Transcript Korsegården Brannstasjon - Søndre Follo Brannvesen IKS

Korsegården Brannstasjon
En beskrivelse av bygningens kvaliteter
Gruppe 15 - Quoc Van Hoang, Ulla Eidissen Jensen og Kristine Ebne
24.08.2010
Prosjektoppgave i IMRT 100 Høsten 2010 – Beskrivelse av Korsegården Brannstasjon
Gruppe 15
Side 0
Forord
Denne rapporten er et resultat av en vurdering av Korsegården Brannstasjon. Vurderingen av
brannstasjonen med påfølgende rapport er gjort i forbindelse med IMRT100, som er
innføringskurset på Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB. Korsegården
brannstasjonen er hovedtilholdssted for Søndre Follo brannvesen, et interkommunalt selskap
eid av kommunene Frogn, Nesodden og Ås.
Tusen takk til Brannsjef Ole Bjørn Kaasa og Leder for beredskapsavdeling/Varabrannsjef
Johan Stokkeland for omvisning og informasjon. En takk rettes også til John Petter Langdalen
for veiledning under arbeidet.
Gruppe 15
Side 1
Innhold
1. En beskrivelse av bygningens kvaliteter ........................................................................................... 0
1.1. Forord........................................................................................................................................ 1
1.2. Sammendrag ............................................................................................................................. 3
1.3. Innledning ................................................................................................................................. 4
1.4. Korsegården Brannstasjon i omgivelsene ................................................................................. 5
1.4.1. Førsteinntrykk ................................................................................................................... 6
1.4.2. Bygningens fremtoning ..................................................................................................... 7
1.4.3. Plassering i miljøet ............................................................................................................ 9
1.5. Bygningen i seg selv ............................................................................................................... 11
1.5.1. Byggeprossesser .............................................................................................................. 11
1.5.2. Teknikk og konstruksjon ................................................................................................. 11
1.5.3. 1. etasje............................................................................................................................ 12
1.5.4. 2. etasje............................................................................................................................ 13
1.5.5. 3. etasje............................................................................................................................ 14
1.5.6. Kjeller og underkjeller .................................................................................................... 16
1.5.7. Ulemper og forbedringsområder ..................................................................................... 17
1.6. Byggets interiør ....................................................................................................................... 19
1.6.1. Vognhallen ...................................................................................................................... 19
1.6.2. Sofagruppen, 2. etasje. .................................................................................................... 20
1.6.3. Standard kontor: .............................................................................................................. 21
1.6.4. Loftetasjen ....................................................................................................................... 22
1.6.5. Kjøkken ........................................................................................................................... 22
1.6.6. Stuen................................................................................................................................ 23
1.6.7. Treningsrommet .............................................................................................................. 25
1.6.8. Garderobene: ................................................................................................................... 26
1.7. Oppsummering ........................................................................................................................ 28
1.8. Kilder ...................................................................................................................................... 29
1.9. Vedlegg ................................................................................................................................... 30
1.9.1. Vedlegg1 ......................................................................................................................... 30
1.9.2. Vedlegg 2 ........................................................................................................................ 31
1.9.3. Vedlegg 3 ........................................................................................................................ 32
1.9.4. Vedlegg 4 ........................................................................................................................ 33
Gruppe 15
Side 2
Sammendrag
Korsegården brannstasjon er på ingen måte en stereotypisk brannstasjon, i en rød murbygning
med sklistenger. Tvert om, det er mye særegent og oppsiktsvekkende med dette nye bygget
som skal bedre brannsikkerheten til vanlige folk i Ås, Nesodden og Frogn. For det første så er
bygningen i bunn og grunn en rød låve som fra utsiden ikke skiller seg særlig ut i fra den
nærmeste bebygningen. Dette inntrykket man får fra utsiden endrer seg raskt når man går
gjennom inngangsdøra. Inne er bygningen en moderne og funksjonell arbeidsplass for
brannmenn i nærområdene.
Søndre Follo brannvesen er som nevnt et interkommunalt selskap eid av de tre nevnte
kommunene, noe som har satt stive rammer rundt utbyggingen av den nye brannstasjonen.
Brannvesenet har måtte ty til alternative og pengebesparende løsninger under utbyggingen, og
tiltross for dette har de fått et funksjonelt og innbydende resultat.
Selve bygningskonseptet, som opptrer som en låve fra utsiden og en brannstasjon med
kontorarealer har selvfølgelig vekt oppsikt blant lokalbefolkningen, og det har vært mange
diskusjoner og debatter om dette er en god løsning. For oss som har skrevet denne rapporten
og fått mye innsikt i denne bygningen virker det som om bygningen fungerer utmerket som en
effektiv og allsidig arbeidsplass. Dette til tross for at vi ble møtt med en stor skuffelse da vi
først fant ut at stedet ikke hadde en sklistang engang!
Gruppe 15
Side 3
Innledning
Gjennom dette prosjektet har vi valgt å ta for oss Korsegården brannstasjon og se på
kvalitetene ved den som bygning i seg selv og i nærmiljøet. Oppgaven har vi delt inn i tre
hoveddeler; bygget i omgivelsene, det tekniske og interiør, hvorav vi tre på gruppa har hatt en
del hver å fokusere på. I tillegg har vi samarbeidet om innledningen og oppsummering da de
oppsummerer det vi samla har funnet ut. Vi har valgt å angripe oppgaven ved å lese om
arkitekturens plass i omgivelsene for å få bedre kunnskap om hva vi ser, gjøre
bakgrunnsundersøkelser om stasjonen for å ha litt kjennskap til dens historie, for så å avtale
møte med ledelsen på stasjonen slik at vi fikk førstehåndsinformasjon og omvisning av dem
som kjenner bygget best. Deretter har vi jobbet videre med den informasjonen vi har tilegnet
oss, bearbeidet denne, og gjort et nytt besøk for å se på bygget på nytt og stille flere spørsmål.
