Transcript Åpningstider - Ringvegen Borettslag

Borettslagets postadresse:
Ringvegen Borettslag
Postboks 9617, Saupstad
7478 Trondheim
Borettslagets besøksadresse:
Dalatunet 8
Kontor
telefon 72 59 22 00
E-post:
[email protected]
Hjemmeside:
www.ringvegen.no
Mobiltelefon vaktmester (kun på dagtid) 489 90 901
Kontakttelefon (kun henvendelser utenfor kontortid og
som ikke kan utsettes til neste arbeidsdag) 907 28 840
Åpningstider
Driftskontoret: man-tir-tor-fre kl 08.00 - 15.00, onsdag kl 13.00 - 19.00
Vaktmesterkontoret: kl 07.00 - 15.00 (kan i perioder være stengt)
Formålet med Bo-Guiden
Hensikten med denne informasjonspermen er å gjøre det lettere for deg som andelseier/beboer å
gjøre deg kjent med Ringvegen Borettslag som organisasjon og som bo-område.
Her skal du enkelt finne svar på sentrale spørsmål vedrørende aktuelle lover, regler og instrukser.
Du finner også tips og veiledning om vedlikehold av leilighetene og utearealene samt mye annen
informasjon av verdi for deg som bor i borettslaget, herunder ikke minst informasjon som berører
dine rettigheter og forpliktelser som beboer og eller andelseier.
I tillegg til å informere skal håndboken også bidra til å gi innsikt i og forståelse for hva det
innebærer å bo i Ringvegen, herunder hvilke muligheter som bl.a. er tilstede for engasjement i
borettslagets organisasjon.
distriBusjon
Hver andelseier skal ha et eksemplar av Bo-Guiden, som er merket med leilighetens nummer.
Ved utflytting skal permen leveres til borettslagets kontor for kontroll og eventuell oppdatering for
neste andelseier.
oppdaterinG
Styret i Ringvegen skal påse at guiden blir løpende oppdatert. Administrasjonen besørger utsendelse
av endringer og/eller tillegg. Andelseierne skal holde den à jour ved å sette det utsendte materiell
inn på riktig sted i Bo-Guiden.
Det er andelseiers ansvar å passe på at Bo-Guiden ikke forsvinner eller ødelegges.
Bortkommen eller ødelagte håndbok kreves erstattet med kr. 500,- pr. stk.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Ringvegen Borettslag
2. Bruk av leiligheten
3. Bruk og vedlikehold – jfr. § 5 i Vedtektene
4. TV, telefoni og internett
5. Forsikringsordninger
6. Renhold
7. Søppel
8. Garasjer og parkering
9. Vaktmestertjenester
10. Ringvegen kontakt
11. Nærmiljøguide
12. Husordensreglene
13. Vedtektene
14. Historikk
1. RINGVEGEN BORETTSLAG
Beliggenhet
Saupstad bydel i Trondheim kommune, med en eiendomsgrunn på 276.116 m2 og 911 boenheter.
Betegnet i boligannonser som Trondheim Sør.
Boligenheter
210 stk. 2-roms, ca
386 stk. 3-roms, ca
244 stk. 4-roms, ca
18 stk. 4-roms, ca
53 stk. 5-roms, ca
51 m2
79 m2
94 m2
98 m2
112 m2
2-roms leilighet: Leilighetene ligger i blokker på 3 og 4 etasjer og er plassert i gavler som vender
mot syd og mot vest.
3-roms leilighet type I: Normalleiligheter på begge sider av trapperom i 1.etasje og den ene siden
av trapp i øvrige etasjer.
3-roms leilighet type II: Samme leilighet som Type I, men soverom på 12m2 er oppdelt i
2 soverom, hvert på 6m2.
3-roms leilighet for bevegelseshemmende (74m2): Leilighetene ligger i 1.etasje med adkomst fra
kjøreside. Biinngang med rampe fra både kjøreveiside og gangveiside slik at det er adkomst til
leiligheten med rullestol. Leiligheten kan anvendes som normalleilighet.
4-roms leilighet type I og II: Normalleilighet på den ene siden av trapperommet i
2., 3. og 4. etasje.
4-roms leilighet for bevegelseshemmede (94m2): Leiligheten ligger i 1.etasje i 3-etasjers blokk
mot hovedgangvei. Den har adkomst via ramper både på kjøreside og gangveiside. Leiligheten kan
anvendes som normalleilighet.
5-roms leilighet: Større leilighet i 2., 3. og 4. etasje i 3- og 4-etasjers blokker.
En 5-roms ligger i 1.etg.
NB: Oversikten ovenfor er den opprinnelige inndeling av leilighetene. Romfordeling i noen av
leilighetene kan være endret ved at for eksempel lettvegger er flyttet og/eller fjernet.
Arealberegning
Fra 1/1-08 skal det brukes nye betegnelser for arealberegning. Det skilles mellom de forskjellige
typer rom. Definisjonen er slik:
Primære rom (P-rom) er de mer vitale rom i boligen slik som stue, kjøkken, soverom og bad.
Sekundære rom (S-rom) er uinnredede rom, som for eksempel kott og boder. Betegnelser som
også benyttes er «bruksareal»(S-rom) og «primærareal» (P-rom).
Styresett pr. 01.09.2012
Generalforsamling
Generalforsamlingen er øverste myndighet og holdes i mars/april hvert år. Her kan andelseierne
fremme saker til behandling med frist åtte uker i forveien.
Se vedlegg: Vedtekter for Ringvegen Borettslag.
Styret
Styret er valgt av Generalforsamlingen, etter innstilling av valgkomiteen, og består av leder,
6 styremedlemmer og 3 varamedlemmer. 1. varamedlem møter på alle styremøter, uten stemmerett,
dersom styret ellers er fulltallig.
Styremøter holdes vanligvis en gang hver måned, noen ganger oftere. Det er tre medlemmer av
styret som utgjør et arbeidsutvalg, med leder i spissen. Utvalget har vanligvis møter hver 14. dag,
og alltid i forkant av styremøter.
Administrasjon
Administrasjonen består av daglig leder, sekretær, teknisk leder, foruten vaktmestere.
Utvalg
Det er pr i dag to faste utvalg: Informasjonsutvalget og Miljøutvalget. I disse utvalgene skal alle
varemedlemmene være med å bidra.
LEILIGHETER
KjøP OG SALG
Forkjøpsrett
Forkjøpsretten er en viktig fordel som andelseierne har. For hvert enkelt salg av bolig blir det
fastsatt en egen frist for å melde bruk av forkjøpsretten. (Noen salg er unntatt fra forkjøpsrett, slik
som overdragelse til nærstående).
En oversikt over aktuelle leiligheter for salg blir kunngjort på oppslagstavla på driftskontoret hver
tirsdag ettermiddag. Frist for å melde interesse er torsdag i påfølgende uke. Andelseiere som ønsker
å benytte forkjøpsrett må gi skriftlig melding til oss på driftskontoret, eller sende oss en e-post.
Meldinga må være mottatt av oss innen den fastsatte fristen. (Mottar vi din melding om forkjøp
etter at meldefristen er løpt ut, kan du ikke kreve å overta boligen på grunnlag av forkjøpsretten).
Finansiering
Skal du benytte forkjøpsrett, MÅ du ha finansieringa klar. Finansiering av hele kjøpesummen må
dokumenteres skriftlig og innen fristen. Består egenkapital bl.a. av salg av egen bolig, må
nødvendig mellomfinansiering dokumenteres.
Når fristen er ute
Er det flere andelseiere som har meldt forkjøpsrett, har hun/han med lengst ansiennitet
(sammenhengende botid) fortrinnsrett.
Fastprisavklaring og forhåndsavklaring
Det er to måter å avklare forkjøpsrett på: Ved forhåndsavklaring kunngjøres boligen før den er
solgt, og normalt med en prisantydning. Etter at bud er akseptert, avklares forkjøpsretten ved at
driftskontoret henvender seg til dem som har meldt forkjøpsrett. Ved slik henvendelse må du straks,
og med bindende virkning, ta stilling til om du skal bruke forkjøpsretten din.
Ved fastprisavklaring er boligen solgt før den kunngjøres. Når boligen er kunngjort til fast pris, er
rettidig melding om forkjøp forpliktende, det vil si at du plikter å overta boligen hvis ingen med
bedre ansiennitet enn deg har meldt seg innen meldefristen.
