Transcript Aktører Oppland 1814. Folk som signerte adresser og fullmakter

1
Aktører, Oppland (februar 2013)
Folk som signerte adresser og fullmakter fra Oppland (Christians amt) i 1814:
Aurdal, nordre
-Ole Christianslund. Hvem han er var ukjent. Gardsbruk med dette navn finnes både i NordAurdal og i Etnedal (Bruflat). Skriv fra til fogden P.H. Flor er også datert fra Christianlund i
Biri.
-Tøllev Disertud, 1801: Tolev Halvorsen Disterud, 54 år, gardbruker. Ingen tjenere, men 3
voksne barn i 1801. 2 husmannsplasser. 15 i gardsfellesskapet på nordre Disterud. 2 hester, 16
kyr og 18 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Nils Garly, 1801: Nils Olsen Garly, 47 år, gardbruker. 2 tjenestefolk og 2 husmenn 1801. 21 i
gardsfellesskapet. 3 hester, 19 kyr og 27 sauer i 1808. Kan også være Nils Tronsen Garly, 37
år, gardbruker, men han solgte garden 1805. Han har 2 hester, 15 kyr og 15 sauer. Sønnene
Ole og Anders Nilsen fikk 22 spd i sølvskatt 1816.
-Aslak Granum. Aslak Tollevsen Granum. Fikk garden etter faren for 400 rdlr i 1793. 1801:
27 år. 1 tjenestejente og 1 husmann i 1801. 11 i gardsfellesskapet. 1 hest, 10 kyr og 16 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 19 spd.
-Hans Jørgen Helt (1774-1827), født i Danmark, sogneprest fra 1805 til 1827. Ble prost i
Toten og Valdres prosti 1823. Døde 1827 i Aurdal. Trolig far til Anne Magdalene Rasch født
Helt død 1844, 37 år, eldste gravminne på Ulnes kirkegård. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Ole Loe. Ole Knutsen Loe. Fikk garden etter faren 1799. 1801: 24 år, gardbruker. 1 tjener og
2 husmenn i 1801. 12 i gardsfellesskapet. 1 hest, 7 kyr og 3 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
16 spd.
-Andreas Lund, 1801: Andreas Nilsen Lund. 1 hest, 10 kyr og 5 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 75 spd. Sønnen Nils overtar i 1803 for 999 rdlr. Finnes også i 1801en Anton Guleksen
Lund, 50 år, gardbruker. Ingen tjenestefolk, men 4 voksne barn og 4 husmenn i 1801. 23 i
gardsfellesskapet.
-Ole Onstad, 1801: Ole Olsen Onstad, 47 år, gardbruker. Het opprinnelig Ole Olsen Søreim. 2
tjenestefolk og 4 voksne barn i 1801. Ingen husmenn. Bare 7 i gardsfellesskapet. 1 hest, 16
kyr og 10 sauer 1808. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Ole Knudsen Ovoch (Åvåk), gardbruker, 1801: 27 år. Ingen tjenere i 1801, men faren og 2
voksne brødre arbeider på garden. 14 i gardsfellesskapet. Satt på en relativ beskjeden gard
med 2 husmannsplasser. 1 hest, 4 kyr og 6 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Thomas Stavenjord, 1801: Thomas Halvorsen Stavenjord, 44 år, gardbruker. Har også garden
Gudem. 2 hester, 14 kyr og 12 sauer i 1808. Sønnen Halvor Thomasen 25 spd i sølvskatt.
-Anders Simble, 1801: Anders Knudsen Semble, 49 år, gardbruker. Simle, Ulnes. 1 hest, 22
kyr og 20 sauer i 1808.
-Bendix Strand, 1801: Bendix Julsen Strand, 51 år, føderådsmann. Sønnen Jul driver garden.
Hadde både Nordre Strand og Lille Strand. 2 tjenestefolk og 5 husmenn. 30 i
gardsfellesskapet. 2 hester, 14 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 24 spd.
-Erik Sørom. Erik Gulbrandsen Søreim (Sørum). Overtok etter faren 1792 for 700 rdlr. 1801:
33 år. 2 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 17 i gardsfellesskapet. 1 hest, 14 kyr og 14 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 20 spd.
-Harald Tvedt. Harald Ellingsen Tvedt. Overtok garden 1788 for 598 rdlr etter faren, klokker
Elling Haraldsen. 1 hest, 4 kyr og 7 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 17 spd.
Sogneprest Hans Jørgen Helt og gardbruker Ole Knudsen Ovoch (Åvåk) ble valgt til
valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvollforsamlingen ble valgt.
2
Aurdal, søndre
-Ole Engebretsen Bang (1763-1832), gardbruker på søndre Bagn. Fikk skjøte 1789. 1801: 38
år. 1 tjenestejente og 1 husmann 1801. 15 i gardsfellesskapet. 1 hest, 9 kyr og 12 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 12 spd.
-Michel Michelsen Bang (1752-1836, gardbruker på Bagn. 1801: 50 år. Kan også være
sønnen med samme navn (1789-1865). 2 husmenn 1801. 14 i gardsfellesskapet. Michel den
eldre gifta seg 3 ganger. Kone nr. 2 Ingrid Sigurdsdatter døde i barselseng. Han solgte til
sønnen Michel i 1808 for 600 rdlr. 2 hester, 15 kyr og 19 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 20
spd.
-Ole Olssen Bang, gardbruker. Kan være Ola Olsen Bang (1767-1815) kalt ”Tamburen”. Han
kjøpte garden i 1796 av faren for 800 rdlr. 1801: 33 år. Ingen tjenestefolk og 1 husmann. 7 i
gardsfellesskapet. Bytta ved makeskifte til Dølven i 1802. 1 hest, 8 kyr og 4 sauer i 1808. Ole
døde trolig av tuberkulose i 1815 etter krigen utsatt for frost og sult. Bror av sersjant Hans
Olsen Bang. Gift med Marit Olsdatter Erstad.
-Ole Olssen Bang, gardbruker, farbror til ”Tamburen”. 1 hest, 8 kyr og 7 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 15 spd. Tambur-garden, søndre Bagn.
-Arne Hermandsen Dølven (1767-1854), fra Bagn. 1801: 34 år, gardbruker på nedre Dølven.
2 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 16 i gardsfellesskapet. Kjøpte garden Dølven 1808. 2
hester, 13 kyr og 16 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 8 spd.
-Ole Arnesen Elenshager, gardbruker. Må være Ole Arnesen Ellenshaugen (1765-1846).
1801: 36 år. Ellenshaugen er et bruk under øvre Bagn. 2 husmenn 1801. 14 i
gardsfellesskapet. 1 hest, 13 kyr og 21 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 15 spd. Sønnen Arne
overtok i 1822. Samme som Erlandshaugen. Ole var gift med Marit Mikkelsdatter Bang.
-Ole Olsen Erstad, gardbruker, 1801: Ole Olsen Erstad, 44 år, gardbruker. 2 tjenestefolk og 2
husmenn i 1801. 19 i gardsfellesskapet. 1 hest, 10 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
15 spd (sønnen Ole også 15 spd).
-Iver Halvorsen, gardbruker Bagnsjordet under nedre Bagn. 1801: 32 år. 2 tjenestefolk, 8 i
gardsfellesskapet. Sølvskatt 1816 på 25 spd. Fikk bruket etter faren i 1776. Død. ca. 1842.
-Ole Stengrimsen Haugen (1777-1847), 1801: 24 år, gardbrukersønn, senere gardbruker og
gjestgiver. Bruk under øvre Bagn. 2 tjenestejenter og 2 husmenn i 1801. 18 i
gardsfellesskapet. Overtok etter faren i 1801 for 1500 rdlr. 2 hester, 19 kyr og 23 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 40 spd.
-Ole Andersen Lunde født 1771, gardbruker, 1801: Ole Andersen Lunde, 30 år, gardbruker,
storgard i Bruflat, Etnedal. Han tok over den ene halvparten av garden etter faren og den
andre halvparten ved å gifte seg til datteren der. 7 tjenestefolk og 14 husmenn i 1801. 96 i
gardsfelleskapet. 13 hester, 30 kyr og 40 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 50 spd. Sølvskatt
også 30 spd for gard i Bagn. Ole Lunde ble kalt ”Stor-Lunnin”. Han kjøpte opp også andre
garder og drev trelasthandel i samarbeid med Peder Anker. Verdien av Lunde var på 2500 spd
i 1819. Sønnen Anders overtok i 1821. Anders Lunde (1794-1837) skilte seg ut fra bønder
flest ved at han alt som 18-åring reiste til Christiania og studerte språk og musikk. Musikere
og vitenskapsmenn var ofte gjester på Lunde.
-Anders Olsen Røang, gardbruker, 1801: Anders Olsen Røang nedre Røang, 51 år,
gardbruker. Ingen tjenere eller husmenn i 1801. Bare 8 i gardsfellesskapet. 1 hest, 12 kyr og
13 sauer i 1808.
-Hans Jacob Stabel, født 1769 som prestesønn på Onsøy, sogneprest fra 1806 til 1822. Bor på
en Bang-gard. Gir 50 rdlr til universitetet 1812. Eidsvollsmann. Sølvskatt 1816 på 30 spd. Det
ble fortalt at han hadde svarteboka på sitt kontor i Sør-Aurdal. Konstituert prost i Valdres
3
prosti 1814, prost i Toten og Valdres 1827. Døde på Toten 1836 og er begravet ved Hoff
kirke.
-Halvor Olssen Tolefsrud (1774-1846), gardbruker, 1801: Halvor Olsen Tolefsrud i Hedalen,
27 år, gardbruker. 3 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 20 i gardsfellesskapet. 1 hest, 10 kyr
og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Arne Olsen Wold, gardbruker, 1801: Arne Olsen Wold, 16 år, gardbrukersønn. Ingen tjenere
eller husmenn i 1801. Kun 6 i gardsfellesskapet. 2 hester, 12 kyr og 12 sauer i 1808.
Sogneprest Hans Jacob Stabel og gardbruker Ole Andersen Lunde (Bruflat) ble valgt til
valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvollforsamlingen ble valgt. Her ble Stabel valgt som en av tre fra Oppland.
Biri
-A. Andersen. Anders Andersen Skyberg født 1780 fra Vardal? Gikk skolelærerseminarium 1
1808 på Toten ledet av presten Heyerdahl. Lærer. Kan også være Anders Andersen født 1759
som overtok Kluke i 1786 og drev til 1817.
-Niels Berg, 1801: Niels Olsen Berg, 45 år, gardbruker. 2 voksne barn, 3 tjenestefolk og 1
husmann i 1801. 16 i gardsfellesskapet. 5 hester, 18 kyr og 23 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 6 spd som føderådsmann. Sønnen Ole 38 Spd i sølvskatt.
-G. Biørnstad (1760-1836), 1801: Gulbrand Børresen Biørnstad, 42 år, gardbruker. Ble
gardbruker 1794. Som ung organist. 6 tjenere og 2 husmenn i 1801. 17 i gardsfellesskapet. 6
hester, 23 kyr og 19 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 42 spd.
-E. Bratberg, født 1755. 1801: Even Nielsen Bratberg, 46 år, gardbruker. Fikk skjøte etter
faren for 2090 rdlr. 5 voksne barn, 5 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. 38 i gardsfellesskapet.
8 hester, 28 kyr og 48 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 2 spd som føderådsmann. Sønnen Niels
har 56 spd i sølvskatt.
-Iver Pedersen Bøe (1747-1827), lensmann. Fra Gausdal med gard her og fetter av
eidsvollsmannen Anders Lysgaard og valgmannen Iver Lysgaard i Fåberg. Lensmann i Biri
fra 1807 etter Anders Lysgaard. Bodde på Skumsrud. Oppsitter med de ankerske skoger jf.
matrikkelen 1838. Svigersønn overtok garden 1858.
-Friedrich Baaberg. Født 1752. Fredrik Olsen Båberg. Overtok Båberg etter faren Ole
Fredriksen Baaberg. 8 hester, 25 kyr og 25 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 8 spd som
føderådsmann. Regnes for å være en formuende og klok mann, men motstander av fast skole i
Biri.
-Børre Dahl, 1801: Børre Børresen Dahl, 53 år, gardbruker. Overtok garden 1791. 5
tjenestefolk og 2 husmenn 1801. 19 i gardsfellesskapet. 7 hester, 22 kyr og 21 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 59 spd.
-Poul Helzen Flor (1761-1826), 1801: 40 år, fogd i Valdres fogderi fra 1796 og Hadeland
1815-25. Tidligere kopist i Rentekammeret i København. Bor på Sigstad. Sølvskatt 1816 på
50 spd. Døde i Biri.
-Fredrik Hoff. Fredrik Andersen Hoff. 3 hester, 16 kyr og 28 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
31 spd.
-Even Krageberg (1783-1824), 1801: Even Findboesen Krageberg, 18 år, faren driver garden.
3 tjenere, 2 voksne barn og 2 husmenn i 1801. 17 i gardsfellesskapet. Ble gardbruker 1808. 4
hester, 19 kyr og 24 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 51 spd.
-Anders Lysgaard (1756-1827), proprietær på Svennes, dannebrogsmann og eidsvollsmann.
1801: 45 år. 18 tjenestefolk og 13 husmenn 1801. 88 i gardsfellesskapet. 17 hester, 50 kyr og
36 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 168 spd. I følge Jens Kraft hadde garden 25 hester og 7080 kyr rundt 1820. Ga 2000 rdlr til universitetet 1812. Lysgaard er initiativtaker gjennom
4
sogneselskapet i Biri til en forening mot ”Tarvelighed m.m. ved Bryluper, Begravelser og
andre Høitideligheder” som fikk Kgl. approbasjon i 1813. Fetter av Iver Bøe og bror av Iver
Lysgaard i Fåberg.
-Lars Melbye, født 1774. 1801: Lars Pedersen Melbye, 27 år, gardbruker. Fikk skjøte fra en
onkel 1788 for 4500 rdlr. 3 tjenestefolk og 5 husmenn 1801. 38 i gardsfellesskapet. Sølvskatte
1816 på 90 spd. Med i en gruppe som i april 1818 søkte Stortinget om å øke sine husmenns
avgifter og plikter når disse satt ”uden lovbefalet Fæsteseddel m.m.”.
-P. W. Schytt, sogneprest. Preben Wandal Schytt (f. 1760). Var residerende kapellan i Modum
ved folketellingen i 1801. Sølvskatt 1816 på nær 17 spd.
-Hans Sigstad (1754-1812?), 1801: Hans Nielsen Sigstad, 48 år, gardbruker. Ble bruker 1782.
6 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 47 i gardsfellesskapet. Da er ikke medregnet fogd Flor
med familie som også bor på garden.
-N. Sigstad. Niels Hansen Sigstad født 1778. Fikk skjøte av faren 1806 for 5000 rdlr. 11
hester, 31 kyr og 30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 74 spd.
Fogden Poul Heltzen Flor og proprietær Anders Lysgaard ble valgt til valgmenn og møtte på
garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
En av disse var nettopp Lysgaard.
Fron1
-Tord Brandrud (1766-1834), 1801: Thor Pedersen Brandrud, 35 år, gardbruker. Fikk skjøte
1788 av sin svigerfar. 6 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 33 i gardsfellesskapet. 6 hester, 12
kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatte 1816 på litt over 80 spd.
-Peder Brende, 1801: Peder Hansen Brende, 24 år, hjelper faren med garden. 2 husmenn og
26 i gardsfellesskapet i 1801. Fikk skjøte av faren 1809 for 800 rdlr. 7 hester, 10 kyr og 20
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 40 spd.
-Anders Bue. Anders Iversen Bue (øvre). Overtok etter faren 1797 for 250 rdlr. Liten gard
med 2 kyr og 2 sauer. 1 hest, 4 kyr og 5 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 17 spd.
-Knud Forr. Knut Nilsen Forr. Faren på 58 år driver garden i 1801 som har 5
husmannsplasser. Overtok Sygard Forr etter faren 1803 for 1999 rdlr. Gir 50 rdlr til
universitetet 1812. 5 hester, 10 kyr og 21 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 70 spd.
-Thor Giulstad ?
-Iver Gryting, 1801: Iver Iversen Grytting, 40 år, gardbruker. Sygard Grytting. 6 tjenestefolk
og 5 husmenn 1801. 34 i gardsfellesskapet. 5 hester, 10 kyr og 16 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 70 spd. Gifta seg til garden. Kom fra garden Lo.
-Just Christian Grønvold, født 1771, avskjediget kaptein, i Oplandske infanteriregiment, sjef
for Fronske jegerkompani 1810, avskjed 1813 på grunn av sykdom, 200 rdl i årlig pensjon.
Sølvskatt 1816 på 2 spd. Bor nå på Graffer.
-T. Harlstad, 1801: Tjøstel Paulsen Harildstad født 1770 i Kvikne anneks, sølvskatt 1816 på
litt over 116 spd. Bror av Ole Haagenstad i Vågå og Paul Tofte i Dovre. Kan også være
Torger Johansen Harildstad, 55 år i Kvikne. Tjøstel fikk skjøte 1769. 6 hester, 15 kyr og 20
sauer i 1808. Sølvskatt 50 spd.
-Hartmann, prokurator, 1801: Hans Hartmann, 43 år, forlikskommissær, bor på garden
Rolstad. 3 tjenestefolk og 3 husmenn 1801. 24 i gardsfellesskapet. Gir 20 rdlr til universitetet
1812. Sølvskatt 1816 på litt over 20 spd. Bor nå på Grov.
1
Kirkebøkene for Fron brant 1806.
5
-Hans Hundorp. Kan være Hans Olsen Bystad fra Ringebu som giftet seg med enken Bastine
Wiborg som hadde garden Hundorp. 3 hester, 8 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 50
spd.
-Møller, sakfører. Hans Møller (1778-1840) født i København. Faren rebslagermester. Til
Norge 1793. Fra 1804 prokurator i Fron. Flere ganger konst. sorenskriver i SørGudbranddalen. 30. juni 1814 ble han konst. byfogd i Christiania. Regnet som en av landets
dyktigste sakførere. Omtalt som ”processyk”. Ble sorenskriver i Romsdalen 1822.
-Otzen. Peder Markvad Otzen, res. residerende kapellan 1813-15. Omtalt av Kleiven som
”Gal’npresten” og en frisinnet prest. Også forlikskommissær. Fra Hallingdal. Fikk senere et
kall i Danmark og døde 1825 i Ribe stift.
-Knud Qvigstad. Knut Engebretsen Qvigstad (1785-1842). Født i Fron og sønn av lensmann
Engebret Nielsen Qvigstad, bygdas siste bondelensmann som hadde sittet i 20 år. Faren hadde
3 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. Fra 1805 fullmektig hos sorenskriver Weidemann på
Toten. Prokurator fra 1809. Praktiserte fra sin gard i Fron. 3 hester, 6 kyr og 16 sauer 1808.
Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 50 spd. Byfogd i Holmestrand 1826 og
1842 fogd i Nedre Romerike. Fra Knud stammer den kjente embetsmannsslekta Qvigstad.
Bror av Nils Engebretsen Qvigstad i Ringebu (f. 1775) og kaptein Hans Engebretsen Qvigstad
(1788-1825) som utmerket seg i krigen i 1814.
-H. Schnitler, sogneprest. Didrik Hegermann Schnitler (1762-1830) ble sogneprest i 1807. Før
det var han sogneprest i Skånvik. Sølvskatt 1816 på 30 spd.
-Østen Skaaden. Må være gardbruker på Bø, Østen Poulsen Skaaden (1777-1861). 1801: 24
år. Faren driver Bø med 9 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. 39 i gardsfellesskapet på Bø. 7
hester, 15 kyr og 24 sauer 1808. Sølvskatt 1816 på 90 spd. Stortingsmann 1821, 1822 og
1824. Han var bror av Johannes Poulsen Bøe som var stortingsmann 1815-16 og sto bak
gudbrandsdølenes radikale grunnlovsforslag i 1814. Hans datter Eli var mor til Peder Olsen
Brandvold, ordfører i Fron i 1860-åra og stortingsmann fra Christians amt 1874-79.
