Transcript Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT)

Laksebreveiere i Tanavassdraget AL
Deatnu/Tana, 26.03.2012
Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF)
Ringveien 41
9845 Tana
Høring på ”Forslag om endringer av fiskeregler i Tanavassdraget”.
LBT har hatt styremøte 23.03.2012.
Vedtak: Vi godtar ikke TFs endringsforslag.
Forhandlingene mellom Norge og Finland må være avklart først. Vi vil se hvilke tiltak Finland skal utføre.
Norge eier mesteparten av Tanavassdraget, og bør være mer kravstor ovenfor de finske myndighetene.
Vi vil også ta vare på laksestammen i Tanavassdraget, men vi vil ikke at de finske fiskerne skal nyte godene på bekostning av de norske Rettighetshaverne. Og de norske Rettighetshaverne skal ikke brukes som
forhandlingskort med Finland.
Det overrasker oss at TFs medlemmer går inn for tiltak som berører de norske Rettighetshaverne så hardt.
TF foreslår 50 % reduksjon i garnfiske og fisketid for Rettighetshaverne. Det kan vi IKKE godta. I 1989
ble det foreslått en Årsfredning, som skulle gjelde for det året. Den er ikke endret siden da. Da mistet vi ett
garnfiskedøgn i uka, fra 4 til 3 døgn.
Vi foreslår at Årsfredningen fra 1989 revurderes og behandles først, før nye Årsfredningsforslag kommer
frem. Hvis den forrige Årsfredningen er revurdert og behandlet, så foreslår TF egentlig å ta to døgn fra
drivgarnsfiske i uka fra Rettighetshaverne i 2012. TF kaller dette for fiskeregulerende tiltak, mens Rettighetshaverne ser at de mister rettigheter.
Enkelte Rettighetshavere har en opparbeidet rettighet, som gjør at de kan sette 2 garnbruk samtidig. De har
faste plasser i sin sone til dette. TF foreslår ett bruk pr. Rettighetshaver. Det som vil skje er at ”den tomme
plassen” vil bli ledig til bruk for de andre i sonene. TF tar en rettighet fra en og overfører den til en annen
Rettighetshaver. Det kan vi heller ikke godta.
¤
Advokat Rekve skriver i sitt brev, datert 27.03.2012:
”Jeg legger til grunn at TF har gjort et ikke ubetydelig inngrep i LBTs rettigheter til bruk av
stengsel, settegarn og drivgarn. Med utgangspunkt i at årsfredningen for 1989 ble permanent, selv
om den bare skulle gjelde dette år, er det grunn til å se med skepsis på innskjerpingen av retten til
stengsel og garnfisket. Den blir neppe midlertidig.
I denne sammenheng har jeg notert meg at den undersøkelse som Kjell Magne Johnsen har utført
om stengsler og stågarn i Tanavassdraget 2010 og 1984 viser at det i dag er et betraktelig mindre
antall fiskeredskaper i bruk enn i 1984. Antallet garnredskaper i hele vassdraget er redusert med
hele 68 %. Uansett hvilken årsak dette har må det være berettiget for LBT å reise spørsmål om
forvaltningsregimet i tillegg til naturlig avgang av garn og stående redskaper skal innføre en yt-
terligere innskjerping. Det er ikke harmoni mellom TFs forslag og den faktiske utvikling i Tanavassdraget. Før man således bør akseptere TFs forslag bør det begrunnes vesentlig bedre enn det
som uttales i TFs høringsbrev. Det er ikke godt nok belegg i innsamlede skjellprøver og påstanden om at beskatningen for enkelte laksebestander er så høy som opptil 90 %. Dette må dokumenteres før det kan danne grunnlag for et endret forvaltningsregime for stengsler og garn.
Det er ikke særlig tvil om at redusert bruk av garn og stengsler i elven vil initiere og oppmuntre
stangfisket. Redskapsbruken konkurrerer med stangfisket, og ved det foreslåtte nye regimet for
stående redskaper og garn taper LBT i konkurransen.
Dette er for det første i utakt med Finnmarksloven § 28, 2. ledd, siste punktum, hvor det direkte
er lovfestet at stangfisket ikke må skje til fortrengsel for LBTs rettigheter. Jeg kan ikke se det
annerledes enn at TFs forslag nettopp iverksetter et tiltak som fortrenger garn og stående redskaper til fordel for stangfisket.
Dette er ikke bare i strid med lovens forutsetninger, men er også underbygget i Høyesteretts dom
mellom LBT og staten v/Miljøverndepartementet av 10.02.1994. Høyesterett uttaler om konkurransen mellom LBT og de fiskeberettigede stangfiskerne følgende: ”Ut fra det jeg har sagt om det
vern laksebreveierne har for sin fiskerett i Tanavassdraget, finner jeg det lite tvilsomt at staten
ved sin utleie av stangfiskerett må ta hensyn til de fiskeberettigede. Staten kan neppe være berettiget til salg av fiskekort i et slikt omfang at det i virkeligheten innebærer en overføring av fiskeretten for de fiskeberettigede til grupper uten fiskerett.”
Det samme Høyesterett uttaler om ”grupper uten fiskerett” gjelder uten tvil også for berettiget
stangfiske etter Finnmarksloven § 28, 2. ledd. Tar dette over i konkurranse med garn- og stangfiske, er det i strid med Høyesteretts rettsoppfatning. Denne uttalelse må forstås slik at fiskeforvaltningen (TF) ikke kan tilrettelegge for økt stangfiske i elven ved å begrense redskapsbruken
slik utkastet foreslår. Det vil både være lovstridig og i utakt med nevnte høyesterettsdom.”
¤
LBT mener at Rettighetshaverne allerede betaler mye for å beholde fiskerettigheten; de må holde jordene i
hevd (såvarer og maskinpark koster). Vi burde egentlig ikke trenge å kjøpe vår Rettighet til å fiske i elva.
Men vi syns det er greit å betale fiskekort, og da noe mindre enn de lokale stangfiskerne.
Hvis en Rettighetshaver må frede noen døgns fiske, så må det skje mot en erstatning fra Staten. Det må jo
være TFs oppgave å få en dialog med Staten ang dette. Vi mener ikke at Rettighetshaverne skal selge sin
rettighet, men å få utbetalt en sum for tapt fiske, hvis Rettighetshaverne og TF blir enige om evt. løsninger
for det enkelte år. TF må ikke straffe Rettighetshaverne, men jobbe for og med oss. Det er da løsningene
kommer.
Vi godtar å videreføre Årsfredningen (fra 1989) også å gjelde i 2012.
Med vennlig hilsen
styret i LBT
Jorunn Sottinen (leder)
(sign)
Edvard Nordsletta (nestleder)
(sign)
Odd Tobiassen (kasserer/møtesekretær)
(sign)
Åge Eriksen (sign)
Alma Helander (sign)
Asbjørn Guttorm (sign)
Fritz Erlandsen (sign)
Rune Aslaksen (sign)