Transcript Fem år uten svar fra Fiskeridirektoratet

mandag
Lytt til de eldste. Fra leder side 2
3. september
2012
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 103 Uke 36
kystavisa
Fem år uten svar fra Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet kan ikke svare Sivilombudsmannen om
bruk av skjønn ved inndragelser. I fem år har den ferskeste
saken ligget hos direktoratet, nå kreves det svar.
Advokat Ståle Hellesø i Norges i Norges Fiskarlag har brakt
to saker inn for Sivilombudsmannen, og krever svar.
Side 5
rått
parti i
tromsø
Umulig å endre praksis
Petter Danielsen i Fiskelaget i Mandal sier fiskerne må levere fangst som
ikke veies før neste dag. Side 8
Fiskefest
FBFIs utsendte og
Nils Myklebust leverte fangst på 25,8 kilo
stor sei med største
sei på 5,8 kilo etter
kort tids fiske. Side 12
Ledelsen i Enghav mente sushiproduksjon ikke var liv laga.
en.
Regionsjef Geir-Helge Valle trumfet gjennom sushisatsing
10–11
Nå produserer de opp mot 2500 brett rå fisk i uken. Side
Hverdagslaks i Polen Side 14
Mannen mot strømmen Side 3
Mindre pelagisk til fôr Side 15
Ulønnsomt Side 9
Send til
[email protected]
eller
FiskeribladetFiskaren
Bontelabo 2, 5003 Bergen
Del på kystfolk
Merk konvolutten «Kystfolk»
Vi returnerer bildene.
2 MENINGER
Publisher:
Pål Korneliussen
Redaktør:
Øystein Hage
fiskeribladetfiskaren.no
inspektører
i
dagens avis går tidligere leder av det såkalte
«fisk og fusk»-utvalget, Kåre Ludvigsen, ut og
støtter utspillet om at det bør innføres fast fiskeriinspektør om bord på alle store, havgående
fiskefartøy. Før helgen tok tidligere regiondirektør i Fiskeridirektoratet i Troms, Arne Luther,
til orde for det samme. Vi er enig, og mener det
er kloke ord som kommer fra både fiskerkjempe
Ludvigsen og eks-byråkrat Luther.
De siste ukene har på nytt Aker fått dumpelyset rettet mot seg. Selv om dumpeepisoden fra
mai i fjor hadde preg av uhell, illustrerer det et
problem som både næring og forvaltning må ta
på alvor. At inspektør-debatten derfor på nytt
kommer opp igjen mener vi er både naturlig og
fornuftig. Næringen, og ikke minst den havgående flåte, må være villig til å ta en slik debatt.
Vi tror at en form for inspeksjon i flåten vil
kunne forhindre uheldige episoder i fremtiden.
Alle vet at en blir mer årvåken når en blir tittet
i kortene.
Utgangspunktet for debatten er dumpeepisoden som skjedde på en Aker-tråler i mai i fjor.
En dumpefilm viste at anslagsvis 70-80 tonn
fisk ble dratt halvveis opp på tråldekket. Tråleren hadde ikke
kapasitet til å ta
om bord fisken.
Derfor ble posen
skåret opp, og død
og døende fisk ble
spylt på havet. I
denne konkrete
saken kan en
kanskje minst like
mye kritisere Fiskeridirektoratet for sendrektig saksbehandling, men det skjuler ikke det
faktum at dumping ikke bør foregå.
Luther sier til NRK at skadeomfanget kan bli
enormt hvis ikke regelverket følges til punkt
og prikke. Derfor mener han det bør være en
eller to inspektører på hvert fartøy, på rederiets
bekostning. Slik kan man være sikker på at en
sikrer bærekraftig utvikling i Barentshavet.
Ludvigsen tror ei ordning med inspektør på
alle trålere både vil kunne være en seier for
fornuften – og ei nyttig investering for rederne.
Ludvigsen tok til orde for dette den gangen han
ledet det såkalte «fisk og fusk»-utvalget som
fiskerne selv tok initiativ til på 1990-tallet.
Ikke overraskende vil verken lederen i Fiskarlaget eller i Fiskebåtredernes Forbund ha en
slik ordning, men vi tror derimot det kan være
fornuftig å gjøre som Ludvigsen og Luther sier.
Kanskje det er på tide å lytte de eldste...
Det er kanskje
det er på tide
å lytte til de
eldste ...
Rå suksess
istorien om den rå produksjonen til Enghav i
Tromsø er et fantastisk eksempel på sushibølgen som rir Norge. Enghav har gått fra å
produsere ca 125 sushibrett om dagen for ett år
siden til 2500 brett i uken i dag. Snart er sushi
Norges nye fredagsmat, og det er vel mange av
oss som er glad vi endelig kan kvitte oss med
tacoen. Helt rått, altså...
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske
spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.
Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård
Redaktør: Nils Torsvik
En uavhengig avis for Kyst-Norge
H
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Man ser dessverre alt for ofte at Fiskeridirektoratets saksbehandling er for dårlig. Det ser vi særlig fordi vedtakenes
innhold ofte er mangelfulle og preget av større og mindre
misforståelser.
Kritisk lys på gebyr
z gjesten
Gjesteskribenter:
KRISS
Rokkan Iversen
AUDUN
Iversen
RAgNAR
Tveterås
TRUDE
Olafsen
HALFDAN MELLBYE
ØySTEIN
Sandøy
Advokat og partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i Bergen.
S
ivilombudsmannen har
på nytt kritisert Fiskeridirektoratet for dårlig
saksbehandling ved utferdigelse av overtredelsesgebyr.
Det er verd å merke seg
samtidig som det samme
direktoratet er gitt utvidet
adgang til å gi gebyrer også
overfor fiskerinæringen.
Overtredelsesgebyr er
straffegebyrer som utferdiges
av Fiskeridirektoratet.
Det er en form for straff, og
det er i mindre alvorlige saker akseptert at slike gebyrer
kan utferdiges av fagmyndigheter og ikke påtalemyndigheter.
Slike gebyrer utferdiges i
stadig flere saker. Det er en
effektiv form for sanksjonering sett fra fiskerimyndighetenes side.
I stedet for å oversende
saken til påtalemyndigheten
som ikke alltid gjør som
fiskerimyndighetene ønsker,
kan de ferdigbehandle sakene
selv.
Slike gebyrer er brukt i
flere år i oppdrettsnæringen,
og er nå også introdusert i
den tradisjonelle fiskerinæringen.
En forskrift om bruk av
tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven trådte i kraft
1. mars i år.
Her gis fiskeridirektoratets
regionkontor adgang til å
utferdige overtredelsesgebyr
på inntil 100.000 kroner.
Forskriften inneholder en
liste over de bestemmelsene
som kan utløse overtredelsesgebyr dersom de overtres.
Det er særlig brudd på ulike
regler om rapporterings- og
opplysningsplikt som kan gi
grunnlag for gebyr.
Det å ilegge straff er alltid
en alvorlig sak, og det må
derfor settes strenge krav
HALFDAN
Mellbye
”
Det går klart
frem at Sivilombudsmannen
synes en
økonomisk straff
på over 200.000
kroner er urimelig
strengt for et
så beskjedent
regelbrudd
som dette
til saksbehandling og begrunnelse for slike vedtak.
Som advokat i næringen ser
man dessverre alt for ofte at
Fiskeridirektoratets saksbehandling er for dårlig. Det
ser vi særlig fordi vedtakenes
innhold ofte er mangelfulle
og preget av større og mindre
misforståelser.
Det er derfor positivt at
Sivilombudsmannen i den
senere tid har kommet med
flere avgjørelser med kritiske
merknader til dårlig saksbehandling i Fiskeridirektoratet.
Den siste saken er publisert
17. august på www.sivilombudsmannen.no.
Ombudsmannen ber her
direktoratet om å behandle
et vedtak på nytt på grunn av
mangler i saksbehandlingen.
Saken dreier seg om flytting av fortøyningene til et
oppdrettsanlegg.
Den aktuelle oppdretteren
la ut nye fortøyninger etter at
noen av de gamle fortøyningene ble skadet i uvær. De nye
fortøyningene ble liggende
litt utenfor det området som
var reservert for oppdrettsanlegget.
Fiskeridirektoratets regionkontor ila et overtredelsesgebyr på 421.536 kroner (6 G)
for brudd på laksetildelingsforskriftens regler om lokalitetsklarering ved utlegging
av nye fortøyninger.
Vedtaket ble påklaget til
direktoratet sentralt og de reduserte gebyret til det halve,
210.768 kroner (3 G)).
Vedtaket ble også endret
ved at klageorganet mente
at regelbruddet bestod i
at man ikke hadde varslet
fiskerimyndighetene om de
flyttede fortøyningene etter
at det hadde skjedd. Selve
utleggingen av fortøyningene
mente direktoratet var lovlig
siden det dreide seg om en
nødssituasjon.
Sivilombudsmannen
kritiserer Fiskeridirektoratet
fordi begrunnelsen for sanksjonsvedtaket er for enkel.
Det understrekes særlig at
man i saker som i realiteten
dreier seg om straffeutmåling
må sette ”særlige krav til
forsvarlig saksbehandling”.
Etter min oppfatning går
det klart frem at Sivilombudsmannen synes en økonomisk
straff på over 200.000 kroner
er urimelig strengt for et så
beskjedent regelbrudd som
dette.
Konklusjonen er som nevnt
at Sivilombudsmannen ber
direktoratet om å behandle
saken på nytt.
3
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
NYHETER
Mindre laks: Når sesongen for Alaska-laks nå nærmer seg slutten viser
fangsten bare 85 prosent av ventet mengde. Foreløpig er det fanget 112,4
millioner fisk, mot forventning på 132 millioner, skriver intrafish.no.
JOBBSKIFTE: Etter seks år i offshore-virksomhet bestemte Kennet Kolseth seg for at han ville prøve noe nytt – og ble fisker. FOTO: SVEIN-ARNE NILSEN
Mannen mot strømmen
z olje/fisk
Kennet Kolseth(32) fra
Måløy er mannen mot
strømmen. Han har
forlatt en sikker og godt
betalt jobb innen offshore for å bli fisker. Det
angrer han ikke på.
Svein-Arne Nilsen
Bergen
Etter seks år i offshore bestemte Kennet Kolseth seg for at han
ville prøve noe nytt. Dermed
investerte han i en 35 fot stor
sjark og fangstredskap til en
pris av 2,2 millioner kroner. Nå
har han drevet som fisker i vel
et halvt år, og kan allerede si at
han angrer ikke et sekund på
valget han gjorde.
– Jeg hadde en god jobb der
jeg jobbet som leder innen offshore, men jeg søkte litt mer
utfordringer, og begynte å sysle
med tanken om å begynne som
fisker. Da jeg først hadde bestemt meg satset jeg for fullt. Nå
føler jeg at jeg har kommet godt
i gang, sier Måløy-fiskeren.
Eventyrlig fiske
Han virker svært godt fornøyd
med sin nye tilværelse når vi
møter ham etter tur på fiskefeltet. Sist vinter var han i Vesterålen og deltok i torskefiske. Da
var det mye fisk og et yrende
liv med mange båter på jakt
etter skreien. Det var et rent
eventyr for den tidligere oljearbeideren.
– Det var en utrolig flott opplevelse med mye fisk og mange
båter fra nord og sør som deltok
i fiske. Jeg kunne vel neppe ha
fått en bedre start som fisker
på eget fartøy, sier Kolseth til
FiskeribladetFiskaren.
Han fisket nærmere 20 tonn
torsk i løpet av ti dager. Den
største enkeltfangsten han fikk
var på 4000 kilo på 40 garn.
Han har en kvote på 28 tonn
torsk å fiske på, og synes det er
passe bra å begynne med.
Større kvote og båt
I det siste har Måløy-fiskren
oppholdt seg på Myre i Vesterålen med sjarken M/K «Smås-
”
Jeg kunne vel
neppe ha fått en bedre
start som fisker på eget
fartøy
Kennet Kolseth, fersk fisker fra
Måløy
und». Her foregår det fiske etter
breiflabb.
– Man må være fleksibel og
kunne fiske på andre fiskelag
enn torsk. Derfor har jeg investert i breiflabbgarn. Det er
et nytt fiske fro meg, men jeg
regner med at jeg lærer og blir
bedre kjent både med fiskefeltene og måten å gjøre det på
for å oppnå gode fangster, sier
kolseth.
Til nå har han fisket for
700.000 kroner i 2012. Målet
er å fiske for dobbelt så mye
før vi runder nyttår. Fiske etter breiflabb kommer han til
å drive med frem til årsskifte.
Da legger han båten i bøyene og
reiser hjem til Måløy for å feire
jul. Når vinterfisket starter er
han tilbake for å jakte etter
torsken igjen.
Ålesund
X
X
Måløy
X
Florø
NORGE
Måløy, Sogn og Fjordane
0
Ønsker større kvote
Kolseth har planer om å kjøpe
seg opp med større kvote og
kanskje også en større båt. Tid
til ferie har det ikke blitt i år.
Men hva gjør vel det når man
har det bra og trives med jobben som fisker, mener han. Det
viktigste er å få en god start på
sin nye yrkeskarriere, mener
SOGN OG
FJORDANE
50 km
© Jeppesen / Statens kartverk
Kolseth.
– Jeg synes jeg har det som
plommen i egget. Jeg trives
utmerket og har stor tro på en
fremtid i fiskerinæringen, sier
32 åringen fra Måløy.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 00
Fiskeridirektoratet tetter kvotelagringshull
Fiskeridirektoratet legger i
deltakerforskriften for neste
år opp til å tette to smutthull
som har åpnet for at fiskerne
kan kjøpe og selge kvoter via
et «kvotelagringsfartøy». Forslagene skal nå ut på høring.
I det ene tilfellet foreslår
direktoratet at det ikke skal
kunne innvilges anledning til
å bruke erstatningsfartøy når
erstatningsfartøyet samlet
sett får kvoter som overstiger
kvotetaket i torskesektoren
og pelagisk sektor.
Bakgrunnen er her blant
annet de eksemplene som har
vært på at kystfiskerederi har
overført kvoter mellom båter
for å kunne fiske flest mulig
kvoter på den beste båten. I
flere tilfeller har den dårligste
båten kun vært et kvotelagringsfartøy som ikke har
vært i bruk. Dette skal altså
bli forbudt fra 1. januar 2013,
hvis direktoratet får det som
de vil. Forbudt skal det også
bli å få store kystfartøy, som
i utgangspunktet er uegnet
for sildefiske, godkjent som
sådan ved å ta landnotutstyr
om bord. Motivet også her har
vært å få et kvotelagringsfartøy for å kunne gjennomføre
et kvotesalg som i utgangs-
punktet er ulovlig. Direktoratet prøver nå å forhindre dette
ved å sette ei øvre grense for
de som vil fiske med landnot
på 15 meter.
Samtlige fartøy av de som
har deltatt i landnotfiske de to
siste årene har vært på under
15 meter.
4 NYHETER
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Mia vil ha
deg som
kollega
STØTTE: Kåre Ludvigsen støtter Arne Luther sitt utspill om faste inspektører om bord på store
havgende fiskefartøy. ARKIVFOTO
Støtter Luther
z inspeksjon
Vi søker
journalister
i Tromsø
FiskeribladetFiskaren skal ansette to nye,
ungdommelige kolleger til Mia Kanstad
Kulseng. Vi er på jakt etter kreative og
selvstendige mennesker. Hos oss får
du jobbe med noen av landets flinkeste
næringslivsjournalister i Norges mest
spennende bransje. Er du ambisiøs, har en
god penn, et godt netthode, og kan grave
frem egne saker, er dette stedet for deg.
Send søknad til [email protected]
Spørsmål om stillingene rettes til:
Redaktør Øystein Hage, tlf. 93256317.
Redaksjonsklubbens fungerende leder,
Einar Lindbæk, kan nås på tlf. 93256323.
Søknadsfrist 14. september 2012
Fisker og tidligere leder
av det såkalte «fisk og
fusk»-utvalget, Kåre
Ludvigsen, støtter
utspillet om fast fiskeriinspektør om bord på
alle store, havgående
fiskefartøyer.
Terje Jensen
Harstad
Tidligere regiondirektør
i Fiskeridirektoratet i
Troms, Arne
Luther, uttalte
i en NRK-sak
før helgen at Arne Luther
alle store havgående fiskefartøyer bør ha fiskeriinspektører fast om bord, og at dette
bør betales av rederiene selv.
– Skadeomfanget kan bli
enormt hvis ikke regelverket
følges til punkt og prikke. Derfor mener jeg det bør være en
eller to inspektører på hvert
fartøy, på rederiets bekostning.
Slik kan man være sikker på at
vi sikrer bærekraftig utvikling
i Barentshavet, sier Luther til
NRK.
Luther viser til saken der en
Aker-tråler dumpet flere tonn
fisk i Barentshavet.
Godt eksempel
Kåre Ludvigsen støtter Luther,
og mener den mye omtalte dumpevideoen fra en Aker-tråler
med inspektør om bord, er et
godt eksempel på at ei ordning
med inspektør på alle trålere
både vil kunne være en seier for
fornuften – og ei nyttig investering for rederne. Ludvigsen tok
til orde for dette den gangen
han ledet det såkalte «fisk og
fusk»-utvalget som fiskerne selv
tok initiativ til på 1990-tallet.
– Det er mye som taler for at
det i dette tilfellet med Akertråleren er fornuften som har
rådd. Hvis reglene hadde vært
annerledes, kunne man da ha
avverget at ei slik sak blir politisak. Men slik reglene nå en
gang er, så er det desto viktigere
at alle blir behandlet likt. I så
måte er det helt rett av statsadvokaten å gripe inn, og jeg må
si at jeg stiller meg undrende til
måten denne saken er håndtert
på i Fiskeridirektoratet, sier
Ludvigsen.
Selv i søkelyset
Ludvigsen, som ble 70 år i juli,
har flere ganger selv havnet i
direktoratets søkelys, og mener
selv at det de fleste gangene fantes gode unnskyldninger som
bare prellet av på inspektører
og myndigheter.
Han har til og med et fersk
eksempel på at ikke «nåde går
for rett» for fiskerne generelt
sett når det er kontroll om
bord.
– Jeg var med en tur for «Havøysund» for noen måneder siden
hvor vi hadde rikelig stor nok
maskevidde i snurrevadsekken
og hadde fått stor nok fisk i massevis, men hvor vi ikke hadde
såkalt kvadratmasker i sekken
etter å ha revet en sånn sekk
sund. Her blir det ventelig både
rettsak, bot og inndragning av
fangsten på 8000–9000 kilo
selv om det ikke akkurat var
”
Hvis reglene hadde
vært annerledes, kunne
man da ha avverget at
ei slik sak blir politisak
Kåre Ludvigsen, fisker og tidligere
leder av det såkalte «fisk og fusk»utvalget
snakk om miljøkriminalitet. Og
da blir det feil å oppleve at andre saker kan ha blitt håndtert
mer lempelig, mener Ludvigsen
som også har vært nestleder i
Norges Sildesalgslag.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Les mer på
fbfi.no
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
Fiskeridirektoratet: Ikke rom for skjønn hos oss
– Dersom vi bruker skjønn i
saker som gjelder regelbrudd
ved inndragning, er det i
beste fall uheldige feil fra vår
siden.
