Transcript Årsberetning og årsregnskap – 2010

Financial statements
and – 2010
Årsberetning
og årsregnskap
Board of Directors’ report – 2010
2
ÅRSBERETNING
Nøkkeltall og høydepunkter
NØKKELTALL
HØYDEPUNKTER
Beløp i millioner NOK med mindre annet indikert
Driftsinntekter
2010
2009
75 754
67 409
Underliggende EBIT : a
Primærmetall
1 198
(2 556)
Metallmarkeder
321
(83)
Valsede Produkter
864
26
Ekstruderte Produkter
444
(67)
Energi
1 416
Øvrige og elimineringer
(893)
1 240
(1 114)
Total
3 351
Resultat
2 118
416
Underliggende avkastning på gj.sn. sysselsatt
kapital (RoaCE), prosent
4.0%
(6.4%)
Investeringer b
Totalkapital
6 231
5 947
88 788
77 599
42.61
48.71
0.75
0.50
18 894
19 249
3.7
2.9
2.8
2.9
Aksjekurs ved årsslutt, NOK
Utbytte pr. aksje, NOK
Antall ansatte ved årsslutt
c
Registrerte skader, pr. million arbeidstimer
Klimagass-utslipp, million tonn CO2-ekvivalenter
a
Underliggende EBIT
Hydros underliggende resultater
økte betydelig i 2010 som følge
av redusert kostnadsnivå og
bemanning i driften samt en
oppgang i markedet som ga økte
priser og høyere etterspørsel. Det
samlede salgsvolumet økte med
17 prosent, sammenliknet med en
nedgang på 18 prosent året før.
(2 555)
d
b
Investeringer
Hydro la i 2010 fortsatt stor vekt på
likviditet og vedlikeholdsinvesteringer.
Med unntak av Qatalum var
investeringene i hovedsak knyttet
til vedlikeholdsaktiviteter for å sikre
våre produksjonseiendeler.
BETYDELIG
BEDRING I
UNDERLIGGENDE
RESULTATER
2010 har vært preget av en
betydelig forbedring i Hydros
underliggende driftsresultater.
Underliggende EBIT økte
vesentlig, drevet av en
oppgang i markedet som
ga økte priser og høyere
etterspørsel. I tillegg innvirket
redusert kostnadsnivå i driften
og redusert bemanning.
Etter å ha klart seg gjennom
finanskrisen framstår Hydro
nå som et sterkere selskap
med mer effektiv drift, klar til
å starte på en ny æra som et
ressurssterkt og fullt integrert
aluminiumselskap.
c
Antall ansatte
Antall ansatte ble redusert gjennom
avhendelser i Spania, nedleggelse
av et anlegg i USA og kostnads­
besparelser i primærmetall­
virksomheten. Samtidig har vi fått
nye medarbeidere gjennom oppkjøp
i Spania og Taiwan. Etter transaks­
jonen med Vale i februar 2011 er
antall ansatte omkring 23 000.
HISTORISK
TRANSAKSJON
Den 28. februar 2011 fullførte
Hydro oppkjøpet av Vales
aluminiumvirksomhet i Brasil.
Sammenslåingen av Vale
aluminium og Hydro vil gi et
sterkere selskap som er fullt
integrert i bauksitt, med en
lang aluminaposisjon i et mer
konsolidert marked. Oppkjøpet
av Vale vil omforme Hydro i
betydelig grad i 2011 og i årene
som kommer. Vi har overtatt
førsteklasses eiendeler, blant
annet en betydelig andel i en av
verdens største bauksittgruver,
verdens største aluminaraffineri
og betydelige utvidelses­
muligheter i denne kritiske
delen av verdikjeden.
d
Utslipp av klimagasser
Vi har redusert våre utslipp av
klimagasser med 54 prosent
siden 1990. Vi har også redusert
klimagassutslippene fra
primærproduksjonen med mer
enn 60 prosent siden 1990. De
samlede utslippene økte i 2010
som følge av produksjonsoppstart
ved Qatalum.
ÅRSBERETNING
Innhold
3
HYDROS RAPPORTERING 2010
Hydros årsberetning er en del av både dette dokumentet og vår
hovedrapport for 2010, “Annual Report – 2010”.
“Årsregnskap og årsberetning – 2010” tilfredsstiller kravene til en
årsrapport i henhold til norsk lov. “Annual Report – 2010” inneholder i
tillegg detaljert informasjon om Hydros virksomhet, livskraftig utvikling,
finansielle og driftsmessige resultater, risiko, aksjonærinformasjon samt
eierstyring og selskapsledelse.
“Annual Report - 2010” er tilgjengelig i PDF-format på
www.hydro.com/reporting2010 på engelsk. “Årsregnskap og
årsberetning – 2010” er tilgjengelig som et separat dokument i
PDF-format på både norsk og engelsk. Alle deler av rapportene kan
lastes ned og skrives ut i PDF-format sammen med noe
tilleggsinformasjon. Papirkopier kan bestille fra våre nettsider.
INNHOLD
Årsberetning s.7
Aksjonærinformasjon s.16
Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse s.18
Årsregnskap s.23
4
ÅRSBERETNING
Brev til aksjonærene
Vendepunktet som innleder en ny epoke
2010 ble et vendepunkt for Hydro. Dels fordi vi kom gjennom
finanskrisen som et styrket selskap etter to krevende år. Og dels fordi
ferdigstillelsen av Qatalum gir Hydro en viktig tilstedeværelse i beste
kvartil av verdens produksjon av primæraluminium. Men først og fremst
fordi kjøpet av Vales aluminiumvirksomhet i Brasil markerer inngangen
til en ny epoke i Hydros historie.
Et tiår med restrukturering, utskillelse og salg av virksomheter
i det gamle industrikonglomeratet Hydro er nå avløst av en
kraftig ekspansjon i det fullt integrerte aluminiumselskapet
Hydro.
En transaksjon som forandrer Hydro
Valeavtalen forandrer Hydro som selskap. En av verdens største bauksittgruver og verdens største aluminaraffineri supplerer
det ledd i verdikjeden hvor vi til nå har hatt underdekning. Vi
er stolte og glade for å ønske nær 4.000 dyktige brasilianske
ansatte velkommen. Brasil er nå sammen med Tyskland og
Norge de landene Hydro har flest ansatte i. Kjøpet sikrer overdekning av råstoff for mange tiår fremover – og dermed også
nye, spennende strategiske muligheter.
I tillegg har vi fått med oss Vale som Hydros nest største
aksjonær. Avtalen er mer enn en handel, den er et partnerskap
der Hydro og Vale skaper en felles framtid i aluminium.
En ansvarlig utfordrer
Agenda 2010 – vårt toårige program for å komme helskinnet
gjennom finanskrisen – er gjennomført med suksess. Nå avløses det av en ny ambisjon: Å heve Hydro til høyeste nivå i
verdens aluminiumindustri. Vi skal utfordre konkurrenter,
kunder, leverandører og beslutningstakere – og først og fremst
utfordre oss selv og hverandre i Hydro – til å tenke nytt og
være utålmodige og ambisiøse for å skape mer livskraftige samfunn gjennom aluminium.
Som en utfordrer skal vi stille spørsmålstegn ved vedtatte
sannheter. Vi skal søke å sette nye standarder i vår forretningsutvikling, i samspillet med våre kunder, gjennom vår forskning
og teknologiutvikling og i hvordan vi forvalter vårt sosiale
ansvar. Vi skal være ansvarlige, pålitelige og innovative.
Vi skal bruke både våre kreative og systematiske gener for å
gjøre det umulige mulig. Samtidig skal vi kjempe mot selvtilfredshet. Vi har vist at vi kunne reagere kraftfullt og raskt for å
forbedre oss da vi måtte. Vi skal fortsette med det, ikke fordi vi
er tvunget, men fordi vi ønsker å strekke oss litt lengre hver dag.
Heve oss til et nytt og høyere nivå
En hovedutfordring er å styrke konkurransekraften ved våre
metallverk som har et for høyt kostnadsnivå. Gjennomfør­
ingen av det ambisiøse programmet for å redusere produksjonskostnadene med 300 dollar per tonn ligger foran skjema.
Å fullføre oppstart ved Qatalum og stabilisere driften i beste
kvartil er viktige milepæler fremover.
Også i videreforedling er fokus på marginforbedringer og
satsing på kunnskapsintensive produkter. Områder som byggsystemer og litografiske plater er allerede gode eksempler. Valsede produkter er gått fra å levere kronisk svak avkastning til å
bli en solid leverandør av kontantstrøm. Målet om 10 prosent
avkastning på sysselsatt kapital er ikke lenger en fjern visjon.
Under finanskrisen skjermet vi forsknings- og utviklings­
arbeidet. Det kan vi høste av i dag. Innovasjon skal gjennomsyre
alle deler av selskapet – både i produkter, produksjonsprosesser,
markedstenkning og samhandling med våre kunder. Mye av vår
fremtid ligger i vår evne til å gi vårt metall egenskaper som våre
konkurrenter ikke matcher.
Vi vil gjøre aluminium til foretrukket materiale i biler, i
bygningsfasader, i løsninger for termisk og fotovoltaisk sol­
energi og i varmevekslere. Aluminiums gode egenskaper
sammen med høye priser på andre metaller, som kobber, gir
aluminium fortrinn på stadig nye områder.
En del av løsningen
Å skape lønnsomhet og å skape livskraft er for Hydro to sider av
samme sak. I en verden med økende vilje til å løse klimautfordringen, kan man bare skape en framtid ved å bringe produksjonsprosesser og produkter i samsvar med naturens tålegrenser.
Aluminium og aluminiumløsninger kan gi mer energieffektive bygninger, lettere transportmidler som forbruker mindre
fossilt drivstoff, lettere emballasje som gir mer holdbare matog drikkevarer og materialer til produksjon av solenergi. Å
bidra til å redusere verdens energisløsing og CO2-utslipp er et
viktig samfunnsansvar, men i Hydro ser vi det også som en
formidabel forretningsmulighet.
ÅRSBERETNING
Brev til aksjonærene
I 2009 satte vi som mål å redusere utslippene fra vår produksjon av primæraluminium fra 1,85 tonn CO2-ekvivalenter per
tonn aluminium til 1,52 i 2013. Våre testceller i Årdal nådde
målet med margin allerede i 2010. For vår øvrige produksjon
er vi godt i gang, men erkjenner at målet blir vanskeligere jo
nærmere vi kommer. Vår ambisjon om å utvikle neste generasjons elektrolyseteknologi med vesentlig lavere energiforbruk
vil være viktig både for Hydros kostnadsnivå og verdens klima.
I samme ånd ønsker vi å flerdoble Hydros produksjon av
resirkulert aluminium. Det er et paradoks at energiknappe
Europa eksporterer så mye aluminium”skrap”, som egentlig er
energi i fast form. Ved å gå foran i å omforme det europeiske
resirkuleringsmarkedet ser vi en betydelig forretningsmulighet
som også kan hjelpe Europa til å ta vare på en verdifull
energiressurs.
Utfordre på en ansvarlig måte
Jeg er overbevist om at det er en sammenheng mellom evnen
til å unngå ulykker og evnen til å levere solide operasjonelle og
finansielle resultater. Er man flink til det ene, kan man også
være dyktig på det andre. Jeg nøler ikke med å si at sikkerhet
skal ha første prioritet i Hydro.
Etter at vi med god margin nådde målet om 20 prosent
reduksjon i personskader i 2009, da krisen kunne overskygget
sikkerhetsarbeidet, opplevde vi i 2010 en høyere frekvens enn
året før. Det er ikke akseptabelt. Selv om virksomhet som
Hydro opererer ikke hadde dødsulykker i 2010, skjedde det to
i selskaper der vi er minoritetseier, og i januar i år omkom en
“Vi er stolte og glade
for å ønske nær 4.000
dyktige brasilianske ansatte
velkommen.”
Svein Richard Brandtzæg
Konsernsjef
5
installatør ved et fransk anlegg under bygging. Vi vil jobbe
hardt for å redusere skadefrekvensen med 28 prosent i 2011
– og med ytterligere 20 prosent hvert år fremover.
Også samfunnsansvar ser vi som en investering og ikke en
kostnad. Hydro er tilsluttet FN-initiativet Global Compact,
deltar i World Business Council for Sustainable Development
og lar oss vurdere av institusjoner som Dow Jones Sustainability Indexes og FTSE4Good.
Å gjøre hjemmeleksen på forhånd, være åpen for dialog og
ha nulltoleranse for korrupsjon er ikke hindringer for utvikling, men en måte å redusere finansiell, juridisk og omdømmemessig risiko. Å være ansvarlig sparer tid og kostnader og
styrker omdømmet, og er en investering i nye forretningsmuligheter og langsiktige partnerskap.
Ansvarlighet blir ikke mindre viktig når vi nå har ansvar for
bauksittutvinning i områder med sårbare samfunn og økosystemer. Vi skal forvalte vårt ansvar etter de beste standarder.
Det vil kreve betydelige investeringer å forvalte og utnytte
mulighetene i ressursene vi har overtatt i Brasil. Suksessen ligger ikke alene i at transaksjonen nå er gjennomført – det er nå
det møysommelige, langsiktige og ambisiøse arbeidet for å virkeliggjøre potensialet i investeringen endelig begynner.
De siste årene har vist hvilke fremragende ressurser som bor
i Hydros medarbeidere og organisasjon når vi må prestere for å
overleve. I 2011 skal det bli spennende å få lov til å arbeide
med de samme gode kreftene, og se hva vi kan få til i et mer
normalt og mer lovende økonomisk klima.
6
ÅRSBERETNING
Hydro i korte trekk
Geografisk distribusjon av driftsinntekter
Produksjon av primæraluminium
Millioner kroner 75,754
1,000 tonn
Norge 6%
Tyskland 17%
Storbritannia 5%
Frankrike 6%
Italia 7%
Spania 5%
Polen 3%
Nederland 2%
Østerrike2%
EU forøvrig 10%
Sveits 5%
Europa 5%
USA 9%
Canada 0%
Amerika forøvrig 3%
Asia 14 %
Australia og New Zealand 2%
Afrika 0%
2,000
1,600
1,200
800
400
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
VÅR VIRKSOMHET
THE HYDRO WAY
Hydro er et ressurssrikt og fullt integrert aluminiumselskap,
med virksomhet i alle deler av aluminiumindustriens verdikjede. Oppkjøpet av Vales aluminiumvirksomhet har endret
vår aluminaposisjon, gjort oss fullt integrert i bauksitt, og gitt
oss betydelige ekspansjonsmuligheter.
Vi har moderne og kostnadseffektive smelteverk for produksjon av primærmetall i Europa, Canada, Australia og
Qatar. Vi er en ledende, global leverandør av videreforedlede
støperiprodukter, så som pressbolt, valseblokker og støpelegeringer. I 2010 leverte vi 2,8 millioner tonn produkter til
interne og eksterne kunder, hovedsakelig fra støperier som er
integrert med smelteverkene og fra et omfattende nettverk av
spesialiserte omsmelteanlegg som ligger i nærheten av våre
kunder i Europa og USA.
Vi er en ledende aktør i bransjen som leverandør til en
rekke nedstrømsmarkeder, spesielt bygg og anlegg, emballasje,
litografiske plater, bil- og transportsektoren. Vi leverer energibesparende aluminiumprodukter og -løsninger av høy kvalitet
og har en solid posisjon i markeder som gir muligheter for god
økonomisk avkastning.
Med mer enn 100 års erfaring fra vannkraftproduksjon er
Hydro den neste største kraftprodusenten i Norge, og den
største privateide produsenten. Vi har en betydelig kraftproduksjon som støtter opp om vår produksjon av primærmetall,
og vi er engasjert i en rekke initiativ for å sikre konkurransedyktig kraftforsyning til eksisterende og ny virksomhet.
Kompetanse på prosjektgjennomføring har vært og er fortsatt svært viktig for vår virksomhet. Vi har en egen organisasjon med ansvar for gjennomføring av alle prosjekter, med
engasjerte team, definerte arbeidsprosesser, støttesystemer og
prosedyrer.
The Hydro Way er vår tilnærming til forretningsdrift. Den har
eksistert i selskapet helt fra starten av og har styrket selskapets
positive utvikling i årenes løp.
The Hydro Way definerer vår identitet - vårt unike sett med
egenskaper - og danner en måte å gjøre ting på som skiller oss
fra andre selskaper. The Hydro Way beskriver også hvordan vi
driver vår virksomhet gjennom:
• Vårt formål
• Våre verdier
• Våre talenter
• Driftsmodell
• Strategisk retning
ANSATTE
Hydros organisasjon består av om lag 23 000 ansatte i 40 land
som representerer et stort mangfold i form av utdanning, erfaring, kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Vi ser på dette mangfoldet som en viktig ressurs, ikke minst for å fremme
innovasjon. For å kunne trekke lasset sammen som et lag er vi
avhengig av en effektiv organisasjon med felles verdier og mål.
Godt lederskap, passende organisasjonsstruktur og riktige
verktøy er avgjørende hvis vi skal oppnå dette. Dette inkluderer også å tiltrekke seg og beholde de riktige medarbeiderne. Se
side 14 i denne rapporten for mer informasjon om vår
organisasjon.
ÅRSBERETNING
Hovedpunkter
ÅRSBERETNING
Hovedpunkter
Etter et tiår med omstrukturering og konsolidering markerte
fjoråret et vendepunkt i Hydros industrielle utvikling. 28.
februar 2011 sluttførte vi avtalen om å overta majoriteten av
Vales aluminiumvirksomhet i Brasil. Sammenslåingen av Vale
Aluminium og Hydro vil gi et sterkere selskap som er fullt
integrert i bauksitt, med en lang aluminaposisjon og en attraktiv posisjon i et mer konsolidert marked. Vi vil overta førsteklasses eiendeler med betydelige eierinteresser i en av verdens
største bauksittgruver og verdens største aluminaraffineri.
Dette gir oss betydelige utvidelsesmuligheter i denne kritiske
delen av verdikjeden. Vi vil også overta en majoritetsandel i et
av de største smelteverkene i Sør-Amerika. Oppkjøpet ventes å
gjøre Hydros operasjonelle resultater mer robuste ved lavere
priser og bedre vår generelle kostnadsposisjon.
I juli 2010 gjennomførte Hydro en fortrinnsrettsemisjon
for delvis å finansiere transaksjonen, støtte opp om selskapets
kredittvurdering på investeringsklasse-nivå og forbedre selskapets kapasitet til å iverksette framtidige prosjekter. Emisjonen
styrket selskapets egenkapital med 10 milliarder kroner. Transaksjonen og emisjonen ventes å øke vårt vekstpotensiale gjennom nye utvidelsesprosjekter og en sterkere balanse.
Oppkjøpet av Vale aluminium er en historisk transaksjon
som vil bli retningsgivende for Hydro i 2011 og årene som
kommer. Vi ser spennende muligheter og potensial i den nye
forretningsporteføljen. Hydros langsiktige strategiske samarbeid med Vale, verdens nest største metall- og gruveselskap, vil
utvides gjennom Vales eierandel på 22 prosent i Hydro.
Underliggende driftsresultater
Hydros underliggende resultater økte betydelig i 2010, basert
på en oppgang i markedet som ga økte priser og større etterspørsel, i tillegg til en reduksjon i kostnader og bemanning i
selskapets virksomhet. Underliggende EBIT økte til 3 351
millioner kroner, sammenliknet med et underliggende tap på
2 555 millioner kroner i 2009. Samlet salgsvolum økte med 17
prosent, sammenliknet med en nedgang på 18 prosent året før.
Dette skyldes delvis økt lageroppbygging blant kundene. Selv
om overskuddet på tilbudssiden i markedet gikk ned, har
lagernivået i industrien fortsatt vært høyt.
De underliggende resultatene forbedret seg for oppstrømsvirksomheten i 2010, i hovedsak på grunn av høyere realiserte
aluminiumpriser og bedre resultater i Hydros eksisterende virksomhet for alumina og råvarer. Qatalum pådro seg et betydelig
tap i 2010 på grunn av kostnader knyttet til igangkjøring av
produksjonsanleggene og forsinkelser som følge av en strømstans som stoppet produksjonen og krevde omstart av cellene
som allerede var i drift. Forsikringsoppgjør ventes å dekke størsteparten av tapet knyttet til denne strømstansen. Oppstarten av
anlegget er gjenopptatt, men er hemmet av forsinket overlevering og igangsettelse av dampturbinene i kraftverket.
Midt- og nedstrømsvirksomheten leverte betydelig høyere
underliggende resultater etter hvert som salgsvolumet nærmet
7
seg nivået det lå på før finanskrisen. Fortsatt satsing på kostnadsreduserende tiltak og gode driftsmarginer i kombinasjon
med den positive markedsutviklingen har gitt gode resultater.
Virksomheten for valsede produkter oppnådde rekordhøye
resultater for året, med en underliggende EBIT på over 900
kroner per tonn, noe som er vesentlig høyere enn i alle de fire
tidligere årene.
Energivirksomheten bidro til forbedringen i underliggende
EBIT med solide driftsresultater.
Prioriteringer i 2011
Hydro vil fortsette å iverksette de tiltak som er nødvendige for
å sikre og styrke de forbedringer vi har oppnådd det siste året.
Vi vil posisjonere selskapet slik at de nye forretningsmulig­
hetene som ligger i transaksjonen med Vale kan utnyttes fullt
ut, blant annet gjennom å
• Forbedre Hydros sikkerhetsresultater
• Sikre integrasjonsprosessen med Vale og skape bedre
resultater
• Fullføre oppstarten av og sikre stabil underliggende drift
for Qatalum
• Gjennomføre det utvidede kostnadsreduksjonsprogrammet på 300 US-dollar per tonn innen utgangen
av 2013
• Utnytte muligheter midt- og nedstrøms
• Øke verdien av kraftvirksomheten
• Utvikle vår aluminavirksomhet gjennom
ekspansjonsprosjekter i Brasil
• Opprettholde levedyktigheten til vår norske og globale
smelteverksportefølje
• Opprettholde en streng kapitaldisiplin
TRI-verdien (samlet antall registrerte skader per million timer
arbeidet) økte med 27 prosent til 3,7 i 2010. Vi nådde dermed
ikke vårt mål om en reduksjon på 20 prosent. Vi hadde ingen
dødsulykker i vår konsoliderte virksomhet i 2010, men det
skjedde to dødsulykker i deleide virksomheter. Dessuten hadde
vi i januar 2011 en dødsulykke ved et anlegg under bygging i
Frankrike. Vi har mål om en TRI-verdi på 2,7 for 2011. Sikkerhet anses som en svært viktig faktor i vår virksomhet og er
med på å fastsette godtgjørelse for ledelsen i selskapet, inkludert konsernsjefen.
I flere tiår har vi overvåket vår innvirkning på miljøet som
del av en helhetlig tilnærming til verdiskaping. Klimastrategien består blant annet av et sett med prioriteringer for å redusere miljøpåvirkningen fra egne aktiviteter og for å utnytte
forretningsmuligheter ved å sette våre kunder i stand til å gjøre
det samme. Siden 1990 har vi redusert klimagassutslippene fra
primærproduksjonen med mer enn 60 prosent. Målet er et
utslipp på 1,52 tonn CO2 per tonn aluminium i 2013. Vi mer
enn oppfylte vårt delmål i 2010.
En vellykket integrasjon av Vale etter oppkjøpet vil ha høyeste prioritet for Hydro i 2011. Vi vil skape grunnlag for trygg
og lønnsom drift og et utgangspunkt for verdiskaping gjennom økt effektivitet og optimal drift. Et viktig satsingsområde
8
ÅRSBERETNING
Investorinformasjon
i årene som kommer vil være kapasitetsutnyttelse og effektivitet i driften, inkludert graden av integrasjon mellom bauksittgruve og aluminaraffineri. En trygg og bærekraftig praksis vil
ligge til grunn for våre aktiviteter, og vi vil fremme en ansvarlig
og kostnadseffektiv virksomhet. Når vi integrerer den nye virksomheten vil vi også legge vekt på samfunnsansvar, inkludert
arbeidsforhold, bekjempelse av korrupsjon og interaksjon med
våre interessegrupper, slik vi også gjør i vår eksisterende virksomhet. Hydro vil iverksette hensiktsmessige strategier for
HMS og samfunnsansvar som reflekterer vår nye og betydelige
tilstedeværelse i Brasil, basert på selskapets kjerneverdier slik
de er beskrevet i The Hydro Way.
Vi kan vise til solide resultater når det gjelder kontinuerlig
forbedring av våre smelteverk. Dette inkluderer nedleggelse av
virksomhet med høye kostnader og lav konkurranseevne. I tillegg gjelder det våre investeringer i Qatalum, som antas å bli
ett av de mest effektive smelteverkene i verden. Det midler­
tidige tilbakeslaget som følge av strømbruddet ved Qatalum
var en skuffelse i 2010. Imidlertid gjorde den raske og effektive
responsen fra den lokale organisasjonen, i samarbeid med
Hydro og Qatar Petroleum, at man lyktes med å minimalisere
tapet og sikre den løpende oppstarten av anlegget. Ferdigstillelse av Qatalum vil være høyt prioritert i 2011, fulgt av fortsatt fokus på effektiv drift og kostnadskontroll. Å gjennomføre
tøffe målsettinger for bærekraftige kostnadsreduksjoner i selskapets heleide smelteverk står også høyt oppe på dagsordenen.
Ved utgangen av 2010 hadde vi oppnådd en reduksjon på om
lag 50 US-dollar per tonn. Vi har som mål å oppnå om lag 60
prosent av de samlede besparelsene i kostnadsreduksjonsprogrammet i løpet av 2011.
Vi planlegger å bruke fleksibiliteten innen våre metallmarked- og nedstrømsvirksomheter til å utnytte muligheter som
oppstår når markedet tar seg opp igjen, og å sikre lønnsom­
heten i disse aktivitetene gjennom effektiv marginstyring og
kontinuerlig kostnadsfokus. Vellykket gjennomføring av markedsføring og salg for det samlede produksjonsvolmet fra
Qatalum vil være høyt prioritert i 2011. Vi tar sikte på å øke
resirkuleringen av aluminium i samsvar med den posisjonen vi
har som ledende leverandør av støperiprodukter og videreforedlede produkter. Vi vil fortsette å evaluere utvalgte vekstmuligheter i de beste sektorene våre nedstrøms. Virksomheten for
byggsystemer har vunnet markedsandeler til tross for en betydelig nedgang i det søreuropeiske markedet, og vi er i front når
det gjelder utvikling av energieffektive bygg. Vi vil fortsette å
utvikle disse aktivitetene.
Det å bevare og øke verdien av energivirksomheten er en viktig prioritet for Hydro. Det viktigste målet i 2011 vil være å
gjennomføre flere betydelige oppgraderinger og utvidelser i prosjektporteføljen, inkludert Rjukan, Holsbru, Herva og Vasstøl.
Hydro vil arbeide for at selskapets globale smelteverks-virksomhet fortsatt skal være levedyktig, noe som avhenger av tilstrekkelig forsyning av energi til konkurransedyktige priser. Vi
har en historie med betydelige investeringer det siste tiåret,
inkludert utvidelser, oppgraderinger og forskning og utvikling.
Dette omfatter rundt 18 milliarder kroner i den norske alumi-
nium- og energivirksomheten (utenom petroleumsvirksomhet).
Kartlegging av muligheter for langsiktig, konkurransedyktig
energiforsyning som kan bevare og utvikle selskapets portefølje,
samtidig som det tas hensyn til hjemfallsreglene og stadig mer
omfattende lovgivning knyttet til klimagassutslipp generelt, er
et viktig prioriteringsområde for Hydro.
Vi har et mål om å gi våre aksjonærer en konkurransedyktig
avkastning sammenliknet med alternative investeringer i konkurrerende selskaper, og opprettholder vår utbyttepolitikk om
å utbetale 30 prosent av selskapets resultat etter skatt over tid.
Vi vil fortsette å sikre vår finansielle posisjon gjennom streng
kapitaldisiplin som vil gi et optimalt nivå på arbeidskapitalen,
og et bærekraftig investeringsnivå som sikrer driftsporteføljen.
Tilstrekkelig generering av kontantstrøm og opprettholdelse
av Hydros kredittvurdering på investeringsklasse-nivå vil være
viktige prioriteringer.
Investorinformasjon
Kursen på Hydro-aksjen var 42,61 ved utgangen av 2010.
Avkastningen i 2010 var negativ med 6,10 kroner per aksje
eller 12,5 prosent.
Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 0,75 kroner per
Aksjekursutvikling i 2010
NOK
65
60
55
50
45
40
35
30
25
Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Hydro
Oslo Børs Benchmark Index
S&P 500 Index
aksje og legger dette fram for godkjenning i generalforsamlingen 5. mai 2011. Forslaget fremmes på grunnlag av Hydros
langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer kontantavkastning, bedrede markeds- og resultatutsikter samt selskapets
sterke finansielle stilling.
Økonomiske og underliggende
driftsresultater
Økonomiske resultater for 2010
EBIT(earnings before financial items and tax) for Hydro beløp
seg til 3 184 millioner kroner, sammenliknet med et tap på 1
407 millioner kroner i 2009. EBIT for 2010 inkluderte negative
effekter på 166 millioner kroner fra urealiserte gevinster og tap
på derivatkontrakter knyttet til LME, kraft og valuta, i tillegg
til metalleffekter i virksomheten for valsede produkter. De
ÅRSBERETNING
Økonomiske og underliggende driftsresultater
tilsvarende effektene var positive i 2009 og utgjorde da 2 585 millioner kroner. Omfanget av disse effektene - som oppstår periodisk
- avhenger av endringer i markedspriser. Disse har vært betydelige.
Øvrige betydelige poster som har påvirket EBIT, er gevinster og tap og andre engangskostnader for enkeltanlegg eller
-virksomheter. Disse omfatter kostnader knyttet til rasjonalisering og nedskrivninger på henholdsvis 317 millioner og 956
millioner kroner for 2010 og 2009, i tillegg til gevinster ved
avhendelser på 74 millioner kroner i 2010 og tilsvarende tap
ved avhendelser på 684 millioner kroner i 2009. Resten av
9
postene utgjør til sammen en netto positiv effekt på 242 millioner kroner i 2010 og 204 millioner kroner i 2009.
Netto finansinntekter for året beløp seg til 522 millioner
kroner, sammenliknet med 2 774 millioner kroner i 2009.
Dette inkluderte blant annet netto valutagevinster på 513 og
2 774 millioner kroner i henholdsvis 2010 og 2009. Valutagevinstene er i hovedsak knyttet til konsernmellomværende i
euro. Disse postene har ingen likviditetseffekt og blir utliknet
i egenkapitalen ved omregning av de tilsvarende datterselskapene i forbindelse med konsolideringen.
Året
2010
Millioner kroner, unntatt tall per aksje
Driftsinntekter
Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT)
Poster ekskludert
Underliggende EBIT
Året
2009
75 754
67 409
3 184
(1 407)
167
(1 148)
3 351
(2 555)
Underliggende EBIT:
Primærmetall
1 198
(2 556)
Metallmarkeder
321
(83)
Valsede Produkter
864
26
Ekstruderte Produkter
444
(67)
Energi
1 416
Øvrig og elimineringer
(893)
1 240
(1 114)
Underliggende EBIT
3 351
Resultat
2 118
Underliggende resultat
1 852
(3 066)
1.33
0.24
1.14
(2.50)
Resultat per aksje
1)
Underliggende resultat per aksje
1)
(2 555)
416
Finansielle data:
Investeringer - millioner kroner
Justert netto rentebærende gjeld (kontanter)
2)
6 231
5 947
(6 427)
(15 645)
1 415
1 396
Nøkkeltall fra driften 3)
Produksjon av primæraluminium (1 000 tonn)
Realisert aluminiumpris LME (USD/tonn)
4)
Realisert aluminiumpris LME (kroner/tonn)
4)
Realisert NOK/USD vekslingskurs
Salg av metallprodukter til eksternt marked, eksklusiv ingot trading (1 000 tonn)
Salg av valseverkprodukter til eksternt marked (1 000 tonn)
Salg av ekstruderte produkter til eksternt marked (1 000 tonn)
Kraftproduksjon (GWh)
6)
5)
2 113
1 698
12 674
10 764
6.00
6.34
1 717
1 468
945
794
529
463
8 144
7 897
1) ”Resultat per aksje ” og ”Underliggende resultat per aksje ” er beregnet ved å bruke henholdsvis resultat etter skatt og underliggende resultat etter skatt som tilfaller
aksjonærene, og ved å bruke et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer, justert for rabattelementet i fortrinnsrettemisjonen som ble gjennomført i juli
2010. Det er ingen utvannende elementer.
2) Beregningene er gjort ved utløpet av gjeldende perioder. Se note 35 Kapitalstyring for en drøfting av netto rentebærende gjeld.
3) Statistikken over driften inkluderer den proporsjonale andelen av produksjon og priser i tilknyttede selskaper.
4) Inkludert effekten av strategisk LME-sikring (sikringsbokføring anvendt).
5) Unntatt handelsvolumer for primæraluminium.
6) Unntatt volumene i Automotive Structures som ble solgt i 2009: 35 000 tonn. Volumene er også justert for leveranser av profiler til Automotive Structures som ble
eliminert tidligere som interne transaksjoner for å gjøre tidligere perioder sammenliknbare etter salget.
10
ÅRSBERETNING
Underliggende driftsresultater
Skattekostnaden utgjorde 1 588 millioner kroner i 2010, sammenliknet med 951 millioner kroner i 2009. Skattekostnaden
for 2010 utgjorde omkring 43 prosent av resultat før skatt. Skattesatsen for året var påvirket av en særskatt på kraft samt resultatene fra tilknyttede selskaper, som presenteres etter skatt.
Resultat etter skatt ble 2 188 millioner kroner i 2010, sammenliknet med 416 millioner kroner i 2009.
påvirket av lageroppbygging blant kundene og en generell
økonomisk oppgang. Volumene ligger imidlertid fortsatt
lavere enn nivået før finanskrisen. Kostnadsreduksjonsprogrammer som ble iverksatt som følge av markedsnedgangen,
har hatt en positiv effekt på alle driftsenhetene i løpet av året.
Underliggende EBIT for Energi økte i løpet av året, hovedsakelig på grunn av betydelig høyere spotpriser.
For å gi bedre forståelse av Hydros underliggende resultater
har vi i det følgende utelatt visse poster fra EBIT og resultat
etter skatt. Dette gjelder for eksempel urealiserte gevinster og
tap på derivatkontrakter, nedskrivnings- og rasjonaliseringskostnader, effekter av salg av virksomheter og driftsmidler, i
tillegg til andre poster av spesiell karakter eller poster som ikke
ventes å oppstå regelmessig.
Underliggende EBIT for Primærmetall økte vesentlig i 2010
i forhold til et betydelig tap i 2009. Forbedringen var i hovedsak drevet av høyere realiserte aluminiumpriser og bedre resultater i Hydros virksomhet for alumina og råmaterialer.
Underliggende resultater for Alunorte økte, hovedsakelig grunnet vesentlig høyere LME-indekserte aluminapriser. De underliggende resultatene og marginene for den kommersielle
aluminavirksomheten forbedret seg vesentlig, delvis påvirket av
økningen i LME-prisene. Betydelig høyere aluminiumpriser
bidro med om lag 2,5 milliarder kroner til underliggende EBIT
for Primæraluminium, sammenliknet med 2009. Høyere volumer og produktmarginer hadde en positiv effekt på underliggende EBIT, tilsvarende omkring 940 millioner kroner. Variable
kostnader økte med rundt 400 millioner kroner, hovedsakelig
på grunn av høyere aluminakostnader. De faste kostnadene
gikk ned grunnet ytterligere tiltak for å redusere kostnadene.
Det negative driftsresultatet for Qatalum økte i 2010 som følge
av den løpende oppstarten av produksjonen ved anlegget, i tillegg til de negative effektene av strømstansen.
Underliggende EBIT for Metallmarkeder økte i 2010 sammenliknet med 2009. Dette var blant annet betydelig påvirket
av negative valutaeffekter og nedskrivning av verdien av metalllageret. Driftsresultatet gikk ned, i hovedsak på grunn av lavere
bidrag fra videresalg av tredjepartsmetall og lavere handelsmarginer. Det samlede salget av metallprodukter bedret seg vesentlig i forhold til 2009, og reflekterer større etterspørsel etter alle
produkter og oppstart av aktiviteter i nye markeder. Omsmelteverkene våre leverte igjen gode driftsresultater, selv om de
positive resultatene i stor grad ble utliknet av høyere råvarepriser. Driftsresultatet fra handelsvirksomheten gikk ned sammenliknet med 2009.
Valsede Produkter oppnådde rekordresultater i 2010. Fortsatt fokus på kostnader og solide driftsmarginer bidro i stor
grad, sammen med en betydelig økning i salgsvolum etter
hvert som markedet tok seg opp.
Underliggende EBIT for Ekstruderte Produkter økte betydelig i 2010 sammenliknet med det underliggende tapet i
2009, drevet av høyere volumer og kostnadsreduksjoner. Volumene økte i alle sektorer med unntak av byggsystemer og var
Kontanter og kortsiktige investeringer var 11,0 milliarder kroner høyere enn rentebærende gjeld ved utgangen av 2010.
Hydros justerte gjeldsgrad, definert som netto rentebærende gjeld delt på justert egenkapital, var 0,11 ved utgangen
av året. Justeringene består hovedsakelig av netto ikke-finansierte pensjonsforpliktelser etter skatt, nåverdien av leasingforpliktelser og Hydros andel av rentebærende gjeld i tilknyttede
selskaper.
I 2010 økte kontantstrømmen tilført fra driften betydelig
til 6,4 milliarder kroner, sammenliknet med 4,5 milliarder
kroner året før, inkludert et negativt bidrag fra arbeidskapitalen på 2,0 milliarder kroner i 2010. Forbedringen skyldes
hovedsakelig økte aluminiumpriser, høyere salgsvolum og
lavere driftskostnader. Høyere volumer og priser bidro også til
økningen i arbeidskapital. Se ”Kontantstrømoppstilling for
konsernet” senere i denne rapporten for en avstemming av
netto kontantstrøm tilført fra driften mot resultat etter skatt.
Kontantstrøm tilført fra driften var tilstrekkelig til å dekke
driftsmessige behov og investeringsaktiviteter på 6,1 milliarder
kroner i 2010. Dette omfattet også 3,5 milliarder kroner i
investeringer i Qatalum.
Netto inngående kontantstrøm utgjorde 8,2 milliarder kroner i året, noe som økte Hydros kontanter, bankinnskudd og
kassekreditt fra 2,5 milliarder kroner ved utgangen av 2009 til
10,7 milliarder kroner ved utgangen av 2010. I tillegg til kontantstrøm tilført fra driften var den viktigste likviditetskilden
kapitalforhøyelsen på 9,9 milliarder kroner netto etter fortrinnsrettemisjonen som ble fullført i juli 2010.
En utbetaling på 1,1 milliarder US-dollar ble gjennomført
i februar 2011 i forbindelse med oppkjøpet av Vale
Aluminium.
Forholdet mellom justerte midler tilført fra driften og justert netto rentebærende gjeld var 1,18 i 2010. Dette ligger
godt over vårt mål om et minimum på 0,40. Selv om vi justerer for utbetalingen til Vale, vil forholdstallet fortsatt ligge over
dette minimumsnivået.
Hydro forventer at kontantstrøm tilført fra driften av selskapet sammen med likvide beholdninger og tilgjengelige kredittfasiliteter vil være mer enn tilstrekkelig til å dekke våre
planlagte investeringer, operasjonelle behov og finansieringsaktiviteter i 2011.
Underliggende driftsresultater
Likviditet, finansiell posisjon og investeringer
Utsikter
Etterspørselen etter metallprodukter (pressbolt, valseblokker,
støpelegeringer og tråd) i Europa og Nord-Amerika holdt seg på
et høyt nivå i 2010 etter en betydelig oppgang i begynnelsen av
ÅRSBERETNING
Risiko
året. Etterspørselen etter støpelegeringer tok seg opp i NordEuropa og Tyskland og var også bedre på eksportmarkedene i
Asia. Etterspørselen etter primæraluminium ventes å øke med
om lag sju prosent i 2011 etter den sterke oppgangen i 2010.
Det forventes at tilbudsoverskuddet i markedet vil ligge på et
overkommelig nivå i 2011.
Det europeiske forbruket av valsede produkter økte betydelig i 2010 sammenliknet med året før. Det ventes fortsatt sterk
etterspørsel i første halvår av 2011. Etterspørselen i NordAmerika har også økt. Utsiktene for første halvår av 2011 er
blitt mer positive i USA i takt med økt forbrukertillit.
I Europa var etterspørselen etter ekstruderte aluminiumprodukter betydelig høyere i nesten alle geografiske segmenter,
spesielt i Nord-Europa. Etterspørselen i Sør-Europa var noe
lavere. I Nord-Amerika var det en mer moderat økning i etterspørselen. Utviklingen i Sør-Amerika, og spesielt i Brasil, har
fortsatt å være positiv. Den samlede etterspørselen i markedet
ventes fortsatt å ligge på dagens nivå i Europa og USA med
bygg- og anleggssektoren som det mest utfordrende
markedssegmentet.
Samlet kraftproduksjon i Norge var 121 TWh. Dette er
9 TWh lavere enn i 2009, noe som skyldes lavere tilsig og nivå
i magasinene. Nivået i Hydros vann- og snømagasiner var
lavere enn normalt i slutten av januar og også lavere enn i tilsvarende periode i 2009. På grunn av de høye spotprisene, ventes det at Hydros kraftproduksjon i første kvartal 2011 vil ligge
på samme nivå som i fjerde kvartal 2010.
Risiko
Risikostyringen i Hydro bygger på prinsippet om at vurdering
av risiko er en integrert del av all forretningsvirksomhet.
Ansvaret ligger hos det enkelte forretningsområde og koordineres av stabsenheter på konsernnivå. Det er etablert policy og
prosedyrer for styring av risiko. Hydros styre foretar jevnlige
vurderinger av selskapets systemer og kompetanse for
risikostyring.
