Transcript faginnlegg - Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn

Referat fra NFBIB-møte i Tekna 8. mai 2014 kl. 0930-1500
Inneklima for barn og unge – dagens utfordringer
-nasjonale, helsemessige og tekniske utfordringer i bolig, barnehage og skole
Første fagmøte i NFBIB etter å ha etablert vårt sekretariat i Tekna hadde 29 deltagere.
(Referenter Finn Levy, og Kai Gustavsen, supplert med notater fra Johan Sverre Rivertz).
(Enkelte utvidede lenker og kommentarer til artikler på nettsteder er kopiert inn av referentene)
Som supplement til dagens program var det vedlagt informasjon med referanse og evt. lenker til
tilgjengelige publikasjoner der NFBIB har bidratt.
Til møtet var det først te/kaffe og boller, kl. 1200 lunsjtallerken og te/kaffe, og kl 1415 te/kaffe etter
avsluttet diskusjon og oppsummering før årsmøtet.
Tor Børre Mosland ([email protected] ), sekretær for NFBIB i Tekna og ordstyrer.
Innledet med Teknas historie under skiftende navn. Mål: Danne nettverk – bygg – inneklima.
Tore Andersen (NFBIBs leder)
Oversikt over NFBIB fra 1996 da det ble startet og senere ledet av prof. dr. med. em. Kjell Aas.
Opplest brev fra Kjell Aas der han beklaget at han ikke kunne delta på møtet av helsegrunner.
Orienterte om NFBIBs sammensetning, aktiviteter og mål. NFBIB har vært til nytte for utvikling og
bevissthet om inneklimaet de årene vi har vært aktive. Ønsker innspill til ny satsning med nye krefter.
Ønsker velkommen til møtet. Lenker til presentasjonene finnes under Vedlegg.
Thomas Wrigglesworth, Barneombudet (BO)
Barnas oppvekst og læringsmiljø
([email protected] ) Twitter: @thomaswri .
(se vedlagte lenke til presentasjonen)














