Transcript Finsk Offshore Industri 2014

Finsk Offshore Industri 2014
Dette studiet beskriver finsk offshore industri, struktur and forretningsvolum, og framtidige utsikter. Rapporten er en fortsettelse til Finsk Offshore Industri
rapporter fra 2012 and 2013. Prosjektgruppen er engasjert av Prizztech Oy (www.prizz.fi) og rapporten støtter også arbeidet av Arbeids- og Økonomi
Ministeriet (MEE) Maritime industri sitt miljøutviklings program. Finansielt er studiet støttet av MEE.
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Side 2 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Forord
Som Finlands Ambassadør til Kongerriket Norge har jeg hatt den glede å arbeide tett med finsk utenrikshandel
og promotering av finsk know-how i et av de mest lukrative markeder i dagens
Europa. Norge, et av de få blomstrende økonomier i Europa, er også en nær partner,
og et naturlig marked for finsk ekspertise.
Den norske kontinentalsokkel er fremdeles i sterk utvikling.
Framtidige
forventninger ser lyse ut, nesten 50 år etter starten av norsk olje- og gass eventyr.
Oljedirektoratets prognoser indikerer at lønnsom produksjon og høy aktivitet vil
fortsette i mange tiår framover. Et rekordhøyt antall felt blir utviklet, og store nye
funn er gjort. Mange mindre funn er for tiden under evaluering. Fremtiden for
offshore industrien i Norge ser lovende ut.
Det er bare naturlig at finsk offshoreindustri retter blikket mot Norge: norsk sokkel former for tiden verdens
største offshoremarked. Jeg er overbevist om at det er rom for finsk kunnskap i dette markedet. På mange
måter danner våre to land en "match made in heaven": Finland har mye å tilby når det gjelder kunnskap som
behøves i arktiske forhold, vår teknologiske kompetanse, høyt utdannet arbeidskraft, og vår evne til å utføre
og levere. Statistikk for våre bilaterale forbindelser viser at det er rom for forbedring: Norge er (kun!) Finlands
ellevte største eksport område med 2,9% andel av vår totale eksportverdi. Norge er vårt fjortende største
importlandet med 2% av total import til Finland.
Som denne rapporten viser så er den finske kompetansen på et høyt nivå og kan gjøre en forskjell i harde
forhold i nordområdene. Men årsakene til finsk-norsk samarbeid stopper ikke der: vi deler et felles nordiske
språk, våre bedriftskulturer er ganske like og felles kulturarv gjør samarbeid enklere. Dessuten, samarbeid
over grensene kan åpne opp et helt nytt nettverk av kunder og mulige entreprenører- og dette går begge
veier.
Det finske næringslivet er ikke det eneste med øynene åpne mot Norge. Offisielle Finland leverer også:
etablering av et bilateralt arktiske partnerskap med Norge tar sikte på å skape enda bedre felles forhold for
samarbeid og økonomisk aktivitet mellom våre to land. En "gruppe av kloke personer» bestående av
representanter valgt av finsk, svensk og norsk statsministrer, arbeider for tiden med en rapport som ser
nærmere på mulighetene for samarbeid i nordområdene. Alt dette er ikke bare et bevis på videre utvikling i
våre relasjoner, men det viser også viktigheten som myndighetene i alle de tre landene knytter til dette
samarbeidet.
Et enda tettere samarbeid og tettere forretningsbånd vil utvilsomt gi fordeler for både Finland og Norge.
Enten du trenger pålitelige partnere, høyt kvalifiserte arbeidskraft, gode løsninger eller førsteklasses
kompetanse, er jeg overbevist om at finsk kompetanse kan tilby et konkurransedyktig alternativ. Vi har vilje
og vi har kunnskap, og vi er klare til å levere. Derfor sier jeg med stolthet: "Se mot Finland"!
Maimo Henriksson
Finlands Ambassadør til Kongeriket Norge
Side 3 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Nettverket er styrken i Finsk Marine Industri
Den finske offshore industrien er en integrert og voksende
del av den finske marine industrien. Statistikken viser at
offshoreindustrien sysselsetter ca fem tusen mennesker, en
fjerdedel av hele marine industrien.
Ifølge rapporten fra Prizztech nådde offshore eksporten
nesten 1,6 milliarder euro i 2013, en stor andel av den totale
eksporten av seks milliarder euro i de finske sjøbaserte
næringene. Dette understreker viktigheten av offshore i hele
sjøfartsnæringen.
Offshore er en av seks store marine industrisektorer i Finland. Skipsverftene bygger de mest synlige
produktene: mange typer fartøy som de største og mest luksuriøse cruise skip, de fleste av verdens isbrytere
og mange typer spesialfartøy. Reparasjonverft tilbyr livssyklus services for skip.
Materiale- og system- leverandører produserer mange berømte produkter som miljøvennlig LNG motorer
for å bevare miljøet, og de mest avanserte fremdriftssystemer for energieffektivitet. Finsk selskaper kan levere
nøkkelferdig innredning for fartøy, som fullt utstyrt kjøkken og lugar moduler. Design selskaper tilbyr
konseptdesign, forskning og utviklingstjenester.
Disse seks sektorer er ikke separate, men sammenhengende. Noen ganger er det vanskelig å trekke en linje
mellom de som arbeider for offshore og de som arbeider for andre marine sektorer. Et grovt anslag er at to
tredjedeler av offshore selskaper leverer også varer og tjenester utenfor offshore sektoren.
Dette samarbeidet og nettverket er viktig i produksjon av kompliserte prosjekter som olje og gass platformer.
Betydningen av nettverk er økende, ettersom kundene har begynt å kreve større enheter. Det er rundt 500
marine selskaper i Finland, og disse kan enkelt gå sammen for å tilby større konsepter og større enheter.
Denne type fleksibilitet og kan ikke oppnås ellers.
Men ferdigheter og erfaring er fortsatt ikke nok til å holde tritt med den konkurransedyktige marine
industrien. Forskning er nødvendig for å bygge bedre fartøy og løsninger. Hovedfokus på finsk marine
industriforskning er offshore og arktiske teknologier samt luksus cruiseskip. En spesiell utfordring er å utvikle
offshore løsninger for ekstreme forhold som i de arktiske havene. Utvikle systemer for svært lave
temperaturer som - 50o C krever spesialkompetanse. Vi har denne kompetansen i Finland.
Den finsk marineindustrien er også kjent for innovasjon, presis levering og evne til å løse komplekse tekniske
problemer.
Merja Salmi-Lindgren
Generalsekretær
Finnish Marine Industries
Janne Vartia
Direktør, teknologi bransjer
Prizztech Ltd
Side 4 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Nøkkeltall
Oversikt over den finske offshore industrien
Eksport verdi
2009-2015e, M€
Antall ansatte
2009-2015e
2 500
5 000
2 000
4 000
1 500
3 000
1 000
2 000
500
1 000
0
2009
2011
2013
2015e
Omsetning per industri
segment 2014
Other
12 %
Subcontractors
10 %
Yards
and 9 %
engineering
Technology
69 %
0
2009
2011
2013
2015e
Kilder: informasjon fra selskaper, VALOR analyse
Selskapers egen oversikt over sin
offshore businesses
Eksport fra den finske
industrien
offshore
Finnish Offshore Industry 2014
North Sea and
Northern Europe
Russia
Middle-East and
Africa
GOM
South-America
Finnish Offshore Industry 2013
32 %
Finnish Offshore Industry 2012
10 %
Grows rapidly
1%
13 %
22 %
25 %
52 %
39 %
58 %
Grows moderately
11 %
Remains constant
7%
Decreases moderately
Asia
39 %
Decreases sharply
Kilder: informasjon fra selskaper, VALOR analyse
27 %
29 %
13 %
4%
7%
4%
3%
3%
0%
Kilder: informasjon fra selskaper, VALOR analyse
Side 5 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Side 6 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finske Offshore Industry lenker
FinOffshore Directory
www.finoffshore.fi
Prizztech
www.prizz.fi
Finnish Marine Industries
www.meriteollisuus.fi
Arbeids- og Økonomi Ministeriet (MEE)
www.tem.fi
Side 7 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Kortfattet sammendrag
I denne rapporten defineres offshoreindustrien som bedrifter som gjennomfører eller støtter offshore olje
og gass leting og produksjon i tillegg til annen produksjon og relatert aktivitet på sjøen (for eksempel offshore
vind- og bølgeenergi og gruvedrift på havbunnen).
I dag i 2014, den finske offshoreindustrien består av ca 150 aktive selskaper hvor offshore virksomhet blir
stadig viktigere. Den finske offshoreindustrien opplevde en betydelig vekst i eksport i årene mellom 2010 og
2012, men en liten reduksjon i 2014 i forhold til året før. De totale eksporten fra bransjen er ventet å være
rundt 1,7 milliarder euro i 2014. Teknologi er det viktigste offshoreindustri segmentet i Finland, ca 1,3
milliarder euro, eller ca 70% av bransjens inntekter. Særlig sterke finske spillere i dette området inkluderer
blant annet selskaper som Wärtsilä, Rolls-Royce, ABB og Steerprop, som spesialiserer seg på fremdrift, kraft
og motor teknologier. Industrien sysselsetter ca 5000 personer i Finland og de selskapene som deltok i denne
studien planlegger å rekruttere mer enn 150 ansatte for offshore virksomhet i neste to årene.
Finske bedrifter er kjent for sin høye teknologiske ekspertise og kompromissløse kvalitet innenfor offshore.
Bedriftene legger vekt på at kvaliteten er sett helhetlig, det vil si at man dekker ikke bare tradisjonelle aspekter
av produktkvalitet, som tekniske egenskaper og holdbarhet, men også pålitelig levering, og kommunikasjon
og samarbeid gjennom hele verdikjeden. Andre viktige konkurransedyktige fordeler fra den finske
offshoreindustrien inkluderer f.eks arktiske kunnskap, geografisk beliggenhet nær Norge og Russland,
ingeniørarbeid, prosjektledelse og et støttende politisk miljø.
Norge regnes som en av de ledende offshore markedene og finske bedrifter siterer ofte Norge som
hjemlandet i offshore virksomhet. Norske offshore selskaper er blant de meste teknologisk krevende kunder
og deres beslutningskriterier er basert mer på risikostyringen enn lav innkjøpspris. Russland er også ansett
som viktig for den finske offshore industrien sin andel i Arktisk offshore og nærhet til Finland. Andre viktige
markeder inkluderer Brasil, Asia, Gulf of Mexico (GOM) og Vest-Afrika.
Finske offshoreselskaper understreker at de investerer robust i teknologisk nyskapning og kvalitetaspekter
som de vil basere konkurranseevnen på også i framtiden. Spesielt selskaper anser avanserte
tjenestekonsepter, som forebyggende vedlikehold, HSEQ, subsea og prosjektledelse - også ved å engasjere
seg i EPCM (engineering, innkjøp og konstruksjon management) prosjekter – som viktige produkt og tjeneste
nøkkelfaktorer for dem i fremtiden.
Finske offshoreselskaper har flere samarbeidspartnere og andre interessenter som de samarbeider med i
offshore aktiviteter. Spesielt teknologiselskaper er aktive i å investere i sine nettverk innen forsyningskjeden
for å sikre de strengeste kvalitetskrav er overholdt også i framtiden. Viktige partnere utenfor
offshoreindustrien inkluderer f.eks universiteter og andre institusjoner, finske government og statseide
selskaper og fasiliteter. Til slutt, finske bedrifter også støtter at behandling av immaterielle rettigheter (IPR)
blir stadig viktigere i offshore virksomhet.
Side 8 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Innholdsfortegnelse
Forord ...................................................................................................................................................................... 3
Nettverket er styrken i Finsk Marine Industri ................................................................................................ 4
Nøkkeltall ................................................................................................................................................................ 5
Innholdsfortegnelse ............................................................................................................................................... 9
1.
Introduksjon ................................................................................................................................................. 10
2.
Oversikt over den finske offshoreindustrien ........................................................................................ 12
3.
4.
5.
2.1.
Viktige forretningsområder for finsk offshoreindustri................................................................ 12
2.2.
Konkurranseevne og sterke sider av den finske offshoreindustrien ....................................... 13
2.3.
Den finske offshoreindustrien i et globalt perspektiv ................................................................. 16
2.4.
Arktiske offshore markeder for den finske klyngen ................................................................... 20
Offshore industrien i Finland .................................................................................................................... 23
3.1.
Veft og engineering ............................................................................................................................. 25
3.2.
Teknologibedrifter .............................................................................................................................. 27
3.3.
Underleverandører ............................................................................................................................. 29
3.4.
Materialleverandører.......................................................................................................................... 31
3.5.
Andre identifiserte offshore bedrifter ............................................................................................ 33
3.6.
Størrelse og sysselsetting av finske offshore selskaper .............................................................. 33
Sammensetning av finsk offshoreklynge ................................................................................................. 35
4.1.
Finsk offshore som en del av marine industrien .......................................................................... 35
4.2.
Finsk offshoreklynge geografisk ....................................................................................................... 36
Den finske offshoreindustriens outlook ................................................................................................. 38
5.1.
Eksport .................................................................................................................................................. 38
5.2.
Produkter og tjenester ...................................................................................................................... 39
5.3.
Ressurser .............................................................................................................................................. 41
6.
Konklusjon .................................................................................................................................................... 42
7.
Metodikk og pålitelighet av studien ......................................................................................................... 45
7.1.
Bakgrunn og mål .................................................................................................................................. 45
7.2.
Metodikk ............................................................................................................................................... 45
7.3.
Pålitelighet av studien ......................................................................................................................... 46
VEDLEGG ............................................................................................................................................................. 48
Selskaper som deltok i studien ..................................................................................................................... 48
Side 9 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
1. Introduksjon
Den finske offshore industriens 2014-studie beskriver finske offshoreindustrien, dens struktur og
business samt fremtidsutsikter. Denne rapporten er et kontinuum til finsk offshoreindustrirapporter utført i 2012 og 2013. Prosjektet er bestilt av Prizztech Oy (www.prizz.fi) og rapporten
støtter også arbeidet av Departementet for Sysselsetting og Økonomi (MEE) sitt Maritime industri
operative miljøutviklingsprogram. Økonomisk støttes studien av MEE.