Hydro står overfor mange typer risiko og usikkerhetsfaktorer i det globale markedet. Vi er eksponert for endringer i økonomiske og markedsmessige forhold, og det kan hende at vi
ikke lykkes med å redusere kostnadene i våre virksomheter tilstrekkelig til å kompensere for en potensiell framtidig markeds­
nedgang. Oppkjøpet av Vale aluminium utgjør en betydelig
andel av sysselsatt kapital i Hydro, og vi står overfor risiko og
utfordringer ved å integrere virksomheten i våre eksisterende
aktiviteter. En svakere finansiell stilling eller nedgradering av
Hydros kredittvurdering kan føre til en økning i lånekostnader
og kapitalkostnad. Vi står overfor en løpende risiko for at våre
motparter ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Svingninger
i prisnivået kan ha en betydelig innvirkning på rapporterte
resultater. Selskapets rapporterte driftsresultater og konkurranseposisjon påvirkes av utviklingen i valutakurser, spesielt
når det gjelder amerikanske dollar, brasilianske real, euro og
norske kroner. Hydro er eksponert for stadig mer omfattende
lovgivning knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Større
ulykker, rettsprosesser eller granskninger og hendelser knyttet
11
til HMS og samfunnsansvar kan føre til betydelige kostnader
og negativ innvirkning på selskapets omdømme.
Hydros hovedstrategi for å dempe risiko knyttet til variasjoner i kontantstrøm er å opprettholde en sterk finansiell stilling
og god kredittverdighet. I videreforedling og annen marginbasert virksomhet har vi til en viss grad benyttet prissikring for å
beskytte marginene mot svingninger i råvareprisene. Hydro
bruker derivater for å redusere sin generelle eksponering for
finansiell og kommersiell risiko, for eksempel i forbindelse
med oppkjøpet av Vales aluminiumvirksomhet. Det benyttes
terminkontrakter for amerikanske dollar, og Hydro har til en
viss grad også inngått terminkontrakter i andre valutatyper for
å sikre noen inntekts- og kostnadsposisjoner. Det var ingen
betydelige utestående valutakontrakter ved utgangen av 2010.
Kontrollfunksjoner og prosedyrer
Hydro følger den norske anbefalingen om eierstyring og
selskaps­ledelse av oktober 2010. Det er gitt en detaljert beskrivelse av dette på side 16. Informasjon om selskapets aksjonærpolitikk finnes på side 18.
Styrets revisjonsutvalg utøver en kontrollfunksjon og legger
til rette for styrets behandling av selskapets finansielle
rapportering.
Forskning og utvikling
I 2010 utgjorde utgiftsførte forsknings- og utviklingskostnader (FoU-kostnader) 543 millioner kroner, sammenliknet med
690 millioner kroner i 2009. Nedgangen i de utgiftsførte FoUkostnadene ble delvis utliknet av en økning i balanseførte
utvik­lingskostnader. Avhendelsen av Hydros bildelvirksomhet
Automotive Structures i 2009 medførte også en reduksjon i
FoU-utgiftene.
Størsteparten av dette beløpet går til vår interne forskningsorganisasjon, mens det øvrige er støtte til arbeid som utføres
ved eksterne institusjoner. Se også note 14. Vi har en rekke
forskningssentre i Europa, og et teknologi- og kompetansesenter i Qatar. Våre viktigste forsknings- og utviklingsoppgaver er
forbundet med smelteverksteknologi og produktutvikling.
Hydro Technology Board tar sikte på å fremme innovasjon
og sikre at vi lever opp til våre ambisjoner om å være ledende
på teknologi. Dette utvalget ledes av konsernsjef Svein Richard
Brandtzæg.
Hydros egenutviklede elektrolyseprosess er blant verdens
mest effektive. Fabrikkanleggene i Sunndal og Qatalum har den
nyeste teknologien innstallert. Hydro arbeider kontinuerlig med
utvikling av neste generasjon teknologi, HAL4e, med spesiell
oppmerksomhet på celleproduktivitet, redusert energiforbruk
og reduksjon av klimagasser fra produksjonsprosessen.
Forsknings- og utviklingarbeidet i Primærmetall er viktig
for å styrke konkurranseevnen gjennom å bedre kostnadsposisjonene ved metallverkene. Prioriterte oppgaver er driftsstøtte
og innføring av ny teknologi i eksisterende virksomhet såvel
som utvikling av neste generasjons elektrolyseteknologi.
Vi samarbeider tett med våre kunder for å utvikle produkter som sparer energi og reduserer utslipp. Fasader i aluminium
12
ÅRSBERETNING
Arbeidsmiljø
gir grunnlag for lavere driftskostnader og muligheter til energinøytrale bygg - bygg som produserer like mye energi som de
forbruker i drift. Energinøytraliteten oppnås ved bruk av varmepumper, integrerte solcellesystemer og et intelligent byggdesign. Vi har oppført tre slike bygg i Hydro - i Tyskland,
Frankrike og India.
selskapet, bedre erfaringsutveksling og regelmessige revisjoner
- i tillegg til granskning av hendelser med høy risiko, som
nevnt over.
Miljø
Vi arbeider kontinuerlig for å unngå arbeidsrelatert sykdom og
skader, og følger med på utviklingen gjennom et konserndekkende rapporteringsverktøy. Retningslinjer for vurdering av
risiko i arbeidsmiljøet brukes aktivt av forretningsområdene
for å kartlegge og evaluere Hydros arbeidsmiljø.
Det registrerte sykefraværet var 3,3 prosent i 2010, noe som
er en nedgang fra 3,7 prosent i 2009. Reglene for registrering av
sykefravær varierer fra land til land. Sykefraværet vårt i Norge er
betydelig høyere enn gjennomsnittet i Hydro, men relativt lavt
sammenliknet med gjennomsnittet i norsk industri. I Norge
var sykefraværet 4,4 prosent i 2010, sammenliknet med 5,1
prosent året før. Sykefraværet blant menn var 4,2 prosent, noe
som er en nedgang fra 4,9 prosent i 2009, mens det blant kvinner gikk ned fra 6,0 prosent i 2009 til 5,5 prosent i 2010.
Hydros TRI-verdi (samlet antall personskader per million
timer arbeidet) økte med 27 prosent i 2010. Vi nådde dermed
ikke vårt mål om en nedgang på 20 prosent. Vi hadde ingen
dødsulykker i vår konsoliderte virksomhet, men to av våre
deleide anlegg hadde en dødsulykke hver. Dessuten hadde vi i
januar 2011 en dødsulykke ved et anlegg under bygging i
Frankrike. Som følge av dette vil vi ikke nå vårt mål om null
dødsulykker i 2011. TRI-målet på 2,7 for 2011, og ingen
dødsulykker, inngår i konsernsjefens personlige nøkkelindikatorer (KPI) og er del av hans bonusordning.
Vi fortsetter å følge opp alle hendelser med høy risiko gjennom grundige analyser og risikovurdering for å finne ut hvordan dødsulykker kan unngås. For å systematisere arbeidet
ytterligere startet vi et program for forebygging av dødsulykker
i 2010. Programmet er basert på risikovurderinger i hele
I flere tiår har vi overvåket vår innvirkning på miljøet som del
av en helhetlig tilnærming til verdiskaping. På bakgrunn av det
økende alvoret i den globale situasjonen har vi opprettet en
omfattende klimastrategi med reviderte prioriteringer. Disse
prioriteringene er en integrert del av vår overordnede forretningsstrategi, blant annet når det gjelder å redusere miljøpåvirkningen fra våre egne aktiviteter, og når det gjelder å utnytte
forretningsmuligheter gjennom å sette våre kunder i stand til å
gjøre det samme. Noen av målene vi arbeider mot er:
• Bruk av bærekraftige energikilder
• Redusert energiforbruk og utslipp i produksjonen
• Reduserte klimagassutslipp gjennom bruk av våre
produkter
• Økt resirkulering av aluminium
Våre samlede klimagassutslipp har, basert på eierandel, gått
ned fra 12,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) i 1990
til 5,8 millioner tonn CO2e i 2010, inkludert 0,9 millioner
tonn CO2e fra det nye gasskraftverket ved Qatalum. Dette er
en reduksjon på 54 prosent. De samlede utslippene økte i
2010 etter at produksjonen startet ved Qatalum. Med full produksjon ved Qatalum og oppkjøpet av Vales aluminiumvirksomhet i Brasil, vil Hydros samlede klimagassutslipp øke
ytterligere i 2011.
I samme periode har vi redusert klimagassutslippene fra
produksjon av primæraluminium med mer enn 60 prosent.
Målet er et direkte utslipp på 1,52 tonn CO2e per tonn aluminium i 2013. Med et resultat på 1,63 tonn CO2e per tonn
aluminium overgikk vi vår ambisjon for 2010 på 1,73. Utslippet knyttet til vår nyeste teknologi, HAL4e, var enda lavere,
med 1,5 tonn CO2e per tonn aluminium i 2010.
I 2010 utarbeidet vi en ny resirkuleringsstrategi. Det er vår
Dødsulykker
Totalt antall personskader
Per 100 millioner timer arbeidet, fem års rullerende gjennomsnitt
Per million timer arbeidet
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
Arbeidsmiljø
1
1
0
0
02/06
Hydroansatte
03/07
04/08
Entreprenøransatte
05/09
Sum
06/10
2006
2007
2008
2009
2010
ÅRSBERETNING
Beredskap
13
Beredskap
Direkte klimagassutslipp fra Hydros
konsoliderte virksomhet
Millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
1990
CO2
2006
PFC
2007
2008
2009
2010
SF6
Direkte klimagassutslipp fra Hydros konsoliderte virksomhet.
ambisjon å vokse raskere enn markedet i resirkulering og innta
en ledende posisjon også i denne delen av verdikjeden. Innen
2020 er ambisjonen å gjenvinne en million tonn forurenset og
brukt skrap i året. Første skritt er å forbedre vår nåværende
kapasitetsutnyttelse. I løpet av 2010 har vi økt resirkuleringsvolumet med om lag 30 prosent til mer enn 260 000 tonn.
Målet for 2011 er å øke dette volumet ytterligere og forbedre
kapasitetsutnyttelsen ved eksisterende anlegg.
Katodeavfall (SPL) fra elektrolysecellene som brukes i produksjonen av primæraluminium er definert som farlig avfall. I
2010 produserte Hydro 19 768 tonn SPL, noe som tilsvarer en
nedgang på 30 prosent sammenliknet med 2009. Reduksjonen skyldes hovedsakelig nedleggelsen av Søderberglinjene i
Norge og redusert produksjon i Neuss i Tyskland. Til sammen
produserte vi 247 191 tonn avfall, hvorav 45 prosent var klassifisert som farlig avfall.
En systematisk kartlegging av vannsituasjonen i 2010 viste at
om lag seks prosent av selskapets vannforbruk fant sted i områder der vannressursene er under press i henhold til definisjonen
til World Business Council for Sustainable Development. Vår
konsoliderte virksomhet hadde dessuten kun mindre forbruk av
vann i områder som har knapphet på dette i følge samme definisjon. Vurderinger knyttet til ferskvann vil tas i betraktning når vi
utarbeider vår nye miljøstrategi i 2011.
Hydro eier og er ansvarlig for infrastruktur og funksjoner som
på lokalt og regionalt nivå kan være kritisk for samfunnet. Vannkraftvirksomheten er gjenstand for kontroll og tett oppfølging
fra myndighetenes side. Deler av nettet som Hydro bruker ved
kraftforsyning til industrivirksomheten er også viktig for kraftforsyningen til samfunnet generelt. Øvrige områder som har
stor betydning er oppsyn og vedlikehold av demninger og tiltak
for å forhindre flom og skader forårsaket av flom langs vass­
dragene. Disse problemstillingene står sentralt i vår beredskapsplanlegging, og vi opprettholder hele tiden høy grad av
beredskap. Dette sikres gjennom årlige øvelser.
Trussel- og sårbarhetsanalyser danner grunnlaget for forebyggende tiltak. Det er etablert et sentralt beredskapsteam som
skal støtte linjeledelsen og sikre en krisehåndtering som er i
samsvar med Hydros krav og forventninger.
Integritet og menneskerettigheter
Hydros direktiv ”Vårt etiske ansvar - prinsipper for arbeids­
etikk” er vedtatt av styret. Basert på dette er Hydros integritetsprogram vårt viktigste verktøy for å forebygge korrupsjon og
brudd på menneskerettighetene i forbindelse med våre aktiviteter. Programmet omfatter kartlegging av risiko, verktøy og
opplæring, og ble sist oppdatert i 2009.
Hydro støtter prinsippet om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, og har lang tradisjon for å holde en god
dialog med de ansattes organisasjoner. Som arbeidsgiver, eier
og innkjøper og varer og tjenester er vår viktigste rolle knyttet
til menneskerettigheter å sikre anstendige arbeidsforhold i vår
egen organisasjon, i deleide selskaper og hos våre leveran­
dører. I land hvor retten til å danne fagorganisasjoner er
begrenset, prøver vi å finne alternative fora for å støtte de
ansattes rett til å påvirke sin egen arbeidssituasjon, så som i
Qatar og Kina.
Hydros krav til leverandører når det gjelder samfunnsansvar
skal være en integrert del av alle faser i anskaffelsesprosessen.
Kravene omfatter både miljø, menneskerettigheter, antikorrupsjon og arbeidsforhold, herunder arbeidsmiljø. Vurder­
ingen er risikobasert, og skal ta hensyn til kontraktsverdi,
risikonivå i det aktuelle landet osv. Prinsippene omfatter også
revisjonsrettigheter og leverandørens ansvar overfor underleverandører og deres leverandører.
Samlede utbetalinger (skatter, avgifter ol.) til myndigheter 1)
Million kroner
Australia
Brasil
Jamaica
2010
2009
2008
2007
2006
-
(0,7)
0,4
6
-
98
160
139
89
127
0,02
19
90
81
79
1) Samlede utbetalinger til myndigheter i vertsland i forbindelse med utvinning og produksjon av bauksitt og alumina. Utbetalingene omfatter økonomiske ytelser,
overskuddsskatt, royalty, lisensavgifter, leie, gebyrer osv. Rapporteringen er basert på prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Tabellen er
omfattet av revisors gjennomgang av Hydros rapportering av livskraftig utvikling for 2010, men er ikke omfattet av den finansielle revisjonen.
14
ÅRSBERETNING
Medarbeidere
Våre viktigste frivillige forpliktelser er støtte til prinsippene i
FNs menneskerettighetserklæring og FNs Global Compact. Vi
støtter også OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Basert på prinsippene i Extractive Industries Transparency
Initiative rapporterer vi frivillig om utbetalinger til vertsland i
forbindelse med utvinning og produksjon av bauksitt og alumina. Vi bruker GRIs (Global Reporting Initiative) G3-retningslinjer for frivillig rapportering av bærekraftig utvikling.
Se www.hydro.com/gri
Medarbeidere
Hydro hadde 18 894 ansatte ved utgangen av 2010, en nedgang
fra 19 249 i 2009. Reduksjonen er hovedsakelig et resultat av
omstruktureringsprosessene som ble innledet i 2008 og 2009, i
tillegg til programmet for å redusere kostnadene med 300 kroner per tonn aluminium i primærmetallvirksomheten.
Vi ser betydningen av å opprettholde vår posisjon som en
attraktiv arbeidsgiver. Nyansatte får tilbud om grunnleggende
opplæring, både for å bli kjent med organisasjonen og arbeidsoppgavene sine og for å få nødvendig kompetanse på området
helse, miljø, sikring og sikkerhet.
Etter at transaksjonen med Vale ble sluttført i februar 2011,
har Hydro om lag 23 000 ansatte. Vi har drøyt 4000 ansatte i
både Tyskland, Brasil og Norge. 67 prosent av våre ansatte er i
Vest-Europa. Vi har 1500 medarbeidere i USA og omtrent like
mange i Asia og Australia til sammen. Vi legger vekt på mangfold med tanke på nasjonalitet, kultur, kjønn og utdanningsbakgrunn, både i rekruttering og når vi setter sammen ledergrupper
og andre arbeidsgrupper. Det er kvinner i de fleste ledergruppene på forretningsområde- og sektornivå, og vi tar sikte på å
øke mangfoldet ytterligere på alle nivåer.
Et eksempel er ekstruderingsvirksomheten. Dette forretningsområdet har til sammen 9 500 ansatte, og en toppledelse
som består av 54 personer. Denne gruppen består av alle ledergruppene på sektornivå, i tillegg til administrerende direktører
for strategiske enheter. Disse 54 lederne representerer 16 ulike
nasjonaliteter. Ni - eller 17 prosent - er kvinner. I sektoren
Extrusion Eurasia er det 50 prosent kvinner i ledergruppen,
mens sektoren Nord-Amerika har en tredjedel kvinner i toppledelsen. Det er vår ambisjon å øke den samlede andelen kvinnelige ledere ytterligere.
I 2010 ble det rekruttert om lag 100 nyansatte til den norske
delen av organisasjonen, sammenliknet med 70 i 2009 og 450 i
2008. Av disse var 20 prosent kvinner i 2010, sammenliknet
med 21 prosent i 2009. Utenfor Norge, med unntak av USA, er
15 prosent av Hydros ansatte kvinner, sammenliknet med 19
prosent i den norske delen av organisasjonen.
Vi jobber kontinuerlig med å justere arbeidsforholdene slik
at alle ansatte har like muligheter, uavhengig av funksjonsevne.
Prinsippet om like vilkår prioriteres ved rekruttering, forfremmelser og individuell utvikling. Ett eksempel er selskapets valseverk i Grevenbroich i Tyskland. Noen av stillingene er reservert
for funksjonshemmede medarbeidere, og tilgjengelighet tilpasses både ansatte og lærlinger.
Alle ansatte skal være sikret en samlet lønn som er rettferdig,
konkurransedyktig og i samsvar med god bransjestandard lokalt.
Det skal kun legges relevante kvalifikasjoner som utdanning,
erfaring, resultater og andre faglige kriterier til grunn ved ansettelser eller ved opplæring, godtgjørelse og forfremmelse. Blant
ansatte på tarifflønn i Norge er det ingen signifikante lønnsforskjeller mellom kjønnene. Lønnsforholdene for alle nivåer i den
norske virksomheten blir gjennomgått regelmessig. Det er ikke
påvist vesentlige lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn. Se
også note 11 for mer informasjon om vårt lønnssystem.
Etter to tøffe år for Hydros ansatte vil vi takke for den inn­
satsen som er lagt ned for å styrke selskapets resultater i en ny
økonomisk situasjon. Vi er også glad for å ønske nær 4000 dyktige brasilianske medarbeidere velkommen.
Utvikling i styret
Styret har en årsplan for sitt arbeid. Den består av tilbake­
vendende temaer som gjennomgang av styrets prosedyrer,
kompetanse, prioriteringsområder, samarbeid med selskapets
administrasjon, strategigjennomgang, forretningsplanlegging
Andel ikke-norske ledere
Andel kvinnelige ledere
Prosent
Prosent
50
25
40
20
30
15
20
10
10
5
0
2006
Øverste 50 ledere
2007
2008
Øverste 200 ledere
2009
2010
0
2006
Øverste 50 ledere
2007
2008
2009
Øverste 200 ledere
Andel kvinner på alle nivåer i Hydro (bortsett fra USA) var 15 prosent i 2009.
2010
ÅRSBERETNING
Årets resultat og utbytte - Norsk Hydro ASA
samt HMS og samfunnsansvar, inkludert risiko og tilsyn med
at relevante lover og regler følges. Styret har også brukt mye tid
på transaksjonen med Vale, herunder strategisk posisjonering,
verdivurdering, forhandlingsmandat for transaksjonen og
anbefalinger til Hydros generalforsamling og bedriftsforsamling. Styret besøkte Hydros smelteverk i Høyanger og deltok
på åpningen av Qatalum i Qatar. Besøket i Qatar omhandlet
oppfølging av både Qatalum og arbeidsforholdene til byggearbeiderne. Styret var også involvert i vurderingen av markedsutviklingen og Hydros kapasitetsjusteringer, inkludert en
løpende evaluering av nedstengt kapasitet.
I 2010 gjennomførte styret også en egenevaluering og en
separat evaluering av styrets leder. Begge ble lagt fram for
valgkomiteen.
Styret hadde 21 møter i 2010, og møtedeltakelsen var 94
prosent. Kompensasjonsutvalget hadde fem møter og revisjonsutvalget åtte møter.
Liv Monica Bargem Stubholt og Eva Persson ble valgt som
15
nye styremedlemmer 7. mai etter Heidi Petersen som gikk ut
av styret samme dato og Grete Faremo som trakk seg fra styret
21. oktober 2009. Tito Botehlo Martins jr. gikk inn i styret 28.
februar som et 10. styremedlem.
Årets resultat og utbytte - Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro ASA (morselskapet) hadde et resultat etter skatt
på 1 712 millioner kroner i 2010 sammenlignet med et tap på
290 millioner kroner i 2009.
På grunnlag av selskapets langsiktige politikk om å gi sine
aksjonærer kontantavkastning, bedrede markeds- og resultatutsikter samt selskapets sterke finansielle stilling, har Hydros
styre foreslått å utbetale et utbytte på 0,75 kroner per aksje.
Fri egenkapital ved utløpet av året, justert for foreslått
utbytte for 2010, beløper seg til 26 622 millioner kroner.
I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3 bekrefter styret
at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om
fortsatt drift.
Oslo, 16. mars 2011
Terje Vareberg
Bente Rathe
Billy Fredagsvik
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Finn Jebsen
Inge K. Hansen
Jørn B. Lilleby
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Sten Roar Martinsen
Liv Monica Bargem Stubholt
Eva Persson
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Tito Martins
Svein Richard Brandtzæg
Styremedlem
Konsernsjef
ÅRSBERETNING
Aksjonærinformasjon
16
Aksjonærinformasjon
Kursen på Hydroaksjen var 42,61 kroner ved utgangen av
2010. Den samlede avkastningen i 2010 var negativ med 6,10
kroner, eller 12,5 prosent. Hydros styre foreslår å utbetale et
utbytte på 0,75 per aksje for 2010, som skal godkjennes av
generalforsamlingen 5. mai 2011. Forslaget reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer en kontantavkastning. Beslutningen er basert på bedre resultat- og
markedsutsikter i tillegg til Hydros sterke finansielle stilling og
inntjeningsevne.
Hydro gjennomførte en vellykket fortrinnsrettemisjon i juli
2010, der det ble utstedt 381 053 600 nye aksjer. Det ble mottatt til sammen 513 284 736 tegninger, og fortrinnsrettemisjonen
ble følgelig overtegnet med 34,7 prosent. Emisjonen ga en
brutto kapitalforhøyelse på om lag 10 022 millioner kroner.
Ved utgangen av 2010 var det 1 587 776 741 utestående
aksjer i Hydro. Det ble i løpet av 2010 omsatt til sammen 2,7
milliarder Hydro-aksjer på Oslo Børs, noe som i verdi utgjorde
5,6 prosent av den samlede aksjehandelen på børsen.
Ved gjennomføring av Hydros overtakelse av Vales aluminiumvirksomhet 28. februar 2011, utstedte Hydro 447 834 465
nye aksjer til Vale som del av vederlaget i transaksjonen. Totalt
antall utestående aksjer økte til 2 035 611 206.
Hydros aksjer er også notert i London, mens selskapets
amerikanske depotaksjer (American Depositary Shares, ADS)
omsettes på OTCQX International i USA, som er det høyeste
nivået i markedet for unoterte aksjer i USA.
Utbyttepolitikk
Aksjonærenes langsiktige avkastning bør speile selskapets verdiskapning. Avkastningen er sammensatt av aksjekursens
utvikling og utbyttet til aksjonærene. Over tid forventes verdiskapingen i større grad å komme til uttrykk i kursstigning enn
gjennom utdeling av utbytte. Den nåværende utbyttepolitikken
i Hydro er at utbyttet til våre aksjonærer skal utgjøre om lag 30
prosent av selskapets nettoresultat over tid. Når utbyttet fastsettes for ett år vil vi ta hensyn til framtidig inntjening, framtidige investeringsmuligheter, utsiktene på de globale
råvaremarkedene og vår finansielle stilling. Tilbakekjøp av
aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger vil komme i tillegg til utbytte i perioder med gode resultater forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for
framtidig vekst tillater det. Den samlede utbetalingen skal
reflektere Hydros mål om å gi sine aksjonærer en konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative investeringer i sammenlignbare selskaper.
Hydros styre foreslår normalt et utbytte per aksje i forbindelse med publiseringen av Hydros foreløpige årsresultat i
februar hvert år. Generalforsamlingen tar så stilling til dette
forslaget i mai, og det vedtatte utbyttet blir deretter utbetalt til
aksjonærene i mai eller juni. Hydro utbetaler utbytte en gang i
året. For aksjonærer som ikke er bosatt i Norge vil det trekkes
kildeskatt fra utbyttet i henhold til gjeldende bestemmelser.
Tilbakekjøp av aksjer
I perioder med sterk inntjening kan Hydro vurdere å benytte
tilbakekjøp av aksjer i tillegg til ordinær utbytteutbetaling.
Slike vurderinger vil bli gjort i lys av selskapets alternative
investeringsmuligheter og finansielle situasjon. I en situasjon
der tilbakekjøp av aksjer er aktuelt, foreslår styret en fullmakt
for tilbakekjøp som vurderes og godkjennes av generalforsamlingen. Fullmakter for tilbakekjøp av aksjer gis for en bestemt
periode og med et bestemt kursintervall som tilbakekjøpene
kan foretas innenfor.
Aksjonærer og stemmerett
Det gis en oversikt over Hydros største aksjonærer per 31. desember 2010 i Note 14 i Noter til regnskapet Norsk Hydro ASA.
Geografisk eierfordeling av aksjer
Aksjekursutvikling i 2010
NOK
Den norske stat
65
Hydro
11.4%
60
Norge andre
3.4%
55
50
USA
8.2%
45
43.7%
40
35
30
25
31.2%
Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Hydro
Oslo Børs Benchmark Index
S&P 500 Index
2.1%
Storbritannia
Øvrige
ÅRSBERETNING
Aksjonærinformasjon
17
Nøkkeltall for Hydro-aksjen
Nøkkeltall for Hydro-aksjen
2009
2010
Aksjekurs høy, Oslo Børs (kroner)
1)
2008
49,25
50,30
2007
85,60
80,13
29,06
Aksjekurs årsslutt, Oslo Børs (kroner)
42,61
48,71
27,80
77,60
62,77
1,33
0,25
(3,25)
14,90
14,00
0,50
0,00
-
-100 %
Resultat per aksje (EPS) (kroner)
EPS fra videreført virksomhet (kroner)
Utbytte per aksje (kroner)
Utbyttevekst
Utdelingsforhold fem års gjennomsnitt
5)
Kredittrating, Standard & Poor's
4)
0.11
5,00
53,22
13,90
5,00
69 %
36 %
38 %
34 %
35 %
0,32
0,30
0,01
39 %
BBB-
BBB
7,20
43,79
-
50 %
57 %
70,32
(3,04)
200 %
56 %
68,00
57,32
0,25
1,33
0,75
Utdelingsforhold 3)
Justert gjeldsgrad
33,65
38,75
2)
21,20
64,68
Aksjekurs lav, Oslo Børs (kroner)
Gjennomsnittskurs, Oslo Børs (kroner)
20,40
2006
0%
BBB
BBB
14 %
0,22
A-
Kredittrating, Moody's
Baa2
Baa2
Baa1
Baa1
A2
Utenlandsk eierskap, årsslutt
23 %
27 %
33 %
42 %
38 %
Utestående aksjer, gj.snitt
Utestående aksjer, årsslutt
1 419 052 116
1 587 776 741
1 205 376 724
1 204 785 945
1 209 143 809
1 206 325 863
1 221 195 650
1 209 304 379
1 240 804 344
1 226 175 885
1) En justeringsfaktor på 0,324396 er benyttet på aksjekurser før fisjonen av olje- og gassaktivitetene 1. oktober 2007. Justeringene er i henhold til Oslo Børs’
beregningsregler.
2) Olje- og gassaktivitetene er kun ekskludert fra videreført virksomhet i 2007.
3) Utbytte per aksje delt på resultat per aksje fra videreført virksomhet. Resultat per aksje (EPS) fra videreført virksomhet fra 2005.
4) Sum utbytte delt på årets resultat for siste fem år.
5) Se note 35 i konsernregnskapet. Året 2006 er ikke oppdatert til å reflektere ny definisjon som ble introdusert i 2008.
Generalforsamling
Generalforsamlingen vil bli holdt ved selskapets hovedkontor i
Drammensveien 260, Oslo, torsdag 5. mai 2011 klokken
17.00. Aksjonærer som ønsker å møte på generalforsamlingen
bes melde fra om dette innen klokken 12.00 onsdag 4. mai til:
DnB NOR Bank ASA,
Verdipapirservice
0021 Oslo
Telefaks: + 47 22 48 11 71
Påmelding kan også skje elektronisk gjennom selskapets hjemmeside www.hydro.com/registrer eller via VPS Investortjenester. Enhver aksjonær kan møte ved fullmektig som med
skriftlig fullmakt kan stemme på aksjonærens vegne.
Adresseendring
Aksjonærer som er registrert i den norske Verdipapirsentralen
må melde adresseendring til sin kontofører og ikke direkte til
selskapet.
Finansiell kalender 2011
29. april - Første kvartalsresultat
5. mai - Generalforsamling
6. mai - Aksjen noteres eksklusive utbytte
8. mai - Registreringsdato for utbytte
26. juli - Andre kvartalsresultat
27. oktober - Tredje kvartalsresultat
18
ÅRSBERETNING
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Hydro følger den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse av oktober 2010.
Alle sidenummer og noter til konsernregnskapet refererer til denne rapporten.
Alle andre referanser finnes på www.hydro.com/eierstyring der det er lagt ut en tabell med fulle referanser.
Emne
Kommentar
Referanser
1 Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Hydro følger den norske anbefalingen for eierstyring og
selskapsledelse fra 2010 og retter seg etter alle anbefalinger.
The Hydro Way er vårt rammeverk for ledelse, organisasjon og
kultur, og representerer selve grunnlaget for vårt styringssystem,
inkludert våre prinsipper for arbeidsetikk (code of conduct).
Hydros prinsipper for arbeidsetikk er godkjent av styret, som
også fører tilsyn med at Hydro har formålstjenlige
konserndirektiver for HMS og samfunnsansvar.
www.hydro.com/prinsipper
2 Hydros virksomhet
Selskapets vedtektsbestemte virksomhetsformål er å drive
industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstoffforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med
disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltakelse i
eller samarbeid med andre foretagender.
Hydros vedtekter på
www.hydro.com/eierstyring
Hydros selskapskapital er tilpasset konsernets mål, strategi og
risikoprofil.
Hydros utbyttepolitikk er å utbetale 30 prosent av netto
inntjening i gjennomsnitt over tid.
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake
Hydro-aksjer i markedet. Dersom generalforsamlingen skal
behandle en fullmakt til styret om å foreta kapitalforhøyelser til
flere formål, skal hvert formål behandles som en egen sak på
generalforsamlingen. Fullmaktene skal være begrenset og ikke
vare lenger enn fram til neste ordinære generalforsamling.
Side 16-17
3 Selskapskapital og utbytte
Side 6
Se også punkt 4.
4 Likebehandling av
aksjonærer
Transaksjoner med
nærstående parter
Hydro har én aksjeklasse.
Transaksjoner i egne aksjer foretas vanligvis på børs.
Tilbakekjøp av egne aksjer gjøres til gjeldende kurs i markedet.
Aksjonærer som er registrert i den norske verdipapirsentralen
(VPS) kan avgi stemme personlig eller ved fullmektig. Innkalling
sendes til aksjonærene eller den bank/megler hvor aksjonæren
har sin verdipapirkonto.
Salg av aksjer til ansatte skjer med rabatt i forhold til
markedsverdi. Se også punkt 6.
Styrets kontakt med investorer går normalt gjennom
administrasjonen. Under spesielle omstendigheter kan styret
representert ved styreleder ha direkte dialog med investorer.
28. februar 2011 ble avtalen om å overta majoriteten av Vales
aluminiumvirksomhet i Brasil fullført. Vale mottok et samlet
vederlag på 1,1 milliarder US-dollar i kontant oppgjør og nye
Hydro-aksjer tilsvarende en andel på 22 prosent av selskapets
utestående aksjer. For delvis å finansiere transaksjonen, støtte
opp under selskapets kredittvurdering på investeringsklassenivå og kapasiteten til å gjennomføre framtidige prosjekter, har
Hydro gjennomført en fulltegnet fortrinnsrettemisjon på 10
milliarder kroner. I juli 2010 ble det gitt informasjon om
emisjonens konsekvenser for eksisterende og nye aksjonærer i
pressemeldinger, i emisjonsprospektet, i informasjonsnotatet
som ble utarbeidet i forbindelse med Hydros overtakelse av
majoriteten av Vale S.A.s bauksitt-, alumina- og
aluminiumvirksomhet i Brasil samt på den ekstraordinære
generalforsamlingen. Se også punkt 8 og 9.
Side 16-17
Hydros prinsipper for arbeidsetikk inneholder retningslinjer for
hvordan eventuelle interessekonflikter skal håndteres.
Prinsippene gjelder for alle styremedlemmer og ansatte i Hydro.
Det er styrets vurdering at det ikke har skjedd noen vesentlige
transaksjoner mellom konsernet og aksjonærer,
styremedlemmer, ledelse eller nærstående parter av disse i
2010.
www.hydro.com/prinsipper
Note 11
ÅRSBERETNING
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Emne
Staten som eier
Kommentar
Referanser
Reguleringen av aksjeemisjoner og fortrinnsretter er beskrevet i
selskapets vedtekter.
Staten, representert ved Nærings- og handelsdepartementet,
eide 43,73 prosent av Hydros utstedte aksjer per 31. desember
2010. Etter fullføringen av transaksjonen med Vale 28. februar
2010 eier staten om lag 34,3 prosent. Hydro har jevnlig møter
med departementet. Temaer som diskuteres er blant annet
Hydros økonomiske og strategiske utvikling, samfunnsansvar og
statens forventninger til resultater og avkastning på
investeringer. Disse møtene kan sammenliknes med det som er
vanlig mellom et privat selskap og dets største aksjonærer.
Møtene samsvarer med selskapets bestemmelser og
verdipapirlovgivningen, ikke minst med tanke på likebehandling
av aksjonærer. Som aksjonær har staten vanligvis ikke tilgang
på mer informasjon enn det som er tilgjengelig for andre
aksjonærer. Dersom statens deltakelse er påkrevd og
regjeringen må få godkjenning fra Stortinget, kan det være
nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. I slike tilfeller
er staten gjenstand for de generelle reglene som gjelder for
behandling av slik informasjon.
www.hydro.com/eierstyring
Side 16-17
5 Fri omsettelighet
Hydro-aksjen er fritt omsettelig. Den er blant de mest omsatte
aksjene ved Oslo Børs og gjenstand for effektiv prising.
Gjennom Nærings- og handelsdepartementet og
Folketrygdfondet eide den norske staten 49,9 prosent av
aksjene per 31. desember 2010.
Som en del av transaksjonen med Vale, mottok Vale 22 prosent
av Hydros utestående aksjer. Samtidig ble statens eierandel,
representert ved Nærings- og handelsdepartementet, reduseres
fra 43,73 prosent til om lag 34,3 prosent. I henhold til avtalen
mellom Hydro og Vale, kan Vale ikke øke sin eierandel i Hydro
utover 22 prosent. I tillegg må Vale beholde sine aksjer i Hydro i
minst to år etter at avtalen er fullført og ikke selge aksjer som
utgjør mer enn ti prosent av Hydros utstedte aksjer til en enkelt
kjøper eller selskap.
Side 16
6 Generalforsamling
Innkallingen til generalforsamlingen er normalt tilgjengelig på
hydro.com omlag fire uker før generalforsamlingen avholdes og
sendes aksjonærene senest to uker før generalforsamlingen
avholdes.
Vårt mål er at de forslag til vedtak og underlagsinformasjon som
sendes ut, er tilstrekkelig detaljert og dekkende til at
aksjonærene kan ta stilling til de saker som skal behandles på
generalforsamlingen.
Påmeldingsfristen for aksjonærer som ønsker å delta på
generalforsamlingen er maksimalt fem dager før møtet.
Aksjonærer som ikke selv kan delta, kan stemme ved bruk av
fullmakt. Hydro vil oppnevne en person som kan stemme for
aksjonærene som fullmektig.
Aksjer som er registrert anonymt (nominee account) må
registreres på nytt i Verdipapirsentralen for å ha stemmerett.
Hydro vil foreslå for generalforsamlingen 5. mai 2011 at det gis
mulighet til å avgi elektronisk forhåndsstemme.
I den grad det er mulig vil skjemaet for utnevnelse av en
fullmektig gi mulighet til separatstemmegivning i hver av sakene
som skal behandles på møtet og for hver av kandidatene som er
nominert til valg.
Styret, valgkomiteen og revisor er til stede på
generalforsamlingen.
Møteleder for generalforsamlingen er lederen av
bedriftsforsamlingen, eller ved hans/hennes fravær, nestlederen.
www.hydro.com/eierstyring
19
20
ÅRSBERETNING
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Emne
Kommentar
Referanser
Innkallingen til generalforsamlingen gir informasjon om de
prosedyrer aksjeeierne må følge for å kunne delta og stemme
på generalforsamlingen. Innkallingen angir også
• prosedyren for å møte ved fullmektig, herunder bruk av
fullmaktsskjema
• aksjeeieres rett til å sette fram forslag til vedtak i saker som
generalforsamlingen skal behandle
• den internettsiden der innkallingen og andre saksdokumenter
vil være tilgjengelige
Se Hydro-aksjen på
www.hydro.com/no/investor
Følgende informasjon er tilgjengelig på hydro.com:
• informasjon om aksjeeieres rett til å få saker behandlet på
generalforsamlingen
• hvordan man skal komme med forslag til vedtak i saker som
skal behandles av generalforsamlingen, alternativt merknader til
saker der det ikke foreslås noe vedtak
• fullmaktsskjema
Generalforsamlingen stemmer på hver enkelt av kandidatene
som er foreslått til verv i selskapets bedriftsforsamling og
valgkomite.
7 Valgkomité
Valgkomitéen består av fire medlemmer som skal være
aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. De utnevnes av
generalforsamlingen. Minst to, inkludert komiteens leder, skal
utnevnes blant de aksjonærvalgte representantene i
bedriftsforsamlingen. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes av
bedriftsforsamlingen.
Aksjeeierne kan foreslå kandidater til styret, bedriftsforsamlingen
og valgkomiteen.
Se Hydros vedtekter og
valgkomitéens mandat på
www.hydro.com/eierstyring
www.hydro.com/eierstyring
Et forslag om revidert mandat for valgkomiteen vil legges fram
for generalforsamlingen 5. mai 2011 og for de aksjonærvalgte
medlemmene av bedriftsforsamlingen.
8 Bedriftsforsamling og styre:
Sammensetning og
uavhengighet
Alle styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlingen er
uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige
forretningsforbindelser. Lars Tronsgård, som er medlem av
bedriftsforsamlingen, representerer Folketrygdfondet, som er eid
av staten.
Bedriftsforsamlingen velger både leder og nestleder til styret.
Styremedlemmer velges for en periode på to år.
Vale har fra 28. februar 2011 en representant i Hydros styre.
Beslutningen er godkjent av generalforsamlingen og
bedriftsforsamlingen i Hydro. Tito Botelho Martins jr., som er
direktør for Basismetaller i Vale S.A., er utnevnt som nytt
styremedlem i Hydro, og er nå det tiende medlemmet av styret.
Note 44
Seks av styrets medlemmer eier til sammen 80 115 aksjer per
31. desember 2010. Hydro har ikke noe program for
styremedlemmers kjøp av aksjer med unntak av de ansattes
representanter som har rett til å kjøpe aksjer gjennom de
ansattes aksjespareordning. Alle aksjetransaksjoner
gjennomføres i samsvar med lov om verdipapirhandel.
9 Styrets arbeid
Styret har etablert prosedyrer for sitt eget arbeid og også for
selskapets ledelse, med spesiell vekt på en klar intern fordeling
av ansvarsoppgaver.
Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål,
strategi og gjennomføring.
Styrets revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg ble begge
opprettet i 2001.
Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt arbeid, kompetanse
og samarbeid med ledelsen samt en separat evaluering av
styrets leder. Begge evalueringene legges fram for
valgkomiteen.
Styrets mandat er tilgjengelig på
www.hydro.com/eierstyring
Side 14-15
ÅRSBERETNING
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Emne
Kommentarer
Referanser
I tillegg evaluerer valgkomiteen styrets kompetanse.
Side 19
Styret påser at selskapet har god internkontroll og
hensiktsmessige systemer for risikostyring, f.eks. gjennom en
årlig gjennomgang av de viktigste risikoområdene og selskapets
internkontroll. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret, men
er administrativt underlagt konserndirektør for økonomi og
finans.
Side 13
Hydros internkontrollsystem inkluderer alle deler av våre
konserndirektiver, inkludert prinsipper for arbeidsetikk og krav til
HMS og samfunnsansvar.
www.hydro.com/prinsipper
11 Godtgjørelse til styret
De aksjonærvalgte medlemmene av styret har ingen andre
oppgaver for selskapet enn styrevervet.
Godtgjørelsen fastsettes av bedriftsforsamlingen.
Note 44
Se Hydros vedtekter på
www.hydro.com/eierstyring
12 Godtgjørelse til ledende
ansatte
Styret har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende
ansatte. Disse retningslinjene legges fram for
generalforsamlingen og tas med i årsrapporten.
Note 11
Hydro har fastsatt retningslinjer for selskapets rapportering av
finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og med
hensyn til kravet om likebehandling av alle aktørene i
verdipapirmarkedet. Dette omfatter også kontakt med aksjeeiere
utenom generalforsamlingen.
Side 13
En finansiell kalender er tilgjengelig i denne rapporten og på
hydro.com
Aksjonærinformasjon er lagt ut på hydro.com. "Årsregnskap og
årsberetning" blir på forespørsel sendt gratis til aksjonærene.
Innkalling til generalforsamling blir sendt direkte til aksjonærene
med mindre de har gitt samtykke til å motta disse dokumentene
elektronisk.
Side 17
10 Risikostyring og
internkontroll
13 Informasjon og
kommunikasjon
14 Selskapsovertakelse
Side 14 og 16
Se Hydro-aksjen på
www.hydro.com/no/investor
Styret vil behandle eventuelle oppkjøpstilbud i samsvar med
norsk selskapslovgivning og norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse. Det er ingen mekanismer for å hindre
oppkjøpstilbud i våre vedtekter eller underliggende styrende
dokumenter. Vi har heller ikke iverksatt tiltak for å begrense
muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Gjennom Nærings- og
handelsdepartementet og Folketrygdfondet eide staten 49,9
prosent av aksjene per 31. desember 2010. Se også punkt 5.
