Transcript E-post datert 16.4.12 fra Brynjar Mørkved (ønsket vedlagt saken av

Carl Ivar Storøy og
Brynjar Mørkved
Hunn den 15.4.2012
Vern av stadnamn med fokus på Skage og Hunn i Overhalla
- et skriv om namnebruken og lokalhistorie i Skage sogn
Sammendrag
Bakgrunnen for skrivet er at kommunen den 21.2.2012 har varslet oppstart av
planarbeid med sikte på å utarbeide reguleringsplan (områderegulering) for
”Skage sentrum – Melamoen”.
Lokal namnetradisjon er en svært viktig del av vår kulturarv. Mange namn
forsvinner eller brukes feil. Stat, fylkeskommuner og kommunene har et
lovpålagt ansvar for at dette ikke skjer. Vi er likevel bekymret for bruken av
stadnamn i Overhalla og vil med dette sette fokus på namnbruken i den delen av
kommunen som vi kjenner best.
Med henvisning til oversendelsesbrev mener vi at det seriøst nå må ses på om
sentrum bør benevnes Hunn og ikke Skage.
Varslet regulering og lov om stadnamn
Den direkte bakgrunnen for dette skrivet er at kommunen har varslet oppstart av planarbeid
med sikte på å utarbeide reguleringsplan (områderegulering) for
”Skage sentrum – Melamoen”.
Etter vårt syn er det grunn for å problematisere namnet ”Skage sentrum”. Første spørsmål er
om dette er korrekt namnebruk dvs korrekte stadnamn?
1
Bruk av stadnamn er regulert i lov av 18.5.1990 nr 11 om stadnamn. Formålet er angitt i § 1
som lyder:
”§ 1. Formål og verkeområde
Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform
som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.
Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk
og internasjonale avtalar og konvensjonar.
Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller
skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap
som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen. Departementet
kan i særskilte tilfelle gi forskrift om at lova skal gjelde når selskap som det offentlege
ikkje eig fullt ut, skal bruke stadnamn.”
Neste spørsmål blir derfor om bruken av stadnamn i varslet regulering er i samsvar med
lovens formål og bestemmelser?
Før vi forsøker å svare på disse spørsmål, synes det nærliggende å minne om at det er en
meget gammel bosetting i området med tilhørende gammel namnebruk. Namnebruken er en
del av kulturverdiene i området og stadnamnloven pålegger at korrekte stadnamn skal brukes.
Namna Namdalen og Namsi/-n
Jørn Sandnes skriver i boka Namdalens historie side 31 at det gamle elvnamnet Nauma ble til
Namsen (uttalt nam’sin, dativ nam’såm) og at
”Det er visst ingen grunn til å tvile på at Oluf Rygh har funnet rette forklaringa, når
han antar at nåtidsformen er blitt til ved at gno. (dvs gammelnorsk eller norrønt) sær
sjø, er blitt lagt til elvenavnet, altså gno. ”Naum(u)sær, ”Naumusjøen” som seinere i
bestemt form er blitt til Namsin.”
Rygh som har namnet fra Skage ved Ryggahøgda, var professor i historie ved Universitetet i
Oslo mellom 1866 og 1875 og ga ut 18-bindsverket Norske Gaardnamne.
Midtre del av Namdalen var en fjord eller sjø i tidligere tider. Ifølge boka Uten fortid … inga
framtid s 15 er det angitt kurver for landhevinga i Nærøy og Grong og de viser at landhevinga
i Nærøy er lineær og viser ca 17 meter 1500 f.Kr., mens kurven for Grong viser økt
landheving fra ca år 0 og ca 26 meter på samme tid. Det er grunn til å anta at landhevinga i
Skage/Hunn er noe mellom disse – kanskje nærmere Grong. I Grong sto vatnet 10 meter
høyere i år 0.
Sandnes skriver også at
”Navnet Namsen har vi funnet for første gang i skriftlige kilder i Namdalens
Beskrivelse 1597 i formene ”Nomsen”, ”Nomssen(n)”.
2
Og videre
”Da synes et annet forslag i vårt tilfelle å ha mer for seg; å sette Nauma forbindelse
ned nau- i naust (båthus), som er beslektet med latin navis, båt. Et navn som
”båtelva” ville passe ypperlig på Namsen, ei av svært få elvene på våre kanter som
har vært godt egnet og mye brukt til ferdsel med båt …
Namdalen har fått navnet sitt etter elva Namsen, likevel ikke etter det navnet som
brukes i dag, men etter en eldre form Nauma. Dette finner vi i genitiv form som første
leddet i Naumudalr, som var det gammelnorske navnet på landskapet vårt.”
Namdalen skulle etter det bety båt-dalen. Det samsvarer med boka Uten fortid … inga framtid
som på side 15 taler om at det var en elvekultur.
Namdalen er en del av det sørsamiske området. Samene har også satt namn på naturen de
ferdes i. Vi viser derfor til et par kilder vedr. dette:
Knut Bergsland - To samiske navn på Namsen lånt fra norsk og
- Åsa Virdi Kroik - Namsvatnet - Heligt vatten med samisk namn?
Ifølge Bergsland er det sørsamiske namnet for Namsin - Noåmesjenjuka og for Namsvatnet –
Nååmesjenjaevrieh. Forutsatt at opprinnelsen er som nemnt foran, så kan det tyde på at disse
samiske namnene er utledet av de norrøne/norske namna. Bergsland nemner annet namn på
Namsin brukt av samene i eldre tider. De kan også ha hatt flere lokale namn på elva. Åsa
Virdi Kroik ser ikke bort fra at forstavelsen nam kan ha en samisk opprinnelse.
Sandnes skriver på s 48 at
”Ellers må en i disse traktene alltid være oppmerksom på at mange navn kan være av
samisk opphav uten at det alle gangene er så lett å fastslå det.”
Busetting
Sandnes skriver på s 53 at
”Namdalen danner … nordgrensa for den egentlige fosnakulturen. … Fosnakulturen ser
ut til å ha spent over et veldig tidsrom. Om det nå er riktig at begynnelsen kan settes til ca.
7-8000 f.Kr., har den kanskje vart ved i om lag 5000 år.”
Dette var en kystkultur. Men også midtre og indre del av dalen har en lang historie. Mange
fornminner vitner om det. Konservator Th. Petersen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim skrev
i 1916, jfr Sandnes s 86:
”Namdalen er maaskje den bygd i det nordenfjeldske Norge, som er rikest paa minder
fra hedendommen”.
Det er i alt registrert 1020 fornminner i Overhalla herav 36 gravhauger i Skage sogn og 512 i
Ranem, jfr s 11 i boka Det eldste Overhalla - Gravhauger, røyser og gamle vegleier av
Gunnar Groven.
3
I 1774 ble det registrert 50 hauger på Hunn og flere bautasteiner, jfr Sandnes s 28. De fleste
haugene lå langs oldtidsvegen noen få hundre meter øst for der gårdene ligger i dag og videre
østover mot Bjørbekken dvs også områder som i dag tilhører Bellevold og Nørstvold. Av
boka Det eldste Overhalla s 30 fremgår det at
”Opprinnelig inneholdt hele feltet (dvs det østligste – tilføyd her) 36 gravhauger: 15
langhauger og 24 rundhauger. Nå er det vare 12 igjen, tre langhauger og ni
rundhauger.
…
Den største av gravhaugene på Hunn må uten tvil ha vært Olamohaugen. Den antas å
ha hatt en diameter på 28-30 m.”
Olamohaugen ligger 1-200 meter rett sør for Hunn Østre og ved lekeområde til Hunn skole.
Hunn var ikke eneste gård med mange gravhauger i Skage. Av samme bok s 46 fremgår det at
Halvardmo/Melen er et av de områdene i kommunen med flest hauger. Det heter her
”De fleste av de i alt 61 haugene en vet om, har fått ligge i fred i den svære skogmoen
mellom Halvardmo og Hunn (dvs Melamoen – tilføyd her). I dette området er det også
gjort flere oldfunn.”
Videre ble det registrert 60-70 hauger på Sellæg (lokal uttale - Sælk) i 1774, jfr samme bok s
50. De største gravhaugsamlingene ble således anlagt ved de eldste hovedgårdene langs
Namsin eller ”urgårdene” som Olav Flotten uttrykker det. På Skage gård ble det i 1774
registrert 4 rundhauger og 3 bautasteiner, jfr samme bok s 27.
I tillegg var det hauger og bautasteiner på mange andre gårder i Skage området og det er gjort
funn av økser, spydspisser, sverd, skjoldbuler m.v. på mange gårder, jfr samme bok s 11-12.
Den kanskje eldste registreringen skriver seg tilbake til mellom 910 til 1120 f.Kr dvs for ca
3000 år sia. Det er beskrevet i Rapport fra arkeologiske undersøkelser fra 1997 av den såkalte
Kjerkåkeren på Hunn. Nevnte kurve for landheving for Grong tilsier at det ikke var lenge etter
at landet her ble tørrlagt.
I rapporten heter det bl.a.
”På Skage finnes det spor etter aktiviteter som strekker seg fra bronsealder og eldre
jernalder til vikingtid. Det går tydelig fram av dateringsresultatene at vi har to
bosettingsfaser … en eldre fase i bronsealder/førromersk jernalder og en yngre i
vikingtid. Det ser ut til å ha vært størst aktivitet i vikingtid.”
Rapporten antyder at stedet var en gammel kultplass/hov eller ”vi” som det het på norrønt. Et
lignende funn er gjort i Danmark. Det vises til boka Skage kirke og eldre kirker i Skage sogn
av Gunnar Groven s 16.
Sandnes skriver på s 84
”Står vi på en av de eldste gardene i Namdalen, på Lauga i Nærøy, Dun på Jøa,
Leknes på Leka, Hunn i Overhalla, er det naturlig å spørre hvor lenge siden folk
4
begynte å dyrke jord og bygge gard her. Noe eksakt svar kan ingen gi. Men så mye
kan vi si at det ikke var seinere enn 2-300 år etter Kr.f.”
Boka ble utgitt i 1965. Få år etter ble det foretatt en undersøkelse som ga mer presist svar. I
artikkelen ”Pollenanalysen – en kilde til bosetningshistorien” med undertittel ”Litt om
jordbruksutviklingen i Overhalla” av 1.amanuensis Brynhild Mørkved Vorren ved
Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø – er det redegjort for prøvetakinger fra Kjerkmyra
på Hunn nedenfor Skage kirke. Det heter her bl.a. at
”Det første primitive jordbruk setter en i Trøndelag i forbindelse med
”båtøksfolket” ca. 2000 f.Kr. … Fra Namdalen foreligger spredte arkeologiske funn
fra bronsealderen. ...
Gårdsbosetningen slik vi kjenner den i dag i Namdalen, kan følges tilbake til de
første hundreåra etter Kr. … En radiologisk datering av landnåmsfasen i
Skage/Hunn-området ga til resultat 150 +/- 80 f.Kr. Mange naturnavn-gårder ligger i
Skage, mens det i Ranem-Grong-området er heim-gårdene som dominerer …. Det
synes som de første landnåmsmenn kom sjøvegen og slo seg ned der de fandt gode
boplassmuligheter. … Rydding av heim-gårdene i Namdalen ca. 3-400 e.Kr. antas å
skyldes et befolkningsoverskudd i Trondheimsområdet … Denne rydningsfasen er
naturlig nok ikke merkbar i Skage-området hvor heimgårdene mangler.
