Transcript NJs frilanskalkulator – kort innføring

NJs Frilanskalkulator
Beregn dine egne priser basert på NJs lønnsnivå
NJs frilanskalkulator – kort innføring
Norsk Journalistlags frilanskalkulator er et verktøy som gjør det lettere for NJ-frilansere å beregne
priser på sitt eget arbeid. Kalkulatoren baserer
seg på fire hovedingredienser:
1. NJs lønnsstatistikk.
2.Den enkelte frilansers egne kostnader som næringsdrivende eller lønnsmottaker.
3.Medgått tid for jobben som skal prises.
4. Lønnsnivået hos oppdragsgiveren frilanseren
ønsker å sammenligne seg med.
Noen oppdrag og bestillinger lar seg ikke så lett
beregne etter medgått tid. Mange fotografer selger
bilder fra eget arkiv, og prisene bør kalkuleres som
hos andre bildearkiver ut fra bildets verdi og fotografen/arkivets kostnader ved å opparbeide arkivet
og holde bildene tilgjengelige. Noen journalister
bruker egen tid og egne midler til å utvikle større
prosjekter, som de lager flere saker fra – ofte til
ulike oppdragsgivere som krever forskjellige vinklinger. Slike saker må prises individuelt.
NJs frilanskalkulator er et hjelpemiddel som den enkelte NJ-frilanser kan bruke for å beregne sine egne priser slik at de
gir en reell lønn på samme nivå som fast ansatte journalister.
NJs lønnsstatistikk er utarbeidet i samarbeid
med bl.a. Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
og gir en detaljert oversikt over gjennomsnittslønn
og ansiennitet i en lang rekke mediebedrifter.
Frilanserens kostnader er typisk de samme som
de fradragsberettigede kostnadene hver frilanser
har for å drive sin egen virksomhet – kostnader
som ansatte får dekket av sine arbeidsgivere.
Det beste utgangspunktet her er eget regnskap
og budsjett.
Medgått tid er tiden frilanseren bruker på å
utføre oppdraget, eller burde ha brukt. Mens det
f.eks. ikke er rimelig at oppdragsgivere skal betale for all tiden en uerfaren frilanser bruker til å
sette seg inn i et helt nytt felt, er det også rimelig
at en frilanser som har brukt mye egentid på å
tilegne seg spesialkompetanse skal ta.
Lønnsnivået hos oppdragsgiveren er en rettesnor for hva en frilanser bør tjene etter prinsippet om lik lønn for likt arbeid.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 1
Slik brukes frilanskalkulatoren
'#",+6)')
#+26*'#>)+*)%<
3)5'#6%<.'%+='
/)')2+#+2%,>%9
'6"A++
%)"")'%A+6$)-%B
?@%8)"2%&)*'#0
U3+<5736)*J
5C-./3159).+C-.+*;
U3+<5736)*J53++3)
4,<3-.5AE)*-<
U3+<5C-./315+C-WXY5YYY
I36)*J
)'
-&)')2+)-)%(-2#0
)D%#++%5'.6)+
[Z5[XX
3<-313501<*J3)
U3)6*5#)2.3-173)
#0)'
'"#2)%+='#+26(-2
+)&)')2+)-)%B
F@%!)D%#++%$'.
0).
<%/
-*6,S"3)01
)-3"L
-5K1+(=5#2)12=5*-13
O2>>0-*/,.D2
*.3)
N,<+*"3),10)%,;
c'L
)531
*63
3".
b,)/36.(C)*-<5Kd3<-./,#.(C)*-<
Frilanskalkulatoren er et regneark i Microsoft
Excel-format. Det fungerer både med Mac- og
Windows-versjonen av Microsoft Excel, og med
noen mindre skjønnhetsfeil dessuten i gratisprogrammet OpenOffice (Mac, Windows, Linux).
Regnearket kan leses, men ikke nødvendigvis fylles ut, i andre miljøer, som f.eks. Numbers (Mac)
og iOs (iPhone/iPod Touch).
Seneste versjon av OpenOffice kan fritt lastes ned
her: http://no.openoffice.org/.
Kalkulatoren kan brukes av både næringsdrivende frilansere og av dem som leverer skattekort
og mottar lønnshonorar. Den finnes én versjon
for hver av disse gruppene. Skjermbildene i denne
dokumentasjonen er hentet fra næringsdrivendeversjonen. Ved siden av å kalkulere pris for enkeltoppdrag basert på medgått tid, kan du bruke
kalkulatoren til å beregne din egen timepris.
Kalkulatoren kan også benyttes til å beregne
prisnivå for oppdrag og bestillinger som ikke lar
seg kalkulere etter medgått tid.
Kalkulatoren inneholder hele NJs lønnsstatistikk,
som dekker nesten 150 mediebedrifter. NJs fri-
E'.6)+]=Y5^
PY=]5^
Y=]5^
C@%!
FD3-3.13#3-.D2-<
G?/3+C--.(2).*/)*
)*-<
_)/3../,63(2).*/
Hovedprinsippet bak Njs frilanskalkulator er å beregne honorarer basert på
medgått tid. Det første arket «Timepris» lar deg fylle ut inntektsnivå og reelle utgifter som gunnlag for timeprisen.
Beløpene som er forhåndsutfylt, er bare
eksempler og er ment å byttes ut med
egne tall.
V)0--+,<
Z[Y5P\\
O2-12)+3*3
O2-12))3/;*.*1,
4,1,01.1?)
d3*.301<*J3)
N21201.1?)
d3*.3(2).*/)*-<
)*-<
_)/3../,63(2).*/
).*/)*-<5#95)3*.3
O,>3),M%efM(2
*/)*-<
G?/3,;7)066.(2).
)
313501<*J3)
35-E)*-<.01<*J3
<5/)2-373)3<G0>59)+*<35(,.1
.3-173)3<-31352
.+C--5#+0..5#)2
G0>5C-./3159)
K
@%B'
'%5'
'%J*,2)
$-(')'&,')%93)
H@%!)D%#++%#$$)I<,
O0).%016,--*-<
N3)*3
,<3)
I3;3<3+*<35!3++*<6
?/357,)G?/62>=5*-/+'5.
,)35D2773)
D21),.
*-*.
g6>
#3//=50(,/10)3)7
-<=5#+,-+3<<*-<=5.
G,+<=5>,)/36.(C)*
,-.3)3
5()*+
)3)7,)356,<3)5(2)
G0>5*//3M(,/10
P]=[5^
G'.+)'
`W5YYY
WX5YYY
a5`YY
Z5YYY
WY5YYY
][5YYY
Z5YYY
`Y5YYY
WY5YYY
XY5YYY
P5YYY
P5XZY
\5YYY
`W5YYY
`a[5[ZY
aX]5[aW
L,2)'
Z
`Z
[=Z
a
`P
]Y
PYa
MNC
4#3)5'#6
lanskalkulator er basert på NJs erklærte mål om
at en frilansjournalist skal tjene det samme som en
fast ansatt journalist med sammenlignbar ansiennitet og kompetanse, som gjør en tilsvarende jobb.
``NJs frilanskalkulator er ingen prisliste. Hver
frilanser må forhandle med sine egne oppdragsgivere på fritt grunnlag, og det finnes ingen faste priser som frilansere eller
oppdragsgivere er bundet til å følge. Men
frilanskalkulatoren kan gjøre det tydelig hva
prisen bør være dersom frilanseren skal
sitte igjen med samme lønn som en kollega
i fast ansettelse. Når vi bruker kalkulatoren
vil den også synliggjøre om oppdragsgivere
reelt betaler frilansere og fast ansatte på
samme nivå.
