
z ringnot Indre strid i Fiskebåt
tig gjelde og en halv milliard
kortsiktig gjeld.
Halstensen på topp
Gjennomsnittlig hadde hvert
fartøy en gjeld på 123 millioner
kroner.
Langt over gjennomsnittet
ligger to av de største kvoteeierne, Inge Halstensen og Peder
O. Lie. K. Halstensen Holding
hadde en samlet gjeld på 628
millioner kroner og Liegruppen
Fiskeri hadde en gjeld på 534
millioner kroner.
FiskeribladetFiskaren 21.6.
TOTALT
interesser, ikke kjøre et løp
for en gruppe medlemmer,
sier Olsen.
Olsen mener at det grunnlaget som saklig sett forhindret
en økning av basistonngrensa
i 2008, står sterkere i dag.
Dette fordi bunkerspriser
og rentenivå er blitt lavere,
sildepriser en økende og det
er åpnet for loddefiske.
– Det er i vanskelige tider
strukturering skyter fart.
Slike vanskelige tider har
ikke i ringnotflåten nå. Det er
feil fokus til feil tid. Jeg kan
ikke se den fiskeripolitiske
begrunnelsen for å bygge ned
flåtegruppa ytterligere, sier
Olsen som mener at strukturering som svar på løse
ethvert problem er defensiv
tankegang.
Storgjeld
gjeldtvinger
tvingerfram
framstrukturering
strukturering
Stor
4 NYHETER
ANTALL FARTØY
mandag 9. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
– Skandaløs praksis
Ola Olsen meldte seg ut av
Fiskebåtredernes Forbund.
Nå ber han ringnotmedlemmene i Fiskebåt vurdere om
de er tjent med å stå i organisasjonen.
*Størrelsesgradering for torsk
2,5-5kg og over 5 kg ble endret
2,5-6,5kg og over 6,5kg
fra uke 52 i 2009
2009 >5
2010 2,5-6,5
1
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
0
hatt ei lasteromsbegrensning
på henholdsvis 2000 kubikk for
ringnot og pelagiske trålere og
1500 tonn for torsk-, reke- og
seitrålere.
QQI oktober i fjor fikk ringnotflåten og de pelagiske trålerne
hevet sitt tak til 4000 kubikk.
QQNå har Fiskeridepartementet foreslått at reke-, torsk- og
seitrålerne skal kunne gjøre det
samme.
QQI kystflåten er lasteromsvolumet økt fra 150 til 500 kubikk
i løpet av de tre siste årene.
Samtidig ble lengdegrensa på 28
meter opphevet i alle hovedfiskeriene.
MIDTSKIPS 11
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 21. juni 2010
Gjennomsnitt NRL 2009-2010 u/15 m
20
15
10
Troms
Vesterålen
Vest-Finnmark
QQHavfiskeflåten har fram til i fjor
mandag 21. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
TORSKEPRIS 2009 –2010
25
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Lofoten
Øvrig Nordland
0
12,5
10,5
10,2
20,2
30
31
4,8
4,6
9,8
15,3
6,5
7,3
9,5
Sum
627,6
534,4
348
323
231,7
211,6
209,3
162
165,8
2813,3
4,8
17,2
20,3
25,6
26,7
37,3
40,5
halvparten av fartøyets fangstgrunnlag et normalår.
z ringnot
Andreas Leine må ut
med rundt 100 millioner
kroner hvis han skal
fullstrukture sin ringnotbåt «Leinebjørn». For
det regner han med å få
økte fangstinntekter på
cirka 12 millioner kroner.
Kjersti Sandvik
Bergen
fullstrukturere. – Vi har en ny,
fin båt. Mannskap og eier er
fornøyd, likevel må vi følge med
på struktureringen for ikke å
falle av lasset.
Lys framtid
«Leinebjørn» ble bygget i 2001,
og er nedbetalt. Resultatet pleier å være rundt 17 prosent av
omsetningen, som ligger på 40
millioner kroner. De pelagiske
bestandene er i god forfatning
og det er lite gjeld på båten.
– Vi klarer oss selv om det
skulle bli nedgangstid, sier
Leine.
Han er for strukturering til
et visst punkt, men synes det
er vanskelig å se at lønnsomheten skal øke med stadig mer
struktuering.
– De som ikke klarer å drive
lønnsomt med 650 basistonn
Andreas Leine
eller kjøpe mer kvoter.
– Det er en avveining vi må
ta.
Vi kommer også til å kjøpe
mer kvote, men skulle gjerne
vært uten det presset, og vi
synes 650 basistonn er mer
enn nok.
bør selge båten og finne seg
noe annet å gjøre. Dette har
ikke noe med økt lønnsomhet
å gjøre. Det dreier seg kun om
grådighet, sier Leine.
Mye gjeld og gamle båter
Det er de største rederiene
som vil ha mer, konstanterer
Leine.
– Resultatet er at de ender
opp med mer gjeld og gamle
båter.
For egen del vurderer han
om det lille familierederiet skal
bruk pengene på å kjøpe ny båt,
Penger ut av næringen
Grunnen til at Leine føler seg
tvunget til å være med å kjøpe
flere båter er klar.
– Hvis vi får noen få lønnsomme superbåter, kommer
kystflåten til å forlange at kvoter overføres til dem.
Da er det ikke vanskelig å
forestille seg hvem det går ut
over, sier Leine.
Hadde han ikke vært overbevist om dette, ville ikke kjøpepresset vært like stort.
– Kjøpepresset fører også
”
Dette har ikke noe
med økt lønnsomhet
å gjøre. Det dreier seg
kun om grådighet
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 2. juni 2010
Redere og fiskere i mot
Både redere og ansatte på
ringnotbåter er mostandere
av å utvide grensa for basistonn på hver enkelt ringnotbåt nå.
Ringnotveteranen Lars
Sandtorv, sier eier «Brennholm» med 450 basistonn,
mener at det er for tidlig å øke
maksimalgrensa for basistonn.
– Jeg tror ikke noen av oss
er i mot strukturering, men
jeg liker ikke utviklingen i
retning av å øke basistonngrensa nå. Vi lever godt med
forholdsvis lav basistonngrense i ringnot, sier Sandtorv.
En ringnotfisker mener
dette er noe næringen trenger
minst med tanke på lønnsomhet og rekrutering.
– Hvis kvotene blir økt,
blir de så store at de ikke vil
700 tusen hvert år i inntekt
så det er ingen ønske fra oss
om mer strukturering. Hvis
det blir øket til 900 basistonn
vil flåten minke drastisk og
det minker på mange gode
arbeidsplasser, skriver ringnotfiskeren.
Storrederne i ringnot
har gitt seg selv første
klarsignal om å gå inn
for økte ringnotkvoter
på hvert enkelt fartøy.
Einar Lindbæk
Ålesund
Men striden om den maksimale
basistonngrensa, er neppe
skrinlagt etter en prøveavstemming i ringnotgruppa i
Fiskebåtredernes forbund på
Gardermoen for noen dager
siden.
Her gikk knapt 60 prosent av
rederiene inn for å øke basistonngrensa over dagens masknivå på 650 basistonn.
Mindretallet mener likevel
avstemningen ikke gir et riktig
bilde av stemningen i flåtegruppa fordi så mange tilhengere av
dagens maksimalgrense ikke
var til stede på møtet.
ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE.
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 19. mai 2010
– Viktig med solid debatt
– Det blir viktig med en
solid debatt internt og at det
kommer en konklusjon ut fra
dette. Om det blir 650, 900 eller 1300 basistonn for ringnot,
må den interne debatten
avgjøre, sier administrerende
direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund.
– Vi er klar over at vi ikke
sitter med fasiten i organisasjonen. Strukturprosesser går
kontinuerlig og er en sak som
aktører stadig har synspunkt
på. Det er naturlig med jevnlig å foreta gjennomgang av
strukturer. - Fiskebåt er en
demokratisk organisasjon
med respekt for medlemmene
sine ønsker. Det viste vi i 2005
da saken om basistonnsaket
sist var oppe, og det viser vi
igjen når saken kommer til
ny behandling, sier Maråk,
som ikke synes det er for
tidlig å gjenoppta saken etter
vedtaket i representantskapet
i 2005. Forslagene vil nå bli
behandlet i flåtegrupper og
lokalforeninger i Fiskebåt.
Fiskebåt vil slanke flåten
z struktur
Fiskebåtredernes Forbund foreslår økt strukturering i havfiskeflåten.
Einar Lindbæk
Ålesund
I et høringsnotat som ble sendt
ut til medlemmene 22. april i
år. foreslår Fiskebåtredernes
Forbund å legge til rette for mer
strukturering i alle flåtegrupper i havfiskeflåten.
Omkamp
Fiskebåt vil ha omkamp om
tidsuavgrensede kvoter, selv
om organisasjonen har liten
tro på å få gjennomslag for
dette under dagens politiske
regime.
– Med dagens skatteregler er
det ikke økonomisk rasjonelt å
be om dette, men det er kanskje
en pris næringen må være villig
til å betale for å oppnå større
forutsigbarhet, skriver Fiskebåt i høringsnotatet.
Selv om Fiskebåt innser at
mange at forlagene som legges
fram er kontroversielle blant
medlemmene, er intensjonen å
skaffe størst mulig oppslutning
om forslagene i næringene.
Det er sekretariatet i Fiskebåtredernes Forbund som legger fram forslagene.
2000 basistonn som grense, i
tillegg til 650 basistonn.
40 prosent av de rederiene
som var representert, skal ha
stemt for å beholde dagens
grense på 650 basistonn.
Galt bilde
I følge tilhengerne av dagens
basistonngrense, gir avstemningen ikke et riktig bilde av
den totale stemningen i ringnotflåten. 61 fartøy var representert.
De over 20 fartøyene som
manglet var i all hovedsak mindre fartøy hvor rederne var ute
på matjessildefisket og derfor
ikke hadde anledning til å møte
opp på Gardermoen.
– Med 61 fartøy representert, mener jeg avstemningen
er representativ for hele flåtegruppen. Nå går denne saken
videre i en demokratisk prosess
i lokalforeningene, sier Inge
Halstensen.
basiskvoter som i hovedsak
manglet under avstemningen,
fordi de driver med fiske etter
matjessild?
– Vi driver alle med matjessildfisket. Det tror jeg ikke
stemmer, sier han.
Halstensen har vanskelig
for å forstå eller se argument
for å stoppe struktureringen i
ringnot. – Dette handler ikke
[email protected]
Telefon: 93256323
– Det bør
være et solid
flertall for å
gå inn for en
heving av basistonngrensa
i ringnot,
før FiskeAudun
båtredernes
Maråk
Forbund som
organisasjon går inn for dette,
sier administrerende direktør
Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund.
– Vi har en demokratisk
prosess som gjør at alle i
organisasjonen vil bli hørt.
De som ikke var til stedet
på Gardermoen, får anledning til å gi sitt syn gjennom
behandling av struktursaken
i lokallagene, sier han.
Maråk har ikke analysert
sammensetningen på møtet
sist uke. Han minner om at
alle var invitert til møtet og at
det var forhåndsvarslet om en
prøveavstemming der.
om hver enkelt reder sitt behov, men hele virksomheten i
fangstleddet, sier Halstensen.
Han var selv ikke til stedet på
Gardermoen, men rederiet var
representert. FKD har siste ord
i spørsmålet om økte ringnotkvoter på enkeltfartøy.
til
opp, noe
” at prisene hauses
– Bør være solid
som kun er en fordel for de som
skal selge. For ringnotgruppen
fører det til at gjelden øker, og at
penger kapital ut av næringen,
sier Leine.
Med 61 fartøy
representert, mener
jeg avstemningen er
representativ for hele
flåtegruppen
900 basistonn
Her er hovedpunktene i forslagene:
Kvotetaket for ringnot økes
til 900 basistonn. Taket er nå
på 650 tonn etter en forholdsvis
hard diskusjon om ikke å endre
dette kvotetaket på generalforsamlingen i Fiskebåt for et par
år siden. Det var enstemmighet
om ikke å heve kvotetaket på
det møtet.
Over en fjerdedel av de 80
norske ringnotfartøyene er nå
oppe i taket på 650 basistonn.
Fiskebåt foreslår at strukturkvoteordningen for fiske etter
reker ved Grønland oppheves.
Kvotetaket for torsketrålere
økes til fire for nordøst arktisk
sei, hyse og torsk
SLANKES: Fiskebåtredernes Forbund ber om mer strukturering i alle flåtegrupper i havfiskeflåten. ILL.FOTO: RUNE KVAMME
”
Med dagens skatteregler er det ikke
økonomisk rasjonelt
å be om dette, men
det er kanskje en pris
næringen må være villig
til å betale for å oppnå
større forutsigbarhet
Fiskebåtredernes Forbund
Kvotetaket for pelagiske trålere økes til 1.000 tonn, parallelt
med en økning av tillatt konsesjonskapasitet til 1.500 m3.
Kvotetaket for konvensjonelle
havfiskefartøy økes til fire for
nordøst arktisk torsk og hyse.
Eierandeler
Fiskebåt tilrår at bestemmelsen
om tillatt eierandel for konvensjonelle havfiskefartøyer, som
er regulert i strukturkvoteforskriften, heves fra 10 prosent til
20 prosent.
Sekretariatet anbefaler at
Fiskebåtredernes Forbund går
inn for at kondemneringskravet
i tilknytning til strukturkvotesamarbeid fjernes.
Sekretariatet foreslår at
gjeldende geografiske restriksjoner på strukturkvotesamarbeid fjernes, og at restriksjonen
på struktursamarbeid mellom
ombordproduserende torsketrålere og øvrige torsketrålere
fjernes.
Fraråder
Sekretariatet vil frarå at det i
denne runden tas til orde for utvidet strukturkvotesamarbeid
mellom fartøygrupper.
Reder vil ha strukturpause
FiskeribladetFiskaren
18. desember 2009
[email protected]
Telefon: 93256323
Ola Olsen: – Lytter for lite til medlemmene19.05
FiskeribladetFiskaren
– Forslaget
fra Fiskebåtsekretariatet
om å heve
basistaket fra
650 til 900
basistonn,
tyder på at
den administrative ledelsen
i Fiskebåt er mer opptatt av
å trenge sine meninger på
medlemmene enn å lytte til
medlemmene.
Dette sier ringnotreder
Ola Olsen i Austevoll, som er
kritisk til forslaget om å heve
basisgrensa for ringnotfartøy.
