Transcript Samleside om eutanasidebatten desember 2010

dagenS utvaLgte
« Slike ekstreme
handlinger skremmer meg som er født
muslim, og jeg blir
utrolig såret, redd og
skuffet når en muslim
står bak dette»
• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund
• [email protected]
• ring: 22 310 417 mellom klokken 09.30 og 11.30
• post: vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
verdidebatt
Tjener fett på ribbe
Gustav A. Karlsen
● gravdal
fråtseri
Etter en ellevill priskrig på svineribber de siste ukene, er det
blitt akutt mangel på den ettertraktede råvaren til jul. Norge
må på kort varsel importere
flere hundre tonn juleribber fra
utlandet for å dekke det norske
behovet. For å sikre oss julemat
innfører staten kutt i tollsatser
for import av ribber, slik at vi
kan bli sikret cirka 500 tonn ribber fra utlandet. Hva har skjedd
med oss rike nordmenn?
Endrer holdninger. Slik jeg ser
det er dette enda et bevis på at
dagligvarekjedene har en tilnærmet ubegrenset makt og får forbrukerne til å endre holdning til
mat som er helt forkastelig.
Oppslag i dagspressen viser at
verdifull juleribber er blitt til
hundemat. Hundeeiere sier at
juleribba i adventstiden er mye
billigere enn hundemat, og derfor har de hamstret juleribber
til erstatning for det tradisjonelle tørrforet til hunden.
Verstinger. Matkjedenes bruk
av ribber som lokkevare og konkurransemiddel for å få kunder,
har resultert i at vi rike nordmenn fråtser i verdens matfat
og gjør oss til verstinger i en
verden der store deler av jordas
befolkning sulter. Slik blir forbrukere et bytte for varehandelens spekulasjoner. På den måten mister vi av synet vårt moralske ansvar for matvaresituasjonen i verden.Verden elsker
å bli bedratt, og Juvenalis (55
-135 e.Kr) sitat gjelder fortsatt: «Gi menneskene brød og
sirkus, og folket lever i sus
og dus uten å gjøre opprør
mot overmakta.» Vi er så
rike, men samtidig så utrolig fattige.
BYGG, TIP eller NATURBRUK PÅ TOMB
Eneste kr. vgs i landet
med TIP
www.tomb.no
side
• 3-årig naturbruk studiekomp. el. fagkomp.
Vg2: Hest- og hovslagerfag
• Bygg og anleggstekn.
• Teknikk og industr. prod.
• Påbygging til generell
studiekomp.
• Beliggenhet: Råde
• Elever fra hele landet
• Internat
www.tomb.no
24 – VÅRT LAND – torsdag 16. desember 2010
Syeda Saima Mahmood,
trebarnsmor og lærerassist
Kristne for eutanasi
Hva er kristen nestekjærlighet? Å la de som lider i livets siste
fase få velge en verdig død, eller nekte dem denne retten?
Ole Peder
Kjeldstadli
● Leder Foreningen
Retten til en verdig død
Aktiv dødshjelp
Foreningen Retten til en verdig
død har en visjon om at legevitenskap og sykepleie i positivt
samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor
alle mennesker kan gå døden i
møte med visshet om at det vil
åpnes en vei ut av meningsløs
lidelse når dette er vårt høyeste ønske.
Støttes av katolikker. I Australia har vi fått en kristen søsterorganisasjon som arbeider for
det samme, «Kristne for frivillig eutanasi». I organisasjonens formålsparagraf heter det
at: vi som er kristne, og tror at
for å vise nestekjærlighet og
medfølelse med dem som har en
terminal og uutholdelig sykdom
har rett til en smertefri, fredfull og verdig død med legal frivillig eutanasi.»
Meningsmålinger viser at i
Australia støtter 80 prosent av
befolkningen frivillig dødshjelp,
også blant kristne er oppslutningen stor. Vel 70 prosent av
de som bekjenner seg til katolikkenes lære, ønsker dødshjelp.
Blant de som kaller seg anglikanere er oppslutningen over
80 prosent.
I sin argumentasjon sier organisasjonen at opposisjonen mot
voluntær eutanasi finner støtte
i Det gamle testamente: Du skal
ikke drepe. Dette er imidlertid
ikke direkte støttet i Bibelen.
Organisasjonen hevder at dette skal mer eksakt uttrykt bety
at du ikke skal drepe jøder.
Alle som lider uutholdelig i livets siste fase, bør ha rett til å velge en
rask, fredfull og verdig død. Å nekte dem det, er å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse, mener innsenderen.