Denne studien er gjennomført av VALOR Partners Oy (www.valor.fi) og den ble gjennomført
mellom juni og august i 2014. Fokus for studien er Finland, og finske produkter og tjenester til
offshore industrien. I tillegg, norske og russiske markedsmuligheter for finske selskaper, spesielt i
arktiske strøk, har vært undersøkt i mer dybde og et sammendrag av disse markedene er utarbeidet
i samarbeid med Storvik & Co AS (www.storvik.com).
Finsk offshoreindustri er registrert systematisk ved selskaps-intervjuer og en undersøkelse. De
finske offshore selskaper har blitt identifisert spesielt fra verft og teknologi sektorer, inkludert
identifiserte nettverk innenfor forsyningskjeden, og ved å benytte tidligere data fra offshore klynger
i Finland inkludert tidligere offshoreindustri-studier. Til tross for den systematiske tilnærmingen til
studien er imidlertid et lite antall relevante selskaper, som ikke er medlemmer av den finske maritime
næringen, ikke har internett synlighet i offshore business eller ikke har vært nevnt i mange
diskusjoner med finske offshore selskaper, utenfor omfanget av denne studien. Videre diskusjon om
metodikken er gitt i § 7.
Offshore som et begrep refererer regelmessig til leting og produksjon av olje og gass til havs. En
viktig egenskap som beskriver offshoreindustrien vanligvis er de høye kvalitetskravene som blir
implementert i hele forsyningskjeden fra innkjøp og service funksjoner, og til andre selskaper og
interessenter som er en del av offshore virksomheten. Dette er hvorfor, i denne rapporten,
offshoreindustrien vurderes omfattende og også tar i betraktning funksjoner som tilfredsstiller
betingelsene av strenge kvalitetskrav. Figuren nedenfor illustrerer eksempler på offshore- næringer.
Strukturen av offshore klyngen i Finland er også illustrert.
Offshore Næringen
Nåværende
Olje og gass
Offshore vind
Fremtidige muligheter
Bølgeenergi
Kilde: VALOR analyse
Side 10 av 49
Solenergi
Havbunnen gruvedrift
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Strukturen innenfor en offshore klynge
Nøkkelselskaper
Underleverandører
•
•
•
•
Materialer
Komponenter
Tjenester
Bemanning
Engineering og
konstruksjon
• EPC
• Skipsverft
• Engineering
Sluttkunder
Olje- og gassindustrien
Teknologi
• Spesialløsninger
• Systemleverandører
Leasing og redere
Operatører
Andre energi
Støtteaktiviteter
• Havnen
• Logistikk
• Finans
• Forsikring
• Klassifisering
• Anskaffelser
• Utdanning
• F&U
• Organisasjon
• Forening
Kilde: VALOR analyse
Basert på diskusjonen ovenfor, defineres offshoreindustrien i denne rapporten som bedrifter som
gjennomfører eller støtter offshore olje og gass leting og produksjon samt annen produksjon og
relatert virksomhet på sjøen (for eksempel offshore vind- og bølgeenergi og gruvedrift på
havbunnen). Samtidig inkluderer offshoreindustrien ikke olje & gass logistikk knyttet tankere eller
havner siden kvalitetskrav ikke deles på samme nivå som offshore industri.
Denne rapporten består spesifikt av 7 kapitler, dette kapitlet som det første. Andre kapittel
introduserer kort den finske offshoreindustrien, forretningsområdene og de viktigste
konkurransedyktige fordelene både globalt og også spesifikt i Norge og Russland og den arktiske
regionen. Norge og Russland representerer naturlig markeder for finske bedrifter på grunn av
geografiske nærhet. Tredje kapittel i stedet gir viktig statistikk og diskuterer finsk
offshoreindustrisektorer og del 4 introduserer offshore klyngen i Finland i en bred sammenheng og
diskuterer dens rolle som en del av den finske industrien. Denne delen setter på kartet den finske
offshore klyngen geografisk i Finland. Den følgende delen, kapittel 5, gir innsikt i den finske
offshoreindustriens outlook og del 6 trekker en konklusjon av studien. Til slutt, kapittel 7 omhandler
bakgrunnen, målsettinger og metodikken i undersøkelsen. Appendix inkluderer en liste av selskaper
som har bidratt til studiet enten gjennom intervju-diskusjon eller spørreskjema.
Side 11 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
2. Oversikt over den finske offshoreindustrien
I dag, i 2014, den finske offshoreindustrien er en betydelig virksomhet i Finland og over 150 selskaper
opererer aktivt i bransjen, ifølge resultatene av finsk offshoreindustristudien. Videre, resultatene av
undersøkelsen avslører at offshore selskaper forventer at betydningen av offshore virksomheten vil
vokse for dem i fremtiden. I denne studien er den finske offshoreindustriklyngen inndelt i fem ulike
segmenter: verft, engineeringselskaper, underleverandører, teknologibedrifter, materiellleveandører og annen identifisert offshore virksomhet, inkludert f.eks offshore vind og
skipsfartstjenester.
2.1.
Viktige forretningsområder for finsk offshoreindustri
Det er flere viktige områder av kompetanse og produkter innen de fem segmentene av
offshoreindustriklyngen i Finland der selskaper har førsteklasses kompetanse og bransjeforståelse
som er utviklet i løpet av siste tiårer. Røttene til de fleste av disse selskapene går tilbake til den sterk
verftsindustrien så vel som konkurransedyktig høyteknologi-klynger i Finland. Dette har skapt en
sterk bakgrunn for innovasjon og høy kvalitet i den finske offshoreindustrien sine produkter og
tjenester. Eksempler på områder der finske bedrifter er spesielt godt anerkjent globalt i offshore er
illustrert nedenfor.
Framdrifts systemer
Kraner og Løfteutstyr
Copyright © Rolls-Royce
Copyright © Konecranes
Veftsindustri og Konstruksjon
Automasjon
Copyright © Technip
Copyright © Metso
Metso / Wärtsilä
Side 12 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Produksjonsløsninger
Liv og velvære
Copyright © Pemamek
Copyright © Almaco
Materialer
Annen marine & arktisk teknologi
Copyright © Ovako Imatra
Copyright © Arctech Helsinki
2.2.
Konkurranseevne og sterke sider av den finske offshoreindustrien
En av de mest fremtredende styrkene til den finske offshoreklyngen er teknologisk ekspertise og
nyskapning. Mange selskaper i den finske offshore klyngen er i en sterk posisjon globalt med
teknologiløsninger i utvalgte områder, men det enestående, største produktområdet der teknologisk
kunnskap har akkumulert og utvidet seg bredt i de siste tiårene er fremdriftssystemer. I dette
produktområdet er Wärtsilä, Rolls-Royce, ABB og Steerprop store globale aktører i deres spesifikke
applikasjoner i sine finske operasjoner. Spesielt Rolls-Royce Finland og Wärtsilä har kunnet levere
en stor andel av fremdriftssystemer for avanserte løsninger i offshore plattform og fartøy benyttet i
boring, produksjon og støtte aktiviteter i offshore globalt. Steerprop og ABB er i stedet kjent for
sine løsninger i kraftige fremdriftssystemer. Videre er det viktig å merke seg en internasjonalt unike
kompetansekluster som har utviklet seg innen forsyningskjeden for å støtte utviklingen av denne
unike klyngen for fremdriftssystemer i Finland.
Side 13 av 49
Finsk offshore industri 2014
Copyright © Vaisala
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Resten av teknologisektoren inkluderer selskaper som er
spesialisert i valgte programmet der de tar på seg en
lederrolle internasjonalt. Disse selskapene har vanligvis en
bakgrunn i den maritime industri så vel som i andre
bransjer. Kemira er for eksempel godt anerkjent
kjemikalie-leverandør, GS-Hydro er et globalt etablert
selskap som leverer kontinuerlige rørsystemer, Marioff
leverer systemer for brannbeskyttelse til kunder over hele
verden og Vaisala, som en av de mest kjente, leverer highend systemer og løsninger for miljømåling. Vacon og ABB
leverer kontroll og frekvens konverteringsprogrammer.
Disse selskapene har sterke referanser mot løsninger for
offshore olje og gass leting og produksjon.
Finske verft er aktører som har tjent en sterk
referansebase i bestemte områder der de er spesielt
konkurransedyktige. For eksempel de fleste av sparCopyright © Vacon
plattformer noensinne bygget er fra Mäntyluoto verft i
Björneborg - et verft som eies i dag av Technip som er en av de største globale offshore selskapene.
Mäntyluoto verft har også blitt tildelt mange andre offshore prosjekter og har evnen til å konstruere
f.eks undervannsstrukturer, og halvt nedsenkbar plattformer og FPSO plattformer. Arctech Helsinki
Shipyrd Oy, et selskap som eies i fellesskap av STX Finland Oy og United Shipbuilding Corporation
med like deler, er spesialisert på arktisk skipsbyggingsteknologi og har konstruert i Helsinki ca 60%
av alle isbrytere i drift i verden. Disse isbryterne og andre spesialfartøy også opererer i offshore og
har blitt en fast del av den globale offshoreklyngen.
Like viktig er å merke at isbrytere og arktiske prosjektleveranser har blitt støttet av ekspertisen til
flere finske engineering selskaper og underleverandører. Dette har skapt grunnlag for utviklingen av
globale arktiske maritime teknologisentre for dyktighet og kunnskap i Finland. Som en illustrasjon,
Arctia Shipping Oy, eid av finske myndigheter, har utnyttet erfaring og kunnskap i is management og
leverer tjenester i arktiske offshore prosjekter. Aker Arctic Technology, derimot, er et selskap som
spesialiserer seg på ingeniørtjenester for isklasse fartøy, isbrytere og offshore. Basert på selskapenes
kommentarer av denne studien, er finsk kunnskap i arktiske løsninger sett på som svært viktig
kompetanseområde for offshoreklyngen i Finland, spesielt i framtiden når offshore investeringer
akselererer i den arktiske regionen.
Side 14 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
I tillegg til teknologisk kunnskap og nyskapning, er finske selskaper også kjent for sin kompromissløs
kvalitet i produkter og tjenester, som stammer fra faktum at den finske offshore klyngen er spesielt
avansert i prosjektledelse. Ifølge selskapenes kommentarer vises kvalitet som et helhetlig konsept
som dekker tradisjonelle aspekter av produktkvalitet, som tekniske egenskaper og produktets
holdbarhet, samt pålitelighet innenfor levering,
kommunikasjon og samarbeid vertikalt både innenfor
kunde samt forsyningskjeden. Dette er en svært viktig
faktor i offshore industrien, særlig i avanserte løsninger
hvor avanserte og høye standarder og kvalitetskrav samt
full sporbarhet er forventet, og følges gjennom hele
verdikjeden på daglig basis. Selskapene også understreker
at finske selskaper ikke baserer konkurranseevnen på
pris, f.eks hvis en sammenligner med Asia og andre
Copyright © National Energy Board of Canada
lavkostland, men heller på høyeste nivå av kvalitet-et
område hvor premie betales også i oljeindustrien.
Mange selskaper legger også vekt på at finsk ingeniørarbeid er svært kompetent, som stammer fra
erfaring med å gi skreddersydde og avanserte tekniske løsninger under en beskjeden kostnad
struktur. Pris konkurranseevnen er spesielt godt grunnet dersom man sammenlignet med andre
utviklede land. For eksempel ifølge Union av profesjonelle ingeniører i Finland (IL), kostet arbeid av
en finsk ingeniør i 2013 i gjennomsnitt litt over 4 000 € per måned (median 2 692 €/ måned). Dette
er et nivå langt under tilsvarende tall i f.eks Norge der NITO, Norges ingeniør og
teknologorganisasjon, beregner et tilsvarende tall på ca 6 200 € per måned for arbeid av en lokal
ingeniør2. Finske ingeniører har også svært kvalifisert utdanning. Ifølge studiens resultater, er finske
ingeniører i offshore med få unntak, uteksaminert med diplom fra universitet eller høyskole.
Copyright © Aker Arctic Technology
En annen fordel for den finske offshoreindustrien stammer
fra geografisk plassering nær to store offshore markeder,
Norge og Russland. Geografisk nærhet er å redusere
kostnadene forbundet med logistikk og leveringstid, men
fordelen er også grunnet i forbedret kommunikasjon
mellom et finsk selskap og kunder. Redusert responstid er
spesielt viktig i offshore virksomhet og arbeid der
problemer og situasjoner kan eskalere raskt i massiv skala.
Dessuten kompliserer tidssone og kulturelle forskjeller
kommunikasjon, som er basert på det som er diskutert
ovenfor og ansett som en viktig del av produkt- og
tjenestekvalitet, dette skaper en solid fordel for finske
selskaper i Norge og Russland.
2
I følge lønnskalkulatoren på http://www.nito.no/Lonn/Hva-tjener-en-ingenior/Lonnskalkulator, tjener en norsk
ingeniør 588 427 NOK per år i gjennomsnitt.
Side 15 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finsk politiske atmosfære og hensikt har også blitt stadig mer støttende for utvikling av offshore
industrien. Målet med det nye MEE utviklingsprogrammet for maritime industri sitt operative miljø
er å øke konkurransekraften og fornye den finske maritime industrien slik at det høyeste
kompetansenivået forblir i Finland.
Programmet mener at Finland spesielt har muligheter i offshore og arktisk forretning. Programmet
støtter aktiviteter der finske selskaper og andre aktører utvikler ny- og utnytter eksisterende
kunnskap, produkter og tjenester som skaper nye muligheter i offshoreindustri og arktisk business
for finske selskaper. Dessuten, den finske regjeringen har også vist intensjoner om å støtte maritime
og offshore industri gjennom eierskapsordninger i f.eks engineering og skipsverft sektorer.
Finsk offshore industriens styrker og konkuranseevne
Teknologi know-how og
innovasjonsevne
Prosjektledelse og kvalitet
på produkter og tjenester
Arctiske kunnskap
Beliggenhet i nærheten av
Norge og Russland
Ingeniørarbeid og
kostnadseffektiv
konkurranseevne
Politisk miljø
Kilde: VALOR analyse
2.3.