Dette sier Stein-Åge Johnsen som er avdelingssjef
for regueringsavdelingen i
ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han merker seg
at advokat Ståle Hellesø har
funnet saker hvor Fiskeridirektoratet har brukt skjønn i
samme sakstyper og mener at
dette feil.
Det var i går ikke klart hva
Fiskeridirektoratet kommer
til svare Sivilombudsmannen,
men Stein-Åge Johnsen er
klar på at direktoratet ikke
har rom for å bruke skjønn
ved inndragning i forbindelse
med regelbrudd.
Johnsen sier det ikke er
vanlig med så lang behandlingstid for saker, men tar
ikke ansvar for tidsbruken
alene. Han forklarer:
– En vesentlig årsak til
at det har gått lang tid er at
sakene har vært vurdert flere
ganger enn det som er vanlig
ved forvaltningens saksbehandling.
En vesentlig del av saksbehandlingen har innvolvert
både Fiskeridirektoratet,
advokaten og Sivilombudsmannen som i forskjellig
grad har behov for å bruke
tid på de aktuelle sakene, sier
Johnsen.
Og legger til:
– Begge sakene har gjennom en ordinær to-instans
behandling fått en grundig
vurdering i forhold til advokatens påstander. Klagerne
oppnådde etter denne prosessen ikke medhold. Sakene ble
deretter innklaget til Sivilombudsmannen som etter
saksbehandling konkluderte
med at Fiskeridirektoratet
burde se på sakene på nytt.
Fiskeridirektoratet har
fulgt oppfordringen uten at
konklusjonen etter slik ny
saksbehandling ble endret,
sier Johnsen om sakene som
nå er inne til en ny behandling i Fiskeridirektoratet
etter innspill fra advokaten og
behandling hos Sivilombudsmannen.
Fem års saksbehandling
z inndragning
Fakta: sakene
Fem år etter at to
fangster ble inndratt,
har Fiskeridirektoratet
fortsatt ikke tatt stilling
til om de bruker skjønn.
Sivilombudsmannen
er nå lei av å vente på
svarene fra direktoratet.
brina» og «Piraya» fisket 7,5 tonn
sild hver i Ofotfjorden en februardag i 2007 før båtene bestemte
seg å gå ut på Røstbanken for å
fiske mer. I fjordfisket var det innført en begrensning på 100 tonn
fangst for hvert fartøy. Utenfor
var det ikke en slik begrensning.
Båtene meldte fra om fangstene
i fjorden og Kystvakta var om
bord for å kontrollere før trålerne
forlot fjorden.
QQFisket utenfor var bedre og
partrålerne leverte til sammen
345 tonn NVG-sild i Ålesund. 145
tonn, med en fangstverdi på over
300.000 kroner, av dette ble
inndratt.
QQBegrunnelsen: «Sabrina» og
«Piraya» hadde startet fiske i
en sone hvor det var 100 tonns
turkvote. At de hadde fisket 95
prosent av fangsten de leverte
utenfor denne sonen, spilte ingen
rolle.
QQTorsk: I august 2007 fikk
Sennholmen inndratt 8,6 tonn
torsk til en verdi av 146.000
kroner etter å ha fått oppgitt
av fartøyets kvote var 110,4 fra
rettleder i Fiskeridirektoratet.
Fartøyet hadde 104,8 tonn. Selv
om overskytende ble fisket i god
tro, fikk rederiet inndragning av
fangsten.
QQFartøyets kvote ble senere økt
til 110 tonn gjennom refordeling.
Fartøyet kunne ha fisket den refordelte kvoten, men fikk avslag
på å få registrert de tonnene som
allerede var fisket.
Einar Lindbæk
Ålesund
Sivilombudsmannen har nå
gitt Fiskeridirektoratet en
siste frist til 30. august med å
svare. Det er to dager etter at
den ferskeste saken feiret sitt
tvilsomme femårsjubileum i
saksbehandlingen.
Skjønn eller ikke
Det er advokat
Ståle Hellesø
i Norges Fiskarlag som
har brakt to
saker inn for
Sivilombudsmannen etter Ståle
inndragning Hellesø
av fangstverdier. Nå vil Sivilombudsmannen ha en redgjørelse rundt
fiskerimyndighetenes forvaltningspraksis ved inndragning
av fangstverdi.
Både Hellesø, fiskerne og
Sivilombudsmannen vil vite
om Fiskerimyndighetene kan
bruke skjønn eller ikke ved inndragning av fangstverdier.
– Fiskeridirektoratet hevder
de ikke bruker skjønn ved inndragning av fangster. I praksis gjør de begge deler. Vi vil
ha svar på om de gjør begge
deler eller ikke, sier advokat
Hellesø.
Svaret langt inn
Det vil også Sivilombudsmannen ha svar på, men svaret
sitter tydeligvis langt inne. I
begge de aktuelle sakene fra
2007 handler det om full inndragning av fangster, til tross
for marginale regelbrudd.
Fiskebåtene «Piraya» og «Sabrina» fikk inndratt hele fangstverdien etter å ha fisket litt sild
i en regulert sone i Vestfjorden
og fisket det meste av fangsten
utenfor sonen, i strid med re-
QQNVG-sild: Partrålerne «Sa-
gelverket. Kravet fra Fiskeridirektoratet er at de skulle ha
levert den lille fangsten fra den
regulerte sonen før de kunne
fiske i den uregulerte sonen.
Feil torskekvote
«Sennholmen» fikk samme år
inndratt en fangst på 8,6 tonn
verd 146.000 kroner, etter å ha
fått oppgitt feil torskekvote fra
en fiskerirettleder i Fiskeridirektoratet. De trodde de kunne
fiske 110 tonn, men kunne bare
fiske 104,8 tonn.
Etter refordelingen kunne de
fiske 110 tonn, men det hjalp
ikke. Inndragningen ble stående.
Sivilombudsmannen fikk
begge sakene som klagesaker
tidlig i 2008. I 2009 ba Sivilombudsmannen direktoratet
behandle begge sakene på nytt.
INNSPEKSJON: Fiskeridirektoratet på innspeksjon på et fiskefartøy i Troms.
ARVIVFOTO: ØYVIND ELVSBORG
”
Jeg synes det er
oppsiktsvekkende at
Fiskeridirektoratet ikke
har svar Sivilombudsmannens utspill fra
januar i år
Ståle Hellesø, advokat Norges
Fiskarlag.
Dette gjaldt særlig spørsmålet om det forelå tilstrekkelig
hjemmel til å unnlate hel eller
delvis inndragning av fangstverdiene.
Fiskeridirektoratet stod på
sitt i et svar i 2010 og saken
fortsatte mellom partene,
men Sivilombudsmannen ba i
januar i år Fiskeridirektoratet
om å svare på spørsmålet om
skjønnvurdering av saken eller ikke.
Oppsiktsvekkende
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Fiskeridirektoratet
ikke har svar Sivilombudsmannens utspill fra januar i år. Vi
har Sivilombudsmannen for
at han skal påse at Stortingets
lover følges og at styringen ikke
blir urimelig for borgerne. Vi
får ikke avklart denne saken før
Fiskeridirektoratet avklarer
spørsmålet om skjønnsvurdering eller ikke, sier Hellesø.
– Jeg hører at de sier de ikke
bruker skjønn, men det er i så
fall stort sprang mellom hva de
sier og hva de gjør i virkeligheten, sier Hellesø.
Hellesø mener at det ved
marginale og tvilsomme regelbrudd, må brukes skjønn,
ikke som i disse sakene reagerer med maksimal inndragning
uansett.
[email protected]
Mobil: 93256323
6 NYHETER
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Ingen umiddelbare sanksjoner
EU har hatt sommerferie helt
fram til i dag. Det innebærer
at prosessen som kan føre
til at EU innfører handelssanksjoner mot Island og
Færøyene som en følge av makrellstridighetene, også har
hatt sommerpause. Etter hva
FiskeribladetFiskaren forstår,
blir derfor dette ikke noe
nytt sterkt våpen i makrellkrigen nå i høst. Først skal
lovgrunnlaget godkjennes i
alle EU-organer, og bare det
er en omfattende prosess. Så
er det lange prosedyrer som
skal følges mellom landene før
det reelt sett kan bli snakk om
handelssanksjoner, blant annet en runde med avklarende
dialog. I praksis innebærer
dette at det meste er som før
foran en ny runde med makrellforhandlinger i London i
dag, og at sanksjonstrusselen
pr. i dag neppe vil være noe
avgjørende element i forhold
til hvor løsningsorientert og
imøtekommende partene
vil være. Fra islandsk hold
har man flere ganger avfeid
sanksjonstrusselen med at
slike sanksjoner vil være i
strid med WTO-reglementet.
På Island er man også nokså
inneforstått med at det vil
være vanskelig for EU å innføre denne type handelsblokade
i en situasjon hvor Island er i
medlemskapsforhandlinger.
TOPP: Skipper Adri Hansen på «Finnur Fridi» har fisket nær 16.000 tonn makrell til nå i år. For to år siden fikk fartøyet fiske halvparten. Nå spørs det om Færøyene greier å fiske sin store makrellkvote i år. ARKIVFOTO. EINAR LINDBÆK
Makrellen svikter øyene
24 NYHETER
z færøyene
Fakta: makrellstrid
Makrellen svikter Færøyene. Fangsten er 40 prosent mindre enn i fjor. På
Island skal svikten være
enda større.
te makrellkvotene seg imellom
fram til og med 2009.
QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010, 2011 eller i år.
Einar Lindbæk
Ålesund
Makrellen svikter Færøyene.
Fangsten er 40 prosent mindre
enn i fjor. På Island skal svikten
være enda større.
Færøyene har økt kapasiteten
i makrellfisket i år, men det er
tvilsomt om øya kommer til å
greie å fiske sin egensatte kvote
på 148.000 tonn i år.
Inntil tirsdag i forrige uke,
var det bare fisket 59.329 tonn
makrell av den færøyske flåten.
Dette er over 36.000 tonn mindre enn på samme tid i fjor, da
volumet var oppe i 95.612 tonn
på samme dato, går det fram
av tall fra Fiskiveidueftirlitid,
færøyske fiskerimyndigheter.
onsdag 7. mars 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Velger seg Lofoten
Lakseaksje stupte
Trygt å spise norsk laks
reiseliv: Perverst men
fantastisk, mener Financial
Times som anbefaler Lofoten
som reisemål. Financial Times
mener midnattsollandet
Lofoten er beste stedet for
sommerferie, med arktisk øl i
midnattsola. Det sto i en lang
reiseartikkel sist fredag.
aksjer: Salmar-aksjen stupte etter at emisjonen ble klar.
Handelen første børsdag etter
emisjonen ble også omsatt på
gigantvolumer. – Salmar Asa
sluttet på 30.40 kroner etter
å ha falt 7.03 prosent. Aksjen
har ikke falt mer på en dag
siden 14. desember 2011.
forbruk: Ingen fare med å spise norsk oppdrettslaks, slår
Mattilsynet fast. Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo
gikk ned i 2011 viser statistikk fra Folkehelseinstituttet, som nå
tas frem av avisen Hitra-Frøya.– Overvåking og prøver tatt av
oppdrettslaks viser ingen funn over fastsatte grenseverdier.
Det er derfor trygt å spise oppdrettslaks, sier Christine Børnes,
seniorrådgiver i Mattilsynet. Oppdrettere bruker ulike midler for
å holde lakselusnivået i anleggene lave. Forbruket av lakselusmidler målt i kilo gikk ned fra 6254 kilo i 2010 til 3374 kilo i 2011.
Fakta: aVtaLER
QQNorge, EU og Færøyene fordel-
«Finnur Fridi»
En båt skiller seg ut i fangststatistikken. «Finnur Fridi»
har fisket 15.215 tonn makrell
i sommer, nesten dobbelt så
mye som på samme tidspunkt
i fjor. «Finnur Fridi» er nesten
6000 tonn foran neste båt på
lista, «Nordborg».
Den foreløpige fangsten til
QQSiste bilaterale avtale mellom
Færøyene og Norge var i 2009.
Vi bytter til oss lange/blålange,
brosme, sei og kolmule i færøysk
sone.
QQFærøyene får kvoter på torsk,
hyse og sei i Barentshavet, og
sild og sei i Nordsjøen.
QQFærøyene og Norge byttet
også mulighet til å fiske makrell
og hestmakrell i hverandres
soner.
SNUR RYGGEN TIL: Fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen står steilt i
makrellstriden med Færøyene. Øygruppen vil gjerne
samarbeide med Norge på
andre områder. Det vil ikke
Berg-Hansen. Her er hun
fotografert med eks-statsråd
Fride Solbakken (t.v).
FOTO: INGUN A. MÆHLUM
Snur ryggen til Færøyene
z makrellstrid
Norge vil ikke inngå noen
fiskeriavtale med Færøyene for 2012. – Sterkt
beklagelig, sier den færøyske fiskeriministeren.
Nils Torsvik
Bergen
Fiskeri- og
kystminister
Lisbeth BergHansen sier
at det ikke er
ønskelig eller
hensiktsmessig å videreføre Jacob
det bilaterale Vestergaard
samarbeidet,
da hun anser
at Færøyene
opptrer lite ansvarlig i makrellkonflikten.
3
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 16. desember 2011
NYHETER
Møte: EUs fiskeriministrer møtes i Brussel for å forhandle om neste års
fiske, etter at forhandlingene med Norge er sluttførte. Danskene håper deres
minister sørger for å beholde samme antall havdager i 2012, som de har nå.
EU vil ha sanksjoner
z makrellstrid
EU-kommisjonen ønsker
å innføre sanksjoner mot
Islands og Færøyenes
makrellfiske. Norske
fiskebåtredere håper
at EU følger opp med
sanksjoner som svir.
Nils Torsvik
Bergen
Forslaget fra EUs fiskerkommisær Maria Damanki kommer
som følge av Islands og Færøyenes makrellfiske, der hun
har varslet tiltak for å sette en
stopper for et uhemmet fiske.
Berørte bestander
I en pressemelding fra EUkommisjonen går det fram
at sanksjonene tar sikte på å
begrense import av fiskeprodukter fra de berørte fiskebestandene, samt fra «tilknyttede
fiskearter». EU-kommisjonen
vil også forby befraktning av
fisk fra land som tillater et ikkebærekraftig fiske.
– Rammeverket vil forholde
seg strengt til folkeretten,
og EU-kommisjonen vil nøye
vurdere følgene for miljø, handel, økonomiske og sosiale
effekter av tiltakene, samt de
administrative kostnadene ved
gjennomføringen, heter det i
meldingen.
Må virke
Ad m inistre rende direktør
Audun Maråk i
Fiskebåtredernes Forbund
sier at det er
viktig at de
sanksjonstil- Audun
takene EU nå Maråk
bestemmer seg
for, må virke i forhold til Island
og Færøyene.
– Vi mener at tiltakene bør
rettes mot fiskeprodukter fra
disse nasjonene generelt, og
ikke bare for makrell, sier
han.
Fakta: Makrellstriden
QQNorge, EU og Færøyene fordel-
te makrellkvotene seg imellom
fram til og med 2009.
QQFra 2006 - 2007 økte utbre-
delsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
6 NYHETER
mandag 28. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
”
Forutsetningen er at vi finner en løsning på
et annet nivå enn det Island har ambisjoner om
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund
z årsmøte
Makrellspark til
Island
Rederlederne i nord og
sør, Geir Lundberg og
Audun Maråk, hadde
helst sett at islendingene ikke hadde fullt så
mange makrellmillioner
å skryte av.
Tone Anita Karlsen
Tromsø
– Man må ikke
få lov til å ha
suksess med
slik framferd,
mener Lundberg.
Leder i NordNorges Rederi- Geir
forening, Geir Lundberg
Lundberg, tok
for seg islendingene og Færøyene på Nord-Norges Rederiforening før helga.
– Nå har vi hørt at importrestriksjoner ikke kan komme
før i 2012, og nå er det ikke
lenge før 2011 er historie og da
bør vi vel forvente at noe skjer
snart på den fronten, mener
Lundberg.
TURBOSERVICE
WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT
– Nye turboar
– Bytteturboar
– Overhaling og service
– Balansering
Fakta: makrellkrigen
QQNorge, EU og Færøyene
fordelte makrellkvotene seg
imellom fram til og med 2009 på
bakgrunn av en trepartsavtale
fra midten av 1990-tallet.
QQFra 2006 - 2007 økte utbre-
delsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQIsland ble i 2010 part i kyststatsforhandlingene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
12
onsdag 16. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
FiskeribladetFiskaren 311011
STRID: Norske redere liker ikke at Island skryter av alle makrell-millionene sine.
MONTASJE: KETIL SVENDSEN
God sesong
Han mener Norge sammen med
EU må gjøre noe for å øke presset mot Island og Færøyene, slik
at de ikke får lov til å lykkes
med framferden sin.
Tall fra Fiskistofa på Island
som Fiskeribladetfiskaren.no
har fått forteller om en god makrellsesong for islendingene.
Totalverdien på årets makrellsesong endte på 775 millioner
norske kroner (se egen sak).
Tallet skal være førstehåndsverdi, altså prisen som er gitt
fra fartøy til kjøper.
Administrerende direktør
Audun Maråk
som også stilte
på årsmøte til
Nord-Norges
Rederifore ning er skep- Audun
tisk til disse Maråk
tallene. Han
har vært representant fra Norges fiskarlage i forhandlingene
de siste årene, og har fulgt prosessen nært.
– Hvis vi skulle hatt en forhandlingsløsning innenfor forsvarlige rammer måtte vi hatt
en åpen diskusjon om adgangen
til norske farvann som ville gitt
dem tre-gangen i verdi. I tillegg
ville en hatt lavere fangstkostnader. Men forutsetningen er
at vi finner en løsning på et
annet nivå enn det Island har
ambisjoner om, sier Maråk til
Fiskeribladetfiskaren.no.
FiskeribladetFiskaren 161111
dien på 775 millioner norske
kroner er prisen fra fartøyet
til produksjonsanlegget, ofte
gjennom et fiskemarked.
Altså pris til første kjøper,
ikke eksportverdi eller konsumpris.
Som FiskeribladetFiskaren
har skrevet før mener islendingene at 90 prosent av årets
totale fangst av islandske
fartøy gikk til konsum - og
ikke mel og olje, på grunn av
god kvalitet.
uke var dette ei samla nærings
råd og bønn til fiskeriministeren: – Ikke bøy av nå. Avvent
de sanksjonene som EUs fiskerikommisær Maria Damanaki
har varslet etter nyttår.
På møtet deltok representanter både fra fiskerne, fra
fiskekjøperne og fra de ansatte
både på land og sjø gjennom
LO-forbundene.
Soneadgang
Det de frykter aller mest, er at
nen kvalitet og pris enn det de
kan fiske på i dag. Det er nok å
se på de norske prisene i år på
opp mot 15 kroner kiloen.
Tredobler
– Island kan tredoble verdien
pr. tonn med en slik adgang.
Derfor bør vi være ytterst forsiktig med å gi noe slikt. Der
er vi helt på linje med fiskerne
i EU, konstaterer Maråk.
Tankegangen innebærer at
et tilbud om for eksempel syv
soneadgang hos EU og Norge,
vil kunne være like verdifull
for fæøryværingene som en 14
- 15 prosents andel begrenset
til egen sone.
