Transcript Senja som sjømatregion -

Berg kommune
Lenvik kommune
Torsken kommune
Tranøy kommune
Senja som sjømatregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
16. mai 2013
RAPPORT
Rapportens tittel:
Utgitt:
Senja som sjømatregion –
Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
Mai 2013
Utgitt av:
Oppdragsgivere:
Kontakt:
Postadresse:
Rapporten kan bestilles hos:
Senja Næringshage AS
Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
Martin Lyngstad eller Gro Lamark
Pb. 117, 9305 Finnsnes
Senja Næringshage AS
(kan sendes på e-post som .pdf-fil)
Forfatter:
Martin Lyngstad
Utgitt i samarbeid med:
Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på
fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i 2012.
Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2011. Samlet sett kan en
anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte
og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i
utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere,
produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeriog havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer med over
10000 VTE gjennom Finnsnes. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting
innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig
større hvis alle næringer i regionen belyses.
Fire norske emneord
1.
2.
3.
4.
Fiskerinæringen
Havbruksnæringen
Sysselsetting
Transport
16.05.2013
Gro Lamark (s.)
daglig leder Senja Næringshage AS
1
Fire engelske emneord
1.
2.
3.
4.
Fishery
Aquaculture
Employment
Transport
Martin Lyngstad (s.)
prosjektleder Senja Næringshage AS
Forord
De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for
sjømatnæringen. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å oppdatere
rapporten fra 2009 som gir en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik,
Tranøy og Torsken.
Kartleggingen skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i
sjømatregionen Senja, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles
betydning for sjømatnæringen og tilknyttede næringer. Vi ser et betydelig potensiale for at
leverandørnæringen til sjømatnæringen kan få økt både sysselsetting, omsetning og verdiskaping i vår
region.
Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre sjømatregionen Senja, og synliggjøre dette
tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen
grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på
flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og næringslivet sterkere.
I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere sjømatrelaterte områder, for eksempel
infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor både sjømatnæringen og leverandører til sjømatnæringen.
Sjømatnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage AS har fått oppdraget med å
oppdatere en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som sjømatregion som omfatter
kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike
beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan, og annet
lokalt og regionalt planarbeid.
De marine næringene er en vekstnæring som i verdens fremste sjømatnasjon spås en vekst fra dagens
90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i 2050. Sjømatregionen Senja vil fortsatt posisjonere seg for
å være med på denne veksten.
Ordfører Guttorm Nergård, Berg kommune
(sign.)
Ordfører Geir-Inge Sivertsen, Lenvik kommune
(sign.)
Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune
(sign.)
Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune
(sign.)
2
Innholdsfortegnelse
Forord ...................................................................................................................................................... 2
Sammendrag ........................................................................................................................................... 4
1 Innledning ............................................................................................................................................. 5
1.1 Bakgrunn kommuner ..................................................................................................................... 6
1.1.1 Berg kommune ....................................................................................................................... 7
1.1.2 Lenvik kommune .................................................................................................................... 7
1.1.3 Torsken kommune ................................................................................................................. 7
1.1.4 Tranøy kommune ................................................................................................................... 8
1.2 Metode .......................................................................................................................................... 8
2 Vegnett og havner ................................................................................................................................ 9
2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) ........................................................................... 12
2.2 Fiskerihavner .......................................................................................................................... 15
2.3 Andre havner .......................................................................................................................... 16
3 Bedrifter og arbeidsplasser ................................................................................................................. 17
3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte ..................................................................................... 17
3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling ....................................................................................... 18
3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte ............................................................. 19
3.1.3 Antall fiskere ........................................................................................................................ 21
3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja ............................................................... 22
3.2 Fartøy/båter pr. kommune ........................................................................................................... 23
3.3 Tall over antall konsesjoner ......................................................................................................... 26
3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer ......................................................................................... 26
3.3.2 Oppdrettskonsesjoner .............................................................................................................. 26
3.4 Lakseslakterier ............................................................................................................................ 28
3.5 Logistikk ...................................................................................................................................... 29
3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2012........................ 30
3.5.2 Fangst av laks og sjøørret .................................................................................................... 32
3.5.3 Transport.............................................................................................................................. 33
4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion ..................................................... 35
Vedlegg: ................................................................................................................................................ 38
Kart.................................................................................................................................................... 38
Kilder ..................................................................................................................................................... 39
3
Sammendrag
Samlet sett har et utvalg bedrifter i sjømatregionen Senja en omsetning på 2,7 milliarder kroner i 2011
– opp 1 milliard fra 2007. Det utgjør kr. 180000,- pr. innbygger i sjømatregionen Senja. Når en regner
med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta
at det totalt er sysselsatt nesten 900 personer i tilknytning til sjømatnæringen i Senja. Sysselsatte
innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer i tillegg ca. 630 årsverk i andre næringer.
Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) fra
utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i 2011. I tillegg gir utvalgte bedrifter i
sjømatregionen Senja en verdiskapning på 320 millioner kroner i andre næringer for 2011.
I Troms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis 409 000 tonn og 3,4
milliarder kroner i 2012. I kommunene i sjømatregionen Senja ble det totalt landet ca. 91 000 tonn fisk
og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,7 milliarder kroner i 2012. Fartøy tilhørende kommunene i
sjømatregionen Senja landet fisk til en verdi av 300 millioner kroner i 2012, ca. 43 % av den totale
landingen i sjømatregionen Senja.
Antall fiskere i sjømatregionen Senja holder seg stabilt rundt ca. 20 % av totalt antall fiskere i Troms,
men har hatt en nedgang på ca. 80 fiskere fra 2007, til 320 fiskere i 2012. Sjømatregionen Senja har
186 fiskefartøy i 2012. Det er ca. 20 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2012, mot ca.
23 % i 2007.
I sjømatregionen Senja er det sysselsatt ca. 126 personer innenfor produksjon av matfisk, og over 20
personer innenfor klekkerier/settefisk. I Troms i 2011 var 350 personer sysselsatt innenfor produksjon
av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk.
Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. I 2012 var antall
tillatelser for matfiskproduksjon av laks 95 i Troms fordelt på 18 selskaper, samt 11 tillatelser fordelt på
10 selskaper for settefiskanlegg. Senja-regionen har ¼ av akvakulturtillatelsene i Troms fylke.
3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 9 anlegg i Troms, er lokalisert i sjømatregionen Senja.
Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 19000 tonn matfisk
laks og 4.500.000 settefisk laks. Salmar Nord AS søker om å øke kapasiteten slik at de kan produsere
10 millioner settefisk.
Innenfor fiskeforedling var det i 2010 24 bedrifter i Senja-regionen av totalt 94 bedrifter i Troms, og 618
personer sysselsatt av totalt 1438 personer i Troms – det vil si ca. 43 % av antall sysselsatte i Troms
(tall for 2011/2012 er ennå ikke publisert).
I 2012 er det identifisert en sysselsetting på over 530 personer i 27 utvalgte bedrifter i sjømatregionen
Senja.
Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på veg er
økende. Antall vogntogekvivalenter (VET) har økt betydelig fra 2008 til over 10000 i 2012.
4
1 Innledning
På oppdrag fra Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har Senja Næringshage AS utarbeidet
denne rapporten som er en sammenfatting av følgende opplysninger fra disse kommunene –
sjømatregion Senja;






Antall havner, fiskerirelaterte bedrifter, fartøy/båter pr kommune
Tall over antall konsesjoner og arbeidsplasser
Kart med beskrivelse
Logistikkmaterialer med hensyn på sesongens innvirkninger eller sesongvariasjoner (i tonn og
vogntogekvivalenter)
Flyt av råstoff, varer og tjenester
Ringvirkninger med hensyn på arbeidsplasser i tilstøtende næringer
Rapporten gir et lite tilbakeblikk og øyeblikksbilde av nå-situasjonen innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen basert på statistisk tallmateriale fra 2005-2011/12, og tall hentet inn fra utvalgte bedrifter for
2012.
Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med samlet innbyggertall på 14773 pr. 01.01.2013,
utgjør Senja-regionen og fylkets sterkeste sjømatregion.
For forvaltning av og utvikling av kystnæringer, er godkjente kystsoneplaner en viktig premissgiver –
alle kommunene i Senja-regionen er med i et 3-årig samarbeidsprosjekt for å utarbeide kystsoneplaner.
Nord-Norge er den største sjømatregionen i Norge – målt i verdiskaping og årsverk, men skaper minst
ringvirkninger i egen region. Dette har med hvor leverandørindustrien befinner seg rent geografisk, og
hvordan sammensetningen av øvrig næringsliv er. For Nord-Norges del oppstår 29 % av
ringvirkningene i egen region.
Figur 1 Illustrasjon av norsk sjømatnæring (SINTEF 2012)
Den totale norske sjømatproduksjonen (fangst og oppdrett) var på rundt 3,4 millioner tonn i 2012.
Mellom 35 % og 40 % av det tilgjengelige råstoffet blir bearbeidet i Norge før eksport. 95 % av all
sjømat som produseres i Norge, eksporteres. Ca. 3 millioner tonn sjømat til en verdi på 51,6 milliarder
kroner ble eksportert til om lag 130 land i 2012.
5
Norske fiskefartøyer leverte 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder kroner
i 2012. Antall personer i Norge med fiske som hovedyrke utgjorde 9806 personer, og antall fiskefartøy
var 6219. Omtrent 12500 personer har fiske som hoved- eller tilleggsyrke i Norge. Gjennomsnittlig
driftsmargin for fiskeflåten var 22 % i 2011, som er en markant økning fra 2010. Gjennomsnittlig
driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009 og 16 % i 2010. Den langsiktige
trenden viser en positiv utvikling i driftsmarginen for fiskeflåten i Norge. I Troms ble det landet 349 500
tonn fisk og skalldyr til en verdi av nesten 2,9 milliarder kroner i 2012.
Det ble produsert 1,26 millioner tonn oppdrettsfisk i Norge i 2012, hvor 1,2 million tonn av dette var
laks. Førstehåndsverdien i 2011 var 29, 3 milliarder kroner. Totalt var det 5430 ansatte i
havbruksnæringen i 2011. Antall tillatelser i drift (matfiskoppdrett) er i dag rundt 1000 på landsbasis.
Gjennomsnittlig driftsmargin på landsbasis for matfiskproduksjon gikk ned fra 32,9 prosent i 2010 til
16,7 prosent i 2011.
Havbruksnæringen i Troms solgte over 110000 tonn laks og regnbueørret i 2011 til en førstehåndsverdi
på 2,9 milliarder kroner. Det er 10 settefiskanlegg i Troms med en samlet produksjon på 16,2 millioner
settefisk av laks og ørret i 2011 til en verdi på ca. 150 millioner kroner. I Troms var 348 personer
sysselsatt innenfor produksjon av matfisk (laks/regnbueørret) i 2011 og ca. 53 personer innenfor
klekkerier/settefisk. Gjennomsnittlig driftsmargin for matfiskproduksjon i Troms og Finnmark var 17,3 %
i 2009, 29,9 % i 2010 og 14,4 % i 2011. I Troms var driftsmarginen for settefiskanlegg 15,2 % i 2011,
ned fra 16,2 % i 2010 og 26,4 % i 2009. Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 95 i Troms i 2012. I
tillegg 30 tillatelser for andre marine fiskearter, og 30 tillatelser for skalldyr. I Troms var det 9 godkjente
lakseslakterier i 2012, herav 3 i sjømatregionen Senja. Slakteri- og foredlingsaktivitet gir 258 årsverk i
Troms.
Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med rundt
42500 sysselsatte fra 1995 til rundt 76500 sysselsatte i 2010. I Troms er sysselsettingen i disse
næringene i samme periode redusert med nær 2850 sysselsatte, til 3580 sysselsatte i slutten av 2010.
Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste åtte åra er
tallet på sysselsatte redusert med nærmere 3400, fra rundt 14000 i 2001 til ca. 10600 i 2010.
Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender,
og sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av blant annet økende internasjonal
konkurranse.
1.1 Bakgrunn kommuner
Senja er Norges nest største øy med et areal på 1586,3 km². Yttersiden er preget av dramatiske fjell
som stuper rett ned i havet, fiskevær, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På
innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i
dalene ligger bygder og småbruk. Øya har i underkant av 8000 innbyggere, og omfatter kommunene
Berg, Torsken, Tranøy og ca. 60 % av arealet i Lenvik kommune. Befolkningstyngdepunktet er langs
Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Finnsnes i Lenvik
kommune er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Troms regionen,
Senja inkludert. Finnsnes har i overkant av 4000 innbyggere (2012), men når man regner med
tettstedet Silsand, har byen totalt ca. 5400 innbyggere.
Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i
Troms på 6020 km.
Fiskeindustrien er dominerende på Senja, og spesielt Nergårdkonsernets anlegg i Senjahopen
sysselsetter mange. Også Brødrene Karlsen på Husøya er en betydelig aktør. I Torsken kommune er
det flere oppdrettsselskaper, lakseslakteri og fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk. Høsten 2013
6
kommer Arctic Filet AS i gang med produksjon i Torsken. I Gryllefjord er Nergård Senja AS stedets
hjørnesteinsbedrift med mange arbeidsplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune er Troms
Stamfiskstasjon AS etablert, samt Salmar Nord AS. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av
Vangsvik, er det tilrettelagt for landbaserte oppdrettsanlegg. Her har Senja Akvakultursenter AS
etablert seg i 2012. Nord-Senja Laks AS og Nord-Senja Fisk AS i Botnhamn er også betydelige aktør
innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Nygård på Finnsnes er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger
hovedkontoret til Refa Frøystad Group samt kjøpesenteret Refa Brygge. På fastlandet nord for
Finnsnes, i Kårvikhamn, er rekefabrikken Stella Polaris AS en stor arbeidsgiver. Annen viktig industri
som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og
potetprodukter, Nicopan AS og Solli Trappefabrikk AS i Sollia. På Skaland er det gruvedrift, hvor man
utvinner grafitt. På fastlandet i Lenvik kommune i Finnfjord, ligger smelteverket Finnfjord AS. Alle disse
bedriftene har betydelig inn- og uttransport av gods langs veiene.
Alle kommunene tilhører en felles arbeidsmarkedsregion, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser
i egen kommune. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne
større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser.
1.1.1 Berg kommune
Berg kommune (924 innbyggere 01.01.2013), er sterk på industri og sysselsetting innenfor
fiskerinæringen. Sysselsettingen i fiske og fiskeindustri og offentlig tjenesteyting utgjør nesten tre
fjerdedeler av samlet sysselsetting. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i
kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt høy.
Nyetableringsrate i Berg kommune i 2009-2010 er over 2 % for foretak med ansatte og 11 % for foretak
uten ansatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon har økt i kommunen siden 2005, noe som skyldes økt
utpendling til Lenvik og Torsken kommuner. Berg kommune hadde netto utpendling på 31 % av antall
sysselsatte i 2010. Berg kommune har økt innpendlingsandel siden 2005. Andelen av arbeidsplasser i
kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %. Berg kommune har hatt en tilbakegang i
sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige
overlevelsesraten etter tre år over 40 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide
kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Berg kommune basert på utvalgte
bedrifter utgjør ca. kr. 534.000,-.
1.1.2 Lenvik kommune
Lenvik kommune (11455 innbyggere 01.01.2013), har hatt relativt sterk vekst i sysselsettingen fra
2005, og er en av kommunene i Troms med bredde i sysselsettingen. Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri
og landbruk er på ca. 7 % av andel sysselsatte i kommunen. Lenvik ligger på andreplass i Troms fylke
målt etter næringstetthet, med 0,33 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Lenvik
kommune hadde netto utpendling på 17 % av antall sysselsatte i 2010, mens andelen av
arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 22 %. Lenvik kommune har den største
nedgangen i arbeidsmarkedsintegrasjon i Troms fra 2005, hovedsakelig grunnet nedgang i
utpendlingsandelen. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 2 % i gjennomsnitt i 2009-2010, og
ca. 18 % for foretak uten ansatte. Lenvik kommune har hatt vekst i sysselsettingen de siste 10 årene.
For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år nesten 50 %.
Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra
sjømatnæringen pr. innbygger i Lenvik kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 80.000,-.
1.1.3 Torsken kommune
Torsken kommune (880 innbyggere 01.01.2013) er også sterk på industri og sysselsetting innenfor
fiskerinæringen, hvor fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør over tre fjerdedeler av
7
samlet sysselsetting i kommunen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er nesten 40 %
av sysselsatte i kommunen. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen.
Torsken har høyest vekst av Troms kommunene i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til
2007, men i 2010 var det ingen kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Andelen av
arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 14 %, mens netto utpendling i forhold til
sysselsatte i kommunen er på rundt 19 %. Kommunen har økning i arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2005
grunnet økt innpendling, særlig fra Berg kommune. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er ca. 3
% i gjennomsnitt i 2009-2010, og ca. 16 % for foretak uten ansatte. Torsken kommune har hatt en
tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom 2003-05 er den
gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 50 %. Kommunen er med i regionalt
utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i
Torsken kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 799.000,-.
1.1.4 Tranøy kommune
Tranøy kommuner (1514 innbyggere 01.01.2013) har også stor bredde i sysselsettingen. Andel
sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på nesten 7 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,18
arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Tranøy kommune hadde netto utpendling på
48 % av antall sysselsatte i 2010. Kommunen utpreger seg blant kommunene i Troms med høy
arbeidsmarkedsintegrasjon. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på
26 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er nesten 2 % i gjennomsnitt i 2009-2010, og ca. 21 %
for foretak uten ansatte. Tranøy kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene.
For foretak etablert mellom 2003-05 er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 40 %.
Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra
sjømatnæringen pr. innbygger i Tranøy kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 368.000,-.
Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2009, 2010 og antall innbyggere pr. 01.01.2013
Andel
Arbeidssysselsatte
Netto
Arbeidsplasser
Nyetablerings- NyetableringsInnfiskeri- og
utpendling
plasser
privat
rate foretak
rate foretak
Kommune: byggere
havbruksav antall dekket ved
sektor pr.
med ansatte
uten ansatte
01.01.2013 næringen (og
sysselsatte innpendling
innbygger
2009-2010
2009-2010
landbruk)
2010
2010
2010
2010
Berg
924
25,3 %
0,28
31 %
13 %
2,4 %
11,0 %
Lenvik
11455
7,1 %
0,33
17 %
22 %
2,0 %
17,9 %
Torsken
880
38,4 %
0,28
19 %
14 %
3,1 %
16,4 %
Tranøy
1514
6,7 %
0,18
48 %
26 %
1,7 %
20,9 %
1.2 Metode
Tall i rapporten er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet sin statistikk og
offentlige rapporter i henhold til oppgitte kilder. Transporttall er i henhold til notat fra profilgruppen fra
mai 2012. Rapporten er en oppdatering av rapport utgitt i januar 2009 – «Senja som fiskeriregion» - og
er sammenlignbar med denne. Basert på innhentet informasjon mener vi rapporten gir et øyeblikksbilde
av trafikken langs fylkesvegene i 2012, og antall sysselsatte i sjømatregionen Senja i 2011/2012.
8
2 Vegnett og havner
Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i
Troms på 6020 km. Samlet lengde på europa- og riksvegnettet i Troms er 603 km. I Senjaregionen er
det 0 km europa- og riksvegnett, mens fylkesveg omfatter 516 km (totalt fylkesveg i Troms 2908). Fra
første januar 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for riksveier med
tilhørende fergesamband.
Tabell 2 Kystlinje og veglengder
Fylke/kommuner:
Berg
Lenvik
Tranøy
Torsken
Troms
1
Kystlinje
totalt km
211
393
273
192
6020
Europaveg og Riksveg
Fylkesveg
Europaveg og Riksveg Fylkesveg
lengde i kilometer
lengde i kilometer
tom 2009
fom 20101
73
13
0
86
104
143
0
248
51
70
0
121
19
42
0
61
1783*
268
603
2908
Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag 17 000 kilometer øvrig riksvei, som et ledd i forvaltningsreformen.
*603 km er beholdt som riksveg f.o.m. 2010, 1180 km overføres til fylkesveg f.o.m. 2010.
De tidligere riksveiene på Senja er nå fylkesveger fra 2010. Hovedveien, riksvei 86 kommer via
Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og
Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går riksvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og NordSenja. Sørover fra Islandsbotn går riksvei 860 til Stonglandseidet. Og langs Nordvestsiden av øya går
riksvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik. Fv 232 GrunnfarnesSvanelvmo, Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn, Fv 277 Husøy-Huselv og Fv 263 Kårvikhamn-Gisundbrua
er også viktige samferdselsårer i Senja-regionen i tilknytning til fiskeritransporter inn på riksvegene og
Ev 6, og videre transport til markedene. Riksveg 855 Buktamo-Finnfjordbotn er den tredje mest
ulykkesbelastende vegstrekning i Troms målt i antall ulykker pr. km. i en fem-årsperiode, med 0,8
ulykker per kilometer. Ved Rv 86 innkjøringen til Finnsnes et det definert et ulykkespunkt (som er en
strekning på maksimalt 100 m hvor det har skjedd minst 4 personskadeulykker i løpet av de fem siste
årene), med 6 personskader ulykker. For Finnsnes arbeides det med finansiering av vegprosjekter med
bompenger. Torskenpakken er igangsatt som beskrevet i rassikringsplan for riks- og fylkesveger i
region nord. De fleste av 20 enkeltprosjektene ligger i Torsken kommune, men det er også noen i Berg,
Tranøy og Lenvik kommuner fordi vegen mellom sør og nord i Torsken kommune går gjennom disse
kommunene.
Sjømatnæringen er avhengig av transport i flere ledd avhengig av produktets utviklingsfase fordi
anleggene er lokalisert på ulike steder. Eksempelvis er det underdekning på smolt i Troms fylke,
inkludert Senjaregionen. Transport av smolt kan gjennomføres både med brønnbåt og lastebil, men
transport av levendefisk primært må foregå med brønnbåt. Fiskefor kan også transporteres både med
lastebil og sjøveien.