Men det er også en rekke mediebedrifter som
ikke omfattes av NJs lønnsstatistikk i dag. Det
gjelder ikke minst fagpresse og nettmedier. For
å kalkulere en pris på riktig nivå for disse oppdragsgiverne, må vi derfor bruke skjønn og hente
sammenligningsgrunnlag fra bedrifter som kan
sammenlignes.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 2
Hva inneholder regnearket?
NJs frilanskalkualtor er delt inn i flere ark for utfylling og
informasjon. Det anbefales å fylle ut dine egne tall og lage
en mal til eget bruk.
Når du åpner NJs frilanskalkualtor første gang,
ser du siden «Velkommen til NJs frilanskalkulator
for [næringsdrivende/lønnsmottakere]». Nederst i
vinduet ser du flere faner som gir deg tilgang til
andre sider i kalkulatoren:
1. Timepris. Dette er hovedsiden for å beregne timepris for en enkelt jobb
eller for din virksomhet.
Timeprisen vil variere
med hvilken mediebedrift
som velges, samt de egne
kostnadene som frilanseren legger inn. Det tas også hensyn til at frilanseren ikke kan fakturere like mange timer
som en fast ansatt får betalt for, siden vi selv
må dekke administrasjon, ferie og fravær.
2. Stykkpris. På denne siden beregnes priser på
arkivstoff, arkivsalg av
stillbilder og videoklipp,
samt andre saker som
ikke lar seg kalkulere
med medgått tid. Også
disse priskalkylene er
basert på valgt inntektsnivå og kostnader fra
det forrige arket, men viser en prisskala som
reflekterer forskjellen på små og store saker,
ulik verdi på bilder, og ulik bruk. Frilanseren
vurderer selv den enkelte jobben og setter sin
pris basert på den foreslåtte skalaen.
3. Utlegg. På denne siden
kan vi føre spesifiserte
utlegg vi har hatt i forbindelse med et oppdrag.
4. Sammendrag. Denne
siden kan brukes til å
kalkulere en enkelt jobb
som baseres på timepris
og/eller utfylt stykkprisskjema. Utleggene du har
ført opp tas også med, og
siden kan skrives ut som
underlag..
5. Bedrifter. På denne siden skal du ikke fylle ut
noe, det er forhåndsutfylt
med NJs lønnsstatistikk
med åpne tall oppgitt av
bedriftene selv.
Ved første øyekast kan det virke som Frilanskalkulatoren krever mye utfylling og tallarbeid, nesten som en selvangivelse. Heldigvis er den mye
enklere enn den ser ut til.
De fleste tallene fyller du ut bare én gang – det er
dine egne utgifter, som ligger til grunn for å beregne din egen timepris. Senere fyller du typisk ut
bare noen ganske få felter. Alle summer beregnes
automatisk, og overføres automatisk til de andre
sidene hvis resultatene brukes i flere beregninger.
)3<-313501<*J3)
U3)6*5#)2.3-173
)'
)%+='#+26(-2#0
)&)')2+)-)%B'"#2
F@%!)D%#++%$'.+
0).
S"3)016,--*-<%/
"L
1+(=5#2)12=5*-13)-3
O2>>0-*/,.D2-5K
3)
N,<+*"3),10)%,;*.
-3".*63)531c'L
b,)/36.(C)*-<5K
d3<-./,#.(C)*-<
O2-12)+3*3
O2-12))3/;*.*1,
4,1,01.1?)
d3*.301<*J3)
N21201.1?)
d3*.3(2).*/)*-<
)*-<
_)/3../,63(2).*/
.*/)*-<5#95)3*.3
O,>3),M%efM(2)
.*/)*-<
G?/3,;7)066.(2)
Y=]5^
P]=[5^
G'.+)'
`W5YYY
WY5YYY
+(D)Y'
)'Q>#*).6XY5YY
F@%OS)'+67+%I%&#"*
G8++7*+63)
G8++7*+63)
U*632.-0"3)
G0>5j3)-.?-
P5YYY
P5XZY
\5YYY
`W5YYY
4#3)5'#6
T@%U>)+-(
!,3")-%&)"A5%J(-)
MNC
+%3>,K
!-7$$5'#6
"-,
.)2334("'%$($,$0%)-",
9,E>("$+"-%",$F
$0%)-",
,$(,E>("$+"-%",$F
$$$!"#$%&&$ABC$;<
",
D"#+"-%",$F$0%)%)-",
,$&"#+"-%",$F$0
$$$!"#$%&&$ABC$;<
,
GH",&3E&$F$0%)-"
",
,$I",&3E&$F$0%)$$$!"#$%&&$ABC$;<
9">3(",
,$(">3(",
$$$!"#$%&&$ABC$;<
9%))"::
$*))"::K,'0'#
$$$!"#$%&&$ABC$2J
$($,-"-,
./#*')2334("'%
5)6$,,
L()"::
!"#$%&&$ABC
./#*/)6$,,
789:($,-'3&4
$+?'
!.+$0")M2$.("&
!.+$+?'
r2
2d
ka
lko
nto
Ov
er
Lo
g
Op
ph
av
sre
9
Fo
to
2ll
eg
g
gg
eg
pe
gs
2ll
m
nn
lø
nit
et
n
12 Askøyværinge
Blad
13 Aust Agder d
14 Avisa Nordlan D"%
yrå
15 Avisenes nyhetsb
16 Bergens Tidende
savisen
D"%
Bergen
17
en
18 Bladet Vesterål
II
19 Bonnier Media Avis
D"%
ysunds
20 Brønnø
21 Buds?kka
22 Bygdeposten D"%
liv
23 Dagens Nærings
24 Dagsavisen
25 Demokraten D"%
Tidende
26 Drammens 27 Driva
28 Døves Media
laget
29 Egmont Seriefor
er Blad
30 Eidsvold Ullensak
AS
31 Europower 32 Fanaposten D"%
vis
33 Farsunds A
arken
34 Finnm
35 Firda
36 Firdaposten
37 Fiskaren
38 Fjordabladet
idende
39 Fjordenes T
40 Fjordingen
41 Forbruker.no
42 Forskning.no
43 Fosna-­‐Folket
lad
44 Fredriksstad B
Gr
un
nla
g
lle
(&,
&'?;-*:*'&##$-=
<44=(&,''4$'">3
llin
Ule
58
4 354 520 2
8
0
0
0
490 972
600 34 994
0 34 178
3 586
0
483 080
2 078 13 777
1,8 486 080
270 20 288
0
12
11 951
533 232
10 450
8 26,3 292 947 183 396
0 15 883
8 865 27 251
90
1 465
535
145
94
173 477 7
2 59
20
1
5
46