EU-medlemskap
En annen stor norsk bekymring
under de siste forhandlingsmøtene i London i oktober, var
signalene man mente å ta inn
om ekstra vilje fra EUs side for
å lande en avtale med spesielt
Island. Dette ble satt i sam-
På mange måter er situasjonen i så måte speilvendt i
forhold til under finanskrisa
da Island var hardt rammet, og
EU stilte betingelsene.
Nå ser Island lys i tunnelen,
mens EU sliter tyngre enn noen
gang.
Fordelingsnøkkel
– Enn så lenge stoler vi på fiskeriministerens forsikringer
om at dialogen med EUs fiskerikommisær Damanaki er
sier fiskarlagets mann.
Norge og EU har blant annet en avtale om at eventuelle
kvoteavgivelser til Island og
Færøyene skal betales etter
en fordelingsnøkkel på 1:2,19.
Dette innebærer at Norge må
betale en prosent og EU 2,19
prosent av en eventuell ekstrapott på til sammen 3,19 prosent
til disse to landene.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Johan Williams ble president i NEAFC
– Norge er raus
Han mener Norge har vært raus
som har akseptert at Island får
sette seg til forhandlingsbordet,
og mener at islendingene bare
har rett til tre-fire prosent av
totalkvota. Verken Maråk eller
Lundberg tror på noen snarlig forhandlingsløsning, der
kyststatene blir enige om neste
års makrellkvote. Lundberg
viser også til at kanskje bør soneadganger og andre fiskeslag
kobles inn som et resultat av
uenigheten.
– Når det er sagt så vil jeg si
at alle nasjonene må ha felles
mål, nemlig å ha god forvaltning av våre fiskeressurser.
Jeg håper Island og Færøyene
tilslutt vil innse at de ikke over
natta kan bevilge seg like store
og til dels større kvoter enn de
nasjonene som har høstet på og
bidratt til at bestandene har
nådd rekordstore størrelser,
mener Lundberg.
Du kan høre makrelltornadoen
fra de to rederhøvdingene på
fbfi.no
Tidligere
ekspedisjonssjef Johan
Williams i
Fiskeri- og
kystdepartementet ble
sist uke valgt
til president
for tre år i den
Johan
Williams
nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC).
Williams var selv ikke til
stede under valget. Han måtte
forlate møtet i London på
grunn av en akutt øyensykdom, og starter tilværelsen
som president som sykemeldt.
Den tidligere ekspedisjonssjefen har de siste årene hatt
flere internasjonale fiskerioppdrag, blant annet gjennom
FN-organisasjonen FAO. Han
har også hatt ansvaret for et
fiskeriforvaltningsprosjekt i
Vietnam.
Årmsøtet i NEAFC ble ellers
av den rolige sorten, til tross
for den labile situasjonen
rundt makrellforhandlingene.
– Ett av de roligste møtene
jeg har vært på, oppsummerer Fiskebåt og Fiskarlagets
Audun Maråk etter uka i
London. Av størst viktighet
er det kanskje at partene ble
enige om en omforent kolmuleavtale.
Den sikrer Russland det
aller meste av det internasjo-
nale fisket i Smutthavet basert
på et omfattende historisk
fiske. Russland reservert seg
mot årets kolmuleavtale fordi
de mente totaltkvota på bare
41.000 tonn og den ditto lave
andelen på Smutthullet var
satt altfor lavt.
I år ertotalkvota på nesten
400.000 tonn.
– Nå må politikerne våkne
FiskeribladetFiskaren
28.11.11
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 25. november 2011
Jan Arne Lerbukt I NordNorges Rederiforening mener
leveringsforpliktelsen er
fullstendig uthulet.
– Nå må politikerne ta grep,
sa Lerbukt til Nord-Norges
rederiforening.
I debatten som fulgte etter
innledningen til regiondirektør Hermod Larsen på
årsmøtet i Tromsø før helgen,
sa Lerbukt at politikerne må
våkne.
Han viste til Fiskeridirek-
torates tall om at cirka 242.
tonn tråltorsk til nå er landet i
Nord-Norge.
– Hvor mye av denne fisken
kommer fra aktører med
adresse Nord-Norge, spurte
Lerbukt, og viste til at det
største rederiet er lokalisert
på Aker brygge.
– Landingsforpliktelsen er
fullstendig gjennomhullet,
og her er noe å ta tak i for
politikerne i Nord-Norge, sa
Lerbukt.
FiskeribladetFiskaren 251111
775 millioner norske kroner
håvet islendingene inn på
årets omstridte makrellsesong, som slett ikke alle
nordmenn synes islendingene
har rett på.
Hos Fiskistofa på Island
som tilsvarer det norske
Fiskeridirektoratet opplyser
de at verdien av årets tilbakelagte makrellsesong endte
på nær 16 billioner islandske
kroner, eller 775 millioner
norske kroner.
Gjennomsnittsverdien på
fangstverdien var på 1000
islandske kroner per kilo.
Totalfangsten av islendingene endte på 158.901 tonn.
Informasjonsavdelingen til
Fiskistofa presiserer at ver-
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
TURBOSERVICE
– Nye turboar
– Bytteturboar
– Overhaling og service
– Balansering
WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT
Ikke brudd i Finnmark
z levering
Nå kan Kjell Inge Røkke
få noen ekstra kort i
ermet fra Fiskeridirektoratets Hermod Larsen.
Direktoratet finner ingen brudd på leveringsforpliktelsene de siste
tre årene i Finnmark.
uten at han vil gå nærmere inn
i politikken av dette.
– Vi bare sjekker forskriften
og har ikke avdekket noen som
har fusket med denne. Debatten
om endring av forskriften er på
sin plass.
Det handler om Aker Seafoods nå, men det er mange
som har leveringsforpliktelser
i nord.
Men Aker Seafoods blir i ei
spesiell stilling siden de har
både trålere og anlegg, og har
kanskje særlig ansvar på grunn
av det, presiserer han til Fiskeribladetfiskaren.no.
Maråk ser også faren for at
tiltak fra EU kan virke som et
Islandsk «piratfiske» for 775 millioner
tveegget sverd. Han er derfor
opptatt av at tiltakene ikke skal
kunne brukes til andre formål
enn de er ment for.
– Jeg vil tro at de blir innrettet slik at så ikke skjer, sier
han.
Tiltakene mener han kommer som erkjennelse fra EU
av at det ikke nytter å møte
Island og Færøyene bare med
forhandlinger.
– Norge og EU har kommet
Island og Færøyene i møte, men
de har stått på sitt. Det er nødvendig med andre typer tiltak,
men de må være effektive, sier
Maråk.
Tone Anita Karlsen
Tromsø
I stedet leveres det formidabelt
i nord, skal vi tro tallene til regiondirektøren.
Regiondirektør Hermod
Larsen kaster seg inn i Aker
Seafoods-debatten som herjer
Nord-Norge for tida. Spørsmålet
er om leveringsforpliktelsene
vil bli overholdt i framtida, når
Aker Seafoods omstrukturerer
selskapene.
– Ikke reell
– Leveringsforpliktelser som
forskriften nå er gjelder og
vi har ikke oppdaget noen i
Finnmark som ikke har fulgt
den i 2009, 2010 og 2011, sa
Hermod Larsen på årsmøtet
i Nord-Norges rederforening i
Tromsø i går.
Han sier at debatten om at
noen har brutt leveringsforpliktelsene derfor ikke er reell. Men
debatten om man skal endre
forskriften kan være mer reell,
Historisk gjennomgang
Han tok seg tid til en historisk
gjennomgang av leveringsforpliktelsen som kom i 2003, for
de nordnorske rederne. I 2007
ble den endret til en tilbudsplikt
der fartøyene kun forplikter seg
til å tilby fangsten til anleggene.
Men her er også kommet kosmetiske endringer i 2010 med
blant annet at anleggene skal
levere plan for leveranser hvert
halvår, noe finnmarkingene er
flinke til i følge Larsen. Det siste
leddet som er endret er at her
er krav til bearbeidingsplikt
på land.
Landes mye
Regiondirektøren påpekte at
her står det ikke noe om fryst
eller fersk råstoff, og siden det
ikke er lønnsomt å tine fryst
kan man tilby fangsten til hele
landet, og i Finnmark er det veldig få som byr på fryst råstoff.
Men ifølge Larsen er det
”
Vi bare sjekker
forskriften, og har ikke
avdekket noen som
har fusket med denne
Les mer
på fbfi.no
Hermod Larsen
MØTTES: Regiondirektør i Fiskeridirektoratet Finnmark, Hermod Larsen, finner ikke brudd på
leveringsplikten i Finnmark. Han innledet debatten på Nord-Norges rederiforening i Tromsø i
går sammen med havforsker Harald Gjøsæther. FOTO: TONE ANITA KARLSEN
slett ikke så svart som det kan
høres ut i Aker-debatten. Her
leveres formidable mengder
fisk i nord. Per uke 46 i år er
det landet 242.000 tonn torsk i
Nord-Norge, og nesten 100.000
av disse tonnene er landet i
Finnmark mens totallevering
for hele landet bare ligger på
litt over 300.000 tonn.
– Det blir landet masse fisk
og produsert mye men en og
del går også fryst ut, og det er
jo forståelig på grunn av pris-
forskjellen mellom frosset og
fryst råstoff, sa Larsen.
– Det leveres formidabelt i
Nord-Norge, la han til.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
NYBYGG – MOTOR – VERKSTED
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
Se video på
fbfi.no
www.selfa.no
Banebrytende
Forslaget fra kommisjonen går
nå videre til Europaparlamentet
og Rådet. – De berørte landene
vil bli gitt en mulighet til å bli
hørt før tiltakene blir vedtatt,
og til å iverksette korrigerende
FORSLAG: EUs fiskerikommisær Maria Damanaki har sendt et forslag til EU-parlamentet for
sanksjoner mot det islandske og færøyske makrellfisket. FOTO: ELIN HØYLAND, DN
tiltak for å unngå å bli rammet
av dem, heter det i meldingen
fra kommisjonen.
– Dette er et banebrytende
tiltak.
Dersom det får støtte av medlemsstatene og Europaparlamentet, vil vi for første gang få
et effektivt rettslig instrument
til å hjelpe oss med å sikre bevaring av fiskebestander som
EU deler med andre land, sier
EUs fiskerikommisær Maria
Damanaki.
– Dette er svært viktig for våre
fiskeriavhengige samfunn og
den langsiktige bevaringen av
fiskebestanden, samt i forbrukernes og samfunnet for øvrig
sin interesse, sier fiskerikommisæren.
”
Vi mener at tiltakene bør rettes mot fiskeprodukter fra Island
og Færøyene generelt,
og ikke bare for makrell
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund
FiskeribladetFiskaren 16.des.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
– EU kan ikke mene dette seriøst
– Jeg finner
det ikke
troverdig at
EU seriøst
vil vurdere
å søke slike
tiltak.
Det sier
Tomas
Islands
Heidar
forhandlingsleder i makrellforhandlingene, Tomas H. Heidar til EUkommisjonens forslag om å
innføre handelsrestriksjoner
mot Island i makrellstriden.
Han mener det ganske klart
at slike handelsrestriksjoner
vil være i strid med både
EØS-avtalen, EFTA-avtalen,
WTO-avtalen og andre internasjonale handelsavtaler.
Heidar viser også til at det
allerede finnes et regelverk
som hindrer ikke bærekraftig
fiske, både i islandsk og norsk
rett. – Ifølge islandsk lov har
utenlandske fartøy som fisker
på delte bestander hvor det
ikke er noen forvaltningsavtale, ikke lov å lande sine
fangster i islandske havner.
Identiske bestemmelser
finnes i norsk rett, og det samsvarer med relevante bestemmelsene i EØS-avtalen, viser
Heidar til.
– Islandske myndigheter
vil åpenbart ikke motsette
seg de samme reglene som
gjelder for landing for islandske fiskefartøy i utenlandske
havner, som de som gjelder
for landing av utenlandske
fiskefartøy i islandske havner,
sier Heidar. Han viser til
at makrellfisket til islandske fartøyer de siste årene
utelukkende har funnet sted
innenfor Islands 200-milssone, og at alle fangster har
blitt landet i islandske havner
og behandlet på Island.
Over nyttår skal det være
nye konsultasjoner mellom de
fire kyststatene for makrellfisket i 2012. Heidar sier at
Island etter all sannsynlighet
vil fastsette en uendret andel
i fisket for 2012, rundt 16
prosent.
– Vi kan ikke utelukke
muligheten for å gjøre et siste
forsøk på å nå en enighet, men
EU og Norge må revurdere
sin posisjon nøye hvis det skal
være noe håp om framgang i
et slikt endelig møtet.
– En avtale må ta hensyn
til det faktum at en fjerdedel
av makrellbestanden de siste
årene, tilsvarende rundt 1,1
millioner tonn, vandrer årlig
inn i den islandske økonomiske sonen, for å søke føde i
4-5 måneder.
Intet bytte
– Blant annet ved å innvilge
seg selv kvoter i overkant av 20
prosent av totalkvoten.
Noe som klart overskrider
Færøyenes sonetilhørighet,
sier hun.
– I lys av denne situasjonen
anser Norge at det ikke er ønskelig med en kvotebytteavtale
i 2012, sier ministeren som vi-
ser til at Færøyene er godt kjent
med Norges standpunkt.
Beklagelig
Den færøyske fiskeriministeren
Jacob Vestergaard mener det er
sterkt beklagelig at Norge ikke
vil forhandle med Færøyene om
en fiskeriavtale.
– Sjøl om vi er uenige i ett
spørsmål, så bør ikke det
stenge for å kunne samarbeide
på andre områder, sier han og
mener uenigheten om makrell
bør sees uavhengig av andre
områder Norge og Færøyene
har hatt avtaler for på fiskeriområdet.
FBFI 7.mars 2012
”
Balansert
Fiskeriavtalen vil ikke ha så
store konsekvenser for Færøyene, mener han, siden det er
snakk om en balansert avtale
som inngås mellom de to kyststatene, men for enkelte fiskere
vil det ha konsekvenser.
– For de som har tilpasset sitt
fiske etter avtalene, vil det ha
”
sjøl om vi er uenige i ett spørsmål, så
bør ikke det stenge for
å samarbeide på andre
områder
Jacob Vestergaard, færøysk
fiskeriminister
konsekvenser, men for Færøyene betyr det ikke så mye, sier
Vestergaard.
Merkelig
Han finner det merkelig at
Norge kan inngå en avtale med
Island, og ikke med Færøyene.
Norge og Island inngikk i 2010
på nytt en fireårig avtale, der
Island får kvoter på torsk i Barentshavet. Avtalen er som en
konsekvens av Smutthullfisket
som Island bedrev på 1990-tallet.
– Vi finner det merkelig at
Norge kan ha en slik avtale med
Island, og ingen avtale med
Færøyene på fiskeriområdet.
Færøyene har aldri utfordret
Norge i Smutthullet, viser den
færøyske ministeren til.
Stiller spørsmål
Advokat Torben Foss i PricewaterhouseCoopers var leder for
Fiskeridirektoratets juridiske
kontor i 1979, da avtalen med
Færøyene ble inngått for første
gang.
Han sier til FiskeribladetFiskaren at han stiller spørsmål
ved om Norge kan la være å
forhandle med Færøyene, noe
han mener Norge er forpliktet
til i den bilaterale avtalen vi
inngikk med Færøyene i 1979.
– Jeg forstår at det ikke lar
seg gjøre å finne en bilateral
enighet om de pelagiske fiskeriene, men for torskefiskeriene
burde det latt seg gjøre, mener
han.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
Utviklingen er negativ både for Island og
Færøyene. Begge land
har problemer med å
fiske sin makrellkvote
i år
Hvordan
revideres
levende fisk?
Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveransesikkerhet.
Innen oppdrett er Ernst & Young et kompetansesenter med kunder fra en rekke
nasjonale og internasjonale selskaper. Vårt nettverk av spesialister fokuserer
på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet.
For mer informasjon se www.ey.no/fisk
Audun Maråk, Fiskebåtredernes
Forbund
«Finnur Fridi» er om lag åtte
ganger mer enn hva det meste
en fullstrukturert norsk ringnotbåt i Norge kan fiske i år.
Normalt fanges det mindre
makrell i høstmånedene ved
Færøyene. Dermed kan det
ende med at øyfolket ikke greier
å fiske hele totalkvoten i år. Etter en kraftig kvoteøkning i fjor,
fisket flåten til 22. september.
Året før ble den siste makrellen
levert 10. september.
Fiskeriministeren på Færøyene har allerede gitt beskjed
til fiskerne. Hvis det er noen
grupper som ikke greier å fiske
sine kvoter, vil kvotene bli tatt
fra dem og gitt til den effektive
av store not- og trålfartøy.
Makrelltema i EU
Makrellskriden mellom
nasjonene
rundt NordAtla nteren
var tema på et
møtte mellom
f i s ke r i ko m - Audun
misær Maria Maråk
Damanaki i
EU og næringen i EU og Norge forrige uke. Audun Maråk
i Fiskebåtredernes Forbund
representerte den norske makrellnæringen i møtet. Årets
makrellfiske ble et tema.
– Utviklingen er negativ både
for Island og Færøyene. Begge
land har problemer med å fiske
sin makrellkvote i år. Island
har fisket for fult i tre måneder
på en kvote som den norske notflåten kunne ha tatt på en uke.
Det sier litt om hvor vanskelig tilgjengelig makrellen er i
islandsk sone.
– Færøyene har bare fisket
halve makrellkvoten, rundt
75.000 tonn, sa Audun Maråk
til FBFI tirsdag.
Han tok feil.
Det var bare fisket 59.000
tonn av den færøyske kvoten
inntil tirsdag.
Seks kroner kiloet
I gjennomsnitt har fiskerne på
Færøyene i år fått seks kroner
kiloet.
Det er forventet at den norske flåten som fisker kvoten i
høst vil få minst dobbel pris
for makrellen som da holder en
høyere kvalitet takket være økt
fettprosent, som har økt takket
være beiting blant annet rundt
Færøyene.
[email protected]
Mobil: 93256323
ANNONSE 7
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
Festes på bøye
“se” bøyene på kartplotteren...
Finn dine garn-/linebøyer
Sporingssender festes på bøyestanga med en solid syrefast holder. Enheten sender sin kryptere “ID” på en lukket VHF frekvens. EasyRX er en
AIS mottaker klasse A og B. som gjør at du via AIS-NMEA inngangen kan
se bøyene på kartplotteren. Ubegrenset antall sporingssender kan kobles
inn i samme system/AIS mottaker. Systemet er utviklet i samarbeid med
norske akører og tyske Weatherdock AG.
Testet - utviklet siden 2011
Les mer på våre hjemmesider
www.navy.no
Autolinebåten M/S URVAAG med skipper Øyvind Uran ved Langøy Kyst og Havfiske AS i Kristiansund/Averøy har testet systemet
og kommet med verdifull tilbakemelding og innsprill for å få et optimalt system.
Han sier” En revolusjon og et miljøtiltak. Bøyeleting kan til tider være en stressende utfordring i tåke, snøbyger og storm. Med POS
`N`HOOK er dette en svært enkel oppgave da bøyene kommer inn på kartmaskinen, som gjør at du har full kontroll over bruket.
