Transcript Mariane Høstmark Tveter driver luksuslodge i Kenya:

Mariane Høstmark Tveter driver luksuslodge i Kenya:
Forført av Afrika
14
Sammen med sin
italienske kjæreste startet
Mariane Høstmark
Tveter (41) et nytt liv
langt inne i Afrikas
berømte villmark. Midt
i masaienes rike tilbyr
paret safari, opplevelser
og forpleining i
femstjernersklassen.
S
ommeren 2006 tok Mariane et dramatisk valg. Hun solgte det meste hun
eide og brøt opp sin tilværelse i Oslo.
Den reiseglade damen fulgte hjertet og
satte kursen mot et kontinent hun aldri
hadde besøkt. Oppbruddet kom etter at
hun hadde takket ja til å flytte sammen
med sin italienske kjæreste. Han hadde
realisert sin drøm i Kenya og drev en safarilodge på grensen til nasjonalparken
Masai Mara. Nå fikk han leve ut drømmen – sammen med sin norske kjæreste –
blant ville dyr og praktfull natur i Afrika.
– Jeg kom hit på grunn av Riccardo. Vi
traff hverandre for mange år siden, men
av ulike grunner kunne vi ikke innlede en
15
relasjon da. Mange år senere, etter at han
flyttet til Kenya, fant han meg igjen. Han
spurte om han kunne komme på besøk
– og resten er historie, smiler Mariane.
Nå har hun bodd i Afrika i to og et
halvt år. Og hun har ikke angret seg.
– Å flytte fra Oslo til Masai Mara var
en overgang. Noen ganger savner jeg den
norske sommeren med sine lyse netter.
Men så kommer november og resten av
den norske vinteren … da skinner solen i
Kenya, og jeg gleder meg veldig over valget. Dette er et vidunderlig sted å være.
Selv om kanskje ikke alle kunne tenkt seg
et liv i Afrikas villmark, så synes jeg det
er alle tiders!
MARIANES KJÆRESTE, Riccardo Orizio (47), er tidligere journalist og forfatter. Han nærer en dyp fascinasjon for
Afrikas dyr og uberørte naturområder.
For seks år siden fikk han og noen venner
bygget lodgen Saruni i Masai Mara, 240
kilometer vest for hovedstaden Nairobi.
Området grenser til den like kjente nasjonalparken Serengeti i Tanzania. Masai
16
Mara har fått sitt navn etter de innfødte
masaiene som lever der og den livgivende
elven, Mara, som renner gjennom parken.
Hovedlodgen har seks luksuriøse hytter, bibliotek og spa. Den er tegnet og
bygget av den kenyanske arkitekten
Mark Glen. Innredningen er unik for
hver hytte, og gjestene kan glede seg over
antikviteter fra kolonitiden, persiske tepper og afrikansk kunst. Hver hytte har
varmt og kaldt rennende vann, 220 volts
strøm, bad med elegant, italiensk innredning og polerte tregulv. Vil du ta en dusj
har du slående utsikt, med kun myggnett
og lerret mellom deg og villmarken utenfor. Med vidt utsyn over dalen kan man
se ville dyr som kommer for å drikke i
leirens vannhull. Bli ikke overrasket om
du ser elefanter, bøfler, zebraer eller antiloper som traverserer over leirområdet.
Ofte hører du løvene kalle på hverandre i
dalførene inntil lodgen.
CAMP SARUNI har blitt en suksess, og
det norsk-italienske paret har allerede ut-
videt virksomheten. For to år siden opprettet de en leir med tre luksuriøse telt i et
privat konserveringsområde ti kilometer
fra hovedlodgen. I sommer åpnet de en
ny camp i naturreservatet Samburu lenger nord i landet. Her har de fire hus med
plass til totalt 12 gjester. To av husene er
store familievillaer med to separate soverom og baderom. Mens Masai Mara er
holdt i klassisk safaristil, fremstår Samburu i moderne stil med italiensk tilsnitt
og marokkanske møbler, tepper og lamper. Stedet har også et svømmebasseng,
der du kan se rett ned på vannhullet dit
dyr som elefanter, sjiraffer og kuduer
kommer for å drikke.
Nylig kjøpte de en eiendom ved Det
Indiske hav som de skal utvikle de nærmeste årene: Msambweni er opprinnelig
en liten fiskerlandsby som ligger 20 minutters kjøring fra det marine naturreservatet Warsini Islands, som byr på unike
dykker- og snorkelopplevelser.
– Vi har svømt med delfiner og havskilpadder hver eneste gang vi har vært der,
forteller Mariane.
I alt har Riccardo Orizio investert over
2,5 millioner dollar av egne midler i prosjektene.
– Vår idé er at man ikke trenger å bo
i telt for å være på safari - men man kan
om man vil! Våre gjester får likevel ikke
følelsen av å bo på et hotell, vi tilbyr mer
en hjemme hos-følelse. For mange er safari en once in a lifetime-opplevelse. Vi
gjør vårt beste for at opplevelsen skal bli
så minnerik og opplevelsesrik som mulig,
forteller Mariane.