Tilslutt har vi i fellesskap brukt tekstbehandlingsprogram for å sette sammen det ferdige
skriftlige resultat
Ved å velge å studere en så ny bygning som Korsegården Brannstasjon lærer man en del om
hva som er normer for bygging og valg av materialer per dags dato. Dette er positivt med
tanke på at det hele tiden er nye forskrifter, regler og meninger om hva som er best måte å
gjøre noe på. Samtidig må man sette seg inn i lokale arkitektonisk tradisjoner, for å kunne
vurdere et nytt bygg i et gammelt og tradisjonelt miljø. Vi har lært at det ikke alltid er så lett
å få tak i den informasjonen man søker og man bør beregne ekstra tid i forhold til først
planlagte ideer. Ved å gjøre to besøksrunder på bygget, med en ukes mellomrom og
forskjellige omvisere, har vi kunne bruke tid på innsamlet informasjon og fylle opp eventuelle
åpne hull.
Gruppe 15
Side 4
Korsegården Brannstasjon i omgivelsene
Søndre Follo Brannvesen leier lokaler på gården Hauge Nordre ved Drøbakveien. Der er de
samlokalisert med Nødnett, ambulansetjenesten og ambulanseopplæringsenheten til Ullevål
Universitetssykehus. Brannvesenet har over halve bygget, den vestlige delen, og denne er et
tilbygg til det opprinnelige bygget hvor ambulansetjenesten holder til. Ved å ligge på Hauge
Nordre ligger de sentralt i området de skal dekke og har kort utrykningstid til viktig/prioritert
bebyggelse og institusjoner.
Vi ser her brannstasjonen merket med pil til venstre i bildet (Kilde: www.finn.no/kart)
Gruppe 15
Side 5
Brannstasjonens del under bygging, sett ovenfra i sørlig retning. (Kilde: www.blomurbex.com)
Førsteinntrykk
Når man kommer kjørende langs Drøbakveien er det ingenting annet som tilsier at en helt ny
og topp moderne brannstasjon ligger bak buskene, enn skilt like før avkjøringen i begge
retninger som varsler om utrykning. Det første som de fleste legger merke til når de ser
brannstasjonen er at den ser ut som en låve, noe som ikke er så rart, fordi det er meningen at
bygget skal se ut som en. Av form og farge er bygget holdt i stil som en tradisjonell låve, det
er riktignok ganske stort, men i dette området er store låver et vanlig syn. På motsatt side av
veien for brannstasjonen finner man jo Golflåven og like bortfor ligger Byggmakker med sine
store røde bygg plassert ved et gårdstun.
På framsiden av bygget er fasaden preget av garasjeporter noe som minsker ”låvepreget”, men
du må komme langs Drøbakveien i retning Ås for å legge merke til det. Kjører du i retning
Drøbak ligger bygningen delvis skjult av nabobygningene, og du ser bare at det befinner seg
et langt rødt bygg der. Ser man bygget fra baksiden er det godt mulig å ta det for å være en
tradisjonell driftsbygning, noe som blir forsterket av omgivelsene. Det ligger en mindre
gråmalt bygning som ser ut som et redskapshus ved siden av brannstasjonen og et hvitt hus på
framsiden (se bildet på side seks). Selv om disse bygningene ikke har tilknytning til
Gruppe 15
Side 6
hverandre, kan man oppfatte det som et gårdstun når man står i bakken bak på siden av
brannstasjonen og ser oppover, og på oversiktsbilder/flyfoto.
Bygningens fremtoning
Selv om veggene er av sandwich-elementer er det
vanskelig for menigmann å se på avstand at det ikke er
kledd med trepanel, og dette i tillegg til den tradisjonelle
røde fargen som er på elementene, gjør at bygningen
smelter lettere inn i omgivelsene. Samtidig er det brudd
med det tradisjonelle i området at de store vinduene på
baksiden av låven er åpne flater. De burde vært delt mer
opp, enten i form av sprossevinduer eller løse sprosser,
for å myke opp uttrykket og byggets framtoning i
nærmiljøet. Raftkassen stikker ikke langt ut og det er
heller ikke vindfang og lignende på fasaden, dermed blir
Lite utstikk på raftkassen og ingen andre
utstikk på langveggen. (Foto: Privat: U. E.
Jensen)
låvefølelsen forsterket ved at det hele framstår som en enkelt bygg.
Et annet element som ikke er typisk for låver er det løftede taket på midterste del av bygget, et
grep for bedre plassutnyttelse innendørs, som nødvendigvis ikke passer inn med eksteriøret.
På solfylte dager vil denne delen av
taket ei stund på dagen skinne og
være veldig framtredende. Dette
fordi sola brytes annerledes i det enn
det resterende taket som har større
helning. Dette er med på å gi bygget
mer oppmerksomhet, som ikke
nødvendigvis er positivt for et så
Bygningen sett i sørlig retning hvor det vises godt hvordan det løftede taket
trekker oppmerksomhet. (Foto: Privat: U. E. Jensen)
stort bygg. Især fra de eiendommene
som ligger på området lavere enn
brannstasjonen vises dette veldig godt, og gjør at ”brannstasjonlåven” skiller seg ut fra andre
låver i området.
Vinduene i andre etasje på langsidene av bygget ligger så høyt oppe og skjult at de kan bli tatt
for å være ventilasjonsluker i stedet for vinduer, et typisk element på en låve/driftsbygning.
Gruppe 15
Side 7
Sammen med det løftede taket gjør dette at bygget kan minne om en nyere driftsbygning med
naturlig ventilasjon. Når lyset faller på taket slik at det skinner veldig i den løftede delen av
taket, ser det ut som om denne er i et annet materiale enn resten av taket, og man ser
nødvendigvis ikke at det er vinduer der. Vinduene fremstår bare som mørke hull med stag
mellom, noe man ser når ventilasjonslukene på toppen av en driftsbygning med naturlig
ventilasjon står helt åpnet. Med andre ord er de visuelle prinsippene ganske like, men det at
den hevede delen av taket går så langt nedover taket som den gjør, sier oss at dette ikke er en
del av et ventilasjonssystem.