Til tross for restriksjonene beskrevet under punkt 5 som Vale er
underlagt, kan Vale selge sine aksjer i Hydro til en tredjepart
under følgende vilkår: Tredjepart må gi et betingelsesløst tilbud
på alle aksjene i Hydro, eller tilbudet må anbefales av Hydros
styre, og tredjepart må eie eller bli eier av 50 prosent av Hydros
aksjer i løpet av tilbudsperioden før Vale kan selge sine aksjer til
en tredjepart.
15 Revisor
Ekstern revisor legger hvert år fram de viktigste punktene i
planen for revisjon av selskapet for styrets revisjonsutvalg.
Ekstern revisor deltar i behandlingen av relevante saker på alle
møter i revisjonsutvalget. Referatet fra disse møtene sendes til
alle styremedlemmene. Denne praksisen er i samsvar med EUs
revisjonsdirektiv.
Revisor legger fram sitt syn på prosedyrer for internkontroll
gjennom det årlige ledelsesbrevet.
Revisjonsutvalget har møter med ekstern revisor og ledere for
internrevisjonen minst en gang i året uten at medlemmer av
konsernledelsen er til stede.
Hydro legger vekt på uavhengighet og har klare retningslinjer for
bruk av tjenester fra ekstern revisor. All bruk av tjenester fra
ekstern revisor, inkludert andre tjenester utover revisjon, er
gjenstand for en forhåndsgodkjenning som er definert av styrets
revisjonsutvalg.
Godtgjørelsen til revisor blir oppgitt i årsrapporten og
godkjennes av generalforsamlingen.
4. mai 2010 valgte generalforsamlingen KPMG som konsernets
nye eksterne revisor fra og med regnskapsåret 2010.
Side F87
Note 43
21
ÅRSREGNSKAP
Innhold
F1
Årsregnskap
Konsolidert regnskap
Noter til regnskapet
Note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og
nye regnskapsstandarder
Note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi
Note 4 Viktige regnskapsestimater og
hovedkilder til estimatusikkerhet
Note 5 Kjøp av virksomhet og
hendelser etter balansedagen
Note 6 Salg av virksomhet
Note 7 Finansiell og kommersiell risikostyring
Note 8 Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Note 9 Andre inntekter
Note 10 Råvarer og energikostnader
Note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
Note 12 Avskrivninger
Note 13 Nedskrivninger av anleggsmidler
Note 14 Forskning og utvikling Note 15 Operasjonelle leieavtaler Note 16 Finansinntekter og -kostnader
Note 17 Resultatskatt
Note 18 Verdipapirer
Note 19 Fordringer
Note 20 Varebeholdninger
Note 21 Andre finansielle eiendeler og forpliktelser
Note 22 Bygninger, maskiner, inventar og lignende
Note 23 Immaterielle eiendeler
Note 24 Goodwill
Note 25 Investeringer i tilknyttede selskaper
Note 26 Investeringer i felleskontrollerte foretak
Note 27 Eiendeler i sameie
F2
F7
F7
F14
F15
F17
F20
F21
F21
F25
F29
F30
F30
F34
F35
F36
F36
F37
F37
F38
F38
F39
F39
F40
F41
F42
F42
F44
F46
Note 28 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
Note 29 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Note 30 Langsiktige lån
Note 31 Avsetninger
Note 32 Pensjonskostnader og -forpliktelser
Note 33 Utsatt skatt
Note 34 Egenkapital Note 35 Kapitalstyring
Note 36 Utbytte
Note 37 Garantiansvar
Note 38 Betingende eiendeler og forpliktelser Note 39 Kontraktsforpliktelser og
bevilgninger til fremtidige investeringer
Note 40 Finansielle instrumenter
Note 41 Derivater og sikringsbokføring
Note 42 Informasjon om kontanstrømoppstilling
Note 43 Revisjonshonorar
Note 44 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling Note 45 Nærstående parter
Årsregnskap Norsk Hydro ASA Noter til regnskapet
Norsk Hydro ASA Ansvarserklæring
fra styrets medlemmer
Revisjonsberetning Bedriftsforsamlingens uttalelse
til generalforsamlingen i
Norsk Hydro ASA F47
F47
F48
F49
F50
F52
F53
F55
F57
F58
F58
F59
F60
F64
F67
F67
F68
F71
F73
F76
F86
F87
F89
F2
ÅRSREGNSKAP
Konsolidert regnskap
Konsolidert regnskap
Resultatregnskap for konsernet
Beløp i millioner kroner (unntatt beløp per aksje)
Driftsinntekter
Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
Andre inntekter, netto
Sum inntekter
Råvarer og energikostnader
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Avskrivninger
Nedskrivninger
Andre kostnader
Sum kostnader
Resultat før finansposter og skatt
Finansinntekter
Finanskostnader
Finansinntekter, netto
Noter
2010
2009
8
8, 25, 26
8, 9
75 754
(606)
568
75 717
67 409
(809)
107
66 706
10
11
12
13
14, 15
8
48 694
10 282
2 952
32
10 573
72 533
42 195
11 699
3 193
301
10 724
68 113
8
3 184
(1 407)
16
16
346
176
522
429
2 344
2 774
3 706
1 367
Resultat før skatt
Skatter
(1 588)
(951)
Årets resultat
2 118
416
Minoritetens andel av årets resultat
Årets resultat henført til Hydros aksjonærer
230
1 888
117
299
1,33
0,24
Resultat per aksje henført til Hydros aksjonærer
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
17
34
ÅRSREGNSKAP
Utvidet resultatregnskap for konsernet
F3
Utvidet resultatregnskap for konsernet
Beløp i millioner kroner
Noter
Årets resultat
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser, netto etter skatt
Urealisert gevinst (tap) verdipapirer, netto etter skatt
Sikring framtidige kontantstrømmer, netto etter skatt
Andel øvrige resultatelementer investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
Øvrige resultatelementer
2010
2 118
34
34
34
(932)
22
(58)
(234)
(1 201)
2009
416
(6 908)
18
(84)
87
(6 888)
Totalresultat
917
(6 472)
Minoritetens andel av årets totalresultat
Totalresultat henført til Hydros aksjonærer
260
657
(150)
(6 322)
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
F4
ÅRSREGNSKAP
Balanse for konsernet
Balanse for konsernet
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
Verdipapirer
Fordringer
Varebeholdninger
Andre finansielle omløpsmidler
Sum omløpsmidler
Noter
2010
2009
2008
10 929
1 321
12 783
10 971
814
36 817
2 573
1 519
11 571
10 030
2 109
27 802
3 333
1 648
16 254
16 293
2 579
40 108
25, 26
21, 40
32
33
8
24 849
1 920
18 649
3 391
1 481
1 681
51 971
25 647
1 881
15 721
3 818
1 328
1 402
49 797
29 338
2 178
14 457
5 592
1 458
2 026
55 049
8
88 788
77 599
95 157
28
29
31
940
9 920
1 758
1 999
1 218
15 836
2 010
9 917
1 094
1 196
826
15 042
1 169
12 944
2 060
1 984
5 187
23 344
328
2 104
9 088
2 240
838
1 108
15 706
88
2 007
9 368
2 144
906
849
15 361
279
2 115
9 953
2 996
1 071
1 258
17 673
31 542
30 403
41 016
1 780
9 553
(418)
46 419
(1 112)
56 221
1 362
43
813
45 128
(1 177)
46 169
1 370
309
7 435
47 968
(4 274)
52 808
1 025
1 026
1 333
Sum egenkapital
57 246
47 195
54 141
Sum gjeld og egenkapital
88 788
77 599
95 157
Bygninger, maskiner, inventar o.l.
Immatrielle eiendeler
Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
Andre finansielle anleggsmidler
Forskuddsbetalt pensjon
Utsatt skattefordel
Sum anleggsmidler
Sum eiendeler
Gjeld og egenkapital
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Avsetninger
Betalbar skatt
Annen finansiell gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Langsiktige lån
Avsetninger
Pensjonsforpliktelser
Andre langsiktige finansielle forpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Utsatt skatteforpliktelse
Sum langsiktig gjeld
18
19
20
21, 40
8
22
23, 24
21, 40
30
31
32
21, 40
33
Sum gjeld
Aksjekapital
Annen innskutt kapital
Annen egenkapital ikke resultatført
Opptjent egenkapital
Egne aksjer
Egenkapital henført til Hydros aksjonærer
Minoritetsinteresser
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
34
34
34
34
ÅRSREGNSKAP
Kontantstrømoppstilling for konsernet
F5
Kontantstrømoppstilling for konsernet
Beløp i millioner kroner
Noter
Kontantstrøm fra driften
Årets resultat
Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften:
Avskrivninger og nedskrivninger
Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
Utbytte mottatt fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
Utsatt skatt
Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler
Gevinst på valutatransaksjoner
Netto salg av kortsiktige verdipapirer
Aktiverte renter
2010
2 118
416
16
2 985
606
108
(64)
(49)
(513)
233
(5)
3 494
809
73
248
808
(2 774)
245
(3)
42
(1 693)
(1 176)
311
2 003
1 499
6 363
2 063
4 381
(1 702)
(2 889)
(623)
4 546
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l.
Andre langsiktige investeringer
Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l.
Salg av andre langsiktige investeringer
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
(2 138)
(3 918)
23
(18)
(6 051)
(2 743)
(3 137)
24
8
(5 848)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Netto økning (reduksjon) i annen kortsiktig gjeld
Kjøp av egne aksjer
Utstedelse av aksjer
Betalt utbytte
Netto kontantstrøm tilført fra finansieringsaktiviteter
3 167
(4 056)
(180)
9 910
(866)
7 975
2 878
(1 978)
15
(124)
43
(166)
668
(51)
(56)
Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld:
Fordringer
Varebeholdninger
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Finansielle og råvarederivater
Øvrige poster
Netto kontantstrøm tilført fra driften
8, 12, 13
8, 25, 26
25, 26
2009
16
Valutakurseffekter på kontanter, bankinnskudd og kassekreditt
Netto økning (reduksjon) i kontanter, bankinnskudd og kassekreditt
Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt per 1. januar
Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt per 31. desember
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
42
8 236
2 499
10 735
(690)
3 189
2 499
F6
ÅRSREGNSKAP
Endringer i egenkapital for konsernet
Endringer i egenkapital for konsernet
Beløp i millioner kroner
31. desember 2008
Egne aksjer solgt til ansatte
Sletting egne aksjer
Innløsing aksjer eid av
Nærings- og handelsdepartementet
Betalt utbytte
Kjøp (salg) av eierandeler
Fisjonsjustering
Andre justeringer
Årets totalresultat
31. desember 2009
Egne aksjer solgt til ansatte
Nye aksjer utstedt
Betalt utbytte
Kjøp av eierandeler
Årets totalresultat
31. desember 2010
Annen
innskutt
egenAksjeNoter kapital kapital
1 370
34
34
(5)
34, 45
36
(4)
309 (4 274) 47 968
(17)
63
(61)
147
(81)
(67)
1 362
43
418
15
9 495
1 780
7 435
52 808
46
-
1 333 54 141
46
-
-
(124)
-
(237)
(2 820)
299
(1 177) 45 128
(6 621)
813
(237)
(6 322)
46 169
(124)
(166)
9
(237)
(150) (6 472)
1 026 47 195
(1 231)
(418)
80
9 913
(603)
6
657
56 221
80
9 913
(866)
8
917
57 246
(121)
34
34
34
36
Annen Egenkapital
Opptjent egenkapital henført til
Total
Egne
egenikke
Hydros Minoritets- egenaksjer kapital resultatført aksjonærer interesser kapital
9 533
2 887
65
(603)
6
1 888
(1 112) 46 419
(166)
9
(263)
2
260
1 025
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Oslo, 16. mars 2011
Terje Vareberg
Bente Rathe
Billy Fredagsvik
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Finn Jebsen
Inge K. Hansen
Jørn B. Lilleby
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Sten Roar Martinsen
Liv Monica Bargem Stubholt
Eva Persson
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Tito Martins
Svein Richard Brandtzæg
Styremedlem
Konsernsjef
ÅRSREGNSKAP
Noter til regnskapet
F7
Noter til regnskapet
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Norsk Hydro ASA og konsoliderte datterselskaper (Hydro) er leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter. Hydro har
hovedkontor i Oslo, og sysselsetter om lag 23.000 personer i 40 land. Hydro er en global produsent av primæraluminium og
aluminiumsprodukter og den nest største produsenten av elektrisk kraft i Norge. Hydro er en stor leverandør av oppgraderte
støperiprodukter på verdensbasis, herunder pressbolt, valseblokker og støpelegeringer. Hydro er en viktig leverandør til
bygningsindustrien, spesielt i Europa, og valsede produkter for bruk i emballasje og grafisk industri. Hydro er notert på børsene
i Oslo og London.
Hydros konsernregnskap utarbeides i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), utgitt av the International
Accounting Standards Board (IASB), og gir tilleggsopplysninger i samsvar med regnskapsloven. Alle standarder som er benyttet
er også godkjent av den europeiske unionen (EU) og norske myndigheter, og er i kraft per 31. desember 2010.
Beskrivelsen av Hydros regnskapsprinsipper gjelder for regnskapet for 2010 inkludert sammenligningstall. Se note 3
Presentasjon og måling av virkelig verdi, og note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet, for
ytterligere informasjon om presentasjon, klassifisering og måling i Hydros regnskap.
Basis for konsolidering
Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og datterselskaper. Datterselskaper er selskaper hvor Norsk Hydro ASA har
mulighet til å utøve kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt Hydro oppnår kontroll til kontroll ikke lenger
foreligger. Hydro har kontroll dersom vi har mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger. Kontroll oppnås
normalt ved eie, direkte eller indirekte, av mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Kontroll kan også foreligge ut
fra avtale med andre eiere som gir Hydro kontroll over mer enn 50 prosent av stemmene, eller ved utøvelse av de facto kontroll.
Transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet og internfortjeneste knyttet til slike transaksjoner er eliminert.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3 (endret 2008)
Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R). Vederlaget utgjør summen av virkelig verdi på oppkjøpsdagen av eiendeler som ytes
som vederlag, overtatte forpliktelser og gjeld pådratt i transaksjonen, samt egenkapitalinstrumenter som Hydro utsteder som
vederlag for kontroll over det kjøpte foretaket. Dersom Hydro hadde eierandeler i det oppkjøpte foretaket før oppkjøpet inngår
virkelig verdi av slike eierandeler i vederlaget. Gevinst eller tap på eksisterende eierandeler inngår i Andre inntekter, netto, på
kjøpstidspunktet. Det oppkjøpte selskapets eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser vurderes til virkelig verdi på
kjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser.
Goodwill regnskapsføres fra oppkjøpstidspunktet og måles enten som merpris ut over Hydros andel av virkelig verdi av
identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser (delvis goodwill) eller som virkelig verdi av oppkjøpt
virksomhet ut over virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser (full goodwill). Valget
gjøres for hver transaksjon. Goodwill avskrives ikke, men vurderes for eventuell nedskrivning ved indikasjoner på verdifall,
minst en gang per år i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler (IAS 36). Goodwill tilordnes den gruppen av
kontantgenererende enheter som forventes å nyte godt av synergiene fra oppkjøpet og som følges opp av ledelsen. For Hydro er
dette sektor, som er neste organisasjonsnivå innenfor de rapporterbare segmentene.
Minoritetsinteresser måles ved etablering til minoritetens andel av virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og betingede
forpliktelser slik de er regnskapsført når delvis goodwill-metoden benyttes. Dersom full goodwill-metoden benyttes måles
minoritetens eierandel ved etablering til andel av virkelig verdi av den kjøpte virksomheten. Senere endringer inkluderer
minoritetens andel av endringer i egenkapital etter oppkjøpsdag.
F8
ÅRSREGNSKAP
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
Klassifisering av en eierandel som tilknyttet selskap reflekterer Hydros evne til å utøve betydelig innflytelse, det vil si evne til å
delta i beslutninger om finansielle og operasjonelle forhold i selskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når Hydro eier
mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Skjønnsmessige vurderinger kan tilsi at Hydro har betydelig innflytelse i
selskaper som eies med mindre enn 20 prosent, og at betydelig innflytelse ikke foreligger selv om Hydro har en eierandel på
mer enn 20 prosent. Hydro anser en investering i ett selskap som eies med en mindre andel enn 20 prosent som tilknyttet
selskap.
En felleskontrollert virksomhet er et selskap, en eiendel eller drift som er gjenstand for kontraktfestet felles kontroll. I noen
selskaper som er felleskontrollert gir stemmerettsregler deltakerne beslutningsmyndighet ut over det som direkte følger av den
enkelte deltakers eierandel. Dette kan være i form av rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige beslutninger eller
krav om kvalifisert flertall for alle eller de fleste viktige beslutninger om virksomheten som medfører krav om enstemmighet ved
nåværende eiersituasjon.
Hydro regnskapsfører eierandeler i tilknyttede selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet som drives i en enhet, normalt
et selskap, etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden regnskapsføres investeringen til Hydros andel av egenkapitalen i
selskapet, inkludert eventuelle merverdier eller goodwill fra oppkjøpet. Hydros andel av resultatet, inkludert avskrivning på
merverdier og eventuelle nedskrivninger, inngår i Andel resultat i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, mens
andel av Øvrige resultatelementer inngår i Øvrige resultatelementer for Hydro. Hydros andel av urealiserte gevinster fra
transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert.
Regnskapsprinsippene for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet kan avvike fra Hydros regnskapsprinsipper.
Hydro justerer for forskjeller i regnskapsprinsipper før eierandelen tas inn etter egenkapitalmetoden.
Regnskapene for de fleste tilknyttede selskaper omfatter samme rapporteringsperiode som konsernets regnskap, men for ett
tilknyttet selskap er det en forskyvning på 3 måneder. Det justeres for vesentlige transaksjoner eller hendelser i mellomliggende
periode.
Hydro vurderer eierandeler i tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det er indikasjoner på verdifall. Dersom
gjenvinnbart beløp, beregnet som det høyeste av virkelig verdi etter fradrag for salgskostnader eller bruksverdi, er lavere enn
Hydros balanseførte verdi for eierandelen og verdifallet er vesentlig og/eller varig, skrives andelen ned. Nedskrivninger
reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Felleskontrollert eiendel eller drift og eiendeler i sameie
Felleskontrollert eiendel eller drift er tilfeller der Hydro deltar i virksomhet der Hydro sammen med andre partnere har direkte
eierskap til eiendelene som benyttes, eller deltar direkte i en virksomhet sammen med andre som etter avtalen er under felles
kontroll. Eiendeler i sameie er eiendeler der Hydro og andre eiere har direkte eierskap i enkelteiendeler. Hydro regnskapsfører
felleskontrollert eiendel eller drift og eiendeler i sameie etter bruttometoden. Bruttometoden innebærer at Hydro inkluderer sin
relative del av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader linje for linje i regnskapet.
Eiendeler holdt for salg og Resultat fra avhendet virksomhet
Når en vesentlig eiendel eller gruppe av eiendeler er besluttet solgt, rapporteres disse som Eiendeler holdt for salg i samsvar med
IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (IFRS 5), forutsatt at det er høy sannsynlighet for at eiendelene vil
bli solgt innen ett år, herunder at ledelsen har tatt beslutning om salg. Eiendeler holdt for salg avskrives ikke, men vurderes til
det laveste av balanseført verdi og salgsverdi etter fradrag for salgskostnader. Tidligere års balanser reklassifiseres ikke.
Uvesentlige eiendelsgrupper reklassifiseres ikke.
Avhendet virksomhet er en del av Hydro som holdes for salg eller er avhendet, og som klart kan skilles fra den øvrige
virksomheten operasjonelt og rapporteringsmessig. En avhendet virksomhet er en del av Hydro som representerer en separat og
vesentlig virksomhet eller geografisk område. Kontantstrømmer, resultat av virksomheten og eventuell gevinst eller tap fra salg
rapporteres atskilt fra Resultat fra videreført virksomhet under benevnelsen Resultat fra avhendet virksomhet.
ÅRSREGNSKAP
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
F9
Transaksjoner i utenlandsk valuta
De enkelte selskapene regnskapsfører transaksjoner i utenlandsk valuta i sin funksjonelle valuta omregnet med
transaksjonsdagens kurs. Pengeposter med pålydende i utenlandsk valuta regnes om til funksjonell valuta med kursen på
balansedagen. Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap er inkludert i Finanskostnader.
Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta
Utenlandske datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper som har en annen funksjonell valuta enn
norske kroner regnes om etter dagskursmetoden. Det vil si at eiendeler, inkludert goodwill, og gjeld omregnes til dagskurs,
mens resultatregnskapet regnes om til gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser rapporteres i Øvrige resultatelementer og
inngår i omregningsdifferanse i Annen egenkapital ikke resultatført i konsernets egenkapital. Ved salg av et datterselskap,
tilknyttet selskap eller felleskontrollert selskap med utenlandsk funksjonell valuta inngår akkumulerte omregningseffekter
knyttet til foretaket i beregningen av gevinst eller tap.
Avsetninger
Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Hydro har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som følge av en tidligere
hendelse, og det er sannsynlig at Hydro må gjøre opp forpliktelsen. Det gjøres avsetning dersom forpliktelsen kan estimeres
med tilstrekkelig pålitelighet, inkludert vurdering av risiko og usikkerhet. Dersom tidsverdien ved forpliktelsen er vesentlig
måles avsetningen som nåverdien av estimerte kontantstrømmer som vil være nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen. Se også
prinsipper for forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler.
Utgifter til avvikling og avhendelse
Hydro setter av for direkte utgifter til avvikling og/eller avhendelse av en aktivitet når det foreligger en forpliktelse som følge av
at det er vedtatt og kommunisert en plan som angir hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres og hvem som vil bli berørt.
Nedbemanningskostnader avsettes når nedbemanningsplanen er kommunisert til de berørte ansatte. Kostnader til avvikling og
avhendelse klassifiseres som restruktureringskostnader dersom planen representerer en vesentlig endring av Hydros virksomhet.
Betingede forpliktelser
En betinget forpliktelse er en mulig plikt knyttet til en tidligere hendelse hvor eventuelt oppgjør avhenger av om usikre
framtidige hendelser utenfor Hydros kontroll inntreffer eller ikke, eller en forpliktelse hvor utbetaling ikke er sannsynlig. Det
gis opplysninger om betingede forpliktelser med mindre betalinger er svært usannsynlig. Betingede eiendeler regnskapsføres
ikke.
Garantier
Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen inkludert plikten til å være beredt til å oppfylle
garantien gjennom garantiperioden.
Inntektsføring
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det
tidspunktet produktene blir levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til produktet. Avtalte
rabatter og bonuser behandles som utsatt inntekt, slik at det gjøres avsetning for potensielle rabatter på salgstidspunktet. Ved
oppgjør av rabattforholdet regnskapsføres eventuelle ikke utnyttede rabatter. Ved kommisjonssalg regnskapsføres kun
kommisjonsinntekt som driftsinntekter.
For transaksjoner som består av flere elementer skilles de enkelte elementene ut for separat regnskapsføring.
Handel med råvarederivater og handel med råvarer over børs eller annen likvid markedsplass, herunder når slike instrumenter
benyttes til økonomisk sikring, og handel med råvarederivater og råvarebytter med samme motpart rapporteres netto slik at kun
marginen på handlene inngår i driftsinntekter.
F10 ÅRSREGNSKAP
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Andre inntekter, netto
Inntekter fra andre kilder enn ordinær produksjon og salgsvirksomhet er klassifisert som Andre inntekter, netto. Gevinster og
tap fra avhendelse av driftsmidler, investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper inngår i
Andre inntekter, netto. I tillegg inngår offentlige tilskudd og inntekter fra utleie og infrastruktur.
Varebeholdninger
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter "først inn-først ut" (FIFO)-prinsippet, og netto realisasjonsverdi.
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for beregnede utgifter til ferdigstillelse og salg.
Kostpris for varelager er direkte materialer, direkte lønn, samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og
anskaffelseskost for innkjøpte varer. Utgifter for unormalt lav kapasitetsutnyttelse, feilproduksjon og frakt behandles som
periodekostnad. Varelageret nedskrives når kostpris ikke er gjenvinnbar, og reverseres i senere perioder dersom en økning i
gjenvinnbart beløp kan dokumenteres.
Bygninger, maskiner, inventar o.l.
Bygninger, maskiner, inventar o.l. balanseføres når det er sannsynlig at Hydro vil få framtidige økonomiske fordeler, og
kostpris for eiendelen kan måles pålitelig. Driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger.
Dersom Hydro er forpliktet til å fjerne et driftsmiddel, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av den estimerte
fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt forpliktelsen oppstår og balanseføres. Hydro benytter kostmetoden for
investeringseiendommer.
Balanseført vedlikehold
Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr balanseføres når kriteriene i IAS 16
Eiendom, anlegg og utstyr (IAS 16) er oppfylt. Utgifter ved periodisk vedlikehold med intervall på mer enn ett år balanseføres.
Utgifter forbundet med vedlikehold med kortere intervall blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og
fornyelser aktiveres, og erstattet eiendel kostnadsføres.
Aktiverte renter
Renter som knytter seg til anlegg under oppføring eller andre kvalifiserende eiendeler blir aktivert som en del av kostprisen i
samsvar med IAS 23 Låneutgifter (IAS 23). Valutagevinster og -tap knyttet til Hydros lån i utenlandsk valuta blir ikke
balanseført.
Leieavtaler
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til Hydro
(finansiell leasing), identifiseres i samsvar med IAS 17 Leieavtaler (IAS 17) og IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale
inneholder en leieavtale (IFRIC 4). Slike eiendeler balanseføres som finansielle leieavtaler i samsvar med IAS 17. Finansielle
leieavtaler balanseføres som varige driftsmidler til virkelig verdi, eller til nåverdien av minimumsleien hvis lavere, og avskrives
over det korteste av leieperiode og forventet levetid. Forpliktelsen inngår i rentebærende langsiktig gjeld. Forpliktelsen reduseres
med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler regnskapsføres leiebetalingen som en driftskostnad
som fordeles systematisk over leieperioden.
Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler
Estimert virkelig verdi av forpliktelser til fjerning og opprydding balanseføres i den periode den påløper i samsvar med IAS 37
Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler (IAS 37). Forpliktelser inkluderer utgifter til riving og fjerning av
bygninger og andre eiendeler, til opprydding og tilbakeføring av områder og andre forpliktelser knyttet til fjerning av
driftsmidler der slike forpliktelser foreligger. Fjerningsforpliktelser regnskapsføres til nåverdi når eiendelen er klar for bruk, eller
på det senere tidspunktet forpliktelsen oppstår. Fjerningskostnader balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost og
avskrives sammen med denne. Endring i nåverdien av forpliktelsen som følge av renteelementet i nåverdiberegningen
resultatføres og inngår i Finanskostnader. Forpliktelser som er betinget av en framtidig hendelse (tidspunkt eller metode for
fjerning), regnskapsføres når forpliktelsen kan estimeres.
ÅRSREGNSKAP F11
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Ved
kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres immaterielle eiendeler som er knyttet til kontrakter eller juridiske rettigheter,
og rettigheter som kan skilles fra den kjøpte virksomheten.
Utslippskvoter
Utslippskvoter for CO2 som forventes benyttet til å dekke Hydros forpliktelser knyttet til utslipp regnskapsføres som
immateriell eiendel til kostpris, både for kvoter som tildeles fra myndighetene og kjøpte kvoter. De kan benyttes enten til årlig
oppgjør for utslipp eller overføres til neste år for å dekke utslipp. Kvotene avskrives ikke, men vurderes for nedskrivning minst
årlig. Ved utslipp ut over tildelt kvotenivå avsettes det for forpliktelse til å kjøpe kvoter på det tidspunkt tildelte kvoter
overskrides. Eventuelt salg av kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet. Kvoter som kjøpes med sikte på videre salg (trading)
klassifiseres og måles som varelager.
Forskning og utvikling
Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utgifter til utvikling balanseføres som immaterielle eiendeler til kost når kriteriene for
balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler (IAS 38) er oppfylt. Kriteriene er at det er sannsynlig at de fremtidige
økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig.
Avskrivninger
Avskrivninger foretas på lineær basis over eiendelens forventede levetid, og starter når eiendelen er tilgjengelig for bruk. Gruver
og gruveinstallasjoner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden. Driftsmidler og immaterielle eiendeler med en levetid som
ikke er tidsbegrenset, herunder tomter, avskrives ikke. Forventet levetid er som følger:
Maskiner og utstyr, opprinnelig kost 4-30 år, for kraftstasjoner opp til 75 år
Maskiner og utstyr, balanseført vedlikehold 1-15 år
Bygninger 20-50 år
Immaterielle eiendeler med avgrenset levetid 3-10 år, for rettigheter til vannkraftproduksjon opp til 50 år
Komponenter av en eiendel som har en levetid som er vesentlig forskjellig fra hovedeiendelen, og en kostpris som er vesentlig i
forhold til den totale eiendelen, avskrives separat. Hydro vurderer estimater for restverdier og levetid ved hvert årsskifte.
Eventuelle endringer regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende levetid.
Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall
på eiendeler (IAS 36). Immaterielle eiendeler som ikke avskrives testes for nedskrivning minst en gang årlig. Balanseført verdi
anses ikke som gjenvinnbar dersom balanseført verdi av eiendelen eller den kontantgenererende enheten overstiger det høyeste
av bruksverdi og netto salgsverdi. Hvis balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp, foretas nedskrivning til gjenvinnbart
beløp. Dersom gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke.
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler representerer en kontraktsfestet rett for Hydro til å motta kontanter eller andre finansielle eiendeler i
framtiden. Finansielle eiendeler omfatter finansielle instrumenter som benyttes i kontantstrømsikring, finansielle derivater og
råvarederivater. Finansielle eiendeler klassifisert som anleggsmidler omfatter langsiktige finansielle instrumenter, andre
investeringer, langsiktige lån til ansatte, tidsinnskudd i banker på over 1 års varighet, kontanter og bankinnskudd med
restriksjoner og andre langsiktige fordringer.
Finansielle eiendeler fraregnes når rettigheten til å motta kontanter fra eiendelen har utløpt, eller når Hydro har overført slike
rettigheter til andre, og har overført enten tilnærmet all risiko og gevinstpotensial knyttet til eiendelen til andre, eller har
overført kontrollen over eiendelen.
Kontanter og bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer, kundefordringer og andre finansielle anleggsmidler omtales
nedenfor. Alle andre finansielle eiendeler regnskapsføres til amortisert kost.
F12 ÅRSREGNSKAP
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd regnskapsføres til virkelig verdi, og inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler
med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Kontanter og bankinnskudd som rapporteres i
kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og bankinnskudd som omtalt over, netto for utestående trekkrettigheter i banker
som inngår i likviditetsstyring.
Verdipapirer
Verdipapirer omfatter bankinnskudd og andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt
Hydros portefølje av børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Denne porteføljen betraktes som kortsiktige
plasseringer for handelsformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres
løpende sammen med annen avkastning og inngår i Finansinntekter.
Kundefordringer
Kundefordringer regnskapsføres til virkelig verdi når de oppstår. De regnskapsføres til amortisert kost, og vurderes løpende for
mulig verdifall. Enkeltfordringer nedskrives basert på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at kunden har
betalingsvansker. Etter nedskrivning av fordringer basert på individuell vurdering gjøres en vurdering av øvrige forfalte
fordringer basert på betalingshistorikk, kundeportefølje, lokale økonomiske forhold og ledelsens skjønn. Tidsverdien er normalt
ikke vesentlig, kundefordringer regnskapsføres derfor normalt til nominell verdi, men diskonteres dersom effekten er vesentlig.
Andre finansielle anleggsmidler
Andre finansielle anleggsmidler omfatter Hydros portefølje av langsiktige investeringer i aksjer som ikke konsolideres eller
regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Denne porteføljen betraktes som langsiktige investeringer som ikke inngår i
handelsporteføljen og vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kursgevinster og kurstap etter fradrag for skatt føres som Øvrige
resultatelementer og er derfor ikke inkludert i årets resultat. Virkelig verdi beregnes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Realisert
avkastning på verdipapirer resultatføres løpende. Investeringer vurderes for nedskrivning dersom det observeres indikatorer på
verdifall. Dersom verdifall konstateres, skrives investeringen ned til estimert virkelig verdi. Nedskrivninger inngår i årets
resultat, og eventuelle verdireduksjoner som inngikk i Øvrige resultatelementer i tidligere perioder reklassifiseres til resultat.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser representerer en kontraktsfestet plikt for Hydro til å betale kontanter i framtiden, og klassifiseres som
enten kortsiktige eller langsiktige forpliktelser. Finansielle forpliktelser omfatter finansielle instrumenter som benyttes i
kontantstrømsikring, finansielle derivater og råvarederivater.
Finansielle forpliktelser, med unntak av derivater, regnskapsføres på det tidspunkt de oppstår til virkelig verdi inkludert direkte
henførbare transaksjonskostnader. Alle finansielle forpliktelser med unntak av derivater regnskapsføres deretter til amortisert
kost.
Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen har opphørt gjennom betaling, eller når Hydro har overført slike forpliktelser
til andre med bindende virkning.
Derivater
Hydro benytter IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger (IFRS 7), IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon (IAS
32) og IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling (IAS 39) for regnskapsføring og presentasjon av finansielle
instrumenter og derivater, og ved vurdering av hvilke kontrakter som kvalifiserer som finansielle instrumenter og derivater.
Derivatene regnskapsføres til markedsverdi med løpende resultatføring av gevinster og tap dersom kriteriene for
kontantstrømsikring ikke er tilfredsstilt. Derivater, inkludert sikringsinstrumenter og innebygde derivater klassifiseres som
kortsiktige dersom forventede kontantstrømmer er mindre enn et år fra balansedagen, eller de holdes for handelsformål.
Derivater, inkludert sikringsinstrumenter og innebygde derivater med forventede kontantstrømmer mer enn 12 måneder fra
balansedagen klassifiseres som langsiktige.
ÅRSREGNSKAP F13
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Kontrakter som er underlagt avtale om nettooppgjør (payment netting agreements) og der Hydro har intensjon og mulighet til å
gjøre opp to eller flere derivater eller kontrakter som regnskapsføres som derivater, netto, presenteres netto i balansen.
Nettooppgjør foreligger bare dersom kontraktene har sammenfallende kontantstrømmer. Andre derivater presenteres brutto til
virkelig verdi.
Fysiske råvarekontrakter vurderes på porteføljebasis. Hvis en kontraktsportefølje inneholder samme type kontrakter som gjøres
opp finansielt, eller varer som leveres i henhold til kontraktene ikke er ment for Hydros eget bruk, verdsettes hele
kontraktsporteføljen til virkelig verdi og klassifiseres som derivater. Råvarederivater med fysisk levering som inngås med sikte på
å motta eller levere varer for Hydros eget behov for innkjøpte varer, bruk av varer eller for videresalg, og som fortsatt forventes å
benyttes på denne måten (eget bruk) regnskapsføres ikke til virkelig verdi. Når det vurderes om kjøpskontrakter for elektrisk
kraft er for eget bruk anses normalt slike kontrakter som primærkilden for bruk. Egenproduksjon av elektrisk kraft anses å være
tilgjengelig for bruk eller salg etter Hydros valg med mindre det foreligger bruksrestriksjoner i konsesjonsbetingelsene.
Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Valutagevinster eller valutatap
inngår i Finanskostnader.
Renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler (swaps) presenteres netto og periodiseres over kontraktenes
løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til funksjonell valuta til balansedagens kurs. Gevinster eller tap inngår i
Finanskostnader.
Råvarederivater verdsettes til markedsverdi. Verdien av derivater regnskapsføres som eiendeler eller gjeld. Gevinster og tap som
følge av endringer i markedsverdi inngår løpende i driftsinntekter og/eller driftskostnader, med mindre derivatet er benyttet
som sikringsinstrument i kontantstrømsikring, og kriteriene for regnskapsmessig sikring er oppfylt.
Hydro benytter for tiden ikke virkelig verdi-muligheten (fair value option).
Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier er oppfylt. Endring i markedsverdi for disse
sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av tilsvarende verdiendringer eller endringer i kontantstrømmene til de
underliggende eksponeringene som blir sikret. I kontantstrømsikringer blir tap og gevinster på sikringsinstrumentet ført i
Øvrige resultatelementer og inngår i Annen egenkapital ikke resultatført inntil de underliggende transaksjonene blir
resultatført. Dersom en sikret transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres umiddelbart alle beløp som er
midlertidig ført i Annen egenkapital ikke resultatført knyttet til den aktuelle transaksjonen. Alle beløp relatert til ineffektivitet i
sikringsforholdet for både verdisikring og kontantstrømsikring blir løpende resultatført. Ved sikring av virkelig verdi
resultatføres endring av virkelig verdi både for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.
Innebygde derivater skilles ut og regnskapsføres som et separat finansielt instrument dersom de økonomiske kjennetegnene og
risikoer i det innebygde derivatet ikke er nært knyttet til tilsvarende risikoer i vertskontrakten, et separat instrument med
tilsvarende betingelser som det innebygde derivatet ville kvalifisere som et derivat, og vertskontrakten ikke regnskapsføres til
virkelig verdi. Innebygde derivater klassifiseres basert på underliggende risiko både i resultatregnskapet og balansen.
Inntektsskatt
Betalbar skatt beregnes ut fra skattbart resultat for året. Skattbart resultat er forskjellig fra regnskapsmessig resultat fordi visse
inntekter og kostnader periodiseres til andre perioder skattemessig i forhold til den regnskapsmessige periodiseringen. I tillegg
er enkelte inntekter og kostnader ikke del av skattegrunnlaget. Hydros avsetning for betalbar skatt er beregnet med skattesatser
som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen.
Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til IAS 12 Inntektsskatt (IAS 12). Utsatt skatt og utsatt skattefordel
klassifiseres som henholdsvis anleggsmiddel og langsiktig forpliktelse, og beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier av eiendeler og gjeld. Utsatt skatt knyttet til urealisert internfortjeneste
periodiseres med kjøpers skattesats. Det vurderes om utsatt skattefordel kan utnyttes, og beløp som det er sannsynlig at kan
utnyttes balanseføres.
F14 ÅRSREGNSKAP
Note 1 - Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet
Utsatt skatt i resultatregnskapet representerer endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen gjennom året, med
unntak av endringer i utsatt skatt som inngår i Annen egenkapital ikke resultatført, eller oppstår som følge av kjøp eller salg av
virksomhet. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er i hovedsak vedtatt. Usikre
skatteposisjoner regnskapsføres basert på ledelsens forventninger om utfallet.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler
innenfor det samme skattesystemet, og konsernet forventer å gjennomføre nettooppgjør.
Det avsettes ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper når tidspunktet for reversering av den midlertidige
forskjellen kontrolleres av Hydro, og reversering ikke forventes i overskuelig framtid. Dette er tilfelle for majoriteten av Hydros
datterselskaper.
Aksjebasert godtgjørelse
Hydro regnskapsfører aksjebasert godtgjørelse i samsvar med IFRS 2 Aksjebasert betaling (IFRS 2). Aksjebasert godtgjørelse
måles til virkelig verdi, og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Alle aksjeordninger kostnadsføres inkludert
arbeidsgiveravgift. Alle endringer i virkelig verdi av forpliktelsen resultatføres i perioden.
Lønn og pensjon
Kortsiktig godtgjørelse til ansatte som lønn, arbeidsgiveravgift, betalt ferie og årlige bonusavtaler kostnadsføres i den perioden
den ansatte yter sine tjenester til Hydro gjennom arbeid.
Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte (IAS 19). Kostnadene med å tilby pensjon i en ytelsesplan
beregnes for hver plan som nåverdien av påløpte ytelser (projected unit credit-metoden). Effekt av endringer i pensjonsplaner
fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Effekt av planendringer som er opptjent
resultatføres umiddelbart. Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler
fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Dersom antall aktive medlemmer i en
plan er ubetydelig i forhold til det totale antall medlemmer i planen, resultatføres akkumulerte estimatavvik fullt ut ved starten
av påfølgende regnskapsår. Finansiert stilling for pensjonsplaner måles per 31. desember, og vises i note 32
Pensjonsforpliktelser.
Tilskudd til pensjonsplaner som er tilskuddsplaner kostnadsføres når de påløper. Flerforetaks ytelsesplan der tilgjengelig
informasjon ikke er tilstrekkelig til å regnskapsføre planen som ytelsesplan, regnskapsføres som om den var tilskuddsplan.
Segmentinformasjon
Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter (IFRS 8) for å identifisere operative segmenter og hvilken informasjon som skal gis om
disse.
Note 2 - Endringer i regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder
Endringer i regnskapsprinsipper
Hydro har implementert følgende nye standarder med effekt per 1. januar 2010 uten vesentlig effekt.
IAS 27 (endret 2008) Konsernregnskap og Finansregnskap (IAS 27R 2008)
Endringer som følge av Årlig forbedring av IFRS i mai 2008
Endringer som følge av Årlig forbedring av IFRS i april 2009
I tillegg implementerte Hydro IFRS 3 (endret 2008) Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R). Standarden medførte noen
endringer i forhold til hvordan virksomhetssammenslutninger ville blitt regnskapsført under den tidligere standarden. Kravet
om at verdistigning på eksisterende eierandeler i den oppkjøpte virksomheten skal resultatføres som gevinst, og at alle
oppkjøpskostnader skal resultatføres når de påløper representerer viktige endringer.
ÅRSREGNSKAP F15
Note 2 - Endringer i regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder
Nye standarder og fortolkninger
På tidspunktet for avleggelse av dette regnskapet er følgende standarder som kan få vesentlig betydning for Hydros regnskap
utgitt, eller er under utgivelse av IASB. Hydro har ikke implementert disse standardene. Standardene vil bli benyttet i
regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato, med mindre annen informasjon er gitt nedenfor.
Følgende standarder har implementeringstidspunkt i 2011:
IAS 24 (endret 2009) Opplysninger om nærstående parter (IAS 24R) med ikrafttredelse og forventet implementering i
Hydro 1. januar 2011.
Endringer som følge av Årlig forbedring av IFRS i mai 2010 med ikrafttredelse og implementering i Hydro 1. januar
2011
Følgende standarder har implementeringstidspunkt senere år:
IFRS 9 Finansielle instrumenter - klassifisering og måling (IFRS 9) med ikrafttredelse 1. januar 2013.
