Transcript relasjon - Skanska

Magasinet for
Skanska-ansatte
1/2010
Relasjon
Vi er på
offensiven
De siste årene har vi i Skanska Norge fokusert på å konsolidere selskapet og kontrollere risiko. Nå er tiden inne for at selskapet
inntar en mer offensiv holdning. For å bruke
et bilde fra idretten: Nå har vi spilt forsvar i
mange år; det på tide å gå i angrep.
Med denne offensive grunnholdningen har vi
gått inn i strategiarbeidet for perioden 2011-15.
Strategiarbeidet begynte i oktober og vi har brukt
tiden frem til nå på å kartlegge konkurranseomgivelsene og vurdere mulighetene til Skanska.
Alle våre regioner og datterselskaper har gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre, lokale
strategiprosesser. I tillegg er det gjort en rekke
analyser og strategiske dypdykk innenfor enkeltområder på selskapsnivå. Basert på funnene fra
de lokale strategiprosessene, samt analysematerialet, har Ledergruppen kommet frem til følgende
strategisk ambisjon for Skanska Norge: Innen 2015
skal vi være den ledende prosjektutvikler og entreprenør i Norge. Det betyr at vi skal være størst i
markedet med en omsetning på 18 milliarder og et
driftsresultat på 1 milliard kroner; vi skal være den
langsiktige og forutsigbare samarbeidspartner for
prioriterte kunder; vi skal være den mest attraktive
arbeidsgiveren i bygg- og anleggsnæringen gjennom å være anerkjent for kompetanseutvikling,
innovasjon og mangfold; vi skal være et forbilde
innen miljø, etikk og sikkerhet.
Vi vet det er et hårete mål, men både våre analyser
og de regionale strategiprosessene har vist at dette
er oppnåelig. Det fordrer imidlertid at vi må gå i
angrep. De neste årene skal vi gjøre nettopp det.
Vi skal imidlertid ikke glemme forsvarsarbeidet.
Veksten skal ikke gå på bekostning av marginene
til selskapet. Det er derfor vi sier at vi ikke bare skal
øke omsetningen til 18 milliarder, vi skal også sitte
igjen med 1 milliard på bunnlinjen. Vi skal med
andre ord gjøre to ting på samme tid, men det er
jeg overbevisst om at vi skal klare.
Skal vi klare å nå vår ambisjon må vi imidlertid
gjøre ting annerledes enn det vi har gjort til nå.
Et av hovedgrepene vi gjør er å koordinere endringsinitiativene bedre enn vi har gjort tidligere.
Vi ser at det har vært vanskelig for prosjektene å
absorbere alle budskapene som har kommet fra
sentralt hold og dette tar vi konsekvensen av. Vi
har derfor bestemt oss for at alt endringsarbeid
skal skje innenfor fire hovedområder:
• Kunderelasjoner og
forretningsutvikling
Når målet vårt er å doble omsetningen innen 2015
er det åpenbart at vi må ta tak i måten vi jobber
mot våre kunder. Vi må fokusere vårt markedsarbeid mot utvalgte geografier og segmenter,
og vi må over tid jobbe systematisk med hvilke
produkter og avtaleformer vi skal tilby markedet.
Et av de større grepene som vi nå tar, og som har
stort potensial i forhold til å øke omsetningen til
selskapet, er å ta en tydeligere posisjon som eiendomsutvikler, både innen næringsbygg og boligsegmentet.
• Samspill og synergi
Vi har muligheter som få andre selskaper i norsk
byggenæring har. Vi er en del av et globalt konsern
og vi har virksomhet over hele landet. I tillegg
har vi en rekke spesialistselskaper (Jeg synes
spesialistselskaper er en bedre betegnelse enn
datterselskap). Vår globale og nasjonale erfaring
er noe av det som bør differensiere oss fra våre
konkurrenter. Det ble satt fokus på internt samspill
i 100-dagerserklæringen, og vi slipper ikke dette
fokuset. Skal vi nå vår vekstambisjon frem mot
2015, må vi bli flinkere til å utnytte selskapets
samlede kompetanse og ressurser slik at vi både
• Organisasjon og kompetanse
Det stilles stadig større krav til spesialistkompetanse i byggenæringen. Med vår vekststrategi
er det avgjørende for oss at vi klarer å utvikle
selskapet fra å være en tradisjonell entreprenør
til å bli en kunnskapsbedrift. Vi må videreutvikle
kunnskapen vi besitter og vi må tiltrekke oss ny
type kunnskap. Vi må utvide dammen vi rekrutterer fra; vi må få flere kvinner inn i selskapet og vi
må ansette personer med alternativ utdanningsbakgrunn. Vi vil definere en målrettet strategi for
styring av kompetanseutviklingen som inkluderer
både hvilke kompetanseområder vi skal bygge opp
samt hvordan vi skal bygge opp kompetansen. En
dobling av omsetningen krever at vi øker vår kapasitet. Tiltakene vi iverksetter skal både sikre at vi
beholder og utvikler nøkkelressurser, samt bidra
til at vi forblir den mest attraktive arbeidsgiveren
i bygg- og anleggsnæringen. Slik at vi kan bygge
opp den nødvendige kapasiteten i årene fremover.
Vi må ta konsekvensen av at vi er i et marked som
er sterkt prisfokusert. Det fordrer at vi evner å
jobbe systematisk med vår effektivitet. Vi må sikre
at vi har rasjonelle og effektive prosesser på alle
nivåer i organisasjonen. Da må vi stramme opp og
forenkle vårt styringssystem og vi må etablere en
forbedringskultur i selskapet. Gjennom flere år har
vi jobbet med standardisering og industrialisering.
Dette må vi ta til et nytt nivå i den kommende
strategiperioden. Et helhetlig løft på operasjonell
effektivitet de kommende årene skal både bidra til
å øke vår konkurransekraft og til å løfte vår
egenproduksjon slik at den er preget av sikker
og effektiv gjennomføring.
Dette var en forenklet beskrivelse av hva vi legger
i de fire hovedområdene som skal utgjøre bærebjelkene i endringsarbeidet vi er i gang med. Jeg
kaller det helt bevisst endringsarbeid, for det er
det vi i realiteten snakker om. Skal vi doble både
omsetning og margin fra dagens nivå, kreves det
endring. Skal vi få til endring må alle som jobber i
selskapet erkjenne at vi ikke kan fortsette å gjøre
ting slik vi har gjort det frem til i dag. Jeg har sagt
det før og jeg sier det igjen. Jeg er ikke i Skanska for
å være nummer to. Jeg er klar for å gå i angrep, og
jeg håper du lar deg inspirere til det samme!
Petter
«Nå har vi
spilt forsvar i
mange år...
2
• Operasjonell effektivitet
kan tenke kostnader og differensiere oss. Vi vil
derfor jobbe videre med å definere hvilke områder
det er mulig å ta ut synergier på, både i forhold til
et bedre samspill globalt og et bedre samspill
mellom regioner og mellom regioner og våre
spesialistselskaper.
...det er på tide
å gå i angrep.»
RELASJON • 1 / 2010
3
Spent på pensjon?
Innhold:
Nå kan du finne ut hva du kan forvente i alderspensjon fra Skanska, Nav og eventuelle fripoliser.
Skanska Norge Konsernpensjonskasse ivaretar
medlemmenes pensjonsrettigheter. Dette gjelder
alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Samboere er også inkludert. Skanska
Norge har etter hvert fått en stor pensjonskasse,
med omlag 3.800 medlemmer og 900 pensjonister.
3
Spor
Titteltitteltitteltittel
6
en setning om saken en setning om sakenen
setning om saken en setning om saken
Det er snart påskeferie og for meg handler påsken om ski. Da skal
jeg sette nye spor etter meg. Ingen blir imidlertid så varige som
sporene Skanska setter.
Tomt, leietaker og kjøper
Skanska Eiendomsutvikling har fått sitt gjennombrudd med
kontorbygget Kraglund i Asker. Les om hvordan SEU og
Svein Eriksen utvikler prosjekt fra A til Å.
Petters leder handler denne gangen om hvordan Skanska skal
utvikle seg videre frem mot 2015. Strategien som er lagt er ambisiøs
og utfordrende. Sterkt forenklet kan vi si at vi skal lage flere spor; ja
vi skal faktisk bli det selskapet i norsk byggenæring som lager flest
spor.
14
Moderne skole
På Follebu skole klarte prosjektet å overbevise byggherren om
å bygge nytt i stedet for å rehabilitere.
18
Tålmodig jakt
Jubilanter
2009
MERKE
IL JØ
T
- Spørsmålet er ikke om vi skal bruke sosiale medier når vi kommuniserer med omverdenen, men hvordan vi kan bruke de nye kanalene
strategisk, sier country web manager, Hanne Hafver Rønjum.
- Vi må kommunisere i de kanalene folk faktisk er, og de er ikke
nødvendigvis på hjemmesiden vår. Gjennom sosiale medier har vi
for eksempel en fantastisk mulighet til å komme nærmere potensielle
ansatte og rekruttere gode kandidater
Hun oppfordrer samtidig alle medarbeidere i Skanska til å være aktive
i sosiale medier.
- Delta og engasjer deg på vegne av selskapet. Fortell om arbeidsplassen din. Still spørsmål. Skap debatt. Bare husk hvor du jobber.
Bruk sunn fornuft og tenk gjennom konsekvensene for Skanska før
du publiserer noe om bedriften.
Skanska i sosiale medier:
TRYK ERI 71
K
7
41
2
4
M
Facebook. Twitter, Flickr, LinkedIn, Wikipedia, Nettby,
YouTube, MSN, MySpace, Delicious, Slideshare, all verdens
blogger… Vi kan ikke kontrollere kommunikasjonen lenger.
Vi kan ikke velge om vi vil være en del av den sosiale sfæren
eller ikke. I det Skanska blir nevnt, er vi en del av den.
Derfor har Skanska så smått begynt å bruke kanaler som Facebook
og Twitter bevisst i sin kommunikasjon med enkelte målgrupper.
Og vi vil utvide til flere kanaler etter hvert, lover Rønjum. Å styrke
merkevaren Skanska handler mye om opplevelsen av å være i kontakt
med Skanska, tror hun.
Lise Bergflødt er en av de som forvalter Skanskas penger. Med
nyetableringen av Skanska Commercial Development Nordic
(CDN) i Norge, skal tomter kjøpes og posisjonen som den
grønne eiendomsutvikleren inntas.
Ansvarlig redaktør: Geir N. Linge.
Redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Geir Linge, Sissel L. Carlsen,
Annett Aamodt, Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik,
Madeleine T. Skjølås.
Grafisk design: Elena Akopian,
Coor Service Management AS
Redaksjonen avsluttet: 16.03.2010
Forside: Bjørn Reistadbakken utfører
betongarbeider på Otta videregående
skole og kultursal. Foto: Annett Aamodt
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30.
www.skanska.no
Dersom du ønsker opplysninger om ny pensjonsreform og/eller AFP, finner du også linker her til
Nav sine nettsider.
- Vi må skape dialog. Vi må lytte, lære, påvirke og engasjere. Og ved
å vise at vi henger med i timen, styrker vi merkevaren Skanska, tror
Rønjum.
God Påske
Relasjon • 1/2010
• forventet alderspensjon fra
Skanska Norge Konsernpensjonskasse
•forventet alderspensjon fra Nav
•eventuell alderspensjon (fripolise)
fra tidligere private arbeidsgivere
Pensjonskassen gjør oppmerksom på at ingen
person- eller pensjonsopplysninger blir lagret
utenfor Skanska. Dataene hentes direkte fra
vårt pensjonssystem når du logger deg på, og
blir avsluttet når du logger deg av.
Sosiale medier har høy troverdighet. Mens bare fjorten prosent av oss
tror på tradisjonelle reklamebudskap, stoler nitti prosent av oss på
anbefalinger fra andre.
I over hundre år har vi preget våre omgivelser og etterlatt oss spor.
Noen spor er tunge, med dype avtrykk. Andre er lette, ja nesten
usynlige. Noen spor kunne vi vært foruten. Andre spor er vi stolte av.
Geir Nordal Linge
Kommunikasjonsdirektør
Siden er ikke-kommersiell og skal dekke nord-
På norskpensjon.no er alle data beskyttet og
gjelder kun for deg. Der vil du finne:
Sosiale medier åpner
nye muligheter for Skanska
Vi setter nemlig dype spor etter oss. Tenk hva en fire-felts motorvei
gjør med et naturlandskap; tenk hva et nytt signaturbygg gjør med
en by, eller tenk hva en ny skole gjør med et lite lokalsamfunn.
I denne utgaven av Relasjon kan du lese mer om sporene vi er i ferd
med å sette. Vi har for eksempel reportasje fra tre skoleprosjekter
i henholdsvis Kristiansand, Otta og Follebu. Tre lokalsamfunn vil få
nye bygg som vil prege livet der i mange mange år fremover. Vi har
også et par reportasjer om de i Skanska som har en tanke eller ide
om et nytt spor og virkeliggjør den; jeg tenker på de som jobber med
eiendomsutvikling. De som finner et stykke land og bearbeider det
slik at det blir til et byggeoppdrag, eller et nytt spor om du vil.
