Transcript Last ned rapport for regionale helseforetak 2012

WWW.NPE.NO
Telefon: 22 99 45 00
Telefaks: 22 99 45 90
E-post:
[email protected]
Forsidefoto: Stockbyte
Adresse:
Wergelandsveien 1
Postboks 3 St. Olavs plass
0130 Oslo
Norsk pasientskadeerstatning
2012
Statistikk for regionale helseforetak
Forord
NPE ønsker å være en aktiv bidragsyter til helsesektorens kvalitetsarbeid. Denne rapporten med statistikk
for regionale helseforetak er et slikt bidrag, ved å gi oppdatert oversikt over blant annet antall mottatte
saker, medhold, avslag og utbetalinger for femårsperioden 2008–2012. Vi håper at oversiktene over
erstatningssakene kan være et nyttig supplement når det gjelder kunnskapen om uheldige hendelser og
pasientskader. Ikke minst håper vi at rapporten gir inspirasjon til å benytte erstatningssakene og erfaringsmaterialet NPE sitter på som læringskilde i arbeidet med å videreutvikle pasientsikkerheten.
I årets rapport presenterer vi i tillegg til de nevnte oversiktene en nyhet: koder som angir årsaker til at det
er gitt erstatning for behandlings- og diagnosesvikt. Et eksempel på en slik årsak er at funn ikke ble fulgt
opp. Suspekte funn som ikke ble fulgt opp med videre utredning, førte i en del saker til forsinket kreftdiagnose, og i noen tilfeller forverret prognose og forkortet levetid. Eksempel på en annen årsakstype er at
pasienten burde ha vært operert tidligere. Dette er saker som gjelder blant annet forsinket utført keisersnitt, eller forsinket utført ryggoperasjon som forårsaket lammelser. I kapittelet ”Hva gikk galt?”, utdyper vi
dette nærmere.
Vi har tro på at de nye årsakskodene kan være et nyttig bidrag til å trekke læring av erstatningssakene.
Vi synes også det er gledelig at noen sykehus allerede er i gang med å se nærmere på denne statistikken
knyttet opp til egne NPE-saker.
Vi merker en økning i antallet henvendelser fra helseforetak med spørsmål om statistikk og oversikter over
skader. Dette tar vi som et positivt tegn på en økende interesse for å benytte vårt erfaringsmateriale i kvalitetsarbeidet. Våre statistikkmedarbeidere prioriterer raske tilbakemeldinger og god service til helsepersonell og forskere som etterspør statistikk og annen informasjon om våre saker. For å gjøre en del av dette
materialet lettere tilgjengelig for helseforetakene, de regionale så vel som det enkelte helseforetak, vil vi
våren 2013 lansere en første versjon av en nettbasert statistikkportal. Alle med e-postadresse knyttet til et
helseforetak vil kunne gå inn i portalen og hente ut statistikk for eget helseforetak og landstall. Vi ønsker i
årene som kommer å utvikle portalen videre, i samarbeid med dere som skal bruke den.
Jeg håper dere finner at årets statistikkrapport er nyttig lesing!
Med vennlig hilsen
Rolf Gunnar Jørstad
direktør
Innhold
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
er en statlig etat, underlagt Helse- og
omsorgsdepartementet.
Vi behandler erstatningskrav fra
pasienter som har blitt påført skade i
helsevesenet, og avgjør om pasienten
har krav på erstatning og erstatningens størrelse. NPE har 150 ansatte .
Telefon
22 99 45 00
Besøksadresse
Wergelandsveien 1, Oslo
Postadresse
Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Følg oss på:
www.npe.no
facebook
twitter@NPE_Norge
Antall mottatte saker 4
Helse Nord5
Helse Midt-Norge 5
Helse Vest 5
Helse Sør-Øst 6
Utbetaling av erstatninger 7
Medhold og avslag
8
Helse Nord 8
Helse Midt-Norge 8
Helse Vest 9
Helse Sør-Øst 9
Medisinsk område10
Helse Nord 11
Helse Midt-Norge 11
Helse Vest 12
Helse Sør-Øst 12
Medholdssakene 13
Helse Nord 13
Helse Midt-Norge 13
Helse Vest 13
Helse Sør-Øst13
Hva gikk galt?14
Koder for årsaker til behandlingsog diagnosesvikt
Eksempler på medhold og avslag
18
NPEs statistikk for RHF 2012 - 3
Mottatte saker
Foto: Stockbyte
2000
1800
Fra 2008 til 2012 mottok Norsk pasientskadeerstatning
(NPE) i alt 14 954 erstatningskrav som gjelder behandling utført ved de fire regionale helseforetakene.
1600
1400
1200
Helse Nord
1000
Helse Midt-Norge
Helse Vest
800
Antall mottatte saker økte moderat i starten av femårsperioden, for
så å flate ut, før den igjen økte fra 2011 til 2012. Denne økningen
var til gjengjeld på hele tolv prosent.
Det er ikke grunnlag for å hevde at utviklingen i antall mottatte
saker har sammenheng med kvaliteten på arbeidet som blir gjort
i helsetjenesten. Hvor mange pasienter som krever erstatning er i
stor grad påvirket av hvor godt kjent ordningen med pasientskadeerstatning er. Dette avhenger igjen av hvor godt NPE lykkes
i å skape oppmerksomhet om ordningen, og i hvilken grad helsepersonell informerer pasientene om at de kan søke om erstatning.
Medieoppslag om pasientskader og sykehusdrift har også betydning.
En sammenlikning av mottatte NPE-saker med statistikk fra
Statistisk sentralbyrå over antall behandlinger fordelt på regionale helseforetak, viser at de to statistikkene samsvarer godt med
hverandre.
4 - NPEs statistikk for RHF 2012
Helse Sør-Øst
600
400
200
0
2008
2009
2010
2011
2012
Andel NPE-saker sammenliknet med behandlinger
Helse Nord
NPE-saker
Behandlinger
13 %
10 %
Helse Midt-Norge
14 %
15 %
Helse Vest
19 %
19 %
Helse Sør-Øst
Totalt
54 %
56 %
100 %
100 %
Kilde: SSBs statistikk over antall døgnopphold, dagbehandlinger
og polikliniske konsultasjoner etter regionalt helseforetak, 2011.