IFRS 10 Konsernregnskap (IFRS 10) med ikrafttredelse 1. januar 2013.
IFRS 11 Samarbeidsarrangementer (IFRS 11) med ikrafttredelse 1. januar 2013.
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre virksomheter (IFRS 12) med ikrafttredelse 1. januar 2013.
IAS 27 (endret 2010) Separate finansregnskap (IAS 27R 2011) med ikrafttredelse 1 januar 2013.
IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet med ikrafttredelse 1. januar 2013.
Standarder og fortolkninger som ble implementert i 2010 var godkjent av EU på tidspunktet for avleggelsen av Hydros
regnskap. Standarder med implementeringstidspunkt i 2011 var også godkjent, mens standarder med implementeringstidpunkt
senere år ikke var godkjent av EU.
Hydro vurderer for tiden hvilken effekt IFRS 9, IFRS 10, IFRS 11, IFRS 12, IAS 24R, IAS 27R 2011 og IAS 28R vil få. Vi
venter at IFRS 11 Samarbeidsarrangementer kan få vesentlig betydning for hvordan Hydro regnskapsfører og gir opplysninger
om virksomhet som utøves i samarbeid med andre.
Note 3 - Presentasjon og måling av virkelig verdi
Presentasjon
Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med unntak av enkelte eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter, som
måles til virkelig verdi. Utarbeidelse av årsregnskap krever at ledelsen benytter estimater og antakelser som påvirker rapporterte
verdier for eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader så vel som opplysninger om betingede utfall. Faktisk utfall kan avvike fra
estimatene. Se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet.
Presentasjon og klassifisering av transaksjoner i regnskapet er konsistent for alle presenterte perioder. Gevinster og tap knyttet
til avhending av anleggsmidler er presentert netto. Det samme gjelder for utgifter knyttet til avsetninger som dekkes av
tredjepart.
Norsk Hydro ASAs funksjonelle valuta er norske kroner. Presentasjonsvaluta for Hydros konsernregnskap er norske kroner.
Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av
avrundinger.
Nåverdi
Renter benyttet i forbindelse med nåverdiberegninger, for eksempel diskontering av kontantstrømmer, nedskrivningstester eller
måling av pensjonsforpliktelser er avrundet til nærmeste 25 basispunkter.
F16 ÅRSREGNSKAP
Note 3 - Presentasjon og måling av virkelig verdi
Måling av virkelig verdi
Diskusjon om måling av virkelig verdi gjelder hele årsregnskapet, herunder resultat og balanse og tilhørende noter.
Virkelig verdi estimeres ved bruk av informasjon som i varierende grad er observerbar. Noen poster måles basert på noterte
priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. Andre poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter
observerbare priser, mens noen poster verdsettes utfra skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset grad, eller ikke, benytter
observerbare markedsdata.
Finansielle instrumenter
Estimert virkelig verdi på Hydros finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder. Hydro søker å
inkludere alle faktorer markedsaktører ville vurdere i forbindelse med prissetting og benytte anerkjente økonomiske metoder til å
prise finansielle instrumenter. I situasjoner med lite likvide markeder, blir noteringer og priser nøye gjennomgått for å etablere
relevante og sammenlignbare data. I perioder hvor det er ingen eller få transaksjoner, blir ektstrapolering og anerkjente
verdsettingsteknikker benyttet.
Hydros kredittspread blir benyttet i verdsettelsen av finansielle instrumenter hvor Hydro har en netto forpliktelse. En vurdering
av egnet kredittspread er gjort for hver type finansielle forpliktelse, og dersom vår vurdering indikerer at Hydros kredittspread
ikke er relevant, blir en justering foretatt. Hydro fastsetter den relevante diskonteringsfaktor og kredittspread for finansielle
eiendeler både på individuell og porteføljebasis.
Markedsbaserte og ikke-markedsbaserte egenkapitalinstrumenter
Virkelig verdi for børsnoterte aksjer er noterte priser ved slutten av rapporteringsperioden. Virkelig verdi for ikke børsnoterte
aksjer er beregnet ved bruk av vanlige og anerkjente verdsettelsesteknikker, eller bokført til kost dersom virkelig verdi ikke kan
måles pålitelig.
Rentebærende forpliktelser
Virkelig verdi av gjeldsinstrumenter utstedt av Norsk Hydro ASA blir beregnet ved å benytte yieldkurver som inkluderer
estimert kredittspread for Norsk Hydro ASA på balansedagen.
Derivater
Virkelig verdi av finansielle derivater, inkludert valutaterminkontrakter og -bytteavtaler, samt rentebytteavtaler, er estimert som
nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte kvoterte rentekurver og valutakurser per 31. desember 2010
og 31. desember 2009.
Virkelig verdi av råvarederivater, inkludert futures, forwards og opsjoner, måles som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer,
beregnet ved å benytte forwardkurver og valutakurser per 31. desember 2010 og 31. desember 2009. Estimater fra meglere og
ekstrapoleringsteknikker benyttes for ikke-kvoterte perioder for å oppnå en mest mulig relevant forwardkurve. I tillegg benyttes
korrelasjonsteknikker mellom råvarer når dette er vurdert relevant. Opsjoner verdsettes ved å benytte egnede
opsjonsprisingsmodeller. Kredittspreader benyttes hvor effekten vurderes å være betydelig.
Innebygde derivater
Hydro måler utskilte innebygde derivater til virkelig verdi ved å sammenligne forwardkurven på det utskilte elementet ved
kontraktsinngåelse mot forwardkurven på balansedato. Endringer i nåverdi på kontantstrømmer knyttet til det innebygde
derivatet balanseføres og resultatføres. Forwardkurver etableres som omtalt under Derivater. For kontrakter som inneholder
innebygde tak og gulv benyttes asiatiske opsjonsmodeller for verdsettelse.
ÅRSREGNSKAP F17
Note 4 - Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet
Note 4 - Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet
Mange regnskapsprinsipper medfører at ledelsen må gjøre skjønnsmessige vurderinger som grunnlag for regnskapsføringen av
visse inntekter, kostnader, eiendeler og forpliktelser. I det følgende omtales regnskapsprinsipper som er vesentlige for Hydro,
som involverer vesentlig og kompleks skjønnsutøvelse og som derfor kan ha betydelig innflytelse på Hydros regnskap dersom
forutsetningene endres betydelig.
Nedskrivning av anleggsmidler
Hydro vurderer behov for nedskrivning av anleggsmidler i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. IAS 36 krever at vi
vurderer forhold som kan medføre at en eiendel faller i verdi, og tester gjenvinnbarheten av balanseført verdi for eiendeler der
det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner kan være vesentlig fall i markedsverdi for eiendelen, endringer i
Hydros forretningsplaner, og vesentlige negative endringer i forretningsklima eller juridiske forhold. Hver kontantgenererende
enhet (CGU) eller eiendel vurderes for mulige indikasjoner på verdifall. De fleste av Hydros driftsmidler inngår i en CGU, som
er det laveste nivået der det foreligger relativt uavhengige kontantstrømmer. Identifikasjon av CGU er skjønnsmessig, herunder
vurdering av for hvilke produkter det finnes aktive markeder og i hvilken grad kontantstrømmer er gjensidig avhengige. I denne
vurderingen inngår også produksjonsprosesser og markedsmekanismer i tillegg til Hydros organisasjonsstruktur, siden ledelsens
mulighet til å påvirke Hydros handlinger i markedet er en viktig faktor i vurderingen av om kontantstrømmene er relativt
uavhengige. CGU er normalt den enkelte fabrikk, med mindre eiendelen eller gruppen av eiendeler er en integrert del i en
verdikjede der det ikke foreligger uavhengige priser for mellomprodukter, en gruppe av fabrikker styres samlet for å betjene et
felles marked eller andre forhold tilsier at det er betydelig avhengighet i kontantstrømmene.
Hvis det er indikasjoner på verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av en eiendel eller CGUs
markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Det foreligger sjelden direkte observerbare markedspriser for Hydros
eiendeler. Markedspriser kan likevel estimeres basert på observerte transaksjoner for lignende eiendeler, bud eller diskusjoner
om potensielle transaksjoner som involverer den aktuelle eiendelen, eller Hydros modeller som benyttes ved vurdering av
transaksjoner for samme type eiendel. Beregning av bruksverdi er en diskontert kontantstrømsberegning som forutsetter fortsatt
bruk av eiendelen i nåværende tilstand, uten at eventuelle forbedrings- eller ekspansjonsmuligheter utnyttes. Beregning av
gjenvinnbart beløp inkluderer ledelsens estimater for svært usikre forhold som råvarepriser og hvordan disse påvirker marked og
priser for ferdigvarer, utvikling i inflasjon og driftskostnader, og teknologiendringer. Vi benytter interne forretningsplaner,
noterte forward-priser og egne estimater for råvarepriser, valutakurser, diskonteringsrenter og andre relevante faktorer. Slike
estimater kan endres med forretningssyklus og andre endringer. I perioder hvor observerte markedspriser anses inkonsistente
fordi de medfører enten uvanlig gode kontantstrømmer eller negative kontantstrømmer for en majoritet av markedsaktørene
over tid, gjøres justeringer i prisestimater på mellomlang og lang sikt for å reflektere Hydros forventning om netto
kontantstrøm. Detaljerte kontantstrømestimater utarbeides for tre til fem år med framskrivninger deretter. Hydro benytter ikke
en generell vekstfaktor ut over forventet inflasjon for volumer, priser eller kontantstrømmer når eiendeler testes for
nedskrivningsbehov. Estimerte kontantstrømmer diskonteres med en risikojustert rente som beregnes som veid gjennomsnittlig
kapitalkostnad (WACC) for en lignende virksomhet i det samme forretningsmiljøet. For Hydros virksomheter benyttes
estimerte diskonteringsrenter i intervallet 8,75 til 13,5 prosent (2009: 11,75 til 14,25 prosent) før skatt. Forskjellene i
diskonteringsrente skyldes hovedsakelig forskjeller i risikofri rente og skattenivå i de områdene Hydro opererer. For ytterligere
informasjon om nedskrivningstester, se note 13 Nedskrivning av varige driftsmidler.
Finansielle instrumenter
Visse råvarekontrakter som anses som finansielle instrumenter etter IAS 39 skal regnskapsføres til virkelig verdi, eller har
innebygde derivater som skal regnskapsføres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres. For å avgjøre om
kontrakter er finansielle instrumenter som skal regnskapsføres til virkelig verdi må vi vurdere ulike markeder, Hydros bruk av
slike kontrakter og historisk og planlagt bruk av produkter som leveres i henhold til slike kontrakter. Vurdering av om
innebygde derivater skal skilles ut for separat verdsettelse inkluderer vurdering av priskorrelasjoner og vanlige
prisingsmekanismer for forskjellige produkter og markeder. Når markedspriser ikke kan observeres direkte gjennom
prisnoteringer, estimeres virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmodeller som bygger på interne estimater i tillegg til observert
markedsinformasjon. Slike forutsetninger inkluderer forward-priskurver, avkastningskurver og rentesatser. Mot slutten av 2008
var finansielle markeder og råvaremarkeder betydelig påvirket av den finansielle uroen, noe som resulterte i fallende priser og
betydelig redusert handelsvolum. Gjennom 2009 og 2010 har markedene stabilisert seg og likviditeten er bedret, men
markedene er fremdeles mindre likvide enn før den finansielle uroen. Markedssituasjonen påvirker påliteligheten av observerte
priser, og øker behovet for skjønnsmessige vurderinger ved fastsettelse av hvilke markedspriser som skal inngå i verdsettelse av
Hydros derivater og innebygde derivater. Bruken av modeller er i samsvar med retningslinjer fra IASB og er basert på Hydros
beste estimater. Det er likevel sannsynlig at observerbar markedsinformasjon og forutsetninger vil endres. Slike endringer kan
F18 ÅRSREGNSKAP
Note 4 - Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet
påvirke estimerte virkelige verdier av finansielle instrumenter vesentlig, spesielt for langsiktige kontrakter, og dermed resultere i
gevinster og tap som vil påvirke framtidige perioders resultatregnskap. I perioder med volatile priser i finansielle markeder og
råvaremarkeder kan slike endringer bli vesentlige.
Bruk av slike instrumenter og andre råvarekontrakter kan forhindre eller vesentlig begrense Hydros evne til å realisere den fulle
effekten av en eventuell bedring av markedsprisene. For ytterligere informasjon om slike faktorer, se sensitivitetsanalyser i note 7
Finansiell og kommersiell risikostyring.
Pensjonsforpliktelser
Hydros pensjonsplaner er hovedsakelig ytelsesplaner. Måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse for slike planer krever
at vi gjør en rekke forutsetninger og estimater, herunder framtidig lønnsnivå, diskonteringsrenter, fratredelseshyppighet og
avkastning på pensjonsmidler. Diskonteringsrenten som brukes for å fastsette pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad beregnes
ut fra avkastningen på en portefølje av langsiktige obligasjoner. Hydro tilbyr ytelsesplaner i en rekke land og i forskjellige
økonomiske områder som påvirker diskonteringsrenten. Om lag 70 prosent av Hydros pensjonsforpliktelse (PBO) gjelder
Norge. Diskonteringsrenten som benyttes i Norge per 31. desember 2010 er 3,75 prosent, beregnet ut fra statsobligasjonsrenter
i samsvar med IAS 19 Ytelser til ansatte. Dette er i samsvar med Hydros etablerte metodikk og noe lavere enn veiledning fra
Norsk RegnskapsStiftelse om fastsettelse av pensjonsforutsetninger for bruk per 31. desember 2010. Diskonteringsrenter som
benyttes i Tyskland og Storbritannia er basert på avkastning på obligasjoner fra private foretak med høy kredittverdighet siden
slike verdipapirer er tilgjengelig i disse markedene. Ved utgangen av 2010 var veide gjennomsnittlige diskonteringssatser
henholdsvis 4,9 prosent for de viktigste planene i Tyskland og 5,3 prosent for de viktigste planene i Storbritannia. Om lag 86
prosent av pensjonsmidlene er knyttet til Norge. Forventet avkastning på pensjonsmidler er, ut fra sammensetningen av
pensjonsmidlene, estimert til om lag 1,5 prosentpoeng over avkastningen på statsobligasjoner i Norge. Forutsetninger for
lønnsvekst for gjenværende opptjeningsperiode for ansatte fastsettes ut fra forventet lønnsvekst i hvert land eller økonomisk
område. Hydro forventer en noe lavere lønnsvekst for våre norske virksomheter sammenlignet med den generelle lønnsveksten i
samfunnet ut fra utfordrende lønnsomhet og internasjonal konkurranse.
Endringer i disse forutsetningene kan påvirke pensjonsplanenes finansierte stilling i tillegg til periodens netto periodiserte
pensjonskostnad. Hydro fikk et negativt estimatavvik på 1.003 millioner kroner for 2010, hovedsakelig som følge av lavere
diskonteringsrenter. Faktisk avkastning på pensjonsmidler var 366 millioner kroner høyere enn forventet avkastning for året.
Pensjonsforpliktelsen (PBO) påvirkes betydelig av endringer i diskonteringsrente og forventet lønns- og pensjonsregulering.
Basert på en indikativ sensitivitet beregnet ut fra de norske pensjonsordningene vil en økning eller reduksjon på 0,5
prosentpoeng i diskonteringsrenten redusere eller øke PBO med om lag 8 prosent. For 2010 utgjør dette om lag 1,5 milliarder
kroner. I 2010 ble gjennomsnittlig diskonteringsrente redusert med 0,7 prosentpoeng som følge av redusert rentenivå i de land
der Hydro har vesentlige pensjonsforpliktelser. En økning eller reduksjon i lønns- og pensjonsregulering på 0,5 prosentpoeng
for alle ansatte og pensjonister i Norge vil øke eller redusere PBO med om lag 7 prosent. For 2010 utgjør dette om lag 0,9
milliarder kroner. PBO påvirkes også vesentlig av demografiske forutsetninger. En indikativ sensitivitet for forventet levetid
indikerer at ett års økning i forventet levetid for alle ansatte og pensjonister øker PBO med om lag 4 prosent. For 2010 utgjør
det om lag 0,7 milliarder kroner. Endringer i de nevnte parametrene og endringer i PBO vil påvirke netto pensjonskostnad i
etterfølgende perioder, både årets pensjonsopptjening og diskonteringseffekt, i tillegg til amortisering av estimatavvik som ikke
er regnskapsført.
Konserndannelse og goodwill
Ved regnskapsføring av kjøp av virksomhet er Hydro forpliktet til å fastsette virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser,
immaterielle eiendeler og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Dersom Hydro har en eierandel i den kjøpte
virksomheten før konserndannelsen må denne eierandelen verdivurderes for å fastsette virkelig verdi på tidspunktet for
konserndannelse. En eventuell merverdi ut over beregnet nettoverdi inngår i goodwill. I de virksomhetene Hydro driver kan
virkelig verdi på enkelteiendeler og forpliktelser sjelden observeres i aktive markeder. Det medfører at vi må estimere virkelig
verdi av eiendeler og forpliktelser i oppkjøpte virksomheter ved hjelp av verdsettelsesteknikker. Det inngår mange
forutsetninger i slike verdsettelser, herunder eiendelenes levetid, gjenanskaffelseskost og tidspunkt for og størrelse på visse
framtidige kontantstrømmer. Slike forutsetninger kan være avhengig av framtidige råvarepriser, valutakurser, diskonteringrenter
og andre faktorer.
IAS 36 Verdifall på eiendeler forutsetter at goodwill og visse immaterielle eiendeler vurderes for mulig verdifall minst en gang
årlig. Nedskrivningtesten for goodwill krever at virkelig verdi av den kontantgenererende enheten eller gruppen av
kontantgenerende enheter som goodwill er henført til, estimeres og sammenlignes med balanseført verdi, inkludert goodwill.
ÅRSREGNSKAP F19
Note 4 - Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet
Dersom balanseført verdi overstiger estimert virkelig verdi anses det overskytende som verdifall som skal skrives ned. For å
vurdere om, og eventuelt hvor mye, goodwill skal skrives ned må vi utvikle estimater, se nedskrivning av anleggsmidler over.
Betingede forpliktelser, usikre forpliktelser og miljøforpliktelser
Forpliktelser som er usikre med hensyn til beløp eller oppgjørstidspunkt, herunder miljøforpliktelser og forpliktelser til fjerning
av varige driftsmidler, regnskapsføres når en utbetaling eller annen ressursbruk er sannsynlig og estimerbar. Betingede
forpliktelser er mulige forpliktelser der en framtidig hendelse vil avgjøre om Hydro vil måtte gjøre en utbetaling, eller der
størrelsen på en framtidig utbetaling ikke kan måles pålitelig. Det opplyses om betingede forpliktelser med mindre en framtidig
utbetaling er svært usannsynlig. Vurdering av usikre forpliktelser og betingede forpliktelser forutsetter at ledelsen vurderer
sannsynligheten for utbetaling, og i tilfelle tidspunkt for og hvilket beløp eller størrelsesorden av kostnader slike forhold kan
resultere i. Slike estimater kan avvike fra den endelige kostnaden ut fra at tolkning av lover og regler og vurdering av kostnader
og beløp kan endres over tid. Miljøforpliktelser og fjerningsforpliktelser for varige driftsmidler vurderes ut fra den informasjon
som til enhver tid er tilgjengelig om den enkelte eiendel eller område, inkludert type og mengde forurensning, relevante lover
og regler for slik forurensning, tidligere erfaring med opprydning og rensing av liknende forurensning samt tilgjengelig
teknologi. Miljøforpliktelser medfører behov for å tolke vitenskapelig data i tillegg til lover og regler, og forutsetninger om
framtidige utgifter. Langsiktige avsetninger diskonteres for å reflektere tidsverdien av penger. Slike forpliktelser vurderes
løpende, og endres for å reflektere tilgjengelig informasjon. Faktiske utgifter kan være forskjellig fra estimerte forpliktelser på
grunn av den betydelige usikkerheten knyttet til å gjøre slike estimater. Informasjon om vesentlige betingede forpliktelser og
eiendeler finnes i note 38 Betingede eiendeler og forpliktelser.
Hydro regnskapsfører den implisitte anskaffelseskosten for driftsmidler som utgjøres av fjerningsforpliktelser i samsvar med IAS
16 Eiendom, anlegg og utstyr. Hydros fjerningsforpliktelser er hovedsakelig knyttet til forurenset materiale benyttet i
elektrolyse ved produksjon av aluminium, og omtales i note 31 Avsetninger.
Forsikringskrav og andre kompensasjoner
Hydro har forsikringskontrakter og visse andre ordninger som gir rett til kompensasjon for skade og/eller tap. Slike krav på
kompensasjon innregnes når det anses tilnærmet sikkert at Hydro vil motta en kompensasjon i samsvar med kontrakten. For å
innregne slike krav vurderer Hydro nøye det juridiske grunnlaget for kravet, eventuelle betingelser som er eller kan bli gjort
gjeldende av kontraktsmotparten, eventuelle vurderinger gjort av uavhengige parter, herunder tekniske, juridiske eller andre
eksperter, og annen relevant informasjon. Vi vil normalt forvente å ha mottatt bekreftelse fra kontraktsmotparten om at Hydros
krav er gyldig og vil bli betalt, eller bekreftelse fra en ekstern ekspert om at Hydro har et gylding krav med ingen eller svært lav
risiko for ikke å bli honorert. Kravet måles til Hydros beste estimat for beløp som forventes mottatt.
Resultatskatt
Hydro beregner resultatskatt basert på rapporterte resultater i de enkelte selskaper i konsernet. Utsatt skatt beregnes ut fra
forskjeller mellom eiendeler og forpliktelsers verdi etter skattereglene og balanseførte verdier i årsregnskapet i den grad
forskjellen vil reversere over tid. Beregning av periodens skattekostnad og fordeling mellom betalbar skatt for perioden og utsatt
skatt krever skjønnsmessige vurderinger av komplekse skatteregler i mange land der Hydro har aktiviteter. Verdsettelse av
utsatte skattefordeler avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes
skattbar inntekt i nær framtid, planlagte transaksjoner og om det er hensiktsmessige skatteplanleggingsmodeller tilgjengelig.
Økonomiske forhold kan endres og medføre at konklusjonen endres i framtidige perioder, og dermed påvirke resultatet i
framtidige perioder. Skattemyndigheter i de forskjellige land kan utfordre Hydros beregning av betalbar skatt i tidligere
perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i tidligere perioders betalbare skatt, og dermed påvirke skattekostnaden i den
perioden endringer gjennomføres. I den perioden endringer i betalbar skatt som følge av myndighetenes kontrollaktivitet kan
komme må ledelsen vurdere sannsynlighet for og størrelsen av slike endringer. Slike vurderinger kan endres etter hvert som ny
informasjon blir tilgjengelig.
F20 ÅRSREGNSKAP
Note 5 - Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen
Note 5 - Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen
28. februar 2011 kjøpte Hydro majoriteten av Vale S.A.'s virksomhet innenfor aluminium, som var eid via det heleide
datterselskapet Vale Austria Holdings GmbH. Oppkjøpet vil bedre Hydros tilgang til bauxitt og aluminiumoksid,
hovedråvarene for produksjon av aluminium.
Hydro kjøpte følgende eierandeler gjennom denne transaksjonen: 57 prosent av aksjene i aluminiumoksid-raffineriet Alunorte Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte), som vi tidligere eide 34 prosent av, samlet eierandel er på 91 prosent. 60 prosent
eierandel i bauxitt-gruven Paragominas. Gjennom en kjøps- og salgsopsjons-avtale har Hydro rett til å kjøpe de resterende 40
prosent av aksjene og Vale har rett til å selge deler av eller hele posten på 40 prosent. Både kjøps- og salgsretten er til fast pris og
kan utøves innenfor en periode på 5 1/2 år fra inngåelse av kontrakten 2. mai 2010. I tillegg kjøpte Hydro 51 prosent av
aksjene i Albras - Aluminio Brasileiro S.A. (Albras), og 61 prosent av aksjene i Companhia de Alumina do Pará S.A. (CAP), et
aluminiumoksid-raffineri under utvikling. Hydro eide tidligere 20 prosent av aksjene i CAP, samlet eierandel etter
transaksjonen er på 81 prosent. Alle virksomhetene ligger i Pará-regionen i Brasil. I tillegg kjøpte Hydro en kontraktsportefølje i
Sveits som består av kommersielle kontrakter knyttet til salg av aluminiumoksid og aluminium. Den samlede virksomheten
omtales som Vale Aluminium. Den kjøpte virksomheten vil bli konsolidert fra gjennomføringstidspunktet.
Kjøpesummen bestod av et kontantelement på om lag 1.080 millioner US-dollar og 447.834.465 Hydro-aksjer tilsvarende 22
prosent av Hydros utestående aksjer. Virkelig verdi av aksjevederlaget er fastsatt til sluttkurs på Oslo Børs fredag 25. februar
som var siste markedsobservasjon før gjennomføring av transaksjonen. Samlet vederlag var om lag 26 milliarder kroner. Kjøpsog salgsopsjonene for Paragominas forventes å gi en ytterligere kjøpesum på om lag 400 millioner US-dollar. I tillegg overtok
Hydro gjeld på om lag 660 millioner US-dollar i de kjøpte selskapene.
Virkelig verdi av Hydros tidligere eierandeler i Alunorte og CAP inngår i førstegangs innregning av den kjøpte virksomheten.
Verdsettelsen forventes å gi en betydelig gevinst som vil bli regnskapsført i første kvartal 2011. Verdsettelsen av disse
eierandelene og visse justeringer av kontantvederlaget knyttet til driftskapitalen i Paragominas er ikke fastsatt. Disse verdiene
ventes å bli fastsatt i løpet av 2011.
Førstegangs innregning av oppkjøpet er ikke ferdigstilt på tidspunktet for avleggelse av dette årsregnskapet. Dette skyldes at
balansen for den kjøpte virksomheten per 28. februar 2011 ikke er ferdigstilt, og verdsettelsen av kjøpte eiendeler og overtatte
forpliktelser er i et tidlig stadium. Viktige deler av verdsettelsesarbeidet startet etter overtakelse. Vi har derfor ikke gitt
opplysninger om verdien på oppkjøpstidspunktet for hovedklasser av kjøpte eiendeler og overtatte forpliktelser, informasjon
om betingede forpliktelser, virkelig verdi av tidligere eierandeler i de kjøpte selskapene, goodwill og minoritetsinteresser.
Hydro har kontrakter med Vale Aluminium, hovedsakelig kjøpsavtaler som anses som en del av den tidligere eierandelen i
Alunorte, tilhørende gjeld, fordringer og aksjonærlån. I tillegg hadde Vale Aluminium visse langsiktige leveranseavtaler med
Hydro. Disse kontraktene utgjør en forpliktelse for den oppkjøpte virksomheten. Denne forskjellen vil regnskapsføres som
oppgjør av eksisterende kontrakt, og inngå i Andre inntekter, netto. Beløpet vil ikke inngå i regnskapsføring av
virksomhetskjøpet. Verdien ventes å bli ubetydelig sammenlignet med virksomhetskjøpet.
Oppkjøpskostnader påløpt i 2010 utgjorde om lag 70 millioner kroner, og inngår i driftskostnader. Siden transaksjonen ble
gjennomført i 2011 inngår ikke noen del av salgsinntekter, kostnader eller resultater fra de kjøpte datterselskapene i Hydros
resultatregnskap for 2010. Hydros andel av årsresultatet i Alunorte og CAP er regnskapsført etter egenkapitalmetoden basert på
eierandelene i 2010. Mer informasjon om effekten av eierandelen i Alunorte finnes i note 25 Investeringer i tilknyttede
selskaper.
Tito Martins, som var nominert av Vale tiltrådte som medlem av Hydros styre fra tidspunktet for gjennomføring av
transaksjonen.
Hydro har utgitt et informasjonsdokument, datert 2. juni 2010, som beskriver oppkjøpet, og et prospekt, datert 21. juni 2010,
for fortrinnsretts-emisjonen i juli 2010 og den rettede emisjonen mot Vale knyttet til salg og innskudd av Vale Aluminium.
Begge dokumentene inneholder mer detaljert informasjon om transaksjonene og er tilgjengelig på www.hydro.com.
Hydro har ikke gjennomført andre vesentlige oppkjøp i 2010 eller 2009.
ÅRSREGNSKAP F21
Note 6 - Salg av virksomhet
Note 6 - Salg av virksomhet
Hydro har ikke gjennomført betydelige salg i 2010. I oktober 2009 inngikk Hydro avtale om å selge virksomheten innenfor
Automotive Structures til det tyske konsernet Benteler. Transaksjonen var betinget av godkjennelse fra
konkurransemyndighetene, og ble gjennomført 31. desember 2009. Hovedproduktene til den solgte virksomheten er
støtfangere og støtfangersystemer i aluminium for bilindustrien. Virksomheten hadde produksjon og/eller
monteringsvirksomhet i flere land, de viktigste var Norge, USA, Danmark, Frankrike, Kina og Tyskland. Salget resulterte i et
tap på 472 millioner kroner i 2009. Som en del av transaksjonen fant det sted et etteroppgjør i tredje kvartal 2010 som
resulterte i ytterligere tap på 6 millioner kroner.
Note 7 - Finansiell og kommersiell risikostyring
Hydro er eksponert for markedsrisiko for priser på råvarer som kjøpes og selges, priser på andre råstoffer, valutakurser og renter.
Disse risikoene er delvis motvirket av observert negativ korrelasjon mellom risikofaktorene. Markedsprisene på disse råvarene
kan være volatile og skape betydelige variasjoner i Hydros inntjening. Hydros hovedstrategi for å styre denne
risikoeksponeringen er å vurdere ulike markedsrisikoer ut fra et helhetssyn for å kunne utnytte posisjoner som naturlig går mot
hverandre i porteføljen og styres ut fra netto eksponering. Det etableres naturlige sikringsposisjoner i den grad det er mulig og
økonomisk forsvarlig. Hydro benytter derivater i en viss utstrekning for å redusere finansiell og kommersiell risiko. Hydro's
styring av markedsrisiko i 2010 er ikke vesentlig endret i forhold til tidligere perioder.
Risiko knyttet til råvarepriser
Elektrisitet
Hydro er både produsent og forbruker av elektrisitet. Hydros behov for kraft dekkes primært gjennom langsiktige
kjøpskontrakter med andre kraftprodusenter og leverandører i tillegg til egenproduksjon. Det vesentlige av kontraktsvolumet er
gjort med motparter med god kredittvurdering.
For å styre og sikre seg mot risiko for ugunstige svingninger i pris og produksjonsvolum for elektrisitet, benytter Hydro både
fysiske kontrakter og finansielle derivater som futures, terminkontrakter og opsjoner. Disse omsettes enten bilateralt eller over
elektrisitetsbørser. Hydro deltar også i handel, men innenfor stramme volum- og risikogrenser godkjent av konsernledelsen.
Hydro har forpliktelser til å levere konsesjonskraft til regulerte priser. Hydro gjør i noen grad opp leveranseforpliktelser i
forbindelse med konsesjonskraftsavtaler finansielt. Dersom avtalen om finansielt oppgjør endrer risikoeksponeringen i forhold
til den opprinnelige fysiske leveransen, vil den bli regnskapsført til virkelig verdi. Verdieksponeringen i balansen knyttet til
konsesjonskraftsforpliktelser er for tiden begrenset.
Hydro har inngått avtaler om prislinker til aluminiumspriser i vesentlige deler av porteføljen av kraftkontrakter for å motvirke
prisrisiko knyttet til salg av aluminiumprodukter. Slike prislinker er skilt ut og regnskapsført som derivater.
Aluminium
Hydro produserer primæraluminium og bearbeidede aluminiumprodukter. Hydros handelsavdelinger anskaffer råmaterialer og
primæraluminium for bruk i Hydros smelteverk, støperier og i nedstrømsvirksomhet. Disse varene selges også til eksterne
kunder. Handelsvirksomheten bidrar i tillegg til å optimalisere kapasitetsutnyttelsen og redusere logistikkostnader, samt å styrke
Hydros markedsposisjon ved å tilby kunder pris- og volumfleksibilitet. Hydro har omfattende virksomhet knyttet til
omsmelting og kontrakter som sikrer tilgang på støperiprodukter.
Hydro inngår i hovedsak futures-kontrakter på London Metal Exchange (LME) med to formål. For det første ønsker Hydro å
oppnå en gjennomsnittlig LME aluminiumpris på aluminiumproduksjonen. For det andre, ettersom Hydros
nedstrømsvirksomhet, omsmelting, og salg av tredjepartsprodukter er basert på margin over LME-pris, sikrer Hydro
metallprisene når det inngås kontrakter med kunder og leverandører gjennom å inngå tilsvarende fysiske eller derivat futureskontrakter til faste priser (back-to-back hedging). De fleste av disse kontraktene forfaller i løpet av ett år. Disse
sikringsaktivitetene styres som en portefølje, hvor det tas eksterne posisjoner på LME basert på Hydros nettoeksponering
innenfor definerte rammer. Svingninger i aluminiumprisen kan føre til betydelige svingninger i resultatet som følge av at disse
derivatkontraktene vurderes til markedsverdi og verdiendringer resultatføres løpende, mens underliggende fysiske kontrakter
normalt ikke markedsverdivurderes, bortsett fra handelsporteføljer.
F22 ÅRSREGNSKAP
Note 7 - Finansiell og kommersiell risikostyring
Hydro inngår tidvis forward-kontrakter for en lengre tidsperiode for å sikre kontantstrømmene eller marginene i visse
prosjekter eller knyttet til spesielle situasjoner. For slike programmer benyttes normalt sikringsbokføring. Se avsnittet om
kontantstrømsikring i note 41 Derivater og sikringsbokføring.
Andre råvarer
Hydro har både langsiktige og kortsiktige avtaler for levering av en rekke råvarer og tjenester. Dette inkluderer naturgass,
aluminiumoksid, bek, petroleumkoks og frakt, og er gjort til både faste og flytende priser. Med unntak for en avtale om kjøp av
petroleumskoks som inneholder en utskilt link til aluminiumprisen, er disse kontraktene ikke balanseført og representerer
derfor begrenset virkelig verdi-eksponering.
Valutarisiko
Prisen på Hydros viktigste produkt, aluminium, er enten fastsatt i US-dollar eller påvirket av endringer i valutakurs mellom
andre valutaer og US-dollar. Videre er kostnader knyttet til råvarer, inkludert aluminiumoksid, påvirket av US-dollarprisen på
aluminium, og variasjoner i kursen på US-dollar mot lokale valutaer. Hovedvekten av valutarisikoen for Hydro er derfor
knyttet til fluktuasjoner i kursen på US-dollar.
En vesentlig del av kontraktene relatert til kjøps- og salgsaktiviteter innenfor europeisk aluminiumvirksomhet er inngått i Euro.
Dette medfører en Euro-eksponering i resultatet i tiden fra kontraktsinngåelse til oppgjør. Kontrakter er normalt inngått og
oppgjort innenfor en periode på seks måneder.
Hydro har også kostnader knyttet til produksjon, distribusjon og markedsføring av produkter i en rekke forskjellige valutaer,
hovedsakelig euro, norske kroner, US-dollar, canadiske dollar, australske dollar, brasilianske real og britiske pund. Som et
resultat av dette kan effekten av valutakursendringer på omregningen av lokal valuta til norske kroner for utenlandske
virksomheter i noen tilfeller påvirke sammenlignbarheten i resultatene.
Hydros eiendeler og forpliktelser relatert til arbeidskapital og pengeposter er pålydende i ulike valutaer. Valutakursendringer vil
medføre endringer i bokført verdi som resultatføres. Slike verdsettingseffekter er engangseffekter, i motsetning til effekten
valutakursendringer har på løpende inntekter og kostnader.
Hydro har vesentlige produksjonsenheter i land utenfor Norge. Endringer i valutakurs vil påvirke verdien av disse
investeringene og dermed også Hydros egenkapital.
Oppkjøp av Vale Aluminium medfører økt eksponering i forhold til brasiliansk real, se note 5 Kjøp av virksomhet og hendelser
etter balansedagen.
For å motvirke risiko i US-dollar er Hydros hovedpolicy å etablere lån i US-dollar. For å avdempe langsiktige effekter av
fluktuasjoner i kursen på US-dollar og andre valutaer har Hydro også benyttet valutabytteavtaler og valutaterminkontrakter for å
styre valutaeksponeringen. Det er nå kun mindre utestående beløp for slike kontrakter.
Renterisiko
Hydro er hovedsakelig eksponert for renteendringer som et resultat av finansiering av forretningsdriften og styring av
likviditeten i ulike valutaer. Hydro har for tiden lav rentebærende gjeld, og hovedeksponeringen for renteendringer er derfor
knyttet til innskudd i banker.
Hydro har videre eksponering for renteendringer knyttet til deler av gjelden i investeringer som regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden. Dette knytter seg hovedsakelig til gjeld i Qatalum og Alunorte. Se note 35 Kapitalstyring for ytterligere
information. Renteeksponering vil øke med US-dollar gjeld som er overtatt gjennom oppkjøpet av Vale Aluminium.
Virkelig verdi av rentederivater per 31. desember 2010 og 31. desember 2009 er uvesentlig og ikke spesifisert her.
Finansielle instrumenter er også eksponert for renteendringer i forbindelse med neddiskontering av posisjoner til nåverdi. Se
sensitivitetsanalyse nedenfor.
ÅRSREGNSKAP F23
Note 7 - Finansiell og kommersiell risikostyring
Sensitivitetsanalyse
I henhold til IFRS krav har Hydro valgt å utarbeide informasjon om markedsrisiko og potensiell eksponering for hypotetiske
tap knyttet til selskapets bruk av finansielle derivater, andre finansielle instrumenter og råvarederivater gjennom
sensitivitetsberegninger. Sensitivitetsanalysen i tabellen nedenfor reflekterer hypotetiske gevinster/tap i virkelige verdier som vil
inntreffe som et resultat av en 10 prosents økning i kurser eller priser, uten noen ytterligere endring i porteføljene som
eksisterer henholdsvis 31. desember 2010 og 31. desember 2009. Virkningene som vises nedenfor er i hovedsak også
representative for en 10 prosents reduksjon i priser eller kurser, med motsatt fortegn. Kun effekter som vil bli innregnet i
resultatregnskapet eller i egenkapitalen som et resultat av endringer i kurser eller priser er inkludert. Alle endringer er før skatt.
Virkelig verdi
per 31.
desember
2010
Beløp i millioner kroner
Finansielle derivater 2)
Andre finansielle instrumenter 3)
Råvarederivater 4)
Finansielle instrumenter direkte til egenkapital
5)
Finansielle derivater 2)
Andre finansielle instrumenter 3)
Råvarederivater 4)
Finansielle instrumenter direkte til egenkapital
5)
1)
11
19 564
(2 156)
1 455
Virkelig verdi
per 31.
desember
2009
Beløp i millioner kroner
Gevinst (tap) fra 10 prosent økning i
111
10 205
(217)
1 488
Valutakurser
USD
EUR
86
727
(558)
108
(29)
347
(12)
2
Råvarepriser
Annet Aluminium
Annet
58
(1)
1
(905)
(276)
(294)
-
Renter
Annet
(14)
42
(87)
38
(29)
-
Renter
Annet
(1)
(14)
55
(103)
2
43
(22)
-
Gevinst (tap) fra 10 prosent økning i
1)
Valutakurser
USD
EUR
156
185
(318)
184
2
294
(6)
2
Råvarepriser
Annet Aluminium
Annet
(31)
45
(3)
1
(428)
72
(209)
-
1) Endringer i virkelig verdi grunnet prisendringer er beregnet basert på prisingsformler for derivater, Black-Scholes/Turnbull-Wakeman modeller for opsjoner
og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for andre finansielle instrumenter og derivater. Diskonteringsrenter egnet for de forskjellige finansielle instrumenter
er benyttet.
2) Inkluderer i hovedsak valutaterminkontrakter og -bytteavtaler.
3) Inkluderer kontanter og bankinnskudd, investeringer i markedsbaserte verdipapirer, banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld og langsiktige lån.
Kundefordringer og leverandørgjeld er også inkludert.
4) Inkluderer alle kontrakter med råvarer som underliggende, både finansielle og fysiske kontrakter, herunder LME-kontrakter og kontrakter med NASDAQ
OMS Commodities Europe, som er regnskapsført til virkelig verdi.
5) Inkluderer egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelige for salg og råvareinstrumenter benyttet i kontantstrømsikring
Hydros ledelse understreker at sensitivitetsanalysen har vesentlige begrensninger. Dette grunnet den manglende evnen en slik
enkel analyse har til å modellere virkeligheten og den kontinuerlige endringen i Hydros portefølje. De vesentligste
begrensninger knyttet til presenterte tall er som følger:
Tabellen inkluderer kun effekter fra derivater som diskutert ovenfor og fra visse finansielle instrumenter (se fotnoter
ovenfor). Analysen inkluderer ikke alle relaterte fysiske posisjoner, kontrakter og forventede transaksjoner som mange av
derivatene er tenkt å sikre. En endring i kurs eller pris på 10 prosent vil ofte resultere i en motsvarende bevegelse i verdi
på den fysiske eller underliggende posisjonen, slik at gevinster og tap vil utlignes.
Beregningene som viser de mest negative/positive effekter for Hydro knyttet til enten en 10 prosents økning eller
reduksjon i priser eller kurser tar ikke hensyn til korrelasjoner som ville kunne forventes å inntreffe mellom
risikokategoriene. For eksempel er ikke effekten en endring i valutakurser vil kunne ha på råvarepriser reflektert i
tabellene.
Det er ikke sannsynlig at alle kurser eller priser samtidig ville bevege seg i en retning som ville medføre negative/positive
effekter på Hydros portefølje av instrumenter.
Diskusjonen ovenfor vedrørende Hydros risikostyringsprinsipper og beregnede effekter i sensitivitetsanalysen er "antakelser om
fremtiden" som inkluderer risiko og usikkerhet. Faktiske resultater kan avvike vesentlig fra antakelsene grunnet utvikling i
F24 ÅRSREGNSKAP
Note 7 - Finansiell og kommersiell risikostyring
globale markeder. Metoder og prinsipper benyttet av Hydro for å analysere risikofaktorer som diskutert ovenfor, bør ikke
benyttes som antakelser om framtidige hendelser, gevinster eller tap.