Foto: Scanpix/arkiv
hevder at å gripe inn i dette, er
å leke Gud. Men medisinsk behandling har allerede tatt opp i
seg denne gudsrollen gjennom
vaksinasjoner, operasjoner og
antibiotika. Eller også når man
ganske enkelt søker medisinsk
behandling så har du gjort et
opprør mot Gud. En handling
kan ha to ulike effekter, en god
effekt og en dårlig effekt. Hvis
hensikten er god; målet er å lindre, da kan den dårlige hensikten, framskyndet død, legaliseres. Spørsmålet blir da: Forlenger vi livet, eller forlenger
vi døden? Neste spørsmål som
stilles er: Kan døden gjennom
å sulte i hjel eller døden gjennom dehydrasjon være det beste vårt opplyste samfunn har å
Opprør mot Gud. Et annet ar- tilby dødende?
gument som blir brukt mot frivillig dødshjelp, er at Gud har
Lidelse. Nesten alle døentildelt hver enkelt av oss en de pasienter erfarer lidelse,
bestemt tid på jorden. Mange men i hvor sterk grad lidelsen
kan lindres, er det vanskelig å
kvantifisere. Men vi er på sikker grunn når vi sier at mellom 5 og 10 prosent av døende kreftpasienter ber om frivillig eutanasi. Helt mot slutten i en lindrende behandling
legges pasienten ofte i koma,
hevder Kristne for eutanasi.
Verdig død. Organisasjonen
konkluderer slik: Alle som lider
uutholdelig i en håpløs terminal fase bør ha rett til å velge en
rask, fredfull og verdig død om
det er deres siste ønske. Å nekte dem det, er å benekte kristen
nestekjærlighet og medfølelse.
Hvorfor vil våre politikere
stadig vekk ignorere lidelsene til disse 5 til 10 prosentene som dør med store smerter som ikke kan bli lindret,
selv med den beste tilgjengelige lindrende behandling og
omsorg?
Presentasjon: Rebekka Joswig
DAGENS UTVALGTE
«Det er ingenting
ved den nye formålsparagrafen
som tilseier at
ein ikkje skulle
kunne ha skulegudstenester»
• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund
• [email protected]
• ring: 22 310 417 mellom klokken 09.30 og 11.30
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
verdidebatt
Bibelsk forvirring
AKTIV DØDSHJELP
Morten Magelssen
● Norges kristelige legeforenings
etikkutvalg
I innlegget «Kristne for eutanasi»
(Vårt Land 16. desember) gjengir Ole Peder Kjeldstadli argumentasjonen til den australske
organisasjonen «Kristne for frivillig eutanasi», og viser dermed
at kristentro ikke er noen vaksine
mot moralsk forvirring.
Bibelen er klar. I innlegget hevdes det at Bibelen ikke tar stilling
mot eutanasi (aktiv dødshjelp).
Men Bibelens eneste fortelling
om eutanasi taler for det motsatte (2 Sam 1: 6-16): Saul var
dødelig såret, og ba en amalekitt
om å drepe ham. Amalekitten ga
ham dødsstøtet av barmhjertighet. I moderne terminologi: Han
ga aktiv dødshjelp til en terminalt syk og sterkt lidende mann.
Når David får høre hvordan
hans fiende døde forventet Amalekitten jubel og belønning. Men
David sørget dypt og ga dødshjelperen streng straff for å ha
«[lagt] hånd på Herrens salvede»
og slik brutt det femte bud.
smertemedisiner for å ta livet av
pasienten, er en handling som
utenfra kan framstå til forveksling lik. Men etisk er forskjellen
himmelvid: Legen som gir overdosen har til formål å ta pasientens liv. I kristen etikk er det en
handling som aldri kan forsvares.
Ekstra galt blir det i en helsetjeneste som vår, der det finnes
lindrende behandling for å avhjelpe uutholdelig lidelse. Norske eksperter i lindrende medisin vil bestride at så mange som 5
til 10 prosent ikke kan få lindret
sine plager ved livets slutt, slik
Kjeldstadli hevder. Der konvensjonell behandling ikke gir tilstrekkelig effekt, finnes det ytterligere en mulighet: Å legge pasienten i kunstig koma, «lindrende
sedering». Det er svært sjelden
behov for dette. Slik behandling
gis med et godt formål – å lindre
store plager – og i de tilfeller der
livet forkortes er dét derfor en
etisk akseptabel bivirkning.
Lindrende behandling. Eutanasi
strider mot kristen etikk. Siden
lindrende medisinsk behandling
er effektiv og stadig mer tilgjengelig i Norge er det heller ikke
behov for det. Vi har allerede det
Intensjonen viktig. I tradisjonell Kjeldstadli ønsker, «et samfunn
etikk, med sterke kristne røtter, hvor alle mennesker kan gå døer handlingens formål det sentra- den i møte med visshet om at det
le. Medikamentell behandling av vil åpnes en vei ut av meningssmerter er etisk rett fordi det har løs lidelse». Den veien heter god
et godt formål. Å gi en overdose lindrende behandling..
Problematisk jomfrufødsel?
Arne Heggheim
● Seksjonsoverlege, Stavanger
Universitetssjukehus
Vårt Land spurte i går 43 teologiprofessorer om de tror på Bibelens
beretning om jomfrufødselen,
selve hovedbudskapet om inkarnasjonen: At Gud ble menneske
og oppsøker oss, i motsetning til
i alle andre religioner der mennesket forsøker å finne Gud. 26
svarer «ja», to «nei». En av de to
sistnevnte sier at han ikke tror på
jomfrufødselen som en bokstavelig sannhet, men som symbolsk
uttrykk for at Jesus kom fra Gud.
