Transcript Rapport Flyktningetjenesten 2014

1
Innhold
1
Litt om bosetting i Norge ................................................................................................................. 3
2
Bosetting i Overhalla......................................................................................................................... 3
3
2.1
Fraflytting og bosettingstall i Overhalla..................................................................................... 3
2.2
Boliger og boformer................................................................................................................... 3
2.3
Flyktningetjenesten ................................................................................................................... 4
2.4
Egne ansatte .............................................................................................................................. 5
2.5
Helse .......................................................................................................................................... 5
Opplæring og introduksjon ............................................................................................................... 6
3.1
Introduksjon............................................................................................................................... 7
3.2
Lærekandidatordning ................................................................................................................ 8
4
Enslige mindreårige flyktninger ........................................................................................................ 8
5
Integrering ........................................................................................................................................ 8
6
Økonomi.......................................................................................................................................... 10
7
Verger.............................................................................................................................................. 14
2
1
Litt ombosettingiNorge
Årlig bosettes flere tusen flyktninger i Norge, og bosettingsarbeidet koordineres av
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Det vil i årene fremover være behov for å
bosette flere flyktninger. Tall på bosettingsbehovet i Norge oppdateres jevnlig, og ligger nå på
11.040 for 2014. Prognosen framover tyder på en økning i antall enslige mindreårige som må
bosettes i 2015. I år hadde man behov for å bosette 480 enslige mindreårige på landsbasis, og
av disse skulle Midt-Norge bosette 72. Foreløpig prognose tilsier en økning på ca. 50 %, dvs.
720 på landsbasis, og dette vil medføre et økt behov i regionen på 30-40 ekstra plasser. IMDi
Midt har en intern prosess nå for å lage en strategi for kapasitetsøkning i regionen og de
ønsker gjerne å få signaler fra kommuner som ønsker å bosette flere enslig mindreårige
flyktninger. Det har tidligere kommet signaler fra IMDI om at Overhalla kan få anmodning
om å bosette flere flyktninger i forhold til det bosettingstallet som det allerede er fattet vedtak
om i kommunen i årene fremover. Det er 3 nasjonaliteter som dominerer; Eritrea, Afghanistan
og Somalia (i denne rekkefølgen).
Det bosettingsforberedende arbeidet består av en kartlegging av personens behov, evner og
kvalifikasjoner som er relevant for permanent bosetting i en kommune. Kartleggingen utføres
av en bosettingskonsulent på asylmottaket, og skal bidra til at den enkelte flyktning skal bli
selvhjulpen så raskt som mulig. Overhalla kommune opplever stadig at denne kartleggingen
er mangelfull, og at man selv må gjøre en del av kartleggingsarbeidet etter bosetting.
For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som
vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved vedtak om bosetting, forplikter
kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til
introduksjonsloven. En sentral rolle i arbeidet er å sørge for at flyktningene blir kvalifisert for
yrke og/eller utdanning.
2
BosettingiOverhalla
Siden Overhalla startet flyktningetjeneste i 2010 har kommunen bosatt flyktninger fra
Somalia og Afghanistan. Desember 2013 kom også to gutter fra Syria, der den ene flyttet etter
kort tid. Flere av flyktningene fra Somalia har fått familiegjenforening, og flere
gjenforeninger er under behandling. Flyktningetjenesten og verger bistår den enkelte med
søknadsprosedyrene. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som fatter vedtak om
familiegjenforening. I 2014 ble det bosatt ni flyktninger hvorav fire var enslig mindreårige og
fem ordinære bosettinger.
2.1
FraflyttingogbosettingstalliOverhalla
Flere har valgt å flytte fra kommunen det siste året. Grunner til dette er flere; jobb og
utdanning som ikke finnes i nærområdet, samt ønske om større nettverk fra egen nasjonalitet.
Vi ser en tendens til at enslige mødre bosatt på Overhalla har problemer med å finne seg til
rette og ønsker å flytte til større byer. De føler at ungene blir veldig godt ivaretatt og integrert
i barnehage og skole her i Overhalla, men de opplever selv en ensomhet i vårt lokalsamfunn. I
2014 har 6 voksne og 12 barn bosatt på Overhalla flyttet fra kommunen. Alle disse kommer
fra Somalia.
En enslig mindreårig bosatt på Skage har flyttet dette året. Flyktningetjenestens langsiktige
mål for gruppen enslige mindreårige er at de skal gjøres best mulig utrustet til å møte de
utfordringer som møter dem når de blir voksne. Tjenesten jobber kontinuerlig og målrettet
med selvstendiggjøring tilpasset hvert enkelt individs forutsetninger og egenskaper. Vi ønsker
3
rett og slett å gi disse ungdommene et grunnlag for at de skal klare seg selv i størst mulig grad
i samfunnet.
