Transcript Forslag til planprogram

SENJA BIOPARK
FORSLAG TIL PLANPROGRAM
27.01.2014
SENJA BIO AS
Planprogram er utarbeidet av plankonsulent Unicotec AS
1
PROSJEKTBESKRIVELSE
Plannavn
SENJA BIOPARK
Forslagsstiller
Senja Bio AS, 9389 Husøy i Senja
Plankonsulent
Unicotec AS, postboks 18, 9315 Sørreisa
Planmyndighet
Lenvik kommune, postboks 602, 9306 Finnsnes
Formål/Hensikt
Tilrettelegge for et «grønt» nærings- og forretningsområde
Etablering av anlegg for biogjenvinning.
Uttak av myr og steinmasser for opparbeidelse av næringsarealer.
Eventuelt uttak av steinmasser for fjellhall
Planavgrensning
Området Slåttevik/Klubben ligger på Senjas østside, i Lenvik kommune.
Planen avgrenses som vist på kartutsnitt vedlagt planprogram.
Sammendrag
Framdriftsplan
Organisering
Utlegging av planprogram/
varsel om planoppstart:
Fastsettelse av planprogram:
Utarbeidelse av planforslag:
Høring av planforslag:
Godkjenning av plan:
mars/april 2014
mai 2014
mars-august 2014
oktober 2014
desember 2014
Planen fremlegges som et privat detaljreguleringsforslag.
Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av forslagsstiller
Senja Bio AS, med bistand fra plankonsulent Unicotec AS.
Til prosjektgruppen foreslås det i tillegg nedsatt en ekstern
referansegruppe bestående av:
Lenvik kommune
Lenvik havn
Representanter fra andre grupper som har interesser i området
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning............................................................................................................................... 4
1.1 Mandat .............................................................................................................................. 4
1.2 Formål med planarbeidet .................................................................................................. 4
1.3 Premisser for planarbeidet ................................................................................................ 4
1.4 Planavgrensing ................................................................................................................. 4
1.5 Lovgrunnlaget .................................................................................................................. 5
1.6 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen ..................................................... 5
2. Planprosess ............................................................................................................................. 8
2.1 Organisering ..................................................................................................................... 8
2.2 Fremdrift........................................................................................................................... 8
2.3 Medvirkning ..................................................................................................................... 9
2.4 Utredningsbehov i planprosessen ..................................................................................... 9
3. Beskrivelse av planområdet ................................................................................................. 10
3.1 Landskap ........................................................................................................................ 10
3.2 Arealbruk ........................................................................................................................ 11
3.3 Teknisk- og sosial infrastruktur ...................................................................................... 14
3.4 Bebyggelse ..................................................................................................................... 14
4. Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn ..................................................... 14
4.1 Biologisk mangfold ........................................................................................................ 15
4.2 Landskap ........................................................................................................................ 15
4.3 Landbruk ........................................................................................................................ 16
4.4 Kulturminner og kulturmiljø .......................................................................................... 16
4.5 Fareområder ................................................................................................................... 16
4.6 Forurensing..................................................................................................................... 16
4.7 Bygningsmiljø og estetikk .............................................................................................. 16
4.8 Teknisk infrastruktur ...................................................................................................... 16
4.9 Nærmiljø/Bomiljø .......................................................................................................... 17
5. Risiko og sårbarhet ............................................................................................................... 17
6. Beskrivelse av planforslaget ................................................................................................. 17
7. Alternative planforslag ......................................................................................................... 17
8. Oppfølging av planforslaget ................................................................................................. 17
Kildehenvisning ....................................................................................................................... 18
Vedlegg .................................................................................................................................... 18
3
1. Innledning
1.1 Mandat
Lenvik kommune, utvalg for miljø og forvaltning (UMF) som planutvalg har behandlet
reguleringsforespørsel vedrørende Senja Biopark i sak 81/12 (12/1494), den 16.08.2012.
UMF er enstemmig positivt innstilt til dispensasjon fra arealdel for utarbeidelse av detaljplan,
og det kan fremmes detaljreguleringsforslag som omsøkt i planinitiativ av 30.05.12.