– Det er generelt en uklok
politikk å ikke følge medlemmenes ønsker. I så fall burde
Fiskebåt slått seg til ro med
vedtaket som kom for et par
år siden om ikke å heve taket.
Fiskebåt burde ha rettet seg
etter dette i stedet for å jobbe
videre for å heve taket, sier
Olsen.
Olsen er utmeldt fra Fiskebåtredernes Forbund, men
ønsker ikke å kommentere
bakgrunnen for utmeldelsen
sist høst. Han avviser at det er
struktursakene alene som er
årsak til det valget. Olsen har
lest forslaget til strukturering
som er ute til høring blant
medlemmene.
– Jeg er overrasket over
det litt ukloke forslaget, sier
Olsen.
Inge Halstensen, reder
fartøy med lav eller middels
høy basistonn, har stått på at
grensa ikke må heves over 650
basistonn.
av Inge Halstensen med to ringnotfartøy som har 650 basistonn hver, har i flere år jobbet
for å heve grensen fra dagens
nivå på 650 tonn. Flertallet av
ringnotrederne, hovedsakelig
Knapt 60 for
Under gruppemøtet på Gardermoen skal knapt 60 prosent av
fartøyenes rederier som var
representert ha gått inn for å
heve basistonngrensa over 650
basistonn.
I prøveavstemmingen var det
flere alternativ; 900, 1300 og
Ola Olsen
FiskeribladetFiskaren 14.6.
– Et paradoks, sier bestmann på
«Leinebjørn», Arve Myklebust.
Reder Andreas Leine er fornøyd med sine 450 basistonn,
men han føler seg tvunget til å
bli fisket til best pris. Lønnsomheten i forhold til investeringene blir mye dårligere,
skriver ringnotfiskeren i et
anonymt leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren.
– Vi som jobber på disse
båtene i dag ligge på over
Ringnot vil ha enda mer
z Kvotegrense
Første gang
Det var på et lukket gruppemøte på Gardermoen nylig det
for første gang ble registrert et
flertall for å øke taket på antall
basistonn, som i dag er på 650.
Basistonn er et parameter for
hvor stor andel av gruppens
kvote av de ulike fiskeslagene
som kan fiskes på ett fartøy.
Av de drøyt 80 ringnotfartøyene, er det
nå om lag en
tredjedel av
fartøyene som
har nådd 650
basistonn eller
nesten er ved
denne maksi- Inge
malgrensa.
Halstensen
De største
rederne, anført
FiskeribladetFiskaren 2.6.
Alle driver matjes
– Var det motstanderne av økte
[email protected]
Telefon: 55213328
[email protected]
Telefon: 93 25 63 23
Møt våren som par ...
Annonsepakke på papir og nett:
FiskeribladetFiskaren + fbfi.no = halv pris
Gjelder to innrykk i hvert produkt, utenom stillingsannonser
Ring 55 21 33 00 e-post [email protected]
Ringnot
kan få
større last
zlastevolum
Ringnotfartøy har et
maksimalgrensea på
2000 kubikkmeter
lasteromsvolum. Nå kan
grensa komme til å øke
til 3000.
Einar Lindbæk
Ålesund
Flere ringnotaktører har ønsket seg en friere eller helt fri
grense for hvor mye pelagisk
fisk som kan lastes på en tur
på ett fartøy. Andre mener at
dagens grense er høg nok.
Nå har myndighetene sendt
ut til høring et forslag om å heve
lasteromsgrensa fra 2000 til
3000 tonn for pelagiske fiskefartøy.
Ingen framskitt
3000 tonn skal være maksimal
lasteromsvolum både for RSWtanker og frysing av fisk, hver
for seg eller samlet. De som
driver med innfrysning av pelagisk fisk på havet, synes forslaget ikke er noe framskritt.
– Dette vil
ikke gi noen
forbedring
for oss, sier
reder Inge
Halstensen
på det kombinerte fiske- og Inge
fabrikkskipet Halstensen
«Gardar».
– Vi har allerede muligheter
for å fryse inn noe i tillegg til
de 2000 kubikk lasteromsvolum som vi har, fordi vi fikk
«Gardar» etablert under et
annet regelverk enn det som
er i dag, sier Halsensen.
Fakta: basistonn
QQBasistonn er et paramater
for hvor mye fisk hvert enkelt
ringnotfartøy kan fiske av flere
pelagiske fiskeslag.
QQMaksimal basistonngrensea
hvor hvert fartøy i riinnot er 650
basistonn.
QQ26 av de 80 ringnotfartøyene
har nådd maksimal basistonnrense.
QQGjennomsnittlig har ringnotfartøyene 520 basistonn.
QQ14 fartøy har mindre enn 400
basistonn
QQEt mindretall av rederne
ønsker å heve grensen til minst
900 basiistonn, noen til 1300 og
et fåtall til 2000 basistonn.
fartøy også behandlet urimelig i forhold til fabrikkfartøy i
hvitfisksektoren, som i dag kan
fryse inn tusen tonn torskefilet
på havet. Sammen med melprodukter, kan slike fartøy føre i
land verdier for 40-50 millioner
kroner på en tur.
– I pelagisk sektor kan vi
maksimalt fryse inn fisk som
har en verdi på mellom ti og
12 millioner kroner, sier Halstensen.
Miljøsvakhet
– Begrensingen på 3000 kubikkmeter maksimalt, er også
en svakhet i forhold til miljøet.
Enten man vil spare penger og
miljø med å fiske mer på hver
tur eller man vil innføre gassdrift på fiskebåter, vil den foreslåtte maksimalgrensa på 3000
kubikkmeter, være et hinder
for dette, sier Halstensen.
See you at ...
FiskeribladetFiskaren
9.8.10
TRONDHEIM
17-20 AUGUST
LASTEROM: Fiskeridepartementet vurderer å øke maksimalt laskeromsvolum på
ringnotfartøy i havfiskeflåten
med 50 prosent, men fabrikkskipene mener det ikke er noe
framskritt.
FOTO: EINAR LINDBÆK
Strammet inn reglene
Etter 2005 har myndighetene
endret regelverket slik at det nå
kun er mulig å ha maksimalt
2000 kubikkmeter lasterom
til sammen for RSW og innfrysing. Det er denne grensa
som nå foreslås hevet til 3000
kubikkmeter.
– Hvorfor kan ikke myndighetene la det bli mer opp til
aktørene å laste i RSW-tanker
og på fryserom hva de vil ? Det
er jo allerede begrensninger i
form av kvoter hvor mye fisk
som kan samles for å fiske på
et fartøy, spør og bemerker Inge
Halstensen, som etterlyser en
mer liberal politikk fra norske
myndigheter.
Frykter for kvaliteten
Men ikke alle stiller seg
bak. Noen frykter for at et
lasteromsvolum på 3000 kubikkmeter i RSW-tanker alene,
vil kunne svekke kvaliteten på
den siste tredelen av fisken som
leveres ved anleggene.
– Det vil ta for lang tid å
levere, noe som vil gå ut over
kvaliteten, mener Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur».
De største palgiske mottaksanleggene kan ta rundt 900
tonn i døgnet nå. Gjendemsjø
er likevel ikke i mot at det som
skal fryses blir dratt ut av volumbegresningen.
– Det burde gjenåpnes for at
fartøy i pelagisk skal kunne stå
friere til å fryse inn fisken eller
lage fiskemel av den i tillegg til
de 2000 kubikkmeterne som
hvert enkelt fartøy kan laste og
føre i RSW-takene, sier Gjendemsjø.
Bedre i hvitfisk
Halstensen mener pelagiske
[email protected]
93256323
J e n s e n
skjønner ikke
”
at ingen i departement og
regjering ser
de lange linjer
i utviklingen
av den norske Paul Jensen
f iskef låten.
Som regel har fiskerne bygd
stadig større båter for så i neste
omgang å kreve mer kvote for
å svare investeringene.
Meet the
Danish exhibitors on
Stand D-358
DANISH PAVILION
ORGANISED BY:
Begrensingen på
3000 kubikkmeter
maksimalt, er også en
svakhet i forhold til
miljøet.
Ringnotreder Inge Halstensen,
Austevoll.
DANISH PAVILION ORGANISED BY:
MIDTSKIPS 11
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
Unngå høye tall
z kOmmENTAR
NYHETER 13
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 26. august 2011
Ny reguleringsfadese
z blåkveite
Tirsdag økte Fiskeridirektoratet blåkveitekvota med 60 prosent.
Onsdag varslet de stenging av fisket fra lørdag
kveld. – De driver gjøn
med oss, sier fiskerne.
Terje Jensen
Harstad
I går var det kaos, stress og
frustrasjon blant de som den
siste uka har blitt lokket til
blåkveitefisket av eventyrlige
kvoteøkninger på først 50 prosent i forrige uke, og så 60 prosent ekstra med utgansgpunkt
i 150 prosentskvota fra og med
onsdag.
TERJE JENSEN, JOURNALIST
L
arlagets leder mener dette peker hen mot «en endelig sluttløsning» på strukturen i fiskeflåten. ILL.FOTO
m giganttrålere
om størrelsen på fiskefartøy
”
Dette er enda et
skritt i retning av ei
slags sluttløsning hvor
25–30 fabrikkskip kan
ta alle norske kvoter
Paul Jensen, Norges Kystfiskarlag
Det tror han vil bli tilfelle nå
også, til tross for alle forsikringer om det motsatte.
Pyramidespill
«Konklusjonen til Fiskeridepartementet om at dette ikke vil ha
kvotemessige konsekvenser er
høyst tvilsom. Vi har en rekke
eksempler på at presset på forvaltningen har økt i takt med
investeringene i næringen», heter det i uttalelsen som Norges
Kystfiskarlag nettopp har sendt
til myndighetene.
– Et pyramidespill, som dette
minner sterkt om, ser som regel veldig forlokkende ut helt
til det sprekker, sier styrelederen som advarer sterkt mot
lasteromsøkninger generelt,
være det seg i kystflåten eller
havfiskeflåten.
gjennom strukturordningene,
mens de samtidig lemper på
størrelsesbegrensningene, noe
de mener være kapasitetsoppbyggende.
Mer på sjøen
«Nå må myndighetene se norsk
fiskeripolitikk under ett og slutte å se på hva som gagner enkeltpersoner og enkeltrederier
best. Man må se på kvaliteten
på råstoffet som landes og om
det skal være ferskfisk eller
frossent. Ett av argumentene
for økt lasteromsvolum er at
man kan være flere dager på
sjøen.
«Framtidsrettet»
Dagens lasteromsbegrensning
for trålerne er på 1500 kubikk,
uten melrom. Den nye grensa
på 4000 kubikk skal inkludere
alle rom som fører last, også
melrom.
Norges Fiskarlag ga altså sin
tilslutning igjennom et vedtak i
arbeidsutvalget i forrige uke.
«Dette vil innebære et fremtidsrettet og mer helhetlig
regelverk som gir gode utviklingsmuligheter for de berørte
trålfiskeriene» het det derfra.
I løpet av de siste årene har
kystnotflåten fått hevet sitt tak
på lasteromsvolum fra 150, via
300 til nå 500 kubikk.
Gir ingen verdiøkning
Men dette vil ikke bedre kvaliteten på fisken, ei heller øke
verdien på fangsten», påpekes
det fra Kystfiskarlaget.
De peker også på det tilsynelatende paradoksale i at myndighetene på den ene siden forsøker å bygge ned kapasiteten
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
a det være sagt med en
gang; fiskerireguleringer er ingen bransje
for nybegynnere. Og aller
vanskeligst er reguleringene
av kystfisket. Rett og slett
fordi kystfisket er så mangeslungent, forutsetningene
så forskjellige og utslagene
av ulike forvaltningsgrep
tildels så uforutsigbare.
Samtidig er beslutningene som tas så fullstendig
avgjørende for inntektene til
hver og en av fiskerne. Det
utgjør som regel forskjellen på suksess og fiasko.
Fiskerne planlegger ut fra
hvordan fiskerireguleringene er fastsatt. Helst i god
tid i forveien. Men det er det
strengt tatt sjelden de får
anledning til. Fastsettingen
av årskvotene, som regel på
lillejulaften slik at de har
romjula til å planlegge på, er
det klassiske eksempelet.
Av det aller vanskeligste
av det vanskelige, er reguleringene av blåkveitefisket
sommerstid. Et i utgangspunktet marginalt fiskeri som imidlertid gir pene
«feriepenger» for de som har
bruk til det, kan kunsten og
kan ta de små kvotene relativt fort og kostnadseffektivt.
Fra gammel av var det relativt få som fisket blåkveite
regelmessig om sommeren.
Det var begrenset til enkelte
områder langs kysten hvor
forholdene lå til rette for det.
Men under torskekrisa for
20 år siden ble det attraktivt
for flere som et alternativ.
Viktigst var det at en rekke
trålere kastet seg på, noe
som ble skjebnesvangert for
en lengelevende og utsatt
art som blåkveita. I løpet av
et par år var bestanden så
desimert, at det ble nødvendig med strenge begrensninger i fisket. For kystflåten
ble det satt ei begrensning
på i størrelsesorden 2500
tonn som et unntak fra
det generelle forbudet mot
direktefiske som skulle
bidra til å gjenoppbygge
bestanden. Dermed ble det
lite på hver, og krav om
lukking av fisket slik at det
tross alt ble drivverdig for
noen. Da ble det naturligvis
enda flere som kastet seg
på, rett og slett for å forsikre
seg om at de var kvalifisert
dersom fisket skulLE bli
stengt.På det meste for en
ti års tid siden var over
800 fiskere påmeldt i dette
fiskeriet. Og selv med små
kvoter, var det gjort i et hattefokk å fiske opp de 2500
tonnene, og som regel vel så
det, før myndighetene rakk
å stoppe. Derfor ble da også
«I svevet»
En båt med 10,9 tonn sløyd
blåkveite i ordinær kvote, har
i løpet av ei uke fått økt kvota
si til nesten 26 tonn tilsvarende
blåkveite for langt over en halv
million kroner. Da ble det plutselig interessant også for større
kystfiskebåter å ta en tur. De
siste par dagene har det derfor
flokket seg også med effektive
snurrevadbåter på Tromsøflaket, båter som ellers ikke ville
luktet på blåkveitefisket i år,
men som nå får «en kremtur»
og er i stand til å ta alt sammen
innen fristen for stenging natt
til søndag.