I rapporten «Ferskfisktransporter fra Norge til kontinentet» fra 2009 vises det til at både fersk og
frossen fisk i all hovedsak transporteres med russiske og estiske transportører til markeder i øst
Europa, og med norske og danske trailere til markeder i vest Europa. Andre transportmåter er jernbane
fra Bodø/Narvik med omlasting i Oslo, og flyfrakt til Asia. Transport av fersk fisk fra nord med jernbane
er økende. Hovedtyngden av eksporten av laks fra Troms synes å gå med bil fram til Narvik der den
omlastes til tog. En andel går direkte til kontinentet med bil via grenseovergangene, eks. Kilpisjærvi. En
av de viktigste flaksehalsene i Troms er ikke overraskende knyttet til standarden på de lokale vegene
som knytter slakteriene til E6, samt standarden på deler av E6. En undersøkelse av lastebil, vogntog og
semitrailer transporter ble gjennomført av Statens vegvesen i 2003/2004 – ” Næringstransporter i
Region nord”. For transport ved transportlengde over 300 km dominerer vogntog og semitrailere. For
9
transport over 1500 km utgjør semitrailerne største delen. Gjennomsnitt transportlengde for de som er
med i undersøkelsen er 750 km. Det er ”fisk” som transporteres lengst (ca1200 km). Trafikk med
vogntog og semitrailere antas å kjennetegne trafikken på vegene i Senja-regionen med hensyn på
transport av fisk, og vegstandarden er en flaskehals også i Senjaregionen. De fire kommunene har et
omfattende vegnett med til dels stor andel av tungtransport til alle fiskerihavnene, lakseslakteriene og
oppdrettsanleggene langs kystlinjen. Tungtransport på smale og kronglete veger på Senja med
rasutsatte strekninger, og tunneler som ikke har kapasitet til møte mellom tungtransport og personbiler,
medfører store utfordringer for både transport- og sjømatnæringen. Sjømatnæringen har krav om
regularitet og forutsigbarhet for godstransport året rundt. Generelt er det beregnet at kostnader ved ras
kan eks. variere fra kr. 2500 pr. time til kr. 87.000 pr. time avhengig av trafikkvolum og
omkjøringsmuligheter. Økt sikkerhet, regularitet og fleksibilitet i transportene kan være en nødvendig
forutsetning for videre satsning og omstilling i sjømatnæringen. Virkningen av veginvesteringer vil gi
størst effekt når flaksehalser forsvinner, og det er et dermed et utviklingspotensial i Senjaregionen.
Gjeldende Nasjonal transportplan er for perioden 2014-2023. Nasjonal Transportplan (NTP) setter
rammebetingelsene for arbeid med stamvegnettet - rute 8a: E6 Fauske – Nordkjosbotn med
tilknytninger. Ruta har forbindelse med Finnsnes havn fra Ev 6 på Buktamo via Rv 855 til Finnfjordbotn,
og derfra Rv 86 til Finnsnes. Inn til Ev 6 foregår all landbasert næringstransport fra produksjonsstedene
ute på kysten i Senja-regionen, som i det alt vesentlige leverer fiske- og skalldyrprodukter. Fra Ev 6
fortsetter de fleste av disse transportene til utlandet via Ev 8 over Kilpisjärvi (rute 8b) og Ev 10 over
Bjørnefjell, eller omlastes til ARE-togene i Narvik. Nasjonal Transportplan har en planperiode på 10 år,
men revideres hvert 4. år. Et nytt satsningsområde fra Regjeringen å stimulere til overføring av gods fra
veg til sjø. Det er øremerket tre milliarder kroner de neste ti åra til tiltak som skal gjøre sjøtransporten
mer effektiv og konkurransedyktig. Planlagte investeringer i fiskerihavner i Troms og Finnmark er 600
millioner kroner de neste 10 årene, og 750 millioner kroner til ulike farledstiltak. Et av de særskilte
regionale målsettingene i fylkesvegplan for Troms 2010-2019 er:
 Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet slik at det dekker næringslivets
transportbehov.
Fylkesvegplan for Troms 2010-2019 klassifiserer fylkesvegene i Troms:
Kl. I: Høytrafikkveger. Denne klassen har veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) >1000. Veger der
personbiltrafikken har et omfang som påvirker standardkrav ut over ren minstestandard.
Kl. II: Viktige fylkesveger for næringstransporter. Klassifiseringen av disse vegene bygger i stor grad på
de utredninger som Troms fylkeskommune har foretatt i de senere årene om godsstrømmer og maritim
infrastruktur i fylket, supplert med enkeltopplysninger om nye utviklingstrekk.
Kl. III: Omfatter alle fylkesveger som ikke er nevnt i kl. I og kl. II.
Se kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av årsdøgntrafikken på vegene i regionen.
Det er registrert et samlet behov på om lag 5,8 milliarder kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende
nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Troms. Det største behovet er knyttet til
vegoverbygningen med om lag 2,3 milliarder kroner. Det er et behov på om lag 990 millioner kroner
knyttet til tunneler, herav tiltak i Sifjordura tunnel på Fv 232 med om lag 80 millioner kroner. Om lag 820
millioner kroner er knyttet til bruer og om lag 115 millioner kroner gjelder fergekaier, herav et behov ved
Gryllefjord fergekai på Fv 86 med om lag 35 millioner kroner. Det er registrert behov for tiltak i alle
tunnelene. I Senjaregionen er det 17 tuneller og rasoverbygg som har behov for tiltak. Det er også
betydelige behov knyttet til drens- og avløpsanlegg med om lag 1,1 milliarder kroner og vegutstyr og
miljøtiltak med om lag 530 millioner kroner.
10
Figur 2 Vegnett i Senja-regionen
Mefjordvær
Husøy
FV 252 Senjahopen
Fjordgård
Fv 275
Fv 277
Fv 862
Huselv
Laukvik
Fv 274
Botnhamn
Fv 862
Kårvikhamn
Skaland
Torsken/Gryllefjord
Fv 862
Stønnesbotn
Fv 861
Silsand
Straumsbotn Fv 86
Sv anelv mo Islandsbotn
Fv 232
Grunnfarnes/Kaldfarnes
Bru
Sifjordbotn
Fv 243
Flakstadvåg
Fv 221
Skrolsvik
Fv 263
Fv 860
Fv 225
Vangsvik
Stonglandseidet
Finnsnes
Fv 86
Finnfjordbotn
Fv 855
Buktamo
Tabell 3 De viktigste fylkesveger for fiske- og havbrukstransportene i Senja-regionen - Fylkesvegplan for Troms
2010-2019 og antall vogntogekvivalenter (VTE) i 2008 fra rapport «Senja som fiskeriregion».
Vegstrekninger
Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn
Fv 277 Husøy– Huselv
Fv 862 Botnhamn – Huselv
X Fv 862/Fv 861 Stønnesbotn
Fv 861 – Silsand XFv 86
VTE 2008
460
544
310
854
1314
Akkumulert VTE 2008
Fv 277 og Fv 862 fra Botnhamn
Fv 862, Fv 277 og Fv 274
Fv 243/232 – Svanelmo/XFv 86
Fv 860 Stonglandseidet – XFv 86
Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Svanelvmo
Fv 86 Svanelvmo-Silsand
258
57
618
945
Fv 862, Fv 243/232, Fv 860, Fv 86
Fv 86 på Gisundbrua
Fv 263 Kårvikhamn - Finnsnes
Fv 86/Fv 885 Finnsnes- Finnfjordbotn – Buktamo XE6
2259
635
2894
Fv 86 og Fv 861
Akkumulert all trafikk
Antall VET i denne tabellen må multipliseres med to for å kunne sammenlignes med tall fra 2012 i kap.
3.5.3.
11
2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT)
Figur 3 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand
Strekningen Buktamoen-Finnsnes har en ÅDT på mellom 2000 og 4000.
Finnsnes og Silsand/Laukhella (Fv 855) har ÅDT fra 4000 til 8000 biler. Lokaltrafikk i Finnsnes sentrum gjør at tallet her stiger til mellom
8000 og 16000.
På strekningen Finnsnes-Trollvik (Fv 263) er ÅDT mellom 2000 og 4000 synkende til mellom 500 og 1000 fra Trollvik mot Bjorelvnes. Det
er en ÅDT under 500 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn.
Fra Silsand og nordover til Gibostad (Fv 861) ligger ÅDT mellom 1000 til 2000.
Ved Ytre Laukhella (Fv 229) er ÅDT mellom 2000 og 4000, og mot Russevåg (Fv 227) er ÅDT under 500. Fra Vasshaug/Stormoen til
Svanelvmo er ÅDT mellom 1000 og 2000.
Figur 4 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) nord-Senja
Strekningen Lysnes-Gibostad har en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Trafikkmengden fra Gibostad (Fv 861) til Husøy (Fv 277)) og Senjahopen (Fv 862) tilsvarer en ÅDT på under 500.
I Botnhamn er det lokalt en ÅDT på mellom 500 og 1000, synkende til under 500 i retningene Laukvik og Huselv.
På Strekningen Huselv – XFv 82 er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Vegen videre fra Senjahopen (Fv 862) mot Bøvær, Skaland (Fv 251) og Gryllefjord (Fv 86) har en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-Senja
Lokalt i Senjahopen er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-Senja
Fra Laukhella mot Svanelvmoen og Vangsvik (Fv 860) ligger ÅDT mellom 1000 og 2000.
Strekningen Svanelvmoen – Straumsbotn har en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Fra Stormoen til Vesterfjell er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.
Videre mot vest- og sør-Senja (Fv 232, Fv 243, Fv 221, Fv 223 og Fv 224), er ÅDT under 500.
Lokalt i Gryllefjord er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.
2.2 Fiskerihavner
Figur 6 Fiskerihavner
Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 9 fiskerihavner i Berg, Lenvik,
Torsken og Tranøy kommuner;
En i Berg kommune:
Fire i Lenvik kommune:
Tre i Torsken kommune:
En i Tranøy kommune:
15
Senjahopen
Kårvik, Botnhamn, Husøy og Fjordgård
Grunnfarnes, Torsken og Gryllefjord
Rødsand, men her er bare båthavn – ikke mottak
2.3 Andre havner
Figur 7 Andre havner
Kommunale trafikkhavner kjennetegnes ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt, og stiller en
infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk, primært nyttetrafikk som bidrar til gode
transportløsninger for lokalt og regionalt næringsliv. Ingen havner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
har status som norske offentlige havner hos kystverket.
Lenvik havn KF består av Lenvik havnedistrikt, som geografisk tilsvarer Lenvik kommune. I havnedistriktet er
det 22 private og offentlige havner.
16
3 Bedrifter og arbeidsplasser
3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte
Figur 8 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte. 2006-2012
Figuren viser at det i 2008 (3. kv.) var
235 bedrifter innenfor fiske, fangst og
oppdrett, og 17 bedrifter innenfor
produksjon av næringsmidler i Senjaregionen. I 2012 er det sammenlignbare
tallet 194 bedrifter. Her kan en i tillegg til
fiskere finne igjen de store
betydningsfulle arbeidsgiverne i forhold til
sysselsetting og omsetning innenfor
sjømatnæringen i de fire kommunene:
-
Figur 9 Antall bedrifter – produksjon av nærings- og nytelsesmidler. 2006-2012
-
-
-
Figur 10 Antall bedrifter innenfor transport. 2006-2012
Tranøy kommune – Troms
Stamfiskstasjon AS og Salmar
Nord AS.
Torsken kommune –
Flakstadvåg Laks AS,
Kvalitetsfisk AS, Torsken
Havprodukter AS, Eidsfjord
Sjøfarm AS, Wilsgård
Fiskeoppdrett AS, Nor Seafood
AS og Nergård Senja AS.
Berg kommune – Akvafarm AS
Nergård Sild AS, Aksel Hansen
AS og Coldwater Prawns of
Norway AS, Mi Eiendom AS og
Chitnor AS.
Lenvik kommune – Nord Senja
Fisk AS, Nord Senja Laks AS,
Brødrene Karlsen AS, Brødrene
Karlsen Sales AS, Akvaprins AS,
Finnsnes Dykk & Anleggservice
AS, Stella Polaris AS og Refa
Frøystad Group AS.