Kredittrisiko
Hydro begrenser sin kredittrisiko ved å sette kredittgrenser og etablere oppfølgingssystemer og oppgjørsrutiner. Kredittrisiko
begrenses også gjennom en diversifisert kundebase, både med hensyn til bransje og geografisk område. For ytterligere å redusere
kredittrisikoen benyttes nettingavtaler, garantier og kredittforsikring.
De utfordrende markedsforholdene de siste årene har resultert i at Hydro tar en mer proaktiv tilnærming overfor kunder for å
redusere kredittrisikoen. Hydro følger også opp økonomiske resultater hos kritiske leverandører for å redusere risikoen knyttet
til manglende oppfyllelse av drift og nøkkelprosjekter.
Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Hydros finansielle derivater er normalt
begrenset til tilfeller hvor motpartens forpliktelse er større enn Hydros forpliktelse. Hydro fastsetter beløpsgrenser for
eksponering knyttet til kortsiktige fordringer, innskudd og andre forhold for den enkelte finansinstitusjon. Hydro er også
eksponert for kredittrisiko ved handel med råvarederivater, men risikoen begrenses ved at handelen hovedsakelig foregår med
råvarebørser. Hydro anser derfor kredittrisikoen for handel med råvarederivater og finansielle posisjoner som begrenset.
Likviditetsrisiko
Observert volatilitet i valutakurser og priser for solgte produkter og nødvendige råvarer betyr også en høy grad av fluktuasjoner i
Hydros beholdning av betalingsmidler og lånebehov. Likviditet generert fra virksomheten er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å
dekke Hydro's finansielle forpliktelser knyttet til investeringsprogrammer og andre finansielle forpliktelser som for eksempel
betaling av pensjonsforpliktelser og betjening av gjeld.
For å dekke langsiktige finansieringsbehov vil Hydro normalt utstede langsiktig obligasjons- eller bankgjeld i tilgjengelige
markeder. Hydro har inngått avtaler med banker for en kredittfasilitet på 1,7 milliarder US-dollar med forfall i 2014 og en
revolverende kredittfasilitet på 750 millioner euro med forfall i 2012. Det var ikke trukket på noen av disse fasilitetene ved
utgangen av 2010.
For å redusere likviditetsrisiko har planlagte investeringer blitt holdt på moderate nivåer og kostnadsreduserende tiltak er og vil
fortsette å bli implementert for å redusere likviditetsrisikoen. Vurdering av vekstprosjekter hensyntar Hydros finansielle styrke
og evne til å oppfylle de kontantstrømforpliktelser som er knyttet til slike investeringer.
Hydro benytter bankgarantier for å dekke daglige oppgjør for posisjoner mot elektrisitets- eller råvarebørser.
Hydro har presentert tilbakebetalingsplan for langsiktig gjeld i note 30 Langsiktig gjeld. Videre har alle andre finansielle
forpliktelser, som leverandørgjeld, med unntak av derivater, forfallsdato innenfor ett år fra balansedato. Nedenfor er en oversikt
over forventede kontantstrømmer fra derivater med negativ verdi og positiv verdi presentert. Mange av disse forpliktelsene og
eiendelene vil bli utlignet av kontantstrømmer fra kontrakter som ikke regnskapsføres som derivater.
Forventet brutto kontantstrøm fra derivater regnskapsført som henholdsvis finansielle forpliktelser og finansielle eiendeler ved
utgangen av året:
Beløp i millioner kroner
2010
2011
2012
2013
2014
Sum
31. desember 2010
Forpliktelser
Eiendeler
(3 680)
(92)
(3 772)
3 849
281
38
11
4 179
31. desember 2009
Forpliktelser
Eiendeler
(889)
(433)
(40)
(1 362)
2 330
753
184
32
9
3 308
Kontantstrømmene overfor er i en stor utstrekning omfattet av nettingavtaler, og vil derfor redusere Hydros eksponering
betraktelig.
ÅRSREGNSKAP F25
Note 7 - Finansiell og kommersiell risikostyring
For ytterligere informasjon om hvilke kontrakter som regnskapsføres til virkelig verdi, se note 41 Derivater og
sikringsbokføring.
Note 8 - Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter for å identifisere operative segmenter og å gi informasjon om segmentene. Standarden
krever at Hydro identifiserer segmenter i samsvar med organiseringen av virksomheten og rapportering som benyttes av
ledelsen. Operative segmenter er deler av en virksomhet som vurderes regelmessig av foretakets øverste beslutningstaker ut fra
finansiell og operasjonell informasjon om segmentet. Hydros øverste beslutningstaker er konsernsjefen. Finansiell informasjon
skal rapporteres slik den benyttes av konsernsjefen, og informasjonen skal gjøre en investor i stand til å vurdere virksomheten
fra samme synspunkt som ledelsen.
Hydros operative segmenter styres separat, og hvert segment representerer et forretningsområde som tilbyr forskjellige
produkter og betjener forskjellige markeder. Hydros operative segmenter er de fem forretningsområdene Primary Metal, Metal
Markets, Rolled Products, Extruded Products og Energy.
Primary Metal har aktiviteter innenfor produksjon av bauxitt, aluminiumoksid, primæraluminium og drift av tilknyttede
støperier, inkludert omsmelting av metall. Hovedproduktene er pressbolt, støpelegeringer og valseblokker.
Metal Markets er ansvarlig for salg av metall, resirkulering og omsmelting av metall og fysisk og finansiell metallhandel.
Rolled Products er ansvarlig for Hydros valseverk. Rolled Products produserer folie, litografiske plater og andre valsede
produkter for bruk blant annet i emballasje, bilindustri, transport og til trykkplater for offsettrykk.
Extruded Products er ansvarlig for ekstruderingsbasert videreforedling. Extruded Products leverer generelle og spesialproduserte
ekstruderte profiler for forskjellige bruksområder som komponenter og ferdige produkter, inkludert ekstruderte
aluminiumprodukter og komponenter til bilindustrien. Building Systems leverer komplette metalløsninger til
bygningsindustrien, inkludert fasadeprodukter, skillevegger, dører og vinduer.
Energy driver Hydros kraftstasjoner i Norge og har ansvar for å skaffe energi til Hydros aluminiumaktiviteter. Energy er også
ansvarlig for Hydros kommersielle virksomhet i kraftmarkedet.
Øvrige virksomheter består av Hydros investeringer i solindustrien, Industriforsikring, Hydros industriparker, interne
serviceenheter og enkelte andre virksomheter.
Etter kjøpet av Vale aluminium som omtales i note 5 Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen besluttet Hydro å
dele forretningsområdet Primary Metal i to nye forretningsområder, Primary Metal og Bauxite & Alumina. Bauxite & Alumina
vil ha ansvar for bauxitt-gruver produksjon av aluminiumoksid og tilknyttet kommersiell virksomhet, hovedsakelig salg av
aluminiumoksid. Hovedproduktet vil bli aluminiumoksid, både for salg til eksterne kunder og som råvare for Hydros
produksjon av primæraluminium. Primary Metal vil ha ansvar for produksjon av primæraluminium og drift av tilknyttede
støperier inkludert omsmelting av metall. Endringen ble gjennomført samtidig med gjennomføring av oppkjøpet av Vale
Aluminium, 28. februar 2011.
Informasjon om segmentene
Hydro benytter to mål for segmentets resultat, Resultat før finansposter og skatt - EBIT - og EBITDA. EBIT er definert på
samme måte som for konsernet, hensyntatt prinsippene for måling av visse transaksjoner og kontrakter mellom segmentene
som er omtalt nedenfor. Hydro definerer EBITDA som resultat før skatt, finansposter og av- og nedskrivninger, herunder avog nedskrivninger av merverdier i investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Hydros definisjon av EBITDA
kan være forskjellig fra andre foretaks definisjon. Hydros konsernsjef gjør jevnlig bruk av begge disse måltallene for å evaluere
resultatene i segmentene og for å fordele ressurser mellom segmentene.
Hydro styrer langsiktig gjeld og skatter på konsernnivå. Årsresultat presenteres derfor bare for konsernet samlet.
F26 ÅRSREGNSKAP
Note 8 - Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Salg og overføringer mellom segmentene behandles som om salget og overføringene var med en tredjepart, det vil si vurdert til
markedspriser på avtaletidspunktet. For noen varer og tjenester, inkludert elektrisk kraft, avtales betingelsene for flere år, på
samme måte som for tilsvarende eksterne leveranser. Overføring av virksomhet eller varige driftsmidler mellom Hydros
segmenter anses ikke som interne salg, og gjennomføres til balanseførte verdier. Øvrige aktiviteter og elimineringer inkluderer
aktiviteter som ikke inngår i Hydros operative segmenter i tillegg til ufordelte inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. Inntekter
og kostnader som ikke er fordelt til de operative segmentene inkluderer i hovedsak renteinntekter og -kostnader, realisert og
urealisert valutatap og -gevinst, samt nettoeffekten av pensjonsordninger. I tillegg omfattes eliminering av interne gevinster og
tap for transaksjoner mellom segmentene.
De operative segmentenes regnskapsprinsipper er i samsvar med regnskapsprinsippene for konsernet med følgende unntak:
Visse interne råvarekontrakter tilfredsstiller definisjonen av derivat i IAS 39 eller har innebygde derivater som skal skilles ut og
regnskapsføres til virkelig verdi etter IAS 39. Hydro har valgt å anse disse kontraktene som kjøp av råvarer eller salg av
egenproduksjon selv om kontraktene av ulike årsaker inneholder klausuler som medfører at kontrakten anses som et derivat
eller å ha et innbygd derivat som kvalifiserer for utskillelse. Slike interne kontrakter regnskapsføres som løpende kjøps- eller
salgskontrakter. Tilsvarende kan enkelte interne kontrakter tilfredsstille definisjonen av finansiell leasing.
Segmentrapporteringen reflekterer likevel den allokeringen av eiendeler som følger av de interne ansvarsforholdene fastsatt av
Hydros ledelse. Kostnader for visse pensjonsplaner som omfatter ansatte i mer enn ett segment allokeres til segmentene basert
enten på premie som belastet fra pensjonsplanen eller basert på årets pensjonsopptjening. Eventuelle forskjeller mellom
allokerte kostnader og pensjonskostnader målt i samsvar med IFRS inngår i Øvrige aktiviteter og elimineringer. Tilsvarende
inngår pensjonsforpliktelse eller forskuddsbetalt pensjon for disse ytelsesplanene ufordelt i Øvrige aktiviteter og elimineringer.
På de følgende sidene finnes informasjon om Hydros operative segmenter.
ÅRSREGNSKAP F27
Note 8 - Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Salg til eksterne kunder
Beløp i millioner kroner
Primary Metal
Metal Markets
Rolled Products
Extruded Products
Energy
Øvrige aktiviteter og elimineringer
2010
1) 2)
Sum
4 967
27 090
20 611
19 225
3 448
414
75 754
2009
4 132
23 650
17 486
19 906
1 682
554
67 409
Andre inntekter, netto
Salg til interne kunder
2010
2009
26 112
15 911
569
180
3 607
(46 378)
-
21 354
10 548
925
159
3 605
(36 590)
-
Andel resultat i selskap
regnskapsført etter
egenkapitalmetoden 3)
Beløp i millioner kroner
2010
2009
2010
2009
Primary Metal
Metal Markets
Rolled Products
Extruded Products
Energy
Øvrige aktiviteter og elimineringer
40
10
47
24
448
568
58
5
(182)
(425)
650
107
(386)
(4)
(64)
13
29
(193)
(606)
(503)
(14)
(91)
12
24
(237)
(809)
1)
Sum
Resultat før finansposter
og skatt (EBIT) 5)
2010
2009
Beløp i millioner kroner
Primary Metal
Metal Markets
Rolled Products
Extruded Products
Energy
Øvrige aktiviteter og elimineringer
1 410
160
1 214
426
1 438
(1 462)
3 184
1) 2)
Sum
Beløp i millioner kroner
Primary Metal
Metal Markets
Rolled Products
Extruded Products
Energy
Øvrige aktiviteter og elimineringer
Sum
1)
(3 403)
403
1 186
(413)
1 386
(567)
(1 407)
Omløpsmidler 6)
Anleggsmidler
2010
2010
9 734
7 460
7 692
5 556
1 244
5 130
36 817
2009
8 142
7 537
6 515
5 501
1 615
(1 508)
27 802
31 686
1 402
4 807
5 120
5 875
3 081
51 971
Driftsinntekter
2010
2009
31 079
43 001
21 180
19 405
7 055
(45 965)
75 754
25 486
34 197
18 411
20 065
5 286
(36 036)
67 409
Av- og nedskrivninger 4)
2010
1 739
106
398
571
118
52
2 985
2009
1 820
118
730
666
109
50
3 494
EBITDA
2010
2009
3 194
266
1 668
997
1 561
(1 343)
6 343
(1 449)
523
1 977
253
1 501
(374)
2 432
Totale eiendeler 6)
2009
28 720
1 481
5 166
5 391
5 451
3 587
49 797
2010
41 420
8 861
12 500
10 677
7 120
8 211
88 788
2009
36 862
9 017
11 681
10 893
7 067
2 079
77 599
F28 ÅRSREGNSKAP
Note 8 - Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Selskap regnskapsført etter
egenkapitalmetoden 3) 7)
Beløp i millioner kroner
Primary Metal
Metal Markets
Rolled Products
Extruded Products
Energy
Øvrige aktiviteter og elimineringer
Sum
Beløp i millioner kroner
2010
1)
15 544
21
1 242
33
385
1 425
18 649
2009
12 330
31
1 280
28
389
1 663
15 721
Segmentgjeld 8)
2010
2009
4 491
5 698
2 904
3 761
1 038
(4 995)
12 897
3 074
5 482
2 372
3 586
1 396
(4 072)
11 836
Totale eiendeler
Anleggsmidler
2010
2010
2009
2009
Investeringer 9)
2010
2009
4 964
148
296
434
284
105
6 231
4 416
54
314
617
340
206
5 947
Investeringer 9)
2010
2009
Norge
39 336
33 181
18 127
18 654
1 164
1 552
Tyskland
Italia
Slovakia
Spania
Frankrike
Danmark
Storbritannia
Østerrike
Øvrige
Sum EU
11 677
1 743
1 938
1 608
1 551
628
561
420
1 860
21 986
11 105
1 933
1 875
1 752
1 703
654
559
361
1 813
21 755
5 124
520
1 179
915
660
260
237
172
1 181
10 248
5 703
610
1 237
941
670
310
249
175
1 267
11 162
265
35
51
40
112
22
11
29
31
596
421
40
141
87
77
19
12
10
134
941
Øvrige Europa
Sum Europa
150
61 472
37
54 973
8
28 383
4
29 821
5
1 765
2
2 495
USA
Canada
Brasil
Øvrige Amerika
Qatar
Øvrige Asia
Australia og New Zeland
Afrika
Sum utenfor Europa
Sum
2 450
1 952
8 903
155
8 614
1 474
3 764
6
27 316
88 788
2 195
1 876
8 145
127
5 911
874
3 492
7
22 627
77 599
1 293
1 706
8 551
57
8 614
448
2 918
1
23 588
51 971
1 326
1 691
7 884
60
5 911
320
2 785
1
19 976
49 797
77
166
72
11
3 529
160
453
4 467
6 231
111
106
73
90
2 623
31
418
3 451
5 947
1) Øvrige aktiviteter og elimineringer omfatter aktiviteter utenfor de rapporterte segmentene. Hovedaktivitetene er Hydros investeringer i solindustrien,
Industriforsikring, industriparkene og Hydros interne serviceenheter.
2) Øvrige aktiviteter og elimineringer inneholder eliminering av urealiserte gevinster og tap på kraftkontrakter mellom Energy og øvrige enheter i Hydro med et
tap på 637 millioner kroner i 2010 og en gevinst på 784 millioner kroner i 2009.
3) Andel resultat i selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden inneholder nedskrivninger knyttet til investeringer i solindustrien med 66 millioner kroner i
2010 og 138 millioner kroner i 2009.
4) Nedskrivninger av varige driftsmidler fordelt på segment framgår av note 13 Nedskrivninger.
5) Summen av EBIT for segmentene er det samme som Resultat før finansposter og skatt (EBIT) for konsernet. Finansinntekter og finanskostnader tilordnes
ikke segmentene. Det er ingen avstemmingsposter mellom segmentenes EBIT og Hydros EBIT. Det presenteres derfor ikke en særskilt avstemming.
6) Omløpsmidler og totale eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag.
7) Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden omfatter investeringer og lån, se note 25 Investeringer i tilknyttede selskaper og note 26
Investeringer i felleskontrollerte foretak.
8) Segmentgjeld er definert som kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til betalbar skatt.
9) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og langsiktige lån til og investeringer i selskap regnskapsført etter
egenkapitalmetoden.
ÅRSREGNSKAP F29
Note 8 - Informasjon om segmentene og geografisk fordeling
Driftsinntekter
Beløp i millioner kroner
Norge
2010
2009
4 840
3 223
Tyskland
Italia
Frankrike
Spania
Storbritannia
Polen
Nederland
Østerrike
Øvrige
Sum EU
12 740
5 297
4 514
3 865
3 567
1 961
1 693
1 489
7 627
42 754
11 849
4 476
4 715
3 838
4 744
1 764
1 680
1 424
6 822
41 313
Sveits
Øvrige Europa
Sum Europa
4 070
3 447
55 110
4 613
2 250
51 399
USA
Canada
Øvrige Amerika
Asia
Australia og New Zeland
Afrika
Sum utenfor Europa
Sum
6 592
34
2 097
10 489
1 144
288
20 644
75 754
5 841
203
1 675
7 198
815
279
16 010
67 409
Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Anleggsmidler
inkluderer selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, bygninger, maskiner og inventar (balanseført verdi) og finansielle
anleggsmidler.
Driftsinntektene er spesifisert basert på kundens lokalisering.
Note 9 - Andre inntekter
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Gevinst ved salg av driftsmidler
Gevinst (tap) ved salg av datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert foretak 1)
Inntekter fra infrastruktur 2)
40
165
271
93
568
15
(675)
151
288
328
107
Leieinntekter
Annet 3)
Andre inntekter, netto
1) Betydelige gevinster og tap er omtalt i note 6 Salg av virksomhet.
2) Inntekter fra infrastruktur inkluderer kai, rørbroer, tankterminal, råvann, sjøvann og nettleie.
3) Annet inkluderer forsikringserstatninger.
F30 ÅRSREGNSKAP
Note 10 - Råvarer og energikostnader
Note 10 - Råvarer og energikostnader
Beløp i millioner kroner
Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader
Endring varer i arbeid
Nedskrivninger
Reversering av nedskrevet varelager
Råvarer og energikostnader
2010
2009
49 555
(921)
74
(15)
48 694
40 458
936
836
(35)
42 195
Effekten av råvarederivater er inkludert i råvarer og produksjonsrelaterte kostnader. Se note 41 Derivater og sikringsbokføring.
Som følge av høyere aluminiumspriser har netto realiserbar verdi på enkelte varer som tidligere er blitt nedskrevet og som
fortsatt ligger på lager, økt og overstiger varenes kost. Dette har resultert i reversering av nedskrivning av varelagre.
Note 11 - Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Følgende redegjørelse for lønn og annen godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen vil bli lagt frem for veiledende
avstemning på ordinær generalforsamling i mai 2011. Styret foreslår at retningslinjer beskrevet nedenfor legges til grunn for
2011 og frem til ordinær generalforsamling i 2012.
Retningslinjer for lederlønn
Styret fastsetter prinsippene om lønn til ledende ansatte i selskapet og gjennomfører årlig en evaluering av total godtgjørelse til
konsernsjefen, samt fastsetter årlig bonusgrunnlag og bonusutbetaling til konsernsjefen. Styrets kompensasjonskomité fungerer
som et forberedende organ for styret i disse sakene. Konsernsjefen konsulterer kompensasjonskomiteen vedrørende godtgjørelse
til øvrige medlemmer av konsernledelsen.
Hydros retningslinjer for godtgjørelse til ansatte baserer seg på Hydros globale personalpolitikk:
"Hydro skal tilby sine ansatte en samlet lønnspakke som er konkurransedyktig og i samsvar med god bransjestandard i vedkommende
land. Der det er hensiktsmessig bør lønnspakken også bestå av en resultatbasert del, og grunnlønnen bør avspeile den enkeltes
prestasjoner."
Godtgjørelse til konsernledelsen skal alltid reflektere konsernsjefens og konserndirektørers ansvar for styringen av Hydro, tatt
hensyn til virksomhetens kompleksitet og bredde, samt selskapets vekst og bærekraft. Nivået på total godtgjørelsespakke
fastsettes først og fremst basert på Hydros ønske om å være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende på relevante
arbeidsmarkeder, og samtidig reflektere Hydros internasjonale fokus.
Hydro vektlegger at ordningene er transparente og utvikles og implementeres i tråd med prinsipper for god eierstyring og
selskapsledelse.
Godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen vil bestå av både en fast godtgjørelse og resultatbasert avlønning.
Fast godtgjørelse Fast godtgjørelse til konsernledelsen vil bestå av en grunnlønn (hovedelement) og naturalytelser som firmabil
eller bilgodtgjørelse, fri telefon, aviser og andre lignende ytelser, i tillegg til pensjonsavtale. Medlemmer av konsernledelsen vil
også dekkes av forsikringsordninger gjeldende for alle assisterende direktører og høyere nivåer i Hydro.
Bonus Årlig bonus skal fastsettes basert på oppnåelse av avtalte finansielle målsettinger, oppnåelse av avtalte målindikatorer
("key performance indicators" (KPI-er)) og etterlevelse og promotering av Hydros verdigrunnlag (The Hydro Way).
Bonusparameterne er ambisiøse og relaterer seg til finansielle og operasjonelle forretningsmål samt individuelle
lederforventninger. Bonus til konsernsjef og konsernledelse forutsetter at Hydro har positiv underliggende EBIT. Styret er
opptatt av at bonusparameterne er balanserte og reflekterer de ulike sidene ved Hydros virksomheter. Bonusparameterne vil
typisk relatere seg til helse-, miljø og sikkerhet, samfunnsansvar (CSR), i tillegg til organisasjons- og driftsmessige mål og
ÅRSREGNSKAP F31
Note 11 - Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
forbedringer. Målene etableres som en del av den årlige forretningsplanprosessen. Konsernsjefen vil kunne oppnå en maksimal
årlig bonus på 50 prosent av hans årslønn. De øvrige medlemmer av konsernledelsen vil kunne oppnå en maksimal årlig bonus
på 40 prosent av årslønn. Bonusutbetalinger inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.
Langtidsinsentiv Etter tilslutning fra ordinær generalforsamling i 2010 har styret innført et langtidsinsentiv (LTI) i form av en
godtgjørelse på 30 prosent og 25 prosent av årlig grunnlønn for henholdsvis konsernsjef og konsernledelse. Utbetaling av
langtidsinsentivet forutsetter at Hydro har positiv underliggende EBIT foregående år. Etter nærmere beslutning vil også andre
ledere i nøkkelposisjoner kunne bli inkludert i ordningen med 15 eller 20 prosent av grunnlønn. Deltakerne vil være forpliktet
til å investere nettobeløpet etter skatt i Hydroaksjer, og som eies i en bindingstid på tre år. Deltakere som på eget initiativ
slutter i selskapet vil, for aksjer som ikke oppfyller 3-årskravet, måtte tilbakebetale et beløp tilsvarende aksjeverdi etter skatt på
oppsigelsestidspunktet. For konsernsjefen og konsernledelsen trer ordningen i kraft med utbetaling i 2011. Ordningen vil bli
evaluert årlig. Samtidig med innføring av LTI ble det for øvrige norske medlemmer av konsernledelsen etablert endringer hva
gjelder gjensidig oppsigelsestid, lønnsgaranti ved opphør av ansettelsesforhold samt gjensidig mulighet for førtidspensjonering
fra fylte 62 år med redusert pensjonsutbetaling frem til fylte 65 år. LTI inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.
Annen aksjebasert avlønning Medlemmer av konsernledelsen har mulighet til å delta fullt ut i Hydros rabatterte
aksjespareordning på samme vilkår som gjelder for alle andre berettigede ansatte (beskrevet senere i denne noten).
Det vil ikke etableres noen aksjebaserte kompensasjonsordninger i form av aksjeopsjoner eller share appreciation rights (SARs).
Pensjon Konsernsjefen har rett til og styret kan kreve at konsernsjefen fratrer med pensjon etter fylte 62 år. Fulle
pensjonsrettigheter er opptjent etter 30 års ansettelse i Hydro. Fra fylte 62 år vil pensjonen utgjøre 60 prosent av
pensjonsgivende inntekt. Etter fylte 65 år er prosentsatsen 65 prosent. Det er satt et tak for hvor mye som kan regnes som
pensjonsgivende inntekt for konsernsjefen. Fremtidig lønnsøkninger øker pensjonsgrunnlaget inntil et maksimalt beløp
tilsvarende 5,5 millioner kroner per tiltredelsestidspunktet i 2009 (regulert i samsvar med den årlige prosentvise utviklingen i
Folketrygdens Grunnbeløp).
Tilsvarende pensjonsordning ble i 2010 etablert for øvrige norske medlemmer av konsernledelsen, dog slik at fremtidige
lønnsøkninger bare øker pensjonsgrunnlaget inntil et maksimalt beløp tilsvarende 3,5 millioner kroner pr. 1. januar 2010
(regulert i samsvar med den årlige prosentvise utviklingen i Folketrygdens Grunnbeløp). Dette gjelder ikke personer som i følge
en tidligere ordning allerede har rett til å fratre ved fylte 62 år. I dag har ett medlem av konsernledelsen slik rett til å fratre ved
fylte 62 år.
Fratredelsesavtale I det tilfelle konsernsjefens ansettelsesforhold opphører enten etter initiativ fra Selskapet eller som følge av
gjensidig enighet, har han rett til lønn og annen godtgjørelse (med unntak av bonus og LTI) for en periode på 12 måneder
utover oppsigelsestid på 6 måneder, men ikke utover fylte 62 år. Hvis konsernsjefen i løpet av de 12 månedene opparbeider
annen inntekt kan Hydro på visse betingelser bestemme at det skal gjøres fradrag i etterlønnen. I 2010 ble tilsvarende
fratredelsesavtaler etablert for øvrige norske medlemmer av konsernledelsen, unntatt ett konsernledelsesmedlem som i følge en
tidligere ordning allerede har rett til å gå over i en mindre belastende stilling fra fylte 59 år og fratre ved fylte 62 år. Ved ensidig
oppsigelse av ansettelsesforholdet fra konsernsjef eller konsernledelsesmedlem gjelder alminnelige oppsigelsesregler etter
arbeidsmiljøloven.
Medlemmer av konsernledelsen bosatt utenfor Norge Oliver Bell og Hans-Joachim Kock er ansatt i utenlandsk datterselskap.
Grunnlønn og andre vilkår er fastsatt i samsvar med Hydros globale personalpolitikk og bransjestandard i vedkommende land.
Johnny Undeli har enkelte særskilte vilkår i forbindelse med utestasjonering i Brasil, men følger i all hovedsak prinsippene som
gjelder øvrige medlemmer av konsernledelsen. Undeli, Bell og Kock er omfattet av Langtidsinsentivordningen (beskrevet
ovenfor) på samme vilkår som øvrige medlemmer av konsernledelsen.
Redegjørelse for 2010, forrige regnskapsår
Godtgjørelse til konsernsjefen og medlemmer av konsernledelsen for forrige regnskapsår (2010) var i det vesentlige basert på
samme retningslinjer som beskrevet ovenfor.
I september 2010 besluttet styret å justere konsernsjefens grunnlønn med 3 prosent fra 5 millioner kroner til 5.150.000 kroner
fra og med januar 2010. Maksimalt årlig bonuspotensial til konsernsjefen, 50 prosent av årslønn, forble uforandret i 2010.
F32 ÅRSREGNSKAP
Note 11 - Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
Fast lønnsgodtgjørelse til øvrige medlemmer av konsernledelsen ble økt med mellom 1,3 prosent og 3 prosent, i gjennomsnitt
2,5 prosent. Maksimal årlig bonuspotensial til øvrige medlemmer av konsernledelsen, 40 prosent av årslønn, forble uforandret i
2010
Som følge av markedsforholdene og selskapets underskudd i 2009 ga bonusordningen for konsernsjefen og konsernledelsen
ingen utbetaling for regnskapsåret 2009.
Bonus for 2010 fastsettes og utbetales i 2011 basert på prinsippene beskrevet ovenfor.
Dette avslutter seksjonen "Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte."
Godtgjørelse til konsernledelsen
Konsernledelsens lønn, annen godtgjørelse, bonus for 2009 utbetalt i 2010, verdiøkning av beregnet pensjon for 2010 samt
utestående lån per 31. desember 2010 og aksjer eid i Hydro framgår av tabellen nedenfor. Hydro har ikke utstedt garantier på
vegne av medlemmer i konsernledelsen i 2010.
Annen
godtgjørelse
Navn
Lønn 1) 2)
Svein Richard Brandtzæg
Jørgen C. Arentz Rostrup
Johnny Undeli
Hilde Aasheim
Kjetil Ebbesberg
Oliver Bell
Hans-Joachim Koch 6)
Arvid Moss
Tom Røtjer
Wenche Agerup 7)
Ola Sæter 8)
Odd Ivar Biller 9)
Anne Harris 10)
5 648
2 753
5 114
2 850
2 530
4 267
3 166
2 456
2 717
2 163
2 249
3 606
1 857
1) 2)
Bonus 1) 2)
196
204
178
228
167
170
383
216
216
164
239
135
133
-
Pensjon 1) 3)
3 481
1 233
3 077
4 006
1 199
1 329
11 810
7 829
6 216
6 866
1 030
1 650
(3 090)
Utestående
lån 1) 4) Antall aksjer 5)
506
528
340
459
313
844
36 176
10 121
3 265
3 847
837
3 000
7 500
66 104
22 733
5 320
7 550
26 474
13 902
1) Beløp i tusen kroner. Beløp betalt av utenlandske datterselskaper er omregnet til gjennomsnittskurs.
2) Lønn er beløp utbetalt i hele 2010, inkludert feriepenger og utbetalinger før eller etter tiltredelse eller fratredelse i konsernledelsen. Naturalytelser utgjør alle
ikke kontante fordeler mottatt i 2010 og inkluderer skattbar del av forsikringspremier, fri bil og bilgodtgjørelse og telekommunikasjon. Bonus er beløp utbetalt i
2010 for resultater og innsats i 2009. For medlemmer i konsernledelsen ansatt på nettolønnsavtaler har lønn, naturalytelser og bonus blitt oppgrosset til
beløp før skatt.
3) Verdiendring på pensjonsrettighetene reflekterer både effekten av et års ekstra opptjening, og justering i nåverdien for tidligere opptjente
pensjonsrettigheter. Estimert endring i opptjente pensjonsretter er beregnet som økning i pensjonsforpliktelse (PBO) beregnet med stabile økonomiske
forutsetninger. Økningen omfatter dermed både årets pensjonsopptjening og renteelementet knyttet til samlede opptjente pensjonsretter. Tabellen viser
estimert verdiendring fra 1. januar 2010 til 31.desember 2010 for alle personene med unntak av Anne Harris. Estimert verdiendring for Anne Harris er fra 1.
januar 2010 til 30. september 2010.
4) Lånene til medlemmer i konsernledelsen, inklusiv lån til nærstående parter, er gitt til betingelser tilsvarende det alle ansatte i Norge blir tilbudt. Svein
Richard Brandtzægs lån har en rentesats på 3,75-3,9 prosent og en gjenværende løpetid på 7 år. Tom Røtjers lån har en rentesats på 3,75 prosent og en
gjenværende løpetid på 24 år. Wenche Agerups lån har en rentesats på 7,25 prosent og en gjenværende løpetid på 1 år. For Ola Sæter, Odd Ivar Biller og
Anne Harris er utestående lån oppgitt per fratredelsesdato fra konsernledelsen. Alle betalinger er gjort i samsvar med avtalene. Lånene er ikke misligholdt.
5) Antall aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter, i tillegg til aksjer eid direkte av konsernledelsens medlemmer per 31. desember 2010. For Ola
Sæter, Odd Ivar Biller og Anne Harris er aksjebeholdning oppgitt per fratredelsesdato fra konsernledelsen.
6) Hans-Joachim Koch tiltrådte konsernledelsen 1. juni 2010.
7) Wenche Agerup tiltrådte konsernledelsen 15. april 2010.
8) Ola Sæter fratrådte konsernledelsen 1. september 2010.
9) Odd Ivar Biller fratrådte konsernledelsen 15. april 2010.
10) Anne Harris fratrådte konsernledelsen 15. april 2010, og sluttet i Hydro 30. september 2010.
ÅRSREGNSKAP F33
Note 11 - Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
Eivind Reiten fratrådte som konsernsjef og forlot Hydro 30. mars 2009. Han har en fratredelsesavtale med rett til visse
godtgjørelser (med unntak av bonus) for en periode på 3 år, regnet fra 30. mars 2009. Reiten mottok en samlet godtgjørelse på
6.892 tusen kroner i 2010. Estimert endring i hans opptjente pensjonsrettigheter økte med 2.450 tusen kroner i 2010.
Aksjebasert avlønning i Storbritannia
I 1988 ble det etablert et aksjeopsjonsprogram for Hydro-ansatte i Storbritannia. Aksjeopsjonsprogrammet er organisert i en
uavhengig stiftelse. Stiftelsen kjøpte aksjer i markedet ved tildeling av opsjoner. Den siste tildeling av opsjoner fant sted i juli
2002 og programmet vil utløpe i juli 2012. Det vil ikke bli tildelt nye opsjoner i programmet.
Hvert år har ansatte i Storbritannia fått rett til å kjøpe et begrenset antall aksjer i Hydro til en fastsatt pris i perioden fra tre til ti
år fra tildelingstidspunktet. Utøvelsesprisen er prisen per aksje på tildelingstidspunktet. Ved fisjonen av Hydro 1. oktober 2007
ble verdien av opsjonene redusert. Opsjonene er fortsatt kun knyttet til Hydros aksjer, og gir ingen rettigheter til å kjøpe aksjer i
Statoil som ble utstedt til stiftelsen ved fisjonen.
Per 1. januar 2009 var det 25.068 utestående opsjoner. Stiftelsen eide på samme tidspunkt 411.228 aksjer i Hydro og 354.628
aksjer i Statoil. I 2009 ble ingen opsjoner utøvd, og 5.255 opsjoner kansellert. Per 31. desember 2009 hadde stiftelsen 407.908
aksjer i Hydro og 271.768 aksjer i Statoil. Det var 19.813 utestående opsjoner per 31. desember 2009.
I 2010 ble det ikke utøvd opsjoner, og 3.860 opsjoner ble kansellert. Per 31. desember 2010 hadde stiftelsen 423.813 aksjer i
Hydro og 271.687 aksjer i Statoil. Det var 15.953 utestående opsjoner per 31. desember 2010. Aktivitet i 2010 vises i tabellen
nedenfor.
Aksjebasert avlønning i Storbritannia
Antall opsjoner
Utestående opsjoner per 31. desember 2009
Opsjoner utøvd i 2010
Opsjoner kansellert i 2010
Utestående opsjoner per 31. desember 2010
19 813
(3 860)
15 953
Gjennomsnittlig
utøvelsespris
(kroner) 1)
55,82
45,82
56,34
1) Oversikten er vist i kroner, og er omregnet fra GBP basert på valutakurs per 31. desember 2010 på 9,049 og på valutakurs per 31. desember 2009 på
9,304 (ikke revidert).
Ansattes aksjespareordning
Hydro har etablert en subsidiert aksjespareordning for ansatte i Norge. Aksjespareordningen er knyttet til utvikling i aksjekurs,
og hvorvidt aksjekursen (justert for utbytte) øker med minst 12 prosent eller ikke i løpet av måleperioden. Ordningen som ble
tilbudt i 2010 innebar at Hydros ansatte fikk en aksjerabatt på 10.000 kroner ved kjøp av aksjer til en markedsverdi på 20.000
kroner i Norsk Hydro ASA, tilsvarende en rabatt på 50 prosent, siden aksjonæravkastningen, slik den er definert i reglene for
ordningen, var mer enn 12 prosent i perioden fra 1. januar til 31. desember 2009 (måleperioden).
I måleperioden 1. januar til 31. desember 2010 var aksjonæravkastningen mindre enn 12 prosent. Planen som tilbys i 2011 vil
derfor innebære en rabatt på 2.500 kroner ved kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA til en markedsverdi på 10.000 kroner. Dette
tilsvarer en rabatt på 25 prosent.
Ansatte har rett til å kjøpe aksjer i denne ordningen hvis de 1) er ansatt i Norsk Hydro ASA eller et norsk datterselskap der
Hydro har en eierandel på mer enn 90 prosent og 2) er ansatt i perioden fra 31. desember til endelig akseptfrist for tilbud om
aksjekjøp.
Lønnselementet knyttet til 2009-måleperioden ble kostnadsført over opptjeningsperioden fra 31. desember 2009 til 26. mars
2010, som var akseptfrist for tilbudet. I 2009 og 2010 aksepterte 88 prosent av de berettigede ansatte tilbudet om aksjekjøp.
Detaljer knyttet til aksjespareordningen for norske ansatte er vist i tabellen nedenfor.
F34 ÅRSREGNSKAP
Note 11 - Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse
Ansattes aksjespareordning
Periode for prestasjonsmåling
Prestasjonsmål nådd
Ansattes rabatt, kroner
Ansattes rabatt, prosent
Lønnskostnad relatert til ansattes aksjespareordning
Aksjepris ved tildeling, norske kroner
Antall aksjer utstedt per ansatt
Totalt antall aksjer utstedt til ansatte
Lønnskostnad relatert til ordningen, i tusen kroner
2010
2009
2008
<12%
2 500
25%
12%
10 000
50%
<12%
2 500
25%
2010
41,14
486
1 937 196
39 848
2009
24,30
411
1 898 820
11 535
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Gjennomsnittlig antall ansatte var 19.008 i 2010 og 20.757 i 2009. Ved utgangen av 2010 hadde Hydro 18.894 ansatte,
sammenlignet med 19.249 ansatte ved utgangen av 2009. Spesifikasjon av lønn og lønnsavhengige kostnader fremgår nedenfor.
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Beløp i millioner kroner
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Netto periodisert pensjonskostnad (note 32)
Sum
2010
8 165
1 323
208
586
10 282
2009
8 495
1 562
218
1 424
11 699
Note 12 - Avskrivninger
Spesifikasjon av avskrivninger per klasse av eiendeler
Beløp i millioner kroner
Bygninger
Maskiner og utstyr
Immaterielle eiendeler
Avskrivninger
2010
429
2 393
131
2 952
2009
457
2 604
133
3 193
ÅRSREGNSKAP F35
Note 13 - Nedskrivninger av anleggsmidler
Note 13 - Nedskrivninger av anleggsmidler
Beløp i millioner kroner
2010
2009
32
-
303
2
32
(4)
301
3
29
5
286
13
32
(4)
301
Spesifikasjon per klasse av eiendeler
Nedskrivninger
Bygninger, maskiner og utstyr
Immaterielle eiendeler
Reversering av nedskrivninger
Bygninger, maskiner og utstyr
Sum nedskrivninger av eiendeler
Spesifikasjon per segment
Nedskrivninger
Primary Metal
Rolled Products
Extruded Products
Reversering av nedskrivninger
Primary Metal
Sum nedskrivninger av eiendeler
Hydro gjorde en nedskrivning på totalt 32 millioner kroner i 2010, hvorav 29 millioner kroner ble nedskrevet i Extruded
Products. Nedskrivningen ble gjort som følge av ledelsens beslutning om å stenge pressverket på Karmøy. Det ble konkludert
med at hverken estimert bruksverdi eller verdi ved salg ville dekke bokført verdi.
I Rolled Products ble en oppdatert markedsvurdering sommeren 2009 ansett som en indikator på verdifall for alle
kontantgenererende enheter (CGUer) i segmentet. Testene resulterte i at en CGU ble nedskrevet til estimert bruksverdi. Verket
ble skrevet ned med 286 millioner kroner. For to andre verk ble virkelig verdi beregnet ut fra observerte eller antatte verdi for
brukt utstyr hvor det regelmessig gjennomføres transaksjoner. Estimert virkelig verdi dekker balanseført verdi for disse
CGUene.
Arbeidet med salg av Automotive Structures-virksomheten i andre halvår 2009 ble ansett som en indikator på verdifall.
Bruksverdi ble beregnet. Utfallet av testene påvirkes betydelig av endringer i volum, margin og faste kostnader. Beregningen av
bruksverdi ble basert på ledelsens beste estimater, og reflekterte forretningsplanprosesser og eksisterende og forventede
kontrakter. Beregnet bruksverdi indikerte at balanseført verdi var gjenvinnbar når testen gjennomføres ut fra forventning om
fortsatt bruk.
Det vurderes om det foreligger nedskrivningsindikatorer for alle CGUer og alle anleggsmidler som ikke er en del av en CGU på
hver balansedag. Nedskrivningstester er blitt utført på alle CGUer hvor indikatorer er identifisert. Gjenvinnbart beløp er
estimert for disse enhetene ved å beregne estimert bruksverdi og, hvor relevant, virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Den
høyeste av disse to er blitt sammenlignet med balanseført verdi i CGUene. Beregning av bruksverdi er basert på ledelsens beste
estimater og reflekterte forretningsplanprosesser. I de tilfeller hvor gjenvinnbart beløp er mindre enn bokført verdi er bokført
nedskrivning blitt inkludert i tabellen ovenfor.
Goodwill og immateriell eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig i tillegg til tester dersom det er
indikasjoner på verdifall. Hydro har valgt å gjennomføre årlige tester for vedifall i fjerde kvartal.
Goodwill tilordnes sektorer, som beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet. Fordelingen av goodwill på
segmenter framgår av note 24 Goodwill. All goodwill i Metal Markets inngår i Remelters, totalt 238 millioner kroner i 2010
sammenlignet med 236 millioner kroner i 2009. Goodwillen ble vurdert for verdifall ved utgangen av året. Virksomheten er
lønnsom, og den beregnede bruksverdien overstiger balanseført verdi.