Selv om brannstasjonen er et
ganske romslig bygg så
ruver det ikke så mye som
man skulle kunne forvente
av en bygning i den
størrelseskategorien, sett fra
framsiden. Som tidligere
nevnt ligger den delvis skjult
av nabobygningene, og den
naturlige helningen i
Bygningen ruver høydemessig på baksiden, men ”bruddet” i materialbruk i
kjelleretasjene er med på å dempe lengden. (Foto: Privat: U. E. Jensen)
området er utnyttet for å
kunne hente ut mest mulig totalareal på byggets grunnareal. Dette er blitt gjort ved å ha to
kjellere, noe som vises godt på baksiden av bygget. Det virker ikke som om det foreløpig er
gjort noen tiltak for å dempe det visuelle inntrykket av bygningen er en kloss, for dem som
har tilhold med utsikt mot byggets bakside. Det at det kun er på brannstasjonens halvdel av
bygget man ser de to kjellerne gir inntrykk av at den er veldig høy/dyp i forhold til resten. Å
ha en slik del på et langt bygg er med på å ”korte det inn”, især når det blir gjort slik som her
hvor det er både grå murvegg og røde elementer på kjellerdelen, slik at det blir mer stykket
opp. Man får da inntrykk av at bygget ikke er så langt som det er. Det bør likevel gjøres noe
for å dempe inntrykket av bygget fra denne siden.
Verandaene og trappen på kortsiden av bygget er et moderne og friskt tilskudd til bygget.
Ved å holde de i svartlakkert stål, slik som taket, blir det mer kontinuitet i fasaden og de
passer inn på bygget, tiltross for at store svarte verandaer ikke er vanlig i nærområdet. De er
med på å gi et i utgangspunktet lite framtredende bygg særpreg, og trekke oppmerksomhet
uten å være et uromoment. Oppe i begge røstene på bygget er det montert antenner av
Gruppe 15
Side 8
praktiske årsaker. Disse
understreker utrolig nok
låvepreget ved å minne om
spyd. Før i tiden så man ofte
hvite spyd som sto opp fra
toppen av røstet på både
bygninger og låver, gjerne i
sammenheng med annen
Verandaene og trappa i sortlakkert stål til venstre samsvarer med taket, og antennene er
dekorative element. (Foto: Privat: U. E. Jensen)
dekorasjon i røstet på
byggene. Antennene som er
festet øverst i røstet på brannstasjonen med utstikk over mønet, og likt hos
ambulansetjenesten i motsatt ende av bygget, gir en illusjon av et gammelt tradisjonelt
element i bygningshistorien mens de egentlig bare er teknisk utstyr.
Brannvesenet har fått seg et stort og romslig bygg, men mangler ca 120 kavdratmeter
vognhall for å kunne få tilfredstilt sine behov. Derfor planlegger de å sette opp en hall for å
kunne oppbevare mer utstyr og kjøretøy av mindre størrelse innendørs. Dette vil bli et isolert
bygg, da de har utstyr som må oppbevares
frostfritt, men den trenger ikke å være
varmere enn at de unngår frosten. Denne er
planlagt plassert på vestsiden av
hovedbygget, og vil bli plassert ganske langt
ned i terrenget slik at den kommer på nivå
med den laveste kjelleren. De vil da kunne
oppbevare utstyr for bruk i kjelleren der,
idrettsutstyr og stoler, uten å måtte flytte det
over store områder hver gang det skal brukes.
Tomta for planlagt plassering av ny garasje, vi ser at det er stor
høydeforskjell mellom massene til venstre- og høyre i bildet.
(Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Plassering i miljøet
Det er en ganske stor asfaltert plass på framsiden av stasjonen. Selv om denne er romslig nok
til å inneholde alt av biler, private- og brannvesenets, så er den ikke skjemmende for
omgivelsene og forbipasserende på grunn av en liten jordkant som går rundt den. Jordkanten
fører til at selve asfaltplata ikke vises med mindre du snur deg og ser direkte inn på plassen,
eller entrer den. Det er også plantet trær mot veien som vil skjerme mot innsyn når de blir noe
større. En så stor plass gir også mulighet til plassering av større utstyr, containere og haller
Gruppe 15
Side 9
uten at det må planlegges inngrep i omkringliggende landbruksareal. Et romslig uteområde
slik som brannvesenet har her er ikke bare positivt i forhold til oppbevaring og lagring av
deres egne kjøretøy og utstyr. Det er god plass for besøkende, demonstrasjoner kan
gjennomføres uten at det blir trangt, og utrykningskjøretøy og andre kommer fram lett fram.
Vinterstid vil det å ha et stort, romslig og ryddig uteområde lette sneryddingen, især hvis man
opplever vintre med store mengder nedbør slik som vinteren 2010. Det kan også hende at det
av andre grunner vil være nødvendig med store maskiner inn på området, noe som ikke vil
være noe problem her. Man får følelsen av orden og system når man står på denne plassen
utenfor brannstasjonen.
På baksiden av brannstasjonen er det et stort område som brukes til oppbevaring og solling av
masse. Når man kommer kjørende fra Ås i retning Drøbak vises haugene med masse veldig
godt. Dette området fremstår som et stort sår i landskapet og bryter med det idylliske i
miljøet. For de nabogårdene ved Drøbakveien og Nyveien som har innsyn er dette området
veldig skjemmende. Det er også en dam på dette ”anleggsområdet”. Etter hvert skal
brannvesenet overta deler av dette området, inklusive dammen, og de skal gjøre det om til
øvingsområde og lagring av containere med utsyr. Det er blant annet ønskelig med en brygge
ved dammen da. På en del av området mellom dammen og bygget ønsker de med tid og
stunder å lage seg en treningsløype for 5 - kamp etter militære prinsipper. Så selv om
baksiden ikke er så fin akkurat nå, foreligger det planer som innebærer mer system og orden
for den. I landbruksøyemed er det
positivt at øvingsområdet havner
der hvor det ikke er dyrket mark,
da det ikke innebærer tap av
verdifullt kornåkerareal. Det bør
også tilføyes at man på de fleste
gårder har et område hvor man
stabler det man ikke vil se av rot
og skrammel, og dette området
ligger ofte på baksiden av
driftsbygningen.