Lars Graham og Mona Hegge jobber i pensjonskassen, og har en god nyhet for alle som er spente
på sin pensjon. - Vår pensjonskasse er nå med
på et felles nettsted: norskpensjon.no. De fleste
pensjonskasser og forsikringsselskaper i Norge
samarbeider om dette, forteller Graham.
menns behov for informasjon om deres fremtidige pensjonsutbetalinger. Mona Hegge har selv
testet nettsiden og synes den var enkel å forholde
seg til. - Vi anbefaler å gå inn på norskpensjon.no.
Det er enkel pålogging via personlig kode; MinID,
BankID eller Bypass Smartkort. I tillegg finner du
nyttig informasjon om pensjonsordninger, lover
og regler, sier Hegge.
• Følg Skanska på twitter
www.twitter.com/skanskanorge
• Bli fan av Skanska på facebook
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska.
22
www.facebook.com/skanskainorge
Sissel L. Carlsen tar imot tips på
tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller
[email protected]
Flust av erfaring
www.facebook.com/#!/pages/Oslo-Norway/
Laerling-i-Skanska/173806162721?ref=ts
25, 30 og 40 års jubilantene forteller om hva som har endret seg,
og hvorfor de har valgt å bli i selskapet så lenge.
• Bli fan av Skanskas lærlingside på facebook
RELASJON • 1 / 2010
Visste du at…
• Det er nå 2,2 millioner norske profiler på Facebook.
• I Norge er Facebook landets nest største nettsted.
• Hvis Facebook var et land, ville det vært det fjerde mest folkerike
i verden - etter Kina, India og USA.
• YouTube er i dag den nest største søkemotoren
i verden (etter Google).
• Det finnes over 200 millioner blogger i verden. 34 % av bloggerne
poster sine meninger om merker og produkter.
• Twitter hadde en voldsom vekst i 2009, med mer enn 2800%
økning på bare ett år.
• Hver dag sender verdens befolkning over 50 millioner Twitter-meldinger.
Det tilsvarer 600 meldinger i sekundet.
• 80% av Twitter-bruken skjer fra mobilen. Folk uttrykker seg hele tiden,
over alt, om hvor fornøyde de er og ikke minst hvor misfornøyde de er.
Tenk på hva det betyr for produkter og tjenester!
5
Skanska Eiendomsutviklings
gjennombrudd
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
3. mai starter Skanska jobben med
oppføringen av et 23.000 m2 stort kontorbygg i Asker. Kraglund Kontorpark. Et
spennende prosjekt som vil gi leietaker,
Aibel, en moderne og urban arbeidsplass.
Bak prosjektet står noen drivende engasjerte karer i Skanska Eiendomsutvikling.
Sammen har de utviklet prosjektet som
beskrives som et gjennombrudd for
Skanska Eiendomsutvikling.
- Dette viser at gode kundeforhold og driftige
utviklere med engasjement og fokus, er en nøkkel
til suksess, forteller direktør i Eiendomsutvikling,
Gjert Svanevik. Han peker på Svein Eriksen og Lars
Holm som i lang tid har jobbet med utviklingen
av tomteområdet, sør for Asker sentrum.
Fra ide til kontrakt
• Kommunikasjonsdirektør i Aibel Bente Thornton er også Aibels prosjektsjef på Hagaløkkaprosjektet. Hun gleder seg til å flytte inn i de nye lokalene i årsskiftet 2010-2011. Her nyter de synet
av prosjektmodellen sammen med Lars Holm (t.h) og Svein Eriksen i Skanska Eiendomsutvikling.
6
Veien til kontraktsigneringen har vært lang og
kronglete, og har krevd tålmodighet og tro på
prosjektet. Kimen til prosjektet var Svein Eriksens
rolle i forbindelse med utviklingen av Western
Geco- prosjektet for Birger N. Haug Holding, som
utbygger. Svein har også vært byggherreombud
på Western Geco med Skanska som entreprenør.
Birger N. Haug hadde kjøpt tomta Hagaløkken 28
i Asker, med tanke på sin bilvirksomhet. Endringer
i prioriteringen gjorde at dette ble uaktuelt. I stedet kontaktet Birger N. Haug Skanska, for å høre
om muligheten for å gjøre noe sammen. Kort tid
RELASJON • 1 / 2010
etterpå ble det det inngått en intensjonsavtale om
utviklingen av området som muliggjør byggingen
av totalt 50.000 m2 kontor.
Med hånd på hele verdikjeden
Skanska Eiendomsutvikling har gjennom dette
prosjektet vist at de kan håndtere hele gangen i
et stort prosjekt. Det har vært en tverrfaglig prosess, der Skanska har tatt ansvar for kommunal
behandling, prosjektutvikling, leiekontrakts- og
kjøpekontraktsforhandlinger, der vår juridiske
avdeling også har hatt en sentral rolle.
- Vi sitter med hånd på hele verdikjeden, der vi tar
reguleringsrisiko i tidligfase, og står som byggherre frem til overtakelse. Kalkylen er gjort i tett
samarbeid med Oslo Yrkesbygg, sier Lars Holm
som understreker hvor fordelaktig det er å samarbeide med entreprenøren for å oppnå fordeler
og redusere risiko.
- Samarbeidet med entreprenøren har gjort at vi
har kunnet spisse tilbudet vårt i større grad enn
hvis vi ikke har gjort det. Vi har også fått solgt inn
BIM og miljøsertifisering som en del av prosjektet.
Kraglund blir forhåpentligvis et pilotprosjekt på
energi i samarbeid med Sintef, sier Holm.
Midt i øyet på forretningsplan
Kraglund inneholder tre viktige aspekt i forhold til
Skanskas forretningsplan og igangsettelse av prosjekter. Tomt, leietaker og kjøper. Tomta ordnet
seg tidlig, leietakeren Aibel var på plass før reguleringsplan var vedtatt, og kjøperen var der også.
Ferd Eiendom. Prosjektet kom til en viktig og
spennende milepæl 16. februar, da reguleringsplan skulle godkjennest i kommunestyret i Asker.
- Vi fulgte med via Web-TV, siden alle disse
møtene legges ut live på nettet. Optimismen steg
og sank etter hvert som de ulike partienes talere,
snakket om innfartsparkering, parkeringsdekning
osv. Vi satt hjemme og fulgte med og det gikk
både smilefjes og surefjes over mobilen til Bjørn
Sagfossen hos Birger N. Haug. Da reguleringsplanen endelig ble enstemmig vedtatt, var vi
ordentlig i gang, forklarer Svein Eriksen.
Avtalen om realiseringen av kontorbygget ble
undertegnet 19. februar. Formelt kjøper Ferd
Eiendom det ferdige bygget av Skanska, men
både de og leietager Aibel er aktive i forhold til å
få en mest mulig hensiktsmessig kontorløsning.
Forprosjektet går nå parallelt med mobilisering
og prosjektering. Oppstart er satt til 3. mai og
bygget skal stå ferdig 01.12. 2011.
Kommentar fra entreprenøren
Arne Amundsen, prosjektleder for Skanska
Norge.
- Det spesielle med dette prosjektet er at forprosjekt og mobiliseringsfase skjer samtidig og på
kort tid. Det er en utfordring både for SEU og
entreprenøren. Nå har vi samlokalisert oss i 5.
etasje på Skanskahuset og prøver å jobbe som ett
team. Vi er sju personer som jobber med dette
nå, der Lars Holm og Svein Eriksen representerer
SEU. Dette kan kanskje virke som mange, men det
kunne faktisk vært noen til, mener Arne.
7
Rigget for vekst
Tekst: Annett Aamodt
Neste gang du planlegger et prosjekt, bør
du ringe til Team Innredning på Stange.
Skanskas ambisiøse datterdatter i Hedmark
er en spesialist på innredningsløsninger,
og kunne gjerne tenke seg å bidra til flere
Skanskaprosjekter.
Team Innredning ble kjøpt opp av Skanska
gjennom Acusto i 1999. I flere år har eksperten
på innredningsløsninger holdt til på Espa, men nå
er snart hele flyttelasset på plass i energieffektive
lokaler på Stange, rehabilitert av Region Øst og
sponset av Enova. Daglig leder, Per Erik Eide, er
godt fornøyd med å være på plass. – Vi har flyttet
for å kunne vokse, vi har klare ambisjoner. I tillegg
har vi flyttet for å øke trivselen blant de ansatte,
det er viktig for meg som leder, og uvurderlig på
en arbeidsplass.
Heller eie enn leie
Da en lokal tømmerbedrift skulle legges ned i
2008, gikk det ikke lang tid før Per Erik Eide tok
opp saken om mulig flytting i styret. – Team
Innredning er en produksjonsbedrift, derfor ville
jeg at vi skulle eie lokalene selv. Man er nødt til å
gjøre store tilpasninger med lokaler som brukes
til denne typen produksjon, og det er bedre å
investere i noe man eier, sier Eide. Den interne
prosessen for å få til flyttingen begynte tidlig.
De gamle lokalene på Espa var slitte og kalde,
votter og luer ble brukt i produksjonssalen på
vinteren, derfor bød det ikke på vanskeligheter
å overbevise de 20 ansatte.
Full innsikt
Nå er selskapet rigget for å vokse og Per Erik Eide
og resten av Team Innredning er klar for oppgaven. – Hvorfor ikke utnytte den kunnskapen og
kapasiteten vi har innad i selskapet? Vi sitter på
en enorm ekspertise når det gjelder innredningsløsninger, og hos oss kan alle i Skanskafamilien
få full innsikt, lover Eide. Det ville både Team
Innredning og Skanska tjene på. Selv begynte
8
han som leder i bedriften høsten 2006, etter å
ha jobbet med både industri og byggebransjen i
flere år. - Jeg har et stort kontaktnett over hele
Østlandsområdet, men mitt interne kontaktnett i Skanska kunne gjerne vært bedre. Vi i
Team Innredning er glade for å være en del av
Skanskafamilien, og jeg skulle gjerne sett av mine
tre prosjektledere fikk flere telefoner av ivrige
Skanskaansatte på jakt etter pristilbud. Det kan
godt hende de ringer til Acusto i stedet, det håper
jeg inderlig.
Tidlig involvering best uttelling
Omsetningen går stort sett gjennom moderselskapet Acusto eller lignende selskaper, men
Team Innredning har også noen få direkte ordre
fra prosjekter i Skanska. – En entreprenør vil alltid
ha mest igjen for å involvere oss på et tidlig
stadium. Ofte når vi lettere frem hos arkitekten
enn entreprenøren, kanskje fordi arkitekten vet
at vi kan etterkomme hans ønsker? Kontakten
skjer ofte på oppfordring fra entreprenøren. Vi
sitter altså med ekspertisen på innredning, men
oftest blir vi ikke involvert før et godt stykke ut i
planlegging eller produksjonsfase.
Godt eksempel
Team Innredning sliter altså med noen av de
samme problemstillingene som mange andre i
Skanska, og tidlig involvering i planleggingsfasen
er stikkord. Produksjonen kan planlegges bedre
dersom partene involveres tidlig. Det er likevel
ingen grunn for å se svart på tilværelsen, bedriften har flere gode eksempler på at samarbeidet
går godt. Prosjektleder Mick Fenn fremhever
noen. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid rundt
Skanskas prosjekter i Region Nord og Region
Midt. Prosjektleder Anders M. Coucheron på
NAV-bygget i Bodø er et godt eksempel. Han var
også god på å gi tilbakemeldinger – og det setter
vi stor pris på, sier Fenn.
Større kake
Petter Eiken har tidligere sagt at vi ikke må fokus-
ere på å ta en større del av kaken Skanska allerede har. Vi må heller prøve å gjøre kaken større,
med andre ord: ta markedsandeler. Men hvor mye
hjelper organisasjonen samlet sett hverandre, inkludert spesialistfunksjonene som datter og datterdatter representerer, til å ta markedsandeler?
Det er en betydelig jobb med å utarbeide og produsere innredningsløsninger. Per Erik Eide synes
sånt er irriterende. – Jeg vet om våre vekststrategier. Det er klart vi må gjøre noe annerledes om vi
skal nå målene vi har satt oss, sier han. Begynne
å samarbeide og skape synergier. Samlet sett
ligger alt til rette for å ha et gedigent konkurranse-fortrinn, men vi må ta det i bruk.
Synergier
Foto: Per Erik Eide
Team Innrednings nye lokaler på Stange i Hedmark
• Produkt for yrkesbygg
Team Innredning har utviklet og branntestet nye
typer glassfelt, som har fått meget gode resultater
i EU-tester. Produktet er nytt, med ramme laget i
heltre, hvor innlistingen til glasset ikke synes.
• Støttet av Enova
Team Innrednings nye lokaler er utstyrt med flisfyringsanlegg. All kapp og flis måles
sammen og brukes til oppvarming av vann, som igjen forsørger bygget med varme.