-Niels Steig. Nils Olsen Steig (1778-1834). 1801: 32 år og gardbruker. 13 tjenestefolk og 9
husmenn i 1801. 54 i gardsfellesskapet. Fikk skjøte på Steig i 1803 for 3000 rdlr etter broren
Johannes. 10 hester, 18 kyr og 20 sauer 1808. Sølvskatt 1816 på litt over 110 spd. Faren deres
er omtalt i N.C. Lassens Dagbok over en Reise igiennem Gudbrandsdalen 1777 som en meget
arbeidsom bonde som driver med akerrydding og ”driver anseelig Kartoffel-Avl”. Sønnen Ole
Nielsen Steig (1813-72) ble ordfører i Sør-Fron fra 1840 og i flere år framover. Han var gift
med Mari Olsdatter Håkenstad.
Lensmann og gardbruker Jens Petter Jarmann (1773-1862) på Tørkestueløkken og gardbruker
og Johannes Poulsen Bøe (ca. 1774-1859) ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i
Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. J. P. Bøe var
var gardbruker på Bø fra 1802 etter sin far og fikk skjøte for 1299 rdlr. Sølvskatt 1816 på noe
over 100 spd. Han var også blant gudbrandsdølene som sendte et radikalt grunnlovsforslag til
Riksforsamlingen og stortingsrepresentant 1815-18 (møtte som varamann for Lysgaard).
Jarmann, 28 år, bodde som ungkar i 1801 hos landhandler Fougner på garden Grov eid av
klokker Anders Wiborg. Opprinnelig var han lensmannsønn fra Vågå og faren Lars eide
1776-99 garden Uleberg. Gift med kondisjonerte Marie Hjort. Ble lensmann i 1800 og satt i
stillingen helt til 1859. Kjent som en mild lensmann. Gir 20 rdlr til universitetet 1812.
Sølvskatt 1816 på 28 spd. Bor nå på Øyen i Sødorp anneks. Overtok Kvigstad etter Knut
Qvigstad i 1833. Merk at valgmennene ikke står som underskrivere på adressen.
6
Fåberg
-E. Bjørnsgaard, Erich Christensen Bjørnsgaard, klokker, (1775-1825). Også lærer. Overtok
stillingen etter sin far Christen i 1804. Ble nr. 3 i klokkerdynasti. Slekta kom i fra Bjørnsgaard
på Dovre. Hadde gardene Skinstakrud og Brunlaug i Fåberg. 5 tjenestefolk og 3 husmenn på
Skinstakrud i 1801. 14 i gardsfellesskapet. 6 hester, 18 kyr og 28 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
noe over 22 spd. Kjent som fruktdyrker. Gift med Ane Bue, søster av oppfinneren Erik Bue.
Erich Bjørnsgaard var begavet, men ble avsatt i 1820 på grunn av alkoholproblemer. Døde 50
år gammel. Sønnen Christen overtok som klokker. En sønn av Christen var Peder Christian
Bjørnsgaard født 1836 på Skinstakrud. Han tok telegrafisteksamen i 1856 og flyttet til
Sørlandet. Ble redaktør av Nedenes Amtstidende og bladet Norge og politiker. Ordfører i
Risør. Stortingsrepresentant 1868-69.
-Amund Blegen. Amund Hansen Blegen (1783-1832), 1801: 19 år. Fikk skjøte i 1808 av faren
Hans Pedersen på øvre/midtre Bleken for 1000 rdlr. 2 hester, 10 kyr og 9 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på over 36 spd.
-Andreas Broch (1746-1818), prestesønn født i Biri, sogneprest fra 1794 til sin død, prost i
Gudbrandsdalen, Ridder av Dannebrog, betraktet som potetprest, 1801: 55 år sogneprest og
”første Forligelsescommisair”. 11 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 45 i gardsfellesskapet.
Undertegnet også adressen som vikarprest i Vågå. Prestegarden i Fåberg har 11 hester, 19 kyr
og 29 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 for Broch var 57 spd.
-N. Flifleth, Niels Iversen Fliflet (1787-1871) var sønn av lensmann Iver Christensen Fliflet
og selv lensmann. 1801: 14 år. faren driver garden. 7 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 36 i
gardsfellesskapet. Niels bor på nedre Smestad. 7 hester, 20 kyr og 25 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 69 spd. Faren føderådsmann med 92 spd i sølvskatt. Svoger av Torsten Fougner i
Gausdal gift med Niels søster Agnette. Niels Fliflet startet i 1810 Fåberg bibliotek som et av
de første i landet, drivkraft i Fåberg sogneselskap stiftet 1811, satt som lensmann i åra 181148. I Budstikken nr. 58 16/10-1812 går det fram av ”Indberetning fra Faaberg Sogneselskab”
ved Niels Fliflet at man har 40 medlemmer og en kapital på 160 rdlr. Selskapet delte ut
premier for ”Huusflid, Steenreensing og Potetesavl”. Det ble også delt ut frø til gulrøtter og
kålrabi. Dessuten sirkulerte i bygda 5 eksemplar av boka Nationale Fortællinger for den
norske Bondestanden (1811) av Immanuel Graves. Bokbestanden var nå 130 bøker, for det
meste ”gode Almueskrifter”. En innberetning fra Fåberg sogneselskap ved Niels Fliflet 16/31813 gjengitt i Budstikken 24/4 forteller om tiltak for å avhjelpe hungersnøden i bygda.
Sogneselskapet har oppmuntret ”de Fattige til Brugen af den Mængde kraftige Næring som
Been indeholder” til å koke suppe på. Jørgen Sorgendal, eier av Sorgendal-kværna, maler opp
ben gratis for trengende. Ved å levere ben til Sorgendal, deler han ut byggmel inntil ”1
Bsmpd” (bismerpund) tilbake. Broren Christian Iversen Semb født 1797 ble første ordfører i
Biri. Nils Fliflet roses for sin virksomhet som lensmann i den opposisjonelle avisen
Statsborgeren 9/8-1835. ”En Ven af Sandhed” roser her Fliflet ”som den der tager sig af
Bondens Tarv”.
-Simen Flifleth (1752-1841), sønn av lensmann Christen Simensen Fliflet, 1801: Simen
Christensen Fliflet, 49 år, gardbruker. 7 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 46 i
gardsfellesskapet. 7 hester, 27 kyr og 32 sauer i 1808. Sølvskatt 4 spd som føderådsmann.
Sønnen Christopher som har overtatt har 50 spd i sølvskatt. Bestefaren må være sersjant
Simen Paulsen Tolstad født 1699 fra Vågå, som gifta seg med enka Eli Stenersdatter Fliflet i
Fåberg, opprinnelig fra Vålen i Gausdal (død 1762). Bestefaren ble første Fliflet-lensmann i
Fåberg.
-Christopher Jørstad. Christopher Arnesen Jørstad (1760-1817), 1801: 41 år, gardbruker. 7
tjenestefolk og 8 husmenn i 1801. 68 i gardsfellesskapet. 11 hester, 27 kyr og 29 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 nær 14 spd som føderådsmann. Sønn av Arne Christophersen Jørstad. Gift
med Marthe Christensdatter Fliflet, søster av Ole Lundgards kone Anne Christensdatter Fliflet
7
og søster av av Simen Christensen Fliflet. Bror av Ole Arnesen Lundgaard. Sønnen Arne
(1782-1874) overtok farsgarden 1809 for 3300 rdlr, var valgmann 1814-30 og ble Fåbergs
første stortingsrepresentant i 1830. Arne var soldat 1808-14 stasjonert i Christiania, men slapp
å delta i selve krigen i 1814. Før det drev han handel. Sølvskatt 1816 på 69 spd. Også sønnen
var gift med en Fliflet-jente, Christine Iversdatter Smestad. Maleri av Arne skal finnes på
garden (malt av Arne Larsen Smedrud). Sønnen Christian Dahl (1789-1862) ble Fåbergs
første ordfører 1838. I 1801 var utseden på garden 20 tønner som ga en avling på 120 tønner.
9 hester og 40 kyr.
-Jon Kasterud (1786-1849), 1801: Jon Christensen Kastrud, 16 år, ”nyder legd”, bror av
gardbruker Niels Christensen Kastrud ? Kan være husmannen Jon Christensen Vingneseie. En
John Nielsen Kastrud får 6 spd i sølvskatt 1816.
-Ole Lundgaard. Ole Arnesen Lundgaard (1758-1825), 1801: 43 år, gardbruker. 6 tjenestefolk
og 4 husmenn i 1801. 30 i gardsfellesskapet. 8 hester, 24 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 18 spd som føderådsmann. Sønnen Christian har 64 spd i sølvskatt. Ole var bror av
Christopher Arnesen Jørstad. Gift med Anne Christensdatter Fliflet, søster av Christopher
Jørstads kone. Overtok garden etter faren i 1784 for 1199 rdlr. Oles sønn Christian overtok i
1810. Sønnen deltok i krigen i 1814. I 1819 hadde Lundgaard 7 hester og 32 storfe, og 4
husmannsplasser.
-Østen Mælhum? Utydelig skrift. Østen Christensen Mæhlum som føderådsmann fikk
sølvskatt 1816 på 16 spd. Kan også være Christen Mæhlum på Vingromsåsen. I så fall 1 hest,
5 kyr og 9 sauer i 1808.
-Thomas Heinrich Møinichen (1758-1845), av dansk-tysk adelsslekt, født i Trondheim,
byfogd der og sorenskriver i Sør-Gudbrandsdal fra 1806. Bor på Onsum fra 1811, men kom i
rettslig strid om garden med den tidligere eieren Gulbrand Onsum. Sølvskatt 1816 på 100 spd.
Først i 1816 ble striden avgjort ved forlik. Onsum var en av de største gardene i Fåberg.
Möinichen var”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges Vel 1812. Han var den første
til å skaffe seg jernplog i Fåberg og dessuten Norges første flygel importert fra Wien, noe som
skapte et godt musikkliv her og starten på Bræin-musikken. Behersket fransk. Livet på Onsum
er skildret av Jonas Lie i boka Dyre Rein utgitt 1896. Møinichen var sorenskriver til 1841.
Hans store gravstøtte finnes fortsatt på Fåberg kirkegård. En sønn – Erik R. Møinichen –
gjorde karriere som stortingsmann i 1854 og deretter som statsråd i justisdepartementet og
finansdepartementet i åra 1855-69.
-Gulbrand Onsum. Gulbrand Østensen Onsum, født ca. 1752 i Gausdal, forlikskommissær,
1801: 48 år, forlikskommisær og gardbruker. Drev tømmerhandel. 7 tjenestefolk og 5
husmenn 1801. 51 i gardsfellesskapet. Gulbrand var enkemann i 1801 med en datter Anne
født 1780 og en ”uekte” sønn Gulbrand født 1788 omtalt som tjenestedreng. Sønnen lyste han
i ”Kuld og Kjønn” slik at han ble arving. Gulbrand Gulbrandsen Onsum kjøpte handelsstedet
Veblungsnes i Romsdal og ble senere kjøpmann i Molde. En av hans sønner ble
industrigründeren Oluf Onsum med Spigerverket og Kværner Brug i Christiania og Mesna
Brug på Lillehammer. Datteren Anne og hennes mann Johannes Pedersen Seielstad fra
Gausdal overtok garden Onsum i 1801, men solgte videre til sorenskriver Möinichen i 1811.
Dette ble det en langvarig rettslig strid om. Gulbrand Østensen Onsum hadde nemlig
forkjøpsrett til garden for 900 rdlr dersom datteren og svigersønnen solgte. Retten ga
Gulbrand Onsum medhold. Men det kom til forlik i 1816. Møinichen fikk beholde garden.
Gulbrand fikk føderåd her. Sølvskatt 1816 på 9 spd som føderådsmann.
-Christian F. Petersen, lege i Fåberg 1803-17 og distriktskirurg for Gudbrandsdalen fra 1814.
-Syver Præsterud (1740-1821), 1801: Syver Pedersen Præsterud, 61 år, føderåd? Sønnen
dragonen Peder overtok 1797 for 1199 rdlr og føderåd til foreldrene. 8 tjenestefolk og 2
husmenn i 1801. 23 i gardsfellesskapet. 6 hester, 17 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt som
føderådsmann 1816 med 4 spd. Sønnen Peder får 50 spd i sølvskatt.
8
-Peder Rowerud. Trolig identisk med Peder Hansen Ronnerud (1781-1827) fra Li i Gausdal.
Han gifta seg til garden Ronnerud (Rånnerud) i 1807. Kom opprinnelig fra Lunde i Torpa.
Sølvskatt 36 spd.
-Syver Skoug (1761-1836). Er Syver Pedersen som ved folketellingen 1801 bodde på
Gurustad = Skoug. 6 hester, 15 kyr og 21 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 nær 14 spd. I
matrikkelen 1819 hadde Skoug 3 hester, 14 storfe og 8 småfe og 3 husmannsplasser.
-H. Sommerfelt, prokurator. Hans Sommerfelt (1783-1822) født i Gausdal og sønn av
amtmann Ole Hannibal Sommerfelt. Ble i 1809 konst. sorenskriver i Valdres. Med i
kommisjonen som vurderte kjøpstadsanlegg ved Mjøsa i 1810. Flyttet til Gausdal i 181l.
”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges Vel 1813. I 1814 administrerte han det
militære magasin på Lillehammer og lagde sang til Christian Frederik. I 1819 ble han
sorenskriver i Moss.
-Lars Steen, pers. kapellan. Kan være den senere sognepresten Lars Steen (1784-1855) i
Verdal født i Ringsaker. I 1801 gikk han på Katedralskolen i Christiania.
-Peder Leuch Tandberg (1747-1827), oberstløytnant, 1801: 54 år, rittmester, bor på
Tollersrud. Pensjon 400 rdlr fra 1812. Flyttet til Sigdal.
-Thore Tollersrud (1762-1823), 1801: Thore Hansen Tollersrud, 39 år, gardbruker.
Opprinnelig Thore Hansen Alsberg fra Rudsbygda som gifta seg med enka på Tollersrud og
drev bruket 1789-1803. 3 tjenestefolk og 4 husmenn 1801. Rittmester Tandberg bor på
garden. 7 hester, 16 kyr og 14 sauer eller 1 hest, 5 kyr og 3 sauer i 1808.
-Amund Traaset. Amund Iversen Traaset (1790-1814), 1801: 12 år. Overtok garden i 1808. 8
hester, 23 kyr og 23 sauer sammen med Johanne Traaset. Døde 23. september 1814 i en
sykdomsepidemi som herjet i bygda. Enka på føderåd får 1816 4 spd i sølvskatt. I 1819 hadde
garden 4 hester og 22 naut.
-Petter Conrad Weyhe (1774-1825), 1801: kaptein og bosatt på Ødegaarden i Fron. 3
tjenestefolk og 2 husmenn her. 21 i gardsfellesskapet. 1784 i Oplandske dragonregiment,
Totenske kompani, rittmester 1789, sjef for Hedemarken kompani 1800 (som inkluderer
kompaniene i Fåberg og Biri) og major og sjef for Kvambske kompani 1809. Ble syk og tok
avskjed samme år med 400 rdlr i pensjon, bodde på Audenhus i Fåberg 1825.
Prokurator Hans Sommerfeldt og gardbruker Iver Erichsen Lysgaard (1749-1822) født i Øyer
ble valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til
Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Iver var en eldre bror av eidsvollsmannen Anders Lysgaard
på Svennes i Biri og fetter av Iver Pedersen Bøe. Iver Lysgaard var blant stifterne av Fåberg
sogneselskap 1811. 1801: 52 år. 9 tjenestefolk og 8 husmenn. 54 i gardsfellesskapet 1801.
Hadde 10 hester, 32 kyr og 37 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 46 spd. Sønnen Erik Iversen får
sølvskatt på 86 spd for sin andel i Lysgaard. Datteren Ingeborg gift med Casper Kauffelt.
Gausdal
-N. Bielefeldt, løytnant. Det finnes en Carl Fredrik Wilhelm Bielefeldt ved det Søndenfjeldske
dragonregiment i 1814. Døde i Købehavn 1852,
-Hans Peder Borchgrevink (1782-1864), residerende kapellan 1808-19. Sølvskatt 1816 38
spd. Senere en kort tid sogneprest i Tromsø og fra 1822 i Vardal. Gift med datter av prost
Thaulow i Gausdal. Døde på Gjøvik.
-P. Bøe. Peder Iversen Bøe (1772-1837), som fikk garden etter faren Iver Bøe i 1801. 29 år i
1801. 10 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 47 i gardsfellesskapet. 10 hester, 31 kyr og 16
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 200 spd. Peder var gift med Marthe Iversdatter Rødness (f.
1779), en søster av adresseunderskriver Ole Iversen Rødnæs på Fossheim i Slidre. Peder Bøe
var også eier av kvernbruk, spikerfabrikk og fire sagbruk i elva Gausa. Han kjennes også som
9
stifter av Gausdals brannforsikringsselskap. Kan også, men mindre sannsynlig være Poul
Jonsen Bøe, 44 år i 1801, gardbruker. 2 voksne barn, 1 tjener og 2 husmenn i 1801. 20 i
gardsfellesskapet. Gravstenen til sønnen Iver Bø (1801-60) står fortsatt på Follebu kirkegård.
-F. Fougner. Må være T. Fougner. Torsten Clemetsen Fougner (1777-1869). 24 år i 1801.
Faren Clemet driver garden. 6 tjenere og 3 husmenn i 1801. 29 i gardsfellesskapet. 7 hester,
22 kyr og 14 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på over 76 spd. Torsten var gift med Agnette
Iversdatter Smestad, datter av lensmann Iver Fliflet i Fåberg. Slik ble han svoger av Niels
Fliflet. En annen mulighet, men mindre sannsynlig er hans søster Karen Clemetsdatters
ektemann Gunder Gulbrandsen Fougner (1781-1843) i Follebu (gift 1813), far til lensmann
Gulbrand Fougner (1814-95) i Gran 1855-64. Enda mindre sannsynlig er at T. Fougner er en
etterkommer av kaptein og gardbruker Ellef Fougner på Lunde i Follebu, 87 år i 1801. Ellef
Fougner foreslo i 1777 at husmenn skulle få status som bygselsmenn. Se artikkelen ”Fra
Husmand til Bygselmand. Et Forslag fra 1777” i Bygd og Bonde 1925, s, 44-48. Ellef Fougner
bor i 1801 på Sønstebø og omtales som ”Afskediget Captaine”. Han døde 1812.
-Ole Frøsle, 1801: 26 år. Ole Jensen Frøsen født 1773. Faren Jens driver garden ved
folketellingen 1801. 2 voksne barn, 2 tjenere og 1 husmann i 1801. 14 i gardsfellesskapet.
Etter hvert omtalt som Stor-Frøsen fordi han ble rik og eide tre Frøsen-garder. 8 hester, 21 kyr
og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 153 spd.
-C. Glømenen?
-Torger Halvorsen Kraabøl født 1775 på Moshus i Øyer, gardbruker på Nedre Kraabøl. Gift
1804 med Rønnaug Simensdatter Kraabøl og gifta seg altså til garden. Finnes ikke i
folketellingen for Gausdal i 1801, men bor på Moshus i Øyer dette året og er da omtalt som
spillemann. Da driver Simen Torgersen bruket, 47 år gammel. 7 tjenestefolk og 3 husmenn og
31 i gardsfellesskapet i 1801. Omtales i dagboka til sjøkaptein Hans Kraabøl. I 1816 betaler
Torger 46 spd i sølvskatt. Simen, nå føderådsmann, betaler litt over 13 spd i sølvskatt samme
året. Kaptein Kraabøl skatter for nær 4 spd. Bruket har 6 hester, 22 kyr og 20 sauer i 1808.
Torger må være bror av adresseunderskriver Tron Halvorsen Moshus i Øyer. Han eier nedre
Kraabøl fra 1808 til 1839. Da flytta han og familien til Trøndelag, antagelig til Inderøya.
-Ole Maslien, 1801: Ole Olsen Madslien, 17 eller 69 år? Sønnen eller faren? Nevnt av
Kraabøl. En Ole Olsen Madslien født 1768 drukna i Fåberg 1821. Finner ikke garden i listene
til Regjeringskommisjonen 1808.