Flyktninger som flytter ut av bosettingskommunen før introduksjonsprogrammet er
gjennomført, mister retten til å delta i introduksjonsprogrammet, og dermed også retten til
utbetalinger via programmet i den kommunen vedkommende flytter til. Kommunene mottar
ikke integreringstilskudd til barn som fødes i kommunen etter bosetting. I løpet av 2014
gjenstår bosetting av 1 enslige mindreårig flyktning. Vi har anmodet om at denne bør være
syrisk.
Avtalt bosetting, familiegjenforeninger, familieforøkelser og fraflytting gir oss per
20.11.2014 denne fordelingen i Overhalla:
Bosatt som
Bosatt som
Barn,
enslig
voksen ordinær familigjenforente
mindreårig
flyktning
og født i Norge
Afghansk
10
Somalisk
7
12
5
(2 er født i
Overhalla)
Syrisk
1
SUM
18
12
5
2.2
Boligerogboformer
Flyktningetjenesten har i 2014 hatt flere bosettinger i private boliger, og vi opplever et godt
samarbeid med private utleiere. Det leies private hus til 5 enslige og 1 familie på til sammen 9
flyktninger pr 20.11. Dette tallet har tidligere i år vært høyere, men har gått ned grunnet
flytting. De resterende flyktningene bor i kommunale boliger. Det vil være et sterkt behov for
både kommunale og private boliger i 2015 i henhold til bosettingstall og flere forespeilede
familiegjenforeninger. Behovet vil være stort både på Ranemsletta og på Skage.
2.1.1 NyttbokollektivpåSkage
Fram til september 2013 har flyktningetjenesten organisert arbeidet med enslig mindreårige i
bofellesskapet ved det gamle Bo- og Aktivitetssenter på Skage. I september 2013 flyttet
tjenesten inn i nytt bygg som ble satt opp sentralt på Skage. I nybygget er det 6 leiligheter. 2
flyktninger bor sammen per enhet og en leilighet benyttes til vaktrom og som et felleslokale
for tjenesten. Fellesleiligheten skal være et sted der beboere og personale har lyst til å være,
en fellesarena for aktiviteter, samvær og sosiale tiltak.
2014 har gitt oss mange og krevende utfordringer med å bosette i det nye bygget, men vi har
kontinuerlig evaluering og jobber fortsatt med å få på plass gode rutiner for boløsningen. I og
med at beboerne nå er bosatt i separate leiligheter gjør dette at det kreves en god del mer tid
og ressurser m.h.t veiledning og oppfølging. Våre enslige mindreårige er, i tillegg til å være
ungdommer uten forsørger, ikke vant med slike boforhold og ei heller vant til å ha det
ansvaret og de plikter som en slik bosituasjon krever. Det har vært og er fortsatt en utfordring
å få tid og ressurser nok til å følge opp beboerne og drive veiledning med god nok kvalitet.
Flyktningetjenesten disponerer fortsatt det tidligere bofellesskapet ved Bo- og
Aktivitetssentret på Skage. Kommunen har inngått en leieavtale etter at Frivillighetssentralen
overtok bygget i 2013. Her har vi tilgang på et fellesareal som har plass til flere enn på
nybygget. Pr. i dag har vi nå 4 av 6 rom bebodd av enslige mindreårige. Ett rom brukes til
4
vaktrom/samtalerom, og ett rom er bebodd av voksen flyktning som tjenesten besluttet å
bosette på Skage ut fra individuelle behov. Base for personalet har i hovedsak vært i
nybygget. Personalet har sett at vi må fortsette å jobbe med å få større tilstedeværelse på
Frivillighetssentralen da våre beboere tydelig har behov for større oppfølging og veiledning i
bo-trening. Under sitt opphold her er målet at de skal ha bo-trening og forberedes til å bo
selvstendig under veiledning av personell fra tjenesten. På denne måten kan tjenesten
kartlegge hvorvidt man er klar for å flytte for seg selv, i en bolig med mindre tilsyn. Det er
ikke nattvakt ved våre lokaler på Frivillighetssentralen, men nattevakten er stasjonert på
nybygget 100 m unna. Samarbeidet med Frivillighetssentralen fungerer bra.
2.3
Flyktningetjenesten
Flyktningetjenesten i Overhalla har vært i stadig vekst siden vi startet i 2010. Ved siden av
ordinære bosettinger i Overhalla og på Skage har vi fått mange nye bosatt gjennom
familiegjenforeninger og familieforøkelser.