Kapittel 3.1.2 viser utvalgte bedrifter med
driftsresultat 2011, driftsinntekter 20092011 og antall ansatte. Antall ansatte
varierer nok noe med sesongene det tas
inn ekstra arbeidskraft - hovedsakelig i
vintersesongen.
17
3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling
Tabell 4 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilvirking m.v. innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2005- 2010
Næringsundergruppe
Fylke/region
Produksjon av
saltfisk, tørrfisk og
klippfisk
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Senjaregion totalt
Troms
Frysing av fisk,
fiskefileter, skalldyr
og bløtdyr
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Senjaregion totalt
Troms
Bearbeiding og
konservering av fisk,
skalldyr og bløtdyr
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Senjaregion totalt
Troms
Produksjon av
fiskehermetikk
Lenvik
Senjaregion totalt
Troms fylke
Slakting, bearbeiding
og konservering av
fisk og fiskevarer
ellers
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Senjaregion totalt
Troms
Senjaregion totalt
Troms
Bedrifter
Sysselsetting
Brutto investeringer
Produksjonsverdi
Bearbeidingsverdi i faktorpriser
(Mill)
(Mill)
(Mill)
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010
1
3
2
6
19
1
3
2
6
16
1
4
2
7
18
1
3
1
5
21
1
2
1
4
15
1
2
1
4
13
8
67
14
89
296
9
73
10
92
292
7
77
10
94
282
7
81
3
91
240
7
92
4
103
274
10
98
5
113
278
:
2
:
2
6
:
3
:
3
5
:
16
:
16
25
:
27
:
27
40
:
2
:
2
9
:
0
3
1
2
1
4
14
2
1
1
4
13
2
1
1
4
13
2
1
3
1
3
1
133
49
182
327
:
:
:
0
27
5
:
201
350
8
:
6
14
41
32
:
106
242
:
:
:
0
7
:
:
4
12
53
46
59
158
281
148
53
4
12
55
51
48
154
270
57
49
3
11
41
71
54
166
359
0
76
2
6
3
11
53
3
5
3
11
49
3
6
3
12
52
4
5
1
10
55
5
5
1
11
48
6
5
1
12
47
49
140
68
257
841
64
126
58
248
711
60
125
69
254
715
66
132
3
201
613
157
149
4
310
752
146
158
5
309
719
:
5
2
7
21
9
7
6
22
46
1
1
1
1
1
1
2
2
2
9
9
9
1
1
1
1
1
1
1
2
1
2
2
1
2
2
2
2
3
2
1
10
1
20
1
21
2
23
2
20
3
21
2
186
2
149
1
152
4
131
4
126
5
105
22
96
22 24 20
98 104 110
22
96
24 514 496 507 402 620 618
94 1682 1422 1430 1226 1504 1438
9
42
:
:
153
:
153
675
:
167
:
167
757
:
223
:
223
831
:
241
:
241
715
:
220
:
220
520
:
:
263 55
:
:
263 55
655 205
:
:
86 50
:
:
86 50
331 131
:
43
:
43
90
:
:
23 53
:
:
23 53
66 139
32
66
: 263
:
: 505 541
:
:
:
:
:
:
:
:
: 228
:
:
5
0 491
0
0 505 541
0
20 1089 1061 1063 1166 1397 1383 151
87
:
: 40 41
:
:
:
:
:
27
:
114
0
0 40 41
206 143 201 181 129
2 29 32
22 31 38
7
:
:
31 60 70
52 122 112
6
: 310 300 404 552 584
:
8 496 376 424 497 466 514 99
: 195 289 353
:
:
: 81
14 691 975 1077 901 1018 1098 180
40 2094 2024 2057 2047 2122 2260 420
130 22 57 41 51
121 57 85 58 88
83 52
:
:
:
334 131 142 99 139
639 314 314 314 312
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
8
0
0
6
11
11
330
206
163
166
202
205
64
102
40
23
67
41
39 47 87 104
92 104 244 198
19 844 1633 1300 1142 1743 1902 235 534 181 185 162 233
74 4188 4048 4114 4094 4241 4503 840 1278 628 628 628 621
3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte
Tabell 5 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune – driftsinntekter og antall ansatte
Bedrift Torsken kommune
Driftsresultat
Driftsinntekter
%
NOK 1000
%
NOK 100
2011
2011
2011 2010 2009
Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)
15540 12,92 120295 172658 85137 100
(tall fra Roger Simonsen)
Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy
35385
19,71 179548 238395 141058 100
Torsken Havprodukter AS, Torsken
257
0,40
63899
65212
43507 100
Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken
2047
3,18
64308
77069
61352 100
Nor Seafood AS, Torsken
5685
10,55
53881
59583
39471 100
Nergård Senja AS, Gryllefjord
-6219
Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg
2
-2,90 214368 234193 197438 100
0,03
6980
6478
4226 100
Lønn ansatte
Lønn %
Type
Antall
NOK 100
2011
ansatte
2011 2010 2009
2011
4903 4970 3497
4,08 Matfisk og
9
skalldyr
10075 8749 8210
5,61 Matfisk og
13
skalldyr
5128 5355 4471
8,03 Saltfisk, tørrfisk
8
og klippfisk
11645 9616 9151 18,11 Matfisk og
30
skalldyr
124
189
0
0,23 Oppdrett,
0
foredling/salg
34509 29751 24820 16,10 Frysing,
74
fiskefileter mv
6770 6259 4011 96,99 Bearbeiding
15
Konservering
Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter
149
Tabell 6 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og antall ansatte
Bedrift Tranøy kommune
Driftsresultat
Driftsinntekter
%
NOK 1000
%
NOK 1000
2011
2011
2011 2010 2009
Troms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet
1806 14,35 12588 12577 11806 100
Salmar Nord AS, Stonglandseidet
99778
Lønn ansatte
Lønn %
Type
NOK 1000
2011
2011 2010 2009
2608 2250 2313 20,72 Yngel og
settefisk
18,35 543827 506438 407647 100 29468 26842 26232
5,42 Matfisk og
skalldyr
Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter
Antall
ansatte
2011
4
59
63
Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte
Bedrift Berg kommune
Aksel Hansen AS, Senjahopen
Driftsresultat
Driftsinntekter
%
NOK 1000
%
NOK 1000
2011
2011
2011 2010 2009
983
1,48 66205 63722 43763 100
Akvafarm AS, Skaland
18450
32,50
Nergård Sild AS, Senjahopen
-5660
-3,07 184658 198062 198966 100
Chitinor AS, Senjahopen
Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen
Mi Eiendom AS, Senjahopen
-890 -19,05
-2814
56764
53298
51406 100
Lønn ansatte
Lønn %
Type
Antall
NOK 1000
2011
ansatte
2011 2010 2009
2011
5116 3949 3218
7,73 Saltfisk, tørrfisk
9
og klippfisk
10009 9058 8198 17,63 Yngel og
16
settefisk
14916 14980 18586
8,08 Frysing/bear8
beiding av fisk
1719 1433
859 36,79 Konservering
4
4673
5274
3657 100
-1,61 174873
-
- 100
14602
-
-
8,35 Frysing/prod.
31
34,60 Rep./vedl.
skip og båter
68,99 Regnskap og
konsulent
22,32 Rådgivning
5
-102
-2,94
3468
4803
5418 100
1200
1512
1740
Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen
178
9,84
1809
2301
2052 100
1248
1281
1240
Maritime Management And Technology AS
623
68,84
905
789
699 100
202
216
216
60
16,44
365
100
0
Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen
19
Handel, skipsutstyr/fiskered.
Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter
2
0
1
76
Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte
Bedrift Lenvik kommune
Refa Frøystad Group AS, Finnsnes
Driftsresultat
Driftsinntekter
%
NOK 1000
%
NOK 1000
2011
2011
2011 2010 2009
31442 19,05 165065 176080 181842 100
Nord Senja Laks, Botnhamn
1790
3,05
58754
57288
Nord Senja Fisk AS, Botnhamn
2450
5,69
43047
6986
224
0,25
88779
57084
Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy
Brødrene Karlsen AS, Husøy
Senja Canning AS, Fjordgård
Finnsnes Dykk&Anleggservice AS
Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes
Stella Polaris AS, Kårvikhamn
Akvaprins AS, Husøy
6937
81134
49290
3,54 196055 186030 151841
-15040 -90,54
16612
13786
2742
1850
28,58
6473
6084
2563
18
1,60
1126
1050
1063
-1276
-0,37 341681 406646 413073
-79 -32,51
243
Lønn ansatte
Lønn %
Type
Antall
NOK 1000
2011
ansatte
2011 2010 2009
2011
31442 33242 36649 19,05 Produksjon av
71
tauverk og nett
100
7193 6952 7949 12,24 Oppdrett og
16
skalldyr
100
3657
802
8,50 Engroshandel
9
fisk og skalldyr
100
1210
600
350
1,36 Engroshandel
0
fisk og skalldyr
100 32236 28732 24546 16,44 Saltfisk, tørrfisk
87
og klippfisk
100
4336 5752 1912 26,10 Hermetikk0
fabrikk
100
1685 1178
454 26,03 Dykkertjenester,
10
servicebåt
100
830
716
540 73,71 Veterinær2
tjenester
100 24503 25712 24402
7,17 Produksjon og
53
salg skalldyr
100
0
0
Brønnbåt
0
Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter
248
20
3.1.3 Antall fiskere
Tabell 9 Antall fiskere blad A og B - 2005-2012
Kommune
2005 2006 2007 2008
Berg
64
59 61 56
Lenvik
252 230 233 239
Torsken
79
73 72 66
Tranøy
40
38 38 37
Senjaregion 435 400 404 398
Troms
2311 2193 2171 2127
2009
56
233
64
37
390
2073
2010
56
235
58
34
383
1948
2011
47
205
60
34
346
1767
2012
41
208
49
23
321
1515
Figur 11 Antall fiskere blad B 1983-2011
Antall fiskere er nedadgående i Senjaregionen. Tabellen viser at fra 2005 til 2012 er det ca. 110 færre fiskere i
manntallet i Senja-regionen. I forhold til antall fiskere i Troms er forholdstallet stabilt i hele perioden. En person
har rett til å stå i fiskermanntallet dersom vedkommende er fylt 15 år, bosatt i Norge, og arbeider om bord på
fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. For blad B må man også ha en inntekt på minst
kr. 100.000 på årsbasis fra fiske eller fangst som er minst to ganger så høy som inntekt fra annet arbeid.
Figur 12 Antall fiskere blad B 1983-2011
For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende ikke er fullt ut sysselsatt i annen næring, driver fiske
yrkesmessig, og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning på over kr. 50.000 samtidig som inntekter
fra annet yrke ikke overstiger kr. 350.000
21
3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja
Figur 13 Sysselsatte per 4. kvartal 2007-2011. I alt, alle næringer og alle sektorer
Tabell 10 Sysselsatte per 4. kvartal 2005-2011, etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senjaregionen
Bostedskommune
Arbeidskommune
Tranøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Torsken
Berg
Lenvik
2005 Ny
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte
personer
personer
personer
personer
personer
personer
personer
408
416
394
390
393
350
326
4
4
3
6
8
7
4
11
13
6
7
10
3
5
77
70
83
89
93
87
92
1
3
4
3
4
8
6
376
366
372
353
359
356
335
5
13
17
12
25
26
3
11
20
18
17
15
12
12
2
2
2
5
3
4
3
1
1
3
4
0
0
0
359
364
385
405
379
332
386
12
14
21
31
24
23
34
199
207
226
228
225
223
231
18
24
29
25
24
28
28
52
25
38
36
40
49
35
4127
4240
4375
4445
4511
4452
4548
Av tabellen ser en at en relativt en stor andel av sysselsatte personer i Tranøy kommuner arbeider i Lenvik
kommune, samtidig som Tranøy kommune har stor innpendling fra Lenvik kommune.
