Transcript Facettleddsartrose ingress Facettledd er ekte

Diagnose: Facettleddsartrose
ingress
Facettledd er ekte synovial ledd. Dette betyr at de er bygget opp med leddbrusk, synovial væske og
leddkapsel. Som andre synovial ledd er fasettleddene utsatt for artrose. Juel (2007) angir fasettledd i
nedre lumbal og cervicothoracal overgangen blant de stedene som hyppigst er utsatt for artrose.
Artrose kan manifestere seg både med smerter og funksjonssvikt uten radiologiske forandringer eller
med store radiologiske forandringer i leddene, men med lite smerte og tilnærmet normal funksjon
(Juel, 2007).
Det er stor uenighet i litteraturen om prevalensen av lumbal fasettleddsartrose. Eubanks et al. (2007)
fant en prevalens på 57% i 20-årene, 82% i 30-årene, 93% i 40-årene, 97% i 50-årene og 100% hos de
over 60 år. Abbes et al (2011) fant en prevalens på 55% på L5 nivå, 28% på L4 nivå og 16% på L3 nivå.
Fasettleddsartrose er en degenerativ tilstand og prevalensen øker med økende alder (Abbas et al.
2011, Eubanks et al 2007).
Det er også uenighet i de forskjellige medisinske miljøene og tradisjonene om man burde bruke
diagnosen fasettleddsartrose, eller fasettleddssyndrom, eller om pasientene er mer tjent med at vi
ikke bruker diagnosen (Bogduk, Juel, 2007).
Diagnostiske kriterier
Det er svært kontroversielt om det er mulig å diagnostisere fasettleddsartrose klinisk. Revel et al.
(1998) presenterte 7 kriterier som kunne brukes klinisk for å plukke ut de pasientene som ville ha
effekt av fasettledds blokkader. Det ble presisert at disse kriteriene ikke kan brukes for å
diagnostisere fasettleddsartrose. Likevel har de blitt stående som ”Relevs kriterier” for
diagnostisering av fasettledds artrose (Hancock et al 2007). Ingen av de 7 testene er derimot vist å
kunne peke mot fasettleddet som årsak til pasientens plage heller enn mellomvirvelskiven eller ISleddet (Hancock et al ,2007).
Vi tar utgangspunkt i at fasettleddsartrose er kjennetegnet med de samme anamnestiske og kliniske
tegn som ved artrose i andre synovialledd. Dette bildet kompliseres av kompleksiteten i
undersøkelsen og diagnostiseringen av korsryggsmerter.
Kliniske tegn på artrose er:
Smerter fra ledd og tilhørende bløtdeler
Nedsatt ROM/bevegelighet i leddet aktivt og passivt
Smerter ved leddprovokasjon
Smerter og triggerpunkter i muskulaturen som beveger det affiserte leddet
(etter Juel, 2007, s 25)
Radiologisk ses redusert leddspalte, subkondral sklerose og osteofyttdannelse/ påleiringer omkring
leddet. Radiologiske forandringer sees kun ved langtkommet artrose - kliniske funn opptrer ofte i
lang tid før artrosen manifesterer seg radiologisk.
Artrose kjennetegnes anamnestisk med:
startsmerter etter lengre tid i samme stilling
belastningssmerter
Hvilesmerter etter lengre tid i samme stilling - dette kan også påvirke nattesøvnen i langt kommet
artrose.
Stivhet og bevegelsesinnskrenkninger i det affiserte området.
(etter juel, 2007, s 206).
Fasettleddsartrose er en degenerativ tilstand. Anamnestisk betyr det at plagene oftest er av langvarig,
kronisk karakter. Fasettleddene får økt belastning ved degenerasjon av discus intervertebralis, og
ofte vil pasienten ha hatt periodevise ryggplager som svarer godt til discogent betingede plager
tidligere i livet, før plagene etter hvert har gått over til en mer kronisk karakter de senere årene.
Smerter som stammer fra fasettleddet kjennes oftest lengre lateralt enn discogent betingede
smerter som kjennes mer i midtlinje (Depalma et al 2011)
Revels kriterier:
Alder over 65 år
Smertene avlastes i ikke-belastet stilling
smertene provoseres ikke ved:
•
•
•
•
•
hoste
fremoverbøy
å komme tilbake til ugangsstillingen fra fremoverbøy
hyperekstensjon/ bakoverbøy
hyperekstensjon og rotasjon
For å plukke ut pasienter som har god effekt av fasettleddsblokkade skulle pasienten tilfredsstille 5
av de 7 kriteriene. At smertene avlastes i ikke-belastet stilling skal alltid inkluderes i de 5 kriteriene.
(Revel, 1998)
Relevante tester
Anamnestisk
Startsmerter, belastningssmerter, smertelindring i ikke-belastet stilling, men hvilesmerter hvis en
stilling holdes i lengre tid. Følelse av stivhet og bevegelsesinnskrenkning i det affiserte området.
Stigende innsidens ved økende alder må tas i betraktning. Mange pasienter vil fortelle om
episodevise ryggsmerter tidligere i livet, og etter hvert smerter med mer kronisk karakter. Ensidige
plager. Fravær av hoste/ nyse smerter. Pasienter med fasettleddsaffeksjon anngir ofte smerter mer
lateralt enn pasienter med diskogen årsak til plagene (Depalma et al 2011) .
Klinisk undersøkelse
Smerteanngivelse på smertetegningen
Aktiv fremmoverbøy
Aktiv bakoverbøy
Aktiv sidebøy
Hældropp
Lumbal rotasjon/ hyperekstensjons test
Spesifikk leddmobilitetstest lumbal fleksjon
Spesifikk leddmobilitetstest lumbal ekstensjon
Spesifikk leddmobilitetstest lumbalt rotasjon
Spesifikk leddmobilitetstest lumbal Lateral fleksjon
Springer test
Coin test
Palpasjon av paraspinal muskulatur
Palpasjon av setemuskulatur