Transcript NB! – Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med

NB!
Rapport
Byer med delområder
Rapportgrunnlag
Byen Sandefjord.
Innhold
•Sandefjord
Bjerggata
Hystadveien
Parken
Sentrum
– Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer
Rapport
Sandefjord
Stedfesting
Fylke
Vestfold
Kommune
Sandefjord
Beskrivelse og begrunnelse
Beliggenhet
Ligger på vestsiden av Ytre Oslofjord innerst i Sandefjorden.
Kategori
Kjøpstad i 1845 (Unionstid (1814 – 1905)).
Utgangspunkt
Stedet hadde hatt betydning som ladested fra begynnelsen av 1500-tallet, men ble først godkjent som ladested i 1570.
Utviklingstrekk
Allerede i vikingtid var det stor aktivitet i området. Dette fremgår av sagaene og understrekes av mange funn fra den
tiden. Sandar var en sentral bygd i Vestfold, og den gamle middelalderkirke, St. Marie og St. Olavs kirke, var en
steinkirke fra siste del av 1100-tallet. Den ble revet i 1790 for å bli erstattet av dagens tømrede korskirke oppført i 1792. I
dag ligger den i Sandefjord by, men lå tidligere utenfor bygrensa. Den gamle kongeveien fra Larvik til Sandefjord gikk
ned forbi Bugårdene til prestegårdens grensebekk, over prestegårdens jorder og ned til stranda. Allerede på 1400-tallet
var det uoverensstemmelser mellom prestene og bøndene fordi tømmertransporten ødela veien, og fordi bøndene anla
lagringsplass på prestegårdens grunn.
Det var i hovedsak tyske og hollandske skip som anløp for å kjøpe tømmer. Rundt år 1400 omtales Sandefjord som eget
tollsted, og etter hvert slo kjøpmenn seg til på stedet for å tjene på eksport av tømmer samt på salg til distriktet. I 1680årene nevnes Sandefjord som ladested. Ladestedet Sandefjord sto under Tønsbergs bymyndighet inntil 1692 da
Gyldenløve la ladestedet under Larvik. I 1661 besto bebyggelsen av 14 hus, og drøyt 100 år senere var tallet steget til
74.
I 1845 fikk Sandefjord kjøpstadsrettigheter. Byen hadde da 794 innbyggere. Bebyggelsen lå på prestegårdens grunn, og
byens grunn ble skilt ut fra denne. Bekken Rukla ble grense for byen, og forklarer Prinsens gate/Torggatas krumme
forløp frem mot Torget. Kart fra 1868 viser utbyggingen innenfor de gamle grensene. Utover på 1800-tallet ble
byggemulighetene stadig vanskeligere, så man måtte bygge inne i kvartalene og på åpne løkker. Da Sandefjord Bad i
1866 kjøpte gården Hjertnes og to år senere la tomter ut for salg langs Hjertnesveien, startet diskusjonen om
byutvidelse. En del av de bemidlede hadde allerede etablert seg utenfor bygrensa. 1. januar 1889 fordoblet byen sitt
areal ved å erverve Grønli, deler av Hjertnesgårdene, Pukkestad, Solvang, Nedre Lunden og deler av prestegårdens
jorder. Byen hadde i 1858 fått egen byfogd og apotek og i 1872 ble byens egen kirke innviet. Det ble opprettet en
stuertskole (1892), arbeiderakademi og folkebibliotek (1894) og en tegneskole (1896) som to år senere ble omdannet til
teknisk skole.
Sandefjord Bad ble anlagt i 1837 av lege Heinrich A. Thaulow, og ble med tiden et av Nord-Europas mest besøkte
kursteder. Salt svovelholdig vann fra kilder på egen grunn og svovelgytje fra fjorden var grunnlaget for suksessen. I
mange år var Sandefjord kjent som ”badebyen”, og badegjestene satte sitt preg på byen. Badet ble kjøpt av kommunen i
1936 og drevet frem til 1940, da det ble okkupert av tyskerne under krigen. Bygningen som står i dag er oppført i 1899 i
dragestil, og er en av nordens største trebygninger. I 1901 ble badets Societetsbygning, tre store bygninger knyttet
sammen med overdekte verandaer, anlagt på vestsiden av Kurparken. Bygget hadde en grunnflate på over 2 000 m².