-Gunder Olstad, 1801: Gunder Iversen Olstadrødningen, 49 år, gardbruker (usikker
identifikasjon). Kun 4 i gardsfellesskapet i 1801. Sølvskatt 1816 på nær 8 spd.
-S. Opsahl. Sven Torgersen Opsahl (1771-1857), 1801, Svend Opsahl, 30 år. Mora Marit
driver garden. 5 tjenere og 2 husmenn i 1801. 19 i gardsfellesskapet. 6 hester, 24 kyr og 14
sauer i 1808. Hans grav med stort jernkors står fortsatt på Østre Gausdal kirkegård. Kona Kari
Klemetsdatter (1781-1866) finnes også her.
-E. Sejelstad. Elling Seielstad, lensmann (1759-1815). Han hadde storgarden Roqvam hvor
også bygas landkremmer bodde i 1801. 1801: 42 år. 7 tjenestefolk og 6 husmenn 1801. 53 i
gardsfellesskapet. 6 hester, 24 kyr og 8 sauer 1808. Lensmann bare i tre år. Etterfulgt som
lensmann av sønnen Johannes Olaus (1791-1867). Hengte seg. Onde tunger sa også at han ble
hengt. Sølvskatt 1816 for enka madam Seielstad på 115 spd.
-Ole Solberg. Ole Pedersen Solberg født 1766 på Gabhol. Kjøpte søndre Solberg i 1803. 5
hester, 17 kyr og 12 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på litt over 51 spd.
-Lars Sønstels. Lars Paulsen Sønsteli født 1778, 1801: 22 år. Faren driver garden. 4 voksne
barn og 1 husmann i 1801. 12 i gardsfellesskapet. 3 hester, 12 kyr og 12 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på nær 27 spd.
- Øvren. Østen Olsen Ovren (1780-1843). 1801: 22 år. Faren var Ole Østensen. Bestefaren
Østen Olsen var en yngre sønn på Slette i Heidal, som kjøpte Ovren. Ole Olsen Slette her var
altså hans tremenning. 6 hester, 18 kyr og 0 sauer. Mora Anne Tronsdatter driver garden
10
1801. 6 tjenestefolk og 3 husmenn. 37 i gardsfellesskapet 1801. Østen Ovren ble Gausdals
første stortingsmann valgt alt 1815 og møtte på Stortinget også 1816, 1821, 1822 og 1833.
Bygdas første ordfører 1838-39.
Sogneprest Hans Henrich Thaulow (1754-1823), opprinnelig fra Moss, og gardbruker Iver
Pedersen Bøe (1747-1828), far til Peder Iversen Bøe, ble valgt til valgmenn og møtte på
garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Thaulow fikk like mange stemmer som
presten Stabel ved valget på Hund av representanter til Eidsvoll, men tapte etter loddtrekning.
Thaulow og Stabel var svogere (Stabel var bror av Thaulows første kone Margrethe Elisabet
død 1789). Fetter av sorenskriver Thaulow i Jevnaker. Hans H. Thaulow var sogneprest i
Moss 1790, i Stadsbygd 1808 og i Gausdal 1808-23 og prost i Gudbrandsdalen fra 1818. Han
var kjent som språkmektig (behersket engelsk, fransk og spansk) og skribent. Bl.a. i 1793
skrev han Norske Intelligenz-Sedler om behovet for eget universitet i Norge. Som
distriktskommisjonær for Selskabet for Norges Vel sendte han 15 tønner hampefrø via Molde
til Trondheim og Nordland i 1812. Thaulow regnes som en såkalt rasjonalistprest, en moderne
teolog. I egenskap av det forfattet han en egen forklaring til Luthers lille Cathechismus til
erstatning for Erik Pontoppidans gamle til bruk for konfirmantundervisningen. Men den ble
det mye bråk om. Det konservative bygdefolket foretrakk den gamle. Thaulow skrev også i
Det norske Nationalblad under psevdonymet Haaken Haraldsen Thorsklubbe. Bl.a. skrev han
i 1815 om ”Norges Fordringer paa Danmark” og i 1821 ”Om Danmarks Behandling mod
Norge”. Sølvskatt 1816 på nær 50 spd for Thaulow. Hans gravsten på Østre Gausdal
kirkegård finnes fortsatt hvor også hans to koner ligger.
Gran
-Bentzon, oberst. Hans Bentzon, (1751-1833), 1801: 51 år, major i kavaleriet, bor på garden
Næs, tidligere sjef for Hadelandske kompani, rittmester 1791 og avskjed som oberst med
pensjon 1812. 12 tjenestefolk og 9 husmenn i 1801. 57 i gardsfellesskapet. 6 hester, 30 kyr og
30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 89 spd.
-Bergh, løytnant. Trolig premierløytnant Carl Jacob Berg (1787-1864) ved Hadelandske
kompani av Sønderfjeldske dragonregiment. Bodde på Næs i Gran. Bergh ble senere
rittmester og fra 1823 sjef for Hadelandske eskvadron. Sølvskatt 1816 på 96 spd.
-L. Biercke?
-Bjerke. Må være Cornelis Bjelke (1757-1822) født i Fredrikstad. Lensmann i Gran 17961811. Tidligere i kanselliet til admiralitetskollegiet i København og deretter materialforvalter
på Holmen. Også forlikskommisær. Hadde garden Hvinden, 2 hester, 11 kyr og 16 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på over 18 spd. Døde på Hvinden. Ingen gard som heter Bjelke, men det
finnes en forvalter ved dette navn som sender forminner til Selskabet for Norges Vel. Sønnen
Gillis Lauritz Wølner Bjelke (1795-1855) var lensmann i 1811-55. Underskriveren kan også
være ham. Han bodde først på Hvinden, senere på Sjo og Grindakermarken.
-Tosten Blegen (1751-1835), 1801: Torsten Olsen Blegen, søndre, 51 år, gardbruker. 2
tjenestepiker. Bare 5 i gardsfellesskapet. 4 hester, 15 kyr og 25 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 14 spd. Blegen driver også som maler. I 1818 forteller han i brev datert 9/2 til Hans P.
Grinager at han har malt 50 sleder og nesten ikke har fått betaling ”da her er saa gyselig stor
mangel paa Penge”. ”Nu er her gjort udpanting paa Sølvskatten eller Bankindskudet ret paa
mange Steder, og nu tillige skal Landskatten inden 16de d. m. vorde betalt”.
-Carl Christian Buchholz (1787-1849) født i Hokksund på Eker, bor på garden øvre Helmen,
løytnant, utdannet ved det norske Militære institutt (høyeste utdanning før universitetet 1811),
Landske kompani 1807, Hadelandske kompani 1810, sykelig (benskade) og avskjed 1812.
11
Sølvskatt 1816 på Helmen på nær 75 spd. Solgte øvre Helmen i 1820 for 6000 Spd, men
forsatte å bo på Helmen og ha plassen Kyta og Morstad. Tegnet senere Lillehammers første
byplan. Veiinspektør og veiplanlegger. Tegnet også flere bruer i Oppland, flest i
Gudbrandsdalen. Hadde sønnen Rasmus som ble distriktslege i Hadeland og Land, og gift
med Edle Heyerdahl, datter til sogneprest Heyerdahl.
-Juel Egge, født 1780, 1801: Juel Andersen Egge, 20 år, gardbrukersønn. Faren Anders driver
i 1801 med 5 voksne barn. Bare 7 i gardsfellesskapet. 3 hester, 10 kyr og 13 sauer pluss 2
hester, 3 kyr og 9 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 76 spd.
-Ole Egge, 1801: Ole Andersen Egge, 13 år, gardbrukersønn, bror av Juel. 1 hest, 5 kyr og 9
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 3 spd.
-Ole Egge. Omtalt som den eldre. Sølvskatt 1816 på nær 8 spd.
-Iver Houg (1769-1834), 1801: Iver Olsen Houg nordre, 31 år, gardbruker. 4 tjenere og 2
husmenn i 1801. 13 i gardsfellesskapet. 5 hester, 20 kyr og 28 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
over 93 spd. Skifte 1821.
-Knud Hvalebye (1759-1820), 1801: Knud Larsen Hvalebye, 42 år, gardbruker. 3 tjenestefolk
og 4 husmenn i 1801. 35 i gardsfellesskapet. 6 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på nær 106 spd.
-Gulbrand Haathun. Må være Gulbrand Hvattum (1764-1841), 1801: Gulbrand Povelsen
Hvattum, 31 år, gardbruker. 4 tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 16 i gardsfellesskapet. 3
hester, 12 kyr og 15 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 64 spd.
-Trond Klæstad. Trond Helgesen Klæstad født 1754. 3 hester, 12 kyr og 20 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 126 spd. Kjent for å ha mange hester? Skogseiendom på Veståsen. Datteren
Kari (1799-1880) gift med Anders Iversen Gjefsen (1802-82), sønn av Iver Andersen Gjefsen.
Deres grav bevart på kirkegarden i Gran.
-Albert Lassen (1781-1835), sogneprest i Gran fra 1810. Faren var sogneprest og hadde
tidligere embetet i Gran. Faren Wilhelm hadde 8 tjenestefolk og 8 husmenn i 1801. 58 i
gardsfellesskapet. Sølvskatt 1816 på nær 72 spd. Albert var farens kapellan og overtok etter
ham. Gift to ganger. Den første kona Frideriche Christiane født Krog døde 25 år gammel i
barselseng i 1806 sammen med sin nyfødte datter. Gift 2. gang med Dorothea Andreas Lange.
8 barn med henne. Lassen var en prest med kvalifikasjoner utenom det vanlige ved at han i to
år, 1802-04, studerte mineralogi ved Kongl. Norske Berg-Seminarium på Kongsberg etter sin
presteutdannelse. I nabosognet Jevnaker oppdaget han et marmorbrudd som han mente var
drivverdig. Videre gjorde han en oversettelse av Ciceros brevveksling, ”som blev recenteret
med Berømmelse i de Københavnske Lærde Efterretninger”. Lassen er også samler av
fortidsminner fra Gran, som han sender inn til Selskapet for Norges Vel i 1813. Maleri av
Lassen finnes (foto av dette i Hadeland I). Gravlagt på Gran kirkegard.
-Poul Lynne født 1746, 1801: Povel Thorsen Lynne, 55 år, gardbruker. 4 tjenestefolk og 3
husmenn i 1801. 23 i gardsfellesskapet. Paul Lunder? med 6 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808.
-Niels Lysen (1746-1815), 1801: Niels Erichsen Lysen, 54 år, forlikskommissær og
gardbruker. 4 voksne barn og 4 husmenn i 1801. 32 i gardsfellesskapet. Sønnen Hans får
sølvskatt i 1816 på 34 spd.
-Haavel Stadstad (1764-1835), 1801: Haavel Andersen Stadstad, 37 år, gardbruker. 4
tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 37 i gardsfellesskapet. 6 hester, 33 kyr og 25 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 70 spd.
-Peder Larsen Wien (1760-1826). 3 hester, 11 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 34
spd. Marmorbrudd på Wien senere.
Sogneprest Albert Lassen og gardbruker Iver Andersen Gjefsen (f. 1765 på Stadstad) ble valgt
til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til
Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at Iver ikke står som underskriver på adressen.
12
Gardsnavnet er skrevet galt i folketellingen 1801 hvor det står Grefsen. Ved folketellingen var
Iver Andersen Gjefsen 34 år og satt på en gard med 3 tjenere og 5 husmenn, tilsammen 35
mennesker i gardsfelleskapet. 4 hester, 15 kyr og 11 sauer i 1808 på storbølet Gjefsen.
Sølvskatt 1816 på nær 61 spd. Iver Gjefsen var også lagrettemann og 2. forlikskommissær i
bygda. Sønnen Anders var gift med Kari, datter av Trond Klæstad. Han satt i herredstyret
1837-43. Deres grav bevart på kirkegården i Gran.
Jevnaker
-Peder Paulsen Alimb. Må være Peder Paulsen Olimb (1774-1830), 1801: 27 år, gardbruker.
Lensmannen Nils Bisgaard bor på garden i 1801, likeledes hans ”Lensmandskarl”. 2 voksne
barn, 2 tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 21 i gardsfellesskapet. 2 hester, 5 kyr og 12 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 20 spd.
-Ole Andreas Bergh (1749-1832), lensmann 1804-20, landhandler. Sølvskatt 1816 over 12
spd. Bor på Ballangerud.
-Hans Hansen Bolchen. Det finnes i 1801 en gardbruker Gotfried Hansen Bolchen, 40 år.
Gotfried har 5 tjenestefolk og 2 husmenn. 13 i gardsfellesskapet. Hans Bolchen har 2 hester, 9
kyr og 11 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 65 spd.
-Thomas Borch (ca. 1755-1817), 1801: 47 år, gardbruker på Bjellum og Gulla. 8 tjenestefolk
og 5 husmenn 1801. 40 i gardsfellesskapet. 3 hester, 25 kyr og 50 sauer. Sølvskatt 1816 på 80
spd. Sønn av lensmann Abraham Olsen Borch (1722-81), i sin tid bygdas rikeste mann.
Handelsutdannet i London og drev en tid som trelasthandler i Christiania. Drev også sagbruk.
Hadde det store Bjonskoggodset fram til 1805, da trelasthandelen gikk dårlig og han fikk
økonomiske problemer. Gift med prestedatteren Inger Sophie Wirring. Hans status går fram at
han har en sønn, Andreas født 1786, som ble cand. theol i 1809 og senere prest flere steder,
sist sogneprest og prost i Kongsberg. Sønnen var dessuten stortingsmann i 1830. En annen
sønn ble rektor i Drammen. Det fantes veggmalerier av Peder Aadnes på Bjellum (nå i
Kapteinsgarden på Maihaugen).
-Ingvold Johansen Fladtla (1777-1833), 1801: Engval Johannes Flatsla, 24 år, gardbruker. 3
tjenestefolk i 18011. 6 i gardsfellesskapet. 2 hester, 10 kyr og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 70 spd.
-Lars Frøslie født 1756, 1801: Lars Hansen Frøslie, 45 år, gardbruker. 5 tjenestefolk og 3
husmenn i 1801. 27 i gardsfellesskapet. 3 hester, 12 kyr og 12 sauer i 1808.
-Lars Andreas Hammer (1765-1831), 1801: 35 år og forpakter av Hadelands glassverk. Bor på
garden Thorbjørnrud. 9 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. 40 i gardsfellesskapet. 6 hester, 14
kyr og 30 sauer her i 1808. Sølvskatt 1816 på 190 spd. Kjøpte nedre Vang. Eier av store
skogområder både i Gran og Jevnaker, bl.a. medeier i Bjonerud-godset. Gir 100 rdlr til
universitetet 1812. Landhandler på verket også. Er han sønn av justisråd Christopher Hammer
(1720-1804) på Melbustad? Se Årbok for Hadeland, 2000. I så fall født utenfor ekteskap, da
justisråden ikke etterlot seg livsarvinger.
-Johan Jørgen Lange (1754-2/7-1814) født i Porsgrunn, sogneprest i Jevnaker fra 1792,
tidligere res. kapellan i Asker, 1801: 47 år, bor på Jevnaker prestegård. 9 tjenestefolk og 11
husmenn i 1801. 83 i gardsfellesskapet. Gir 200 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på
100 spd. Han skriver til sine sønner i Christiania i april 1814 om sine bekymringer om
hvordan det skal gå med dem når ikke hans venner i København kan bidra til deres ”tidlige
Befordring i Embedsvej”. Nå må sønnene bygge på deres ”egen udmærkede Flid og
Duelighed, og sandt at sige; er ogsaa dette den bedste og sikkreste Grund at bygge Haabet
paa, og som vist ikke vil bedrage Dem”. Døde sommeren 1814. Minnedikt i Christiania
Intelligents-Sedler. Stort jernkors som gravminne på Jevnaker kirkegård.
13
-Tron Larsen Lundær, 1801: 39 år, gardbruker på Lunder. 4 tjenestefolk og 7 husmenn i 1801.
53 i gardsfellesskapet. 5 hester, 21 kyr og 20 sauer i 1808. Sønnen Lars får sølvskatt 1816 på
30 spd.
-Kield Colbjørnsen Roschau (1786-1847). Skrivedreng i Sparbu 1801, deretter fullmektig hos
Kauffelt på Biri glassverk og fra 1811 forvalter ved Hadelands glassverk. Gir 20 rdlr til
universitetet 1812. Hadde 300 spd i lønn 1819 som forvalter. Eide fra 1824 1/3 av Jevne
glassverk i Fåberg. Senere regnskapsfører ved hovedarsenalet på Akershus festning. Døde i
Christiania.
-Erik Rønnerud (1776-1841), 1801 gardbrukersønn på Rønnerud.
-Jacob Rosted Suur (1777-1850), residerende kapellan. Født i Drammen som sønn av en
rektor. Ble cand. theol. 1802. Først kapellan i Jevnaker og fra 1813 res.kapellan i Slidre. I
1817 sogneprest på Hvaler og 1823 i Borre. Døde i Drammen. Kjent som potetprest.
-Halvor Jensen Wang (1769-1838), 1801: 31 år, gardbruker. Var dragon i 1790. 5 tjenestefolk
og 3 husmenn i 1801. 20 i gardsfellesskapet. Hans gard øvre Vang var en av Jevnakers største.
3 hester, 20 kyr og 44 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 120 spd.
-Steffen Halvorsen Wang (ca. 1766-1825), 1801: 33 år, på Gundstad som husmann. Eksempel
på sosial mobilitet. Fikk skjøte på garden nedre Vang i 1805. 3 hester, 11 kyr og 16 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 25 spd.
Sorenskriver for Hadeland og Land Jens Gram Thaulow (1777-1862) og gardbruker Steffen
Halvorsen Wang ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814,
hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at Thaulow ikke står som
underskriver på adressen. Han var født i Kristiansand og bodde på garden Velo i Jevnaker,
hvor han døde. Sorenskriver i Hadeland og Land fra 1808. Før det var Thaulow fullmektig i
Rentekammeret i København. Medlem av den av Riksforsamlingen nedsatte store lovkomite i
1819 etter sin venn Christie. En tid konst. amtmann i Christians amt. Stortingsmann 1827-28.
Thaulow var fetter av sogneprest Thaulow i Gausdal og morbror til Henrik Wergeland.
Land
-F. Berg. Trolig er forbokstaven F feil avskrift av J, slik at det kan dreie seg om sogneprest
Johannes Henrich Berg født 1752. Artikkel om ham i Årboka Landingen, s. 29 ff. av
sogneprest Tormod Grønland. Land prestegard har 4 hester, 13 kyr og 8 sauer i 1808. Prestens
sølvskatt 1816 var noe over 38 spd. Kan også være Peder Berg med 5 hester, 18 kyr og 15
sauer i 1808.
-Harald Christophersen Berg (1763-1856). 1801: 36 år, enkemann, bonde og gardbruker på
Schiager. 19 tjenestefolk og 5 husmannsplasser. 45 i gardsfellesskapet. Sønn av trelasthandler
og gardbruker Christopher Gulbrandsen Berg (1736-1821). Faren var stor eiendomsbesitter og
bodde på Berg på vestsida av Dokka-deltaet. Bror av Lars Berg. Gift to ganger. Kone nr. 2 var
Marte Olsdatter Finden (Finni) fra Øst-Torpa. De flyttet hit i 1811. Med Marte fulgte store
skogseiendommer. En del av disse gikk med i broren Lars sine spekulasjoner. Gravlagt på
Kinn kirkegård (Kari Nordahl steller fortsatt graven). En søster ble gift med Michael Nimb.
Sønnen Christopher (f. 1791) på Schiager (Skiager) får 32 spd i sølvskatt 1816. En datter av
Christopher ble gift med stortingsmann Arne H. Baggerud (1805-80) som representerte
Oppland i åra 1845-76.
-Lars Christophersen Berg (1768-1838). Sønn av Christopher Gulbrandsen Berg, bror av
Harald Berg. Lars var i sin ungdom kontorist hos stiftamtmann Scheel på Bygdøy kongsgård.