En tredje ”invasjonsbølge” kan en merke ca. 600 e.Kr. ved vendeltidens
begynnelse.”
Dette viser at den eldste gårdsbosettinga i Overhalla fant sted i Skage-grenda og det viser seg
gjennom naturnamna. Gårdsnamna er således en del av kulturarven og vår historiske
kunnskap. Spørsmålet er hvordan denne arven forvaltes av våre myndigheter herunder
kommunen?
Busettinga skjedde på den tida Namsenfjorden gikk langt opp i dalen. Nemner i den anledning
namnet Seem (Sjøheim) i Grong. Det kan nemnes at den nedlagte Skage stasjon i dag er 18
meter over havnivå. Forutsatt en landheving som nemnt foran samt at en tar hensyn til at
Skage/Hunn ligger nærmere kysten med noe mindre landheving enn for Grong, så ble det tørt
land i dette området noe før 1000 f.Kr. På grunn av at det var folk på kysten og som sikkert
også ferdes i indre farvann, er det grunn til å anta at det ikke gikk lang tid før de første satte
sin fot her. Kjerkåker-rapporten tyder på det. Etter hvert satte de flere spor.
Namna Skage og Hunn
Varslet reguleringplan taler om Skage-sentrum. Både Skage og Hunn har blitt og blir fortsatt
benyttet om dette området. Spørsmålet er om kun det ene eller begge er korrekt og eventuelt
på hvilken måte?
Det er to hovedkilder til namnebruken og det er
lokal namnetradisjon og
- administrativ/organisatorisk bruk dvs kirke, militær, post, skole, veg, jernbane, telekommunikasjon, kommunale og private virksomheter/foretak/foreninger/lag m.v.
Vi kommer tilbake til det nedenfor. Først vil vi kort angi hva disse namna betyr og hvor disse
ellers er i bruk.
5
Den lokale bakgrunnen for disse namna er
- Skage gård (lokal uttale – Skagga) – tilhørte Overhalla Prestebol til 1743 - og
- Hunn gård (lokal uttale - Hoinn) – delt i to bruk i 1620 - Hunn Vestre og Hunn Østre
- kirke-/krongods til 1664 – sjøleiere fra 1703. Hunn Vestre ble tidligere kalt Andreasgården (går tilbake et par generasjoner) og i senere tid også Brattberg-gården. Hunn
Østre har på folkemunne blitt kalt Mørkved-gården etter namnet til eierne – herunder
ifm billedillustrasjoner i diverse bøker. Gårdenes korrekte namn er det imidlertid
ingen tvil om.
Søk på ordet Skage i Store Norske Leksikon – www.snl.no - gir følgende resultat
”Navnet kommer av norrønt skagi, 'odde, noe som stikker frem'; trolig etter en skarp
åskant.”
Det er samme sted angitt mange steder og først av disse er Skage i Overhalla. Av Overhalla
bygdebok (BB) I s 131 fremgår det at
”Navnet sikter her til den straks vestenfor gården fremskytende spiss av Vattahaugen
(O.R)”
O.R står for Oluf Rygh, se foran.
Det er mulig at det kan stilles spørsmål ved denne forklaringen på grunn av at det over alt
ellers synes skag å bety et nes eller odde normalt ut mot vann/sjø. Her vil det i så fall være
nærliggende å peke på nedre del/spissen av tidligere odde som Hunna- og Skagelandet
utgjorde mellom Namsin og elva som i dag heter Myrelva. Det har gått et stort ras i Bergenget
og namnet kan skrive seg fra den tidligere odden der dvs på vestsida av Myrelva.
Namnet opptrer i flere former; Skaga, Skagen m.v. samt i sammensatt form. Namnet finnes
også på Hitra og i Nærøy ved Skaga. Værnettstedet Yr viser at namnet Skage finnes også i
Sør-Trøndelag og i Hordaland. Samme sted står følgende:
”Skagastølstindene, del av fjellområdet Hurrungane i Vest-Jotunheimen, Luster og
Årdal kommuner, Sogn og Fjordane…
Navnet er etter Skagastølen i Bergsdalen, seternavn, av skage, 'noe som stikker frem'.”
Det kanskje mest kjente stedet med dette namnet er Skagen som er nordspissen av Jylland i
Danmark.
Hunn er også omtalt i Store norske leksikon:
”Navnet er liksom det tilsvarende i Hunndalen, egentlig elvenavn; etter Sophus Bugge
kan det høre sammen med et gammelt verb som svarer til gotisk hinþan, 'fange', og
sikte til fiskefangst.”
Sophus Bugge var fra 1866 professor i sammenlignende indoeuropeisk språkforskning og
gammelnorsk ved Universitetet i Oslo.
I nettstedet http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hunn står det:
6
”Ifølge Norske Gaardnavne har garden Hunn navn etter Hunnselva. Garden ligger
like ved elvas utløp i Mjøsa. Hunnselva er et eldgammalt elvenavn som filologen
Sophus Bugge antar kan ha sammenheng med fiskefangst, "ligesom det angelsaksiske
Subst. hûð f., Bytte, kan være afledet af et til det gotiske hinþan, fange, svarende
Verbum. Et saadant Ord kunde vel være brugt om Fiskefangst, og som Stedsnavn om
et Sted, hvor der er Anledning til Fiskefangst." Også de andre Hunn-gardene i Norge,
i Overhalla og Borge, er opprinnelig elvenavn.”
Boka Norske stadnamnleksikon gir uttrykk for at namnet Hunn går tilbake til et nå
bortkommet elvenamn. De viser til det tyske elvenamnet Hunte og det nederlandske Honte.
Samme ord finner vi også i annen form i engelsk språk ved ordet hunt som betyr jakt, fangst
m.v.
Skrivemåten er enkelte steder med –d i stedet for dobbel -n, dvs Hund (må ikke forveksles
med dyret hund) samt sammensatt med andre ord f.eks Hunnelva i Gjøvik. En annen form er
Hunnestad som bl.a. finnes på Vikna.
Ved oppslag i værnettstedet Yr ser vi at namnet finnes foruten i Overhalla - i Oppland,
Østfold, Sogn og Fjordane (Hund) samt Østergøtland i Sverige. I Fredrikstad er det flere
fornminner herunder et steinringfelt på gårdene Hunn.
På nettstedet http://en.wikipedia.org/wiki/Hunnestad_Monument hvor det fremgår at det i
Sverige var et runesteinsfelt kalt Hunnestadmonumentet – listet som DR 282 – 286 i den
svenske Run-datakatalogen - og det står bl.a. at dette feltet var
”… the largest and most famous of the Viking Age monuments in Scania, and in
Denmark, only comparable to the Jelling stones (i Danmark – tilføyd her.”
Hvis namnet Hunn kommer fra elvenamn blir spørsmålet om det var Namsin eller den i dag
svært så beskjedne elva nord for Hunna-gårdene, dvs Myrelva? Ei elv kunne godt ha flere
lokale namn og det kunne selvsagt også være tilfelle her dvs at Namsin het Hunn eller
liknende lokalt. Alternativt kan Hunn beskrive det gode fisket i daværende Namsfjorden. Et
tredje alternativ er at Myrelva hadde ett eller flere andre namn opp gjennom historien.
I BB I s 132 er det referert fra Justisprotokollen for 1696 og her er Myrelva omtalt som
”Skage aaen”. Før det kunne den meget godt ha hatt andre namn og antakelig fra først av det
bortkomne elvenamnet som Hunn er avledet fra.
Kan det tenkes at Skage og Hunn opprinnelig var én og samme busetting?
Ja det er godt mulig og kanskje også sannsynlig. Det er også mulig at det opprinnelig var én
og samme gård. Bemerker her at gårder i eldre tider var befolket av mange mennesker. Kart
over gravhaugene utført av senere oberst Sommerschield på oppdrag for Gerhard Schøning
viser mange gravhauger på Hunn og få på Skage. Når en ser dette i sammenheng med
landhevinga så kan det indikere at gravhaugene på Skage ble anlagt nær naustene på Hunn.
Det kan i tråd med det bety at Skagga har blitt utskilt fra Hunn etter at gravhaugene ble anlagt.
En annen mulighet er at Skage var et mindre bruk/busetting da gravhaugene ble anlagt, dvs
før og etter 500 e.Kr., dvs for 1500 år sia.
7
En tredje mulighet er at tidligere gravhauger på Skage var fjernet før 1774. Det er vel ikke
særlig trolig.
Spørsmål kan også stilles ved om språkforskerne ut fra namna kan si noe om disse forhold. Et
alternativ er biologene, jfr nemnte artikkel fra Mørkved Vorren. Bemerker at Kjerkmyra
var/er delt mellom Skage gård og Hunn/Hunn Østre.
Området/grenda Skage (Skagga)
Hva er ei grend? I Store Norske Leksikon er inntatt følgende beskrivelse
”gruppering av gårder som ligger mer eller mindre samlet og skilt fra lignende
grupperinger med skog, utmark og lignende; også om dem som bor i en slik samling”.
Denne definisjonen skulle tilsi at området som i dag omtales som Skage, antakelig består av
flere grender dvs området langs Mela-vegen fra Hunn til Øyesvoll (Melen, Myrmo, Sellæg,
Ristad/Gansmo, Tetlien (lokal uttale – Titjlin) og Øyesvoll. Området omtales tidvis som Sør
Skage og Sørgårdan (det er litt ulike oppfatninger om Sørgårdan er etablert namnebruk slik
tilfellet er for Nordgårdan og Vestergårdan), Nordgårdan (fra Bellevold til Haklia og
Vannebo (lokal uttale – Værnbun) herunder Skilleås og Hammer samt nordmyra), Rygg,
Blengsli, Hogsgrenda (skrevet Håi/Høi – består av Nord- og Sørhåi/-høi), sørmyra, Hunn,
Vestergårdan (fra Reinbjør-korsen til Meosen – tidvis også kalt Kattneggelbygda, men det
brukes ikke av de som bur der og er neppe korrekt namn), Gryta, Kvatninga og sørsida (som
tidligere besto av minst to adskilte grender. Det var bl.a. ikke sammenhengende veg på
sørsida).
Det kan synes at det er slik at det vi omtaler som Skage-området omfatter flere grender og
kanskje med tillegg av noen gårder med slik beliggenhet at en ikke kan tale om ei grend om
en skal følge definisjonen. Det er antakelig mest korrekt å tale om en gruppe av grender som i
dagligtalen er gitt et felles overordnet namn. Årsaken til det går tilbake til at dette området i
kanskje 8-900 år har vært ett kirkesokn dvs først Hunnar og seinere Skage. I tillegg har det
også vært en lang rekke virksomheter og felles tiltak innen dette området. Det vises til
gjennomgangen nedenfor.
Vi begrenser oss til å konstatere dette og taler i denne sammenheng om Skage-området som ei
grend. Det er ingen tvil om at dette området i dag heter Skage og at den opprinnelig hadde to
sentra:
- Melen/Halvardmo – også blitt skrevet Mælen (bl.a. brukes Mælen i forbindelse
gårdsnavn) og
- Hunn.
Før etableringen av Namsos var Melen/Halvardmo sentrum i dalen. Stikkord her er Melamartnan som tok slutt på siste halvdel av 1800-tallet etter å ha eksistert i ca 250 år. I perioder
var Halvardmo med den ikke ukjente madam Abel Margrete Hammond Meyer kraftsenteret
på Melen og i midtre Namdal ellers.