Kurbadet er i dag en stiftelse opprettet av kommunen i 1987 med formål å restaurere og vedlikeholde Kurbadet for
kulturaktiviteter til beste for byen, og på den måten ivareta tradisjoner og historien for fremtidige generasjoner.
På høsten 1881 kom jernbanen til byen. Stasjonen ble lagt på ”presteraet” utenfor byen, ja så langt på utsiden at
innbyggerne klaget. Året etter bygde derfor jernbanestyret Stasjonsveien (senere Jernbanealleen) uten utgift for byen.
Samme år opplevde Sandefjord sin første bybrann da bebyggelsen rundt Øvre Torv ble flammenes rov. Byen besto på
den tiden bare av trehus. Etter brannen ble byens første murbygning oppført i Storgata (denne ble for øvrig ødelagt i
bybrannen i 1915). Den største brannkatastrofen var bybrannen i 1900 da byens sentrale forretningsstrøk ble berørt, og
51 hus ble lagt i aske. Blant de nedbrente bygg var middelskolen og byens kirke.
Denne brannen førte til at byen for første gang fikk en gjennomarbeidet, overordnet reguleringsplan. Gatenettet ble lagt
om til tilnærmet rutenettsmønster med rektangulære kvartaler og Kongens gate som sentral forretningsgate. Nye gater
kom til og nye gatenavn erstattet de gamle. Bebyggelsen kom raskt opp og hadde i hovedsak historismens stiluttrykk,
15.05.11 15:36
Page 2 of 12
men også Jugendstilen fikk innflytelse på byens utseende. Byens nye kirke i mur ble innviet i 1903. Nye branner skjedde
i 1915 (begge sider av Storgata) og i 1922 (øst for Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut,
den andre var den siste store katastrofebrannen i byen.
Sandefjord er kjent som ”hvalfangerbyen”, men det startet med selfangst. Den første ekspedisjonen til Nordisen gikk fra
byen i 1855, etter hvert fulgte hvalfangsten etter. Tiårene rundt 1900-tallet førte til endringer ved at damp erstattet seil og
stål erstattet tre som byggemateriale for båt. Da hvalfredningen i Finnmark kom i 1904 og fangstfeltet ble flyttet til
Svalbard, så Chr. Christensen mulighetene i å vende blikket sydover. Den første ekspedisjon med flytende hvalkokeri
og to hvalbåter gikk til Sydishavet i 1905. Fangstvirksomheten la også grunnlaget for ny industri på land; trankokeri,
fettraffineri og mekanisk industri vokste fram langs fjorden. Foregangsmannen Chr. Christensen opprettet i 1917 et
hvalfangstmuseum. Hvalfangstmuseets utstillinger er i liten grad endret siden åpningen i 1917, og er i seg selv en
historisk dokumentasjon på datidens museumstankegang. Museet er det eneste av sitt slag i Europa. Hvalfangsten førte
til velstand i byen, men i 1968 tok den slutt. I ettertid har Jotun malingfabrikk, opprettet i 1926, overtatt som byens
”flaggbedrift”.
Byen hadde frem til sammenslåingen med Sandar i 1968, hatt så trange grenser at mesteparten av utbyggingen skjedde
utenfor kommunen. Mellom byen og havna ligger Kurbadparken, Tivolitomta og Badeparken som et sammenhengende
grønt belte. I 1953 vant landskapsarkitekt I. Stenersen konkurransen om utforming av Badeparken, samtidig la
Havnestyret frem ønske om å etablere småbåthavna ”Hesteskoen” som en vakrere overgang mellom parken og fjorden.
