Transcript I den intense jakten på nye norske id

reportasje
10
76
Talentløs
I den intense jakten på nye norske
A-MAGASINET 6. MAI 2011
reportasje
11
76
talentjakt?
idrettsstjerner overses halvparten av barna.
A-MAGASINET 6. MAI 2011
FOTO: MORTEN RAKKE
12
76
DEN GANG DA: Stig Inge Bjørnebye (t.v.) og Øyvind
Leonhardsen da de var lagkamerater i Liverpool. Nå står
de på hver sin side i kampen om hvordan nye stjerner
skal skapes.
R
elativ alderseffekt kalles
fenomenet. I skolen er det
velkjent. På hvert klassetrinn gjør de eldste elevene
det best. Men skolen er obligatorisk;
de yngste er pent nødt til å holde ut.
Idrett er – uansett hva ambisiøse foreldre måtte tro – frivillig. De som er
født i årets siste måneder, har klart
minst sjanse for å lykkes og størst risiko for å gi seg tidlig.
Så hva skjer? Jo, det er en ond sirkel: Barn med bursdag tidlig på året
er høyest, kraftigst, sterkest, mest
modne og best koordinerte. Det legger trenerne merke til, og gir dem
mest oppmerksomhet og tettest
oppfølging.
De yngste og minste vurderes som
mindre lovende. De får ikke samme
oppmuntring og faglige oppbakking.
Resultatet er at de blir akkurat like
dårlige som trenerne hele tiden har
forutsett.
Det blir en selvoppfyllende profeti.
A-MAGASINET 6. MAI 2011
NORGE MOT
5 MILLIONER
I fjor hadde
Norges Fotballforbund
registrert
367 000 aktive spillere,
men nesten
halvparten
av dem var
under 13 år.
Frafallet bekymrer.
TEKST:
OLA HENMO
FOTO:
ANETTE
KARLSEN
FRISK DEBATT: Stig Inge Bjørnebye gjør sitt ytterste for å overbevise Øyvind Leonha
Thierry Kopp (med ryggen til) om hvor uheldig det er å vrake spillere allerede når de
LEGENDER I KAMP. – Demp ballen, se
opp, spill! Demp ballen, se opp, spill!
På ben så korte at trøyene nesten
subber i kunstgresset, utfører ivrige
syv- og åtteåringer, med vekslende
hell, instrukser fra selveste Øyvind
Leonhardsen.
– Bruk venstre fot også, da blir dere
kjempegode, oppmuntrer han.
– Nei. For man skyter veldig rart
med venstre, argumenterer en selvstendig pjokk.
Inntil betongveggen i Gjønneshallen i Bærum: Stig Inge Bjørnebye.
Med armene i kors og et skeptisk blikk
mot sin mangeårige lagkamerat fra
landslaget, Rosenborg og Liverpool.
For det foregår en kamp i norsk
barnefotball nå. Om hvor tidlig man
kan og må identifisere de største talentene og toppe lagene for å utvikle
storspillere som Leonhardsen og
Bjørnebye.
Og i den kampen har de to legendene havnet på hver sin side.
VELGER OG VRAKER. Leonhardsen
er trener for det private og kommersielle Norsk Fotballakademi (NFA) i
Bærum. De har poengtert at spillerne
født i 2003 er på prøvespill frem til
denne måneden. Det er ikke gitt at
alle får være med videre, for nå skal
satsingen spisses mot barn med gode
tekniske grunnferdigheter og lyst til
å satse.
– 8–12 år er gullalderen. Det er da
den spesifikke motorikken og koordinasjonen skal utvikles. Siden er det
begrenset hva som kan tas igjen. Her
hjemme legger vi lite til rette for de
beste. I stedet satser vi på å bli verdensmestere i bredde. Men er målet å
bli fotballspiller på et godt europeisk
nivå, er det nærmest avgjørende å
spisse tidlig, lød NFAs forklaring i en
kronikk i Aftenposten.
Stig Inge Bjørnebye mener tankegangen både er uetisk og uegnet til
å slipe nye fotballdiamanter. Han representerer dem som mener at frem-
Det aner han ikke.