AKTIVITETENE BLIR DERFOR skreddersydd i samarbeid med gjestene. I tillegg til safari i åpne Land Rovere organiserer de fotturer, middager og lunsj
med picnic i bushen. For de som er interessert i kunst, tilbys også tegne- og
malesafarier. Mariane er nemlig billedkunstner og forbereder seg for tiden til
en utstilling i Nairobi. I tillegg til rollen
som vertinne hjelper hun til med markedsføringen av tilbudet over hele verden. Reiselivsarrangører med safari på
programmet kommer på befaring for å se
om dette er et tilbud de kan selge til sine
kunder. Arrangører fra USA, England,
Belgia, Frankrike, Nederland og Sverige
har vært på besøk, og i høst kommer
også en norsk turarrangør. Gjestene kommer i hovedsak fra de samme landene,
mens engelskmenn og amerikanere utgjør
omtrent halvparten. Forberedelsene og
justeringene er viktig foran hvert nye innrykk. For det er mange, små eller store,
kulturelle forskjeller man bør ta hensyn
til om oppholdet skal bli perfekt.
Det er likevel kontakten med ansatte
– og ikke minst gjester – i leiren som tar
meste av tiden til Mariane.
– I et høykost- og kvalitetsprodukt som
vårt er den personlige kontakten utrolig
viktig, sier hun.
Derfor spiser vertsparet alltid middag
sammen med gjestene sine, iblant også
lunsj. I tillegg er ofte en av guidene til
stede. Med italiensk eier er det ikke til
å undres over at kjøkkenet serverer mat
inspirert av herr Orizios hjemland. Men
råvarer fra Kenya har også en stor plass i
menyen, særlig fisk og grønnsaker. Vege-
tarianere eller andre med spesielle matbehov har kjøkkenet heller ingen problemer
med å imøtekomme. Måltidene skal være
en viktig opplevelse på luksussafari og et
sted å snakke om inntrykkene man har
fått.
– Å være på safari er en helt unik opplevelse. Å dele opplevelsene med andre
foredler erfaringen. Mange av våre gjester kommer tilbake til oss – noen opp til
to ganger i året – og de tar gjerne med seg
venner, familiemedlemmer. Derfor har vi
blitt veldig gode venner med mange den
tiden vi har vært her.
I MASAI MARA kan man være vitne til
«The Great Migration» – eller den store
vandringen – som er et av de mest spektakulære dyrefenomener i verden. Du har
sett det på TV mange ganger: Flokker
med mer enn en million gnuer og sebraer
beveger seg over savannene, krysser elver
i jakten på vann og friskt gress. Dyreflokkene beveger seg inn i Masai Mara fra
juli til august. Det er flott å se på fjernsyn, men det er en enda mektigere opp-
17
18
✧
levelse i virkeligheten. Mulighetene
er store for at du også får se «De fem
store»: elefant, leopard, løve, bøffel
og neshorn. Ikke sjelden gjør møtet
med den afrikanske ødemarken, og
dens fauna, kraftig inntrykk på europeere og amerikanere.
– Afrika kan være et litt skremmende sted for mange, så det å være
til stede og snakke med folk er viktig
for å gi dem en følelse av trygghet,
forteller Mariane som opererer “litt
som kulturell brobygger”. Hun understreker at turene i villmarken skjer
i helt trygge former, gitt at man følger
guidenes anvisninger.
– Afrika – og særlig Kenya – er
blant de siste stedene i verden der du
kan oppleve yrende dyreliv i fri utfoldelse – uten gjerder.
TO
PROFESJONELLE MANAGERE
er ansatt for å bistå med den daglige
driften av campene. Gio Rossi har
ansvaret i Masai Mara og Neil Unsworth i Samburu. Gio har italiensk
bakgrunn, mens Neil har engelsk. Totalt er det over 60 ansatte i de to lodgene. Om lag 80 prosent av staben er
masaier og samburuer som kommer
fra nærområdet – mange av dem eier
faktisk grunnen leirene befinner seg
på. Både Samburu og Masai Mara
er nemlig i privat eie, av masaier og
andre krigerstammer. I Masai Mara
er eierskapet individuelt, mens ulike
stammer eier landområdene i Samburu. Det innebærer at områdene ikke
har noen innblanding fra sentrale
myndigheter og at pengene de besøkende legger igjen, i stor grad kommer lokalbefolkningen til gode.
– Derfor er kontakten med våre ansatte veldig viktig. Ved å være bosatt
i Masai Mara, og ved å tilbringe mye
tid i Samburu, viser vi langsiktighet,
stabilitet og oppriktig interesse for
deres fremtid, sier Mariane.
VERTSPARET
BRUKER TID på å
forklare lokalbefolkningen hvorfor
det er viktig å ivareta artsmangfoldet og den økologiske balansen i regionen og hvorfor mennesker fra hele
TEKST U. STREK ✧
verden kommer for å oppleve i disse
områdene med urørt natur. I tillegg
forteller de mye om hvordan mennesker i mer velstående deler av verden lever.
