Transcript Villa Ertzaas, Trondheim

Villa Ertzaas, Trondheim
Byggeår: 1989
Rehabilitert: 2010-2012
Størrelse (Oppvarmet BRA): 270 m2
Energiforbruk før rehabilitering: Ikke kjent (Kwh/m2/år)
Energiforbruk etter rehabilitering: 70 Kwh/m2/år (12700kWh/år - 3 husholdninger)
Rehabilitert til energinivå: NS 3700 / Lavenergibygning klasse 1
Energimerke: A
8-(29)
LUFTTETTHETSMÅLIN
Kort beskrivelse av gjennomførte tiltak:
Konstruksjonen er ribbet ned til stenderverk. Gulv i kjeller er pigget opp, etterisolert og støypt inn
vannbåren varme. Det er boret bergvarmebrønn, med varmepumpe og vannbåren varme i alle gulv. Det
Huset etter rehabilitering
er termostat på alle rom, slik at varmen kan justeres. Balansert ventilasjonssystem. (utrolig stillegående)
Eget ventilasjonssystem fordelt på utleieenhetene i kjeller. Felles varmtvannssystem på hele huset. Skiftet 3. OM TETTHETSKONTROLL OG TERMOGRAFI
Sonestyring av
alle glass(U=0,6) i vinduer. Huseier har laget egne karmer. Total U-verdi på ca.0,9.
Egeninnsats huseiere:
Riving og sjauing, byggeleder og funnet materialer og tekniske løsninger selv.
Eksterne rådgivere/utførende:
Energirådgiver, prosjekterende, tømrer, bergvarmeborring, elektriker, murer, blikkenslager/ventilasjon,
varmepumpeinstallatør.
Liste over rehabiliteringskriterier:
x Isolert bygningskropp, U-verdi ≤ 0.22 W/m2K (200mm isolasjon)
x Isolert tak, U-verdi ≤ 0.18 W/m2K (250mm isolasjon)
x Super isolerende vinduer, U-verdi ≤ 0.80 W/m2K
x Oppgradering av gammelt oppvarmingssystem (inkludert varmtvannsbereder)
x Balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning
x Integrering av fornybar energikilde, dekker >50% av oppvarmingsbehov
Kvalitetssikring:
x Prosjektet/huset har søkt om energimerket
Ved måling av byggets lekkasjefaktor benyttes det en ”Blower-door”. Denne monteres i ytterdør
temperatur i alle
og kobles opp til en PC. Alle tilsiktende åpninger som ventiler, lyrer etc. stenges deretter av.
rom
Luftlekkasjer i klimaskjermen måles som avtrukket lekkasjeluftmengde ved en visst gitt
differansetrykk. Ut i fra dette tallet beregnes byggets tetthetsfaktor. Luftlekkasjetallet gir et bild
av byggets tetthet ved 50 Pa trykkforskjell og beregnes som 1:
lysinnslipp
= V50
/ V (h-1)
n50Nye
til hybler, samt isolering av
grunnmur etter rehabilitering
(1)
hvor:
n50
luftlekkasjetallet
V50Innkassingavtrukket
lekkasjeluftmengde
(m3Balansert
/h)
av ventilasjonsrør
på
V hybler
byggets oppvarmede volum (m3)
ventilasjon på kaldloft
Termogram er et bilde tatt med varmekamera basert på infrarød teknologi. Termogrammer
tolkes ved å lese fargene. Lyse farger indikerer høyere temperatur på objektets overflate,
mørkere farger indikerer lavere temperatur. Termogrammene (se fig. 1) ledsages av
temperaturskala (Referanse) som er unikt for hvert enkelt termogram. Rammer eller merkede
punkter/streker i termogrammet er lagt inn for å hente ut temperaturinformasjon. Analyse av
termogrammet kan gi informasjon om årsaken til det termiske avviket.
Termogram og bilde, stue med nye
vinduer
x
Det har vært gjennomført testing, kvalitetskontroll og måling på byggeplass under
rehabiliteringsarbeidet. (F.eks. visuell kontroll, termografering eller trykktest)
Ekstern prosjektleder var ansvarlig for koordinering av arbeid og kvalitetskontroll
x Huseier selv utførte prosjektleder-rollen basert på spesiell kompetanse.
Figur 2 viser termogram og bilde.