1801: 36 år, landkremmer, bodde på Aamodt. 11 tjenestefolk og 7 husmenn. 38 i
gardsfellesskapet. 8 hester, 30 kyr og 20 sauer i 1808. Omtales som lastehandler og borger i
1807 og borger og proprietær 1811. Sølvskatt 1816 på 76 spd. Drev stort som tømmerhandler
14
og eiendomshandler. Forretningsforbindelser med trelasthandlere i Drammen og Christiania.
Eide ¼ i Hadelands glassverk 1824-32, som sønnen, student Nicolay Gerhard Berg overtok.
Han ble senere sogneprest i Åsnes. Hadde også eiendommen Berg ved nordenden av
Randsfjorden og andre eiendommer. Gift to ganger. Kone nr. 2 Olava Ulrica Nicoline
Feldtmann tituleres Madam. Ble utsatt for store økonomiske tap da mye tømmer i en hengsle
ved Odnes sleit seg i en storm. De økonomiske problemene oppsto i 1827. Skyldte penger til
trelasthandler Paul Berg (ikke slektning ) i Drammen. 20/1-1832 ble det holdt tvangsausjon på
Rødnes over gardene Berg, Kolterud, Thomle, Aamodt og parter i andre garder forlangt av
kjøpmann Paul Berg ved prokuratur Krohn på hans vegne. Ved tredje gangs auksjon ble det
solgt eiendommer for 13520 spd. Men familien bl.a. sønnen Martin kjøpte flere eiendommer
tilbake (Martin kjøpte Berg for 7005 spd). Kreditoren Paul Berg kjøpte også. Lars Berg var
fortsatt rik selv om han mistet eiendommene. Døde på Grangard som en syk og ødelagt mann.
Berg-dynastiet var nå degradert til vanlige bønder. En søster var gift med Michael Nimb.
-Niels Brager. Niels Olsen Brager (1781-1842), 1801: 20 år, skoleholder og underklokker, bor
hos faren. Senere landkremmer og lærer. Landhandler på Stensrud i Fluberg nær kirken. 4
hester, 12 kyr og 6 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 12 spd. Sønn av klokker Ole Brager. Gift
med Severine Munch og far til sogneprest Peter Munch Brager (1806-69). Brager-famlien var
kjent for sin dyktighet.
-O. Brager, klokker. Ole Andersen Brager død 1822, 69 år. 1801: 48 år, klokker, bor på
prestegarden med familien inkludert sønnen Niels, 20 år. Sølvskatt 1816 på 24 spd. Faren
Anders Olsen Næss fra Gran kjøpte garden Brakar for 1200 rdlr. Sønnen Andreas Brager
(1786-1863) på Løken gikk skolelærerseminaret på Toten under presten Heyerdahl og fikk
karakteren ”Godt. Han var senere lærer og kirkesanger i Nordre Land. En kirkesanger Ole A.
Brager (1855-74) begravet på Gran kirkegard, trolig en etterkommer.
-Hans Frøslie (1781-1860), 1801: Hans Olsen Frøslie, 20 år, gardbrukersønn i Torpa. Faren
driver garden i 1801. 8 tjenestefolk og 5 husmenn. 33 i gardsfellesskapet. 8 hester, 30 kyr og
30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 32 spd. Gift 1802 med Berthe, datter av kunstmaler Peder
Aadnes. Nytt ekteskap i 1820 og garden ble da solgt til Peder Olsen Næs. Frøsli ligger nordvest for Lunde kirke på Vest-Torpa.
-Christopher Gaarder (1774-1850), 1801: Christopher Hansen Gaarder, 26 år, gardbruker.
Overtok garden etter sin far i 1795. 4 tjenere og 4 husmenn i 1801. 35 i gardsfellesskapet. 4
hester, 16 kyr og 18 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 48 spd. Gaarder på Østsinni ligger på den
beste jorda, sentralt i vesthellinga. Gaarder annekskirke (idag Østsinni kirke) ligger på
gardens grunn. Sønnen Syver overtok garden. Han ble senere forvalter på Gjøvik glassverk
(1829-34) og Biri glassverk (1838). Fra 1844 var Syver landkremmer på Granavollen. En
annen sønn, Christopher født 1807 ble utdannet malersvenn i København og også
portrettmaler. Han skjøt seg selv i 1831.
-Niels Hougner (1776-1837). 9 hester, 30 kyr og 20 sauer i 1808. Trolig Niels Haraldsen
Haugsrud fra Sør-Aurdal, gift 1805 med Anne Larsdatter Hougner. Hun var datter av Lars
Schude og enke etter Ole Syversen Hougner som døde 1803. Sølvskatt 1816 på 28 spd.
-Peder Landaasen (1759-1838), opprinnelig fra Vardal, 1801: Peder Erichsen Landaasen, 42
år, gardbruker. 4 tjenestefolk og 11 husmenn. 63 i gardsfellesskapet. Eide en stor del av
Landåsen i 1804. Andre eiere her var bl.a. kammerherre Peder Anker. Grosserer Jess Anker
var eier fram til sin død i 1798. 5 hester, 33 kyr og 32 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 46 spd.
Har også garden Qvisgard (Kvisgard) i Biri med 2 hester, 14 kyr og 20 sauer i 1808. Peder var
suppleant til det overordentlige Stortinget i 1814 og til Stortinget 1815-16. Står i T. Lindstøls
oppslagsverk om stortingsmenn under navnet Peder Eriksen Aasen. På Landåsen var det i
1801 hele 11 husmannsplasser, mange relativt store. Med i en gruppe som i april 1818 søkte
Stortinget om å øke sine husmenns avgifter og plikter når disse satt ”uden lovbefalet
15
Fæsteseddel m.m.”.En sønn må være Erik Pedersen Landaasen (1795-1840) som døde på
Øvre Skjerven i Vardal.
-H. Lie, kaptein. Det finnes en Wager (Vegger) Erichsen Lie (ca. 1760-1827) ved Landske
kompani 1799 og Valderske skarpskytterbataljon 1810, som tok avskjed 1811 og ble
gardbruker. I såfall er han svoger av brødrene Harald og Lars Berg gift med deres søster
Marie. En datter av Lie var gift med lensmann Michael Nimb. Kaptein Lies sølvskatt 1816 var
på 40 spd. Bor da på Øystad.
-Hans Lien (1764-1830), 1801: Hans Hansen Lien, 37 år, gardbruker. 6 tjenestefolk og 4
husmenn i 1801. 40 i gardsfellesskapet. Opprinnelig fra Store Odnes. Garden Lien ligger høyt
oppe i Fluberg i grenda Bergegarda. 5 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 40
spd. Han gifta seg til garden. Sønnen Hans ble seminarist og organist i Fluberg kirke. Slekta
har fortsatt garden.
-Mürer, distriktskirurg. Palle Saabye Mürer (1774-1823). I 1801 var han bataljonkirurg i
Bolsøy prestegjeld. Han ble utnevnt til distriktskirurg i det nyopprettede Landphysikat for
Land og Valdres i juni 1812. Bodde på Hov. I 1817 ble han overført til Reknes hospital i
Molde. 5 barn.
-A. C. Nimb, forlikskommissær. Bokstaven A er trolig feilskrift for H. Vedkommende er
derfor trolig Hans Christian Nimb (1749-1824), far til lensmann Michael Nimb. Også faren
var tidligere lensmann i Land. I 1801 bor han på Septon og hadde 6 tjenere og 5 husmann.
Bor senere på Granum. Sølvskatt 1816 på 12 spd. Michael Nimb har dessuten en sønn som
het Hans Christian.
-Michael Nimb (1783-1845), født i Modum, lensmann. Faren Hans Christian Nimb var også
lensmann. Bor på Granum i Fluberg som han fikk skjøte på i 1804. 4 hester, 14 kyr og 16
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 24 spd. Eide senere også garden Stensborg rett ved Fluberg
prestegård, som han kjøpte for 2500 spd av løytnant Andreas Tandberg i Hurdal. Gift tre
ganger. Kone nr. 2 var søster av Lars og Harald Berg. Sønnen Wilhelm Lie Nimb født 1826
deltok som frivillig i den dansk-tyske krig 1863-64 og avanserte fra korporal til kaptein. Se E.
Aaberg, ”Kaptein Nimb. En eventyrer fra Land”, i Årboka Landingen 1977.
-Peder Næs, 1801: Peder Olsen Næss, 28 år, gardbruker. Opprinnelig fra garden Nordråk. 6
tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 34 i gardsfellesskapet. 6 hester, 20 kyr og 12 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 40 spd. Stesønnen Arne Jonsen fikk 20 spd. Det finnes brev til ham 27/41814 fra Ole Hauge i Odalen om forventninger til Riksforsamlingen. Peder gifta seg til garden
Næs med den 16 år eldre Karen Eriksdatter, enke etter Jon Arnesen Næs. Garden Næs ligger
ute på neset på vestsida av Randsfjorden, like ved Fluberg bru.
-Østen Røe (1751-1843) 1801: Østen Pedersen Røen, 50 år, gardbruker. Fra lille Odnes.
Kjøpte Røen 1779 for 680 rdlr. 4 tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 39 i gardsfellesskapet. 3
hester, 12 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 40 spd. Østen er en yngre bror av
kunstmaleren Peder Aadnes (1739-92). Mens Peder reiste rundt og malte, drev Østen hans
gard lille Odnes sammen med sin egen gard Røen. Østen var brorens assistent også når det
gjaldt maling. Se Terje Nordraak, ”Østen P. Røen også en kunstmaler”, Årboka Landingen
2004, s. 25.
-Lars Schude (ca. 1750-1828), 1801: Lars Hansen Schude, 50 år, gardbruker. 6 tjenestefolk og
7 husmenn i 1801. 48 i gardsfellesskapet. Garden Skude ligger på vestsida av Randsfjord vis a
vis Halmrast. Lars overtok garden 1775-76. 6 hester, 20 kyr og 30 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 80 spd. Lars var kjent som bjørn- og ulvejeger. Sønnen Hans overtok garden 1811.
Hans sølvskatt var 36 spd. Niels Houger var hans svigersønn.
-Søren Walhovd født 1765. Fra Engeset, 1801: Søren Hansen Walhovd, 34 år, gardbruker i
Nord-Torpa fra 1791. 3 tjenere og 2 husmenn i 1801. 17 i gardsfellesskapet. 2 hester, 12 kyr
og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 30 spd i 1816. Sønnen Ole Sørensen overtar i 1823.
16
-Ole Wiger (1766-1854), 1801: Ole Haraldsen Wiger, 35 år, gardbruker. 6 tjenestefolk og 5
husmenn i 1801. 40 i gardsfellesskapet. Sølvskatt 1816 på 28 spd. Garden Viker ligger på
vestsida av Randsfjorden rett overfor Fluberg kirke og er en av de største gardene i distriktet.
5 hester, 20 kyr og 12 sauer i 1808.
Pastor og personell kapellan Nils Roth Heyerdahl (1785-1829), senere sogneprest i Lesja, og
gardbruker Gunder Gulbrandsen Halmrast (1766-1815), 35 år 1801, ble valgt til valgmenn og
møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen
ble valgt. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Gunder Gulbrandsen Halmrast
drev nordre Halmrast etter sin far. Han hadde 6 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801.
Gardsfellesskapet utgjorde 39 mennesker. 5 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808. Valdreske
musketerkorps hadde ekserserplass på garden fra 1819.
Lesja
-Hans Bergseng. Hans Olsen Bergseng (1786-1842). 1801: 15 år og gardbrukerssønn. Faren
driver bruket. 4 tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 12 i gardsfellesskapet. Hans fikk skjøte på
bruket Bergseng/Lykksja i Dovre like syd for Tofte i 1811av faren. 2 hester, 5 kyr og 10 sauer
i 1808. Sølvskatt 1816 på 9 spd. I 1833 ble det skifte for 1125 spd. Det finnes en Hans
Tjøstelsen Bergseng (1765-1832) også på det mindre bruket Øverjordet under Bergseng, men
mest sannsynlig er Hans Olsen den riktige. Hans sønn født 1812 ble en kjent treskjærer på
Dovre.
-Lars Bottem. Lars Paulsen Bottem (1767-1845). 1801: 34 år, gardbruker. 2 husmenn i 1801.
16 i gardsfellesskapet. Mora Marit arvet bruket Nedre Bottem. 2 hester, 7 kyr og 14 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 22 spd.
-Ole Brendjord (1759-1843), 1801: Ole Pedersen Brendjord, 40 år, gardbruker. Gifta seg til
garden som kona Marit arvet etter sine foreldre. 1 tjener og 5 husmenn i 1801. 28 i
gardsfellesskapet. 2 hester, 6 kyr og 15 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 11 spd. Ole Brendjord
var kjent som en dyktig snekker. Han er nevnt i verket Fortidskunst i Norges bygder, Lesjabindet s. 17. En sønn overtok øvre Leire, Kolstad.
-Johannes Enstad (1772-1821), 1801: Johannes Olsen Endstad, 30 år på Lesjaskog,
”Odelsmand”. 2 voksne sønner. Bare 6 i gardsfellesskapet. Overtok 1803 etter faren nedre
Enstad. 2 hester, 5 kyr og 8 sauer i 1808. Det finnes også en Johannes Pedersen Enstad (17711838) på søndre Enstad med 2 tjenestefolk.
-Johanes Flittig. Johannes Eriksen Flittig, opprinnelig fra Ommundgard. Gifta seg med enka
etter Trond Jørgensen Flittig. 1801: 3 hester, 9 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 8
spd. En sønn fra konas første ekteskap overtok garden.
-H. Hattrem. Hans Torstensen Hattrem (1783-1879). Overtok garden Oppistua Hattrem etter
faren i 1806. 4 hester, 12 kyr og 36 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 7 spd. Han var med i
krigen mot svenskene, trolig i 1808. Det finnes også en Hans Jonsen Hattrem fra Hogsvål som
kjøpte et Hattrem-bruk i 1789.
-O. Holle (1734-1822), 1801: Ole Ericsen Hole, 68 år, gardbruker på nedre Hole. Overtok
etter faren. 4 tjenestefolk i 1801. Bare 6 i gardsfellesskapet. 2 hester, 6 kyr og 20 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 som føderådsmann på 1 spd. Sønnen Erik fikk 19 spd i sølvskatt.
-P. A. Jordhøy (1741-1820): 1801: Peder Alstrup Jordhøy, 53 år, sogneprest. Fra Bamle i
Telemark. Ble sogneprest i Lesja fra 1782. Kjøpte garden Nest-Tande i 1795 som han drev
sammen med prestegarden. 9 tjenestefolk og 9 husmenn i 1801. 87 i gardsfellesskapet. 4
hester, 10 kyr og 30 sauer i 1808. Sønnen Hans Alstrup Jordhøy overtok Nest-Tande 1809.
-G. Kolstad. Gunnar Trondsen Kolstad (1759-1840), 1801: 42 år, gardbruker, store Kolstad.
Tok over garden etter faren i 1791. 3 tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 27 i gardsfellesskapet.
17
Garden takstert til 1800 riksdaler i 1803, tredje høyeste takst i Lesja. 4 hester, 10 kyr og 23
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 6 spd som føderådsmann. Sønnen Trond får 24 spd i
sølvskatt. Formue på 672 daler i 1817 (= 665.000 1980-kr).
-Hans Torstensen Korsvold født 1772, opprinnelig fra storgarden Tofte hvor han bodde til han
var 5 år. 1801: 29 år, gardbruker i Dovre. 6 tjenestefolk i 1801. 9 i gardsfellesskapet. Fikk
bygsel på nordre Korsvold i 1802 ”imod at han opføder den forrige Leilendings afgagne Peder
Jørgensens 3 uforsørgede Børn og desuden opfylder de paa Bruget fallende Byrder til
Fieldstuen Fogstuen”. Korsvold har 6 hester, 12 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 22
spd. Fokstua fjellstue har 5 hester, 10 kyr og 20 sauer i 1808. Må være forpakteren på Fokstua
som skrev under Engebret Belles klagebrev og var særlig aktiv i slåsskampen på Tande i
forbindelse med tvangsekskusjonen der i 1825. Han ble i 1826 dømt til livsvarig straffearbeid.
Var onkel til Engebret Belle (gift med Engebrets mors søster).
-Thore Olsen Mølm (1758-1839). Omtalt som ”Fabriqueur” i folketellingen 1801. Lagde
trolig potteaske. Kjøpte garden Verket som sønnen Ole fikk skjøte på i 1819. Sølvskatt 1816
på 12 spd.
-Poul Norderhuus (1761-1824), 1801: Poul Knudsen Norderhus, 40 år, gardbruker. 2 tjenere
og 1 husmann i 1801. 11 i gardsfellesskapet. Overtok nordre Norderhus etter faren. 2 hester, 6
kyr og 19 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 26 spd.
Olle Sønstebø, dagbokforfatteren Ole Jakobsen Sønstebø (1767-1855). 1801: 34 år og
gardbruker. 5 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 15 i gardsfellesskapet. Fikk skjøte 1806. 2
hester, 8 kyr og 30 sauer i 1808. Skrev dagbok fra 1812. Ved skifte etter kona Ragnhild
Olsdatter (1767-1813) fra Hjelle på Dovre fantes det 21 bøker som ble solgt på auksjon.
Mesteparten var religiøs litteratur, men også Historie Bog, Christian 5 Norske Lov fra 1687
og Danske Kiempeviser m.m. Sønnen Jakob Olsen Sønstebø (1788-1875) overtok garden i
1813. Sølvskatten hans i 1816 var 16 spd. Jakob var omgangsskolelærer og fortsatte
dagbokskrivingen. Gravsteinen til Ole finnes fortsatt på Lesja kirkegard (i skuret for
verneverdige gravsteiner).
-Mikael Pedersen Thøring (1792-1885) var fra Endresplassen på Lesjaverk. Faren Peder
(1751-1813) var skinnfellmaker fra Christiania (foto av Mikael finnes på s. 577 i Lesjaboka,
bind 1).
Lensmann Hans Lemmich Juell og gardbruker Paul Paulsen Tofte ble valgt til valgmenn og
møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen
ble valgt. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Lensmann Juell (født ca. 1770 i
Drammen?) hadde garden Soleglad på Dombås i åra 1811-28, som han kjøpte for 300
riksdaler. 2 hester, 4 kyr og 8 sauer i 1808. Familien Juell flytta til Toten i 1827. Det finnes
også en Hans Lemmich Juel (1795-1868), lensmann i åra 1810-26, som i 1827 tok eksamen i
jus og fra 1834 var prokurator. Før det praktiserte han som fullmektig hos sin far Ole Juell,
sorenskriver i Øvre Telemark, som for øvrig kom i søkelyset på grunn av mislig embetsførsel.
Paul Paulsen Tofte (1778-1856) hadde gifta seg til Tofte i 1808 og var fra Harildstad i
Kvikne. Faren var Paul Tjøstelsen Harildstad og mora Guri Tordsdatter Bjølstad. Ifølge H.
Wergeland stammet faren fra adelsslekta Gjesling mens mora stammet fra adelslekta Bratt.
Kona var søskenbarnet Mari Tordsdatter Tofte (1780-1869). Maris foreldre var Ragnhild
Simensdatter Tofte (1753-1813) og Tord Tordsson Bjølstad (1742-1813) fra Heidal. De
overtok Tofte for 7000 riksdaler. I 1801 hadde de 9 tjenestefolk og 15 husmenn på Tofte. 88 i
gardsfellesskapet. Tord kjøpte i 1772 også garden Håkenstad i Vågå av broren Iver Tordson
gift med Kari Simensdatter, en søster av kona Ragnhild (Ragnhild døde ung i barselseng,
skiftet etter henne var verdt 9205 riksdaler). Tord Tordson kjøpte dessuten garden Rudi i
Heidal og Heidal kirke. Maris yngre søster Kari født 1785 ble i 1807 gift med Ole Paulsen fra
18
Harildstad. Han var bror av Maris ektemann Paul Paulsen. De overtok garden Håkenstad i
Vågå. Ole var den senere så kjente bondepolitikeren Ole Haagenstad. Paul Tofte og Ole
Haagenstad var altså brødre. En annen bror var Tjøstel Paulsen Harildstad i Fron. Også Paul
Tofte møtte på Stortinget. Det skjedde i 1828 som varamann for amtmann Weidemann. Han
var ellers varamann uten å møte i 1818, 1821 og 1827. Etter Maris foreldre ble det holdt skifte
i 1809 for hele 20.000 riksdaler. På dette tidspunkt hadde Tofte 8 husmannsplasser. I 1779
hadde garden 18 hester, 70 storfe, 100 sauer og 30 tønner bygg i utsed. I 1808 nevnes 7
hester, 18 kyr og 60 sauer. Sølvskatten 1816 var på 90 spd. I 1835 var det hele 30 hester, 100
storfe, 200 sauer og 50 tønner bygg. Paul Paulsen var en omtykt og intelligent kar. Han bygde
nye hus på garden (det store steinfjøset) og steinfjøset på Hovinsholm på Helgøya. Han kjøpte
og solgte også flere garder (bl.a. hadde han lille Kolstad på på Lesja 1839-44). I åra 1830-41
ledet han restaureringa av Dovre-kirken. I 1841 var han partisipant i Skamsdalen-gruven i
Lesja. Videre var han kjent for sin avl av dølahester. Sønnen Tord (1811-95) overtok Tofte.