Pendlere i utvalgte bedrifter: Salmar Nord AS oppgir at 5 personer er ukependlere. Stella Polaris har 44
dagpendlere og 1 ukependler. Wilsgård Fiskeoppdrett AS har 4 dagpendlere. Flakstadvåg Laks AS har 6
dagpendlere.
22
3.2 Fartøy/båter pr. kommune
Figur 12 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke. 2005-2011
Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i perioden 2005-07. Fra 2008 er
andelen redusert til ca. 20 % med 185 båter i 2011.
Trenden er en nedgang i antall fiskefartøy i alle kommunene. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring
av strukturkvoteordningen i fiskeflåten fra 2004 og kondemneringsordningen fra sommeren 2003 for å redusere
overkapasitet og bedre lønnsomheten. Adgangen til å tildele strukturkvote gjelder fartøy med en
hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 27,9 meter. Det er imidlertid ikke mulig å overføre kvoter
mellom fartøygrupper 11-14,9 meter, 15-20,9 meter eller 21-27,9 meter, med visse unntak.
Strukturkvoteordning innebærer at fartøyeier kan kjøpe fartøy med fiskerettigheter for å samle flere
fiskerettigheter (kvoter) på sitt eksisterende fartøy. En slik overføring medfører et styrket driftsgrunnlag for det
gjenværende fartøy. Det innebærer at 80 % av kvotegrunnlaget fra avgivende fartøy kan overføres til
eksisterende fartøy, mens 20 % trekkes inn og refordeles på alle fartøy i vedkommende fartøygruppe. Fartøyet
som fiskerettighetene hentes fra skal tas permanent ut av fiske og destrueres. Kondemneringsordning fungerer
slik at det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd til fartøyeier som velger å ta fartøyet permanent ut
av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet opphøres. Disse rettighetene fordeles så til gjenværende
fartøy i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengder
under 15 meter. Fiskeri- og kystdepartementet har i 2009 evaluert strukturkvoteordninga for fiskefartøy mellom
11 og 15 meter. Noe av konklusjon var;
 Strukturkvoteordningen har gitt svært små omfordelingsmessige konsekvenser på kommunenivå.
 Strukturkvoteordningen har hatt mye større effekt enn kondemneringsordningen for denne gruppen.
 At gruppen av fartøy med hjemmelslengde 11-15 meter per i dag er mindre strukturert
enn gruppen med hjemmelslengde 15-21, kan være et tegn på at målet om varsom strukturering så
langt har vært vellykket.
Fartøy med deltakeradganger med hjemmelslengde 11-15 meter har hatt forholdsvis minst reduksjon både i
Troms generelt og i Senjaregionen.
Fra 2005 til 2011 har Berg en reduksjon i antall båter på 20 stk. samlet sett. Nedgangen er størst for båter opp
til 10 meter med total nedgang på 20 båter, mens det er en økning på 1 båt mellom 10 og 15 meter.
23
Lenvik har en nedgang på 56 båter totalt i perioden, og har en nedgang på 54 båter under 10 meter.
Torsken har en nedgang på 29 båter i perioden, herav 22 båter under 10 meter.
Tranøy har fra 2008 en nedgang på 10 båter, alle under 10 meter.
Totalt var det 300 registrerte båter i Senjaregionen i 2005, 276 i 2007 og 184 i 2011. I perioden er det en
nedgang på 116 båter totalt, herav 108 båter under 10 meter, og 7 båter over 15 meter. Senjaregionen har
prosentvis en større nedgang i antall båter enn totalt for Troms. Se tabellen under for detaljert oversikt.
For å drive yrkesmessig fiske og fangst med merkeregistrert fartøy kreves det såkalt ervervstillatelse.
I deltakerloven er det fastsatt krav om at ervervstillatelse bare kan gis til aktive fiskere. For å delta i
deltakerregulerte fiskerier er det fastsatt krav om at eier er ført i fiskermanntallet.
24
Tabell 11 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner. 2005-2012.
SSBKODE KOMMUNENAAVN
1927 TRANØY
Totalt 1927 TRANØY
1928 TORSKEN
Totalt 1928 TORSKEN
1929 BERG
Totalt 1929 BERG
1931 LENVIK
Totalt 1931 LENVIK
TROMS - totalt
Totalt TROMS - totalt
Senjaregion totalt
Senjaregion totalt
Verdier
Lengdegruppe
Sum av 2005 Sum av 2006 Sum av 2007 Sum av 2008 Sum av 2009 Sum av 2010 Sum av 2011 Sum av 20121)
1. Under 10 meter største lengde
13
13
10
9
3
2
2
1
2. 10-10,99 meter største lengde
5
7
7
6
4
4
4
6
3. 11-14,99 meter største lengde
2
2
4
4
4
4
3
3
4. 15-20,99 meter største lengde
5. 21-27,99 meter største lengde
1
1
1
1
6. 28 meter største lengde og over
21
23
22
20
11
10
9
10
1. Under 10 meter største lengde
39
35
28
27
21
17
15
17
2. 10-10,99 meter største lengde
9
8
11
10
9
9
8
7
3. 11-14,99 meter største lengde
7
7
6
5
5
5
4
5
4. 15-20,99 meter største lengde
5
4
4
3
1
1
1
1
5. 21-27,99 meter største lengde
1
1
1
2
3
3
3
2
6. 28 meter største lengde og over
1
1
1
1
1
62
55
50
47
40
36
32
33
1. Under 10 meter største lengde
38
33
30
24
25
21
18
18
2. 10-10,99 meter største lengde
10
9
8
8
8
8
9
9
3. 11-14,99 meter største lengde
1
2
4
5
4
5
3
2
4. 15-20,99 meter største lengde
3
3
5
3
3
3
2
1
5. 21-27,99 meter største lengde
1
1
2
2
2
2
1
2
6. 28 meter største lengde og over
1
1
53
48
49
42
42
39
34
33
1. Under 10 meter største lengde
104
100
88
79
76
65
48
50
2. 10-10,99 meter største lengde
25
24
28
30
28
28
28
24
3. 11-14,99 meter største lengde
22
24
26
26
24
21
22
24
4. 15-20,99 meter største lengde
5
6
8
4
4
5
4
3
5. 21-27,99 meter største lengde
6
6
4
4
4
4
5
4
6. 28 meter største lengde og over
2
1
1
3
3
164
161
155
143
136
123
110
108
1. Under 10 meter største lengde
885
820
772
740
695
614
554
539
2. 10-10,99 meter største lengde
206
210
222
226
218
213
211
207
3. 11-14,99 meter største lengde
117
119
119
118
112
109
103
106
4. 15-20,99 meter største lengde
51
51
51
39
30
30
26
23
5. 21-27,99 meter største lengde
24
21
20
19
20
19
16
17
6. 28 meter største lengde og over
18
18
15
16
20
21
26
27
1301
1239
1199
1158
1095
1006
936
919
1. Under 10 meter største lengde
194
181
156
139
125
105
83
86
2. 10-10,99 meter største lengde
49
48
54
54
49
49
49
46
3. 11-14,99 meter største lengde
32
35
40
40
37
35
32
34
4. 15-20,99 meter største lengde
13
13
17
10
8
9
7
5
5. 21-27,99 meter største lengde
9
9
8
9
9
9
9
8
6. 28 meter største lengde og over
3
1
1
0
1
1
5
5
300
287
276
252
229
208
185
184
3.3 Tall over antall konsesjoner
3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer
Tabell 12 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2012
Kvoter totalt (tonn):
Berg
Lenvik
Torsken
Hyse
Sei
Torsk
NVG-sild
Kongekrabbe
Reke
Makrell
Antall båter totalt:
Antall båter med kvote:
Tranøy
1040
2100
2924
486
0
0
0
3515
8106
10831
5978
2
104
91
757
2393
2243
3386
0
0
0
33
15
109
57
33
16
113
117
389
0
0
0
0
Sum tonn
10
3
Sum
5425
12716
16387
9850
2
104
91
44575
185
91
I 2008 hadde 94 av 248 båter i Senja-regionen konsesjon med total kvote på ca. 55000 tonn fisk, og 26900 tonn
ble landet av disse båtene. I 2012 hadde 91 av 185 båter en total kvote på 44500 tonn, og 37500 tonn ble
landet av disse båtene.
3.3.2 Oppdrettskonsesjoner
Figur 13 Oppdrettskonsesjoner
26
Tabell 13 Tillatelser i Senja-regionen
Berg
Tillatelsesnr
Kapasitet
Enhet
T BG0002
945 TN
T BG0003
945 TN
T BG0004
2.500.000,00 STK
T BG0006
945 TN
Total kapasitet:
2835 TN
Formål
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Type
Matfisk
Matfisk
Settefisk
Matfisk
Art
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Etablert
30.08.1985
11.08.1986
22.04.1987
03.08.1973
Lenvik
Tillatelsesnr
Kapasitet
Enhet
T LK0003
945 TN
T LK0013
500 TN
T LK0026
945 TN
T LK0029
45 TN
T LK0031
945 TN
Total kapasitet:
3335 TN
Formål
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Slaktemerd
Kommersiell
Type
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Art
Laksefisk
Sei
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Etablert
19.08.1983
04.05.1988
04.05.1999
24.02.2004
08.09.2009
Torsken
Tillatelsesnr
Kapasitet
T TK0001
945
T TK0004
945
T TK0005
945
T TK0006
945
T TK0007
945
T TK0014
945
T TK0015
260
T TK0016
150
T TK0019
945
T TK0020
945
Total kapasitet:
7560
Enhet
TN
TN
TN
TN
TN
TN
TN
TN
TN
TN
TN
Formål
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Slaktemerd
Slaktemerd
Kommersiell
Kommersiell
Type
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Art
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Etablert
11.08.1986
08.09.1982
06.09.1984
06.09.1984
11.08.1986
11.08.1986
30.06.2004
01.07.2004
09.09.2009
05.10.2009
Tranøy
Tillatelsesnr
Kapasitet
T TN0001
945
T TN0002
945
T TN0003
2.000.000
T TN0005
945
T TN0008
945
T TN0015
945
T TN0016
2.500.000
T TN0017
780
Total kapasitet:
5505
Enhet
TN
TN
STK
TN
TN
TN
STK
TN
TN
Formål
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Kommersiell
Type
Matfisk
Matfisk
Settefisk
Matfisk
Matfisk
Matfisk
Settefisk
Matfisk
Art
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Laksefisk
Torsk
Laks
Etablert
05.11.1981
07.09.1984
25.04.1986
10.09.1986
05.11.1981
25.06.2004
18.04.2007
16.10.2012
Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 19000 tonn matfisk laks som
er en økning på ca. 4500 tonn matfisk laks i 2009. Antall settefisk laks er den samme som i 2009 - 4.500.000
stk. settefisk laks. Norsk Marin Settefisk AS har tillatelse for å produsere 2.500.000 settefisk for torsk, og Troms
Stamfiskstasjon AS 780 tonn stamfisk for laks i Tranøy kommune. Fra 2011 er det ikke lengere knyttet
bestemmelser til produksjon av antall smolt. Det er nå bestemmelser knyttet til rammer for vannforbruk, utslipp
med videre som bestemmer produksjonskapasiteten.