Den finske offshoreindustrien i et globalt perspektiv
Offshore verdensmarkeder har vokst raskt de siste årene, og markedet ventes å vokse 10 prosent
per år i nær fremtid, som vist i figuren nedenfor. De største offshore produksjonsområdene er den
såkalte Golden Triangle (inkluderer Gulf of Mexico (GOM), Brasil og Vest-Afrika), og Norskehavet
og Nordsjøen. Innenfor disse områdene er det særlig Vest-Afrika og Brasil som ventes å øke robust
i fremtiden.
Side 16 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Offshore E&P omsettning 2013-2017, milliarder USD
CAGR 10 %
800
600
400
200
0
'06
'07
OPEX
'08
'09
'10
'11
'12
CAPEX, shallow water
'13
'14
'15
'16
'17
CAPEX, deepwater
Kilder: Rystad Energy Dcube, Aker Solutions, Barclays Capital, Bank of Finland, Valor analyse
Offshore operatører og oljeselskaper må bære enorme gjeld med investeringer og engasjement på
milliarder dollar i årene framover i tiltak. I tillegg til dette, er risikoer i offshore svært store ikke
bare på grunn av omfanget av investeringer, men også fordi offshore prosjekter inkluderer store
ukontrollerbare risikofaktorer som naturkatastrofer og deres negative konsekvenser som pleier til
å eskalere raskt. Derfor er typiske operatører og oljeselskaper store globale selskaper, som er villige
til å kjøpe bare den best mulige teknologi og løsninger tilgjengelig for å sikre de beste resultatene
for en gitt aktivitet. Det er derfor offshoreindustrien strekker sine armer til hvert hjørne av verden
og inkluderer globalt integrert nettverk innenfor forsyningskjeden. Følgelig, basert på resultatene av
denne studien, er finske selskaper også internasjonale av natur og deres eksport utgjør 85-90% av
den totale finske offshoreindustriens inntekter i 2014 med prosjektleveranser og eksport til praktisk
talt alle kontinenter i verden.
Norge er ofte regnet som en av de
ledende offshore markedene i verden og
finske bedrifter siterer ofte Norge som
en av sine hjemland i offshore virksomhet.
Ifølge intervjudiskusjonene, er norske
kunder en av de mest krevende og
kunnskapsrike kunder i verden når det
gjelder
teknologi
siden
beslutningskriteriene i markedet er
Copyright © Wärtsilä
basert på kvalitet og risikostyring i stedet
for lav innkjøpspris. De understreker at norske kunder krever de mest avanserte teknologiske
løsninger, og krav til strenge standarder for markedet gjelder gjennom hele verdikjeden, hvert
selskap som opererer i Norge må møte lokale standarder og kvalitetskrav som anses som et av de
strengeste i verden. Finske selskaper også mener at dette er et av deres viktigste
konkurransefortrinn i det norske markedet.
Side 17 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Norske kunder verdsetter også høyt potensille leverandørers lokalt etablerte operasjoner og at man
har et robust nettverk i offshore klynger er essensielt basert på kommentarer fra intervju. Finske
selskaper har også vært aktiv i å få fotfeste i markedet. For eksempel har Wärtsilä en lang tradisjon
i Norge og selskapet har opprettet en dyp forståelse av lokale kunder og markeder. Wärtsilä har i
dag fire datterselskaper i Norge med over 1200 ansatte og inkluderer R&D, prosjektledelse,
engineering, produksjon, salg og drift. Dessuten nevner mange finske selskaper at oppkjøp er en
sentral faktor hvis en er villig til å opprette et lokalt nettverk i Norge. For eksempel kjøpte Citec,
et finsk engineering selskap, nylig en lokal offshore spesialist, et selskap kalt M7 Offshore i Norge
for å få en posisjon i den lokale offshore klyngen. Wärtsilä har også anskaffet mange lokale bedrifter
i Norge.
Finske selskaper anser russiske markeder med stort potensiale ikke bare på grunn av den geografiske
nærheten til Finland og massiv offshore olje og gass reserver, men også på grunn av at Russland er
en av de største markedene til arktisk offshore. Arktiske offshore markeder ytterligere
demonstreres i del 2.4. og betydningen av arktis for finske offshore cluster diskuteres. Russiske
markeder og prosjekter neddiskonteres derimot på grunn av de underliggende usikkerhetene i
driftsmiljøet. Russiske offshore investeringer pleier å være volatile og den gjeldende politiske tvisten
mellom vestlige land og Russland, som stammer fra russisk intervensjon i Ukraina legger alle opp til
økt usikkerhet i russiske offshore prosjekter.
Finske bedrifter og andre interessenter har også en lang tradisjon i samarbeid med russiske partnere
og finske selskaper har et konkurransefortrinn i kommunikasjon med russiske kunder og andre
interessenter. For eksempel er Arctech Helsinki Shipyard et selskap eid 50% av russiske United
Shipbuilding Corporation (USC), og verftet har blitt tildelt mange leveranser av isbrytere til Russland.
Derimot har de finske bedriftene Wellquip og Elomatic Engineering etablert et joint venture med
lokale partnere i Russland for å få en eierandel i markedet. Også interessant, nylig har Elomatic og
Wellquip besluttet å fusjonere sine operasjoner med sikte på å spesielt oppnå vekst i den arktiske
marine virksomheten i russisk og Kaspihavet markeder.
Copyright © Almaco
Andre viktige markedområder globalt for finske selskaper
inkluderer Brasil, Asia og GOM. Brasil er et marked med
store offshore prosjekter og reserver, og det regnes som
en av de største markedene for offshore investeringer
globalt. På toppen av det, flertallet av brasilianske offshore
foretak er dypvannsprosjekter i harde operative miljø som
gir økt etterspørsel etter avanserte teknologiske løsninger.
Det er derfor mange finske selskaper har vært aktive i det
siste i dette markedet, til tross for strenge krav om lokalt
innhold som øker kompleksiteten for utenlandske
selskaper i å penetrere markedet. For eksempel har
Almaco, finsk leverandør av boligløsninger, vært i stand til
å etablere seg i markedet gjennom å gjøre tilgjengelig sine
fleksible og innovative globale konstruksjonsløsninger for
brasilianske kunder. På den andre side, har Wärtsilä
Side 18 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
etablert seg i markedet ved å sette opp et lokalt produksjonsanlegg for å møte den økende
etterspørselen spesielt i offshoremarkedet.
Asia i stedet er det viktigste knutepunktet for konstruksjon
av offshore fartøy og plattformer i verden. Asiatiske
offshore hovedmarkeder for finske selskaper inkluderer
Sør-Korea, Singapore og Kina. Tradisjonelt har Sør-Korea
og Singapore vært viktige markeder for avansert
offshoreplattformer, men Kina har også vært aktiv i
markedet nylig. Finske bedrifter er særlig sterke i å levere
teknologiske og tekniske løsninger i valgte områder til de
asiatiske markedene. Finske bedrifter har for eksempel tatt
en stor markedsandel i fremdriftssystemer i den asiatiske
offshore hub.
Copyright © Wärtsilä
Forholdene i Mexicogolfen for offshore operasjoner er aggressive og korrosive på grunn av at
klimaet er varmt, fuktig og salt. Det er derfor spesiell oppmerksomhet må rettes mot kvaliteten på
produkter og tjenester. Også, reglementer tvinger selskaper i Mexicogolfen å ta en mer systemisk
tilnærming til boringsikkerhet, lik de som brukes i Nordsjøen som er en av viktigste markedene for
finske offshore selskaper. Dette er grunnen til at finske selskaper har spesielt godt etablert
referanser og fordeler i leveranse av løsninger for prosjekter i Mexicogolfen. For eksempel har den
finske verftsektoren sterke referanser i markedet for avanserte løsninger og de fleste av
offshoreplattformer fra Mäntyluoto opererer i Mexicogolfen.
Sist, men ikke minst, er det også viktig å merke seg at mange finske enheter har en unik posisjon i
nettverk med mange globale, store offshore selskaper. Rollen til den finske enheten er ofte i
forskning og utvikling, produksjon og veiledende aktiviteter i det globale nettverket. I stedet, salg,
ettersalg og andre tverrfunksjonelle operasjoner gjøres vanligvis av det internasjonale nettverket,
som har etablert tilstedeværelse globalt og har direkte kunderelasjoner. Denne typen struktur bidrar
til å utnytte finsk kunnskap raskt over hele verden. ABB har for eksempel global kunnskap senter
for eksempel for fremdriftsystemer, motor teknologi, generatorer og drive produkter i Finland.
Rolls-Royce Finland er et datterselskap som har hovedansvaret i FoU og rådgivende tjenester i
fremdriftssystemer globalt.
Side 19 av 49
Finsk offshore industri 2014
2.4.
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Arktiske offshore markeder for den finske klyngen
En av de mest overbevisende konkurransefordeler og muligheter for den finske offshore
sektorgruppen er nordlige og arktiske offshore markeder. Basert på estimater har arktiske områder
opp til 30 prosent av verdens uoppdagede og utvinnbare olje og gass ressurser. Bemerkelsesverdige
er at av de totale reservene, ca 84% forventes å finnes offshore.3 Globale olje og gass selskaper har
ganske lange tradisjoner i Arktis også: arktiske aktivitet er datert tilbake til i 1962 da store arktiske
hydrokarbonreserver ble funnet i Russland med oppdagelsen av Tazovskoye Feltet.
Arktisk offshore geografisk
Arktiske reserver i utviklingsfaser
2013, milliarder boe
Valdez
0
Alaska
Yukon (USA)
Chukotka
50
75
100
Kara Sea
Barents Sea (RU)
Alaska
Canada
Sakha
Russia
Nunavut
East Greenland
Barents Sea (NO)
Krasnoyarsk
Urengoi
Greenland
Okhotsk
East Siberian Sea
Northwest Canada
Ob Bay
Nenets
Newfoundland-Labrador
Komi
Laptev Sea
Chukchi Sea (RU)
Iceland
Norway
Gas production
Oil production
25
Reserve
Development area
Sweden
West Greenland
Finland
Production
Development phase
Proven reserve
Unproven reserve
North Greenland
Kilde: Dcube Rystad; VALOR analyse
Foreløpig anses arktiske offshore olje & gass operasjoner å være bare på en utviklingsfase, og
produksjonsvolumet tilsvarer ca 1 million fat oljeekvivalenter per dag. Geografisk er det enkelt
største arktiske offshore produksjons-feltet Okhotsk i Russland. Andre viktige områder inkluderer
Newfoundland og Labrador provinsen i Canada og Alaska (USA).
Arktisk offshore forventes å forbli i utbyggingsfasen i nær fremtid. Store reserver har allerede blitt
oppdaget, og betydelige investeringer er allerede gjort for utforsking og utviklingsaktiviteter i
området, spesielt på russisk kontinentalsokkel som bidrar til 60 prosent av den arktiske
kontinentalsokkelen. Dette er grunnen til at arktisk offshore regnes som en russisk drevet aktivitet.
Mer spesifikt så er de viktigste offshore leting og utvinningsfeltene i Kara og Barentshavet, mest på
russiske men også på den norske kontinentalsokkelen.
Store russiske selskaper, inkludert Rosneft, Gazprom og Lukoil, opererer med de globale gigantene
for å øke deres arktiske evne og kompetanse. For eksempel har Exxon Mobil, Shell, samt Statoil
aktivt samarbeid med de russiske store olje- og gassindustrier i russisk arktisk offshore operasjoner.
3
U.S. Department of the Interior, U.S. Geological Survey, 2008. Circum-Arctic Resource Appraisal: Estimates of
Undiscovered Oil and Gas North of the Arctic Circle.
Side 20 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Dette samarbeidet er ventet å fortsette til tross for siste sanksjoner mot Russland, selv om
sanksjoner kan utsette de
arktiske prosjektene i russisk
Forventet Arktisk offshore produksjon
farvann.
2005-2030, million boe/d
Arktiske forhold er tøffe og
Development phase
Production phase
prosjekter
forventer
at
Other
offshore selskaper møter
3.0
Ob Bay
unike risikoer, krav og
utfordringer. Det arktiske
Okhotsk
miljøet er samtidig følsomt for
2.0
forurensning og oljeutslipp
Barents Sea
(RU)
men hard, uforsonlig på grunn
Barents Sea
av avstanden og ekstreme
(NO)
1.0
værforhold, spesielt i områder
Northwestern
Canada
med tykk isdekke, permafrost
Newfoundlandeller ekstreme bølgeforhold.
Labrador
Alaska
Miljøvirkninger tar lenger tid å
0.0
2005
2010
2015
2020
2025
2030
helbrede og koster mer å
Source: Dcube Rystad; VALOR analysis
reparere. Følgelig Rystad
energi anslår arktiske olje å være en av de mest kostbare ressursene, med en gjennomsnittlig
breakeven pris på 75-80 dollar per fat o.e. for produksjonsaktivitet for feltene som har «first oil»
mål før 2025. Risikofaktor lagt til i formelen vil øke breakeven prisen for arktiske offshore prosjekter
betydelig, og prisnivået på 100-150 USD per fat o.e. er nødvendig for mange prosjekter å starte.
Dette er grunnen til at arktiske offshore investeringer er forventet å komme i stor skala hvis (eller
når) olje og gass priser øker til disse nivåene.
Økt risiko og vanskelige operative forhold vil selvfølgelig også endre driftsmodellen til selskaper mot
økt risikostyring. Det er
Arctiske offshore E&P tilbringer
derfor arktiske forhold gir den
2010-2025, bUSD
finske offshore klyngen økte
100
muligheter. Finske selskaper
har også vært veldig aktive i å
80
Opex
utvikle løsninger for offshore
Exploration
olje- og gasselskaper og
60
Capex
operatorer
for
arktiske
offshore
prosjekter.
For
40
Capex
eksempel avslører intervjuer
at betydningen av tjenester er
20
økt i Arktis. Spesielt redusert
responstid er viktig når
0
2010
2015
2020
2025
operative
feil
oppstår.
Derimot er kommunikasjon
Source: Dcube Rystad; VALOR analysis
mellom feltets operatør og
Side 21 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
selskapets kunnskapssenter forbedret. Det er derfor finsk beliggenhet nær arktiske offshorefelt,
spesielt Kara og Barentshavet, et viktig konkurransefortrinn.