– Alt vi vet, er at alle er født i 2003.
Slik risikerer han å gå glipp av helt
essensiell informasjon.
a rdsen og Fotballakademiets Terje Lübeck og
er syv år.
tidens stjerner best vokser frem fra en
breddefotball med rom for alle.
– Tror de det haster med å bli god?
Tror de det er likegyldig om du er født
i januar eller desember? skrev han i
en svarkronikk, der eksproffen, som
selv har bursdag snaut to uker før jul,
ga følgende talende eksempel på at
ikke alle modnes like fort:
– Jeg ville slutte med fotball da jeg
var 15 år etter å ha brukt en uke i Gothia Cup og spilt tilsammen 12 minutter. Fire år senere debuterte jeg på
A-landslaget.
I Gjønneshallen er de 24 håpefulle
spillerne fra 03-årgangen forlengst
nivådelt i to grupper. Leonhardsen
tar seg denne ettermiddagen av de 12
antatt dårligste. De som lever farlig
den dagen noen skal få beskjeden om
at de ikke er gode nok til å få være
med videre.
Jeg spør Fotballakademiets leder
Terje Lübeck om når på året spillerne
i de respektive gruppene er født.
UKENS TALL:
4 936 548
INNBYGGERE
I NORGE
Kilde: SSB
VOLDSOM EFFEKT. Undersøkelse
etter undersøkelse viser det samme:
Den relative alderseffekten har enorm
betydning.
55 av de 117 spillerne som var innom Norges guttelandslag (G15) mellom 2004 og 2008, var født i første
kvartal. Bare 9 i det siste.
25 av spillerne ble født i januar. Det
er åtte flere enn i årets fem siste måneder tilsammen!
Dette er langtfra noe særnorsk fenomen. Da Mexico i 2005 vant det
aller første verdensmesterskapet i
fotball for 17-åringer, var 19 av troppens 20 spillere født mellom januar
og juni.
Sistemann? Han hadde bursdag i
juli.
En gruppe forskere som hentet
inn personalia fra ti nasjoners yngre
landslag, fant at 43 prosent av spillerne var født i første kvartal og 9
prosent i siste.
– Fotballen avgir frivillig store deler
av talentene i hvert årskull, konkluderer den svenske professoren Tomas
Peterson, som har forsket på relativ
alderseffekt.
Forskjellene jevner seg noe ut på
seniornivå, men spillere født tidlig
på året, er overrepresentert også der.
På Norges A-landslag fra 2004 til
2008 var snaut 30 prosent født i første kvartal og 15 prosent i det siste. I
eliteserien er tendensen den samme.
– SILING MÅ TIL. I Gjønneshallen har
spillerne fått en pause. Den benytter
Bjørnebye, Leonhardsen og Fotballakademiets sportslige leder, franske
Thierry Kopp, til en frisk diskusjon:
Leonhardsen: – Er det så farlig, Stig
Inge? Jeg tror det er viktig å gi et godt
tilbud til de ivrigste også. Det er bare
fotball!
Bjørnebye: – Jeg reagerer på at
Norsk Fotballakademi fremstiller
det som nødvendig å være her for å
bli toppspiller. Det er jo helt feil. Det
drives godt i klubber over hele landet. Tilpasset trening og muligheten
for hospitering på eldre lag gir gode
muligheter også for dem som er kommet lengst.
Kopp: – Vår modell brukes i mange
store fotballnasjoner og skaper toppspillere. Norske spillere har altfor dårlige basisferdigheter. Det er en følge
av at mange uskolerte pappaer dessverre må stille som trenere og bare
setter ut noen kjegler. Her nekter vi
ungene å være med hvis det er tydelig
at de heller vil drive med skateboard.
Bjørnebye: – Vi er et lite land, vi
har ikke råd til å miste noen, og dere
behøver uansett ikke å sile ut syvåringer.
Kopp: – Jo, alle de store nasjonene
gjør det. Tidlig selektering gir flere
toppspillere.