Presenterte Barneombudet Anne Lindboe, barnelege.
Kommunikasjon viktig! BO er på alle sosiale medier.
NFBIB bør komme på Twitter og Facebook.
NFBIB har vært en god støtte for BO,og må fortsette! BO har ny nettside beregnet på barn fra
12 år.
BO skal være talsperson for barn og ungdom.
Oppsøkende virksomhet; ”Barneombussen”, i campingvogn, besøker skoler!
Ny veileder: Miljø og helse i skolen (se under foredraget fra Helsedirektoratet)
Ny rapport: Helse på barns premisser ( http://barneombudet.no/rapporthelsepabarnspremisser/ )
Barnekonv. Art 3: ”Barnets beste” grunnleggende hensyn
Barnekonv. Art 12: ”Rett til å bli hørt”
o Eks: Gress rundt blokkene i Engelsk blokkområde
o Barna: Vi ble ikke spurt. Nå kan vi ikke lenger se sprøytespisser og hundebæsj.
Skole er viktig! Straff for foreldre holder barna hjemme.
Voksne ville aldri jobbet under slike forhold.
”Sliten skole”. Gjør noe med det. Populært hefte, lastes fra www.barneombudet.no
(http://barneombudet.no/for-voksne/vare-publikasjoner/sliten-skole-gjor-noe-med-det/ )
eller www.innemiljo.net
Barneombudet bruker barn og unge som eksperter, se egen ”Eksperthåndbok”:
http://barneombudet.no/om-barneombudet/eksperter/
1
Anders Smith, Helsedirektoratet:
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø.
(se vedlagte lenke til presentasjonen)
 NFBIB er nyttig og må fortsette.
 2010, Prop 90L, Folkehelselov, § 4: Fremme helse, miljø og trivsel osv.
 Nå er kommunene ansvarlig for folkehelsearbeidet!!
 § 5: Kommunen må ha oversikt over helsefaktorer.
 Miljørettet helsevern (MVH) = en oppgave/forpliktelse. For skolen/barnehager, for
kommunens tilsyn, og Fylkesmannens tilsyn.
 Helsefremmende versus Forebyggende tiltak.
 Godkjenning av skoler, samarbeid med NFBIB. Vedlikeholdsplaner nødvendig. Godkjente
skoler har også ofte store mangler!
 Miljørettet helsevern gjelder også utleieboliger, men de har hittil ikke kunnet gripe inn med
pålegg!
 Strålevernforskriften gjelder både private og utleieboliger, med pålegg/krav ved utleie og
salg.
Nye veiledninger for barnehager og skoler er nå publisert separat:
www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-barnehagen
www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-skolen
Årets inneklimaseminarer:
 Inneklimadagen 2014 blir 30. okt.
 Allergifrisk 2014 blir 19. og 20. november.
Begge seminarer holdes i Helsedirektoratets lokaler på St. Olavs plass.
Bolig, barnehage og skole – dagens og fremtidens – hvilke problemer,
utfordringer og tema bør vi arbeide videre med?
Innledere: Tore Andersen, Jan Vilhelm Bakke, Sverre Holøs.
a) Først generelt innledningsforedrag om ”Biodiversitetshypotesen / det Humane
Mikrobiomprosjektet, sentralt i allergiutviklingen?”
Se også:
Bakke JV. «Biodiversitetshypotesen» – et paradigmeskifte?»: http://tinyurl.com/mntw6tl (Full lenke:
http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/inneklima/artikler/biodiversitetshypotesen-et-paradigmeskifte )
Bakke JV. Perspektiver på frisk luft og helse - betydningen av biodiversitet, forelesning for Norske
Arkitekters Landsforbund (NAL) 12. februar 2014 på kurset Frisk luft – nødvendighet eller livskvalitet?
(Kan lastes ned fra http://arkitektur.no/frisk-luft-nodvendighet-eller-livskvalitet?lcid=1033 )
Jan Vilhelm Bakke
(se vedlagte slides fra presentasjonen, samt senere lenke til artikkel i Helsebiblioteket)
 Moderne teknikk for produksjon av DNA fra kroppens bakterier (PCR-teknikk), også de som
ikke har latt seg dyrke, viser mengden og variasjonen i mikrobeantallet på/i kroppen. Flere
mikrober enn kroppsceller!
 Redusert mangfold (biodiversitet) i naturlig mikroflora på og i kroppen (mikrobiomene) synes
å ha betydning for forekomst av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene og en rekke
andre kroniske, inflammatoriske sykdommer.
 Mangel på natureksponering, bruk av antibiotika og andre stoffer som svekker
mikrobiomene øker risiko for disse sykdommene.
2