Øyesvold Maskinfabrikk etablert 1888 var i en periode av de største bedrifter i indre Namdal,
medførte at Øyesvold (tidligere skrevet Øisvold iflg Kjellaug Ø. Skjefte) også utviklet seg til
et senter med jernbanestasjon, butikk m.v.
8
Skage omfattet tidligere og fortsatt både nord og sør side av Namsin – og ferdselen gikk over
elva – med robåt om sommeren og vandring og kjøring på isen på vinteren – også på langs.
Postvegen gikk fra Spillum og på sør-sida av Namsin nærmere bestemt fra tidligere
husmannsplass Råbakkan og/eller fra Førrinesset. Derfra ble det rodd over til nordsida og
videre langs veg til Skage gård og videre til Hunna-gårdene. Omkring 1860 ble fergestedet
flyttet oppover til Sandbakhylden og Hunn – det fordret ny veg til og fra Namsin og Hunn
Vestre – vegen var kortere og benevnes for Namsvegen (lokal uttale - Namsvein). Fra Hunn
gikk det to veger – som nå - én oppover dalen og én til Melen.
På samme måte ble Namsin også krysset andre plasser lengre opp i Skagegrenda, herunder
ved det nedlagte ferjeleiet mellom Melen og Homstad/Homstadnesset. Videre ble det bl.a.
rodd mellom Sellæg og Lilleøen ved Krukåren. Det var veg/vegstubber også på denne del av
sørsida. Et sted er vegene ved Namsin beskrevet slik at de gikk til og fra elva.
Namsin var tidligere større og den sentrale ferdselsåra – både på langs og på tvers. Bl.a. reiste
folk til Mela-martnan med båt oppover elva og da gjerne med den typiske elvebåten kalt
lafaren som ble rodd eller staket av to mann. I ett tilfelle skal det ha ligget 18 jekter på elva
under martnan. Damppassasjerbåter ble også brukt.
Sellæg hadde skog på sørsida og Førri hadde jord på nordsida dvs Førriøya (nå – Halvardmoøya - det var tidligere ei øy), jfr BB I s 481. Flere gårder på nordsida hadde også setre i
Sør-fjellet herunder Hunna-gårdene. Hunna-setran lå i Landego. Setran var nedlagt rundt
1800. Krøttera ble fraktet eller svømte over Namsin. Viser til boka Seterdrift i Overhalla
1723-1963 av Sanna Mørkved.
Med bedre vegutløsning på sørsida ble trafikken ledet i begge retninger, men her må det
presiseres at den viktigste tilknytningen etter at Mela-ferja ble etablert, var trafikk med denne
til Melen og evt videre til Hunn. Melaferja er nedlagt slik at sørsida etter hvert har fått en
løsere tilknytning til resten av grenda.
Den lokale uttaleforma Skagga er ikke begrenset til gården. Her gjør vi det likevel for å skille
mellom gården og området/grenda ved at vi kun omtaler gården for Skagga.
Fra Hunnar kirkia/sogn til Schage kirke/sogn
Som nevnt kommer namnet Skage fra én gård blant mange i grenda. Spørsmålet er derfor
hvorfor grenda fikk namn etter nettopp denne gården?
Etter hva vi kjenner til har det aldri vært drøftet, forklart og beskrevet. Vi er heller ikke kjent
med at det finnes tilsvarende utredning for andre steder. Vi er derfor henvist til å forsøke selv.
Det er da nærliggende å ta utgangspunkt i det som i middelalderen var den kanskje viktigste
form for organisering av folk. Vi sikter her til kirka.
Kirka heter i dag Skage kirke med tilhørende Skage sogn. I Aslak Bolts jordbok 1430-40 var
namnet Hunnar sokn og Hunnar kirkia. Allerede i 1507 het den Schage kirke. Hva var
årsaken til denne namneendringa?
9
Av BB V s 79 fremgår det at kirka mange steder fikk namn etter den gården kirka ble bygd
på. Det skulle tilsi at årsaken til namneendringa kan ha vært at ny kirke ble bygd på grunnen
til Skage gård i årene mellom 1440 og 1507.
Vi kan ikke se at det fremgår av BB at det ble bygd ny kirke i denne perioden. Slutningen
synes derfor ikke belagt med fakta og er derfor en antakelse basert på hva som er ansett som
vanlig. Det tilsier at det like snart kan ha vært andre herunder medvirkende årsaker.
Forutsatt at det ble bygd ny kirke på Skage-grunn i denne perioden, er det av interesse å
spørre om hvorfor ny kirke ble bygd på en annen gård enn den forrige kirken for ca 500 år
sia?
Vi kan uten videre slå fast at årsaken ikke var arealmangel på Hunn eller Kjerkåkeren. De
nevnte arkeologiske undersøkelsene av Kjerkåkeren synes å vise at det ikke var noe som
hindret bygging der. Det var heller ikke noe som hindret de fra å bygge på Skagga.
Av boka Namdalens historie skrevet av senere professor Jørn Sandnes fremgår det at
professor og geheimearkivar Gerhard Schønnings som reiste i Namdalen i 1774, bl.a. skrev
”… strax østen for den (kirka eller Skage gård – tilføyd her) ligger den Gaard Hund,
som vistnok har, i fordum dage, været en Gard af stor betydning. Østefor den, paa
begge sider af veien, liger en Mængde, deelsrunde, deels aflange Kiæmpe hauge,
deriblandt endeel temmelig store men de fleste nu i værende Udmarke og Skove. Alle,
tilhope, regnede, beløpe sig omtrent til 50”.
Deler av forklaringen kan ligge her. Gården Hunn hadde i ”fordum dage været en Gard af
stor betydning”, men ikke i 1774. Muligvis ligger årsaken i namnebytte i at Hunn hadde fått
redusert betydning i løpet av middelalderen. Svartedauen kan ha vært medvirkende årsak til
det.
Det kan derfor være grunn til å gå lengre tilbake i tid. Kristninga skjedde på 1000-tallet og de
første kirkene ble bygd da og i hundreåret etter. Ranem kirke er fra 1100-tallet. Det er ingen
opplysninger når den første kirka ble bygd på den gamle Hunn-gården. Det er ingen spor etter
steinkirke her slik som på Ranem. I boka om Skage kirke antar Groven at den eller de første
kirkene på Hunn var stavkirker og at byggemåten var den samme som i de gamle hovene, jfr s
14 flg. Groven skriver på s 15 at Schønings beskrivelse av Hunn herunder det store antallet
gravhauger samt bautasteiner ”… vitner om stor velstand i tida før kristendommen ble
innført.”
Et annet tegn på tidligere tiders velstand er funnet av et praktsverd på Hunn. Sverdet er
avbildet i flere bøker herunder BB og i farger i heftet Bertnem i Overhalla – Et maktsenter i
jernalderen s 14. Sverdet var imidlertid i bronse og kan være langt eldre enn vikingetida eller
at det var et praktsverd og kun det, men fra vikingetida.
Sverdet er utstilt på Vitenskapsmuseet i Trondheim sammen med Melhus-fibulaen
(ryggspenne) s.s. s 13. Nemner dessuten det mer kjente Melhus-skrinet omtalt i BB. Det siste
er antatt å ha vært røvet på en av de første vikingeferdene til Irland. Kjempehaugene på
Bertnem har gitt grunnlag for antakelse om at det var et høvdingsete der. Hvis vikingeferden/e utgikk fra Melhus/Bertnem må flere ha deltatt. Både Hunn og Skagga kan ha vært involvert
10
i slik virksomhet og det kan også ha resultert i velstand. I tillegg var det andre maktsentra i
nærområdet herunder Ramstad i Nærøy (Rafnista) og Leka, jfr Herlaugshaugen der. Det var
utferder fra mange ulike plasser med tilhørende god mulighet for de som ønsket å delta.
Gravhaugene herunder på Hunn skriver seg tilbake til tida mellom 300 og 1.000 år e.Kr., jfr
Sandnes s 88.
Groven antar at det ble bygd kirke på Hunn før 1300-tallet under henvisning til at det tidligere
var et kultsted. Etter kristninga ble det stort trykk fra sentralmakta om at alle skulle ta til seg
den nye religionen med tilhørende bygging av kirker. Det antas at det særlig gjorde seg
gjeldende ved gamle hov – den gamle religionen skulle bort og den nye på plass. Selve
byggingen eller evt også ombyggingen kunne være beskjeden. Det tilsier at den første kirka
på Hunn ble etablert lenge før 1300-tallet – antakelig seinest på 1100-tallet.
De som vegret seg eller enda verre gikk direkte mot kongemakta kunne miste både gård og
hode. Det synes ikke å foreligge noen opplysninger om at det skjedde på Hunn, men kan like
fullt ha skjedd eller senere ved konflikt med mektigere krefter. Metodene/virkemidlene var de
samme som i vikingetida – sverd, øks m.v. Det ble med andre ord brukt harde virkemidler for
å spre det glade budskap om Kvitekrist. Det var nok et visst sprik mellom midler og budskap,
men målet helliget vel midlene også da.
Av BB I s 193 fremgår det at Hunn gård var krongods på 1500-tallet. Spørsmålet er når og
hvordan denne ordningen kom i stand?
Flere gårder ble tatt av kongen i forbindelse med rikssamlinga. Andre i forbindelse med
kristninga. Og atter andre ble tatt til andre tider og av andre grunner.
Siste store innsamling av krongods skjedde gjennom reformasjonen i 1537 da kongen sa
farvel til den katolske kirka. Det sentrale kirkegodset ble da tatt av kongen og mange mener at
det var den reelle grunnen for reformasjonen. Vi har ikke noen kilder hvor det klart fremgår at
Hunnagården var kirkegods, men muligheten er selvsagt til stede. For det alternativet kan det
være grunn for å se på den katolske kirka.
Den katolske kirka ble anlagt på ruinene til romerriket og må forstås i denne konteksten.
Romerriket varte i tusen år og den katolske kirka i 1500 år til nå – etter 1000 år var det slutt
der reformasjonen ble gjennomført på 1500-tallet. Prosjektet må derfor anses vellykket.
Kirka utviklet seg til en sterk maktfaktor i middelalderen. Det tilsa at det ga makt å ha kirke
på egen grunn samt at det var uttrykk for makt og prestisje.
Skal en forstå hvorfor, kan det være nyttig å se kort på konseptet. Kirka fokuserte sterkt på
eksistensen etter døden og da ved en todeling - himmel og helvete. Det sterke fokuset på
døden kan ha vært inspirert av egypterne. Meningen med livet var å kvalifisere seg for
himmelen. Den vegen gikk gjennom frelse og det kunne skaffes til veie ved hjelp av kirka.
Alternativet var et hett helvete.
Kirka både lokket og truet folk inn i folden. I tråd med det ble det brukt både gulrot ved frelse
og pisk bl.a. ved tortur og smertefull død f eks brenning på bål som nok var helvete på jord.
Nåde den som ikke fulgte den nye lære.
11
Frelse kunne oppnås ved gaver til kirka. Stikkordet her er ”Når pengene i kisten klinger,
straks sjelen ut av skjærsilden springer.” Og det var ikke bare smågaver det var tale om. I
tillegg bør skriftestolen nemnes – det var en meget effektiv innretning for å få folk til å
innrømme synd og akseptere kirkens bøter. Det ga kontroll med befolkningens tankesett. En
kan si at kirka representerer en mer avansert form for hersketeknikk enn romerrikets metoder.