Utvalg for miljø og forvaltning vedtok enstemmig i møte 2. mai. 2013 - sak 74/13, å inngå
intensjonsavtale med SenjaBio AS på utvikling av ca. 70 daa av eiendommen gnr.63, bnr.24.
Dette i påvente av at det foreligger godkjent reguleringsplanforslag for etablering av Senja
Biopark. Det er videre gjort vedtak i sak 70/13 og 129/13 vedrørende salg av eiendom fra
Lenvik kommune til SenjaBio AS.
1.2 Formål med planarbeidet
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av et miljø- og energivennlig grønt
næringsområde. Det legges til rette for mottak, videreforedling og energiutvinning av
bioråstoff fra fiskeindustri, havbruk og landbruk og eventuelt andre. Transport til og fra
området både via sjøvei og landvei.
1.3 Premisser for planarbeidet
Kommunedelplanens arealdel, Lenvik kommune. (Egengodkjent 13.09.2012 k-sak 128/12)
Miljø- og energiplan, Lenvik kommune
(gjelder enda ikke)
UMF sak 81/12
1.4 Planavgrensing
Planen foreslås avgrenset som vist på vedlagte planskisse.
Størrelse på planområde er ca 240 daa.
4
Grense i sør legges inntil fylkesvei, eventuelt inkludert fylkesvei dersom planmyndighet eller
noen høringsinstanser krever/ anbefaler det.
Grense i nord er i sjø. I planprosessen må det vurderes hvor denne skal legges.
Grenser i øst og vest vil fortrinnsvis følge eiendomsgrenser.
Eiendommer som helt eller delvis inngår i planområdet:
Eiendom
1931-63/5
1931-63/20
1931-63/24
1931-63/52
1931-63/97
1931-63/105
1931-63/106
Grunneier
SenjaBio AS
Astrid Louise
Schjelderup
Lenvik kommune
Tom Harry Klausen
Astrid Louise
Schjelderup
Tropas AS
(veggrunn fylkesvei
861)
Adresse
9389 Husøy i Senja
Bamsestien 6, 9016 Tromsø
Postboks 602, 9306 Finnsnes
Trollvikveien 329, 9300 Finnsnes
Bamsestien 6, 9016 Tromsø
Trollvikveien 25, 9300 Finnsnes
1.5 Lovgrunnlaget
 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008.
 Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000.
 Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars 1981.
 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni 2009
 Lov om friluftslivet av 28. juni 1957.
 Lov om kulturminner av 10. juni 2005.
 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. (energiloven) av 29. juni 1990
 RPR barn og unge i planleggingen
 RPR areal og transport i planleggingen
 RPR Universell utforming
 RPR Ressursutnytting i kystsonen
 RPR Støy i arealplanlegging
1.6 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen
I følge offentlig tilgjengelige opplysninger, foreligger følgende planer som kan ha betydning
for utarbeidelse av reguleringsplanen:
Lenvik kommune
Kommuneplan arealdel, 2009 – 2021.
Plankart datert 2.6.2009, sist revidert 20.8.2010
Skriftlig del. vedtatt ut til offentlig ettersyn 02.06.2009, sak 119/09
Bestemmelser, kommunestyre vedtak sak 88/10
Planområdet ligger i hovedsak i område «N2», som er avsatt til næringsformål.
5
Utsnitt fra kommunens arealplan:
Utdrag fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kommunedelplan klima og energi 2009-2013
Næringsplan 2008 – 2012
Handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak 2013 – 2016
6
Regionalt planarbeid
Regional planstrategi 2012 – 2015
Kystplan Midt- og Sør-Troms
Fylkesplaner
Fylkesplan for Troms 2010 – 2013
Fylkesvegplan 2010 – 2019
Fylkesdelplanen for kystsonen i Troms, behandlet i fylkestinget 8. juni 1999
1.7 Øvrige dokumenter av betydning
Rapport om produksjon biogass, Klima og forurensningsdirektoratet
Prosjekter om tema biogjenvinning studeres; internasjonale, nasjonale, fylkeskommunale og
lokale kunnskapskilder, erfaringsdatabaser og kunnskapsressurser i næringslivet.