0 14 8 14,5 273 22 196 597 21 067 21 3
37
1 982
0
432 751
55
294 2
148 42 700
25 932 14 9
218
5 270
8 26,2
378 903
3 825
699 167 559
69
0 20 100
36 12,5 268 16 714 29 5
68
2 725 10 623
3 314 416 1
9 942
8 21,6 284 790 101 5430
0
7 083
0
30
80 86
457 668
5 250
0
281 392
0 10 867
0
316
86 18,3 283 313 132 855
0
337 939
0
0 42 946
391
8 18,8
13 85
4
7 17
3
82
159 330 807
0 18 093
1 20,4 284 960 55 380 3 636 7 830 3 1283
0
79
596
296 2 93
02
0
0
65
9
29 271 0
1 429 13 11 13,2
34 995
357 998
3 333 10 000
418
0 72 377
0 15 363
7 20,3 280 5 423
21 725
383 054
7 331
8,3 259 508
1 310 39 759
3
6 333 34 900
477
0 15 935
26 257
22 686 395 290 508
86 19 044
4 287 1 333
58 279 14 5
83 22,7
502 955
2 159
835
27
945 31 092
0
29 23,2 289 16 722 15 5
372 532
6 561
8 21,9 286 906 74 989
0 37 145
304 32 650
18
20 43
4
2 30
6
103
162 2 234
59 267 337 69 54 207
8 22,1 286 426
165
8 500 4 500
328
30 701 10 2
25
354 1
2 55
00
3
9
6 39
0
277 16 0
0
37
0
8 16,7 270 300 42 139 4 125
336 751
0
0 36 291
0
8 13,4
0 14 355
470 991
85 1,4 246 825 107 503 8 000 16 460
214 13 616
220
3 83
0
826
31 80
328 2
3 14 555
0 13 305
86 17,8 281 208 177 313
9 107 4 213
563 414
4 304
09
159
8
12
6
61 280 2 69
2
18,8
2 000
56
842 7 03
8
42 555
9 560
446
8 643 409 9
0
7 16,3 277 1 797 13 369
272
355 886
6 296
103 264 876
8
0 33 955
89 25 881
101 16,1 276 8 475
611
86 075 10 8
94
440 0
10 58
58
0
3
21
9
25 287 0
8 21,9
78 14 45
2 938
36 741 15 2
379 755
3 834
946
576
0 27 583
0
87 22,9 288 549 114 204 8 282 29 562
075
0
18 667 383 2 750 21 36 23,4 288 000 4 000
4 18
8
146
73 06
442 1
4 0
0
14 18,5 281 625
0
4 000
0
0
95 170
350 143
905
0
0 22 484
0
5 18,2 279 0 23 633
0 496 450
563 163 583
0
7 692 19 888
0
16 17,6 278 0
43 192
310 980
371
0
0 34 838
0
13 19,6 279 3 733
801
28
234 942
348 2
1 08
30
5
8
25
8
37 261 500
501
83 8,7 261 600 27 388 9 167 12 2 117 16 847
37 629 316 9,2
432 41 991
6
5 556 1 125
816
27 743
24 118 356 8 16,8 278 135 16 125 7 250 17 220 1 865
10
6 458 2 432
346 457
3 140
15 140
786 12 525
15,4 274 781
8 575
18 19,0 281 920 51 651 5 6273
4 156
601 404 676
51
1
11 16 38
9
5 53
22
4 744
24 549 17 327 842
6 913
718
3 481
0 76 801
7 23,0 287 2 500
00
0
8 07
4
94 334 500
3 000
350
0 73 495
8 30,3 298 6 500 19 980
38 487
373 297
4 250 10 083
75
22
8
9
0
33 262 0
10,3
75
8 319
Bedri
40
0
37 125 23 8
500
1 267 479 6
0
6 721 15 098
4 659
84 14,5 273 0
48 470
0 388 531
008
4 626
0
3 30,0 303 0
357 29 539
459
302
0
28 049 313 8 11,1 266 118 179 239
0
14
7 000 3 000
418 374
2 000
292 117 0
0 26 857
6 13,5 271 4 500
3 826
36 584
2 278
375
71
4 12,5 269 14 006 25 7
49
8
88 748
48 23,8 289 S2
$,-"-,
67
!"#$%&'$()*&+(
%-"($1*+"2,%3$45
,
9%+"
+",$-.$/',$',0"
=,<3"&( 1 ABC Startsiden
!"#$%&&$'&('))$*
n
2"
2 Adresseavise
9%))"::$;<,$.)"+
Mul?media 3 A:enbladet 3',0"%9%))"::$;<,$>?")A:enposten
4
ul?media
',0"%5 A:enposten M
9%))"::$;<,$/"):"
6 Agderposten
ende
@?",*D"%
Akershus Amts?d
7
2"
.)"+
!.+$*))"::$;<,$
8 Aktuell
Journal
9 Allers Familie-­‐
!"#$%&&$ABC
10 Altaposten
*&+($,-"-,
eJ
11 Arbeidets R
./#*0#$%&'$()
ste
!(3
Pe
rso
nli
g 2
lle
P+-,""
ien
/)"A5
M
in
1-")22
N3)<3
Z
E'#6
4*3"
X
P+-,""
Y
@213++
\
Y
I3.#*.-*-<
[
Y
a
Y
PY
Y
PP
P`
PW
E'#6
""
P]
P+-,
Y
!-7$$5'#6 PZ
O',%I%9"%J$'K
Y
PX
aYY5M5PaYY
Y
P\
aYY5M5PaYY
Y
P[
]]YY5M5\[YY
Pa
`Y
E'#6
""
P+-,
`P
Y
!-7$$5'#6
``
O',%I%9"%J$'K
Y
`W
`XYY5M5\[YY
Y
`]
`XYY5M5\[YY
Y
`Z
`XYY5M5\[YY
Y
`X
[\YY5M5Pa`YY
Y
`\
[\YY5M5Pa`YY
`[
`a
Y
WY
WP
Y
W`
WW
Y
W]
WZ
WX
W\
W[
Wa
]Y
]P
]`
]W
O',%I%9"%J$'K
aYY5M5PaYY
aYY5M5PaYY
aYY5M5PaYY
P\YY5M5W\YY
WX5YYY
I%&#"*)'QR)&I48
C@%:)D3)*#)'%
a5`YY
Z5YYY
G8++7*+63)
WY5YYY
G8++7*+63)
*+63)
][5YYY
G8++7
7MFUL
5Ki3
Z5YYY
/+*##
U*632
Y
36*3)
`Y5YY
-3">
G0>5
Y
Y
Y
Y
Y
Y
An
s
?@%4'7
h--.*63
h--.*63
h--.*63
N2).*63 [Z5[XX
501.1?)
U*<-3"3)52<5(,.1
6*3)
G0>51)?/135>3
`a[5[ZY
H@%4)$6-)'
aX]5[aW
) )35,)8/+3)
1<*J3
O2)13
5-E)*-<.01<*J3)
2-373)3<-31350
L,2)'
G0>59)+*<35(,.13
173)3<-31352<5/)
O2)13)35,)8/+3)
C--5#+0..5#)2.3Z
G0>5C-./3159).+
)35,)8/+3)
'@%B'K
O2)13
2)'%5
)
)'%J*,
0)3%)3#2)1,.D3 `Z
<,$-(')'&,')%93
e2)1)3"3)%(3,1
H@%!)D%#++%#$$)I
)
0)3%)3#2)1,.D3 [=Z
e2)1)3"3)%(3,1
O0).%016,--*-<
a
13/.13)
N3)*3
G0>5
`P
6,<3)
I3;3<3+*<35!3++*<
]Y
/357,)3)3<-*-<
G?/62>=5*-/+'5.?
G0>5.1?//#)*.7
73)
35D27
3)7,)
g6>*-*.1),.D2<=5.#3//=50(,/10)
PYa
D
)*-<=5#+,-+3<<*%',&,
G,+<=5>,)/36.(C
)"")%9"")22%)"")'
5()*+,-.3)3
3)7,)356,<3)5(2)
G0>5*//3M(,/10)
#>)+*)%<'#",+6)')
#+2%<.'%+='#+26*'
E'#6
P+-,""
!-7$$5'#6
O',%I%9"%J$'K
V55*',2
PYYY5M5`WYY
4)$6L,-.