Norrøn gudetro og Valhall ble effektivt plassert på historiens skraphaug.
Mange testamenterte gårder, gårdparter m.v. til kirka for å unngå helvetet og i stedet bli
sluppet inn i himmelrik. Fenomenet er blitt omtalt av en juridisk professor som å veksle inn
jordisk gods med himmelsk valuta.
Kirka skaffet seg gods også ved at de gjennom kirkeretten hadde domsmyndighet med rett til
å bøtelegge samt skattemyndighet gjennom tiende. I tillegg tok de seg betalt for nær sagt alle
mulige og umulige tjenester. Kirka ble etter hvert en økonomisk maktfaktor på linje med
kongene og kjøpte også gods. I likhet med andre jordeiere tok de bygselavgifter, landskyld
m.v.
Forutsatt at Hunn var kirkegods kan det ha skjedd ved at gården ble tatt, gitt/testamentert til
eller kjøpt av den katolske kirke.
Av BB I s 131-32 fremgår det at Skage gård allerede i 1604 tilhørte Overhalla Prestebol og
at det varte fram til 1743. Det fremgår ikke når og hvorfor dette ble etablert. Var Skage en
gave til kirka eller var årsaken en annen?
Den katolske kirka organiserte sine eiendeler i tre ulike typer:
-
Bispegods – sentral eie - ble umiddelbart beslaglagt og gjort til krongods etter
reformasjonen,
Fabrikagods – lokal eie – forbeholdt til vedlikehold av kirkebygninger – ikke
umiddelbart beslaglagt og
Mensalgods – lokal eie – jord som skulle skaffe mat til presten og hans hushold – kalt
Presttaka/Prestebord/Prestebol.
Hvordan plasserer så Hunn og Skage seg i dette bildet?
Hunn var krongods etter reformasjonen. Før det var gården enten krongods eller kirkegods
dvs før 1537. Selv etter at sognet hadde endret namn til lå tiendeburet dvs det stabburet hvor
tienden ble mottatt og lagret på Hunn. Det kan tale for at Hunn samtidig var kirkegods.
Skage var derimot mensalgods/Prestebol i 1604 og forble i den lokale kirkes eie til 1743. Den
lokale kirka var en selvstendig økonomisk enhet og kan kanskje sammenliknes med dagens
selveiende stiftelser. Det var ikke prestens personlige eiendom. Skage gård var med andre ord
en del av det lokale kirkeliv. Kan forklaringen ligge her?
Bygging av ny kirke antas å ha vært et anliggende for den lokale kirka som valgte å bygge på
egen grunn. Hvorfor gjorde de det?
Vi vet at kirka tok seg betalt for alle mulige og umulige tjenester av andre. Kongen ga vel
heller ikke fra seg verdier uten videre.
12
Ved å bygge på Skagga fikk den lokale kirka fri grunn. Det kan således være korrekt at hvis
det ble bygd ny kirke så fikk den namn etter den gården den ble bygd på dvs Skagga.
Det fremgår imidlertid ikke av bygdebøkene når denne tradisjonen ble fulgt. Vi går ut fra at
denne praksisen har sammenheng med at det i tidligere tider var mektige personer som bygde
kirker på egen grunn og namnga kirka etter egen gård. Det kan utmerket godt ha vært tilfelle
for de første kirkene i Hunnar sokn. Rett etter kristninga kan Hunn ha vært en gård med
økonomisk evne til å bygge egen kirke, jfr Grovens kommentar om stor velstand. Da var det
naturlig å navngi kirka etter egen gård. Prosjektet kan også ha vært et fellesprosjekt forutsatt
at det var to gårder like etter kristninga.
Når situasjonen på slutten av 1400-tallet derimot var slik at kongen eller biskopen styrte med
Hunn og den lokale kirka med Skagga, så var situasjonen vesentlig endret. Vi tillater oss å
tvile på at det i en slik situasjon var viktig å endre namn på kirka og soknet selv om kirka ble
flyttet til en annen gård som var eid av kirka. Men kanskje var det viktig for den lokale kirka å
markere at det var den som eide og styrte med kirka og soknet? Det er mulig at historikerne
har kunnskaper om slik namneendring fra andre bygdelag. Forklaringen kan også ligge i
sentrale statlige og/eller kirkelige arkiver herunder arkivene i Vatikanet i Roma.
En annen forklaring er at Hunn var så langt nede at gården ikke ble rekna med eller at den
lokale kirka ikke så seg tjent med å bli assosiert med Hunnagården. Styrkeforholdet kan
gjennom middelalderen ha blitt endret slik at Skagga rundt år 1500 var den dominerende
gården på stedet.
Brukerne av kirkegods hadde bøksel dvs de var leilendinger, men før svartedauen var det ikke
stor økonomisk forskjell fra selveiere. Etter svartedauen hadde kirka behov for mer penger til
de store katedralprosjektene og tok det de kunne ta bl.a. gjennom hard skattlegging ved tiende
og bygselavgifter. I tillegg krevde også kongene inn skatt.
Det var betydelig nedgang i Europa og Norge i middelalderen. Nedgangstendensene viste seg
i Frankrike allerede rundt 1250. Videre ble det dårligere klima og på toppen av det hele var
det flere alvorlige epidemier herunder Svartedauen som kom til Norge i 1349 og barnepesten i
1370. Folketallet i Nord-Trøndelag ble halvert fra 1300 til 1520 da nedgangstrenden snudde.
Sentrale deler av Namdalen var ikke spart. Viser til boka Uten fortid … inga framtid s 28-30.
En annen mulig årsak til at Hunn hadde hatt en tidlig og/eller lang nedtur, kan være at tunet på
begge Hunna-gårdene avgrenses på nordsida av det som omtales som fall, dvs gamle ras. Vi
har ikke kjennskap til når det gikk ras her, men det er klart at det kan ha vært en katastrofe for
gården/busettingen når det skjedde. Også det kan ha påvirket skatteplikten. Det fremgår av
BB I s 132 i omtalen av Skage gård at
”I Justisprotokollen for 1696 er av daværende sorenskriver i Namdalen Peder
Lauritzen Falck innført en rekke ”avfeldinger”, som regel p.g. av elvebrudd eller
jordskred.”
Grunnen under begge gårder og jordene rundt er tidligere havbunn og således rasfarlig leire
(dvs at leira blir kvikk når den settes i bevegelse), jf kart fra Norges Geologiske
Undersøkelser. Ved boring for få år siden ved det nedlagte meieriet nådde de fjell først på ca
80 meters dybde. Ras har vært et stadig tilbakevendende problem. Siste stor-ras var på Førri i
13
1959 med én omkommet. Nye ras kan komme. Steinlegging langs namslandet søker å hindre
det. For få år sia ble dessuten Myrelva steinlagt mellom Skagga og Hunn.
Når det gjelder den økonomiske utvikling på gårdene så må det evt. undersøkes ved
gjennomgang av skattelister, tiende m.v. Vi har inntrykk av at økonomien på begge gårdene
var dårlig på slutten av middelalderen. Det er nærliggende å spørre om det var årsak til at
Hunn ble kirkegods og Skage Prestebol eller at nedgangen var et resultat av at de ble
underlagt den katolske kirke – hver på sin måte.
Vi bør heller ikke utelukke at både flyttingen og/eller namneskiftet var mer eller mindre
tilfeldig. Også det kan det muligvis finnes andre eksempler på.
På 1720-tallet ble de fleste land-kirkene auksjonert og solgt. De resterende deler av
kirkegodset benevnes Det beneficerede gods og forvaltes i dag av Opplysningsvesenets
fond etablert i 1821. Nærmere beskrivelse finnes på nettstedet
http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningsvesenets_fond. Namnet kan virke ironisk sett i lys av
at opplysningstiden var en omfattende åndskamp mot den katolske kirka og det
middelalderske mørke den skapte. Staten bør kanskje også se på sin språkbruk.
Justisdepartementets Lovavdeling vurderte i 1999 om eiendom som forvaltes av
Opplysningsvesenets fond er eid av staten. Lovavdelingen svarte bekreftende, jfr nettstedet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/kampanjer/tolkningsuttalelser/statsrett/tolkningsuttalelse
r-om-grunnloven/-106---sporsmal-om-laksefiskloven--22-gj.html?id=455957#.
Da nåværende kirke ble bygd for ca 100 år sia, skjedde det øst for daværende kirke. Dagens
kirke ligger på tidligere Hunna-grunn, men kirkegården ligger både på Skagga- og Hunnagrunn. Noen namneendring synes ikke å ha vært tema i den anledning. Det forhindrer ikke at
de på slutten av 1400-tallet valgte å endre namn – enten i forbindelse med bygging av ny
kirke eller av annen grunn. Det kan faktisk være slik at det ikke ble bygd ny kirke og at den
lokale kirka kort og godt valgte å endre namn uten annen grunn enn at Skagga var eid av den
lokale kirka dvs prestebol.
Vi har ikke forklaringen på namneendringa, men mener at en ikke bør undervurdere
tilfeldigheter som mulig forklaring.
Bruk av namnet Skage
Kirka og sognets namn har siden 1507 vært skage. Kirkas innflytelse var i tidligere tider sterk
og det er ikke unaturlig at grenda fikk namn etter namnet på kirkesoknet. Vi forstår det også
slik at kirkesoknet hadde og har tilnærmet lik utstrekning med grenda – med mulig unntak i
dag for sørsida. Skage kirkesogn omfattet Opdal (Grandaunet ???) i øst og Selotten og
Sandmoen i vest – og pånordsida fra Øysvoll-korsen til Meosen/Tretvikberga. Tilsvarende for
grenda.
Det er naturlig først å nemne organer/lag knyttet til kirka dvs Skage menighetsråd og Skage
Kirkes Kirkering som bidro tidligere med utsmykking av kirka..
Fra 1743 bodde kompanisjefen for det Overhaldske kompani, kaptein og senere oberst Fredrik
Hartvig Sommerschield på Skage gård med tilhørende Skage Exerccerplads nedenfor gården
14
mot Namsin. Sommerschield-familien bodde på Skage gård i 65 år over tre generasjoner.
Det ga nok en opptur for gården.
Postvesenet kan også ha bestyrket Skage som namn for grenda. Postverket ble etablert i 1646
og overtatt av staten i 1719.
Skage gård dvs Skagga hadde fra 1750-60-åra postmottak/-ombæringsplikt for et større
område. Namnet Skage fulgte med da poståpneri ble flyttet til Hunn Østre i 1831 og senere til
Hunn Vestre – BB VI s 207 - hvor det var poståpneri i 120 år til posten flyttet videre til
meierbygningen – daværende Landres møbelfabrikk – og senere til Linkroken og nå
samvirken, se nedenfor.
Postadressen har alltid vært Skage og det er nærliggende å anta at det skyldtes namnet på
kirka pga kirkas sentrale posisjon for 2-3 hundre år siden. Adressen er i dag 7860 Skage for
hele grenda unntatt sørsida som nå får posten fra Ranemsletta. Tidligere var adressen Skage i
Namdal, men riktigere hadde det vel vært med Skage i Overhalla. Tilsvarende bør vurderes
gjort på Ranem der adressen i dag er 7863 Overhalla – noe som er både feil og misvisende, se
nedenfor.