Spart tid og redusert oljeforbruk gir en betydelig økonomisk gevinst.”
Kontakt din NAVY forhandler i dag !
HØVIK
FREDRIKSTAD
RISØR
LAKSEVÅG
KRISTIANSUND N
MÅLØY
FLORØ
TRONDHEIM
RØRVIK
BALLSTAD
STOKMARKNES
BØ I VESTERÅLEN
SANDNESSJØEN
FINNSNES
HARSTAD
HAMMERFEST
BÅTSFJORD
KIRKENES
NAVY HØVIK AS
TEL-RAD A/S
Elektro Skagerrak AS
Bergen Maritim Elektro AS
Oddstøl Elektronikk A/S
Måløy Radioforretning A/S
Sigurd Solberg A/S
Argon Elektro AS
Arne Wahl-Olsen A/S
NAVY LOFOTEN AS
Johnsen & Co. Hadsel A/S
Johnsen & co. as
Arne Bjørnvold AS
NAUTIK Elektronikk AS
Harstad Elektronikk as
Telrad Electronic A/S
A/S Radioservice
KME AS
67 54 81 00
69 31 56 16
37 14 39 14
55 94 76 76
71 56 69 30
57 85 26 00
57 75 13 00
73 92 44 00
74 39 10 00
76 05 44 00
76 11 75 50
76 11 46 90
75 04 02 18
77 84 26 60
77 04 02 00
78 42 95 00
78 98 57 00
78 99 65 80
-
Veiledning
Salg
Service
installasjon
NAVY - LANDSDEKKENDE KJEDE INNEN MARITIM ELEKTRONIKK
8 NYHETER
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Umulig å endre praksis
z skagerrak
Fakta: mottak i sør
For fiskemottak i Skagerrak er det umulig å
drive på annen måte enn
at fiskerne setter fangst
fra seg på mottakene,
og at den veies neste
dag.
viser til at en rekke av mottakene på Sør- og Østlandet ligger
spredt og mottar små kvanta
fisk.
QQDe tar imot leveranser fra
rundt ti båter, der noen av fiskebåtene bruker 2 - 5 timer å veie
fangsten,
QQDe fleste mottakene er bemannet med 1-2 mann. Noen få har
flere.
Nils Torsvik
Bergen
Det sier Petter Danielsen som
har drevet Fiskelaget i Mandal
siden 2004.
– Når det kommer fiskere inn
med syv kilo fisk etter at vi har
stengt mottaket på ettermiddagen, kan vi ikke ha bemanning
som tar hånd om dette. Det er
ikke lønnsomt, sier Danielsen
som betegner seg om en altmuligmann på mottaket.
Endret praksis
Han eier mottaket sammen
med Espen Pedersen. Sjøl har
han vært fisker siden 1978, og
var i mange år formann i Fiskesalgslaget i Mandal, som drev
mottaket fra det ble etablert i
1928 til 2000.
Både som fisker og i årene
etter at han og broren Lennart
tok over mottaket i 2004, har
han fulgt praksisen med å sette
inn fangst på mottak om natta,
og skrevet sluttseddel neste
dag, eller ved neste levering.
Endringen i praksis med å
motta fangst og fylle ut sluttseddel den neste dagen, kom
i 2008. Da fikk de en bot på
50.000 kroner for forholdet.
Valgte å betale
– Vi valgte da å godta boten,
for ikke å ha mer styr med det.
Dessuten fikk vi en «rabatt» på
10.000 dersom vi godtok den
der og da.
– Når vi nå fikk bot for andre
gang på det doble, valgte vi å
protestere, sier han.
Fiskelaget har engasjert advokatfirmaet Stenstruup Stordrange DA, som bistår dem i
kontakten med Fiskeridirektoratet. De har også kontaktet stortingspolitikere Petter
Ditmark og Kari Henriksen,
som er fra området, for å få
dem til å bistå i arbeidet med
QQForeningen til mottakerne i sør
å beholde mottaksordningen
på Skagerrakkysten.
Håper på direktoratet
– Vi ønsket også å få Fiskeridirektoratet med oss til på ordningen, og er glade for at vi nå
er i en god dialog med dem, sier
Danielsen som etter møte med
regiondirektør Erik Ludvigsen
i region Sør og seksjonsleder
Einar Ellingsen fra Fiskeridirektoratet i Bergen, mener de
har møtte større forståelse i
direktoratet.
– Vi har et felles mål om å få
fiskeriene til å gå rundt her sør,
viser han til.
”
Når det kommer
fiskere inn med syv
kilo fisk etter at vi har
stengt mottaket på
ettermiddagen, kan vi
ikke ha bemanning som
tar hånd om dette. Det
er ikke lønnsomt
Petter Danielsen, Fiskelaget i
Mandal
Verst fredager
Størst problem har mottaket
på fredager. Da kommer som
oftest rekebåtene inn og skal
levere sine fangster av kokte
reker. Rekene er ferskvare, der
det er om å gjøre å få leveransene ut raskt til butikkene i området, slik at de kan bli omsatt
før helgen.
– Da blir det ikke tid til å veie
fisken de har med, eller fisk som
leveres av andre, slik at den må
stå til neste dag før sluttsedler
kan skrives. Slik fungerer det
her på Sørlandet. Vi driver mottak, produksjon og distribusjon
TILBUD BREIFLABBGARN
0,70-180MM-12,5 msk. Kr 122,- + m.v.a.
(Nishimen garn)
Spretting gamle garn Kr 55,- + m.v.a.
Havnegata 11 - 8800 Sandnessjøen
Mobil tlf: 48038634 - Sentralbord tlf: 75040616
[email protected] - www.nothuset.no
PALLER: Petter Danielsen i Fiskelaget i Mandal viser pallene som fiskerne setter inn sine fangster på, når det ikke er noen som kan fylle ut sluttsedler på mottaket. FOTO: NILS TORSVIK
på små kvanta som må omsettes raskt for at de ikke skal gå
til spille, sier Danielsen.
Ikke unndra
Han legger til at det ikke er noe
forsøke på å unndra seg kontroll, slik Fiskeridirektoratet
har fryktet, men en praktisk
løsning for å få næringsvirksomhet til å gå rundt, som gjør
at de har innrettet seg slik de
har i dette området.
– Noe vi har fått til i alle år,
sier han.
[email protected]
Tlf. 932 56 325
Mottak i Skagerrak går sammen
Mottakere på Sør- og Østlandet har gått sammen i
sammenslutning de har kalt
Sørnorsk mottaksforening.
Mottakene har en bemanning
fra 1-5 ansatte.
I en henvendelse til Fiskeridirektoratet viser de til at
mens kravene til sluttseddel er lik for hele landet, er
flåtestrukturen, mottakssystemer og anvendelse av
fangstsvært forskjellig fra
distrikt til distrikt.
De ber derfor Fiskeridi-
rektoratet om ikke å lage
noen ny forskrift, men heller
bruke en annen modell som
harmonerer med fisket og
mottaksstrukturen i området
for å oppnå effektiv ressurskontroll.
Med den nye forskriften er
det ikke mulig å oppnå lønnsom drift, verken for flåten
eller mottakene, viser de til.
Fiskeridirektoratet har
lovet å vurdere en ny ordning
for mottak av fisk i Skagerrak
som gjør det mulig å fortsatt
lande fisk til ulike tider.
Seksjonssjef Einar Ellingsen
har vært i møte med Skagerakfisk og regionkontoret til
Fiskeridirektoratet i Sør, der
de har drøftet ulike ordninger for å kunne dispensere
fra landingsforskriften som
pålegger fisker og kjøper å
skrive under på sluttsedlene
ved levering.
– Men vi har ennå ikke gjort
de avklaringer som er nødvendig i saken, sier Ellingsen.
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
FORT, FORT, FORT: «Olagutt» fisker sild og torsk så fort de
kan vinterstid. – Vi kan ikke strekke sesongen slik fiskeriministeren ønsker, forteller reder Håkon Gullvik. ARKIVFOTO
Ulønnsom
for oss
z ferskfisk
Fakta: «Olagutt»
– Jeg kan ikke være
med på regjeringens
ferskfiskstrategi. Da blir
virksomheten ulønnsom. Det fastslo kystnotreder Håkon Gullvik på
sjømatkonferansen på
Myre sist uke.
kystnotbåt fra Sigefjord utenfor
Sortland.
QQFartøyet har sild- og torskerettigheter, makrell- og seinotrettigheter.
QQSelskapet hadde i fjor et
underskudd på nesten åtte
millioner kroner etter en båt- og
kvotetransaksjon. Driftsinntektene økte imidlertid med 62
prosent i forhold til året før.
QQ«Olagutt» fisket i 2011 for over
13,5 millioner kroner.
Terje Jensen
Harstad
Reg jeringen
ønsker å strekke fiskeriene ut
i tid for å øke
verdiskapningen totalt sett.
Gullvik må
fiske mest mu- Håkon
lig på kortest Gullvik
mulig tid for å
drive mest mulig rasjonelt og
for å kunne sikre seg mannskap.
– Skal jeg konkurrere om
mannskap, kan jeg bare drive
med ett mannskap halve året.
Et bifangstfiske i andre halvår
får jeg ikke folk med på. Det
er ikke lønnsomt nok, fortalte
Gullvik på konferansen.
Kysttorsk
Sortlands-rederen hadde også
tunge prinsipielle innvendinger
mot bifangstordninga.
– I det ene øyeblikket stenger
myndighetene viktige fiskefelt i
Lofoten for å verne kysttorsken,
i det neste sier de «fisk mer». Det
er nesten så at man blir forbannet. Skal vi ha et bærekraftig
bifangstfiske, må vi til Bjørnøya
og nordover. Alt annet er i strid
med helt sentrale retningslinjer
i fiskeriforvaltningen.
Rettferdighet
Gullvik skisserte flere løsninger på dilemmaet i sitt innlegg
på konferansen. Det første og
mest realistiske er etter hans
mening ei rettferdig strukturordning som gir like muligheter for alle.
– Til oss henviser de bare til
Soria Moria-erklæringen som
sier nei til videre strukturering.
Men autolinerne klarte nylig å få igjennom ei økning
fra tre til fem kvoter pr. båt i
QQ30 meter lang forlenga
løpet av bare et par måneder.
De begrunnet dette med svak
lønnsevne. Mens autolinerne
har en lønnsevne på 600.000
kroner pr. årsverk, ligger vi på
rundt 300.000 kroner. Allikevel
åpner de altså for autolinerne,
mens vår ordning er ei hellig
ku, konstaterte Gullvik på konferansen.
Nettolønn
Et annet halmstrå for Gullvik
og båten hans «Olagutt» kunne
vært nettolønnsordninga som
offshore og utenriks tjener fett
på. Den ville utgjort 200.000
kroner pr. ansatt for Gullviks
rederi.
Men den gang ei. Regjeringen
har så langt sagt nei. –Hadde de
enda tatt i fra de andre også slik
”
I det ene øyeblikket stenger myndighetene viktige fiskefelt
i Lofoten for å verne
kysttorsken, i det neste
sier de «fisk mer»
Håkon Gullvik, kystnotreder
at de ikke lenger kunne ribbe
oss for styrmenn og maskinister, ba Gullvik i innlegget sitt.
Kondemnering
Sortlands-rederiet kondemnerte seg ut av ringnotnæringa
i 1985, og Gullvik mener fortsatt at dette vil være den beste
løsningen på overkapasiteten
som gjør at hver enkelt båt av
deres format bare er i drift
halve året.
– Svakheten ved ytterligere
strukturering er at prisene går
til himmels.
Det kan være enklere å få folk
flest med på ei kondemneringsordning finansiert gjennom et
fond, tror kystnotrederen.
Kvalitet
Gullvik hadde også en bønn
til fiskekjøperne, en bønn som
også kan bidra til å bedre lønnsomheten.
– Fiskekjøperne må nå snart
ta ansvar og tørre å stille krav
til kvalitet. Dette arbeidet kan
vi bare få sving på hvis fiskekjøperne tar initiativ og bryr
seg. Med de rette tilbakemeldingene, vil fiskerne unngå de
store halene og fiske på en mer
kvalitetsbevisst måte, hevdet
Gullvik.
– Den utfordringen må vi ta
i lag. Det som skjer idag, er at
fiskerne går til neste fiskekjøper dersom han stilles overfor
utsiktene til prisreduksjon,
minnet Geir Rognan på Sommarøy Produksjonslag om.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
10 MIDTSKIPS
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
201 >6
20
15
10
1
52
UKE
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5
pris (SUH)
pris (SUH)
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
Øst-Finnmark
17,49
14,76
9,95
10,44
Vest-Finnmark
17,86
14,77
9,52
10,14
Troms
17,26
14,52
10,57
10
Vesterålen
17,26
14,55
11,07
10,5
Lofoten
17,70
14,92
10,44
10,17
Øvrig Nordland
17,25
14,5
10,5
10
Trøndelag&Nordmøre
17,47
14,84
10,3
10,29
Totalt
17,55
14,71
10,05
10,16
Tonn
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Råskap på
offensiven
i Tromsø
z trender
Etter et drøyt med år
med sushiproduksjon
hos Enghav i Tromsø
har produksjonen eksplodert. Det begynte
med 120 sushibrett om
dagen. Nå lager de 2500
brett i uken.
Alf Fagerheim
Tromsø
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
0
50
100
150
200
LEVERT KVANTUM I TONN
250
300
350
400
fartøy under 15 meter
Torsk
Hyse
Sei
Totalt
260
Øst-Finnmark
36
212
12
Vest-Finnmark
52
153
150
355
Troms
54
35
118
206
Vesterålen
13
53
44
110
Lofoten
29
42
102
172
Øvrig Nordland
9
11
18
38
Trøndelag&Nordmøre
7
8
69
83
200
513
511
1224
Total
ANTALL FARTØY
under 15 meter i fiske
Antall Fartøy
Fangstrater i tonn
Øst-Finnmark
48
5,42
Vest-Finnmark
102
3,48
Troms
165
1,25
70
1,57
Vesterålen
Lofoten
150
1,15
66
0,58
Trøndelag&Nordmøre
124
0,68
Total
721
Øvrig Nordland
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Annet
Autoline
Garn
Torsk
0
Tonn
Hyse
2
Sei
0
Totalt
2
7
53
1
61
70
30
251
351
Juksa
54
7
211
272
Line
38
336
36
410
Snurrevad
123
29
84
9
Teiner
1
0
4
5
Totalt
200
513
511
1224
Kilde: Norges Råfisklag
Den største
produsenten
av sushi til dagligvarekjedene
i Nord-Norge
er Enghav i
Tromsø. Bedriften har et Geir-Helge
dekningsom- Valle
råde fra Hammerfest, Lakselv
og Kirkenes i nord til Bodø i
sør.
Stor skepsis
Regionsjef for Enghav i NordNorge, Geir-Helge Valle, kom på
sushiideen for et drøyt år siden,
men responsen fra ledelsen var
ikke akkurat overveldende.
Det var stor skepsis i Enghav
til at Valle skulle starte med
egen sushiproduksjon.
– Ledelsen mente det ikke
var liv laga for å produsere
sushi, med de investeringene
og ressursene som skulle til,
sier han. Men han ville ikke gi
opp tanken om å satse på sushi
for sultne nordlendinger.
– Så jeg ga meg ikke og fikk
lov til å prøve produksjon av 100
sushibrett om dagen.
Fikk hjelp
Han ansatte en som hadde
kompetanse på sushi, og den
første dagen produserte de to
124 brett.
Den fjerde dagen var produksjonen på 500 brett, og dermed
var skepsisen snudd.
I begynnelsen var det kun
produksjon for markedet i
Tromsø.
– Jeg kjørte rundt til dagligvarebutikkene i området og
presenterte produktet.
Voldsom økning
Etter det har interessen bare
Sushikonsum
Ofte
Månedlig
Sjelden
Regioner 2012
100
80
60
40
20
Trøndelag/Nord-Norge
2012 2,5-6
ALLE FOTO: ALF FAGERHEIM
Vestlandet
2011 >6*
Sørlandet
2011 2,5-6*
Rest Østland
*Størrelsesgradering for torsk
2,5-5 kg og over 5 kg ble fra
uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg
og over 6,5 kg, og fra *uke 38
2011 til 2,5-6 kg og over 6 kg.
Gjennomsnitt NRL 2011-2012 u/15 m
Oslo/Akershus
TORSKEPRIS 2011 –2012
KAMPANJE: Kokk hos Dragøy, Nina Dragøy Rød, og markedsrådgiver hos Norges Sjømatråd Ragnhild Eriksen Heen ønsker
at flere prøver sushi og gjerne prøver å lage den hjemme.
0
Kilde: Sjømatrådet
enghav SuShi aS
Tall i mill kr
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
2011
1,2
-0,3
-0,3
økt. Et år etterpå produserer
fem heltidsansatte sushikokker
mellom 2-2500 brett i uka.
– Vi produserer i snitt 450
brett per dag, forteller Valle.
Og det er med brett av ulike
størrelser, alt fra med 6 til 22
biter.
Han var først ute i Enghav
til å produsere sushi, og etter
suksessen i Tromsø har Oslo
og Bergen kommet etter. Nå
starter de også opp med sushiproduksjon i Trondheim.
Innovativt marked
Valle sier de merker at sommeren er en rolig tid i Tromsø,
og regner med oppsving når
studentene kommer tilbake.
– Markedet i Tromsø har vært
stabilt, sier han. –Vi ser at sushi
er et ungt, innovativt marked,
med nysgjerrige kunder som
reiser mye og ser nye trender.
Det store distribusjonsområdet er positivt for omsetningen,
men byr på logistikkmessige
utfordringer.
Ferskvare
– Sushi er en ferskvare, som
har holdbarhet på et par dager,
sier han.
– Vi er derfor avhengig av å
komme raskt ut i butikk med
varene slik at kundene får ferskest mulig sushi, men vi ser på
ulike løsninger for forbedring
også her.
[email protected]
Telefon: 77 66 56 81
MIDTSKIPS 11
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
Tar bølgen i nord
Sushibølgen
har for alvor
nådd inn over
Nord-Norge,
og nordlendingene sluker sushien
bokstavelig
Sunattra
talt rå.
Klausen
Siden den
første sushirestauranten i
Norge så dagens lys i 1985 har
populariteten til den japanske
retten skutt fart - spesielt de
senere årene. På landsbasis
ble det beregnet en omsetning
opp mot en halv milliard i fjor,
og trenden er økende.
En av fire nordlendinger
Det siste året har denne
bølgen også for alvor slått
inn over Nord-Norge. Spesielt
i byene og tettstedene har
sushi etter hvert blitt svært
populært.
Det har matkjedene og sjømatprodusenter oppdaget, og
selger stadig mer sushi til sjømathungrige nordlendinger.
I følge en undersøkelse gjort
for Norges Sjømatråd spiser
24 prosent av nordlendingene sushi ofte, og 27 prosent
spiser sushi månedlig.
Med Sushi til Narvik
Filippinske Jeffrey Nagpacan
er sushikokk, og jobbet sist
som kokk i Stavanger.
I mars lot han seg over-
tale til å flytte til Narvik for å
jobbe som sushikokk hos Koi
Sushi i malmbyen. Eier og
daglig leder Sunattra Klausen
er selv utdannet kokk, og
kommer fra Thailand. For
et par år siden åpnet hun sin
egen thaimat-bar i Narvik. Nå
er hun først ute med sushi i
malmbyen.