Halvparten av astma blant barn har eller har hatt allergisk sykdom. Oslo: 26 % hatt astma før
12–13 års alder.
Allergisk rinitt - høysnue - fordoblet senere år.
Finsk forskning: Yrkesrinitt femdobler risiko for senere utvikling av yrkesastma.
Astma hos barn øker risikoen for KOLS: Like stor risiko som en som røyker 10 om dagen. I
tillegg utsatt for passiv røyking –> risiko som storrøyker.
Allergi og overfølsomhet mest utbredt i byene.
Keisersnitt gir dobbelt så stor risiko for allergi som naturlig fødsel.
Nesten dobling av KOLS i Norge på åtte år. Selv om hyppighet av røyking faller…. Geografisk
forekomst av KOLS og "røyketettet" forskjellig. Det er mindre KOLS enn forventet i
primærnæringene og der det er mye frisk luft
Utfordringer: Helsesøster, lege og ingeniør bør snakke sammen. For å løse inneklimaproblemene i kommunale skoler må byggforvaltning, skole og helse kommunisere !
b) Innledning og diskusjon om respektive Bolig, skole, barnehage og bygg. Kort innledning ved alle
tre innledere til hvert punkt. Momentene satt opp og supplert i tabell (vedlagt).
Her er vesentlig tilleggskommentarer referert.
Boliger
 Tore: Boligen er alltid av betydning for helsen fordi vi oppholder oss der ca 70% av tiden.
CO2 stiger i dårlig ventilerte rom, spesielt viktig i soverom om natten. Rådgivning viktig. Jfr.
tidligere Inneklimatelefonen.
 Problem: Skjermet fra myndighetenes inngripen. Ikke lett å få gode råd for brukerne.
 Sverre: Fukt hovedproblem. Sjelden problem med tørr luft - før parketten sprekker.
 Hvordan ventilere?
 Ingen ser på sammenstilling av forskjellige stoffer. Farlige kombinasjoner. Avsetninger av
farlige stoffer. Jotaplast på veggene (tidligere).
 Bruk av Byggforskserien: Sverre orienterte om at Byggforskserien «lever de av», men
byggfaktablad kan lastes ned for kr. 200,-. Mange forskningsrapporter kan lastes ned gratis.
 SINTEF Byggforsk utarbeider gjerne informasjonsark, men det må det prosjektorganiseres.
 Fra 2015 skal Eiendomsmeklerne komme med utvidet informasjon (tilstandsrapport) om
boligen. Dette må vi ta tak i slik at det ikke kun blir papirarbeid.
 Stort behov for bedre informasjon til publikum, og faglig kunnskap i skolene.
Barnehager
 Tore: Hvor er godkjenningsnivået på barnehagene? Ingen nasjonal godkjenningsstatus etter
forskriftene. Svakt tilsyn på kommunenivå.
o Det er viktig å ha kunnskap om hvordan de har det
 Forståelse for barnehagens inneklimautfordringer.
o Tore la vekt på at de tekniske anleggene må tilpasses barna som ofte leker på gulv
der det er mest forurenset og minst ventilasjon.
 Hvem skal bestemme hvor varmt det skal være? Bruksendringer medfører ofte problemer.
Obs: gulvvarme, brukes feil, bør slås på om natten og av midt på dagen når det blir varmt!
 Jan Vilhelm: Drift og vedlikehold er av stor betydning for bygningens inneklima. Flerfaglig
samarbeid må til for å få til bedringer.
 Smitte er en stor utfordring. De minste barna har minst motstand mot infeksjoner og smitter
i tillegg familien når de blir syke. Er det trangt er det stor smittefare. Ventilasjonsbehovet i
barnehager er dessverre undervurdert. Under full aktivitet inne kan nivået av mikropartikler i
luften være på nivå med en bar der røyking pågår.
3