27
Antall akvakulturtillatelser med eget tillatelsesnummer er totalt 27 sjømatregionen Senja (av totalt 143 i Troms)
– 4 i Berg kommune, 5 i Lenvik kommune, 10 i Torsken kommune og 8 i Tranøy kommune. Hver tillatelse har i
tillegg flere lokaliteter: 5 i Berg kommune, 9 i Lenvik kommune, 11 i Torsken kommune og 10 i Tranøy
kommune inkludert Rubbestad på land. Akvaplan Niva AS har i 2012 etablert seg med en tillatelse til Senja
Akvakultursenter AS på land på Rubbestad med formål å utvikle bærekraftig landbasert akvakultur, samt bidra
til kommersialisering av konsepter avledet av dette.
Det er et lakseslakteri i Botnhamn, et lakseslakteri i Torsken og et lakseslakteri i Flakstadvåg.
MTB (maksimal tillatt biomasse) ble fra 1. januar 2005 det nye avgrensningssystemet for oppdrettskonsesjoner.
MTB skal ivareta behovet for avgrensning av hensyn til miljø og helse. MTB setter en grense for maksimal
biomasse i oppdrettsanlegget. Grensen vil slå inn på det tidspunktet på året biomassen er høyest. MTB pr.
tillatelse i Troms er 945 tonn.
Troms fylkeskommune har fra 01.01.2010 overtatt ansvaret for akvakulturforvaltningen i Troms. I 2011 ble det
gitt anledning til å øke biomassen med 5 % av tidligere tillatte biomasse i sjøvann etter søknad. Det vil bli utdelt
45 nye laksekonsesjoner i 2013, benevnt som ”grønne laksekonsesjoner”. De blir ikke gratis for de aktørene
som vil konkurrere om konsesjonene. Fordelingen av de 45 konsesjonene vil skje slik:
 35 vil bli tildelt oppdrettere som samtidig ”innløser” en eksisterende konsesjon og forplikter seg til at
også den innløste konsesjonen disponeres etter tilsvarende ”grønne” kriterier som konsesjonen som
blir tildelt.
 10 av disse 35 vil bli fordelt til Troms fylke til et fast konsesjonsvederlag på 10 millioner kroner for hver
konsesjon. 5 av konsesjonene som tildeles i Troms blir reservert ”mindre aktører” – resten kan også
tildeles større aktører.
 Det skal i tillegg tildeles 10 nye grønne tillatelser over hele landet uten krav om innløsning.
3.4 Lakseslakterier
Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved lakseslakteri skal godkjennes av Mattilsynet. Slakting
av laks er underlagt en rekke lover og forskrifter, og anleggene og produksjonen blir jevnlig kontrollert av
myndighetene.
Det er et lakseslakteri i Botnhamn (Nord-Senja Fiskeindustri A/S), et lakseslakteri i Torsken (Wilsgård
Fiskeoppdrett A/S) og et lakseslakteri i Flakstadvåg/Kaldfarnes. Eidsfjord Sjøfarm AS sender fisken til Nordlaks
på Børøya for slakting, og Salmar Nord AS sender laks nordover til Skjervøy og sørover til Frøya for slakting.
Sysselsettingstall og omsetning for de tre lakseslakteriene i Senjaregionen for 2009-2011 ligger inkludert i
tallene for selskapene i kap. 3.1.2.
Totaleksporten av fisk hadde en verdi på over 51 milliarder kroner i 2012 med en mengde på 2,36 milliarder
tonn. Nær 1 milliard tonn laks ble eksportert til en verdi på ca. 29,6 milliarder kroner. Ørreteksporten hadde en
verdi på rundt 1,7 milliarder samme år. Dette er en økning på ca. 10 milliarder kroner fra 2008 for eksport av
laksefisk.
28
3.5 Logistikk
Silde/lodde og torskefisket foregår til dels på samme tid av året. Sesongen for hvitfisk/torsk strekker seg fra
november/desember til april/mai, mens sildefisken starter i august/september til februar. Seifisket strekker seg
fra ettersommeren til oktober. Torsk er viktigste råstoff økonomisk, mens silda har også stort volum. Berg
kommune har klart størst landing av fisk.
Som en kan se av tabell 15 så landes det ikke fisk i Tranøy kommune. Berg kommune har høyest
ilandføringsdel med ca. 3/4 av total mengde i Senja-regionen til en verdi på i underkant av 400 millioner kroner i
2012 fulgt av Lenvik kommune og Torsken kommune. Verdien på ilandført fangstmengde har økt betydelig
siden 2007.
Norske fiskefartøyer leverte totalt 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner i
2007, mens tilsvarende tall i 2012 er 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder
kroner. 7 % av dette ble landet av fiskere fra Troms i 2007, herav ca. 1 % av fiskere fra sjømatregionen Senja. I
2012 ble nesten 9 % av årets norske fangst landet av fiskere fra Troms, herav nesten 2 % av fiskere fra
sjømatregionen Senja.
Av total fangstmengde landet i Troms-kommunene i 2007 og 2012, så ble ca. 26 % landet i Senja-regionen,
tilsvarende ca. 25 % av verdien av landet fisk i 2007 og 2012 i Troms-kommunene. I Berg kommune ble det
landet 46000 tonn fisk i 2007 – det tilsvarer ca. 2 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året. I 2012 ble
det landet 63000 tonn fisk i Berg kommune, tilsvarende 3 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året.
Totalt utgjør fangsten i Senja-regionen etter landingskommune 93930 tonn fisk til en totalverdi på nesten 820
millioner kroner for 2011 – 33000 tonn mer enn i 2007, og til en verdi på 320 millioner kroner mer enn i 2007. I
2012 utgjør fangstverdien på fisk landet i sjømatregionen Senja nesten 700 millioner kroner – og ca. 30 000
tonn mer enn i 2007.
Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i 2011.
Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 10 % i 2007, så utgjorde dette et samlet driftsresultat for fartøyene
fra sjømatregionen Senja på ca. 23 millioner kroner i 2007. Hvis man i 2012 legger til grunn en driftsmargin på
15 %, så det utgjør et samlet driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner.
En del fartøy har leveringsplikt for hele eller deler av sitt kvotegrunnlag, som følge av konsesjonsvilkår og de
generelle reglene i forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. En viktig intensjon med
leveringsplikten er å sørge for at landanleggene får kontinuerlig tilgang på råstoff i store perioder av året hvor
fisken ikke er tilgjengelig for kystflåten. Leveringsplikten skal søke å sikre jevn tilgang av ferdigvarer til markedet
og stabil sysselsetting, gjennom jevne leveranser av råstoff til industrien - uavhengig av værforhold og fiskens
sesongvandringer. Fartøy med leveringsplikt klarer bare i begrenset grad å dempe de svingningene som
genereres av kystflåtens sesongmessige fiskerier. Fiskerne må fiske når fisken er på fiskefeltene.
29
3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2012
Tabell 14 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og fangstarter 2005-2012
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn) Ve rdi (1 000 kr) M e ngde (to nn)
Tra nø y
F is k i a lt
P e la gis k fis k
To rs k o g to rs ke a rta r
F la tfis k o g bo tnfis k
Djupva s s fis k
Anna n fis k, us pe s ifis e rt
S ka ldyr o g bla utdyr
To rs ke n
F is k i a lt
P e la gis k fis k
To rs k o g to rs ke a rta r
F la tfis k o g bo tnfis k
Djupva s s fis k
Anna n fis k, us pe s ifis e rt
S ka ldyr o g bla utdyr
B e rg
F is k i a lt
P e la gis k fis k
To rs k o g to rs ke a rta r
F la tfis k o g bo tnfis k
Le nvik
M e ngde (to nn)
1902
11085
1890
11789
1456
13091
637
9512
408
5092
464
4791
427
4676
:
:
:
:
:
:
0
0
0
0
0
0
0
0
554
5246
898
7152
827
9774
543
8050
330
3627
3270
388
86
1122
78
1386
75
1843
85
1349
:
38
0
0
:
:
:
:
:
:
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
392
:
:
:
:
:
:
:
:
0
0
0
0
0
0
0
0
0
:
:
:
5972
49688
3128
27805
2702
25916
5944
36476
7901
29294
9661
:
:
:
:
829
1742
4029
10833
6389
12606
4498
41076
2010
21678
1665
21423
1715
23400
1359
14723
404
4964
224
3417
209
2748
:
:
152
1964
:
:
0
1
:
:
:
:
:
:
:
:
0
0
: :
:
Ve rdi (1 000 kr)
469
4977
3753
421
4003
923
48
974
53609
0
0
37095
8554
51316
7986
6463
14605
5158
21360
3656
18299
3065
20613
3239
26972
4161
32079
:
:
169
3231
0
0
48888
:
:
0
11
:
:
0
0
:
:
:
:
:
:
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2100
21646
2654
31732
2361
29428
2685
36875
3000
32063
3771
33399
3795
35721
5280
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
:
:
:
:
529
2502
1895
18972
2480
29109
2189
27134
2437
33830
2819
28979
3508
29975
3305
32855
4541
42733
210
3653
193996
204
2671
173
2589
171
2275
247
3041
166
2099
198
2802
111
1915
Djupva s s fis k
1
3
2
10
1
5
1
4
0
3
1
3
:
:
Anna n fis k, us pe s ifis e rt
0
0
0
23
0
15
0
0
:
:
:
:
0
0
S ka ldyr o g bla utdyr
0
0
0
0
0
0
0
0
:
:
:
:
0
0
27082
207555
23294
187312
20169
161795
17643
129682
16652
108948
20546
120082
21440
170993
23834
8110
30105
7174
21301
7997
18582
9027
21560
8383
17937
8375
19418
7537
36319
7128
37533
14628
136664
14813
147914
11356
133291
7626
97016
7423
80063
11082
83979
12910
118245
15872
141869
F is k i a lt
P e la gis k fis k
To rs k o g to rs ke a rta r
F la tfis k o g bo tnfis k
947
11702
1093
15098
756
8171
922
9277
775
8882
1013
14450
922
13985
748
11684
Djupva s s fis k
0
1
2
8
0
2
:
:
:
:
1
3
0
2
1
2
Anna n fis k, us pe s ifis e rt
7
0
8
100
0
128
2
:
0
0
1
1
0
0
S ka ldyr o g bla utdyr
S e nja -re gio ne n to ta lt
Tro m s
2012
Ve rdi (1 000 kr)
3390
29081
204
2890
60
1620
:
0
:
:
73
2230
71
2441
85
2908
37056
289974
30966
258638
26688
230230
26909
212545
27961
175397
34442
195367
34216
262706
37569
301470
1453894
158106
1118783
180341
P e la gis k fis k
80318
202702
60145
298569
To rs k o g to rs ke a rta r
70720
824295
113113
1026044
5279
60151
4886
77905
4
26
8
38
19
261
5
100
1766
31347
2184
51238
F is k i a lt
F la tfis k o g bo tnfis k
Djupva s s fis k
Anna n fis k, us pe s ifis e rt
S ka ldyr o g bla utdyr
Tabell 15 Fangstmengde, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007-2012. Rundvekt i
tonn
Kommunenavn
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Totalt Senjaregion
Troms
Fartøyland