– De siste dagene har det
strømmet til båter, bekrefter
Jostein Fredriksen på «Josberg» av Napp. Han for sin del
hadde tatt på land bruket, da
den første refordelinga kom på
onsdag i forrige uke. Da egnet
de opp 50 nye stamper line, og
tok fatt igjen.
Fredriksen var på 12-mila på
tur ut, da meldingen kom i løpet
av tirsdagen om at de kunne
ta 60 prosent på toppen av 150
FRUSTERT: Jostein Fredriksen (t.v.) er opprørt og frustrert over det som føles soom å bli lurt trill rundt av regulerende myndigheter. Til høyre kollega Fritz Nilsen. FOTO: TERJE JENSEN
”
Dette er nærmest
et overgrep
Jostein Fredriksen, fiskeskipper
prosents kvote. – Da bestemte
vi oss for å egne nye stamper
natt til fredag. Men det må vi
droppe nå. Dette er nærmest
et overgrep, måten vi blir
behandlet på av regulerende
myndigheter. De kan umulig se
konsekvensene av de grepene
de gjør, mener Fredriksen.
Akkurat som i torskefisket på
vårparten i fjor, så har Fiskeridirektoratet tatt for kraftig i
når de refordeler kvotene. Den
gangen var det snakk om ei 30
Ingen ny prøve
Helt på tampen av årets blåkveitefiske er det ennå ikke tatt
nye prøver av blåkveite fra det
fiskefeltet som har vært stengt
sørvest av Trænadjupet i Nordland på grunn av mistanke om
for høye verdier av dioksin og
dioksinlignende PCB. Feltet har
vært holdt stengt i år utelukkende fordi det ikke ble tatt prøver fra dette området i fjor. Nå
spøker det for om det er mulig
å få prøver herfra også i år.
– Vi jobber med å finne ei
løsning, forteller avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann i
Fiskeridepartementet.
– Akkurat nå leter vi etter
praktisk gjonnomførbare løsninger. Det mest nærliggende
er å få en fisker eller eventuelt
et forskningsfartøy til å gjøre
dette, antyder avdelingsdirektøren. Norges Råfisklag har i
juni og august tatt et stort antall
prosents økning som førte til ei
formidabel økning av landingene – med påfølgende stenging
av fisket bare dager og uker
etterpå. Denne gangen har de
altså økt kvotene på de største
kystbåtene fra 10,9 tonn sløyd
til nesten 26 tonn sløyd bare i
løpet av ei uke. Det har utløst
bortimot klondykestemning
i den mest effektive delen av
kystflåten som ellers ikke ville
fisket blåkveite i det hele tatt.
Derfor ble Fiskeridirektoratet
tvunget til å tråkke på bremsa
nærmest før de fikk foten av
gassen.
Overfiske
Per i går gjenstod 300 tonn av
samla kvote på 3600 tonn. Det
tilsvarer kvote på 12 -15 effektive snurrevadbåter.
– Flere er allerede på plass.
Og flere er på tur, forteller Fredriksen på «Josberg» som har
observert «seansen» på nært
hold.
– Så her blir det nok til syvende og sist snakk om et formidabelt overfiske selv om det
nå er varslet stopp fra natt til
søndag.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Fakta: blåkveiteFisket
QQKystfisket etter blåkveite er
fordelt på to reguleringsperioder,
en i juni og en i august.
QQI forhold til i fjor ble makskvotene pr. båt redusert samtidig
som man avskaffet påmeldingsordningen.
QQResultatet er at færre har deltatt i år enn i fjor, og det så lenge
ut til å bli restkvote av samlet
kystkvote på 3600 tonn.
QQDerfor har Fiskeridirektoratet
slått til med omfattende refordelinger den siste uka. Nå ser det ut
til at de har tatt altfor hardt i.
Les mer
på fbfi.no
– Dårlig håndverk
Fisker Jostein
Fredriksen
fikk selv med
seg seks tonn
ekstra i forhold
til den opprinnelige kvota på
båten sin før
Bjørn Arne
stoppmeldinBendiksen
gen kom. Til
sammen ble det landet 30 tonn
på fiskebruket på Napp i Lofoten
bare i går formiddag. Der har de
kun fått på land drøye 100 tonn i
løpet av hele sommeren. I fjor tok
de i mot tre ganger så mye.
– Ingen av de minste tok sjansen på å starte slik forholdene
har blitt i dette fisket. Men nå ble
det plutselig full fart. Fiskere har
kastet seg rundt og satt egnere
i sving etter refordelingene. Så
får de stoppen i fleisen før de
har kommet i gang. Det er mildt
sagt dårlig reguleringshåndverk,
mener Bjørn Arne Bendiksen på
Marine Fresh på Napp.
FBFI 26.8.11
4 NYHETER
mandag 23. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: MiljøgiFt
QQEU har strenge krav for miljøgift i importert fisk, selv om dette
ikke er noe helsemessig problem
ved begrenset inntak.
QQPrøver fra 2006 - 2008 viste at
blåkveite fra et område utenfor
Lofoten og sørvest av Trænadjupta med stor grad av sannsynlighet (60 - 70 prosent) kan
inneholde dioksin og dioksinlignende PCB som overstiger EUs
grenseverdier.
QQI fjor ble det tatt prøver
som friskmelder feltet utenfor
Lofoten. Men det ble ikke tatt nye
prøver ved Træna. Dermed velger
nå myndighetene å stenge dette
feltet i år «av føre var-hensyn».
STENGER: Fiskeridirektoratet
stenger nå blåkveitefeltet
sørvest av Trænadjupet i
Nordland på grunn av risiko
for høye nivåer av miljøgift i
fiskekjøttet «og av hensyn til
forutsigbarhet for fiskerne»,
som det heeter i pressemeldingen. ILL.FOTO
Manglet data og stengte
z blåkveite
Et område sørvest for
Trænadjupet i Nordland
blir i år stengt for fiske
etter blåkveite – for sikkerhets skyld.
av føre varhensyn. Men
dette skal nå
følges opp med
nye prøver fra
det stengte
området i år
slik at vi kan
vurdere situasjonen på nytt
foran neste
års fiske, lover
Eikemo.
Område stengt for fiske etter blåkveite i 2011.
”
Alt i alt anser vi
dette som ei relativt
liten belastning for
fiskerne samlet sett
Aksel
Eikemo
Aksel Eikemo, leder på ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet
1.
2.
3.
4.
Innenfor området
(rødt) avgrenset av
rette linjer trukket
mellom følgende
posisjoner:
N 67° 00` Ø 008° 17`
N 67° 00` Ø 007° 51`
N 66° 50` Ø 007° 32`
N 66° 50` Ø 008° 07`
Videre til pkt. 1
blåkveitefisket nærmest
alle reguleringsfadesers
mor. Den klassiske episoden
var da myndighetene først
stoppet fisket på fredag etter
ei ukes fiske fordi fisketakten var så høy, bare for å
oppdage at den var gått ned
de siste par dagene av fisket,
for så å gjenåpne på tirsdag
i påfølgende uke. Da hadde
90 prosent av fiskeskipperne
tatt bruket på land og sendt
fiskerne på sommerferie.
Vi kan nesten aldri huske
en så lite populær byråkrat
som vedkommende som
publiserte gjenåpningen den
gang.
Nå er det tross alt litt
enklere. Færre interesserte
blåkveitefiskere på grunn
av fortsatt lave kvoter, økte
kostnader og flere gode
alternativer, ikke minst høye
torskekvoter. Når så myndighetene reduserte makskvotene fra i fjor samtidig
som skjerpa sertifikatkrav
reduserte interessen ytterligere, så ble plutselig
fisketakten for lav og faren
for restkvoter overhengende.
Fiskeridirektoratets overordna oppgave er å legge til
rette for at fiskemulighetene
blir utnyttet. Så for å rette
opp det som begynte å ligne
en fadese med millioner i
uutnytta fiskemuligheter,
så løsnet de på reguleringsgrepet. Det vil si, de mistet
grepet fullstendig.
De glemte det som vel
burde vært regel nummer
en i all fiskeriregulering:
UNNGÅ HØYE TALL, det
vil si fullstendig nye forutsetninger. Da kan det mest
utrolige skje.
De gjorde det i fjor etter
påske da torskekvota ble
økt med 30 prosent for hver
enkelt. Og så slo de altså
likesågodt til i år igjen med
først 50 prosents økning av
makskvotene i blåkveitefisket, og deretter 60 prosents
økning av 150 prosentskvota. Med to så solide blemmer
i løpet av kort tid - fiskerne
vil sikkert kunne ramse opp
det de mener er enda mange
flere - så er antagelig tiden
overmoden for å se på om
Fiskeridirektoratets reguleringsseksjon i tilstrekkelig
grad er «hands on» og har
nok direktekontakt med
næringa til å kunne gjøre en
så viktig jobb.
Her trengs det lang
erfaring, og ikke minst et
kontaktnett som brukes og
pleies jevnlig. Vi har inntrykk av at dette har det blitt
mindre av de siste årene.
Terje Jensen
Harstad
Årsaken er at myndighetene
mangler ferske prøver som kan
friskmelde blåkveite fra dette
området for innhold av miljøgifter over tillatte grenseverdier.
– Det skulle i utgangspunktet
tas seks prøver fra ulike blåkveitefelt i fjor, forteller Aksel
Eikemo på ressursavdelingen
i Fiskeridirektoratet.
– Vi fikk bare tatt fem av
dem. Og alle disse lå under de
tillatte grenseverdiene. Den
sjette skulle tas nettopp i det
området vi nå stenger. Uten ny
prøve, måtte vi legge til grunn
de kunnskapene vi har fra tidligere prøver om at innholdet
av miljøgifter har vært for stor
der, forklarer Eikemo.
Ett av de to
Det stengte
området sørvest av Trænadjupet er det Odd-Jostein
samme områ- stangen
det som ett av
de to som var såkalt aktsomhetsområde i fjor. Det innebar
at blåkveite herfra måtte analyseres for å klareres i forhold
til forbruk og konsum.
Næringa selv har imidlertid
vært klar på at det tross alt er
bedre å stenge helt enn å holde
åpent med strenge klausuler.
Det er også bakgrunnen for at
myndighetene nå stenger det
aktuelle området sørvest av
Trænadjupet.
Aksel Eikemo.
Det stengte området er mye
mindre enn aktsomhetsområdet fra i fjor. Og i følge Eikemo
er det fiskemuligheter på blåkveite både nord og sør for det
stengte området.
– Alt i alt anser vi dette som
ei relativt liten belastning for
fiskerne samlet sett. Alternativet var å holde det åpent
for så å få tatt prøver og føre
jevnlig kontroll. Det ville vært
ressurskrevende for oss og lite
hensiktsmessig for fiskerne,
mener Eikemo.
Kart over stengt område/Fiskeridirektoratet
FiskeribladetFiskaren 23.5.11
under grenseverdiene i forhold
til hva som kan omsettes til
konsum.
Det er dioksin og dioksinlignende PCB som er problemet i
forhold til blåkveite. Kvikksølvinnholdet har vist seg å ligge
under grenseverdiene langs
hele kysten, både i de forrige
prøvene som ble tatt og i de nye
fra i fjor.
myndigheter som i fjor lovet
å være tidlig ute med å ha alt
på det rene i år etter det som
skjedde i fjor, nå stenger det
han karakteriserer som det
eneste gode blåkveitefeltet der i
området bare ti dager før fisket
skal ta til.
– Når det så viser seg at de må
gjøre dette fordi de mangler nye
prøver fra akkurat dette området som var ett av to som var
stengt i fjor, så blir dette temmelig merkelig, mener han.
prøver fra landa fangster i hele
Nord-Norge. Men i det stengte
– Ødelagt forlengst
området er det naturligvis ingen som fisker, og dermed har
det heller ikke vært mulig å få
prøver derfra.
Det er NIFES i Bergen som
utfører analysene som er nødvendige for å teste om blåkveita
inneholder miljøgifter.
Føre-var
– Dermed valgte vi å stenge
for fiske i dette området i år
Alternativer
– Det handler om forutsigbarhet
for fiskerne, sier avdelingsleder
Mindre gift
De fem prøvene man tross alt
har fått analysert fra prøvetakingen i fjor, viste alle lavere
verdier enn i prøvene fra 2006
og 2008. To av dem var litt høyere enn de andre, men allikevel
Blåkveitefeltet sørvest av
Trænadjupet er i realiteten
det enste blåkveitefeltet for
kystflåten fra Lurøy, Rødøy og
Træna.
Historsik sett har også
fiskere fra Røst fisket her.
Men Odd-Jostein Stangen
på Selvær forteller at de har
måttet gi opp dette fisket forlengst, av helt andre grunner
enn miljøgifter.
– Reguleringene med
oppstart i månedsskiftet mai juni, og et kolossalt kappfiske
i et par-tre uker, ødela dette
fisket for oss. På den tiden
erdet ikke kommet kveite på
dette feltet. Mens vi dreiv,
kom kveita ved St.Hanstider,
og det beste fisket var i juli
måned. Da har første periode
vært over de siste årene, forteller Selvær-fiskeren.
Rammes
Odd-Jostein Stangen fra Selvær
er en av fiskerne som rammes
av stengingen ved Træna. Han
er naturlig nok skuffet over at
En av fiskerne i dette
området planla å prøve seg i
den andre perioden i august i
fjor. Men han måtte overgi seg
på grunn av seismikkskyting
i området.
– Det er den andre hovedgrunnen til at vi har mistet et
[email protected]
Telefon: 77059021
helt fiskeri, forteller Stangen
på Selvær.
Han for sin del gjorde de
siste forsøkene på å få noe ut
av dette fiskeriet i perioden
2002 - 2004. Etterpå har de
vært sjanseløse. Nå er det lukket og låst for i år.
12
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
Klar: Etter at det tidligere i sommer ble varslet mulig sammenslåing av
torskeoppdrettsselskapene Codfarmers og Atlantic Cod Farms opplyser
selskapene om at det nå er inngått en endelig avtale, skriver kyst.no.
Fylkene bør bestemme
z arealer
Havbruksnæringen vil at
fylkene skal bestemme
arealbruk for havbruk i
kommunene. Fiskeriministeren er avvisende til
ønsket.
Nils Torsvik
Bergen
Regionsjef
Ha ns Inge
Algrøy i Region
Sør-Vest Norge
av Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL) Hans-Inge
mener det er Algrøy
en lite tilfredsstillende at enkeltkommuner
alene bestemmer arealbruken
i sjøen. Han vil heller at arealbruken skal bestemmes på
fylkeskommunalt nivå.