Han ble valgt til ordfører i Dovre i 1862 og i en ny periode fra 1882.2
Lom
-Gulbrand Andvord. Slektning av lensmannen? Sølvskatt 1816 på 20 spd.
-T. Andvord. Tosten Sylfestsen Andvord (1756-1823), må være lensmann Thosten Sølvsten,
bosatt på nordre Stamstad i 1801, 45 år. Sersjant og deretter lensmann fra 1793. Kjøpte
Stamstad av lensmann og prokurator Anders Wiborg. 3 tjenestefolk i 1801. 20 i
gardsfellesskapet. 2 hester 8 kyr og 30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 55 spd. Æreskjelte
sogneprest Arntzen i 1802 og måtte betale 20 rdlr til fattigkassa i et tingslyst forlik.
Etterforsket 1804 Hans Nielsen Hauges besøk i Lom året før. Beslagla 122
”Brændeviinsredskaber ” i Lom i 1808 etter ordre fra fogden. Sønnen Paul etterfulgte ham
som lensmann ca. 1820. Nordre Stamstad var lensmannsgard til 1845. Bror av Sylfest
Frisvold? Sønnesønnen Richard flytta 16 år gammel i 1854 til Christiania og ble grunnlegger
av papirfirmaet Rich. Andvord i Karl Johansgate.
-Halvor Arntzen (1756-1832). 1801: 45 år. 3 tjenestefolk. Var fra Grue og sogneprest i åra
1800-26. Før det sogneprest i Lårdal i Telemark. I 1801: 45 år. Bor på prestegarden i Lom.
Sølvskatt 1816 på litt over 72 spd. Meldte i 1805 tre menn fra Skjåk for brudd på
konventikkelplakaten av 1741. De var brødrene Kristen og Gulbrand Olsen Haave og Sjur
Hyrve, alle haugianere. De ble dømt for ”Løsgjengeri og sværmerisk Lære efter Hauges
Metode” av sorenskriver Mads Bjerregaard.
-Ole Aanstad, 1801: Ole Olsen Aanstad, 35 år, gardbruker, tilsynsmann for fattigvesenet i
Skjåk. 3 tjenestefolk og 1 husmann i 1801.15 i gardsfellesskapet. 1 hest, 5 kyr og 20 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 50 spd. En annen mulighet er haugianeren Ole Persen Aanstad
(1778-1871). Han var innflyttet fra Luster i Sogn. 2 hester, 7 kyr og 36 sauer i 1808.
-Ole Bakeberg (1758-1830), 1801: Ole Erichsen Bakkeberg, 45 år, gardbruker i Bøverdalen,
sersjant. 5 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 25 i gardsfellesskapet. 2 hester, 6 kyr og 20
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 15 spd.
-Christen Brandser (1774-1828) i Skjåk. 4 hester, 10 kyr og 40 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 60 spd.
-Hans Ermesed? Må være feilskrift. Ved folketellinga 1801 finnes gardbruker og ”2den
Fredsmægler” i bygda Hans Rolvsen Enersvold født 1762. Det finnes også en Hans
Enneqvale/Ennsvale som er med i ligningskommisjonen 1816.
2
Merk at gardsarkivet på Tofte brant på Tallerås i 1948 (utlånt til lokalhistoriker/lærer Pål Tallerås).
19
-Sylfæst S. Friisvold (1762-1847), gardbruker, 1801: Sølvest Sølvesen Frisvold, 39 år. Fra
Andvord. 4 tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 15 i gardsfellesskapet. 3 hester, 8 kyr og 28
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 15 spd. Bror av lensmann Andvord?
-Lars Hielter født 1772, 1801: Lars Christensen Hielter, 29 år, ”hendes Søn”, senere
gardbruker på nedre Hjeltar i Skjåk. 5 tjenestefolk i 1801. 11 i gardsfellesskapet. 3 hester, 9
kyr og 4 sauer i 1808. Kjøper slede etter auksjonen etter prokurator Wiborg på Hundorp i
1809. Sølvskatt 1816 på 50 spd.
-Hans Hiædgar? Kan være Hans Pedersen Giedser, gardbruker og gjestgiver i 1801: 35 år. 5
tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 15 i gardsfellesskapet. Hans Giædsar har 3 hester, 10 kyr
og 40 sauer i 1808.
-Petter Linsen (1759-1849), Trolig Peder Olsen Lindsem i Skjåk, gardbruker. 1801: 42 år. 3
tjenestefolk i 1801. Bare 7 i gardsfelleskapet. Sønnen Ole Pedersens sølvskatt 1816 var på 15
spd.
-Poul Qvale (1754-1839), 1801: Poul Torkildsen Qvale (Kvale), 47 år, gardbruker. 5
tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 23 i gardsfellesskapet. 4 hester, 10 kyr og 50 sauer i 1808.
Har også garden Mork med 2 hester, 6 kyr og 28 sauer. Sønnen Torkild overtok i 1823.
Foreldrene fikk et solid føderåd, bl.a. hadde de 5 kyr og 12 sauer.
-Ole Ramstad (1774-1852), Ole Christensen Ramstad, 28 år og ”National soldat” i 1801.
Faren Christen driver Ramstad med 4 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 19 i
gardsfellesskapet. Han var haugianer og ble bøtelagt med 35 rdlr for det i 1805. Har 3 hester,
10 kyr og 40 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 55 spd.
-Hans Adam Torp, født ca. 1754, kaptein. Bodde i Øyer som losjerende ved folketellingen i
1801. Premierløytnant og sjef for Kvambske kompani 1797, Lombske kompani fra 1807,
avskjed som kaptein 1809 med 200 rdl årlig i pensjon. Sølvskatt 1816 på 20 spd. Bor på
Mørk.
Sogneprest Arntzen og gardbruker Friisvold ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i
Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Ringebu
-Arne Engebretsen Bakke, prestens medhjelper, 1801: 27 år, gardbrukersønn. Fikk skjøte år
1800 av faren for 1399 rdlr. 3 voksne barn, 2 tjenere og 2 husmenn i 1801. 17 i
gardsfellesskapet. 5 hester 16 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på noe over 55 spd.
-Steener Engebretsen Biørge, prestens medhjelper, 1801: 42 år og gardbruker på søndre
Bjørge. Fikk skjøte 1772 av søsken for 650 rdlr. 3 voksne barn, 3 tjenestefolk og 1 husmann i
1801. 14 i gardsfellesskapet. 5 hester, 15 kyr og 30 sauer i 1808.
-Anders Bøe (1764-1822), 1801: Anders Andersen Bøe, 37 år, gardbruker på store Bø. Fikk
skjøte 1786 av mora. 3 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. 30 i gardsfellesskapet. Solgte bruket
for 5500 rdlr i 1809, men kjøpte det tilbake igjen 1815. Sølvskatt 1816 på 38 spd. Var blant
gudbrandsdølene som sendte et radikalt grunnlovsforslag til Riksforsamlingen.
-Hans Godtfried Wang Fougner (1790-1849). Lensmann i Ringebu fra 1813 til 1849. Faren
var landhandler Simen Eilivsen Fougner på Sør-Fron og mora Maren Hermana Wang. Faren
var av Sygard Fougner-slekta i Gausdal. Bestefaren var kaptein Ellef Simensen Fougner her.
Hans Fougner var gift med Anne i 1819, datter av Nils Engebretsen Qvigstad. Bodde på nedre
Vestad. Hans tante Anne Marie Fougner var gift med presten Peder Lund i Vardal. Fettere blir
således Elias Lund og hans brødre.
-Gullek Hougstad (ca. 1781-1844), prestens medhjelper, 1801: Gullik Erichsen Hougstad, 23
år, ”National Soldat”. Faren driver garden i 1801 med 3 voksne sønner, 1 tjenestejente og 1
20
husmann (husmannen også skoleholder). 9 i gardsfellesskapet. Fikk skjøte på øvre Haugstad
fra faren i 1803 for 999 rdlr. 4 hester, 11 kyr og 12 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 23 spd.
-Johannes Høystad. Født 1782. Faren var Iver Johannesen Steig. Mora født Randklev. Omtalt
også som Johannes Iversen Gunstad. Gift 1808 med enka etter Tord Paulsen Tofte. Overtok
Høystad i 1805 etter makeskifte med Erland Johannesen. 5 hester, 13 kyr og 16 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 72 spd. Var blant gudbrandsdølene som sendte et radikalt grunnlovsforslag
til Riksforsamlingen. Hans yngre bror var juristen Jon Randklev (1796-1859), fra 1841
sorenskriver i Midt-Gudbrandsdalen (Øyer, Ringebu og Fron) på Hundorp som han kjøpte i
1844. Randklev var første sorenskriver i Gudbrandsdalen av bondeætt og hadde såkalt
premliminæreksamen. I 1829 var han prokurator og deltok i det såkalte ”Torgslaget” i
Christiania, hvor han ble alvorlig såret. Jon Randklev gjorde karriere også i Christiania som
borgermester både i 1839 og 1842. En annen bror, Iver Iversen Randklev, kjøpte garden
Storhove i Fåberg.
-Sven Lunde, 1801: Sven Simensen Lunde, 31 år, gardbruker. Overtok garden 1789 ved
giftemål. 6 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 23 i gardsfellesskapet. 6 hester, 24 kyr og 28
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på over 77 spd.
-Engebret Nordrom, sersjant, varamann fra Oplandske infanteriregiment til
Eidsvollforsamlingen. Dette må være Engebret Pedersen Nordrum fra Fåvang, også omtalt
som Engebret Pedersen Mælum (1777-1833), etter at han i 1800 gifta seg med Eli
Engebretsdatter Mælum. Overtok garden øvre Mælum på Kjønnås i 1811. Svigerfaren
Engebret Olsen driver i 1801 med 3 tjenestefolk og 1 husmann. 11 i gardsfellesskapet. 3
hester, 8 kyr og 15 sauer i 1808. Sølvskatt under navnet Engebret Pedersen Mæhlum i 1816
på nær 39 spd. Engebret var også kjent som bygdedoktor. I 1800 ble han dømt til bot for
kvaksalveri, men fikk i 1807 tillatelse fra Det danske kanselli i København til å hjelpe syke
dersom autoriserte leger ikke var tilgjengelige. Han var kjent for sin dyktighet. Ga 10 rdlr til
universitetet 1812. I et spesielt manntall for Ringebu i 1814 omtales han som 38 år gammel
med sønnene Peder (13 år), Engebret (9 år) og Ole (5 år). Det finnes også en annen med
samme navn. Engebret Thomassen Nordrum født 1780 på søndre Nordrum og sønn av
Thomas Mortensen Nordrum (1728-1807). Bestefaren var Morten Thomesen Randdulf og
oldefaren ”Seigneur” Thomas Mortensen Randulf som var sorenskriver (død 1727). Men
Engebret Thomassen døde i krigen i 1808 og ble begravet i Vinger, jf. kirkeboka her.
-Elling Odloug født 1763. 1801: Elling Paulsen Odloug, 38 år, 5 tjenere og 6 husmenn.
Kjøpte garden søndre Odlo 1788 av broren for 2500 rdlr. 7 hester, 19 kyr og 20 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på over 77 spd.
-Niels Engebretsen Qvigstad født 1775, første forlikskommissær, gardbruker på Vestad. Også
organist med bevilling fra 1792. Sønn av den siste bondelensmannen i Fron, Engebret Nielsen
Qvigstad, som også kjøpte orgel til bygda. Kjøpte sølvkanne på Wiborg-auksjonen på
Hundorp i 1809. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på nær 100 spd. Bror av
prokurator Knut Qvigstad i Fron og kaptein Hans Qvigstad som deltok i krigen 1814.
-Søren Schive. Søren Martinius Schive (1771-1827), født i Kristiansand. Residerende
kapellan i Meldal ifølge folketellingen 1801. Sogneprest i Ringebu fra 1813, ridder av
Dannebrog. Slottsprest Pavels forteller i sin dagbok 3. mars 1813 at Schive ankom Ringebu
med ”Ridderbaandet” på sin ”Reisedragt (....) saa hver Bonde paa Landeveien herfra til
Ringeboe kan ved første Møde i ham erkjende en af Kongens høibaarne Mænd. Forresten
omtales ham med liden Respect som en Person, hvis fornemste Pund bestaar i hans Færdighed
til at produsere sig”. Prost i Gudbrandsdalen fra 1823. Medlem av Videnskabselskabet i
Trondheim fra 1803. Prost Bernt Ancher har prestegarden i 1801 med 12 tjenestefolk og 6
husmannsplasser. Sølvskatt 1816 på nær 9 spd. Schives datter Marthe Marie (1798-1849)
gifta seg med enkemann og løytnant Ludvig Wiese i Ringebu i 1828.
21
-Lars Thordsen, klokker, 1801: 52 år, bor på prestegarden med 3 tjenestefolk. Sølvskatt 1816
på noe over 5 spd.
-Erich Larssen Torsgaard, prestens medhjelper. Trolig broren Christen Larsen som driver i
garden 1801med 3 tjenere og 1 husmann? 4 hester, 16 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på litt over 44 spd.
Sogneprest Søren Schive og forlikskommissær Niels Qvigstad ble valgt til valgmenn og
møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen
ble valgt.
Slidre
-E. Andersen, landhandler. Må være Erik Andersen (1773-1829) fra Furnes på Hedemarken.
1801: 26 år ”Landkræmer” med 2 tjenestefolk. Bor på prestegarden. Da han gifta seg første
gang i 1796 var major Adam Bech og lensmann Ole Hanestad forlovere. Hans søster Eli var
gift med Ole Jonsen Brandt.
-E. S. Brandt? Må være feiltranskribering. Underskriveren er sannsynligvis O. J. Brandt dvs.
skoleholder Ole Jonsen Brandt født 1777, sønn av underklokkeren Jon Fridrichsen Brandt,
sistnevnte 59 år ved folketellingen i 1801. Familien bodde på prestegarden i 1801. Kjøpte
senere Løken. Ole Brandt startet den første fastskolen i Valdres på Kvissel i 1812. Hans kone
var Eli Andersdatter, søster av landkremmer Erik Andersen. En sønn var Ole Olsen Brandt
(1818-80), ordfører i Vestre Slidre 1849-55 og fra 1860, og dessuten stortingsmann 1859-64,
1868-69 og 1876-79.
-Edward Christie, født 1771, sogneprest. I 1801 var han personlig kapellan og 1. forliksmann i
Sogndal. Kapellan 1807, sogneprest 1812-39. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Etter
tradisjonen hadde han svarteboka. Sogneprest i 1801 i Slidre var Nicolai Feldtmann, 67 år
med 8 tjenestefolk og 10 husmenn. Prestegarden har 3 hester, 19 kyr og 9 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 22 spd.
-Tosten Einang. Torstein Torsteinsen Skammestuen (1779-1833) som fikk garden Einang ved
skjøte 1813 ved å gifte seg meg enka. 2 hester, 18 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
32 spd.
-Niels Andersen Førrestraae. Nils Andersen Semle, som gifta seg til garden i 1810. 1 hest, 13
kyr og 7 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 26 spd. Død 1864.
-Alv Kammen? Feiltranskribsjon. Kan være gardbruker Alv Olsen Lommen, 47 år i 1801.
-Tosten Løchen, 1801: Tosten Svendsen Løchen, 48 år, gardbruker. 8 tjenestefolk og 2
husmenn i 1801. 18 i gardsfellesskapet. 1 hest, 8 kyr og 3 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 10
spd. I tillegg fikk sønnen Tosten 16 spd i sølvskatt.
-Iver Melby (1768-1835), 1801: Iver Tostensen Melbye, 31 år, gardbruker. Overtok garden
etter faren i 1795. 4 tjenestefolk i 1801. 8 i gardsfellesskapet. Sølvskatt 1816 på 36 spd.
-O. E. Qvale, 1801: Ole Olsen Qvale, 42 år, gardbruker. 4 tjenestefolk i 1801, 10 i
gardsfellesskapet. Eller Ole Julsen Kvale (1771-1835)? Sistnevnte har 3 hester, 18 kyr og 10
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 for Ole Erichsen Qvale var 38 spd. En Ole Olsen Kvale
(sønnen?) ble senere ordfører.
-Ole Rogne, 1801: Ole Knudsen Rogne, 43 år, gardbruker søndre Rogne. Overtok etter faren
1782, gift med rik enke. 7 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 41 i gardsfellesskapet. Finner
bare Knud Olsen Rogne den eldre og Knut Olsen Rogne den yngre som i 1816 får
henholdsvis 32 spd og 20 spd i sølvskatt.
-O. Rødnæss. Må være Ole Iversen Rødnæss på Fossum = Fossheim. Han var sønn av
løytnant Iver Rødnæss fra Land som i 1780 overtok Fossheim. Storbonden Iver Rødnæss døde
alt i 1790, men enka Berte drev garden videre til sønnen Ole overtok i 1807. 15 tjenestefolk
og 3 husmenn i 1801. 32 i gardsfellesskapet. Mens faren Iver Rødnæss levde drev han
22
potteaskekokeri med leveranser til glassverkene og bygde ellers opp omfattende virksomheter
med stampemølle m.m., samtidig som han drev med jordrydding. Iver innførte sauer fra
England som han fikk premie for av det Kgl. danske Landhusholdningsselskap. Fra 1782 fikk
Iver gjestgiverprivilegium og kalte seg ”Skydsskaffer til Vands” etter som han drev båttrafikk
på Slidre- og Strandefjorden. Han ble veldig rik, men skysstasjonen ble nedlagt ca. 1800. 12
hester, 46 kyr og 30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 51 spd. Oles søster Marthe Iversdatter
Rødnæs var gift med Peder Iversen Bøe (1772-1837), adresseunderskriver i Gausdal.
-Juel Røen. Må være Juel Endresen Røen (1778-1831), 1801: 24 år, gjestgiver, nordre Røen. 2
tjenestefolk i 1801. Bare 6 i gardsfellesskapet. Sølvskatt 1816 på 45 spd. ”Jul Røen er
bekjendt som bemidlet, men ikke for at være nogen god eller fredsommelig mand”. Jf.
Beitrusten s. 799.
-Rejer Skatteboe. Rejer Olsen Skatteboe, 1801: 24 år, gardbruker. 3 tjenestefolk i 1801. Bare
6 i gardsfellesskapet. 2 hester, 18 kyr og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 15 spd. Skatteboe
må ha vært en lederskikkelse i bygda. Den 27. juni 1815 sender han på vegne av flere
leilendinger i Slidre en henvendelse til Stortinget om at det benifiserte godset ikke blir solgt,
men blir bygslet på samme måte som tidligere (Stortinget 1815-16, bind 1, s. 411).
-Engebrigt Sukestad. Engebret Olsen Sukkestad, lensmann i Slidre. Fikk skjøte på garden
Høve (Hovi) i Lomen sogn i 1801. Var lensmann i åra 1802-27. Sølvskatt 1816 på 10 spd.
Solgte i 1824, men sønnen kjøpte Høve igjen året etter. Sønnen ble også lensmann. Gjest
Baardsen satt i arrest på Høve.