Erfaren kokk
Her serveres den japanske
nasjonalretten etter originale
oppskrifter og med råvarer av
beste kvalitet. Bare det beste
av laks, tunfisk, kveite, scampi er godt nok for en erfaren
sushikokk som Jeffrey. Det
går fort når han går i gang
med å lage Sashimi, Nigiri og
Maki, og et tjuetalls sushibrett er ferdig på «no-time».
Opprinnelig tar det 7-10 år å
bli en fullært sushikokk, men
som Jeffrey selv sier:
– Hvis man er lærevillig og
bruker mye tid på å bli god, så
kan du bli sushichef på bare
noen få år.
Selv har han lært seg faget
på kort tid, og har jobbet på
populære sushirestauranter
både i Oslo og Stavanger.
Tør å prøve nytt
Klausen sier folk i byen er
blitt dristigere til å smake på
nye ting og tør prøve nye matretter. Hun forteller at mange
var skeptisk i begynnelsen,
KOI SUSHI: Sushikokk Jeffrey
Nagpacan hos Koi Sushi i
Narvik. FOTO: ALF FAGERHEIM
men de har fått flere nye kunder som tør å prøve sushi. Og
mange er innom flere ganger
i uka for å ta med sushi hjem.
Samtidig produserer de egne
spesialbestilte sushibrett med
ulike varianter av Nigiri og
Maki til fiskehallen i Narvik
et par dager i uka.
Benyttes som helgekos
I fjor høst overtok Mat av Vahl
butikklokalene etter Petters
Sjømat i Harstad. Naturlig
nok ble den nye sjømatforretningen hetende Sjømat
av Vahl. Forretningen har
et bredt utvalg av fiskemat,
hvalkjøtt og skalldyr.
Det var derfor også naturlig
at sushi skulle bli en del av
sortimentet i ferskvaredisken.
Men før de startet opp med å
produsere sushi deltok alle
kokkene på et eget sushikurs
i regi av Taku Sushi i Oslo.
Deretter var det bare å prøve
ut for kundene i Harstad.
Noe som har vært en suksess
siden.
Hver torsdag og fredag
produseres mellom 40 og
50 sushibrett, og kokk hos
Sjømat av Vahl Kim Jakobsen,
forteller at de har en stabil
etterspørsel etter sushi.
– Vi har mange faste kunder
som handler hver uke, forteller han.
– Og vi har også mange
eldre folk som ukentlig kjøper
sushi som helgekos.
Han ser potensialet for et
MAt Av vAhl AS
Tall i mill kr
2011
Omsetning
5,5
Driftsresultat
-0,3
Resultat før skatt -0,36
2010
4,5
0,08
0,07
%
22,2
økende marked også i Harstad. Og Jakobsen håper at
med mange nye arbeidsplasser og studenter i byen at
etterspørselen vil ta seg opp:
– Nye folk tar med seg nye
impulser og vaner, og det kan
gjøre interessen for sushi
større.
– Enkelt å lage
«Det er enkelt å lage sushi
selv» er budskapet i Norges
Sjømatråds sushikampanje.
– Vi har laget en egen
oppskriftsbrosjyre som viser
hvor enkelt det er å lage sushi
hjemme.
Det forteller markedsrådgiver hos Norges sjømatråd,
Ragnhild Eriksen Heen.
Hun er ansvarlig for sushikampanjen som nå er i gang.
På egen hånd
Trinn for trinn viser brosjyren hvor enkelt det er å lage
sushi selv.
Og i brosjyren får du
dessuten tips om valg av fisk,
skalldyr og andre ingredienser du trenger for å prøve deg
på egen hånd
– Vi ønsker å nå ut til yngre
forbrukere, sier Heen.
– Og i hovedsak yngre par
uten barn for at de skal bli
kjent med sjømat på en ny
måte.
– Sushi er trendy og spennende mat, og vi ser at sushi
konkurrerer med andre produkter i kategorien fast food
og helgekos, påpeker hun.
A. DrAgøy AS
Genialt for yngre
Sjømatrådet har gjennomført
en undersøkelse blant et utvalgt konsumenter som viser
at en av fire spiser sushi en
eller flere ganger i måneden.
Av disse har 30 prosent laget
sushi selv, og størsteparten av
disse opplyser om at de synes
sushi er enkelt å lage.
Det overrasker ikke Nina
Dragøy Rød, som er kokk hos
Dragøy på Jekta i Tromsø,
– Vi ser at sushi har vært
Produsert lenge
De har produsert sushi en
lang periode, og selger rundt
120 sushibrett. Produksjon
og salg er primært rettet mot
helg på grunn av kapasiteten
på kjøkkenet. Hun forteller at
de har fått meget god respons
på sushien de lager.
Mange er også nysgjerrig og vil prøve selv: - Folk
kommer tilbake, spør om råd,
kjøper fisk og ingredienser for
å prøve selv hjemme, sier hun.
Tall i mill kr
2011
Omsetning
22,7
Driftsresultat
2,5
Resultat før skatt 2,3
2010
24,1
3
2,8
%
-5,8
-16,7
-17,9
genialt for å få yngre folk til å
spise mer sjømat.
12 NYHETER
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
”
Vi er godt fornøyd
med deltakelsen. Målet
er å gjøre Måløy Havfiskefestival til en fast
årlig fortredelse
Nils Myklebust, fiskebåtreder
FANGST: FBFIs utsendte og
Nils Myklebust leverte første
fangst på 25,8 kilo stor sei og
en torsk med største sei på
5,8 kilo etter kort tids fiske.
STEMNING: Godt fiske og
stor stemning på Stadthavet
da Måløy Havfiskefestival ble
avviklet med havfiskekonkurranser fredag og lørdag.
NM: Havfiskekonkurransen ved Måløy gikk inn i NM for havfiskere. ALLE FOTO: EINAR LINDBÆK
Fisk, fangst og fest
z fiskefest
Ålesund
X
Den første Måløy Havfiskefestival ble en suksess
med NM i havfiske på
Stadhavet.
X
Måløy
X
Einar Lindbæk
Måløy
Fredag ble de første fangstene
innveid fra ti båter som tok
deltakerne på Stadhavet for å
fiske opp den største fisken, den
største fangsten og ulike andre
klasser.
Rundt 50 fiskere var med fredag og nærmere 70 lørdag.
Finvær på Stadthavet
Enkelte sportsfiskere noterte
seg for rundt 70 kilo fisk i løpet
se bildeserie og
video på fbfi.no
Florø
SOGN OG
FJORDANE
NORGE
Måløy, Sogn og Fjordane
DUGNAD: «Børingen» er utrustet på dugnad og var en av de ti
båtene som fredag tok hobbyfiskerne med ut av NM i havfiske
i Måløy Havfiskefestival.
av fem timers pilking fredag.
Her stilte blant annet de beste
sportsfiskerne fra NM i havfiske, som fordeles over flere
arrangement rundt om i landet.
Stadhavet er noe av det mest
ekstreme som kan oppleves.
0
50 km
© Jeppesen / Statens kartverk
Barna er med
– Dette er en godværsdag på
Stadhavet, sier Nils Myklebust
som tok FiskeribladetFiskaren
med på presse- og fisketur blant
konkurrentene – i bølger på opp
mot to meter, som er godvær på
Stadhavet...
God fangst, stor stemning og
god deltakelse, er betegnelsen
på fredagens konkurranse.
– Vi er godt fornøyd med deltakelsen. Målet er å gjøre Måløy
Havfiskefestival til en fast årlig
fortredelse.
Festivalen er et resultat av
dugnadsånden i Måløy, sier
Nils Myklebust, som er en av
initiativtakerne.
– Knut Oldeide er primus
motor for festivalen som har
et tilbud for alle aldersklasser,
mye underholdning med Vestlandsfanden i spissen og god
deltakelse.
Festivalen ble avsluttet i
går med fiskekonkurranse for
barn.
[email protected]
Telefon: 932 56323
ANNONSE 13
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
Imtech Marine Norway
40 års erfaring i det norske marked
Imtech Marine Norway - maritime portefølje inkluderer produkter fra bærbare
radioer, VHF og MF / HF, Inmarsat C terminaler, til komplette GMDSS systemer, ATEX, LRIT og SSAS-løsninger, og et komplett spekter av maritime Satcom
produkter, inkludert Iridium, Mini-M, Fleet, FleetBroadband, VSAT og satellittTV i tillegg EPIRB, SART, Navtex, AIS, GPS, VDR, ECDIS,
Imtech Marine Norway, tidligere Radio Holland og Skanti er leverandør til
NAVY kjeden. Kontakt din NAVYforhandler for ytterligere informasjon om vår
maritime portefølje.
Kontakt din NAVY forhandler i dag !
HØVIK
FREDRIKSTAD
RISØR
LAKSEVÅG
KRISTIANSUND N
MÅLØY
FLORØ
TRONDHEIM
RØRVIK
BALLSTAD
STOKMARKNES
BØ I VESTERÅLEN
SANDNESSJØEN
FINNSNES
HARSTAD
HAMMERFEST
BÅTSFJORD
KIRKENES
NAVY HØVIK AS
TEL-RAD A/S
Elektro Skagerrak AS
Bergen Maritim Elektro AS
Oddstøl Elektronikk A/S
Måløy Radioforretning A/S
Sigurd Solberg A/S
Argon Elektro AS
Arne Wahl-Olsen A/S
NAVY LOFOTEN AS
Johnsen & Co. Hadsel A/S
Johnsen & co. as
Arne Bjørnvold AS
NAUTIK Elektronikk AS
Harstad Elektronikk as
Telrad Electronic A/S
A/S Radioservice
KME AS
67 54 81 00
69 31 56 16
37 14 39 14
55 94 76 76
71 56 69 30
57 85 26 00
57 75 13 00
73 92 44 00
74 39 10 00
76 05 44 00
76 11 75 50
76 11 46 90
75 04 02 18
77 84 26 60
77 04 02 00
78 42 95 00
78 98 57 00
78 99 65 80
leverandør til NAVY
NAVY - LANDSDEKKENDE KJEDE INNEN MARITIM ELEKTRONIKK
14
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
havbruk
Eksklusiv: Grieg Seafoods Skuna Bay-laks blir betegnet som eksklusiv
laks, og skal serveres under årets US Open i tennis i New York.
Laksen vil bli del av menyen til spillere, stabelen, VIP-er og sponsorer.
Hverdagslaks i Polen
zmarked Norsk Sjømatråd ser resultater av markedsarbeid i Polen
Apetitten for norsk laks
vokser i Polen. Landet
er ikke lenger bare et
sted laksen er innom
for bearbeiding, før
den sendes videre ut i
Europa.
Kjersti Sandvik
Bergen
Fersk laks har inntatt fiskediskene i de store hypermarkedene i Polen.
Norsk sjømatråd kjører på
med kampanjer, og resultatet er
at norsk laks stadig oftere havner på middagsbordet til polske
familier, en vanlig ukedag.
– I vår nyeste analyse fra Polen foretrekker 65 prosent av
polakkene at laksen kommer
fra Norge.
Norsk laks og Norge-logo har
veldig gode treff. 35 prosent
husker å ha sett vår opprinnelseslogo. Det er et høyt tall for
en logo, sier Kristin Pettersen,
Norges sjømatråds utsending
til Polen.
Som villaks
I Polen er norsk laks forbundet
med luksus, og derfor har nok
forbrukeren en barriere mot å
ta den med hjem midt i uka.
Sjømatrådet sine kampanjer
er med på å senke terskelen til
fiskedisken i hverdagen, mener
Pettersen.
– Vi ser at aktivitene virker,
og at fiskesalget går opp. Det
er oppløftende for en som tenker fisk 24 timer i døgnet, sier
hun.
Forbrukerne drar også nytte
av den lave lakseprisen, og kjedene kjører bevisste priskampanjer, sier Pettersen.
Polakkene er kjent for å være
store kjøttspisere. Det er de
fortsatt.
Mens de får i seg 80-90 kilo
kjøtt hver i løpet av et år, spiser
de bare i snitt ni kilo fisk. Og
selv om salget av fersk, norsk
laks går opp, øker ikke det totale fiskekonsumet.
– Laks stjeler markedsande-
HVERDAGSMAT: Norsk sjømatråd ser resultater av sine kampanjer i Polen. FOTO: NORSK SJØMATRÅD
”
Polakkene skiller
ikke mellom oppdrett
og villfisk
Kristin Pettersen, Norsk Sjømatråds utsending i Tyskland og
Polen
ler fra annen fisk, som ferskvannsfiskene ørret og tilapia,
og billig asiatisk oppdrettsfisk
som tilapia og pangasius, sier
Pettersen.
– Hva med sild?
– Sild er et annet konsept. Den
spises som pålegg og snacks,
mens laks er middagsmat.
dre prosent markedsandel i
Polen. – Polakkenes bilde av
Norge er helt fantastisk, og de
skiller ikke mellom oppdrett og
villfisk, sier Pettersen.
All laks i fiskediskene er
merket, sånn at det ikke skal
være tvil om hvor fisken kommer fra.
Ingen konkurranse
Norsk laks har omtrent hun-
[email protected]
Telefon: 55213328
Fakta: laks polen
QQSolgt per 1.halvår 2012 rund-
vekt: 56.615 tonn
QQSolgt per 1.halvår 2011 rundvekt: 43.465 tonn
QQPolen er Norges tredje største
laksemarkedet.
QQRundt 70 % går til eksport
etter bearbeiding.
QQKilde: Norsk Sjømatråd
Fortsatt uklart om rømming
Kilden til rømt oppdrettslaks
i Hardangerfjorden er ennå
ikke funnet. Det opplyser Paul
Jacob Helgesen i Fiskeridirektoratet.
For cirka to uker siden ble
det registrert rømt oppdrettslaks i Hardangerfjorden.
Fisken var rundt 500 gram.
– Etter at tipsmeldingen ble
mottatt har denne saken
hatt høy prioritet. Nå har vi
nok fisk til å ta de prøver vi
trenger for å spore fisken til
det anlegget den kommer fra,
men det er Fiskeridirektoratet sentralt som tar avgjørelsen om dette skal gjøres, sier
Jacobsen.
Det er tatt 55 rømt oppdrettslaks med ruse/garn, og fritidsfiskere, men kilden til denne
fisken er ennå ikke funnet.
Det er sendt ut meldinger
til alle åtte selskaper som
eier tilsammen 27 lokaliteter
i strekningen 80 kilometer
fra Ålvik og utover Hardangerfjorden. Det er også sendt
ut melding til lokaliteter som
ligger innover i Hardangerfjorden. Det har blitt sendt ut
melding til disse selskapene
for å informere om situasjonen og for at de kunne treffe
de tiltak som kunne utelukke
deres lokalitet som kilde til
rømmingen. Alle selskaper
har satt i gang dykking og
inspeksjoner av sine aktuelle
lokaliteter og merder.
– Ut fra overstående er status
i dag at det er lite sannsynlig
at det er en pågående lekkasje, men det er konstatert
at det har vært en rømming
i området som vi ennå ikke
kjenner årsaken eller kilden
til, sier Jacobsen
[email protected]
Telefon: 55213328
OPPDRETT: Hardanger.
HAVBRUK 15
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
FOU: Nekton Havbruk har fått tildelt en ny tillatelse til forsøks- og forskningsformål. Det er Fiskeridirektoratet som har gitt tilsagn om den nye
tillatelsen, som er avgrenset for inntil 500 tonn MTB, melder intrafish.no.
Chile: Islandsbankis datterselskap Glacier Securities sto bak salget av
Camanchacas datterselskapet Centromar i Ecuador. Kjøper er en gruppe
investorer ledet av Perus Congelados Peruana del Pacífico-CONPEPAC S.A.
Mainstream brakklegger i Alta
Stadig
mindre
til laks
BRAKKLEGGES: Analyser
bekrefter at det er Pancreassykdom (PD) på Mainestrem
Norways ASs oppdrettsanlegg i
Ytre Koven i Langfjorden. – Mainstream begynte tidlig denne
uken slakting og destruksjon
på bakgrunn av mistanken om
PD, forteller Vibeke Elvwenes,
distriktssjef ved Distriktskontoret for Vest-Finnmark.
Anlegget ligger ytterst i
Langfjorden i Alta. Nærmeste
nabolokalitet er Eidsnes, åtte
kilometer unna. Det er kun
MainstreaM som har oppdrettsaktivitet i denne fjorden. – Vi vil
vurdere hvor lenge lokaliteten
må brakklegges. Brakkleggingsperioden blir minimum to
måneder, opplyser Elvenes.
RESuLTATfALL: Midt-Norsk
Havbruk og Tore Holand økte
inntektene til 746,8 millioner
kroner i fjor fra 733,6 millioner kroner året før. Resultat
før skatt endte på 45,2
millioner kroner mot 134,4
Vil oppdrette stør i Nordland
Avviser: Otto Gregussen i sildelaget avviser at det er en policy at mindre pelagisk fisk skal gå til
laksefôr. Foto: torhild Martinussen
zfiskefôr
Stadig mer av pelagisk
fisk som makrell og sild
som landes i Norge,
går til konsum og ikke
til laksefôr. Sildelaget
forholder seg bare til
markedet sier nybakt
leder Otto Gregussen.
Bent Are Jensen
Bodø
I 2011 landet norske fartøyer
1,38 millioner tonn pelagisk fisk
i norske havner og 123.000 tonn
i utenlandske. Utenlandske
fartøyer landet 135.000 tonn
i Norge. Det blir til sammen
rundt 1,5 millioner tonn landet
i Norge.
Økende
Av det gikk 74 prosent til
konsum, viser statistikken til
Norges Sildesalgslag, som er
Europas ledende markedsplass
for førstehåndsomsetning av
pelagisk fisk. I 2007 gikk 56
prosent av landingene til konsum, mens i 1994 gikk knappe
45 prosent til konsum. Det er en
prosentvis økning fra 1994 til i
fjor på nesten 65 prosent.
Prosenten svinger noe fra år
til år, men tendensen er klar og
har holdt seg over år.
2011 i detalj
Sildelaget har følgende statistikk for 2011 da fiskerne forsynte fiskemelfabrikkene i Norge med 319.000 tonn råvarer:
5000 tonn NVG-sild.
99 prosent gikk til konsum.
1000 tonn nordsjøsild.
98 prosent går til konsum.
121.000 tonn lodde fra Barentshavet.
43 prosent går til konsum.
58.000 tonn lodde fra Island og Jan Mayen. Ingenting til konsum (på grunn av kvalitet).
6.000 tonn kolmule.
66 prosent går til konsum.
104.000 tonn tobis.
ingenting til konsum.
3000 tonn øyepål.
ingenting til konsum.
12.000 tonn havbrisling.
en prosent går til konsum.
494 tonn kystbrisling.
100 prosent går til konsum.
9000 tonn avskjær fra industrien.
null prosent går til konsum.
Bestandene og kvotene på de forksjellige artene varierer fra år til år.
- For eksempel er kvoten på kolmule dramatisk redusert fra 2007 da den var
452.000 tonn og null gikk til konsum
- Er dette Sildelagets policy?