Som forkjøpsberettiget andelseier må du være klar til å gi et raskt svar. Gjør du bruk av forkjøpsretten, trer du inn i allerede inngått avtale, og kjøper boligen til avtalt pris på avtalte vilkår. Det påløper et gebyr for avklaring av forkjøpsretten.
Sørg for å være tilgjengelig når meldefristen er utløpt og forkjøpsretten skal avklares. Ta kontakt
med driftskontoret dersom du selv er utilgjengelig.
Salg av egen bolig
Som person kan du kun eie en leilighet i Ringvegen borettslag. Vær oppmerksom på at dersom du
kjøper ny bolig, benytter forkjøpsrett, og bor i en leilighet her fra før, er du forpliktet til å selge
denne. Den kan ikke overføres til ektefelle, foreldre, barn etc. etter unntaksreglene i borettslovgivningen og vår vedtekter.
Overføring av leilighet. Bruksoverlating. Gebyrer (gjeldende pr 01.01.2012)
Eierskifte (og godkjenning av ny andelseier) kr. 3.440,- (betales av selger).
(Overføring til slektning etc samme som ordinær eierskifte).
Avklaring av forkjøpsrett, 2 alternativer:
a) Forhåndsvarsel ved oppstart av salget. Forkjøpsrett blir da utlyst parallelt med salgsprosessen.
Gebyr 5 ganger rettsgebyrer kr. 4.300,- (selger). (Blir forkjøpsretten gjort gjeldende, skal vederlaget
betales tilbake).
b) Blir forkjøpsretten gjort gjeldende er gebyret 5 ganger rettsgebyret kr 4.300,- (kjøper).
Bruksoverlating kr 500,- (tidligere framleie).
EIENDOMSMEGLING
Salg av leiligheter
Borettslaget har i mange år hatt en avtale med et eiendomsmeglerfirma, som har gitt gode vilkår
ved salg av leiligheten. En slik avtale har vært 2-delt, en del beregnet på ordinært salg, mens den
andre er for oppgjørsoppdrag hvor selger sjøl har funnet en kjøper og har avtalt betingelsene.
Ta kontakt med driftskontoret for nærmere opplysninger.
Verdivurdering
Borettslaget kan gi en verdivurdering av leilighetene basert på de 10 siste salg av aktuell type bolig.
Kontroll
De fleste eiendomsmeglere vil gjerne at det foreligger en tilstandsrapport fra taktsmann ved salg av
leilighet. Dette skal være en trygghet både for kjøper og selger.
Borettslaget gjennomfører i egen regi en kontroll av leiligheter som omsettes. Dette for å avdekke
om det kan være skader der som borettslaget vil kreve utbedret, bl.a. for å hindre skader på bygget.
Befaringen skal utføres når leiligheten er tømt, ryddet og rengjort. Er det ønskelig, så kan
vaktmester også komme på en foreløpig befaring, før leiligheten legges ut for salg. Borettslaget vil
fraskrive seg ethvert ansvar for mulige feil og mangler som ikke blir avdekket.
Statlige bostøtteordninger
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene.
Bostøtte kan du søke om dersom husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter.
Månedlige vedtak og utbetalinger: Fra og med september 2007 ble det innført månedlige vedtak
i bostøtten. Det er da mulig å søke bostøtte månedlig, og utbetaling vil skje måneden etter.
Søknadfristen er den 14. i hver måned.
Kvalifiseringsstønad: Mottakere av den nye kvalifiseringsstønaden kommer inn under gruppen
som er berettiget bostøtte.
Krav til finansiering av boligen: Det er ikke lenger krav til finansiering av privat leide boliger
for husstander som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller
hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad, eller husstander som har sosialhjelp eller kvalifiseringsstønad som eneste inntekt.
Investeringstilskudd: Omsorgsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken kommer inn under
bostøtteordningen.
(Kilde: http://www.husbanken.no/Venstremeny/Bostotte/Bostotte.aspx)
Søknadskjema kan du hente enten på internett eller på NAV.
2. BRUK AV LEILIGHETEN
Varmekilder
Panelovner
Bør være montert under vindu for å gi best effekt på inneluft. Ventilen over vinduet bør være åpen,
for å gi bedre sirkulasjon av lufta. Gjennomstrømningsovner er best egnet da de avgir varme raskt,
og er lett å regulere.
Olje-varmeovner
Vær forsiktig med bruken. Dra ut kontakten når du forlater leiligheten. Flere av slike ovner har
vært av dårlig kvalitet og kan sprekke i sveisingen. Det igjen vil gi lekkasje av olje.
Brannmur
Inne i leiligheten er det brannmur der pipen går (3-, 4- og 5-roms). Ifølge brannforskriftene, så kan
skorsteinens ytterflate kun pusses, males eller kles med flis, dekorstein, naturstein eller papirtapet.
Elementskorsteiner som er de pipeløpene vi har, kan kles inn på to sider, dvs. også muren på
toalettet ikke må kles inn ifølge brannforskriftene.
Ved salg vil dette bli kontrollert.
Vedfyring
Husk også at før nymontering av ildsted skal borettslaget søkes om tillatelse.
Dette bla fordi det i enkelte skorsteiner er montert ekstra røykrør. Ødelegges dette røret, vil
beboeren bli ansvarlig for ei utbedring som kan komme opp i kr 50.000,-.
I tillegg må monteringen kontrolleres av en kvalifisert kontrollør. (Det kan være en murmester,
varmeforhandler eller feier. Eier av ovnen er selv ansvarlig for å vurdere kvalifikasjonene til
kontrolløren). Borettslaget krever dokumentasjon på utført kontroll. Hvis fyringsanlegget har
forårsaket en brann, kan det være en fordel å kunne vise fram en slik bekreftelse til forsikringsselskapet. Borettslagets kontor ber om å få tilsendt en kopi.Husk også å varsle feiervesenet
Noen gode regler for riktig fyring:
1) Fyr med tørr ved. Tørr ved gir best varmeutbytte av brenselet,
gir lite sot i skorsteinen og mindre forurensing.
2) Fyr med god trekk. Det trengs mye luft til god forbrenning.
Legg i små mengder brensel av gangen.
3) Unngå rundfyring. Resultatet av rundfyring (med ovnen full av ved og med trekken
mest mulig skrudd igjen) er dårlig forbrenning, beksot i skorsteinen og mye forurensing.
Varmepumper
Alle må søke FØR varmepumpe installeres. Beboer får utdelt en «smørbrødliste» om hvilke vilkår
som må oppfylles av beboer ved installering av varmepumpe.
STØY: Blir det klaget på støy fra ei varmepumpe, risikerer du at varmepumpa må demonteres!
Sjekk derfor nøye i forkant, f.eks. om nabo har soverom mot din balkong, så det ikke kommer som
en overraskelse på evt. støyklager.
Er du i tvil, ta kontakt med Borettslaget.
Ventilasjon
Kjøkkenvifte
Beboerne skal ha fått utlevert produsentens bruksanvisning for kjøkkenventilatoren.
Det er viktig at fettfilteret rengjøres regelmessig. Dette for å opprettholde effekten.
Filteret kan vaskes i oppvaskmaskinen. Et filter fullt av fett kan, om uhellet er ute, spre en brann fra
komfyren (eks stekepanna, smultgryta) hurtig opp i ventilasjonskanalen.
Vindusventiler og avtrekksventiler
Med utgangspunkt i det eksisterende avtrekksanlegget i blokkene er det montert et anlegg med
konstanttrykkregulering. Dette vil sikre riktig avtrekksmengder hos alle beboere, slik at beboeren
selv kan variere luftmengden i sin egen bolig uten at naboens avtrekksforhold påvirkes.
I tillegg til at anlegget er innstilt slik at det trekker mindre luft ut av leiligheten om natta,
så er det etablert en funksjon som også sørger for redusert effekt når det er kaldt ute.
Innregulering: Anlegget innreguleres slik at den mengde luft som trekkes ut fra den enkelte
leilighet blir riktig, enten den ligger i 1. eller 4. etasje. Det er derfor viktig at beboerne ikke endrer
de innstillinger som er gjort på fraluftsventilene på bad, WC eller kjøkkenvifte.