Området, med dam, på baksiden av brannstasjonen. (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Gruppe 15
Side 10
Bygningen i seg selv
Byggeprossesser
Våren 2010 flyttet brannmannskapet for Søndre Follo inn på Haug gård, ved Drøbakveien.
Dette mannskapet skal ha ansvar for brannsikkerheten i Ås og Frogn, med kapasitet til å
dekke mer. Den nye brannstasjonen fikk navnet Korsegården Brannstasjon. Før denne
hendelsen var det mye uenigheter mellom fylkesmannen, brannsjefen og kommunen. Det
hadde lenge vært en enighet om at nærområdene hadde hatt godt av en ny brannstasjon.
Problemet var at ingen var enige om hvor den skulle bygges og hvor mye den skulle koste.
Det var lenge planer om å bygge en ny brannstasjon som nærmeste nabo til Brønnesund skole
og kommunen hadde kontaktet flere konsulenter og arkitekter, men ettersom prisen for dette
skulle vise seg å være nærmere 60 millioner kroner, til tross for at tomten var en gave fra
UMB, ble det satt en demper på planene.
I tillegg var skolen skeptisk til eventuell støy og
ulemper ved å være nabo til en brannstasjon. Til slutt ble disse planene skrinlagt av
kommunen. I 2007 startet arbeidet med å få til en felles stasjon for brannvesenet og
ambulansetjenesten på Haug Gård. Da begynte debatten mellom fylkesmannen og
brannsjefen, fylkesmannen på sin side mente at man må vurdere tomter hvor man ikke
“berører viktige kulturlandskap– og jordbruksressurser." , mens brannsjefen mente at
fylkesmannen ikke hadde satt seg skikkelig inn i situasjonen i og med at det nye tilbygget på
Korsegården ikke ville legge mer beslag på jordbruksareale enn om det skulle bli bygd ved
Brønnestad skole.
Den som til slutt kom seirende ut av duellen var Brannsjefen, Ole Bjørn Kaasa.
Hovedgrunnene til dette var at kommunen ville spare mye penger på å ikke måtte bygge et
helt nytt bygg og at Brønnestad skole skulle få være i fred. Det var likevel forutsetninger for
at utbyggingen skulle starte, blant annet at det nye bygget ikke skulle skjemme landskapet i
nærområdene. Dette er grunnen til at Korsgården brannstasjon ser ut som en låve utenfra. I
tillegg ble rammene for utbyggingen tidlig satt av kommunen.
Teknikk og konstruksjon
Det første man legger merke til når man går inn i bygningen er at den er lys og møblert i en
minimalistisk stil, det vil si lyse vegger og tak og møblert med bare det nødvendige. Dette
gjelder spesielt i kontorarealene. Inngangspartiet består av hovedtrappen som er lagd i stål og
Gruppe 15
Side 11
fliser, pluss inngangsdøra til garasjen og verkstedet. I tillegg til trappen som et blikkfang
finner man også en heis som bedrer bevegelsesmulighetene for funksjonshemmede.
Korsegården brannstasjon består av 3 etasjer og en kjeller med et underbygg, alt i alt en stor
bygning som skal ha mange bruksområder. Bygningen står ved hjelp av stålbjelker, men
bygget er stort sett bygd av trematerialer. I tradisjon tro er bygningen rød, noe som ironisk
nok er ikonisk for både en brannstasjon og en låve.
Arkitekten og ingeniørene har hovedsakelig valgt materialer i tre og stål og gulvet er lagt med
fliser, parkett eller gulvbelegg, unntaket er selve garasjen hvor det blir brukt betong og epoxy
som skal tåle mye trykk fra brannbilene og tungt utstyr, kort sagt en varierende bruk av
materialer for ulike bruksområder.
Brannstasjonen prøver også å være miljøvennlig ved papirsortering, de venter også på
klarsignal til å kunne bruke fyringskjele som kan brenne flere typer fyringsprodukter, blant
annet hestemøkk. Per dags dato er bygningen oljefyrt med vannbåren varme og oppvarmet
vann. I tillegg har kontorene og boligdelen klimaanlegg. Det er også flere ventilasjonsrom i
bygningen.
1. etasje
For plantegninger, se Vedlegg 1- og 2 til slutt i rapporten
I hovedetasjen finner man garasjen hvor brannbilene står og uniformene til brannmennene er,
i tillegg flere verksted og egne områder for både vask av biler, utstyr og klær. Det er lagt stor
vekt på allsidig bruk av områdene I hovedetasjen, noe som er logisk med tanke på at
utrykning skal skje fort og uten komplikasjoner.
Gruppe 15
Side 12
Vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Vognhallen er på mange måter det viktigste området i en brannstasjon, den må være
oversiktlig og åpen for å unngå kaos under utrykning. I denne sammenhengen blir også ruten
fra oppholdsrom og soverom for brannmenn til utstyrsrom og garasjen essensiell i
bygningsstrukturen. En fin flyt for for denne ruten er påkrevd og viktig, ved Korsegården er
soverommene i tredje etasje, og garasjen finner man i hovedetasjen. Dette kan virke som en
unødvendig lang rute, men ved hjelp av den oversiktlige og stødige hovedtrappen kan
utrykningen skje hurtig. Korsegården har ingen sklistang og mangler derfor en av de tingene
mange forbinder med en brannstasjon. Årsaken til dette er at det blir for høyt og farlig med en
stang fra tredje til første etasje, dessuten kan bruken av sklistenger forsinke utrykningen, I og
med at alle som skal ned må vente på at han/hun som sklir ned er borte fra stangen før man
selv sklir ned, dette for å unngå skader og kollisjoner. Trappen er mer funksjonell på den
måten at alle kan løpe ned samtidig.