Finske selskaper har også betydelig erfaring i å arbeide i arktiske forhold, delvis på grunn av landets
posisjon på den nordlige halvkulen. For eksempel har Arctia Shipping flere tiårs erfaring i isbryting
og administrasjon, og selskapet har også etablert seg som en arktisk ekspert på offshore. Arctech
Helsinki verftet har bygget over 60 prosent av de operative isbryterne i verden, som beskrevet
ovenfor. Aker Arctic er rettet mot disse markedene med tekniske løsninger. Like viktig er å merke
at erfaring med arktiske utfordringer er spredt gjennom hele forsyningskjeden. Selskaper
understreker at erfaring er en avgjørende ressurs i å snu muligheter for suksess i arktisk olje og gass
prosjekter.
For detaljerte diskusjoner vedrørende russiske og norske offshoremarkeder, sjekk ut en mer
detaljert studie av disse regionene også utgitt av Prizztech i www-adresse http://www.finoffshore.fi.
Side 22 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
3. Offshore industrien i Finland
Offshore virksomheten er i dag en betydelig aktivitet i Finland. I 2014 er samlede inntekter fra den
finske offshore klyngen ventet å beløpe seg til cirka 1,9 milliarder euro, hvorav eksportandelen er
1,7 milliarder euro. Offshoreindustrien sysselsetter direkte ca 4 650 ansatte, og ifølge resultatene
av studien, søker finske bedrifter å rekruttere ytterligere 250 ansatte innen de neste to årene.
Oversikt over den finske offshore industrien
Verdi av eksport
2009-2015e, M€
Antall sysselsatte
2009-2015e
Omsettning per
industri segment 2014
5 000
2 500
Other
4 000
2 000
Sub12 %
contract
10 %
ors
Yards
11 %
Technology
and
67 %
engineer
ing
3 000
1 500
2 000
1 000
1 000
500
0
0
09 10 11 12 13 14e15e
09 10 11 12 13 14e15e
Kilder: information fra selskaper, VALOR analyse
Resultatene av denne studien viser at også finske
selskaper anser offshore som en attraktiv industri
med
mange
fremtidig
vekst
og
forretningsmuligheter. Industrien har opplevd en
rask vekst i Finland med en årlig veskt på ca 10% i
årene 2009 og 2014. Selskapene mener også at
industrien vil vokse moderat i Finland i de neste
årene.
Mer spesifikt så forventer 14 prosent av
selskapene som er involvert i studien at offshore
virksomheten til å vokse raskt og 51 prosent
moderat innen de neste årene. Bare 7 prosent av
de spurte forventer offshore virksomheten å
minske. Utfordringer for de finske selskapene er
en reduksjon på investeringer i visse offshore
markeder og økt konkurranse internasjonalt. Til
tross for disse utfordringene er finske selskaper
trygge på fremtidige vekstmuligheter i områder
der de har globalt anerkjent kunnskap og aktuelle
referanser,
og
dermed
er
spesielt
Finske selskapenes utsikter
Finnish Offshore Industry 2014
Finnish Offshore Industry 2013
Finnish Offshore Industry 2012
14 %
22 %
25 %
Grows rapidly
51 %
Grows moderately
39 %
58 %
27 %
29 %
Remains constant
13 %
Decreases moderately
Decreases sharply
4%
7%
4%
3%
3%
0%
Sources: information provided by the companies, VALOR analysis
Side 23 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
konkurransedyktige. Finske bedrifter forventer veksten av offshore virksomheten å stabiliseres på
et nivå mellom 5 og 10 prosent i nær fremtid.
Likevel i 2013 utgjorde samlede inntekter av finske teknologiselskaper 1,25 milliarder euro og
tilsvarende tallet forventes i 2014 (nær 1,3 milliarder euro). Merk at den største sub-sektoren i den
finske teknologiske sektoren, dvs fremdrift, motor og marine teknologi, utgjør ca 65-70 prosent av
den totale finske offshore virksomheten. Konvergensen mellom tradisjonell marine industri og
offshore har vært en av de viktigste faktorene for at teknologibedrifter spesielt i framdrift- og
motorteknologi sektoren blir det enkelt største produktet og tjenesteområdet i finsk oljeindustri.
Resten av kjernen i teknologisektoren i Finland består av selskaper med bakgrunn i andre bransjer,
men med hensyn til offshore som et viktig fokusområde for dem. Disse selskapene har sterk
teknologisk kompetanse i ulike teknologier og bedrifter som kran, automatisering, ventil, drives eller
måleteknologi.
Den finske verftsektoren er imidlertid i en prosess med å finne nye løsninger for framtidig vekst og
muligheter. Til tross for det faktum at Mäntyluoto verft har hovedsakelig hatt fokus på Spar
plattformer i det siste, har de beviste referanser i å konstruere andre typer plattformer. På den
annen side ble STX Finland kjøpt4 av Meyer Werft, en av de store tyske verftene, og Finsk Industri
Investering (FII), et finsk statseide investeringsselskap. Arctech Helsinki verft har vist stor tillit i
frammarsj i spesialiserte nisje segment med kontinuerlig innovasjon og selskapet har blitt tildelt 4
offshore isbryter-kontrakter i 2014 så langt. Det synes at Arctechs eierstruktur sterkt støtter
etablert virksomhet og vekst. Også det nylig etablerte offshore verftet Rauma Marine Construction
(RMC) øker framtidige muligheter i den finske offshore verftsektoren.
Finske engineering selskaper har vært aktive i å finne
muligheter for vekst og divergens fra tradisjonelle
aktiviteter som har vært tett knyttet til den finske
verftsektoren. Engineering selskaper har vendt blikket mot
utlandet og opprettet internasjonal virksomhet og kunder
ikke bare organisk, men også gjennom oppkjøp og
etablering av strategiske partnerskap. For eksempel
besluttet Elomatic og Wellquip å fusjonere sine
Copyright © Citec
operasjoner og Citec etablerte seg i norsk offshore
markeder ved å ta over lokale M7 Offshore. Derimot har
Deltamarins eiere og ledelse funnet en ny partner for vekst ved å selge flertallet av aksjene til AVIC
International Investments Ltd, som også har skapt robuste forutsetninger for fremtidige
utvidelsesmuligheter i offshore virksomhet. Dessuten har veksten i offshore virksomhet, spesielt i
dypvanns operasjoner med operative behov lik den maritime industrien, gitt den finske tradisjonelle
maritime industriens engineering selskaper en ny mulighet til å utvide sin virksomhet. Alt dette har
aktivert finske engineering selskaper til å utvide sin kundebase og å ta fordel av voksende offshore
virksomhet. Mange engineering selskaper vurderer offshore business for å ha blitt mer og mer viktig
for dem i forhold til sin marine virksomhet.
4
Per 20.8.2014, venter oppkjøpet fortsatt på godkjenning av antitrust myndigheter og banker.
Side 24 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Underleverandører, som har tradisjonelt vært leverandører til innenlandske verft og
teknologisektor, har også vært i stand til å penetrere internasjonale markeder og i 2013 var nesten
halvparten av deres inntekter av internasjonale opprinnelse. Finske underleverandører er vanligvis
engineering workshop selskaper som spesialiserer seg i et produkt eller materiell behandlingsmåte,
for eksempel støpning eller overflatebehandling. De er spesielt konkurransedyktige i høyst tilpasset
leveranser med kort leveringstid og små serie størrelse, eller i et bestemt produkt som tannhjul
eller støpning. Inntekter av underleverandører forventes å være 225 millioner euro i 2014 innen
offshore industrien.
I tillegg til de ovennevnte sektorer leverer finske bedrifter også materialer og andre
servicevirksomhet i offshore industri. Finsk stål, rør, kobber og kjemikalier, og andre material
selskaper som leverer til offshoreindustrien forventes å generere inntekter på ca 150 millioner euro
i 2014. Offshore forretninger er en av de få voksende segmentene for mange material leverandører
og de investerer robust i virksomheten, avslører studien. Sektoren som dekker andre tjenester og
produkter for offshoreindustrien generer rundt 50 millioner euro årlig. En av de mest fremtredende
aktørene i denne sektoren er Arctia Shipping, et statlig eid selskap som har isbrytere i is-management
oppgaver i arktiske offshorefelt og utviklingsområder.
Offshore virksomheten har økt sin relative betydning for de selskapene som operer i bransjen i
forhold til deres andre aktiviteter viser resultatene av studien. Offshore andelen av samlede
inntekter fra selskapene i denne studien har økt fra 7 prosent i 2009 til 11 prosent i 2013.
Drivkreftene bak mønsteret av utviklingen omfatter underliggende utfordringer i den globale
tradisjonelle marine industrien og utviklingen av mer avanserte løsninger i offshore-industrien og
dermed mer verdiskapende løsninger spesielt når man flytter aktiviteten mot dypere vann.
3.1.
Veft og engineering
’
Copyright © Arctech Helsinki Shipyard
Verft og engineering selskaper sysselsetter i alt ca
1200 personer i 2014 i offshore virksomhet i
Finland. I 2014 kombinert offshore inntekter er
forventet å være ca 220 millioner euro der rundt
95% forventes å bli eksport, sammenlignet med 7080% andel i 2009-2012. Andelen av eksporten har
økt raskt på grunn av lav aktivitet i finsk
multipurpose isbryter investeringer og andre
offshore supply-skip. Eksportandelen er ventet å
forbli høy i de kommende år også.
Side 25 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finske verft og engineering sektor, offshore business
Omsetning og eksport
2009-2014e, M€
Antall sysselsatte
2009-2014e
Offshore andel av total
omsetning* 2009-2014
1 800
300
1 600
60 %
250
1 400
50 %
1 200
200
40 %
1 000
25 %
21 %
20 % 16 %
600
100
400
50
200
0
0
09 10 11 12 13 14e
40 %
34 %
30 %
800
150
48 %
10 %
0%
09
10
11
12
13 14e
Kilde: Selskaps informasjon og framtidige utsikter, VALOR analyse
09 10 11 12 13 14e
*) Selskaper involvert i studiet
Offshore verft er store og sysselsetter direkte hundrevis og indirekte tusenvis når virksomheten og
byggeaktiviteten er på topp. Denne indirekte påvirkningen gjelder spesielt slike sektorer som
materialer og underleveranser. Engineering selskaper er typisk mellomstore eller små i størrelse,
bortsett fra noen store selskaper. Totalt 22 finske verft eller engineering selskaper innenfor
offshoreindustrien ble identifisert i denne studien. Disse selskapene inkluderer 7 store 4
mellomstore og 11 små selskaper. Totalt 16 verft eller engineering selskaper deltok i studien i 2014.
Den finske verftsektoren er aktiv i å finne sin måte å utnytte omfanget
av sin virksomhet. Til tross for det faktum at Mäntyluoto verftet har
Antall selskaper relater til
hovedsakelig hatt fokus på spar-plattformer i det siste, har de erfaring i
størrelse
å konstruere også mer utbredte halvt nedsenkbar plattformer på 8011
tallet. De har også kompetanse i subsea leveranser og de utvikler aktivt
løsninger for offshore vind. Rauma Marine Construction (RMC), et nylig
7
etablert verft, har derimot til hensikt å styrke sektoren og kommer inn
i markedet med en ny driftsmodell basert på fleksibilitet og et sterkt
4
nettverk av partnere. Også STX Finland har løst sin framtid sammen med
Meyer Werft, et av de store tyske verftene, og Finsk Industri Investering
(FII), et finsk statseide investeringsselskap, kunngjorde at de har avtalt å
Large Midsize Small
kjøpe5 aksjer STX Finland. Også Arctech Helsinki verftet har vært svært
Kilde: VALOR analyse
vellykket i å levere isbrytende supply-skip og viser en levedyktig modell
spesialisert i et nisje-segment. I 2014 har selskapet blitt tildelt avtaler å
konstruere 4 isbrytere til russiske offshore kunder i arktis og dets eierstruktur kan anses for å støtte
sin forretningsmodell sterkt spesielt i offshore virksomhet i russisk Arktis.
Segmenttruktur
5
Datert 20.8.2014, oppkjøpet venter fremdeles aksept fra antimonopoly myndigheter og bankene.
Engineering selskaper har tradisjonelt vært veldig tilbøyelig til volatilitet i de lokale verft
virksomhetene. Imidlertid har finske engineering selskaper blitt mer og mer uavhengig av de finske
Side 26 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
verftenes business basert på deres kompetanse og økende internasjonal tilstedeværelse og
kundebase. Dette har vært en spesielt levedyktig modell som finske engineering selskaper har kunnet
dra nytte av offshoreindustriens global vekst. Selskapene er spesielt konkurransedyktige i utforming
av komplekse, nyskapende og unike skip og plattformer for offshore selskaper og har også funnet
sin spesielle nisje hvor de har verdensklasses kompetanse. For eksempel, er Aker Arctic globalt
anerkjent for sine tjenester på is-gående skip og arktisk fartøydesign. Deltamarin derimot
spesialiserer seg på å tilby omfattende engineering og management tjenester for offshore prosjekter,
og har førsteklasses kunnskap f.eks i utformingen av flytende plattformer og fartøy, inkludert
borrefartøy, flytere og spesialfartøy. I tillegg spesialiserer mange finske engineering selskaper seg på
svært detaljerte offshore-strukturer og systemer, inkludert f.eks boligsystemer, elektrifisering,
HVAC eller prosesslinjer.
Eksport
North Sea
27 %
Russia
Middle East
51 %
0%
North America
South America
Asia
Others
Kilde: Selskapenes
analyse
3.2.
18 %
0%
4%
0%
prognoser,
VALOR
I 2014 er eksportandel av samlet omsetning for veft og
engineering selskaper forventet å være over 90 prosent, dette
er en konsekvens av at markeder for den finske engineering og
verft sektor er internasjonal, fordi det er et begrenset antall
kunder i Finland. Vikitge eksportmarkeder til finske verft og
engineering selskaper inkluderer Nordsjøen, Nord-Europa,
Russland og Nord-Amerika. Asia blir stadig viktigere som en
base for offshore konstruksjonsaktiviteter, og er spesielt
interessant for engineering selskaper. Det er også viktig å merke
at siden markedene for produkter og tjenester er virkelig globale
av natur, så er også endringer i strukturen i eksportmarkeder
svært raske.