Helse Nord
Det ble meldt i alt 1950 krav om erstatning tilknyttet Helse Nord fra 2008 til 2012. Dette utgjør en andel på 13 prosent av den
totale saksmengden. Økningen fra 2011 til 2012 er på sju prosent. Antall saker har økt moderat fra år til år.
Differansen mellom det høyeste og det laveste antallet i femårsperioden er på i underkant av hundre saker. Helse Finnmark er
alene om å ha en nedgang i antall saker fra 2011 til 2012.
Antall mottatte saker Helse Nord
2008
2009
2010
2011
2012
Totalt
Helse Finnmark HF
38
46
56
51
44
235
Helgelandssykehuset HF
50
53
45
49
63
260
Nordlandssykehuset HF
90
97
101
101
110
499
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
156
181
225
192
202
956
Totalt
334
377
427
393
419
1 950
Helse Midt-Norge
Totalt 2164 erstatningskrav mottatt fra 2008 til 2012 gjelder Helse Midt-Norge. Dette er 14 prosent av sakene totalt sett. Med
en økning på fem prosent fra 2011 til 2012, har denne regionen den laveste økningen. Drøyt 60 saker skiller 2012, året med
høyest antall, fra 2008, som er året med lavest antall saker. Fra 2011 til 2012 har St. Olavs Hospital hatt størst økning.
Antall mottatte saker Helse Midt-Norge
2008
Helse Nord-Trøndelag HF
2009
2010
2011
2012
Totalt
78
69
79
81
84
391
St. Olavs Hospital HF
191
214
235
216
233
1 089
Helse Møre og Romsdal HF
123
153
130
139
139
684
Totalt
392
436
444
436
456
2 164
Helse Vest
Det nest største regionale helseforetaket er registrert med 2820 saker i denne femårsperioden. Det er 19 prosent av sakene totalt
sett. En differanse på 120 saker skiller 2012, som er året med flest saker, fra 2009 som er året med det laveste antall meldte saker.
Økningen fra 2011 til 2012 er på elleve prosent. Helse Bergen har desidert størst økning med 28 prosent. For Helse Stavanger
er det en økning på seks prosent. Helse Fonna har like mange saker begge år, mens Helse Førde har en liten nedgang.
Antall mottatte saker Helse Vest
2008
2009
2010
2011
2012
Totalt
Helse Førde HF
38
70
61
74
71
314
Helse Bergen HF
212
190
217
204
261
1 084
Helse Fonna HF
Helse Stavanger HF
Haraldsplass Diakonale Sykehus AS
90
110
106
92
92
490
170
119
166
171
181
807
16
25
12
22
22
97
Hospitalet Betanien
0
1
3
3
2
9
Haugesund Sanit. Revmatismesykehus
1
0
7
5
6
19
527
515
572
571
635
2 820
Totalt
NPEs statistikk for RHF 2012 - 5
Helse Sør-Øst
Det største regionale helseforetaket har 8020 meldte saker i femårsperioden, noe som utgjør en andel på 54 prosent av den
totale saksmengden. Regionen har også den største økningen i antall meldte saker fra 2011 til 2012 med 15 prosent. I motsetning til de andre regionene, hadde Helse Sør-Øst også en økning fra 2010 til 2011. Denne var riktignok moderat med tre prosent. Akershus universitetssykehus hadde den største økningen fra 2011 til 2012 med hele 51 prosent. Sørlandet sykehus hadde
også en solid økning i saksantallet med 38 prosent. Sykehuset Innlandet er det eneste helseforetaket i denne regionen som har
en nedgang i antall saker.
Antall mottatte saker Helse Sør-Øst
2009
2010
2011
2012
Akershus universitetssykehus HF
108
131
145
140
212
736
Oslo universitetssykehus HF
379
443
431
433
499
2 185
Sunnaas sykehus HF
Totalt
0
0
0
0
3
3
Sykehuset i Vestfold HF
110
119
99
116
123
567
Sykehuset Innlandet HF
187
209
196
215
198
1 005
Sykehuset Telemark HF
78
92
82
109
121
482
Sykehuset Østfold HF
143
137
135
147
172
734
Sørlandet sykehus HF
127
146
157
167
230
827
Vestre Viken HF
184
184
238
207
229
1 042
Betanien Hospital
5
5
7
10
9
36
Blefjell sykehus HF
0
0
1
0
0
1
Diakonhjemmets sykehus
26
32
33
34
26
151
Revmatismesykehuset AS
1
0
1
0
1
3
25
19
25
23
17
109
Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S
Martina Hansens Hospital
Totalt
6 - NPEs statistikk for RHF 2012
23
28
25
25
38
139
1 396
1 545
1 575
1 626
1 878
8 020
Foto: Stockbyte
2008
Utbetaling av erstatninger
Hovedregelen er at pasientskadeerstatningen skal dekke økonomisk tap som pasienter har hatt som følge av
skade som har skjedd under behandling i helsetjenestene.
Har skaden medført arbeidsuførhet, skal erstatningen dekke inntektstap. Nødvendige og rimelige utgifter som følge av skaden
skal også dekkes av erstatningen. I tillegg har pasienten rett til menerstatning dersom skaden har ført til varig men på minst 15
prosent medisinsk invaliditet.
Erstatningsberegningen er individuell, og blir gjort på grunnlag av den enkelte pasientens medisinske tilstand og personlige
økonomi. Det er derfor ikke mulig å anslå størrelsen på erstatningen ved en gitt type skade på et generelt grunnlag.
400
350
Millioner kroner
300
250
Helse Nord
200
Helse Midt-Norge
Helse Vest
150
Helse Sør-Øst
100
50
0
2008
2009
2010
2011
2012
I løpet av de siste fem årene er det utbetalt i alt 3,1 milliarder kroner i pasientskadeerstatning tilknyttet de fire regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst representerer godt over halvparten av totalbeløpet med 56 prosent. Helse Vest står for 18 prosent.
Andelen til Helse Nord er på 14 prosent, mens utbetalingene knyttet til Helse Midt-Norge utgjør den laveste andelen med tolv
prosent.