Y
/#",2
5M5`WY
PYYY
4)2.D3
P
PYYY5M5`WYY
e,)/3)*-<
`
I2>#3-<3)
P\YY5M5`[YY
W
3
ODC)3<261<DC)3+.
P\YY5M5]]YY
]
E'.6)+]=Y5^
PY=]5^
An
ta
ll
V)0--+,<
\\
Z[Y5P
$5'#6&)')2+
!-7$
)'
$-)%3)*#)'%I%&#"*
Na
vn
U3+<5C-./315+C-WXY5YYY
Nr
A++
)"")'%A+6$)-%B'6"
?@%8)"2%&)*'#0%
U3+<5736)*J
5C-./3159).+C-+*;
U3+<5736)*J53++3)
4,<3-.5AE)*-<.
I36)*J
')2+)-)%(-2#0)'
)+-&)
%5'.6
C@%!)D%#++
FD3-3.13#3-.D2*-<
G?/3+C--.(2).*/)
)*-<
_)/3../,63(2).*/
gg
)')
*'#>)+*)%<'#",+6
)5'#6%<.'%+='#+26
/)')2+#+2%,>%93
1
!;)&6)
WXWW
!(3
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 3
1 ABC Startsiden
12
1,8 486 080
0
2 Adresseavisen
90 26,3 292 947 183 396
3 A:enbladet Mul?media 37 14,5 273 159 173 535
4 A:enposten
218 26,2 294 222 196 597
5 A:enposten Mul?media
36 12,5 268 699 167 559
6 Agderposten
30 21,6 284 790 101 530
7 Akershus Amts?dende
6 18,3 281 392
80 486
8 Aktuell
8 18,8 283 313 132 855
9 Allers Familie-­‐Journal
79 20,4 284 960 159 317
10 Altaposten
11 13,2 271 093
55 380
11 Arbeidets ReJ
7 20,3 280 418
34 995
12 Askøyværingen
3
8,3 259 508
21 725
13 Aust Agder Blad
3 22,7 290 508
26 257
14 Avisa Nordland
29 23,2 289 835
58 279
15 Avisenes nyhetsbyrå
18 21,9 286 906
74 989
16 Bergens Tidende
165 22,1 286 426 162 630
17 Bergensavisen
37 16,7 277 355
30 701
18 Bladet Vesterålen
8 13,4 270 300
42 139
19 Bonnier Media II
5
1,4 246 825 107 503
20 Brønnøysunds Avis
6 17,8 281 208
31 083
21 Buds?kka
56 18,8 280 159 177 313
22 Bygdeposten
7 16,3 277 446
42 555
23 Dagens Næringsliv
101 16,1 276 103 264 876
Før 24viDagsavisen
begynner å bruke kalkulatoren,
vi075
se
45 21,9 287 0skal
58
86 7 22,9 288 946
36 741
litt 25
påDemokraten
lønnsstatistikken.
26 Drammens Tidende
36 23,4 288 549 114 204
27 Driva
4 18,5 281 625
73 818
Media
5 18,2 279 905
95 170
Her28erDøves bedriftene
ordnet alfabetisk
etter
navn,
29 Egmont Serieforlaget
16 17,6 278 563 163 583
slik30atEidsvold aviser,
uke- og fagpresse,
nettmedier
og
Ullensaker Blad
13 19,6 279 371
43 192
etermedier
erAS blandet. Det kan
leses
ut942
av
31 Europower 3
8,7
261 mye
508 234 32 Fanaposten
6
9,2 261 600
27 388
statistikken,
som
blir
oppdatert
hvert
år.
Derfor
33 Farsunds Avis
10 16,8 278 135
27 743
vil også
NJs frilanskalkulator
år
34 Finnmarken
8 revideres
15,4 274 781hvert
16 125
35
Firda
22
19,0
281 9
20
51 6
51
når lønnsstatistikken oppdateres.
36 Firdaposten
7 23,0 287 718
24 549
37 Fiskaren
8 30,3 298 350
94 407
Bedri bør
10,3være
262 875
38 487
De 38
toFjordabladet
kolonnene vi spesielt
oppmerk39 Fjordenes Tidende
4 14,5 273 500
37 125
somme
på, er sirklet inn på figuren
ovenfor.
40 Fjordingen
3 30,0 303 008
48 Det
470
41
Forbruker.no
14
11,1
266 1
18
179 357
er kolonnene Ansiennitet og Grunnlag.
42 Forskning.no
6 13,5 271 292 117 239
43 Fosna-­‐Folket
4 12,5 269 375
36 584
44 Fredriksstad Bviser
lad
48 23,8 289 748
88 849
Ansiennitet
gjennomsnittlig
ansiennitet
for de medarbeiderne i bedften som statistikken
omfatter. En del av lønnssforskjellene henger
sammen med ansiennitet. Som frilansere bør vi
ta hensyn til vår egen yrkeserfaring og kompetanse når vi skal kalkulere en pris som tilsvarer
lønnen hos fast ansatte. Det er rimelig å justere
våre egne krav opp når ansienniteten i bedriften
ligger lavere enn det vår egen kompetanse og erfaring tilsier, og omvendt.
Grunnlag. Denne kolonnen viser grunnlaget for
lønnsnivået i hver bedrift, som i korthet er fastlønn pluss faste tillegg. Det er disse tallene kalkulatoren benytter. Her er alle tall gjennomsnitt,
og grunnlaget holder tillegg som overtid utenom.
Gr
un
nl
ag
pe
m
Op
ph
av
sr
e9
Fo
to
2l
le
gg
Lo
ka
lko
nt
or
Ov
2l
le
er
gg
2d
gg
le
Ul
e
lin
gs
2l
S2
l
2
l
nl
ig
Pe
rs
o
l
An
ta
l
Na
vn
Nr
An
si e
nn
ite
M
t
in
st
el
øn
n
le
gg
Bedrifter – NJs lønnsstatistikk
0 34 178
0
0
0
4 354 520 258
11 951
2 078 13 777
3 586
600 34 994 490 972
8 865 27 251 10 450
0
270 20 288 483 080
21 067 21 346
2 794
1 465
0 15 883 533 232
25 932 14 955
0
1 982
0 14 520 477 145
16 714 29 569
3 825
5 270
148 42 700 432 751
7 083
9 942
2 725 10 623
0 20 100 378 903
0
0
5 250
0
0
3 314 416 168
13 391
0
0
316
0 10 867 457 668
3 636
7 830
3 182
7 485
0 42 946 337 939
1 429 13 965
2 283
0
0 18 093 330 807
0 15 363
3 333 10 000
0 29 002 296 596
6 333 34 900
7 331
5 423
0 72 377 357 998
14 586 19 044
0 15 935 1 310 39 759 383 054
16 722 15 527
2 159
4 287 1 333 22 686 395 477
20 304 32 650
6 561
0
945 31 092 502 955
10 269 54 207
2 234
2 443
0 37 145 372 532
4 125 16 039
2 125
8 500 4 500 59 267 337 103
0
0
0
0
0
6 900 354 328
8 000 16 460
0 14 355
0 36 291 336 751
0 13 305
3 280
3 220
214 13 616 470 991
2 000
2 612
4 304
9 107 4 213 14 555 328 826
1 797 13 369
9 560
842 7 269 61 809 563 414
lønnsstatistikk
10 8Hele
89 25 NJs
881
6 296
272
0 er8 6publisert
43 409 903 på http://
15 2www.nj.no/statistikk/
78 14 921 10 094
8 475 og 0kan
33 9lastes
55 355 ned
886 der.