Sponavsuget i produksjonshallen er frekvensstyrt, noe som er meget energibesparende. I
dag bruker avsuget 2,2 kW i stedet for 11 kW, som er vanlig for eldre typer av dette systemet.
Per Erik Eide og resten av
Team Innredning har
ambisjoner om vekst.
Petter Eiken kan forstå irritasjonen over å miste
jobber på egne prosjekter, men maner om å se
fremover. - Vi er i ferd med å utvikle en ambisiøs
utviklingsstrategi. I dette er det viktig at alle delene av Skanska blir brukt aktivt. Dette ansvaret
ligger på alle våre ledere, både de som kjøper inn
og de som skal levere. Det starter med en grunnleggende forståelse for at «sammen er vi sterkere». Dette eksempelet viser at vi fremdeles har
mye ugjort. Det er viktig at vi ikke primært setter
oss ned for å fordele skyld, men tenker gjennom
hva man kan gjøre for å oppnå de synergier som
burde finnes.
Hjem og jobb
De siste årene har butikken gått bra, Team
Innredning er på rett vei. – Vi har hatt en bra
utvikling, vi er på rett vei, og ikke minst – vi har
rett innstilling til oppgavene fremfor oss. Jeg har
en livs- og lederfilosofi som tilsier at det idéelle er
om vi klarer å være effektive 7-8 timer om dagen,
og holder oss til det. Overtid skal være unntaket,
ikke regelen. Man skal ta vare på de man har
hjemme og rundt seg. Som leder vet jeg at man
stadig blir tolket og vurdert, at man er synlig. Jeg
er nok ganske direkte og fritttalende. Om jeg har
gjennomføringsevne? Absolutt - at vi sitter her
i dag, i nye lokaler, beviser det.
RELASJON • 1 / 2010
9
Vil du vite mer om arbeidet med Lean
Construction og Last Planner på Havlimyra
oppvekstsenter? Ta kontakt med HMS/KS
rådgiver John Skaar, [email protected]
Produksjon på japansk
Havlimyra oppvekstsenter i Kristiansand
bruker produksjonsmetoden ”Lean
Construction”, utviklet fra japansk bilindustri. Gjennom et samarbeidsprosjekt
mellom Skanska og Universitetet i Agder
(UiA), er baklengs planlegging og høy
grad av involvering blitt suksesskriterier.
Kontroll over produksjonen
Produksjonsmåten ”Lean Production” er et begrep med opprinnelse fra bilindustrien, nærmere
bestemt Toyota. Ser man bort fra den siste tidens
gasspedaler som henger seg opp, har den japanske
bilprodusenten blitt kopiert verden over for sin effektive produksjonsfilosofi. Minimere sløsing, øke
verdiskapning, skape flyt i produksjonen og ha rett
planlegging, er noen av elementene filosofien bygger på. Bygg- og anleggsbransjen har utviklet sin
egen gren av filosofien, og kalt den ”Last Planner”.
Dette er en planleggingsmetodikk hvor fagarbeideren eller den utførende står i fokus. «Last Planner»
eller ”siste palnlegger” må forstås som fagarbeideren, det utførende leddet som planen skal komme
10
fra. Noen av forretningsenhetene i Skanska har
kommet langt på vei i bruken av denne produksjonsmetoden, deriblant Skanska Finland. Metoden
sikter mot å få kontroll over produksjonen og
står for forutsigbar, involverende og fleksibel
produksjon.
Hva bør gjøres?
Region Agder har lenge samarbeidet med UiA,
og samarbeidet på Havlimyra kom til som del
av Skanskas utprøving av Lean-praksis i Norge.
Via Byggekostnadsprogrammet ble prosjektet
delfinansiert, sammen med Skanska og UiA. På
Havlimyra bygges barnehager, skole og kultursal
for Kristiansand kommune. HMS og KS rådgiver
John Skaar er en av de som har vært involvert i
Lean-forsøket på Havlimyra fra regionens side. – I
begynnelsen dro alle som skulle ha med planlegging å gjøre på prosjektet til Finland. Der har de
betydelig erfaring med bruk av Last Planner og
Lean på prosjektene. En generell oppfatning av
Last Planner var at det dreide seg om mye av det vi
allerede gjør. I virkeligheten dreier det seg om hva
vi virkelig bør gjøre, sier Skaar.
Bakoverplanlegging
Det tok om lag et halvt år før alle på prosjektet
ble overbevist om at Lean og Last Planner var
veien å gå. – Prosjektet fikk en forståelse for
at man måtte ta hele systemet i bruk, for å få
ordentlig effekt. Såkalt bakoverplanlegging
fikk vi umiddelbar effekt av, og i dag bruker
om lag 75 % av prosjektene i vår region dette,
forteller Skaar engasjert. Bakoverplanlegging
går ut på å kalle inn alle samarbeidspartnere
til planleggingsmøte, så snart man har kontrahert de. Det hele fungerer som et slags kickoff møte. Man setter opp målene og ser hvilke
steg som skal til for å nå de. Hver UE får sin
farge på post-it lapper, og klistrer opp sine mål
på en stor veggplan. Hva må være på plass
før maleren kan male den veggen? Delmål og
hovedmål står klart for alle parter, og folk får
et eierskap til planen de har vært med på å utarbeide. - I løpet av denne prosessen kommer
man alltid over noen momenter som må være
på plass, men som man ikke hadde tenkt over,
mener Skaar.
Forutsigbarhet og eierskap
har vært viktige elementer
i planleggingsarbeidet på
Havlimyra oppvekstsenter.
F.v. Bas Rune Håland, prosjektleder Erik Sandnes og
formann Victor Backlund.
Veldokumentert
Bakoverplanlegging forutsetter åpenhet og
krever tillit, men gir en stor grad av forutsigbarhet. I praksis mener John Skaar det er mulig
for en prosjektleder å dra bort i fire uker, uten
at prosjektet vil få problemer, forutsatt at man
bruker produksjonsverktøyet Last Planner. –
Planleggingen er veldokumentert, og det er en
suksessfaktor. En prosjektleder forholder seg til
en seksukers plan, hvor alt står beskrevet med
tekst. I tillegg leder formennene arbeidet med
treukers planer, hvor siste uke er produksjonsuken. Det foregår et tett samarbeid med basen
spesielt med hensyn til neste ukes produksjon..
Bas Rune Håland forsikrer om at dette også påvirker planpåliteligheten. – Det er ganske kjedelig å måtte gå til sjefen og si at jeg ikke klarte å
se en uke frem i tid.
Faseplanlegging
Prosjektleder på Havlimyra, Erik Sandnes, visste ikke hva Lean Construction og Last Planner
gikk ut på, før hans eget prosjekt ble case for
RELASJON • 1 / 2010
studiet. Nå har han hatt både studenter og professorer fra UiA på prosjektet sitt daglig. Det er
nedlagt 2000 forskertimer på prosjektet, blant
annet av prosjektleder fra UiA, Dr Ing Bo Terje
Kalaas. I tillegg kommer 9000 arbeidstimer fra
studenter. Resultatet er en betydelig mer effektiv produksjon på prosjektet. – Oppsummert
handler dette om faseplanlegging. Ved å bruke
bakoverplanlegging synliggjør man behovet for
å gjøre bestemmelser tidlig, og det setter igjen
krav til byggherren. For driften er det mest å
hente i å involvere de prosjekterende og byggherren tidlig. Få frem beslutningsgrunnlaget. I
Kristiansand kommune har man brukt 10 år på å
planlegge dette prosjektet, men fortsatt er ikke
beslutningsgrunnlaget på plass, sier Sandnes.
Treningssak
Gjennom planleggingsverktøyene merker Rune
Håland positiv forskjell på dette prosjektet,
fremfor andre prosjekter han har vært på. – Her
er alt mye mer gjennomtenkt, og det letter
arbeidet. Vi jobber mye mer strukturert, sier
basen. Formann Victor Backlund synes planleggingsverktøyet fører til bedre involvering av
fagarbeiderne. – Vi i produksjonslinja er bedre
involvert på dette prosjektet. Men det er viktig
at kontinuiteten holdes i planleggingsarbeidet.
Ikke alle underentreprenører har klart å følge
det opp, forteller Backlund. Driftsleder Leonard
Arne Hovden ser hvor viktig involveringen av
fagarbeidere er. - God planlegging er en treningssak. Altfor ofte lages fremdriftsplaner som
ikke er verdt papiret de er skrevet på, nettopp
fordi man ikke har klart å involvere partene.
Positivt for HMS
- Poenget med bakoverplanlegging er at det
gjør fremdriftsplanen god. Du unngår overraskelser, og det gjør prosessene bedre, sier Erik
Sandnes. Bakoverplanleggingen sørger også
for at ad hoc oppgaver unngås og at sikkerheten
bedres. - Alle sikringstiltak er på plass når oppgavene er tenkt utført. Det er uten tvil positivt
for sikkerheten på prosjektet, mener John Skaar.
Tekst og foto: Annett Aamodt
11
Konstruksjon i kulda
Her skal kultursalen på Otta stå ferdig høsten 2010. Til tross for bitende kulde over lang tid, har gjengen klart å holde humøret oppe.
F.v. Olaf Sørberg, Ole Reistadbakken og Bjørn Reistadbakken kler på seg for å jobbe i kulda.
Tekst og foto: Annett Aamodt
På Otta videregående skole og kultursal
utføres byggearbeider når gradestokken viser ned mot – 37 º. Varme klær og god tone
holder folk i gang, men på det verste måtte
prosjektet permittere deler av arbeidsstokken.
I hjertet av Gudbrandsdalen ligger Otta, en av
Norges aller minste byer med 1600 innbyggere.
Otta ble kritisert for å være en lite attraktiv by
med høy fraflytting blant ungdommen, men nå
har Sel kommune tatt grep. Ett ledd i dette er å
rehabilitere den videregående skolen og bygge
en ny kultursal – med fasaden kledd i den kjente
Ottaskiferen. Et samarbeidsprosjekt mellom
Region Øst og Region Spesialprosjekt Bygg.
Krevende prosjekt
- Det har vært mye lokal oppmerksomhet rundt
dette prosjektet, spesielt rundt oppføringen og
bruken av den nye kultursalen, forteller prosjektleder Thomas Willumstad. Kultursalen ligger vegg
i vegg med Otta videregående, og skal huse opptil
375 personer på det meste. Ulike kultur- og fritidstilbud i regi av Sel kommune vil sørge for at salen
blir brukt om kvelden. Arkitekturen og byggstilen
på kultursalen ga prosjektet noen utfordrende betongkonstruksjoner. Bygget skal preges av råmaterialer og skiver av betong skal henge i taket. De
høye veggene i bygget har en helling på 3 grader,
noe som utgjør 60 cm differanse mellom topp og
bunn. – Det har vært en komplisert jobb som har
krevd mer planlegging og arbeid enn vanlig, sier
Willumstad.
Iskaldt
Foruten skifer er Otta kjent for å ha kalde vintre,
det har de ute på prosjektet fått erfare. Sjelden
har det vært så kaldt over så lang tid, som i
vinter. Gradestokken viste ned mot -37 º, og da
skaper kulda driftsproblematikk. – Ni personer
ble motvillig permittert i to uker etter jul, det var
ikke annet å gjøre. Vi får ikke betong når det er
kaldere enn -15 º, pumpebilene setter grensa der.
I tillegg måtte vi vente med noen vegger. Arbeidet
14 år og 180 000 timeverk uten skadefravær
Anleggsverksted Arendal, som er en del av region Fjell og Masse, kunne 30. januar
2010 feire at det var 14 år og ca 180 000 timeverk siden sist de hadde skade som
medførte fravær. Dette ble markert 29. januar med regionsdirektør Ola By,
HMS-sjef Ruth Gabrielsen og maskinsjef Jarle Gausen til stede. Ola By poengterte
i sin tale at godt HMS-arbeid er viktig, ingen skal risikere å bli skadet under sitt
arbeid i Skanska. Han konstatere at de på dette verkstedet hadde lykkes!
I tillegg til rosende ord for det gode resultatet fikk de ansatte også en
velfortjent premiering for innsatsen.
12
går treigere når det er veldig kaldt over lang tid.
Kroppen merker det, og selv om Skanska stiller
godt med klær og utstyr til å holde kulda ute,
så jobber kroppen på høygir når det er ekstremt
kaldt, forteller bas Stein Grønvold. Alt i alt tror
han prosjektet mistet tre til fire uker på
kaldt vær.
Hjelp fra UCO
Så hva gjør man for å gjøre arbeidsforholdene
levelige når kulda herjer? På Otta fikk prosjektet
hjelp fra UCO til å pakke inn hele forskalingen og
stillaset med duk, i tillegg til å sette tak over
stillaset. Propanovner ble brukt til å fyre med
inne i teltet. – Det er klart at kulde betyr
merkostnader, sier Grønvold. Det samme
sier driftsleder Vegard Nystuen. – Tidsmessig
og pengemessig betyr det noe å permittere
ni menn, men vi gjør det vi kan for å fortsatt
overholde tidsfristene. En ting er at vi ikke
får betongen levert, en annen ting er at
den ikke herder når det er så kaldt, sier Nystuen.