Laks et allright dyr
- Nei, vi forholder oss til markedet som er pris og en del
”
Vi forholder oss til
markedet som er pris
og en del praktiske
forhold siden ikke alle
fangstene egner seg til
konsum
Otto Gregussen
praktiske forhold siden ikke
alle fangstene egner seg til
konsum, sier Otto Gregussen til
IntraFish. Han er ny administrerende direktør i Sildelaget
og tidligere fiskeriminister og
leder av Norske Fiskeoppdretteres Forening.
Miljøbevegelsen har lenge
kritisert sjømatnæringa for
at den bruker fisk som kunne
gått til konsum, til fiskemel og
olje -- som igjen blir fôr. Av den
fisken som gikk til mel og olje i
fjor, endte rundt 80 prosent som
fiskefôr, hovedsakelig til laks.
- Kan det forsvares?
- Ja. Vi forholder oss til om et
fiske er lovlig eller ikke. Det er
viktigst. Det er ikke dårlig anvendelse av ressursene å selge
industrifisk til industrien. Det
er OK at den ender opp som
laksefôr. Laksen har bedre fôrfaktor enn alle landdyr. Det blir
mer proteiner til konsum av å
bruke fiskemelmel og -olje til
laks enn for eksempel til kylling og gris, sier Gregussen.
STØR: Selskapet Polarfisk AS
vil begynne med oppdrett av
Stør i et landbasert oppdrettsanlegg i Meløy kommune i
Nordland.
Dette kommer frem i forbindelse med at selskapet søker
om tillatelse til vannuttak fra
Storåga i Meløy kommune,
ifølge intrafish.no. Polarfisk vil
drifte et settefiskanlegg som
tidligere er eid av Svartisen
Fiskefarm.
Selskapet planlegger å starte
opp med landbasert produksjon av stør. Alternativt vil
selskapet satse på klekking
av øyerogn og produksjon av
settefisk. Det er planlagt å
installere et fullverdig resirkuleringsanlegg for å minimere
vannforbruket.
Mer ørret i sjøen
Blom kjøper
ØKT: I en oversikt fra FHLs
Akvafakta viser at biomassen
av ørret i norske oppdrettsanlegg ved utgangen av juli
var på 33.000 tonn. Det er 15
prosent mer enn på samme tid
i fjor, melder intrafish.no. Det
sto da 20 millioner fisk med en
snittvekt på 1,6 kilo i sjøen.
Ved utgangen av juli i fjor var
biomassen på 29.000 tonn.
Også ved utgangen av juni
måned sto det 15 prosent mer
fisk i norske anlegg.
ASKØY: Eierne av Strømsnes Akvakultur AS på Askøy,
solgte før helgen 100 prosent
av aksjene til Blom Fiskeoppdrett i Øygarden. Strømsnes
produserer årlig rundt 2,5
millioner smolt , mens Blom
Fiskeoppdrett produserer
cirka 10.000 tonn laks og
ørret. – Vi ser frem til å få
kontroll med vår egen smolttilgang, sier Øyvind Blom i en
pressemelding.
MER LAKS: Siste oppdatering fra FHLs Akvafakta viser
at ved utgangen av juli stod
en biomasse på 579.000
tonn laks i norske anlegg.
Biomassen for et år siden var
ti prosent lavere, 526.000
tonn.
AgriMarine signerer avtale
KINA: AgriMarine skal selge
oppdrettet king laks, fra lukkede anlegg, til en japansk
supermarkedskjede i Kina.
Akvakulturselskapet AgriMarine Holdings opplyser at
de har signert en avtale om å
forsyne supermarkedskjeden
Ito-Yokada med laks fra AgriMarines lukkede oppdrettsanlegg i
Benxi i Kina.
Ito-Yokada er en japansk
supermarkedskjede, en del av
Seven & I Holdings Co, med 174
butikker i Japan. Gruppen har
ekspandert hurtig i Kina siden
1997, hvor selskapet nå har 10
butikker i Beijing, fem butikker i
Chengdu og planlegger ytterli-
gere ekspansjon i Kina.
Avtalen med Ito-Yokada markerer AgriMarines debut inn i
supermarkedssegmentet.
I første omgang vil AgriMarines laks være tilgjengelig i
Beijing, hvor en vil kjøre markedsføringskampanjer som del
av lanseringen.
Disse kampanjene involverer
markedsføring av produktet
som ”kinesisk produsert i rene
vann i den nordøstlige regionen”. AgriMarine planlegger å
øke leveransene slik at de kan
forsyne alle de femten butikkene til Ito-Yokada i nær fremtid.
AgriMarine oppdretter laks i
Kina i flytende lukkede anlegg.
16 DEBATT
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Visepresident Sergej Sennikov i Karat, en forening av fiskeriorganisasjoner, påpeker i dette
innlegget feil i en FBFI-artikkel fra 29.august.
Feil i FBFI-artikkel
Innlegg
z LESERBREV
J
eg viser til deres artikkel
i Fiskeribladetfiskaren
av 29. august 2012, side 6
i PDF-utagaven. Det er flere
alvorlige feil i teksten som
skal rettes opp.
1. Det står i artikkelen
«Beskytter norske interesser?» «…Sergey Sennikov, som
er visepresident i fiskeriholdingselskapet Karat. De eier
Murmansk Trål Fleet (MTF)
og dets datterselskap JSC
Murmansk Gubernsky Fleet
(MGF).»
Kommentar: «Fiskeriholding Karat» er ingen
holdingsselskap. Dette er en
forening av fiskeriorganisasjoner (mer informasjon
er tilgjengelig på www.
karat-holding.com). Derfor
eier «Fiskeriholding Karat»
ingen av fiskeselskapene som
inngår i denne foreningen.
2. Det står i artikkelen
«Må møte i russisk rett»
«Murmansk Trål Fleet (MTF)
og datterselskapet JSC
Murmansk Gubernsky Fleet
(MGF) må møte i retten etter
å ha blitt anmeldt av Tollvesenet i Murmansk.»
Kommentar: Ingen av de
ovennevnte selskapene skal
møtte i retten.
Etter den russiske straffeloven skal kun individer (ikke
selskaper eller andre juridiske presjoner) være straffeansvarlige for overtredelse av
straffeloven. Det som foregår
at tollvesenet i Murmansk
har anmeldt saken til politiet
som startet etterforskning
men foreløpig er det igjen av
ansatte i selskapene som er
siktet for er overtredelse av
straffeloven. Saken er ikke
sendt til retten og det kan
hende at etterforskningen
ikke skal føre til en rettssak.
«Sergey Sennikov, som er
visepresident i fiskeriholdingselskapet Karat, har
tidligere sagt at ledelsen i
MTF og MGF mener saken
er basert på en misforståelse
om for store mengder fisk på
norske kjølelager.»
Kommentar: Det stemmer
ikke med det som ble sagt og
”
Men dette
betyr ikke at
etterforskere har
funnet noe som
helst som støtter
mistankene
6 NYHETER
onsdag 29. august 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Beskytter norske interesser?
Hvilke interesser beskytter
det russiske tollvesenet ved
å gå til straffesak mot russiske selskaper, som vellykket
konkurrerer mot de norske
fiskerne, basert på bevis
presentert av norske myndigheter? Spørsmålet reises
av Sergey Sennikov, som er
visepresident i fiskeriholdingselskapet Karat. De eier
Murmansk Trål Fleet (MTF)
og dets datterselskap JSC
Murmansk Gubernsky Fleet
(MGF). Sennikov viser til at
da den russiske fiskeflåten
losset store mengder fersk
torsk og hyse i Nord-Norge til
lave priser i 1990-årene, fikk
de norske fiskeprodusentene
stor fortjeneste. – Nesten
utelukkende takket være
tilgangen på billige og høy
kvalitet på råvarer, sier
Sennikov. – I dag bearbeider
mange russiske selskaper
fiskefangstene om bord, og
øker dermed effektiviteten til
russiske fiskefartøyer. Som et
resultat blir inntektene som
russiske selskaper får, høyere
og skatteinntektene til staten
øker, viser han til. – Vi håper
at den russiske påtalemyndigheten vil være i stand til raskt
å forstå kompleksiteten i en
utenlandsk virksomhet, og vi
vil oppfylle alle spørsmål om
innsyn i fiskesalget til MTS og
MGF, sier Sennikov.
FORTJENESTE: Norske fiskeprodusenter fikk stor fortjeneste da russiske trålere losset store mengder fersk torsk og hyse i Nord-Norge, viser Sergey Sennikov
til. ARKIVFOTO
Må møte i russisk rett
z murmansk
Murmansk Trål Fleet
(MTF) og datterselskapet JSC Murmansk
Gubernsky Fleet (MGF)
må møte i retten etter
å ha blitt anmeldt av
Tollvesenet i Murmansk.
Evgeny Vovchenko
Murmansk
Straffesak skal være igangsatt
etter at MTG angivelig ikke har
tatt midler fra salg i utenlandsk
valuta tilbake til Russland.
Sergey Sennikov, som er visepresident i fiskeriholdingselskapet Karat, har tidligere
sagt at ledelsen i MTF og MGF
mener saken er basert på en
misforståelse om for store
mengder fisk på norske kjølelager.
– En ransaking viste at MTF
og MGF i 2011 angivelig har
solgt fiskeprodukter fra sine
skip til betydelig reduserte
priser, som var forhåndsavtalt
med noen norske selskaper.
Disse skal senere være videresolgt som fiskeprodukter til
reelle markedspriser. Videre
skal MTF og MGF ha mottatt
bare en del av inntektene fra
de andre selskapene.
Absurd
– Det absurde i en slik mistanke
blir bekreftet av det faktum at
alle fiskeprodukter ble solgt av
MTF og MGF ved lossing av
fisk i norsk havn. Det norske
selskapet som angivelig har
kjøpt fiskeprodukter fra MTF
og MGF, er faktisk eieren av et
kjølelager i Honningsvåg, og er
ikke den faktiske kjøperen av
fisk, sier Sennikov.
– Det bør bemerkes at, i motsetning til Russland, har Norge
en ordning for minstepris for
fisk, som endres noen få ganger
i året og er basert på faktiske
markedspriser. Så det er umulig å selge fiskeprodukter under
kostpris i Norge, slik russiske
kontrollmyndigheter har foreslått.
Sendt pengene
Sennikov legger til at alle inntektene i utenlandsk valuta fra
slike transaksjoner sendes til
Russland i samsvar med russisk lov.
Ifølge ledelsen i Murmansk
selskaper er straffesaken mot
MTF og MGF mest sannsynlig basert på innspill gitt til
tollvesenet i Murmansk fra
deres norske kolleger, og kan
være knyttet til konkurranse
i fiskemarkedet.
– Saken er at den norske lovgivningen i stor grad er ment å
beskytte interessene til norske
fiskere og norske fiskeforedlingsbedrifter.
Imidlertid fører ganske tøff
”
Ganske tøff konkurranse i markeder
for torsk og hyse fører
noen ganger til at de
norske fiskeproduktene
er mindre attraktiv i
pris enn fiskeprodukter
med russisk opprinnelse
Sergey Sennikov, visepresident i
fiskeriholding-selskapet Karat
konkurranse i markeder for
torsk og hyse noen ganger til
at de norske fiskeproduktene
er mindre attraktiv i pris enn
fiskeprodukter med russisk
opprinnelse, sier Sennikov.
– Dette er ofte på grunn av
at nordmennene ikke reagere
raskt nok på endringer i markedet og regulere minsteprisene
for fiskeproduktene i tråd med
markedets krav.
Fordeler
– I denne markedskampen har
russiske fiskere visse fordeler,
fordi kostnadene for produksjon
av fisk om bord i de russiske
fartøyene er lavere enn om bord
i de norske, sier Sennikov.
Særlig på grunn av en mer
gunstig skattesystem i Russland, mener han.
– Vellykkede russiske selskaper forårsaker misnøye blant
norske fiskeprodusenter. Men
markedet er markedet, sier
Sennikov.
FiskeribladetFiskaren 29.8.12
[email protected]
Telefon: 55 21 33 00
som står i den opprinnelige
artikkelen på russisk. Det
som står i teksten som Evgeny Vovchenko skulle ha sendt
til FiskeribladetFiskaren var
at «…ledelsen i MTF og MGF
mener saken er basert på en
misforståelse om ordningen
for landing av fiskevarer i
norske havner med bruk av
fryseterminaler.» Ledelsen i
selskapene mener at tollvesenet i Murmansk misforstår
regler som skal anvendes
ved landing av russisk fisk i
norske havner på fryselager,
og varene skal senere fraktes
av et transportfartøy til andre
europeiske land. Det norske
systemet med salgslagene
og registrering av kjøpere i
første hånd av råfisk er helt
ukjent for russiske myndigheter. Og det var en slik misforståelse som var poenget, ikke
for store mengder fisk på norske kjølelager. Det som også
var poenget at regelverket i
Norge tillater ikke å sende
russisk fisk i transitt. Derfor
skal man betale tollavgift og
avgift til salgslag.
«En ransaking viste at MTF
og MGF i 2011 angivelig har
solgt fiskeprodukter fra sine
skip til betydelig reduserte
priser, som var forhåndsavtalt med noen norske selskaper. Disse skal senere være
videresolgt som fiskeprodukter til reelle markedspriser.»
Kommentar: Det er helt feil
å påstå at ransaking viste
at selskapene angivelig har
solgt fiskeprodukter fra sine
skip til betydelig reduserte
priser osv. Beslutningen om
ransaking begrunnes av
politiets mistanke om at
rederiene angivelig har solgt
fiskeprodukter fra sine skip
til betydelig reduserte priser
osv. Men dette betyr ikke at
etterforskere har funnet noe
som helst som støtter mistankene.
«Det absurde i en slik
mistanke blir bekreftet av det
faktum at alle fiskeprodukter
ble solgt av MTF og MGF ved
lossing av fisk i norsk havn.»
Kommentar: Det stemmer
ikke med teksten som Evgeny
Vovchenko skulle ha sendt
til FiskeribladetFiskaren.
Det som står at fisk ble solgt
før lossing i norske havner,
noe som betyr at selskapene
hadde ingen eiendomsrett i
fiskevarene.
LANDING: Russisk
fisk landes i Båtsfjord.
Sergej Sennikov (innlegget er
ikke redigert, red.)
ILL.FOTO: TERJE JENSEN
Tull om Oslofjorden
Innlegg
z LESERBREV
J
eg er gjort oppmerksom
på at FiskeribladetFiskaren 13. august brakte et
intervju med Knut Adolfsen
om en såkalt «nettmobilise-
ring» for å gjøre Oslofjorden
til en fjord for fritidsfiskere,
der jeg er tillagt oppfatninger
som jeg verken har gitt uttrykk for eller står for.
Rett nok har jeg i skrift
og tale tatt til orde for en
bedre forvaltning av fiskeressursene i Oslofjorden og
Skagerak, men aldeles ikke
slik at fjorden skal reserveres
fritidsfiskere. Tvert om har
jeg av mange grunner ment at
vi trenger en ressursforvaltning som gjør at de som lever
av fiske på denne kyststrekningen, fortsatt skal kunne
å utøve sitt yrke. Og jeg er
grundig lei av at noen stadig
ser seg tjent med å skape en
konflikt mellom yrkesfiskere og fritidsfiskere med
gjensidige beskyldninger om
overfiske.
Jeg er glad for at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen
faktisk interesserer seg for,
og har tatt tak i de utfordringene fiskerinæringen har i de
sørlige delene av kysten. Og
da er innhenting av kunnskap en forutsetning for
effektive tiltak som kan bidra
til en gjenoppbygging
av viktige
bestander –
og da først og
fremst torskebestanden.
Steinar Gullvåg,
Stortingsrepresentant (A),
Vestfold
ANNONSE 17
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00
SALG utstyr
KJØP utstyr
Makrell og sildeposer
ønskes kjøpt.
Tlf: 915 90 733
KJØP forskjellig
Hi-Ace ønskes kjøpt
83 mod. el. nyere uansett stand.
Annen varebil/lastebil er også av
interesse f.eks. Tippbiler, Dyna,
Canter, King Van,E2000, L300,
MB410 og større lastebiler i alle
merker. Rask avgjørelse og
kontant oppgjør. Ta kontakt med
Erik Wasshaug for en hyggelig
bilprat.
Tlf. 450 08 427 - 974 30 985
Vi kondemnerer M/S
Onsøyværing og selger bla: 2x10
tonns radiostyrtesplittvincher,
8Tm dekkskran, triplex380,
bjørshoel leggerull,lite ankerspill,
radiostyrt komplett vakumanlegg
telchart kartmaskin, robertson
ap45,scanmar med dybdesensor
gmdssa2sentral,drakter,12"fiske
pumpe,haatz generator,scania
dsi14 300kw,rsw anlegg++ mye
mer. Ring Norsk Skipsbrukt
Tlf:40226310 www.skipsbrukt.no
Spar 90 % strøm
Monter LED arbeid/flomlys.
Levetid 50 000 timer.
Beste priser i Norge.
Sender hele landet.
Tlf. 915 94 151
E-post: [email protected]
www.amarin.no
Baader til salg:
1 stk. Baader 189
1 stk. Baader 417
1 stk. Baader 51 (som ny!)
Kontaktperson: Allan
Mobiltlf: +45 51 59 57 80
Mail: [email protected]
SALG båter
Liten fiskebåt/turbåt
22 fot, Ranabåt, 18 Sabb, vribar
propell, lettbåt, litt utstyr.
Pris kr. 150.000,Tlf. 414 73 314
Sjark 10,2 m selges
med bruk og kvote gruppe 2 ,
urørt.
Pris kan diskuteres.
Tlf: 915 39 437
Aluminiumsbåt mellom
12-13 m selges med kvote.
250 hk Scania.
Rigget for garn, line og juksa.
Tlf: 478 19 742
Båt til salgs!
Viknes 1030, 2002 modell. 3800
timer, motor 340 HK. Gått
velstyrt med radar, plotter,
ekkolodd vhf, 2 juksemaskiner.
Telefon: 932 08 676
SALG motor
Brukt Ford Sabb 2722,
68 hk med 3:1 gear.
Pris Kr. 20.000,Tlf: 957 43 602
Scania DSI 11, 375 hk,
1999 modell, gått 23000 timer.
Med Nogva computer.
MS Haugstad
Tlf: 478 41 330
KUNNGJØRING
Oilwind Autoline
Oilwind har nå kommet litt lengre
med våre systemer. Vil du bøte
linen etter hvert så er linen klar
til setting når du har dratt inn
linen.Se vår hjemmeside for
mere info.Ta kontakt for en
hyggelig prat. www.oilwind.no
Tlf: 74 39 07 80 / 941 84 997
[email protected]
TEINE FOR FISK OG
SKALLDYRSTINA FLEXI®
Teinen er stablbar , vekt ca.10kg.
Ref.film lagetavyrkesfisker
http://www.youtube.com/watch
?v=JG-yXQ4U8LU. Spesial Tilbud
ut August: 3stk Stina Flexi.TM,3
store flyte elementer,1 rull PE/
PP/Danline(kveil)220m/8mm
tau. kr. 2500 inkl. m.v.a , frakt.