Telefonsentralen het Skage sentral og den lå på Hunn.
Skage Dampmeieri anlagt på Hunn på slutten av 1880-tallet. Før det hadde det i noen år vært
ysteri på Hopbakkan på Sellæg – for øvrig første meieri i Namdalen. I tillegg var det meieri
på Ranemsletta (Overhalla meieri) og Øysletta. Meiereiet ble slått sammen med nydannet
Namdalsmeieeriet i 1938 – to år etter ble det bombet av tyskerne.
Det ble anlagt to kraftstasjoner i grenda – i Værnbun i 1913 og i Vesteråa ca 1915. I tillegg
ble det etablert et Sør Skage kraftlag som drev med lokalt salg av kraft fra Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk, jfr boka Det Norske Næringsliv.
Namdalsbanen ble åpnet i 1934 og avviklet for flere tiår sia, men ikke formelt nedlagt – slikt
tar visst tid. Å anlegge ny jernbane med håndmakt var nok ikke enkelt, men tydeligvis enklere
enn å vedta nedleggelse. Den nedlagte stasjonen het Skage stasjon. I tillegg var det stasjon på
Øyesvoll og flere andre stoppesteder herunder Kvatninga, Grytøya, Halvardmo og Myrmo.
Det nemnes at fire ble drept og flere skadde i sprengingsulykka i 1927 ved bygging av
jernbanetunnelen i Bergenget på Skagga.
Første butikk i bygda ble etablert på Melen på slutten av 1700-tallet, jf BB VI s 188. På
samme tid ble det igangsatt handel og gjestgiveri/skysstasjon på Hunn (s.s.) Den kooperative
bevegelsen medførte at Skage Samvirkelag (kalt samvirken - nå under merkevarenamnet –
Spar Skage) ble etablert i 1923. Flere forslag om å melde laget inn i kooperasjonen har alle
falt. Det var tidligere så vidt vites 3 samvirkelag utenfor kooperasjonen i Nord-Trøndelag –
det var Snåsa, Ranem og Skage. Noen vil kanskje mene at disse tre seilte under falskt flagg.
På omtrent samme tid ble butikken på Hunn Østre nedlagt. Fra 1925 leide SS det nedlagte
bakeriet på HØ og dette varte antakelig til 1948 da SS bygde eget bakeri. Viser til
Meldingsblad for Overhalla historielag – artikkel av Per Solbakk – Skage Samvirkelag 19231948.
15
På om lag samme tid som etableringa av SS ble det drevet kafé i det nå revne huset ved
meieriet dvs på Linkroken - vis a vis SS. Senere ble Sundsvik kafé åpnet. I dag er det kafé på
SS benevnt Skage kafé i nevnte meldingsblad.
Skage Halmlutingslag ble etablert på 1960-70-tallet for hele grenda med anlegg i Grovin –
senere overtatt av byggfirma.
Elgkvoter tildeles de ulike vallene – benevnt etter nummer med unntak av Midtre Skage
Utmarkslag (45 grunneiere) som er et vall, men også et jaktfelt (se forskriftene) og det
omfatter alt areal sør for fylkesveg 17 med unntak av Hunn og Øyesvoll samt noe areal på
nordsida.
Nordre Skage Utmarkslag organiserer småviltjakt i Nordfjellet. Enkelte gårder på nordsida
av Namsin er ikke med i utmarkslag herunder Øyesvoll-korsen og omegn jaktfelt. I tillegg
finnes Søndre Skage Utmarkslag og Flisingen Utmarkslag for sørsida.
Alle ni utmarkslag i kommunen er med i Overhalla Utmarkslag som organiserer annet fiske
enn laksefiske gjennom det såkalte Overhalla-kortet samt formidler småvilt- og beverjakt.
Laget samarbeider også med fjellstyret og er dessuten involvert i organisering av gaupejakta.
Selv om ei grend ikke er en administrativ enhet eller en virksomhet, så er ikke det
ensbetydende med at enheten er uten formell realitet. Mange fellestiltak skjer innafor ei grend
– så også i Skage. Som antydet foran består Skage strengt tatt av flere grender. På grunn av at
folk i tidligere tider verken hadde sykkel eller motorisert kjøretøy, så dannet de lag og
foreninger grendevis. Vi har ikke mulighet for å omtale alle, men vil ta med noen lag.
Vi vil særlig understreke dugnadsinnsatsen når det gjelder lag og foreninger herunder
byggene til disse. Solvoll, Koltjønnhytta m.v. ble bygd på dugnad. Det samme for vedlikehold
senere.
Skage skytterlag ble etablert i 1862 og Nordre Skage Skytterlag i 1910. NSS er fortsatt aktiv
med skytterplass på Reinbjør. Etter at NSS var stiftet, fortsatte SS på sørsida. Skytterplassen
der ble i sin tid flyttet fra Storøya til Lilløen (Litjøya).
Skytterlaga må ses i sammenheng med ønsket om løsrivelse fra Sverige. Det ga seg utslag i
også andre aktiviteter. I boka Overhalla Idrettslag 100 år – 1903-2003 s 11 står det
”I Overhalla var det i 1880-åra fire samtalelag, to i hvert sokn. De var forløperne til
ungdomslaga.”
Det ble stiftet to frilynte ungdomslag knyttet til Noregs Ungdomslag ved Solglytt på Melen i
1886 og fortsatt eksisterende Framsteg i 1896 for resterende områder i Skage – nå for hele
Skage.
Historien til Noregs Ungdomslag er presentert på nettstedet http://www.ungdomslag.no. Der
fremgår det at det startet med lese- og samtalelag. Ungdomslaga skulle fremme norskdom,
målsak, og avholdssak – det siste ikke alltid lett å kombinere med arrangering av et utall
bygdefester.
I tillegg ble det stiftet lokallag av Noregs Mållag i 1889 under namnet Skagga Målsamlag.
16
Begge ungdomslag hadde egne hus – Solglytt på Melasalen (nå – Sør Skage grendehus – eid
av Sør Skage danseklubb.) Framsteg har fortsatt tilhold på Solvoll som ble bygd i 1948 til
erstatning for Hunnasalen, se nedenfor. Solvoll er fortsatt storstua i grenda. Her har det vært
arrangert mange ulike former for tilstelninger herunder kulturelle. Aktiviteten i laget er noe
begrenset og huset holdes hovedsakelig vedlike av andre herunder av en frittstående gruppe
damer som arrangerer bingo. Formelt er de leietakere, men bestemmer sjøl hvilke tiltak som
skal gjennomføres.
Skytterlaga, lese- og samtalelaga, ungdomslaga og mållaga var sammen med framveksten av
partiet Venstre en del av bevegelsen for nasjonal uavhengighet og lokalt ledet det til den
såkalte Overhalla-revolusjonen hvor det ble bl.a. ble laget en egen fane – kalt Sverdrup-fana.
Viser til heftet Overhalla revolusjonen 1883-1983.
Som ledd i neste politiske bølge med arbeiderrørsla, ble det på Melen bygd et Folkets hus på
30-tallet. Huset ble for en del år sia solgt av Overhalla arbeiderlag. Vi er ikke kjent med om
det var samme lag som bygde og drev huset de første åra. Det ble stiftet arbeiderungdomslag
der rundt 1960. Dette i motsats til de frilynte ungdomslaga slik som Solglytt. Folkets hus var
dessuten møtested for fagforeningene på de to største arbeidsplassene i grenda dvs Namsen
fellesfløtning og Øyesvold Maskinfabrikk. I tillegg hadde Skage arbeiderkvinnelag møtested
der. Et årvisst sentralt arrangement var 1.mai.
I Vestergårdan ble den gamle skolstua tatt i bruk som grendehus da undervisninga ble flyttet
til Hunn skole. Namnet er Aunet grendehus og drives av et lag med samme namn.
Mannskoret Samhold ble stiftet før 1884 og eksisterte ut på 1890-tallet, jfr BB VI s 380 og
Gjenklang s 86. Skage mandssangforening ble stiftet i 1909. På 1920 tallet eksisterte et nytt
kor under namnet Sør-Skage mannskor. Ungdomslaget Solglytt etablerte i 1916 Søndre
Skage sangforening og i 1918 stiftet Framsteg eget songlag. Viser til boka Gjenklang s 115
flg.
Skage Hornmusikklag ble startet i 1905 og avløst tidlig på 60-tallet av Skage skolekorps
som fikk dette namnet trass i at skolen heter Hunn skole, se nedenfor. Skolekorps kan gi ulike
resultater slik som DDE og rockefestivalen Råttistokk. Årsaken var kanskje at korpset vant
flere konkurranser.
Det første idrettslaget i grenda var Liv stiftet i Søndre Skage. Det ble stiftet noen år før Skage
idrettslag ble stiftet i 1917. Skage idrettslag ble sammenslått med Overhalla idrettslag hele to
ganger – siste gang i 1967. Viser til boka Overhalla Idrettslag 100 år – 1903-2003 hvor det
også fremgår at det eksisterte et Overhalla Arbeideridrettslag som ble sammenslått med OI
rett etter krigen.
På 50- og 60-tallet var sekretæren for Namdal Kristelige Ungdomsforening lokalisert på
Hunn. Spesielt populære var sommerleirene på Sømliøya på grensa mot Nordland. I tillegg
nemnes klubbene 8-12 og 12-16 og ikke minst ishockey-spillet m.v.
Det ble også drevet kristelig ungdomsarbeid bl.a. i den nedlagte skolestua på Kvalstad under
namnet Kvalstad Kristelige Ungdomsforening. Her ble det også drevet speidergruppe under
namnet KFUK-speiderne. I dag drives det med vev-kurs der.
17
Det har opp gjennom årene vært flere andre tilbud til barna og ungdom herunder kristelige,
avholdslag, 4H, leikkurs m.fl. Det var bl.a. flere lokallag av Norges speiderguttforbund - Ørn
på Hunn og Ekorn på Rygh/Blengsli/Hogsgrenda.
I tillegg var og er det flere kvinneforeninger. Skage sanitetsforening drev offentlig bad på
Solvoll for de som ikke hadde eget bad. I tillegg drev de basar vekselvis på Solvoll og på
Melasalen. Skage Bygdekvinnelag (tidl - Skage Bondekvinnelag) vitner om at kvinnelagene
er organisert grendevis trass at bondelaget var/er organisert kommunevis ved Overhalla
Bondelag – i hvert fall de senere år. Det tidligere Bondepartiet var derimot organisert
grendevis ved eget lag i Skage.
Det var tidligere en sjømannsmisjonsforening som omfattet Hunn og Vestergårdene med bl.a.
ei jentegruppe. De holdt basarer og sendte gaver til norske sjømenn. I Vestergårdene er de
fortsatt aktive under namnet Vestre Skage sjømannsforening.
Det gamle stabburet fra Hunn Vestre (3 etg) ble revet og gjenoppbygd (2 etg) som Koltjønnhytta i 1962. Hytta introduserte turgåing med loggføring i bøker samt turskigåing i fjellet også
utenom påska. Turhytta på Liasetran som ble satt opp for få år sia, er en videreføring av
aktiviteten rundt Koltjønnhytta. Begge er svært vellykkede fellestiltak. I dag er det mange
turbøker i grenda og stor aktivitet med forhåpentligvis god helseeffekt. Det kan medføre økt
medlemstall i Skage Pensjonsistforening samtidig som gammelheimen kunne nedlegges for
få år sia.