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Totalt 2007
45 751
6 746
9 081
1
61 579
233 400
Totalt 2008
59 350
13 125
9 626
0
82 101
266 419
Totalt 2009
79 633
11 608
11 535
0
102 776
320 542
Totalt 2010
79 004
11 571
12 430
0
103 005
312 179
Totalt 2011
65 451
17 660
10 819
0
93 930
325 881
Totalt 2012
62 764
17 819
10 356
0
90 945
349 543
Tabell 16 Fangstverdi, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007-2012. Verdi i tusen
kroner
Kommunenavn
Berg
Lenvik
Torsken
Tranøy
Totalt Senjaregion
Troms
31
Fartøyland
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Norske og utenlandske fiskere
Totalt 2007
320 460
86 908
90 660
0
498 028
1 985 119
Totalt 2008
335 598
161 725
100 747
0
598 070
1 955 599
Totalt 2009
366 377
133 858
81 195
0
581 430
1 864 942
Totalt 2010
432 707
117 776
86 017
0
636 500
2 115 781
Totalt 2011
491 008
235 381
94 514
0
820 903
2 869 514
Totalt 2012
385 697
215 819
92 150
0
693 667
2 878 326
3.5.2 Fangst av laks og sjøørret
Tabell 17 Fangst av laks og sjøørret, sjøfiske (kg) – 2005-2012
Kommune/
region/fylke
Tranøy
Laks
Sjøørret
Torsken
Laks
Sjøørret
Berg
Laks
Sjøørret
Lenvik
Laks
Sjøørret
Senjaregionen Laks
Sjøørret
Troms
Laks
Sjøørret
2005
Fangst
673
21
4056
21
152
0
12114
224
16995
266
37567
457
2006
Fangst
1787
9
4504
16
0
0
11769
237
18060
262
47731
670
2007
Fangst
1347
0
4225
14
0
0
13821
234
19393
248
46539
526
2008
Fangst
316
0
1746
0
0
0
5954
31
8016
31
20143
150
2009
Fangst
344
5
4063
0
0
0
3795
34
8202
39
17112
518
2010
Fangst
65
0
1466
0
0
0
3277
84
4808
84
16029
1096
2011
Fangst
166
0
2804
0
0
0
5767
45
8737
45
24276
212
2012
Fangst
0
0
1460
0
0
0
5433
118
6893
118
17880
322
Tabell 18 Fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv – avlivet fisk 2005-2012
Laukhelle (Lakselvvassdraget)
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Lysbotnvassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Grasmyrvassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Åndervassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Vardnesvassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Å-vassdraget (i Tranøy)
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Bunkanvassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Ballesvikvassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
Finnsætervassdraget
Fangst i alt (kg)
Fangst i alt (stk)
Herav laks i alt (kg)
Herav laks i alt (stk)
2005
3645
3695
1076
359
2005
1102
1119
485
248
2005
447
404
227
101
2005
174
127
136
72
2005
86
158
10
7
2005
30
63
0
0
2005
237
472
71
37
2005
141
157
27
15
2005
137
140
80
61
2006
2499
2264
733
250
2006
860
779
406
196
2006
275
258
106
57
2006
86
47
71
32
2006
105
197
4
2
2006
126
271
3
1
2006
257
454
95
48
2006
49
56
5
3
2006
168
150
101
69
2007
2508
2261
668
190
2007
750
669
383
150
2007
250
255
87
57
2007
79
85
61
37
2007
73
136
2
1
2007
64
151
0
0
2007
100
199
10
6
2007
119
157
19
14
2007
114
104
53
37
2008
2560
2064
990
237
2008
682
522
432
186
2008
366
247
162
63
2008
128
111
92
44
2008
25
38
0
0
2008
16
40
0
0
2008
20
60
2
1
2008
115
106
54
32
2008
93
79
55
32
2009
1379
1318
272
118
2009
614
401
378
181
2009
246
224
62
40
2009
45
23
42
20
2009
24
39
0
0
2009
3
12
0
0
2009
0
0
0
0
2009
82
91
14
8
2009
118
105
57
39
2010
1503
1256
336
165
2010
1200
610
635
255
2010
236
238
72
46
2010
65
38
52
26
2010
123
143
12
7
2010
8
21
0
0
2010
94
124
39
19
2010
107
106
9
5
2010
118
115
40
25
2011
1006
1073
172
80
2011
969
710
499
254
2011
325
381
71
42
2011
22
17
20
14
2011
4
5
0
0
2011
4
9
0
0
2011
120
231
13
8
2011
104
114
9
9
2011
168
188
30
20
2012
2304
1652
1034
329
2012
1137
699
562
231
2012
601
786
102
64
2012
59
30
54
24
2012
0
0
0
0
2012
1
4
0
0
2012
113
236
17
7
2012
0
0
0
0
2012
120
127
30
22
32
3.5.3 Transport
Flere av de større sjømatbedriftene har gjennom Profilgruppen initiert en gjennomgang og oppdatering av omfanget på
vogntogtrafikken som genereres fra sjømatnæringa i Senjaregionen for 2012. De tyngst trafikkerte fylkesvegene knytter
sjømatregionen Senja til E6. Som figur 14 viser, ledes hovedstrømmen av trafikk over Gisundbrua via Finnsnes til
Buktamoen via Fv 855. Tabell 19 under viser transporttall for 2012 i vogntogekvivalenter (VET).
Tabell 19 Sjømattransporter i Senjaregionen. Tall fra 2012
Vegstrekninger
Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn X Fv 862/Fv 861
Fv 277 Husøy– Huselv
Fv 862 Botnhamn – Huselv
Fv 862 Huselv– Stønnesbotn X Fv 862/Fv 861
Fv 862/Fv 861 Stønnesbotn – Silsand X Fv 861/Fv 86, Gisundbru
Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Straumsbotn
Fv 86 Straumsbotn-Svanelvmo
Fv 232 Grunnfarnes/Kaldfarnes-Sifjordbotn
Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn
Fv 232 Sifjordbotn– Svanelmo/XFv 86
Fv 86 Svanelvmo-Islandsbotn XFv 86
Fv 221 Stonglandseidet-Islandsbotn XFV 86
Fv 860 Stonglandseidet – XFv 86 Islandsbotn
Fv 86 Islandsbotn-Silsand/Gisundbru
Fv 86 på Gisundbrua
Fv 263 Kårvikhamn - XFv 86 Gisundbru
Fv 86 Finnsnes- Finnfjordbotn
Fv 885 Finnfjordbotn – Buktamo XE6
VTE 2012
3887
1011
718
1729
5624
1938
1885
270
1096
1366
3112
134
328
3440
8744
1308
10037
9449
Figur 14 Kart - antall vogntogekvivalenter (VTE) på vegnettet i Senja-regionen, 2012
Mefjordvær
Husøy
FV 252 Senjahopen
Laukvik
4004 VTE
Fjordgård
1011 VTE
Fv 274
Fv 275
Fv 277
Fv 862
220 VTE 718 VTE Botnhamn
Huselv
333 VTE
3887 VTE
Fv 862
1729 VTE
Kårvikhamn
Skaland
Fv 862
Stønnesbotn
373 VTE
5624 VTE Fv 861
Fv 263
Torsken/Gryllefjord
Straumsbotn Fv 86 3112 VTE
Silsand
1308 VTE
1938 VTE 1885 VTE Sv anelv moIslandsbotn
Bru
Fv 232 Sifjordbotn 1366 VTE 3440 VTE 8744
10037 VTE
Grunnfarnes/Kaldfarnes
Fv 243
Finnsnes
270 VTE 1096 VTE
Fv 86
Flakstadvåg
Fv 860
Fv 225
Finnfjordbotn 9449 VTE
Fv 221
328 VTE
Vangsvik
Fv 855
Skrolsvik
Stonglandseidet
Buktamo
134 VTE
33
Bedriftene har rapportert inn vogntogtrafikk for 2012, og kartleggingen baserer seg på følgende oppsett:
 Antall tonn råvarer og utstyr som kommer inn til bedriften med bil, pluss antall tonn ferdigprodukt/restprodukt
som går ut fra bedriften på bil, fordelt på 20 tonns vogntogekvivalenter (VTE) og multiplisert med to for total
veibelastning – det vil si kjøring både fram og tilbake.
 I tillegg har enkelte bedrifter oppgitt emballasje og paller i antall vogntog, som er lagt til.
 Bedriftene har redegjort for inntransport av råvarer, fôr og nødvendig utstyr til produksjon som salt og
emballasje.
 Videre har de tatt med internkjøring mellom produksjonssteder på Senja og utkjøring av ferdigprodukter,
biprodukter og til en viss grad slog og ensilasje.
 Det er imidlertid viktig å påpeke at dette ikke utgjør alle vogntog som genereres fra bedriftene. Blant annet har
bedriftene i svært liten eller ingen grad oppgitt vogntogtrafikk med ordinært søppel og avfall, kjemikalier,
drivstoff, oksygen osv.. Dette utgjør et ikke ubetydelig antall vogntog i tillegg.
I rapporten Sjømattransportene i Troms og naboregioner 2011, framheves Fv 855 mellom Finnfjordbotn og Buktamo
som den mest sjømattrafikkerte fylkesveien i Troms fylke med ca. 6500 VTE. Det er verdt å merke seg at i kartleggingen
fra 2012, er det Fv 86 gjennom Finnsnes som er den mest trafikkerte strekningen med over 10 000 VTE.
Man kan trygt konkludere med at tungtrafikken på vegene i sjømatregionen Senja er økende fra år til år. De marine
næringene er spådd en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i 2050. Skal sjømatregionen Senja
ta del i denne veksten vil transportmengdene øke formidabelt langs vegene hvis ikke sjøtransporten blir valgt.
Forbruket av hjelpestoffer som salt, paller, emballasje og lignende øker i takt med produksjonen. Transport av søppel,
papiravfall og brukte/ødelagte paller ut, skjer med lastebil/trailer. Det samme gjelder en del varer ut – spesielt fersk fisk
og reker.
Planlagt vekst hos Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Salmar Nord AS vil medføre økt behov for transport. Salmar Nord AS
planlegger å bygge ut settefiskanlegget i Jøvika i 2014 til 10 millioner smolt. Wilsgård AS sier de vil ha en vekst de
neste tre år som også gir 25 % økning i transportbehov langs veiene i Senjaregionen. Coldwater Prawns Production AS
vil øke produksjonen til to skift syv dager i uka. Aksel Hansen AS regner med en økning på 30 – 40 % i produksjon i
2013, noe som øker volumet på både råvarer, hjelpestoffer og emballasje inn og ferdigvarer ut. Flakstadvåg Laks AS
utnytter ikke kapasiteten på lakseslakteriet fullt ut, de kan produsere 50 % mer.
Høsten 2013 starter Artic Filet AS opp produksjon i Torsken med 13 nye arbeidsplasser i den gamle kassefabrikken.
06.12.2012 krever Fylkestinget i Troms at sentrale myndigheter kommer på banen på grunn av bekymring over
vegsituasjonen: Samferdsel og veier er det mest elementære og viktigste av all infrastruktur i Troms i dag. Uten et godt
tilbud på dette området, noe som er en forutsetning for likeverdige tilbud i hele fylket, rammes alle former for
verdiskapning, beredskap, helsetilbud og mulighet for samhandling. Vi har mange eksempler på at dårlig
samferdselstilbud medfører en negativ utvikling for næringsutvikling og bedriftsetableringer. Investering i samferdsel er
en investering i verdiskapning og likeverdige tilbud. Troms har i dag flere tunge og viktige samferdselsutfordringer som
det er påkrevd at sentrale myndigheter kjenner til, og aktivt bidrar til å løse. Noen av de viktigste er (utdrag):
 Betydelig utfordringer knyttet til at Staten overførte ansvar for mange riksveier til fylket i 2010, med etterslep
både på investering og vedlikehold.