Miljøundersøkelse av forurenset grunn.
7
2. Planprosess
2.1 Organisering
Prosjektansvarlig:
Arbeidsgruppe:
Referansegruppe:
Senja Bio AS ved Asbjørn Hansen
Senja Bio AS: ved Asbjørn Hansen
Silsand maskin AS ved Rune-Hugo Johansen
Unicotec AS ved Monica Schultz
Lenvik kommune
Lenvik havn
Grasmyr bygdelag ved Karl Sebakk
Representanter fra bedrifter med intensjonsavtaler med Senja Bio AS
Representanter fra andre grupper som har interesser i området
2.2 Fremdrift
Man ser for seg en fremdrift som angitt i tabell.
Tema
Reguleringsforespørsel
Avklaring tomtekjøp
Avklaring gebyr reguleringssak
Utbyggingsavtale mellom Senja Bio
AS og Lenvik kommune, forhandling
Forslag til planprogram sendes til
Lenvik kommune
Behandling av planprogram i UMF
Presentasjonsmøte ; bygdemøte
Varsling om planstart/ utlegging av
planprogram
Utarbeidelse av planforslag, herunder
konsekvens-utredninger og andre
planfaglige utredninger, analyser og
diverse faglige vurderinger
Fastsettelse av planprogram
Planforslag leveres
Kommunens administrative
saksbehandling
1. gangs behandling i UMF
Høring/ offentlig ettersyn
2. gangs behandling i UMF
Vedtak i kommunestyret
Startdato
03.07.2012
mai 2013
november 2013
november 2013
Behandlet/
frist/slutt
16.08.2012
september 2013
desember 2013
mai 2014
januar 2014
20.02.2014
januar 2014
mars/april 2014
mars 2014
august 2014
mai 2014
august 2014
sept. 2014
28. 08.2014
okt. 2014
20.11.2014
18.12.2014
8
2.3 Medvirkning
Planen vil ha spesielt stor betydning for nærområdet.
Forslagsstiller vil derfor i en meget tidlig fase arrangere et åpent bygdemøte, for å etablere en
god dialog med innbyggerne som vil ha interesse i både utforming av de fysiske omgivelser
og aktiviteten i området.
Viktige medvirkende parter vil være:
 Innbyggere i bygda; Grasmyr, Finnjorda
 Lenvik kommune (grunneier og planmyndighet)
 Norges vassdrags- og energidirektorat
 Direktoratet for mineralforvaltning
 Fylkesmannen i Troms
 Troms fylkeskommune; flere etater/ avdelinger
 Sametinget
 Kystverket
 Havnevesenet
 Statens vegvesen
 Troms kraft
 Tilgrensende grunneiere
 andre aktuelle berørte parter.
Det er allerede gjennomført en del arbeid sammen med medvirkende parter under
idéutviklingsprosess. Nevnes kan:
 Forprosjekt for bioenergianlegg på Gibostad,2009
 Småskala forsøk med gjødselvirkning av fiskegrakse i økologisk produksjon, 2011
 Fiskegrakse som gjødsel i økologisk drift- storskalaforsøk 2012-2013
 Ekstraksjon av fersk lakseolje fra slakteavfall- Prosesslinje og økonomi for små
anlegg. Nord Senja Laks AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012
 VRI prosjekt – «Utnyttelse av protein/limvann fra tranproduksjon»
Br. Karlsen, Husøy. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 2012
2.4 Utredningsbehov i planprosessen
Planforslaget er for et område og tiltak som er av en slik størrelse og karakter at det kan falle
inn under krav om konsekvensutredning, i henhold til forskrift om KU §2. Følgende punkter i
forskriftens vedlegg 1 gjør det aktuelt med krav om konsekvensutredning:
 A1. Bruksareal mer enn 15.000 m2 vil kunne vise seg aktuelt ved full utbygging
 A14. Varmekraftverk/andre forbrenningsinstallasjoner.
(Eventuelt biogjenvinnings-anlegg)
 A26. Nyetablering av havn/havneanlegg der skip over 1.350 tonn kan seile og anløpe
Forskriftens §3 angir en rekke planer og tiltak av mindre omfang, som vil fange opp denne
planen dersom den kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn.