8 282 29 576
3 834
2 938
0 25 358 440 611
2 750 21 562
0
0
0 27 583 379 755
4 0NJs
00
0
4 106
4 000 4 fungerer
000 18 667slik
383 at
075når du velfrilanskalkulator
0
0
0
0
0
0 442 146
ger en bestemt0 bedrift,
skal
du med et normalt ar7 692 19 888
23 633
0 22 484 350 143
beidsår
igjen
med
som
0
0 på full
0 tid sitte
0
0
0 det
496 4samme
50
9 167 12 825
1 228
3 733
0 34 838 310 980
en
fast
ansatt
med
gjennomsnittlig
lønnsgrunnlag
432 41 991
2 117 16 847
500 37 830 348 801
etter
at du
trukket
fra alle
7 2i50denne
17 220bedriften
1 865
5 –556
1 125
37 6har
29 316 501
5 6driftskostnader.
73 15 140
3 140
6 4
58
2 4
32
24 1
18
356 8
16
Fordi frilansere driver en liten
17 253 16 151
4 156
8 575
786 12 525 346 457
i praksis
også
2 5bedrift
00
3 481(det6 gjelder
913
4 744
5 938 11 601 lønnsfrilansere
404 676
6 5som
00 19 980 dekke
3 000 driftskostnadene
8 000
0 76 801 selv).
327 842
må
23 875
0
4 250 10 083
0 73 495 334 500
6 721 15 098
0
8 319
0 33 922 373 297
29 5Kalkulatoren
39
4 626
0tar4 altså
659
0
1 267 479 640
utgangspunkt
i fulltidsar0
0
302
0
0
0 388 531
beid
–
både
når
det
gjelder
lønnsgrunnlaget
fra
4 500
0
2 000
7 000 3 000 28 049 313 459
14 0den
06 25 771
2 2bedrift
78
3 826og hvor
0 26 857 en
418 frilanser
374
enkelte
mye
må
jobbe for å oppnå samme inntekt. Dette er inntekt før skatt – men kalkulatoren tar høyde for at
frilanseren må dekke høyere satser for syke- og
trygdeavgift enn våre fast ansatte kolleger.
Det innebærer at en frilanser som jobber overtid
(mer enn ca. 7,5 timer/dag og 36,5 timer/uke) uten
å avspasere, samlet bør kunne tjene mer, og en
frilanser som tar seg mer fri enn normale ferie- og
fridager, må vente å tjene mindre. Samtidig bør
frilansere som tar timebaserte oppdrag på kvelder og helger kompensere for ulempe og beregne
høyere timehonorar når oppdragsgiver bestemmer
når oppdraget skal utføres.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 4
Timepris
Dette er det mest omfattende
skjemaet i kalkulatoren, men det
meste av skjemaet kan du fylle
ut én gang. Her kan du nemlig
legge inn dine egne utgifter, og
slik kalkulere en timepris som
gjelder for deg, din driftsmåte og
dine behov. Du kan også legge
inn tall for hvor mye tid du bruker på administrasjon, kompetansebygging, salg, markedsføring,
planlegging osv. – tid du ikke kan fakturere.
Det er ingen ting i veien for å kalkulere en timepris her, og så bruke denne timeprisen for alle jobber du gjør – uansett oppdragsgiver. Vær likevel
oppmerksom på at om du benytter en høy timepris
for en jobb du leverer til en redaksjon som betaler
sine egne ansatte lavt, må du regne med å måtte
argumentere veldig godt eller levere ekstra høy
verdi for å bli enig med bedriften om honoraret.
`Timeprisen
`
du beregner med NJs frilanskalkulator er ikke direkte sammenlignbar med
timelønnen til en ansatt. På samme måte
som arbeidsgiveren dekker en rekke kostnader for de ansatte på toppen av lønn og
feriepenger, dekker en frilanser sine egne
kostnader. Som regel også feriepengene.
Hovedprinsippet bak Njs frilanskalkulator er å beregne
honorarer basert på medgått tid. Det første arket «Timepris» lar deg fylle ut inntektsnivå og reelle utgifter som
gunnlag for timeprisen.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 5
1. Velg bedrift eller ønsket årslønn
Klikk i det hvite feltet (alle felt du selv kan fylle
ut er hvite) under Velg bedrift eller ønsket
årslønn, så kommer det til syne en dobbeltpil
på høyre side av feltet. Du får opp en rullemeny
med to valg: Bedrift eller Ønsket årslønn. Valget
du gjør her, bestemmer om kalkulatoren bruker
lønnsgrunnlaget i en bestemt bedrift eller det beløpet du setter inn som din ønskede årslønn når
beregningene foretas.
Klikker du i det hvite feltet under Velg bedrift,
kommer det til syne en dobbeltpil her også. Når
du klikker på denne, får du opp en lang rullemeny der du kan velge bedrift alfabetisk. Du kan
også se et gult felt med hjelpetekst mens du har
markøren i det hvite feltet, dette hjelpefeltet kan
du flytte på som du vil (se illustrasjon til høyre).
Har du valgt Bedrift i venstre kolonne, vil grunnlagslønnen fra denne bedriften komme fram i feltet
Grunnlag til høyre. Hvis du derimot har valgt
Ønsket årslønn, må du fylle ut et beløp i det
hvite feltet under Velg ønsket lønn. Som ønsket
lønn kan du f.eks. bruke den årslønnen du mener
du etter utdannelse, kompetanse og praksis burde
hatt om du var ansatt, før skatt, men etter dine
driftskostnader. Du bør være oppmerksom på at
det sannsynligvis krever bedre argumentasjon å
forhandle fram honorarer basert på en lønn du
selv ønsker, enn å ta utgangspunkt i en bedrifts
lønnsgrunnlag, hvis lønnsgrunnlaget er lavere.
Du kan ha både fylle ut et ønsket årslønssbeløp
og velge en bedrift, men bare en av delene blir
brukt i kalkulatoren.
I henhold til prinsippet om lik lønn for likt arbeid er det
rimelig å ta utgangspunkt i lønnsnivået til journalister som
er ansatt i mediebedrifter. Du kan benytte en mediebedrift du jobber mye for, eller et lønnsnivå som er riktig i
forhold til dine kvalifikasjoner og hvilke medier du selger
dine tjenester til. Dette nivået danner grunnlag for prosentberegnete utgifter som sykelønnsforsikring osv.
I det gule feltet til høyre får du opp grunnlaget
fra bransjelønnen til den bedriften du har valgt.
Finner du ikke bedriften i menyen, velg gjerne en
bedrift det er naturlig å sammenligne med. NJ
vil jobbe for å utvide lønnsstatistikken med flere
bedrifter i tiden som kommer, men dette krever
samarbeid med bedriftene det gjelder. Du kan
også selv spesifisere ønsket årslønn, og sammenligne hvilke bedrifter som betaler på dette nivået.
Tallet i det gule feltet under Grunnlag er grunnlaget for alle lønnsavhengige beregninger i kalkulatoren.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 6
2. Sett inn prosentberegnete utgifter
Del 2 av skjemaet inneholder utgifter som regnes
i prosent av lønn. I skjemaet er det forhåndsutfylt
gjengs satser for tjenestepensjon, sykelønn og yrkesskadeforskring for en næringsdrivende, hhv. en
lønnsfrilanser. Du kan føre opp egne utgifter og/
eller endre prosenten hvis dette ikke passer for deg.