Det har ikke vært samme fokus på godkjenningsstatus av barnehager etter forskriften om
miljørettet helsevern. Alle barnehager må ha godkjenning etter Barnehageloven. I Hordaland
får barnehagene tilsyn hvert 3. år. Forskjellen mellom skoler og barnehager er at skolene har
Opplæringsloven § 9a slik at det kan fremmes en klage. Barnehagene burde ha en tilsvarende
rettighet.
Bærum kommune: Arbeider med miljørettet helsevern og har hatt tilsyn. 50 % har fått
pålegg. Funn som må utbedres vil bli utbedret i samarbeider med eiendomsavdelingen.
o Barnehagene har fått flere pålegg.
Der det er gode utearealer er barna mer ute enn inne. Men det er mange barnehager i byen
som har lite uteareal og der er barna inne mesteparten av tiden.
Private barnehager tjener store penger – viktig å holde fokus på hvor mange barn som kan
være i barnehagen. Tendens til mindre lekeareal per barn inne. Grov garderobe skal ikke
regnes inn som lekeareal.
I mange barnehager og skoler er det store akustikkproblemer, spesielt i moderne bygg med
store glatte flater.
Skoler
 Tore: 40 % drives uten godkjenning. Sviktende tilsyn nasjonalt og kommunalt – vi må ha et
uavhengig tilsyn. Vi må beholde det beste fra det kommunale – teknisk og pedagogisk. Slik
det er nå, er det fritt frem for å nedprioritere elevenes fysiske miljø.
 Jan Vilhelm: AT tilsynet har vist at mye ikke var i orden. Mange av de godkjente skolene
tilfredstilte ikke kravene. Det er behov for regelmessig kontroll, for eksempel hvert tredje år.
I noen kommuner har godkjenning på slutten av 90-tallet ført til ressurser til vedlikehold
siden kun har gått til de som enda ikke er godkjent.
 Sverre: robusthet er viktig i skolebygg «halvtamme brukere» subboptimal drift, endringer
som oppstår – kunne møte pedagogiske utfordringer. En skole har varierende belastninger
gjennom døgnet. Utfordring å finne de gode løsninger.
o Luftinntak en utfordring. Må ikke fylles med døde duer og annet uønsket.
 Indikatorer på god bygningsdrift – skal det være sykefravær, målinger fra SD-anlegget. Alt har
en levetid – viktig å oppdage/fange opp når teknikken ikke fungerer.
 Orientering om det pågående MHV- prosjektene fra direktoratet. Erfaringer er at de
etterspør råd om når skolen må saneres og/eller kommunen må bygge ny skole.
o Hvorfor må alle tak være flate? Stor risiko for lekkasjer.
 Oslo kommune har satset på energisparing, skolebygg etterisoleres/pakkes inn. Skolene
mangler ventilasjon.
 Det nytter ikke med handlingsplan uten handling! Mye tilsyn på psykososialt miljø (koster
ikke noe), men lite på fysisk miljø, som er kostbart å rette opp.
 Kommunene er underlagt internkontroll. Direktoratet har finansiert IK-bygg som er et
verktøy for dokumentasjon og handling.
 Arbeidstilsynet: Det vi har sett på tilsyn er mange rapporter, men handling er det dessverre
lite av.
 Hvem skal undervise elevene om innemiljø? Pedagogikk! Målinger av klimafaktorer brukt i
undervisningen. Går ikke inn i læreplanen. Men det bør inn i pensum å gi kunnskap om
innemiljøets betydning for helse og trivsel.
Bygd miljø:
 Jan Vilhelm: Biodiversitetshypotesen, (se tidligere ) Orienterte om helsekonsekvensen av
forurenset inne- og utemiljø. Flere dør for tidlig. Vi må få kontroll på trafikkforurensning, mer
planter, men vi må få mer kunnskap.
4


JVB: WHO har i år doblet estimatene for dødelighet pga luftforurensing. Ref: Health in the
Green Economy.
Sintef/Byggforsk / Dibk har tidligere utgitt ”Hus og helse” (2009) http://tinyurl.com/mftnj7f
(Full lenke: http://www.dibk.no/globalassets/byggeregler/tidligere_regelverk/eldre_temaveiledere_og_rundskriv/2009ho-1-hus-og-helse.pdf)
Samarbeid med Forum for miljø og helse ( www.fmh.no ) foreslås.
Diskusjoner og spørsmål er tatt inn under ovennevnte referat.
Kai Gustavsen / Finn Levy
NFBIBs hjemmeside, informasjon, regler og verktøy.
Hjemmesidene ble projisert fra nettet og raskt gjennomgått når det gjelder generell oppbygging og
innhold. Først vår nye hjemmeside, www.innemiljo.net , med meny på venstre side ved Kai. Deretter
kopien av de opprinnelige hjemmesider utarbeidet av Kjell Aas www.arkiv.innemiljo.net. Disse sidene
er et arkiv med masse nyttig informasjon, men blir ikke oppdatert. De ligger under fanen
Kunnskapsbank øverst på hjemmesiden. Det er omfattende meny og søkefunksjon i venstre marg
med stor stoffmengde. Det minnes på at andre nettsider av Kjell Aas www.inneklima.com og
www.allergiviten.no heretter vil bli driftet av Naaf (som også har egen inneklimainformasjon,
http://www.naaf.no/no/inneklima/ .)
(Se også nettsidene til Folkehelseinstituttet, www.fhi.no og søk på Inneklima;
samt Helsebiblioteket http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/inneklima ).
Vedlegg:

Lenke til innleggene fra Barneombudet og Helsedirektoratet (Powerpoint) samt Jan
Vilhelm Bakke på Teknas hjemmesider, se www.innemiljo.net .

Kopi av tabell til hoveddiskusjonen (Word).

Innstilling fra valgkomiteen/Referat fra Årsmøtet i NFBIB/Tekna.
Referenter:
Finn Levy / Kai Gustavsen
5