Paradokset er at i hele kirkens
historie har en trodd dette uten
vitenskapelig kunnskap, mens vi
i dag vet en hel del om befruktningsprosessen, men vi tviler og
problematiserer om at dette er jo
umulig, det er nok en fin myte om
et uekte barn.
I 1978 ble verdens første prøverørsbarn født, Louise J. Brown.
Forskeren som ledet teamet som
side
stod bak, Robert Edwards, fikk i år
Nobelprisen i medisin for dette. I
dag er det født 4,5 millioner prøverørsbarn i verden. Ikke bare kan en
hente ut en eggcelle fra kvinnen og
befrukte det utenfor kroppen med
ektefellens eller en donors sæd,
i dag kan en bli mor til sitt eget
barnebarn ved å bære fram et barn
for en datter. Eller en kjøper eggeller sædceller og surrogatmødre
uten å være biologiske foreldre.
Og i dyreeksperimenter kan en nå
klone individer som blir identiske
med morcellen.
For meg som gynekolog blir
derfor inkarnasjonsbudskapet ikke
noe intellektuelt problem, men
det stadfester Bibelens budskap
om en Gud som oppsøker og leter
opp en frafallen menneskehet for
å gjenopprette relasjonen til sin
skapning. Når vi som mennesker
kan utføre slike ting, hvorfor skal
vi da problematisere at Gud som
har skap verden, skulle kunne
gjøre noe tilsvarende!
24 – VÅRT LAND – tirsdag 21. desember 2010
Halvor Nordhaug og
Kristin Lødøen Hop
Skulegudstenester
Det er ei utbreidd misforståing at skulegudsteneste ikkje er «lov»
skulen ut i frå den generelle delen av læreplanen.
Halvor Nordhaug
● Biskop i Bjørgvin
Kristin Lødøen Hope
● Undervisningsrådgjevar,
Bjørgvin bispedømekontor
SKULE – KYRKJE
Det høyrer med til allmenndanninga å få oppleve korleis
kyrkja feirar sentrale høgtider.
Skulegudstenester har årelange tradisjonar mange stader i
landet. Det er ingen grunn til
ikkje å ta vare på denne tradisjonen. Skulegudstenester skjer
i kyrkja, på kyrkja sine premissar. Elevane vil møte kristen
tru og tradisjon gjennom oppleving av/deltaking i salmesong,
bøn og formidling av trusinnhald. Ei gudsteneste vil i seg
sjølv vere forkynnande, derfor
er det også fritaksrett for born
av foreldre som ikkje vil at borna skal bli påverka av kristen
forkynning gjennom skulen.
Prest Jan Kai Krymstad held saman med elever og foreldre
ein del uro omkring dette med gudsteneste i Kråkstad kyrkje. Skulens leiing avlyste den traå arrangere skulegudstenester disjonelle skulegudstenesta og dette skapte stor debatt lokalt
i tida før jul. Humanetisk for- og nasjonalt. Fleire skuleleiingar hevdar at skulegudsteneste
er lovstridig, mens biskop Halvor Nordhaug og undervisningsbund bidreg i høg grad til detrådgjevar Kristin Lødøen Hope skriv at det ikkje finnes grunn
te, m.a. i Bergen ved å sende
Foto: Thomas Haugersveen
til å slutta med skulegudsteneste.
brev til alle skulane med inkorrekt. I tillegg fører rykte legudstenester. Opplæringa
«Skulegudstenom konsekvensar av dommen skal «bidra til å utvide kjenni
menneskerettsdomstolen i skapen til og forståinga av den
estene har sin rett
Strassbourg 29. juni 2007, ny nasjonale kulturarven og vår
ut i frå den geneformålsparagraf for skule, og felles internasjonale kulturrelle delen av lære- opplæring og ny læreplan for tradisjon». I brev frå departeRLE-faget til at mange skule- mentet til rådmannen i Tromplanen for skulen,
leiarar og andre blir usikre på sø 17. oktober 2007 heiter det:
og har ingenting
om skulegudstenester framleis «Både jul og påske er høytimed det nye RLEkan gjennomførast. Det er in- der som har nær sammenheng
gen grunn til denne uroa.
med norsk kultur og årstidenes
faget å gjere»
gang i Norge. Gudstjenester
Halvor Nordhaug og
Forstå kulturarven. Det er ved disse høytidene kan derKristin Lødøen Hope
ingen ting ved den nye for- med forstås som en mer allformasjon vedrørande skule- målsparagrafen som tilseier at menn markering av skolens
gudstenestene som ikkje er ein ikkje skulle kunne ha sku- plass i det norske samfunnet.
Som før. Kvart år oppstår det
Presentasjon: Ingeborg Altern Vedal
DAGENS UTVALGTE
«Alle som lider uutholdelig
i en håpløs, terminal fase
bør ha rett til å velge en
rask, fredfull og verdig død
om det er deres siste
ønske. Å nekte dem det er
å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse.
• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund
• [email protected]
• ring: 22 310 417 mellom klokken 09.30 og 11.30
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
verdidebatt
Ole Peder Kjeldstadli
Dødshjelp er den ultimate livshjelp
At en må lide for å overleve, det er OK, men at en må lide for å dø?
Det er ikke OK.
Bibelsk forvirring
AKTIV DØDSHJELP
Morten Magelssen
Norges kristelige legeforenings
etikkutvalg
I innlegget «Kristne for eutanasi»
(Vårt Land 16. desember) gjengir Ole Peder Kjeldstadli argumentasjonen til den australske
organisasjonen «Kristne for frivillig eutanasi», og viser dermed
at kristentro ikke er noen vaksine
mot moralsk forvirring.
Ole Peder
Kjeldstadli
● Leder av Foreningen Retten til
en verdig død
smertemedisiner for å ta livet av
pasienten, er en handling som
utenfra kan framstå til forveksling lik. Men etisk er forskjellen
himmelvid: Legen som gir overdosen har til formål å ta pasientens liv. I kristen etikk er det en
handling som aldri kan forsvares.
Ekstra galt blir det i en helsetjeneste som vår, der det finnes
lindrende behandling for å avhjelpe uutholdelig lidelse. Norske eksperter i lindrende medisin vil bestride at så mange som 5
til 10 prosent ikke kan få lindret
sine plager ved livets slutt, slik
Kjeldstadli hevder. Der konvensjonell behandling ikke gir tilstrekkelig effekt, finnes det ytterligere en mulighet: Å legge pasienten i kunstig koma, «lindrende
sedering». Det er svært sjelden
behov for dette. Slik behandling
gis med et godt formål – å lindre
store plager – og i de tilfeller der
livet forkortes er dét derfor en
etisk akseptabel bivirkning.
Bibelen er klar. I innlegget hevdes det at Bibelen ikke tar stilling
mot eutanasi (aktiv dødshjelp).
Men Bibelens eneste fortelling
om eutanasi taler for det motsatte (2 Sam 1: 6-16): Saul var
dødelig såret, og ba en amalekitt
om å drepe ham. Amalekitten ga
ham dødsstøtet av barmhjertighet. I moderne terminologi: Han
ga aktiv dødshjelp til en terminalt syk og sterkt lidende mann.
Når David får høre hvordan
hans fiende døde forventet Amalekitten jubel og belønning. Men
Lindrende behandling. Eutanasi
David sørget dypt og ga døds- strider mot kristen etikk. Siden
hjelperen streng straff for å ha lindrende medisinsk behandling
«[lagt] hånd på Herrens salvede» er effektiv og stadig mer tilgjen
til å dø? Medisinen bør etter min
mening gis etter behov under
hele dødskampen. Om et menneske skulle ønske å få lov til å
være våken, må det kunne innfris.
I et nummer av Tidsskrift for
Lægeforeningen i 1998 kan vi
lese at i Norge har Den norske
lægeforening sagt nei til aktiv
dødshjelp, men ja til ikke-behandling på visse betingelser.
Til grunn for dette syn ligger
blant annet troen på at det er
en etisk relevant forskjell mellom disse handlinger, slik som
Magelsen sier.
Morten
Magelsen
viser i sitt
innlegg til
den eneste
referansen
i Bibelen til
aktiv dødshjelp.
Vårt Land
21.12.10
AKTIV DØDSHJELP
Morten Magelssen skriver
i Vårt Land 21. desember at
Bibelen har bare en fortelling om eutanasi, og at den taler imot. Det er tydeligvis delte oppfatninger blant kristne
om dette synspunktet, og i min
artikkel om «Kristne for eutanasi» viser jeg til en organisasjon som klart går inn for eutanasi ved å vise til nettopp Bibelen. Den katolske kirke talte
sterkt imot eutanasi, men da en
nestor innen voluntær eutanasi,
Pieter Admiraal, fortok sin første
eutanasi, foregikk det på et katolsk sykehus i Nederland.
på mange, mange år.
Vår forening får ofte brev som
forteller om en annen virkelighet. Sykehusene er opptatt av å
helbrede, ikke gi pasienten det
pasienten ønsker i en slik situasjon. Mange forteller at deres
kjære blir fysisk kjørt som følge
av behandlinger, andre sier at det
var fælt å se hvordan et menneske ble herjet med.
Fra en svensk avis sakser jeg at
etter at en mor hadde lidd seg
gjennom fem døgn med lidelser og dødsangst, døde hun, og
daghavende lege ble tilkalt av
hennes døtre for å skrive dødsattesten. Han forklarte at det
Lindrende behandling. Videre ikke hadde vært noe hinder for
hevdet Magelsen at intensjonen å la pasienten sovne inn, men
er av avgjørende betydning for den døende måtte da vekkes hver
hva slag lindrende pleie som kan fjerde time for selv å gi sitt sambli gitt. Jeg stilte spørsmål om tykke til fortsatt å ligge i koma.
når vi gir slik lindrende behand- En sykepleier la til at for å legling, forlenger vi livet, eller for- ge en pasient i koma, trengtes
lenger vi døden? Magelsen sier det et apparat som sykehjemmet
at vi i Norge pr dags dato gir god ikke har ressurser til. Alternanok lindrende behandling. Han tivet hadde vært å legge henne
må vite at dette er utopi i dag, inn på sykehus. Døtrene gyste
og at det neppe blir en realitet overfor tanken å sende henne til
Nestekjærlighet. Den katolske
professor i teologi Hans Küng
stiller spørsmålet hvorfor skal
det være tillatt å la en pasient
sulte eller tørste i hjel, som angivelig passiv dødshjelp, mens
en overdose morfin er straffbar?