• Bilde:
Nederst f.v.:
Rune Byttingsmyr
og verkstedleder
Olav Slaaen med
diplomet. Andre rekke
Frode Gabrielsen og
Arild H. Tveit, tredje
rekke Rune Høyvåg
og øverst Kjell
Hommelgård og
Stig Svendsen.
Jobb i hjemby
Nystuen er kritisk til kontraktsformen som
Oppland fylkeskommune har valgt for prosjektet,
en delt entreprise. Elektro, ventilasjon og rør er satt
ut som egen entreprise, mens Skanska har bygg. –
Det er til tider tungvint og ikke å anbefale, sier han.
Nystuen kommer fra Sel kommunen, som Otta
ligger i. For første gang på 27 år bor han hjemme
og ukependler ikke. Til vanlig jobber han for Oslo
Byggfornyelse, men da han ble spurt om å ta oppdraget av regiondirektør Hans Thomas Gaarder,
fant han ut at det var greit å se kona på en onsdag
også til en forandring. – Det er en overgang å
kunne dra hjem hver dag, men det er veldig ålreit
å kunne være hjemme hos kona også. Han vet han
er savnet i Oslo av prosjektleder Fredrik Norén.
Over 100 års erfaring
Inne på brakka sitter forskalingssnekkerne Bjørn
og Ole Reistadbakken og kranfører Olaf Sørberg.
Til sammen har de jobbet for selskapet i over 100
år, og mener selv at mye av det daglige arbeidet
går på rutine. Det er menneskene og stedene som
varierer. Otta er på ingen måte deres første skoleprosjekt, senest har alle tre jobbet på Follebu skole.
– Vi ville ikke fått gjort noe dersom vi hadde vært
her da det var så kaldt, derfor var det nødvendig
med permitteringer. Det går greit å jobbe i kulda,
men jeg kjenner på kroppen at man har jobbet i
mange år. Hadde jeg ikke vært fornøyd, ville jeg
ikke blitt i jobben så lenge – det er mye bedre for
meg å jobbe fysisk, sier Bjørn Reistadbakken.
Påvirke riggplan
Bas Stein Grønvold bekrefter at involveringen
fungerer på prosjektet. – Jeg føler vi er blitt godt
involvert, og jeg prøver å involvere mitt lag videre.
Vi som jobber her på Otta kjenner hverandre, vi
jobbet også sammen på Follebu. Jeg har et spesielt
godt samarbeid med driftsleder Tore Martin Linn.
Det er viktig at vi ute får påvirke riggplanen. Hvis
avfallssorteringen blir organisert på en god måte,
unngår vi å spille bort masse tid på å flytte ting
rundt. Det er også viktig at jernriggen får ligge på
fast plass og at den holdes ryddig. Vi ute bør få påvirke hvor krana skal stå for å sikre god dekning, og
det er viktig at den er stor nok. Olaf her på prosjektet er en meget dyktig kranfører, men ofte er det
kroner og øre som bestemmer hvor stor krana blir.
Gøy på jobb
Brødrene Reistadbakken og Sørberg får sammen
med de andre fagarbeiderne mye skryt for arbeidet
de utfører på Otta. I tillegg skryter prosjektledelsen
av rett innstilling til jobben. – Både lærlinger og de
andre er veldig dyktige. Vi har prøvd å involvere
fagarbeiderne med basmøter for tømmer og betong hver uke, og føler vi har en god tone og god
dialog. For meg er det viktig at å være en bevisst leder. Jeg er ute hver dag og snakker med de på byggeplassen. Jeg kjenner folk ved navn, men legger
meg ikke borti detaljer for hvordan jobben utføres.
Det er viktig at jeg vet hva som skjer på prosjektet
og det er viktig at folk føler arbeidsglede. Du er en
bedre ressurs for Skanska dersom du har det gøy
på jobb, sier Thomas Willumstad.
Skanska i Norge med god drift
Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge endte på 411 millioner kroner (4,2 %) i 2009, mot 529 millioner
kroner (4,5 %) i 2008. Det samlede volumet gikk ned med 17 % fra rekordhøye 11,4 milliarder kroner i 2008 til 9,75
milliarder kroner i 2009. Nedgangen er i all hovedsak knyttet til lav igangsetting av nye byggprosjekter, spesielt
bolig. På tross av betydelig nedgang i volum økte Skanska sitt samlede driftsresultat fra 324 millioner kroner i
2008 til 352 millioner kroner i 2009. Årsaken er god drift i løpende prosjekter og ingen vesentlige tapsprosjekter.
- Vi er godt fornøyd med resultatet. Til tross for at vi har vært gjennom et tøft år, med omstilling og sterk
konkurranse, har vi greid å skape gode resultater i våre prosjekter. God drift i enkeltprosjekter og ingen
vesentlige tapsprosjekter, samt reduserte kostnader, er hovedårsaken til det gode resultatet,
forteller Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge AS.
RELASJON • 1 / 2010
13
Skanskafondet
Elever og lærere i sameksistens
Tekst og foto: Annett Aamodt
Etter undervisning i brakker og bygdehus, var både barn og voksne
ved Follebu skole glade da den åpnet offisielt på nyåret. – Dette er
en moderne skole, hvor våre behov er blitt ivaretatt, sa en meget
fornøyd rektor Sølvi Bergset.
Follebu skole har en artig forhistorie. Den gamle skolen fra 1876 skulle
opprinnelig rehabiliteres, men da kalkulasjonsfasen viste at å bygge en ny
skole var mer lønnsomt, ga prosjektet i DK Hedmark/Oppland to tilbud: Ett
på rehabilitering og ett på et helt nytt bygg, basert på en tilsvarende skole
på Gaupen. Etter politisk behandling på rekordraske to uker i Gausdal kommune, bestemte byggherren seg for å gå for det siste. Dermed kunne både
fylkeskommune, kommune, elever, foreldre og lærere feire det splitter nye
skolebygget, sammen med prosjektledelsen til Skanska, på åpningen i februar.
Hollywoodtrapp
Prosessen før oppstart var omfattende og innholdsrik. – Først ble det vedtatt
såkalte minimumsløsninger for skolene i Gausdal – hva måtte gjøres. Så tok
vi alle diskusjonene rundt hvilke behov vi hadde her. På 14 dager gikk man
bort fra den opprinnelige løsningen og bestemte seg for å bygge helt nytt.
Resultatet er en moderne skole, og romløsningene preges av det. Vi var
skeptiske til garderobeløsningene. 1. – 3. trinn deler en stor garderobe og 4.
– 7. trinn deler en annen. Det blir veldig mange barn samlet i ett og samme
rom, men det har gått fint. Vi har ingen adskilte soner i skolegården for trinnene. De 150 elevene og alle ansatte lever i sameksistens. I tillegg var vi opptatt av å ha et samlingspunkt. Det fikk vi i en stor trapp, og jeg beskrev den
som ”Hollywoodtrappa” for lokalmedia. Under åpningen ble den omdøpt
og fikk et lokalnavn - nå heter den Manstadbakken, sier Sølvi Bergset.
Energibesparende bygg
Barna lyste av stolthet under åpningen, og brukte ord som gild, moderne
og ”mye bedre enn den gamle”, for å beskrive den nye skolen. Under åpnin-
gen stod de i Manstadbakken, viste frem sine musikalske talenter og sang
egenkomponerte sanger. – Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til første
skoledag, men barna var helt andektige. De er selvfølgelig stolte de også, og
vi er alle glade for å holde til i et energibesparende bygg, forteller rektoren.
Barna synes visstnok det er litt morsomt å fly inn og ut av rom med lyssensorer. Men takket være varmepumper, god isolasjon, automatisk solskjerming,
høy tetthetsgrad og energibesparende vinduer, holder energibudsjettet
gode mål.
Fornøyd byggherre
– At bygget ble energieffektivt, var helt avgjørende for oss, sier Håkon
Kleiven, prosjektleder for Oppland fylkeskommune. – En framtidsrettet løsning ble valgt, og det er vi glade for. Gausdal kommune har hatt en profesjonell byggekomité og jeg har hatt et svært godt samarbeid med Skanska.
Prosjektteamet og prosjektleder Ståle Rorgemoen har vært profesjonelle og
levert kvalitet, hatt orden i økonomien og holdt fremdriftsplanen - alt etter
punkt og prikke. Viktigst av alt er at dette er en god læringsarena for mange
år fremover, mener Kleiven.
Utsatte oppstarten
Prosjektet til Skanska på Follebu ble ledet av Ståle Rorgemoen, en prosjektleder med is i magen og sans for planlegging. I løpet av dette prosjektet
kurerte han flere for støpesjuken. – Vi utsatte oppstarten og utvidet prosjekteringen. Betong- og tømmerarbeidene ble utsatt med en måned, og
vi gjorde mange avklaringer tidlig. Likevel lå vi hele tiden en måned foran
fremdriftsplanen, og jobbet normale dager. I forhold til Gaupen skole gjorde
vi noen forbedringer, blant annet på bærekonstruksjon og dekkeløsninger.
Planløsningene ble endret noe og kantina/skolekjøkkenet ble dobbelt så
stort. I tillegg er belysningen og styringen bedre. Min filosofi er at orden og
ryddighet skal herske på prosjektet. Det gjelder å være god på involvering,
spesielt sin egen stab og egne baser, i tillegg til underentreprenører. Vi var
nøye med å få med de rette underentreprenørene, du får det du betaler for.
Her holdt vi budsjettet, og alle tjente penger - både våre egne og underentreprenører, forteller Rorgemoen.
Stolte elever sammen med rektor Sølvi Bergset på skolens samlingspunkt - trappen med det lokale navnet Manstadbakken.
Dream team
- Skanskatariffen ble fulgt på tømmerarbeidene, noe som var en
suksessfaktor, mener formann Rune Gudbrandsen. Han synes
prosjektet klarte å involvere fagarbeiderne på en god måte. Både
Gudbrandsen og driftsleder Tore Martin Linn ble kurert for støpesjuken. – Jeg ser hvor viktig det er å ha nok tid til å prosjektere. Man
må tenke løsninger og tenke langsiktig. Bruk heller litt mer penger
på utstyr, man får det igjen. Rett bemanning er utrolig viktig, og
her hadde vi et ”dream team”. Vi prioriterte også oppdatering av
riggplan. Ved hjelp av Målekontoret fikk vi hjelp til å forhåndsmåle
hele bygget, og det stemte rimelig bra. Vi fikk gjort om på noen av
bevilgningene innad i prosjektet, blant annet vaktmesterboligen og
en foldevegg vi ikke trodde de kom til å bruke så mye, sier Linn.
Kronjuvel sponset av Skanskafondet
DK-sjef Steinar Fretheim mener Follebu skole er kronjuvelen i skoleporteføljen til Skanska. – Vi er glade for at man endte opp med denne løsningen.
En skole er et lærested, men også et viktig samlingssted og et holdepunkt i
bygda, sa Fretheim under åpningsseremonien. Så kunne Ståle Rorgemoen
komme med en hyggelig overraskelse. – Vi fikk vite at dere ikke hadde midler til sløydutstyr. Derfor tenkte vi at det var en god investering å sponse
utviklingen av fremtidige håndverkere med en sjekk fra Skanskafondet. Nå
håper vi å se noen fra denne skolen om 10-15 år, sa Rorgemoen med et smil.
Rektor Sølvi Bergset hadde sagt hun ville ha det siste ordet. – Denne dagen
er en målstrek for en prosess, og en startstrek for noe annet. Svært få rektorer får gleden av å åpne en ny skole. Jeg har sagt det flere ganger, men jeg
føler meg som en lottomillionær, avsluttet hun.
F.v. Emma Bunde, Mari Nordbunde, Tollak Lunde og Bjørn Skog i det nye biblioteket.
Gausdals nye stolthet: Follebu skole
14
RELASJON • 1 / 2010
15
Skanska Bolig
Tor Glomvik
Karin Michaelsen
Skanska RDN Awards
Salgssjef i Skanska Nya Hem, Kaj Stenman, holdt
et engasjerende foredrag under The RDN Days.
En viktig del av The RDN Days var også
lanseringen av Skanska RDN Awards, med
hovedformål å fremme de beste prestasjoner
i 2009. Prisene er i følgende kategorier: Project
of The Year, Customer Obsession, Internal
Customer Obsession, RDN Brand, Sherpa,
Safety og Green.
Fra organisasjonen i Norge var det Karin
Michaelsen, Assortment Manager i avdelingen Market & Consumer (MAC) som vant
”Customer Obsession Award”. Prisen, som deles
ut til de som har gjort en utmerket god innsats
for å oppnå kundetilfredshet, går til én RDNansatt i hvert land. ”Karin setter alltid kunders
ønsker foran alt og brenner for kundetilfredshet
i sitt daglige arbeid”, heter det i prisbegrunnelsen.