I begynnelsen av femårsperioden var det en solid økning i de årlige utbetalingene. Etter en nedgang i 2010, steg beløpet igjen
året etter, mens 2012 endte som året med lavest beløp i hele perioden. Nedgangen totalt sett var på 20 prosent fra 2011 til 2012.
Årsaken til denne nedgangen i utbetalinger skyldes interne forhold i NPE. Flere sentrale saksbehandlere med ansvar for beregning av erstatninger skiftet jobb i 2012. Dette skjedde samtidig med en økning i antall saker, og førte til at færre saker ble
behandlet enn året før når det gjelder fastsettelse av erstatninger.
Erstatningsutbetalinger i saker tilknyttet regionale helseforetak
Helse Nord RHF
Helse Midt-Norge RHF
Helse Vest RHF
Helse Sør-Øst RHF
Totalt
2008
2009
2010
2011
2012
Totalt
77 437 430
108 405 929
91 191 982
97 508 818
68 807 865
443 352 024
61 520 255
64 659 584
83 256 278
93 991 333
73 768 426
377 195 876
101 192 726
147 590 510
96 559 082
134 726 742
90 753 748
570 822 808
334 626 260
354 410 316
368 613 825
363 939 666
315 446 199
1 737 036 266
574 776 671
675 066 339
639 621 167
690 166 559
548 776 238
3 128 406 974
NPEs statistikk for RHF 2012 - 7
Medhold og avslag
Fra 2008 til 2012 har Norsk pasientskadeerstatning
fattet i alt 13 730 vedtak om medhold eller avslag.
Medholdsandelen er på 34 prosent. Det betyr at det
er gitt medhold i 4650 saker. Helse Vest er regionen
som har lavest andel medhold med 32 prosent,
mens Helse Nord har den høyeste medholdsandelen
med 37 prosent.
5000
4500
4000
3500
3000
Medhold
2500
Avslag
2000
1500
1000
500
0
Helse Nord
Helse Midt-Norge
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Helse Nord
Det er fattet godt over 1800 vedtak som gjelder Helse Nord. Omtrent halvparten av disse gjelder Universitetssykehuset Nord-Norge.
Medhold/avslag Helse Nord
Helse Finnmark HF
Medhold
Avslag
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Totalt
82
37 %
142
63 %
224
Helgelandssykehuset HF
114
46 %
134
54 %
248
Nordlandssykehuset HF
167
38 %
278
62 %
445
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
318
34 %
611
66 %
929
Totalt
681
37 %
1 165
63 %
1 846
Medholdsandelen er på 37 prosent. Andelen varierer en god del innenfor regionen. Helgelandssykehuset har en medholdsprosent på 46, mens Universitetssykehuset Nord-Norge har 34 prosent medhold.
Helse Midt-Norge
Helse Midt-Norge er knyttet til nærmere 2000 vedtak om medhold/avslag. Omtrent halvparten av vedtakene gjelder behandling
ved St. Olavs Hospital.
Medhold/avslag Helse Midt-Norge
Medhold
Avslag
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Totalt
Helse Nord-Trøndelag HF
226
33 %
459
67 %
685
Helse Møre og Romsdal HF
109
34 %
215
66 %
324
St. Olavs Hospital HF
331
34 %
631
66 %
962
Totalt
666
34 %
1 305
66 %
1 971
Den totale medholdsandelen er på 34 prosent, og varierer lite mellom de tre helseforetakene.
8 - NPEs statistikk for RHF 2012
Helse Vest
I overkant av 2500 medholds- og avslagsvedtak gjelder Helse Vest. Helse Bergen står for den største andelen av vedtakene i
denne regionen med 39 prosent.
Medhold/avslag Helse Vest
Medhold
Avslag
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Totalt
Helse Bergen HF
301
30 %
692
70 %
993
Helse Fonna HF
173
38 %
278
62 %
451
Helse Førde HF
Helse Stavanger HF
Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S
86
30 %
204
70 %
290
212
31 %
478
69 %
690
41
43 %
55
57 %
96
Haugesund Sanit. Revmatismesykehus
2
15 %
11
85 %
13
Hospitalet Betanien
4
50 %
4
50 %
8
NKS Jæren Distriktspsykiatriske Senter
1
33 %
2
67 %
3
820
32 %
1 724
68 %
2 544
Totalt
Den samlede medholdsandelen er på 32 prosent. Blant sykehus med mer enn 100 vedtak varierer andelen medhold fra 30
prosent i Helse Bergen til 38 prosent i Helse Fonna.
Helse Sør-Øst
Landets største regionale helseforetak er representert med nærmere 7400 vedtak om medhold/avslag. Den største andelen vedtak med 28 prosent, gjelder behandling ved Oslo universitetssykehus.
Medhold/avslag Helse Sør-Øst
Medhold
Avslag
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Totalt
Akershus universitetssykehus HF
256
40 %
382
60 %
638
Oslo universitetssykehus HF
572
28 %
1 455
72 %
2 027
Sykehuset i Vestfold HF
171
32 %
364
68 %
535
Sykehuset Innlandet HF
318
34 %
612
66 %
930
Sykehuset Telemark HF
155
34 %
296
66 %
451
Sykehuset Østfold HF
214
32 %
450
68 %
664
Sørlandet sykehus HF
284
38 %
468
62 %
752
Vestre Viken HF
379
39 %
590
61 %
969
Sunnaas sykehus HF
1
100 %
0
0%
1
Betanien Hospital
8
31 %
18
69 %
26
Martina Hansens Hospital
31
25 %
94
75 %
125
Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S
36
33 %
72
67 %
108
Diakonhjemmet Sykehus
59
42 %
82
58 %
141
Revmatismesykehuset AS
0
0%
2
100 %
2
2 484
34 %
4 885
66 %
7 369
Totalt
Medholdsandelen er 34 prosent for hele regionen sett under ett. Blant sykehus med minst 100 vedtak, varierer andelen medhold
fra 25 prosent for Martina Hansens Hospital til 42 prosent for Diakonhjemmet sykehus.
NPEs statistikk for RHF 2012 - 9
Foto: Stockbyte
Medisinsk område
Utgangspunktet for registrering av medisinsk område er tilstanden eller sykdommen
erstatningssøkeren ble behandlet for da skaden oppsto. De ti største medisinske områdene utgjør i alt 84 prosent av vedtakene som ble fattet i perioden 2008 til 2012.