UMF krever konsekvensutredning i sitt vedtak 81/12.
Forslagsstiller finner det også formålstjenlig med en grundig gjennomgang av planens
virkning på og fra nærmiljøet.
2.5 Metode for konsekvensutredning.
Konsekvensutredningen bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert
alternativ, og en tabell som viser konsekvenser for hvert tema. Den organiseres i henhold til
9
temaene og problemstillingene som er angitt i planprogrammet og eventuelle nye utfordringer
som kommer fram i utarbeidelsesfasen.
Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av utbygging i området i
henhold til ny reguleringsplan. Sammenligningsgrunnlaget er dagens situasjon fremskrevet i
henhold til muligheter og begrensninger som ligger i gjeldende kommunedelplan. Et sentralt
spørsmål er i hvor stor grad miljø- og samfunnsmessige forhold påvirkes positivt/negativt av
ny reguleringsplan, sett i forhold til eksisterende situasjon.
Konsekvensutredningens fremstilling skal være klar og kortfattet. I utredningen skal det
skilles mellom prissatte og ikke-prissatte konsekvenser.
3. Beskrivelse av planområdet
3.1 Lokalisering og landskap
Under idéutvikling av prosjektet, er det vurdert ulike plasseringer av biogjenvinningsanlegg.
Tenkt plassering av Senja Biopark ved Klubben/Slåttvik ligger sentralt ifht. avstand og
kjøretid til og fra, råstoff inn og ferdig produkter ut til og fra sjø- og landnæringene i MidtTroms, som tenkes både som kunder og leverandører. Se vedlegg
Reguleringsområdet ligger mellom riksveien 861 og strandlinjen mot Gisundet. Det vil
omfatte arealer som er sjø, strandlinje, myr, gamle landbruksområder og berggrunn med
tynnere vegetasjonsdekke.
Klubben er en rund ås, som er med å definere landskapet i området Grasmyrbotn. Høyeste
punkt er bare 27 moh, men er likevel et viktig landskapselement i et område med noe flate
myrområder. Det vokser små og tett lauvskog på haugen.
10
Dybdeforholdene i sjø er ideelle for å kunne tilrettelegge for god logistikk og kontakt mellom
sjø og land, og bergrunnen tilsier stabil pute for eventuell utfylling i sjø.
3.2 Arealbruk
Ny bruk
Området bærer i dag preg av nedlagt og begrenset virksomhet i et tidligere aktivt område.
Det er nå et sterkt ønske om å gjenreise aktiviteten i dette området som har så lang historie for
ulik virksomhet, tilpasset tidens behov.
SenjaBio AS ser potensialet i å etablere et ”grønnblått” bio-gjenvinningsanlegg/
energigjenvinningsanlegg. Det kan danne grunnlag for nye arbeidsplasser, verdiskaping og en
god og fremtidsrettet utnyttelse av energirikt råstoff fra landbruk, havbruk og fiskeindustri.
Ideen er at anlegget tar imot bioråstoff fra havbruk/fiskeindustri over kai eller via vei, fra
landbruk – da først og fremst nærliggende driftsbygninger for storfe (sluttfôringsenhet), men
også biomasse som skogsflis og annet grønne vekster. Videre kan biomasse fra matrester,
grøntanlegg og brakklagte arealer høstes og leveres og bli omdannet til verdifull energi og
senere tilbakeføres som gjødsel på jordene.
For å gi plass til ny virksomhet, skal terrenget justeres og steinmasser på stedet tas ut, noe
som også representerer en stor verdi og arbeidsplasser. Det er også aktuelt å ta ut steinmasser
for fjellhall/ gjøre tilgjengelig arealer inne i Klubben.
Energiformen som leveres kan være varme,bio-olje, bio-gass eller elektrisk. Energien som
produseres, kan for eksempel være til kjøretøysdrivstoff, til varme for boligområder, tørkerier,
drivhus og til annen ny næringsvirksomhet. Dette er ting som vurderes og kartlegges i den
videre utviklingen av prosjektet.