HVOR VAR DET DET BUTTA? Stig
Inge Bjørnebye er født i 1969. Det
samme er Henning Berg, Lars Bohinen, Ronny Johnsen, Tore Pedersen,
Roger Nilsen og Erik Hoftun. Denne
årgangen utgjorde stammen i lands- 13
laget som under Drillos ledelse tok 76
seg til to VM-sluttspill på 90-tallet og
i noen mirakuløse glimt var rangert
som nest best i verden.
Men at akkurat disse spillerne skulle bli best, var langtfra gitt.
I juli 1985 slo Norges guttelandslag,
bestående av de ypperste spillerne fra
69-kullet, Danmark 2–0. I lagoppstillingen finner vi Lars Bohinen, men
ellers ingen av navnene som siden
kom til å prege norsk landslagsfotball.
Også den norske 70-årgangen var
kanonsterk, med navn som Leonhardsen, Roar Strand, Dan Eggen,
Runar Berg og Håvard Flo. Men på det
norske guttelandslaget som i juli 1986
slo Sverige 2-0, finner vi bare Berg.
Jeg har tatt med lagoppstillingene
til Gjønneshallen, der Bjørnebye og
Leonhardsen studerer dem interessert.
– Det var få i min årgang som lyktes.
Jeg tror bare tre av oss fikk spille i eliteserien, sier Leonhardsen.
Bjørnebye nikker:
– De av oss som til slutt når helt
opp, knekker en kode omtrent i den
alderen. Vi skjønner noe her, sier
han og prikker pekefingeren mot
A-MAGASINET 6. MAI 2011
Alderseffekten – hvilken måned spillerne er født
Norges G-15 landslag (2004–2008)
Norges G-18 landslag (2004–2008)
20
%
15
20
%
15
10
10
5
5
0
J
F M A M J
J
A
S
O N D
KILDE: BACHELOROPPGAVE VED NIH AV EIDE OG RIPEGUTU
Antall
spillere
15
0
J
F M A M J
J
A
S
O N D
KILDE: BACHELOROPPGAVE VED NIH AV EIDE OG RIPEGUTU
G-17 landslagsturnering La Manga 2010
Danmark
Tsjekkia
Norge
Nederland
10
5
0
januar–mars
april–juni
juli–september
oktober–desember
14
76
tinningen, og her, fortsetter han,
og legger håndflaten mot hjertet,
før han konkluderer:
– Når vi har forstått hva som skal
til, så bare kjører vi på. Det gjorde jeg.
Jeg hadde en sinnssvak drive.
– Jeg også. Det viktigste skjer i hodet, istemmer Leonhardsen.
BARE NESTEN. Så hva skjedde med
dem som ikke nådde opp? Manglet
de driven? Var de ikke villige til å
legge ned arbeidet som kreves for å
bli best?
Jeg ringer til Erik Forsaa, en av
dem som fortrengte Bjørnebye og de
andre kommende stjernene fra 69-årgangens første kamper med flagg på
brystet.
– Jeg fikk vel 15 guttelandskamper,
men så maktet ikke klubben min,
Åsane, å gi meg den oppfølgingen
jeg behøvde gjennom de viktige ungdomsårene. Jeg prioriterte utdannelse. Mange spør om jeg angrer på
at jeg ikke satset skikkelig. Det har
jeg aldri gjort, for det er slett ikke
sikkert jeg ville blitt en del av 90-tallets landslagseventyr uansett. Det er
A-MAGASINET 6. MAI 2011
De aller
største
stjernene
våre var
ikke best
som barn
ikke bare beina som skal ha talent,
det samme skal hodet.
Per Andree Øritsland var en klippe
i 70-årgangen. Hvor ble det av ham?
– Jeg var født tidlig på året. Stor, tidlig utviklet og jævlig god, nesten for
god, sier han.
For da han var 15–16 år, ble Øritsland brukt på gutte-, junior- og rekruttlag i moderklubben Vard i Haugesund, samt på kretslag og landslag.
Det ble for mye for kroppen.