Og konkluderer slik: Dødshjelp
er den ultimate livshjelp.
Hva tenker dere som bestemmer om palliativ, lindrende,
pleie? Kan vi få en bedre nasjonal praksis som ikke bare er basert på tomme, men vakre ord?
Respiratoren holder livet i et menneske. Hvorfor er det så vanske- Gjør noe med det nå, for når bålig å få til en praksis for mennesker i livets sluttfase som ønsker
de dere og vi er der, så er det for
hjelp til å dø?, spør innsenderen.
Foto: Nils Arne Grutle/arkiv
sent. Da bestemmer andre hva
som skal skje.
akutten i den situasjonen moren spørsmål om det i vår tid er nødLa meg gjenta hva Kristne for
befant seg i. Det er ingen grunn vendig å la det skje så naturlig. eutanasi sier: Alle som lider uuttil å tro at dette er bedre ivare- At en må lide for å overleve, det holdelig i en håpløs, terminal fatatt i Norge.
er OK, men at en må lide for å se bør ha rett til å velge en rask,
dø? Det er ikke OK.
fredfull og verdig død om det er
Hjelp til å dø. Etter min oppfat- Hvorfor er det så vanskelig å deres siste ønske. Å nekte dem
ning er det naturlig å få dø et- få til en praksis for mennesker i det er å benekte kristen nesteter et langt liv. Likevel er det et livets sluttfase som ønsker hjelp kjærlighet og medfølelse.
Vi må ha kraft i reserve
Per Rune Henriksen
situasjon med stor fare for rasjonering.
energidepartementet
I statsråd fredag ble det vedtatt å gi Statnett dispensasjon fra
vilkårene i anleggskonsesjonene
I Vårt Land forrige uke de- for bruk av de mobile, gassfyrte
monstrerer Ketil Solvik-Olsen reservekraftverk på Tjeldberog Frp igjen sin manglende for- godden og i Nyhamna.
ståelse for betydningen av å ha
Samtidig ble utslippstillatelreservekraft i bakhånd. For vi er sene midlertidig endret. Begge
nødt til å ha gasskraftverkene i vedtak er gjeldende for perioden
reserve dersom vi kommer i en uke 1-20 i 2011.
● statssekretær (Ap), Olje- og
ENERGI
side
24 – VÅRT LAND – tirsdag 28. desember 2010
Dette gjør at anleggene kan
tas i bruk ved eventuelle feil og
i vanskelige driftssituasjoner og
dermed være med å motvirke
tvangsmessig utkobling av forbruk.
Men selv om vi skulle gjøre
som Frp foreslår, og sette i gang
gasskraftverkene, ville det bare
ha begrenset effekt på prisene.
Reservekraftverkene har en kapasitet på 300 MW og utgjør 3
promille av den totale produksjonskapasiteten i Norden, og ca.
10 prosent av forbruket i MidtNorge.
Ved ekstreme pristopper, hvor
litt ekstra produksjon kan senke
prisen, og når Midt-Norge har
en høyere pris enn alle tilstøtende områder kan imidlertid
reservekraftverkene ha innvirkning på strømprisen.
Men den siste tiden har Midt-
Norge hatt lik pris som NordNorge og Sverige, og så langt i
vinter har vi heller ikke sett slike ekstreme pristopper som vi
så sist vinter.
Den mulig positive prisvirkningen av å sette i drift reservekraftverkene vil altså være liten,
mens den negative effekten av
ikke å ha reservekraft tilgjengelig i tilfelle fare for rasjonering
vil være stor.
Presentasjon: Sverre Egner Bruun
DAGENS UTVALGTE
«Nestekjærlighet
og medfølelse
innebærer ikke å ta
liv, men å lindre og
trøste»
• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund
• [email protected]
• ring: 22 310 417 mellom klokken 09.30 og 11.30
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
Olav Magnus S. Fredheim og
Petter C. Borchgrevink
verdidebatt
Dødshjelp er
ikke livshjelp
En verdig død er ikke å bli tatt livet
av, men å få effektiv lindring av
symptomene slik at livet kan leves
frem til naturlig død.