Vindusventiler: Disse må rengjøres (gjør det vår og høst). Børst bort
støv fra risten i overkant av vinduet. Ta en fille på en tynn kniv, eller
lignende, for å vaske mellom ventil og vindusramme. Tette ventiler gir
dårlig sirkulasjon av inneluften.
Vær også oppmerksom på at dersom det er ettermontert dørstokker i leiligheten kan luftstrømmen
endres. For eksempel kan dette gi vond lukt på badet, dersom det ikke blir montert ventiler i
baderomsdøra som gir nok innluft.
Inneklima: Riktig ventilasjon fjerner lukt og overflødig fuktighet i inneluften. Resultatet gir
godt og helseriktig inneklima. Dårlig luftkvalitet skyldes som regel forurensinger fra innemiljøet.
Mye av det vi omgir oss med kan inneholde skadelige stoffer som avgir gasser, og påvirker
inneluften.
Oppvarming: Det er nødvendig å ha riktig oppvarming av leiligheten: Den kalde lufta trekkes
inn i leiligheten gjennom luftinntak, montert over vinduene. Det er derfor viktig å ha montert
varmekilden rett under vinduene. Dette fordi det ellers etableres en kaldsone fra ytterveggen og
fram til der varmekilden er plassert. I de leilighetene hvor det ikke er panelovner/varmelister
under vinduene, oppfordrer vi beboerne til å montere slike. Dette sikrer en mye mer behagelig
oppvarming enn f.eks. oljefylte varmeovner som plasseres i nærheten av der man sitter.
Vedovn: I enkelte leiligheter har beboerne valgt å montere et ildsted. Det stilles
krav til at brukerne sikrer god tilførsel av luft til leiligheten, for at vedovnen kan
fungere tilfredsstillende. Vær spesielt oppmerksom på at ildstedene må kunne
lukkes skikkelig og at det kan holde tett, slik at det ikke kommer giftige røykgasser inn i leilighetene. Dette er spesielt viktig i de oppganger hvor det er knyttet
flere enn ett ildsted til skorsteinen. (Når naboen fyrer, kan det sive røyk inn til den
som ikke fyrer i sin ovn!). Vær oppmerksom på at det kan skapes undertrykk i
leiligheten ved fyring, dersom det ikke er nok innluft (åpne ventiler).
Oppussing: Når ventilasjonsanlegget «kommer i veien» under oppussing, slik at det må
demonteres, må beboerne påse at anlegget blir riktig remontert. Videre må beboerne sørge for at
hullet inn til ventilasjonskanalen ikke blir stående åpent når kontrollventilene er demontert. Sørg for
å sette ei kraftig papp-plate eller lignende foran hullet!
Avløpsnett
Kjøkkenvask/Vaskerom/Sluk
Enkelte beboere plages av at avløpet fra kjøkken/vaskerom lett går tett. I 3-, 4- og 5-roms
(normal-)leiligheter går avløpet fra kjøkkenet sammen med avløpet fra sluket på vaskerommet.
Renner vannet tregt unna i utslagsvasken på vaskerommet?
Det kan skyldes at vannlåset er fullt av lo, rusk og såperester. Det du kan gjøre med visse
mellomrom er å skru løs silen i vasken (med et bredt skrujern) og gjøre rent ned – Men pass godt på
at det blir tett når du skrur til igjen! For sikkerhets skyld kan du sjekke med litt vann, mens du
kikker etter under vasken om du har fått den tett! (Dumt om du får alt vannet fra vaskemaskinen
tømt i vasken og det fosser utover gulvet).
Demontering av vannlås. I vasken eller i oppvaskbenken samles ofte
skitt og småting i bunn på vannlåsen. Nyere vannlås av plast er lett å skru
løs. Eldre vannlåser av stål er litt vanskeligere å åpne. Husk og sette en
bøtte eller balje under når du skrur løs vannlåsen. Sjekk også grundig at
vannlåsen er skrudd godt fast igjen når du er ferdig.
Sluk og klemring:
Beboere som ønsker å pusse opp bad og/eller vaskerom får ofte et krav
fra rørlegger, maler eller flislegger om å skifte ut sluket. De henviser
gjerne til den generelle våtromsnormen. Å skifte ut sluket er et omfattende arbeid, som ofte fører til skade på leiligheten under. I tillegg er
borettslaget bekymret for at arbeidet kan påføre det rehabiliterte avløpsnettet skader. Borettslaget kan ikke godta at beboerne skifter ut sluket.
Ønsker noen å skifte ut et sluk MÅ styrets evt samtykke innhentes på forhånd. Det er nå kommet
et produkt på markedet som ivaretar behovet for klemfunksjon ved bruk sammen med eksisterende
sluk. Produktet (se bildet) vil også bli vesentlig rimeligere i innkjøp enn kostnaden ved å skifte sluk.
Ta kontakt med borettslaget for event. kjøp av klemring.
Unngå fett i vasken!
På kjøkkenet er det lurt å ha en liten boks stående framme der du kan helle fett, fra for eks
rengjøring av stekepanne, istedet for å skylle det ned i vasken. Når fettet er størknet, kan du kaste
det ut med vanlig søppel.
Er uhellet ute?
På kontoret til borettslaget kan du få kjøpt et godt middel for å løse opp avløpene, om uhellet er ute
og vaskene går tett.
Bad
Det avleirer seg over tid såperester og smuss i sidene på rør og vannlås. Det kan gjøre at sluken på
bad og vaskerom ikke blir effektive, og de kan gå helt tett om du er maksimalt uheldig. Det du kan
gjøre for å forhindre at sluken tettes, er å helle kokende vann i slukene, minst 3-4 ganger i året.
NB! Det holder ikke med en liten skvett lunkent vann, nei det må være kokende varmt – og minst
en bøtte, gjerne i flere omganger.
Dusjhoder og legionellabakterier:
Unngå bakterier: Skru av dusjhodet, vask det i skikkelig hett vann, med klor i, flere
ganger i året. Innimellom kan du skru opp temperaturen på vannet og la det renne
godt gjennom dusjen i minst
5 minutter. Gjør det samme med alle varmtvannskraner.
Toalett
Det er ikke tillatt å montere vegghengt toalett.
Veggen bak kan være brannmur eller ha innstøpte rører og ledninger. Det er derfor ikke tillatt å
montere på vegg. Ved montering av nye toalett anbefales det å feste disse i gulvet med silikon.
Vann
Vannkraner
Sjekk at kranene ikke står og drypper. Bytt pakning, eller bytt vannkran.
Avstenging av vann i leiligheten.
Steng vannet med BALLOFIX
Husk å åpne helt igjen etterpå.
For å være forberedt i tilfelle vannlekkasjer må du vite hvordan du
stenger av vannet. Dette gjøres i luka på wc på 3-4 og 5-romsleiligheter. På kjøkkenet i 2-roms. I handicapleiligheter er den plassert bak luke i taket under badet, altså i kjellergangen under
leiligheten. (Luka kan være fjernet).
Det er veldig viktig at du prøver denne et par ganger i året. Bruk en
umbrakonøkkel (eller den nøkkelen som fulgte med), drei den til
du ser at vannet er stengt. Åpne en kran og se at vannet slutter å
renne. Gjør du ikke dette, vil kranen gro igjen av alger og du får
store problemer, om du en gang blir nødt til å ta den i bruk.
3. BRUK OG VEDLIKEHOLD – jfr. § 5 i Vedtektene
Borettslagets ansvar
Alle uteområder og bygningsmassen
Andelseiers ansvar
Uteområde
Holde det rent og ryddig rundt inngangspartiet.
Unngå forsøpling i og utenfor søppelcontainerne.
Ikke kast rask. Plukk heller rask når du er ute og går.
Innvendig vedlikehold
Gulvbelegg, flis, plater og annet våtromsdekke (gulv, vegger, tak). Sikringsskapet: andelseier plikter
å skru til alle sikringer 2 ganger i året for å unngå varmegang, som kan oppstå som følge av
temperatursvingninger ute.
Brann
Brannslukkingsapparat
Kontroller at brannslokningsapparatets manometermål står på grønt. Et pulverapparat kan være
på 6 kg. Sørg også for å riste/vende på apparatet jevnlig, slik at pulveret ikke klumper seg.
Det anbefales at ett apparat oppbevares i soverom der voksne sover.
Vedlikehold:
Utfør kvartalsvis kontroll av apparatet. Ved kontrollen skal man påse at apparatet er lett tilgjengelig
og synlig – og har en leselig bruksanvisning. Forsegling og plombering skal ikke være brutt.