2.4
Egneansatte
Tjenesten har 10 ansatte med ulike stillingsprosenter, hvorav 3 av dem har 100 % stilling. De
fleste stillingene er knyttet opp mot enslige mindreårige, og ansatte her går i turnus med
hvilende natt. Vakttelefon er tilgjengelig for alle flyktninger som er bosatt i kommunen hvis
det skulle oppstå situasjoner utenfor ordinær kontortid. I tillegg har vi 20 % stilling plassert
hos Nav, og helsetjenesten har en 60 % stilling som jobber opp mot flyktningetjenesten.
Samlet bemanning inkludert Nav og helsetjenesten er 7,7 årsverk.
Vi har siden tidlig i 2013 sett behovet for økt bemanning ved tjenesten. Dette behovet er ikke
tilfredsstilt med noen økning pr. i dag. Behovet er blitt større, både for enslige mindreårige og
ordinære flyktninger. Tjenesten er i kontinuerlig utvikling og vi vil jevnlig evaluere
fordelingen av tilgjengelige ressurser.
Arbeidet med ordinære flyktninger handler om å organisere tjenesten, veilede og tilpasse et
program til hver enkelt med en individuell plan. Gjennom noen års erfaring og i takt med en
voksende tjeneste, ser vi at det er behov for ytterligere bo-veiledning inn i hjemmet. Vi har
fokus på dette gjennom introduksjonsprogrammet, men det har vist seg at det er vanskelig å få
denne kunnskapen overført i praksis uten tilstedeværelse i hverdagen. Behovet for praktisk
bistand inn i hjemmet er for mange av flyktningene stort, slik at de skal få den kompetansen
som trengs for å bo i det norske samfunnet og i lokalsamfunnet her i Overhalla.
Medvirkning er viktig i et levekårs- og velferdsperspektiv, og hvert enkelt individ er unike
mennesker. Ved at denne veiledningen blir en del av den individuelle planen får vi en
veiledning som er rettet mot de behov hver enkelt flyktning har. Vi har gjort oss erfaringer
med at det er mange felles behov for denne gruppen, men at det ofte er nødvendig å møte
denne gruppen på individnivå i hjemmet. Bemanning direkte knyttet opp mot denne gruppen
er som nevnt et prioritert område for vår tjeneste framover. Vi har tro på at dette vil styrke
tjenesten i en svært positiv retning, også med tanke på å nå vårt mål med å gjøre flyktningene
mer selvstendig slik at de bedre kan mestre samfunnet de skal bo i.
Nytt i 2014 er at vi har 2 enslig mindreårige jenter bosatt på Ranemsletta. Disse er bosatt
sammen med følgepersoner (søsken), men flyktningetjenesten er ansvarlig for at den daglige
omsorgen blir ivaretatt. Denne bosettinga har tydelig vist behovet for miljøarbeid tilknyttet
flyktninger bosatt i Overhalla sentrum.
5
Enslige mindreårige er den gruppen av flyktninger som trenger tettest oppfølging i det
daglige. De blir kastet inn i voksenlivet her i Norge. Overhalla kommune fokuserer på å
tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for denne sårbare gruppen. De trenger tett og individuell
oppfølging, og flyktningetjenesten bruker mye tid på å motivere denne gruppen, samt gi
realitetsorientering, veiledning og forberede dem på livet videre her i Norge. Vi ser at det i
løpet av 2015 kan bli behov for økt bemanning i forhold til flere bosettinger av enslig
mindreårige.
2.5
Helse
I 2014 vi har hatt fokus på å utarbeide gode rutiner for oppfølgning av helse til alle
nyankomne flyktninger. Dette har vært et samarbeid mellom spesialvernepleier i psykisk
helse (tilknyttet tjenesten i 60% stilling), helsesøster og lege tilknyttet helsestasjonen. Rutinen
er utarbeidet med utgangspunkt i helsedirektoratets veileder “Helsetjenestetilbudet til
asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente”. Målet fremover er at alle som kommer skal få
tilbud om helseundersøkelse innen 1 måned etter bosetting.
Helsehjelp som tilbys i kommunen er frivillig. Den eneste undersøkelsen som man er pliktig å
gjennomføre som asylsøker/flyktning er tuberkuloseundersøkelse. Denne har alle flyktninger
som kommer til Overhalla tatt mens de var i transittmottak like etter ankomst Norge.
Unntaket er eventuelle familiegjenforente som kommer rett til kommunen fra høyepidemiske
områder, og som må gjennomgå den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen innen 14 dager
6
etter ankomst. Dette er da helsestasjonens ansvar. Ved tett samarbeid mellom helsepersonell
tilknyttet flyktningetjenesten og helsestasjonen, mener vi at vi kan kvalitetssikre at dette blir
gjennomført innen rett tid.