2. etasje
Når vi beveger oss opp en etasje finner man kontorarelene. Det som møter oss her er
hovedresepsjonen, hvor man tar imot ulike hendvendelser angående brannstasjonen og
selvfølgelig nødanrop, i vårt tilfelle måtte vi møte resepsjonisten for å snakke med
brannsjefen. Organiseringen av kontorene var enkel, to lange hvitmalte ganger med kontorer
på hver sin side, pluss flere møtelokaler på hver sin ende, totalt er det 14 kontorer og 4
møterom. Det var også plass til fire sofaer i et friareale i denne etasjen for rekreasjon og
Gruppe 15
Side 13
uformelle samtaler.
Sofakrok i kontorareal (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Gulvet i denne etasjen er lagt i linoleum, som tåler mye slitasje uten å måtte bones. Problemet
med denne etasjen er at gipsplatene som veggene består av er tynne og gir en noe irriterende
gjenklang under samtaler.
3. etasje
For plantegninger se Vedlegg 3- og 4 til slutt i rapporten
I tredje etasje finner man kantinen og boligene til brannmennene. Spiseavdelingen består av to
store saler hvor man kan spise, drikke og slappe av. Alt malt i lyse farger. I spiseområdene har
man lagd et stort vindu på tvers over taket, dette gir et estetisk preg over den ellers nøkterne
stilen . Fordelen med dette er at det gir rommet ekstra og naturlig lys, pluss at det ser stilig ut.
Gruppe 15
Side 14
Gulvet er lagt i parkett og belysningen er også bra. Kantinen er desverre ikke klar for bruk
grunnet mangel av penger.
Å være brannmann kan være en stressende og krevende jobb, derfor er det viktig at
arbeidsplassen er både funksjonell og avslappende. I likhet med mange andre brannstasjoner
er det egne avslapningsområder og soverom slik at de ansatte kan slappe av mellom
utrykningene og når de har nattvakt. Disse områdene finner man også i tredje etasje. Her har
man bygd seks identiske soverom og en stor stue med behagelige sofaer og et moderne
kjøkken. I likhet med resten av bygget er disse arealene preget av lyse vegger. Kjøkkenet og
stua er en åpen løsning med stor plass rundt, noe som fører til fin flyt I rommet.
Stua i boligdelen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Det som for utenforstående kan virke forvirrende er at soverommene er plassert i tredje etasje,
det vil si med den lengste avstanden til hovedetasjen hvor vognhallen ligger. Kan dette ha
noen innvirkning på utrykningstiden vil mange undre på. Brannsjefen begrunner dette valget
med at man gjerne vil unngå at sivilpersoner må gå langt for å komme til resepsjonen og
Gruppe 15
Side 15
kontorene og dermed også skape unødvendig støy i trappegangen på vei opp. Før dette valget
av etasjer ble tatt ble det også gjort tidsstudier på hvor mye etasjevalget ville påvirke
utrykningstiden, noe som viste seg å bare være fem sekunder forsinkelse. Dermed ble det ikke
for mye oppstyr rundt valget av å ikke plassere soverommene i etasjen ovenfor vognhallen.
Den robuste trappeoppgangen med heisen i bakgrunnen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Kjeller og underkjeller
I kjelleren av bygningen har man gjort plass til et treningsrom med vekter og apparater, med
tilhørende garderober for menn og kvinner. Å være en brannmann krever at man alltid er godt
trent, både mentalt og fysisk. Derfor er det viktig å ha gode treningsmuligheter når man er på
jobb. I kjelleren har man også bygd et underbygg som rommer en stor gymsal lagt i
Gruppe 15
Side 16
sportsparkett, den kan man se ned til fra vinduer I treningsrommet.
Gymsalen med vinduer til treningsrommet øverst til høyre (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Feiervesenet holder også til i underkjelleren, her har de fått et verksted og vaskerom, og en
spesialbygd todelt garderobe hvor man har et område for arbeidstøy og et område for
fritidstøy, en dusj skiller disse områdene fra hverandre.
Ulemper og forbedringsområder
På den tiden kommunen valgte å bygge ut låven fra å bare være ambulansetjeneste til å
inkludere brannstasjon var det nedgangstider i økonomien, det ble derfor satt stive rammer
rundt utbyggingen. Det var et mål å spare penger på de områdene som var mulig å spare på. I
løpet av tiden vi har jobbet med bygningen og snakket med brannsjefen og brannmenn har vi
funnet noen områder i bygningen som kunne vært forbedret.
Gruppe 15
Side 17
Det mest åpenbare problemet er at vognhallen virker for liten for formålet, dette fører til at
flere av brannbilene må stå på utsiden av bygget, noe som ikke er gunstig med tanke på at
bilene blir utsatt for slitasje på grunn av vær og vind. Bortsett fra dette var det første vi la
merke til når vi ankom brannstasjonen at nødtrappene på utsiden av bygget virket uferdige og
fremstod som en risikofaktor under en eventuell evakuering. Etter flere samtaler med de som
jobbet ved stasjonen kom vi også fram til at det var mangel på oppbevaringsrom I bygningen,
noe som har ført til at flere av kontorene blir brukt for å lagre verktøy og utstyr. En annen ting
de ansatte ikke er fornøyd med er mangelen av vinduer mot nordsiden, grunnen til dette at
fasaden ikke skal skille seg ut i fra den nærmeste bebyggelsen.
Økonomien er også et problem, et eksempel på dette er at kantinen ikke er klar for bruk i og
med at man ikke har hatt råd til å starte å bygge kjøkkenet. En annen ting er at bygningen
nesten er blottet for pynt og detaljer, i form av malerier og skulpturer som kan gi forskjellige
rom et personlig preg. Grunnen til dette er at brannstasjonen er avhengig av penger fra
kommunen, noe de mangler per dags dato.