Trykkindikator skal angi tilfredsstillende trykk.
Slokking av brann:
Ta med pulverapparatet til brannstedet, og dra ut sikringen
Sørg alltid for å ha en rømningsvei, og ta med nøkler til døren om den skulle
være låst
Begynn slukningen med å spraye en pulversky over flammene. Det demper
oppflammingen slik at man kan komme seg nærmere flammens kjerne.
Hold ytterst på slangen. Det gir bedre kontroll med hvor pulveret treffer.
Pump ut pulveret støtvis mot flammens kjerne.
Prøv å stå slik at flammene blåser bort fra deg.
Sitt på huk når du slukker, for å unngå å puste inn giftige gasser fra brannen
og vanndamp.
Å låse dører under brann har ingen hensikt.
Vær sikker på at brannen er slukket, men ikke bruk mer pulver enn
nødvendig.
Pulveret er ikke nedkjølende, så brannen kan blusse opp igjen.
Pass på!
Brannteppe – skaff deg et. Nyttig ved brann på kjøkkenet for eksempel.
Røyk-/brannvarslere: Det finnes batterier med 10 års levetid – litiumbatteri.
Vanlige batterier får du på borettslagskontoret. Test batteriene på en fast dag.
F.eks. på lønningsdagen.
Det bør være minst to røykvarslere i leiligheten.
Rømningsveier – trappeoppgangene SKAL være fri for hinder.
Gode råd for å hindre brann. Det er ikke så mye som skal til
for å forhindre et branntilløp og gi høyere brannsikring.
Forlat aldri et rom med stearinlys tent.
Husk å slå av kokeplater.
Trekk ut kontakten av kaffetrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.
Slå av fjernsynsapparatet med hovedbryteren, ikke bare med fjernkontrollen.
Ikke bruk sterkere lyskilder i lysarmatur enn det som er anbefalt fra
produsenten. Lampeskjermer som blir mørke er et tegn på for høy
wattstyrke på lyskilden.
Kast gammelt elektrisk utstyr.
Røyk aldri på senga.
Tøm ikke askebeger i søppelkassen.
Ovner er ikke ment som tørkestativ.
Varm aske må fuktes og oppbevares brannsikkert før den kastes.
Ikke bruk vaskemaskin/tørketrommel og oppvaskmaskin når du sover
eller er ute av huset.
Kilde: www.tryggogsikker.no
Andre bygningsmessig forhold
Entredører/postkasser:
Entredørene er av brannklasse, med kikkhull. Det kan derfor ikke bores i disse dørene for å
montere f.eks. navneskilt (det brannhemmende blir da ødelagt). Slike skilt skal monteres på tavla
ved siden av døra.
Originale navneskilt til postkasser og ringeklokker lages av borettslaget.
Det er ikke tillatt å skrive direkte på postkassene.
Det utleveres 4 nøkler til hver leilighet.
Dersom nøkkel brekkes, skal den leveres til driftskontoret. Nye nøkler kan også bestilles der.
Betongoverflater:
Vegger og tak på verandaer er malt med spesialmaling. Beboerne må ikke male over,
eller skade malingen på annen måte. Det er heller ikke anledning til å endre farge på vegger,
dør eller innrammingen av vinduer. På gulvet på balkonger er det benyttet epoxymaling.
Dette gjør at gulvet kan være svært glatt når det er regn eller snø.
MINIMUM HUSKELISTE GjENNOM ÅRET:
januar:
Røykvarsler og brannslokningsapparat kontrolleres
Februar:
Rengjør kjøkkenvifte
Mars:
Rens sluk, vannlås og avløp
April:
Avtrekksventiler i våtrom rengjøres
Mai:
Delta i vårpuss/dugnader ute.
Rengjør spalteventiler i vinduer
juni:
Slanger på oppvask- og vaskemaskin sjekkes
juli:
Røykvarsler og brannslukningsapparat kontrolleres
August:
Rengjør kjøkkenvifte
September: Rens sluk, vannlås og avløp
Oktober:
Avtrekksventiler i våtrom rengjøres.
Røykvarsler og brannslokningsapparat kontrolleres
November:
Rens filter i vaske- og oppvaskmaskin, samt tørketrommel.
Rengjør spalteventiler i vinduer
Desember:
Rens kjøkkenvifte. Slanger på oppvask- og vaskemaskin sjekkes
4. TV, TELEFONI OG INTERNETT
Ringvegen har inngått en avtale med Loqal om at de skal stå for oppgradering av borettslagets
interne kabelnett, mot at de i en periode på 5 år leverer TV-signaler til boligene. I tillegg selger de
inn telefoni og bredbånd.
Loqal leverer både analoge og digitale TV-signaler. Borettslaget betaler for en dekoderboks
(Get-boks). Man må ha en slik dekoderboks for at de digitale signalene kan «leses» av TV`n.
De analoge signalene kan imidlertid tas imot uten bruk av slik boks.
For tilkopling; se monteringsveiledning som følger med boksene.
Loqal leverer signaler via koakskabelen (TV-kabelen) muligheter for bredbåndstilknytning
(Internett). For hastighet og priser, se loqal.no eller kontakt driftskontoret.
Kontakt Loqal på telefon 07246 hvis du ønsker å bestille eller har behov for å komme i kontakt
med kundesenteret.
Fra tid til annen opplever beboerne problemer med signalene til TV og/eller internett.
Oppleves dette, ta kontakt med de nærmeste naboene for å undersøke om også de har tilsvarende
problemer. Har de også problemer, så skyldes dette gjerne forstyrrelser på det felles ledningsnettet
(meld fra til Loqal). Er det imidlertid bare du som har problemer, så skyldes dette ofte feil med
ledningene inne i din leilighet. Sjekk om det er dårlig kontakt. Lange kabler fra den ene sida av stua
til den andre, kan også gi forringet signalkvalitet. Prøv evt å flytte TV`n helt bort til antenneuttaket
(der ledningen kommer inn i leiligheten) for å se om signalet blir bra. Bruk helst en kort koakskabel
med fabrikkstøpte plugger.
5. FORSIKRINGSORDNINGER
Borettslagets ansvar
Borettslaget sørger for å holde forsikret selve bygningene og «det som hører bygningene til»
Det kan f.eks være: kjøkkeninnredning, toalett, dørkarmer.
Andelseierens ansvar
Andelseier må, i egen regi, sørge for å holde innbo og løsøre forsikret.
Egenandeler
Andelseier blir belastet for egenandel (pr 01.01.2012 kr 2000,- for bruddskade i vindusglass,
kr 6000,- for øvrige skader) for forsikringsskader der hvor andelseier etter vedtektene har
vedlikeholdsplikten.
6. RENHOLD
Vaskebyrå
Deres område/instruks
Gjeldende avtale er at vasking av gulv og trapper skal skje på torsdager
eller fredager. Andre dager tas rekkverk og lignende.
På vinduene tas flekker. Hel vindusvask gjøres to ganger i året.
Boligeiers ansvar
Inngangsparti
Oppgangene holdes ryddig. Det skal ikke stå ting på gulvet. Matte foran entredøren tas inn før
renholderne kommer. Barnevogner/sykler og lignende skal oppbevares i boden – alltid.
Renholderne har ikke lov å flytte på ting, så da blir det ikke vasket der saker står på gulvet.
Kosting og spyling foran inngangsdørene skal beboerne gjøre etter turnus. Samt måking av snø
en meter foran døra og måking av utetrapp. Oppslag med uke – og leilighetens nummer er satt opp
på informasjonstavla.
Dugnad
Dugnaden om våren bør alle delta i. Vaktmesterne kjører ut redskapen som skal brukes. De henter
rasket som er sopt/spylt sammen. Oppgangskontakten/beboerne i oppgangen får et beløp fra
borettslaget til servering. Beløpet kan også benyttes til planter ved inngangene og lignende.
Bruk av sjaktrom
I sjaktrommet skal det være spade, kost og spyleslange. Dette utsyret skal benyttes for å holde
det pent og ryddig ved inngangen. Beboere kan midlertidig plassere andre ting i rommet, så som
gåstoler og barnevogner, etter avtale med de andre i oppgangen.
Det må sikres god adkomst til bl.a. vannkrana. Ved bruk av slangen må krana stenges (ikke stopp
vannet ved bruk av spylespissen). Hold god orden i rommet og pass på at det ikke blir et sted for
oppbevaring av rask og rot.