Det er viktig for forslagsstiller at området skal fremstå som «grønt» og attraktivt. Planen skal
utarbeides og området bearbeides med tanke på miljø, landskap og estetikk.
Forslag til planavgrensning tar med et område i sjø. Dette er med bakgrunn i grunnidéen med
et blå-grønt næringsområde, der man ønsker å utnytte resurser fra både land- og sjøbaserte
næringer.
I forhold til energigjenvinningsanlegg, må det i løpet av planarbeidet foretas en del
avklaringer opp mot myndighet for vassdrag og energi. (NVE)
11
Foreløpig kartskisse viser arealfordeling som følger:
Område
Innhold/ formål
Kode
Areal, ca.
daa
6,5
1,3
7,8 daa
B1
Bolig (eksisterende)
B2
Bolig (eksisterende)
Sum boligformål
1110
1110
I1
Industri
I2
Industri
I3
Industri
Sum industriformål
1340
1340
1340
7,2
12,7
6,9
26,8 daa
S1
Småbåtanlegg, landdelen
S2
Småbåtanlegg, sjødelen
Sum småbåtanlegg
1588
6230
5,2
6,7
11,9 daa
BA1
Bygg/anlegg
BA2
Bygg/anlegg
KT1
Kontor/tjenesteyting
Sum kombinert formål på land
1800
1800
1831
76,4
6,6
4,2
87,2 daa
V1
V2
V3
VG1
VG2
VG3
VG4
Sum veg
Kjørevei (fylkesvei)
Kjørevei (internvei i området)
Kjørevei (avkjørsel boliger)
Annen veigrunn, grønt
Annen veigrunn, grønt
Annen veigrunn, grønt
Annen veigrunn, grønt
2011
2011
2011
2019
2019
2019
2019
2,0
6,7
0,5
0,2
0,3
0,2
0,1
10,0 daa
K1
Sum kai
Kai
2041
12,5
12,5 daa
G1
Grønnstruktur
G2
Grønnstruktur
G3
Grønnstruktur
G4
Grønnstruktur
G5
Grønnstruktur
G6
Grønnstruktur
Sum grønnstruktur
3001
3001
3001
3001
3001
3001
9,9
4,9
1,7
1,6
3,8
7,9
29,8 daa
HS1
Kombinert formål sjø
Sum kombinert formål i sjø
6800
51,8
51,8 daa
Sum totalt, ca
240 daa
12
Historisk bruk av området
Området Klubben- Slåttevika har lang historie innen næringsaktivitet.
Opplysninger fra «Klippfisktørking fra Mollvika til Brennesset»
av Asbjørn L Hansen og Leif H Simonsen. Hentet fra http://www.grasmyr.net/
Oddmar Mathiassen skriver i jubileumsskriftet for Silsand Skolekrets, at det i noen år
under og etter 1. verdenskrig ble drevet med klippfisktørking på bergan fra Brennesset
ved Olsborg til Mollvika i Grasmyrbotn. Det har nok pågått mye lengre, i mange
generasjoner, trolig så langt tilbake som tidlig på 1800-tallet. Saltet fisk fra Lofoten,
Yttersida og Finnmark ble fraktet til dette stedet med gode tørkemuligheter.
Dominerende vindretning her er nord og nordaustlig.
De stedene som har vært mest brukt i nyere tid er Mollvika og Svensenfjæra
(Skoghus). Det finnes også kart fra slutten av 1800-tallet som viser utskilte, egne
fiskteiger på de ulike gårdeparter på Finn- Laukhella. Til gården Stor- Laukhella hørte
det i 1700-tallet blant annet «en gammel forfaldet Fiskeboe», et «Gammelt naust på
Bergene» og et naust i «Viigen». Vi vet også at det helt i slutten av 1600-tallet var
stasjonert på stedet en av de få handels- og fiskejektene i den tids Senniens fogderi. De
siste som drev denne geskjeften i området var (ifølge eldre folk som bor i bygda)
Underhaug og Jørgensen fra Hardanger og Ole Mortensen i Kvannås. Denne
aktiviteten stoppet opp like før 1940.