Teknologibedrifter
Finske teknologi-selskaper forventes å sysselsette ca 1 800 personer i 2014. Selskapene forventes å
generere ca 1,30 milliarder euro i inntekter årlig i offshore business. Finske selskaper er også veldig
internasjonalt orientert og hvert teknologiselskap eksporter betydelig andel av sin omsetning: Total
eksport var 1,25 milliarder euro i denne sektoren i 2014, med andre ord antyder dette at over 95%
av deres virksomhet er i internasjonale markeder.
Også offshore andel av deres totale virksomheten har vokset regulært og ifølge resultatene av denne
studien så tilsvarer offshore ca 14 prosent av den totale virksomhet i forhold til bare 9 prosent i
2009.
Side 27 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finsk teknologisektor; offshore business
Omsetning og eksport
2009-2014e, M€
Antall ansatte
2009-2014e
2 000
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
13 %14 %14 %
9 % 10 %11 %
10 %
0%
09 10 11 12 13 14e
09 10 11 12 13 14e
Offshore andel av total
omsetning* 2009-2014
Kilde: Selskap informasjon og prognose, VALOR analyse
09 10 11 12 13 14e
*) Selskaper involvert is studiet
Offshore gir en av de mest oppmuntrende vekstmuligheter for tradisjonelle marine
teknologiselskaper. Finske teknologibedrifter har vanligvis grunnet sin virksomhet sterkt på sin
kjernekompetanse og enkeltprodukter der deres teknologi er globalt blant de mest avanserte. Disse
selskapene inkluderer selskaper med variert bakgrunn. Globalt inkluderer de mest veletablerte
selskaper med sterk marine industribakgrunn Rolls-Royce, Wärtsilä, ABB Finland, Steerprop og
Cargotec. Spesielt Rolls-Royce og Wärtsilä er i dag globale markedsledere innenfor avansert
fremdrift og kraftoverføringsløsninger til boring og OSV skip. Andre tradisjonelt sterke marine
industriselskaper i sektoren inkluderer f.eks Vaisala, GS-Hydro, Vacon og Napa. I tillegg, inkluderer
teknologisektoren også selskaper som har solid bakgrunn i andre bransjer, men har vært i stand til
å utnytte sin ekspertise i offshore. Disse selskapene har typisk teknologi med stor kompetanse og
referanse i et bestemt produktområde.
Eksport
North Sea
31 %
Russia
3%
Middle East
1%
North America
7%
South America
8%
Asia
Others
Kilde: Selskapenes
analyse
47 %
3%
prognoser,
VALOR
Det viktigste eksportmarkedet til finsk offshore teknologisektor
er Asia. Av de asiatiske landene er spesielt Kina, Singapore og
Sør-Korea nevnt som store markeder på grunn av sin rolle i
offshore plattform og fartøy produksjon. Andre viktige
markeder inkluderer Norge, USA og Brasil. Asia sin andel av de
totale finske teknologiselskapenes offshore eksportinntekter er
nesten 50 prosent. Andre viktige områder inkluderer
Nordsjøen og Nord-Europa med 30 prosent og Amerika med
15 prosent andel av de totale eksportinntektene. Midtøsten,
Russland og Afrikas andel av totale eksport inntekter er små og
beløper seg til bare noen få prosent i 2014.
Offshore representerer for teknologibedrifter et marked der
konkurranse ikke har utvisket prisnivå, men det er et marked der kunder er villige til å betale for
kvalitet og den beste løsningen-et område hvor en premie betales.
Side 28 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
De viktigste vedtaksvilkårne for offshore kunder inkluderer ikke bare hensyn til helse, sikkerhet,
miljø og kvalitet (HSEQ), men også aspekter som produktkvalitet, pålitelighet, sporbarhet,
innovasjon og kvalitet. Dette er grunnen til at offshore er sett på som et attraktivt marked for finske
bedrifter fordi de representerer en globalt anerkjente high-end teknologiløsning og
innovasjonsektor.
I denne studien, ble totalt 38 finske teknologiselskaper identifisert som
operatører i offshore leveranser. Selskapene inkluderer 12 store, 19
mellomstore og 7 små bedrifter. Av de 38 identifiserte selskaper deltok
18 selskaper også i undersøkelsen. Disse 18 selskapene representerer
95% av den estimerte totale teknologisektor sine inntekter. Finske
teknologiske selskaper er hovedsakelig enten store eller mellomstore
selskaper. Imidlertid er denne tendensen for dem å være forholdsvis
store i størrelsen forklart av det faktum at selskapene må være
internasjonalt anerkjente og troverdig for å inkluderes i leverandør
short-lists for offshore prosjekter og leveranser. For eksempel anses
tidligere referanser, spesielt i offshore-prosjekt, avgjørende for
teknologibedrifter for å vise at de har vist løsninger tilgjengelig for
offshore sektor. Også blir det mer viktig å ha et service nettverk over
hele verden for å øke produkttilgjengelighet i offshore.
Structure
segment
of
the
no. companies in each size
category
19
12
7
Large Midsize Small
Source: VALOR analysis
For å gjøre et sist notat, er noen finske teknologiselskaper etablert nesten utelukkende på
verdensbasis og har nesten ikke noen operasjoner i offshore i Finland. For eksempel er Cargotec's
offshore virksomheten fullstendig basert i utlandet og ansatte, eiendeler og service nettverk ligger i
markeder nær offshore markeder i f.eks Norge, Amerika og Asia. Derfor per definisjon disse
selskapene utelates fra tallene av denne studien og det tilsvarende business i utlandet er ikke
inkludert i finsk offshoreindustritallene. Imidlertid, disse globale selskapene støtter utviklingen av
offshore kunnskap og kompetanse i Finland, som bidrar til den finske offshore industrien.
3.3.
Underleverandører
I 2014 skal underleverandører sysselsette ca 1 150 ansatte ifølge studien. De totale offshore
inntekter fra underleverandørsektoren forventes å utgjøre 230 millioner euro, der rundt 100
millioner euro som eksport.
Historisk så har underleverandører hatt som hovedaktivitet innenlandske kunder, spesielt i finsk veft
og teknologi sektorer og eksportinntekter har vært beskjedne. I 2010 utgjorde eksporten ca 30
prosent av offshore inntektene, mens det tilsvarende tallet var nesten 50 prosent i 2013. Dette
innebærer at også finske underleverandører har kunnet bygge internasjonal virksomhet basert på
deres kompetanse ved å finne sine markeder og mottakerlandet nylig, spesielt i Norge. Basert på
intervju og spørreskjemakommentarer, vurderer finske underleverandører Norge som et spesielt
attraktivt markedet i fremtiden også og de søker aktivt muligheter for vekst i markedet. Finske
underleverandører er spesielt konkurransedyktige i komponentproduksjon og levering av
arbeidskraft for bygging og andre prosjekter i markedet.
Side 29 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finsk underleverandørsektor i offshore business
Omsetning og eksport
2009-2014e, M€
Antall sysselsatt
2009-2014e
1 400
250
60 %
1 200
200
50 %
1 000
150
30 %
600
20 %
400
50
18 %
25 %
21 %
19 %
0%
0
09 10 11 12 13 14e
28 %
10 %
200
0
35 %
40 %
800
100
Offshore andel av total
omsetning* 2009-2014
09 10 11 12 13 14e
Kilde: Selskapsinformasjon og prognose, VALOR analyse
09 10 11 12 13 14e
*) Selskaper involvert I studien
Mange underleverandører er svært viktige partnere for store selskaper. Ofte store selskaper har
sine egne nettverk av underleverandører som støtte dem i offshore foretak. For eksempel har
Technip samarbeidet aktivt med over 100 underleverandører ved offshore foretak i Mäntyluoto
verft, STX har i stedet sitt eget nettverk av underleverandører med marine basert bakgrunn. Andre
teknologibedrifter, inkludert Wärtsilä og Rolls-Royce Finland, har sine egne nettverk av påviste
verksteder som partnere. Teknologiselskaper er ofte villige til å investere i sine underleverandørerpartnere for å støtte sin egen virksomhet. Underleverandører har 25 prosent av total offshore
ansatte i Finland og det gjør sektoren til den tredje største arbeidsgiveren i bransjen sammen med
teknologi- og verftsektorene.
Finske
underleverandører
er
spesielt
konkurransedyktige i offshore i tung workshop
engineering, sveising, montering, maskinering,
overflatebehandling
og
varmebehandling,
arbeidskraft til leie for prosjekter, og leveranse av
komponenter helt fra engineering til montering
inkludert f.eks brannbeskyttelsesdører, elektrisk
’
utstyr og andre produkter som omfattende
prosjektleveranser.
Underleverandørleveransene
inkluderer detaljerte spesifikasjoner og blåkopi fra
Copyright © Telatek
kunder. I tillegg har underleverandører vært i stand
til å ytterligere kommersialisere sine avanserte produkter og tjenester slik at i praksis har de flyttet
opp i forsyningskjeden og blitt et selskap som ligner en teknologi-leverandør. For eksempel i
hydraulisk tunge workshop er engineering produkter og støpte propeller produktområder innen
som finske underleverandører har blitt strategiske partnere til utvalgte teknologibedrifter ikke bare
nasjonalt, men også internasjonalt.
Side 30 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finske offshore underleverandører inkluderer for eksempel Hollming Works som er en
underleverandør spesialisert i produksjon av middels og tunge engineering produkter, Leinovalu som
er kjent i skreddersydde leveranser for avanserte støpt komponenter og Telatek som er spesialisert
i produksjon og reparasjon av store, massive arbeidsstykker og arbeider i krevende situasjoner. ATA
Gears produserer svært tilpassede spiral skråkant gear og har blitt den mest kjente produsent av
deres spesielle produkter i verden og har en beliggenhet nær et teknologiselskap i forsyningskjeden.
Segmenttruktur
no. selskaper I den enkelte
kategori
38
19
Flertallet av offshore underleverandører er enten middelstore eller små
selskaper. Vanligvis er disse selskapene lokalisert og opererer i
nærheten av verft eller teknologibedrifter og sysselsetter noen titalls
ansatte. I denne studien ble totalt 64 underleverandører identifisert i
offshore virksomhet. Disse selskapene inkluderer 7 store, 19
mellomstore og 38 små selskaper. Av disse, 30 bedrifter har også
bidratt til årets studie via undersøkelse av offshoreindustrien og
intervjuer.
7
Underleverandører tjener også et viktige formål i å utjevne kapasitet til
de store aktørene i teknologi og verft sektoren. Derfor reflekterer
Large Midsize Small
underleverandørens omsetning sterkt kundenes vekstmuligheter og
Kilde: VALOR analyses
business
volumer
i
offshore.
Det
finske
offshore
underleverandørsegmentet forventes å vokse beskjedent i de neste
årene, spesielt på grunn av de gode utsiktene i teknologisektoren.
Underleverandører har også vært aktiv i å forfølge internasjonal ekspansjon, og spesielt i Norge, for
å utvikle nye verditjenester til kunder.
3.4.
Materialleverandører
I 2014 sysselsatte materialleverandører over 300 personer totalt i offshore virksomhet. Den samlede
inntekten totalt av materielleverandører forventes å være 150 millioner euro, hvorav ca er 65
millioner euro eksport.
Offshore virksomheten av materialleverandører er vanligvis svært avhengig av de finske verftenes
business volumer siden materialleveranser er vanligvis innenlands i sin offshore virksomhet. Dette
er fordi de fleste av bulk og grunnleggende materialer er hentet lokalt, som elementer levert til
offshoreplattformer og fartøy er veldig tunge - vekt titusenvis av tonn - og består av betydelig
mengde metall, stål og andre materialer. Som en illustrasjon, var i 2011 materialsektorens offshore
inntekter doblet sammenlignet med 2010 på grunn av store offshore-prosjekt i Technips og STXS
finske verft. På den annen side, opererer noen material leverandører, spesielt de som er spesialisert
i noen bestemt offshore produkt, også globalt i offshore virksomhet og deres offshore
virksomhetsvolum er mindre korrelert til innenlandsk etterspørsel.
Side 31 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finsk materialleverandør; offshore business
Omsetning og eksport
2009-2014e, M€
Antall sysselsatte
2009-2014e
350
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
60 %
300
50 %
250
40 %
200
30 %
150
20 %
100
10 %
50
1% 1% 2% 2% 2% 2%
0%
0
09 10 11 12 13 14e
Offshore andel av total
omsetning* 2009-2014
09 10 11 12 13 14e
Kilde: Selskapsinfomasjon og prognose, VALOR analyse
09 10 11 12 13 14e
*) Selskaper involvert i studien
Finsk materialleverandører i offshoreindustrien inkluderer f.eks
•
Ruukki/SSAB
ståltyper enten normalisert eller thermomechanically rullet tilstand;
•
Ovako
stålbarer, og rullet og smidd ringprodukter;
•
Outokumpu
høy ytelse rustfritt stål og legeringer;
•
Luvata
kobberrør og spesielle kobber produkter og løsninger;
•
Stalatube
rustfritt hul seksjoner;
•
Kemira
kjemikalier til olje & gass;
•
Teknos og Tikkurila maling til offshore bruk.
I tillegg leverer en rekke andre finske bedrifter materialer til offshoreindustrien fra sveiseprodukter
til plast.
Det er viktig å nevne at for noen større materialleverandører representerer offshore bare en
brøkdel av deres samlede omsetning. Derfor har ikke stor volatilitet i offshore virksomhet en kritisk
virkning på deres totale volumer: Offshore utgjorde til noen 2 prosent av selskapenes samlede
omsetning basert på resultatet av undersøkelsen i 2014. Derimot vurderer mange
materialleverandører offshore som en interessant mulighet ettersom mange andre næringer
opplever en nedgang i Europa. Det er også derfor at mange bedrifter investerer i sin offshore
virksomhet og utvikler nye løsninger, finske selskaper har aktivt utviklet f.eks nye offshore vind
fundamentløsninger og mer avanserte materialer for offshore løsninger. Spesielt løsninger som er
utviklet for arktiske strøk er sett på som en attraktiv mulighet i fremtiden fordi de har strenge krav
og de mest avanserte løsninger er svært verdifulle. Produlter av materialleverandører er også ulike,
og få produkter overlapper hverandre, det er derfor sjeldent at materialleverandører jobber
sammen.