Det ble også fattet vedtak om å føre Jernbanealleen frem til havna, noe som ville dele parken i to. Man ønsket også å
bygge et hotell mellom kurbadet og dagens badepark, men valgte stedet der hvor Sandefjord Bads sosietetsbygning lå,
da det lå på fjellgrunn. I 1959 ble Park Hotell åpnet. Noen år senere ble Hjertnes hovedgård revet for å gi plass til nytt
rådhus og kulturhus, som sto ferdig i 1975. Begge bygninger kom til med hjelp fra skipsreder Anders Jahre. I badeparken
ble hvalfangstmonumentet gitt som gave til byen sommeren 1960. Gjennom å forlenge Jernbanealleen ned til
Hvalfangstmonumentet fikk man et byplangrep som førte byen nærmere fjorden, og en sentral akse i bykjernen mellom
monumentet og jernbanestasjonen.
På 1970- og 80-årene kom de store varehusene for fullt. Disse fikk store bygningsvolumer og medførte sterk kontrast til
den gamle bebyggelsen. I 1980-årene ble Sandefjord mer og mer en industriby, med mer enn 6 000 arbeidere i bygg og
anlegg, industri og beslektede yrker. Men en gang rundt 1990 gikk serviceyrkene forbi.
Ved byens 150-års jubileum i 1995 hadde man til jubileumsfeiringa valgt ”Vikingtid, Badetid og Hvalfangsttid” som
historisk tema.
Bybranner
1882, 1900, 1915, 1922
Dagens tilstand
Etter sammenslåingen har det vært betydelig bygging i sentrum, en del har skjedd på ledige tomter men også i stor grad
gjennom riving eldre bebyggelse og ombygginger. Likevel har byen beholdt småbyens sjarm. Byen som tidligere var
preget av industri og skipsfart, er i dag preget av kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, engineering,
elektronikk og handel. I dag bor om lag 40 000 mennesker i Sandefjord.
Nasjonale Interesser
Sandefjord sentrum
Rådhusanlegget med park og kurbad
Bjerggata/Thaulows gate
Særtrekk
Bybranner
1882, 1900, 1915, 1922
Byidentitet
15.05.11 15:36
Page 3 of 12
Data
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB2006)
38950
Historisk definisjon
År historisk definisjon 1845
Kjøpstad
Primære drivkrefter
Historisk næringsvei
Primær
Historisk næringstype
Sel og hvalfangst
Landskapskontekst
NIJOS 1.5 YTRE OSLOFJORD
Beliggenhet
Ved fjord
Form
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og
Materiale
Annet byggemateriale, Tre,
Typisk etasjehøyde
3
Delområder NB!
•Bjerggata
•Hystadveien
•Parken
•Sentrum
Tettbebyggelse Sandefjord
15.05.11 15:36
Page 4 of 12
Område i Sandefjord:
Bjerggata
Stedfesting
Fylke
Vestfold
By
Sandefjord
Kommune
Sandefjord
Beskrivelse og begrunnelse
Bjerggata/Thaulows gate ligger sydøst i byen inn under Preståsen, og består av småkårshus og håndverkerhus fra det
19. århundre. Bydelen hørte til de fattigslige bydelene (sammen med Grønli og Nybyen) i utkanten av byen, i motsetning
til Hjertnespromenaden og Hystadveien. I dag er området et tett, småhusområde midt i byen, og viser hvordan
Sandfjords bebyggelse så ut før brannen i 1900.
Data
Utbyggingsperiode
1600
--
1900
Historisk(e) funksjon(er)
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Bolig, bosetning
Form
Topografi
Hellende
Grønnstruktur
Inntil naturområde
Vekstmønster
Selvgrodd
Typisk etasjehøyde
2
--
3
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Åpne kvartaler
Materiale/teknologi
Tre
Arkitektur/stilperiode
E. Empire
15.05.11 15:36
Page 5 of 12
Område i Sandefjord:
Bjerggata
Sandefjord delområde Bjerggata
15.05.11 15:36
Page 6 of 12
Område i Sandefjord:
Hystadveien
Stedfesting
Fylke
Vestfold
By
Sandefjord
Kommune
Sandefjord
Beskrivelse og begrunnelse
Hystadveien/Hjertnespromenaden
Rundt år 1900 lå de herskapelige boligene langs Hjertnespromenaden. Like utenfor byens grenser lå Hystadveien, som
ble opparbeidet i 1902/03. Her ble det så bygget den ene praktfulle villaen i klassisk stil ved siden av den neste, og gata
ble snart byens sosietetsgate. Bygningene som sokner til gata fikk betegnelsen ”Hvalfangerklasissisme”, og viste med all
tydelighet samfunnets øverste ledere innen hvalfangst og shipping status i lokalsamfunnet.
