Transcript Dekningsbidrag i eggproduksjon Hvilke faktorer påvirker resultatet?

Dekningsbidrag
i eggproduksjon
Hvilke faktorer påvirker resultatet?
Foto: KFI
Av Sverre Rædergård,
Fagkonsulent, Nortura
Medlem Fjørfe
Med utgangspunkt i tallmateriale fra siste 40 avsluttede innsett med frittgående
høner i Eggkontrollen, er det
foretatt en gruppering med
25 % beste og 25 % svakeste
resultater. Tar en utgangspunkt i en konsesjonsbesetning viser resultatene
en differanse fra de beste til de svakeste på en
kvart million kroner.
Kvart million i differanse
Det er naturlig å gruppere med utgangspunkt i
ulik DB (DB1 pr innsett til 72 uker) da dette kan
betraktes som en slags ”hovedkarakter” for alle
de ulike resultatmål som registreres. De beste
har en DB på 105,33 og de svakeste på 70,33,
altså en differanse pr innsatt høne på kr 35,02.
Multipliserer vi dette med antall høner i en konsesjonsbesetning, blir resultatet en kvart million
kroner.
Årsaker til differansen
Utfordringen videre blir da å få svar på årsaker
til denne store differansen. Tallene viser at de
beste er best på alle registrerte resultatmål; høyere
eggproduksjon, lavere fôrforbruk, mindre hønetap
og høyere A-egg %.
Rangering for hvert enkelt delmål
En fallgruve ved slik tallbehandling er at rangeringen forstyrres noe av ulik distriktstilskott,
ulik fôrpris, ulik kvantumstilskott og pris/kostnadsutvikling i løpet av perioden som tallmaterialet
er hentet fra. I den videre gjennomgangen har
vi derfor valgt å rangere for hvert enkelt resultatmål, for å illustrere normal spredning, og for å
se på det potensiale som ligger i et godt resultat
for hvert resultatmål.
Kg fôr/kg egg
Dersom vi setter ulikt fôrforbruk inn i et DB rekneark og holder alle andre faktorer konstante, vil forskjellen mellom den beste og svakeste fjerdedelen
bety en differanse i DB på kr 18, 00. Dette utgjør
totalt kr 135.000 pr innsett i en konsesjonsbesetning.
I forhold til pattedyr er en vesentlig større del av
fôrforbruket hos fjørfe vedlikeholdsfôr. Om lag
¾ av fôrforbruket hos høns i høg produksjon er
vedlikeholdsfôr. En stor del av dette går med til
kroppsvarme, da høns har et intenst stoffskifte
og en høg kroppstemperatur. Dersom fjørdrakta
til hønene er dårlig, vil dette påvirke fôrforbruket
vesentlig. Dersom dette er kombinert med en kald
vinter, og at man må senke temperaturen i huset
for å få et tilfredsstillende luftskifte, vil dette
forholdet forsterkes.
Dersom eggproduksjonen er god, vil det være
flere kg egg å dele vedlikeholdsfôret på. En høg
ytelse vil virke positivt på fôrutnyttelsen. Fôrsøl
er også en faktor som kan ha betydning på det
registrerete fôrforbruket.
Kg egg/innsatt høne
En tilsvarende øvelse som for fôrforbruket viser
en DB differanse på kr 12, eller kr 90.000 pr innsett, for resultatmålet kg egg/innsatt høne.
Toppytelsen mellom flokkene varierer relativt lite,
men utholdenheten mot slutten av innsettet varierer en god del. Dette kan ha flere årsaker, men
forhold rundt oppverping har klart betydning. Det
er viktig å følge med i vektutviklingen på dyra
i oppverpingsperioden.
Et stort hønetap virker selvsagt på resultatet pr
innsatt høne, og selvsagt mer dess yngre høna
er når den kreperer. Eggproduksjonen målt i
kilo påvirkes også mye av eggvekta. Fôropptak
gjennom innsettet og valg av fôrblanding er her
vesentlige faktorer.
Fjørfe 9-10
27
Egg
A–egg %
Differansen mellom beste og svakeste fjerdedel
er 2,94 %, mens det mellom beste og svakeste
resultat er hele 9,76 %. Differanse i DB mellom
beste og svakeste fjerdedel er kr 4, eller pr innsett for 7.500 høner, kr 30.000.
Oppsummering
Selv om eggproduksjonen, i forhold til de fleste
andre husdyrproduksjonene, er svært så programmert, viser talla fra eggkontrollen at det finnes
relativt store variasjoner mellom flokkene. Det
ligger dermed et vesentlig potensiale til forbedring.
Da de fleste har et greit system for vasking, er
brorparten av industrieggene klinkegg. Et godt
utgangspunkt er da selvsagt en god skallkvalitet.
Noen ganger skjer ting som man ikke har kontroll
over. Som husdyrholder er en viktig del av utfordringen å holde seg à jour med utviklingen i
flokken og være på hogget med tiltak når ting
utvikler seg uheldig. n
Å skifte til et fôr med økt innhold av kalsium i
rett tid er viktig. Eventuelt kan det gis ekstra
tilskott av skjellsand dersom dette viser seg å
være nødvendig. Dersom skallkvaliteten i utgangspunktet ikke er av beste kvalitet, viser
erfaring at eggtransporten inn til pakkerommet
kan gi store utslag i klinkprosenten. Det kan
også bøttevaskeren gi. Slik kan mye skitne egg,
med behov for mye vasking, også bidra til stor
industriprosent.
Døde %
Differanse i dødlighet mellom de to fjerdedelene
var på 6,5 %. Dette påvirker kilo egg pr innsatt
høne, men i hvor stor grad avhenger jo av hvor i
innsettet det vesentligste av tapet skjer. Forutsetter vi at en tredjedel skjer første del, og to
tredjedeler skjer siste del av innsettet, betyr det
en forskjell på 0,6 kg egg pr innsatt høne. DB
kalkylen viser da kr 5 i forskjell. Multiplisert
med 7.500 blir dette kr 37.500 pr innsett.
Tap av høner kan skyldes flere ulike årsaker.
For frittgående er det mange meldinger om tap
grunnet klumping. Videre opplever noen produsenter tap grunnet tåhakking. I det store bildet
er det nok likevel tap av ”slitne” høner, i siste
del av innsettet, som dominerer.
En frisk flokk med god fjørdekking, i et husdyrrom med godt klima og med lite smittepress er
et godt utgangspunkt.
28
Fjørfe 9-10