Gruppe 15
Side 18
Byggets interiør
Vognhallen
Vognhallen fungerer som
oppbevaringsrom for
brannbilene, garderobe for
brannmennene og rommer i
tillegg et lite verksted.
Rommet er svært ryddig og
organisert, da det ikke er
noen unødvendige
gjenstander som kan
Vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
komme i veien for
brannbilene. Dette er selvfølgelig alfa og omega, med tanke på en mulig utrykning.
Garderoben ligger som et platå ovenfor brannbilene. På denne måten er det lett å finne fram til
rett uniform for mannskapet. Mange vil kanskje tenke at det må være tungvint for mannskapet
å løpe opp på platået for å
hente uniformen, men dette
løser de med at de henger
drakten på brannbilen når de
går av og på skift. Når
utrykningen skjer, henger
altså uniformen allerede på
bilen. Garderobeskapene er
bygget av tre og står
symmetrisk oppført på
rekke. Inni henger
Verkstedet i vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
uniformene og på hyllene
står hjelmene plassert. Det var faktisk mannskapet selv som kom fram til ordninga med
platåbygget, dette fordi en da unngår at tøyet blir vått når de spyler gulvet i garasjen. Under
Gruppe 15
Side 19
platået står tre små tilhengere plassert. Der står de fint i ro, uten å skape problemer for
brannbilene.
I enden av garasjen finner vi verkstedet. Enda inneholder det ikke så mye av verktøy, men
dette skal forandre seg med tiden. Også denne delen av garasjen er ryddig og organisert. I
denne avdelingen står det også et blått oppbevaringsskap. Garasjen gir inntrykk av å være
hakket mer ryddig, enn det de vanlige, private garasjer gjerne er. Og det kommer som en
betryggelse på oss å vite at det
ikke står noe i veien, når
brannmannskapet skal ut å kjøre.
Brannmannskapet selv skulle
gjerne ønske sei en større garasje.
Med større areal, kunne det
nemlig plassert flere biler inne og
dermed sluppet og hatt egne biler
på parkeringsplassen.
Sofagruppe i kontorareal (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Sofagruppen, 2. etasje.
Sofagruppen, som består av 4 sofaer med bord, fungerer som blikkfanget i venteværelset.
Sofaene er store og behagelige, laget i svart skinn. Møbelet har myke sitteputer som man sitter
godt og avslappet i. Kaffebordet matcher sittemøblene, både i farge og med sitt elegante
utseende. Bordet er trulig laget i Sesam heltre, for deretter å bli antikkbeiset i brunt, lakkert og
vokset. Møblene er kjøpt inn fra Bohus. Sofagruppen mykner opp resten av den
kontorinspirerte etasjen og får en til å kjenne seg avslappet og rolig. På bordet står en svart
kaffekanne. Denne gir inntrykket av “ at det bare er å forsyne seg”, og gjør at man som
besøkende føler seg velkommen.
På den ene veggen står en hylle laget i glass og lys, lakkert treverk. Hyllen fungerer som et
oppbevaringsskap for medaljer, og er hvor brannmannskapet viser frem utmerkelsene sine.
Medaljehyllen fungerer også som et blikkfang, der en som besøkende gjerne blir stående å
studere. Utmerkelsene og skapet er holdt rene og godt vedlikeholdt, slik får vi vite at de også
har en symbolsk betydning for brannmannskapet. Hederstegnene gir også den besøkende
Gruppe 15
Side 20
oppfatningen av at brannmannskapet gjør en god jobb, og at man befinner seg i trygge hender.
Langs vinduene som vender
ut, henger det svarte gardiner.
Gardinene er mørke og
moderne med innslag av noe
grått. Mønsteret er symmetrisk
og består av kvadrater i
forskjellige gråtoner, noen
lyse og noen mørke.
Gardinene henger på
smijernstenger. Dette er med
Standard kontor (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
på å understreke den minimalistiske og stilfulle elegansen, interiørkonsulentene har valgt å
holde på. Gardinene mykner også opp vinduene og vinduskarmene, som eller ville gitt
rommet et stivere preg. Ved bruk av dette møbelet oppnår man med andre ord å holde på den
rene og moderne stilen, samtidig som man gir rommet et noe mer personlig preg.
Standard kontor:
Kontorene er i likhet med resten av bygningen malt i hvitt og listet i hvitt. Et kontor er
innredet med en eller to skrivepulter, noen oppbevaringshyller, kontorstol og datamaskiner.
Belysningen er enkel og består av enkle lamper med lysrør inni. Møbelvalget her er tilfeldig,
ettersom møblene var en gave fra en annen fabrikk. Her ble altså økonomi prioritert foran
design. Ettersom brannstasjonen er et offentlig bygg, hadde mannskapet stramme tøyler fra
kommunen når det kom til pengebruk og hva bygget skulle inneholde. Hvert kontor har også
et vindu som vender mot gangen, der dette vinduet er tildekket med hvite lamell persienner
for å unngå innsyn.
Gruppe 15
Side 21
Loftetasjen
Loftet er brannmennenes private område der de skal tilbringe tiden de ikke er på jobb.
Oppholdsrommet er nytt og moderne, med hvite vegger og stilfulle møbler. På gulvet er det
lagt skipsplank, noe som er med på å understreke den rene og elegante stilen som er følger
hele etasjen. Fellesrommene,
kjøkken og stue, har en åpen
planløsning der kjøkkenet likevel
gjemmer seg noe bak en vegg.
Denne løsningen fungerer flott,
ettersom den gjør rommet åpent
og luftig, samtidig som det går an
å trekke seg bort for å lage mat.
Fellesarealet i seg selv, er
behagelig opplyst med runde
lamper som henger omtrent en
Kjøkkenet i boligdelen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
meter ned fra taket.