Tabellen nedenfor viser tilordning av goodwill til sektorer innenfor Extruded Products:
F36 ÅRSREGNSKAP
Note 13 - Nedskrivninger av anleggsmidler
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Extrusion Eurasia
Building Systems
Extrusion Americas
Extrusion North America
Extrusion South America
Precision Tubing
Sum Extruded Products
325
228
333
233
152
77
78
39
747
38
756
Virksomhetene i Building Systems, Extrusion Eurasia, Extrusion South America og Precision Tubing er lønnsomme, mens
virksomheten i Extrusion North America har opplevd vanskelige markeder og rapporterte negative resultater i 2010.
For alle sektorene er nedskrivningstesten basert på godkjente forretningsplaner for de neste fem år, framskrevet til 15 års
kontantstrømsestimat. Estimatene er basert på fortsatt vekst i markedene over tid. Verdien påvirkes betydelig av salgsvolumer
og marginer. Se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til estimatusikkerhet for ytterligere informasjon om
nedskrivningsvurderinger.
Note 14 - Forskning og utvikling
Det er kostnadsført forsknings- og utviklingsutgifter på til sammen 543 millioner kroner i 2010 og 690 millioner kroner i
2009. Forsknings- og utviklingsaktiviteter er ment å gjøre produksjonen av aluminium mer effektiv. Dette omfatter ytterligere
forbedring av Hydros elektrolyseteknologi. En betydelig andel av midlene er også benyttet til videreutvikling av
produksjonsprosesser og produkter innenfor støperi og legeringsteknologi, pressverk, presisjonsrør, byggsystemer samt valsede
produkter.
I den grad utviklingsutgifter er direkte henførbare til utviklingen av et varig driftsmiddel, blir utviklingsutgiftene aktivert som
en del av anleggsmiddelet hvis alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som
vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår. Andre forsknings- og utviklingsutgifter blir kostnadsført når de ikke
oppfyller kravene for balanseføring.
Note 15 - Operasjonelle leieavtaler
Framtidig minsteleie under uoppsigelige operasjonelle leieavtaler utgjør som følger:
Beløp i millioner kroner
Operasjonell leieforpliktelse 2010
Operasjonell leieforpliktelse 2009
Mindre enn
1 år
437
367
1-5 år
1 202
1 126
Deretter
1 365
1 503
Sum
3 003
2 996
Leiekostnader for kontorlokaler, maskiner og utstyr utgjør 552 millioner kroner for 2010 og 628 millioner kroner for 2009.
ÅRSREGNSKAP F37
Note 16 - Finansinntekter og -kostnader
Note 16 - Finansinntekter og -kostnader
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Renteinntekter
Gevinst (tap) på verdipapirer, netto
Utbytte
Finansinntekter
201
121
23
346
233
94
103
429
(253)
5
513
(89)
176
(337)
3
2 774
(96)
2 344
522
2 774
Rentekostnader
Aktiverte renter
Valutagevinst (tap), netto
Øvrige, netto
Finanskostnader
Finansinntekter (-kostnader), netto
Note 17 - Resultatskatt
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Resultat før skatt
Norge
Utland
Sum
1 803
1 902
3 706
Betalbar skatt
Norge
Utland
Sum
1 198
455
1 652
Utsatt skatt
Norge
Utland
Sum
Årets skattekostnad (-inntekt)
(264)
199
(64)
1 588
2 559
(1 192)
1 367
568
135
703
555
(307)
248
951
Utsatt skattekostnad (-inntekt)
Utsatt skatt, eksklusiv poster nedenfor
Utsatt skattefordel av fremførbare underskudd
Netto endring i ikke balanseført utsatt skattefordel
Utsatt skatteeffekt ført mot Annen egenkapital ikke resultatført
Utsatt skattekostnad (-inntekt)
(78)
(28)
2
39
(64)
473
(627)
412
(10)
248
F38 ÅRSREGNSKAP
Note 17 - Resultatskatt
Avstemming av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats
Beløp i millioner kroner
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1)
Særskatt kraftverk 2)
Underskudd og andre fradrag uten netto effekt på skatt
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
Skattesatsforskjeller i utlandet
Ikke skattepliktige inntekter
Utbytteeffekt
Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført
Annet, netto
Skattekostnad (-inntekt)
Effektiv skattesats
2010
2009
1 038
447
163
170
(41)
(135)
(2)
(85)
33
1 588
42,9%
383
408
486
227
67
(147)
(25)
(59)
(388)
951
69,6%
1) Norsk nominell skattesats er 28 prosent.
2) Inntekt fra kraftverk i Norge beskattes med en særskatt på 30 prosent av resultat før skatt med visse justeringer. Denne særskatten kommer i tillegg til
normal selskapsbeskatning. Skattemessige avskrivninger, også for de oppjusterte skattemessige verdier, er fradragsberettiget i grunnlaget for både ordinær
selskapsskatt og særskatt.
Note 18 - Verdipapirer
Beløp i millioner kroner
Aksjer
Obligasjoner og annet
Verdipapirer
2010
860
462
1 321
2009
1 014
505
1 519
Note 19 - Fordringer
Beløp i millioner kroner
Kundefordringer, netto etter tapsavsetning
Tilgode merverdiavgift
Andre kortsiktige fordringer
Fordringer
Avsetning for tap på fordringer 1. januar
Endring avsetning for tap på fordringer
Omregningsdifferanser
Avsetning for tap på fordringer 31. desember
2010
10 211
825
1 747
12 783
502
(31)
(19)
452
2009
9 218
1 068
1 285
11 571
613
(44)
(67)
502
ÅRSREGNSKAP F39
Note 20 - Varebeholdninger
Note 20 - Varebeholdninger
Beløp i millioner kroner
Råvarer
Varer i arbeid
Ferdigvarer
Varebeholdninger
2010
4 097
2 307
4 567
10 971
2009
3 616
2 178
4 237
10 030
Reservedeler er inkludert i råvarer med et mindre beløp. Alle beløp er netto etter nedskrivninger. Totale varebeholdninger
inneholder nedskrivninger på 121 millioner kroner i 2010 og 176 millioner kroner i 2009.
Note 21 - Andre finansielle eiendeler og forpliktelser
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Andre finansielle omløpsmidler
Valutaderivater
Råvarederivater
Instrumenter for kontantstrømssikring
Andre finansielle omløpsmidler
13
780
21
814
3
2 101
5
2 109
1 509
237
60
386
1 199
3 391
1 483
304
152
608
1 272
3 818
61
1 082
75
1 218
32
794
826
2 240
2 240
11
2 132
2 144
Andre finansielle anleggsmidler
Ikke markedsbaserte verdipapirer
Lån til ansatte
Valutaderivater
Råvarederivater
Andre finansielle eiendeler
Andre finansielle anleggsmidler
Annen finansiell gjeld
Valutaderivater
Råvarederivater
Instrumenter for kontantstrømssikring
Annen finansiell gjeld
Andre langsiktige finansielle forpliktelser
Valutaderivater
Råvarederivater
Andre langsiktige finansielle forpliktelser
Andre finansielle eiendeler inkluderer Hydros egenkapitalinnskudd i Norsk Hydros Pensjonskasse, i tillegg til
refusjonsrettigheter knyttet til enkelte ansatteytelser.
F40 ÅRSREGNSKAP
Note 22 - Bygninger, maskiner, inventar og lignende
Note 22 - Bygninger, maskiner, inventar og lignende
Beløp i millioner kroner
Tomter
Bygninger
Maskiner
og utstyr
Anlegg under
oppføring
Sum
Anskaffelseskost
31. desember 2008
Tilgang
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
1 170
9
(25)
(4)
(169)
982
16 703
107
(462)
379
(1 094)
15 633
47 741
1 348
(3 521)
824
(4 124)
42 269
1 162
1 329
(60)
(1 198)
(140)
1 092
66 777
2 793
(4 068)
(5 527)
59 975
Tilgang
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
1
(4)
(46)
933
155
(48)
272
(141)
15 871
1 234
(781)
782
(537)
42 968
956
(2)
(1 054)
(8)
984
2 345
(835)
(731)
60 754
(1)
(29 295)
(2 604)
(239)
4
3 215
71
2 455
(26 393)
(5)
1
(4)
(37 439)
(3 061)
(303)
4
3 530
2 941
(34 328)
(3)
1
(5)
(2 821)
(32)
772
505
(35 905)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
31. desember 2008
Avskrivninger
Nedskrivninger
Reversering av nedskrivninger
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
(1)
(8 143)
(457)
(58)
315
(71)
485
(7 930)
Avskrivninger
Nedskrivninger
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
(1)
(429)
(2)
47
(30)
85
(8 258)
(2 393)
(28)
725
30
418
(27 641)
7 703
7 612
15 875
15 327
Balanseført verdi
31. desember 2009
31. desember 2010
981
932
-
1 088
978
25 647
24 849
ÅRSREGNSKAP F41
Note 23 - Immaterielle eiendeler
Note 23 - Immaterielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
Immaterielle
eiendeler
under utvikling
Aktiverte
programvarekostnader
Andre
immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost
31. desember 2008
Tilgang
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
84
117
(38)
(5)
158
1 193
28
(59)
17
(150)
1 029
1 645
50
(63)
21
(167)
1 485
2 922
195
(122)
(322)
2 672
Tilgang
Avgang
Overføringer
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
121
(222)
(1)
55
19
(3)
222
(39)
1 228
88
(73)
(49)
1 451
229
(77)
(89)
2 735
(1 072)
(58)
6
105
(1 018)
(1 928)
(133)
(2)
65
214
(1 784)
(59)
40
34
(1 003)
(131)
48
67
(1 800)
Akkumulerte av- og nedskrivninger
31. desember 2008
Årets avskrivninger
Nedskrivninger
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
-
(857)
(75)
(2)
59
109
(766)
Årets avskrivninger
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
-
(72)
8
33
(797)
Balanseført verdi
31. desember 2009
31. desember 2010
-
158
55
263
431
467
448
888
934
F42 ÅRSREGNSKAP
Note 24 - Goodwill
Note 24 - Goodwill
Beløp i millioner kroner
Metal
Markets
Extruded
Products
Anskaffelseskost
31. desember 2008
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
283
(47)
236
930
(47)
(127)
756
1 213
(47)
(174)
992
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
2
238
(8)
747
(7)
985
Akkumulerte nedskrivninger
31. desember 2008
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
-
(28)
27
1
-
(28)
27
1
-
31. desember 2010
-
-
-
Balanseført verdi
31. desember 2009
31. desember 2010
236
238
756
747
992
985
Sum
For informasjon om den årlige testen for nedskrivninger av goodwill, se note 13 Nedskrivninger.
Note 25 - Investeringer i tilknyttede selskaper
Beløp i millioner kroner
31. desember 2008
Investeringer (salg), netto
Endringer langsiktige lån, netto
Hydros andel av årets resultat
Avskrivninger
Nedskrivninger
Utbytte og andre utbetalinger til Hydro
Omregningsdifferanser og annet
31. desember 2009
Investeringer (salg), netto
Endringer langsiktige lån, netto
Hydros andel av årets resultat
Avskrivninger
Nedskrivninger
Utbytte og andre utbetalinger til Hydro
Omregningsdifferanser og annet
31. desember 2010
Alunorte Aluchemie
5 805
25
626
SKS Produksjon
335
277
(19)
59
3
(18)
31
(5)
(20)
208
6 276
(98)
573
(29)
14
345
206
(19)
30
13
(16)
36
(5)
(34)
565
(24)
(13)
338
NorSun
Ascent
Solar
267
92
191
47
(43)
(1)
(135)
(40)
180
(25)
174
37
7
(39)
(52)
(3)
Andre
Sum
235
22
(6)
5
(26)
(11)
(1)
(8)
209
7 458
186
54
233
(70)
(146)
(50)
93
7 757
50
(6)
7
(3)
94
24
171
(47)
(58)
(93)
298
8 148
(58)
(69)
329
6 724
120
9
135
8
265
Endringen i eliminering av internfortjeneste på varelager fra salg fra tilknyttede selskaper til Hydro utgjorde et tap på 1 million
kroner i 2010.
ÅRSREGNSKAP F43
Note 25 - Investeringer i tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper - spesifikasjoner
Beløp i millioner kroner, med unntak av eierandel
Alunorte
Aluchemie
SKS Produksjon
NorSun
Ascent Solar
Andre
Sum
Hydros
Hydros kortsiktige
eierandel i
kundefordringer/
(leverandørgjeld), netto
prosent ved
mot tilknyttede
utgangen av Investeringer i og lån til
selskaper
året tilknyttede selskaper
2010
34,0%
36,2%
20,9%
17,4%
25,1%
2010
6 724
565
338
120
135
265
8 148
2009
6 276
573
345
180
174
209
7 757
2010
2009
(370)
(370)
(437)
(1)
(438)
Nedenfor følger en beskrivelse av vesentlige tilknyttede selskapers virksomhet, vesentlige eiere og transaksjoner med Hydro.
Beløpsstørrelsen er angitt for vesentlige transaksjoner.
Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte) er et brasiliansk aluminiumoksidraffineri. Før Hydros oppkjøp av Vale
Aluminium 28. februar 2011 var Hydros eierandel 34 prosent og Vale S.A. eide 57 prosent av aksjene i Alunorte. Se note 5
Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen. Hydro kjøpte aluminiumoksid fra Alunorte for 3.131 millioner kroner i
2010 og 3.061 millioner kroner i 2009. Prisen for Hydros kjøp fra Alunorte er beregnet basert på en prosentandel av
aluminiumsprisen slik den noteres på LME. Hydro og partnere betalte en høyere pris for aluminiumoksid i 2009 som et
midlertidig tiltak for å avhjelpe den vanskelig økonomiske situasjonen i selskapet. Hydro har en rett og plikt til å kjøpe en andel
av Alunortes produksjon tilsvarende Hydros eierandel. Alunorte inngår i Primary Metal.
Aluminium & Chemie Rotterdam B.V. (Aluchemie) er en anodeprodusent i Nederland. Hydros eierandel er 36,2 prosent og
andelen av stemmene er 21,2 prosent. Øvrige eiere er Rio Tinto Alcan (53,3 prosent) og Søral (10,5 prosent). Hydro kjøpte
anoder fra Aluchemie for 580 millioner kroner i 2010 og 825 millioner kroner i 2009 priset til kost pluss. Salg av anoderester
og koks fra Hydro til Aluchemie utgjorde 77 millioner kroner i 2010 og salg av anoderester utgjorde 61 millioner kroner i
2009. Hydro er forpliktet til å kjøpe en andel av anodeproduksjonen basert på eierandel. For enkelte produktlinjer er rett og
plikt til å kjøpe høyere basert på avtale mellom eierne. Aluchemie inngår i Primary Metal.
SKS Produksjon AS (SKS Produksjon) er en kraftprodusent i Nord-Norge. SKS Produksjon eies med 20,9 prosent av Hydro
og 79,1 prosent av Salten Kraftsamband AS. Det har ikke vært salg til eller fra Hydro i 2010 og 2009. SKS Produksjon inngår i
Energy.
NorSun AS (NorSun) ble etablert i 2005 og er produsent av monokrystallinske silisiumskiver for solenergi-industrien.
Selskapet har to produksjonsanlegg, et i Vantaa, Finland og et i Årdal, Norge. Hydros eierandel er 17,4 prosent. Betydelig
innflytelse oppnås gjennom styrerepresentasjon som angitt i aksjonæravtalen. I april 2010 investerte Hydro 37 millioner kroner
gjennom en rettet emisjon. Andre vesentlige aksjeeiere inkluderer Scatec med 19 prosent og Good Energies med 22 prosent.
Det har ikke vært vesentlig salg til eller fra Hydro i 2010 og 2009. Investeringen i NorSun ble vurdert for behov for
nedskrivning i 2010 og 2009. Nedskrivningstestene førte til en nedskrivning på 58 millioner kroner i 2010 og 135 millioner
kroner i 2009. NorSun inngår i Øvrige aktiviteter.
Ascent Solar Technologies Inc. (Ascent Solar) ligger i Denver, USA, og er notert på NASDAQ-børsen som et
utviklingsselskap. Selskapet driver virksomhet innenfor utvikling av tynnfilm solcellemoduler. I løpet av 2010 ble Hydros
eierandel utvannet fra 30,4 til 25,1 prosent gjennom en offentlig emisjon der Hydro ikke deltok. Utvanningen førte til en
gevinst på 7 millioner kroner. I tillegg har Hydro 35 prosent av tegningsrettene i klasse B som kan utøves innen 11. juli 2011.
Per 31. desember 2010 var markedsverdien av Hydros investering 158 millioner kroner. Hydro og Ascent Solar har inngått en
samarbeidsavtale i forbindelse med utvikling av integrerte solcelleprodukter for bygningsindustrien. Det har ikke vært salg til
eller fra Hydro i 2010 og 2009. Finansiell informasjon for Ascent Solar presenteres med 3 måneders tidsforskyvning i forhold
til Hydros tidspunkt for regnskapsavleggelse. Ascent Solar inngår i Øvrige aktiviteter.
Resultat- og balanseinformasjonen nedenfor er basert på rapporterte tall fra tilknyttede selskaper. Disse tallene vil kunne avvike
fra Hydros vurdering av underliggende verdier.
F44 ÅRSREGNSKAP
Note 25 - Investeringer i tilknyttede selskaper
Beløp i millioner kroner (ikke revidert)
2010
2009
Informasjon om resultattall
Driftsinntekter
Resultat før finansposter og skatt
Resultat før skatt
Årets resultat
12 525
955
1 048
504
12 326
(81)
1 227
625
4 748
25 014
29 762
3 337
5 986
20 439
29 762
3 621
23 921
27 542
1 847
6 641
19 054
27 542
Informasjon om balansetall
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Eiendeler
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Egenkapital
Gjeld og egenkapital
Note 26 - Investeringer i felleskontrollerte foretak
Beløp i millioner kroner
31. desember 2008
Investeringer (salg), netto
Endringer langsiktige lån, netto
Hydros andel av årets resultat 1)
Avskrivninger
Nedskrivninger
Utbytte og andre utbetalinger til Hydro
Omregningsdifferanser og annet
31. desember 2009
Investeringer (salg), netto
Endringer langsiktige lån, netto
Hydros andel av årets resultat
Avskrivninger
Nedskrivninger
Utbytte og andre utbetalinger til Hydro
Omregningsdifferanser og annet
31. desember 2010
Alunorf
Søral
1 805
554
(17)
(37)
(61)
30
Qatalum
Alpart
Andre
Sum
4 426
2 608
15
(495)
170
215
(14)
16
(31)
6 999
2 763
14
(702)
(61)
(67)
(22)
(960)
7 964
(169)
(71)
(12)
(267)
1 410
(14)
(12)
(56)
584
(675)
5 879
6
(65)
7
63
4 060
(531)
(628)
(2)
(7)
(6)
(80)
1 241
647
(206)
8 574
(1)
(68)
4
(10)
(24)
156
(5)
(28)
1
(8)
(9)
(2)
106
4 062
(545)
(606)
(55)
(15)
(15)
(289)
10 501
1) Inkluderer nedskrivinger foretatt av de felleskontrollerte foretakene.
Endringen i eliminering av internt tap på varelager fra salg fra felleskontrollerte selskaper til Hydro utgjorde en gevinst på 5
millioner kroner i 2010.
ÅRSREGNSKAP F45
Note 26 - Investeringer i felleskontrollerte foretak
Felleskontrollerte foretak - spesifikasjoner
Beløp i millioner kroner, med unntak av eierandel
Alunorf
Søral
Qatalum
Alpart
Andre
Sum
Hydros
eierandel i
prosent ved
utgangen av Investeringer i og lån til
året felleskontrollerte foretak
Hydros kortsiktige
kundefordringer/
(leverandørgjeld), netto
mot felleskontrollerte
foretak
2010
2010
2009
2010
2009
50,0%
49,9%
50,0%
35,0%
1 241
647
8 574
(68)
106
10 501
1 410
584
5 879
(65)
156
7 964
(224)
(89)
(267)
(580)
(232)
(64)
233
1
5
(57)
Nedenfor er beskrevet vesentlige felleskontrollerte foretaks virksomhet, eiere, og vesentlige transaksjoner med Hydro. Dersom
det er aktuelt beskrives kontraktsfestede forpliktelser, tilsagn om kapitalinnskudd, betingede forpliktelser og rapporterte
garantier for det enkelte felleskontrollerte foretak.
Aluminium Norf GmbH (Alunorf) er verdens største valseverk og er lokalisert i Tyskland. Alunorf eies av Hydro og Hindalco
Industries med 50 prosent hver. Hver av partene leverer råvarer til Alunorf, som foredler disse til valsede aluminiumsprodukter.
Produktene leveres til partene for videreforedling. Salg av foredlingstjenester fra Alunorf til Hydro utgjorde 1.423 millioner
kroner i 2010 og 1.378 millioner kroner i 2009. Prisen for foredlingstjenester beregnes som kostnadsdekning, og hver av
partene bærer sine relative andel. Hydros kapital- og finansieringsforpliktelser er regulert i samarbeidsavtalen. Alunorf har
investeringsforpliktelser på 235 millioner kroner per 31. desember 2010. Hydros andel av denne forpliktelsen utgjør 109
millioner kroner. Alunorf inngår i Rolled Products.
Sør-Norge Aluminium AS (Søral) er den fjerde største produsenten av primæraluminium i Norge, og ligger på Husnes,
Hordaland. Hydro eier 49,9 prosent og Rio Tinto Alcan 50 prosent. Selskapets produksjon blir solgt med 50 prosent til hver av
de to største eierne til gjeldende markedspriser. Tidlig i 2009 ble det besluttet produksjonskutt på om lag 50 prosent. Salg av
aluminium fra Søral til Hydro utgjorde 942 millioner kroner i 2010 og 740 millioner kroner i 2009. Salg av alumina, metall og
karbon fra Hydro til Søral utgjorde 604 millioner kroner i 2010 og 350 millioner kroner i 2009. Søral inngår i Primary Metal.
Qatar Aluminium Limited (Qatalum) består av et aluminiumssmelteverk og en kraftstasjon i Qatar med en
produksjonskapasitet på 585.000 tonn flytende metall. Qatalum eies av Hydro og Qatar Petroleum Limited, hver med 50
prosent eierandel. I desember 2010 var Qatalum fortsatt i oppbyggingsfasen som følge av en strømstans 9. august 2010. Verket
forventes å nå full produksjonskapasitet i andre kvartal 2011 og forventes å produsere 500.000 tonn primærmetall i 2011.
I oppførings- og oppstartsfasen leverer Hydro kompetanse og teknologi til prosjektet. Det er inngått flere avtaler som regulerer
leveranser av tjenester mellom Hydro og Qatalum. Salg fra Hydro til Qatalum utgjorde 695 millioner kroner i 2010 og 941
millioner kroner i 2009. Hydro har inngått avtaler med Qatalum, hvor Hydro forplikter seg til å levere en fast mengde
aluminiumoksid samt til å kjøpe all metallproduksjon fra Qatalum. Prisingen er i begge tilfeller markedsbasert. Salg fra
Qatalum til Hydro utgjorde 2.025 millioner kroner i 2010 og 2 millioner kroner i 2009.
Qatalum har gjenværende kontraktsforpliktelser knyttet til ferdigstillelsen av anlegget på 185 millioner kroner (Hydros andel).
Hydro og Qatar Petroleum Ltd. er forpliktet til å finansiere Qatalums kapitalbehov forholdsmessig etter eierandel. Qatalum er
bundet av innkjøpsavtaler for råvarer, for eksempel naturgass fra Qatar Petroleum og aluminiumoksid, og er også part i en
langsiktig tomteleieavtale. Qatalum inngår i Primary Metal.
Alumina Partners of Jamaica (Alpart) er et aluminiumoksidverk på Jamaica. Hydros eierandel er på 35 prosent. Hydro har
gjennom eieravtalen forpliktet seg til å kjøpe en andel av produksjon av aluminiumoksid lik sin eierinteresse i Alpart. Prisingen
er basert på utgiftsdekning. I første halvdel av 2009 ble det tatt en beslutning om midlertidig nedstengning av produksjonen og
det var ingen produksjon i 2010. Kjøp av alumina i 2009 utgjorde 205 millioner kroner. Hydros kapitalforpliktelser er regulert i
eieravtalen. Hydro forplikter seg gjennom avtalen til finansiering av en andel av investeringer tilsvarende eierinteressen i
Alpart. I 2008 ble investeringen i Alpart vurdert for behov for nedskrivning og ble som følge av denne vurderingen fullt ut
nedskrevet. I 2010 og 2009 ble investeringen i Alpart nedskrevet med henholdsvis 7 og 71 million kroner relatert til dekning av
løpende forpliktelser. Alpart inngår i Primary Metal.
F46 ÅRSREGNSKAP
Note 26 - Investeringer i felleskontrollerte foretak
Resultat- og balanseinformasjonen nedenfor er basert på rapporterte tall fra de felleskontrollerte foretakene. Disse tallene vil
kunne avvike fra Hydros vurdering av underliggende verdier.
Beløp i millioner kroner (ikke revidert)
2010
2009
7 705
(1 164)
(1 178)
(1 207)
4 470
(1 626)
(1 596)
(1 594)
6 225
34 503
40 728
3 017
17 706
20 005
40 728
2 736
32 274
35 010
2 703
17 331
14 976
35 010
Informasjon om resultattall
Driftsinntekter
Resultat før finansposter og skatt
Resultat før skatt
Årets resultat
Informasjon om balansetall
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Eiendeler
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Egenkapital
Gjeld og egenkapital
Note 27 - Eiendeler i sameie
Hydro har eierandeler i eiendeler hvor eierskapet er organisert som ulike former for sameie, og hvor beslutninger om
operasjonelle og strategiske forhold tas med kvalifisert flertall blant eierne. Disse eiendelene er ikke under felles kontroll slik det
er definert i IFRS. Hydro regnskapsfører sin ideelle andel av eiendeler, forpliktelser, kostnader og, hvis relevant, inntekter
knyttet til disse eiendelene. Eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader klassifiseres linje for linje etter art sammen med
Hydros øvrige virksomhet.
De vesentligste eiendelene som er organisert på denne måten er Hydros 20 prosent eierandel i aluminiumverket Alouette i
Canada, og 12,4 prosent eierandel i aluminiumverket Tomago i Australia. Hydro leverer alumina til begge disse verkene i
forhold til sin relative andel av produsert metall, og mottar metall for videreforedling eller salg. Andre driftskostnader, inkludert
energiforbruk og lønn til ansatte, pådras i fellesskap med de andre eierne. Urealiserte tap og gevinster knyttet til innebygde
derivater og operasjonell sikring forbundet med fysisk leveranse av kraft til verkene er også knyttet til kontrakter inngått i
felleskap med de andre eierne.
Tabellen nedenfor viser hovedeffekten av disse to eierandelene:
ÅRSREGNSKAP F47
Note 27 - Eiendeler i sameie
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Omløpsmidler
Driftsmidler
Derivater
Sum
Kortsiktig gjeld
Langsiktg gjeld
Derivater
Sum
253
2 388
2 641
172
90
348
611
188
2 406
7
2 601
148
75
307
530
Andel av kostnader
Avskrivninger
Endring i derivatposisjoner
Kostnader som inngår i EBIT
1 097
263
46
1 406
1 178
254
220
1 652
178
179
2009
Produsert volum (kmt)
Note 28 - Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
Veid gjennomsnittsrente
Beløp i millioner kroner
2010
2010
Banklån og kassekreditter
Annen rentebærende kortsiktig gjeld
Kortsiktig andel av langsiktig gjeld
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
2,9%
1,3%
418
440
82
940
198
1 685
127
2 010
Note 29 - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Beløp i millioner kroner
Leverandørgjeld
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
2010
7 088
1 676
1 157
9 920
2009
6 487
1 843
1 587
9 917
F48 ÅRSREGNSKAP
Note 30 - Langsiktige lån
Note 30 - Langsiktige lån
Langsiktige lån fordelt på valutaer
Veid gjennomsnittsrente
Beløp i millioner
USD
EUR
Øvrige
Sum usikrede banklån
1,7%
2,7%
Lånebeløp
i valuta
2010
49
-
Leasingforpliktelser
Pantelån
Andre langsiktige lån
Sum
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
Lånebeløp i
norske kroner
2010
2009
289
1
54
344
110
24
55
189
56
1
9
410
(82)
328
11
1
13
215
(127)
88
Hydros valutabytteavtaler er ikke tatt med i tabellen ovenfor. Se note 41 Derivater og sikringsbokføring for ytterligere
informasjon.
Kontraktsmessige avdrag på lån inkludert renter
Beløp i millioner kroner
2011
2012
2013
2014
2015
Deretter
Sum
Banklån
66
11
11
10
43
202
344
Leasingforpliktelser
og øvrige
16
14
11
9
7
9
66
Renter
7
8
7
7
6
8
44
Sum
89
33
29
26
57
220
453
Norsk Hydro ASA har en USD 1.700 millioner rullerende flervaluta kredittfasilitet inngått med et syndikat av internasjonale
banker som forfaller i juli 2014. I tillegg har Norsk Hydro ASA en EUR 750 millioner rullerende kredittfasilitet med et
syndikat av internasjonale banker som forfaller i mars 2012. Under hver av avtalene løper det en beredskapsprovisjon på
utrukkede beløp kalkulert som en prosentsats av lånemarginen. Trekk under fasilitetene vil være usikrede, og låneavtalene
inneholder ingen krav til finansielle forholdstall eller betingelser knyttet til verdien av underliggende eiendeler. Fasilitetene er
for konsernets generelle finansieringsbehov og gir tilgang til langsiktig, fleksibel kapital på kort varsel. Det var ikke trukket på
noen av fasilitetene per 31. desember 2010.
ÅRSREGNSKAP F49
Note 31 - Avsetninger
Note 31 - Avsetninger
2010
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
Garantier
Avviklingskostnader
Miljøopprydding
Fjerningsforpliktelser
Fremtidige helseytelser
Andre ytelser til ansatte
Arbeidsgiveravgift på pensjon
Forsikringskrav
Annet
80
123
87
75
376
902
115
1 758
Sum avsetninger
Beløp i millioner kroner
Spesifikasjon av endringer i avsetninger
31. desember 2009
Tilgang
Avsetninger brukt i løpet av året
Avsetninger reversert i løpet av året
Effekt av diskontering og
endring rentesats
Garantier Avvikling
Miljø
2009
Langsiktig
5
34
184
743
83
385
644
26
2 104
Fjerning
Sum
Kortsiktig
84
157
272
818
83
761
644
902
141
3 862
96
159
115
95
67
464
98
1 094
Langsiktig
13
42
167
643
92
375
648
28
2 007
Sum
109
201
281
738
92
442
648
464
126
3 101
ArbeidsAndre
giveravgift ForsikHelse- ansatteytelser ytelser pensjon
ring Annet
Sum
109
193
(148)
(64)
201
120
(131)
(30)
281
15
(20)
(8)
738
71
(53)
(11)
92
5
(15)
-
442
503
(134)
(30)
648
43
(35)
(12)
464
584
(131)
(15)
126 3 101
58 1 593
(25) (693)
(14) (185)
Overføringer og solgte selskaper
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
(5)
84
(3)
157
5
(2)
272
33
41
818
2
83
(19)
761
644
902
38
(1)
(3)
9
141 3 862
Tidspunkt for utbetaling
2011
2012-2015
Deretter
31. desember 2010
80
5
84
123
34
157
87
132
52
272
75
326
417
818
6
20
58
83
376
179
206
761
57
207
379
644
902
902
115
22
4
141
1 821
925
1 117
3 862
Tidspunktet for faktiske utbetalinger kan være forskjellig fra estimert tidspunkt for utbetalinger i tabellen over.
Avviklingskostnader består av nedbemanningskostnader, rivingskostnader samt enkelte andre kostnader.
Miljøopprydding er knyttet til både produksjonsanlegg som er i drift og anlegg som er nedstengt. Korte og mellomlange
fjerningsforpliktelser er i hovedsak knyttet til omforing av smelteovner. Andre fjerningsforpliktelser består blant annet av
fjerningsforpliktelser knyttet til norske kraftkonsesjoner der utbetalingene gjennomføres på tidspunkt for kraftverkenes hjemfall
til den norske stat, og avsetninger for demontering av industrianlegg som vanligvis utbetales i forbindelse med nedstenging av
anlegget. For mer opplysninger om avsetninger for miljø-opprydding, se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til
estimatusikkerhet.
Fremtidige helseytelser knytter seg hovedsaklig til virksomhet i Nord-Amerika. Avsetning for arbeidsgiveravgift på pensjoner er i
hovedsak knyttet til virksomheter i Europa som har ytelsesplaner. Se note 32 Pensjonskostnader og -forpliktelser for ytterligere
informasjon.
Andre godtgjørelser til ansatte inkluderer en avsetning for kortsiktige ytelsesavhengige bonusutbetalinger. I tillegg omfattes
kortsiktige og langsiktige avsetninger for bonusutbetalinger som er basert på antall år i ansettelsesforhold. Disse jubileumsordningene finnes først og fremst i Europa og ordningene varierer fra land til land. Utbetalingene gjennomføres til ansatte for
mellom 10 og 50 års ansettelsesforhold, eller etter opphør av ansettelsesforholdet.
F50 ÅRSREGNSKAP
Note 31 - Avsetninger
Forsikringskrav knytter seg til forsikringsavtaler som Hydros interne forsikringsselskap, Industriforsikring AS, har med eksterne
parter inkludert tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper. Fordringer for reassuranse knyttet til disse avtalene,
inkludert i Fordringer, utgjorde henholdsvis 633 millioner kroner og 121 millioner kroner per 31. desember 2010 og 2009.
Note 32 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Pensjonsytelser
Norsk Hydro ASA og mange av datterselskapene har pensjonsordninger som gir de fleste ansatte rett til bestemte fremtidige
pensjonsytelser (ytelsesplan). Pensjonsytelsene er normalt basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonering. Noen
selskaper har pensjonsordninger der arbeidsgiveren kun yter et avtalt tilskudd som forvaltes separat (innskuddsplan) eller yter
tilskudd til pensjonsordninger som inngår i en felles ordning sammen med andre arbeidsgivere (flerforetaksplan). Hydro lukket
de fleste ytelsesplanene for de norske enhetene med virkning fra 1. mars 2010 for nyansatte, som isteden ble tilbudt nye
innskuddsplaner. Ansatte som var medlemmer av ytelsesplanene, fikk mulighet til å endre til de nye innskuddsplanene med
virkning fra 1. juni 2010. Om lag 20 prosent av de ansatte valgte overgang til innskuddsordningene. Endringen medførte en
regnskapsmessig gevinst i 2010.
Beløp i millioner kroner
2010
2009
343
818
(679)
(83)
14
(129)
285
44
50
207
586
610
1 036
(643)
148
49
(14)
1 185
30
21
188
1 424
(17 922)
(348)
(818)
(1 003)
(21)
845
630
(1)
7
275
(18 356)
(23 440)
(616)
(1 036)
4 221
(45)
861
496
(6)
749
893
(17 922)
Netto periodisert pensjonskostnad
Ytelsesplaner
Årets pensjonsopptjening etter fradrag for ansattes tilskudd
Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Resultatført (gevinst) tap
Amortisering av effekt knyttet til endring i pensjonsytelsene
Redusert opptjeningstid/frikjøp fra pensjonsforpliktelse (gevinst) tap
Netto periodisert pensjonskostnad
Innskuddsplaner
Flerforetaksplaner
Førtidspensjoner og øvrige
Sum netto periodisert pensjonskostnad
Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (PBO)
Beregnet pensjonsforpliktelse på begynnelsen av året
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen
Aktuarmessig gevinst (tap)
Planendringer
Utbetalte pensjoner
Redusert opptjeningstid/frikjøp fra pensjonsforpliktelse gevinst (tap)
Førtidspensjon
Salg av virksomheter
Omregningsdifferanser
Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året
ÅRSREGNSKAP F51
Note 32 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Endring i pensjonsmidler
Beløp i millioner kroner
2010
2009
12 234
1 045
132
5
(525)
(308)
(5)
(41)
12 536
12 386
1 226
100
6
(529)
(248)
(509)
(197)
12 234
Ytelsesplaner
Pensjonsordningenes finansierte stilling på slutten av året
Ikke resultatført netto (gevinst) tap
Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
Førtidspensjoner og øvrige
Netto balanseført pensjonsforpliktelse
(5 820)
(1 191)
11
(7 000)
(607)
(7 607)
(5 688)
(1 729)
4
(7 413)
(626)
(8 040)
Netto balanseført beløp består av
Forskuddsbetalt pensjon
Påløpte pensjonsforpliktelser
Netto balanseført
1 481
(9 088)
(7 607)
1 328
(9 368)
(8 040)
Pensjonsmidler til markedsverdi på begynnelsen av året
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene
Tilskudd fra selskapet
Tilskudd fra ansatte
Utbetalte pensjoner
Frikjøp fra pensjonsforpliktelse
Salg av virksomheter
Omregningsdifferanser
Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året
Avstemming av pensjonsordningenes finansierte stilling mot beløp vist i balansen
Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av netto periodisert pensjonskostnad (veid gjennomsnitt)
Diskonteringsrente
Forventet avkastning
Forventet lønns- og pensjonsregulering
4,8%
6,0%
3,0%
4,7%
5,7%
3,8%
Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året (veid gjennomsnitt)
Diskonteringsrente
Forventet lønns- og pensjonsregulering
4,1%
2,7%
4,8%
3,0%
(11 407)
(6 949)
(18 356)
(11 176)
(6 746)
(17 922)
mål
2010
2009
22-31%
34-56%
21%
7-14%
31%
34%
21%
14%
100%
31%
33%
22%
14%
100%
Analyse av beregnet pensjonsforpliktelse (PBO)
PBO for planer som er helt eller delvis fondert
PBO for planer som er ufondert
Total PBO
Investeringsprofil pensjonsmidler på slutten av året (veid gjennomsnitt)
Hovedkategori
Aksjer
Obligasjoner
Fast eiendom
Annet
Sum
1)
1) Eiendom som benyttes av Hydro utgjør 20 prosent og 21 prosent av sum midler på slutten av henholdsvis 2010 og 2009.
Pensjonsmidler behandles i henhold til gjeldende lover og regler i de land hvor Hydro tilbyr finansierte ytelsesplaner. Innenfor
rammen av lover og regler, og gitt de antatte pensjonsforpliktelser og fremtidige tilskudd til ordningene, blir majoriteten av
midlene forvaltet aktivt for å oppnå en langsiktig avkastning som minst tilsvarer den investeringsrisikoen som er valgt.
F52 ÅRSREGNSKAP
Note 32 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Forventet avkastning på pensjonsmidlene fastsettes basert på den faktiske porteføljen og er opp til to prosentpoeng over
avkastningen på en portefølje med langsiktige obligasjoner som har en av de to høyeste kredittvurderingene fra et anerkjent
kredittvurderingsbyrå.
I Norge er Hydro tilknyttet LO-NHO ordningen for tidligpensjonering, avtalefestet pensjon, AFP. Dette gir de fleste ansatte
tidligpensjonsytelser fra alder 62 til 67 år. Ordningen finansieres ved premie og egenandel fra bedriftene som deltar og bidrag
fra staten. Pensjonsordningen er en ytelsesplan. Pensjonsmidlene er ikke kontoført per selskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig
informasjon fra planadministrator til at ordningen kan regnskapsføres som en ytelsesplan. Hydro behandler derfor ordningen
som en innskuddsplan. Egenandelen per person som fratrer avsettes i sin helhet på tidspunktet den enkelte kontrakt om
fratreden inngås. Kostnader og forpliktelser inngår i Flerforetaksplaner. Planen ble lukket ved utgangen av 2010 og erstattet
med en ny plan. Estimerte gjenværende arbeidsgiverbetalinger for å dekke underskuddet i planen er avsatt for. Den nye AFPplanen trådte etter avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene i privat sektor og staten i kraft fra
1. januar 2011. Den nye planen gir livslang tilleggspensjon med valgfritt uttakstidspunkt mellom 62 og 75 års alder.
Arbeidsgivers bidrag beregnes som premier basert på ansattes lønn. Også denne planen en en ytelsesplan, men behandles som
innskuddsplan fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon fra planadministrator.
Det er kostnadsført og avsatt arbeidsgiveravgift på pensjoner hvor dette er aktuelt, sammen med arbeidsgiveravgift på
ansatteytelser for øvrig. Arbeidsgiveravgift er ikke behandlet som pensjon.
Andre ytelser
Hydro har forpliktelser for fremtidige helseytelser for enkelte grupper av ansatte utenfor Norge. Netto kostnad for fremtidige
helseytelser var 1 million kroner i 2010. Forpliktelsen ved utgangen av 2010 var 83 millioner kroner og ved utgangen av 2009
92 millioner kroner.
Note 33 - Utsatt skatt
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler og utsatt
skatt per 31.desember 2010 og 31.desember 2009, er vist nedenfor:
Beløp i millioner kroner
Fordel
2010
Forpliktelse
2010
Fordel
2009
Forpliktelse
2009
Børsnoterte verdipapirer
Varelagervurdering
Periodiserte kostnader
Urealisert valutatap (-gevinst)
Driftsmidler
Grunnrenteskatt
Aktiverte renter
Andre anleggsmidler
Pensjoner
Avsatt tap (gevinst) ved salg
Derivater
Kontantstrømsikring
Øvrige
Fremførbare underskudd
Sum
Herav ikke balanseført utsatt skattefordel
Brutto utsatt skattefordel (utsatt skatt)
2
125
1 277
20
3 091
137
239
1 698
8
669
266
1 695
9 227
(1 495)
7 732
(321)
(1 426)
(264)
(3 879)
(57)
(316)
(466)
(55)
(102)
(8)
(265)
1
112
1 062
70
2 741
190
237
1 729
10
564
363
1 641
8 720
(1 444)
7 276
(112)
(1 724)
(162)
(3 392)
(64)
(326)
(427)
(62)
(163)
(31)
(260)
(7 159)
(7 159)
(6 723)
(6 723)
Balanseføring av utsatt skattefordel er basert på forventning om skattepliktig inntekt i nær fremtid.