Da Leonhardsen i 1998 spilte VM i
Frankrike, hadde Øritsland lagt opp
og fulgte sin gamle lagkompis fra TVstolen.
– Å, det hadde vært så stort å være
med der!
SLUKNER FORT. Barnestjerner slukner. Det er regelen, ikke unntaket, og
langtfra unikt for fotballen.
I fjor la Olympiatoppen og Idrettshøgskolen frem undersøkelsen
«Hvorfor de beste ble best», med
dybdeintervjuer av 18 av Norges internasjonalt mestvinnende voksne
utøvere.
Den viste at de aller største stjer-
TALENTSPEIDEREN: John Vik er alltid på jakt
nene våre ikke var best som barn.
Snarere lå de noe etter enerne frem
til 14-årsalderen. Imens trente de allsidig, gjorde det bra også i andre idretter, og valgte hovedidrett senere enn
de fleste konkurrentene.
– Talent hadde de utvilsomt, men
slik de selv oppfatter det, besto talentet i større grad av evne og vilje til
trening enn av spesielt gode medfødte
anlegg, slås det fast i undersøkelsen.
En grundig kartlegging fra friidret-
15
76
etter kommende stjerner, men mener det er meningsløst å lete etter dem blant syv- og åtteåringer.
ten bekrefter mønsteret: De beste
13-16-åringene på mellom- og langdistanse blir aldri best som seniorer.
Vebjørn Rodal, mannen bak tidenes
kanskje største norske idrettsprestasjon, med 800-metergull fra OL i
1996, finnes ikke på statistikken over
tidenes beste tider på distansen for
13-, 14- eller 15-åringer. Han får først
et slags gjennombrudd som 16-åring,
der han står notert med Norges åttende beste tid i årsklassen.
Vebjørn
Rodal
får først
et slags
gjennombrudd som
16-åring
Nylig avdøde Grete Waitz er ikke
inne på en eneste topp 20-liste for
13-, 14-, 15- og 16-åringer.
TALENTSPEIDEREN. Onsdag forrige
uke: På Nadderuds kunstgress serieåpner Stabæks lovende 13-åringer
mot Manglerud/Star. I lav kveldssol
gleder A-lagstrener Jörgen Lennartsson seg over tekniske lekkerbiskener
fra et lag som trenes av den tidligere
landslagsspilleren Karl-Petter Løken.
På sidelinjen, 50 meter unna trenerne og stolte foreldre, står en mann
alene, med solbriller på den blanke
issen og falkeblikk mot spillerne. John
Vik heter han, og er talentspeider.
Sammen med agent Jim Solbakken
representerer han allerede unggutter som Harmeet Singh i Vålerenga,
Joshua King og Mats Dæhlie i Manchester United, Håvard Nordtveit i
Borussia Dortmund og Omar Elabdellaoui i Manchester City.
A-MAGASINET 6. MAI 2011
16
76
MORO: Øyvind Leonhardsen gleder seg over å se at øvelsene gir resultater: Etter bare noen få måneder på Norsk Fotballakademi har
spillerne gjort store tekniske fremskritt.
Hver måned ser han opptil 45
kamper, i Norge, Sverige, USA,
Sør-Afrika og Afrika. Alt som del av
en endeløs jakt på den neste uslepne
diamanten.
NY SOLSKJÆR? – Jeg ser noen veldig
interessante typer her, men jeg må
følge dem i mange flere kamper før
jeg aner om de har potensial til å nå
virkelig langt, sier han.
Vik kjenner godt til den relative alderseffekten, og prøver ikke å la seg
besnære av overlegen fysikk.
– Jeg vurderer teknikk og taktiske
valg, men aller mest det mentale.
Hvordan takler han motgang? Sutrer
han, eller bare står han på enda mer
når avgjørelser går ham imot?
Agentavtaler kan ikke tegnes før
spilleren er 15, men da har Vik forlengst presentert seg for spiller og foreldre. Magnus Eikrem i Molde er den
A-MAGASINET 6. MAI 2011
Å
selektere
syvåringer,
som
Fotballakademiet
gjør, er
galskap
John Vik,
talentspeider
yngste Vik har kontaktet. Han var 12.