:
Kjøkken
Kjøkkenet er moderne innredet med en lyseblå kjøkkeninnredning, utstyrt med lyst, lakkert
treverk og håndtak i rustfritt stål. Kjøkkenordningen inneholder opphengt skapplass ovenfor
vask og kjøkkenbenk, samt skuffer og skap under kjøkkenbenken. I underetasjen kommer
også stekeovn, oppvaskmaskin kledd likt som resten av innredningen, og til slutt et kjøleskap
til hvert brannmannteam. Stekeovnen er av nyere modell og har touch ordning ved koking.
Selve ovnen er svart på farge, mens viften kommer i rustfritt stål. Fargevalget skaper en fin
kontrast til resten av kjøkkenet, samtidig som viften og håndtakene på kjøkkeninnredningen,
skaper en sammenheng. Selve benkeplaten er av samme materiale som listene på
kjøkkenbenken, plastikk som etterligner eik.
I hjørnet ved stekeovnen, står en mikrobølgeovn. Denne er hvit på farge og fungerer i tillegg
som oppbevaringsplass for to grønne planter. Urteplantene tar seg bra ut og er med på å skape
“hjemmehygge”.
Gruppe 15
Side 22
Lenger ute på gulvet står det et kjøkkenbord og seks stoler. Treverket er lyst og ser ut til å
være i bjørk- og kirsebærfinér. Stolene kommer i samme treslaget og med tilhørende puter i
kongeblått. Stolene har også krummet rygg, noe som gir de et moderne preg.
I vinduene henger det persienner med blomster på. Disse kommer i svart og passer godt med
den lyse blåfargen vi finner i kjøkkeninnredningen, eller kjøkkenbordet/kjøkkenstolene som
går i fargen kongeblått. I tillegg gjør de antakelig jobben sin, som går ut på å stenge sterk sol
ute og myke opp vinduene.
Belysningen vi finner på kjøkkenet er gitt ut av forskjellige kilder. Hovedsakelig er
arbeidsavdelingen på kjøkkenet belyst av en enkel taklampe med lysrør. Deler av benkeplaten
er i tillegg belyst av et lysrør som henger plassert under de hengende skapene. Ved
kjøkkenbordet ser vi at det henger en pen, enkel lampe ned fra taket. Siden lampen henger så
langt ned, er nok sjansen stor for at den ikke lyser opp noe annet enn bordet. Derimot er det
med på å samle sittegruppen og skape en trivelig stemning under måltidene.
De
forskjellige fargevalgene gir inntrykket av at innredningen på kjøkkenet er noe mer tilfeldig
enn venteværelse og stuen til brannmennene. Likevel får vi også her assosiasjoner til at
interiørkonsulenten ønsker å holde stilen ren og minimalistisk. En merker seg også at
fargevalget, som stort sett består av forskjellige blåtoner, virker positivt inn på
menneskesinnet og gjør rommet noe mer “hjemmekoselig” enn de andre.
Stuen
Stuen er enkel, men
moderne innredet med tre
svarte skinnsofaer, tre sofaer
med to seter. Mørkt
kaffebord i Sesam heltre,
som er identisk til det vi
finner på venteværelse, og
pynteputer i sølv. Vi finner
også fire, store stresslesser i
skinn og et lite rundt bord i
lyst treverk. Alle møblene
Sofagruppe i boligdelen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Gruppe 15
Side 23
står vendt mot en 32
tommers flatskjerm. Noe
som avslører formålet med
denne stuen, altså å få se på
TV.
På lik linje med
venteværelset, henger også
her gardinene på
gardinstenger laget av
Detaljer fra boligdelen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
smijern. Gardinene er
forresten også de samme som vi finner nede på venteværelset, med unntak av at disse rekker
ned til gulvet. På to forskjellige områder er det plassert grønne planter. Disse frisker opp
hjemmet og forbedrer luften for beboerne.
Belysningen er behagelig og består av pendellamper i et rundt opalt glass som henger ca 1 m
ned, i en snor bestående av børstet stål. Lampene gir god belysning og det holder dermed at
to identiske lamper, lyser opp rommet.
På den ene veggen står det også en enkel bokhylle i mørkt tre. Denne ser ut til å bli brukt til
litt av hvert, da den inneholder både en pokal, lekebrannbiler, et bilde, noen bøker og et
påskeegg. På siden av denne står også en stor, grønn plante som ser ut til å stamme fra
palmefamilien. Ved bokhyllen står det også plassert en lys stol. Denne likner mistenkelig på
kjøkkenstolene og har trolig sin faste plass på kjøkkenet.
Selve innholdet i stuen gir et meget godt inntrykk. Også her har interiørkonsulenten greidd å
bevare den rene og elegante stilen. Samtidig er møblene praktiske ved at hver enkelt av dem
utfører sin oppgave. Eksempel på dette er at sofaen er god å sitte i, gardinene gir ly for solen,
hyllen kan brukes til oppbevaring, mm.
Likevel hadde det nok tatt seg bedre ut om sittemøblene hadde vært plassert i grupper,
istedenfor vendt mot TV-en. Det merkes også at det runde bordet er der av praktiske årsaker,
som at man trenger en plass å legge fjernkontrollen. Sannsynligvis ville nok stuen virket mer
sammensatt og ryddig, om det ikke hadde vært for disse “praktiske” ordningene.
Gruppe 15
Side 24
Fra stuen kan man
også trekke ut på
verandaen, der man har
utsikt mot blant annet
Holmenkollen. Fra
utsiden av bygget ser
man svingtrappen som
leder opp til verandaen.
Denne er kledd i sort
med en enkelt design
bestående av ca 1 m
høye kvadrat med flere
Treningsrommet (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
små kvadrat utskjært i materialet. Dette designet fortsetter oppover og fungerer også som
rekkverk for verandaen. For tiden består nedre del av trappen av en noe usikret
plankeovergang, men dette skal stå ferdig til den offisielle åpningen av bygget 25. september.