Ortopedi har flest vedtak om medhold og
avslag, og utgjør 37 prosent av det totale antall
vedtak. Svulster og kreftsykdommer har en
god del færre vedtak, med en andel på 14
prosent. Uavhengig av hvilken type svulst eller
kreftsykdom saken gjelder, blir svulster og
kreftsykdommer registrert som medisinsk område. Diagnosekoden (ICD-10) viser nøyaktig
hva slags kreftsykdom eller svulst det dreier
seg om. Området fødselshjelp og kvinnesykdommer representerer åtte prosent av sakene.
De fem største medisinske områdene
Ortopedi 37 %
Svulster og kreftsykdommer 14 %
Fødselshjelp og kvinnesykdommer 8 %
Gastroenterologisk kirurgi 7 %
Psykisk helsevern 4 %
Annet 30 %
Blant de ti største medisinske områdene
er medholdsandelen høyest innenfor ortopediområdet med 40 prosent. Den laveste
medholdsandelen er innenfor anestesiologi,
der 20 prosent av erstatningssøkerne har fått
medhold.
Medhold/avslag ti største områder alle RHF
Medhold
Medisinsk område
Ortopedi
Svulster og kreftsykdommer
Antall
Avslag
Prosent
Antall
2 036
40 %
666
35 %
Totalt
Prosent
Antall
Prosent
3 088
60 %
5 124
37 %
1 263
65 %
1 929
14 %
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
302
27 %
827
73 %
1 129
8%
Gastroenterologisk kirurgi
354
39 %
546
61 %
900
7%
Psykisk helsevern
132
23 %
439
77 %
571
4%
Hjertemedisin-/kirurgi
158
28 %
398
72 %
556
4%
Nevrologi
105
24 %
335
76 %
440
3%
Karsykdommer
108
31 %
236
69 %
344
3%
62
20 %
241
80 %
303
2%
Anestesiologi
65
22 %
225
78 %
290
2%
Annet
Øyesykdommer
663
31 %
1 481
69 %
2 144
16 %
Totalt
4 651
34 %
9 079
66 %
13 730
100 %
10 - NPEs statistikk for RHF 2012
Helse Nord
Blant de drøyt 1800 vedtakene knyttet til Helse Nord, er åtte av de ti største medisinske områdene de samme som på landsbasis.
Her har infeksjonssykdommer/venerologi og urologi erstattet anestesiologi og øyesykdommer. For områder som har en viss størrelse (minst 70 vedtak), varierer medholdsandelen fra 43 prosent innenfor ortopedi til 23 prosent for psykisk helsevern.
Medholdsandelen innenfor de to områdene svulster/kreftsydommer og hjertemedisin-/kirurgi skiller seg mest fra landsbasis, da
de er henholdsvis seks og fem prosentpoeng høyere i Helse Nord.
Medhold
Medisinsk område
Avslag
Totalt
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Ortopedi
280
43 %
373
57 %
653
35 %
Svulster og kreftsykdommer
113
41 %
165
59 %
278
15 %
60
37 %
104
63 %
164
9%
Gastroenterologisk kirurgi
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
41
30 %
94
70 %
135
7%
Hjertemedisin/ -kirurgi
33
33 %
67
67 %
100
5%
Psykisk helsevern
16
23 %
54
77 %
70
4%
Karsykdommer
20
36 %
36
64 %
56
3%
Nevrologi
13
23 %
43
77 %
56
3%
Infeksjonssykdommer og venerologi
16
52 %
15
48 %
31
2%
Urologi
11
35 %
20
65 %
31
2%
Annet
78
29 %
194
71 %
272
15 %
Totalt
681
37 %
1 165
63 %
1 846
100 %
Helse Midt-Norge
De ti største medisinske områdene blant Helse Midt-Norges nærmere 2000 vedtak, avviker fra landsoversikten kun med at nevrokirurgi har kommet inn på lista, mens karsykdommer ikke er blant de ti største. Blant områdene av en viss størrelse er medholdsandelen høyest innenfor ortopedi med 39 prosent, og lavest for psykisk helsevern med 19 prosent. Den største forskjellen
sammenliknet med landsbasis finner vi innenfor gastroenterologisk kirurgi, som har en medholdsandel som er sju prosentpoeng
lavere i Helse Midt-Norge.
Medhold
Medisinsk område
Ortopedi
Svulster og kreftsykdommer
Avslag
Totalt
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
328
39 %
503
61 %
831
42 %
90
34 %
174
66 %
264
13 %
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
52
31 %
115
69 %
167
8%
Gastroenterologisk kirurgi
38
32 %
82
68 %
120
6%
Psykisk helsevern
16
19 %
67
81 %
83
4%
Hjertemedisin-/kirurgi
15
25 %
44
75 %
59
3%
Nevrologi
14
25 %
43
75 %
57
3%
Anestesiologi
11
26 %
32
74 %
43
2%
Øyesykdommer
10
24 %
31
76 %
41
2%
Nevrokirurgi
10
26 %
28
74 %
38
2%
Annet
82
31 %
186
69 %
268
14 %
Totalt
666
34 %
1 305
66 %
1 971
100 %
NPEs statistikk for RHF 2012 - 11
Helse Vest
Av de 2500 vedtakene knyttet til Helse Vest, finner vi ni av de ti områdene som også er størst på landsbasis. Nevrokirurgi har
kommet med, mens karsykdommer har for få vedtak her. Det er stor variasjon i medholdsandelen blant de forskjellige områdene.
For områdene som har minst 70 vedtak totalt er andelen medhold høyest innenfor gastroenterologisk kirurgi med 44 prosent,
mens øyesykdommer har den laveste med 20 prosent. De største forskjellene i forhold til landsbasis er innenfor psykisk helsevern og hjertemedisin/-kirurgi, der medholdsandelen for begge områdene er sju prosentpoeng lavere i denne regionen.