-Knud Tollevsen Wiigh (1769-1839), gardbruker, øvre Vik. Overtok etter faren i 1799. 3
tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 23 i gardsfellesskapet. 3 hester, 28 kyr og 11 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 32 spd.
Lensmann Sukkestad og gardbruker Wiigh ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i
Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Toten
-Ole Bache. Ole Evensen Bakke født 1765, gardbruker. 4 hester, 14 kyr og 10 sauer i 1808.
Gir 10 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 nær 39 spd. Blant totningene som sendte
grunnlovsforslag til Riksforsamlingen.
-Otto Borchgrevink (1784-1824), personlig kapellan, 1801: Otto Borchgrevink, sønn av prost
og sogneprest Henrik Christian Borchgrevink. Var distriktskommisjonær på Toten for
Selskabet for Norges Vel. Døde i Biri.
-Niels Dyste (1752-1836), 1801: Niels Evensen Dyste, 49 år, gardbruker, fra Gihle. 3 voksne
barn, 3 tjenestefolk og 2 husmenn i 1801. 33 i gardsfellesskapet. 5 hester, 15 kyr og 16 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 70 spd. Blant totningene som sendte grunnlovsforslag til
Riksforsamlingen. Eldre bror av Ole Evensen Gihle. Svoger av Haagen Hansen Hallingstad
og Paul Hansen Ødegaarden i Vardal.
-Johannes Olsen Erixrud (1758-1819), gardbruker. Faren Ole Johannesen Bjørnstad var
korporal og vaktmester. 2 hester, 5 kyr og 4 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 6 spd.
Johannes gifta seg med en datterdatter av lensmann Michael Nimb, adresseunderskriver i
Land.
-Christian Andersen Fodstad (1757-1836), organist og dannebrogsmann. Bodde i 1801 som
leilending på Hval og omtales som ”Orgelbygger og Instrumentmager”. Senere til Fodstad. 2
hester, 14 kyr og 6 sauer i 1808. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på nær 54
spd. Blant totningene som sendte grunnlovsforslag til Riksforsamlingen.
23
-Anders Olsen Giertz (1779-1819), lensmann, bor på Petrud. I 1801 ”Skriverkarl” hos
sorenskriveren på Steenberg. Etterfulgte faren Ole som lensmann. Gir 5 rdlr til universitetet
1812.
-Ole Evensen Gihle (1765-1846), gardbruker og kvartermester på Majer. 1801: 8 tjenestefolk
og 3 husmenn. 25 i gardsfellesskapet. 5 hester, 14 kyr og 5 sauer i 1808. Gir 10 rdlr til
universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 62 spd. Yngre bror av Niels Dyste. Svoger av Haagen
Hansen Hallingstad og Paul Hansen Ødegaarden i Vardal. En lensmann Even Gihle (18181908) (sønnsønn?) var gift med Fredrikke Nielsdatter Dyhren (1820-98) og er gravlagt
sammen med eidsvollsmannen Nils Fredriksen Dyhren på Balke kirkegård (Fredrikkes far).
-Carl Fredrik Gottwaldt, residerende kapellan på Sodstad. Under kapellan Heyerdahl, som
senere ble eidsvollsmann, hadde Sodstad 4 hester, 13 kyr og 17 sauer i 1808.
-Haagen Hansen Hallingstad (1768-1841), 1801: 33 år, gardbruker. 9 tjenestefolk og 3
husmenn i 1801. 26 i gardsfelleskapet. Haagen Hallingstad drev også knappefabrikk. Avisen
Budstikken meldte 30/4-1813 at han var utsolgt på knapper. Bror av Pauls Hansen
Ødegaarden i Vardal. Svoger av av Niels Dyste og Ole Gihle. Nevøen Peder Hallingstad
overtar garden. Han har 9 hester, 24 kyr og 12 sauer i 1808. Haagens sølvskatt 1816 var over
21 spd. Peder Hallingstad (1786-1882) blir første ordfører i Vestre Toten i 1838.
-Christian Syversen Hilstad (1768-1832), født på nedre Hilstad, Næs på Hedemarken,
gardbruker, eier av Gudderud, 1801: 32 år, landkremmerens fullmektig. Senere landhandler
og proprietær. 2 krambodsvenner og 3 tjenestefolk i 1801. 9 i gardsfellesskapet. 5 hester, 29
kyr og 18 sauer i 1808. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 27 spd. Har garden
Rustad også. Blant totningene som sendte grunnlovsforslag til Riksforsamlingen. Ble
stortingsmann i 1818.
-Frantz Philip Hopstock (1746-1824) født på Kongsberg, sogneprest i Tønsberg 1798 og på
Toten i åra 1808-24, ridder av Dannebrog. 17 hester, 49 kyr og 22 sauer i 1808. Gir 20 rdlr
årlig til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 nær 26 spd. Prins Christian Frederik besøkte ham
1. februar 1814 på vei til Trondheim. Forgjengeren prosten Henrik Christian Borchgrevink
hadde på prestegarden i 1801 med hele 16 tjenestefolk og 16 husmannsplasser.
-Jens Christiansen Hveem (1765-1824), 1801: Jens Kristiansen Hveem, mellom Hveem, 36
år, gardbruker. 2 tjenestefolk og 1 husmann i 1801.12 i gardsfelleskapet. 4 hester, 12 kyr og
10 sauer i 1808. Gir 5 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte
grunnlovsforslag til Riksforsamlingen. Kan også være Jens Madsen Hveem (1753-1827), også
han gardbruker. Sølvskatt for Madsen 1816 var nær 29 spd.
-Peder Larsen Hveem (1758-1827) mellom Hveem. 3 hester, 11 kyr og 12 sauer i 1808. Gir
10 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 43 spd. Blant totningene som sendte
grunnlovsforslag til Riksforsamlingen.
-Ole Poulsen Præstsæter (1766-1851), 1801: 35 år, gardbruker (leilending) og prestens
medhjelper. 3 tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 8 i gardsfellesskapet. 6 hester, 21 kyr og 14
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 7 spd. Sammen med Weidemann og Johannes Erichsrud ble
Ole Prestesæter i 1816 satt til å fordele sølvskatten på Toten. I 1827 holdt han på å miste
garden, da Stiftdireksjonen vedtok å gjøre Præsteseter til enkesete for Vestre Totens
sogneprest. Men han fikk beholde garden. Datteren Anne Mathea og hennes mann overtok
Prestesæter som selveier i 1858. Oles kone var barnebarn av lensmann Nimb i Land.
-Børge Johan Schultz (1763-1826), fogd på Toten fra 1800, bor på Breili. Før det bodde han
på Stenberg, men måtte avstå denne garden etter odelssøksmål. På 1790-tallet hadde han vært
Danmark-Norges inspektør på Nord-Grønland. 10 hester, 32 kyr og 22 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på nær 72 spd.
-Christen Thommasen (ca. 1774-1831), 1801: 27 år, klokker. Dessuten korsanger, lærer og
dannebrogsmann. Utdannet på seminar i Tønsberg i 1798. 6 i gardsfellesskapet på
klokkergarden i 1801.
24
-Ole Jonsen Wang (1745-1825), gardbruker og dannebrogsmann, 1801: Ole Joensen Wang,
55 år, gardbruker. 3 tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 23 i gardsfelleskapet. 4 hester, 18 kyr
og 13 sauer i 1808. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 over 54 spd. Blant
totningene som sendte grunnlovsforslag til Riksforsamlingen.
-Lauritz Weidemann (1775-1856), sorenskriver på Toten, bor på Stenberg, senere amtmann i
Oppland. 3 hester, 6 kyr og 5 sauer i 1808. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816
påover 21 spd .
Sorenskriver Weidemann og gardbruker Christian Hilstad ble valgt til valgmenn og møtte på
garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Weidemann ble valgt til Riksforamlingen og var senere mangeårig stortingsmann og
stortingspresident i 1827. Hilstad ble også stortingsmann i 1818 og suppleant til det
overordentlige storting 1814 og 1815-16. Han var også medlem av kroningsdeputasjonen til
Trondheim 1818.
Vang
-Anders Gulliksen Belsem. 1801: 53 år, 2 voksne barn og 2 husmenn i 1801. 16 i
gardsfellesskapet. Sønnen Gullik driver garden i 1808 med 1 hest, 7 kyr og 6 sauer. Sønnens
sølvskatt 1816 var 10 spd.
-Ove Bøyesen Berge (1780-1817), gardbruker og sønn av Bøye Oversen Stejle. 1801: 21 år,
bor på Steilje, gift med prestedatteren Gerhardine Ancher. Nygift, 4 i gardsfellesskapet 1801.
Fikk auksjonsskjøte 1802 for 2061 rdlr. 2 hester, 15 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
19 spd.
-Jon Andersen Elingebøe (1752-1830), Jon Andrisson Ellingbø, nordre Ellinsbø. 1801: 49 år.
2 tjenestefolk og 8 i gardsfellesskapet i 1801. 2 hester, 13 kyr og 12 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 20 spd.
-Knud Olsen Holien. 3 hester, 20 kyr og 14 sauer i 1808. Mora har 3 hester, 18 kyr og 14
sauer. Sølvskatt 1816 på 20 spd.
-Knud Østensen Kios (1783-1849), 1801: 24 år, gardbrukersønn, Knut Øysteinsson øvre Kjøs.
1 tjenestepike og 1 husmann i 1801. 11 i gardsfellesskapet. 3 hester, 19 kyr og 14 sauer i
1808.
-Trond Joensen Kattevold (1742-1829), 1801: 60 år, gardbruker, lensmannsønn. 5 voksne
barn i 1801. 2 sønner er postryttere. 8 i gardsfellesskapet. Omtalt som en mektig bonde. 4
hester, 16 kyr og 7 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 29 spd. Postkaren på Kattevold gikk
gjennom isen på Vangsmjøsa med hest og slede, og drukna ¾-1813.
-Wilhelm Fredrik Müller (1752-1832), sogneprest. Var prest i Vang fra 1801 til 1821. Før det
res.kapellan i Aurdal. Også forlikskommissær. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Ble
sogneprest i Sauvde (Sauherad) i Telemark 1821. Døde i Porsgrunn
-Tosten Nielsen Myhre, 1801: 42 år, gardbruker. 3 tjenestefolk i 1801. 9 i gardsfellesskapet. 3
hester, 18 kyr og 20 sauer i 1808.
-Ole Olsen Qvam (1778-1832), Ole Kvam, gardbruker født på Lerhol, lensmann 1809-30,
bonde på Kvam og stortingsmann 1821, 1822 og 1824. Velstående. Sønnen Jons sølvskatt
1816 var på 14 spd.
-Helge Tommesen Remmen (1758-1814), 1801: 50 år, gardbruker. 4 tjenestefolk og 10 i
gardsfellesskapet i 1801. Sønnen Thomas sølvskatt 1816 var på 14 spd.
-Nils Larsen Stejle (1763-1836), gardbruker. Sølvskatt 1816 på 16 spd.
-Bøye Ovesen Stejle (1757-1832), 1801: 43 år, gardbruker. Fikk skjøte 1785 for 500 rdlr. 3
hester, 16 kyr og 14 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 34 spd. En høyt akta bonde, velstående.
25
Inngifta i presteslekter. Sønnen Ove ble valgmann til Hund-møtet hvor representanter til
Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
-Joen Haaversen Stende (1770-1846), Jon Haavardsen Stende. En tid skolemester. Faren var
gardbruker Haaver Jonsen Stende. Sølvskatt 1816 på 10 spd.
-Johannes Johan Henrichsen Svien (1751-1834). Fra Årdal. Fikk skjøte 1780 for 290 rdlr.
1801: 50 år. 3 voksne barn og 1 tjenestedreng i 1801. 10 i gardsfellesskapet. 3 hester, 15 kyr
og 7 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 20 spd.
-Torkild Iversen Sønderohl (1756-1824), kjøpte garden 1785 for 250 rdlr. 1801: 46 år. 1
tjenestepike og 11 i gardsfellesskapet i 1801. 2 hester, 11 kyr og 7 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 19 spd.
Lensmann Qvam og gardbruker Ove Bøyesen Berge ble valgt til valgmenn og møtte på
garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Sistnevnte var sønn av Bøye Ovesen Stejle.
Vardal
-Jon Alm. Jon Einersen Bøvra fra Biri, død 1819. Var snekker og tømmermann. Med på
bygging av Houg kirke i 1802. Gifta seg med enka Marte Olsdatter, øvre Alm, da hennes
første mann Ole Haraldsen drukna i Ringåen i 1808. Ole hadde 3 tjenestefolk og 1 husmann i
1801. 4 hester, 12 kyr og 13 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 nær 38 spd.
-Johanes Bjugstad (1783-1862). Johannes Jensen Bjugstad, nedre Bjugstad. 5 hester, 17 kyr
og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 85 spd. Var kjent som jeger og skjøt mange ulver
omkring 1810. Var også med i styret for den kommunale ordningen opprettet i 1810.
-Lars Brøcher (1753-1822), 1801: rittmester og gardbruker, 6 tjenestefolk og 3 husmenn. Fra
1784 ved Oplandske dragonregiment, sjef for Biri og Vardalske kompani 1793 som rittmester.
Avanserte til oberstløytnant. Kjøpte garden nedre Stokke i Vardal for 1270 rdl i 1793. 3
hester, 13 kyr og 13 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 39 spd.
-P. Braastad (1776-1833). 1801: Peder Hansen Braastad, 25 år, gardbruker. Overtok garden
nedre Bråstad 1795. 5 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. 26 i gardsfellesskapet. 8 hester, 20
kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 91 spd. Eldre bror av Hans Schikkelstad. Fetter av
Hans Grytte. Foreldrene var Hans Halvorsen Braastad og Mari Pedersdatter Lille Ådnes.
-Jacob Bye (f. 1763), 1801: Jacob Hansen Bye, 38 år, prestens medhjelper, gardbruker. 4
tjenestefolk og 7 husmenn i 1801. 45 i gardsfellesskapet. 10 hester, 24 kyr og 33 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 76 spd.
-Ole Giøivig. Ole Monsen Gjøvik (1770-1850). 1801:, 31 år og gardbruker. Bare 4 i
gardsfellesskapet. 4 hester, 13 kyr og 17 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 46 spd. I 1801 finnes
også en Ole Madsen Giøvig, 31 år. Gjøvik, øvre. Han var ivrig haugianer og garden var
sentrum for haugianere i lengre tid.
-Glad. Christian Glad (1794-1866), sønn av kjøpmann Frederik Glad på Grefsen i Aker som
drev nedre Papirmølle ved Akerselva. Premierløytnant, Biri-Vardalske kompani 1812, Toten
kompani 1815, regimentsadjutant 1814. Fikk militær karriere og endte som generalmajor
1854. Glad var gift med Marie Christine Trosdahl (1796-1877), datter av dannebrogsmann og
lensmann Knud Clemetsen Trosdahl, adresseunderskriver i Vågå. Glad ble kjent i 1844 da han
som plassmajor slo ned et fangeopprør på Slaveriet på Akershus.
-Hans Grytte, 1801: Hans Olsen Gryte, 43 år, gardbruker. Fikk store Grythe etter faren Ole
Engebretsen i 1781. 2 voksne barn, 2 tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 28 i gardsfellesskapet.
7 hester, 13 kyr og 21 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 54 spd. Fetter av Peder Braastad og
Hans Schikkelstad.
26
-L. M. Hass, prokurator. Søren Melchior Hass (1780-1817). Født i Christiania som sønn av en
malermester. Jurist 1898 og prokurator fra 1808. Slo seg ned i Vardal på garden Helgerud.
Sølvskatt 1816 på 15 spd.
-Hans Olai Fremning Heyerdahl (1789-1866), født i Høland, personel kapellan. Res. kapellan
i Fron fra 1816. Senere sogneprest i Søgne, Øyer, Lom og sist i Stange fra 1841.
Eidsvollsmannen og presten Heronimus Heyerdahl var hans bror.
-Kauffeld, Casper Kauffelt (1773-1843), forpakter av Biri glassverk, 1801: i folketellingen for
Biri: 28 år. 4 tjenestefolk i 1801. Kjøpte nedre Gjøvik gard i 1804 for 3700 rdlr og startet
glassverk også her. Forpaktet også gardene Gullord og Mæhlum i Biri. 2 hester, 10 kyr og 5
sauer i 1808. 2 hester på garden i Vardal i 1808. Sølvskatt 1816 på 41 spd. Gift med Ingeborg
(1777-1859), datter av Iver Lysgaard i Fåberg og niese av Anders Lysgaard på Svennes i Biri.
-Lund. Peter Lufton Gregersen Lund (1750-1837), sogneprest 1789 i Vardal. Før det prest i
Fron. 1801: 52 år, sogneprest, Vardal prestegard. 10 tjenestefolk og 7 husmenn i 1801. 54 i
gardsfellesskapet. 12 hester, 30 kyr og 32 sauer i 1808 på prestegarden. Gir 25 rdlr årlig til
universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 39 spd. Kjent som en kjempesterk mann. Fra 1822
sogneprest i Land. Død i Christiania. Lunds slekt skal ha stammet fra adel i Åbo i Finland,
ifølge Ivar Kleiven i boka om Fronsbygdin (s. 82). Gift med Anne Marie Fougner (17661853), datter av kaptein Ellef Fougner på Lunde i Gausdal. Far til adresseunderskriver Elias
Lund. Sønnen løytnant og krigsråd Andreas Molbech Lundh (1787-1867) var gift med
sorenskriver Mads Bjerregaards datter Anne Marie. Andreas arbeidet først som kontorist hos
Bjerregaard i Vågå og ble i 1838 Vågås første ordfører. En annen sønn av sogneprest Lund
var professor Gregers Fougner Lundh (1786-1836). Han var fra 1808 offiser i Oplandske
Infanteriregiment, Christian Frederiks adjutant og deltok i krigen i 1814. Sønnene skrev fra
1813 etternavnet Lundh. Onkel til Hans Gottfried Fougner i Ringebu.
-Elias Lund (1789-1873), 1801: 12 år, sønn av sogneprest Lund. Onkel til Johannes Bjugstad.
Gifta seg til garden Føllingstad i 1810. Med i styret for den kommunale ordningen som ble
opprettet i 1810. Fetter av Hans Gottfried Fougner i Ringebu.
-Haavel Mustad født 1750, 1801: Haavel Olsen Mustad, nedre Mustad, 51 år, føderådsmann
hos sønnen Ole Haavelsen. Faren Ole Egediussen Kolbjørnshus kjøpte garden Mustad for
4500 rdlr. Gamle Ole var korporal og kvartermester. Ole Haavelsen hadde 6 tjenestefolk og 5
husmenn i 1801. 40 i gardsfellesskapet. Ole hadde 11 hester, 23 kyr og 33 sauer i 1808.
Haavel fikk halve garden (vestre) i 1771. Han var også lensmann. Ole Haavelsen overtok i
1801, men han døde alt 1808. Enka etter Ole, Kari Tollefsdatter Bjørnstad, gifta seg med
Haavel Eriksen Mustad (1784-1849) fra Kaas i Ringsaker. Trolig er det han som var
adresseunderskriver. Even, en sønn av Kari gifta seg med Johanne Louise Kauffelt. Sølvskatt
1816 på nær 56 spd. Kari og Haavel ble foreldre til lensmann Ole Mustad (1810-84), som
igjen sammen med svigerfaren Hans Schikkelstad grunnla Brusveen-, senere kalt Mustad
fabrikker i 1832. Sønnen Ole Mustad var også stortingsmann. Eldste sønn av Kari, Tollef
Olsen Mustad overtok garden.
-Müller, løytnant. Mange finnes med dette etternavn, men trolig dreier det seg om Fredrik
Andreas Müller født 1795. Han tilhørte Biri-Vardalske kompani av Sønderfjeldske
dragonregiment i 1813. I 1815 var han i Søndre Toten kompani. En annen mulighet er Hartvig
Müller født ca. 1790 i København som var premierløytnant i Oplandske infanteriregiment i
1811, og som kom til Kvambske kompani 1816. Eller Otto Fredrick Müller som ble
kompanisjef i Vestre Slidre 1818-34.