Av dette og annet kan vi skjønne at tradisjonen med fisktørkingen på bergene i
området er veldig, veldig gammel.
Opplysninger fra «Senja skipsverft»
av Asbjørn L Hansen og Leif H Simonsen.: Hentet fra http://www.grasmyr.net/
I 1943 startet William Knutsen fra Oslo som norsk prosjektleder, på oppdrag for den
tyske marine, og skulle etablere en havn med verksted og slip for den tyske og norske
trålerflåte. Det ble bygd et større anlegg med 4 sliper samt tilhørende dypvannskai,
treverksted/ lager, metallverksted, spisebrakke, 3boligbrakker og funksjonærbolig. I en
periode var det opp mot 100 personer i arbeid her.
På 1950 og 1960-tallet var det allsidig aktivitet med ca 10 ansatte. Senja skipsverft ble
avviklet i 1974. Senere har det vært produsert singel og skipet ut. Steinmassene var
egnet til dreneringsformål. Lenvik kommune har kjørt ut store mengder singel fra
Mollvikfjæra, det er store krater i den tidligere vakre singelfjæra. Det har også vært
forsøkt etablert bilopphuggeri, som fikk en kort varighet. På 1980-tallet ble sliper
restaurert og en ny verkstedbygning ble satt opp. Foretaket gikk dessverre konkurs
omkring 1990.
Senere har det vært produsert singel som ble skipet ut fra området.
På 1980 tallet ble slipen restaurert og ny verkstedbygning ble oppført. Foretaket het
Samtek.
Området bærer i dag preg av nedlagt og begrenset virksomhet i et tidligere aktivt
område. Det er nå et sterkt ønske om å gjenreise aktiviteten i dette området som har så
lang historie for ulik virksomhet, tilpasset tidens behov.
13
3.3 Teknisk- og sosial infrastruktur
Området ligger inntil fylkesvei 861, som er hovedåren for veitrafikk på øst- og nordsiden av
Senja. Bygde-bebyggelsen ligger spredt langs veien.
Det er ikke sentrum for skole, butikk eller andre samfunnsfunksjoner i bygda. Nærmeste
tettsted er Silsand, avstand ca 4 km langs vei.
Vannverket i bygda har for tiden liten kapasitet for å dekke fremtidig behov. For Senja
Biopark skal løsninger for vanntilførsel utredes, og det søkes løsninger som samtidig kommer
nærmiljøet til gode.
3.4 Bebyggelse
Eksisterende
Innenfor planområdet, er det pr i dag kun ett lager/ verkstedbygg, og to boligeeiendommer.
Forøvrig er det spredt bolig- og landbruksbebyggelse i nærområdet. Disse har avkjørsler
direkte fra fylkesvei, noen er felles for flere enheter.
Ny bebyggelse
Skissert plankart og tabell med oversikt arealformål må anses som foreløpige dokumenter, og
dette vil bli klarlagt og mer konkretisert underveis i planarbeidet.
I foreløpig planskisser og planprogram er det lagt inn formål kai. I det videre planarbeid skal
det avklares om det skal være kai/kaianlegg.
Omfang av ny bebyggelse vil også kommer klarere frem etter arbeid med plan. Foreløpig kan
en se for seg en utnyttelsesgrad på omkring 20% BYA i byggeområder for industri og
kombinerte formål – det vil si omkring 23.000 m2.
14
4. Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn
Opparbeidelse av næringsaktivitet i området vil ha en betydelig innvirkning på stedets
landskap, miljø, aktivitetsnivå og aktivitetstype, ressursutnyttelse og infrastruktur.
Omfanget av planen utløser krav om konsekvensutredning, følgende punkter i Forskrift om
konsekvensutredning, §3, komme til anvendelse:
1a
Bygningsmasse over 5000 m2
1b
Havner
I tillegg er det på det nåværende tidspunkt usikkerhet vedrørende omfang av
biogjenvinningsanlegg/ energigjenvinningsanlegg, noe som må utredes nærmere i prosessen.
Uansett vil aktiviteten rundt dette være gjenstand for en nærmere utredning og
erfaringsinnhenting fra lignende anlegg andre steder.