Møter politikere
Algrøy sier til FiskeribladetFiskaren at han og oppdretter
Elin Tveit Sveen, i møte med
kommuner og fylkeskommune
i Sogn og Fjordane, utfordret
kommunene og fylkeskommunene i forhold til arealbehovet
for havbruksnæringen.
– Vi ser stadig oftere at kommuner reserverer seg mot å
sette av arealer til havbruk i
sine kommune- og reguleringsplaner, fordi de ser lite igjen for
å stille arealer til disposisjon
for næringen. I nabokommunen kan det være omvendt, der
det er få egnede lokaliteter, men
både slakteri og annen videreforedling i kommunen som gir
mange arbeidsplasser.
Fjell og Sund
– Det er ikke bra for samfunnet
som helhet om en kommune i
en region skal sette en stopper
for utviklingen av havbruksnæringen i regionen, når regionen
ellers og fylket har fordeler av
næringen, mener Algrøy.
VANSKER: Havbruksnæringen har stadig større vansker med å få arealer. ILLUSTRASJONSFOTO
Fakta: arealer
QQGullestadutvalget har bregnet
— hvem eier og høster?
Verdiene som høstes i den «blå
åkeren er enorme. Alt tyder på
at de også vil øke, og at kampen
om verdiskapinga hardner til.
Hvem «eier» kystarealene?
Har lokalsamfunn som opplever
intensiv bruk som et problem
krav på mer igjen? Og hva med
storsamfunnet sitt krav til
ressurs-rente fra ei næring i
vekst? FiskeribladetFiskaren vil
i en serie reportasjer belyse ulike
sider av konfliktene.
Som eksempel nevner han
kommunene Fjell og Sund på
Sotra vest av Bergen, der Sund
både har slakteri, røykeri for
laks og en stor eksportbedrift,
at havbruksnæringen totalt legger beslag på 76,4 kv2 sjøareal
her til lands, fordelt på 1521 oppdrettsanlegg.
QQLaks og ørret beslaglegger
40,2 kv2, fordelt på 966 anlegg,
der det er tillatt å ha en biomasse
på 2,7 millioner tonn stående i sjø
til enhver tid (per. 31.12.2010).
men bare få lokaliteter for lakseproduksjon, mens Fjell har
flere sjølokaliteter men lite
arbeidsplasser innenfor videreforedling.
På fylkesnivå
– Vi må på fylkesnivå eller på
et regionnivå for å få en bedre
– Kommunene bør bestemme
Kommunene
bør ha myndigheten til
å bestemme
arealbruken
for havbruksnæringen, og for
Frank Bakkeannen bruk
Jensen
av arealer til
sjøs.
Det mener stortingsrepresentant Frank BakkeJensen (H). Han mener at
havbruksnæringen bør heller
gjøre seg attraktiv for kommunene, enn å arbeide for å
få andre instanser til å fatte
beslutninger om arealbruk.
– Kommunene har mange
hensyn å ta. De skal avveie
arealbruk i forhold til fiskerier, reiseliv og andre formål.
De bør derfor ha retten til å
bestemme hva arealene skal
brukes til, mener han.
En rekke kommuner har i
det siste reservert seg mot å
legge til rette for mer arealer
til havbruk. Bakke-Jensen
tror at dette har sammenheng med at kommunene ser
lite igjen av verdiene havbruksnæringen skaper. Dette
bør havbruksnæringen gjøre
noe med, for å opparbeide seg
mer velvilje i kommunene,
mener han.
Han viser også til at Høyre
mener at mer av beskatningen som ilegges havbruksnæringen, bør føres tilbake til
kommunene. Arealavgift er
han imot.
– Jeg mener at næringen
heller frivillig bør føre verdier
tilbake til kommunene. Havbruksnæringen bør gjøre seg
attraktiv for kommunene for å
få det de ønsker.
forvaltning av arealene. Vi
mener at fylkeskommunen er
rette instans for dette, sier regionsjefen i FHL som ser klare
forskjeller i hvordan politikken
utformes for matproduksjon
knyttet til landbruk i forhold
til fiskeoppdrett.
– I landbruket er det stort
fokus mot å berge areal for å
sikre matproduksjon, og offentlige myndigheter er forsiktige
med å bruke landbruksareal
til andre formål.
– Fiskeoppdrett er en langt
mer effektiv måte å produsere
mat på, men her møter næringen en økende motstand, også
fra offentlige myndigheter på
kommunenivå.
– Det burde vært slik at arealer ble avsatt til matproduksjon
også i sjøen, som på land, sier
Algrøy og mener at om ikke
fylkeskommunen overstyrer,
må det gjennomføres kommunesammenslåinger.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 21
”
Det er ikke bra for
samfunnet som helhet
om en kommunen i en
region skal sette en
stopper for utviklingen
av havbruksnæringen i
regionen
Hans Inge Algrøy, Region Sør-Vest
Norge av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)
– Bør avgjøres lokalt
Lisbeth BergHansen sier
hun etter å ha
vært lokalpolitiker i 16 år, er
veldig tilhenger av at det
er kommunene Lisbeth
som skal av- Berg-Hansen
gjøre hvordan
sjøarealene skal brukes.
– Lokale oppdrettere må
søke gode prosesser med lokale myndigheter. Der dette
skjer, ser vi også at de får gode
resultater, sier hun og viser til
at kommuene må avveie bruken
av arealer mellom ulike formål,
som fiske, fritidsbruk og andre
forhold. Oppdrettere som ikke
får sitt arealbehov dekket, har
dessuten en mulighet til å anke
dette inn til Miljøverndepartementet som øverste myndighet,
viser hun til og forstår kommuner som vil ha noe igjen. – Vi ser
en enorm forskjell på ordførere
som føler de får noe igjen, og de
som ikke får noe og bare ser
anlegg og merder som fôres i
deres områder. Arbeidsplasser
har stor betydning, og får følger
for alt fra boseting til statlige
overføringer, sier ministeren.
HAVBRUK 13
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
Dyrt: En artikkel i siste Norsk Fiskeoppdrett viser at konservative estimater
tilsier at en oppdretter kan tape opp mot 15 millioner kroner dersom 100 000
slakteklare fisk rømmer, refererer kyst.no.
Chile har
fôr-doblet
z konkurranse
Fôrforbruket i Chile til
atlantisk laks i juli i år er
nesten doblet i forhold
til juli i fjor, ifølge Kontali
Analyse.
Agnar Berg
Bodø
Kontali Analyse skriver i
sin siste månedsrapport,
om statusen
i den globale
la k senær i ngen, at det i Ragnar
juli i Chile ble Nystøyl
brukt omlag
78.100 tonn fiskefôr til samtlige oppdrettsarter. Det er en
økning på 35 prosent i forhold
til juli i fjor. Størst er økning i
fôrsalg til atlantisk laks. Kontali har beregnet at fôrsalget
til atlantisk laks har økt med
94 prosent i juli i år i forhold
til juli i fjor.
Fiskefôr øker mest
Kontali beregner fôrsalget til de
andre oppdrettsartene i Chile,
ørret og coho, til å ha en langt
lavere vekst.
Kontali skiver også om vekst
i salg av fiskefôr i Norge. Det
ble i juli i år solgt 167.300 tonn
fiskefôr i Norge til samtlige
oppdrettsarter. Det er en økning på ni prosent i forhold til
juli 2010.
Likevel skriver Kontali i rapporten at veksten i fôrsalget i
Norge er som ingen ting å regne
i forhold til veksten i Chile.
Chile imponerer
Kontali skiver videre at det
høge fôrsalget til atlantisk
laks i Chile vil føre til en høgere produksjon av nettopp atlantisk laks. Kontali skriver at
analyseselskapet er imponert
over den positive utviklingen
når det gjelder atlantisk laks i
Chile. Derfor har også Kontali
genetisk interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks. Nå vurderer elvestyret
stenging for å fiske ut oppdrettslaksen.
”
På kort sikt er det
lite som kan stoppe
denne trenden
Ragnar Nystøyl, daglig leder i
Kontali Analyse
oppjustert produksjonsprognosen for atlantisk laks i Chile
for i år fra 190.000 tonn rund
vekt til 200.000 tonn. I fjor ble
det ifølge Kontali produsert
129.600 tonn atlantisk laks i
Chile.
Fra topp til bunn
Ifølge Kontali ble det produsert
81.800 tonn, rund vekt, atlantisk
laks i Chile første halvår i år.
Det er en økning på 22 prosent i
forhold til første halvår i fjor.
Kontali regner med at det i juli
i år, basert på det økte fôrsalget,
ble slaktet noe over 20.000 tonn
atlantisk laks i Chile.
Det er i så fall over en dobling
i forhold til juli i fjor da det ble
produsert 8900 tonn, ifølge
Kontali.
Chile har i flere år slitt med
store fiskehelseproblemer. Spesielt er det laksesykdommen
ILA som har herjet.
I 2008 var slaktekvantumet
på topp med 403.500 tonn, rund
vekt, atlantisk laks. Bunnåret
var i fjor med 129.600 tonn.
Ser lyst ut
– Fallet i lakseproduksjonen
har vært veldig stort. Derfor
ser vi nå store relative tall for
vekst. Men samtidig er det den
relative veksten som merkes i
varestrømningene, sier daglig
leder i Kontali Analyse, Ragnar
Nystøyl. Nystøyl sier at veksten
i Chile har vært bedre enn han
turde håpe på.
– Utbudet er på veg opp nå og
vi venter vekst framover. Dette
vil prege laksemarkedene, sier
Nystøyl.
– Hva kan stoppe den chilenske veksttrenden?
– På kort sikt er det lite som
kan stoppe denne trenden. Men
det er alltid et spørsmålstegn
ved gode resultater, høg produktivitet og god overlevelse
på fisken. Vi vet at ved jevne
mellomrom dukker gamle eller nye biologiske utfordringer
opp. Den risikoen er der ennå,
sier Nystøyl.
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
Biomasse opp
I slutten av juli sto det ifølge
Kontali Analyse 551.200 tonn,
rund vekt, atlantisk oppdrettslaks i sjøen i Norge. I
fjor sto det i slutten av juli
513.700 tonn, rund vekt, i
sjøen i Norge. Det er en biomasseøkning på syv prosent.
Det ble ifølge Kontali slaktet
tre prosent mer laks i Norge
i juli i forhold til juli i fjor. I
Fiske: Vestre Jakobselv er en av seks elver i Norge hvor det er påvist
juli i år ble det slaktet 78.600
tonn. Fôrforbruket, til alle
oppdrettsarter, i Norge var
i juli i år 167.300 tonn, ifølge
Kontali. Det er en økning på
ni prosent i forhold til juli i
fjor. I årets syv første måneder er det solgt 641.200 tonn
fiskefôr i Norge ifølge Kontali. Det er en økning på fem
prosent.
DOBLET FÔRSALG: På en av lokalitet til Multiexport Foods Marine i Chile. Det har vært en
dramatisk økning i fôrsalget til atlantisk laks i Chile den siste tiden. Denne økningen fører til økt
lakseproduksjon. FOTO: IF-IMAGES
22. FISKERIMESSE I DANMARK
2 ledige stande på 12 og 15 m2
Kontakt Evan Dyran:
Mobil +45 2099 5509
Direkte +45 9935 5542
[email protected]
www.danfish.com
12., 13. OG 14. OKTOBER · AALBORG · DANMARK
14
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
MILJØ
Samlet: Nettstedet gronnhverdag.no har laget en samlet oversikt over
diverse hud- og hårpleieprodukter de mener er best å bruke - ut i fra et helseog miljøperspektiv.
Stor miljøgevinst
på «ny» laksekasse
z miljø
Fakta: grieg seaFood
Grieg Seafood Finnmark
må ha seks trailere daglig med tomme isoporkasser til sin lakseproduksjon når selskapet
kjører to skift. Med en
ny «miljøfiskekasse» er
behovet kun tre trailere
i uka.
driver med lakseoppdrett i to
regioner i Norge, Finnmark og
Rogaland.
QQGrieg Seafood har også oppdrettsvirksomhet på vestkysten
av Canada og på Shetland.
QQI Finnmark har selskapet 24
matfiskkonsesjoner, et settefiskanlegg og slakteri.
QQVirksomheten i Finnmark ble
startet av laksegründeren Harald
Volden i 1978, Volden Group.
QQI 2006 ble Volden Group en del
av Grieg Seafood.
QQMye av laksen som produseres
av Grieg Seafood Finnmark, ender opp i det russiske markedet.
Agnar Berg
Alta
Drifts­sjef­
Kristjan­
Kristjansson­i­
Grieg­Seafood­
Finnmark­i­­
Alta,­sier­at­
selskapet­kun­
har­lagerkapasitet­til­isoporkasser­for­
Kristjan
Kristjansson
QQBørsnoterte Grieg Seafood
fire­timer­lakseproduksjon.­
–­Om­vinteren­kan­det­skje­at­
vegen­mellom­her­og­vår­kasseleverandør­ i­ Nordkjosbotn­
er­stengt.­Da­må­trailerne­med­
tomkasser­kjøre­gjennom­Finland­og­i­verste­fall­må­vi­stanse­
slaktingen­av­laks­fordi­vi­ikke­
har­kasser­å­putte­laksen­i,­sier­
Kristjansson.
Grieg­ Seafood­ Finnmark­
sendte­ for­ litt­ over­ to­ uker­ siden­et­parti­med­laks­i­såkalte­
miljøfiskekasser­til­en­videreforedlingsbedrift­i­Polen.
De­ nye­ kassene­ er­ laget­ av­
«vanlig»­ plast,­ polypropylen.­
Mens­isoporkassene­fraktes­til­
laksslakteriene­som­de­er­i­full­
størrelse,­fraktes­miljøkassene­
flatpakket.­De­brettes­ut­av­en­
maskin­ noen­ sekunder­ før­ de­
fylles­ opp­ med­ laks.­ Dermed­
er­det­betydelig­mindre­volum­
av­disse­tomkassene.