Ved årsslutt 2010 hadde Hydro skattemessig fremførbare underskudd på 5.568 millioner kroner, hovedsakelig i USA, Jamaica,
Malaysia, Spania, Tyskland, Italia og Storbritannia. Fremførbare underskudd utløper følgende år:
ÅRSREGNSKAP F53
Note 33 - Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner
2011
2012
2013
2014
2015
Etter 2015
Uten tidsbegrensning
Sum skattemessig fremførbart underskudd
57
54
30
302
73
1 973
3 079
5 568
Note 34 - Egenkapital
Aksjekapital
Antall aksjer
Ordinære aksjer
utstedt
31. desember 2008
Egne aksjer solgt til ansatte
Sletting av egne aksjer
Innløsing aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet
31. desember 2009
1 247 956 949
(4 408 000)
(3 438 738)
1 240 110 211
Egne aksjer solgt til ansatte
Nye aksjer utstedt
31. desember 2010
381 053 600
1 621 163 811
Egne aksjer
(41 631 086)
1 898 820
4 408 000
(35 324 266)
1 937 196
(33 387 070)
Ordinære aksjer
utestående
1 206 325 863
1 898 820
(3 438 738)
1 204 785 945
1 937 196
381 053 600
1 587 776 741
Norsk Hydro ASAs aksjekapital 31. desember 2010 var 1.780.037.864,48 og besto av 1.621.163.811 utstedte ordinære aksjer
pålydende 1,098 kroner. Aksjekapitalen 31. desember 2009 var 1.361.641.011,68 kroner og besto av 1.240.110.211 utstedte
ordinære aksjer.
Den 21. juni 2010 vedtok en ekstraordinær generalforsamling en økning i aksjekapital på 418.396.852,80 kroner ved
utstedelse av 381.053.600 nye aksjer i en fortrinnsrettsemisjon til en tegningskurs på 26,30 kroner. Tegningsperioden ble
avsluttet 16. juli 2010. Fortrinnsemisjonen tilførte selskapet brutto 10.021.709.680 kroner. Emisjonsutgifter utgjorde 109
millioner kroner etter skatt. Innbetalingen ble i hovedsak brukt som delvis finansiering av oppkjøpet av Vale Aluminium, se
note 5 Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen for ytterligere informasjon. Den ekstraordinære generalforsamlingen
ga i tillegg styret fullmakt til å utstede nye aksjer som finansierer resten av transaksjonen. Ved transaksjonen den 28. februar
2011 ble aksjer tilsvarende 22 prosent av Norsk Hydro ASAs utestående aksjer utstedt til Vale Austria Holdings.
Den 5. mai 2009 vedtok generalforsamlingen en reduksjon i aksjekapital på 8.615.718,32 kroner i form av sletting av
4.408.000 egne aksjer og innløsing av 3.438.738 aksjer eid av Nærings- og handelsdepartementet i Norge. Departementet
hadde forpliktet seg til å delta i reduksjonen med en proporsjonal andel slik at departementets eierandel forble uendret. Som
kompensasjon mottok departementet 124 millioner kroner. Kompensasjonen tilsvarte gjennomsnittlig kurs ved tilbakekjøp av
egne aksjer i markedet med tillegg av rentekompensasjon. Den delen av det utbetalte beløp som oversteg aksjenes pålydende ble
dekket ved overføring fra overkursfond. Overskuddsfond ble dermed redusert med 182 millioner kroner.
F54 ÅRSREGNSKAP
Note 34 - Egenkapital
Egne aksjer
Generalforsamlingen den 6. mai 2008 ga styret fullmakt til erverv av aksjer i markedet med pålydende verdi inntil 49,4
millioner kroner. Aksjene skulle i henhold til fullmakten bare kunne disponeres til sletting gjennom kapitalnedsettelse. Antall
aksjer ervervet i henhold til denne fullmakten var 4.408.000 og disse aksjene ble slettet i 2009.
Gjenstående 33.387.070 egne aksjer kan, i henhold til vedtak i generalforsamlingen da disse aksjene ble kjøpt, brukes som
vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner eller aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte.
Beholdningen av egne aksjer 31. desember 2010 utgjorde 1.112 millioner kroner, hvorav 37 millioner kroner var aksjekapital
og 1.076 millioner kroner var opptjent egenkapital.
Resultat per aksje
Beregningen av resultat per aksje beregnes på grunnlag av årets resultat henført til morselskapets aksjonærer og vektet
gjennomsnittlig antall utestående aksjer for hvert år. Antall aksjer for året 2010 fram til fortrinnsrettsemisjonen var avsluttet 16.
juli 2010, og alle tidligere perioder, er justert for den implisitte rabatten i tegningskursen sammenlignet med den teoretiske
prisen etter utgangen av 24. juni 2010, dvs umiddelbart før handling med tegningsretter startet. Justeringen representerer en
faktor på 1,055 av antall utestående aksjer i alle perioder. Justert gjennomsnittlig antall utestående aksjer brukt i beregningen av
resultat per aksje var 1.419.052.116 for 2010 og 1.271.683.716 for 2009.
Hydros utestående stiftersertifikater og tegningssertifikater gir eierne rett til å delta i enhver aksjekapitalutvidelse, med mindre
kapitalutvidelsen gjennomføres for å tildele aksjer til tredjepart som vederlag for overføring av eiendeler til Hydro. Disse
sertifikatene representerer utvannende elementer for beregning av resultat per aksje. Utvanningseffekten var uvesentlig for
perioden 25. juni til 16. juli 2010. Utvannet resultat per aksje er derfor det samme som resultat per aksje.
Fisjonsjustering
Verifikasjonsprosessen for deling av Hydro som følge av fusjonen mellom Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoil i 2007 ble
endelig avsluttet i 2009 og medførte en justering av Hydro's opptjente egenkapital på 237 millioner kroner.
Endring i annen egenkapital ikke resultatført
Tabellen spesifiserer endringer i annen egenkapital ikke resultatført i 2010 og 2009.
ÅRSREGNSKAP F55
Note 34 - Egenkapital
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Omregningsdifferanser
1. januar
Årets omregningsdifferanser
Omregningsdifferanser i solgte selskaper reklassifisert til Årets resultat
31. desember
223
(928)
(3)
(708)
7 131
(7 051)
143
223
Reklassifisert til Årets resultat ved salg eller nedskrivning av finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Skatteinntekt (kostnad)
31. desember
282
175
(90)
(63)
304
264
27
1
(10)
282
Sikring av framtidige kontantstrømmer - Se note 41 Derivater og sikringsbokføring
1. januar
Årets gevinst (tap) i Øvrige resultatelementer
Reklassifisering av sikringsgevinst (-tap) til Årets resultat
Skatteinntekt (kostnad)
31. desember
73
157
(69)
(12)
23
15
(33)
(72)
20
73
Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
1. januar
Årets gevinst (tap) i Øvrige resultatelementer
Reklassifisert til Årets resultat
31. desember
64
(225)
(9)
(170)
(22)
87
64
Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til Hydros aksjonærer per 31. desember
Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til minoritetsinteresser per 31. desember
(418)
(140)
813
(171)
Urealisert gevinst (tap) på finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
1. januar
Urealisert gevinst (tap) på finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Note 35 - Kapitalstyring
Hydro's overordnede mål for kapitalstyring er å maksimere verdiskapning over tid, og samtidig opprettholde en sterk finansiell
stilling og en "investment grade" kredittvurdering.
Kredittrating
For å sikre tilgang til attraktive betingelser i kapitalmarkedene og opprettholde den finansielle soliditeten, har Hydro målsatt å
opprettholde "investment grade" kredittrating fra de ledende ratingselskapene, Standard & Poor's (nåværende rating BBB) og
Moody's (nåværende rating Baa2). For å opprettholde en stabil "investment grade" kredittrating er Hydros målsetning å holde
Justert kapital generert fra drift på minimum 40 prosent av Justert netto rentebærende gjeld, og Justert netto rentebærende
gjeld i forhold til Justert egenkapital på under 55 prosent som gjennomsnitt over en konjunktursyklus.
Likviditetsstyring og finansiering
Hydro styrer likviditeten på konsernnivå, og sikrer at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å dekke konsernets løpende
operasjonelle behov. I 2010 var netto kontantstrøm generert fra drift tilstrekkelig til å dekke våre operasjonelle behov og
investeringer. Midler fra utstedelse av sertifikater i det norske kapitalmarkedet og fra trekk på langsiktige bankkreditter ble
benyttet til å dekke svingninger i likviditetsbehovet gjennom året. All utestående sertifikatgjeld og langsiktig bankgjeld var
innfridd ved årsslutt 2010. Se note 28 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld for ytterligere informasjon.
Hydro styrer langsiktig gjeld og egenkapitalfinansiering på konsernnivå, med ambisjon om å benytte de nasjonale og
internasjonale kapitalmarkedene som vår primære kilde for ekstern langsiktig finansiering. For første gang siden Hydro utstedte
nye aksjer i forbindelse med oppkjøpet av Saga Petroleum ASA i 1999, skaffet Hydro 10 milliarder kroner i 2010 gjennom en
offentlig aksjeemisjon knyttet til kjøpet av Vales aluminiumsvirksomhet. Transaksjonen ble gjennomført 28. februar 2011, og
Hydros likviditetsbeholdning var tilstrekkelig til å dekke transaksjonens kontantvederlag på 1,1 milliarder US-dollar. Resten av
betalingen skjedde på transaksjonsdatoen ved utstedelse av nye Hydro-aksjer til Vale tilsvarende en 22 prosent eierandel i
Hydro.
F56 ÅRSREGNSKAP
Note 35 - Kapitalstyring
Det er ikke trukket på Hydros langsiktige bankfasiliteter per 31. desember 2010 og per 31. desember 2010 hadde Hydro ingen
utestående obligasjonsgjeld. Se note 30 Langsiktige lån for ytterligere informasjon.
Finansiering av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Normalt tar morselskapet, Norsk Hydro ASA, opp gjeld og yter lån og egenkapital til heleide datterselskaper for finansiering av
kapitalbehov innenfor konsernet. Når finansiering ytes til deleide datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte
virksomheter, er det Hydros policy å finansiere disse i overensstemmelse med eierandel og på like betingelser med de øvrige
eierne. All finansiering av datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter skjer på forretningsmessige
vilkår. Prosjektfinansiering kan benyttes i særskilte tilfeller med den primære målsetning å oppnå risikoreduksjon og under
hensyn til partnerskapsvurderinger og andre relevante faktorer. Utbyggingen av aluminiumverket i Qatar, gjennom Qatar
Aluminium Ltd hvor Hydro har en eierandel på 50 prosent, finansieres ved en syndikert bankfasilitet på 2,6 milliarder USdollar, i tillegg til egenkapital fra eierne. Utestående beløp trukket under fasiliteten per 31. desember 2010 er 2.600 millioner
US-dollar, sammenlignet med 2.589 millioner US-dollar utestående per 31. desember 2009. Fasiliteten er med begrenset
regress mot Hydro i byggeperioden og uten regress mot Hydro etter ferdigstillelse av prosjektet. Se note 37 Garantiansvar for
ytterligere informasjon.
Aksjonæravkastning
Aksjonærenes avkastning består av utbytte og kursutvikling. Over tid bør verdistigning i større grad reflekteres i
aksjekursutvikling enn gjennom utbytte. Vår utbyttepolitikk er å utbetale i gjennomsnitt 30 prosent av nettoresultat over tid i
utbytte til våre aksjonærer. Utbytte for det enkelte år fastsettes etter vurdering av forventet fremtidig inntjening og
kontantstrøm, fremtidige investeringsmuligheter, utsiktene for verdens råvaremarkeder og Hydros finansielle stilling.
Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinært utbytte kan benyttes som supplement til ordinært utbytte i perioder med sterk
finansiell stilling etter nøye vurdering av konjunktursituasjonen og kapitalbehovet for fremtidig vekst. Totalutbyttet reflekterer
Hydros målsetning om å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning målt mot alternative investeringer i sammenlignbare
selskaper. Se note 36 Utbytte og note 34 Egenkapital for ytterligere informasjon.
Hydros måltall for kapitalstyring
Ledelsen benytter jevnlig forholdet mellom Justert netto rentebærende gjeld og Justert egenkapital i sin vurdering av Hydros
finansielle stilling og utsikter. Netto rentebærende gjeld er definert som Hydros kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld
justert for Hydros likviditetsbeholdninger. Justert netto rentebærende gjeld er definert som netto rentebærende gjeld justert for
likviditetsbeholdninger som ikke anses å være tilgjengelige for betjening av Hydros gjeld og andre forpliktelser som vurderes å
være av gjeldslignende karakter. Definisjonen inkluderer også justering for gjeld i selskaper som regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden. Justeringene er relevante siden justeringselementene påvirker Hydros evne til å betjene eksisterende gjeld
og å påta seg ytterligere gjeld. Se tabellen Justert netto rentebærende gjeld i forhold til egenkapital under for ytterligere spesifikk
informasjon om definisjon og måling av dette måltallet for kapitalstyring.
Evnen til å generere kontanter i forhold til gjeldsbelastning er et viktig mål for Hydros risikoeksponering og finansielle
stabilitet. Ledelsen benytter derfor også Justert kapital generert fra drift og forholdet mellom Justert kapital generert fra drift og
Justert netto rentebærende gjeld som måletall for kapitalstyring. Justert kapital generert fra drift er definert som Årets resultat
justert for avskrivninger, nedskrivninger og utsatt skatt. I tillegg justeres det for Hydros andel av avskrivninger og
nedskrivninger i selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for å skape et mål som reflekterer Hydros og også
selskapene som regnskapsføres etter egenkapitalmetodens samlede evne til å generere kontanter. Definisjonen inkluderer også
justeringer for urealiserte effekter av derivatkontrakter og visse andre elementer uten kontanteffekt.
Justert netto rentebærende gjeld, Justert egenkapital og Justert netto rentebærende gjeld i forhold til Justert egenkapital er
presentert i tabellen nedenfor.
ÅRSREGNSKAP F57
Note 35 - Kapitalstyring
Justert netto rentebærende gjeld / egenkapital
Beløp i millioner kroner, unntatt forholdstall
2010
2009
10 929
1 321
(940)
(328)
10 983
2 573
1 519
(2 010)
(88)
1 995
(1 377)
(5 607)
(1 746)
(7 807)
(872)
(6 427)
(1 508)
(5 595)
(1 687)
(7 996)
(854)
(15 645)
Sum egenkapital
(57 246)
(47 195)
Netto pensjonsforpliktelse (eiendel), ikke regnskapsført
Forventet skatteforpliktelse (fordel)
Egenkapitaljustering for ikke regnskapsførte pensjonsforpliktelser
Justert egenkapital
(1 180)
354
(826)
(58 072)
(1 725)
518
(1 208)
(48 403)
Kontanter og bankinnskudd
Verdipapirer
Banklån og annen kortsiktig gjeld
Langsiktige lån
Netto rentebærende gjeld
Kontanter og bankinnskudd og Verdipapirer i Hydros forsikringsselskap Industriforsikring
Netto pensjonsforpliktelse til virkelig verdi, etter fradrag for forventet skattefordel 2)
Operasjonelle leieforpliktelser, etter fradrag for forventet skattefordel 3)
Netto rentebærende gjeld i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 4)
Kortsiktige og langsiktige avsetninger, etter fradrag for forventet skattefordel 5)
Justert netto rentebærende gjeld
Justert netto rentebærende gjeld / justert egenkapital
1)
0,11
0,32
1) Kontanter og bankinnskudd og Verdipapirer i Hydros forsikringsselskap Industriforsikring AS forventes ikke å være tilgjengelig for å betjene eller
tilbakebetale Hydros framtidige gjeld, og inngår derfor ikke i måltallet Justert netto rentebærende gjeld.
2) Netto pensjonsforpliktelse til virkelig verdi er summen av balanseførte og ikke balanseførte forpliktelser. Forventet skattefordel knyttet til
pensjonsforpliktelsene er definert som summen av utsatt skatt knyttet til pensjonsforpliktelser per 31. desember, og 30 prosent av ikke balanseført
pensjonsforpliktelse per 31. desember. Dette utgjorde 878 millioner kroner og 784 millioner kroner for henholdsvis 2010 og 2009. Oppgitt beløp inkluderer
også langsiktig avsetning for helseytelser for pensjonister med 83 millioner kroner etter fradrag for estimert 30 prosent skattefordel.
3) Operasjonelle leieforpliktelser diskonteres med 3,8 prosent for 2010 og 4,3 prosent for 2009. Forventet skattefordel for operasjonelle leieforpliktelser er
estimert til 30 prosent.
4) Netto rentebærende gjeld i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er definert som summen av Hydros relative andel av kortsiktig og
langsiktig rentebærende gjeld, netto for kontantbeholdninger og etter fradrag for gjeld til Hydro, i hvert selskap som regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden. (Eventuell netto kontantbeholdning i et selskap inkluderes ikke). Gjeld i selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
påvirker disse selskapenes resultat, kontantstrøm og deres evne til å betale utbytte. Kontantbeholdninger i selskapene anses å utligne gjeldsbelastningen, og
påvirker positivt selskapenes kontantstrøm og dermed selskapets og Hydros evne til å betjene eksisterende gjeld og oppta ny gjeld. Netto kontantposisjon i
et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden anses ikke å være tilgjengelig for å betjene gjeld i Hydro eller et annet selskap regnskapsført etter
egenkapitalmetoden, og holdes derfor utenfor beregningen.
5) Består av Hydros kort- og langsiktige avsetninger for forpliktelser knyttet til avvikling og avhendelser, miljøpprydning og fjerningsforpliktelser, redusert med
forventet skattefordel estimert til 30 prosent.
Note 36 - Utbytte
Styret i Hydro foreslår normalt et utbytte per aksje i forbindelse med at selskapet legger fram siste delårsrapport i februar hvert
år. Generalforsamlingen behandler deretter forslaget, normalt i mai, og utbyttet utbetales deretter til aksjonærene. Utbytte
utbetales en gang i kalenderåret, normalt i mai. For aksjonærer utenfor Norge blir kildeskatt trukket fra utbetaling i henhold til
gjeldende norsk skattelovgiving. Se note 35 Kapitalstyring for ytterligere informasjon om Hydros utbytte- og aksjonærpolitikk.
For regnskapsåret 2010 har styret foreslått et utbytte på 0,75 kroner per aksje som skal utbetales i mai 2011.
Generalforsamlingen vil behandle forslaget 5. mai 2011. Hvis godkjent representerer dette et samlet utbytte på om lag 1.527
millioner kroner. I henhold til IFRS er ikke det foreslåtte utbytte for regnskapsåret 2010 balanseført som en forpliktelse i
regnskapet for 2010.
F58 ÅRSREGNSKAP
Note 36 - Utbytte
Utbytte vedtatt og utbetalt for forrige regnskapsår i 2010 og 2009 er som følger:
Utbetalt i 2010 som
gjelder 2009
Utbytte utbetalt per aksje, kroner
Totalt utbetalt utbytte, millioner kroner
Dato foreslått
Dato godkjent
Utbetalingsdato
Utbetalt i 2009 som
gjelder 2008
0,50
603
-
17. februar 2010
4. mai 2010
18. mai 2010
-
Utbytte utbetalt til minoritetsaksjonærer i Hydros datterselskaper rapporteres som utbytte i Endring i egenkapital for
konsernet.
Note 37 - Garantiansvar
Beløp i millioner kroner
Garanti overfor felleskontrollerte foretak
Salgsgarantier
Andre garantier
Sum ikke balanseførte garantier
2010
7 668
4 135
107
11 910
2009
7 685
4 351
30
12 066
Garantier vedrørende felleskontrollerte foretak vedrører i hovedsaklig Qatar Aluminium Ltd. (Qatalum). Qatalum har sikret
2,6 milliarder US-dollar i lån for å finansiere prosjektkostnadene ved bygging av et aluminiumssmelteverk og en kraftstasjon.
Qatar Petroleum og Hydro har utstedt en betalingsgaranti til lånegiverne på pro rata basis (50/50), uten solidaransvar.
Garantien dekker betaling av renter og avdrag til rett tid. Garantien utløper når et sett med objektive kriterier relatert til
fullføring av prosjektet er oppfylt. Beløpet inkludert i tabellen over på 7,6 milliarder kroner i tillegg til renter og gebyrer,
representerer maksimal eksponering under garantien. Fasiliteten er nå fullt opptrukket.
Garantier knyttet til salg av virksomheter, benevnt salgsgarantier i tabellen ovenfor, reflekterer det maksimale avtalefestede
beløpet Hydro kan måtte utbetale som følge av mangler, eller som følge av avklaring av usikre forhold i de solgte selskapene.
Hydro har i tillegg til det som fremkommer i tabellen over avgitt enkelte salgsgarantier hvor det ikke foreligger noen beløpseller tidsbegrensninger. Hydro anser sannsynligheten for vesentlige utbetalinger knyttet til salgsgarantiene som minimal. Hydro
har ikke foretatt noen vesentlige utbetalinger under slike garantier. Det er heller ikke foretatt avsetninger for slike utbetalinger i
konsernregnskapet. Hydro vurderer virkelig verdi av utstedte salgsgarantier som uvesentlig. For 2010 relaterer Andre garantier
seg til kommersielle garantier og for 2009 til garantier i forbindelse med salg av selskaper i løpet av de siste årene, hvor
garantiansvaret ikke har blitt overtatt av kjøper per 31. desember 2009.
Note 38 - Betingende eiendeler og forpliktelser
Som et resultat av den ordinære forretningsdriften er Hydro part i eller kan komme til å bli part i forskjellige juridiske og
skattemessige saker. Hydro mener at eventuelle forpliktelser i denne sammenheng ikke vil ha vesentlig negative effekt i forhold
til konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling. Se note 4 Viktige regnskapsestimater og hovedkilder til
estimatusikkerhet, for ytterligere informasjon.
Hydro har visse solidaransvar som følger av gjennomførte fisjoner. I samsvar med allmennaksjeloven §14-11 har Norsk Hydro
ASA og Statoil ASA solidarisk ansvar for forpliktelser som oppsto i Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS før
fisjonstidspunktet 1. oktober 2007. Ansvaret er ubegrenset i tid, men begrenset til den nettoverdi som selskapet mottok i
fisjonen. Etter samme bestemmelse er Norsk Hydro ASA og Yara International ASA solidarisk ansvarlig for forpliktelser som
oppsto før fisjonstidspunktet 24. mars 2004.
I forbindelse med sammenslåingen av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil, har Statoil overtatt en andel på 70 prosent av
ansvaret for eventuelle forpliktelser som knytter seg til virksomhet som på fisjonstidspunktet ikke lenger var en del av Hydro,
herunder blant annet miljøforpliktelser knyttet til den tidligere agri- og magnesiumvirksomheten.
ÅRSREGNSKAP F59
Note 39 - Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer
Note 39 - Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer
Beløp i millioner kroner
2011
Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføring av varige driftsmidler
Øvrige godkjente fremtidige investeringer i varige driftsmidler
Kontraktsforpliktelser for øvrige godkjente fremtidige investeringer
376
291
186
854
Sum
Investeringer
deretter
Sum
379
274
653
755
565
186
1 506
Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter som er formelt godkjent av styret eller den som styret har gitt
fullmakt. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inkludert i disse beløpene.
Hydro har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre aluminium, råvarer, elektrisk kraft,
transportkapasitet og produksjonskapasitet. I tillegg har Hydro inngått langsiktige salgskontrakter.
De fremtidige faste uoppsigelige kontraktsforpliktelsene per 31. desember 2010 er som følger:
Beløp i millioner kroner
2011
2012
2013
2014
2015
Deretter
Sum
Alumina og
aluminium
17 289
17 612
17 637
17 737
17 730
80 013
168 017
Energi
relatert
2 702
2 518
3 279
2 780
2 704
13 206
27 189
Annet
757
397
341
282
280
667
2 724
Salgsforpliktelser
(3 133)
(7 530)
(6 294)
(3 953)
(1 420)
(13 425)
(35 755)
De fremtidige faste uoppsigelige kontraktforpliktelsene inkluderer kontrakter hvor den variable delen av prisen er knyttet opp
mot aluminiumspriser notert på London Metal Exchange (LME). Spotpris på aluminium på balansedagen er brukt for å
reflektere de fremtidige forpliktelsene i disse kontraktene.
Langsiktige salgskontrakter relaterer seg i hovedsak til levering av aluminium og elektrisk kraft. Hydro har leveranseforpliktelser
knyttet til kraftverk omfattet av hjemfallsretten på 16,0 TWh, 547 GWh av dette relaterer seg til 2011. Årlig
leveranseforpliktelse av konsesjonskraft fra kraftverk som ikke omfattes av hjemfallsretten er 249 GWh.
Hydro har også inngått andre langsiktige kjøps- og salgskontrakter som inneholder bestemmelser om dekning av variable
driftskostnader i tillegg til den faste delen vist i tabellen ovenfor.
F60 ÅRSREGNSKAP
Note 40 - Finansielle instrumenter
Note 40 - Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter, og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, er inkludert i flere regnskapslinjer i balansen
for konsernet og klassifisert i kategorier for regnskapsmessig behandling. Nedenfor er presentert en avstemming av finansielle
instrumenter i Hydro:
2010
Beløp i millioner kroner
Omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
Verdipapirer
Fordringer
Andre finansielle omløpsmidler
Finansielle
instrumenter
Derivater
til virkelig utpekt som
verdi over
sikringsresultatet instrumenter
Finansielle
Ikkeeiendeler
Andre finansielle
Utlån og tilgjengelige
finansielle eiendeler og
fordringer
for salg forpliktelser forpliktelser
Sum
10 929
1 321
792
21
11 569
-
-
-
1 214
-
10 929
1 321
12 783
814
446
-
1 552
1 436
1 509
-
17 097
-
18 649
3 391
-
-
-
-
940
-
940
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
Annen finansiell gjeld
1 144
75
-
-
5 975
-
3 945
-
9 920
1 218
Langsiktig gjeld
Langsiktige lån
Annen langsiktig gjeld
2 240
-
-
-
328
-
-
328
2 240
Anleggsmidler
Investeringer som regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden
Andre finansielle anleggsmidler
Kortsiktig gjeld
Banklån og annen rentebærende kortsiktig
gjeld
Spesifikasjonen ovenfor inneholder bare regnskapslinjer som inneholder finansielle instrumenter.
Finansielle eiendeler, klassifisert som omløpsmidler og anleggsmidler, representerer Hydros maksimale kredittrisiko på
balansedagen.
ÅRSREGNSKAP F61
Note 40 - Finansielle instrumenter
2009
Beløp i millioner kroner
Omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
Verdipapirer
Fordringer
Andre finansielle omløpsmidler
Finansielle
instrumenter
Derivater
til virkelig utpekt som
verdi over
sikringsresultatet instrumenter
Finansielle
Ikkeeiendeler
Andre finansielle
Utlån og tilgjengelige
finansielle eiendeler og
fordringer
for salg forpliktelser forpliktelser
Sum
2 573
1 519
2 104
5
10 059
-
-
-
1 512
-
2 573
1 519
11 571
2 109
760
-
2 121
1 576
1 483
-
13 600
-
15 721
3 818
-
-
-
-
2 010
-
2 010
826
-
-
-
5 546
-
4 371
-
9 917
826
2 144
-
-
-
88
-
-
88
2 144
Anleggsmidler
Investeringer som regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden
Andre finansielle anleggsmidler
Kortsiktig gjeld
Banklån og annen rentebærende kortsiktig
gjeld
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
Annen finansiell gjeld
Langsiktig gjeld
Langsiktige lån
Annen langsiktig gjeld
F62 ÅRSREGNSKAP
Note 40 - Finansielle instrumenter
Realiserte og urealiserte gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter og kontrakter regnskapsført som finansielle
instrumenter, inngår i resultatregnskapet i flere regnskapslinjer. Nedenfor presenteres en oppstilling over effekter av finansielle
instrumenter i Hydro:
Beløp i millioner kroner
2010
Linje i resultatregnskapet
Driftsinntekter
Råvarer og energikostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Finansielle
instrumenter
Derivater
Finansielle
til virkelig utpekt som
eiendeler
verdi over
sikrings- Utlån og tilgjengelige
resultatet instrumenter fordringer
for salg
(308)
686
(20)
5
(11)
-
-
Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer
Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før
skatt)
Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital
ikke resultatført (før skatt)
2009
Linje i resultatregnskapet
Driftsinntekter
Råvarer og energikostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer
Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før
skatt)
Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital
ikke resultatført (før skatt)
(123)
-
IkkeAndre
finansielle
finansielle eiendeler og
forpliktelser forpliktelser
Sum 1)
2)
-
-
(319)
686
(143)
5
2)
-
-
(695)
685
(212)
(785)
(175)
90
(629)
685
(129)
(785)
(67)
-
-
(83)
-
(27)
(1)
1) Beløp angir sum av gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter for hver regnskapslinje i resultatregnskapet.
2) Inkluderer utbytte, realisasjon av aksjer, og nedskrivninger knyttet til egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelige for salg.
Valutaeffekter, med unntak av valutaderivater, er ikke inkludert ovenfor. Negative tall er gevinst.
Under følger en oversikt over finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet
av viktig informasjon som benyttes ved målingen. Noen poster måles basert på noterte priser i aktive markeder for identiske
eiendeler og forpliktelser (nivå 1 informasjon). Andre poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter observerbare
priser (nivå 2 informasjon), mens noen poster verdsettes utfra skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset grad, eller ikke,
benytter markedsdata (nivå 3 informasjon). Nivået i dette virkelig verdi-hierarkiet vurderes ut fra det laveste nivået for
informasjon som kan ha en betydelig påvirkning på målingen.
ÅRSREGNSKAP F63
Note 40 - Finansielle instrumenter
Beløp i millioner kroner
2010
Eiendeler
Råvarederivater
Valutaderivater
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter
Verdipapirer som inngår i handelsportefølje
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Sum
Gjeld
Råvarederivater
Valutaderivater
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter
Sum
1 166
73
21
1 337
1 509
4 106
(3 322)
(61)
(75)
(3 459)
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
840
7
21
407
1 275
169
66
905
1 141
156
25
1 509
1 690
2 709
155
5
1 528
1 483
5 879
(2 468)
(2 468)
(2 926)
(43)
(2 969)
(248)
(75)
(323)
(606)
(61)
(667)
2009
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
2 033
76
5
412
2 526
669
78
1 065
1 812
7
51
1 483
1 541
(1 014)
(43)
(1 057)
(1 765)
(1 765)
(147)
(147)
Følgende er en oversikt hvor verdiendringer i instrumenter gruppert innenfor nivå 3 er spesifisert.
Råvarederivater
Investeringer
Verdipapirer Finansielle
som inngår i
eiendeler
handels- tilgjengelige
Eiendeler Forpliktelser
portefølje
for salg
Beløp i millioner kroner
31. desember 2008
Sum gevinst eller (tap)
i resultatregnskapet
i Øvrige resultatelementer
Tilgang
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2009
Sum gevinst eller (tap)
i resultatregnskapet
i Øvrige resultatelementer
Tilgang
Avgang
Omregningsdifferanser
31. desember 2010
Sum resultatført gevinst (tap)
Sum resultatført gevinst (tap) for instrumenter
som inngår i utgående balanse
67
(2 395)
57
1 607
(51)
(2)
(7)
7
455
116
59
(1 765)
(5)
2
(2)
51
(10)
28
5
(3)
(144)
1 483
149
156
(847)
149
(4)
(2 468)
(24)
(3)
25
101
85
9
(138)
(32)
1 509
149
(847)
(24)
101
149
(699)
(24)
(11)
Gevinst eller tap knyttet til nivå 3 råvarederivater presentert ovenfor fremgår i resultatregnskapet under Råvarer og
energikostnader. Tap knyttet til finansielle eiendeler tilgjengelige for salg fremgår i resultatregnskapet under Finansinntekter.
Enkelte posisjoner gruppert innenfor nivå 3 er svært sensitive for endringer i forutsetninger som kan resultere i vesentlige
endringer. Sensitiviteter knyttet til råvarederivater er basert på de samme modellene som er benyttet til verdsetting av
posisjonene per 31. desember, justert for alternative forutsetningsgrunnlag. Se note 7 Finansiell og kommersiell risikostyring for
en nærmere beskrivelse av beregningsmetodikk og iboende begrensninger knyttet til analysen. Følgende er en oversikt over
sensitiviteter.
Gevinst/(tap) på 10 prosent økning i
Beløp i millioner kroner
Råvarederivater
Investeringer
USD
(594)
111
Aluminium
(409)
20
Andre
råvare
(297)
-
Gevinst/(tap) på 10 prosent reduksjon i
Renter
41
(87)
USD
594
(136)
Aluminium
404
(102)
Andre
råvare
297
-
Renter
(40)
97
F64 ÅRSREGNSKAP
Note 41 - Derivater og sikringsbokføring
Note 41 - Derivater og sikringsbokføring
Mange av Hydros råvarekontrakter anses å være derivater etter IFRS. Derivater, både avtaler som gjøres opp ved fysisk levering
og avtaler som gjøres opp finansielt, regnskapsføres etter IAS 39. Alle derivater regnskapsføres på balansen til virkelig verdi med
verdiendringer regnskapsført over resultatet, med mindre spesielle sikringskriterier er tilfredsstilt. For ytterligere informasjon
om hvilke kontrakter som regnskapsføres som derivativer og hvilke som er vurdert som eget bruk, se note 1
Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet.
Råvarederivater
Følgende råvarederivater var balanseført til virkelig verdi per 31. desember 2010 og 2009. Sikringsinstrumenter for
kontantstrømsikring inngår ikke. Markedsverdien for elektrisitets- og aluminiumkontrakter i tabellen nedenfor inkluderer
tradisjonelle derivater som futures, forwards og bytteavtaler i tillegg til markedsverdi på fysiske kontrakter regnskapsført til
virkelig verdi.
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Eiendeler
Elektrisitetskontrakter
Aluminium futures, forwards, bytteavtaler og opsjoner
Sum
265
901
1 166
576
2 132
2 709
Gjeld
Elektrisitetskontrakter
Kull forwards
Aluminium futures, forwards, bytteavtaler og opsjoner
Andre
Sum
(314)
(1 698)
(1 232)
(77)
(3 322)
(625)
(1 309)
(1 097)
105
(2 926)
Utskilte innebygde derivater med råvarer som underliggende er inkludert.
Endringer i virkelig verdi på råvarekontrakter er inkludert i driftsinntekter eller under råvarer og energikostnader.
Valutaderivater
Følgende finansielle derivater var balanseført til markedsverdi per 31. desember 2010 og 2009.
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Eiendeler
Valutaterminkontrakter og -bytteavtaler
Innebygde valutaderivater
Tegningsretter
Sum
66
7
73
51
78
25
155
Gjeld
Valutaterminkontrakter og -bytteavtaler
Innebygde valutaderivater
Sum
(45)
(16)
(61)
(43)
(43)
ÅRSREGNSKAP F65
Note 41 - Derivater og sikringsbokføring
Følgende valutakontrakter var balanseført per 31. desember 2010. Utskilte innebygde valutaterminer inngår ikke.
Beløp i millioner
Pålydende i
valuta
Markedsverdi i NOK
Forfallstid etter pålydende
i valuta
Innen ett år
Kjøp USD
Salg NOK
250
1 506
1 461
(1 506)
Senere enn
ett år
1 461
(1 506)
-
Endringer i markedsverdi på valutaderivater er inkludert i Finanskostnader, netto, i resultatregnskapet med mindre de benyttes
som sikringsinstrumenter i sikringsbokføring.
Innebygde derivater
Noen kontrakter inneholder prislinker som påvirker kontantstrømmer på en annen måte enn det den underliggende råvare eller
det finansielle instrument i kontrakten skulle tilsi. Disse innebygde derivatene blir i en viss utstrekning regnskapsmessig skilt ut
fra hovedkontrakten og bokført til virkelig verdi. Hydro har skilt ut aluminiums-, inflasjons- og kullinker i tillegg til
valutaforwards fra ulike kontrakter.
Sikringsbokføring - kontantstrømsikring
Hydro har tidvis inngått sikringsprogrammer for å sikre salgsprisen på aluminium ingot. Aluminiumfutures, opsjoner og
bytteavtaler notert på London Metal Exchange og med eksterne banker benyttes for dette formålet. Noen av
sikringsprogrammene regnskapsføres som kontantstrømssikringer, hvor gevinster og tap på sikringsderivatene regnskapsføres i
Øvrige resultatelementer og inngår i Annen egenkapital ikke resultatført. Disse effekter blir reklassifisert til driftsinntekter når
det tilhørende sikrede salget av aluminium ingot resultatføres.
Omfanget av sikringsprogrammer er økt i 2010 i forhold til 2009. Hydro har inngått futures- og opsjonsinstrumenter knyttet
til salg av alumina og aluminium produsert av Vale Aluminium-enhetene Alunorte og Albras som Hydro kjøpte 28. februar
2011, se note 5 Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen. Instrumentene er behandlet etter reglene for
sikringsbokføring fra 1. juli 2011. Som følge av usikkerhet knyttet til tidspunktet for oppkjøp av Vale Aluminium virksomheter
har visse derivater tidligere utpekt som sikringsinstrumenter blitt ekskludert fra sikringsbokføring og resultatført. Virkelig verdi
av disse posisjoner var per 31. desember et urealisert tap på omtrent 12 millioner kroner.
Ineffektivitet på 21 millioner kroner er resultatført i 2010. Det var ikke resultatført noe ineffektivitet i sikringsforholdene i
2009.
Tabellen nedenfor viser aggregerte tall for Hydro sine kontantstrømssikringer for 2010 og 2009:
2011
Aluminium solgt forward med sikringsbokføring (kmt) 1)
hvorav åpne ved årsslutt (kmt) 2)
Gjennomsnittlige priser oppnådd i sikringer i USD (per tonn) 3)
Forventet reklassifisert til resultat (etter skatt) i løpet av året (millioner kroner)
Reklassifisert til resultat fra egenkapital etter skatt (millioner kroner) 4)
(54)
2010
1 593
1 593
2 445
4
8
2009
10
8
2 300
59
54
1) Gjenværende volum solgt forward ved oppstart av sikringsprogrammene. Hydro har solgt forward for perioden 2011.
2) Inkluderer lukkede posisjoner/tilbakekjøp av sikringsderivater.
3) Veiet gjennomsnitt av gjenstående volum solgt forward ved inngangen til sikringsprogrammet.
4) Avviker fra forventet reklassifisering grunnet endringer i markedspriser gjennom året. Negative tall er tap.
Ved utgangen av 2010 er lengste horisont for inngåtte kontantstrømssikringsinstrumenter 12 måneder.
Hydro sikret valutaeksponeringen mellom US-dollar og kanadiske dollar i forbindelse med et stort utvidelsesprosjekt av
Alouette-anlegget i Canada i perioden mars 2003 til mars 2006. Ingen ineffektivitet ble resultatført over sikringsperioden. En
gevinst etter skatt på 3 millioner kroner ble resultatført fra Annen egenkapital ikke resultatført for både 2010 og 2009. Det
forventes at en gevinst etter skatt på 3 millioner kroner vil bli reklassifisert til resultat i løpet av 2011.
F66 ÅRSREGNSKAP
Note 41 - Derivater og sikringsbokføring
Sikringsinstrumentene er balanseført til virkelig verdi per 31. desember 2010 og 2009 og utgjør:
Beløp i millioner kroner
Eiendeler
Instrument for kontantstrømsikring, aluminium
Sum
Forpliktelser
Instrument for kontantstrømsikring
Sum
2010
2009
21
21
5
5
(75)
(75)
-
I tillegg til å gjennomføre sikring av råvareeksponering som beskrevet ovenfor, gjennomfører Hydro også handel for å redusere
valutaeksponeringen på råvareposisjonene. Effekten fra slik valutasikring er inkludert i Finanskostnader.
For etter skatt-bevegelser i Hydros egenkapital knyttet til kontantstrømssikring se note 34 Egenkapital.
Hydro har ikke benyttet sikring av nettoinvestering eller virkelig verdisikring for 2010 og 2009.
Markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater
Markedsverdi av derivater som valuta forwards og bytteavtaler er basert på oppgitte markedspriser. Markedsverdi av
aluminium- og elektrisitets- futures/forwards og opsjoner er basert på oppgitte priser fra henholdsvis London Metal Exchange
og NASDAQ OMX Commodities Europe (tidligere Nord Pool)/EEX (European Energy Exchange). Markedsverdi av andre
ikke børsnoterte råvareinstrumenter er basert på noterte markedspriser, estimater fra meglere og andre egnede
verdsettelsesteknikker. Der langsiktige kontrakter for levering av råvarer blir regnskapsført til virkelig verdi i henhold til kravene
i IAS 39, blir markedsverdien beregnet basert på noterte markedspriser, forutsetninger om prisbaner eller marginer når
markedspriser ikke er tilgjengelig. Hydro hensyntar kredittrisiko i verdsettelsen av posisjoner når det er nødvendig.
For ytterligere informasjon om virkelig verdi, se note 3 Presentasjon og måling av virkelig verdi. Se også note 30 Langsiktige lån
for opplysninger om virkelig verdi på Hydros langsiktige gjeld. Se note 40 Finansielle instrumenter for en spesifikasjon av
grupperingen av derivatposisjoner i henhold til et virkelig verdi-hierarki.
ÅRSREGNSKAP F67
Note 42 - Informasjon om kontanstrømoppstilling
Note 42 - Informasjon om kontanstrømoppstilling
Avstemming av kontanter og bankinnskudd
Beløp i millioner kroner
2010
2009
10 929
(194)
10 735
2 573
(74)
2 499
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Betalte skatter
Betalte renter
Mottatte renter
Øvrige utbytter mottatt
787
246
201
23
Kontanter og bankinnskudd
Kassekreditt
Kontanter, bankinnskudd og kassekreditt
Kontante inn- og utbetalinger inkludert i kontantstrøm fra driften
1 417
309
233
103
Note 43 - Revisjonshonorar
KPMG AS ble valgt til ny konsernrevisor for Norsk Hydro ASA med virkning for regnskapsåret 2010, på generalforsamlingen
4. mai 2010. Tabellen nedenfor viser honorarer til KPMG for 2010.
KPMG 2010
1)
Beløp i millioner kroner
Norge
Utenfor Norge
Sum
Revisjonshonorar
5
9
14
Revisjonsrelaterte
tjenester
-
Øvrige
tjenester
-
Skattemessige
tjenester
1
1
Sum
5
10
15
1) Rapporterte tall for alle kategorier tilsvarer kostnadsførte honorarer i 2010. Dette inkluderer også honorarer ført direkte mot egenkapitalen i forbindelse med
emisjonen.
Deloitte AS var konsernrevisor for Norsk Hydro ASA fram til og med 2009. Tabellen nedenfor viser honorarer til Deloitte for
2010 og 2009.