 Finansiering av vedtatte planer knyttet til Torskenpakken.
 Forventede store utgifter til vedlikehold av bruer.
 Staten må bevilge tilstrekkelig midler til riksveiprosjekter i fylket som står i forhold til total antall km vei og fylkets
samlede betydning for verdiskapningen i landet.
 Troms fylkesting vil også påpeke at fylket ikke har jernbane, og at dette medfører det økt slitasje pga. at en
større andel av godstransporten går over vei. Dette må gi grunnlag for ekstra kompensasjon til fylket.
Et enstemmig fylkesting stilte seg bak dette.
34
4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion
Totalt utgjør fangsten for fartøy som har tilhørighet i sjømatregionen Senja 37578 tonn fisk til en totalverdi
på 300 millioner kroner for 2012 – en økning på 70 millioner kroner fra 2007. Fartøy med tilhørighet i
Lenvik kommune landet 23,8 tonn til en verdi av 194 millioner kroner – ca. 2/3 av verdien av landingene til
fartøyene fra sjømatregion Senja. Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 15 %1, så utgjør det et samlet
driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner for 2012.
Tabell 21 Mengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, 2012. Mengde i tonn
Kommune Fartøyland
Pelagisk fisk
Torsk og torskeartet fisk
Flatfisk og bunnfisk
Dypvannsfisk
Skalldyr og bløtdyr
Annet og uspesifisert fisk
Totalt
Berg
Norske fiskere
529
4541
210
9
0
0
5289
Lenv ik
Norske fiskere
7128
15872
748
1
85
0
23834
Torsken
Norske fiskere
3656
4161
169
0
0
0
7986
Tranøy
Norske fiskere
0
421
48
0
0
0
469
11 313
24 995
1 175
10
85
0
37 578
Totalt
Tabell 22 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, 2012. Verdi i tusen kroner
Kommune Fartøy land
Pelagisk fisk
Torsk og torskeartet fisk
Flatfisk og bunnfisk
Dy pv annsfisk
Skalldy r og bløtdy r
Annet og uspesifisert fisk
Totalt
Berg
Norske fiskere
2502
42733
3653
0
0
0
48888
Lenv ik
Norske fiskere
37533
141869
11684
2
2908
0
193996
Torsken
Norske fiskere
18299
32079
3231
0
0
1
53610
Tranøy
Norske fiskere
0
4003
974
0
0
0
4977
58 334
220 684
19 542
2
2 908
1
301 471
Totalt
Totalt utgjør verdien på alle landinger i sjømatregionen 694 millioner kroner i 2012 (820 millioner kroner i
2011). Det er en økning på 200 millioner kroner fra 2007 til 2012.
Kostnadene er den eneste faktoren fiskebedriftene kan påvirke. Kvoter, kronekurs, strømpriser og tilgang til
likviditet er mer usikkert. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter omsatte (produksjonsverdi) for nærmere
2,67 milliarder kroner i 2012. Det utgjør kr. 180000,- pr. innbygger i Senja-regionen (totalt 14773
innbyggere pr. 01.01.2013). Dette er en økning på 1 milliard kroner sammenlignet med tallene fra 2007.
Det er identifisert en sysselsetting på over
540 personer i utvalgte bedrifter, herav
147 i den havbruksbaserte verdikjeden. I
Senja-regionen er det registrert rundt 320
fiskere i manntallet.
Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det
direkte sysselsatt ca. 860 i
sjømatregionen – en økning på ca. 60
personer fra 2007. Dette selv om antall
fiskere er redusert med 80 personer i
perioden, herav 40 personer på blad B.
1
35
Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i 2011.
Et fiskefartøy er et komplisert redskap med utstyr som blir produsert og vedlikehold, og er resultat av flere
årsverk. I tillegg leveres det varer og tjenester til de ulike ledd i sjømatnæringen; emballasje, utstyr,
reparasjoner, strømleveranser, utstyr, reklame- og markedsføringstjenester, havforsking/FoU-virksomhet,
fiskeriadministrasjon, bank, forsikring, regnskapstjenester, varehandel generelt og lignende. Bedriftene og
arbeidsplassene på land generer også flere arbeidsplasser.
I 2010 skapte hvert årsverk i norsk sjømatnæring 0,8 årsverk i andre næringer (ringvirkninger) i Norge. Hvert
årsverk i kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden skapte ca. 1,4 årsverk i andre næringer i 2010.
Hvert årsverk i kjerneaktivitetene i den fiskeribaserte verdikjeden skapte ca. 0,6 årsverk i andre næringer i
2010. Om vi benytter disse forholdstallene for 2011, skulle det tilsi at sysselsatte innenfor
sjømatnæringen i Senjaregionen genererer 206 årsverk fra havbruk og 428 årsverk i fra den
fiskeribaserte verdikjeden – totalt over 630 årsverk i tillegg til direkte sysselsetting på 860 personer.
Sysselsatte havbruksbaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter: 147 * 1,4 =206
Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter:
393 * 0,6 =236
Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede – fiskere i fiskermanntallet: 320 * 0,6 =192
Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) for
utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i 2011.
Hver krone i verdiskaping i norsk sjømatnæring skapte kr. 0,70 i verdiskaping i andre næringer i 2010. Ved å
bruke denne faktoren gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskaping på 320 millioner
kroner i andre næringer for 2011.
Ved å bruke et annet eksempel fra Nord-Senja Fiskeindustri AS sitt regnskap for 2006, hvor det anslås at øvrig
lokalt næringsliv mottar ca. 4 % av omsetningen i selskapet dette året, kan en ved å bruke 3 % på utvalgte
bedrifters driftsinntekter, få et regnestykke som skissert i tabellen under.
Samlet sett kan en, basert på pengestrømmen i eksempelet fra Nord Senja Fiskeindustri AS i 2006, anta
at utvalgte bedrifter tilfører sjømatregionen Senja 340 millioner kroner i form av lønn (261 millioner
kroner) til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv (80 millioner kroner). Det er en økning på 130
millioner kroner sammenlignet med tallene fra 2007 i rapporten "Senja som fiskeriregion fra" 2009.
Nofima AS viser i sin rapport «Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms» fra 2012, at havbruksnæringen
(ekskl. fiskerinæringen) i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken handlet for 60 millioner kroner i Senjaregionen i 2011
– det er eksklusivt innkjøp av fôr.
36
Tabell 23 Driftsinntekter og lønn ansatte 2011, utvalgte bedrifter. Ringvirkninger for lokalt næringsliv. Alle tall NOK 1000
Selskap 2011
DriftsDriftsLønn Lønn % Antall Næringsliv
Torsken kommune
resultat
inntekter ansatte
ansatte lokalt - 3 %
Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)*
15 540 120 295 4 903
4,08
9
3 609
Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy
35 385 179 548 10 075
5,61
13
5 386
Torsken Havprodukter AS, Torsken
257
63 899 5 128
8,03
8
1 917
Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken
2 047
64 308 11 645 18,11
30
1 929
Nor Seafood AS, Torsken
5 685
53 881
124
0,23
0
1 616
Nergård Senja AS, Gryllefjord
-6 219 214 368 34 509 16,10
74
6 431
Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg
2
6 980 6 770 96,99
15
209
Sum Torsken kommune
52 697 703 279 73 154
149
21 098
Berg kommune
Aksel Hansen AS, Senjahopen
983
66 205 5 116
7,73
9
1 986
Akvafarm AS, Skaland
18 450
56 764 10 009 17,63
16
1 703
Nergård Sild AS, Senjahopen
-5 660 184 658 14 916
8,08
8
5 540
Chitinor AS, Senjahopen
-890
4 673 1 719 36,79
4
140
Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen
-2 814 174 873 14 602
8,35
31
5 246
Mi Eiendom AS, Senjahopen
-102
3 468 1 200 34,60
5
104
Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen
178
1 809 1 248 68,99
2
54
Maritime Management And Technology AS
623
905
202 22,32
0
27
Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen
60
365
0
1
11
Sum Berg kommune
10 828 493 720 49 012
76
14 812
Tranøy kommune
Troms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet
1 806
12 588 2 608 20,72
4
378
Salmar Nord AS, Stonglandseidet
99 778 543 827 29 468
5,42
59
16 315
Sum Tranøy kommune
101 584 556 415 32 076
63
16 692
Lenvik kommune
Refa Frøystad Group AS, Finnsnes
31 442 165 065 31 442 19,05
71
4 952
Nord Senja Laks, Botnhamn
1 790
58 754 7 193 12,24
16
1 763
Nord Senja Fisk AS, Botnhamn
2 450
43 047 3 657
8,50
9
1 291
Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy
224
88 779 1 210
1,36
0
2 663
Brødrene Karlsen AS, Husøy
6 937 196 055 32 236 16,44
87
5 882
Senja Canning AS, Fjordgård
-15 040
16 612 4 336 26,10
0
498
Finnsnes Dykk&Anleggservice AS
1 850
6 473 1 685 26,03
10
194
Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes
18
1 126
830 73,71
2
34
Stella Polaris AS, Kårvikhamn
-1 276 341 681 24 503
7,17
53
10 250
Akvaprins AS, Husøy
-79
243
0
0
7
Sum Lenvik kommune
28 316 917 835 107 092
248
27 535
Sum totalt sjømatregionen Senja
193 425 2 671 249 261 334
536
80 137
* tall fra Roger Simonsen. Øvrige tall fra purehelp.no.
37
Vedlegg:
Kart
Figur 15 Oversiktskart (fra fiskeridir.no)
38
Kilder
Evaluering av strukturkvoteordningen for fartøy med hjemmelslengde 11-15 meter. Fiskeri- og kystdepartementet 2009.
Ferskfisktransporter fra Norge til kontinentet. Transportstrømmer og utfordringer ved bruk av intermodale
transportopplegg. Sib rapport 2/2009. Handelshøgskolen i Bodø.
Fiskeridirektoratet – www.fiskeridir.no
Fylkesvegplan for Troms 2010-2019. Troms fylkeskommune.
Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms. Rapport 28/2012. Nofima AS.
http://kart.kystverket.no/
http://kart.fiskeridir.no
http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/anon/index
http://www.lenvikhavn.no/
Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet ? Resultat av kartlegging. Statens vegvesen . Rapport nr. 183 –
2013.
Notat sjømatregion Senja og vogntogtrafikk. Profilgruppen v/Linda Lien, 15.05.2013
Norges sjømatråd - www.seafood.no/Markedsinformasjon/Statistikk/
Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 – med et utvidet leverandørperspektiv. Sintef Fiskeri og havbruk AS.
Rapport A23113, 2012
Samferdsel og regional utvikling. Bistand til nasjonal transportplan 2014-2023: Arbeidsgruppe for regional utvikling.
Møreforskning. TØI rapport 1106/2010
Sjømattransportene i Troms og naboregioner 2011. Transportutvikling AS. 2012
Statistisk sentralbyrå – www.ssb.no
St. melding 22 (2012-2013): Verdens fremste sjømatnasjon. Fiskeri- og kystdepartementet.
Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. Samferdselsdepartementet 2013.
Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011. Troms fylkeskommune (Norut rapport 2011:7)
Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring i 2010 – en ringvirkningsanalyse. Sintef Fiskeri og havbruk AS.
Rapport A23089, 2012
Verdsetting av Nord-Senja Fiskeindustri AS. Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon. Karlstad, Terje A. og
Espen D. Øverås (2008). Institutt for økonomi Norges fiskerihøgskole. Universitetet i Tromsø, mai 2008
39