Klesheng/Bankestativ
Rundt om i borettslaget står det Klesheng på sentrale steder. Dette er stedet som kan brukes til
tørking av klær. De fleste av kleshengene er restaurert nå.
Bankestativ for lufting av tepper,
dyner og andre ting er også montert –
bruk disse isteden for å lufte fra
balkonger (noe som ikke er tillatt).
Dørlås inngangsparti
Bruk nøkkeltablået ved opplåsing av
ytterdøra. Låsene i inngangsdørene
blir slitt.
Noen har problem med opplåsing
av døra. Låsen i tablået virker godt.
Bruk denne, så unngår vi videre
slitasje.
7. SøPPEL
Kildesortering
Søppelcontainere
Det er utplassert containere på strategiske steder i borettslaget.
En for papir og papp
En for plast
En for søppel/restavfall
En for glass/metall. Denne står bak driftsbygget.
Røde bokser, for samling av miljøavfall, er utlevert til alle leiligheter.
Det kommer oppslag om når disse skal settes ut for tømming.
Se også http://www.trondheim.kommune.no/arkiv/2000/12/977142359/R79-02KIB.pdf
Tømming
Restavfall tømmes hver uke, papir hver 4 uke og plastavfall hver 8 uke.
Behandling av eget søppel
Sorter godt.
Pakk inn restavfallet, så det ikke lekker av posen. Bruk to poser inni hverandre.
La ikke små barn gå ut med søppel, de når ikke opp til luka for innkast.
Oppbevar heller ikke søppelposer i felles gangareale.
Uteområder
Sett ikke søppel, eller annet avfall utenfor containerne. Det er stygt å se på.
Verst er det at det tiltrekker seg rotter og mus. Det er det vel ingen som ønsker å ha rundt seg.
Det er ikke tillatt å kaste/henge ut mat for fugler. Dette tiltrekker seg også uønskede elementer.
Plukk rask når du går tur.
Hund og katt
Plukk opp etter hunden, når den gjør fra seg.
Husk også at det er båndtvang hele året på borettslagets område.
Har du katt – så husk at det kun er tillatt med innekatt i borettslaget.
8. GARASjER OG PARKERING
KOSTNAD
Bestilling
Borettslaget har 178 garasjeplasser og det er ventelister for å få plass. Ledig plass tildeles etter
ansiennitet på disse listene.
Priser
Innskuddet er på kr 5.330,- (pr 01.01.2012)
Garasjeleie har forfall 2 ganger i året, og halvårlig leie utgjør kr. 960.Innskuddet følger konsumprisindeksen, etter vedtak i Generalforsamlingen. Mens det opprinnelige
innskuddet var på kr 2.000,- (innskudd innbetalt til borettslaget som en del av finanseringa da
garasjene ble bygd).
Ansvar
Borettslaget har ansvar for bygningsmassen. Andelseier har ansvar for å ikke gjøre skade.
Opplegg for motorvarmer inngår i garasjeleien. Garasjene skal kun brukes til oppbevaring av
biler/motorsykler.
Parkering på borettslagets område
Det er offentlig regulering med soneparkering i området. Følg skilting! Den som er tildelt garasje
anmodes om å parkere bilen i garasjen. Tilkjøringsveier ved blokkene skal kun brukes til korte
stopp for på- og avlessing. Parkering i disse områdene kan gi parkeringsbøter.
Gjesteparkering skjer på oppstillingsplassene. Parkeringsordninga i området er under revurdering.
Fører av motorkjøretøy må uansett forholde seg til gjeldende skilting.
9. VAKTMESTERTjENESTER
Snøbrøyting/strøing
Ved snøfall skal gangveiene prioriteres, men borettslaget
har brøyteutstyr slik at i praksis vil det bli startet samtidig
med brøyting av kjøreveier og innkjøringer til P-plassene.
Når parkeringsplassene brøytes må beboerne være
oppmerksomme og flytte bilene mens brøytingen pågår,
slik at jobben kan gjøres mer effektivt. Sandstrøing på veier
og parkeringsområder skjer fortløpende ved behov.
Uteområder
Ulike oppgaver ivaretas, så som fjerning av strøsand fra
plener og veier om våren, setting av kantstein, klargjøring
for asfaltering, legging av nye plener, utbedring av
helleganger m.m.
Plener og vegetasjon
Det engasjeres en del sommervikarer til klipping av plener.
Hekker og annen beplantning stusses og vedlikeholdes, og
det oppgraderes med nye planter, busker og trær.
Sommerplanter
Krukkene med sommerplanter kjøres ut til tunene.
Vaktmesterne vanner også plantene gjennom sommeren
– og kjører de på oppbevaring om høsten.
Rydding
Vaktmesterne kjører runder og plukker opp rask og søppel,
som beboerne har kastet fra seg, spesielt utenfor
containerne. Dersom alle beboerne følger vedtatte
husordensregler, kunne dette unngås og vaktmesterne
får tid til å utføre andre oppgaver.
Bortkjøring av rask vår og høst
En tjeneste til beboerne, slik at det kan ryddes i kjeller
og boder.
Vedlikehold utvendig
Mye av de mindre/daglige bygningsmessige vedlikeholdet
foretas av vaktmesterne.
Kontrollrutiner
Borettslaget har ulike kontrollrutiner, som bl.a.
omfattes av HMS-forskriften. (Helse, miljø og sikkerhet).
Leikeplassene er blant disse. Samtlige lås og beslag
ettersees/smøres to ganger i året.
10. RINGVEGEN KONTAKT
Postadresse:
Ringvegen Borettslag
Postboks 9617, Saupstad,
7478 Trondheim
Besøksadresse og åpningstid
Dalatunet 8
Åpningstider: mandag, tirsdag, torsdag og fredag – 0800-1500
Onsdager er åpningstiden 1300-1900.
Vaktmesterkontoret: er åpent 0700-1500 (kan i perioder være stengt).
Telefon dagtid
Kontor:
72 59 22 00
Teknisk leder: 489 90 901 (mobil, kun på dagtid)
Kontakttelefon
Mobil:
907 28 840 – benyttes utenom kontortid – og kun for henvendelse dersom det
ikke kan vente til neste dag.
Borettslagets e-postadresse: [email protected]
Borettslagets hjemmeside: http://www.ringvegen.no/
11. NÆRMILjøGUIDE
Tjenester, lag og organisasjoner i nærmiljøet:
AK-45 (atletklubb)
Apotek
Ballbinge m.m i Kolstaddalen
Bank I Butikk (Kiwi Dnb)
Blomsterbutikk
Boksåpner`n (ungdomsklubb)
Dagligvarebutikker
Dagsenter
Dalaringen Pensjonistforening
Fotballøkker
Frisør
Fysioterapi
Heimdal videregående skole
Helsestasjon
Hjemmesykepleien
Huseby barnehage
Husebybadet
KFUK/KFUM speidergruppe
Kolstad barnehage
Kolstad fotball
Kolstad håndball
Kolstad menighet
Kolstad skole
Kulturvert/Kulturelle spaserstokken (kommunen)
Legesenter
“Midt I Blinken” - treffsted mandager
Miljøverter, E-stua (kommunen)
Narvesen
Nattravner
Post I butikk (Prix)
Ringen barnehage
Saupstad barnehage
Saupstad Bibliotek
Saupstad Frivilligsentral
Saupstad skole
Søbstad Helsehus/trygdeboliger
Tannlege
Tilrettelagt fritid (kommunen)
Treningstudio 3T
Treningsstudio Actic
12. HUSORDENSREGLENE
HUSORDENSREGLER
(Sist oppdatert ved generalforsamlinga 17/3-10)
Punkt 1. Som andelseier i Ringvegen Borettslag, har du borett til egen bolig.
Denne boretten må utøves slik at du/dere ikke er til sjenanse eller belastning for andre beboere.
Dette innebærer at dine naboer bl.a. må kunne forvente ro seinest kl. 23.00.
Denne boretten innebærer også at du/dere er ansvarlig for dine/deres besøkende.
Trivsel i borettslaget er avhengig av at vi viser omtanke for hverandre.
Punkt 2. Leiligheten med tilhørende rom må brukes og nyttes med aktsomhet.
Beboerne er erstatningspliktig for skader som oppstår gjennom uaktsomhet.