Tjenestepensjon er premie
til tjenestepensjonsavtaler
som alle ansatte har rett
til i dag. Frilansere må selv
ordne med dette, og selv betale premien. Fire prosent
premie av lønn er vanlig i
mediebransjen, og normalt
må også lønnsfrilansere dekke dette selv.
Sykelønn er tilleggspremie
for å oppnå samme rettigheter under sykdom som en ansatt. Ansatte har som kjent
rett til full lønn under sykdom fra første dag, og betaler
for det over skatteseddelen
i tillegg til at arbeidsgiver
betaler sin del. For næringsdrivende frilansjournalister er tilleggspremien 10,4 % av sykepengegrunnlaget (lønn) for 100 % lønn fra første sykedag.
For lønnsfrilansere er samme tilleggspremie 3 %.
© Norsk Journalistlag
Yrkesskadeforsikring er frivillig for frilansere,
men obligatorisk for ansatte (betalt av arbeidsgiver). Næringsdrivende og (lønns-)frilansere kan
melde seg inn i en frivillig forsikringsordning, og premien
er for tiden 0,4 % av forventet årsinntekt (eller det næringsdrivende tar ut i lønn).
Premien reguleres hvert år,
og er basert på at ordningen
skal være selvfinansierende.
Legg merke til hjelpeteksten til dette feltet. Du
skal sette dette beløpet til null dersom du fører
opp et beløp under Yrkesskadeforsikring i linje
26 under pkt. 3, kroneberegnete utgifter.
``Ikke alle frilansere tar seg råd til å betale tilleggspremie for sykelønn, tjenestepensjon
eller yrkesskadeforsikring. Disse postene
er med for å beregne en reell timepris som
også dekker disse tilleggspremiene, slik at
frilansere er dekket på samme måte som
sine ansatte kolleger.
Sum utgifter for frilansere pluss lønn for ansatte
er et kronebeløp som regnes ut fra samlede premier av lønn (forhåndsutfylt 14,8 % for næringsdrivende, og 7,4 % for lønnsfrilansere).
NJs frilanskalkulator - side 7
3. Sett inn kroneberegnete utgifter
Tallene under denne delen bør du selv sette inn slik at de gir uttrykk for dine reelle utgifter som frilanser. Det er ikke sikkert du har alle disse utgiftene i dag, men til en priskalkyle er det viktig å ta med alle de utgiftene du med rimelighet vil ha i din drift, for å drive
profesjonelt og med trygghet for både deg og oppdragsgivere.
Du kan like gjerne bruke ditt eget budsjett for i år,
som regnskapstallene fra i fjor. Tallene vil naturlig
nok være en del forskjellige for næringsdrivende
og lønnsfrilansere. Tallene for Regnskapsføring
og Sykeavbruddsforsikring er bare med for de
næringsdrivende.
Det er mange grunner til å ta høyde for så vel kurs
og utdanning som forsikringer og markedsføring
– kostnader som påløper for enhver kompetansebedrift som ønsker å drive seriøst. Noen ganger
får vi dekket enkelte kostnader av oppdragsgivere i tillegg til honoraret. Da skal vi ikke før dem
her. Noen frilansjournalister/fotografer har også
kommersielle oppdrag utenfor redaksjonelle sammenhenger. Kostnader som er spesielt knyttet til
slike oppdrag faller ikke innenfor NJs frilanskalkulators område.
Beløpene som er forhåndsutfylt, er på ingen måte
de endelige. De er satt der som en indikator på
kostnader mange frilansere har, men de vil variere til dels mye fra person til person. Se de gule
informasjonsrutene som kommer opp når du klikker inni ett av de hvite feltene for kronebeløp.
Etterutdanning/kurs.
Alle journalister trenger faglig påfyll, og de fleste av oss
bruker både tid og penger
på å oppdatere kunnskap
og lære nytt. Frilansere må
betale mye av dette selv, men
noen av oss får i blant dekket en del i form av stipender. Det er bare det du betaler selv, som skal
med i kalkulatoren.
Kommunikasjon er alle
utgifter vi har i yrket til teletjenester, porto, internettbruk o.l. Husk også å ta med
kostnader som påløper ekstra når du er på yrkesreise.
Både faste avgifter og samtaletid/bruk skal med, men
selvsagt ikke den bruken som er privat.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 8
Faglitteratur/aviser er
nødvendig i den grad de er
relevante for å få utført jobben. Mange frilansere har
spesialkompentanse om ett
eller flere fagområder og
trenger å holde seg ajour og lære nytt. Det er rimelig å kalkulere inn kostnader som du normalt
ville få dekket av arbeidsgiver som ansatt, eller
fått tilgang til gjennom jobben.
Markedsføring. Utgifter til markedsføring, egenreklame osv. kan dreie seg om ditt eget nettsted,
visittkort, deltakelse i sammenhenger du treffer
oppdragsgivere m.m.
Regnskapsføring. Her varierer kostnadene mye. Fører du regnskap selv, har du
likevel utgifter til materiell,
programvare el.l. Om du har
en ekstern regnskapsfører,
vet du i hvert fall hva kostnadene er. Lønnsfrilansere
fører ikke regnskap, men bruker tid til å administrere sine papirer likevel.
Kontorleie. Leier du kontor
utenfor hjemmet, tar du med
både husleie og andre direkte kostnader som strøm/data/
renhold etc. som ikke kommer med under andre poster. Har du hjemmekontor,
bør du kalkulere inn hva
det reelt koster deg på samme måte. Nødvendige
kontormøbler og -utstyr er også driftskostnader.
Kontorrekvisita. Du har
utgifter til toner/blekk på
skriveren, papir, permer,
skrivesaker og notatblokker.
Og sikkert en del annet du
trenger i yrket, som ingen
andre betaler for deg.
Datautstyr. Beløpene vil variere, men her er det
nok mange frilansere som har en god del kostnader. Ikke bare datamaskiner,
men tilbehør, lagringsmedier, skanner/skriver osv. Det
er fornuftig å fordele større
investeringer over tre år, slik
vi gjerne gjør i regnskapet.
Reiseutgifter. I denne sammenhengen er det bare reiseutgifter i yrkessammenheng
som du ikke får dekket av
oppdragsgiver som skal med.
Ikke glem utgifter til overnatting, diett og de mange
småutgiftene som bompenger, parkering eller tips
der det er naturlig.
Fotoutstyr. Kanskje er dette den posten som varierer
mest. Noen fotograferer ikke
i det hele tatt, andre har fotografering som hovedvirksomhet, og dermed betydelige kostnader til utstyr
og vedlikehold hvert år.
Reiseforsikring. Her har vi
tatt med årspremien for NJs
forsikringsordning for frilansere. Korriger med dine
egne tall.
Yrkesskadeforsikring.
Også her har vi satt opp premien til NJs yrkesskadeforsikring, som er en fast sum
årlig. NB! Bruker du denne
posten, stryker du yrkesskadeforsikring under prosentberegnete utgifter (pkt. 2).
Kamera-/PC-forsikring på reise. Vanlig reiseforsikring har som regel dårlig dekning for verdisaker som kamera- og datautstyr, særlig om det
brukes i jobb. Også her vil beløpet variere mye,
alt etter hvor stort behov du har og hvor kostbart
utstyr du trenger å forsikre. Med reise menes
også korte turer, dagsturer osv. der utstyret må
være forsikret.