Nadja Skarbø og Juliana Lima fra Skanska Bolig
– engasjert i gruppeaktivitetene.
For første gang
samles hele
RD Nordic
Den andre fra Skanska Bolig som stakk av
med en Skanska RDN Award, var Tor Glomvik,
Controller i finansfunksjonen. Han kunne glede
seg over prisen ”Internal Customer Obsession
Award”, som har til hensikt å fremme ekstraordinære innsatser for å bistå våre ”interne kunder” – dvs våre kolleger. ”Tor deler kunnskap
som en naturlig del av hans jobb. Gjennom de
vanskelige tidene i 2009, har han vært en viktig
støtte for flere ansatte”, i følge prisbegrunnelse.
Skanska Bolig
investerer i nye tomter
Tekst og foto: Meylin S. Loo
Bare siden nyttår har RD Nordic (RDN) gjort store investeringer i
nye tomter. I januar gjorde Skanska Bolig sin første tomteinvestering
siden våren 2008.
Lars Björklund, BUP i RD Nordic, inviterte til The RDN Days for første gang.
Tekst: Meylin S. Loo
En unik mulighet til å treffe nye kolleger,
troen på veien videre og mye moro, var blant
de sterkeste inntrykkene deltakerne fra Norge,
Sverige, Finland og Tsjekkia var etterlatt med.
Aldri tidligere har hele Residential Development
Nordic (RDN) vært samlet til ett og samme møte:
The RDN Days 2010. Dermed var det litt av en opplevelse å endelig kunne treffe de ca 300 forventningsfulle RDN-ansatte på Hasseludden Yasuragi
konferansesenter i Stockholm 13.-14. januar.
Noen svært fornøyde kunder tok turen til The RDN
Days for å fortelle om sine erfaringer.
16
Skanskas CEO, Johan Karlström, innledet hovedprogrammet med et innlegg om Skanskas styrke og
historie – et foredrag som ble møtt med stor
applaus, og åpnet for en rekke spørsmål og
diskusjoner.
Veien videre
Etter en lang tid preget av et tøft boligmarked, samt
endringer og forandringsprosesser i selskapet, var
hensikten med møtet å vekke forståelse og
engasjement til veien videre.
RDNs topp prioritetsområder for 2010 ble tydelig
kommunisert. Det fokuseres på å fremme god
ledelse og kompetanseutvikling internt i selskapet.
Som et steg mot å bli fullstendig kundeorienterte
satses det på å fremskaffe mest mulig kundeinn
Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig, viser frem en av tomtene på Kilenveien, som nylig er blitt kjøpt.
Til sammen skal dette være et steg mot RDNs visjon om
å bli Nordens ledende boligutvikler – kundens førstevalg.
Tomten som da ble kjøpt ligger i Kilenveien 10 på Fornebu, nabotomten til
Arnebergs Have som er et av Skanska Boligs pågående boligprosjekter. Kjøpet
åpnet for at ytterligere en nabotomt ble kjøpt; Kilenveien 7-13. Til sammen
utgjør tomtene omtrent 150 byggretter.
- Dette er veldig attraktive tomter, og vi har valgt å utvide konseptet til
Arnebergs Have. Det er absolutt fordelaktig for oss å kunne dra stordriftsfordeler på boligkonseptet, sier Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig.
Det er ikke bare på Østlandet Skanska Bolig har valgt å utvide tomtebanken.
Det er også investert i et større tomteområde på Tastarustå i Stavanger.
- Det har vært inspirerende og gøy å møte kolleger fra
andre land. Som nyansatt har jeg fått et tydelig bilde
av RDNs satsing og retning fremover, og det er spesielt
motiverende å se at ledelsen brenner for veien videre,
forteller en fornøyd Morten Brodin, salgsansvarlig i
Skanska Bolig.
Området er en del av et større utbyggingsområde, hvor Skanska har byggretter
for ca 200 leiligheter og 50 trehus.
- Stavanger er i et markedsområde RDN ønsker å investere kraftig i. Alle våre
tomtekjøp siden nyttår markerer at vi nå går inn i en tid med vekst og økt
lønnsomhet. Det bekrefter vår vilje til å investere, sier Magnus Hvam, Country
Manager i PD&E (Product Development & Execution).
sikt og integrere dette i alle ledd i verdiskjeden. I tillegg
er utvidelse og tilpasning av tomtebank til dagens
markedspotensial, høyt prioriterte felt. Derav også
fokus på å starte nye prosjekter. På produktutviklingssiden er det Green og innovasjon som står høyt på listen.
RELASJON • 1 / 2010
17
Portrett
Grønn eiendomsutvikling
Tekst og foto: Annett Aamodt
Lise Bergflødt har gått fra å jobbe med det grønne initiativet i
Skanska AB, til nyetableringen av kommersiell prosjektutvikling i
Norge. Nå er hun klar for å forvalte Skanskas penger gjennom utvikling av grønne eiendomsprosjekter og dermed kunne tilby miljøriktige lokaler til det norske leietakermarkedet.
Det å starte noe nytt skremmer ikke Lise Bergflødt, det kan heller virke som
utfordringer driver henne. Skanska Commercial Development Nordic (CDN)
er en kommersiell utviklingsenhet, og hennes tredje forretningsenhet i
Skanskasystemet. Fra før av har hun jobbet med prosjekteringsledelse og
eiendomsutvikling i Norge og miljøriktig bygging i Skanska AB.
Fra 1. januar ble Skanskas kommersielle utviklingsenhet etablert i Norge,
som en av 14 forretningsenheter i Skanska globalt. Forretningsideen er å
investere i og utvikle eiendomsprosjekter, som kontorbygg og logistikkbygg.
Styrken til denne Skanskaenheten er først og fremst muligheten til å forvalte
Skanskas egne midler i prosjektene. Metoden Skanska Eienomsutvikling
arbeider etter, krever at tomt, leietaker og kjøper av det ferdige prosjektet,
skal være på plass før prosjektstart. CDN kan kjøpe en tomt på spekulasjon.
Lønnsom forvaltning av Skanskas kapital
Lise Bergflødt er en av tre som skal jobbe i det norske CDN teamet som en
start, ledet av svenske Niklas Grimslätt. Arbeidet er godt i gang. – Akkurat
nå jobber vi med å skaffe oss en oversikt over prosjektmulighetene rundt
Oslo og Stavanger. Det er disse to geografiene vi vil konsentrere oss om i
første omgang. Vi ser etter ubebygde tomter eller tomter med eldre eksisterende bebyggelse, med mulighet å bygge fra 8000 kvadratmeter og større.
Sentralt beliggende kontorbygg eller lager og logistikkbygg langs hovedveinettet er hva vi skal utvikle. Målet for 2010 er å sikre oss to utbyggingsmuligheter gjennom kjøp av tomter. Vi er satt til å forvalte Skanskas penger gjennom å utvikle prosjekter, og til syvende og sist tjene ennå mer for selskapet,
forteller hun engasjert.
Målrettet setter
Og engasjement, det er noe som kjennetegner Lise Bergflødt. – Thor Johs.
Hegna i Skanska Eiendomsutvikling sammenlignet meg en gang med en
setter som løper i sikksakk et stykke foran og snuser, men som alltid holder
fokus og kursen mot målet. Det er nok ingen dårlig beskrivelse.
Hun vokste blant annet opp i Brussel, og kunne snakke bedre fransk enn
norsk inntil hun var seks år. Sang, dans og design av egne klær gjorde det
tidlig klart at hun var nevenyttig og uredd. Da studietiden kom, stod valget
mellom arkitektur, industridesign eller sivilingeniørstudiet. – Jeg husker at
arkitektur fristet, men det var dårlige tider for arkitekter akkurat da, og
dermed falt valget på sivilingeniørstudiet i Nord Sverige. Som ingeniør
har man store valgmuligheter, og det appellerte til meg.
leietakerne vil ha. I Oslo er for eksempel tilgang til offentlig transport
viktigere enn i Stavanger. Men hovedstaden har mangel på tomter, og det
vi synes er interessant, er vi ikke alene om. I Oslo har leietakere ofte en god
planleggingshorisont. I Stavanger er denne mye kortere, noe som gjør at
eiendomsutviklere ofte må starte på spekulasjon, uten å ha leietakeren
på plass.
Grønne prosjekt
De siste to årene har Lise jobbet for Skanska ABs grønne initiativ. Hun har
vært en forkjemper for miljøsertifiseringen LEED, og vil fortsette med å jobbe frem LEED prosjekter. – Alle CDN prosjekter skal LEED sertifiseres, til minimum gullnivå, men til platinum hvor det er mulig. Det er selvfølgelig en fordel at vi selv er byggherre og kan ta beslutninger for våre prosjekter. Vi LEED
sertifiserer fordi det vil gjøre våre bygg mer attraktive for leietakeren. Det
17 000 kvadratmeter store kontorbygget Gårda i Gøteborg, har aktivt brukt
argumentene LEED gir overfor leietakere. Skanska i Gøteborg flytter inn der
i 2011. Vi ser også at internasjonale investorer i all hovedsak etterspør LEED.
Bedrifter etterspør miljøriktige bygg, men kundene er ikke spesielt villige til
å betale høyere husleie per kvadratmeter for det ennå. Derfor må vi synliggjøre tiltak som arealeffektivitet og lavere energikostnader, som gir en totalt
lavere leiekostnad over tid. Gjennom det kan vi vise til den langsiktige
investeringen en miljøsertifisering er.
Norge vs Sverige
Andre beskriver Lise som en person opptatt av miljø og grønne løsninger,
men selv mener hun at hun ikke er ”ekstremt grønn”. – Jeg er opptatt av
trender og utvikling i samfunnet, og et aspekt av dette – miljøriktig bygging
– er både viktig og samfunnsnyttig. Grønne bygg har en større verdi
for fremtiden og er lettere å selge. Entreprenørbransjen er ikke den mest
endringsvillige bransjen, men det grønne har allerede satt sitt preg. På
midten av 90-tallet da jeg jobbet for Statoil i Stockholm, oppdaget jeg at
svenskene var kommet lenger enn oss på miljø og grønne løsninger.
Noen ganger er vi oss selv nok her i Norge, men vi kommer etter.
Kommet hjem
Akkurat nå er Lise glad for å ha Oslo som hovedbase og kutte ned på reisingen. De to siste årene har det vært mye av det siste, men hun kan anbefale
alle å gripe muligheten til å jobbe for Skanska AB og andre Skanskaenheter
dersom den skulle by seg. – Hvis jeg skulle gitt et råd til unge Skanskaansatte, så må det være å tørre å utfordre og tro på det du gjør. Vær tålmodig og bygg egen kompetanse, men grip sjansene. Selv ville jeg ikke vært
foruten de to årene i AB, jeg har lært enormt og ikke minst skaffet meg et
stort internt nettverk. Man lærer av å jobbe sammen med folk fra ulike forretningsenheter, med forskjellige språk og ulik kultur. Likevel har jeg alltid
hatt interesse for tidligfasearbeidet, og det er naturlig for meg å jobbe
med prosjektutvikling og eiendom. Kanskje har Lise kommet hjem?
Konkurransefortrinn
Etter endt studietid var det ikke først og fremst entreprenørene Lise ønsket
å jobbe for, men hun kom stadig innom de likevel. Som konsulent og for
Statoil – i Sverige. Derfor ble det heller ingen unaturlig overgang å begynne
i et svensk selskap. – Jeg føler meg trygg på de valgene jeg har gjort, og er
glad for at jeg begynte i Skanska. Selskapet har gitt meg mange spennende
muligheter, det har vært opp til meg å gripe de. Med den nye jobben i CDN
føler jeg at jeg får ennå en stor sjanse. Vi er på offensiven og er nødt til å
jobbe utadrettet, men det er en stor trygghet å vite at man har et bunnsolid selskap bak seg. Tenk bare på all den kompetansen og erfaringen vi i
Skanska sitter på. Å kunne spørre entreprenøren om pris er et stort
konkurransefortrinn, vi sitter jo på hele verdikjeden selv - også i de prosjektene hvor vi selv er leietakeren. Det minsker risikoen for alle parter.
Kundefokus
Skanskas kommersielle eiendomsutvikling har akkurat nå ti pågående
prosjekter i Norden, hvorav seks i Sverige, ett i Finland og tre i Danmark.