– Av og til synes de vi er temmelig
rare. De trives godt med sin mer tradisjonelle måte å leve på – men ønsker seg også goder som følger med
et moderne samfunn. Jeg har ennå til
gode å møte en masai uten mobiltelefon! forteller hun.
De 300.000 masaiene utgjør bare
om lag to prosent av befolkningen i
Kenya. Men denne minoriteten er
likevel den klart mest kjente befolkningsgruppen. Med sin tradisjonelle
livsstil, stolte holdning, imponerende
fysikk og røde klær er de som magneter på kameralinsene. Men ikke alle
trives like godt som fotoobjekter, så
det er best å spørre guiden om råd før
man tar bilder. Masaiene er, i forhold
til sine landsmenn, relativt velbeslåtte
og eier enorme landområder. De er
også durkdrevne innen politikk, og
vertsparet vedgår at de får brynet seg
skikkelig i diskusjoner. At regionen
deres er et attraktivt reisemål har urbefolkningen selv mye av æren for, de
jakter ikke, og således er det enormt
rike dyrelivet bevart.
Mariane Høstmark Tveter mener
at å våge å investere i slike områder
er et viktig element i å bygge Afrikas
fremtid. Det ligger ingen fremtid for
lokalbefolkningen i donasjoner. Det
hjelper ikke å bygge skoler – om ikke
jobbene finnes der.
– Vi er her like mye for å gi lokalbefolkningen kunnskap om verden
utenfor, slik at de kan ta kvalifiserte
beslutninger om sin egen og deres
barns fremtid. Samtidig gir vi gjester
muligheter til å oppleve et av verdens
mest spektakulære villmarksområder på en komfortabel og trygg måte,
oppsummerer hun.
VERTINNEN på Saruni og Samburu
er ikke eneste nordmann i området.
Det norske firmaet Basecamp Explorer, med Industrifinans-gründer Svein
Wilhelmsen som primus motor, har
19
✧
også en camp i Masai Mara. For tre år
siden fikk selskapet Responsible Travel
Award på en av verdens største reiselivsmesser i London. Kåringen skjedde blant
over 700 kandidater, og det er første
gang et norsk hotell har oppnådd en slik
utmerkelse for banebrytende engasjement
innen ansvarlig turisme.
For de som ønsker å komme hjem med
eksotiske gevir til peishyllen, er ikke Kenya stedet å dra. Landet har forbudt jakt
siden 1977. Her brukes utelukkende kamera, kikkert, skisseblokk og øyne til å
fange opplevelsene.
Tidsforskjellen mellom Skandinavia og
Kenya utgjør ingen ulempe. Reisetiden er
heller ikke avskrekkende. Fra det sentrale
Europa er flytiden om lag åtte timer til
Nairobi. Derfra bruker man 45 minutter
med småfly til Masai Mara og en time til
Samburu. Mellom de to nevnte parkene
er flytiden om lag halvannen time. Dersom man ikke skal besøke kysten, men
bare drar på safari, er det ikke nødvendig
20
TEKST U. STREK ✧
å spise malariatabletter. Etter uroligheter
i landet frarådet Utenriksdepartementet
en periode nordmenn å besøke landet. I
vår endret UD sin anbefaling og oppfordrer nå reisende til Kenya om å utvise
aktsomhet.
– Er sikkerhetssituasjonen en utfordring
for dere som driver safarivirksomhet?
– Det har ikke vært noen problemer i
våre områder. De gamle konfliktene som
ble vekket til live dreier seg om eierskap
til landområder, og det er ikke et tema der
vi holder til. Det vi så tidligere i år, var
en slags tvungen demokratiseringsprosess
som dessverre fikk uheldige konsekvenser
for mange enkeltindivider. Prosessen har
nå ført til en bedre hverdag for mange,
selv om det er mange som fortsatt prøver
å få livet sitt på rett kjøl igjen. Stemningen er optimistisk og folk ser fremover
– selv om de føler sorg over at det måtte
bli så dramatisk, sier Mariane.
er høy. Dette trenger man ikke ta særlig
hensyn til om man skal på safari. Safarigjestene flyr fra flyplassen i Narobi – rett
ut i villmarken, der kriminalitet ikke er
noe problem. Der er man trygg så lenge
man følger guidenes anvisninger. I et område med verdens høyeste tetthet av ville dyr tar man seg for eksempel ikke en
kveldstur etter mørkets frembrudd.
Like etter Mariane Høstmark Tveter
hadde bestemt seg for å reise til Kenya
fikk hun vite at hennes oldemors bror,
Gustav Helberg, emigrerte til Kenya
rundt forrige århundreskifte og bygget
opp en kaffeplantasje i Kitale. Plantasjen
gikk ut av familien omtrent samtidig som
Kenya ble en selvstendig stat i 1963, og
siste slektsledd var barnløse.
– Dette er en spennende historie jeg
skal finne ut mer om når jeg finner tid til
det, avslutter Mariane.
Jan Chr. Grandre
KRIMINALITETEN
i deler av Kenya
jcg @kapital.no
www.fourfield.se