Betydelig miljøgevinst
Miljøfiskekassene­har­samme­
utvendig­lengde­og­bredde­som­
isoporkassene.­Men­siden­kasseveggene­er­mye­tynnere­enn­i­
isoporkassene,­er­de­brettbare­
kassene­lavere­enn­isoporkassene­med­samme­innvendig­volum.­Dermed­tar­en­palle­med­
samme­antall­miljøfiskekasser­
som­isoporkasser­og­med­samme­mengde­fisk,­mindre­plass.­
Kasseprodusenten­som­leverer­
isoporkassene­til­Grieg­Seafood­
Finnmark­i­Alta,­holder­altså­til­
i­Nordkjosbotn­i­Troms,­cirka­
300­ kilometer­ unna.­ Med­ to­
skift,­ vil­ det­ i­ løpet­ av­ en­ dag­
bli­ kjørt­ 3600­ kilometer­ med­
trailer­tur­retur.
–­ Vi­ ser­ at­ det­ brukes­ mye­
diesel­på­transport­av­tomme­
isoporkasser­og­at­det­er­en­betydelig­miljøgevinst­å­hente­ved­
å­få­redusert­denne­kjøringen,­
sier­Kristjansson.
10.­august­ble­en­trailer­med­
fersk­hel­laks­sendt­fra­Alta­til­
Polen.­En­trailer­tar 33­paller.­
21­av­pallene­var­med­vanlige­
isoporkasser­ mens­ 12­ av­ pallene­var­miljøkasser.
Kundene må være klare
To­forskningsinstitutter,­norske­
SINTEF­ og­ britiske­ Grimsby­
Institute,­ fulgte­ kassene­ fra­
de­ble­lastet­på­trailerne­i­Alta­
og­ til­ de­ var­ framme­ i­ Polen.­
Hvordan­ holdt­ temperaturen­
seg­ i­ miljøfiskekassene­ i­ forhold­ til­ isoporkassene,­ var­ et­
viktig­spørsmål­forskerne­ville­
ha­svar­på.
–­Rapporten­fra­dette­forsøket­ er­ ikke­ ferdig­ ennå,­ men­
den­foreløpige­konklusjonen­er­
at­det­var­like­mye­is­i­miljøkassene­ som­ isoporkassene.­ Det­
var­heller­ingen­forskjell­i­kjernetemperaturen­i­fisken­i­de­to­
kassetypene.­Og­ikke­minst­var­
kunden­veldig­fornøyd­med­den­
fisken­ som­ lå­ i­ miljøfiskekassene,­sier­Kristjansson.
I­dag­er­det­i­praksis­kun­den­
tradisjonelle­isoporkassen­som­
brukes­i­laksenæringen­i­Norge.­
Kristijansson­ sier­ at­ den­ nye­
miljøfiskekassen­ er­ meget­ interessant,­men­at­foreløpig­vil­
Grieg­ Seafood­ fortsette­ med­
isoporkassen.
Skjulte kostnader
–­ Det­ er­ mye­ fordi­ at­ kundene­ våre­ ikke­ er­ forberedt­ på­
den­ nye­ kassen.­ Men­ dette­ er­
en­ prosess­ og­ på­ sikt­ har­ jeg­
tro­ på­ miljøfiskekassen,­ sier­
Kristjansson.
Kristjansson­ sier­ at­ Grieg­
MILJØ 15
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
Mål: Skal man oppnå klimakutt på 20 prosent må alle områder bidra.
Miljøminister Erik Solheim mener svaret ligger i de tre B-ene bolig, biff og bil,
skriver Nationen. Vi må effetivisere og redusere bruken av disse.
Studie: Dypet i Østersjøen har lenge manglet oksygen, men nå viser en ny
studie at bunndøden også er utbredt langs kysten. For forskerne bak studien
kom det overraskende at mangelen på oksygen var så utbredt langs kysten.
POLYPROYLENKASSE: En
brettbar kasse av polypropylen med laks på samlebåndet
til Grieg Seafood Finnmark.
Kassen er lavere enn de tradisjonelle isoporkassene. Men
det går like mye fisk i den som
i en isoporkasse.
FOTO: AGNAR BERG
E69
Hammerfest
”
Emballasjen er den
største kostnadsfaktoren i de fleste
lakTromsø
seslakteriene, nesten
E8
dobbelt så mye som
lønn
Kristjanrstad
Kristjansson, driftssjef i
Grieg Seafood Finnmark
E10
XNarvik
0
E75
Alta
E6
NORWAY
SVERIGE
RUS
Alta, Finnmark
SWEDEN
100 km
©
FORSKJELL: Gerard Kerr i Miljøkasser AS viser forskjellen
på en palle med like mange isoporkasser og miljøkasser med
samme mengde fisk. FOTO: AGNAR BERG
SAMMENLEGGBAR: Menneskene bak den brettbare fiskekassen av polypropylen. Gerard Kerr (t.v.) i Miljøfiskekasser AS,
Stephen Clarke i Tri-Pack og Bjarni Hrafnsson i Samhentir.
FOTO: AGNAR BERG
Miljøgevinsten
var motivasjonen
Seafood Finnmark testet kassene både ut fra et kostnadsperspektiv og et miljøperspektiv.
– Emballasjen er den største
kostnadsfaktoren i de fleste lakseslakteriene, nesten dobbelt
så mye som lønn, men hittil
har det ikke vært stor fokus
på emballasje.
Det er mye å hente på å gjøre
noe med emballasjen. Derfor
fikk vi inn et testparti med 100
miljøfiskekasser fra England
tidligere i år. Det var en suksess
og nå har vi altså gått et steg
videre, sier han.
Kristjanssom sier at det er en
del skjulte kostnader knyttet
opp mot isoporkassen. Blant
annet er det dyrt å rengjøre slukene og dreneringssystemene
etter at isoporkorn setter seg
fast. Det er også et betydelig
svinn. Omlag to prosent av kassene blir ødelagt på en eller annen måte så de ikke kan brukes
til å ha fisk i, sier han.
[email protected]
Telefon: 932 56324
Det er det britisk- og islandskeide selskapet Tri-Pack
i Grimsby i England som
produserer de brettbare plastkassene av polypropylen.
Administrerende direktør i
Tri-Pack, Stephen Clarke, sier
at mye av motivasjonen til å
lage kassene av polypropylen
var mulighetene til gjenvinning.
70 prosent
– Om lag 70 prosent av all
sjømat som konsumeres i
Storbritannia går gjennom
Grimsby. Vi så hver dag
problemene med isoporbiter
over alt i byen. Isopor var et
stort forurensingsproblem
for oss. Forskjellen på isopor
og polypropylen når det
gjelder gjenvinning er et svær
begrenset bruksområde for
isopor. Polypropylen brukes
i veldig mange forskjellige
produkter og kan gjenvinnes
100 prosent, sier Clarke.
Clarke sier at det er
store miljøgevinster for
sjømatindustrien å gå fra
isopor til brettbare kasser
av polypropylen i og med at
transportbehovet for tomkasser reduseres dramatisk, sier
han. – Laksenæringen er en
ung næring, men allikevel
veldig konservativ. Det virker
som en er redd for å prøve nye
løsninger. Derfor er det veldig
viktig for oss at Grieg Seafood
Finnmark sa seg villig til å
prøve kassene, sier Clarke.
Islendingen Bjarni Hrafnsson eier 50 prosent av TriPack.
Suksess
– Kassene våre er en suksess
i hvitfiskindustrien. Jeg ser
ingen grunn til at de ikke også
skal bli det i lakseindustrien,
sier Hrafnsson.
Clarke sier at de nye de
brettbare polypropylenkassene på sikt kan bli en «standard» siden flere supermarkedkjeder i Storbritannia sier
at de ut fra et miljøperspektiv
ønsker denne kassetypen.
Kan bli 2–3 fabrikker
Gerard Kerr er administrerende direktør i selskapet
Miljøfiskekasser AS. Han står
også på eiersiden sammen
med britisk-islandske TriPack og familien Enright i
Irland.
Iren Kerr var tidligere sjef
for fôrselskapet Skretting sin
virksomhet i Irland før han
gikk inn i 151 Group, en av de
største investeringsforetakene i Irland.
Det er Miljøfiskekasser AS
som skal produsere de brettbare polypropylen-kassene
hvis de slår an i laksenæringen i Norge. Kerr sier at det
allerede er en produksjon for
hvitfiskindustrien av kassene
i Båtsfjord. Men det er bare
deler av produksjonen som
skjer i Båtsfjord, «flakene»
med polypropylen kommer
fra Grimsby og kassene
klargjøres i Båtsfjord.
– Målet vårt er å gjøre hele
produksjonen i Norge. For å
redusere transportbehovet er
det aktuelt å ha 2 - 3 kassefabrikker i Norge når laksenæringen for fullt begynner å ta i
bruk disse kassene, sier Kerr.
Kerr sier videre at Miljøfiskekasser AS har søkt Innovasjon Norge om støtte til flere
tester med miljøfiskekassene
hos andre lakseselskaper.
Kun liten justering
Produksjonssjef i Grieg Seafood Finnmark, Bent Hansen,
sier at han har vært i laksenæringen i 25 år og at det på
den tiden har skjedd svært
lite med emballasjen.
– Det har gått på isoporkasser hele tiden og den største
«nyvinningen» er vel at
hjørnene på kassene har blitt
«rundet av», sier han.
– Fra mitt ståsted vil den
store fordelen med de brett-
bare kassene være at behovet
for lagerplass går dramatisk
ned. Det samme gjør også
transportbehovet for tomkasser, sier Hansen.
Hansen sier siden polyproylenkassene har samme
utvendig mål, bortsette fra
høyden, som de tradisjonelle
isoporkassene, er det bare en
liten justering av roboten som
setter kassene på pallene som
skal til.
16 DEBATT
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Sp flyttar makt frå fylkesmannen
N
orske kommunepolitikarar er samde om at
staten må halda fingrane
av fatet i kommunale saker.
Realiteten er at fylkesmannen og statlege tilsyn i mange
av dei viktigaste sakene
lokalt overprøver lokaldemokratiet, og på hundrevis av
kilometers avstand finn at
deira meir «faglege» tilnærming er både viktigare og
riktigare. Og slik søkjer dei å
stansa lokal utvikling, f eks
om bygging av nytt miljøvenleg industrianlegg som
skapar vekst der det har vore
tilbakegang, som i Fjæra i
Etne kommune nyleg.
Sp gjer noko med dette.
Vårt syn er at folk i kommunane veit kvar skoen
trykkjer, og ikkje vil øydeleggja naturkvalitetane i eige
lokalmiljø. Då må makta
styrkjast på dette nivået. Me
er stolte over at vårt arbeid
med å innskrenka fylkesman-
nens makt i sjøkanten (eller
«strandsona», som det heiter
på Austlandet) no viser gode
og raske resultat.
Etter mange år med allmektige og negative fylkesmenn, vedtok den raudgrøne
regjeringa i mai 2011 nye
retningsliner som tek omsyn
til at utbyggingspresset er
svært forskjellig. Det er no
streng fylkemannsoppfølging
i område nær storbyane, og
vide rammer for lokalpoliti-
karane i meir spreiddbygde
område, slik Hordaland for
det meste er.
Tre saker frå Hordaland
har vore innklaga til Miljøverndepartementet etter at
dei nye retningslinene kom.
Kommunen har vune og
fylkesmannen tapt i alle. Både
i Lindås, Kvam og Austevoll
vert store utbyggingsprosjekt
som tener lokalsamfunna
tillatne. Sp er glad for å ha fått
alle dei tre raudgrøne partia
til å stå saman om den nye
politikken, og me arbeider
vidare med nye område for å
sleppa til lokalt vit og vurderingsevne. Tips oss gjerne,
og ver velkomen på laget for
meir lokal makt!
Steinulf Tungesvik, fylkesleiar
Hordaland Senterparti
Hans Petter Rasmussen, i Fiskarlaget Nord, ber Norges Fiskarlag
bidra til at det tas reguleringstiltak
for norskarktisk torsk.
Utviklingen i
fisket, behov
for tiltak
Hans Petter
Rasmussen er
leder i Fiskarlaget
Nord
Innlegg
z LESERBREV
F
iskarlaget Nord har fulgt
utviklingen i fisket, og
pr. uke 31 gjenstår det
betydelige kvanta i alle fartøygrupper i lukket gruppe i
torskefisket. Det må være en
målsetting at kystflåtens tildelte kvanta i lukket gruppe
i torskefisket, skal fiskes før
årets utgang. Dersom det
skulle bli en stopp i fisket
15. desember på grunn av at
kvotene er oppfisket, vil ikke
det være av det negative.
Nå er det fastsatt at bifangstfisket for fartøy under
21 m starter i slutten av
august dette år med et tillegg
på 6 500 tonn. Det gjenstår
også betydelige kvanta av
forsknings- og ungdomsfisket/ rekreasjonsfisket.
Foruten at det er grunnlag
for en ytterligere refordeling
”
Det må være
en målsetting
at kystflåtens
tildelte kvanta
i lukket gruppe
i torskefisket,
skal fiskes før
årets utgang
TILTAK: Fisakrlaget
Nord etterlyser tiltak
som sørger for at
kystflåtens kvanta
i lukket gruppe i
torskefisket
innen gruppen under 11 m,
må det være grunnlag for å gi
gruppen over 21 m adgang til
et begrenset bifangstfiske for
å sikre uttaket av sei og hyse
utover høsten/vinteren for
denne gruppen. Ikke alle av
disse har sild som alternativ,
og det gjenstår betydelige
kvanta av sei og hyse. Det vil
være et begrenset antall fartøy over 21 m som vil delta i
et slikt bifangstfiske som kan
avregnes mot de foran nevnte
restkvanta som gjenstår av
avsetningen til forsknings- og
ungdomsfisket.
Fiskarlaget Nord ber
Norges Fiskarlag ta tak i problemstillingen og medvirke
til at slike reguleringstiltak
iverksettes umiddelbart.
igjen. Oljeindustrien satser på
seier i neste runde.
Det gjør vi og, og nå er
det snart valg. Sjekk hva de
politiske partiene og deres 1.
kandidat mener om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljepolitikk er
ei nasjonal sak, MEN det er
vi som bor langs kysten som
sitter med Svarteper dersom
noe går galt. Derfor er saka
viktig i kommune- og fylkestingsvalget. Stem inn en
oljemotstander!
Hans Petter Rasmussen,
Fiskarlaget Nord
Stem inn en oljemotstander
Innlegg
z LESERBREV
F
olkeaksjonen for oljefritt
Lofoten, Vesterålen og
Senja bidro sterkt til at
det ikke ble gitt grønt lys
for konsekvensutredning av
dette særdeles verdifulle og
sårbare området. Dette var
en stor seier for alle som sto
på i saka.