Prosjektene står for 115 100 kvadratmeter bygg. I Sverige sitter man på en
tomtebank med eiendommer som ble kjøpt for mange år tilbake. Det er
ikke situasjonen i Norge. – Vi har kartlagt hvilke områder i Oslo som er
attraktive for oss, men nøkkelen til alle eiendomsprosjekter er leietakeren det er vår kunde. Det viktigste for oss er å vite hva disse kundene er ute etter
og hvilke behov de har – helst lenge før det står i avisene. Derfor er vi nødt til
å ha stort kundefokus og være i jevnlig dialog med potensielle leietakere av
større arealer. Oslo og Stavanger har noen forskjeller når det gjelder hva
18
Kollegaene Lars Holm og Tor Johs Hegna fra
Skanska Eiendomsutvikling beskriver Lise
Lars Holm: - Lise er dyktig, engasjert og vimsete. Hennes
beste egenskap må være hennes smittende, positive vesen. En
god historie om Lise? Det var i alle fall et uforglemmelig øyeblikk da hun midtvinters kom miljøfrelst syklende nedover
Bogstad-veien i Oslo, med PC i forkurven. Behold bakkekontakten videre, Lise.
Tor Johs Hegna: - Lise kan beskrives med våre kulturtrekk,
hun er åpen, ydmyk og helhetstenkende. Hennes beste egenskap må være det stadige ønsket om å utvikle seg. Lise var den
første som definerte og kommersialiserte begrepet miljøriktig
bygging, og brakte det opp på strategisk nivå Skanska Norge.
Et råd for fremtiden må bli å ikke glemme One Skanska tanken om ett Skanska.
Lise Bergflødt planlegger å
benytte miljøsertifiseringen
LEED på alle prosjekter Skanskas
kommersielle utviklingsenhet
(CDN) utvikler.
RELASJON • 1 / 2010
19
Årets rekruttering av
nyutdannede er i gang
Tid for nye ID-kort
Den første toårige perioden for
ID-kort har utgått, og tiden for å
bestille nye kort har kommet. I den
forbindelse er det viktig at våre leverandører og samarbeidspartnere
er klar over hvilken type ID-kort
som kreves på Skanskas prosjekter.
Det er kun ett gyldig ID- kort for byggebransjen i Norge, men kortet som
utstedes av Arbeidstilsynet kan bestilles
med bransjekoding. Bransjekoding betyr
at all informasjon som er synlig på
kortet også finnes elektronisk i kortet.
Ifølge Skanskas retningslinjer er det et
krav at våre bygg- og anleggsprosjekter
har bransjekodete ID-kort. Dette er en
forutsetning for å kunne jobbe på våre
prosjekter. Bransjekodet ID-kort kan
leses elektronisk. Dette betyr ikke at
kortet må ha chip, men at kortleverandøren har forhåndsprogrammert en
såkalt bransjekoding i kortet. Skanskas
standard kontraktsbestemmelser for
underentrepriser stiller allerede krav om
at underentreprenører skal ha ID-kort,
og at kort med standard bransjekoding
skal benyttes.
Informasjon til leverandørene
Det er utrolig viktig at våre leverandører
får informasjon om hvilken type kort vi
krever, slik at vi er sikre på at rett kort for
neste toårs periode blir bestilt. Den
sentrale innkjøpsorganisasjonen til
Skanska sørger for at informasjon i disse
dager går ut til våre faste leverandører.
Det er viktig at også våre underentreprenører på det enkelte prosjekt får informasjon om at ID- kort med bransjekoding må velges ved bestilling av ID- kort
fra nå av. Alle ansatte i Skanska vil også
få fornyet sine ID-kort, men for oss er
bransjekodingen lagt inn automatisk.
• Kim Alexander Larsen viser frem kortleseren som brukes til å lese den elektroniske informasjonen som sitter i bransjekodet ID-kort
Disse unge håpefulle studentene fikk hver sin t-skjorte og beskjed om å ta kontakt igjen om noen år,
så kunne det kanskje bli jobb.
Onsdag 10. februar gikk startskuddet
for årets rekruttering av studenter
og nyutdannede. Skanska møtte
studentene på næringslivsdagen på
NTNU med en ny og velpolert stand,
nye t-skjorter i Skanska-design og et
tydelig budskap; vi skal ta inn 60
nyutdannede til fast jobb; 50 studenter får tilbud om sommerjobb; og
sist men ikke minst 50 % av de vi
ansetter i år skal være kvinner.
Skanskas nye stand var den fineste på næringslivsdagene
på NTNU. Fra venste: Anne-Mette Moen, Vibeke Fjeld,
Marte Dille-Skistad og Linn Delbæk.
20
Pål P. Syse, konserndirektør med ansvar
for HR og kommunikasjon, var hjertelig
til stede for å sjarmere studentene. Han
var svært fornøyd med den nye standen,
og mente Skanska vant den uhøytydelige
konkurransen mellom standene under
årets Næringslivsdager overlegent.
- Med den vekststrategien vi nå er i ferd
med å legge har vi en stor utfordring i
forhold til å rekruttere det antallet vi er
ute etter. Det er faktisk slik at Skanska
alene kunne tatt inn 25 % av byggfagstudentene i årets kull på NTNU. Det er
derfor viktig å være tilstede både her, på
NTNU og på de andre universitetene og
høyskolene rundt omkring i landet. Skal
vi dømme etter responsen vi har fått her i
dag tror jeg imidlertid vi skal klare å få tak i
de vi ønsker. Diverse undersøkelser har vist
at vi er den mest attraktive arbeidsgiveren
i byggenæringen, og det er godt å erfare
at dette stemmer i møte med studentene,
avslutter Syse.
Næringslivsdagen på NTNU er kanskje den
viktigste arenaen i forhold til studentene
på NTNU. Standen var godt besøkt og det
var mange studenter som ønsket å få en
fot innenfor i selskapet.
Prøveprosjekt som kobler ID-kort og seriøsitetsarbeid
På prosjektet NVE (Middeltunsgate) i Oslo
gjennomfører Skanska for tiden et prøveprosjekt hvor vi forsøker å utnytte mulighetene som ligger i at ID-kortet kan ha
elektronisk informasjon (såkalt bransjekodet
kort). Prosjektet virker lovende, men har
møtt på en utfordring da det viser seg at
svært få av våre UEer har bransjekodet kort.
Jeanette Sandstad synes det er synd at så få av
våre underentreprenører har bransjekodet kort.
Hun har imidlertid stor tro på systemet som testes
ut. – Vi har nå et godt verktøy til å fortløpende
gjøre kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i det enkelte prosjekt. Dersom myndighetene kommer
og gjennomfører kontroll kan vi enkelt ta ut lister
RELASJON • 1 / 2010
over hvem som er på prosjektet. I tillegg har vi
mulighet til å ta ut lister tilbake i tid dersom det
mot formodning skulle dukke opp en sak i forbindelse med ordningen med solidaransvar,
forteller Jeanette.
Det er et svært enkelt system, som baserer seg på
en kortleser som er koblet til en PC med tilgang
til et nettbasert program. - Alle som jobber på
dette prosjektet blir registrert første gang de kommer til prosjektet. De gjennomgår først personlig
sikkerhetsinstruks. Deretter leses informasjonen
som ligger i kortet. Informasjonen kommer opp
på en skjerm, og vi legger inn hvilket fag personen
jobber med samt hvor lenge han eller hun skal
være sysselsatt på prosjektet. Slik sitter vi med
komplette lister over hvem som er på prosjektet
og hvilke selskaper den enkelte jobber for, forteller Kim Alexander Larsen, som er prosjektingeniør
og som følger opp prøveprosjektet på prosjektet.
- Systemet er enkelt og effektivt, og hadde våre
leverandører hatt riktig type kort, ville vi spart oss
for masse arbeid i forhold til føring av mannskapslister. Systemet har også et stort potensial i forhold til å linke det opp mot PSI og HMS-advarsler,
forteller Larsen.
Selv om det prosjektet har møtt på en rekke
utfordringer, vil ikke Jeanette Sandstad kalle prøveprosjektet mislykket. - Vi har fått avdekket viktigheten av å informere skikkelig hvilke type kort
vi krever at leverandørene våre bestiller. Dette tar
vi tak i nå som svært mange må bestille nye kort,
avslutter Sandstad.
21
Feiring av 2009-jubilantene
I 2009 feiret Skanska til sammen 91 jubilanter. De har alle vært
ansatt i Skanska i 25 år, 30 år eller 40 år. De fleste var til stede ved
feiringen på SAS-hotellet i Oslo, 15. januar i år. Administrerende
direktør Petter Eiken sa at bak hver og en av jubilantene lå det mye
kunnskap, fellesskap og samarbeid, og han takket for den store
innsatsen.
• 25 års jubilanten Tor Ivar Bothner startet som lærling i selskapet og jobber i dag
som forskalingssnekker og hovedverneombud i Region Øst, DK Romerike. – HMS
er det området som har endret seg mest på de 25 årene jeg har jobbet i selskapet.
Etter at sikkerhetsuka ble innført, bedret også holdningene seg til sikker produksjon,
mener Bothner.
Det ble utdelt gullklokker til 25-års jubilantene. 30 års jubilantene
mottok 30-årsmedaljen fra Norges Vel for lang og tro tjeneste samt
mansjettknapper eller hals-smykke. 40 års jubilantene ble takket
med gavekort og blomster.
Fakta:
30-års medaljen fra Norges Vel er en varig anerkjennelse for verdifull
innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste ble opprettet i 1888 for å anerkjenne ansattes innsats i landbruket og private husholdninger. – Mange
spør om ikke medaljen har gått ut på dato, men den er faktisk like aktuell
som tidligere og det tildeles mer enn 4000 i året, sier markedsansvarlig
Eli Aaserud Heiberg i Norges Vel.
• 40 års jubilanten Paul Roar Engeli startet som læregutt i
armering på Helsfyr verksted, og jobber i dag som jernbinder. Han har opplevd mye gjennom jobben, men føler han
ikke fikk fulgt opp barna nok. – Jeg føler jeg har ofret mye,
jeg har tross alt vært alene med tre barn. Jeg har tenkt på
at han jobber i en risikoutsatt bransje, sier hans kone Gerd
Hvidtsten Engeli. – I dag er vi forsiktigere og tenker mye
mer på HMS, det var ikke sånn før. Jeg har alltid hatt et
godt arbeidsmiljø rundt meg. Det er morsomt å få til noe,
som vi gjør på våre prosjekter, sier Engeli.
• Jubilanten Svein Ask fra Skanska Bolig kunne
fortelle at holdningen fra selskapets side til familie
og pårørende i alle fall har endret seg. - Jeg måtte
reise ut på mitt første prosjekt vel vitende om at min
daværende kone hadde termin nært forestående.
De trengte meg som stikningsingeniør ved Lista
Aluminiumsverk. Dagen etter jeg kom frem fikk jeg
vite at min datter var født, sier Ask. Her sammen
med sin kone Hilde Scharning-Ask.
• Ivan Hellesø kunne feire 30 år i selskapet, hvorav 25 år
som aktiv i tillitsmannsapparatet. Han startet som forskalingssnekker og jobber i dag som HMS-inspektør på Ormen
Lange. – Skanska er et solid selskap å jobbe i, derfor har jeg
ikke skiftet beite. Vi opererer i en risikoutsatt bransje som
trenger strenge sikkerhetsregler, og holdningene har endret
seg. Før var vi cowboyer, nå jobber vi helt annerledes. Da
han hadde små barn, var han ukependler. – Når jeg ser på
mine barnebarn i dag, ser jeg at jeg har ofret mye for jobben
ved å være så langt hjemmefra, sier Hellesø, som hadde tatt
med seg kona Unni på jubilantfeiringen.
• I løpet av 40 år har Nils Per Benjaminsen aldri vært permittert. – Jeg har virkelig gledet meg til denne jubilantfeiringen. Det har vært mye jobb opp gjennom årene, men det
er mye greie folk i bransjen. Jeg har trivdes og hatt gode kollegaer, sier han. Kona Turid
forteller at han stort sett har bodd hjemme, men at han til tider har jobbet veldig mye. –
Noen dager kom han hjem, spiste middag og dro på jobb igjen, forteller hun.
40-årsjubilanter
Nils Arne Arefjord, Nils Per Benjaminsen, Tor Aksel Bjørnsen, Paul R. Engeli,
Alf Endre Moseid, Arne Hatterud, Atle Helgheim, Egill Kvamsø, Agnar
Steindal, Sigvald Stene, Svein Ask.
30-årsjubilanter
Kjell Alstad, Helge Antonsen, Peder Børresen, Tor Olav Breilid, Bjørn Morten
Bruvik, Martin Bruvik, Magnar Dåvøy, Tore Eggen, Tom Ove Ekre, Jo Furunes,
Ulrik Furunes, Oddmund Hansen, Toril Hansen, Ottar Haugmoen, Ivan
Hellesø, Leidulf Johannessen, Bjørn Oddvar Johnsrud, Ivar Jøranli, Karl Tobias
Karlsen, Bjørn Kielland, Terje Mathisen, Jarle Audun Meek,
Alf Endre Moseid, Wilhelm Myrland, Jan Nordstrand, Per Kåre Olsen, Geir
Østlie, Bertil Parnas, Geir Pedersen, Allan Werner Rennan, Jan Erik Skogen,
Knut Solvoll, Roar Sve, Victor Tasca, Bjørn Wilhelmsen, Geir Østli.