Sendt som spesial pakke med
Posten. For mer info: Finn kode
35132816 Pris: 675 kr/stk inkl.
m.v.a + Frakt Kontakt Info: Fjord
Fishing Equipment A/S Støbban
4 , 7517 Hell Tlf. 41256082
Mail: [email protected]
SALG kvoter
WWW.SEVI.NO
TLF 700 85 500 – DØGNVAKT
FOSNAVÅG – KRISTIANSUND – BERGEN – LANGESUND
Kombivinsj for 6 kveile
28 tau med not og tau.
Tlf: 917 42 077
KJETTINGLODD til salgs
av brukt ankerkjetting.
Enkle ledd ,doble ledd, ulike
dimensjoner og vekter.
Til nøter, ballast m.m.
Tel. 56 32 68 50 (08-16).
Jutland Mark 3
nyoverhalt til salgs.
Kr. 70.000,Tlf: 970 96 784
HOVDE KOMBINASJONSVINSER: 1 Sett. HOVDE KV12
10X40MM selges for omgående
levering Henningsvær.
1 Sett.HOVDE KV3 6X28MM
selges for omgående levering
Henningsvær.
Ta kontakt med Hovde Maritim
A/S, Hallvard 90406690
[email protected]
TORSK +STRUKTUR
Torsk 14-15M fullstrukturert
selges, Nordland.
Tlf: 928 06 557
KJØP kvoter
Kvote ønskes kjøpt
9-10m eller 10-11m kvote ønskes
kjøpt i Nordland.
Tlf: 995 24 633 / 476 29 678
[email protected]
KUNNGJØRING
500 kg kaikran
Lorentzen til salgs.
Komplett med aggregat,
godkjent i 2012.
Tlf: 913 64 547
Utstyr til salgs.
Kaijo Denki Sonar type KCS
2200Z.
Furuno Sonar høyfrekvens
CSH 70.
Triplex dekskran KN 16.
Triplex notlegger type 1500.
Triplex kraftblokk type 603.
Furuno Radar 10 cm.
Tlf: 908 94 695
Sett noe uvanlig?
Fortell det til oss
Fiskeridirektoratet ønsker å leie
tråler til forsøk med bruk av
seleksjonsinnretning i stormasket trål.
Fiskeridirektoratet ønsker å leie en fabrikk/
eller frysetråler til forsøk med ny type
sorteringsrist i stormasket trål i fiske etter
torsk, hyse og sei. Forsøkene planlegges
gjennomført i Barentshavet i perioden 20.
november – 4. desember 2012. Toktet startes
og avsluttes i Tromsø.
Fiskeridirektoratet lyser ut ti tilgangar
til å delta i fiske innan tilgangsregulerte
fiskeri i 2013 med siktemål å rekruttere
nye fiskarar.
Søknaden kan gjelde eit tilgangsavgrensa
fiskeri etter eige ønskje.
Søkjar må mellom anna oppfylle følgjande
vilkår:
a) Søkjar må vere fødd i 1982 eller seinare.
b) Søkjar må vere oppført på blad B i
fiskarmanntalet.
c) Søkjar må ha drive aktivt fiske med eit
fartøy som vedkomande direkte eller
indirekte eig meir enn 50 prosent av, i
anten 2010, 2011 eller 2012. Fangstverdi
i minst eitt av åra må overstige 100 000
kroner. For 2012 ser ein berre på fangst
før søknadsfristen, jamfør bokstav e.
d) Søkjar kan ikkje tidlegare ha eigd
majoritetsdel i fartøy med deltakartilgang
eller konsesjon.
e) Søknad må vere sendt Fiskeridirektoratet
region Finnmark innan dei fristar og krav
til søknad som Fiskeridirektoratet har sett
fast.
Rangeringskriterium
Dersom meir enn 10 søkjarar oppfyller
vilkåra for tildeling skal søkjarane etter
forskrifta sin § 4 rangerast etter følgjande
kriterium i prioritert rekkefølgje:
1. Fullført fiskerifagleg eller anna utdanning
(fagbrev), i fall vedkomande har minimum
tre års fartstid i fiske frå eige eller andre
sine fartøy før denne forskrifta sin
vedtaksdato.
2. Dokumentert fartstid i fiske frå eige eller
andre sine fartøy før denne forskrifta sin
vedtaksdato, der dei med lengst
ansiennitet skal prioriterast.
3. Fullført fiskerifagleg eller anna utdanning
(fagbrev), der vedkomande har mindre
enn tre års fartstid i fiske frå eige eller
andre sine fartøy før denne forskrifta sin
vedtaksdato.
4. Deltaking i ungdomsfiskeordninga.
Ved behov for ytterligare rangering skal
det underrepresenterte kjønn prioriterast.
Deretter skal det gjerast ei prioritering ut frå
den geografiske fordelinga der søkjarar frå
underrepresenterte område vert prioriterte.
Kvinner vert oppfordra til å søke.
Søknadsfrist for ordninga er
15. oktober 2012.
For fullstendig utlysingstekst,
sjå Fiskeridirektoratet sine internettsider:
www.fiskeridir.no
Det er avsatt egne forskningskvoter som kan
fiskes i forbindelse med forsøkene.
For fullstendig utlysning, henvises det til
www.doffin.no (dokument ID nr. AUG183401).
Her finner en relevante dokumenter for å
kunne utforme tilbud etter oppdragsgiver sin
anvisning. Tilbud som ikke er besvart etter
oppdragsgivers anvisning kan bli avvist.
Interessenter oppfordres til å registrere seg på
Doffin, for å få tilgang til disse dokumentene
samt annen relevant informasjon. Disse
dokumentene kan også fås ved henvendelse til
Dagfinn Lilleng, [email protected],
tlf. 478 29822.
Tilbud må være levert senest den
28. september 2012 kl. 15.00.
[email protected]
tlf. 55 21 33 00
Tildeler ti nye
deltakartilgangar
Livet i havet – vår t felles ansvar
Livet i havet - vår t felles ansvar
[ fiskeribladetfiskaren.no ]
18 FANGST
mandag 3. september 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
11
20
19
10
18
17
9
16
8
15
14
2011
7
2011
2012
13
2012
6
12
1
7
13
19
25
31
37
43
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
11,5
11,0
10,5
10,0
9,5
9,0
8,5
8,0
7,5
7,0
6,5
6,0
5,5
5,0
1
49
7
13
19
25
31
37
43
49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg -
ISK/kg
Kilde: RSF Island
500
2011
2012
450
400
350
300
2011
2012
250
200
1
7
DKK/kg
13
19
25
31
37
43
1
49
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg Kilde: fmf Færøyene
13
23
21
44
19
25
37
43
49
Kilde: Hanstholm
2011
2012
39
17
31
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -
DKK/kg
49
19
7
34
15
13
29
11
24
9
19
2011
2012
7
14
5
1
7
13
19
25
31
37
43
49
1
7
NORGES RÅFISKLAG
Fiskeslag
Annen Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg
Berggylt Levende Alle Størrelser
Bergnebb Levende Alle Størrelser
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Under 8 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg
Blåkveite Rund Minst 12 Hg
Blåkveite Rund Minst 24 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Blåkveitehau --- --Blåkveitehau Ombordfrossen --Blålange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --Breiflabb Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Breiflabb Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Breiflabb Rund Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Under 40 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Ombf.Uten Hode --Brosme Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Brosme Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Brosme Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Rund Minst 10 Hg
Brosme Rund Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Tørket Rund Alle Størrelser
Brunalger --- --Div. Fisk Sløyd Med Hode --Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg
Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg
Grøngylt Levende Alle Størrelser
Gråsteinbit Ombf.Uten Hode --Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
13
19
25
31
37
43
49
Uke34
Vekt
Kg
6.393
1.048
4.329
674
135
13
1
13.521
39.478
3.569
2.358
909
669
2.296
128
271
14.881
48
10.668
187
43
16
43.622
3
21.044
53
2.919
25.852
2.376
8.353
22.166
647
385
4.213
22.995
38.165
2.549
485
801.970
11
1.955
10.388
248
267
2
7
2.752
752
420
281
1.614
4.996
553
8.280
Rund v.
Pris
Verdi
Kg
NOK
NOK
7.544
24,60
157.268
1.048
206,40
216.329
4.329
393,35
1.702.807
809
6,22
4.192
161
4,07
547
18
6,00
78
1
5,00
5
19.335
31,06
419.934
56.454
36,65
1.446.772
5.104
28,99
103.465
2.358
16,00
37.728
909
19,85
18.043
803
19,59
13.104
2.755
30,12
69.150
154
13,00
1.664
0
2,00
542
0
17,61
261.998
67
6,00
288
17.602
4,50
48.006
524
49,17
9.195
120
25,00
1.075
16
20,88
334
52.346
23,14
1.009.277
4
15,00
45
58.922
59,10
1.243.714
147
34,34
1.803
4.087
10,52
30.715
36.193
11,03
285.134
3.326
13,50
32.076
11.694
9,55
79.758
22.166
4,57
101.352
647
5,90
3.817
462
10,60
4.081
5.056
9,18
38.681
32.192
6,34
145.755
53.431
8,70
332.008
3.569
4,00
10.196
2.832
45,04
21.844
801.970
0,18
145.959
11
5,93
65
3.226
10,92
21.342
17.140
13,06
135.712
409
11,60
2.877
267
5,95
1.589
2
6,40
13
12
8,00
56
4.541
10,00
27.520
752
322,06
242.320
693
10,00
4.200
464
10,00
2.810
2.663
9,00
14.526
4.996
6,30
31.475
608
16,88
9.337
13.662
9,02
74.699
Havmus Ombf.Bukskåret --Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg
Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Tørket Rund Alle Størrelser
Håbrand Rund --Isgalt Rund Over 60 Cm
Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund --Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål
Krill Fiskemel --Krill Olje --Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm
Kveite Ombf.Uten Hode Over 40 Kg
Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Ombordfrossen Under 40 Hg
Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg
Kvitlange Ombf.Uten Hode --Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg
Kvitlange Tørket Rund Alle Størrelser
Kvitlangerogn Ombf. Rå --Kvitlangerogn Ombordfrossen --Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr
Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr
Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Lysing Sløyd Med Hode Under 1 Kg
Nordsjøhyse Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg
Pigghå --- --Pigghå Rund Over 70 Cm
Pigghå Rund Under 70 Cm
Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg
Reke Kokt Reke 121 - 160 Stk/Kg
Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg
Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr
Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr
Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Over 2.3 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg
Sei Rund Over 3.1 Kg
Sei Rund Under 16 Hg
Sei Rund 16 - 31 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg
Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg
Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg
Sei Tørket Rund Alle Størrelser
Sei Tørket Splitt Alle Størrelser
Seihau Tørket --Seilever --- --Sjøkreps Sjøkokt --Skatevinger --- --Smørflyndre Sløyd Med Hode --Snabeluer Rund Over 7 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 60 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Rund Minst 15 Hg
Torsk Rund Minst 90 Hg
Torsk Rund Over 3.75 Kg
Torsk Rund Under 1,5 Kg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 76,2 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 60 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Tørket Rund Alle Størrelser
Torsk Tørket Rund Over 400 Gr
Torsk Tørket Rund Over 50 Cm
Torsk Tørket Rund Under 50 Cm
Torskehau Tørket --Torskelever Konsumpakket Kokt --Torskelever Ombordfrossen --Uer Ombf.Bukskåret --Uer Ombf.Rund --Uer Ombf.Rund Over 7 Hg
Uer Ombf.Rund Under 7 Hg
Uer Ombf.Uten Hode --Uer Ombf.Uten Hode Over 5 Hg
Uer Rund Over 7 Hg
Uer Rund Under 7 Hg
Uer Sløyd Med Hode Over 5 Hg
Totalt
Kilde: Norges Råfisklag
Tilrettelagt av Kontali Analyse
666
37.713
149.325
138.526
543.200
241.186
75.466
551.441
140.999
21.552
5.293
198
247
48
5.049
40.971
138
61.777
55
3.307
54
1.413
371
8.613
63.684
115.823
1.270.625
552
510
49
3.464
177
233
2.990
488
14
2.527
20.044
82
32.766
6.215
3.216
32.328
2.212
1
453
57
9
1.036
45
487
214
3.245
1
603
6.954
76
135
6
441
13
59
4.884
11.263
620
9.090
8.358
4.368
187.792
48.401
655.888
62.412
696.539
170.917
113.951
16.564
8.124
71.679
412.007
13.481
4.993
1.041
144
37
682
211
34
267
307.509
1.440
34.345
12.225
5.246
2.989
14.402
70
9.671
44.677
14.255
207.469
15.683
169.219
13.975
145
109
922
698
198
2.263
22
21
25.808
3.571
375
2.743
1.118
106.177
505
259
8.233.256
2.131
63.735
252.359
193.936
760.480
241.186
75.466
628.643
160.738
30.173
7.410
1.206
247
48
5.049
40.971
138
61.777
55
3.307
54
1.413
371
8.613
63.684
115.823
10.037.938
0
561
66
4.676
177
256
3.289
659
19
3.411
27.059
115
45.872
8.701
3.859
45.259
3.096
1
2.537
0
0
1.139
50
560
278
4.218
1
724
8.345
91
154
6
441
13
64
4.884
11.263
620
9.090
9.193
4.804
253.519
65.341
885.449
62.412
696.539
170.917
136.741
19.877
9.749
96.767
556.209
18.199
29.309
6.111
0
0
682
526
37
267
461.264
2.160
51.518
18.338
5.246
2.989
14.402
70
11.412
52.719
16.821
311.203
23.525
253.828
20.963
947
712
6.021
4.558
0
0
0
41
25.808
3.571
375
4.526
1.845
106.177
505
311
18.631.609
2,00
10,25
10,38
15,53
10,83
7,48
5,06
8,22
6,55
8,57
5,61
50,08
14,66
4,00
65,39
94,50
31,09
80,84
30,00
41,46
30,00
36,81
30,98
20,50
8,30
8,78
2,50
2,50
56,25
71,15
65,58
52,05
40,52
41,68
35,38
30,00
41,70
49,75
11,25
15,76
14,73
10,38
8,66
7,61
7,00
45,00
35,00
15,00
17,50
15,00
20,52
11,02
14,26
5,00
13,53
13,47
8,71
7,88
5,00
6,61
5,08
47,78
59,58
56,47
28,00
12,50
8,12
5,88
13,12
13,88
10,15
7,25
5,35
5,98
7,50
9,00
5,56
8,25
10,30
6,25
50,01
39,13
4,50
2,51
99,48
5,92
19,86
8,30
16,77
19,94
20,38
13,67
8,69
11,74
9,96
6,67
8,87
11,89
13,78
13,81
17,79
15,28
10,58
18,51
90,00
72,10
58,17
13,00
12,00
12,00
18,90
8,98
9,22
9,10
19,85
20,00
10,14
4,98
8,08
1.332
386.558
1.550.049
2.151.967
5.884.823
1.803.693
382.213
4.531.626
923.234
184.725
29.713
9.916
3.620
192
330.129
3.871.743
4.290
4.994.219
1.650
137.081
1.620
52.000
11.495
176.567
528.274
1.016.428
3.176.563
1.380
28.687
3.486
227.173
9.213
9.420
124.593
17.265
420
105.365
997.075
923
516.293
91.547
33.383
280.003
16.832
7
20.385
1.995
135
18.121
675
9.994
2.352
46.255
5
8.158
93.683
662
1.064
30
2.915
66
2.795
290.971
636.043
17.360
113.619
67.859
25.672
2.464.048
672.020
6.656.492
452.348
3.729.478
1.021.581
854.916
149.017
45.210
591.582
4.244.604
84.256
249.675
40.730
648
93
67.814
1.246
675
2.216
5.158.041
28.719
699.824
167.131
45.581
35.087
143.425
467
85.778
531.064
196.466
2.866.060
279.063
2.585.819
147.812
2.684
9.810
66.479
40.601
2.574
27.156
264
397
231.834
32.925
3.413
54.444
22.360
1.076.457
2.516
2.093
80.411.872
FANGST 19
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. september 2012
GØTEBORG fiskeauksjon
30.08.12
Mengde
Kg
Fiskeslag
Gj.sn.pris
SEK/Kg
Maks.pris
SEK/Kg
Diverse
1.414
29,66
158,00
57,00
Abbor
50
34,40
Lomre 2
25
22,56
56,00
28,50
Lomre 3
10
28,50
Lyr 2
5
27,50
27,50
Lyr 3
14
29,50
29,50
Blekksprut
21
82,90
90,00
40
38,10
79,00
Fjesing
Sei 2
61
16,74
28,50
Sei 3
605
14,99
17,00
Sei 4
2.890
10,83
29,00
Gjedde
100
55,00
55,00
Gjørs
95
123,16
135,00
50,00
Steinbit 1
6
50,00
Sjøkreps
7.741
121,29
274,00
Kveite
82
119,05
145,00
Hummer
7
120,00
120,00
79,00
Knurr
21
30,05
Hyse 2
50
26,40
28,50
Hyse 3
15
28,03
28,50
Kreps, innsjø
272
183,89
330,00
Lysing 1
719
26,93
46,00
Lysing 2
235
29,93
56,00
19
43,16
48,00
Lysing 3
Lysing 4
16
13,09
15,50
Brosme
34
26,00
26,00
Lange 1
210
22,48
25,00
4
28,50
28,50
Lange 2
Lange 3
6
15,50
15,50
Makrell 1
3.235
18,75
28,50
Makrell 2
1.979
13,82
20,00
Makrell 3
145
11,37
13,00
Breiflabb
24
57,88
81,00
154,00
Breiflabb U/H
209
89,01
Piggvar 2
2
56,00
56,00
Regnbueørret
50
46,20
51,00
Reke
8.401
148,85
198,00
130
50,69
51,00
Røye
Rødspette 1
616
29,90
72,00
Rødspette 2
494
37,68
70,00
Rødspette 3
327