Totalt 15 finske offshore materialleverandører ble identifisert. Selskapene inkluderer 5 store, 5
mellomstore og 5 små bedrifter. 11 selskaper har bidratt til studien i år. Mange materialleverandører
Side 32 av 49
Finsk offshore industri 2014
Segmenttruktur no.
selskaper I den enkelte
kategori
5
5
5
Large Midsize Small
Kilde: VALOR analyse
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
er store internasjonale selskaper med betydelig virksomhet over hele
verden. Mellomstore og små selskaper er vanligvis spesialisert i niche
produkter, som sveiseprodukter, diverse elektriske produkter eller
behandlet metallprodukter. Differensieringsstrategi gjør det mulig for
dem å bygge sine egne konkurransefortrinn basert på bestemte
løsninger, dette øker deres troverdighet og betydning ikke bare
nasjonalt, men internasjonalt. Nye materialleverandører målrettet mot
offshore ble også identifisert i løpet av studiet, men ettersom disse
selskapene ikke har noen offshore virksomhet for tiden, er de ikke
inkludert i tallene. Men det er sannsynlig at ny coating og andre
materialleverandører/materialteknologi-selskaper går inn i offshore
virksomhet i de kommende årene.
3.5. Andre identifiserte offshore bedrifter
Andre identifiserte offshore virksomhet i Finland er hovedsakelig knyttet til offshore vind og frakt
og is-admnistrasjonstjenester. Det totale volumet for sektor er beskjedent i forhold til andre
sektorer i denne studien, delvis fordi denne sektoren inneholder bedrifter på et vekst stadium. Mer
spesifikt, omsetning i denne sektoren forventes å utgjøre 45 millioner euro i 2014.
Offshore vind- og bølgeenergi er lovende forretningsområder, men er nå bare i en utviklingsfase fra
et investors perspektiv, og basert på kommentarer fra intervjuer er de ennå ikke økonomisk
forsvarlige produkter i stor skala med gjeldende politiske support i Finland. I stedet regnes shipping
tjenester og andre operasjoner til sjøs som et interessant segment som har stort potensial til å vokse
raskt i nær fremtid. Selskaper vurdere tjenester knyttet til arktiske strøk som spesielt interessant
markeder siden Finland er en av verdens viktigste senter for arktiske kunnskap og R&D. For
eksempel har finske selskaper solid erfaring i isbryting og is-administrasjon som kan utnyttes ved å
gi kritiske tjenester til offshore i Arktis.
For eksempel det finske selskapet Arctia Shipping, et
statseid selskap som er spesialisert på å tilby isadministrasjon, er et typisk eksempel på en finsk
bedrift som leverer sin ekspertise til offshore
virksomhet. Selskapet er spesielt konkurransedyktig i
arktiske strøk for å støtte olje og gass leting og
produksjon aktiviteter fra is-management til oljevern
med deres multipurpose skip. Deres skip har betjent
kunder i Nordsjøen, Mexicogolfen, Vest-Afrika og
Middelhavet.
’
Copyright © Arctech Helsinki Shipyard
3.6.
Størrelse og sysselsetting av finske offshore selskaper
Offshore selskaper i Finland inkluderer mange etablerte globale store selskaper som har kjente
produkter og tjenester, og siginfikant omsetning i offshore industri. I tillegg til disse viktige
Side 33 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
internasjonale selskapene inneholder offshoreindustrien mange mellomstore og små selskaper. Ifølge
resultatene av studien utgjør store selskaper 85 prosent og små og mellomstore (SME) bedrifter
utgjør 15 prosent av den totale industri omsetnignen. Men SME betydning i form av sysselsetting er
relativt større siden de sysselsetter ca 30 prosent av de total antall ansatte i offshore-industrien i
Finland. Resten, dvs 70 prosent av ansatte arbeider i store selskaper. SMB er mer typisk
arbeidsintensive selskaper spesielt i underleverandørsektoren.
Offshore industry I forhold til størrelse av selskapene*
Offshore industriens omsetning
I forhold til selskapsstørrelse 2014
Large
Midsize
Small
Offshore industriens sysselsetting I
forhold til selskapsstørrelse 2014
Large
85.0 %
Midsize
10.3 %
Small
4.8 %
Kilder: Selskapsinformasjon og prognoser, VALOR analyse
69.6 %
21.9 %
8.5 %
*) Selskaper innvolvert I studien
Offshore sine spesielle strenge krav og den globale karakter av virksomheten gir store selskaper
økte muligheter siden de har bedre muligheter til å gjøre nødvendige investeringer for å overholde
kravene. For eksempel krever kravene til å opprettholde globale nettverk av kontorer og
tjenesteoperasjonene, og bygge internasjonale nettverk av kunder, leverandører og andre
interessenter i offshoreindustrien ressurser og langsiktig forpliktelse til virksomheten. Like viktig er
det å ha beviste referanser i olje & gass industrien. SMB kan også ha fordeler i å være en del av et
supply chain nettverk av et stort konsern. Dette er fordi, ifølge selskapenes kommentarer, små og
mellomstore bedrifter er ofte gitt mulighet å anta øket rolle og ansvar i forsyningskjeden av store
selskaper, f.eks ved å spesialisere seg på et bestemt område av produkt eller tjeneste.
Side 34 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
4. Sammensetning av finsk offshoreklynge
4.1.
Finsk offshore som en del av marine industrien
Offshore markeder anses som en naturlig forlengelse til finsk marinindustriekspertise. Teknologiske
produkter og tjenester er de viktigste virksomhetene i finsk offshoreindustrien, tilsvarende til ca 70
prosent av den totale omsetningen. I 2014 forventes total omsetning i teknologiselskaper i offshore
å stige til et nivå på 1,3 milliarder euro, hvorav eksport forventes å utgjøre 1,25 milliarder euro.
Siden 2012 har de finske offshoreindustri-rapporter dokumentert de viktigste tall og
fremtidsutsikter. Rapporten utgis av Prizztech. Basert på forskning og data, har industrirapporten
klart definert finsk offshore som en separat industri de siste to årene.
Finsk offshore som en association er organisert gjennom finsk Maritine Industries Association. Bildet
nedenfor illustrerer finske offshoreindustri som en del av Confederation av finske industrier (EK).
Finsk offshore industri som en del av Confederation of Finnish Industries (EK)
Confederation of Finnish Industries (EK) is the
leading business organization in Finland. EK’s main
task is to create an internationally attractive and
competitive business environment for companies
operating in Finland.
As a Member Association of Confederation of Finnish
Industries (EK), the mission of the Federation of
Finnish Technology Industries is to ensure that the
Finnish technology industry has the preconditions for
success in the global marketplace.
As a Branch Association of The Federation of
Finnish Technology Industries, the association
coordinates cooperation in industrial and
economic policy between the companies in
the sector.
2014 the total exports of the industry
exceed 1.6 billion EUR. Technology is
the most important segment
accounting to 70 % of the industry’s
revenues.
Source: Finnish Industries
Side 35 av 49
Finsk offshore industri 2014
4.2.
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Finsk offshoreklynge geografisk
Historisk tok finske bedrifter sine første skritt i oljeindustrien ved å levere mange plattformer bygget
på Mäntyluoto verft til felter på havet over hele verden. Dette har også vært drivkraften bak den
geografiske konsentrasjonen av industrien rundt Pori området siden aktiviteten i Mäntyluoto har
også skapt behov for sterke og integrerte forsyningskjedenettverk for å betjene behovene til verftet
ved offshoreleveranser.
Men over tid har fotavtrykket av offshore i Finland blitt gruppert mer utbredt geografisk ettersom
mange andre selskaper fra tradisjonelle marine og andre næringer har kommet med i offshore
virksomheten. En sterk trend i offshore virksomheten har vært konvergens mellom behovene til
offshoreteknologi og den tradisjonelle marineindustrien ettersom offshore operasjoner har blitt tatt
til dypere vann. Dette har skapt behov for overførbare og fleksible skip og plattformer, og krever
også mer avanserte løsninger i offshore og har skapt en naturlig kollisjon mellom tradisjonelle marine
og offshore industri. Dette har vært betydelig utvikling som har drevet mange tradisjonelle marine
selskaper i Finland til å bli en viktig del av det globale offshore nettverket.
Dessuten hviler ryggraden av finske offshore virksomhet på selskaper med bakgrunn i andre bransjer.
Neste Oil har for eksempel økt olje- og gasskunnskap i Finland. Videre er offshore industrien
teknologidrevet hvor kvalitetskrav er svært strenge. Dermed gir industrien attraktive muligheter for
mange bedrifter med forutsatt internasjonalt lederskap og anerkjente ekspertise, og evne innenfor
bestemte produktlinjer å tilby unike løsninger for kunder. Dette er hvorfor mange selskaper i
teknologisektoren har også vært i stand til å levere enormt verdifulle produkter til offshore og økt
sin andel i offshoremarkedet innenfor deres nisje produkt eller tjeneste.
Man kan fremdeles se finsk engineering og
underleverandørnettverk samt andre selskaper med
maritime industri bakgrunn å være geografisk gruppert
rundt store verft i Turku, Helsinki og Pori fordi
betydningen av veftene er ennå viktige i å bestemme
den geografiske tilstedeværelsen av klyngen. Dette er,
som
beskrevet
ovenfor,
fordi
geografisk
tilstedeværelse i nærheten av et verft har mange
fordeler for selskaper som er involvert i
This photograph is reproduced with the permission of Rolls-Royce plc, copyright
forsyningskjeden. Smitteeffekten, gjennom kunnskap,
© Rolls-Royce plc 2012
pleier også å bli konsentrert geografisk rundt
selskaper som driver forskning og utvikling, drift og rådgivende aktivitet, samt
utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner som skaper optimale forutsetninger for utvikling av
klynger.
Tallene nedenfor illustrerer geografisk tilstedeværelse av finske offshoreindustrien ifølge sektor, der
hvor identifiserte finske sentrale aktører i offshore industri er tilordnet. Det er viktig å merke at
hensikten med figuren ikke er å tilknytte alle selskaper i Finland offshore industrien, men heller bare
peke valgte selskaper for illustrasjonsformål.
Side 36 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Verft og engineering selskap
Teknolgiselskap
Underleverandører
Materialleverandører
selskaper
Side 37 av 49
og
andre
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
5. Den finske offshoreindustriens outlook
I tråd med den globale forventede veksten i offshore virksomhet forventer finske
offshoreindustriselskaper sin virksomhet å øke i verdi i fremtiden, basert på resultatene av studien.
Selskaper indikererer at i fremtiden vil de investere både i deres nåværende kompetanse, business
og ressurser, men også er aktivt å finne nye muligheter og områder hvor de kan høste mer vekst og
utnytte sine sterke sider.
5.1.
Eksport
Viktige områder hvor finske offshore selskaper er aktive i årene som kommer
Arktiske strøk
Norge
Russland
NordAmerika
Vest-Afrika
Asia
Brazil
Kilde: Selskapsinformasjon, VALOR analyse
Finske selskaper anser Norge, Russland, Asia, Brasil, Nord-Amerika og Vest-Afrika som viktige
offshoremarkedetsområder for den finske klyngen, men det norske offshoremarkedet er sett på
som det viktigste markedet for finske selskaper. Det er et stabilt marked og mange finske bedrifter
betrakter Norge som hjemmemarked i offshore. Markedet har sett drastisk vekst de siste årene og
finske bedrifter forventer at det utvikler seg robust også i fremtiden til tross for at akkurat nå har
Statoil besluttet å kutte offshore utgifter på grunn av økende kostnader i bransjen. Norske markedet
er spesielt viktig for finsk high-end teknologi og innovasjonløsningsleverandører siden finske
bedrifter føler de konkurrerer om å tilby den beste mulige løsningen, og kundens beslutningskriterier
er på risikostyring i stedet for lav pris. Markedet er betraktet svært lovende for hver sektor i Finland
– som også understreker finske offshoreindustrien konkurranseevnen i Norge.
I tillegg, basert på selskapenes kommentarer, er det russiske markedet vurdert som et marked med
muligheter spesielt for finske selskaper som har en sterk interesse i arktiske prosjekter. Som nevnt
i del 2, anser mange selskaper arktiske kunnskap som en av de viktigste konkurransefortrinnene i
Finland og det russiske markedet er en av de største kundene for arktiske løsninger siden 60% av
den arktiske kontinental sokkel ligger i russiske farvann. Finske selskaper er svært godt posisjonert
i markedet med robuste referanser i high-end teknologi og innovasjonsløsninger samt har
kompromissløs kvalitet i operasjoner over hele offshore forsyningskjeden. Disse er begge høyt
Side 38 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
verdsatt når man leverer produkter og tjenester for prosjekter i ekstreme operative forhold, for
eksempel i arktiske omgivelser der risikoen er forsterket. Arktiske offshore investeringer forventes
å bli igangsatt på mellomlang sikt, men selskaper er allerede villige til å investere i utviklingen av
deres eksisterende produkter og tjenester, og evne til å møte stadig mer strenge krav og
regulerende rammeverk pålagt selskaper som opererer i området. På den negative siden forventes
pågående tvister mellom Russland og vestlige land å holde tilbake arktiske investeringer særlig i
Russland.
Andre interessante markeder inkluderer Asia og Brasil, også Nord-Amerika og Vest-Afrika. Spesielt
Asia er sett på som et viktig område for selskaper ettersom globale byggeaktivitet flytter mot SørKorea, Singapore og hovedsakelig til Kina. Asiatiske markedet ventes å vokse i tråd med globale
offshore investeringer. Det er derfor spesielt teknologiselskaper som anser Asia et viktig marked
ved bygging av fremtidig virksomhet.
Brasil er i stedet sett på som en av de mest lovende mulighetene på midt- eller lang sikt med
grunnleggende forberedelser på plass. Markedet er spesielt attraktivt fordi det er drevet av
investeringene å utnytte reservene som hovedsakelig er på dypt vann og under tykke lag av salt, som
krever enorme investeringer å utnytte. På den annen side gir krav til lokalt innhold en forstyrrende
utvikling av området selv om finske selskaper har vært i stand til å tilpasse seg markedskravene med
svært innovativ tilnærming, som nevnt ovenfor i del 2.
Nordamerikanske markeder, spesielt GOM og Alaska, er sett på som lukrative på grunn av
utfordrende klimatiske forhold. Potensielt økende aktivitet i Mexico på grunn av nytt rammeverk
for lovgivning som forventes å utløse investeringer i offshore leting og produksjon i Mexicogolfen.