Konsekvensutredningen vil behandle blant annet følgende tema:
 Beskrivelse og planer for bebyggelse og anlegg i området.
- estetikk og arkitektur
- arealbruk innenfor planområdet
- aktiviteten innenfor planområdet
- tidsplaner og rekkefølgebestemmelser
 Nødvendige tiltak i offentlig og privat regi, herunder eventuell utbyggingsavtale
 Forhold til overordnete planer, kartlegging av nødvendige søknader om tillatelser,
både i forhold til planmyndighet og til andre myndigheter
 Biogjenvinningsanleggets virkning for nærmiljøet og for regionen
 Næringsutviklingens betydning for nærmiljøet
 Landskapsvirkning, tilgjengelighet, dyre- og planteliv, miljøvirkning for jord, strand,
sjø, klima og andre natur- og kulturelle verdier
 Beredskap og risiko. Sikkerhetstiltak.
 Logistikk, trafikkmengde og trafikkavvikling både over vei og kai
 Angivelse av punkter som må utredes nærmere før gjennomføring
 Krav om overvåking og erfaring rundt aktiviteten i området
4.1 Biologisk mangfold
På det nåværende tidspunkt er forslagsstiller ikke kjent med om det er arter som er på rødliste
eller av andre grunner må ivaretas eller skjermes i dette området. Informasjon innhentes etter
planoppstart.
4.2 Landskap
Klubben er et nes med en rund ås, som er med å definere landskapet i området Grasmyrbotn.
Høyeste punkt er bare 27 moh, men er likevel et viktig landskapselement i et område med noe
flate myrområder. Det vokser små og tett lauvskog på haugen.
Klubben er spesielt godt synlig fra nord/ nordvest, men også fra vei.
Solforholdene i området er gunstige for etablering av for eksempel gartnerier eller annen
næring knyttet til dyrking av planter. Klubben gir i tillegg ly for vær og vind fra nordlig
retning og sørger for et lunt område mellom vei og haugen.
15
Uttak av masser vil påvirke inntrykket av området, og det er viktig at man både lar deler av
haugen med vegetasjon stå igjen, samt at masseuttak og ny bebyggelse etableres i flere nivåer,
slik at ikke landskapets karakter og silhuett endres.
Vekstjordlag som fjernes i forbindelse med uttak av steinmasser og byggevirksomhet, kan
benyttes til revegetering av ferdig uttatte arealer, eller deponeres midlertidig for utnyttelse
andre steder.
4.3 Landbruk
Området i sin helhet tenkes i utgangspunktet tilrettelagt for næringsvirksomhet innenfor eller i
samarbeid med primærnæringene.
4.4 Kulturminner og kulturmiljø
Man er ikke kjent med kulturminner innenfor reguleringsområdet.
4.5 Fareområder
På det nåværende tidspunkt er det ikke avdekket noen fareområder som for eksempel, ras,
flom, radon eller høyspent gjennom området. Dette vil utredes nærmere i planarbeidet.
Det må gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser i sjø og vurdering av stabilitet i
forbindelse med utbygging av kai. Dette må gjennomføres før planforslaget leveres.
4.6 Forurensing
All menneskelig aktivitet vil i utgangspunktet medføre miljøpåvirkning i form av støy, utslipp
til luft, jord og vann, og medføre avfall. Dette prosjektets profil er imidlertid «blågrønt», det
vil si miljøvennlig mot både luft, sjø og land. Målsettingen er at etableringer skal bidra med et
positivt regnskap i forhold til utnyttelse av ressurser og virkning på miljø.
For et mindre areal som inngår i planen, er det kartlagt miljøforurensning.
Grunneier er Lenvik kommune. Området defineres som eget formålsområde, med tilhørende
bestemmelser som ivaretar eventuelle krav om opprensking.
Det må gjennomføres miljøundersøkelser av grunn i sjø i forbindelse med utbygging av kai.
Dette må gjennomføres før planforslaget leveres.