Olav Magnus S. Fredheim,
● Konstituert overlege,
Smerteteamet, St. Olavs
Hospital
Petter C. Borchgrevink,
● Professor i smertemedisin
ved NTNU og avdelingsoverlege ved St. Olavs Hospital
AKTIV DØDSHJELP
I Vårt Land 28. desember
hevder Ole Peder Kjeldstadli
at «Dødshjelp er den ultimate
livshjelp». Dessverre har
Kjeldstadli rett når han
refererer historier om kreftpasienter som har opplevd
intense smerter. Inntrykket
av at mange kreftpasienter
i Norge har sterke smerter,
ble også bekreftet i en
undersøkelse av Anders
Holtan og medarbeidere som
ble publisert i det anerkjente
medisinske fagtidsskriftet
Palliative Medicine i 2007.
Kjeldstadli stiller altså
riktig diagnose. Imidlertid
forskriver han etter vår
mening gal medisin.
sedasjonen etter en tid for å
se om symptomintensiteten
har avtatt eller om pasienten
ønsker å kommunisere.
Under et slikt forsøk på å
lette sederingen kan man øke
den igjen uten at pasienten
har vært ved bevissthet
dersom det blir åpenbart
at en vekking vil føre til en
uholdbar situasjon.
Det store dilemmaet er
at selv om kompetansen til
å gi effektiv lindring finnes
ved mange sykehus, kommer
den fremdeles ikke ut til alle
pasienter. Imidlertid blir
kunnskapen om lindrende
behandling stadig bedre i
den norske helsetjenesten.
Når
Helsedirektoratets
Handlingsprogram
med
retningslinjer for palliasjon
som ble utgitt tidligere i år,
blir implementert, vil vi se en
vesentlig bedring i kapasitet
og kompetanse for lindrende
behandling i den norske
helsetjenesten.
Eutanesi - ikke nødvendig.
Effektiv lindring. Både fra
klinisk virke og fra forskning
vet vi at pasienter med sterke
smerter ønsker god og effektiv lindring av symptomene –
ikke å bli tatt livet av. Vi som
daglig arbeider med lindring
for pasientene med mest intense smerter, vet dessuten
at kreftsmerter kan lindres
effektivt – om nødvendig ved
hjelp av lindrende sedering
som innebærer at pasienten
legges i en kunstig, lett søvn.
I de gjeldende retningslinjene
for lindrende sedering i
Norge er det ikke et krav at
slik sedering skal stanses med
faste intervaller. Imidlertid
anbefales det at man skal
gjøre et forsøk med å lette
side
Pasienter gir ikke uttrykk
for at de ønsker eutanasi.
Pasienter gir uttrykk for at
de ønsker eutanasi dersom
lidelsen blir uutholdelig.
Derfor er ikke løsningen å
tilby eutanasi, men å gi god
lindring slik at eutanasi ikke
er nødvendig. Både vi som er
fagfolk og befolkningen har
et ansvar for å engasjere oss
slik at palliasjon og smertebehandling prioriteres høyt
nok i helsetjenesten. En
verdig død er ikke å bli tatt
livet av, men å få effektiv lindring av symptomene slik at
livet kan leves frem til naturlig død. Nestekjærlighet og
medfølelse innebærer ikke å
ta liv, men å lindre og trøste.
18 – VÅRT LAND – mandag 3. januar 2011
Innbyggere i den sør-sudanske
byen Melut registrerte seg
for valg i november. Kirkens
Nødhjelp forteller om en spent
situasjon i landet før valget.
Foto: Pewte Muller/Ap/Scanpix
Spenning i Sudan
Forventingene i sør er relativt store til at de skal få sitt eget
land, mens de fleste i nord har ønsket et samlet Sudan.
Kirsten
Elisabeth
Mustorp
● Landrepresentant for
Kirkens Nødhjelp i Sudan
SUDAN
Registreringen er i gang før
folkeavstemmingen i Sør-Sudan
i januar, men grensene er fortsatt ikke klare, deling av oljeinntekter er ikke avtalt, og det er
usikkerhet rundt statsborgerskap
til søringer i nord og nordinger
i sør. Midt i alt dette lever den
vanlige sudaner sitt liv. Som ikke
fortjener mer konflikt eller krig.
Som har opplevd nok av traumer
allerede og som vi håper snart
kan få bygge sin egen fremtid,
for seg og sine barn.
9 januar 2005 signerte
myndighetene i nord og SPLM
i sør en fredsavtale som avsluttet
en krig som hadde vart i mer
enn 22 år. En del av avtalen var
at Sør-Sudan 6 år etter, skulle
få bestemme om de ville bli et
selvstendig land eller om de
fortsatt ville være en del av et
samlet Sudan.
Mye må løses. Fredsavtalen
hadde som visjon å gjøre et
samlet Sudan til det mest
attraktive alternativet. Et
multi-etnisk, multi-kulturelt og
multi-religiøst samfunn med like
rettigheter for alle. Reiser man
rundt i det enorme landet som
Sudan er, vil man fort oppdage
at situasjonen og forventningen
er ganske forskjellig ut fra hvor
du er og hvem du er. Om det er
i nord, sør, øst eller vest. Selv
om det er forskjeller også i de
ulike regioner, er forventingene
i sør relativt store til at de skal
få sitt eget land, mens de fles-
te i nord har ønsket et samlet
Sudan. I grenseområdene er det
usikkerhet. I vest er konflikten i
Darfur fortsatt ikke løst. Det er
mange ulike interesser og mye
som står på spill. Det brukes en
sterk retorikk og det politiske
spillet holder høy klasse. Og
mye skal fortsatt løses før
folkeavstemmingen skal skje.