Det som er spesielt for Overhalla kommune er at flyktningetjenesten har tilknyttet eget
helsepersonell med spesialisering i psykisk helsearbeid. Flyktningene er ikke nødvendigvis
mye sykere enn befolkningen for øvrig, men vi vet at det i denne gruppen er en økt sårbarhet
for å utvikle psykiske plager – da like mye på grunn av de stressmomenter som oppstår av
livet i eksil som de traumatiske hendelser de eventuelt har med fra hjemland og flukt. Alle
flyktningene får informasjon om psykisk helsehjelp, med kontaktinformasjon.
Spesialvernepleier i psykisk helse er en del av miljøet, både blant de voksne og de enslige
mindreårige, og er tilgjengelig for bistand ved behov. Det oppleves som flyktningene i stor
grad benytter seg av dette, både for praktisk og emosjonell støtte. Vi har også et nært
samarbeid med frivillighetssentralen på Overhalla for å jobbe med integrering og styrking av
det sosiale nettverket, da vi vet at et sterkt sosialt nettverk har flere positive effekter på helsen.
Det oppleves fra flyktningetjenestens side at samarbeidet med lokale helseinstanser går godt.
Vi opplever også at de lokale helsetjenestene i Overhalla i stor grad har klart å opparbeide seg
gode rutiner på bruk av tolk under konsultasjoner med nyankomne flyktninger. Vi benytter i
størst mulig grad de helsetjenester som finnes i Overhalla, slik som fastlege, tannlege,
fysioterapi og optiker, i stedet for å benytte tjenestene i nærliggende kommuner. På denne
måten mener vi å kunne sikre at alle får den helsehjelpen til har krav på, og at det rent
praktiske rundt oppfølgningen av helse går lettere i forhold til både skyss, behov for bistand
og samhandling tjenestene i mellom. Det er også et mål at flyktningene på sikt skal klare å
forstå hjelpeapparatet såpass godt at de kan mestre å oppsøke hjelp uten bistand fra
flyktningetjenesten.
3
Opplæringogintroduksjon
Overhalla kommune har fått et tett samarbeid med Namsos opplæringssenter, der våre bosatte
flyktninger har sin norskundervisning. I løpet av høsten 2014 fikk vi på plass en revidert
samarbeidsavtale med opplæringssenteret. I den står det bl. a at alle flyktningene blir kartlagt
av Namsos opplæringssenter, og plassert i tilpasset gruppe etter nivå og språk.
Vi har p.t denne fordelingen når det gjelder opplæringstilbudet for flyktninger:
Deltakere
grunnskoleopplæring for
voksne og EM
10
Deltakere ordinær
videregående og
voksenopplæring
6
Introduksjon
11 (+2 planlagt
oppstart før jul)
3.1
Introduksjon
Introduksjonsprogrammet, som alle voksne flyktninger må delta på, skal være helårig og på
fulltid med minimum 30 timer/uke. Opplæringssenteret dekker ikke dette timekravet og
kommunen plikter å fylle disse med innhold som samsvarer med kravene i
7
introduksjonsloven. Vi håper at vi gjennom en planlagt boveileder, har mulighet for å fylle
noen av disse timene i 2015.
Overhalla kommune står selv for undervisning i ferieavviklinger, da opplæringssenteret følger
vanlig skolerute. Det er da programrådgiver i kommunen som har hovedansvaret for å tilpasse
denne opplæringen. Vi har siden oppstart i 2010 lagt oss på samfunnsorienterende tema.
Vi mener det er viktig å fokusere på ulike temaer for å øke forståelsen i det samfunnet de nå
lever i. De bosatte får i tillegg til språket videreutviklet seg. Vi mener at de lettere får bidratt
med sine ressurser i skole, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig hvis forståelse om
oppbygningen av vårt samfunn ligger i bunn. Noen utfordringer har det vært i og med at dette
er midt i ferieavviklingen. Det kreves ekstra bemanning for gjennomføringen, noe som
medfører at ferievikarer og annet personell som ikke kjenner beboerne så godt må ta noe av
undervisningen og koordineringen på sommeren. Men med gode planer på forhånd og flinke
ferievikarer har dette løst seg på en god måte frem til nå.