Bærevegger kan ikke fjernes eller svekkes på noen måte.
Punkt 3. Ventilasjon. Boligene har et felles ventilasjonsanlegg som er trykkstyrt.
Se egen instruks.
Punkt 4. Risting og banking av matter og sengeklær gjennom vindu og på/over balkong,
er ikke tillatt. Slikt arbeid må utføres på dertil avsatte plasser.
Punkt 5. Støyende arbeid utføres på hverdager i tidsrommet kl 08.00 – 20.00.
Ikke etter kl 18.00 på lørdager. Ikke søn-, hellig- eller høytidsdager.
Punkt 6. Vasketøy, matter, klær, gulvtepper, sengeklær etc. må ikke henge på vinduskarm eller
balkongrekkens utside. Vasketøy som henges til tørk på balkong, bør for trivselens skyld ikke henge
høyere enn balkongrekkens overkant.
Punkt 7. Det er ikke tillatt å grille på balkonger eller i forhager med kullfyrte griller.
Punkt 8. Det er innført kildesortering i borettslaget. Sørg for at restavfallet er godt innpakket.
Avfall skal ikke settes utenfor containerne, under noen omstendighet.
Punkt 9. Til vannklosetter må en bare bruke vanlig toalettpapir.
Kast ikke annet papir, tøystoff, bind etc. i klosettet.
Punkt 10. Skilting og oppslag ute må godkjennes av styret.
Oppslag i oppganger skal skje på oppsatte tavler.
Punkt 11. La radio, TV, pianospill og lignende være til underholdning for en selv, ikke naboene.
Punkt 12. Tilse at barn ikke gjør hærverk på eiendommene, for eksempel tegning på vegger,
ødeleggelse av beplantning etc.. Ganger og kjellere må ikke brukes som lekeplasser.
Punkt 13. Fellesarealer i oppgang og kjeller skal ikke brukes som lagerplass.
Oppgangen er rømningsveg og lagring og hensetting er ikke tillatt.
Punkt 14. I sjaktrommet skal det være spade, kost og spyleslange.
Dette utstyret skal benyttes for å holde det pent og ryddig ved oppgangen.
Måk også snø 1 meter foran inngangspartiene.
Beboere kan midlertidig plassere andre gjenstander i rommet, etter avtale blant beboerne.
Det må sikres god adkomst til bl.a. vannkrana. Etter bruk av slangen må krana stenges
(ikke stopp vannet ved bruk av spylespissen).
Hold god orden i rommet og pass på at det ikke blir et sted for oppbevaring av rask og rot.
Punkt 15. Beboere som ønsker seg husdyr, så som hund, må holde seg til de regler og retningslinjer
for dyrehold som er vedtatt av borettslagets styre. Husdyr skal på borettslagets område alltid være
under full kontroll av voksne eller barn over 15 år. Det vil si at dyret skal føres fysisk i bånd.
Det er ikke tillatt å holde katt. Unntak gjelder dog for ”innekatt”, det vil si katt som kun holdes inne
i beboerens egen leilighet.
Punkt 16. Mating av fugler fra leilighetene skal ikke skje, da maten kan trekke rotter og mus til
husene.
Punkt 17. Kabelnett for radio og TV er montert. Oppsetting av antenner må godkjennes av styret i
borettslaget. Parabolantenne kan monteres på spesielle vilkår. Se egen instruks.
Punkt 18. Overhold parkerings- og trafikkbestemmelsene i borettslaget. Benytt parkeringsplassene.
Kjør sakte innenfor borettslagets område. Garasjeportene skal alltid være låst.
Punkt 19. Vern om planter og annen beplantning. La plenene vokse til før de brukes.
Punkt 20. Snørydding og renhold som spyling etc. utenfor inngangene, bør skje etter fastsatt
turnusordning. NB: Se også punkt 9.1 i Bo-guiden.
Punkt 21. Opptre for øvrig slik at god orden og trivsel skapes og opprettholdes i borettslaget.
Ta hensyn til andre, husk at et borettslag er en kollektiv boform.
MONTERING AV UTVENDIGE ANTENNER
Antenner kan ikke monteres uten at borettslagets samtykke er innhentet på forhånd.
Unntatt fra dette er parabolantenner som monteres inne på den enkelte andelseiers egen balkong
eller inne i forhagen. Det er ikke anledning til å feste antenna til bygningskroppen eller til
balkonggulvet. (Det anbefales å støype fast festet til parabolen i en murerstamp e.l..
Legg noe under stampen for å beskytte balkongdekket/forhagegulvet).
Ingen del av parabolantenna kan stikke ut utenfor balkongens/forhagens rekkverk.
Antenna kan heller ikke stikke opp over forhagerekkverket.
Det anbefales videre å føre antenneledningen fra antenna og inn i stua ved å bore et hull, med en
diameter tilsvarende ledingen, i karmen til balkongdøra.Andelseier vil være forpliktet til å følge
evt. krav fra borettslaget om alternativ fargesetting på antenna.
Andelseier vil være ansvarlig for å utbedre alle skader etter antenna, ledninger og tilhørende utstyr.
13. VEDTEKTENE
VEDTEKTER RINGVEGEN BORETTSLAG
Vedtekter for Ringvegen borettslag, org nr. 950117427
Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 11/1-1971, gjennomgått omfattende revisjon
den 16/11-2005, to mindre endringer den 5/3-08, samt endringer 6/4-11.
§ 1: Formål:
1-1: Ringvegen borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til
egen bolig i lagets eiendom (borett) og å drive virksomhet som står i sammenheng med denne.
1-2: Borettslaget ligger i Trondheim kommune og har forretningskontor i Trondheim kommune.
§ 2: Andeler og andelseiere:
2-1: Andelen skal være på ett hundre kroner. Andelseierne har ikke personlig ansvar for lagets
forpliktelser.
Bare fysiske personer (enkeltpersoner) kan være andelseiere i borettslaget. Ingen fysiske personer
kan eie mer enn en andel.
Andelseierne skal få utlevert et eksemplar av borettslagets vedtekter.
2-2: Sameie i andel:
Bare personer som bor eller skal bo i boligen kan bli sameier.
Dersom flere eier en andel sammen, skal det regnes som bruksoverlating hvis en eller flere av
sameierne ikke bor i boligen (jf. vedtektenes punkt 4-2).
2-3: Overføring av andel og godkjenning av ny andelseier:
En andelseier har rett til å overdra sin andel. Men erververen må godkjennes av borettslaget for at
ervervet skal bli gyldig overfor borettslaget.
Borettslaget kan nekte godkjenning når det er saklig grunn til det og skal nekte godkjenning dersom
ervervet vil være i strid med § 2 i vedtektene.
Nekter borettslaget å godkjenne erververen som andelseier, må melding om dette komme fram til
erververen senest 20 dager etter at søknaden er kommet fram til borettslaget. I motsatt fall skal
godkjenning regnes som gitt.
Erververen har ikke rett til å bruke boligen før godkjenning er gitt eller det er rettskraftig avgjort at
erververen har rett til å erverve andelen.
Den forrige andelseieren er solidarisk ansvarlig med en eller flere nye erververe for betaling av
felleskostnader til ny andelseier er godkjent, eller det er rettskraftig avgjort at en ny andelseier har
rett til å erverve andelen.
§ 3: Forkjøpsrett:
3-1: Hovedregel for forkjøpsrett:
Dersom andel skifter eier, har andelseierne i borettslaget forkjøpsrett.
Forkjøpsretten kan ikke gjøres gjeldende når andelen overdras til ektefelle, til andelseierens
eller ektefellens slektning i rett opp- eller nedstigende linje, til fosterbarn som faktisk står i samme
stilling som livsarving, til søsken eller noen annen som i de to siste årene har hørt til samme
husstand som den tidligere eieren. Forkjøpsretten kan heller ikke gjøres gjeldende når andelen
overføres på skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller når et husstandsmedlem overtar andelen
etter bestemmelsene i husstandsfellesskapsloven § 3.
Styret i borettslaget skal sørge for at de som er nevnt i første ledd får anledning til å gjøre
forkjøpsretten gjeldende og på deres vegne gjøre retten gjeldende innen fristen nevnt i vedtektenes
punkt 3-2, jf borettslagslovens § 4-15 1. ledd.