Oljekonflikt. Registreringen
er nå godt i gang, grensene er
imidlertid ikke trukket, deling
av oljeinntekter er ikke klar, og
det er usikkerhet rundt statsborgerskap til søringer i nord
og nordinger i sør. Sudan er
et ressursrikt land, ikke minst
på grunn av oljen, men oljen
har også vært en del av konflikten. Oljeressursene ligger primært i sør, mens oljeledningene går gjennom nord.
Fordelingen av inntekter ble avtalt til å være 50-50 i perioden
fra 2005 til 2009, men fordeling
Presentasjon: Erlend Berge
DAGENS UTVALGTE
«Det at svært
mange av oss har/
har hatt fantasier
om gruppesex,
betyr ikke at det er
smart å leve ut slike
‘drømmer’»
• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund
• [email protected]
• ring: 22 310 417 mellom klokken 09.30 og 11.30
• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo
• verdidebatt.no
verdidebatt
Nelly Bjerketvedt
i innlegget:
Fantasier om gruppesex
AKTUELT
SYNSPUNKT
Feil om aktiv og passiv dødshjelp
En ny begynnelse
Det er ikke holdepunkt for å hevde at vi lar pasientene dø av «sult» og «tørst».
I vår norske kalender markerer julen slutten av året.
I kirken markerer første
søndag i advent derimot
begynnelsen på kirkeåret.
Derfor er ikke barnet i krybben slutten, men begynnelsen på historien. En historie om en Gud som har
frelst oss fra ensformigheten, og i tillegg har tatt bolig i oss for at vi kan leve i
stadig fornyelse. Sørg for at
julen blir ditt etterlengtede
taktskifte i en ellers travel
og repeterende hverdag: En
pause som skaper orden i
kaoset og rytme i støyen.
David André Østby, utviklingsredaktør, i Korsets
Seier, Pinsebevegelsen
Hva er en
luthersk kirke?
At Den norske kirke er en
evangelisk-luthersk kirke,
kan ses på som en historisk betinget og nødvendig
tilfeldighet. Men det er
mye mer. Vår evangelisklutherske arv er en bro tilbake gjennom århundrene
til den oldkirkelige troen
vi har felles med de andre
kirkesamfunnene, til den
hellige allmenne kirke. Og
den peker fremover til den
gjenforente kirke. Det plasserer Den norske kirke i et
stort økumenisk perspektiv.
Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, Den norske
kirke, i Kirkeaktuelt
Flykter i
ekspressfart
De kristne flykter ut av Irak
i ekspressfart, og dette
mennesketoget av flyktninger synes endeløst. Norske
utlendingsmyndigheter
har hatt vanskeligheter for
å akseptere forfølgelse av
kristne (for sin tros skyld)
som basis for opphold.
Den irakiske stat er ikke
i stand til å beskytte sine
innbyggere, aller minst de
kristne. Norge bør derfor
stoppe å sende kristne
irakere tilbake. Norge bør
også åpne for å gi særskilt
asyl til irakiske kristne som
i dag sitter i flyktningleirer i
Jordan og Syria.
Bjørn A. Wegge, generalsekretær i Norsk Misjon i
øst, i Ropet fra øst
side
intravenøs væske kan vi påføre
dem væskeansamling i lunger og
ellers i kroppen, og vi øker belastningen på et hjerte som allerede
sliter. Dersom væske- og næringsrestriksjon gis til slike pasienter
Morten
kan det like gjerne være at livet
Horn
forlenges. Vi har for øvrig prøvd
å sette døende pasienter på «fete● Overlege Nevrologisk avdeling
kurer». Det virker ikke – for de er
Oslo Universitetssykehus og
humanetiker
i en katabol tilstand, en nedbrytningsfase der kroppen forbereder
seg på døden. Terminale pasienter får lindrende medisiner for å
Leder i Foreningen Retten til en dempe ubehaget i dødsfasen. Er
verdig død, Ole Peder Kjeldstadli, de tørste får de drikke, eller noe
formidler i Vårt Land 28. desem- å fukte slimhinnene med slik at
ber teologen Hans Küngs spørs- tørsteopplevelsen svekkes. Det
mål om hva som er verst – å la er ikke holdepunkt for å hevde
en pasient sulte og tørste i hjel at vi lar pasientene dø av «sult»
gjennom passiv dødshjelp, eller å og «tørst».
gi en overdose morfin så pasienten dør. Slike påstander går igjen
Morfin. Kjeldstadli viderebrini dødshjelpsdebatten, også i ord- ger i sitt innlegg myten om at en
vekslinger der Kjeldstadli og jeg litt drøy dose morfin kan ta livet
har møttes. Det er klart at der- av pasienten. Dette gjorde han
som vi har et samfunn der syke også i et innlegg i Adresseavisa
pasienter sultes til døde, da er det 1.10, der han siterte den svenikke rart om folk tenker at vi like ske filosof Torbjörn Tännsjö på
gjerne kan innføre legalisert eu- at dennes mor hadde fått aktiv
tanasi i ordnete former.