Flyktninger som har behov for grunnleggende kvalifisering og starter i introduksjonsprogram
har rett på et toårig løp, hvor de skal lære seg norsk skriftlig og muntlig, samt være kvalifisert
til jobb eller utdanning. Det stilles store krav i det norske samfunnet, og de fleste
arbeidsplassene stiller krav om utdanning, vitnemål eller fagbrev. Overhalla kommune har i
løpet av 2013/2014 utvidet programmet med ett år til 2 av de ordinære flyktningene for å
gjøre dem kvalifisert for jobb eller utdanning. Dette er gjort i samråd med Namsos
opplæringssenter.
3.2
Lærekandidatordning
De enslige mindreårige har kort tid på å lære seg språket, og det er en tøff vei å få samtlige
kvalifisert til videregående skole. De bosatte flyktningene har ulik skolegang, kunnskap og
kompetanse. Mange flyktninger har for svake grunnleggende ferdigheter til at de kan klare
seg i et ordinært utdanningssystem. Flyktningetjenesten har fått til en avtale med Bil1 din på
Skage. De ble i løpet av 2013 godkjent som lærekandidatbedrift i faget bil og lette kjøretøy,
og har tatt på seg ansvaret for en av våre bosatte enslige mindreårige. Bedriften legger til rette
for en tilpasset opplæringsplan i både faget og etter kandidatens forutsetninger. Ordningen er
et toårig løp hvor bedriften får tilskudd fra utdanningsdirektoratet. I løpet av 2 år er målet at
kandidaten kan avlegge en prøve som vil kunne føre til et kompetansebevis. På et senere
tidspunkt er det mulighet for å bygge på dette kompetansebeviset for et eventuelt fagbrev.
Denne ordninga ble rikskjent da Bjarne Brøndbo besøkte Lindmo på NRK1 i november 2014.
4
Ensligemindreårigeflyktninger
Det å jobbe med enslige mindreårige flyktninger er både en allsidig, utfordrende og viktig
jobb som setter store krav til en fungerende tjeneste.
Her må man forholde seg til ungdommer med helt andre forutsetninger og livserfaring enn
norsk ungdom. Kultur og religion påvirker i stor grad måten vi må jobbe på for å oppnå de
mål vi har sammen med de enslig mindreårige. De er selvsagt også ungdommer med de
samme utfordringer alle har når vi går fra å være barn til å bli voksne.
Våre enslige mindreårige har alle forskjellige historier før de ankommer kommunen. Historier
som har satt tydelige spor i deres liv og gjør at det må jobbes målrettet og hensynsfullt med
tanke på den enkeltes forutsetninger og behov for å oppnå realistiske mål.
8
Tjenesten har en viktig jobb med å yte omsorg for disse flotte ungdommene ved å være trygge
og voksne rollemodeller. Det gjøres gjennom medmenneskelig kontakt og genuin interesse i
hver enkelt sitt liv, historier og drømmer. Parallelt med dette settes det krav og vi viser at har
forventninger til dem.
De fleste av våre bosatte enslige mindreårige har en historie som gjør at de har vanskelig for å
forholde seg til autoritetspersoner, regler, krav og forventninger. Dette gjør at arbeidet til tider
kan være svært utfordrende. Men gjennom å opprette tillitt og samarbeid går man denne veien
sammen med dem og hjelper dem på veien mot voksenlivet og de utfordringer som står for
dør.
De profiterer på at det er stor grad av forutsigbarhet og at personalgruppen er samkjørte med
klare mål og forventninger. Vi tar steg for steg, og bygger stein på stein for å opprette et solid
grunnlag for å kunne lykkes. Arbeidsgruppen må ha
I prosessen hvor man jobber med hvert individ i forskjellige situasjoner møter man ofte
motstand i starten, og dette av naturlige årsaker. Dette handler ofte om redsel, misforståelser
og et behov for omsorg. Tjenesten har fokus på å øke personalgruppens kompetanse på ulike
områder opp mot den jobben vi gjør i hverdagen. Yrkesfaglige kurs/seminarer er med på å
styrke arbeidsgruppens kunnskap om denne gruppen mennesker vi jobber med og gjør at
personalet blir tryggere i sin arbeidshverdag og får verktøy som gjør jobben lettere.
De som profitterer mest på dette er våre beboere som møter kunnskapsrike
omsorgspersoner/voksenpersoner i det daglige og gjør at de finner trygghet i deres
engasjement i livet deres.
Som andre ungdommer er våre enslige mindreårige opptatt av skole, trening og andre sosiale
aktiviteter. Også her, som på andre områder, er det utfordringer med å motivere og
tydeliggjøre at de må forholde seg til avtaler og andre samfunnsnormer.