Det siste større fellestiltaket er Skage Bo- og Aktivitetssenter i bygget til den nedlagte
Overhalla aldersheim – tidligere Overhalla gammelheim – bygd i 1925. Før det hadde
kommunen kjøpt Reinbjør i 1908 og anla gammelheim der. Gammelheimen fikk antakelig
dette namnet pga at den var eneste aldersheim i kommunen.
I 1821 ble sykehuset for Namdalen flyttet fra Vemundvik til Reinbjør og drevet av den danske
legen Johan Henrik Reinert som i 1826 også ble distriktslege for Namdalen. Dr Reinert har
mange etterkommere særlig i Norge og USA. Viser til heftet Etterkommere etter Elen
Johanna Fredriksdatter Reinert og Ole Nicolausen Vannebo.
Overhalla Sparebank ble etablert på Sellæg i 1857 og i 1913 flyttet til Hunn og seinere til
Ranemsletta og senere slått sammen med Sparebanken Namdal.
Ved siden av anleggelsen av Namdalsbanen var nok det største prosjektet i grendas historie
Ny Jord - prosjektet på Tra-/Tranmyra (begge former brukes) hvor tusenvis av dekar ble
dyrket opp med håndmakt i mellomkrigstida. Prosjektet er beskrevet i boka Bureiserhistorie
for Tramyra og omegn. Boka er blitt solgt på samvirken. Sentralt motiv bak Ny Jordbevegelsen var å hindre utvandring til Amerika. I tillegg kan krakket i 1929 med tilhørende
stor arbeidsledighet ha motivert flere til å melde seg på.
Namdal skogeierlag hadde sitt første kontor på Hunn Østre og Namdal tømmermåling hadde
også i mange år kontor på Hunn (på Flaten ved siden av banken).
Namsos Trafo ligger på nordsida av Hunnaåsen. Her har en brukt namnet til det største
befolkningssenteret i regionen. Dette til tross for at anlegget ligger i Overhalla. Namnet synes
ikke å være i samsvar med stadnamnloven.
18
Grenda har vært og er fortsatt ei landbruksbygd med vekt på melk, storfekjøtt og korn. Det
skjedde både på gårder og husmannsplasser, jfr boka Husmannsplasser i Skage sogn av Sanna
Mørkved.
I senere år har flere startet med å dyrke settepotet i regi av Overhalla Klonavlssenter AS som
sørger for settepoteter til hele landet. I tidligere tider ble det drevet med mange ulike
produksjonsformer herunder pelsdyr, lindyrking m.v. Namnet Linkroken på Hunn er et
resultat av det. Det kan også nemnes at for få generasjoner siden flyttet samene reinen fra
Nordfjella til Sørfjella gjennom vestre del av Skage og over Namsin. Det var flere gammer i
Nordfjella, men nå er det sjelden rein å se i området.
Dagens næringsliv i grenda er ellers preget av maskinhold, bygg- og entreprenørvirksomhet
og transportfirmaer. Som en kuriositet kan nemnes at NTE valgte Skage ved Hunn som
utprøvingsområde for fibernett. Dette skjedde ca i 2005. Det muliggjør nye nettbaserte
næringer. Det kan det være behov for da kommunens interesse for industriområdet på det
gamle området til ”torvstrøen” på Bellevold synes å være begrenset. Det er nok enklere og
billigere å etablere ny virksomhet på dyrkajorda på Skogmo.
Laksefisket skaffet mye mat til gårdene og det ble brukt laksegarder. I dag er ingen tilbake.
Det arbeides med å kartlegge herunder stedfeste disse. De siste hundre år har vært preget av
sportsfiske med fiskere fra mange land. Hovedsakelig drives dette fisket fra båt – normalt
spissbåt kalt Namsen-båt – med 2-3 stenger. For få år siden ble det bygd et ”lakseslott” på
tidligere husmannplass rett over Sellæg-hylla (kalt Sælkhylla). Det er skrevet mange bøker
om stangfiske av laks i Namsin.
Noen andre virksomheter knyttet til grenda kan også nevnes:
- sag på Opdal 1699 (eldste i Overhalla),
- bygging av jekter bl.a. på Sellæg og Hunn,
- tønneproduksjon for fiskeriene,
- Impregneringsverk på Homstad,
- Overhalden torvstrøsamlag ble etablert i 1905 og anla Overhalla torvstrøfabrikk på
den tidligere ”stemmerettsmyra” øst for Hunnamoen, jf Venstre og myrmennene.
- Namsen fellesfløtning med Skage lense – etablert på Hunn i 1906 og flyttet til
Førrinesset (sørsida) i 1911 – båtene Laks og Oter slepte sammenbuntet (soppet)
tømmer til sagbruka i Namsos,
- Meosen stamperi- og presseri (eksist. i 1909),
- Kvatninga planteskole – etablert 1940 av Namdal Skogselskap (fra 2002 –
Skogplanter Midt-Norge AS ifm sammenslåing med de tre tidl planteskolene i Nordog Sør-Trøndelag – nå to gjenværende Kvatninga og Skjerdingstad, Melhus),
- Schilliås skivefabrikk i den siste gjenværende tyskerbrakka etter brakkeleiren fra
krigen,
- Landres møbelfabrikk i lokalene til tidligere Skage dampmeieri,
- Namdal Torvindustri - 1973 – 2000,
- Rosenrot Norge AS - 1994 -2010,
- Nato-lyttestasjon på Myra/Halvardmo,
- Namdal Bilopphuggeri,
- Go-Kart Skage,
- Rockefestivalen Råttistokk (tidl i torvindustrien – nå ved Vannebo e-verk),
- Korpsservice Skage,
- gårdssag i Bellevold – den siste i grenda,
19
-
viltslakteri på Langmyr (Tranmyra) og
den ”nye” Melamartnan.
Leseselskap ble etablert på Sellæg gård rundt 1850 med utlån av bøker og det ble videreført i
skolebiblioteket – nå: Overhalla folkebibliotek avd Skage. Leseselskapet kan ses i lys av at
Sellæg’ene var svært aktive og etablerte både handel og ysteri på Sellæg. I tillegg overtok de
både begge Hunna-gårdene og Skage gård samt flere andre gårder herunder Halvardmo. I
tillegg drev de posten, gjestgiveri og skysstasjon, handel både på gårdene og på kysten med
egne jekter herunder eksport av trelast til bl.a. England samt fiskeri med egne notbruk. Deres
virksomhet ga opptur til flere av gårdene i deres eie herunder begge Hunna-gårdene. Derimot
synes deres eierskap av Skage å ha vart for kort til at de utrettet noe spesielt der. De var også
førende i etablering/drift av bl.a. sparebanken, meieriet, torvstrøen, e-verket og var dessuten
kirkekasserere og hadde sentrale kommunale verv bl.a. kommunens første ordfører. Det er
nærliggende å tenke at Sellæg’ene ble inspirert av og lærte forretning av trondheimsborgerskapet som etter hvert ble eiere av krongodset i Namdalen, og deres fremste
representant i dalen nemlig madam Meyer – lokalt kalt Gamla på Melen. Etter hvert fikk de
selvsagt også impulser fra andre distrikter og landsdeler. Persongalleriet er beskrevet i boka
Sellægslekta.
Det er fristende å tenke på om denne virksomheten har avleggere i dag og om det har skjedd
en påvirkning på grenda mht utdanning og næringsaktivitet?
Bruk av namnet Hunn
Det kan være naturlig å starte med stadnamn som omkranser tettstedet. Åsen heter
Hunnaåsen. I tillegg var det tidligere større skogmoer øst for gårdene:
Hunnamoen var området langs fylkesvegen (tidl. riksveg 17) fram til Bjørbekken.
Melamoen gikk langs Melavegen – antakelig helt fram til Hunn. På Melen ble dette
området også tidvis kalt Hunnamoen, se Endre Solbakken nedenfor.
Hunnabakkan er et uttrykk brukt på Førri om bakken fra Gåsmoen og ned til
Heimøya dvs nederste del av Namsvein, men kanskje også bakken nedenfor
jernbanelina.
Skogmoene er i hovedsak blitt dyrket og erstattet av økker og åker med unntak for Melamoen
som er medtatt i planarbeidet. Som nevnt foran er det flere gravhauger her.
Hunn gravfelt på Hunn Østre ble merket rundt 1970 og utgjør fem gravhauger. Det er i tillegg
flere utenfor feltet. De gjenværende haugene er fredet ved kulturminneloven § 4 som
bestemmer at alle kulturminner eldre enn 1537 er fredet. Fredningen berører varslet
planarbeid både på Hunn og i Melamoen.
Kartet som Sommerschield utarbeidet for G.Schønning viser rundt 50 hauger på Hunn. De
fleste er borte her som ellers i Overhalla og i mange andre kommuner. Viktigste årsak til det
er at Vegvesenet utvidet vegen, jfr boka Skage kirke s 29.
I leidangslista fra 1620 er Hunn manntall angitt med skatteplikten. I tillegg er Gansmo
manntall oppført.
Når det gjelder skolene i grenda, så var de opprinnelig Sellæg (bygd 1890-tallet), Kvalstad
(tidl på Nordhåi/Nordhøi – nåværende bygg fra først på 1930-tallet), Hunn og Aunet.
20
Skolekretsene ble slått sammen og skolen heter i dag Hunn skole. Nyskolen er fra 1956. Den
første grendaskolen sto på Linkroken - huset står fortsatt på samme sted.
Det ble for noen år siden fremmet forslag fra daværende rektor om å endre namnet til Skage
skole. Forslaget ble nedstemt.
Ungene på sørsida gikk på Hunn og Sellæg – skillet gikk øst for Horka. I dag går alle unger
på sør side av Namsin i kommunen på Øysletta.
I boka Overhalla under okkupasjonen er det på side 104 fremstilt en skisse over Hunn Leir
dvs brakkeleir som tyskerne bygde under krigen.
Ifølge manntallprotokoll for stortingsvalget 2001 var det følgende valgkretser i Skage Aunet, Hunn, Sellæg og Lilleøen (på sørsida).
Det tidligere forsamlingslokalet for Hunn het for Hunnasalen (kalt både Salen og i ettertid
Gammelsalen) og lå på samme jordstykke hvor Hunn skole nå ligger – nærmere bestemt var
salen bygd oppe på Olamohaugen. Den er bekreftet som gravminne av arkeolog Oddmunn
Farbregd i 1977, jf brev fra fylkeskommunen den 17.6.2008 ved arkeolog Lars Forseth. Det
sto opprinnelig en bauta på eller like ved haugen. Det var også andre bautasteiner på Hunn.
-
Flytte fram?
Salen var eid av Framsteg og brant ned etter at tyskerne fyrte hardt en kald kveld under
krigen. Deler av haugen på østsiden kan være blitt fjernet ved anleggelse av gang- og
sykkelvegen langs Melavegen.
Da det skulle bygges ny veg i bl.a. Tretvikberga ble prosjektet benevnt Namsos – Hunn, jf
BB VI s 198. Prosjektet var ferdig i 1869. Og senere ble ny veg bygd på strekningen Hunn –
Hildrem (s.s.) Til tross for det er sentrum i Skagegrenda markert med vegskilt hvor det står
Skage.