Data
Utbyggingsperiode
1900
--
1920
Historisk(e) funksjon(er)
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Bolig, bosetning
Form
Topografi
Vekstmønster
Flat
Grønnstruktur
Planlagt
Typisk etasjehøyde
2
--
3
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Småhus
Materiale/teknologi
Tre
Arkitektur/stilperiode
I. Jugend
15.05.11 15:36
Page 7 of 12
Område i Sandefjord:
Hystadveien
Sandefjord delområde Hystadveien
15.05.11 15:36
Page 8 of 12
Område i Sandefjord:
Parken
Stedfesting
Fylke
Vestfold
By
Sandefjord
Kommune
Sandefjord
Beskrivelse og begrunnelse
Rådhus/kulturhus/parkanlegg og kurbad
I 1886 kjøpte H. A. Thaulow (ved Kurbadet) Hjertnes hovedgård med omliggende arealer som omfattet området hvor
rådhus/kulturhus og Park hotell ligger i dag, samt deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, arealene opp til Torvgata og
stranden. De nærmeste årene etter kjøpet ble Badeparken opparbeidet. Tidligere hadde Badet kjøpt P. Søbergs
herskapsgård til bruk som det første Societetsbygg ved badet. Alle bygningene, bortsett fra Kurbadet, er i dag borte, og
Kurbadet selv er avsondret fra parkområdet. I dag domineres vestre del av parken av Park hotell og
rådhuset/kulturhuset. Mellom disse bygningene og Kurbadet ligger en stor åpen gresslette. Bare navnet vitner om
tidligere storhet.
Data
Utbyggingsperiode
1960
--
1975
Historisk(e) funksjon(er)
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær, Organisert / offentlig virksomhet
Funksjon
Hotell / restaurant, Offentlig forvaltning, Fritid
Form
Topografi
Vekstmønster
Flat
Grønnstruktur
Planlagt
Typisk etasjehøyde
Park
2
--
12
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Større bygninger
Materiale/teknologi
Murstein, Betong
Arkitektur/stilperiode
L. Modernisme
15.05.11 15:36
Page 9 of 12
Område i Sandefjord:
Parken
Sandefjord delområde Parken
15.05.11 15:36
Page 10 of 12
Område i Sandefjord:
Sentrum
Stedfesting
Fylke
Vestfold
By
Sandefjord
Kommune
Sandefjord
Beskrivelse og begrunnelse
Sandefjord sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernbanealleen og Storgata mellom Torget og
Sandar kirke og Herrdeshus. Etter brannen i 1900 ansatte byen Fredrik Næser fra Løten som midlertidig reguleringssjef.
Bare Storgata, Skippergata og Bjerggata hadde overlevd brannen. Den gamle trebyen måtte nå vike for murbyen. Nye
bygg i to og tre etasjer ble oppført i mur av hensyn til brannsikkerheten. Reguleringen var offentlig, men utformingen var
overlatt til det private initiativ. Det førte til at en mengde utenbys arkitekter og murmestere fant arbeid i byen. Den nye
bebyggelsen fikk Historismens og Jugendstilens uttrykk. Kun kirken og brannstasjon ble oppført av de offentlige. Nye
branner fulgte i 1915 (begge sider av Storgata) og i 1922 (øst for Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate
kunne rettes ut.
Data
Utbyggingsperiode
1900
--
1975
Historisk(e) funksjon(er)
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær
Funksjon
Handel, Bolig, bosetning
Form
Topografi
Vekstmønster
Flat
Grønnstruktur
Ingen
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Typisk etasjehøyde
2
--
3
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Lukkede kvartaler
Materiale/teknologi
Annet byggemateriale, Murstein
Arkitektur/stilperiode
G. Historisme, A. Blandet, I. Jugend
15.05.11 15:36
Page 11 of 12
Område i Sandefjord:
Sentrum
Sandefjord delområde Sentrum
15.05.11 15:36
Page 12 of 12