I toppetasjen finnes også de seks private soverommene til brannmennene. Rommene er så
godt som identiske, med hvite vegger og skipsplank som går igjen i hele etasjen. Innvendig
finner man en enkeltseng, en skrivepult og et skap til oppbevaring av klær. På soveværelse
finner man også et tilhørende bad. Baderommet er kledd med hvite fliser på veggene og
kremfarget fliser på gulvet. Rommet inneholder også WC, dusj, et oppbevaringsskap, speil og
vask. All innredningen går igjen i hvitt, bortsett fra dusjen som kommer i gjennomsiktig glass.
Arealet er godt utnyttet ved at dusjen er plassert i det ene hjørnet, WC i det andre og vask med
speil og oppbevaringsskap på motstående vegg. På denne måten får man inn alle nødvendige
fasiliteter, på meget lite areal. Fargevalget på sove – og baderommet, gjør at vi enkelt
oppdager en sammenheng mellom de to rommene, men og resten av etasjen. Eieren har valgt
et noe minimalistisk design. Dette appellerer til oss og gir oss følelsen av at det er ryddig og
avslappende i rommene. Designet passer godt til rommet,
Treningsrommet
Treningsrommet er innredet med hvite vegger, der en av veggene er dekket av et stort speil.
Apparatene ser nye ut, men er i virkeligheten er det kjøpt inn brukt fra SATS i Oslo. Summen
kom da på den nette sum av kr 45000. Rommet er lyst, åpent og gir et sporty inntrykk. Man
Gruppe 15
Side 25
får lyst til å trene, noe som er viktig ettersom brannmenn er pliktet til å trene hver dag.
Variasjonen i treningsapparatene er stor, og man har muligheten til å trene både kondisjon og
styrke. Standarden på dette treningsrommet er høy. I denne begrunnelsen legger vi vekt på det
store utvalget av treningsapparater, målt opp mot romsligheten. Rommet skårer høyt på begge
punkter, noe som betyr at det er godt innredet uten å virke overfylt.
Den ene veggen i treningsrommet,
er dekket av vinduer som vender
ned mot en gymsal. Gymsalen er
dyktig laget, med diverse oppmålte
avstander. Salen er perfekt for
aktiviteter som innebandy og
basketball. Øvre del av flere av
veggene, samt taket, er dekket av
plater som skal fange opp lyden.
Dette hemmer at det dannes ekko i
hallen, samtidig som støy ikke
Gymsalen (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
trekker ut i naborommene.
Vinduene i salen er dekket av gardiner. Dette mykner opp rommet og gjør det penere. Mye av
belysningen kommer i fra de mange vinduene, men rommet er også utstyrt med de samme
taklampene som vi finner i treningsrommet.
Garderobene:
I garderobene er det lagt lyse fliser på
veggene, mens det er lagt sorte fliser
på gulvet. På veggene er det hengt opp
svarte kroker, i typisk garderobe stil.
Langs veggene står det enkle trebenker
med sorte bein. En svart dør vender
inn mot en badstue. Både dame og
herregarderobene er identiske.
Garderobe (Foto: Privat: Q. V. Hoang)
Gruppe 15
Side 26
Også feieverkstedet og garderobene til feierne ligger i den underste etasjen. Der garderobene
til feierne skiller seg ut ved at de har sluser. Man går altså skitten inn en dør, og kommer ren
ut den andre.
Gruppe 15
Side 27
Oppsummering
Når man har store nye offentlige bygg, så gjøres det ofte veldig mye for å vise dem fram til
offentligheten slik at alle skal få se hva penger har blitt brukt på, og hvor fantastisk flott
resultatet er blitt. I tilfellet Korsegården Brannstasjon er det det absolutt motsatte som er blitt
gjort. Brannstasjonen er veldig anonymisert av flere grunner:
Ved ankomst, gitt at man har funnet avkjøringen som ikke er merket, kan det være vrient å
vite hvor man skal gå, da inngangspartiet ikke er spesielt framtredende. Bortsett fra dette er
det ikke noe annet å utsette på brannstasjonens forhold til omgivelsene.
Den ligger delvis skjult, bygget den ligger i er utformet som en tradisjonell låve med flere
typiske elementer, helningen på tomta er utnyttet for å unngå at den ruver mer enn nødvendig,
og uteområdet deres er delvis skjermet.
Korsegården brannstasjon er et stort, flott, nytt bygg som er holdt i en stil som samsvarer med
bebyggelsen i nærmiljøet rundt. Form, farge og fasong er typisk for landbruksbygg, ikke bare
i nærmiljøet, men også over hele Norges land. Uteområdet trenger fortsatt noe bearbeiding,
især på baksiden, men med tanke på at bygget ikke er offisielt overtatt kan man se gjennom
fingrene på dette. Med tid og stunder blir forhåpentligvis bygget kamuflert enda bedre inn i
miljøet, men det vil alltid foreligge noen ”sår” ei lita stund i nærhet til nybygg. Det foreligger
også planer for hvordan det er ønskelig å utforme området på nord- og vestsiden av bygget,
disse er enda ikke satt ut i arbeide i påvente av godkjenning.
At stasjonen er anonymisert på denne måten er med på å forsterke den positive opplevelsen
man får ved å ankomme et slikt bygg, ved at man ikke har de store forestillingene på forhånd
om hva man vil oppleve og se der.
Gruppe 15
Side 28
Kilder
Bøker:
Sandberg, Ole Rømer (1997): Arkitektur og omgivelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Internett:
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article3409533.ece
http://www.blomurbex.com
http://www.finn.no/kart
http://www.siggerud-eiendom.no/
Personer:
Brannsjef Ole Bjørn Kaasa
Leder for beredskapsavdeling/Varabrannsjef Johan Stokkeland
Gruppe 15
Side 29
Vedlegg
Vedlegg1
Plantegning av opprinnelig bygg før utbygging
Gruppe 15
Side 30
Vedlegg 2
Plantegning av tilbygget hvor brannstasjonen er
Gruppe 15
Side 31
Vedlegg 3
Plantegning av opprinnelig bygg før utbygging
Gruppe 15
Side 32
Vedlegg 4
Plantegning av tilbygget hvor brannstasjonen er
Gruppe 15
Side 33