Hunn Vassverk ble bygd i 1926. Hunn Østre Vasslag eksisterer fortsatt.
Felles sag mellom Hunnagårdene og Skagga het Hunn sag. I tillegg har det vært mange andre
fellestiltak herunder skogsbilveg på nordsida av Hunnaåsen – bort til nåværende trafoen.
Fisket i Namsin er organisert av Hunn og Førri Grunneierlag. Skagga er ikke med. Fisket i
Nordelva og Nordalselva er organisert i Nordelva Elveeierlag. Nordelva ble tidligere også kalt
Sagelva antakelig pga av at det var oppgangssag i Værnbun (Vannebo). Hvis antakelsen om at
Myrelva er elva med godt fiske i eldre tider og bakgrunnen for namnet Hunn, så må en tilbake
noen tiår siden ongan fiska kattmat der med hyssingsnøre.
Poststedet heter Skage. Imidlertid er det flere som angir hvor i Skage de bor ved å angi om det
er på Hunn, Melen e.a. Det fremgår av nettsøk bl.a. på 1881. Tilsvarende praktiserer enkelte
eiendomsmeglere å presisere hvor i Skage hus som utbys til salgs ligger.
Når det gjelder boligfeltene i åsen, så tales det om Skagåsen og Skage vest. Skage vest er ikke
og har sikkert aldri vært ment som et stedsnamn. Videre mener vi bestemt at namnet
21
Skageåsen ikke har grunnlag i lokalt stedsnamn. Begge felt ligger på vestenden av
Hunnaåsen.
Det andre skogsområdet i vest er Skaggavattan eller berre Vattan. Fylkesveg dvs tidligere
riksvegen 17 og vestergårdsvegen går mellom disse skogsområdene.
Disse boligfeltene er bygd i den del av Hunnaåsen som tilhører/tilhørte Skagga. På Skagga
brukte de namnet Nordmarka om denne skogsteigen. Tilsvarende heter den del som tidligere
tilhørte Reinbjør for Sørmarka. Begge disse navna angir kun himmelretningen i forhold til
gårdene de tilhørte.
I et oppslag i Namdalsavisa av 29.2.2012 er det en reportasje fra byggefeltet i Hunnaåsen på
Skage. Vi tror ikke dette er den vanlige ordbruken, men etter vårt syn korrekt med unntak for
at Hunnaåsen ikke ligger på Skage, men derimot i Skage, se nedenfor.
Vi antar at namna Skageåsen og Skage Vest er kommunale konstruksjoner/"oppfinnelser".
Det er det stadnamnloven søker å forhindre. Problemet her er at namna er blitt innarbeidd. Det
kan også nemnes at disse byggefelta har bidratt til at Overhalla har unngått nedgang i
folketallet samt at Skage har flere unger enn resten av kommunen. Antall konfirmanter er
klart høyere for Skage enn Ranem. Tidligere var det motsatt.
Det siste tilskuddet er Hunn boligfelt på sør side i forhold til Namdalsbanen og Skage
stasjon. Her har det vært egen velforening - Hunn boligfelt Velforening.
I dag er det vel kun Hunn skole, Hunn valgkrets og Hunn boligfelt ved jernbanestasjonen,
hvor Hunn-navnet er brukt administrativt/organisatorisk.
Hva med lokal namnebuk herunder tradisjonell namnebruk i grenda?
Her er det ingen tvil. Grendas sentrum har alltid hett for Hunn. Vi har snakket med
mange fra Hunn og fra grenda ellers og alle er enige om det. Det kan også nevnes noen lett
eksotiske eksempler.
På femti-tallet ble det utgitt noen svært lokale aviser under namna Hunnaposten og Hunn
Folkeblad. Tettstedet ble også oppdelt i to i forbindelse med idrettstevlinger og laga var
Hunn Øvre og Hunn Nedre. Skillet gikk ved korsen mellom riksveg og Melavegen dvs ved
Hunn østre. Alle disse aktivitetene var styrt av ”ongan sjøl”. Det er likevel av interesse å
merke seg namnebruken.
Et av de mest positive tiltakene er turstien langs Namsin. I forbindelse med ny skilting av
denne vil navnet Hunn bevisst bli benyttet av grunneierne ved at det på skilt vil bli angitt at
stien går fra Hunn til Melen (og ikke fra Skage eller Skage sentrum til Melen).
”Skage sentrum” – hvorfor?
Vi kan uten videre slå fast at Skage sentrum ikke er noe etablert namn. Vi er faktisk usikre på
om vi har lest det før. Vi kan derfor uten videre konkludere med at dette namnet kan legges til
side. Til tross for det kan det være av interesse å se på årsak til slik namnebruk.
22
Det er nok flere grunner til at Skage-navnet har fått større anvendelse enn hva korrekt er. For
det første er det lett å anvende grendas namn også om dets sentrum slik som gjort i nemnte
konstruksjon. Og det er særlig lett for de som ikke kjenner lokal namnetradisjon. Hit hører
blant annet Statens vegvesen og muligvis også deler av kommunen.
Kommunen ansetter stadig flere uten tidligere tilknytning til kommunen og de vil heller ikke
kjenne lokale namnetradisjoner. Også av den grunn bør kommunen ha særlig fokus på
namnetradisjoner og lokal bruk.
Vi vil imidlertid ikke legge all skyld på innflytterne. Tvert om er det kommunen med
kommunestyre og formannskap som har ansvaret. Det er nærliggende å spørre om hvordan de
skjøtter sine verv i forhold til namneloven og bruken av gamle stadnamn i bygda?
Kommunen kan muligvis unnskyldes noe på grunn av langvarig til dels feilaktig og til dels
inkonsekvent namnebruk.
Ei grend er ingen administrativ enhet i kommune eller stat. Det nærmeste en kommer er
skolekretsen som heter Hunn. At kirkesognet heter Skage kan neppe ha noen betydning her da
planområder ikke inndeles etter sognegrenser.
Det er flere grender i kommunen herunder Skogmo (tidligere også Flasnes som nå er en del av
Skogmo), Ranem, Øysletta og Skage og to kirkesogn – Ranem og Skage. Kommunesenteret
ligger på Ranemsletta. Det er mao tre nivå – kommunenavn, grendenavn og tettstedsnavn.
Et tilsvarende fenomen som feil bruk av namna Skage og Hunn finner vi også på Ranemsletta
hvor en del etter hvert har begynt å benevne det tettstedet for Overhalla – noe som er åpenbart
feil. Etter hva vi har fått opplyst vedtok kommunestyret for en del år sida at skiltene skulle
endre namn fra Ranemsletta til Overhalla. Kommunestyret bidro ved dette til at Ranemsletta
forsvinner som navn – noe som er i strid med lokal namnetradisjon og dessuten et brudd på
stadnamnloven. Vi bemerker at kommunen så langt ikke synes å ha laget tilsvarende
konstruksjon som nemnt foran, og som ville lyde Overhalla sentrum.
Bemerker også at det heter Overhalla barne- og ungdomsskole. Antakelig skyldes det
ungdomsskolen som er den eneste i kommunen. Likevel er det misvisende. Både Øysletta og
Hunn har barneskoler.
I tillegg kommer at det ikke synes å ha vært noen diskusjon om dette temaet slik at korrekt
namnebruk og lokale meninger har kommet til uttrykk. Vi kjenner således ikke til de mest
sentrale lokalhistorikerne i kommunen dvs Olav Flotten og Gunnar Groven har diskutert
saken. Det burde de kanskje gjort. Vi har merket oss at Groven tidvis skrev Skage/Hunn eller
motsatt. Det er nok en grunn for det.
Hva er korrekt språkbruk?
Vi har snakket med mange – se liste nedenfor - og de er tilnærmet samstemte om at sentrum i
Skage-grenda heter Hunn.
23
Uttrykksmåten varierte etter hvor i bygda de bodde. På Håi/Høi sa de at de dro ”neppå
Hoinn” og ”oppå Sletta” og ”frampå Rygh”. Andre har også fra samme område bekreftet
uttrykket ”neppå Hoinn”.
I Bellevold og Reinbjør sa de at de skulle ”frampå Hoinn”, mens de på Gran sa at de ”skoill
utpå Hoinn”. Ser ikke bort fra at noen også sa ”bortpå” da det er en svært vanlig lokal
uttrykksmåte, men ingen av kildene har nemnt det.
Vi mener at det er grunnlag for å slå fast at grendas namn er Skage/Skagga og dagens sentrum
er Hunn/Hoinn (dette i motsetning til hva som var tilfellet på madam Abel Meyers tid – da
grendas sentrum lå på Halvardmo/Melen). Hvordan bør dette komme skriftlig til uttrykk?
Vi mener at det er korrekt som beskrevet i BB VI s 333 hvor det heter:
”På nyåret i 1902 hadde sognestyret møte på Hunn … Mange var de lass med
bygningsvirke som bøndene i Skage måtte kjøre opp fra Namsos …”.
Grunnen er at Skage beskriver et område, mens Hunn er et tettsted. Unntak fra denne regelen
finnes bl.a. i uttrykk på Hamar. At det finnes unntak endrer ikke hovedregelen.
Det bemerkes at bygdebøkene er langt fra konsekvente. Antakelig skyldes det at det har vært
noe inkonsekvent språkbruk og særlig i kommunikasjon med innflyttere og folk utenfor
grenda. Med innflytting og større mobilitet vil namnbruken påvirkes og gjerne forenkles. Vi
har således registrert en viss utvikling også blant grendas egne.
Vi erkjenner at språk og namnebruk endres over tid og at det er en del av en utvikling. Det
sentrale spørsmålet i denne sammenhengen er hvorvidt det er naturlig og nødvendig og
således også positiv utvikling at lokale stedsnamn går ut av bruk og forsvinner. I så fall kunne
en tenke at kommunen bør bidra til en slik utvikling – noe som også synes å skje.
Etter vårt syn er stadnamnloven vedtatt for nettopp å hindre at offentlige organer bidrar til en
slik utvikling. Og kommunen må som andre forholde seg til gjeldende lover. Alternativet er å
arbeide for en lovendring. Vi har ikke sett noe spor av det.
Hva bør gjøres?
Kommunen har et kulturpolitisk og lovpålagt ansvar for å bruke korrekte lokale stedsnamn i
bygda. Kommunen bør av den grunn foreta en gjennomgang av dette området. Vi tilrår
følgende tiltak:
-
Kommunegrensene bør markeres med skilt der grensene ligger. Videre bør
kommunens administrative sentrum skiltes med sitt rette namn dvs Ranemsletta.
-
Postadressen bør endres fra 7863 Overhalla til 7863 Ranem.
I den grad grender bør markeres med skilt, bør det vurderes hvilke grender det er i
kommunen og skiltes deretter.
-
Tettsteder bør skiltes og med sine rette namn.
24
-
Når det gjelder kommende reguleringsplan bør den i tråd med det beskrevne her
omtales som ”Hunn – Melamoen”.
-
Kontakte Statnett og evt ansvarlig departement og be om namneendring av Namsos
Trafo til f.eks Overhalla Trafo.
I oppslag i Namdalsavisa den 15.3.2012 fremgår det at alle gater skal få ”ordentlige navn”.
Overhalla historielag gir samme sted uttrykk for støtte til tiltaket. Vi støtter også tiltaket
forutsatt at det benyttes namn med lokal tilknytning. I ettertid er en kommunal komité
oppnevnt. Vi forventer at det arbeidet som komitéen utfører blir fulgt opp.