I og med at vi har enslige mindreårige fra forskjellige land og kulturer er det vanskelig å finne
en "fasit" på hvordan vi skal lykkes med å favne alle, men med godt personalarbeid og en
individuell tankegang i bunn ser vi at vi er på god vei.
Flyktningetjenesten mener det er viktig å skape forståelse for den nye kulturen og bevare
deler av egen kultur som en forutsetning for å kunne utvikle egen identitet her i Norge.
Samfunnet krever at de skal tilpasse seg det norske samfunnssystemet, det norske språket, og
samfunnsnormer. Tjenesten fokuserer på å nå disse mål, men samtidig er det viktig at de ikke
gir slipp på sin egen kultur. Vi jobber for at de best kan sy dette sammen til å bli en væremåte
som vil fungere godt for hver enkelt.
Som en viktig del av integreringen, jobber tjenesten aktivt sammen med våre enslige
mindreårige for å finne arbeidspraksis/praksisplass/jobb i nærmiljøet. Dette for at de skal
kunne praktisere det de lærer på skolen, utøve det norske språket i større grad og ikke minst
fungere på en sosial arena. En arbeidspraksis eller jobb gir en positiv påvirkning på kontakten
de får med andre mennesker.
Her har vi satset mye på å legge opplæring/aktiviteter inn i de daglige gjøremål personalet har
sammen med beboerne. Vi yter leksehjelp, skriver CV og jobbsøknader og har flere ganger
vært med ut til potensielle arbeidsgivere for å søke jobb.
9
Sommerjobb i sommerferien er et tiltak som gir våre beboere erfaring med hvordan
arbeidslivet fungerer i praksis. Flere enslig mindreårige har i dag jobb enten i nærmiljøet eller
i nærliggende områder. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som har ansatt eller har hatt våre
beboere i arbeid er utelukkende positive og gir oss et signal på at den jobben tjenesten gjør er
godt utført.
Utfordringene med å engasjere, involvere og ungdommene i aktivitet og jobb er at det er liten
tilgang til kollektivtransport. Dette resulterer i at de er svært avhengige av å planlegge godt.
Vi har et eget transporttilbud som gis gjennom kommunen i form av egen bil. Viktigheten av
å planlegge, gjøre avtaler og holde avtaler er hele tiden i fokus i miljøarbeidet som gjøres på
Skage. Vi er en stor tjeneste med mange ønsker, og vi jobber kontinuerlig med å finne
løsninger som kan dekke ulike behov.
5
Integrering
Flyktningetjenesten har et kontinuerlig fokus på integreringsarbeid. Gjennom integrering
mener vi å kunne styrke flyktningenes mulighet for gode norskkunnskaper, deltagelse i
arbeidslivet og ikke minst trivsel. Flyktningetjenesten har et ønske om at flyktningene skal
føle tilhørighet til Overhalla, og at lokalsamfunnet skal ha kjennskap til hvilke ressurser som
flyktningene har.
Et element i integreringsarbeidet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og deretter
videre utdanning. Mulighet for utdanning og jobb er noe alle våre bosatte flyktninger
fremhever som et viktig tiltak for å sikre fremtiden. Gjennom skole og arbeidspraksis lærer de
det norske samfunnets verdier å kjenne, og får større mulighet til å oppfylle egne mål om et
verdig og selvstendig liv med egen inntekt og mulighet til å forsørge seg selv og sin familie.
Flyktningetjenesten mener at vi derfor kan gi det beste grunnlaget ved å prioritere opplæring i
norsk med samfunnskunnskap så raskt som mulig etter bosetting. Kommunen bruker
arbeidspraksis som en del av introduksjonsprogrammet.Utfordringer ligger i å finne
praksisplasser som er villige til å ta imot flyktningene. For 2015 ønsker vi å utvikle et
nærmere samarbeid med det lokale næringslivet i håp om å skaffe flere praksisplasser og å få
benyttet flyktningenes ressurser innad i kommunen.
Fra våren 2013 har flyktningetjenesten delvis dekket deler av utgiftene ved førerkort til
ordinære flyktninger og at selve opplæringen blir en del av introduksjonsprogrammet. I en
kommune som Overhalla der både arbeidsplasser, praksisbedrifter og barnehager ligger
utenfor gåavstand, er vi med og bidrar til at den enkelte kan bli mer selvhjulpen. Det gir også
muligheter for deltidsjobb på kveldstid, noe som er vanskelig uten førerkort på grunn av lite
kollektivtransport. I dag har flere av de enslige mindreårige og noen av de voksne
deltidsstillinger på kveldstid, og vi ser at dette er enklere for de som selv har mulighet til å
komme seg til og fra jobb.