– Yngre spillere er det ikke engang
noe poeng i å titte på. Det er ren tombola. Å selektere syvåringer, som Fotballakademiet gjør, er galskap, helt
håpløst. Det er plent umulig å si hvem
av dem som kommer til å bli god,
hvem som vil beholde den enorme
treningsviljen som må til. For fotball
er egentlig ikke mer mystisk enn at
den som trener mest, blir best.
MAGISK GRENSE. Forskere er enige:
10 000 timer, eller tre timer daglig
i ti år, er en magisk grense. Så mye
øving må til for å nå verdenseliten
på ethvert felt, det være seg ballett,
sjakk, musikk eller fotball.
Den engelske professoren Paul R.
Ford bestrider ikke at det stemmer.
Men da han i påskeuken gjesteforeleser på Idrettshøgskolen om hva som
kjennetegner toppspillere og hvordan
de har tilegnet seg sine overlegne
ferdigheter, understreker han at det
i fotball også er helt avgjørende hvor
disse timene sankes.
– De som blir best, har spilt suverent mest på løkka som barn. Fellestrening i klubben har ikke vært viktigst for dem før de ble 14-15, sier han.
Fra salen påpeker idrettspsykolog
Geir Jordet at flere internasjonale
toppklubber har oppdaget det samme. Eksempelvis har nederlandske
Feyenoord halvert antall timer med
organisert trening for de minste
barna. Men, understreker han: Mye
lekent løkkespill er nødvendig, men
ikke tilstrekkelig for å bli best. De
absolutte toppspillerne har i tillegg
drevet mest bevisst egentrening.
Blant tilhørerne finner vi også
professor Yngvar Ommundsen, som
lenge har vært opptatt av problemstillingen.
18
76
ENSOMT: Lars Egil Kvitli (12) skyter inn sine nye fotballsko. Han skulle gjerne hatt selskap av flere på løkka ved Eikeli videregående skole
i Bærum. Også ifølge ekspertene er mer lek utenfor klubbtreningen helt nødvendig for å bli en virkelig god fotballspiller.
– Tidligere hadde barn spilt på
løkka i tre-fire år før de dro på sin
første organiserte trening. Det er ødeleggende med så mye strukturert aktivitet. Og det Fotballakademiet gjør,
er helt på trynet. Å dele syvåringer
i gode og dårlige gir ingen mening.
Dessuten er det en fare for at de som
begynner å se på seg selv som veldig
gode veldig tidlig, stagnerer når de
møter den første motgangen. Og så
gir deg seg, de også.
IKKE OK. Hos Fotballakademiet skal
barn på syv og åtte år snart gå på
den første smellen, og de profilerte
trenerne gleder seg ikke til dagen de
skal fortelle noen av sine tillitsfulle
disipler at sorry, du får ikke være
med mer.
– Det kjennes ikke noe ok. Og jeg er
ikke blant dem som tror at denne modellen er den eneste som kan skape
A-MAGASINET 6. MAI 2011
Det er
vondt
å lese i
avisen at
jeg er med
på å skape
tapere
Jan-Derek
Sørensen,
Fotballakademiet
toppspillere. Men jeg mener faktisk
at vi gjør noe fint for barn her. Det
er vondt å lese i avisen at jeg er med
på å skape tapere, sier Jan-Derek Sørensen, også han tidligere proff og
landslagsspiller.
– Jeg er sikker på at det går bra med
dem som får nei. Dette er et ekstratilbud, de får jo spille videre i klubblagene sine, påpeker Leonhardsen.
– Jeg tror ikke det er så farlig om
fotballen mister noen til andre idretter. Vi behøver ikke å favne absolutt
alle, slår Sørensen fast.
Men én ting er å miste de unge til
andre idretter. En helt annen er å miste dem til Playstation og inaktivitet.
På veien fra Gjønneshallen registrerer jeg enda en gang at løkkene som
i min barndom krydde av unger fra
skoleklokken ringte ut til mørket falt
på, står så godt som tomme.