-E. Nøss lensmann, Elling Amundsen Nøss født 1755. 1801: 45 år, lensmann, bor på
Brusveen. Lensmann siden 1787. Ble også regnskapsfører i den unike kommunale
styringsordningen som folk i Vardal opprettet alt i 1810. Hans brev til amtmannen viser en
flott handskrift. I 1816 skriver han til amtmannen og ber om at svigersønnen Anders Olsen
Sukkestad blir hans etterfølger, noe amtmannen aksepterte. Kjøpte garden Grythe i 1805.
27
Hadde 2 hester, 7 kyr og 6 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 22 spd. Solgte Grythe i 1825 og
kjøpte garden øvre Alm. Svigersønnen Anders Sukkestad overtok for 1200 spd. Døde trolig i
1836. Gift med Johanne Olsdatter Mustad født 1768. Kona omtales i matrikkelen 1838 som
”Madam Nøss”.
-P. A. Røeberg, klokker, Peder Andreas Røeberg (1770-1849). 1801: Peder Røeberg, 21 år,
sønn av klokker Torkil Røeberg. Bor på Klokkergarden og hos ”Faderen adjungeret”. Faren
døde i 1816, 80 år. Gikk på egen bekostning Toten lærerseminarium under presten Heyerdahl.
Som klokker tjente han 100 rdlr. i året. Sølvskatt 1816 på litt over 8 spd. Overtok som
regnskapsfører for den kommunale ordningen etter lensmann Nøss i 1836.
-Hans Schikkelstad. Hans Hansen Schikkelstad (1787-1843) fra nedre Bråstad som overtok
Skikkelstad 1809 for 3500 rdlr etter en tante. Hun var enke etter forrige bruker hadde 4 hester,
16 kyr og 20 sauer i 1808. Yngre bror av Peder Braastad. Foreldrene var Hans Halvorsen
Braastad og Mari Pedersdatter Lille Ådnes. Fetter av Hans Grytte. Kjent som en dyktig
brevskriver med fin håndskrift. Han er kjent som grunnlegger av Brusveen-, senere kalt
Mustad fabrikker i 1832. Stortingsmann 1833-36. Hans Schikkelstad ble Vardals første
ordfører i 1837. Han var dessuten onkel til stortingsmann Peder Fauchald som satt på
Stortinget samtidig. Fauchald ble Østre Totens første ordfører.
-Ole Hannibal Sommerfelt (1753-1821), amtmann og ridder. Bosatt på Dal. Ledet valgmøtet
på Hund 14. mars 1814. Møtte også på det overordentlige Stortinget høsten 1814, men gjorde
lite av seg der, ifølge slottsprest Pavels dagbok. Sommerfelt var ifølge Jens Kraft
opphavsmannen til forslaget om en by ved Mjøsa. Han foreslo det alt i oktober 1812. I juni
1813 ble det nedsatt en kommisjon som arbeidet med saken i to år. I juni 1815 anbefalte
kommisjonen et kjøpstadsanlegg ved Lillehammer og Vingnæs som burde hete Laagenstad.
Alternativene var kjøpstad ved Gjøvikbukta eller Dyrenbukta i Balke sogn på Toten.
-H. Sukestad? Må være Anders Olsen Sukkestad, svigersønn til lensmann Nøss og hans
etterfølger som lensmann. Fullmektig før det. Trolig i tjeneste hos amtmann Christian
Sommerfelt i 1801. Bodde senere på øvre Alm som han overtok etter svigerfaren for 1200
spd. Mange tvangsauksjoner hos ham. Begikk selvmord i 1840 ved å henge seg i en hølade på
garden i 1840.
-Poul Ødegaarden, 1801: Poul Hansen Ødegaarden, 30 år, gardbruker og dragon. 2 voksne
barn. 1 tjenestejente og 4 husmenn. 27 i gardsfellesskapet. Han er identisk med Paul Hansen
Bjørnstad fra Toten som gifta seg med enka på garden. Broren var Haagen Hansen
Hallingstad på Toten.
-Peder Aasen. Peder Larsen Aasen født 1778, skoleholder i Vardal, gikk deretter på presten
Heyerdahls skolelærerseminarium på Toten i 1808. Kan være Peder Larsen Rambæk med 1
hest, 6 kyr og 13 sauer i 1808. Bodde på midre Bjugstad og fra 1815 på nedre Skonhovd som
han kjøpte. Han skal ha slutta som lærer etter ett år. Peder gikk konkurs i 1824.
Sogneprest Peter Lund og skolelærer Peder Aasen ble valgt til valgmenn og møtte på garden
Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Vågå
-Tord Tordsen Bjølstad (1776-1843) i Heidal, 1801: 25 år, gardbruker. 10 tjenestefolk og 7
husmenn i 1801. 70 i gardsfellesskapet. 12 hester, 24 kyr og 90 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 226 spd. Han var svoger både til Ole Paulsen Haagenstad og Paul Paulsen Tofte på Dovre
som var gift med Tords søstere Kari og Mari. Hans kone Ragnild Paulsdatter (1773-1862) fra
Tolstad var søster av Kari Paulsdatter gift med Ole Olsen Slette, og altså de også svogere.
Henrik Wergeland regner Bjølstad-folket til den gamle adelslekta Bratt. Bjølstads merke var
en lilje.
28
-Paul Christensen Bjørnstad (1750-1831), 1801: 50 år, gardbruker. Kjøpte Bjørnstad for 399
rdlr da faren Christen Paulsen døde i 1798. 5 tjenestefolk og 4 husmenn i 1801. 34 i
gardsfellesskapet. 5 hester, 10 kyr og 29 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 79 spd. Paul var en
kraftig kar. Gift med Guri Guttormsdatter Bjølstad. Guri var kusine av Iver Haagenstad.
Garden Bjørnstad er gjenreist 1913 på Maihaugen. Ialt 27 hus.
-Poul Blesom. Paul Poulsen Blesom, 1801: 37 år, gardbruker. 7 tjenestefolk og 2 husmenn i
1801. 21 i gardsfellessskapet. 3 hester, 12 kyr og 25 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 147 spd.
-Andreas Broch (1746-1818), prost i Gudbrandsdalen, Ridder av Dannebrog. Undertegnet
også i Fåberg hvor han bodde. Var midlertidig vikarprest i Vågå da sognepresten Marcus
Frederik Bang Wang (1760-1814) døde 5. januar 1814. Prestegarden har 6 hester, 14 kyr og
50 sauer i 1808.
-Ole Jacobsen Brekken, 1801: 15 år, gardbrukersønn i Sel. Sønn av Jacob Olsen Brekken.
Faren har 4 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 40 i gardsfellesskapet.
-Niels Glatvedt født ca. 1789, premierløytnant, Oplandske geværkompani 1810, Gausdalske
kompani 1813, i musketærkompani 1815.
-Iwer Haagenstad (1746-1826), født på Bjølstad og således av Bratt-ætten. Dannebrogsmann
1811. 1801: Iver Thordsen Haagenstad, 55 år, gardbruker. 9 tjenestefolk og 6 husmenn. 39 i
gardsfellesskapet. Iver Haagenstad var rik. Sølvskatten hans som føderådsmann i 1816 var 34
spd. Først eide han Tofte på Dovre som han fikk ved å gifte seg med sin første kone Kari
Simensdatter Tofte. Men da hun døde barnløs i 1779 måtte han avstå Tofte til hennes
odelsberettigede yngre søster Barbro. Iver kjøpte istedet Håkenstad i 1781. I 1787 opprettet
han kornmagasin i Vågå. I 1808-09 prøvde han på oppdrag av biskop Bech å få innført den
nye salmeboka Evangelsk Christelig Salmebog (utg. 1798) i Vågå til erstatning for Kingos
gamle, men det møtte han motstand på. Motstanden ble ledet av Ivar Erlandsen Raastad født
ca. 1786. Iver Haagenstad starta sogneselskap i Vågå i 1809. Starta også en ”forening om
Indskrænkninger ved Brylluper og Begravelser samt Klædesdragt” som fikk Kgl.
Approbasjon i 1813. Han var formann i Vågå prestegjelds Oekonomiske Selskab” med 20
medlemmer , ”alle af Sognets hæderligste Mænd”, som sto bak innskrenkningsforeningen.
Var også landhandler. Bygde kornmagasin på garden 1820. Sto også bak byggingen av
Slådalsveien over til Lesja 1821-22. Finnes minnestein om han på Håkenstad reist 1846.
Barnløs. Onkel på morsida til Ole Paulsen Haagenstad som arvet garden, regnet tilhørende
den adelige Bratt-slekta. Onkel også til Paul Paulsen Tofte og Tjøstel Paulsen Harilstad. En
annen nevø på morsida var Ole Olsen Slette.
-Ole Andersen Laurgaard, 1801, 29 år, gardbruker. 5 tjenestefolk og 3 husmenn i 1801. 25 i
gardsfellesskapet. 3 hester, 10 kyr og 12 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 45 spd.
-Thore Gulbrandsen Præstegaard (1784-1860) fra Steine i Heidal. Overtok Præstgaard i 1808
ved å gifte seg med enka Torø her. 7 hester, 20 kyr og 50 sauer i 1808. Faren var Gudbrand
Thoresen Steine (1758-1819) som var eier av Steine og Fjerdinggren (Fjordungrein). På
sistnevnte sted ble den store myntskatten funnet i 1810. Thore var leilending. Sølvskatt 1816
på nær 40 spd.
-Ole Qvarberg, 1801: Ole Paulsen Qvarberg, 31 år, gardbruker. 8 tjenestefolk og 1 husmann i
1801. 18 i gardsfellesskapet. 6 hester, 12 kyr og 92 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 85 spd.
-Tosten Sanboe, 1801: Tosten Thordsen Sandboe øvre, 32 år, gardbruker. 10 tjenestefolk og 3
husmenn i 1801. 35 i gardsfellesskapet. 6 hester, 10 kyr og 30 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 68 spd.
-Ole Olsen Slette (1765-1838), 1801: 36 år, gardbruker. Overtok storgarden Slette i Heidal
etter faren Ole i 1788 for 1200 rdlr. 9 tjenestefolk og 6 husmenn i 1801. 49 i
gardsfellesskapet. 9 hester, 20 kyr og 50 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 102 spd. Mora Guri
Tordsdatter (1740-1827) var fra Bjølstad og søster av Iver Haagenstad som altså var hans
onkel. Kona Kari Paulsdatter (1761-1836) var fra Tolstad på Lalm. Hennes søster Ragnhild
29
Paulsdatter var gift med Tord Tordsen Bjølstad. Ole og Tord var altså svogere. Også slekt på
Tofte i Dovre. Sønnen Ole født 1792 overtok 1825 for 3000 Spd. Han var gift 1821 med Anne
Torsdatter Tofte født 1793, opprinnelig fra Bjølstad. Foreldrene hennes var Tor Tordsen
Bjølstad og Ragnhild Simensdatter Tofte.
-Rasmus Søegaard, overretts- og underrettsprokurator, 1801: 27 år, fullmektig, bor hos
sorenskriver Bjerregaard på Hammer. Rasmus Giøde Søegaard (1772-1851) født i
København. Juristeksamen 1804 og samme år prokurator på Mo i Vågå. I 1829 sorenskriver i
Vestre Råbyggelaget og i 1840 sorenskriver i Valdres. Bodde i Nordre Aurdal.
-Knud Clementsen Trosdahl (1744-1823) født på husmannsplassen Søre Trosdahl i Lesja som
sønn av en sersjant og skoleholder. Gift med Johannes Fredrikke Hansdatter Selsjord. Hennes
far var sersjant og klokker i Lesja. Knut Trosdahl ble først lensmann i Lom i 1789 som vikar
for lensmann Wiborg. Deretter var han lensmann i Vågå i åra 1794-1814. Omtales også som
dannebrogsmann. Sølvskatt 1816 på nær 40 spd. 1801: 57 år, eier av garden Hammer på Lalm
hvor også sorenskriver Bjerregaard bor, før sistnevnte flytta til Uleberg. De må ha et nært
forhold siden Trosdahl kaller opp to sønner etter Mads Bjerregaard (en av sønnene døde som
spebarn, derfor fikk neste sønn samme navn). Sønnen Anders født 1792 gift med
prestedatteren Christine Storm Wang overtok som lensmann i 1815. Trosdahls eldste sønn
Nils Peter (1789-1864) født i Lom og død i Tromsø ble sorenskriver i Nord-Hedemark og
senere i Troms. Andre sønner ble sølvsmed og apoteker. Datteren Marie Christine (17961877) ble gift med offiseren Christian Glad, adresseunderskriver i Vardal, som senere ble
generalmajor.
-Syver Olsen Weggum, 1801: 30 år, gardbruker i Sel. 2 tjenestefolk og 3 husmenn. 23 i
gardsfellesskapet. Broren er kunstmaleren Peder Olsen Veggum (1768-1836). Peder eide
garden søndre Veggum, men overlot den til broren i 1800 og fikk føderåd. Peder er omtalt
som ”har Føderaad af Gaarden (og) er Maler” i folketellingen 1801. 3 hester, 10 kyr og 30
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 57 spd.
-Simen Paulsen Øy. 3 hester, 4 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 147 spd. Omtalt av
Ivar Teigum som største brennevinsprodusent i Vågå i 1827 med 179 potter.
Flere er gardbrukere i Vågå undertegner ”med iholdt Pen”. Sorenskriver fra 1800 Mads
Bjerregaard (1761-1831) og gardbruker Ole Poulsen Haagenstad (1775-1866) ble valgt til
valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvollforsamlingen ble valgt. Merk at de ikke er underskrivere på adressen. Bjerregaard var tidligere
auditør og regimentskvartermester og kjøpte i 1804 garden Uleberg. Sølvskatt 1816 på 102
spd. Som konstituert lagmann i 1797 frifant han bondeopprørsmannen Just Pedersen Killi,
tidligere dømt til livsvarig slaveri av underretten, noe som gjorde han populær blant almuen.
Hans datter Anne Marie var gift med premierløytnant og senere krigskommissar Andreas
Molbech Lundh, sønn av sogneprest Peter Lund og bror av Elias Lund som undertegnet
adressen fra Vardal. Ole Haagenstads sølvskatt 1816 var på 102 spd. Han møtte på det
overordentlige Stortinget høsten 1814 og senere 1815, 1816, 1818, 1824, 1827, 1828, 1833,
1836, 1837, 1839 og 1842. Han var sønn av Paul Tjøstelsen Harildstad fra Kvikne i Fron og
bror av Paul Paulsen Tofte og Kjøstel Paulsen Harildstad. Faren var Paul Tjøstelsen
Harildstad og mora Guri Tordsdatter Bjølstad. Ifølge H. Wergeland stammet faren fra
adelsslekta Gjesling mens mora stammet fra adelslekta Bratt Mora Guri var søster av Iver
Tordsen Haagenstad som Ole arvet garden etter og som altså var hans morbror. I 1808 fødde
den 8 hester, 26 kyr og 100 sauer. Ole var gift med sitt søskenbarn Kari Tordsdatter Bjølstad
(1785-1868) født på Tofte.
30
Øyer
-Johannes Bøe født 1771, 1801: Johannes Johannsen Bøe, 31 år, gardbruker. 5 tjenestefolk og
2 husmenn i 1801. 22 i gardsfellesskapet. 6 hester, 21 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
nær 49 spd.
-P. Dybdahl, Peder Dybdahl (1748-1828), sogneprest, prost. 1801: 53 år, bor på Olstad, Øyer
prestegard. 9 tjenestefolk og 3 husmenn 1801. 28 i gardsfellesskapet. 7 hester, 19 kyr og 24
sauer i 1808. Gir 20 rdlr årlig til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 28 spd. Far til Peder
Dybdahl.
-Peder Dybdahl (1786-1823), sakfører, 1801: 15 år, bor hos faren. Sønn av presten Peder
Dybdahl. Juristeksamen 1810 og samme år prokurator. Arbeidet i Øyer fra 1812. Bor på
nordre Bryhn. Sølvskatt 1816 på nær 18 spd. Byfogd i Bergen fra 1822 og justissekretær i
Høyesterett året etter. Døde i Christiania.
-Iver Glømmen (1778-1864). Iver Erlandsen Glømmen. Soldat og gardbruker. 1801: 23 år.
Faren driver garden med 9 tjenestefolk og 3 husmenn. Mora Marit søkte forgjeves om fritak
for ham i det militære, da han hadde en stor gard hjemme å ta vare på. 9 hester, 26 kyr og 34
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 72 spd. Fetter til Erik Johannesen.
-Ole Glomstad (1764-1839), 1801: Ole Klemetsen Glomstad, 37 år, gardbruker. 3 tjenestefolk
og 2 husmenn i 1801. To brødre slagtehandler og skoleholder. 36 i gardsfellesskapet. 3 hester,
14 kyr og 29 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 29 spd. Tremenning med Mikkel Jensen
Wedum.
- Erich Jevne (1777-1835). Erik Johannesen Jevne. 1801: 24 år, lensmann og gardbruker.
Etterfulgte faren som lensmann. I 1801 hadde han 7 tjenestefolk og 3 husmenn. 30 i
gardsfellesskapet. 6 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808. Jevne gir 20 rdlr til universitetet 1812.
Sølvskatt 1816 på 72 spd. Merk at Erich Jevne var nevø av eidsvollsmannen Anders Lysgaard
og Iver Lysgaard i Fåberg. Fetter av Iver Glømmen.
-Mons Mellum, 1801: Mons Olsen Mælum, 50 år, gardbruker og kvartermester. 4 tjenestefolk
i 1801. Bare 6 i gardsfellesskapet. Sønnen Arnes sølvskatt 1816 på nær 18 spd.
-I. Mikkelsen, klokker. Johannes Mikelsen født 1749. 1801: 52 år, klokker.bor på Houg. 1
tjener og 1 husmann.
-Tron Moshuus (1765-1819), 1801: Trond Halvorsen Moshus, 36 år, gardbruker. 5
tjenestefolk og 1 husmann i 1801. 24 i gardsdfellesskapet. 4 hester, 18 kyr og 19 sauer i 1808.
Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på nær 40 spd. To brødre nevnes som er
spillemann og fehandler i 1801. Spillemannen Torger Moshus var født 1775. Han er i 1814
adresseunderskriver i Gausdal og eier av garden nedre Kraabøl her. Broren Tosten født 1768
var organist i Ringebu. To korallbøker fra 1788 og 1792 er bevart etter ham. ”Moshuskaran”
skal ha vært litt mer ”oppe” enn andre bygdefolk, blir det fortalt. Bl.a. plantet de en allè av
ask og epletrær som ble benyttet som ”bjoer til log”. På Moshus var det poststed og
gjestgiveri. Tremenning til Ole Klemetsen Lunke på Wedum.
-Jesper Munch født ca. 1740, dimittert kaptein. Sjef for Fronske kompani 1789, reservemajor
fra 1806, avskjed året etter med 270 rdl i årlig pensjon.
-Ingebret Offixstad (1766-1841). Engebret Engebretsen Offigstad Garden Offigstad har 2
hester, 7 kyr og 3 sauer i 1808. Engebret Engebretsen Ofigstads sølvskatt 1816 var litt over 13
spd.
-Erech Qvam født 1774, 1801: Erich Johanesen Qvam, 27 år, gardbruker. 7 søsken som
arbeidskraft, 1 tjenestejente og 4 husmenn i 1801. 35 i gardsfellesskapet. 5 hester, 19 kyr og
16 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 nær 49 spd. Nevø av Ole Klemetsen Wedum.
-David Friedrich Orning Reusch (1790-1824), født 1790 i Vik i Sogn, kaptain, sjef for
Lysterske kompani 1806, Oplandske infanteriregiment 1812, dimittert i november 1814 med
pensjon årlig 276 rdl, senere overtollbetjent i Bergen hvor han døde.
31
-Amund Skalmstad, 1801: Amund Fransen Skalmstad, 22 år, gardbruker. 3 tjenestefolk og 2
husmenn i 1801. 11 i gardsfellesskapet. 3 hester, 11 kyr og 6 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
22 spd. Soldat i 1814. Omtales som dyktig med fjærpennen. Ble tilbudt å være sersjant, men
var litt for glad i det sterke.