Dette er sett på som spesielt attraktivt marked for den finske verftsektoren, siden de er meget
konkurransedyktige og utstyrt med påvist referanser i levere løsninger for meget vanskelige
omgivelser, spesielt i Mexicogolfen. Alaska markeder, samt nord-kanadiske markeder i noen grad,
er i stedet viktige på grunn av potensialet i Arktisk offshore. Selskapene forventer også investeringer
til de vest-afrikanske offshore markeder å øke raskt i fremtiden, å skape store muligheter spesielt
for service operasjoner.
5.2.
Produkter og tjenester
Som nevnt ovenfor, den finsk offshore klyngen er kjent for sin teknologikunnskap, kvalitet og
innovasjon. Dermed er konkurranseevnen ikke basert på pris konkurranseevne. Den finske offshore
klyngen er mest kjent for å gi løsninger som møter strenge kvalitetskrav og levere prosjekter som
avtalt. Kvalitet er sett helhetlig og dekker ikke bare produktkvalitet, holdbarhet og teknologiske
spesifikasjoner, men også prosjektleveringer, kommunikasjon og samarbeid vertikalt både ovenfor
kunde samt forsyningskjeden. Selskapene også understreker at de investerer robust i kvalitet også i
fremtiden og vil basere konkurranseevne på det i fremtidige offshore leveranser også.
I tråd med produkt- og servicekvalitet, har den finske offshoreklyngen også vært svært aktiv i å
utvikle løsninger og verdiøkende tjenestevirksomhet og forventer at dette vil være en viktig ressurs
i å bygge fremtidig virksomhet. Spesielt har finske bedrifter vært aktive i å utvikle avanserte
servicekonsept og tatt de tradisjonelle aspektene ved business ett skritt videre. Forebyggende
vedlikehold, inkludert ikke bare proaktiv overvåking og identifisering av produktets tilstand men også
Side 39 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
optimalisering av vedlikeholdsarbeider, er for eksempel en funksjon med bemerkelsesverdig
merverdi for offshore operatører og oljeselskaper. Den finske teknologiklyngen har dyp forståelse
og sterke referanser til avansert service konsepter også i andre bransjer. Det er også viktig å merke
seg at betydningen av servicevirksomhet forsterkes når man opererer i tøffe miljøer, f.eks i arktiske
strøk, der risiko og knockout effekter er utvidet.
Selskapene identifiserer en viktig trend i offshore økende bevissthet om helse, sikkerhet, miljø og
(HSEQ) kvalitetskrav i offshore operasjoner. Spesielt har miljøbevissthet økt kraftig i det siste, og
også bærekraftighet og energieffektivisering i form av f.eks karbonutslipp har blitt en
beslutningskriterier spesielt for oljeselskapene. Likevel er det ikke bare økt interessenthåndtering
og rapportering som presser selskaper til å øke deres HSEQ bevissthet, men også regulering. Det
er viktig å merke at HSEQ krav må følges gjennom hele forsyningskjeden. Det er derfor mange finske
selskaper som anser økte HSEQ krav som mulighet og trenden øker betydningen av funksjon av
prosjektledelse i offshore.
kompetanse av finske selskaper i prosjektledelse i offshore prosjekter og leveranser oppretter også
robuste forutsetninger for solid leveringstid og møter selv de strengeste kvalitetsstandarder og krav.
Finske bedrifter insisterer at ytterligere muligheter ligger spesielt innenfor leveranser som
engineering, innkjøp og konstruksjon management (EPCM) og tar større rolle i prosjekter der finske
bedrifter og andre interessenter kan ytterligere utnytte sin kjernekompetanse. EPCM roller kan
antas av verft eller engineering selskaper. Offshore prosjekter flyttes til dypere vann. Dette
innebærer spesielt at sub-sea teknologi forventes å øke i denne fasen. Subsea regnes som et område
i det finske offshore cluster, ifølge kommentarer fra intervjuer, der finske bedrifter kan utnytte sin
kompetanse og det er stor enighet om at området vil være viktig for offshore selskaper i fremtiden.
For eksempel har finsk verftsektor forutsetninger og mulighet for levering av subsea løsninger. På
den annen side, er subsea et viktig område i produktutvikling for mange teknologi- og engineering
selskaper. Et annen viktig produktområde kommer fra finsk teknologi innenfor informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) klyngen. Spesielt engineering selskaper, inkludert f.eks Napa og
Elomatic Engineering, har vært aktiv i utvikling av programvare for offshore industri, produksjon og
utviklingsaktiviteter. Teknologiselskaper anser også programvare og IKT viktig. Pemamek har dyp
forståelse av f.eks robotics, og på den annen side, krever mange programmer som forebyggende
vedlikehold IKT ekspertise.
For å gjøre et sist notat, i tråd med økt etterspørsel etter
offshore hydrokarboner, forventes også produksjonen
av offshore alternativ energi å øke i volum. For eksempel
offshore vindkraft gir virksomhet for mange selskaper i
dag, men også nye energikilder i en utviklingsfase gir økt
virksomhet i fremtiden. For eksempel har bølgekraft blitt
anerkjent som et potensielt nytt område i offshore.
Derimot antyder de fleste at det trolig vil ta flere år før
bølgekraft er en økonomisk virksomhet med dagens
markedspriser og offentlige tilskuddsnivåer.
Side 40 av 49
’
Copyright © Technip
Finsk offshore industri 2014
5.3.
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Ressurser
Finske bedrifter noterer at deres ressurser i offshore er flerdimensjonale og strekker sine grenser
også utenfor offshore industri. For eksempel samarbeider selskaper i offshore med
samarbeidspartnere og andre interessenter i direkte forhold til offshore virksomhet men også med
partnere i urelaterte operasjoner. For eksempel, som beskrevet ovenfor, investerer finske bedrifter
kontinuerlig i sitt forsyningskjedenettverk for å forbedre sine evner i offshore industri. Noen
selskaper har også endret operative modeller f.eks ved å opprette offshore joint ventures, også
internasjonalt.
Men like viktig er å merke at interessenter og partnere som offshore selskaper samarbeide med i
sine offshore operasjoner ikke alltid er like sterkt knyttet til offshore. Kanskje den viktigste gruppen
uten direkt kontakt med offshoreindustrien er universiteter og andre utdanningsinstitusjoner og
institutter. Bedrifter samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner av to grunner. Først, de har felles
aktiviter for å øke forskning og utviklingsevner (R&D). Det er også viktig å legge merke til at R&D
samarbeid er en viktig faktor for å øke industrikunnskapens smitteeffekter. Andre grunner er at
selskaper ønsker å sikre at de får de smarteste studentene. Selskapene insisterer at det finske
utdanningssystemet gir de beste talenter i flere disipliner, inkludert f.eks automatisering, strukturelt
design, ingeniørarbeid og programvare.
Den tilrettelegging som finske myndigheter legger an til gir også bedre muligheter i finsk offshore
virksomhet. For eksempel vil godt disponert holdningen og tilrettelegging fra finske myndigheter
støtte utviklingen av offshore virksomheten i Finland. Direkte tiltak, herunder f.eks eksportfremmende initiativer og innsats av de finske departementene er viktig for finske offshore selskaper
spesielt når de utvider sine nettverk. Også andre fasiliteter og tjenester som f.eks Finpro, Finnvera
og TEKES legger til rette for, inkludert finansiering og utvikling av virksomhet og innovasjon er høyt
verdsatt av selskaper i offshore.
Til slutt kan man nevne at finske bedrifter også mener at forvaltning av intellektuelle rettigheter
(IPRs) blir stadig viktigere i offshore virksomhet. Mange selskaper, inkludert Wärtsilä, Metso, Vacon
og GS-Hydro er eiere av globale patenter som beskytter dem fra de mest slående overtredelsene
av patenter. IPR inkluderer ikke bare patenter, men også industrielle designrettigheter, varemerker
og forretningshemmeligheter. Det er derfor svært viktig å utvikle, håndheve og beskytte selskapet
sine IPRs når konkurransefortrinn er basert på innovasjon og teknologiske løsninger. Det er derfor
selskaper som har patenter er også ofte teknologi- eller engineering selskaper samt
underleverandører, spesielt når de leverer kommersielle produkter og tjenester støttet med
betydelige FoU utgifter og innsats. Det er viktig å legge merke til at selskaper som har patenter
inkluderer ikke bare store selskaper, men også mellomstore og noen små bedrifter også.
Side 41 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
6. Konklusjon
I denne rapporten defineres offshoreindustrien som bedrifter som gjennomfører eller støtter
offshore olje og gass leting og produksjon i tillegg til andre produksjon- og relaterte aktiviteter på
havet (for eksempel offshore vind og bølgeenergi og gruvedrift på havbunnen). Offshoreindustrien
inkluderer ikke olje & gass logistikk knyttet tankerflåten eller havner siden kvalitetskrav ikke strengt
tatt deles med offshore industrien.
I 2014 er den finske offshoreindustrien en betydelig virksomhet i Finland og over 150 selskaper
opererer aktivt i bransjen, ifølge resultatene av de finske offshoreindustrirapportene. Offshore
virksomhet er i dag en betydelig virksomhet i Finland og i 2014 forventes samlet omsetning fra den
finske offshoreklyngen å beløpe seg til cirka 1,9 milliarder euro, med en eksportandel på 1,7
milliarder euro. Offshoreindustrien sysselsetter direkte ca 4 650 ansatte, og ifølge resultatene av
studien søker finske bedrifter å rekruttere ytterligere 250 ansatte innen de neste to årene.
I denne studien er den finske offshoreindustri-klyngen inndelt i fem ulike segmenter: verft,
engineering selskaper, underleverandører, teknologibedrifter, materialleverandører og annen
identifisert offshore virksomhet, inkludert f.eks offshore vind og logistikk tjenester. Det enkelte
største under-segmentet er teknologibedrifter hvor de kombinerte inntektene var 1,25 milliarder
euro i 2013, og tilsvarende tall forventes i 2014 (nær 1,3 milliarder euro).
En av de mest fremtredende styrkene til den finske offshoreklyngen er teknologisk ekspertise og
nyskapning. Mange selskaper i den finske offshoreklyngen er i en sterk posisjon globalt med
teknologiløsninger i utvalgte områder, men det enkelt største produktområdet der teknologisk
kunnskap har konsentert og utvidet seg i de siste tiårene er fremdriftssystemer. I dette
produktområdet er Wärtsilä, Rolls-Royce, ABB og Steerprop store globale aktører i deres spesifikke
applikasjoner i sine finske avdelinger. Spesielt Rolls-Royce Finland og Wärtsilä har kunnet levere en
stor andel av avanserte fremdriftssystemløsninger i offshore plattformer og fartøy benyttet i boring,
produksjon og støtte aktiviteter i offshore globalt. Bemerkelsesverdige er at fremdriftssystemer,
motor og marine er den største sub-sektoren i den finske teknologiske sektoren og utgjør ca 70
prosent av den totale finske offshore virksomheten.
I tillegg til teknologisk kunnskap og nyskapning er også finske selskaper kjent for sin kompromissløs
kvalitet i produkter og tjenester. Ifølge selskapenes kommentarer vises kvalitet helhetlig og dekker
tradisjonelle aspekter av produktkvalitet, som tekniske egenskaper og produkt holdbarhet, samt
pålitelig levering, og kommunikasjon og samarbeid vertikalt både innenfor kunde og forsyningskjeden.
Andre styrker innenfor den finske klyngen omfatter arktiske know-how, teknisk arbeid,
prosjektledelse, geografisk nær Norge og Russland, og, til slutt, et støttende politiske miljø.
Resultatene av denne studien viser at selskaper vurderer offshore som en attraktivt industri med
mange fremtidig vekst og forretningsmuligheter. Industrien har opplevd en rask vekst i Finland med
en kombinert årlig vekstrate på ca 10 prosent mellom årene 2009 og 2014. Videre viser resultatene
av undersøkelsen at betydningen av offshore virksomheten for offshore selskaper er forventet å
vokse for dem i fremtiden.
Side 42 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Selskaper henviser til at de i fremtiden vil investere både i nåværende aktiviteter, business og
ressurser, men er også aktivt med å finne nye muligheter og områder hvor man kan hente mer vekst
og utnytte sine sterke sider. Finske selskaper anser Norge, Russland, Asia, Brasil, Nord-Amerika og
Vest-Afrika som de viktigste offshoremarkedetsområder for den finske klyngen. Det norske
markedet er spesielt viktig for finsk high-end teknologi og innovasjonsløsningsleverandører siden
finske bedrifter føler de konkurrerer om å gi den beste mulige løsningen og beslutningskriteriene i
markedet er basert på kvalitet og risikovurdering i stedet for lav innkjøpspris. Finske selskaper mener
også at dette er en av deres viktigste konkurransefortrinn i norske markeder. Finske bedrifter siterer
ofte Norge som et av sine hjemland i offshore virksomhet og markedet er vurdert svært lovende
for alle sektorer i Finland - også understreker den finske offshoreindustriens konkurranseevnen i
Norge.
I tillegg, basert på selskapenes kommentarer, er det russiske markedet sett på som et marked med
muligheter spesielt for finske selskaper som har en sterk interesse i arktiske prosjekter. Som nevnt
i del 2, anser mange selskaper arktiske kunnskap som en av de viktigste konkurransefortrinnene i
Finland og det russiske markedet er en av de største arktiske utfordringer siden 60% av arktiske
kontinental sokkel er i russiske farvann. Finske bedrifter og andre interessenter har også en lang
tradisjon i samarbeid med russiske partnere, og finnene føler de har et konkurransefortrinn med
russiske kunder og andre interessenter.
Andre interessante markeder inkluderer Asia og Brasil, Nord-Amerika og Vest-Afrika. Spesielt Asia
er sett på som et viktig område for selskaper ettersom global byggeaktivitet flytter mot Sør-Korea,
Singapore og hovedsakelig til Kina. Brasil er vurdert som en av de mest lovende mulighetene på
midt- eller lang sikt med forberedende aktivitet på plass. Nordamerikanske markeder, spesielt GOM
og Alaska, er vurdert attraktivt på grunn av utfordrende klimatiske forhold. Selskapene forventer
investeringer til vest-afrikanske offshore markeder å øke raskt i fremtiden og vil skape store
markeder spesielt for service operasjoner.