Sykeavbruddsforsikring.
Selv om du har full tilleggsforsikring gjennom NAV for
100 % sykelønn fra 1. dag (se
under pkt. 2), dekker ikke
det de kostnadene som fremdeles løper mens du er syk –
som forsikringer, kontorlokaler m.m. Vi har gått
ut fra NJs forsikringstilbud til frilansere i det
premiebeløpet som er tatt med her.
Andre forsikringer? Har du andre forsikringer
i yrkessammenheng, kan du bruke de siste linjene
og fylle ut ditt eget beløp.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 9
4. Ikke-fakturerbare timer
Mens en ansatt får betalt for hver time, hver uke
hele året (feriepengene inkludert) av arbeidsgiver, får en frilanser bare betalt for arbeidet hun/
han kan fakturere. Når du er på kurs, har ferie,
17. mai og andre bevegelige helligdager tjener du
normalt ikke penger som frilanser. Det samme
gjelder når du er syk, men med full tilleggspremie for sykeforsikring får du dekket lønnsdelen.
Løpende driftskostnader får du likevel ikke dekket. Må du la være å jobbe pga. syke barn, får du
heller ingenting, og må ta kostnaden selv.
De timene en frilanser legger ned i nødvendig administrasjon lar seg ikke fakturere, heller ikke
når vi promoterer oss selv, kontakter mulige oppdragsgivere, planlegger arbeidet, produserer saker som ingen vil kjøpe eller som blir beskåret av
oppdragsgiver etc. Selv om alt dette arbeidet er
nødvendig å utføre, er det inntektsmessig dødtid
for frilanseren.
``Derfor kan en frilanser bare ta betalt for en
del av tiden hun/han jobber, mens den som
er ansatt får betalt for alle timer man er på
jobb – samt når man har avtalemessig fri,
som i ferier og ved barns sykdom.
I skjemaets punkt 4. setter vi inn de antall dager
i løpet av ett år vi reelt ikke kan fakturere, men
likevel er på arbeid. Særlig postene administrasjon
og salg, markedsføring osv. vil variere en del. Den
som har få, faste oppdragsgivere, vil som regel ha
mer tid å fakturere enn den som pleier forholdet
til mange kunder.
Lønnsfrilansere vil normalt ha de samme typer
ikke-fakturerbare timer, men som regel færre
timer som går med til administrasjon, markedsføring o.l.
Husk å ta med ferie, som for de aller fleste journalister er avtalefestet til fem fulle uker (25 dager).
De bevegelige helligdagene finner du i kalenderen
hvert år, og posten «sykdom, inkl. syke barn» er
hentet fra SSB som et gjennomsnittstall.
Lønnsfrilansere som får dekket feriepenger helt
eller delvis fra oppdragsgivere (noen av dem som
jobber for MBL-bedrifter har rett til dette), skal
trekke fra de betalte feriedagene. Tilsvarende
gjelder lønnsfrilansere som avtalemessig får lønn
under sykdom og bevegelige helligdager, f.eks. når
de går i vaktordninger.
Timepris
Når alle tallene ovenfor er fylt ut, har kalkulatoren
de nødvendige opplysningene for å beregne timepris. Timeprisen danner grunnlaget for beregning
av stykkpriser og kan benyttes på arket «Sammendrag» for å kalkulere underlag for en hel jobb.
`Vi
` kan bruke kalkulatoren til å regne ut vår
egen faste timepris. Da velger vi den mediebedriften vi mener best reflekterer det
lønnsnivået vi vil sammenligne oss med fra
listen over bedrifter. Feltet «Timepris» vil
vise nødvendig timepris for å oppnå samme
lønn.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 10
Stykkpris
Prisfastsettelse for arkivstoff og bilder fastsettes skjønnsmessig, og fotografen/journalisten må ha en viss teft for hva tilbud og etterspørsel gir av prisnivå. Men prisene må også
stå i forhold til innsatsen, kvaliteten på stoffet, og verdien bildene eller stoffet har for utgiveren som kjøper rettighetene til å bruke dem. Eksklusivitet betinger en høyere pris, det
samme gjør rett til å bruke bilder eller tekst i flere sammenhenger.
En frilanser har enerett til sine egne jobber, og kan
fastsette prisen på selvstendig grunnlag. Men samtidig har kundene like selvstendig rett til å si nei.
Dette skjemaet brukes til å beregne priser på arkivstoff, salg av bilder og videofilmer fra eget arkiv,
samt mer komplekse jobber som ikke på en enkel
måte lar seg beregne direkte etter medgått tid.
Bilder til trykte medier
Først opp har vi arkivbilder for trykte medier.
Dette er en stor gruppe, og kan romme alt fra
enkeltbilder til en lokalavis til en samling bilder
der fotografen har dekket en begivenhet på eget
initiativ og deretter selger bildene til én eller flere
redaksjoner. Eller det kan være en fotograf som
har bygget opp et bildearkiv med temaer eller
bildekategorier som er spesielt interessante for
bestemte lesergrupper.
Helt spesielle bilder med unik verdi lar seg ikke
beregne ut fra tallmessige kriterier, der bør prisen forhandles i hvert enkelt tilfelle.
I disse beregningene tas det utgangspunkt i timeprisen vi allerede har regnet ut. Det beregnes
ikke en fast pris, men en fleksibel prisskala som
kan sammenliknes med hvordan bildebyråene
fastsetter sine priser, med noen forskjeller:
1. Prisforslagene varierer med timeprisen for å
reflektere ulikheter i det prisnivået som de
forskjellige mediebedriftene har økonomi til
å betale – på bakgrunn av lønnsgrunnlaget.
2.Det er færre kriterier, fordi dette ikke er en
prisliste for bestillere, men et grunnlag for å
kalkulere egne priser. De fleksible prisskalaene rommer både mindre og større bilder, så vel
som enkeltbilder og større leveringer.
3.For trykte medier skilles det mellom innsider
og forsidebilder, samt fast utstyr som vignetter osv. der bildet nødvendigvis skal brukes
mange ganger. Av praktiske grunner er det
flere linjer til innsider. Det gir mulighet til å
prise flere bilder til ulikt prisnivå, f.eks. når
du både har avtalt en enspalter og en helside
i samme levering.
Fra-til-skalaene gir altså en indikasjon på et
gjengs prisnivå, men fotografen må selv velge sin
pris med skalaen som et forslag, og skrive dem
inn i feltet Stykkpris. Det er bare fotografen som
kan bestemme hvilken pris hun/han er villig til
å selge bildene for.
Ved å skrive inn antall bilder av hver kategori
beregnes en pris for disse bildene, og en sum for
hele gruppen samlet. Hvis beregningen bare gjelder ett bilde, må du spesifisere det med tallet 1,
ellers kommer det ingen sum fram.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 11
Bilder til nettmedier
Denne delen brukes akkurat som forrige del, men
prisskalaen er i tråd med markedet litt lavere for
stillbilder på nett enn i trykte medier, og vi har
også med videoklipp til artikler og web-TV. Det
er her snakk om enkle, løsrevne klipp, ikke ferdig
redigerte programmer. Leverer du ferdige programmer eller programinnslag, anbefales å beregne
jobben basert på medgått tid.
Fjernsyn
Fjernsynsbilder og -videoklipp fylles ut på samme
måte som for nettmedier, men her er prisskalaene
markedsmessig på et høyere nivå for videosnutter.