• Østfoldbenken samlet seg for fotografering. F.v. adm.dir. Petter Eiken, Helge Antonsen, Terje Mathisen og Tor Olav Breilid.
25-årsjubilanter
Bjørn Johnsrud hadde tatt med seg kona Eldrid på jubilantfeiringen. – Jeg har blitt
30 år i selskapet fordi jeg har trivdes godt og hatt gode kollegaer. Det er en spennende bransje. Holdningene var annerledes før, og det var flere cowboyer enn det er
nå, sier Johnsrud. Og kona Eldrid føyer til: - Man blir selvstendig av å være gift med
en anleggsmann, men fordelen er at han er en handyman hjemme, sier hun og ler.
22
Lars Aasen, Sigurd Andersen, Ragnar Berg, Tor Ivar Bothner, Per Arne
Christiansen, Erik Dalen, Øyvind Damås, Ståle Edland, Are Eliassen, Yngvar
Fossebrekke, Alf Ove Haddeland, Turid Haider, Morten Hasle, Tommy
Hermansson, Svein Robert Hjoberg, Gro Hummelshøj, Rune Ingebrigtsen,
Nina Jacobsen, Stig Andor Johansen, Ronny Jørstad, Geir Krutnes, Tom
Wollert Larsen, Roger Løkke, Einar Mjåland, Mads Moen, Svein Myhra, Berit
Larsen Myhre, Øivind Nilsen, Kaj Nyholm, Arvid Nymoen, Jon Petter Omholt,
Mikael Patriksson, Rolf Inge Ræstadholm, Frode Sæther, Arvid Bjarne Schultz,
Knut Skare, Bjørn Slåttedalen, Svein Sørensen, Glenn Stapnes, Geir Inge
Stokdal, Jostein A.O.Stormo, Peder Arne Svendli, Anders Tandberg, Kjell
Verge, Tom Erik Viberg, Bjørn Vika.
• Turid Haider er kontorleder på prosjektet Royal
Christiania i Oslo. Hun har ikke hatt en eneste kjedelig
dag på jobb fra hun begynte i Region Oslo på 80-tallet. – Vi i Oslo er en klikk, og jeg trives veldig godt. Jeg
har vært på jubilantfeiringen tidligere og sett på andre,
men i dag er det min tur, sier Turid Haider.
RELASJON • 1 / 2010
• Alf Endre Moseid ble ved en feiltagelse glemt da han var 30
års jubilant for ti år siden, og kunne dermed feire både 30 og
40 års jubileum denne gangen. – Da jeg jobbet på anlegg på
Finse, fikk jeg kona mi, Kari, til å komme opp og være kokk.
Hun trivdes godt, og det har jeg også gjort opp gjennom
årene, sier den blide sørlendingen.
23
Fokus på mennesker
Tre nye regiondirektører:
Feiringer
Region Nord
50 år
Grete Rolandsen
Skanska Employee Ownership Program
Aksjespareprogrammet for Skanska-ansatte
Nytt om SEOP – aksjespareprogrammet for Skanskas ansatte
• Selvangivelse 2009
Skanska Norge har prøvd å få til en løsning med
Verdipapirsentralen og Skattedirektoratet, for å få laget en
automatisert løsning for utfylling av selvangivelsen for våre
ansatte. En automatisert løsning har dessverre ikke vært mulig
å få til. Aksjekontoret vil derfor utarbeide en veiledning for våre
aksjeeiere, for hvordan å fylle ut selvangivelsen. Veiledningen
vil være aksjeeiere i hende innen 15. april via e-post eller
per brev. Det er derfor viktig at alle aksjeeiere har oppdatert
Aksjekontoret med riktig e-post og adresse. Dersom du månedlig mottar brev/kvittering fra Royal Bank of Canada (RBC) på din
investering, er adressen riktig. Ta kontakt med Lars Kr. Torp på
tlf 93 44 46 61, e-post
[email protected] eller brev
Skanska Norge AS
Aksjekontoret
Postboks 1175 Sentrum
N-0107 Oslo
For de som må fylle ut selvangivelsen før 15. april, vil veilederen
også være tilgjengelig på våre intranettsider og på HTU-sidene
fra 19. mars www.skanska.no/htu
Brukernavn: HTU
Passord: §Fagarbeider1
• Resultat for 2009
I 2009 oppnådde Skanska Norge vårt outperform-krav på 4%.
Beslutningen om eventuell utdeling av prestasjonsaksjer vil
fattes av styret i Skanska AB etter at resultatene for 1. kvartal
foreligger. Det ligger et forslag til behandling på generalforsamlingen om utdeling av utbytte på 6,25 SEK per aksje for 2010.
• Mål for 2010
Outperform-mål er betegnelsen for målet de ulike forretningsenhetene i Skanska skal forsøke å oppnå hvert enkelt år. Målene
settes av styret i Skanska AB. For 2010 er outperform-målet todelt. Driftsresultat blir målt i ”Earnings Before Interest & Taxes”
(EBIT), med skille mellom resultat i prosent og faktisk resultat.
Hvert av målene teller 50% og er for 2010 satt til:
EBIT %: Startpunkt: 2,2%. Outperform: 3%.
EBIT resultat: Startpunkt: 181 millioner NOK.
Outperform : 240 millioner NOK.
er ansatt som ny
regiondirektør i
Region Nord. Hun
kommer fra stillingen som adm.dir.
for Perpetuum, et
avfallshåndteringsselskap i Troms og
Finnmark. Grete
har lang erfaring
fra byggebransjen
i Nord-Norge, bl.a.
med syv år som
utviklingssjef i Bjørn Bygg og to år som prosjektleder i Veidekke. – Jeg er overbevist om at Grete
har det som skal til for å konsolidere og strukturere virksomheten vår i nord, sier konserndirektør i ledergruppen, Trond Krogstadmo.
Hun starter ca. 1. august.
Region Skanska
Eiendomsutvikling
Odd Arve Fuglem (56)
kommer fra stillingen
som regiondirektør
for Midt-Norge.
Han har gjort en solid
jobb som leder av
regionen og leverer
fra seg en av selskapets mest veldrevne enheter.
Odd Arve har spisskompetanse innen
prosjektutvikling og
tidligfasearbeid, noe som kommer godt med
som leder av Skanska Eiendomsutvikling.
Region Midt-Norge
Jomar Grøtan (50)
tar over som ny
regiondirektør etter
Odd Arve Fuglem.
Jomar er en erfaren
leder som har hatt
flere lederstillinger i
Skanska Midt-Norge.
Han har vært både
anleggsleder, prosjektleder, distriktssjef, og nå sist leder
for prosjektutvikling
i regionen. Jomar er
trygg og solid men også nytenkende og har
høy integritet både internt og eksternt, uttaler
konserndirektør Trond Krogstadmo.
03/4
04/4
06/4
7/4
15/4
15/4
17/4
17/4
17/4
20/4
22/4
26/4
01/5
05/5
09/5
09/5
11/5
13/5
15/5
19/5
01/6
8/6
15/6
18/6
28/6
29/6
30/6
Jomar Grøtan
Øistein Bråthen
Harald Solheim
Per Grøtte
Tor Midtun
Rolf Østli
Espen Robertsen
Tore Stenbek
Tor Kristiansen
Marek Rozum
Geir Olsen
Arnt Inge Bråthen
Per Gunnar Edvardsen
Roger Olav Myklebust
Bjørg Synnøve Nesgård
Odd-Geir Damås
Espen Norstrøm
Peter Grønlund
Leif Ivar Øyen
Øystein Lie
Halvor Solberg
Vidar Berge
Kjersti Elmholt
Gøran Fredriksson
Geir Helge Susort
Karl Erik Eriksson
Svein Anders Mossing
60 år
07/4
07/4
09/4
21/4
01/5
03/5
05/5
07/5
09/5
12/5
17/5
20/5
27/5
29/5
30/5
31/5
12/6
21/6
23/6
28/6
29/6
Harald Dykesteen
Trond Damås
Olav Leiv Vengstad
Tormod Silli
Jarle Sæthe
Arvid Askeland
Hans Olav Ormset
Halgrim Treverket
Magne Hagen (bygg)
Odd Lilleseter
Halvard Slåttedalen
Per Arne Nilsen
Keith Ridd
Torbjørn Kjoberg
Olav Werner Karlsen
Jan-Arthur Bergli
Svein Normann Jacobsen
Sveinung Jonassen
Erna Merete Aass
Bernt Tore Sundberg
Knut David Vea
Førstehjelpsopplæring
IPN øker kapasiteten
Skanska Norge AS har inngått avtale med Norsk Luftambulanse (NLA)
og Norges Røde Kors når det gjelder førstehjelpsopplæring av ansatte.
Kursene bestilles via eFFECT. Det anbefales at kurset bestilles minst
3 uker før kursdato. Kursene bestilles gjennom eFFECT med søk på
Skanska HMS. Der finner man informasjon og kan velge hva som
vil være aktuelt for prosjektet.
Skanska Industrial Production Nordic (IPN) øker nå kapasiteten for
levering av trehus. I 2010 oppføres en ny produksjonsfabrikk i Gullringen,
og dagens produksjon opptrappes for levering til alle Skanska RDN
(Skanska Bolig) trehusprosjekter i Norge og Sverige (utenom dagens
BoKlok produksjon). IPNs ambisjon er på sikt å omfatte all produksjon av
trehus/småhus. Dette betyr at alle trehus basert på Skanska Xchange single
plattform heretter må bestilles fra IPN. Xchange-plattformen for trehus/
småhus vil bli justert i forhold til denne beslutningen, og samarbeidet
mellom Xchange og IPN starter nå for fullt. Husfabrikken er en del av IPN.
De fire kursene vi har avtale på er Grunnkurs i førstehjelp (5 til 6 timer),
Repetisjonskurs førstehjelp (3 til 4 timer), Påbyggingsmodul for verneombud
(4 til 5 timer) og Beredskapsøvelse for arbeidslag i bygg og anlegg (3 timer).
24
En ny arbeidshverdag med
nytt intranett
Skanskas interne nettsider, også kalt intranett,
har i lengre tid vært høyst modne for oppgradering. Nå er sidene på plass i ny drakt og med
fiffige funksjoner, men de velkjente verktøyene
er tatt med også i det nye. For de i Skanska som
bruker store deler av arbeidsdagen foran skjermen, er dette en ny arbeidshverdag. Som med
alt annet nytt, det tar litt tid og bli vant til det.
- De viktigste arbeidsverktøyene fra tidligere et
også med i de nye sidene. I tillegg til et mer
moderne uttrykk er sidene blitt mer funksjonelle.
At du så og si kan designe din egen forside, med
linker til favorittsider og verktøy, pluss at det er
enklere å få innsikt i Skanskas internasjonale
virksomhet, og bedre tilrettelegging for
samarbeid, mener jeg er de viktigste
nyvinningene, sier Arnt Olav Hønsvik, som
har prosjektansvaret for Skanska Norge.
Alle Skanska-enheter i alle land er nå samlet på
samme område. Alt norsk innhold vil fortsette å
være på norsk, i tillegg til at en del globalt innhold
vil bli oversatt til norsk. Tanken bak den felles
plattformen er at det skal bidra til bedre informasjonsflyt og samarbeid på tvers av landegrensene. En ny funksjon på nettet er blant annet at
hvem som helst kan opprette gruppeområder, der
man kan dele erfaringer, dokumenter, nyheter,
linker osv. Det kan for eksempel brukes som et
nettverk for personer som jobber med samme
type oppgaver, som betong, miljø eller andre ting.
Denne ment som en kanal for erfaringsutveksling
og diskusjoner, og ikke som egne små intranett.
- Det er viktig å understreke at det nye nettet som
nå er lansert ikke er ferdigutviklet. Dette er steg
1 av i alt 3. Og det kommer nok flere steg etter
hvert. Det vil komme nye funksjoner og verktøy i
tiden fremover, og det vil bare bli bedre og bedre,
sier Hønsvik, som også oppfordrer til å komme
med innspill til hvordan sidene oppleves.
Internt samarbeid på agendaen
I begynnelsen av januar var ledere i de aller fleste av Skanskas datterselskaper
samlet til en dagskonferanse. Tema for samlingen var hvordan de kunne ta tak i
utfordringen Petter Eiken har løftet ved flere tilfeller: Hvordan kan vi stimulere til
bedre internt samarbeid mellom regioner og datterselskaper?
Samlingen var en blanding av innlegg og workshop. Regiondirektør for Bygg
Oslo, Magnus Skallerud, var en av de som holdt innlegg med perspektivet til en
region. - Jeg satt pris på å bli invitert til å komme med ærlige innspill i forhold til
dette temaet. Vi har dessverre opplevd noen uheldige konflikter. Disse konfliktene
har etter min oppfatning ikke blitt løst på en måte som danner grunnlag for konstruktivt samarbeidet.