Et annet element i integreringsarbeidet er flerkulturelle innslag under lokale arrangement. I
høst deltok flere flykninger på Internasjonal dag på Hunn skole. De var med på både
forberedelser og gjennomføring. På selve dagen stilte noen afghanske gutter ut sine tegninger
på skolen, en gutt fra Syria hadde sangopptreden på underholdningsdelen og flere somaliske
damer lagde mat som ble solgt av elevene på skolen. Her fikk de vist frem litt av kulturene i
lokalsamfunnet, noe som er viktig for å komme tettere på lokalbefolkningen.
10
Videre har flyktningetjenesten i løpet av høsten 2014 fått til et enda tettere samarbeid med
frivillighetssentralen på Overhalla. Frivillighetssentralen har tatt imot en somalisk kvinne i
arbeidspraksis en kveld i uka, og sentralen benyttes også aktivt av de andre voksne bosatte. På
mandagskvelder møtes flere av kvinnene på sentralen for å lære seg å strikke og for å få
leksehjelp. Der stiller også lokale kvinner som finner det givende å bistå flyktningene, og det
utveksles kunnskap om språk og kultur, til glede for alle parter. Frivillighetssentralen har også
på eget initiativ startet sykurs for de somaliske kvinnene en kveld i uka, et tiltak som er svært
populært. Videre har vi avtalt oppstart av “internasjonal kafe” en kveld i måneden fra og med
januar 2015, som et samarbeid mellom frivillighetssentralen og flyktningetjenesten.
Ett av tiltakene vi setter i gang i 2015 er samarbeid med OIL fotball, der enslig mindreårige
får mulighet til å delta på klubbens juniorlag. Vi tenker også å utvide kjennskapen til
kulturlivet, der f.eks. ungdommens kulturmønstring er en av arenaene. For første gang så ble
en arabisk kjærlighetssang fremført av en syrisk gutt på årets UKM. Til neste år regner vi med
3-4 deltagere fra tjenesten.
Røde kors har også kommet med henvendelse til flyktningetjenesten med det formål å sjekke
interesse for eventuelle flyktningeguider eller annet samarbeid. Dette er meget positivt, og vi
ønsker alle tiltak som bidrar til integrering og trivsel velkommen. Ungdomsklubben har også
vært aktiv i integreringsarbeidet med bl.a. to praktikanter fra Somalia og flere besøk av våre
enslige mindreårige.
Vi ser vi er kommet et godt stykke på vei i forhold til integrering, men at vi fremdeles har mål
som vi må jobbe aktivt mot. Dette gjelder blant annet å finne gode og mange nok
praksisplasser, som kan gi verdifull kompetanse når flyktningene senere skal søke jobb. Flere
av flyktningene mangler arbeidserfaring og utdanning fra hjemlandet, og erfaring herfra kan
være det eneste de har når de skal søke fast jobb.
Vi har også en oppgave med å skape nærhet mellom lokalbefolkning og flyktninger. Vi ser at
en del av flyktningene, kanskje da de enslige mindreårige især, sliter med ensomhet. Ved å
styrke nettverket gjennom et tettere samarbeid med lokalbefolkning og inkludere flyktningene
i lokale lag og foreninger, håper vi at vi kan bidra til økt integrering, trivsel og kulturell
forståelse for alle parter. Flyktningene er ingen homogen gruppe og interesseområdene har et
vidt spekter, alt fra fotball, kunst, sang, håndarbeid, bil og matlaging. Økt integrering og
aktivitet vil være lønnsomt, både for enkeltindividet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Høsten 2014 ble det dannet et flyktningeråd i Overhalla. Valget til representanter ble holdt på
kommunestyresalen med et svært godt oppmøte. 5 representanter ble valgt inn i rådet, og alle
nasjonaliteter, kjønn og bosettingssteder er representert. Flyktningerådet vil være
flyktningenes stemme inn i integreringsprosessen her i Overhalla.
Måloppnåelse
Målet vi satte oss høsten 2012 var:
-
90 % av deltakerne skulle være ferdig med introduksjon i løpet av 2 år
I 2014 ble 50 % ferdig i løpet av 2 år.
11
6
-
90 % går rett over i utdanning eller jobb etter endt introduksjon
I 2014 har vi også her 50 % måloppnåelse.
-
100 % gjennomføring i videregående i løpet av en 5 års periode
Dette er for tidlig å gjøre noen målinger på da de første startet på videregående i 2011.
Økonomi
Ved bosetting av flyktninger mottar kommunen statlige overføringer i 5 år fra bosetting.
Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt
bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at bosatte skal komme i jobb og greie seg selv.
Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire neste
årene.