17,25
49,00
Rødspette 4
150
10,36
19,00
Smørflyndre 1
285
95,68
103,00
250
61,85
80,00
Smørflyndre 2
Smørflyndre 3
390
23,54
27,25
Smørflyndre 4
91
10,00
10,00
Sild 1
4
28,50
28,50
Håbrann
23
32,00
32,00
Slettvar
56
32,20
80,00
92,00
Torsk 1
27
92,00
Torsk 2
83
71,61
84,00
Torsk 3
1.225
44,18
64,00
Torsk 4
462
43,34
59,00
29,00
Torsk 5
41
24,02
Hvitting 3
11
15,50
15,50
Hvitting 4
184
9,08
28,50
Tunge 1
9
204,00
204,00
Tunge 3
11
110,00
110,00
Tunge 4
12
54,00
54,00
Tunge 5
2
33,00
33,00
Total
33.695
Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon
Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
Tilrettelagt av Kontali Analyse
FÆRØYENE Fiskeauksjon
Fiskeslag
Torsk 1
Torsk 2
Torsk 3
Torsk 4
Torsk 5
Hyse
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Hvitting
Hvitting 1
Hvitting 2
Sei 6
Sei
Sei 1
Sei 2
Sei 3
Sei 4
Sei 5
Brosme
Brosme 1
Brosme 2
Brosme 3
Brosme 4
Lange
Lange 1
Lange 2
Lange 3
Lange 4
Lange 5
Blålange
Uer
Uer 1
Uer 2
Uer 3
Uer 4
Steinbit
Flekksteinbit
Lyr
Breiflabb
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Kveite 1
Kveite 2
Uke 33
Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris
Kg
DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg
18.570
20.661
27.691
18.684
2.714
417
863
7.624
6.416
265
2.423
1.025
1.025
370
875
83
231
134
306
347
881
1.386
3.800
10.448
3.541
641
6.848
18.230
13.822
4.569
210
81.019
1.228
110
5.141
3.803
799
704
4.778
144
2.139
210
510
1.242
577
85
3.951
3.929
17,72
16,78
15,89
14,59
13,77
9,68
12,63
10,84
9,53
7,81
10,11
8,29
8,29
4,55
8,77
8,25
8,79
7,83
7,36
6,57
5,00
8,39
8,42
8,39
7,46
9,81
11,80
11,71
11,28
10,47
7,24
8,54
13,60
10,07
10,07
10,04
9,99
9,01
15,48
9,00
26,49
28,94
28,86
28,68
28,56
29,88
72,14
85,85
23,80
22,80
21,70
18,80
20,80
14,10
18,70
16,10
12,80
10,80
12,90
8,60
8,60
7,50
9,00
8,50
9,30
10,30
7,50
7,50
5,00
8,50
8,50
8,50
8,00
11,90
13,10
13,20
12,20
11,00
9,90
10,30
15,90
14,20
14,20
14,20
14,20
15,30
24,00
9,00
30,60
31,20
31,20
31,20
31,10
31,10
86,00
99,00
14,90
14,50
13,40
11,20
8,20
7,50
8,60
8,60
8,10
4,10
6,00
8,00
8,00
3,00
5,00
7,50
7,50
7,50
6,40
5,00
5,00
5,60
5,60
5,60
5,60
5,00
10,90
10,90
9,90
9,50
5,00
7,00
5,00
6,00
6,00
6,00
6,00
6,50
4,50
9,00
20,00
23,00
23,00
23,00
23,00
26,90
60,00
50,00
Verdi
DKK
328.975
346.789
440.123
272.596
37.367
4.036
10.900
82.670
61.175
2.069
24.497
8.500
8.500
1.684
7.675
685
2.030
1.049
2.252
2.281
4.405
11.633
31.994
87.610
26.421
6.290
80.839
213.555
155.957
47.818
1.520
691.747
16.705
1.108
51.771
38.190
7.983
6.341
73.950
1.296
56.654
6.078
14.721
35.624
16.479
2.540
285.015
337.305
Kveite 3
Blåkveite
Rødspette
Rødspette 1
Rødspette 2
Rødspette 3
Lomre
Lomre 1
Lomre 2
Lomre 3
Skate
Skrubbe
Piggvar
Håbrann
Makrell
Totalt
364
39.065
160
1.687
5.911
1.555
275
85
3.935
4.535
3.592
26
4
442
15
347.120
104,56
25,39
6,35
13,10
12,94
13,18
8,10
28,39
28,35
28,35
8,09
7,32
47,00
6,59
3,50
17,05
105,50
29,00
9,10
16,30
16,30
16,30
10,40
36,00
36,00
36,00
10,00
10,20
47,00
10,00
3,50
105,50
101,50
19,00
4,60
10,00
10,00
10,00
4,80
20,00
20,00
20,00
1,50
2,70
47,00
6,00
3,50
1,50
38.059
991.814
1.016
22.100
76.505
20.489
2.227
2.413
111.547
128.546
29.061
190
188
2.912
53
5.384.516
Gj.sn.pris
DKK/Kg
Maks.pris
DKK/Kg
Kilde: Fiskamarknadur Føroya
Alle priser er i danske kroner!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
HIRTSHALS Fiskeauksjon
Fiskeslag
Uke 35
Mengde
Kg
Blekksprut 1
11
55,77
57,00
68
52,62
54,50
Blekksprut 2
Blekksprut 9
224
51,67
60,00
Blålange 9
26
20,50
20,50
Brosme 9
168
9,35
10,50
Diverse 9
172
10,73
23,00
Sjøkreps 1
5.382
48,93
75,00
Sjøkreps. haler 1
42
73,59
98,00
Fjesing 9
40
22,90
26,00
Steinbit 1
23
49,30
54,00
Steinbit 2
72
51,17
55,00
27,00
Steinbit 3
7
20,21
Breiflabb 1
870
33,71
36,00
Breiflabb 2
1.755
36,88
41,00
Breiflabb 3
1.187
36,43
40,00
Breiflabb 4
150
32,10
36,50
Breiflabb 5
243
20,77
30,00
Kveite 0
53
86,40
92,00
Kveite 1
6
60,00
60,00
60,00
Kveite 2
4
60,00
Kveite 3
4
41,43
45,00
34
14,88
20,00
Hvitting 4
Sandflyndre 1
2.704
10,98
13,00
Sandflyndre 2
2.536
5,01
5,70
Knurr, Grå 9
122
4,01
6,50
Knurr, rød 2
1
10,00
10,00
Knurr, rød 9
103
19,62
22,00
Krabbeklør 1
532
39,15
50,00
Krabbeklør 2
398
6,31
11,50
Hyse 1
11.970
14,23
16,50
Hyse 2
20.716
11,77
14,85
1.097
6,37
7,40
Hyse 3
Hyse 4
28
4,52
6,00
Lysing 0
2.536
26,58
38,50
Lysing 1
4.456
21,26
31,50
Lysing 2
5.664
19,01
27,00
Lysing 3
448
10,39
21,00
Lysing 4
275
6,87
12,00
Rognkjeks 9
3
10,00
10,00
Lange 1
509
10,78
21,00
Lange 2
509
11,90
27,00
574
12,03
20,00
Lange 3
Lyr 2
69
26,32
29,50
Lyr 3
509
27,04
32,00
Lyr 4
91
24,27
26,50
Makrell 1
16
8,00
8,00
Makrell 2
305
10,05
21,50
8,50
Makrell 3
125
4,60
Makrell 9
358
11,43
15,50
Multer 9
6
50,00
50,00
Sei 1
3.061
12,40
19,25
Sei 2
9.317
12,32
15,50
Sei 3
4.156
13,85
17,25
Sei 4
2.483
10,47
12,00
Sei 9
46
6,66
10,00
22
10,00
10,00
Pigghå, urenset 2
Piggvar 0
7
125,00
125,00
Piggvar 1
22
105,21
116,00
Piggvar 2
115
84,54
95,00
Piggvar 3
272
65,01
76,00
Skatevinger 1
30
26,00
26,00
Skatevinger 2
10
9,00
9,00
Uer 9
2
26,00
26,00
Rødspette 0
1.120
24,39
34,00
Rødspette 1
6.352
16,65
21,50
Rødspette 2
17.636
9,57
13,00
Rødspette 3
20.146
9,40
12,00
28.830
7,30
8,70
Rødspette 4
Lomre 1
39
59,74
65,00
Lomre 2
1.060
44,20
58,00
Lomre 3
1.612
19,12
26,25
Skrubbe 2
175
2,39
3,75
Smørflyndre 1
668
46,24
68,50
Smørflyndre 2
1.995
25,12
52,50
Smørflyndre 3
3.025
11,46
15,75
Slettvar 1
43
51,84
60,00
Slettvar 2
57
37,94
41,00
Torsk 0
43
35,62
39,00
Torsk 1
409
30,21
40,50
Torsk 2
2.285
30,17
35,00
Torsk 3
10.665
26,83
34,00
Torsk 4
6.223
22,77
26,00
Torsk 5
1.387
15,39
20,75
Tunge 1
42
168,30
203,00
Tunge 2
128
127,79
139,00
Tunge 3
252
60,07
61,00
Tunge, urenset 3
136
65,83
79,50
Totalt
191.059
Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms!
Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det
Tilrettelagt av Kontali Analyse
Abbor 9
Blekksprut 9
Brosme 9
Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag
Båtnavn
Tonn
Kolmule 30.08.12
Gollenes(08-10)
450,0
Ocean Quest(42-31)
440,0
Meløysund Jr(GILDESKÅL)
Spjæringen(00-05)
Tonny Marie(BODØ)
30,0
45,0
15,0
Nordsjøsild 30.08.12
HANSTHOLM Fiskeauksjon
Fiskeslag
45
28,56
29,00
Gjedde 9
Glassvar 9
2.285
10,58
11,08
Gråhai 9
3
7,50
7,50
Steinbit 1
937
45,15
49,20
Steinbit 2
968
39,24
47,00
Steinbit 3
94
25,25
25,25
35,75
Breiflabb 1
5.826
34,44
Breiflabb 2
9.505
37,62
38,75
Breiflabb 3
4.869
38,23
39,45
Breiflabb 4
479
35,08
36,60
Breiflabb 5
33
25,25
25,25
Breiflabb 9
65
35,83
35,83
74,00
Breiflabbhaler 2
47
74,00
Breiflabbhaler 3
45
73,00
73,00
Breiflabbhaler 9
5
60,00
60,00
Kveite 9
590
84,33
115,60
Hummer, alm 1
78
183,02
185,00
Hummer, alm 2
95
135,10
139,25
26
73,54
74,00
Hummer, alm 3
Hvitting 1
987
10,49
10,75
Hvitting 2
1.400
8,56
9,30
Hvitting 3
147
8,25
8,25
Sandflyndre 1
3.987
8,23
8,42
Sandflyndre 2
2.329
4,86
4,99
4
57,50
57,50
Sjøkreps 9
Knurr 2
10
3,00
3,00
Knurr 9
24
3,00
3,00
Krabbekløer 1
795
42,44
44,75
Krabbekløer 2
1.349
16,67
19,63
Krabbekløer 3
138
1,75
1,75
Hyse 1
17.271
15,08
16,75
Hyse 2
30.275
13,60
15,30
Hyse 3
8.089
6,56
8,05
Hyse 4
1.167
4,23
4,70
Hyse 9
268
6,60
9,00
Lysing 0
8.659
34,82
40,30
19.353
23,64
30,60
Lysing 1
Lysing 2
27.675
19,12
26,00
3.835
12,30
15,80
Lysing 3
Lysing 4
898
6,20
6,45
Lange 1
2.295
13,22
17,75
Lange 2
3.635
14,25
18,40
5.359
12,62
15,25
Lange 3
Lyr 2
1.188
25,13
31,30
7.356
22,72
25,55
Lyr 3
Lyr 4
1.605
21,45
22,30
Lyr 9
45
22,16
22,50
Makrell 2
30
9,76
11,67
14,00
Makrell 9
177
11,56
Multer 9
1
25,00
25,00
Sei 1
10.512
11,86
13,90
Sei 2
35.429
13,08
14,35
Sei 3
87.252
13,27
14,85
Sei 4
79.996
12,01
13,27
Pigghå U/R 9
17
22,00
22,00
Piggvar 0
80
151,06
158,50
309
86,99
112,20
Piggvar 1
Piggvar 2
524
82,70
103,80
Piggvar 3
871
48,07
62,00
Flekksteinbit 1
9
10,00
10,00
11,00
Flekksteinbit u/h 9
1.192
10,81
Skate, vinger 1
58
26,50
26,50
75
19,67
19,67
Skate, vinger 2
Rød Knurr 1
64
37,47
37,75
Rød Knurr 2
439
16,24
19,40
Rød Knurr 3
688
3,90
3,90
Uer u/r 1
8
25,00
25,00
Uer u/r 2
474
11,70
15,00
Uer u/r 3
25
3,00
3,00
Rødspette 1
15.702
10,30
14,70
Rødspette 2
40.605
9,56
10,85
Rødspette 3
48.603
9,10
10,41
Rødspette 4
71.115
7,18
7,34
Rødspette 9
105
7,50
7,50
Lomre 1
355
52,48
57,00
Lomre 2
2.981
37,16
44,60
Lomre 3
2.042
19,61
23,40
Lomre 9
64
33,88
35,00
3.939
16,63
21,63
SildePigghå 9
Skrubber U/R 2
147
6,00
6,00
Skrubber U/R 9
73
2,75
4,50
Smørflyndre 1
884
42,19
58,00
Smørflyndre 2
3.606
22,32
33,40
Smørflyndre 3
1.891
10,27
13,00
Smørflyndre 9
15
10,00
10,00
Slettvar 1
228
37,55
53,50
Slettvar 2
168
26,42
30,88
Taskekrabbe 9
95
1,00
1,00
Torsk 0
2.124
36,60
40,00
Torsk 1
20.515
35,92
39,35
37,85
Torsk 2
34.545
33,02
Torsk 3
73.029
25,18
27,95
Torsk 4
43.732
23,56
25,95
Torsk 5
22.601
21,19
22,40
Torsk Indre farvann 2
2.300
20,50
20,50
Torsk Indre farvann 3
1.440
21,00
21,00
20,00
Torsk Indre farvann 4
800
19,52
Torsk Indre farvann 5
975
16,15
16,50
Tunge 1
7
102,50
102,50
Tunge 2
20
93,22
110,00
Tunge 3
4
60,00
60,00
Diverse 1
12
10,00
10,00
43,80
Diverse 9
591
14,88
Totalt
792.060
Kilde: Hanstholm fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
Tilrettelagt av Kontali Analyse
Uke 35
Mengde
kg.
Gj.sn.pris
DKK/kg
Maks.pris
DKK/kg
105
638
1.646
20,63
51,23
14,45
22,00
59,80
21,25
NVG sild 30.08.12
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn.
[email protected]
”
zPlukkfisk
Enkelte holder sin sti så ren at de
aldri får seg til å gå på den. Nils-Fredrik Nielsen
– vitser og historier
Kontakt oss på
Omgangen
Selgeren
Et omreisende misjonærpar besøkte et aldershjem i ei
avsidesliggende bygd. De misjonerte som de pleide og
var innom forskjellige tema, blant annet samkvem med
det motsatte kjønn ... De spurte beboerne på hjemmet
om det var noen som hadde hatt kjønnslig omgang med
et spøkelse. Ei gammel dame bakerst i salen rakk opp
hånda...
De gikk ned i salen til den gamle dama og spurte om hun
ville fortelle noe om hvordan hun opplevde hvordan det
var å ha hatt sex med et spøkelse.
– Åhhh, var det spøkelse du sa? Jeg trodde du sa ei
spekepølse ...
Selgeren ringte på døra og en dame åpnet.
– Er mannen deres hjemme? spurte han.
– Nei, han e ikkje de, svarte hun, han daua førr 16 år sia.
Selgeren ser forskrekket ut siden det myldrer med unger
rundt henne.
– Jammen, sier selgeren, alle disse ungene da?
– Dæm e mine, sa ho. - Æ sa at mannen min e dau, ikkje
æ.
Pulkturen
Ei dame kjørte rein og pulk med en same, Vel fremme ville
han presentere seg :
– Matti Musa, hilste samen.
– Neida svarte damen, bare litt trøtt i rompa.
Verdalsstopp
En kar frå Verdal ble stoppet i en promillekontroll. Da han
sveivet ned vinduet sa politimannen:
– Æ syns det lukt allkohol hær?
Mannen sveivet igjen vinduet til det var bare en liten
sprekk igjen, så sa han: –Vart det likar no?
55 21 33 00
zNettstått
– klipp fra nettdebatten på
fiskeribladetfiskaren.no
Gud tilgi henne hun vet ikke hva hun snakker
om
Olav Venø (Sak: Erna Solberg: - Laksen er
Norges IKEA)
deNNe dama fungerer bare som mikrofon for
en liten kapitalsterk elite, og da vet man hvor
mye der er å hente... Om hun får det som hun vil,
så kan det godt hende hun lettere får tilgivelse
fra gud,- enn til kommende generasjoner som
kommer til å ha store utfordringer i å skulle
videreføre en utvikling i en utarmet natur og utarmede resursser som allerhelst har blitt kjøpt
opp av utenlandske interesser innen den tid!
Yngve Larsen (Sak: Erna Solberg: - Laksen
er Norges IKEA)
ka med aille fjordan som blir forurensa av drit
fra laksenæringa?
Per Andersen (Sak: Erna Solberg: - Laksen
er Norges IKEA)
OG alle elvan der de lokale bestandan blir genetisk forandra og ikke lengre e like godt tilpassa
livet i den aktuelle elva og vandringa til havs for
å feite sæ opp.
Idar Iversen (Sak: Erna Solberg: - Laksen er
Norges IKEA)
skulle bare visst hvor mye makt de i varangeren har angående krabben, skulle tro dem eier
krabben.. Er som røkke med fisk, visse personer
i varangeren har alt for mye makt angående
krabben. Mye vil ha mer, fanden vil ha fler..
Jahn Magnus Paulsen (Sak: ”Kongen” er
mindre fruktbar)
olje». Inge Wegge og andre høyttravende aktivister
gjentok et stunt de gjorde på Svolværgeita for to år siden,
og sier med det at standpunktet står fast – boltet i fjell.
Så får vi håpe den ikke er speilvendt ut mot havet ...
Luften kan virke å ha gått ut av oljedebatten i disse dager,
men Folkeaksjonen oljefritt Lofoten har vind i seilene, flyr
fanen høyt, og driver det vi må karakterisere som høyt
spill for å holde liv i ordskiftet. Fjellpartiet Vågakallen ble
mandag smykket med det utvetydige budskapet «Ingen
NOK/kg
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg Kilde: NRL
NOK/kg
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg Kilde: NRL
11
20
19
Foto: Inge Wegge
10
18
17
9
16
8
15
14
2012
6
12
1
NOK/kg
11,5
11,0
2011
7
2011
2012
13
7
13
19
25
31
37
43
49
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg Kilde: NRL
1
ISK/kg
500
7
13
19
25
31
37
43
49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg Kilde: RSF Island
maNdaG
Havmus Ombf.Bukskåret --Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg
Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Tørket Rund Alle Størrelser
Håbrand Rund --Isgalt Rund Over 60 Cm
Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund --Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg
Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
666
37.713
149.325
138.526
543.200
241.186
75.466
551.441
140.999
21.552
5.293
198
247
48
5.049
40.971
138
61.777
55
3.307
54
1.413
371
8.613
63.684
dette har vi jo opplyst fiskeridir og dep om ved
flere annledninger over flere år. At havforskerne
har brukt 20 år for å finne ut noe som minner
om barnehagebiologi er skremmende i seg selv,
når man vet hvilken jobb de er satt til å gjøre.
Dette har vært en skammens reg, og vil alltid
være det så lenge den styres fra varangeren.
Odd-Arne Mikkelsen (Sak: ”Kongen” er
mindre fruktbar)
sOm vanlig vil vel Borten Moe oversjå andre
faginstanser...
Jarl-magne Silden (Sak: Må ta risiko i
Arktis)
2.131
2,00
1.332
63.735
10,25
386.558
252.359
10,38
1.550.049
193.936
15,53
2.151.967
760.480
10,83
5.884.823
241.186
7,48
1.803.693
75.466
5,06
382.213
628.643
8,22
4.531.626
160.738
6,55
923.234
30.173
8,57
184.725
7.410
5,61
29.713
1.206
50,08
9.916
247
14,66
3.620
48
4,00
192
Delta65,39
i debatten
på vårt nettsted, du også.
5.049
330.129
40.971
94,50
3.871.743
Send 31,09
ditt bilde 4.290
til
138
61.777
80,84
4.994.219
eller
har
55
30,00du en god
1.650 vits du vil dele, send til
3.307
41,46
137.081
54
30,00
1.620
1.413
36,81
52.000
371
30,98
11.495
8.613
20,50
176.567
63.684
8,30
528.274
[email protected]
[email protected]