EPILOG. En stund etter besøket i
Gjønneshallen ringes jeg opp av Terje Lübeck. Han kan fortelle at Norsk
Fotballakademi har besluttet å gi hele
03-årgangen anledning til å bli med
videre.
– Alle spillerne har vist den rette
innstillingen og holder riktig nivå,
sier han.
Så riktig svar på coverets spørsmål
om hvem som skal ut, er altså: Ingen.
Jeg spør Lübeck om det har noe
med den kommende reportasjen
i A-magasinet å gjøre. Svaret er:
Absolutt ikke.
ola.henmo
@aftenposten.no
Lobotomi – galskap mot sinnssykdom 22
Den problematiske bokstaven J 32
Teknikkpolitiet slår til igjen 57
NR. 18 6. MAI 2011
AFTENPOSTEN
Hvem skal ut?
Talentspeiderne tar nesten alltid feil
REAKSJONER
Talentløs
talentjakt?
[email protected] Med forbehold om forkorting.
Lobotomi – galskap mot sinnssykdom 22
Den problematiske bokstaven J 32
Teknikkpolitiet slår til igjen 57
NR. 18 6. MAI 2011
AFTENPOSTEN
Takk for en flott artikkel i A-magasinet nr. 18.
Journalist Ola Henmos
beskrivelse og analyse er sett og bekreftet over hele verden,
Hvem skal ut?
og det er veldig bra at
dette blir skrevet om
og diskutert i Norge. Fotballforbundet kan doble sine talenter ved bare å dele opp årskullene i halvår. Da vil de få dobbelt så mange talenter i fremtiden fordi vekstforskjellene i ung alder ikke kommer til å skape så stor forskjell når
det gjelder uttak av lag og fokus fra trener. Da
vil det også bli dobbelt så mange spillere som
vil få en god idrettserfaring i løpet av oppveksten. Dette bør gjøres helt frem til 14-årsalderen.
Johann Koss
Talentspeiderne tar nesten alltid feil
Veldig riktig og god artikkel i A-magasinet i dag.
Nils Johan Semb
78
84
Er det OK at det gis et profesjonelt treningstilbud, med kompetente trenere, til unge spillere
som er litt over middels interessert, som et supplement til klubbenes egne tilbud?
Er det OK at spillerne deles inn i nivågrupper
for å gi hver enkelt en best mulig utvikling og
mestringsfølelse?
Er det riktig at nivåinndelingen baseres på
ferdigheter, potensial og motivasjon og ikke når
på året de er født?
Er det fornuftig å fortsette med NFA selv om
man ikke kan se hvilke syvåringer som kan bli
gode?
Mange vil svare ja. Det har NFA tatt til følge
ved å tilby et spisset treningstilbud der det settes visse krav til barna. Kanskje noe unorsk med
en type «eliteakademi» som ellers i Europa, men
etter fem års drift registrerer vi stor og økende interesse for vårt tilbud. Over 600 fornøyde
deltagere gjennom fem år, og deres foreldre, bekrefter et behov og en interesse som vi mener
ble undergravet i A-magasinets artikkel.
NFA ønsker å bidra til å utvikle fremtidens
fotballspillere og gi dem et tilpasset tilbud i
kombinasjon med å ha det gøy!
Terje Lübeck og Thierry Kopp
fra Norsk Fotballakademi
Bildet utenpå A-magasinet nr. 18 var utrolig
godt. Jeg leste artikkelen og den var OK den,
men bildet supert. Heldig er du som kan fange
øyeblikket på den måten, kjære fotograf (Anette
Karlsen, red.anm.), og heldige er vi som får dele
disse øyeblikkene.
Tone M. Ebbestad
A-MAGASINET 13. MAI 2011
Følelsene
mine lever
ikke
Takk for flott artikkel i
A-magasinet nr. 18. Min
mormor ble lobotomert i
1956, og jeg husker godt
årene med henne. Hun
gikk fra å være en slank,
vakker kvinne til et følelsesmessig flatt og likegyldig menneske. Det
var en trist og utilgivelig skjebne hun fikk, og
jeg har gjort det jeg har
kunnet for å finne journalen hennes. Jeg skulle så gjerne visst hvorfor
hun ble lobotomert, men
ingen har til nå funnet
noe. Er det så at noen av
journalene bare er borte?