Etterord
Begge namn - både Skage og Hunn - er svært gamle og fortjener å bli brukt på korrekt måte.
På den måten vil begge namn bidra til bedre forståelse for og av den lokale historien.
Overhalla har en lang og svært rik historie. De styrende myndigheter har ansvar for å ta vare
på og spre kunnskap om denne samt legge til rette for at folk søker slik kunnskap.
Det er nedlagt mye ressurser og et stort arbeid fra mange for å beskrive lokalhistoria.
Kommunen har også bidratt til det. I respekt for dette arbeidet bør kommunen bidra til at
arbeidet ikke var bortkastet og det ikke stopper med bøkene.
Vi har i dette skrivet særlig fokusert på forhold som bør rettes opp dvs fjerning av negative
forhold mht stadnamn m.v. Minst like viktig er det å se om kulturhistorien til grenda og
kommunen kan nyttes konstruktivt for lokalbefolkningen og andre herunder i næringsmessig
sammenheng. Andre kommuner har iverksatt tiltak i slik retning. Innovasjon Norge kan være
et stikkord her. Vi nevner også Solbergtårnet ved den nye motorvegen i Sarpsborg.
Gravhaugfeltene synes å peke seg ut som et naturlig satsningsområde. Forutsetningen er at de
tas vare på og dernest at det utarbeides informasjonsmateriell og at de enkelte fornminner
skiltes slik det bl.a. er gjort for Hunn gravfelt. Her kan også nemnes merking av setrene med
namneskilt som ble gjort for ca 3 tiår sia. I Askilaunet er det foretatt privat merking av
husmannsplass og historielaget har tatt initiativ til at det også bør skje med andre husmannsplasser i kommunen. Kanskje kan historiske vandringer bli en ny aktivitet for lokalbefolkning
og andre? God organisering vil være påkrevet, men gjerne også at lokalbefolkninga
engasjeres. I tillegg bør den yngre garde få bevissthet om hvilket landskap de vokser opp i.
Her vil skolen være sentral.
Vi registrerer at det er arbeidet konstruktivt med historie i kommunens skoler og viser i den
sammenheng til bøkene/heftene Ferd gjennom fortida – nedover Namsen og Fra Pontoppidan
til prosjekt – Skolen i Overhalla gjennom 250 år. Ivaretakelse av fornminner og stedsnamn vil
legge til rette for at nye generasjoner også kan høste av fortiden.
Kilder:
Amund Helland – Topografisk og statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems Amt 2.del –
1909
25
Anne Marie Seem – Gjenklang – musikklivet i Overhalla mot 2000 – utgitt av Overhalla
kommune 2001
Arbeidsutvalget for Sellæg-slekta - Sellægslekta 1711-1978, Overhalla 1985
Brynhild Mørkved Vorren – Pollenanalysen – en kilde til bosetningshistorien” med
undertittel ”Litt om jordbruksutviklingen i Overhalla” - artikkel inntatt i årbok for Namdal
1970 – utgitt av Namdal historielag.
Bygdebøkene for Overhalla I – VI (BB) – forfattere: Olav Flotten og Gunnar Groven –
utgiver Overhalla kommune – 1983-90.
Det Norske Næringsliv – Nord-Trøndelag Fylkesleksikon – utgiver Det Norske Næringslivs
Forlag 1946
Erling Balstad og Pål Vannebo (red) – Fra Pontoppidan til prosjekt – Skolen i Overhalla
gjennom 250 år – utgiver Overhalla historielag og Pedagogisk Psykologisk Forlag 1989
Jarle Skei og Fritenkerne - Uten fortid … inga framtid – Ei studiebok om Nord-Trøndelags
historie – utgiver Kommunenes sentralforbund, Nord-Trøndelag 1998
Jørn Sandnes - ”Namdalens historie til år 1600” – utgiver Namdal historielag 1965.
Gards- og ættebok for Hunn Østre gnr 13 bnr 2 i Overhalla – utgiver Norges Bondelag 1953
Gunnar Groven - Bertnem i Overhalla – Et maktsenter i jernalderen – utgiver (?) Fotefar mot
nord – årstall ikke oppgitt
Gunnar Groven - ”Det eldste Overhalla – Gravhauger, røyser og gamle vegleier – utgiver
Overhalla kommune 1999.
Gunnar Groven - Overhalla under okkupasjonen – utgiver Overhalla kommune 1996
Gunnar Groven – Skage kirke og eldre kirker i Skage sogn – utgiver Skage menighetsråd 2003
H.H.Gunnerus – Beskrivelse over Namsen Elv og Fiskum Foss i Norge – Kiøbenhavn 1811
Håkon Storøy - Øyesvold Maskinfabrikk - Fra gårdssmie til industribedrift – jubileumshefte,
Overhalla 1965
Håvard Vannebo (red) - Etterkommere etter Elen Johanna Fredriksdatter Reinert og Ole
Nicolausen Vannebo – hefte utgitt av etterkommerne, Overhalla 2011
Per R. Christiansen – Namdalens historie 1600-1837 – Namsos 1999
Karl L. Mørkved – Skogbruk og treforedling i Namdal – Bruns Bokhandel Forlag, Trondheim
1949
26
Knut Bergsland - To samiske navn på Namsen lånt fra norsk – særtrykk av Maal og Minne
1964
Norsk stadnamnleksikon – Samlaget 1997/2007
Ole M. Weglo – Træk av Overhalla prestegjelds bygdehistorie – utgiver Overhalla komme
1918 og nyutgivelse av Namdal Historielag 2009 – ISBN 978-82-90414-39-4
Oluf Rygh – Norske Gaardnamne – Kristiania 1903
Overhalla barne- og ungdomsskole - Ferd gjennom fortida – nedover Namsen – utgiver
Overhalla kommune 1988
Overhalla revolusjonen 1883-1983 – hefte ifm teateroppsetting av ungdomslaget Framsteg på
Solvoll i samarbeid med Overhalla historielag, 1983
Overhalla Idrettslag 100 år – 1903-2003 – utgiver Overhalla Idrettslag 2003
Per Solbakk – Skage Samvirkelag 1923-1948 – Meldingsblad for Overhalla historielag
24.årgang (2002)
Rapport fra arkeologiske undersøkelser på Skage gnr 13 bnr 2 i Overhalla (gnr 13 bnr 2 er
Hunn Østre – tilføyd her) – rapport T-22319 av Anne Haug, Nord-Trøndelag fylkeskommune
- her benevnt Kjerkåker-rapporten.
Sanna Mørkved – Husmannsplasser i Skage sogn – utgiver Overhalla kommune 1991
Sanna Mørkved - Seterbruket i Overhalla 1723-1963 - utgiver Overhalla kommune 1997
Trygve Sagmo (red) - Bureiserhistorie for Tramyra og omegn - utgiver Namdal Historielag,
Namsos 2004
Åsa Virdi Kroik - Namsvatnet - Heligt vatten med samisk namn? – 2010
Muntlige kilder:
Vi har snakket med mange og takker for bidrag. Noen bør namngis:
Anne Mørkved – om namneskiftet av kirka og sognet
Bjørnar Sagvik og Jo-Birger Furulund – om utmarkslagene
Bjørnar Sellæg, Steinar Ingebrigtsen og Einar Aunet - Folkets hus på Melen
Karl Dag Vorren – ulike forhold om de eldre tider
Knut Sprauten, leder av Norsk lokalhistorisk institutt – om kirkegods
27
Om namnebruken Hunn og Skage:
Vi har snakket med mange. Nesten alle har bekreftet at grendas namn er Skage og dagens
sentrum er Hunn (til forskjell fra tidligere tider med Melen/Halvardmo). Noen få har gitt
uttrykk for at de ikke har noen særlig oppfatning av namnebruken – dette gjelder særlig
innflyttere. Folk som er oppvokst i Skage-grenda har derimot nesten uten unntak felles
oppfatning av namnebruken. Det forhindrer ikke at enkelte har begynt å bruke ordet Skage
også om Hunn dvs at de bruker Skage både om grenda og om dets sentrum. Andre bruker
Skage når de snakker med folk som ikke kjenner grenda. Det er tilsvarende utvikling som en
også kan spore i kommunens sentrum hvor kommunens namn fortrenger namnet Ranemsletta.
Våre kilder er:
Anne Mørkved
Andreas Sellæg Brattberg – namnet er Hunn, men sier tidvis Skage til utenbygdsboende da de
ikke kjenner til namnet Hunn (flere har gitt uttrykk for det samme)
Arild E. Estensen – de sa at de skulle ”ne te Hoinn”
Arne Brøndbo
Asbjørn Sørhøy - på Sørhøi sa at de dro ”neppå Hoinn” og ”oppå Sletta” og ”frampå Rygh”
Berit og Endre Opdal
Bjørn Mørkved
Bergljot Mørkved Saugestad
Bernt Harald Opdal
Einar Aunet
Endre Solbakken – har brukt både Hunn og Skage om tettstedet, men har ikke brukt Skage om
grenda. De sa alltid Hunnamoen og aldri Melamoen. Har brukt uttrykket sørgårdene.
Erling Samuel Moe – de sa at de skulle ”neppå Hoinn”
Gunhild Haugdal
Gunnar Berntsen
Gunnar Brattberg
Halvor Solum
Hans Egil Wester
Harry Opdal
Hildur Bjørnes
Håvard Vannebo – namnet er Hunn, voks opp i Skaggabakkan – mellom disse var Grovin
Jarle Opdal
Jo Birger Furulund
Johan Edvard Steen – ”det vart itj brukt anna einn Hoinn å Hoinna-gårdan” - sa også Skaggabygda
Kari Olsen Tollefsen
Kjell Ivar Vannebo
Kjellaug Øyesvold Skjefte
Kristian Steen
Laila Schilliås
Magne Rønning
Margrete Bjørnes Bergum – Hunn omfatter kirka og gammelheimen, men ikke gården Gran i
Melamoen
Margrethe og Henry Vannebo - de sier at de ”ska te Hoinn å hainnel”
Marit Helene Mørkved
28
Marit Wibstad – Hunn er flata fra samvirkelaget og oppover
Mathias Formo
Morten Risvik
Odd Einar Vannebo – uttrykksmåte - se Asbjørn Sørhøy foran
Ola Olsen
Olav Strømhylden
Ole Formo
Ole Jørgen Mørkved
Per Formo – fra Skagga gikk de til Hunn f eks når de skulle handle på samvirken
Per Helge Haugdal - på Reinbjør sa de at de dro ”frampå Hoinn”
Per Jakob Rønning
Per Olav Grande - Jeg tror det er ganske gjennomgående at vi brukte ordet Hoinn om Skage
sentrum tidligere, og at de aller fleste (kilder - familiemedlemmer og ansatte i planteskolen)
sier Skage i dag
Per Solbakk
Pål Aunet
Randulf Moe
Reidar Opdal – uttrykksmåte - se Asbjørn Sørhøy foran, men også uttrykkene nedover og
oppover etter dalretningen
Roar Kvaløysæter
Rolf Aunet
Samuel Haklien – uttrykket tidligere var Hunnagrenda
Svein Helge Opdal
Svein Eriksen
Trygve Ingebrigtsen
Øistein Mørkved
Åse Olsen Aardal
29