Transcript Les meldingen her.

Tlf: 62 55 02 50
Maskinteknik
Melding 6/2012
Blæstad, d. 9/9-2012
Av Gunnar Schmidt,
maskinteknisk rådgiver
Muligheter for økning av tørkehastigheten
på korntørkeanlegget
Tørking av korn og frø er et spørsmål om å ventilere produktet med luft, med passende lav
luftfuktighet. I utgangspunktet gir både større luftmengder pr ton pr time, og lavere relativ
luftfuktighet hver for seg raskere tørking.
I de årene hvor treskingen må utføres sent på sesongen, gir naturen mindre hjelp til tørkingen, i
form av færre timer med solskinn, høy temperatur og lav relativ luftfuktighet. Skal tørking i slike
sesonger utføres på fornuftig tid, må tørkeanlegget ha varmekilde til å varme opp tørkeluften.
Muligheter til å øke tørkehastigheten
A. Hvis anlegget ikke har varmekilde, da må det anskaffes slikt utstyr.
B. Plantørke: Kontroller at varmekilden klarer å varme opp tørkeluften minst 5° - og maks. 6°C
C. Ta inn luft for tørkeprosessen, utefra, eller som minimum må det sikres at tørkeviftens luftinntak
har bra tilgang på fersk luft.
D. Ved bingetørke og kontinuerlig tørke er det oftest varmekildens effekt (kW), som bestemmer
anleggets tørkehastighet. I slike tilfeller kan man i reglen øke tørkehastigheten (dvs. anleggets
kapasitet) ved å sette inn en større varmekilde
Likevektstabell over kornets fuktighet og samsvarende luftfuktighet
Likevektstabell imellom kornets fuktinnhold og tørkeluftens relative luftfuktighet finnes i denne
meldingen: ”Grundregler for tørring og lagring af korn”
A: Bruk tilsatsvarme til tørkeluften
På de gardstørkeanleggene, som bare tørker med kald luft, kan så vel tørkehastigheten, som sikkerheten ved egen lagring av korn økes betraktelig. Dette utføres ved å anskaffe en varmekilde, til oppvarming av tørkeluften.
Ved oppvarming senkes luftens relative luftfuktighet. For hver grad Celsius oppvarming senkes rel. fukt
med ca. 5%. Det betyr at man ved lagertørke bør kunne varme opp luften 5 – 6°C. Vil man unngå å tørke
kornet for mye, kan man med fordel monter 1 av 2 hygrostater til å styre så vel varmetilsettingen, som
kaldluft tørkingen.
I 2012, hvor det bli sådd relativ sent, kan man forvente en tilsvarene sen tresking. Jo senere tresking, jo
mer fukt i kornet. Samtidig gir den sene tresking færre timer med bra tørkeluft, til kaldlufttørking. Har man
ikke en varmekilde til tørkeanlegget, er 2012 et bra år for at anskaffe seg et.
Varmekilde, størrelse
Varmekilden må velges etter viftens kapasitet, i hver enkelt tilfelle.
Anvender man en ovn for fyringsolje, må ovnen ha ex-os rør, som sender osen så langt unna, at osen
ikke slipper inn med tørkeluften.
Har man tilstrekkelig pågang på strøm og ikke har behov for forsterkning av kabelverk, kan det vær en
enkel og grei løsning.
Størrelse: Til 5°C oppvarming av tørkeluften skal varmekilden lever 1,7 kW varme pr 1.000 m3 luftytelse
pr time på tørkeviften.
Eksempel:
En tørkevifte har en ytelse på 19.500 m3 / time, ifølge viftens datablad. Varmekilden må da vær: 19,5 x
1,7 kW = 33,2 kW.
Viftens luftytelse:
Til enhver tørkevifte hører et datablad, som har en tabell eller et diagram,
som viser viftens ytelse ved ulike lufttrykk. Mål lufttrykket i anleggets
hovedkanal med et U-rørs manometer (ses på foto th.) og avles nu
trykket i mmVS (millimeter vandsøyle) på skalaen. Etterpå kan man finne
luftytelsen pr time ved det målte lufttrykket, på viftens datablad.
B: Kontroll av varmekildens kapasitet
Varmekilden må kunne varme opp tørkeluften til tørking av korn på golv,
med 5 – maks. 6°C. Jo mindre oppvarming, desto lengre tørketid.
Mål temperaturen på tørkeluften, innen oppvarmingen.
Må tørkeluftens temperatur i tørkeanleggets hovedkanal.
Har man bare 2 – 3°C oppvarming, vil man øke tørkehastigheten
betraktelig ved å tilsette mer varme.
C: Tørkeluften bør tas ute fra !
Uansett om man anvender tilsatsvarme eller ikke, bør tørkeluften tas slik
at minst muligt av den luften, som blåser ut fra korntørken, blir sukett inn i
tørkevifte på nytt. Tas luften inne fra huset, er det best å ta inn tørkeluftet
fra en annet rom en der tørken er.
Hvis man får inn avkastluften fra tørkeanlegget, reduseres
tørkehastigheten betydelig på grunn av det høye fuktinnholdet i luften. I
verste fall kan tørkingen ta så lang tid at det oppstår mykotoxiner i
kornhaugen på lageret, inne det er ferdigtørket !
Den sikreste løsningen for å få fram fort tørking er derfor å ta inn luften utefra via kanal til viften.
D: Bingetørke og kontinuerlig tørke – mer varme for tørking
Ønsker man mer kapasitet på tørkeanlegget, er det ofte muligt å øke tørkehastigheten ved å øke
tørkeluftens temperatur. Hvor mye man i praksis kan øke temperaturen avhenger av dagens tilstand på
anlegget sitt. Forhør hos leverandøren om hvor langt man kan gå opp i temperatur og hva som kreves.
E: Varmekilder:
Strøm:
Hvis man har tilstrekkelig strøm ført inn på bedriften til å varme opp tørkeluften med strøm, er det en
enkel og for tiden (2012) prisgunstig måte å varme opp luften på.
Diesel- og fyringsolje, samt propangass
Varmeovnen på ha ex-os rør og ex-osen må føres bort, slik det ikke føres med tørkeluften inn i korneller frøhaugen.
Ang. tillatelser mv:
Forhør hos kommunalt byggesakskontor om det er muligt å anvende varmekilden til midlertid drift
(korntørkeanlegget anvendes sjeldent mer enn 3 – 4 uker pr år). Evt. kan varmeovnen plasseres på
utsiden av låven til korntørkeanlegget. Her skal tørkeluften opvarmes og den oppvarmede luften skal
herfra transporteres til viften via en kanal eller et rør.
Ved varig løsning kreves at det etableres særskilt fyrrom med egen brannseksjonering.
Mer info om tørking av korn
På internet, her, eller
Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver, tlf. +47 469 42 600, e-mail: [email protected]