Medhold
Medisinsk område
Avslag
Totalt
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Ortopedi
342
39 %
528
61 %
870
34 %
Svulster og kreftsykdommer
122
31 %
266
69 %
388
15 %
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
43
21 %
163
79 %
206
8%
Gastroenterologisk kirurgi
80
44 %
103
56 %
183
7%
Psykisk helsevern
19
16 %
97
84 %
116
5%
Hjertemedisin-/kirurgi
23
21 %
84
79 %
107
4%
Øyesykdommer
16
20 %
63
80 %
79
3%
Nevrologi
23
29 %
55
71 %
78
3%
Anestesiologi
16
25 %
48
75 %
64
3%
Nevrokirurgi
18
29 %
44
71 %
62
2%
Annet
118
30 %
273
70 %
391
15 %
Totalt
820
32 %
1 724
68 %
2 544
100 %
Helse Sør-Øst
Blant de nærmere 7400 vedtakene tilknyttet Helse Sør-Øst er ni av de ti største medisinske områdene sammenfallende med
lista for landsbasis. Infeksjonssykdommer og venerologi har erstattet øyesykdommer. Gastroenterologisk kirurgi har den høyeste
medholdsandelen med 41 prosent, mens anestesiologi har den laveste med 19 prosent. Den største forskjellen med hensyn til
medholdsandel finner vi innenfor psykisk helsevern, der medholdsandelen er fire prosenpoeng høyere enn på landsbasis.
Medhold
Medisinsk område
Ortopedi
Avslag
Totalt
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
1 086
39 %
1 684
61 %
2 770
38 %
Svulster og kreftsykdommer
341
34 %
658
66 %
999
14 %
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
166
27 %
455
73 %
621
8%
Gastroenterologisk kirurgi
176
41 %
257
59 %
433
6%
81
27 %
221
73 %
302
4%
Psykisk helsevern
Hjertemedisin-/kirurgi
87
30 %
203
70 %
290
4%
Nevrologi
55
22 %
194
78 %
249
3%
Karsykdommer
64
32 %
135
68 %
199
3%
Anestesiologi
32
19 %
134
81 %
166
2%
Infeksjonssykdommer og venerologi
53
36 %
95
64 %
148
2%
Annet
343
29 %
849
71 %
1 192
16 %
Totalt
2 484
34 %
4 885
66 %
7 369
100 %
12 - NPEs statistikk for RHF 2012
Medholdssakene
NPE har i løpet av de fem siste årene fattet vedtak om
medhold i 4650 saker knyttet til de regionale helseforetakene. Det må som regel foreligge svikt ved
ytelsen av helsehjelp for at pasienten skal få medhold
i kravet om erstatning.
Svikt i behandling 56 %
Svikt i diagnostikk 24 %
Smitte eller infeksjon 14 %
Unntaksbestemmelsen 2 %
Annet 4 %
I løpet av femårsperioden 2008 til 2012 har NPE fattet vedtak om medhold i nærmere 4700 saker. Hovedregelen for at en
erstatningssøker skal få medhold i kravet sitt, er at det har skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp.
Svikt i behandling utgjør en andel på 56 prosent, mens svikt i diagnostikk står for 24 prosent. Smitte eller infeksjon er årsaken til
medhold i 14 prosent av sakene. Betingelsen for å få medhold i denne type saker er at smitten eller infeksjonen i hovedsak ikke
skyldes pasientens tilstand eller sykdom. I en andel på to prosent av medholdsvedtakene, har NPE gitt medhold etter et særskilt
unntak fra regelen om at det må ha skjedd en svikt. I disse sakene er det konkludert med at skaden er så stor og/eller uventet at
den ikke kan anses som et utslag av en risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere.
Helse Nord
Helse Midt-N
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Totalt
Svikt i behandling
Årsak til medhold
60 %
55 %
55 %
55 %
56 %
Svikt i diagnostikk
26 %
25 %
26 %
23 %
24 %
Smitte eller infeksjon
11 %
16 %
14 %
15 %
14 %
Unntaksbestemmelsen
2%
1%
2%
3%
2%
Annet*
1%
3%
3%
4%
4%
Totalt
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
* Annet: Svikt ved pleie, informasjonssvikt og teknisk svikt.
Helse Nord
I 60 prosent av medholdssakene tilknyttet Helse Nord er svikt i behandling årsaken til medhold. Det er fire prosentpoeng
høyere enn landsgjennomsnittet, og den høyeste andelen av samtlige regionale helseforetak. Svikt i diagnostikk representerer en
andel på 26 prosent, som er to prosentpoeng høyere enn landsbasis. Smitte eller infeksjon har en andel på elleve prosent, det vil
si tre prosentpoeng under landsgjennomsnittet, og den laveste andelen av samtlige regioner.
Helse Midt-Norge
Svikt i behandlingen er årsaken til medhold i 55 prosent av sakene, det vil si ett prosentpoeng lavere enn landsbasis. Også svikt i
diagnostikk er ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, med en andel på 25 prosent. Helse Midt-Norge har den
høyeste andelen medhold på grunn av smitte eller infeksjon med 16 prosent. Det er to prosentpoeng høyere enn landsbasis.
Helse Vest
Andelen medhold som følge av svikt i behandlingen er på 55 prosent, som er ett prosentpoeng under landsbasis. Svikt i
diagnostikk utgjør 26 prosent av medholdssakene, og ligger to prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Andelen medhold som
er gitt som følge av smitte eller infeksjon utgjør 14 prosent, og er lik landsbasis.
Helse Sør-Øst
Svikt i behandling utgjør en andel på 55 prosent av medholdssakene, det vil si ett prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
Helse Sør-Øst har den laveste andelen svikt i diagnostikk av samtlige regioner med 23 prosent, som er ett prosentpoeng under
landsgjennomsnittet. Andelen som har fått medhold som følge av smitte eller infeksjon utgjør 15 prosent, og er ett prosentpoeng høyere enn landsbasis.
NPEs statistikk for RHF 2012 - 13
Hva gikk galt?
Koder for årsaker til behandlings- og diagnosesvikt
I vedtak om medhold som gjelder svikt i behandling og svikt i diagnostikk, kommer det som regel fram gjennom
saksutredningen hvilke konkrete hendelser som førte til svikten. Behovet for denne type informasjon har økt i takt
med bevisstheten om læringspotensialet som ligger i pasientskadesakene, og et ønske om å utnytte dette bedre i
kvalitetsarbeidet.