-Jon Spriekkenhuus, 1801: Jon Olsen Spækkenhus, 24 år, gardbruker. 2 tjenestefolk og 1
husmann i 1801. 9 i gardsfellesskapet. 2 hester, 10 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
nær 20 spd.
-Iver Øverlie?
-Mikkel Vedum (1761-1825), 1801: Mikkel Jensen Wedum, 40 år, gardbruker. 5 tjenestefolk
og 2 husmenn i 1801. 20 i gardsfellesskapet, 4 hester, 18 kyr og 35 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 nær 40 spd. Fetter til Ole Klemetsen Wedum. Tremenning til Ole Glomstad.
-Ole Wedum (1765-1828), 1801: Ole Klemetsen Wedum, 36 år, gardbruker. 5 tjenestefolk og
2 husmenn i 1801. 17 i gardsfellesskapet. 4 hester, 20 kyr og 18 sauer i 1808. Gir 15 rdlr til
universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på nær 58 spd. Også omtalt som Ole Klemetsen Lunke på
Wedum. Onkel til Erik Johannesen Qvam. Tremenning til Trond Moshus.
Prokurator Peder Dybendahl og lensmann Erich Jevne ble valgt til valgmenn og møtte på
garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt.
Deltakere på valgmannsmøtet på garden Hund 14. mars 1814:
Halvor Arntzen, sogneprest, Lom, sølvskatt 1816 på 72 spd (høyest av adresseunderskriverne
i Lom).
Ole Bøysen Berge, gardbruker, Vang, sølvskatt 1816 på 19 spd.
Mads Bjerregaard, sorenskriver, Vågå. Svigerfar til Elias Lund i Vardal. Sølvskatt 1816 på
102 spd.
Iver Pedersen Bøe, lensmann, gardbruker, Gausdal. Fetter av brødrene Anders og Iver
Lysgaard.
Johannes Poulsen Bøe, gardbruker, Fron. sølvskatt 1816 på 100 spd.
Peder Dybendahl, prokurator, Øyer, sølvskatt 1816 på nær 18 spd.
Poul Heltzen Flor, fogd, Biri, sølvskatt 1816 på 50 spd.
Sylfæst J. Friisvold, gardbruker, Lom, sølvskatt 1816 på 15 spd.
Iver Andersen Gjefsen, gardbruker, Gran, sølvskatt 1816 på 60 spd.
Gunder Gulbrandsen Halmrast, gardbruker, Land.
Hans Jørgen Helt, sogneprest, Nord-Aurdal, sølvskatt 1816 på 30 spd.
Nils Heyerdahl, pers. kapellan, Land. Gir 200 rdlr til universitetet 1812.
Christian Hilstad, gardbruker, Toten. Gir 20 rdlr til universitetet 1812, sølvskatt 1816 på 27
spd.
Ole Poulsen Haagenstad, gardbruker, Vågå. Bror av Paul Tofte, sølvskatt 1816 på 102 spd.
Jens Petter Jarmann, lensmann og gardbruker, Fron. Gir 20 rdlr til universitetet 1812,
sølvskatt 1816 på 28 spd.
Erich Johannesen Jevne, lensmann, Øyer. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Nevø av Anders
og Iver Lysgaard, sølvskatt 1816 på 72 spd.
Hans Lemmich Juel, lensmann, Lesja
Albert Lassen, sogneprest, Gran, sølvskatt 1816 på 71 spd.
Peter Lund, sogneprest, Vardal. Gir 25 rdlr årlig til universitetet 1812, sølvskatt 1816 på 39
spd.
Ole Andersen Lunde, gardbruker, Sør-Aurdal, sølvskatt 1816 på 50 spd.
32
Anders Lysgaard, proprietær, Biri. Gir 2000 rdlr til universitetet 1812. Bror av Iver Lysgaard,
fetter av Iver Pedersen Bøe og onkel til Erich Jevne, sølvskatt 1816 på 168 spd.
Iver Lysgaard, gardbruker, Fåberg. Bror av Anders Lysgaard, fetter av Iver Pedersen Bøe og
onkel til Erich Jevne, sølvskatt 1816 på 46 spd.
Ole Knudsen Ovoch (Åvåk), Nord-Aurdal, sølvskatt 1816 på 30 spd.
Ole Qvam, lensmann, Vang.
Niels Ingebretsen Qvigstad, forlikskommissær, gardbruker, Ringebu. Gir 100 rdlr til
universitetet 1812, sølvskatt 1816 på nær 100 spd.
Søren Schive, sogneprest, Ringebu, sølvskatt 1816 på nær 9 spd.
Hans Sommerfelt, prokurator, Fåberg. Gir 25 rdlr til universitetet 1812 mens han bor i Fron.
Sønn av amtmann Sommerfelt, svoger av Lauritz Weidemann.
Ole Hannibal Sommerfelt, amtmann, bor på Dahl i Vardal. Far til Hans Sommerfelt, sølvskatt
1816 på 81 spd.
Hans Jacob Stabel, sogneprest. Gir 50 rdlr til universitetet 1812. Svoger av presten Thaulow,
sølvskatt 1816 på 30 spd.
Engebrigt Olsen Sukestad, lensmann, Slidre, sølvskatt 1816 på 10 spd.
Hans Henrik Thaulow, sogneprest, Gausdal. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges
vel 1812. Skrev om behovet for universitet alt i 1793. Svoger av presten Stabel. Fetter av
sorenskriver Thaulow i Gran.
Jens Gram Thaulow, sorenskriver, Jevnaker. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Fetter av
sogneprest Thaulow i Gausdal, sølvskatt 1816 på når 50 spd.
Paul Paulsen Tofte, gardbruker, Lesja (dvs. Dovre). Bror av Ole Haagenstad, sølvskatt på 90
spd.
Steffen Halvorsen Wang, gardbruker, Jevnaker, sølvskatt 1816 på 25 spd.
Peder Aasen, gardbruker, lærer, Vardal
Lauritz Weidemann, sorenskriver, Toten. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Svoger av Hans
Sommerfelt, sølvskatt 1816 på 21 spd.
Knud Tollevsen Wiigh, gardbruker, Slidre, sølvskatt 1816 på 32 spd.
Ole Hannibal Sommerfeldt ledet valgmannsmøtet. Amtmann. ”Districts-Commissioner” i
Selskabet for Norges vel 1812. Fru Sommerfeldt gir 200 rdlr til universitetet 1812, amtmann
Sommerfeldt selv 200 rdlr i 1813. Møtte på det overordentlige Stortinget høsten 1814.
I møtet på garden Hund i Vardal ble følgende valgt som representanter til Eidsvollforsamlingen som startet 10. april 1814:
Anders Lysgaard (1756-1827), gardbruker og proprietær på Svennes, Biri. Gir 2000 rdlr til
universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på 168 spd.
Hans Jacob Stabel (1769-1836), sogneprest for Sør-Aurdal. Gir 50 rdlr til universitetet 1812.
Sølvskatt 1816 på 30 spd.
Lauritz Weidemann (1775-1856), sorenskriver for Toten, Vardal og Biri. Gir 100 rdlr til
universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på over 21 spd.
I tillegg ble Poul Thorsen Harildstad (1764-1843), kommandersersjant i det Qvamske
kompani, gardbruker på garden nordre Aamodt (Åmodt) og dannebrogsmann valgt i et møte i
Sørum 27. februar 1814 som militær representant. Sølvskatt 1816 på noe over 11 spd.
33
Hans varamann var sersjant Engebret Pedersen Nordrum/Mæhlum (1777-1833) fra
Ringeboeske kompani. Gir som ”Bonde” 10 rdlr til universitetet 1812. Nordrums sølvskatt
1816 på nær 39 spd.
Dessuten kjennes følgende med tilknytning til Oppland valgt fra andre steder:
Peder Paulsen Balke (1779-1840), korporal valgt fra Søndenfjeldske dragonregiment. Gir som
”Bondemand” 5 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på over 39 spd.
Nils Fredriksen Dyhren (1778-1866), korporal valgt fra Valdreske skarpskytterregiment. Gir
som ”Bondemand” 25 rdlr til universitetet 1812. Sølvskatt 1816 på over 49 spd.
Både Balke og Dyhren er også gardbrukere på Toten. De var dessuten fettere og svogere. En
nevø av Peder Balke (sønn av broren Lars Balke f. 1782) Ole Larsen Hammerstad (1817-73)
ble stortingsmann fra Oppland i åra 1857-69 og dessuten ordfører i Østre Toten flere ganger,
første gang i 1848.
Heronimus Heyerdahl (1773-1847), sogneprest valg fra Nordre Trondhjems Amt. Gir 200 rdlr
til universitetet 1812. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges Vel 1812. Han var
kapellan på Toten fram til 1813 og endte som sogneprest i Gran. Han er gravlagt på Gran
kirkegard. På hans gravminne står at han var eidsvollsmann og ”første Seminarielærer for
Bondestanden”.
Radikale gudbrandsdøler med forslag på Eidsvoll:
Anders Anderssen Bøe, Ringebu, adresseunderskriver. Sølvskatt 1816 på 38 spd.
Johannes Poulsen Bøe, fra Fron, valgmann på Hund, møtte som stortingsmann 1815-16 (vara
for Lysgaard). Sølvskatt 1816 på 100 spd.
Johannes Gunstad (=Johannes Iversen Høystad), Ringebu, adresseunderskriver. Garden hadde
5 hester, 13 kyr og 16 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 72 spd.
O. Johansen?
Johanes Johnsøn Kjorstad i Fron. 3 hester, 8 kyr og 7 sauer i 1808.
S. Kjorstad. Trolig Svend Knutsen Kjorstad i Fron. Sølvskatt 1816 på 70 spd.
Ole Andersen Laurgaard (1772-?) i Sel, adresseunderskriver. 3 hester, 10 kyr og 12 sauer i
1808. Sølvskatt 1816 på 45 spd.
Engebret Pedersen Nordrum/Mæhlum (1777-1833), Ringebu, sersjant, varamann til
Riksforsamlingen fra Oplandske infanteriregiment, lederen av gruppa. Garden han overtok
hadde 3 hester, 8 kyr og 15 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 39 spd.
Rasmus Lodversen Rolstad (1780-1840) i Fron, adresseunderskriver. 5 hester, 11 kyr og 20
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 60 spd.
Iver Schoug?
Poul Johanson Schuerdahl i Fron. 1 hest, 5 kyr og 8 sauer i 1898. Sølvskatt 1816 på 74 spd.
Peder Poulsen Sørhaave (Storhove), Fåberg. Sølvskatt 1816 på nær 60 spd.
Ifølge historikeren Koht var de fra Fåberg, Ringebu, Fron og Sel.
34
Radikale Toten-bønder med forslag på Eidsvoll:
Ole Christophersen Alfstad. 8 hester, 20 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 79 spd.
Nils Johansen Alfstad. 5 hester, 21 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 87 spd.
Ole Evensen Bache, adresseunderskriver. 4 hester, 14 sauer og 10 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 nær 39 spd.
Hans Tollefsen Bjørnstad (og Tollef Bjørnstad). 8 hester, 28 kyr og 24 sauer i 1808. Sølvskatt
1816 på 63 spd.
H. Bjørnstad?
Niels Evensen Dyste, adresseunderskriver. 6 hester, 19 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816
på 70 spd.
Christian Andersen Fodstad, dannebrogsmann, adresseunderskriver. 2 hester, 14 sauer og 6
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på over 53 spd.
Ole Evensen Gihle på Majer, adresseunderskriver. 5 hester, 14 kyr og 5 sauer i 1808.
Sølvskatt 1816 på 62 spd.
Peder Olsen Gaarder. 4 hester, 13 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på over 56 spd.
Christian Syversen Hilstad, adresseunderskriver, senere stortingsmann. 5 hester, 29 kyr og 18
sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 27 spd.
Hagen Christiansen Hveem. 2 hester, 8 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 86 spd.
Jens Madsen Hveem, adresseunderskriver. 3 hester, 9 kyr og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
næt 29 spd.
Peder Larsen Hveem, adresseunderskriver. 3 11 og 12 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 43 spd.
Lars Olsen Hveem. Sønnen Ole Larsen? 5 hester, 17 kyr og 4 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
nær 24 spd.
Torkild Olsen Kobberstad. 5 hester, 14 kyr og 10 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på over 74 spd.
Ole Henriksen Rognstad. 6 hester, 23 kyr og 20 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 153 spd.
Ole Olsen Schevstad. 4 hester, 14 kyr og 6 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på 53 spd.
Niels Nielsen Staboe. 5 hester, 16 kyr og 5 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 60 spd.
Peder Larsen Walle. 6 hester, 14 kyr og 8 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på nær 49 spd.
Ole Jonsen Wang, adresseunderskriver. 4 hester, 18 kyr og 13 sauer i 1808. Sølvskatt 1816 på
over 54 spd.
Soldater fra Fåberg med forslag på Eidsvoll:
Lars Pedersen Huuse, gardbrukersønn, 29 år. Overtar garden. Sølvskatt 1816 på 36 spd.
Halvor Pedersen Jørstad, do, 28 år. På Mællum i 1816? Sølvskatt 4 spd?
Lederne blant soldatene fra Fron (Fronske Jæger-Compagnie) som ble dømt for mytteri
1814:
Hans Paulsen, nr. 84, 30 år, født på Flaate (?) i Fron, gift, 10 års tjeneste, tidligere utstraffet,
dømt til døden ved arkebusering.
Peder Hansen, nr. 81, 32 år. født på Ghen (Ovren?) i Fron, har plass under Lillegaard, gift,
tidligere ustraffet, dømt til døden ved arkebusering.
35
Ole Olsen, nr. 35, 21 år, født på Haverstad i Fron, fra husmannsplass under Haverstad, 2 års
tjenste, ugift, tidligere ustraffet, dømt til døden ved arkebusering.
Ole Pedersen nr. 57, 30 år, født på Oden-Moon, 7 års tjeneste, ugift, tidligere utstraffet, dømt
til ”Livstidsarbejde i Jern i Agershuus Festning”. Dette ble de dømt til 4. oktober 1814.
Senere ble det ved Krigsrettsdom 29. oktober 1814 bestemt at de fire skulle henges
Husmannsopprørere 1814 og 1818:
Tord Torgersen Qvalsøyen (Kvålsøyen) (1794-1888) fra Skåbu i Fron. Vokste opp på en
husmannsplass under Qvalen (Kvålen) i Kvikne i Fron. Garden Qvalen hadde 4 hester, 11 kyr
og 16 sauer i 1808. Tords far husmannen Torgen Øyen betalte 4 spd i sølvskatt i 1816.
Husbonden hans Iver Torgersen Qvalen betalte 70 spd.
Peder Iversen Odenmoen i Fron. 39 år i folketellingen 1801. Han var far til soldaten Ole
Pedersen Odenmoen som ble dømt til døden i soldatmytteriet i 1814. I 1808 hadde
husbonden deres Paul Paulsen Oden 5 hester, 12 kyr og 20 sauer. Sølvskatten i 1816 var på 70
spd.
Rolf Hansen Gravemoen i Ringebu. Plassen hadde 3 kyr og 2 ungdyr i 1808.
Aktører i Bellestriden:
Engebret Syversen Belle (1773-1845) var sønn av Syver Olsen Belle (1746-74) i Lesa og Brit
Engebretsdatter (1754-1818) fra Drivstua i Oppdal. I tillegg til Engebret hadde de sønnen Ole
(f. 1771). Da mora ble enke gifta hun seg med Gunnar Trondsen store Koldstad. Engebret ble
gift 1808 med Anne Syverud fra Drivstua i Oppdal. Han omtales også som sølvsmed.
Engebrets sønn Syver født 1814 overtok garden nordistua Belle.
Engebret Syversen Belle betalte 2 spd i sølvskatt i 1816. Broren Ole som på dette tidspunkt
driver bruket betalte 19 spd.
Engebret ble i 1826 og bekreftet av Høyesterett i 1828 dømt til 6 års slaveri på Akershus
festning i 18 som han sonet. Han døde på Drivstua i Oppdal 29/3-1845. Jfr. kirkeboka for
Oppdal var det ingen merknader til dødsfallet. Det er sagt at han begikk selvmord. Selvmord
pleier å bli innført i kirkebøkene.
Hans Torstensen Korsvold født 1772 var opprinnelig fra storgarden Tofte. Ved folketellingen
1801 var han 29 år og gardbruker. Hans mor var Anne Hansdatter Tofte, først gift i kort tid
med Simen Paulsen Tofte (1724-56). I ekteskap nr. 2 med Torsten Olsen (1726-1804) fikk
hun bl.a. sønnen Hans, som gifta seg med Ambjørg Engebretsdatter fra Drivstua. Mora hadde
måttet kjempe om Tofte etter at hennes første mann døde. Hans Korsvold må ha hørt om
moras kamp for å beholde Tofte i strid med sin svoger Hans Paulsen. Sistnevnte vant
rettssaker om eiendomsretten både i Overhoffretten og Høyesterett, men Anne klagde til
kongen og dronningen i København. De hadde besøkt Tofte i 1733. Og Kongen ga henne
medhold. Anne og Torsten Olsen drev Tofte 1761 til 1777. Ragnhild Simendatter (17531813) fra Annes første ekteskap med Simen Paulsen overtok deretter Tofte og etter mora
36
datteren Mari (1780-1869). Faren var Tord Tordsson Bjølstad (1742-1813) fra Heidal. Mari
Torsdatter Tofte giftet seg i 1808 med søskenbarnet Paul Paulsen, opprinnelig fra Harildstad.
Hans Korsvolds kone Ambjørg var søster av Ingebrigt Belles mor, og Hans Korsvold ble
dermed Belles onkel. Hans fikk bygsel på Nordre Korsvold i 1802 ”imod at han opføder den
forrige Leilendings afgagne Peder Jørgensens 3 uforsørgede Børn og desuden opfylder de paa
Bruget fallende Byrder til Fieldtuen Fogstuen”.
Hans Korsvolds gard Korsvold hadde i 1808 hele 6 hester, 12 kyr og 20 sauer. På Fokstua
hadde han i tillegg samme år 5 hester, 10 kyr og 20 sauer. I 1812 søkte Hans fritak fra
militærtjeneste for seg og en sønn fordi de drev byggearbeid på Fokstua og postskyss der. Det
ble avvist av amtmann Sommerfelt. Hans var blant underskriverne på adressen til Christian
Frederik fra Lesja. I 1816 betalte han 22 spd i sølvskatt.
Hans Korsvold må være forpakteren på Fokstua som også skrev under Engebret Belles
klagebrev og var særlig aktiv i slåsskampen på Tande i Lesja i forbindelse med
eksekusjonsforretning (henting av dyr) der i 1825. Han ble i 1826 dømt til livsvarig
straffearbeid. Han er ikke funnet i kirkeboka med døde på Slaveriet på Akershus i 1830-åra.
Sønnen Torsten født 1794 overtok Korsvold ca. 1820.
Maris yngre søster Kari Tordsdatter født 1785 ble i 1807 gift med Ole Paulsen fra Harildstad i
Kvikne. De overtok garden Håkenstad i Vågå. Ole var den senere så kjente bondepolitikeren
Ole Paulsen Haagenstad. Paul Tofte og Ole Haagenstad var både brødre og svogere.
Engebret Belles mor var Brit Engebretsdatter fra Drivstua i Oppdal. Hun var søster av
Ambjørg Engebretsdatter fra Drivstua gift med Hans Korsvold. Hans var med andre ord
Engebrets onkel selv om de var jevngamle. Han var med på protestbrevet til Engebret som
underskriver. Hans var også (halv)svoger til Tord Tordsen Bjølstad og (halv)onkel til Paul
Paulsen Tofte.
Hans Hansen Tande ca. 1764-1854) og Ola Syversen Randen (f. 1790): I oktober 1825 var det
eksekusjonsforretning hos Tande over utpanta dyr. Men de nektet å gi fra seg dyra og det kom
til basketak med lensmannen Juell som trakk sabel. Det samme gjorde fogden Kahrs, trolig
identisk med fogd Christen Arnoldus von Westen Sylow Koren Kahrs (1783-1871) fra 1815
fogd i Gudbrandsdalen og fra 1833 på Ringerike og i Hallingdal.