3-2: Frister for å gjøre forkjøpsrett gjeldende:
Fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende er 20 dager fra borettslaget mottok melding om at andelen
har skiftet eier, med opplysning om pris og andre vilkår. Fristen er 5 hverdager dersom borettslaget
har mottatt skriftlig forhåndsvarsel om at andelen kan skifte eier, og varslet har kommet fram til laget
minst 15 dager, men ikke mer enn 3 måneder, før meldingen om at andelen har skiftet eier.
3-3: Nærmere om forkjøpsretten:
Ansiennitet i borettslaget regnes fra dato for overtakelsen av en andel. Har andelseieren eid flere
andeler i borettslaget, regnes sammenhengende eietid som ansiennitet. Står flere andelseiere i
borettslaget med lik ansiennitet, avgjøres fordelingen ved loddtrekning mellom disse.
Andelseier som vil overta en ny andel, må overdra sin andel i laget til en ny andelseier.
Dette gjelder selv om andelen tilhører flere, en andel utløser bare en forkjøpsrett.
Forkjøpsretten skal kunngjøres ved oppslag på driftskontor.
§ 4: Borett og bruksoverlating:
4-1: Boretten:
Hver andel gir enerett til å bruke en bolig i borettslaget og rett til å nytte fellesarealer til det de er
beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.
Andelseieren kan ikke benytte boligen til annet enn boligformål uten styrets samtykke.
Andelseieren skal behandle boligen, andre rom og annet areal med tilbørlig aktsomhet. Bruken av
boligen og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe
for andre andelseiere.
En andelseier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendig på
grunn av funksjonshemming hos en bruker av boligen. Godkjenning kan ikke nektes uten grunn.
Styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Selv om det er vedtatt forbud mot
dyrehold kan styret samtykke at brukeren av boligen holder dyr dersom gode grunner taler for det,
og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre brukerne av eiendommen.
4-2: Bruksoverlating:
Andelseieren kan ikke uten samtykke fra styret overlate bruken av boligen til andre.
Med styrets godkjenning kan andelseierne overlate bruken av hele boligen dersom:
- andelseieren selv eller slektning i rette opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn av andelseieren
eller ektefellen, har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene. Andelseierne kan i slike tilfeller
overlate bruken av hele boligen for opptil tre år.
- andelseieren er en juridisk person.
- andelseieren skal være midlertidig borte som følge av arbeid, utdanning, militærtjeneste, sykdom
eller andre tungtveiende grunner.
- et medlem av brukerhusstanden er andelseierens eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje
eller fosterbarn av andelseier eller ektefelle.
- det gjelder bruksrett til noen som har krav på det etter ekteskapsloven § 68 eller husstandsfellesskapsloven § 3, 2.ledd.
Godkjenning kan bare nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. Godkjenning kan
nektes dersom brukeren ikke kunne blitt andelseier. Har laget ikke sendt svar på skriftlig søknad om
godkjenning av bruker innen en måned etter at søknaden har kommet frem til laget, skal brukeren
regnes som godkjent.
Andelseier som bor i boligen selv, kan overlate bruken av deler av den til andre uten godkjenning.
Overlating av bruken reduserer ikke andelseierens plikter overfor borettslaget.
§ 5: Vedlikehold:
5-1: Andelseiernes vedlikeholdsplikt:
Den enkelte andelseier skal holde boligen, og andre rom og annet areal som hører boligen til, i
forsvarlig stand og vedlikeholde slikt som vinduer, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/
inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett,
varmtvannsbereder og vask, apparater og innvendige flater.
Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.
Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskiftning av slikt som rør, sikringsskap
fra og med første hovedsikring/ inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr
inklusive vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv- og
himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer.
Andelseieren har også ansvaret for oppstaking og rensing av innvendig kloakkledning både til og
fra egen vannlås/ sluk og fram til borettslaget felles-/ hovedledning. Andelseier skal også rense
eventuelle sluk på verandaer, balkonger og lignende.
Andelseieren skal holde boligen fri for skadedyr.
Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldig skade, herunder skade påført ved innbrudd
og uvær.
Oppdager andelseieren skade i boligen som borettslaget er ansvarlig for å utbedre, plikter
andelseieren straks å sende melding til borettslaget.
Borettslaget og andre andelseiere kan kreve erstatning for tap som følger av at andelseieren ikke
oppfyller pliktene sine, jf borettslagslovens §§ 5-13 og 5-15.
5-2: Borettslagets vedlikeholdsplikt:
Borettslaget skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke
ligger på andelseierne. Skade på bolig eller inventar som tilhører laget, skal laget utbedre dersom
skaden følger av mislighold fra en annen andelseier.
Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal borettslaget holde ved like. Borettslaget har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom
det ikke er til vesentlig ulempe for andelseieren.
Borettslagets vedlikeholdsplikt omfatter også utskiftning av vinduer, herunder nødvendig utskifting
av termoruter, og ytterdører til boligen eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende
veggkonstruksjoner, sluk, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med
unntak av varmekabler.
Andelseieren skal gi adgang til boligen slik at borettslaget kan utføre sin vedlikeholdsplikt,
herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik
at det ikke er til unødig ulempe for andelseieren eller en annen bruker av boligen.
Andelseier kan kreve erstatning for tap som følge av at borettslaget ikke oppfyller pliktene sine,
jf borettslagslovens § 5-18.
§ 6: Pålegg om salg og fravikelse:
6-1: Mislighold:
Andelseiers brudd på sine forpliktelser overfor borettslaget utgjør mislighold. Som mislighold
regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk
eller overlating av bruk og brudd på husordensregler.
6-2: Pålegg om salg:
Hvis en andelseier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan borettslaget pålegge
vedkommende å selge andelen, jf borettslagsloven § 5-22, 1. ledd.Advarsel skal gis skriftlig og
opplyse om at vesentlig mislighold gir laget rett til å kreve andelen solgt.
6-3: Fravikelse:
Medfører andelseierens eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av
eiendommen, eller er andelseierens eller brukerens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for
eiendommenes øvrige andelseiere eller brukere, kan styret kreve fravikelse fra boligen etter
tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13.
§ 7: Felleskostnader og pantesikkerhet:
7-1: Felleskostnader:
Felleskostnadene betales hver måned. Borettslaget kan endre felleskostnadene med en måneds
skriftlig varsel.
For felleskostnader som ikke blir betalt ved forfall, svarer andelseieren den til enhver tid gjeldende
forsinkelsesrente etter lov av 17. desember 1976 nr 100.
7-2: Borettslagets pantesikkerhet:
For krav på dekning av felleskostnader og andre krav fra lagsforholdet har laget panterett i andelen
foran alle andre heftelser. Pantekravet er begrenset til en sum som svarer til to ganger folketrygdens
grunnbeløp på tidspunkt da tvangsdekning besluttes gjennomført.
§ 8: Styret og dets vedtak:
8-1: Styret:
Laget skal ha et styre som skal bestå av en leder og seks andre medlemmer, derav ett medlem fra de
ansatte, med 3 varamedlemmer, samt varamedlem for ansattes representant. Styret kan opprette et
arbeidsutvalg bestående av styreleder, nestleder og ett styremedlem.
Funksjonstida for lederen og de øvrige styremedlemmer er to år. Varamedlemmer velges for ett år.
Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges.
Generalforsamlinga velger styremedlemmer og varamedlemmer. Leder velges ved særskilt valg.
Styret velger blant sine medlemmer nestleder og eventuelt tredje medlem av arbeidsutvalget.
8-2: Styrets oppgaver:
Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.
Styret kan ta alle avgjørelser som ikke loven eller vedtektene er lagt til andre organer.
Styreleder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs.
Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.
Styret skal føre protokoll over styresakene. Protokollen skal underskrives av de frammøtte
styremedlemmene.
Styret bør arbeide for at det velges oppgangskontakter, en fra hver oppgang, og et tunråd i hvert tun.
8-3: Styrets vedtak:
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan
treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens
stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak som innebærer en endring, må likevel utgjøre minst
en tredjedel av alle styremedlemmene.
Styret kan ikke uten at generalforsamlingen har gitt samtykke med minst to tredjedels flertall, fatte
vedtak om:
- ombygging, påbygging, eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i
laget går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold.
- å øke tallet på andeler eller å knytte andeler til boliger som tidligere har vært benyttet til utleie, jf
borettslagslovens § 3-2, 2.ledd.
- salg eller kjøp av fast eiendom.