Deloitte 2010 1)
Beløp i millioner kroner
Norge
Utenfor Norge
Sum
Revisjonshonorar
4
9
13
Revisjonsrelaterte
tjenester
3
3
Øvrige
tjenester
1
1
Skattemessige
tjenester
1
1
1
Sum
8
11
18
F68 ÅRSREGNSKAP
Note 43 - Revisjonshonorar
Deloitte 2009 2)
Beløp i millioner kroner
Norge
Utenfor Norge
Sum
Revisjonshonorar
Revisjonsrelaterte
tjenester
10
26
36
1
1
2
Øvrige
tjenester
1
1
Skattemessige
tjenester
Sum
1
1
2
13
29
42
1) Rapporterte tall for alle kategorier tilsvarer kostnadsførte honorarer i 2010. Dette inkluderer også honorarer ført direkte mot egenkapitalen i forbindelse med
emisjonen.
2) Rapporterte tall for revisjon tilsvarer avtalt honorar for 2009. Det er ingen vesentlig forskjell mellom rapportert honorar og kostnadsført revisjon for
perioden. For alle andre kategorier tilsvarer rapportert beløp kostnadsført beløp for 2009.
Note 44 - Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling
Godtgjørelse til styret og aksjeinnehav
Godtgjørelse til styret består normalt av utbetaling av styrehonorar. I tillegg mottar medlemmer av styret en gave ved
fratredelse. Styret innehar ikke aksjeopsjoner eller aksjebasert kompensasjon. Hydro har ikke utstedt garantier på vegne av
styremedlemmer. De eneste styremedlemmene med lån er ansattes representanter i styret.
Styrehonoraret fastsettes ut fra det enkelte styremedlems posisjon og deltakelse i styrekomitéer i løpet av året. Styrehonorar for
2010 for styreleder, styrets nestleder og styremedlemmer er henholdsvis 530.000 kroner (2009: 530.000 kroner), 330.000
kroner (2009: 330.000 kroner) og 290.000 kroner (2009: 275.000 kroner). Revisjonskomitéens leder og leder for
kompensasjonskomitéen mottar i tillegg henholdsvis 170.000 kroner (2009: 170.000 kroner) og 30.000 kroner (2009: 24.000
kroner) per år i honorar. Medlemmer av revisjons- og kompensasjonskomitéene mottar henholdsvis 110.000 kroner (2009:
110.000 kroner) og 25.000 kroner (2009: 19.000 kroner) per år for deltakelse i komitéene.
Totale styrehonorar og honorar til det enkelte styremedlem for 2010, samt utestående lån og styremedlemmenes aksjeinnehav
per 31. desember 2010, er vist i tabellene under. Styrehonorar for ekstraordinære møter avholdt i 2008 ble utbetalt i 2010.
Styrehonorar
Beløp i tusen kroner
Honorar og annen godtgjørelse utbetalt til styre
Honorar utbetalt i året for arbeid utført i andre år
Opptjent honorar som ikke er utbetalt
Sum honorar for styrearbeid for Hydro i løpet av året
Honorar og annen godtgjørelse - ordinære styreaktiviteter
Honorar - kompensasjonskomiteen
Honorar - revisjonskomiteen
Sum honorar for styrearbeid for Hydro i løpet av året
2010
2009
3 956
(579)
7
3 384
3 274
5
3 278
2 841
80
463
3 384
2 735
62
482
3 278
ÅRSREGNSKAP F69
Note 44 - Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling
Styremedlem
Styremedlemmer 31. desember 2010
Terje Vareberg 4)
Bente Rathe 5)
Finn Jebsen 6)
Inge K. Hansen 7)
Eva Persson 8)
Liv Monica Stubholt 9)
Billy Fredagsvik 10)
Jørn B. Lilleby 10) 11)
Sten Roar Martinsen 10)
Styremedlemmer i løpet av 2010 og 2009, ikke medlem av styret 31. desember 2010
Heidi M. Petersen 12)
Grete Faremo 13)
Sum
Utestående
lån 1) 2)
Antall aksjer 3)
690
500
370
515
291
210
345
455
345
137
51
-
13 391
6 521
53 406
1 942
1 857
2 998
162
73
3 956
188
10 000
90 115
Styrehonorar
1)
1) Beløp i tusen kroner.
2) Lån er gitt til styremedlemmer som også er Hydro-ansatte med rett til å oppta lån i henhold til låneordninger som gjelder for alle ansatte i Norge. Renter på
lån til Billy Fredagsvik utgjør 3,9-7,25 prosent, og lånene har gjenværende løpetid på 2-8 år. Renter på lån til Jørn B. Lilleby utgjør 3,9 prosent, og har
gjenværende løpetid på 3 år. Alle betalinger er gjort til rett tid og i henhold til avtalt plan. Det er ikke gitt lån til nærstående parter.
3) Antall aksjer eid per 31. desember 2010 for styremedlemmer per 31. desember 2010. Forøvrig antall aksjer eid på tidspunkt for fratredelse fra styret. Antall
aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter, i tillegg til aksjer eid direkte av styremedlemmer/tidligere styremedlemmer.
4) Styreleder samt leder for kompensasjonskomitéen.
5) Styrets nestleder og medlem av revisjonskomitéen.
6) Medlem av kompensasjonskomitéen.
7) Leder av revisjonskomitéen.
8) Styremedlem fra 7. mai 2010 og medlem av revisjonskomitéen fra 1. juni 2010.
9) Styremedlem fra 7. mai 2010 og medlem av kompensasjonskomitéen fra 1. juni 2010.
10) Ansattes representant i styret, valgt av de ansatte i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser. Disse styremedlemmene mottar også ordinær lønn,
opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrig godtgjørelse som ikke er inkludert i tabellen over.
11) Medlem av revisjonskomitéen.
12) Styremedlem og medlem av kompensasjonskomitéen til 7. mai 2010.
13) Styremedlem og medlem av revisjonskomitéen i 2009.
Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen og aksjeinnehav
Bedriftsforsamlingen mottar godtgjørelse fra Hydro for utførte tjenester i løpet av året. Leder og nestleder i
bedriftsforsamlingen mottar et fast honorar på henholdsvis 90.000 kroner(2009: 85.000 kroner) og 45.000 kroner (2009:
42.500 kroner) per år, samt et honorar for deltakelse på det enkelte møte. Alle medlemmer inkludert varamedlemmer, mottar
6.500 kroner (2009: 6.000 kroner) for hver møtedeltakelse.
Leder av valgkomitéen, og minimum ett av valgkomitéens medlemmer, er utnevnt blant de aksjonærvalgte representantene i
bedriftsforsamlingen. Leder av valgkomitéen mottar et årlig honorar på 30.000 kroner (2009: 21.000 kroner). Øvrige
medlemmer av valgkomitéen mottar 25.000 kroner (2009: 21.000 kroner) i honorar per år.
Bedriftsforsamlingens godtgjørelse for 2010 og 2009 og aksjeinnehav for det enkelte medlem per 31. desember 2010, er vist i
tabellene under. Lån er gitt til medlemmer av bedriftsforsamlingen som også er Hydro-ansatte med rett til å oppta lån i
henhold til låneordninger som gjelder for alle ansatte i Norge. Totalt utestående lån til medlemmer av bedriftsforsamlingen
som også er Hydro-ansatte utgjør 3.017 tusen kroner per 31. desember 2010. Disse lånene har en rentesats på 3,75-7,25
prosent og gjenværende løpetid på 1-28 år.
F70 ÅRSREGNSKAP
Note 44 - Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling
Honorar til bedriftsforsamlingen
Beløp i tusen kroner
2010
2009
Honorar utbetalt til leder av bedriftsforsamlingen
Honorar utbetalt til nestleder av bedriftsforsamlingen
Honorar utbetalt til andre medlemmer av bedriftsforsamlingen
Sum honorar til medlemmer av bedriftsforsamlingen gjennom året
174
117
559
850
124
80
371
575
Honorar utbetalt for tidligere års møtedeltakelse og/eller som medlem av valgkomitéen
Opptjent, ikke utbetalt honorar for møtedeltakelse og/eller som medlem av valgkomitéen
Sum honorar for bedriftsforsamlingsarbeid for Hydro i løpet av året
(63)
787
(58)
63
581
Medlem av bedriftsforsamlingen 31. desember 2010
Siri Teigum (leder) 2)
Leif Teksum (nestleder) 3)
Anne Kverneland Bogsnes
Antall aksjer 1)
2 021
1 132
5 820
260 225
4 035
19
130
1 928
640
2 608
2 096
2 163
4)
Anne-Margrethe Firing
Westye Høegh 3)
Idar Kreutzer
Jon Lund 4)
Bjørn Nedreaas 5)
Tor Egil Skulstad 5)
Unni Steinsmo
Svein Kåre Sund 5)
Sten-Arthur Sælør
Eivind Torvik 5)
Lars Tronsgaard
Terje Richard Venold
Tove Wangensten 4)
Bente Linnerud Østlyngen 5)
Bjørn Øvstetun 5)
Varamedlem 31. desember 2010
Rolf Arnesen 5)
Ove Ellefsen 5)
Odd Arne Fodnes 5)
Terje Friestad 5)
Kristin Farøvik 6)
Oddvin Hovland 5)
Roar Jakobsen 5)
Line Melkild 5)
Birger Solberg 6)
Kari Sommerfeldt 5)
Anne Kristin Sydnes
Gro Thorstensen 5)
Antall aksjer 1)
6)
Gunvor Ulstein
1) Antall aksjer per 31. desember 2010 inkluderer aksjer eid av nærstående parter i tillegg til aksjer eid direkte av medlem av bedriftsforsamlingen.
2) Leder av valgkomitéen.
3) Medlem av valgkomitéen.
4) Varamedlem av bedriftsforsamlingen frem til 5. mai 2010 og medlem av bedriftsforsamlingen fra 5. mai 2010.
5) Ansattes representant, valgt av de ansatte i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
6) Varamedlem av bedriftsforsamlingen fra 5. mai 2010.
1 604
2 327
3 160
3 383
2 026
3 253
1 648
51 185
2 894
633
-
ÅRSREGNSKAP F71
Note 45 - Nærstående parter
Note 45 - Nærstående parter
Per 31. desember 2010 eide Nærings- og handelsdepartementet 708.865.253 aksjer i Norsk Hydro ASA, tilsvarende en
eierandel på 43,7 prosent av det samlede antall utstedte aksjer (2009: 43,8 prosent), og 44,6 prosent justert for beholdning av
egne aksjer (utestående aksjer) (2009: 45,1 prosent). Per 31. desember 2010 eide Folketrygdfondet, som forvalter Statens
pensjonsfond - Norge 100.002.207 aksjer, tilsvarende en eierandel på 6,2 prosent av det samlede antall utstedte aksjer (2009:
5,8 prosent), og 6,3 prosent av antall utestående aksjer (2009: 6,0 prosent). Folketrygdfondet er et særlovselskap med den
norske stat som eneste eier. Totalt eide den norske stat 808.867.465 aksjer tilsvarende en eierandel på 49,9 prosent av det
samlede antall utstedte aksjer (2009: 49,7 prosent), og 50,9 prosent av antall utestående aksjer (2009: 51,1 prosent). Det er
ingen spesielle stemmerettsregler knyttet til aksjer som eies av den norske stat. Andre aksjer eies av en vid krets av aksjonærer,
samlet er det om lag 54.000 registrerte aksjonærer. Ingen andre aksjonærer eier mer enn 5 prosent av utestående aksjer. På dette
grunnlag vurderer Hydro at den norske stats eierskap i Hydro representerer de facto kontroll.
Den norske stat har eierinteresser i et betydelig antall selskaper. Eierskapet i 53 selskaper forvaltes av departementene og
omfattes av offentlig informasjon om statens eierskap fra Nærings- og handelsdepartementet. Informasjonen her baseres på
offentlig tilgjengelig informasjon fra staten 1). Vi har ikke vurdert hvilke av disse selskapene staten kontrollerer. Hydro gjør
forretningstransaksjoner med flere av disse selskapene, herunder kjøp av elektrisk kraft fra Statkraft SF. Generelt gjennomføres
transaksjoner uavhengig av statens mulige kontroll med foretakene.
Hydro gjennomførte en rettighetsemisjon i juli 2010. Nærings- og handelsdepartementet deltok i emisjonen med sin relative
andel. Folketrygdfondet tegnet og garanterte for sin relative andel av emisjonen. Begge aksjonærer deltok til samme
tegningskurs som øvrige aksjonærer.
Ordinær generalforsamling 6. mai 2008 vedtok en tilbakekjøpsfullmakt på inntil 45.000.000 aksjer over en ett års periode.
Nærings- og Handelsdepartementet forpliktet seg til å delta i programmet gjennom kansellering av en proporsjonal andel, slik
at statens eierandel forblir uendret. Samlet medførte programmet mulig kansellering av 80.105.091 aksjer. Hydro kjøpte
tilbake totalt 4.408.000 aksjer til en gjennomsnittskurs på 33,93 kroner under denne fullmakten. På ordinær generalforsamling
5. mai 2009 ble det vedtatt å slette disse aksjene, og å kansellere 3.438.738 aksjer som eies av departementet. Departementet
mottok et samlet vederlag på 124 millioner kroner, som representerer gjennomsnittskursen ved kjøp i markedet med tillegg for
renter.
28. februar 2011 ble oppkjøpet av Vale Aluminium gjennomført, se note 5 Kjøp av virksomhet og hendelser etter balansedagen
for ytterligere informasjon. Fra denne datoen eier Vale Austria Holdings GmbH, et heleid datterselskap av Vale S.A., 21,6
prosent av utstedte aksjer og 22 prosent av utestående aksjer i Norsk Hydro ASA. Fra denne dato anser Hydro Vale S.A. som
nærstående part. Utstedelse av vederlagsaksjer til Vale reduserte Nærings- og handelsdepartementets eierandel til 34,8 prosent
av utestående aksjer.
En vesentlig del av Hydros pensjonsordninger administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Pensjonskassen eier enkelte
kontorbygg som benyttes av Hydro. Leieavtalene er basert på observerte markedspriser for tilsvarende lokaler. Hydro leier et
samlet areal på om lag 77.000 m2 som består av kontorlokaler og tilknyttede bygg, og i tillegg enkelte andre bygg. Kontraktene
har en gjenværende løpetid på om lag 10 år. Om lag 51.000 m2 av dette arealet framleies. Hydro har betalt en samlet leie på
189 millioner kroner i 2010 og 172 millioner kroner i 2009. Hydro har interesser i pensjonsordninger i Storbritannia og
enkelte andre land. Det er ingen liknende forretningsforhold med disse pensjonsordningene.
Medlemmer av Hydros styre i 2010 og 2009 framgår i note 44 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamling. Her framgår
godtgjørelser og aksjeeie i Hydro. Noen av styremedlemmene eller nære familiemedlemmer har styreverv eller lederposisjoner i
andre foretak. I tillegg har noen av medlemmene i Hydros konsernledelse eller deres nære familiemedlemmer styreverv i andre
foretak. Hydro er ikke kjent med transaksjoner hvor slike forhold har påvirket transaksjonen. Enkelte nære familiemedlemmer
av Hydros ledelse er ansatt i stillinger som ikke inngår i selskapets ledelse.
F72 ÅRSREGNSKAP
Note 45 - Nærstående parter
Hydro har vesentlige tilknyttede selskaper. Transaksjoner med disse selskapene er omtalt i note 25 Investeringer i tilknyttede
selskaper. Hydros vesentlige investeringer i felleskontrollerte foretak og transaksjoner med disse framgår av note 26
Investeringer i felleskontrollerte foretak. Hydro driver felleskontrollert virksomhet sammen med en rekke andre foretak. Slike
forhold er normalt begrenset til felles virksomhet innenfor et begrenset område, ofte produksjon av råvarer i form av elektrisitet,
aluminiumoksid eller anoder, produksjon av aluminium eller halvfabrikata. Hydro vurderer partnerne i slike avtaler som
konkurrenter i andre forretningstransaksjoner, og ser ikke på disse som nærstående parter.
1) I henhold til informasjon på www.regjeringen.no, Eierskap
ÅRSREGNSKAP F73
Resultat og balanse Norsk Hydro ASA
Resultat og balanse Norsk Hydro ASA
Resultatregnskap
Beløp i millioner kroner
Driftsinntekter
Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper og tilknyttede selskaper, netto
Noter
2
Sum driftsinntekter
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
3, 4
5, 6
Driftsresultat
Finansinntekter, netto
Resultat før skatt
7
Skatter
8
Årets resultat
Disponeringer
Avsatt til utbytte
Annen egenkapital
Sum disponeringer
De etterfølgende noter er en integrert del av regnskapet.
2010
2009
310
310
334
(239)
95
473
19
232
724
934
15
29
978
(414)
(882)
2 794
2 380
(668)
547
(335)
46
1 712
(290)
(1 527)
(186)
(1 712)
(602)
892
290
F74 ÅRSREGNSKAP
Resultat og balanse Norsk Hydro ASA
Balanse
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Noter
2010
2009
Eiendeler
Utsatt skattefordel
Andre immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler
8
6
266
56
322
350
18
369
Varige driftsmidler
5
205
186
Aksjer i datterselskaper
Konsernmellomværende
Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler
9
30 451
18 602
2 512
51 564
30 453
18 916
2 628
51 997
6 141
245
9 556
15 943
3 233
270
1 692
5 195
68 035
57 748
3, 10, 11
Finansielle anleggsmidler
Konsernmellomværende
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
Omløpsmidler
11
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Innskutt egenkapital
Aksjekapital 1.621.163.811 aksjer à NOK 1,098
Egne aksjer 33.387.070 aksjer à NOK 1,098
Overkursfond
Annen innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Egne aksjer
Egenkapital
14
14
14
14
1 780
(37)
9 495
58
1 362
(39)
43
14
14
14
27 945
(1 076)
38 165
27 760
(1 138)
27 988
Avsetning for forpliktelser
3
2 350
2 299
Langsiktig lån
Konsernmellomværende
Annen langsiktig gjeld
13
233
319
552
501
501
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
Avsatt utbytte
Konsernmellomværende
Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
11
421
1 527
23 396
1 624
26 968
1 531
602
23 657
1 170
26 961
68 035
57 748
Sum egenkapital og gjeld
De etterfølgende noter er en integrert del av regnskapet.
ÅRSREGNSKAP F75
Resultat og balanse Norsk Hydro ASA
Kontantstrømoppstilling
Beløp i millioner kroner
Årets resultat
Avskrivninger
Nedskrivning og (gevinst) tap ved salg av anleggsmidler, netto
Øvrige poster
Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) driften
Investering i datterselskaper
Salg av datterselskaper
Netto salg (kjøp) av andre investeringer
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
Betalt utbytte
Utstedelse av aksjer
Andre finansieringsaktiviteter, netto
Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) finansieringsaktiviteter
Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd
2010
2009
1 712
19
(118)
(2 000)
(387)
(290)
15
45
7 655
7 425
(433)
122
(311)
(2 034)
5
(5)
(2 034)
(603)
9 910
(634)
8 673
43
(5 972)
(5 929)
(111)
Netto endring i kontanter og bankinnskudd
7 864
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
1 692
9 556
De etterfølgende noter er en integrert del av regnskapet.
68
(470)
2 162
1 692
F76 ÅRSREGNSKAP
Noter til regnskapet Norsk Hydro ASA
Noter til regnskapet Norsk Hydro ASA
Note 1 - Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (N GAAP). Ved
utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler,
gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Endelig utfall kan avvike fra
estimatene. Rentesatser som benyttes ved beregning av nåverdier og ved beregning av pensjonsforpliktelser rundes til nærmeste
0,25 prosentpoeng. Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for
kolonnen som følge av avrundinger.
Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak er regnskapsført etter kostmetoden. Mottatt
konsernbidrag er inkludert i utbytte fra datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper regnskapsføres i det året utbyttet foreslås av
datterselskapet i den utstrekning Norsk Hydro ASA kan kontrollere utdelingsbeslutningen gjennom sitt eierskap. Aksjer i
datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Dersom
grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres nedskrivningen.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Norsk Hydro ASA benytter alternativ metode i NRS 6 Pensjonskostnader som tillater anvendelse av IAS 19 under norsk
regnskapslovgivning, se note 1 Regnskapsprinsipper og rapporteringsenhet til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta
Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn norske kroner
er resultatført som Finansinntekter, netto, i samsvar med NRS(F) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta.
Kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn
tre måneder fra anskaffelse.
Markedsbaserte verdipapirer
Markedsbaserte verdipapirer omfatter bankinnskudd og alle andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra
anskaffelse, samt børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Slike verdipapirer betraktes som kortsiktige
plasseringer for handelsformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres
løpende sammen med annen avkastning og vises under Finansinntekter, netto. Avkastning på investeringer resultatføres når
den er opptjent.
Bygninger, maskiner, inventar o.l.
Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Anleggsmidler vurderes for
nedskrivning ved indikasjon på verdifall, i henhold til NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler. Nedskrivning gjennomføres
dersom balanseført verdi overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi for eiendelen eller gruppen av eiendeler.
Eiendelen skrives ned med den beregnede forskjellen. Dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres
nedskrivningen.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet, i
henhold til NRS(F) Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid, og testes for
nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.
Utslippskvoter for CO2 regnskapsføres som immateriell eiendel til kostpris. Kvotene avskrives ikke, men vurderes for
nedskrivning minst årlig. Salg av kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet.
Forskning og utvikling
Kostnader forbundet med forskning kostnadsføres løpende. Utviklingskostnader balanseføres som immaterielle eiendeler til
kost dersom, og bare dersom, (a) det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte
ÅRSREGNSKAP F77
Note 1 - Regnskapsprinsipper
foretaket, og (b) anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader som bidrar til produksjon av et
driftsmiddel inngår i kostprisen for driftsmidlet, forutsatt at alle kriterier for balanseføring er oppfylt.
Derivater
Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller
valutatap inngår i posten Finansinntekter, netto.
Betingede forpliktelser og garantier
Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen inkludert plikten til å være beredt til å oppfylle
garantien gjennom garantiperioden. Betingede forpliktelser regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar
og beløpet kan beregnes.
Aksjebasert godtgjørelse
Norsk Hydro ASA benytter NRS 15A Aksjebasert betaling. Den norske standarden er lik IFRS 2 Aksjebasert betaling. Se note 1
Regnskapsprinsipper og rapporterende enhet til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
Risikostyring
For informasjon om finansiell markedsrisiko for Norsk Hydro ASA, se note 7 Finansiell og kommersiell risikostyring i noter til
konsernregnskapet og beskrivelse av risikostyring i finansiell gjennomgang.
Skatt
Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til NRS(F) Resultatskatt. Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt
skatt/utsatt skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av
eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen. Effekten av
endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt.
Skatteeffekten av egenkapitaltransaksjoner, inkludert avgitt konsernbidrag, behandles som en del av egenkapitaltransaksjonen
og påvirker ikke skattekostnaden.
Note 2 - Salg av virksomhet
I 2009 førte salg av den indirekte eide Automotive Structures-virksomheten til det tyske Benteler-konsernet, til et tap på 222
millioner kroner knyttet til finansiering av virksomheten. Salget ble gjennomført 31. desember 2009.
Note 3 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Norsk Hydro ASA er tilsluttet Hydro-konsernets norske pensjonsordninger. Ytelsesplanene administreres av Norsk Hydros
Pensjonskasse. Disse planene ble lukket fra og med 1. mars 2010 for nyansatte, som isteden ble tilbudt nye innskuddsplaner.
De ansatte som var medlemmer av ytelsesplanene, fikk valget om å endre til de nye innskuddsplanene med virkning fra 1. juni
2010. Omtrent 25 prosent av de ansatte valgte overgang til innskuddsordningene som administreres av Storebrand. Endringen
medførte en regnskapsmessig gevinst i 2010. Innskuddsplanene gir de ansatte en definert prosent av lønnen til enhver tid som
innskudd til pensjonsordningene så lenge de er ansatt i bedriften. Antall medlemmer i Norsk Hydro ASAs ytelsesordninger var
5.212 per 31. desember 2010 og 5.640 per 31. desember 2009, mens antall medlemmer i innskuddsordningene var 202 per 31.
desember 2010. Ordningene fyller kravene til obligatorisk tjenestepensjonsordning.
F78 ÅRSREGNSKAP
Note 3 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Netto periodisert pensjonskostnad
Beløp i millioner kroner
Ytelsesplaner
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Resultatført (gevinst) tap
Amortisering av effekt knyttet til endring i pensjonsytelsene
Redusert opptjeningstid/frikjøp fra pensjonsforpliktelse (gevinst) tap
Netto periodisert pensjonskostnad
Innskuddsplaner
Flerforetaksplaner
Førtidspensjoner og øvrige
Sum netto periodisert pensjonskostnad
2010
2009
94
248
(300)
8
(16)
35
4
6
46
92
177
323
(285)
113
33
362
4
45
412
2010
2009
(5 738)
(94)
(248)
(179)
(16)
325
173
(1)
(5 778)
(7 848)
(177)
(323)
1 931
(30)
330
325
(6)
62
(5 738)
2010
2009
5 300
484
51
(255)
(81)
5 499
5 440
318
(262)
(166)
(30)
5 300
Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (PBO)
Beløp i millioner kroner
Beregnet pensjonsforpliktelse på begynnelsen av året
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen
Aktuarmessig gevinst (tap)
Planendringer
Utbetalte pensjoner
Redusert opptjeningstid/frikjøp fra pensjonsforpliktelse gevinst (tap)
Førtidspensjon
Fisjon
Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året
Endring i pensjonsmidlene
Beløp i millioner kroner
Pensjonsmidler til markedsverdi på begynnelsen av året
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene
Tilskudd fra selskapet
Utbetalte pensjoner
Frikjøp fra pensjonsforpliktelse
Fisjon
Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året
ÅRSREGNSKAP F79
Note 3 - Pensjonskostnader og -forpliktelser
Avstemming av pensjonsordningenes finansierte stilling
mot beløp vist i selskapets balanse
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Ytelsesplaner
Pensjonsordningenes finansierte stilling på slutten av året
Ikke resultatført netto (gevinst) tap
Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
Førtidspensjoner og øvrige
Netto balanseført pensjonsforpliktelse
(279)
(294)
11
(562)
(91)
(653)
(438)
(204)
4
(638)
(115)
(753)
1 372
(2 024)
(653)
1 227
(1 980)
(753)
2010
2009
4,50%
6,00%
4,00%
2,25%
4,25%
5,75%
4,50%
4,00%
2010
2009
3,75%
3,75%
2,00%
4,50%
4,00%
2,25%
2010
2009
29%
31%
24%
16%
100%
30%
29%
26%
16%
100%
Netto balanseført beløp består av
Forskuddsbetalt pensjon
Påløpte pensjonsforpliktelser
Netto balanseført
Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av netto periodisert pensjonskostnad
Diskonteringsrente
Forventet avkastning
Forventet lønnsregulering
Forventet pensjonsregulering
Økonomiske forutsetninger benyttet i fastsettelsen av beregnet pensjonsforpliktelse
på slutten av året
Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering
Forventet pensjonsregulering
Investeringsprofil pensjonsmidler på slutten av året
Hovedkategori
Aksjer
Obligasjoner
Fast eiendom
Annet
Sum
Se note 32 Pensjonskostnader og -forpliktelser i noter til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
F80 ÅRSREGNSKAP
Note 4 - Godtgjørelser til konsernledelsen, lønn og lønnsavhengige kostnader og revisjonshonorar
Note 4 - Godtgjørelser til konsernledelsen, lønn og lønnsavhengige kostnader og
revisjonshonorar
Se konsernregnskapets note 11 Godtgjørelse til ansatte og konsernledelse for informasjon om konsernledelsens godtgjørelse.
Kostnader for medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i datterselskaper belaster Norsk Hydro ASA for tjenester som
medlem av konsernledelsen.
Se konsernregnskapets note 44 Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for informasjon om godtgjørelse til styret og
bedriftsforsamlingen.
Partnere og medarbeidere i KPMG, Hydros valgte revisor, eier ingen aksjer i Norsk Hydro ASA eller i datterselskaper.
KPMG AS ble valgt til ny revisor for Norsk Hydro ASA med virkning for regnskapsåret 2010, på generalforsamlingen 4. mai
2010. Tidligere revisor var Deloitte AS. Tabellen nedenfor viser honorarer til valgt revisor for 2010 og 2009 eksklusiv
merverdiavgift.
Beløp i millioner kroner
Revisjonshonorar
Revisjonsrelaterte
tjenester
Øvrige
tjenester
Skattemessige
tjenester
Sum
2010
Honorarer til KPMG 1)
Honorarer til Deloitte 1)
3
2
1
1
-
3
4
2009
Honorarer til Deloitte 2)
5
-
1
-
6
1) Rapporterte tall for alle kategorier tilsvarer kostnadsførte honorarer i 2010. Dette inkluderer også honorarer ført direkte mot egenkapitalen i forbindelse med
emisjonen.
2) Rapporterte tall for revisjon tilsvarer avtalt honorar for 2009. For øvrige tjenester tilsvarer rapportert beløp kostnadsført honorar for 2009.
I Norsk Hydro ASA var gjennomsnittlig antall ansatte 655 i 2010 mot 971 personer i 2009. Per 31. desember 2010 og 2009
var antall ansatte henholdsvis 592 og 732 personer.
Norsk Hydro ASA har gitt lån til Hydro-ansatte i Norge med totalt 224 millioner kroner per 31. desember 2010. Lån til
ansatte som er sikret ved pant (bolig- og billån) utgjør 125 millioner kroner, resterende lån er uten sikkerhet. Lån uten
sikkerhet som vedrører Hydros aksjespareordning for ansatte utgjør 13 millioner kroner per 31. desember 2010.
En betydelig del av ansatte i Norsk Hydro ASA arbeider i andre selskaper i konsernet. Utbelastning av kostnader for disse
behandles som kostnadsreduksjon og reduserer posten Lønn og lønnsavhengige kostnader. Lønn og lønnsavhengige kostnader
er vist i tabellen nedenfor.
Beløp i millioner kroner
2010
2009
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Netto periodisert pensjonskostnad (note 3)
Internt belastet lønnsrelaterte kostnader
Sum
728
136
1
92
(484)
473
883
156
(11)
412
(506)
934
ÅRSREGNSKAP F81
Note 5 - Varige driftsmidler
Note 5 - Varige driftsmidler
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost 31. desember 2009
Tilgang
Avgang
Overføringer
Akkumulerte avskrivninger 31. desember 2010
Balanseført verdi 31. desember 2010
Årets avskrivninger
Tomter
6
6
Bygninger
Maskiner
o.l.
Anlegg under
oppføring
99
3
(39)
63
(1)
186
29
(1)
5
(83)
136
(16)
5
(5)
-
Sum
291
37
(1)
(122)
205
(17)
Leiekostnader utgjorde 199 millioner kroner i 2010 og 207 millioner kroner i 2009. Selskapet har følgende fremtidige
forpliktelser relatert til operasjonelle leiekostnader under uoppsigelige leieavtaler: 2011: 192 millioner kroner, 2012: 192
millioner kroner, 2013: 192 millioner kroner, 2014: 192 millioner kroner, 2015: 192 millioner kroner og deretter 992
millioner kroner.
Note 6 - Immaterielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
Balanse 31. desember 2009
Tilgang
Avskrivninger
Balanse 31. desember 2010
Anskaffelseskost
22
40
61
Akkumulerte
avskrivninger
Balanseført
verdi
(4)
18
40
(2)
56
(2)
(5)
Note 7 - Finansinntekter og kostnader
Beløp i millioner kroner
Utbytte på aksjer i datterselskaper
Skattefri gevinst ved salg av aksjer
Renter fra konsernselskaper
Andre renteinntekter
Renter til konsernselskaper
Andre rentekostnader
Nedskrivning av aksjer
Valutagevinst (tap), netto
Øvrige, netto
Finansinntekter, netto
2010
2009
1 720
122
814
86
(220)
(169)
(3)
558
(114)
2 794
662
63
(332)
(168)
(44)
327
40
547
F82 ÅRSREGNSKAP
Note 8 - Resultatskatt
Note 8 - Resultatskatt
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skatt:
Beløp i millioner kroner
Kortsiktige poster
Forskuddsbetalt pensjon
Pensjonsforpliktelser
Andre langsiktige poster
Utsatt skattefordel
Midlertidige forskjeller
Skatteeffekt
2010
2009
140
(384)
567
(57)
266
106
(344)
554
34
350
I henhold til foreløpig regnskapsstandard for behandling av skatt er negative midlertidige forskjeller og positive midlertidige
forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode utlignet og nettoført. Balanseføring av utsatt skattefordel er basert
på forventning om skattepliktig inntekt i nær fremtid.
Avstemming fra nominell til effektiv skattesats
Beløp i millioner kroner
Ordinært resultat før skatt
Forventet innteksskatt etter nominell skattesats
Andre permanente forskjeller
Skatter
Effektiv skattesats
2010
2009
2 380
666
2
668
28,06%
(335)
(94)
48
(46)
13,62%
Skatter består av
Betalbar inntektsskatt
Endring i utsatt skatt
Skatter
584
84
668
Se note 17 Resultatskatt og note 33 Utsatt skatt i konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
Skatteeffekten av emisjonskostnader på 42 millioner kroner er ført mot egenkapitalen.
Betalbar skatt per 31. desember 2010 og 2009 utgjorde henholdsvis 1.153 millioner kroner og 657 millioner kroner.
229
(275)
(46)
ÅRSREGNSKAP F83
Note 9 - Eierinteresser i datterselskaper
Note 9 - Eierinteresser i datterselskaper
Eierandel til Selskapets totale
Norsk Hydro ASA aksjekapital i hele Balanseført verdi
1.000 (millioner NOK)
(i prosent)
Valuta
Selskapets navn
Hydro Aluminium AS
Norsk Hydro Produksjon AS
Grenland Industriutvikling AS
Securus Industrier AS
Hydro Aluminium Deutschland GmbH 1)
NOK
NOK
NOK
NOK
EUR
NOK
NOK
NOK
NOK
EUR
Norsk Hydro Plastic Pipe AS
Industriforsikring AS
Hydro Kapitalforvaltning AS
Norsk Hydros Handelsselskap AS
Norsk Hydro Kraft OY
Sum
100.00
100.00
100.00
100.00
25.04
100.00
100.00
100.00
100.00
100.00
7 236 126
880 000
26 750
59 644
73 894
10 000
20 000
2 500
1 000
34
24 472
5 603
111
109
92
39
20
4
1
30 451
1) Selskapet eies 74,96 prosent av Norsk Hydro Deutschland GmbH & Co. KG, som er et datterselskap av Hydro Aluminium AS, og 25,04 prosent av Norsk
Hydro ASA.
Eierandel er lik stemmeandel. Forretningskontor framgår av valutakoden benyttet i oppstillingen eller av det enkelte
datterselskaps navn. Flere av selskapene nevnt ovenfor, eier aksjer i andre selskaper.
Bokført verdi av aksjene i Norsk Hydro Plastic Pipe AS er skrevet ned med 3 millioner kroner.
Note 10 - Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak består hovedsakelig av lån til slike foretak eid av datterselskaper.
De største investeringene for Norsk Hydro ASA er (beløp i millioner kroner):
Navn
Aluminium & Chemie Rotterdam B.V.
Andre
Sum
Eierandel
36,2%
Land
1)
Balanseført Langsiktige
verdi
lån
Nederland
1) Andel av stemmerett i Aluminium & Chemie Rotterdam B.V. utgjør 21,2 prosent for Norsk Hydro ASA.
2
2
18
7
25
Sum
18
9
28
F84 ÅRSREGNSKAP
Note 11 - Spesifikasjon av balanseposter
Note 11 - Spesifikasjon av balanseposter
Beløp i millioner kroner
Verdipapirer
Forskuddsbetalt pensjon
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Andre anleggsmidler
Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler
Forskuddsbetalte kostnader
Kundefordringer
Andre omløpsmidler
Sum forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Kassekreditt
Innskudd fra ansatte
Sertifikat
Annen rentebærende gjeld
Sum banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
2010
536
1 372
28
577
2 512
166
48
31
245
2
404
15
421
2009
550
1 227
112
739
2 628
139
63
67
270
44
466
1 000
21
1 531
Note 12 - Garantier
Som ledd i den løpende drift av selskapet har Norsk Hydro ASA gitt forskjellige former for garantier, kontraktsgarantier,
lånegarantier og andre betalingsgarantier. Garantier knyttet til salg av virksomheter, omtalt som salgsgarantier i tabellen under,
reflekterer det maksimale avtalefestede beløpet Hydro kan måtte utbetale som følge av mangler, eller som følge av avklaring av
usikre forhold i de solgte selskapene. 7,6 milliarder kroner av garanti overfor felleskontrollert foretak gjelder Qatalum. Se note
37 Garantiansvar i konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
Beløp i millioner kroner
Garanti overfor felleskontrollerte foretak
Salgsgarantier
Kommersielle garantier
Andre garantier
Sum ikke balanseførte garantier
2010
7 656
1 695
4 188
13 539
2009
7 672
1 763
7 683
30
17 148
Note 13 - Langsiktig lån
Langsiktig lån per 31. desember 2010 utgjorde 233 millioner kroner, hvorav 200 millioner kroner forfaller etter 2015. Se note
30 Langsiktige lån i noter til konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
ÅRSREGNSKAP F85
Note 14 - Antall aksjer, aksjeeiere og egenkapitalavstemming
Note 14 - Antall aksjer, aksjeeiere og egenkapitalavstemming
Norsk Hydro ASAs aksjekapital per 31. desember 2010 var på 1.780.037.864,48 kroner fordelt på 1.621.163.811 ordinære
aksjer pålydende kroner 1,098. Per 31. desember 2010 hadde Norsk Hydro ASA 33.387.070 egne aksjer med en total
anskaffelseskost på 1.112 millioner kroner. Se Endringer i egenkapital for konsernet og note 34 Egenkapital for ytterligere
informasjon.
Tabellen viser aksjeeiere som har en prosent eller mer av selskapets totalt 1.587.776.741 utestående aksjer per 31. desember
2010, i henhold til Verdipapirsentralens opplysninger.
Navn
Antall aksjer
Nærings- og handelsdepartementet
Folketrygdfondet
State Street Bank and Trust Co. 2)
Rasmussengruppen AS
2)
Clearstream Banking S.A.
2)
Bank of New York Mellon
Vital Forsikring ASA
1)
JP Morgan Chase Bank
708 865 253
100 002 207
53 328 322
37 500 000
33 465 644
14 184 444
12 273 711
11 965 910
11 051 738
8 528 686
8 300 305
8 271 604
7 925 500
State Street Bank and Trust Co. 2)
Odin Norge
Bank of New York Mellon 2)
Skagen Global
Pareto Aksje Norge
1) Representerer selskapets "American Depositary Shares".
2) Klientkonti eller lignende.
Endring i egenkapital
Beløp i millioner kroner
31. desember 2009
Årets resultat
Avsatt utbytte
Aksjer utstedt
Egne aksjer
31. desember 2010
Innskutt
egenkapital
1 366
9 913
17
11 296
Opptjent
egenkapital
26 622
1 712
(1 527)
62
26 869
Sum egenkapital
27 988
1 712
(1 527)
9 913
79
38 165
F86 ÅRSREGNSKAP
Ansvarserklæring fra styrets medlemmer
Ansvarserklæring fra styrets medlemmer
Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at konsernregnskapet for 2010 er utarbeidet i samsvar med IFRS, som fastsatt av EU,
med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for morselskapet for 2010 er avlagt i samsvar
med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, samt at informasjonen i regnskapene gir et forsvarlig uttrykk for Norsk
Hydro ASAs og Hydro-konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat for perioden. Vi bekrefter også etter vår beste
overbevisning at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over Norsk Hydro ASA og Hydro-konsernets utvikling, resultat og
finansielle stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står
overfor.
Oslo, 16. mars 2011
Terje Vareberg
Bente Rathe
Billy Fredagsvik
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Finn Jebsen
Inge K. Hansen
Jørn B. Lilleby
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Sten Roar Martinsen
Liv Monica Bargem Stubholt
Eva Persson
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Tito Martins
Svein Richard Brandtzæg
Styremedlem
Konsernsjef
ÅRSREGNSKAP F87
Revisjonsberetning
Revisjonsberetning
Til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA
REVISORS BERETNING
Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert årsregnskapet for Norsk Hydro ASA, som består av selskapsregnskap og konsern-regnskap. Selskapsregnskapet
består av balanse per 31. desember 2010, resultat-regnskap og kontant-strøm-oppstilling for regnskaps-året avsluttet per
denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskaps-prinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet
består av balanse per 31. desember 2010, resultatregnskap og oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i
egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte
regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskaps-regnskapet og i samsvar med International Financial
Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner
nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i
samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene
krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at
årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De
valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig
feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen
som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av
selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige
og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av
årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Konklusjon om selskapsregnskapet
Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den
finansielle stillingen til Norsk Hydro ASA per 31. desember 2010 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for
regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Konklusjon om konsernregnskapet
Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle
stillingen til konsernet Norsk Hydro ASA per 31. desember 2010 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for
regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av
EU.
F88 ÅRSREGNSKAP
Revisjonsberetning
Uttalelse om øvrige forhold
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og
forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til
internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon
av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering
og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Oslo, 16. mars 2011
KPMG AS
Arne Frogner
Statsautorisert revisor
ÅRSREGNSKAP F89
Bedriftsforsamlingens uttalelse til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA
Bedriftsforsamlingens uttalelse til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA
Styrets forslag til årsregnskap for 2010 samt revisjonsberetning har vært forelagt Bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingen foreslår at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til regnskap for 2010 for Norsk Hydro ASA og
konsernet og at årets overskudd i Norsk Hydro ASA anvendes som foreslått av styret.
Oslo, 16. mars 2011
Siri Teigum
Hydro er en global leverandør av aluminium
med virksomhet i hele verdikjeden fra utvinning
av råstoffet bauksitt til framstilling av valsede
og ekstruderte aluminiumprodukter og bygg­
systemer. Selskapet har 23.000 ansatte i mer
enn 40 land, vel 4.000 av dem i Norge. Med
utgangspunkt i mer enn 100 års produksjon
av fornybar energi, teknologiutvikling og
nyskapende samarbeid tar Hydro sikte på å gi
større livskraft til kundene vi betjener, og til
samfunnet vi er en del av.
Norsk Hydro ASA
NO-0240 Oslo
Tlf: +47 22 53 81 00
Faks: +47 22 53 85 53
www.hydro.com
Design og produksjon: Hydro, Artbox, Poloni
Trykk: Kampen Grafisk
Trykkeriet er svanemerket.
© Hydro 2011