Transcript Når skaden har skjedd: Behandling av trykksår debridering

21.11.2014
Når skaden har skjedd:
Behandling
generell
Behandling,
debridering og bandasjering
av trykksår
Eva Kronholm Heiberg,
Klinisk spesialist i sykepleie/sår, M.Sc.
Diakonhjemmet
sykehus
E.K.H. 2014
• avlastende underlag i sittende
og liggende stilling
• Fjerning av nekroser
• avlasting av heler
• Fuktig sårbehandling
• justere sittestilling
• Vakuum (NPWT)
• ernæring
• risikovurdering
• Larveterapi
2
GENERELL BEHANDLING
lokal
E.K.H. 2014
3
Avlasting, forebygging av friksjon
og skjærekrefter
Tiltak 2 : Sikre nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag hos alle
risikopasienter
*Spesialskum fremfor standardskum
*Spesialmadrasser synes å være fordelagtige i stedet for
standardmadrasser.

viskoelastiskskum/kaldskum
vekseltrykkmadrass hel og topp
høyprofil
tottepute
kne knekk
E.K.H. 2014
E.K.H. 2014
4
5
Husk avlasting av heler
uansett madrastype og i stol
Aktivisering og leiring
Maks. 30 grader elevasjon
Arm kan gjerne
hvile på puten
bak ryggen
30 graders sideleie avlaster best.
E.K.H. 2014
Unngå 90 graders sideleie eller halvveis sittende stilling
6
E.K.H. 2014
7
1
21.11.2014
Juster sittestilling!
Avlast trykk, aktiviser pasienten
Push-up i rullestol
Ved trykksår maks. 3 x 60 minutter (Epuap 2014)
Tilt
Avlaster bedre enn tilt
E.K.H. 2014
8
E.K.H. 2014
Utallige muligheter for å unngå friksjon og shear,
samt forebygge skader på både pasient og personell
AVLASTING
9
av
diabetiske
fotsår
Infeksjon, sår og/eller destruksjon av dypt vev på grunn av nevropatiske
forandringer og varierende grad av sirkulasjonsforstyrrelser i
underekstremiteten. Definisjon i følge World Health Organisation
Multidisiplinær behandling!
silikonavlastning
Keep them walking
AVLAST!
E.K.H. 2014
10
11
E.K.H. 2014
Debridering
LOKAL BEHANDLING
*Hvilken trykksårskategori?
Hvilken fase? (inflammasjon, granulasjon el modning)
Basert på EWMA`s positiondocument 2013
• mekanisk
• autolytisk
*Vurdering av såret vha. TIME:
Tissue, Inflammation/infektion, Moisture and Edge
• biologisk
• Tekniske løsninger: vakuum, ultralyd, ”versajet”, hydroterapi,
*Sårbunnsopptimalisering / ”Wound Bed Preparation” :
Nekrosektomi – debridering ,
Gjenkjenne og behandle infeksjon
Rett væskenivå i såret
E.K.H. 2014
• Kirurgisk (surgical debridement– i anestesi)
eller skarpt bedside (sharp debridement)
12
E.K.H. 2014
13
2
21.11.2014
Autolytisk debridering
Mekanisk debridering
skånsom men langsom metode
SUPPLERER ANNEN DEBRIDERING
Saltvannskompresser rett i såret > > Smerte!
Utgått på dato…
”Debrisoft”
Fuktes med NACL eller rent vand
Forsiktig og med let pres renses såret
Vha. okklusjon oppnås
opphopning av
sårvæske/fuktig miljø.
Vaselin kompress
Bandasjevalg?
Fremmer fibronolyse og
enzymaktivitet og særlig
makrofag og leukocytt
aktivitet.
E.K.H. 2014
E.K.H. 2014
14
Autolytisk debridering
15
MODERAT TIL SVÆR SEKRESJON
Gelerende bandager i kombinasjon med f.eks
Polyurethanskum ”Mepilex”
MODERAT SEKRESJON
F. eks. Polyurethanskum ”Mepilex“ ofte kombinert med gel
f.eks. ”Prontosangel” eller Manukahonning f.eks ”Activon eller Medi honey”
Hydrofiber ”Aquacel”
Alginat
Mindre nekroser evt. Hydrokolloid ”Duoderm”
Obs. ikke på diabetiske fotsår
E.K.H. 2014
16
E.K.H. 2014
SVÆR SEKRESJON - superabsorbenter
skum i sacrum og helfasong
 Hydrokapillær sårbandasje
(Biatain super)
E.K.H. 2014
17
18
E.K.H. 2014
Dry Max , lagdelt og
høyabsorberende
bandasje som ikke kleber.
19
3
21.11.2014
Lokal antimikrobiell behandling
Sårrensemiddel ved biofilm
• Sølv: ved kritisk kolonisering og infeksjon.
• Manukahonning: alle sårfaser + - infeksjon
• (jod)
Prontosan
( PHMB polyhexametylbiguanid (polyhexanid))
*Renser som såpe når den får virke 10-15
minutter.
* Ikke ”celletoksisk” slik såpe er .
Sårskyllevæske
Sårgel
E.K.H. 2014
20
Sinkholdig produkt anbefales
E.K.H. 2014
21
Bleiedermatitt !
Film eller
barrierekrem her
E.K.H. 2014
22
Sårbehandlings prinsipper
•
•
Debrider fuktige nekroser (tørr sort helnekrose kan sitte, risiko for å blotte calcaneus)
Avklipp blemmer for avløp (fjern løs hud)
•
Rens såret (høytrykkk/lavtrykk) Vurder behov for fjerning av Biofilm
•
Balansert fuktighet ( såret skal ikke ”drukne”)
•
Beskytt omliggende hud v. behov med barrierefilm el. krem/sinkpasta 40%
•
Masser ikke på skadet hud!
•
•
Glatt bandasje uten trykk forebygger trykk
Tettsittende bandasje forebygger forurensing av såret
•
Vurder skumbandasje som trykkavlasting (epuap 2014)
*
Systemisk antibiotika er ikke rutine ved trykksår, dog ved sepsis
E.K.H. 2014
24
Biologisk debridering
E.K.H. 2014
25
4
21.11.2014
Tekniske løsninger:
Frie larver
eller
i pose
Debridering vha. vakuum, ultralyd, ”versajet”, hydroterapi,
Alle former for nekrose og slough. Krever opplæring.
E.K.H. 2014
26
E.K.H. 2014
27
:
Sårbehandling med undertrykk
Kirurgisk (surgical debridement– i anestesi)
eller som her bedside (sharp debridement)
VAC
Vacuum Assisted Closure
engangsskalpell, sårskje, kir. pinsett og disseksjonssaks.
(NTP/NTWP)
V.A.C.-behandlingsapparater finnes i forskjellige modeller for å passe til ulike
pasientpleiemiljøer og behandlingsbehov.
E.K.H. 2014
28
Ved betydelig nekrose i såret.
RASKT
KOSTNADSBESPARENDE
KREVER OPPLÆRING
USELEKTIV METODE
E.K.H. 2014
29
Dokumenter all behandling
”Avansert” kirurgisk behandling
Evt. lappkirurgi ved kat. 4
sår på egnede pasienter.
Stillingsforandring:
Plastikkirurgi med facio
eller myokutane lapper
Evt. knokkelsanering
E.K.H. 2014
Snuskjema
eller kanskje
30
E.K.H. 2014
31
5
21.11.2014
En daglig påminnelse!
En gang i året påminnelse!
E.K.H. 2014
32
E.K.H. 2014
33
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
E.K.H. 2014
34
6