- å ta opp lån som skal sikres med pant med prioritet foran innskuddene.
- andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, når tiltaket fører
med seg økonomisk ansvar eller utlegg for laget på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene.
8-4: Representasjon og fullmakt:
Leder (nestleder) og et styremedlem i fellesskap tegner lagets firma. Styret kan gi prokura.
§ 9: Generalforsamlingen:
9-1: Myndighet:
Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen.
9-2: Tidspunkt for generalforsamling:
Ordinær generalforsamling skal holdes hvert år innen utgangen av juni.
Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller
andelseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir
hvilken saker de ønsker behandlet.
9-3: Varsel om innkalling til generalforsamling:
Innkalling til generalforsamling skal skje skriftlig til medlemmene med varsel på minst 8,
høyst 20 dager. Ekstraordinær generalforsamling kan likevel innkalles med kortere frist,
som dog skal være minst 3 dager.
Saker som en andelseier ønsker behandlet på den ordinære generalforsamling, skal nevnes i
innkallingen når det settes fram krav om det minst 8 uker før generalforsamlingen.
9-4: Saker som skal behandles på ordinær generalforsamling:
På den ordinære generalforsamlingen skal disse saker behandles:
Konstituering.
Årsmelding fra styret
Årsoppgjøret, og i denne sammenheng styrets forslag til lagets disponible midler.
Eventuell godtgjøring til styret.
Andre saker som er nevnt i innkallingen.
Valg av styrerepresentanter og vararepresentanter.
Valg av valgkomite.
Generalforsamlingen skal velge valgkomité for 1 år. Komiteen skal bestå av 5 medlemmer,
samt 2 varamedlemmer. Disse skal om mulig rekrutteres fra ulike tun.
Leder av valgkomiteen skal velges ved særskilt valg.
Valgkomiteen skal foreslå kandidater til styret, fortrinnsvis slik at det blir 3 styremedlemmer av
hvert kjønn. I tillegg skal det foreslås medlemmer til neste års valgkomite.
9-5: Møteledelse og protokoll:
Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen
møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen.
9-6: Stemmerett og fullmakt:
Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte ved fullmektig på
generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier.
For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme.
9-7: Vedtak på generalforsamlingen:
Foruten saker som nevnt i punkt 9-4 i vedtektene kan ikke generalforsamlingen fatte vedtak i andre
saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen.
Med de unntak som følger av borettslagsloven eller vedtektene her fattes alle beslutninger av
generalforsamlingen med mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Ved valg kan generalforsamlingen på forhånd fastsette at den som får flest stemmer skal regnes som valgt.
Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
§ 10: Inhabilitet, taushetsplikt og mindretallsvern:
10-1: Inhabilitet:
Et styremedlem må ikke delta i styrebehandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål der
medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse.
Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om avtale med seg selv eller nærstående i forhold til laget. Det samme gjelder
avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse etter borettslagslovens
§§ 5-22 og 5-23.
10-2: Taushetsplikt:
Tillitsvalgte og ansatte i borettslaget, plikter å hindre at andre får adgang til det han eller hun i
forbindelse med tjenesten eller arbeid får vite noe om:
noens personlige forhold.
tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av
konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragrafen i egen virksomhet
eller i tjeneste for andre.
10-3: Mindretallsvern:
Generalforsamlingen, styret eller forretningsføreren kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi
visse andelseiere eller andre en urimelig fordel til skade for andre andelseiere eller laget.
§ 11: Vedtektsendringer og forholdet til borettslovene:
11-1: Vedtektsendringer:
Endringer i borettslagets vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to
tredjedeler av de avgitte stemmer.
11-2: Forholdet til borettslovene:
For så vidt ikke annet følger av vedtektene gjelder reglene i lov om borettslag av
6/6-2003 nr 39.
§ 12: Revisor:
Borettslagets revisor skal være den som til enhver tid er valgt til revisor.
14. HISTORIKK
HVA ER ET BORETTSLAGET
Historikk
Et borettslag hører med i den kooperative familien, sammen med bla forbrukersamvirket (COOP)
og Felleskjøpet. Den organiserte bevegelsen startet i England på midten av 1800-tallet, hvor
veverne i Rochdale ble utnyttet av fabrikkeierne. Fabrikkeierne eide også butikkene og solgte
varene dyrt. Løsningen ble å starte egne butikker, og slik skapte veverne et forbrukerdemokrati hvor
alles stemme var like viktig. Akkurat som det er i et borettslag i dag (eller i Coop for den saks
skyld).
Vi har videre sakset følgende fra nbbl.no:
«Det var gjennom den sterke utvikling av såkalte spare- og forbruksforeninger i slutten av 1860- og
begynnelsen av 1870-årene at samvirkebevegelsen fikk skikkelig fotfeste her i landet.
Boligsamvirket i Norge har røtter tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Også før det var det mange
eksempler på felles boligløsninger. Fra 1929 kom det moderne boligsamvirket i gang, med boligbyggelag og borettslag, utviklet etter svensk mønster. OBOS-modellen ble senere grunnlag for
boligkooperativ virksomhet i det øvrige Norge.
Boligmangelen var i tida etter krigen et av de mest brennende spørsmål for gjenreisningen av
Norge. Gode boforhold for landets beboere ble ansett som avgjørende for hele samfunnets utvikling
– dets økonomiske og sosiale situasjon. Sammen med den statlige Husbanken fikk boligsamvirket
en svært viktig rolle i den nye boligpolitikken og det ble startet boligbyggelag over hele Norge
for å ta seg av den sosiale boligbyggingen.
NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) ble stiftet i 1946.
Boligbyggelagene kom til som viktige redskap for å løse boligproblemene og med billige lån fra
Husbanken, rimelige tomter fra kommunene og entusiasme fra medlemmene, skjøt boligbyggingen
kraftig fart fra 50-tallet og framover. Tildeling av nye boliger skjedde etter strenge kriterier for
boligbehov og ansiennitet, og det var streng prisregulering på omsetningen av brukte. Her skulle
ingen snike i køen, og ingen skulle sko seg ved å ta høyere pris enn den lovlige.
Endring i økonomiske rammevilkår, og oppheving av all prisregulering har i årenes løp gjort at
markedet i dag styrer prisene for boliger i boligsamvirket, med fri prisdannelse og tilslag til den
som betaler mest. Men medlemmene har fordel av forkjøpsrett og kan etter nærmere regler
tre inn i høyeste bud.»
Et borettslag og dets indre liv reguleres i en egen lov «Lov om burettslag».
Dette er en ganske fersk lov (av 06.06.03).
Sammenhengen i økonomien i et borettslag er slik:
Du betaler et kontantbeløp (oppsparte eller lånte penger), såkalt innskudd (kjøp)
I tillegg til dette må du regne med din del av borettslagets fellesgjeld.
Av denne fellesgjelden må du betale renter og avdrag gjennom den månedlige felleskostnaden,
også kalt husleie.
Denne utgiften kommer i tillegg til renter og avdrag på det du eventuelt har lånt til ditt innskudd.
Legg sammen kontantbeløpet du betaler for leiligheten med din andel av fellesgjelden. Det er
summen du betaler for boligen.
Når Generalforsamlinga, borettslagets høyeste myndighet, der hver andelseier har forslags- og
stemmerett, vedtar at det skal/må gjøres ting (for eks rehabilitering), så må det tas opp nye lån.
Dette igjen vil gi utslag på fellesgjelden og på de månedlige felleskostnadene. (Også styret kan
innenfor sine rammer sette igang tiltak som medfører låneopptak).
Når vi i Ringvegen Borettslag nå har laget en ny «bo-guide», så er dette for å gjøre et forsøk på å
samle viktig informasjon om borettslaget. Informasjon om formelle regler, praktiske tips og annet
som vi mener beboerne kan ha nytte av. Det er meningen at bo-guiden fortløpende skal oppdateres,
bla av hensyn til nye innflyttere. Vi ber derfor om at kommentarer, tillegg, forslag til endringer og
forbedringer sendes til borettslagskontoret eventuelt e-post ([email protected]).
Å bo i lag er en boform som blant annet krever:
- at du følger de felles vedtatte vedtekter og husordensregler
- at du tar hensyn til andre som bor i samme oppgang/område
- at du alltid tenker fellesskap
- at du deltar i møter, orienteringer og dugnader
Ringvegen Borettslag