En seier over den sterke
oljeindustrien med alle sine
ressurser, er ikke hverdagskost.
Mange sa: «Vi er i mot, men
det nytter nok ikke. Oljeselskapene er vant å få det som
de vil!»
Det fikk de IKKE denne
gangen, takket være Folkeaksjonens innsats. Det nytter!!
Imidlertid er seieren bare
en halv seier, og vi kan ikke
«hvile på våre laurbær». Om
knapt to år kommer saka opp
Wenche Cumming,
Styremedlem i Folkeaksjonen
ANNONSE 17
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00
Søker jobb på sjøen
28 år gammal mann, ønsker jobb
på sjøen.
Svært arbeidsvillig, kan starte
omgåande.
Alt av interesse. Ta kontakt på
TLF: 948 74 932
Mail: [email protected]
KJØP utstyr
Line-egnemaskiner
ønskes kjøpt av typen:
Oilwind, Beitir eller lignende,
Mustad, BFG eller lignende.
Trenger ikke være komplett.
Også deler av anlegg som:
drager, setter, splitter m.m.
Også reservedeler.
Line for disse ønskes også.
TLF: 905 30 780
Brislingnot til sjark
ca. 140 x 30 favner,
samt merder ønskes kjøpt.
TLF: 901 09 267
KJØP forskjellig
Hi-Ace ønskes kjøpt
83 mod. el. nyere uansett stand.
Annen varebil/lastebil er også av
interesse f.eks. Tippbiler, Dyna,
Canter, King Van,E2000, L300,
MB410 og større lastebiler i alle
merker. Rask avgjørelse og
kontant oppgjør. Ta kontakt med
Erik Wasshaug for en hyggelig
bilprat.
Tlf. 450 08 427 - 974 30 985
SALG båter
1997 Artic 40, rigget
for garn og line,
2003 Stigfjord 34, rigget for
garn, line og juksa.
1978/97 Viksund 31, rigget for
garn og juksa. Vi har også andre
fartøyer for salg.
Henv. Finnsnes Båtformidling.
Tlf: 77 84 97 90 Fax: 77 84 97 91
Mail: [email protected]
"LOVUNDVÆRING" N3L.
1995. Aluminium. 21,17x
6,20x3,35 m. 470 Hk. 2010.
Rigget: not og Snurrevad.
Rettigheter: Torsk x 2. NVG.
Seinot. RSV/Vaccumanlegg.
Direktesalg.
"FRØY" SF66F.
2009. Alum. 43 ft. Garn.
"Farmann" SF100F. 1988. 46 ft.
Not/garn.
"Vestgutt" SF172V.
1987. 34 ft. Garn/snurrevad.
"HUSØY" R107K.
1957. Tre. Reketråler.
Finn.no Ekskl. salg.
Henv. [email protected]
Tlf. 69 31 41 01 / 905 70 359
Meget pen Klinkert
23 fot med 22 hk Sabb diesel til
salgs.
Dekk, rekker, hus, og master er
av aluminium.
Ikke fiskeriregistrert.
TLF: 478 05 443
Arbeidsbåt,10 x 5 meters
katamaran med 2 x 90 hk,
vannjet.
Båten er noen år, men fremstår i
god stand.
Selges rim.
Tlf. 951 31 132
Husky 26 fot kombisjark
Garnhaler og garnteine, + +
Yanmar 120 hk
Kansakigear+slureventil.
Motortimer 1036.
Båten har styreposisjon ute og
inne. Det er også kalesje over
hele bakdekket.
Finnkode: 29 23 23 82
TLF: 479 03 863
SALG motor
Brukt Caterpillar motor
til salgs.
Modell 3512B-HD fra 2000
Gangtid ca. 60 000 timer
Telefon: 911 70 043
SALG utstyr
Scorpio 440 med 20hk
Mariner Scorpio aluminiums båt
(1990) med 20hk Mariner
(2005) selges til høystbydende
over 35000kr.
Hele bunnen i båten, samt all
innredning ble skiftet av Hovde
AS for ett år siden. Båten har
vært brukt som arbeidsbåt i
forbindelse med notfiske.
TLF: 476 24 939
MS "Nilsen JR"
Dim: 12.34 x 3.86 Bygget 1986.
Torsk gruppe I 10-11 meter
Finnmark.
Rigget for garn/lina/juksa.
OSO Maritime Skipsmeglere
Johan S. Olsen
TLF:918 54 721
Libra 29 kombi,-78 mod.
med blokk og mesan.
Litt små reperasjoner.
Selges rimelig.
Tlf: 951 31 132
Forflåte, brukt 150 tonn.
Fin stand med oppholdsrom.
Selges rimelig.
Ring Tlf: 951 31 132
Trenger du full dekning
på mobiltlf. til makrellfiske ?
Kraftig mobiltelefon Nokia 6090
sender med 8 watt. Dette er en
kraftig mobiltelefon for fiske flåten. Har en Nokia 6090og en
Nokia 810 for salg.Dette er de
beste telefoneneå ha i en båt.
Lang rekkevidde. Tlf: 920 40 460
Mail: [email protected]
Arktos kongekrabbeteiner 29 stk. diam. 160cm høyde
ca. 110cm 21kg sammenleggbar
trenger ingen fløyt. Teinene er
lite utprøvd, rommer mye og kan
sikkert anvendes til fangst av
taskekrabbe, til lagringsteine og
oppdrett av bla. leppefisk og
hellefisk/kveite. Ubedydelig
brukt.Selges svært rimelig. Kan
sendes fra Havøysund med
hurtigrute/godsbåt.
Tlf. 911 28 142 / 761 32 854
Mai: [email protected]
Refa (Polar kongekrabbe
teiner) 14 stk. Ferdig oppsatt
med fløytringer og stropp.
Dim. 130x110x120cm.
K jøpt ny 2010 .
Svært lite brukt og er som ny.
TLF: 911 28 142 / 761 32 854
Mail: [email protected]
Krabbeteiner
100 stk krabbeteiner
(polarteiner) tilsalgs.
Tlf. 415 50 264
Lorentzen linekveiler
selges.
TLF: 907 83 921
Linebruk selges.
ca 100 stamper med 5,5 mm,
ca 30 stamper 2,4mm ,
stamper /iler + diverse.
TLF: 478 56 825
SPAR OPPTIL 50%
på reservedeler og utstyr til alle
typer kjølekompressorer i
handelen. Byttekompressorer
m/ garanti. Kontrollrom kjølere avfuktere m/ varmegjennvinning
o.s.v. Westcold Services AS
Aut. kjøle-entreprenør - landets
eldste spesialfirma.
Tlf: 55 91 32 45 - Fax 55 91 32 47
Paradisleitet 5 ,
5231 Paradis/Bergen
E-mail: [email protected]
www-Westcold.no
Utstyr for makrell
dorging til salgs.
TLF: 415 74 734
Maritime ting selges.
Kompassser, skipsklokke,
ventiler, peileskive m.m.
Liste sendes.
TLF: 76 08 23 23 / 915 80 884
2 tonn spill
type Rapp Hydema.
Lite brukt.
TLF: 992 55 990
Sildenot ikke brukt
selges rimelig.
TLF: 934 97 793
Carnitch filetmaskin.
Repak 3, dyptrekker.
Div. fiskepumper.
Div. strøm aggr.
Vakuumtanker.
Rotasjons skyllekar.
Alt selges rimelig.
Tlf: 951 31 132
190 stk. Polar krabbe teiner til salgs.
TLF: 959 90 960
2 tonn Petter Spill
med islands-skive,
stoppeapparat, renne og
garnkort selges.
TLF: 482 96 812
STILLING ledig
ISSØRPEMASKINER
Kapasitet fra 2 - 220 tonn
is/døgn
Meget flexible, robuste og
driftsikre.
Telf. +47 22 19 19 88
www.smartice.no
KJØP kvoter
Torskekvote i Nordland
9 -10 meter,eller 10 - 11 meter.
TLF: 901 07 045
STILLING ledig
MS SULEHAV
SF 1 SU søker maskinist til not og garnfiske.
749 kW. RSW.
Skriftleg søknad sendast: [email protected]
[email protected]
STILLING søkes
Mob. 412 36 940
DIVERSE
Båt og Motorservice AS er mekanisk verksted som hovedsakelig
bygger båter til fiskeri og havbruksnæringen. Vi er 5 ansatte med
virksomhetsadresse Dalasjøen i Vikna kommune.
Har du planer for nybygg?
Vi har lang erfaring fra bygging og reparasjon av
fiske- og arbeidsbåter i aluminium.
Mob: 91 71 28 02
e-post: [email protected]
18 FANGST
mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
20
12
19
11
18
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
10
17
16
9
15
8
14
2010
7
2010
2011
13
2011
6
12
1
7
13
19
25 31
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
10,0
1
37 43 49
7
ISK/kg
13
19
25
31
37
43 49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg Kilde: RSF Island
450
9,5
400
9,0
8,5
350
8,0
7,5
300
7,0
6,5
2010
2011
6,0
5,5
250
5,0
2010
2011
200
1
7
13
19 25
31
37 43 49
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -
DKK/kg
Kilde: fmf Færøyene
1
7
39
17
34
19
25
31
37 43 49
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -
DKK/kg
19
13
Kilde: Hanstholm
15
29
13
11
24
9
19
2010
2011
7
14
5
1
7
13
19
25
31
37
43
2010
2011
1
49
7
NORGES RÅFISKLAG
Fiskeslag
Berggylt Levende Alle Størrelser
Bergnebb Levende Alle Størrelser
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg
Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Blåkveite Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Blåkveite Rund Minst 12 Hg
Blåkveite Rund Minst 24 Hg
Blåkveite Sløyd Med Hode Minst 21,8 Hg
Blåkveite Sløyd Med Hode Minst10,9 Hg
Blåkveite Sløyd Med Hode Under 10,9 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Blåkveitehau --- --Blåkveitehau Ombordfrossen --Blålange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg
Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --Breiflabb --- --Breiflabb Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Breiflabb Rund Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 80 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brosme --- --Brosme Ombf.Uten Hode --Brosme Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Brosme Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Brosme Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Rund Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Tørket Rund Alle Størrelser
Brosme Tørket Splitt Under 200 Stk/Gr
Flekksteinbit Ombf.Uten Hode --Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg
Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg
Flyndre Sløyd Med Hode --Grøngylt Levende Alle Størrelser
Gråsteinbit Ombf.Uten Hode --Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
13
19
25
31
37
43
49
Uke 33
Vekt
Kg
2.586
3.019
69
2
23
32
6.759
7.973
3.967
554
1.182
1.464
10.460
53.285
4.246
13.827
4.439
45.938
63.622
18.539
12.158
7.006
4
15.886
55
557
2.364
25.637
35.903
40.107
17
347
61
16.687
2.999
8.840
7.881
126
68
12.388
10.453
1.775
8
44
5.590
29.538
111.726
124
15
261
11.404
6
660
6.892
19.692
1.207
3.337
467
4.215
2
Rund v.