Igjen er det viktig å understreke at vi snakker om
enkle opptak, typisk slike som tas med stillbildeutstyr, og ikke ferdig redigerte programmer eller
innslag med profesjonelt videoutstyr.
Vi har valgt å ikke ta med stykkprisberegning
for radioprogrammer og -innslag. Slike jobber
bør prisberegnes individuelt etter medgått tid,
på samme måte som TV-programmer og -innslag.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 12
Tekster
Tekststoffet kalkulatoren behandler her, kan være
av ganske uensartet karakter. Derfor vil også prisskalaene bli ganske brede, og mye av prissettingen
vil være opp til skjønnsmessig vurdering. Det er
tatt utgangspunkt i både tidligere frilanssatser
og erfaringer fra mange frilansere i markedet.
Kortere artikler. Små enkeltsaker og andre
korte artkler, der flere enkeltsaker kan benyttes
til å beregne en samlet pris for saker som hører
sammen. Husk at skalaen justeres med mediebe-
driften som er valgt, og at skalaen er ment å gi
rom for prissetting avhengig av om saken er mer
eller mindre omfattende.
Portretter/feature/reportasjer. Dette er en
samlekategori for alt annet enn enkeltsaker og
andre korte artikler. Prisskalaen er ganske vid,
og reflekterer spennvidden av stofftyper. Større
artikler med hovedreportasje og mindre saker kan
f.eks. prisberegnes ved å kombinere denne kategorien med en eller flere saker fra Kortere artikler.
Summering og tillegg/rabatt
Summen av stykkpriser beregnes automatisk fra
de postene som er ført opp ovenfor. Her er også
plass til å fylle ut prosenttillegg, f.eks. for rett til
gjenbruk/flerbruk.
Slik fyller du ut tillegg eller rabatt: I det
største hvite feltet skriver du hva tillegget eller
rabatten gjelder. Du bør vurdere å kreve tillegg
for ulemper som følge av at oppdragsgiver har bestemt ubekvem arbeidstid, for eksklusiv bruksrett
og flerbruk. Frilansjournalistene/NJ anbefaler
som hovedregel at det alltid tas betalt for flerbruk/
gjenbruk og anbefaler minimum 50 % tillegg for
hver gangs bruk. Husk at tillegg alltid bør være
avtalt på forhånd.
I det lille hvite feltet skriver du inn tillegget eller
rabatten i prosent. Et positivt tall vil automatisk
gi teksten Tillegg (i prosent) i det røde feltet til
venstre, et negativt tall vi automatisk sette Rabatt (i prosent) i det samme feltet.
Det er ikke mulig å ta med både tillegg og rabatt
på samme ark. Hvis du må føre opp både tillegg
og rabatter, bør det heller gjøres på regningen/
fakturaen. Eventuelle tillegg til timebasert avregning kan føres opp separat på siden Sammendrag.
Summen som vises nederst gjelder alle poster satt
inn på denne siden, og er ikke inkludert evt. merverdiavgift. Mva. kan evt. beregnes på Sammendrag-siden (bare for næringsdrivende frilansere).
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 13
Utlegg
Dette skjemaet er i sin helhet beregnet på å føre
utlegg i forbindelse med en jobb. Husk at utlegg
bør være avtalt med oppdragsgiver på forhånd,
det er vanskelig å få forståelse for utlegg etter at
en jobb allerede er bestilt, uten at utleggene er
forhåndsklarert.
Du står selvsagt fritt til å bruke kalkulatoren mer
utfyllende, f.eks. ved å regne ut totalkostnadene
for en jobb inklusive dine faste kostnader og utlegg,
medgått tid m.m., og så på fritt grunnlag bruke
dette som basis for å sette en pris til en eller flere
oppdragsgivere. Du kan også bruke kalkulatoren
til en såkalt etterkalkyle – å kalkulere hva jobben
egentlig burde koste, og sammenholde det med
hva du faktisk klarte å selge den for.
Utlegg kan være reisekostnader, men også alle
andre utlegg som er direkte relatert til oppdraget
– f.eks. bevertning av et intervjuobjekt. Du kan
bruke de tomme linjene til å fylle ut andre typer
utlegg enn dem vi har satt inn allerede. Jobbrela-
terte utlegg du ikke kan fakturere oppdragsgiver
kan du føre i regnskapet til fradrag, og la inngå
i grunnlaget for honorarberegning blant de kronebaserte kostnadene.
Satser for kjøregodtgjørelse og diett varierer mye,
men en god del bedrifter velger å følge statens
satser. Vi har valgt å ikke føre de såkalte Statens
satser inn i kalkulatoren. Disse oppdateres ikke i
takt med kalkulatoren og er likevel lett tilgjengelige på nett i oppdatert utgave:
Statens reiseregulativ innenlands (med kjøregodtgjørelse) finner du ved å klikke her.
Statens diettsatser for reiser innenlands (kostgodtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her.
Statens diettsatser for reiser utenlands (kostgodtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her.
Summen av utlegg
Når du har ført alle utleggene, summeres de automatisk nederst på skjemaet. Denne summen
overføres også automatisk til den neste siden i
regnearkdokumentet – Sammendrag.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 14
Oppdragsspesifikasjon/sammendrag
Den neste siden i kalkulatoren gir et sammendrag av timebaserte oppdrag, stykkprisbaserte
og utlegg, og gir mulighet for å sette opp en full
spesifikasjon av et konkret oppdrag, som du kan
bruke for dokumentasjon eller underlag for en fak-
tura om du vil. Summene fra de foregående sidene
blir automatisk overført til denne siden. Hvis du
er mva-registrert og leverer oppdrag det skal beregnes mva. på, kan du også spesifisere dette her.
Timebasert avregning og beregning av eventuelle tillegg
På timeprissiden beregnet vi timeprisen. Nå kan
vi bruke den timeprisen til å beregne verdien av
en hel jobb. Skriv inn antall timer du har utført
i dette oppdraget, så summeres total timebasert
lønn. Hvis det er avtalt tillegg for ulempe, kan du
også legge inn dette. Da skriver du inn det avtalte
tillegget i prosent og antall timer for hver type
tillegg. Skriv bare prosenten, selve prosenttegnet
kommer automatisk.
Hvis jobben skal momsbelegges, setter du ”JA” i
MVA-feltet, så regnes merverdiavgiften automatisk ut (bare næringsdrivende).
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 15
Stykkpriser
Her fyller vi ut alle tallene på skjemaet på siden
Stykkpriser, og får resultatet opp her. Hvis vi
ikke har ført noe på den siden, kommer det ikke
opp noe beløp her. For hver av kategoriene kan
du med kalkulatoren for næringsdrivende velge å
sette inn mva, som i så fall beregnes automatisk.
Utlegg
Avtalte utlegg fylles ut på regnearket «Utlegg»
som er et eget ark i dokumentet. På samme måte
som arkivstoff og bilder kommer summen av utlegg automatisk opp her. Næringsdrivende som
fakturerer mva., skal normalt legge mva. også på
utlegg de viderefakturerer. Det gjøres automatisk
ved å velge JA i det hvite feltet.
Totalsum og eventuelt merverdiavregning
Dette er en ren summeringspost, der alle poster på denne siden beregnes inn i totalsummen.
I kalkulatoren for næringsdrivende er det med
et felt for MVA-regnskap. Dette er også en ren
summeringsfunksjon og beregnet mva. kommer
automatisk opp.
Versjon 1 – 05 November 2010
NJs frilanskalkulator - side 16