På bakgrunn av erfaringen med pasientskadesakene og kontakt med helsetjenesten, har vi derfor utviklet nye koder som skal
peke på den grunnleggende eller bakenforliggende årsaken til at henholdsvis behandlingssvikt eller diagnosesvikt oppsto. Vi
tok i bruk kodene fra høsten 2011, og ved utgangen av 2012 var til sammen 1000 medholdssaker registrert med de nye kodene.
Behandlingssvikt gjelder 66 prosent av sakene, mens 34 prosent dreier seg om svikt i diagnostikk.
Dette er naturligvis ingen eksakt vitenskap. På samme måte som mye av den øvrige kodingen i pasientskadesakene, blir kodingen av grunnleggende årsak gjort på bakgrunn av skjønn. I noen tilfeller kan det for eksempel være flere likestilte årsaker som
førte til at det oppsto en skade. Det er da opp til den som registrerer saken å velge én av årsakene som grunnlag for kodingen.
For å sikre mest mulig lik praksis i kodearbeidet, er det tett dialog mellom registreringsmedarbeiderne.
Grunnleggende årsaker til svikt i behandling
Fra oktober 2011 til og med desember 2012 er i alt 665 vedtak om medhold som følge av svikt i behandling registrert med en
grunnleggende årsak. Det er naturlig nok de medisinske områdene som totalt sett er blant de største i NPE som også dominerer
denne fordelingen. Nærmere halvparten (47 prosent) av sakene gjelder ortopedi. Svulster og kreftsykdommer har en andel på
elleve prosent, mens gastroenterologisk kirurgi representerer ni prosent.
Feil behandlingsteknikk/behandlingsmetode er registrert som grunnleggende årsak til behandlingssvikt i 27 prosent av sakene.
I samtlige regionale helseforetak er dette den hyppigste årsaken til behandlingssvikt. Av de 178 sakene gjelder 61 prosent ortopedi, tolv prosent gastroenterologisk kirurgi og elleve prosent svulster og kreftsykdommer. Eksempler på feil teknikk er fjerning
av for mye vev, feil snittføring under operasjon, feilplassering av sting og utilfredsstillende lukking av rift oppstått under operasjon. Eksempler på feil metode er blant annet at man burde valgt åpen operasjon framfor kikkhullsoperasjon og at det i behandlingen av håndleddsbrudd burde vært brukt ekstern fiksasjon i tillegg til den utførte gipsbehandlingen. Behandlingssvikten førte
blant annet til at sykdomsforløpet ble lenger enn nødvendig, behov for reoperasjon, feilstilling og nedsatt funksjon i kroppsdeler/
organer.
14 - NPEs statistikk for RHF 2012
Mangelfull/manglende/feil
medisinering 9 %
Annet 30 %
Mangelfull/manglende behandling eller undersøkelse er grunnleggende
årsak til behandlingssvikt i 85 av de 665 sakene (13 prosent). I Helse SørØst, Helse Vest og Helse Nord er dette den nest hyppigst registrerte årsaken.
Halvparten av sakene i denne gruppa gjelder ortopedi, ti prosent dreier seg
om psykisk helsevern, mens åtte prosent gjelder gastroenterologisk kirurgi.
Typisk for disse sakene er at behandler enten unnlot å utføre, eller kun delvis
utførte nødvendige behandlingstiltak. Eksempler på dette er at det ikke ble
utført desinfisering før biopsi, at det ikke ble laget behandlingsplan ved psykisk
lidelse eller rusavhengighet, og at pasienten ikke ble undersøkt grundig nok før
operasjon. Konsekvenser for pasientene var blant annet infeksjon, unødvendig
langt sykdomsforløp og behov for reoperasjon.
Feil behandlingsteknikk/-metode 27 %
Mangelfull/manglende beh./undersøkelse 13 %
Ikke indikasjon for behandling/operasjon er totalt sett den tredje største
Ikke indikasjon for operasjon/behandling 11 %
gruppa med 71 saker (elleve prosent). Også i denne kategorien er det flest orBurde vært operert/burde vært operert tidligere 10 %
topedisaker, med omtrent halvparten av sakene. Nest flest saker gjelder gastroMangelfull/manglende/feil medisinering 9 %
enterologisk kirurgi med 15 prosent, mens svulster/kreftsykdommer og urologi
Annet 30 %
hver har en andel på seks prosent. Eksempler på saker: Godartet svulst burde
blitt nøye observert i stedet for fjernet, ikke grunnlag for reoperasjon, manglende indikasjon for langvarig elektrosjokkbehandling og unødvendig fjerning av del av tarm før histologiske prøvesvar forelå
ved mistanke om tarmkreft. At disse og andre typer behandling likevel ble utført, medførte blant annet forverring av pasientens
grunntilstand, blodpropp og infeksjon.
Burde vært operert eller burde vært operert tidligere er totalt sett den fjerde hyppigste årsaken med 67 saker (ti prosent). Over
halvparten av sakene i denne kategorien gjelder ortopedi. De to områdene fødselshjelp og svulster/kreftsykdommer er representert med i underkant av ti saker hver. Her finner vi kreftoperasjoner og keisersnitt som burde vært utført tidligere, samt for
seint utførte operasjoner av prolaps og bruddskader. Konsekvenser av behandlingssvikten var dødfødsel, hjerneskade hos barn,
kreftspredning som medførte økt behandlingsomfang eller dårligere prognose, lammelser og funksjonsforstyrrelser.
Mangelfull sikring/overvåking/tilsyn er samlet sett den sjette største gruppa med 57 av de 665 sakene (ni prosent). I denne
kategorien er det flest saker innenfor psykisk helsevern og fødselshjelp. Eksempler er mangelfull sikring/tilsyn av pasienter med
kjent selvmordsrisiko, mangelfull fosterovervåking i forbindelse med svangerskap og fødsel, mangelfull overvåking av blærefunksjon etter operasjon og feil ved leiring under operasjon. Pasientskadene er selvmord, dødfødsel, hjerneskade hos barn, nedsatt
blærefunksjon og leiringsskade.