Fremover må vi sammen finne en samarbeidsform som utvikler oss i felleskap. En
av forutsetningene er at vi kjenner hverandre og har kjennskap til hva som er viktig for den enkelte parts suksess. Sammen må vi utforme rutiner for samarbeid i
tidligfase, og vi som kunde må være tydelig på når døtrene er i en priskonkurranse
og ikke er eksklusiv tilbyder.
Det var konserndirektør Hanna Rachel Broch som inviterte til samlingen. Hun er
godt fornøyd med utbytte. – Samlingen viser at datterselskapene, eller spesialistselskapene som er en bedre betegnelse, møter mange av de samme utfordringene i møtet med morselskapet. Resultatet fra workshopen skal vi ta med oss i
det videre arbeidet med å bedre det interne samarbeidet.
Hanna Rachel Broch
Taksameteret tikker - pass på
lønns- og arbeidsvilkår
Skanska støtter
ofrene på Haiti
Vi minner om viktigheten av å følge opp og kontrollere lovlige lønns- og arbeidsvilkår
for arbeidstakere som utfører arbeid på våre prosjekter. Det er viktig at vi vet hvem som er arbeidsgiver og arbeidstaker nedover i vår kontraktskjede. Dette er informasjon som IDkortet gir oss svar på. Alle som utfører arbeid på et av våre prosjekter skal ha gyldig ID-kort.
I tillegg til den forpliktelsen vi har for å kontrollere at det tilbys lovlige lønns- og arbeidsvilkår,
ble det innført et solidaransvar for lønn fra 1.1.2010. Solidaransvar for lønn innebærer at
Skanska hver dag kan få et større utestående til arbeidstakere som utfører arbeid i vår
kontraktskjede, dersom det ikke betales ut lønn fra den reelle arbeidsgiveren.
Skanskas konsernsjef Johan
Karlstrøm donerte, på vegne
av Skanska, 50 000 dollar i
støtte til ofrene av jordskjelvet
på Haiti. Skanskas donasjon
vil gå via FN.
RELASJON • 1 / 2010
25
Nye oppdrag
• Hagaløkkveien
• Nesodden kommunesenter
i Asker - Aibel
For Nesodden kommune skal Skanska bygge nytt
kommunesenter som omfatter ny Tangenåsen
ungdomsskole, administrasjonsbygg, bibliotek,
fritidsklubb og p-kjeller. Det er satt ambisiøse
miljømål til både byggeprosessen og det ferdige
senteret. Bl.a. skal energibehovet være 25 % lavere
enn kravene i teknisk forskrift (TEK 07). Dette er
en totalentreprise i samspillmodell med et totalareal på 11 270 m2 BTA. Kontraktssum ca 240
mill inkl mva, og beregnes ferdigstilt våren 2010.
Prosjektleder Ståle Håkull.
Skanska bygger i
totalentreprise en
kontorpark i Asker
for industri og finanskonsernet Ferd. Prosjektet
er utviklet av Skanska
Eiendomsutvikling.
Beliggenheten er syd
for Asker sentrum
mellom Hagaløkkveien
og Askerelva. Ferd har
inngått kontrakt med
Aibel AS om leie av
lokalene. Totalt areal
ca 23 000 m2 hvorav
garasjeanlegg utgjør ca
8000 m2 og kontor ca 15
000 m2. Kontraktssum ca
290 mill. Byggeperiode
fra mai 2010 til desember
2011. Prosjektleder Arne
Amundsen.
• Rv 57 Leirvåg og Sløvåg ferjekaier
Det skal anlegges to ferjeleier på hver sin side
av Fensfjorden for å kunne ta større ferjer.
Ferjekaibruene skiftes ut. De nye bruene blir 15
meter lange med en bredde på 9 meter med plass
til en adskilt gangveg ved siden av kjørebanen.
På Sløvåg skal det også utføres en del andre
arbeider; flytting og utvidelse av oppstillingsplass.
På Leirvåg forlenges piren med 20 meter for å
gi plass til den nye store ferjekaibrua. Byggherre
er Statens vegvesen, region Vest. Kontraktssum
ca 26 mill eks mva. Byggeperiode feb – okt 2010.
Anleggsleder Øystein Gjerde.
• Slemmestad Skole Sløvåg
• Alstom CO2 anlegg Mongstad
For Alstom Norway AS, skal det bygges et CO2 Renseanlegg.
Betongarbeider av fundamenter, søyler, kjølebygning og plattform,
drenasjeanlegg samt absorber tårn på ca 30 meter. Kontraktssum ca
28,5 mill eks mva. ferdigstilles i mai 2010 med noen småarbeider
frem til nov 2011. Anleggsleder Jan Vidar Lie.
• Norcem, Brevik
For Norcem skal Skanska utvide et mottaksanlegg for søppel. Søppel
brukes som brensel i sementproduksjon. Dette er store betongkonstruksjoner/binger med en total høyde på 17 meter. Arbeidene
omfatter stålarbeider ved montering av nye kranbarer for traverskran.
Areal ca 500 m2. Kontraktssum ca 8,1 mill eks mva. Ferdigstillelse
i juli 2010. Prosjektleder Lars Usterud Hunkilen.
• Knardalstrand, renseanlegg for sanitært avfall2
For Porsgrunn kommune skal det i hovedentreprise bygges 150 m tilbygg
samt ny råtnetank med diameter 14 meter og høyde 16 meter. Kontraktssum
ca 8,5 mill eks mva. Byggeperiode fra jan – juli 2010. Prosjektleder
Lars Usterud Hunkilen.
• Krosby bru, Knapstad
Det skal bygges ny overgangsbru over nye E18. Brua er i ett spenn og
fundamenteres med stålkjernepæler i ett fundament og med ett fundament
på fjell. Brubredde 12-14 meter og lengden er 47 meter. Byggherre Statens
vegvesen, region Øst. Kontraktssum ca 6,2 mill eks mva og beregnet ferdigstilt
i juni 2010. Prosjektleder Jon Johnsen.
• Flødevigen
forskningsstasjon Akvariebygget, Arendal
Skanska skal utføre full rehabilitering
av Akvariebygget. Loft og 3. etasje
rives og erstattes av to nye etasjer.
Areal ca 1300 m2. Byggherre
er Statsbygg og kontraktssum
ca 19,6 mill eks mva. Byggetid
jan 2010 – jan 2011. Prosjektleder
Christen Wroldsen.
• Middelthunsgate 29, Oslo
For Statens vegvesen, region Øst skal det bygges ca 175 meter vei på
tilløpskonstruksjon ved Kråkerøy og 90 meter vei bysiden, samt utføre
elektroinstallasjoner. Mengder: Betong 3680 m3, armering 422 tonn,
EPS fylling 13 500 m3 og asfalt ca 3500 tonn. Kontraktssum ca 44,6 mill
eks mva. Ferdigstillelse i sept 2010. Anleggsleder Grzegorz Gucwa.
• Reitan kommandoplass, ny hall, Bodø
• Lutelandet kaianlegg
Som en følge av flyttingen av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH)
fra Jåttå til Bodø, er det behov for nye lokaliteter. Denne entreprisen
omfatter bygging av nye lokaler i fjellet på Reitan utenfor Bodø.
Arbeidene omfatter i hovedsak tømrer-, maler- og byggetapetserarbeider. Lokalene skal deles inn med henholdsvis plassbygde brannog lydvegger og lette modulvegger. Det inngår i tillegg datagulv
og installasjonshimling i entreprisen. Areal ca 3000 m2. Byggherre er
Forsvarsbygg, Utvikling Nord og kontraktssum er ca 23,3 mill eks mva.
Arbeidene avsluttes i nov 2010. Prosjektleder Frode Sørensen.
26
Leirvåg
Prosjektet omfatter full innvendig bygningsmessig rehabilitering (kjeller,
underetasje, seks kontoretasjer samt inntrukket 7. etasje), etablering av nye
tekniske anlegg, påbygning/ombygging av 7. etasje, oppgradering av heiser
samt utskifting av vindusglass og persienner. Totalt areal ca 21 000 m2 BRA.
Bygget er fredet av Riksantikvaren, og har store antikvariske og arkitektoniske
verdier. Byggherre er Entra Eiendom. Kontraktssum ca 152 mill eks mva og
beregnet ferdigstilt i mars 2011. Prosjektleder Fredrik Norén.
• Rv 108 Tilløpsfyllinger, Kråkerøy
Totalrehabilitering av skole fra 1965
i totalentreprise for Røyken kommune.
Arbeidet omfatter riving av eksisterende vegger, himlinger, innredninger,
tekniske anlegg og nytt bygg. Det skal
etableres heis i bygget samt bygges
nytt inngangsparti og et tilbygg/forlenging av en skolefløy. Totalt areal ca
4700 m2 rehab + 1200 m2 nybygg.
I tillegg skal det etableres nye og flotte
utomhusanlegg. Kontraktssum ca
42,8 mill eks mva og ferdigstilles i
des 2010. Prosjektleder Tor Kleiven.
• Ramstad, Låvetunet
Prosjektet befinner seg i landlige omgivelser ca 10 km fra Bergen sentrum,
og består av totalt fire blokker. Dette
byggetrinnet omfatter to blokker med
til sammen 23 leiligheter. Blokk A i tre
etasjer og blokk B i fire etasjer. Totalt
areal ca 2900 m2. Garasje og boder i
underetasjen med heis fra kjeller. Byggherre er Skanska Bolig AS og kontraktssum ca 35 mill eks mva. Ferdigstilles i
mars 2011. Prosjektleder Lisa Granli.
Lutelandet er en øy med landfast bro, sentralt plassert ytterst i
Sunnfjord i Fjaler kommune. På Lutelandet er det regulert et industriområde på ca 3000 mål. Første byggetrinn omfatter bygging av vei fra
eksisterende vei og frem til kaiområdet. Total lengde ny ca 1450 meter.
Sprengning, fylling og planering ut mot ny kai. Ferdig planert område
ca 25 000 m2. Prosjektet omfatter også bygging av dypvannskai med
dybde foran kai 20 meter og kailengde 60 meter. Byggherre Lutelandet
Eiendom AS. Kontraktssum ca 35,5 mill inkl mva. Ferdigstilles i juli 2010.
Prosjektleder Kjell-Harald Fjellstad.
RELASJON • 1 / 2010
• Prostneskaia 7 og 8
For Tromsø Havn utfører Skanska riving av eksisterende kaier og kaiskur og bygging av 600 meter ny kai på Prostneset i Tromsø. Kaien er
en cellespuntkonstrukslon bestående av 25 spuntceller og frontdrager
av betong, mudring av ca 100 000 m3 forurensede sjøbunnssedimenter
som deponeres i og bak cellespunt. Kontraktssum ca 143 mill og en
byggeperiode på 18 mnd. Anleggsleder Stig Røskar.
• Stavanger Kulturskole,
Stavanger Katedralskole
avd. Bjergstad
For Stavanger kommune/Rogaland
Fylkeskommune og Nytt konserthus
IKS, skal Stavanger kulturskole
oppføres like nord for Nytt konserthus. Stavanger katedralskole avd. Bjergsted er en videregående skole for
musikk, dans og drama, og oppføres mellom Sandvigå 24 og 27. Begge
skolene skal brukes til undervisning og øving i musikk, dans og drama.
Betongentreprisen utføres med bruk av ca 5700 m3 betong og ca 500
tonn armering. Areal: Kulturskolen ca 4500 m2 fordelt på fire etasjer
og Katedral-skolen ca 3900 m2 fordelt på seks etasjer. Delt entreprise
betong og kontraktssum er ca 26,3 mill eks mva. Ferdigstilles i jan 2011.
Prosjektleder Hans Ivar Ravn-Larsen.
• Skøyen, Bygg B
For Fram Eiendom skal det bygges
et tredelt bygg med to hovedbygg
på henholdsvis tolv og åtte etasjer,
samt et midtbygg på fire etasjer.
Første etasje skal innredes til «basar
for høykvalitets matvarer», resten
forberedes for kontordrift med en
kapasitet på opptil 1100 arbeidsplasser. Byggets fasade vil i hovedsak bestå av glass og
aluminium med to større karnapper bestående av dobbel glassfasade,
samt innslag av naturstein. Totalt areal ca 21 000 m2 hvor kjeller
utgjør ca 1000 m2, forretninger ca 2000 m2 og kontor ca 18 000 m2.
Kontraktssum ca 278,2 mill eks mva. Byggetid mai 2010 til juni 2012.
Prosjektleder Kenneth Blåfjell.
27
RELASJON
Returadresse:
Skanska Norge AS
P.b. 1175 Sentrum
0107 Oslo
Tid for
nye ID-kort
Den første toårige perioden for ID-kort har utgått, og tiden for å bestille nye kort er her. I den
forbindelse er det viktig at våre leverandører og samarbeidspartnere er klar over hvilken type
ID-kort som kreves på Skanskas prosjekter. Den sentrale innkjøpsorganisasjonen vil sørge for
at informasjon blir sendt ut til våre leverandører. Prosjekter kan i tillegg finne informasjon på
intranettet. Alle i Skanska vil få nye ID-kort med rett koding tilsendt automatisk.
28