Monica Smith
Tore Oksholen har klart
å få historien så velskrevet, kortfattet – og samtidig så forståelig at vi
som lesere grøsser.
På Ris Kirkegård i
Oslo står det som kalles
Skammens sten. Fellesgrav for mennesker som
ble gravlagt fra Gaustad
sykehus opp til 70-tallet. Her er mange navnløse og glemte mennesker som ble ofre for alt
fra lobotomi, til – jeg vil
si en graverende psykiatrisk behandling.
(Kilde: «Asylet», Thorvald Steen 2005).
Ida Wagner,
spesialsykepleier og
sykepleielærer
Følg A-magasinet på facebook
JM grundades 1945 av
byggmästare John Mattson. JM är altså en förkortning av gründeren
Mattsons personnamn,
och bör därför uttalas
på svensk måte (svenskt
vis): ji-em!
Reidar Ekner – svensk,
bosatt i Bø i Telemark
Mat og
klasseskiller
Angående kakediagrammene til artikkelen om
klasseforskjeller i matveien i A-magasinet nr.
18: Det er helt feil å bruke kakediagrammer på
den måten som er gjort,
å sammenstille to relative verdier fra to ulike grupper. Det er bare
forvirrende å se at det
står 49 prosent på et felt
som dekker omtrent 90
prosent av diagrammet.
Jonas C. Lindstrøm
Etter å ha lest de tre menyene som ble presentert, tenkte jeg: Spiser de
ikke grønnsaker? Så finleste jeg og fant litt spinat, en brokkoli og en
salat. Og sikkert noe sjalottlauk i gryta til Brimi.
Enten har man ikke
brydd seg med å skrive
opp grønnsakene, eller
så står det jammen dårlig til! Jeg håper jeg tar
feil, for tenk å gå glipp
av så mye god mat!
Kirsten Trømborg
Jådd eller Je?
Deilig å være
norsk
A-magasinet nr. 18 meddelar att entreprenörbedriften Byggholt ble
oppkjøpt av svenske
JM – og spør hva skulle de si: Jådd-em? Eller
Je-em?
Båda alternativen är
bak mål. Det välkända
svenska byggföretaget
Til Tone Huses Utfall i
nr. 18: Norge trenger
ikke å se så langt som til
USA for å notere seg at
de rike spiser en stadig
større del av oljekaken.
Norge er i ferd med å
utvikle seg i amerikansk
retning med stor personlig rikdom for noen og
f
større og større offentlig/felles armod og forfall. Se på skoler, sykehus, helsetjenester, veier, sykkelveier, offentlig transport. Hva skjedde med velferden og solidaritetstenkningen? Er
den i ferd med å forsvinne med velstanden?
Merete Sørensen
De som
bygger landet
Bra artikkel om kroppsarbeiderne i A-magasinet nr. 17! Neste gang
kan dere kanskje også
skrive om de mange andre «unsung heroes» som holder hjulene
i gang? Altså de mange
ufaglærte med «drittjobber». Hjelpepleiere er et
klassisk eksempel. Men
ta langtransportsjåførene, eller de som kjører
buss, trikk eller T-bane.
Ingen tenker på ansvaret
vi har, ei heller hva det
krever å ratte en buss på
smale vestlandsveier eller i trange Oslo-gater.
Men reportasjen var i
hvert fall en bra start.
Peter Udbjørg
Søvngjengeren
Dere skriver i nr. 17 at
det så langt er 14 nordmenn som har meldt om
narkolepsi som mulig bivirkning av svineinfluensavaksinen. Men 25
mennesker døde av sykdommen i Norge, og de
hadde ikke tatt vaksinen.
Alle medisiner har bivirkninger og man vurderer alltid nytten av
medisinen mot bivirkningene. Jeg synes Amagasinets vinkling i
denne artikkelen er ensporet.
Maja Hansen