I totalt 52 av de 665 sakene, det vil si åtte prosent, førte behandlingssvikten til at pasienten døde. I hele 14 av de 57 sakene i
gruppa mangelfull sikring/overvåking/tilsyn har pårørende fått medhold i at behandlingssvikten førte til dødsfall. Med forbehold om at dette er en gruppe med få saker, er det her vi finner andelsmessig flest saker med dette alvorlige utfallet. Til sammenlikning er fordelingen som følger i tre av de øvrige gruppene: Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse: Ni av 85
pasienter døde som følge av svikten. Feil behandlingsteknikk/-metode: Sju døde av 178. Ikke indikasjon for behandling: Tre
døde av 71.
Grunnleggende årsak til svikt i behandling
Helse Nord Helse Midt-N Helse Vest
Helse Sør-Øst
Sum
Prosent
Feil behandlingsteknikk/metode
34
24
32
88
178
26,8 %
Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse
12
10
18
45
85
12,8 %
Ikke indikasjon for operasjon/behandling
12
14
9
36
71
10,7 %
Burde vært operert/operert tidligere
10
11
11
35
67
10,1 %
Mangelfull/manglende/feil medisinering
8
8
7
35
58
8,7 %
Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn
3
14
12
28
57
8,6 %
Feil utstyr eller feilplassering av utstyr
3
6
6
24
39
5,9 %
Mangelfull kontroll etter behandling
2
1
2
9
14
2,1 %
Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon
1
2
1
6
10
1,5 %
Ikke behandlet på riktig sted på kroppen
2
2
2
2
8
1,2 %
Mangelfull kompetanse på behandlingsstedet
4
3
1
8
1,2 %
2
3
6
0,9 %
Mangelfull journalføring
Annet
Sum
1
4
14
6
40
64
9,6 %
95
107
111
352
665
100,0 %
NPEs statistikk for RHF 2012 - 15
Grunnleggende årsaker til svikt i diagnostikk
Grunnleggende årsaker til diagnosesvikt er registrert i totalt 337
medholdssaker. I diagnostikksakene er det området svulster og kreftsykdommer som dominerer med en andel på 37 prosent. Ortopedi
står for 20 prosent, mens nevrologi er tredje størst med fem prosent.
Fødselshjelp og gastroenterologisk kirurgi står hver for en andel på
fire prosent av sakene.
Funn som ikke ble fulgt opp/mangelfull utredning er årsaken til
at diagnosen ble forsinket eller feil i hele 232 av de 337 sakene (69
prosent). I samtlige regioner er dette den hyppigste årsaken til at det
Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 69 %
oppsto svikt i diagnostikk. I 35 prosent av sakene var det en kreftFeiltolkning av prøvesvar 14 %
diagnose som ble forsinket. Ortopedi står for 21 prosent, mens infekFeiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 5 %
sjonssykdommer/venerologi og fødselshjelp/kvinnesykdommer hver
Feil undersøkelse/prøve / feil utført undersøkelse/prøve 3 %
representerer en andel på fem prosent. Et fellestrekk for disse sakene
Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning 3 %
er at det ut i fra tilgjengelige saksopplysninger ofte ikke er mulig å
Annet 6 %
finne ut eksakt hva det var som fikk utredningen til å stoppe opp selv
om den åpenbart burde ha fortsatt. I noen tilfeller var det for eksempel gjort helt konkrete funn ved CT eller MR som normalt skulle
ført til nye prøver og undersøkelser. I andre saker hadde pasientene symptomer som burde ført til målrettede undersøkelser. Her
finner vi også saker som gjelder mangelfull trippeldiagnostikk ved mistanke om brystkreft. Konsekvenser for pasientene var blant
annet forkortet levetid eller forverret prognose ved kreftsykdom, forlenget sykdomsforløp, behov for en mer omfattende behandling, tap av kroppsdel/organ, synstap og andre funksjonsforstyrrelser.
Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er den nest hyppigste årsaken til diagnosesvikt totalt sett med 47 saker (14
prosent). Over halvparten av sakene gjelder kreft, mens et titalls saker dreier seg om ortopedi. Her finner vi saker der røntgenbilder, vevsprøver osv. ble tolket feil, og førte til forsinket eller feil diagnose. Følgene for pasientene var blant annet forkortet levetid,
forverret prognose, unødvendig kreftoperasjon og cellegiftbehandling, tap av kroppsdel/organ, eller et mer omfattende behandlingsbehov.
Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon er den tredje største gruppa med 18 saker (fem prosent). Sakene er spredt på hele
ti medisinske områder, der gastroområdet er størst med fem saker. Andre områder er blant annet fødselshjelp/kvinnesykdommer, infeksjonssykdommer og nevrologi. Felles for sakene i denne gruppa er at det var viktig å få stilt korrekt diagnose innen
kort tid for å unngå alvorlige skadefølger. Her finner vi saker som gjelder feiltolkning av symptomer på alvorlige tilstander som
HELLP-syndrom ved svangerskapsforgiftning, hjerneslag, infeksjonssykdommer, tarmslyng og brist i halspulsåre. Andre saker
gjelder tilstander som ikke er livstruende, for eksempel ryggprolaps og testikkeltorsjon. Følgene av feiltolkningen var blant annet
dødsfall, lammelser, forlenget sykdomsforløp og tap av kroppsdel/organ.
At pasienten døde som følge av diagnosesvikt, er registrert i 38 av de totalt 337 sakene. Det utgjør en andel på elleve prosent,
som er tre prosentpoeng høyere enn for sakene som gjelder behandlingssvikt. I gruppa funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning
førte skaden til dødsfall/forkortet levetid i 23 av de 232 sakene (ti prosent). Ved feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse
er det tilsvarende tallet fire av 47, mens feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon førte til dødsfall i seks av 18 saker.