Den finske offshoreklyngen har også vært svært aktiv i å utvikle løsninger og verdiøkende service
aktiviteter og forventer at dette vil være en viktig ressurs i å bygge fremtidig virksomhet. Spesielt
har finske bedrifter vært aktive i å utvikle avanserte servicekonsepter og tatt de tradisjonelle
aspektene ved business ett skritt videre. Forebyggende vedlikehold, inkludert ikke bare proaktiv
overvåking og identifisering av produktets tilstand, men også optimalisering av vedlikeholdsarbeider,
er for eksempel en funksjon med bemerkelsesverdig merverdi for offshore operatører og
oljeselskaper.
Selskapene identifiserer at en viktig trend i offshore har vært økt bevissthet om krav innen helse,
sikkerhet, miljø og kvalitet (HSEQ). Det er viktig å merke at HSEQ krav må følges gjennom hele
forsyningskjeden. Det er derfor mange finske selskaper anser økte HSEQ krav som en mulighet og
trenden øker betydningen av funksjonen av prosjektledelse i offshore. Spesielt har miljøaspektet fått
en større betydning og interesse nylig, men det kan være grunnet fra det faktum at miljø har hatt
mindre historisk betydning sammenlignet med andre aspekter.
Finske selskaper sin kompetanse i prosjektledelse i offshore prosjekter og leveranser legger til rette
for solid leveringstid og møter selv de strengeste standarder og kvalitetskrav. Finske bedrifter
insisterer på at ytterligere muligheter ligger spesielt innenfor leveranser som engineering, innkjøp og
Side 43 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
konstruksjonsmanagement (EPCM) og større rolle i prosjekter der finske bedrifter og andre
interessenter kan ytterligere utnytte sin kjernekompetanse.
Andre spesielt interessante muligheter inkluderer subsea og IKT-løsninger i offshore. For eksempel
har finske verft, teknologi og engineering selskaper forutsetninger og mulighet for å levere offshore
prosjekter. På den annen side, har finsk industri en sterk bakgrunn i IKT kunnskap. Spesielt
engineering selskaper, inkludert f.eks Napa og Elomatic Engineering og teknologiselskaper, f.eks
Pemamek og Metso, har vært aktive i å utvikle programvare og IKT-løsninger for offshore industri,
produksjon og engineering aktiviteter samt på robotikk og service-programmer.
Finske selskaper har flere samarbeidspartnere og andre interessenter som de samarbeider med i
offshore. Disse partnere og interessenter opererer både i offshore industri samt andre områder.
For eksempel tar finske bedrifter spesielt hensyn til, og investerer i, sitt forsyningskjedenettverk for
å forbedre sin kapasitet i offshore industrien. Men like viktig å legge merke til at ressurser og
partnere fungererer ikke alltid direkte i offshore business særlig når selskaper har sterk bakgrunn i
relatert industri. For eksempel, forskningsenheter som universiteter, statseide fasiliteter og
selskaper som er viktige i å støtte offshore virksomhet i Finland.
Like viktig er å merke seg at finske selskaper også vurderer at intellektuelle rettigheter (IPRs) blir
viktig del av offshore. IPRs inkluderer ikke bare patenter, men også industrielle designrettigheter,
varemerker og forretningshemmeligheter. Det er derfor svært viktig å utvikle, håndheve og beskytte
selskapenes IPRs spesielt når de vurderer at selskapenes grunnliggende konkurransefortrinn er
basert på teknologi, merke eller innovasjoner.
Samlet er finske selskaper i en posisjon hvor de både viser intensjon og kapasitet til å anta øket rolle
og betydning i offshore verdensmarkedet. Selskapene er allerede svært unike i utvalgte områder av
produkter og tjenester. Ryggraden i finsk kompetanse er grunnet i utmerket teknologisk kunnskap
og kvalitet samt på prosjektledelse, ingeniørarbeid, lokalisering og arktisk ekspertise. De investerer
også vesentlig i utviklingen av nye produkter og tjenester, i tillegg til aktivteter for å utvide sine
grenser i offshore industri.
Side 44 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
7. Metodikk og pålitelighet av studien
7.1.
Bakgrunn og mål
Formålet med «Finsk Offshore Industri 2014» studien er å øke forståelsen av den finske
offshoreindustrien og dens selskaper, struktur og volumandel av denne industrien i Finland, og finske
selskaper fremtidige utsikter i offshore. Offshoreindustrien er beskrevet i denne studien som
bedrifter som gjennomfører eller støtter offshore olje og gass leting og produksjon samt andre
produksjon og relatert virksomhet på havet (for eksempel offshore vind og bølgeenergi og gruvedrift
på havbunnen). I årets rapport er det gitt spesiell oppmerksomhet til markeder i Norge og Russland
og Arktis.
Denne rapporten er et kontinuum til den første finske offshoreindustri-rapporten utført i 2012.
Rapporten støtter arbeidet til MEE maritim industri driftsmiljø utviklingsprogram. Økonomisk blir
studien støttet av MEE.
7.2.
Metodikk
Som de viktigste metodene for denne studien var både webbasert spørreskjema og halv-strukturert
intervjuer utført for utvalgte selskaper samt andre finansielle offentlig tilgjengelige data ble brukt i å
lage dataene for å forstå den finske offshoreindustrien. Derfor bruker denne studien et unikt datasett
som samles inn bare for denne studien.
Spørreskjemaet ble sendt til hvert identifisert selskap som potensielt har virksomhet offshore innen
verftet og teknologi så vel som deres identifiserte forsyningskjeder. Den grunnleggende listen over
selskaper ble basert på listen over offshore selskaper i offshore studier utført i 2012 og 2013. Denne
grunnleggende listen ble deretter supplementert ved systematisk bruk av informasjon fra finsk
Maritime Industry Association og Prizztech Oy sine databaser av potensielle offshore selskaper, i
tillegg søkte man selskaper fra offentlige databaser som bruker industri foreningskoder. Listen ble
deretter oppdatert ved hjelp av en systematisk internett strategi. Strategien inkluderte oppføring
ord inkludert "offshore", "olje", "gass", "vind", "referanser", "FPSO", "jack up", «semisub», «spar»,
"statoil" og "norsok" blant andre. Videre .fi-domener eller selskapets nettsider med et ord "Finland"
ble prioritert. Intervjuer og spørreskjemaresultater ble også brukt med formål å identifisere offshore
selskaper i Finland. Den endelige listen med potensielle offshore selskaper inkluderer 266 selskaper,
dvs 39 flere selskaper i forhold til listen i 2013.
Totalt var 243 selskaper invitert for spørreskjemaet og 23 viktige selskaper ble intervjuet.
Spørreskjemaet var nettbasert og invitasjoner ble sendt via e-post til hver identifisert offshoreselskap. I SMB-sektoren, ble spørreskjemaet sendt til administrerende direktør i selskapet, hvis ingen
andre offshore spesifikk kontakt ble anmeldt i tidligere studier. I store selskaper var addressaten
direktør / visepresident for marine/offshore virksomhet eller, alternativt, ansvarlige for olje & gass
eller offshoreindustri salg i Finland/Norden. Men for å øke hastigheten på svar, ble
påminnelsesmeldinger sendt til de selskapene som ikke svarte på invitasjonsmeldingen. I tillegg
prøvde prosjektgruppen å nå 150 selskaper via telefon til de som ikke svarte på
Side 45 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
påminnelsesmeldinger. Telefonsamtaler var prioritert til selskaper med største offshore omsetning
basert på prosjektteamets vurdering.
Valgte offshore selskaper ble intervjuet. Valg av selskaper var basert på prosjektgruppens forslag
over de mest relevante offshore selskapene i Finland for årets studien og deretter den endelige listen
ble avtalt med kundens styringsgruppen i et prosjektmøte. Intervjuene er gjennomført enten ansikt
til ansikt eller via telefon. Ansikt til ansikt intervjuer var prioritert. Vanligvis var varigheten av
intervjuer mellom 30-120 minutter. Intervjuobjekter var f.eks CEOs, direktører for offshore/marine,
tekniske direktører, salgssjefer, landmanagers eller prosjektledere. Listen med intervjuede firmaer
er vedlagt.
7.3.
Pålitelighet av studien
Totalt deltok 101 selskaper i studien, hvorav 23 selskaper ble intervjuet. Dermed var svarprosenten
42 prosent (101 selskaper). Firmalisten er vedlagt. Sammenlignet med studien i 2013 så svarte
ytterligere 27 nye selskaper med en vurdering av offshore virksomheten. Noen selskaper kunne ikke
vurdere sin offshore virksomhet siden de ikke visste offshore business volumene til sluttkunden.
Dette var hovedsakelig knyttet til selskaper som ikke har offshore bestemte produkter i tilbudet
eller selskaper uten direkte grensesnitt til offshore virksomhet i sine operasjoner.
For å øke evaluering av studien så var strukturen av spørreskjemaet og intervjuene lik studier
gjennomført i 2012 og 2013. Dette øker sammenlignbarheten av resultatene fra
spørreundersøkelsen og intervjuene. I tillegg for å øke påliteligheten av studien, ble hvert trinn av
studien dokumentert til en database spesielt laget for denne studien. Det er derfor rapporten kan
utføres med lignende metoder også i fremtiden.
Samlet omsetning av Finland-baserte selskaper som er involvert i denne studien var ca 20 milliarder
euro i 2013 basert på de siste omsetningstallene. Resultatene av intervjuer og spørresundersøkelser
i 2014 representerer 93 prosent av de totale offshore omsetningene i Finland. Det er derfor at
pålitelighet og dekning av studien kan anses som høy. Rapportene i 2013 og 2014 er også svært
sammenlignbare.
Likevel er det viktig å merke seg at noen selskaper ikke har separat offshore virksomhet i deres
bokføring eller de har ikke presis informasjon ellers tilgjengelig for offshore virksomheten. I disse
tilfellene er tallene basert på selskapenes beregninger gjennomført av personen intervjuet eller
mottaker av spørreskjemaet. Basert på VALOR sin erfaring, er i slike saker en eventuell feil ofte ikke
relatert til volumet av virksomheten, men tidspunktet for offshore virksomheten. Dette skyldes
vanligvis at offshore-prosjekt er også betydelig i størrelse og verdi. Men problemet var minimert ved
å velge med omhu personen eller personene intervjuet og svarpersonen på spørreskjemaet, og de
personene som har den beste kunnskapen av offshore jobbsammenheng ble prioritert.
Industriens omsetning fra identifiserte selskaper som ikke svarte på spørreskjemaet var beregnet
med resultater av tidligere års offshore rapporter eller kvalitativt firmaprofiler og bruk av benchmark
informasjon.
Side 46 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
Konklusjoner og slutninger som er trukket i studien er dannet objektivt med selskapsintervjuer og
spørreskjemasvar. Resultatene er basert på en synteser opprettet av VALOR og basert på intervjudiskusjoner og spørreskjemaresultater, og representerer ikke spesielt firmas eller
industriforeningers meninger.
Side 47 av 49
Finsk offshore industri 2014
for elektroniske versjonen, ser www.finoffshore.fi
VEDLEGG
Selskaper som deltok i studien
Tabell 1. Selskaper intervjuet og de som svarte på spørreskjemaet.
ABB Oy
Innopower
Oy Esab
Adwatec Oy
Justuxia
Paramet Konepaja Oy
AIP-Mittaus Oy
JTV Solutions Oy
Pemamek
Aker Arctic
Kaplaaki Oy
PK-Tekniikka Oy
ALMACO Group
KMJ-Engineering Oy
Pocadel Oy
Alupro Oy
Konecranes
Qualifinn Engineering Oy
Antti-Teollisuus Oy
Konepaja Wingmet Oy
Rauma Marine Constructions
APX-Metalli Oy
Konepaja Häkkinen Oy
Rauma Plan Oy
Arctech Helsinki Shipyard
Kvaerner Finland Oy
Rolls-Royce Oy Ab
Arctia Shipping
Labkotec Oy
RR Site Service Oy
Arme Oy
Lamor Corporation
Ruukki Metals Oy
Ata Gears Oy
Lautex Oy
Stalatube Oy
Citec
Leinovalu Oy
Steerprop Oy
Colly
Lehtosen Konepaja Oy
STX Finland Cabins Oy
DG-Sukellusryhmä Oy
LOGSTOR Finland Oy
suomen hyötytuuli
Delcon Oy
Länsiviivain Oy
Takoma Oyj
Deltamarin Oy
Machinery Acoustics Oy
Team Electric Oy Ab
Elinar Oy Ltd
Mekeltek Oy / Sata-Electro OY
Technip Offshore Finland
Elomatic Marine Engineering
Memar Oy
Teknos Oy
Evac
Mesekon Oy
Telatek Oy
Fibox
Meteco oy
Uretaaniveka Oy
Finnish Meteorological Institute
Metos Oy Ab
Vacon
FSP Finnish Steel Painting Oy
Metso Corporation
Vahterus Oy
Furuno Finland Oy
Miilukangas Ky
Vaisala Oyj
GS-Hydro Oy
Moventas Gears Oy
Wello Oy
Haapasaari Works Oy
Napa
VEM motors Finland Oy
Hatanpää Oy
Neste Jacobs
VEO Oy
Helkama Bica Oy
Norrhydro Oy
Visedo
Hentec Ab
Nurmi Hydraulics Oy
wpd Finland
Hiekkapuhallus ja Maalaus Rautanen Oy
O Aaltonen Oy
Westecon Oy
Hollming
Ocotec Oy
Wirtain Metalli Oy
Imatran Työstöasennus ( ITA)
Offshore Technology Center Oy Wulff Entre Oy
Indewe Oy
Outokumpu Stainless Oy
Wärtsilä Finland Oy
Ovako Imatra
Yllin Talli
Side 48 av 49
Kontakt
Prizztech Ltd.
P.O Box 18 (Pohjoisranta 11 D)
FI-28101 Pori
FINLAND
VALOR Partners Ltd.
Eteläesplanadi 24
FI-00130 Helsinki
FINLAND
www.prizz.fi
www.valor.fi
Mr. Pekka Rouhiainen
+358 44 710 5326 / +358 50 305 4838
[email protected]
Mr. Antti Halonen
+358 50 577 3180
[email protected]