Pris
Verdi
Kg
NOK
NOK
2.586
208,75
539.835
3.019
388,13
1.171.915
79
4,88
337
2
4,07
8
32
6,00
138
48
27,00
864
9.665
33,27
224.840
11.401
34,54
275.383
5.673
29,35
116.431
665
28,00
15.512
1.418
30,29
35.802
1.757
25,00
36.600
10.460
17,06
178.425
53.285
18,81
1.002.549
4.671
20,92
88.827
15.210
22,64
313.035
4.883
11,62
51.576
55.126
19,38
890.139
76.346
23,60
1.501.274
22.247
19,61
363.511
0
2,28
27.744
121.878
0
17,40
5
4,00
16
131.486
26.212
8,28
55
0,25
14
1.560
52,00
28.964
2.364
24,83
58.692
30.764
23,09
591.885
43.084
24,06
863.674
112.300
60,24
2.416.206
48
37,71
641
347
0,25
87
85
10,00
610
23.362
10,25
171.041
4.199
12,10
36.288
12.376
9,47
83.741
7.881
4,51
35.512
151
5,00
630
82
6,60
449
17.343
6,27
77.691
14.634
8,71
91.059
2.485
4,00
7.100
47
40,00
320
257
35,74
1.573
9.224
17,63
98.543
48.738
14,34
423.488
184.348
17,59
1.965.802
124
8,00
992
17
6,40
96
431
8,10
2.115
18.816
12,61
143.819
6
6,00
33
660
376,94
248.667
82.318
11.372
11,94
32.492
12,01
236.410
1.992
10,00
12.070
3.337
6,30
21.030
514
7,20
3.362
6.955
9,03
38.070
3
9,00
18
Havmus Ombf.Bukskåret --Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Tørket Rund Alle Størrelser
Håbrand Rund --Isgalt Rund Over 60 Cm
Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm
Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg
Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål
Kveite --- --Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm
Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg
Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Under 4,5 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Under 4,5 Kg
Kveitehau --- --Kvitlange --- --Kvitlange Ombf.Uten Hode --Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg
Kvitlange Tørket Rund Alle Størrelser
Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr
Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr
Lyr Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Lysing Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Lysing Sløyd Med Hode Under 1 Kg
Pigghå --- --Pigghå Rund Over 70 Cm
Pigghå Rund Under 70 Cm
Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg
Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk
Reke Konsumpakket Rå Under 140 Stk
Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg
Rognkjeksrogn Sukkersalt/Salt --Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr
Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr
Sei --- --Sei Ombf.Bukskåret Under 1,2 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Over 2.3 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg
Sei Rund Over 3.1 Kg
Sei Rund Under 16 Hg
Sei Rund 16 - 31 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg
Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg
Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg
Sei Tørket Rund Alle Størrelser
Sei Tørket Splitt Alle Størrelser
Seihau Tørket --Seilever --- --Sjøkreps Sjøkokt --Skate Ombf.Rund --Skatevinger --- --Skatevinger Ombordfrossen --Snabeluer Ombf.Rund --Snabeluer Rund Over 7 Hg
Strandsnegl Rund Alle Størrelser
Torsk Filet Med Skinn Og Bein --Torsk Levende Minst 20 Hg
Torsk Ombf.Bukskåret Under 1 Kg
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 65 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Rund Minst 15 Hg
Torsk Rund Minst 97,5 Hg
Torsk Rund Over 3.75 Kg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 82,6 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 65 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Tørket Rund Alle Størrelser
Torsk Tørket Rund Over 200 Gr
Torsk Tørket Rund Over 400 Gr
Torsk Tørket Rund Over 50 Cm
Torsk Tørket Rund Over 600 Gr
Torsk Tørket Rund Under 50 Cm
Torsk Tørket Splitt Alle Størrelser
Torsk Tørket Splitt Over 50 Cm
Torsk Tørket Splitt Under 50 Cm
Torskehau Tørket --Torskelever --- --Torskelever Ombordfrossen --Uer Ombf.Rund --Uer Ombf.Uten Hode --Uer Rund Over 7 Hg
Uer Sløyd Med Hode Over 5 Hg
Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg
Vågekval --- --Totalt
Kilde: Norges Råfisklag
959
264.476
370.649
60.125
32.540
422.418
269.885
22.482
2.037
246
164
25
38
7.860
66.131
2.359
94.586
246
3.176
10
3.743
566
3
8.168
89.187
132.546
10
223
256
2.522
353
661
152
1.708
1.349
364
133
1.668
19.880
1.514
27
18
2.706
6.169
467
6
38.093
1.022
26
4
555
52
4.599
11
98
990
3.216
17.046
103
3.809
55
7
562
4
95
7.406
9.242
2.559
367
10.398
3.126
7.989
3.762
278
200.665
130.278
25.602
190.034
6.634
589.757
319.823
48.758
5.386
90.250
82.713
305.611
1.941
1.651
78
24
93
1.138
1.906
308
176
34.296
10
3.527
5.598
6
1.723
420.343
9.845
132.186
28.913
2.047
467
10.369
4.938
26.034
3.857
505
157.077
13.124
143.681
17.346
6
17
790
822
5.110
1.331
156
77
80
3.197
15
2.230
12.435
9.247
147.797
185
631
9.351
5.855.368
3.069
370.266
518.909
60.125
32.540
481.556
307.669
31.474
2.852
1.498
164
25
53
7.860
66.131
2.359
94.586
246
3.176
10
3.743
566
3
8.168
89.187
132.546
10
245
282
3.405
477
727
167
1.879
1.484
491
180
2.252
26.839
2.043
0
18
3.788
8.637
654
7
53.330
1.431
36
22
611
57
5.979
12
113
1.287
4.181
23.864
124
4.571
65
7
562
4
105
7.406
9.242
2.559
367
10.398
0
8.788
4.138
278
321.064
175.875
34.563
256.546
6.634
589.757
319.823
58.510
6.463
108.300
111.662
412.574
2.620
9.691
458
0
0
1.138
1.906
769
440
34.296
10
3.527
14.555
6
3.101
630.515
14.768
198.279
43.370
2.047
467
10.369
5.826
30.721
4.551
595
235.615
19.686
215.522
26.019
39
111
5.159
5.368
33.368
8.691
1.019
503
522
0
0
0
12.435
15.258
147.797
222
1.041
9.351
7.457.063
7,00
11,42
11,31
8,02
5,34
8,47
6,00
9,10
6,06
47,45
9,41
4,00
4,00
49,67
104,17
32,89
91,12
26,34
38,93
38,00
33,82
32,71
38,00
20,25
7,89
8,18
0,25
35,00
40,88
65,55
59,57
36,05
24,45
45,40
35,09
37,31
40,00
44,34
49,83
48,61
17,00
0,25
11,24
16,24
15,03
6,00
9,24
7,51
4,00
35,00
17,50
15,00
15,48
9,93
20,00
12,06
14,30
9,20
12,38
14,85
6,86
6,00
6,21
5,00
37,96
65,02
61,48
64,19
11,50
11,50
100,00
8,03
6,57
0,25
9,98
13,76
14,24
12,27
6,60
5,30
5,58
7,48
9,12
5,48
9,65
10,37
6,03
49,44
40,00
4,50
2,25
100,57
8,00
5,97
8,00
11,55
8,30
12,22
45,00
14,00
16,05
19,11
26,45
23,43
18,13
9,12
12,51
10,94
11,86
13,13
14,84
10,65
15,12
18,96
16,31
10,56
16,00
77,00
100,62
73,08
104,38
60,44
54,56
110,00
83,00
11,96
3,50
9,75
12,29
19,81
10,11
16,00
9,50
31,50
6.713
3.019.479
4.193.307
482.427
173.849
3.577.332
1.620.572
204.640
12.353
11.672
1.544
100
152
390.413
6.888.701
77.578
8.618.924
6.480
123.635
380
126.572
18.516
95
165.402
703.949
1.083.679
3
7.805
10.466
165.316
21.028
23.810
3.716
77.562
47.344
13.580
5.320
73.952
990.723
73.564
459
5
30.417
100.196
7.018
36
351.922
7.677
102
140
9.713
773
71.214
104
1.962
11.934
45.998
156.872
1.275
56.577
374
42
3.488
20
3.622
481.523
568.188
164.250
4.221
119.571
312.600
64.119
24.713
70
2.002.877
1.792.256
364.691
2.332.278
43.770
3.127.643
1.786.028
364.639
49.115
494.504
798.125
3.169.011
11.704
81.621
3.120
108
210
114.478
15.248
1.837
1.408
396.119
83
43.102
251.910
84
27.654
8.031.246
260.375
3.097.670
524.189
18.670
5.844
113.448
58.567
341.918
57.239
5.376
2.374.439
248.875
2.343.459
183.210
96
1.309
79.493
60.069
533.395
80.449
8.512
8.470
6.640
38.221
53
21.743
152.779
183.170
1.494.475
2.960
5.995
294.557
########
FANGST 19
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011
FÆRØYENE Fiskeauksjon
Fiskeslag
Uke 32
Mengde
Kg
Gj.sn.pris
DKK/Kg
Maks.pris
DKK/Kg
Min.pris
DKK/Kg
2.484
7.572
23.885
32.676
13.146
42
1.701
18.274
10.372
1.940
803
944
942
2.416
692
2.941
3.520
2.518
3.511
105
524
222
20
173
397
159
469
344
1.716
1.005
316
135
1.509
98
758
451
189
4
655
154
20
827
646
273
1.101
4.495
7.404
4.522
467
283
470
35
1.470
4.346
1.358
979
163
4.903
5.156
527
5
112
97
868
205
144
50
55
180.763
20,40
19,15
16,55
14,65
12,02
10,00
16,71
14,13
12,07
6,69
9,55
8,94
8,94
10,50
9,48
9,69
9,88
9,46
7,18
4,19
8,71
7,10
3,68
3,66
4,27
4,58
4,16
9,11
9,02
6,16
6,64
4,05
8,10
9,00
6,00
4,79
5,86
10,90
14,89
14,25
14,12
11,06
11,58
26,46
29,87
30,00
30,17
25,97
13,45
67,95
70,59
72,31
16,35
16,27
16,26
18,03
26,88
26,80
26,71
23,21
35,00
4,04
5,60
9,86
2,04
2,00
6,10
30,00
15,35
23,20
23,80
22,50
18,20
14,10
10,00
21,20
17,30
13,60
11,10
11,50
11,10
11,10
13,30
13,00
13,00
13,00
13,00
13,00
6,00
9,00
7,10
7,00
7,00
6,50
5,50
4,50
12,00
11,00
10,00
8,00
4,10
8,30
9,00
6,00
5,60
6,00
15,50
15,50
15,50
15,50
12,00
13,30
27,20
31,10
31,10
31,10
30,00
14,10
70,00
81,50
88,00
22,00
22,00
22,00
20,10
31,70
31,70
31,70
26,60
35,00
7,00
7,00
11,00
2,40
3,00
6,10
30,00
88,00
17,90
17,00
14,00
9,00
7,00
10,00
8,00
7,00
5,00
4,90
5,00
7,00
7,00
6,00
8,80
8,80
8,50
6,40
5,00
4,00
4,00
7,10
3,50
3,50
3,50
3,50
3,50
9,00
9,00
6,00
6,00
4,00
8,00
9,00
6,00
4,00
5,80
10,90
5,00
10,90
10,90
8,90
6,00
20,00
26,70
26,70
26,70
24,70
12,70
67,00
62,00
50,00
15,50
15,50
15,50
5,90
21,40
21,40
21,40
5,00
35,00
4,00
5,00
4,00
1,90
2,00
6,10
30,00
1,90
Torsk 1
Torsk 2
Torsk 3
Torsk 4
Torsk 5
Torsk
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Hyse
Hvitting 1
Hvitting 2
Hvitting
Sei 1
Sei 2
Sei 3
Sei 4
Sei 5
Sei 6
Sei
Sei 1-2
Brosme 1
Brosme 2
Brosme 3
Brosme 4
Brosme
Lange 1
Lange 2
Lange 3
Lange 4
Lange 5
Lange 1-2
Lange 2-3
Lange 3-4
Lange
Blålange
Uer 1
Uer 2
Uer 3
Uer 4
Uer
Steinbit
Breiflabb
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Kveite 1
Kveite 2
Kveite 3
Rødspette 1
Rødspette 2
Rødspette 3
Rødspette
Lomre 1
Lomre 2
Lomre 3
Lomre
Piggvar
Lyr
Lysing
Skate
Skrubbe
Smørflyndre
Blekksprut
Laksestørje
Totalt
Verdi
DKK
50.683
144.978
395.298
478.548
157.950
420
28.425
258.214
125.184
12.969
7.667
8.439
8.421
25.361
6.562
28.510
34.779
23.818
25.215
440
4.562
1.576
74
633
1.694
728
1.949
3.134
15.477
6.187
2.100
546
12.223
882
4.548
2.159
1.108
44
9.754
2.194
282
9.148
7.479
7.224
32.882
134.872
223.405
117.457
6.280
19.231
33.176
2.531
24.031
70.717
22.081
17.651
4.381
131.385
137.731
12.231
175
452
543
8.562
419
288
305
1.650
#######
Kilde: Fiskamarknadur Føroya
Alle priser er i danske kroner!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
HIRTSHALS Fiskeauksjon
Fiskeslag
Blekksprut 9
Blålange 9
Brosme 9
Diverse 9
Sjøkreps 1
Sjøkreps. haler 1
Fjesing 9
Gråhai 9
Steinbit 1
Steinbit 2
Steinbit 3
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabbhaler 3
Kveite 0
Kveite 1
Kveite 2
Hummer 1
Hummer 2
Hvitting 4
Sandflyndre 1
Sandflyndre 2
Knurr 3
Knurr 4
Knurr 9
Krabbeklør 1
Krabbeklør 2
Krabbeklør 9
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Lysing 0
Lysing 1
Lysing 2
Lysing 3
Lysing 4
Uke 34
Mengde
Kg
Gj.sn.pris
DKK/Kg
Maks.pris
DKK/Kg
147
17
41
90
277
16
123
7
20
45
6
880
2.237
1.544
411
3
148
24
19
6
9
303
3.605
3.925
57
279
45
337
325
118
1.464
6.132
2.319
418
560
1.793
3.633
763
35
34,81
15,00
8,00
33,65
75,08
94,00
12,45
21,00
51,67
48,73
34,42
34,96
37,82
37,48
34,10
20,00
119,90
128,85
72,05
160,00
185,00
3,50
8,88
4,77
12,49
5,92
4,00
44,62
6,21
34,40
18,37
13,81
7,25
3,96
21,48
12,55
10,47
7,01
4,11
48,00
15,00
8,00
91,00
81,00
114,00
17,00
21,00
55,00
55,50
51,00
58,00
40,25
41,50
37,00
20,00
133,00
135,00
134,00
160,00
185,00
9,50
11,00
6,50
50,00
15,00
4,00
53,00
17,00
43,00
26,00
19,75
9,00
3,96
33,25
20,00
21,50
20,00
5,00
Lange 1
565
12,20
22,00
Lange 2
949
16,75
28,00
Lange 3
1.654
16,36
22,50
Lyr 2
169
35,30
43,50
805
31,20
36,50
Lyr 3
Lyr 4
397
25,63
29,00
Makrell 2
529
12,43
17,00
Sei 1
6.999
13,71
17,75
Sei 2
18.207
13,29
16,75
Sei 3
7.594
13,57
16,25
Sei 4
8.891
9,03
13,00
Piggvar 0
6
165,00
165,00
Piggvar 1
6
132,50
135,00
Piggvar 2
91
146,02
165,00
109
81,14
120,00
Piggvar 3
Skate 9
21
12,86
16,00
44
11,13
46,00
Skatevinger 1
Skatevinger 2
2
26,00
26,00
Rødspette 0
1.099
25,47
28,75
Rødspette 1
4.868
19,79
26,50
10.337
13,01
22,00
Rødspette 2
Rødspette 3
8.827
11,60
15,25
Rødspette 4
13.450
10,87
14,25
Lomre 1
78
62,43
66,00
Lomre 2
831
42,49
53,50
Lomre 3
1.320
28,50
30,00
Skrubbe 2
155
5,70
7,25
Smørflyndre 1
319
55,57
70,00
Smørflyndre 2
671
35,33
48,00
Smørflyndre 3
363
13,72
16,00
Slettvar 1
35
93,47
114,00
Slettvar 2
96
36,07
85,00
Torsk 0
72
33,10
35,50
Torsk 1
685
30,41
37,00
Torsk 2
1.788
32,16
49,25
Torsk 3
7.221
31,80
43,75
Torsk 4
8.490
25,32
32,75
Torsk 5
5.340
19,48
23,50
42
177,90
190,00
Tunge 1
Tunge 2
82
141,91
158,00
40
67,80
71,00
Tunge 3
Tunge, urenset 3
26
49,12
60,00
Totalt
145.443
Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms!
Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det
Tilrettelagt av Kontali Analyse
GØTEBORG fiskeauksjon
Fiskeslag
26.08.11
Mengde
Kg
Gj.sn.pris
SEK/Kg
Maks.pris
SEK/Kg
Diverse
1.229
42,02
260,00
86,00
Abbor
285
43,34
Lomre 3
8
15,00
15,00
38
54,00
74,00
Blekksprut
Brasme
15
7,50
7,50
18
10,00
10,00
Fjesing
Sei 1
100
25,70
28,50
37,00
Sei 2
261
32,80
Sei 3
460
13,50
16,50
Sei 4
891
10,71
13,00
Gjedde
704
43,01
52,00
1.655
86,02
138,00
Gjørs
Sjøkreps
6.968
134,15
252,00
113,00
Kveite
94
107,35
Hummer
9
250,00
250,00
12,00
Knurr
55
8,18
Hyse 1
51
23,94
31,00
Hyse 2
83
25,24
37,00
Hyse 3
121
15,05
18,00
Hyse 4
33
4,67
4,78
Kreps, innsjø
163
192,80
284,00
315
24,50
24,50
Lysing 1
Lysing 2
30
42,00
42,00
39
18,38
26,00
Lysing 3
Laks
247
98,53
99,00
Lange 1
50
43,66
50,00
Makrell 1
1.077
24,30
40,50
Makrell 2
815
16,04
20,00
Makrell 3
30
23,67
26,00
Breiflabb U/H
104
85,26
111,00
Piggvar
7
136,00
136,00
5
110,00
110,00
Piggvar 2
Skate
10
7,00
7,00
204,00
Reke
6.068
156,97
Røye
9
54,00
54,00
Rødspette 1
373
17,41
42,00
Rødspette 2
527
13,51
48,00
119
11,32
15,00
Rødspette 3
Rødspette 4
392
7,01
8,00
20
107,15
111,00
Smørflyndre 1
Smørflyndre 2
33
40,18
93,00
30
31,07
32,00
Smørflyndre 3
Smørflyndre 4
39
10,00
10,00
25
33,50
33,50
Sik.innsjø
Skrubbe OR
37
3,00
3,00
2,93
Skrubbe 1
63
2,93
Slettvar
103
32,90
52,00
67,00
Torsk 1
55
52,38
Torsk 2
242
41,02
60,00
51,00
Torsk 3
237
37,11
Torsk 4
189
27,23
46,00
30,00
Torsk 5
234
14,30
Hvitting 4
7
28,00
28,00
80,00
ÅL
372
74,97
Tunge 1
14
161,43
162,00
22
140,45
141,00
Tunge 2
Tunge 3
37
87,65
104,00
15
76,67
80,00
Tunge 4
Total
25.232
Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon
Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
Tilrettelagt av Kontali Analyse
Abbor 9
Blekksprut 9
Brosme 9
Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag
Båtnavn
Uke 34
Mengde
kg.
Gj.sn.pris
DKK/kg
Maks.pris
DKK/kg
170
443
988
22,61
29,18
16,12
26,67
35,80
19,13
Tonn
Kystbrisling 25.08.2011
Hartho(ETNE)
Idse Jr(ETNE)
Nøstbakken(VINDAFJORD)
Tunfisk(KVINNH)
Vaaghav(KVINNH)
5,0
10,0
6,0
10,0
4,0
Makrell 25.08.2011
Arnøyfjord(07-07)
Brattskjær(07-06)
Havsula Junior(BØMLO)
Jadar(FJELL)
Kingsholm(07-07)
Moen(ROAN)
Nybris(SANDE)
85,0
105,0
3,0
15,0
48,0
3,0
1,0
Nordsjøsild 25.08.2011
Svanavåg(41-77)
HANSTHOLM Fiskeauksjon
Fiskeslag
Diverse 9
704
19,30
53,60
Gjedde 9
135
45,67
45,67
Glashvarre 9
592
7,42
8,25
Gråhai 9
9
23,00
23,00
49,70
Steinbit 1
870
44,40
Steinbit 2
960
44,28
49,50
35,00
Steinbit 3
44
32,18
Breiflabb 1
7.333
32,82
35,20
39,35
Breiflabb 2
17.049
35,73
Breiflabb 3
5.054
37,87
40,05
Breiflabb 4
1.059
33,58
34,65
Breiflabb 5
26
20,17
20,50
Breiflabb 9
58
31,50
31,50
Kveite 9
681
98,04
126,40
57
200,68
207,00
Hummer, alm 1
Hummer, alm 2
87
156,22
163,00
17
78,75
78,75
Hummer, alm 3
Hvitting 1
670
9,92
10,00
1.389
10,47
11,69
Hvitting 2
Hvitting 3
383
5,51
8,00
Sandflyndre 1
12.831
9,13
9,47
Sandflyndre 2
4.106
4,56
4,66
Sjøkreps 9
68
224,88
245,00
Knurr 9
39
3,00
3,00
46,40
Krabbeklør 1
721
45,66
Krabbeklør 2
1.254
21,73
24,00
Krabbeklør 3
179
5,88
6,50
Hyse 1
16.857
19,14
21,55
Hyse 2
36.347
16,50
18,50
Hyse 3
14.798
8,78
12,30
Hyse 4
1.258
4,00
4,00
Lysing 0
3.695
25,78
36,20
Lysing 1
17.649
11,86
17,60
Lysing 2
16.061
9,66
14,15
4.663
6,90
9,15
Lysing 3
Lysing 4
215
6,00
6,00
Lange 1
1.282
16,84
22,63
Lange 2
2.342
22,66
25,90
Lange 3
4.414
18,91
21,45
Lyr 1
56
26,50
27,00
Lyr 2
1.286
33,43
37,05
Lyr 3
4.569
29,92
33,30
Lyr 4
985
29,02
30,20
Lyr 9
13
30,00
30,00
26,00
Makrell 1
29
26,00
Makrell 2
266
14,13
15,50
Makrell 3
5
5,00
5,00
Multer 9
3
68,00
68,00
15,35
Sei 1
13.609
13,02
Sei 2
41.162
13,02
14,45
16,34
Sei 3
62.384
14,32
Sei 4
194.070
10,35
11,54
13,50
Sei u/h 1
5.980
12,34
Piggvar 0
15
185,00
185,00
173
108,18
130,00
Piggvar 1
Piggvar 2
372
90,94
108,80
Piggvar 3
298
76,90
83,20
Skate, vinger 1
16
36,00
36,00
70
25,00
25,00
Skate, vinger 2
Rød Knurr 1
44
42,29
42,50
29,60
Rød Knurr 2
104
26,08
Rød Knurr 3
365
4,72
7,90
20,13
Uer u/r 2
1.525
16,74
Rødspette 1
17.801
12,28
16,70
49.923
11,21
13,92
Rødspette 2
Rødspette 3
51.437
10,47
12,69
Rødspette 4
52.865
10,05
11,17
Rødspette 9
23
10,00
10,00
Lomre 1
362
49,52
52,40
Lomre 2
2.887
35,70
49,00
26,25
Lomre 3
3.165
24,10
Gjørs 9
4
50,00
50,00
548
35,23
43,00
SildePigghå 1
Skrubber U/R 2
141
6,92
7,60
878
39,82
62,50
Smørflyndre 1
Smørflyndre 2
3.139
23,70
40,88
1.996
6,93
11,63
Smørflyndre 3
Slettvar 1
59
81,10
84,40
48,40
Slettvar 2
70
43,35
Torsk 0
3.241
32,34
35,70
Torsk 1
15.944
32,32
36,10
Torsk 2
29.046
29,99
34,75
Torsk 3
41.304
27,50
32,20
Torsk 4
29.855
24,62
29,25
Torsk 5
20.532
19,11
21,25
Torsk Indre farvann 3
198
18,38
18,38
Torsk Indre farvann 4
1.925
19,66
19,75
Torsk Indre farvann 5
849
15,42
15,42
Tunge 1
14
176,67
176,67
Tunge 2
21
99,08
102,25
Tunge 3
3
27,50
27,50
Totalt
833.169
Kilde: Hanstholm fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
Tilrettelagt av Kontali Analyse
15,0
NVG - sild 25.08.2011
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn.
Einar Erlend(00-46)
Ny-Viking(BODØ)
Reinefangst(00-46)
Ta Senior(VESTVÅGØY)
60,0
110,0
70,0
80,0
rg ise-
Selg gjennom oss
flaks
– da trenger du ikke
zPlukkfisk
– vitser og historier
Barbie-virkelighet
[email protected] - fiskeribladetfiskaren.no
”
Kontakt oss på
– Men ... du holder i testiklene mine!»
– Ja eg vet det, sa Svein smilende, – og vi ska vel ikke
gjøre hverandre noe vondt, skal vi vel ...?
55 21 33 00
For å lede et folk er det
best å gå bak dem. Lao Tzu
En pappa går til leketøysbutikken for å kjøpe en Barbie til
sin datter, og spør ekspeditrisen hva de koster.
– Yoga-Barbie, Beach-Barbie og Disco-Barbie koster 149,men Fraskilte Barbie koster 1999,-, sier ekspeditrisen.
– Hvorfor koster denne dukken så mye mer enn de
andre? spør pappaen med undring.
Ekspeditrisen himler med øynene og forteller småirritert:
– Med Fraskilte Barbie følger det med Kens bil, Kens
hus, Kens Båt, Kens data og Kens beste venn Joe!
Tannlegen
Svein skulle trekke en tann, og tannlegen sa som vanlig at
dette ikke ville gjøre vondt. Han lente seg over ham, men
så sa han forskrekket :
Prevensjon
zNettstått
To bergensmadammer står på fisketorvet i Bergen og
slarver sammen. Praten kommer inn på prevensjon og alt
det nye som var kommet på markedet. Men fru Pettersen,
som er en stor matrone, forteller om sin metode:
Du skjønner det at mannen min er mye mindre enn
meg, og når vi skal ha oss litt, så må han stå på en bøtte.
Når han begynner å himle med øynene, bare spenner jeg
bøtten under ham
– klipp fra nettdebatten på
fiskeribladetfiskaren.no
Her ser man en god grunn til å bruke norske
fartøy som følgefartøy til seismikkfartøy, med
norsk personell ombord. Leies det inn norske
fiskefartøy som følgebåter vil mann i tillegg ha
kompetanse ombord i fiskefartøyene om hvordan disse arbeider på fiskefeltene.
Dag Olav Mollan (Sak: Ber Oljedirektoratet
svare)
- En av feilene er at fiskeflåten ikke er fornøyd
med at seismikkfartøy er i område som det
skal fiskes makrell i. « !!Jaggu er det mye rart
som skal komme frem, også fra en fiskerikyndig
!Det skulle bare mangle at ikke seismikkfartøy
skal holde seg unna områder det drives fiske i,
trodde loven var ganske så klar i slike tilfeller !
Per Roger Vikten (Sak: Ber Oljedirektoratet
svare)
ka fan e da slags fiskerikyndige man har
ombord i disse båtene. Hvis det kan bekreftes
at disse båtene ble anmodet fra følgefartøyet,
men fiskerikyndig benekter det så må det få
konsekvenser for utvelgelsen av fiskerikyndige.
Høres ut som fiskerne som de skal ivareta ikke
blir utsatt for uheldige situasjoner, har dårlige
talsmenn ombord. Uttalelsen fra denne såkalte
«fiskerikyndige» viser jo hvilken virkelighetsoppfatning han er i besittelse av....
Kent Bensvik (Sak: Ber Oljedirektoratet
svare)
60 % økning ene dagen og melding om stans
neste dag. Det må være rekord i at byråkratiet
ikke skjønner hvilke mekanismer som finnes hos
fiskere / forretningsdrivende.
Testpilot (Sak: Avgjørelse under tidspress)
sV vil ha ha ha og krever HVA. Kom med ei
annen løsning og ikke vær i mot alt. Håper SV
sin arrogante og steile holdning ramler under
grensenh på 4% OG BLIR DER FOR ALLTID.
Oni (Sak: SV-nei til fjorddeponi)
miljø: – Fiskerinæringen har et spesielt ansvar for å
bidra til at avfall ikke kastets på sjøen siden fiskeren er
avhengig av ressursene i havet, sier generalsekretær Jan
Skjærvø i Norges Fiskarlag.
17. september arrangeres det en nasjonal opprydding
av norske strender. Prosjektet Rydd en Strand har som
mål å renske opp søppel fra norske strender for å bevare
livet i sjøen og på land og arrangeres som første gang av
NOK/kg
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg Kilde: NRL
19
11
18
10
17
9
16
15
8
14
2010
2011
13
1
NOK/kg
7
13
19
25
31
2011
1
37 43 49
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg Kilde: NRL
ISK/kg
450
9,5
8,5
2010
7
6
12
9,0
Kilde: NRL
12
20
10,0
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -
NOK/kg
400
7
13
19
25
31
37
43 49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg Kilde: RSF Island
organisasjonen Hold Norge rent. Leder i Norges Fiskarlag
Reidar Nilsen, opplyser at de har gått inn som bidragsyter
i aksjonen og han håper på stor oppslutning langs hele
kysten.
– Vi må bidra til å få ned forsøplingen i havet. Ingen kaster dritt i sin egen mat før maten spises. Hvorfor skal vi da
gjøre det med vårt eget matfat, havet, spør Reidar Nilsen.
FOTO: KNUT GEORG FORBERG
maNdag
Havmus Ombf.Bukskåret --Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Tørket Rund Alle Størrelser
Håbrand Rund --Isgalt Rund Over 60 Cm
Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm
Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg
Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål
Kveite --- --Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm
Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg
Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg
959
264.476
370.649
60.125
32.540
422.418
269.885
22.482
2.037
246
164
25
38
7.860
66.131
2.359
94.586
246
3.176
10
3.743
566
3
8.168
89.187
132.546
10
223
256
2.522
353
3.069
370.266
518.909
60.125
32.540
481.556
307.669
31.474
2.852
1.498
164
25
53
7.860
66.131
2.359
94.586
246
3.176
10
3.743
566
3
8.168
89.187
132.546
10
245
282
3.405
477
7,00
11,42
11,31
8,02
5,34
8,47
6,00
9,10
6,06
47,45
9,41
4,00
4,00
49,67
104,17
32,89
91,12
26,34
38,93
38,00
33,82
32,71
38,00
20,25
7,89
8,18
0,25
35,00
40,88
65,55
59,57
Når saken dokumenteres må noen straffes. Håper at denne saken blir spikret som eteksempel
og gir signaler til andre som jukser. Inndragning
av kvoter vil være passelig. Røkke sa i Hammerfest når han overtok Findus. Den som jokser i
firmaet mister jobben øyeblikkelig. Hva skjer nå
da?? Håper fiskeridirektoratet viser muskler i
saken. Om de ikke gjør det så vil fiskerne miste
all respekt for dem. Sikkert andre lignede saker
som kan få et etterslep og bør følges opp. Ta
F- skapet.
Oni (Sak: Fiskeridirektoratet er blitt
strengere)
6.713
3.019.479
4.193.307
482.427
173.849
3.577.332
1.620.572
204.640
12.353
11.672
1.544
100
152
390.413
6.888.701
77.578
8.618.924
6.480
123.635
380
126.572
18.516
95
165.402
703.949
1.083.679
3
7.805
10.466
165.316
21.028
Delta i debatten på vårt nettsted, du også.
Send ditt bilde til [email protected]
eller har du en god vits du vil dele, send til
[email protected]