Grunnleggende årsak til svikt i diagnostikk
Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning
Helse Nord
Helse Midt-N
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Sum
Prosent
26
33
53
120
232
68,8 %
Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse
9
2
11
25
47
13,9 %
Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon
2
3
3
10
18
5,3 %
1
3
7
11
3,3 %
Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning
1
1
1
6
9
2,7 %
Kommunikasjonssvikt
1
Feil undersøkelse/prøve/feil utført undersøkelse/prøve
Forbytting av prøvesvar
Undersøkt feil sted på kroppen
1
Annet
1
Sum
16 - NPEs statistikk for RHF 2012
41
40
2
4
7
2,1 %
3
1
4
1,2 %
1
2
0,6 %
3
3
7
2,1 %
79
177
337
100,0 %
NPEs statistikk for RHF 2012 - 17
Eksempler på medhold
Kvinne i 30-årene ble operert for kragebeinsbrudd med innsetting av plater og skruer. I ettertid var
hun plaget med smerter. Røntgen viste feilstilling på platen, samt at to av skruene hadde mistet taket
i platen. Hun ble operert på ny, og bruddet grodde etter hvert. Imidlertid hadde hun fortsatt en del
smerter i skulderregionen.
NPEs vurdering: De tre skruene som ble brukt til å feste platen mot beinet var ikke egnet til dette.
Feil skruer førte til at platen ikke fungerte etter hensikten. Dette førte til et forlenget sykdomsforløp
med behov for reoperasjon. Sluttresultatet er sannsynligvis også dårligere enn det ville vært med korrekt behandling.
Kvinne i 40-årene falt og pådro seg brudd i venstre håndledd. Hun ble operert med fiksasjon av
bruddender. Fiksasjonen ble fjernet fire uker etter operasjonen. Ved etterfølgende kontroller oppga
hun smerter og stivhet i håndleddet. På kontroll tre måneder seinere ble det oppdaget en feilstilling.
NPEs vurdering: Ut ifra hennes symptomer med sterke smerter og stivhet, ville det vært naturlig å
ta et røntgenbilde for å kontrollere bruddets stilling. Feilstillingen kunne vært oppdaget ca. en måned
tidligere, og sykehuset ville da sannsynligvis hatt mulighet til å korrigere feilstillingen ved operasjon.
Mann i 60-årene var tidligere behandlet for kreft i ørespyttkjertelen. Kontrollprøver viste tilbakefall
av kreft med spredning. Han ble operert med fjerning av alle lymfeknuter på den ene siden av halsen. I
ettertid ble han innlagt på sykehus pga. vekttap, nedsatt svelgfunksjon og smerter ved svelging. Det ble
da oppdaget at kontrollprøvene var byttet om, og at han var blitt operert med bakgrunn i feil diagnose.
Det viste seg at han hadde T-cellelymfom, og ikke kreftspredning.
NPEs vurdering: Han fikk feil diagnose pga. forbytting av prøvesvar. Dette har medført unødvendig
fjerning av lymfeknuter med påfølgende svelgvansker, vekttap og dehydrering.
Kvinne i 60-årene fikk påvist en svulst på 5x2 cm i venstre leverlapp. Kontrollultralyd viste at svulsten
hadde vokst, og det ble anbefalt oppfølging med CT. Dette ble imidlertid ikke gjort. Halvannet år etter
ble hun innlagt sykehuset med magesmerter, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Hun ble da behandlet
for nyrebekkenbetennelse. Ytterligere fire måneder seinere ble hun reinnlagt pga. mistanke om kreft.
Ultralyd viste betydelig vekst av tidligere svulst i lever med spredning til lunger. Hun fikk lindrende
behandling, og døde etter fire måneder.
NPEs vurdering: Det burde vært utført CT av brysthulen og buken, og hun burde vært henvist til
universitetssykehus for videre utredning. Kreftdiagnosen kunne ha vært stilt omtrent 22 måneder
tidligere. Ved operasjon på et tidligere tidspunkt ville man sannsynligvis kunne fjernet alt kreftvev før
det tilkom spredning til lungene.
18 - NPEs statistikk for RHF 2012
Eksempler på avslag
Mann i 50-årene fikk utført bukplastikk med fjerning av overflødig hud på magen etter stort vekttap. Han
ble reinnlagt på grunn av blødning fra operasjonssåret, og hadde behov for overføring av to enheter blod.
Kontroll ti dager seinere viste et sår uten infeksjonstegn.
NPEs vurdering: Det var godt medisinsk grunnlag for å utføre bukplastikk. Blødning etter denne type
inngrep er en kjent komplikasjon. Det er også vanlig at det forekommer utsiving av blod og væske etter en
slik stor operasjon.
Kvinne i 70-årene fikk satt inn hofteprotese i høyre hofte som følge av slitasjegikt. Ved kontroll var hun
plaget med haltende gange, og man mistenkte at dette kunne skyldes skade på nerve eller glutealmuskulaturen.
NPEs vurdering: Det var klar indikasjon for å sette inn hofteprotese, og operasjonen ble utført i tråd med
god medisinsk praksis. Den haltende gangen skyldes mest sannsynlig glutealsvikt. Dette er en kjent følge
etter innsetting av hofteproteser, og ligger innenfor den risiko som må aksepteres ved slike inngrep.
Kvinne i 50-årene oppsøkte lege på grunn av en ertstor kul i høyre bryst. Det ble tatt finnålsbiopsi,
mammografi og utført en klinisk undersøkelse, uten at noen av undersøkelsene viste tegn til ondartet
sykdom. Etter halvannet år tok hun ny kontakt med lege da hun mente at svulsten hadde vokst. Ved ny
trippeldiagnostikk ble det påvist brystkreft.
NPEs vurdering: Ingen svikt eller forsinkelse i diagnostiseringen. Den første trippeldiagnostikken viste
ingen mistanke om kreft. Preparatene ble regransket av to patologer, og ingen av dem har konkludert med
at det kunne ha vært konstatert ondartet svulst.
Mann i 40-årene ble undersøkt etter en fallulykke. Han hadde hevelse og smerter i venstre kne.
MR-undersøkelse påviste en brist i bruskskive og væskeansamling. Han ble operert for bruskskaden. I
følge operasjonsbeskrivelsen var denne skaden ganske omfattende. Ved kontroll hadde han full bevegelighet i kneet, og han ble anbefalt å være i aktivitet. Han har fortsatt noe smerter, og mener han burde vært
sykmeldt en lengre periode.
NPEs vurdering: Ikke årsakssammenheng mellom behandling og skade. Sannsynligvis skyldes smertene
bruskslitasje, som ble funnet under operasjonen, og ikke operasjonen eller oppfølgingen.
NPEs statistikk for RHF 2012 - 19