I 2014 er satsene på integreringstilskuddet følgende:
Integreringstilskudd
Bosettingsår
År-1 (2014)
År-2 (2013)
År-3 (2012)
År-4 (2011)
År-5 (2010)
Særskilt tilskudd enslig
mindreårig
Sats
kr. 177 000 (voksen)*
kr. 177 000 (barn)*
kr. 225 000 (enslig voksen)
kr. 177 000 (enslig
mindreårig)
kr. 200 000
kr. 142 600
kr. 80 000
kr. 70 000
kr. 185 400
I tråd med tidligere vedtak er det lagt opp til bosetting av 5 enslige mindreårige og 5 enslige
voksne. I tillegg kommer familieinnvandring med disse gruppene. Man kan også søke
barnehagetilskudd, eldre tilskudd og tilskudd til personer med kjente funksjonshemminger.
Den største utgiftsposten er lønn til egne ansatte og utbetaling av introduksjonslønn. Siden de
fleste enslige mindreårige har tjenester som er hjemlet i barnevernet til de er 20 år, er 80% av
lønnsmidlene tilknyttet enslige mindreårige refunderbare. Dette fremkommer som en inntekt i
oversikten.
Vedlagt ligger tabell og graf for oversikt over regnskap i flyktningetjenesten.
12
Lønn og sosiale kostnader
Introduksjonsstønad
Varer og tjenester
Inventar og utstyr
Kjøp av tjenester tolk og
opplæring
Økonomisk bidrag
livsopphold og overføring
andre kommuner
Avskrivnign
Sum utgifter
Regnskap
2010
Regnskap
2011
Regnskap
2012
3 784 871
102 997
595 987
370 231
5 149 734
1 317 614
1 037 118
264 087
5 740 721
1 773 730
1 051 756
102 565
9 974
762 739
790 531
481 008
5 345 068
794 016
15 000
9 325 308
804 698
15 000
10 264 001
Husleieinntekter
Refusjon
Integreringstilskudd
Sum tilskudd/ inntekter
(18 456)
(35 303)
(2 826 526)
(5 973 427)
(3 855 250)
(6 028 141)
(6 700 232) (12 036 871)
Årlig overskudd
Krav integreringstilskudd
andre kommuner
(1 355 164)
(2 711 563)
(135 731)
(4 870 542)
(7 004 160)
(12 010 433)
(1 746 432)
Regnskap
2013
korrigert
5 868 266
1 807 465
1 368 035
397 974
Rev budsj
2014
Budsjett
2015
6 024 435
2 023 000
1 784 270
300 000
5 935 441
3 024 000
2 204 800
426 000
1 353 529
793 000
1 575 000
1 089 011
15 000
11 884 280
876 000
15 000
13 050 259
1 121 000
15 000
14 301 241
(75 000)
(176 500)
(282 000)
(4 772 337)
(4 496 300)
(4 826 000)
(7 899 225)
(9 043 000) (13 778 600)
(12 746 562) (13 715 800) (18 886 600)
(862 282)
Avsetning disp fond
Bruk av disp fond
Disposisjonsfond
ingegreringsordningen
851 857
1 995 630
3 173 467
4 694 438
(665 541)
(4 585 359)
10 045 000
-9810000
235 000
13 778 600
(9 193 241)
4 585 359
4 929 438
9 514 797
20 000 000
18 000 000
16 000 000
14 000 000
12 000 000
Utgifter
10 000 000
Inntekter
8 000 000
Disposisjonsfond
6 000 000
4 000 000
2 000 000
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Regnskap og budsjett tall viser at tjenesten samlet har vært i vekst. I 2015 har vi tatt
beregningene ut ifra 23 potensielle varslede familiegjenforeninger.
13
7
Verger
Alle enslige mindreårige flyktninger får oppnevnt verge som skal i vareta deres personlige og
økonomiske interesser. Vergene oppnevnes og koordineres av Fylkesmannen. Vi har i høst
hatt fokus på å gjøre samarbeidet mellom flyktningetjenesten og verger ryddig og
profesjonelt. Vi har etter initiativ fra flyktningetjenesten hatt flere treffpunkter, der også
representanter fra Fylkesmannen har deltatt, og arbeider nå med å utvikle en definert
arbeidsliste/instruks for vergeoppgaven slik at vi sikrer at de enslige mindreåriges interesser
blir best mulig ivaretatt. Vi ser viktigheten av at alle instanser som jobber opp mot flykninger
samarbeider godt med samme mål for øyet; at de enslig mindreårige skal få et best mulig liv
her i Overhalla og etter hvert stå rustet for å fungere i samfunnet på egen hånd.
14