dødshjelp med en injeksjon av 20
mg morfin – en dose som under
Gale premisser. Men premissene normale forhold ikke kan medføer gale. Når vi stanser tilførsel av re døden (ved akutt hjerteinfarkt
væske og næring til døende pasi- gis rutinemessig 5-10 mg morenter (typisk pasienter i terminal- fin intravenøst). Som Kjeldstadli
fasen, det vil si de som antas å ha burde ha fått med seg etter lang
få dager eller kanskje uker igjen tids deltagelse i dødshjelpsdebatå leve) er det ikke i den hensikt å ten, er morfinets dødbringende
framskynde døden. Mange slike effekt overvurdert. Pasienter med
pasienter opplever det å ta til seg langtkommen kreft og mye smerog behandle næringsstoffer som et ter har oftest fått morfin i lang
ork. De har ofte plager med kval- tid, og har utviklet toleranse for
me og forstoppelse. Gir vi dem medikamentet. Dette gjør at de
EUTANASI
Ved å gi morfin tilpasset pasientens smerter vil vi ofte forlenge
livet litt, snarere enn å forkorte det.
Foto: Scanpix
både trenger større doser for å pasienten skal dø, der og da når
få god nok smertestillende ef- medisinen gis. «Passiv» dødsfekt, samtidig med at det skal hjelp og morfinbruk i terminalstore doser til for å framskynde fasen har til hensikt å gjøre padøden. Det ser også ut til at det sientens siste dager bedre, men
å ha underbehandlede smerter er selve dødstidspunktet er det syk«farligere» enn å få morfin. En dommen som fastsetter.
kropp som ris av sterke smerter
Det er merkelig at Kjeldstadli
har økt stressnivå, økt belastning insisterer på å sitere teologer og
på sirkulasjonen og dårligere pus- filosofer, framfor å lytte til inntemønster. Ved å gi morfin tilpas- vendinger fra det medisinske fagset pasientens smerter vil vi ofte miljøet. Særlig når det er legene
forlenge livet litt, snarere enn å som er tiltenkt rollen med å adforkorte det. Dette synes også å ministrere dødshjelpen Kjeldgjelde for den mest intensive for- stadli vil innføre.
men for smertehåndtering – lindrende sedering til døende.
SI DIN MENING
Akitv dødshandling. Derimot ● verdidebatt.no/ morten_horn
er det ingen tvil om aktiv døds- Mer om dødshjelp? Les også
hjelp. Det innebærer at legen en- Morten Horns innlegg og svar
ten setter en injeksjon, eller gir om temaene: «Aktiv dødshjelp
(en resept på) piller der dosen og = abort?» og «Er aktiv dødshjelp
administrasjonsmåten er bereg- etisk riktig?»
net utelukkende med tanke på at verdidebatt.no
Fantasier om gruppesex
SEX
Nelly Bjerketvedt
● Porsgrunn
Dagbladet 29.12. annonserte
med fete typer fra en undersøkelse RFSU har gjennomført i Norden: «tre av ti nordmenn fantaserer om gruppesex,
og 12 prosent av befolkningen
har deltatt i slike gruppeaktiviteter». Underforstått i Dagbladets fremstilling ligger det en
holdning om at gruppesex dermed er noe ganske naturlig og
24 – VÅRT LAND – torsdag 6. januar 2011
OK – selv om det her dreier seg
om fantasier (for de flestes del).
Vi kan fantasere om så mye,
men i de fleste tilfeller justerer
vi adferden vår med fornuft, moralsk bevissthet og andre følelser og holdninger enn dem som
oppstår i kåt rus.
Kjennetegnet ved fantasi er ofte at vi setter til side de reglene og normene vi normalt aksepterer og styrer livet vårt etter. Hvem har ikke noen gang
fantasert om å gjøre noe som
garantert ville blitt rammet av
straffeloven? Fantasier er sjelden nøytrale; de kan være positive og negative, og selv om vi
ikke lever dem ut – kan de påvirke våre holdninger og indirekte vår adferd.
Det at svært mange av oss har/
har hatt fantasier om gruppesex,
betyr ikke at det er smart å leve
ut slike «drømmer». Tvert i mot,
så vil de fleste eksperter på psyke
og samliv advare mot en slik seksuell praksis. Det som gjør oss
kåte i fantasien kan bli en skikkelig nedtur om vi lever det ut.
En ting er den økte risikoen for
kjønnssykdommer, men forholdet etterpå til dem som har deltatt i «orgien» er nok det vanskeligste å håndtere. Mange vennskap og samliv har gått i stykker
etter slik eksperimentering med
kropp og følelser.
Fantasier kan være krydder i et
samliv, men det gjelder å kjenne
krydderets egenskaper og i hvilke
retter det egner seg. Uhemmet
eller uklok krydring kan skjemme
de beste råvarer og totalt ødelegge den gode smaksopplevelsen.