4.7 Bygningsmiljø og estetikk
Ny bebyggelse tenkes planlagt og utført i tråd med ønsket om et «grønt» område som fremstår
som både tidsriktig, miljø- og energivennlig og i harmoni med landskapet. Dette må ivaretas
gjennom krav i bestemmelser til materialer, form og plassering i terreng.
4.8 Teknisk infrastruktur
Det må sikres tilfredsstillende vanntilførsel i planområdet. Avløp og rensing må planlegges.
Veistruktur i området må utredes og planlegges i forhold til planlagt aktivitet.
Kaianlegg må avklares i forhold til private og offentlige interesser.
Energiforsyning både inn og ut må utredes nærmere.
Reguleringsplanen må inneholde rekkefølgebestemmelser som sikrer infrastruktur før
aktivitet etableres innenfor området.
16
4.9 Bruk av området i dag
Nærliggende bebyggelse og boliger innenfor planområdet er viktig å hensynta i planarbeidet,
og interessenter må tas med på råd.
5. Risiko og sårbarhet
Temaer for risiko og sårbarhet skal være i henhold til planmyndighets krav. Sentrale tema kan
være: natur og klimaforhold, klimaendring og havnivåstigning, brann, eksplosjon og ulykke,
forurensning.
6. Beskrivelse av planforslaget
Målet for forslagsstiller er at området skal fremstå som et «grønt» og attraktivt
næringsområde. Planen utarbeides og området bearbeides med tanke på miljø, landskap og
estetikk.
SenjaBio’s visjon
SenjaBio AS formål er å utvikle en lønnsom miljøvennlig utnyttelse av bioprodukter fra
primærnæringene, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet.
SenjaBio AS ser potensial i å etablere et ”grønnblått” næringsvirksomhets-område, kalt ”
Senja Biopark” ved Slåttevik/Klubben i Grasmyrbotn.
Etableringens mål er å trygge eksisterende arbeidsplasser i de samarbeidende virksomheter,
og kunne skape grunnlag for nye arbeidsplasser ved samarbeid med andre næringsaktører i
regionen.
Tanken bak er mulighetene til økt verdiskaping og bedre utnyttelse av verdifullt restråstoff fra
matproduksjon, landbruk, havbruk og fiskeindustri.
Utnyttelse av nevnte råvarer i en biogjenvinnings-sammenheng vil kunne bidra til økt
kulturlandskapspleie, produksjon av grønn energi og biodrivstoff.
Varme fra prosessen kan brukes til fjernvarme, tørking av bioråstoff, oppvarming av
tilknyttede næringsbygg, varmekrevende industriproduksjon eller f.eks matproduksjon i
drivhus. I tillegg vil det være positive bidrag til miljøregnskapet i form av grønn energi, bruk
av fornybare energikilder, reduksjon av CO2 utslipp, reduksjon av transportbehov og en økt
produksjon av kortreiste produkter
Restkomponenter fra en eller flere av prosessene kan brukes som plantenæring, dyrefôr, etc.
Om bioresten kan oppnå økologisk debio-godkjenning som gjødsel, vil det kunne være et
viktig bidrag for å oppfylle myndighetenes målsetting om økt økologisk produksjon, og
dermed legge grunnlag for økt verdiskaping i regionen ved f. eks satsing på framtidig arktisk
landbruk.
7. Alternative planforslag
Det er ikke forutsatt å utarbeide flere alternative planforslag.
8. Oppfølging av planforslaget
Planen må følges opp i senere vedtak etter plan- og bygningsloven.
Det kan være aktuelt å stille krav om nærmere detaljplaner, evt. i forbindelse med byggesak.
17
Kildehenvisning
www.skrednett.no
www.kulturminnesok.no
www.miljostatus.no
www.skogoglandskap.no
(Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE),
Norges geologiske undersøkelse(NGU))
(Riksantikvaren)
Miljøverndepartementet
Norsk institutt for skog og landskap
Vedlegg
Skisse plankart
Utskrift gårdskart
Utskrift løsmassekart
Skjema for ROS-analyse
Miljøundersøkelse
UMF-sak reguleringsspørsmål
UMF-sak saksfremlegg og vedtak
Aktuelle bestemmelser fra kommuneplanens arealdel.
18